SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Hovedutvalg for oppvekst og kultur har møte. den kl. 09:00-16:00. i møterom Formannskapssalen

Transkript

1 SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING Hovedutvalg for oppvekst og kultur har møte den kl. 09:00-16:00 i møterom Formannskapssalen Eventuelle forfall meldes til tlf eller Epost: postps@alta.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 26/15 14/4995 SAMISKE NATURNAVN I ALTA KOMMUNE - HØRING 27/15 15/1046 SKRIVEMÅTE FOR KVENSKE STEDSNAVN I ALTA KOMMUNE - HØRING 28/15 15/1605 FOLK OG BOPLASSER I ALTAFJORDEN - GÅRDS- OG SLEKTSHISTORIE 29/15 14/4772 PLAN FOR IDRETT OG FYSISK AKTIVITET - RULLERING /15 15/1204 DRIFTSTØTTE SAMFUNNSHUS /15 15/1849 HISTORIEBOKPROSJEKT ALTA SKIFERBRUDD 32/15 15/1749 STØTTE TIL REISESTØTTE KULTURFORMÅL - KONSERTER PÅ CUBA Alta kommune ALTA Tlf

2 Side 2 av 44 33/15 14/6296 PROSJEKT REALFAGSKOMMUNE 34/15 15/1025 VIDEREUTDANNINGSORDNINGER FOR LÆRERE /15 15/1798 PROSJEKT LÆRERSPESIALIST 36/15 15/1091 HØRING - FORSLAG TIL REGULERING AV FORELDREBETALING I BARNEHAGER 37/15 15/833 ALTA VOKSEN OPPLÆRINGSSENTER - UNDERVISNINGSLOKALER 38/15 15/1834 UTVIDELSE MIDLERTIDIG AVD - TVERRELVDALEN BARNEHAGE 39/15 15/1664 GODKJENNING AV ÅRSREGNSKAP OG ÅRSMELDING FOR 2014 Orienteringer: Kommunedelplaner oppvekst og kultur Ungdomsskoleelever i Saga Retningslinjer for skoleturer. Presisering av punkt 2. Tilsyn med barn og ungetjenesten barneavlastning og tiltaksbase - rapporten ligger vedlagt Flytting av Alta kunstforening Flytting av Ensemble Noor Kunstgress i Finnmarkshallen Alta, Trine Noodt Leder Charlotte Brekkan Sætrum Sekretær

3 Sak 26/15 SAMISKE NATURNAVN I ALTA KOMMUNE - HØRING Saksbehandler: Sylvi Bellika Arkiv: L32 Arkivsaksnr.: 14/4995 Saksnr.: Utvalg Møtedato 26/15 Hovedutvalg for oppvekst og kultur Administrasjonens innstilling: Hovedutvalget for oppvekst og kultur i Alta kommune slutter seg til forslagene til skrivemåten på samiske naturnavn på Altas fastland. Innkomne tilrådninger som er mottatt i høringsrunden tas med når vedtaket oversendes samisk stedsnavntjeneste. SAKSUTREDNING: Saksutredning: Vedlegg: Navneoversikt over Språkrådet v/samisk stedsnavntjenestes tilrådning av samiske naturnavn på Altas fastland. - Alta -Altneset -Rafsbotn- nammaassi-skovvi - Alta-Auskar-Langfjord-nammaassi-skovvi - Alta-Bossekop-Eiby- nammaassi-skovvi - Alta-duottar- nammaassi-skovvi - Alta-Komagfjord-Leirbotn- nammaassi-skovvi - Alta-Kronstad-Borras- nammaassi-skovvi - Alta-Kvenvik-Kåfjord- nammaassi-skovvi - Alta-Lerresfjord1- nammaassi-skovvi Tilbakemelding fra Alta samiske språksenter ang. samiske naturnavn på Altas fastland. Tilbakemelding fra Alta sameforening ang. samiske naturnavn på Altas fastland Andre saksdok.: Brev fra Sametinget ang. tilrådning for naturnavn på Altas fastland. Bakgrunn: Det har vært et stedsnavnprosjekt for samiske naturnavn på Altas fastland. Stedsnavntjenesten for nordsamiske stedsnavn har startet godkjenningsprosessen for disse navnene. Hovedutvalget for oppvekst og kultur er kommunens høringsinstans i navnesaker som reises av samisk stedsnavntjeneste. Side 3 av 44

4 Sak 26/15 Høring/merknader: I henhold til lov om stadnavn skal alle navnesaker som behandles annonseres slik at andre også har muligheten til å komme med innspill. Dette gjelder også i de saker hvor kommunen er høringsinstans. Navnesaken har vært annonsert i Altaposten og på Alta kommunes hjemmeside. Fristen var 7. mars. Det kom inn to merknader/kommentarer til navneforslagene fra to organisasjoner/instanser. Økonomiske konsekvenser: Ingen Vurdering: Arbeidet med saken har vært gjort som et prosjekt som omfatter over 600 ulike navn som skal godkjennes. Stedsnavnkonsulenten for nordsamiske navn har nå sendt ut navnene på høring med sin foreløpige tilrådning. Alta kommune er høringsinstans og administrasjonen har ingen merknader eller kommentarer til skrivemåten av de tilsendte samiske naturnavn på Altas fastland. Alta språksenter og Alta sameforening har imidlertid sendt inn kommentarer og merknader på høringen. Administrasjonen vil anbefale at disse uttalelsene ligger som vedlegg til Alta kommunes vedtak. Side 4 av 44

5 Sak 27/15 SKRIVEMÅTE FOR KVENSKE STEDSNAVN I ALTA KOMMUNE - HØRING Saksbehandler: Sylvi Bellika Arkiv: L32 Arkivsaksnr.: 15/1046 Saksnr.: Utvalg Møtedato 27/15 Hovedutvalg for oppvekst og kultur Administrasjonens innstilling: Hovedutvalget for oppvekst og kultur i Alta kommune slutter seg i hovedsak til tilrådningene av skrivemåte for kvenske stedsnavn i Alta kommune. Følgende skrivemåte prioriteres for Kvenvik Suislahti Fjellet Sakkobane - Sakkupaane Elvebakken Joensuu Komsa - Kurravara Dette er identisk med Alta Kvenforenings prioriteringer. SAKSUTREDNING: Saksutredning: Vedlegg: - Brev fra Kvensk stedsnavntjeneste ang. skrivemåte for parallellnavn for Kvenvik og fjellet Sakkobane. - Foreløpig tilrådning av skrivemåte for kvenske stedsnavn i Alta kommune. - Høringsuttalelse fra Alta Kvenforening. Andre saksdok.: Ingen Bakgrunn: Språkrådet Kvensk stedsnavntjeneste har reist navnesak på skrivemåte for til sammen 34 kvenske stedsnavn i Alta kommune. Hovedutvalget for oppvekst og kultur er kommunens høringsinstans i navnesaker som reises av kvensk stedsnavntjeneste. Høring/merknader: I henhold til lov om stadnavn skal alle navnesaker som behandles annonseres slik at andre også har mulighet til å komme med innspill. Dette gjelder også de saker hvor kommunen er høringsinstans. Navnesaken har vært annonsert i Altaposten og på Alta kommunes hjemmeside. Fristen for innspill var 7. mars. Det kom inn merknader/innspill til saken fra Alta Kvenforening. Side 5 av 44

6 Sak 27/15 Økonomiske konsekvenser: Ingen Vurdering: Kvensk stedsnavntjenestes tilrådninger på de kvenske stedsnavnene er begrunnet, og i de tilfeller hvor det er bedt om prioritering av skrivemåte, har bl.a. Alta Kvenforening gitt tilbakemelding. Alta kommune er høringsinstans og administrasjonen har ingen merknader eller kommentarer til skrivemåte. Vi vil imidlertid følge Kvenforeningens innspill på prioritert skrivemåte for noen av navnene. For alle de øvrige tilrådningene vil vi følge navnekonsulentens forslag. Side 6 av 44

7 Sak 28/15 FOLK OG BOPLASSER I ALTAFJORDEN - GÅRDS- OG SLEKTSHISTORIE Saksbehandler: Sylvi Bellika Arkiv: C58 Arkivsaksnr.: 15/1605 Saksnr.: Utvalg Møtedato 28/15 Hovedutvalg for oppvekst og kultur Administrasjonens innstilling: Med bakgrunn i at Kulturvirksomheten ikke har budsjett til slikt arbeid avslåes søknaden. SAKSUTREDNING: Saksutredning: Vedlegg: Søknad fra Alta museum med saksutredning fra Andre saksdok.: Bakgrunn: I 2008 ble et prosjekt «folk og boplasser i Altafjorden» stanset av økonomiske årsaker. Frem til da hadde Alta kommune betalt kr ,- til prosjektet. Alta kommune hadde ikke økonomisk dekning til å fullføre prosjektet som har bakgrunn i at nå avdøde Sverre Eilertsen gjennom mange år samlet inn materiale til «gårds- og slektshistorie for Alta». For å fullføre skulle det bl.a. ansettes en historiker. Alta museum (VAM) anser materialet som svært viktig for det videre arbeidet med historien til området og ønsker å bidra til at arbeidet med prosjektet kan startes opp, og at materialet etter hvert kan gjøres tilgjengelig for allmenheten, forskning og kommunens egen virksomhet. Etter at prosjektet ble stoppet ble det stilt noen spørsmål rundt bl.a. rettighetsforhold til materialet. I denne omgang søker Alta museum om penger til et forprosjekt for å avklare dette og for å lage fremdriftsplan og organisering av et endelig hovedprosjekt, herunder en endelig finansieringsplan. Alta museum anser det som sannsynlig at de skal klare å finansiere opp og gjennomføre totalprosjektet i løpet av Forprosjektet er beregnet ferdig høsten Høring/merknader: Økonomiske konsekvenser: Side 7 av 44

8 Sak 28/15 Ingen Vurdering: I 2007 ble Alta museum gjort om til et eget selskap (IKS). Hele driften og driftsbudsjettet inkludert lønn ble overført dit. Administrasjonen kan ikke se at det fra Kulturvirksomhetens budsjett da ytterligere skal bevilges dekning av lønnsmidler til noe vi anser som kjernevirksomheten til Alta museum: Å se nødvendigheten av og utrede og søke etter eksterne ressurser til et lokalhistorisk prosjekt anser vi altså som Alta museums virksomhet. Om denne utredningen fører til at Alta museum senere bl.a. velger å søke Alta kommune om ekstra ressurser til å gjennomføre prosjektet må politisk behandles når det måtte komme. Side 8 av 44

9 Sak 29/15 PLAN FOR IDRETT OG FYSISK AKTIVITET - RULLERING 2015 Saksbehandler: Aase-Kristin H. Abrahamsen Arkiv: 144 Arkivsaksnr.: 14/4772 Saksnr.: Utvalg Møtedato / Kommunestyret / Planutvalget /15 Hovedutvalg for oppvekst og kultur Administrasjonens innstilling: Med hjemmel i Plan- og bygningslovens 11-2 og vedtar kommunestyret rullering av handlingsprogrammet i Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet , datert SAKSUTREDNING: Saksutredning: Vedlegg: Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet, datert Andre saksdok.: Dokumenter i mappe 14/4772 Bakgrunn: Det er et krav fra kulturdepartementet om at alle kommunene må ha en kommunedelplan som grunnlag for tildeling av spillemidler til idretts-, nærmiljø- og friluftsanlegg. Hele planen skal revideres hvert 4. år med sluttbehandling i kommunestyret. Hele planen ble revidert Den kortsiktige delen med handlingsprogram skal rulleres hvert år. Planarbeidet er et offentlig ansvar og det skal sikres muligheter for medvirkning i planprosessen. Alle idrettslag i Alta, andre aktuelle lag/foreninger, skoler, barnehager og de kommunale sektorene ble tilskrevet i brev av Det ble satt en frist til for å komme med innspill til planen. Planarbeidet ble også varslet gjennom annonse i Altaposten og på kommunens hjemmeside. Planutvalget vedtok i møte å legge planen ut til offentlig ettersyn i 6 uker, med frist til for å komme med merknader. Aktuelle lag/foreninger og offentlige instanser ble Side 9 av 44

10 Sak 29/15 tilskrevet. Offentlig ettersyn ble også varslet gjennom annonse i Altaposten og på kommunens hjemmeside. Planen er utarbeidet ved et samarbeid mellom virksomhetsområdene drift- og utbygging, oppvekst- og kultur, helse- og sosial og Alta idrettsråd. Kultur har hatt sekretariatet. Høring/merknader: I utleggingsperioden kom det innspill fra følgende: Rådet for likestilling av funksjonshemmede Eldrerådet Bossekop ungdomslag Finnmarkshallen Alta IF Innspillene og endringene er beskrevet i vedlagt plan. Renovering av lysene på Nornett stadion ved Bossekop skole og rehabilitering av kunstgresset i Finnmarkshallen er foreslått tatt inn på prioritert liste. Alta IF sine planer for nærmiljøanlegg ved Alta idrettspark er justert i henhold til ønske. Bossekop ungdomslag sitt innspill om en treningshall ved BUL hallen er ikke tatt med på prioritert liste, og er fortsatt på uprioritert liste. Bossekop ungdomslag sitt innspill om treningshall ble sendt på høring til Alta idrettsråd. De har i møte gjort vedtak på at de er positive til hallen. De viser til generell mangel på hallkapasitet, aktivitet i vest, antall barn og unge i vest, planlagt bebyggelse i vest, hallen vil være i umiddelbar nærhet til Bossekop skole og at investering i idrett for barn og unge er god økonomi for Alta på sikt. Administrasjonen ønsker at fremtidige haller skal ligge helt nært skoler for å få utnyttet hallen også på dagtid. Utvidelse av idrettshallen i Kaiskuru til en håndballhall blir derfor prioritert. Rådmannen vurderer det slik at Alta kommune ikke har økonomi til å prioritere begge hallene. Økonomiske konsekvenser: Konsekvenser ved å ta inn nye anlegg på prioritert liste er at det vil bli flere anlegg som har krav på 15 % kommunalt tilskudd. Skifte av kunstgress i Finnmarkshallen kommer opp som en egen sak i forbindelse med behandlingen av budsjettet for Både idrettslag og kommunen må ta høyde for kostnader til mellomfinansiering av spillemidlene. Søkerne må regne med mer enn 5 års ventetid på spillemidlene. Ventetiden kan øke. Dette er en uholdbar situasjon og det bør jobbes mot Finnmark fylkeskommune for å få retningslinjer som fordeler ventetiden på alle kommunene i Finnmark. Fylkeskommunen har startet arbeidet med å foreslå prinsipper for tildeling av spillemidler. Vurdering: Idrettsanleggene er tatt inn i handlingsdelen på bakgrunn av innspill fra lag/foreninger og kommunens egne ønsker. Ved prioritering er det tatt hensyn til om anlegget er: 1. Ferdig Side 10 av 44

11 Sak 29/15 2. Påbegynt 3. Søkt om spillemidler 4. Forhåndsgodkjent Anleggene må stå på prioritert liste for å kunne søke om forhåndsgodkjenning. Før byggingen starter må anlegget ha en idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning. Etter hvert som anleggene får forhåndsgodkjenning, søker om spillemidler, er påbegynt eller ferdig vil de bli flyttet opp over i lista. De anleggene som det ikke skjer noe med, kan flyttes til langsiktige behov eller tas ut av planen ved senere rulleringer/revideringer. Side 11 av 44

12 Sak 30/15 DRIFTSTØTTE SAMFUNNSHUS 2015 Saksbehandler: Tor Helge Reinsnes Moen Arkiv: 223 C Arkivsaksnr.: 15/1204 Saksnr.: Utvalg Møtedato 30/15 Hovedutvalg for oppvekst og kultur Administrasjonens innstilling: Langfjordbotn samfunnshus tildeles kr ,- Rafsbotn Grendehus AL tildeles kr ,- SAKSUTREDNING: Saksutredning: Vedlegg: Retningslinjer midler til samfunnshus Søknad fra Langfjordbotn samfunnshus SA Søknad fra Rafsbotn Grendehus AL Andre saksdok.: Bakgrunn: Alta kommune har en pott på kr til samfunns- og grendehus i Alta. Retningslinjene godkjenner både vedlikehold og drift av samfunnshusene. For 2015 er det så langt kommet inn to søknader: Fra Rafsbotn kr ,-. Fra Langfjorbotn kr ,-. Høring/merknader: Økonomiske konsekvenser: Kr ,- hentes fra Kultuvirksomhetens budsjett. De resterende kr nyttes som en reservepost for andre grendehus resten av året. Vurdering: Langfjorbotn samfunnshus: Alta kommune drev skole i Langfjorbotn og leide samfunnshuset til for kr ,- hvert år. Denne inntekten var husets hovedinntekt og intensjonen fra Alta kommune var ved nedleggelse av skolen å fortsatt betale en sum til samfunnshuset. De to foregående år er det bevilget kr ,-. Langfjorbotn Samfunnshus har en lang historie med et fint aktivitetsnivå og er viktig for kulturlivet i bygda. Administrasjonen mener styret driver huset godt og har tatt nødvendige grep med tanke på fremtidig drift. En større renoveringsplan er satt i gang der de bl.a. har søkt og fått innvilget tippemidler, tatt opp lån og gjør en betydelig egeninnsats. Side 12 av 44

13 Sak 30/15 Rafsbotn Grendehus AL: Søker er i ferd med en oppgradering av sal og kjøkken. I 2014 oppgir de å ha brukt kr ,- på dette. Videre er behovet kr ,- for å fullføre prosjektet. Søknaden viser at prosjektet er tenkt fullført i Administrasjonen er positiv til å gi støtte til prosjektet, men anbefaler at grendehuset søker spillemidler og ser en litt lengre tidshorisont for fullføring. Administrasjonen vurderer at grendehuset gjennom slik prosess vil øke sannsynligheten til å klare fullfinansiering av oppgraderingen. Side 13 av 44

14 Sak 31/15 HISTORIEBOKPROSJEKT ALTA SKIFERBRUDD Saksbehandler: Tor Helge Reinsnes Moen Arkiv: C86 Arkivsaksnr.: 15/1849 Saksnr.: Utvalg Møtedato / Formannskapet 31/15 Hovedutvalg for oppvekst og kultur Administrasjonens innstilling: Det er ikke frie midler på budsjettet til Kulturvirksomheten til slike formål. Søknaden avslåes. SAKSUTREDNING: Saksutredning: Vedlegg: Søknad fra Alta skiferbrudd til Alta kommune Avtale om forprosjekt mellom Alta museum og Alta skiferbrudd Andre saksdok.: Bakgrunn: Skiferhistorien fram til 1940 er blitt skrevet og dokumenter av Henry Minde. Dette var en særs viktig dokumentering av næringa. De personer med god kjennskap til historien fra 1940 og frem til i dag har begynt å bli tilårskomne og om noen år er det ingen igjen til å fortelle historien fra etter andre verdenskrig. Alta skiferbrudd SA har med dette som bakteppe tatt kontakt med Alta museum for å gjøre et forprosjekt som skal forberede og lede fram til et hovedprosjekt der målet er å utarbeide en bok om Alta Skiferbrudds historie og virksomhet - hovedsakelig avgrenset til tiden etter Formålet med forprosjektet er: - Å få en oversikt over kildesituasjonen - Å gi et forslag til disposisjon og problemstilling - Å gi et overslag over bokens omfang og tidsbruk - Å foreta en første undersøkelse av produksjonen av boken - Å forberede en bokkomite - I samarbeid med oppdragsgiver utarbeid søknader med budsjett til mulige relevante bidragsytere for finansiering av hovedprosjektet Arbeidet er tenkt utført av Alta Museum ved lokalhistoriker Merete Ødegaard og har en tidsramme på to månedsverk. Side 14 av 44

15 Sak 31/15 Høring/merknader: Økonomiske konsekvenser: Følges administrasjonens innstilling har dette ingen økonomiske konsekvenser. Vurdering: Det er viktig å dokumentere historien og ikke minst sørge for at dette gjøres mens historiefortellerne er blant oss. Skiferdrift er og har vært en viktig del av Altas identitet. Prosjektet og planen for gjennomføring er faglig godt ivaretatt. Likevel - med bakgrunn i at kulturbudsjettet ikke har frie midler til å støtte slike prosjekt foreslår administrasjonen at søknaden avslåes. Side 15 av 44

16 Sak 32/15 STØTTE TIL REISESTØTTE KULTURFORMÅL - KONSERTER PÅ CUBA Saksbehandler: Tor Helge Reinsnes Moen Arkiv: 223 C Arkivsaksnr.: 15/1749 Saksnr.: Utvalg Møtedato 32/15 Hovedutvalg for oppvekst og kultur Administrasjonens innstilling: Med bakgrunn i at kulturbudsjettet - ikke har noen ordninger med reisestøtte til kulturformål eller andre frie midler til slike formål - avslåes søknaden. SAKSUTREDNING: Saksutredning: Vedlegg: 1. søknad om støtte 2. prosjektbeskrivelse Andre saksdok.: Bakgrunn: Audioland skal sende to artister; Klemet Anders Buljo og Marit Hætta Øverli til Cuba for å holde konserter. Begge to er anerkjente, profesjonelle samiske artister bosatt i Alta. Prosjektet er spennende og godt: de er invitert til Cuba for å gjøre en konsertserie «Sami culture in Cuba». I søknadsbeskrivelsen viser de at de gjør en egeninnsats på kr ,-, har støtte/søker støtte fra Sametinget på kr ,- og søker støtte fra Alta kommune på kr ,-. Høring/merknader: Økonomiske konsekvenser: Ingen økonomiske konsekvenser Vurdering: Prosjektet viser nok en gang at veldig viktige deler av nye samiske musikkuttrykk har base i Alta og utvikles her. Artistene er etablerte og profesjonelle og viser med prosjektet at de evner å ta Altas kulturuttrykk ut til hele verden. Kulturbudsjettet har imidlertid ikke midler til slike tiltak og administrasjonen avslår derfor søknaden. Side 16 av 44

17 Sak 32/15 Det kan stilles spørsmål med om denne søknaden kunne gått til næringsavdelingen, men de søker kulturmidler og tiltaket er uten tvil et kulturprosjekt så vi har valgt å behandle den fra Kulturvirksomheten. Side 17 av 44

18 Sak 33/15 PROSJEKT REALFAGSKOMMUNE Saksbehandler: Trond Einar Persen Arkiv: B13 &40 Arkivsaksnr.: 14/6296 Saksnr.: Utvalg Møtedato 33/15 Hovedutvalg for oppvekst og kultur Administrasjonens innstilling: Hovedutvalget tar saken til orientering SAKSUTREDNING: Saksutredning: Vedlegg: Presentasjon av Realfagskommuneprosjektet Andre saksdok.: Bakgrunn: Hovedutvalget har i to tidligere møter behandlet søknaden fra Alta kommune om å bli Realfagskommune. Søknaden ble ferdigstilt inn fristen og sendt Utdanningsdirektoratet. Utdanningsdirektoratet har valgt ut 34 kommuner som blir realfagskommuner i I alt søkte 65 kommuner om å bli med på satsingen. Et viktig mål med realfagskommunene er å lære hvordan barnehager og skoler kan løfte seg ut av realfagsproblemet vi har i Norge, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen. De 34 kommunene som nå får status som realfagskommuner er spredt over store deler av landet. Alle fylker har fått egne realfagskommuner, med unntak av Vest-Agder der ingen kommuner søkte i denne omgang. Realfagskommunene blir en viktig del av den nye, nasjonale realfagsstrategien regjeringen skal legge frem i løpet av Skal norske elever bli bedre i matematikk og naturfag må vi styrke den lokale innsatsen - i den enkelte kommune og i den enkelte skole og barnehage, sier Røe Isaksen. Side 18 av 44

19 Sak 33/15 Utdanningsdirektoratet har lagt vekt på at realfagskommunene skal ha en helhetlig satsing på realfag både i skoler og barnehager. Kommunene skal også samarbeide med lokalt næringsliv og lokale kompetansemiljøer innen realfag. Høring/merknader: Økonomiske konsekvenser: Det er satt av 20 millioner til satsningen. Fordelingen er ikke gjort ennå. Vurdering: I Alta har det over mange år vært en tung satsning på realfag. Den største utfordringen mener vi at satsingen ikke har vært koordinert godt nok. Vi har gjennom å bli realfagskommune forpliktet oss til å lage en helhetlig strategi. Noe vi mener vil løfte Altas arbeid innenfor realfag i løpet av noen år, og som vi håper å se resultater av i fremtiden. Resultatene skal komme i barnehagene, skolene og på lang sikt i næringslivet ved at vi får flere Altaværinger med god realfaglig bakgrunn. Som en del av at vi er blitt realfagskommune er vi blitt henstilt til å se på om en til to av våre skoler kan delta i programmene. «Den naturlige skolesekken» og «Lektor 2» ordningen. Den naturlige skolesekken tenker vi å rette mot en av barneskolene. Mens Lektor 2 er en ordning som finansierer næringslivsansatte som ønsker å jobbe litt inn i ungdomsskolen. Vi er også i gang med å se på hvordan vi kan utnytte statusen som realfagskommune i både Nordområdesatsingen, og som grunnlag for finansiering av forskning i regi av UiT, finansiert av forskningsrådet. Vi har hatt drøftinger med Murmansk State Humanities University og Murmanshelf om hvordan vi kan utvikle et samarbeid om realfag i Barentsområdet. Vi tenker å søke forprosjektmidler til dette, for å utvikle et hovedprosjekt finansiert av Kolarctic ENI i 2016/2017. Vi har også hatt en orientering for Forskermiljøet og Forskningsrådet om prosjektet for å se på muligheter for å koble forskning inn mot Alta som realfagskommune. Forskningsrådet har et nytt program er rettet direkte mot utdanningssektoren, og som har særlig god finansiering. Kommuner kan få inntil 80% av kostnadene knyttet til forskning dekket via programmet. Side 19 av 44

20 Sak 34/15 VIDEREUTDANNINGSORDNINGER FOR LÆRERE Saksbehandler: Trond Einar Persen Arkiv: 430 A2 Arkivsaksnr.: 15/1025 Saksnr.: Utvalg Møtedato 34/15 Hovedutvalg for oppvekst og kultur Administrasjonens innstilling: Hovedutvalget tar saken til orientering SAKSUTREDNING: Saksutredning: Vedlegg: Andre saksdok.: Bakgrunn: Målet med Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning er å øke elevenes læring og motivasjon i grunnopplæringen, gjennom å styrke lærernes og rektorenes kompetanse. Satsingen på videreutdanning er nå større enn noen gang. I Alta har lærerne de tidligere årene ikke deltatt på den nasjonale videreutdanningen i det omfanget vi har ønsket. Alta kommune og RSK Vest-Finnmark har derfor jobbet strategisk over mange år for å finne en løsning som gjør at vi kan få flere lærere inn i videreutdanning. Vi har i egen regi gjennomført videreutdanning innenfor Lesing i samarbeid med UiT- Norges Arktiske Universitet, men det har ikke vært innenfor den nasjonale videreutdanningsstrategien. Høsten 2014 fikk vi i dialog med Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen via Fylkesmannen i Finnmark, noe som førte til at Kunnskapsministeren gav aksept for en egen «Finnmarksmodell» for videreutdanning. Ved årets søknadsfrist hadde vi fått på plass 3 mulige studietilbud etter Finnmarksmodellen. Matematikk i Kirkenes, Lesing 1 i Hammerfest og Lesing 2 i Alta. Høring/merknader: Side 20 av 44

21 Sak 34/15 Økonomiske konsekvenser: Læreren kan velge mellom to finansieringordninger. Med vikarordningen frigjøres læreren fra sine ordinære arbeidsoppgaver. Alta kommune må betale 15% av lønnen til læreren i alle fag utenom matematikk og naturfag, samt kostnader til reise, opphold og litteratur. De som tar matematikk og naturfag får fullt frikjøp via den statlige ordningen. Med stipendordning kan læreren få inntil kroner i stipend for å ta inntil 30 studiepoeng. Kommunen har ikke kostnader knyttet til dette. Alta kommune har innstilt 20 lærere på stipendordning i matematikk, Lesing og en på mastergradsnivå. 4 lærere på vikarordning i matematikk 41 lærere på vikarordning i Lesing. Alta kommunes kostnader knyttet til dette vil være ca ,- + reise, opphold og litteratur. I tillegg har vi en på nasjonal rektorutdanning og to fra PPT på videreutdanning. Kostnadene tas innenfor eksisterende ramme. Vurdering: I Norge er det ca 8500 lærere som har søkt videreutdanning. Det er plass til 5500 av dem. I Alta er det 95 lærere som har søkt videreutdanning. Etter kommunal saksbehandling i samarbeid med rektorene og tillitsvalgte har vi innstilt 65 lærere i fagene: Lesing 1 14 personer Lesing 2 34 personer Matematikk 1-7 (Massive open online courses MOOC) 15 Personer Matematikk 2 1 person Master i Nordisk 1 person I den videre saksbehandlingen skal Fylkesmannen gjøre en vurdering, før det endelig tildeles studieplasser av Utdanningsdirektoraret i løpet av mai. Deretter skal skoleeier orientere lærerne om utfallet. Side 21 av 44

22 Sak 35/15 PROSJEKT LÆRERSPESIALIST Saksbehandler: Trond Einar Persen Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 15/1798 Saksnr.: Utvalg Møtedato 35/15 Hovedutvalg for oppvekst og kultur Administrasjonens innstilling: Hovedutvalget tar orienteringen til etterretning. SAKSUTREDNING: Saksutredning: Vedlegg: Andre saksdok.: Bakgrunn: Regjeringen ønsker å gjennomføre piloter som skal gi grunnlag for å utvikle nye karriereveier for lærere som ønsker profesjonell videreutvikling uten å gå over i administrative stillinger. Formålet er at dyktige lærere skal kunne ha en faglig karrierevei, men samtidig ha undervisning som sin hovedoppgave, og er i tråd med strategien Lærerløftet. På lag med kunnskapsskolen. Som et ledd i dette skal det fra høsten 2015 prøves ut en toårig ordning med lærerspesialister i grunnskole og videregående skole, med delfinansiering fra staten. Dette er ikke nye stillinger, men en ordning for lærere som ønsker å fungere som lærerspesialist. Utlysningen av den nasjonale pilotordningen har en ramme på 200 lærerstillinger, der det ønskes å prøve ut to ordninger. En modell der det gis et lønnstillegg på ,- og en modell der det gis en kombinasjon av økonomisk kompensasjon og redusert undervisningstid. Alta kommune innførte i 2008/2009 en ny funksjon i skolen. Vi utdannet og utviklet en ny rolle som vi kalte for Lese - / regneveileder. Målet var at vi skulle gi dyktige lærere i skolen en annen rolle en det å være vanlig lærer. Vi ville ha spesialister innenfor lesing og regning som kunne være til støtte for andre lærere og rektor i arbeidet med å forbedre læringen i skolen. Side 22 av 44

23 Sak 35/15 Høring/merknader: Økonomiske konsekvenser: Alta kommune har over flere år utviklet Lese- og regneveilederfunksjonen. De som har tildelt stillingen har både redusert leseplikt og en økonomisk kompensasjon for å gjøre jobben. Kompensasjonen er på ,- pr år på små skoler, og ,- pr år på store skoler. Alta kommune er tildelt 6 lærerspesialiststillinger. Vi har søkt om å prøve ut modell to. Alta kommune får tildelt ,- kroner pr lærerspesialist, og må selv dekke ,- kroner. I og med at vi har valgt modell nr 2 vil vi måtte dekke ,- kroner, samt yte redusert undervisningstid tilsvarende ,-. Vi vil benytte de midlene som allerede er tildelt til veilederne som deler av egenfinansiering. Våre ekstrakostnader vil derfor begrense seg til maksimalt ,- i nye midler, og tilsvarende i redusert leseplikt. Vurdering: Vi ser det som svært spennende å kunne kombinere våre allerede etablerte «spesialister» med den nye nasjonale Lærerspesialistordningen. Denne ordningen vil også støtte opp under vår strategi knyttet til spesialister i skolen, og vil trolig motivere flere til å bli værende dyktige lærere i stedet for å søke andre stillinger. Vi vil i denne omgang kunne gi 3 veiledere innenfor lesing og 3 veiledere innenfor regning et ekstra løft, noe som vil styrke vår satsning både innenfor Newtonrommet og Mestring i Altaskolen. Dette vil kunne gi bedre kunnskap om hvordan vi kan øke den faglige satsningen og gi noen veiledere bedre betingelser for å være spesialist i skolen. Side 23 av 44

24 Sak 36/15 HØRING - FORSLAG TIL REGULERING AV FORELDREBETALING I BARNEHAGER Saksbehandler: Trond Einar Persen Arkiv: 231 A1 Arkivsaksnr.: 15/1091 Saksnr.: Utvalg Møtedato / Kommunestyret / Formannskapet /15 Hovedutvalg for oppvekst og kultur Administrasjonens innstilling: Høringssvaret tas til etterretning SAKSUTREDNING: Saksutredning: Vedlegg: Andre saksdok.: Bakgrunn: Kunnskapsdepartementet foreslår endringer i forskrift om foreldrebetaling i barnehager. Endringene knytter seg til innføringen av gratis kjernetid for 4- og 5-åringer i familier med lav inntekt. Foreslåtte endringer gir fritak fra foreldrebetaling i barnehage for 20 timer per uke til alle 4- og 5-åringer i familier med inntekt under en inntektsgrense fastsatt av Stortinget. I samsvar med Innst. 16 S ( ) tar departementet sikte på ikraftsetting 1.august For 2015 er inntektsgrensen satt til kroner, og følger av Stortingets budsjettvedtak. Høring/merknader: Økonomiske konsekvenser: Det er ikke gjort en analyse av de direkte og indirekte økonomiske konsekvensene. Vurdering: Side 24 av 44

25 Sak 36/15 Alta kommune er i utgangspunktet positiv til gratis kjernetid i barnehagen for 4. og 5. åringer i familier med lav inntekt. Vi er likevel usikker på konsekvensene av å innføre dette, fordi vi ikke har godt nok grunnlag for å vurdere alle konsekvensene på kort sikt. Departementet har i sitt høringsnotat i stor grad fokusert på problemstillinger knyttet til beregning av hvem som skal få gratis plass, og hvordan dette skal beregnes. Vi har i vårt høringssvar prøvd å belyse en del andre problemstillinger som vi ikke kan se er belyst, men som vil måtte belyses ved innføringen av dette. Departementet har et ønske om at dette skal settes i kraft allerede fra høsten 2015, noe som gjør at det er viktig at vi er forberedt på mulige konsekvenser. Denne høringen har hatt særskilt kort frist, og det er beskrevet at det ikke kan påregnes utsatt høringsfrist. Det har derfor ikke vært mulig å legge dette frem for politisk behandling før fristen gikk ut. Vårt høringssvar er gjengitt i helhet: 1. Kommunal saksbehandling Vi ser av høringsbrevet at departementet mener dette tiltaket ikke vil gi merarbeid. Vi er enige i prinsippet om at selve saksbehandlingen av om de foresatte skal innvilges fri kjernetid kanskje ikke påfører merarbeid i forhold til at dette skal vurderes i forbindelse med ordningen om nasjonalt minstekrav til redusert foreldrebetaling. Vi er likevel av den formening at dette vil påføre oss administrativt merarbeid, både knyttet til selve saksbehandlingen, i alle fall i en overgangsperiode og til organisering om opptak. 2. Organiseringen av kjernetid Vi er usikre på hva som menes med begrepet kjernetid. I tradisjonell barnehagesammenheng er kjernetiden mellom Dette reiser en problemstilling der barna med gratis kjernetid bare skal være i barnehagen i denne perioden. Hvis barna som har gratis kjernetid bare skal være i barnehagen mellom kl vil vi ha ledig kapasitet om morgenen og på ettermiddagen. Dette vil kunne være både positivt og negativt. Det positive er at barnehagen får mindre belastning på morgenen og ettermiddagen, og mer handlingsrom hvis denne ledige kapasiteten kompenseres fullt ut gjennom at tapt foreldrebetaling og statstilskudd kompenseres. Det negative vil være hvis tapet av foreldrebetaling og statstilskudd ikke kompenseres fullt ut. Da vil barnehagene få utfordringer med å fylle opp ledig kapasitet i perioden og fra Side 25 av 44

26 Sak 36/15 En annen utfordring knyttet til organiseringen er at barna normalt bør gå i barnehagen som ligger nært bostedet. Dette vil kreve at kommunen har god oversikt over hvor barna som skal ha gratis kjernetid bor, slik at de får gå i den barnehagen som er mest hensiktsmessig, og ikke måtte bli kjørt til en barnehage langt unna der en bor. 3. Areal og bemanning i barnehagen Basert på forrige punkt vil det dukke opp nye problemstillinger knyttet til gratis kjernetid. Hvis vi antar at kommunen utnytter barnehagekapasiteten sin opp mot 100% slik det er i dag, vil det i utgangspunktet ikke være plass til å ta inn barna som skal ha gratis kjernetid. Kommunene har allerede utfordringer med å tilby plass gjennom året til barn som ikke har lovfestet rett. Vi ser to mulige løsninger på dette. 1. Vi gir alle 4-5 åringer med rett til gratis kjernetid prioritert plass, og søker i så stor grad som mulig å utnytte restkapasiteten i barnehagen. 2. Vi søker å utnytte arealnormen i barnehagen maksimalt i kjernetiden, og tilsetter barnehagelærere i den perioden slik at vi tilfredsstiller kravene til pedagogisk bemanning. Det er viktig at departementet avklarer hvordan dere ser for dere at kommunene bør løse disse problemstillingene. 4. Valg av inntektsgrunnlag Alta kommune har ikke noen tydelig formening om hvilken modell for beregning av inntaksgrunnlag som skal velges. For oss er det viktig at modellen er enkel å anvende i saksbehandlingen. Modellen må basere seg på økonomiske data fra den som har omsorgsansvaret for barnet. Vi tror det vil komplisere beregningen hvis det skal legges til grunn inntekt fra både foreldre og nye samboere. Side 26 av 44

27 Sak 37/15 ALTA VOKSEN OPPLÆRINGSSENTER - UNDERVISNINGSLOKALER Saksbehandler: Tor Fredriksen Arkiv: L82 Arkivsaksnr.: 15/833 Saksnr.: Utvalg Møtedato / Kommunestyret / Formannskapet /15 Hovedutvalg for oppvekst og kultur Administrasjonens innstilling: Kommunestyret tar saksutredningen til orientering. Leie av undervisningslokaler, og som dekker skolens behov i henhold til rapport fra Alta voksenopplæringssenter (vedlegg 1), lyses ut i samsvar med lov om offentlige anskaffelser. Etter at prosjektet har vært utlyst i henhold til lov om offentlige anskaffelser og tilbud er kommet inn, tar kommunestyret endelig avgjørelse i forhold til leie eller nybygg. Prosjektet må vurderes opp mot andre større investeringsprosjekt som er vedtatt, og en eventuell investering/leie må innarbeides i Alta kommunes økonomiplan i forbindelse med budsjettprosessen for SAKSUTREDNING: Saksutredning: Vedlegg: HOVEDDOKUMENT AVOS INN I FREMTIDEN GJELDENDE LEIEAVTALE MED ALTA MARITIME, DATERT TILBUD FRA HABIL UTBYGGING AS MED TEGNINGER OG KOMMENTARER FRA ALTA VOKSENOPPLÆRING KOSTNADSOVERSLAG MED UTGANGSPUNKT I SKOLENS BEHOV FOR UNDERVISNINGSLOKALER OVERSIKT OVER TOMTEALTERNATIVER FRA ASU MED KOMMENTARER Andre saksdok.: Kommunestyresak 102/14. Budsjett 2015 Økonomiplan med handlingsdel Bakgrunn: Side 27 av 44

28 Sak 37/15 I tilknytning til behandling av budsjett 2015 og økonomiplan med handlingsdel fattet kommunestyret følgende vedtak i pkt. 9 a: Kommunestyret ber om at arealer til voksenopplæring tilpasses dagens behov. Med utgangspunkt i rapport fra skolen av ber k-styret om en sak innen på utvidelse av arealer ved skolen, i saken skal evt. annen lokalisering også inngå. I møtereferat fra rådmannens ledermøte 8. og 10. januar 2015 fremkommer følgende: Voksenopplæringa: Kommunalleder oppvekst og kultur har hovedansvaret for dette prosjektet, og utarbeider saksfremlegget. Saksutredningen må si noe om dimensjonering, antall fremtidige brukere, alternative driftsformer og hvem som har lovmessig rett til voksenopplæring. Kommunalleder for samfunnsutvikling finner tomtealternativer Kommunalleder for drift og utbygging utreder kostnad for et eventuelt nybygg Kommunestyres vedtak med rådmannens presiseringer er oppfattet slik: Med alternative driftsformer menes leie av undervisningslokaler av Alta Maritime AS eller oppføring av eget bygg i kommunal regi. Utleier (Alta Maritime AS) utarbeider forslag til utvidelse av undervisningslokalene ut fra skolens behov og gir tilbud på fremtidig leie. At det alternativt oppføres eget bygg i kommunal regi (bygging av en egen skole til voksenopplæringen) I saksfremlegget er det ikke vurdert andre alternativ som f.eks. tilbud fra eventuelle andre tilbydere av undervisningslokaler som måtte være i posisjon til å kunne dekke skolens arealbehov. Det har vært betydelige endringer i skolens ansvarsområder etter at leiekontrakten ble inngått som følge av bl.a.: Etablering av asylmottak i Alta. Bosetting av mindreårige flyktninger. Økt arbeidsinnvandring. Mange innvandrere med mangelfull grunnskoleutdanning. Strengere krav til gjennomført grunnskole for å komme inn på videregående skole. Innføring av obligatorisk avsluttende norskprøve for voksne innvandrere. Ansvar for gjennomføring av realkompetansevurdering. Økt krav til bruk av IKT for å oppnå læringsmål i digitale ferdigheter. Digitale prøver på alle nivå 2 ganger pr. år. Økt bruk av tekniske hjelpemidler i spesialundervisningen. Den teknologiske utvikling har gitt mange nye muligheter bl.a. i forhold til alternativ og supplerende kommunikasjon. 4A-13 endring fra 2012 i opplæringsloven presisere voksnes rett til denne type opplæring. Ansvarsområdene til Alta voksenopplæringssenter er delt inn i følgende hovedkategorier: Side 28 av 44

29 Sak 37/15 Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for innvandrere. Dette utgjør en uensartet gruppe som spenner fra analfabeter til personer med universitetsutdanning og der over 30 språk er representert. Norskopplæring for asylsøkere i mottak. Norskopplæring for arbeidsinnvandrere og andre grupper som betaler selv for opplæringen. Oppdragsundervisning tilrettelagt for spesielle grupper. Grunnskoleopplæring for personer som ønsker å ta grunnskolefag eller styrke sine grunnleggende ferdigheter i lesing og skriving, regning, digitale ferdigheter eller muntlige ferdigheter. Både eksamensrettet og grunnleggende tilbud. Tilbud til deltakere med spesifikke lese- og skrivevansker, spesifikke matematikkvansker, generelle lærevansker. Opplæring for voksne funksjonshemmede som har rett til opplæring (nyinnlæring, reinnlæring og vedlikeholdsundervisning) på grunn av sykdom, skade eller lyte, eller en forverret livssituasjon. Deltakere med ervervede skader er en uensartet gruppe som omfatter bl.a. slagrammede, trafikkskadde, hørselshemmede og synshemmede. Deltakere med psykisk utviklingshemning. Dette er også en uensartet gruppe som spenner over et vidt spekter i forhold til opplæringsbehov. Russiskundervisning for grunnskoleelever. Arealbehov: Meldt behov fra Alta voksenopplæringssenter Skolen flyttet permanent til dagens lokaler i Skaialuft høsten Leiekontrakten gjelder i 10 år fra Eksisterende undervisningslokaler har ikke tilstrekkelig kapasitet sett i forhold til skolens behov. I avtalen med Alta Maritime AS leier Alta kommune totalt et areal på 1.177,8 m2. I skolens beskrivelse oppgis et fremtidig behov for funksjonsareal på m2. Side 29 av 44

30 Sak 37/15 Formål Dagens areal (m2) Fremtidig behov (m2) Økt behov (m2) Team Team Grunnskoleopplæring Fellesareal Arbeidsrom personal Kontorer Møterom Personalrom Materialsom 3, ,5 Lagerrom Sum ex. teknisk og fellesareal 647, ,5 I tillegg til det fremtidige arealbehovet på m2 (BRA) er det forutsatt en netto/bruttofaktor på 1,5. Arealbehov brutto (BTA) blir da m2 x 1,5 = m2 Som det fremgår av ovenstående oversikt har skolen et tilleggsbehov for funksjonsareal på 1.036,5 m2 utover eksisterende arealer til undervisningsformål. Teknisk og fellesareal er beregnet til 842 m2 og det totale leiebehovet blir da m2. Prognose: Siden leiekontrakten ble inngått har det skjedd betydelige endinger i skolens ansvarsområde: Sett i et historisk perspektiv har elevtallsutviklingen vært slik: 2006: 150 elever 2012: 236 elever 2014: 306 elever Antall deltakere(elever) på Alta voksenopplæringssenter varierer gjennom skoleåret. Pr. oktober 2014 utgjør dette totalt 306 deltakere, inkl. arbeidsinnvandrere og familiegjenforening med arbeidsinnvandrere. Over en 8 årsperiode har elevtallet økt med 156 elever, dvs. en gjennomsnittlig økning på ca. 20 elever pr. år. Trenden viser at det bør tas høyde for en vekst på elever pr. år. Dette begrunnes med følgende: det siste 10-året har det blitt bosatt mellom 20 og 30 flyktninger årlig. flere familiegjenforeninger et betydelig antall arbeidsinnvandrere. Hero Alta mottakssenter ble etablert i 2008 og har i dag plass til 160 beboere. i 2012 vedtok kommunestyret et konstant måltall på 30 enslige mindreårige flyktninger i Alta kommune. Side 30 av 44

31 Sak 37/15 Sannsynlig utvikling Ifølge IMDI vil tallet på flyktninger som skal bosettes, øke i tida som kommer. Hovedårsaken er at en større andel asylsøkere som kommer til Norge har et reelt beskyttelsesbehov, og at de fyller de ulike vilkår for flyktningstatus. På denne bakgrunn må man ta høyde for at antallet familiegjenforeninger også øker. Det er også grunn til å tro at tallet på arbeidsinnvandrere vil fortsette å øke i framtiden. Arbeidsinnvandrere fra land innenfor EØS/EFTA området har ikke rett og plikt til norskopplæring. Likevel ser man at mange velger å gå på norskkurs, da språkkunnskaper er helt vesentlig for å klare seg i arbeidslivet. Disse deltakerne betaler for å gå på skole. Flere lokale bedrifter velger også å dekke skoleutgiftene deres ansatte har. Arbeidsinnvandrerne inngår i allerede etablerte grupper. Siden de eller deres arbeidsgivere betaler for opplæringen, vil disse rent økonomisk bidra positivt. Norskopplæringen for denne gruppen er også av stor betydning for dem selv, deres kolleger og arbeidsgivere i forhold til sikkerhet på arbeidsplassen og utførelse av deres arbeid. I det siste har det også begynt i komme arbeidsinnvandrere til skolen fra land utenfor EØS/EFTA- området. Disse har ikke rett til gratis opplæring, men har likevel plikt til å gjennomføre 300 timer opplæring i norsk og samfunnskunnskap. På bakgrunn av nevnte forhold, er det grunn til å tro at Alta voksenopplæringssenter vil få et økt antall personer som får opplæring i norsk. Vi ser også at deltakere blir værende ved skolen lengre enn tidligere. En av årsakene er trolig at vi har fått en økning i antall obligatoriske timer for deltakere med rett og plikt. Personer som har fått opphold etter , må nå ta 600 timer norsk og samfunnskunnskap, mot 300 tidligere. Den relativ store gruppen enslig mindreårige bruker generelt lang tid ved skolen. Flere av disse ungdommene har svært begrenset skolebakgrunn, enkelte kommer også som analfabeter. Kun et lite mindretall har dokumentert grunnskole fra hjemlandet. Å kvalifisere denne gruppen for videregående skole, er en langvarig oppgave som for enkelte tar flere år. Alta voksenopplæringssenter trenger bedre rammer. Det må gis gode rammer for opplæring i språk. Det er kun på denne måten vi som lokalsamfunn kan nyte godt av innvandrere som ressurs i både arbeids- og samfunnsliv. Opplæringen organiseres både på dag og kveldstid i tidsrommet For de som er deltakere på kommunens introduksjonsprogram for flyktninger er skoleåret utvidet med 4 uker. Disse skal ha et program på fulltid og helårlig. Følgende grupper har ikke rett til gratis opplæring, men har plikt til å gjennomføre 300 timer opplæring i norsk og samfunnskunnskap: Arbeidsinnvandrere utenfor EØS/EFTA-området Personer som kommer til landet på grunnlag av familiegjenforening med arbeidsinnvandrere utenfor EØS/EFTA-området Totalt utgjør dette ca. 26 elever. Side 31 av 44

32 Sak 37/15 For øvrig vises det til vedlegg 1. Utvidet leie ved Alta Maritime AS Det er foretatt en prosjektering av nybygg, ombygging og utnyttelse av eksisterende lokaler i Skaialuft. Det vises til vedlegg 3. Oppsummert er dette foreslått løst slik: Dagens areal (m2) Fremtidi g behov (m2) Økt behov (m2) NordARK' s forslag fremtidig løsning m2 Eksister -ende bygg m2 Nybygg Tilbygg Formål m2 m2 Team Team Grunnskoleopplæring Fellesareal Arbeidsrom personal Kontorer Møterom Personalrom Materialrom 3, , Lagerrom Sum ex. tekn. og fellesar. 647, , Nybygget gir et bruttoareal på ca. 860 m2, fordelt med ca. 408 m2 i 1. etg. og ca. 242 m2 i 2. etg. Utbyggingskostnadene er estimert til kr ca. 33,453 mill. Det vises til vedlagte oppstilling i vedlegg 3. Nybygg i kommunal regi Ut fra de forutsetninger som er lagt til grunn for dimensjonering av et nybygg, er kostnadene beregnet til ca mill. eks. utomhusareal, parkering m.m. Det vises til vedlegg 4. Fra ASU er det kommet følgende innspill til tomtealternativer: Ved Sandfallet skole, i vestre kant av området. Her kan det være plass til et bygg av den størrelsen som trengs, dersom det bygges over 2-3 etg. Ved Finnmarkshallen og Alta ungdomsskole. Kan være plass til et bygg der skoleveien 8-10 står i dag, men det kan kreve en del utredning for å finne ut om det er egnet. Ekornsvingen sykehjem, når omsorgssenteret i sentrum er klart og virksomheten her har flyttet dit, kan det jo vurderes om disse lokalitetene er egnet. Det vises til vedlegg 5 når det gjelder ytterligere kommentarer fra ASU og kart over de aktuelle områdene. Side 32 av 44

33 Sak 37/15 Økonomiske konsekvenser: Utvidet leieforhold Etter ferdigstillelse vil en videreføring av leieforholdet med Alta Maritime AS beløpe seg til ca. kr 4,793 mill. pr år hvorav 3,350 mill. er knyttet til nybygget. Tilbudet forutsetter en leiekontrakt på 15 år og utleier beregner seg en avkastning på investert kapital på 10 %. Det vises til tilbudet fra Habil utbygging AS av (vedlegg 3). I tillegg kommer utgifter til renhold og strøm. Oppføring av nytt bygg i kommunal regi Bygging av voksenopplæring i kommunal regi. Følgende forutsetninger er lagt til grunn: Tar ingen hensyn til beliggenhet og eventuelle ekstraordinære tomtekostnader Angitt areal er nettoareal/bruksareal (BRA) Utomhusareal, parkering mm ikke medtatt Forutsetter en netto/bruttofaktor på 1,5. Arealbehov brutto (BTA) 1.684m2 x 1,5 = ca m2 Kalkylegrunnlag kr ,- m2 Kalkyle prosjektkostnad kr x m2 = kr mill. Det står ikke noe i grunnlaget om hvor mange elever som skal inn på skolen, men en kontroll av ovenstående arealbehov er å beregne m2 pr. elev. Dette gir da et estimat på totalareal inkl. administrasjon, lærerareal og fellesareal. Når det gjelder tomtealternativer, vises det til redegjørelsen fra ASU. Vedlegg 5. Det er vanskelig å kunne forutsi hva lånerenten vil være over en 30-års periode. Det er imidlertid liten tvil om at Alta kommune vil kunne oppnå langt gunstigere lånevilkår enn en privat utbygger. I vurderingen er det lagt til grunn 2 scenarier: 1. Forutsatt et låneopptak på 90 mill. til 2,0 % rente og med en løpetid på 30 år vil de årlige utgiftene beløpe seg til ca. 3,992 mill. 2. Forutsatt et låneopptak på 90 mill. til 4,0 % rente og med en løpetid på 30 år vil de årlige utgiftene beløpe seg til ca. 5,156 mill. Husbankens lånekalkulator er lagt til grunn. I tillegg kommer utgifter til renhold og strøm. Vurderinger: Rådmannen er av den klare oppfatning at det er behov for å utvide romkapasiteten ved Alta voksenopplæringssenter, enten gjennom et utvidet leieforhold eller oppføring av eget bygg i kommunal regi. Det er juridisk avklart at et utvidet leieforhold kommer inn under bestemmelsene i lov om offentlige anskaffelser. En eventuell leie av undervisningslokaler må derfor lyses ut offentlig. Side 33 av 44

34 Sak 37/15 Skolen er i utgangspunktet tilfreds med at voksenopplæringen er lokalisert til Skaialuft og mener derfor at kommunen bør inngå et utvidet leieforhold med nåværende eier. Dette vil imidlertid avhenge av de tilbud som er kommet inn etter at leieforholdet har vært utlyst offentlig. Sett i et økonomisk perspektiv, er det liten tvil om at det vil være mest lønnsomt å bygge nytt i kommunal regi. Tilbudet fra Habil utbygging AS innebærer i realiteten en fastrente (husleie) på investert kapital på 10 % og 15 år knyttet til nybygget. Ved utløp av leieperioden sitter utleier igjen med et nedbetalt bygg og står i realiteten fritt til å inngå avtaler om nye og mer lønnsomme leieforhold. Prosjektet må etter rådmannens vurdering ses i sammenheng med kommunens totale økonomi og allerede vedtatte investeringsprosjekter. Saken må derfor eventuelt tas inn i den ordinære budsjettbehandlingen for 2016 og økonomiplanen for Side 34 av 44

35 Sak 38/15 UTVIDELSE MIDLERTIDIG AVD - TVERRELVDALEN BARNEHAGE Saksbehandler: Nina Sørensen Arkiv: A10 Arkivsaksnr.: 15/1834 Saksnr.: Utvalg Møtedato / Formannskapet /15 Hovedutvalg for oppvekst og kultur Administrasjonens innstilling: Formannskapet tar saken til orientering. SAKSUTREDNING: Saksutredning: Vedlegg: Miljørettet helsevern i barnehager og skoler M.V Vurdering av ny avdeling ved Tverrelvdalen barnehage. Bakgrunn: Viser til kommunestyrets vedtak den 10. mars Der ble det gjort vedtak om at Alta kommunen skulle starte en midlertidig avdeling ved Tverrelvdalen grendehuset. 1. Det etableres en midlertidig avdeling ved Tverrelvdalen barnehage. 2. Alta kommune leier lokaler av TIL til dette formålet. 3. Bemanningen tilpasses det totale antall barn. 4. Inndekning som hovedutvalgets innstilling punkt 4. Før kommunestyret den 10. mars hadde administrasjonen utarbeidet et saksfremlegg. Der det var et vedlegg fra en befaring gjort av helsekonsulent Kristin Tørum. I Alta kommune er all myndighet innen miljørettet helsevern delegert til kommuneoverlegen. Både kommuneoverlege og helsekonsulent utøver det praktiske arbeidet. Denne befaringen og det notatet som lå ved saksopplysningen er nå trukket tilbake da forutsetningene er forandret. Dette medfører at vi må se på denne saken på nytt. (Se vedlegg). Arbeidet så langt Side 35 av 44