RØDE KORS UNGDOM HEFTE 4 FELLESSKAP OG MANGFOLD

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "RØDE KORS UNGDOM HEFTE 4 FELLESSKAP OG MANGFOLD"

Transkript

1 RØDE KORS UNGDOM HEFTE 4 FELLESSKAP OG MANGFOLD

2 FELLESSKAP OG MANGFOLD Sentral Ungdomskonferanse vedtok i 2011 at Røde Kors Ungdom ønsket å satse på fellesskap og mangfold som et av sine strategiområder, og konkret de humanitære utfordringene: ensomhet, diskriminering og sosial eksklusjon. I dette heftet finner du forslag til aktiviteter dere kan gjennomføre for å lære med om temaet, for å lære andre mer om temaet og for hvordan dere kan drive godt påvirkningsarbeid. Heftet er delt inn i to deler: 1) Diskriminering og sosial eksklusjon 2) Ensomhet INNHOLD DISKRIMINERING OG SOSIAL EKSKLUSJON 3 BLI BEDRE KJENT MED TEMAET 4 BEVISSTGJØR DEG SELV 4 PRIKKEN 6 MENINGSSTREK 7 EURO-RAIL 8 DISKRIMINERING OG SOSIAL EKSKLUDERING 10 PAY IT FORWARD! 11 ENSOMHET 12 LAG EN ÅPEN MØTEPLASS 13 GÅ PÅ SKOLEBESØK 16 SKRIV LESERINNLEGG 17 ARRANGER ET LOKALT HUMANITÆRT FORUM 17 2

3 DISKRIMINERING OG SOSIAL EKSKLUSJON I hele verden er sosial eksklusjon av ungdom en stor utfordring. Utestengelse fra arbeidsliv, utdanning og politisk deltakelse ser vi ofte har direkte konsekvenser som økt vold, kriminalitet og fortsatt fattigdom. Særlig i byer og urbane strøk slår slik utestengelse kraftig ut og fører til økte forskjeller. Også i Norge ser man at ungdom ikke inkluderes i politiske prosesser og ikke tas på alvor. Både i Norge og i verden ser vi ungdom behandles forskjellig fra andre ungdom, eller opplever krenkende adferd fra andre, på grunn av blant annet kjønn, alder, etnisk opprinnelse, funksjonshemming eller seksuell legning. Ungdom skal ha like muligheter og plikter uavhengig av hvem de er eller hvordan de ser ut. Diskriminering begrenser enkeltmenneskets mulighet til å utnytte sine ressurser og evner på en best mulig måte for seg selv og andre, noe som er en belastning både for enkeltpersonen og samfunnet. Det er viktig å huske på at det alltid vil være ulike årsaker til at ungdom faller utenfor i samfunnet. Samtidig viser undersøkelser at ungdom som kommer fra familier med lav inntekt, ungdom som har droppet ut av skole eller utdanning, og ungdom med innvandrerbakgrunn løper en større risiko for å oppleve ensomhet og sosial eksklusjon (SSB 2008). KLOKE ORD: Når skal vi egentlig lære at vi alle er avhengig av hverandre, at vi alle er del av et fellesskap? Sosial rettferdighet er uoppnåelig hvis ikke nestekjærlighet uansett rase, hudfarge eller tro får fylle verden; hvis ikke våre liv og våre handlinger avspeiler brorskap, hvis ikke de store folkemassene oppdager at de har ansvaret for hverandres sosiale velferd. Helen Keller ( ) Røde Kors Ungdom har disse målene: - Et samfunn uten diskriminering og sosial eksklusjon av og blant ungdom - Ungdom har en reell deltakelse i samfunnet - En helhetlig forståelse for de humanitære utfordringene som rammer ungdom 3

4 BLI BEDRE KJENT MED TEMAET KLOKE ORD: Den farligste av alle fordommer er å tro at vi ikke har noen - Veikko Koskenniemi Alle har fordommer, og det er ikke alltid negativt. Men mange fordommer kan føre til diskriminering og i verste fall brudd på grunnleggende menneskerettigheter. Det er derfor viktig å fokusere på fordommer, nettopp for å hindre brudd på menneskerettighetene. Fordommer skyldes ofte mangel på kunnskap og forståelse for det som er annerledes, enten det er snakk om hudfarge, klesstil, religion, kjønn, seksualitet eller kanskje alder. Det er derfor viktig å være bevisst på sine egne fordommer, for på denne måten kan man gjøre noe med dem og hindre å såre andre. Gjennom metodene som er beskrevet nedenfor kan du utfordre dine egne og andres fordommer. BEVISSTGJØR DEG SELV KREVER EN DEL UTSTYR Dere trenger: Penner, Post-it lapper og flipoverark eller noe annet å skrive på. Tid: Ca 1 time Mål med oppgaven: Å bli bevisst på deg selv og dine egne fordommer. Oppgave: Gruppen skal tenke gjennom og diskutere temaet fordommer. Refleksjonsspørsmål: Hvilke fordommer har du? Hvorfor har du disse fordommene? Har du egentlig en god grunn til å ha denne fordommen? 4

5 Alle deltagerne får utdelt en post-it lapp og en penn hver. På lappen skal de skrive ned tre-fire fordommer som de har. For eksempel alle blondiner er dumme eller alle homofile har knekk i håndleddet. Når alle har skrevet ned sine fordommer stiller lederen de to neste refleksjonsspørsmålene. Gi alle deltagerne 5-10 minutter til å tenke godt igjennom svarene sine. Del deltagerne inn i grupper på 3 personer. En og en person i gruppa skal presentere sine fordommer og deretter sine tanker om temaet. De to andre skal være intervjuere som spør spørsmål om det som blir sagt. Poenget er å stille spørre spørsmål som utdyper det personen har sagt. Som for eksempel hvorfor tenker du det? eller hva tenker du selv om denne fordommen? Det er ikke lov å stille kritiske spørsmål som skjønner du ikke at den fordommen er feil eller du må jo være helt dum for å ha den fordommen. Dette er veldig viktig! Intervjuernes oppgave er å lytte til personen som forteller om sine fordommer og gi personen en mulighet til selv å reflektere over sine egne fordommer. Etter at én har fortalt og de to andre har intervjuet så bytter man oppgaver. Til sist kan man gjøre det slik at alle gruppene forteller litt om det som kom fram under diskusjonen til alle. Da kan man gjerne sette stolene i en ring. 5

6 PRIKKEN NB! KREVER EN DEL FORBEREDELSER OG PLANLEGGING Hvis noen av deltakerne har vært med på denne øvelsen tidligere, bør de oppfordres til ikke å delta, samt ikke å avsløre hensikten med leken. Kilde: Norges Fredslag Tid: 20 minutter Mål: at deltakerne skal få innsikt i hvordan vi stilltiende kommuniserer vår identitet med grupper vi føler tilhørighet med, mens vi samtidig forkaster de gruppene som er annerledes enn oss selv. Utstyr: runde klistremerker i ulike farger Beskrivelse: 1. Be alle deltakerne om å lukke øynene. Si til deltakerne at de ikke får lov til å snakke sammen fra det tidspunktet de lukker øynene til du sier de kan snakke igjen. Fortell at du vil gå rundt i rommet og sette et klistremerke på pannen til hver av deltakerne. 2. Velg 1-3 deltakere som får en farge på klistremerket som er ulik alle de andre sin. I tillegg må minst 2-5 personer få et klistremerke i samme farge. NB! Det kan være lurt å gi gruppene forskjellig størrelse. 3. Be deltakerne om å åpne øynene og be de danne grupper uten å snakke sammen. Dette er den eneste instruksjonen de får. (De får lov til å hjelpe hverandre, men de får ikke lov til å snakke sammen. Når alle har funnet sin gruppe, er det bare de uten gruppe(de utvalgte med en egen farge på klistremerket) som står igjen). 4. Så fort de som er igjen forstår at de ikke tilhører en gruppe slutter leken og deltakerne kan igjen få lov til å snakke sammen. Den som leder leken spør så hvordan det var å stå igjen uten å finne en gruppe som de følte de tilhørte. Gjør et poeng ut av at det ikke var noe som hadde blitt sagt om at de faktisk ikke fikk lov til å bli med i en av de andre gruppene. Spør også om noen hadde vurdert å invitere de som var annerledes inn sin gruppe, eller å gå ut av sin egen gruppe og danne en gruppe med de som var igjen alene. 6

7 MENINGSSTREK Kilde: LNU s startpakke for åpne og inkluderende organisasjoner Dere trenger: ingenting Tid: minutter, avhengig av hvor mange påstander de blir presentert for. Mål med oppgaven: Å bli bevisst på egne meninger, og forstå andres meninger Fremgangsmåte: Den som leder aktiviteten presenterer en påstand for deltakerne. De får velge svar i form av å stille seg på en linje der den ene enden er enig, og den andre enden er uenig. Deltakerne vurderer påstanden og stiller seg et sted på linjen ut i fra hva som passer best for deres mening. La deltagerne forklare hvorfor de har valgt som de har gjort etter hver påstand. Det er lov til å skifte plass underveis. Du som holder denne øvelsen kan gjerne lede diskusjonen rundt hvorfor noen har de ulike meningene. Ha som huskeregel at ingen skal bli uthengt for å være ærlig om sine fordommer. Eksempler på påstander: Jeg har ingen fordommer De som er født i Oslo har færre fordommer mot innvandrere, enn de som er født på bygda Utlendinger går alltid i gjenger Jeg kjenner ingen som blir diskriminert Innvandrerungdom er mer kriminelle enn etnisk norske ungdommer. Jeg kunne datet en person i rullestol Alle som bruker narkotika kommer fra hjem med dårlig økonomi Blondiner er gjennomsnittlig dummere enn brunetter Nordmenn er bare opptatt av materielle goder Jenter som går med hijab er undertrykte Nordlendinger drikker mer enn de som bor i Sør-Norge Etniske nordmenn er flinkere til å engasjere seg i organisasjoner, enn ikke-etniske nordmenn. Menn er mer voldelige enn kvinner KLOKE ORD: Ingen har rett til å klandre eller fordømme en annen, fordi ingen kan virkelig kjenne et annet menneske - Thomas Browne 7

8 EURO-RAIL KREVER EN DEL UTSTYR Kilde: Norges Fredslag Tid: min Antall deltakere: 6+ Mål: Gjøre deltakerne oppmerksomme på sine fordommer, og reflektere over om det er mulig å leve uten fordom mer. Er det mulig å skape en diskrimineringsfri verden? Utstyr: En kopi av listen nedenfor til hver av deltagerne. Beskrivelse: Du skal på en ukes reise med tog fra Lisboa til Moskva. Du har kjøpt billett til en sovekupe for 4 personer. Hvem av de følgende passasjerene ville du foretrekke å dele kupe med? Hva er ditt førstevalg og hvorfor? Hva er ditt sistevalg og hvorfor? Ranger de tre øverste og de tre nederste. 1) En fet tysk finansmann med kone 2) En serbisk soldat fra Bosnia 3) En rik italiensk surfer 4) En afrikansk kvinne som selger klær 5) En svensk skinhead 6) En kurdisk flyktning uten visum 7) En russisk prostituert 8) En blind kvinne fra Island 9) En kunstner fra Amsterdam med AIDS 10) En alkoholisert britisk forballsupporter 11) En gatemusikant fra Latin-Amerika 12) En norsk kristen misjonær 13) En buddhistisk nonne 14) En svensk student i miniskjørt 15) En dansk fredsaktivist 16) En tysk feminist 17) En somalisk kvinne med sitt lille barn 8

9 Debriefing og evaluering Det er viktig å debriefe øvelsen og få til en diskusjon rundt hvorfor vi velger som vi gjør. For å gjennomføre debriefen er disse spørsmålene gode å stille for å få til en konstruktiv diskusjon: TIPS TIL LEDER/ TILRETTELEGGER: Listen kan varieres både med hensyn til lengde og innhold. 1. Hvilke kriterier velger vi våre følgesvenner ut fra? 2. Hvor riktige er våre fordommer? Stemmer våre fordommer alltid med virkeligheten? 3. Har vi gode grunner for våre fordommer? 4. Hva er våre fordommer vanligvis basert på? 5. Er det en bestemt type gruppe du ville unngå hvis du kunne? 6. Er det en bestemt type gruppe du alltid føler deg åpen og positiv til? 7. Har alle kulturer fordommer? 8. Er noen kulturer mer fordomsfulle enn andre? 9. Er det mulig å leve våre liv uten fordommer? 10. Leder fordommer alltid til diskriminering? 11. Har du noen gang selv opplevd å bli diskriminert? 12. Har du selv noen gang oppført deg diskriminerende mot andre? 9

10 DISKRIMINERING OG SOSIAL EKSKLUDERING TIPS TIL LEDER/ TILRETTELEGGER: Som en innledning kan du fortelle om reelle hendelser som angår deltagerne. Gå gjerne rundt og hjelp deltagerne når de skal dele sine selvopplevde hendelser. Vær oppmerksom på at denne øvelsen kan framprovosere sterke følelser. Kilde: Norges Fredslag Dere trenger: Store ark og noe å skrive med. Tavle eller flippover. Tid: 60 min Antall deltakere: 6+ Mål: Å bli mer bevisst hva diskriminering og sosial ekskludering. Å bli mer bevisst diskriminering og sosial ekskludering i ditt eget liv. Økt forståelse og empati for de som opplever dette. Beskrivelse: Del inn i små grupper, og diskuter følgende spørsmål/tema: 1. Hva er diskriminering? Hva er sosial ekskludering? Be gruppene skrive ned på store ark det de kommer frem til (ca 10 min). 2. Ekskluderende eller diskriminerende hendelser i din hverdag som du selv har opplevd. Del en av opplevelsene med de andre i gruppen. Hva karakteriserer en ekskluderende eller diskriminerende hendelse? (20 min) 3. Lag et kort rollespill over en diskriminerende hendelse. Debriefing og evaluering: Start debriefingen ved at gruppene spiller rollespillet for hverandre. Diskuter så i plenum følgende spørsmål: 1. Hva er diskriminering? 2. Hva er sosial ekskludering? 3. Hvilke typer sosial ekskludering og diskriminering finnes? 4. Hva er årsaken til sosial ekskludering og diskriminering? 6. Hvilke grupper av mennesker blir mest utsatt for sosial ekskludering /diskriminering i Norge, og hvorfor? 7. Hvor utbredt er dette hvor du bor? 8. Hvem sitt ansvar er det å stoppe diskriminerende utspill? 9. Hvordan kan dette gjøres? 10. Hva skjedde i rollespillet? Hvordan oppstod situasjonen? Hva følte personen(e) som ble utsatt for diskriminering? Hvem kunne ha hindret/endret situasjonen? Variasjon: Be deltagerne om å skrive ned en eller flere hendelser på et stykke papir. Legg lappene i en hatt. Send rundt hatten og inviter hver deltager til å ta en lapp. Alle leser så etter tur opp sine lapper. Be deltakerne å gjette hvilke følelser de som er involvert her. 10

11 PAY IT FORWARD! Kilde: Norges Fredslag Tid: 30min. Antall deltagere: 6+ Mål: Bevisstgjøring av vår mulighet til å bidra til et mer inkluderende samfunn Beskrivelse: Denne øvelsen er tatt fra en amerikansk film. En klasse får en ny samfunnsfaglærer. Han stiller klassen til veggs med følgende hjemmelekse: Finn på noe som kan forandre verden og sett det ut i praksis. En av elevene løser oppgaven på følgende måte: Hva om alle hjelper tre mennesker slik at de blir i stand til å gjøre ting de ikke ville klart uten den hjelpen? Så kan de hver yte sin hjelp til tre andre og så videre. Du skal med andre ord gjøre tre mennesker en tjeneste uten å forvente noe tilbake. Dette eksperimentet kan gjøres ved at deltagerne bes om å skrive ned tre ting de kan gjøre for andre uten å få noe tilbake. Denne aktiviteten kan gjøres i forskjellige sammenhenger. Den kan foreksempel være en god idemyldringsoppgave for å få ideer til hvordan Røde Kors Ungdom gruppen ønsker å inkludere noen som opplever ensomhet, diskriminering eller sosial eksklusjon. Den kan også brukes for å bevisstgjøre deltakere/skoleklasser om hvordan de kan gjøre hverdagen bedre for (hver)andre. Ideene kan skrives på post-it lapper som henges opp på en tavle hvor man kan lese alle eksemplene. Deltagerne kan også settes i smågrupper og samtale om sine bidrag. Bidragene kan også utføres i praksis. Enten ved at hver deltaker velger ut en av sine egne forslag de skal utføre, eller ved at gruppen bli enige om et forslag. 11

12 ENSOMHET KLOKE ORD: Ensomhet er ikke å alltid være alene, men å ikke ha noen å savne Ensomhetsproblematikken er av FAFO (2009) definert som en av de 10 viktigste humanitære utfordringene i Norge i dag. Ensomhet er å oppleve et savn av ønsket kontakt med andre, og kan være et viktig tegn på manglende trivsel i livet. Ofte forbindes ensomhet med eldre mennesker og man glemmer at det er mange unge mennesker som også føler seg ensomme. Det er mulig å være alene uten å være ensom. Motsatt er det mulig å ha 500 venner på Facebook og stor omgangskrets, og samtidig ikke å ha noen nære og fortrolige venner å ringe til når det gjelder. Eldre sier gjerne at ensomheten deres skyldes ytre forhold, ved at de er blitt alene, familien bor langt borte eller at helsen skranter. Unge er mer fokuserte på å skulle være populære og tar ofte selv på seg skylden for at de er ensomme. Det rammer selvfølelsen sterkere. Ensomhet blant unge er dessverre et økende problem. Tall fra Statistisk Sentralbyrå (2008) viser at hver fjerde person i Norge har vært plaget av ensomhet. Visste du at vi det er flest ensomme i Norge i alderen år og i aldergruppen 80 år og oppover? Røde Kors Ungdom mener at dette er en utfordring som må tas på alvor gjennom forebyggende arbeid og en større åpenhet for å motvirke stigmatisering. RØDE KORS UNGDOM HAR DISSE MÅLENE: - Et samfunn uten ensomhet blant unge - Ungdom har arenaer for likeverdig deltakelse 12

13 LAG EN ÅPEN MØTEPLASS En møteplass er en likeverdig arena hvor unge kan møtes og finne på aktiviteter sammen. Å skape gode møteplasser lokalt kan være viktig for å forhindre ensomhet blant unge. Dette er en morsom måte å bli kjent med masse forskjellige folk på, og det gir et fritidstilbud med mening. Med litt planlegging, kreves det ikke så mye jobb heller. HVORDAN GÅ FREM? Inviter først til en åpen kveld hvor dere kan ha en idémyldring. Finn ut av hvem som har lyst til å være med. Har dere nok frivillige, eller trenger dere å rekruttere flere for å opprettholde regelmessig aktivitet? Diskuter hvor ofte skal dere møtes og hvor dere skal møtes. KREVER EN DEL FORBEREDELSER OG PLANLEGGING KOSTER PENGER $ HVEM ER MØTEPLASSEN FOR? I en oppstartsfase er det viktig å ta stilling til hvem dere ønsker å ha som målgruppe for den åpne møteplassen. - Ønsker dere å jobbe for å få med all ungdom i nærmiljøet? - Eller vil dere forsøke å fokusere på ungdom som er i faresonen for å oppleve ensomhet og sosial ekskludering. Dette kan for eksempel være ungdom med; minoritetsbakgrunn, lav familieøkonomi, de som har droppet ut av skole eller utdanning, de med funksjonshemminger eller dårlig helse. Hvis dere for eksempel er et Røde Kors-studentlag kan det være at de frivillige her kan ta på seg en annen målgruppe, enn hvis de frivillige er i ungdomsskolealder. Hvilken målgruppe dere velger for møteplassen, bør avhenge av behovet lokalt og hvilke frivillige dere har tilgjengelig. Bruk Røde Kors-vurderingen som dere finner hefte 9 Organisasjonshåndboka som utgangspunkt for å finne ut av disse spørsmålene. Uansett hvilken målgruppe dere velger for møteplassen, er det viktig at de som er med er åpne og inkluderende. Det er få følelser som er så vonde å kjenne på som følelsen av å stå utenfor og se inn på de andre. 13

14 TIPS: Hvis dere ønsker å fokusere på å få med deltakere fra minoritetsbefolkningen, kan dere vurdere muligheten for å danne egne jente- og guttegrupper. Tenke på hvilken alderssammensetning dere ønsker på møteplassen. Skal møteplassen være åpen for - alle ungdommer i lokalmiljøet? - eller ønsker dere primært å henvende dere til ungdom mellom for eksempel år? - eller kanskje de mellom år? Det vil være stor forskjell på hva en gutt på 13 år og en jente på 25 år interesserer seg for. I ung til ung-aktivitet er det lurt at frivillige og deltakere er omtrentlig på samme alder. VELG EN ELLER FLERE LEDERE Selv om en åpen møteplass i Røde Kors Ungdom er et lavterskeltilbud, må noen også være leder. En eller flere kan velges til å være leder og da representere gruppen innad i Røde Kors Ungdom og lokalforeningen. Lederne kan med hjelp av lokalforeningen søke Frifond eller lokalforeningen om økonomisk støtte tilaktiviteter. En deltaker som i starten ikke hadde selvtillit til å bli med som ansvarlig leder for gruppen, kan kanskje utfordres til dette på sikt? TIPS: sett oppen aktivitetsplan! Da vet alle hva som skal skje når, og hvor og når de skal møte opp. HVA KAN DERE FINNE PÅ NÅR DERE MØTES? Det finnes utallige aktiviteter innen sport, film/musikk/dans, kultur og matlaging som kan være aktuelt å ha på aktivitetsplanen. Kanskje dere vil - ha en bowlingkveld? - lage mat sammen? - bygge pepperkakehus? - kanopadling? - ha filmkveld? - gå på skøyter? - ha Iransk aften? - forberede 8. mai med å lage bannere? - karneval? Invitere andre deler av Røde Kros til å ha et opplegg Et tips kan være å la frivillige fra andre Røde Kors Ungdom-aktiviteter som Regler i krig eller Aktivt valg holde en presentasjon for dere. Kanskje kan noen fra Hjelpekorpset lære dere førstehjelp, eller Besøkstjenesten kan vise dere en håndarbeidsaktivitet? 14

15 REKRUTTERING For å rekruttere deltakere og frivillige, kan det være lurt å distribuere informasjon om møteplassen til skoler, helsestasjoner og kommunen. Det er viktig å tenke strategisk på hvordan dere kan rekruttere deltakere og frivillige., og det kan være lurt å henvende seg til de unge som trenger å utvide nettverket sitt. Men det å oppleve ensomhet og sosial ekskludering kan virke stigmatiserende for mange unge. Det er derfor viktig å tenke gjennom hvordan dere rekrutterer. En brosjyre hvor det står: Vil du utvide nettverket ditt og møte andre ungdommer?, vil nok i større grad appellere mer til de som virkelig trenger å knytte nye vennskap, enn en brosjyre hvor det står: Er du ung og ensom- kom til oss!. Uansett hvilken profil dere velger, er det viktig at gruppen i seg selv er åpen og inkluderende ovenfor nye deltakere og frivillige. Husk på at ensomhet som oftest ikke kan ses på utsiden. Selv de som har mange venner kan føle seg ensomme til tider, mens de som tilsynelatende alltid går alene kan ha nettverk dere ikke kjenner til. Når Kragerø Røde Kors Ungdom bestemte seg for å starte en ny møteplass for unge i kommunen, sendte de ut en pressemelding og inviterte til en åpen kveld på Røde Kors-huset med gratis taco, musikk, dans og morsomme leker. Pressemeldingen resulterte i flere oppslag i media, og 18 stykker dukket opp første kvelden. Mange av disse hadde aldri vært med i Røde Kors Ungdom før! Gruppen planlegger å møtes annenhver onsdag fremover, og legger opp til aktiviteter som for eksempel; spillkvelder, svømming, balldag, bedriftsbesøk og turer. FÅ VITE MER? For flere tips om hvordan dere kan gå frem for å starte en åpen møteplass eller aktivitetstips, se heftet Migrasjon i Røde Kors Ungdom- en kokebok eller Inspirasjonshefte for aktivitet på asylmottak. 15

16 GÅ PÅ SKOLEBESØK! KREVER EN DEL FORBEREDELSER OG PLANLEGGING TAR EN DEL TID Å GJENNOMFØRE KREVER FAGKUNNSKAP ELLER AT MAN FÅR MED EN EKSPERT Kors på halsen tilhører Røde Kors, og er et sted alle under 18 år kan ringe, maile eller chatte og ta opp det som er viktig for deg. Kors på halsen er en landsdekkende tjeneste og uavhengig om du bor i Alta eller Lindesnes, så er det gratis å ringe inn til telefonen. Livet føles ofte litt lettere når man har noen å snakke med, og da er det synd at undersøkelser viser at ikke alle barn og unge kjenner til Kors på halsen. Heldigvis kan dere som Røde Kors Ungdom gjøre noe med dette! Hva med å gå på skolebesøk for å fortelle om Kors på halsen? Røde Kors Ungdom har i samarbeid med Kors på halsen laget en egen skolepresentasjon som forteller om Kors på halsen og ensomhet blant barn og unge. Det å vite at det ikke er uvanlig å kjenne på følelsen av ensomhet en gang i blant, kan gjøre det litt mindre stigmatiserende for de det gjelder. Gå inn på hjemmesidene til Røde Kors Ungdom eller på Korsveien for å finne forslag til powerpoint-presentasjon som dere kan bruke under skolepresentasjoner. Hvis dere ikke har mulighet til å gå på skolebesøk kan dere allikevel bidra til å gjøre tjenesten mer kjent. Hva med å henge opp plakater om Kors på halsen på skolen eller på ungdomsklubben? Eller stå på stand under et arrangement for barn og unge i deres distrikt? Plakater og standmateriell kan bestilles på 16

17 SKRIV LESERINNLEGG For mange er det tabubelagt å være ung og ensom. Hva med å skrive et leserinnlegg som kan føre til å ta vekk noe av dette stigmaet? Da kan dere vise til aktiviteter som Røde Kors Ungdom gjør lokalt, og hvor viktig frivillige organisasjoner er for nettverksbygging. KREVER FAGKUNNSKAP ELLER AT MAN FÅR MED EN EKSPERT HENRY SIER: Husk å sende inn en kopi av innlegget til Røde Kors Ungdom sentralt hvis leserinnlegget kommer på trykk! ARRANGER ET LOKALT HUMANITÆRT FORUM KREVER EN DEL FORBEREDELSER OG PLANLEGGING Samarbeid med Røde Kors Omsorg i din lokalforening og gå sammen om å arrangere et humanitært forum med temaene ensomhet og sosial ekskludering. Invitere aktuelle foredragsholdere til å diskutere temaer som: ensomhet blant unge, diskriminering og sosial eksklusjon av unge i dagens samfunn. Inviter for eksempel politikere som kan si noe om hva de ønsker å gjøre for å hindre at flere barn og unge faller utenfor samfunnet. TIPS! Røde Kors Skolen har et eget 3-timers temakurs i mangfold som skal gi tips om hvordan vi kan bedre det etniske mangfoldet i organisasjon. Dere kan enten ta initiativ til at dette kurset skal arrangeres lokalt eller bli med på et som skal arrangeres i nærheten. TAR EN DEL TID Å GJENNOMFØRE KREVER FAGKUNNSKAP ELLER AT MAN FÅR MED EN EKSPERT KREVER EN DEL UTSTYR 17

unge tanker...om kjærlighet

unge tanker...om kjærlighet unge tanker...om kjærlighet ungetanker_hefte_003.indd 1 9/13/06 10:11:03 AM Ofte er det sånn at man blir forelsket i dem som viser at de er interessert i deg. Joachim, 21 år ungetanker_hefte_003.indd 2

Detaljer

Idealkvinnen For å bli bevisst eget syn på idealkvinnen

Idealkvinnen For å bli bevisst eget syn på idealkvinnen Arbeidsmetoder Kvinner og Identitet Idealkvinnen Nye skritt Snakke sant Prioritere riktig Jentegruppe Vi anbefaler at før dere går i gang med dette temaet, kikker igjennom det som står om Identitet og

Detaljer

Olweusprogrammet Samtalegruppene og klassemøtet Øvelser og situasjonsspill

Olweusprogrammet Samtalegruppene og klassemøtet Øvelser og situasjonsspill Olweusprogrammet Samtalegruppene og klassemøtet Øvelser og situasjonsspill...etter en ide av Göran Englund Prosess Gjør øvelsene først i samtalegruppene Diskuter deretter hvordan de kan anvendes i Olweusmøtet

Detaljer

Røde Kors - prinsippene

Røde Kors - prinsippene Røde Kors - prinsippene Røde Kors-prinsippene er kjernen i vårt verdigrunnlag, og legger rammene for all aktivitet i Røde Kors Ungdom. Humanitet Røde Kors er grunnlagt ut fra ønsket om upartisk å bringe

Detaljer

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis

Detaljer

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live.

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED - basert på en sann historie I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED handler om

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

Hva er hatprat og hva kan du gjøre med det?

Hva er hatprat og hva kan du gjøre med det? Ikke greit. Hva er hatprat og hva kan du gjøre med det? Hva er hatprat? Hatprat er ytringer som sprer eller oppfordrer til hat mot personer på bakgrunn av gruppen de tilhører. Det kan sies muntlig eller

Detaljer

Frivillig og veldig verdifull. Fylkeskonferansen kultur og idrett, 21. november 2012 Åsne Havnelid

Frivillig og veldig verdifull. Fylkeskonferansen kultur og idrett, 21. november 2012 Åsne Havnelid Frivillig og veldig verdifull Fylkeskonferansen kultur og idrett, 21. november 2012 Åsne Havnelid Agenda Kort om Røde Kors og min bakgrunn Hvorfor frivilligheten er avgjørende for å møte fremtidens helseutfordringer

Detaljer

Etterarbeid til forestillingen «Frosk er Frosk sammen og alene»

Etterarbeid til forestillingen «Frosk er Frosk sammen og alene» Etterarbeid til forestillingen «Frosk er Frosk sammen og alene» Beate Børresen har laget dette opplegget til filosofisk samtale og aktivitet i klasserommet i samarbeid med utøverne. Det er en fordel at

Detaljer

ALLEMED. Hva gjør vi bra? Sko til besvær. Nasjonal dugnad mot fattigdom og utenforskap blant barn og unge

ALLEMED. Hva gjør vi bra? Sko til besvær. Nasjonal dugnad mot fattigdom og utenforskap blant barn og unge ALLEMED ALLEMED er et verktøy som skal gjøre det lettere å inkludere alle barn og unge i fritidsaktiviteter, uavhengig av familiens økonomi. Verktøyet brukes til å skape diskusjon og finne ut hva som skal

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon BOKMÅL

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon BOKMÅL Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon BOKMÅL Friheten til å tenke og mene hva du vil er en menneskerett Fordi vi alle er en del av et større hele, er evnen og viljen til å vise toleranse

Detaljer

Barns rettigheter i LOKALSAMFUNNET

Barns rettigheter i LOKALSAMFUNNET Et undervisningsopplegg om Barns rettigheter i LOKALSAMFUNNET Aktivitetsark med oppgaveidéer og tips til lærerne Hjelpeark med bakgrunnsinformasjon og kopieringsoriginaler DELTAKELSE Artikkel 12: DISKRIMINERING

Detaljer

Aktiviteter elevrådet kan bruke

Aktiviteter elevrådet kan bruke Aktiviteter elevrådet kan bruke For å hente ideer Ekspertene kommer! Utstyr: Skoesker eller poser, lapper, penn Tid: ca 5-10 minutter på hver stasjon Med denne aktiviteten kan dere raskt få inn informasjon

Detaljer

Frivilligheten ønsker deg velkommen med på laget! Frivillighet Norge 1

Frivilligheten ønsker deg velkommen med på laget! Frivillighet Norge 1 Frivilligheten ønsker deg velkommen med på laget! Frivillighet Norge 1 FRIVILLIGHETEN TRENGER DEG! I Norge finnes det 115 000 frivillige organisasjoner. De holder på med alle tenkelige aktiviteter fra

Detaljer

Selvinnsikt. Verdier personlige

Selvinnsikt. Verdier personlige Selvinnsikt Verdier personlige Variasjoner: Selvinnsikt. Elevene skal finne verdier som er viktige for dem som mennesker. I tillegg skal de gradere dem og prioritere dem. Slik blir dette en øvelse både

Detaljer

Hva er jentesnakk metoden? Noen viktige momenter for å kunne lykkes med jentesnakk grupper. Ved Rønnaug Sørensen

Hva er jentesnakk metoden? Noen viktige momenter for å kunne lykkes med jentesnakk grupper. Ved Rønnaug Sørensen Hva er jentesnakk metoden? Noen viktige momenter for å kunne lykkes med jentesnakk grupper. Ved Rønnaug Sørensen Positivt/negativt Presentasjon øvelsen Sitt sammen to og to og gjør denne øvelsen Endringsarbeid

Detaljer

Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning

Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning www.reddbarna.no/klasserom Innholdsfortegnelse Kjære lærer s. 3 Oversikt over Det magiske klasserommet fred s. 4-7 Aktuelle kompetansemål s. 7 Undervisningsopplegg

Detaljer

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Klasseromsferdigheter Ferdighet nr. 1: 1. Se på den som snakker 2. Husk å sitte rolig 3. Tenk på

Detaljer

Hvordan få omtale i media?

Hvordan få omtale i media? Hvordan få omtale i media? Hvordan få omtale i media? Har du fått støtte fra LNU til å gjennomføre et prosjekt, og har du lyst til å fortelle andre om det du/dere gjør? Ta kontakt med en redaksjon og

Detaljer

GIVERGLEDE. «Det er urettferdig å bli mobbet fordi man ser dårlig» Cecilie, 15 år. Informasjon for Norges Blindeforbunds givere NR.

GIVERGLEDE. «Det er urettferdig å bli mobbet fordi man ser dårlig» Cecilie, 15 år. Informasjon for Norges Blindeforbunds givere NR. GIVERGLEDE Informasjon for Norges Blindeforbunds givere NR.5 2004 «Det er urettferdig å bli mobbet fordi man ser dårlig» Cecilie, 15 år I januar 2004 fikk Cecilie en viktig telefon fra Blindeforbundet.

Detaljer

Formålet med kurset er å lære metoder og teknikker som kan benyttes for å forebygge eller mestre nedstemthet og depresjon.

Formålet med kurset er å lære metoder og teknikker som kan benyttes for å forebygge eller mestre nedstemthet og depresjon. Formålet med kurset er å lære metoder og teknikker som kan benyttes for å forebygge eller mestre nedstemthet og depresjon. Det kalles en depresjon når plagene er vedvarende og så sterke at de fører til

Detaljer

Manual til kompis-timen

Manual til kompis-timen Manual til kompis-timen Kompis-timen De aller fleste av oss er flinke til å være kompiser, men ofte begrenser vi oss til vår egen krets. Kompis-timen fokuserer på at vi skal fortsette våre gode vaner -

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1 Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes

Detaljer

LIKESTILLING OG LIKEVERD

LIKESTILLING OG LIKEVERD LIKESTILLING OG LIKEVERD Oppsummering Kroppanmarka barnehagers Interne prosjekter 2009 2011 Resultatene er basert på egne observasjoner som utgangspunkt for våre antagelser Er det forskjeller i samspill

Detaljer

Sjekkliste for leder. Samtalens innhold (momentliste)

Sjekkliste for leder. Samtalens innhold (momentliste) OPPLEGG FOR MEDARBEIDERSAMTALE Mål, status og utvikling 1. Innledning og formålet med samtalen 2. Rammer for medarbeidersamtalen innhold og forberedelse 3. Hvordan gjennomføre den gode samtalen? 4. Oppsummeringsskjema

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

FORELDRE- OG LÆRERVEILEDNING

FORELDRE- OG LÆRERVEILEDNING FORELDRE- OG LÆRERVEILEDNING Møt Isa og Bea, to venner som aldri i livet skulle like hverandre. av Annie Barrows + Sophie Blackall OM BOKEN Fra første gang de så hverandre, visste Isa og Bea at de ikke

Detaljer

VERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE PEDAGOGISK OPPLEGG

VERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE PEDAGOGISK OPPLEGG VERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE 2017 - PEDAGOGISK OPPLEGG Omfang: 60 minutter Årets tema: Noe å glede seg over Målgruppe: ungdomsskole/videregående skole (det finnes eget opplegg for barneskole) Merknad:

Detaljer

UNGDOMSBEDRIFT. Spilleregler i arbeidslivet VEILEDERHEFTE

UNGDOMSBEDRIFT. Spilleregler i arbeidslivet VEILEDERHEFTE UNGDOMSBEDRIFT Spilleregler i arbeidslivet VEILEDERHEFTE Spilleregler i arbeidslivet skal gi elevene innsikt i og kjennskap til de viktigste spillereglene i arbeidslivet, hva arbeidsgiver og arbeidstaker

Detaljer

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 Det å velge rette tillitsvalgt og ikke minst det å få noen til å stille til valg, er ikke alltid like enkelt. Jeg har gjennom et samarbeid med Vestfold fylkeselevråd,

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

DONORBARN PÅ SKOLEN. Inspirasjon til foreldre. Storkklinik og European Sperm Bank

DONORBARN PÅ SKOLEN. Inspirasjon til foreldre. Storkklinik og European Sperm Bank DONORBARN PÅ SKOLEN Inspirasjon til foreldre KJÆRE FORELDER Vi ønsker med dette materialet å gi inspirasjon til deg som har et donorbarn som skal starte på skolen. Mangfoldet i familier med donorbarn er

Detaljer

Besøk 1, 7. klasse Ungdom med MOT November/desember/januar

Besøk 1, 7. klasse Ungdom med MOT November/desember/januar Kan ikke kopieres Besøk 1, 7. klasse Ungdom med MOT November/desember/januar VÆR GODT FORBEREDT, ha en lek eller to i bakhånd Lær manus Tenk ut egne eksempler Sjekk at utstyr er på plass Ta dere en tur

Detaljer

Bønn Arthur Christmas

Bønn Arthur Christmas Bønn Arthur Christmas Emne: Bønn Film Klipp: Arthur Christmas Start 00:46 Stopp 3:28 Bibelvers: Filipperbrevet 4:6-7 1 Johannes 5:14-15 Tessalonikerbrevet 7:17 Utstyr: Lapper til hviskeleken Mobiltelefon

Detaljer

En øvelse for å bli kjent i lokalmiljø og på ulike arbeidsplasser. Passer best å gjøre utenfor klasserom.

En øvelse for å bli kjent i lokalmiljø og på ulike arbeidsplasser. Passer best å gjøre utenfor klasserom. Kreative øvelser ikke bare til SMART: 2. Hva er til for hvem? 3. Mester 1. Vi slipper egg 4. Ideer for ideenes skyld 7. Dette har vi bruk for! 10. Saker som ikke brukes? 13. Det fantastiske ordparet 5.

Detaljer

Lærerveiledning: Nei er nei. Innholdsfortegnelse

Lærerveiledning: Nei er nei. Innholdsfortegnelse Lærerveiledning: Nei er nei Det er en grunnleggende menneskerett å kunne bestemme selv over egen kropp og seksualitet. En voldtekt er et alvorlig og grovt brudd på denne retten. Målet med undervisningsprogrammet

Detaljer

Oppgaveark om Veier til samarbeid. Sosiale entreprenører som samarbeidspartnere i offentlig sektor

Oppgaveark om Veier til samarbeid. Sosiale entreprenører som samarbeidspartnere i offentlig sektor Oppgaveark om Veier til samarbeid Sosiale entreprenører som samarbeidspartnere i offentlig sektor 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Inspirasjonshefte i Veier til samarbeid Sosiale entreprenører som samarbeidspartnere

Detaljer

Rogaland Røde kors. Presentasjoner av Røde kors http://www.youtube.com/watch? v=_a0w57pnwso. http://www.youtube.com/watch?

Rogaland Røde kors. Presentasjoner av Røde kors http://www.youtube.com/watch? v=_a0w57pnwso. http://www.youtube.com/watch? Rogaland Røde kors Presentasjoner av Røde kors http://www.youtube.com/watch? v=_a0w57pnwso http://www.youtube.com/watch? v=rxx4e1ooa3c 26.09.13 Frivilligsentralene 1 Erfaringer frå Røde kors Presentasjon

Detaljer

JAKTEN PÅ PUBLIKUM 15-29 år

JAKTEN PÅ PUBLIKUM 15-29 år JAKTEN PÅ PUBLIKUM 15-29 år Sted: Hammerfest, Arktisk kultursenter 13/11/2011 Kunst og kultur skal være tilgjengelig for alle - men er alt like viktig for alle, og skal alle gå på ALT? Dette var utgangspunktet

Detaljer

Modul 7- Den vanskelige samtalen

Modul 7- Den vanskelige samtalen Modul 7- Den vanskelige samtalen I denne modulen rettes fokus mot det som er vanskelig. Mange ledere i studentforeninger gir uttrykk for at det å håndtere konfliktsituasjoner i deres arbeid der mange unge

Detaljer

Gode råd til foreldre og foresatte

Gode råd til foreldre og foresatte UNGDOM OG PSYKISK HELSE Gode råd til foreldre og foresatte En god psykisk helse er viktig for alle I forbindelse med markeringen av Verdensdagen for psykisk helse, vil skolen i tiden rundt 10. oktober

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN»

Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN» Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN» Beate Børresen har laget dette opplegget til filosofisk samtale og aktivitet i klasserommet i samarbeid med utøverne. Det er en fordel at klassen arbeider

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Opplegg til samling. Tema: Hvem vil jeg være?

Opplegg til samling. Tema: Hvem vil jeg være? Opplegg til samling Tema: Hvem vil jeg være? Ramme for samlingen: Man kan gjøre alt i små grupper eller samle flere grupper på et sted og ha felles start og avslutning. Varighet (uten måltid) er beregnet

Detaljer

Minikurs på nett i tre trinn. Del 1

Minikurs på nett i tre trinn. Del 1 Minikurs på nett i tre trinn Del 1 Vi er født med forutsetningene for å kunne utføre våre livsoppgaver, enten vi har én stor eller mange mindre. Eller kanskje mange mindre som blir en stor tilsammen. Våre

Detaljer

Nonverbal kommunikasjon

Nonverbal kommunikasjon Sette grenser Å sette grenser for seg selv og respektere andres, er viktig for ikke å bli krenket eller krenke andre. Grensene dine kan sammenlignes med en dør. Hvor åpen den er, kan variere i forhold

Detaljer

SLUTTRAPPORT- EXTRASTIFTELSEN HELSE & REHABILITERING

SLUTTRAPPORT- EXTRASTIFTELSEN HELSE & REHABILITERING SLUTTRAPPORT- EXTRASTIFTELSEN HELSE & REHABILITERING Jentekonferansen Våg å velge- våg å være Forord Jentekonferansen Våg å velge- våg å være ble avholdt på Valhall Arena den 15. September 2011. Dette

Detaljer

Ideer til sex- og samlivsundervisning

Ideer til sex- og samlivsundervisning Ideer til sex- og samlivsundervisning Enten du er nyutdannet eller har mange års erfaring som lærer, kan du hente kunnskaper og inspirasjon fra denne idébanken. Du står fritt til å benytte og kopiere ideene.

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

Nysgjerrigper. Forskningsrådets tilbud til barneskolen. Annette Iversen Aarflot Forskningsrådet, 13.november 2015 Nysgjerrigperkonferansen 2015.

Nysgjerrigper. Forskningsrådets tilbud til barneskolen. Annette Iversen Aarflot Forskningsrådet, 13.november 2015 Nysgjerrigperkonferansen 2015. Nysgjerrigper Forskningsrådets tilbud til barneskolen Annette Iversen Aarflot Forskningsrådet, 13.november 2015 Nysgjerrigperkonferansen 2015 Side Mål for kurset: Du har fått god kunnskap om Nysgjerrigpermetoden.

Detaljer

Undervisningsopplegg 3 Sykkelruter i byen din

Undervisningsopplegg 3 Sykkelruter i byen din 1 Sykkelruter i byen din Innledning 2 Øvelser 6 Del 1: Inntak Øvelse 1: Fordeler med sykling 6 Øvelse 2: Erfaringer med sykling 7 Øvelse 3: Sykkeldeler 8 Øvelse 4: Forberedelse til sykling 9 Del 2: Teori

Detaljer

En håndbok og to filmer om barnevern til bruk i skolen

En håndbok og to filmer om barnevern til bruk i skolen En håndbok og to filmer om barnevern til bruk i skolen 1 INTRODUKSJON Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) har i samarbeid med Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet utviklet Kommunikasjonsstrategien

Detaljer

Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn.

Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn. Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn. Utarbeidet av lektor Øyvind Eide. Noen forslag til enkle spill i klasserommet Noen spørsmål/arbeidsoppgaver i forbindelse med stykket Gode teatergjenger Dette

Detaljer

Onsdag. 25. juni 2014. Frokost Tid: 08:00-09:00. Ankomst og registrering Tid: 11:00-12:00. Lunsj Tid: 12:00-13:00

Onsdag. 25. juni 2014. Frokost Tid: 08:00-09:00. Ankomst og registrering Tid: 11:00-12:00. Lunsj Tid: 12:00-13:00 Onsdag 25. juni 2014 Tid: Ankomst og registrering 14:00-15:00 Ankomst og registrering Tid: 13:00-15:30 15:00-16:00 Ettermiddagssnacks Tid: 15:30-16:00 16:00-17:00 Rebusløp Tid: 16:00-17:30 17:00-18:00

Detaljer

Gode råd til foreldre og foresatte

Gode råd til foreldre og foresatte UNGDOM OG PSYKISK HELSE Gode råd til foreldre og foresatte En god psykisk helse er viktig for alle I forbindelse med markeringen av Verdensdagen for psykisk helse, vil skolen i tiden rundt 10. oktober

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Aktiviteter til tema Hiv og aids

Aktiviteter til tema Hiv og aids Aktiviteter til tema Hiv og aids Aktivitetene er hentet fra heftet Positiv, stempling, seksualitet, hiv&aids. Tveito, Hessellund (red.), Verbum Forlag 2005. Aktivitet 1: Nummerverdi Denne aktiviteten skal

Detaljer

Innspill elevråd/ungdomsråd http://barneombudet.no/dine-rettigheter/barnekonvensjonen/artikkel-12-barnets-rett-til-a-giuttrykk-for-sin-mening/

Innspill elevråd/ungdomsråd http://barneombudet.no/dine-rettigheter/barnekonvensjonen/artikkel-12-barnets-rett-til-a-giuttrykk-for-sin-mening/ Artikkel 12: Medbestemmelse 1) Hvilke systemer har kommunen etablert der barn og unge kan utøve medbestemmelse og hvilke saker behandles der? 2) Hvordan sikres reell medbestemmelse for barn og unge? 3)

Detaljer

Foreldremøte 26.09.13. Velkommen «Å skape Vennskap»

Foreldremøte 26.09.13. Velkommen «Å skape Vennskap» Foreldremøte 26.09.13 Velkommen «Å skape Vennskap» Husk: en må skrive referat Ifølge Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver skal barnehagen tilby barna et omsorgs- og læringsmiljø som er til barnas

Detaljer

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog For 10 år siden: kursrekke for alle diagnosene våre over 45 år. jeg hadde ivret for lenge, opplevde det som kurs som

Detaljer

Romfartskarriereprosjektet 2016

Romfartskarriereprosjektet 2016 Romfartskarriereprosjektet 2016 Innledning I 2016 gjennomfører ESA-astronauten Tim Peake et lengevarende oppdrag på Den internasjonale romstasjonen (ISS). Oppdraget har fått navnet Principia. Astronauter

Detaljer

HÅNDBOK. for videregående skoler

HÅNDBOK. for videregående skoler HÅNDBOK for videregående skoler Håndboken Denne håndboken er utarbeidet for å gi deg som skolekoordinator en innføring i hva Global Dignity Day er og hva ditt ansvar som skolekoordinator innebærer. Håndboken,

Detaljer

Åpen og inkluderende. Alle som har lyst til å være med i frivilligheten skal ha mulighet til det uavhengig av kjønn, alder eller kulturell bakgrunn.

Åpen og inkluderende. Alle som har lyst til å være med i frivilligheten skal ha mulighet til det uavhengig av kjønn, alder eller kulturell bakgrunn. Åpen og inkluderende Alle som har lyst til å være med i frivilligheten skal ha mulighet til det uavhengig av kjønn, alder eller kulturell bakgrunn. I organisasjonene møter du andre som deler dine interesser.

Detaljer

Utdanningsvalg i praksis

Utdanningsvalg i praksis 8. trinn HAUGALANDET Utdanningsvalg i praksis med utgangspunkt Lokalt arbeidshefte i faget utdanningsvalg Tilhører: HAUGALANDET Alle kopirettigheter på tekst innhold tilhører UE Rogaland og HSA 1 HAUGALANDET

Detaljer

NARKOTIKABEKJEMPNING ( %) ( %)

NARKOTIKABEKJEMPNING ( %) ( %) NARKOTIKABEKJEMPNING XY XY X X ETTERSPØRSEL TILBUD ( %) ( %) RUSMIDLER Med rusmidler forstås stoffer som kan gi en form for påvirkning av hjerneaktivitet som oppfattes som rus. Gjennom sin virkning på

Detaljer

WEIDEMANNSVEIEN BARNEHAGE en inkluderende boltreplass i et grønt miljø

WEIDEMANNSVEIEN BARNEHAGE en inkluderende boltreplass i et grønt miljø WEIDEMANNSVEIEN BARNEHAGE en inkluderende boltreplass i et grønt miljø HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Å skap et inkluderende miljø i barnehagen Å inkludere er det samme som å invitere noen inn Velkommen til

Detaljer

Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014

Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014 Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014 (Bokmål) Du skal IKKE skrive navnet ditt på noen av sidene i dette spørreskjemaet. Vi vil bare vite om du er jente eller gutt og hvilken klasse du går i.

Detaljer

ARBEIDSKRAV 2A: Tekstanalyse. Simon Ryghseter 02.10.2014

ARBEIDSKRAV 2A: Tekstanalyse. Simon Ryghseter 02.10.2014 ARBEIDSKRAV 2A: Tekstanalyse Simon Ryghseter 02.10.2014 Innledning Hva oppgaven handler om I denne oppgaven skal jeg ta for meg en tekstanalyse av en Netcom reklame, hvor du får en gratis billett til å

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

Modul 4 - Merkevare. Generelt

Modul 4 - Merkevare. Generelt Modul 4 - Merkevare I denne modulen gjennomgår vi begrepet merkevare og hvordan foreninger kan bruke dette i sitt profileringsarbeid. Merkevare er det nettverk av assosiasjoner (sympatier og antipatier)

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

På leting i hverdagen 5 øvelser Anbefales brukt som forarbeid og i fase 1. DET KUNNE VÆRT ANNERLEDES!

På leting i hverdagen 5 øvelser Anbefales brukt som forarbeid og i fase 1. DET KUNNE VÆRT ANNERLEDES! På leting i hverdagen 5 øvelser Anbefales brukt som forarbeid og i fase 1. DET KUNNE VÆRT ANNERLEDES! MÅL Å trene elevenes evne til problemløsing At elevene skaffer seg grunnlag til å lage problemstillinger

Detaljer

H a rd u b arn på. dette trenger du å vite

H a rd u b arn på. dette trenger du å vite H a rd u b arn på sosiale medier? dette trenger du å vite Barn og unge lærer, leker og utforsker verden gjennom internett, mobiltelefon og nettbrett. De deler bilder, video, musikk, informasjon og tanker

Detaljer

GOD PSYKISK HELSE FOR UNGDOM. Når det kriser. En dobbelttime i skolen VEILEDNING TIL LÆRER/INSTRUKTØR FOR GJENNOMFØRING AV UNDERVISNINGSOPPLEGGET

GOD PSYKISK HELSE FOR UNGDOM. Når det kriser. En dobbelttime i skolen VEILEDNING TIL LÆRER/INSTRUKTØR FOR GJENNOMFØRING AV UNDERVISNINGSOPPLEGGET GOD PSYKISK HELSE FOR UNGDOM Når det kriser En dobbelttime i skolen VEILEDNING TIL LÆRER/INSTRUKTØR FOR GJENNOMFØRING AV UNDERVISNINGSOPPLEGGET INTRODUKSJON Når det kriser Mange unge sliter med forhold

Detaljer

Informasjon om Skoleprogrammet VIP

Informasjon om Skoleprogrammet VIP Informasjon om Skoleprogrammet VIP Denne presentasjon kan vises på: Foreldremøter Skolens hjemmeside E-post til foreldre På It s learning eller classfronter Mål for Skoleprogrammet VIP Hovedmål: Å gjøre

Detaljer

veileder en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1

veileder en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1 En veileder SmåbaRn og skjermbruk en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1 Hva er viktigst? Digitale enheter i hjemmet gir hele familien mange nye medieopplevelser og mulighet til kreativ utfoldelse og læring.

Detaljer

veileder en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1

veileder en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1 En veileder SmåbaRn og skjermbruk en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1 Digitale enheter i hjemmet gir hele familien mange nye medieopplevelser og mulighet til kreativ utfoldelse og læring. Hvordan kan

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

Forslag fremdriftsplan for Elevbedrift

Forslag fremdriftsplan for Elevbedrift Forslag fremdriftsplan for Elevbedrift Fase Aktivitet Tiltak ting å huske på! Ansvarlig Kryss av for utført 1 Hva er en elevbedrift (EB)? Hva ønsker vi å få til? Vet alle hva det innebærer å etablere en

Detaljer

1. Barnets trivsel i barnehagen. Snitt: 5,4 2. Personalets omsorg for barnet: Snitt: 5,3 3. Allsidig lek og aktiviteter: Snitt: 5,2

1. Barnets trivsel i barnehagen. Snitt: 5,4 2. Personalets omsorg for barnet: Snitt: 5,3 3. Allsidig lek og aktiviteter: Snitt: 5,2 Brukerundersøkelsen 2014 Tusen takk for god oppslutning på årets brukerundersøkelse. Bare to besvarelser som uteble, og det er vi fornøyde med Vi tenkte å ta for oss alle spørsmålene i brukerundersøkelsen

Detaljer

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE En veiledning* fra * basert på revidert utgave: Veiledning fra Angstringen Oslo dat. juni 1993 Dette er en veiledning til

Detaljer

EVALUERINGSSKJEMA «Æ E MÆ» 7.KLASSE. Skoleåret

EVALUERINGSSKJEMA «Æ E MÆ» 7.KLASSE. Skoleåret EVALUERINGSSKJEMA «Æ E MÆ» 7.KLASSE. Skoleåret 2012-13. Høsten 2012: Sortland barneskole: 7A: 25 stk, 7B: 25 stk Lamarka skole: 7A: 19 stk, 7B: 20 stk Sigerfjord skole: 16 stk Våren 2013: Holand skole:

Detaljer

6. samling Tristhet Innledning til lærerne

6. samling Tristhet Innledning til lærerne 6. samling Tristhet Innledning til lærerne Mestring av følelser er sentralt for å leve gode liv. «Alle trenger å kjenne, forstå og akseptere følelsene sine for å kunne ha det bra med seg selv og med andre.

Detaljer

Frivillighet og velferd roller og samspill. Regional KS-konferanse, Buskerud, 28. januar 2013 Åsne Havnelid

Frivillighet og velferd roller og samspill. Regional KS-konferanse, Buskerud, 28. januar 2013 Åsne Havnelid Frivillighet og velferd roller og samspill Regional KS-konferanse, Buskerud, 28. januar 2013 Åsne Havnelid Agenda Kort om Røde Kors Hvorfor er frivilligheten avgjørende Hva kan Buskerud Røde Kors bidra

Detaljer

Praktisk informasjon Gode ferieopplevelser Andre tilbud og kontaktinformasjon Kart over Røde Kors sine distriktskontor Hvilke familier kan søkes til

Praktisk informasjon Gode ferieopplevelser Andre tilbud og kontaktinformasjon Kart over Røde Kors sine distriktskontor Hvilke familier kan søkes til Praktisk informasjon Gode ferieopplevelser Andre tilbud og kontaktinformasjon Kart over Røde Kors sine distriktskontor Hvilke familier kan søkes til Ferie For Alle Humanitære utfordringer og kommunalt

Detaljer

SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon...

SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... SELVHJELP Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... Gjennom andre blir vi kjent med oss selv. Selvhjelp starter i det øyeblikket du innser at du har et problem du vil gjøre noe med. Selvhjelp

Detaljer

Forberedelser til Ungdommens Bystyremøte

Forberedelser til Ungdommens Bystyremøte Frem en sak! Forberedelser til Ungdommens Bystyremøte Opplegget er laget spesielt for skoler, men kan godt brukes av ungdomsråd, organisasjoner og klubbstyrer for å finne gode saker til Ungdommens Bystyremøte.

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

PRESENTASJONSTEKNIKK

PRESENTASJONSTEKNIKK PRESENTASJONSTEKNIKK Dette arket har noen tips til hvordan du kan forberede deg, hva det er lurt å tenke på mens du holder styrekurs? Og hvordan takler vi eventuell nervøsitet? Forberedelser Hvis man

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I BARNEHAGEN. -EN PLAN FOR HVORDAN MAN FOREBYGGER, OG SETTER I GANG TILTAK.

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I BARNEHAGEN. -EN PLAN FOR HVORDAN MAN FOREBYGGER, OG SETTER I GANG TILTAK. HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I BARNEHAGEN. -EN PLAN FOR HVORDAN MAN FOREBYGGER, OG SETTER I GANG TILTAK. 1 Definisjon på mobbing: 1. «mobbing er når en person gjentatte ganger over en viss tid blir utsatt

Detaljer

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden Om a leve med nedsatt horsel Forsiden Mangler forsidebildet Må ikke ha det. Snakker vi om på tlf. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble Innledning Moren Vi blir også kjent med Joakims mor

Detaljer

Oppgaveveiledning for alle filmene

Oppgaveveiledning for alle filmene Oppgaveveiledning for alle filmene Film 1 Likestilling Hvorfor jobbe med dette temaet: Lov om barnehager: Barnehagen skal fremme likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. Rammeplan for

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING SALHUS BARNEHAGE

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING SALHUS BARNEHAGE HANDLINGSPLAN MOT MOBBING SALHUS BARNEHAGE 1 MÅL: Salhus barnehage skal være et sted fritt for mobbing. Et sted hvor man skal lære seg å forholde seg til andre mennesker på en god måte. Hva er mobbing?

Detaljer

Veileder 4: Tips til organisasjoner som ønsker å konsultere personer med demens rundt skriftlige dokumenter

Veileder 4: Tips til organisasjoner som ønsker å konsultere personer med demens rundt skriftlige dokumenter Veileder 4: Tips til organisasjoner som ønsker å konsultere personer med demens rundt skriftlige dokumenter Hovedbudskap Mange organisasjoner produserer dokumenter som kan forbedre livet til personer med

Detaljer

Til alle ledere på MBUs leirer

Til alle ledere på MBUs leirer Til alle ledere på MBUs leirer Takk for at du har sagt ja til å være leder på leir! MBUs visjon er å skape fellesskap hvor barn og unge blir kjent med Jesus og vokser i tro. I dette arbeidet er leirvirksomheten

Detaljer