Lyd og musikk. Snabelsnakk. Medlemsblad for Nysgjerrigper, årgang

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Lyd og musikk. Snabelsnakk. Medlemsblad for Nysgjerrigper, 4 2005. 12. årgang"

Transkript

1 Medlemsblad for Nysgjerrigper, årgang Avsender: Norges forskningsråd Returadresse: Nysgjerrigper Norges forskningsråd Postuttak St. Hanshaugen 0131 Oslo Snabelsnakk Lyd og musikk

2 Med diamanter i blikket tekst: norunn k. torheim Du har kanskje hørt uttrykket om å ha «dollar i blikket». Med det mener vi at noen drømmer om mye penger. For det er jo ingen som har penger i øynene på ordentlig! Mennesker med diamanter i øynene kan derimot bli virkelighet. Diamanter kan nemlig brukes til å lage kunstige øyne som i fremtiden kan hjelpe blinde til å se. I netthinnen i øynene våre har vi celler som kalles tapper og staver, og som omdanner lys til nervesignaler, som så sendes videre til hjernen slik at vi kan se. Hos blinde kan disse cellene være ødelagt. er her diamantene kommer inn i bildet. Forskerne har nemlig klart å lage en syltynn diamantkappe som egner seg til å beskytte brikken. De kaller kappen for ultrananokrystallinsk diamantfilm. Diamantkornene i kappen er nemlig bare 5 milliondels millimeter, altså bare 5 nanometer. For å kunne se må den blinde også gå med spesialbriller med et bitte lite videokamera som sender digitale bilder til den elektroniske brikken. Du kan lese mer om nanoteknologi og laste ned et pdf-bilag på nysgjerrigper.no Ved hjelp av en liten elektronisk brikke er det nå mulig å få sendt signaler til hjernen likevel. Brikken må ligge inni noe som beskytter den mot øyevæske for at den ikke skal bli ødelagt. Og det Hei I årets siste utgave av Nysgjerrigper presenterer vi spennende stoff om musikk, kloning, hekser, moderne oppdagelser fra forskningens forunderlige verden og slektsforskning. I mange måneder har skoleelever over hele landet forsket på sin egen fortid, gjennom et prosjekt som kalles Navlestrengen. Dersom du synes det er spennende med slektsforskning og historier fra gamle dager, kan du lese om Hannes skattejakt. Hun har blant annet funnet ut at hun er i slekt med en av de siste som ble henrettet ved halshugging i Norge. Spennende, ikke sant? Nysgjerrigper gir deg tips til hvordan du kan forske på din egen familiebakgrunn. Prøv selv! Som alltid kan du hente inspirasjon til neste års forskningskonkurranse Årets Nysgjerrigper På nysgjerrigper.no finner du mange flotte eksempler på hva skolebarn har forsket på. Dessverre er det bare plass til å vise fram noen få vinnere i bladet og på nettstedet, men sannheten er at alle er vinnere. Tenk på alt du har lært og opplevd etter mange timers innsats med verdens viktigste verktøy, nysgjerrigheten din. Nysgjerrigper venter i spenning på rapportene som vil konkurrere om til sammen ti priser i Årets Nysgjerrigper Men som vanlig vil alle som deltar motta premie. Husk at forskningsrapporten må sendes inn til ditt regionale jurykontor før 1. mai Lykke til! hei nysgjerrigper , 12. årgang

3 Nysgjerrigper er Norges forskningsråds tilbud til alle elever og lærere i klasse. Bladet Nysgjerrigper og nettstedet nysgjerrigper.no er viktige deler av tilbudet. Hovedmålet er å oppmuntre barn og unge til å ta vare på og dyrke sin naturlige nysgjerrighet, utforskertrang og fantasi. Tiltaket er Forskningsrådets forsøk på en tidlig rekruttering av unge forskere. Ansvarlig utgiver: Norges forskningsråd Redaktør og prosjektleder: Marianne Løken Redaksjon: Terje Stenstad Design og illustrasjon: Trykk: Aktietrykkeriet Opplag: Nynorsk oversettelse/ språkkonsulent: Aud Søyland Adresse: Nysgjerrigper, Norges forskningsråd, Postuttak St. Hanshaugen, 0131 Oslo Telefon Nysgjerrigper: Telefon Forskningsrådet: Telefaks: Internett: E-post: ISSN: Forsidebilde: Elefant. FOTO: GV-PRESS Innhold Med diamanter i blikket... 2 Om: Syn, blindhet, nanoteknologi, diamanter, ny forskning Tema: Lyd og musikk... 4 Om: Lyd, musikk, verdensrommet, planter, dyr, bevaring av lyd, ny forskning Vidunderbriller gjenskaper fortiden... 8 Om: AR-teknologi, virtual reality, ny forskning Den som ingenting våger Om: Flaks, uflaks, hell, uhell Forskerfabrikken: Strålende eksperimenter...11 Om: Eksperimentering, aktiviteter, syn, bølger, lys, stråler Jakten på Atlantis Om: Legende, myte, arkeologi, hav, fortid Årets Nysgjerrigper Om: Nysgjerrigper-prosjekter, konkurransen Årets Nysgjerrigper 2006 Matematiske utfordringer...18 Om: Matematikk, nøtter, aktiviteter Fysikkåret 2005: Stråler stopper skurker Om: Fysikk, stråling, smugler, kosmologi, verdensrommet Kryssord / nysgjerrigper.no / Nysgjerrignøtta / Løsninger...20 Snabelsnakk Om: Elefanter, lyd, kommunikasjon, ny forskning Å klone en dronning...24 Om: Bier, bioteknologi, DNA, ny forskning På skattejakt i familiehistorien...26 Om: Slektsforskning, historie Trollunger og heksejakt Om: Hekser, troll, heksebrenning, historie MILJØMERKET Rundt omkring Om: Snøugle, gjedde, kannibalisme, neandertalere, ris, syn, bioteknologi, T-rex, dinosaur, blodceller, ny forskning, ny teknologi Trykksak Innhold i neste utgave av Nysgjerrigper Medlemskap For enkeltmedlemmer koster det 100 kroner i året. I første tilsending får du en velkomstpakke med små overraskelser. Deretter mottar du Nysgjerrigper-bladet fire ganger årlig. Husk underskrift fra en voksen. Klassemedlemskap koster: 1 30 blader: 100 kr blader: 200 kr blader: 300 kr blader: 400 kr Du kan også melde deg inn på nysgjerrigper.no Navn på medlem (eller skole og klasse): Adresse: Postnummer: Poststed: Fylke Fødselsdato og -år: telefon: Foresattes/lærers navn: Medlems/lærers e-post: Foresattes/lærers underskrift: Antall elever og lærer(e) i klassen: Nysgjerrigper, Norges forskningsråd, Postuttak St. Hanshaugen, 0131 Oslo nysgjerrigper , 12. årgang innhold

4 TEMA tekst: irene inman tjørve Sangen fra verdensrommet Vi tenker oss vanligvis at det er stille som i graven ute i verdensrommet. Men det er ikke helt tilfelle. Verdensrommet er fullt av lyder våre ører er bare ikke i stand til å oppfange dem. Det er bare veldig dype lyder som kan bres gjennom verdensrommet, og vi trenger instrumenter for å høre dem. Syngende planeter Hva er det så vi kan høre? Sola vår og de andre stjernene består av en sydende masse som buldrer og koker og gir opphav til en brummende tone. Planetene synger også. Bevegelser i atmosfæren og planetenes indre fører til lydbølger; det samme gjør planetenes magnetfelt som reagerer med elektrisk ladde partikler. «Lytter» man til Jupiter, lyder den nærmest som en symfoni av fløytetoner. Svarte hull lager de dypeste lydene, når de spyr ut partikler etter å ha slukt stjerner, planeter og galakser. Musikk skapte verdensrommet? Kanskje var det musikk som skapte selve verdensrommet? Forskerne mener nå at lydbølger etter Det store smellet (Big Bang) da Universet oppstod, kan ha ført til at materien klumpet seg sammen slik at stjerner, planeter og galakser kunne dannes. foto: corbis/scanpix Visste du at? romsonden Huygens, som landet på saturn-månen Titan i januar 2005, tok opp lyd under nedfarten og like etterpå? Dette er de første lydene fra en verden som ligger millionvis av kilometer fra jorda! Du kan høre disse lydene på nettsiden planetary.org/sounds/ huygens_sounds.html noen mennesker kan smake musikk? De opplever at ulike tonesprang har hver sin særegne smak det kan for eksempel smake salt, surt eller søtt. Noen tonesprang smaker til og med som fløte, vann eller gress. Andre opplever musikk som farger. «Lytter» man til Jupiter, lyder den nærmest som en symfoni av fløytetoner. rask musikk kan være skadelig? Sjåfører som hører på høy, rask musikk i bilen, havner i dobbelt så mange ulykker som de som hører på roligere låter. De kjører fortere, tar flere sjanser og kjører oftere på rødt lys. Svenske forskere mener at spesielt låter som Michael Jacksons «Thriller» og «I Feel Love» med Donna Summer er farlige å høre på for den som sitter bak rattet. tema: lyd og musikk nysgjerrigper , 12. årgang

5 En høne etter Pink Floyd Du har sikkert kjent hvordan musikk kan få deg til å føle deg annerledes den kan for eksempel være beroligende eller opphissende, eller gjøre deg glad eller stresset. Dyr og planter har det faktisk på samme måten. Mer melk med musikk Et forskningsforsøk viste at kyr som hørte på rolig musikk, produserte mer melk enn kyr som ikke fikk høre musikk. Kyr som hørte på rolig musikk av Beethoven og REM, produserte mye melk. I motsetning til mange mennesker likte de derimot ikke raske låter, som «Back in the USSR» med The Beatles. Når de hørte på rask musikk, gikk melkeproduksjonen ned. Jo roligere og mindre stresset kyrne var, desto lettere slapp de melken. Hønene, på sin side, likte Pink Floyd spesielt godt. Planter liker klassisk Enkelte forsøk har også vist at planter som «hører» på klassisk musikk, vokser i retning mot høyttaleren og blir frodigere enn planter som ikke hører musikk! En høne etter musikk? FOTO: GV-PRESS Musikk på et knappenålshode Det blir snart mulig å høre på musikk uten å forstyrre andre selv om de sitter rett ved siden av deg. Med en ny lydteknikk oppstår lyder i løse lufta like ved øret ditt, etter at de sendes helt lydløst over korte eller lange avstander. Ultralyd Den amerikanske oppfinneren Woody Norris oppdaget hvordan man kunne fokusere lyd i form av ultralydsignaler. Signalene er ikke hørbare for menneskeøret, og blir sendt som en smal stråle. Det kan sammenliknes med hvordan man fokuserer lys og sender det som laserstråler. Det er først når ultralydstrålen møter en hindring for eksempel en person at ultralydsignalet blir omdannet til hørbare lyder på stedet. Siden lyden oppstår på stedet, er det ikke mulig å høre hvor den kommer fra. Og tar du et skritt til siden, blir lyden borte. Tenk deg å kunne spille musikk så høyt du vil uten at illsinte foreldre maser om at du skal slå ned lyden! Ultralydbilde av et foster i mors liv. FOTO: STOCKBYTE nysgjerrigper , 12. årgang tema: lyd og musikk

6 TEMA Hjelp! Lyden forsvinner! Gamle lydopptak er i ferd med å forsvinne musikk, stemmer, samtaler som forteller om tiden da det ble spilt inn. Nå arbeides det hardt for å redde lydopptakene. tekst: anita thorolvsen munch Tenk deg hvor mye du hører av musikk og informasjon hver eneste dag. Det er lyd som forteller mye om tiden vi lever i hva vi er opptatt av, hvilken musikk vi hører på, hva vi er fornøyde eller misfornøyde med. Men det er ikke enkelt å ha kontroll over alt det som strømmer ut gjennom høyttalerne. I hele verden finnes det skuffer og skap fulle av bånd og plater som sakte ødelegges og blir tapt for fremtiden. Derfor jobber biblioteker, museer, radiostasjoner og lydarkiver med å spille over lyden til moderne medier som lagrer lydhistorien. Slik kan vi også i fremtiden høre musikk som var populær for 50 år siden, høre hvordan folk snakket sammen for 100 år siden, eller lytte på gamle barne- og vuggesanger som ingen synger lenger. Sprø bånd Kassetter haster det mest med, fordi de har tynt båndmateriale tema: lyd og musikk nysgjerrigper , 12. årgang

7 Hvor lenge varer de? Man kan ikke helt sikkert si hvor lang levetid de forskjellige lagringskildene har. Hvordan man oppbevarer dem på, har mye å si. Grammofonplate Kan ha en levetid på flere hundre år. Lydbånd Kan ha en levetid fra 5 år til over 80 år. CD Kan ha holdbarhet fra 10 år til over 100 år. DVD Kan ha holdbarhet fra 5 år til 100 år. foto: corbis/scanpix og svak magnetisering, forteller Sveinulf Hegstad, som er lydarkivar ved Tromsø Museum. Han og andre arbeider på spreng for å redde lyd. Sveinulf forteller hva som egentlig skjer med kassettene etter hvert som tiden går: Når man tar opp på bånd, blir lyden gjort om til elektriske signaler. Disse blir til magnetiske spor på båndet. Ved lagring kan denne magnetismen svekkes. Det gjør at lyden blir svakere og støy og sus øker. Hvis bånd ligger tett viklet på en spole, kan magnetismen smitte over slik at lyden blir blandet sammen. Båndene som skal overhales, leverer Sveinulf til et lydstudio som har profesjonelt avspillerutstyr. Der blir lyden lagret på en harddisk og brent på cd-plater. Vi var redde for at de eldste båndene var blitt så sprø at de ville ryke, men heldigvis har det bare skjedd én gang. Lyden i fjellet På Nasjonalbiblioteket i Rana ligger Norges største lydarkiv. For å ta best mulig vare på den verdifulle samlingen er det bygd et eget lager inne i fjellet hvor luftfuktigheten og temperaturen er perfekt for å oppbevare lydopptak. Nå holder de på med å spille av radioprogrammer fra arkivet til NRK. Det tar lang tid; selv om det går an å spille av tre programmer samtidig, så er det nesten timer med program. Riktig oppbevaring er kjempeviktig for at de neste generasjonene skal få glede av all lyden som forteller historien vår. På få år har vi byttet fra kassettspillere til platespillere til cd-spillere til mp3-spillere. I dag er det vanskelig å få tak i kassettspillere, og om femti år er det nok ikke så lett å få tak i cd-spillere lenger. Så er det bare å lagre på nytt! nysgjerrigper , 12. årgang tema: lyd og musikk

8 gjenskaper fortiden Like utenfor Oslo ligger ruinene av Margaretakirken, som forskerne tror ble bygd på 1200-tallet. Nå skal kirken bygges opp igjen virtuelt. Det vil si at man forsøker å finne ut hvordan kirken så ut i gamle dager ved hjelp av helt spesielle briller. TEKST: MARIANNE LØKEN Når disse brillene kobles til en PC, kan man bevege seg rundt i kirkeruinene som om kirken stod der på ordentlig. Teknologien kalles AR som på engelsk står for Augmented Reality eller utvidet virkelighet. FOTO: ALEKSANDER SOMMA vidunderbriller gjenskaper fortiden nysgjerrigper , 12. årgang

9 Med vidunderbrillene kan du vandre rundt i kirkeruinene og se på en kirkebygning som ikke står der fysisk, men virtuelt. Når du tar på deg brillene ser du gjennom glasset som på en vanlig brille. Ved å koble brillen til en PC, får du overført bilder av bygningen på brilleglasset, og vil kunne bevege deg rundt i ruinene som om kirken var der på ordentlig. Utvidet virkelighet Teknologien forskerne bruker kalles AR-teknologi, som betyr utvidet virkelighet på norsk. Ved å ta i bruk brilleteknologien kan forskerne altså gjenskape historiske bygninger som nå ligger i ruiner. Men hvordan er det mulig å vise ting i den virkelige verden som ikke finnes? Teknikken som brukes kaller forskerne posisjonering, som betyr at de lager markører, eller kjennemerker, i ruinene som brillekameraene kjenner igjen. Når disse markørene blir gjenkjent av vidunderbrillene, kan forskerne finne ut hvordan bygningen så ut før den forfalt og ble til ruiner. Tidsmaskin Neste gang du er ute på tur og ser en ruin kan du forsøke å forestille deg hvordan bygningen så ut når den ble bygd. Det er akkurat det forskerne prøver på ved å utvikle en teknologi som gjør at vi kan se historiske byggverk uten at de faktisk eksisterer her og nå. Det blir nesten som å finne opp en tidsmaskin, ikke sant? Brillene er koblet til en PC som henger på ryggen. FOTO: Institutt for energiteknikk, avd. for visualiseringsteknologi Slik ser ruinene etter Margaretakirken ut i dag (til venstre). Bildet til høyre viser hvordan den som har vidunderbrillene ser kirken slik den så ut for 750 år siden. FOTO: ALEKSANDER SOMMA/MARIDALEN ROTARY KLUBB Hva vil det si at noe er virtuelt? Det betyr at vi kan lage en kunstig modell av virkeligheten ved å bruke datateknologi. Modellen kan være alt fra en bygning, en vei, et hus eller en kroppsdel. Den amerikanske romfartsorganisasjonen NASA var blant de første som brukte såkalt Virtual Reality (kunstig/virtuell virkelighet). Hvert år sparer de store summer for eksempel ved å øve seg på å gjøre sammenkoblinger mellom romfartøyer i den virtuelle virkeligheten. nysgjerrigper , 12. årgang vidunderbriller gjenskaper fortiden

10 Den som ingenting våger Har du ofte uflaks? Slapp av, ver open og prøv alle utvegane som finst så blir du ein heldiggris. TEKST: YNGVE VOGT Du har sikkert opplevd noko liknande: På ei skattejakt saman med vennene dine er det alltid nokre andre som finn den hemmelege skatten. Aldri du! Uflaks! seier du. Men det er ikkje uflaks. For viss du er plaga av uflaks, er det faktisk di eiga skuld. Det meiner i alle fall nokre som har forska på dette i Storbritannia. Forskarane undersøkte kvifor somme alltid har flaks, og kvifor somme alltid er plaga av uflaks. Kun ei løysing For forskjellane på heldige og uheldige personar er heilt klare. Folk utan flaks ser sjeldan vinnarsjansane og konsentrerer seg altfor mykje om éi løysing. Ein person med uflaks er gjerne bombesikker på at den hemmelege skatten ligg under ein stein. Han eller ho leitar då berre etter holrom under steinar, og gløymer å undersøkje andre stader der skatten kan vere gøymd. Meir flaks Folk med flaks er meir avslappa og opne. Heldiggriser prøver stadig nye ting og har som motto: «Den som ingenting vågar, han ingenting vinn.» På skattejakt leitar dei overalt på alle tenkjelege og utenkjelege stader. Dei ser etter alle dei spennande utvegane som finst. Og dei blir heller ikkje leie seg viss dei gjer nokre bommertar. Då er det kanskje ikkje så rart at heldiggriser er mykje flinkare til å finne den hemmelege skatten, anten han ligg gøymd under ein stein eller i toppen av eit tre. Kunne vore verre Dei fleste meiner dei har meir flaks enn uflaks. Mange kallar det flaks når noko kunne ha gått langt verre, slik som mannen som brekte beinet og følte seg meir lykkeleg enn før. Han kalla beinbrotet for flaks. For det kunne jo gått riktig ille. Han kunne ha brekt nakken. Heldigast i verda Ein gong skreiv avisene om den heldigaste mannen i verda. Han hadde fått ei grein gjennom brystet. Avisene meinte det kunne gått endå verre. For mannen var berre nokre millimeter frå katastrofen. Så det var flaks at han overlevde! Flaks og takksemd Mange meiner òg at flaks og takksemd heng saman. Dess meir flaks, dess meir takksemd føler du. For du hadde vel vorte takknemleg om du hadde hamna i ei ulykke utan å brekke nakken eller bli spidda av ein kvist? 10 den som ingenting våger nysgjerrigper , 12. årgang

11 ved Hanne S. Finstad Strålende eksperimenter På film og i tegneserier kan Supermann se gjennom vegger og dører med røntgensynet sitt. Men hvordan virker egentlig røntgensynet? Hvis du først undersøker ditt eget syn litt nærmere og gjør noen andre eksperimenter i tillegg, klarer du kanskje å løse mysteriet. Menneskesyn Slik gjør du 1 Se på arket. Hvorfor er det hvitt? 3 Tenn lykten med hvitt lys og lys på arket. Hvilken farge får det? Et hvitt ark En lommelykt med hvitt lys En lykt med farget lys, f. eks. baklyset til en sykkel Et rom hvor du kan stenge alt lys ute, f. eks. et kott eller en kjellerbod uten vinduer 2 Ta med deg arket og lommelykten og gå inn i mørkerommet der det er helt mørkt rundt deg. Hvilken farge har arket nå? 4 Tenn lykten med farget lys og lys på arket. Hvilken farge får det nå? Når lyset treffer arket, blir det sendt tilbake mot deg. Lysstrålene treffer netthinnen i øynene dine og utløser elektriske signaler som går inn til hjernen. Der blir signalene tolket slik at du ser et hvitt eller farget ark. Uten lys har arket ingen farge, og opplevelsen av farge blir skapt mellom ørene dine. nysgjerrigper , 12. årgang forskerfabrikken: strålende eksperimenter 11

12 Fargene i hvitt lys Hvitt lys skjuler et fargerikt fellesskap. Fargene kommer fram hver gang en regnbue dukker opp på himmelen. Du kan også studere dem i fred og ro hvis du har et prisme av et eller annet slag som du kan sende hvitt lys igjennom. Kanskje du kan finne et hjemme, eller låne et på skolen? Bølger Du trenger en bølgemaker av f.eks. tau eller vaiere. Den bør være omtrent 10 meter lang. I så fall vil du oppdage at lyset som kommer ut av prismet, har farger i en bestemt rekkefølge. Det er rødt, oransje, gult, grønt, blått, indigo og fiolett (huskeregelen er ROGGBIF). Hvorfor er det slik, tro? Svaret kan bli lettere å forstå hvis du gjør et bølgeeksperiment. ROGGBIF Slik gjør du 1 Bind fast den ene enden av bølgemakeren til et gjerde eller lignende. 5 Hvordan forandres bølgene når du gjør mange små, men raskere oppog-ned-bevegelser? 2 Hold bølgemakeren i én hånd på en avstand som får den til å henge i en slak bue slik at bunnen så vidt er nær bakken. 3 Lag bølger ved å bevege hånden opp og ned. 4 Hvordan blir bølgene når du gjør en stor opp-og-ned-bevegelse? Som du sikkert merker, kan du lage mange ulike bølger med bølgemakeren. Hvitt lys består også av forskjellige typer lysbølger. Når alle disse bølgene treffer øyet samtidig, oppfatter vi lyset som hvitt. Hvis vi sender lyset gjennom et prisme, skifter lysbølgene retning. Fordi bølgene har forskjellig lengde, skifter noen av dem mer retning enn andre. Derfor kommer de ut på forskjellig sted på den andre siden av prismet. Lyset brytes. Netthinnen i øyet kan skille mellom de ulike bølgene, og dermed får hjernen beskjed om ulike farger. 12 forskerfabrikken: strålende eksperimenter nysgjerrigper , 12. årgang

13 Stråling hjemme Vi er ikke bare omgitt av synlige lysbølger. Ustanselig svirrer det mange andre bølger rundt oss, som mikrobølger, radiobølger og ultrafiolette lysbølger. Og når du tar røntgenbilde hos tannlegen, bruker han røntgenbølger, eller røntgenstråling, som det også kalles. Alle disse bølgene er i familie med synlig lys. Forskere kaller familien for det elektromagnetiske spektrum. Fordi bølgene har forskjellig lengde, blir også strålingen forskjellig. Radiobølger kan være flere meter lange, mens bølgelengden på synlig lys er mindre enn en tusendels millimeter. Test av radiobølger Radioen mottar radiobølger. Undersøk hva som kan stoppe slike bølger, ved å pakke radioen inn i avispapir, plast og aluminiumsfolie. Klarer du å stoppe disse lange bølgene? Kan du finne andre måter å stoppe signalene på? UV-stråling Når huden din blir brun i sola, skyldes det at den sender ut ultrafiolette lysbølger som vi ikke kan se. For å beskytte seg mot strålingen begynner hudcellene å lage et brunt fargestoff. Sollys i mindre mengder er bra for kroppen, for UVstrålene gjør at hudcellene kan lage D-vitamin. Hvis du vil vite hvor mye UV-stråling huden din mottar på en varm sommerdag, kan du kjøpe et UVfølsomt plaster på apoteket eller i helsekostbutikken. Test av infrarød stråling Når du bruker fjernkontrollen for å skifte kanal på TV-en, sender du infrarød stråling til en mottaker. Øynene dine kan ikke fange opp disse strålene. Men kan kroppen din, avispapir, aluminiumsfolie eller plast stoppe dem? Lag egne forsøk for å finne svaret. Huden din kan derimot merke noen typer infrarød stråling. Det er nemlig infrarød stråling som sendes ut når noe er varmt. Derfor kalles infrarød stråling også for varmestråling. Med et videokamera som kan filme infrarødt, kan du undersøke hva som avgir infrarød varmestråling. Test av mikrobølger Mobiltelefonen mottar signaler gjennom mikrobølger. Undersøk hva som kan stoppe slike bølger, ved å pakke mobiltelefonen inn i avispapir, plast og aluminiumsfolie før du ringer til den. Det er også mikrobølger som varmer opp mat i mikrobølgeovnen, eller rettere sagt vannet i maten. Varm først opp et knekkebrød i en slik ovn i 30 sekunder. Kjenn på det. Varm deretter opp en fersk brødskive som er omtrent like stor, på samme måte. Ble den varmere? Hva kan grunnen være? Hvorfor skal du ikke ha metaller i mikrobølgeovnen, tro? Røntgenstråling og Supermann Men hva med Supermann? Hvordan virker øynene hans? Vel, hvis han sender røntgenstråling gjennom en vegg, vil noen av strålene treffe ting på baksiden av veggen og sendes tilbake til øynene hans. Hvis netthinnen i øynene hans kan fange opp røntgenstråling, er det derfor mulig at han ser noe på den andre siden av veggen. Gammastråler Satellitter i bane rundt jorda blir jevnlig bombardert av gammastråling fra verdensrommet, den kraftigste formen for stråling som finnes. Lenge var det et mysterium hva som forårsaket disse voldsomme eksplosjonene. Men nå mener forskere at strålingen oppstår når en stjerne dør i en supernovaeksplosjon, for til slutt å ende opp som et svart hull. nysgjerrigper , 12. årgang forskerfabrikken: strålende eksperimenter 13

14 Jakten på Atlantis En av våre største myter er legenden om Atlantis. Atlantis skal ha vært en eldgammel sivilisasjon som eksisterte lenge før pyramidene ble bygd, men som sank i havet i en naturkatastrofe. Nå hevder flere forskergrupper at de har funnet den tapte sivilisasjonen. tekst: irene inman tjørve Den eneste skriftlige beretningen om Atlantis ble ført i pennen av den greske filosofen Platon i 360 f.kr., slik historien ble fortalt av en egyptisk prest. Atlantis var en kjempestor øy som lå bortenfor Heraklessøylene, og som huset det beste og mektigste imperiet i verden. I løpet av ett døgn med voldsomme jordskjelv og flom sank hele Atlantis i havet, og sivilisasjonen gikk under. Dette skjedde for rundt år siden. I Sverige? I sin beretning beskriver Platon Atlantis og hvor den ligger. Gjennom tidene er det kommet talløse seriøse og useriøse forslag om hvor Atlantis kan ha ligget, og hvor det kan være i dag. Men stedsnavnene Platon bruker, er litt uklare og er blitt tolket på mange måter det er blant annet stor forvirring om hvor de såkalte Heraklessøylene er. Selve Atlantis er blitt plassert på så ulike steder som Antarktis, Spania, Indiahavet, Karibia, Atlanterhavet, Andesfjellene, Sverige, Svartehavet, Irland, Kreta, Tyrkia og Troja! Den sagnomsuste byen Atlantis slik en kunstner ser den over og under havet. ILL.: SPL/GV-PRESS 14 jakten på atlantis nysgjerrigper , 12. årgang

15 Sandbanken Spartel utenfor Gibraltarstredet (lengst til venstre) er det tapte Atlantis, hevder en forskergruppe. Landmassen øverst er Spania med Gibraltar (til høyre); landmassen nederst er Marokko med Tangier (i midten). I århundrer har folk grublet over og lett etter Atlantis. Hvis vi skulle finne dette tapte riket, ville vi få en helt ny forståelse av hvordan sivilisasjonen vår oppstod. Nå mener to forskjellige forskergrupper å vite hvor Atlantis befinner seg men de leter på hvert sitt sted! Forskning gir ledetråder Den ene gruppa, som ledes av Robert Sarmast, har gransket kartdata fra oppmålinger på havbunnen i Middelhavet, og ved hjelp av disse har de lagd 3D-modeller av havbunnen. Ved å sammenlikne dem med Platons beskrivelser har de funnet fram til et område på havbunnen mellom Kypros og Syria som de mener stemmer på en prikk. På en ekspedisjon høsten 2004 ble dette området fotografert med undervannskameraer, og Sarmast hevder å ha funnet strukturer som utvilsomt er menneskeskapte, og som svarer nøyaktig til Platons beskrivelser. Gruppen er i ferd med å gjennomgå data de har samlet inn, og vil offentliggjøre resultatene etter hvert. Gibraltarstredet Den andre gruppa har basert sin teori på den franske arkeologen Jaques Collina-Girards forskning. Han studerte menneskets vandringsmønstre i den siste istiden, for å finne ut om steinalderfolk kan ha vandret over Gibraltarstredet. Han oppdaget en eldgammel øygruppe vest for stredet, nesten nøyaktig der hvor Platon plasserte Atlantis. Øyene ble oversvømmet på grunn av det stigende havnivået for rundt år siden, og den største øya eksisterer i dag som en grunne som kalles Spartel. Sammen med de to lederne av Titanicekspedisjonene og med støtte av FNorganisasjonen UNESCO planla Collina- Girard en ekspedisjon i juli 2004 for å sende ned undervannskameraer. Selv om Platon beskrev gater og kanaler, havner, skip og templer, ville gruppa først og fremst lete etter redskaper og våpen og andre tegn på bosetninger. De har ennå ikke offentliggjort resultater fra ekspedisjonen. Myte eller virkelighet? Vi går en spennende tid i møte vil noen av gruppene skyte gullfuglen og oppdage Atlantis? Eller er Atlantis kanskje bare en lignelse Platon diktet opp som mange mener for å vise at selv de høyeste og mektigste kan bukke under? Det vil bare tiden vise. nysgjerrigper , 12. årgang jakten på atlantis 15

16 Bollene og tidevannet Hvorfor blir bollene bedre på flo sjø? Det lurte elevene i klasse ved Onøy/Lurøy skole på. Med forskningen sin kom de til finalen i Årets Nysgjerrigper TEKST: TERJE STENSTAD Spørsmålet dukket opp da ei jente i klassen overhørte en samtale der en eldre dame sa til en annen: Det er ikke rart du får så gode boller i dag, for det er jo flo sjø. Hypoteser Kan det være fordi det er noe med lufta? Har det noe med temperaturen å gjøre? Eller er det månefasene og tidevannet som virker inn? Elevene tror den siste hypotesen er mest sannsynlig og legger derfor opp arbeidet rundt denne. 480 boller Etter å ha lagt en omfattende plan går de i gang med bollebaking. Elevene følger nøyaktig samme oppskrift hver gang. Enkelte dager blir deigen fin og lett, andre dager klissete. Det er på fjære sjø deigen stort sett er klissete. Til sammen går det med 480 boller i forsøkene. Intervju med eldre mennesker viser at flere tror det er en sammenheng mellom tidevannet og resultatet av baksten. Noen har tatt med seg tradisjonene i generasjoner og mener at bakverket blir finere under flo sjø. Mange trekker fram andre fordeler de mener flo sjø gir: bedre fiske, bedre barbering og flere fødsler! Kanskje, kanskje ikke? Kanskje er det noe i påstanden? Elevene vegrer seg for å trekke en for bombastisk konklusjon, også fordi en astronom de har vært i kontakt med, ikke har særlig tro på at tidevannskreftene har effekt på baksten. Men mange planlegger likevel å styre bollebakingen etter tidevannet i fremtiden 16 årets nysgjerrigper nysgjerrigper , 12. årgang

17 Hoppende glade forskere Trampolinehopp sikret sølvplassen for 5C ved Trones skole i Årets Nysgjerrigper TEKST: TERJE STENSTAD Hvorfor får vi så ofte støt når vi hopper på trampoline? er tittelen på forskningen til Sandnes-elevene. Elevene startet med å sette opp flere hypoteser som de ville teste ut, blant annet: 1) Trampolineduken har noe å si. 2) Været kan ha noe å si: Mye støt i sol, mindre i overskyet vær og ingenting i regnvær. 3) Tøyet man har på seg. ikke kom regn i arbeidsperioden, lagde de regnvær selv! Tøyet avgjør Forskningen styrket først og fremst hypotesen om tøy: Polyester, ull og skinn gir ofte støt, mens bomull gir lite støt. Nøye observert Det måtte nødvendigvis bli mye trampolinehopping. Noen hoppet, mens andre observerte. I observasjonsskjemaene lagde de kolonner for hoppetid, klær, fottøy, vær, underlag og om hopperen fikk støt eller ikke. Elevene fant mange kreative løsninger underveis da det Verktøy på nett Dersom dere planlegger å delta i Årets Nysgjerrigper 2006, lønner det seg å bli kjent med Nysgjerrigpers to nettsteder. På nysgjerrigper.no finnes all informasjon om konkurransen. Her er også flere hundre artikler om alt mulig, egne sider for læreren og mange eksempler på prosjekter elever har forsket på tidligere. Registreringsskjema: Årets Nysgjerrigper 2006 Legges ved rapporten, som bør være i A4-format. Skjema kan også lastes ned fra nysgjerrigper.no Prosjekttittel: klasse klasse Vi sender bidraget til (se inndeling på baksiden): Region Øst Region Sør Region Vest Region Nord Antall elever og navn (legg ved på eget ark):... Skole:... Klasse:... Adresse:... Postnr.:... Poststed:... Kommune:... Fylke:... Navn på lærer/veileder:... E-post:... Telefon:... Evt. vedlegg til rapporten: Evt. andre kommentarer: Medlem av Nysgjerrigper: Ja Nei Lærer har deltatt på kurs i «Nysgjerrigpers arbeidsmetode»: Ja Nei Vi har fått støtte fra Nysgjerrigperfondet: Ja Nei 2336-Konkurransefolder06.indd 1 nysgjerrigpermetoden.no er et verktøy for å arbeide med prosjektet. Her kan elever og lærere opprette et arbeidsområde og legge inn tekst, bilder, tabeller og skjema. Underveis kan veilederen hente tips til fremgangsmåte og fremdrift rundt hvert trinn i forsk ningsarbeidet. Prisdryss Elevene bak vinnerprosjektet blir Årets Nysgjerrigper 2006 og vinner tre drømmedager, heder og ære. Fire andre vinnere får sjekker på og 5000 kroner: Alle som deltar, får diplom, brev fra juryen og andre overraskelser. Nysgjerrigper har gode venner som belønner fem vinnere med hver sin sjekk på 5000 kroner: Ungt Entreprenørskap gir Kreativitetsprisen Naturfagsenteret gir Naturfagprisen Enova gir Energiprisen Kreftforeningen gir Helseprisen RENATE gir Teknologi- og designprisen. Region Nord Nordnorsk Vitensenter Realfagbygget, Universitetet i Tromsø 9037 Tromsø Sør- og Nord- Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark Region Vest Akvariet i Bergen Postboks 1870 Nordnes 5817 Bergen Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane og Hordaland Flotte premier til elever og lærere Vinnerne bak det beste prosjektet kåres til Årets Nysgjerrigper Førsteprisen er en tredagers opplevelsestur med to overnattinger på hotell. Hvor turen går, er en overraskelse. Vi byr på et program fullstappet med spennende aktiviteter. Vinnerne mottar utmerkelsen under en høytidelig prisseremoni. I tillegg premierer vi fi re andre prosjekter to vinnere i hver alderskategori (1. 4. klasse og klasse). Disse får hver sin sjekk på henholdsvis kroner og 5000 kroner. I samarbeid med Nysgjerrigpers venner deler vi også ut 5000 kroner til fem vitenskapelige prosjekter som stikker av med årets spesialpriser. Alle som deltar får diplom, premie og en uttalelse fra juryen. Premieringen fi nner sted rett før skoleslutt i juni. Lærerne som har vært veiledere for de fem vinnerprosjektene blir også premiert. Vi inviterer til drømmetur over to dager i september Frist for innsending: 1. mai 2006 Viktig: Merk konvolutten Årets Nysgjerrigper 2006, og send inn til: Region Sør Jærmuseet Postboks Nærbø Rogaland, Vest-Agder, Aust-Agder, Telemark og Vestfold Nysgjerrigperfondet Dere kan søke om penger i støtte til utstyr, reiser og andre aktiviteter som er viktige for forskningen deres. Vi deler ut hele kroner til deltakere i Årets Nysgjerrigper Bruk søknadsskjemaet i konkurransefolderen eller last det ned fra nysgjerrigper.no. Søknadsfristene er 20. november og 20. januar. Region Øst InnVit, Gjøvik Kunnskapspark Teknologiveien Gjøvik Oppland, Hedmark, Buskerud, Oslo, Akershus og Østfold MILJØMERKET TEKST: DESIGN: FOTO: SVERRE JARILD (FORSIDE), TERJE STENSTAD OG MARIANNE LØKEN Trykksak (BAKSIDE) Design: PROSJEKTLEDER/KONTAKTPERSON: MARIANNE LØKEN, Bli med på barnas forskningskonku premiedryss og spesialpriser! nysgjerrigper , 12. årgang årets nysgjerrigper 17

18 OPPGAVENE ER LAGD AV MATEMATISK INSTITUTT VED UNIVERSITETET I OSLO Hei farfar, roper Mia. Ferien er nettopp begynt, og Mia og Marius skal feriere hos farfar og farmor. Det er alltid spennende å høre farfar og farmor fortelle fra da de var barn. Den gangen hadde de ikke TV, og nesten ingen hadde bil. Allerede første kvelden får de høre historier om gamle dager, og farfar har hentet fram fotoalbumene. Her ser dere min far og mor og min farfar og farmor, sier han og peker på et bilde. Det blir våre oldeforeldre og tippoldeforeldre, sier Marius. Helt riktig. Har dere forresten tenkt over mange oldeforeldre og tippoldeforeldre dere har, spør farmor. Nei, egentlig ikke, men det kan vi finne ut av, sier Mia. Alle barn har jo to foreldre, og hver av dem har to foreldre, og så videre. Vi tegner et slektskart, sier Marius. Oppgave 1 Kan du fortsette mønsteret til Marius og finne hvor mange oldeforeldre og tippoldeforeldre han har? Kan du finne et mønster for hvor mange forfedre Marius har i hver generasjon bakover? Vet dere at et slikt slektstre blir helt annerledes for bier? spør farfar. Farfaren til Mia og Marius er så interessert i bier at han har en egen bikube stående bak huset. Biene produserer den beste honningen i verden, påstår han. Mia er enig. Hos biene er det slik at alle hunnbier har både mor og far, mens hannbiene bare har mor og ingen far. Så rart, sier Mia, og begynner å tegne slektstre for en hannbie. Så rart, sier Mia, den hannbien vi startet med, har én forelder, to besteforeldre, tre oldeforeldre og Og fem tippoldeforeldre, skyter farmor inn. Jeg tror jammen antallet i hver generasjon er et Fibonacci-tall! Oppgave 2 Tegn videre på slektstreet, og finn ut hvor mange bier det blir i hver generasjon bakover. Finn ut hva Fibonaccitallene er, og undersøk om farmor har rett. (Tips: Les artikkelen «Det gylne snitt» på nysgjerrigper.no) Etterpå satte de seg for å se i fotoalbumet igjen. Snart var det imidlertid leggetid, og da de gikk til sengs, fikk de en vanskelig oppgave av farfar. Oppgave 3 I en slekt viser det seg at alle personer får akkurat to barn. Hvor mange søskenbarn har hver person? Og hvor mange tremenninger har hun? Slik kan vi fortsette. Det er ganske enkelt, for alle mennesker har jo to foreldre. Hvis jeg starter med meg, så har jeg to foreldre og fire besteforeldre, og 18 matematiske utfordringer nysgjerrigper , 12. årgang

19 Tollere får nå hjelp fra verdensrommet for å stoppe smuglere. Med kosmisk stråling kan de se hva som skjuler seg inni biler. tekst: bjørn h. samset Tollere må stadig ta i bruk nye metoder for å hindre skurker fra å smugle ting inn eller ut av landet. Med en ny metode bruker de hjelp fra et uventet sted: verdensrommet. Usynlig stråling Vi ser det ikke, men rundt oss flyr det hvert sekund mange partikler som kommer fra rommet. Dette kaller vi kosmisk stråling. Av og til kolliderer disse partiklene med oss og med ting rundt oss, og dette har tollere lært seg å utnytte. Den kosmiske strålingen kolliderer nemlig oftere med tette ting som jern og bly, for eksempel metallet i våpen som noen prøver å smugle. «Ser» våpen Tollerne har lagd et stort apparat som de kan kjøre en hel lastebil inn i. Dette apparatet bruker kosmisk stråling på samme måte som leger bruker røntgenstråler for å ta bilder av skjelettet. De får et bilde av innsiden av lastebilen, og kan finne skjulte våpen uten å måtte åpne den og lete. Slik hjelper verdensrommet til i jakten på smuglere. Bombelukt Politiet som passer på flyplassene, har også funnet på noe lurt. De vil finne skjulte bomber ved å sprenge dem! Men det er ikke så dramatisk som det kan virke, for politiet har funnet ut at bomber gir fra seg en lukt av sprengstoff. Denne «bombelukten» er altfor svak til at vi kan merke den, men det finnes maskiner som kan, og for dem holder det at en passasjer går forbi. De «lukter» ved å ta inn litt luft, og så prøver de å sprenge luften. Hvis det er litt bombelukt i nærheten, blir det en bitte liten eksplosjon inni maskinen. Dette er helt ufarlig, men nok til at politiet skjønner at passasjeren har en bombe med seg. nysgjerrigper , 12. årgang stråler stopper skurker 19

20 Bortover 1 Utdødd dyr 9 Kapitulere 10 Klokke 11 (350 30) : 40 = 13 Sportsmesterskap 14 Føle 15 Knegge 16 Furu 19 Dødelig 21 Hes 23 Lure opp i Midt i uken (fork.) 26 Padle 28 Superraskt tog i Frankrike 29 Fangstredskap 34 Filmteater 35 Roper på noen 36 Guttenavn 37 Kilowatt 38 Legger seg gjerne i navlen 39 Gubben Noa beit i? 40 Lik Nedover 1 Rar 2 Kan henge på bilruten 3 «Fairy tale book» 4 I skjul for vind 5 Kan ha trær på nesa 6 Har kropp med en sugekopp i hver ende 7 Ofre 8 Våre forfedres bokstaver 10 Ordne 12 Å ha nese for 14 Mål 17 Sist og først 18 Skurken i Brødrene Løvehjerte 20 Kj. symbol for argon 22 Er aktive om natten 23 Et produkt av bl.a. fotosyntesen 24 Hovedstaden i Canada 25 Mellom togskinnene 27 Elv i Russland 30 Er ute med hesten 31 Krydder 32 Gjenklang 33 Brukes i lysstoffrør nysgjerrigper.no Julegavetips på nett Hva med å lage et kjemisk maleri i julegave til bestemor eller lillebror i år? Kålhoder egner seg nemlig både som mat og til å lage spennende kunst av. Den rødlilla fargen i rødkål har flere fascinerende egenskaper. Fargestoffet har kålen fått fra et stoff som blir kalt anticyanin. Stoffet skifter farge dersom ph, altså surhetsgraden på væsken som ligger rundt fargestoffet, forandrer seg. Slik kan anicyaninet gå fra å være grønt til å bli blålilla eller rødt. Klikk deg inn på Eksperimenter og deretter Forskerspirene på TV og se eksperimentet «live». Lenken direkte til nettsiden er: Under Forskerspirene på TV finner du flere morsomme julegavetips! Hva med badebomber av natron og syre? Eller drikkebrikker av yoghurtbegre, rømmebegre eller andre begre i samme materiale? Lykke til! 20 kryssord og nysgjerrigper.no nysgjerrigper , 12. årgang

Barnas forskningskonkurranse fyller 15 år. premiedryss og spesialpriser!

Barnas forskningskonkurranse fyller 15 år. premiedryss og spesialpriser! Barnas forskningskonkurranse fyller 15 år premiedryss og spesialpriser! Konkurranseregler: Alle som går i 1. 7. klasse kan delta. Gå sammen to eller fl ere, gjerne hele klassen sammen. Lag et vitenskapelig

Detaljer

Bli med på barnas forskningskonkuranse. premiedryss og spesialpriser!

Bli med på barnas forskningskonkuranse. premiedryss og spesialpriser! Bli med på barnas forskningskonkuranse premiedryss og spesialpriser! Konkurranseregler: Alle som går i 1. 7. klasse kan delta. Gå sammen to eller fl ere, gjerne hele klassen sammen. Lag et vitenskapelig

Detaljer

barnas forskningskonkurranse

barnas forskningskonkurranse barnas forskningskonkurranse Konkurranseregler: Alle som går i 1. 7. klasse kan delta. Gå sammen to eller fl ere, og gjerne hele klassen sammen. Lag et vitenskapelig prosjektarbeid rundt noe dere lurer

Detaljer

1. Dette lurer jeg på Tenk ut spørsmål om ting dere lurer på og velg ut ett hvor dere kan gjøre egne undersøkelser.

1. Dette lurer jeg på Tenk ut spørsmål om ting dere lurer på og velg ut ett hvor dere kan gjøre egne undersøkelser. Alle som går i 1. 7. klasse kan delta. Gå sammen to eller fl ere, gjerne hele klassen. Lag et vitenskapelig prosjektarbeid rundt noe dere lurer på, og send inn en rapport før fristen 1. mai. Det er ingen

Detaljer

Barnas forskningskonkurranse fyller 20 år

Barnas forskningskonkurranse fyller 20 år Barnas forskningskonkurranse fyller 20 år 2010 Konkurranseregler Alle som går i 1. 7. klasse kan delta. Gå sammen to eller flere, gjerne hele klassen. Lag et vitenskapelig prosjektarbeid rundt noe dere

Detaljer

Delta i barnas forskningskonkurranse

Delta i barnas forskningskonkurranse Delta i barnas forskningskonkurranse Om konkurransen Årets Nysgjerrigper er en konkurranse for elever i barneskolen. Oppgaven er å utforske noe man undrer seg over. Hele klassen eller grupper av elever

Detaljer

Historien om universets tilblivelse

Historien om universets tilblivelse Historien om universets tilblivelse i den første skoleuka fortalte vi historien om universets tilblivelse og for elevene i gruppe 1. Her er historien Verden ble skapt for lenge, lenge siden. Og det var

Detaljer

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem.

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem. Int, kjøkken, morgen Vi ser et bilde av et kjøkken. Det står en kaffekopp på bordet. Ved siden av den er en tallerken med en brødskive med brunost. Vi hører en svak tikkelyd som fyller stillheten i rommet.

Detaljer

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER Brenner broer, bryter opp, satser alt på et kort Satser alt på et kort. Lang reise ut igjen. Vil jeg komme hjem? Vil jeg komme hjem igjen? Melodi: Anders Eckeborn & Simon

Detaljer

Benedicte Meyer Kroneberg. Hvis noen ser meg nå

Benedicte Meyer Kroneberg. Hvis noen ser meg nå Benedicte Meyer Kroneberg Hvis noen ser meg nå I Etter treningen står de og grer håret og speiler seg i hvert sitt speil, grer med høyre hånd begge to, i takt som de pleier. Det er en lek. Hvis noen kommer

Detaljer

LÆR MEG ALT. vis meg rundt, på nye steder og ta dine erfaringer med før meg dit du vet der é glede for denne skogen hører andre té

LÆR MEG ALT. vis meg rundt, på nye steder og ta dine erfaringer med før meg dit du vet der é glede for denne skogen hører andre té LÆR MEG ALT vis meg rundt, på nye steder og ta dine erfaringer med før meg dit du vet der é glede for denne skogen hører andre té vekk meg opp før signalet kommer og legg en plan over kor vi ska gå fyll

Detaljer

Tekstversjon av foredrag Rudolf, Naturfag 7.trinn 2010 IKT Forlaget

Tekstversjon av foredrag Rudolf, Naturfag 7.trinn 2010 IKT Forlaget SMAKEBITER FRA FJORD OG HAV Tekstversjon av foredrag Rudolf, Naturfag 7.trinn 2010 IKT Forlaget Her kommer en liten sel svømmende, en HAVERT, bare et par uker gammel. Veldig nysgjerrig. Han må studere

Detaljer

B Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om uregelmessige verb, om preposisjoner og om adjektivbøyning.

B Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om uregelmessige verb, om preposisjoner og om adjektivbøyning. OPPGAVER MELLOM SAMLINGENE i november og desember: Mellom samlingene på høgskolen skal du jobbe med noen oppgaver. Snakk med veilederen din om oppgavene og be om hjelp hvis du har spørsmål. 1. Kommunikasjon

Detaljer

Den gule flekken er det området på netthinnen som har flest tapper, og her ser vi skarpest og best i dagslys.

Den gule flekken er det området på netthinnen som har flest tapper, og her ser vi skarpest og best i dagslys. Netthinnen inneholder to typer sanseceller: staver og tapper. Når lyset treffer dem, dannes det nerveimpulser som går videre til hjernen gjennom synsnerven. Det området på netthinnen hvor synsnervene går

Detaljer

Hva er alle ting laget av?

Hva er alle ting laget av? Hva er alle ting laget av? Mange har lenge lurt på hva alle ting er laget av. I hele menneskets historie har man lurt på dette. Noen filosofer og forskere i gamle antikken trodde at alt var laget av vann.

Detaljer

Hanne Ørstavik Hakk. Entropi

Hanne Ørstavik Hakk. Entropi Hanne Ørstavik Hakk. Entropi 2012 Forlaget Oktober AS, Oslo Første gang utgitt i 1994/1995 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1026-9 Hakk En sel kommer mot

Detaljer

Liv Mossige. Tyskland

Liv Mossige. Tyskland Liv Mossige Tyskland Ha langmodighet, o Herre, Med oss arme syndens børn! Gi oss tid og far med tål Før du tender vredens bål, Og når hele verden brenner, Rekk imot oss begge hender! (Salme 647, Landstad,

Detaljer

Mina kjenner et lite sug i magen nesten før hun åpner øynene. Hun har gledet seg så lenge til denne dagen!

Mina kjenner et lite sug i magen nesten før hun åpner øynene. Hun har gledet seg så lenge til denne dagen! Mina kjenner et lite sug i magen nesten før hun åpner øynene. Hun har gledet seg så lenge til denne dagen! 17. mai er annerledes enn alle andre dager. En stor bursdag der alle er invitert, tenker Mina,

Detaljer

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman Du glemmer ikke, men noe klangløst tar bolig i deg. Roland Barthes Jeg ville kaste nøklene om jeg kunne, men jeg kommer alltid tilbake til de låste dørene for å åpne rom etter

Detaljer

Årets nysgjerrigper 2010

Årets nysgjerrigper 2010 Årets nysgjerrigper 2010 Prosjekttittel: Finnes det jente og guttefarger? Klasse: 1.-4.trinn Skole: Konsvik skole (Lurøy, Nordland) Antall deltagere (elever): 13 Dato: 22.04.2010 Side 1 Vi takker foreldrene

Detaljer

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to.

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. PÅ DIN SIDE AV TIDEN v5.0 SC1 INT KINO (29) og (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. hvisker i øret til Pål Vil du gifte deg med meg? Hva? trekker

Detaljer

DRONNINGHUMLA VÅKNER

DRONNINGHUMLA VÅKNER DRONNINGHUMLA VÅKNER EN FANTASIREISE Intro (helst fortelle dette): Nå skal alle være dronninghumler. Dere lever i hver deres verdener. Dere kan liksom ikke se hverandre. Men dere kan se mange andre ting.

Detaljer

Tulugaq synes det er kjedelig å pugge bokstavene på tavlen. han heller ut av vinduet og reiser hit og dit i tankene.

Tulugaq synes det er kjedelig å pugge bokstavene på tavlen. han heller ut av vinduet og reiser hit og dit i tankene. Reiselyst Tulugaq synes det er kjedelig å pugge bokstavene på tavlen. Det er ikke bare av og til. Det er faktisk hver dag! Derfor kikker han heller ut av vinduet og reiser hit og dit i tankene. På null-komma-niks

Detaljer

I meitemarkens verden

I meitemarkens verden I meitemarkens verden Kapittel 6 Flerspråklig naturfag Illustrasjon Svetlana Voronkova, Tekst, Jorun Gulbrandsen Kapittel 1. Samir får noe i hodet. Nå skal du få høre noe rart. Det er ei fortelling om

Detaljer

DRONNINGHUMLA VÅKNER

DRONNINGHUMLA VÅKNER DRONNINGHUMLA VÅKNER DRONNINGHUMLA EN FANTASIREISE Intro (helst fortelle dette): Nå skal alle være dronninghumler. Dere lever i hver deres verdener. Dere kan liksom ikke se hverandre. Men dere kan se mange

Detaljer

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole?

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole? Kristine og dragen. Kristine er en fem år gammel jente. Hun har en eldre bror som heter Ole. Ole er åtte år og går i andre klasse på Puseby Skole. Kristine og Ole er som regel gode venner. Men av og til

Detaljer

Vinn flotte friluftspremier fra Helsport til deres barnehage!

Vinn flotte friluftspremier fra Helsport til deres barnehage! VEILEDNING TIL DE VOKSNE Hvorfor Naturvakt? Allemannsretten gir oss fantastiske muligheter (rettigheter) til å oppleve og bruke naturen omkring oss. Det er også få steder som egner seg så godt til lek,

Detaljer

MAMMA MØ HUSKER. Sett opp tilhørende bilde på flanellograf tavlen når du leser et understreket ord.

MAMMA MØ HUSKER. Sett opp tilhørende bilde på flanellograf tavlen når du leser et understreket ord. MAMMA MØ HUSKER Bilde 1: Det var en varm sommerdag. Solen skinte, fuglene kvitret og fluene surret. I hagen gikk kuene og beitet. Utenom Mamma Mø. Mamma Mø sneik seg bort og hoppet over gjerdet. Hun tok

Detaljer

Er det sånn at vi sover dårligere hvis vi bruker pc/nettbrett/mobil 1 t før vi legger oss

Er det sånn at vi sover dårligere hvis vi bruker pc/nettbrett/mobil 1 t før vi legger oss Er det sånn at vi sover dårligere hvis vi bruker pc/nettbrett/mobil 1 t før vi legger oss Innlevert av 7C ved Nord-Aurdal Barneskole (Nord-Aurdal, Oppland) Årets nysgjerrigper 2014 Vi valgte ut dette temaet

Detaljer

9c Sander R. Johansen. Tidsmaskinen

9c Sander R. Johansen. Tidsmaskinen Tidsmaskinen Utrolig hvordan ting kan gå seg til, eller hva? Det føles som om det kun er noen timer siden jeg satt hjemme i sofaen og åt potetgull. Om jeg aldri hadde sagt ja til å være testkanin for han

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Kjempen Yme og kua Audhumla

Kjempen Yme og kua Audhumla Side 1 av 5 Om hvordan verden ble til Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november 2003 I begynnelsen fantes

Detaljer

Bruk handlenett. Send e-post. Skru tv-en helt av

Bruk handlenett. Send e-post. Skru tv-en helt av Bruk handlenett Det er greit å ha noe å bære i når man har vært på butikken. Handlenett er det mest miljøvennlige alternativet. Papirposer er laget av trær, plastposer av olje. Dessuten går posene fort

Detaljer

Hennes ukjente historie

Hennes ukjente historie Hennes ukjente historie 19. oktober 1957 Der sto den. Den lille, svarte, rosemalte boksen. De rosa håndmalte rosene strakk seg over lokket, og dekket hele overflaten. Og i midten av den ene rosen foran,

Detaljer

Kari Kolbjørnsen Bjerke. Kartlegging 2. Bokmål

Kari Kolbjørnsen Bjerke. Kartlegging 2. Bokmål Kari Kolbjørnsen Bjerke Kartlegging 2 Bokmål Del 1 Advarsel Mamma skrur opp lyden. «Velkommen til løveparken. I parken bor det én hannløve og tretten hunnløver. Løver er farlige dyr» Stemmen fra høyttaleren

Detaljer

Jørgen Brekke. kabinett. Kriminalroman

Jørgen Brekke. kabinett. Kriminalroman Jørgen Brekke Doktor Fredrikis kabinett Kriminalroman Til mamma, for det aller meste Djevelen ynder å skjule seg. Første dag 1 Sluttet det her? Det føltes som om det lille, bedervede hjertet hennes slo

Detaljer

2. Dette lurte vi på? 3. Hvorfor er det slik - Hypotesene 4. Planen vår

2. Dette lurte vi på? 3. Hvorfor er det slik - Hypotesene 4. Planen vår Teddynaut er en konkurranse som går ut på å gjennomføre et vitenskapelig prosjekt i konkurranse mot 37 andre skoler fra hele Norge. I korte trekk sendte vi opp en værballong som nådde litt over 9000 meter.

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Karin Kinge Lindboe Illustrert av Sissel Horndal. leseserie Bokmål. DøDen i Døra. Norsk for barnetrinnet

Karin Kinge Lindboe Illustrert av Sissel Horndal. leseserie Bokmål. DøDen i Døra. Norsk for barnetrinnet Karin Kinge Lindboe Illustrert av Sissel Horndal leseserie Bokmål DøDen i Døra Norsk for barnetrinnet 15978_Dodenidora_BM.indd 1 05-12-07 10:45:52 Fuglen hans er død. Kim løper over jordet og griner. Tolv

Detaljer

Uteskole i vårskogen bak Flå skole

Uteskole i vårskogen bak Flå skole Uteskole i vårskogen bak Flå skole Torsdag 9. april hadde 1. og 2. trinn ved Flå skole utedag i Emilskogen. På spørsmål om hva fotosyntesen betyr, kom følgende gode svar fra en av elevene: «Ja, vi puste

Detaljer

Mystiske meldinger. Hei, Arve Sjekk mailen din. Mvh Veiviseren

Mystiske meldinger. Hei, Arve Sjekk mailen din. Mvh Veiviseren 1 Mystiske meldinger Arve fisker mobilen opp av lomma. Han har fått en melding. Men han kjenner ikke igjen nummeret som sms-en har kommet fra. «Pussig,» mumler han og åpner meldingen. «Hva er dette for

Detaljer

Litt om Edvard Munch for de minste barna

Litt om Edvard Munch for de minste barna Litt om Edvard Munch for de minste barna Basert på en tekst av Marit Lande, tidligere museumslektor ved Munch-museet Edvard Munch var kunstmaler. Hele livet laget han bilder. Det var jobben hans. Han solgte

Detaljer

Skoletorget.no Moses KRL Side 1 av 6

Skoletorget.no Moses KRL Side 1 av 6 Side 1 av 6 De ti landeplager Sist oppdatert: 4. januar 2003 Denne teksten egner seg godt til enten gjenfortelling eller opplesning for barna. Læreren bør ha lest gjennom teksten på forhånd slik at den

Detaljer

Livet er herlig. Oversatt av Bodil Engen

Livet er herlig. Oversatt av Bodil Engen GUUS KUIJER Livet er herlig Oversatt av Bodil Engen FØRSTE KAPITTEL om krukka i vinduskarmen og hvorfor det gror hår overalt på menn Caro sier at hun har en dagbok hjemme som hun skriver alle hemmelighetene

Detaljer

Nysgjerrigper. Forskningsrådets tilbud til barneskolen. Annette Iversen Aarflot Forskningsrådet, 13.november 2015 Nysgjerrigperkonferansen 2015.

Nysgjerrigper. Forskningsrådets tilbud til barneskolen. Annette Iversen Aarflot Forskningsrådet, 13.november 2015 Nysgjerrigperkonferansen 2015. Nysgjerrigper Forskningsrådets tilbud til barneskolen Annette Iversen Aarflot Forskningsrådet, 13.november 2015 Nysgjerrigperkonferansen 2015 Side Mål for kurset: Du har fått god kunnskap om Nysgjerrigpermetoden.

Detaljer

Dette er Tigergjengen

Dette er Tigergjengen 1 Dette er Tigergjengen Nina Skauge TIGER- GJENGEN 1 Lettlestserie for unge og voksne med utviklingshemming og lærevansker 2 3 Skauge forlag, Bergen, 2015 ISBN 978-82-92518-20-5 Tekst og illustrasjoner,

Detaljer

Månedsbrev november I oktober måned Vi trener på å gjøre ting helt selv! Prosjekt ansiktet dit og mitt FN- dagen Prosjekt stopp

Månedsbrev november I oktober måned Vi trener på å gjøre ting helt selv! Prosjekt ansiktet dit og mitt FN- dagen Prosjekt stopp Månedsbrev november I oktober måned har vi kost oss masse med deilig vær av sol, og regn og rusk. Dette har vært flott for prosjekt høst for oss. Det har gjort at vi har fått deilige turer rundt tunevannet

Detaljer

ANITA forteller. om søndagsskolen og de sinte mennene

ANITA forteller. om søndagsskolen og de sinte mennene ANITA forteller om søndagsskolen og de sinte mennene Tekst og foto: Marianne Haugerud (Fortellingen bygger på virkelige hendelser, men er lagt i Anitas munn av Stefanusalliansen.) 1 Hei! Jeg heter Anita,

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Wenche Hoel Røine Illustrert av Anette Grøstad. leseserie Bokmål. m j ø s o r m e n. Norsk for barnetrinnet

Wenche Hoel Røine Illustrert av Anette Grøstad. leseserie Bokmål. m j ø s o r m e n. Norsk for barnetrinnet Wenche Hoel Røine Illustrert av Anette Grøstad leseserie Bokmål m j ø s o r m e n og andre uhyrer Norsk for barnetrinnet 15790_Mjosormen_M_BM.indd 1 16-11-07 13:32:48 Mjøsa er Norges største innsjø. Den

Detaljer

mmm...med SMAK på timeplanen

mmm...med SMAK på timeplanen mmm...med SMAK på timeplanen Eit undervisningsopplegg for 6. trinn utvikla av Opplysningskontora i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet. Smakssansen Grunnsmakane Forsøk 1 Forsøk 2

Detaljer

Årets nysgjerrigper 2010

Årets nysgjerrigper 2010 Årets nysgjerrigper 2010 Prosjekttittel: Hvorfor iser tennene Klasse: 4A og 4B Skole: Emblem skule (Ålesund, Møre og Romsdal) Antall deltagere (elever): 20 Dato: 03.06.2010 Side 1 Vi er ei klasse på 20.

Detaljer

BLI MED TIL REGNSKOGEN KULE OPPGAVER HVORDAN LEVER BARNA I REGNSKOGEN? REGNSKOG- QUIZ

BLI MED TIL REGNSKOGEN KULE OPPGAVER HVORDAN LEVER BARNA I REGNSKOGEN? REGNSKOG- QUIZ BLI MED TIL REGNSKOGEN KULE OPPGAVER HVORDAN LEVER BARNA I REGNSKOGEN? REGNSKOG- QUIZ HVA ER EN REGNSKOG? Visste du at over halvparten av alle dyr og planter på jorden bor i regnskogen? Regnskogen er verdens

Detaljer

MÅNEDSBREV FOR MARIKÅPENE DESEMBER

MÅNEDSBREV FOR MARIKÅPENE DESEMBER MÅNEDSBREV FOR MARIKÅPENE DESEMBER Desember-sangen: (mel: O jul med din glede) Når dagen er mørkest, så vet vi en sang, vi hilser den alle velkommen, som barna har ønsket så mangen en gang titusener ganger

Detaljer

Her har barna tegnet hvordan de synes tidsmaskinen skal se ut.

Her har barna tegnet hvordan de synes tidsmaskinen skal se ut. Årets tema ble valgt av de voksne. Vi valgte temaet tid siden det omfatter så mye og tid er noe som det snakkes om hele tiden, men oppfattes forskjellig av alle. Vi startet prosjektet med en samling der

Detaljer

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking Bjørn og Rovdyr Innhold Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders rjeundersøking For eller imot bjørn i Jostedalen? Intervju med nokre ikkje-bønder i dalen Intervju med nokre bønder i dalen

Detaljer

Hva er bærekraftig utvikling?

Hva er bærekraftig utvikling? Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Mormor og de åtte ungene i skogen

Anne-Cath. Vestly. Mormor og de åtte ungene i skogen Anne-Cath. Vestly Mormor og de åtte ungene i skogen Morten oppdager litt for mye, han Hvis du kommer gjennom skogen en gang litt ovenfor den store byen og får øye på et grått hus som ligger på et lite

Detaljer

Denne boken tilhører. Tusen takk til Kræftens Bekæmpelse og TrygFonden for at vi har fått oversette og trykke denne lese- og maleboken i norsk utgave!

Denne boken tilhører. Tusen takk til Kræftens Bekæmpelse og TrygFonden for at vi har fått oversette og trykke denne lese- og maleboken i norsk utgave! Denne boken tilhører Tusen takk til Kræftens Bekæmpelse og TrygFonden for at vi har fått oversette og trykke denne lese- og maleboken i norsk utgave! Her er Sunny og her er Solvej. Hva heter du? Har du

Detaljer

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA TIL LEKSJONEN Fokus: Kjøpmannen og den verdifulle perla. Tekst: Matt 13.45 Likning Kjernepresentasjon MATERIELL: Plassering: Hylle for likningar Deler: Gulleske med kvitt

Detaljer

Fellesskap og Brobygging

Fellesskap og Brobygging Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Filipperne 2, 1-5 Dato: 21.05.2006 Ant. ord: 2076 Fellesskap og Brobygging Om det da er trøst i Kristus, oppmuntring i kjærligheten, fellesskap i Ånden, om det finnes

Detaljer

LIGNELSEN OM DEN BARMHJERTIGE SAMARITAN

LIGNELSEN OM DEN BARMHJERTIGE SAMARITAN LIGNELSEN OM DEN BARMHJERTIGE SAMARITAN TIL LEKSJONEN Tyngdepunkt: Samaritanen og den sårede veifarende (Luk. 10, 30 35) Lignelse Kjernepresentasjon Om materiellet: BAKGRUNN Plassering: Lignelsesreolen

Detaljer

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Heksene Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Et forord om hekser I eventyrene har heksene alltid tåpelige, svarte hatter og svarte kapper og rir på kosteskaft. Men

Detaljer

Hannametoden en finfin nybegynnermetode for å løse Rubik's kube, en såkalt "layer-by-layer" metode og deretter en metode for viderekommende.

Hannametoden en finfin nybegynnermetode for å løse Rubik's kube, en såkalt layer-by-layer metode og deretter en metode for viderekommende. Hannametoden en finfin nybegynnermetode for å løse Rubik's kube, en såkalt "layer-by-layer" metode og deretter en metode for viderekommende. Olve Maudal (oma@pvv.org) Februar, 2012 Her er notasjonen som

Detaljer

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO Bilde 1 Hei! Jeg heter Mirjam. Jeg er seks år og bor i Kairo. Bilde 2 Kairo er en by i Egypt. Hvis du skal til Egypt, må du reise med fly i syv timer. Bilde 3 Det er et

Detaljer

Innledning: Elsket. Dette er en hemmelighet fordi veldig få av oss er klar over det, og enda færre klarer å tro at det er sant.

Innledning: Elsket. Dette er en hemmelighet fordi veldig få av oss er klar over det, og enda færre klarer å tro at det er sant. Forord Å lese Elsket er som å prate med en morsom og veldig klok bestevenn. En som sier det som det er, som heier på deg, som peker på Gud for deg, og som kan le godt i løpet av praten. Ønsker du å forstå

Detaljer

INNESTENGT / UTESTENGT. Oda Jenssen. Inspirert av diktet "Sinnets fengsel" av Eva Lis Evertsen

INNESTENGT / UTESTENGT. Oda Jenssen. Inspirert av diktet Sinnets fengsel av Eva Lis Evertsen INNESTENGT / UTESTENGT By Oda Jenssen Inspirert av diktet "Sinnets fengsel" av Eva Lis Evertsen Oda Jenssen 93294925 odajenssen@gmail.com 1 EXT. RIKMANNSBOLIG - KVELD HVITT HUS OG HAGE, I VINDUENE ER LYSENE

Detaljer

Årets nysgjerrigper 2009

Årets nysgjerrigper 2009 Årets nysgjerrigper 2009 Prosjekttittel: Hvorfor blir man gul på fingrene og svart på klærne av løvetann? Klasse: 6. trinn Skole: Gjerpen Barneskole (Skien, Telemark) Antall deltagere (elever): 5 Dato:

Detaljer

ELSIKKERHETS- SJEKKEN

ELSIKKERHETS- SJEKKEN - DEN STORE - ELSIKKERHETS- SJEKKEN - Hvor trygt er det hjemme hos deg? - Elsikkerhetsbrosjyre for barne- og ungdomsskolen fra EB EB.NO - TLF. 03101 side 2 ELSIKKERHET Har du tenkt over hva som i verste

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 1. Nynorsk

Nasjonale prøver. Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 1. Nynorsk Nasjonale prøver Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 1 Nynorsk Lundefuglnettene av Bruce McMillan Hvert år besøker svarte og hvite fugler med orangefarget nebb den islandske Kvart år besøkjer øya Heimøy.

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

HANS OG GRETE. Dramatisert av Merete M. Stuedal og Lisa Smith Walaas. Musikk av Lisa Smith Walaas

HANS OG GRETE. Dramatisert av Merete M. Stuedal og Lisa Smith Walaas. Musikk av Lisa Smith Walaas HANS OG GRETE Dramatisert av Merete M. Stuedal og Lisa Smith Walaas Musikk av Lisa Smith Walaas ROLLER Storesøster Storebror Hans Hans 2 Grete Grete 2 Heksa Urd And A And Reas And Ikken And Ers Ravner

Detaljer

Hvorfor er tennene hvite?

Hvorfor er tennene hvite? Hvorfor er tennene hvite? Innlevert av 7b Grålum skole ved Grålum barneskole (Sarpsborg, Østfold) Årets nysgjerrigper 2011 Tusen takk for støtte av tannlege team Hilde Aas som hjalp oss, vi har også fått

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

ret ned. Skjærene som skvatrer og skriker grytidlig om morgenen så vi ikke får sove, allerede i fire-femtiden, når lyset begynner å komme, starter de

ret ned. Skjærene som skvatrer og skriker grytidlig om morgenen så vi ikke får sove, allerede i fire-femtiden, når lyset begynner å komme, starter de SLIK VI SOVE SKAL Han setter den gamle trestigen mot stammen på asketreet, forsikrer seg flere ganger om at den står støtt, så begynner han å klatre. Trinn for trinn opp den malingflekkete stigen. Jeg

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer

OKTOBER PÅ SIRKELEN TILBAKEBLIKK. Samling:

OKTOBER PÅ SIRKELEN TILBAKEBLIKK. Samling: OKTOBER PÅ SIRKELEN Da er høsten her for fullt. Vi snakker om hva som skjer på høsten, hva slags vær og hva slag klær trenger vi da. Hva skjer med trærne og hva finner vi skogen. Mye spennende og undres

Detaljer

Roald Dahl. Matilda. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Matilda. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Matilda Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Bokleseren Det er noe merkelig med foreldre. Selv når barnet deres er så ufyselig at du knapt kan tro det, synes de

Detaljer

Lær deg dyrespråket. Lær hvordan dyr liker å ha det

Lær deg dyrespråket. Lær hvordan dyr liker å ha det Lær deg dyrespråket Lær hvordan dyr liker å ha det Til de voksne: Hvordan bruke denne boka Denne boka kan brukes i en samlingsstund for å lære barna hva dyrene sier med lyder og kroppsspråket sitt. Bokas

Detaljer

engelsk, og det var vanskelig å skjønne hvordan den digre, tunge sognepresten hadde klart å finne en så liten, lett dame i England.

engelsk, og det var vanskelig å skjønne hvordan den digre, tunge sognepresten hadde klart å finne en så liten, lett dame i England. 3.11.1984 På skråss Da jeg besvimte prestefruen For noen uker siden fortalte jeg om den gangen jeg var syk og hadde skarlagensfeber. Da fikk jeg trekkspill av faren min. Så satt jeg der i sengen og øvde

Detaljer

SNIFF OG SNIFFELINE DRAR TIL DISNEYLAND

SNIFF OG SNIFFELINE DRAR TIL DISNEYLAND SNIFF OG SNIFFELINE DRAR TIL DISNEYLAND Av Karoline Arhaug Wilhelmsen Illustrasjoner: Janne Beate Standal Hei. Jeg heter Sniff og skal fortelle deg en spennende historie om to små dyr. Det er meg, Sniff,

Detaljer

Ingunn Aamodt. Marg & Bein

Ingunn Aamodt. Marg & Bein Ingunn Aamodt Dukken Marg & Bein Utgitt i serien: Dødelig blitz - Arne Svingen Grusom spådom - Ingunn Aamodt Dødens glassøye - Jon Ewo Kannibalen - Ingunn Aamodt Mannen fra graven - Jon Ewo Den aller ondeste

Detaljer

Inghill + Carla = sant

Inghill + Carla = sant Ingeborg Arvola Inghill + Carla = sant Carla, min Carla Bok 3 Til Carla Prolog Jeg drømmer at jeg er voksen. I drømmen vet jeg at jeg drømmer. Jeg er meg selv, og samtidig ikke. Er jeg voksen? tenker jeg

Detaljer

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson Kristina Ohlsson Glassbarna Oversatt av Elisabeth Bjørnson Om forfatteren: Kristina Ohlsson (f. 1979) omtales som Sveriges nye barnebokforfatter, og sammenliknes med Maria Gripe. Glassbarna er hennes første

Detaljer

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. Kapittel:

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. Kapittel: Preken 5. april 2015 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. Kapittel: Da sabbaten var over og det begynte å lysne den første dagen i uken, kom Maria Magdalena

Detaljer

Hvordan ville livene våre vært uten dataspill, internett og sosiale medier?

Hvordan ville livene våre vært uten dataspill, internett og sosiale medier? Hvordan ville livene våre vært uten dataspill, internett og sosiale medier? Innlevert av 7A ved Majorstuen skole (Oslo, Oslo) Årets nysgjerrigper 2013 Vi synes det har vært spennende å være med på en konkurranse

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

LANDET BAK DØRA. 1. Treet som ikke ville gå. Vi bor på grensa mellom fantasi og virkelighet. I et hus så midt på som det er mulig å

LANDET BAK DØRA. 1. Treet som ikke ville gå. Vi bor på grensa mellom fantasi og virkelighet. I et hus så midt på som det er mulig å LANDET BAK DØRA 1. Treet som ikke ville gå Vi bor på grensa mellom fantasi og virkelighet. I et hus så midt på som det er mulig å komme. Går du ut gjennom inngangsdøra, er folk folk, biler er biler og

Detaljer

Skutvik skole. Kunstuka 2011 11. til 14. april. elever fra 1. til 6. klasse, skolens hyggelige lærere og Kari Malmberg / Kristin Risan fra NNKS.

Skutvik skole. Kunstuka 2011 11. til 14. april. elever fra 1. til 6. klasse, skolens hyggelige lærere og Kari Malmberg / Kristin Risan fra NNKS. Kunstuka 2011 11. til 14. april Skutvik skole elever fra 1. til 6. klasse, skolens hyggelige lærere og Kari Malmberg / Kristin Risan fra NNKS. (Prosjektet er gjennomført etter ide og initiativ fra Skutvik

Detaljer

mystiske med ørkenen og det som finner sted der.

mystiske med ørkenen og det som finner sted der. DEN STORE FAMILIEN TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: Gud er med sitt folk (1. Mos. 12 15,24) Hellig historie Kjernepresentasjon Om materiellet Plassering: hyllene med hellig historie Elementer: ørkenboks

Detaljer

Forslag til for- og etterarbeid i forbindelse med skolekonserten

Forslag til for- og etterarbeid i forbindelse med skolekonserten Forslag til for- og etterarbeid i forbindelse med skolekonserten Mister Etienne in concert Her er lærerveiledningen til konserten Mister Etienne in Concert, skrevet av Etienne Borgers for barn mellom 6

Detaljer

PETTER PADDE OG NEDBRYTERNE

PETTER PADDE OG NEDBRYTERNE PETTER PADDE OG NEDBRYTERNE Du trenger: Saks Lim Tykt printerpapir Kontaktpapir eller lamineringsmaskin og laminat Tynn, hvit hyssing Teip Blomsterpinner En boks med tørre bønner, eller tørre erter Du

Detaljer

Avspenning og forestillingsbilder

Avspenning og forestillingsbilder Avspenning og forestillingsbilder Utarbeidet av psykolog Borrik Schjødt ved Smerteklinikken, Haukeland Universitetssykehus. Avspenning er ulike teknikker som kan være en hjelp til å: - Mestre smerte -

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 3. Nynorsk

Nasjonale prøver. Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 3. Nynorsk Nasjonale prøver Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 3 Nynorsk Leite etter mat Her er tre prosjekt som handlar om kva små skapningar et, og korleis dei leiter etter mat. Først må du finne verkelege maur,

Detaljer

Hjelp oss å greie dette, Gud. Du og oss! Men smertefullt og farefullt, det blir det nok også.

Hjelp oss å greie dette, Gud. Du og oss! Men smertefullt og farefullt, det blir det nok også. 120 og venter de dødes oppstandelse og et liv i den kommende verden Gud, takk for musikk, sang og toner! Når en sang, et musikkstykke eller en melodi griper meg, så er jeg - vips - rett inn i evigheten,

Detaljer

Den brune huden og det sorte håret er vakre mot den rosa fargen. Devna har mange flotte sarier, som har gått i arv i familien.

Den brune huden og det sorte håret er vakre mot den rosa fargen. Devna har mange flotte sarier, som har gått i arv i familien. Devna sitter på en stol, med kaffekoppen foran seg. Rosa Sari, med blomster, silke. Den brune huden og det sorte håret er vakre mot den rosa fargen. Devna har mange flotte sarier, som har gått i arv i

Detaljer