RESULTATVURDERING BARNEHAGENE

Transkript

1 Utvalg for kultur og oppvekst sak 39/11 vedlegg 1 RESULTATVURDERING BARNEHAGENE Innledning Sandnes kommune innfridde også i 2010 lovverkets krav i forhold til full barnehagedekning. Dette innebærer at alle barn som søkte om plass innen 1. februar og som fylte ett år innen august det samme året, fikk barnehageplass. I tillegg til dette har også kommunen tildelt barnehageplass til barn som faller utenfor denne definisjonen. Pr juli 2010 hadde 101 barn uten barnehagerett pga alder, fått barnehageplass fra høsten De fleste søkerne uten barnehagerett fikk imidlertid ikke plass. Bruker/samfunn Antall barn i kommunale barnehager har økt med 165 fra 2009 til 2010, og i private barnehager har antall barn økt med 53. Økningen av barn i kommunale barnehager er et resultat av at det ble åpnet flere avdelinger i Varatun barnehage. Nye Jønningheia barnehage ble gjenåpnet i 2010 og barnehagen er bygget for flere barn enn den opprinnelige barnehagen. Brueland barnehage opprettet flere barnehageplasser i lokalene til gamle Hana skole. Ganddal barnehage, Austrått barnehage, Stangelandsforen barnehage og Rissebærstraen barnehagen var bygget ut med flere småbarnsplasser. Økningen i private barnehager skyldes hovedsaklig at Sviland barnehage åpnet i nye lokaler i mars og at Sandtoppen åpnet i desember og tok inn en gruppe barn før årsskiftet. Det har vært en økning i andelen barn det ønskes barnehageplass for. I 2010 ble det søkt barnehageplass for 92 % av alle småbarn og 98 % av de større barna. Brukerundersøkelsene i barnehagene viser at brukertilfredsheten i barnehagene også i år er god. Detaljer for hver barnehage ligger i resultatvurderingene fra de enkelte barnehagene. Økning i antall barnehageplasser Offentlige barnehager Private barnehager Totalt antall plasser Andelen som ønsker barnehageplass. Det er også en økning i andelen som ønsker barnehageplass Andel småbarn 83 % 83 % 91 % 92 % Andel store barn 96 % 99 % 96 % 98 % 1

2 Andel barn med barnehageplass (foreløpige kostratall) Andel barn 1-5 år 86.2% 85% Andel barn 0-5 år 72.4% 72 % Oversikt over tilfredshet med det totale barnehagetilbudet i den enkelte barnehage. Laveste mulige skår er 1 og høyeste er 6. De fleste barnehagene gjennomførte også i 2010 brukerundersøkelse. Gjennomsnittlig skår av total tilfredshet med tilbudet er 5.1på en skala fra 1-6. Laveste skår 4.9 og høyeste er 5.4. I 2011 vil det bli gjennomført felles brukerundersøkelse med de private barnehagene. En nytter seg da av undersøkelsen som ligger i Bedre kommune. Dette er et system der foresatte svarer elektronisk. Jønningheia barnehage stod ferdig nøyaktig et år etter brannen. Det ble vist mye initiativ av berørte avdelinger i Sandnes kommune for å få til dette. Jønningheia barnehage har imponert i forhold til hvordan de har håndtert å drive videre i forskjellige lånte lokaler for så å flytte barn og personale over i nye lokaler i september. Det er imponerende at de gjennomførte en brukerundersøkelse der skåren var 5.1 når det gjaldt den totale tilfredsheten i tilbudet. Dette indikerer at barn og foresatte har følt seg godt ivaretatt. Jønningheia barnehage var en av to vinnere av Sandnes kommunes arbeidsmiljøpris Håndtering av en utfordrende situasjon etter brannen i barnehagen var ett av argumentene for tildelingen. Bevisstgjøringen av kommunens verdier var en annen årsak til at barnehagen fikk prisen. Opptak og barnegrupper. Som en konsekvens av full barnehagedekning/oppfyllelse av barnehageretten, må barnehagene endre gruppesammensetningene etter hvert som barna blir eldre. Det ble opprettet mange 14 barns småbarnsgrupper i den perioden Sandnes kommune bygde ut for full barnehagedekning. Etter hvert skal disse barna over på stor avdeling. Dette betyr at barnehagene må legge til rette for nye gruppesammensetninger hver høst. Det er ikke slik at alle småbarna kan flyttes opp til en ordinær stor avdeling ved nytt barnehageår det året barna fyller 3 år. Barnehagene må i noen grad lage såkalte voksegrupper, 2-4 årsgrupper, som består av en kombinasjon av store og små barn. Det er et mål at disse gruppene får en fornuftig sammensetning slik at alle barn kan ivaretas ut fra sitt ståsted. Det er ikke lenger slik at barnehagene kan opprettholde en fast struktur på gruppene fra år til år, da dette ville innebære at en ikke klarer å oppfylle barnehageretten. Dette har også konsekvenser for barnehagenes driftstilskudd og i noen grad for antall ansatte. Medarbeider. Sykefravær. Sykefraværet i barnehagene har gått ned. Barnehagene hadde en økning på 2.2 % fra 2008 til Fraværet er nå gått ned med 2.02 fra 2009 (foreløpige kostratall)

3 Fraværsnivå i barnehagene. Barnehage Kortidsfravær Langtidsfravær Totalt Asperholen bhg 2.8 % 6.1 % 8.9 % Austrått bhg 2.7 % 4 % 6.7 % Brueland bhg 3.5 % 6.0 % 9.5 %* Ganddal bhg 2.7 % 0.5 % 3.2 % Gravarslia bhg 2.1 % 0.6 % 2.7 % Hommersåk bhg 2.6 % 12.4 % 15 % Høle bhg 0.9 % 8.6 % 9.5 % * Jønningheia bhg 1.9 % 3.2 % 5.1 % Myklaberget bhg 2.3 % 6.1 % 8.4 % Porsholen bhg 2.6 % 6.3 % 8.9 % Riska barnehage 2.5 % 1.9 % 4.4 % Rissebærstraen bhg 3.9 % 7.7 % 11.6 % * Trones bhg 2.5 % 4.6 % 7.1 % Sandved barnehage 2.4 % 9.1 % 11.5 % * Stangeland bhg 1.3 % 0.6 % 1.9 % Varatun bhg 3.8 % 11.6 % 15.4 % * Vatne bhg 0.8 % 1.5 % 3.1 % Stangelandsforen 4.9 % 5.7 % 10.6 % * bhg Figgjo bhg 3.3 % 5.2 % 8.5 % Smeaheia bhg 4.3 % 1.9 % 6.2 % Øygard bhg 3.1 % 5.9 % 9 % * Rådhusmarka bhg 3.3 % 3.5 % 6.8 % Sandvedhaugen bhg 3.6 % 8.4 % 12 % * Total 8.08 % Det er fremdeles en stor spredning i sykefraværsnivået mellom barnehagene. Men antall barnehager som har et sykefravær fra 11% og oppover er halvert. Langtidsfraværet er klart det største. Langtidsfraværet, dvs. fraværet som var større enn 16 dager, var mer enn dobbelt så stort som kortidsfraværet. Flere av barnehagene som hadde høyt sykefravær i 2009 har likevel en klar nedgang. Fraværsnivå Barnehager 2010 Prosentandel 2010 Barnehager 2009 Prosentandel % 9 39% 8 35 % 7-10 % 10 43% 7 30 % % 3 13% % % 1 5% % Barnehagene har stadig fokus på sykefraværsreduserende tiltak. Kommunaldirektøren har satt i gang et prosjekt knyttet til å vurdere tiltak som kan redusere sykefraværet i barnehagene. 3

4 Barnehagenes betraktninger om sykefravær. Siterer fra barnehager som har mer enn 9% fravær. Brueland barnehage: Vi har hatt et høyt langtids sykefravær gjennom hele Vi har hatt mange nytilsatte og tilvenning av små barn i løpet av hele Drift av barnehagen i to bydeler sammen med tilvenning i løpet av hele året og forandringer i personalet er svært krevende for hele personalgruppen. De nyansatte ser ut til å gå gjennom en startfase med mye sykdom som igjen påvirker kortidsfraværet vårt. Barnehagen har et stort fokus på tett oppfølging av sykemeldte. Vi har fokus på trivsel og funksjonsevne. Vår organisering av personalet i team gir mange muligheter for tilrettelegging på arbeidsplassen. Dette er et tema som vi har fokus på i samarbeid med de langtidssykemeldte. Vi følger planen for tettere oppfølging av sykemeldte og har et samarbeid med HMS der hvor det er nødvendig. Felles kurs, studieturer, møter, veiledning, teamarbeid osv. bidrar til kompetansehevingen i enheten. Direkte kommunikasjon og tydelig ledelse er også viktig med tanke på personalets vekst og utvikling. Høle barnehage: Sykefraværet har vært prosentvis høyt totalt sett i 2010, med våren som den tøffeste perioden. Fraværet har avtatt utover høsten, med desember som den måneden med mest nærvær. Det høye sykefraværet skyldes hovedsakelig langtidsfravær, hvor grunnen ikke er oppgitt å være arbeidsrelatert. Vi har lavt korttidsfravær. Av totalt sykefravær på 9,49% er ca 1,5% korttidsfravær. Vi har fulgt rutiner for oppfølging av sykemeldte. Vi har fokus på forebyggende arbeid. Det er viktig for oss å ta godt vare på de friske medarbeiderne Rissebærstraen barnehage: Sykefraværet for 2010 var på 11,63 %. Det har vært en oppgang i sykefravær fra 2009 på ca 4,35 %. Barnehagen har hatt et relativt jevnt sykefravær fram mot sommeren med en god del fravær av lengre art. De 3 siste måndene i 2010 har sykefraværet vært svært høyt og det har i hovedsak vært mye fravær på liten avdeling. Det er varierende årsaker til dette fraværet. Organisasjonen har gode rutiner for oppfølging av sykemeldte og jobber aktivt og har satt inn tiltak for å få ned fraværet Sandved barnehage: Barnehagen hadde i 2010 et sykefravær på 11,34 %. Dette har vært en negativ utvikling, og dette er et tema som det arbeides aktivt med i flere fora, som for eksempel personalmøter, ledermøter og i AMU. Noe av forklaringen på de høye tallene kan være sykemeldte gravide arbeidstakere og sykemeldt ved sykehus innleggelse. Varatun barnehage: Sykefraværet i 2010 var på hele 15,1 %. Det er svært høyt. Gjennomgang av fravær viser at langtidsfraværet er høyest. Noe av årsaken tror vi skyldes rekruttering av yngre arbeidstakere. Mange av disse gikk ut i svangerskapspermisjon i 2010 og flere ble sykemeldt tidlig i svangerskapet, 4

5 Når det gjelder kortidsfravær så tror vi det skyldes at for flere av de ansatte er det første gang de jobber i barnehage, og at de dermed er lettere mottakelig for smitten som finnes. Vinteren 2010 flyttet barnehagen tilbake til den ombygde barnehagen i Postveien, samtidig med at det ble tatt inn flere barn både i Varatunhagen og i Postveien. Det gjensto noe arbeid i Varatun barnehage og det viste seg at det tok lengre tid enn forutsatt å få alt på plass. I tillegg forsinket den harde vinteren ferdigstillelsen av utelekeplassen. Dette førte til at barnehagen måtte bruke andre nærområder for lek. Personalet gjorde en fantastisk innsats, men perioden etter innflytting ble krevende. Stangelandsforen barnehage: Barnehagen jobber mye med å redusere fraværet og har satt i gang ulike tiltak de siste årene, både i forhold til tilrettelegging og å ta vare på de som er på jobb. Sandvedhaugen barnehage: Sykefraværet i Sandvedhaugen barnehage 2010 Generelt har sykefraværet vært lavere i hver måned i 2010 sammenlignet med I 2009 var sykefraværet på over 20%. I 2010 var sykefraværet på 11%. Vi er fornøyd med en positiv utvikling og kan se resultater av iverksatte tiltak. Dog er det viktig å jobbe videre og gjøre mer av det som virker. Sykefraværet 2010 er i hovedsak langtidssykemeldinger. Vi har i 2010 hatt 12 gravide som jobber på 0 3 års avdelinger. Vi har systematisk oppfølging av gravide i jobb og ser at dette kan være med å holde den enkelte i arbeid lenger. Dog kan det være vanskelig å tilrettelegge for alle typer komplikasjoner gjeldene graviditet. Vi ser at sykefraværet er høyest på de avdelingene som har hatt flest barn og voksne( 0-3 år). Det er mange voksne som skal ivaretas i informasjonsflyten og det har vært et høyt arbeidspress i overgangssituasjoner. Gruppe størrelsen er endret og vi håper på at dette vil bidra positivt til nedgang i sykefraværet Sykefraværet er i 2010 blitt halvert og vi forsetter med de tiltak som har virket bra.. Nærværsprosjektet :Prosjekt Arbeidsglede Bakgrunn for prosjektet Administrasjonsutvalget behandlet i sitt møte i mars 2010 rapport vedr sykefravær i Sandnes kommune i Den oversikt som ble lagt fram der, viser at barnehagene i 2009 hadde et gjennomsnittlig fravær på 10.1 %. For kommunen totalt var fraværet på 7.5 %. For barnehagenes del var økningen fra 2008 til 2009 fra 7.9 % til 10.1%. På bakgrunn av denne negative utviklingen har kommunaldirektøren iverksatt et arbeid som innebærer et tett samarbeid med styrerne for å komme fram til tiltak som treffer i forhold til de årsaker og utfordringer som måtte ligge til grunn for denne økningen. 5

6 Det er nedsatt en prosjektgruppe bestående av 9 styrere. Gruppen ledes av kommunaldirektøren ved fagstab. Underveis er gruppen utvidet med representant fra personal, HMS, hovedverneombud og representant for fagforening. Prosjektet. Prosjektet fikk navnet: Prosjekt arbeidsglede, og prosjektgruppens har hatt følgende fokus: En nærmere kartlegging og analyse av fraværstall. Systematisere innspill om årsaker formidlet av styrerne. Systematisere erfaringer og innspill fra styrere på tiltak som fungerer Skaffe til veie en oversikt over hvilke tiltak knyttet til arbeidsmiljø og fravær som p t pågår / er planlagt iverksatt På grunnlag av kartlegging og analyse komme med tilrådning til tiltak.tiltakene skal ha et helhetsperspektiv og innbefatte tiltak på ulike nivå / dimensjoner: Tiltak som forebygger fravær, tiltak i ulike faser i livet og tiltak ved varig behov for tilrettelegging. Videre skal det fokuseres på ergonomi, arbeidsmiljø, ledelse samt kunnskap, holdninger og engasjement for IA Prosjektet hadde oppstart feb Prosjektet har identifisert følgende problemområder: Gravide Aldr gruppen Langtidsfravær nb begynner m korttidsfravær Holdninger;- hvor frisk må jeg være for å gå på jobb? Når forhold privat gir fravær på jobb Den vanskelige samtalen Ergonomi tilrettelegging Negativ spiral To arbeidsgrupper har lagt fram ideer / innspill til tiltak Tiltakene har stort sett fokus på : Holdninger Psykososialt arbeidsmiljø Ergonomi Den vanskelige samtalen Det har også i prosjektet vært drøftet betydningen av å involverer ped lederne Prosjektgruppens innspill til tiltak videre: Felles seminar for alle ansatte i b hagene m fokus på nærvær/fravær. Det har bl a kommet innspill / tips om Bjørnson-psykologene Innslag på et styrermøte: Gode tips og best praksis fra styrer i Time Gi ped.lederne økt kunnskap/ trygghet i hvordan føle opp medarbeidere ifh til nærvær/fravær. Ønske om at personal kan bidra. Ergonomi: HMS/Unni arrangere mini-kurs i ergonomi Anmode ledere i b hagene om å delta på kurs vedr gravide ( h 2010) Involvere VO / AMU / tillitsvalgte bl a m opplæring i risikovurdering ( HMS v / Unni kan org. dette) 6

7 Kvalitet. Stortingsmelding 41- Kvalitet i barnehagen. Sommeren 2010 kom stortingsmelding 41-Kvalitet i barnehagen. For første gang blir det presentert ei stortingsmelding om barnehager som bare handler om kvalitet. Det skal være likeverdig og høy kvalitet i alle barnehager, og barnehagen skal styrkes som læringsarena og være et sted med et inkluderende fellesskap for alle barn. Regjeringen har tre hovedmål for kvalitetsarbeidet i barnehagene: Sikre likeverdig og høy kvalitet i alle barnehager Styrke barnehagen som læringsarena Alle barn skal få delta aktivt i et inkluderende fellesskap En god start Fra meldingen: I løpet av få tiår har barnehagetilbudet gått fra å være et tilbud for de få til et universelt velferdsgode. Regjeringen vil ta vare på og videreutvikle det beste i barnehagetradisjonen i Norge. Den bygger på en helhetlig tilnærming til omsorg og læring og respekten for barndommens egenverdi. Barnehagens egenart skal bevares, samtidig som barnehagens innhold og oppgaver skal utvikles videre i takt med samfunnsendringene og ny kunnskap og innsikt Regjeringen vil fortsette arbeidet med rekruttering av førskolelærere og øke kompetansen i barnehagen gjennom å: øke andelen ansatte med barne- og barnehagefaglig kompetanse i barnehagene øke antall studieplasser i 2009 totalt med om lag 940 plasser (inkluderer ordinær førskolelærerutdanning, arbeidsplassbasert førskolelærerutdanning, videreutdanning i barnehagepedagogikk for ansatte med annen pedagogisk utdanning og etterog videreutdanning for alle ansatte i barnehagen) tilby alle nyutdannede førskolelærere veiledning fra videreføre tiltak i den nasjonale kompetansestrategien utrede hvordan det kan legges til rette for andre yrkesgrupper i barnehagene ta sikte på å endre tittelen førskolelærer til barnehagelærer. Kunnskap om barnehager For å kunne nå målet om likeverdig behandling og høy kvalitet i alle barnehager er det nødvendig å styrke kunnskapsgrunnlaget. God og pålitelig statistikk og oppdatert forskning er viktig som grunnlag for både politikkutforming, førskolelærerutdanningen og for faglig utvikling i barnehagene. Dette fordrer bedre system for formidling av informasjon og forskningsresultat enn det som finnes i dag. Departementet vil blant annet: - utvikle et nasjonalt system for å følge med på utviklingen av kvalitet i barnehagesektoren - utarbeide en årlig nasjonal rapport om tilstanden i 7

8 barnehagesektoren - etablere en nasjonal forskerskole for stipendiater i lærerutdanningene - initiere eller støtte longitudinelle studier om kvalitet og langsiktige effekter av barnehagetilbudet - opprette en nettportal om og for barnehager. Kvalitetsplan for barnehager i Sandnes kommune. I 2010 ble Kvalitetsplan for barnehager vedtatt. Planen bygger på Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver og skal være et arbeidsredskap for barnehagepersonalet. Planen skal gi et felles arbeidsgrunnlag for de kommunale barnehagene i Sandnes Hovedmål i kvalitetsplanen. I VÅRE BARNEHAGER OPPLEVER ALLE BARN GLEDE OG MESTRING. I VÅRE BARNEHAGER HAR VI GODE RELASJONER TIL VÅRE SAMARBEIDSPARTNERE. I VÅRE BARNEHAGER ER DET GODT FYSISK OG PSYKOSOSIALT MILJØ. I VÅRE BARNEHAGER HAR VI DYKTIGE OG INSPIRERENDE ANSATTE MED HØY KOMPETANSE. Lek og samspill med andre er grunnleggende og viktig for barn. Gjennom lek får de nye erfaringer og mot til å eksprimentere. Det er viktig med allsidige erfaringer som underbygger og inspirerer barnas nysgjerrighet. Gjennom trygghet og sosial tilhørighet utvikles læringen. Barnehagen skal støtte barns utvikling ut fra deres egne forutsetninger, gi det enkelte barn og barnegruppen utfordringer og spesielt ha et ekstra fokus på småbarna og deres behov for stabilitet, trygghet og tilknytning. Barnehagene gir barna kompetanse gjennom arbeid med fagområdene og satsningsområder jfr. Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Plan og rutiner for samarbeid og sammenheng mellom barnehager og skoler. Det ble i 2010 utarbeidet plan og rutiner for samarbeid og sammenheng mellom barnehager og skoler i Sandnes kommune. Planen ble sendt til høring til alle skoler og private og kommunale barnehager, samt fagorganisasjonene. 8

9 Skolestart er en viktig milepæl i barnets liv, noe å se fram mot med forventning. Gode rutiner i overgangsprosessen skal sikre informasjonsflyt mellom de to læringsarenaene og et tett samarbeid mellom foresatte, barnehage og skole. Planen er utarbeidet i tråd med føringer gitt i Kunnskapsdepartementets veileder Fra eldst til yngst samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole (2008). Formålet er å skape en god overgang for barn når de begynner på skolen. Foreldre og foresatte skal være aktive parter i samarbeidet. Gjennom planen vil Sandnes kommune sikre at: Barnehagetiden avsluttes på en god måte og skolen og skolefritidsordningen forbereder seg på å ta imot barnet Barnet blir kjent med skolen i god tid før første skoledag Det er sammenheng og progresjon i læringsinnholdet i barnehage og skole Foreldre godkjenner informasjonsoverføring fra barnehage til skole og har muligheter for aktiv medvirkning i denne Lærere i barnehage og skole har felles møteplasser for forventningsavklaringer, kompetanseutvikling og felles planlegging Kompetanseutvikling. De kommunale barnehagene lager egne kompetanseplaner og bruker planleggingsdager og personalmøter til planlegging og kompetanseutvikling. Når kommunaldirektøren initierer felles kompetanseheving for barnehagene, er både kommunale og private barnehager målgruppe. Den faglige kompetansehevingen finansieres av statlige kompetansemidler. Sandnes kommune mottar kompetansemidler etter søknad til Fylkesmannen. I 2010 fikk barnehageområdet tildelt kr i statlige kompetansemidler. Kommunaldirektør ved fagstab bruker i tillegg betydelige personalressurser på nødvendige kompetansetiltak og oppfølging. Kommunaldirektøren har her et ansvar både som barnehageeier og barnehagemyndighet Departementet har fastsatt 4 satsningsområder som ligger til grunn for tildeling av kompetansemidler. Departementets satsningsområder. Pedagogisk ledelse Samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole Språkstimulering/Språkutvikling Barns medvirkning. I tillegg kan satsningsområdene i Stortingsmelding 41 legges til grunn. 9

10 Pedagogisk ledelse Rekruttering av førskolelærere. Også i 2010 har det vært en stor utfordring å rekruttere kvalifisert arbeidskraft til barnehagene. Det er for få utdannede førskolelærere i arbeidsmarkedet i Rogaland, og det er en fare for at dette vil være situasjonen lenge. Antall ansatte med dispensasjon fra utdanningskravet i både kommunale og private barnehager har økt noe også i Ved utgangen av 2010 var det innvilget dispensasjon fra krav om førskolelærerutdanning for årsverk i kommunale og private barnehager i Sandnes av disse årsverkene var i kommunale barnehager. Tallet har gått opp med ca. 3 årsverk fra Samtidig har det blitt opprettet 165 plasser i kommunale barnehager og 53 barn i private. Det vil si at førskolelærerdekningen i forhold til antall barn er gått opp. Barnehagene har fokus på hvordan de skal rekruttere best mulig. Dette handler både om utforming av tekst i utlysninger, deltagelse på jobbmesser og stort fokus på omdømmebygging, både i forhold til egen barnehage og Sandnes kommune som barnehageeier og barnehagemyndighet. Barnehagene oppfordrer egne ansatte til å ta førskolelærerutdanning på heltid eller deltid, og Sandnes kommune legger til rette for egne ansatte som tar førskolelærerutdanning Oppfølging av ansatte med dispensasjon fra krav om førskolelærerutdanning. Situasjonen med mange ansatte med dispensasjon fra krav om førskolelærerutdanning gir styrere, fagutviklere og erfarne pedagogiske ledere et stort ansvar for veiledning. For å gi et bidrag i dette arbeidet, og for å opprettholde best mulig kvalitet i kommunale og private barnehager, har det også i 2010 vært gjennomført kurs for ansatte med dispensasjon fra utdanningskravet. Kurset organiseres av kommunaldirektøren ved fagstab og vi bruker egne ansatte og ansatte fra private barnehager til forelesere. Veiledning av nyutdannede førskolelærere. Høsten 2009 fikk Sandnes kommune tilbud om å delta i veiledning av nyutdannede førskolelærere i samarbeid med UiS. 5 erfarne pedagoger fra kommunale og private barnehager var tilknyttet prosjektet som interne veiledere samtidig som de fikk opplæring fra UiS. Satsingen ble videreført i 2010, da 5 nye pedagoger fikk veilederkompetanse hos UiS samtidig som de veiledet nyutdannede i private og kommunale barnehager. Stortingsmelding 41 Kvalitet i barnehagen - signaliserer at slik veiledning vil bli obligatorisk fra Kommunen vil lage en plan for hvordan veiledning kan gjennomføres i Sandnes kommune. Saken vil bli behandlet i forbindelse med økonomiplanen. Bakgrunnen for at det igangsettes veiledning for nyutdannede førskolelærere er at møtet med barnehagehverdagen oppleves krevende for de nyutdannede. På landsplan opplever en at det er stort frafall fra yrket, spesielt i løpet av de første årene etter endt utdanning. 10

11 Andre satsningsområder. Småbarn i barnehagen. Med full barnehagedekning og innføringen av barnehagerett, økte antall småbarn i barnehagene dramatisk. Kommunaldirektør ønsket å sette fokus på de minste barnas behov. 5.oktober 2009 arrangerte kommunaldirektøren en fagdag for alle barnehageansatte og samarbeidende instanser (PPT; Styrket barnehage, helsestasjonstjenesten og barnevern). Øyvind Kvello var engasjert til å forelese om små barn i barnehage, med fokus på barnets behov for tilknytning og gode relasjoner til de voksne omsorgspersonene jfr. nyere barneforskning. Høsten 2010 ble dette videreført med nytt seminar for barnehageansatte. Denne gangen med særlig fokus på utviklingsstøttende samspill / mentaliseringsbaserte tiltak ifh til de aller yngste barna. Mentalisering. I forlengelsen av felles seminar for alle barnehager høsten 2010, ble det i to barnehager ( en privat og en kommunal) startet opp et prosjekt med mål om å dyktiggjøre de ansatte i samspill med de aller minste barna / risikobarn. Dette prosjektet ble finansiert av statlige kompetansemidler tildelt av Fylkesmannen. Satsingen på kunnskapstilførsel til barnehagene i forhold til de aller minste barna er en sentral del av kommunens arbeid i forhold til tidlig innsats. FOU-prosjekt Sandvedhaugen barnehage, Varatun barnehage og Figgjo barnehage er med i et forsknings og utviklings prosjekt om arbeid med verdispørsmål i barnehagen, i samarbeid med universitetet i Stavanger. Hovedformålet med prosjektet er å studere kommunikasjonen av verdier mellom voksne og barn, og samtidig støtte og utfordre de voksnes arbeid med verdier i barnehagen. Det er valgt ut en forskningsgruppe i hver barnehage. Informasjonsbrosjyre og samtykkeskjema er gransket og godkjent av NESH og delt ut til foreldre og personal. Hele barnehagepersonalet deltar på inspirasjonssamlinger der UiS har ansvar for innholdet. Prosjektet går over to år. Matematikksatsing i barnehagene. I rammeplanen for barnehagene er et av fagområdene Antall, rom og form. For å øke kompetansen på dette fagområdet, har Sandnes kommune opprettet en 50 % stilling som skal jobbe med å spre kompetanse og matematikkglede for både voksne og barn ut i de kommunale barnehagene. I 2010 har også de private barnehagene blitt invitert med i denne satsingen. Rådhusmarka barnehage Vitenbarnehagen. Rådhusmarka barnehage fortsetter sitt samarbeid med Reidar Mosvold, Universitetet i Stavanger, som forsker på små barns læring av matematikk. Her vil en gjøre seg erfaringer som også vil komme alle barnehagene til gode. 11

12 Felles prosjekter i Oppvekst barn og unge/oppvekst. Modellkommuneforsøket. Modellkommuneforsøket er en statlig initiert satsing ( ) for å bistå barn ( 0-6) av psykiske syke og rusmisbrukende foreldre. Satsningen forplikter og involverer alle tjenester og enheter som har ansvar for barn opp til 6 år samt tjenester hvor barna er pårørende. I tillegg til helhetlig tiltaksutvikling står kompetanseheving sentralt. Økonomisk resultat. Fellesområdet for barnehagene bestod av følgende midler: statstilskudd, skjønnsmidler, kommunalt tilskudd og foreldrebetaling. Fellesområdet hadde et mindreforbruk før avsetninger til bundne og disposisjonsfond. Overskudd på skjønnsmidler og statstilskudd settes på bundne fond. De kommunale barnehagene hadde samlet sett et mindreforbruk før bruk av og avsetning til fond på kr barnehager brukte av fondene i barnehager hadde et merforbruk. Dette gjelder Gravarslia, Høle og Sandvedhaugen. Disse barnehagene har enten ikke hatt fond eller for små fond til å dekke sitt merforbruk. Mange av barnehagene har i år hatt behov for å hente ned midler fra fond for at driften skulle gå i balanse. Dette begrunnes i hovedsak med at de har brukt midler på vikar. Noen har fått avkortning i midlene pga. at barnehagene har hatt færre oppholdstimer på telletidspunktene. De barnehagene som har mindreforbruk begrunner dette i all hovedsak med at de har hatt vikarer med lavere lønnstrinn i vikariater. Innsparinger. Innsparing i barnehagene er blant annet løst ved at det de siste årene er opprettet 14 barns småbarnsgrupper som har en lavere personaltetthet enn de gamle 9 barns gruppene. De nye barnehagene er lagt til rette for 14 barns grupper ved utbygging, mens flere av de gamle barnehagene er bygget ut for å endre til 14 barns småbarnsgrupper. Dette er et omdiskutert tiltak som skal evalueres i løpet av Det viser seg også at innsparingseffekten ved 14 barns gruppene varierer fra år til år, da barnehagene må opprette andre typer grupper når barna blir eldre. Antall slike grupper vil altså variere fra år til år. Fra 2011 blir barnetallet i 18 barns grupper for 3-5 åringer økt til 19 barn der det er tilstrekkelig areal og pedagog til at dette kan gjøres i samsvar med loven. Barnehager med merforbruk. Gravarslia barnehage har følgende kommentar til sitt merforbruk: I 2010 hadde vi en stram økonomi. Flere faktorer påvirket dette. Lønnsbudsjettet som utgjør ca har vi lite innflytelse på. I enkelte tilfeller gir det oss et lite positivt handlings rom i andre tilfeller løper det utgifter ut i henhold til personalreglementet som gir motsatt effekt. Et lite eller stort sykefravær gir store utslag på budsjettet og har stor betydning for enhetens økonomi. Vi fikk i begynnelsen av året flere store økonomiske utgifter da vaskemaskin, to tørkeskap og tørketrommel måtte byttes ut. Vi har også betalt deler av studieturen i 2011 av budsjettet for

13 Gravarslia barnehage er en liten barnehage og har dermed et lite driftsbudsjett. Dermed kan ekstra utgifter gi relativt store utslag. Høle barnehage har blant annet følgende kommentar: Barnehagen har en svært stram økonomi. Det er utfordrende å drive etter så knappe rammer og samtidig ha fokus på kvalitet og sikkerhet. Lønnsbudsjettet er på 98,5%. Det betyr at dersom alle de fast ansatte er på jobb går vi med et merforbruk på lønn I 2010 fikk barnehagen utfordringer som ble vanskelige å løse innenfor gitte budsjettramme. Utfordrende barnegruppe og langtidssykemeldinger gjorde at vi fikk problemer med å oppnå balanse. Vi fikk dermed et merforbruk. Kommunaldirektør har vært informert om forventet merforbruk helt siden januar 2010, og vi har jobbet for å begrense merforbruket gjennom hele året. Sandvedhaugen barnehage har i 2010 blitt trukket pga antall reduserte oppholdstimer. Dette er hovedårsaken til merforbruket. Barnehager med større mindreforbruk: Øygard barnehage har det største mindreforbruket med et mindreforbruk på kr Barnehagen har følgende kommentar: Det store mindreforbruket skylles et mindreforbruk i lønnsmidler. Årsaken til dette er at vikarer ved langtidsfravær og vikarer ved svangerskapspermisjon har mindre årslønn enn det den fast ansatte har. Regnskap eksl fondsføringer Budsjett Avvik eksl Merforbruk fra fondsføringer 2009 Bruk av disp.fond i løpet av 2010 Bruk av disp.fond i årsavslutningen Avsetning til disp.fond Asperholen Austrått Brueland Ganddal Gravarslia Hommersåk Høle Jønningheia Myklabereget Porsholen Riska Rissebærstraen Trones Sandved Stangeland Varatun Vatne Stangelandsforen Figgjo Smeaheia Øygard Rådhusmarka Sandvedhaugen Avvik 13

14 Korrigerte brutto driftsutgifter pr barn i kommunal barnehage har steget fra til kr i 2010, og har beveget seg noe under ASSS gjennomsnittet som er på kr , KORRIGERTE BRUTTO DRIFTSUTGIFTER I KR PR BARN I KOMMUNAL BARNEHAGE SAN 2009 SAN 2010 STA FRE BÆR DRA KRS BER TRH TRØ Utfordringer og mål for Forskrift om likeverdig behandling. Høsten 2010 kom forskrift om likeverdig behandling av private barnehager. Fra 1. januar 2011 overtar kommunene hele ansvaret for å finansiere barnehagene. I økonomiplanbehandlingen høsten 2010 ble det vedtatt å dimensjonere barnehageutbyggingen fremover til kun å gjelde barn med barnehagerett. Det vil likevel bli tatt inn yngre barn dersom det er ledige plasser. Veksten i barnetall i Sandnes betyr sannsynligvis at det i barnehageplanperioden vil bli stadig færre barn uten barnehagerett som blir tildelt plass i kommunale barnehager. Private barnehager har sine egne opptaksregler og behøver ikke prioritere barn med barnehagerett ved opptak. Dette gir kommunen noen utfordringer i forhold til å dimensjonere barnehagetilbudet slik at alle barn med barnehagerett får et tilbud. Rekruttering: fagarbeidere og førskolelærere. Kommunaldirektør for Oppvekst barn og unge har gått i dialog med personal og fagorganisasjonene med tanke på å utvikle strategier for å stimulere til at flere av barnehageassistentene tar fagbrev som barne og ungdomsarbeidere. Mange av assistentene har mye realkompetanse og det er ønskelig at flest mulig av disse tar et fagbrev. Det er et mål å stimulere til at egne ansatte tar fagbrev eller førskolelærerutdanning. Dette vil øke kvaliteten i barnehagene. 14

15 Kvalitetsmelding. Etter ønske fra Utvalg for kultur og oppvekst vil kommunaldirektøren sette i gang et arbeid med å utvikle en mal for kvalitetsmelding for barnehagene. Det må vurderes om denne skal erstatte resultatvurderingen fra Felles brukerundersøkelse i barnehagene gjennomføres våren Det skal nå gjennomføres en felles brukerundersøkelse for Sandnes barnehagene, med alle private og kommunale barnehager.(ikke de åpne barnehagene denne gangen) Dette er første gangen det blir gjennomført her i Sandnes. Vi vil bruke undersøkelsen til bedrekommune.no. Barnehagene har til nå hatt egne brukerundersøkelser Nå vil vi kunne se på kvaliteten på det totale barnehagetilbudet i Sandnes og vi vil kunne sammenligne oss med andre kommuner som også bruker denne undersøkelsen. Undersøkelsen vil være elektronisk, dvs at alle besvarelser gjøres på Internett der alle foreldrene får hvert sitt brukernavn og passord som de logger seg inn med og besvarer undersøkelsen. Fortsatt oppfyllelse av barnehageretten Antall barn 0 5 år forventes å øke med 13 ½ prosent fra 2010 til 2016 jfr. ASSS rapporten for Sandnes Dette tilsvarer om lag 770 barn eller om lag 130 per år. Fra 2004 til 2010 ble det 620 flere barn i aldersgruppen 0 5 år i Sandnes. Dette gir utfordringer i forhold til å opprettholde et tilstrekkelig antall barnehageplasser for å opprettholde barnehageretten. Det store innslaget av private barnehager i Sandnes gir noen ekstra utfordringer. Disse kan selv definere opptakskrets og opptakskriterier og er ikke pålagt å prioritere å gi plass til barn med barnehagerett. Det ser likevel ut til at de fleste private barnehager prioriterer barn med barnehagerett høyt, selv om de i stor grad ser ut til å prioritere søsken av barn som går i barnehagen ved opptak, selv om disse ikke har barnehagerett etter lovens definisjon. Veiledning av nyutdanna førskolelærere i private og kommunale barnehager. Stortingsmelding 41 Kvalitet i barnehagen - signaliserer at slik veiledning vil bli obligatorisk fra Kommunen vil lage en plan for hvordan veiledning kan gjennomføres i Sandnes kommune. Saken vil bli behandlet i forbindelse med økonomiplanen. Sandnes har siden 2008 deltatt i et statlig prosjekt kalt Modellkommuneforsøket. Dennesatsingen har som mål å fange opp og bistå barn og unge i aldersgruppen 0-6 år som lever med foreldre som har psykiske vansker/ rusvansker/eller som utøver vold.. For barnehagens del har dette medført et særlig fokus på de aller minste barna i barnehagen og blitt gitt et fokus ifh til å fange opp og bistå risikobarn generelt så tidlig som mulig. Videreutvikle samarbeidet med andre aktuelle tjenester som helsestasjonstjenester, PPT og barnevern.. Fortsatt fokus på sykefraværsreduksjon Nærværsprosjektet, prosjekt Arbeidsglede videreføres. 15