Notater av: Sondre Kielland
|
|
- Karina Skoglund
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Notater av: Sondre Kielland Resonansantenner Halvbølgedipol, Monopoler, Uda-Yagi, Logperiodisk, Long wire, inverted L, inv. V mm. Transmisjon Bølgeutbredelse referanseantenner Dipol Måleteknikk Transmisjonslinjeteori Transmisjonsbudsjett Lesing av datablad for antenner er eksamensrelevant Overføringskvalitet digitale radiosystemer En elektrisk leder som omformer elektrisk energi til elektromagnetisk energi i det frie rom Uda-Yagi. kun en aktiv Feltstyrke Gjør også det motsatte når det skal overføres til radioen Endring av fødepunkt ut fra senter vil øke impedansen (eksamensrelevant) Gain øker med antall elementer Overføre informasjon fra radiosender til en radiomottaker Har resiproke egenskap Loben er sirkel i elevasjonsplanet uten bakke. Blir forvrengt med bakke Inverted L best ved lave frekvenser s=v*t Ionosfærebølge Eb/N0: energi pr.bit/støyens effektspektrraltetthet høy Eb/N0 gir lavere bitfeilrate Utbredelse av radiobølger i frittrom Normalt vinkelrett på hverandre Delen av radiobølge som stråler ut i rommet, blir refraktert og sendt tilbake til jorden BLOS Hovedkomponenter Karakteristisk impedans s.571 i Modern Electronic Communication Kan komme på eksamen Direkte bølge Transmitter, sender Teoretisk antenne, stråler like mye i alle retninger fra sentrum LOS dbi vs. dbd får toppkapasitans får bedre sending utover fordi effekten ikke går til 0 på tuppen på stangen karakteristisk impedans for flatkabel/parkabel. (Trengs ikke å pugges, men må kunne brukes) e-dielektrisk konstant. a - diameter på indre del(i f.eks. coax). b- diameteren på lederen Forkortningsfaktor/hastighetsfaktor Gain = (Ed^2)/(Ei^2) = 1,64. dipol 1,64x mer gain enn isotropisk (Eksamensrelevant) får horisontal og vertikalsending Sperrer sterke RF signaler, slik at kun refleksjonen blir mottatt EIRP: effektiv isotropisk utsendelse Coax: k=0,66 Feltlinje: k=0,95 fritt rom: k=1 Delen av radiobølgen som stråler ut i en rett linje mellom to antenner duplexer (essensiell, men regnes ikke som hovedkomponent) L/T antenne Brukes til lave frekvenster pga upraktisk lang antenne kan "hoppe" over lange avstander husk /2 når avstand til objektet. /1 er fram og tilbake Det elektriske feltets retning bestemmer polarisasjonsretning Hastighet betegnes med forholdstall mot lysets hastighet (varierer i forhold til mediet) Feltstyrke måler tiden fra sendt signal til mottatt reflektert signal N/Bn, Bn= støybåndbredden i mottaker B>A --> NVIS (Kortdistanse) Blir dårlig hvis den er for lang Rekkevidde avhenger av landskapet den passerer over sjømil: 4 nautiske mil Elektrisk komponent (E) og magnetisk komponent (H) A>B --> Lang distanse Ekkoprinsippet SNR: signaleffekt/støyeffekt Elektromagnetiske bølger Isotropisk antenne Følger bakken. nautisk mil: 1,8km Antenne har flere resonanspunkter, men kun et par er gode vil ha sterkere Gain enn isotropisk antenne eksamenrelevant å kunne forklare virkemåten til L/T antennen Signal-støyforhold samme egenskap i sending og mottak mønster på lobe: 8-tall Leder: følger teorien ifølge læreboka Transmisjonslinje: Får noen fenomen i tillegg. Forskjellig hastighet etc. som man må ta hensyn til. lengde/bølgelengde > 0,01 <-- må behandles som transmisjonslinje. Se bok for utregning Nei: Leder Ja: transmisjonslinje BER-bitfeilrate Jordbølge Radiobølger benytttes for å detektere og bestemme et måls posisjon i Peiling og Avstand Hva er en antenne Direktiv antenne. mest brukte TV-antenne Bølgetyper Grunnleggende radarteori Antenneteori Bakke-reflektert bølge Bølger som reflekteres av bakken motvirker descensing Er høyden til sender/mottaker lav vil bølgen ha 180* fase i forhold til direktebølgen receiver, mottaker ønsker å ha antennen resonan. kan oppnås ved å endre lengdenb display Bølgene kansellerer hverandre i db vil 0dBd være 2,15dBi antenne elektrisk bølgelengde Viktige faktorer jordbølge Radardimensjonene Retning (azimuth) Frittromstap Karakteristisk impedans: inngangsimpedansen til en uendelig lang transmisjonslinje (Karakteristisk impedans: Z0=sqrt(L/C) Rammeantenne (Wifi-antenne Bølgelengde bestemmer hvilken type antenne vi bruker Antennevinning Motstand i enden på antennen slik at utstrålingen vandrer fra start til slutt av antennen Log-periodisk (LPGA) mer direktiv enn Uda Yagi Bruke høy effekt Hastighet (doppler) evt. styrt effekt ved bruk av retningsbestemt antenne Desensing Konduktivitet (jordledningsevne) i terrenget Antenner påvirker hverandre slik at mottakerantenne "hører" dårlig på frekvenser i nærheten av frekvensene senderantenne sender på Tap i transmisjonslinjer Dårlig - tørt terreng Bra - vått terreng Tap i leder Vanlige antenner Større båndbredde enn Uda-Yagi Høydevinkel (elevation) Vær snill med kablene. Sparer deg for mye søl Lenger enn 1 bølgelengde dannes ved at energien i radiobølgen transmitteres ned i bakken/sjøen Avstand (range) Karakteristisk impedans endres ikke med lengden Antenner Vandrebølgeantenne I all hovedsak vertikalpolarisert bølge fordi horisontalpolarisert del dempes kjapt Lav frekvens Beste måte å unngå på (stangantenne) Omvendt proporsjonal med lederens diameter Beverage, V-antenne, Rombeantenne, Halvrombisk alle elementene mates, senderetning mot fødepunkt n: antennens effektivitet Husk skinneffekt! Termisk støy finner et element som passer best med frekvens, resten blir direktorer og reflektorer Strømmen i en leder vil ha høyere tetthet i ytterkantene enn i senter. transmisjonsbudsjett mates i kryss, for bedre gjennomtrengningsevne Viktige faktorer ionosfærebølge ionosfæren Sender jammer lytteantenne pga. for høy effekt utsendt Området hvor strømmen samler seg kalles skinndybde For å beregne ytelsen til et digitalt radiosystem Rombeantenne Plassere antenner rett over hverandre slik at antenne plasseres i nullpunkt til resten av antennene refrakterende og absorberende lag Enheter Solstråler danner frie elektroner i ionosfæren Mottatt signaleffekt, S, Pr Skinndybde synker med høyere frekvens. Circulator Om natten reverseres ionoseringen Mottatt støyeffekt, N /effektspektrralenhet, N0 Flukstetthet og motstand øker med høyere frekvens Enhet som fungerer som "waveguide-kryss" men treghet gjør at den ikke forsvinner helt Mottatt effekt Dirigerer effekt i riktig retning V-antenne Tap i dielektrium Fire lag Directional coupler Strålings- eller induksjonstap D-laget Enhet som fungerer som avkjøringsrampe Transmisjonslinjer: Overfører informasjon fra et sted til et annet Ganske svakt ionosert formel for skinneffektt Beverage antenne Kan tappe ut en liten del av effekten som går i hovedwaveguide absorberer energien til radiobølgen To typer transmisjonslinjer Parasittlober Signalprosessor TEM, Transverse electromagnetic Transmisjonslinje. Inverted V Elektrisk og Magnetisk feltene er vinkelrett på utbredelsesretning for EM-bølgene (høyrehåndsregelen). eks coax, parkabel, stripline distanse til satelitt (GEO) Halvrombisk Viktige antenneparametre rho: resistiviteten til lederen omega: 2*pi*f my: absolutt magnetisk permeabilitet i lederen Pugges ikke! Enhet som vurderer om innkommende ekko er reelt target eller ikke Dataprosessor Mottar target hits fra signalprosessor og produserer evt. "Plots" Høyere ordens transmisjonslinje. Impedans Solstormer kan lage veldig kraftig D-lag som kan føre til Short Wave Fade-Out Radartyper Minst ett av de signifikante feltene går i samme retning som EM-bølgene. eks fiberoptisk kabel Frittromsimpedans, Z0 hvor sterkt er avhengig av frekvens kalt Polar Cap (PCA) i nordområdene Pulsradar Utbredelseshastighet i en transmisjonslinje, Vp Forsvinner om natten Sender mange pulser i sekundet Dipol - Balansert antenne E-laget høyere frekvens vil gi bedre oppløsning Forholdet mellom E og H feltstyrke i det frie rom vinkling vil gi direktivitet Enkelt å måle avstanden til målet ligger over D-laget lang puls vil gi lenger refleksjon tilbake kan snu radiobølger hvis frekvenser passer Støytemperatur Strålingsimpedans(egenimpedans) Systemstøytemperatur, Tin refraksjon av bølger (HF) lettere å måle Hvor fort går signalene gjennom transmisjonslinjen? Antennens impedans på gitt frekvens. (forholdet mellom spenning og strømkurve) CW radar (Continuous Wave) Forsinkelseskabel (delay line) F1 laget Ta - antennens støytemperatur X=0: antenne i resonans (ideelt) (strøm og spenning i fase) Sender kontinuerlig Hastighetsfaktor, Vf ligger over E-laget Lf - tap i mateledning Hastighetsmåling Sterkt ionisert, refrakterer bølger X positiv: antennen induktiv (antenne for lang) Tf - mateledningens fysiske temperatur X negativ: antennen kapasitiv (antenne for kort) modulert CW kan ikke måle avstanden til ekkoet, modulert kan Slår seg sammen med F1 om natten bruker dopplerprinsippet c-lysfarten i vakuum e-dielektrikumkonstanten Lagene fører til at vi kan bruke flere frekvenser om dagen enn om natten navigasjonsradarer Det som påvirker impedansen. ytre påvirkninger Foldet dipol F2 laget Støyeffekt, N Systemimpedans Får med begge halvperioder. kan opptre sporadisk lag om natten, vanligvis borte om natten Detektere og observere mål i flere retninger Elektrisk bølgelengde Mest vanlige bølgelengder på navigasjonsradar Antennen horisontal/vertikal avhengig av hvordan antennen fysisk står Har høy impedans (293ohm), og man må koble balun for å koble til 50ohm generator Bn - Støybåndbredde, symbolhastighet Balun på : 300/50=6. En 1:6 Balun. 3cm - 9GHz K - boltzmanns konstant Vertikal antenne: liten endring av systemimpedans avhengig av høyde over bakke (elektrisk) Horisontal antenne: Systemimpedans varierer mye avhengig av høyde over elektrisk bakke c-lysfarten i vakuum. f- frekvens i Hz Bruker alltid dbi Ghostecho Etter Ohms lov blir impedansen fire ganger høyere enn for normal dipol (4*73=293) PRI - Puls repetisjons intervall God frekvensen følger solen, opp om dagen og ned om natten Det vi ønsker :( formen 1/PRF = T Resonant transmisjonslinje bølgehopping PRF - puls repetisjon frekvens Transmisjonslinje terminert med motstand som IKKE er lik den karakteristiske impedansen til transmisjonslinjen Lobediagram Gir godt mottak, filtrerer mye støy rekkevidde avhenger av antall pulser pr. sekund Utstrålingsvinkel Virkningsgrad/effektivitet Dipol med traps Polarisasjon Strøm begynner å gå tilbake i kretsen. fig Får refleksjoner Tall som angir hvor mye effekt vi får ut i forhold til inn Ved resonans virker L og C som en høy impedanse. Antennen får 1/2 bølgelengde resonans Daglige variasjoner tiden mellom hver pulsutsending Azimutplan ser tverrsnitt, sidelengs på antennen Elevasjonsplan, ser ned på antennen Mottar refleksjon etter at neste puls er sendt og tror at objekt er mye nærmere enn det er En transmisjonslinje av uendelig lengde, eller en transmisjonslinje terminert med en motstand lik transmisjonslinjens karakteristiske impedans (lengden er da uvesentlig) Angir antennens strålingsmønster Spenningen dobles over antennen. Strømmen blir halvparten så stor av en vanlig data ulike metoder for å regne SSN-tallet (antall solflekker) Trekker fra 2,15 i forhold til dbd Forveksles ikke med dbm Direktivitet Solflekkaktiviteten har stor innvirkning på HFradiosambandeet på jorden Begreper Ikke-resonant transmisjonslinje kan få 50ohm ved ca. 0,17m over bakke støyforholdet bedre om dagen enn natten 10cm - 3GHz T - støytemperatur, egenstøy Tilpasningsledd mot transmisjonslinjen for å tilpasse til impedansen til transmisjonslinjen Når D-laget fjernes vil signalet bli dempet mindre, men vi vil få mye mer støy frekvens Sirkulær polarisasjon Refraksjonslag Lages ved å mate antenne (Yagi, logperiodisk) med to signaler faseforskjøvet 90* mellom hverandre, og forskjellig polarisasjon Egenskapene svært avhengig av lengden Bruker Tuner(ATU) og Balun for å justere i forhold til feil impedans spenning: Skal beskytte mot feil impedans/beskytte utgangen på radioen Sendereffekt Stående bølger dbi: referanse: isotropisk antenne regnes i forhold til referanseantenne Gjennomsnittseffekt Stående bølge oppstår når utsendt bølge møter reflektert bølge Spenningsrefleksjonskoeffisient, forholdet mellom reflektert spenning og utstedt spenning Flere årsaker Distanse pulsen tilbakelegger på 1 sekund Kortrekkende reflekterende bølger Duty Cycle dbw, dbm benyttes til blant annet linkbudsjett NVIS Tidsmessig forhold mellom tiden senderen er aktiv (PW, Tpw) og PRT Vandrende bølger (god stemning) Resonansfrekvens har ikke skip sone 0-300km Reflekterte bølger Pisk antenne Frekvensen(e) antennen får resonans med Returtap Høy verdi for returtap: Lite effekt returnert på transmisjonslinje. Ønsker så høy som mulg en enkelt frekvens står antennen vertikalt har vi vertikal polarisasjon Tommelfingelregel: Dag - høy, Natt - lav (frekvens) Skilleevne Ett eller flere frekvensområder (antenner med høy båndbredde) fysisk retning på antennen bestemmer polarisasjonen. Sørger for å bruke antenner som sender med høy vinkel Refleksjonskoeffisient og effekt Kan være alt fra Evnen til å skille to eller flere like mål i samme peiling, på forskjellig avstand Langtrekkende reflekterende bølger Mistilpasning Flere enkle frekvenser Q-faktor minimum antennelengde: halv bølgelengde Må velge antenne som sender på lav vinkel Reflekterte bølger = mistilpasning. VSWR > 1 eller GAMMA > 0 må velge frekvens for å minske absorbsjon, men som fortsatt reflekteres Konsekvenser Må forsøke å unngå at mottaker havner i "Skipzone" Sammenbrudd i dielektrikum pga. høye spenninger i den stående bølgen Speiling i jordplanet opnnås resonans ved en kvart bølgelengde kvartbølge antenne Forutsetter at antennen har et godt ledene jordplan Høy Q- lav båndbredde blir en dårligere stråler Maximum Usable Frequency (MUF) Sendere Økte støyproblemer og dannelse av ghostsignaler Lav Q- høy båndbredde Antenne kortere enn kvarbølge Prediksjon av bølgeutbredelse Effekttap som følge av oppheting pga høy strøm i stående bølge hvor mye frekvensen kan variere rundt resonansfrekvens og samtidig beholde egenskapene High Power Oscillator, eks magnetron Angir hvor bredt rundt resonansfrekvens antennen vil beholde egenskaper som f.eks. gain og strålingsimpedans jo lengre antenne, jo høyere opp fra bakken blir loben flyttet oppover frekvensen vi normalt vil jobbe med Low Power RF Master, TWT Least Usable Frequency (LUF) Mottakere Høy båndbredde og bredbåndsantenne er IKKE det samme Den laveste frekvensen som fortsatt kommer gjennom D-laget (to ganger) Motta svake ekkosignaler og forsterke Kvartbølgelinje kvartbølge vil gi oss best antenne til alle formål f0 detektere puls Bredbåndsantenne: mange "spikes", ikke nødvendigvis høy båndbredde rundt spikene heliksantenner Høyeste frekvens hvor det er 90% sjanse for å oppnå samband To typer Stående bølger medfører at impedans varierer langs transmisjonslinjen Båndbredde Optimum Working Frequency (OWF/FOT) RF stabilitet Inngangsimpedans bør benytte tilpassningsnettverk Den høyeste mulige frekvensen som fortsatt vil snu bølgen/ gi refraksjon i et gitt lag i ionosfæren Generere ønsket RF ( energi og båndbredde) Dårlig overføring av effekt fra radio til antenne slipper å motta mye støy rundt resonansfrekvens dersom man skal ha en effektiv stråler bør ikke antennelengden være kortere enn 1/10 av bølgelengden Menneskeskapt støy Pulslengde db: Se notater INGP400 for å oppnå resonans Lite påvirkning av HF Effekten sendt ut mens det sendes puls med virkningsgrad=1: aldri mer watt ut enn inn kvartbølge over ideelt jordplan stårler tilnærmet det dobbelte ifht en halvbølge dipol med lik tilført effekt skyldes lyn. vanligvis den alvorligste type støy Galaktisk støy Puls-effekt opplevd forsterkning Monopoler = stangantenne/piskantenne. krever god jording Atmosfærisk Sendereffekten delt ut på et helt sekund utelukkende gitt i sterkeste retning long wire Støy Peak-effekt Standbølgeforholdet, VSWR. Forholdet mellom høyeste og laveste spenning på det stående bølgemønsteret dbd: referanse: dipolantenne gap uten samband mellom jordbølge og ionosfærebølge Båndbredde(BW) = 1/PW Kortsluttet transmisjonslinje: reflekteres i fase Angis alltid i db Skip zone/dødsone PW - hvor lang pulsen er Åpen transmisjonslinje: Reflekteres i motfase Gain=virkningsgrad * direktivitet enkle og kompliserte moder Pulsbredde, PW Strøm Gain tuneren skal tilpasse hele systemet sett fra radioens side til å være 50 ohm. måten bølgen går. antall hopp, lag som refrakterer etc. Forteller oss hvor stor hastighet antennen beveger seg med på en omdreining åpen transmisjonslinje: Reflekteres i fase for å ha svært lav utstråling Lav høyde gir høyere impedans Utbredelsesmoder ARP - Antennens rotasjonsperiode Kortsluttet transmisjonslinje: Reflekteres i motfase Dummy-antenner bevisst laget med svært lav effektivitet hopper lengst med F-lags refraksjon, deretter E Kritisk frekvens for refleksjon i ionosfæren ved angrepsvinkel vinkelrett opp laget (0*) Signalprosessor Polarisasjon Angir hvordan E-feltet på antenne peker E-feltet følger retningen på antennen, normalt lineært (horisontalt/vertikalt) Vurderer om innkommende ekko er reelt target eller ikke Balun Software for prediksjon på langdistanse Overføre signal til indikator Gjør om signalet fra balansert til ubalansert. Benyttes som impedanstransformator tre typer Balansert. Signal og motsignal for å motvirke støy. Ubalansert. Gir ut strøm med støy, se evt. bok Mulig med sirkulær polarisasjon (SatCom) Dersom diameteren og stigningen på vindingen er mindre enn 0,1 bølgelengde vil vi få en utsråling som er på tvers av antennen Tuned Radio Frequency (TRF) Viktig i LOS-systemer BLOS-systemer er ikke påvirket av polarisasjon Dersom diameter og stigning på vindingen er større vil vi få en sirkulær utstråling Superheterodyne Receiver Ubalanserrt - en kabel inn i forsterker Balansert - to kabler inn i forsterker mixer mellomfrekvenser en eller flere ganger pga. bølgene endrer polarisasjon/roterer over de lange avstandene antennen bestemmer polarisasjonen Stub-tilpasning miixe ned to ganger - dobbel heterodyne Åpen eller sluttet kabel(stub) som søtrger for at ingen stående bølger oppstår mellom sender og stub`en.kabelens tilpasning til lasta Vil normalt ikke ha noe å si for rekkevidde, så lenge sender/mottaker bruker samme polarisasjon benyttes ofte som antenner mellom faste punkter Homodyne Receiver (kommer nok ikke på eksamen) Radarligningen Åpen stub GP antenner Områder rundt antennen Maksimal deteksjonsavstand lager kunstig jordplan langs antennen Reaktivt nærfelt stort sett hele loben blir presset oppover Følsomt for forstyrrelser ulempen med GP antennen er utstårlingsvinkelen Strålende nærfelt Svar i vinkel( trekk på eksamen. deler på antall grader) mest vanlige antennetypen (ikke viktig formel for eksamen Rmax=maks deteksjons avstand B/360deg el. B/2*Pi = lengde i bølgelengde samme gjelder for A Smin - minste detekterbare signal (for Receiver) Unngå for mye tap i dette feltet ca. 120dBm for radio Strålende fjernfelt sigma - målets RCS (Radar Cross Section) Feltet som fører fra sender til mottaker Reflektert energi fra målet til radaren Standbølgeforhold avhengig av materiale Ae - effektivt antenneareal Dersom Z0 er størst snus formelen A: G - antennens forsterkning Lukket stub P - gjennomsnittlig sendereffekt Antennetilpasning tilpasse transmisjonslinjens katakteristiske impedans med belastningsimpedans Antennetuner Sørger for at antenner kan brukes på flere frekvenser best mulig utnyttelse av effekt Strøm og spenningsfordeling Matematisk analyse av antennetuner (eksamensrelevant) Ser nærmere på U og I fordeling i senderen eller ved generatoren blir effekten genrert og den følger kablene utover Antennens åpningsvinkel Der verdien har sunket med 3dB merker vi av et et punkt og trekker en linje fra senter og gjennom disse punktene. Vinkelen vi får kalles antennens åpingsvinkel åpningsvinkel på dipol: 68* Speilet antenne Identisk antenne speilet via jordplanet Originalantennen må ha et jordplan En antenne består av en realdel og en imaginærdel. Typisk 20+j70 Ohm Målet er at Z ut fra generatoren skal se ut 50+j0 Ohm' Benyttes når vi har stor variasjon i bølgelengde Benyttes på de fleste HF antenner Sørger for impedanstilpasning for PA trinnet Kvartbølgetransformator Z0=sqrt(50*73)=60,4Ohm l=en kvart bølgelengde med f=30mhz: l=1/4*(c/f)=1/4*10m=2,5m Karakteristisk impedans på bruddet vi setter inn. (fungerer bare hvis vi ikke har imaginærdel) Smith diagram Kan finne ut hvordan vi kan tilpasse transmisjonslinja ved hjelp av diagrammet. Sirkel med konstant r og x hvor r=r/z0 (normalisert) og x=x/z0 (normalisert) r finnes i sirkler x finnes blant bøyde linjer Yttersirkel: Bølgelengde mot generator og last kan lese av refleksjonsvinkel Støttelinjal: SWR, refleksjonskoeffisient mm. Theta gjøres om til radianer, eller 4*pi erstattes med 720 Framgangsmåter for å finne diverse løsninger Signal støyforhold ICEPAC
2 /Transmisjon/Resonansantenner/Halvbølgedipol, Monopoler,.../Uda-Yagi. kun en aktiv
3 /Transmisjon/Resonansantenner/Halvbølgedipol, Monopoler,.../Inverted L
4 /Transmisjon/Resonansantenner/Halvbølgedipol, Monopoler,.../Rammeantenne (Wifi-antenne
5 /Transmisjon/Resonansantenner/Halvbølgedipol, Monopoler,.../Log-periodisk (LPGA)
6 /Transmisjon/Resonansantenner/Halvbølgedipol, Monopoler,.../Log-periodisk (LPGA)/mates i kryss,
7 /Transmisjon/Resonansantenner/Halvbølgedipol, Monopoler,.../Inverted V
8 /Transmisjon/Resonansantenner/Halvbølgedipol, Monopoler,.../Inverted V
9 /Transmisjon/Resonansantenner/Halvbølgedipol, Monopoler,.../Dipol - Balansert antenne
10 /Transmisjon/Resonansantenner/Halvbølgedipol, Monopoler,.../Dipol - Balansert antenne
11 /Transmisjon/Resonansantenner/Halvbølgedipol, Monopoler,.../Dipol - Balansert antenne
12 /Transmisjon/Resonansantenner/Halvbølgedipol, Monopoler,.../Dipol - Balansert antenne/foldet dipol
13 /Transmisjon/Resonansantenner/Halvbølgedipol, Monopoler,.../Dipol - Balansert antenne/bruker Tuner(ATU) og Balun...
14 /Transmisjon/Resonansantenner/Halvbølgedipol, Monopoler,.../long wire
15 /Transmisjon/Resonansantenner/Halvbølgedipol, Monopoler,.../Monopoler = stangantenne/p...
16 /Transmisjon/Resonansantenner/Halvbølgedipol, Monopoler,.../heliksantenner
17 /Transmisjon/referanseantenner/Dipol/Feltstyrke
18 /Transmisjon/referanseantenner/Isotropisk antenne/feltstyrke
19 /Transmisjon/Antenneteori/elektrisk bølgelengde
20 /Transmisjon/Antenneteori/Vandrebølgeantenne/Vanlige antenner/beverage, V-antenne, Romb.../Rombeantenne
21 /Transmisjon/Antenneteori/Vandrebølgeantenne/Vanlige antenner/beverage, V-antenne, Romb.../V-antenne
22 /Transmisjon/Antenneteori/Vandrebølgeantenne/Vanlige antenner/beverage, V-antenne, Romb.../Beverage antenne
23 /Transmisjon/Antenneteori/Vandrebølgeantenne/Vanlige antenner/beverage, V-antenne, Romb.../Halvrombisk
24 /Transmisjon/Antenneteori/Viktige antenneparametre/impedans/frittromsimpedans, Z0
25 /Transmisjon/Antenneteori/Viktige antenneparametre/impedans/strålingsimpedans(egenimp...
26 /Transmisjon/Antenneteori/Viktige antenneparametre/virkningsgrad/effektivitet/tall som angir hvor mye effe...
27 /Transmisjon/Antenneteori/Viktige antenneparametre/q-faktor
28 /Transmisjon/Antenneteori/Områder rundt antennen/strålende nærfelt/(ikke viktig formel for eksamen
29 /Transmisjon/Antenneteori/Standbølgeforhold/Dersom Z0 er størst snus fo...
30 /Transmisjon/Antenneteori/Standbølgeforhold
31 /Transmisjon/Antenneteori/Antennens åpningsvinkel
32 /Transmisjon/Transmisjonsbudsjett/Utbredelse av radiobølger i f.../eirp: effektiv isotropisk uts...
33 /Transmisjon/Transmisjonsbudsjett/Utbredelse av radiobølger i f.../eirp: effektiv isotropisk uts...
34 /Transmisjon/Transmisjonsbudsjett/Frittromstap
35 /Transmisjon/Transmisjonsbudsjett/Antenner/Antennevinning
36 /Transmisjon/Transmisjonsbudsjett/transmisjonsbudsjett/Mottatt effekt
37 /Transmisjon/Transmisjonsbudsjett/transmisjonsbudsjett/Mottatt effekt
38 /Transmisjon/Transmisjonsbudsjett/transmisjonsbudsjett/Mottatt effekt/distanse til satelitt (GEO)
39 /Transmisjon/Transmisjonsbudsjett/transmisjonsbudsjett/Mottatt effekt/distanse til satelitt (GEO)
40 /Transmisjon/Transmisjonsbudsjett/Støytemperatur/Systemstøytemperatur, Tin
41 /Transmisjon/Transmisjonsbudsjett/Støyeffekt, N
42 /Transmisjon/Transmisjonslinjeteori/lengde/bølgelengde > 0,01 <...
43 /Transmisjon/Transmisjonslinjeteori/ Karakteristisk impedans s.5.../karakteristisk impedans for f...
44 /Transmisjon/Transmisjonslinjeteori/ Karakteristisk impedans s.5...
45 /Transmisjon/Transmisjonslinjeteori/Tap i transmisjonslinjer/tap i leder/husk skinneffekt!/formel for skinneffektt/rho: resistiviteten til lederen
46 /Transmisjon/Transmisjonslinjeteori/Utbredelseshastighet i en tr...
47 /Transmisjon/Transmisjonslinjeteori/Utbredelseshastighet i en tr.../hastighetsfaktor, Vf/c-lysfarten i vakuum
48 /Transmisjon/Transmisjonslinjeteori/Utbredelseshastighet i en tr.../elektrisk bølgelengde/c-lysfarten i vakuum.
49 /Transmisjon/Transmisjonslinjeteori/Stående bølger/spenningsrefleksjonskoeffis...
50 /Transmisjon/Transmisjonslinjeteori/Stående bølger/inngangsimpedans/stående bølger medfører at...
51 /Transmisjon/Transmisjonslinjeteori/Stående bølger/inngangsimpedans/kvartbølgelinje
52 /Transmisjon/Transmisjonslinjeteori/Stub-tilpasning/Åpen eller sluttet kabel(stub).../åpen stub/svar i vinkel( trekk på eksa...
53 /Transmisjon/Transmisjonslinjeteori/Stub-tilpasning/Åpen eller sluttet kabel(stub).../åpen stub/svar i vinkel( trekk på eksa.../a:
54 /Transmisjon/Transmisjonslinjeteori/Stub-tilpasning/Åpen eller sluttet kabel(stub).../lukket stub
55 /Transmisjon/Transmisjonslinjeteori/Stub-tilpasning/Antennetuner /Matematisk analyse av ante...
56 /Transmisjon/Transmisjonslinjeteori/Stub-tilpasning/Antennetuner /Matematisk analyse av ante...
57 /Transmisjon/Transmisjonslinjeteori/Stub-tilpasning/Kvartbølgetransformator/Z0=sqrt(50*73)=60,4Ohm
58 /Transmisjon/Transmisjonslinjeteori/Stub-tilpasning/Kvartbølgetransformator/Karakteristisk impedans på...
59 /Transmisjon/Transmisjonslinjeteori/Smith diagram/sirkel med konstant r og x h...
60 /Transmisjon/Transmisjonslinjeteori/Smith diagram/yttersirkel: Bølgelengde mot...
61 /Transmisjon/Transmisjonslinjeteori/Smith diagram/støttelinjal: SWR, refleksjon...
62 /Transmisjon/Transmisjonslinjeteori/Smith diagram/framgangsmåter for å finne...
63 /Transmisjon/Transmisjonslinjeteori/Smith diagram/framgangsmåter for å finne...
64 /Transmisjon/Grunnleggende radarteori/begreper/duty Cycle
65 /Transmisjon/Grunnleggende radarteori/begreper/skilleevne
66 /Transmisjon/Grunnleggende radarteori/begreper/skilleevne
67 /Transmisjon/Grunnleggende radarteori/radarligningen
68 /Transmisjon/Grunnleggende radarteori/radarligningen/p - gjennomsnittlig senderef...
69 /Transmisjon/Bølgeutbredelse/Viktige faktorer ionosfærebø.../ionosfæren/fire lag/d-laget/absorberer energien til radi...
Fig 1A Ideell jord. Høyde λ/2 Fig 1D Tørr jord. Høyde λ/2. Fig 1B Ideell jord. Høyde λ/4 Fig 1E Tørr jord. Høyde λ/4
HF-antenner Av Snorre Prytz, Forsvarets forskningsinstitutt Generelt om NVIS-antenner En NVIS (Near Vertical Incident Skyvave) antenne skal dirigere mest mulig av RF effekten rett opp. Effekten blir reflektert
DetaljerFredrikstadgruppen av NRRL, Postboks 208, 1601 Fredrikstad Kurs for radioamatører ved LA6PB
Oppgaver fra Radioamatørens ABC, kapittel 3.11 Antenner og mateledninger 1. Hva forståes med en matekabels (feeder) karakteristiske impedans? A: Avstanden mellom lederne B: Ohmsk motstand i kabelen pr.
DetaljerHIST PROGRAM FOR ELEKTRO- OG DATATEKNIKK St.Øv.
HIST PROGRAM FOR ELEKTRO- OG DATATEKNIKK St.Øv. Trådløs kommunikasjon LØSNINGSFORSLAG ØVING 4 OPPGAVE 1 Senderantenna har forsterkningen (vinninga) GT = 9 db, og sendereffekten er PT = W. Transmisjonsavstanden
DetaljerINF L4: Utfordringer ved RF kretsdesign
INF 5490 L4: Utfordringer ved RF kretsdesign 1 Kjøreplan INF5490 L1: Introduksjon. MEMS i RF L2: Fremstilling og virkemåte L3: Modellering, design og analyse Dagens forelesning: Noen typiske trekk og utfordringer
DetaljerDoublet "Dublett" "Double Zepp" "Extended Double Zepp" (EDZ) "Balanced antenna" "The All Bander" "Multiband Dipole" LB2TB, Lars Norsk Hammeeting 2018
Doublet "Dublett" "Double Zepp" "Extended Double Zepp" (EDZ) "Balanced antenna" "The All Bander" "Multiband Dipole" LB2TB, Lars Norsk Hammeeting 2018 Har vi glemt hva "Old Timerne" brukte før Coax'en dukket
DetaljerNORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR ELEKTRONIKK OG TELEKOMMUNIKASJON
Side 1 av 7 NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR ELEKTRONIKK OG TELEKOMMUNIKASJON Faglig kontakt under eksamen: Navn: Helge E. Engan Tlf.: 94420 EKSAMEN I EMNE TFE4130 BØLGEFORPLANTNING
DetaljerHØYFREKVENS STRÅLING
Elektromagnetisk stråling Egenskaper Puls-systemer Frekvenser Måling HØYFREKVENS STRÅLING Jostein Ravndal Ravnco Resources AS www.ravnco.com Elektromagnetisk stråling Elektromagnetisk stråling: Strålingen
DetaljerTreleder kopling - Tredleder kopling fordeler lednings resistansen i spenningsdeleren slik at de til en vis grad kanselerer hverandre.
Treleder kopling Tredleder kopling fordeler lednings resistansen i spenningsdeleren slik at de til en vis grad kanselerer hverandre. Dersom Pt100=R, vil treleder koplingen totalt kanselerere virkningen
Detaljer4X Diamant antenne for 1296 MHz
4X Diamant antenne for 1296 MHz Av Jan Henning Holmedal Lustrup - LA3EQ Stavanger, April 2007 Fig 1 4X-diamant antenne prototype Jeg surfet på internett en dag og kom over noen nettsider (5) om en antenne
DetaljerBølgeledere. Figur 1: Eksempler på bølgeledere. (a) parallell to-leder (b) koaksial (c) hul rektangulær (d) hul sirkulær (e) hul, generell form
Bølgeledere Vi skal se hvordan elektromagnetiske bølger forplanter seg gjennom såkalte bølgeledere. Eksempel på bølgeledere vi kjenner fra tidligere som transportrerer elektromagnetiske bølger er fiberoptiske
DetaljerEKSAMEN I EMNE SIE4015 BØLGEFORPLANTNING EKSAMEN I FAG 44061 BØLGEFORPLANTNING LØRDAG/LAURDAG 19. MAI 2001 TID: KL 0900-1400
Side 1 av 8 NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR FYSIKALSK ELEKTRONIKK Faglig/fagleg kontakt under eksamen: Navn: Helge E. Engan Tlf.: 9440 EKSAMEN I EMNE SIE4015 BØLGEFORPLANTNING
DetaljerUTSETT EKSAMEN VÅREN 2006 SENSORTEORI. Klasse OM2 og KJK2
SJØKRIGSSKOLEN Lørdag 16.09.06 UTSETT EKSAMEN VÅREN 2006 Klasse OM2 og KJK2 Tillatt tid: 5 timer Hjelpemidler: Formelsamling Sensorteori KJK2 og OM2 Teknisk formelsamling Tabeller i fysikk for den videregående
DetaljerAvdelingfor ingeniørntdanning
Avdelingfor ingeniørntdanning Fag: TELETEKNKK Fagnr: S0653E Faglig veileder: K H Nygård, H Fylling Gruppe( r ): let Dato: 060601 Eksamenstid, 0900_1400 fra-til: Eksamensoppgaven består av Antall sider:
DetaljerLØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 2
ØNINGFORAG, KAPITTE REVIEW QUETION: Hva er forskjellen på konduksjon og konveksjon? Konduksjon: Varme overføres på molekylært nivå uten at molekylene flytter på seg. Tenk deg at du holder en spiseskje
DetaljerEskeland Electronics AS
Eskeland Electronics AS Etablert 1993 Adresse: Rasmus Solbergs vei 1, 1400 Ski Leverandør av: Dataloggere Metalldetektorer Rør og kabelsøkere Lekkasjesøkere Radar for grunnundersøkelser Kurs i ledningsøking
DetaljerForelesning nr.7 IN 1080 Elektroniske systemer. Spoler og induksjon Praktiske anvendelser Nøyaktigere modeller for R, C og L
Forelesning nr.7 IN 1080 Elektroniske systemer Spoler og induksjon Praktiske anvendelser Nøyaktigere modeller for R, C og L Dagens temaer Induksjon og spoler RL-kretser og anvendelser Fysiske versus ideelle
DetaljerKunsten å forstå Retningskoblere.
Kunsten å forstå Retningskoblere. V2.1 Retningskoblere (Directional Coupler) er innrettninger som måler en del a signalet som går i en retning. Disse kalles også for standbølge meter (SWR meter) i HF/VHF
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
1 UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: INF5480 RF kretser, teori og design Eksamensdag: Torsdag 22. november, 2007 Tid for eksamen: 08:45-11:45 Oppgavesettet er på
DetaljerElektronikk. Sammenkoplingsteknologi. Elektronikk Knut Harald Nygaard 1
Elektronikk Sammenkoplingsteknologi Elektronikk Knut Harald Nygaard 1 Sammenkoplingsteknologi Sammenkopling Kabler Trykte kretskort DAK-verktøy Produksjon Elektronikk Knut Harald Nygaard 2 Sammenkopling
DetaljerForelesning nr.4 INF 1411 Elektroniske systemer
Forelesning nr.4 INF 1411 Elektroniske systemer Vekselstrøm Kondensatorer 1 Dagens temaer Sinusformede spenninger og strømmer Firkant-, puls- og sagtannsbølger Effekt i vekselstrømkretser Kondesator Oppbygging,
DetaljerLABJOURNAL BIRD WATTMETER
LABJOURNAL BIRD WATTMETER Deltakere: Utstyrsliste: 1 stk BIRD Wattmeter med probe for VHF 100-250 MHz - 25W 2 stk lengde RG58 terminert i begge ender 1 stk lengde defekt RG58 (vanninntrengning/korrodert
Detaljer4. ANTENNER. 4.1 Innledning
4. ANTENNER 4.1 Innledning En antenne kan enkelt beskrives som en omformer av tilfort effekt (strom og spenning) til utstrålt effekt i rommet. Siden en antenne er resiprok, dvs. at antennen har samme egenskaper
DetaljerForelesning nr.6 INF 1411 Elektroniske systemer. Anvendelser av RC-krester Spoler og RL-kretser
Forelesning nr.6 INF 1411 Elektroniske systemer Anvendelser av RC-krester Spoler og RL-kretser Dagens temaer Mer om ac-signaler og sinussignaler Filtre Bruk av RC-kretser Induktorer (spoler) Sinusrespons
DetaljerEskeland Electronics AS
Eskeland Electronics AS Etablert 1993 Adresse: Haugenvn. 10, 1400 Ski Leverandør av: Dataloggere Metalldetektorer Rør og kabelsøkere Lekkasjesøkere Radar for grunnundersøkelser Kurs i ledningsøking og
DetaljerElektronikk. Elektromagnetiske effekter. Elektronikk Knut Harald Nygaard 1
Elektronikk Elektromagnetiske effekter Elektronikk Knut Harald Nygaard 1 Parasittiske effekter Oppførselen til mange elektroniske kretser kan påvirkes av elektriske og elektromagnetiske effekter som kan
DetaljerKunsten å temme et fødeelement
Kunsten å temme et fødeelement V1.5 Det er skrevet mye om standbølge forhold og tilpassning av yagi drive elementer opp gjennom tidene. Dersom du har lager egne beam antenner, har du erfart hvor vanskelig
DetaljerTEKNOSTART 2017 Prosjektoppgave for studieretning Elektronisk systemdesign og innovasjon
1 2017 Prosjektoppgave for studieretning Morten Olavsbråten morten.olavsbraten@ntnu.no Bedre rekkevidde for WiFi 1. Orientering 2. Oppgaven 3. Beskrivelse av gjennomføring og teori 4. Vurderingsmoment
DetaljerEKSAMENSOPPGAVE. Eksamen i: FYS- 1002 Elektromagnetisme Fredag 31. august 2012 Kl 09:00 13:00 adm. Bygget, rom B154
side 1 av 6 sider FAKULTET FOR NATURVITENSKAP OG TEKNOLOGI EKSAMENSOPPGAVE Eksamen i: FYS- 1002 Elektromagnetisme Dato: Tid: Sted: Fredag 31. august 2012 Kl 09:00 13:00 adm. Bygget, rom B154 Tillatte hjelpemidler:
DetaljerLøsningsforslag til konteeksamen i FYS1001, 17/8 2018
Løsningsforslag til konteeksamen i FYS1001, 17/8 2018 Oppgave 1 a) Lysfarten er 3,00 10 8 m/s. å et år tilbakelegger derfor lyset 3,00 10 8 m/s 365 døgn/år 24 timer/døgn 3600 sekunder/time = 9,46 10 15
DetaljerTypiske spørsmål til en muntlig eksamen i IN5490 RF MEMS, 2008
Typiske spørsmål til en muntlig eksamen i IN5490 RF MEMS, 2008 Q1: Mikromaskinering Hva er hovedforskjellen mellom bulk og overflate mikromaskinering? Beskriv hovedtrinnene for å implementere en polysi
DetaljerForelesning nr.7 INF 1411 Elektroniske systemer. Tidsrespons til reaktive kretser Integrasjon og derivasjon med RC-krester
Forelesning nr.7 INF 1411 Elektroniske systemer Tidsrespons til reaktive kretser Integrasjon og derivasjon med RC-krester Dagens temaer Nøyaktigere modeller for ledere, R, C og L Tidsrespons til reaktive
DetaljerAVDELING FOR TEKNOLOGI
AVDELING FOR TEKNOLOGI INSTITUTT FOR ELEKTROTEKNIKK Eksamensdato/date: 14. mai 2002/ May 14.th 2002 Varighet/Duration: 4 timer / 4 hours Fagnummer: SV802E Fagnavn/Subject: EMC Vekttall/Credits: 2 Klasse(r):
DetaljerForelesning nr.14 INF 1410
Forelesning nr.14 INF 1410 Frekvensrespons 1 Oversikt dagens temaer Generell frekvensrespons Resonans Kvalitetsfaktor Dempning Frekvensrespons Oppførselen For I Like til elektriske kretser i frekvensdomenet
DetaljerOhms lov: Resistansen i en leder er 1 ohm når strømmen er 1 amper og spenningen er 1 V.
.3 RESISTANS OG RESISTIVITET - OHMS LOV RESISTANS Forholdet mellom strøm og spenning er konstant. Det konstante forhold kalles resistansen i en leder. Det var Georg Simon Ohm (787-854) som oppdaget at
DetaljerForelesning nr.11 INF 1411 Elektroniske systemer
Forelesning nr.11 INF 1411 Elektroniske systemer Operasjonsforsterkere 1 Dagens temaer Ideel operasjonsforsterker Operasjonsforsterker-karakteristikker Differensiell forsterker Opamp-kretser Dagens temaer
DetaljerMoro med spoler og kondensatorer!
Moro med spoler og kondensatorer! Spoler Kondensatorer Dipoler forkortet med spole Vertikaler forkortet med spole Trap dipoler Trap vertikaler Impedanstilpassning ved hjelp av L-nettverk Spoler Spoler
DetaljerLøsningsforslag til prøve i fysikk
Løsningsforslag til prøve i fysikk Dato: 17/4-2015 Tema: Kap 11 Kosmologi og kap 12 Elektrisitet Kap 11 Kosmologi: 1. Hva menes med rødforskyvning av lys fra stjerner? Fungerer på samme måte som Doppler-effekt
Detaljer2-Port transmisjons målinger for Anritsu RF og mikrobølge håndholdte instrumenter
Anritsu brukertips : 2-Port transmisjons målinger for Anritsu RF og mikrobølge håndholdte instrumenter Opsjon 21: Dette brukertips dokumentet beskriver bruk av opsjon 21, med navn Transmission Measurement
DetaljerForelesning nr.6 INF 1411 Elektroniske systemer
Forelesning nr.6 INF 1411 Elektroniske systemer Anvendelser av RC-krester Spoler og RL-kretser 1 Dagens temaer Bruk av RC-kretser Sinusrespons til RL-kretser Impedans og fasevinkel til serielle RL-kretser
DetaljerEmnenavn: Fysikk og kjemi. Eksamenstid: 9:00 til 13:00. Faglærer: Erling P. Strand
Løsningsforslag til EKSAMEN Emnekode: ITD20 Dato: 30 April 209 Hjelpemidler: 4 sider (A4) (2 ark) med egne notater. Ikke-kommuniserende kalkulator. Gruppebesvarelse, som blir delt ut på eksamensdagen til
DetaljerLABORATORIERAPPORT. Halvlederdioden AC-beregninger. Christian Egebakken
LABORATORIERAPPORT Halvlederdioden AC-beregninger AV Christian Egebakken Sammendrag I dette prosjektet har vi forklart den grunnleggende teorien bak dioden. Vi har undersøkt noen av bruksområdene til vanlige
DetaljerInnendørs GNSS ytelse og utfordringer. Jon Glenn Gjevestad Institutt for matematiske realfag og teknologi, UMB
Innendørs GNSS ytelse og utfordringer Jon Glenn Gjevestad Institutt for matematiske realfag og teknologi, UMB Agenda Mobiltelefon (E911/E112) Kodemåling på svake signaler Multipath High Sensitivity GPS
DetaljerLøsningsforslag til ukeoppgave 12
Oppgaver FYS1001 Vår 018 1 Løsningsforslag til ukeoppgave 1 Oppgave 16.0 Loddet gjør 0 svingninger på 15 s. Frekvensen er da f = 1/T = 1,3 T = 15 s 0 = 0, 75 s Oppgave 16.05 a) Det tar et døgn for jorda
DetaljerStudere en Phase Locked Loop IC - NE565
Kurs: FYS3230 Sensorer og måleteknikk Gruppe: Gruppe-dag: Oppgave: LABORATORIEØVELSE NR 5 Omhandler: Studere en Phase Locked Loop IC - NE565 Frekvensmodulert sender Mottager for Frequency Shift Keying
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: FYS00 Eksamensdag: 5. juni 08 Tid for eksamen: 09.00-3.00, 4 timer Oppgavesettet er på 5 sider Vedlegg: Formelark (3 sider).
DetaljerAvdeling for ingeniørutdanning
Avdeling for ingeniørutdanning Fag TELETEKNIKK Fagnr: SO653E Faglig veileder: K. H. NygArd, H. Fylling Gruppe(r): 2ET Dato: 16.08.01 Eksamenstid. fra-til: 0900_1400 Eksamensoppgaven består av Tillatte
DetaljerLaboratorieoppgave 8: Induksjon
NTNU i Gjøvik Elektro Laboratorieoppgave 8: Induksjon Hensikt med oppgaven: Å forstå magnetisk induksjon og prinsipp for transformator Å forstå prinsippene for produksjon av elektrisk effekt fra en elektrisk
DetaljerUltralyd teknisk bakgrunn. Ultralyd egenskaper: Lydhastighet: Refleksjon (Ekko) Pulsbølge generering i pizo-elektriske krystaller
Ultralyd teknisk bakgrunn Pulsbølge generering i pizo-elektriske krystaller Asbjørn Støylen, Prtofessor, Dr. Med. ISB, NTNU http://folk.ntnu.no/stoylen/strainrate/basic_ultrasound 1 Bjørn Angelsen 2 Lydhastighet:
DetaljerFredrikstadgruppen av NRRL, Postboks 208, 1601 Fredrikstad Kurs for radioamatører ved LA6PB
Oppgaver fra Radioamatørens ABC, kapittel 3.9 Senderteknikk: 1. En oscillator består av endel komponenter. Hvilke er de tre viktigste? A: Motstand, kondensator og spole B: Kondensator, spole og transistor/radiorør
DetaljerTiltak for å redusere eksponering
Tiltak for å redusere eksponering AMS kurs 07. november 2015 Jostein Ravndal - www.emf-consult.com 1 Reduksjon i dataoverføring Mindre dataoverføring gir redusert eksponering: Forskriftens 4-3 sier Måleverdiene
DetaljerForelesning nr.2 INF 1411 Elektroniske systemer. Effekt, serielle kretser og Kirchhoffs spenningslov
Forelesning nr.2 INF 1411 Elektroniske systemer Effekt, serielle kretser og Kirchhoffs spenningslov Dagens temaer Sammenheng mellom strøm, spenning, energi og effekt Strøm og resistans i serielle kretser
DetaljerUniversitetet i Stavanger Institutt for petroleumsteknologi
Universitetet i Stavanger Institutt for petroleumsteknologi Side 1 av 6 Faglig kontakt under eksamen: Professor Ingve Simonsen Telefon: 470 76 416 Eksamen i PET110 Geofysikk og brønnlogging Mar. 09, 2015
DetaljerKondensator. Symbol. Lindem 22. jan. 2012
UKE 5 Kondensatorer, kap. 12, s. 364-382 RC kretser, kap. 13, s. 389-413 Frekvensfilter, kap. 15, s. 462-500 og kap. 16, s. 510-528 Spoler, kap. 10, s. 289-304 1 Kondensator Lindem 22. jan. 2012 Kondensator
DetaljerEKSAMEN VÅREN 2007 SENSORTEORI. Klasse OM2
SJØKRIGSSKOLEN Tirsdag 29.05.07 EKSAMEN VÅREN 2007 Klasse OM2 Tillatt tid: 5 timer Hjelpemidler: Formelsamling Sensorteori KJK2 og OM2 Tabeller i fysikk for den videregående skole Formelsamling i matematikk
DetaljerLØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMENSOPPGAVE FAG: IAD DATAKOMMUNIKASJON OG SIGNALOVERFØRING LÆRER: ERLING STRAND
Høgskolen i Østfold Avdeling for Informatikk og Automatisering LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMENSOPPGAVE FAG: IAD21002 - DATAKOMMUNIKASJON OG SIGNALOVERFØRING LÆRER: ERLING STRAND Gruppe: D2A Dato: 20.12.2002
DetaljerDAB i båt Overgang fra FM til DAB i Norge Hvor er det DAB-dekning til sjøs? Antennen - et avgjørende ledd i kjeden
DAB i båt Overgang fra FM til DAB i Norge I 2017 vil riksdekkende radio på FM i Norge opphøre og erstattes med digitale løsninger. DAB digital kringkasting vil for båtfolket innebære flere fordeler, først
DetaljerRefleksjon. Refleksjoner, direktivitet, Dopplerskift, diffraksjon og refraksjon. Sverre Holm INF3460
Akustikk del 2: Refleksjoner, direktivitet, Dopplerskift, diffraksjon og refraksjon Sverre Holm INF3460 INSTITUTT FOR INFORMATIKK Refleksjon Speiling Glatte vegger => innfallsvinkel = refleksjonsvinkel
DetaljerManual til laboratorieøvelse. Solceller. Foto: Túrelio, Wikimedia Commons. Versjon 10.02.14
Manual til laboratorieøvelse Solceller Foto: Túrelio, Wikimedia Commons Versjon 10.02.14 Teori Energi og arbeid Arbeid er et mål på bruk av krefter og har symbolet W. Energi er et mål på lagret arbeid
DetaljerEmnekode: SO 380E. Dato: I L{. aug. 2003. -Antall oppgaver: -4
høgskoln oslo!emne Gruppe"(r) 2ET Eksamensoppgaven består av: TELETEKN KK [Antall sider (inkf forsiden): -4 Emnekode: SO 380E Dato: L{. aug. 2003 -Antall oppgaver: -4 Faglig veileder: Hermann Fylling Knut
DetaljerFysikk & ultralyd www.radiolog.no Side 1
Side 1 LYD Lyd er mekaniske bølger som går gjennom et medium. Hørbar lyd har mellom 20 og 20.000 svingninger per sekund (Hz) og disse bølgene overføres ved bevegelser i luften. Når man for eksempel slår
DetaljerElektronikk. Elektromagnetiske effekter (3) Elektronikk Knut Harald Nygaard 1
Elektronikk Elektromagnetiske effekter (3) Elektronikk Knut Harald Nygaard 1 Design der EMI er prioritert Inndeling: analoge systemer digitale systemer Elektronikk Knut Harald Nygaard 2 EMI kan reduseres
DetaljerForelesning nr.5 INF 1411 Elektroniske systemer. RC-kretser
Forelesning nr.5 INF 1411 Elektroniske systemer R-kretser Dagens temaer Ulike typer impedans og konduktans Kondensatorer i serie og parallell Bruk av kondensator R-kretser Impedans og fasevinkler Serielle
Detaljer= 10 log{ } = 23 db. Lydtrykket avtar prop. med kvadratet av avstanden, dvs. endring ved øking fra 1 m til 16 m
Løsning eks.2012 Oppgave 1 a) 3) 28 V rms b) 2) 2V c) 2) 95 db. Beregning av SPL i 16 m avstand ved P o = 200 W når 1 W gir 96 db i 1 m avstand: Økning i db SPL når tilført effekt til høyttaleren økes
DetaljerBeregning av gjensidig induktans
Beregning av gjensidig induktans Biot-avarts lov: B = µ I 2πr Hvor B er magnetisk flukstetthet i avstand r fra en lang leder med strømmen I. Øker med større I Avtar med større r Eksempel: Antar langsidene
DetaljerEn del utregninger/betraktninger fra lab 8:
En del utregninger/betraktninger fra lab 8: Fra deloppgave med ukjent kondensator: Figur 1: Krets med ukjent kondensator og R=2,2 kω a) Skal vise at når man stiller vinkelfrekvensen ω på spenningskilden
DetaljerMandag 04.09.06. Institutt for fysikk, NTNU TFY4160/FY1002: Bølgefysikk Høsten 2006, uke 36
Institutt for fsikk, NTNU TFY4160/FY1002: Bølgefsikk Høsten 2006, uke 36 Mandag 04.09.06 Del II: BØLGER Innledning Bølger er forplantning av svingninger. Når en bølge forplanter seg i et materielt medium,
DetaljerFysisk Lag. Den primære oppgave
Fysisk Lag Fysisk Fysisk Den primære oppgave flytte bits fra avsender til mottaker krever: standardisert måte å representere bit inn på transmisjonsmediet standardisering av kabler og tilkoplingsutstyr
DetaljerLokalisering av rørledninger
Lokalisering av rørledninger Molde, 5. Oktober 2004 Magne Roaldseth Driftsassistansen for vann og avløp i Møre og Romsdal 1 Metoder/utstyr for påvisning av rør Det er i hovedsak to metoder som benyttes
DetaljerDAB i båt. De riksdekkende DAB-nettene er bygget ut med dekning som gir både sjø og land et stort kanaltilbud over hele landet.
DAB i båt Overgang fra FM til DAB i Norge I løpet av 2017 vil riksdekkende radio på FM i Norge opphøre og erstattes med digital radio. DAB digital kringkasting innebære flere fordeler for båtfolket, først
DetaljerNGU TFEM, METODE- OG INSTRUMENTBESKRIVELSE
NGU TFEM, METODE- OG INSTRUMENTBESKRIVELSE NGU TFEM, (Time and Frequency Electro Magnetic) er en elektromagnetisk metode hvor målingene foregår både i tidsdomenet og i frekvensdomenet. Instrumentet ble
DetaljerEksamen FY0001 Brukerkurs i fysikk Torsdag 3. juni 2010
NTNU Institutt for Fysikk Eksamen FY0001 Brukerkurs i fysikk Torsdag 3. juni 2010 Kontakt under eksamen: Tor Nordam Telefon: 47022879 / 73593648 Eksamenstid: 4 timer (09.00-13.00) Hjelpemidler: Tabeller
DetaljerKabelanlegg Side: 1 av 5
Kabelanlegg Side: 1 av 5 1 HENSIKT OG OMFANG... 2 2 MÅLEMETODER... 3 2.1 Kobberkabel... 3 2.1.1 Karakteristisk impedans... 3 2.1.2 Dempning/dempningsforvrengning... 3 2.1.3 Faseforvrengning... 3 2.1.4
DetaljerHvilke tekniske utfordringer møter man ved innføring av Tetra offshore?
Hvilke tekniske utfordringer møter man ved innføring av Tetra offshore? Frekvensvalg Dekning Hvordan oppnå tilfredsstillende dekning? God dekning (over alt) er helt avgjørende for et godt resultat og fornøyde
DetaljerAST1010 En kosmisk reise. De viktigste punktene i dag: Elektromagnetisk bølge 1/23/2017. Forelesning 4: Elektromagnetisk stråling
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 4: Elektromagnetisk stråling De viktigste punktene i dag: Sorte legemer og sort stråling. Emisjons- og absorpsjonslinjer. Kirchhoffs lover. Synkrotronstråling Bohrs
DetaljerDen franske fysikeren Charles de Columb er opphavet til Colombs lov.
4.5 KREFTER I ET ELEKTRISK FELT ELEKTRISK FELT - COLOMBS LOV Den franske fysikeren Charles de Columb er opphavet til Colombs lov. Kraften mellom to punktladninger er proporsjonal med produktet av kulenes
DetaljerEKSAMEN Løsningsforslag Emne: Fysikk og datateknikk
Emnekode: ITD006 EKSAMEN Løsningsforslag Emne: Fysikk og datateknikk Dato: 09. Mai 006 Eksamenstid: kl 9:00 til kl :00 Hjelpemidler: 4 sider (A4) ( ark) med egne notater. Kalkulator. Gruppebesvarelse,
DetaljerOppgaver til kapittel 4 Elektroteknikk
Oppgaver til kapittel 4 Elektroteknikk Oppgavene til dette kapittelet er lag med tanke på grunnleggende forståelse av elektroteknikken. Av erfaring bør eleven få anledning til å regne elektroteknikkoppgaver
DetaljerD i e l e ktri ku m (i s o l a s j o n s s to ff) L a d n i n g i e t e l e ktri s k fe l t. E l e ktri s ke fe l tl i n j e r
1 4.1 FELTVIRKNINGER I ET ELEKTRISK FELT Mellom to ledere eller to plater med forskjellig potensial vil det virke krefter. Når ladningen i platene eller lederne er forskjellige vil platene tiltrekke hverandre
DetaljerForelesning nr.4 INF 1411 Elektroniske systemer. Vekselstrøm Kondensatorer
Forelesning nr.4 INF 1411 Elektroniske systemer Vekselstrøm Kondensatorer Dagens temaer Sinusformede spenninger og strømmer Firkant-, puls- og sagtannsbølger Effekt i vekselstrømkretser Kondensator Presentasjon
DetaljerAST1010 En kosmisk reise. Forelesning 4: Fysikken i astrofysikk, del 1
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 4: Fysikken i astrofysikk, del 1 Innhold Mekanikk Termodynamikk Elektrisitet og magnetisme Elektromagnetiske bølger Mekanikk Newtons bevegelseslover Et legeme som ikke
DetaljerTFY4104 Fysikk. Institutt for fysikk, NTNU. Høsten 2015. Øving 11. Veiledning: 9. - 13. november.
TFY0 Fysikk. Institutt for fysikk, NTNU. Høsten 05. Øving. Veiledning: 9. -. november. Opplysninger: Noe av dette kan du få bruk for: /πε 0 = 9 0 9 Nm /, e =.6 0 9, m e = 9. 0 kg, m p =.67 0 7 kg, g =
DetaljerOrd, uttrykk og litt fysikk
Ord, uttrykk og litt fysikk Spenning Elektrisk spenning er forskjell i elektrisk ladning mellom to punkter. Spenningen ( U ) måles i Volt ( V ) En solcelle kan omdanne sollys til elektrisk spenning og
DetaljerForelesning nr.6 INF 1411 Elektroniske systemer. Anvendelser av RC-krester Spoler og RL-kretser
Forelesning nr.6 INF 1411 Elektroniske systemer Anvendelser av RC-krester Spoler og RL-kretser Dagens temaer Generelle ac-signaler og sinussignaler Filtre Bruk av RC-kretser Induktorer (spoler) Sinusrespons
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Side 1 Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Kontinuasjonseksamen i: FYS 1000 Eksamensdag: 16. august 2012 Tid for eksamen: 09.00 13.00, 4 timer Oppgavesettet er på 5 sider inkludert
DetaljerFLERVALGSOPPGAVER I NATURFAG - FYSIKK
FLERVALGSOPPGAVER I NATURFAG - FYSIKK Naturfag fysikk 1 Hvor mye strøm går det i en leder når man belaster lysnettet som har en spenning på 220 V med en effekt på 2 200 W? A) 100 A B) 10 A C) 1,0 A D)
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: FYS1000 Eksamensdag: 12. juni 2017 Tid for eksamen: 9.00-13.00, 4 timer Oppgavesettet er på 5 sider Vedlegg: Formelark (2 sider).
DetaljerKYBERNETIKKLABORATORIET. FAG: Dynamiske systemer DATO: OPPG.NR.: DS4E. FREKVENS OG SPRANGRESPONSANALYSE Med ELVIS
KYBERNETIKKLABORATORIET FAG: Dynamiske systemer DATO: 09.12 OPPG.NR.: DS4E FREKVENS OG SPRANGRESPONSANALYSE Med ELVIS BESVARELSE: Protokollen skal besvare alle spørsmål. Diagrammene skal ha definerte akser
DetaljerLøsningsforslag til eksamen i FYS1000, 14/8 2015
Løsningsforslag til eksamen i FYS000, 4/8 205 Oppgave a) For den første: t = 4 km 0 km/t For den andre: t 2 = = 0.4 t. 2 km 5 km/t + 2 km 5 km/t Den første kommer fortest fram. = 0.53 t. b) Dette er en
DetaljerPortabel 3 elements trådyagi for 2 m.
Portabel 3 elements trådyagi for 2 m. Figur 1: Tegning over trådyagien for 2 m. Har du litt tid til overs? Har du en Grandiosa i ovnen? Hva med å bygge en 3 elements Yagi- Uda antenne mens du venter på
DetaljerINNHOLD. Radiobølger..3 Omvandlere..7 Oscillator...12 Modulasjon. 14 Sender og mottaker..17 Elektronrør...20 Oscilloskop..25 TV..
1 INNHOLD Radiobølger..3 Omvandlere..7 Oscillator.....12 Modulasjon. 14 Sender og mottaker..17 Elektronrør....20 Oscilloskop..25 TV..26 Oppgaver 28 2 Radio Antenne-ledning Radiobølger Sendinger produseres
DetaljerLøsningsforslag. for. eksamen. fysikk forkurs. 3 juni 2002
Løsningsforslag for eksamen fysikk forkurs juni 00 Løsningsforslag eksamen forkurs juni 00 Oppgave 1 1 7 a) Kinetisk energi Ek = mv, v er farten i m/s. Vi får v= m/s= 0m/s, 6 1 1 6 slik at Ek = mv = 900kg
DetaljerKYBERNETIKKLABORATORIET. FAG: Dynamiske systemer DATO: OPPG.NR.: DS4 FREKVENS OG SPRANGRESPONSANALYSE
KYBERNETIKKLABORATORIET FAG: Dynamiske systemer DATO: 08.14 OPPG.NR.: DS4 FREKVENS OG SPRANGRESPONSANALYSE BESVARELSE: Protokollen skal besvare alle spørsmål. Diagrammene skal ha definerte akser og forklarende
DetaljerKondensator - Capacitor. Kondensator - en komponent som kan lagre elektrisk ladning. Symbol. Kapasitet, C = 1volt
Kondensator - apacitor Lindem 3. feb.. 007 Kondensator - en komponent som kan lagre elektrisk ladning. Symbol Kapasiteten ( - capacity ) til en kondensator måles i arad. Som en teknisk definisjon kan vi
DetaljerAntenner for mottak. Håvard Nasvik, LB9RE LA2T
Antenner for mottak Håvard Nasvik, LB9RE LA2T 22.01.2019 Antenner for mottak Viktige egenskaper God følsomhet Lavt signal-støyforhold Robust konstruksjon Enkel installasjon Lave kostnader Signal Støy Forhold
DetaljerNORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR FYSIKK
Side 1 av 7 NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR FYSIKK Faglig kontakt under eksamen: Institutt for fysikk, Realfagbygget Professor Catharina Davies 73593688 BOKMÅL EKSAMEN I EMNE
DetaljerEn ideell resistans som tilkoples en vekselspenning utvikler arbeid i form av varme.
7. EFFEK YER OG ARBED VEKSELSRØM 1 7. EFFEK YER OG ARBED VEKSELSRØM AKV EFFEK OG ARBED EN DEELL RESSANS En ideell resistans som tilkoples en vekselspenning utvikler arbeid i form av varme. Det er bare
DetaljerAnalog til digital omformer
A/D-omformer Julian Tobias Venstad ED-0 Analog til digital omformer (Engelsk: Analog to Digital Converter, ADC) Forside En rask innføring. Innholdsfortegnelse Forside 1 Innholdsfortegnelse 2 1. Introduksjon
DetaljerDet trengs to personer for operere begge utrustningene.
METODEBESKRIVELSE SLINGRAM Slingram er en elektromagnetisk målemetode med mobil sender og mottaker. Metoden brukes til å kartlegge elektriske ledere i undergrunnen, og egner seg godt for oppfølging av
DetaljerFYS2140 Kvantefysikk, Obligatorisk oppgave 2. Nicolai Kristen Solheim, Gruppe 2
FYS2140 Kvantefysikk, Obligatorisk oppgave 2 Nicolai Kristen Solheim, Gruppe 2 Obligatorisk oppgave 2 Oppgave 1 a) Vi antar at sola med radius 6.96 10 stråler som et sort legeme. Av denne strålingen mottar
Detaljer