KIRKETEKSTILENES BAKGRUNN OG BRUK

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "KIRKETEKSTILENES BAKGRUNN OG BRUK"

Transkript

1 KIRKETEKSTILENES BAKGRUNN OG BRUK Ved Turid Lundby Rådgiver for Kirkerådet i kirketekstil og draktsaker Oslo 2007 Artikkelen bygger på forelesning for studenter ved Praktisk-teologisk fakultet, Oslo, Kirkelig Utdanningssenter i Nord, Tromsø (KUN) og Misjonshøgskolen, Stavanger (MHS) høsten KIRKETEKSTILER OG DERES FUNKSJON Prestens liturgiske drakt Etter vår kirkes vigselsliturgier, innført ved kgl.res. 22, juni 1987, overrekkes presten den røde stolaen under ordinasjonen. Rød stola har en bestemt betydning for denne dagen. Rødt brukes ved høytider hvor kirken og dens sendeverv på særskilt måte står i sentrum, som ved vigsling av prest. Gjennom utdanningen har praktikumsstudenter allerede hatt bruk for alba, fra og med ordinasjonen hører stolaer med for å ha en fullverdig liturgisk drakt. Det er prestens rolle som er uttrykt i kledningen med en liturgisk drakt, så presten kan utføre sitt embete og oppdrag. Denne rollen er offentlig og ikke privat. Det er derfor ikke privatpersonen vi møter med sine egne valgte klær. Gjennom å kle seg i liturgisk drakt, viser presten at han ellers hennes egen person trer tilbake og at man betoner rollen som Guds tjener. I gudstjenesten feirer vi Guds nærvær, hvor det skjer et møte mellom menneskene og Gud. Kunsthistorikeren Gunnar Danbolt har sagt om dette: Når biskop, prest og diakon tar av seg sine hverdagslige klær, rister de også symbolsk av seg sitt gamle jeg og når de fremstår i de liturgiske klærne, er det Kristus de har ikledd seg. (Gunnar Danbolt: Både for øye og tanke. Liturgiske klær fra funksjon til symbol. Fra - og du skal lage hellige klær Rapport fra Nordisk Kirketekstil, Erkebispegården Trondheim: Tapir / Liturgisk senter 1999) Kirketekstilenes funksjon Kirketekstiler har en symbolfunksjon som henvender seg til både øye og tanke og kommuniserer visuelt. Liturgisk drakt skal i tillegg til å betraktes og oppleves, også være funksjonell i bruk. Felles for stolaen, messehakelen og de andre tekstilene som vi bruker i kirken, er at de utgjør tekstilkunst med en bundet form; i innhold, format og funksjon. Kunstneren står dermed ikke helt fritt i utformingen. Tekstilene i en kirke skal utdype og forklare for oss det som skjer i en gudstjeneste og gjennom et kirkeår. Det gir tekstilene deres liturgiske funksjon. De skal ære Gud og tjene gudstjenesten. Tekstilene er ikke av mindre betydning enn kunsten i kirken, enten de kan være av ulik karakter eller vanskelig kan skilles fra den øvrige utsmykningen. Vi må kunne stille de samme kravene til kvalitet i utføring av tekstilene som til kunsten. Vakkert utført håndarbeid har vært et kjennetegn på gode tekstiler gjennom generasjoner. Tradisjonen har alltid tilsagt at man bringer det vakreste til kirken. Vi forventer at et kirkerom skal være vakkert og tiltalende i sin utforming og utsmykning; men kunsten og tekstilene er ikke til for å dekorere eller pynte. De har en estetisk hensikt, men skal også formidle et innhold og være meningsbærende, for å visualisere det som evangeliet forteller. Kirkerommet taler billedlig til oss gjennom sin utforming i interiør, symboler, kunst og tekstiler. 1

2 Kunstens funksjon i kirkerommet er tredelt, den skal være Liturgisk: fargekoder forteller om kirkeårets rytme og innhold gjennom fire liturgiske farger: hvit, rød, fiolett og grønn. Symboler forteller om liturgiske handlinger; nattverd Evangelisk: uttrykker Jesu liv og lære og forkynner evangeliet Estetisk: kunstnerisk løsning, krever tilpassing til kirkerommets eget formspråk, fargeholdning, materialer og symboler. Som bruker av kirkens tekstiler, trenger en prest å kjenne til hvordan man best kan ta vare på dem. Samtidig forventes av en prest å kunne veilede menigheten ved anskaffelse av nye tekstiler, kunst og utsmykning, inventar og utstyr. Det innebærer å kunne rettlede om symbolsk betydning og liturgisk funksjon i gudstjenesten trekke inn fagkunnskap fra arkitekt, kunsthistoriker eller tekstilkunstner el.l. på estetisk utforming og vedlikehold veilede i søkerprosess for godkjenning ved nyanskaffelser 2 FORMIDLING, INTELLEKT OG SANSELIGHET Det tause språket Formidling i gudstjenesten handler om sanselighet og kommunikasjon. Jesus formidlet budskapet gjennom symboler som bilder og handlinger. Presten taler med ord i gudstjenesten. Men presten taler samtidig et taust og visuelt språk med sitt kroppsspråk og sin bekledning, ved sin adferd og sin framtreden. Formidling av et taust språk og visuell kommunikasjon har betydning i denne sammenhengen. Mennesker oppfatter så forskjellig. Noen oppfatter best innholdet i det de hører, mens andre oppfatter bedre det de ser. Vår intellektuelle kompetanse består i følge den amerikanske intelligensforskeren Howard Gardner av de sju intelligenser: Språklig, musikalsk, logisk-matematisk, spatial (rom/visualitet), kroppslig-kinestetisk, intrapersonlig (evnen til å forstå seg selv) og interpersonlig (evnen til å forstå andre). (Howard Gardner: Frames of Mind. New York) Den svenske teologen Carl Henrik Martling beskriver visuell kompetanse som å høre med øynene og kaller det et språk uten ord, som å være mer uttrykksfullt og rikere på følelser og nyanser. Å høre med øynene. Et språk uten ord er mer uttrykksfullt og rikere på følelser og nyanser. (Carl H. Martling: Den talande tystnaden. Stockholm: Verbum Förlag 1987) For mennesker med overvekt av den spatiale intelligensen, med evne for romforståelse og visualitet, vil visuelle utrykk ha betydning for hva man oppfatter og ser for sitt indre. Slike mennesker har en spesiell utrustning for å høre med øynene. Teologistudenter som er fortrolige med ord og bøker etter mange år med teoretiske studier, kan ha en overvekt av den språklige intelligensen og er sterke på å høre med ørene i tradisjonell, bokstavelig betydning. Det tause språket er alltid til stede; det er ordløst, uavhengig av ord og helt avgjørende i kommunikasjon med andre. En slik kommunikasjon har ofte blitt tatt for å være i motsetning til det intellektuelle, som om vi er redd for sansene våre. Betydningen av det har vært lite forsket på og uten profil i vår vestlige kultur, der intellektualiteten har seiret over sensualiteten. Dette kjenner vi til fra 2

3 billedkunsten og ikke bare som et trekk ved gudstjeneste og forkynnelse. Vi er mottakere med hele vårt sanseapparat - syn og lukt, smak og følelse i tillegg til hørsel. Vi ser en frykt for sansene våre. Det sanselige står i motsetning til det intellektuelle, framstår som et taust språk, er underutforsket og uten profil i vestlig kultur med dagens teoridyrkende, idé-orienterte billedkunst der intellektualiteten har seiret over sensualiteten. (Jorunn Veiteberg: Kunsthandverk. Oslo: Norske Kunsthåndverkere 1/2000) Martling hevder at skapelsens forkynnelse av Guds majestet og herlighet ikke er avhengig av ordene. Vi oppfatter det likevel; ikke ved hjelp av hørselen, men ved hjelp av synet. Et språk uavhengig av ord kan forstås av alle fordi det ikke er bundet eller begrenset av ordene. Det er blant kirkens oppgaver å uttrykke det som ikke lar seg uttrykke med ord. Her fungerer menneskets to språk side om side: det uttalte og det tause. Grunnprinsippene for det liturgiske symbolspråket er å høre med øye, tolke, tyde og ta imot. Symbolene er som fortellinger. Dette budskapet uten ord er en form for forkynnelse som ikke lever sitt eget liv, men som hører sammen med andre forkynnelsesformer og bygger en helhet sammen med dem. Martling uttaler i samme bok som tidligere sitert: Skapelsens förkunnelse av Guds majestät och härlighet behöver inte orden. Den hörs endå. Vi hör den inte med hjelp av öronen och hörselen utan gjenom synen. Språket bortom orden kan förstås av alla därför att det inte er bundet och begrensad av orden, for at vi skall kunna nå kontakt med det outtryckbara inom och utanför oss själva att uttrycka det outtryckbara har alltid varit kyrkans uppgift. Människans båda språk, det som bygger på orden och det som finns bortom dem, står inte i någon motsats til varandra. De hör i hop och betjäner varandra. För att vi skall kunne fatta det andliga och komma det nära behöver vi använda alle vägar som finns til vårt inre. Då er symbolarnas språk bortom orden nödvändigt. Det liturgiske symbolspråkets grunnprincip er att höra med ögat, tolka, tyda och ta emot det tysta skeendet som ett budskap utan ord. En sådan form av förkunnelse lever inte ett egetliv, den hörs samman med andre förkunnelsesformer och bildar en helhet tilsammans med dem. (Martling 1987) Menighetens avslørende blikk Prestens framtreden har betydning for visuell kommunikasjon i en gudstjeneste. Menigheten kan ha et avslørende blikk for hvordan presten framtrer. Det presten ikke selv trenger å legge merke til, kan være synlig langt bak i kirken. Er man nøye med påkledning og ser korrekt ut, vil det understreke hva gudstjenesten ellers formidler gjennom ord og handling. Er man også nøye med personlig hygiene og ser velstelt ut, viser man respekt for tjenesten og dine medmennesker. Det er prestens ansvar å påse at alt skal være ordnet til gudstjenesten i god tid før: Alle de liturgiske tekstiler i kirkerommet skal være i riktig farge for dagen Bare bøker for den aktuelle gudstjenesten skal ligge fram på alteret Det er også prestens ansvar å kle seg i korrekt liturgisk drakt: Be klokkeren om hjelp til å se over at alt sitter riktig, eller se deg i speilet. Påse at det er riktig liturgisk farge på stolaen og at stolpene på stolaen henger rett over skuldrene, Ved bruk av singulum, påse at foldene i ryggen ligger glatt og at båndet ligger rett og ikke på skrå rundt midjen, med knuten til venstre Vær nøye med personlig hygiene: Vask deg på hendene. Dårlig hygiene påvirker negativt, om det er gammel svettelukt i alba og annet tøy som distraher, hår som ikke er gredd eller negler som har sørgerenner. Ingen av oss liker å ta i mot nattverdsbrødet fra en med skitne hender 3

4 Tenk på ro og orden: Rot skurrer og skaper kaos for vårt indre Det betyr ro og orden for gudstjenesten når presten er tydelig i sitt kroppsspråk og kan henvende seg med direkte bevegelser mot alteret eller mot menigheten, når alteret får være fritt for annet enn nødvendige kirkebøker, lys, blomster, krusifiks og nattverdsutstyr som hører gudstjenesten til, og når hendene kan være fri fra løse ark og gjenstander som distraherer En våken menighet vil fort oppdage om: påkledningen tyder på hastverk og tilfeldigheter falden på albaen har løsnet eller alba og stola er krøllete etter å ha ligget i kofferten eller på bunn av skapet i sakristiet søle av jord på albaen ikke ble fjernet etter forrige begravelse det sitter igjen gamle spor av rødvinsflekker skoene er skitne, eller om sko og sokker ikke er sorte dressjakken presten bruker i sorgsamtalen er flekkete og skrukkete og kunne trenge en rens Tilfeldigheter i prestens gjennomføring kan gi signaler om: ukonsentrasjon i forhold til hva som faktisk formidles likegyldighet til handlingen som finner sted og mangelfull sammenhengen mellom det menigheten ser og hører i verste fall manglende evne til å ta andre på alvor og vise respekt for de mennesker som har forberedt til en dag som er spesiell for dem; det være seg i dåp, konfirmasjon, bryllup eller begravelse. Prestens framtreden blir blottstilt og inntrykkene som menigheten får, kan trekke oppmerksomheten bort fra gudstjenestens egentlige innhold. Prestens holdning til gjennomføringen av tjenesten blir nådeløst avslørt og kan få betydning for yrkesutøvelsen. Dette gjelder også ved bruk av sivilt antrekk. 3 KIRKENS BESTEMMELSER FOR LITURGISK DRAKT Gjeldende bestemmelser Ny liturgisk drakt ble innført i Den norske kirke ved kgl.res. i Retningslinjer for bruk av liturgisk drakt er gitt etter norsk lov om kongelig anordningsmyndighet 16 i Grunnloven og fastsatt av Kirkemøtet 11. november 1988 med hjemmel i kgl.res. av 1. november Mindre redaksjonelle endringer ble godkjent av Kirkerådet 13. desember I Den norske kirkes bestemmelser for kirken, kirkelig inventar og utstyr, står det i pkt 8.2 Retningslinjer for bruk av liturgiske klær (se Lovsamling for Den norske kirke eller 1.1 Liturgisk drakt bæres av prest, kateket og diakon under utførelse av liturgisk tjenesteoppdrag. Liturgisk drakt kan bæres av kantor og andre tjenesteinnehavere under utførelse av liturgisk tjenesteoppdrag. Liturgisk drakt for prest er enten hvit alba og stola, eller sort samarie og messeskjorte for dem som har tatt det i bruk før. Liturgisk drakt for prestevikar, kateket og diakon er hvit alba. Liturgisk drakt for diakonisse kan være diakonissedrakten. Liturgisk drakt for leke gudstjenesteledere, nattverdsassistenter, tekstlesere og andre som har kirkelig tjenesteoppdrag, er enkel hvit kappe, dersom liturgisk drakt brukes. Hvis ikke, brukes høvelig sivil drakt. Liturgisk drakt brukes med eller uten hvitt belte (singulum). Til liturgisk drakt brukes sorte sko. 4

5 Kirkerådet som er ansvarlig for den til enhver tid gjeldende veiledning til retningslinjene. Gjeldende veiledning trådte i kraft fra 1. januar 1989, senest endret februar Se Retningslinjer for bruk av liturgiske klær med Kirkerådets veiledning til retningslinjene (www.kirken.no/kirketekstiler). Prestevikar som skal ordineres, kan bruke alba for prest. Kateket, diakon og kantor har en enklere alba hvor en krage går ned i spiss bak på ryggen. For andre som utfører kirkelig tjenesteoppdrag, gjelder en enkel hvit kappe. Albaens opprinnelse Alba har sin bakgrunn i antikkens hverdagstøy og oldkirkens kjortel. Historien forteller at prestedrakten i Oldkirken skilte seg lite i starten fra annet hverdagstøy. Men på tallet var det moteskifte i hverdagstøyet og på 400-tallet ble liturgisk drakt innført, som en motsetning til embetsdrakten. NT sier ingenting om spesielle liturgiske klær for Jesus og apostlene når de skulle preke eller bryte brødet. Å kle på seg eller iføre seg klær er brukt i overført betydning. Paulus brukte habitus (lat.) både for klær til legeme og sjel og viser til en moralsk holdning. Ordet alba er latinsk og betyr hvit. I Oldkirken brukte dåpskandidater lang, hvit kjortel som ytre tegn på indre forvandling til det rene og uplettede. Et tegn på overgang fra det gamle til det nye liv. Derav kommer tradisjonen med hvite dåpskjoler og konfirmantkapper. Innføring av ny modell, den økumeniske alba Albaen innført i 1980 ble utviklet hovedsakelig av katolske kunsthåndverkere sør i Europa på tallet og kalles den økumeniske alba. Den skiller seg fra den gamle modellen, kalt den romerskkatolske drakten, som var i bruk i Danmark/Norge fram til 1534 og som fortsatt er i bruk i kirkene i Sverige og Finland. I reformasjonen innførte Danmark/Norge embetsdrakt med sort samarie og hvit pipekrage. Til denne hørte de liturgiske plaggene hvit messeskjorte og messehakel. Samarie og pipekrage representerte en europeisk mote for en kortere periode på nesten 400 år i vår kirke. Den nye albamodellen må ikke forveksles med den gamle, tradisjonelle modellen. Økumenisk alba er et alt-i-ett-plagg som bæres direkte utenpå sivilt antrekk. Opprinnelig skulle den være uten belte, uten løs krage og uten manipel over venstre underarm. Singulum var av den grunn ikke tiltenkt drakten. Likevel er det mange som benytter beltet av mer praktiske grunner. Rent estetisk kan det være en uting med en snor som snurper og skrukker til foldene i drakten, løfter magen eller hviler på hoftene. Singulum betyr belte på latin og symboliserer sannhetens og kyskhetens belte (Luk 12,35). Stoffet i albaen skal ha tyngde, falle godt og være ugjennomskinnelig, så albaen gir et hovedinntrykk av å være hvit. Bleket hvit farge frarådes, men naturhvit eller gråhvitt har en bedre virkning mot hudfargen og egner seg i kontrast til hvite murvegger i kirker som har det, uten å gi et preg av å være skitten. Albaen skal være folderik og fotsid, med vide ermer og åpning til lomme. Krav til en alba: Lengde fotsid, la kanten ligge over skoen Materialer ull, syntetisk, ull/syntetisk og ull/silke, bomull krøller lett, lin lite brukt fordi fibrene er stive og lager skrukker. Stoffet skal ikke være gjennomskinnelig og må ha en viss tyngde for å gi godt fall Farge hovedinntrykket hvit, fra naturhvitt til gråhvitt Form vid, halsutforming, folder, lukning, egen modell for kvinner, med lommer, med og uten fór Kirkerådet er ansvarlig for godkjent modell av alba. Det er utarbeidet mønster for å kunne sy alba selv, både herremønster og kvinnemønster. Mønster selges sammen med instruksjonshefte med sømbeskrivelse, hvilke materialer man bør velge og råd for stell og vedlikehold. 5

6 Alba etter mål kan bestilles hos bl.a. Kirkebekledning v/ Målfrid Bølset, Tingvoll tlf skredder/tekstildesigner Anita Eriksen Zagury, Oslo tlf Ingrid Birkelund, Ramfjordbotn tlf eller kjøpes ferdigprodusert hos Savile Row, Drammen tlf , Stola Stolaen orariet var opprinnelig en duk; en stor serviett eller lommetørkle til å tørke av svette, og som man la på venstre skulder (derav diakonens skrå stola). Da keiser Konstantin gjorde biskopene til embetsmenn rundt 320, ble de utstyrt med en keiserlig embetsdrakt hvor det fine orariet hørte med. Den opprinnelige betydningen ble senere glemt. Men på 500-tallet ga Isidorus av Pelusium den en ny betydning; stolaen skulle minne geistligheten om at de skulle være som den gode hyrde som gir sitt liv for fårene. En slik etter-rasjonalisering er typisk for den mening og betydning liturgiske klær har blitt tillagt (Gunnar Danbolt, 1998). Stolaen er etter tradisjonen prestens, biskopens og diakonens embetstegn og symboliserer at bæreren innehar Ordets embete. Stolaen er et symbol på å gå inn under Kristi åk (Matt. 11,29) I Matt. 16,24 siteres Jesus: Den som vil følge meg, må fornekte seg selv og ta sitt kors opp og følge meg. Etter Den norske kirkes gjeldende ordninger hører stola til liturgisk drakt bare for prest og biskop. Stolaen er et symbol i seg selv, men den bør også være utstyrt med symbol i nakken. I følge vår kirke skal symbolet være kors eller chi rho. Etter katolsk tradisjon skal det være et gresk kors. Korset skal være midt på stolaen for å hvile på prestens nakke. Det er fortellingen om Den gode hyrde som er bakgrunnen for å bruke gresk kors i nakken (Joh.10,11). I tillegg kan det være andre symboler på en stola, men det må tilstrebes enkelhet og man må sørge for at symbolene er klare og blir samordnet både i motivvalg og utførelse (se Lovsamlingen eller ). Uklare motiver eller stor frodighet i motivvalg og utforming gjør symbolikken vanskelige å se på avstand. Stolaen er smal og har liten flate, noe utformingen må ta hensyn til. Stolaens farge følger kirkeåret og bestemmelsene for de fire liturgiske fargene: hvit, rød, fiolett og grønn. Ved dåp og konfirmasjon brukes hvitt eller kirkeårstidens farge. Ved bryllup brukes hvitt. Ved ordinasjon og kirkevigsel eller -jubileum brukes rødt. Ved gravferd, skriftemål og sørgegudstjenester brukes fiolett (se Lovsamlingen om liturgiske farger eller om kirkeårets farger). Krav til en stola: Lengde må ta hensyn til høyden på personen som bærer stolaen, for å kunne gå godt nedpå leggen. Det finnes ingen definert lengde Bredde 8-12 cm. Stolaens form skal tilpasses brukerens kroppsform, høyde og skulderparti for å henge rett med stolpene parallelt. I nakken kan stolaen være vinkelrett, buet bakoverliggende eller buet oppadstående Materialer ull, silke, bomull, lin osv. Nødvendig med tyngde i stoffet for å ligge stødig og kunne følge prestens bevegelser uten å krølle eller vri seg Utførelse tradisjonelle eller nye tekstilteknikker; veving, brodering, applikering, stofftrykk på fløyel, utbrenning og nye innfargingsmetoder osv. Lenke eller borrelås vil slite på albaen. Kvalitet i materialer og utførelse nødvendig for å tåle slitasje ved bruk og vedlikehold. Vendbare stolaer blir tidligere utslitt. Må kunne renses. Farge 4 liturgiske farger på tosidig/vendbare stolaer (ikke broderte eller applikerte) eller enkeltsidige med foret bakside Ikke dekor i gull på fiolett stola (gråtoner eller sølv anbefales) Symbol Dersom det skal være flere symbol, er det valgfritt med motiv foran på en eller begge stolper, symmetrisk eller asymmetrisk, ved brysthøyde og/eller nede. Latinsk kors må 6

7 stå parallelt i brysthøyde. Unngå store brystmotiv for kvinner. Singulum Liturgisk drakt kan brukes med eller uten hvitt bånd. Dersom man velger singulum kan dette knytes enten utenpå eller innunder stolpene, men må ikke skjule eller skille symboler på stolaen. Anbefales å knytes på venstre side. Sko, strømper, skjorte og gravferdskappe Sorte sko og strømper med mørke benklær eller skjørt gir helhet til den funksjon drakten skal ha i gudstjenesten. Det er prestens rolle som fremheves, ikke personens personlige klesstil eller valg av skotøy. Dersom en prest velger tjenesteskjorte skal denne være sort, grå eller blå. Gravferdskappe kan brukes over alba og stola ved begravelser. Tjenesteskjorte Det er valgfritt om man vil bruke tjenesteskjorte, denne er sivil og er ikke en del av liturgiske drakt. Dersom man velger å bruke tjenesteskjorte, skal den for prest være ensfarget sort, grå eller blå, for biskop fiolett og for kantor, kateket og diakon grønn. 4 KIRKENS TEKSTILER Paramenter Messehakel er blant paramentene i kirken, det vil si tekstilene med en liturgisk funksjon i gudstjenesten. Messehakel er ikke en del av prestens personlige drakt, men er menighetens ansvar og tilhører kirken. Men når den er i bruk, regnes den til prestens liturgiske drakt. Andre tekstiler i kirken kan være et antependium som henger på framsiden av alteret og liturgiske kleder til prekestol og lesepult i de liturgiske fargene. Disse nevnes i Gudstjenesteboka blant kirkens liturgiske utstyr. De skal avstemmes i farge og formgiving til hverandre og til hele alterområdet og bør passe sammen med de messehakler som hører til i kirken. Alterduken skal være hvit, helst i lin, det samme skal også servietter o.l. for bruk under nattverd og dåp. Messehakel Messehakel er et plagg for messen, for nattverden og høytidsgudstjenester og ikke primært et festplagg. Den bæres av forrettende prest under altertjeneste på høytidsdager og (1.dagsgudstjenester) og under nattverdfeiring, under prosesjon og altertjeneste ved konfirmasjon, kirkejubileum og liknende kirkelige fester. I følge Gudstjenesteboken skal ikke messehakel bæres på prekestolen, og den bæres ikke av andre enn prest og biskop. Messehakel fikk tidlig betydning som kjærlighetens kledning. Det latinske ordet casula betyr lite telt, formen på en casula var rund med et hull til hodet i midten. Det skulle symbolisere at presten trådde inn i kjærlighetens telt. Messehakel kommer av det norrøne navnet hakul, som betyr kappe. Messehakelens form har variert gjennom historien: Den har sin opprinnelse i antikken og hørte til den romerske drakten Paulus hadde kappe: et ponsjo-liknende vinterplagg til beskyttelse På 600-tallet ble casula innført, opprinnelig sirkelrund i formen I renessansen ble fiolinkasse - formen nødvendig ved innføring av tyngre, stive og vakre stoffer som silkebrokade; romansk form er smalere og rettere enn gotisk. Senere er den gotiske formen casula, som vi kjenner igjen fra middelalderen, innført på ny. Casula forutsetter et mykere stoff med fall over skuldrene og ned over armene. 7

8 Messehakelen var opprinnelig uten utsmykning: Praktfulle materialer var i seg selv tilstrekkelig. Utsmykning kom først på 1100-tallet. Motiv som ble innført i høymiddelalderen var forårsaket av en rent praktisk grunn. Brede og sterke bånd, gjerne vakkert vevd i gull eller sølvtråd ble sydd over sømmene. Bånd skulle styrke sømmene over skulder og nakke for å unngå at disse kunne rakne. En søm på langs dekket av brede bånd, ble til en søyle. Ved et supplement av tverrbjelke, oppsto korset som motiv på ryggen. Gaffelkorset eller y-korset var vanligst. Gaffelkorset fikk på denne måten en kristen betydning, mot tidligere bare å være et profant symbol. Dette skjedde først på 1200-tallet. En messehakel skal passe til kirkerommet, vi skal kunne se at den hører hjemme i miljøet. Tradisjonelt har messehakler hatt sin viktigste utsmykning på ryggsiden, fordi presten står med ryggen til menigheten når alteret står helt framme i koret. I kirker hvor alteret er trukket fram og presten står vendt mot menigheten versus populum - skal utformingen av messehakelen ta hensyn til det. Messehaklene i en kirke må kunne brukes av menn og kvinner i alle størrelser. Det bør være et mål at kirkene skaffer seg messehakler i alle fire liturgiske farger. Ved nyanskaffelse anbefales å prioritere hvit og grønn messehakel. Stola og messehakel har sitt viktigste symbol i den liturgiske fargen for kirkeårstiden. Det legges vekt på at stola og messehakel fungerer estetisk sammen. Det anbefales derfor at det alltid lages stola til messehakelen ved nyanskaffelser. De skal normalt brukes sammen og krever tilpassing til hverandre for å gi et helhetlig inntrykk. Stola og messehakel i ulike liturgiske farger skal ikke bæres samtidig. 5 GODKJENNINGSORDNING FOR KIRKETEKSTIL Tekstilkunstnere og andre produsenter kan utføre stolaer, messehakler, alterduker, antependier og kleder til lesepult og prekestol. Kunstnere utfordres på en annen måte enn tidligere til å uttrykke de symbolverdier historien har tillagt de gamle liturgiske klærne. Alle nye kirketekstiler skal godkjennes av biskopen. Dette gjelder også ved kjøp av ferdigproduserte tekstiler, ikke bare for unikaer som kunstnere har laget spesielt. Det er viktig å merke seg at ingen stolaer har godkjenning på generelt grunnlag, men hver enkelt prest eller kirke må søke om godkjenning for sitt bruk. Godkjenningsprosedyren for liturgisk utstyr til en kirke følger tjenestevei: fra kunstner og menighetsråd/kirkelig fellesråd via prost til biskop som har avgjørende myndighet. En prest som søker godkjenning for sine stolaer, tar dette opp direkte med sin biskop. Dette må skje i god tid før ordinasjon. Godkjenning skjer på grunnlag av innleverte tegninger og eventuelt farge- og materialprøver, før stolaen kan anskaffes. I tvilstilfelle kan biskopen legge saken fram for Kirkerådet for uttalelse. Kirkerådet fungerer også som ankeinstans dersom biskopen ikke godkjenner (se veiledningen, ). Biskoper innhenter i mange tilfelle uttalelse fra Kirkekonsulenten i departementet. Flere bispedømmer har opprettet kirkekunstutvalg eller fagråd for kirkekunst med kunstnerisk, kunsthistorisk og liturgisk kompetanse. Disse fungerer som et rådgivende organ for biskopen i godkjenningsarbeidet. Bispekontorene har ansatte rådgivere med ansvar for saksfeltet. Spørsmål om kirketekstil og godkjenning kan rettes til bispekontoret. 8

9 6 Å VELGE SIN EGEN PRESTEDRAKT Det er fritt å velge ferdigprodusert alba og stola som det selges mange av eller alba og stolaer som det bare lages én av: unikum. Mange har kjøpt det første de kom over, kanskje det billigste, for senere å angre. Det kan være klokt å bruke tid. Tenk kvalitet og holdbarhet. Dessuten er det viktig å like det man anskaffer. Drakten skal vare i mange år, den skal være behagelig å ha på, fungere praktisk og man skal kunne føle seg vel kledd. Derfor er det viktig å tenke igjennom forhold som har betydning: Egen kroppsfasong og størrelse. Kvalitet i stoff og utførelse av alba og valg av hvitfarge. Lys hudfarge tåler sjelden bleket hvitt mot ansiktet, men kler bedre naturhvit eller gråhvit farge uten å virke blek Kvalitet i stoff, farger og utførelse av stola, lengde/bredde Valg av motiv/symbol på stola. Det er viktig å kunne stå inne for betydningen av dem og finne motiv som vil fungere sammen med betydningen av stolaens liturgisk farge Stell og vedlikehold. Ved bruk av singulum er det behov for å vurdere om man virkelig kler den, ikke bare om man kan forsvare å bruke den. Sett på avstand vil et helhetlig preg av en liturgisk drakt med lange, rette linjer gir et roligere inntrykk. Synet av et hvitt belte bryter kroppens lengderetning og gjør kroppen kortere og bredere. Dette forsterkes hvis beltet knytes utenpå stolaen så den rent synsmessig deler stolastolpene i fire deler, markerer magepartiet eller gir ekstra folder og krøller i ryggen på albaen. Drakten trenger ikke være så vid, dersom vidden gjør albaen upraktisk å bruke uten singulum. Det er all grunn til å unngå effekten av badekåpe. 7 BRUK, STELL OG VEDLIKEHOLD All tekstil slites ved bruk! Lys og luft sliter på farge og fiber i materialene. Det kan være behov for utskiftning av alba og stolaer. Bruk en liten koffert til å frakte prestedrakten i, la albaen ligge lett sammenbrettet og stolaen lett sammenrullet. Unngå å ha tekstilene i en krøll. Hold kofferten ren og fri for alt annet som ikke skal være med. Alba La alba henge fritt på en kleshenger etter bruk, ikke ligge sammenbrettet. La den få dampe ut kroppslukt og fuktighet. Børste av søleflekker og møkk når den er blitt tørr (en fordel ved ull). Renses eller vaskes, eventuell kunne dampes glatt. Flekker fjernes ved damp over varmt vann. Fortløpende vedlikehold hvis sømmer går opp, tråder løsner etc. Stola La stola oppbevares mørkt uten sollys, liggende i rull eller hengende på henger, ikke brettes! Flekker fjernes ved damp, ellers alltid rens. Fortløpende vedlikehold hvis sømmer går opp, tråder løsner etc. Singulum La singulum oppbevares sammenrullet og mørkt. Holdes ren og hvit. 9

10 Messehakel Selv om messehakelen ikke er de ansattes private plagg, er det presten som skal ta vare på den på vegne av menigheten. Prestene som brukere er gjerne messehakelens største fiende, fordi slitasjen er stor og blir synlig først etter lengre tid. Opprett gjerne et lite utvalg eller en komité i menigheten som kan se etter tekstilene og gi råd ved nyanskaffelser. Messehakler behandles som verdifulle tekstiler med ekstra forsiktighet. Mange skader oppstår helt unødvendig, på grunn av manglende kunnskaper om tekstiler. Sunn fornuft og rene hender hjelper godt: Tekstilene oppbevares best hengende i skap i støvpose (overtrekkspose i utvasket bomullstoff eller gamle laken) eller liggende i skuff med usyret silkepapir som mellomlag. Unngå å brette tekstilene. Skuffer og skap bør luftes regelmessig og støvsuges en gang hvert år. Den beste måten å unngå skadedyr på, er fast tilsyn av tekstilene. Tekstilene oppbevares uten kontakt med lys, med normal luftfuktighet Fett ved hudkontakt sliter. Løft innunder skuldrene når du tar messehakelen av og på, så berøres bare fóret. Unngå å slenge messehakelen fra deg. Skal den henge, bruk en spesiallaget kleshenger som er litt bredere enn messehakelen. Unngå søl av stearinlys og rødvinsflekker. Vin på stoffet tørkes lettest opp med en tørr klut eller et tørkepapir (husholdningspapir) med en gang. Er du i tvil, så forhør deg med konservator eller et renseri som behandler gamle tekstiler. Om du har fått flekk på albaen din, hold flekken fuktig inntil du kan dynke på flytende biotex, la ligge i min og skylle godt i håndlunkent vann. Stolaer og messehakler skal du aldri vaske selv, du vet ikke hvordan fargen kan smitte eller forandre seg. Ta fortløpende vedlikehold og la sømkyndige ta seg av sømmer som går opp, tråder som løsner etc. Riksantikvaren gir råd om oppbevaring (se og Kirkerådet om vedlikehold (se Messehakler bør kunne renses jevnlig. Bruk kun renseri som tar spesialrens, ca. hvert år. Et renseri som utfører spesialrens: Norrøna-Vask, 1525 MOSS Antependier Det finnes egne regler for behandling av tekstiler og annet inventar og utstyr i listeførte og fredete kirker. De kan ikke renses, avhendes eller behandles på annen måte uten i samråd med Riksantikvaren. 8 STATENS TILSKUDD TIL TJENESTEDRAKT FOR PREST Med virkning fra 1. juli 2006 har Kultur- og kirkedepartementet regulert satsene for tilskudd til tjenestedrakt for prest. Prisene vil heretter bli indeksregulert hvert annet år. Ordningen kan gis prester som er tilsatt i fast stilling og lønnes over statsbudsjettet, samt til prester som går inn i vikariater av minst ett års varighet. Ordningen organiseres fra bispekontoret. Gjeldende satser: Kr ,- som tilskudd ved førstegangs anskaffelse av tjenestedrakt Kr. 830,- per år for fornying og vedlikehold, føres på lønnslipp. Tillegg Gjeldende satser fra 1. juli 2008: Kr ,- som tilskudd ved førstegangs anskaffelse av tjenestedrakt Kr 860,- per år for fornying og vedlikehold, føres på lønnslippen 10

11 11

Retningslinjer for bruk av liturgiske klær (8.2) 2013-versjon

Retningslinjer for bruk av liturgiske klær (8.2) 2013-versjon Regler for bruk av liturgiske klær (8.2) Forslag til revidert tekst etter KM 2015 1. BRUK AV LITURGISK DRAKT Retningslinjer for bruk av liturgiske klær (8.2) 2013-versjon Begrunnelse/kommentar 00KR 66.1/15

Detaljer

Skråstola endring i retningslinjer for liturgiske klær

Skråstola endring i retningslinjer for liturgiske klær DEN NORSKE KIRKE KR 41/13 Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd Oslo, 26.-27. september 2013 Referanser: KR 52/12, BM 38/12, KR 38/12, KR 12/12, NFG 9/12, KM 08/13, 09/11 og 7/04, BM 3/10 og

Detaljer

ALBAMODELL FOR PREST. Godkjent mønster for søm av alba til prest i Den norske kirke

ALBAMODELL FOR PREST. Godkjent mønster for søm av alba til prest i Den norske kirke ALBAMODELL FOR PREST Godkjent mønster for søm av alba til prest i Den norske kirke Kirkerådet, Oslo 2005 Produsert av Kirkens informasjonstjeneste 2. utgave, revidert opplag: 51-250 Hefte og albamønster

Detaljer

Intervju med Hans Eiler Hammer om:

Intervju med Hans Eiler Hammer om: 1 Intervju med Hans Eiler Hammer om: - Hans yrke som prest - Prestedrakten - Og de ulike symbolene han har valgt på stolaer. Her er korset Hans Eiler har valgt å bruke på alle stolaer. Laget av 6.trinn

Detaljer

Forslag til Regler om liturgisk inventar og utstyr

Forslag til Regler om liturgisk inventar og utstyr Vedlegg til høring om kirkebygg, kap 9 Forslag til Regler om liturgisk inventar og utstyr Kap. 1 Alminnelige bestemmelser 1 Formål Kirkerommet med sitt inventar og utstyr skal tjene til Guds ære og menighetens

Detaljer

Referanser: KR 52/12, BM 38/12, KR 38/12, KR 12/12, NFG 9/12, KM 09/11 og 7/04, BM 3/10 og 31/09 og 11/09 og 4/09.

Referanser: KR 52/12, BM 38/12, KR 38/12, KR 12/12, NFG 9/12, KM 09/11 og 7/04, BM 3/10 og 31/09 og 11/09 og 4/09. DEN NORSKE KIRKE KM 08/13 Kirkemøtet Kristiansand, 11.-16. april 2013 Referanser: KR 52/12, BM 38/12, KR 38/12, KR 12/12, NFG 9/12, KM 09/11 og 7/04, BM 3/10 og 31/09 og 11/09 og 4/09. Saksdokumenter:

Detaljer

Skrevet av Kristin Margrethe Zitzelau Krabbestig

Skrevet av Kristin Margrethe Zitzelau Krabbestig Skrevet av Kristin Margrethe Zitzelau Krabbestig Innholdsfortegnelse Summery... 5 Kapittel 1...6 1.1 Innledning med problemstilling... 6 1.2 Fremgangsmåte for å samle data og metode... 6 1.3 Bakgrunnskapittel

Detaljer

DEN NORSKE KIRKE Stavanger biskop

DEN NORSKE KIRKE Stavanger biskop DEN NORSKE KIRKE Stavanger biskop Kirkelige fellesråd Menighetsrådene Prostene Dato: 15.04.05 Vår ref.: 04/35-16 GR Deres ref.: Saksbehandler: Gunnar Rønnestad Prosedyre for behandling av godkjenningssaker

Detaljer

Fortell denne historien hver gang du vil forandre kledet under Den hellige familie. Hele året igjennom er dette det sentrale punktet i rommet.

Fortell denne historien hver gang du vil forandre kledet under Den hellige familie. Hele året igjennom er dette det sentrale punktet i rommet. DEN HELLIGE FAMILIE TIL DENNE LEKSJONEN: Tema for denne samlingen: Hovedlinjen i det kristne språksystemet: Jesu Kristi fødsel, liv, død og oppstandelse. Liturgisk handling Fordypningspresentasjon Om materiellet

Detaljer

Referanser: KM 9/11 og 7/04, BM 3/10, 31/09, 11/09 og 4/09. NFG 9/12 og 28/98. KGR 31/93 (Kirkens gudstjenesteråd).

Referanser: KM 9/11 og 7/04, BM 3/10, 31/09, 11/09 og 4/09. NFG 9/12 og 28/98. KGR 31/93 (Kirkens gudstjenesteråd). DEN NORSKE KIRKE KR 12/12 Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd Oslo 15.-16. mars 2012 Referanser: KM 9/11 og 7/04, BM 3/10, 31/09, 11/09 og 4/09. NFG 9/12 og 28/98. KGR 31/93 (Kirkens gudstjenesteråd).

Detaljer

Kostymekompendium for Geneland. Stor Ståhei for Ingenting

Kostymekompendium for Geneland. Stor Ståhei for Ingenting Kostymekompendium for Geneland Stor Ståhei for Ingenting Tekst c 2001 Unni Beate Mortensen, May-Lill Sande og Otto Skrove Bagge Første versjon 2001, Stor Ståhei for Ingenting Også tilgjengelig i HTML og

Detaljer

Ordinasjon og innsettelse av forstander og/eller eldste i samme gudstjeneste

Ordinasjon og innsettelse av forstander og/eller eldste i samme gudstjeneste 1 ORDNING FOR Ordinasjon og innsettelse av forstander og/eller eldste i samme gudstjeneste Den Evangelisk Lutherske Frikirke Orientering 1. Til tjenesten med Ord og sakrament (hyrdetjenesten) kalles og

Detaljer

Den katolske kirke. Katolsk betyr «for alle mennesker» Hva kjennetegner verdens største kirkesamfunn?

Den katolske kirke. Katolsk betyr «for alle mennesker» Hva kjennetegner verdens største kirkesamfunn? KAPITTEL 2 Katolsk og ortodoks kristendom 1 korttekst Side 32 43 i grunnboka Den katolske kirke Katolsk betyr «for alle mennesker» I Norge i dag har den katolske kirke litt over 55 000 medlemmer (tall

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

MARKEN Beskrivelse av innslaget:

MARKEN Beskrivelse av innslaget: MARKEN Beskrivelse av innslaget: Overgang fra kor (Gloger): Kor går over scenen som om de går på Marken som markens-publikum og forsvinner gradvis ut på sidene. På den måten får vi et folkemylder i starten

Detaljer

Finn din kroppstype. Kle deg for å synes! Stylistaz Bodyguide. Skrevet av Camilla Kristiansen, stylistaz.com

Finn din kroppstype. Kle deg for å synes! Stylistaz Bodyguide. Skrevet av Camilla Kristiansen, stylistaz.com Finn din kroppstype. Kle deg for å synes! Stylistaz Bodyguide Skrevet av Camilla Kristiansen, stylistaz.com Hei! Mitt navn er Camilla Kristiansen og jeg jobber som stylist, forfatter og gründer. Jeg elsker

Detaljer

Tradisjonene varierer når det gjelder bruk av farger for høytidsdager og liturgiske tider, endog innenfor samme kirkesamfunn.

Tradisjonene varierer når det gjelder bruk av farger for høytidsdager og liturgiske tider, endog innenfor samme kirkesamfunn. KIRKEÅRSSIRKELEN TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: Kirkens form for tidsregning Liturgisk handling Kjernepresentasjon Materiellet: Plassering: Fokusreol Elementer: Veggteppe/plakat med kirkeårssirkelen,

Detaljer

Opplegg for en samling i kirkerommet, gjerne før utdeling av Skatten i Liljedal av Runar Bang

Opplegg for en samling i kirkerommet, gjerne før utdeling av Skatten i Liljedal av Runar Bang Skattejakt for 8-åringer Opplegg for en samling i kirkerommet, gjerne før utdeling av Skatten i Liljedal av Runar Bang Kort sagt Dette opplegget bygger på boka Skatten i Liljedal hvor de tre hovedpersonene

Detaljer

KM 9.1.1/11. Bispemøtet sak BM 03/10. Diakontjenesten i kirkens tjenestemønster

KM 9.1.1/11. Bispemøtet sak BM 03/10. Diakontjenesten i kirkens tjenestemønster KM 9.1.1/11 Bispemøtet sak BM 03/10 Diakontjenesten i kirkens tjenestemønster Innledning Kirkemøtet vedtok i sak KM 08/04 at "diakontjenesten teologisk kan forstås som en del av den ordinerte tjenesten

Detaljer

Liv Mossige. Tyskland

Liv Mossige. Tyskland Liv Mossige Tyskland Ha langmodighet, o Herre, Med oss arme syndens børn! Gi oss tid og far med tål Før du tender vredens bål, Og når hele verden brenner, Rekk imot oss begge hender! (Salme 647, Landstad,

Detaljer

Ordning for SØRGEGUDSTJENESTE (Gudstjeneste ved katastrofer)

Ordning for SØRGEGUDSTJENESTE (Gudstjeneste ved katastrofer) Ordning for SØRGEGUDSTJENESTE (Gudstjeneste ved katastrofer) Fastsatt av Kirkemøtet 1991 som Tillegg til Gudstjenestebok for Den norske kirke I/II 1 Ordningen skal primært være til bruk ved katastrofer

Detaljer

KoiKoi - Kostymekompendium

KoiKoi - Kostymekompendium KoiKoi - Kostymekompendium Innholdsfortegnelse Introduksjon Stoffer Farger Hovedplagg ( Patpat ) Topp ( Kortpat ) Benklær/hoser og ermer ( Hoshos ) Vide lange bukser ( Fiskebukser ) Dhoti, ( Nukbukser

Detaljer

Guide til din perfekte skjorte

Guide til din perfekte skjorte Guide til din perfekte skjorte Vi er opptatt av kvalitet og nøyaktighet. Vi vet at ingen er like. Din størrelse, holdning og kroppsform endrer hvordan en skjorte passer. Derfor har vi laget en utførlig

Detaljer

HVA ER BØNN? Det er vanskelig å bli kjent med Gud uten å snakke med ham. Bønn er å snakke med ham.

HVA ER BØNN? Det er vanskelig å bli kjent med Gud uten å snakke med ham. Bønn er å snakke med ham. HVA ER BØNN? Det er vanskelig å bli kjent med Gud uten å snakke med ham. Bønn er å snakke med ham. Bønn har en sentral plass i de fleste religioner. I islam er bønnen den nest viktigste av de fem sentrale

Detaljer

Rekonstruksjon av silkestoff funnet i Oseberggraven. Stoff 3

Rekonstruksjon av silkestoff funnet i Oseberggraven. Stoff 3 Rekonstruksjon av silkestoff funnet i Oseberggraven. Stoff 3 Åse Eriksen januar 2015 Fragment 30, 26h, 36, 38, 77 og 12L1 er brukt i forsøket, egne foto og Sofie Kraft sine tegninger. Silken i Osebergfunnet

Detaljer

Januar 2013. Introduksjon: Film om kirken: http://www.youtube.com/watch?v=ifnjtkanbq4

Januar 2013. Introduksjon: Film om kirken: http://www.youtube.com/watch?v=ifnjtkanbq4 n i Me Introduksjon: Film om kirken: http://www.youtube.com/watch?v=ifnjtkanbq4 Være sammen Bibelen forteller mye om fellesskap. Gud selv utgjør et fellesskap, fordi han er Fader, Sønn og Hellig Ånd. Guds

Detaljer

På tegningene er ermene noe vridd for å vise plasseringen. Merkene på ermene skal midtstilles under skulderen. Oktober 2015

På tegningene er ermene noe vridd for å vise plasseringen. Merkene på ermene skal midtstilles under skulderen. Oktober 2015 SPEIDER- DRAKTEN KFUK-KFUM-SPEIDERNES DRAKTREGLEMENT kfuk-kfum-speidernes drakt består av grønn speider skjorte, og skjerf i enhetens farge. Til speider skjorta benyttes mørke bukser, shorts eller skjørt.

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

Gudstjeneste med dåp og nattverd

Gudstjeneste med dåp og nattverd Gudstjeneste med dåp og nattverd Gudstjenesten er menighetens hoved- samling om Guds ord og sakramentene (dåp og nattverd). I gudstjenesten gir vi uttrykk for vår tro, tilbedelse, takk og bønn. I gudstjenesten

Detaljer

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. Kapittel:

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. Kapittel: Preken 5. april 2015 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. Kapittel: Da sabbaten var over og det begynte å lysne den første dagen i uken, kom Maria Magdalena

Detaljer

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel:

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel: Preken i Fjellhamar kirke 10. januar 2010 1. s. e. Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund Noe nytt er på gang! Nå er jula over, og vi er i gang med et nytt år. Jesusbarnet har blitt hjertelig mottatt

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel: Preken 1. s i faste 22. februar 2015 Kapellan Elisabeth Lund Halleluja Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel: Fra da av begynte Jesus Kristus å gjøre det klart for disiplene sine

Detaljer

FG/Hj 22.s.e.pinse/II Matt.11,25-30. I teksten vår i dag står et ord som mange av oss kan utenat.

FG/Hj 22.s.e.pinse/II Matt.11,25-30. I teksten vår i dag står et ord som mange av oss kan utenat. FG/Hj 22.s.e.pinse/II Matt.11,25-30 I teksten vår i dag står et ord som mange av oss kan utenat. Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, så vil jeg gi dere hvile. (Matt.11,28) I Det er

Detaljer

H. C. Andersen: Keiserens nye klær

H. C. Andersen: Keiserens nye klær H. C. Andersen: Keiserens nye klær For mange år siden levde det en keiser som var så veldig glad i pene, nye klær at han brukte alle pengene sine for å pynte seg. Han brydde seg ikke om soldatene sine,

Detaljer

1. mai Vår ende av båten

1. mai Vår ende av båten 1. mai Vår ende av båten En vitsetegning viser to menn som sitter i den bakre enden av en livbåt. Der sitter de rolig og gjør ingenting. De ser avslappet på en gruppe personer i den fremste delen av båten,

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

SPEIDERSKJORTA OG DISTINKSJONER INNHOLD

SPEIDERSKJORTA OG DISTINKSJONER INNHOLD SPEIDER- DRAKTEN SPEIDERSKJORTA OG DISTINKSJONER Utgitt av Norges KFUK-KFUM-speidere Postboks 6810 St. Olavs plass 0130 OSLO Tlf: 22 99 15 50 Fax: 22 99 15 51 post@kfuk-kfum-speiderne.no kfuk-kfum-speiderne.no

Detaljer

DÅPEN - ett barn INNLEDNING ORDETS GUDSTJENESTE EVANGELIUM. Presten mottar dåpsbarnet og familien.

DÅPEN - ett barn INNLEDNING ORDETS GUDSTJENESTE EVANGELIUM. Presten mottar dåpsbarnet og familien. INNLEDNING DÅPEN - ett barn Presten mottar dåpsbarnet og familien. Presten: Vi er samlet her for å feire det store under at et nytt menneske er født. Denne begivenheten får oss til å stanse opp, den stiller

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i kapittel 16:

Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i kapittel 16: Preken 21. s i treenighet 18. oktober 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i kapittel 16: Det var en rik mann som kledde seg i purpur og fineste lin

Detaljer

Ordning for hovedgudstjeneste Modum menighet

Ordning for hovedgudstjeneste Modum menighet Ordning for hovedgudstjeneste Modum menighet I. Samling 1 Forberedelse Der det er praktisk mulig ønsker vi at: Kirkerommet kan være åpent en stund før gudstjenesten, med anledning til å tenne lys og sitte

Detaljer

Advent i Eplekarten. Et lite blikk på det som skjer

Advent i Eplekarten. Et lite blikk på det som skjer Advent i Eplekarten 2013 Et lite blikk på det som skjer Kjære alle foreldre, I adventstiden ønsker vi å skape en rolig og god atmosfære, fylt med forventninger til det som skal komme. Vi prøver å ikke

Detaljer

VIKTIG! TA VARE PÅ FOR FREMTIDIG BRUK

VIKTIG! TA VARE PÅ FOR FREMTIDIG BRUK NO VIKTIG! TA VARE PÅ FOR FREMTIDIG BRUK Bær barnet sikkert Det er viktig at du tar deg tid til å lese igjennom brukerveiledningen før du tar din Caboo bæresele i bruk. Det anbefales spesielt å lese forholdsreglene

Detaljer

barnesiden Bokstavsalat: Tittelen til dette bildet er: P N E A I L S N R I R G G I S (Luk.6,17-26)

barnesiden Bokstavsalat: Tittelen til dette bildet er: P N E A I L S N R I R G G I S (Luk.6,17-26) barnesiden Tittelen til dette bildet er: P N E A I L S N R I R G G I S (Luk.6,17-26) Bokstavene ble litt blandet. Her kan du skrive det riktig............... så kan du fargelegge bildet. I Bibelen finnes

Detaljer

Den hellige messe. I den hellige messe vil vi: tilbe Gud, lovprise Gud, takke Gud for alle hans velgjerninger, sone for våre synder.

Den hellige messe. I den hellige messe vil vi: tilbe Gud, lovprise Gud, takke Gud for alle hans velgjerninger, sone for våre synder. Den hellige messe I den hellige messe vil vi: tilbe Gud, lovprise Gud, takke Gud for alle hans velgjerninger, sone for våre synder. Vi vil be om nåde og velsignelse fra Jesu korsoffer for oss selv og for

Detaljer

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år.

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Preken Maria budskapsdag 22. mars 2015 Kapellan Elisabeth Lund Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Hun bodde nok fortsatt hjemme hos foreldrene

Detaljer

Preken 31. mars 2013 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund

Preken 31. mars 2013 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund Preken 31. mars 2013 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund Dette hellige evangelium står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 20. kapittel: Tidlig om morgenen den første dagen i uken, mens det ennå er

Detaljer

I dag er det født dere en Frelser, han er Kristus, Herren

I dag er det født dere en Frelser, han er Kristus, Herren I dag er det født dere en Frelser, han er Kristus, Herren 1 Prestens siste preken slik jeg ser det Tema: Vi er alle Guds barn. (Gal. 3,26). Fra Harmonia forlags hjemmesider En far sa til meg: Min datter,

Detaljer

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 16. kapittel:

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 16. kapittel: Preken 6. s i treenighetstiden 5. juli 2015 i Skårer kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 16. kapittel: Da Jesus kom til distriktet rundt Cæsarea Filippi, spurte

Detaljer

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser.

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser. Preken 4. S etter påske 26. april 2015 Kapellan Elisabeth Lund Gratisuka har blitt en festuke her på Fjellhamar, og vi er veldig glad for alle som har bidratt og alle som har kommet innom. Alt er gratis.

Detaljer

Tema: Lyse ideer-å bli sett..

Tema: Lyse ideer-å bli sett.. Tema: Lyse ideer-å bli sett.. Jeg startet ut med to tomme hender og en gammel svart fleecelue. Mente det kunne bli et nyttig refleksprodukt. Målgruppen er først og fremst barn og lekne kvinner, menn ville

Detaljer

Store ord i Den lille bibel

Store ord i Den lille bibel Store ord i Den lille bibel Preken av sokneprest Knut Grønvik i Lommedalen kirke 4. søndag i fastetiden 2015 Tekst: Johannes 3,11 17 Hvilket bibelvers søkes det mest etter på nettet? Hvilket vers i Bibelen

Detaljer

K A P I T T E L 6 0 TRIKOTERTE STOFFER

K A P I T T E L 6 0 TRIKOTERTE STOFFER K A P I T T E L 6 0 TRIKOTERTE STOFFER Alminnelige bestemmelser Dette kapitlet omfatter tekstilstoff som ikke er fremstilt som vevd stoff ved kryssing av varp- og vefttråder, men ved en serie løkker som

Detaljer

Stort utvalg. for kjøkken og restaurant

Stort utvalg. for kjøkken og restaurant 34 KJØKKEN KOKKEJKKER Stort utvalg for kjøkken og restaurant Her finner du klær og tilbehør som er utviklet for restaurant og kjøkken. Våre kokkejakker finnes nå i ni ulike modeller i opp til sju freshe

Detaljer

ORDNING FOR KONFIRMASJON

ORDNING FOR KONFIRMASJON ORDNING FOR KONFIRMASJON BOKMÅL INNHOLD HVA ER KONFIRMASJONEN... 2 MÅLSETNING FOR KONFIRMASJONSTIDEN:... 2 KONFIRMASJONSHANDLINGEN... 2 ORDNING FOR KONFIRMASJON... 3 Godkjent av Hovedstyret mai 2011. 1

Detaljer

Bunadar og stakkar 7å Hallingdal

Bunadar og stakkar 7å Hallingdal Bar$ebunadar Bunadar og stakkar 7å Hallingdal Gamal t:adisjon - ny inspirasjon Hallingdal har lange bunadstradisjonar. Dalen har eit rikt utval av bunadar og stakkar, og det er mange ulike lokale variantar.

Detaljer

Saksdokument: KR 67.1/14 Høringssammendrag om bruk av kirkens klokker

Saksdokument: KR 67.1/14 Høringssammendrag om bruk av kirkens klokker DEN NORSKE KIRKE KR 67/14 Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd Oslo, 11.-12 juni 2014 Referanser: KR 15/14, KR 35/14, BM 34/14 Saksdokument: KR 67.1/14 Høringssammendrag om bruk av kirkens klokker

Detaljer

Hanne Zimmermann: Preken i Strusshamn kirke, askeonsdag 2011

Hanne Zimmermann: Preken i Strusshamn kirke, askeonsdag 2011 Hanne Zimmermann: Preken i Strusshamn kirke, askeonsdag 2011 Bibeltekster for askeonsdag. Matt 6. 16-18 Når dere faster, skal dere ikke gå med dyster mine, slik som hyklerne. De forsømmer sitt utseende

Detaljer

Strikket Dusker/snorer hengende fra øreklaffene (samler snø eller puttes i munnen).

Strikket Dusker/snorer hengende fra øreklaffene (samler snø eller puttes i munnen). Bekledning- og utstyrstips for barnehagen I kaldt og/eller vått vær er klærne alfa og omega for å kunne trives. Ingen normale turklær vil holde et helt passivt barn (eller voksen) varm, så det å holde

Detaljer

Saksdokument: KM 18.1/15 Høringssammendrag om bruk av kirkens klokker

Saksdokument: KM 18.1/15 Høringssammendrag om bruk av kirkens klokker DEN NORSKE KYRKJA KM 18/15 Kyrkjemøtet Trondheim, 09.-15 april 2015 Referanser: KR 15/14, KR 35/14, BM 34/14, KR 67/14 Saksdokument: KM 18.1/15 Høringssammendrag om bruk av kirkens klokker Regler for bruk

Detaljer

Den brune huden og det sorte håret er vakre mot den rosa fargen. Devna har mange flotte sarier, som har gått i arv i familien.

Den brune huden og det sorte håret er vakre mot den rosa fargen. Devna har mange flotte sarier, som har gått i arv i familien. Devna sitter på en stol, med kaffekoppen foran seg. Rosa Sari, med blomster, silke. Den brune huden og det sorte håret er vakre mot den rosa fargen. Devna har mange flotte sarier, som har gått i arv i

Detaljer

Ordning for dåp i hovedgudstjenesten

Ordning for dåp i hovedgudstjenesten Vedlegg til KR-sak 41/15 Revisjon av dåpsliturgien KR 41.1/15 NFGs forslag til revidert Ordning for dåp i hovedgudstjenesten, vedtatt i møtet 18. juni 2015. Ordning for dåp i hovedgudstjenesten 1 Mottakelse

Detaljer

2. Utøvelsen av fadder- og forbederansvaret utføres i tråd med veiledningsbrosjyren: Fadder- og forbederansvar i Frikirken.

2. Utøvelsen av fadder- og forbederansvaret utføres i tråd med veiledningsbrosjyren: Fadder- og forbederansvar i Frikirken. ORDNING FOR Dåp Den Evangelisk Lutherske Frikirke Dåp 1. Dåpssamtale og dåp foretas i henhold til Forfatning for Den Evangelisk Lutherske Frikirke og Reglement for dåp og menighetens kristendomsopplæring,

Detaljer

Da dukket Sokrates ham under igjen. Denne gangen i 30 sekunder. Og spurte: Hva var det du ba om? Den unge mannen svarte anpustent: Visdom.

Da dukket Sokrates ham under igjen. Denne gangen i 30 sekunder. Og spurte: Hva var det du ba om? Den unge mannen svarte anpustent: Visdom. Preken i Fjellhamar kirke 2. jan 2011 Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund 4-500 år før Kristus levde filosofen Sokrates i Athen. Det fortelles at det en gang kom en ung mann til ham og ba om

Detaljer

Fargeglade skilt Skilt med 3D effekt, belagt med et kraftig plastmateriale.

Fargeglade skilt Skilt med 3D effekt, belagt med et kraftig plastmateriale. Fargeglade skilt Skilt med 3D effekt, belagt med et kraftig plastmateriale. Art. 2008 kr 100 Bestill saks og skilt samlet og du får saksen til kr 85 Art. 2020 kr 130 Festemåte: klips Art. 2020 kr 130 Å

Detaljer

Når ateismen åpner seg som en avgrunn i sjelen

Når ateismen åpner seg som en avgrunn i sjelen I. Når ateismen åpner seg som en avgrunn i sjelen 1. Jesus beskrives i Det nye testamentet som en kenotisk personlighet. Det betyr at han viser sin styrke i sin svakhet. Det greske ordet kenosis finnes

Detaljer

Vurderingskriterier vedleggsnummer Tekstildesignperioden: Eleven skal kunne:

Vurderingskriterier vedleggsnummer Tekstildesignperioden: Eleven skal kunne: FAG: Kunst og håndverk TRINN: 8 Kompetansemål Operasjonaliserte læringsmål Tema/opplegg (eksempler, forslag), ikke obligatorisk Vurderingskriterier vedleggsnummer Tekstildesignperioden: Designe produkter

Detaljer

Lover for Det evangelisk-lutherske stift i Norge, utg. 3.0.4, s. 1. Lover for Det evangelisk-lutherske stift i Norge

Lover for Det evangelisk-lutherske stift i Norge, utg. 3.0.4, s. 1. Lover for Det evangelisk-lutherske stift i Norge Lover for Det evangelisk-lutherske stift i Norge, utg. 3.0.4, s. 1 Lover for Det evangelisk-lutherske stift i Norge Gitt av fellesmøtet av styrene for Valgmenighetene i Balsfjord og Tromsø, Den lutherske

Detaljer

Stoffrester Glidelås Borrelås Karabinkrok Bånd Vatt litt mer vannbestandig tekstilvoksduk

Stoffrester Glidelås Borrelås Karabinkrok Bånd Vatt litt mer vannbestandig tekstilvoksduk Mobillommebok Hva trenger du: Stoffrester: : Til utsiden: Kortlomme 22 cm (høyde) x 9,5 cm (1 stk) Veske, frem- og bakstykke: 13 cm x 9,5 cm (2 stk) Lokk: 10 cm x 7 cm (2 stk) For, syns inni 13 cm x 9,5

Detaljer

1. Innledning side 8. 1.1 Problemstilling side 9. 1.1.1 Avgrensning side 10. 1.2 Metode side 11. 1.2.1 Registrering av dåpsklær side 11

1. Innledning side 8. 1.1 Problemstilling side 9. 1.1.1 Avgrensning side 10. 1.2 Metode side 11. 1.2.1 Registrering av dåpsklær side 11 INNHOLD Forord side 5 1. Innledning side 8 1.1 Problemstilling side 9 1.1.1 Avgrensning side 10 1.2 Metode side 11 1.2.1 Registrering av dåpsklær side 11 1.2.2 Intervju av informantene side 12 1.3 Forskningshistorie

Detaljer

Vurdering av plagg for Design Forum as

Vurdering av plagg for Design Forum as Oppdragsrapport nr. 6-2002 Ingun Grimstad Klepp og Kirsi Laitala Vurdering av plagg for Design Forum as SIFO 2002 Oppdragsrapport nr. 6 2002 STATENS INSTITUTT FOR FORBRUKSFORSKNING Sandakerveien 24 C,

Detaljer

EMNEREGISTER (Bokmål)

EMNEREGISTER (Bokmål) ESI 19062012 (sist oppdatert) GUDSTJENESTE FOR DEN NORSKE KIRKE 2011 EMNEREGISTER (Bokmål) Agnus Dei (Se Du Guds Lam) Alminnelige bestemmelser (for hovedgudstjeneste): Side 2.3 (Innføring); 5.3 5.15 (Bestemmelsene)

Detaljer

MASKERADER BARNA S. Du Store Alpakka AS NR. 4. Basisplagg Vintage På Kistefos museet Romantisk og søtt

MASKERADER BARNA S. Du Store Alpakka AS NR. 4. Basisplagg Vintage På Kistefos museet Romantisk og søtt NR. 4 BARNA S MASKERADER Basisplagg Vintage På Kistefos museet Romantisk og søtt DESIGN NR. 1 Maren i lekkert rosa sett med lue, skjerf og vanter strikket i Mirasol og Faerytale. Alt pyntet med perler.

Detaljer

Fyll ut de deler av tabellen som beskriver din måte å vokse på i Gud.

Fyll ut de deler av tabellen som beskriver din måte å vokse på i Gud. Vokse til modenhet Skal du løpe marathon så vil det være galskap å ikke trene i forkant. Gode marathonløpere trener og orienterer livet sitt rundt dette. For å være klare til løpet. Det same gjelder troen

Detaljer

Aquaspeed strykejern

Aquaspeed strykejern Aquaspeed strykejern Bruksanvisning Advarsel! Fjern eventuelle merker fra strykeplaten før du varmer opp strykejernet! Obs! Før bruk av dampfunksjonen første gang, anbefaler vi at du bruker jernet i vannrett

Detaljer

DEN NORSKE KIRKE Kirkemøtet 2015 KM 16/15 Fra protokollen

DEN NORSKE KIRKE Kirkemøtet 2015 KM 16/15 Fra protokollen DEN NORSKE KIRKE Kirkemøtet 2015 KM 16/15 Fra protokollen Saksdokumenter: KM 16.1/15 Fra høringen om Regler for bruk av kirkene KM 16.2/15 Sammenstilling av gjeldende regelverk og forslag til nytt regelverk

Detaljer

SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER

SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER BAMSEBU BARNEHAGE SA Læring har lenge vært et viktig tema i barnehagen. Barna skal gjennom årene de går her bli godt forberedt til å møte skolen og den mer formelle undervisningen

Detaljer

BARNESTELL I ELDRE TID

BARNESTELL I ELDRE TID Norsk etnologisk gransking Juni 1954 Emne nr. 45 BARNESTELL I ELDRE TID OMSORG OG STELL MED BARN FØR DÅPEN Før fødselen: 1. Husker folk hva slags mat en mente var skadelig for vordende mødre? 2. Hva mener

Detaljer

Monteringsinstruks Eventyrlig

Monteringsinstruks Eventyrlig Monteringsinstruks Eventyrlig Alle våre kasser er merket med rødt på skruene på den siden de skal åpnes. For å spare tid kan det lønne seg å skru skruene bare nesten helt ut og la dem stå i lokket når

Detaljer

tirsdag 2. oktober 12 Hvor Bibelen kom fra

tirsdag 2. oktober 12 Hvor Bibelen kom fra Hvor Bibelen kom fra Bibelfakta 1500 år å skrive 40 forfattere 20 forskjellige yrker 10 forskjellige land på 3 kontinenter 3 språk 2930 personer Likevel harmoni og sammenheng Hovedtema: Guds frelser

Detaljer

Velfjord og Tosen menighetsråd - vedtak om lokal grunnordning

Velfjord og Tosen menighetsråd - vedtak om lokal grunnordning Velfjord og Tosen menighetsråd - vedtak om lokal grunnordning Velfjord og Tosen sokn Ordning for hovedgudstjeneste lokal grunnordning Vedtatt i Velfjord og Tosen_ menighetsråd 02.09 2015 A Hovedgudstjeneste

Detaljer

Håp gjennom en god frokost

Håp gjennom en god frokost 2. søndag i påsketiden (27 april) Hovedtekst: Joh 21,1-14 GT tekst: Jes 43,10-13 Epistel tekst: 1 Kor 15,12-21 Barnas tekst: Joh 21,1-14 Håp gjennom en god frokost 60 S ø n d a g e n s t e k s t T E K

Detaljer

lys lys vis det med vis det med Besøk oss, la deg inspirere www.loiten-lys.no

lys lys vis det med vis det med Besøk oss, la deg inspirere www.loiten-lys.no lys lys vis det med vis det med Besøk oss, la deg inspirere Vi gir deg råd og veiledning. Løiten Lys er Norges største produsent av kunstlys. Våre lys er 100% handarbeid. N Nå nærmer den store dagen seg

Detaljer

Birger Emanuelsen. For riket er ditt. Fortellinger

Birger Emanuelsen. For riket er ditt. Fortellinger Birger Emanuelsen For riket er ditt Fortellinger Til Karoline I Kjenna på Tromøy gjemmer Nøkken seg. Jeg vet det, for jeg har sett ham. Han er vanskapt og heslig, men felespillet hans er vakkert. Og når

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Preken 5. s i treenighet 28. juni 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn

Detaljer

Uniformsreglement for Abildsø Skoles Musikkorps

Uniformsreglement for Abildsø Skoles Musikkorps Uniformsreglement for Abildsø Skoles Musikkorps Innholdsfortegnelse Uniformskomitéen... 2 Gode ambassadører for korps og skole... 3 Korpsets inndeling og uniformstyper... 4 Aspirantkorps og aspirantuniformen...

Detaljer

KM 17/15 Trondheim, 09.-15. april 2015

KM 17/15 Trondheim, 09.-15. april 2015 DEN NORSKE KYRKJA Kyrkjemøtet KM 17/15 Trondheim, 09.-15. april 2015 Referanser: KR 15/14, NFG 15/14, KR 44.1/14, BM 34/14, SKR 26/14, KR 66/14 Saksdokumenter: KM 17.1/15 Høringssammendrag til Regler for

Detaljer

Clairvoyance «Den nye tids rådgiving».

Clairvoyance «Den nye tids rådgiving». Clairvoyance «Den nye tids rådgiving». Hva er Clairvoyance? Clairvoyance, er formidling av råd og veiledning fra den åndelige verden. Hva er Medium? Mediumskap er å ha kontakt/kommunisere med avdøde. En

Detaljer

Jesus og Bibelen.notebook. November 28, 2014. Pakt: ordet pakt betyr avtale eller overenskomst

Jesus og Bibelen.notebook. November 28, 2014. Pakt: ordet pakt betyr avtale eller overenskomst Pakt: ordet pakt betyr avtale eller overenskomst Det nye testamentet I det nye testamentet viser Jesus hvem Gud er. Det betyr Jesus er Guds ansikt på jorda. Ordet kristen kommer fra navnet Kristus og betyr

Detaljer

Steinhuggeriet AS eies og drives av Nina Sandbakk Kristensen og Tommy Kristensen, og er en andregenerasjons familiebedrift.

Steinhuggeriet AS eies og drives av Nina Sandbakk Kristensen og Tommy Kristensen, og er en andregenerasjons familiebedrift. MINNESTEINER 2015 Steinhuggeriet AS eies og drives av Nina Sandbakk Kristensen og Tommy Kristensen, og er en andregenerasjons familiebedrift. Steinhuggeriet AS ble stiftet i 2006 av Nina Sandbakk Kristensen`s

Detaljer

LUTHERS LILLE KATEKISME. Første parten: Budene

LUTHERS LILLE KATEKISME. Første parten: Budene LUTHERS LILLE KATEKISME Første parten: Budene Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Vi skal frykte og elske Gud over alle ting og lite fullt og fast på ham. Andre budet Du skal ikke

Detaljer

Trekk skuldre bakover press

Trekk skuldre bakover press TRENINGSGUIDE 1 (Periode 06.01.11. 22.02.11.) Velkommen. - Satt av tid til å bruke på oss selv roe oss ned være her og nå. - Hold fokus på egen kropp og eget utgangspunkt! - Fokus på det du får til! Ikke

Detaljer

le r ti l P T e Tegn Stryk Bruk! --------------- ------------------------------------ ----------------------- -----------------------

le r ti l P T e Tegn Stryk Bruk! --------------- ------------------------------------ ----------------------- ----------------------- T e k s ti l P ast el le r Tegn Stryk Bruk! Bruksanvisning med tips og sjablonger I bruksanvisningen vil du finne instruksjoner på følgende motiver: Gym bag med bil Side 35 Tskjorte med drage Side 67 1

Detaljer

Bildeanalyse DKNY parfymereklame Michael Wilhelmsen

Bildeanalyse DKNY parfymereklame Michael Wilhelmsen Bildeanalyse DKNY parfymereklame Michael Wilhelmsen Kapittel 1 Innledning I denne oppgaven skal jeg skrive en bildeanalyse av reklameplakaten til DKNY. Bildet reklamerer for parfymen til Donna Karen New

Detaljer

Deres ref.: Vår ref.: Vår saksbeh.: Arkivkode: Dato: 14/00009-004 Kristin Meløe 410 20.06.2014

Deres ref.: Vår ref.: Vår saksbeh.: Arkivkode: Dato: 14/00009-004 Kristin Meløe 410 20.06.2014 Kirkerådet post.kirkeradet@kirken.no Deres ref.: Vår ref.: Vår saksbeh.: Arkivkode: Dato: 14/00009-004 Kristin Meløe 410 20.06.2014 KIRKEBYGG - HØRING ANG. ENDRING I REGELVERK Tromsø kirkelige fellesråd

Detaljer

Du trenger ingen forkunnskaper for å være med. Det eneste er en smule nysgjerrighet og med et ønske om å kjenne på og leke med ditt eget uttrykk.

Du trenger ingen forkunnskaper for å være med. Det eneste er en smule nysgjerrighet og med et ønske om å kjenne på og leke med ditt eget uttrykk. Maling på store lerret kan åpne et kreativt meditativt rom uten at du har forkunnskaper. Denne helga tilbys som et frirom, et sted å være, føle. Slippe å passe på. Bekymre deg eller være redd for at noe

Detaljer

uilts for stjerner Hvert bilde representerer et stjernetegn og har størrelse 66 x 80 cm. Design, tekst og foto: Bente Vold Klausen

uilts for stjerner Hvert bilde representerer et stjernetegn og har størrelse 66 x 80 cm. Design, tekst og foto: Bente Vold Klausen uilts for stjerner I Quiltemagasinets første år, 1999, laget jeg disse stjernetegnbildene, to stjernetegn i hvert nummer gjennom hele året. Bildene ble veldig populære og jeg får fortsatt spørsmål om disse

Detaljer

Kirkeådet Postboks 799 Sentrum 0106 Oslo. HØRING OM UNDERVISNINGSTJENESTEN I DEN NORSKE KIRKE Høringsuttalelse fra Det teologiske Menighetsfakultet

Kirkeådet Postboks 799 Sentrum 0106 Oslo. HØRING OM UNDERVISNINGSTJENESTEN I DEN NORSKE KIRKE Høringsuttalelse fra Det teologiske Menighetsfakultet Kirkeådet Postboks 799 Sentrum 0106 Oslo Oslo, 13.06.2014 HØRING OM UNDERVISNINGSTJENESTEN I DEN NORSKE KIRKE Høringsuttalelse fra Det teologiske Menighetsfakultet Det teologisk Menighetsfakultet er invitert

Detaljer

Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn.

Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn. Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Vi skal frykte og elske Gud over alle ting og lite fullt og fast på ham. Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn. Det

Detaljer

Henvisninger Johannes 13,1-17; Lukas 22,15-19; Alfa & Omega 5, side 198-215 (DA:642-661).

Henvisninger Johannes 13,1-17; Lukas 22,15-19; Alfa & Omega 5, side 198-215 (DA:642-661). LEKSE År B 1. kvartal Lekse 10 Et ganske spesielt måltid TILBEDELSE Vi priser Jesus for det han har gjort for oss. Henvisninger Johannes 13,1-17; Lukas 22,15-19; Alfa & Omega 5, side 198-215 (DA:642-661).

Detaljer