Referat JERNBANEFORUM MIDT-NORGE. Tid: Torsdag kl. 10:00-13:00 Sted: Marienborg Trondheim

Transkript

1 Referat JERNBANEFORUM MIDT-NORGE Tid: Torsdag kl. 10:00-13:00 Sted: Marienborg Trondheim Deltakere: Navn Representant E-post adresse Odd Skavern Sør-Trøndelag fylkeskommune Arnfinn Brechan Sør-Trøndelag fylkeskommune Geir Jarle Sirsås Sør-Trøndelag fylkeskommune Tor Erik Jensen Nord-Trøndelag fylkeskommune Trine Hallem Nord-Trøndelag fylkeskommune Bjørn Ludvig Bergsmo Steinkjer kommune Jon Hoem Trondheimsregionen Anne Kathrine Willumsen Trondheim Næringsforening Ingveig Wahl NHO Trøndelag Rune Hallstrøm LO Anne Skolmli Jernbaneverket Hilde Lyng NSB Hilde Henning Myckland NSB Torbjørn Finnstad Sør-Trøndelag fylkeskommune Gaute Rolv Dahl Sør-Trøndelag fylkeskommune Sidsel Bryne Nord-Trøndelag fylkeskommune Referat sendes også til: Navn Representant E-post adresse Siv Sætran Nord-Trøndelag fylkeskommune Magni Fjørtoft Svarstad Sør-Trøndelag fylkeskommune Bjørn Arild Gram Steinkjer kommune Rita Ottervik Trondheim Kommune Bjarne Wist Cargonet Terje Fossum Jernbaneforbundet 1

2 1. Referat fra møte Referatet ble godkjent. 2. Orientering fra NSB: Status og hva skjer (ved Hilde Lyng) Kundetilfredshetsundersøkelser (KTI) gjennomføres på alle strekninger to ganger årlig. Tilbakemeldingene har en positiv utvikling. Det måles også på punktlighet dvs innafor 3 minutter. Tilbakemeldinger fra brukerne av Trønderbanen er de beste i landet. Presentasjonen vedlagt referatet viser resultat fra KTI på de ulike banene. Ønsker om endringer i rutetilbudet meldes inn til Samferdselsdepartementet av fylkeskommunene, innen 1. juni. Ønskene behandles blant annet med grunnlag i markedsvurderinger utarbeidet av NSB og vedtas i april året etter. Eventuelle endringer iverksettes i desember året dette året. Dette betyr: ruteendringer er langvarige prosesser. Antall togsett og kapasitet på linja er begrensinger. Økt tilbud og kapasitet et sted kan bety redusert tilbud et annet sted. Norrtåg AB vil kjøre elektriske tog mellom Östersund og Storlien fra sommeren. Dette frigjør kapasitet av et togsett Norrtåg til nå har leid av NSB på strekninga mellom Åre og Storlien. Skal ledig togsettkapasitet flyttes mellom Melhus og Stjørdal? Takstsamarbeid T:kort AtB og NSB på strekninga Hommelvik- Trondheim-Ler fungerer bra, men gir færre togkunder mellom Værnes og Trondheim. NSB er i ferd med å skifte ut dagens togsett. De bestiller for Trønderbanen / Meråkerbanen/Rørosbanen NÅ. Dette betyr at NTP s beslutning om elektrifisering eller ikke nå, gir langvarige konsekvenser for hvilken type togsett som skal kjøres framover. 3. Miljøpakken i Trondheim (ved Torbjørn Finsås) I dag utføres det reiser daglig i Trondheim. Trafikkveksten er stor og det er et mål at all vekst skal skje med en miljøvennlig reisemåte. Samtidig er det et mål å redusere bilbruken med 2 % hvert år. Dette føre r til en firedobling av kollektivtrafikken om 20 år. Økt bruk av toget og tilrettelegging av rutetilbudet med tog, vil bidra til å nå målene. Blant annet må muligheter med utvidet togtilbud mellom Melhus og Stjørdal vurderes som følge av at det blir frigjort kapasitet mellom Storlien og Åre. Presentasjonen er vedlagt referatet. 4. Elbanen, statusrapport (ved Tor Erik Jensen) Mens vi venter på Nasjonal Transportplan er det noe vakuum, men alternative strategier er utarbeidet avhengig av utfallet av NTP. Det er gjort mye arbeid for å påvirke NTP-prosessen både fra Midt- Norge og fra naboland i øst. Foreningen Elbanen har inngått avtale med Jernbaneverket om planlegging som må til for å kunne realisere elektrifisering av Trønderbanen og Meråkerbanen. Presentasjonen er vedlagt referatet. 2

3 5. Arbeidsform Jernbaneforum Midt-Norge (ved Tor Erik Jensen) Saken har vært på dagsorden i flere møter, og forumets leder orienterte om konklusjonene fra de to møtene som var holdt i arbeidsutvalg siden møtet 28. november. Et utvalg bestående av representanter fra NHO, JBV og NSB møttes i det første møtet for å diskutere organisasjon og formål. NHO har pekt på organiseringen av Luftfartsforum som en modell som fungerer meget godt i samspillet mellom næringsliv og politikere. Luftfartsforum får til mye, og bruker mye ressurser på å fronte sine saker. Vil denne organisasjonsformen også kunne benyttes for Jernbaneforum? Innenfor jernbanesektoren bidrar de to fylkeskommunene med økonomiske ressurser til jernbaneprosjektet Elbanen STS ut juni Før dette prosjektet er avsluttet, er det lite trolig at fylkeskommunene i tillegg bevilger midler til drift av Jernbaneforum. Eventuelle bidrag fra fylkeskommunene (og kommunene), må forankres i de respektive fylkesting (og evt. kommunestyrer). Det lite sannsynlig at Jernbaneverket kan gå inn i Jernbaneforum med ressurser på samme måte som Avinor i Luftfartsforum. En runde med utsjekking av organisasjonsformen til andre Jernbaneforum i landet, viser at de stort sett er organisert på samme måte som Jernbaneforum Midt-Norge, med folkevalgte som representanter og de øvrige som observatører. Konklusjoner for organisering av Arbeidsutvalget: Bare leder og nestleder utgjør arbeidsutvalget. (Disse lederrollene byttes annethvert år. tidligere har lederrollen fulgt og vekslet etter fireårige valgperioder. NTFK har formannskapet ut perioden) Ressurser tilkalles til arbeidsutvalgets møter ved behov. Konklusjoner for organisering av Jernbaneforum: De valgte medlemmene i Jernbaneforum følger valgperioden for Fylkestingene. Organiseringa av forumet endres ikke i denne valgperioden. Men samtidig som Elbanen STS evalueres, utarbeides et forslag til en organisering for neste periodes Jernbaneforum. Tidspunktet passer godt siden prosjektet Elbanen STS opphører i juni 2015, i forkant av neste fylkestingsvalg. Sekretariatfunksjonen følger lederen i Jernbaneforum. Fylket som ikke har lederfunksjonen har nestlederfunksjonen. Disse lederrollene byttes annethvert år. For at neste sekretær lett skal bli operativ når lederrollen skiftes, må fylkeskommunene setter av ressurser til kontinuerlig administrativ deltakelse i Jernbaneforum og arbeidsutvalg. I møtet framhevet representanten fra Steinkjer kommune at siden Jernbaneforum ikke er et vedtaksorgan burde det være mulig å gjøre endringer i organiseringa i valgperioden. Slik det er i dag har alle både representanter og observatører like muligheter til innspill, så hvorfor ikke formalisere dette? Han foreslo å oppgradere forumet med faste medlemmer fra de to kommunene som i dag har observatør status. Både Trondheim Næringsforening og NHO mener det vil bli mer engasjement blant de som i dag har observatørstatus om de også ble fullverdige medlemmer. 3

4 6. Møteplan 2012 Neste møte kl. 10: på Radisson Blu Hotel, Trondheim Airport. 7. Eventuelt Informasjon fra Jernbaneverket ved Anne Skolmli Jernbanedirektøren, Elisabeth Enger var på rundreise, og var i Trondheim denne dagen. De folkevalgte deltakerne i Jernbaneforum og sekretariatet møtte henne etter møtet i Jernbaneforum. Vedlagt følger lysarkene som jernbaneverket viste de folkevalgte. Jernbaneforums hovedbudskap til jernbanedirektøren var å ikke glemme hvor viktig toget er for bo- og markedsregionen her i Midt- Norge, og at også Midt- Norge er en del av Norge. Jernbanedirektøren fortalte blant annet om en positiv trend i kompetanseoppbygging innafor jernbanefaget, og flere nytilsettinger har den tidligere mangelen på fol med kunnskap om signalsystem Noe av informasjon til Jernbaneforum var Etatens innmeldte behov til NTP, og da spesielt betydningen av krysningsspor. Arbeidet med bru over Stjørdalselva og oppgradering av Stasjonen på Værnes settes i gang. Ulike problemstillinger om Hell Stasjon ble belyst: skal stasjonen oppgraderes med tilhørende parkering, er det nødvendig med 3 stasjoner så tett etter hverandre på Stjørdal? Reisetid antall stopp. Arbeidet med konsesjonssøknad i forbindelse med elektrifisering er igangsatt. Det trengs mye strøm det planlegges to store omformerstasjoner på Eidum ved Hell og i Steinkjer. Auto-omformere skal settes opp imellom. Steinkjer Sidsel Bryne/referent Følgende presentasjoner er vedlagt referatet: NSBs statusorientering Miljøpakken Trondheim Elbanen STSs statusorientering Jernbaneverkets statusorientering 4

5 Trønder- Røros- og Meråkerbanen Jernbaneforum Midt Norge 28.Februar 2013

6 Trønder- Røros- og Meråkerbanen Dagens tilbud Hamar Røros 6 avganger hver vei hverdager Trondheim Røros / Oppdal 3 avganger hver vei hverdager Trondheim Røros 1 morgenavgang Oppdal Trondheim 1 ettermiddagsavgang Trondheim - Støren Heimdal/Trondheim Storlien /Østersund (Nabotoget) 2 avganger hver vei alle dager Lerkendal/Trondheim Steinkjer 19 avganger hver vei hverdager 1 egen morgenavgang Stjørdal - Trondheim

7 Rørosbanen kunder i økning fra i 2011 Plassreservering innført 9. desember Mye støy i forkant Suksess i juletrafikken, RørosMartnan og vinterferien Ingen overfylte tog og ingen avvikshåndtering av denne grunn Flere kunder enn i 2011 kundene fordelt på flere tog Større inntekter enn i 2011 KTI 74 høsten 2012 Punktlighet snitt ca 85%

8 Rørosbanen Hedmark Fylkeskommune ønsker timestog Elverum Hamar Er nå til vurdering hos Samferdselsdepartementet Hedmark Fylkeskommune, Jernbaneforum Røros - Solørbanen og Fjellregionen har signalisert et ønske om å utvide antall tog Hamar Røros til 9 tog hverdager. ( I dag 6 tog hverdager) Hedmark Fylkeskommune, Jernbaneforum Røros - Solørbanen og Fjellregionen har signalisert et ønske om 1 daglig avgang på hverdager Alvdal/Tynset - Trondheim

9 Meråkerbanen Ca kunder pr. år. Stabilt på samme nivå Punktlighet varierer men gjennomsnitt over 90% KTI høst 2012 = 77 Norrtåg leier Type 92 på strekningen Storlien Østersund Avtale til juni 2012 Fra medio juni kjører NSB Trondheim - Storlien og Norrtåg Storlien Østersund ( elektriske tog) Dette betyr bytte av tog for kundene på Storlien Stor sett ferie og fritidsreiser til Åre og Østersund. Ingen naturlig trafikk.

10 Trønderbanen Trønderbanen ble født september 1993 og i første driftsår var det ca reisende reisende reisende reisende KTI høst 2012 = 79 Mål inne 2015 = 80 Punktlighet % innen 3 min Hvor reiser kundene: 88% på strekningen Trondheim Steinkjer 10% på strekningen Trondheim Røros 2% på strekningen Trondheim Oppdal Hvem er kundene: 70% jobb/skole pendlere 20% ferie/fritid 10% forretningsreiser Gjennomsnittlig reiselenge er 68 km Gjennomsnittshastigheten er ca 58 km/t

11 Ønsket tilbudsendring fra Hedmark, Nord- og Sør - Trøndelag Fylkeskommuner i det korte perspektivet Sør Trøndelag / Hedmark : Det er innspill på å flytte offentlig kjøp av morgenavgang fra Oppdal til en ny avgang fra Tynset til Trondheim. Årsak er meget få kunder mellom Oppdal og Støren, og et behov for en morgenavgang fra Tynset. Avgangen Støren Trondheim vil i tilfelle opprettholdes. Sør Trøndelag ønsker ikke endring. Hedmark ønsker endring. Departementet vurderer og beslutter Sør - Trøndelag Fylkeskommune har signalisert et ønske om at NSB bidrar med mer tog sør for Trondheim, og besluttet i fylkestinget desember 2012 å be om at togene Steinkjer Trondheim- Lerkendal, endres til Steinkjer Trondheim Melhus. Rushtidstogene i halvtimesfrekvensen skal fortsatt kjøres til/fra Lerkendal Innspillet kommer lenge etter fristen for fylkeskommunenes innspill til departementet for endringer i desember Endringen er ønsket også fra NSB, men den forutsetter tilgang på et ekstra togsett. Dette vil komme fra Nabotoget fra medio juni Nord Trøndelag Fylkeskommune har bedt departementet om å få tettet 2 hull i timesfrekvensen på kveld retning mot Steinkjer, og å endre startpunkt for første tog på morgenen fra Stjørdal til Steinkjer. Dette er mulig fra desember 2013 forutsatt offentlig kjøp.

12 Utvikling av Trønderbanen Endre endepunkt fra Lerkendal til Melhus Innsatstog fortsatt til/fra Lerkendal Elektrifisering og kortere kjøretid - 20 min Trondheim - Steinkjer Utvide med ny pendel Melhus Trondheim Stjørdal. Behov dobbelsporparsell midt på strekningen Alternativt lengre stasjoner med samtidig innkjør. Kvartersfrekvens Melhus Stjørdal og halvtimes Melhus Steinkjer Forutsetter dobbeltspor Heimdal Stjørdal 19 min Trondheim Værnes Dette er både Nord og Sør Trøndelag Fylkeskommuners ønsker

13 Som i dag Null vekst Ingen infrastruktur tiltak Dagens tilbud reisetid Trondheim Steinkjer 2 timer 1,3 mill reiser Tog taper markedsandeler Trinn en Miljø Elektrifisering Frekvens Melhus-Steinkjer hver time Hver halvtime i Rush Reisetid Trondheim - Steinkjer ca. 1 time og 45 min Mulig også etablere ny pendel Melhus Stjørdal 3 mill reiser? Scenarioer for Trønderbanen Trinn to Vedtatt KVU Dobbeltspor Stjørdal - Melhus Forbordfjellet tunell Frekvens Trondheim-Steinkjer hver halvtime Frekvens Melhus-Stjørdal hver halvtime Frekvens Trondheim-Værnes/Stjørdal hvert kvarter Reisetid Trondheim Værnes 19 min Reisetid Melhus Værnes 37 min Reisetid Trondheim-Steinkjer 1 time og 19 min? mill reiser NSBs hovedmål: Til reisende inn og ut av store norske byer skal NSB Persontog utvikle og levere et forutsigbart, høyfrekvent og moderne reisetilbud Trinn tre - Trondheim Ring Ranheim-Grillstad-Rotvoll-Leangen-Lilleby-Lademoen- Trondheim S-Skansen-St.Olavs-Lerkendal-Moholt- Leangen-Rotvoll-Grillstad-Ranheim

14 Takstsamarbeid T:kort 1. Takstsamarbeidet mellom AtB og NSB er i dag etablert på strekningen mellom Hommelvik Trondheim Ler. 2. Dette fungerer bra og gir samlet et bedre tilbud til kundene samtidig som felles utnyttelse av kapasitet reduserer behov for ekstra busser i rush perioder. 3. Det er fra NSB sterkt ønskelig at takstsamarbeidet Hommelvik Ler utvides til å gjelde også resten av Sør Trøndelag ( t.o.m. Røros / Oppdal) samt Stjørdal. 4. Takstsamarbeide gir kunden et reisekort som brukes både på tog og buss 5. Økt kundetilgang vil forsterke argumentene for elektrifisering av Trønderbanen. Elektrifisering vil muliggjøre: Høyere frekvens Kortere reisetid Elektriske togsett med dobbelt så stor setekapasitet som dagens dieseltogsett

15 Tog på langs - buss på tvers Mange beboere og arbeidsplasser langs sporet også i Trondheim Heimdal (Bjørndalen) Marienborg Trondheim S Lademoen Leangen Grillstad / Ranheim Samarbeid tog -buss øker kundevolum Mulig å bygge en enhetlig kollektivløsning Overgang på definerte knutepunkt Samme billett til all kollektivtrafikk Antall kollektivreiser øker på bekostning av privatbil Togets fortrinn Har stor kapasitet pr. avgang Kort kjøretid (Heimdal - Trondheim 12 min. Med buss?) Kjører på egen trase Samme kjøretid i rush

16 Vår rutemodell for Trønderbanen:

17 Elektrifisering Beslutning NTP våren 2013 Dagens dieseltogsett 5-6 års restlevetid Systemer er utdatert må byttes Deler er ikke å få kjøpt Må forutsette lengre ståtid i verksted og redusert tilgjengelige togsett Manglende beslutning = bestilling nye dieseltog Elektrifisering muliggjør: Høyere frekvens Kortere reisetid Gjennomgående elektriske lokaltog Sør Nord Elektriske togsett med dobbelt så stor setekapasitet som dagens dieseltogsett

18 Dieseltog kontra elektriske tog på Trønderbanen Dagens materielltype 14 motorvognsett bestående av 2 vogner med 136 sitteplasser Levert NSB i årene 1984 og 1985 Togsettet har en restlevetid på ca 7 år Togsettet brukes på Trønderbanen, Rørosbanen og Meråkerbanen Elektrisk materiell Togsett med sitteplasser Mye raskere akselreaksjon etter stopp enn dieselmateriell. Kan redusere kjøretid og/eller øke antall stopp Raskere av og påstigning Miljøvennlige elektriske tog erstatter dieseltog pr. år Mer økonomisk drift Universell utforming Mulighet til økt kapasitet økt frekvens kjøre tilleggskapasitet i rush

19 3 Operative mål for kollektivtrafikken. 1. Reisemiddelfordeling: All vekst med miljøvennlig reisemåte. 2. Hastighetsutvikling på bybussene: 25% innen 2010 og ytterligere økning innen 2018 i sentrale byområder. 15% på øvrige deler av hele stamrutenettet innen Superbuss inkl. Prinsenkrysset: Sentralt i løpende belønningsavtale. Hele Norge venter på en slik løsning.

20 All vekst med miljøvennlig reisemåte. Det høres litt ufarlig ut og forvrenger da også bildet, det høres jo nesten ut til at vi skal få ture på som før mens de nye må stå for nullveksten.( dvs. de får ikke kjøre bil). Sånn kan det selvsagt ikke bli. Vi må redusere bilbruken vår i takt med veksten i Trondheim. Dvs. ca : Minus 2% årlig i «all framtid». Hver 5. av våre bilturer bort om år.

21 Transportmiddelbruk etter reiselengde Bosatte i Trondheim inkl studenter Annet Kollektiv Bilpassasjer Bilfører Sykkel Til fots < 1 km > 10 km

22 All vekst i trafikk med miljøvennlige reisemåter. Hvor lenge??? 4 ganger større kollektivtrafikk om 20 år. 2% vekst kollektiv ga/sy bil o.l. Total koll-andel doblingstakt koll.trafikk dobbel dobbel dobbel Tabellene viser antall 1000-reiser på en gjennomsnittsdag i Trondheim. Gang / sykkel tar sin andel (30%) av veksten. Kollektiv tar sin og annen motorisert trafikk sin andel (70%) av veksten Veksten i Trondheim er på ca. 1,5 %, Trafikkveksten noe høyere.

23 Hovedtransportmiddel - fordelt på hovedformål - andeler %-andeler Gang Sykkel Bil BilpassKollekt Annet Snitt Arbeid Skole/studie Tjeneste Handle/service Omsorg/følge Fritid Besøk Annet Reisemiddel pr formål %-andeler Alle formål Arbeid kun de med bostedadresse i Trondheim over 13 år. (mange studenter ikke med) med 3,34 reiser per dag 0,5 mill per dag 182 mill per år.(250 mill totalt i byen) Omegn alle formål

24 Endret reisemiddelfordeling 2012 I 2012 økte kollektivtrafikken med 11 %. Men dette til tross: Biltrafikken økte med 1% Hva gang og sykkel har gjort vet vi ikke. Kollektivveksten utgjør ca. 1,0 % av totalen Biltrafikkveksten utgjør ca. 0,6 % av totalen Totalveksten skal være ca. 1,6% Dvs. gang/sykkel er kanskje ca. uendret.

25 Økt kollektivtrafikk koster Total kollektivtrafikk : Årlig vekst på 10% : 25 mill pass 2,5 mill pass Disse 2,5 mill pass koster :10-20 kr hver. Dvs. årlig vekst i tilskuddsbehov på : mill. Dette uten nye interne trengselskostnader for kollektivtrafikken og generell kostnadsvekst.

26 Sørinnfarten er et problem Samfundet-Prinsenkrysset har landets tetteste busstrafikk. Hvor mye økning av dagens vel 100 busser pr. time hver vei kan/vil vi ha? Superbussen trenger hjelp:

27

28 Togrute på sørsiden av byen er en god hjelp

29 Vedtak i fylkestinget i desember: 1.Det søkes etablert et samarbeid med Nord-Trøndelag og NSB om videreutvikling og økt samordning av takst- og billetteringssystemer for buss og tog. 2. Fylkestinget ber om at togrutene i stedet for å stoppe på Lerkendal forlenges til Melhus. En slik ruteendring er ønskelig senest fra og med desember Detaljer vedr. ruteløsningen som ønskes, forutsettes avklart i løpet av inneværende år. 3. AtB forutsettes å ta hensyn til endringene i togrutene i sin ruteplanlegging og bestilling av bussruter. 4. FRM bes å arbeide videre med en eventuell overtakelse av lokaltrafikken med tog, hvor overtakelse av kun inntektsansvaret er en alternativ løsning

30 På Melhus deler tog og buss skysstasjonen dvs. innfartsparkeringen. På Heimdal, under 100 m mellom toget og busstopp for flere ruter. Marienborg stoppestedet ved sykehuset, med stadig flere busser som passerer. Sentralstasjonen er ved ny gangbru mot Brattøra med hurtigbåtterminal og mange arbeidsplasser blir vesentlig mer sentral i bybildet. Leangen og Strindheim er et sentralt omstigningspunkt for kollektivtrafikk, og enda mer sentralt vil det bli etter fullført veiutbygging i Ranheim med Grillstad utvikles til å bli et betydelig senter med mange arbeidsplasser og får så tung trafikk at en togstopp bør etableres i området. Ranheim har et godt bussrutetilbud. Hommelvik som sentrum i Malvik har en skysstasjon med gode omstigningsmuligheter mellom buss og tog. Værnes. Tog til/fra flyplassen er konkurransedyktig både med tanke pris, tid, komfort, og sikkerhet mot forsinkelser. Det antas at toget kan ta betydelig større andeler av 3 mill årlige reiser mellom Sør-Trøndelag og Værnes. Stjørdal en selvsagt stopp. Kanskje kan Hell være et supplement for Stjørdal med arealer for innfartsparkering.

31 Vikhammer, Rotvoll, Lilleby, Lademoen, Skansen, Selsbakk er stoppesteder uten knutepunktfunksjon. Ved en videreutvikling av kollektivsystemet i Trondheim må det stilles spørsmål om enkelte av disse stoppene kan erstattes med bedre busstilbud/omstigningsmuligheter mellom tog og buss. Fordelene med min raskere togrute kan være større enn fortsatt satsning på togstopp uten knutepunktfunksjon.(en klassisk problemstilling ved kollektivtrafikk).

32 Satsning på faste trafikanter, lange reiser. Første lille takstøkning på periodekort siden 2002 i 2012 Takstnivå nå: 40 kr om bord på bybusser. 33 kr på distriktsbusser og med kort,telefon,automat. Kr. 24,75 kr med rabattordning Periode:Upersonlig (voksne, kan brukes av alle) 850kr for 47 dager, 24 kr pr dag ma-fr.(35 av 47 dager) (18 kr dagen for de som reiser alle dager) (kr. 10,80 for stud/ungdom, kr. 7,20 for honnør/barn)

33 Beholde enhetstakstområdet og rest av struktur 20 km radius Kommunene som takstsoner Redusere antall soner kraftig

34 Vi betaler 12 kr i snitt pr. reise (egentlig pr. påstigning) det er omtrent som i Kanskje kan vi betale som denne karen 15 kr pr. reise. Altså, ikke periodekort. Men med en noe enklere oppgjørsform enn her

35 Dagens takstsamarbeid virker: Allerede dobling av faste togtrafikanter i enhetstakstområdet. Miljøpakken betaler ca. 1,5 mill til NSB for å dekke en tapt omsetning på ca. 0,8 mill. Men det er ingen grunn til å stoppe med en beskjeden dobling. Med faste togtrafikanter menes her trafikanter med periodekort.

36 NTFK og STFK burde «kjøpe» inntektsansvaret» fra Trønderbanen. (mener jeg) Dvs. garantere NSB samme inntekt som i dag, med en avtalt videreutvikling. Da kan t:kortet som brukes på øvrige 97 % av kollektivtrafikken også brukes på lokaltoget. Ikke bare periodekort men også på enkeltbilletter. NTFK kan inkludere toget i ungdomskortordningen. Utvidet operabilitet som er under utvikling, løser/lover intet utover at en elektronisk billettbærer kan brukes over hele landet.

37

38 Mens vi venter på NTP

39 Blir behandlet i Stortinget 18. juni 2015

40

41

42 Siste lobbyaktivitet: Svensk delegasjon på Stortinget 7.februar 2013

43 Svoveldirektivet i EU På måndagen, den 29 oktober, konfirmerade EU:s högsta beslutande organ, Rådet (ministerrådet) svaveldirektivet om att sänka gränsen för sjöfartens svavelutsläpp i Östersjön, Nordsjön och Engelska kanalen till 0,1 procent från och med Detta kommer att öka behovet och efterfrågan på utskeppning från Atlanten. Istället för att gå genom Östersjön kan Gävle Söderhamn och Sundsvall bli hamnarför järnvägstransport över till Trondheimområdet för vidare transport på båt.

44

45

46

47

48

49 Hvem og hva er Northern Dimension Partnership on Transport and Logistics Partnerskapsprosjekt etablert i 2009 finansiert av EU, nasjonale budsjett og relevante internasjonale finansinstitusjoner MÅLSETNING Å få fart på implementering av overordnet infrastruktur i Nordområdene NDPTL in short NDPTL mission is to facilitate improvements of transport connections and logistics supporting international trade and people-to-people contacts with respect to vulnerable Northern environment, thus stimulating sustainable economic growth in the Northern Dimension region. Medlemmer Kviterussland Danmark Estland Finland Tyskland Latvia Litauen Norge Polen Russland Sverige Europa Kommisjonen

50 Lobbyaktivitetene avsluttet

51 Avtale mellom Jernbaneverket, org.nr , og Foreningen ELBANEN STS, org.nr Detaljplanleggingen er i gang Styringsgruppen etablert 25.februar Fase 1: Arbeidet er startet Konsesjonssøknad iht Energiloven / reguleringsplan iht Plan- og bygningsloven for de to planlagte omformerstasjonene på Eidum ved Hell og på Steinkjer. Erverv av nødvendig tilleggsareal for å kunne realisere elektrifiseringstiltakene på egen grunn Miljøbudsjett for elektrifisering av banestrekningene med hovedvekt på hvilke miljøkrav som skal stilles til de tekniske løsningene i detalj- og byggeplanleggingen samt utbyggingen. Fase 2: Teknisk detaljplan kan iverksettes etter behandling av NTP i Stortinget juni 2013 Tidligst mulig byggestart 3 kv 2014 Ferdigstilling:

52 Arbeidsmodell - NTP i Jernbaneverket Overordnede mål Nasjonal transportplan Jernbaneverkets visjon og framtidsbilde Handlingsprogrammet Mål, strategier og tiltak for å utvikle og vedlikeholde infrastrukturen Svarer ut spørsmålet om Hva skal vi gjøre Mål og strategier Prioriterte innsatsområder, mål og strategier Svarer ut spørsmålet om Hvordan sette oss i stand til å gjennomføre det

53 Dagens togtilbud i Trøndelagsregionen Togprodukt Strekning Rutetilbud Reisetid Lokaltog Heimdal-Trondheim-Storlien 2 per dag T/R 2:00 Hell-Storlien Lokaltog Støren - Trondheim 1 per dag T/R Regiontog Røros-Støren -Trondheim 3 per dag T/R 2:30 Lokaltog Oppdal-Trondheim 1 per dag T/R 1:40 Fjerntog Oslo Trondheim 3 per dag T/R 6:42 Lokaltog Trondheim - Steinkjer 60/ 30 min i rush 2:06 Regiontog Trondheim Mo i Rana 1 per dag T/R 6:17 Fjerntog Trondheim - Bodø 2 per dag T/R 9:50 Gods Oslo - Trondheim 6 per uke T/R Gods Oslo- Bodø Drammen - Bodø 2 per dag T/R 1 per uke T/R 20:00 Gods Verdal - Ørnskiøldsvik 1 per uke T/R.

54 Dagens kryssingsspor Dovrebanen Vålåsjø 720m 7

55 Lengder på kryssingsspor Nordlandsbanen Ranheim (7,4) Leangen (3,5) Trondheim S (0,0) Vikhammer (12,7) Midtsandan (18,6) 729 Hell (31,5) Hommelvik (23,1) Åsen (61,4) Langstein (50,6) Skatval (41,9) Stjørdal (34,7) Ronglan (69,7) Skogn (76,0) 741 Levanger (83,9) 524 Bergsgrav (93,7) 694 Verdal (96,2) 600 Røra (105,5) 309 Mære (114,8) Steinkjer(125,5) Stod (144,5) Starrgrasmyra (170,1) 435 Snåsa (181,6) Røkland x spor Etablert, men ikke tatt i bruk 290 Agle (190,7) Grong (219,5) Harran (235,8) Lassemoen (254,6) Namsskogan (290,3) Majavatn (321,7) Svenningdal (354,5) Trofors (367,3) Eiterstraum (388,7) Mosjøen (406,0) Drevvatn (440,8) Bjerka (468,7) Mo i Rana (497,8) Skonseng (512,7) Dunderland(543,1) Bolna (571,1) Lønsdal (602,2) Rognan (647,8) Fauske (674,2) Otteråga (704,0) Bodø (728,8) 8

56 Markedspotensial godstransport ÅndalsnesDombås -Oslo kombi Oslo- TrondheimBodø kombi Togpar pr døgn Drammen Trondheim biltog 8 Drammen Trondheim-Bodø biltog Oslo-Trondheim kombi R

57 Meråkerbanen - potensial Markedspotensial person og gods (input NTP) Kan bli en sentral del av transportinfrastrukturen i Midt-Norden Persontrafikk p.t bosatt i regionen ( i Midt-Norge) liten aktivitet i Norge stor aktivitet i Sverige Godstransport p.t.; biomasse /tømmer, industri, og pågående arbeid med etablering av et tilbud kombitransport 10

58 Nordlandsbanen - potensial Hovedåren for landbasert godstransport (5 terminaler p.t.) Malmtransport (Ørtfjell mm) Persontransport Trondheim Steinkjer (pendling) Rognan Bodø (pendling) Trondheim-Mo, Mosjøen-Bodø (region/fjerntransport) Markedsvurdert togtilbud (input til NTP ) Før

59 Vekst i prosent Vekst i Trøndelag: Sør-Trøndelag: innbyggere Vekst på 11,6 % Nord-Trøndelag: innbyggere Vekst på 5,1 % Totalt: innbyggere Vekst på 9,6 % Vekst i Jernbane-Trøndelag : Sør-Trøndelag: innbyggere Vekst på 13,8 % Nord-Trøndelag: innbyggere Vekst på 6,8 % Totalt: innbyggere Vekst på 11,6 % Landsgjennomsnitt : 10,2 %

60 Vekst i prosent Vekst i Trøndelag: Sør-Trøndelag: innbyggere Vekst på 22,4 % Nord-Trøndelag: innbyggere Vekst på 10,7 % Totalt: innbyggere Vekst på 18,7 % Vekst i Jernbane-Trøndelag : Sør-Trøndelag: innbyggere Vekst på 25,9 % Nord-Trøndelag: innbyggere Vekst på 13,9 % Totalt: innbyggere Vekst på 22,1 % Landsgjennomsnitt : 19,9 %

61 Forslag til NTP Følgende jernbaneprosjekter for Trøndelagsregionen ligger inne i etatenes forslag til NTP: Hell Værnes - ny bru og dobbeltspor (ferdigstillelse bundet prosjekt) Trønderbanen elektrifisering (+40 siste del) Programpakker: Kapasitet og gods på Dovrebanen og Nordlandsbanen - krysningsspor (+20 fra 2014) Stasjoner og knutepunkt (i prioritert rekkefølge): Leangen, Trondheim S - byggetrinn 2, Stjørdal og Hommelvik

62 Trønderbanen beregnet effekt av bedret tilbud 202X: Ny elektrifisert pendel Melhus Steinkjer 1-times frekvens + ½-time i rush 2,4 mill. reiser/år 202X: Dobbeltspor Trondheim-Stjørdal 15-min frekvens 3,3 mill. reiser/år Værnes holdeplass reiser/år avhengig av inngrep i tilbringermarked Ny rute Stjørdal-Melhus-Støren nye reiser/år 15