Informasjon til pasienter og pårørende som har barn

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Informasjon til pasienter og pårørende som har barn"

Transkript

1 2011 Informasjon til pasienter og pårørende som har barn Om barn og ungdoms behov når en forelder eller nærstående er syk Innholdet i permen er hentet fra: Rikshospitalets kompetansepakke for helsepersonell om tema barn og ungdom som pårørende i somatisk sykehus. Utviklet ved Rikshospitalets Lærings og mestringssenter 0

2 Innholdsfortegnelse 1. Innledning Hensikten med permen 2. Informasjon Når mor eller far blir syk Reaksjoner og behov hos barn og ungdom Veiledning til foreldre. 10 tips for å snakke med barn og ungdom om en forelders alvorlige sykdom. 3. Støtteapparatet i det offentlige Ressurser i kommunen Andre ressurser/tolketjenesten Økonomiske støtteordninger 4. Ressurser i sykehuset Samtaler med fagpersonell Aktiviteter og andre tilbud 5. Brosjyrer 1

3 1. Innledning Hensikten med permen: Når en i familien blir alvorlig syk eller skadet, rammes hele familien. Sykdom/skade innebærer en rekke følelsesmessige, praktiske og økonomiske utfordringer. Ut fra erfaring og forskning vet vi at når foreldre blir innlagt på sykehus, bekymrer mange seg for hvordan de best mulig kan ivareta barna og ungdommene som er hjemme. Det kan være bekymringer som er knyttet til hvordan barna takler situasjonen følelsesmessig. Noen bekymrer seg også for hvordan de skal få hverdagen til å fungere; hvem skal hente og bringe til barnehage, følge opp lekser og gi barna og ungdommene nødvendig omsorg og støtte. Vi har utarbeidet informasjonsmateriell som vi håper kan bidra til at dere som foreldre kan stå bedre rustet til å møte hverdagens utfordringer. Vi håper at innholdet i denne pårørende permen kan være til hjelp. Ved behov for mer informasjon, ta kontakt med en sykepleier i avdelingen. Helsepersonell i spesiallisthelsetjenesten, kommunehelsetjenesten og private helsetjenester har plikt til å registrere om pasienten har barn 0-18 år og bidra til at foreldre og pårørende får informasjon om behov barn kan ha. Formålet er å sette barn og foreldre i bedre stand til å mestre situasjonen når en forelder har en alvorlig sykdom, psykisk sykdom, rusmiddelavhengighet eller skade. Helsepersonelloven 10a og 25 og endringer i Spesialisthelsetjenesteloven 3-7a. Rundskriv 15-5/

4 2. Når mor eller far blir syk Reaksjoner og behov hos barn og ungdom Når mor eller far blir alvorlig syk Marianne Straume, psykolog ved Senter for krisepsykologi i Bergen, har mange års erfaring fra arbeid med familier i sykdom og med barn som pårørende. Hennes kunnskaper baserer seg på solid klinisk virksomhet og forskning. Intervjuet finner du på Internett: - Hvis mor eller far får blir alvorlig syk, rammer det hele familien. Barn i familier som får alvorlig sykdom må ofte gjennomgå store forandringer både når det gjelder hverdagsliv og følelsesmessige påkjenninger, sier psykolog Marianne Straume. - I tillegg til egen sykdom og belastning, skal foreldrene også ivareta barnas behov for støtte og informasjon. - Det er viktig at barnet får vite at mor eller far har blitt rammet av sykdom så tidlig som mulig. Noen ganger går det en tid før diagnosen foreligger, og allerede i den fasen er det noen barn som vil oppfatte at det er forandringer og at mor eller far er engstelige. I en slik situasjon er det nødvendig å fortelle barnet at mor eller far kanskje er syk, men at hun eller han skal gå til legen for å finne ut hva som er galt. Når diagnosen foreligger, er det viktig å sette seg ned med barnet og fortelle om sykdommen og behandlingen. Jo yngre barnet er, jo viktigere er det å være konkret. Informasjon som skal gis er ofte komplisert og kan innebære forandringer i barnets liv. Det blir derfor viktig at barnet forstår det som blir sagt. De fleste barn vil ha nytte av at det brukes eksempelvis bøker og tegninger når informasjonen skal gis. Det beste vil være om foreldrene sammen planlegger hva som skal fortelles til barnet. Det er viktig at barnet blir forberedt på at hun eller han skal motta en viktig beskjed. Fortell barnet på forhånd at det nå skal snakkes om ting som er vonde og vanskelige. Barnet må få vite navnet på sykdommen og hva det vil innebære for den som er syk. De skal vite at sykdommen er alvorlig og/eller kronisk og at det er nødvendig med behandling, samtidig som en formidler håp og tro på at medisinen skal virke. Det er viktig at ikke barnet får vite alvorlighetsgraden av andre og dermed miste tilliten til foreldrene. Barnet må få trygghet på at det 3

5 får vite hva som foregår, og at det kan spørre om det er noe det lurer på. Barnet må forberedes på hvordan hverdagslivet blir fremover, og om forandringer som eventuelt vil inntreffe. Når det gjelder hva som skal sies på hvilket alderstrinn er det vanskelig å gi generelle råd. Hvor mye barnet oppfatter, vil være avhengig av barnets modenhetsnivå. Svært små barn har vanskelig for å forstå uttrykk som: " Du skal få besøke mamma på sykehus". De minste barna må få erfare at mamma er på sykehus ved å besøke mamma der. Slik opparbeides tryggheten for de aller minste. Små barn forstår ofte mer enn vi tror, og barn helt ned i 2-årsalder vil kunne oppfatte at mor eller far er syk. Det er viktig å ikke undervurdere barnet selv om ikke språket ennå er fullt utviklet. De fleste 4-åringer vil kunne forstå at sykdommen kan være farlig, men at medisinene er sterke. Barnets reaksjoner - En reaksjon vi ofte ser hos barnet er ulike former for angst. Det kan være angst for å være alene, de blir ofte klengete til foreldrene og vil gjerne være hjemme fra skole og barnehage. Noen får problemer med å sovne om kvelden, noe som kan skyldes at barnet da må slippe kontrollen i tillegg til at stillheten slipper tankene frem. Barn blir engstelig for fremtiden og for hvordan det vil gå med en selv og den som er syk. Noen barn blir redde for selv å bli syk. De kan se etter symptomer hos seg selv, symptomer som den syke har. De kan bli engstelige av eksempelvis en føflekk, vondt i magen eller i hodet og ønsker å gå til legen for å sjekkes. Vi opplever at barnet ofte får en økt sårbarhet og blir redd for at andre vonde ting skal skje med familien. De fleste barn tror at vonde ting er noe som skjer alle andre, men når alvorlig eller kronisk sykdom rammer familien, kan også andre dramatiske ting skje. Barnet kan bli redd for at den andre av foreldrene skal bli syk. De kan også få angst for brann, tyver og andre situasjoner de tidligere ikke har vist redsel for. Noen barn kan i perioder bli triste, grublende og trekke seg tilbake, mens andre blir sinte og gjør ting som foreldrene blir irritert over. Dette handler ofte om ønske om oppmerksomhet. Noen ganger er barnet sint fordi det er redd, trist eller fordi planer må omgjøres. På besøk på sykehuset - Noe av det som er vanskeligst for barnet i sykdomsperioden er at mor eller far må være på sykehus. Vi anbefaler sterkt at barnet får komme på besøk på sykehuset så tidlig som mulig. Barn starter fort å forestille seg hvordan det er på sykehuset, og barns fantasier og forestillingsevner kan være verre enn virkeligheten. Det er viktig 4

6 at barnet er godt forberedt på hvordan rommet ser ut, om mor eller far ligger i sengen og om de er tilkoblet slanger eller andre apparater. Noen ganger kommer barnet på besøk først når den syke har gjennomgått forandringer med hensyn til utseende. Det er svært viktig at barnet blir forberedt på disse forandringene. Det vil være en fordel om barnet får besøke mor eller far tidlig, slik at det selv kan følge med i eventuelle forandringer. Når mor eller far forandrer utseende må barnet få vite hvorfor dette skjer. Det må få forklart at forandringene ikke skyldes sykdommen, men behandlingen. Når det gjelder pasienter med kreft, vil mange miste håret, og barnet må få informasjon om at dette skyldes medisinen. De fleste barn vil forstå at medisinen mor eller far får er så sterk at håret faller av. Den Norske Kreftforening har en fin liten billedbok om Kjemomannen Casper som kan være til god hjelp når barnet skal få forklaring på hvorfor den syke blir kvalm eller mister håret. Skole og barnehage - Sykdom hos en av familiemedlemmene kan ramme så stor del av barnets liv at det er viktig at skole og barnehage kommer på banen så tidlig som mulig. Lærere må være spesielt observante på læreog konsentrasjonsproblemer barn i slike situasjoner kan få. For noen barn kan det være vanskelig å konsentrere seg, spesielt i perioder hvor det er mye uro hjemme eller forandringer fordi mor eller far er på sykehuset. De kan også få konsentrasjonsproblemer fordi de er engstelig for hvordan det går med den syke når barnet er på skolen. Noen barn får problemer med matematikk, mens andre får problemer med å huske det han eller hun har lært. Selv barn helt ned i 2-årsalder kan få synlige reaksjoner på at mor eller far er syk. Barnet kan være sint, sutrete eller velge å trekke seg tilbake. Barnehagen kan være en god samarbeidspartner for foreldre, og personale kan vise barnet ekstra stor oppmerksomhet nettopp i perioder der det viser tegn til å ha det vondt. Noen foreldre velger å ta opp situasjonen både med medelever og deres foreldre. Dette må selvsagt avklares med barnet, men i de tilfeller det blir gjort, har vi kun positive erfaringer. Åpenheten kommer barnet til gode, og det er lettere for de andre foreldrene å ta hensyn til barnet det måtte angå. De fleste synes også det blir lettere å trekke ut en hjelpende hånd. Ungdom Ungdommen skal løsrive seg fra familien. Jeg pleier å si at de skal "sparke litt fra". Dette blir vanskelig dersom plattformen de skal sparke fra vakler. Noen ungdommer kan finne denne løsrivelsesprosessen vanskelig når en av foreldrene er syk. Det er vondt å ha konflikter og å være uenig, og det kan gi dårlig 5

7 samvittighet dersom de har kranglet og sagt noe de i øyeblikket mente, men i ettertid ønsket skulle være usagt. Barn har ulike bekymringer på ulike alderstrinn. De minste har ofte bekymring om hverdagslige ting som hvem lager mat, hvem kjører meg til fotballtrening og så videre. Ungdom tenker gjerne lengre frem. De bekymrer seg gjerne om utdannelse, flytting hjemmefra og økonomi. - I tenåringstiden ønsker ungdom som oftest ikke å skille seg ut. Det kan derfor oppleves flaut når mor eller far blir syk. De ønsker å leve videre som om ingenting har skjedd, og kan i perioder være mye borte fra hjemmet. Andre ungdommer tar på seg mye ansvar, og blir sittende hjemme mer enn naturlig for denne aldersgruppen. Det kan også skje at ungdommen tar over rollen til den som er syk. Det er viktig at ungdommen får lov å være ungdom selv om en av foreldrene er blitt syk. Den unge bør oppmuntres til å være sammen med venner og fortsette sine fritidsaktiviteter, selv om han eller hun har sine arbeidsoppgaver i hjemmet. Tilbakefall / forverring av tilstanden - En situasjon som mange familier synes er veldig vanskelig å mestre, er dersom den som er syk, får tilbakefall eller dersom sykdommen forverrer seg. Fortsatt gir jeg de samme rådene: Åpenhet og at informasjonen er tilpasset barnets alder. En kan gjerne gå tilbake igjen og bygge på det en fortalte barnet i starten av sykdommen. Barnet må få vite at medisinen var ikke effektiv nok, og at legene nå skal finne en annen medisin som en håper på er sterk nok til å gjøre mor eller far frisk. I enkelte tilfeller er situasjonen dessverre slik at usikkerheten om mor eller far blir frisk er blitt veldig stor. Denne ærligheten må vi voksne videreformidle til barnet, men det er viktig at vi formidler håp. Noen ganger kaller vi det et halmstrå eller trøstetanker som vi voksne klarer å tenke på egen hånd, men barnet trenger hjelp til å tenke disse trøstetankene. En slik trøstetanke kan være: "Det er doktorer som forsker hver eneste dag for å finne en medisin som kan gjøre mor eller far frisk." Åpenhet - Åpenheten i en familie der en av foreldrene er rammet av sykdom gjelder ikke bare informasjon om sykdommen, men også åpenhet om hvordan en har det. Det er viktig at barnet har noen å dele tanker og følelser med, og at foreldrene eller nære voksne, er følsomme på hvordan barnet har det og ikke minst er tilgjengelig for barnet når det er motivert for å snakke. Det kan være når en 6

8 gjør en aktivitet sammen, når barnet skal legge seg eller om morgenen før en går på skolen. Det viktigste er at det er noen voksne til stede og at samtalen foregår på barnas premisser. Barn vil ofte snakke kort og har ofte noen korte spørsmål å komme med. Min erfaring er at om en spør barnet, vil han eller hun ikke svare. En må prøve å komme i en dialog med barnet ved å lage historier sammen eller tenke høyt sammen. Det er viktig at den voksne forsøker å forestille seg hvordan det er å være barn og få en mor eller far som er alvorlig syk. Barn grubler og tenker ofte mer enn det vi voksne er klar over. Det er ikke uvanlig at barnet sliter med skyldfølelse. De kan ha skyldfølelse fordi de tror at de ikke er snille nok eller hjelpsomme nok eller på grunn av noe de har gjort eller ikke gjort. Det er derfor viktig at barnet blir informert om at det er ingen som er skyld i at noen blir syk. En annen ting vi voksne ofte undervurderer er barnets ønske om å beskytte den som er syk. Barnet ser at foreldrene har det vanskelig, både den som er syk og den av foreldrene som er frisk. Ønske om å beskytte og ta hensyn til de voksne, kan resultere i at barnet holder tilbake sin egen engstelse og bekymring. Å søke hjelp - Sykdom kan ramme ganske tilfeldig slik at det vil være ulike familietyper som står ovenfor denne utfordringen. Noen familier er små og sårbare, andre er større og har mange familiemedlemmer rundt seg. Uansett blir det viktig å be om hjelp. Det er en stor belastning for foreldre å skulle ivareta og støtte barn i en så vanskelig situasjon som det er når en slik sykdom rammer familien. Å be om hjelp av andre er ikke noe nederlag, og det er viktig å ikke vente til en er så utslitt at en ikke en gang orker å be om hjelp, og heller ikke vet hva en skal be om hjelp til. Å starte med å spørre seg: " Hva kan andre gjøre for oss nå?", er et godt utgangspunkt for å forebygge utslitte foreldre. I enkelte tilfeller kan det bli nødvendig å søke profesjonell hjelp. Det er vanskelig å si nøyaktig når en skal søke slik hjelp, fordi det er normalt at barnet viser reaksjoner når en av foreldrene er blitt syk. Dersom barnets fungering er dårlig over flere måneder bør en vurdere profesjonell hjelp. Det kan være om barnet har sosiale problemer, om skoleproblemer vedvarer eller dersom barnet viser mye angst og bekymring, avslutter Marianne Straume. Intervjuer: Gunnvor Grønsdal, Publisert:

9 Veiledning til foreldre 10 tips for å snakke med barn og ungdom om en forelders alvorlige sykdom. Fritt bearbeidet etter Janet D. Perloff, PhD, AM og Victoria M. Rizzo, PhD, MSW* Har du en venn eller et familiemedlem en alvorlig sykdom? Her har du noen ideer og oppmuntrende ord som hjelp til å snakke med barn om en forelders alvorlige sykdom. Stol på deg selv. Du vil finne din personlige måte å snakke på og gi støtte til dine barn gjennom vanskelige tider. Selv om du kanskje ikke helt klarer å beskytte dine barn så mye som du ønsker, kan du hjelpe dem til bedre å mestre livets vanskeligheter. Bare gjør ditt beste! Ha tillit til ditt barns evne til å forstå og til å takle tingene. Vær trygg på ditt barns styrke og utholdenhet. Nedenfor er det flere råd/tips om hvordan du bør forberede deg på å snakke med barnet ditt slik at din åpenhet kan styrke barnets evne til å mestre. Ta deg tid. Før du snakker med barna dine, ta deg tid til å håndtere akutte medisinske utfordringer, lag behandlingsplaner, og ta tak i dine egne følelser. Å ta seg tid til disse skrittene hjelper deg til å kommunisere mer effektivt med barna dine. Skaff den hjelpen du trenger. Før du snakker med barna dine ønsker du kanskje å konferere med familie og venner. Eller du kan snakke med en sosionom, prest, barnelege, sosiallærer på skolen, og/eller foreldre i tilsvarende situasjon. 8

10 Du kan finne det nyttig å oppsøke bøker, nettsteder og støttegrupper *. Ressursguiden kan lastes ned fra Den anviser bøker, videoer og nettsteder (på engelsk). Gå i gang. Du kan utsette å snakke med barna til du føler deg forberedt, men det er sannsynligvis best å ikke vente med den første samtalen alt for lenge. Barn kan merke når noe er annerledes. Hvis du ikke begynner å snakke, blir de bekymret. Så trekk pusten dypt og begynn å snakke. Følg barnets antydninger. Oppmuntre barnet til å stille spørsmål. Gjør ditt beste for å svare på spørsmål på en enkel måte. Prøv å ikke overvurdere barnas alder, modenhetsgrad, evne til å forstå og behov for å vite. Fortsett å snakke. Sykdom er en prosess og over tid vil det oppstå mange anledninger til å snakke om livet, sykdom, medisinsk omsorg og det å dø. Bruk disse anledningene til å gjøre det mulig for familiemedlemmer å snakke og å reflektere. Finn måter å ha en åpen kommunikasjon slik at barna kan stille spørsmålene sine og gi utløp for følelser og bekymringer. Finn voksne som kan være dine støttespillere. Gi dem anledning til å være dine øyne og ører og til å informere deg om de har bekymringer for barnas tilpasning i forbindelse med sykdommen. Slike støttespillere kan være lærere, sosiallærere, helsesøstre, veiledere og foreldre til dine barns venner. Kom i forkjøpet av en eventuell kronisk fase. Du kan komme til å leve lenge med sykdommen din, selv om det kan være vanskelig å tro den første tiden etter at du har fått vite at du har en alvorlig sykdom. Det kan komme tider hvor sykdommen avtar, og blir mindre betydningsfull. Gjør ditt beste for å hjelpe familien din til å nyte disse gode tider. Forutse usikkerhet og finn måter å takle den. 9

11 Det kan oppstå situasjoner der du simpelthen ikke vet hva som kommer til å skje med deg. Det kan bli nødvendig for deg å si til barna dine: "Jeg vet simpelthen ikke:" Oppmuntre dem til å dele dine håp for fremtiden med deg og hjelp dem til fortsatt å leve og være kjærlig på tross av usikkerheten Veiledningen er oversatt til norsk og revidert av Anne Hoffmeyer Wæhrens. Kan kopieres og distribueres uten tillatelse. Er hentet fra artikkelen Conversations from the Heart: Ressources for Talking With Children about a Parent s Serious Illness. A Life Institute Book, Copyright

12 3. Hjelp og tilbud i kommunen Når det er behov for mer enn det familie og venner kan yte Kommunen har det primære oppfølgingsansvaret for barn der foreldrene ikke selv kan dekke behov for tilsyn på grunn av sykdom eller andre forhold. Det kan være spørsmål om behov for hjelp til den daglige omsorgen for barnet, for avlastningstilbud, for støttekontakt eller lignende. Hjelpens omfang, hvem i kommunen som har ansvaret m.m. vil variere fra kommune til kommune. På kommunens servicekontor eller kontoret for hjemmebaserte tjenester kan du få informasjon, råd og bistand. Du kan også kontakte barnevernet for råd og veiledning. Hvis det er behov for ekstra støtte i skolen, vil klasselærer eller sosiallærer, helsesøster kunne bistå, evt. viderehenvise til PP-tjenesten. Fastlegen Er en viktig resurs og snakker gjerne med dere om hvordan barn og ungdom har det når noen er syk. Fastlegen kan henvise videre til aktuelle instanser/fagpersoner. Helsestasjon/ helsesøster Gir råd og veiledning. Foreldre kan ta kontakt med helsestasjonen også utenom de vanlige kontrollene når dere er bekymret for barnet. Mange kommuner har egen veiledningstjeneste for ungdom. Bestillerenheten/Søknadskontoret i kommunene Behandler søknader om hjelp fra kommunen fks støttekontakt, avlastning, hjemmehjelp, omsorgslønn. Sykepleiere innen kreft og eller psykiatri i kommunen Kan ha samtaler med hele familien. Finnes i mange kommuner. 11

13 Barnehagen Kan ved behov og i samråd med familien sette inn ekstra ressurser for barn som er i en vanskelig livssituasjon. Det er derfor viktig at barnehagen er informert. Ved sykdom i familien kan det innvilges prioritert plass i barnehage. Redusert plass kan bli utvidet. Kontakt leder i barnehagen Skolen Kan fange opp /tilrettelegge og følge opp barnets/ungdommens situasjon ved sykdom i familien. Helsesøster, kontaktlærer, sosiallærer, o.a kan være en ressurs og samtalepartner for barnet og familien. Det er derfor viktig at skolen er informert om sykdomssituasjonen i familien. Kontakt kontaktlærer i skolen. Pp-Tjenesten (Pedagogisk-Psykologisk Tjeneste) Gir råd til foreldre, skoler og barnehager. Hjelper skoler med å legge opplæringen bedre til rette for elever med særlige behov. Kan også sørge for utarbeidelse av sakkyndige vurderinger av barnet. Dersom du ønsker kontakt med pp-tjenesten ta kontakt med barnest skole, barnehage. (Gratis) Familievernkontor Tilbyr samtaler for enkeltpersoner, par og familier. Personer kan henvende seg uten henvisning. (Gratis). Barnevernskontor Kan gi forebyggende hjelp for barn og ungdom. Eks. avlastningshjem/weekend-hjem eller økonomisk støtte til eks. fritidsaktiviteter. NAV Norsk arbeid og velferdsforvaltning Har lovpålagt plikt til å gi informasjon om rettigheter, gi økonomisk råd og veiledning. Kan også yte sosialhjelp i en vanskelig livssituasjon, eks. til avlastningshjem. Individuell Plan 12

14 Er en rettighet for personer som har behov for langvarige og sammensatte tjenester. Planen skal sikre et helhetlig hjelpetilbud, hvor det er bestemt hvem som har hovedansvar for oppfølgingen. Kontakt legen din. Annen hjelp og tilbud Brukerorganisasjonene/ pasientforeninger Kan gi informasjon og støtte. Flere av organisasjonene har erfaringer med å ha barn og ungdom når noe nær er rammet av sykdom. Oversikt over brukerorganisasjonene/pasientforenigene finner du på: Kreftforeningen Kan gi råd, evt tilby samtaler med familier som er rammet av kreftsykdom. Foreningen har kontorer rundt i landet. Noen av disse har gruppetilbud for barn og ungdom som lever med forelder som er kreftsyk. For flere opplysninger, ta kontakt med Kreftforeningen i ditt distrikt, tlf Spørsmål knyttet til kreft kan også stiles Kreftlinjen Montebello-Senteret/ Lillehammer Har kurs for familier med kreftsyke foreldre med fokus på barns reaksjoner og behov. Kurset veksler mellom faglig program, aktiviteter og fritid. Målsettingen er å styrke familiens selvfølelse, samspill og mestring. Tlf Økonomiske støtteordninger Omsorgspenger når barnepasser er syk Folketrygdloven: Internett: (lover og regler - Kapittel 9 i folketrygdloven) 9-5 Første ledd bokstav b Barnepassers sykdom Dersom mor eller far er syk, kan det ytes omsorgspenger til den av foreldrene som er i arbeid. Dette gjelder for eksempel når den av foreldrene som til vanlig passer barnet, er syk. 13

15 Det kan også omfatte far eller mor, dersom en barnehage må stenges på grunn av sykdom hos personalet. Det forutsettes at barnepasser er så syk at han eller hun ikke kan ha det nødvendige tilsynet med barnet. 9-6 Hovedregelen Hovedregelen er at det gis omsorgspenger for 10 dager pr. kalenderår, 15 dager ved omsorg for mer enn 2 barn, og henholdsvis 20 og 30 dager for enslige forsørgere, dvs. etterlatte, enslige mødre, skilte og separerte. Omsorgspenger gis til og med det året barnet fyller 12 år. Dersom en av foreldrene er alvorlig syk over lang tid, kan den andre forelderen bli vurdert som enslig forsørger og få omsorgspenger. Ved livstruende sykdom og opphold i sykehus over lang tid Når pasienten har livstruende sykdom, ikke selv makter å reise hjem og har barn under 14 år, dekker NAV trygd reiseutgiftene til barnet/barna sammen med en ledsager èn gang per uke. Bestemmelsen gjelder så sant sykehusoppholdet er ment å vare utover 14 dager. Det bør foreligge uttalelse fra behandlende lege. Oppholdsutgifter dekkes imidlertid ikke. Se Hovednr. 71 Lov om spesialisthelsetjenesten 5-5 Reise, opphold, ledsager. Permisjonsreiser: Hjemreise dekkes vanligvis ikke for innlagte pasienter. UNNTAK: Utgifter til hjemreise for innlagte i regionsykehus, spesialsykehus og landsdekkende sykehus dekkes ved livstruende sykdom, men ikke hvis pasienten er bosatt i det fylket hvor sykehuset ligger. Pasienter som må bo utenfor hjemstedet under seriebehandling, får dekket utgifter til hjemreise ved en eller flere dagers opphold i behandlingen. Økonomiske problemer i forbindelse med forelders sykdom. Ofte fører langvarig sykdom til nedgang i inntekt og økede utgifter. For å få generelle råd og veiledning kan du kontakte: 14

16 Banken eller kredittinstitusjonen du skylder penger, sosialkontoret eller NAV trygd for å få oversikt over rettighetene. Det finnes lokale og sentrale legater hvor du kan søke økonomisk støtte. Fylkesmannen i hvert fylke skal ha oversikt over hvilke legater som finnes. Alternativt kan du sjekke i Legathåndboka som utgis årlig, fås blant annet ved henvendelse på biblioteket. Mer om Rettigheter og hjelpeapparatet Flere av de større brukerorganisasjonene (pasientforeningene) har utgitt egne hefter over rettigheter, støtteordninger og hjelpeapparatet. Sjekk med din brukerorganisasjon. Kreftforeningen har utgitt heftet Rettigheter for pasienter og pårørende som kan gi gode tips til flere pasienter enn de som har kreftdiagnosen, - tlf.: Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon, FFO, er en paraplyorganisasjon for en rekke pasientforeninger. De har eget Rettighetssenter, tlf.: eller , som betjenes av jurister, - 15

17 4. Hjelp og tilbud i sykehuset Fagpersonell i avdelingene Kan gi samtale til pasient og pårørende om behov familier kan ha når noen blir alvorlig syk/skadet. Det kan være lege, sykepleier, sosionom, palliativ team, prest og senter for sorgstøtte. Samtalene kan være om følelsesmessige reaksjoner knyttet til sykdommen/skaden; sorg, kriser, endringer i familien og livssituasjon samt gi informasjon om kommunale tjenester, økonomi og trygd, om Individuell plan m.m. Ta kontakt med sykepleier på avdelingen for henvisning. Barne og ungdomspsykiatriske enheter (ABUP), Akershus universitetssykehus, Lillestrøm, Grorud, Jessheim, Ski/Follo, se /psykiatri /Barne og ungdomspsykiatri Gir tjenester til barn og unge under 18 år med psykiske lidelser eller problemer og deres familier. Timeavtale med ABUP skjer ved henvisning fra lege. (Gratis) 16

18 Aktiviteter for barn og ungdom Besøk gjerne noen av våre aktiviteter når dere er på sykehuset. Helsetorget er plassert i glassgata på Ahus, der finner du mer informasjon og noe for barna å leke med. På barn og ungdomsklinikken i 1. etg. finner du noen leker, og et fint akvarie å se på. Utenfor barn og ungdomsklinikken finner du en lekeplass som kan benyttes 17

19 5. Brosjyrer og nettsteder / pasient / barn som pårørende Barn og ungdom som pårørende (Barn og ungdom som pårørende) Children and adolescents - Rights and needs when parents or siblings are ill (Children and adolescents - Rig) Mor og far er syk. Brosjyre for barn (Mor og far er syk. Brosjyre) 18

Innledning Hensikten med permen 2

Innledning Hensikten med permen 2 Innholdsfortegnelse Informasjon til pasienter og pårørende som har barn og ungdommer. Denne permen er utviklet av fagpersoner på Rikshospitalet ved Lærings- og mestringssenteret og er en del av en kompetansepakke

Detaljer

Barn og ungdom som pårørende i somatisk sykehus Undervisning vedlegg til kompetansepakke, Oslo universitetssykehus

Barn og ungdom som pårørende i somatisk sykehus Undervisning vedlegg til kompetansepakke, Oslo universitetssykehus 1 Barn og ungdom som pårørende i somatisk sykehus Undervisning vedlegg til kompetansepakke, Oslo universitetssykehus Innledning Innhold i undervisningen (se notatsiden for supplerende innhold) Generelt

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer. Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper

Detaljer

27.11.2012 BARNEANSVARLIG. En ressurs for barn og unge som er pårørende til alvorlig syke foreldre. Nettadresser:

27.11.2012 BARNEANSVARLIG. En ressurs for barn og unge som er pårørende til alvorlig syke foreldre. Nettadresser: Spesialisthelsetjenesteloven 3-7a Barn og unge pårørende Ragnhild Thormodsrød Kreftsykepleier Helseinstitusjoner i spesialisthelsetjenesten pålegges å ha tilstrekkelig barneansvarlig personell. Den barneansvarlige

Detaljer

Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk

Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk Når en i familien blir alvorlig syk, vil det berøre hele familien. Alvorlig sykdom innebærer ofte en dramatisk endring i livssituasjonen,

Detaljer

HVA NÅ? når mor eller far til dine barn er syk

HVA NÅ? når mor eller far til dine barn er syk HVA NÅ? når mor eller far til dine barn er syk HVA NÅ? Når en mor eller far blir alvorlig syk eller ruser seg, fører dette vanligvis til store utfordringer for den andre forelderen. Dette er en brosjyre

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Radar Reklame og Rådgivning AS 03/08 Forsidefoto og side 3: Scanpix Creative. Har du barn som pårørende?

Radar Reklame og Rådgivning AS 03/08 Forsidefoto og side 3: Scanpix Creative. Har du barn som pårørende? Radar Reklame og Rådgivning AS 03/08 Forsidefoto og side 3: Scanpix Creative Har du barn som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk Når et familiemedlem blir alvorlig syk, vil det berøre hele

Detaljer

-Til foreldre- Når barn er pårørende

-Til foreldre- Når barn er pårørende -Til foreldre- Når barn er pårørende St. Olavs Hospital HF Avdeling for ervervet hjerneskade Vådanvegen 39 7042 Trondheim Forord En hjerneskade vil som oftest innebære endringer i livssituasjonen for den

Detaljer

Barn med foreldre i fengsel 1

Barn med foreldre i fengsel 1 Barn med foreldre i fengsel 1 Av barnevernpedagog Kjersti Holden og kriminolog Anne Berit Sandvik Når mor eller far begår lovbrudd og fengsles kan det få store konsekvenser for barna. Hvordan kan barnas

Detaljer

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden Foto: Veer Incorporated Spørsmål om døden Hvilken plass har døden i samfunnet og kulturen vår? Både kulturell og religiøs tilhørighet påvirker våre holdninger til viktige livsbegivenheter, og i alle kulturer

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

Når en du er glad i får brystkreft

Når en du er glad i får brystkreft Når en du er glad i får brystkreft Du kan ikke hindre sorgens fugler i å fly over ditt hode, men du kan hindre dem i å bygge rede i ditt hår. våg å snakke om det Når en du er glad i berøres av brystkreft

Detaljer

I arbeid under og etter kreft. Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega

I arbeid under og etter kreft. Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega I arbeid under og etter kreft Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega Mange som rammes av kreft er i arbeidsdyktig alder og ønsker å bli værende i jobb. Da kan det være nødvendig

Detaljer

INFORMASJON. til FORELDRE MED BARN på INTENSIVAVSNITTET. Haukeland Universitetssykehus

INFORMASJON. til FORELDRE MED BARN på INTENSIVAVSNITTET. Haukeland Universitetssykehus INFORMASJON til FORELDRE MED BARN på INTENSIVAVSNITTET Haukeland Universitetssykehus Denne brosjyren inneholder en del informasjon om avdelingen vår. Den er kun ment som et hjelpemiddel og er ingen erstatning

Detaljer

for ungdom Psykisk helsehjelp BOKMÅL Mental health care

for ungdom Psykisk helsehjelp BOKMÅL Mental health care for ungdom Psykisk helsehjelp i Norge Mental health care BOKMÅL Hva gjør jeg når jeg ikke har det bra? En veiviser til tjenester for ungdom med psykiske lidelser Psykiske lidelser rammer mange Hva er psykiske

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Til helsepersonell behandlere og praktikere Dette skrivet er laget til deg som er helsepersonell og kanskje også behandler. Her finner du kunnskap og informasjon

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

Til deg som er fratatt omsorgen for barnet ditt

Til deg som er fratatt omsorgen for barnet ditt FAMILIEVERNET Bokmål Illustrasjonsfoto: Tine Poppe Til deg som er fratatt omsorgen for barnet ditt Til deg som er fratatt omsorgen for barnet ditt Familievernet gir tilbud om rådgivning og behandling til

Detaljer

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden Foto: Veer Incorporated Spørsmål om døden Hvilken plass har døden i samfunnet og kulturen vår? Både kulturell og religiøs tilhørighet påvirker våre holdninger til viktige livsbegivenheter, og i alle kulturer

Detaljer

BARN SOM PÅRØRENDE. Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide

BARN SOM PÅRØRENDE. Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide BARN SOM PÅRØRENDE Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide Del 1 Om barna Hvem er barn som pårørende? Hvordan har de det? Hva er god hjelp? Lovbestemmelsene om barn som pårørende Hvor mange Antall barn

Detaljer

Når mamma, pappa eller et søsken er syk

Når mamma, pappa eller et søsken er syk MIN BOK Når mamma, pappa eller et søsken er syk Forord Dette heftet er utarbeidet i sammenheng med Føre var prosjektet i Helse Nord, av Elisabeth Heldahl og Bjørg Eva Skogøy. Ideen er hentet fra den svenske

Detaljer

operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus

operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus På Barne- og ungdomsklinikken er det 18 års grense, og når du blir så gammel, vil du bli overført til avdeling for voksne.

Detaljer

Til foreldre om. Barn, krig og flukt

Til foreldre om. Barn, krig og flukt Til foreldre om Barn, krig og flukt Barns reaksjoner på krig og flukt Stadig flere familier og barn blir rammet av krigshandlinger og må flykte. Eksil er ofte endestasjonen på en lang reise som kan ha

Detaljer

BARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER PÅ SJUKEHUS

BARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER PÅ SJUKEHUS BARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER PÅ SJUKEHUS BARN OG UNGDOM SINE REAKSJONAR I denne brosjyra finn du nyttige tips for deg som er innlagt, og har barn under 18 år. Når ein i familien vert alvorleg

Detaljer

En guide for samtaler med pårørende

En guide for samtaler med pårørende En guide for samtaler med pårørende Det anbefales at helsepersonell tar tidlig kontakt med pårørende, presenterer seg og gjør avtale om en første samtale. Dette for å avklare pårørendes roller, og eventuelle

Detaljer

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan.

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan. Individuell plan Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan. Informasjon til pasienter, pårørende og helsepersonell om Individuell

Detaljer

..Og så kom det noen og spurte: Er mamma n din blitt gal?

..Og så kom det noen og spurte: Er mamma n din blitt gal? ..Og så kom det noen og spurte: Er mamma n din blitt gal? Erfaringer fra samarbeid rundt barn av psykisk syke foreldre i kommune og spesialisthelsetjeneste v / psyk. sykepleiere Ragnhild Smistad og Nina

Detaljer

Barn som pårørende et ansvar for alle. Foretakskoordinator for barn som pårørende i UNN Janne Hessen Universitetssykehuset i Nord Norge

Barn som pårørende et ansvar for alle. Foretakskoordinator for barn som pårørende i UNN Janne Hessen Universitetssykehuset i Nord Norge Barn som pårørende et ansvar for alle Foretakskoordinator for barn som pårørende i UNN Janne Hessen Universitetssykehuset i Nord Norge 09.02.2015 Barn som pårørende OSO 5.februar 2015 1 Når en i familien

Detaljer

TIL HELSEPERSONELL SOM SKAL UNDERVISE FORELDRE/BARN MED MINORITESSPRÅK

TIL HELSEPERSONELL SOM SKAL UNDERVISE FORELDRE/BARN MED MINORITESSPRÅK TIL HELSEPERSONELL SOM SKAL UNDERVISE FORELDRE/BARN MED MINORITESSPRÅK Opplæringsmateriellet er et supplement til undervisningen og ikke en erstatning for den. Læring er en sammensatt endringsprosess og

Detaljer

Dalane seminaret 04.12.15

Dalane seminaret 04.12.15 Lisa 5 år, har en syk mor og er redd for at hun skal dø Hvem snakker med Lisa? Leder FoU enheten/barn som pårørende arbeidet ved SUS Gro Christensen Peck Dalane seminaret 04.12.15 Barn som pårørende Filmen

Detaljer

Individuell plan i kreftomsorg og palliasjon

Individuell plan i kreftomsorg og palliasjon Individuell plan i kreftomsorg og palliasjon Ta med individuell plan når du skal til lege/sykehus. Gi beskjed til lege/sykepleier om at du har individuell plan og vis dem planen. Planen er ditt dokument.

Detaljer

Sosionomenes arbeid påsse

Sosionomenes arbeid påsse Sosionomenes arbeid påsse Hvor møter du oss? På internundervisning I foreldregrupper I samtaler etter henvisning fra posten Hva kan vi tilby? Bistå med samtale, råd og veiledning i forbindelse med håndtering

Detaljer

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger

Detaljer

Likemannsarbeid i krisesituasjoner

Likemannsarbeid i krisesituasjoner Likemannsarbeid i krisesituasjoner Følelsesmessige reaksjoner i forbindelse med sykdom og funksjonshemning Kjennskap til diagnosen Progredierende funksjonstap 1 Følelsesmessige reaksjoner i forbindelse

Detaljer

Barn på deling til barnets beste Siri Gjesdahl, leder BarnsBeste Barnesvernsdagene 2014

Barn på deling til barnets beste Siri Gjesdahl, leder BarnsBeste Barnesvernsdagene 2014 Barn på deling til barnets beste Siri Gjesdahl, leder BarnsBeste Barnesvernsdagene 2014 Artikkel 3 i barnekonvensjonen Barnets beste voksne skal gjøre det som er best for barna. Fakta om Barnekonvensjonen

Detaljer

Et vanskelig valg. Huntingtons sykdom. Informasjon om presymptomatisk test

Et vanskelig valg. Huntingtons sykdom. Informasjon om presymptomatisk test Et vanskelig valg Huntingtons sykdom Informasjon om presymptomatisk test Utgitt av Landsforeningen for Huntingtons sykdom i samarbeid med Senter for sjeldne diagnoser Et vanskelig valg Innhold Hva kan

Detaljer

Roller og oppgaver. Psykologer og palliasjon roller og oppgaver. Palliativt team. Pasientrettet arbeid i palliasjon Pasientgrunnlag

Roller og oppgaver. Psykologer og palliasjon roller og oppgaver. Palliativt team. Pasientrettet arbeid i palliasjon Pasientgrunnlag Roller og oppgaver Psykologer og palliasjon roller og oppgaver «Somatisk sykdom psykologens verktøy» Psykologspesialistene Borrik Schjødt og Tora Garbo Pasientrettet arbeid Systemrettet arbeid: I forhold

Detaljer

Endringer i lovverk gjeldende fra 01.01.10.

Endringer i lovverk gjeldende fra 01.01.10. Endringer i lovverk gjeldende fra 01.01.10. Definisjoner: Barn som pårørende: Skal tolkes vidt, uavhengig av formalisert omsorgssituasjon omfatter både biologiske barn, adoptivbarn, stebarn og fosterbarn.

Detaljer

Pårørendearbeid i rusfeltet

Pårørendearbeid i rusfeltet Pårørendearbeid i rusfeltet OPP- konferanse Trondheim 17.-18.2.10 Seniorrådgiver Einar R. Vonstad I MORGON Sa du og la fra deg børa Den som tyngde deg ned I morgon sa du Og la det over på meg Dikt av :

Detaljer

Hvilken støtte trenger foreldre til et barn med dysmeli?

Hvilken støtte trenger foreldre til et barn med dysmeli? Hvilken støtte trenger foreldre til et barn med dysmeli? Helene Høibakk Psykolog Nordisk dysmeliseminar 13.11.14 1 Hva trenger foreldre? Klinisk erfaring Internasjonal forskning Gruppesamtaler på Dysmeli

Detaljer

Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov

Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov Til HOD Pb. 8036 dep. 0030 Oslo 17.01.2011, Oslo Ref: 6.4/MW Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov er paraplyorganisasjonen for organisasjoner av, med og for unge med funksjonsnedsettelser

Detaljer

Etterfødselsreaksjoner er det noe som kan ramme meg? Til kvinnen: www.libero.no

Etterfødselsreaksjoner er det noe som kan ramme meg? Til kvinnen: www.libero.no Til kvinnen: er er det noe som kan ramme meg? Hva er en etterfødselsreaksjon Hvordan føles det Hva kan du gjøre Hvordan føles det Hva kan jeg gjøre? Viktig å huske på Be om hjelp Ta i mot hjelp www.libero.no

Detaljer

Felles sorg/ kriseplan for Kåfjord barnehager

Felles sorg/ kriseplan for Kåfjord barnehager Felles sorg/ kriseplan for Kåfjord barnehager Kontaktpersoner for deltakelse i sorg- og krisearbeid Nødtelefon ved ulykker: 113 Øyeblikkelig hjelp på dagtid: 415 76 543 Kåfjord prestekontor: 777 18 114

Detaljer

Samfunnet er i stadig endring og mange flytter oftere enn før. Foreldre opplever store krav om alltid å være gode foreldre til enhver tid.

Samfunnet er i stadig endring og mange flytter oftere enn før. Foreldre opplever store krav om alltid å være gode foreldre til enhver tid. Samfunnet er i stadig endring og mange flytter oftere enn før. Foreldre opplever store krav om alltid å være gode foreldre til enhver tid. Småbarnsfamilier er utsatt når nettverk må forlates, og det kan

Detaljer

Et vanskelig valg. Huntingtons sykdom. Informasjon om presymptomatisk test

Et vanskelig valg. Huntingtons sykdom. Informasjon om presymptomatisk test Et vanskelig valg Huntingtons sykdom Informasjon om presymptomatisk test Utgitt av Landsforeningen for Huntingtons sykdom i samarbeid med Senter for sjeldne diagnoser Et vanskelig valg Innhold Hva kan

Detaljer

Barn og unge med kreft skole og sykehus hånd i hånd

Barn og unge med kreft skole og sykehus hånd i hånd Barn og unge med kreft skole og sykehus hånd i hånd Kreftkonferansen i Stavanger 25.09.2015 Ragnhild Jansen Bakkedal Birgit Aadland Hvorfor et slikt tema? Alle vet at skolegang er viktig Alle vet at helse

Detaljer

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM Takk for at du vil være med på vår spørreundersøkelse om den hjelpen barnevernet gir til barn og ungdommer! Dato for utfylling: Kode nr: 1. Hvor gammel er du? år 2. Kjønn: Jente

Detaljer

Skole & skolehelsetjeneste Tlf. 64 96 22 40.

Skole & skolehelsetjeneste Tlf. 64 96 22 40. Skole & skolehelsetjeneste Det er viktig at skolen blir klar over situasjonen for å få til et samarbeid så tidlig som mulig. Alle grunnskoler og videregående skoler er tilknyttet skolehelsetjenesten. Helsesøster

Detaljer

Barn som pårørende Lindring i Nord 250315 - Eva Jensaas, Palliativt team.

Barn som pårørende Lindring i Nord 250315 - Eva Jensaas, Palliativt team. Barn som pårørende Lindring i Nord 250315 - Eva Jensaas, Palliativt team. Helsepersonelloven 10A Når bør man informere barn? Å ta barnas perspektiv Snakke med foreldre Når foreldre dør Hva hjelper? Logo

Detaljer

Hvilke rettigheter har familien? Endret økonomi. Påstand. Økonomisk mestring i en krise. Sykdom - mer enn medisinsk behandling.

Hvilke rettigheter har familien? Endret økonomi. Påstand. Økonomisk mestring i en krise. Sykdom - mer enn medisinsk behandling. Sykdom - mer enn medisinsk behandling < kreftforeningen.no Alvorlig og langvarig sykdom påvirker mange sider ved våre daglige liv. Hvilke rettigheter har familien? pårørendes rettigheter og muligheter

Detaljer

LÆRINGS- OG MESTRINGSTILBUD. Brukernes behov i sentrum

LÆRINGS- OG MESTRINGSTILBUD. Brukernes behov i sentrum LÆRINGS- OG MESTRINGSTILBUD Brukernes behov i sentrum INNHOLD Brukernes behov i sentrum 3 Dette er lærings- og mestringstilbud 4 Stort sett gruppebasert 4 Kursinnhold etter brukernes behov 4 Alene eller

Detaljer

Pårørendes rett til dekning av reiseutgifter

Pårørendes rett til dekning av reiseutgifter Møtedato: 22. mai 2013 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Frank Nohr, 75 51 29 00 Bodø, 15.5.2013 Styresak 66-2013/5 Pårørendes rett til dekning av reiseutgifter Sakspapirene var ettersendt. Formål I styremøte

Detaljer

Informasjon til deg med kronisk sykdom. Snart voksen? Hva nå?

Informasjon til deg med kronisk sykdom. Snart voksen? Hva nå? Informasjon til deg med kronisk sykdom?! Snart voksen? Hva nå? Martin! Blir du med å spille basket? Alle de andre blir med!! Snakk med oss Hmm... hva skal jeg svare? Jeg har jo lyst, men vet ikke om jeg

Detaljer

Barn som pårørende. Fjernundervisning for fysikalsk medisin og rehabilitering, 06.10.15. Kerstin Söderström

Barn som pårørende. Fjernundervisning for fysikalsk medisin og rehabilitering, 06.10.15. Kerstin Söderström Barn som pårørende Fjernundervisning for fysikalsk medisin og rehabilitering, 06.10.15 Kerstin Söderström Psykologspesialist PhD, prosjektleder Barnet i mente v/si og postdoktor i Mosaikkprosjektet v/hil

Detaljer

RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN

RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN for deg under 16 år IS-2131 1 Rett til å få helsehjelp Rett til vurdering innen 10 dager Hvis du ikke er akutt syk, men trenger hjelp fra det psykiske helsevernet, må noen

Detaljer

Arbeidsseminar Fagerlia vgs. 1. april 2014. Avdelingssjef Kari Nesseth Ålesund Behandlingssenter Klinikk for Rus- og avhengigheitsbehandling

Arbeidsseminar Fagerlia vgs. 1. april 2014. Avdelingssjef Kari Nesseth Ålesund Behandlingssenter Klinikk for Rus- og avhengigheitsbehandling Arbeidsseminar Fagerlia vgs. 1. april 2014 Avdelingssjef Kari Nesseth Ålesund Behandlingssenter Klinikk for Rus- og avhengigheitsbehandling Oppdraget mitt: Rus i familien Dialog med barn/unge som pårørende

Detaljer

AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS. Til deg som er ungdom innlagt på Barne- og ungdomsklinikken

AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS. Til deg som er ungdom innlagt på Barne- og ungdomsklinikken AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS Til deg som er ungdom innlagt på Barne- og ungdomsklinikken 2 Velkommen til oss! I denne brosjyren får du som ung pasient viktig informasjon om tilbudet vårt til deg. Her finner

Detaljer

Ytelser ved barns og andre nære pårørendes sykdom

Ytelser ved barns og andre nære pårørendes sykdom Folketrygden Bokmål 2002 Ytelser ved barns og andre nære pårørendes sykdom - elektronisk utgave 1 2 Brosjyren gir en kort orientering om hvilken rett foreldre har til stønad når barnet eller den som passer

Detaljer

Når mor eller far er psykisk syk eller har rusproblemer. Jan Steneby 02.01.2012

Når mor eller far er psykisk syk eller har rusproblemer. Jan Steneby 02.01.2012 Når mor eller far er psykisk syk eller har rusproblemer Jan Steneby 02.01.2012 Program Konsekvenser for barn, konsekvenser for voksne og familien Konsekvenser forts mestring og resilience Fokus på hva

Detaljer

Sunnaas sykehus HF en vei videre - også for pasientens pårørende. Psykologspesialist Randi I. Holsen og Spesialsykepleier Merete Karsrud

Sunnaas sykehus HF en vei videre - også for pasientens pårørende. Psykologspesialist Randi I. Holsen og Spesialsykepleier Merete Karsrud Sunnaas sykehus HF en vei videre - også for pasientens pårørende Psykologspesialist Randi I. Holsen og Spesialsykepleier Merete Karsrud Tilbud til barn og voksne pårørende ved Sunnaas sykehus HF Psykologspesialist

Detaljer

Støttearkopplæringspakke. rehab del 2. Brukerrolle/Hjelperolle

Støttearkopplæringspakke. rehab del 2. Brukerrolle/Hjelperolle Støttearkopplæringspakke rehab del 2 Brukerrolle/Hjelperolle Hva er en rolle? Vi har alle ulike roller i ulike faser av livet; på hjemmebane, på jobb, blant venner/nettverk Roller skifter og noen ganger

Detaljer

Barneansvarlig i spesialisthelsetjenesten

Barneansvarlig i spesialisthelsetjenesten Barneansvarlig i spesialisthelsetjenesten Hva sier helsepersonelloven og spesialisthelsetjenesteloven når barn er pårørende? Film om Line, del 1 Barneansvarlige sier: «Nå kan vi ikke lenger bare snakke

Detaljer

PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD

PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD PRADER- WILLIS - Erfaringer med hjelpeapparatet - Hva har vært spesielt utfordrende i møte med hjelpeapparatet?

Detaljer

Ellen Katrine Kallander, PhD- stipendiat, FOU avdeling psykisk helsevern, Ahus film

Ellen Katrine Kallander, PhD- stipendiat, FOU avdeling psykisk helsevern, Ahus film Marit Hilsen, Post Doc, Region senteret for barn og unge psykiske helse Øst og Sør Ellen Katrine Kallander, PhD- stipendiat, FOU avdeling psykisk helsevern, Ahus film Har du følt deg: Frisk, sprek eller

Detaljer

Avtale om bruk av ledsager ved reise til og fra spesialisthelsetjenesten og ved opphold i sykehus (Ledsageravtalen)

Avtale om bruk av ledsager ved reise til og fra spesialisthelsetjenesten og ved opphold i sykehus (Ledsageravtalen) XX kommune Tjenesteavtale mellom XX kommune og UNN HF om Avtale om bruk av ledsager ved reise til og fra spesialisthelsetjenesten og ved opphold i sykehus (Ledsageravtalen) 1. Parter Denne avtalen er inngått

Detaljer

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6 Start studentbarnehage og de ulike instanser vi samarbeider med Innhold: Helsestasjonen s. 2 Familiehuset s. 2 PPT s.3 Barnevernet s.4 BUPA s. 6 1 Helsestasjonen Helsestasjonstjenesten er en lovpålagt

Detaljer

2. Skolesamling etter Utøya

2. Skolesamling etter Utøya 2. Skolesamling etter Utøya Råd som er gitt unge overlevende (og etterlatte) og deres pårørende Gardermoen 27.03.12 Kari Dyregrov, dr. philos Senter for Krisepsykologi / Folkehelseinstituttet www.krisepsyk.no,

Detaljer

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog For 10 år siden: kursrekke for alle diagnosene våre over 45 år. jeg hadde ivret for lenge, opplevde det som kurs som

Detaljer

TIL BARN OG UNGDOM MED FORELDRE SOM HAR MULTIPPEL SKLEROSE (MS)

TIL BARN OG UNGDOM MED FORELDRE SOM HAR MULTIPPEL SKLEROSE (MS) TIL BARN OG UNGDOM MED FORELDRE SOM HAR MULTIPPEL SKLEROSE (MS) OPPLAG 1, 2016 NETTSIDE for barn og unge, og et nettbasert selvhjelpsprogram for barn som pårørende når mamma eller pappa har MS. 2 INNLEDNING

Detaljer

Voksne for Barn 2014

Voksne for Barn 2014 Voksne for Barn 2014 Hvem er Voksne for Barn? o voksne som bryr oss om barn o ideell medlemsorganisasjon 2565 medlemmer 9 lokallag 205 talspersoner o etablert i 1960 o fremmer barns psykiske helse i Norge

Detaljer

Helsepersonell, nyansatte og studenter i spesialisthelsetjenesten

Helsepersonell, nyansatte og studenter i spesialisthelsetjenesten Helsepersonell, nyansatte og studenter i spesialisthelsetjenesten Hva sier helsepersonelloven og spesialisthelsetjenesteloven når barn er pårørende? Hva har egentlig skjedd? Er noe av dette min skyld?

Detaljer

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende Viktige råd for pasienter og pårørende Spør til du forstår! Noter ned viktige spørsmål og informasjonen du får. Ta gjerne med en pårørende eller venn. Ha med oppdatert liste over medisinene dine, og vis

Detaljer

Min Bok Når noen i familien har fått en hjerneskade

Min Bok Når noen i familien har fått en hjerneskade Min Bok Når noen i familien har fått en hjerneskade St. Olavs Hospital HF Klinikk for fysikalsk medisin og rehabilitering, Lian Avdeling for ervervet hjerneskade Forord Denne boka er første gang utarbeidet

Detaljer

Pårørendes roller og rettigheter

Pårørendes roller og rettigheter Pårørendes roller og rettigheter Pårørendesamarbeid 2016 Verktøykasse for godt og systematisk pårørendearbeid Jobbaktiv, Oslo 21. april 2016 Av Professor dr. juris Alice Kjellevold Pårørende er viktige

Detaljer

Pårørendes rett til informasjon og

Pårørendes rett til informasjon og Pårørendes rett til informasjon og medvirkning Forelesning for lokalt nettverk om psykiske lidelser og utfordrende atferd hos personer med utviklingshemning Helse Bergen / Helse Stavanger 21. november

Detaljer

Pasientens barn er alles ansvar - barn som pårørende i helsetjenesten

Pasientens barn er alles ansvar - barn som pårørende i helsetjenesten Pasientens barn er alles ansvar - barn som pårørende i helsetjenesten Høstkonferansen i Telemark 2015 Vrådal, 20.10.2015 Eivind Thorsen, fagrådgiver i BarnsBeste BarnsBeste - Nasjonalt kompetansenettverk

Detaljer

De skjulte straffede Konsekvenser og helseplager hos fangers pårørende

De skjulte straffede Konsekvenser og helseplager hos fangers pårørende De skjulte straffede Konsekvenser og helseplager hos fangers pårørende Av Hanne L. Hamsund, daglig leder i Foreningen for Fangers Pårørende Når en person begår et lovbrudd og skal sone en fengselsstraff,

Detaljer

MIN BOK Når noen i familien har ryggmargsskade

MIN BOK Når noen i familien har ryggmargsskade MIN BOK Når noen i familien har ryggmargsskade St. Olavs Hospital HF Avdeling for Ryggmargsskader Postboks 3250 Sluppen 7006 TRONDHEIM Forord Dette heftet er utarbeidet av barneansvarlig ved avdeling for

Detaljer

Når mamma glemmer. Informasjon til unge pårørende. Prosjektet er finansiert med Extra-midler fra:

Når mamma glemmer. Informasjon til unge pårørende. Prosjektet er finansiert med Extra-midler fra: Når mamma glemmer Informasjon til unge pårørende 1 Prosjektet er finansiert med Extra-midler fra: Noe er galt 2 Har mamma eller pappa forandret seg slik at du 3 lurer på om det kan skyldes demens? Tegn

Detaljer

Rollen som pårørende belastninger - utfordringer - muligheter. Ann Bøhler 16 09 06

Rollen som pårørende belastninger - utfordringer - muligheter. Ann Bøhler 16 09 06 < kreftforeningen.no Rollen som pårørende belastninger - utfordringer - muligheter Ann Bøhler 16 09 06 Disposisjon Løfte frem ulike perspektiver ved Beskrive normale reaksjoner knyttet til pårørende rollen

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang

Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang Frisk og kronisk syk Innhold Prosjekt Klinisk helsepsykologi ved Diakonhjemmet sykehus Psykologisk behandling av kroniske smerter

Detaljer

Hva er demens? I denne brosjyren kan du lese mer om:

Hva er demens? I denne brosjyren kan du lese mer om: Hva er demens? Glemmer du så mye at hverdagen din er vanskelig? Har du problemer med å huske vanlige ord eller veien til butikken? Dette kan være tegn på demens. I denne brosjyren kan du lese mer om: Hva

Detaljer

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til 10 viktige anbefalinger du bør kjenne til [Anbefalinger hentet fra Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse ROP-lidelser.]

Detaljer

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller Erfaringskonferansen 2014 Kragerø Resort 4. Desember 2014 Norsk Pasientforening Stiftet i 1983 som interesseorganisasjon

Detaljer

Depresjon BOKMÅL. Depression

Depresjon BOKMÅL. Depression Depresjon BOKMÅL Depression Depresjon Hva er depresjon? Alle vil fra tid til annen føle seg triste og ensomme. Vi sørger når vi mister noen vi er glade i. Livet går opp og ned og slike følelser er naturlige.

Detaljer

Lærings- og mestringstilbud KKT

Lærings- og mestringstilbud KKT Lærings- og mestringstilbud KKT Feil valuta Når jeg ser deg ligge der i senga kommer minnene fra forrige ferie Det hjelper lite å ha lommene fulle av norske kroner når US dollar er gjeldende valuta Nå

Detaljer

Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå!

Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå! 3 møter med Eg Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå! Regional konferanse Lillehammer 26.10.2010 Ellen Walnum Barnekoordinator/erfaringskonsulent Sørlandet sykehus

Detaljer

Psykose BOKMÅL. Psychosis

Psykose BOKMÅL. Psychosis Psykose BOKMÅL Psychosis Hva er psykose? Ulike psykoser Psykose er ikke én bestemt lidelse, men en betegnelse som brukes når vi får inntrykk av at mennesker mister kontakten med vår felles virkelighet.

Detaljer

ALLER FØRST!! TAKK FOR INVITASJONEN TIL DENNE KONFERANSE! v/andreas Urrang Simonsen, Helse Fonna, Haugesund sjukehus

ALLER FØRST!! TAKK FOR INVITASJONEN TIL DENNE KONFERANSE! v/andreas Urrang Simonsen, Helse Fonna, Haugesund sjukehus ALLER FØRST!! TAKK FOR INVITASJONEN TIL DENNE KONFERANSE! v/andreas Urrang Simonsen, Helse Fonna, Haugesund sjukehus JEG KOMMER FRA HAUGESUND SJUKEHUS, PSYKIATRISK BLOKK. SYKEHUSET ER INNTAKSSYKEHUS FOR

Detaljer

Barna av psykisk syke må ses og ivaretas på en systematisk måte: Barna må identifiseres

Barna av psykisk syke må ses og ivaretas på en systematisk måte: Barna må identifiseres Utkast til retningslinje for Allmennpsykiatrisk klinikk: Barn av psykisk syke foreldre 1. Bakgrunn I dag finnes det mye kunnskap om hvordan det er å vokse opp med foreldre som har alvorlig psykisk sykdom.

Detaljer

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom?

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? RÅDGIVERFORUM BERGEN 28.10. 2008 Einar Heiervang, dr.med. Forsker I RBUP Vest Aller først hvorfor? Mange strever, men får ikke hjelp Hindre at de faller helt

Detaljer

Depresjon/ nedstemthet rammer de fleste en eller flere ganger i løpet av livet.

Depresjon/ nedstemthet rammer de fleste en eller flere ganger i løpet av livet. God psykisk helse: En tilstand av velvære der individet realiserer sine muligheter, kan håndtere livets normale stress, kan arbeide på en fruktbar og produktiv måte og har mulighet til å bidra for samfunnet

Detaljer

Psykologens rolle i palliativ behandling. Stian Tobiassen

Psykologens rolle i palliativ behandling. Stian Tobiassen Psykologens rolle i palliativ behandling Stian Tobiassen Psykolog Radiumhospitalet Styreleder Stine Sofies Stiftelse Hovedtemaer Hvilken rolle har psykologer i palliativ behandling av barn i dag? Hva er

Detaljer

Minnebok. Minnebok BOKMÅL

Minnebok. Minnebok BOKMÅL Minnebok 1 BOKMÅL Minnebok Dette lille heftet er til dere som har mistet noen dere er glad i. Det handler om livet og døden, og en god del om hvordan vi kan kjenne det inni oss når noen dør. Når vi er

Detaljer

Kan det være psykose?

Kan det være psykose? Kan det være psykose? Denne brosjyren forteller om tidlige tegn på psykiske lidelser og hvor man kan henvende seg for å få hjelp. Desto tidligere hjelpen settes inn, desto større er sjansen for å bli kvitt

Detaljer