ambulanse Johan Harstad, Ambulanse, Gyldendal 2002.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "ambulanse Johan Harstad, Ambulanse, Gyldendal 2002."

Transkript

1 ambulanse Johan Harstad, Ambulanse, Gyldendal Jeg ligger på ryggen i ambulansen, fastspent med stropper til båren og vi kjører raskt gjennom byen, noen har lagt en oksygenmaske over munnen min, og han som sitter ved siden av meg i den gule og røde jakken, som hele tiden skifter mellom å se på meg og på instrumentene som piper her inne, spør om jeg hører ham, men uten å vente på svar, og han skrur på forskjellige brytere, fester ting på kroppen min, på brystet, roper inn til sjåføren kjør, kjør, roper han, vi kommer til å miste ham, og jeg skal til å si at jeg hører ham, men da har han vendt ansiktet bort og han holder på å ordne en sprøyte, tror jeg, og jeg blir liggende helt stille, jeg ser i taket, vi er på motorveien, og for hver gang vi passerer en gatelykt, skjærer en lyskjegle over taket og forsvinner ut til venstre, og han spør om jeg hører ham, kan du høre meg, han snakker så høyt, stemmen brister nesten, og jeg tenker, du burde være vant til dette, du må jo ha sett verre ting enn dette, og jeg holder meg fast til båren i svingene, men jeg kjenner ikke den venstre armen min, som om den er borte, og den høyre er svak, nesten kraftløs, og igjen spør han om jeg hører ham, ser på meg, rett på, løfter øyelokkene mine og lyser pupillene mine små med lommelykten og jeg vil lukke øynene for lyset er så sterkt, men han holder dem oppe og jeg ruller med øynene og han roper til ham som er sjåfør, at han må kjøre fortere for jeg er i ferd med å dø, og jeg tenker at alt har gått så fort og så mister jeg fokus på alt og det forsvinner til sjåføren som vrir hodet rundt og ser på pasienten som ligger fastspent bak i bilen og jeg tenker at han kommer ikke til å klare seg, og jeg må kjøre fortere, må kjøre alt jeg kan, og jeg har satt blålysene på og bak i bilen fortsetter han som jeg ikke husker hva heter, forsøkene på å få kontakt med pasienten, jeg ringer opp sentralen, oppgir posisjonen, sier at vi er på vei, ber dem holde klart det nødvendige utstyret på akuttmottaket, vi er bare ti minutter unna. Jeg ligger fastspent til båren, det piper rundt meg, og han i den gule og røde ambulansejakken, som sitter ved siden av meg, svaier fra side til side når bilen svinger seg gjennom gatene, lyden fra sirenene er høy, og jeg stirrer i taket, sier ingenting, og han spør om jeg hører ham, jeg møter øynene hans, løfter hodet mitt, sakte, og nikker, ja, jeg hører deg. Godt, sier han, vi er snart fremme nå, og jeg legger hodet ned igjen på puten, det gjør vondt, jeg forsøker å holde meg fast i båren, men hendene mine er kraftløse, jeg merker at jeg tisser på meg, det blir varmt i underlivet og jeg ligger helt stille, det er ingenting jeg kan gjøre med det, jeg kan ikke stanse det, kan bare ligge og merke at urinen sprer seg ut gjennom stoffet i underbuksen, ned over lårene, gjennom buksen og ut i madrassen, det kommer til å bli kaldt, og jeg er så trøtt, det får bare være, og han som sitter ved siden av meg holder meg i hånden, selv om jeg har tisset på meg, og han sier at jeg må holde øynene mine på ham, se på meg, sier han, bare se på meg, og jeg ser på ham, jeg tror jeg kjenner faren hans, 1 2

2 men jeg er ikke helt sikker, orker ikke spørre, jeg ligger stille og det eneste som mangler er klassisk musikk, filmmusikk, John Williams. Strykere, trompeter. Det snødde tidligere i dag. Store flak, som ikke la seg, smeltet nesten med en gang de traff bakken. Jeg hadde vært på kafé, første gang på mange år, jeg hadde snakket med et barn, jeg hadde fått kontakt, han hadde fortalt at han skulle begynne på skolen til høsten, at han gledet seg til å bli kjent med de andre. Jeg hadde vært på kinoen, satt i gang den siste filmen for kvelden, jeg hadde vært på ICA og kjøpt en pose middag på fem minutter, sweet & sour mix, to pils og teve magasinet, jeg hadde satt meg i bilen, kjørt hjem, jeg hadde låst meg inn i leiligheten, hengt fra meg jakken på knaggen i entreen, jeg hadde skrudd på ovnen, varmet opp maten, spist og satt meg i stolen, jeg hadde sett på teve. Jeg hadde bestilt Abflexer og antirustlakk fra VR Shopping, ringt inn og bestilt, jeg hadde begynt å vente. To måneder siden hun dro. Anna. Min kone. 58 dager, og bildet ruster ikke. Hun kommer hjem fra jobb, nattevakt, jeg sitter oppe, i stuen, og jeg ser det på henne allerede idet hun henger fra seg jakken at det ikke kan fortsette lenger, ser det på henne at hun vil snakke om det nå, og jeg puster tungt ut, setter meg til rette i stolen, gjør meg klar, lar det komme, og når hun begynner å snakke, later jeg som om det kommer helt overraskende på meg, når hun kommer med anklagene mot meg, sier at jeg nesten ikke ser henne lenger, at det virker som om jeg har blitt lei henne, som om jeg ikke lenger bryr meg, når hun sier at det er måneder siden jeg har ringt sønnen vår på eget initiativ, når hun sier alle disse tingene, later jeg som om det overrasker meg at hun, at hun av alle mennesker, kommer med slik anklager mot meg, og jeg later som om jeg ikke forstår, alt for å gi henne den dårlige samvittigheten, gjøre henne til oppvigleren, den bortskjemte bråkmakeren, det er feigt og jeg er klar over det, men jeg gjør ikke noen ting med det, sitter bare og tar det, jeg svarer ingenting når hun konfronterer meg med det, jeg har gått lei henne, jeg har gått lei av sønnen, han bor nede i byen et eller annet sted, når jeg tenker meg om, har jeg aldri vært der, men jeg har adressen, et eller annet sted, tror det henger en lapp på oppslagstavlen på kjøkkenet, han jobber som psykolog nede i byen, har egen praksis, har hatt det i noen år nå og jeg har gått lei henne, gått lei ham, jeg har gått lei meg selv og derfor sitter jeg i stolen i stuen og later som om jeg blir overrumplet, jeg som trodde alt var i orden når hun kaller meg et monster. Hun flytter ut to dager senere, etter tredve år, det hele nokså udramatisk, jeg er ikke hjemme, er på jobb, jeg sitter inne i maskinistrommet og stirrer ut gjennom projeksjonsvinduet, jeg ser de samme filmene om og om igjen, det eneste som forandrer seg er publikums reaksjoner på de enkelte scenene, latteren som alltid dukker opp på forskjellige steder, avhengig av aldersgrupper og tid på døgnet, det finnes så mange mennesker der ute, et hav av forskjellig latter, hoste og kremting, og i ukene etter tenker jeg at en av dem kan være henne, der ute, jeg lurer på om hun kanskje sitter der ute og ser de samme filmene om og om igjen, vet at jeg er på jobb, vet at jeg har akkurat begynt å savne henne. Filmene går, hele dagene, lyset fra prosjektøren over hodene deres, og kanskje over hennes, ute i salen, de lener seg tilbake i 3 4

3 stolene sine, lytter til musikken, de store strykepartiene når hovedpersonen kommer hjem, når han eller hun står nede ved vannet og ønsker seg bort, et helt annet sted enn her, empatien ligger tung over salen, og jeg skifter ruller uten at de merker det der ute, setter opp musikken et hakk, kjører på, og når hovedpersonens kamerat dør i kamp, velger hovedpersonen og hans kjæreste å kalle sitt første kjærlighetsbarn opp etter vennen, og nærbilde av dåpen, vannet, helt rent vann over det nye hodet og barnet som skriker, og det klippes til presten, tilbake til faren, begge med en forsonende mine, og en enslig trompet som hviler over de siste bildene, før rulletekstene overtar og lerretet blir sort, musikken akkompagneres til lyden av hundrevis av stoler som klapper opp, popcornesker som kastes i søppelspannene, folk som går ut, går hjem, og det er bare jeg som blir igjen, står inne i maskinistrommet, helt til musikken er ute, og jeg lener meg helt inn mot glasset, ser ut i salen, det er alltid noen som ikke går, som skal se tekstene, som om de kjenner noen som har vært med i produksjonen, og det er alltid et hode å se, og alltid går jeg ut av rommet, inn i salen, for å sjekke, men det er ikke henne, det kunne jeg vel heller ikke forvente, og så fylles salen igjen av nye publikummere og neste film skal settes i, det skal bli mørkt og musikken skal stige, kameraten skal dø etter to og en halv time. Det er vanskelig å si når det startet. At jeg begynte å skli bort. At jeg begynte å forsvinne for henne. Det kan ha vært så mange anledninger. Det kan ha startet når som helst. Begynte å smuldre foran henne, gå i oppløsning foran kaffekoppen hennes. Hele tiden med hender knuget under bordet. Tenner sammenbitt. Lukkede øyne. Jeg ligger og ser i taket og vi kjører fort, gjennom tunnelen, innover mot sykehuset, og han som har på seg den røde og gule jakken henger over meg, holder meg i hånden, sier at det skal gå bra, at jeg skal puste rolig, forsøke å slappe av, se på meg, sier han, se, se på meg, her er jeg, dette kommer til å gå fint, sier han, hele tiden, jeg forsøker å klemme hånden hans tilbake, men jeg har ingen kraft, og hånden ligger og gynger i neven hans i takt med bilens bevegelser, og han som kjører ambulansen ringer opp sentralen og forteller hvor vi er og spør om utstyret er klart, og jeg merker at et eller annet er i ferd med å bygge seg opp og jeg får følelsen tilbake i hånden, det prikker i fingrene, i den ene hånden som ikke er fullstendig paralysert, kraften kommer tilbake og jeg klemmer til, alt jeg orker, jeg ser at ansiktet hans vrenger seg og han roper, et eller annet, jeg får det ikke med meg og det begynner å blinke over netthinnen, bilen setter opp farten og en enorm smerte står som lynglimt gjennom kroppen, nedover ryggen, ut i fingrene og jeg lukker øynene, hører at de roper til hverandre, kjør for faen, han får et nytt, roper han og jeg slipper taket og forsvinner inn i kinosalen og jeg forsvinner inn i lerretet, inn i filmen, og jeg befinner meg på en slagmark, et eller annet sted i Europa, kanskje Verdun, jeg ligger i en skyttergrav sammen med en haug tyske soldater, og vi ser på hverandre, de roper noe til meg, men jeg kan ikke høre dem, lydene av granater som slår ned og kaster jord og kroppsdeler over meg, er for høy, dessuten ligger det en infernalsk støy av noe som ikke kan være annet enn heroisk filmmusikk over hele landskapet, jeg blir dyttet i ryggen av en bajonett, den går så vidt gjennom jakken min og jeg krabber på alle fire opp av graven, ut på marken, og de andre soldatene kryper opp etter meg, ser fremover, jeg lader geværet, 5 6

4 kikker fra side til side, men det er helt umulig å se annet enn eksplosjonene, jord og gress som rykkes opp av bakken og overrisler oss, regnet som svir i øynene og gjør bakken sølete og umulig å trekke seg frem i, vi blir hengende igjen, fukten trekker inn gjennom stoffet, i støvlene, og det lukter oppkast, jeg kjenner en hånd på ryggen min og snur meg, ser et ansikt som roper til meg, han er rød i ansiktet, roper, men jeg hører ikke hva han sier, så jeg ser fremover, ser hvite skyer av røyk som kommer mot oss, granater som lander like ved, nede i skyttergraven, som går av og utløser hvit, tykk røyk. Jeg blir gitt en gassmaske, trekker den over ansiktet og blir dratt ned i graven igjen, sammen med de andre, vi sitter helt stille, sammenkrøkt, med knærne oppunder ansiktet mens gassen siver over kanten og blir tykk foran oss, og det eneste jeg hører er lyden av min egen surklete pust, og musikken, som hele tiden ligger over scenen, men mest den surklete, abrupte pusten, og en soldat kommer til syne over kanten av graven, midt i den tunge, glidende gassen som velter fremover langs bakken, ned i hullene våre, han er kledd i gul og rød uniform, og han roper på meg, roper til meg at jeg må se på ham, men jeg kan ikke svare, har gassmaske på og kan ikke si noe til ham, kan ikke ta den av, prøver å strekke ut armen for å dra ham til meg, ned i sikkerhet, men han vil ikke, holder igjen, og han bøyer seg ned mot meg, river av meg masken, klapper til meg idet jeg begynner å trekke inn luften og eksplosjonene står om ham, han trekker i meg og klapper til meg i ansiktet, og jeg er tilbake i ambulansen, klarer ikke å bevege meg, ser i taket, stirrer rett frem, håper at vi snart er fremme, jeg har blitt så trøtt, og i morgen må jeg være på jobb, det kan være at hun kommer da, at hun forstår at jeg ikke mente det, at jeg vil at hun skal komme tilbake, jeg vet ikke hvorfor jeg kastet henne ut, hvorfor jeg ikke har snakket med sønnen min, jeg må være på jobb i morgen, må være ute i salen og se etter henne, før eller siden må hun komme, hun vet jo at jeg er der, hun tar jo ikke telefonen, og jeg må ringe sønnen min, må ringe Mats, høre hvordan det går, jeg må være der nå, jeg er faren din, herregud, jeg skal ringe deg, bare få meg frem nå, jeg skal ringe deg i morgen, fra jobb, fra sykehuset, bare få meg frem, bare hjelp meg nå, så skal jeg ringe dere, i morgen, jeg lover. Jeg skal bli en lytter, vidåpne ører. Jeg vet ikke hva som skjedde, jeg ble bare så lei meg, jeg bare forsvant en dag, du merket det, jeg vet det, men nå er jeg her, bare hjelp meg nå, få meg gjennom dette her, så skal jeg komme opp igjen, på den andre siden, se, her er jeg. Jeg skal nok ringe. Klemme deg alt jeg orker. Jeg stirrer i taket, ute av stand til å bevege meg. Fullstendig paralysert. Å hate seg selv i speilet. Å vite at du trenger noen mer enn du trengs. Tidligere i dag snødde det, første gang på et par måneder, selv om det er midt på vinteren. Jeg sitter i stolen, gumler på sweet & sour mix, spiser tre fire munnfuller, kaster resten i søppelet ute på kjøkkenet, går tilbake, setter meg og ser teve, venter på at hun skulle ringe, etter 58 dager, det, eller at jeg skal få mot til å gjøre det. Jeg ser alt som går, skifter mellom kanalene, uten å finne noe fornuftig, filmkanalene sender bare filmer jeg gikk lei av da jeg selv viste dem i fjor, kokkeprogrammer og krokodillejakt, en dokumentar om Erich Maria Remarque som bare er moderat interessant og nokså enkelt satt sammen. Men, likevel, jeg blir 7 8

5 sittende og se på dette oppsopet, visvaset, og det er vel kanskje nå det slår meg at jeg ikke har noe å gjøre etter at hun flyttet. Jeg kjeder meg, fysisk. Det verker i armene, en prikkende følelse, ytterst i leddene. Det er nesten i halvsøvne, en eller annen gang på natten, jeg sitter fortsatt i stolen, fordi jeg ikke våger å ringe henne, jeg ringer nummeret på skjermen i stedet, setter i gang å spille et av tevespillene som enkelte kanaler har begynt å sende etter programslutt, for å holde publikum til stede og ratingen oppe, selv om underholdningen som tilbys er under det vanlige minimumskravet. Jeg har gjort dette en del ganger de siste månedene, stor sett hver natt, når jeg tenker meg om, mest jackpot, men også kabal, flipperspill, det som tilbys der og da. Nå er det jackpot på kanalen som står på, og jeg ringer nummeret som opplyses på skjermen, taster inn bokstavene ved nummertastaturet på telefonen, jeg kaller meg Las Vegas, det virker passende, tross alt, litt stas skal det jo være. Jeg er den eneste som spiller, men dette landet sover ikke. Nederst på skjermen ruller tekstmeldinger fra mobiltelefoner fra høyre mot venstre, stort sett ungdom, små gutter og jenter på rommene sine rundt omkring i Norge, som ikke har noe bedre å ta seg til, som burde vært ute, med hverandre, sammen, tenker jeg, ligget med hverandre og vært glade i hverandre, snakket, så lenge de kunne, eller de burde ha sovet. I stedet diskuterer de innholdet i lommene sine, og jeg taster på telefonen, får jackpothjulene til å snurre, stanser dem igjen, vinner ingenting, så jeg venter et øyeblikk, til reglene dukker opp på skjermen, ikke så veldig kompliserte, men basert på en logikk man må kjenne til, telefonisk. Så er jeg i gang på ny. Kanskje er det etter en halvtime frem og tilbake på denne måten, to gevinster på rad, og så bankerott igjen, at jeg begynner å føle meg dårlig, jeg får hjulene til å rotere og det går ikke bra, jeg får det ikke til i dag, i natt, jeg vet ikke hva det er, og det prikker i fingrene, en uro ytterst i leddene som ikke vil gi seg, jeg forsøker å få det til, få hjulene til å stanse på like symboler, et forsøk på å finne et eller annet jeg behersker, som jeg kan ha kontrollen over, men det virker nærmest umulig, og jeg blir sittende inaktiv foran skjermen. Det er kanskje etter en halvtime at det endelig dukker opp en ny spiller, og følelsen av ensomhet dempes øyeblikkelig, jeg tar det som en slags forsøkende kontakt når vedkommende skriver seg inn som Caesar s Palace, et casino i Las Vegas, det eneste jeg har vært på, en gang for lenge siden, da jeg fortsatt var gift, eller like før vi giftet oss var det kanskje, helt på slutten av åttitallet, bare hun og jeg, fly til Los Angeles og videre til Henderson airport, Las Vegas, Nevada, United States of America. Denne personen som har begynt å spille, Caesar s Palace, har tydelig grepet om tingene, han eller hun vinner hundrevis av kreditter, og jeg får en innskytelse, jeg må ta kontakt meg deg. Men jeg blir sittende en stund før jeg gjør noe, bare registrerer at han stadig vinner, får like kirsebær og til slutt tre $$$, tusen kreditter, og så kobler han seg ut, havner på highscoren for natten, og jeg finner frem mobilen min i jakkelommen ute i gangen, finner frem til tekstmeldingsfunksjonen og sender meldingen til nummeret som blinker nederst på skjermen; den kommer opp et 9 10

6 minutt etterpå, inne blant alle ungdommenes mer eller mindre tafatte opplysninger, jeg sender: Godt spilt, Caesar! Las Vegas. Hvem er du? Merker med en gang det dukker opp på skjermen at det var en keitete melding, barnslig, jeg kunne ha gjort det bedre, den inviterer ikke til kontakt, men jeg håper at han, at han eller hun der ute skal gå på, svare, at vi kan snakke sammen, jeg må ha kontakt med noen, og jeg orker ikke gå og legge meg, alene. Han svarer. Det går bare et minutt, og så får jeg svar, fra Caesar, mann på tredve år, halvparten så gammel som meg, og jeg merker at en varme begynner å stige et eller annet sted i kroppen, oppover ryggen, ut i armene, og uten å tenke meg om tar jeg frem mobilen igjen, går inn i tekstmeldingsfunksjonen, men fingrene har begynt å bli umedgjørlige nå, det spraker i neglene og jeg har vanskeligheter med å få trykket inn bokstavene, men det går, og jeg sender ut nummeret mitt på skjermen, sender ham en melding, ut på teve, Ring meg. Vær så snill. Etterfulgt av nummeret. Jeg reiser meg, jeg er så tørst og jeg går inn på kjøkkenet for å hente vann, og jeg ser ut vinduet, ut i bakgården, over mot vinduet til naboen, Merete, hun har vært enke i nesten tyve år, det er så vidt hun går ut av leiligheten sin nå for tiden, dårlig til bens, men hun pleier å sitte i vinduet sitt, sitter og ser ut i bakgården, får med seg alt, et organisk overvåkingskamera, og når jeg kikker ut vinduet, over mot henne, møtes blikkene våre, og hun smiler. Jeg smiler tilbake og åpner skapdøren, tar ut et glass og skrur på springen, lar det kalde, friske vannet renne over de vibrerende hendene mine, fyller vann i glasset, ser over mot henne, rekker å se at hun vinker, merker at glasset glipper ut av hendene, hører telefonen, mobilen inne i stuen, ringe, og så slår en smerte gjennom kroppen, og jeg stivner til, elektrisk, rommet roterer og blinker, og Merete over på den andre siden ser at jeg faller over kjøkkenbenken, slår hodet i kanten, lander på gulvet på ryggen, og lyset forsvinner. Men dette var før. Nå ligger jeg spent fast i en ambulanse et sted i byen, på vei mot sykehuset, og lent over meg står en ambulansesjåfør som forsøker å holde meg i live, han skrur opp for oksygenet i masken, åpner skjorten min, fester et eller annet på brystet mitt, han roper til sjåføren at vi må kjøre fortere, og jeg hører lyden av meg selv som surkler gjennom masken, og ingen av oss vet at vi skal kollidere om fireogseksti sekunder. Det er Merete som ringer ambulansen. Det er Merete på den andre siden av bygården som stavrer seg utålmodig gjennom korridorene og opp trappene sammen med ambulansefolket for å vise dem veien, det er jeg som ligger på kjøkkenet og hører lyden av ambulansen i sekundene før, og tenker at noen må komme og hente meg, nå, vær så snill. Det er jeg som ligger og ser mot døren, venter på at den skal åpne seg. Og i stuen, langt, langt borte, ringer mobilen igjen. Vi er snart fremme, sier stemmen i bilen, og jeg ligger stille. Jeg er redd, sier jeg, snøvlende, og han i ambulansen til meg, helt nær ansiktet mitt, hæ? Og det er det jeg rekker si. Det er ikke så ille. Slik tenker jeg i det øyeblikket jeg hører sjåføren skrike, ambulansen skrenser inn i en sving og jeg merker at vi mister balansen, ambulansen kantrer, og et øyeblikk ser jeg instrumentene, bandasjene, flakse over oss og seile vektløse omkring i bilen, sakte, som om vi egentlig sto stille. Før vi treffer bilen og alt stanser

7 I ettertid dette, deus ex machina, sett ovenfra: Jeg blir hengende fast i båren, slynget ut gjennom døren sammen med ham i den gule og røde jakken, ut i veien, ut i grøften, det er mørkt ute, har sluttet å snø, og veien er våt, det er noen som skriker et eller annet sted, men jeg orker ikke å vri meg rundt for å se, forblir liggende i samme stilling, på siden, og jeg ser at det ligger en bil inntil autovernet på den andre siden av veien, rett overfor meg, i svingen, og mannen bak rattet sitter stille, han tar seg til hodet, ser på hånden sin, registrerer at han blør, legger hendene på rattet, stirrer rett frem foran seg, som om han venter på at noen skal komme for å hente ham, og idet han endelig gir lyd fra seg, idet han roper, skriker ut gjennom det ødelagte frontglasset, skytes endelig airbagerstatningen ut fra dashbordet, den nye typen, kaster hodet hans tilbake i nakkestøtten, og et kort sekund forblir han sittende oppreist, forbauset, neseblod nedover leppene før hodet faller forover og slår inn i rattet, setter i gang bilhornet, og lyden gir seg ikke, hodet blir liggende, infernalsk støy ut fra bilen, og samtidig, utenfor synsfeltet eller bare i innbilningen, et sted i nærheten, den samme eksplosjonslignende lyden, etterfulgt av et annet bilhorn, i en litt annen tone, og i sekundene etter, et tredje, lenger borte, støyens dominoeffekt, men jeg orker ikke lokalisere dem nærmere med ørene, og jeg ser at det blinker fra flere ambulanser, politi, brannvesen, ambulansesjåføren som har sittet ved siden av meg, som har blitt slynget ut dørene sammen med meg, sitter ved siden av meg, landet i gresset, tydeligvis uskadet, han hoster, reiser seg sakte, tar av seg jakken, legger den over meg og ser ned på meg, forsøker å smile, ser på meg, puster tungt, spør om det går bra, og jeg sier ja, ja, det går, han ber meg om å holde ut, du må bare vente litt, sier han, du må bare holde det ut litt til, og det kan være et eller annet kjent med ham, jeg har ham fra et sted, men ansiktene flyter og jeg klarer ikke eller orker ikke å plassere ham, og han holder hånden min fast, hardt, slipper den ikke, og det kommer en kvinne ut av den ene brannbilen, hun kommer mot meg, kommer bort til meg, løfter opp båren, løsner båndene rundt meg og det kunne vært Anna, det kunne vært Anna som hadde kommet tilbake, men det er ikke det, jeg kjenner henne ikke og jeg legges på en ny båre, noen løfter meg opp, løper mot en av de nyankomne ambulansene, legger meg inn, og på ny stroppes jeg fast, ligger og ser i taket, hvitt tak i plast som skal være lett å rengjøre, vaske rent for blod, og en oksygenmaske plasseres over munnen min, jeg lukker øynene idet bilen starter opp, forsvinner inn i kinosalen, gjennom lerretet, tilbake til Verdun, og jeg våger ikke å se over kanten. Men røyken siger over bakken, ned til oss

VETERANEN. Alexander J. L. Olafsen. Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138

VETERANEN. Alexander J. L. Olafsen. Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138 VETERANEN By Alexander J. L. Olafsen Copyright (C) 2014 Alexander J. L. Olafsen Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138 1 INT. I STUA - DAG (SKUDD AVFYRES) I en stor hvit

Detaljer

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem.

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem. Int, kjøkken, morgen Vi ser et bilde av et kjøkken. Det står en kaffekopp på bordet. Ved siden av den er en tallerken med en brødskive med brunost. Vi hører en svak tikkelyd som fyller stillheten i rommet.

Detaljer

MOR. Abdulgafur Dogu. 01.07.2010 Abdulgafur Dogu Mesopotamia Film Tlf: 46236611

MOR. Abdulgafur Dogu. 01.07.2010 Abdulgafur Dogu Mesopotamia Film Tlf: 46236611 MOR Av Abdulgafur Dogu 01.07.2010 Abdulgafur Dogu Mesopotamia Film Tlf: 46236611 1 INT. KJØKKEN/STUA. DAG Det er en sørgelig betonet stue med noen bilder på veggen. Veggene er nøytrale i fargen, og ellers

Detaljer

Den som er bak speilet. Knut Ørke

Den som er bak speilet. Knut Ørke Den som er bak speilet av Knut Ørke 1 INT. FESTHUS NETT Folk danser rundt i et rom fullt av lys og mumlende musikk. Alt er uklart og beveger seg sakte. Ut fra ingenting høres et SKRIK fra ei jente. TITTEL:

Detaljer

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman Du glemmer ikke, men noe klangløst tar bolig i deg. Roland Barthes Jeg ville kaste nøklene om jeg kunne, men jeg kommer alltid tilbake til de låste dørene for å åpne rom etter

Detaljer

LiMBO (28.11.2015) Iver Jensen og Hanna Suni Johansen. (+47) 900 46 367 iver.gunvald@gmail.com www.iverjensen.com

LiMBO (28.11.2015) Iver Jensen og Hanna Suni Johansen. (+47) 900 46 367 iver.gunvald@gmail.com www.iverjensen.com LiMBO (28.11.2015) Av Iver Jensen og Hanna Suni Johansen (+47) 900 46 367 iver.gunvald@gmail.com www.iverjensen.com 1. INT. PASIENTROM, PSYKIATRISK SYKEHUS KVELD (23) står og ser ut av vinduet. I vinduet

Detaljer

/Lyte/ Roman KRISTIN RIBE FORLAGET OKTOBER 2015

/Lyte/ Roman KRISTIN RIBE FORLAGET OKTOBER 2015 /Lyte/ Roman KRISTIN RIBE FORLAGET OKTOBER 2015 Dette siste lange så lenge: /Men jeg vil jo ikke dette men jeg vil jo ikke dette men jeg vil jo ikke dette./ Åpner lyset. Åpner gardinene, lyset. Øynene

Detaljer

Liv Mossige. Tyskland

Liv Mossige. Tyskland Liv Mossige Tyskland Ha langmodighet, o Herre, Med oss arme syndens børn! Gi oss tid og far med tål Før du tender vredens bål, Og når hele verden brenner, Rekk imot oss begge hender! (Salme 647, Landstad,

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Birger Emanuelsen. For riket er ditt. Fortellinger

Birger Emanuelsen. For riket er ditt. Fortellinger Birger Emanuelsen For riket er ditt Fortellinger Til Karoline I Kjenna på Tromøy gjemmer Nøkken seg. Jeg vet det, for jeg har sett ham. Han er vanskapt og heslig, men felespillet hans er vakkert. Og når

Detaljer

Lynne og Anja. Oddvar Godø Elgvin. Telefon: 99637736/37035023 Email: oddvar@elgvin.org

Lynne og Anja. Oddvar Godø Elgvin. Telefon: 99637736/37035023 Email: oddvar@elgvin.org Lynne og Anja Av Oddvar Godø Elgvin Telefon: 99637736/37035023 Email: oddvar@elgvin.org FADE IN EXT, KIRKEGÅRD, MOREN TIL SIN BEGRAVELSE (21), med blondt hår, lite sminke, rundt ansikt og sliten - er tilskuer

Detaljer

MOR. Abdulgafur Dogu. 01.07.2010 Abdulgafur Dogu Mesopotamia Film Tlf: 46236611

MOR. Abdulgafur Dogu. 01.07.2010 Abdulgafur Dogu Mesopotamia Film Tlf: 46236611 MOR Av Abdulgafur Dogu 01.07.2010 Abdulgafur Dogu Mesopotamia Film Tlf: 46236611 1 INT. KJØKKEN/STUA. MORGEN Vi er utenfor huset, gjennom stua vinduet går vi inn. Det er en stue med noen bilder på veggen.

Detaljer

S. J. BOLTON. Nå ser du meg. Oversatt av Pål F. Breivik

S. J. BOLTON. Nå ser du meg. Oversatt av Pål F. Breivik S. J. BOLTON Nå ser du meg Oversatt av Pål F. Breivik Til Andrew, som leser bøkene mine først; og til Hal, som ikke kan vente på å få komme i gang. Prolog For elleve år siden Blader, gjørme og gress virker

Detaljer

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to.

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. PÅ DIN SIDE AV TIDEN v5.0 SC1 INT KINO (29) og (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. hvisker i øret til Pål Vil du gifte deg med meg? Hva? trekker

Detaljer

ret ned. Skjærene som skvatrer og skriker grytidlig om morgenen så vi ikke får sove, allerede i fire-femtiden, når lyset begynner å komme, starter de

ret ned. Skjærene som skvatrer og skriker grytidlig om morgenen så vi ikke får sove, allerede i fire-femtiden, når lyset begynner å komme, starter de SLIK VI SOVE SKAL Han setter den gamle trestigen mot stammen på asketreet, forsikrer seg flere ganger om at den står støtt, så begynner han å klatre. Trinn for trinn opp den malingflekkete stigen. Jeg

Detaljer

Det er her jeg skal være

Det er her jeg skal være Hilde Hylleskaar Det er her jeg skal være Gyldendal 1 Jeg kaster et blikk tvers over rommet mot det store speilet, og ser at jeg ser utrolig glad ut. Jeg holder et champagneglass i hånden. Det bruser og

Detaljer

OM HØSTEN KARL OVE KNAUSGÅRD. Med bilder av Vanessa Baird FORLAGET OKTOBER

OM HØSTEN KARL OVE KNAUSGÅRD. Med bilder av Vanessa Baird FORLAGET OKTOBER OM HØSTEN KARL OVE KNAUSGÅRD Med bilder av Vanessa Baird FORLAGET OKTOBER Brev til en ufødt datter 28. AUGUST SEPTEMBER Epler Veps Plastposer Solen Tenner Niser Bensin Frosker Kirker Piss Rammer Skumring

Detaljer

BLUE ROOM SCENE 3. STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. ANTON Hva gjør du?

BLUE ROOM SCENE 3. STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. ANTON Hva gjør du? BLUE ROOM SCENE 3 STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. Hva gjør du? Skriver brev. Ok. Til hvem? Til en mann jeg møtte på dansen/

Detaljer

Jepp. Han er kald, han her. Rett ut armene hans. Hallo! Er du der? Ja. Sorry. Jeg ble bare Pass på hodet. Har du tak i armen? Ja. Og så beina.

Jepp. Han er kald, han her. Rett ut armene hans. Hallo! Er du der? Ja. Sorry. Jeg ble bare Pass på hodet. Har du tak i armen? Ja. Og så beina. Puls? Nei. Pupiller? Nei Hvordan ser de ut? Jeg vet ikke. Svarte. Er de fiksa? Fiksa? Fiksert. Tømt. Døde. Få se. Jepp. Han er kald, han her. Rett ut armene hans. Hallo! Er du der? Ja. Sorry. Jeg ble bare

Detaljer

En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad

En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: ole_johannes123@hotmail.com TLF: 90695609 INT. SOVEROM EVEN MORGEN Even sitter å gråter. Han har mye på tankene sine. Han har mye å tenke

Detaljer

Kjære Nytt Liv faddere og støttespillere!

Kjære Nytt Liv faddere og støttespillere! Kjære Nytt Liv faddere og støttespillere! Da var det klart for nyhetsbrevet for Juni. Også denne måneden er det mange ting som har skjedd. Her blir det aldri kjedelig «A» og «R». Jeg fikk telefon fra ex

Detaljer

SNAPSHOT. Et bilde viser kun det Positive, aldri det Negative. Andre versjon. Skrevet av Jonas B. Ingebretsen

SNAPSHOT. Et bilde viser kun det Positive, aldri det Negative. Andre versjon. Skrevet av Jonas B. Ingebretsen SNAPSHOT Et bilde viser kun det Positive, aldri det Negative Andre versjon Skrevet av Jonas B. Ingebretsen Jonas B. Ingebretsen TehJonez@Gmail.com 91695100 BLACK SCREEN: SUPER: En film av Jonas B. Ingebretsen

Detaljer

Nye klipp til Scene 17

Nye klipp til Scene 17 Nye klipp til Scene 17 1 Innhold Informasjon... 3 Utvidet manus scene 17... 4 Ekstra... 6 Skuespillere, klær... 7 Camilla... 7 Bygdetulling... 8 Ting i hytta... 9 Gulv... 9 Stuebord... 9 Spisebord... 9

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 Den gamle mannen og døden Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

Benedicte Meyer Kroneberg. Hvis noen ser meg nå

Benedicte Meyer Kroneberg. Hvis noen ser meg nå Benedicte Meyer Kroneberg Hvis noen ser meg nå I Etter treningen står de og grer håret og speiler seg i hvert sitt speil, grer med høyre hånd begge to, i takt som de pleier. Det er en lek. Hvis noen kommer

Detaljer

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER Brenner broer, bryter opp, satser alt på et kort Satser alt på et kort. Lang reise ut igjen. Vil jeg komme hjem? Vil jeg komme hjem igjen? Melodi: Anders Eckeborn & Simon

Detaljer

Kim Hiorthøy Du kan ikke svikte din beste venn og bli god til å synge samtidig Tekster og Tegninger. Forlaget Oktober

Kim Hiorthøy Du kan ikke svikte din beste venn og bli god til å synge samtidig Tekster og Tegninger. Forlaget Oktober Kim Hiorthøy Du kan ikke svikte din beste venn og bli god til å synge samtidig Tekster og Tegninger Forlaget Oktober En morgen, rett etter frokost, ringte det på. Jeg gikk mot døren for å åpne, men så

Detaljer

MARIE Det er Marie. CECILIE. (OFF) Hei, det er Cecilie... Jeg vil bare si at Stine er hos meg. MARIE

MARIE Det er Marie. CECILIE. (OFF) Hei, det er Cecilie... Jeg vil bare si at Stine er hos meg. MARIE ELSKER DEG FOR EVIG Anders Thomas Jensen & Susanne Bier FORHISTORIE: Marie og Niels er gift med to barn. Med sin datter i bilen har Marie ved et uhell kjørt på en mann, Joachim, som er blitt lam. Joachim

Detaljer

Hanne Ørstavik Hakk. Entropi

Hanne Ørstavik Hakk. Entropi Hanne Ørstavik Hakk. Entropi 2012 Forlaget Oktober AS, Oslo Første gang utgitt i 1994/1995 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1026-9 Hakk En sel kommer mot

Detaljer

Åsa Larsson & Ingela Korsell. Utburden. Illustrert av Henrik Jonsson. Oversatt av Jørn Roeim MNO. Gyldendal

Åsa Larsson & Ingela Korsell. Utburden. Illustrert av Henrik Jonsson. Oversatt av Jørn Roeim MNO. Gyldendal Åsa Larsson & Ingela Korsell 3 Utburden Illustrert av Henrik Jonsson Oversatt av Jørn Roeim MNO Gyldendal KAPITTEL 1 Jeg blir farligere enn du skjønner Estrid legger øret mot ytterdøra og lytter. Løshunden

Detaljer

Et kortfilmmanus. Adam Kjær. PHONIES PRODUCTION Sigrid Undset Veg 117 2624 Lillehammer

Et kortfilmmanus. Adam Kjær. PHONIES PRODUCTION Sigrid Undset Veg 117 2624 Lillehammer Et kortfilmmanus Av Adam Kjær PHONIES PRODUCTION Sigrid Undset Veg 117 2624 Lillehammer Sort. Vi hører lyden av en do som trekkes ned. En dør som åpnes. Fottrinn. En vask slåes på. INT. OFFENTLIG TOALETT

Detaljer

VICTORIA KIELLAND I lyngen Prosa

VICTORIA KIELLAND I lyngen Prosa VICTORIA KIELLAND I lyngen Prosa Når krypdyret i oss blir angrepet i én av huleåpningene sine, viser det seg i en annen. H.D. Thoreau, Walden livet i skogene (1854) Til M og Y 1 Kroppen er åpen. Lyset

Detaljer

Av en født forbryters dagbok

Av en født forbryters dagbok Johan Borgen: Av en født forbryters dagbok Bestefar er en stokk. Han bor på loftet og banker i gulvet når jeg har sovet og er våt fordi jeg har tisset på meg, og når jeg skal sove og jeg er tørr fordi

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

Hilde Hagerup. Jeg elsker deg

Hilde Hagerup. Jeg elsker deg Hilde Hagerup Jeg elsker deg 2009, 2011 H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard), Oslo www.aschehoug.no Tilrettelagt for ebok av Book Partner Media, København 2011 ISBN 978-82-03-25372-0 Bibliotekutgave - kun til

Detaljer

Håkon Øvreås. Brune. Illustrert av Øyvind Torseter

Håkon Øvreås. Brune. Illustrert av Øyvind Torseter Håkon Øvreås Brune Illustrert av Øyvind Torseter Den dagen bestefaren døde, måtte Rune være hos tante Ranveig hele dagen mens moren og faren var på sykehuset. Huset til tante Ranveig luktet leverpostei.

Detaljer

Jørgen Brekke. kabinett. Kriminalroman

Jørgen Brekke. kabinett. Kriminalroman Jørgen Brekke Doktor Fredrikis kabinett Kriminalroman Til mamma, for det aller meste Djevelen ynder å skjule seg. Første dag 1 Sluttet det her? Det føltes som om det lille, bedervede hjertet hennes slo

Detaljer

Thomas Enger. Den onde arven. Gyldendal

Thomas Enger. Den onde arven. Gyldendal Thomas Enger Den onde arven Gyldendal Til verdens beste barn Prolog I dag fant jeg ut at jeg er død. Det kom som et sjokk på meg, selv om jeg visste at det kunne skje etter så mange år. Min egen dødsannonse.

Detaljer

LEIKRIT: ONNUR ÚTGÁVA PASSASJEREN SAKARIS STÓRÁ INT. SYKEHUS -KVELD (PROLOG)

LEIKRIT: ONNUR ÚTGÁVA PASSASJEREN SAKARIS STÓRÁ INT. SYKEHUS -KVELD (PROLOG) LEIKRIT: ONNUR ÚTGÁVA PASSASJEREN SAKARIS STÓRÁ INT. SYKEHUS -KVELD (PROLOG) Vage silouetter av et syke-team. Projecteres på en skillevegg. Stemmene til personalet samt lyden av en EKG indikerer at det

Detaljer

Kristin Lind Utid Noveller

Kristin Lind Utid Noveller Kristin Lind Utid Noveller Utid En kvinne fester halsbåndet på hunden sin, tar på seg sandaler og går ut av bygningen der hun bor. Det er en park rett over gaten. Det er dit hun skal. Hun går gjennom en

Detaljer

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Forfatteromtale: Torun Lian (født i 1956) er forfatter, dramatiker og filmregissør og har mottatt en lang rekke norske og utenlandske priser for

Detaljer

The agency for brain development

The agency for brain development The agency for brain development Hvor er jeg, hvem er jeg? Jeg hører pusten min som går fort. Jeg kan bare se mørke, og jeg har smerter i hele kroppen. Det er en ubeskrivelig smerte, som ikke vil slutte.

Detaljer

Karin Kinge Lindboe Illustrert av Sissel Horndal. leseserie Bokmål. DøDen i Døra. Norsk for barnetrinnet

Karin Kinge Lindboe Illustrert av Sissel Horndal. leseserie Bokmål. DøDen i Døra. Norsk for barnetrinnet Karin Kinge Lindboe Illustrert av Sissel Horndal leseserie Bokmål DøDen i Døra Norsk for barnetrinnet 15978_Dodenidora_BM.indd 1 05-12-07 10:45:52 Fuglen hans er død. Kim løper over jordet og griner. Tolv

Detaljer

Askeladden som kappåt med trollet

Askeladden som kappåt med trollet Askeladden som kappåt med trollet fra boka Eventyr fra 17 land Navnet ditt:... Askeladden som kappåt med trollet Det var en gang en bonde som hadde tre sønner. Han var gammel og fattig, men sønnene hans

Detaljer

Anan Singh og Natalie Normann LOFTET

Anan Singh og Natalie Normann LOFTET Anan Singh og Natalie Normann LOFTET Om forfatterne: Natalie Normann og Anan Singh har skrevet flere krimbøker sammen. En faktahest om å skrive historier (2007) var deres første bok for barn og unge og

Detaljer

Åsa Larsson & Ingela Korsell

Åsa Larsson & Ingela Korsell Åsa Larsson & Ingela Korsell 4 Trollharen Illustrert av Henrik Jonsson Oversatt av Jørn Roeim MNO Gyldendal KAPITTEL 1 Urolige drømmer Alarmen til Viggo piper klokka to om natten. Han blir lys våken med

Detaljer

Hedda syntes at nyttår, med alle nyttårsløftene, heller burde være i august. Det var jo da man var motivert for å forbedre seg.

Hedda syntes at nyttår, med alle nyttårsløftene, heller burde være i august. Det var jo da man var motivert for å forbedre seg. Kapittel 1 Pappa og mamma hadde stilt inn høyttalerne i bilen sånn at musikken bare hørtes bak. Hedda kunne nesten ha så høyt volum hun bare ville. Hun hørte på sommerhits som var lystige og trallete,

Detaljer

INNESTENGT / UTESTENGT. Oda Jenssen. Inspirert av diktet "Sinnets fengsel" av Eva Lis Evertsen

INNESTENGT / UTESTENGT. Oda Jenssen. Inspirert av diktet Sinnets fengsel av Eva Lis Evertsen INNESTENGT / UTESTENGT By Oda Jenssen Inspirert av diktet "Sinnets fengsel" av Eva Lis Evertsen Oda Jenssen 93294925 odajenssen@gmail.com 1 EXT. RIKMANNSBOLIG - KVELD HVITT HUS OG HAGE, I VINDUENE ER LYSENE

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Vibeke Tandberg. Tempelhof. Roman FORLAGET OKTOBER 2014

Vibeke Tandberg. Tempelhof. Roman FORLAGET OKTOBER 2014 Vibeke Tandberg Tempelhof Roman FORLAGET OKTOBER 2014 Jeg ligger på ryggen i gresset. Det er sol. Jeg ligger under et tre. Jeg kjenner gresset mot armene og kinnene og jeg kjenner enkelte gresstrå mot

Detaljer

Lisa Bjärbo. Alt jeg sier er sant. Oversatt av Ingelin Røssland

Lisa Bjärbo. Alt jeg sier er sant. Oversatt av Ingelin Røssland Lisa Bjärbo Alt jeg sier er sant Oversatt av Ingelin Røssland En gang i tiden var jeg et sånt barn som fikk de voksne på lekeplassen til å riste på hodet og sukke. Hva i himmelens navn skal det bli av

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Det er ikke så farlig med meg

Det er ikke så farlig med meg Jenny Jägerfeld Det er ikke så farlig med meg Oversatt av Kjersti Velsand Forfatteromtale: Jenny Jägerfeld er forfatter og psykolog. I 2010 fikk hun Augustprisen for Det er ikke så farlig med meg. Om boken:

Detaljer

Livet er herlig. Oversatt av Bodil Engen

Livet er herlig. Oversatt av Bodil Engen GUUS KUIJER Livet er herlig Oversatt av Bodil Engen FØRSTE KAPITTEL om krukka i vinduskarmen og hvorfor det gror hår overalt på menn Caro sier at hun har en dagbok hjemme som hun skriver alle hemmelighetene

Detaljer

I meitemarkens verden

I meitemarkens verden I meitemarkens verden Kapittel 6 Flerspråklig naturfag Illustrasjon Svetlana Voronkova, Tekst, Jorun Gulbrandsen Kapittel 1. Samir får noe i hodet. Nå skal du få høre noe rart. Det er ei fortelling om

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

"Baksiden av Medaljen" Dag André Koteng, Martin Rotmo, Simen Bruget og Torbjørn Sæther. Basert på Novellen av Einar Økland

Baksiden av Medaljen Dag André Koteng, Martin Rotmo, Simen Bruget og Torbjørn Sæther. Basert på Novellen av Einar Økland "Baksiden av Medaljen" Av Dag André Koteng, Martin Rotmo, Simen Bruget og Torbjørn Sæther Basert på Novellen av Einar Økland 2011 Dag. A. Koteng: 938 41 342 1 EKS. STORVANNET - ETTERMIDDAG Det er vinter.

Detaljer

Roald Dahl. Oversatt av Tor Edvin Dahl. Illustrert av Quentin Blake

Roald Dahl. Oversatt av Tor Edvin Dahl. Illustrert av Quentin Blake Roald Dahl SVK Oversatt av Tor Edvin Dahl Illustrert av Quentin Blake Hovedpersonene i denne boken er: MENNESKER: DRONNINGEN AV ENGLAND MARY, DRONNINGENS TJENESTEPIKE MR TIBBS, SLOTTETS HOVMESTER SJEFEN

Detaljer

DRONNINGHUMLA VÅKNER

DRONNINGHUMLA VÅKNER DRONNINGHUMLA VÅKNER EN FANTASIREISE Intro (helst fortelle dette): Nå skal alle være dronninghumler. Dere lever i hver deres verdener. Dere kan liksom ikke se hverandre. Men dere kan se mange andre ting.

Detaljer

Tiger i hagen. Fortellinger

Tiger i hagen. Fortellinger ARI BEHN Tiger i hagen Fortellinger Til Nina Ryland, bokhandler i Oslo To godstog møtes Du har ikke noe hjerte Hun bærer det i kofferten Hva er det som sies? Hva er det som ikke sies? Hun tar av seg jakken

Detaljer

Du vet ikke hvem jeg er

Du vet ikke hvem jeg er Line Nyborg Du vet ikke hvem jeg er Roman Takk til Karen og Gro Til mamma Ungen sitt hode er hardt, fremmed. Han kommer ut mellom lårene mine i et rom på Rikshospitalet. Han knytter hendene og drar til

Detaljer

Sonja Holterman. Frostgraven. Kriminalroman

Sonja Holterman. Frostgraven. Kriminalroman Sonja Holterman Frostgraven Kriminalroman juritzen forlag as 2014, Oslo www.juritzen.no et imprint i juritzen-forlagene Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling,

Detaljer

Reisen til månen (c) 2004 Matthijs Holter

Reisen til månen (c) 2004 Matthijs Holter Reisen til månen (c) 2004 Matthijs Holter Et rollespill som skal spilles når det er mørkt ute, og månen skinner ned på hustakene. Dette spillet er som et natta-eventyr. Det handler om at dere drar på besøk

Detaljer

Med litt redigering av dette utdraget, kan man gjennomføre en utrolig morsom arbeidsscene.

Med litt redigering av dette utdraget, kan man gjennomføre en utrolig morsom arbeidsscene. AMATØRENE Av: Pål Sletaune (IVER) Med litt redigering av dette utdraget, kan man gjennomføre en utrolig morsom arbeidsscene. EXT. GATE UTENFOR/INT. GATEKJØKKEN ETTERMIDDAG En litt forhutlet skikkelse kommer

Detaljer

«Stiftelsen Nytt Liv».

«Stiftelsen Nytt Liv». «Stiftelsen Nytt Liv». Kjære «Nytt Liv» faddere og støttespillere! Nyhetsbrevet for September 2014 kom litt sent. Mye som skjer om dagen. Men her er altså en liten oppsummering av det som har skjedd i

Detaljer

Dette er Tigergjengen

Dette er Tigergjengen 1 Dette er Tigergjengen Nina Skauge TIGER- GJENGEN 1 Lettlestserie for unge og voksne med utviklingshemming og lærevansker 2 3 Skauge forlag, Bergen, 2015 ISBN 978-82-92518-20-5 Tekst og illustrasjoner,

Detaljer

Ingunn Aamodt. Siste bane. Marg & Bein

Ingunn Aamodt. Siste bane. Marg & Bein Ingunn Aamodt Siste bane Marg & Bein Utgitt i serien: Dødelig blitz - Arne Svingen Grusom spådom - Ingunn Aamodt Dødens glassøye - Jon Ewo Kannibalen - Ingunn Aamodt Mannen fra graven - Jon Ewo Den aller

Detaljer

Runo Isaksen Noen har endelig funnet meg. Roman

Runo Isaksen Noen har endelig funnet meg. Roman Runo Isaksen Noen har endelig funnet meg Roman Om forfatteren: Runo Isaksen (f. 1968) er oppvokst i Lyngen (Troms) og Stavanger, nå bosatt ved Bergen. Han har tidligere utgitt fem romaner: Åpen bok (1997),

Detaljer

DEN USYNLIGE GUTTEN. Skrevet av Merete M. Stuedal og Lisa Smith Walaas. Musikk av Lisa Smith Walaas

DEN USYNLIGE GUTTEN. Skrevet av Merete M. Stuedal og Lisa Smith Walaas. Musikk av Lisa Smith Walaas DEN USYNLIGE GUTTEN Skrevet av Merete M. Stuedal og Lisa Smith Walaas Musikk av Lisa Smith Walaas Roller Mamma Pappa Eila Magnhild Muffe Mods Eldar Ambassadøren Konsul Knutzen Konsul Knauzen Forteller

Detaljer

Storyboard. Himmelen bak huset. Rødtråd 2 - Scene29-32. Regi Steffan Strandberg. Tegnet at Thomas Fosseli. Foto Johan Fredrik Bødker

Storyboard. Himmelen bak huset. Rødtråd 2 - Scene29-32. Regi Steffan Strandberg. Tegnet at Thomas Fosseli. Foto Johan Fredrik Bødker Storyboard Himmelen bak huset Rødtråd 2 - Scene29-32 Regi Steffan Strandberg Tegnet at Thomas Fosseli Foto Johan Fredrik Bødker EKS. HUSTRAPP FORAN HU- SET - NATT 29 Jon står i døra. Han er ikledd pappas

Detaljer

Bjørn Ingvaldsen. Far din

Bjørn Ingvaldsen. Far din Bjørn Ingvaldsen Far din Far din, sa han. Det sto en svart bil i veien. En helt vanlig bil. Stasjonsvogn. Men den sto midt i veien og sperret all trafikk. Jeg var på vei hjem fra skolen, var sein, hadde

Detaljer

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer

Haakon Laastad. Utkast 13. woking.hokane@gmail.com 91611269

Haakon Laastad. Utkast 13. woking.hokane@gmail.com 91611269 Do Av Haakon Laastad Utkast 13 Danvik FHS 20 10 Haakon Laastad woking.hokane@gmail.com 91611269 INT. BAD - KVELD 1 Vi ser et tomt bad, Offscreen er det mye musikk og lyder av folk som hoier. Døren flyr

Detaljer

Michelle Gagnon. Ingen er alene. Oversatt av Rune R. Moen. Gyldendal

Michelle Gagnon. Ingen er alene. Oversatt av Rune R. Moen. Gyldendal Michelle Gagnon Ingen er alene Oversatt av Rune R. Moen Gyldendal Til Esme og Taegan Himmelen ble vakrere, med stjernespekket krumning i et purpurfarget sentrum. Hun hadde funnet en gud, et fremtidig våpen.

Detaljer

Sanne Mathiassen. Bare en time til

Sanne Mathiassen. Bare en time til Sanne Mathiassen Bare en time til Til deg som ga meg denne ideen, da jeg var liten. En sommar e forn. Det e haust uti fjorn. Og i fjæra står vijnntern og veinnte. Arvid Hanssen Det er noe med sykehuslamper

Detaljer

Annie Bråten 8B Haugsbygd Ungdomsskole

Annie Bråten 8B Haugsbygd Ungdomsskole Nøkkelengelen Inne i hovedbygget løper engler i alle retninger. De rekker hverandre nøkkelknipper, får tildelt mennesker og diskuterer håpløse tilfeller med hverandre. Jobben til nøkkelenglene er å hjelpe

Detaljer

Ingunn Aamodt. Beistet

Ingunn Aamodt. Beistet Ingunn Aamodt Beistet DEL 1 1 Rådhusplassen koker idet EK entrer scenen som neste artist, et voldsomt sug melder seg i Monas mage. Regnet som har silt ned i hodet på henne de to siste timene, tenker hun

Detaljer

HVORFOR BRYR DU DEG? Amund Teien-Lund Mats Belle Pfister Pernille Rasch Olsen og Sebastian Pandonis. amund2906@hotmail.no 47682852

HVORFOR BRYR DU DEG? Amund Teien-Lund Mats Belle Pfister Pernille Rasch Olsen og Sebastian Pandonis. amund2906@hotmail.no 47682852 HVORFOR BRYR DU DEG? av Amund Teien-Lund Mats Belle Pfister Pernille Rasch Olsen og Sebastian Pandonis amund2906@hotmail.no 47682852 INT. STUE - NIGHT Vi er på hjemme-alene-fest et sted i Bærum. Stua er

Detaljer

Mari Lindbäck. Kom hjem

Mari Lindbäck. Kom hjem Mari Lindbäck Kom hjem DEL 1 Katten min er borte. Det er en sånn katt folk legger merke til. Den rødlige pelsen, trekantansiktet, den lyse snuta, de grønne smaragdøya. Den er nydelig. Silkemyk å ta på.

Detaljer

Ingenting av meg Av Arne Lygre. adaptasjon for radioteater

Ingenting av meg Av Arne Lygre. adaptasjon for radioteater Ingenting av meg Av Arne Lygre adaptasjon for radioteater 2 s mor 3 Vår En liten leilighet. Tomme rom. Nesten ingen møbler. Du og jeg. Det er slik det er. Jeg tenkte det samme. Dette er virkeligheten,

Detaljer

Lær deg dyrespråket. Lær hvordan dyr liker å ha det

Lær deg dyrespråket. Lær hvordan dyr liker å ha det Lær deg dyrespråket Lær hvordan dyr liker å ha det Til de voksne: Hvordan bruke denne boka Denne boka kan brukes i en samlingsstund for å lære barna hva dyrene sier med lyder og kroppsspråket sitt. Bokas

Detaljer

BERIT HEDEMANN ALL MIN FORAKT EN KJÆRLIGHETS HISTORIE ROMAN

BERIT HEDEMANN ALL MIN FORAKT EN KJÆRLIGHETS HISTORIE ROMAN BERIT HEDEMANN ALL MIN FORAKT EN KJÆRLIGHETS HISTORIE ROMAN Så hvordan det hele begynte? En vårdag mens vinden blåste håp fra sør gjennom gatene i byen, gikk jeg rett på ham da jeg skrittet ut fra Rema

Detaljer

Laila Sognnæs Østhagen I MORGEN FORSVINNER JEG LITT TIL

Laila Sognnæs Østhagen I MORGEN FORSVINNER JEG LITT TIL Laila Sognnæs Østhagen I MORGEN FORSVINNER JEG LITT TIL Roman FORLAGET OKTOBER 2014 LAILA SOGNNÆS ØSTHAGEN I morgen forsvinner jeg litt til Forlaget Oktober AS, Oslo 2014 Bokomslag: Egil Haraldsen & Ellen

Detaljer

Tulugaq synes det er kjedelig å pugge bokstavene på tavlen. han heller ut av vinduet og reiser hit og dit i tankene.

Tulugaq synes det er kjedelig å pugge bokstavene på tavlen. han heller ut av vinduet og reiser hit og dit i tankene. Reiselyst Tulugaq synes det er kjedelig å pugge bokstavene på tavlen. Det er ikke bare av og til. Det er faktisk hver dag! Derfor kikker han heller ut av vinduet og reiser hit og dit i tankene. På null-komma-niks

Detaljer

Inghill + Carla = sant

Inghill + Carla = sant Ingeborg Arvola Inghill + Carla = sant Carla, min Carla Bok 3 Til Carla Prolog Jeg drømmer at jeg er voksen. I drømmen vet jeg at jeg drømmer. Jeg er meg selv, og samtidig ikke. Er jeg voksen? tenker jeg

Detaljer

Mor Så hva vil du gjøre? Du kan ikke oppdra en unge med den mannen. Jeg mener, se på deg. Se på hva han har gjort mot deg.

Mor Så hva vil du gjøre? Du kan ikke oppdra en unge med den mannen. Jeg mener, se på deg. Se på hva han har gjort mot deg. Stue, morgen ROBERT, mann i slutten av tjueårene, lener seg mot vinduskarmen og ser utover gata. Han virker svett og sliten, han studerer et par med barnevogn som går forbi under han. Han stryker knoklene

Detaljer

Peter Franziskus Strassegger. Før de henter oss

Peter Franziskus Strassegger. Før de henter oss Peter Franziskus Strassegger Før de henter oss Det har blitt vanskeligere og vanskeligere å skille mellom før og nå, sier jeg. Oskar holder seg fast i servanten, han holder seg fast sånn at han ikke skal

Detaljer

huset over broen written by Anders Pettersen

huset over broen written by Anders Pettersen huset over broen written by Anders Pettersen EXT. HUSET OVER BROEN - MORNING En mann filmet fra lårene og ned går opp en trapp og inn i et gammelt hus. Huset har en skummel atmosfære EXT. BROEN - MORNING

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Helga Flatland Alle vil hjem. Ingen vil tilbake.

Helga Flatland Alle vil hjem. Ingen vil tilbake. Helga Flatland Alle vil hjem. Ingen vil tilbake. Roman 2011 H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard), Oslo www.aschehoug.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2011 ISBN 978-82-03-35113-6 Bibliotekutgave

Detaljer

Historien om universets tilblivelse

Historien om universets tilblivelse Historien om universets tilblivelse i den første skoleuka fortalte vi historien om universets tilblivelse og for elevene i gruppe 1. Her er historien Verden ble skapt for lenge, lenge siden. Og det var

Detaljer

Krister ser på dette uten å røre seg. Lyden rundt ham blir uklar og dempet.

Krister ser på dette uten å røre seg. Lyden rundt ham blir uklar og dempet. Kråka av Knut Ørke EXT. SKOLEGÅRD. DAG Det er friminutt og flere elever står ute i skolegården i grupper. Bak dem, alene, ser vi (15), en rolig gutt i svarte klær. Han sitter på en benk ved enden av skolebygget

Detaljer

Hennes ukjente historie

Hennes ukjente historie Hennes ukjente historie 19. oktober 1957 Der sto den. Den lille, svarte, rosemalte boksen. De rosa håndmalte rosene strakk seg over lokket, og dekket hele overflaten. Og i midten av den ene rosen foran,

Detaljer

Stig Dagermann: Å DREPE ET BARN

Stig Dagermann: Å DREPE ET BARN Stig Dagermann: Å DREPE ET BARN Det er en lett dag og solen står på skrå over sletten. Snart vil klokkene ringe, for det er søndag. Mellom et par rugåkrer har to unge funnet en sti som de aldri før har

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole?

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole? Kristine og dragen. Kristine er en fem år gammel jente. Hun har en eldre bror som heter Ole. Ole er åtte år og går i andre klasse på Puseby Skole. Kristine og Ole er som regel gode venner. Men av og til

Detaljer

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman Scene for mann og kvinne. Manus ligger på NSKI sine hjemmesider. Dette er historien om foreldrene til Ingmar Bergman. Henrik er en fattig, nyutdannet prest som har forelsket

Detaljer

9. Hva gjør man hvis man får et ubehagelig spørsmål?

9. Hva gjør man hvis man får et ubehagelig spørsmål? 9. Hva gjør man hvis man får et ubehagelig spørsmål? Det er ikke mer en sånn cirka fire minutter å gå fra huset til Edgard og til huset mitt. Det er akkurat så langt at jeg rekker å bli litt sånn stigende

Detaljer

Mina kjenner et lite sug i magen nesten før hun åpner øynene. Hun har gledet seg så lenge til denne dagen!

Mina kjenner et lite sug i magen nesten før hun åpner øynene. Hun har gledet seg så lenge til denne dagen! Mina kjenner et lite sug i magen nesten før hun åpner øynene. Hun har gledet seg så lenge til denne dagen! 17. mai er annerledes enn alle andre dager. En stor bursdag der alle er invitert, tenker Mina,

Detaljer