Framtiden for Jordbruksutdanningene ved Høgskolen i Hedmark i et perspektiv Rapport # 2 om Blæstad etter sammenslåingen med Evenstad

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Framtiden for Jordbruksutdanningene ved Høgskolen i Hedmark i et 2013-2016 perspektiv Rapport # 2 om Blæstad etter sammenslåingen med Evenstad"

Transkript

1 Framtiden for Jordbruksutdanningene ved Høgskolen i Hedmark i et perspektiv Rapport # 2 om Blæstad etter sammenslåingen med Evenstad Fred H. Johnsen og Harry P. Andreassen

2 Bakgrunn Det er nå gått 2 år siden sammenslåingen mellom Evenstad og Blæstad ( ). Vi har tidligere ( ) 1 rapportert om utviklingen på Blæstad det første året. Den fikk dekan Harry P. Andreasen et mandat fra rektor og høgskoledirektør om å fremskynde rapporten for 2012 og se på landbruksfagene i et perspektiv. Dette skyldtes underskuddet ved instituttet, men også Drift- og eiendomsavdelingens kostnader ved å drifte Blæstad, samt avdelingens og høgskolens generelt anstrengte økonomiske situasjon på grunn av bortfallet av KUF-fondet. Oppdraget lød: «Beskriv ulike alternative løsninger/utfall for studiested/institutt Blæstad ; faglig, økonomisk og organisatorisk gitt de samlede økonomiske utfordringene som avdeling AØL står overfor». Videre står det i oppdraget «å utrede hvilke grep som kan gjennomføres, for om mulig å fortsatt kunne opprettholde landbruksstudiene ved HH, i én eller annen form, gitt de samlede økonomiske utfordringer som avdelingen står overfor. Analysen med tilhørende anbefalinger bes foreligge innen 1. november i år, for behandling i Høgskolestyret 15. november 2012.» I vår forrige rapport 1 gikk vi detaljert gjennom studenttall og økonomi. I denne rapporten vil vi: 1) Sette jordbrukssatsingene på Blæstad i et overordnet faglig og regionalt perspektiv 2) Oppsummere Blæstads utvikling ) Kvantifisere problemstillingen, dvs den økonomiske situasjonen 4) Diskutere ulike tiltak for å øke inntektene 5) Diskutere ulike tiltak for å redusere kostnadene 6) Diskutere flytting eller nedleggelse av jordbruksstudiene 7) Oppsummere og komme med anbefalinger 1 Jordbruksfagene i et overordnet faglig og regionalt perspektiv Stortingsmeldingen «Velkommen til bords» 2 om landbruks- og matpolitikken som ble lagt fram tidligere i år legger sterk vekt på økt matproduksjon for å tilfredsstille behovet til en økende befolkning, kombinert med mattrygghet, dyrevelferd, bærekraft, miljø og klima. Meldingen erkjenner også at for å nå målene i landbruks- og matpolitikken er det nødvendig med kunnskap og innovasjon, noe som forutsetter sterke utdanningsinstitusjoner. Meldingen uttrykker også (s. 280): «Landbruks- og matdepartementet vil samarbeide med Universitetsog høgskolerådet for å utrede utfordringene på små men viktige biologiske fagområder i høyere mat- og landbruksfaglige utdanninger.» Stortingsmeldingen går ikke inn på hvilke studier som omfattes av begrepet «små men viktige biologiske fagområder i høyere mat- og landbruksfaglige utdanninger», men vi må kunne forutsette at alle bachelorutdanninger innenfor jordbruk (dvs. matproduksjon basert på plantedyrking og husdyrhold) skal regnes med. 1 Andreassen, H.P. og Johnsen, F.H Blæstad , og videre planer. Rapport # 1 etter sammensåingen med Evenstad. 2 Landbruks- og matdepartementet Landbruks- og matpolitikken Velkommen til bords. Meld. St. 9 ( ). 301 s. 2

3 Det finnes ikke mange slike utdanninger i Norge. I tillegg til bachelorgradsprogrammene i agronomi og i landbruksteknikk ved Høgskolen i Hedmark har Høgskolen i Nord-Trøndelag en bachelorutdanning i husdyrfag og Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) tilbyr bachelorprogrammer i plantevitenskap og i husdyrvitenskap. Dette er det samlede tilbudet av bachelorutdanninger i jordbruksfag ved norske universiteter og statlige høgskoler i Norge per i dag. Når det gjelder landbruksteknikk og økologisk landbruk er dette unike studier i Norden og vi konkurrerer ikke med andre institusjoner her i landet. Når det gjelder agronomistudenter, konkurrerer vi først og fremst med bachelorgradene i plantevitenskap og husdyrvitenskap ved UMB. Studiene på UMB er spesialiseringer i forhold til vårt agronomistudium som er mer anvendt. I tillegg har UMB krav om spesiell studiekompetanse (realfagskompetanse) som gjør at de tre institusjonene som fortsatt driver høyere jordbruksutdanning her i landet i liten grad konkurrerer om studentene. 3 Norges forskningsråds rapport «Klimastrategi jordbruk» 4 slår fast, med referanse til FAO (s. 3): «Dilemmaene som verden står ovenfor i 2050 kan være at: Jordens befolkning har økt med 2.3 milliarder, til over 9 milliarder Det må produseres 70 % mer mat for å unngå sult og fattigdom Energibehovet dobles Gjennomsnittstemperaturen har økt med 2 C Befolkningsveksten vil medføre økt behov for mat, fôr, fiber og energi, og ikke minst et stort behov for rent vann. Behovet for fiber til klær har økt med 60 % de siste ti årene. På grunn av ubalanse i markedet for både kjøtt, korn og drivstoff vil gjennomsnittsprisene på råvarer generelt være ustabile, men man kan også forvente sterk økning i prisene. Dette krever vesentlig økning i jordbruksproduksjonen, samtidig som ressursbruken forbedres og tapene minimeres langs hele verdikjeden. Driftspraksis i landbruket må ta hensyn til biologisk mangfold og påregne tiltak for å redusere miljøbelastningen. I tillegg kommer en konstant trussel om nedbygging av produktivt areal. Framtidig matproduksjon står foran store utfordringer, både nasjonalt og internasjonalt.» I drøftingen av hvordan disse utfordringene kan håndteres på nasjonalt nivå, heter det videre i «Klimastrategi jordbruk»: «For noen områder er det i dag mangel på grunnleggende kompetanse, særlig innenfor arbeidet med agronomiske metoder. Nasjonal forskning på agronomiske metoder vil være viktig på tema der en ikke kan satse på at europeiske eller bilaterale utlysninger skal dekke nasjonale behov. Her vil et nordisk samarbeid være viktig, for eksempel innen tema som er berørt av nordiske klimaforhold generelt og vinterforhold spesielt. Det vil være både muligheter og behov for samarbeid med forskningsmiljø med lignende problemstillinger andre steder i verden, eksempelvis Nord-Amerika. For noen agronomiske tema er det behov 3 Prosjektet «Framtidens landbruksutdanning» i samarbeid med UMB og Høgskolen i Nord-Trøndelag har i det siste fungert veldig bra. Prosjektleder sitter i dag på Blæstad og gjør en god felles jobb for landets landbruksutdanninger både med hensyn til rekruttering og til felles prosjekter. Prosjektet fikk 1,2 mill i SAKmidler i Forskningsrådet Klimastrategi jordbruk, En oppfølging av kunnskapsgrunnlagsrapporten «Bedre agronomi» og andre relevante rapporter innen klima og jordbruk. 21 s. 3

4 for egen nasjonal forskning for å dekke forvaltningen og rådgivningens behov. Noen av disse behovene kan også dekkes ved utredninger.» Den kompetansen som Forskningsrådet her peker på at vi har for lite av er akkurat den kompetansen vi har og ønsker å videreutvikle ved Institutt for jordbruksfag, Blæstad. Hedmark er fylket med landets største jordbruksareal i drift (1,063,786 daa) tett fulgt av Oppland (1,036,655 daa) 5. Til sammen har de to innlandsfylkene 21% av Norges jordbruksareal. Ser vi på antall jordbruksbedrifter er derimot Oppland størst i landet med 5290, mens Hedmark har Til sammen har innlandsfylkene 19% av landets jordbruksbedrifter. Tar vi for oss de største gårdsbrukene, dvs. jordbruksbedrifter over 500 daa, ser vi at Hedmark har klart flest i landet med 526, som er over 15% av Norges gårder over 500 daa i Hedmark alene. Med jordbrukets sterke stilling i Innlandet generelt og Hedmark spesielt er det naturlig at jordbruksutdanning har lang tradisjon i regionen. Jønsberg videregående skole i Stange er landets eldste landbruksskole og ble etablert i Dessuten finnes det tilbud om landbruksutdanning ved flere andre videregående skoler i innlandet: Solør videregående skole avdeling Sønsterud, Storsteigen videregående skole, Nord-Gudbrandsdal videregående skole avdeling Otta og Valle videregående skole. Institutt for jordbruksfag, Blæstad er imidlertid det eneste lærestedet i Innlandet som tilbyr jordbruksutdanning på høgskolenivå. Blæstads historie som undervisningsarena er også eldre enn Høgskolen i Hedmark. Allerede i 1918 kjøpte Hedmarken Amtskommune gården Blæstad for å bruke den til undervisning i jordbruk, og i 1923 kunne Hedmark småbruksskole ønske sine første studenter velkommen til Blæstad. I 1948 fikk skolen også en hagebrukslinje som var i drift til Blæstad småbruk- og hagebruksskole ble lagt ned i Skolen fikk imidlertid nytt liv som Statens landbruksmaskinskole i 1969 og ble drevet under dette navnet til den i 1989 ble innlemmet i Hedmark distriktshøyskole, fra 1994 Høgskolen i Hedmark. 2 Institutt for jordbruksfag, Blæstad Organiseringen av jordbruksstudiene på Blæstad ble utredet av Harry P. Andreassen og Kristin E. Gangås senhøsten Rapporten ble behandlet av Høgskolestyret (sak HS 2009/88) og basert på dette ble det lagt fram en anbefaling om å slå sammen Blæstad og Evenstad til en avdeling. Dette ble gjennomført 1. august 2010, og fra samme tidspunkt ble også Institutt for jordbruksfag, Blæstad opprettet. For å styrke instituttets faglige profil og økonomiske grunnlag er det gjennomført en rekke tiltak i løpet av de to årene instituttet har eksistert. De viktigste kan oppsummeres i følgende punkter: 5 Rognstad, O. og Steinset, T.A Landbruket i Norge Jordbruk Skogbruk Jakt. Statistisk sentralbyrå. 188 s. 6 Andreassen, H.P. og Gangås, K.E Campus Blæstad. En utredning av tiltak for å styrke landbruksfagene ved Høgskolen i Hedmark: Faglig, økonomisk og organisatorisk. Høgskolen i Hedmark, Campus Evenstad. 32 s. 4

5 Grunnstudier: Bachelorprogrammet i økologisk landbruk er faset ut slik at de siste kandidatene ble uteksaminert i Samtidig er det nye bachelorprogrammet i agronomi faset inn slik at de første bachelorkandidatene i agronomi vil bli uteksaminert i Etablering av bachelor i agronomi var en av de viktigste anbefalingene i rapporten fra Andreassen og Gangås i Studiene er omorganisert i henhold til anbefalingene fra Andreassen og Gangås slik at begge bachelorløpene består av blokker på 15 studiepoeng hver, hvor hver blokk bare består av ett 15-studiepoengs emne. Nye årsstudier er etablert i landbruksteknikk fra og med høsten 2010 og agronomi fra og med høsten Disse årsstudiene er identisk med første år av de respektive bachelorgradsprogrammene. Omlegging av studieplanene sammen med markedsføring av studiene og individuell oppfølging av studenter har ført til økt rekruttering og bedre gjennomstrømning, slik at antall 60-studiepoengsenheter (studentårsverk) har økt fra 60 i 2010 til 74 i 2011 og forventes å passere 90 i Over 90 studentårsverk er det høyeste på Blæstad på 2000-tallet og betraketelig høyere enn de ca 50 som ble produsert de siste årene før sammenslåing. Delvis som et resultat av at gamle studieplaner har gått ut og delvis som et resultat av anstrengt økonomi er tre deltidsstillinger avviklet / ikke fornyet fra sommeren Likedan er kundeforholdet til to firmaer / organisasjoner som har levert undervisningstjenester avsluttet fra samme tidspunkt. Utvikling av studentmiljøet og studiestedet Etter at mangelen på studentråd på Blæstad ble påpekt av ledelsen under møtet med tittelen «Studiekvalitet i fokus» i januar 2011 ble det tatt initiativ til å etablere et slikt råd vårsemesteret Dette rådet har nå betegnelsen «studentutvalg» fordi betegnelsen «studentråd» skal forbeholdes studentforsamlinger på avdelingsnivå. I dag har vi et studentutvalg som ikke nøyer seg med å fremme studentenes syn overfor lærere og instituttledelse samt organisere sosiale aktiviteter (både lokalt og på tvers av campus), men som i tillegg organiserer studentutvalget årlig karrieredag, leder regelmessige allmøter på Blæstad og bidrar aktivt til instituttets faglige utvikling. En av anbefalingene til Andreassen og Gangås 6 var at kantina, som på det tidspunktet ikke var i drift, måtte åpnes igjen. Dette skjedde fra studiestarten Likevel har det vært en utfordring å oppnå en stabil kantinedrift. Kantina har hatt tre ulike drivere i løpet av disse to årene. Ved årsskiftet 2011/2012 sto kantina uten driver, men nåværende kantinedriver har drevet siden midten av januar 2012 og oppfatningen til både studenter og ansatte er at kantinetilbudet på Blæstad nå er meget godt. Biblioteket er styrket ved at bøker er flyttet fra Hamar tilbake til Blæstad. Samtidig er biblioteket flyttet fra Hovedbygningen til 3. etasje i låven, slik at biblioteket nå befinner seg i hjertet av studentaktiviteten. Enda viktigere er det at biblioteket nå er bemannet en dag per uke. Diversifisering: oppbygging av andre faglige aktiviteter i tillegg til grunnstudiene Andreassen og Gangås 6 anbefalte i første omgang å satse på utdanninger på Blæstad. Dette både pga lite forskningskompetanse på Blæstad i 2009 og fordi det ville bli mye undervisning med overlappende studieprogramme som skulle avsluttes og nye som skulle begynne. Det var derfor lite tilgjengelig FoU-tid. Likevel har Blæstad på under 2 år klart å komme i gang med annen aktivitet enn grunnstudiene. 5

6 Forskningsaktiviteten ved instituttet er lav, men under oppbygning. Instituttet vil for første gang registrere publikasjonspoeng i 2012, men i beskjeden målestokk. Vi er imidlertid med på en stor prosjektsøknad på økt matproduksjon i Norge i partnerskap med Bioforsk. Dessuten er vi i oppstarten av et prosjekt på bedre fjøshygiene i Bosnia-Hercegovina med finansiering fra Utenriksdepartementet. Og vi har flere initiativ for å finansiere forskning på virkningen av silisium på avling og kvalitet av jordbruksplanter (bl.a. i form av søknader til Norges forskningsråd - NFR). Det jobbes også med muligheten for å komme i gang med prosjektaktiviteter i samarbeid med partnere i sør. AØL på Evenstad har fått et større forskningsprosjekt gjennom NFR som Blæstad er med på. Blæstad vil få ansvar for en del kjemiske analyser og professor Maria Greger på Blæstad skal være medveileder på en stipendiatstilling på prosjektet. Oppdragsvirksomhet er også av beskjedent omfang, men potensialet er betydelig hvis det kan frigjøres tilstrekkelig tid til å jobbe med det. Instituttet har ledet en evaluering på bestilling fra NOKUT i Etter- og videreutdanning har det vært jobbet mye med i 2011 og 2012 i form av modulbaserte høgskolekurs beregnet på praktikere. Denne virksomheten har vært støttet av prosjektmidler fra stiftelsen Matmerk og RULL (Oppland fylkeskommune). Som ekstern finansiert virksomhet har dette gitt instituttet tiltrengte inntekter i 2012, men studiepoengproduksjonen er såpass lav at det ikke lønner seg å drive slike kurs uten ekstern finansiering eller deltakeravgift. Et første utkast til studieplan for mastergrad i bærekraftig jordbruk er utviklet i Siden instituttets økonomiske situasjon er anstrengt, anses det ikke realistisk å sette i gang dette studiet uten ekstern finansiering. Det er opprettet en prosjektgruppe for fagskole i landbruksteknikk som er tenkt etablert på Blæstad under administrasjon av Vea (Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører) med første studiestart i januar Instituttet deltar i denne prosjektgruppa. Hvis tiltaket lykkes, er det aktuelt for instituttet å leie ut lærerkrefter, kontor, klasserom, verksteder og maskiner til fagskolen. Heving av instituttets kompetanse Seniorkonsulent med betydelig studieadministrativ erfaring ble ansatt og tiltrådte i august Instituttleder med professorkompetanse ble ansatt og tiltrådte i januar 2011 i 4-årig åremålsstilling. Professor i plantefag ble ansatt i den ledige stillingen etter en høgskolelektor som sa opp. Professoren tiltrådte i fast stilling i januar En av instituttets ansatte forsvarte sin doktorgrad høsten 2011 og rykket dermed opp fra høgskolelektor til førsteamanuensis. I dag er det derfor 2 professorer og 2 førsteamanuenser blant Blæstads faste personell. 3 Problemstilling Til tross for alle positive endringer som har skjedd på Blæstad de siste årene er Institutt for jordbruksfag, Blæstad såpass kostbart å drive at finansiering gjennom normal basistildeling og studiepoengproduksjon etter gjeldende satser ikke er tilstrekkelig til å oppnå økonomisk balanse. Dette vil bli utdypet og tallfestet i det følgende. Men det er viktig å være oppmerksom på at vi for 2013 har et reelt budsjett i balanse for avdelingen (inkludert 6

7 Blæstad). Dette skyldes støttemidler fra høgskolen for den omstillingen vi er inne i på 1,5 mill i Instituttet har i dag en tildeling på 115 studieplasser. Vi regner med å komme opp i over 90 studentårsverk (60-studiepoengsekvivalenter) i I følgende oppstilling er det forutsatt at økningen i studiepoengproduksjon stagnerer på dette nivået og at inntekter fra jordbruk, BOA-aktiviteter og stipender fra FoU-utvalget vil ligge på samme nivå som i 2012: Tildeling basert på måltall: 115 studieplasser * kr = kr Tildeling basert på studiepoengproduksjon: 90 studentårsverk * kr = kr Jordbruksinntekter (salg av korn og gras samt produksjonstilskott) kr BOA-inntekter (fakturering av lønnskostnader og indirekte kostnader m.m.) kr Stipender fra FoU-utvalget kr Sum, inntekter kr Kostnadene vedrørende driften av instituttet er, ifølge foreløpig budsjett for 2013: Lønnskostnader: kr Driftskostnader: kr Sum kr Problemet er dermed at kostnadene ligger an til å bli ca. 1,2 millioner kroner høyere enn inntektene når instituttet skal drives uten ekstraordinær tildeling fra høgskolens midler. Høgskolen har søkt om økt finansiering fra kategori E til kategori D for jordbruksstudier med stor vekt på praksis. Dette vil i så fall gjelde de campus-baserte studiene, men ikke det nettog samlingsbaserte årsstudiet eller modulkursene. På basis av nåværende fordeling mellom campusbaserte og andre studenter er det grunn til å regne med at minst 70 studentårsverk vil omfattes av en eventuell heving. Disse vil i så fall gi en økt tildeling på kr 7000 per studentårsverk slik at budsjetteffekten av en slik endring kan beregnes til 70 studentårsverk * kr = kr Avhengig av hvorvidt økningen fra kategori E til kategori D blir innvilget eller ikke, vil det framtidige budsjettunderskuddet etter denne beregningen ligge på 0,7 1,2 millioner kroner. 7 Det var i forkant en diskusjon på hvorvidt vi skulle ha søkt KD om en kategoriendering fra E til C. Dette ville i tilfelle betydd en økning fra dagens kr pr studiepoengekvivalent (SPE) (ifølge 2012-satser) til ny sats på kr pr SPE. Samlet ville dette gitt en merinntekt på kr HH-ledelsen konkluderte med kun å søke om kategoriendring kun til D. Dette fordi ledelsen mener at: a) dette er det en realistisk mulighet for å få aksept for i KD sammenliknet med andre studieprogram og b) en intern omfordeling mellom avdelingene på kr 2,47 mill er for mye, gitt at vi vil få redusert basisbevilgningen tilsvarende og c) dersom vi ikke lykkes med landbruksstudiene våre og i verste fall må avvikle disse vil vi bli trukket kr 2,47 mill mer ved avviklingen av disse studiene enn tilfelle er med dagens kategoriinnplassering i kategori E. Disse forholdene sett under ett er bakgrunnen for en søknad kun om å øke én kategori, fra E til D (se oppdragsbeskrivelse fra rektor og høgskoledirektør ). 7

8 4 Tiltak for å øke inntektene I dette kapitlet presenteres en del tiltak ut over den nåværende aktiviteten som kan gi økte inntekter. Vi har ikke lagt vekt på økt markedsføring og bedre oppfølging av studenter for å øke opptak og gjennomstrømning. På disse områdene er innsatsen allerede hevet så mye de siste par årene at det neppe er mye å hente ved ytterligere tiltak. Disse tiltakene har også gitt betraktelig resultater med økt rekruttering og økt studiepoengproduksjon. De siste årene har Høgskolen i Hedmark fått over halvparten av førsteprioritetssøkere innen landbruk i landet. Vi har også jobbet for å øke andelen som starter etter at de har takket ja til studiet i juli. De 3 siste årene har vi kontaktet alle som har takket ja, men ikke møtt til skolestart. Det har vist seg at det ikke er noe vi kunne gjøre for å endre deres mening. Mange har imidlertid bare utsatt studiet og starter året etter. Vi har heller ikke vurdert å be de ansatte ta på seg mer undervisning enn dagens norm, da vi ikke ønsker å legge opp til et arbeidspress som går ut over helse og trivsel, eller som medfører at ansatte oppfatter arbeidsplassen som lite attraktiv og søker seg bort. 4.1 Mastergrad i bærekraftig jordbruk Instituttet har utarbeidet et førsteutkast til mastergradsprogram med tittelen Sustainable agriculture. Programmet skal inneholde tilstrekkelig økologi til å kunne rekruttere til PhD i anvendt økologi på Evenstad, dermed trenger graden ikke NOKUT-godkjenning. For å kunne gjennomføre mastergradsprogrammet uten økt personell er det også nødvendig å gjennomføre den i nært samarbeid med Evenstad. Det er derfor lagt opp til 30 studiepoeng kurs på Evenstad, studiepoeng kurs på Blæstad, og studiepoeng mastergradsoppgave. Vi forutsetter opptak / gjennomstrømning tilsvarende 10 studentårsverk per kull per år. En undersøkelse gjort blant de årets studenter viser at en håndfull studenter fra våre egne bachelorgrader kan være interesserte i å begynne årlig. Et engelskspråklig studium gjør det mulig å rekruttere studenter med relevante bachelorgreader fra andre læresteder, både i Norge og utenlands. Det er derfor sannsynlig at det kan rekrutteres rundt 10 studenter årlig. Men hvis vi skal bruke master i anvendt økologi på Evenstad som sammenligningsgrunnlag vil det ta noen år å etablere stabil studentmasse på masternivå. Mastergraden forutsettes plassert i finansieringskategori C slik som Master i anvendt økologi (kr per 60-studiepoengsekvivalent). Problemet med mastergraden som inntektskilde er at det tar tid å komme opp i full studiepoengproduksjon og at studiepoengene materialiserer seg som økt budsjettildeling først to år etter at de er produsert. Forutsatt oppstart i august 2013 vil inntektene fra studiepoengproduksjonen fordele seg slik: År Studiepoengproduksjon (60-poengs ekvivalenter) Inntekt fra studiepoengproduksjon (= studiepoengproduksjonen to år tidligere * kr ) Den enkle beregningen ovenfor viser at studiepoengproduksjonen fra et mastergradsprogram har potensiale til å dekke opp storparten og kanskje hele det beregnede budsjettunderskuddet, 8

9 men at studiestart i 2013 vil gi full økonomisk uttelling først i Samtidig vil mastergraden binde opp mye av de disponible personalressursene allerede fra starten. En utvidelse av lærerkreftene må bli minimal for å få full uttelling av inntektene. Med den meget anstrengte økonomiske situasjonen Institutt for jordbruksfag, Blæstad nå opplever er det ikke forsvarlig å binde opp store ressurser til aktiviteter som først vil gi inntekt flere år fram i tid. Det er derfor nødvendig med en 4 til 5 års prosjektfinansiering for å sette i gang mastergradsstudiet. 4.2 Økt inntjening på FoU (BoA-B og BoA-O) Undervisningspersonalet ved Institutt for jordbruksfag, Blæstad, utgjør 6,7 årsverk når vi ser bort fra innkjøpt undervisning og korttidsansettelser. Av disse er 2,3 årsverk med professoreller førstekompetanse. Av de øvrige 4,4 årsverkene er 0,4 årsverk deltidsansatt uten FoU-tid. Administrativt og teknisk personale utgjør 3 årsverk. Hvis vi forutsetter at undervisningspersonale med førstekompetanse eller høyere bruker 40% av tiden sin til FoU, mens annet undervisningspersonale bruker 15% og administrativt og teknisk personale 10%, vil vi ha følgende ressurser å bruke på FoU. Type personell Årsverk med FoU-tid Prosent FoU-tid FoU-innsats i årsverk Undervisningspersonell med professor- og 2,3 40 0,92 førstekompetanse Annet undervisningspersonell 4,0 15 0,60 Administrativt og teknisk personell 3,0 10 0,30 Sum 1,82 Medregnet sosiale kostnader og 33% indirekte kostnader kan et årsverk forsiktig regnet faktureres med kr Med 1,82 årsverk FoU-innsats har vi dermed et potensiale for å fakturere kr på eksterne FoU-prosjekter. I kapittel 3 er det lagt til grunn at vi allerede i utgangspunktet har BoA-inntekter på kr Her er det med andre ord potensial for å ta ut ytterligere omkring en million kroner. Det er imidlertid meget krevende å ta ut hele dette potensialet, fordi dette krever at man til enhver tid har en tilstrekkelig tilgang på eksternt finansierte prosjekter og oppdrag som passer til den disponible kompetansen, og som ikke krever egenandel. Det er neppe realistisk å øke FoU-inntektene med mer enn ytterligere en halv million kroner med nåværende bemanning og nåværende undervisningsbelastning. 4.3 Samarbeid med Vea om fagskole i landbruksteknikk Vea (Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører) har fått fagområdegodkjenning av NOKUT for å drive utdanninger innenfor «grønne design- og miljøfag». Institusjonen ønsker å starte en fagskole i landbruksteknikk på Blæstad i samarbeid med Institutt for jordbruksfag. Planlagt oppstart er januar Det er nedsatt en prosjektgruppe hvor Institutt for jordbruksfag, Blæstad er representert. Man ser for seg en ettårig fagskoleutdanning med 2-3 lærerårsverk og 20 studenter. Vea sin prosjektleder jobber i dag på Landbruksrådgivningen (LR) og har daglig kontorplass på Landbrukssenteret på Blæstad. Som ledd i utviklingen av Blæstad som et landbruksfaglig senter støtter LR opp om prosjektet og gir prosjektleder nok tid til å fullføre utviklingen av en fagskole. Hvis dette lykkes, kan man tenke seg følgende fakturerbare leveranser av tjenester fra instituttet til fagskolen: 9

10 Leveranse Pris 1 lærerårsverk (inklusive sosiale kostnader og indirekte kostnader) Leie av 2 kontorer á kr Bruk av klasserom, verksteder, maskiner m.v. for 20 studenter á kr Sum Med disse forutsetningene har leveranser til fagskole i landbruksteknikk potensiale til å dekke mer enn hele det beregnede framtidige underskuddet ved instituttet. Det største usikkerhetsmomentet er hvorvidt Vea lykkes med å skaffe finansiering til sin planlagte satsing på fagskole i landbruksteknikk, og hvorvidt det faktisk kommer i gang i januar Økt rekruttering gjennom forkurs eller Y-vei-studier Forkurs er et tilbud på videregående opplæringsnivå som i vårt tilfelle ville være aktuelt for elever uten generell studiekompetanse. Et komplett forkurs for en fulltidsstudent er normert til ett år. Et slikt tilbud ville imidlertid hatt samme funksjon som VG3 påbygning til generell studiekompetanse som i dag gis blant annet ved Jønsberg videregående skole. Det er vanskelig å se gode grunner til å innføre nye tilbud som vil stå i direkte konkurranse med tilbud som allerede finnes i vårt nærområde. Det har også vist seg at det er kostnadskrevende å drive slike forkurs. Det kan kreve nytilsettinger og/eller at FoU-tiden går til å undervise på forkurs slik at man ikke får økt BOA-inntektene (4.2). Y-veien er en betegnelse på alternative studieløp for studenter uten generell studiekompetanse. I utgangspunktet kan dette være av stor interesse for Institutt for jordbruksfag, Blæstad, fordi vi ville ha fått et bredere rekrutteringsgrunnlag. Vi opplever rett som det er at elever som går VG3 Landbruk på videregående fatter interesse for Blæstad og blir skuffet når de får høre at man trenger generell studiekompetanse for å komme inn. Høgskolen i Hedmark har allerede et y-vei-studium i «serviceledelse og markedsføring» med fagbrev innenfor service og samferdsel som opptaksgrunnlag. Slik y-veien er definert av Kunnskapsdepartementet, kreves det fagbrev for opptak. Her har vi et problem ved at det så langt ikke finnes fagbrev innenfor landbruksfag. Spørsmålet om å innføre fagbrev i landbruket tas opp i Landbruksmeldinga «Landbruks- og matpolitikken Velkommen til bords», men uten at det trekkes noen konklusjon. Hvis det skal innføres y-veistudier på Blæstad er derfor jobb nummer en å overbevise Kunnskapsdepartementet om enten å omdefinere y-veien slik at fagbrev ikke er nødvendig eller å innføre fagbrev innenfor landbruksfag. Hvis det lar seg gjøre å få godkjennelse for y-vei-studier i jordbruksfag forutsetter vi at studentene må rekrutteres fra fagskole. Så vidt vites er den eneste relevante fagskolen i jordbruk på Tomb med 10 studieplasser. Imidlertid er det en rekke initiativ i gang for å etablere fagskoler i landbruket. I og med at det arbeides for å etablere fagskole på Blæstad med første opptak av studenter i januar 2014 og første uteksaminering desember 2014, vil det være naturlig å tenke seg første y-vei-opptak i august Y-veien beskrives av Kunnskapsdepartementet som et alternativt studieløp, ikke bare en alternativ opptaksvei. Det kan gis fritak for inntil 30 studiepoeng av det ordinære studieløpet, fortrinnsvis fra praktiske fag som forutsettes å ha vært dekket gjennom fagskoleutdanningen. Disse bør erstattes med fag som kompenserer mangelen på generell studiekompetanse, i vårt tilfelle vil det dreie seg om matematikk, fysikk, kjemi og biologi. 10

11 Som et tankeeksperiment kan vi se for oss at man klarer å rekruttere 10 studenter per år til Blæstad gjennom y-veien og at 7 av disse studentene fortsetter med bachelorgrad mens resten nøyer seg med årsstudium. Vi vil i så fall ha et tilskudd på 10 studenter i første studieår, 7 i andre og 7 i tredje, i alt 24 studenter. Med 80% studieprogresjon vil dette gi oss 19,2 nye 60- studiepoengsekvivalenter som med dagens finansiering (kategori E) gir kr per 60- studiepoengsekvivalent, altså totalt kr Hvis søknaden om økning til kategori D går gjennom vil hver 60-poengsekvivalent være verd kr slik at inntektsøkningen blir på kr Dette illustrerer at det er fullt mulig å tenke seg at et y-vei-studium kan utligne hele det forventede gapet mellom utgifter og inntekter, men som det går fram av diskusjonen ovenfor avhenger dette av mange usikre forutsetninger. 5 Tiltak for å redusere kostnadene Å holde kostnadene ved et institutt nede er en daglig oppgave. I en utredning som denne er det imidlertid ikke formålstjenlig å fokusere på små tiltak som reduksjon av mengden fargekopier, valg av transportmiddel ved reiser i nærområdet eller mengden stål som benyttes under verkstedøvelsene. Her vil vi se på tiltak som kan gi seks-sifrede utslag. Siden driftsutgiftene er relativt beskjedne, er det derfor lønnsutgiftene en må se på. 5.1 Endringer av eksisterende studieplaner for å eliminere innkjøpt og korttidsansatt undervisning Som nevnt (se 4.2) har instituttet i dag 6,7 årsverk undervisning og 3,0 årsverk administrativt og teknisk personale når vi kun regner med de som har fast ansettelse eller minst et år tidsbegrenset ansettelse. Det meste av innkjøpt undervisning og undervisning basert på korttidsansettelser er avviklet. Imidlertid står det fortsatt følgende innkjøpt og korttidsansatt undervisning igjen i studieåret 2012/2013: a) Et 3 måneders engasjement for å undervise statistikk-delen av emnet «Vitenskapelig metode» samt deler av biologi-emnet. Kostnad (inklusive sosiale kostnader) ca. kr b) Et 6-måneders engasjement i 40% stilling for å undervise jordøkologi i det nett- og samlingsbaserte studiet i økologisk jordbruk. Kostnad (inklusive sosiale kostnader) kr c) Innleid firma for å undervise i data-assistert konstruksjon. Kostnad ca. kr d) Lærer engasjert på timebasis på pensjonistlønn for å bidra med praktisk undervisning i verksted. Kostnad (inklusive sosiale kostnader) ca. kr Punktene a-d ovenfor utgjør i alt ca. kr Eliminering av disse postene løser ikke instituttets økonomiske problemer alene, men vil gi et betydelig bidrag til budsjettbalansen når det ses sammen med tiltak på inntektssida. Punkt b) ovenfor vil bli eliminert allerede i vårsemesteret 2014 ved at en nettversjon av emnet «Geologi og jordlære» som gis av en av instituttets faste lærere erstatter jordøkologi i det nett- og samlingsbaserte årsstudiet. Punkt d) ovenfor kan trolig fjernes ved omorganisering av undervisningen uten å gjøre endringer i formuleringen av emneplaner. Punkt a) og c) er imidlertid ikke mulig å unngå uten å endre på eksisterende studieplaner eller ansattes arbeidsoppgaver. 11

12 Det vil derfor være fornuftig å revidere eksisterende studieplaner ved instituttet på en slik måte at all undervisning i framtida kan ivaretas innenfor de 9,7 årsverk (hvorav 6,7 i undervisningsstillinger) som er ansatt ved instituttet. En slik endring bør i så tilfelle også ivareta det at våre bachelorgradsstudenter etterspør mer kunnskap om traktorer og redskaper hos agronomistudentene og mer kunnskap om jord og planter blant studentene i landbruksteknikk. 5.2 Sammenslåing av de to bachelorgradene ved instituttet Undervisningsmengden og dermed kostnadene kan senkes betydelig ved å slå sammen instituttets to bachelorgrader. Selv om man slår sammen de to bachelorgradene til en, er det ønskelig å beholde de tre årsstudiene vi har i dag for å opprettholde rekrutteringen. Dette kan oppnås ved en modell hvor bachelorgraden består av et årsstudium i agronomi (med nett- og samlingsbasert studium i økologisk landbruk som alternativ), et årsstudium i landbruksteknikk samt et bachelorgradsår. Dette gir rom for flere veier som vist i tabellen nedenfor, men hvor alternativ 1 vil være den ordinære veien for studenter som søker opptak på hele bachelorgradsstudiet fra starten. 3. år Alternativ 1 Alternativ 2 Alternativ 3 Bachelorgradsår 2. år Årsstudium i landbruksteknikk Årsstudium i agronomi Årsstudium i landbruksteknikk 1. år Årsstudium i agronomi Årsstudium i landbruksteknikk Nett- og samlingsbasert årsstudium i økologisk landbruk Modellen ovenfor innebærer at det skal gis i alt 4 årsenheter som hver vil bestå av 4 emner på 15 studiepoeng. Emnene kan for eksempel fordele seg som i tabellen nedenfor: Årsenhet \ Blokk Blokk 1 Blokk 2 Blokk 3 Blokk 4 Bachelorgradsår Jord, planter og maskiner: Høstonn Vitenskapelig metode Bacheloroppgave Jord, planter og maskiner: Våronn Landbruksteknikk DAK og maskinteknikk Agronomi Økologisk jordbruk* Geologi og jordlære (evt. «Stein, jord og klima») Innføring i økologisk jordbruk Verksted og konstruksjon (med hydraulikk?) Bygningsteknikk og innendørsmekanisering Traktorlære og basismaskiner Biologi Husdyrfag Plantedyrking Geologi og jordlære (evt. «Stein, jord og klima») Økologisk husdyrhold Økologisk plantedyrking *Årsstudiet i økologisk landbruk gjennomføres normalt over 2 år, slik at de fire emnene vil bli gjennomført henholdsvis 1. høst, 1. vår, 2. høst og 2. vår. 12

13 I forbindelse med en slik omlegging kan det bli aktuelt å løse opp blokksystemet for enkelte blokker. For eksempel kan det være ønskelig å kjøre emnene i blokk 3 og 4 av agronomiåret parallelt for å unngå å binde opp plantefaglæreren 100 % til ett emne i vekstsesongen. En endring som skissert vil redusere undervisningsmengden på campus med 5 emner, hver på 15 studiepoeng. Hver lærer har maksimalt 3 campus-baserte emner, slik at bortfall av 5 slike emner tilsvarer 1,67 årsverk, noe som teoretisk gir en innsparing på 1,0-1,3 millioner kroner, avhengig av lærerens lønnsnivå. Denne innsparingen blir imidlertid fullt ut realisert først hvis de 1,67 årsverkene settes inn på aktiviteter som beskrevet i kapittel 4. Bare hvis man skulle mislykkes med alt som er beskrevet i kapittel 4 vil det bli nødvendig å gå til nedbemanning for å realisere innsparingen, og det er stor mulighet for at denne med litt tålmodighet kan skje ved naturlig avgang. Dette er likevel et tiltak med høy risiko fordi: 1) En ny bachelorgrad antagelig vil få færre studenter enn summen av de to eksisterende bachelorgradene, men vi aner ikke hvor mye mindre 2) Det er lite sannsynlig at vi får realisert hele den innsparte arbeidsmengden på 1,67 årsverk inn i aktivitet som er beskrevet i kapittel Kostnader innenfor Drift og eiendom Hovedfokus i denne rapporten er på økonomien til Institutt for jordbruksfag, Blæstad. Likevel peker mandatet for utredningen på at driften av Blæstad også innebærer betydelige uttellinger for felleskostnadene på Høgskolen ved drift- og eiendomsavdelingen. Disse kostnadene består av: Husleie i landbrukssenteret Energikostnader Leie av plasthall til redskaper Renhold og drift Generelt vedlikehold Løpende utbedringer Det er åpenbart at et studiested ikke kan drives uten betydelige kostnader vedrørende bygg. Generelt vedlikehold og utbedringer på Blæstad befinner seg i dag på et minimumsnivå. Mulige innsparinger ligger i husleien i landbrukssenteret og i leie av plasthall. Høgskolen leier i dag 8 kontorer i Landbrukssenteret. Av disse benyttes for øyeblikket 4 av Institutt for jordbruksfag, Blæstad. Ett kontor har vært framleid til Hedmark landbruksrådgiving siden januar 2011, og fra august 2012 framleies ytterligere ett kontor til Hedmark landbruksrådgiving. De resterende to kontorene er for øyeblikket ikke i bruk. Med relativt enkle grep er det mulig å innrede tilstrekkelig antall kontorer i hovedbygningen til å dekke instituttets behov. Møterommet i 2. etasje (rom 122) kan bygges om til 3-4 kontorer. Det er også mulig å bygge flere kontorer i 1. etasje. Slik sett er det mulig å avvikle leieforholdet i Landbrukssenteret. Vanskeligheten med å avvikle leieforholdet i Landbrukssenteret ligger i at nåværende leiekontrakt er på 15 år hvorav 12 år gjenstår. Det er derfor nødvendig å finne andre leietakere for enten å kunne framleie kontorene eller å avvikle leieforholdet. Framleie skal i henhold til kontrakten godkjennes av Fylkeskommunen, og Fylkeskommunen vil neppe godkjenne leietakere som ut fra sin virksomhet ikke passer inn i et landbrukssenter. 13

14 Drift og eiendom leier i dag en plasthall (Rubb-hall) til lagring av maskiner og redskaper som ikke får plass i Østre Tun. Dette er en midlertidig løsning med en leiekontrakt på 3 år pluss opsjon på ytterligere ett år. Avtalen er nå drøyt to år gammel. For øyeblikket finnes det ingen nøyaktig oversikt over instituttets behov for lagringsplass til maskiner og redskaper. En del gjenstander som ikke lenger er i bruk er solgt i løpet av 2011 og Her har det vært prioritert å selge ting som har kunnet gi noe inntekt. I og med at nåværende leiekontrakt på Rubb-hallen går ut i løpet av høsten 2013 er det naturlig at man går gjennom alt av traktorer, maskiner og redskaper som finnes på Blæstad og vurderer hver enkelt gjenstand med tanke på hvorvidt det er behov for dem i framtida. Gjenstander som det ikke er behov for bør avhendes, selv om de ikke har salgsverdi ut over skrapverdien. På denne måten vil man få en presis oversikt over traktorer, maskiner og redskaper som behøves for framtida, og dermed over framtidig behov for lagerplass. 6 Fullstendig eller delvis flytting eller nedlegging av jordbruksstudiene Scenariene i kapittel 4 og kapittel 5 er skrevet under forutsetning av at Høgskolen fortsatt skal drive jordbruksutdanning på Blæstad. I dette kapitelet er det gjort en enkel drøfting av tiltak som innebærer at aktiviteten helt eller delvis flyttes fra Blæstad eller legges ned. Vi har imidlertid ikke hatt grunnlag for å gjøre en inngående analyse av kostnader og mulig gevinst av slike endringer. 6.1 Flytting til Evenstad Avdeling for anvendt økologi og landbruksfag har sin campus med avdelingsledelse på Evenstad. Det kunne derfor være en naturlig tanke å samle hele avdelingens virksomhet på Evenstad. Det er neppe mye å spare på den administrative siden ved en slik løsning, siden det aller meste arbeidet som utføres av instituttets to administrative ansatte fortsatt må gjøres. På undervisningssida kan en tenke seg å spare noe gjennom felles emner for alle landbruksfagene samlet (agronomi, landbruksteknikk, skogbruk og utmarksforvaltning). I dag er det imidlertid bare fagene i vitenskapelig metode / statistikk og i geologi som ligner hverandre, så en betydelig innsparing vil måtte forutsette revisjon av studieplanene slik at man for eksempel kan kjøre det første året i felleskap for alle bachelorstudier. Imidlertid er det store kostnader forbundet med en slik flytting: Evenstad har neppe kapasitet til å ta imot ca. 80 nye campus-baserte studenter og ansatte i form av kontorplasser, auditorier, og hybler (det private hybelmarkedet i området rundt Evenstad er meget begrenset). Evenstad har ikke verksteder og laboratorier som kan brukes til undervisning i landbruksteknikk og agronomi. Kostnaden med å framskaffe dette er uviss, men det gir en pekepinn at et nylig oppført verkstedbygg på Jønsberg videregående skole hadde en byggekostnad på over 30 millioner kroner. Evenstad er et attraktivt og historisk kjent studiested for ungdom som er interessert i skog, jakt, fiske og friluftsliv, men trolig ikke like attraktivt for studenter som er interessert i jordbruk. Jordbruksstudier på Evenstad antas derfor å ville rekruttere betraktelig dårligere enn tilsvarende studier på Blæstad. Høgskolen i Hedmark har inngått langsiktige avtaler med Hedmark fylkeskommune, først og fremst i forhold til vedlikehold av eiendommen, men også i forhold til leie av 14

15 kontorer i Landbrukssenteret. Det er usikkert hvor fort Høgskolen kan komme seg ut av disse avtalene, og så lenge avtalene fortsatt gjelder, vil Høgskolen ha utgifter på Blæstad selv om det ikke foregår noen utdanning der. 6.2 Full eller delvis flytting til Jønsberg Hvis man tenker seg en flytting av jordbruksutdanningene, kan Jønsberg være et vel så godt alternativ som Evenstad. Dette fordi Jønsbergs beliggenhet og fasiliteter egner seg bedre for jordbruksutdanning enn Evenstads. Faglig kan Jønsberg ha en del fordeler også sammenlignet med Blæstad. I motsetning til Blæstad har Jønsberg både husdyrbesetninger og et nytt og moderne verkstedbygg. Det går også an å tenke seg en løsning hvor kontorer og auditorier fortsatt er på Blæstad, men hvor alle øvelser legges til Jønsbergs verksteder, laboratorier og jordbruksareal. Det er umulig å gi noe fornuftig anslag for hvor mye som eventuelt kan spares ved flytting til Jønsberg og hvorvidt Hedmark fylkeskommune som eier av Jønsberg i det hele tatt ville akseptere en slik løsning. Eventuelle innsparinger vil avhenge av utfallet av forhandlinger mellom Hedmark fylkeskommune og Høgskolen, både i forhold til prisen for å benytte fasiliteter på Jønsberg og mulighetene for å komme ut av forpliktelsene på Blæstad. En flytting til Jønsberg vil imidlertid ikke løse problemet som er utgangspunkt for denne rapporten, nemlig underskuddet til Institutt for jordbruksfag, Blæstad. Nesten alle potensielle innsparinger blir på budsjettet til Drift og Eiendom. Ved en delvis flytting kan instituttets utgifter til og med bli høyere, ved at man blir belastet for transportkostnader når ansatte og studenter skal pendle hyppig mellom Blæstad og Jønsberg. 6.3 Nedlegging av Institutt for jordbruksfag Dersom Institutt for jordbruksfag, Blæstad, fortsetter å gå med vedvarende og betydelig underskudd er det en reell risiko for at instituttet må legges ned. Dersom studenttilgangen skulle bli dårligere enn i dagens situasjon, vil denne risikoen øke. Tapet ved nedlegging av Institutt for jordbruksfag vil først og fremst være at Høgskolen i Hedmark vil miste en enhet som bidrar betydelig til å bygge Høgskolens omdømme og å markere institusjonen som en høgskole med stor faglig bredde og høy diversitet i sitt studietilbud med en regional fagprofil. Men det vil også være monetære kostnader knyttet til nedleggingen fordi inntektene knyttet til studiepoengproduksjon vil forsvinne forholdsvis raskt mens det kan ta lang tid å bli kvitt kostnadene knyttet til Blæstad. Disse kostnadene vil blant annet være knyttet til følgende: En 15 års leieavtale i Landbrukssenteret, som det gjenstår 12 år av En avtale som forplikter Høgskolen til å vedlikeholde eiendommen Blæstad fram 2027 Fast ansatte medarbeidere som vanskelig kan omplasseres innenfor Høgskolen Til det siste av de tre kulepunktene kan det legges til at av instituttets nåværende 9,7 årsverk er bare 0,4 årsverk på ettårig kontrakt. Instituttleder er på 4-årig åremålsstilling som går ut 31. desember De øvrige 8,3 årsverk består av fast ansatte. Disse har alt fra 7 år til 28 år igjen før de når normal pensjonsalder på 67 år. Flertallet av disse har en spesialkompetanse som er så sterkt knyttet til jordbruksfag at de neppe lar seg omplassere innenfor Høgskolen. I denne sammenhengen konsytaterer vi bare det faktum at kostnadene ikke øyeblikkelig forsvinner idet man gjør et eventuelt vedtak om å legge ned virksomheten. 15

16 7 Oppsummering og anbefalinger Det har skjedd store endringer på Blæstad i løpet av disse to årene og vi har nådd våre mål om å produsere i overkant av 90 studentårsverk i året. Høsten 2012 var første gang vi begynte studieåret med en studieportefølje på Blæstad som inkluderer kun de nye studieprogrammene som ble etablert høsten Likevel har det vært behov for å gjøre denne nye evalueringen av Institutt for jordbruksfag, Blæstad pga bortfallet av KUF-fondet som er en utfordring for instituttet på Evenstad, og pga de økonomiske utfordringene vi har hatt på Blæstad. Foreløpig budsjettplaner for 2013 viser at avdelingen vil klare å gå i balanse i Men når støttemidlene for omstillingen forsvinner sitter Blæstad igjen med et underskudd opp mot 1,2 mill i året (fra og med 2015; 0,7 mill i 2014). Det må derfor settes i verk tiltak som skal gi en økonomisk balanse også etter Det er vår oppfatning at mulighetene for økte inntekter og reduserte kostnader som er angitt i kapittel 4 og 5 i denne rapporten er meget gode. Derfor ser vi ingen grunn på det nåværende tidspunkt til å utrede videre de mer drastiske tiltakene som er skissert i kapittel 6 og i kapittel 5.2, eller å gjøre forberedelser med sikte på at slike tiltak kan bli aktuelle. Som tabellen under viser er inntjeningspotensialet på andre foreslåtte tiltak er såpass stort at vi ikke trenger å lykkes med alle tiltak for å få Blæstad i økonomisk balanse: Tiltak Gjeldende fra Inntjeningspotensial Endring fra finansieringskategori E til D 2014 * 0,5 mill Mastergrad i bærekraftig jordbruk Krever ekstern finansiering for å starte > 1 mill etter 4 år BOA 2014 (0,5 mill forventet i 2013) > 1 mill (opp mot 1,6) Fagskole Vea 2014 > 1 mill (opp mot 1,6) Y-vei 2015 > 0,8-0,9 mill Innsparingspotensial Endring av studieplaner ,4 mill Drift og eiendom > 0,5 mill * Søknad allerede sendt KD. Mange av tiltakene i tabellen over er fortsatt usikre da de er avhengige av eksterne aktører. Vi tar likevel utgangspunkt i denne tabellen og anbefaler at instituttleder ved Institutt for jordbruksfag, Blæstad, pålegges å prioritere å jobbe med følgende i 2013: 1. Søke ekstern prosjektfinansiering til opprettelsen av et mastergradsprogram i «Sustainable Agriculture» 2. Prosjektakkvisisjon for å øke instituttets FoU-inntekter (BoA-B og BoA-O) 3. Samarbeide med Vea om en framtidig fagskole i landbruksteknikk med sikte på at et slikt samarbeid skal øke instituttets inntekter, og senere rekruttering via Y-veien 4. Utrede, formalisere og søke om godkjenning av opptak av studenter gjennom Y- veialternativet senest fra og med høsten Justere eksisterende studieplaner slik at all virksomhet ved instituttet skal kunne gjennomføres innenfor den nåværende bemanningsstørrelsen på 9,7 årsverk. Denne justeringen skal ta hensyn til at studiene skal kunne innpasses som Y-vei-studier. Slik tilpassing vil innebære å definere visse emner tidlig i studiet (inntil 30 studiepoeng) som emner det kan gis fritak for spesielt for studenter med fagskolebakgrunn. Disse justeringene skal gjøres i god tid til at endringer i studieplaner kan gjennomføres fra og med opptaket i august

17 6. Skaffe nye leietakere til Landbrukssenteret slik at Høgskolens kontorer i Landbrukssenteret kan framleies, eventuelt at Høgskolens leieforhold i landbrukssenteret kan bringes til opphør 8 7. Gå gjennom alt løsøre som instituttet eier for å kartlegge bruken av det og å avhende alt man ikke har behov for (dette vil bare i begrenset grad gi inntekt, men vil først og fremst gi et grunnlag for å beregne instituttets framtidige behov for lokaler til lagring av maskiner og redskaper) 8. Fortsette arbeidet for å øke den politiske viljen til å støtte Blæstad økonomisk med diverse prosjekter 8 Det er etablert en styringsgruppe for faglig forum Blæstad. Her sitter ledere fra alle aktører som leier i Landbrukssenteret (LS). Det jobbes aktivt for å etablere felles landbruksprosjekter på Blæstad og utvikle stedet som Innlandets kompetansesenter innen landbruk. Ønsket om å flyttet fra LS er i dag basert på en ren økonomisk vurdering. Hvis vi flytter helt ut av LS vil vi selvsagt fortsette å sitte i styringsgruppen og jobbe for videre felles utvikling av Blæstad. 17

HØGSKOLEN I HEDMARK Høgskolestyret

HØGSKOLEN I HEDMARK Høgskolestyret 15. november 2012 Protokoll Protokoll fra s møte 15. november 2012. Møtet ble holdt i rom 114, Biohus på Campus Hamar. Til stede: Gerd Wikan, Morten Ørbeck, Petter Dyndahl, Torstein Storaas, Mette Løhren,

Detaljer

EVENSTAD Hva kan Høgskolen i Hedmark tilby?

EVENSTAD Hva kan Høgskolen i Hedmark tilby? EVENSTAD Hva kan Høgskolen i Hedmark tilby? Avdeling for anvendt økologi og landbruksfag Harry P. Andreassen dekan 24.05.2012 Fra Høgskole til Universitet Innlandsuniversitetet Høgskolene i Lillehammer,

Detaljer

Avdeling for anvendt økologi og landbruksfag (AØL)

Avdeling for anvendt økologi og landbruksfag (AØL) Avdeling for anvendt økologi og landbruksfag (AØL) Ny, grønn avdeling ved Høgskolen i Hedmark Avdelingen på Evenstad er pr. 1. august 2010 utvidet med studiested Blæstad landbruksstudier Avdeling for anvendt

Detaljer

Konsekvenser for Økonomisk institutt av forslag til ny fordelingsmodell for SV-fakultetet

Konsekvenser for Økonomisk institutt av forslag til ny fordelingsmodell for SV-fakultetet 22. mai 2018 Konsekvenser for Økonomisk institutt av forslag til ny fordelingsmodell for SV-fakultetet Dersom arbeidsutvalgets forslag til ny fordelingsmodell for SV-fakultetet gjennomføres i sin helhet,

Detaljer

Oversikt over alle grupper av ansatte er hentet fra rapporter i PAGA og FRIDA

Oversikt over alle grupper av ansatte er hentet fra rapporter i PAGA og FRIDA FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I FINSK OG KVENSK (IS OG IKL) 1. OVERSIKT OVER FAGMILJØ 1 a. Fast ansatte Født Stilling 1947 Professor 1943 Førsteamanuensis 1949 Førsteamanuensis (20% stilling) 1957 Førsteamanuensis

Detaljer

Hvem har hva i Sør-Trønderlag

Hvem har hva i Sør-Trønderlag Hvem har hva i Sør-Trønderlag Grønn naturbruk - Landbruk og gartnernæring - Anleggsgartner og idrettsanleggsfaget - Heste- og hovslager - Vg3 yrkes- eller studiekompetanse - Energi og miljø, spesiell studiekompetanse

Detaljer

Velkommen til bords kompetanse og rådgivning

Velkommen til bords kompetanse og rådgivning Velkommen til bords kompetanse og rådgivning Frøydis Vold Ekspedisjonssjef Norsk landbruksrådgivning 27.3.2012 2 Behov for å videreutvikle sektorens kunnskapssystem Produsenter av kunnskap Formidlere av

Detaljer

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I DOKUMENTASJONSVITENSKAP (IKL)

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I DOKUMENTASJONSVITENSKAP (IKL) FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I DOKUMENTASJONSVITENSKAP (IKL) 1. OVERSIKT OVER FAGMILJØ 1 a. Fast ansatte Født Stilling 1965 Førstelektor 1959 Førsteamanuensis 1955 Førsteamanuensis 1949 Professor 1967 Førsteamanuensis

Detaljer

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I TYSK

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I TYSK FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I TYSK 1. OVERSIKT OVER FAGMILJØ 1 a. Fast ansatte Født Stilling 1962 Professor 1964 Førsteamanuensis 1952 Professor 1943 Professor (60%) b. Midlertidig ansatte/rekrutteringsstillinger

Detaljer

Toårig masterstudium i fysikk

Toårig masterstudium i fysikk Toårig masterstudium i fysikk Bruke dette skjemaet til å gi tilbakemelding på datagrunnlaget og annen relevant informasjon om studietilbudet. Fakultetene velger fritt hvilke vurderingskriterier de ønsker

Detaljer

Protokoll fra Høgskolestyrets møte på Blæstad 13. juni 2012. Møtet ble holdt i Festsalen, Hovedbygget.

Protokoll fra Høgskolestyrets møte på Blæstad 13. juni 2012. Møtet ble holdt i Festsalen, Hovedbygget. Protokoll Protokoll fra Høgskolestyrets møte på Blæstad 13. juni 2012. Møtet ble holdt i Festsalen, Hovedbygget. Til stede: Gerd Wikan, Morten Ørbeck, Petter Dyndahl, Torstein Storaas, Mette Løhren, Maren

Detaljer

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I SAMISK (IS OG IKL)

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I SAMISK (IS OG IKL) FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I SAMISK (IS OG IKL) 1. OVERSIKT OVER FAGMILJØ 1 a. Fast ansatte Samisk Født Stilling 1971 Universitetslektor 1955 Førsteamanuensis 1951 Førstelektor 1967 Universitetslektor 1950

Detaljer

Fakultetsstyret ved Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Møtedato: Torsdag 25. september 2014

Fakultetsstyret ved Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Møtedato: Torsdag 25. september 2014 Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Arkivref: 2014/4084 AKJ000 Dato: 08.09.2014 Sak FS-26/2014 SAK FS-26/2014 Til: Fakultetsstyret ved Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap

Detaljer

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I SPANSK (IS OG IKL)

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I SPANSK (IS OG IKL) FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I SPANSK (IS OG IKL) 1. OVERSIKT OVER FAGMILJØ 1 a. Fast ansatte Født Stilling 1974 Førsteamanuensis 1964 Førsteamanuensis (kval.) 1978 Førsteamanuensis 1967 Førsteamanuensis b.

Detaljer

"Tilskuddsmidler til rekruttering, likestilling og kompetanseheving i landbruket". Vårt

Tilskuddsmidler til rekruttering, likestilling og kompetanseheving i landbruket. Vårt Prosjekt "Rett landbruksutdanning 2020" v/prosjektleder Rolf Wensbakk Postboks 2509, 7729 Steinkjer 070111 Vestfold fylkeskommune v/karl-otto Mauland SØKNAD OM ØKONOMISK STØTTE TIL PROSJEKTET "RETT LANDBRUKSUTDANNING

Detaljer

Idéhistorie i endring

Idéhistorie i endring Idéhistorie i endring ]]]]> ]]> AKTUELT: Høsten 2015 avvikles masterprogrammet i idéhistorie ved Universitetet i Oslo. Hvordan ser fremtiden til idéhistoriefaget ut? Av Hilde Vinje Dette spørsmålet bør

Detaljer

Virksomhetsrapport. pr

Virksomhetsrapport. pr Virksomhetsrapport pr 31.08.12 1.0 Økonomi Virksomhetsrapport pr 31.08.12 rapporterer status for høgskolen som helhet, fordelt på høgskoleadministrasjonen og de fire campusene. Høgskolen i Hedmark (HH)

Detaljer

O-sak Økonomi fordelt på studieprogrammer

O-sak Økonomi fordelt på studieprogrammer Notat Vår saksbehandler Arve Sletten, tlf. 73 55 94 85, arve.sletten@hist.no 1 av 6 Vår dato Vår referanse O-sak 08-2015 Økonomi fordelt på studieprogrammer Avdelingsstyret ved Handelshøyskolen i Trondheim

Detaljer

09/10 Sak 1. Status pilotprosjekt teknologi. Møtedato 20.08.09.

09/10 Sak 1. Status pilotprosjekt teknologi. Møtedato 20.08.09. 09/10 Sak 1. Status pilotprosjekt teknologi. Møtedato 20.08.09. 1. Bestilling Vi ønsker derfor at du lager et kortfattet notat ( 2-3 sider, + evt. vedlegg ) om hva som er gjort så langt faglig og med hensyn

Detaljer

Hvordan utdanne de riktige hodene som skal hjelpe bonden?

Hvordan utdanne de riktige hodene som skal hjelpe bonden? Hvordan utdanne de riktige hodene som skal hjelpe bonden? Ekspedisjonssjef Frøydis Vold 22.Oktober 2013 Landbruks- og matmeldingen Behov for økt rekruttering av personer med rett kompetanse til næring,

Detaljer

Figur 1 Samordna opptak Primærsøkere Tilbud Ja-svar Møtt Årstall Samordna opptak

Figur 1 Samordna opptak Primærsøkere Tilbud Ja-svar Møtt Årstall Samordna opptak UNIVERSITETET I BERGEN Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Arkivkode: Sak: Orienteringssak A Møte: 15. november 2018 Utdanningsdata rapportert til DBH Høst 2018 BAKGRUNN Hvert semester rapporterer

Detaljer

År Fullført studium. År Nye reg. stud

År Fullført studium. År Nye reg. stud Vedlegg 6: Navn studieprogram/retning: Satellite Engineering Vurderingskriterier Søkertall perioden 2011-2016 2016: 89 Kommentar Masterprogrammet har følgende tall for studenter som har blitt tatt opp

Detaljer

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I ALLMENN LITTERATUR

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I ALLMENN LITTERATUR FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I ALLMENN LITTERATUR 1. OVERSIKT OVER FAGMILJØ 1 a. Fast ansatte Født Stilling 1962 Førsteamanuensis 1959 Førsteamanuensis 1961 Professor 1963 Førsteamanuensis b. Midlertidig ansatte/rekrutteringsstillinger

Detaljer

Søkertall perioden Ingen spesielle kommentarer. Tallene er trolig korrekte.

Søkertall perioden Ingen spesielle kommentarer. Tallene er trolig korrekte. Bruke dette skjemaet til å gi tilbakemelding på datagrunnlaget og annen relevant informasjon om studietilbudet. Fakultetene velger fritt hvilke vurderingskriterier de ønsker å kommentere. Navn studieprogram/retning:

Detaljer

A. Forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningene

A. Forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningene Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep. 0032 Oslo 1. november 2010 Vår ref. 259511-v1 Deres ref. 201003848-/JMB Høringssvar fra NITO Studentene Utkast til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningene

Detaljer

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I KUNSTVITENSKAP (IKL)

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I KUNSTVITENSKAP (IKL) FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I KUNSTVITENSKAP (IKL) 1. OVERSIKT OVER FAGMILJØ 1 a. Fast ansatte Født Stilling 1945 Førsteamanuensis 1971 Førsteamanuensis 1961 Universitetslektor 1957 Professor b. Midlertidig

Detaljer

Virksomhetsrapport. pr 31.07.12

Virksomhetsrapport. pr 31.07.12 Virksomhetsrapport pr 31.07.12 1.0 Økonomi Virksomhetsrapport pr 31.07.12 fokuserer på høgskoleadministrasjonen og de fire campusene. Høgskolen i Hedmark (HH) Tabellen under viser en samlet oppstilling

Detaljer

KF SAK Studieprogramporteføljen, fastsetting av opptaksrammer og måltall - studieåret 2015/2016

KF SAK Studieprogramporteføljen, fastsetting av opptaksrammer og måltall - studieåret 2015/2016 Det kunstfaglige fakultet Arkivref: 2012/4599 Dato: 03.10.2014 Saksnr: KF 17-14 KF SAK 17-14 Studieprogramporteføljen, fastsetting av opptaksrammer og måltall - studieåret 2015/2016 Til: Fakultetsstyret

Detaljer

Navn studieprogram/retning: Toårig masterprogram i farmasi

Navn studieprogram/retning: Toårig masterprogram i farmasi Bruke dette skjemaet til å gi tilbakemelding på datagrunnlaget og annen relevant informasjon om studietilbudet. Fakultetene velger fritt hvilke vurderingskriterier de ønsker å kommentere. Navn studieprogram/retning:

Detaljer

Nr. Vår ref Dato F-01-13 12/2199-31.01.2013. Endringer i forskrift 31. januar 2007 om opptak til høyere utdanning

Nr. Vår ref Dato F-01-13 12/2199-31.01.2013. Endringer i forskrift 31. januar 2007 om opptak til høyere utdanning Rundskriv I henhold til liste Nr. Vår ref Dato F-01-13 12/2199-31.01.2013 Endringer i forskrift 31. januar 2007 om opptak til høyere utdanning Kunnskapsdepartementet fastsatte med hjemmel i lov 1. april

Detaljer

Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger

Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger US 49/15 Studieportefølje ved UiS, opptaksrammer og dimensjonering av studier 2016 Saksnr: 15/02525-1 Saksansvarlig: Bjarte Hoem, fung. utdanningsdirektør

Detaljer

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I ARKEOLOGI (IAS)

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I ARKEOLOGI (IAS) FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I ARKEOLOGI (IAS) 1. OVERSIKT OVER FAGMILJØ 1 a. Fast ansatte Født Stilling 1946 Professor 1952 Professor 1960 Professor/Instituttleder 1947 Professor 1955 Professor 1970 Førsteamanuensis

Detaljer

DATA TIL GJENNOMGANG AV STUDIEPORTEFØLJEN NT-FAK

DATA TIL GJENNOMGANG AV STUDIEPORTEFØLJEN NT-FAK Innhold Mandat:... 2 Noen overordnende tall:... 3 Forklaring på grafene:... 4 Frafall bachelorprogram ved NT-fak 29-213... 6 Frafall 5-årige masterprogram ved NT-fak 29-213... 7 Masterprogrammet i energi,

Detaljer

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I NORDISK (IS OG IKL)

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I NORDISK (IS OG IKL) FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I NORDISK (IS OG IKL) 1. OVERSIKT OVER FAGMILJØ 1 a. Fast ansatte Født Stilling 1942 Professor 1940 Førstelektor 1945 Professor 1954 Professor 1943 Førsteamanuensis 1952 Instituttleder

Detaljer

Høgskolen i Bodø. Fakultet for biovitenskap og akvakultur

Høgskolen i Bodø. Fakultet for biovitenskap og akvakultur Høgskolen i Bodø Fakultet for biovitenskap og akvakultur Etablering av nytt doktorgradsprogram for akvakultur ved HiBo Ole Torrisen, Fakultetet for biovitenskap og akvakultur, Høgskolen i Bodø Hvem er

Detaljer

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I FILOSOFI (IFF)

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I FILOSOFI (IFF) FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I FILOSOFI (IFF) 1. OVERSIKT OVER FAGMILJØ 1 a. Fast ansatte Født Stilling 1961 Instituttleder 1945 Professor 1954 Førsteamanuensis 1973 Førsteamanuensis* 1947 Universitetslektor

Detaljer

Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo

Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo Til: PMR Dato: 04.12.2017 Deres ref.: V ref.: Tiltak for å øke gjennomstrømming Finansieringsmodellen for universitetet er endret med virkning fra og med 2018,

Detaljer

HF2018 Prosjekt studieprogramportefølje Allmøte

HF2018 Prosjekt studieprogramportefølje Allmøte U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Det humanistiske fakultet HF2018 Prosjekt studieprogramportefølje Allmøte 13.06.2016 TO GRUNNLEGGENDE SPØRSMÅL HVORFOR? - Nødvendig prosess eller et politisk valg?

Detaljer

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I SAMFUNNSPLANLEGGING

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I SAMFUNNSPLANLEGGING FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I SAMFUNNSPLANLEGGING 1. OVERSIKT OVER FAGMILJØ 1 a. Fast ansatte Født Stilling 1957 Professor* 1969 Førsteamanuensis Professor* 1948 Førstelektor Førsteamanuensis (50%) 1948 1955

Detaljer

Politisk dokument Frafall i høyere utdanning

Politisk dokument Frafall i høyere utdanning Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Frafall i høyere utdanning «NSO krever generell bedring av studentøkonomien for å redusere

Detaljer

En framtidsrettet landbrukspolitikk. Rekruttering til primærnæringen Statssekretær Ola Heggem 27. november 2009

En framtidsrettet landbrukspolitikk. Rekruttering til primærnæringen Statssekretær Ola Heggem 27. november 2009 En framtidsrettet landbrukspolitikk Rekruttering til primærnæringen Statssekretær Ola Heggem 27. november 2009 Regjeringens mål for landbrukspolitikken Landbruket i Norge har flere funksjoner: produsere

Detaljer

Forslag til organisasjonsendringer Institutt for historiske studier. Medvirkningningsnotat

Forslag til organisasjonsendringer Institutt for historiske studier. Medvirkningningsnotat Forslag til organisasjonsendringer Institutt for historiske studier. Medvirkningningsnotat Hovedtrekk ny organisasjonsmodell Rektor foreslår i det alt vesentlige å videreføre IHS, men foreslår å skille

Detaljer

Dato: TIL: Høgskolestyret FRA: Høgskoledirektøren HS-sak: 27/2001

Dato: TIL: Høgskolestyret FRA: Høgskoledirektøren HS-sak: 27/2001 HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Høgskoleadministrasjonen NOTAT Dato: 17.04.01 TIL: Høgskolestyret Arkiv: FRA: Høgskoledirektøren HS-sak: 27/2001 SAK: FORDELING AV STUDIEPLASSER Tidl. sak(er): HS-sak 13/2001

Detaljer

Jobbmuligheter med grønn utdanning Grønn fagdag, Skjetlein, 29. oktober 2013. Halvor Nordli, «Framtidas landbruksutdanning»

Jobbmuligheter med grønn utdanning Grønn fagdag, Skjetlein, 29. oktober 2013. Halvor Nordli, «Framtidas landbruksutdanning» Jobbmuligheter med grønn utdanning Grønn fagdag, Skjetlein, 29. oktober 2013 Halvor Nordli, «Framtidas landbruksutdanning» Litt om meg Født 1964, fra Kongsvinger, bosatt på Hamar Utdanna husdyrbruker fra

Detaljer

Høgskolen i Hedmark. En presentasjon på UHRs representantskapsmøte 21.11.2012

Høgskolen i Hedmark. En presentasjon på UHRs representantskapsmøte 21.11.2012 Høgskolen i Hedmark En presentasjon på UHRs representantskapsmøte 21.11.2012 Mjøsa Innlandshavet med det store lyset Foto: Aslak Kittilsen Høyere utdanning i Hedmark, røtter 1153 Hamar katedralskole (presteutdanning)

Detaljer

Velkommen til Universitetet i Nordland

Velkommen til Universitetet i Nordland Velkommen til Universitetet i Nordland http://www.youtube.com/watch?v=en0fr_geqe0 Fakta om UIN Ca 6500 studenter Over 100 studiemuligheter Norges mest moderne campus Campus Stokmarknes, Campus Mo Gode

Detaljer

Prosjektplan vedtatt i fakultetsstyremøte sak 67/15

Prosjektplan vedtatt i fakultetsstyremøte sak 67/15 Prosjektplan vedtatt i fakultetsstyremøte 16.12.15 sak 67/15 HF 2018 PROSJEKT STUDIEPROGRAMPORTEFØLJE Prosjektplan og organisering Det humanistiske fakultet ved Universitetet i Bergen skal ha en framtidsrettet

Detaljer

Økonomistudier med gode jobbmuligheter Økonomi 2013/2014

Økonomistudier med gode jobbmuligheter Økonomi 2013/2014 Økonomistudier med gode jobbmuligheter Se film om studiet Høgskolen i Molde har et omfattende studieprogram innen økonomiske og administrative fag. Er du på jakt etter et årsstudium i bedriftsøkonomi?

Detaljer

ØKONOMISKE TILTAKSPLAN KNYTTET TIL BUDSJETT FOR FAKULTET FOR SAMFUNNSFAG

ØKONOMISKE TILTAKSPLAN KNYTTET TIL BUDSJETT FOR FAKULTET FOR SAMFUNNSFAG Til fakultetsstyret Dato: 7. mai 2012 VEDTAKSSAK Saksnr.: 13/12 Journalnr.: 2012/949 Saksbehandlere: Dag Jenssen, Marja Lundell og Knut Sverre Bjørndalen Røang ØKONOMISKE TILTAKSPLAN KNYTTET TIL BUDSJETT

Detaljer

HiST, Avdeling for lærer- og tolkeutdanning. AVDELINGSSTYRET

HiST, Avdeling for lærer- og tolkeutdanning. AVDELINGSSTYRET Til: AVDELINGSSTYRET Fra: DEKAN Saksframlegg ved: Odd Morten Mjøen Dato: 30.10.07 Innledning Hensikten med dette saksframlegget er å drøfte framtidige tiltak ved våre masterstudier i lys av den bekymringsfulle

Detaljer

En utredning av tiltak for å styrke landbruksfagene ved Høgskolen i Hedmark: Faglig, økonomisk og organisatorisk

En utredning av tiltak for å styrke landbruksfagene ved Høgskolen i Hedmark: Faglig, økonomisk og organisatorisk Campus Blæstad En utredning av tiltak for å styrke landbruksfagene ved Høgskolen i Hedmark: Faglig, økonomisk og organisatorisk Harry P. Andreassen og Kristin E. Gangås 14.12.2009 Forord Denne rapporten

Detaljer

En helhetlig fagprofil med samarbeid for mer FoU og innovasjon

En helhetlig fagprofil med samarbeid for mer FoU og innovasjon En helhetlig fagprofil med samarbeid for mer FoU og innovasjon Harry P. Andreassen 09.03.2016 Østerdalskonferansen 2016 Avdeling for anvendt økologi og landbruksfag Campus Evenstad Skog- og utmarksfag

Detaljer

Fordeling av HFs tildeling 2016

Fordeling av HFs tildeling 2016 Fordeling av HFs tildeling 2016 HF har mottatt foreløpig disponeringsskriv for 2016 fra UiO. Dette viser en tildeling på 612,964 mill. kroner, noe som er en økning på 6,9 mill. fra 2015. Hvis man ser bort

Detaljer

Notat. Bistandsprosjekt - Høgskolen i Nesna Andre statusrapport. Kunnskapsdepartementet Agenda Dato: 16.12.2008 Emne: Til: Fra:

Notat. Bistandsprosjekt - Høgskolen i Nesna Andre statusrapport. Kunnskapsdepartementet Agenda Dato: 16.12.2008 Emne: Til: Fra: Notat Til: Fra: Kunnskapsdepartementet Agenda Dato: 16.12.2008 Emne: Bistandsprosjekt - Høgskolen i Nesna Andre statusrapport Ut fra vår rolle i dette bistandsprosjektet som er: Kvalitetssikring av høgskolens

Detaljer

Prosjektet er skalerbart og vil kunne utvikles over tid med opp til 140 studieplasser i utdanningene avhengig av antall nye studier.

Prosjektet er skalerbart og vil kunne utvikles over tid med opp til 140 studieplasser i utdanningene avhengig av antall nye studier. Prosjektbeskrivelse SAK (samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon) som verktøy til utvikling av veien til Norges fremste industrinære kunnskapstilbyder 1. Innledning Det er igangsatt mange initiativ med

Detaljer

70/13: Planrammer for budsjett 2014 og prognoser for perioden

70/13: Planrammer for budsjett 2014 og prognoser for perioden Møtedato 29.10.2013 Saksbehandler Konst.direktør Jan Aasen Arkivreferanse - 70/13: Planrammer for budsjett 2014 og prognoser for perioden 2015-17 1. Forslag til vedtak 1. De totale inntektene for 2014

Detaljer

Søknad om finansiell støtte til universitetssatsingen i Telemark

Søknad om finansiell støtte til universitetssatsingen i Telemark Utkast pr. 4.6.2010 Porsgrunn kommune Pb. 128, 3901 Porsgrunn Søknad om finansiell støtte til universitetssatsingen i Telemark Det vises til omfattende dialog med Porsgrunn kommune i forbindelse med Høgskolen

Detaljer

Kompetanse og rekruttering til landbruket i Nord-Norge

Kompetanse og rekruttering til landbruket i Nord-Norge Kompetanse og rekruttering til landbruket i Nord-Norge - Et bidrag fra Regionstyret i TINE, Nord-Norge - - Landbruksutdanningen i landsdelen er satt under lupen ut fra fylkenes behov for å spare kostnader.

Detaljer

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I RELIGIONSVITENSKAP OG TEOLOGI (IHR)

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I RELIGIONSVITENSKAP OG TEOLOGI (IHR) FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I RELIGIONSVITENSKAP OG TEOLOGI (IHR) 1. OVERSIKT OVER FAGMILJØ 1 a. Fast ansatte Født Stilling 1974 Førsteamanuensis* 1969 Førsteamanuensis 1967 Førsteamanuensis 1953 Førsteamanuensis

Detaljer

Navn studieprogram/retning: Chemistry Master

Navn studieprogram/retning: Chemistry Master Bruke dette skjemaet til å gi tilbakemelding på datagrunnlaget og annen relevant informasjon om studietilbudet. Fakultetene velger fritt hvilke vurderingskriterier de ønsker å kommentere. Navn studieprogram/retning:

Detaljer

Institutt for miljøvitenskap. Eksempelplaner for. Ettårig grunnstudium

Institutt for miljøvitenskap. Eksempelplaner for. Ettårig grunnstudium Institutt for miljøvitenskap Eksempelplaner for Ettårig grunnstudium Opptak 214 Ettårig grunnstudium Studiet er på 6 studiepoeng (sp) og går over to semestre. 3 sp må være realfag og 3 sp samfunnsfag/økonomifag.

Detaljer

Studieplan 2012/2013

Studieplan 2012/2013 1 / 8 Studieplan 2012/2013 Årsstudium i økologisk landbruk Studiepoeng: 60 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er en grunnutdanning på 60 studiepoeng, som går over to år på deltid. Innledning Stortinget

Detaljer

Høgskolen i Telemark Styret

Høgskolen i Telemark Styret Høgskolen i Telemark Styret Møtedato: 18.10.07 Saksnummer: 101/07 Saksbehandler: Journalnummer: Terje Dehli Jacobsen 2007/1663 REKRUTTERING AV STUDENTER TIL HØGSKOLEN Saken i korte trekk Saken omhandler

Detaljer

Modell for styring av studieporteføljen

Modell for styring av studieporteføljen Modell for styring av studieporteføljen 2019-23 Indikatorer Høgskolens modell for studieporteføljestyring består av fire prioritere områder med tilhørende kriterium og indikatorer. Høgskolens modell bygger

Detaljer

Finansieringssystem for det nye universitetet mandat for ekspertgruppe

Finansieringssystem for det nye universitetet mandat for ekspertgruppe 25.05.12 MBa Finansieringssystem for det nye universitetet mandat for ekspertgruppe I Bakgrunn for arbeidet med budsjettmodell for det nye universitetet Det vises til FS sak 30/12 Fellesstyrets reviderte

Detaljer

FARMASØYTISK INSTITUTT POLICYDOKUMENT FOR TILSETTINGER

FARMASØYTISK INSTITUTT POLICYDOKUMENT FOR TILSETTINGER FARMASØYTISK INSTITUTT POLICYDOKUMENT FOR TILSETTINGER Godkjent av instituttstyret 05.06.2008 1 Bakgrunn Styret ved Farmasøytisk institutt besluttet i sitt møte 18.10.2007 å oppnevne en komité som fikk

Detaljer

Viktor Solbakken EVU-Koordinator

Viktor Solbakken EVU-Koordinator Miljøseminar for akvakulturnæringa 13-14 februar 2013, Florø Viktor Solbakken EVU-Koordinator Fakultet for biovitenskap og akvakultur Fakta om FBA Fakultet for biovitenskap og akvakultur 320 studenter

Detaljer

Orientering om samordna opptak ved NMBU

Orientering om samordna opptak ved NMBU US 44/2015 Orientering om samordna opptak ved NMBU Universitetsledelsen Saksansvarlig: Administrasjonsdirektøren Saksbehandler(e): Ole-Jørgen Torp Arkiv nr: 15/01679 Vedlegg: 1. Pressemelding 2. Powerpoint-presentasjon

Detaljer

Resultater innen utdanningsfeltet ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

Resultater innen utdanningsfeltet ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet UNIVERSITETET I BERGEN Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Arkivkode: Orienteringssak: a Saksnr.: 2018/6686 Møte: 12. april 2019 Resultater innen utdanningsfeltet ved Det matematisk-naturvitenskapelige

Detaljer

Framtidig naturbruksutdanning i Nordland

Framtidig naturbruksutdanning i Nordland Framtidig naturbruksutdanning i Nordland Margrete Haugum Trøndelag Forskning og Utvikling AS 14. Oktober 2014 Grunnlag Utredning om Mære Landbruksskole 2013 Yrkesretting og relevans i fellesfagene 2014

Detaljer

Rektors orientering. Universitetstyret Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 2

Rektors orientering. Universitetstyret Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 2 Rektors orientering Universitetstyret 15.05.2014 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 2 1. Studentsøkertallene 2. Oppfølging av institutter i ubalanse 3. HMS-handlingsplan tilbakemelding på spørsmål

Detaljer

Organisering - styring

Organisering - styring Organisering - styring Ansatt rektor, ekstern styreleder, fem ansatte dekaner. Tre studiesteder Avdeling for økonomi og samfunnsvitenskap (970 studenter) Avdeling for helsefag (615 studenter) Avdeling

Detaljer

Informasjon til skoleeier om videreutdanning for lærere

Informasjon til skoleeier om videreutdanning for lærere Informasjon til skoleeier om videreutdanning for lærere 2016-2017 Søknadsfristen til videreutdanning for lærere er i år 1. mars. Skoleeiers frist for å godkjenne og prioritere søknader er 15. mars. Utbetaling

Detaljer

TILTAK FOR FAGLIG STYRKING

TILTAK FOR FAGLIG STYRKING Institutt for medier og kommunikasjon Det humanistiske fakultet Vedtatt av IMKs styre 10. september 2013 TILTAK FOR FAGLIG STYRKING IMKS MÅL OG UTFORDRINGER Utgangspunktet for prosess faglig styrking er

Detaljer

Universitets- og høgskolesektoren: Kan sektoren arbeide slik at industrien er mindre avhengig av outsourcing?

Universitets- og høgskolesektoren: Kan sektoren arbeide slik at industrien er mindre avhengig av outsourcing? Universitets- og høgskolesektoren: Kan sektoren arbeide slik at industrien er mindre avhengig av outsourcing? Rekruttering: hva er de unge opptatt av? Konjunkturer / Utdanning som regel i motfase - Etterspørsel

Detaljer

Årsplan 2010 Juridisk fakultet

Årsplan 2010 Juridisk fakultet Årsplan 2010 Juridisk fakultet Sammendrag Årsplanen for 2010 bygger på UiOs årsplan for 2010 og fakultetets hovedprioriteringer for 2010. Hvert kapittel innledes med UiOs hovedmål og fakultetets overordnede

Detaljer

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I ANTIKKENS SPRÅK OG KULTUR (IS OG IKL)

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I ANTIKKENS SPRÅK OG KULTUR (IS OG IKL) FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I ANTIKKENS SPRÅK OG KULTUR (IS OG IKL) 1. OVERSIKT OVER FAGMILJØ 1 a. Fast ansatte Født Stilling 1944 Professor 1958 Professor 2. OVERSIKT OVER STUDIETILBUD MED OPPTAKSTALL 2

Detaljer

Den økonomiske grunnfinansieringen i 2019 består av universitetets økonomiske fordeling til senteret.

Den økonomiske grunnfinansieringen i 2019 består av universitetets økonomiske fordeling til senteret. UNIVERSITETET I STAVANGER Læringsmiljøsenteret 28. februar 2019 Til Senterrådet, Læringsmiljøsenteret SAK 3/19 Budsjett 2019 Innledning Den økonomiske grunnfinansieringen i 2019 består av universitetets

Detaljer

FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING

FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING Fastsatt av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT)

Detaljer

Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk Det humanistiske fakultet

Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk Det humanistiske fakultet Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk Det humanistiske fakultet Til: Instituttstyret Fra: Instituttleder Sakstype: D-sak Møtesaksnr.: D 1/6/16 Møtenr.: 6/216 Møtedato: 1. oktober

Detaljer

Du kan søke om å delta på alle studietilbudene i Udir sin studiekatalog. Dette er tilbud som er spesielt opprettet for strategien.

Du kan søke om å delta på alle studietilbudene i Udir sin studiekatalog. Dette er tilbud som er spesielt opprettet for strategien. Ofte stilte spørsmål Last ned som PDF Skriv ut Sist endret: 08.06.2016 1. Før du søker 2. Søknadsprosess 3. Gjennomføring Før du søker Hvilke studietilbud kan jeg søke på? Du kan søke om å delta på alle

Detaljer

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim Utdanning Barnehagedekningen øker, og dermed går stadig større andel av barna mellom 1 og 5 år i barnehage. Størst er økningen av barn i private barnehager. Bruken av heldagsplass i barnehagen øker også.

Detaljer

Fylkesrådet Møteinnkalling Dato: Tid: Sted: Femunden, Fylkeshuset, Hamar

Fylkesrådet Møteinnkalling Dato: Tid: Sted: Femunden, Fylkeshuset, Hamar Fylkesrådet Møteinnkalling Dato: 24.02.2014 Tid: 08.30 Sted: Femunden, Fylkeshuset, Hamar Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Saksliste Sak (Arkiv)saksnr. Tittel Vedtak 45/14 14/865 Etablering av

Detaljer

Gjeldende bestemmelser og endringsforslag i studiekvalitetsforskriften

Gjeldende bestemmelser og endringsforslag i studiekvalitetsforskriften Gjeldende bestemmelser og endringsforslag i studiekvalitetsforskriften Gjeldende bestemmelse Endringsforslag 1-3.NOKUTs tilsynsvirksomhet Innenfor de rammer som er fastsatt i lov og forskrift, skal NOKUT

Detaljer

FOR SAMFUNNSVITENSKAP OG TEKNOLOGILEDELSE, NTNU,

FOR SAMFUNNSVITENSKAP OG TEKNOLOGILEDELSE, NTNU, SAMARBEIDSAVTALE mellom FAKULTET FOR SAMFUNNSVITENSKAP OG TEKNOLOGILEDELSE, NTNU, og HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG om MASTERGRADSUTDANNING I FAGDIDAKTIKK I NATURFAG 1. KONTRAKTSDOKUMENT Dokumentene i denne

Detaljer

3.11 NATURRESSURSFORVALTNING MASTERGRADSPROGRAM

3.11 NATURRESSURSFORVALTNING MASTERGRADSPROGRAM 3.11 NATURRESSURSFORVALTNING 3.11.1 INNLEDNING 3.11 NATURRESSURSFORVALTNING SIDE 185 Naturressursforvaltning er et tverrfaglig studieprogram ved NTNU. Målet med studieretningen er å utdanne studenter for

Detaljer

Svein Borkhus fylkesrådsleder

Svein Borkhus fylkesrådsleder Saknr. 10/4133-4 Ark.nr. A41 Saksbehandler: Per Ove Væråmoen RETT LANDBRUKSUTDANNING 2020 Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet bevilger Høgskolen

Detaljer

DATA TIL GJENNOMGANG AV STUDIEPORTEFØLJEN BFE-FAK

DATA TIL GJENNOMGANG AV STUDIEPORTEFØLJEN BFE-FAK Innhold Mandat:... 2 Noen overordnende tall:... 3 Forklaring på grafene:... 4 Frafall bachelorprogram ved BFE-fak 2009-2013... 6 Akvamedisin... 8 Biologi, klima og miljø (ikke komplett datagrunnlag)...

Detaljer

Høgskolen i Telemark Styret

Høgskolen i Telemark Styret Høgskolen i Telemark Styret Møtedato: 21.06.2007 Saksnummer: Saksbehandler: Journalnummer: Åshild R. Kise 2006/388 Innstilling fra utredningsgruppe til å utrede spørsmål om satsing på Henrik Ibsen Saken

Detaljer

Vår ref.: 2010/1768. Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo. Lillehammer, 30. november 2010

Vår ref.: 2010/1768. Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo. Lillehammer, 30. november 2010 Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Lillehammer, 30. november 2010 Vår ref.: 2010/1768 Høringsuttalelse til Kunnskapsdepartementets brev av 31.08.2010 vedrørende endring av forskriftsbestemmelser

Detaljer

Det humanistiske fakultet

Det humanistiske fakultet Det humanistiske fakultet Universitetet i Oslo Til: Fra: Instituttstyret Instituttleder Sakstype: D-sak Møtesaksnr.: 39/2013 Møtenr. 06/2013 Møtedato: 31.10.2013 Notatdato: 21.10.13 Arkivsaksnr.: Saksbehandler:

Detaljer

Styrking av de praktiske og estetiske fagene i lærerutdanningene

Styrking av de praktiske og estetiske fagene i lærerutdanningene Styrking av de praktiske og estetiske fagene i lærerutdanningene Arbeidsgruppe nedsatt av NRLU: Geir S. Salvesen () Eli Kristin Aadland (Høgskolen på Vestlandet) Jorunn Spord Borgen (Norges idrettshøgskole)

Detaljer

R U L L Rekruttering, Utdanning og Likestilling i Landbruket

R U L L Rekruttering, Utdanning og Likestilling i Landbruket R U L L Rekruttering, Utdanning og Likestilling i Landbruket KUNNSKAP ER LØNNSOMT Workshop 3 april 2014 Honne hotell og konferansesenter Nasjonalt oppdrag Rekruttering, utdanning og likestilling i landbruket

Detaljer

FORDELING AV TILSKUDD TIL REKRUTTERING, KOMPETANSE OG LIKESTILLING

FORDELING AV TILSKUDD TIL REKRUTTERING, KOMPETANSE OG LIKESTILLING Saknr. 10/493-21 Ark.nr. 243 V Saksbehandler: Per Ove Væråmoen FORDELING AV TILSKUDD TIL REKRUTTERING, KOMPETANSE OG LIKESTILLING Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne

Detaljer

RAPPORT OM MASTERPROGRAM I ENERGI FORSLAG TIL INNHOLD

RAPPORT OM MASTERPROGRAM I ENERGI FORSLAG TIL INNHOLD Studiestyresak: 14/11 Saksnr.: 2011/9589 Møte: 14. september 2011 RAPPORT OM MASTERPROGRAM I ENERGI FORSLAG TIL INNHOLD I februar i år ble det nedsatt en arbeidsgruppe som fikk i oppdrag å utarbeide et

Detaljer

Noen refleksjoner fra NIVA til debatten om «Midlertidighet og ekstern finansiering i akademia»

Noen refleksjoner fra NIVA til debatten om «Midlertidighet og ekstern finansiering i akademia» Noen refleksjoner fra NIVA til debatten om «Midlertidighet og ekstern finansiering i akademia» Forskerforbundet ved UiO - Vintersymposium 10.2.2015 Adm. direktør Greta Bentzen Norsk institutt for vannforskning

Detaljer

Advokatfirmaet Hjort v/ advokat Liv Aandal. Saken er behandlet av formannskapet 06.11.12 som i sak nr. 244/12 vedtok følgende:

Advokatfirmaet Hjort v/ advokat Liv Aandal. Saken er behandlet av formannskapet 06.11.12 som i sak nr. 244/12 vedtok følgende: Notat Til: Kopi: Fra: Ringerike kommune Kommunalsjef Knut E. Helland Advokatfirmaet Hjort v/ advokat Liv Aandal Dato: 27. november 2012 LEIEFORHOLD STORGATEN 11/13 1. Bakgrunn anbefaling Kommunen leier

Detaljer

Det humanistiske fakultet

Det humanistiske fakultet Det humanistiske fakultet Notat Til: Enhet for lederstøtte Dato: 15. mars 2019 Skisse til utviklingsavtale hovedutfordringer ved Det humanistiske fakultet Vi viser til tidligere bestilling og møte 28.

Detaljer

Ofte stilte spørsmål. Innhold ARTIKKEL SIST ENDRET:

Ofte stilte spørsmål. Innhold ARTIKKEL SIST ENDRET: Ofte stilte spørsmål Her finner du svar på spørsmål som ofte dukker opp i forbindelse med videreutdanning. Dersom du ikke finner svar på det du lurer på her, ta kontakt med skoleleder eller skoleeier.

Detaljer

Prinsipper for endringer i instituttenes Basis

Prinsipper for endringer i instituttenes Basis Ragnar Øygard 27.02.13 Prinsipper for endringer i instituttenes Basis Utvalget som foreslo ny budsjettmodell for NMBU, foreslo at instituttenes basisbevilgning bør være langsiktig, men kriteriebasert.

Detaljer