Trøndelag Forskning og Utvikling

Transkript

1 Trøndelag Forskning og Utvikling Håkon Sivertsen Seniorrådgiver Disposisjon: Om Trøndelag Forskning og Utvikling og hva vi driver med Hva er FoU? Grunnforskning, anvendt forskning og utviklingsarbeid Tre eksempler på TFoU-prosjekter Datamateriale vi har som kan benyttes av studenter 1

2 Min bakgrunn Økonomi og Administrasjon, Medievitenskap, design, Geografi Bachelor i IKT Master i Kunnskaps og innovasjonsledelse. Jobber med utredning og analyse, utviklingsprosjekter og forskningsprosjekter Har mye bruk for: Metodekunnskap analytiske evner Tverrfaglig innsikt Evne til å arbeide systematisk og grundig raskt! Allmennkunnskap Samfunnsengasjement og -interesse Mine verktøy Spss Excel og Word Enalyzer (webbaserte spørreskjema) Nettressurser: SSB, GSI, KOSTRA, +++ Personlig nettverk Prosesskompetanse Prosjektlederkomeptanse Gjennomføringsevne 2

3 Om TFoU: Et aksjeselskap, men uten utbytte 23 ansatte, 6 tilknyttede medarbeidere Eies av HiNT med flere se detaljer på Produksjon av «brukskunnskap» for oppdragsgivere - mot betaling Bruk av kunnskap i utviklingsarbeid Utvikle levedyktig privat næringsvirksomhet Utvikle bedre offentlige tjenester/løsninger Hva: Hvor: Hva er forskning og utvikling? Hvem betaler: Oppdage helt nye sammen-henger. Mye teoriutvikling, en del empiri, av og til «tilfeldigheter». Universiteter, høgskoler, forskningsinstitutter. En samfunnsoppgave som i stor grad er statsfinansiert. Anvendt forskning Potensial for bruk for ulike formål: Bedre samfunn, medvirkning, helse, bærekraftige distrikter osv. Ofte empirisk. FoU-institutter, UoHsektoren, større bedrifter med egen FoU-avdeling. Offentlig og/eller privat finansiert, ofte spleiselag mellom bedrift, Forskningsråd og forskningsmiljø. Grunnforskning Utviklingsarbeid Hvordan bruke ny kunnskap for å løse denne virksomhetens problem? Rådgiving, utredning og bedriftsutvikling. FoU-institutter, konsulentselskaper, bedrifter, offentlig virksomhet. I hovedsak finansiert av virksomheten (privat bedrift, organisasjon, kommune etc.). 3

4 Grunnforskning: Anvendt forskning: Utviklingsarbeid: Eksempler: Bourdieu: Utvikling av teorien om distinksjonen. Fleming: Oppdagelsen av at stoff fra visse sopper (penicillin) dreper bakterier. Hvordan sprer treningsvaner seg og til hvem? Hvordan kan vi spre dem til flest mulig? Hvilke typer av penicillin virker best til hvilke bakterier/ sykdommer? I praksis er det ikke klare kategorier Hvordan få inaktive i denne kommunen opp av sofaen? Hvordan pakke, distribuere og administrere penicillin slik at den blir tilgjengelig for de som trenger det til lavest mulig pris? Trøndelag Forskning og utvikling: Anvendt forskning Grunnforskning Utviklingsarbeid 4

5 Utviklingsprosjekter i privat sektor: FRAM-konsulent/FRAM-prosjekter: F. eks Røra bakeri, Lynum gårdsmat, UNO IT, Vandsvik mek. verksted Ofte fortrolig innhold klassisk bedriftsutvikling Kompetansemegling/kobling: utnytter vår kunnskap om BÅDE næringsliv og forskning, og kobler forsker og bedrift Eks: Namsen lakseakvarium (markedsundersøkelse og bedriftsutvikling FoU-koordinator i NTE (innleid fra TFoU) Utredning og analyse Oppdragsgivere i offentlig og privat sektor Skaffe fakta/beslutningsgrunnlag Nøytral tredjepart integritet som forsker/utreder Oppdragsgiver definerer problemstilling Vi har ansvar for valg av metoder Alt fra små lokale til store nasjonale prosjekter 5

6 Eksempler: Ruskartlegginger i ungdomsskoler i hele landet kr, standardisert opplegg, ingen analyse Lokaløkonomiske effekter «Ringvirkningsanalyser» Pe Torsa, Folla-fabrikken, Dirk Ohm osv ( kr) Evalueringer Vitensenteret, ungdomssatsing i Nord-Trøndelag, skolemåltid, etablereropplæring, norsk naturbruksutdanning Bredere utredninger Mære landbruksskole, bredbånd i Nord-Trøndelag, yrkesretting og relevans i fellesfag, effekter av utviklingsarbeid 6

7 Aksjonsforskningsprosjekt Samarbeid mellom frivillig og offentlig sektor Hvorfor er det så mange omsorgsovertakelser i barnevernet Steinkjer kommune? Dette er svært kostbart! Er det riktig? Er det noe vi kan gjøre med? Er det noe vi skal gjøre noe med? Og HVA skal vi gjøre? Forprosjekt for å avdekke om det er noe spesielt i Steinkjer som gjør at det er slik, hva kan gjøres for å forbedre situasjonen på kort og lang sikt? Bred deltakelse fra ansatte i kommunen hvor fokus var på å finne ut hvor skoen trykker og om det er åpenbare forbedringsmuligheter. Resultat: liste på 13 punkter som er behandlet i kommunestyret og hvor fire punkter skal videreutvikles. Forts. Viktigste punkt: Vi må få flinkere foreldre! Hvordan gjør vi det? Må alle foreldrene bli flinkere? Hva er flink? Hva er flink nok? De som må bli flinkere møter aldri opp. Hvordan når vi dem? Barnevernet må bli bedre på forebygging! Men de bruker jo så mange midler på tiltak at de ikke har ressurser til forebygging (som vi forresten ikke kan bevise om det virker eller ikke). Og foreldre som trenger hjelp av barnevernet setter ofte piggene ut i frykt for at barnevernet tar barna Barnevernet har et omdømme de vanskelig kan skille seg med. 7

8 Forts. Noe må gjøres! I kommuneorganisasjonen I samfunnet Samtidig skjer følgende: Velferdsstaten vokser, ressursene minker det går ikke i balanse. Nasjonal- og lokalpolitisk (lettvint)løsning: vi må lage en dugnad! Frivilligheten skal «redde» velferdsstaten. Hvordan gjør vi det, da? 8

9 Arbeidstittel: «Hverdagsbarnevernet» Hvordan kan vi få flere til å ta oppgaver som det offentlige tjenesteapparatet tar i dag? Kan frivillige være med som et verktøy for kommunale tjenester? Forskningsprosjekt: «Modeller for samarbeid mellom offentlig og frivillig sektor» Utvikle lokalsamfunn til å ta ansvar for eget nærområde Utvikle oppvekstmiljø Definere integrering Undersøke hvordan kommunikasjon foregår mellom kommunen og frivillige aktører, for deretter å lage et bærekraftig læringsmiljø i kommunen om temaet Muligheter for bacheloroppgave Datainnsamling fra innbyggere Definere og beskrive «oppvekstmiljø» Undersøke hva som skal til for å transformere innbyggeren til en aktiv medborger. (sosial bakgrunn, kompetanse, verdisyn, osv) Holdninger til det offentlige, og innbyggerens syn på seg selv i samfunnet, samt syn på egen rolle (aktiv eller passiv) Drivere og hindringer for frivillighet for barn og unge og deres familier Datainnsamling fra kommune Erfaringer, muligheter, ønsker, hindringer osv for å bruke frivillighet som en forlengelse av tjenestetilbudet Datainnsamling fra frivilligheten Hva ønsker frivillige lag å gjøre? Hvor går grensen på hva frivillige kan/vil gjøre? Likheter mellom omsorgsfrivillighet og oppvekstfrivillighet (inkl en definisjon av fenomenene) 9

10 Spørsmål til Barnehage-Norge Nasjonal undersøkelse for Utdanningsdirektoratet Årlig omnibus til styrere, eiere og kommuner Tema: språkkartlegging, tilsyn, bruk av rammeplanen, forhold til barnevernet, beredskap, trivsel i barnehagen mm Datasett fra to år Seniorundersøkelsen 2011 Undersøkelse om seniorer (55+) sin vilje til frivillig aktivitet, ønske om kjøp av tjenester, trening og mosjon, Spørreskjema med 1100 svar fra seniorer fra Innherred 10

11 Forskningsprosjekter Prosjekter der vi selv utarbeider problemstilling innenfor forskningsrådets programmer Store prosjekter som vi gjør sammen med andre forskningsmiljøer (>2 mill) Evaluering av pasientforløp i samhandlingsreformen The medical home (velferdsteknologi) Innovasjon i bionæringer Pilotanlegg for biodrivstoff Yrkesretting av fellesfag I hvor stor grad blir undervisningen yrkesrettet i fellesfagene (norsk, matematikk, engelsk) for elever på yrkesfaglige programmer i videregående skole? Hvordan organiseres undervisningen i fellesfag? Gir yrkesretting økt motivasjon og læringsutbytte for elevene? 11

12 Vår oppgave: Designe et undersøkelsesopplegg som finner svar på oppdragsgivers problemstillinger, og som er gjennomførbart i praksis! Skoleledelsen har betydning Læreren har betydning Hvordan elevene oppfatter undervisningen har betydning Metoder må passe til problemstilling 3 (4) nivåer: Elev klasse skole (- fylke) Kombinasjon av registerdata om skolene (alle) og spørreundersøkelse til skoleleder/rektor Systematisk undersøkelse av alle fellesfagklasser (elever + lærer) på vg1 på utvalgte skoler Observasjon av undervisning i 2 klasser over noe tid. 12

13 Kompetansebehov i barnehagen Hvilke ønsker og behov har barnehageansatte for kompetanseutvikling, etter faglige tema og type? Hvordan bør kompetansehevingstiltak organiseres? Hva er barrierer mot å delta i kompetansetiltak? Vår oppgave: Utvikle spørreskjema som operasjonaliserer problemstillingene Gjennomføre en utvalgsundersøkelse som ga nasjonalt representative resultater for eier, styrer, pedagogisk leder, b/u-arbeidere og assistenter 13

14 Trukket utvalg av norske barnehager Spør styrer og eier direkte Trakk 100 barnehager fra dette utvalget, ALLE ansatte ble spurt (klyngeutvalg) Kunne presentere statistisk generaliserbare resultater Skolemåltid ved fire skoler Fire skoler fikk penger skolemåltid fire ulike løsninger ble valgt Formålet var å Dokumentere det som ble gjort (modeller, kostnader, opplevde effekter, fornøydhet etc.) Gjør vurderinger av resultatenes overførbarhet, og gi kvalifiserte tips/råd til andre skoler som vil innføre skolemåltid. 14

15 Allsidig metodebruk: Besøk ved samtlige skoler, observasjon Spørreundersøkelse til >500 elever i ungdomsskolen Intervjuer/enkle spørreskjema i klassene Intervjuer med lærere, kokk, assistenter, skolesjef, rektor skolemåltid barnehage yrkesretting 15

16 Datamateriale vi burde ha brukt Ruskartlegginger over 10 år og mange kommuner Data om egen rusbruk (også tobakk), tilgang til rusmidler, holdninger etc. Mangler klassiske sosiologiske bakgrunnsvariabler om sosioøk. status Finn rapporter på (publikasjoner let etter rusundersøkelser) Kompetansekartlegging i norske barnehager Representativ utvalgsundersøkelse 2011 i alt 2700 respondenter i norske barnehager Om hvilke behov de ser for kompetanseheving innen ulike fag/felt Rapport ligger på (inkl. spørreskjema etc.) 16

17 Kvinnelige vekstentreprenører Spørsmål som går på holdning til vekst i bedriften, formål med etablering, hva man forstår med begrepet vekst (tekst) mm. 900 svar fra kvinnelige bedriftseiere i Norge og Sverige Kontakt HiNT (Øystein Rennemo) ved interesse. Data om bruk av turstier (Offenåsen, Steinkjer) Tellere som registrerer hvor mange som passerer og når de passerer Intervjuer med i alt 117 personer (utdanning, alder, kjønn, inntekt, bruk av turstiene, formål med turen mm). Undersøkelse gjort av student i praksis: Elizabeth Peckel Dahle. 17

18 Interessert? Ta kontakt med meg, så skal jeg bistå så godt jeg kan. Holder til i E-bygget, 2.etg. 18