God påske! Fra Miami til Torrevieja. Golfturnering 2.mai! Menighetsblad for Sjømannskirken i Miami nr. 1/11

Transkript

1 God påske! Menighetsblad for Sjømannskirken i Miami nr. 1/11 Fra Miami til Torrevieja Golfturnering 2.mai!

2 Menighetsblad for Sjømannskirken i Miami. Utkommer 4 ganger i året. Redaktør: Inger-Torill Kirkeby fyrlykta@ sjomannskirken.no Sjømannskirken i Miami 1180 South America Way Port of Miami, Miami, FL 33132, USA Tlf Fax miami@sjomannskirken.no Sjømannsprest/bestyrer Tormod Woxen Mobil two@sjomannskirken.no Trude og Tormod holder fortet Dag Magnus og familien har reist, og ny bestyrer lar vente på seg på grunn av visumreglene. Heldigvis har vi Trude! Hun og fungerende bestyrer Tormod Woxen holder fortet så godt de kan mens vi venter på mer bemanning og på at det nye kirkesenteret skal stå ferdig til høsten. De har hatt hjelp av Anne Margrete og Finn Kristian Marthinsen, og i skrivende stund er Inger Johanne og Eivind Wremer her. Og kanskje blir det flere vikarer for kortere perioder i tiden fremover. Torsdagsklubben, lunsjer og gudstjenester fortsetter som vanlig; følg med i uk ene! PÅSKEN kommer sent i år; Påskedagsgudstjenesten feires i Immanuel Lutheran Church 24.april kl 3pm. Da blir det også konfirmasjon! Og det blir tradisjonell Egghunt, - følg med i uk ene for dag og klokkeslett. Kirkens golfturnering går av stabelen på Jacaranda Golf Club mandag 2.mai! 17.mai feires søndag 15.mai kl 2pm i parken utenfor kirken i havna. Assistent Trude Holsvik-Garcia Mobil thg@sjomannskirken.no Kirken på havna holdes åpent som vanlig, - alle er velkommen til å stikke innom! Staben ved Sjømannskirken i Miami Åpningstider: Mandag, onsdag, fredag, lørdag og søndag: Tormod Woxen Trude Holsvik-Garcia

3 Takknemlig for mange gode minner Etter 5 år i Solskinnsstaten var visumperioden over og familien Havgar måtte flytte. De er nå på plass i Torrevieja i Spania, der det heldigvis også finnes palmer. Cathrine og Dag Magnus, Margrethe og Anna tok avskjed med menigheten på vestkysten søndag 6.februar og med Miami-kirken søndagen etter. Begge steder var det mye folk og de fire kunne ta med seg enda flere gode minner fra tiden her. Fyrlykta snakket med Cathrine og Dag Magnus i forkant av avskjedsgudstjenestene, men allerede da var det takknemlighet som sto i fokus. Familien Havgar kom fra Bragernes menighet i Drammen og til helt nye omgivelser og nye utfordringer rent arbeidsmessig da de landet i Solskinnsstaten i april Hvordan var det å komme hit? - Vi hadde gledet oss lenge. Hjemme var det masse snø, og vi fikk mailer herfra med bilder av palmer og sjø og sol. Vi gledet oss til alt som lå foran, alt vi ikke visste noe om, vi hadde jo bare hørt om Miami, sier Dag Magnus. Og så ble alt helt annerledes! Et vennepar ga det rådet å ikke bli lenger enn 3 år i USA, ellers ville det bli vanskelig å flytte hjem. Jeg var hekta etter 14 dager, sier Cathrine. Vi har bodd her i en viktig periode i livet, også for jentene våre. Vi kom med to småjenter, og reiser til Spania med to unge damer. De strevde litt med språket i begynnelsen, nå føler de seg helt hjemme. 5 år setter spor. Vi legger igjen en stor bit av hjertet vårt her, fortsetter hun. - Det har vært utrolig spennende å få oppleve Amerika, sier Dag Magnus. Jeg har alltid vært kjempeinteressert i amerikansk historie og det politiske systemet. Det var utrolig flott å være her under siste presidentvalg, få oppleve valget på nært hold, og se en svart mann bli valgt til president. Obama har jo virkelig opplevd The American Dream. Vi var forresten i Washington DC i sommer, en kjempestor opplevelse for meg, det ble nesten som en pilegrimstur. Cathrine er forresten smittet av USA-historiefeberen på livstid, ler Dag Magnus, strålende fornøyd. Cathrine sier at det har vært flott å bo i Florida. Hele familien elsker varmen, og disse årene har heller ikke bydd på orkaner eller annet uvær på våre kanter. Samtidig påpeker hun at hun er blitt seg mer bevisst hvor glad hun er for å være norsk, hvor godt det er med trygge rammer rundt livet hvis noe skulle komme på. Dag Magnus, mye av tiden din har gått med til arbeid med det nye kirkesenteret. Fortell!: - Det har ridd meg som en mare og samtidig vært et stort privilegium. Og jeg fikk det i fanget etter en uke og fikk en helt annen jobb enn den jeg søkte på Lasse (Heimdal) hadde allerede sett på eiendommen i Davie. Første uken min var både daværende generalsekretær Kjell Bertel Nyland og utenlandssjef Asbjørn Vilkensen her, og plutselig var vi i gang. Det ble mye frem og tilbake, men endelig en dag ble eiendommen vår, og da begynte en ny fase. Mange var skeptiske både til kjøp og beliggenhet, men nå tror jeg de fleste er fornøyd. Vi jobbet og jobbet med prosjektet, det ble mange runder i administrasjonen i Davie, alt gikk mye saktere enn vi ville. Samtidig vet vi at ingenting har tatt lenger tid enn det som er vanlig for et så stort prosjekt, det er bare vi som er så utålmodige. Og jeg har hatt en utrolig bratt læringskurve på mye innenfor feltet kirkebygg i Florida, på omregulering og byråkrati, smiler Dag Magnus. Det har vært en svært todelt jobb; jeg har hatt fokus på her og nå, samtidig har mye av jobben vært knyttet til fremtidig drift. Ja, og så må dere reise før innvielse av ny kirke -Følelsesmessig er dette også veldig dobbelt. Vi visste jo at vi bare fikk fem år her, visumreglene gir ikke fritak fra denne regelen som gjelder for prester og andre religiøse arbeidere. Tiden vår er omme. Samtidig er det jo ikke noen god tid for jentene å reise midt i skoleåret, og vi skulle selvfølgelig veldig gjerne vært her frem til innvielsen i november. Her har vi jobbet og jobbet med kirkeprosjektet bare for å måtte flytte like før. Ja, han er skuffet. Han sammenligner det litt med å avslutte løpet midt på oppløpssiden, han skulle selvfølgelig så gjerne ha opplevd å ta det nye senteret i bruk. Kan dere nevne noen spesielle opplevelser? - De store konsertene, sier Dag Magnus spontant og snakker om Hanne Krogh- og Alexander Rybakkonsertene til inntekt for den nye kirken. Ellers nevner han det positive ved det han kaller telt- og piknikkirken, han har likt det å kunne reise et alter f.eks. utenfor kirka i havna og holde gudstjeneste ute i det fri. Cathrine snakker om 17.mai. Hun nevner hvor utrolig flott det har vært når gudstjenesten og talen for dagen er over, når korpset og toget står klart, og Liberty hilser med et skikkelig tut. Ekte 17.mai-følelse langt hjemmefra. Og hun nevner den første julaftensgudstjenesten i Davie, et enkelt alter sto foran peisen og det var stappfullt i lokalet. Dag Magnus nevner det han kaller menneskemøtene. Som det ble for lite av fordi så mye av tiden gikk til kirkeprosjektet. - Naturen, sier Cathrine som ikke er enig i at det er kjedelig natur i Florida. Hun elsker at det ikke er fjell! Å kjøre I-75 gjennom Everglades gir en følel- se av frihet, store sletter, og samtidig bare en time hver vei til havet. - Og skyline n i Miami, fortsetter de nesten i kor. Vi blir aldri lei å kjøre Causeway en fra Miami Beach og inn til byen, eller sitte på Rusty Pelican og se skyskraperne på andre siden av bukta. Eller palmene, sier de begge med lengsel i stemmen. Det blir tungt å reise Hva ser dere frem til i Spania? - Vi vet jo ikke. Vi kjenner ingen, har aldri vært der, sier Dag Magnus. Men vi kommer til en nesten ny kirke (ferdig bygd!), til en koloni der det bor ca nordmenn i vinterhalvåret. Jentene skal gå på norsk skole. Det blir mye nytt, vi gleder oss! Men først skal Dag Magnus ha studiepermisjon, og han gleder seg til å fordype seg i teologi, menighetsliv og menighetsbygging istedenfor kirkebygging. Og både han og Cathrine skal ha et halvt års intensivkurs i spansk. Takk! Dag Magnus og Cathrine takker for alle hyggelige møter, for samarbeid og fellesskap i disse fem flotte årene. Dag Magnus roser samarbeidet med kollegaene, kolonien, kirkerådet, sjømannsforbundet, NSCNACC, Sons of Norway og konsulatet. Han nevner spesielt Trond Jensen, Arild Kirkeby og Thomas Bache- Wiig som han har jobbet tettest med i Prosjektkomiteen. Fyrlykta takker for praten og ønsker alt godt for det nye livet i Torrevieja! Av Inger-Torill Kirkeby

4 MENS VI VENTER Tålmodighet er en dyd, heter det. Og det kan både vi som venter på ny kirke og på nye medarbeidere og de som er ansatt og venter på visum, skrive under på. Kirkebyggingen går etter planen og det skjer forandringer hver dag på byggeplassen i Davie. Visumprosessen derimot har vi ingen kontroll over, det er bare å smøre seg med tålmodighet. Som dere sikkert vet, får såkalte Religious Workers nå bare maksimalt 5 års visum. Det var grunnen til at f.eks. Dag Magnus og familien måtte reise herfra etter sine 5 år i Florida. I tillegg må også kirken godkjennes som kirke, - og det tar også tid for nybygget. Britt Aanes Ekhougen (ny bestyrer) og Yngvar Larsen og deres fire barn må smøre seg med tålmodighet i Rotterdam mens de venter. Det samme må vertskap Rikke Ploug og Pål Tvedt og deres to barn som bor i Rælingen. Og altså alle vi som bor her... Familien Aavik klar for Miami Staben ved den nye sjømannskirken er komplett Olav Aavik er ansatt som kapellan ved den nye sjømannskirken. Men både Olav og kona Hanna må smøre seg med tålmodighet. Olav forteller at han har hatt en sjømannsprest i magen helt siden studietiden og at både han og resten av familien gleder seg til å ta fatt i Miami. Hanna har vokst opp i Sjømannskirken, hun har bodd både i Dubai og Hamburg der faren var sjømannsprest. Familien Aavik bor i Tønsberg. Hans Erik er kapellan/ungdomsprest og Hanna er helsesekretær. Sindre på ett år er helt uforstående til flyttingen, mens Nora gleder seg både til Disneyworld, amerikansk skole og badebasseng. Pappa Olav forbereder seg til jobben med å ligge i hardtrening for å lære å drikke kaffe. Vaflene har han antagelig ikke noe problem med Golfturnering 2.mai! Golfturneringen er litt forskjøvet i forhold til tidligere år på grunn av sen påske i år. Etter at hele turneringen måtte avlyses i fjor på grunn av regn, håper årets golfkomité på strålende vær mandag 2.mai. Mens vi venter på mer bemanning på kirken, har en gjeng positive golfspillere tatt på seg jobben med å arrangere årets turnering. Tusen takk til Leif Griffin, Terje Persen, Henrik Margard, Todd Schaffer, Eric Carpenter og Inger Meyer som jobber hardt frem mot 2.mai. Jeg mangler ikke Det er rart å skulle skrive den siste Prestens hjørne som sjømannsprest i Miami. Når dette leses er familien og jeg for lengst i Spania. Men én ting har vi alle felles, her eller der: Kirken er vårt hjem! Det nye sjømannskirkesenteret i Florida er under bygging. En sjømannskirke skal være som et hjem hjemmefra. Når det er klart i Davie skal det fylles av alt det som hører med i et godt hjem: en åpen dør, godt fellesskap, trygghet for å bli tatt vare på, plass til å være seg selv, nye utfordringer, og ikke minst, se at andre kan ha bruk for en. I Sjømannskirken brukes ofte hjem som bilde på alt det gode man kan erfare ved å komme dit, bare være der, eller delta eller ta medansvar for det som skjer der. Mange har vonde eller skuffede erfaringer med hjem eller familie og det skal tas på alvor. I en sjømannskirke mer enn på mange steder, skal man få komme med hele seg og sine erfaringer og bli tatt på alvor og tatt vare på. Det skal snakkes sant om livet! Men nettopp derfor brukes hjem som et godt bilde! Slik et hjem skulle være, og det kan både være på bakgrunn av eller på tross av våre enkeltvise og ofte sammensatte erfaringer. Den nye sjømannskirken i Florida skal ta vare på hele mennesket og alle som kommer! Hvordan kan jeg våge en slik påstand? Fordi det ikke hviler på hvor flinke de som jobber der, eller de frivillige, er! Det handler om hva kirken er ment å være: Kilden til hvile, ettertanke, felleskap, nye utordringer! Og den kilden hviler ikke på våre evner, men på Gud! Salme 23 i Bibelen forteller om menneskelivet i Guds nærhet. Den er fortalt i entallsform, men kunne like gjerne vært i flertall. Det viktigste er likevel at den beskriver tillit og hvile, og nye krefter som vi får i Guds nærhet, både på grunn av og på tross av det livet bringer med seg. Åpningsordene i Salme 23 har tradisjonelt blitt tolket som at jeg ikke skal mangle noe i Guds nærhet: jeg mangler Fra kirkeboken 5.des -18.mars. Dåp Ann Porwpimal-Tida Andersen Vigsler Jade M. Fulford og Jarl Vidar Lien Camilla Sletten og Jan Terje Dragvoll Kari Augerud og Johann Grimholt Ane-Christine Nysæther Jakobsen og Ole Andre Osmundsen Hanne Lyngra og Lars Birger Vik Hansen Gry Berit Skalstad Eriksen og Eirik Mæhlum Siv Landås og Øyvind Verdal May-Lill Helgen og Terje Stenberg Beata Agnieszka Sulkowska og Pål Ingar Nilsen Lise Storlien og Øyvind Birkenes Anette Nesset og Arnstein Gloppen Jessie Østerberg og Anders Tefre Prestens hjørne ingenting Dette er egentlig ikke en presis og rett oversettelse. Mange mennesker erfarer både små og betydelige tap og savn i livet sitt, uavhengig av hvor mye de tror. Det ordene egentlig sier er at:... jeg mangler ikke Sagt på en annen måte: Uansett hva livet møter meg med skal ingenting skille meg fra Guds kjærlighet. Glassmaleriet fra SS Norway som blir altertavle i den nye kirken viser dette på en annen måte: Jesus drar Peter opp av vannet idet Peter bokstavelig talt mister fotfestet! Samtidig peker Jesus opp på korset, som på grunn av hans død og oppstandelse, ble tegnet på Guds kjærlighet. En kjærlighet som er sterkere enn alt som bryter ned! Kristen tro er ikke forestillingsevne om eventuelt overnaturlige ting, men tillit til at det Jesus sa og gjorde er sant. Og hvis dette er sant da skal vi aldri mangle i Guds nærhet i storm og stille. Alt som skal skje i den nye sjømannskirken skal først og fremst minne oss om dette, som vi ber hver søndag: Kjære Gud, Du har i Jesus gitt oss et hjem i din Kirke på jorden og satt oss et evig mål hos deg! Dag Magnus H. Havgar

5 Det norske honorære generalkonsulat i Miami kan gi informasjoner i en rekke saker, bl.a. i forbindelse med Schengen visum, oppholdstillatelser i Norge, bibehold av norsk statsborgerskap og bekrefte kopier hvis original- dokument framvises. Nødstilte nordmenn kan få videre veiledning. F.o.m. 1. desember 2009 er det bare personer under 12 år som kan søke om pass ved de honorære konsulater eller honorære generalkonsulater. F.o.m. 1. januar 2010 begynte man å bruke biometrisk teknologi hvor passfoto, fingeravtrykk og underskrift blir skannet. Passøkere (over 12 år) må derfor møte personlig ved den norske ambassaden i Washington D.C., på generalkonsulatet i Houston, New York eller San Francisco. Det er også mulig å personlig søke om pass hos politiet i Norge. For levering av alle typer søknader, er det viktig at det avtales time på forhånd. Har du spørsmål er du velkommen til å ringe, stikke innom eller sende oss en e-post!

6 Blant Supervikarene Inger-Johanne og Eivind Wremer er blant supervikarene i Sjømannskirken. De er pensjonister og gjør en frivillig innsats både her og der. - Det er fantastisk hyggelig å kunne gjøre en innsats for en organisasjon som vi har et så nært forhold til, sier Inger Johanne med et smil som en faktisk kan høre gjennom telefonen. Både hun og Eivind er pensjonister, men de har ikke tenkt å sette seg ned i godstolen på en stund ennå. Og når en treffer dem på leseværelset i havna, merker en fort at de trives med pensjonist-jobben. Det er flott å være her. Vi var som de fleste andre hjemme, møkk lei snø og is, det er jo kjempedeilig med varmen, smiler Eivind før han blir litt mer alvorlig. Vi trives med å være sammen med folk og høre på deres historier. Vi har truffet mange hyggelige folk her. Dette er en fantastisk måte å være prest på; en får bruke så mange sider av seg selv. Allsidige vikarer Apropos mange sider; Eivind inntok pianoet under gudstjenesten 13.mars. I tillegg til å spille til salmene, akkompagnerte han også fruen da hun sang solo. De to er så absolutt et allsidig team! Både Inger Johanne og Eivind deltok også med vaffelsteking på Seatrade. Der traff de flere kjente, noe som selvfølgelig var ekstra hyggelig. Eivind begynte sin tjeneste i Sjømannsmisjonen (som det het den gangen) ikke lenge etter at han var ferdig med teologistudiene, så nå er sirkelen på en måte sluttet. Han og Inger Johanne jobbet både i Melbourne, Sydney og Hongkong før de satte kursen hjemover og han begynte som kretssekretær i Norges Kristelige Ungdomsforbund (KFUK / KFUM). Senere har han virket som prest i Drammen, Oppegård og Oslo. Mannen er også ivrig tilhenger av alle slags nye tekniske duppeditter (se bilde). Inger Johanne har en variert og imponerende karriere bak seg. Etter å ha hatt ansvaret for å bygge opp norskundervisning for innvandrere i Drammen kommune, jobbet hun videre med læreplaner for barn som ikke har etnisk norsk bakgrunn i Kunnskapsdepartementet. Senere var hun ekspedisjonssjef i Barne- og Familiedepartementet og rapporterte direkte til statsråden. Sist jobbet hun i HSH (hovedorganisasjon for handel og tjenester) der hun bygde opp en avdeling for helse, utdanning, kultur og frivillige organisasjoner. Avdelingen har medlemmer fra Norges Vel via Norsk Kennelklubb til misjonsorganisasjoner, ler hun som kjenner lederne i de fleste store organisasjonene i Norge, inkludert Sjømannskirken. Inger Johanne har også vært styreleder for Kirkens Nødhjelp, som også samarbeider med Sjømannskirken. Det er altså litt av et radarpar som har vært å finne i havna i vinter. - Vi er glad for å kunne være til nytte og vi har trivdes godt her i Miami. Vi kommer gjerne igjen hvis vi blir spurt, sier Eivind. Av Inger-Torill Kirkeby Doktorgradsstudenter under solen Gro Janne og Stig Wergeland fant den ideelle arbeidsplassen for doktorgradsarbeid i Miami. Hele familien stortrives med jobb, skole og fritid i Florida, og de lengter slett ikke hjem til snø og sludd i Bergen. Gro Janne Wergeland er lege i spesialisering i barne- og ungdomspsykiatri ved Haukeland Universitetssykehus og kombinerer utdanning og forskning. Hun forsker på en behandlingsmetode for barn og unge som lider av angst. Angstlidelser er blant de vanligste psykiske plagene hos barn og unge, forteller Gro Janne. En undersøkelse i Bergen viser at bare en liten andel av disse barna henvises til behandling for plagene sine. Her må en selvfølgelig skille mellom det som hører med til normal engstelse og bekymring hos barn, og det som etter hvert kan utvikle seg til et mer alvorlig problem. For det er ikke alle som vokser det av seg... Mange voksne som lider av angstlidelser forteller at de har strevd med de samme problemene siden de var barn. Men det er hjelp å få, og Gro Janne forsker altså på en metode som skal behandle barn og unge med disse lidelsene. Arbeidet skal lede frem til en doktorgrad innen dette fagfeltet.. Gro Janne er del av et forskerteam som jobber med akkurat dette, og det var gjennom dette arbeidet at hun kom i kontakt med Center for Child and Families ved Florida International University. Klinikken ved FIU har jobbet med dette i 20 år, og lederen ved klinikken har dermed masse erfaring og kompetanse på dette fagområdet. I Norge driver vi nybrottsarbeid på dette området, hevder Gro Janne som håper at hennes arbeid skal føre til at også flere norske barn får tilbud om hjelp og behandling. Også ektemann Stig Wergeland holder på med doktorgrad i medisin. Han er stipendiat ved nevrologisk avdeling på Haukeland. Stig har forsket på hjernesykdommen multippel sklerose (MS) siden 2009, og holder på med innspurten som er å skrive arbeidet sammen. Det kan man jo gjøre hvor som helst bare en har med seg datamaskinen sin, og derfor passet det bra også for han å flytte til Miami for noen måneder. Han benytter ellers tiden til å lære seg spansk, forteller Gro Janne. Barna Aksel på 8 og Hans på 5 år stortrives også her. Familien kom til nyttår og ungene fryder seg over å slippe alt styret med vintertøy. Shorts og t-skjorte er greit! Gro Janne forteller at både hun og mannen var spente på hvordan guttene skulle finne seg til rette. De hadde lang tid å forberede seg på og foreldrene hang gule Post-it-lapper med engelske gloser på rundt i huset. Men det var ikke lett å få guttene interessert i å jobbe med ekstra engelsk før de dro hjemmefra, og etter noen måneder her er ikke språket lenger noe problem for ungene. Familien bor i Pembroke Pines. Skolevalget ble avgjort av at Montessori-skolen kunne tilby plass til begge guttene. De to første ukene var tøffe, spesielt for yngstemann Hans som kom rett fra barnehage hjemme og inn i Kindergarden her. Han var vant til å kunne vrenge av seg yttertøyet og kaste seg ut i Kaptein Sabeltannlek, her er det skoleuniform og ordentlig skole. Men begge guttene gleder seg nå til hver skoledag, ikke rart foreldrene er fornøyde med Floridaoppholdet. Hele familien stortri- ves altså. Hverdagene er travle med jobb og skole, og i helgene er familien turister i Florida. Nylig snorklet de med manateer, det må ha vært en kjempeopplevelse! De er også glad for sjømannskirken og deltar gjerne på søndagens gudstjenester. Og når sommeren kommer, skal de feriere i USA før de etter hvert setter kursen hjemover mot Bergen utover høsten. De savner ikke det berømmelige bergensværet, de fryder seg over stabilt solskinnsvær. Men de savner fjellene Av Inger-Torill Kirkeby Privat bilde

7

8 HUSK 20.NOVEMBER! Måltidet i Emmaus 20.november blir det åpning av det nye kirkesenteret i Davie. Husk å krysse av i kalenderen allerede nå! Som dere ser av midtsidene i Fyrlykta, skjer det forandringer på byggeplassen i Davie nesten fra dag til dag. Det jobbes på spreng, og prosjektleder Thomas Bache-Wiig er sikker på fremdriftsplanen: Alt blir klart til den offisielle åpningen av Sjømannskirken Scandinavian Church & Center 20.november. Det er bare å glede seg, til åpningsseremonien og til å ta i bruk det nye senteret som skal være både kirke og kulturelt samlingssted for hele den skandinaviske kolonien i vårt område, for sjøfolk, for forretningsfolk og turister som er på besøk for kortere eller lengre tid. Planlegging av åpningsseremonien er foreløpig bare i startgropa, kanskje vet vi mer før neste nummer av Fyrlykta. Det som er sikkert er at det blir festgudstjeneste med deltagelse av biskop Halvor Nordhaug, styreleder Thorhild Widvey og generalsekretær Audun Myhre. Og selvfølgelig blir det fullt hus med alle oss som bor her Det er bare å glede seg! I mars var Torsdagsklubben på utstillingen Vatican Splendor: A Journey through Faith and Art i Museum of Art i Fort Lauderdale. En stor og flott opplevelse! Underveis snakket vi litt om hvor viktig den katolske kirke hadde vært som oppdragsgiver for kunstnerne i renessansen og barokken. Kunsten hadde en klar evangelisk oppgave, den skulle formidle evangeliet også til dem som ikke var lesekyndige. Jeg gikk hjem og tenkte litt mer over hvordan kunsten påvirker oss i dag, og hvordan de store mesterne både sier noe om tiden de levde i og hvilket oppdrag de hadde. I den forbindelse fant jeg en artikkel som sto på trykk i Fyrlykta 1/2003: Jakobs venstre hånd rekker utover billedrammen, dette er også med å trekke oss inn i handlingen. Samtidig opplever vi at det er plass til oss mellom de to disiplene. Caravaggio drar oss altså ved hjelp av flere tekniske finesser inn i bildet, med i handlingen. Ingen av personene i bildet preges av klassiske skjønnhetsidealer, her møter vi alminnelige hverdagsmennesker merket av slit og med fillete klær. Bildet er preget av store kontraster mellom lys og skygge. Kunstneren viser også ellers at han behersker lysets virkninger, se hvordan hver enkelt drue i fruktkurven gjenspeiler lyset. Men det mest fantastiske er uttrykket og faktene til de to disiplene i det øyeblikket de kjenner igjen sin Herre og Mester. Vi ser vantroen de kjemper med i det det går opp for dem at det virkelig er Jesus som sitter der sammen med dem. Et av barokkens kjennetegn var å gjenskape det pregnante øyeblikk, slik det er gjort så mesterlig her. Adressen til det nye kirkesenteret er: 2950 S Flamingo Road, Davie, FL GIVERGLEDE Det kommer både små og store gaver til det nye kirkesenteret vi kommer tilbake med en oppdatering i neste nummer av Fyrlykta. VIL DU VÆRE MED? Det nye kirkesenteret er et kjempeprosjekt og kirken trenger din støtte, også økonomisk! Kirkeprosjektet har en egen hjemmeside: eller Her kan du lese om selve prosjektet og hvordan nettopp du kan bidra. Se hvordan du kan kjøpe stoler, mursteiner, flaggstenger, hele rom, gi enkeltbeløp eller bli med på fast givertjeneste. Intet beløp er for lite, intet for stort! Kunstblikk: Måltidet i Emmaus Påskebudskapet har mange elementer i seg; det spenner fra den dypeste fortvilelse til den største glede; - Jesus lever! Det er viktig å prøve å leve seg inn i det som skjedde, slik at vi kan fatte noe av dybden i dette store drama. Det hele starter med Jesu inntog i Jerusalem palmesøndag, så følger fotvaskingen og innstiftelsen av nattverden, Jesu ensomme time i Getsemane, Peters fornektelse og Judas svik, langfredag minnes vi at Jesus ble korsfestet og begravet. Og påskedag feirer vi hans oppstandelse, livets seier over døden. Det virker helt absurd; døde mennesker går ikke levende blant oss. Påskebudskapet lærer oss imidlertid noe annet. Tror vi det? Caravaggio (egentlig Michelangelo Merisi) er en av barokkens største kunstnere. Han levde et meget turbulent liv og ble blant annet dømt for mord. Caravaggio brukte vanlige mennesker som modeller også til sine mange religiøse verker. Datidens kritikere mente at en slik fremstilling av evangeliet var høyst upassende. For meg er nettopp det alminnelige med og forsterker budskapet, det kunne vært deg og meg som satt der, du og jeg som plutselig oppdaget at Jesus virkelig lever. Hvordan ville vi ha reagert? God påske! Av Inger-Torill Kirkeby. Iblant lurer jeg på hvordan jeg hadde reagert dersom jeg hadde møtt Jesus bare få dager etter at jeg hadde vært med å begrave ham. Hvordan ville du reagert? Emmaus-vandrerne opplevde nettopp dette. Lukasevangeliet forteller hvordan to disipler inviterte sin ukjente medvandrer til et måltid mat. I det den fremmede bryter brødet, kjenner de ham igjen, - det er Jesus! Utrolig, men sant. Den italienske maleren Caravaggio ( ) har gjenskapt akkurat dette øyeblikket på en mesterlig måte. Kristus sitter vendt mot oss og strekker den ene hånden frem mot oss som tilskuere. På høyre side i bildet sitter apostelen Jakob. Skjellet på vesteslaget, Jakobs attributt (symbolsk gjenstand som identifiserer en helgen eller en gud) viser at det er nettopp ham.

9

10 Sjømannskirken på Seatrade Duften av nystekte vafler er Sjømannskirkens varemerke, og også i år fant mange veien til kirkens vaffelhjerter på Jotuns stand på Seatrade. Her gikk praten mens folk spiste vafler både til frokost, lunsj og ettermiddagskaffen. Mange fikk informasjon om det nye kirkesenteret i Florida, og mange hadde hjertevarmt møte med gamle kjente... Tusen takk til Asle Viken som tok den første kontakten og sørget for at kirken også i år kunne servere vafler på Seatrade! Tusen takk til Jotun som på meget kort varsel ryddet plass til kirken på sin stand! Tusen takk til Wilhelmsen som sponset inngangsbilletter til alle vaffelstekerne! Tusen takk til Torsdagsklubben som organiserte vaffel-stekegjengen! Stor takk til Siri Sanna og Jotun! Godt samarbeid! Møtested Travelt! Wiily Hansen godkjente vaflene Irene Andersson og Thordis Lindberg Heidi Brimsøe og Tormod Woxen wn Julemesse In to Driftige damer er allerede i gang med å forberede høstens julemesse. Det er masse som skal planlegges og produseres! Kristin Blix og Cecilia Hansson deler hovedansvaret for årets messe og har hodet fullt av planer! Det er to arbeidsgrupper som møtes jevnlig for å lage ting for salg; én møtes i Miami og én i Boca Raton. Det er plass til flere i begge grupper! I Miami møtes man på kveldstid, i Boca Raton på dagtid. Felles helgegrupper blir det også. Har du lyst til å være med? Ta kontakt med Cecilia Hansson for gruppen i Miami: jhansson@bellsouth.net og Kristin Blix for Boca Raton: kristin@pollex.no Eller ta kontakt med Trude Holsvik-Garcia på sjømannskirken: thg@sjomannskirken.no / Utenlandssjef Asbjørn Vilkensen og kona Åshild kombinerte jobb og ferie.

11 Torsdagsklubben Torsdagsklubben er et sosialt møtested for skandinaviske jenter i alle aldre, og vi møtes vanligvis den andre torsdagen i måneden. Programmet varierer fra foredrag av ulike slag, nyttig informasjon, utflukter og sightsseeinger. Vårens treff: 14.april og 12. mai Møtestedene varierer, derfor sender vi ut invitasjoner med dato, klokkeslett og møtested, samt dagens program til alle arrangementene. Du kan få invitasjonen via e-post eller vanlig post. Ta kontakt med Inger-Torill Kirkeby ( / / itkirkeby@itkirkeby.com) eller Sjømannskirken ( / miami@sjomannskirken.no) dersom du ønsker å stå på Torsdagsklubbens mailingliste. Hilsen Inger-Torill i Torsdagsklubb-komiteen NSCNACC The Norwegian Shipping Club & Norwegian-American Chamber of Commerce C/o Royal Norwegian Consulate General, 1007 North America Way, Suite 305, Miami, FL info@nscnaccmiami.org Tlf april: Middag med foredrag: John Maxtone- Graham. Bankers Club. 17.mai: Middag - Feiring av dagen! For mer informasjon: Web: lauderdale.freehostia.com sonsofnorwaysfl@yahoo.com WOW for et museum! Packard-museet i Fort Lauderdale er en kjempeopplevelse! Og hvis du ikke er interessert i gamle biler, vel, så blir du det Garantert! Jeg kan like godt si det som det er: Jeg hører med blant dem som er mest opptatt av fargen på nye biler. Og den bør helst være rød! Gamle biler er vel gamle biler. Men dette var før jeg besøkte Packard-museet i Fort Lauderdale. Da var det bare å gi seg over for linjer, motorer, modeller, detaljer, bilhistorie. The Fort Lauderdale Antique Car Museum huser USA s største samling av Packard-biler og memorabilia. Det er litt av et livsverk Arthur O Stone har etterlatt seg. Livsverket drives videre av svigersønn og museumskurator Gary Bennett. Men 92-årige Shirley Stone er også på jobb hver dag! Hun elsker miljøet og alle bilentusiastene hun treffer. Shirley forteller at mannen Arthur ( ) vokste opp i New York. Han begynte sin yrkeskarriere som blomsterbud julen 1932, og allerede som helt ung lot han seg fascinere av de flotte Packard-bilene han så passere på 5th Avenue. Avstanden mellom blomster- budet og dem han leverte til i kjempestore leiligheter og mye luksus, inkludert flotte biler var stor, og unge Arthur tok et viktig valg da han og en kamerat satte kursen mot solskinnsstaten Florida i 1937 på jakt etter en bedre fremtid. Blomster-budet gikk gradene og skapte seg en karriere innen blomster; han kjøpte Buning the Florist i downtown Fort Lauderdale i Omtrent samtidig traff han Shirley som altså ble Mrs Stone, og de to skulle komme til å bli et formidabelt team. Buning the Florist vokste og ble en kjede som besto av på det meste hele 34 forretninger. Shirley Stone forteller at hun og mannen har samlet alt de har kommet over av Packardbiler og Packard stoff siden midt på tallet. De har gått på auksjoner og loppemarkeder, igjen og igjen. Samlingen økte i omfang og da ektemann Arthur pensjonerte seg (for andre gang) i 1990, ble det endelig tid for å planlegge museet som ble åpnet i Lokalet er senere utvidet for å huse den stadig mer omfattende samlingen. Det første du ser når du kommer inn i den store museumshallen er Packard-biler på rekke og rad. Personbiler, varebiler, lastebiler og til og med en likbil. Det skinner i blankt krom og nypolert lakk. Her er det flere som engasjerer seg, det er helt sikkert! Valerie og Frank er også på jobb hver dag, hun bruker støvkluten flittig for at bilene skal være så blanke som de er, han er altmuligmann på hverdager og guide på lørdager. Når Frank går fra bil til bil, går tankene til Vidar Sandbeck og hans Den beste bilen i verden er den som han har nå, ja, du skulle bare høre hvis motor n ville gå. Alle bilene i museet er kjørbare! Hver bil har en perm med informasjon om akkurat denne modellen; tekniske data, restaurering osv., og noen ganger om tidligere eiere. For dette var luksusbiler, og både skuespillere og presidenter kjørte Packard. Min favoritt er en rød (selvfølgelig!) 12- sylindret Town Car fra 1926, utstyrt med franske blondegardiner og tak og vegger trukket med lin med blomstermønster. Og med bagasjebrett! En av Shirleys favoritter er en elegant 1934-modell Litt lenger inn i lokalet står nyere, mer moderne modeller fra 1950-tallet, noen av de siste Packard ene som ble bygd. Når du har latt deg beruse av lakk og krom, kan du se nærmere på alt som henger på veggene eller står i glassmontre rundt i hele det enorme lokalet. En monter viser f.eks. sigarett-tennere, her er bensinstasjonsskilt, bil-emblemer, ratt, og fargerike oljekanner. Og mye mer! Historie Motivet bak byggingen av museet, var å holde Packard-historien levende. Og det gjøres ikke bare gjennom selve utstillingen, men også gjennom en samling tidsskrifter og gjennom filmen som vises i en liten sal innerst i museet. Den første Packard ble produsert i 1899, den siste i Bilene ble først bygd ved Packard Motor Car Company i Detroit, Michigan, og senere ved Studebaker-Packard Company i South Bend, Indiana. Vi vet av nyere historie at bilindustri kan være en risikabel levevei, og sånn var det før også. Packard-eventyret tok altså slutt i Roosevelt-Room Museet har også en egen Rooseveltavdeling. Når jeg spør Shirley Stone om hva den tidligere presidenten gjør i bilmuseet, har hun en opplagt forklaring: President Roosevelt was a great president, the greatest, and he did so much good for the country. Å samle Rooseveltmemorabilia ble en lidenskap på lik linje med Packard, og når museet ble utvidet og det ble plass, - så hvorfor ikke? Og kanskje er det ikke så rart likevel; Packard er en viktig del av amerikansk bilhistorie, president Franklin D Roosevelt er en viktig del av amerikansk historie. Det hadde jo vært ekstra morsomt om Roosevelt hadde kjørt en Packard, men det tenkte jeg ikke på å spørre om The National Packard Museum ligger i Warren, Ohio der den aller første Packard ble satt på veien i november Museet i Fort Lauderdale har imidlertid besøk av bilentusiaster fra hele verden selv uten ordet National i navnet. Museet er vel verd et besøk. Museet driver også med utleie. Lokalene gir en helt egen atmosfære til selskapet ditt enten det er stort eller lite. En svært så særegen bar fyller det ene rommet, mens musikk fra de glade 20-årene fyller hele museet. Et spennende sted på mange måter! Turisten Inger-Torill Kirkeby Praktisk info: Adresse: 1527 SW 1st Avenue, Fort Lauderdale, FL Åpningstider: Mandag-fredag: 10:00am 4:00pm. Lørdag: 10:00am 3:00pm. Inngangsbillett: $8 ($5 for Seniors) Tlf: årige Shirley Stone er på jobb hver dag!

12 Kirkerådet takker Kirkerådsformann Arild Kirkeby ble utnevnt til Person ofthe Year av Beate Jakobsen og NSCNACC Dag Magnus brukte den nye altertavlen som illustrajon under preknen Smått og stort Litt av hvert Fra avskjedsgudstjenestene til familiene Tofte og Havgar BleFra deten troll av på julelunsjene: Willy Hansen ViBillie tror og detpetter ble ensyse? engel... sørget for at maten smakte! Olof Olsson takker og ønsker lykke til i Spania Mange ville ta farvel... Orgnanist Dag Markhus er konsentrert om notene Irene Whist, Cathrine og Dag Magnus, Arid Kiirkeby, Bjørg Eiikeland, Olav Øyen og Svein Taklo Vinterturister; Inger og Hans Petter Paulsen, Aadne og Agnes Høines Gaver; både kunst og bøker Finn Kristian Marthinsen kåserte for Torsdagsklubb-damene i februar Ann Porwpimal-Tida Andersen ble døpt av Finn Kristian Marthinsen Akser, Herman og Hans i sofakroken Nicholas vil savne Margrethe Søndagpåpåkirka kirka Søndag Torsdagsklubben på lunsj etter museumsbesøk Sverre og Marianne for siste gang i Immanuel Lutheran Church Rolf Andersen, Willy Hansen, Sverre, Inge Iversen og Lasse Moe Rolf Andersen, Willy Hansen, Sverre, Inge Iversen og Lasse Moe

13 Norwegian Seamen s Church 1180 South America Way, Port of Miami, Miami, FL 33132, USA Presorted Std US Postage PAID Ft. Lauderdale, FL Permit No Støtt Fyrlykta og Sjømannskirken! Vi er avhengig av din støtte for å gi ut vårt kirkeblad. Vil du hjelpe oss, kan du sende en sjekk til: Sjømannskirken i Miami 1180 South America Way Miami, FL Merk sjekken med Fyrlykta Vil du annonsere? Kontakt oss på april kl 12.00: Lørdagslunsj i havna. sjømannskirken i havna. $ 5,- pr person. 10.april kl 3.00pm: Påskegudstjeneste i Ft Myers / Cape Coral. Messiah Lutheran Church, 2691 NE Pine Island Rd, Cape Coral, FL Kirkekaffe. 14.april kl 11.00: Torsdagsklubben. Rusletur i Coconut Grove. Kontakt Toril Andersen: april kl 12.00: Lørdagslunsj i havna. sjømannskirken i havna. $ 5,- pr person. 23.april kl 12.00: Lørdagslunsj i havna. sjømannskirken i havna. $ 5,- pr person. 24. april kl 3.00pm: Påskegudstjeneste og konfirmasjon i Immanuel Lutheran Church Brickell Avenue, Miami, FL Kirkekaffe. 27.april kl 12.00: Damelunsj. Vi møtes på sjømannskirken og bestiller mat i restauranten. 30.april kl 12.00: Lørdagslunsj i havna. sjømannskirken i havna. $ 5,- pr person 2.mai: Kirkens golfturnering på Jacaranda Golf Club. Tee off kl. 8.00am. 7.mai kl 12.00: Lørdagslunsj i havna. sjømannskirken i havna. $ 5,- pr person. 12.mai kl 11:Torsdagsklubben. Sommerlunsj. Kontakt Inger-Torill: mai kl 12:00: Lørdagslunsj i havna. sjømannskirken i havna. $ 5,- pr person. 15.mai kl 2pm: 17.mai-feiring i havna i samarbeid med NSCNACC og Sons of Norway. Friluftsgudstjeneste, tale for dagen, tog, leker for barna, pølser og lapskaus. 21.mai kl 12.00: Lørdagslunsj i havna. sjømannskirken i havna. $ 5,- pr person 25.mai kl 12.00: Damelunsj. Vi møtes på sjømannskirken og bestiller mat i restauranten. 28.mai kl 12.00: Lørdagslunsj i havna. sjømannskirken i havna. $ 5,- pr person. 29.mai kl 11.00: Gudstjeneste i havna. Kirkekaffe. Program blir også annonsert i nyhetsepostene som sendes ut ukentlig. Oppdatert program på