Forandre verden! Rød Ungdom på Fredrik V. Sand, Ingeborg Steinholt og Marte Teigen (red.) Forandre verden! Rød Ungdom på rødungdom.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Forandre verden! Rød Ungdom på 1-2-3. Fredrik V. Sand, Ingeborg Steinholt og Marte Teigen (red.) Forandre verden! Rød Ungdom på 1-2-3. rødungdom."

Transkript

1 Fredrik V. Sand, Ingeborg Steinholt og Marte Teigen (red.) Forandre verden! rødungdom.no 1

2 Forandre verden! November 2011 Fredrik V. Sand, Ingeborg Steinholt og Marte Teigen (red.) Andre bidragsytere: Brage Aronsen, Seher Aydar, Jenny Dahl Bakken, Ingrid Baltzersen, Anna Blix, Bjørn Tore Egeberg, Mari Eifring, Jorunn Folkvord, Tora Ask Fossen, Didrik Sten Ingebrigtsen, Hans Wiggo Kristiansen, Mimir Kristjansson, Sofie Marhaug, Ole Mjelstad, Ole Marcus Mærøe, Stian Nicolajsen, Simon Vardehaug Nordås, Mari Røsjø, Erik Skare, Rolf Solheim, Sigrid Staurset, Pål Steigan, Magni Fjørtoft Svarstad, Ana Lopez Taylor, Aïda Leistad Thomassen, Jonas Dobbert Tjeldflaat og Iver Aastebøl. Tusen takk! rødungdom.no 2

3 Innhold Forord: Sannhet versus virkelighet... 4 Kapittel 1. Kapitalismen... 5 Kapittel 2. Feminisme Kapittel 3. Miljø...27 Kapittel 4. Rasisme og imperialisme Kapittel 5. Sosialistisk folkestyre og kommunisme...44 Kapittel 6. Forandre verden! rødungdom.no 3

4 Forord: Sannhet versus virkelighet Verden er hele tida i utvikling. Det finnes en myte som sier at sjefen på det amerikanske patentkontoret sa opp jobben sin på slutten av 1800-tallet med utsagnet «Alt som kan oppfinnes, er i dag oppfunnet.» Siden den gang har millioner av oppfinnelser sett dagens lys. Så lenge det finnes problemer finnes det løsninger. Dette er Rød Ungdoms første innføring i grunnleggende politikk og ideologi av denne typen på 15 år. Det betyr (minst) to ting. For det første har mye skjedd siden forrige «runde», både i Rød Ungdom og rundt oss. Vi har derfor godt av å ta en titt på både problemer og løsninger med nye øyne. For det andre er ikke dette en fasit som er blitt jevnt utviklet siden slutten av 1800-tallet. Vi har gjort vårt beste (og fått hjelp fra mange andre), men utelukker ikke både feil og mangler. Det er forhåpentligvis ikke et problem. For er du ute etter Sannheten med stor S finner du den uansett ikke i denne boka. Vi har forsøkt å lage et verktøy for å forstå virkeligheten og forandre verden. Virkeligheten er i konstant forandring og spørsmålet er ikke om det går an å forandre verden, men om hvem som skal gjøre det. Det er det heldigvis ingen som har patent på. For at vi skal kunne delta i den kampen må vi forstå hvordan virkeligheten fungerer, hvordan vi kan forandre den og hva vi vil forandre den til. Da må vi også ta utgangspunkt i virkeligheten, erfaringer med den og våre visjoner ikke statiske Sannheter. Vi kan ikke garantere fasiten på alt, men vi kan gi dere noe dere kan lese og diskutere med andre. Vi håper det kan medføre et skritt videre for dere som leser. Det aller beste ville vært hvis det kunne gjort noe med verden ellers også. Ingenting er for seint, alt er fortsatt mulig. Med vennlig hilsen redaktørene. (PS: Vi setter stor pris på alt av tilbakemeldinger. Disse kan dere for eksempel sende til Så får vi regne med at det ikke går 15 år før neste utgave:) Lykke til med lesing og diskusjon!) rødungdom.no 4

5 Kapittel 1. Kapitalismen Kapitalismen er et økonomisk system der et lite mindretall får lov til å eie samfunnets viktigste ressurser. I dag lever en milliard mennesker for under en dollar om dagen. Samtidig eier de 1% rikeste 40% av verdens samlede rikdom. Hvorfor er det sånn at pengene og ressursene samles på færre og færre hender? Kapitalismen er det økonomiske systemet som dominerer verden i dag. Selv om mange i dag ser på kapitalisme som det mest naturlige samfunnssystemet er det faktisk ikke mer enn drøye hundre år siden den moderne kapitalismen så dagens lys. Kapitalismen i dag I skolebøkene kan vi lese at markedsøkonomien er det viktigste kjennetegnet på kapitalisme. Teorien tar utgangspunkt i varehandel der loven om tilbud og etterspørsel er sentral. Her er et tenkt eksempel: Apple lager den første ipaden og tjener gode penger når etterspørselen er stor, og Apple er de eneste som kan levere produktet. Andre produsenter lager produkter som likner på ipad og får dem ut i butikkene. Nå har tilbudet økt. Prisen synker som følge av bedre balanse mellom tilbud og etterspørsel. Med utgangspunkt i varehandel sier høyresida at kapitalisme er toppen av frihet. Du kan gå med pengene dine i butikken og kjøpe det du vil. Du har til og med frihet til å gå ut av butikken uten å kjøpe noe. Hvis noen selger dyre eller dårlige produkter bruker vi vår makt som forbrukere, slik at de dårlige produktene fort forsvinner fra butikkhyllene. Konkurransen sikrer at ingen får urimelig høy fortjeneste. Rød Ungdom «kjøper» ikke dette. Vi tar utgangspunkt i hva som skjer på jobben når vi analyserer kapitalismen. I produksjonen av varer og tjenester er det verken frihet eller likhet. Kapitalismen som system fører til at et lite mindretall får retten til å eie og styre samfunnets viktigste ressurser. Resultatet blir at privat profitt settes framfor menneskelige behov. Arbeiderklassen er avhengig av å selge arbeidskrafta si, med mindre man går på sosialhjelp. Kapitalistene tjener store penger, men hvem skaper egentlig disse verdiene? I dag utbytter rike land i Vesten landene i sør ved at store selskaper utarmer jorda deres og tjener penger på det arbeidet folk i sør gjør. I dag brennes korn i USA bare for å holde kornprisene oppe, mens folk sulter i hjel rett over grensa til Sør-Amerika. I dag selges kvinner og barn som sexslaver over hele verden for å gjøre noen få bakmenn rike. Man tror kanskje at tida hvor man solgte og kjøpte mennesker som varer var over, men tall fra FN viser at det aldri har vært flere slaver i verden enn det er nå. Alt dette er på grunn av at man har et samfunnssystem som bygger på at man skal tjene mest mulig penger. Vi skal videre gå mer inn på dette. rødungdom.no 5

6 Verdier skapes av at noen jobber, ikke at noen eier. Verdiene arbeiderne skaper går ikke bare til lønn og drift av selve bedriften, men mye går også til kapitalistenes egen lomme. Men kapitalismen fører ikke bare til at overskuddet fra arbeidernes arbeid ender opp i kapitalistenes lommer. Under kapitalismen er det også slik at det er de med mest penger som i størst grad får dekket behovene sine. Dette fører at de som har lite penger har tilsvarende lite påvirkningskraft. Kapitalistene krever at produksjonen, arbeidet og økonomien ikke skal styres av Storting og kommunestyrer. Alle som sitter på Stortinget støtter helhjerta opp om dette. Dermed blir de viktigste avgjørelsene i den økonomiske politikken overlatt til kapitalistene, som eier produksjonsmidlene. I et kapitalistisk samfunn må dermed stemmeseddelen bøye seg for pengeseddelen og folkestyret vike for pengestyret. Nå skal vi gå mer inn på hvorfor det er slik. Klasser og klassekamp I Norge snakkes det ikke lenger så mye om klasser. Av det vi lærer på skolen er det lett å få inntrykk av at alle har like muligheter her i landet. Det er uvanlig å regne seg selv som en del av noe annet enn middelklassen, i hvert fall hvis man ikke er spesielt opptatt av sånt. Men slik har det ikke alltid vært, og slik kommer det nok heller ikke til å være for alltid. I mellomkrigstida var det høy klassebevissthet blant arbeiderklassen i Norge. Arbeiderbevegelsen var sterk, og man følte et samhold med de man jobba sammen med, som kollegaer, men også fordi som del av samme samfunnsklasse. Det meste som skrives om klasser i Norge er beskrivelse av det moderne samfunnet (sosiologi).. For oss er ikke det viktigste å beskrive samfunnet. Vi trenger teori for å forandre samfunnet. Derfor deler vi inn samfunnet i klasser på en annen måte enn det som gjøres i samfunnsfag. Som vi lærte tidligere i kapittelet, så skaper den kapitalistiske produksjonen et dypt skille mellom folk. På den ene sida står de som eier produksjonsmidlene, og tjener seg rike på andres arbeid. På den andre sida står de som må selge arbeidskrafta si for å ha noe å leve av. Det vi kaller klasser handler om hvilken rolle man har i produksjonen. Dette er det viktige klasseskillet. De som sammen utgjør en klasse er de som har et felles forhold til arbeid, eierskap og makt. Vi sier at folk i samme klasse har Klassepyramiden, med arbeiderklassen på bunnen og kapitalen på toppen. rødungdom.no 6

7 felles objektive interesser. Fabrikkeierne har felles interesse av å holde lønnsnivået nede. Arbeiderne har felles interesse av å kreve høyere lønn og bedre arbeidsforhold. Det er klassen du tilhører som avgjør dine objektive interesser. Klassene under kapitalismen Her skal vi prøve å gi en liten oversikt over de ulike klassene i Norge. Arbeiderklassen: Arbeiderklassen er de folkene som i dag er nederst på rangstigen, både politisk, maktmessig og økonomisk. Det er blant annet: arbeidere i industri, bygg og anlegg, arbeidere på lager og i transport pleiere i helsevesenet, lærere og andre ansatte i skolen arbeidere i butikk ansatte i servicesektoren, servitører, frisører og lignende. Vi ser her at mange av gruppene i arbeiderklassen driver med andre ting enn produksjon i tradisjonell forstand. Noen jobber i stat og kommune, og skaper dermed ikke merverdi for en kapitalist. For vår del er det viktigste at alle som må selge arbeidskrafta si for å ha noe å leve av, bør stå sammen med de arbeiderne som blir utbytta i fabrikkene og på byggeplassene. Innenfor arbeiderklassen er det store forskjeller i lønn og arbeidsforhold. Det er også forskjell på å selge arbeidskrafta si til en kapitalist, og å selge arbeidskrafta si til kommunen. Noen mener at forskjellene er så store at arbeiderne hører hjemme i forskjellige klasser. Rød Ungdom mener det som samler er viktigere enn det som skiller. Norge har en stor arbeiderklasse, som utgjør flertallet av befolkninga. Arbeidsfolk organiserer seg i fagforeninger. Fagforeningene forhandler og kjemper for bedre lønn og bedre arbeidsforhold. I mange andre land er høyresida på offensiven, og oppslutningen om fagforeningene synker. Folk mister motet. I Norge øker fortsatt medlemstallet. Borgerskapet: Borgerskapet er den klassen i samfunnet som har den økonomiske makta, og både direkte og indirekte makt over statsapparatet. Eksempler på hvem som tilhører borgerskapet er storaksjonærer og eiere av fabrikker og selskaper, som Kjell Inge Røkke, Stein Erik Hagen og Celina Middelfart disse er kapitalister. Kapitalister har økonomisk makt gjennom eierskap, i tillegg til at de kontrollerer staten gjennom blant annet lobbyvirksomhet og ved at de er representert i ledelsen av statens administrasjon. Du blir ikke automatisk kapitalist av å være rik. Kapitalister er personer som kontrollerer andre menneskers arbeidskraft. Det finnes de som tjener mye penger uten å kjøpe andres rødungdom.no 7

8 arbeidskraft eller eie produksjonsmidler, for eksempel rike popstjerner og de som arver mye penger. Dette er også grupper som kan være kapitalister, men ikke nødvendigvis er det. Stortingsrepresentanter, regjeringsmedlemmer og andre topp-politikere tilhører også borgerskapet i kraft av sin økonomiske og politiske makt. Med økonomisk makt mener vi at de både har makt over statbudsjettet, vår felles pengesekk, og folks arbeidsplasser. Politikerne har også direkte makt over samfunnet gjennom lover og politiske vedtak. Andre: Ikke alle tilhører arbeiderklassen eller borgerskapet. Det gjelder for eksempel folk i frie yrker, som journalister, leger, professorer og advokater. Det kan også gjelde selvstendige næringsdrivende, som lastebileiere og bønder. Disse gruppene har veldig ofte de samme interessene som arbeiderklassen. Det er mange som ikke sjøl er arbeidere som støtter streiker, går inn for en god arbeidsmiljølov og så videre. Men har de et fritt valg om de vil selge arbeidskrafta si eller ikke, så er de likevel ikke arbeidere. Det er altså ikke hva man mener som avgjør om man tilhører arbeiderklassen. Ettersom det er arbeiderne og kapitalistene som er hovedklassene i samfunnet, så kan vi overlate til samfunnsforskerne å grave dypere i andre grupper i samfunnet. Det viktigste når du skal lære de mest grunnleggende trekkene ved Rød Ungdoms politikk er å forstå hva som kjennetegner arbeiderklassen og borgerskapet. For oss er ikke det viktigste å dybdeklassifisere mennesker. Det viktigste er å velge side. Kulturelle ressurser Det er mye som påvirker hva slags uttrykk klassene har i dagens Norge, både innad og på tvers av klassene. Faksimiler fra Frp-koden, Forlaget Manifest En av faktorene som påvirker er såkalt kulturell kapital. Det inkluderer for eksempel kunnskap, språk, verdier og vaner som vi får gjennom oppvekst og utdannelse. Dette påvirker oss og legitimerer statusforskjeller. Det kan være misvisende å kalle det kapital fordi vi vanligvis knytter kapital til utbyttinga av arbeidere og det kan kanskje være enklere å kalle det for kulturelle ressurser. Her ser du en tegning som plasserer forskjellige yrker innenfor et skjema hvor den ene aksen (fra venstre til høyre) viser forhold mellom kulturelle og økonomiske ressurser. Den andre aksen (fra bunn til topp) viser om du har mye eller lite av disse. Har du mye utdannelse og ikke like rødungdom.no 8

9 mye penger kommer du på toppen til venstre. Har du derimot mye penger, men ikke like mye utdannelse kommer du på toppen til høyre. Har du mye penger og mye utdannelse kommer du på midten på toppen. Tilsvarende på bunn. Har du lite av begge deler havner du på midten nederst. Dette skjemaet kan brukes for å vise noen motstridende interesser innenfor borgerskapet. Man har sett drakamper mellom kirken og kapitalistene, hvor kirken (og kirkelederne med mye kulturelle ressurser) har kjempet mot økt pengemakt for å holde på sin egen kulturelle makt. Dette ser vi for eksempel når Kristelig Folkeparti i dag er opptatt av medmenneskelighet og åndelige verdier framfor penger. Det samme kan man se når professorer er mot økt pengemakt. Det er ikke nødvendigvis fordi de er mot kapitalismen, men fordi de vil at maktbalansen skal helle så langt som mulig til venstre i skjemaet over. Slik får de mest mulig innflytelse. De som er med på å bestemme hva skattepengene våre skal gå til plasseres også øverst til venstre i skjemaet og vil derfor ha egeninteresse utover økonomisk utjevning i økte skatter. Disse er «kongene av redistribusjonsøkonomien». Samtidig gjør dette at det kan skapes mer naturlige allianser mellom de som er på nedre halvdel i dette skjemaet, og de som er oppover på venstre side, mot pengemakta. På samme måte splittes arbeiderklassen også på tvers av dette skjemaet. Det er ofte enorme politiske forskjeller mellom de gruppene innenfor arbeiderklassen som har overvekt av kulturelle ressurser og de gruppene innenfor arbeiderklassen som har overvekt av økonomiske ressurser. Hva slags meninger vi har påvirkes nemlig i stor grad av hva slags sosial og økonomisk tilhørighet vi har (les mer om dette i kapittel 6) Dette får ofte utslag i at gruppene på bunnen av skjemaet deles på midten, og er uenige om spørsmål som for eksempel homofili, innvandring og så videre. Dette skjemaet kan altså brukes til å se nærmere på hva slags grupper som oppstår innenfor de forskjellige klassene, og hvordan det kan få utslag i meninger. På midten av 90-tallet ble det gjort en undersøkelse i Norge om følelse av makt og innflytelse. Deltakerne i undersøkelsen ble delt inn i seks grupper. Fra gruppe 1= mest følelse av makt og innflytelse, til gruppe 6 = minst følelse av makt og innflytelse. Her er gruppene plassert inn i skjemaet: Vi ser her at forholdet mellom kulturell og økonomisk kapital spiller minimal rolle for selve maktopplevelsen. Det som teller er hvor høyt i samfunnshierarkiet du befinner rødungdom.no 9

10 deg. Det tydelige unntaket er gruppe 1. De med mest makt er de med mye økonomiske ressurser, kapitalistene. Klassekampen Annethvert år har vi det som kalles tariffoppgjør i Norge. Da møtes representanter for partene i arbeidslivet for å forhandle om lønns- og arbeidsforhold. Arbeiderne er representert av LO og borgerskapet av NHO. Når arbeiderklassen og borgerskapets motstridende interesser møtes kaller vi det klassekamp. Medlemmene i klassene har mer til felles enn bare stillinga i produksjonen. De har også felles objektive interesser, som vi har vært inne på tidligere. Kapitalistene har felles interesse av at kapitalismen som samfunnsform opprettholdes, at lønningene holdes nede og at prisene holdes relativt høye. Arbeiderklassen har felles interesse av å øke lønningene, bruke en større del av økonomien i samfunnet på felles velferdsgoder og på sikt å avskaffe hele kapitalismen. Med bakgrunn i disse ulike objektive interessene oppstår det en interessekonflikt mellom klassene, det vi kaller for klassekamp. På kort sikt handler klassekampen om fordelinga av den samfunnsmessige rikdommen, for eksempel gjennom tariffoppgjør. Arbeiderklassen slåss for å øke lønningene, kapitalistene slåss for å øke profitten. Men klassekamp handler om mye mer enn bare lønn. På lang sikt handler klassekampen om hva slags samfunn vi skal ha. Arbeiderklassen har interesse av å avskaffe kapitalismen for å frigjøre seg sjøl. De som verken tilhører arbeiderklassen eller borgerskapet har vekslende interesser. Deler av disse klassene har mulighet til å «klatre» opp i kapitalistenes rekker, andre blir skjøvet ned til arbeiderklassen. Disse har ikke objektive interesser, men må til sjuende og sist velge side mellom arbeiderklassen eller borgerskapet. Det er også forskjellige sjikt innad i klassene som har motsatte interesser. Dette gjelder særlig for kapitalistene. Et eksempel på dette kan vi hente fra EU-kampen i 1994, der kapitalistene i jordbruket stilte seg på lag med arbeiderklassens motstand mot EU fordi de ville tape økonomisk på norsk EU-medlemskap. Andre kapitalister kjempa ihuga for EU-medlemskap fordi det ville ført til økte inntekter for dem. Dette viser at det ikke alltid er svart/hvitt hvordan arbeiderklasse og borgerskap stiller seg i andre politiske spørsmål enn klassekamp. Hvordan klassekamp arter seg avhenger av flere forhold. Først og fremst er styrkeforholdet mellom klassene viktig. Tallmessig er arbeiderklassen alltid overlegen, og sånn sett burde klassekamp vært en enkel sak. Men det er det ikke. Styrken til arbeiderklassen avhenger av klassebevissthet. Klassebevisstheten er et uttrykk for i hvor stor grad arbeiderne er klar over at de utgjør en klasse, i hvor stor grad de er klar over denne klassens interesser, og i hvor stor grad de er klar over at denne klassen er en politisk kraft. Den viktigste årsaken til å være opptatt av klasser er nettopp arbeiderklassens interesse av et annet samfunn. Arbeiderklassen er den krafta i samfunnet som har interesse og mulighet til å rødungdom.no 10

11 stå i spissen for å endre samfunnet. Derfor er det nødvendig med en analyse av klasseforholdene og en politikk for å mobilisere arbeiderklassen for å få slutt på det samfunnssystemet som skaper urettferdighet, undertrykking og sosial nød verden over. Klasseskillene gjenskaper seg sjøl Hvilken klasse du tilhører er ikke noe som er medfødt eller uforanderlig, slik det er i et føydalsamfunn eller i kastesystemet i India. Det er fullt mulig for en arbeider (i alle fall en arbeider i et relativt godt betalt yrke) å spare opp nok penger til å kunne investere på børsen, og om han har flaks bli rik kapitalist. Det kan også skje at en kapitalist fra borgerskapet gjør så mange feil på børsen at han taper alle sine penger og må ta seg en vanlig, betalt jobb, og dermed kanskje ender opp i arbeiderklassen. Det finnes eksempler på dette, men det er slett ikke vanlig. «The american dream» og Askeladd-historier, som forteller om folk som har karret seg opp fra fattigslige kår til å bli rike kapitalister, er med på å gi folk en idé om at hvis de bare jobber hardt nok, så blir de rike. De aller, aller fleste blir ikke rike, uansett hvor hardt de jobber. Det er flere grunner til det. For det første kan ikke alle være kapitalister. Hvis ikke kapitalistene har noen til å jobbe for seg vil de ikke lenger være kapitalister. Da vil det heller ikke være noen til å produsere alle de tingene mennesket trenger for å overleve. Selv om det er mulig å «skifte klasse» i løpet av livet, er det et lite fåtall som gjør det. Det er ikke fordi de ikke har lyst på mer makt eller mer lønn, men fordi klassetilhørighet har en tendens til å holde seg stabil. Det betyr at datteren til en hjelpepleier sjelden blir professor og at sønnen til en sivilingeniør sjelden blir drosjesjåfør. Vi sier altså ikke at det aldri kan skje, men at det statistisk sett ikke er vanlig. En årsak til at klasseforholdene holder seg stabile er skolesystemet. Vi mener at skolen er med på å reprodusere klassetilhørighet. Det er blant annet derfor Rød Ungdom er mot lekser. Vi vet at barn av foreldre med høy utdanning får mer og bedre hjelp med leksene enn barn av foreldre med lav eller ingen utdanning. Dermed gjør barn med høyt utdanna foreldre det bedre på skolen, de får bedre karakterer og trives bedre med skole og utdanning. Barn av lavt utdanna foreldre derimot får mindre hjelp, gjør det dermed dårligere på skolen og får et dårlig forhold til skole og utdanning. Fordi lekser er det mest direkte uttrykket for denne funksjonen i skolesystemet er det viktig for Rød Ungdom å jobbe for at skolen skal bli leksefri. Det er altså blant annet gjennom skolesystemet at klassene i Norge seg relativt stabile, men hovedgrunnen til at klassene opprettholdes ligger i at de som bestemmer i dag tjener på dette maktforholdet. Staten opprettholder kapitalismen En viktig byggekloss i det norske samfunnet er statsapparatet. Staten består av en lovgivende makt: Stortinget, en utøvende makt: regjeringa og en dømmende makt: domstolene. Politikerne på Stortinget lager lovene og bestemmer politikken, mens regjeringa setter rødungdom.no 11

12 Stortingets vedtak ut i live. Hvis noen bryter lovene og reglene Stortinget har bestemt blir de stilt til ansvar overfor en domstol. Samtidig er det viktig å huske på at staten også er en av Norges rikeste og største kapitalister. Gjennom oljefondet er vi på eiersiden i mange selskaper over hele verden. Som eier og deleier i selskaper som NSB, SAS, Statoil og Statkraft og som arbeidsgiver for alle som jobber i stat og kommune fungerer staten som en førsteklasses kapitalist. Den ønsker at de ansatte skal tjene minst mulig slik at staten får mest mulig overskudd. Det er selvfølgelig mer demokratisk at viktige institusjoner eies av fellesskapet (via staten) enn at det kontrolleres av noen få enkeltpersoner som ikke er valgt, men når staten fungerer etter kapitalismens prinsipper forsterker den det kapitalistiske systemet. I tillegg til at staten er en kapitalist i deg selv, er også lovverket i Norge utforma slik at kapitalistenes interesser blir forsvart. Den private eiendomsretten retten til å eie, kontrollere og styre eiendom, inkludert arbeidsplasser og viktige naturressurser er en av grunnsteinene i den norske grunnloven. Vi i Rød Ungdom mener at alle skal ha rett til å eie et sted å bo, klær, husholdningsartikler og alt annet som trengs i et moderne liv, men vi mener ikke at noen skal ha rett til å eie andre produksjonsmidler enn det de trenger i sitt eget arbeid. Det er nettopp retten til å eie produksjonsmidler som blir ivaretatt gjennom den private eiendomsretten. Hva betyr det at «De herskendes tanker er de herskende tanker»? At de herskendes tanker er de herskende tanker betyr at de som sitter med den økonomiske og politiske makta i stor grad definerer hvordan folk flest tenker. Det betyr ikke at de direkte kan bestemme hva folk skal tenke og tro om ting, men at den jevne oppfatningen av et spørsmål blir påvirka av det de som styrer mener om saken. Et godt eksempel er ordene arbeidsgiver og arbeidstaker. For hvem er det egentlig som gir, og hvem er det som tar? Man kunne for eksempel heller brukt begrepene arbeidskjøper og arbeidsselger. Disse ordene sier i større grad noe om hvem det er som faktisk utfører arbeidet, og hvem som ikke gjør det. Fordi de som har mye makt og penger har så stor innflytelse over hva folk tenker, er det viktig at vi som vil forandre samfunnet bygger motmakt mot kapitalistenes innflytelse over tankene i samfunnet. Det er det vi som er med i Rød Ungdom jobber for, ved å skape steder der ungdom selv kan definere vår kultur, og etter hvert også vårt eget verdensbilde. Det kan være alt fra selvstyrte ungdomshus til musikkfestivaler og fritidstilbud. Skal man motvirke at de herskendes tanker er de herskende tanker, trenger vi nye tanker. Det er nettopp dette boka du holder i handa er et forsøk på. Økonomi For å forstå hvordan kapitalismen fungerer, er det viktig å skjønne hvordan økonomien i kapitalismen fungerer. Vi må se nærmere på en av kapitalismens viktigste byggeklosser, nemlig markedet. Markedet bestemmer prisen på de forskjellige varene, og hvor mye ressurser som blir brukt til å produsere disse. Økonomene forteller oss at dette styres av det vi kaller etterspørsel. Når mange folk etterspør, eller har behov for en vare, produserer samfunnet denne varen. Hvis folk ikke lenger vil ha en vare, slutter den å bli produsert. Dette er kapitalismens grunnidé, og på papiret kan det virke logisk: Hvis det er veldig varmt en sommer, så får folk behov for shorts. Dermed produserer samfunnet shorts. Når høsten kommer blir det kaldere, og folk slutter å ha behov for shorts. Dermed slutter samfunnet å rødungdom.no 12

13 produsere shorts. Slik blir vi fortalt at kapitalismen fungerer, men vi i Rød Ungdom mener at det ikke fungerer slik i virkeligheten. Problemet er nemlig at etterspørsel ikke er det samme som behov, men det samme som kjøpekraft. Måten «behov» blir målt på blir dermed veldig urettferdig. Et behov blir ikke et «behov» før du har penger til å betale for å få behovet dekket. Kapitalismens logikk medfører at sultne unger som ikke har penger til mat, ikke har behov for mat. Derfor lages det heller ikke mat til disse ungene. Hvis du derimot har mye penger kan du ha veldig mange behov. For eksempel har tydeligvis milliardær Kjell Inge Røkke et enormt behov for toaletter, for da han bygde seg hytte måtte han ha 20 toaletter i den. Kapitalistisk vareproduksjon baserer seg altså ikke egentlig på å dekke folks behov, men på å tjene mest mulig penger. Dette fører ikke bare til sult blant de uten kjøpekraft, men også overproduksjon og sløseri. For en kapitalist som produserer for eksempel spader, vil det ikke være noe alternativ å slutte med det når behovet for spader er dekket. Resultatet blir et ustabilt marked og overproduksjon. Et av de mest groteske eksemplene på urettferdigheten i måten markedet fungerer på, finner vi innafor medisin. Hvert år bruker legemiddelindustrien til sammen 17 milliarder kroner på forskning. Av disse går 0,4 % til forskning på medisiner mot verdens femte største dødsårsak, HIV og AIDS. Til sammenlikning går tre ganger så mye til forskning på potensfremmende midler som Viagra. Alle skjønner at det ikke er et større behov for Viagra enn for AIDS-medisin i verden i dag. Bortsett fra kapitalismen. For kapitalismen skjønner bare de behovene den blir betalt for å forstå, altså utelukkende de rikes behov. Behov skapes også av reklameindustrien. Det er jo helt åpenbart at unge jenter ikke har behov for sminke for tusenvis av kroner. Men reklamen som finnes på TV, i blader og aviser, på bussen og i bybildet forteller oss noe annet. Reklameindustrien skaper dermed nye behov for å tekkes kapitalismens behov for nye markeder. Vareøkonomi Kapitalismen er en vareøkonomi. Det betyr at det som blir produsert av varer skal byttes mot andre varer på et marked. I teorien er det slik at de som produserer egg kan gå på «markedet» og bytte til seg for eksempel sko, mot eggene sine. Det er lenge siden denne byttinga faktisk foregikk slik, og vi har for lengst man utvikla penger for å forenkle denne bytteprosessen. rødungdom.no 13

14 Eggprodusenten slipper å «betale» skoene sine med egg, han kan selge eggene for penger, for så å kjøpe sko med disse pengene. En vare har en bruksverdi. Bruksverdi betyr at varen kan brukes til noe. For eksempel har klær bruksverdi fordi de holder deg varm, og hindrer at du må gå naken. Mat har en bruksverdi fordi det gjør at du slipper å gå sulten. Med andre ord, bruksverdien viser om varen tilfredsstiller et menneskelig behov. Det spiller ingen rolle om behovet har sitt utspring i magen eller fantasien. Men varen har også en bytteverdi. Bytteverdien er målet på hvor mye penger kapitalisten kan få for varen. Her ser vi bort fra at prisen svinger litt opp og ned for å gjøre det enklere å forstå hovedpoenget. Størrelsen på bytteverdien blir bestemt av hvor lang tid mekanikeren og keramikeren bruker på å lage enten motorsykkel eller kopp. Det er ganske opplagt at man trenger mer tid hvis man skal lage en motorsykkel enn hvis man skal lage en kopp. Derfor blir det urettferdig hvis koppen koster like mye som motorsykkelen. Da ville nok mekanikeren følt seg litt snytt. Hvis dette er riktig så oppstår det ingen verdier gjennom varehandelen. Fortjenesten til butikken kommer ikke gjennom at butikken øker varens verdi. Fortjenesten til butikken er en del av varens verdi. Hvis mekanikeren har laget en motorsykkel til kroner kan han velge om han vil selge det sjøl, eller om han vil få en butikk til å selge det for seg. Men velger han det siste får han kanskje bare kroner sjøl. Resten av motorsykkelens verdi tar butikken for å selge varen. Arbeidskrafta som vare Den aller viktigste varen under kapitalismen er arbeidskraft. Min, din, mamma sin og broren din sin arbeidskraft er det som får samfunnet til å gå rundt. Vi som jobber i blomsterbutikk, som frisør, på sjukehus eller i industrien er de som skaper verdier og betaler skatt slik at samfunnet har råd til å bygge skoler, ansette lærere, drive barnehager, lage veier og bygge jernbane. Arbeidskrafta er en vare som kapitalistene kan kjøpe av arbeideren i bytte mot lønn. Prisen på arbeidskraft er altså den lønna hver enkelt får. Arbeidskraftas bytteverdi bestemmes, som alle andre varer, av hvor mye arbeid som er lagt ned i den. Siden arbeidskrafta er noe som brukes dag etter dag, så må den reproduseres dag etter dag. Arbeideren må ha tilfredsstilt en del behov for å leve et anstendig liv. Slike behov er for eksempel mat, søvn, klær, tak over hodet, og en rekke Kapitalistene utbytter arbeiderne. rødungdom.no 14

FRIHET OG FELLESSKAP RØD UNGDOMS PRINSIPPROGRAM

FRIHET OG FELLESSKAP RØD UNGDOMS PRINSIPPROGRAM FRIHET OG FELLESSKAP RØD UNGDOMS PRINSIPPROGRAM Samfunnet er under konstant forandring og utvikling. Teknologiske og økonomiske framskritt har vært viktige for det som har skjedd, men det er kampen mellom

Detaljer

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1 Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes

Detaljer

Informasjon til alle delegasjonene

Informasjon til alle delegasjonene Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i Den demokratiske republikk Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om vern av Epulu regnskogen i Orientalprovinsen. De siste årene

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Filmen EN DAG MED HATI

Filmen EN DAG MED HATI Filmen EN DAG MED HATI Filmen er laget med støtte fra: 1 Relevante kompetansemål Samfunnsfag Samfunnskunnskap: Samtale om variasjoner i familieformer og om relasjoner og oppgaver i familien. Forklare hvilke

Detaljer

Jørn Eggum, leder i Fellesforbundet Tale 1. mai Sandefjord 2016

Jørn Eggum, leder i Fellesforbundet Tale 1. mai Sandefjord 2016 1 Jørn Eggum, leder i Fellesforbundet Tale 1. mai Sandefjord 2016 Kamerater gode venner! Vi opplever en trist inngang til årets 1.mai-feiring. Helikopterulykken fredag der 13 arbeidstakere omkom preger

Detaljer

Likelønnskommisjonen www.likelonn.no. Anne Enger

Likelønnskommisjonen www.likelonn.no. Anne Enger Likelønnskommisjonen www.likelonn.no Anne Enger Hva er likelønn? Likelønn handler om rettferdighet og økonomi Likelønn betyr at lønn fastsettes på samme måte for kvinner som for menn Betyr ikke lik lønn

Detaljer

Aktiviteter til tema Hiv og aids

Aktiviteter til tema Hiv og aids Aktiviteter til tema Hiv og aids Aktivitetene er hentet fra heftet Positiv, stempling, seksualitet, hiv&aids. Tveito, Hessellund (red.), Verbum Forlag 2005. Aktivitet 1: Nummerverdi Denne aktiviteten skal

Detaljer

Likestillingens balansekunster

Likestillingens balansekunster Likestillingens balansekunster RIKETS TILSTAND Oktober 2010 Marit Alsaker Stemland KUN senter for kunnskap og likestilling LIKESTILLING? Alle får samme muligheter, rettigheter og plikter med mannen som

Detaljer

I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk.

I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. 1 Appell 28. januar 2015 Venner - kamerater! I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. Over hele landet er det kraftige markeringer til forsvar for arbeidsmiljøloven.

Detaljer

Kjønn i skolens rådgiving et glemt tema?

Kjønn i skolens rådgiving et glemt tema? Kjønn i skolens rådgiving et glemt tema? Ida Holth Mathiesen Hurtigruta 09.11.2010 1 Evaluering av skolens rådgivning Sosialpedagogisk rådgiving, Yrkes- og utdanningsrådgiving og Oppfølgingstjenesten Fullføres

Detaljer

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke.

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke. GUDSTJENESTE MED DÅP OG LYSVÅKEN 1. søndag i advent PREKEN Fjellhamar kirke 29. november 2015 Matteus 21,12 17 TO HUS På Lysvåken har vi hørt om to hus. Det første var der vi bor, og alt vi gjør der. Spise,

Detaljer

Konstitusjonen av 1789

Konstitusjonen av 1789 Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup Filosofiske spørsmål: Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 5. juni 2004 Konstitusjonen av 1789 Det første som måtte bestemmes når den franske nasjonalforsamling

Detaljer

Kvinner til topps i norsk landbruk

Kvinner til topps i norsk landbruk Kvinner til topps i norsk landbruk Innlegg på kvinnekonferansen Kvinnebønder og bondekvinner - Kathrine Kleveland 11.03.13 Takk for invitasjonen til en spennende dag rundt et viktig tema! Først vil jeg

Detaljer

Skoletorget.no Den franske revolusjon Samfunnsfag Side 1 av 5

Skoletorget.no Den franske revolusjon Samfunnsfag Side 1 av 5 Side 1 av 5 Politisk vekkelse og borgerskapets overtagelse Valget til stenderforsamlingen Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist

Detaljer

Hovedsaker Vi vil ha mindre forskjeller ikke flere milliardærer. Ikke til salgs

Hovedsaker Vi vil ha mindre forskjeller ikke flere milliardærer. Ikke til salgs Hovedsaker Vi vil ha mindre forskjeller ikke flere milliardærer Ikke til salgs Stem Rødt Arbeid Ikke til salgs Frihet er å vite når du har neste vakt Bjørnar Moxnes er Rødts partileder Rødt vil at folk

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Den europeiske samfunnsundersøkelsen

Den europeiske samfunnsundersøkelsen V1 IO-nummer: Underlagt taushetsplikt Den europeiske samfunnsundersøkelsen Du har allerede blitt intervjuet om noen av temaene her, men skjemaet stiller også spørsmål om noen helt nye emner. Vi håper du

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

Hva er bærekraftig utvikling?

Hva er bærekraftig utvikling? Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle

Detaljer

Oppgaveveiledning for alle filmene

Oppgaveveiledning for alle filmene Oppgaveveiledning for alle filmene Film 1 Likestilling Hvorfor jobbe med dette temaet: Lov om barnehager: Barnehagen skal fremme likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. Rammeplan for

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE NFU0202 Norsk for utlendinger, trinn 2. Studentnummer:

EKSAMENSOPPGAVE NFU0202 Norsk for utlendinger, trinn 2. Studentnummer: Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for språk- og kommunikasjonsstudier EKSAMENSOPPGAVE NFU0202 Norsk for utlendinger, trinn 2 Studentnummer: Faglig kontakt under eksamen: Sissel Robbins

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

BNP per innbygger 1960

BNP per innbygger 1960 Forelesningsnotat nr 12, oktober 2005, Steinar Holden Økonomisk vekst Noen grove trekk:... 1 Måling av økonomisk vekst... 2 Faktorer bak økonomisk vekst... 2 Teorier for økonomisk vekst... 3 Klassisk (malthusiansk)

Detaljer

Å være barn på en te- plantasje i Bangladesh

Å være barn på en te- plantasje i Bangladesh Å være barn på en te- plantasje i Bangladesh Opplegget er laget med støtte fra: Å være barn i Bangladesh er en tekst som tar for seg mange ulike temaer rettet mot barn på mellomtrinnet. Teksten er sammenhengende,

Detaljer

Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen

Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen Takk for muligheten til å snakke om dette temaet, som er en av de viktigste sakene LO og fagbevegelsen

Detaljer

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Kaffekurs om hele, faste stillinger - lærerveiledning FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Tema: Hele faste stillinger Dette er et ti minutters kaffekurs med tema hele faste stillinger. Først

Detaljer

CRED, CASH ELLER C00P

CRED, CASH ELLER C00P CRED, CASH ELLER C00P Noen betraktninger om kvinner og eldreomsorg NOVA-konferansen ALDRING OMSORG SAMFUNN Kommunenes Hus 30.november 2009 Steinar Barstad Lakmustesten på sivilisasjon På tidlig 90-tall

Detaljer

Nonverbal kommunikasjon

Nonverbal kommunikasjon Sette grenser Å sette grenser for seg selv og respektere andres, er viktig for ikke å bli krenket eller krenke andre. Grensene dine kan sammenlignes med en dør. Hvor åpen den er, kan variere i forhold

Detaljer

June,Natalie og Freja

June,Natalie og Freja June,Natalie og Freja Forord: Vi har skrevet om fattigdom og vannmangel. Dette er et stort problem for mange milliarder mennesker nå til dags. Mennesker kjemper og dør for vannet. Folk lider på grunn av

Detaljer

Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden

Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden Noen grove trekk: Enorme forskjeller i materiell velstand mellom land og innad i land Svært liten vekst i materiell velstand frem til 1500 økt produksjon førte

Detaljer

Den europeiske samfunnsundersøkelsen 2004

Den europeiske samfunnsundersøkelsen 2004 IO-nummer A-2 Seksjon for intervjuundersøkelser Postboks 8131 Dep., 0033 Oslo Telefon 800 83 028, Telefaks 21 09 49 89 Underlagt taushetsplikt Den europeiske samfunnsundersøkelsen 2004 Til den intervjuede:

Detaljer

Det handler om verdier! Seks innspill om offentlig sektor i endring

Det handler om verdier! Seks innspill om offentlig sektor i endring Det handler om verdier! Seks innspill om offentlig sektor i endring Det handler om velferden Det er direkte urimelig når tilhengerne av privatisering hevder at vi i NTL bare tenker på våre egne interesser

Detaljer

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1 Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017 De Kristnes prinsipprogram 1 Innhold De Kristne skal bygge et samfunn som er fritt og trygt for alle, uansett hvem man er eller hvor man

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt!

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt! Solidaritet? 2 Innledning EUer en politisk og økonomisk union bestående av 27 europeiske land. Unionen fører en felles handelspolitikk, og kjemper for de såkalte fire friheter. Disse innebærer at det skal

Detaljer

Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO

Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO Spørreliste nr. 177 VENNSKAP Kjære medarbeider! I den forrige listen vi sendte ut, nr. 176 Utveksling av tjenester

Detaljer

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live.

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED - basert på en sann historie I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED handler om

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv Samtaler nær døden Historier av levd liv «Hver gang vi stiller et spørsmål, skaper vi en mulig versjon av et liv.» David Epston (Jo mindre du sier, jo mer får du vite ) Eksistensielle spørsmål Nær døden

Detaljer

SØSKEN SJALUSI. SØSKENSJALUSI: Ikke alltid lett å takle for store og små. FOTO: Istockphoto

SØSKEN SJALUSI. SØSKENSJALUSI: Ikke alltid lett å takle for store og små. FOTO: Istockphoto SØSKEN SJALUSI SØSKENSJALUSI: Ikke alltid lett å takle for store og små. FOTO: Istockphoto Slik takler du søskensjalusi Søskensjalusi takler du best ved å vise at du aksepterer barnas følelser selv om

Detaljer

Likestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter

Likestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter Likestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter PEDAGOGISK verktøy FOR LIKESTILLING 97 Likestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter Tiltak for voksne; personale, lærere og foreldre Mål

Detaljer

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER Brenner broer, bryter opp, satser alt på et kort Satser alt på et kort. Lang reise ut igjen. Vil jeg komme hjem? Vil jeg komme hjem igjen? Melodi: Anders Eckeborn & Simon

Detaljer

Ve ier til arbe id for alle

Ve ier til arbe id for alle Ve ier til arbe id for alle 191051_BR_Veier til arbeid for alle.indd 1 15-10-08 11:43:12 Hvorfor er arbeid viktig? Arbeid er viktig for de fleste voksne mennesker. Arbeidslivet oppfyller mange verdier

Detaljer

Folketrygden. ! Tallene er fra 01.05.04. kilde: Pensjonskommisjonen

Folketrygden. ! Tallene er fra 01.05.04. kilde: Pensjonskommisjonen Folketrygden! Minstepensjon - grunnbeløp (G) - 58 778 kroner + særtillegg til de som ikke har nok tilleggspensj. = 105 407 kr for enslige 190 000 for ektepar! Tilleggspensjon i forhold til inntekt og antall

Detaljer

Å ta ansvar deltidens kulturelle og ideologiske mandat

Å ta ansvar deltidens kulturelle og ideologiske mandat Å ta ansvar deltidens kulturelle og ideologiske mandat Cathrine Egeland og Ida Drange AFI-forum 09.10.2014 Arbeidsforskningsinstituttet AS, 2014 Forfatter/Author Deltid i Norge 2 Det er ganske vanlig å

Detaljer

Tenk på FRITT brukervalg. Hvem er mot frihet? Tenk på offentlig privat SAMARBEID. Hvem er mot samarbeid?

Tenk på FRITT brukervalg. Hvem er mot frihet? Tenk på offentlig privat SAMARBEID. Hvem er mot samarbeid? Tove Stangnes: OBS OBS OPS Nye betegnelser og virksomhetsformer flommer på i hele kommune-norge. Felles for alle er at de har fine og lokkende navn, navn som skal få oss til å tenke positivt. Tenk på FRITT

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Preken 5. s i treenighet 28. juni 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn

Detaljer

Pierre Lemaitre. Oversatt av Christina Revold

Pierre Lemaitre. Oversatt av Christina Revold Pierre Lemaitre ALEX Oversatt av Christina Revold Om forfatteren: Pierre Lemaitre, født 1956 I Paris. Han har i mange år undervist i litteratur før han viet sin tid til å skrive skuespill og romaner. ALEX

Detaljer

YS idehefte for en god og meningsfull

YS idehefte for en god og meningsfull YS idehefte for en god og meningsfull pensjonisttilværelse Mars 2010 Design: Signus Foto: Istockphoto YS gir deg råd og inspirasjon Foto: Erik Norrud Om få år når de store barnekullene født etter krigen

Detaljer

mystiske med ørkenen og det som finner sted der.

mystiske med ørkenen og det som finner sted der. DEN STORE FAMILIEN TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: Gud er med sitt folk (1. Mos. 12 15,24) Hellig historie Kjernepresentasjon Om materiellet Plassering: hyllene med hellig historie Elementer: ørkenboks

Detaljer

Prinsipprogram for Sosialistisk Ungdom Vedtatt på Sosialistisk Ungdoms 24. ordinære landsmøte, Hamar 23. 26. juni 2012

Prinsipprogram for Sosialistisk Ungdom Vedtatt på Sosialistisk Ungdoms 24. ordinære landsmøte, Hamar 23. 26. juni 2012 Prinsipprogram for Sosialistisk Ungdom Vedtatt på Sosialistisk Ungdoms 24. ordinære landsmøte, Hamar 23. 26. juni 2012 1 Introduksjon Sosialistisk Ungdom (SU) tror på folks evne og kraft til å forandre

Detaljer

En plan som sørger for totalvern av skogen: Totalvern betyr at hele området blir strengt regulert. Ingen bruk blir lov for noen.

En plan som sørger for totalvern av skogen: Totalvern betyr at hele området blir strengt regulert. Ingen bruk blir lov for noen. Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i DR Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om regnskogen i Oriental-provinsen. De siste årene har hogsten tatt seg opp. Store skogområder

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Utdanning og arbeidsliv Oppgavehefte

Utdanning og arbeidsliv Oppgavehefte Utdanning og arbeidsliv Oppgavehefte Eva Bratvold Digital Kompetanse 2016 1 Innhold Hva skal elevene ha lært? 1 Framtidens arbeidsliv 2 Teoritunge yrkesutdanninger? 3 Hode eller hjerte arbeid eller arbeidsledig?

Detaljer

Anja og Gro Hammerseng-Edin. Anja + Gro = Mio. Kunsten å få barn

Anja og Gro Hammerseng-Edin. Anja + Gro = Mio. Kunsten å få barn Anja og Gro Hammerseng-Edin Anja + Gro = Mio Kunsten å få barn Innhold Innledning Den fødte medmor Storken En oppklarende samtale Små skritt Høytid Alt jeg ville Andre forsøk Sannhetens øyeblikk Hjerteslag

Detaljer

25. november 10. desember 2015 Internasjonal kampanje mot menns vold mot kvinner

25. november 10. desember 2015 Internasjonal kampanje mot menns vold mot kvinner 25. november 10. desember 2015 Internasjonal kampanje mot menns vold mot kvinner Vold stenger dører Kvinner som utsettes for vold blir svært ofte hindret fra aktiv deltakelse i samfunnet. Vi krever et

Detaljer

Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10

Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10 Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10 Butikkbesøk: Cornelias Hus Kremmerånden råder i Cornelias Hus Du må være kremmer for å drive butikk. Det

Detaljer

BILDE 2 Og jeg gjør det under sterk påvirkning av Bjørnstjerne Bjørnsons det er tross alt Bjørnson-år i år.

BILDE 2 Og jeg gjør det under sterk påvirkning av Bjørnstjerne Bjørnsons det er tross alt Bjørnson-år i år. BY- OG BOKVALITET 28. SEPTEMBER 2010 BILDE 1. Trengs en nasjonal byfortettingspolitikk? Dersom målet utelukkende er å fortette byen med nye boliger, er svaret nei. Det greier utbyggerne selv. Men om vi

Detaljer

Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 9 i Her bor vi 2

Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 9 i Her bor vi 2 Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 9 i Her bor vi 2 Generelle kommentarer til kapittel 9 Hva mener du? I dette kapittelet har Maombi fått språkpraksisplass i en frisørsalong, og Christian har

Detaljer

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Hvorfor er det så dyrt i Norge?

Hvorfor er det så dyrt i Norge? Tillegg til forelesningsnotat nr 9 om valuta Steinar Holden, april 2010 Hvorfor er det så dyrt i Norge? Vi vet alle at det er dyrt i Norge. Dersom vi drar til andre land, får vi kjøpt mer for pengene.

Detaljer

EIGENGRAU av Penelope Skinner

EIGENGRAU av Penelope Skinner EIGENGRAU av Penelope Skinner Scene for en mann og en kvinne. Manus ligger på NSKI sine sider, men kan også fåes kjøpt på www.adlibris.com Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet.

Detaljer

(Interp. fra repr. Kjell Helleland, Ap, 21. januar 1976)

(Interp. fra repr. Kjell Helleland, Ap, 21. januar 1976) «Det er mange av disse små byråene som går omkring med kontoret i lomma. ( ) når disse små byråene kommer med tilbud som ligger langt under gjennomsnittet blir det vanskelige konkurranseforhold. Dette

Detaljer

De ulike punktene eller paragrafene ble det på demokratisk vis stemt over. Noen av punktene alle enige i, mens andre er det et flertall bak.

De ulike punktene eller paragrafene ble det på demokratisk vis stemt over. Noen av punktene alle enige i, mens andre er det et flertall bak. Om oss selv og arbeidet med Klassens grunnlov: Vi som med dette leverer forslag til Klasens grunnlov er 23 elever i gruppe 1 på 9.trinn ved Frosta Skole i Nord-Trøndelag. Som en del av fagene samfunnsfag

Detaljer

Innstilling fra medlemene Ronny Kjelsberg, Ingeborg Steinholt, Reza Rezaee og Marielle Leraand

Innstilling fra medlemene Ronny Kjelsberg, Ingeborg Steinholt, Reza Rezaee og Marielle Leraand 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 Programkomiteens innstilling til prinsipprogram Innstilling fra medlemene Ronny Kjelsberg, Ingeborg

Detaljer

Yrkesetiske dilemmaer i forhold til kjønn og likestilling i barnehagen.

Yrkesetiske dilemmaer i forhold til kjønn og likestilling i barnehagen. Yrkesetiske dilemmaer i forhold til kjønn og likestilling i barnehagen. Et yrkesetisk dilemma er et valg man tar i yrkesrollen, i dette tilfellet som førskolelærer, som går ut over noen andre (Frøydis

Detaljer

Trepartssamarbeidet «Den norske modellen»

Trepartssamarbeidet «Den norske modellen» Trepartssamarbeidet «Den norske modellen» Lill Fanny Sæther lills@ther.oslo.no 2010 3 parter Arbeidstakerorganisasjonene Arbeidsgiverorganisasjonene Regjering eller myndigheter Historikk - Samfunnet Den

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

Den amerikanske revolusjonen

Den amerikanske revolusjonen Den amerikanske revolusjonen Den amerikanske revolusjonen Den franske revolusjonen: 1793 = den franske kongen ble halshugget Noen år tidligere i Amerika: Folket var misfornøyd med kongen og måten landet

Detaljer

Kjære kamerater, gratulerer med dagen!

Kjære kamerater, gratulerer med dagen! LISE SELNES TALE PÅ SKOGVANG 1. MAI 1015 Kjære kamerater, gratulerer med dagen! Jeg er veldig glad for at jeg får lov til å være akkurat her i dag, sammen med dere. Jeg vil takke for det og jeg vil ikke

Detaljer

Feminisme i medvind arbeidsliv i storm

Feminisme i medvind arbeidsliv i storm Feminisme i medvind arbeidsliv i storm Hvordan møter fagbevegelsen stormen? 1 Forsvant feminismen i LO med Gerd Liv Valla? 2 FO-KONGRESSEN: Ifølge prinsipprogrammet er FO en feministisk organisasjon. Hvor

Detaljer

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø Innhold 1. Du vil skifte mening når Side 7 2. Thomas Side 12 som mener oppveksten er årsaken til hans homofile følelser 3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet 4. Gunnar Side

Detaljer

EIGENGRAU av Penelope Skinner

EIGENGRAU av Penelope Skinner EIGENGRAU av Penelope Skinner Scene for en mann og en kvinne Manuset ligger ute på NSKI sine sider, men kan også kjøpes på www.adlibris.com Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet.

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Handel og Kontor er DIN organisasjon! Riktig lønn Trygghet og trivsel i hverdagen Arbeidstid å leve med

Handel og Kontor er DIN organisasjon! Riktig lønn Trygghet og trivsel i hverdagen Arbeidstid å leve med Handel og Kontor er DIN organisasjon! Riktig lønn Trygghet og trivsel i hverdagen Arbeidstid å leve med Riktig lønn blir aldri umoderne Gode arbeidsforhold er helt 2007 Å oppleve at vi får riktig lønn

Detaljer

Linn Stalsberg. Er jeg fri nå? Tidsklemme i verdens beste land

Linn Stalsberg. Er jeg fri nå? Tidsklemme i verdens beste land Linn Stalsberg Er jeg fri nå? Tidsklemme i verdens beste land Om forfatteren: Linn Stalsberg (f. 1971) er utdannet sosiolog fra London School of Economics (LSE). Hun jobber som skribent i Klassekampen,

Detaljer

Glassveggen. Historien om en forbryter. Sammendrag, Glassveggen

Glassveggen. Historien om en forbryter. Sammendrag, Glassveggen Sammendrag, Glassveggen Webmaster ( 10.09.04 16:42 ) Ungdomsskole -> Norsk -> Bokreferat -> 10. klasse Målform: Bokmål Karakter: 6 Et sammendrag av boken "Glassveggen" av Paul Leer-Salvesen som er pensum

Detaljer

PORTRETTET N R. 1 2 0 0 6. fakta som sjokkerer deg! S T O R T E S T : Er DU deiligst? Reklamens NYTT BLAD I SALG

PORTRETTET N R. 1 2 0 0 6. fakta som sjokkerer deg! S T O R T E S T : Er DU deiligst? Reklamens NYTT BLAD I SALG PORTRETTET WWW.AMERICANSEXPRESS.NO [ p r e s s ] N R. 1 2 0 0 6 5 fakta som sjokkerer deg! S T O R T E S T : Er DU deiligst? NYTT BLAD I SALG Reklamens virkemidler PORTRETTET STOR TEST! 1. Hvis du vil

Detaljer

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Side 1 av 5 Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert:

Detaljer

Tallenes historie fra sten og ben til null og én

Tallenes historie fra sten og ben til null og én Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november 2003 Tallenes historie fra sten og ben til null og én

Detaljer

Transport og miljø. Erling Holden, Kristin Linnerud og Holger Schlaupitz

Transport og miljø. Erling Holden, Kristin Linnerud og Holger Schlaupitz Transport og miljø Erling Holden, Kristin Linnerud og Holger Schlaupitz Å reise har vært viktig for menneskene helt siden de forlot Afrika for vel en million år siden. De har reist fra fattigdom eller

Detaljer

Algebra Vi på vindusrekka

Algebra Vi på vindusrekka Algebra Vi på vindusrekka Utsagn... 2 Åpne utsagn... 3 Den ukjente... 4 Likhetstegnet... 5 Likninger... 6 Løs likninger... 7 Matematiske uttrykk... 8 Formel... 9 Tilordning... 10 Funksjon... 11 Koordinatsystem...

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Før du bestemmer deg...

Før du bestemmer deg... Før du bestemmer deg... Enklere før? Det var kanskje enklere før. Pensjonsalderen var 67 år. Det ga ikke så mye frihet, men heller ikke så mange valg. Så kom AFP, og nå kommer pensjonsreformen. Fra 2011

Detaljer

Innledning. De tre rådene jeg vil ta for meg i denne e boken er: 1. Sett på turboen 2. Bytt jobb 3. Skaff deg flere inntektskilder

Innledning. De tre rådene jeg vil ta for meg i denne e boken er: 1. Sett på turboen 2. Bytt jobb 3. Skaff deg flere inntektskilder TRE RÅD FOR VIDEREKOMNE http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning I denne e boken skal jeg ta for meg tre råd for hvordan man kan komme videre, gitt at man har det grunnleggende på plass. Dette er altså

Detaljer

Verboppgave til kapittel 1

Verboppgave til kapittel 1 Verboppgave til kapittel 1 1. Hvis jeg (komme) til Norge som 12- åring, (jeg snakke) norsk på en annerledes måte enn hva (jeg gjøre) i dag. 2. Jeg (naturligvis klare seg) på en helt annen måte om jeg (vokse

Detaljer

Frankrike sliter med krigsgjeld

Frankrike sliter med krigsgjeld Side 1 av 5 Finanskrise og aristokratiets opprør Adelens kamp mot kongen Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15.

Detaljer

Retningsvalget. Valget i 2013 blir et historisk retningsvalg for Norge. For Arbeiderpartiet og LO er arbeid til alle vår viktigste sak.

Retningsvalget. Valget i 2013 blir et historisk retningsvalg for Norge. For Arbeiderpartiet og LO er arbeid til alle vår viktigste sak. Retningsvalget Statsminister Jens Stoltenberg og LO-leder Gerd Kristiansen. FOTO: Bjørn A. Grimstad, LO-Aktuelt Valget i 2013 blir et historisk retningsvalg for Norge. For Arbeiderpartiet og LO er arbeid

Detaljer

3. Husholdsarbeid. mennene. Alt i alt bruker vi derfor mindre tid til husholdarbeid i 2000 enn i 1971.

3. Husholdsarbeid. mennene. Alt i alt bruker vi derfor mindre tid til husholdarbeid i 2000 enn i 1971. 3. Tiden menn og kvinner bruker til husholdsarbeid har utviklet seg i forskjellig retning fra 1971 til 2000. Dette går frem av figur 3.1. Mens menns gjennomsnittlige tid til husholdsarbeid har økt per

Detaljer

som har søsken med ADHD

som har søsken med ADHD som har søsken med ADHD Hei! Du som har fått denne brosjyren har sannsynligvis søsken med AD/HD eller så kjenner du noen andre som har det. Vi har laget denne brosjyren fordi vi vet at det ikke alltid

Detaljer