VEDLEGG 9 RESOLUSJON MEPC.216(63) Vedtatt 2. mars RETNINGSLINJER FOR UTARBEIDELSE AV EN SKIPSSPESIFIKK ENERGIEFFEKTIVITETSPLAN (SEEMP)
|
|
- Otto Larssen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 MILJØVERNKOMITEEN, VEDLEGG 9 RESOLUSJON MEPC.216(63) Vedtatt 2. mars RETNINGSLINJER FOR UTARBEIDELSE AV EN SKIPSSPESIFIKK ENERGIEFFEKTIVITETSPLAN (SEEMP) SOM MINNES artikkel 38(a) i Konvensjonen om Den internasjonale sjøfartsorganisasjon vedrørende Miljøvernkomiteen (komiteen) og dens funksjon, som er tillagt den ved internasjonale konvensjoner for hindring og begrensning av havforurensning, SOM OGSÅ MINNES at, i sin sekstiandre sesjon, komiteen vedtok, ved resolusjon MEPC.203(62), endringer i vedlegget til protokollen av 1997 for å endre Den internasjonale konvensjon om hindring av forurensning fra skip, 1973, som endret ved den tilhørende protokollen av 1978 (inkludering av regler om energieffektivitet for skip i MARPOL vedlegg VI), SOM MERKER SEG at endringene i MARPOL vedlegg VI vedtatt i sin sekstiandre sesjon ved inkludering av et nytt kapittel 4 for regler om energieffektivitet for skip, er forventet å tre i kraft 1. januar 2013 forutsatt at de godtas 1. juli 2012, SOM OGSÅ MERKER SEG at regel 22 i MARPOL vedlegg VI, med endringer, krever at hvert skip skal ha om bord en skipsspesifikk energieffektivitetsplan som tar hensyn til retningslinjene utarbeidet av organisasjonen, SOM ERKJENNER at endringene i MARPOL vedlegg VI krever vedtak av relevante retningslinjer for en sømløs og enhetlig gjennomføring av reglene og for å gi industrien tilstrekkelig ledetid for å forberede seg, SOM HAR BEHANDLET, i sin sekstitredje sesjon, utkastet til 2012 Retningslinjer for utarbeidelse av en skipsspesifikk energieffektivitetsplan (SEEMP), 1. VEDTAR 2012 Retningslinjer for utarbeidelse av en skipsspesifikk energieffektivitetsplan (SEEMP), slik de fremgår av vedlegget til denne resolusjonen, 2. OPPFORDRER administrasjoner til å ta hensyn til de vedlagte retningslinjene ved utvikling og vedtak av nasjonale lover som gir virkning til og gjennomfører bestemmelser angitt i regel 22 i MARPOL vedlegg VI med endringer, 3. ANMODER partene til MARPOL vedlegg VI og andre regjeringer i medlemsstater om å gjøre skipsførere, sjøfarere, rederier, driftsansvarlige selskap og andre berørte grupper oppmerksom på de vedlagte retningslinjer relatert til den skipsspesifikke energieffektivitetsplanen (SEEMP), 4. SAMTYKKER i å kontinuerlig gjennomgå disse retningslinjene i lys av oppnådde erfaringer, og 5. OPPPHEVER veiledningen distribuert ved MEPC.1/Circ.683 fra og med denne datoen.
2 VEDLEGG 2012 RETNINGSLINJER FOR UTARBEIDELSE AV EN SKIPSSPESIFIKK ENERGIEFFEKTIVITETSPLAN (SEEMP) INNHOLD 1 INNLEDNING 2 DEFINISJONER 3 GENERELT 4 RAMMEVERK OG STRUKTUR FOR SEEMP 5 VEILEDNING OM BESTE PRAKSIS FOR DRIVSTOFFØKONOMISK DRIFT AV SKIP TILLEGG EKSEMPEL PÅ SKJEMA FOR EN SKIPSSPESIFIKK ENERGIEFFEKTIVITETSPLAN (SEEMP)
3 1 INNLEDNING 1.1 Disse retningslinjene er utviklet for å bidra til utarbeidelsen av en skipsspesifikk energieffektivitetsplan (heretter kalt "SEEMP") som kreves etter regel 22 i vedlegg VI til Den internasjonale konvensjon om hindring av forurensning fra skip, 1973, som endret ved den tilhørende protokoll av 1978 (MARPOL 73/78) (heretter kalt "konvensjonen"). 1.2 En SEEMP gir en mulig tilnærming for overvåking av et skips eller en flåtes ytelse over tid knyttet til effektivitet, og gir også noen alternativer som bør vurderes i forbindelse med å optimere skipets ytelse. 1.3 Disse retningslinjene bør hovedsakelig brukes av skipsførere, driftsansvarlige selskap og eiere ved utarbeidelse av SEEMP-en. 1.4 Tillegget inneholder et illustrerende eksempel på en SEEMP. 2 DEFINISJONER 2.1 I disse retningslinjene gjelder definisjonene i konvensjonens vedlegg VI. 2.2 "Rederi" betyr skipets eier eller en hvilken som helst annen organisasjon eller person, f.eks. disponent eller bareboat-befrakter, som har påtatt seg ansvaret for driften av skipet på vegne av rederen. 2.3 "Sikkerhetsstyringssystem" betyr et strukturert og dokumentert system som setter selskapets personell i stand til effektivt å gjennomføre selskapets politikk for sikkerhet og miljøvern, som definert i nr. 1.1 i ISM-koden. 3 GENERELT 3.1 Globalt sett bør det erkjennes at driftsrelatert effektivitet levert av et stort antall driftsansvarlige selskap vil utgjøre et uvurderlig bidrag til å redusere globale karbonutslipp. 3.2 Formålet med en SEEMP er å etablere en mekanisme for et rederi og/eller et skip for å forbedre energieffektiviteten til driften av et skip. Fortrinnsvis er den skipsspesifikke SEEMP-en knyttet til en bredere bedriftspolicy for energistyring for rederiet som eier, driver eller kontrollerer skipet, idet det erkjennes at ingen rederier er like, og at skip opererer under en lang rekke ulike forhold. 3.3 Mange rederier vil allerede ha på plass et miljøstyringssystem (EMS, environmental management system) i henhold til ISO 14001, som inneholder prosedyrer for å velge de beste tiltakene for bestemte fartøy og for deretter å definere måloppnåelse for relevante parametere, samt relevante styrings- og tilbakemeldingsfunksjoner. Overvåking av driftsrelatert miljømessig effektivitet bør derfor ses på som et vesentlig element i bredere bedriftsstyringssystemer. 3.4 I tillegg har mange rederier allerede utarbeidet og implementert et sikkerhetsstyringssystem som de vedlikeholder. I slike tilfeller kan SEEMP-en inngå i skipets sikkerhetsstyringssystem. 3.5 Dette dokumentet gir veiledning for utarbeidelse av en SEEMP som bør være tilpasset særtrekkene og behovene til individuelle rederier og skip. SEEMP-en er tenkt å være et styringsverktøy for å bistå et rederi i håndteringen av den pågående miljømessige ytelsen til sine fartøy, og av den grunn anbefales det at et rederi utvikler prosedyrer for gjennomføring av planen på en måte som holder den eventuelle administrative belastningen om bord så liten som mulig. 3.6 SEEMP-en bør utarbeides av selskapet som en skipsspesifikk plan. SEEMP-en har som mål å forbedre et skips energieffektivitet gjennom fire trinn: planlegging, implementering, overvåking og selvevaluering og forbedring. Disse komponentene spiller en vesentlig rolle i den kontinuerlige syklusen for å forbedre et skips energistyring. Med hver iterasjon av syklusen vil nødvendigvis noen elementer av SEEMP-en endre seg, mens andre forblir som de var. 3.7 Sikkerheten skal til enhver tid være overordnet. Virksomheten til et skip kan bestemme gjennomførbarheten til effektivitetstiltakene som vurderes. For eksempel kan skip som utfører tjenester til sjøs (rørlegging, seismisk kartlegging, offshore servicefartøy, mudderfartøy, osv.), velge forskjellige metoder for å forbedre energieffektiviteten sammenlignet med konvensjonelle lasteskip. Lengden på en sjøreise kan også være en viktig parameter, i likhet med virksomhetsspesifikke sikkerhetshensyn. 4 RAMMEVERK OG STRUKTUR FOR SEEMP 4.1 Planlegging
4 4.1.1 Planlegging er det avgjørende trinnet for SEEMP-en, siden det er dette som hovedsakelig fastsetter både skipets nåværende energiforbruk og den forventede forbedringen i skipets energieffektivitet. Det oppfordres derfor til å sette av tilstrekkelig tid til planlegging slik at man kan utarbeide en mest mulig hensiktsmessig, effektiv og gjennomførbar plan. Skipsspesifikke tiltak Ettersom det finnes en rekke alternativer for å forbedre effektivitet f.eks. optimalisering av hastighet, værruting og skrogvedlikehold og ettersom den beste tiltakspakken for et skip for forbedring av effektivitet varierer i stor grad avhengig av skipstype, last, ruter og andre faktorer, bør i første rekke de skipsspesifikke tiltakene for forbedring av energieffektivitet identifiseres. Disse tiltakene bør føres opp som en tiltakspakke som skal implementeres, noe som gir en oversikt over tiltakene som skal gjennomføres for det bestemte skipet Under denne prosessen er det derfor viktig å bestemme og å forstå skipets nåværende energiforbruk. SEEMPen identifiserer deretter energibesparende tiltak som har blitt gjennomført, og avgjør hvor effektive disse tiltakene er med hensyn til å forbedre energieffektivitet. SEEMP-en identifiserer også hvilke tiltak som kan implementeres for å forbedre skipets energieffektivitet ytterligere. Det skal imidlertid bemerkes at ikke alle tiltak kan gjennomføres på alle skip, eller til og med ikke på like skip under ulike driftsforhold, og at noen av tiltakene utelukker hverandre gjensidig. Ideelt sett kan innledende tiltak gi energibesparelser (og kostnadsbesparelser) som deretter kan investeres på nytt i mer avanserte eller dyrere effektivitetsoppgraderinger identifisert av SEEMP-en Veiledning om beste praksis for drivstofføkonomisk drift av skip, som fremgår av kapittel 5, kan brukes til å legge til rette for denne delen av planleggingsfasen. I planleggingsprosessen bør det også tas særlig hensyn til å minimere den eventuelle administrative belastningen om bord. Rederispesifikke tiltak Forbedring av energieffektiviteten ved drift av skip avhenger ikke nødvendigvis kun av de som drifter det enkelte skip. Det kan snarere være avhengig av mange interessenter, inkludert verft, skipseiere, operatører, befraktere, lasteiere, havner og trafikkreguleringstjenester. "Just in time", for eksempel, som forklart i 5.5, krever god kommunikasjon på et tidlig stadium mellom operatører, havner og trafikkreguleringstjenesten. Jo bedre koordineringen mellom slike interessenter er, jo større forbedring kan forventes. I de fleste tilfeller utføres slik koordinering bedre av et rederi enn av et skip. Med hensyn til dette anbefales det at rederier også etablerer en energistyringsplan for flåten sin (skulle det ikke allerede ha en slik plan på plass), og utfører den nødvendige koordineringen blant interessenter. Personalutvikling For å sikre effektiv og sikker implementering av de vedtatte tiltakene, er det viktig å øke bevissthet om og å gi nødvendig opplæring av personell både på land og om bord. Slik personalutvikling oppmuntres og bør betraktes som en viktig komponent av planleggingen samt som et avgjørende element i implementeringen. Målsetting Den siste delen av planleggingen er målsettingen. Det skal understrekes at målsettingen er frivillig, at det ikke er nødvendig å kunngjøre målet eller resultatet offentlig, og at verken et rederi eller et skip er underlagt ekstern inspeksjon. Formålet med målsettingen er å fungere som et signal som berørte personer bør være oppmerksom på, å skape god motivasjon for riktig implementering, og deretter for å øke engasjementet for forbedring av energieffektivitet. Målet kan være i hvilken som helst form, f.eks. det årlige drivstofforbruket eller et bestemt mål for den operasjonelle indikatoren for energieffektivitet (EEOI, Energy Efficiency Operational Indicator). Uansett hva målet er, så bør det være målbart og enkelt å forstå. 4.2 Implementering Etablering av implementeringssystem Etter at et skip og et rederi har identifisert tiltakene som skal implementeres, er det ytterst viktig å etablere et system for implementeringen av de identifiserte og valgte tiltakene ved å utarbeide prosedyrer for energistyring, ved å definere oppgaver og ved å tilordne disse til kvalifisert personell. Følgelig bør SEEMP-en beskrive hvordan hvert tiltak skal implementeres og hvem den eller de ansvarlige personene er. Implementeringsperioden (start- og sluttdato) til hvert valgte tiltak bør angis. Utviklingen av et slikt system kan anses som en del av planleggingen, og kan derfor fullføres på planleggingstrinnet. Implementering og protokollføring
5 4.2.2 De planlagte tiltakene skal utføres i henhold til det forhåndsdefinerte implementeringssystemet. Protokollføring for implementeringen av hvert tiltak er nyttig for selvevaluering på et senere tidspunkt, og bør oppmuntres. Hvis et identifisert tiltak av en eller annen grunn ikke kan implementeres, bør grunnen(e) registreres for intern bruk. 4.3 Overvåking Overvåkingsverktøy Energieffektiviteten til et skip bør overvåkes kvantitativt. Dette bør gjøres ved hjelp av en etablert metode, fortrinnsvis ved hjelp av en internasjonal standard. EEOI-en utarbeidet av IMO er et av de internasjonalt etablerte verktøyene for å oppnå en kvantitativ indikator for energieffektiviteten til et skip og/eller en flåte i drift, og kan brukes til dette formålet. EEOI bør derfor anses som hovedverktøyet for overvåking, selv om andre kvantitative tiltak også kan være hensiktsmessige Hvis EEOI benyttes, anbefales det at den beregnes i henhold til retningslinjene utarbeidet av IMO (MEPC.1/Circ.684), tilpasset slik det er nødvendig til et bestemt skip og fartsområde I tillegg til EEOI kan også andre måleverktøy brukes hvis det er hensiktsmessig og/eller fordelaktig for et skip eller et rederi. Hvis andre overvåkingsverktøy brukes, kan verktøykonseptet og overvåkingsmetoden bestemmes på planleggingstrinnet. Etablering av overvåkingssystem Uansett måleverktøy bør det bemerkes at kontinuerlig og konsekvent datainnsamling er selve grunnlaget for overvåking. For å muliggjøre relevant og konsekvent overvåking bør det utvikles et overvåkingssystem som inkluderer prosedyrer for innsamling av data og tilordning av ansvarlig personell. Utviklingen av et slikt system kan anses som en del av planleggingen, og bør derfor fullføres på planleggingstrinnet Det bør bemerkes at overvåking bør utføres av landbasert personale i så stor grad som mulig, for å unngå at skipspersonell blir unødig belastet med administrative oppgaver. Det kan gjøres ved å bruke data hentet fra eksisterende påkrevde fortegnelser slik som den offisielle dagboken, dagbok fra maskinrom, oljedagbok, osv. Ytterligere data kan innhentes etter behov. Søk og redning Når et skip avviker fra sin planlagte rute for å delta i søk- og redningsoperasjoner, anbefales det at data innhentet fra slike operasjoner ikke brukes i overvåkingen av skipets energieffektivitet, og at slike data kan registreres separat. 4.4 Selvevaluering og forbedring Selvevaluering og forbedring er den siste fasen i styringssyklusen. Denne fasen skal gi relevante tilbakemeldinger for det neste trinnet, dvs. planleggingstrinnet for den neste forbedringssyklusen Formålet med selvevaluering er å evaluere effekten av de implementerte tiltakene for å øke forståelsen om særtrekkene ved skipets drift (f.eks. hvilke typer tiltak som kan / ikke kan fungere effektiv, samt hvordan og/eller hvorfor), å forstå effektivitetsforbedringstrenden for det bestemte skipet og å utarbeide en forbedret SEEMP for den neste syklusen For denne prosessen bør det utarbeides prosedyrer for selvevaluering av energistyringen til skip. Videre bør selvevaluering implementeres periodisk ved å bruke data innsamlet gjennom overvåking. I tillegg anbefales det å bruke tid på å identifisere årsaken og virkningen til ytelsen under den evaluerte perioden for å forbedre det neste trinnet i styringsplanen. 5 VEILEDNING OM BESTE PRAKSIS FOR DRIVSTOFFØKONOMISK DRIFT AV SKIP 5.1 Jakten på effektivitet over hele transportkjeden krever at langt flere enn bare eieren/operatøren må ta ansvar. En liste over alle mulige interessenter i effektiviteten til en enkelt sjøreise er lang. Åpenbare parter er designere, verft og motorprodusenter for skipets særtrekk, og befraktere, havner og trafikkreguleringstjenester osv. for den bestemte sjøreisen. Alle involverte parter bør vurdere inkluderingen av effektivitetstiltak i driften, både individuelt og sammen. Økonomisk drift Forbedret reiseplanlegging
6 5.2 Den optimale ruten og forbedret effektivitet kan oppnås ved nøye planlegging og utføring av sjøreiser. Grundig reiseplanlegging tar tid, men det finnes en rekke ulike dataprogrammer til bruk ved planlegging. 5.3 IMO resolusjon A.893(21) (25. november 1999) om retningslinjer for reiseplanlegging ("Guidelines for voyage planning") gir viktig veiledning for skipets besetning og reiseplanleggere. Vær-ruting 5.4 Vær-ruting har et stort potensial for effektivitetsbesparelser på bestemte ruter. Det er kommersielt tilgjengelig for alle typer skip og for mange fartsområder. Betydelige besparelser kan oppnås, men vær-ruting kan også øke drivstofforbruket for en gitt sjøreise. "Just in time" 5.5 God tidlig kommunikasjon med den neste havnen bør være et mål for å gi best mulig varsel om tilgjengelig kaiplass og muliggjøre bruken av optimal hastighet i de tilfeller der havnens driftsprosedyrer støtter denne tilnærmingen. 5.6 Optimert havnedrift kan innebære en endring i prosedyrer som involverer ulike håndteringsarrangementer i havner. Havnemyndigheter bør oppfordres til å maksimere effektiviteten og minimere forsinkelser. Optimalisering av hastighet 5.7 Optimalisering av hastighet kan gi betydelige besparelser. Optimal hastighet betyr imidlertid hastigheten der drivstofforbruket per tonnkilometer er på et minstenivå for den sjøreisen, det betyr ikke minimal hastighet. Faktisk vil seiling ved en hastighet som er lavere enn den optimale hastigheten, forbruke mer drivstoff i stedet for mindre. Det henvises til motorprodusentens kurve for kraft/forbruk og skipets propellkurve. Mulige ugunstige konsekvenser av drift med lav hastighet kan inkludere økt vibrasjon og problemer med sotbelegg i forbrenningskamre og avgassystemer. Det bør tas hensyn til disse mulige konsekvensene. 5.8 Som en del av prosessen for optimalisering av hastighet, må det tas behørig hensyn til behovet for å koordinere ankomsttider med ledige laste-/losseplasser, osv. Antall skip som går i en bestemt fartsrute, bør kanskje også tas med i betraktning ved vurdering av hastighetsoptimering. 5.9 En gradvis økning av hastighet når skipet forlater havnen eller estuaret samtidig som motorbelastningen holdes innen visse grenser kan bidra til å redusere drivstofforbruk Det er anerkjent at fartøyets hastighet under mange certepartier bestemmes av befrakteren og ikke av operatøren. Ved overenskomst av vilkårene i certepartiet bør man forsøke å oppfordre til at skipet skal operere ved optimal hastighet for å maksimere energieffektivitet. Optimert akseleffekt 5.11 Drift ved konstant akselturtall kan være mer effektivt enn å kontinuerlig justere hastigheten gjennom motorkraft (se nr. 5.7). Bruk av automatiserte motorstyringssystem for å styre hastigheten i stedet for å være avhengig av menneskelig inngripen kan være fordelaktig. Optimert skipshåndtering Optimal trim 5.12 De fleste skip er utformet for å føre en angitt mengde last ved en bestemt hastighet for et bestemt drivstofforbruk. Dette innebærer spesifiseringen av fastsatt trimkondisjon. Med eller uten last har trim en betydelig innvirkning på skipets motstand gjennom vannet, og optimalisering av trim kan gi betydelige drivstoffbesparelser. For enhver gitt dypgang finnes det en trimkondisjon som gir minimal motstand. I noen skip er det mulig å kontinuerlig vurdere optimal trimkondisjon for drivstoffeffektivitet under sjøreisen. Utformings- eller sikkerhetsfaktorer kan hindre full bruk av trimoptimering. Optimal ballast 5.13 Ballast bør justeres idet det tas hensyn til kravene for å oppfylle optimale trim- og styreforhold og optimal ballastkondisjon oppnådd ved god lastplanlegging.
7 5.14 Når den optimale ballastkondisjonen skal bestemmes, må begrensningene, betingelsene og arrangementene for håndtering av ballastvann angitt i skipets plan for håndtering av ballastvann overholdes for det skipet Ballastkondisjon har en betydelig innvirkning på styreforhold og autopilotinnstillinger, og det må bemerkes at mindre ballastvann ikke nødvendigvis innebærer høyest effektivitet. Optimale propell- og propelltilstrømmingshensyn 5.16 Valg av propell avgjøres vanligvis på utformings- og byggetrinnet i skipets liv, men nye utviklinger i propellutforming har gjort det mulig å ettermontere nyere propeller på et senere tidspunkt for å gi bedre drivstofføkonomi. Selv om valg av propell selvsagt må vurderes, er propellen imidlertid bare én del av fremdriftssystemet. Et bytte av en enkelt propell har derfor ikke nødvendigvis noen effekt på effektiviteten, og kan til og med øke drivstofforbruket Forbedringer i vanntilstrømningen til propellen ved hjelp av arrangementer slik som finner og/eller dyser kan øke effektiviteten til fremdriftskraften og følgelig redusere drivstofforbruk. Optimal bruk av ror og retningskontrollsystemer (autopilot) 5.18 Det har vært store forbedringer i teknologien bak automatiserte retnings- og styrekontrollsystemer. Selv om autopilotsystemer opprinnelig ble utviklet for å gjøre brobesetningen mer effektiv, kan moderne autopiloter oppnå mye mer. Et integrert navigasjons- og kommandosystem kan oppnå betydelige drivstoffbesparelser ved ganske enkelt å redusere avstanden som seiles "utenfor ruten". Prinsippet er enkelt: bedre kurskontroll gjennom sjeldnere og mindre korrigeringer vil minimere tap som skyldes rormotstand. Å ettermontere mer effektive autopiloter på eksisterende skip bør vurderes Når skip nærmer seg havner og losstasjoner, kan autopiloten ikke alltid brukes effektivt, ettersom roret må respondere raskt på gitte kommandoer. Ved visse tidspunkt på sjøreisen kan det dessuten hende at den må deaktiveres eller justeres veldig forsiktig, dvs. ved dårlig vær og når skipet nærmer seg havn Det kan også vurderes om forbedret rorbladdesign (f.eks. "twist-flow" ror) bør ettermonteres på eksisterende skip. Skrogvedlikehold 5.21 Dokkingintervaller bør integreres med driftsansvarlig selskaps pågående evaluering av skipets ytelse. Skrogets motstandsdyktighet kan optimeres ved hjelp av nye teknologiske overflatebehandlingssystemer, muligens i kombinasjon med rengjøringsintervaller. Regelmessige undervannsinspeksjoner av skrogets tilstand anbefales Propellrengjøring og -pussing eller til og med hensiktsmessig overflatebehandling kan bedre drivstofføkonomien betraktelig. Behovet for at skip opprettholder effektivitet ved hjelp av undervannsskrogrengjøring bør anerkjennes og muliggjøres av havnestater Muligheten for betimelig fjerning og erstatning av undervannsmaling for å unngå økt skrogruhet forårsaket av gjentatt flekkvis sandblåsing og reparasjoner over flere dokkinger bør vurderes Generelt sett blir drivstofføkonomien bedre jo glattere skroget er. Fremdriftssystem 5.25 Dieselmotorer på skip har en svært høy termisk virkningsgrad (~50 %). Denne utmerkede ytelsen overgås kun av brenselcelleteknologi med en gjennomsnittlig termisk virkningsgrad på 60 prosent. Dette er på grunn av den systematiske minimeringen av varme- og friksjonstap. Særlig kan den nye rasen av elektronisk kontrollerte motorer gi økt effektivitet. Spesifikk opplæring for relevant personell bør imidlertid vurderes for å maksimere fordelene. Vedlikehold av fremdriftssystem 5.26 Vedlikehold i henhold til produsentens instrukser i selskapets planlagte vedlikeholdstidsplan vil også opprettholde effektiviteten. Overvåking av motortilstanden kan være et nyttig verktøy for å opprettholde høy effektivitet Ytterligere midler til forbedring av motoreffektivitet kan inkludere: Bruk av drivstofftilsetninger,
8 justering av sylindersmøreoljeforbruk, ventilforbedringer, dreiekraftanalyse, og automatiserte motorovervåkingssystemer. Varmegjenvinning 5.28 Varmegjenvinning er nå en kommersielt tilgjengelig teknologi for noen skip. Varmegjenvinningsanlegg bruker termiske varmetap fra avgassen for enten generering av elektrisitet eller ytterligere fremdrift med en akselmotor Det er ikke sikkert at det er mulig å ettermontere slike anlegg på eksisterende skip, men de kan være et fordelaktig alternativ for nye skip. Skipsbyggere bør oppmuntres til å inkludere ny teknologi i sine design. Forbedret flåtestyring 5.30 Bedre utnyttelse av flåtekapasitet kan ofte oppnås ved forbedring av flåteplanleggingen. Det kan for eksempel være mulig å unngå eller redusere lange ballastreiser gjennom forbedret flåteplanlegging. Her finnes det muligheter for befraktere for å fremme effektivitet. Dette kan knyttes tett opp til konseptet om "just in time"-ankomster Deling av data relatert til effektivitet, driftssikkerhet og vedlikehold innen et selskap kan brukes til å fremme beste praksis blant skip innen et selskap og bør oppmuntres aktivt. Forbedret lasthåndtering 5.32 Lasthåndtering er i de fleste tilfeller styrt av havnen, og optimale løsninger tilpasset skip og havnekrav bør utforskes. Energistyring 5.33 En gjennomgang av elektriske tjenester om bord kan avsløre potensialet for uventede effektivtetsgevinster. Man bør imidlertid være forsiktig slik at man ikke skaper nye faremomenter når elektriske tjenester slås av (f.eks. belysning). Varmeisolering er en åpenbar form for energisbeparelse. Se også kommentar nedenfor om landkraft Optimering av stuingssteder for kjølecontainere kan være gunstig for å redusere effekten av varmeoverføring fra kompressorenheter. Dette kan eventuelt kombineres med lastetankoppvarming, -ventilasjon, osv. Bruk av vannavkjølt kjøleanlegg med lavere energiforbruk kan også vurderes. Drivstofftype 5.35 Bruk av nye alternative drivstoff kan vurderes som en metode for reduksjon av CO 2, men tilgjengelighet vil ofte bestemme anvendeligheten. Andre tiltak 5.36 Utvikling av programvare for beregning av drivstofforbruk, for etablering av "fotavtrykk" for utslipp, for å optimere drift, og etableringen av mål for forbedring og sporing av fremgang kan vurderes Fornybare energikilder, slik som vind- eller solcelleteknologi (eller fotoelektrisk celleteknologi), har forbedret seg enormt de siste årene og bør vurderes for anvendelse om bord I noen havner kan landkraft være tilgjengelig for noen skip, men dette er generelt rettet mot å forbedre luftkvaliteten i havneområdet. Hvis landkraftkilden er karboneffektiv, kan det finnes en netto effektivitetsfordel. Skip kan vurdere å bruke landstrøm hvis tilgjengelig Til og med vindassistert fremdrift kan være verdt å vurdere Man kan forsøke å hente inn drivstoff av bedre kvalitet for å minimere mengden drivstoff som er nødvendig for å gi en gitt effekt. Kompatibilitet mellom tiltak 5.41 Dette dokumentet indikerer et bredt utvalg av muligheter for forbedring av energieffektivitet for den eksisterende flåten. Selv om det finnes mange tilgjengelige alternativer, er de ikke nødvendigvis kumulative, de er ofte
9 avhengig av fartsområde og virksomhet, og krever sannsynligvis overenskomst med og støtte fra en rekke forskjellige interessenter hvis de skal kunne anvendes så effektivt som mulig. Skipets alder og driftsrelaterte levetid 5.42 Alle tiltak identifisert i dette dokumentet er potensielt kostnadseffektive som et resultat av høye oljepriser. Tiltak som tidligere ble sett på som for dyre eller kommersielt utiltrekkende, kan nå være gjennomførbare og derfor være verdt en ny vurdering. Dette regnestykket er selvsagt sterkt påvirket av den gjenværende levetiden til et skip og kostnaden for drivstoff. Virksomhet og fartsområde 5.43 Gjennomførbarheten til mange av tiltakene beskrevet i denne veiledningen vil være avhengig av virksomheten og fartsområdet til fartøyet. Noen ganger vil skip endre fartsområde som et resultat av en endring i befraktningskrav, men dette kan ikke tas som en generell antakelse. For eksempel er ikke vindassistert fremdrift nødvendigvis gjennomførbar for kysttransport, ettersom disse skipene vanligvis seiler i områder med høy trafikktetthet eller i farvann med begrensninger. Et annet aspekt er at hvert av verdenshavene har karakteristiske betingelser, og skip utformet for en bestemt rute og fartsområde oppnår dermed ikke nødvendigvis den samme fordelen ved å gjennomføre de samme tiltakene eller kombinasjon av tiltak som andre skip. Det er også sannsynlig at noen tiltak vil ha en større eller mindre effekt i forskjellige fartsområder Virksomheten til et skip kan bestemme gjennomførbarheten til effektivitetstiltakene som vurderes. For eksempel kan skip som utfører tjenester til sjøs (rørlegging, seismisk kartlegging, offshore servicefartøy, mudderfartøy, osv.), velge forskjellige metoder for å forbedre energieffektiviteten sammenlignet med konvensjonelle lasteskip. Lengden på en sjøreise kan også være en viktig parameter, i likhet med virksomhetsspesifikke sikkerhetshensyn. Veien til den mest effektive kombinasjonen av tiltak vil være unik for hvert fartøy innen hvert rederi.
10 TILLEGG EKSEMPELSKJEMA FOR EN SKIPSSPESIFIKK ENERGISTYRINGSPLAN Fartøyets navn: Type fartøy: Dato for utarbeidelse: Implementeringsperiode: Planlagt dato for neste evaluering: 1 TILTAK Fra: Til: Bruttotonnasje: Kapasitet: Utarbeidet av: Implementert av: Energieffektivitetstiltak Vær-ruting Optimering av hastighet Implementering (inkludert startdato) <Eksempel> Inngått kontrakt med [tjenesteleverandører] om å bruke deres vær-rutingssystem og å starte bruk i en prøveperiode fra 1. juli Selv om konstruksjonshastigheten (85 % maks. kontinuerlig turtall (MCR)) er 19,0 kt, er maksimal hastighet satt til 17,0 kt f.o.m. 1. juli Ansvarlig personell <Eksempel> Skipsfører er ansvarlig for å velge optimal rute basert på informasjonen fått fra [tjenesteleverandør]. Skipsfører er ansvarlig for å opprettholde skipets hastighet. Dagbokinnføringen bør kontrolleres hver dag. 2 OVERVÅKING Beskrivelse av overvåkingsverktøy 3 MÅL Målbare mål 4 EVALUERING Evalueringsprosedyrer
Ref.id.: KS&SMS Standard Side 1 av 5 SEEMP. Ship Energy Efficiency Management Plan. For. Hans Brattström
Ref.id.: KS&SMS-3-6-05 Standard Side 1 av 5 SEEMP Ship Energy Efficiency Management Plan For Hans Brattström The plan complies with MARPOL Annex 6, Regulation 22. Accorded to IMO MEPC.1/Circ.683 for developing
DetaljerHavforskningsinstituttet. Godkjent av: EST SEEMP. Ship Energy Efficiency Management Plan. For. Hans Brattström
Standard Versjon: 1.01 Opprettet: 06.01.2015 Skrevet av: KRR Godkjent av: EST Gjelder fra: 09.01.2015 Sidenr: 1 av 5 SEEMP Ship Energy Efficiency Management Plan For Hans Brattström The plan comply with
Detaljer1 KS-1252B DOC Godkjenningsbevis for sikkerhetsstyring Rederi - Obligatorisk (versjon )
Innholdsfortegnelse 1 KS-1252B DOC Godkjenningsbevis for sikkerhetsstyring Rederi - Obligatorisk (versjon 19.06.2017) 1.1 Forberedelse før revisjon 1.2 Politikk for sikkerhet og miljøvern - ISM 2 1.3 Selskapets
DetaljerHavforskningsinstituttet. Godkjent av: PWN SEEMP. Ship Energy Efficiency Management Plan. For Kronprins Haakon. IMO nr:
Håndbok Versjon: 1.00 Opprettet: 06.09.2017 Skrevet av: KRR Godkjent av: PWN Gjelder fra: 06.09.2017 Sidenr: 1 av 6 SEEMP Ship Energy Efficiency Management Plan For Kronprins Haakon IMO nr: 9739587 The
DetaljerHavforskningsinstituttet. Godkjent av: KRR SEEMP. Ship Energy Efficiency Management Plan. For G O Sars. IMO nr: 9260316
SEEMP G O SARS Standard Versjon: 1.00 Opprettet: 07.01.2014 Skrevet av: PV Godkjent av: KRR Gjelder fra: 27.03.2014 Sidenr: 1 av 5 SEEMP Ship Energy Efficiency Management Plan For G O Sars IMO nr: 9260316
DetaljerVårt skip er lastet med
Vårt skip er lastet med NHO Sjøfart organiserer 30 rederier som opererer 420 fartøyer i norsk innenriksfart. Fartøyene er hurtigruteskip, ferger, hurtigbåter, slepebåter, skoleskip, lasteskip og redningsskøyter.
DetaljerHavforskningsinstituttet. Godkjent av: KRR SEEMP. Ship Energy Efficiency Management Plan. For Håkon Mosby. IMO nr:
SEEMP Håkon Mosby Standard Versjon: 3.00 Opprettet: 21.05.2012 Skrevet av: TOD Godkjent av: KRR Gjelder fra: 27.03.2014 Sidenr: 1 av 6 SEEMP Ship Energy Efficiency Management Plan For Håkon Mosby IMO nr:
DetaljerHavforskningsinstituttet. Godkjent av: KRR SEEMP. Ship Energy Efficiency Management Plan. For Dr. Fridtjof Nansen. IMO nr: 9062934
SEEMP Dr. Fridtjof Nansen Standard Versjon: 3.00 Opprettet: 21.05.2012 Skrevet av: TOF Godkjent av: KRR Gjelder fra: 27.03.2014 Sidenr: 1 av 5 SEEMP Ship Energy Efficiency Management Plan For Dr. Fridtjof
DetaljerHavforskningsinstituttet. Godkjent av: EST SEEMP. Ship Energy Efficiency Management Plan. For G. M. Dannevig. IMO nr:
SEEMP G.M. Dannevig Standard Versjon: 1.00 Opprettet: 09.12.2014 Skrevet av: KRR Godkjent av: EST Gjelder fra: 10.12.2014 Sidenr: 1 av 5 SEEMP Ship Energy Efficiency Management Plan For G. M. Dannevig
DetaljerNr. Tekst Hjemmel/henvisning Påleggkode Alvorsgrad Status* Anmerkning
Innholdsfortegnelse 1 KS-1253B DOC Utvidet sjekkliste ISM Rederi (versjon 18.01.2019) 1.1 ISM 2 - Politikk for sikkerhet og miljøvern 1.2 ISM 3 Selskapets ansvar og myndighet 1.3 ISM 5 Skipsførerens ansvar
DetaljerOfte stilte spørsmål.
Ofte stilte spørsmål. Spm.1 Hvordan kan det dokumenteres / bevises at de ansatte er kjent med visjon, formål og kvalitetspolitikk? SVAR.1 Dette kan vises gjennom samme type tilbakemeldinger fra hver av
DetaljerRegler om hindring av forurensning fra skadelige stoffer som transporteres til sjøs i emballert form
Nedenfor gjengis den internasjonale konvensjon om hindring av forurensning fra skip vedlegg III om hindring av forurensning fra skadelige stoffer som transporteres til sjøs i emballert form (MARPOL 73/78
DetaljerMULTILIFT XR18SL - PRO FUTURE ENESTÅENDE EFFEKTIVITET
MULTILIFT XR18SL - PRO FUTURE ENESTÅENDE EFFEKTIVITET PRODUKTBROSJYRE FORBEDRE EFFEKTIVITETEN, TRANSPORTER MER LAST OG REDUSER MILJØPÅVIRKNINGEN Krokløfteren MULTILIFT XR18SL Pro Future er betydelig lettere
DetaljerProsedyre Risikohåndtering
Ref.id.: KS&SMS-3-2.6-09 Prosedyre Side 1 av 5 1. Hensikt Identifisere fare, vurdere risiko og sikre at tiltak iverksettes for å redusere risiko, slik at arbeider og operasjoner kan utføres på en trygg
DetaljerEnergistyring av industrien etter Forurensningsloven. Miljøforum 24. sept. 2013, Randi W. Kortegaard
Energistyring av industrien etter Forurensningsloven Miljøforum 24. sept. 2013, Randi W. Kortegaard Innhold Hvorfor velge energiledelse Tillatelsens krav til energiledelse Energiledelse etter NS og BREF
DetaljerReduksjon av drivstoff - mer enn bare ny teknologi
Reduksjon av drivstoff - mer enn bare ny teknologi Ferjekonferansen 2010 Christoffer Bøhmer Er ny teknologi en garanti for lavt forbruk? 2 Marginal Abatement curves for world fleet 2030 Average marginal
DetaljerEUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 96/1/EF. av 22. januar 1996
17.4.1997 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende Nr.16/143 EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 96/1/EF av 22. januar 1996 om endring av direktiv 88/77/EØF om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning
DetaljerNye krav til sikkerhetsstyring på mindre fartøy
Nye krav til sikkerhetsstyring på mindre fartøy Torben Vik, seniorrådgiver Bakgrunnen for forslaget Skipsikkerhetsloven 7 Ulykker og anbefalinger fra SHT Erfaringer fra andre fartøygrupper Ønske om å utfylle
DetaljerNye krav til kvalifikasjoner til fører av lasteskip med lengde under 15 meter
Nye krav til kvalifikasjoner til fører av lasteskip med lengde under 15 meter Jack-Arild Andersen, sjefingeniør, Sjøfartsdirektoratet. Hva skjer? Servicefartøyene blir større og større.. men ikke nødvendigvis
DetaljerDrivstofføkonomiske fremdriftssystem
3.12.2014 SEMINARPRESENTASJON Oddbjørn Følsvik Drivstofføkonomiske fremdriftssystem - 2 speed gir - Thorque - CRP-PM Kunnskap Kjernekompetanse System integrasjon Tannhjul design Fjernstyring Tribologi
DetaljerHavforskningsinstituttet. Godkjent av: KRR SEEMP. Ship Energy Efficiency Management Plan. For Johan Hjort. IMO nr:
SEEMP Johan Hjort Standard Versjon: 3.00 Opprettet: 21.05.2012 Skrevet av: JGA Godkjent av: KRR Gjelder fra: 27.03.2014 Sidenr: 1 av 5 SEEMP Ship Energy Efficiency Management Plan For Johan Hjort IMO nr:
DetaljerKontroll av mindre fartøy
Kontroll av mindre fartøy Forskrift om bygging og tilsyn av mindre lasteskip. Trådt i kraft 1. januar 2015. Virkeområde Lasteskip med Loa fra 8 til 24m. Forskrift om fiske- og fangstfartøy med Loa. under
DetaljerLæreplan i maskin, valgfritt programfag Vg2 programområde for maritime fag
Læreplan i maskin, valgfritt programfag programområde for maritime fag Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet (dato) etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet
DetaljerVedlegg I Regulering for å hindre forurensning av olje
Sist endret: 28-11-2014 Vedlegg I Regulering for å hindre forurensning av olje Dette kapittelet inneholder kriterier for oljeutslipp. Operasjonelle utslipp av olje fra oljetankskip er tillat, kun når alle
DetaljerTransportkonferansen Ledelsessystemer, ISO-sertifisering
Transportkonferansen 2017 Ledelsessystemer, ISO-sertifisering Innhold - Kort info om Kiwa TI-Sertifisering - ISO 9000-familien, intensjon og oppbygging - Prosess- og risikobasert ledelsessystem, praktisk
DetaljerRÅDSDIREKTIV 98/55/EF. av 17. juli 1998
Nr.7/94 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende 10. 2. 2000 NORSK utgave RÅDSDIREKTIV 98/55/EF av 17. juli 1998 om endring av direktiv 93/75/EØF om minimumskrav til fartøyer som har kurs for
DetaljerBeslutningsstøtte for drift av fartøy
Beslutningsstøtte for drift av fartøy Karl-Johan Reite, SINTEF Fiskeri og havbruk Overordnede mål Økonomiske mål Energieffektivitet [kg olje per innsats] Fangsteffektivitet [innsats per kg fisk] HMS Inntektsevne
DetaljerEØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EF) NR. 2099/2002. av 5.
Nr. 16/301 EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EF) NR. 2099/2002 2005/EØS/16/29 av 5. november 2002 om nedsettelse av en komité for sjøsikkerhet og hindring av forurensning fra skip (COSS) og om endring
DetaljerRef.id.: KS&SMS Standard Side 1 av 5 SEEMP. Ship Energy Efficiency Management Plan. for «Johan Hjort» IMO nr
Ref.id.: KS&SMS-3-6-02 Standard Side 1 av 5 SEEMP Ship Energy Efficiency Management Plan for «Johan Hjort» IMO nr. 8915768 The plan complies with MARPOL Annex 6, Regulation 22. Reference is also made to
Detaljer1 KS-1251B SMC Sertifikat for sikkerhetsstyringssystem Fartøy - Utvidet (versjon )
Innholdsfortegnelse 1 KS-1251B SMC Sertifikat for sikkerhetsstyringssystem Fartøy - Utvidet (versjon 22.06.2017) 1.1 ISM 2 Politikk for sikkerhet og miljøvern 1.2 ISM 3 Selskapets ansvar og myndighet 1.3
DetaljerKONVENSJON NR. 179 OM REKRUTTERING OG ARBEIDSFORMIDLING AV SJØFOLK
KONVENSJON NR. 179 OM REKRUTTERING OG ARBEIDSFORMIDLING AV SJØFOLK Den internasjonale arbeidsorganisasjons generalkonferanse, som Styret for Det internasjonale arbeidsbyrå har sammenkalt i Genève, og som
DetaljerNytt EU Svovel Direktiv 2012/33/EU Kort informasjon for Direct Freight kunder
Nytt EU Svovel Direktiv 2012/33/EU Kort informasjon for Direct Freight kunder DB Schenker Direct Freight Erik Fox Essen, Oktober 2014 Oversikt 1 Generelt 2 Det nye svoveldirektivet og endringer 2 Generelt
DetaljerVedlegg 2. Kriterier for tildeling av seilingstider
Vedlegg 2 Kriterier for tildeling av seilingstider Sandefjord kommune ber interesserte rederier om å fylle ut de hvite feltene i skjemaet nedenfor. Feltene er skalerbare og gir rom for ønsket tekstmengde.
DetaljerRÅDSFORORDNING (EF) nr. 3051/95. av 8. desember om sikkerhetsstyring av roro-passasjerferger(*)
25.7.1996 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende Nr.32/00 71 RÅDSFORORDNING (EF) nr. 3051/95 av 8. desember 1995 om sikkerhetsstyring av roro-passasjerferger(*) RÅDET FOR DEN EUROPEISKE UNION
DetaljerKONVENSJON NR 178 OM TILSYN MED SJØFOLKS ARBEIDS- OG LEVEVILKÅR
KONVENSJON NR 178 OM TILSYN MED SJØFOLKS ARBEIDS- OG LEVEVILKÅR Den internasjonale arbeidsorganisasjons generalkonferanse, som Styret for Det internasjonale arbeidsbyrå har sammenkalt i Genève, og som
Detaljerav 14. april 2003 EUROPAPARLAMENTET OG RÅDET FOR DEN EUROPEISKE UNION HAR
Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 782/2003 av 14. april 2003 om forbud mot organiske tinnforbindelser på skip EUROPAPARLAMENTET OG RÅDET FOR DEN EUROPEISKE UNION HAR under henvisning til traktaten
DetaljerKONVENSJON NR. 180 OM SJØFOLKS ARBEIDSTID OG BEMANNING AV SKIP
KONVENSJON NR. 180 OM SJØFOLKS ARBEIDSTID OG BEMANNING AV SKIP Den internasjonale arbeidsorganisasjons generalkonferanse, som Styret for Det internasjonale arbeidsbyrå har sammenkalt i Genève, og som har
DetaljerNr. Tekst Hjemmel/henvisning Påleggkode Alvorsgrad Status* Anmerkning
Innholdsfortegnelse 1 KS-0816B Kampanjesjekkliste miljø 2019 (versjon 07.01.2019) 1.1 Annex I - Olje 1.2 Annex II - Skadelige flytende stoffer i bulk 1.3 Annex IV - Kloakk 1.4 Annex V - Søppel 1.5 Annex
Detaljer(UOFFISIELL OVERSETTELSE)
NOR/312R1078.ame OJ L 320/12, p. 8-13 COMMISSION REGULATION (EU) No 1078/2012 of 16 November 2012 on a common safety method for monitoring to be applied by railway undertakings, infrastructure managers
DetaljerNOR/ 310R0072.00T OJ L 23/2010, p. 1-5 COMMISSION REGULATION (EU) No 72/2010 of 26 January 2010 laying down procedures for conducting Commission
NOR/ 310R0072.00T OJ L 23/2010, p. 1-5 COMMISSION REGULATION (EU) No 72/2010 of 26 January 2010 laying down procedures for conducting Commission inspections in the field of aviation security KOMMISJONSFORORDNING
DetaljerEndringer i ISO-standarder
Endringer i ISO-standarder Hva betyr det for din organisasjon at ISO-standardene er i endring? 1 SAFER, SMARTER, GREENER Bakgrunn Bakgrunnen for endringene i ISO-standardene er flere: Standardene møter
DetaljerNOR/304R0789.00T OJ L 138/04, p. 19-23
NOR/304R0789.00T OJ L 138/04, p. 19-23 Regulation (EC) No. 789/2004 of the European Parliament and of the Council of 21 April 2004 on the transfer of cargo and passenger ships between registers within
DetaljerEØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 540/2008. av 16. juni 2008
20.2.2014 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 10/69 KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 540/2008 2014/EØS/10/06 av 16. juni 2008 om endring av vedlegg II til europaparlaments- og rådsforordning
DetaljerNr. 29/282 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 72/2010. av 26. januar 2010
Nr. 29/282 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 72/2010 av 26. januar 2010 2015/EØS/29/48 om fastsettelse av framgangsmåter for utføring av Kommisjonens inspeksjoner
DetaljerNr. Tekst Hjemmel/henvisning Påleggkode Alvorsgrad Status* Anmerkning
Innholdsfortegnelse 1 KS-1252B DOC Obligatorisk sjekkliste ISM Rederi (versjon 18.01.2019) 1.1 Forberedelse før revisjon 1.2 ISM 2 - Politikk for sikkerhet og miljøvern 1.3 ISM 3 - Selskapets ansvar og
DetaljerEffektivitet mot nye høyder. Motorer til prosessformål med overlegen virkningsgrad
Effektivitet mot nye høyder Motorer til prosessformål med overlegen virkningsgrad «Vet du at i løpet av sin levetid kan en motor koste 100 ganger mer i drift enn den kostet i innkjøp? En høyeffektiv motor
DetaljerNOR/308R T OJ L 157/08, p
NOR/308R0540.00T OJ L 157/08, p. 15-22 COMMISSION REGULATION (EC) No 540/2008 of 16 June 2008 amending Annex II to Regulation (EC) No 336/2006 of the European Parliament and of the Council on the implementation
DetaljerISO 14001 Miljøstyring
ISO 14001 Miljøstyring Hvordan bidrar ISO 14001 til et bedre miljø? Miljøpolitikk, vesentlige miljøaspekter og miljømål Miljøledelse 09 3. november 2009 Foredragsholder: Paul Liseth, Ph.D, www.miljoeplan.no
DetaljerNr. 23/362 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2000/55/EF. av 18. september 2000
Nr. 23/362 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende 20.5.2002 NORSK utgave EUROPAPARLAMENTET OG RÅDET FOR DEN EUROPEISKE UNION HAR under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske
DetaljerUOFFISIELL OVERSETTELSE
1 COMMISSION IMPLEMENTING REGULATION (EU) 2016/9 of 5 January 2016 on joint submission of data and datasharing in accordance with Regulation (EC) No 1907/2006 of the European Parliament and of the Council
DetaljerNr. 35/502 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSREKOMMANDASJON. av 8. mai 2006
Nr. 35/502 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSREKOMMANDASJON 2012/EØS/35/31 av 8. mai 2006 om fremming av bruk av landstrøm for skip som ligger ved kai i havner i Fellesskapet(*)
DetaljerAvdeling USB Rev. 0.0 Side 1 av 6
Avdeling USB Rev. 0.0 Side 1 av 6 1. Introduksjon... 3 1.1. Bruk av emneplanen... 3 1.2. Planens omfang:... 3 1.2.1. STCW referanse... 3 1.3. Studieressurser... 3 1.3.1. Personell... 3 1.3.2. Utstyr og
DetaljerInnholdsfortegnelse. USB Rev. 0.0 Side 2 av 8
[Skriv inn tekst] Innholdsfortegnelse 1. Introduksjon... 3 1.1. Bruk av emneplanen... 3 1.2. Planens omfang:... 3 1.2.1. STCW referanse.... 3 1.3. Studieressurser... 3 1.3.1. Personell... 3 1.3.2. Utstyr
DetaljerNr. 31/22 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2004/3/EF. av 11. februar 2004
Nr. 31/22 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 28.6.2007 EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2004/3/EF 2007/EØS/31/10 av 11. februar 2004 om endring av rådsdirektiv 70/156/EØF og 80/1268/EØF med
DetaljerCOMMISSION IMPLEMENTING REGULATION (EU) 2015/1136 of 13 July 2015 amending Implementing Regulation (EU) No 402/2013 on the common safety method for
COMMISSION IMPLEMENTING REGULATION (EU) 2015/1136 of 13 July 2015 amending Implementing Regulation (EU) No 402/2013 on the common safety method for risk evaluation and assessment 1 2 KOMMISJONENS GJENNOMFØRINGSFORORDNING
DetaljerEmneplanen godkjent av Sjøfartsdirektoratet, 29.01.2015 versjon 0.1
versjon 0.1 Innholdsfortegnelse 1. Introduksjon... 3 1.1. Bruk av emneplanen... 3 1.2. Planens omfang:... 3 1.2.1. STCW referanse.... 3 1.3. Studieressurser... 3 1.3.1. Personell... 3 1.3.2. Utstyr og
DetaljerMiljøarbeidet i Sykehuset Innlandet 2017
Miljørapport Miljøarbeidet i Sykehuset Innlandet 2017 Målet med miljørapporten er å informere om Sykehuset Innlandets klima- og miljøarbeid 2017. Omfanget av klima- og miljøarbeid gjelder alle aktiviteter
DetaljerIntroduksjon. Fartøy - mannskap
Introduksjon Fartøy - mannskap 31.08.2016 Agenda 1. Formål 2. Relevante guidelines/retningslinjer 3. Tilgang samarbeidsportaler 4. Statoil Operasjonsenter 5. Synergi (RUH) 6. Varsling 7. Fuel forbruk 8.
DetaljerSammenligning av ledelsesstandarder for risiko
Sammenligning av ledelsesstandarder for risiko av Martin Stevens Kvalitet & Risikodagene 2018 14. Juni 2018 Litt om meg Internrevisor i Gjensidige Hvorfor opptatt av risikostyring? - Bakgrunn fra finansiell
DetaljerISO 27001 Syscom brukerforum 2013 Jørn Erik Hornseth og Torbjørn Remmen
ISO 27001 Syscom brukerforum 2013 Jørn Erik Hornseth og Torbjørn Remmen Informasjonssikkerhet Visjon «Organisasjonen anerkjennes som ledende aktør innen informasjonssikkerhet» Oppdrag «Å designe, implementere,
DetaljerKjenner du ditt ansvar som kaptein? Terje Hernes Pettersen Adv.fullm. Sjømannsorganisasjonenes Fellessekretariat
Kjenner du ditt ansvar som kaptein? Terje Hernes Pettersen Adv.fullm. Sjømannsorganisasjonenes Fellessekretariat Krav, plikter, forventninger og press fra: Flaggstat Havnestat Charterer Klasseselskap Rederi
DetaljerKOMMISJONEN FOR DE EUROPEISKE FELLESSKAP. Forslag til KOMMISJONSFORORDNING (EU) NR.../2011
NO NO NO KOMMISJONEN FOR DE EUROPEISKE FELLESSKAP Forslag til Utferdiget i Brussel, C KOMMISJONSFORORDNING (EU) NR..../2011 av [ ] om endring av kommisjonsforordning (EF) nr. 2042/2003 om kontinuerlig
DetaljerDirektiv Krav til sikkerhetsstyring i Forsvaret
Direktiv Krav til sikkerhetsstyring i Forsvaret Forsvarssjefen fastsetter Direktiv Krav til sikkerhetsstyring i Forsvaret til bruk i Forsvaret Oslo, 10. desember 2010 Harald Sunde General Forsvarssjef
DetaljerNOR/302R T OJ L 302/02, p. 3-27
NOR/302R1970.00T OJ L 302/02, p. 3-27 Commission Regulation (EC) No 1970/2002 of 4 November 2002 amending Council Regulation (EC) No 3051/95 on the safety management of roll-on/roll-off passenger ferries
DetaljerEØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EF) nr. 789/2004. av 21.
Nr. 31/151 EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EF) nr. 789/2004 2007/EØS/31/36 av 21. april 2004 om overføring av lasteskip og passasjerskip mellom registre innenfor Fellesskapet og om oppheving av rådsforordning
DetaljerKranTeknisk Forening 20. 21. november 2007 Ole Morten Fureli. senioringeniør
KranTeknisk Forening 20. 21. november 2007 Ole Morten Fureli senioringeniør Sjøfartsdirektoratets overordnede målm er å oppnå høy y sikkerhet for liv, helse, fartøy y og miljø. Vårt formål l og vår v r
DetaljerHvordan komme i gang med å etablere et styringssystem etter ISO 14001?
Hvordan komme i gang med å etablere et styringssystem etter ISO 14001? Skal du etablere et styringssystem for ytre miljø, men ikke vet hvor du skal starte? Forslaget nedenfor er forslag til hvordan du
Detaljer.1.1 kjennskap til alarminstrukser og nødinstrukser, .2 ferdighet i å bistå passasjerer på vei mot mønstrings- og innskipingsstasjoner, herunder:
STCW/CONF.2/34-1 - VEDLEGG VII Opplæring i passasjerhåndtering 1 Opplæringen i passasjerhåndtering som kreves i 60 (regel V/2 nr. 4) for personell som i følge alarminstruksene har som oppgave å bistå passasjerer
DetaljerSjøfartsdirektoratets syn på Autonome skip
Sjøfartsdirektoratets syn på Autonome skip Svein David Medhaug Prosjektleder Innovasjon- og ny teknologi Innovasjon og ny teknologi Sjøfartsdirektoratet ønsker at Norge er verdens ledende innen maritim
DetaljerFormål med programfag på Vg2 maskin
Breivika Tromsø maritime skole V-S-Læreplan i maskin, valgfritt programfag Vg2 - Utgave: 1.01 Skrevet av: Roar Arild Johansen Gjelder fra: 14.11.2016 Godkjent av: Harry Haugen Dok.id.: 2.2.4.3.3.2.4 Dok.type:
DetaljerKartlegging av utslipp til luft og sjø fra skipsfart i fjordområder med stor cruisetrafikk
Kartlegging av utslipp til luft og sjø fra skipsfart i fjordområder med stor cruisetrafikk Bjørn Pedersen Internasjonalt arbeid Norge en internasjonal maritim stormakt Sjøfartsdirektoratet, Omfattende
DetaljerMulige løsninger for Ruters båttilbud
Mulige løsninger for Ruters båttilbud Dialogkonferanse om båtsamband på fornybar energi 12. november 2015 Anita Eide, prosjektleder strategi, Ruter As Oversikt over presentasjonen Presentasjonen består
DetaljerHVORDAN BLE FORSIKRINGSÅRET 2015 FOR TROMSTRYGD? Forsikringsåret 2015 vil går over i historien som ett av de verste i Tromstrygds historie.
MEDLEMSINFORMASJON NR. 1 2016 HVORDAN BLE FORSIKRINGSÅRET 2015 FOR TROMSTRYGD? Forsikringsåret 2015 vil går over i historien som ett av de verste i Tromstrygds historie. For hver krone som ble innbetalt
DetaljerProgramområde for maritime fag - Læreplan i felles programfag Vg2
Programområde for maritime fag - Læreplan i felles programfag Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 12. desember 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet
DetaljerMiljøledelse og miljømål i Helse Nord RHF
Møtedato: 27. september 2017 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Tor-Arne Haug, 908 47 910 Bodø, 15.9.2017 Styresak 97-2017 Miljøledelse og miljømål i Helse Nord RHF Bakgrunn og sammendrag Styret i Helse
DetaljerRevisjon av ISO 14001
Miljø- og klimaforum, 4. juni 2014 Revisjon av ISO 14001 V/KNUT JONASSEN, STANDARD NORGE Hovedpunkter Styringssystemer: ISO 9001 og ISO 14001 Bakgrunnen for revisjonen Spesielle utfordringer Felles struktur
DetaljerNr. 20/164 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende KOMMISJONSVEDTAK. av 31. mai 1999
Nr. 20/164 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende KOMMISJONEN FOR DE EUROPEISKE FELLESSKAP HAR KOMMISJONSVEDTAK av 31. mai 1999 om spørreskjemaet til rådsdirektiv 96/61/EF om integrert forebygging
DetaljerAffald fra Skibe og Modtageordninger i Havne Hotel Føroyar, Tórshavn, Færøerne. Onsdag 6 November 2007 Aage Bjørn Andersen.
Affald fra Skibe og Modtageordninger i Havne Hotel Føroyar, Tórshavn, Færøerne Onsdag 6 November 2007 Aage Bjørn Andersen Mentum AS Håndtering av avfall om bord på fiskefartøyer og mindre fartøyer Nordisk
DetaljerEØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 76/365 KOMMISJONENS GJENNOMFØRINGSFORORDNING (EU) 2015/1136. av 13.
15.11.2018 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 76/365 KOMMISJONENS GJENNOMFØRINGSFORORDNING (EU) 2015/1136 2018/EØS/76/61 av 13. juli 2015 om endring av gjennomføringsforordning (EU) nr.
DetaljerEnergieffektiv. ...i hoteller 10 I 2008. Hotellgjester vil gjerne ha det komfortabelt.
Energieffektiv Hannes Lütz Product Manager CentraLine c/o Honeywell GmbH 0 I 2008 Hotellgjester vil gjerne ha det komfortabelt. De betaler jo tross alt for rommet. Derfor forventer de varmt vann, et godt
DetaljerKjennetegn. Enhetlig skriveradministrasjon Utskriftspolicy Produktbasert jobbehandling Administrasjon av utskriftskø APPLIKASJONER.
Utskriftsstyring Kjennetegn Enhetlig skriveradministrasjon Utskriftspolicy Produktbasert jobbehandling Administrasjon av utskriftskø APPLIKASJONER Utskriftsstyring Fargestyring Web til utskrift Variabel
DetaljerEnovas støtteordninger. Klimamarin, 18. nov 2015 Petter Hersleth
Enovas støtteordninger Klimamarin, 18. nov 2015 Petter Hersleth Om Enova Skal bidra til markedsendring, energieffektivisering samt utvikling av energi- og klimateknologi. Hovedområder: industri, bygg,
DetaljerBilag 1 - Oppdragsgivers spesifikasjon 1 Anskaffelsen gjelder
Bilag 1 - Oppdragsgivers spesifikasjon 1 Anskaffelsen gjelder Bergen kommune har i dag to stk. APC Silcon 120 KW 400V UPS med tilhørende batteribanker. UPS ene er koblet i parallell og er en redundant
Detaljere-navigasjon fra internasjonal visjon til norsk verdiskaping
e-navigasjon fra internasjonal visjon til norsk verdiskaping e-nav.no 2015, Oslo John Erik Hagen, regiondirektør Kystverket Hva er e-navigasjon? e-navigasjon har et globalt fokus og skal legge til rette
DetaljerServi Hybrid Drive. Produktbrosjyre
Servi Hybrid Drive Produktbrosjyre Servi Hybrid Drive Et komplett system kombinert i én enhet! er en komplett sylinder samlet i en kompakt enhet med elektrisk tilkobling. En rekke teknologiske innovasjoner
DetaljerUtenbordspropellere fra Michigan Wheel
Utenbordspropellere fra Michigan Wheel For UTENBORDSMOTORER OG DREV. Det er ingen andre produsenter i verden som produserer så mange forskjellige propellere for så mange typer båter og motorer som Michigan
DetaljerLæreplan i dekk, valgfritt programfag Vg2 programområde for maritime fag
Læreplan i dekk, valgfritt programfag programområde for maritime fag Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet (dato) etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet
DetaljerSjøforsikringsvilkår for næringsfartøy under 15 meter (heretter vilkårene )
(heretter vilkårene ) Hvorfor egne vilkår for fartøy? Lov om forsikringsavtaler (FAL) av 16. juni 1989 nr. 69 som trådte i kraft 1.7.1990 kan ikke fravikes til skade for fartøy som ikke er registreringspliktige,
DetaljerKÄRCHER FLEET. Du administrerer virksomheten din, vi gir deg den oversikten du trenger PROFESSIONAL KÄRCHER FLEET
KÄRCHER FLEET Du administrerer virksomheten din, vi gir deg den oversikten du trenger PROFESSIONAL KÄRCHER FLEET FULLSTENDIG OVERSIKT GJØR DET LETTERE Å LYKKES Kärcher Fleet er innovativ profesjonell maskinparkadministrasjon
DetaljerForskrift om endring av forskrift 16. juni 1983 nr om hindring av forurensning fra skip m.m.
Forskrift om endring av forskrift 16. juni 1983 nr. 1122 om hindring av forurensning fra skip m.m. Fastsatt av Miljøverndepartementet 10. august 2006 med hjemmel i lov av 9. juni 1903 nr. 7 om Statskontroll
DetaljerNr. 49/426 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSREKOMMANDASJON. av 15. januar 2003
Nr. 49/426 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSREKOMMANDASJON 2005/EØS/49/46 av 15. januar 2003 om retningslinjene for bistand til medlemsstatene ved utarbeidingen av nasjonale planer
DetaljerSammen for verden. En fremtid sammen. Presse Informasjon
Sammen for verden. En fremtid sammen. Presse Informasjon Innhold 01 - Greenfinity Foundation 3 02 - Styrende prinsipper, verdier, mål 3 03 - Anvendelse av midler 4 04 - Prosjekter 4 05 - Hjelp og støtte
DetaljerNr. 31/146 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EF) nr. 724/2004. av 31.
Nr. 31/146 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EF) nr. 724/2004 2007/EØS/31/35 av 31. mars 2004 om endring av forordning (EF) nr. 1406/2002 om opprettelse
DetaljerGlobal e-navigasjon: Muligheter for norsk maritim industri
Global e-navigasjon: Muligheter for norsk maritim industri e-nav.no 2014, Oslo John Erik Hagen, regiondirektør, Kystverket Vest Koordinator, IMOs korrespondansegruppe for e-navigasjon Utviklingslinjer
DetaljerNr Sjekklistepunkt Hjemmel Veiledning
Nr Sjekklistepunkt Hjemmel Veiledning 1.1 Rederiets og skipsfører sitt ansvar og myndighet 1.1.1 Har rederiet etablert et sikkerhetsstyringssystem? Gjennomføring 3 Selskapets ansvar og myndighet. Forskrift
DetaljerUtslipp til luft og sjø fra skipsfart i fjordområder med stor cruisetrafikk
Utslipp til luft og sjø fra skipsfart i fjordområder med stor cruisetrafikk Bjørn Pedersen avdelingsdirektør Forhold som dette i verdensarvfjordene er årsaken til at Klima- og miljødepartementet ga Sjøfartsdirektoratet
DetaljerLONGYEARBYEN LOKALSTYRE Bydrift KF. Miljøpolitikk for Bydrift KF 2012-2015
LONGYEARBYEN LOKALSTYRE Bydrift KF Miljøpolitikk for Bydrift KF 2012-2015 Bakgrunn NS-EN ISO 14001:2004 sier følgende: «Den øverste ledelsen skal fastsette organisasjonens miljøpolitikk og sikre at miljøpolitikken
DetaljerBilag 8 Instruks for internrevisjon og Garanti-Instituttet for Eksportkreditt
Bilag 8 Instruks for internrevisjon og Garanti-Instituttet for Eksportkreditt Instruks for internrevisjon i Garanti-Instituttet for Eksportkreditt 2005 Side 1 av 5 Internrevisjonsinstruksen setter rammer
DetaljerNr. 67/530 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV. av 12. desember 2006
Nr. 67/530 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2010/EØS/67/52 av 12. desember 2006 om fastsettelse av tekniske krav til fartøyer for fart på innlands vannveier,
DetaljerVEDLEGG TIL EASA-UTTALELSE 06/2013. KOMMISJONSFORORDNING (EU) NR. /.. av XXX
EUROPA KOMMISJONEN Brussel, XXX (2013) XXX utkast VEDLEGG TIL EASA-UTTALELSE 06/2013 KOMMISJONSFORORDNING (EU) NR. /.. av XXX med endring av kommisjonsforordning (EF) nr. 2042/2003, om et luftfartøys fortsatte
Detaljer