Puddelens farger. Her vises forskjell mellom svart og brun, legg spesielt merke til farge på snuten/nesebrusken. Foto: Karoline Sire

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Puddelens farger. Her vises forskjell mellom svart og brun, legg spesielt merke til farge på snuten/nesebrusken. Foto: Karoline Sire"

Transkript

1 Puddelens farger Puddel finnes i en rekke farger, som igjen finnes i en rekke mønster og tegninger. Her kommer en oversikt over fargene, med beskrivelse, og bilde av de jeg har. Hvis du har bilde av en farge som mangler vil jeg gjerne ha det til artikkelen. Det finnes allerede flere gode sider på nettet om genetikk så det går jeg ikke videre inn på her. Svart En puddel kan ha flere forskjellige gen for svart, den ene er dominant svart, som ikke tillater noen form for rødt (med rødt menes alt innom skalaen fra mørk rød, til aprikos, til helt lys kremfarget og hvit) på hunden. De recessive genene som lager svart tillater røde tegninger på hunden som f.eks phantom eller brindle. Felles for alle varianter av svart, er at hunden skal ha svart pigmentert hud, som vanligvis sees enklest på snuten. På langhårede hunder, slik som vår puddel, er det ikke uvanlig at pelsen kan bli brunlig enkelte steder, derfor er det så viktig å ta hensyn til hudfargen når man fargebestemmer. Med tilleggsgener kan en dominant svart bli en helt annen farge en svart. Det vanligste er nok brunt, også kalt lever eller sjokolade. I tillegg har man fargene blå og isabell, hvor isabell er sjokoladeversjonen av blå. Kalles ofte også lavender. Mange kaller svart med grått gen for blå, dette er ikke riktig, da denne vil ha svart nesebrusk, mens en blå har nettopp blå eller gråblå nesebrusk. I tillegg vil en blå hund fødes med blåfargen sin, mens en svart med grågen fødes svart og bleker med alderen. Blå og isabella er ikke vanlige farger på puddel. Weimeraner er et typisk eksempel på fargen. Her vises forskjell mellom svart og brun, legg spesielt merke til farge på snuten/nesebrusken. Foto: Karoline Sire

2 Enda et bilde som viser forskjell mellom brun og svart, her på to phantom. Foto: Lene Rasmussen Brun Brune pudler har varierende brunrosa nesebrusk, ofte litt nugattifarget, og gulgrønne øyne. Man kunne selvsagt se at de også har brun pels, men det har de nødvendigvis ikke. La oss for eksempel si at hunden er aprikos, men snuten er brun, så er hunden «egentlig» brun. Den har bare gener som hindrer den brune fargen i å vises. Brunt er recessivt til svart, det vil si at to svarte hunder kan avle brune avkom, men aldri motsatt. Brunfargen kan variere i intensitet, men et lite obs; mange feiltolker brun for rødt. De tror de har avlet fram en hund med en fantastisk dyp, rød farge, mens i virkeligheten er hunden brun. Vær obs på dette om du avler videre på en slik hund, og har andre mål enn å avle brun. Brune merle blir ofte også kalt for red merle, dette er feil. Brunt pigment i huden sees enkelt på snute og lepper. Foto: Karoline Sire

3 Brun puddel. Foto: Arthur Oddvar Henriksen Agouti Dette er hva vi ofte kaller «viltfarget». Agouti-serien består av sobel, såkalt ulvegrå, såkalt phantom, og for den saks skyld, recessiv svart. Beskrivelse av svart har vi allerede vært inne på, og ulvegrå meg bekjent ikke en farge som er vanlig på puddel. Sobel og phantom er derimot ganske utbredt. Sobel Fargen er dominant ovenfor all de andre agouti variantene. En hund med denne fargen vil ha en mørk stripe fra hodet, langs ryggraden og til halen som valp. Fargen på denne stripen gjenspeiler hundens egentlige farge. Ofte har hunden også en mørk maske om snuten, og den vil ha lysere området på kinn, bryst, labber og under halen, slik som en phantom. Pga dette blir de ofte feiltolket for phantom, så se etter en mørkere stripe langs ryggen når du fargebestemmer.

4 Fort gjort å tro at dette er en phantom, når man ser markeringene i ansiktet. Men legg merke til at kroppsfargen ikke er lik som hodet, derimot er det en stripe fra hodet, langs ryggraden til halen. Dette er en brown/cream sobel. Foto: Bonnie Jo Bingham Brown/cream sobel, ikke samme hund som bildet over, men utviklingen vil være tilsvarende. Etterhvert som hunden vokser blir den lysere og lysere, noen ganger er det umulig å se hvilke farge den egentlig er. En shaded sable vil sannsynligvis holde fargen bedre enn en tipped sable. Foto: Bonnie Jo Bingham Når du leser videre så husk: med rødt menes alt innom skalaen fra mørk rød, til aprikos, til helt lys kremfarget og hvit. Dessuten, når jeg skriver svart, betyr ikke det at ikke hunden kan ha gen for brunt, og dermed vise brunfarge i stedet for svartfarge. Det finnes tre forskjellige varianter av sobel, for enkelthetsskyld bruker jeg de engelske navnene på disse;

5 Clear sable Nesten helt rød hund med bare noen få svarte hår, i tillegg kan de ha maske, men må ikke ha det. På en klippet hund, som puddel jo ofte er, vil de svarte hårene klippes bort, og det vil være helt umulig å skille denne fra en ellers rød hund, uten en gentest (eller hvis den har maske). På en clear sable vil det i alle tilfeller være vanskelig å skille. Tipped sable Rød hund med mer eller mindre svart på hodet, ører, rygg og hale. Det kan se ut som at de fleste tipped sables har maske, men det er ikke oppdaget noen link mellom disse genene som beviser at de henger sammen. Shaded sable Vil ha mørk farge fra toppen av hodet, ører og rygg, I et mønster som ligner creeping tan. Hvor mye svart det er kan variere, men en enkel måte og skille shaded sable fra creeping tan, er at om du klipper ned en shaded sable vil det mørke i pelsen forsvinne, mens en creeping tan vil ha ensfargede hårstrå, og tegningen vil synes selv om den er helt kortklipt. Et annet kjennetegn på shaded sable er tegningen i panna som kalles for «widow s peak», og former en «spiss» mellom øynene. Soble, black/apricot, med maske. Foto: Monica Kelly Sundt Sobel, brown/cream. Foto: Bonnie Jo Bingham

6 Black/apricot sobel, med maske, og muligens blekende gen. Foto: Bonnie Jo Bingham Black/apricot sobel. Etter klipping er det eneste som gjenstår av svartfargen, og avslører at dette faktisk er en sobel, på ørene. Foto: Bonnie Jo Bingham Phantom Tradisjonelle tan pointer er recessiv for sobel (og ulvegrå, som vi ikke går mer inn på her), det vil si at parer du to phantom sammen vil de ikke kunne avle sobel, mens to sobel kan avle phantom hvis de har riktig gensammensetning. Man henviser veldig ofte til fargen kun med betegnelsen tan. Dette kan være lite beskrivende siden det slettes ikke alltid er at tegningsfargen er tan, som vil være mørk rød. Den kan være et vidt spekter av rød, aprikos, cream eller hvit. På puddel er det vanlig å bruke phantom som et samlebegrep. Det skal være røde tegninger over øynene, på siden av snuten og kinnene, haken, og ofte halsen like under

7 hodet, i brystet (ideelt sett to triangelformede flekker), nederst på bena, og innsiden, samt under halen. Noen hunder har svarte markeringer på tærne, dette kalles «pencilling». Phantom, black/tan, legg merke til penciling på labbene. Foto: Anna Karin Dernsjö De røde områdene kan også være brindlet, fargen kalles da ofte «trindle», et ord som er en blanding av tricolor og brindle, hunden skal da i tillegg ha hvitt på seg. En phantom er alltid svart på oversiden av snuten. Er din phantom ikke det er den kanskje en annen variant av fargen. Phantom, black/cream. Foto: Lene Rasmussen

8 Phantom, black/cream. Cream fargen her er så lys at den ser nærmest sølvgrå ut. Den kan imidlertid ikke være grå, siden tegningsfargen alltid er en rød farge. Foto: Jenny Afvander Phantom black/tan og black/cream. Foto: Kristine Kopperud

9 Phantom, black/tan. Foto: Riikka Rahikainen Phantom, brown/cream. Foto: Lene Rasmussen

10 Phantom, brown/cream. Foto: Lene Rasmussen Saddle tan og creeping tan Skapes av et foreløpig ukjent modifiserende gen, og gjør at tantegningene forandrer seg etterhvert som hunden vokser. Den vil se ut som en «vanlig» phantom ved fødsel, men siden vil den mørke fargen trekke seg tilbake mot hundens rygg, og de røde områdene blir større. Creeping tan vil som regel ha rødt opp over øynene og bena, mens saddle tan vil ha rødt over hele hodet, front/bryst og ben osv, slik at svart farge kun gjenstår i nakken, på ryggen og halen. Eller bare litt på ryggen. Creeping tan, black/cream. Foto: Lene Jensen

11 Den samme creeping tan, black/cream. Hodet avslører at den ikke er vanlig phantom. Foto: Lene Jensen Creeping tan, black/cream. Foto: Lene Jensen

12 Saddle tan, black/apricot, som dessuten har blekende gen som påvirker svartfargen. Foto: Eva Frid Den samme saddle tan black/apricot som valp. Saddle tan ser omtrent ut som vanlig phantom ved fødsel. Foto: Eva Frid

13 Den samme saddle tan black/apricot som valp. Man kan se hvordan svartfargen trekker seg tilbake mot ryggraden, og siden lager en «sadel». Foto: Eva Frid Brindle Tegningen er recessiv til dominant svart, men dominant ovenfor recessiv svart. På denne måten er det mulig å få brindle valper selv om bare en av foreldrene er brindle. Brindle er altså en stripete hund, og det er alltid mørke striper på lys bakgrunn, f.eks svarte striper på en ellers aprikos hund. Hvor mange og hvor brede stripene er kan variere veldig, og vil avgjøre om hunden ser mørk eller lys ut. Noen ser nesten helt sorte ut for stripene sitter så tett. Genetisk vil «bakgrunnsfargen» alltid være lys, men det trenger ikke å se slik ut. På en puddel er det enklest å se brindlingen på en liten valp, eller nedklippet hund, altså i kort pels. Man kan også se det på barberte snuter og labber. Et unntak fra dette er hvis hunden har maske, og hele snuten er mørk, da må man se på labbene. Et lite obs; mange feiltolker sobel for brindle. Vær obs på dette om du skaffer deg en hund for å avle den ene eller andre fargen. Om du har tilgang til valpebilder av hunden vil du enkelt kunne skille sobel fra brindle ved hjelp av den mørkere stripen langs ryggen på sobelvalper. Black/apricot brindle, samme hund med forskjellig pelslengde. Foto: Bonnie Jo Bingham

14 Black/cream brindle og hvit. Mange ville kalle denne silver brindle, fordi den ser grå ut. Det er svarte hår iblandet lyst creamfargede hår som skaper inntrykket. Foto: Bonnie Jo Bingham Black/cream brindle og hvit. Samme hund som over, i en annerledes frisyre. Hvis du ser etter er det et ganske stort creamfarget felt like foran hoften. Foto: Bonnie Jo Bingham Maske Masker er vanligere enn man skulle tro på puddel, men siden de fleste pudler er solidfarget vil den ikke synes på disse. Tegningen kan variere fra litt sort på snuten, til hele hodet, samt også bryst, rygg og haletupp, men det er mest vanlig på sobel. Ellers ser man mange phantoms med «dårlige» tegninger på snute og kinn, som i realiteten er fordi fargen dekkes over av en maske. Sjekk under haka på hunden, så finner du gjerne litt tan tegning likevel. Maske vil

15 ikke påvirkes av grågen, og beholder originalfargen hele livet. Dermed kan en solid svart med grågen få lysere pels på kroppen, mens hodet forblir svart. Phantom black/tan med maske, som gjør at snuten blir svart, uten de karakteristiske tan markeringene. Den er likevel farget under haken/på halsen. Foto: Eva Frid Rød Atter en gang, med rødt menes alt innom skalaen fra mørk rød, til aprikos, til helt lys kremfarget og hvit, bare så det er klart. Rødt er recessiv, og to røde hunder vil dermed ikke kunne avle noe annet enn rødt. Får du noe annet er en av hundene ikke genetisk rød, eller du har hatt en tyvparring. Rødfarge påvirker ikke direkte nesebrusk eller øyelokksrand, men på aldrende hunder er det ikke uvanlig at fargen endres til grå eller rosa. Pigmentet i leppene beholder som regel fargen bedre. Brune hunder mister som regel mer av pigmentet enn svarte. Det er foreløpig uvisst hva som bestemmer hvor mørk eller lys rødfargen blir, men det antas at det er «intenisty» genet som forårsaker detter. Intenisty genet vil ikke påvirke svart farge. Blekende gen eller «progressive greying» gjør at hunden blir lysere (gråere) med alderen. Genet er dominant, så om det er en eller to kopier vil avgjøre hvor lys hunden ender opp med å bli. Det er sannsynligvis også modifiserende gener som er med på å avgjøre dette. Grågen vil kun påvirke svart pigment (svart eller brunt), og ikke røde

16 farger. Valpene fødes med normal, mørk farge, begynner å bleke i løpet av noen uker, og har først fått sin endelige farge i voksen alder. På nyfødte valper kan man se litt hvitt under potene. Grå/blå Det korrekte navnet på fargen som ofte kalles blå på puddel, er grå. Blå er et eget gen (dilution), og en ekte blå hund, vil også fødes blå, snute, lepper og øyerand er blå, som nevnt tidligere. En grå hund vil fødes svart, snute, lepper og øyerand vil forbli svart, det er kun pigment i pelsen som påvirkes, og blekes til mørk grå. Grå/sølv Det korrekte navnet på fargen som vanligvis kalles sølv på puddel, er grå. Det kan være forvirrende med to grå, når den ene er nesten sort, og den andre lys sølvgrå, forskjellen er at den mørke har ett blekegen, mens den lyse har to. Disse fødes også sorte, med lyse/hvite hår under labbene, og blekes etterhvert. Solid grå/sølv. Foto:Aina Tonerud Piebald grå/hvit som har begynt å skifte farge. Foto: Bonnie Jo Bingham

17 Cafe au lait Som med grå har denne også et blekegen, men basisfargen er brun, i stedet for svart, og den vil blekes til en lysere brun. Cafe au lait/hvit, denne er sannsynligvis pesudo irish. Begge bildene er samme hund, med forskjellig alder, pelslengde, samt belysning på bildet. Foto: Bonnie Jo Bingham Silverbeige Også brun, har to blekegen, og vil med alderen blekes til en veldig lys sjokolade. Vær obs på at mange brune hunder vil få dårligere farge med alderen, men dette betyr ikke at de har grågen. En cafè eller silverbeige vil begynne å fade allerede når den er noen uker gammel. Silverbeige, kan som navnet tilsyer, bli meget lys beige. Merle Denne fargen ble avlet inn på puddelen på slutten av 1990 tallet (tror jeg) og er foreløpig ikke vanlig i Europa. Det finnes noen få eksemplarer i Sveits, Østerrike og Tyskland per 2013, som helt sikkert vil bli litt flere og spredd utover flere europeiske land med tiden. I tillegg har det vært minst ett kull i UK i Alle normale merlefargede hunder er heterozygote for genet, det vil si de har bare ett av det, i dobbel dose er det hva vi kaller lethal white, og to merle bør derfor ALDRI pares sammen. Genet gjør at tilfeldige flekker rundt omkring på hunden blekes til en lysere farge. En svart hund vil dermed får grå felter i blandet den originale fargen. Fargen beskrives som blue merle, siden fargene sammen gir et unntrykk av en «blå» hund, men det korrekte ville være å kalle den black merle. På samme måte vil en brun hund få bleket deler av pelsen til lysebrunt, og kalles ofte red merle, hvor det korrekte er brown merle (evt chocolate/liver). Flekkene kan være hvor som helst på hunden, og i alle størrelser, men det påvirker kun mørkt pigment. En rød hund vil dermed ikke kunne vise merle (gjør den det er den sannsynligvis sobel). En phantom hund vil vise merle kun i mørke felt av pelsen, altså ikke selve tan pointene. Det følger noen helseproblemer med genet, vanligst er døvhet og blindhet. Det er veldig uvanlig at disse oppstår på en normal merle, altså med en kopi av genet, men en såkalt dobbel merle vil være mer utsatt. Årsaken er at genet skaper pigmentmangel i øye og indre øre.

18 Apropos øyne, så er det ikke uvanlig at merle får blå øyne, eller delvis blå øyne. Dette fordi blekingen kommer til syne også her, samt snuten, som kan være delvis farget og delvis rosa. Brun merle, denne hunden har også blekende gen som gjør den til cafè au lait. Legg merke til at det ene øyet er blått, og snuten ikke har jevn farge. Foto: Sabine Green Blue merle, eller black merle som ville være et mer korrekt navn på fargen. Foto: Sabine Green

19 Blue merle, eller black merle som ville være et mer korrekt navn på fargen. Foto: Sabine Green Brown merle. Foto: Sabrine Green

20 Brown merle, samt litt hvit. Foto: Kathy Belaire Dobbel merle Dette er en meget uvanlig farge på puddel, siden det i utgangspunktet er så få merle, -men det hender de dukker opp hos oppdrettere som ikke kjenner «farene» ved å avle merle sammen, ikke vet at begge hundene har merlegen, eller rett og slett parer dem sammen likevel for profitt. Dobbel merle vil avle 100% merle, og spesielle farger er ofte lettere å selge. En dobbel merle er som regel nesten helt hvit, med noen få merlefargede flekker. Dette betyr ikke at hunden bærer noen gen for hvite flekker, det er merlegenene som hindrer dannelse av pigment. Snuten er vanligvis hovedsaklig rose, og øynene blå. Hvis du har en hovedsaklig hvit hund med litt merleflekker og svart snute, har den mest sannsynlig kun et merlegen, og i tillegg gen for hvite flekker. På rasen grand danois er det veldig vanlig med dobbel merle, fargen kalles harlequin. Dette må ikke forveksles med fargen som kalles harlekin på puddel, som er en svart med hvite flekker, og ikke har merlegen overhodet. Black double merle, som valp og voksen. Dette er ikke en piebald. Hvitfargen skyldes av dobbelt merle gen som hindrer pigment. Foto: Kathy Belaire

21 Hvite flekker Med dette begrepet mener vi ikke egentlig hvit farge, mer som felt på hunden som er uten farge, og dermed blir hvite. Hvite flekker kan dekke over alle farger. Hvite hår oppstår ved at hudcellene ikke er I stand til å produsere pigment. Noen ganger kan det være et problem under drektighet, sykdom etc som skaper en bitteliten feil/forsinkelse i utviklingen, og man kan få valper med hvite flekker. Typisk er potene, snuten, brystet og haletuppen, noen ganger også pannen. Dennen hunden er stadig solidfarget, fordi den ikke har noen gener for hvit flekking. Cellene kan fortsette og utvikle seg en tid etter fødsel, så små hvite flekker kan faktisk forsvinne. Dette hvite, som egentlig ikke er hvitt, kalles for «residual white». Det er kun to alleller som har fått bevist sin eksistens på locus for hvitt, det er «ikke hvitt» og piebald. Det er ikke umulig at det finnes flere, for eksempel «extreme white» og «irish». For å forklare hvite flekker vil det være enklest å bruke genkodene, så her gjør jeg et unntak fra å ikke blande inn genetikken. Hvite flekker ligger på S-locus, vi gir ikke hvitt bokstaven S og piebald s P. På en heterozygot hund vil det mest dominante genet komme til uttrykk, men det betyr ikke at ikke det andre genet ikke vil påvirke i det hele tatt. For eksempel en Ss P hund kan faktisk ha hvite flekker. Forholdet mellom allellene er komplisert, og det kan ikke forklares hvorfor noen hunder får store hvite flekker, og noen ikke får i det hele tatt, når de har genkoden Ss P. Denne hunden er et eksempel på en tegning som kan våre både homozygot for piebald, med lite hvitt, eller heterozygot for piebald, og i så fall ca halvparten av det hvite den ville hatt om den var homozygot. Man vet ikke hva som avgjør mengden av hvitt, men man kan så klart genteste for å se om det er ett eller to gen for piebald. Man kan også se på foreldrene for å få hjelp til å bedømme hvilken farge hunden har. Er begge piebald, må avkommet nødvendigvis være piebald. Foto: Marita Eriksson Det har også blitt gentestet hunder med hvite flekker som har vist seg å ikke ha s P allellen i det hele tatt, hovedsaklig er dette hunder med «ekte» irish spotting. Allellen som lager irish spotting er enda ikke oppdaget, men for å beskrive den brukes vanligvis s i. White trim Uansett hvilken form for hvitt mønster en hund har, vil det følge noen grunnregler for spredning. Som nevnt er

22 det vanligst at hvitfargen starter på haletuppen, snuten, potene og brystet. Denne tegningen er kjent som «white trim» når det bare er bittelitt, men forutsatt at det er mer enn residual white. Irish spotting Herfra sprer det seg til å dekke snute og panne, fronten av brystet, nedre del av beina, og mer av halen. Denne tegningen er kjent som «irish spotting», kalles noen ganger også for «boston» eller «mantle». Siden sprer det seg fra framsiden av halsen, til baksiden av halsen, enda mer oppover føttene og halen. Det er som nevnt ikke oppdaget et gen for irish, men det antas at ekte irish alltid er homozygot (har to kopier av genet) siden irish + irish avler irish. En ekte irish paret med en solid, vil mest sannsynlig resultere i avkom med residual trim. Piebald Disse kan variere veldig i mønster, ofte er kun hodet, litt av ryggen og halen farget. Med mere hvitt vil først fargen på ryggen forsvinne, siden omkring halfestet, og til slutt ansiktet. Ørene vil nesten alltid forbli farget, og er i alle tilfeller det siste av hunden som i stedet blir hvitt.man kan se det som at fargen bevares omrkign de viktigste indre organer, dette fordi pigmentcellene også er med på å utvikle disse hos et foster. En annen ting som må nevnes er at selv om jeg sier utviklingen av hvitt følger noen grunnregler, betyr ikke det at det ikke finnes avvik. Det kan dukke fargede flekker på uventede steder, f.eks nakke eller bryst. Eller som jeg ofte ser i enkelte puddel linjer; farget utside av en framfot, dette er på generell basis heller ikke normalt. Piebald er hva vi som regel kaller harlekin på puddel, merk deg at harlekun kun beskriver en svart hund med hvite flekker. En brun hund med hvite flekker er ikke en harlekin. Merk deg også at selv om jeg skriver «med hvite flekker» vil det på mange av disse hundene se mer ut som de er hvite med fargede flekker. Particolour, eller bare parti, er også et mye brukt navn, men dette dekker over de fleste flerfargede varianer, og ikke bare piebald. En typisk homozygot piebald, black/white. Hodet og basen av halen forblir farget, selv om store deler av kroppen er dekket av hvite flekker. Foto: Karoline Sire

23 Piebald, cream/white, black/white og black/white. Foto: Marketta Claesson Piebald, black/white med littegrann ticking. Foto: Stine Sollie Kaasen En typisk homozygot piebald, grå/hvit, med antydning til ticking. Foto: Christine Swenson

24 Piebald brown merle. Foto: Kathy Belaire Piebald, brown/white. Foto: Kathy Belaire Piebald, red/white. Er desuten også brunbasert som man ser av snuten. Foto: Bonnie Jo Bingham

25 Pseudo irish Kan se veldig likt ut som en ekte irish spotted, men blir i realiteten ikke forårsaket av s i s i men Ss P i stedet, altså er dette en heterozygot piebald. Som tidligere nevnt er det ikke kjent hvorfor noen av disse hundene viser hvitt, mens noen ikke gjør, men de kan få opptil omkring halvparten så mye hvitt på kroppen som de ville fått om de var homozygot piebald. Hvis man parer sammen to pseudo irish vil man kunne få avkom som er både solid, pseudo irish og piebald. En ekte irish spotted har som regel ikke hvitt opp mot knær/hofter på bakbeina eller undersiden av kroppen, så hvis du har en irish med ekstra mye hvitt kan du være ganske sikker på at den har et s P gen. Med unntak av ekstra mye hvitt på hodet ser denne hunden ut som en ekte irish. Sjansen for at den er det, er imidlertid liten, mer trolig er det at dette er en heterozygot piebald, såkalt pseudo irish. Bildene viser samme hund, i forskjellig alder. Foto: Susanne Ohlander Extreme white Hovedsaklig hvit hund, med litt fargepå hodet og noenganger halen. Noen ganger har de små fargede flekker på kroppen også. Alle extreme white hunder som har blitt gentestet har vært homozygot for piebald, men det finnes muligens flere gener som er med på å gjøre at denne varianten får så mye mer hvitt på seg. Noen benytter seg av allellen s w men som s i med er det ikke noe bevis for at den eksistere. Extreme white kan noen ganger gi problemer som døvhet, fargen er ikke særlig vanlig på puddel. Hvite hoder og delte ansikt Det antas å være et separat, foreløpig ukjent, gen eller modifiserende gen som gjør at hunder med irish spotting eller piebald tegning får hvite hoder. Det kan være delt, slik at f.eks halve ansiktet er farget eller hele. Dette fenomenet oppstår forøvrig ofte på doble merle, men dette er en naturlig del av dette mønsteret, og trenger ikke være forårsaket av noen ekstra gener.

26 Selv om hele hodet er hvitt, er ørene ofte fremdeles farget. Foto: Susanne Ohlander Ticking Alle hvite felt på en hund kan påvirkes av ticking eller roaning. På puddel er det ikke vanlig med roan, så her vil jeg kun ta for meg ticking. Forøvrig er det ikke ønskelig med ticking, man vil helst ha rene, hvite felter på puddel. Ticking vil si at de hvite feltene får masse fargede små flekker i seg, vanligst på bena og snuten. En solidfarget hund kan selvfølgelig også ha gen for ticking, men det vil ikke vises så lenge det ikke er hvite flekker på hunden. Genet for ticking er enda ikke oppdaget, men det antas å være dominant, og flekkene til dalmatiner forårsakes mest sannsynlig av en variant av genet. Det antas også mengden av ticking på en hund kan avhenge av om den har en eller to kopier av genet. Forøvrig vil tickede hunder fødes uten flekkene, de kommer med alderen. Man kan få tickede flekker av både mørk og lys farge. Piebald black/white med ticking. Foto: Anne-Brit Ommundsen Dockedahl

27 Ticking vist I rød og svart pels. Hunden helt til venstre er ikke ticket. Foto: Charlene Dunlap Blå øyne Det er ikke så vanlig med blå øyne på puddel, men det betyr ikke at det ikke kan forekomme. De fleste pudler med blå øyne forårssakes nok av merlegen. Andre årsaker kan være at hunden har mye hvitt omrking øynene, og dermed også pigmentmangel i øynene, eller det kan være et separat gen som gjør at øynene blir blå. Dette sees av og til på border collie, vanligere på husky, og sjeldnere på andre raser, for eksempel beagel eller welsh corgi. Genet/genene som forårsaker blå øyne er ikke kjent. Blå øyne, her sannsynligvis forårsaket av at alt det hvite omkring = manglende pigment. Foto: Susanne Ohlander

Farger og nedarving av fargetyper hos breton

Farger og nedarving av fargetyper hos breton Farger og nedarving av fargetyper hos breton Øystein Ahlstrøm og Åsa Årmo Fargegener Pelsfarge er et viktig kjennetegn for en hunderase og i rasebeskrivelsen hos de ulike rasene er det bare en eller noen

Detaljer

Farge avl på spælsau

Farge avl på spælsau Farge avl på spælsau Hva er genetikk? Genetikk (av greskt genetikos, som betyr «fruktbar, produktiv»), er læren om arv og gener Læren om arveegenskaper Fargegenetikk = læren om arv av farger Den vanskelige

Detaljer

Innledning. Formålet med denne fargenøkkelen er i all hovedsak å lettere kunne

Innledning. Formålet med denne fargenøkkelen er i all hovedsak å lettere kunne fargenøkkel Innledning Eurasieren er en hunderase som blant annet gjenkjennes for sitt vakre eksteriør og iøyenfallende pelsfarger. Det er en rase som kommer i svært mange fargevarianter- og nyanser, og

Detaljer

PLOTT. Gruppe: 6. FCI rasenr: FCI dato: NKK dato: 11.10.2012

PLOTT. Gruppe: 6. FCI rasenr: FCI dato: NKK dato: 11.10.2012 Gruppe: 6 FCI rasenr: FCI dato: NKK dato: 11.10.2012 PLOTT Nordisk Kennel Union Dansk Kennel Klub Hundaræktarfélag Ìslands Norsk Kennel Klub Svenska Kennelklubben Suomen Kennelliitto Finska Kennelklubben

Detaljer

Rasestandar og historien Om Alaskan Malamute

Rasestandar og historien Om Alaskan Malamute Rasestandar og historien Om Alaskan Malamute Rasestandar: Opprinnelsesland/ hjemland: Helhetsinntrykk: Viktige proporsjoner: USA En av de eldste arktiske trekkhunder. Kraftig og substansfull med dypt bryst

Detaljer

Str: Middels Aktivitetsbehov: Stort Pelslengde: Krøllete Behov for pelsstell: Stort Allergivennlig: Ja

Str: Middels Aktivitetsbehov: Stort Pelslengde: Krøllete Behov for pelsstell: Stort Allergivennlig: Ja Str: Middels Aktivitetsbehov: Stort Pelslengde: Krøllete Behov for pelsstell: Stort Allergivennlig: Ja Generell omtale: Wheaten terrier er en aktiv middels stor og kompakt hund. Mankhøyden er 45-49 cm

Detaljer

BEAUCERON Nordisk Kennel Union

BEAUCERON Nordisk Kennel Union Gruppe: 1 FCI rasenr: 44 FCI dato: 29.11.200 1 BEAUCERON Nordisk Kennel Union Dansk Kennel Klub Hundaræktarfélag Ìslands Norsk Kennel Klub Svenska Kennelklubben Suomen Kennelliitto Finska Kennelklubben

Detaljer

Russeren og genetiske særtrekk

Russeren og genetiske særtrekk Russeren og genetiske særtrekk Denne artikkelen gir en kort innføring i grunnleggende genetikk, og forklarer tre konsepter som er viktige for rasen Russian Blue, nemlig dilusjon, hårlengde og maskemønster.

Detaljer

GRIFFON BELGE. Gruppe: 9. FCI rasenr: 81 FCI dato: 25.03.2003 NKK dato: 10.02.2004

GRIFFON BELGE. Gruppe: 9. FCI rasenr: 81 FCI dato: 25.03.2003 NKK dato: 10.02.2004 Gruppe: 9 FCI rasenr: 81 FCI dato: 25.03.2003 NKK dato: 10.02.2004 GRIFFON BELGE Nordisk Kennel Union Dansk Kennel Klub Hundaræktarfélag Ìslands Norsk Kennel Klub Svenska Kennelklubben Suomen Kennelliitto

Detaljer

Merle Fargefenomen Hva er merle?

Merle Fargefenomen Hva er merle? Merle Fargefenomen Skrevet av: Signe Aarskog 2011 Copyright Potefaret kennel Takk til Norsk Kennel Klubs veterinær Kristin Wear Prestrud, som har lest gjennom artikkelen for meg. En takk også til dere

Detaljer

AIREDALE TERRIER. Gruppe: 3. FCI rasenr: 7 FCI dato: 13.10.2010 NKK dato: 30.03.2011

AIREDALE TERRIER. Gruppe: 3. FCI rasenr: 7 FCI dato: 13.10.2010 NKK dato: 30.03.2011 Gruppe: 3 FCI rasenr: 7 FCI dato: 13.10.2010 NKK dato: 30.03.2011 AIREDALE TERRIER Nordisk Kennel Union Dansk Kennel Klub Hundaræktarfélag Ìslands Norsk Kennel Klub Svenska Kennelklubben Suomen Kennelliitto

Detaljer

PERUVIANSK NAKENHUND

PERUVIANSK NAKENHUND Gruppe: 5 FCI rasenr: 310 FCI dato: 13.03.2001 NKK dato: 25.04.2004 PERUVIANSK NAKENHUND Nordisk Kennel Union Dansk Kennel Klub Hundaræktarfélag Ìslands Norsk Kennel Klub Svenska Kennelklubben Suomen Kennelliitto

Detaljer

CESKY TERRIER. Gruppe: 3. FCI rasenr: 246 FCI dato: 19.02.1996 NKK dato: 11.12.1997

CESKY TERRIER. Gruppe: 3. FCI rasenr: 246 FCI dato: 19.02.1996 NKK dato: 11.12.1997 Gruppe: 3 FCI rasenr: 246 FCI dato: 19.02.1996 NKK dato: 11.12.1997 CESKY TERRIER Nordisk Kennel Union Dansk Kennel Klub Hundaræktarfélag Ìslands Norsk Kennel Klub Svenska Kennelklubben Suomen Kennelliitto

Detaljer

SHETLAND SHEEPDOG. Gruppe: 1. FCI rasenr: 88 FCI dato: 26.03.2009 NKK dato: 26.05.2010

SHETLAND SHEEPDOG. Gruppe: 1. FCI rasenr: 88 FCI dato: 26.03.2009 NKK dato: 26.05.2010 Gruppe: 1 FCI rasenr: 88 FCI dato: 26.03.2009 NKK dato: 26.05.2010 SHETLAND SHEEPDOG Nordisk Kennel Union Dansk Kennel Klub Hundaræktarfélag Ìslands Norsk Kennel Klub Svenska Kennelklubben Suomen Kennelliitto

Detaljer

BROHOLMER. Gruppe: 2. FCI rasenr: 315 FCI dato: 26.06.2000 NKK dato: 24.01.2001

BROHOLMER. Gruppe: 2. FCI rasenr: 315 FCI dato: 26.06.2000 NKK dato: 24.01.2001 Gruppe: 2 FCI rasenr: 315 FCI dato: 26.06.2000 NKK dato: 24.01.2001 BROHOLMER Nordisk Kennel Union Dansk Kennel Klub Hundaræktarfélag Ìslands Norsk Kennel Klub Svenska Kennelklubben Suomen Kennelliitto

Detaljer

AIDI. Gruppe: 2. FCI rasenr: 247 FCI dato: 25.03.2003 NKK dato: 21.09.2012

AIDI. Gruppe: 2. FCI rasenr: 247 FCI dato: 25.03.2003 NKK dato: 21.09.2012 Gruppe: 2 FCI rasenr: 247 FCI dato: 25.03.2003 NKK dato: 21.09.2012 AIDI Nordisk Kennel Union Dansk Kennel Klub Hundaræktarfélag Ìslands Norsk Kennel Klub Svenska Kennelklubben Suomen Kennelliitto Finska

Detaljer

Av Anne-Kirsti Stensø, Kennel Bouviax Klippe-/trimmeveiledning for BOUVIER DES FLANDRES

Av Anne-Kirsti Stensø, Kennel Bouviax Klippe-/trimmeveiledning for BOUVIER DES FLANDRES Av Anne-Kirsti Stensø, Kennel Bouviax Klippe-/trimmeveiledning for BOUVIER DES FLANDRES Vi starter med en nybadet/fønet hund. Dette for å spare verktøy/utstyr og fordi det er lettere å klippe/forme pels

Detaljer

VORSTEHHUND LANGHÅRET

VORSTEHHUND LANGHÅRET Gruppe: 7 FCI rasenr: 117 FCI dato: 25.10.2000 NKK dato: 20.11.2001 VORSTEHHUND LANGHÅRET Nordisk Kennel Union Dansk Kennel Klub Hundaræktarfélag Ìslands Norsk Kennel Klub Svenska Kennelklubben Suomen

Detaljer

Norsk Marsvinklubb Standard for rasemarsvin

Norsk Marsvinklubb Standard for rasemarsvin Norsk Marsvinklubb Standard for rasemarsvin Bakgrunn for dokumentet. Dette dokumentet er i oversatt fra Svenska Marsvindforeningens (SMF) standard for marsvin etter tillatelsen fra SMF. Det er gjort noen

Detaljer

MUSLADIN-LUEKE SYNDROM (MLS)

MUSLADIN-LUEKE SYNDROM (MLS) Side 1 av 7 AVLSRÅDET FOR BEAGLE Hjem Avlsrådet Hannhundliste Valpeformidling Helse Informasjon MUSLADI-LUEKE SYDROM () Avlsrådet for Beagle satser på å kartlegge forekomsten av anlegget for det såkalte

Detaljer

HOVAWART. Gruppe: 2. FCI rasenr: 190 FCI dato: 12.01.199 8

HOVAWART. Gruppe: 2. FCI rasenr: 190 FCI dato: 12.01.199 8 Gruppe: 2 FCI rasenr: 190 FCI dato: 12.01.199 8 HOVAWART Nordisk Kennel Union Dansk Kennel Klub Hundaræktarfélag Ìslands Norsk Kennel Klub Svenska Kennelklubben Norsk Kennel Klub 2 GRUPPE: 2 FCIs RASENR.:

Detaljer

AUSTRALIAN SHEPHERD. Gruppe: 1. FCI rasenr: 342 FCI dato: 24.07.1996 NKK dato:

AUSTRALIAN SHEPHERD. Gruppe: 1. FCI rasenr: 342 FCI dato: 24.07.1996 NKK dato: Gruppe: 1 FCI rasenr: 342 FCI dato: 24.07.1996 NKK dato: AUSTRALIAN SHEPHERD Nordisk Kennel Union Dansk Kennel Klub Hundaræktarfélag Ìslands Norsk Kennel Klub Svenska Kennelklubben Suomen Kennelliitto

Detaljer

COTON DE TULEAR. Gruppe: 9. FCI rasenr: 283 FCI dato: 25.11.1999 NKK dato: 27.09.2006

COTON DE TULEAR. Gruppe: 9. FCI rasenr: 283 FCI dato: 25.11.1999 NKK dato: 27.09.2006 Gruppe: 9 FCI rasenr: 283 FCI dato: 25.11.1999 NKK dato: 27.09.2006 COTON DE TULEAR Nordisk Kennel Union Dansk Kennel Klub Hundaræktarfélag Ìslands Norsk Kennel Klub Svenska Kennelklubben Suomen Kennelliitto

Detaljer

MEKSIKANSK NAKENHUND

MEKSIKANSK NAKENHUND Gruppe: 5 FCI rasenr: 234 FCI dato: 04.11.2008 NKK dato: 11.06.2009 MEKSIKANSK NAKENHUND Nordisk Kennel Union Dansk Kennel Klub Hundaræktarfélag Ìslands Norsk Kennel Klub Svenska Kennelklubben Suomen Kennelliitto

Detaljer

CESKY TERRIER. Gruppe: 3. FCI rasenr: 246 FCI dato: 19.02.1996 NKK dato: 11.12.1997

CESKY TERRIER. Gruppe: 3. FCI rasenr: 246 FCI dato: 19.02.1996 NKK dato: 11.12.1997 Gruppe: 3 FCI rasenr: 246 FCI dato: 19.02.1996 NKK dato: 11.12.1997 CESKY TERRIER Nordisk Kennel Union Dansk Kennel Klub Hundaræktarfélag Ìslands Norsk Kennel Klub Svenska Kennelklubben Suomen Kennelliitto

Detaljer

ROMANIAN CARPATHIAN SHEPHERD

ROMANIAN CARPATHIAN SHEPHERD Gruppe: 1 FCI rasenr: 350 FCI dato: 30.03.2002 NKK dato: 13.03.2013 ROMANIAN CARPATHIAN SHEPHERD Nordisk Kennel Union Dansk Kennel Klub Hundaræktarfélag Ìslands Norsk Kennel Klub Svenska Kennelklubben

Detaljer

DALMATINER. Gruppe: 6/4. FCI rasenr: 153 FCI dato: 14.04.199 9

DALMATINER. Gruppe: 6/4. FCI rasenr: 153 FCI dato: 14.04.199 9 Gruppe: 6/4 FCI rasenr: 153 FCI dato: 14.04.199 9 DALMATINER Nordisk Kennel Union Dansk Kennel Klub Hundaræktarfélag Ìslands Norsk Kennel Klub Svenska Kennelklubben Norsk Kennel Klub 2 GRUPPE: 6/4 FCIs

Detaljer

PYRENEISK GJETERHUND

PYRENEISK GJETERHUND Gruppe: 1 FCI rasenr: 141 FCI dato: 13.03.200 1 PYRENEISK GJETERHUND Nordisk Kennel Union Dansk Kennel Klub Hundaræktarfélag Ìslands Norsk Kennel Klub Svenska Kennelklubben Norsk Kennel Klub 2 GRUPPE:

Detaljer

AUSTRALSK TERRIER. Gruppe: 3. FCI rasenr: 8 FCI dato: 14.02.1995 NKK dato: 11.12.1997

AUSTRALSK TERRIER. Gruppe: 3. FCI rasenr: 8 FCI dato: 14.02.1995 NKK dato: 11.12.1997 Gruppe: 3 FCI rasenr: 8 FCI dato: 14.02.1995 NKK dato: 11.12.1997 AUSTRALSK TERRIER Nordisk Kennel Union Dansk Kennel Klub Hundaræktarfélag Ìslands Norsk Kennel Klub Svenska Kennelklubben Suomen Kennelliitto

Detaljer

FINSK SPETS. Gruppe: 5. FCI rasenr: 49 FCI dato: 12.03.1999 NKK dato: 10.05.2001

FINSK SPETS. Gruppe: 5. FCI rasenr: 49 FCI dato: 12.03.1999 NKK dato: 10.05.2001 Gruppe: 5 FCI rasenr: 49 FCI dato: 12.03.1999 NKK dato: 10.05.2001 FINSK SPETS Nordisk Kennel Union Dansk Kennel Klub Hundaræktarfélag Ìslands Norsk Kennel Klub Svenska Kennelklubben Suomen Kennelliitto

Detaljer

Norsk marsvinklubb Standard for raser (Vedtatt av NMKs årsmøte 08.02.14)

Norsk marsvinklubb Standard for raser (Vedtatt av NMKs årsmøte 08.02.14) Norsk marsvinklubb Standard for raser (Vedtatt av NMKs årsmøte 08.02.14) 1 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Standard for rasemarsvin... 4 Bakgrunn for dokumentet... 4 Generell fargebeskrivelse...

Detaljer

GROSSER MÜNSTERLÄNDER

GROSSER MÜNSTERLÄNDER Gruppe: 7 FCI rasenr: 118 FCI dato: 24.06.1987 NKK dato: 30.04.1998 GROSSER MÜNSTERLÄNDER Nordisk Kennel Union Dansk Kennel Klub Hundaræktarfélag Ìslands Norsk Kennel Klub Svenska Kennelklubben Suomen

Detaljer

Akita seminar, Hunderfossen 10.mai 2013

Akita seminar, Hunderfossen 10.mai 2013 Akita seminar, Hunderfossen 10.mai 2013 av Toshitsugu Watanabe Akitaen historie starter på 1800-tallet. De var bergshunder (matagihunder) som ble brukt til bjørnejakt. Geværene som ble brukt var enkeltskuddsvåpen

Detaljer

SILKY TERRIER. Gruppe: 3. FCI rasenr: 236 FCI dato: 19.04.2005 NKK dato: 14.03.2013

SILKY TERRIER. Gruppe: 3. FCI rasenr: 236 FCI dato: 19.04.2005 NKK dato: 14.03.2013 Gruppe: 3 FCI rasenr: 236 FCI dato: 19.04.2005 NKK dato: 14.03.2013 SILKY TERRIER Nordisk Kennel Union Dansk Kennel Klub Hundaræktarfélag Ìslands Norsk Kennel Klub Svenska Kennelklubben Suomen Kennelliitto

Detaljer

PODENCO IBICENCO. Gruppe: 5. FCI rasenr: 89 FCI dato: 26.05.1982 NKK dato: 08.04.2003

PODENCO IBICENCO. Gruppe: 5. FCI rasenr: 89 FCI dato: 26.05.1982 NKK dato: 08.04.2003 Gruppe: 5 FCI rasenr: 89 FCI dato: 26.05.1982 NKK dato: 08.04.2003 PODENCO IBICENCO Nordisk Kennel Union Dansk Kennel Klub Hundaræktarfélag Ìslands Norsk Kennel Klub Svenska Kennelklubben Suomen Kennelliitto

Detaljer

AUSTRALIAN SHEPHERD. Gruppe: 1. FCI rasenr: 342 FCI dato: 13.10.2010 NKK dato: 28.03.2011

AUSTRALIAN SHEPHERD. Gruppe: 1. FCI rasenr: 342 FCI dato: 13.10.2010 NKK dato: 28.03.2011 Gruppe: 1 FCI rasenr: 342 FCI dato: 13.10.2010 NKK dato: 28.03.2011 AUSTRALIAN SHEPHERD Nordisk Kennel Union Dansk Kennel Klub Hundaræktarfélag Ìslands Norsk Kennel Klub Svenska Kennelklubben Suomen Kennelliitto

Detaljer

Kapittel 10, del 2: Klassisk genetikk: Mendels arvelover. -forhold som influerer fenotypen slik at den avviker fra det Mendel observerte:

Kapittel 10, del 2: Klassisk genetikk: Mendels arvelover. -forhold som influerer fenotypen slik at den avviker fra det Mendel observerte: Kapittel 10, del 2: Klassisk genetikk: Mendels arvelover -forhold som influerer fenotypen slik at den avviker fra det Mendel observerte: 1. Dominansforhold 2. Multiple allel 3. Geninteraksjon 4. Genuttrykk

Detaljer

VOLPINO ITALIANO. Gruppe: 5. FCI rasenr: 195 FCI dato: 27.11.1989 NKK dato: 07.02.2005

VOLPINO ITALIANO. Gruppe: 5. FCI rasenr: 195 FCI dato: 27.11.1989 NKK dato: 07.02.2005 Gruppe: 5 FCI rasenr: 195 FCI dato: 27.11.1989 NKK dato: 07.02.2005 VOLPINO ITALIANO Nordisk Kennel Union Dansk Kennel Klub Hundaræktarfélag Ìslands Norsk Kennel Klub Svenska Kennelklubben Suomen Kennelliitto

Detaljer

TSJEKKISK ROTTEHUND. Gruppe: 9. FCI rasenr: 000 FCI dato: 12.10.1980 NKK dato: 20.10.2008

TSJEKKISK ROTTEHUND. Gruppe: 9. FCI rasenr: 000 FCI dato: 12.10.1980 NKK dato: 20.10.2008 Gruppe: 9 FCI rasenr: 000 FCI dato: 12.10.1980 NKK dato: 20.10.2008 TSJEKKISK ROTTEHUND Nordisk Kennel Union Dansk Kennel Klub Hundaræktarfélag Ìslands Norsk Kennel Klub Svenska Kennelklubben Suomen Kennelliitto

Detaljer

EURASIER. Gruppe: 5. FCI rasenr: 291 FCI dato: 06.01.1994 NKK dato: 06.06.2002

EURASIER. Gruppe: 5. FCI rasenr: 291 FCI dato: 06.01.1994 NKK dato: 06.06.2002 Gruppe: 5 FCI rasenr: 291 FCI dato: 06.01.1994 NKK dato: 06.06.2002 EURASIER Nordisk Kennel Union Dansk Kennel Klub Hundaræktarfélag Ìslands Norsk Kennel Klub Svenska Kennelklubben Suomen Kennelliitto

Detaljer

RIMFAKSE. SØLVFARGEHYSTERI??? Sølvfargenes forklaring og historie Av Gudrun Bøhler

RIMFAKSE. SØLVFARGEHYSTERI??? Sølvfargenes forklaring og historie Av Gudrun Bøhler SØLVFARGEHYSTERI??? Sølvfargenes forklaring og historie Av Gudrun Bøhler De vakre sølvfargene på nordlandshest/lyngshest er blitt veldig populære, og noen velger avlsdyr bevisst for å forsøke å få fram

Detaljer

PUDDEL. Gruppe: 9. Nordisk Kennel Union. FCI rasenr: 172 FCI dato: 06.03.2007 NKK dato: 19.02.2008

PUDDEL. Gruppe: 9. Nordisk Kennel Union. FCI rasenr: 172 FCI dato: 06.03.2007 NKK dato: 19.02.2008 Gruppe: 9 FCI rasenr: 172 FCI dato: 06.03.2007 NKK dato: 19.02.2008 PUDDEL Nordisk Kennel Union Dansk Kennel Klub Hundaræktarfélag Ìslands Norsk Kennel Klub GRUPPE: 9 FCIs RASENR.: 172 Original: 06.03.2007

Detaljer

KAUKASISK OVTCHARKA. Gruppe: 2. FCI rasenr: 328 FCI dato: 08.04.2011 NKK dato: 12.04.2011

KAUKASISK OVTCHARKA. Gruppe: 2. FCI rasenr: 328 FCI dato: 08.04.2011 NKK dato: 12.04.2011 Gruppe: 2 FCI rasenr: 328 FCI dato: 08.04.2011 NKK dato: 12.04.2011 KAUKASISK OVTCHARKA Nordisk Kennel Union Dansk Kennel Klub Hundaræktarfélag Ìslands Norsk Kennel Klub Svenska Kennelklubben Suomen Kennelliitto

Detaljer

Esther van Praag, Ph.D. - Oversettelse av Camilla Bergstrøm

Esther van Praag, Ph.D. - Oversettelse av Camilla Bergstrøm Biologi for kaninens hud side 1 av 5 Biiollogii ffor kaniinens hud, Ph.D. - Oversettelse av Camilla Bergstrøm Kaniner fødes nakne, men kort tid etter fødselen begynner pelsen å vokse. Ungenes pelsfarge

Detaljer

GORDON SETTER. Gruppe: 7. FCI rasenr: 6 FCI dato: 14.06.1987 NKK dato: 26.05.2010

GORDON SETTER. Gruppe: 7. FCI rasenr: 6 FCI dato: 14.06.1987 NKK dato: 26.05.2010 Gruppe: 7 FCI rasenr: 6 FCI dato: 14.06.1987 NKK dato: 26.05.2010 GORDON SETTER Nordisk Kennel Union Dansk Kennel Klub Hundaræktarfélag Ìslands Norsk Kennel Klub Svenska Kennelklubben Suomen Kennelliitto

Detaljer

FUGLER PÅ FLØYEN. En guide til fuglefôringsstedene på Fløyen

FUGLER PÅ FLØYEN. En guide til fuglefôringsstedene på Fløyen FUGLER PÅ FLØYEN En guide til fuglefôringsstedene på Fløyen 2 1 3 Opplev fuglelivet på Fløyen Rundt omkring på Fløyen, i nærheten av grindverksbygg og gapahuker (se kart), henger det fuglefôrere hvor fugler

Detaljer

DVERGPINSCHER. Gruppe: 2. FCI rasenr: 185 FCI dato: 06.03.2007 NKK dato: 14.06.2007

DVERGPINSCHER. Gruppe: 2. FCI rasenr: 185 FCI dato: 06.03.2007 NKK dato: 14.06.2007 Gruppe: 2 FCI rasenr: 185 FCI dato: 06.03.2007 NKK dato: 14.06.2007 DVERGPINSCHER Nordisk Kennel Union Dansk Kennel Klub Hundaræktarfélag Ìslands Norsk Kennel Klub Svenska Kennelklubben Suomen Kennelliitto

Detaljer

AZAWAKH. Gruppe: 10. FCI rasenr: 307 FCI dato: 22.08.199 4

AZAWAKH. Gruppe: 10. FCI rasenr: 307 FCI dato: 22.08.199 4 Gruppe: 10 FCI rasenr: 307 FCI dato: 22.08.199 4 AZAWAKH Nordisk Kennel Union Dansk Kennel Klub Hundaræktarfélag Ìslands Norsk Kennel Klub Svenska Kennelklubben Norsk Kennel Klub 2 GRUPPE: 10 FCIs RASENR.:

Detaljer

ENGELSK BULLDOG. Gruppe: 2. FCI rasenr: 149 FCI dato: 24.03.2004 NKK dato: 1.10.2012

ENGELSK BULLDOG. Gruppe: 2. FCI rasenr: 149 FCI dato: 24.03.2004 NKK dato: 1.10.2012 Gruppe: 2 FCI rasenr: 149 FCI dato: 24.03.2004 NKK dato: 1.10.2012 ENGELSK BULLDOG Nordisk Kennel Union Dansk Kennel Klub Hundaræktarfélag Ìslands Norsk Kennel Klub Svenska Kennelklubben Suomen Kennelliitto

Detaljer

BRASILIANSK TERRIER. Gruppe: 3. FCI rasenr: 341 FCI dato: 21.05.2007 NKK dato: 20.10.2008

BRASILIANSK TERRIER. Gruppe: 3. FCI rasenr: 341 FCI dato: 21.05.2007 NKK dato: 20.10.2008 Gruppe: 3 FCI rasenr: 341 FCI dato: 21.05.2007 NKK dato: 20.10.2008 BRASILIANSK TERRIER Nordisk Kennel Union Dansk Kennel Klub Hundaræktarfélag Ìslands Norsk Kennel Klub Svenska Kennelklubben Suomen Kennelliitto

Detaljer

HVIT GJETERHUND. Gruppe: 1. FCI rasenr: 347 SKG dato: 26.11.2002 NKK dato: 06.05.2003

HVIT GJETERHUND. Gruppe: 1. FCI rasenr: 347 SKG dato: 26.11.2002 NKK dato: 06.05.2003 Gruppe: 1 FCI rasenr: 347 SKG dato: 26.11.2002 NKK dato: 06.05.2003 HVIT GJETERHUND Nordisk Kennel Union Dansk Kennel Klub Hundaræktarfélag Ìslands Norsk Kennel Klub Svenska Kennelklubben Suomen Kennelliitto

Detaljer

12-17. Diadem/Brudekrone Bryllupskake & Sverigebånd Brudebukett

12-17. Diadem/Brudekrone Bryllupskake & Sverigebånd Brudebukett 12-17 SOFT COTTON BRUDEPARET DANIEL & VICTORIA Amigurumi Ca 100 g 8856, 100 g 8800 + 50 g/farge svart, grønt, rosa, grått, brunt, cerise, blått, gult LENGDE: Ca 24 cm HEKLENÅL: Nr 3 Diadem/Brudekrone Bryllupskake

Detaljer

LEONBERGER. Gruppe: 2. FCI rasenr: 145 FCI dato: 04.01.199 6

LEONBERGER. Gruppe: 2. FCI rasenr: 145 FCI dato: 04.01.199 6 Gruppe: 2 FCI rasenr: 145 FCI dato: 04.01.199 6 LEONBERGER Nordisk Kennel Union Dansk Kennel Klub Hundaræktarfélag Ìslands Norsk Kennel Klub Svenska Kennelklubben Norsk Kennel Klub 2 GRUPPE: 2 FCIs RASENR.:

Detaljer

FRANSK BULLDOG. Gruppe: 9. FCI rasenr: 101 FCI dato: 29.05.199 5

FRANSK BULLDOG. Gruppe: 9. FCI rasenr: 101 FCI dato: 29.05.199 5 Gruppe: 9 FCI rasenr: 101 FCI dato: 29.05.199 5 FRANSK BULLDOG Nordisk Kennel Union Dansk Kennel Klub Hundaræktarfélag Ìslands Norsk Kennel Klub Svenska Kennelklubben Norsk Kennel Klub 2 GRUPPE: 9 FCIs

Detaljer

ITALIENSK MYNDE. Gruppe: 10. FCI rasenr: 200 FCI dato: 05.01.2011 NKK dato: 05.04.2011

ITALIENSK MYNDE. Gruppe: 10. FCI rasenr: 200 FCI dato: 05.01.2011 NKK dato: 05.04.2011 Gruppe: 10 FCI rasenr: 200 FCI dato: 05.01.2011 NKK dato: 05.04.2011 ITALIENSK MYNDE Nordisk Kennel Union Dansk Kennel Klub Hundaræktarfélag Ìslands Norsk Kennel Klub Svenska Kennelklubben Suomen Kennelliitto

Detaljer

IRSK ULVEHUND. Gruppe: 10. FCI rasenr: 160 FCI dato: 13.03.2001 NKK dato: 08.04.2003

IRSK ULVEHUND. Gruppe: 10. FCI rasenr: 160 FCI dato: 13.03.2001 NKK dato: 08.04.2003 Gruppe: 10 FCI rasenr: 160 FCI dato: 13.03.2001 NKK dato: 08.04.2003 IRSK ULVEHUND Nordisk Kennel Union Dansk Kennel Klub Hundaræktarfélag Ìslands Norsk Kennel Klub Svenska Kennelklubben Suomen Kennelliitto

Detaljer

WACHTELHUND. Gruppe: 8. FCI rasenr: 104 FCI dato: 27.07.1996 NKK dato: 16.12.2004

WACHTELHUND. Gruppe: 8. FCI rasenr: 104 FCI dato: 27.07.1996 NKK dato: 16.12.2004 Gruppe: 8 FCI rasenr: 104 FCI dato: 27.07.1996 NKK dato: 16.12.2004 WACHTELHUND Nordisk Kennel Union Dansk Kennel Klub Hundaræktarfélag Ìslands Norsk Kennel Klub Svenska Kennelklubben Suomen Kennelliitto

Detaljer

BRACCO ITALIANO. Gruppe: 7. FCI rasenr: 202 FCI dato: 27.11.1989 NKK dato: 09.06.2004

BRACCO ITALIANO. Gruppe: 7. FCI rasenr: 202 FCI dato: 27.11.1989 NKK dato: 09.06.2004 Gruppe: 7 FCI rasenr: 202 FCI dato: 27.11.1989 NKK dato: 09.06.2004 BRACCO ITALIANO Nordisk Kennel Union Dansk Kennel Klub Hundaræktarfélag Ìslands Norsk Kennel Klub Svenska Kennelklubben Suomen Kennelliitto

Detaljer

ENGELSK BULLDOG. Gruppe: 2. FCI rasenr: 149 FCI dato: 24.03.2004 NKK dato: 16.12.2004

ENGELSK BULLDOG. Gruppe: 2. FCI rasenr: 149 FCI dato: 24.03.2004 NKK dato: 16.12.2004 Gruppe: 2 FCI rasenr: 149 FCI dato: 24.03.2004 NKK dato: 16.12.2004 ENGELSK BULLDOG Nordisk Kennel Union Dansk Kennel Klub Hundaræktarfélag Ìslands Norsk Kennel Klub Svenska Kennelklubben Suomen Kennelliitto

Detaljer

PAPILLON / PHALENE. Gruppe: 9. FCI rasenr: 77 FCI dato: 17.09.1990 NKK dato: 29.08.2000

PAPILLON / PHALENE. Gruppe: 9. FCI rasenr: 77 FCI dato: 17.09.1990 NKK dato: 29.08.2000 Gruppe: 9 FCI rasenr: 77 FCI dato: 17.09.1990 NKK dato: 29.08.2000 PAPILLON / PHALENE Nordisk Kennel Union Dansk Kennel Klub Hundaræktarfélag Ìslands Norsk Kennel Klub Svenska Kennelklubben Suomen Kennelliitto

Detaljer

Obligatorisk innlevering 3kb vår 2004

Obligatorisk innlevering 3kb vår 2004 Obligatorisk innlevering 3kb vår 2004 1 I marsvin er mørk pels farge (F) dominant over albino (f), og hår (K) dominant over langt hår (k). Genene for disse to egenskapene følger prinsippet om uavhengig

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER ARV

FLERVALGSOPPGAVER ARV FLERVALGSOPPGAVER ARV Hvert spørsmål har ett riktig svaralternativ. Arv 1 En organisme med to identiske alleler for en egenskap blir kalt A) homozygot B) dominant C) selvpollinerende D) heterozygot Arv

Detaljer

SAARLOOS WOLFHOND. Gruppe: 1. FCI rasenr: 311 FCI dato: NKK dato:

SAARLOOS WOLFHOND. Gruppe: 1. FCI rasenr: 311 FCI dato: NKK dato: Gruppe: 1 FCI rasenr: 311 FCI dato: NKK dato: SAARLOOS WOLFHOND Nordisk Kennel Union Dansk Kennel Klub Hundaræktarfélag Ìslands Norsk Kennel Klub Svenska Kennelklubben Norsk Kennel Klub 2 GRUPPE: 1 FCIs

Detaljer

Trivelig temperament, vennlig, ikke sky eller nølende, uten

Trivelig temperament, vennlig, ikke sky eller nølende, uten GRUPPE: 6 FCIs RASENR.: 153 Original 13.10.2010 Utg. 30.05.2011 GB NKK 25.08.2015 RASEBESKRIVELSE FOR DALMATINER (Dalmatinski pas) Opprinnelsesland/ hjemland: Bruk: Kort historikk: Helhetsinntrykk Viktige

Detaljer

Demodikose (hårsekkmidd) hos hund av Dr Babette Baddaky Taugbøl

Demodikose (hårsekkmidd) hos hund av Dr Babette Baddaky Taugbøl Demodikose (hårsekkmidd) hos hund av Dr Babette Baddaky Taugbøl Det er parasitten Demodex canis som formerer seg og fører til sykdommen demodikose eller hårsekkmidd. Demodex midden lever i hårsekkene og

Detaljer

Fagerjord sier følgende:

Fagerjord sier følgende: Arbeidskrav 2A I denne oppgaven skal jeg utføre en analyse av hjemmesiden til Tattoo Temple (http://www.tattootemple.hk) basert på lenker. Analysen er noe basert på et tidligere gruppearbeid. Hjemmesiden

Detaljer

søndag 18. november 2012 Del 1

søndag 18. november 2012 Del 1 Makeup «I sminkedisiplinen møter det presise og kompromissløse håndtverket den grenseløse kreativiteten. En historie som er lang og fargerik, men som fortsatt byr på mange spennende reiser.» Del 1 Fargelaere

Detaljer

Referat fra dommerkonferanse for dalmatiner hos NKK, Bryn, 11.02.03.

Referat fra dommerkonferanse for dalmatiner hos NKK, Bryn, 11.02.03. AHFs Dommerkonferanse for dalmatiner Referat fra dommerkonferanse for dalmatiner hos NKK, Bryn, 11.02.03. Hele 14 dommere møtte opp for å høre Norsk Dalmatiner Klubb foredra om dalmatineren. Fra NDK møtte

Detaljer

AUSTRALIAN KELPIE. Gruppe: 1. FCI rasenr: 293 FCI dato: 11.09.1989 NKK dato: 18.12.2012

AUSTRALIAN KELPIE. Gruppe: 1. FCI rasenr: 293 FCI dato: 11.09.1989 NKK dato: 18.12.2012 Gruppe: 1 FCI rasenr: 293 FCI dato: 11.09.1989 NKK dato: 18.12.2012 AUSTRALIAN KELPIE Nordisk Kennel Union Dansk Kennel Klub Hundaræktarfélag Ìslands Norsk Kennel Klub Svenska Kennelklubben Suomen Kennelliitto

Detaljer

TRIMMEVEILEDNING TRIMMEUTSTYR

TRIMMEVEILEDNING TRIMMEUTSTYR TRIMMEVEILEDNING Westien skal ha dobbel pels, dvs. et lag med myk, kort underull og et lag med stri, rett overpels. Pelsen skal trimmes (nappes) og må under ingen omstendighet klippes. Når pelsen trimmes,

Detaljer

Østfold neste stopp? - Damsnipe Tringa stagnatilis

Østfold neste stopp? - Damsnipe Tringa stagnatilis Østfold neste stopp? - Damsnipe Tringa stagnatilis STEIN ENGEBRETSEN & MAGNE PETTERSEN Engebretsen, S. & Pettersen, M. 2000. Østfold neste stopp? Damsnipe Tringa stagnalis. Natur i Østfold 19(2): 181-185.

Detaljer

Meningokokksykdom. Smittsom hjernehinnebetennelse

Meningokokksykdom. Smittsom hjernehinnebetennelse Meningokokksykdom Smittsom hjernehinnebetennelse Denne brosjyren er skrevet for å informere om meningokokksykdom, og gi enkle, praktiske råd om hva foreldre og andre skal gjøre når barn eller unge er syke

Detaljer

Enkel fremdrift i klippinga

Enkel fremdrift i klippinga Enkel fremdrift i klippinga Vi viser her endel skisser som er utarbeidet av ullmiljøene i New Zealand og Storbritannia i samarbeid. De kan brukes som kort repetisjon og huskeliste av strøk-rekkefølgen

Detaljer

PINSCHER. Gruppe: 2. FCI rasenr: 184 FCI dato: 06.03.2007 NKK dato: 14.06.2007

PINSCHER. Gruppe: 2. FCI rasenr: 184 FCI dato: 06.03.2007 NKK dato: 14.06.2007 Gruppe: 2 FCI rasenr: 184 FCI dato: 06.03.2007 NKK dato: 14.06.2007 PINSCHER Nordisk Kennel Union Dansk Kennel Klub Hundaræktarfélag Ìslands Norsk Kennel Klub Svenska Kennelklubben Suomen Kennelliitto

Detaljer

Forklaringer til ord og uttrykk i dommerkritikken på utstilling:

Forklaringer til ord og uttrykk i dommerkritikken på utstilling: Forklaringer til ord og uttrykk i dommerkritikken på utstilling: Anatomisk Uttrykk Forklaring Kommentarer del Hode Godt skåret hode Hodet er formet i hht. standarden Tørt skåret hode At hodets pels er

Detaljer

ØSTSIBIRSK LAIKA. Gruppe: 5. FCI rasenr: 305 FCI dato: 03.06.1980 NKK dato: 10.11.2012

ØSTSIBIRSK LAIKA. Gruppe: 5. FCI rasenr: 305 FCI dato: 03.06.1980 NKK dato: 10.11.2012 Gruppe: 5 FCI rasenr: 305 FCI dato: 03.06.1980 NKK dato: 10.11.2012 ØSTSIBIRSK LAIKA Nordisk Kennel Union Dansk Kennel Klub Hundaræktarfélag Ìslands Norsk Kennel Klub Svenska Kennelklubben Suomen Kennelliitto

Detaljer

MAREMMA. Gruppe: 1. FCI rasenr: 201 FCI dato: 27.11.198 9

MAREMMA. Gruppe: 1. FCI rasenr: 201 FCI dato: 27.11.198 9 Gruppe: 1 FCI rasenr: 201 FCI dato: 27.11.198 9 MAREMMA Nordisk Kennel Union Dansk Kennel Klub Hundaræktarfélag Ìslands Norsk Kennel Klub Svenska Kennelklubben Norsk Kennel Klub 2 GRUPPE: 1 FCIs RASENR.:

Detaljer

SCHÄFERHUND. Gruppe: 1. FCI rasenr: 166 FCI dato: 25.03.2011 NKK dato: 28.03.2011

SCHÄFERHUND. Gruppe: 1. FCI rasenr: 166 FCI dato: 25.03.2011 NKK dato: 28.03.2011 Gruppe: 1 FCI rasenr: 166 FCI dato: 25.03.2011 NKK dato: 28.03.2011 SCHÄFERHUND Nordisk Kennel Union Dansk Kennel Klub Hundaræktarfélag Ìslands Norsk Kennel Klub Svenska Kennelklubben Suomen Kennelliitto

Detaljer

SCHÄFERHUND. Gruppe: 1. FCI rasenr: 166 FCI dato: 23.03.1991 NKK dato: 11.12.1997

SCHÄFERHUND. Gruppe: 1. FCI rasenr: 166 FCI dato: 23.03.1991 NKK dato: 11.12.1997 Gruppe: 1 FCI rasenr: 166 FCI dato: 23.03.1991 NKK dato: 11.12.1997 SCHÄFERHUND Nordisk Kennel Union Dansk Kennel Klub Hundaræktarfélag Ìslands Norsk Kennel Klub Svenska Kennelklubben Suomen Kennelliitto

Detaljer

Rasekompendium for Staffordshire bull terrier januar 2010

Rasekompendium for Staffordshire bull terrier januar 2010 Rasekompendium for Staffordshire bull terrier januar 2010 Tegningene er hentet blant annet fra boken All about the Staffordshire Bull Terrier av John F. Gordon, The Complete Staffordshire Bull Terrier

Detaljer

JÆRBLAKKEN. Medlemsblad for Jæren Fjordhestlag NUMMER 3 2012 ÅRGANG 14

JÆRBLAKKEN. Medlemsblad for Jæren Fjordhestlag NUMMER 3 2012 ÅRGANG 14 JÆRBLAKKEN Medlemsblad for Jæren Fjordhestlag NUMMER 3 2012 ÅRGANG 14 Eik Thuna - Beste fjordhestføll, Bjerkreimsmarken 2012 NYTT FRA STYRET Hei igjen Høsten er over og vinteren har meldt sin ankomst.

Detaljer

RUSSISK SORT TERRIER

RUSSISK SORT TERRIER Gruppe: 2 FCI rasenr: 327 FCI dato: 29.09.1983 NKK dato: 20.08.2011 RUSSISK SORT TERRIER Nordisk Kennel Union Dansk Kennel Klub Hundaræktarfélag Ìslands Norsk Kennel Klub Svenska Kennelklubben Suomen Kennelliitto

Detaljer

Mendelsk Genetikk (kollokvium 01.09.2005)

Mendelsk Genetikk (kollokvium 01.09.2005) Mendelsk Genetikk (kollokvium 01.09.2005) 1) Hos marsvin er allelet som koder for svart pels (B) dominant i forhold allelet som gir hvit pels (b). Halvparten av avkommet i et kull var hvite. Hvilke genotyper

Detaljer

PUMI. Gruppe: 1. FCI rasenr: 56 FCI dato: 06.04.2000 NKK dato: 28.01.2003

PUMI. Gruppe: 1. FCI rasenr: 56 FCI dato: 06.04.2000 NKK dato: 28.01.2003 Gruppe: 1 FCI rasenr: 56 FCI dato: 06.04.2000 NKK dato: 28.01.2003 PUMI Nordisk Kennel Union Dansk Kennel Klub Hundaræktarfélag Ìslands Norsk Kennel Klub Svenska Kennelklubben Suomen Kennelliitto Finska

Detaljer

Årets nysgjerrigper 2007

Årets nysgjerrigper 2007 Årets nysgjerrigper 2007 Prosjekttittel: Hvorfor får man fregner? Klasse: 5a, 5b og 5c Skole: Vevelstadåsen skole (Ski, Akershus) Antall deltagere (elever): 6 Dato: 02.05.2007 Side 1 Ansvarlig veileder:

Detaljer

4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer

4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. 1. prestekrage 2. fluesopp 3. kantarell 4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. Nivå 1. Power Point-presentasjon

Detaljer

TJEKKOSLOVAKISK ULVEHUND

TJEKKOSLOVAKISK ULVEHUND Gruppe: 1 FCI rasenr: 332 FCI dato: 03.09.1999 NKK dato: 14.11.2006 TJEKKOSLOVAKISK ULVEHUND Nordisk Kennel Union Dansk Kennel Klub Hundaræktarfélag Ìslands Norsk Kennel Klub Svenska Kennelklubben Suomen

Detaljer

1. utgave, 2011, Haugesund ISBN 978-82-303-1612-2

1. utgave, 2011, Haugesund ISBN 978-82-303-1612-2 Arve Fahlvik Refleksologi til hjemmebruk Innhold Forord...3 Terminologi...4 Innledning...5 Behandling av mage...6 Behandling på hånden...10 Behandling av immunforsvar...14 Behandling på ører...16 Behandling

Detaljer

5-26 SOFT COTTON & TINDRA

5-26 SOFT COTTON & TINDRA SOFT COTTON & TINDRA Heklede kosedyr Hest brunt 200 g + svart 50 g + restegarn Gris, rosa ca. 200 g + restegarn Fjellku, hvit ca. 200 g + svart 50 g Lam, hvit ca. 100 g Soft Cotton + 100 g Tindra Hund,

Detaljer

SAMOJED. Gruppe: 5. FCI rasenr: 212 FCI dato: 22.07.199 7

SAMOJED. Gruppe: 5. FCI rasenr: 212 FCI dato: 22.07.199 7 Gruppe: 5 FCI rasenr: 212 FCI dato: 22.07.199 7 SAMOJED Nordisk Kennel Union Dansk Kennel Klub Hundaræktarfélag Ìslands Norsk Kennel Klub Svenska Kennelklubben Norsk Kennel Klub 2 GRUPPE: 5 FCIs RASENR.:

Detaljer

RUSSISK-EUROPEISK LAIKA

RUSSISK-EUROPEISK LAIKA Gruppe: 5 FCI rasenr: 304 FCI dato: 30.10.2010 NKK dato: 27.03.2013 RUSSISK-EUROPEISK LAIKA Nordisk Kennel Union Dansk Kennel Klub Hundaræktarfélag Ìslands Norsk Kennel Klub Svenska Kennelklubben Suomen

Detaljer

TYSK SPITZ. Gruppe: 5. FCI rasenr: 097 FCI dato: 05.03.1998 NKK dato: 20.10.1998

TYSK SPITZ. Gruppe: 5. FCI rasenr: 097 FCI dato: 05.03.1998 NKK dato: 20.10.1998 Gruppe: 5 FCI rasenr: 097 FCI dato: 05.03.1998 NKK dato: 20.10.1998 TYSK SPITZ Nordisk Kennel Union Dansk Kennel Klub Hundaræktarfélag Ìslands Norsk Kennel Klub Svenska Kennelklubben Suomen Kennelliitto

Detaljer

LAGOTTO ROMAGNOLO. Gruppe: 8. FCI rasenr: 298 FCI dato: 24.07.96 NKK dato: 26.05.1998

LAGOTTO ROMAGNOLO. Gruppe: 8. FCI rasenr: 298 FCI dato: 24.07.96 NKK dato: 26.05.1998 Gruppe: 8 FCI rasenr: 298 FCI dato: 24.07.96 NKK dato: 26.05.1998 LAGOTTO ROMAGNOLO Nordisk Kennel Union Dansk Kennel Klub Hundaræktarfélag Ìslands Norsk Kennel Klub Svenska Kennelklubben Suomen Kennelliitto

Detaljer

Den gule flekken er det området på netthinnen som har flest tapper, og her ser vi skarpest og best i dagslys.

Den gule flekken er det området på netthinnen som har flest tapper, og her ser vi skarpest og best i dagslys. Netthinnen inneholder to typer sanseceller: staver og tapper. Når lyset treffer dem, dannes det nerveimpulser som går videre til hjernen gjennom synsnerven. Det området på netthinnen hvor synsnervene går

Detaljer

Jakt påp. Tradisjonsrik jakt Historisk stor betydning som kjøttkilde for kystbefolkningen Lokale variasjoner avhengig av aktuelle arter og metoder

Jakt påp. Tradisjonsrik jakt Historisk stor betydning som kjøttkilde for kystbefolkningen Lokale variasjoner avhengig av aktuelle arter og metoder Jakt påp sjøfugl Tradisjonsrik jakt Historisk stor betydning som kjøttkilde for kystbefolkningen Lokale variasjoner hengig aktuelle arter og metoder 1 Versjon 2, juni 2007 Sikkerhet som grunnlag Sikkerhet

Detaljer

Viking Alpaca Sport. Viking Alpaca Sport

Viking Alpaca Sport. Viking Alpaca Sport Vest 1009-1 Størrelser: liten middels stor Overvidde: ca. 90 95 103 cm Hel lengde: ca. 78 80 80 cm GARNALTERNATIV: (30 % alpakka, 40 % ull, 30 % nylon). Viking Sportsragg (60 % ull, 20 % grått nr 615 ca

Detaljer

SERRA DA ESTRELAHUND

SERRA DA ESTRELAHUND Gruppe: 2 FCI rasenr: 173 FCI dato: 30-03-2009 NKK dato: 05.04.2011 SERRA DA ESTRELAHUND Nordisk Kennel Union Dansk Kennel Klub Hundaræktarfélag Ìslands Norsk Kennel Klub Svenska Kennelklubben Suomen Kennelliitto

Detaljer