nr 03/2013 nytt fra Norsk teknologi Indeksbygg Samarbeidsavtale mellom bransjen og myndighetene Side 2 Fotograf John Petter Reinertsen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "nr 03/2013 nytt fra Norsk teknologi Indeksbygg Samarbeidsavtale mellom bransjen og myndighetene Side 2 Fotograf John Petter Reinertsen"

Transkript

1 nr 03/2013 nytt fra Norsk teknologi Indeksbygg Fotograf John Petter Reinertsen Samarbeidsavtale mellom bransjen og myndighetene Side 2

2 byggeregler Indeksbygg Viktig samarbeidsavtale mellom bransjen og myndighetene Direktoratet for byggkvalitet har inngått en samarbeidsavtale med sentrale organisasjoner i byggenæringen for å vurdere konsekvenser av nye byggeregler. 4. november inngikk Direktoratet for byggkvalitet en samarbeidsavtale med Norsk Teknologi, BNL, EBA, Norsk Eiendom, Arkitektbedriftene, Boligprodusentenes forening, Byggevareindustrien og RIF om å etablere en samspillsarena mellom myndigheter og byggesektoren kalt Indeksbygg. - Et meget spennende samarbeidsprosjekt rundt et vanskelig og utfordrende tema, fremholder adm. direktør Ove Guttormsen i Norsk Teknologi. Målet er å finne frem til felles referanser, både myndighetene og byggenæringen, når vi snakker om byggekostnader, hva som påvirker byggekostnadene, og ikke minst hvilke politiske og regulatoriske konsekvenser denne Adm. direktør Ove Guttormsen i Norsk Teknologi Fotograf John Petter Reinertsen nye kunnskapen skal resultere i, understreker Guttormsen. Felles referansepunkt. Målsetningen med Indeksbyggprosjektet er å lage en ny samspillsarena hvor representanter fra ulike deler av byggsektoren og myndigheter møtes for å vurdere konsekvenser av nye endringer i byggereglene. De siste årene har det vært mange debatter om hvorvidt skjerpede krav i byggereglene gir økte byggekostnader. Det har vært uenighet mellom myndigheter og næringen om hvordan TEK10 har påvirket byggekostnader og brukskvalitet, og det har også vært debatt internt i næringen. - Fra Norsk Teknologis ståsted er det ikke minst viktig at vi finner frem til objektive energiberegninger. Det er en kjent sak at vi er svært misfornøyde med de energiforsyningskrav som ligger i dagens TEK10 og i dagens plan- og bygningslov. Dette er etter vårt syn fordyrende energiforsyningsskrav, Direktør Morten Lie i Direktoratet for byggkvalitet Ansvarlig redaktør: Tom Schjerven E-post: Telefon / Hold deg oppdatert! Følg Norsk Teknologi på Facebook og Twitter Fridtjof Nansens vei 17, 0368 Oslo Postboks 7175 Majorstuen, 0307 Oslo tlf: e-post: internett: org.nr: Norsk Teknologi en landsforening i NHO 2 TEKNOLOGICA

3 nytt fra norsk teknologi Side 2 byggeregler og det skal bli spennende å se hvordan de ulike modelleringer slår ut med basis i viktige faktorer som brukerøkonomi, samfunnsøkonomi og klimamessige betraktninger. Det er tre viktige kriterier som bør kunne danne grunnlag for en mer teknologi- og konkurransenøytral regel- og politikkutforming. Ny politisk ledelse til stede. Ekstra morsomt var det at den nye politiske ledelsen i modernisering og kommunaldepartementet var til stede. Det borger for at våre nye politikere i departementet kommer til å følge denne utviklingen nøye fremover. De ser vel også at her er det mye politikk i det arbeidet som skal gjøres, sier Guttormsen. Digitale modeller. - Det er problematisk for oss som sentral bygningsmyndighet at vi ikke har et felles diskusjonsgrunnlag med byggenæringen når vi diskuterer konsekvenser i endringene av byggereglene, sier direktør Morten Lie i Direktoratet for byggkvalitet. Indeksbyggprosjektet skal utvikle digitale modeller (BIM), såkalte referansebygg, av helt konkrete bygninger. Prosjektet starter med utvikling av BIM-modeller av en enebolig, en boligblokk og et forretningsbygg. Når prosjektet skal vurdere konsekvenser av endringer i byggereglene, skal det utvikles minst to modeller av hver bygningstype, en basert på dagens regelverk (TEK10) og en modell som samsvarer med kravene i foreslått regelverk. Åpenhet i prosjektet. Bruk av indeksbaserte metoder gjør at man kan sammenligne konsekvenser for blant annet byggekostnader, energiberegninger og universell utforming. Det legges stor vekt på åpenhet i prosjektet. All dokumentasjon av beregninger, vurderinger og digitale modeller vil være nedlastbare. Dette gjør at alle får tilgang til samme informasjon for videre diskusjon. Spleiselag. - Indeksbyggprosjektet vil være et viktig supplement til de utredningene vi allerede gjør når myndighetene vurderer endringer i regelverket, sier Lie. De digitale modellene av konkrete bygg vil gjøre det enklere å se hvordan nye krav og byggemåter påvirker hele bygget og ikke bare de enkelte delene av bygget. Indeksbyggprosjektet finansieres både av direktoratet og næringen. Ved oppstart forplikter Direktoratet for byggkvalitet og næringen samlet til å bidra med kr hver. Fotograf John Petter Reinertsen nr 03/2013 Teknologica utkommer 3 ganger per år og distribueres gratis til alle medlemsbedriftene i Norsk Teknologis bransje foreninger; NELFO, Integra, VKE og HLF. Bladet sendes også til deler av det politiske miljøet, samarbeidspartnere og deler av bygg- og anleggsbransjen. Alle utgaver av Teknologica ligger på Vi mottar gjerne innspill til saker. Indeksbygg SamarbeidSavtale mellom bransjen og myndighetene Vet du om flere? Alle medlemsbedriftene mottar et eksemplar av Teknologica merket adm. direktør. Send oss gjerne navn på flere i bedriften og eventuelt andre som kan ha interesse av å motta bladet TEKNOLOGICA 3

4 statsbudsjettet Statsbudsjettet 2014 aktiv høringsrunde Norsk Teknologi har møtt i hele seks høringer på Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet Det er viktig å være til stede på disse høringene slik at medlemmene i de ulike komiteene blir oppmerksomme på våre fanesaker. Tidspunktet er særdeles viktig i og med at det fortsatt er rom for justeringer før endelig vedtak i Stortinget, sier næringspolitisk direktør i Norsk Teknologi, Tore Strandskog Finanskomiteen ENØK-tiltak Energi- og miljøkomiteen Skattefradrag for ENØK-tiltak Skattefradraget for ENØK bør ligge på 30 % av dokumenterte kostnader til arbeid, utstyr og materiale. Skattefradraget bør begrenses oppad til kr per husholdning per år. Dette er et tiltak som vil utløse mer av det store potensialet for energieffektivisering i eksisterende boliger og boligselskaper. En skattefradragsordning vil supplere Enovas programmer, som primært dekker yrkesbygg og nybygg med svært høye energiambisjoner. Ordningen må gjelde fra ligningsåret Lærlingtilskuddet må økes. Vi er fornøyd med at regjeringen vil gjennomføre et yrkesfagløft og øke lærlingtilskuddet. Stortinget må starte yrkesfagløftet ved å øke lærlingtilskuddet fra 2014, slik at opplæring i bedrift likebehandles med opplæring i skole. Lærlingtilskuddet må også indeksreguleres hvert år fremover, sa Tore Strandskog. Transport- og kommunikasjonskomiteen Dobling for telesikkerhet og -beredskap I forslaget til budsjett er telesikkerhet og beredskap gitt prioritet og bevilgningen på post 70 er doblet til 58,9 millioner kroner. Dette er en god start, sa fagsjef Bjørn Fossum i høringen, som ba komiteen støtte opp om forslaget og også arbeide for videre opptrapping av PTs finansiering av beredskapsoppgaver som er vanskelig å legge på enkeltaktører i markedet. Positiv regjeringserklæring. - Vi er godt fornøyd med at Regjeringen har en tydelig ambisjon om høyhastighetsbredbånd i hele landet og at en vil lage en graveforskrift for bredbånd, også for kommunene. Plattformen varsler god og fremtidsrettet politikk for å sikre konkurransekraft i det norske samfunnet og i næringslivet. Vi ser frem til at konkret politikk og gode virkemidler vil komme de neste årene, avsluttet Fossum. Skattefradrag for ENØK-tiltak var også her tema. For å nå frem til forbrukerne er det avgjørende at ordningen er tilstrekkelig enkel og inneholder et bredt spekter av forhåndsgodkjente tiltak. Da sikres valgfrihet for forbrukerne, samt konkurranse- og teknologinøytralitet i markedet. Revisjon av ENOVAs mandat. Klimaforlikets føringer, særlig på området energieffektivisering, er ikke ivaretatt i Enovas mandat. Mandatet er også altfor nølende til utfasing av fossilt brensel i fjernvarme. Enova-avtalen erkjenner dessverre ikke elektrisiteten som en viktig fornybar ressurs, samt markedets evne til å maksimere denne ressursens nytteverdi, sa Strandskog. Energimerking. Før den forrige Regjeringen gikk av foreslo den å endre energimerkeordningen, slik at det skulle bli lettere for bygg med fjernvarme å oppnå energimerke A. Det innebærer at man går bort fra dagens modell, der energimerket fastsettes på grunnlag av beregnet levert energi etter norsk standard, og i stedet gjør energimerket til et rent energipolitisk merke. Norsk Teknologi advarte komiteen mot å blande politikk inn i energimerket, noe som vil svekke markedets forståelse, tillit og oppslutning om ordningen. Optimal energiforvaltning. Norsk Teknologi ba derfor Stortinget heller å gå inn for formuleringen i Høyre og FrPs nye regjeringserklæring, der de vil «Endre energimerkeordningen slik at den optimaliserer energiforvaltningen» i bygg. Det betyr at man bygger videre på dagens objektive modell, der man også tar hensyn til de tekniske anleggenes energieffektivitet og evne til å styre energibruken etter tid, temperatur og tilstedeværelse. Det vil øke informasjonsverdien ettersom energimerket i større grad enn i dag vil reflektere faktisk forbruk av energi, avsluttet Tore Strandskog 4 TEKNOLOGICA

5 Tore Strandskog, Vigdis Sværen, Oddvin Breiteig og Bjørn Fossum har representert Norsk Teknologi i høringene til statsbudsjekket Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen Lærlingtilskudd -Vi er glade for at regjeringen vil øke lærlingtilskuddet, og at opptrapping starter i Selv om våre bedrifter har ca løpende lærekontrakter, kan det være rom for enda flere. Stimuleringstilskuddet som foreslås vil gjøre det attraktivt å skaffe nye lærebedrifter, sa Oddvin Breiteig. Statusheving av yrkesfag. - Myndighetene og organisasjonene må bidra til en statusheving av yrkesfaglæreren. Vi trenger mange flere med god pedagogisk og faglig kompetanse. Det må komme karriereveier som verdsetter faglig breddekompetanse. Vi er glade for at ingeniørutdanningen får et utstyrsløft neste år. Fra 2015 må tilsvarende komme i videregående skole yrkesfag. Overgangsbarrierer. Teknisk fagskole er en svært viktig utdannings- og karrierevei i våre bransjer. I flere fag er toårig teknisk fagskole minimumskrav for å starte og drive virksomhet. Det gjelder bl.a. innen elektroinstallasjon og ekomnettinstallasjon. Vi er svært opptatt av at toårig teknisk fagskoleutdanning skal få høyere status. Utdanningen må få fornuftige overganger inn i høyere utdanning. Samarbeid. Vi har lenge ønsket at fagskolene og høyskolene skal samarbeide - slik som tidligere - og lage tilpassede løp fra tekniker til ingeniør. Det har vist seg vanskelig å få til, men noen fagskoler har innledet samarbeid med danske yrkesuniversiteter, slik at veien fra toårig teknisk fagskole til profesjonsbachelor kan gjøres på 3 semestre - 18 mnd. i Danmark. Målet må likevel være at vi får til en effektiv overgang også i Norge, sa Breiteig. Kommunal- og forvaltningskomiteen Tiltak for effektiv energiforvaltning I fjorårets byggemelding og klimamelding ble det gitt uttrykk for at energikrav i teknisk forskrift skal settes til passivhusnivå i For at målet om passivhusnivå skal ivareta allmenne og private hensyn til kostnadsoptimalitet, er det nødvendig å endre dagens ensidige krav om passive energikvaliteter til tiltak som tilrettelegger for energieffektiv energiforvaltning i tråd med brukernes behov og byggets funksjon. El til oppvarming. Norsk Teknologi argumenterte imidlertid imot en eventuell videreføring av dagens forskriftskrav som begrenser mulighetene til bruk av elektrisitet til varmeformål. Strandskog viste til Helse- og omsorgskomiteen Behov for modernisering - I Stortingsmelding 29 «Morgendagens omsorg» legges det til grunn at velferdsteknologi skal være en integrert del av omsorgstjenesten innen Det skal etableres et nasjonalt program for implementering av velferdsteknologi. Dette er ambisjoner vi er svært fornøyd med. Men vi vet også at det vil kreve en betydelig innsats fra myndighetene, kommunene og næringslivet, sa Vigdis Sværen, fagsjef i Norsk Teknologi. Samarbeid. Det er helt avgjørende i denne utviklingen å få til et samarbeid mellom kommunene og næringslivet. Det er kommunene som kjenner behovene og har ansvaret for å levere gode tjenester til sine innbyggere. Næringslivet må bidra med å utvikle og implementere gode og robuste løsninger som omsorgsfeltet har behov for. Når Husbanken gir tilsagn og et stadig voksende nasjonalt overskudd av fornybar elektrisitet, både i form av kraft og effekt. Et stadig mer robust nasjonalt strømnett tilsier at elektrisiteten bør kunne tas i bruk der dette er å foretrekke ut ifra hensynet til allmenne og privatøkonomiske interesser. Endring av tilknytningsplikt til fjernvarme. Norsk Teknologi avsluttet med å foreslå en fjerning av dagens tilknytningsplikt til fjernvarme. Tilknytningsplikten begrenser forbrukernes valgfrihet, øker kostnadene både privatog samfunnsøkonomisk, samt hindrer innovasjon og nytenkning på tvers av bransjer og fagfelt. lån til nye omsorgsboliger eller sykehjem, må disse være utstyrt med teknisk infrastruktur som gjør det mulig å ta i bruk ny teknologi etter hvert som den utvikles. Bevilgninger og incentiver. I denne satsingen er vi avhengig av penger og ressurser. Vi trenger bevilgninger som kan bidra til at risikoen reduseres, både for kommunene og bedriftene, samtidig som vi får en større utbredelse av løsninger. Norsk Teknologi har fremmet et forslag om en skattefradragsordning for tilrettelegging av egen bolig som vil bidra til at privatpersoner vil ta et større ansvar for sin egen bosituasjon, også når de blir eldre. Avslutningsvis vil vi berømme regjeringens forslag om å flytte ansvaret for tilskuddsordningen for omsorgsboliger og sykehjem til Helse- og omsorgsdepartementet, sa Sværen TEKNOLOGICA 5

6 arbeidsliv MØRKT I TUNNELEN. Elektroarbeidene i Toventunnelen i Nordland hadde ikke startet da konkursvarselet kom fra KB Electrotech Flere norske vegprosjekter berørt av dansk konkurs blant dem Hardangerbrua Det danske selskapet KB Electrotech, som har hatt oppdrag på sju norske vegprosjekter, er i gjeldsforhandlinger. 25. oktober sendte Statens vegvesen ut varsel om oppsigelse av alle kontrakter med selskapet. Alt pågående arbeid har stanset. - Vi har hatt møte med selskapet og en rettslig utnevnt advokat. Løsningen selskapet har skissert for våre kontrakter og anlegg er uakseptabel. Derfor har vi startet prosessen med å si opp alle kontraktene, sier direktør Lars Erik Hauer i Statens vegvesen. - Vi bruker mulighetene som ligger i anskaffelsesreglene til å få på plass nye elektroentreprenører. Målsettingen er å få gjort dette så raskt at forsinkelser og andre konsekvenser blir så små som mulig. Knapt påbegynt tunnelprosjekt i Nordland. Prosjektsjef Stein Johansen i Statens vegvesen region nord har et stort fylkesvegprosjekt, der rundt 90 prosent av elinstallasjonene gjenstår. Fylkesvei 78 Halsøya-Leirosen er et prosjekt til 1,8 milliarder kroner. Elektrokontrakten på drøyt 43 millioner kroner omfatter blant annet installasjoner i tre tunneler. Installasjonen i den lengste tunnelen, Toventunnelen, var ikke startet da meldingen om gjeldsforhandlingene kom. - Vi er i gang med å heve kontrakten formelt. Deretter må vi starte prosessen med å få ny elektroentreprenør. Hardangerbrua. Boet ønsker å ferdigstille Hardanger Vallaviktunnelen/Hardangerbrua som ble offisielt åpnet 17. august i år. Også her gjenstår det elektroarbeider. - Denne jobben er 98 prosent ferdig, forteller prosjektsjef Kjartan Hove i Statens vegvesen region vest. Heller ikke her er det klart om kontrakten blir sagt opp. Tarifftvist. I dette prosjektet oppsto det i sommer en tvist mellom Statens Vegvesen og KB Electrotech om tariffen de baltiske og polske montørene på anlegget skulle betales etter: Bygg- og anleggtariffen eller elektrotariffen. Denne tvisten er ikke avklart. I tillegg til de to nevnte prosjektene, etterlater KB Elctrotech følgende norske vegprosjekter som sannsynligvis må ferdigstilles av andre entreprenører: E6 Boksrud-Minnesund, E39 Hjartåbergatunnelen, Rv 60 Røyr-Hellesylt og Strindheimstunnelen på E6 Trondheim-Stjørdal. Ikke overrasket. Storkundeansvarlig Magnus Thunestvedt i Magnus M. Thunestvedt AS i Bergen er ikke overrasket over gjeldsforhandlingene til KB Electrotech. Bergensselskapet har nettopp fått avslag på klagen fra Kofa. Klagen gjaldt tildelingen av anbudet på Vallaviktunnelen/Hardangerbrua. - Det vi påsto ville skje, har skjedd. Konflikten om lønnsnivå er heller ikke overraskende. KB Electrotech varslet at de ville bruke personell fra Polen. Saken beviser at når utenlandske selskaper skal utføre arbeider med norske vilkår, får de problemer. Når de blir tvunget til å betale folk riktig lønnsnivå, klarer de ikke å drive butikk i Norge. Det er irriterende at statlige bedrifter stadig inviterer disse selskapene inn i oppdrag de burde forstå at de får problemer med å gjennomføre. Har vært gjennom nåløyet. Med dagens regler og rutiner mener direktør Lars Erik Hauer i Statens vegvesen at de ikke kunne forutsett det som skjedde med KB Electrotech. - Vi må uansett følge lov om offentlige anskaffelser. For prosjekter over 40 millioner kroner, er vi forpliktet til å lyse ut anbudet i EU-og EØS-området. Dette gir lettere tilgang for utenlandske selskaper til det norske markedet. Alle tilbyderne må gjennom samme «Saken beviser at når utenlandske selskaper skal utføre arbeider med norske vilkår, får de problemer. Når de blir tvunget til å betale folk riktig lønnsnivå, klarer de ikke å drive butikk i Norge.» Storkundeansvarlig Magnus Thunestvedt i Magnus M. Thunestvedt AS 6 TEKNOLOGICA

7 arbeidsliv Foto: Stian Pedersen Rystad, Statens vegvesen kvalifiseringsprosess før vi vurderer tilbudene ut fra pris. - Vi undersøker om de har referanser fra tilsvarende prosjekter, og om kravene til egenkapital, soliditet og HMS er oppfylt. For elektroentreprenører sjekker vi også om de er registrert i elforetaksregisteret til DSB. Disse må også forplikte seg til å følge elektrotariffen. Disse punktene er det første nåløyet. Selskaper som ikke kommer gjennom her blir ikke vurdert videre. - KB Electrotech kom gjennom nåløyet, og ble valgt. I ettertid har vi hatt en tvist med selskapet om tariff ved Hardangerbrua, og er klaget inn for KOFA for valg av denne entreprenøren. Her fikk vi medhold. - I tillegg til disse vurderingene, er det prisen som veier tyngst? - Selv om resten av vurderingene er litt avhengig av kontekst, vil nok pris svært ofte avgjøre hvem som får oppdraget. Faktorer som miljø og gjennomføringstid kan også ha innvirkning. Tar lærdom. - Vil dere med erfaringene fra dette selskapet endre tildelingskriteriene? - I det siste har det vært en del konkurser. Dette er den første og forhåpentligvis den eneste på elektroområdet. Med bakgrunn i erfaringene fra denne saken, kan det nok hende vi skjerper kravet til egenkapital. I dag krever vi innsyn i siste revisorgodkjente regnskap. Det kan være av litt eldre dato. Konkursene den siste tiden viser hvor fort det kan gå. Noen læringspunkter har vi fått med oss fra denne saken. NESTEN FERDIG. Elinstallasjonene ved Vallaviktunnelen/Hardangerbrua var nesten ferdig da konkursvarselet kom. Her har partene en uløst tvist om lønnsnivå til utenlandske montører. Det er ennå uklart om boet får gjøre arbeidet ferdig her, slik de ønsker. Foto: geir brekke, statens vegvesen TEKNOLOGICA 7

8 Arramgementer februar 2014 Norsk Teknologis Opplæringskonferanse Norsk Teknologis Opplæringskonferanse er en informasjonsog debattarena for personer som arbeider med utdanning og fagopplæring. Konferansen er en viktig møtearena for fylkeskommunen, bedriftene, opplæringskontorene og videregående skoler. En av Norsk Teknologis fremste oppgaver er å påvirke og være en pådriver i utdanningspolitikken. Å sikre gode rammebetingelser for utdanning og rekruttering til våre bransjer er viktig. Derfor er samarbeid med organisasjoner, forbund og offentlige myndigheter avgjørende, sier fagsjef Svein Harald Larsen. Det er gjennomgripende i Norsk Teknologis utdanningspolitikk at bedriftene skal ha tilstrekkelig tilgang på nødvendig kompetanse på alle nivåer. En viktig oppgave for oss er derfor å arbeide for å sikre god utdanning for elever, lærlinger og studenter samt styrke ansattes kompetanse gjennom opplæring i skole og på nett. Program og info på juni 2014 Større bredde på Eliaden Eliaden arrangeres på Norges Varemesse i Lillestrøm i periode juni Med kvadratmeter utstillingshaller på et plan og flere tusen kvadratmeter uteareal, er messesenteret godt forberedt på å ta imot en Eliade i vekst og utvikling. Eliaden er først og fremst en spennende kombinasjon av å være møteplass, inspirasjonskilde og faglig arena med fokus på løsninger, produkter, tjenester og nyheter. I tillegg blir det et helt nytt konferansekonsept som vil gi deltakerne et godt faglig utbytte. Fremhever fagmiljøene. Svein Hjelmås i Eliadesekretariatet forteller at Eliaden samarbeider med alle fagmiljøene som er representert på arrangementet. Dette gjelder blant annet elektronikk, sikkerhet og automatisering. Her gir egne faggrupper råd om hvordan Eliaden kan tilrettelegge for at utstillerne skal få det beste utbytte av arrangementet. For eksempel skal EIF, Elektronikk Industri Foreningen, som har rundt 60 medlemsbedrifter, ha et eget torg med et speakers corner med ulike aktiviteter. Sammen med Norsk Sikkerhetsforening har vi blant annet gjennomført frokostmøter med potensielle utstillere. Uttegningen av messen startet 1. oktober og vi regner med at det meste er på plass før nyttår, forteller Hjelmås. Fotograf John Petter Reinertsen PEA-messen integreres i Eliaden. PEA-messen, som er en fagmesse for automatisering og instrumentering i industrien og VA-sektoren, slås nå sammen med Eliaden. Målsettingen er å forene kreftene for å videreutvikle et samlet automatiseringsområde på Eliaden og markedsføre automatiseringsfaget sterkere overfor landbasert industri. - Integrasjonen av PEA-messen vil styrke automatiseringsmiljøet på Eliaden. Dette vil gjøre arrangementet enda mer attraktiv for både utstillere og besøkende, sier Helge Bjørhall og Per Kølner, gründere av PEA-messen. - Vi arbeider kontinuerlig med å videreutvikle Eliade-konseptet. Integrasjonen av PEA-messen er en viktig del av denne prosessen. Det er stort behov for mer automatisering i norsk industri. Med denne utvidelsen blir Eliaden en enda mer komplett arena for å vise bredden på hva som tilbys av produkter, løsninger og tjenester, sier Nils- Erik Magnell, prosjektdirektør for Eliaden Vi tar med oss det beste fra begge messekonseptene for å legge forholdene enda bedre til rette for aktørene på fagområdet, sier Magnell, som opplyser at utstillerne blir samlet i et eget miljø. Her kan de også gjennomføre egne aktiviteter. Helge Bjørhall og Per Kølner oppfordrer automatiseringsleverandørene til å melde seg på Eliaden neste år. - Med flere utstillere og større bredde blir Eliaden enda mer interessant. Når de to messene nå er samlet, er det langt større muligheter til å markedsføre fagområdet på en god måte. 8 TEKNOLOGICA

9 velferdsteknologi januar 2014 Byggavfallskonferansen Byggavfallskonferansen er den viktigste møteplassen for faglig oppdatering og erfaringsutveksling for ansatte i privat og offentlig sektor som jobber med byggavfall. Byggavfallskonferansen 2014 er den sjette i rekken. Det forventes rundt 300 deltakere når ulike aktører fra bygg- og anleggsbransjen, avfallsbransjen og myndigheter samles til to lærerike dager i Oslo Kongressenter. Arrangører er: Miljødirektoratet, BNL, NGU, RENAS, Norsk Gjenvinning AS, NELFO, RIF, NKF og COWI AS. Fremtidens utfordringer og løsninger. Undertittelen på konferansen er fremtidens utfordringer og løsninger. Hvordan påvirker ny nasjonal avfallsstrategi håndteringen av byggavfall? Hva er status for det kommende regelverket om gjenbruk av betong? Hva gjør myndighetene når det gjelder tilsyn og sanksjoner for byggavfall og hva kan de gjøre? Hvordan blir fremtidens miljøkartlegging av bygg og anlegg? Hvordan håndtere avfall etter vann, flom- og brannskader? Dette er bare noen av spørsmålene som konferansens foredragsholdere skal besvare. Møt engasjerte og kunnskapsrike foredragsholdere og kollegaer fra hele landet på Byggavfallskonferansen Program og påmelding på Fotograf John Petter Reinertsen STØTTE: Tromsø kommune ønsker å bruke prosjektstøtten til å satse på teknologi som gjør at eldre kan bo hjemme lengst mulig 28 millioner til velferdsteknologi i kommunene 10 prosjekter i totalt 32 kommuner får nå til sammen 28 millioner kroner til å utvikle teknologi, som skal være med å sikre at eldre kan bo lengst mulig i egen bolig. Som et ledd i Nasjonalprogrammet for velferdsteknologi i helse- og omsorgstjenesten utlyste Helsedirektoratet midler i forbindelse med et større utviklings- og utprøvingsprosjekt rettet mot implementering av velferdsteknologi. Prosjektet er rettet mot kommunene og er en del av Omsorgsplan Rammen for tilskuddsordningen for 2013 var satt til 28 mill. kroner og søknadsfristen var 10. september Dette er en god start, men dessverre altfor lite som den store interessen tydelig viser. Bevilgingene for 2014 ligger på samme nivå, som vil forhindre en større utbredelse, sier fagsjef Vigdis Sværen i Norsk Teknologi i en kommentar. Stort antall søknader. Det kom til sammen inn over 100 søknader fra 205 kommuner, som viser en enorm interesse fra kommunenes side til å sette i gang prosjekter innenfor velferdsteknologi. I denne runden ble det gitt tilskudd til totalt 10 prosjekter, fordelt på 32 kommuner kan Helse- og sosialdepartementet fortelle. Positiv helseminister. Det er positivt at kommunene har en offensiv holdning til velferdsteknologi. Ny teknologi kan gi flere eldre økt livskvalitet og mulighet til å mestre egen hverdag. Det er samtidig viktig å understreke at teknologi skal hjelpe mennesker og ikke erstatte dem, sier helseminister Bent Høie i en pressemelding. Helseministeren trekker frem at han er opptatt av at kommunene i samarbeid med brukere, fagmiljøer og næringsliv utvikler velferdsteknologi. Her kan det også bli gode muligheter for eksport, påpeker Høie. Første runde med utdelinger. Dette er første tildeling i det nasjonale programmet for utvikling og implementering av velferdsteknologi i omsorgstjenestene. Det er Helsedirektoratet som forvalter tilskuddsordningen. Direktoratet har i sin vurdering lagt vekt på prosjekter som kan iverksettes allerede i Prosjektene omhandler blant annet trygghetspakker, alarmsentral, gps, elektroniske låssystemer og andre løsninger som skal gi bedre trygghet for brukere og pårørende. I statsbudsjettet for 2014 er det også bevilget ytterligere midler for å følge opp Nasjonalprogrammet for velferdsteknologi og Omsorgsplan Tromsø kommune satser på velferdsteknologi. Tromsø kommune er en av kommunene som har fått støtte gjennom prosjektet. De understreker at de ønsker å bruke denne tildelingen for å satse på teknologi som gjør at eldre kan bo hjemme lengst mulig. - Dette er et viktig bidrag for å drive kommunen smartere og mer fremtidsrettet, sier byråd for helse og omsorg i Tromsø, Kristoffer Kanestrøm i en pressemelding. Han viser til at ett års utsettelse av behovet for institusjonsplass vil kunne gi kommunen besparelser på rundt kroner. Dette vil være med å spare samfunnet for penger samtidig som det gir bedre livskvalitet for dem det gjelder. Tromsø kommune ønsker at teknologien skal heve kvaliteten på tilbudet i kommunen, samtidig som teknologien skal være med å fremme sosial trygghet og gi mer tid til direkte tjenesteyting. Tromsø kommune har åpnet et eget teknologirom som skal fungere som en døråpner for bruk av velferdsteknologi. Resultatet av en utprøvingsfase vil være med å påvirke hvordan eldreomsorgen blir i fremtiden TEKNOLOGICA 9

10 its MINDRE FRIHET. Tor Hovland i ITS Norge tror trafikantene får mindre frihet med nye trafikkløsninger Foto: Laila Sandvold Macdonald FREMTIDEN. Førsteamanuensis Anders Kofod-Petersen ved NTNU vil bidra til mer dynamisk trafikkstyring Foto: Laila Sandvold Macdonald Smartere vegtrafikk Sensorer som stopper bilen for kryssende fotgjengere. Trafikklys som ser oss og tolker oss. Trafikken på veiene våre står foran banebrytende endringer. Dagens biler er fulle av sensorer. Via disse kan den enkelte bil kommunisere med andre biler, med sensorer i veien og med ITS-stasjoner i veikanten. Kobles bilene opp mot hverandre via internett, kan de få umiddelbare varsler om hendelser eller hindringer lenger framme, påpeker markeds-og forretningsutvikler Nilmar Lohne i Triona AS, en av 70 medlemsbedrifter i ITS Norge. Han understreker at spesielt sikkerheten kan bli bedre ved utvidet bruk av IKT-løsninger i trafikken. Rundt mennesker blir drept på europeiske veier hvert år. Det tallet kan vi redusere ved hjelp av smart teknologi, mener han. Kunne avverget hendelse. Lohne har selv opplevd en situasjon hvor han mener kommunikasjon mellom bilene kunne avverget en hendelse: Jeg kjørte gjennom en tunnel som var helt mørklagt. Årsaken forsto jeg da jeg så at et tre hadde veltet rett etter utløpet, og tatt strømkabelen med seg i fallet. Jeg rakk akkurat å bremse ned slik at jeg unngikk å kjøre inn i treet. Bilfører nummer to rakk også bremsing og unnamanøver i tide. Bilfører nummer tre var ikke like heldig. Han oppfattet situasjonen for sent, og smalt inn i det veltede treet. En melding mellom bilene kunne ha sikret at også bilfører nummer tre ble varslet i tide, konkluderer han. Lohne mener svært mye kan løses med eksisterende teknologi. Man ser på mulighetene for kommunikasjon mellom biler og sensorer i veikanten, og mellom bilene. Utviklerne ser også for seg såkalte svarte bokser i bilene som varsler om ulykker og hendelser, slik at det er mulig å få rask hjelp selv om det er bare én person i bilen og det skjer en avkjøring på et øde sted. Vil det ta lang tid før slike løsninger blir vanlige i bruk? Selv om utviklingen er i en tidlig pilotfase, er prosessen i gang. Det finnes svært mange muligheter, også innenfor rammene av eksisterende teknologi. Hvor raskt løsningene kan bli tatt i bruk i større grad, avhenger av hvor raskt den gamle bilparken blir byttet ut. Det blir avgjørende hva folk flest har råd til, og hva myndighetene eventuelt legger inn av støtteordninger. Biler koblet opp mot internett og biler som kommuniserer med trafikkstasjoner reiser vel noen spørsmål rundt personvern, selv om tiltakene har bedre trafikksikkerhet som mål? Å ivareta personvernet er en utfordring, men vi har en god dialog med Datatilsynet. Utvikler intelligent trafikklys. Ved NTNU i Trondheim finner vi prototypen til det som kan bli fremtidens trafikklys. Det ser fotgjengeren, tolker om og når han bestemmer seg for å krysse gaten, og om han klarer det på normal tid eller ikke. Utviklingsprosjektet er et samarbeid mellom NTNU og Statens Vegvesen. Lyset er inspirert av en intelligent dør i Science Fiction-serien Star Trek, avslører førsteamanuensis Anders Kofod-Petersen. I en episode står to menn og snakker sammen foran en automatisk skyvedør. Mennene står en god stund foran døra, men den åpner seg først i det en av dem viser med tydelig kroppsspråk at han har tenkt seg inn gjennom den, forteller han. Prototypen har et øye laget av et enkelt kinect-kamera fra spillkonsoll. Hjernen består av en gammel datamaskin. Med kinect-kamaraet får man et 3D-syn på hvordan verden ser ut, og vi har prøvd det ut på modeller av mennesker. Det fungerer bra her inne, men disse kameraene virker ikke like godt utendørs, så de lysene vi skal teste ute, kommer til å ha et mer avansert kamera, forteller Kofod-Petersen. Trafikklyset gjenkjenner så langt rullestoler, paraplyer og mennesker. I tillegg kan det skille barn fra voksne. Og det kan lese kroppsspråk. Senere skal det også kunne klassifisere mennesker og gjenstander, slik at det kan tolke om fotgjengeren vil trenge ekstra tid for å komme over gata. Når kan vi vente å se det første intelligente trafikklyset i bruk? Etter den opprinnelige kjøreplanen skulle lyset vært testet ut i et gatekryss i Trondheim i fjor høst, men denne testen er blitt utsatt. Det skyldes at vi ennå ikke har funnet en god nok løsning for å beskytte elektronikken som må til for å bygge et trafikklys med kunstig intelligens. Den må beskyttes mot snø, frost og så 10 TEKNOLOGICA

11 its videre. Det er et åpent spørsmål når vi får til dette. Vi må også være trygge på at trafikklyset tilfredsstiller alle sikkerhetskrav før vi tester det ut i reelle omgivelser. Vi kan ikke tillate at lyskrysset er farlig på noen måte. Dynamisk trafikkstyring. Intelligente trafikklys vil være et viktig skritt videre fra dagens lyskryss, hvor man som fotgjenger i beste fall har mulighet til å trykke på «Et lyskryss kan for eksempel varsle at tjue barn venter på å få krysse gaten i neste lyskryss. Det kan også varsle om hendelser, slik at trafikantene får mulighet til å beslutte en alternativ kjørerute. Dette kan vårt intelligente trafikklys gjøre allerede i dag.» Førsteamanuensis Anders Kofod-Petersen, NTNU en knapp for å fortelle at man er der, mener Kofod-Petersen. I Oslo har man også noen lyskryss med kamera. De kan se at det er mennesker der, men ikke tolke hva disse menneskene har tenkt å foreta seg. Mange lyskryss kan også detektere hvor mange biler som befinner seg i krysset, men ikke hvilken vei de kommer til å ta ut av krysset. Dagens trafikksystem tar med andre ord ikke spesielt informerte beslutninger, og bidrar ikke til en særlig dynamisk trafikkstyring. De kan ikke håndtere uforutsette hendelser, sier han. Vårt intelligente trafikklys kan bidra til en mye mer dynamisk styring. Jo mer informasjon man har tilgjengelig, desto bedre beslutninger kan trafikksystemet ta. Datamaskinen tolker alt kameraet ser, og forteller lyskassen om lyset skal bli rødt eller grønt. Gir man systemet mulighet for å se ut i verden og bygge erfaringer, gir man det intelligens. Hvordan ser du for deg intelligente trafikklys i framtidas trafikksystem? Jeg tror man kan bygge disse trafikklysene inn i de totale trafikksystemene. Det er bygget etter den europeiske standarden for trafikksystemer, og snakker denne standardens språk. I dette standardiseringssystemet ligger nettopp slike tanker. Det åpner mulightene for kommunikasjon mellom lyskryssene, og mellom lyskryssene og det enkelte kjøretøy. Et lyskryss kan for eksempel varsle at tjue barn venter på å få krysse gaten i neste lyskryss. Det kan også varsle om hendelser, slik at trafikantene får mulighet til å beslutte en alternativ kjørerute. Dette kan vårt intelligente trafikklys gjøre allerede i dag, forteller Kofod-Petersen. Blir mer styrt. Daglig leder i ITS Norge, Trond Hovland, understreker at trafikken vil bli mer styrt med nye trafikksystemer. Trafikantene får mindre frihet. Trafikken blir begrenset. Myndighetene vil ha mer flyt og bedre utnyttelse av kjøretøyene, sier han. Han mener forholdene ligger godt til rette for en mer dynamisk styring av trafikken, men at det mangler en samordning mellom aktørene som styrer transporten. Databanken og styringen fordeler seg på 430 kommuner, 19 fylker, fem departementer og fire etater. Dette er et enormt hinder for markedet, og gir et elendig transporttilbud. En samling og tilgjengeliggjøring av data er en klar forutsetning for å få til en mer dynamisk styring av trafikken TEKNOLOGICA 11

12 November 2013 integra FoU et lønnsomt valg for industrien Integra ønsker å inspirere, motivere og informere de delene av norsk industri som trenger litt påfyll og som vil styrke sin tro på at vi her til lands kan konkurrere med de fleste innenfor mange områder. Vi tror på at innovasjonstakten må økes og at innovasjon utløses i møter mellom mennesker. Integras samarbeid med SFI Norman. For å styrke vår egen forståelse og kompetanse, har Integra blitt assosiert medlem i SFI Normann et flerårig forskning- og utviklingsprogram for vareproduserende industri. Gjennom SFI Normans regelmessige samlinger har våre representanter blitt bevisste på industriens store utfordringer med meget sterk konkurranse fra utlandet og vårt høye lønnsnivå. Representantene blir også kjent med den store innovasjonsviljen og -kraften som bidrar til at mange små og mellomstore norske, vareproduserende bedrifter blir konkurransedyktige. Innovasjonskraften oppstår i grensesnittet mellom landets forskningsmiljøer og bedriftene. Integras medlemsbedrifter hører til i dette grensesnittet. Landbasert industri trenger mer inspirasjon. Integras medlemsbedrifter de tekniske systemintegratorene - bidrar i mange sammenhenger med utviklingsarbeid og nyskapning innenfor produksjonsprosesser, IT-løsninger og styringer i mange industribedrifter. På den måten utfyller de forskningsmiljøene og tar gjerne rollen med å industrialisere nye løsninger og ny teknologi. En av Integras oppgaver i SFI Normann er å spre resultatene fra forskningsprogrammet. Denne oppgaven leverer Integra gjennom faktaheftet «FoU et lønnsomt valg for industrien» Faktaheftet er tilgjengelig på nytt faktahefte fra integra Integra Foreningen for tekniske systemintegratorer Forskning og utvikling: Et lønnsomt valg for industrien Vilje Ideer Mennesker Kvalitet Teknologi Lean Læring Ledelse Automatisering Fleksibilitet Foto: Ekornes 12 TEKNOLOGICA

13 arbeidsliv «Arbeidsgiver er ikke forpliktet til å gi arbeidstaker kort velferdspermisjon ved akutte sykdomstilfeller hos barn, dersom denne har rett til permisjon med omsorgspenger etter loven.» Fra arbeidsrettens konklusjon Fravær ved barns sykdom Arbeidsretten har enstemmig slått fast at ansatte ikke kan velge å benytte seg av såkalt kort velferdspermisjon for å "spare" permisjonsdager med omsorgspenger. NHO er svært tilfreds med dommen. Arbeidsretten behandlet spørsmålet om en arbeidstaker med sykt barn kan kreve fri med lønn etter reglene om korte velferdspermisjoner. Dette gjelder tilfeller der arbeidstakeren har rett til permisjon med omsorgspenger etter arbeidsmiljø-/folketrygdloven. Den konkrete saken gjaldt Industrioverenskomsten om kort velferdspermisjon ved "akutte sykdomstilfeller i hjemmet". Reglene om korte velferdspermisjoner er imidlertid like i de fleste overenskomster i LO/NHO-området. Arbeidsretten konkluderte med at retten til velferdspermisjon forutsetter at arbeidstaker Fotograf John Petter Reinertsen ikke har andre alternativer. Dette innebærer at arbeidsgiver ikke er forpliktet til å gi arbeidstaker kort velferdspermisjon ved akutte sykdomstilfeller hos barn, dersom denne har rett til permisjon med omsorgspenger etter loven. LO hevdet at arbeidsgiver plikter å gi permisjon inntil en dag ved barns sykdom så fremt vilkårene i overenskomsten er oppfylt. Arbeidstakeren kan i disse tilfellene velge å ta en kort velferdspermisjon, og dermed "spare" permisjonsdagene etter loven. NHO hevdet på sin side at ordlyden i overenskomsten må forstås på bakgrunn av dens formål og kontekst. Bestemmelsen om kort velferdspermisjon ved akutte sykdomstilfeller i hjemmet kom inn i Advokat Cathrine Aspestrand Furre AMS kan bli overvåkingsboks Verkstedsoverenskomsten i På dette tidspunktet eksisterte det ingen lovbestemte rettigheter til permisjon ved barns sykdom, samtidig som kvinners yrkesdeltakelse og tilgang til barnepass var vesentlig annerledes enn i dag. Arbeidsretten ga NHO medhold i sitt syn, og slo i en enstemmig dom fast at overenskomsten måtte leses på bakgrunn av den historiske sammenheng den ble utformet i. Ordlyden må forstås slik at retten til velferdspermisjon forutsetter at arbeidstaker ikke har andre alternativer. Dagens lovregler innebærer at arbeidstaker kan få ordnet seg på annen måte. Reglene om korte velferdspermisjoner har likevel fortsatt selvstendig betydning ved barns sykdom i tilfeller der loven ikke gir krav på ytelser, eksempelvis ved akutte sykdomstilfelle i hjemmet når barnet er over 12 år. AMS-boksene gir mulighet for misbruk av store mengder sensitive personopplysninger og vi kommer til å gjennomføre tilsyn med nettselskaper og andre aktører som håndterer informasjon som skal sendes via automatiske strømmålere, sa direktør for Datatilsynet Erik Thon på NVEs energidager. Strømforbruk kan være avslørende og mange kan være interessert i å få tilgang til disse dataene. Han er spesielt bekymret for informasjonsutvekslingen med såkalt tredjepart, leverandører som tilbyr programpakker med tilleggstjenester som kan kobles til måleren, for eksempel velferdsteknologiske løsninger. Det kan være ulike former for informasjon som han mener må overføres med kryptering. Datatilsynet er nå i dialog med NVE for å vurdere regelverket TEKNOLOGICA 13

14 jus Varslingsbestemmelsene i standardkontraktene, Kommunikasjonen med oppdragsgiveren er et meget sentralt og viktig element i ethvert avtale/kontraktsforhold. Selv om denne lille artikkelen skal ta for seg litt om de varslingsbestemmelsene som er tatt inn i standardkontraktene for bygg og anlegg, er det all grunn til innledningsvis også å rette oppmerksomheten mot arbeider utført for forbrukere (private). Det er klart at kommunikasjonen mellom partene i en avtale er noe langt mer enn kun varsler. Men meldinger om avvik i forhold til det avtalte, altså varsler, er nok det viktigste å kommunisere partene i mellom etter at man har begynt på oppdraget. Forbrukerlovgivningen har regler om dette, som i verste fall kan føre til erstatningskrav, hvis man ikke følger opp slik lovgivningen forutsetter. I det følgende skal vi la forbrukerforhold ligge, og se litt på standardkontraktene, altså NS 8405 m. fl. Skriftlighet et krav. Alle NS-kontraktene forutsetter at varsler gjøres skriftlig. Dette er ikke for å vanskeliggjøre kontraktsadministrasjonen for de partene som synes dette er tungt. Det er for det første ryddig, men aller mest er kravet av dokumentasjonshensyn. Alle og enhver forstår at skriftlighet gir sikker dokumentasjon på det som hevdes å være de faktiske forhold. Slik er det i alle livets forhold, hvor avtaler, eller avtaleliknende forhold, eksisterer mellom to eller flere parter. Og i våre tilfeller er det to forhold som gjør skriftligheten helt nødvendig. Selvsagt er innholdet i varselet, altså hva som er varslet, det viktigste. Men også når det er blitt varslet, er essensielt. Dette har bl.a. betydning for fremdriften i en byggeprosess. Alle parter som medvirker, har ansvar og risiko for at prosessen løper rasjonelt, og således mest mulig effektivt. Som i svært mange av livets forhold, er tid penger. Derfor er det også slik at det er satt frister for når et varsel må avgis for å være gyldig. Ingen av standardkontraktene har noen bestemmelse om hvordan det skriftlige varselet skal være utformet. Men det er klart at det må fremgå av den skriftlige meldingen at den faktisk er et varsel. Dette krever altså et visst minimum av presishet i utformingen. Ikke sjelden ser vi, når medlemsbedriftene tar kontakt med kompetansesenteret, at man faktisk har fortalt oppdragsgiver at fremdriften ligger etter opprinnelig plan, men det er 14 TEKNOLOGICA

15 mange, kanskje litt komplekse, men akk, så viktige! jus egentlig ikke varslet at man av den grunn vil kreve fristforlengelse. I enhver skriftlig kommunikasjon har avsender risikoen for at den eller de som mottar meldingen faktisk oppfatter hva innholdet er ment å innebære. Mange varslingsregler, noen viktigere enn andre. NS standardkontraktene er relativt komplekse og omfattende. Noen av dem er selvsagt viktigere enn andre, og man kan vel si at alle varslingsbestemmelsene som har direkte sammenheng med tid, altså fremdriften, og/eller penger, anses viktigere enn de som er av mer informativ art. Et av treffpunktene i byggesaken som er tillagt størst betydning, er byggemøtene. I alle standardkontraktene er referatet fra byggemøtene sentrale dokumentasjonskilder for om et forhold er varslet eller ikke. Skriftlighetskravet omfatter eksplisitt referatene fra byggemøter. Ønsker man å varsle avvik kan man i det minste ta dette opp i byggemøtet og få det inn i referatet, hvis man ikke skriver separate varsler direkte. Utfordringen er å få det Varsling viktig for samarbeidet om gjennomføringen. At partene varsler hverandre når avvik oppstår eller vil oppstå, er et element i kravene til lojalitet i kontrakt. Varslingsplikten skal gi avtaleparten mulighet til å agere tidligst mulig for å ha en sjanse til å forhindre uheldig utvikling, skader, forsinkelse eller overraskelser av en eller annen art som får betydning for økonomien i et prosjekt. For egen del er det slik at en part må varsle innen gitte frister for å kunne påberope seg fristforlengelse og/eller økonomisk kompensasjon. Hvis utviklingen i et prosjekt «tar av» i uønsket retning, er det fint for alle aktørene at man blir gjort oppmerksom på dette tidligst mulig. Og da er det ikke nok at «alle visste jo dette» og derfor lar man varselet utebli, eller man er så vag i formen at ingen egentlig kan forstå at det reises et krav. Alt avhengig av hvordan et prosjekt er organisert, er det også vesentlig å være bevisst på hvem som skal varsles. Altså må man til enhver tid være klar over hvem som er kontraktspart og ikke minst hvem som er oppdragsgivers formelle representant. Varslingsfristen, en viktig parameter. Svært ofte opplever vi at det er varslet for sent. Og de varslingsreglene som det er mest oppmerksomhet rundt, er kravene som er tatt inn i kontraktenes endringskapitler. Begge sider i et kontraktsforhold vil kunne oppleve at det hevdes av den annen part at man har varslet eventuelt reagert/respondert for sent. Bortsett fra NS 8406, hvor varslingsregimet ikke er så strengt, er kravet at det skal varsles «innen ugrunnet opphold». Dette er et juridisk begrep med stor grad av fleksibilitet i seg. Generelt kan man likevel si at det i de fleste tilfeller betyr at man skal varsle/melde tilbake, i løpet av meget kort tid. Dette fordi man i det overveiende antall tilfeller forstår hva det dreier seg om. Er det slik at entreprenøren avdekker at reviderte tegninger innebærer en annen utførelse enn opprinnelig forutsatt, skal det varsles med en gang. Da har man «ingen grunn» til å vente, altså er man i en ugrunnet situasjon. Det er ikke sikkert at man ser konsekvensene av endringen på det tidspunktet. Da går varslingen i to faser, først et nøytralt varsel som gir klar beskjed om at forholdet innebærer en endring. Så, når konsekvensen er klar, kanskje både behovet for fristforlengelse og merkostnad, sender man det spesifiserte varselet. Da først er oppdragsgiver forpliktet til å gi svar, uten ugrunnet opphold. Slike forhold kan man eksemplifisere i stort antall. Men da må vi gå inn i de enkelte bestemmelsene i standardene, og det fører alt for langt her. nedtegnet så klart og tydelig at det uten tvil fremstår som et varsel. Er man ikke fornøyd med den måten referenten har gjengitt de faktiske forholdene på, kan man altså i det neste byggemøtet få korrigert det skrevne. Om man skal bruke byggemøtet som forum for varsling, må man vurdere konkret. Hvis forholdet det skal varsles om krever rask respons, kan det hende at å avvente til førstkommende møte, er for sent. Da må man velge en annen vei. Her er elektronisk kommunikasjon antagelig løsningen. Kontraktene åpner for det etter nærmere avtale. At man i dag kan benytte e-post bør være selvfølgelig, men det må altså avtales separat, eller ligge som en forutsetning eller opsjon i kontraktsunderlaget. Hva med å bruke sms? En sms er noe mer «flyktig», men her kan man sikkert også kvalitetssikre bruken, slik at notoriteten (bevisligheten) blir sikret. Selv om både e-post og sms forenkler måtene å sende og motta meldinger på, må man ikke slakke på kravene til klart innhold. Det må fremgå at det er et varsel man sender eller mottar. Og man har altså selv risikoen for at man blir forstått! Varslingsskjemaer. Nettopp mangelen på klarhet og systematikk i varslingsrutinene til mange aktører, har fremkalt behov for bruk av standardiserte skjemaer til varsling. Noen slike er det forskjellige aktører som har laget, og etter noen tids påtrykk har også Standard Norge satt ned en komité som skal utarbeide standarder som man håper skal ivareta de fleste sentrale momenter hvor varslingsreglene er avgjørende for gjennomføringen av kontraktene. Det har vist seg mer komplisert enn mange kanskje hadde tenkt i starten. Når man går skikkelig inn i materien, er det antagelig ikke fullt så enkelt som mange har ment, fordi disse skjemaene skal tilfredsstille begge siders behov i et kontraktsforhold. Det gjenstår å se hvordan resultatet blir av dette arbeidet. Gunnar Aalde, advokat i Norsk Teknologi fotograf taran gøystdal TEKNOLOGICA 15

16 kompetanse Grønt lys for Y-veien Norsk Teknologi tok for mange år siden initiativet til å etablere Y-veien som har blitt en gedigen suksess. Søkningen er god og resultatene er oppløftende. - Behovet for ingeniører er stort og Y-veien er et populært tiltak. Kandidatene er attraktive og får relevante jobber etter fullført utdanning. Det er derfor viktig å opprettholde og utvide dette tilbudet, sier fagsjef Svein Harald Larsen i Norsk Teknologi. - Vi tok derfor initiativ til et møte med den nye kunnskapsministeren, Torbjørn Røe Isaksen (bildet). Han kunne bekrefte at regjeringen vil fastholde gjeldende regler om at søkere med relevant fagbrev kan tas opp til spesielt tilrettelagte studieprogrammer i Y-veiløpene. Statsråden gir uttrykk for at han i tråd med regjeringsplattformen vil arbeide for å videreutvikle og styrke Y-veien som et alternativt løp innenfor høyere utdanning. Dette er svært gledelig og helt i tråd med vår strategi, sier Larsen. Bærekraftig yrkesutdanning Norsk Teknologi er enig med den nye regjeringens betraktning om en globalisert verden og vi ser spesielt at Polen, Sverige og Latvia har bidratt til en sterk økning av arbeidsinnvandringen til Norge de siste 4-5 årene. For bedriftene er dette positivt fordi det sikrer høy sysselsetting og fyller ledige stillinger. Imidlertid kan det sette norsk lærlingordning og yrkesfagutdanning under sterkt press, og særlig innenfor våre fagområder i bygg- og energibransjen. Det er derfor svært viktig at regjeringen nå varsler en stor satsing på kunnskap, som vil være avgjørende for å styrke norsk konkurransekraft, som igjen er avhengig av en bærekraftig yrkesfagutdanning for å bygge landet for fremtiden. Yrkesfagløftet. -Vi er godt fornøyd med regjeringens satsing på yrkesfagutdanning og på et eget yrkesfagløft, sier Svein Harald Larsen, fagsjef i Norsk Teknologi. -Her legges det opp til et ambisiøst mål om gradvis å øke det nasjonale målet til 90 prosent for andelen elever som skal fullføre og bestå videregående opplæring. I dag ligger tallet i underkant av 70 prosent. Vi er spesielt godt fornøyd med regjeringens sterke signaler om å øke lærlingtilskuddet og styrke lærerutdanningen. Regjeringen varsler også å stimulere til tettere samarbeid mellom skoler, bedrifter og forskningsmiljøer. Skolene skal lettere kunne spille på kompetanse i næringslivet i undervisningen. Dette har Norsk Teknologi arbeidet for lenge. Høyere utdanning og forskning. -Regjeringens politikk knyttet til høyere utdanning synes ikke å være veldig nytenkende og mange av forslagene er i realiteten en videreføring av den forrige regjeringens politikk, sier Knut Chr. Christensen, direktør utdanning og rekruttering i Norsk Teknologi. - Imidlertid er det noen positive trekk, som blant annet styrking av de tekniske fagskolene og gjeninnføring av statlig finansiering av fagskolene. Vi tror også det er et klokt grep å fryse strukturen i høyere utdanning knyttet til nye universitetsopprettelser. Voksenopplæringen. Her varsler regjeringen en opptrapping av bevilgningen til «Program for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA)», samt livslang rett til videregående opplæring. I følge PIAAC-rapporten, som kom ut nå i høst, er norske bedrifter gode til å utvikle og tilby etterutdanning som styrker ansattes basiskompetanse. Det er derfor gode nyheter for våre bedrifter at det skal følge mer penger med denne type kompetanseheving, avslutter Knut Chr. Christensen. Y-veien populær i Stavanger Elever med fagbrev blir ingeniører Mangelen på ingeniører har skapt en ny mulighet for søkere med fagbrev innen elektrofag; Y-veien. Universitetet i Stavanger opprettet 30 studieplasser i høst og mottok 138 søkere. - Det er mange veier til mål. Y-veien er en god måte å videreutvikle seg på - fra fagbrev og inn i ingeniøryrket med et solid praktisk faglig fundament. Fordelen med Y-veien er at utdanningen blir formalisert og dokumentert slik at kandidaten får en godkjent bachelorgrad, sier dekan Ole Ringdal ved Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet. - For ingeniørutdanningene er Y-veien en stor ressurs. Det er såpass begrenset med kandidater med generell studiekompetanse at det fyller ikke opp behovet nasjonen har for studenter, sier han. -Det er under 6000 norske elever som har den matematikken som gjør at de er kvalifisert direkte. Dessuten er det et stort frafall i ingeniørutdanningen. - Kan det bli aktuelt å åpne for flere Y-veier innen andre fag? - Jeg tror Y-veien vil bli en like viktig rekrutteringsvei fra videregående skole som allmennfag, sier Ringdal til Stavanger Aftenblad. 16 TEKNOLOGICA

17 Sterk vekst i mobil datatrafikk, men omsetningsnedgang i ekom-markedet Det norske ekom-markedet var preget av sterk vekst i mobile tjenester, og en tydelig bevegelse i kundemassen mot pakkeløsninger første halvår ekom Mobilselskapenes inntekter fra disse abonnementene økte, men totalt var det en nedgang i omsetningen i markedene for elektronisk kommunikasjon. Dette viser Post- og teletilsynets (PTs) rapport «Det norske markedet for elektroniske kommunikasjonstjenester, første halvår 2013». Totalomsetningen i sluttbrukermarkedene (mobil-, fasttelefoni og bredbånd) viser en nedgang på 305 mill. kr., sammenliknet med første halvår Selskapene omsatte for 14,23 mrd. kr. i første halvår Dette er 482 mill. kr. lavere enn første halvår i toppåret Telefoni. I mobilmarkedet kommer nå mer enn halvparten av inntektene fra pakkeløsninger, der både tale, SMS og datatrafikk er inkludert i den månedlige abonnementsprisen. Inntektene fra taksert tale og SMS har falt med nesten én mrd. fra første halvår I samme periode har abonnementsinntektene økt, og tendensen mot at mer av inntektene kommer fra fastprisavtaler, er tydelig forsterket i perioden. Det var fortsatt en liten økning i taletrafikken via mobil, mens fasttelefonimarkedet fortsetter å falle både i omsetning, trafikk og antall abonnement. Antall husstander med fasttelefoni faller og nærmer seg fire av ti, og dette inkluderer bredbåndstelefoni. SMS fortsetter å falle, slik tendensen har vært i flere år. 84 SMS pr. måned var gjennomsnittet pr. mobilabonnent i første halvår, og dette er sju færre enn tilsvarende periode i På den annen side, øker datatrafikken kraftig. Det er derfor ingen grunn til å tro at meldingstjenester er mindre populære, men at kundene bruker andre tjenester enn SMS. Sterk økning i datatrafikk. Totalt er økningen i datatrafikk over mobilnettene på 5,8 millioner Gbyte i årsperioden. Mer enn halvparten (3 millioner Gbyte) av økningen kommer fra trafikk over mobiltelefoniabonnement, mens 2,8 millioner Gbyte kommer fra dedikerte abonnement for mobilt bredbånd. Trafikkveksten viser tydelig at forutsigbare priser og klare betingelser for bruk, er av stor betydning for at folk skal bruke mobiltjenester på tvers av landegrensene. Markedsandeler. I mobilmarkedet er Telenors andel ganske stabil for antall abonnement, 49,6 prosent første halvår 2013 Foto: Relacom mot 50,0 i TeliaSonera har nedgang i både abonnement (fra 24,6 til 23,9 prosent) og omsetning (23,5 til 20,7). Tele2/Network Norway har økt sin andel abonnement fra 18,3 til 18,8 prosent, men mistet markedsandeler av total omsetning i mobilmarkedet i første halvår 2013 (fra 18,1 til 17,0 prosent). Bredbånd og TV. I privatmarkedet for fast bredbånd er Telenor fortsatt størst, med en markedsandel på 46 prosent (ned fra 46,6). Altibox-partnerne er samlet sett nest størst med 16 prosent, og Get ligger på tredjeplass med 13,2 prosent. Et flertall av kundene har nå abonnement med markedsført kapasitet på 10 Mb/sek eller mer. I TV-markedet er Telenor størst med 45,8 prosent, og deretter følger Get (17,4 prosent) og RiksTV (13,1). Slipp konkurrentene til Post- og teletilsynet vil at Telenor skal slippe konkurrenter inn i sine fiberaksessnett, det vil si den siste strekningen med fiberbasert bredbånd frem til husveggen. Hvis PT vinner frem med sin sak, skal det gi økt konkurranse og mer valgfrihet også på fiberaksess. Årsaken er at selskapet ifølge PT har en dominerende posisjon i markedet. Som fiberaktør er ikke Telenor den største her i landet, men desidert størst som leverandør av bredbånd samlet sett. Som grossist hadde Telenor 64 prosent av abonnentene og 61 prosent av omsetningen første halvår i år. Da er det heleide datterselskapet Canal Digital inkludert. Det er dette såkalte teknologinøytrale bildet, med kobber, koaksial og fiber samlet, som PT tar utgangspunkt i. Som bredbåndskunde kan man i dag bare velge mellom flere leverandører på den samme kabelen hvis man benytter de gamle telefonlinjene i kobber. Her har PT tidligere bestemt at Telenor ikke får ha infrastrukturen for seg selv. Det er årsaken til at forbrukerne kan velge for eksempel Nextgentel i stedet for Telenor på en ADSL-linje. Hvis man derimot har bredbånd på fiber eller koaksial ( tv-kabelen ), er man i prinsippet bundet til den ene leverandøren som eier og/eller har bruksretten til infrastrukturen TEKNOLOGICA 17

18 NELFO Elvarme er Norges mest miljøvennlige boligvarme - Elvarme er den desidert reneste energikilden, sier næringspolitisk direktør Tore Strandskog i Norsk Teknologi. Han får støtte av informasjonsansvarlig Jan Harsem i Elvarme Norge. - Sammenliknet med vannbåren varme er investerings- og driftskostnadene mye lavere. Det er på tide å ta elvarme på alvor som vårt viktigste oppvarmingssystem. Eier Lars Ruud i Varmecomfort og styremedlem i Elvarme Norge er enig. - Vi har en viktig oppgave med å fremme fordelene med elvarme overfor politiske myndigheter. I hus som bygges etter nye byggeforskrifter er slike løsninger rimeligere og reagerer raskere på temperaturendringer enn vannbårne systemer. Med dag- og nattsenking er det også enkelt å regulere varmen. At levetiden for elvarme er betydelig lengre gjør livsløpskostnadene lavere enn andre varmemedier. Mindre oppvarmingsbehov. Strandskog peker på byggemeldingen som ble overlevert Stortinget i fjor. - Den oppfordrer til økt bygging av passiv- og nullenergihus. Nye byggekrav går i retning av mindre oppvarmingsbehov og større krav til enkle, gode og billige løsninger som lavtbyggende varme. Slike løsninger er lette å installere og drifte. - I nye bygg som følger TEK10 er investerings- og vedlikeholdskostnadene med elvarme lavere enn med vannbårne systemer. Store investeringskostnader. Harsem peker på at elvarme er rimeligst sammenlignet med andre varmesystemer, som krever parallell infrastruktur. - Elektrisk oppvarming er i tillegg enkel å installere og vedlikeholde. Den er miljøvennlig fordi strømmen kommer fra fornybar vannkraft. Også i resten av Europa blir elektrisk kraft i økende grad produsert fra fornybare energkilder. Store kostnadsforskjeller. Ruud peker på at investeringskostnadene i et vannbårent system ligger på kroner. - TEK10 beregner levetiden på et bygg til 50 år. I løpet av denne perioden må det utføres jevnlig vedlikehold på vannbårne anlegg med varmepumpebytte. Dette koster hver gang kroner. Med elvarme/lavtbyggende varme er det ingen service- og vedlikeholdskostnader i løpet av levetiden på huset. Dette er faktorer som må tas med i valget av oppvarmingsmedium. - En enebolig på 160 m2 har et kalkulert årlig energiforbruk på kwh. Med dagens elpriser utgjør det rundt kroner. Investeringen i vannbårne systemer gir årlige renteutgifter som er like store som strømforbruket. Vannbårne systemer er dessuten trege å regulere, har høy varmemagasinering og skaper dårlig inneklima. Raskere responstid. - Med lavtbyggende varme tar det minut- 18 TEKNOLOGICA

19 nelfo STERKERE SYNLIGGJØRING. - Vi må i sterkere grad fremme elektrisitet som samfunnets viktigste fornybare energikilde mot myndigheter og politikere, sier næringspolitisk direktør Tore Strandskog i Norsk Teknologi (t.v.) og styremedlem Lars Ruud og informasjonsansvarlig Jan Harsem i Elvarme Norge ter å få komfortvarme. Når boligen ikke er i bruk på dag- og nattetid senkes varmen, og økes raskt til ønsket nivå når familien er hjemme. Dette øker komforten og gir et godt inneklima. Dagens strenge krav til tetthet har redusert oppvarmingsbehovet. I miljøriktige bygg, som passivhus og nullenergibygg har elvarme klare konkurransefordeler. I skyggen. Strandskog fastslår at flere politikere begynner å se fordelene med elvarme. - De siste 20 årene har elvarme i økende grad «Med lavtbyggende varme tar det minutter å få komfortvarme. Når boligen ikke er i bruk på dag- og nattetid, senkes varmen, og økes raskt til ønsket nivå når familien er hjemme.» Styremedlem Lars Ruud i Elvarme Norge kommet i skyggen. Det skyldes den ulykksalige debatten om renheten på elektrisiteten. Bransjen må fremheve de funksjonelle, praktiske og kostnadsmessige fordelene med elvarme. Både kraftprodusenter og elinstallatører må bli flinkere til å synliggjøre elektrisitet som den viktigste måten å transportere og forbruke energi fra fornybare energikilder. Lykkes vi med dette får elvarme større gjennomslagskraft. Grunnleggende uenighet. I følge Harsem ønsker enkelte å regulere elvarme ut av markedet. - Dette er å snu problemstillingen på hodet. Energiloven og energiplanlegging håndteres av Olje- og energidepartementet, mens Kommunaldepartementet er ansvarlig for bygningspolitikken. Det er en grunnleggende uenighet internt i regjeringen og forvaltningen om hvordan elektrisitet skal forstås. I fjor ble klima- og byggemeldingen behandlet av Stortinget. Her slås det fast at elvarme er grunnen til at norske bygg er klimavennlige. Da blir det feil når den kommende revisjonen av byggeforskriftene legger til grunn at elvarme har en større klimabelastning enn fossile brensler. Sterkere synliggjøring. - Vi må i sterkere grad fremme elektrisitet som samfunnets viktigste fornybare energikilde mot myndigheter og politikere, sier Tore Strandskog, Lars Ruud og Jan Harsem TEKNOLOGICA 19

20 Nelfo Enklere å løse tvister med forbrukere Nå blir det lettere for forbrukere å få løst tvister med håndverkere. NELFO og andre bransjeorganisasjoner har sammen med Huseiernes Landsforbund etablert Klagenemnda for håndverkertjenester. - Vi skal bidra til å løse tvister mellom forbrukere og håndverkerne på et tidlig tidspunkt før en eventuell rettsak, sier advokat Lars Erik Lundgaard i NELFO. -Dersom bedriften man har engasjert for å utføre arbeid på eiendommen er medlem i NELFO, får man avgjort tvisten gratis. En forutsetning er at tvisten faller inn under virkeområdet for lov om håndverkertjenester. Nemnda løser alle Advokat Lars Erik Lundgaard typer tvister som omfattes av håndverkertjenesteloven, enten det gjelder kvaliteten på arbeidet, forsinkelser, uenighet om pris eller andre problemer knyttet til arbeid på fast eiendom. Klagen. Nemnda behandler ikke saker der tvistebeløpet er under kr 5000,- eller saker i forbindelse med nyoppføring av bygning for boformål. Klage skjer på klageskjema som kan hentes på klagenemndas hjemmeside håndverkerklagenemnda. no. En klage til nemnda avbryter foreldelsesfristen, og behandling i klagenemnda kan også erstatte behandling av saken i Forliksrådet. Skiller mellom seriøse og useriøse aktører. - Vi ønsker å bidra til å synliggjøre skillet mellom de seriøse og de useriøse aktørene i byggebransjen og klagehåndtering er i så måte et viktig bidrag. Klagenemnda gir en grundig og faglig forankret saksbehandling hvor begge parter kommer til orde, sier Lars Erik Lundgaard. Representanter Nemnda ledes av lagdommer Peter Meyer, og består for øvrig av to representanter fra hver av bransjeorganisasjonene samt to representanter fra Huseiernes Landsforbund.» håndverkerklagenemnda er et tvisteorgan i samarbeid mellom Huseiernes Landsforbund og» entreprenørforeningen Bygg og Anlegg (EBA)» maler- og Byggtapetsermestrenes Landsforbund (MLF)» norske Anleggsgartnere (NAML)» nelfo Foreningen for EL og IT Bedriftene» norske Rørleggerbedrifters Landsforening VVS (NRL)» ventilasjons- og Blikkenslagerbedriftenes Landsforbund (VBL) Bravidalærling: Fagprøvemedalje og null-feil-mål Da Siri Kristine Aspen avsluttet læretiden hos Bravida i vår, kunne hun i tillegg til fagbrevet henge fagprøvemedaljen på veggen. - Jeg leverer installasjoner jeg vet jeg kan stå inne for, sier montør Siri Kristine Aspen. Det var egentlig et helt tilfeldig yrkesvalg. Jeg tenkte på alt fra bilmekaniker til konditor. I utgangspunktet mener jeg en jobb er en jobb. Alle jobber er like viktige. - Hvordan var det å få fagprøvemedaljen? - Det var spesielt og litt overraskende. Jeg skjønte ikke helt hva som skjedde. Jeg fikk en slags indirekte beskjed før fagbrevutdelingen. De ringte og spurte om jeg kom på utdelingen i Oslo rådhus. Da jeg svarte at jeg i hvert fall hadde planlagt det, svarte vedkommende at det var bra. Det var dette med medaljen. Jeg ble litt paff, og spurte meg selv om jeg hadde GRUNDIG. - Jeg leverer installasjoner jeg vet jeg kan stå inne for, sier montør Siri Kristine Aspen i Bravida på Jessheim Fotograf John Petter Reinertsen fått fagprøvemedaljen? Det var en litt spesiell opplevelse. Talent. - Hva besto fagprøven av? - Den var tredelt. Første del var en vanlig boliginstallasjon med lysstyring. Jeg installerte bevegelsessensor og styring med mulighet for dimming, i tillegg til vanlige stikk. I del to skulle en frekvensomformer styres i ulike hastigheter. Den siste oppgaven var installasjon og antenneuttak og datapunkt. - Resultatet på fagprøven tyder på at du har godt anlegg for elektrikeryrket? - Selv om kontrollfreak er et for sterkt ord, er jeg veldig opptatt av at installasjonen skal være helt riktig gjort. -Skal du fortsette som montør eller har du allerede planer om videreutdanning? -Jeg har tatt et påbyggingsår for å få studiekompetanse. Selv om jeg ikke har planer om videreutdanning nå, synes jeg det er greit å ha studiekompetansen og mulighet for dette siden, avslutter Aspen. 20 TEKNOLOGICA

Vi moderniserer Norge

Vi moderniserer Norge Vi moderniserer Norge Norsk Teknologi er en landsforening i NHO og en paraplyorganisasjon for fire bransjeforeninger som representerer elektro, IKT, ventilasjon, kulde, automatisering, systemintegrasjon

Detaljer

på topp byggenæringen 2013

på topp byggenæringen 2013 10 på topp byggenæringen 2013 Å sette spor Byggenæringen hadde høy aktivitet i 2013 og BNL har hatt godt gjennomslag for mange viktige saker dette året. Samferdsel er blitt høyt prioritert og ny Nasjonal

Detaljer

Strategier 2014 2015

Strategier 2014 2015 Strategier 2014 2015 Norsk Teknologi skal fortsette moderniseringen av Norge Gode rammebetingelser danner basis for gode lønnsomme virksomheter og nye markedsområder. Derfor er næringspolitikk og arbeidsgiverpolitikk

Detaljer

næringspolitiske saker 2016.indd 1

næringspolitiske saker 2016.indd 1 Næringspolitiske saker 2016 næringspolitiske saker 2016.indd 1 22.01.16 14.30 Sikre gode rammebetingelser Formålet med Nelfos næringspolitikk er å sikre gode rammebetingelser, som igjen utløser markedsutvikling

Detaljer

MÅL OG STRATEGIER. Lokalt og sentralt

MÅL OG STRATEGIER. Lokalt og sentralt MÅL OG STRATEGIER Lokalt og sentralt 2016 2017 STRATEGI- OG MÅLOMRÅDER Rammebetingelser og markedsutvikling Energi og miljø Arbeidsgiverservice Jobbe for best mulig politiske rammebetingelser VISJON: VI

Detaljer

SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser

SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser Innledning Det norske arbeidslivet er avhengig av god rekruttering av fagarbeidere med høye kvalifikasjoner. For å lykkes med dette, er det nødvendig at yrkesfagene

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017

Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017 Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017 Samarbeidspartene Denne avtalen regulerer samarbeidet mellom Norsk Industri og Enova SF. Hva samarbeidsavtalen gjelder Denne avtalen gjelder

Detaljer

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015 Innovativ Ungdom Fremtidscamp2015 TjerandAgaSilde MatsFiolLien AnnaGjersøeBuran KarolineJohannessenLitland SiljeKristineLarsen AnetteCelius 15.mars2015 1 Sammendrag Innovasjon Norge har utfordret deltagere

Detaljer

NELFOs mål og strategier

NELFOs mål og strategier NELFOs mål og strategier 2014 2015 Nye utfordringer gir nye muligheter NELFOs strategier for 2014 2015 sammenfaller med at Norge har fått et nytt politisk flertall på plass. Det gir oss nye muligheter,

Detaljer

Build Up Skills Norge. Guro Hauge Lavenergiprogrammet

Build Up Skills Norge. Guro Hauge Lavenergiprogrammet Build Up Skills Norge Guro Hauge Lavenergiprogrammet BuildUp Skills prosjekt Status quo analysis Handlingsplan Gjennomføringsplan INorge Koordinator: Direktoratet for byggkvalitet Prosjektleder: Lavenergiprogrammet

Detaljer

Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen spesielt

Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen spesielt Kunnskapsdepartementet Postboks 8119, Dep 0032 Oslo Oslo, 13.09.2012 Vår ref. 42377/HS36 Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen

Detaljer

Strategi. for lavenergiprogrammet

Strategi. for lavenergiprogrammet 2013 2015 Strategi for lavenergiprogrammet Papirbredden 2. Foto: FutureBuilt strategi 2013-2015 Bakgrunn Lavenergiprogrammet ble etablert i 2007 og har siden starten jobbet med mange ulike prosjekter som

Detaljer

2014 på topp i byggenæringen

2014 på topp i byggenæringen 2014 på topp i byggenæringen En samlet næring 2014 har vært et svært spennende år hvor samarbeid på tvers av næringen og organisasjoner har gitt gode resultater. Et bredt sammensatt utvalg fra næringen

Detaljer

10 år 2005 2015. www.integranett.no

10 år 2005 2015. www.integranett.no 10 år 2005 2015 www.integranett.no Integras medlemmer øker effektiviteten, produktiviteten og sikkerheten i samfunnet. Foreningen skal styrke grunnlaget for medlemmenes verdiskaping og markedstilgang.

Detaljer

Utbyggeres utfordringer knyttet til dagens håndtering av tilknytningsplikten

Utbyggeres utfordringer knyttet til dagens håndtering av tilknytningsplikten Oslo kommune Byrådsavdeling for finans Rådhuset 0037 Oslo postmottak@byr.oslo.kommune.no Oslo, 18.juni 2014 Høring om forslag til kommuneplan Oslo mot 2030 Smart, trygg og grønn Uttalelse fra Norsk Teknologi

Detaljer

Stol på deg selv!! KOFA har ikke alltid rett. Av advokat Esther Lindalen R. Garder (esther@gille.no)

Stol på deg selv!! KOFA har ikke alltid rett. Av advokat Esther Lindalen R. Garder (esther@gille.no) Stol på deg selv!! KOFA har ikke alltid rett Av advokat Esther Lindalen R. Garder (esther@gille.no) Jeg gir i økende grad råd til klienter i saker der KOFA har kommet med uttalelser partene er sterkt uenige

Detaljer

Startpakke for Bygg og anleggsteknikk

Startpakke for Bygg og anleggsteknikk Startpakke for Bygg og anleggsteknikk 1. Kort oppsummering av forrige utviklingsredegjørelse og oppfølgingsspørsmål til FRBA Faglig råd for bygg og anleggsteknikk (FRBA) leverte en god problembeskrivelse

Detaljer

Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven)

Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven) Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven) Arne Festervoll, ADAPT Consulting AS EBL Tariffer i distribusjonsnettet 14. mai 2008 Bakgrunnen for

Detaljer

Faglig råd elektro. Utviklingsredegjørelse

Faglig råd elektro. Utviklingsredegjørelse Faglig råd elektro Utviklingsredegjørelse Faglig råd elektro Gruppe 1 Yrkesveiledning/Rekruttering Gruppe 2 Internasjonalisering Gruppe 3 Tilbudsstruktur /dimensjonering Gruppe 4 Elenergi/ kuldefaget Gruppe

Detaljer

STRATEGI 2013-2017. for Norges Byggmesterforbund og Norges Byggmesterforbunds Servicekontor

STRATEGI 2013-2017. for Norges Byggmesterforbund og Norges Byggmesterforbunds Servicekontor STRATEGI 2013-2017 for Norges Byggmesterforbund og Norges Byggmesterforbunds Servicekontor Strategi for 2013-2017 Strategien er inndelt i følgende 5 hovedområder: Visjon Kompetansenivå og krav til bedriftene

Detaljer

Vi prioriterer næringslivet, bekjempelse av svart økonomi og sikker ID-forvaltning

Vi prioriterer næringslivet, bekjempelse av svart økonomi og sikker ID-forvaltning Vi prioriterer næringslivet, bekjempelse av svart økonomi og sikker ID-forvaltning Næringslivet opplever likere konkurransevilkår og betydelig redusert byrde Gjennom et slagkraftig samarbeid legger vi

Detaljer

Status og rekruttering til TIP Hva gjør Norsk Industri. TIP-nettverksamling 26. sept 2013 Sogn og Fjordane Tone Belsby, Norsk Industri

Status og rekruttering til TIP Hva gjør Norsk Industri. TIP-nettverksamling 26. sept 2013 Sogn og Fjordane Tone Belsby, Norsk Industri Status og rekruttering til TIP Hva gjør Norsk Industri TIP-nettverksamling 26. sept 2013 Sogn og Fjordane Tone Belsby, Norsk Industri Hvem er Norsk Industri? Den største landsforeningen i NHO 2 300 medlemsbedrifter

Detaljer

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1 Strategier 2010-2015 StrategieR 2010 2015 1 En spennende reise... Med Skatteetatens nye strategier har vi lagt ut på en spennende reise. Vi har store ambisjoner om at Skatteetaten i løpet av strategiperioden

Detaljer

INNKJØPSFORUM. Nyhetsbrev nr. 35. 29. september 2014

INNKJØPSFORUM. Nyhetsbrev nr. 35. 29. september 2014 INNKJØPSFORUM Nyhetsbrev nr. 35 29. september 2014 hetsbrev nr. 3 Det faglige hjørnet: Oslo kommune har skjerpet kravet om bruk av lærlinger i kommunens anskaffelseskontrakter. Omfanget av behovet og kontraktens

Detaljer

Invitasjon til dialogkonferanse. Energieffektivisering i kulturbyggene Intelligent styring av nettverk, AV og multimedia, eid og navigasjon

Invitasjon til dialogkonferanse. Energieffektivisering i kulturbyggene Intelligent styring av nettverk, AV og multimedia, eid og navigasjon Invitasjon til dialogkonferanse Energieffektivisering i kulturbyggene Intelligent styring av nettverk, AV og multimedia, eid og navigasjon 1. Bakgrunn Det foregår nå en historisk stor satsing på kulturbygg

Detaljer

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI?

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? 2015 Kvalitet, kunnskap og evne til fornyelse har i mer enn 100 år kjennetegnet industrien i Norge, og gjør det fremdeles. Disse ordene skal kjennetegne

Detaljer

HØRING BILAVGIFTER SAKSNR: 2014/479448

HØRING BILAVGIFTER SAKSNR: 2014/479448 Skattedirektoratet att: skd-regelforslag@skatteetaten.no Deres ref: Oslo, 29. juni 2015 Vår ref: Iman Winkelman/ 15-19374 HØRING BILAVGIFTER SAKSNR: 2014/479448 Virke viser til mottatt høringsbrev og høringsnotat

Detaljer

Spekters arbeidsgiverbarometer 2013

Spekters arbeidsgiverbarometer 2013 Spekters arbeidsgiverbarometer 2013 Ledere vil ha tiltak for å mobilisere arbeidskraft Spekters arbeidsgiverbarometer er en undersøkelse om hva toppledere i større norske virksomheter mener om sentrale

Detaljer

Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter

Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter Energieffektivisering realitetene, mulighetene og truslene Energi Norge, 26.august 2010 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Rammebetingelsene som kan

Detaljer

Miljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for Programrådet for miljøteknologi, NHD, Oslo

Miljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for Programrådet for miljøteknologi, NHD, Oslo Side 1 av 9 Nærings- og handelsdepartementet Innlegg 28. august 2013, kl. 09:20 Statssekretær Jeanette Iren Moen Tildelt tid: 14 min. Lengde: 1400 ord Miljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for

Detaljer

Finnes det en helhetlig kommunal innovasjonspolitikk?

Finnes det en helhetlig kommunal innovasjonspolitikk? Finnes det en helhetlig kommunal innovasjonspolitikk? Innovasjon og velferdsteknologi i kommunal sektor Konferanse på Lillestrøm 26. april 2013 Trude Andresen Områdedirektør KS forskning, innovasjon og

Detaljer

Klagenemnda for offentlige anskaffelser

Klagenemnda for offentlige anskaffelser Klagenemnda for offentlige anskaffelser Innklagede gjennomførte en anskaffelse av IT-opplæring ved å ta direkte kontakt med én leverandør. Klagenemnda kom til at forholdet ikke var omfattet av noen av

Detaljer

Meld.St 17 (2012-2013)

Meld.St 17 (2012-2013) Meld.St 17 (2012-2013) Byggje-bu-leve Ein bustadpolitikk for den einskilde, samfunnet og framtidige generasjonar FFOs MERKNADER TIL STORTINGETS KOMMUNAL- OG FORVALTNINGSKOMITÉ avgitt 30. april 2013 30.04.13

Detaljer

Voksne innvandrere og voksenopplæring

Voksne innvandrere og voksenopplæring Voksne innvandrere og voksenopplæring hinderløype eller livslang læring? Hilde Havgar, IKVOs konferanse Jeg vil snakke om 1. Livslang læring som kompetansepolitisk visjon og mål 2. Rettigheter, styring

Detaljer

NHOs arbeid med Samfunnskontrakten. Marit Heimdal, NHO Kompetanseavdeling

NHOs arbeid med Samfunnskontrakten. Marit Heimdal, NHO Kompetanseavdeling NHOs arbeid med Samfunnskontrakten Marit Heimdal, NHO Kompetanseavdeling Foto: Jo Michael Dette er NHO Norges største arbeidsgiverorganisasjon 21 500 medlemsbedrifter med 528 800 årsverk photo: Olav Heggø

Detaljer

ROT-fradrag -snart også en norsk realitet?

ROT-fradrag -snart også en norsk realitet? ROT-fradrag -snart også en norsk realitet? Fagtreff for brønnborerbransjen i MEF/NBF 28.februar 2014 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Norge var tidligere sett på som en energieffektiv nasjon I 2004 ble

Detaljer

Nødvendig med kompetanse og bemanning i nettselskaper? Svein Eriksen KS Bedrift Trond Svartsund - EBL

Nødvendig med kompetanse og bemanning i nettselskaper? Svein Eriksen KS Bedrift Trond Svartsund - EBL Nødvendig med kompetanse og bemanning i nettselskaper? Svein Eriksen KS Bedrift Trond Svartsund - EBL Tema Nødvendig med kompetanse og bemanning i nettselskap? Beredskap Funksjonskrav Lokale forhold Samarbeidsmuligheter

Detaljer

Strategi. Strategi for å øke antall lærlinger i staten

Strategi. Strategi for å øke antall lærlinger i staten Strategi Strategi for å øke antall lærlinger i staten Strategi for å øke antall lærlinger i staten 1 Regjeringen gjennomfører et yrkesfagløft og skal gjøre yrkesfagene mer attraktive gjennom å styrke kvaliteten

Detaljer

Byggenæringens LandsforeninG 2012. på topp

Byggenæringens LandsforeninG 2012. på topp Byggenæringens LandseninG 2012 10 på topp Historisk år 2012 har vært et viktig år byggenæringen. Aktiviteten har vært høy og BNL opplever godt gjennomslag og ståelse fra myndighetene når det gjelder næringens

Detaljer

UTKAST Foreløpige innspill fra NBBL til nye energiregler i TEK15 -

UTKAST Foreløpige innspill fra NBBL til nye energiregler i TEK15 - Oslo, 15. november 2013 UTKAST Foreløpige innspill fra NBBL til nye energiregler i TEK15 - Det vises til Direktoratet for Byggkvalitet (DiBK) sitt arbeid med nye energiregler i TEK basert på Rambølls rapport:

Detaljer

Velferdsteknologi. Mestring, frihet og livskvalitet. Samhandlingskonferansen 3.12.2014 Ingebjørg Riise

Velferdsteknologi. Mestring, frihet og livskvalitet. Samhandlingskonferansen 3.12.2014 Ingebjørg Riise Velferdsteknologi Mestring, frihet og livskvalitet Samhandlingskonferansen 3.12.2014 Ingebjørg Riise 1 Implementering av velferdsteknologi samhandling på nye måter med ukjente aktører Om velferdsteknologiprosjektet

Detaljer

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring 1 Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Arrangement: Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring Dato: 6. oktober Sted: Grand Hotell, konferanseavdelingen

Detaljer

Mennesker fornyer Slik endrer digitaliseringen Norge klarer stat og kommune å følge med? Vidar Lødrup, direktør kunnskapsledelse, 11.2.

Mennesker fornyer Slik endrer digitaliseringen Norge klarer stat og kommune å følge med? Vidar Lødrup, direktør kunnskapsledelse, 11.2. Mennesker fornyer Slik endrer digitaliseringen Norge klarer stat og kommune å følge med? Vidar Lødrup, direktør kunnskapsledelse, 11.2.14 Abelia landsforeningen for kunnskaps- og teknologibedrifter i NHO

Detaljer

Høring - Hindre for digital verdiskapning - Rapport fra utvalg som har vurdert muligheter og hindringer for digital verdiskapning

Høring - Hindre for digital verdiskapning - Rapport fra utvalg som har vurdert muligheter og hindringer for digital verdiskapning Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet 0030 OSLO Deres ref Vår ref Dato 13/142 13/258-02.05.2013 Høring - Hindre for digital verdiskapning - Rapport fra utvalg som har vurdert muligheter og

Detaljer

Lavenergiprogrammet og deltagende organisasjoner i programmet, må søke å koordinere sine aktiviteter for høyest mulig resultatoppnåelse.

Lavenergiprogrammet og deltagende organisasjoner i programmet, må søke å koordinere sine aktiviteter for høyest mulig resultatoppnåelse. Handlingsplan 2015: Handlingsplanen bygger på strategien for 2013 2015 der overordnet mål er å heve kompetansen om energieffektivisering og energiomlegging hos den profesjonelle delen av byggenæringen.

Detaljer

Nytt system for beregning av tilskudd til funksjonshemmedes organisasjoner

Nytt system for beregning av tilskudd til funksjonshemmedes organisasjoner Oslo 30.11.2012 P406-12 Nytt system for beregning av tilskudd til funksjonshemmedes organisasjoner SAFO er innforstått med ønsket om å få et gjennomsiktig system for tilskuddet, basert på objektive kriterier.

Detaljer

Budsjettforslag 2015. Berit Katrine Aasbø - Tilstand av natur - flyte, stige, sveve. Substans 2013, Masterutstillingen i design.

Budsjettforslag 2015. Berit Katrine Aasbø - Tilstand av natur - flyte, stige, sveve. Substans 2013, Masterutstillingen i design. Budsjettforslag 2015 Berit Katrine Aasbø - Tilstand av natur - flyte, stige, sveve. Substans 2013, Masterutstillingen i design. INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning... 2 2. Nytt bygg og brukerutstyr... 2

Detaljer

EBA gjennom 2012. Hvor står vi? Hva gjør vi? Hvor skal vi? Styreleder i EBA Sven Christian Ulvatne

EBA gjennom 2012. Hvor står vi? Hva gjør vi? Hvor skal vi? Styreleder i EBA Sven Christian Ulvatne EBA gjennom 2012 Hvor står vi? Hva gjør vi? Hvor skal vi? Styreleder i EBA Sven Christian Ulvatne En frisk 103-åring 220 medlemsbedrifter med 25 000 ansatte Omsetter for 60 mrd i året Utgjør ca 40 % av

Detaljer

Industri i krisetid- Hva er mulig og ønskelig å gjøre?

Industri i krisetid- Hva er mulig og ønskelig å gjøre? Industri i krisetid- Hva er mulig og ønskelig å gjøre? Faglig innlegg på Teknas valgmøte, Mo i Rana 27 august 2009 Advokat Christian Hambro Næringslivet har hovedansvaret for å håndtere gode og dårlige

Detaljer

Maria Hoff Aanes, Statssekretær, BLD. Ord: ca 1900

Maria Hoff Aanes, Statssekretær, BLD. Ord: ca 1900 1 Innlegg på konferansen Du skal få en dag i mårå Universell utforming erfaringer utfordringer og løsninger. 24.10.13, kl 09.40, Scandic Hotell, Vangsveien 121, Hamar Maria Hoff Aanes, Statssekretær, BLD.

Detaljer

Opplever næringslivet at det samarbeides på tvers i forvaltningen?

Opplever næringslivet at det samarbeides på tvers i forvaltningen? Opplever næringslivet at det samarbeides på tvers i forvaltningen? NAV SKD Altinn Regelhjelp SSB Min Side Brreg Standardkostnadsmod ellen Elmer eid Dette er NHO Norges største nærings- og arbeidsgiverorganisasjon

Detaljer

Bruk av dataverktøyet IK-bygg i eiendomsforvaltningen. Eiendomssjef Beate Németh, Tromsø kommune Brannvernkonferansen 2013, Tromsø

Bruk av dataverktøyet IK-bygg i eiendomsforvaltningen. Eiendomssjef Beate Németh, Tromsø kommune Brannvernkonferansen 2013, Tromsø Bruk av dataverktøyet IK-bygg i eiendomsforvaltningen Eiendomssjef Beate Németh, Tromsø kommune Brannvernkonferansen 2013, Tromsø Tromsø kommune -Eiendom Forvaltning, drift og vedlikehold av ca400.000

Detaljer

Skisse til forbedret selvreguleringsordning. Utarbeidet av ANFO, Virke og NHO Mat og Drikke

Skisse til forbedret selvreguleringsordning. Utarbeidet av ANFO, Virke og NHO Mat og Drikke Skisse til forbedret selvreguleringsordning Utarbeidet av ANFO, Virke og NHO Mat og Drikke 1 ANFO, Virke og NHO Mat og Drikke har i dette dokumentet utarbeidet en skisse til forbedret selvreguleringsordning.

Detaljer

3. Forhåndsgodkjenningsordningens forhold til andre tiltak.

3. Forhåndsgodkjenningsordningens forhold til andre tiltak. Vedlegg 2 Utredning av en modell med forhåndsgodkjenning av større virksomheter 1 Innledning Ifølge regj eringserklæringen skal det bli "enklere for næringslivet å tiltrekke seg høykompetent arbeidskraft

Detaljer

Med AMS fra 2011 til 2020. AMS i Norge - Temadag 25. Mai 2011

Med AMS fra 2011 til 2020. AMS i Norge - Temadag 25. Mai 2011 Med AMS fra 2011 til 2020 AMS i Norge - Temadag 25. Mai 2011 Innhold Hovedpunkter fra høringsinnspillene Hvordan ser kraftmarkedet ut i 2020? 2 Innhold Hvordan ser kraftmarkedet ut i 2020? Hovedpunkter

Detaljer

INNKJØPSFORUM. Nyhetsbrev nr. 16. 27. april 2015

INNKJØPSFORUM. Nyhetsbrev nr. 16. 27. april 2015 INNKJØPSFORUM Nyhetsbrev nr. 16 27. april 2015 hetsbrev nr. 3 Det faglige hjørnet: Det er ikke noe krav å utforme en individuell begrunnelse til hver leverandør. Det er nok å sende ut en likelydende begrunnelse

Detaljer

ORSUS PROSJEKTET NAV Sarpsborg

ORSUS PROSJEKTET NAV Sarpsborg ORSUS PROSJEKTET NAV Sarpsborg Bakgrunn Flerkulturelle er overrepresentert når det gjelder ytelser fra NAV og i arbeidsledighetsstatistikken. Uavhengig av eksisterende utfordringer, representerer flerkulturelle

Detaljer

Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme. - problembeskrivelse og løsningsforslag

Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme. - problembeskrivelse og løsningsforslag Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme - problembeskrivelse og løsningsforslag 19.oktober2012 Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme problembeskrivelse og løsningsforslag Innhold Forord...

Detaljer

Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo. Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning. Stortingets Finanskomite

Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo. Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning. Stortingets Finanskomite Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo Stortingets Finanskomite Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning Oslo, 15.oktober 2015 Vi viser til vår anmodning om å møte

Detaljer

Søknadsfrist 20. mars 2015

Søknadsfrist 20. mars 2015 Utlysning av midler: Utprøving av modeller for kvalifisering av elever som søker læreplass eller Vg3 påbygging til generell studiekompetanse Søknadsfrist 20. mars 2015 Utdanningsdirektoratet inviterer

Detaljer

Rådgivernes dag 2013. Byggenæringen v/ Jørn Vidar Johansen

Rådgivernes dag 2013. Byggenæringen v/ Jørn Vidar Johansen Rådgivernes dag 2013 Byggenæringen v/ Jørn Vidar Johansen Presentasjon Jubileumsfilm http://www.gj.no/?a_id=1823&ac_p arent=1 Konsernet Etablert i 1963 Over 200 ansatte Årlig omsetning på ca. 500 millioner

Detaljer

31.10.2012 Inger Lise Blyverket Rett kompetanse Hordaland

31.10.2012 Inger Lise Blyverket Rett kompetanse Hordaland REKRUTTERING FRAMOVER ARBEIDSLIVETS ROLLE OG MULIGHETER Inger Lise Blyverket leder Arbeidslivspolitikk Rett kompetanse Hordaland fylkeskommune 31.10.2012 SKOLE OG ARBEIDSLIV SOM LIKEVERDIGE ARENAER FOR

Detaljer

Vi viser til mail datert 5. november og sender herved høringsuttalelse fra Norsk Skolelederforbund:

Vi viser til mail datert 5. november og sender herved høringsuttalelse fra Norsk Skolelederforbund: Til YS v/ Gunn kristoffersen Høring fra NOKUT kvalitetssikring av høyskoler. Vi viser til mail datert 5. november og sender herved høringsuttalelse fra Norsk Skolelederforbund: HØRING: NOKUTs RETNINGSLINJER

Detaljer

Bransjeorganisasjonen for helse- og velferdsteknologi i Norge (etablert 1945)

Bransjeorganisasjonen for helse- og velferdsteknologi i Norge (etablert 1945) Hva er LFH? Bransjeorganisasjonen for helse- og velferdsteknologi i Norge (etablert 1945) Medlemsbedriftene produserer, distribuerer, og selger medisinsk utstyr, medisinsk forbruksmateriell, hjelpemidler

Detaljer

Innspill til statssekretærens innlegg på NVEs energimerkeseminar 2.2.2012

Innspill til statssekretærens innlegg på NVEs energimerkeseminar 2.2.2012 Innspill til statssekretærens innlegg på NVEs energimerkeseminar 2.2.2012 Energibruk i bygg Norske bygg står for omtrent 40 prosent av den stasjonære energibruken i Norge. Dette tilsvarer om lag 80 TWh

Detaljer

HiST i sosiale medier. Strategi og veiledning desember 2010

HiST i sosiale medier. Strategi og veiledning desember 2010 HiST i sosiale medier Strategi og veiledning desember 2010 Innhold Hva er sosiale medier og hvordan skal de gjøre HiST bedre? HiSTs forbedringsmuligheter i sosiale medier Sosiale medier for å nå HiSTs

Detaljer

Hva mener vi bør være fremtidens bygningspolitikk?

Hva mener vi bør være fremtidens bygningspolitikk? Hva mener vi bør være fremtidens bygningspolitikk? Kompetanse for bedre eiendomsforvaltning Innlegg ved kursdagene NTNU januar 2011 Professor II / FoU-leder Svein Bjørberg Stikkord for videre spinning

Detaljer

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012 1 Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012 BILDE 1 Først vi jeg takke for at jeg er invitert til å snakke for dere i dag. Jeg vil starte med å si at Vefsn

Detaljer

Prøve og feile: Systematiske undersøkelser som en kvalitetsutviklingsprosess

Prøve og feile: Systematiske undersøkelser som en kvalitetsutviklingsprosess Prøve og feile: Systematiske undersøkelser som en kvalitetsutviklingsprosess Norge: Omfattende undersøkelser innen kollektivtransporten Av forsker (sosiolog) Trine Hagen Transportøkonomisk institutt Avdeling

Detaljer

NVEs vurdering i klage på avslag om videreføring av fellesmåling - vedtak

NVEs vurdering i klage på avslag om videreføring av fellesmåling - vedtak Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Vår dato: 13.08.2015 Vår ref.: 201501860-4 Arkiv: 623

Detaljer

Sak 10. Profesjonsetisk råd

Sak 10. Profesjonsetisk råd Sak 10 Profesjonsetisk råd 1 Bakgrunn for hvorfor saken fremmes på årsmøtet i Hedmark og Landsmøtet. Landsmøtet 2012 ba sentralstyret om å utrede mandat og sammensetning av et profesjonsetisk råd og legge

Detaljer

Byggenæringen på høygir.men mye å gå på. Audun Lågøyr Byggenæringens Landsforening Utleiekonferansen 2013

Byggenæringen på høygir.men mye å gå på. Audun Lågøyr Byggenæringens Landsforening Utleiekonferansen 2013 Byggenæringen på høygir.men mye å gå på Audun Lågøyr Byggenæringens Landsforening Utleiekonferansen 2013 Historisk høyt aktivitetsnivå 360 mrd kr i omsetning i 2013 Fra 5 til 6 millioner mennesker til

Detaljer

HØRING OM ENDRINGER I ARBEIDSMILJØLOVENS BESTEMMELSE OM MIDLERTIDIG ANSETTELSE - TILKALLINGSAVTALER MV.

HØRING OM ENDRINGER I ARBEIDSMILJØLOVENS BESTEMMELSE OM MIDLERTIDIG ANSETTELSE - TILKALLINGSAVTALER MV. ARBEIDS- OG INKLUDERINGSDEPARTEMENTET Att: Rune Ytre-Arna Postboks 8019 dep. 0030 Oslo Deres ref: 200804809-/RYA Oslo, 14. oktober 2009 Vår ref: Dagny Raa /DOK-2009-02376 HØRING OM ENDRINGER I ARBEIDSMILJØLOVENS

Detaljer

Deltagende bransjeorganisasjoner: Fylker: Gjennomføringsperiode: Antall utsendte: Antall respondenter: Svarprosent:

Deltagende bransjeorganisasjoner: Fylker: Gjennomføringsperiode: Antall utsendte: Antall respondenter: Svarprosent: Bedriftsundersøkelse Kompetansebehov innen prosjekt- og byggeplassledelse Prosjekt «Yrkeshøyskolen øst» Deltagende bransjeorganisasjoner: NELFO, EBA, Rørentreprenørene Fylker: Oppland, Hedmark, Akershus,

Detaljer

Regler for anskaffelser til bygg og anlegg ved anbudskonkurranser

Regler for anskaffelser til bygg og anlegg ved anbudskonkurranser Norsk Standard NS 8400 1. utgave september 2005 ICS 91.010.20 Språk: Norsk Regler for anskaffelser til bygg og anlegg ved anbudskonkurranser Procurement rules for building and civil engineering works by

Detaljer

FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005. EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne

FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005. EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005 EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne Adm. direktør Finn Bergesen jr., NHO. Det er en på mange måter uklar debatt vi for tiden opplever om

Detaljer

Verktøy for vekst om innovasjon Norge og SIVA SF Meld. St. 22 (2011-2012)

Verktøy for vekst om innovasjon Norge og SIVA SF Meld. St. 22 (2011-2012) Dato: 14. mai 2012 Til Stortingets Næringskomité Verktøy for vekst om innovasjon Norge og SIVA SF Meld. St. 22 (2011-2012) Innledning Akademikere er sterkt overrepresentert som entreprenører i Norge og

Detaljer

VI SKAPER MULIGHETER I HVERDAGEN. med fokus på trygghet og kvalitet

VI SKAPER MULIGHETER I HVERDAGEN. med fokus på trygghet og kvalitet VI SKAPER MULIGHETER I HVERDAGEN med fokus på trygghet og kvalitet OM Å FINNE DEN RETTE JOBBEN, TIL RETT STED OG RETT TID Det er ofte tidkrevende og vanskelig å lete etter jobb. Man konkurrerer med flere

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14. Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

Fylkesvegnettet: Tilskuddsordningen for trafikksikkerhet i kommunene forslag til nytt regelverk

Fylkesvegnettet: Tilskuddsordningen for trafikksikkerhet i kommunene forslag til nytt regelverk Arkivsak-dok. 201300377-5 Arkivkode ---/Q10 Saksbehandler Siv Tørudbakken Saksgang Møtedato Sak nr Hovedutvalg for samferdsel, areal og miljø 16.04.2013 32/13 Fylkesvegnettet: Tilskuddsordningen for trafikksikkerhet

Detaljer

Hva vil revisjonen innebære av utfordringer for bransjen

Hva vil revisjonen innebære av utfordringer for bransjen Hva vil revisjonen innebære av utfordringer for bransjen Hvilke praktiske fordeler og ulemper ser NELFO med det nye forskriftforslaget» Gunnar Visnes Fagsjef kompetanse Norsk Teknologi Norsk Teknologi

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Konkurransebegrensende avtaler i arbeidsforhold - prop. 85 L (2014-2015)

Konkurransebegrensende avtaler i arbeidsforhold - prop. 85 L (2014-2015) Arbeids- og sosialkomitéen Stortinget 0026 Oslo Org. nr. 966251808 J.nr. 282/15/AP/- Ark.0.590 18.5.2015 Konkurransebegrensende avtaler i arbeidsforhold - prop. 85 L (2014-2015) Vi viser til den pågående

Detaljer

Bygge for framtida framtidas bygg

Bygge for framtida framtidas bygg Bygge for framtida framtidas bygg Innlegg 27. april 2010 hos Direktør Morten Lie STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Byggeregler og ikrafttreden Byggesaksdelen av pbl 1. juli 2010 Kontroll 1. juli 2011 Byggesaksforskrift

Detaljer

INNKJØPSFORUM. Nyhetsbrev nr. 4. 26. januar 2015

INNKJØPSFORUM. Nyhetsbrev nr. 4. 26. januar 2015 INNKJØPSFORUM Nyhetsbrev nr. 4 26. januar 2015 hetsbrev nr. 3 Det faglige hjørnet: Blandede kontrakter er regulert i regelverket. Men det er en slik kontrakttype som byr på hodebry. Det er om det er byggeog

Detaljer

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser.

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Sendes elektronisk Dato: 13.10.2015 Vår ref.: 15-1570-1 Deres ref.: 15/3114 Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Vi

Detaljer

SØRLANDETS FAGSKOLE - UTDANNINGSTILBUD MED OPPSTART SKOLEÅRET 2009/10

SØRLANDETS FAGSKOLE - UTDANNINGSTILBUD MED OPPSTART SKOLEÅRET 2009/10 Aust-Agder fylkeskommune Dato: Arkivref: 21.04.2009 2006/2029-7730/2009 / A41 Saksframlegg Saksbehandler: Stein Kristiansen og Ebba Laabakk Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget SØRLANDETS FAGSKOLE -

Detaljer

Kommentar til politikken og fornyingstiltakene. Digitaliseringskonferansen, 30.mai 2012, Oslo

Kommentar til politikken og fornyingstiltakene. Digitaliseringskonferansen, 30.mai 2012, Oslo Kommentar til politikken og fornyingstiltakene Jon Oluf Brodersen CIO Nokas Medlem av Dataforenings IT politiske råd Digitaliseringskonferansen, 30.mai 2012, Oslo Sammendrag av programmet AMBISJON MÅL

Detaljer

Vegdirektoratet 2014. Bedre Sikkerhet

Vegdirektoratet 2014. Bedre Sikkerhet Vegdirektoratet 2014 Bedre Sikkerhet i Trafikken (BEST) P i lot p ro s j e k t i N a s j o n a lt p ro g r a m fo r l e v e r a n d ø ru t v i k l i n g Bedre Sikkerhet i Trafikken Innhold Bakgrunn 3 Eget

Detaljer

STATSBUDSJETTET 2015 - Innspill fra Skolenes landsforbund Skolenes landsforbund viser til regjeringens framlegg til statsbudsjett for neste år.

STATSBUDSJETTET 2015 - Innspill fra Skolenes landsforbund Skolenes landsforbund viser til regjeringens framlegg til statsbudsjett for neste år. Vår.ref: AFi Deres ref: Dato: 23.10.2014 Til Stortingets Kirke-, utdannings- og forskningskomité Stortinget 0026 OSLO STATSBUDSJETTET 2015 - Innspill fra Skolenes landsforbund Skolenes landsforbund viser

Detaljer

Helhetlig strategi for digitalisering av BAE-næringen

Helhetlig strategi for digitalisering av BAE-næringen Digitalt veikart Helhetlig strategi for digitalisering av BAE-næringen Mandat fase 2 Bakgrunn Digitaliseringen redefinerer samfunn og næringer Digitalisering er en av dagens megatrender, som omformer samfunn

Detaljer

NTLs tiltak mot svart økonomi. Ragnar Bøe Elgsaas, forbundssekretær

NTLs tiltak mot svart økonomi. Ragnar Bøe Elgsaas, forbundssekretær NTLs tiltak mot svart økonomi Ragnar Bøe Elgsaas, forbundssekretær NTLs forslag til tiltak mot arbeidsmarkedskriminalitet og svart økonomi 2 1. Bedre samarbeid mellom kontrolletatene Skatteetaten, Arbeidstilsynet,

Detaljer

Miniveiledning om innovative offentlige anskaffelser. Nasjonalt program for leverandørutvikling

Miniveiledning om innovative offentlige anskaffelser. Nasjonalt program for leverandørutvikling Miniveiledning om innovative offentlige anskaffelser Nasjonalt program for leverandørutvikling HVORFOR?» NASJONALE UTFORDRINGER KREVER NYE LØSNINGER Norge står overfor betydelige fremtidige utfordringer.

Detaljer

Fagopplæringsordningen. Anne Sara Svendsen Fagopplæringskontoret

Fagopplæringsordningen. Anne Sara Svendsen Fagopplæringskontoret Fagopplæringsordningen Anne Sara Svendsen Hvorfor fagutdanning? Trend mot høyere utdanning fører til mangel på gode fagarbeidere = Godt arbeidsmarked. Fagbrev lukker ikke for høyere utdanning, kombinasjon

Detaljer

Norges Bilbransjeforbund (NBF)

Norges Bilbransjeforbund (NBF) Dialogmøte Romerike 21.oktober 2014 NBF 2014 2017 Norges Bilbransjeforbund (NBF) Arbeidsgiver- og bransjeorganisasjon for bilforhandlere og verksteder, etablert 1928 Antall bedrifter/medlemmer > 1.250

Detaljer

Høring - Endringer i eforvaltningsforskriften - Digital kommunikasjon som

Høring - Endringer i eforvaltningsforskriften - Digital kommunikasjon som Fornyings- administrasjons- og kirkedepartementet Postboks 8004 Dep 0030 OSLO Deres referanse Vår referanse (bes oppgitt ved svar) 13/1249 13/00654-2/HHU 20. september 2013 Dato Høring - Endringer i eforvaltningsforskriften

Detaljer

Nasjonal handlingsplan for bygg- og anleggsavfall (NHP3) 2013 2016. Oslo, 06.02.2014

Nasjonal handlingsplan for bygg- og anleggsavfall (NHP3) 2013 2016. Oslo, 06.02.2014 Nasjonal handlingsplan for bygg- og anleggsavfall (NHP3) 2013 2016 Oslo, 06.02.2014 Eirik Rudi Wærner Arbeidgiver: Hjellnesconsult AS Representerer: Rådgivende ingeniørers Forening Er også styreleder i

Detaljer

Skogbrukets landsforening og NHO Mat og Bio. Espen Lynghaug Fagsjef kompetanse og fagopplæring

Skogbrukets landsforening og NHO Mat og Bio. Espen Lynghaug Fagsjef kompetanse og fagopplæring Skogbrukets landsforening og NHO Mat og Bio Espen Lynghaug Fagsjef kompetanse og fagopplæring Emneoversikt Litt om SL og NHO Mat og Bio Kunnskapsløftet, lokal organisering og behovet for godt samarbeid

Detaljer

Innovasjon i kommunal sektor. Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering

Innovasjon i kommunal sektor. Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering Innovasjon i kommunal sektor Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering KS visjon En selvstendig og nyskapende kommunesektor Når ekspertene lager en trapp - lager brukerne en sti Når

Detaljer

Energibruk og effektivisering i bygg - en katalysator for klimakutt? Hvilke virkemidler kan bidra til utslippskutt?

Energibruk og effektivisering i bygg - en katalysator for klimakutt? Hvilke virkemidler kan bidra til utslippskutt? Energibruk og effektivisering i bygg - en katalysator for klimakutt? Hvilke virkemidler kan bidra til utslippskutt? Norges helhetlige klimaplan 60 2005 50 40 30 20 10 2050 0 Norges utslipp Norges egne

Detaljer