NOTAT: Samarbeid om Utdanningssky

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "NOTAT: Samarbeid om Utdanningssky"

Transkript

1 NOTAT: Samarbeid om Utdanningssky INNHOLD 1 SAMMENDRAG 2 2 BAKGRUNN OM SKYTEKNOLOGI UTFORDRINGER I GRUNNOPPLÆRINGEN FELLES UTFORDRINGER FOR GRUNNOPPLÆRINGEN OG UHSEKTOREN STOR INTERESSE FOR ET SAMARBEID I SEKTOREN 4 3 FELLES SKYSATSNING I UHSEKTOREN 5 4 GEVINSTER VED ET SAMARBEID I HELE UTDANNINGSSEKTOREN KONSEKVENSER HVIS MAN IKKE SAMARBEIDER 7 5 VEIEN VIDERE MODELL FOR SEKTORSKY ØKONOMIMODELL STYRINGSMODELL, ROLLER OG ORGANISERING UTFORDRINGER OG EVENTUELLE HINDRINGER 9 6 ANBEFALINGER 11 1

2 1 Sammendrag Bakgrunn Notatet er laget i samarbeid mellom UNINETT, KS og Senter for IKT i utdanningen etter en bestilling fra Kunnskapsdepartementet (KD) gitt i et møte i januar Hensikten er å utrede gevinster ved et samarbeid om skysatsing for hele utdanningsløpet, og å se på samarbeidsform og eventuelle hindringer som må håndteres i et samarbeid. Utfordringer Både grunnopplæringen og UHsektoren har store IKTutfordringer, mange sammenfallende, der skyteknologi kan være deler av løsningen. Å bygge kompetanse og løsninger rundt sky er krevende for de mange små kommunene i Norge, samtidig som de skal tilby et mangfold av tjenester til sine brukere. Det samme gjelder for UHsektoren som har startet et felles initiativ rundt skysatsing. Mulige gevinster Et samarbeid om skysatsing for å løse utfordringene kan gi gevinst på flere områder for grunnopplæringen. For eksempel mht. Personopplysninger, andre juridiske problemstillinger og sikkerhet som det er krevende for hver enkelt kommune å håndtere i forbindelse med bruk av skytjenester. Tilsvarende mht. forhandlingsstyrke overfor potensielle leverandører. Tiltak samarbeid I et eventuelt samarbeid om en utdanningssky er det flere områder som må formaliseres, gjerne med en utredning i forkant av endelig formalisering. Det gjelder omfang av samarbeid, økonomiske forhold, styringsmodell, organisering osv. Anbefaling Basert på det arbeidet som danner bakgrunnen for notatet anbefaler arbeidsgruppen at: KD støtter etableringen av en felles skyløsning for hele utdanningssektoren UNINETT får innvilget søknad om midler til utvikling av UHsky KD tilrettelegger for at UHsky kan levere til skoleeiere KD bør gi oppdrag om at foreslåtte utredninger (kap 6) iverksettes 2

3 2 Bakgrunn Notatet er laget av Uninett, Senter for IKT i utdanningen og KS, etter en bestilling fra Kunnskapsdepartementet (KD) gitt i et møte i januar I diskusjonen etter presentasjonen i møtet, var det enighet om at skysatsingen i UHsektoren er relevant for hele utdanningsløpet, men at det var behov for å utrede gevinster for hele utdanningsløpet, samarbeidsform og eventuelle hindringer som må håndteres. På den bakgrunn er notatet utarbeidet av Eva Mjøvik fra Senter for IKT i utdanningen, Ellen Karin ToftLarsen fra KS, og Kristin Selvaag fra UNINETT. 2.1 Om skyteknologi Skyteknologien endrer måten organisasjoner organiserer IKTtjenestene sine på. Tilgang til skytjenester gjør det mulig å få tilgang til IKTtjenester til lavere kostnader og med større driftssikkerhet enn om organisasjonene skal gjøre det selv. Nettskyen (eng: cloud computing) er en betegnelse for når programvare og data er installert på maskiner(servere) som står i ulike serverparker tilknyttet internett. Serverparkene i nettskyen kjennetegnes ved at de er laget for å automatisk tilpasse seg kapasitetsbehov, og ved at det som regel betales for faktisk bruk. Amazon, Google og Microsoft tilbyr for eksempel serverkapasitet i nettskyen på timesbasis. Nettskyen gir en lovende kombinasjon av kostnadseffektivitet og fleksibilitet. I stedet for å måtte kjøpe servere selv, kan kundene leie kapasitet og tjenester ved behov, og ha tilgang til dette via internett. Videre kan programvare (tjenester) kjøpes som skytjenester, for den perioden som er ønskelig framfor å kjøpe lisenser og installere og drifte selv. Det gir både forutsigbare driftskostnader, reduserte investeringsbehov og tilgang på et mangfold av tjenester. 2.2 Utfordringer i grunnopplæringen Elever og lærere krever stadig nye løsninger. Det kreves fleksibilitet, og at man vil ha tilgang til alt overalt. Fylkeskommuner og større kommuner gir sine skoler tilgang til et godt utvalg av programvare. Mange av de mindre kommunene har ikke kapasitet til dette, og man får et digitalt skille. Utviklingen går mer og mer i retning av nettbaserte tjenester og apps, og stadig økende bruk av private PCer. Elever og lærere tar i bruk stadig nye internettløsninger, uten å fokusere på nødvendig sikkerhet. Kommuner og fylkeskommuner mister kontrollen med hvilken informasjon som lagres, og hvor den lagres. Det er også en utfordring spesielt i mindre kommuner, at det ikke utarbeides strategier for hvordan man skal jobbe digitalt i skolen. Valg av verktøy og metode overlates i stor grad til enkeltlærere som har spesiell interesse for området, og man får digitale skiller også internt i kommunen og på den enkelte skole. 3

4 Kommuner og fylkeskommuner ønsker i mindre grad å drifte pedagogisk programvare lokalt. Dette er tid og ressurskrevende. Det er heller ønskelig med et godt utvalg av nettbaserte tjenester. Grunnutdanningen ser det også som svært interessant å få tilgang til en del av de tjenestene som UHsektoren vil tilbys gjennom sin planlagte skyløsning. 2.3 Felles utfordringer for grunnopplæringen og UH-sektoren Grunnopplæringen og UHsektoren har felles utfordringer, felles målgrupper (elever/ studenter) og felles behov for innovativ IKTstøtte til undervisningen. På tross av forskjeller mellom institusjoner, kommuner, og nivåer i utdanningsløpet, så er mange av tjenestene som benyttes av elever og studenter felles. Eksempler på dette er tjenester for samhandling, lagring i skyen, videobasert lagring, sosial programvare, læringsadministrative systemer, tilgang til og lagring av læringsinnhold etc. Et viktig fellestrekk for de ulike utdanningsnivåene er at det er et stort omstillingsbehov knyttet til endrete undervisnings og eksamensformer (digital eksamen og digitale prøver). Videre er det slik at elever, som også etter hvert blir studenter, bør kunne oppleve kontinuitet gjennom utdanningsløpet. De mest brukte digitale verktøyene og tjenestene bør være gjenkjennbare og ha samme omfang og kvalitet. Det er også ønskelig at enkelte tjenester kan følge eleven gjennom utdanningsløpet. Elevene bør for eksempel kunne ta med seg sine egne dokumenter fra barnehage til universitet. Elever, studenter og enkelte lærere og ansatte har allerede begynt å ta i bruk skytjenester fra store internasjonale skyleverandører, uten at dette er i regi av IKTavdelingene og skoleeiere/institusjonseiere. Dette er en problematisk bl.a. i forhold til skoleeiers/ institusjonseier lovpålagte krav med hensyn til personvern og informasjonssikkerhet. Skytjenester finnes altså allerede i sektoren. Spørsmålet er hvordan sektoren skal ta i bruk og nyttiggjøre seg tjenestene på en kontrollert måte og som bidrar til å fremme modernisering og innovasjon. 2.4 Stor interesse for et samarbeid i sektoren Kommuner og fylkeskommuner viser stor interesse for et samarbeid med UHsektoren, også for tjenestene som tilbys gjennom ecampus. Mange ser allerede på egne løsninger for skytjenester, og ønsker signaler på om det er mulig å få til en felles "utdanningssky". Vi antar at grunnopplæringen vil ha en større utfordring enn UHsektoren med å innføre skytjenester. Sektoren er både større og mer fragmentert enn UHsektoren. Med UHsky (se kap.3) har UNINETT kommet et godt stykke på vei for på sikt kunne kombinere skyløsninger som fremmer samhandling og innovasjon spesifikt for UHsektorens. Vi mener det er viktig å se utfordringene i sektoren samlet slik at grunnopplæringens utfordringer kan løses ved gjenbruk av kompetanse, rammeverk, infrastruktur og løsninger som bygges opp og tilbys gjennom UHsky. 4

5 3 Felles skysatsning i UH-sektoren UNINETT i samarbeid med universitetenes IKTledere har besluttet å få på plass et felles apparat (samarbeidsformer og en organisasjon) for leveranse av IKTtjenester basert på skyteknologi. UH- sektorens IKTledere ser at de får en stadig mer utfordrende oppgave i å møte behovene til primærvirksomheten, og ser skykonseptet som en del av løsningen for sine utfordringer. Det er et mål å få gevinster av teknologitrenden i seg selv, men hovedmålet er å skape en rik, felles portefølje av tjenester som bidrar til effektive og innovative prosesser for undervisning, samhandling og administrasjon. Den felles satsingen for UHsektoren innebærer samarbeid og deling av kompetanse og ressurser, og deling av relevante UHtjenester som enkeltinstitusjoner har internt. På den måten løses utfordringene felles for institusjonene, og kompetanse og kostnader deles og samkjøres mot felles løsninger. Dette er mulig å gjennomføre fordi sektoren allerede har UNINETT som en etablert og felles aktør for IKTtjenesteleveranser. Forskningsnettet er et ideelt utgangspunkt for en felles satsing på sky, spesielt i kombinasjon med FEIDE. I tillegg har UNINETT et bredt kontaktnettverk med forskningsnett i Norden og Europa. Kontaktnettverket er verdifullt fordi det samarbeides om innovative UHspesifikke løsninger, og fordi kontaktnettverket utgjør en betydelig forhandlingsmakt med store internasjonale skyaktører. Ambisjonene til UHsky er å etablere en portal med selvbetjening, basert på FEIDE, som gir et bredt tilbud av tjenester til sektorens brukere. UHsky skal legge til rette for at det blir attraktivt og enkelt for tjenestetilbydere å være representert i porteføljen. Det er også et mål at tjenester utviklet og levert av institusjoner i sektoren, skal leveres gjennom denne portalen. Satsingen har fått navnet UHsky og er et program i UNINETTs organisasjon. UHsky skal ikke primært utvikle tjenester, men heller finne fram til relevante skytjenester fra andre leverandører og tilby dem til UHsektoren på sektorens premisser. F.eks. er FEIDE et premiss. Integrasjoner er et annet område der UHsky vil legge føringer for leverandørene. Dette er nybrottsarbeidet fordi det er en annen måte å levere tjenester på enn tradisjonelle leveransemodeller, og UHsky er helt i startgropa. Det kreves utvikling av prosesser, plattformer og rammeverk for å samle, tilpasse, integrere og levere et mangfold av skytjenester på en effektiv måte til sektoren. UHsky har et langsiktig fokus og vil den første tiden jobbe med å få på plass dette apparatet. UHsky vil være avhengig av å få tilført midler for å gjøre jobben, og UNINETT har søkt KD om midler til UHsky. 5

6 4 Gevinster ved et samarbeid i hele utdanningssektoren Figuren viser muligheter og utfordringer ved en grunnskolesky som bygger på arbeidet med UHsky Bruk av skytjenester vil i stor grad kunne forenkle de utfordringer som hver kommune og fylkeskommune står overfor når de skal tilby elevene et tilfredsstillende utvalg av IKTtjenester for å dekke behovet i undervisningen. Det krever enighet om noen felles standarder og strategier. Man trenger en innloggingstjeneste, og her har UHsektoren og grunnutdanningen allerede en felles basis å bygge på gjennom FEIDE- samarbeidet. Til gjengjeld innebærer det at man kan gi alle et likt tilbud og man reduserer organisasjonens sårbarhet ved ikke å være avhengig av egen kompetanse, men å samarbeide om felles bestillerkompetanse. UHsky vil utarbeide forslag til databehandleravtaler, risikovurderinger og gjennomføringsrutiner for den enkelte tjeneste på vegne av hele sektoren. Dette vil bety en betydelig økt trygghet for at personvern blir ivaretatt på sektornivå. Forhandlinger med skytjenesteleverandører innebærer store utfordringer fordi Datatilsynet krever at man skal ha kontroll over hvor data finnes i skyen og hvilke land som er lovlige underleverandører. Denne prosessen er særdeles krevende for skoleeier, og det å ha et kompetansemiljø som kan forhandle dette felles vektlegges som en stor fordel. 6

7 Utfordringene knyttet til ivaretakelse av persondata og sensitive data har store likheter for de ulike utdanningsnivåene. Informasjon om elever og studenter, og også hvordan disse utveksles mellom systemer er svært likt. Den største forskjellen er foreldres rolle når elevene er under 18 år. Samarbeid om skytjenester: ü gir mulighet for et mangfold av tjenester med lav inngangspris, som små kommuner og institusjoner ikke vil kunne etablere lokalt. ü er demokratisk fordi den gir ansatte, elever, og studenter ved små høyskoler og små kommuner de samme tilbudene som ved de store universitetene, og de store kommunene og fylkeskommunene. Skytjenester tilrettelegger for å minske digitale skiller. ü kan støtte opp om nye og ønskede undervisningsformer, og er uavhengig av tid, sted og enhet. ü er kostnadseffektivt fordi det gir mulighet for storskala drift, spesialisering, lavere energikostnader og arealbesparelser. ü er tidsbesparende fordi prosjekter og undervisningstiltak kan kjøpe kapasitet eksternt uten å vente på innkjøp av utstyr, opplæring av IKTpersonell, nyansettelser etc. ü er fleksible fordi de har ubegrenset kapasitet. ü gir mulighet til å realisere et felles sett med undervisningstjenester for hele utdanningssektoren gjennom hele utdanningsløpet.( " en felles IKT plattform " à regjeringserklæringen) ü gir en tjenesteplattform som er basert på Feide, og kan i framtiden integrere andre fellesfunksjoner som sektoren definerer som påkrevd ü gir kompetanse og kapasitet til å utforme kontrakter og vedlikeholde en dynamisk portefølje av utdanningsspesifikke tjenester i tråd med hva sektoren etterspør ü gir forhandlingsstyrke. UNINETT har et internasjonalt nettverk og internasjonale samarbeidspartnere i forhandlingene. Avtaler forhandles nordisk eller på internasjonalt nivå ü har kompetanse og kapasitet til å utforme kontrakter og vedlikeholde en dynamisk portefølje av utdanningsspesifikke tjenester i tråd med hva sektoren etterspør 4.1 Konsekvenser hvis man ikke samarbeider Konsekvensene av å ikke inngå et samarbeid på dette området er at hver enkelt kommune og fylkeskommune må løse samme utfordringer hver for seg på egenhånd. Dette vil gi et enormt dobbeltarbeid, og svært varierende resultat på løsningene. Eller så må kommunene og fylkeskommunene selv ta fatt i problematikken og utvikle en egen (felles) utdanningssky for grunnopplæringen. Det kan eventuelt gjøres i sammenheng med utfordringer innenfor de andre kommunale og fylkeskommunale sektorene. Det tredje alternativet er at markedet styrer utviklingen. Da kan vi få mange ulike utdanningsskyer med ulike tjenestetilbud, ulik tilgangskontroll og ulikt sikkerhetsnivå som kommuner og fylkeskommuner må forholde seg til. 7

8 5 Veien videre Arbeidsgruppen foreslår at det inngås et forpliktende samarbeid mellom grunnopplæringen og UHsky. Et forpliktende samarbeid vil kunne sikre at tjenesteportefølje og utvikling av tjenesteplattform for UHsky også ivaretar grunnopplæringens behov. Med et forpliktende samarbeid mener vi at grunnopplæringen representert ved IKTsenteret og KS etablerer et langsiktig samarbeid med definerte roller og egnede styrings og økonomimodeller, som foreslått under. Det er en premiss for forslaget at UHsky står for tjenesteleveransene gjennom sin rolle som skytjenestemegler (se 5.1). Det presiseres videre at UHsky er et tilbud til kommuner og UH- institusjoner. Det er frivillig for kommuner å velge om de kjøper tjenester fra UHsky, direkte fra skytjeneste leverandører, fra andre skymeglere eller baserer seg på lokale IT tjenester, eller andre opplegg for undervisningen. 5.1 Modell for sektorsky Figur 2 er en skisse som viser hvordan UHsky skal operere i forhold til de som lager tjenester, leverer skytjenester og de som skal forbruke tjenester. Figur 2, aktørkart UHsky Beskrivelse av aktører og roller i modellen Skytjenestemegler: UHsky skal være en skytjenestemegler, og formidle relevante tjenester for sektoren fra aktuelle skytjenesteleverandører. En skymegler fungerer som en tilrettelegger mellom brukerne og leverandørene. Brukerne får tilbud om en samling av tjenester som kan samspille, og leverandørene får en plattform og en organisasjon som gjør det enklere å levere tjenestene. UHsky vil foreta utlysninger og inngå kontrakter i tråd med konkurranseregelverket i det kommersielle markedet. Skytjenestetilbyder: Leverandører som leverer skytjenester f.eks. Microsoft eller Google. Kunder: Kommuner og UHinstitusjoner som benytter rammeavtaler forhandlet inn av UHsky, eller som kjøper tjenester som er kjøpt inn i bolk av UHsky, eller som benytter fellestjenester levert via UHsky. 8

9 5.2 Økonomimodell Det grunnleggende ved økonomimodellen slik det planlegges fra UNINETT er at UHsky finansieres i oppbyggingsfasen av KD, og at UHsky etter utviklingsperioden skal være brukerfinansiert. Utviklingen av en økonomi modell er viktig, og det må arbeides mer med å konkretisere denne. UNINETT har søkt KD om støtte til utvikling av UHsky i en 3årsperiode fra UNINETT har søkt om 20 millioner per år i de tre årene. Samarbeidet om en utdanningssky bør ta utgangspunkt i de samme planene. Det innebærer at utviklingsperioden på 3 år er felles for UHsektoren og grunnopplæringen. Ved overgang til driftsfasen er det naturlig at grunnutdanningen også omfattes av UNINETT sin betalingsmodell, og betaler i henhold til mottatte tjenester. Endelig betalingsmodell for fordeling mellom brukere i UHsektoren er ikke på plass for UHsky. Utredningen er startet opp, og er kanskje ferdig til høsten. Den samlede økonomimodellen for de deler av UHsky hvor det skal være et samarbeid, må utvikles parallelt med de prosessene som foregår i UHsky. 5.3 Styringsmodell, roller og organisering UHsektoren vil ha sin egen styringsmodell for UHsky. Grunnopplæringen vil ha behov knyttet til påvirke tjenesteporteføljen, videreutvikling av plattform og støttefunksjoner for den delen av tjenesteporteføljen som skal være felles. UHsky har behov for at modellen er slik at de møter en koordinert grunnopplæring. Grunnopplæringen og UHsektoren samarbeider om Feide, og der er det utviklet en samarbeidspraksis, og en styringsmodell. Styringsmodellen for Feide, med noen justeringer kan danne et utgangspunkt for en samarbeidsmodell. Modellen vil med de nevnte justeringer bestå av et samarbeidsråd, med underliggende prioriterings/arbeidsgrupper. Samarbeidsrådet bør bestå av medlemmer fra KS, Senter for IKT i utdanningen og UNINETT. Det må utredes nærmere hva samarbeidsrådet skal ha ansvar for, men aktuelle områder kan være: Utarbeidelse av felles strategi Økonomioppfølging Samarbeidsrelasjoner med aktuelle samarbeidspartnere. Prioriterings/arbeidsgrupper bør bestå av KS/KommIT og IKTsenteret, med ansvar for: Håndtere og sortere sektorens innspill Prioritere endrings og utviklingsønsker Kunnskapsdepartementet påvirker gjennom tildelingsbrev og styringsdialog med IKTsenteret, og som generalforsamling for UNINETT. 5.4 Utfordringer og eventuelle hindringer Arbeidsgruppen har ikke identifisert noen vesentlige hindringer for etableringen av et samarbeid om skytjenester mellom UHsektoren og KS. 9

10 Ved eventuelt samarbeid bør følgende forhold vurderes: a) Konkurranseregler Leveranser av tjenester til sektoren, og inngåelse av avtaler på vegne av sektoren må følge EØS sitt konkurranseregelverk. UHsky vil være en skymegler som framstår nøytralt i forhold til leverandører, og som vil forhandle fram avtaler på vegne av sektoren i tråd med EØS regelverket. ( Se punkt 5.1 om skymegler) Et samarbeid i hele sektoren om en felles skymegler vil innebære at UHsky får betydelig flere kunder enn om UH sky kun er et tilbud for UHsektoren. Det bør utredes om en felles satsning om skyløsning for hele sektoren med det antallet brukere vi da får, innebærer noen utfordringer i forhold til konkurranselovgivningen. b) Mandatet til UNINETT Om UHsky skal kunne levere til grunnopplæringen, må vedtektene til UNINETT revideres slik at UNINETT kan levere til skoleeiere. Det foregår allerede en prosess for å revidere UNINETT sine vedtekter for å ivareta UHinterne behov, denne prosessen forventes å være ferdig i løpet av c) MVAproblematikk UNINETT og universitetene opererer uten MVA. Kommunene har MVArefusjon. MVA- problematikken for leveranse til kommuner fra UHsky må utredes. 10

11 6 Anbefalinger Vi anbefaler at KD støtter etableringen av en felles skyløsning for hele utdanningssektoren Det innebærer at sektoren får en Fellesskapssky», som dekker felles behov i sektoren. Det er en rekke gevinster knyttet til å etablere en slik løsning, som beskrevet tidligere i notatet. Vi anbefaler at UNINETT får innvilget søknad om midler til utvikling av UHsky. UNINETT og universitetene har over lengre tid jobbet for en felles skyløsning for utdanningssektoren. I denne prosessen har de innhentet kompetanse og erfaringer fra hva som skjer i andre land, og diskutert bredt i UHsektoren hvordan et slikt arbeid best kan legges opp nasjonalt. Vi anbefaler at KD bevilger midler til utvikling av UHsky for en treårs periode i tråd med UNINETT sin søknad om utviklingsmidler. Vi anbefaler at KD tilrettelegger for at UHsky kan levere til skoleeiere Som tidligere drøftet i notatet så har vi ikke identifisert noen hindringer for en felles skyløsning i sektoren. Kunnskapsdepartementet må vurdere om det fra departementets side er ønskelig med en felles satsning i hele sektoren, og om UNINETT i forhold til skytjenestesatsningen kan ha en rolle også for grunnopplæringen. Om man ønsker en felles satsning, må det tilrettelegges for at UNINETT kan levere til skoleeier. KD bør gi oppdrag om at følgende utredninger iverksettes av UNINETT, KS og Senter for IKT i utdanningen: Videreføre utredning rundt samarbeid og styringsform for å sikre grunnopplæringen innflytelse på den delen av porteføljen UHsky skal levere til grunnopplæringen. Foreta en gjennomgang og vurdering av hva som er særskilt viktige tjenester og ressurser for grunnopplæringen. Det må utvikles mekanismer for å fange opp grunnopplæringens behov, som vil være i kontinuerlig utvikling. Utrede betalingsmodell for driftsfasen. 11

Skytjenester. - Gevinster og utfordringer. Petter Kongshaug, UNINETT

Skytjenester. - Gevinster og utfordringer. Petter Kongshaug, UNINETT Skytjenester - Gevinster og utfordringer Petter Kongshaug, UNINETT Tradisjonell IKT i endring 14. november 2013 SLIDE 2 Google compute plants 14. november 2013 SLIDE 3 Universitet IKT i endring WiFi Cloud

Detaljer

Handlingsplan UH-Sky

Handlingsplan UH-Sky Handlingsplan 2016 2018 UH-Sky Vedtatt?????? Versjon.: 0.1 Utarbeidet av: Kristin Selvaag 1 Innholdsfortegnelse Visjon... 3 Langsiktige mål og strategier... 3 Handlingsmål... 5 Resultat- og aktivitetsmål...

Detaljer

Skymegler v

Skymegler v Skymegler v1 04.05.2017 Agenda Bakgrunn og dagens situasjon Målbilde Skymegler v1 Organisering av skymeglerfunksjon Betalingsmodell Etablering av skymeglerfunksjon 2 Bakgrunn Prosjektet Skymegler1 skal

Detaljer

Strategisk plan. Perioden

Strategisk plan. Perioden Strategisk plan Perioden 2008-2011 FORRETNINGSIDÉ: UNINETT FAS skal være UH-sektorens prosjektorganisasjon ved utredning, valg, innføring, drift, videreutvikling og utskifting av felles administrative

Detaljer

Sammendrag - Utredning av juridiske forhold ved bruk av nettsky i kommunal sektor en mulighetsstudie

Sammendrag - Utredning av juridiske forhold ved bruk av nettsky i kommunal sektor en mulighetsstudie KS FoU-prosjekt 144008: Sammendrag - Utredning av juridiske forhold ved bruk av nettsky i kommunal sektor en mulighetsstudie April 2015 Advokatfirmaet Føyen Torkildsen -1- 1 Innledning Bruk av nettskyløsninger

Detaljer

* Navn på programmet Prosjektnummer for kostnadsføring. KD Petter Kongshaug Kristin Selvaag * Seksjon/koststed * Prosjekttype

* Navn på programmet Prosjektnummer for kostnadsføring. KD Petter Kongshaug Kristin Selvaag * Seksjon/koststed * Prosjekttype Utarbeidet av: Kristin Selvaag Sist oppdatert: 20. april 2016 Godkjent av: Dato for godkjenning: INFORMASJON OM PROGRAMMET * Navn på programmet Prosjektnummer for kostnadsføring UH-sky U4010000 * Tilknytning

Detaljer

Velkommen v/tina Lingjærde

Velkommen v/tina Lingjærde FS-kontaktforum Velkommen v/tina Lingjærde 1 Innhold Presentasjon av CERES Tjenesteorganet Digitaliseringsstrategien 2 CERES Nasjonalt senter for felles systemer og tjenester for forskning og studier National

Detaljer

SUHS-2014 Med UNINETT i en digital fremtid. Petter Kongshaug, Adm. Dir.

SUHS-2014 Med UNINETT i en digital fremtid. Petter Kongshaug, Adm. Dir. SUHS-2014 Med UNINETT i en digital fremtid Petter Kongshaug, Adm. Dir. UNINETTs rolle i sektoren Vi er sektorens verktøy med spisskompetanse på å få til samarbeid om fellesløsninger gjennom; - Prioriteringsråd/Styringsgrupper

Detaljer

Høgskolen i Telemark Utdanningsseksjonen

Høgskolen i Telemark Utdanningsseksjonen Høgskolen i Telemark Utdanningsseksjonen Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Deres ref: 14/3274 1 Vår ref: 2014/959 Dato: 17.10.2014 Høring av NOU 2014:5 MOOC til Norge. Nye digitale læringsformer

Detaljer

Rapport fra spørreundersøkelse gjennomført i oktober/november 2013

Rapport fra spørreundersøkelse gjennomført i oktober/november 2013 Rapport fra spørreundersøkelse gjennomført i oktober/november 2013 1 Innhold Oppsummering... 3 1 Bakgrunn... 4 1.1 Antakelse og innhold i en spørreundersøkelse... 4 2 Resultater spørreundersøkelse... 4

Detaljer

Prioriteringer for USIT i 2017

Prioriteringer for USIT i 2017 Rektoratmøte 9. februar 2017 Prioriteringer for USIT i 2017 IT-direktør Lars Oftedal Ny arbeidsmåte for årsplanarbeidet USIT 3.1: Endring av USITs planprosesser Føringer og prioriteringer ovenfra som grunnlag

Detaljer

Prioriteringer for USIT i IT-direktør Lars Oftedal

Prioriteringer for USIT i IT-direktør Lars Oftedal Prioriteringer for USIT i 2017 IT-direktør Lars Oftedal Prioriteringer fra UiOs årsplan Forskningskvalitet og utdanningskvalitet IT i utdanning og studier, IT for studentene IT-infrastruktur er en vesentlig

Detaljer

Høring av NOU 2014:5 MOOC til Norge - Nye digitale læringsformer i høyere utdanning

Høring av NOU 2014:5 MOOC til Norge - Nye digitale læringsformer i høyere utdanning Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Ledelsesstab Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep. 0032 OSLO Vår ref. 14/03543-4 Deres ref. 14/3274 1 Dato 03.10.2014 Høring av NOU 2014:5 MOOC til Norge

Detaljer

Box: erfaringer med UNINETTs første internasjonale skytjeneste. Jan Meijer, UNINETT

Box: erfaringer med UNINETTs første internasjonale skytjeneste. Jan Meijer, UNINETT Box: erfaringer med UNINETTs første internasjonale skytjeneste Jan Meijer, UNINETT UNINETT Norges forskningsnett KDs verktøy for felles IKT infrastruktur i norsk UH 85 årsverk omsetning 180 millioner ca.

Detaljer

Kunnskapsdepartementet ønsker en sikker identifisering av elever og lærere. Løsningen er Feide (Felles Elektronisk IDEntitet)

Kunnskapsdepartementet ønsker en sikker identifisering av elever og lærere. Løsningen er Feide (Felles Elektronisk IDEntitet) Kunnskapsdepartementet ønsker en sikker identifisering av elever og lærere Løsningen er Feide (Felles Elektronisk IDEntitet) Senter for IKT i utdanningen har et ansvar for innføring av Feide i grunnopplæringa

Detaljer

Morgendagens digitale muligheter: programmet ecampus

Morgendagens digitale muligheter: programmet ecampus Morgendagens digitale muligheter: programmet ecampus Seminar: den digitale tilstand i private høgskoler 2012 Ingrid Melve, Teknisk direktør, tjenester, UNINETT UNINETT Det norske forskningsnettet Organisert

Detaljer

Prioriteringer for USIT i 2017

Prioriteringer for USIT i 2017 Allmøte på USIT 12. januar 2017 Prioriteringer for USIT i 2017 IT-direktør Lars Oftedal Endring av årsplanarbeidet USIT 3.1: Endring av USITs planprosesser Føringer og prioriteringer ovenfra som grunnlag

Detaljer

Fleksible og fremtidsrettede it-løsninger for Moss Kommune. Veien til nettskyen v/bjarne I. Blom

Fleksible og fremtidsrettede it-løsninger for Moss Kommune. Veien til nettskyen v/bjarne I. Blom Fleksible og fremtidsrettede it-løsninger for Moss Kommune Veien til nettskyen v/bjarne I. Blom Moss kommune: 32.000 innbyggere og 2.500 ansatte 65 lokasjoner på egen fiber 1 Gb internettlinje med 100Mb

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14. Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

Digital samhandling i praksis med. Kort om DSS. Departementenes bruk av felles samhandlingsrom og skytjenester

Digital samhandling i praksis med. Kort om DSS. Departementenes bruk av felles samhandlingsrom og skytjenester Kort om DSS Departementenes bruk av felles samhandlingsrom og skytjenester Randi Thomsen og Fabian Forster 27. oktober 2016 Ordinært forvaltningsorgan underlagt Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Detaljer

Skyløsninger. Sikkerhet og leveransemodell

Skyløsninger. Sikkerhet og leveransemodell Skyløsninger Sikkerhet og leveransemodell Per Christian Berg per.christian.berg@visma.com 977 07 330 Agenda Hva er skytjenester? Litt bakgrunn Visma Enterprise BI, arkitektur og sikkerhet Personopplysninger

Detaljer

Digitalisering former samfunnet

Digitalisering former samfunnet Digitalisering former samfunnet Digitaliseringsstrategi for Universitetet i Bergen Vedtatt av universitetsstyret 20.oktober 2016 1 Innledning Denne digitaliseringsstrategien skal støtte opp om og utdype

Detaljer

Virksomheter som tar i bruk skytjenester er juridisk ansvarlige, og må sørge for at personopplysningene behandles i tråd med personvernregelverket.

Virksomheter som tar i bruk skytjenester er juridisk ansvarlige, og må sørge for at personopplysningene behandles i tråd med personvernregelverket. CLOUD COMPUTING En veiledning i bruk av skytjenester, 2014 Skytjenester Virksomheter som tar i bruk skytjenester er juridisk ansvarlige, og må sørge for at personopplysningene behandles i tråd med personvernregelverket.

Detaljer

Helsedata i skyen og personvern på viddene? Helge Veum, avdelingsdirektør H-dir arbeidsseminar om skyteknologi Kongsvinger 10.

Helsedata i skyen og personvern på viddene? Helge Veum, avdelingsdirektør H-dir arbeidsseminar om skyteknologi Kongsvinger 10. Helsedata i skyen og personvern på viddene? Helge Veum, avdelingsdirektør H-dir arbeidsseminar om skyteknologi Kongsvinger 10. mars 2015 10.03.2015 Side 2 Utgangspunktet Det er Datatilsynets utgangspunkt

Detaljer

IKT-STRATEGI

IKT-STRATEGI IKT-STRATEGI 2017-2020 Sak 232/2017. Vedtatt i fylkesrådet juni 2017. Foto: crestock Med IKT blir framtida enklere! Dette er en kort, konsis og fremtidsrettet IKT-strategi. Den skal gjøre en reell forskjell

Detaljer

Strukturendringer i universitets- og høgskolesektoren

Strukturendringer i universitets- og høgskolesektoren Strukturendringer i universitets- og høgskolesektoren IKT som sentralt virkemiddel for å nå målsetningene for strukturendringene Viseadm. dir Tor Holmen. UNINETT AS UH-sektoren, noen tall Pr. dato; 33

Detaljer

Felles studieadministrativt tjenestesenter FSAT. Strategi

Felles studieadministrativt tjenestesenter FSAT. Strategi Felles studieadministrativt tjenestesenter FSAT Strategi Styreleder Christen Soleim Opprettelse For å sikre videreutvikling av de studieadministrative tjenestene, besluttet Kunnskaps-departementet 14.

Detaljer

Finne, tilpasse og tilby skyjenester til sektoren...på lengre sikt levere alle felles IT-tjenester til sektoren. 12. mars 2015 2

Finne, tilpasse og tilby skyjenester til sektoren...på lengre sikt levere alle felles IT-tjenester til sektoren. 12. mars 2015 2 12. mars 2015 1 Finne, tilpasse og tilby skyjenester til sektoren..på lengre sikt levere alle felles IT-tjenester til sektoren 12. mars 2015 2 Tjenestekatalog https://www.uninett.no/portal/skytjenester

Detaljer

Nettskyen, kontroll med data og ledelsens ansvar

Nettskyen, kontroll med data og ledelsens ansvar Nettskyen, kontroll med data og ledelsens ansvar SUHS-konferansen 2011 Per Arne Enstad, CISA,CISM 2 Hva kjennetegner en nettsky? Behovsbasert selvbetjening Høy konnektivitet Deling av ressurser Kapasitet

Detaljer

Oppfølging av informasjonssikkerheten i UH-sektoren

Oppfølging av informasjonssikkerheten i UH-sektoren Oppfølging av informasjonssikkerheten i UH-sektoren Gustav Birkeland SUHS-konferansen 4. november 2015 Mål s overordnede mål for arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap i kunnskapssektoren er å forebygge

Detaljer

IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014

IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014 IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014 1 Visjon Profesjonell og smart bruk av IT Utviklingsidé 2014 Gjennom målrettet, kostnadseffektiv og sikker bruk av informasjonsteknologi yte profesjonell

Detaljer

Digitaliseringens utfordringer i kunnskapssektorene

Digitaliseringens utfordringer i kunnskapssektorene Digitaliseringens utfordringer i kunnskapssektorene Regjeringens forvaltningspolitikk henger sammen med digitalisering, og digitaliseringstiltak er et sentralt virkemiddel for forvaltningsutvikling. Regjeringens

Detaljer

Kunnskapsdepartementet ønsker en sikker identifisering i utdanningssektoren. De har valgt Feide (Felles elektronisk identitet)

Kunnskapsdepartementet ønsker en sikker identifisering i utdanningssektoren. De har valgt Feide (Felles elektronisk identitet) Kunnskapsdepartementet ønsker en sikker identifisering i utdanningssektoren De har valgt Feide (Felles elektronisk identitet) UNINETT ABC har et ansvar for innføring av Feide i grunnopplæringa Hva er Feide?

Detaljer

Veileder for sentral risiko- og sa rbarhetsvurdering (ROS) av et felles system i UH-sektoren

Veileder for sentral risiko- og sa rbarhetsvurdering (ROS) av et felles system i UH-sektoren Veileder for sentral risiko- og sa rbarhetsvurdering (ROS) av et felles system i UH-sektoren Delområde av styringssystem for informasjonssikkerhet i UH -sektoren Versjon 1.0 1 Innholdsfortegnelse Forord...

Detaljer

Organisering av kunnskapssektoren innspill fra BIBSYS

Organisering av kunnskapssektoren innspill fra BIBSYS 1 av 4 Deres dato 14. nov. 2016 Deres referanse 16/5526 Kunnskapsdepartementet Organisering av kunnskapssektoren innspill fra BIBSYS Kunnskapsdepartementets (KD) notat om organisering av kunnskapssektoren

Detaljer

Førstelinjeforum IKT 2015

Førstelinjeforum IKT 2015 Førstelinjeforum IKT 2015 Avd. dir. Arne Lunde, Gardermoen 12.november 2015 Agenda 1. KDs satsing på IKT 2. Politiske føringer 3. Mandatet for arbeidsgruppen 4. Hovedområder, digitalisering 5. Hva betyr

Detaljer

Oppdragsbrev for de nasjonale sentrene 2017

Oppdragsbrev for de nasjonale sentrene 2017 Oppdragsbrev for de nasjonale sentrene 2017 Innhold 1. Innledning... 2 2. Overordnede mål og målgrupper... 2 Udirs mål for 2017... 2 Målgrupper for sentrene... 3 3. Hovedoppgaver for sentrene... 3 Rammeplan-

Detaljer

S T Y R E S A K # 22/13 STYREMØTET DEN 23.04.13. Vedrørende: IKT-STRATEGI FOR PERIODEN 2013-2016

S T Y R E S A K # 22/13 STYREMØTET DEN 23.04.13. Vedrørende: IKT-STRATEGI FOR PERIODEN 2013-2016 S T Y R E S A K # 22/13 STYREMØTET DEN 23.04.13 Vedrørende: IKT-STRATEGI FOR PERIODEN 2013-2016 Forslag til vedtak: Styret tar IKT-strategi for perioden 2013 2016 til orientering. Vedlegg: Saksfremlegg

Detaljer

Fleksible og fremtidsrettede it-løsninger for Moss Kommune. Veien til nettskyen v/bjarne I. Blom

Fleksible og fremtidsrettede it-løsninger for Moss Kommune. Veien til nettskyen v/bjarne I. Blom Fleksible og fremtidsrettede it-løsninger for Moss Kommune Veien til nettskyen v/bjarne I. Blom Moss kommune: 32.000 innbyggere og 2.500 ansatte 65 lokasjoner på egen fiber 1 Gb internettlinje med 100Mb

Detaljer

Stian Estil IT TRENDER 2011

Stian Estil IT TRENDER 2011 Stian Estil IT TRENDER 2011 Cloud Computing/Nettskyen Cloud computing Cloud Computing definisjon Nettskyen Fra Wikipedia, den frie encyklopedi (Omdirigert fra Cloud computing) Gå til: navigasjon, søk

Detaljer

3-1 Digitaliseringsstrategi

3-1 Digitaliseringsstrategi 3-1 Digitaliseringsstrategi 2017-2020 Digitaliseringsstrategi 2017-2020, forslag fra Regional rådmannsgruppe 3-1 Digitaliseringsstrategi Side 2 Innledning Digitaliseringen av samfunnet gir muligheter for

Detaljer

SUHS konferansen 2012 CSO forum for sikkerhetsansvarlige. Rolf Sture Normann CSO, UNINETT

SUHS konferansen 2012 CSO forum for sikkerhetsansvarlige. Rolf Sture Normann CSO, UNINETT SUHS konferansen 2012 CSO forum for sikkerhetsansvarlige Rolf Sture Normann CSO, UNINETT 07.-08. november 2012 Om UNINETT Det norske forskningsnettet Eid av Kunnskapsdepartementet Ca 100 ansatte, 200 mill

Detaljer

Sikkerhetsforum i UH sektoren

Sikkerhetsforum i UH sektoren Sikkerhetsforum i UH sektoren Rolf Sture Normann CSO, UNINETT 13.-14. juni 2012 Om UNINETT Det norske forskningsnettet Eid av Kunnskapsdepartementet Ca 100 ansatte, 200 mill omsetning Gir nett og tjenester

Detaljer

Andreas Åkre Solberg, fredag 21. mars 2014. Feide Connect Notat. Side 1 av 9

Andreas Åkre Solberg, fredag 21. mars 2014. Feide Connect Notat. Side 1 av 9 Andreas Åkre Solberg, fredag 21. mars 2014 Feide Connect Notat Side 1 av 9 Feide Connect 1 Innledning 3 Prosjekt for implementasjon og utrulling 3 Gevinstrealisering og kobling til andre UNINETT-prosjekter

Detaljer

Allmøtet 22. januar 2015: Årsplan for USIT for : Tiltak og prioriteringer. IT-direktør Lars Oftedal

Allmøtet 22. januar 2015: Årsplan for USIT for : Tiltak og prioriteringer. IT-direktør Lars Oftedal Allmøtet 22. januar 2015: Årsplan for USIT for 2015-17: Tiltak og prioriteringer IT-direktør Lars Oftedal Rammer og føringer (I) Strategi 2020 og SAB: Build a Ladder to the Stars Forskningskvalitet Utdanningskvalitet

Detaljer

Årsplan for USIT for : IT-direktør Lars Oftedal. Rammer og føringer (I) Tiltak og prioriteringer

Årsplan for USIT for : IT-direktør Lars Oftedal. Rammer og føringer (I) Tiltak og prioriteringer Årsplan for USIT for 2015-17: Tiltak og prioriteringer IT-direktør Lars Oftedal Rammer og føringer (I)! Strategi 2020 og SAB: Build a Ladder to the Stars! Forskningskvalitet! Utdanningskvalitet! Tverrfaglighet!

Detaljer

PROSJEKTPLAN. Godkjent av: Kristin Selvaag Dato for godkjenning:

PROSJEKTPLAN. Godkjent av: Kristin Selvaag Dato for godkjenning: Utarbeidet av: Hildegunn Vada Sist oppdatert: 05.12.2016 Godkjent av: Kristin Selvaag Dato for godkjenning: 05.12.2016 PROSJEKTINFORMASJON * Prosjektnavn * Prosjektnummer Klargjøring av IaaS-tjenester

Detaljer

Kunnskapsdepartementet ønsker en sikker identifisering av elever og lærere. Løsningen er Feide (Felles Elektronisk IDEntitet)

Kunnskapsdepartementet ønsker en sikker identifisering av elever og lærere. Løsningen er Feide (Felles Elektronisk IDEntitet) Kunnskapsdepartementet ønsker en sikker identifisering av elever og lærere Løsningen er Feide (Felles Elektronisk IDEntitet) Senter for IKT i utdanningen har et ansvar for innføring av Feide i grunnopplæringa

Detaljer

Skytjenester Status for Riksarkivets arbeid. Ta styringen! Norsk Arkivråds seminar 16. - 17. mars 2015 i Trondheim. Olav Sataslåtten Riksarkivet

Skytjenester Status for Riksarkivets arbeid. Ta styringen! Norsk Arkivråds seminar 16. - 17. mars 2015 i Trondheim. Olav Sataslåtten Riksarkivet Skytjenester Status for Riksarkivets arbeid Ta styringen! Norsk Arkivråds seminar 16. - 17. mars 2015 i Trondheim Olav Sataslåtten Riksarkivet 1 Utfordringene Arkivloven pålegger offentlige organer å ha

Detaljer

Skytjenester i skolen

Skytjenester i skolen Skytjenester i skolen NKUL 2012 Tommy Tranvik og Harald Torbjørnsen Agenda 1. Skytjenester fordeler og ulemper 2. Rettslige reguleringer personopplysningsloven med forskrift 3. Praktiske eksempel fra skolesektoren

Detaljer

Felles studieadministrativt tjenestesenter FSAT. Strategi 2016-2019

Felles studieadministrativt tjenestesenter FSAT. Strategi 2016-2019 Felles studieadministrativt tjenestesenter FSAT Strategi 2016-2019 Strategiske mål 1. FSAT skal være profesjonell leverandør av raske, brukertilpassede tjenester av høy kvalitet til sine brukere 2. FSAT

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten

Oslo kommune Utdanningsetaten Utdanningsetaten P. Reinholdsen Dato: 22.03.2016 Deres ref: Vår ref (saksnr): Saksbeh: Arkivkode: 16/02641-2 Rohan Fininger, 95754230 Innsynshenvendelse etter Offentlighetslova - Konsekvenser ved valg

Detaljer

Framtid, fornyelse og digitalisering - Digitaliseringsstrategi for grunnopplæringen Utdanningsdirektoratet Ingunn Bremnes Stubdal

Framtid, fornyelse og digitalisering - Digitaliseringsstrategi for grunnopplæringen Utdanningsdirektoratet Ingunn Bremnes Stubdal Framtid, fornyelse og digitalisering - Digitaliseringsstrategi for grunnopplæringen 2017-2021 Utdanningsdirektoratet Ingunn Bremnes Stubdal Utfordringsbilde Grønt skifte Eldrebølge Sikkerhet Endringstakt

Detaljer

DIGITALISERING FORMER SAMFUNNET

DIGITALISERING FORMER SAMFUNNET DIGITALISERING FORMER SAMFUNNET STRATEGI 2016 2022 // UNIVERSITETET I BERGEN UNIVERSITETET I BERGEN 3 INNLEDNING Denne digitaliseringsstrategien skal støtte opp om og utdype Universitetet i Bergens (UiB)

Detaljer

Struktur og arkitektur

Struktur og arkitektur Struktur og arkitektur Sammenhengen mellom strukturmeldingen og arbeidet med IT-arkitektur i sektoren. Kan arkitektur bidra til at strukturendringer forenkles? Konsentrasjon for kvalitet En formidabel

Detaljer

DIGITALISERING FORMER SAMFUNNET

DIGITALISERING FORMER SAMFUNNET DIGITALISERING FORMER SAMFUNNET STRATEGI 2016 2022 // UNIVERSITETET I BERGEN INNLEDNING 3 UiB I ET DIGITALISERT SAMFUNN 4 OVERORDNEDE MÅL FOR DIGITALISERING VED UiB 6 FEM STRATEGIER FOR DIGITALISERING

Detaljer

Utdanningsdirektoratets arbeid med barnehage-, skolemiljø og mobbing. Udir v/ Cecilie Langholm

Utdanningsdirektoratets arbeid med barnehage-, skolemiljø og mobbing. Udir v/ Cecilie Langholm Utdanningsdirektoratets arbeid med barnehage-, skolemiljø og mobbing. Udir v/ Cecilie Langholm Utdanningsdirektoratets arbeid med barnehage-, skolemiljø og mobbing. Jeg skal si litt om: 1. Utdanningsdirektoratet

Detaljer

Høring Rapport og finansiering av universiteter og høyskoler

Høring Rapport og finansiering av universiteter og høyskoler Kunnskapsdepartementet v/ Universitets- og høyskoleavdelingen Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Deres ref.: 15/162 Vår ref.: Dato: 09.02.15 Høring Rapport og finansiering av universiteter og høyskoler Vi viser

Detaljer

Mandat informasjonssikkerhet. Avdelingsdirektør Arne Lunde Uh-avdelingen KD

Mandat informasjonssikkerhet. Avdelingsdirektør Arne Lunde Uh-avdelingen KD Mandat informasjonssikkerhet Avdelingsdirektør Arne Lunde Uh-avdelingen KD Definisjoner Informasjonssikkerhet handler om hvordan informasjonens konfidensialitet, integritet og tilgjengelighet blir ivaretatt.

Detaljer

Skytjenester (Cloud computing)

Skytjenester (Cloud computing) -Ein tydeleg medspelar Skytjenester (Cloud computing) Kontaktkonferanse Kristiansund 14.-15. juni Dagfinn Grønvik - IT-sjef Møre og Romsdal fylkeskommune Luftig begrep Skytjenester.men likevel rimelig

Detaljer

Universitetsbiblioteket i Bergens strategi

Universitetsbiblioteket i Bergens strategi Universitetsbiblioteket i Bergens strategi 2016-2022 Innledning Universitetsbiblioteket i Bergen (UB) er et offentlig vitenskapelig bibliotek. UB er en del av det faglige og pedagogiske tilbudet ved Universitetet

Detaljer

Mål og prioriteringer i USITs årsplan for

Mål og prioriteringer i USITs årsplan for IT-ledernettverket 28. september 2016 Mål og prioriteringer i USITs årsplan for 2017-19 IT-direktør Lars Oftedal Ny organisering av årsplanarbeidet USIT 3.1: Sterkere styring ovenfra av USITs årsplanarbeid

Detaljer

Fra sikkerhetsledelse til handling ambisjoner og forventninger

Fra sikkerhetsledelse til handling ambisjoner og forventninger Fra sikkerhetsledelse til handling ambisjoner og forventninger Gustav Birkeland, seniorrådgiver UNINET-konferansen, 22.11.2017, sesjon 4 Forventninger Statlige universiteter og høyskoler skal etterleve

Detaljer

Felles. Telefonistrategi

Felles. Telefonistrategi Kongsbergregionen - Felles Telefonistrategi 2010 2012 - side 1 av 5 Felles Telefonistrategi Utkast til godkjenning i rådmannsutvalget Kongsbergregionen - Felles Telefonistrategi 2010 2012 - side 2 av 5

Detaljer

Senter for IKT i utdanningen: Analyse, løsninger og anbefalinger

Senter for IKT i utdanningen: Analyse, løsninger og anbefalinger Senter for IKT i utdanningen: Analyse, løsninger og anbefalinger Forvaltningsorgan under Kunnskapsdepartementet Skolelederkonferansen 2012 Etablert 1. januar 2010 Sammenslåing av flere kompetansemiljø

Detaljer

transen snasenrot trenissen trondegutten127 hansetrondsen nesnah dnort trendnissen Trond Hansen kosebamsen84 trasen batman trikaahansen02 trusehasen

transen snasenrot trenissen trondegutten127 hansetrondsen nesnah dnort trendnissen Trond Hansen kosebamsen84 trasen batman trikaahansen02 trusehasen transen snasenrot trenissen trondegutten127 hansetrondsen nesnah dnort trendnissen Trond Hansen kosebamsen84 trasen batman trikaahansen02 trusehasen troeffelheisan 2romshansen Trond Hansen Nå er det mulig

Detaljer

Digitaliseringsstrategi

Digitaliseringsstrategi Digitaliseringsstrategi 2014 2029 Innsatsområder Ansvar og roller Mål Brukerbehov Utfordringer Verdigrunnlag Digitaliseringsstrategien Stavanger kommune skal gi innbyggerne og næringsliv et reelt digitalt

Detaljer

Sikkerhet og personvern i skole og klasserom

Sikkerhet og personvern i skole og klasserom Sikkerhet og personvern i skole og klasserom NKUL 2017 Tommy Tranvik Harald Torbjørnsen Vi skal: Øke kvaliteten i det pedagogiske arbeidet med digitale ferdigheter hos barn og unge Øke den digitale kompetansen

Detaljer

Utviklingen av framtidas elektroniske forvaltning hvor går grensen

Utviklingen av framtidas elektroniske forvaltning hvor går grensen Utviklingen av framtidas elektroniske forvaltning hvor går grensen - eforvaltningskonferansen 15. februar 2012 Bjørn Erik Thon direktør Datatilsynet Tema - Kort om Datatilsynet - Automatiserte forvaltningsavgjørelser

Detaljer

Videreutvikling Tusenhjemmet, jf. PS 16/212

Videreutvikling Tusenhjemmet, jf. PS 16/212 Økonomi- og finansavdelingen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 19.05.2017 21094/2017 2017/9978 Saksnummer Utvalg Møtedato Formannskapet 06.06.2017 Bystyret 15.06.2017 Videreutvikling Tusenhjemmet,

Detaljer

UNIVERSITETS BIBLIOTEKET I BERGEN

UNIVERSITETS BIBLIOTEKET I BERGEN UNIVERSITETS BIBLIOTEKET I BERGEN STRATEGI 2016 2022 // UNIVERSITETET I BERGEN STRATEGI 2016 2022 UNIVERSITETSBIBLIOTEKET I BERGEN 3 INNLEDNING Universitetsbiblioteket i Bergen (UB) er et offentlig vitenskapelig

Detaljer

Digitaliseringsstrategi

Digitaliseringsstrategi Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Stavanger kommune skal gi innbyggerne og næringsliv et reelt digitalt førstevalg. Den digitale dialogen skal legge vekt på åpenhet og tilgjengelighet. Digitale verktøy

Detaljer

PROSJEKTMANDAT PROSJEKTINFORMASJON PROSJEKTBESKRIVELSE. * Prosjektnavn Prosjektnummer Research lab

PROSJEKTMANDAT PROSJEKTINFORMASJON PROSJEKTBESKRIVELSE. * Prosjektnavn Prosjektnummer Research lab Utarbeidet av: Gurvinder Singh, Andreas Solberg, Kristin Selvaag og Hildegunn Vada Sist oppdatert: 14.03.17 Godkjent av: Dato for godkjenning: PROSJEKTINFORMASJON * Prosjektnavn Prosjektnummer Research

Detaljer

Sluttrapport for Feide på G Suite (tidligere GAFE)

Sluttrapport for Feide på G Suite (tidligere GAFE) Sluttrapport for Feide på G Suite (tidligere GAFE) Skrevet av Harald Torbjørnsen 09. mars 2017 Sluttrapport for pilotering av Feide med SSO på G Suite, produsert i samarbeid mellom Narvik kommune og Senter

Detaljer

FS brukersamling 2017

FS brukersamling 2017 FS brukersamling 2017 Arne Lunde Oslo 21.mars 2017 1 Tittel på presentasjon Agenda En sektor i endring Overordnede politiske målsetninger Mål for uh-sektoren Kvalitet, kvalitetsmeldingen Effektivisering

Detaljer

ecampus Norge en moderne infrastruktur for forskning, undervisning og formidling

ecampus Norge en moderne infrastruktur for forskning, undervisning og formidling Idé, design og trykk: Tapir Uttrykk Nasjonalt sertifikat: 1660 Grafisk design og trykk: Tapir Uttrykk Nasjonalt sertifikat: 1660 Produksjon: Tapir Uttrykk Nasjonalt sertifikat: 1660 Tapir Uttrykk Nasjonalt

Detaljer

FS skal være det ledende studieadministrative systemet i Norge, og langt framme internasjonalt.

FS skal være det ledende studieadministrative systemet i Norge, og langt framme internasjonalt. Strategi Samarbeidstiltaket og systemet FS (Felles studentsystem) Versjon 26. november 2012 1 1. Innledning Samarbeidstiltaket FS er et samarbeid mellom norske universiteter og høgskoler med det formål

Detaljer

Prosjektstyring UH. Samarbeid for god praksis. Status og nytt fra økonomisystemene. Elin Kristine Olsen, UNINETT Oktober 2015

Prosjektstyring UH. Samarbeid for god praksis. Status og nytt fra økonomisystemene. Elin Kristine Olsen, UNINETT Oktober 2015 Prosjektstyring UH Samarbeid for god praksis Status og nytt fra økonomisystemene Elin Kristine Olsen, UNINETT Oktober 2015 Agenda Status og nytt fra økonomitjenestene Prosjektstyring 2 Status og nytt Ny

Detaljer

SAMARBEID OM VIDEREUTVIKLING AV VITENSENTERET SØRLANDET - ARBEIDSGRUPPENS INNSTILLING. BEVILGNING TIL VITENSENTERET SØRLANDET 2016

SAMARBEID OM VIDEREUTVIKLING AV VITENSENTERET SØRLANDET - ARBEIDSGRUPPENS INNSTILLING. BEVILGNING TIL VITENSENTERET SØRLANDET 2016 1 Saksframlegg Dato: Arkivref: 03.05.2016 2010/1385-16406/2016 / U02 Saksbehandler: Torleiv Olavson Momrak Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkestingets utdanningskomité Fylkestinget SAMARBEID OM VIDEREUTVIKLING

Detaljer

Om UNINETT FAS F e l l e s A d m i n i s t r a t i v e S y s t e m e r f o r u n i v e r s i t e t e r o g h ø g s k o l e r 1

Om UNINETT FAS F e l l e s A d m i n i s t r a t i v e S y s t e m e r f o r u n i v e r s i t e t e r o g h ø g s k o l e r 1 Om UNINETT FAS F e l l e s A d m i n i s t r a t i v e S y s t e m e r f o r u n i v e r s i t e t e r o g h ø g s k o l e r 1 Vår oppgave UNINETT FAS sitt samfunnsoppdrag er å bidra til bedre og mer effektiv

Detaljer

Fleksible og fremtidsrettede it-løsninger for Moss Kommune. Veien til nettskyen Terje Jensen, sikkerhetsansvarlig Moss kommune

Fleksible og fremtidsrettede it-løsninger for Moss Kommune. Veien til nettskyen Terje Jensen, sikkerhetsansvarlig Moss kommune Fleksible og fremtidsrettede it-løsninger for Moss Kommune Veien til nettskyen Terje Jensen, sikkerhetsansvarlig Moss kommune Moss kommune: 32.000 innbyggere og 2.500 ansatte 65 lokasjoner på egen fiber

Detaljer

Tilgang til forskningsdata. Bjørn Henrichsen NSD Norsk senter for forskningsdata

Tilgang til forskningsdata. Bjørn Henrichsen NSD Norsk senter for forskningsdata Tilgang til forskningsdata Bjørn Henrichsen NSD Norsk senter for forskningsdata Plan for forskning, innovasjon og utdanning for helse- og omsorgstjenesten i Bergen kommune 2016-2019 «I HelseOmsorg21 presiserer

Detaljer

Organisering av IKT i UH sektoren. IT-konferansen UIO

Organisering av IKT i UH sektoren. IT-konferansen UIO Organisering av IKT i UH sektoren IT-konferansen UIO 27.04.2017 Tor Holmen, UNINETT AS Konsentrasjon for kvalitet (mars 2015) Mål: Økt kvalitet i utdanning og forskning Fikk fart på strukturendringer!

Detaljer

Innledning Workshop NOKIOS Avdelingsdirektør Arne Lunde

Innledning Workshop NOKIOS Avdelingsdirektør Arne Lunde Innledning Workshop NOKIOS 2010 Avdelingsdirektør Arne Lunde Agenda Overordnet perspektiv IKT som strategisk innsatsfaktor Departementets rolle Økt samordning og samhandling Utfordringer Sentrale spørsmålsstillinger

Detaljer

Felles StudieAdministrativt Tjenestesenter - FSAT

Felles StudieAdministrativt Tjenestesenter - FSAT Felles StudieAdministrativt Tjenestesenter - FSAT FSAT-15-026 AS Resultat av SWOT-analyse av FSAT 1. Bakgrunn Stortinget har gjennom Prop. 1 S (2014-2015) vedtatt overordnet mål for FSAT: Felles studieadministrativt

Detaljer

Notat REGIONRÅDET FOR HALLINGDAL

Notat REGIONRÅDET FOR HALLINGDAL Notat Til: Styringsgruppe IKT v/ Tone Tveito Eidnes Fra: Halgrim Merødningen, IKT-koordinator Dato: 15.8.2013 Emne: Budsjett IKT 2014 til behandling i kommunene IKT-kostnadene i Hallingdal er samordnet

Detaljer

Allmøte 3. mars 2016

Allmøte 3. mars 2016 Allmøte 3. mars 2016 Agenda IT på den europeiske scenen IKT- og forvaltningsråd Fred-Arne Ødegaard er Norges representant i EUs arbeid med IT-strategiske og IT-politiske spørsmål. På allmøtet vil han holde

Detaljer

USITs Målbilde og prioriteringer

USITs Målbilde og prioriteringer USITs Målbilde og prioriteringer 2017 til 2019 IT-dirmøte med seksjonssjefene 6. september 2016 Overordnede mål og prioriteringer for USIT Skal være førende for seksjonenes arbeid med årsplan Til diskusjon

Detaljer

Mandat for arbeidet med Langsiktig strategi for Altinn

Mandat for arbeidet med Langsiktig strategi for Altinn Mandat for arbeidet med Langsiktig strategi for Altinn INNHOLD 1. INNLEDNING OG BAKGRUNN... 1 1.1. Politiske målsetninger som berører Altinn... 1 2. LANGSIKTIG STRATEGI FOR ALTINN... 2 2.1. Mål og føringer...

Detaljer

Miniveiledning om innovative offentlige anskaffelser. Nasjonalt program for leverandørutvikling

Miniveiledning om innovative offentlige anskaffelser. Nasjonalt program for leverandørutvikling Miniveiledning om innovative offentlige anskaffelser Nasjonalt program for leverandørutvikling HVORFOR?» NASJONALE UTFORDRINGER KREVER NYE LØSNINGER Norge står overfor betydelige fremtidige utfordringer.

Detaljer

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Håkon Kavli, GNIST-sekretariatet 02.05.2012 1 Innføring av valgfag Økt fleksibilitet Varierte arbeidsmåter Et mer praktisk og relevant

Detaljer

Kvalitetssikring av feideforvaltningen. Senter for IKT i Utdanningen 24.April 2013 Harald Torbjørnsen

Kvalitetssikring av feideforvaltningen. Senter for IKT i Utdanningen 24.April 2013 Harald Torbjørnsen Kvalitetssikring av feideforvaltningen Senter for IKT i Utdanningen 24.April 2013 Harald Torbjørnsen 3 Hva er målet? Hva må ligge til grunn? Stabil drift Kompetanse til å bruke Kompetanse på pedagogisk

Detaljer

Difi. Digitalisering av offentlig sektor. Offentlig sektor er ikke en enhet

Difi. Digitalisering av offentlig sektor. Offentlig sektor er ikke en enhet Difi Digitalisering av offentlig sektor Utfordringer for samhandling FINF 4001 høst 2016 endre.grotnes@difi.no (Difi) er regjeringens fagorgan for ledelse, forvaltningsutvikling, offentlige anskaffelser

Detaljer

Digitalisering av offentlig sektor

Digitalisering av offentlig sektor Digitalisering av offentlig sektor Utfordringer for samhandling FINF 4001 høst 2016 endre.grotnes@difi.no Difi (Difi) er regjeringens fagorgan for ledelse, forvaltningsutvikling, offentlige anskaffelser

Detaljer

Digital eksamen for UH-sektoren

Digital eksamen for UH-sektoren Digital eksamen for UH-sektoren Innhold 1.0 Introduksjon... 3 2.0 Om prosjektet «Digital eksamen»... 3 2.1 Partene i prosjektet... 4 3.0 Nærmere om behovet og ønsket funksjonalitet... 4 3.1 Generelle krav...

Detaljer

BIRD - Administrasjon av forskningsdata (Ref #2219b941)

BIRD - Administrasjon av forskningsdata (Ref #2219b941) BIRD - Administrasjon av forskningsdata (Ref #2219b941) Søknadssum: 1 000 000 Varighet: Toårig Kategori: Innsatsområder Samarbeid og partnerskap Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Handelshøyskolen

Detaljer

Anbefalinger til Standardiseringsrådet vedrørende utredning av standarder for informasjonssikkerhet

Anbefalinger til Standardiseringsrådet vedrørende utredning av standarder for informasjonssikkerhet Anbefalinger til Standardiseringsrådet vedrørende utredning av standarder for informasjonssikkerhet Bakgrunn Utredningen av standarder for informasjonssikkerhet har kommet i gang med utgangspunkt i forprosjektet

Detaljer

Veikart Standardiseringsrådet

Veikart Standardiseringsrådet Veikart Standardiseringsrådet 17.03.2016 Kristian Bergem Direktoratet for forvaltning og IKT Avdeling for digital forvaltning Seksjon for nasjonal arkitektur Mål (endepunkt) Følgende mål er foreslått for

Detaljer

Arbeidsplan for UHRs forskningsutvalg 2011

Arbeidsplan for UHRs forskningsutvalg 2011 Det er følgende føringer for arbeidet i utvalget: Arbeidsplan for forskningsutvalg 2011 Universitets- og høgskolerådet Strategi 2011-15, vedtatt av styre 2. februar Mandat og reglement for faste utvalg,

Detaljer

NOU 2014:5 "MOOC til Norge - Nye digitale læringsformer i høyere utdanning. Høringsuttalelse fra Norgesuniversitetet.

NOU 2014:5 MOOC til Norge - Nye digitale læringsformer i høyere utdanning. Høringsuttalelse fra Norgesuniversitetet. Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Deres ref.: 14/3274 1 Vår ref.: 2014/3340 EGJ000/300 Dato: 20.10.2014 NOU 2014:5 "MOOC til Norge - Nye digitale læringsformer i høyere utdanning. Høringsuttalelse

Detaljer