Statnett SF: 420 kv kraftledning fra Ørskog transformatorstasjon til Sogndal transformatorstasjon. Bakgrunn for vedtak

Transkript

1 Bakgrunn for vedtak Søker/sak: Fylke/kommune: Statnett SF / 420 kv kraftledning Ørskog - Sogndal Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane / Ørskog, Stordal, Stranda, Sykkylven, Ørsta, Volda, Hornindal, Eid, Bremanger, Flora, Naustdal, Førde, Jølster, Gaular, Høyanger, Balestrand, Leikanger, Sogndal Ansvarlig: Tormod Eggan Sign.: Siv Sannem Inderberg Saksbehandlere: Nils Henrik Johnson Sign.: Dato: Vår ref.: NVE KN: 15/2009 Sendes til: Statnett SF, Sognekraft AS, SFE Nett AS, kommunale og regionale myndigheter. Legges ut på internett. Statnett SF: 420 kv kraftledning fra Ørskog transformatorstasjon til Sogndal transformatorstasjon. Bakgrunn for vedtak 1 Konklusjon Søknaden Lovverk og behandlingsprosess Energiloven og oreigningsloven Samordning med annet lovverk Plan- og bygningsloven Kulturminneloven Naturvernloven Havne- og farvannsloven Forskrift om merking av luftfartshindre Behandlingsprosess etter energiloven og forskrift om konsekvensutredning Melding og konsekvensutredning Høring av konsesjonssøknad og konsekvensutredning Møter Krav om tilleggsutredninger Tilleggssøknader og tilleggsutredninger februar Høring av tilleggsøknad/tilleggsutredninger vår Tilleggssøknader og tilleggsutredninger oktober Høring av tilleggsøknad/tilleggsutredninger høst Befaringer Andre møter Tilleggssøknad mars Annen informasjon fra Statnett... 17

2 Side Minnelig ordning Oppsummering behandlingsprosessen Innkomne merknader til søknad og konsekvensutredning Kommunale myndigheter Regionale myndigheter Sentrale myndigheter Sentrale og regionale interesseorganisasjoner Nettselskap og andre tekniske etater Grunneiere, privatpersoner og lokale interesseorganisasjoner Ørskog kommune Sykkylven kommune Ørsta kommune Volda kommune Eid kommune Stordal kommune Stranda kommune Hornindal kommune Gloppen kommune Bremanger kommune Flora kommune Naustdal kommune Førde kommune Jølster kommune Gaular kommune Høyanger kommune Balestrand kommune Leikanger kommune Sogndal kommune Andre uttaleser Innkomne merknader til tilleggssøknad og tilleggsutredning våren Kommunale myndigheter Regionale myndigheter Sentrale myndigheter Sentrale og regionale interesseorganisasjoner Nettselskap og andre tekniske etater Grunneiere, privatpersoner og lokale interesseorganisasjoner Sykkylven kommune Ørsta kommune Volda kommune Eid kommune Stordal kommune Stranda kommune Bremanger kommune Flora kommune Naustdal kommune Førde kommune Jølster kommune Gaular kommune

3 Side 3 Høyanger kommuner Balestrand kommune Leikanger kommune Sogndal kommune Andre uttalelser Innkomne merknader til tilleggssøknad og tilleggsutredning høsten Kommunale myndigheter Regionale myndigheter Sentrale myndigheter Regionale interesseorganisasjoner Nettselskap og andre tekniske instanser Grunneiere, privatpersoner og lokale interesseorganisasjoner Sykkylven kommune Ørsta kommune Stranda kommune Bremanger kommune Flora kommune Førde kommune Gaular kommune Høyanger kommune Balestrand kommune Sogndal kommune NVEs vurdering av konsekvensutredningene og ikke-omsøkte alternativer Innledning Vurdering av utredninger for fagtema, traseer og transformatorstasjoner Behovet for kraftledningen og mulige alternativer Transformatorstasjoner Sanering Traséjusteringer/alternative traseer Elektromagnetiske felt Kabel Verna vassdrag Biologisk mangfold Kvantifisering av ikke-prissatte goder Støy Kulturminner Verdensarvområder Visualisering Avbøtende tiltak Diverse Oppsummering NVEs vurdering av konsesjonssøknaden Systemteknisk vurdering Samfunnets behov for sikker strømforsyning Systemteknisk vurdering av omsøkte tiltak Systemteknisk vurdering av omsøkte transformatorstasjoner Oppsummering av systemtekniske vurderinger Trasévurderinger generelt

4 Side Visuelle virkninger Kulturminner Biologisk mangfold Inngrepsfrie naturområder Landbruk Forholdet til bebyggelse Fjordspenn og seilingshøyder Forholdet til luftfart Verdensarvområdet Vestnorsk fjordlandskap Oppbygging av trasévurderingene i påfølgende kapitler Vurdering av omsøkte traséalternativer på seksjon 1 fra Ørskog til Ålfoten Omsøkt hovedalternativ 1 fra Ørskog transformatorstasjon til Riksem Omsøkt hovedalternativ 1 fra Riksem til Ørsta transformatorstasjon Omsøkt hovedalternativ 1 fra Ørsta transformatorstasjon til Movatnet Omsøkt hovedalternativ 1 østre trasé fra Movatnet til Ålfoten transformatorstasjon Omsøkt hovedalternativ 1 vestre trasé fra Movatnet til Veten Omsøkt hovedalternativ 2 fra Ørskog transformatorstasjon til Moldskreddøla Omsøkt hovedalternativ 2 fra Moldskreddøla til Hellesylt Omsøkt hovedalternativ 2 på strekningen Hellesylt - Frislid Omsøkt hovedalternativ 2 fra Frislid til Norsætra Omsøkt kombinasjonsalternativ i Sykkylven og Stranda Oppsummering og konklusjon for seksjon 1 fra Ørskog til Ålfoten Vurdering av omsøkte traséalternativer på seksjon 2 fra Ålfoten til Moskog Omsøkte traséer fra Ålfoten transformatorstasjon til Sørdalen Omsøkte traséer fra Sørdalen til Tonheim Omsøkte traséer fra Tonheim til Monskaret Omsøkte traséer fra Monskaret til Moskog transformatorstasjon Oppsummering og konklusjon for seksjon 2 fra Ålfoten til Moskog Vurdering av omsøkte traséalternativer på seksjon 3 fra Moskog til Sogndal Omsøkte østre traséer fra Moskog transformatorstasjon til Haugastølen Omsøkte østre traséer fra Haugastølen til Høyanger transformatorstasjon Omsøkte vestre trasé fra Moskog til Høyanger Omsøkte traséer fra Høyanger til Esefjorden Omsøkte traséer fra Esefjorden til Sogndal transformatorstasjon Oppsummering og konklusjon seksjon 3 fra Moskog til Sogndal Vurdering av miljøkonsekvensene av omsøkte transformatorstasjoner Ørskog transformatorstasjon Ørsta transformatorstasjon Ålfoten transformatorstasjon Moskog transformatorstasjon Høyanger transformatorstasjon Sogndal transformatorstasjon Sunnfjord Energi sin omsøkte 132 kv fra Sande til Høyanger Tariffmessige konsekvenser Vurdering av omsøkte riving-/saneringstillatelser Riving av 132 kv fra Leivdal til Haugen Riving av 132 kv fra Høyanger til Moskog Riving av 132(300) kv fra Fardal til Stølsdalen i Høyanger

5 Side Sanering av Fardal transformatorstasjon Sjø- og jordkabel Gjeldende policy for kabling Utredning av kabel NVEs vurdering av kabel Konklusjon vurdering av kabel Avbøtende tiltak og vurdering av vilkår Transformator nr.2 i Høyanger transformatorstasjon Sanering Traséjusteringer Kabling Mastedesign og kamuflerende tiltak Merking av hensyn til luftfart Trasérydding Fugl Miljø- og transportplan Oppfølgende undersøkelser NVEs oppsummering av vurderte avbøtende tiltak Oppsummering av NVEs vurderinger NVEs konsesjonsvedtak NVEs vurdering av ekspropriasjon og forhåndstiltredelse Hjemmel Interesseavveining Vurdering av virkninger av konsesjonsgitt trasé Vurdering av alternative løsninger Vurdering av om inngrepet er tvillaust meir til gagn enn til skade Omfang av ekspropriasjon Forhåndstiltredelse NVEs samtykke til ekspropriasjon

6 Side 6 1 Konklusjon Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har vurdert at fremlagte konsekvensutredning av februar 2007 med tilleggsutredninger av februar 2008 og oktober 2008 tilfresdstiller kravene fastsatt i plan- og bygningsloven kap VII-a med forskrifter og fastsatt utredningsprogram av Etter en helhetlig vurdering vil NVE gi Statnett SF konsesjon i medhold av energiloven for omsøkte 420 kv kraftledning fra Ørskog transformatorstasjon til ny Sogndal transformatorstasjon. Kraftledningen skal mellom Ørskog transformatorstasjon og ny Ålfoten transformatorstasjon i det vesentlige følge omsøkte trasé Fra Ålfoten transformatorstasjon til Moskog transformatorstasjon skal kraftledningen i det vesentlige følge omsøkte trasé Mellom Moskog transformatorstasjon og ny Sogndal transformatorstasjon skal kraftledningen i det vesentlige følge omsøkte trasé Kraftledningen skal bygges som luftledninger med standard portalmast i stål som omsøkt, men det er satt omfattende vilkår om kamuflering av kraftledningen. Samtidig er settes det vilkår om at ca 110 km eksisterende 132 kvledninger skal rives på strekningene mellom Haugen og Leivdal, mellom Moskog og Høyanger og mellom Høyanger og Fardal. Det settes også vilkår om at Fardal transformatorstasjon saneres, med unntak av nødvendige anlegg for 300 kv-ledningen mot Aurland/Hove. NVE gir også Statnett SF konsesjon for å bygge nye transformatorstasjoner ved Hovdenakk i Ørsta kommune, i Ålfoten i Bremanger kommune, på Ekrene i Høyanger kommune og på Skarsbøfjellet i Sogndal kommune. Det gis også konsesjon for utvidelse av Ørskog transformatorstasjon i Ørskog kommune og Moskog transformatorstasjon i Jølster kommune. Den omsøkte ledningen er viktig for å forsterke innmatingskapasiteten mot Midt-Norge og særlig Møre og Romsdal. Området er i dag et underskuddsområde og vil i de nærmeste årene ha økende kraftunderskudd. Dagens overføringsnett inn mot regionen er ikke tilpasset det forbruket som Midt- Norge vil ha fremover. En 420 kv ledning mellom Ørskog og Sogndal er også det tiltaket som er mest robust i forhold til fremtidige endringer av produksjon og forbruk. Den lokale nytteverdien er knyttet til at det etableres transformeringspunkter underveis. NVE finner at det derfor vil være riktig for kraftsystemet å etablere transformatorstasjoner i Ørsta, i Ålfoten, Høyanger og Sogndal, i tillegg til å utvide stasjonene i Ørskog og Moskog. Transformatorstasjonene vil være viktige for å kunne få ut ny fornybar energiproduksjon fra vind- og vannkraft i regionen, og for å legge til rette for omsøkt og fremtidig omstrukturering og sanering av nettet. Ledningen vil ha konsekvenser for landskapsopplevelsen i mange områder, men trasévalg og kamuflerende tiltak, gjør de visuelle virkningene akseptable. Den traseen som NVE går inn for vil gi et bortfall av ca. 20 km 2 INON i sone 2. Ingen verneområder vernet etter naturvernloven eller plan- og bygningsloven berøres av kraftledningen og tiltaket kommer ikke i konflikt med kjente automatisk fredete kulturminner. Ledningen vil krysse over fem vernede vassdrag, men vurderes ikke å komme i vesentlig konflikt med de verdiene som ble lagt til grunn for vernet. På tross av mange kilometer med ledning er det kun syv bolighus som vil bli liggende nærmere enn 100 meter fra ledningen og ingen nærmere enn ca 70 meter. For å redusere de negative virkningene av tiltaket blir det satt vilkår om en rekke traséjusteringer, kamuflering av kraftledningen på utvalgte strekninger, kamuflerende tiltak på transformatorstasjoner, begrenset skogrydding, miljø- og transportplan, tiltak for å redusere kollisjonsfaren for fugl, kabling av eksisterende 132 kv ledning gjennom Naustdal og en transformator nr 2 i Høyanger slik at 6

7 Side 7 eksisterende ledning mellom Høyanger og Moskog kan rives. Det skal også vurderes alternative mastetyper på delstrekninger. Statnett gis konsesjon for en ny 2,1 km lang 132 kv jordkabel fra nye Ørsta transformatorstasjon til Haugen transformatorstasjon i Ørsta kommune etter omsøkt alternativ B. Sognekraft AS gis konsesjon til å flytte eksisterende 66 kv Kvåle-Njøs for å unngå kryssing med nye ledninger på Skardsbøfjellet på østsiden av Øvstedalen. SFE Nett AS gis konsesjon til nye 132 kv bryteranlegg innenfor arealet for Ålfoten transformatorstasjon. NVE har etter en samlet vurdering funnet at de samfunnsmessige fordelene som vinnes ved anleggene utvilsomt må antas å være overveiende i forhold til de skader og ulemper som påføres andre. Vi vil av denne grunn også meddele Statnett SF ekspropriasjonstillatelse for de omsøkte anleggene. 2 Søknaden Statnett SF søkte om konsesjon etter energiloven 3-1 til å bygge og drive en ny 420 kv kraftledning fra Ørskog transformatorstasjon i Ørskog kommune til Fardal transformatorstasjon i Sogndal kommune. Statnett fremmet tilleggssøknader og , og Statnett har siden søkt om nytt endepunkt ved ny transformatorstasjon i Sogndal. Kraftledningen benevnes derfor som 420 kv ledning Ørskog Sogndal. Begrunnelse for søknaden er behovet for mer overføringskapasitet til Midt-Norge, bedre forsyningssikkerhet for Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal og mulighet for å transportere ny produksjon ut av området. Kraftledningen er planlagt i Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane fylker. Avhengig av trasévalg, kan kraftledningen berøre 18 kommuner. I Møre og Romsdal gjelder dette kommunene Volda, Ørsta, Sykkylven, Stranda, Stordal, Ørskog. I Sogn og Fjordane er dette Sogndal, Leikanger, Balestrand, Høyanger, Gaular, Førde, Naustdal, Flora, Bremanger, Jølster, Eid og Hornindal. Den omsøkte kraftledningen er ca km og det er lagt frem flere alternative løsninger. På strekningen Ørskog-Ålfoten søker Statnett på to alternative hovedløsninger (hovedalternativ 1 via Ørsta og Volda kommune og hovedalternativ 2 via Stranda og Hornindal kommuner). På strekningen Ålfoten-Sogndal søker Statnett på én hovedløsning med flere underalternativ. 7

8 Side 8 Omsøkte traseer er markert med blått. Meldte og vurderte traseer er markert med grå stiplete linjer. 8

9 Side 9 Total investeringskostnad er beregnet til 2510 millioner kroner. Av dette utgjør kostnadene for selve kraftledningen ca millioner kroner, investering i seks nye/utvidete transformatorstasjoner ca millioner kroner og sanering av eksisterende ledninger ca.. 45 millioner kroner. På en del strekninger har Statnett prioritert mellom de omsøkte alternativene. Dette vil bli omtalt ved vurdering av hver enkelt strekning og transformatorstasjon senere i notatet. Statnett søker om å få bygge nye eller utvide eksisterende transformatorstasjoner i Ørskog, Ørsta, Ålfoten, Jølster, Høyanger og Sogndal. Eksisterende stasjon i Ørskog kommune søkes utvidet med én 300 MVA 420/132 kv transformator, som alternativ ny transformatorstasjon i Ørsta. Utvidelsen krever et samlet areal på ca. 23 dekar. Det må bygges en 500 meter lang 132 kv jordkabel fra Ørsta transformatorstasjon til Giskemo transformatorstasjon. I Giskemo etableres ett nytt 132 kv bryterfelt. Det søkes om en helt ny transformatorstasjon (Ørsta transformatorstasjon) nord for Hovdenakk i Ørsta kommune med én 300 MVA 420/132 kv transformator, som alternativ til ny transformator i Ørskog. Det samlede arealbehovet for stasjonen med tilhørende anlegg, herunder et kontrollhus med grunnflate inntil 300 m 2, vil være ca.. 50 dekar. Det må også bygges en ca. to km asfaltert vei med asfaltert på inntil fem meter. I Bremanger kommune søkes det om å bygge en helt ny stasjon (Ålfoten transformatorstasjon) med én 300 MVA 420/132 kv transformator. Det søkes om tre alternative lokaliseringer: én i Myklebustdalen (H) og to i Førdedalen (A og B). Det vil måtte bygges 400 meter eller 2,5 km lang vei med asfaltert bredde på inntil fem meter i hhv. Myklebustdalen eller Førdedalen. Samlet arealbehov for stasjonen vil være ca.. 60 dekar, inkludert et kontrollhus med grunnflate inntil 300 m 2. Eksisterende Moskog transformatorstasjon i Jølster kommune søkes utvidet med én 300 MVA 420/132 kv transformator, og med plass til ytterligere to transformatorer. Tiltaket innebærer bygging av et nytt kontrollhus med grunnflate inntil 300 m 2 og ca meter asfaltert vei med bredde inntil fem meter. Samlet arealbehov vil være ca.. 60 dekar. Det søkes om en helt ny stasjon (Høyanger transformatorstasjon) på Ekrene i Høyanger kommune med to 200 MVA 420/132 kv transformatorer, hvorav den ene omsøkes under forutsetning om investeringsbeslutning av Norsk Hydro om økt kraftforbruk i Høyanger. I tilkytning til transformatorstasjonen er det behov for et kontrollhus grunnflate inntil 300 m 2 og ombygging av eksisterende vei inn mot stasjonen. Samlet arealbehov er ca.. 50 dekar. På Skardsbøfjellet/Hagafjellet i Sogndal kommune søkes det om en helt ny stasjon (Sogndal transformatorstasjon) med én 1000 MVA autotransformator 420/300 kv og én 300 MVA 300/132 kv transformator (flyttes fra Fardal). Stasjonen har et samlet arealbehov på ca dekar, og innebærer et kontrollhus med grunnflate inntil 300 m 2 og ca.. 6 km vei med asfaltert bredde inntil fem meter. I tillegg omsøkes utbedring av ca. 1 km av kommunal vei til samme standard. Søknaden omfatter også: En ny 2,1 km lang 132 kv kraftoverføring fra nye Ørsta transformatorstasjon til Haugen transformatorstasjon i Ørsta kommune. Kraftoverføringen omsøkes (tre alternativer) som jordkabel på hele strekningen. 9

10 Side 10 Omlegging av 300 kv kraftledning Fardal-Nuken, 132 (300 kv) ledning Fardal-Stølsdalen (som blir forlengelsen av 300 kv-ledningen Fardal-Hove opp til nye Sogndal transformatorstasjon) og 132 kv kraftledning Fardal-Mel inn til ny Sogndal transformatorstasjon. 2 stk 1 km lange 132 kv ledninger fra nye Høyanger transformatorstasjon på Ekrene til eksisterende ledninger på fjellet nord for Eiriksdalen. Riving av eksisterende Fardal transformatorstasjon med unntak av nødvendige ledninger og installasjoner for to eksisterende 300 kv ledninger med fjordkryssing. På vegne av Sognekraft AS omsøkes flytting av eksisterende 66 kv ledning Kvåle-Njøs på en 1,2 km lang strekning, for å unngå kryssing med nye ledninger på Skardsbøfjellet på østsiden av Øvstedalen. På vegne av SFE Nett søker Statnett om 4 stk 132 kv bryterfelt innenfor omsøkt areal for Ålfoten transformatorstasjon. Det søkes også om 2 stk 132 bryterfelt i Moskog transformatorstasjon dersom det blir tosidig forsyning av Høyanger på 132 kv nivå. Sanering av 110 km eksisterende ledninger, herunder 55 km 300 kv Fardal-Stølsdalen (Høyanger), 25 km 132 kv Høyanger-Moskog og 30 km 132 kv Leivdal-Haugen. Statnett søker om ekspropriasjon i medhold av oreigningsloven 2 punkt 19 for all grunn og rettigheter som er nødvendig for å bygge og drive de elektriske anleggene beskrevet over, herunder også rettigheter for all nødvendig ferdsel og transport. Statnett søker også om forhåndstiltredelse etter oreigningsloven 25 slik at arbeidet kan påbegynnes før skjønn er avholdt. I notatet omtaler vi traseer og omsøkte anlegg fra nord til sør, se innholdsfortegnelse. 3 Lovverk og behandlingsprosess 3.1 Energiloven og oreigningsloven Anlegg med spenning over 1000 V krever konsesjon etter energiloven, jf. energiloven 3-1. Etter oreigningsloven 2 nr. 19 er kraftliner, transformatorstasjoner og andre elektriske anlegg mulige ekspropriasjonsformål. 3.2 Samordning med annet lovverk Plan- og bygningsloven Søknaden og konsekvensutredningen behandles etter plan- og bygningslovens forskrift om konsekvensutredninger av NVE er ansvarlig myndighet for behandling av energianlegg etter denne forskriften. Etter endring av plan- og bygningsloven, som trår i kraft , er ikke lenger kraftledninger og transformatorstasjoner med anleggskonsesjon omfattet av lovens plandel. Planlovens krav til konsekvensutredninger og lovens krav til kartfesting gjelder fortsatt. Den nye loven skal følges for alle konsesjonssaker som ikke er avsluttet med endelig konsesjon før Selv om NVEs vedtak blir fattet før , vil denne type saker etter NVEs erfaring alltid bli påklaget. Saken vil derfor bli avgjort etter klagebehandling i Olje- og energidepartementet. Endelig vedtak i saken kan ikke forventes før Det betyr at for dette prosjektet skal ny lov følges. 10

11 Side 11 Det at kraftledninger med anleggskonsesjon er unntatt fra plan- og bygningsloven betyr at: konsesjon kan gis og anlegg bygges uavhengig av planstatus det ikke skal lages reguleringsplan eller gis dispensasjon det ikke kan vedtas planbestemmelser for slike anlegg Vedtak om kraftanlegg som krever anleggskonsesjon skal heretter kun fattes av energimyndighetene. De øvrige myndigheter er høringsinstanser. Statlige, regionale og lokale myndigheter får etter ny lov innsigelsesrett og klagerett til konsesjonssøknader etter energiloven, jf. plan- og bygningsloven Ved lovens ikrafttredelse vil konsesjonsspørmålet være avklart av NVE. I denne saken vil derfor ikke innsigelse være aktuelt da innsigelse må fremmes i forbindelse med høring av konsesjonssøknaden. De samme organer som gis innsigelsesrett etter plan- og bygningsloven gis også klagerett på NVEs konsesjonsvedtak, jf. endringer i energiloven 2-1. At nye nettanlegg kan etableres uavhengig av innholdet i eksisterende arealplaner, betyr ikke at det er likegyldig for utbygger eller NVE hvilken arealbruk som berøres og hvilke planer som foreligger. Den aktuelle arealbruk er som før en viktig del av de reelle hensyn som skal ivaretas når en vurderer alternative traseer og til slutt fatter en konsesjonsavgjørelse. Foreliggende regulering til vern kan f.eks. være en viktig grunn til å unngå dette arealet, men planen gir ingen absolutte krav om å unngå arealet. En viktig presisering er at alle veier tilknyttet elektriske anlegg må avklares mot kommunene, og kommunen kan selv framlegge og vedta ny plan for veien. Dette gjelder også korte veier som går fram til transformatorstasjoner (som er unntatt fra loven). Nødvendige veier defineres ikke inn i begrepet elektriske anlegg. Veiene vil i mange tilfeller også gå fram av konsesjonskart eller vilkår til konsesjoner. Der det er konflikter om utforming eller bruk av veiene, må veiene framgå av konsesjonsvedtaket. Da kan spørsmålet eventuelt avklares av Olje- og energidepartementet som i de øvrige saker der det ikke er samsvar mellom konsesjon og plan. Elektriske anlegg som er unntatt fra plan- og bygningsloven skal i kommunale plankart framtre som hensynssoner. Det betyr at det registreres kraftledninger med tilhørende byggeforbudssoner i samsvar med regelverket til Direktoratet for samfunnsikkerhet og beredskap (DSB). På kart vil ledninger være vist som et skravert område. Tidligere framstilling av ledninger som planformål (spesialområde, fareområde) med egne farger, skal fases ut. Planformål ved ledninger skal framstilles ut fra forutsatt bruk av arealet i området for øvrig. Flere kommuner har på ulike stadier i løpet av konsesjonsprosessen bedt om eller krevd at det skal utarbeides reguleringsplan for tiltaket. Dette vil nå ikke lenger være aktuelt, unntatt for veier. I de tilfeller kommunene anser det hensiktsmessig å få utarbeidet reguleringsplan for veier som skal bygges i forbindelse med anlegget, må det tas opp med tiltakshaver. Kraftledninger med anleggskonsesjon er unntatt fra plan- og bygningsloven som helhet - også byggesaksdelen. Unntaket gjelder elektriske anlegg, en fellesbetegnelse på elektrisk utrustning og tilhørende byggtekniske konstruksjoner. Konstruksjoner som ikke har betydning for drift og sikkerhet ved de elektriske anleggene vil derfor omfattes av byggesaksbestemmelsene. Enkelte byggverk tilknyttet transformatorstasjoner vil dermed fortsatt kunne kreve byggesaksbehandling fra kommunen Kulturminneloven Alle fysiske inngrep som direkte kan påvirke kulturminner eller kulturlandskap, skal avklares mot kulturminneloven. Før bygging skal det være gjennomført undersøkelser i planområdet for å avdekke mulige konflikter med automatiske fredete kulturminner (kulturminnelovens 9). Eventuelle direkte 11

12 Side 12 konflikter mellom det planlagte tiltaket og automatiske fredete kulturminner, må avklares gjennom en dispensasjonssøknad etter kulturminneloven. Undersøkelser etter kulturminnelovens 9 er ikke gjennomført før konsesjonsvedtak, men vil bli gjennomført i løpet av Naturvernloven Omsøkte traséalternativer berører områder som er vernet etter naturvernloven. Dersom det gis konsesjon til traseer som krysser naturreservat må Statnett søke vernemyndigheten, henholdsvis Møre og Romsdal fylke og Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, om dispensasjon fra verneforskriften Havne- og farvannsloven Før det iverksettes byggetiltak som krysser sjø må det gis tillatelse etter havne og farvannsloven. Storfjorden, Hjørundfjorden, Nordfjorden, Esefjorden og Fjærlandsfjorden har cruisebåttrafikk, noe som setter krav til 70 meters seilingshøyde. Kystverket er rette myndighet og søknad må sendes når fjordspennene er detaljprosjektert Forskrift om merking av luftfartshindre Ved innvilgelse av konsesjon, forutsetter NVE at kraftledningen merkes i henhold til gjeldende retningslinjer i Forskrift av nr 1384 om merking av luftfartshinder (BSL E 2-2). Luftfartstilsynet er i ferd med å lage nye retningslinjer, og forslag til ny forskrift er på høring med høringsfrist Vedtak i samsvar med forslaget, kan medføre vesentlige endringer i kravene om merking av luftspenn. 3.3 Behandlingsprosess etter energiloven og forskrift om konsekvensutredning Melding og konsekvensutredning Statnett SF sendte inn melding for den planlagte kraftledningen fra Ørskog til Fardal Meldingen var utarbeidet i henhold til plan- og bygningsloven kap. VII-a. Behandlingen av meldingen er beskrevet i NVEs notat Bakgrunn for utredningsprogram av (NVE ref ). NVE fastsatte utredningsprogram for tiltaket etter at det var forelagt Miljøverndepartementet. Allerede under behandlingen av meldingen, ba NVE Statnett om å legge bort flere alternativer hvor det opplagt forelå mindre konfliktfylte traseer på strekningen. Dette gjaldt følgende traseer: Flora og Bremanger kommuner: alt Gloppen kommune: alt. 2.0 Slettheia - Skogheim via Eimhjellen og alt 3.10 vestsiden av Gloppenfjorden. Naustdal, Gloppen og Eid kommuner: alt. 3.0 kryssing av foreslått Naustdal-Gjengedal landskapsvernområde og kryssing av Hyenfjorden. Jølster kommune: alt. 4.0 sørsiden av Jølstravatnet. Jølster, Gloppen og Stryn kommuner: alt Votedalen-Byrkjelo-Hennebygda. Eid kommune: alt. 1.5 Fladalen. Hornindal kommune: alt. 2.2 sørligste alternativ ved passering av Grodås. Volda og Ørsta kommuner: alt. 1.0 Leivdal Neshornet Haugen. 12

13 Side Høring av konsesjonssøknad og konsekvensutredning Konsesjonssøknaden med tilhørende konsekvensutredning ble sendt på høring Fristen for å uttale seg til søknadene ble satt til Den offentlige høringen ble kunngjort to ganger i Norsk Lysningsblad, Sogn Avis, Ytre Sogn Avis, Firda, Firda Tidend, Firdaposten, Fjordenes Tidende, Sunnmørsposten, Bygdebladet, Sykkylvsbladet, Mørenytt, Møre, Fjordabladet, Fjordingen, Sunnmøringen og Regionavisa. En rekke lokale og regionale instanser fikk søknaden og konsekvensutredningen tilsendt på høring og orientering. Se separat høringsliste. Statnett SF sendte søknaden direkte til alle berørte grunneiere og rettighetshavere Møter NVE har holdt en rekke møter for lokale og regionale myndigheter, i tillegg til åpne folkemøter i uke 16, 17 og 19 i april og mai På møtene orienterte NVE om behandlingsprosessen for søknaden og konsekvensutredningen, og Statnett SF orienterte om selve prosjektet og de omsøkte traseene. Møtene ble arrangert etter følgende plan: Dato Sted Møte Antall fremmøtte Leikanger Fylkesmannen og Fylkeskommunen i Sogn og Fjordane Leikanger Sogndal, Leikanger og Balestrand kommuner Leikanger FOLKEMØTE Sande Gaular og Høyanger Viksdalen FOLKEMØTE Førde Førde og Jølster og Naustdal Førde FOLKEMØTE Florø Flora kommune Eikefjord FOLKEMØTE Sandane Gloppen kommune Hyen FOLKEMØTE Svelgen Bremanger kommune Svelgen FOLKEMØTE Naustdal FOLKEMØTE Nordfjordeid Eid kommune Nordfjordeid FOLKEMØTE Hornindal Hornindal og Stryn kommuner 13

14 Side 14 Hornindal FOLKEMØTE Molde Møre og Romsdal Fylke Ørskog Ørskog og Stordal kommuner Ørskog FOLKEMØTE Stranda Stranda kommune Stranda FOLKEMØTE Sykkylven Sykkylven kommune Sykkylven FOLKEMØTE Ørsta FOLKEMØTE Volda Volda og Ørsta kommuner Krav om tilleggsutredninger På bakgrunn av høring av søknad og konsekvensutredning, krevde NVE at Statnett gjennomførte tilleggsutredninger innenfor en rekke ulike tema i brev av og Dette resulterte i første tilleggssøknad/tilleggsutredning fra Statnett i februar På bakgrunn av høring av tilleggssøknad/tilleggsutredning våren 2008, krevde NVE i brev av ytterligere tilleggsutredninger. Dette resulterte i den andre tilleggssøknaden/tilleggsutredningen høsten NVE ba i brev av om at Statnett i samarbeid med Sogndal kommune, gjennomførte en felles befaring og gjennomgang av fremlagt materiale angående veiløsning til omsøkte Sogndal transformatorstasjon Tilleggssøknader og tilleggsutredninger februar 2008 Statnett søkte om endringer i en tilleggssøknad av Den viktigste endringen i forhold til den opprinnelige søknaden, er at Statnett søkte om å få bygge flere transformatorstasjoner. Statnett søker nå om å bygge Sogndal (erstatter Fardal som de søker om å rive), Høyanger, Moskog, Åskåra, Ørsta og Ørskog transformatorstasjoner. Det søkes om en rekke traséjusteringer på de omsøkte hovedtraséene. Hovedtrasé 2 fra Moskog og gjennom Ålfoten, trekkes på grunn av klimatiske forhold i Ålfotbreområdet. Dette fører til at Gloppen kommune ikke lenger er berørt av den omsøkte kraftledningen. På vegne av SFE Nett, søkte Statnett om tillatelse til å rive eksisterende 132 kv-ledninger mellom Haugen og Leivdal (i Ørsta, Volda og Eid kommuner) og mellom Moskog og Høyanger (i Jølster, Førde, Gaular og Høyanger kommuner). Det ble også lagt frem tilleggsopplysningar om vurderte traséendringer på delstrekninger, oppdaterte kostnadsberegninger, behovet for den omsøkte kraftledningen, elektromagnetiske felt, bruk av jord- og sjøkabel, forholdet til verna vassdrag med mer. 14

15 Side Høring av tilleggsøknad/tilleggsutredninger vår 2008 Første tilleggssøknad/tilleggsutredning ble sendt på høring Fristen for å uttale seg til søknaden ble satt til Den offentlige høringen ble kunngjort to ganger i Norsk Lysningsblad, Sogn Avis, Ytre Sogn Avis, Firda, Firda Tidend, Firdaposten, Fjordenes Tidende, Sunnmørsposten, Bygdebladet, Sykkylvsbladet, Mørenytt, Møre, Fjordabladet, Fjordingen, Sunnmøringen og Regionavisa. En rekke lokale og regionale instanser fikk tilleggssøknaden tilsendt på høring og orientering. Se separat høringsliste. Statnett SF sendte tilleggssøknaden direkte til alle berørte grunneiere og rettighetshavere. I forbindelse med den offentlige høringen, arrangerte NVE møter med de kommunene som ble berørt av omsøkte endringene. I tillegg ble det arrangert følgende folkemøter i disse kommunene: Dato Stad Møte Antall fremmøtte (eksklusiv Statnett og NVE) Sogndal Sogndal kommune Sogndal FOLKEMØTE Svelgen Bremanger kommune Ålfoten FOLKEMØTE Nordfjordeid Eid kommune Nordfjordeid FOLKEMØTE Ørsta Ørsta og Volda kommuner Ørsta FOLKEMØTE Sande Gaular og Høyanger kommuner Vadheim FOLKEMØTE (gjaldt også søknaden om 132 kv-ledningen Sande - Høyanger) 100 NVE deltok i tillegg på folkemøte i Sykkylven i regi av Sykkylven kommune den , med ca fremmøtte Tilleggssøknader og tilleggsutredninger oktober 2008 Statnett søkte om ytterligere endringer av prosjektet i en ny tilleggssøknad, hvorav de viktigste er: Alternativ plassering av omsøkt transformatorstasjon i Ålfoten (3 ulike lokaliseringer). Mindre justeringer av omsøkte lokaliseringer av transformatorstasjoner i Ørsta og Høyanger. Justeringer av omsøkte traséalternativ i Balestrand, Høyanger, Flora, Bremanger, Eid og Ørsta kommuner. 15

16 Side 16 Det ble også lagt frem tilleggsopplysningar om vurderte traséendringer/nye traseer og konsekvenser for fugl Høring av tilleggsøknad/tilleggsutredninger høst 2008 Den andre tilleggssøknaden og tilleggsutredninger ble sendt på høring Fristen for å uttale seg til søknaden var Den offentlige høringen ble kunngjort én gang i Norsk Lysningsblad, Sogn Avis, Ytre Sogn Avis, Firda, Firda Tidend, Firdaposten, Fjordenes Tidende, Sunnmørsposten, Bygdebladet, Sykkylvsbladet, Mørenytt, Møre, Fjordabladet, Fjordingen, Sunnmøringen og Regionavisa. En rekke lokale og regionale instanser har fått tilleggssøknaden tilsendt på høring og orientering. Se separat vedlagte høringsliste. Statnett SF sendte søknaden direkte til alle berørte grunneiere og rettighetshavere Befaringer NVE gjennomførte en befaring av de omsøkte traseene i uke 40 i Befaringen ble gjennomført sammen med representanter fra Statnett. Som en del av befaringen, inviterte vi også representanter fra alle berørte kommuner og representanter fra Fylkesmannen og fylkeskommunen til å komme med innspill på møter underveis i befaringen. Følgende møter ble arrangert: Dato Sted Deltagere Leikanger Sogndal, Leikanger og Balestrand kommuner. Fylkesmannen i Sogn og Fjordane og Sogn og Fjordane fylkeskommune Førde Gaular, Førde, Jølster, Naustdal, Flora, Bremanger og Gloppen kommuner Ørsta Ørsta, Volda og Eid kommuner Stranda Stranda, Hornindal, Sykkylven, Ørskog og Stordal kommuner. Møre og Romsdal Fylke. NVE gjennomførte også en befaring i uke 42 i 2008 for å få oversikt over omsøkte endringer i traseene og plassering av transformatorstasjonene. I tillegg har NVE har befart ledningstraseene flere ganger, både på egen hånd og sammen med Statnett, i forbindelse med omfattende møterunder i de berørte kommunene Andre møter I tillegg til møter NVE har arrangert i forbindelse med offentlig høring av dokumentene og befaringene, har NVE hatt separate møter med enkelte kommuner som har bedt om dette. NVE hadde møte med Ørskog kommune , Naustdal kommune og Sogndal kommune NVE hadde et felles møte med Naustdal og Bremanger kommuner

17 Side Tilleggssøknad mars 2009 Etter oppfordring fra NVE, søkte Statnett i brev av om å ta inn igjen tidligere omsøkte alternativ 1.0 ved passering av Ese i Balestrand kommune. Bakgrunnen for dette var lokale innspill på fremlagte traseer i tilleggssøknaden av oktober Annen informasjon fra Statnett I sluttbehandlingen av de konsesjonssøkte anleggene, har Statnett bidratt med diverse informasjon for å oppdatere tidligere innsendte utredninger. Dette gjelder bl.a. oppdatert informasjon om bebyggelse som ligger nærmere enn 100 meter fra ledningsalternativene, konsekvenser for inngrepsfrie områder, kart med mer. Statnett har også kommentert høringsuttalelser i brev av Minnelig ordning Statnett har foreløpig ikke startet konkret arbeid for å få til minnelige avtaler med berørte grunneiere Oppsummering behandlingsprosessen NVEs behandling av Statnetts prosjekt har vært omfattende. Endelige omsøkte traseer avviker vesentlig fra traseene som opprinnelig ble meldt våren Vi konstaterer at selve prosessen er essensiell for å få frem ny informasjon, nye og bedre traséløsninger og økt forståelse for prosjektet. Behandlingsprosessen har vært gjennomført med fire offentlige høringsrunder, 32 folkemøter og møter med lokale og regionale myndigheter i 20 kommuner og to fylker. Berørte interesser har hatt god anledning til å påvirke prosessen, noe mange har benyttet seg av gjennom fremmøte på folkemøter (ca fremmøtte) og ikke minst gjennom skriftlige tilbakemeldinger som NVE har mottatt ca av i denne saken. NVE har mottatt mange konstruktive innspill både på møter og i skriftlige høringsuttalelser. Disse innspillene har i vesentlig grad bidratt med viktig lokalkunnskap og ført til at det har fremkommet nye og bedre løsninger enn de som opprinnelig ble meldt og omsøkt. 4 Innkomne merknader til søknad og konsekvensutredning NVE har mottatt ca merknader til søknaden og konsekvensutredningen. Samtlige er sammenfattet nedenfor. Sammenfatningene er organisert som notatet for øvrig med innspill kommunevis fra nord til sør. For nordligste delstrekning følger vi først alternativ 1 (Ørskog- Sykkylven-Ørsta-Volda-Eid) og deretter alternativ 2 (Stordal-Stranda-Hornindal) før forsettelse på sørsiden av Nordfjord. For å gi en bedre oversikt er uttalelsene delt i hhv kommunale, regionale og sentrale myndigheter, sentrale og regionale interesseorganisasjoner osv. For full oversikt se innholdsfortegnelse. 4.1 Kommunale myndigheter Ordførere i Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane har i brev av følgende merknader til 420 kv kraftledning Ørskog Fardal: 1. Ordførarane i Sykkylven, Ørskog, Stordal, Ørsta, Hornindal, Stranda, Volda og Eid ber NVE og OED avslå søknaden om konsesjon for den nye 420 kv linja i luftspenn mellom Fardal og Ørskog. 2. Vi krev at det blir laga ny konsekvensutgreiing, der det blir lagt større vekt på dei reelle kostnadane og erstatningar som følgje av dei negative konsekvensane eit luftspenn har for næringsliv, reiseliv, natur og miljø og nærføring til busetnad. 17

18 Side 18 3.Vi krev at det blir gjort nye og grundigare vurderingar om ein kombinasjon av sjøkabel mellom Fardal og Ørskog og oppgradering av eksisterande linjenett kan løyse framtidige energibehov i regionen. Vi stiller og spørsmål til dei framlagde kostnadane for sjøkabel og til differansen mellom luftspenn og sjøkabel. 4.Vi viser til dei sterke politiske signala både frå Stortinget og elles om behovet for ny politikk for kabling. Vi krev at det blir sett fortgang i dette arbeidet, og at det på same tid blir gjort nye vurderingar om fordeling av kostnadane med kabling. 5.Ordførarane i Sykkylven, Ørskog, Stordal, Ørsta, Hornindal, Stranda, Volda og Eid inviterer oljeog energiministeren og miljøvernministeren på synfaring og orientering. Ørskog kommune fattet den følgende kommunestyrevedtak: 1. Ørskog kommune vil streke under at elektrisk kraft så langt det er mogleg bør produserast nærast råd er i høve forbrukar. Dette for å spare kostnader med lange overføringsliner, unngå relativt høgt energitap ved overføring og unngå naturinngrep og miljøskader ofte i svært turistvennlege og vakre område. Ørskog kommune ser det rett at ein må ta sikte på å dekkje fylket sitt aukande kraftbehov gjennom m.a.: Etablering av gasskraftverk på Aukra/Fræna utan forureining. Etablering av gasskraftverk på Tjeldbergodden utan forureining. Få fortgang i etablering av småkraftverk rundt om i fylket. Dette vil gje miljøvennleg energi. Staten må for fullt på banen i høve midlar til produksjon og bygging av nødvendige liner. Dette vil gje verdfull verdiskaping i distrikta samla: Utbyggingane må ta sikte på å dekkje behovet for straum i Møre og Romsdal eit sjølvforsynt område med kortreist straum. 2. Ørskog kommune har i dag ei 420 KV leidning, sju 132 KV leidningar og tre 20 KV leidningar i kommunen, og er dermed truleg allereie den kommunen i landet med mest kraftleidningar i høve til folketal og storleik, spesielt når ein også tenkjer på at vi ikkje er storforbrukar eller produsent av elektrisk energi. 3. Ørskog kommune vil peike på den visuelle forureininga ved inngangen til verdsarvområdet som nye og større luftliner vil medføre, og som vil gjere uboteleg skade for framtida. 4. Ørskog kommune beklagar at ikkje Statnett har gjort ei grundig vurdering av alternativ med kabling på heile eller deler av linetraséen, og viser her til uttale frå Ørskog kommune den Ørskog kommune vil med bakgrunn i ovanståande kreve at det vert utarbeidd reguleringsplan og ei grundig konsekvensanalyse for kabeltrasé i jord og sjø i Ørskog kommune før ein handsamar konsesjonssøknad, oreigningsløyve og førehandsløyve vedrørande ny 420 KV leidning Ørskog- Fardal. Sykkylven kommune v/ordfører Jan Kåre Aurdal orienterer i brev av om at det, etter initiativ fra Sykkylven Høyre, ble satt i gang en underskriftskampanje mot etablering av 420 kvledningen innbyggere har skrevet under på følgende: Vi underskrivarane på denne lista vil ha økt bruk av kabling som en følge av den visuelle forurensinga i forbindelse med dei store overføringslinjene gjennom freda og sårbar natur. Den planlagde kraftlina skal ikkje få gå gjennom bygda og skjemme vår natur. Vi krev å få denne lagd i kabel. På denne måten tenker vi miljø for våre komande generasjonar. 18

19 Side 19 Sykkylven kommune har i brev av avgitt uttalelse. Kommunestyret fattet den følgende vedtak: 1. Sykkylven kommune ber NVE og OED avslå søknaden om konsesjon for den nye 420 kv linja i luftspenn mellom Fardal og Ørskog. Sykkylven kommune si haldning er at ei slik 420 kv-linje må leggast i sjøkabel. Linja er planlagt gjennom eit av dei mest særprega naturområda vi har i landet, eit område som for kort tid sidan vart kåra til verdas finaste reisemål av National Geographic. Dette viktige og unike fjordlandskapet femner om heile Sunnmøre, og vil truleg verte endå viktigare levegrunnlag for regionen i framtida. Eventuelle meirkostnader på grunn av sjøkabling må fordelast på heile kraftnettet, då det er ei nasjonal interesse å sikre kraftforsyninga til store nasjonale verksemder. 2. Sykkylven kommune vil streke under at elektrisk kraft, så langt det er mogleg, bør produserast nærast råd er i høve til forbrukar. Dette for å spare kostnader med lange overføringsliner, unngå relativt høgt energitap ved overføring, og unngå naturinngrep og miljøskader i svært turistvennlege og vakre område. Sykkylven kommune ser det rett at ein må ta sikte på å dekkje fylket sitt aukande kraftbehov gjennom m.a. snarleg: Etablering av gasskraftverk på Aukra/Fræna Etablering av gasskraftverk på Tjeldbergodden Få fortgang i etablering av småkraftverk rundt om i fylket. Dette vil gje miljøvennleg energi. Staten må fullt på banen i høve midlar til produksjon og bygging av nødvendige liner. Dette vil gje verdfull verdiskaping i distrikta samla: Utbyggingane må ta sikte på å dekkje behovet for straum i Møre og Romsdal - eit sjølvforsynt område med kortreist straum. 3. Vi krev at det blir laga ny konsekvensutgreiing, der det blir lagt større vekt på dei reelle kostnadene og erstatningar som følgje av dei negative konsekvensane eit luftspenn har for næringsliv, reiseliv, natur og miljø, og nærføring til busetnad. Ei anna løysing enn sjøkabel vil, uansett alternativ, føre til betydelege og ubøtande naturinngrep. Det vil derfor bli kravd full økonomisk kompensasjon for ulempene som Sykkylven blir påført til fordel for felleskapet. Jfr. økonomisk kompensasjon som vindkraftkommunane er tilgodesett med. 4. Sykkylven kommune viser til uttale frå olje- og energiminister Odd Roger Enoksen i NRK 18. juni 2007, der han gir opning for bruk av sjøkabel. 5. Sykkylven kommune vil på bakgrunn av ovanståande, krevje at det vert utarbeidd reguleringsplan og ei grundig konsekvensanalyse for kabeltrase i sjø på delstrekninga Austefjorden i Volda kommune til Ørskog, før ein handsamar konsesjonssøknad, oreigningsløyve og førehandsløyve vedkomande ny 420 kv-linje mellom Ørskog og Fardal. Ørsta kommune uttaler seg i brev av om følgende enstemmige vedtak fattet i kommunestyret : Ørsta kommunestyre krev at staten v/stortinget endrar politikken for linjeframføring av energi, slik at luftspenn gjennom verdifulle naturområde ikkje vert gjennomført. Her må linjeframføringa gå i kabel, anten i jord eller sjø. Ørsta kommune krev stans i arbeidet med konsesjonssøknaden, inntil stortinget har endra føringane for linjeframføring der dei reelle negative skadeverknadane med luftspenn kjem fram, slik at kabling kan vere eit reelt alternativ. I denne saka kan og må stortinget gripe inn. Ørsta kommune syner elles til merknadane til utredningsprogrammet til NVE. 19

20 Side 20 Ørsta kommunestyre inviterer såleis også statsministeren, olje og energiministeren og representantar frå dei politiske partia på stortinget til Ørsta kommune for snarleg synfaring i området. Ørsta kommune uttaler seg i brev av om følgende enstemmig vedtak fattet i kommunestyret : Ørsta kommunestyre ber NVE avslå søknaden om konsesjon for 420 kv line i luftspenn mellom Fardal og Ørskog, og at det vert utarbeidd ei reell konsekvensutgreiing om alternativ for sjøkabling på delstrekningar mellom Fardal og Ørskog. Ørsta kommunestyre viser til at ei 420 kv luftleidning som omsøkt gjennom konsekvensutgreiingane er dokumentert å vere særleg konfliktfylt frå Leivdal til Ørskog (seksjon 1) i høve både miljø, naturressursar og samfunn. På seksjon 1 er det vestre alternativet gjennom Ørsta/Volda dokumentert å få svært store negative konsekvensar for både landskap, reiseliv og friluftsliv og vert gjennom uavhengige fagrapportar rangert som meir skadeleg også for biologisk mangfald, kulturminne og fritidsbustader enn det austre alternativet. Kommunestyret finn det såleis ikkje akseptabelt at det vestre alternativet gjennom Ørsta/Volda skal prioriterast. Kommunestyret viser vidare til påpeika manglar i konsekvensutgreiinga, jf. vedlagte saksutgreiingar og vedtak i kommua sine fagutval, og understrekar at dette er viktige moment som må tilleggast ytterlegare vekt mot ei slik luftleidning her. Kommunestyret finn at ei kabling av lina i sjø på delstrekningar slik at luftleidning gjennom Sunnmørsalpane vert unngått, vil vere den einaste miljømessig forsvarlege løysinga for seksjon 1, og etter vårt skjøn i samsvar med nasjonal kablingspolitikk då det her er dokumentert særs sterke miljøomsyn. Ein ser ikkje å kunne handsame spørsmålet om dispensasjon frå kommuneplan- og reguleringsplan no, då det enno er mange uavklarte spørsmål. Det må vere ei prioritering frå staten å leggje slike linjer i kabel. Med tanke på framtida og framtidige generasjonar, miljømessig og helsemessig. Ørsta kommune v/ordfører Gudny Fagerhol fastholder i brev av at sjøkabel er den eneste miljø- og samfunnsmessige forsvarlige løsningen. Det vises til at konsekvensutredningen dokumenterer store konsekvenser for landskap, biologisk mangfold, kulturminner, reiseliv, friluftsliv og hyttebebyggelse. Det forutsettes at manglende dokumentasjon rettes opp i tilleggsutredningene. Volda kommune har i brev av gjort følgende vedtak: 1. Volda kommune kan ikkje tilrå konsesjonssøknaden for bygging av ei ny 420 kv kraftleidning gjennom Volda kommune. Gjennom konsekvensutgreiinga og tilhøyrande fagrapportar er det rimeleg klart at alternativet med ei 420 kv kraftlinje gjennom område i Volda kommune vil ha betydelege konsekvensar for landskap, kulturmiljø og kulturminne, biologisk mangfald og reiseliv, friluftsliv og fritidsbustader. Dette kan vi ikkje godta. Volda kommune krev at linja i størst mogleg grad må gå i sjøkabel frå Fardal til Ørskog for å dekke kraftbehovet. 2. Volda kommune kan ikkje tilrå å godkjenne konsekvensutgreiinga som ligg vedlagt, då vi meiner at dei økonomiske konsekvensane for reiselivsnæringa ikkje er godt nok utgreidd 3. Utifrå ovannemnde kan ein heller ikkje tilrå at det blir gitt dispensasjon frå reguleringsplikta samt dispensasjon frå gjeldande kommunale planar. Linja slik den ligg føre, gjer naturinngrep som vi normalt hadde blitt varsla motsegn på hadde kommunen valt å gjere slike utbyggingar. Linja går også gjennom Stigedalsvassdraget som er eit verna vassdrag. Vedlagt uttalelsen følger en saksutredning. 20

21 Side 21 Eid kommune gir uttalelse i brev av Eid kommunestyre fattet den følgende vedtak: 1. Eid kommune kan ikkje tilrå konsesjonssøknaden for bygging av ei ny 420 kv kraftleidning gjennom Eid kommune. Kraftlinja vil gjere uboteleg skade på ein sentral del av Eid kommune slik den er planlagt å gå gjennom tettstaden Nordfjordeid. Eid kommune meiner at linja i størst mogleg grad må gå i sjøkabel frå Fardal til Ørskog for å dekke kraftbehovet til Midt-Norge - som var den særlege grunnen til at linja måtte byggast. Sogn og Fjordane sitt behov for å betre forsyningssituasjonen i fylket, må vurderast særskilt og alternative løysingar for utbygging vurderast. Her må ein kunne sjå det overordna nettet (statnett) og det regionale nettet i samanheng, og det må vurderast sanering av eksisterande linjenett ved framføring av nye linjer. Om det er behov for transformering i Nordfjord, må det alt no søkjast om konsesjon for etablering av eit transformeringspunkt i Åskåra som er synt til ser ut å vere det beste punktet for transformering i Nordfjord. Dette medfører ikkje behov for å gå gjennom Eid kommune med den planlagde linja, og vil dekke framtidig behov når planlagde oppgradering av eksisterande nett er gjennomført 2. Eid kommune kan ikkje tilrå å godkjenne konsekvensutgreiinga som ligg vedlagt, då vi meiner at føresetnadene som vart presentert i melding er endra. Det er ikkje søkt om konsesjon for etablering av Leivdal transformeringsstasjon i denne omgang, noko som vi klart fekk presentert som eit heilt naudsynt val då meldinga vart lagt fram. No er Åskåra ein like aktuell transformeringsstad, og det må greiast ut andre alternative linjeføringar frå Åskåra til Sunnmøre utan at linja skal gå gjennom Eid kommune og Leivdalen. 3. Utifrå ovannemnde kan ein heller ikkje tilrå at det blir gitt dispensasjon frå reguleringsplikta samt dispensasjon frå gjeldande kommunale planar. Linja slik den ligg føre, gjer naturinngrep som vi normalt hadde blitt varsla motsegn på hadde kommunen valt å gjere slike utbyggingar. Linja går også gjennom to verna område, Stigedalsvassdraget (Verneplan IV for vassdrag av 1. april 1993) og Hornindalsvassdraget (Verneplan I for vassdrag av 6. april 1973) og viktige friluftsområde (FRIDAregisteringar). Den går også over område lagt ut som flyplass i kommuneplanen som skal vedtakast no i vår. Vedlagt uttalelsen ligger innkomne merknader til Eid kommune Stordal kommune har i brev av avgitt uttalelse. Kommunestyret fattet den følgende enstemmige vedtak: 1. Stordal kommune vil meine at produksjon av elektrisk kraft i utgangspunktet må produserast så nær forbrukar som mogleg. Dette for å spare kostnader med lange overføringsliner, unngå relativt høgt energitap ved overføring og unngå naturinngrep og miljøskader i svært turistvenlege og vakre naturområde. For å dekke fylket sitt aukande kraftbehov, ser Stordal kommune føre seg iverksetjing av m.a. på fylgjande tiltak: Etablering av gasskraftverk på Aukra/Fræna - utan forureining Etablering av gasskraftverk på Tjeldbergodden - utan forureining Legge til rette for/få fortgang i etablering av småkraftverk i fylket 2. Stordal kommune krev at ei ev ny 420 kv kraftline mellom Ørskog og Fardal vert lagt som sjøog/eller jordkabel. 21

22 Side 22 I dette ligg at det nå gjennomførast ei grundig konsekvensanalyse for ei slik framføring, og at dette vert tatt inn som eit reelt alternativ i den vidare konsesjonshandsaming. Ev meirkostnad ved ei slik kabling må fullt ut dekkjast av staten. Ein ser på dette alternativet som det einaste forsvarlege og framtidsretta då dette vil ta betre vare på viktige naturverdiar, legge til rette for auka turisme og anna næringsverksemd tufta i desse verdiane. Stordal kommune ser det som spesielt oppsiktsvekkjande og heilt uakseptabelt når konsesjonssøknaden inneheld alternativ for luftlineframføring inn mot-/i nyleg oppretta verdsarvområde. 3. Dersom ein - mot formodning - likevel skulle ende opp med ei luftlineframføring etter eit alternativ som berører Stordal kommune eller Stordal kommune sine nærområde, bør det i så fall skje etter eit alternativ der ev kryssing av Storfjorden vert lagt i tilknytning til eksisterande kryssing (Vindsneset - Gausneset) slik at ein unngår kryssing av Storfjorden på fleire stader. Viser til Stordal kommune sin tidlegare uttale i 2006 (f.sak nr 105/06). Vedlagt uttalelsen følger en saksutredning. Stranda kommune uttaler seg i brev av Stranda kommune fattet den følgende enstemmige kommunestyrevedtak: Stranda kommune opprettheld tidlegare høyringsuttale i vedtak FOR 068/06 samband med utgreiingsprogrammet. Kommunen har ytterlegare merknadar til NVE i samband med høyring av konsekvensutgreiing til konsesjonssøknaden for 420 kv-line Ørskog Fardal: 1. Stranda kommune er sterkt negativ til hovedløysing 2 for 420 kv line på strekningen Ørskog Fardal, og begrunnar dette med følgjande. a) Ei 420 kv-line gjennom Stranda kommune vil få konsekvensar for Geirangerfjorden med omland sin verdsarvstatus. Verdsarvkonvesjonen av 1972, kap. II, , Operational guidelines, omtalar inngrep og tiltak i randsona til eit verdsarvobjekt/-område. Ei 420 kv-line som planlagt i hovedløysing 2 vil ha sterk negativ kvalitativ og visuell effekt på verdsarven og landskapsinngrepet kan i verste fall kan truge verdsarvstatusen. b)stranda kommune vil hevde at dei samfunnsøkonomiske kostnadane som følgje av dei negative konsekvensane ei 420 kv -luftline vil få for næringsliv, reiseliv, natur, miljø og nærføring til busetnad ikkje er lagt tilstrekkjeleg vekt på i konsekvensutgreiinga. Kommunen krev dette nærmare utgreidd og vurdert dersom traséalternativet skulle bli valt. c) Ei 420 kv line som omsøkt i hovudløysing 2 går i utkanten av Geiranger Herdalen landskapsvernområdet, og vil kome i konflikt med verneforskrifta og verneformålet. d) Hovedløysing 2 vil innebere relativt store tap av urørte maturområde (INON), hovudsakeleg i INON- sone 3, der avstand til eksisterande inngrep er 1-3 km. 2.Eksisterande linenett på strekninga gjennom Stranda kan oppgraderast for å imøtekome behovet for nettløysingar regionalt. Stranda kommune oppmodar Statnett til å gå vidare med vurderingane om eit sjøkabelalternativ. Saksutredningen følger uttalelsen. Hornindal kommune uttaler seg i brev av om følgende vedtak fattet i kommunestyret : 1. NVE må gje avslag på søknad om konsesjon for dei omsøkt kraftlinjetraseane mellom Ørskog og Fardal, med grunngjeving i at dei tvillaust er meir til skade enn gagn. 22

23 Side Dersom det skal førast fram 420 kv kraftleidning mellom Ørskog og Leivdal/Åskåra må det skje ved hjelp av sjø- og jordkabel på hovuddelen av strekninga, eventuelt heile strekninga. 3. Hornindal kommune krev at det blir laga ny konsekvensutgreiing, der det blir lagt større vekt på dei reelle kostnadane og erstatningar som følgjer av dei negative konsekvensane eit luftspenn har for næringsliv, reiseliv, natur og miljø og nærføring til busetnad. 4. Hornindal kommune krev at det blir gjort nye og grundigare vurderingar om ein kombinasjon av sjøkabel mellom Fardal og Ørskog og oppgradering av eksisterande linjenett kan løyse framtidige energibehov i regionen. Vi stiller og spørsmål ved dei framlagde kostnadane for sjøkabel og om luftspenn (når alle kostnadane er rekna med, jamfør pkt. 3) er dyrare enn sjøkabel. 5. Hornindal kommune viser til dei sterke politiske signala både frå Stortinget, og elles, om behovet for ny politikk for kabling. Vi krev at det blir sett fortgang i dette arbeidet, og at det på same tid blir gjort nye vurderingar om fordeling av kostnadane med kabling. Gloppen kommune har i brev av lagt frem vedtak fattet i Kommunestyret : 1. Gloppen kommunestyre går mot Statnett sin søknad om konsesjon for bygging av 420 kv-linje gjennom Gloppen. Dei sørvestlege delane av Gloppen har særs store naturverdiar, noko som m.a. vart vektlagt i Stortingsmelding nr 62 ( ) Ny landsplan for nasjonalparker og andre større verneområder og prosessane kring dette planarbeidet. Det er også knytt betydelege reiselivsinteresser til området. Ålfotbreområdet har også ekstreme vertilhøve. 2. Ei 420 kv-luftlinje mellom Fardal og Ørskog vil uansett traseval ha svært negative konsekvensar for miljøet. Gloppen kommunestyre ber derfor om at alternativet med sjøkabel mellom Fardal og Ørskog vert nærare utgreidd. Ein eventuell sjøkabel må ikkje utelukke påkoblingspunkt for vårt fylke. Etter at mykje tyder på at det no er fleirtal for ein annan kablingspolitikk på Stortinget, vil dette vere eit meir realistisk alternativ enn tidlegare. 3. Statnett må i detaljplanlegging av linja legge stor vekt på dialog med grunneigarar og kommunar for å for å få best mogeleg lokale tilpassingar. Dette gjeld både traseval, masteplassering og kamufleringstiltak. I tillegg må det vurderast om kabling av eksisterande kraftlinjer på lavare spenningsnivå kan påleggast som eit kompenserande tiltak i sterkt belasta område. 4. Dersom alternativ 2.0 vert valt, må linja ved Skilbreivatnet leggast etter alternativ På strekninga Rønnekleiv - Røyrvik må trasé leggast etter uttale frå grunneigarane på Mjellem og Rognkleiv av kv-linja gjennom Sogn og Fjordane må byggjast med påkoplingspunkt i Nordfjord. Ut frå kraftproduksjon og forbruk i Gloppen peikar lokalisering i Åskåra seg ut. 5. NVE/ Statnett må gjere nødvendige grep for at ikkje den einskilde kraftkunde i Sogn og Fjordane skal ha vesentleg høgare samla nettleige enn kundar i andre regionar etter utbygginga. Bremanger kommune sender i brev av følgende vedtak fattet i Kommunestyret : 1. Bremanger kommune prioriterar hovudalternativ 2 slik Statnett legg opp til, men med linjeføring gjennom Bjørndalen. 2. Bremanger kommune krev etablering av transformeringspunkt i området ved Yksenelvane. 3. Bremanger kommune krev utgreidd alternativ kabeltrase frå Yksenelvane og nordover. 4. Avbøtande tiltak ved materialval og fargar må gjerast på heile linja som vedkjem Bremanger kommune. 5. Sanering av eksisterande kraftlinjer i sentral - og regionalnett må utgreiast. 23

24 Side Vi viser ellers til uttaler frå grunneigarlaga i Førde og Indrehus. Flora kommune sender i brev av følgende vedtak fattet i Bystyret : 1. Flora kommune meiner at dei føresetnader som var lagt inn i merknad til meldinga om hensiktsmessig plassering av tilkoblingspunkt for Flora kommune ikkje er innfridd. Vi går mot at lina vert ført langs hovudalternativ 1 og delalternativ Generelt ser Flora kommune det som særs viktig å sikre at ein har nok straum til framtidig næring- og industriutvikling, men at dette må utførast på ein slik måte at linetraseen vert vald, gjer minst mogeleg naturinngrep og ulempe nær busetnad. Før det vert teke ei beslutning om bygging av lina må følgjande utgreiast nærare: Det må lagast ei reell og oppdatert konsekvensutgreiing for alternativ med sjøkabel mellom Fardal og Ørskog. Det må leggjast til rette for transformering og tilkoblingspunkt på Lutelandet, Grov og Åskåra. Dersom lina skal byggast bør transformering i Åskåra inngå frå dag 1. Alternativt må det gjerast greie for kva føresetnader som skal ligge til grunn for seinare investeringsbeslutningar. Søkar må greie ut storleiken av auka regionale nettariffar og i kva grad dette påverkar lokalt næringsliv sin konkurransesituasjon. Sjølv om Sogn og Fjordane i dag har overskotskraft bør det og gjerast ei vurdering av i kva grad det vil vere behov for denne krafta i fylket; til potensielle nye industrietableringar eller til straumforsyning til installasjonar på sokkelen ved ei elektrifisering der. 2. Flora kommune er særs kritisk til at lina vert etablert i Flora kommune. Dersom lina likevel vert beslutta bygd i Flora kommune etter dei konsekvensutgreidde traseeane må det i alle fall gjennomførast følgjande avbøtande tiltak: Dersom lina i hovudtrekk skal følgje trasé 1.0, må det gjerast følgjande endring i trasé forbi Storbru/Eikefjord: Frå trase1.0, følgjer lina første del av alternativ 2.11, går nordom Emhjellsnipa, nordom Endestadnipa, kryssar Endestadvatnet med luftspenn, vestover i dalføre mellom Blånipa og Storefjellet, ut på Flatnipa, vidare på nordsida av Hatlesetnipa og ender opp i luftspennpunkt for kryssing av Norddalsfjorden. Til merking av luftfartshinder ved kryssing av Norddalsfjorden må radiomerking nyttast. Masteplassering må vurderast nøye også på nordsida for å unngå eller minimere silhuettverknaden av master. Under Haukånipa må lina og dei mest eksponerte mastene mot sørvest, t.d sett frå Brandsøyåsen vere farga/matta. Det må settast krav, både i anleggs- og driftsfasen, til at ryddebelte ikkje blir gjennomført som snauhogst, men at det vert sett igjen vegetasjon som kan gi mosaikkverknad på avstand i staden for rette linjer i landskapet. Dersom trasse 2.11 vert vald, må linetraseen justerast slik at den ikkje passerer over skihus og skianlegg. Ved nærføring til bebyggelse må det iverksetjast avbøtande tiltak på eksisterande og framtidig linenett. I spørsmålet om reguleringsplikt og dispensasjon gjer ein følgjande vedtak 24

25 Side 25 Flora kommune vil ikkje krevje reguleringsplan for bygging av lina dersom konsesjon vert gjeve Flora kommune er innstilt på gi dispensasjon frå gjeldande planar (PBL 7) etter ny søknad dersom konsesjon vert gjeve. Kommunen vil då sette dei vilkår for dispensasjonen. Naustdal kommune har i e-post av lagt frem vedtak fattet i Kommunestyret : Naustdal kommunestyre har forståing for at det er naudsynt å byggje infrastruktur for å fordele krafttilgang mellom områder og for å ta hand om auka kraftproduksjon i åra framover. Kommunestyret ser det imidlertid svært problematisk at begge dei omsøkte linealternativa kryssar Naustavassdraget som nyleg er verna mot kraftutbygging Det er svært kritikkverdig at ikkje behovet for slike liner vart sett fram under den grundige prosessen med elvevernet. Naustdal kommunestyre meinar at ei kraftline av denne storleik er eit klart brot på dei ulike vernetiltak Naustdal kommune er pålagt av offentlege styresmakter. Kommunen er innstilt på å etterleve vernevilkåra. Primært må derfor kommunestyret avvise ei lineføring gjennom kommunen. Naustdal kommunestyre krev at følgjande tema må utgreiast nærare: Det må utgreiast sjøkabel. Det må utgreiast jordkabling forbi bebygde og verna områder. Det må gjerast ei vurdering på korleis verneregimet omkring Naustavassdraget skal utformast dersom det vert bygd line. Det må gjerast ei økonomisk kvantifisering av dei verneverdiane som går tapt dersom lina vert bygd. Det må gjerast ei grundig vurdering av korleis linebygging kan foreinast med Nasjonale laksevassdrag. Det må konsekvensutgreiast lina si innverknad på drift av sandtaket i Jubrauta (Alt. 2.0.) Det må konsekvensutgreiast nærare lina si innverknad på villreinstammen og på fuglestammen langs heile traseane. Jølster kommune har i brev av lagt frem vedtak fattet i Kommunestyre : 1. Jølster kommune avviser framføring av ny 420 kv - line gjennom Jølster. 2. Jølster kommune meiner at kraftbehovet til Midt-Norge, skal løysast gjennom ny 420 kv line lagt i sjøkabel. 3. Ein sjøkabel må også opne for tilkoplingspunkt i Sogn og Fjordasne, slik at ein kan få kopla på ny kraftproduksjon i fylket og sikre kraftforsyninga til nye etableringar i fylket. 4. Statnett har invitert til nye innspel/idear vedkomande framføringstrasear. Statnett bør i denne samanheng ta kontakt med Statens vegvesen å få utgreidd framføring av ny 420 kv line lagt i grøft, samordna med utbygging av E39 gjennom Sunnfjord. Alternativet samordnar infrastrukturutbygging og er miljøvenleg. Førde kommune har i brev av lagt frem vedtak fattet i Planutvalget : 1. Førde kommune ber om at det vert utarbeidd eit nytt alternativ med kabel i sjø frå Fardal til Ørskog med fleire landpunkt vest ved kysten med tilkopling av eksisterande kraftnett aust/vest 25

26 Side Subsidier fråsegn vedkommande alternativ framlegg til linjeføring: 3. Nord for Moskog vil alt. 2 gi minst konflikt med busetnad og vert tilrådd. 4. Det må byggast trafostasjon på ny linje ved Høyanger og Moskog. Då kan noverande linje mellom Moskog og Høyanger rivast og behovet for ny linje Sande Høyanger fell vekk. I dette høve vil alt sør for Moskog bli akseptabelt med lokal tilpassing i god avstand vest for busetnad. 5. Kommunen krev kamuflert linjeføring i Førde kommune. Gaular kommune har i brev av oversendt følgende vedtak fattet i Kommunestyret : 1. Gaular kommunestyre vil vise til at Gaularvassdraget er verna mot kraftutbygging. Kommunestyret stiller spørsmål ved om ei 420 kv-linje er i strid med Stortinget sitt vernevedtak, og meiner nasjonale styresmakter må avklare det. Gaular kommunestyre kan ikkje tilrå at Statnett får konsesjon og ekspropiasjonsløyve m.m. for ei ny 420 kv-linje, før Stortinget har avklara dette. 2. Gaular kommunestyre vil be NVE arbeide for at Statnett kostnadsreknar eit alternativ med sjøkabel frå Fardal til Ørskog med naudsynte oppkoplingspunkt langs kysten av Sogn og Fjordane slik at vi kan få ei fullverdig vurdering av dette alternativet. 3. Gaular kommunestyre vil be Sogn og Fjordane fylkeskommune og NVE om at det vert utgreidd opprusting av linjenettet i Sogn og Fjordane for å kunne transportere ny og miljøvennleg kraft fram til forbrukarar i andre deler av landet utan kostnad for våre innbyggjarar. 4. Gaular kommune legg til grunn at saka kjem attende til uttale etter at desse spørsmåla er avklara. Balestrand kommune har i brev av oversendt følgende vedtak fattet i Kommunestyret : 1. Balestrand kommune ber om at NVE pålegg Statnett om å utgreie eit alternativ med sjøkabel på Strekninga Fardal - Ese/Esebotn. Dette vert grunngjeve med at ein ved eit slikt alternativ ikkje vil forringe, men tvert om sterkt forbetre, landskapskvaliteten i området ved at ein netto kan fjerne ei stor kraftline. Ein vil unngå to skjemmande fjordspenn, framføring av kraftlina i eit storslått naturlandskap langs Sognefjorden. Dersom det viser seg umogeleg å gjennomføre kabling gjennom Esefjorden/Ese, må Statnett utgreie ei ilandføring i området Dragsvik - Sandskreda i Balestrand kommune. Balestrand kommune ber om at eit sjøalternativ for å føre 420 kv lina frå Balestrand-Leikanger direkte mot Aurland også vert utgreidd. Balestrand kommune vil be om å få gje endeleg og samla uttale til søknaden etter at slik konsekvensutgreiing er gjennomført. 2. Dersom det gjennom konsekvensutgreiing viser seg at lina ikkje kan gjennomførast ved kabling som bedt om i punkt 1, er det derimot svært viktig at lina vert bygd på ein slik måte at ho fører til minst mogeleg ulempe. For Balestrand kommune er då følgjande viktig: Riving av eksisterande 300 kv-kraftline 26

27 Side 27 Balestrand kommune er nøgd med at det frå Statnett si side er søkt om å rive eksisterande 300 kv (132 kv) lina frå Fardal til Høyanger. Dette er avgjerande viktig for Balestrand kommune at dette punktet vert følgt opp. Traseval Dersom lina vert bygd som ei vanleg line med master og fjordspenn kan Balestrand kommune akseptere omsøkt trasé. Avbøtande tiltak Balestrand kommune vil krevje at alle master i kommunen vert kamuflerte med utgangspunkt i terreng, at det vert nytta matte isolatorar og matte liner. Balestrand kommune vil krevje at det vert teke i bruk automatisk flyvarslingssytem, OCAS eller liknande, for fjordspenn over både Esefjorden og Fjærlandsfjorden. Dette for å unngå at desse spenna treng merkast med signalmaster og blåser på leidningane Balestrand kommune gjev då dispensasjon frå gjeldande kommuneplan i medhald Plan og bygningslova 7 til gjennomføring av omsøkt tiltak. Leikanger kommune har i brev av oversendt følgende vedtak fattet i Kommunestyret : Leikanger krev primært, på grunn av generelle naturvernomsyn, landskapsvern, verdsarvstatus og svært omfattande eksisterande kraftliner gjennom distriktet, at det vert utgreidd og planlagt ny kraftline 420 kv Ørskog - Fardal i sjøkabel direkte mot Aurland. Til den framlagde konsesjonssøknaden har Leikanger kommune fylgjande merknader: 1. Leikanger kommune krev at det vert eliminert to kraftliner gjennom kommunen ved bygging av ny 420 kv kraftline. 2. Leikanger kommune krev at alt vert nytta frå Njøsadalen til Fardal, trass i at lina der berører mange verdifulle stølsområde, frilufts- og beiteområde i Leikanger. Alt. 1.0 på framsida av Skrik medfører totalt større miljømessige konsekvensar på grunn av at lina då går gjennom urørd natur i høgfjellet framom Skrik. Njøsadalen og Henjadalen bør kryssast så langt bak som mogeleg, medan ein i Grindsdalen vurderar det fremste alt. 1.0 som best, for å unngå fleire liner over snaufjell ved Mælen og Fagreivatnet. Rudstølen er svært belasta med kraftliner, og ein bør i dette område samarbeide lokalt om avdempande plassering av master og skifta ut gamle master med nye fargesette master med radiomerking. 3. Leikanger kommune krev at 132 kv lina til Høyanger vert riven før bygging av omsøkte line, og at omsøkte line vert bygd i same trasé. 4. Leikanger kommune krev farging av alle master og kraftliner på den nye kraftlina. Kommunen krev radiomerking ved Rudstølen, ved kryssing av Grindsdalen, Henjadalen og Njøsadalen, slik at linene ikkje krev merking. 5. Leikanger kommune krev at traseen vert rydda opp etter bygging, det vil sei at tre og tremateriale vert fjerna eller delt opp på staden slik at det er råd å gå traseen til fots, og at stein og jord vert jamna til att etter arbeid/transport. Sogndal kommune har i brev av oversendt følgende vedtak fattet i Kommunestyret : 27

28 Side Eit sjøalternativ for å føre 420 kv lina frå området Balestrand-Leikanger direkte mot Aurland vert utgreidd. 2. All aktuell lineføring (ved alle alternativ for lokalisering av stasjonen) skal utgreiast som jordkabel i området mellom Fardal og nedste del av Øvstedalen. 3. Alternative lokaliseringar av framtidig trafo i Fardalsområdet skal utgreiast. Også ei sanering av trafoanlegget i Fardal skal takast med i denne utgreiinga. 4. Korleis eit framtidig trafoanlegg i Fardal kan utformast må utgreiast betre, særleg knytt til bruk av gassanlegg og plassering av stasjon i fjellhall / lagt i terrenget. 5. Ved alle lokaliseringsalternativ for trafo skal det lagast reguleringsplan. 6. Sogndal kommune utset å uttala seg endeleg til lineføringane til det ligg føre utgreiingar om aktuelle lokaliseringsalternativ for trafo og lineføringar til desse og utbyggingsalternativ ved lokalisering i Fardal. Sogndal kommune vil ved alle alternativ krevje at Statnett får eit krav til i samhandling med Sognekraft å leggja ned 66 kv linja frå Hermannsverk til Kvåle over Øvstedalen, og at ny forsyning til Kvåle går inn i vurderingar rundt nytt trafoalternativ/innmating frå Fardal. 7. Det skal lagast ein eigen rapport om tilhøva knytt til spenningsfelt og dagleg liv og virke i den busetnaden i Fardal Øvstedalen som er utsett for påverknader og som kan bli utsett for forsterka påverknad ved ny lineføring. 8. Dersom kravet om full utgreiing av andre lokaliseringar skulle verta avvist av NVE, får kommunen ny frist til å uttale seg om desse linetraseane. Utgreiingane skal planleggast etter fastsette prinsipp for eit konsesjonsutgreiingsprogram med at Statnett lagar framlegg til eit program, og at aktuelle instansar uttalar seg til programmet. Dei gjennomførte utgreiingane vil vera grunnlaget for den endelege uttalen frå kommunen. 9. Med bakgrunn i dei svært store negative følgjene tiltaket vil ha, særleg for området Fardal Øvstedalen, vil kommunen inviterer leiinga i Statnett og NVE til synfaring i området og for drøfting av alternative løysingar. 4.2 Regionale myndigheter Møre og Romsdal fylke v/fylkesdirektøren har i brev av faglige merknader til omsøkte anlegg. Kulturminner og kulturmiljø fylkesdirektøren savner en vurdering av den kumulative kulturhistoriske verdiforringelsen, når alle kulturminner i lange, sammenhengende strekninger er preget av det planlagte inngrepet. Det påpekes også at konsekvensutredning ikke kobler kulturminneverdiene langs alternativ 2.0 til områdets verdensarvstatus, og at den Trondhjemske postveg ikke er nevnt. Fylkesdirektøren vil presisere at konklusjonen om at inngrepet i liten grad kommer i konflikt med automatisk fredete kulturminner, gjelder kjente kulturminner. Tidligere funn indikerer at det vil være potensial for funn der ved tun og sætergrender og hvor fjordkryssinger blir lagt over nes. Fylkesdirektøren mener at konsekvensutredning i liten grad har omtalt den historiske betydningen av de vestligste registrerte dyregravene i landet (Hellehornet). Det samme med historiske skiferbrudd/grytesteinsteder v/ Ullalandssætra og på Follestad. 28

29 Side 29 Fylkesdirektøren presiserer at det må gjennomføres arkeologiske registreringer snarest om byggingen av 420 kv-ledningen haster, det må påregnes flere månedsverk i felt, og at tilførselsveier og deponiområder må klareres tidligst mulig. Natur- og miljøvern her mener fylkesdirektøren at analysen ikke i tilstrekkelig grad bygger inn den merverdien i landskapet som verdensarvstatusen vil medføre. Fylkesdirektøren mener at forringelsen av verdensarvlandskapet etter alt. 2 må veies opp mot flere fjordkryssinger etter alt. 1, og mener at dette ikke gir grunnlag for prioritering mellom alternativene. Verdensarvstatusen tilfører en ekstra dimensjon som ikke er vurdert i konsekvensutredningen. Det er slått fast i verdensarvkonvensjonen at statusen er avhengig av hva som foregår i randsonene av verdensarvområdet. Mangelen på kartfestede grenser betyr derfor ikke at det ikke skal tas hensyn. Kraftledningen vil i deler av hovedalternativ 2 være synlig fra verdensarvområdet, og det kan derfor bli lagt frem krav om en forklaring fra verdensarvkomiteen. Fylkesdirektøren vil fraråde at hovedalternativ 2 blir valgt. Landbruk fylkesdirektøren mener at konsekvensutredningen er tilfredsstillende gjennomført, men har noen kommentarer til avbøtende tiltak. For hovedalternativ 1, i Vatnedalen på grensen mellom Ørsta og Volda, legger traséalternativ 1.3 beslag på en god del produksjonsskog. Her mener fylkesdirektøren at traseen bør legges noe høyere i terrenget, i overgangen mellom barskog og løvskog. Det samme gjelder for Follestaddalen. For hovedalternativ 2, ved Tryggestad på Hellesylt, er det en produksjonsplass under kraftledningen. Fylkesdirektøren mener at det må tas hensyn til dette ved detaljplassering av master. Videre er det kritisk for skogbruksvirksomhet der hvor kraftledningen krysser RV 60. Her bør kraftledningen plassers slik at det unngås driftstekniske problemer. På delstrekning 2.3, ved Emdal i Strandadalen vil kraftledningen dele et stort barskogområde. Her mener fylkesdirektøren at kraftledningen bør legges ovenfor barskogen. På Engeset, ved Ringstad er det en produksjonsplass, og her har fylkesdirektøren samme merknad som for Tryggestad. For å unngå problemer for skogbruket er det ønskelig at alternativ 1.1 blir valgt. Fylkesdirektøren forutsetter at kraftledningen blir plassert slik at den ikke er til hinder for alminnelig drift. Samfunnstrygghet fylkesdirektøren viser til konsesjonssøknadens kap 5 Begrunnelse for tiltaket, hvor det dokumenteres at kraftforsyningen i Møre og Romsdal er sårbar. Dette mener fylkesdirektøren at Statnett burde ha kommentert mer eksplisitt, og inkludert sannsynlige konsekvenser av nullalternativet. I tørre år, eller ved svikt i det eksisterende kraftledningsnettet, kan det bli aktuelt med rasjonering av strøm. Det er utarbeidet kraftrasjoneringsplaner for regionen. Ved etablering av nytt kraftkrevende prosessanlegg på Aukra vil kraftforsyningen i fylket bli mer sårbar, og dette kan i sin tur få store konsekvenser for samfunnet. Alternativet til ny 420 kv kraftledning vil enten være etablering av et gasskraftverk i Midt Norge, eller en betydelig utbygging av vindkraft i regionen. Disse alternativene er det knyttet en stor usikkerhet rundt, og en evt. realisering vil trolig ta lenger tid enn framføringen av ei 420 kv kraftledning. Fylkesdirektøren mener derfor, med hensyn til forsyningssituasjonen, at det er viktig at det alternativet som raskest kan avhjelpe situasjonen blir satt i gang. I konsekvensutredning er tallet på bygninger som ligger i nærheten av kraftledningen sammenliknet for de to hovedalternativene. Fylkesdirektøren viser til Statens stråleverns retningslinjer, og mener utredningene er feil med tanke på avstand fra kraftledning til bygninger, da avstanden er målt fra senterlinjen. Fylkesdirektøren mener at kraftledningen gjennom detaljplanleggingen blir trekt minimum 70 meter fra boliger og andre anlegg, målt i henhold til retningslinjene. Kraftsystem, infrastruktur fylkesdirektøren mener en fremtidig transformatorstasjon ved Haugen og mulig sanering, er for dårlig utredet. Konklusjonene tar ikke høyde for det tidsperspektivet som er nødvendig i systemplanleggingen. Fylkesdirektøren anbefaler at det også blir redegjort for potensialet 29

30 Side 30 for sanering dersom en etablerer en transformator i Sykkylven (i tillegg til Haugen). Det bes også om en utredning av eventuell kabling av lavere spenningsnivå, der dette blir liggende parallelt med 420 kv kraftledningen. Samlet vurdering og tilrådning Fylkesdirektøren erkjenner at forsyningssituasjonen for elkraft i fylket fremtvinger løsninger i løpet av få år. Fylkesdirektøren mener prosjektet medfører store negative konsekvenser, men at nullalternativet vil være uakseptabelt. Når det gjelder forholdet mellom 420 kv kraftledningen og det regionale nettet bør det etableres en mest mulig rasjonell struktur. Med ny hovedforsyning bør alle miljømessige og økonomiske synergieffekter i det regionale nettet hentes inn, både på kort og lang sikt. Fylkesdirektøren finner grunn til å kreve utredninger med sikte på transformering ved Haugen og Sykkylven, og potensialet for sanering av regionalt nett tilknyttet dette. Fylkesdirektøren krever ikke utredninger på andre punkt, men påpeker at vesentlig kunnskap vedrørende kulturminner ikke ser ut til å være fanget opp av konsekvensutredning. Videre mener fylkesdirektøren at konsekvensene av hovedalternativ 2 er undervurderte, spesielt med tanke på statusen som verdensarvområde, og den økte verdien i forhold til denne statusen. Alternativet frarådes. Fylkesdirektøren mener at hovedalternativ 1 er det beste alternativet, og mener delstrekning i Follestaddalen bør velges. Videre blir delstrekning 1.6, i Sykkylven frarådet pga konflikt med naturreservatet Rømerhornheia. Fylkesdirektøren vil ikke kreve kabling, men dersom dette blir aktuelt, frarådes kabling over land over Stigedalen/Bjørkedalen av hensyn til miljøkonsekvenser og restriksjonssoner. Fylkesdirektøren mener at kabling i sjø fra Sætervika i Volda til Ørskog er mest aktuelt. Møre og Romsdal fylkesutval oversendte i brev av følgende enstemmige vedtak fattet : Møre og Romsdal fylke ber Statnett kome med ei utgreiing på høgspentlina mellom Fardal i Sogn og Fjordane og Ørskog i Møre og Romsdal der lina er lagt i sjøkabel som kryssar fylkesgrensa gjennom Stad Skipstunnel. Møre og Romsdal fylke behandlet saken i fylkesutvalget den og fattet følgende enstemmige vedtak: Møre og Romsdal fylke ser klart behov for ei kraftoverføringsline frå Sogn og Fjordane som kan gi fylket meir og stabil straumtilførsel. Vi viser likevel til dei store konsekvensane ei kraftline frå Fardal til Ørskog vil ha for bumiljø, naturog kulturlandskap, noverande og framtidig næringsverksemd, visuelt inntrykk og frykt for helseskader. Møre og Romsdal fylke ber om at det vert gjennomført ei ytterlegare konsekvensutgreiing av sjøkabel frå Volda til Ørskog. Det må også utgreiast vidare kva konsekvensar hovudalternativ 2 vil få for verdsarvområdet. Så langt går Møre og Romsdal fylke inn for sjøkabel mellom Volda og Ørskog. Eventuelle meirkostnader på grunn av kabling må fordelast på heile kraftnettet, då det er ei nasjonal interesse å sikre kraftforsyninga til store nasjonale verksemder. Møre og Romsdal fylke viser til den prekære situasjonen som vil oppstå i nær framtid med manglande kraftforsyning i fylket. Det hastar derfor å finne gode løysingar på denne utfordringa. Å løyse dette ved mobile gasskraftverk er ein dårleg og sterkt forureinande måte å gjere det på. Det må vere eit klart mål at eventuell bruk av mobile gasskraftverk blir så kort som mogleg. Derfor må ein få på plass andre tiltak snarast. Møre og Romsdal meiner at det komande kraftunderskotet primært bør løysast med ny kraftproduksjon i fylket. Derfor hastar det med å få etablert nye gasskraftverk på Tjeldbergodden og i 30

31 Side 31 Fræna/Aukra. Ein må vidare satse på utbygging av vasskraft inkl. småkraftverk, vindkraftverk der det er aktuelt og andre energikjelder som til dømes bioenergi. Gode overføringsliner for kraft inn og ut av fylket er viktig med tanke på stabil krafttilførsel, men også ein måte å eksportere kraft av framtidig produksjon ut av fylket. Møre og Romsdal fylke viser elles til dei tverrpolitiske og kraftige reaksjonane som er komne frå sterkt berørte kommunar og andre partar på kraftledninga Ørskog - Fardal, med krav om sjøkabling dersom lina skal byggjast. Dette må tilleggjast stor vekt, jfr også reaksjonar frå Sogn og Fjordane fylke. Fylkesmannen i Sogn og Fjordane påpeker i brev av at den omsøkte ledningen vil bli et av største naturinngrepet på Vestlandet noen gang. Naturverdiene i fylket er helt sentrale for fremtidig bosetting og turisme i fylket. Sjøkabel må vurderes som et reelt alternativ, mens jordkabel ikke vurderes som aktuelt på lengre strekninger på grunn av høye kostnader og naturinngrep som kan være like store som for luftledninger. Fylkesmannen påpeker at forsyningssikkerheten i Sogn og Fjordane må bedres, og at det er behov for modernisering av nettet. Den omsøkte ledningen vil kunne sikre innføring av ny produksjon på nettet, ny industrietablering og sikring av forsyning i tørrår. Overføringskostnadene bør endres slik at de som ofrer naturverdier til kraftforsyningen får rimeligere kraftoverføring enn folk i sentrale strøk. Fylkesmannen skisserer følgende viktige miljømomenter for valg av traséalternativer: parallellføring med eksisterende inngrep, unngå inngrepsfrie områder, minst 100 meters avstand til bebyggelse og muligheter for å sanere eksisterende ledninger. På bakgrunn av dette tilrår Fylkesmannen alternativ 1.0 og sier at alternativ 2.0 bør forkastes pga uakseptable store naturinngrep. Alternativer som ansees som uaktuelle, er ikke omtalt. Dette gjelder alternativ 2.0/2.12 Moskog-Ålfotbreen-Åskåra og gjennom Hornindal. Ålfotbreområdet er nasjonalt verneverdig med rødlistearter, inngrepsfrie områder og viktige landskaps- og friluftslivsverdier. Det er gjort følgende miljøfaglige vurderinger og anbefalinger av traséene: Fardal-Leikanger: Alternativ 1.23 tilrådes. Kamuflering bør benyttes. Alternativ 1.0 vil komme i konflikt med inngrepsfritt område, vil bli godt synlig fra fjorden og området har stort potensial for rovfugl og spetter. Leikanger-Hella: Alternativ 1.22 tilrådes pga størst avstand til fjorden og de biologisk rike liene. Kryssing av Fjærlandsfjorden og Esefjorden: Alternativ 1.27 som omsøkt tilrådes. Kamuflering bør benyttes. Ese-Stølsdalen: Anbefaler omsøkt alternativ pga stor påvirkning av området fra før. Ledningen kommer nær funksjonsområde for en rødlisteart ved Gautingsdalskloven. Stølsdalen-Moskog: Anbefaler 1.0 fra Stølsdalen til Moskog. Dette sikrer parallellføring med eksisterende ledning. Ledning må merkes for å unngå fuglekollisjoner ved Eldalen/Fyllingsvatnet og ved Lauvavatnet. Alternativ 1.0 vil i større grad gå gjennom Sunnfjord villreinområde, men dagens ledning vurderes ikke til å ha negativ innvirkning på villreinens bruk av området. Alternativ 1.20 anbefales ikke pga nærhet til bebyggelse. Rundt Moskog bør det diskuteres hva slags effekter bygging av nye installasjoner vil få for hjort i området, da tiltak kan hindre for eksempel påkjørsler. Moskog-Leivdal: Alternativ 1.0 tilrådes. Kritisk punkt er kryssing av Jølstra, Flugedalen, Angedalen, Nausta og ved Storebru. Ved Storebru bør ledningen merkes i forhold til fugleinteresser. Avbøtende tiltak må sees i sammenheng med eksisterende ledninger. Ved passering av Eikefjord er masteplassering, kamuflerende tiltak viktig på grunn av nærhet til bebyggelse og synlighet fra fjorden. Mulige saneringstiltak må vurderes på strekningen Moskog-Åskåra. Alternativ 1.11 tilrådes for å 31

32 Side 32 unngå å krysse Sørdalen naturreservat. Eventuelt må kabling velges. Alternativ 1.0 og 1.14 tilrådes forbi Nordfjordeid til Leivdal. Deretter tilrådes alternativ til Movatnet. Ny ledning vil da gå parallelt med eksisterende ledning. Krav til ytterligere utredninger: Kabel på følgende strekninger: Aurland-Ørskog, Aurland-Fardal/Ese og Hyenfjorden (hvis alternativ 2.0 vurderes). Herunder må konsekvenser for verdensarvområdet Nærøyfjorden vurderes ved videreføring av ledningen mot Aurland. Vurdering av Fardal som transformeringspunkt (rasutsatt, nærhet til diverse bebyggelse og rv 50) Oppretting av misvisende informasjon i konsekvensutredningen. Konsekvensene for alternativ 1.0 og 2.0 gjennom Bremanger kommune, er omtalt under feil alternativ i konsekvensutredningen. Det fører til et inntrykk av at det er færre negative konsekvenser ved alternativ 2.0 enn det som er realiteten. Det vises til e-post av hvor dette er presisert. I tabell 1 side 5 er bl.a. temaene INON og verneinteresser ikke inkludert. I tillegg er noen av konsekvensgradene oppgitt feilaktig i forhold til teksten. En revidert konsekvenstabell er lagt frem. Fylkesmannen uttaler seg også på vegne av Fylkeslandbruksstyret i Sogn og Fjordane. Styret vil behandle saken i august 2007 og møtebok vil bli ettersendt. Landbruksavdelingen mener at tap av jordbruks- og skogbruksareal ikke bør være avgjørende ved valg av trasé. Det er viktig at man finner løsninger på eventuelle driftsulemper som for eksempel skogsveier på oversiden av kraftledningen der det er produktiv skog i overkant av ledningen. Lokalt bomiljø, estetikk, landskap og friluftsliv blir stadig viktigere for lokal bosetting og reiseliv, og hensynet til disse interessene gjør at også landbruksavdelingen støtter miljøvernavdelingens prioriteringer. Fylkeslandbruksstyret i Sogn og Fjordane oversender i e-post av følgende vedtak fattet av Landbruksstyret : 1. Fylkeslandbruksstyret i Sogn og Fjordane vil sterkt understreke behovet for å styrke og modernisere eksisterande linjenett i fylket for mellom anna å gje ei tryggare kraftforsyning og få nok straum til eksisterande og framtidig nærings- og industriutvikling. Dette vil i særleg grad gjelde kystnære strok og oljeinstallasjonane som kan elektrifiserast. 2. Fylkeslandbruksstyret krev at det blir utgreidd sjøkabling av lina frå Fardal til Ørskog med fleire tilknytingspunkt som til dømes Lutelandet, Grov og Åskåra. Vidare må det utgreiast ei oppgradering av eksisterande linjenett. 3. Fylkeslandbruksstyret meiner også at det må lagast ei ny konsekvensutgreiing der det vert lagt større vekt på dei reelle kostnadar og erstatningar som fylgjer av dei negative konsekvensane eit luftspenn har for næringslivet, reiseliv, natur og miljø og ikkje minst nærføring til busetnad. 4. Fylkeslandbruksstyret meiner for øvrig at det må leggast stor vekt på lokale føringar til høyringsuttalen. Sogn og Fjordane fylkeskommune har i brev av oversendt følgende vedtak fattet i Fylkesutvalet : Sogn og Fjordane fylkeskommune er samd i grunngjevinga når det gjeld behovet for kraftlinja: å styrke sentralnettet gjennom fylket for å få til sikker forsyning til alle forbrukarar, også i tørrårsituasjonar, og for å kunne transportere ut av området ein stadig aukande småkraftproduksjon og på litt lengre sikt, ein venta vindkraftproduksjon. Utan ny linje med viktige tilknytningspunkt i Sogn 32

33 Side 33 og Fjordane, vil det bli store problem med å transportere ny fornybar kraftproduksjon frå vasskraftog vindkraftverk og å sikre nye industriprosjekt nok kraft. Statens vegvesen region vest Sogn distrikt påpeker i brev av at kraftledningen vil komme i konflikt med nasjonal turistveg (rv 13) mellom Dragsvik og Moskog. Statens vegvesen går derfor i mot alternativ 1.0 og 1.21 som krysser rv 13 øst for Eldsosen og ved Lauvavatnet. Også alt 1.20 går langs rv 13 og vil medføre negative konsekvenser. Det vises til at det er nedlagt betydelige ressurser på ulike tiltak langs turistveien. Kystverket Vest vurderer i brev av tiltakene i Sogn og Fjordane fylke. De kan ikke se at utredningsprogrammet ble sendt Kystverket eller Kystdirektoratet til uttalelse, og de har derfor ikke har hatt anledning til å peke på aktuelle problemstillinger for sjøtrafikken før nå. De ber om at det sies noe mer i forhold til sjøtrafikken enn det som står i dag, kap Farvannskrysninger som broer og luftspenn/fjordspenn kan være begrensnende for hvilke fartøy som kan trafikkere i fjordene. Kryssing av farvann krever en tillatelse av Kystverket. Det er utarbeidet en standard for fri seilingshøyde i viktige farleder, og denne er til endelig avklaring i fiskeri- og kystdepartementet. Kystverket Vest vil vurdere de enkelte fjordspenn når de kommer til søknadsbehandling etter havneog farvannsloven. De skriver at både Nordfjorden, Esefjorden og Fjærlandsfjorden har cruisetrafikk, og at Kystverket vil som utgangspunkt kreve 70 meters fri seilingshøyde for å sikre denne sjøtrafikken. Det er ønskelig at nye fjordspenn kan erstatte dagens spenn som ofte er lavere enn 70 meter. I denne sammenhengen viser de til Nordfjord, der det i dag er fjordspenn med 40 meters fri seilingshøyde. Store fartøy går under dette spennet ved å legge seg helt i den ene siden av fjorden, og Kystverket vil derfor be Statnett om å vurdere muligheten for å fjerne eller løfte eksisterende fjordkryssinger i området. Kystverket Midt Norge utaler seg i brev av til omsøkte tiltak i Møre og Romsdal og til kryssingen av Nordfjorden i Sogn og Fjordane. De har forståelse for at det er et behov for linjeforsterkninger for sikring av stabil strømforsyning i området, og påpeker at de skal se til at det ikke blir til vesentlig hinder eller fare som reduserer sikkerheten for sjøfart. Farvannskrysninger som broer og luft-/fjordspenn kan ofte medføre begrensninger for hvilke fartøy som kan benytte fjordene. Det er i den forbindelse utarbeidet en standard for fri seilingshøyde i viktige farleder. Denne er til endelig avklaring i fiskeri- og kystdepartementet. Som veiledende fri seilingshøyder i viktige farvann er det foreslått 3 høyder; 150 meter der hvor det er aktuelt å ta inn oljeplattformer/kraner, 70 meter der hvor det går cruisetrafikk og 52 meter der gods/containerfartøy er dimensjonerende. Disse høydene gjelder ved høyeste astronomiske tidevann. Kystverket ber om at det oversendes en oversikt over hvilke eksisterende fjordspenn som evt. skal fjernes. Dersom det legges til grunn at 70 meters høyde skal oppnås, må det beskrives hvilke øvrige fjordspenn som er mulig å heve til denne seilingshøyden. Tilsvarende gjelder for de to fjordspennene i Austefjorden, der et naturlig seilingshøydekrav vil være 40 meter. De påpeker at Storfjorden og Hjørundfjorden har cruisetrafikk, og at det derfor må legges til grunn 70 meters fri seilingshøyde i det videre arbeidet. Dersom nytt fjorspenn via Gausneset medfører samtidig fjerning av det gamle, vil dette alternativet være å foretrekke. Sykkylvsfjorden har høydebegrensning i form av eksisterende bru på 16 meter. I Austefjorden er det fra før to fjordspenn i nærområdet til det omsøkte alternativet (30 og 40 meter seilingshøyde). Denne fjorden gjør en sving, slik at høye fartøy som er avhengig av å benytte utkanten av fjordspennene for å krysse under, kan få problemer avhengig av hvor laveste buepunkt kommer på 33

34 Side 34 det nye spennet. Her må seilingshøyde på mer enn 40 meter legges til grunn for det videre arbeid. I denne sammenhengen må det utarbeides kart over de tre fjordspennene samlet, der det er avmerket hvilke områder på fjordspenna som har reell seilingshøyde over 40 meter. Nordfjorden i Sogn og Fjordane har cruiseskipstrafikk, og derfor må 70 meters seilingshøyde legges til grunn. Det vil her være tre fjordspenn i et farvann med sving, og med mindre 40 meters spennet skal fjernes samtidig, må det utarbeides et detaljkart som samlet viser hvilke områder på alle fjordspenna som har 70 meters fri seilingshøyde. Seilingsløpet for høye fartøy må vurderes spesielt av kystverket. Kystverket presiserer at det må være gitt egen tillatelse etter havne og farvannsloven før byggetiltak kan iverksettes over sjø (jfr lovens 6 tredje ledd). En søknad må sendes Kystverket når mer detaljerte tegninger av fjordspennene er klare. Statens vegvesen region midt Sunnmøre distrikt sier i brev av at ingen av de fremlagte alternativene vil medføre store konflikter for eksisterende eller planlagte veiprosjekter i Møre og Romsdal. Konsekvensutredningen burde i større grad beskrevet avbøtende tiltak ved bruk av terrenggående kjøretøy på den gamle postveien mellom Ljøen og Strandadalen. Postvegen burde også vært omtalt i oversikten over kulturminner i pkt 5.3. Statens vegvesen forutsetter at detaljerte planer legges frem senere der det er aktuelt å krysse eksisterende og planlagte veier, der det er aktuelt å plassere master nær veiene og der det er behov for avkjøringer og andre tiltak med mer. 4.3 Sentrale myndigheter Direktoratet for naturforvaltning (DN) skriver i brev av at den planlagte ledningen er et usedvanlig stort inngrep som ikke kan gjennomføres uten store konflikter i forhold til nasjonale miljøverdier. Sjøkabel må vurderes. Ved valg av luftledning, mener DN at ledningen må legges utenfor Ålfoten landskapsvernområde og influensområdet til verdensarvområdet ved Geirangerfjorden. Parallellføring med eksisterende ledninger, må tilstrebes der det er mulig. DN mener i hovedsak at konsekvensutredningen er solid og oversiktelig. De har allikevel følgende innvendinger: Forholdet til Verdensarvområdet er ikke tilstrekkelig belyst. Utredningene underkommuniserer konfliktene ved å krysse det planlagte landskapsvernområdet i Ålfotbreen. Ved omtale av inngrepsfrie soner burde standard terminologi vært brukt for å unngå forvirring. Ved valg av luftledning har DN følgende prioriteringer: For delstrekningen Ørskog-Leivdal prioriteres hovedalternativ 1 av hensyn til verdensarvområdet. Dette på tross av større miljøkonsekvenser ved å velge dette alternativet. Ut fra hensynet til landskap og biologisk mangfold vil alternativ være bedre enn alternativ 2.0 på strekningen Ørskog- Strandadalen. For delstrekningen Leivdal-Moskog prioriteres hovedalternativ 1 da det vurderes som svært uheldig å krysse det unike landskapet ved Ålfotbreen og dele det foreslåtte landskapsvernområdet i to deler.. Det foreslåtte landskapsvernområdet er det eneste større verneområdet i Norge på devonsk berggrunn, med særpregede terrengformasjoner og med rike funn av fossiler. Alternativ 2 gjennom det foreslåtte landskapsområdet, er det eneste alternativet som i stor grad kommer i konflikt med inngrepsfrie områder. Alternativ 1.11 bør velges mellom Åskorelva og Sørdalsvatnet pga mindre konsekvenser for landskap og naturmiljø. 34

35 Side 35 For delstrekningen Moskog-Fardal mener DN at det er positivt at alternativ 1.24 ikke er prioritert. Statens vegvesen vegdirektoratet fokuserer i brev av på konsekvensene den planlagte ledningen vil kunne få for nasjonal turistveg Gaularfjellet, og anbefaler alternativ 1.24 og bruk av sjøkabel mellom Dragsvik og Hella. Det er særlig kryssing av Fjærlandsfjorden, Esefjorden og Lauvavatnet som oppfattes som uheldig. Kraftledningen vil forstyrre kvalitetene langs den nasjonale turistveien, som ble valgt ut som en av atten veistrekninger i Norge, og være uheldig for helhetsopplevelsen av det vernede Gaularvassdraget. Det vises til at status som nasjonal turistvei skal vurderes hvert femte år, og reduksjon av naturkvalitetene langs turistveistrekningene kan føre til tap av statusen. Gjennomførte tiltak i offentlig og privat regi blir i så fall feilinvesteringer. Kraftledninger er et eksempel som alene eller som en del av summen av flere tiltak, kan føre til tap av status. Statens Landbruksforvaltning sier i brev at kraftledningen er planlagt gjennom områder som har stor verdi for reiseliv og friluftsliv. Verdensarvområdet Geirangerfjorden står i en særstilling. Utbygging som omsøkt kan komme i konflikt med utviklingsmuligheter for reiselivet og opprettholdelse av kulturlandskapets særpreg. Det brukes betydelige statlige midler for å fremme kulturlandskapet og det settes strenge krav til grunneiers arealbruk. Det er svært uheldig at disse verdiene kan bli skadelidende hvis kraftledningen bygges. Statens Landbruksforvaltning påpeker at konsekvensutredningen ikke besvarer utredningskravet om at økonomiske virkninger for reiseliv og turisme skal vurderes. Før det fattes et vedtak, må ikke-prissatte konsekvenser inkluderes i beregningene av samfunnsnytte. Sjøkabel bør vurderes som et aktuelt alternativ. Statens Landbruksforvaltning prioriterer følgende alternativer: Ørskog-Leivdal: Sjøkabel Ørskog-Sætervika og videre til Leivdal. Leivdal-Moskog: Sjøkabel Lote-Hyen og videre 2.0 og 2.12 til Moskog. Moskog-Fardal: Hovedalternativ 1 og underalternativ Riksantikvaren skriver i brev av følgende: Den nye kraftlinja mellom Ørskog på Sunnmøre og Fardal i Sogn må leggjast slik at ho ikkje påverkar verdsarvområdet ved Geirangerfjorden. Kraftleidninga er eit svært stort tiltak som ved alle alternativ vil råke svært verdifulle landskap, kulturminne og kulturmiljø. Riksantikvaren tilrår at ein i større utstrekning vurderer kva landskapskvalitetar ein kan ta vare på ved bruk av sjøkabel på større eller mindre delar av strekninga, slik kulturminneforvaltninga óg har bedt om i samband med meldinga. Særleg vil sjøkabel frå Ørskog og inn på alternativ 1.4. ved Høydalsneset, og frå Lote og inn Hyenfjorden gje mindre negative konsekvensar for landskap, kulturminne og kulturmiljø enn dei traseane for luftspenn som er omsøkt. Riksantikvaren mener utredningsplikten er oppfylt, men har noen kommentarer til utredningene: Kulturminner og kulturmiljø: Riksantikvaren savner en vurdering av den kumulative kulturhistoriske verdiforringelsen, når alle kulturminner i lange, sammenhengende strekninger er preget av det planlagte inngrepet. Det påpekes at konsekvensutredningen ikke kobler kulturminneverdiene langs hovedalternativ 2, seksjon 1 til områdets verdensarvstatus, og at den Trondhjemske postveg ikke er nevnt et kulturminne som medvirker til den kulturfaglige verdien. Riksantikvaren mener utredningen i liten grad omtaler den historiske verdien til flere kjente automatisk fredete kulturminner. Riksantikvaren vil påpeke at undersøkelsesplikten ikke er oppfylt, og at det er et stort potensial for funn av ukjente automatisk fredete kulturminner på delstrekninger. Vurderingene i konsekvensutredning for funn av automatisk fredete kulturminner langs kraftledningstraseene er kun 35

36 Side 36 utført på generelt grunnlag, og gir ikke en spesifikk markering av potensialet i de enkelte landskap, gårder eller bygder der hvor kraftledningen passerer. Denne vurderingen bør være mer detaljert. Landskap og verdensarvområdet: Utredningene som er gjort, bygger på metoden i Statens vegvesen sin håndbok 140, og denne tar ikke en helhetlig tilnærming til hva slags innhold landskapet har i form av historisk utvikling og blant annet biologisk mangfold, kulturminner og kulturmiljø. Videre mener riksantikvaren at konsekvensene i forhold til Verdensarvområdet ikke er nok omtalt, og at inngrepene her må vurderes som ekstra konfliktfylte. Riksantikvaren skriver at fraværet av større tekniske inngrep innen området var avgjørende for Verdensarvkomiteens positive vedtak om opptak på lista. Store kraftledninger som vil være synlig fra området eller vil være visuelt markante ved viktige tilkomster til området, vil være uforsonlig med områdets status som verdensarv. Slike planer vil, i følge riksantikvaren, utløse krav fra Unesco om buffersoner med vernemekanismer. Dersom kraftledningen ikke kan tilpasses hensynene til verdensarven kan fjordlandskapets verdensarvstatus bli slettet. Riksantikvaren mener konsekvensene av dette burde vært utredet i planarbeidet for tiltaket. Riksantikvaren mener hovedalternativ 1, seksjon 1 vil gi store miljøkonflikter. De påpeker at traseen har fire fjordkryssinger, og at den gir uheldige konsekvenser for flere landskapsområder og kulturmiljøer. Riksantikvaren vil anbefale at det blir vurdert sjøkabel fra Ørskog og inn på alternativ 1.4 ved Høydalsneset, og at hovedalternativ 2 ikke blir valgt fordi det virker inn på verdensarvområdet. Riksantikvaren mener det burde vært utredet sjøkabel fra Lote og inn Hyefjorden, og videre inn på alternativ Med dette unngås kryssing gjennom et foreslått lanskapsvernområde ved Ålfotbreen, hovedalternativ 2. Riksantikvaren mener at begge alternativene har svært store negative konsekvenser for landskap, kulturminner og kulturmiljø. For seksjon 3 er Riksantikvaren enig med Sogn og Fjordane fylkeskommunes vurdering, og viser derfor til den. 4.4 Sentrale og regionale interesseorganisasjoner Den norske UNESCO-kommisjonen uttrykker i brev av bekymring for de mulige skadevirkningene kraftledningen kan gi i forhold til verdensarvområdet. De anser områdets status som verdensarv som det høyeste kvalitetsstempel et landskap kan få, og at bare områder som kan dokumentere kultur- eller naturfaglige kvaliteter i særklasse sammen med god forvaltning får en slik status. De mener derfor Norge har et ansvar for å forvalte verdensarvområdet på en god måte, og ber om at det ved valg av traseer tas nødvendig hensyn til dette. Norges Naturvernforbund uttaler seg i brev av i samarbeid med fylkeslagene i Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane og i brev av Den planlagte kraftledningen vil være det største enkeltinngrepet på Vestlandet noen gang. Ledningen vil bli synlig over store avstander (opp til 6 km ut fra ledningen) og vil berøre både lokale og nasjonale interesser i stor grad. Dersom ledningen skal bygges, er det kun akseptabelt å gjøre dette ved å bygge en sjøkabel fra Fardal til Ørskog. De økte kostnadene er akseptable sett i forhold til ulempene. Kostnadene kan bæres av Staten, av forbrukerne eller av storbrukerne av ledningen. Naturvernforbundet skriver at ledningen berører mange lokaliteter som er middels til svært viktige for biologisk mangfold. Ledningen vil bryte biologiske og landskapsøkologiske sammenhenger, øke presset mot rødlistearter, redusere inngrepsfrie områder og true et landskap som er enestående i verden. Det norske fjordlandskapet er norsk ansvarsnatur og bare i Sogn og Fjordane er 22 av 26 norske naturgeografiske regioner representert. Det taes for gitt at NVE ikke vil gi konsesjon til 36

37 Side 37 områder som er vernet gjennom naturvernloven eller står på verdensarvlisten. Det bør heller ikke gis konsesjon til kryssing av nedbørsfelt for verna vassdrag. Naturvernforbundet savner en bedre vurdering av de helhetlige konsekvensene for landskapet. Det vises til at utredningskrav om biologisk mangfold, ikke er tilstrekkelig besvart. Flere steder i konsekvensutredningene sier fagutrederne selv at det er vesentlig usikkerhet ved vurderingene. NVE har ikke tilstrekkelig informasjon til å fatte et vedtak ut fra fremlagte søknad og konsekvensutredning, og Naturvernforbundet mener at et vedtak basert på denne informasjonen vil være i strid med Bernkonvensjonen. Naturvernforbundet er sterkt uenige i fagrapporten for friluftsliv som setter konsekvensgraden for friluftslivet til null på delstrekningen Moskog-Fardal. Spesielt trasé 1.24 går gjennom et mye brukt utfartsområde for folk i Førde og et annet alternativ går nær Fossestien langs Gaula i Viksdalen. Naturvernforbundet har ingen tro på at de foreslåtte avbøtende tiltakene vil endre summen av konsekvenser i nevneverdig grad. Det vises til at de som har fordeler av ledningen, ikke er de samme som får ulempene. Dette er urettferdig. Det er heller ikke lagt frem opplysninger som avkrefter at elektromagnetiske felt kan være helsefarlige. Naturvernforbundet krever at følgende tilleggsutredninger gjennomføres før vedtak: Supplere kunnskapsgrunnlaget om biologisk mangfold gjennom nye registreringer. Vurdering av hvordan tiltaket kommer i konflikt med nasjonale miljømål og hensynet til norsk ansvarsnatur. Økonomisk analyse av fordeler og ulemper. Det vises bl.a. til NHO reiselivs analyse som sier at ledningen vil koste reiselivet 1 milliard kroner i tapte inntekter hver år, redusert naturgrunnlag for næringsdrift innenfor turisme og for trivsel, verditap på eiendommer med mer. Friluftslivets fellesorganisasjon (FRIFO) går i brev av sterkt imot at det gis konsesjon til en ny kraftledning mellom Fardal og Ørskog. Konsekvensene for natur, landskap og friluftsliv vurderes ikke som akseptable, og det pekes på en negativ utvikling i antall og omfang av attraktive naturområder. FRIFO arbeider for å ivareta naturverdier for å fremme friluftslivet som en del av norsk kulturarv og som et helseforebyggende tiltak. FRIFO mener at det må arbeides aktivt med alternative løsninger for å dekke kraftbehovet, og at ENØK er mest rasjonelt i lys av klimautfordringene. Naturvernforbundet i Møre og Romsdal skriver i e-post av at merkostnaden av miljøødeleggelser for folk, natur og landskapets verdiskaping må verdsettes mye høyere. De mener forurenseren bør betale for denne og flere store kraftledningssaker i Norge, og at det trengs ny politikk for kablingspraksis. Det vises til uttalelser fra SV leder Kristin Halvorsen og Leder i Naturvernforbundet Lars Haltbrekken. Haltbrekken hevder løsningene som benyttes i dag var omstridt på 1940-tallet, og etterlyser nye løsninger. Fortidsminneforeninga skriver i høringsuttalelse av at sjøkabel er det beste alternativet, men at det er viktig å utrede andre løsningsalternativer. Begrunnelsen mot luftspenn er påvirkning på det vestlandske fjordlandskapet som er kåret til å være verdens mest storartede fjordlandskap av National Geographic, og at linjen vil gå gjennom friluftsområder, vernede område, nær vernede vassdrag og nasjonalparker. De påpeker videre at alternativet til å legge kraftlinjen i fjordspenn over Geirangerfjorden, det vil si over Sunnmørsalpene og Hjørundfjorden, ikke er noe godt alternativ. NHO Reiseliv fraråder i brev av bygging av 420 kv kraftledning mellom Ørskog og Fardal. De mener en slik kraftledning har potensial til å ødelegge ressursgrunnlaget til reiselivsnæringene i 37

38 Side 38 regionen, og at den vil utgjøre en trussel mot reiselivet som også er av nasjonal karakter. De mener at reiseliv ikke er tilfredsstillende ivaretatt i utredningen. De skriver at naturen er reiselivets viktigste ressurs, og at det er fjordlandskapet og kysten som er innbringer av reisende til Norge. De mener kraftledningstraseen går gjennom et område av særskilt verdi for Norsk reiseliv, og at inngrep i slike landskap vil vesentlig forringe opplevelsen de representerer og true nåværende og fremtidig verdiskapning. NHO Reiseliv skriver om Geirangerfjorden og Nærøyfjorden som har Unesco- og verdensarvstatus, og om turisme i det uberørte området. De skriver at undersøkelser av inngrep av denne typen viser at turistbesøk kan reduseres med %. En svikt som dette kan være katastrofal for reiselivsnæringen. NHO Reiseliv mener alternativer som sjøkabel er samfunnsøkonomisk lønnsomt med hensyn til reiseliv, friluftsliv m.m. Verdsarvrådet for Vestnorsk fjordlandskap orienterer i brev av at de har som oppgave å bidra til en utvikling i områdene Geiranger-/Nærøyfjorden med tilhørende område, som er i tråd med intensjonen for verdensarven. Rådet behandlet saken den og fattet følgende enstemmige vedtak: Landskapsvernområdet Geiranger - Herdalen fekk status som verdsarv av UNESCO i Dette området er unikt fordi det er det einaste reine naturområdet på den prestisjetunge lista i Noreg. Det er og unikt i global samanheng fordi det vart rangert som det beste av alle verdsarvområda på kloden i 2006 (Nat. Geographic). Gjennom nominasjonsprosessen vart området evaluert av fleire internasjonale naturekspertar på høgt plan. Eit av dei sentrale kriteria som vart lagt særleg vekt på i evalueringa av området, var den store graden av urørt naturlandskap som pregar verdsarvområdet. Den internasjonale konvensjonen om verdsarv vart ratifisert av Norge i Inngrep i randsona til verdarven er kommentert i retningslinene til konvensjonen, i kap II i Operational guidelines, I konvensjonen vert det understreka at det er uheldig å etablere store fysiske installasjonar innafor synsvidde av verdsarven, fordi det kan forstyrre inntrykket av sjølve arven. Framføring av ei massiv kraftgate som vil vere synleg både frå utløpet av Geirangerfjorden og frå Sunnylvsfjorden (og verdsarvfjord), vil klart kome i konflikt med dei føringar som er nedfelt i retningslinjene for konvensjonen. Fordi dette er eit nytt inngrep, som ikkje vart vurdert då området vart innskive på verdsarvlista til UNESCO, vil ei slik etablering kunne sette statusen i fåre når den skal opp til revisjon/vurdering om 5-6 år (periodisk rapportering). Verdsarvrådet vil på denne bakgrunn på det sterkaste frarå at den planlagte kraftlinja vert plassert langs det austre alternativet, dvs. gjennom Hornindal og Stranda kommunar, der den kjem i konflikt med omsynet til verdsarven. Verdarvrådet er merksam på at valet av det vestlege alternativet og har negative konsekvensar for natur og næringsliv. Rådet vil likevel hevde at desse omsyna må stå tilbakefor vernet av verdsarven, der statsparten Noreg har underteikna ein internasjonal konvensjon som skal beskytte område som innheld eineståande universelle verdiar og som i tilrådinga frå IUCN er karakterisert som eit av dei vakraste på kloden. Dersom det austlege alternativet skulle bli valgt, vil saka bli rapport til UNESCO. Allskog mener i brev av at konsekvensutredningen ikke har vært grundig nok og kommenterer kapittel 6.2.1, 7, 8, 12 og 16 i konsekvensutredningen. Det vises til uttalelser som er gitt av deres lokale skogeierlag, lokale grunneierlag og andre med lokalkunnskap, bl.a. vedlagt uttalelse fra Volda/Ørsta Skogeigarlag. Det understrekes at der kraftledningen berører skog, spesielt plantet granskog, så vil de økonomiske konsekvensene bli store for grunneiere. Der ledningen blir ført gjennom skog i dalsider, vil 38

39 Side 39 mangedobbelte arealer utover trasébredden bli berørt. Det etterlyses i den forbindelse tapsverdibetraktninger for skog ved de ulike traséalternativene. Videre mener de dette også må ses i sammenheng med en vurdering av alternativverdien og tap av fremtidig inntektspotensial for skogeier. Videre kommenteres utmarksnæring som står i tilsvarende situasjon. Allskog mener det ikke er nevnt noe om satsninger som det offentlige og private legger ned i utmarksbasert reiseliv, eller fremtidig markedsvekst for denne næringen. Det hevdes at jakt, fiske, utmarksaktiviteter, reiseliv med mer, vil kunne få svært store og negative konsekvenser som følge av kraftledningen. Allskog etterlyser konkrete vurderinger av avbøtende tiltak i skog som vegbygging og andre tilretteleggingstiltak for skogsdrift etter linjeetablering. Dette mener de vil være avgjørende for kost- /nyttebetraktninger for hvert traséalternativ. Det presiseres også at skogbruket rammes av begrensninger med tanke på bruk av vinsj og kabeldrift, fordi dette vil være umulig å benytte seg av. I den sammenheng kreves det avbøtende tiltak. Allskog anser det som en stor svakhet at det ikke er vurdert utmarksbeite for bufe og beitegrunnlag, tilvekstmuligheter og leveområder for hjorteviltet. Det vises her til utbyggingsprosjekter i reinbeitedistrikt, der det er påvist store konsekvenser og påvirkning på beitedyrene. Allskog forutsetter som grunneierorganisasjon å inviteres til å bidra for organisering av grunneiere og opprettelse/inngåelse av rammeavtaler for erstatningsutmåling. De har tidligere hatt positive erfaringer med Statnett. Allskog mener jord- eller sjøkabel vil være udelt positivt. De anser beskrivelsen av arealbeslag og negative visuelle virkninger ved kabelanlegg som betydelig overdrevent. Sjø- eller jordkabelalternativ antas å være billigere enn Statnetts estimater, og for skogbruket vil dette være et kortvarig inngrep som de kan leve med og foretrekker. Destination Ålesund & Sunnmøre mener i brev av at hovedløsning 1 vil berøre natur og reiseliv i sterk grad og spesielt kommunene Volda, Ørsta og Sykkylven. De mener hovedløsning 2 også vil påvirke reiselivet kraftig i området fordi det vil forringe innseilingen til Geirangerfjorden, som anses som Norges kanskje største turistattraksjon. Destination Ålesund & Sunnmøre påpeker store mangler ved konsekvensutredningen. De representerer 15 kommuner, der den overordnede målsettingen er at Ålesund og Sunnmøre skal fremstå som et enhetlig reisemål. Med den bakgrunn mener de at det som påvirker en kommune, vil påvirke alle kommuner i Destination Ålesund & Sunnmøre. Kraftledningen vil etter deres synspunkt ha stor negativ betydning for reiselivet i deres område, og dermed også være negativt for hele Fjord- Norge, og Norge som nasjon i reiselivssammenheng. Foreningen viser til at konsekvensutredningens kap. 6 (reiseliv, friluftsliv og fritidsboliger) mangler vurderinger av kraftledningens virkninger for reiselivet regionalt, for landsdelen og nasjonalt. De mener konsekvensutredningen ikke har gjort en samfunnsøkonomisk vurdering av kraftledningens konsekvenser for reiseliv i lokalt, regionalt eller nasjonalt perspektiv. Det presiseres at kapittel 6.3 beskriver konsekvensene for reiselivet som til dels svært negative i de fire kommunene som berøres i deres område, spesielt Volda, Ørsta og Sykkylven. Destination Ålesund & Sunnmøre anser naturen som den viktigste attraksjonen i deres område. Hjørundfjorden fremheves som det viktigste område for uvikling innen reiseliv. Dette bl.a. med bakgrunn i at den ligger nær Ålesund. De mener Hjørundfjorden har potensial til å utvikle seg til en attraksjon på lik linje med Nærøyfjorden og Geirangerfjorden. De mener videre at fremtidig utvikling av reiseliv er avhengig av at naturen ivaretas og fremstår som uberørt. Det fremheves i den 39

40 Side 40 sammenheng at ryddegater og store master, fjordspenn mm. er visuell forurensning, og at dette forringer naturkvalitetene på en dramatisk måte, og dermed begrenser reiselivets uviklingsmuligheter. Destination Ålesund & Sunnmøre mener at Statnetts prioriterte løsning vil forringe kvaliteten på naturen som anses som reiselivets viktigste råvare. Dette vil igjen få negative innvirkninger på reiselivets omsetning, som igjen får konsekvenser for sysselsetningen og dermed påvirker samfunnsøkonomien i negativ retning. Det eneste alternativet er sjøkabel. Det forventes at NVE pålegger Statnett å utrede de samfunnsøkonomiske konsekvensene av traséalternativene i et perspektiv på minst 50 år. Bortfallet av utviklingsmuligheter for reiselivet i de berørte områdene av hovedalt. 1 og 2 må analyseres, samt hvilke økonomiske sysselsettingsmessige konsekvenser dette vil ha. Norges Jeger- og Fiskerforbund Møre og Romsdal (NJFMR) gir høringsuttalelse i brev av De stiller spørsmål om behovet for ledningen, ettersom Ormen Lange skal settes i drift i løpet av 2007/2008, og kraftledningen vil være klar i 2011/2012. Jeger og fiskerforbundet mener derfor at behovet for mer kraft må løses på andre måter eller at ledningen må legges som sjøkabel eller jordkabel på de mest konfliktfylte strekningene. Kraftledningen anses som svært konfliktfylt, fordi de mener den vil gå gjennom et av Norges mest praktfulle og særegne naturområder, med nasjonale og internasjonale verneinteresser. Det vises til politiske målsetninger om å begrense tap av inngrepsfrie naturområder. Det hevdes ledningen vil være svært dominerende i terrenget og synlig over store avstander. På den måten vil folk som ferdes i området bli berørt av de visuelle effektene i stor grad. Dette hevdes videre å forringe opplevelser knyttet til friluftsliv. Traséalternativ 1.0 fremheves som eksempel der den passerer øst-endene av Veslevatnet på Løvoll som er et populært fiskevann. Her vil ledningen komme innenfor sikringssonen til naturvernområdet, og vil forringe brukerinteressen til Veslevatnet. Jeger og fiskerforbundet forventer at kostnadene rundt de ulike miljøulempene blir tatt med i beregningene. Det hevdes at villrein stiller store krav til arealbruk, og er sårbar for forstyrrelser. Ifølge jeger- og fiskerforbundet har forskning vist at dyrenes atferd påvirkes av kraftledninger, og at villrein unngår å ferdes i områder opptil 10 km fra ledningen. Derfor vil en kraftledning påvirke villrein i form av avskjæring av trekkruter, simler og kalv blir stresset i sårbare perioder av året. Problemet rundt fugl og kollisjon med linjer påpekes også. Møre og Romsdal Bondelag mener i brev av at jordkabel bør velges gjennom bygda fram til Ørskog transformatorstasjon. Kraftledningen må gå i tilstrekkelig avstand fra bolighus og driftsbygg, og minst mulig berøre områder med bosetning. Kraftledningen bør i så stor grad som mulig følge eksisterende traseer, spesielt med tanke på sanering og opprusting. Det vises til konsekvensutrednings kap. 8.5 der det står at Bygging av kraftledning kan i noen tilfeller komme i konflikt med eksisterende fritidshus og hytter som leies ut, noe som vil utgjøre en ekstra belastning for landbruket dersom tilleggsnæringen står for en vesentlig del av inntektsgrunnlaget for gårdsbrukene. Det hevdes fra laget at flere og flere på Sunnmøre tar i bruk turisme som næring, der kultur- og naturlandskapet er den viktigste faktoren. Det anses som uakseptabelt at konsekvensutredningen ikke har vurdert alternativverdien og tap av fremtidig inntektspotensial for berørte grunneiere og lokalsamfunn for fremføring av luftledninger, når dette er hovedankepunktet for politiske partier og de fleste høringsinstanser. Bondelaget mener det må utredes hvordan en del av verdiene som kraftledningen fører kan bli ført tilbake til de berørte grunneierne og bygdene i form av avbøtende tiltak og næringsutvikling, og en 40

41 Side 41 utredning av erstatninger basert på årlige utbetalinger som arealleie. Tap av mulig fremtidig næringsvirksomhet anses ikke å gi grunnlag for erstatning eller fjerning av ledninger. Videre ønsker bondelaget å få klarlagt om overføringstapet i kabel er vesentlig mindre enn i luftledning. Dersom sjøkabel ikke blir valgt, vises det til lokale innspill for trasévalg. Statnett har beregnet at luftledning fra Leivdal til Sætervika i Austefjorden og sjøkabel videre til Ørskog vil koste mill. kr, mot luftspenn på 274 mill. kr. Bondelaget mener de lokale uttalelsene om kraftledning gjennom Sunnmøre har vist at dette er et helt spesielt tilfelle med særlig sterke miljøhensyn der kabling kan benyttes ihht Stortingets formuleringer. Ålesund Sunnmøre Turistforening støtter i brev av resolusjon vedtatt på landsmøtet i Den Norske Turistforening angående bygging av kraftledninger i fjellet på Vestlandet. Foreningen mener at naturen i hele området kan spares ved å legge sjøkabel. De er klar over høy kostnad på sjøkabel, men mener at det blir billig dersom en fordeler kostnaden over 100 år. En kraftledning på land vil ødelegge naturen for alltid, og dette mener turistforeningen vi ikke har råd til. De mener det er ulogisk at Staten, som eier av Statnett, går inn for å ødelegge uvurderlige naturområder, mens Miljøverndepartementet bruker penger på vernetiltak på nesten samme områder. SunAlp AS skriver i brev av at den unike kombinasjonen av fjord og spisse fjell med små isbreer, er det som gjør Sunnmørsalpene så populært som turområde for lokale innbyggere og turister fra inn- og utland. SunAlp AS har i de senere år opplevd en klar økning i etterspørselen for fjellføring i området, og de har også opplevd en generell økning av andre grupper i Sunnmørsalpene. SunAlp kan ikke se av konsesjonssøknad og konsekvensutredningen at det er viktige grunner som tilsier at kraftledningen bør legges gjennom et av Norges to kystnære alpine fjellområder. Landskapskombinasjonene finnes bare på Sunnmøre og i Lyngen, og de mener hele området bør sees som helhet i tilknytning til verdensarvområdet. De mener det må legges kabel, og dersom det ikke blir tilfelle må det østre alternativet prioriteres. SunAlp mener Statnett må gjøre bedre rede for sine argumenter, hvor de prioriterer hovedalternativ 1. Slik SunAlp oppfatter konsesjonssøknaden og argumentet for framtidig kraftutvikling, så er forutsetningen for dette at det bygges en transformatorstasjon i Haugenområdet. Denne er ikke utredet eller omsøkt. En transformatorstasjon her vil ha store konsekvenser for natur og friluftsinteresser, spesielt med tanke på opplevelsen av turområdet på Bondalseidet, Åmsskaret og Værahaldet. Småkraftforum Vest v/rune Nydal sier i brev av at kraftledningen mellom Fardal og Ørskog må realiseres for å utløse småkraft- og vindkraftpotensialet i området. Fullastet ledningsnett fører til økte marginaltap i nettet, og mye av den potensielle produksjonen kan ikke komme på nett med dagens ledningsstruktur. Det vises til at potensiell kraftproduksjon utgjør en betydelig verdiskapning og at dette er viktig for å opprettholde folketallet i distriktet. Ledningen vil også bidra til å dekke underskudd i Midt-Norge og fjerne en missing link i det norske kraftsystemet. Ledningstraseen må i minst mulig grad komme i konflikt med fast bosetting. Norges jeger- og fiskerforbund avd. Sogn og Fjordane skriver i e-post av at den omsøkte ledningen må legges som kabel samtidig som vegnettet utbygges og utbedres. Det oppfordres til tverrsektorielt samarbeid for å gjennomføre viktige klimapolitiske tiltak som nye veitunneler som vil redusere CO 2 -utslipp fra tungtransporten. Nye ledninger må legges som kabel langs veinettet slik at inngrepsfrie områder spares. Reisemål Sunnfjord gir høringsuttalelse i brev av De er destinasjonsselskap for Gaular, Høyanger, Jølster Naustdal og Førde. Det vises til Nærøyfjorden og Geirangerfjorden som har fått økt oppmerksomhet i reiselivssammenheng pga. verdensarvstatus. I Sunnfjord reisemål finnes det tre 41

42 Side 42 fjorder: Førdefjorden, Dalsfjorden og Sognefjorden, to verna vassdrag (Gaularvassdraget og Naustavassdraget) og Jostedalsbreen nasjonalpark. Verdensarvstatusen gir økt satsing på reiseliv, og Innovasjon Norge har i sin nasjonale reiselivsstrategi utpekt Fjord-Norge til å fronte norsk reiseliv. I tillegg presiseres det at Norge har skrevet under forpliktende avtaler om satsning på Geo-turisme. Reisemål Sunnfjord vektlegger i høringsbrevet verdien av det urørte, og mener den nye kraftledningen kan bli et symbol på at Norge ikke forvalter verdensarven på en troverdig måte. Riksvegen over Gaularfjellet fra Balestrand til Moskog kan bli en nasjonal turistveg i 2011 på grunn av naturkvalitetene rundt Gaularvassdraget. Likholefossen i Viksdalen i Gaular fremheves. De nasjonale turistvegene skal fronte Norge som reisemål i fremtiden. Fosser frontes i katalogene til Fjord Norge, og et av traséalternativene kan være synlig i horisonten over Huldefossen. Det vises også til Fossestien som er en 21 km lang tursti i Viksdalen. Det bygges også Fossestier i Vallestadfossen og Eikjelandsfossen i Gaular. Reisemål Sunnfjord ønsker med dette å dokumentere at de satser på å videreutvikle seg som en klassisk Fjord Norge destinasjon, der urørte naturkvaliteter er det viktigste. Det presiseres til slutt at Jølster kanskje er den viktigste reiselivskommunen, spesielt dersom man måler reiselivsaktivitet etter folketallet. Sunnfjord Villreinnemd mener i brev av at ledningen vil gi minst negative konsekvenser for omgivelsene hvis den bygges parallelt med eksisterende 132 kv ledning. Alternativ 1.24 vil gå inn i inngrepsfrie områder og er det alternativet som er mest negativt i forhold til villreininteresser. I tillegg vil traséen gå gjennom det beste skogsfuglområdet i Gaular (Vågen-Vågsdalen) og i Førde (Kusslistølen-Åsane) og bra rypeområder sør for Viksdalsvatnet. Eksisterende høyspentlinje over Viksdalsvatnet mellom Øvresand og Vågen skal kables i forbindelse med planlagt minikraftverk i Vågselva, og en ny ledning over et vernet vassdrag vil være uheldig. Sogn og Fjordane Bonde- og småbrukarlag v/styret ber i brev av om at NVE sier nei til omsøkte konsesjon, og tilrår bruk av sjøkabel hvis det er behov for en slik stor ledning. Begrunnelsen er basert på at ledningen vil føre til store naturinngrep som vil være dominerende i landskapsbilde, redusere naturopplevelsene, båndlegge skog og innmark og redusere mulighetene for satsing på reiseliv. Ledningen er planlagt gjennom verneområder og det synes urimelig at storsamfunnet kan ta seg til rette når lokalbefolkningen må leve med de restriksjoner som gjelder. Ledningen vil komme nær mange gårdsbruk og boliger og medfører en trussel mot folks livskvalitet. Sogn og Fjordane bondelag uttaler seg i brev av på vegne av bønder og grunneiere som er berørt av kraftlinjen. Det er generelt stor motstand mot ledningen pga visuell- og miljømessig ødeleggelse i områder med svært sterke restriksjoner for ressursutnytting, strålingsfare, ødeleggelser av områder med verdensarvestatus og populære turistattraksjoner. Sogn og Fjordane bondelag har næringsinteresser i forbindelse med småkraftproduksjon, og ønsker best mulig linjenett til produksjonen. De er også opptatt av sikker energiforsyning til området. Bondelaget går imot den omsøkte konsesjonen, da de mener de negative konsekvensene er større enn de positive. Men for å finne alternative løsninger, ønsker de tilleggsutredninger på følgende punkt: Sjøkabel. Forutsetningen er at det legges til rette for transformeringspunkt på linjen som gjør det mulig med tilkobling for framtidige næringsinteresser i Sogn og Fjordane Alternativ trasé fra Tyin/Lærdal/Aurland med transformering mot Midt - Norge via Gol, Valdres, Gudbrandsdalen, ved å benytte eksisterende linjenett. Eventuelt vurdere en ny kraftlinje til Pollfoss, over Tafjordfjella til Tafjord, for videre linjeføring til Midt- Norge. 42

43 Side 43 Uavhengig av trasévalg, ønsker bondelaget en opprustning av det lokale linjenettet for å sikre forsyningssikkerheten i området. Sogn og Fjordane Turlag protesterer i brev av kraftig på den omsøkte ledningen og viser til at dette vil være det største og mest konfliktfylte inngrepet i norsk natur noen gang. Politikerne må si nei til luftledning for at respekten for lokaldemokratiet og distriktspolitikken skal opprettholdes. Arealbeslaget er 12 km 2 hvis man tar utgangspunkt i 40 meters ryddebelte og hele 60 km 2 hvis man tar utgangspunkt i at ingen vil bygge hus/hytter nærmere enn 100 meter fra ledningen. Turlaget mener Statnett feilinformerer om alternativene til luftledning. Ledningen vil gå på tvers av viktige friluftsområder (spesielt Ålfotbreen) og langs etter viktige turruter. Særlig vurderes alternativ 2.0 og 1.11 som uheldig for viktige friluftsinteresser. De verna vassdragene Gaular, Nausta, Hornindal, Kvinna og Stigedalselva krysses av ledningen. Noen steder er ledningen planlagt over lange strekninger parallelt med vassdraget eller sideelver. Verneområdene er goder for storsamfunnet og en ulempe for næringsutviklingen lokalt. Satsing på naturbasert reiseliv er et forsøk på å snu de negative virkningene lokalt. En kraftledning som reduserer muligheten for dette er helt uakseptabelt. NVE må vurdere om Statnett i tilstrekkelig grad har vurdert dette i konsekvensutredningene. Konsekvensutredningen er mangelfull. Det må kreves tilleggsutredninger og disse må sendes ut på en ny offentlig høring. Turlaget har følgende kommentarer til utredningene: Totalhøyde og -bredde for kraftledningsmastene er unøyaktig og feilaktig oppgitt. Kvaliteten på visualiseringene er ikke god nok og bruk av vidvinkel gjør at alt ser smått ut. Nye visualiseringer må utarbeides. Det må lages magnetfeltkurver som viser elektromagnetiske felt ved en strømgjennomgang på 1200 MW. Hvis grenseverdien på 0,4 mikrotesla går ut over 100 meter, må alle bolighus innenfor denne grensen kartlegges. Kartlegging av elektromagnetiske felt er ikke gjort rundt transformatorstasjonene, og dette må gjøres for alle hus nærmere enn 200 meter fra transformatorstasjonene. Det må lages en oversikt over alle som har fått kreft de siste 30 årene i nærheten av transformatorstasjonene. Det er en nasjonal målsetting å stanse tapet av biologisk mangfold. Det må gjøres nye utredninger om konsekvenser for fuglelivet da flere rødlistearter i flere områder ikke er omtalt i konsekvensutredningen. I Naustdal-Gjengedal går villreinen lenger vest enn omtalt. Fardal transformatorstasjon er dårlig plassert. Det ligger nær bebyggelse og det er rasfarlig. Utradering av et gårdsbruk i forbindelse med utvidelse av Fardal transformatorstasjon er ikke nevnt i søknaden. Ledningen bør planlegges fra Aurland til Ørskog via sjøkabel med likestrøm. En fremtidig 420 kv ledning fra Fardal til Aurland gjennom verdensarvområdet er uakseptabelt. Disse forholdene må utredes. Luftledningen er oppgitt til å koste 1140 millioner i tabell 8 og 1930 millioner på side 81. Kostnadene for likestrømskabel er basert på overføringskapasitet på 1200/1600 MW, mens behovet sannsynligvis er mye lavere. Hvis mange bruker kostnadene for Nederlandskabelen, er kostnadene kun det dobbelte av luftledningsalternativene. Det er listet opp en rekke fordeler og ulemper ved bruk av likestrømskabel. NVE må kontrollere behovet for linjekapasitet slik at man kan sammenligne realistiske kostnadsforskjeller mellom luftledning og sjøkabel. På side 38 er det oppgitt at det går to ledninger gjennom Eikefjord i dag, mens det i virkeligheten er tre. Alternativ 1.24 berører i tillegg til de oppgitte kommunene Høyanger, Gaular og Jølster også Førde. 43

44 Side 44 Det er ikke behov for en 420 kv ledning gjennom Sogn og Fjordane for å utnytte småkraftpotensialet. Hovedproblemet er knyttet til 22 kv nettet. Selv om % av potensialet bygges ut ( MW) bygges ut, kan dette transporteres på en moderne 132 kv. Mange av utbyggingsplanene er dessuten ikke realistisk verken for vannkraft eller vindkraft. Regionale kraftselskaper har eierinteresser i disse utbyggingsplanene, og de ønsker så stor kapasitet som mulig tilgjengelig for å kunne gjennomføre sine planer. Det må også taes hensyn til at maksimal produksjon fra regulert og ikke-regulert vannkraft varierer gjennom året. Realismen i planer om ny kraftproduksjon må vurderes av NVE. Det er feil når Statnett oppgir at en 132 kv ledning kun har kapasitet til å overføre ca. 150 MW. Dagens 132 kv nett i området må oppgraderes som planlagt og dette vil være tilstrekkelig for å sikre sikker strømforsyning i mange år fremover. Herunder bør det bygges en 300/132 kv transformator i Høyanger slik at eksisterende ledning kan driftes for det den er bygget for. NVE må vurdere hvordan en slik utbygging kan skje ut i fra ulike scenarier for vindkraft- og vannkraftproduksjon. Turlaget er uenige i konsekvensutredningens konklusjon om at hovedalternativ 1 får liten negativ konsekvens for friluftsliv. Denne må rettes til stor negativ konsekvens for hovedalternativ 1 og svært stor negativ konsekvens for hovedalternativ 2. Ledningen kommer i konflikt med viktige turområder. Av 267 turer beskrevet i boka Opptur, kommer 20 % i direkte konflikt med ledningen og 16 % får den i nærområdet. Ledningen vil dominere utsikten fra Skriki mot Balestrand og Verdensarvområdet. Alternativ 1.24 går over mye brukt turrute fra Byrkjeflot og sørover og kommer i konflikt med utsiktstoppen Sandegga (sammen med alternativ 1.0). Kryssingen av Ålfotbreen og parallellføring av turvei mellom Angedalen og Naustdal er en katastrofe. Det påpekes også en rekke andre konfliktområder med viktige friluftsinteresser langs alternativ 1.0 bl.a. nærføring ved Grytadalsbu. Alternativ 1.11 går midt over turruta fra Førdesetra og vestover i 7 km. Dette er den viktigste innfallsporten til Ålfoten fra nordvest og er fullstendig uakseptabelt. Statnett må utrede: En traséjustering forbi Haukå Muligheten for å legge eksisterende 66 og 132 kv ledninger gjennom Sørdalen naturreservat i kabel og å bruke eksisterende 132 kv trasé til ny 420 kv ledning (ekstra høye master for å unngå skogrydding). 4.5 Nettselskap og andre tekniske etater Istad Nett AS uttaler seg i brev av som ansvarlig for regional kraftsystemutredning i Møre og Romsdal, og stiller seg bak Statnetts vurdering av behovet for ledningen. De anser det som svært viktig at kraftledningen blir etablert, og at det må skje så snart som mulig. De har i tidligere kraftsystemutredninger påpekt en kraftig vekst i kraftunderskuddet i Møre og Romsdal/Midt Norge. Selskapet mener kraftledningen vil bedre forsyningssikkerheten på Sunnmøre og i Sogn og Fjordane. I dag er det ved normaldrift kun en innmating til Sunnmøre og Sogn og Fjordane nord for Åskåra, og utfall vil kunne medføre mørklegging av hele dette området. Kraftledningen vil videre kunne legge rette for utbygging av småkraft og vindkraft i regionen. Nettselskapet har i samarbeid med regionalnettseiere gjort innledende vurderinger av behovet for 420/132 kv transformering og mulighetene for sanering av eksisterende 132 kv kraftledninger på Sunnmøre. I den forbindelse er det utarbeidet en rapport som konkluderer med at det er behov for å øke transformeringskapasiteten mellom 420 og 132 kv på Sunnmøre, og at den systemmessig gunstigste plasseringen av ny transformator er ved Haugen. Dette innebærer at den vestligste traseen mellom Ørskog og Leivdal må velges. Det bli nå gjort utfyllende analyser i samarbeid med regionalnettseiere og Statnett av behovet for transformeringspunkter mellom Ørskog og Fardal. 44

45 Side 45 Sanering av eksisterende 132 kv kraftledninger vil medføre behov for etablering av nye 132 kv kraftledninger, og/eller etablering av flere 420/132 kv transformeringer enn det som er nødvendig uten sanering. Kostnadene vil for slike tiltak bli svært høye, men likevel langt lavere enn kabling på 420 kv nivå. Det vil samtidig, avhengig av løsning, være umulig/vanskelig å foreta sanering før den nye 420 kv-ledningen er etablert. Sanering anses derfor mest aktuelt i forbindelse med den langsiktige nettutviklingen i området. Endrede forutsetninger, med bl.a. muligheter for etablering av 420/132 kv transformering(er), kan medføre at det ikke vil være rasjonelt å reinvestere hele eller deler av 132 kv kraftledningen Leivdal Haugen Sykkylven Ørskog. Etablering av ny 420 kv kraftledning i den vestligste traseen mellom Ørskog Leivdal vil legge best til rette for framtidige saneringer i eksisterende 132 kv nett. Tafjord Kraftnett AS støtter i brev av høringsuttalelsen fra Istad Nett AS. Selskapet mener at den vestre traseen mellom Ørskog og Leivdal må velges, slik at det legges til rette for en 420/132 kv transformering i Haugen. En slik transformering vil styrke forsyningssikkerheten til Sunnmørsregionen vesentlig. Ettersom forsyningssituasjonen er anstrengt, må transformatoren komme samtidig med 420 kv-ledningen. Valget av vestlig trasé vil også legge til rette for evt. fremtidig sanering av hele eller deler av 132 kv forbindelse mellom Haugen og Ørskog. Sykkylven Energi AS ser i brev av behovet for etablering av en 420 kv forbindelse mellom Ørskog og Fardal. De mener denne vil være viktig for hele landet, regionen og for forsyningssikkerheten til deres eget nett i Sykkylven. Sykkylven Energi skriver at Sykkylven kommune er avhengig av samkjøring med omverdenen og import av kraft. Kraftproduksjon i Sykkylven utgjør ca. 40 % av forbruket, og de har i over 45 år hatt kontakt med nettet gjennom 132 kv kraftledningene mot Ørskog og mot Ørsta. Sykkylven Energi har interesser som grunneier på Riksem, og mener at traséalternativ 1 (1.7) vil være negativt i forhold til maskinistboligen og Riksheim kraftstasjon, både med tanke på utleie og salgsverdi på boligen, og for framtidig arbeid utført med helikopter ved kraftstasjonen og langs rørgaten. Dersom alternativet blir valgt vil Sykkylven Energi kreve økonomisk kompensasjon for verditap. Sykkylven Energi vil på det sterkeste anbefale sjøkabel mellom Ørskog og Fardal. For luftledningsalternativene mener de at alternativ 2 er det beste og sikreste for Sykkylven Energi, Sykkylven kommune og for området totalt sett. Sykkylven Energi minner om at områder utenfor verdensarvområdet ved Geiranger også er av stor verdi. Deres mening er at det må legges mest vekt på ulempene ved nærføring gjennom tettbefolkede områder. Der hvor kraftledningen blir synlig fra boligområder og turistområder bør dette dempes med kamuflering eller jordkabel. Tussa Nett AS er i brev av inneforstått med behovet for et styrket sentralnett i området, og vil understreke viktigheten av å styrke Ørskog som et punkt i nettet. De mener dette er av stor betydning med tanke på forsyningssikkerheten på Sunnmøre. Tussa Nett vurderer ikke transformering på Haugen som avgjørende for en god løsning, og vil også kunne akseptere transformering i Leivdal. Videre mener de at Sulafjordforbindelsen er et viktig tiltak med tanke på fremtidig reserveforsyning til Ålesund. Dette sambandet er under utbygging, men det avventes et endelig utbyggingsvedtak i Tafjord Kraftnett AS. Forbindelsen vil også ha stor nytteverdi for Ålesundsområdet med transformering i Leivdalsområdet, men dette er ikke avgjørende for valg av trasé. Tiltaket vil kreve et styrket 132 kv kraftledningsnett fra Leivdal til Haugen, og eventuelle miljøulemper med dette må veies opp mot den samlede løsningen. Tussa Nett ønsker også en vektlegging av nytteverdien for uttransport av kraftproduksjon for deler av 132 kv nettet. Tussa Nett viser i denne sammenhengen til etableringen av transformeringspunkt på Standal for transport av kraftproduksjonen i Hjørundfjorden på dagens 132 kv nett mot Haugen. 45

46 Side 46 Tussa Nett vil be om en vurdering av flere transformeringspunkt enn de som er omsøkt for 420 kv kraftledningen. Grunnen til dette er at det vil åpne for sanering av deler av det eksisterende underliggende nettet. De mener at dette vil gi økte miljøgevinster, og dermed samlet sett bedre løsninger. En eventuell sanering av underliggende nett må ses opp mot alternativ nytteverdi av nettet, blant annet til kraftproduksjon og eventuelt andre nødvendige investeringer dette vil medføre. Sogn og Fjordane Energi Produksjon AS (SFE Produksjon) anmoder i brev av om at Statnett tar hensyn til behovet for fremtidig omtransformering i Ålfotenområdet, og støtter derfor Statnetts omsøkte planer. Uten transformering her, vil fremtidig vann- og vindkraftutbygging i området bli hindret på grunn av manglende nettkapasitet og store marginaltap i nettet. SFE Produksjon ønsker samarbeid med Statnett i forhold til videre utbygging av Ålfotenområdet. SFE Produksjon har planer om et nytt kraftverk ved Øksenelvane som samsvarer med Statnetts omsøkte kryssing av Nordfjord. I tillegg planlegger SFE Produksjon å bygge ny vei til Store Åskårsvatn som kan benyttes av Statnett i forbindelse med linjebyggingen. Sogn og Fjordane Energi Nett AS (SFE Nett) påpeker i brev av som regionalt kraftsystemansvarlig for Sogn og Fjordane, viktigheten av den omsøkte ledningen for Sogn og Fjordane. Dagens nett har ikke kapasitet til å ta imot fremtidig økt kraftproduksjon basert på vann og vind, og nettet kan heller ikke sørge for tilfredsstillende forsyning av planlagte industriprosjekter som Lutelandet, solcelleproduksjon i Svelgen eller mineralutvinning i Engebøfjellet. Brevet redegjør for hvordan dagens nett fungerer og hvilke restriksjoner som gjør seg gjeldende. I brev av konkluderes det med følgende: SFE Nett AS mener det omsøkte tiltaket fra Statnett SF vil gi svært positive nyttevirkninger for nettet i Sogn og Fjordane i tillegg til hovedfunksjonen, forsyningssikkerhet for Midt-Norge. Tiltaket vil gi mulighet for å realisere store mengder ny fornybar energi og sikre en god leveringssikkerhet for fremtidens energiforbruk i fylket. Tiltaket vil bringe forsyningssikkerheten i Sogn og Fjordane opp på nivå med størsteparten av resten av landet. Alternativet til byggingen av den gjennomgående linjen mellom Fardal og Ørskog er slik SFE Nett AS ser det å bygge deler av linjen bare for å dekke behov i Sogn og Fjordane. I valg av trasé har SFE Nett AS en systemmessig preferanse for den ytre trasé Moskog Grov -Åskåra Leivdal. Nettutvikling på dette spenningsnivået må være best mulig tilpasset utviklingen på lang sikt, og det er langs denne trasé det er potensial for større vindkraftprosjekt, de største mengder ny småkraft, samt potensial for vesentlig forbruksvekst. I tillegg er den alternative traseen via Ålfotenfjella fra vår side vurdert som driftsmessig klart dårligere, pga klimatiske forhold og utilgjengelighet. Vi mener at det må etableres transformering mellom 420 kv og 132 kv i Moskog stasjon som en del av prosjektet. Utviklingen i industri og etableringen av ny produksjon må bestemme når og hvor en eventuell transformering nr. to må komme. Vurdering så langt indikerer at Åskåra er et svært aktuelt transformeringspunkt. Avhengig av konsesjonsbehandling av småkraft og ikke minst vindkraft, kan transformeringspunkt nr. 2 være aktuelt vesentlig før år 2020, som er omtalt i Statnett sin konsesjonssøknad. Mediaomtalt alternativ med sjøkabel fra Fardal til Ørskog uten transformering underveis er en svært uheldig løsning for Sogn og Fjordane. Løsningen vil medføre at deler av linjen mellom Fardal og Ørskog må bygges uansett for å løse utfordringene lokalt i Sogn og Fjordane. Prosjektet må ivareta leveringssikkerheten til Høyanger på en god måte ved at 132 kv linje mellom Sande i Gaular og Høyanger blir sett i sammenheng med nettforsterkningen. Stryn Energi AS sier i brev av at de er svært positive til Statnetts omsøkte kraftledning da dette vil bedre forsyningssikkerheten i området. I dag er forsyningssikkerheten knyttet til en ensidig 46

47 Side 47 innmating på 132 kv og dette gir ikke tilfredsstillende sikkerhet. Det vises til at Nordfjord kan komme i samme situasjon som Steigen var i i fjor. Ledningen må bygges gjennom Åskåra og Leivdal. Med økende fokus på klimaproblemene, må det satses på ny fornybar energi fra vann- og vindkraft. Dette kan kun gjøres ved å forsterke linjenettet i Sogn og Fjordane. I området Nordfjord-Ørskog er det bare kapasitet til 50 MW ny produksjon, mens potensialet er det tidobbelte. I tørrår er det problemer med å få nok kraft inn i området, og dette er spesielt problematisk i forhold til ny industriutvikling. I tillegg til transformering i Moskog, må det må etableres et transformeringspunkt i Leivdal og regionalnettet mellom Leivdal og Bø må fullføres. Stryn Energi går sterkt imot en sjøkabelløsning mellom Fardal og Ørskog uten transformering da dette ikke vil være fremtidsrettet for Sogn og Fjordane. I tillegg vil dette føre til høyere nettleie, og dette er uheldig for nettselskapenes omdømme og mulighet til å drive effektivt ut fra regulators krav. Eventuell kabling må dekkes av andre enn nettkundene. De viser også til at kabling på sentralnettsnivå vil danne mal for krav om kabling på lavere spenningsnivåer. Stryn ligger mellom to prisområder og kommer delvis inn under prisområde Midt-Norge (NO2) som medfører høyere pris for forbrukerne. Det bes om at delepunktet gjøres dynamisk slik at Stryn Energi kan levere til Midt-Norge ved overskudd og importere fra prisområde NO1 ved underskudd. Sunnfjord Energi AS understreker i brev av at den planlagte ledningen, under forutsetning om gode trasévalg og transformeringspunkter, kan være avgjørende for realisering av kraftpotensialet og flere store industriprosjekter i Sogn og Fjordane uavhengig av forsyningssikkerheten i Midt-Norge. Marginaltapsberegninger viser at % av produksjonen kan forsvinne i tap i sentralnettet uten nettforsterkninger. Vestavind kraft skriver i høringsuttalelse av at nordvestlandet er en av regionene i landet med best vindressurser, men at et vesentlig problem for utnytting av ressursen er utilstrekkelig nettkapasitet per dags dato. Utbygging av vindkraft vil kreve at traseen blir lagt så langt ut mot kysten som mulig, for eksempel en trasé langs 132 kv linje mellom Grov og Åskåra. Det må også være minst ett innmatningspunkt i området, foretrukket sted er Åskåra. Tilslutt påpeker de andre perspektiver ved nettutvikling på Vestlandet, ved at Vestavind kraft har meldt flere prosjekter (Lutelandet, Ytre Sula, Solund/Gulen) som vil være knyttet mot den nye 420 kv linjen, via den planlagte linjen mellom Hålandsfossen og Lutelandet. Telenor Telecom Solutions AS skriver i brev av at omsøkte traséalternativ fra Ørskog til Leivdal, samt fra Leivdal til Moskog, vil gi behov for omfattende vernetiltak i Telenors aksess og transportnett. Strekningen Moskog til Fardal vil gi moderate vernetiltak. Telenor må benytte minst 2 anleggssesonger for å utføre nødvendig vernetiltak, og må derfor påbegynne utredningsarbeid våren I tillegg kommer 6 mnd varslingsplikt for ombygging av operatøraksesser og telelosjier i eget nett. Telenor ønsker tilbakemelding så fort det foreligger vedtak om den enkelte traséseksjon. 4.6 Grunneiere, privatpersoner og lokale interesseorganisasjoner Ørskog kommune Ingunn Vaksvik mener i brev av at det må tas mer hensyn til hva folk mener i kraftledningssaken. Hun mener Statnett har råd til å legge kabel, og at en luftledning vil ødelegge de flotteste naturområdene i Norge. Vaksvik skriver at vi er forpliktet til å ta vare på miljøet av hensyn til nåværende og kommende generasjoner, og det forventes at lokale- og sentrale politikere kjemper for en kabling av kraftledningen. Vaksvik skriver at Staten bruker penger når det kommer direktiver fra EU uten å protestere, men når det gjelder vår egen natur gir Staten blaffen. Vaksvik mener alternativ 47

48 Side er helt uaktuelt, da det berører verdensarvområdet, og fordi man kan se kraftledningen fra fjorden, Hellesylt og Stranda. Alternativ 2.8 går i følge Vaksvik nesten rett over hustaket hennes ved sjøen i Vaksvik i Ørskog kommune. Hun mener at dette vil være skjemmende, og er bekymret for helserisikoen. Vaksvik og hennes mann driver en gård, og det er planlagt et hyttefelt der hvor kraftledningen kommer på land på nordsiden av fjorden. Vaksvik krever at Statnett utreder og søker om kabling av kraftledningen fra Ørskog til Fardal. Ørskog Bondelag v/styret krever i brev av at den planlagte 420 kv kraftledningen Ørskog Fardal blir lagt i jord- og sjøkabel. De skriver at Ørskog kommune allerede har så mange høgspentledninger inkludert luftspenn over Storfjorden- og at flere høgspentledninger i dagen er helt uakseptabelt. Vestre Grunneigarlag v/anders Hallstensson skriver i brev av at Vestre Grunneigarlag, gnr. 80 i Ørskog allerede har en 420 kv, to 132 kv og en 22 kv kraftledning på sin grunn. I tillegg kommer lokale ledninger. Disse kraftledningene båndlegger store areal både på inn og utmark, og de går derfor sterkt i mot den planlagte 420 kv kraftledningen. De stiller seg bak folkekravet i Ørskog: Skal ei ny leidning førast fram mp det bli kabel både landevegen og sjøvegen. Grunneierne kommer ikke til å avstå fra grunn frivillig. Grunneigarar på Vallbøen/Vold Øvre (gbnr 88/1,3,4,5 og 8, 4 underskrifter) har i brev av følgende merknad til 420 kv kraftledning: I tilfelle vårt krav om kabel, eller helst inga linje pga. liten avstand til bygningar og skjemming av terrenget, ikkje skulle føre fram, vil vi foreslå ei justering av trasé alternativ 1.0. mellom Ørskog trafo stasjon og Valbø innmark. Forslaget til justert trasé er vist på vedlagt kart, og vil gi desse fordelane: 1. Mindre bandlegging av produktiv skog. 2. Mindre synleg/skjemmande i terrenget. 3. Mindre ulempe for skogsdrifta. Aksjonskomiteen for kabling av krafline stiller seg bak Ørskog kommune sin høringsuttalelse i brev av , og oppfordrer NVE til å avslå Statnetts søknad om å få bygge kraftledningen Ørskog Fardal i luftspenn innenfor Ørskog. Kommunen er allerede sterkt berørt av kraftledninger, og det er uakseptabelt med flere. Spesielt med tanke på at kommunen verken er storforbruker eller produsent av elektrisk energi. Aksjonskomiteen peker på nærheten til verdensarvområdet Vestnorsk fjordlandskap, og mener at det er på tide at det blir slutt med bygging av kraftledninger i luftspenn. Disse medfører visuell forurensning over så store områder at det ikke kan aksepteres. De mener at søknaden fra Statnett mangler en reell- og kvalitativt god nok vurdering av alternativet jord- og sjøkabel. Aksjonskomiteen ber om at søknaden blir avvist, og at Statnett blir pålagt å bruke jord- og sjøkabel. Vedlagt brevet følger 840 underskrifter til følgende tekst: Underskriftsliste for krav om jord- og sjøkabling av 420 kv kraftline Ørskog Fardal. Vi underskrivarane på denne lista krev at den planlagde 420 kilovolts kraftlina Ørskog Fardal vert lagt i jordkabel og sjøkabel frå Giskemo og ut til Ørskog kommunegrense. Ørskog kommune har allereie så mange høgspentleidningar inkludert luftspenn over Storfjorden at fleire høgspentliner i dagen er heilt uakseptabelt. Nordre Sunnmøre Skogeigerlag skriver i uttalelse av at det er deres medlemmer i Ørskog kommune som får ulempene med 420 kv kraftledningen. De skriver at kommunen, sett i forhold til areal og folketall, trolig er den kommunen i Norge som er sterkest belastet med kraftledninger. Dette uten at kommunen har kraftverk eller industri som bruker større energimengder. Skogeierne i Ørskog vil ikke gi mer avkall på areal til luftledninger, og krever derfor sjøkabel til Ørskog, og jordkabel opp 48

49 Side 49 til Giskemo transformatorstasjon. Skogeierlaget viser til signaler som har kommet fra Storting og politikere om nye retningslinjer for bygging av kraftledninger, og mener at den nye politikken må ta til der belastingen er størst, som i Ørskog kommune. Lars Innvik er i brev av motstander av ledningen og mener satsning på mobile gasskraftverk i nærheten av forbrukere på Nordmøre er en bedre løsning. Når teknologien tilsier det, mener han at Thoriumkraftverk kan avløse gasskraft. Innvik forventer nye kraftledninger gjennom Ørskog fra Giskemo og nordover, dersom det ikke blir mer lokal kraftproduksjon. Han anser sjø- eller jordkabel som det beste alternativet, dersom ledningen må bygges. Innvik mener fotomontasjene gir et feil bilde, fordi ryddegatene ikke er tatt med. Videre skriver han at det går tre høyspentledninger over hans eiendom, og en ny kraftledning vil båndlegge nye areal og hindre utnyttelse av arealet, både økonomisk og på andre måter. Det må finnes andre alternativer enn en kraftledning, men dersom den må bygges, må det brukes sjø- eller jordkabel. Luftledningen vil i følge Innvik båndlegge mye av arealet i Ørskog kommune som er avsatt til fremtidig utvidelsesområde for Haukås Næringspark på vestsiden av der ledningen krysser Valbøen. Masten på vestsiden er planlagt plassert langt nord for eksisterende trasé, og dette gjør at større areal mellom gammel og ny linje verken kan brukes til industriområde eller byggefelt. Dersom kraftledningen setter en stopper for potensielle inntekter, mener Innvik dette også må erstattes. Han mener kamuflasje må benyttes der dette har virkning. Oddgeir Vestre protesterer i e-post av mot omsøkt traséforslag for 420 kv kraftledningen. Han er grunneier i Ørskog kommune. Vestre mener de tre traséalternativene medfører uakseptable inngrep i berørt natur og berørte bygder. Det pekes spesielt på seksjon 1, hovedløsning 2. Videre anser Vestre at ledningen vil bli ekstra belastende for Ørskog kommune fordi det blir to fjordkryssinger i kommunen, og fordi det blir tre parallelle ledninger fra transformatorstasjonen på Giskemo og østover gjennom Vestre og Vaksvik. Videre påpekes visuelle ulemper, nærføring og båndlegging av verdifulle arealer. Vestre stiller også spørsmål rundt kryssing av Storfjorden fra Solliaåsen, fordi mastene på Solliåsen ikke står høyt over fjorden, og fordi dette alternativet medfører et luftspenn på tvers av Vestrebygda. Vestre ber NVE om å ta med de kostnadene kraftledningen vil gi for miljøet, naturen, næringslivet og bygdene i de berørte områdene. Han mener en slik kraftledning ikke hører hjemme i fjordlandskapet og i nærmiljøet. Vestre mener at kabling på de mest utsatte strekningene mellom Ørskog og Fardal vil være en god investering for fremtiden, og hevder politikere fra ulike partier har innsett dette. NVE oppfordres til å lytte til disse politikerne og tenke langsiktig når Statnetts søknad skal behandles. Sykkylven kommune Sykkylven Jeger- og Fiskerforening mener i brev av at sjøkabel bør velges og at luftledning er en kortsiktig løsning økonomisk sett, med tanke på hvilke landskaps- og naturområder som ledningen skal legges igjennom. Kraftledningen vil etter deres mening være svært synlig og skjemmende i landskapet. Det er uakseptabelt å forringe miljøkvalitetene for de som bor der, tilreisende, og fremtidige generasjoner. Foreningen påpeker at om alternativ 1.6 velges fremfor 1.0, vil ledningen gå gjennom eller like ved et naturvernområde. Dersom alternativ 1.1 velges, vises det til uttalelse fra Sykkylven Friluftssenter, som de støtter. De mener det er uheldig at kraftledningen passerer Veslevatnet på Løvoll, fordi dette ofte blir brukt til fiskekonkurranser, kastekurs m.m. 49

50 Side 50 Videre kommenteres traseen mellom Aurenakken og Borgundkollen. Dette er et mye benyttet turområde, sentralt og lett tilgjengelig for folk fra Aure/Grebstadsida og Vikesida. Området har i følge foreningen en kraftledning fra før og de ønsker ikke en til. Andre områder som foreningen anser vil bli sterkt berørt av ledningen er Tynesfjellet, Sykkylvsfjorden ved Revet og ut mot strandlinjen mot Sætre, Sessvatna og Megardsdalen. Gunnhild Ekornes Mertens (gbnr 40/4) vil i brev av tilkjennegi motstand mot kraftledningen. Hun mener at det er naturforsøpling av verste slag, og at en utbygging vil være respektløst mot fremtidige generasjoner. Hun skriver at oljenasjonen Norge må ha råd til å legge kabel. Mertens går i mot å få lagt ledningen forbi sin eiendom i Sykkylven. Dersom dette skjer vil det utløse et erstatningskrav fra hennes side. Aurdal grunneigarlag v/thor Aurdal (24 underskrifter) skriver i brev av at sjøkabel ikke er tilstrekkelig utredet. Grunneierlaget mener at prisdifferansen mellom luftledning og sjøkabel ikke er så stor, etter prinsippet om full erstatning for fremtidige ulemper og tap som luftledningen vil påføre grunneiere og beboere langs traseen. Derfor krever grunneierlaget at sjøkabel blir utredet, før luftledning i det hele tatt blir vurdert. Grunneierlaget skriver om eksisterende kraftledninger som båndlegger areal. En ny kraftledning vil være svært ødeleggende for framtidig bruk av området til skogbruk, gårdsturisme, jakt, friluftsliv og eventuell hytteutbygging. Dersom det viser seg å være teknisk umulig å legge sjøkabel, og alternativ trasé 1 er eneste alternativ, må den traseen som er til minst skade for beboere i Aurdal velges. Av disse traséalternativene mener grunneierlaget at alternativ 1.6 er til minst ulempe. Grunneierlaget krever at alternativ 1.0 blir trukket ut av planprosessen. Sykkylven Venstre v/ove Bjerkan skriver i brev av at de har drøftet virkningene av 420 kv kraftledningen fra Fardal til Ørskog i møte De skriver at energisituasjonen i et av landets viktigste industri- og eksportfylke, Møre og Romsdal, er kritisk noe som har vært en kjent sak fra midten på 90 tallet uten at styresmaktene har reagert. Store kraftkrevende industrianlegg som Hydro og Statoil bygger ut i fylket vil forverre denne situasjonen. De mener det er nødvendig med tilgang på mer kraft, men at dette ikke må skje ved utbygging av enorme kraftledninger over land. Store kraftledninger vil føre til uheldige virkninger på en rekke områder i kommunen; blant annet i forhold til bomiljø, natur- og kulturlandskap, nåværende og fremtidig næringsvirksomhet, visuelt inntrykk og helseskader. Sykkylven Venstre krever kabel mellom Fardal og Ørskog og går imot at eventuelle merkostnader ved kabel kun skal betales av innbyggere i Møre og Romsdal. Virksomhetene som først og fremst får nytte av denne kraftledningen, er virksomheter som er til gode for hele nasjonen, ikke bare for Møre og Romsdal. Edel Pernille Ystenes og Jens Petter Fauske (gbnr 38/1) protesterer i brev av mot den planlagte kraftledningen over deres eiendom på Sørestranda i Sykkylven kommune. De har allerede en kraftledning på eiendommen, og mener en ny 420 kv ledning vil gjøre det ytterligere visuelt skjemmende. Dette finner de urettferdig og skremmende. Verdien av eiendommen vil trolig synke. Det pekes også på uro angående virkning av nærføring av kraftledningen, og da spesielt på barnas helse. De mener det er å gå baklengs inn i fremtiden å føre strøm til store industribedrifter via luftspenn, og at det ikke er riktig at vanlige beboere må ta belastningen og kostnadene ved dette. Dette er en kostnad 50

51 Side 51 for industrien og samfunnet og ikke for grunneiere. Ystenes og Fauske mener at kabel må velges eller at ledningen blir planlagt i områder der folk ikke oppholder seg til daglig. Grunneigarane på Løvoll gjør i brev av oppmerksom på at de på Løvollsiden i Søviksdal fra før er sterkt belastet med to kraftledninger langs hele dalsiden. Hovedvannledningen som går til sentrum går også gjennom hele området, og i tillegg er en stor del av utmarka utlagt som verneområde. Grunneierne mener at det nå må være nok inngrep og båndlegging på deres eiendommer. Dersom det kommer en 420 kv kraftledning i området, setter grunneierne som krav at ledningen krysser dalføret lenger ute mot Andestadsvatnet, slik at den blir ført mest mulig vekk fra bosetningen på begge sider av dalen. Det skal også være mulig å legge den eksisterende 132 kv kraftledningen i de samme mastene fra Haugset, slik at denne på sikt kan fjernes. Hundeidvik Grendalag skriver i brev av at de på det sterkeste vil protestere mot at det blir bygd kraftledning i luftspenn. Grendalaget skriver at Nordvestlandet er en naturperle både nasjonalt og internasjonalt, og at vern av miljø og biologisk mangfold er noe som opptar mange. De skriver at det årlig blir funnet et høyt tall fugl som har mistet livet i kollisjon med kraftledninger, og mener at ingen har rett til å skade eller ta fra verdenssamfunnet slike ressurser. Grendalaget mener det må gjennomføres en bedre kalkulasjon for sammenlikningen mellom luftspenn og sjøkabel. De mener at de virkelige kostnadene ved luftspenn må kalkuleres av en upartisk instans, hvor skader på eksisterende verdier og fremtidige ulemper er med i beregningen. De viser til orienteringsmøtet i Sykkylven 9. mai 2007, hvor det ble antydet at en sjøkabel ville få en prislapp på elleve milliarder mot luftspenn på langt under 2 milliarder. Det ble i denne sammenhengen spurt om Statnett opererte med norske priser, noe Statnett ikke ville svare på. Grendalaget legger derfor til grunn at det er nettopp dette Statnett har gjort. Grendalaget mener at importør med gode kontakter i Kina vil kunne levere sjøkabel til en brøkdel av norske priser. I denne sammenhengen mener Grendalaget at Statnett må kunne dokumentere mer grundig hva gjelder sjøkabel og priser på disse. De krever en ny utredning utført av et upartisk organ med nødvendig kompetanse. Berit Ekornes Unhjem skriver i brev av at hun som grunneier og naturelsker er sjokkert over de store ødeleggelsene kraftledningen vil gjøre med den vakre naturen. Hun er ikke i tvil om at den må legges kabel og at staten må ta del i merkostnadene ved kabling. Anita Søvik og Kai Fjell har i brev av forslag til avbøtende tiltak for Søvikdal. De er nabo og fremtidig grunneiere til den nye kraftledningen. De vil i utgangspunktet ha sjøkabel, men dersom det blir luftledning ønsker de at traseen fra Ørskog til Søvik blir lagt bak Søvikhornet. Dette begrunnes med at ledningen vil bli mindre synlig, den vil ikke ødelegge jaktterreng og mulighetene for utnyttelse av skogen i lia. Dersom deres justering følges, vil kraftledningen bli liggende i et dalsøkk og ikke være synlig. En unngår all bebyggelse i Søvikdal dersom ledningen trekkes utover i den naturlige dalen og krysser Andesvannet i området ved Elberget. Traseen er i følge dem kortere, og ut fra deres kjennskap til terrenget, vil den også være lettere å montere. Ledningen vil her gå over mye snaufjell og følge terrenget mer naturlig. Vedlagt følger kart med forslag til trasé. Grunneigarar og bebuarar på Løvoll, Løset og Furnes i Søviksdal (17 underskrifter) viser i brev av til konsekvensutredningen, hvor det er konkludert at dalkryssing og linjeføring i landskapsområdet rundt Litlevatnet, Løvollen og Løset vil være visuelt støyende i landskapet, Stor til meget stor negativ konsekvens. De mener kraftledningen vil komme svært nær bosetningen ( m på det nærmeste) (Alt.1.0 og 1.6) ved kryssingen av dalføret over den innerste enden av Litlevatnet. Beboerne vil kjenne på en stor frykt og usikkerhet i forhold til skadevirkningene av en slik ledning, og er redde for at stråling og støy blir forsterket i et såpass trangt dalføre. De mener at trivsel og livskvalitet vil bli forringet. 51

52 Side 52 De mener ledningen vil ødelegge et kulturlandskap som er holdt i hevd i generasjoner, og at areal som kraftledningen båndlegger vil bli verdiløst. Området rundt Litlevatnet er et lett tilgjengelig område som blir brukt til friområde og rekreasjon av folk fra store deler av kommunen og forbipasserende. Det har i mange år vært en bruksavtale med Sykkylven Jeger- og Fiskerforening for dette området. Her er også tilholdssted for fredete fuglearter som hegre og sangsvane. De påpeker at de fra før har en 132 kv og 66 kv som går parallelt på sørsiden av dalen, og en 22 kv kraftledning som går på tvers av dalen. Dersom det blir plassert en ny ledning på nordsiden av dalen, vil bosetningen bli omringet av linjenett. Beboerne er svært skeptiske til dette, både med tanke på det visuelle og ikke minst frykt for mulige skadevirkninger. Per Arne og Petter Endre Windsnes (gbnr 72/1) protesterer i brev av mot en trasé direkte over, eller like ved Veltesætra som de kan dokumentere har vært i bruk siden De har oppfattet at utbygger ikke er klar over at denne finnes, og derfor har de lagt ved et flyfoto som illustrerer hvor den ligger. Dette stedet er et spesielt og eksotisk kulturminne som for dem er meget verdifull. En enorm kraftledning rett over eller like ved denne sætra betyr en fullstendig rasering av området. Windsnes tar sterk avstand fra dette trasévalget. Området rundt Veltesætra og fra denne og ned mot eksisterende kraftledning (132 kv) er deres beste og mest verdifulle jaktterreng, både på småvilt- og hjortejakt. Det tillegges at området har en spesielt stor bestand av orrfugl, og det observeres daglig rovfugl (kongeørn, havørn, hauk, våk og ugle). De mener at en utbygging i dette området vil bety en sterk reduksjon i dette rike fugle- og dyrelivet. Eksisterende kraftledning utgjør allerede et hinder og en forringelse av deres eiendom, og de kan derfor ikke godta en ny og større kraftledning. De mener kabel bør velges, da den omsøkte vil bety en forringelse av natur og omgivelser som de ikke har råd og samvittighet til. De synes det er urettferdig at de m.fl. betaler med sine eiendommer for at Hydro og andre store selskaper skal få nok kraft. Jarle Ruse skriver i brev av at han på ingen vilkår vil godta inngrep i den vakre og uerstattelige naturen på Sunnmøre, det være seg luft- eller jordkabel. Han mener at alt annet en sjøkabel er uakseptabelt. Eidem grunneigarlag v/jostein Aure protesterer i e-post av på det planlagte traséalternativet 1.1 gjennom Sunndalen. Det påpekes at denne dalen er smal, og det allerede går flere kraftledninger gjennom den. Videre påpekes et linjekryss bak deres seterstøl (Eidemsstølen) som vil være svært skjemmende. Dersom det kommer en 420 kv ledning anses dette som uholdbart. Protesten begrunnes også med at deler av arealet som kan brukes til hyttebygging vil bli båndlagt, og det kan føre til verdiforringelse av setermark. Det påpekes også at Sunndalen er et populært tur- og rekreasjonsområde. Avslutningsvis støtter de folkebevegelsen om en grundigere utredning av sjøkabelalternativet. De mener prisen i det lange løp vil være mer enn utbyggingskostnader. Aure Grunneigarlag og Aure Samdrift mener i brev av at den planlagte 420 kv kraftledningen gjennom Sunndalen (alt. 1.1) er et ødeleggende og uerstattelig inngrep. De skriver at dalføret Sunndalen er trangt, og at kraftledningen vil bli dominerende. Det ser ut til at kraftledningen krysser Jarnvegen, et av de viktige kulturminnene i Sunndalen. Innerst i dalen er det et gammelt kulturlandskap, Klipe, som i dag er uten fysiske inngrep i form av bygninger, veger eller kraftledninger. Her vil traséalternativet komme i konflikt med den gamle Fåregarden i Klipe. Det er to pågående utviklingsprosjekter for sætrer i Sunndalen. Det arbeides for ei turistbasert næringsutvikling i sætermiljøet. Grunneierlaget og Aure Samdrift mener at næringsgrunnlaget og rekreasjonsverdien i dalføret forsvinner dersom kraftledningen kommer. De skriver at skjøtselen av sæterkultur og levende stølslandskap er omfattende, og dette dokumenterer de i vedlagte beskrivelser av utviklingsprosjekter. 52

53 Side 53 De mener at norsk sæterkultur er unik i verdenssammenheng, og at denne må tas vare på. Med de endringene landbruket står ovenfor i dag, blir sætre en stadig mer viktig ressurs for å kunne fortsette med virksomhet i marginalområder. De mener derfor at traséalternativ 1.1 gjennom Sunndalen må trekkes ut av det videre arbeidet. Grebstad Grunneigarlag v/amund Aurdal går i brev av imot planene for 420 kv kraftledning som krysser deres friområde ved Grebstadsætra. De mener begge alternativene er ødeleggende for planer om friluftsliv og gårdsturisme og planlagt områdetiltak for dalføret Kjemphol til Sunndal. Det påpekes at det er bevilget SMIL midler til flere prosjekter. En kraftledning vil ødelegge alt som er planlagt i dette området, og grunneierlaget mener kabel må velges. Hilde Katrine Ånes Sve og Oddveig Ånes skriver i brev av at kraftledningen kan bli lagt tett opp mot deres hytte i Myrdalen, Sykkylven (Alt.1.1). Mellom hytta og fjellet er det tilholdssted for ørn, orrfugl og hjort, og disse artene vil bli berørt av kraftledningen. De skriver også at kraftledningen kan bli lagt over Svartevatnet som er et vakkert og uberørt område som brukes av turgåere både sommer og vinter. Odd Arne Eidem (gnr 8-5, 8 10, 8 33) protesterer i brev av mot traséalternativ 1.1 som er planlagt gjennom Sunndalen. Han skriver at dalen allerede har to kraftledninger som skjemmer den, og at en ny vil frata grunneiere retten til å rå over sin egen grunn i hele dalen. Kraftledningstraseen vil dele alle teiger slik den er planlagt, og ødelegger potensial for hytteutbygging. Han skriver også at Eidemsstølen vil bli liggende midt mellom tre kraftledninger, noe som vil ødelegge for fritidsgjøremål i fremtiden. Eidem mener kraftledningen må legges i jord- og sjøkabel, da det er for mange skjemmende kraftledninger gjennom det norske landskapet. Han mener at samfunnet som felleskap skal bære kostnadene, i stedet for at det blir ødelagt eiendommer for grunneiere. Han mener konsekvensene ikke er godt nok utredet slik det går fram i de framlagte dokument i forbindelse med konsesjonssøknaden. Jan Lade har i brev av kommentar til alternativ 1.1, hvor traseen krysser Velledalen i Sykkylven. Vedlagt følger noen fotografier med inntegnet traséalternativ, som viser hvordan kraftledningen vil påvirke Sykkylvens mest populære fritidsområder. Hans holdning er at kraftledninger som går i skogkledd terreng må kunne aksepteres. I åpent terreng med mye ferdsel er det tvilsomt. Han mener det må tas mer hensyn til de som bruker terrenget enn til de som tilfeldigvis har ei hytte i nærheten. Han skriver at det i trange dalfører og over pass vil være en total kollisjon mellom kraftledning og friluftsbruk. Han mener at traséalternativ 1.1., hvor kraftledningen går fra Sunndalen til Sykkylvskardet er det mest kritiske. Alternativ 2.0 er på sett og vis gjemt gjennom skogen, men det er et kritisk punkt over Skura i åpent terreng. Alternativ har et kritisk punkt ved fjordkryssingen i Sykkylven. Lade mener det må velges kabling på strekningen Voldafjorden - Storfjorden Ørskog, og mener politikerne våre må ha ryggrad nok til å betale ekstrakostnaden med sjøkabel spesielt der hvor kraftledningstraseene ligger rett foran nesen på folk. Bastian Hundeide (Gnr 56/bnr 1-2) påpeker i brev av at dersom alternativet gjennom Hundeidvik velges, vil han få tre høyspentledninger i bredden oppom huset. Dette vil medføre båndlegging av areal og vil bli skjemmende. Han mener det blir mer skjemmende med en trasé helt nede i bygda. Han protesterer mot denne planen, og mener at om denne traséen likevel blir valgt, så må den legges fram om all bebyggelse. Wenche Espe er i brev av redd for at kraftledningen skal rasere naturen rundt dem, og for at billigste alternativ velges fremfor en fremtidsrettet naturvennlig løsning som sjøkabel. Espe skriver at mastene med 40 meters ryddebelter vil bli liggende som åpne sår og hindre utvikling av store områder på begge sider av ledningen, både nå og for fremtidige generasjoner. Det vises videre til naturen rundt Sykkylven, og fjellene på Rånå-halvøyen og rundt Hjørundfjorden fremheves som en 53

54 Side 54 av et av de mest storslåtte fjellandskapene i Norge. Videre presiseres det at Storfjorden er innfallsporten til verdensarvområdet. Naturen rundt benyttes som rekreasjonsområde for innbyggerne. Denne verdien mener hun ikke kan betales med penger. Espe hevder innbyggerne i Sykkylven har gode jobber, men at de kanskje i fremtiden må satse på den turismebaserte naturen rundt dem. Espe mener at problemet ikke er hennes fordi kraften skal fraktes forbi dem for bl.a. å sikre drift av Ormen Lange på Aukra og Hydro på Sunndalsøra. Dette mener hun vil gi store inntekter til staten, og det vises til de siste årenes bonuser og opsjoner og stilles spørsmål om hun må betale for dette. Espe mener store verdier står på spill for de som bor i området der ledningen er planlagt, og hun anser kabling som den eneste løsningen. Sykkylven Industri- og Næringslag stiller i brev av spørsmål ved behovet for ledningen, og det forlanges grundigere behovsanalyser med og uten et gasskraftverk, herunder en vurdering av midlertidige og permanente gasskraftverk i forhold til det reelle behovet for ledningen. Det vises i denne sammenheng til konsesjonssøknadens kapittel hvor det står at Dersom gasskraftverket forutsettes i drift før ledningen idriftsettes, vil Ørskog Fardal ikke lenger være nødvendig i forhold til å sikre kraftforsyningen i Midt-Norge Med bakgrunn i dette, kreves det at resultatet av gasskraftkonsesjonene foreligger, og at konsekvensen av dette blir grundig utredet, før noen beslutninger blir tatt. Laget mener det vestre alternativet (1) gjennom Sykkylven, og over tre fjorder som grenser til Sykkylven er helt uakseptabelt. Dersom verdiene for dette området blir synliggjort, mener de sjøkabelalternativ blir mest lønnsomt i et samfunnsøkonomisk perspektiv. Videre viser laget til s. 82 i søknaden, der det står at Det er viktig å være oppmerksom på at miljøvirkningene av tiltaket ikke er inkludert i lønnsomhetsberegningene. Det presiseres her at søknaden eller konsekvensutredningen ikke sier noe om det potensielle økonomiske tapet, som redusert uvikling i området vil kunne medføre som følge av redusert attraktivitet. De mener beslutningsgrunnlagt vil være ufullstendig og feil, dersom de indirekte kostnadene som innbyggere og næringsutviklere langs traseen blir påført ikke blir vurdert. Det påstås at de reelle potensielle tapene som følge av kraftledningen vil være langt større enn tomteprisen på attraktivt areal. I denne sammenheng mener laget at faktorer som attraktivitet som bostedskommune og dettes påvirkning på arbeidskraften og redusert attraktivitet som etableringsområde for reiselivsnæring, fritidsboliger, hytter og skianlegg også må vurderes. Disse verdiene antas å i stor grad overgå de kostnadene som blir kompensert gjennom ekspropriasjon. Industri- og Næringslaget mener sjøkabel vil bli et rimeligere alternativ dersom alle kostnadene tas med. Det forlanges at denne verdivurderingen blir gjennomført og kompensert økonomisk som avbøtende tiltak. Kjell Drotninghaug og Kari Hjorthol protesterer i høringsuttalelse av mot den planlagte 420 kv-ledningen. Det påpekes at ledningen er planlagt gjennom et unikt landskap som beboerne har tatt vare på og levd av. De stiller spørsmål ved de politiske avgjørelsene om industrisatsing nord i deres fylke med kraftunderskudd, og nedleggelse av aluminiumsverket i Årdal hvor det er kraftoverskudd. De spør om naturen skal bli rasert av en ledning som det ikke er behov for om staten hadde satset på CO2 rensing nå. Om ledningen må komme, kreves det at den blir lagt i kabel. De krever en fullstendig kostnadsoversikt hvor kostnader med forringelse av naturen er inkludert. H2-alternativet, trasé1.1, vil gi negative konsekvenser for gbnr 30/2 på Drotninghaug. Gården drives økologisk og de planlegger et serverings- og overnattingstilbud i forbindelse med stølsdriften. Kraftlinjen vil ødelegge utsikten fra stølen (mot tinderaden i Velledalen, mot Laheiane og Sumdalen og Langfjella), samt redusere verdien av området. Det vil derfor være lite aktuelt å bygge opp stedet. Lisbeth og Lars-Otto Aure (gbnr 66/1 og 14/1) skriver i høringsuttalelse av at gårdsbruk 66/1 drives for turisme, hvor tyske turister kommer hvert år pga naturomgivelsene. De mener den planlagte kraftledningen vil ødelegge denne næringsvirksomheten. Gårdsbruk 14/1 er sameier av 54

55 Side 55 Sunndalssetra, som er et kulturelt stølsområde brukt til større arrangement. Aure påpeker at området bør tas vare på, for etterkommerne. Sunnylven Idrottslag skriver i brev av at det er helt uakseptabelt å plassere en mast på parkeringsplassen til deres anlegg i Hyttehola fordi de har planer om å bygge ut klubbhuset/skyteanlegget. Ledningen kan komme i konflikt med den planlagte utvidelsen. De ønsker at det utredes en alternativ trasé som ikke berører idretts-, tur- og rekreasjonsområdene. Ørsta kommune Rolf Skarbø protesterer på den planlagte luftledningen i brev av Han anser dette som lite fremtidsrettet, og mener alt annet enn sjø- eller jordkabel er uakseptabelt. Det hevdes at en løsning med luftledning vil forringe eiendommene til mange, helsen, samt at det vil gå utover driftsgrunnlagt for turismen. Han planlegger å etablere seg som gårdbruker i ytre Hjørundfjord, og mener en kraftledning vil få store konsekvenser for bygdene og folket. På sikt mener Skarbø at sjø- og jordkabel vil være en billigere løsning enn luftledning, og at samfunnet har råd til en bærekraftig avgjørelse i denne saken. Volda/Ørsta Skogeigarlag påpeker i brev av at ledningen vil gi estetisk forurensning, store tap av produktivt skogareal og vanskeligere driftforhold for gjenværende skog. De peker også på at ledningen vil være en trussel for fuglelivet og da også arter på rødlista. Volda/Ørsta Skogeigarlag støtter kravet om kabling. De mener videre at kraftledningen vil båndlegge store arealer, og skogen vil bli mer uegnet for rasjonell økonomisk drift. Kraftledningen vil også skape problemer med bruk av vinsj. Det vil bli krevd økonomisk kompensasjon for tapene kraftledningen utgjør. Volda/Ørsta Skogeigarlag mener konsekvensutredning og de valgte traseer ikke samsvarer. Ut fra miljø, estetikk, arealbinding og nærføring, bør ledningen kables, og fra skoginteressene er kravet at ledningen blir lagt i uproduktive områder. Volda/Ørsta Skogeigarlag krever at 420 kv-ledningen blir lagt utenfor produktiv skog, gjennom Follestaddalen blir alternativ lagt til grunn, i Vatnedalen må ledningen flyttes ovenfor/øst for kulturskogen, og gjennom Høydalen, Hunneset og Vatne/Hovdenakken og på Standal må ledningen tilpasses i samsvar med skogeiernes interesser. De vil etter høringsfristen be om befaring med Statnett gjennom Volda og Ørsta kommuner for å avgrense skadevirkningene av ledningen. Ytre Høydal Grunneierlag, Indre Høydal Grunneierlag og Høydal Velferdslag skriver i høringsuttalelse, mottatt i NVE , at de ønsker bedre visualisering av ledningen fra Høydalen. De tror en evt. kraftlinje vil redusere naturopplevelsen i et mye brukt turterreng. For å gå til populære Matøskja må en krysse linjen, og mastene ut i fjordspennet vil være dominerende. Fra Matøskja vil linjen gjennom Feiredalen (hvor det allerede går en kraftlinje) og videre langs Movatnet være i øyenfallende. Linjen blir også synlig fra Rindalen og viser til siste avsnitt på s. 97 om negative konsekvenser for biologisk mangfold. Det påpekes at det kan bli vanskelig å ta ut skog med vinsj, samt at det ser ut til at seilingshøyde ikke er tatt med i vurderingen av høyden på fjordspennet. De mener løsningen er sjøkabel. Ørsta idrettsråd krever i uttalelse av at staten ved Stortinget endrer politikken for linjeføring av energi, slik at luftspenn ikke ødelegger verdifulle natur- og rekreasjonsområder. I området rundt Ørsta Skisenter A/S (Standalseidet og turløypa fra Bondalseidet til Åmskaret) er det stor vekst i hytteutvikling, og Ørsta idrettsråd mener en kraftlinje vil redusere verdien av disse hyttene, samt hytter langs Hjørundfjordstranda. Ørsta Idrettsråd ønsker bedre utredning av skadevirkningene ved store kraftledninger. 55

56 Side 56 Follestaddal Bygdekvinnelag og Follestaddal Bondelag skriver i uttalelse av at den planlagte kraftlinjen vil være uheldig for satsingen på turisme, og nevner spesielt områder som Bondalseidet Skisenter og hyttegrend, Standalseidet og Hjørundfjorden. Bygdelaget og Bondelaget påpeker usikkerheten rundt strålingsfare fra kraftlinjen, samt at andre land ikke ville ødelagt tilsvarende turistattraksjoner med kraftlinje fordi de vet at området vil gi turistinntekter i framtiden. De understreker også at ved beregning av merkostnader for et alternativ med sjøkabel bør verdien av raserte naturområder, tapte turistinntekter, reduserte verdier på bosted og fritidseiendommer, fraflytting og helse inkluderes. Follestaddal Bygdekvinnelag og Follestaddal Bondelag krever at Stortingen endrer politikk for linjeføring, samt at den kraftkrevende industrien i Møre og Romsdal er med å finansiere merkostnaden ved sjøkabel. Grendalaget i Brautaset Krins har tidligere sendt inn 814 underskrifter mot kraftlinjen og kritiserer den planlagte linjen i uttalelse av , med begrunnelse at traseen er planlagt nær bosteder, stølsog hytteområde, samt områder for friluftsliv og rekreasjon. Grendalaget påpeker usikkerheten rundt stråling, samt at traseen går gjennom hekkeplasser for truede fuglearter, som fjellvåk og spurvhauk. Stavset og Ytre Standal grendalag har samlet 151 underskrifter, og skriver i brev av at det eneste alternativet som kan aksepteres er sjøkabel fra Ørskog til Fardal. Dette begrunnes med at det er urettferdig at de skal få ulempene ved en utbygging som skal dekke kraftunderskuddet i Møre og Romsdal. De mener utredningen er mangelfull fordi kostnadene med følgende samfunnsmessige ulemper ikke er tatt hensyn til: framtidig tapte inntekter for berørte parter, fare for nedlegging av aktivitet og fraflytting, helsemessige konsekvenser av elektromagnetiske felt, angst og frykt, visuell forsøpling av naturen, samt miljøforringelse av spektakulære naturområder. Om det likevel skulle komme en kraftlinje vil de peke på følgende konsekvenser for Stavset og Ytre Standal: Gårdene er blant de som vil bli mest utsatt. Med avstander helt ned til offisiell faregrense for elektromagnetiske felt vil ikke fremtidige generasjoner ønske å bo der, og kulturlandskapet vil gro igjen. Fritidsboliger som får ledningen rett utenfor stuevinduet vil ikke kunne brukes, og vil være umulig å selge. Det kan bli umulig å satse på turisme. De fleste aktuelle hyttepunkt ligger under planlagt trasé. Kraftledningens visuelle effekt vil forringe opplevelsen av landskapet. Stavset og Ytre Standal grendalag mener at om kraftlinjen likevel skulle komme langs Hjørundfjordstranda, kreves kabel forbi deres bygder. Kjell Jon Standal, Eli Anne Tvergrov og Øystein Skare skriver i brev av at Statnetts prioriterte alternativ i sterk grad vil berøre Ytre Standal. Det protesteres mot bygging av kraftledning i området fordi dalføret til nå har vært uberørt av utbygging av større infrastrukturprosjekter. Det understrekes ovenfor NVE at å si ja til Statnett er et kraftig signal knyttet til naturinngrep, og dermed vil det være fritt frem med å starte veiprosekter, gondolbane tilknyttet dalen, minikraftverk med mer. De mener man i så tilfelle kan se bort fra turisme i uberørt natur. Dersom man ser 50 år frem i tid, så er Tvergrov bekymret for hvordan de, som skal overta et av brukene, skal ha mulighet til å satse på fremtidig reiseliv og friluftsliv på stedet. De ber om svar på følgende: I en kombinasjon av ledninger som involverer høyspent og lavere spenning må ledningen med den høyeste spenningen gå øverst. Ved Ytre Standal er det et fjordspenn med master høyt oppe på ryggen. Hvordan er det mulig å krysse over dette spennet med den nye ledningen? På dager med bestemt vindretning og temperatur uler ledningen, og lyden er til dels høy. Hvordan vil støyen bli med med to ledninger som blir liggende over hverandre og på to vindretninger (Dalatrekk (øst-vest) og Fjordvindane (nord sør)? Vedrørende kamuflering stilles det spørsmål om hvordan rehabilitering av master med ny maling vil være. De mener det er dårlig rehabilitering i kraftbransjen, og hevder at ved lignende prosjekter så flasser malingen allerede av. 56

57 Side 57 Til slutt oppfordres kraftselskapene til nytenkning knyttet til master, traseer og hvordan det teknologisk skal løses. Tvergrov mener at forskning og utvikling står stille, og at det er innbyggere som blir bedt om å betale for alternative løsninger som for eksempel sjøkabel eller inngrep i naturen. De mener bransjen må tenke nytt på dette området. Ørsta idrettslag protesterer i brev av på traséen i deres skiområde, og ber om at ledningen blir plassert i et mindre sårbart naturområde. De håper på en grundigere vurdering av trasè/kabelalternativ enn det hittil har vært. Idrettslaget har brukt år på å etablere en meget populær turløype fra skisenteret på Bondalseidet til Åmskaret med tilhørende skistadion og lysløyper. På toppen av Åmskaret lages rasteplasser/sittebenker hvor folk nyter utsikten på finværsdager. Ørsta idrettslag tror kraftlinjen vil ødelegge området, og det begrunnes med konsekvenser som visuell forsøpling, frykt og angst og usikkerheten i forbindelse med elektromagnetiske felt. Bodil og K.H. Styr er grunneiere/hytteeiere i området Follestaddal Standal i Ørsta kommune, og vil på det sterkeste protestere mot den planlagte 420 kv-ledningen. Begrunnelsen er naturødeleggelser i Sunnmørsalpene. De viser til fagutreders forlag til avbøtende tiltak i det nordre delområdet hvor sanering av eksisterende ledninger, fargesetting og sjøkabel trekkes frem. Fagutreder påpeker også muligheten for at utbygger som kompensasjon går inn og samarbeider med lokale aktører om tiltak som kan redusere eksisterende skjemmende naturinngrep. De påpeker at strekningen Kolsås Standal og Hjørundfjorden er et område der det må vurderes andre alternativ, og da spesielt sjøkabel. Området ble nylig ran gert som et av de fire flotteste naturområdene i Norge, og en videre utbygging vil gjøre ubotelig skade. Vedlagt uttalelsen følger bilder fra området. Astrid Ose Silseth, Liv Fagerkol, Solfrid og Idunn Myklebust, Ellen og Peder K. Aarseth, Merete Flø, Magne, Nelly Øye, Gerd Riise, Karen og Trond Eikås, Anna Inga Bjørdal, Stein og Petrin Egset, Leiv L. Myklebust, Hege Flø, Randi og Ivar Lorgen, Knut Olav, Ingeborg, Kristian og Kjell-Martin Standal, Odis og Hallstein Brandal, Eva Kolås, Astrid og Oddbjørn Klepp, Gunhild og M. J. Foldal, Marianne Barstad, Jon Arne Melle, Audun Høidal, Helge og Jorunn Myklebust, Asle og Turid Myklebust, Oddvar Øye, Kristian Øye, Kåre Øyehaug, Lindis og Stian Øye, Grete og Trygve Aarsæther, Arnhild og Leidulf Myklebust, Per Helge Øye, Bjørg Bauge Øye, Sindre P. Nerby, Trond Eikås, Heidi Øye Helset, Vidar og Toril M. Eikrem, Janne og Einar Stavseth, Kristin Ø. og Erling Driveklepp, Jorun Øye, Knut Magne Øye, Ingunn S. Øye, Roger og Solveig Øye, Nils Inge Aarsæther, Vebjørn Øyehaug, Randi A. Myklebust, Herdis Øye Hanebrekke, Palma Hånes og Jon Egge, Per Øyehaug og ni andre grunneiere/hytteeiere, Kirsten Beate og Helge Humberset, Anny Øye Molvær, Oddvar og Anne Marit Sannes (49 uttalelser) er grunneiere/hytteeiere i området Follestaddal Standal i Ørsta kommune, og har skrevet høringsuttalelser som er identiske med uttalelsen fra Bodil og K.H. Styr. Tormod Standal og 5 beboere i Store Standal mener i uttalelse av at det bør bli slutt på å føre strøm i kraftledninger gjennom flotte landskap. For strekningen Ørskog - Fardal, og spesielt Storestandal ved Hjørundfjorden, påpeker Standal de negative konsekvensene en kraftlinje vil få for planteliv, dyr, redsel for helsefare, mulig fraflytting og kjente fuglearter som orrfugl, ugler og spetter. Beboerne mener kabel er det eneste alternativet, og mener økte kostnader ikke holder som argument mot kabling. Linjetraseen for ytre del av Hjørundfjorden (Hjørundfjordstranda) er det dårligste alternativet, da den er planlagt nær bosteder. De frykter at framtidige generasjoner ikke vil bo på gårdene i bygda. Beboerne mener fjordspennet over til Sykkylven vil ha negative konsekvenser for turistnæringen. Alf G. Igesund, grunneier på Vatne i Ørsta, mener i uttalelse av at 420 kv-ledningen må legges i kabel. Igesund påpeker at hovedløsning 2, den østre trasè, i flere utredninger er omtalt som et 57

58 Side 58 mindre kontroversielt alternativ sammenlignet med hovedalternativ 1, og forstår derfor ikke hvorfor Statnett prioriterer hovedløsning 1 (vestre). Igesund foreslår en oppgradering av 132 kv linjen Leivdal - Haugen - Ørskog. Med transformering i Leivdal og Ørskog (tosidig 132 kv forsyning til Haugen), vil dette gi en sikker forsyning til hele Sunnmøre. En slik oppgradert 132 kv linje parallelt med 420 kv sjøkabel direkte mot Ørskog, eller luftlinje etter alt. 2, vil gi et sikrere nett. Han påpeker at Ytre Søre Sunnmøre er bortimot selvforsynt med kraft, og ikke trenger endringer i transformeringskapasitet i Haugenområdet. Igesund mener Hydro må være med å betale kostnaden for overføringslinjen fordi flytting av aluminiumsproduksjon fra Høyanger til Sunndalsøra stod for 20 % av forbruksøkningen. Videre påpeker han at forutsetningen for at Hustadmarmor og Ormen Lange fikk øke produksjonskapasiteten, var at kraften skulle komme fra et gasskraftverk. Han mener det er utrettferdig at ulempene med denne næringen ender på beboere langs den planlagte ledningen. For seksjon 1 mener Igesund at den beste løsningen vil være luftlinje fra Leivdal til Hellesyltområdet, og videre sjøkabel til Ørskog. Han ber om at denne løsningen utredes, og begrunner det med at det er den minst kontroversielle luftlinjen og korteste strekning for sjøkabel. Subsidiært kan det velges luftlinje Leivdal - Sætrevik med sjøkabel derfra til Ørskog. Igesund mener disse alternativene vil spare den flotte naturen, og påpeker at disse områdene kan tolkes som spesielle unntakstilfeller med sterke verneinteresser i gjeldende kabelpolitikk. Om trasé 1.3 likevel blir valgt, må den justeres noe på Vatne i Ørsta, hvor Igesund er grunneier. Planlagt mast nr 1158 i Vatnelia (teig 1) bør flyttes ovenfor skogsveien (se vedlagt kart), da denne lite brukte skogsveien kan utgjøre en del av en kraftlinjegate. Det er planlagt boliger på denne tomten, noe som ikke blir mulig å gjennomføre om ikke ledningen flyttes. Mast nr 1163 og 1166 er tegnet inn ca. 120 m fra vei, og Igesund mener det bør etterstreves å plassere mastene i grenselinjer, ettersom det er et svært bratt og ulendt terreng hvor man er avhengig av taubane for uttak av skog. Det kreves at all skog ovenfor linjen erstattes. En trasé høyere opp i dalsiden bør vurderes, slik at den går over eller rett under Nausa. Standal Alpesenter orienterer i uttalelse av at de er i gang med storsatsing på turisme i Sunnmørsalpene og Hjørundfjorden, med utgangspunkt i Standal og Standalseidet. Det nevnes bl.a.: 52 hyttetomter og 49 ferdige hytter (av disse 10 utleiehytter) på Standalseidet, ny båthavn med serviceanlegg på Standal, restaurant/kafè, butikk og ca. 90 hytter/rorbuer (av disse er utleiehytter) ved småbåthamna, felles sanitæranlegg for Standalsætra, hotell/fjellstue med utleierom og bevertning, høystandard infrastruktur for utbygging på Standal/Standalseidet, fjordcruise med MS Hindholmen, opplevingstilbud til fjells og på fjorden og servicetilbud til hytte- og båtfolk. Alpesenteret mener det er en katastrofe om den flotte naturen rundt Sunnmørsalpene og Hjørundfjorden blir belastet med en 420 kv ledning. Satsing innen turistnæring er svært viktig for området, som har vært sterkt preget av fraflytting de siste 40 årene. Totalt omfatter investeringene rundt 500 mill kr, og de mener en 420 kv ledning vil ødelegge for virksomheten. Om likevel linjen skulle komme, stiller Standal Alpesenter vilkår om transformering på Haugen og i Sykkylven (evt. ny 132 kv tilførsel dit), nedlegging av 132 kv-ledningen fra Leivdal til Ørskog (evt. til Sykkylven), kabling av 22 kv linje fra Haugen til Festøya, kabling av telefon- og lavspenningslinjer på strekningen Haugen til Festøya der forholdene ligger til rette for det, optisk kabel i samme grøft som 22 kv linje, samt kabelgrøft for 22 kv linje over Standalseidet. Denne må legges i veien slik at en unngår ytterligere naturinngrep. I tillegg ønsker de at veien asfalteres når grøftearbeidet er ferdig. Dersom 420 ledningen blir vedtatt lagt over Standalseidet/langs Hjørundfjorden og vilkårene over ikke blir oppfylt, varsler Standal Alpesenter om at de vil gå til erstatningssøksmål mot tiltakshaver. 58

59 Side 59 Øy gardslag konkluderer i høringsuttalelse av med at ledningen ikke må legges i vestre trasé, men utenfor Sunnmørsalpene og helst i sjøkabel. De kan ikke forstå hvorfor Statnett prioriterer det ytre alternativet når det er mer kontroversielt i konsekvensutredning enn det indre. En forsterkning av 132 kv linjen Leivdal Haugen i eksisterende trasé vil være et rimelig alternativ til ny transformator på Haugen. Laget går imot bygging av alt. 1.0 og gjennom Follestaddalen på bakgrunn av følgende: Landskap: Alternativ 1.0 vil bli synlig gjennom hele Follestaddalen. Øy Gardslag mener det verneverdige kulturlandskapet på Heidane vil bli ødelagt, da linjen vikhl bli liggende nær stølen. Begge alternativene vil være synlige på Heidabruna fra Øyadalen, og linjen vil dominere i landskapsrommet på Standalseidet. Alternativ vil gå igjennom rekreasjonsområder, og vil bli synlig fra dalen og toppene i nærheten. Det ikke omsøkte alternativet ville vært mindre synlig. Gardslaget påpeker at gjeldende kablingspolitikk åpner for kabling i spesielle områder, og mener Sunnmørsalpene og Bondalseidet bør ansees som et spesielt område. Kulturminne og kulturmiljø: Gardslaget mener alternativ 1.0 og vil komme i konflikt med gamle små fjellsel på Heidane, ettersom en vil se master og ledninger i nær bakgrunn. Reiseliv, friluftsliv, fritidsbosted: Standalseidet og Øyadalen er et satsingsområde for hyttebygging, med blant annet oppgradert helårsvei. Den planlagte traseen vil ligge ca m ovenfor hyttefeltet på Standal, noe som vil gi en verdireduksjon på hyttetomtene. Gardslaget påpeker også nysatsing på flyturister til Ålesund (hvor Hjørundfjorden/Standalseidet/Øyadalen vil være populære turistmål), Kolsåstinden som en populær attraksjon blant mange friluftsliv entusiaster, samt en økning i interessen for off-pist-kjøring og tind til fjøre -turer i området betyr at urørt landskap er spesielt viktig. Biologisk mangfold: Det er følgende rødlistearter i Øy-området: Kongeørn, hubro, dvergfalk, jaktfalt, fjellvåk, kvitryggspett og hønsehauk. I tillegg hekker Heiloen i området og det er sangsvaner på Standalsvatnet om vinteren. Øy gardslag skriver at det har blitt funnet en død sangsvane på isen etter kollisjon med kraftledningen. Gardslaget mener derfor at parallellføring av to linjer med ulik høyde er uheldig for fugl i Øyadalen og Standalseidet. Landbruk/Skogbruk: I Follestaddalen vil store skogsverdier forsvinne ved bygging av alternativ 1.0. Spesielt der linjen blir lagt parallelt med 132 kv linjen ved Langeryggen, hvor en vil få to ryddegater med en bredde på totalt m med en smal skogstripe mellom linjene. Tap av store skogsverdier begrunnes med at det vil bli vanskelig å ta ut skogen mellom linjene og ellers fra de bratte liene, ettersom mye skog ligger ovenfor linja. Nærføring/elektromagnetiske felt/bosetting: Gardslaget mener alternativ 1.0 er uaktuelt. Dette begrunnes med frykt for fraflytting fra Follestaddalen, samt usikkerhet i forbindelse med stråling. Om likevel vestre trasé skulle bli valgt, insisterer Øy gardslag på at en utfører avbøtende tiltak som fargede liner og master for hele alternativet, mastepunkt som gir minst ulempe for nærføring, landbruk og skogbruk og at eksisterende 22 kv og 132 kv linjer legges i kabel. Vedlagt uttalelsen følger flere bilder. Per Kåre Øyehaug (gbnr 28/7) støtter i brev av uttalelsen til Øy gardslag av på alle punkt. Myklebust gardslag har i brev av skrevet en uttalelse som er identisk med Øy gardslags uttalelse av Beboere, grunneiere og næringsdrivende på Storestandal og Hjørundfjordstranda (71 underskrifter) protesterer i brev av mot kraftledning over Standalseidet og ut langs Hjørundfjordstranda (alternativ 1.2). De argumenterer med at Standaldalen og Hjørundfjordstranda har 59

60 Side 60 unik natur og at det er planer om utbygging av fjell- og fjordturisme i området. Området er preget av fraflytting, jordbruksnæringen er sterkt redusert og turisme synes å være det eneste næringsalternativet. Samtidig mener beboerne at de to eksisterende høgspentledningene i området er belastning nok. Det kreves at alternative framføringsmåter blir vurdert, og da spesielt kabel. Om den planlagte kraftlinjen blir bygd, vurderer beboerne å kreve økonomisk kompensasjon som går langt utover de landbruksmessige verdiene som går tapt, ettersom livskvaliteten og turistsatsinga vil bli skadelidende. Hjørundfjorden Bygdemobilisering er et offentlig støttet samhandlingstiltak for Hjørundfjorden, og har som mål å utvikle engasjement og bosetting basert på naturlige forekomster i området. Hjørundfjord Bygdemobilisering beskriver i uttalelse av tindelandskapet ved Hjørundfjorden som et verdifullt landskapsområde med stort potensial innen reise- og friluftsliv, og viser til fjellpionerer og kongelige som besøkte området i forrige århundre. De påpeker hvor viktig Hjørundfjorden er for Ålesundsregionen, samt at Standalshytta har 4500 overnattinger per år og ikke 3000 som det står i utredningen. Hjørundfjord Bygdemobilisering påpeker at Hjørundfjorden har en 132 kv ledning og en ny kryssing ytterst i fjorden og videreføring langs Hjørundfjordstranda vil oppleves som en barriere/stengsel for reiselivsutvikling av Hjørundfjorden. De mener en trasé på veisiden av fjorden er bedre enn på østsiden, men at ledningen kommer så nær veien at en lett får følelsen av å kjøre under ledningen. Det påpekes at veien er en opplevelsesvei for bilturister. For sjøfarende vil ledningen bli godt synlig. Under den planlagte ledningen er det også flere portaler til de mest kjente tindeområdene, som Ramoen/Jønshornet, Randers topp, Mohns topp, Slingbys topp og flere lenger sør som Årsnesdalen og Yste Ystenesdalen. I reiselivsnæringen er det også de siste årene utviklet flere tilbud for båtturister på Hjørundfjorden. Hjørundfjord Bygdemobilisering ber NVE om ikke å kvantifisere/måle de samfunnsmessige verdiene i Hjørundfjorden i kroner, da en med dette risikerer å ødelegge de kvalitative verdiene. Under punktet biologisk mangfold, viser Hjørundfjord Bygdemobilisering til uttalelse fra Viltnemnda og Jostein Fagerhol/Oddvar Olsen. De påpeker også at det fra Ytre Standal til Standalseidet er flere områder med orrfugl. Spesielt kan linjen ved Stavset, hvor det kan bli tre parallelle linjer, virke negativt på orrfuglbestanden. Hjørundfjord Bygdemobilisering påpeker videre at Hjørundfjorden har mange kulturminner og -miljø som ikke vil bli fysisk ødelagt av kraftlinjen, men på sikt er virkningen mer kontroversiell. Området kan bl.a. bli preget av fraflytting, spesielt områdene Ytre Standal, Stavset og Store Standal, og det blir vanskelig å holde kulturlandskapet i hevd. Statnett har prioritert vestre alternativ (H1), grunnet mulighet for fremtidig transformering nær Haugen med kostnad rundt 150 til 200 mill kroner. Hjørundfjord Bygdemobilisering mener det ville være en bedre løsning å forsterke nåværende Haugenpunkt med ny 132 kv fra Leivdal i eksisterende trasé. De mener dette vil gi fullverdig styrking av Haugen, og tilrettelegge for sanering. Vurdert sammen med nylinjen Håheim-Sula og evt. forsterking av eksisterende sjøkabler Haugen Håhjem, kan Haugen kan da bli fremtidig punkt for levering mot Ålesund-regionen. De mener alternativ trasé 2.6 gjennom Emdalsdalen burde vært bedre vurdert selv om dalen er verdifull og til dels skredutsatt. De mener dalen ikke er avkreftet som mulig for en eventuell kraftlinje. Hjørundfjord Bygdemobilisering er svært negative til vestre trasé, men om den allikevel velges, insisterer de på at en utfører avbøtende tiltak som fargede ledninger og master for hele alternativet, mastepunkt som gir minst ulempe for nærføring, landbruk og skogbruk, samt at 132 kv linje legges i kabel fra Haugen forbi Hjørundfjorden. 60

61 Side 61 Kristian Standal kommer fra Ola-Garden på Ytre Standal skriver i brev av at sjøkabel Ørskog - Fardal er det beste alternativet. Dette begrunnes med fare for framtidig fraflytting, frykt for elektromagnetiske felt og visuell ødeleggelse av naturen i Hjørundfjorden. Standal mener Ytre Standal er blant bygdene som blir hardest rammet av kraftledningen. Standal har planer om å starte overnatting og opplevelsesferie på Ytre Standal, og mener det kan være vanskelig å drive med turisme med omsøkte kraftledning. Om 420 kv linjen likevel skulle komme, krever Standal kabel forbi bygda. Follestad Gardslag, gnr. 30 og Grøthaugen bustadfelt v/inge Kolås mener i brev av at sjøkabel Ørskog - Fardal er det eneste alternativet som aksepteres, og viser til Møre og Romsdals fylkesutvalgs vedtak om utredning av sjøkabel gjennom Stadt skipstunnel. Om det likevel skulle komme en ledning, kan de ikke akseptere alternativet lengst ned mot bebyggelsen, og mener en heller bør velge alternativ som er bak på heia, og bak/over Saudehornet. Alternativene vil likevel føre til store ulemper for gnr. 30 med miljøødeleggelser i friluftsområder, og ved at det blir vanskelig å utvikle turistnæringen i området. Kolås påpeker at fem av grunneierne (gnr 30) har planlagt oppstart av støl ved Grønehauene. Videre er det også planer om tilknytning av turstier til de nedlagte setrene på Myklebustfjellet, ved fjellelva og over til Frølandsetra, som igjen kan knyttes til tursti til den planlagte setervollen på Follestadheida (Grønehauene). Ørsta næringskontor konkluderer i brev av med at jord- eller sjøkabel må velges mellom Ørskog og Fardal. De mener Hydro bør betale merkostnaden ved dette. Dette begrunnes med at fremtidige inntekter innen reiselivsnæring i Møre og Romsdal ikke kan reduseres for å opprettholde høy fortjeneste i Hydro-bedrifter. Ørsta næringskontor nevner flere satsinger innen reiseliv som vil bli forverret ved 420 kv-ledningen: fjordcruise i Hjørundfjorden, Gondolbaneprosjektet til Skårasalen i Bondalen, Cruisekai i Ørsta med transport av turstier via Øye/Norangsdalen til Geiranger, Bondalseidet alpinsenter, Bondalseidet hyttepark, Standalseidet hyttepark, Standal Alpinsenter, Opplevelsesturisme i samarbeid med Classic Norway, Hjørundfjorden Actionpark, samt Fjordfiske i Hjørundfjorden med skuta Hindholmen. Næringskontoret påpeker også at Eiksundsambandet vil skape en ny region på Søre Sunnmøre ved at Herøy, Ulstein, Hareid og Sande blir landfaste. Dette vil muliggjøre unike reiseopplegg for turister som kan få oppleve kontraster fra havgap til tind på under 30 minutter. Grunneierlagene for Åm/Brautaset, Hovdenakk og Vatne konkluderer i brev av med at traséalternativ 1.3 gjennom Åmdalen og Vatnedalen er helt uaktuelt. De mener ledningen bør legges utenfor Sunnmørsalpene og eneste løsning er kabel. De mener en forsterkning av 132 kv linja Leivdal Haugen vil være et rimeligere og bedre alternativ til transformering i Haugenområdet. Dette begrunnes med kraftledningens negative konsekvenser for friluftsliv/reiseliv/fritidsboliger ved bl.a. skisenteret på Bondalseidet og for hyttetomter. Investeringer i infrastruktur på Bondalseidet med 20 mill kroner kan være bortkastet. Grunneierlaget tror fraflytting kan bli en realitet grunnet frykt for elektromagnetiske felt fra ledningen, og ønsker bedre vurdering av strålefaren. De påpeker at trasé 1.3 vil båndlegge store areal og skape store vanskeligheter for arbeid nær ledningen, både for dyrehold og skogsdrift. De tror landbrukseiendommene vil oppleve en stor verdinedgang. Mye av skogen i Vatnedalen ved alternativ 1.3 er ung skog, som blir fjernet ved etablering av kraftlinjetraseen og anleggsbyggingen. Videre vil linjen gå gjennom verdifull gammel furuskog i Vatnelida, og gjennom godt skogsterreng i området mot Åmskaret. Grunneierlaget påpeker at det er hekkeplasser for fjellvåk, spurvehauk og hønsehauk i området fra Åmskaret til Vatne. På Vatne og i Vatnedalen er det også havørn, kongeørn, hubro og jaktfalk. Mellom Vatne og Bjørdalen er et svanetrekk hvor mange sangsvaner overvintrer. Ellers viser grunneierlaget til merknader fra Jostein Fagerhol. 61

62 Side 62 Det protesteres det på det sterkeste mot planlagt transformatorstasjon ved Hovdenakk/Vatnelida fordi den er lagt i et åpent landskap og vil hindre grunneiernes framtidige bruk av arealet. Stein Aam (gbnr 39/9 Vatne) krever i brev av sjøkabel. Hvis det velges luftledning, må traseen justeres ved passering av Vatne slik at traseen går lenger opp under Nausa og gjennom Vanteberget mot Årdalskroken (viser til befaring i uke 40). Omsøkte trasé krysser verdifullt kulturbeite og medfører konsekvenser for beitebruk. Per Helge Øye orienterer i brev av at deres familie har realisert en hyttedrøm. Kraftledningen vil gå over hytta, og de spør om hvorfor de ikke er kontaktet eller hvorfor hytta ikke er tegnet inn på kartet. De mener det er mange mangler i forprosjektet og søknadsprosessen. Deres hytte er festepunkt nr. 6 i Øy utmark ved Langåsen. De ønsker å vite hvor nær ledningen vil gå, og grunnen til dette. Det bes samtidig om at ledningen flyttes så langt unna som mulig. Per Helge Øye støtter kravet om kabling, og mener det er hjemmel for dette pga. særlige natur og miljøinngrep som kraftledningen fører med seg. Til slutt følger en kommentar fra deres datter, som sier at kraftledningen vil ødelegge deres hytte, og at hun ikke ønsker å være der dersom den blir bygd. Jostein Fagerhol og Oddvar Olsen har i e-post av merknader til konsekvensutredningen av biologisk mangfold. Ved Stigedalen, Volda er det hekkeplass for kongeørn. Ved Høydalen, Øvsteberget, Volda er det hekkeplass for hvitryggspett, og ved Neshornet er det hekkeplass for fjellvåk. I Ullaland, Volda er det hørt hubro i Vatnedalen, Ørsta er hekkeplass for hvitryggspett og fjellvåk. Hovdenakk, Nausa, Ørsta anses som svært viktig trekkrute for overvintrende sangsvaner som trekker mellom vannene i Bjørdalen Vatnevatnet gjennom Vatnedalen Ullaland til vannene i Austefjorden. Det hevdes at bestanden av sangsvaner i Ørsta-Volda ofte trekker gjennom disse vannene. Det ble den talt 42 sangsvaner i Ørsta og 30 i Volda. Ved Hovdenakk, Ørsta er det hekkeplass for hønsehauk som kan komme til å ligge nær traseen, eller like ved. Posisjonen for dette området er oppgitt. Det påpekes at hønsehaukreiret som er tatt med i konsekvensutredningen sannsynlig er ved Moane, Follestaddalen. Ved Nakkenakken, Ørsta er det observert hekkeplass for fjellvåk og hvitryggspett, mens det ved Åmsnipa, Ørsta er hekkeplass for fjellvåk. Videre er det observert hvitryggspett ved Moane, Fyldal og Øyadalen i Follestaddalen, Ørsta, og hekkeplasser for kongeørn og hubro i Kolåsnausa og samt hekkeplass for kongeørn ved Årsæterhornet. Jaktfalk er observert ved Vassdalen Rebbestad (Sandshornet). Ved Standalseidet, Standalen, Ørsta er det hekkeplass for fjellvåk ved Heimste Nøvedalshornet og i Geithornet. I 2007 er det observert dvergfalk ved Standalvatnet. Ved Hjørundfjorden, Ørsta er det observert hvitryggspett ved Ongelsneset og Årsneset, og hekkende ved Saltre. I Ystenesegga og Klubbenestua er det hekkeplass for fjellvåk. Ved Barlindneset og Hundatinden er det i 2007 registrert hekkeplass for kongeørn i Klubbenstua. Det er tre par i dette området. Ved hekkeplassen i Klubbenestua er det mulig et reir nr. 2 for kongeørnparet i Breidaksla, Barstadvik. Ved Brattheim er det hekkplass for hubro, samt at det er hørt hubro ved Saltre i Ved Gjevenakken, Sykkylven er det hekkeplas for havørn i Klungregylet der begge reirene ligger i eller like ved traseen. Koordinatene er her oppgitt. Hvitryggspett, grønnspett og gråspett er også ofte observert i samme område. 62

63 Side 63 Åmås grendalag v/ Ann-Christin Grotle orienterer i e-post av om at planlagt trasé vil gå gjennom dere område mellom Follestaddalen og Åmdalen. De er opptatt av hva kraftledningen kan medføre av helsefare. Det påpekes at selv om kraftledningen ikke har nærføring til deres område, så vil den berøre turområder benyttet av skoler, barnehager, turister, idrettslag m.m. hele året. Grunneierne i deres område kan ikke realisere tiltenkt hyttefelt i Åmskaret dersom ledningen blir bygd her. De mener dette vil hindre videre utvikling av turistnæringen, og kraftledningen vil virke ødeleggende på den som allerede eksisterer. Det presiseres også at grunneiernes skogsdrift blir negativt berørt. Åmås grendelag anser kraftledninger som visuelt skjemmende for naturen i Ørsta og i Sunnmørsalpene generelt, og de mener den vil berøre utallige unike naturperler som de ønsker å verne om. Å velge andre alternativer er bare å flytte problemet. Åmås grendelag ønsker en løsning med sjøeller jordkabel. De ser at dette kan medføre en betydelig merkostnad, men mener urørt natur har en verdi som må skånes. Ørsta Reiselivslag konkluderer i brev av med at deres vinter- og sommerfritidsområde blir verdiforringet dersom kraftledningsplanene gjennomføres. De mener reiselivssatsing og -utvikling likeledes vil verdiforringes, og at sjøkabel er det eneste alternativet. Reiselivslaget påpeker også uheldige konsekvenser for bosetting, helse og trivsel, samt biologisk mangfold i kommunen. De påpeker at konsekvensutredningen nærmest entydig viser til den østre traseen (H2) som den minst uheldige. Reiselivslaget har opplevd at det er spesielt hytter med høy standard langs fjordene som er etterspurt. Fjordfiske i Hjørundfjorden, Vartdalsfjorden og Ørstafjorden, laksefiske i Ørstas ni lakseførende vassdrag, toppturer og generell fjellvandring er blant de viktigste nisjeproduktene i kommunen. Ørsta kommune er også den største hjortekommunen i fylket, og hjortejakt er av stor betydning. De påpeker at potensialet innen reise og friluftsliv i området er stort og stadig økende, blant annet ved merkbar økning i vinterturisme den senere tid og ved flere årlige friluftslivsarrangement i området. For å belyse den rike turistnæringen i området, viser Ørsta Reiselivslag til nye båtruter i området; Cruise Sevice AS som trafikkerer i daglig rute fra Ålesund til Trandal, Sæl, Øye, Hellesylt og Geiranger, 62 NORD som er en ny turistferje på Hjørundfjorden fra Magerholm til Leknes, samt MS Hjørundfjord som tilbyr båtturer/charterturer på Hjørundfjorden. Fjord Norge AS har startet opp en ny flyrute mellom Ålesund og London, med omfattende markedsføring i Storbritannia. Reiselivslaget nevner også hyttene Standal Alpesenter har under utvikling, og at alternativ 1.2 er i konflikt med friluftslivsinteressene knyttet til Standaldalen, samt at det er et godkjent og regulert hyttefelt nedenfor Standalhytta og i Øyadalen i Follestaddalen. Av andre viktige friluftsområder nevnes fjellområdene vest for Follestaddalen, som kan bli berørt av alternativ Vedlagt høringsuttalelsen ligger en brosjyre om Sunnmørsalpene. Øystein Hovland anser i e-post av kraftledningen som en hån mot alle som prøver å møte fremtiden med livslyst. Han anser også en kraftledning gjennom vestlandsnaturen som en forbrytelse mot barn og barnebarn. Han stiller spørsmål ved hvem som skal verne om naturens egenverdi dersom ikke mennesker gjør dette. Øystein Hovland er også bekymret for signaleffekten av en slik ledning som symbol i vår tid. Ørsta Skisenter uttaler i brev av at de går imot ledningen over Bondalseidet, spesielt i traseen mot Åmskaret hvor skisenteret har løypetraseer. I oktober 2006 ble skisenteret rangert som et av de 10 beste skisentrene i landet. De frykter at linjen vil føre til negative økonomiske konsekvenser pga lavere besøkstall, blant annet ved at området ikke lenger vil være like attraktivt for hytteeiere. Ved Åmskaret har skisenteret planlagt opprusting av turløype for 1 mill kr, slik at den kan brukes lenger i vintersesongen og som turvei om sommeren. De påpeker også at området ved Bondalseidet benyttes til 63

64 Side 64 paragliding, og linjen vil komme i nærheten av landingsplasser. Skisenteret konkluderer med at de ønsker sjøkabel, alternativt indre linje-alternativ (Hornindal Stranda) Ragnhild og Olav L. Myklebust m.fl. er hytteeiere på Myklebustsætra i Ørsta kommune. På sætra er det blant annet et 500 år gammelt stabbur, samt et privatmuseum som blir besøkt av turister og lokalbefolkning, og er i bruk store deler av året. De beskriver Sunnmørsalpene som et vakkert fjellområde og flott turterreng, som vil bli ødelagt av to kraftlinjer. Dagens 132 kv linje ligger 6,4 meter fra hytteveggen, og Myklebust er bekymret for helsemessige skadevirkninger fra eksisterende linje, samt planlagte 420 kv linje. Av andre ulemper med ny linje nevnes støy, skader på fuglelivet og visuell forsøpling. Hytteeierne mener at en ikke kan sammenligne kostnaden ved kabling mot verdien av naturen i Sunnmørsalpene, og at storbrukerne Hydro Aluminium, Ormen Lange og Hustadsmarmor bør være med å finansiere en eventuell kabel. De ber også om en bedre utredning av kabelalternativet, samt at det bør vurderes andre alternativer på strekningen Kolsås Standal og Hjørundfjorden. Blir det likevel en linje, forventer hytteeierne at hovedalternativ 1 blir valgt bort. Hjørundfjordstranda grendelag (45 personer) skriver i brev av at flere av innbyggerne vil bo i faregrensen for elektromagnetiske felt (bl.a. fritidsboliger langs stranden, og den eneste aktive gården). Flere ønsker også å satse på naturbasert turisme i framtiden, men fjordspenn og kraftgate langs fjorden vil ødelegge naturopplevelsene. Beboerne påpeker også det rike fuglelivet i området, med havørn, kongeørn og hubro. Innbyggerne ønsker utredninger av fremtidig tapte inntekter for grunneiere, verdinedgang av eiendommer og fritidsboliger, psykiske og fysiske helsemessige konsekvenser av stråling, samfunnsmessige konsekvenser av angst og frykt forbundet med stråling. Dersom ledningen blir lagt langs Hjørundfjorden, kreves det kabel gjennom bygda. Hjørundfjord Bondelag skriver i høringsuttalelse av at de tar sterk avstand fra den planlagte 420 kv-ledningen som skal gå gjennom ytre del av Hjørundfjord og videre gjennom Ørsta og Volda. Begrunnelsen er ulemper for bosetting, helse, trivsel, næringsutvikling, landskap og reiselivssatsing for bønder som ikke kan leve av bare jordbruk (hytteutleie, laksefiske, fiske generelt, jakt for storvilt, fugl og småvilt, samt turgåere som ønsker seg opp på toppene i Ørsta kommune). Hjørundfjord Bondelag mener konsesjonssøknaden er mangelfull på følgende punkt: tap av inntekter, helsemessige konsekvenser, angst ved usikkerhet rundt strålingsfaren, visuell forsøpling, miljøforurensning i verdens vakreste fjord, og fare for fraflytting. De ser på sjøkabel som den eneste løsningen. Are Staurset konkluderer i e-post av med at de foreslåtte løsningene er hastverksarbeid. Staurset mener Hydro må tåle å redusere forbruket på Sunndalsøra inntil en gradvis får økt transportkapasitet. Dette gir færre ødeleggende konsekvenser enn den planlagte 420 kv-ledningen planlagt parallelt gjennom de mest brukte turområdene og fjellpartiene i Sunnmørsalpene. Han påpeker at Standaleidet lenge har vært et populært og lett tilgjengelig ski- og turområdet for folk bosatt i Ålesundområdet med aktivitet og arrangement kontinuerlig i 70 år. Det vises også til flere turområder ved Åmskare/Bondalseidet og Krøvelseidet. Videre fremheves skisenter i Ørsta og Volda som populære friluftsområder, lett tilgjengelig for innbyggere i Ørsta Volda, Ulstein, Hareid, Herøy og Sande kommune. Det anses som problematisk at 420 kv-ledningen berører alle disse turområdene, og den vil redusere opplevelsesverdien for veldig mange personer. Det hevdes videre at kraftledningen vil være spesielt skjemmende på vinteren, da Staurset bruker området mest. Kamuflering av master anses derfor som en løsning som vil gjøre det verre. Staurset mener at kostnadene for kabel kan reduseres ved å velge et kortere alternativ, for eksempel sjøkabel fra Ørskog inn Hjørundfjorden til Bjørke og videre luftledning eller jordkabel. Han mener dette tiltaket vil spare de mest brukte turområdene i hele traseen. Et annet tiltak er å legge eksisterende 132 kv ledning i sjø- og jordkabel på strekningen, noe som er en billigere løsning pga. det lavere 64

65 Side 65 spenningsnivået. Således kan det bygges en ny 420 kv ledning i eksisterende 132 kv trasé. Staurset mener det visuelt sett er lettere å akseptere en stor linje enn flere linjeføringer sammen. Et tredje alternativ er å etablere vannkraftverk lokalt. Staurset mener hans forslag kan kombineres med en spenningsoppgradering til 300 kv, dersom dette er mulig med dagens masterekke. Videre foreslås det at simplex ledningene dobles eller tredobles til høyere strømkapasitet, slik at man kan få tid til å utvikle bedre løsninger og ny kapasitet. Pernille Sørdal skriver i e-post av at hun føler avmakt ovenfor planene og de økonomiske kreftene som vil ødelegge vestlandsnaturen. Hun vil ikke ha den nye ledningen og mener at det ikke er behov for den. Den beste investeringen for fremtiden er å ta vare på naturen. Volda kommune Bjørkedal Grendautval skriver i brev av at de er glade for at den tidligere vurderte traseen gjennom Bjørkedalen og Brundalen er trekt ut av planene. Når det gjelder traséalternativ er det noen ikke registrerte eldgamle seltufter (fra før 1736) på Byrjehaugen, nord for Movatnet. Videre mener grendeutvalget at alternativet med kabling fra Straumshamn til Leivdal stasjon er urealistisk og uakseptabelt, da man ikke har kjennskap til hvilke virkninger dette vil ha på fisk og dyreliv i vann og elver. De mener også at kabling vil komme for nær bosetningen i dette området, og påpeker at Stigedalsvassdraget er et vernet vassdrag. De mener at dersom kraftledningen kommer, må det traséalternativet som er til minst ulempe for natur og miljø velges. De tilføyer at hele strekningen bør kables, og mener det er uklokt å flytte kraftkrevende industri fra områder som har rikelig med elektrisitet, for så å flytte strømmen etter. Bjørkedal skoglag v/ottar Bjørkedal er i brev av glade for at traseen gjennom Bjørkedalen er tatt ut. Den nå omsøkte traseen har ikke noe å si for skogbruket og deres medlemmer direkte, men den vil i følge Bjørkedal være svært negativ for den utmarksbaserte delen av næringen. De skriver videre at tiltaket vil ha middels til stor negativ konsekvens for landskapet deres, og det vil ha uheldige konsekvenser for kulturminner i området. Det hevdes også at ledningen vil få store negative konsekvenser for friluftsliv, turisme og det biologiske mangfoldet. Med bakgrunn i ovenstående mener Bjørkedal at sjøkabel vil være best. De mener også det bør vurderes å produsere kraften av gassen som blir tatt på land i Møre, og skogbruket må kunne bidra med å binde CO 2. Det vises til årsmøtet i Norges skogeierforbund, der landbruksministeren har uttalt at økt bruk av skog er et supert klimatiltak. Volda/Ørsta Skogeigarlag påpeker i brev av at ledningen vil gi estetisk forurensning, store tap av produktivt skogareal og vanskeligere driftsforhold for gjenværende skog. Det pekes også på at ledningen vil være en trussel for fuglelivet og arter på rødlista. Volda/Ørsta Skogeigarlag støtter kravet om kabling. De mener kraftledningen vil båndlegge store arealer, skape problemer med bruk av vinsj og skogen vil bli mer uegnet for rasjonell økonomisk drift. Det vil bli krevd økonomisk kompensasjon for tapene. Volda/Ørsta Skogeigarlag krever at 420 kv-ledningen blir lagt utenfor produktiv skog, gjennom Follestaddalen blir alternativ lagt til grunn, i Vatnedalen må ledningen flyttes ovenfor/øst for kulturskogen, og gjennom Høydalen, Hunneset og Vatne/Hovdenakken og på Standal må ledningen tilpasses skogeiernes interesser. De vil etter høringsfristen be om befaring med Statnett gjennom Volda og Ørsta kommuner for å avgrense skadevirkningene av ledningen. Ane og Trond Ryslett eier gården Øvsteberget, og skriver i uttalelse av at Øvsteberget er et av gårdstunene som får linjen mest inn på seg på strekningen mellom Leivdal og Hjørundfjorden (150 meter fra tunet). De ønsker en bedre utredning av hvordan konsekvenser kraftlinjen vil ha i området 65

66 Side 66 rundt Øvsteberget, da de er redde linjen vil ødelegge det Ryslett har investert i de siste årene med 2 boenheter med havneplass for turister, eget minikraftverk, ny driftsbygning for sau, samt nytt gjerde rundt alle gårdene i Berget. Kommer ledningen allikevel over Øvsteberget, må den trekkes høyere opp i landskapet. Hjartåbygda Grendautval skriver i brev av at vestnorsk fjordlandskap utkonkurrerte både Grand Canyon og Den kinesiske mur da listen over verdens vakreste reisemål nylig ble kåret av 419 internasjonale eksperter. De spør om det er naturvern å legge en kraftledning i dette området? Summen av skadene for Austefjorden blir enorme, der fjorden blir sperret med det tredje luftspennet. De påpeker at seilingshøyden ikke er opplyst i konsesjonssøknaden. Grendeutvalget skriver at fem grendeutvalg samarbeider om et prosjekt i bygdemobilisering som er støttet av Møre og Romsdal fylke og kommunene Ørsta og Volda. De mener at det blir vanskelig eller umulig å starte/drifte turistsatsing i dette området dersom det kommer en kraftledning som deler området i to. Grendeutvalget påpeker at det er hekkende Storlom i Aldalen, en fugleart som er fredet og som står på listen over utrydningstruede arter. Videre mener de at det må dokumenteres at det i områder hvor det er bosetning ikke blir helsefarlig stråling. Det må legges fram dokumentasjon på alternativ sjøkabel, da de mener at det eneste akseptable alternativet er kabel. Vikebygda Grendautvalg er i brev av sterkt uenige i at kraftledningen blir lagt som luftledning mellom Ørskog og Leivdal. De mener det må legges i sjøkabel så langt terrenget tillater det, uavhengig av kostnader. De begrunner dette med de store miljømessige inngrepene det vil utgjøre å få kraftledningen gjennom bebygde strøk og naturområder. Erik Ola Ulvestad og Solbjørg Høydalsvik Ulvestad har på vegne av eierne av (gbnr 82/2) i brev av avgitt uttalelse. De mener det ikke bør gis konsesjon til hovedalternativet (alternativ 1), og begrunner dette med den direkte påvirkningen som omsøkt trasé vil ha på deres eiendom i Høydal, Volda kommune. Ut ifra kart som viser kraftledningstraseen, vil denne gå helt inntil en hytte på eiendommen. Ulvestad er ikke oppført på grunneierlisten. Siden deres eiendom ikke er inntegnet i noe kartgrunnlag fra Statnett, er det grunn til å tro at vurderingene for kraftledningen er gjort på sviktende grunnlag, og derfor mener de at konsesjonssøknaden bør sendes tilbake til søker med krav om ny konsekvensutredning og traséjustering på grunnlag av innspill i høringsrunden. Marcus Johannesen skriver i brev av at han tar bachelorgrad i kroppsøving og friluftsliv ved Høgskolen i Volda. Han skriver at dersom kraftledningen blir bygd, vil den gå gjennom hans kommende arbeidsplass naturen i hans nærområde. Han mener kraftledningen vil medføre en sterk forringelse av kvaliteten på utmarken. Videre skriver han at urørt natur er en av våre viktigste fornybare ressurser sett i sammenheng med den store verdien som naturen har for ulike samfunnsmessige byggesteiner som folkehelse, kulturliv, tradisjon og identitet, biologisk mangfold og kommende generasjoners sin livskvalitet. En kraftledning vil i aktuelle områder føre til et forbruk av disse ressursene som vil være etisk uansvarlig, sett i et helhetlig økologisk perspektiv. Johannesen skriver om globale klimaendringer, og hvordan disse blir håndtert av politikere. Han mener at klimasaken har en viktig psykologisk side ved seg som ofte blir oversett i den offentlige debatten. Han mener folk flest distanserer seg fra naturen, og at det er utviklet en livsstil som ikke er økologisk bærekraftig. Han mener at friluftslivet spiller en stor rolle for å bøte på dette, og at det kan føre til at enkeltmennesker uvikler en respekt for, og kunnskap om det økologiske samspillet som er grunnlaget for menneskets eksistens. Forutsetningen for naturopplevelser er tilgjengelighet til levende natur, og det er derfor viktig at utmarksareal blir vernet mot unødvendige inngrep. Økonomiske vurderinger tar ikke hensyn til økologiske faktorer, og at det derfor er et urealistisk bilde av hvilke 66

67 Side 67 investeringer som er mest lønnsomme over tid. Han ber derfor om at det blir vurdert alternative løsninger for 420 kv kraftledningen Ørskog Fardal. Volda vilt- og innlandsfiskenemd v/ Kjell Eikrem mener i brev av at kraftledningen ikke bør bygges. Store mengder energi bør i størst mulig grad brukes der den blir produsert, og ikke overføres fra landsdel til landsdel. Sekundært mener nemda det bør legges jord- eller sjøkabel ut fra hensynet til biologisk mangfold, fugle- og dyreliv, estetiske verdier og for å unngå båndlegging av stor produktiv mark. De anser sjøkabel som det beste alternativet. Det vises til konsekvensutredningen som sier at alternativ 1 på seksjon 1 er det mest kontroversielle på hele strekningen. De mener fagrapporten om biologisk mangfold for vilt er mangelfull, og at dette må tas med som argument mot en slik luftledning. Nemda mener kraftledningen vil få negative konsekvenser for leve- og trekkområder for viktige, sjeldne og sårbare fuglearter, også arter på rødlisten. Med bakgrunn i dette frarådes 420 kv-ledningen som luftledning gjennom Volda kommune. Grunneigarar i Bjørkedalen v/ Ottar Arve Bjørkedal (16 underskrifter) er i brev av positive til at den tidligere vurderte traseen gjennom Bjørkedalen og Brundalen er trekt ut, og at den vurderte kablingen gjennom Stigedalen/Bjørkedalen ikke er omsøkt. Konsekvensene for kulturminner i deres område er vurdert til å være middels negative. De kan ikke se at det er tatt hensyn til de gamle seltuftene på Byrjehaugen nord for Movatnet. Det stilles spørsmål om det også kan være andre kulturminner som ikke er tatt med. Området anses som et viktig tur og friluftsområde for regionen, og flere grunneiere har satset på turisme. Grunneierne mener den omsøkte kraftledningen, i tillegg til å få negative konsekvenser for friluftsliv, hytter og sætrer, også vil få negative konsekvenser for turisme og reiseliv. Videre mener Bjørkedal at kraftledningen vil ha stor til meget stor negativ konsekvens for biologisk mangfold. Konsekvensene for landbruket er vurdert som lite til middels negative. Bjørkedal mener dette isolert sett kan være rett, men presiserer at dersom landbruket skal overleve så er også andre verdier enn eng, beite og skog avgjørende. Det forventes at det alternativet som totalt sett gir minst negative konsekvenser blir valgt, og etter deres vurdering er dette sjøkabel hele veien. Dersom dette ikke velges bør den kraftkrevende industrien flyttes dit strømmen blir produsert eller det må bygges gasskraftverk på Møre. Eid kommune Grunneier Stig Arve Taklo skriver i brev av at alternativ (Os-Veten) er et dårlig alternativ visuelt sett, samt at det vil føre til en dramatisk verdinedgang av eiendom. Han ønsker å få vite faktisk avstand fra hans tomt til linje, hvor langt ut fra linjen det er en reell strålingsfare, om det er måter å skjerme for stråling, om NVE vil dekke takst av eiendommen før og etter bygging av linjen, og hvilke kamufleringstiltak som vil bli benyttet. Grunneiere og naboer i området Nor og Holmekviane (17 underskrifter) gir i brev av uttalelse på vegne av en gruppe grunneiere og naboer i Eid kommune. De mener Statnett har hatt en tvilsom informasjonsbehandling og viser til folkemøte ved Hjelle Skole 2006, da temaet rundt transformering ved Leivdalen ble tatt opp. Ved folkemøtet i Valhall 2007 ble det klart at dette ikke lenger var nødvendig, men kanskje en mulighet i fremtiden. De mener det har blitt en belastning at de ble feilinformert ved første folkemøte. Berørte i Holmekviane ser i ettertid av folkemøtet at kraftledningen vil få flere negative effekter enn først antatt, og færre goder. Det stilles to krav: 1. En reell utredning om sjøkabel. Dette anses som den beste løsningen dersom industribedriftene på Møre skal få sin kraftforsyning fra Sogn og Fjordane. Det presiseres at en slik sjøkabelforbindelse må åpne for tilkoblingspunkt i deres fylke for å få ut ny kraftproduksjon, og for å sikre kraftforsyning til nyetablering. De mener at sjøkabel med åpning for tilknytning til kysten er den 67

68 Side 68 mest fremtidsrettede også med tanke på fremtidig kraftutbygging som vindkraft, bølgekraft og solenergi. 2. En grundigere konsekvensutredning på mulige helsevirkninger med tanke på nærføring. Det rettes kritikk mot konsekvensutredningens beregning på 500 MW, når linjen har en kapasitet på 2500 MW. De finner dette uakseptabelt og krever fremlagt dokumentasjon på hva som vil være forsvarlig avstand dersom ledningen blir driftet med høyere belastning fra 500 MW og opp til full belastning. De mener videre at forskning på området vil holde fram og at ny viten kan legge strengere retningslinjer enn i dag. Grunneierne og naboene har lagt frem et nytt traséalternativ, og kart over dette er vedlagt uttalelsen. Dersom ledningen blir bygd uten at deres to ovennevnte krav imøtekommes, så kreves det at den legges etter fremlagt traséforslag. Berørte i Holmekviane kan ikke se positive effekter av Statnetts traséforslag. Det pekes spesielt på de negative konsekvensene for området på vestenden av Hornindalsvatnet. Jan Asle Olseth støtter i e-post av innhold i brev av fra grunneierne og naboer i området Nor og Holmekviane og legger ved hans underskrift. Oppsittarane i Vedvig (6 underskrifter) er i brev av uroet over den planlagte ledningen gjennom kommunen. Ledningen vil krysse nær deres boliger og arbeidsplasser. De er redde for elektromagnetiske felt og lyden fra ledningen da dette er et trangt dalføre. De presiserer at det allerede er ledninger der. Det nevnes også naust som vil komme nær ledningen der det også har vært en badeplass for deres barn. Dersom ledningen blir satt opp, vil oppsitterne i Vedvig flytte. Kommunen bes om å gå i mot en ledning gjennom kommunen. Heggja og Frislid Grunneigarlag er i brev av kritisk til at det i 2007 legges luftspenn i naturen gjennom Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal. De mener mye flott natur, næringsområder og boliger og hytteområder vil bli berørt. Heggja og Frislid Grunneigarlag anser sjøkabel som den beste løsningen. Selv om det er en betydelig merkostnad mener de det kan forsvares samfunnsøkonomisk fordi det er vanskelig å sette en verdi på ulempene ved luftspenn. De ser heller ikke nytten av ledningen for Nordfjord, og mener de har et fullgodt nett til forsyning, uten den omsøkte ledningen. Grunneierne som ikke vil ha ledningen må tas på alvor. Grunneigarlaget berøres av alternativ 2.0 og 2.7 fra Leivdalen mot Hornindal. Her ligger Hornindalsvassdraget som er et vernet vassdrag. De mener det ikke er tillatt å søke konsesjon her i henhold til forvaltningsplanen i vassdraget. En eventuell konsesjon til ledning vil få presedens for saker som grunneiere vil søke om i Hornindalsvassdraget, og de mener NVE ikke må prioritere forskjellig. Det vises også til et område på Heggjafjellet som har vernestatus i kommuneplanen. Atle Skrede (gbnr 4/9) påpeker i brev av ulike negative sider ved kraftledningen gjennom kommunen. Traseen vil i følge Skrede berøre viktige turområder ettersom den vil gå langs sætrene på sørsiden av Nordfjordeid. Nærføring til bosetningen på Nor og Vedvik kommenteres også med tanke på faren rundt elektromagnetiske felt, og båndleggingens eventuelle konsekvenser for fremtidig utnyttelse av eiendommene. Ved Hornindalsvannet er det i følge Skrede svaner og ender som kan berøres av ledningen. Han mener ledningen vil være visuelt skjemmende for brukere av Vedvikvågen og nedre del av Hornindalsvatnet. Skrede anser det som lite positivt at eksisterende 132 kv ledning saneres, dersom 420 kv-ledningen blir lagt i samme trasé. Han mener den nye ledningen bør legges i en trasé som har færre negative konsekvenser enn eksisterende. Skrede foreslår en utredning av en alternativ trasé (kart over traseen er vedlagt). Traseen går ut fra Leivdal transformatorstasjon mot øst og parallelt med alt. 2.0, krysser Hornindalsvatnet ved Hestefjellet. På sørsiden av vannet er ledningen planlagt vestover på sørsiden av Eggene. Han påpeker at traseen ikke vil komme nær boliger eller 68

69 Side 69 sætrer, og den vil heller ikke båndlegge områder som er særlig egnet til bebyggelse. Den vil også krysse Hornindalsvatnet i god avstand fra svaner og ender. Det presiseres at hans traséforslag vil ha negativ innvirkning i et område nord for Lote-stølen, men den vil ha færre negative konsekvenser enn omsøkt alternativ. Naturvernforbundet i Eid og Aksjonsgruppa mot 420 kv kraftlinje gjennom Eid (1262 underskrifter) mener i brev av at landbruksbygda Eid og tettstedet Nordfjordeid er det mest skadelidende av berørte kommuner i Sogn og Fjordane. Det protesteres mot nærføring, båndlegging av verdifullt jord- og skogareal, rasering av urørt natur, ødeleggelse av sætermiljø og friområder for allmennheten. De sier: Nei til den største naturøydelegginga gjennom tidene. La naturen i Eid gå i arv! Nesbygda grunneigarlag v/leif Nord representerer i brev av grunneierne i Nesbygda i Eid kommune. De protesterer mot linjeføring gjennom sitt område fordi det vil føre til ulemper og forringelse av grunneiernes verdier i skog, fjell og utmark. De ser ingen positive effekter av tiltaket. Det nevnes også at faren for lynnedslag vil øke med ny kraftledning. De anser heller ikke jordkabel som alternativ fordi inngrepene vil bli like synlige som luftspenn. Sjøkabel er sett på som det eneste alternativet dersom linjen må bygges. AS Norsand kommenterer i brev av traseen som berører deres anleggsområde. I følge selskapet vil traseen komme nærmere enn 100 meter som blir satt som helsefarlig avstand, og selskapet mener dette vil hindre videre utvikling av virksomheten. Videre presiseres det at utvikling og vedlikehold av infrastrukturen blir vanskelig å gjennomføre, og det vises til fremtidige planer om ny lagerbygning øst for eksisterende bygg. AS Norsand mener kraftledningen vil hindre disse planene. Den planlagte kraftledningen vil i følge AS Norsand gjøre det vanskelig å holde på eksisterende arbeidskraft, samt å rekruttere nye. De krever at byggherren for ledningen tar alle kostnader med å flytte alle bygninger og installasjoner til et annet område som AS Norsand kan godta. Leivdal Grunneigarlag v/jon Leivdal sier i brev av nei til omsøkte anlegg. De mener innbyggerne i Eid ikke vil få nytte av kraftledningen. De mener traséalternativene vil skape store skadevirkninger for grunneierne og innbyggerne i kommunen. Skogbruk, jakt, friluftsliv, hytteeiere og bebyggelse nær ledningen vil alle bli skadelidende.. De gjenværende alternativene går gjennom områder som er omfattet av verneplan for vassdrag, og de anser det som et paradoks at de har fått avslag på bygging av mindre kraftverk, mens det nå skal bygges kraftledning over elva. De anser kraftledningen som et mye større naturinngrep. Leivdal Grunneigarlag er i mot en eventuell fremtidig transformering i Leivdal transformatorstasjon. Det legges vekt på at det i dag er båndlagt store arealer, med tre kraftledninger i området rund Tua. Med ny transformering av 420 kv-ledningen vil transformatorstasjonen bli svært dominerende, samtidig som det vil medføre ulemper for beite og skogbruk. Videre anser Leivda Grunneigarlag alternativ 1.0/1.4.1 gjennom Fladalen som helt uaktuelt. Det legges her vekt på friluftsaktiviteter på sommer- og vinterstid. De mener kraftledningen vil være svært negativ for friluftsinteressene. Traséalternativ 2.0 anses som mindre skadelidende enn alternativ 1.0/1.4.1, og det vises til konsekvensutredningen som sier at hovedalternativ 2 gjennom Hornindal er mindre negativ enn hovedalternativ 1 gjennom Fladalen. Dersom det blir gitt konsesjon gjennom Fladalen, krever de at eksisterende 132 kv ledning blir fjernet eller fellesført med den nye. De krever også sjøkabel på grunn av de negative konsekvensene av utbyggingen. 69

70 Side 70 Sørsida Grunneigarlag v/geir Ove Hundeide uttaler seg i brev av og Grunneigarlaget består av grunneiere i grendene Nedre Os, Taklo, Sætre, Hundeide, Sørland, Torheim og Hunvik. De kan ikke se noen grunn til å legge ledningen gjennom deres område, og protesterer på et slik inngrep i naturen. Dersom ledningen blir bygd, mener de følgende må legges til grunn: (1) Det må opprettes transformeringspunkt i Leivdal og Åskara slik at eksisterende 66 kv og 132 kv kan saneres. (2) Traséalternativene 1.15 og må avvises. (3) Dersom alternativ 1.0 velges, må ledningen flyttes lenger til fjells forbi Ossætra og vestover mot Veten. Den må også legges slik at den blir minst mulig synlig. (4) På sørsiden av Veten må 132 kv-ledningen flyttes oppover slik at den nye ledningen kan legges i nåværende trasé. Dette mener de vil gjøre ledningen minst synlig fra Hunvik. Nils Taklo (gbnr 13/1), Ola Taklo (gbnr 13/2), Ståle Borgund (gbnr 13/3), Per Tore Taklo (gbnr 13/4) protesterer i brev av på de omsøkte traseene, og presiserer at alternativ ikke er aktuelt. Dette begrunnes med at det vil ødelegge deres skogsverdier samtidig som det blir et tillegg til eksisterende 66 kv ledning. De godtar heller ikke alternativ 1.0 fordi den, i tillegg til eksisterende 132 kv ledning, vil ødelegge et fint turomåde ved Taklosætra mot Ossætra, og mot Veten. Dersom ledningen blir bygd, forlanger de at den blir trukket lenger opp i fjellet for å redusere skogødeleggelsene, og slik at den kommer lenger vekk fra Ossetra og Taklosætra. Magne Øyra savner i brev av til Olje- og energidepartementet(oed) v/statsråd Enoksen en utredning av likestrøms sjøkabel fra Fardal til Ørskog, og anser dette som et godt alternativ. Uttalelser om at sjøkabel vil gå forbi Sogn og Fjordane anser han som feil, fordi man kan ta i bruk ny teknologi med avgreiningspunkt underveis. Magne Øyra mener sjøkabel vil sikre strømforsyning til Sogn og Fjordane og Midt-Norge på en mer miljøvennlig måte enn luftledning. Det presiseres også at likestrømsforbindelser har mindre tap av energi sammenlignet med luftledning. Det stilles spørsmål til Olje- og energidepartementet v/statsråd Enoksen om de kan gå inn for sjøkabling med påkoblingspunkt som et prøveprosjekt for å få erfaring med dette. Vedlagt følger tilleggsbrev om elektromagnetiske felt. Her mener Magne Øyra det er viktig å legge stor vekt på at sjøkabel vil fjerne problemene og usikkerhetene rundt elektromagnetiske felt. Det vises til uttalelse fra Statens strålevern i veiledning til byggeforskrift. Øvre Os, Skipenes og Rotihaug Grunneigarlag v/ Anders Skipenes (5 underskrifter) presiserer i brev av at hovedgrunnlaget for kraftledningen er å unngå en framtidig kraftunderskudd i Midt-Norge. Grunneigarlaget stiller seg kritiske til at innbyggere i Sogn og Fjordane må ta belastningen for dette. De tenker spesielt på inngrep i natur og bomiljø. Videre vises det til kommunestyret i Eid sitt vedtak, og de stiller seg bak kravet om sjø-/jordkabel. Det protesteres mot planene. Videre kommenteres konsekvensene for Eid ved de omsøkte trasévalgene. Den planlagte traseen gjennom Eid anses som en vesentlig ulempe for innbyggerne i kommunen. Det påpekes at Eid er regionsenter i Nordfjord, og Nordfjordeid som kommunesenter er et av de få tettstedene i Sogn og Fjordane som er i vekst. Videre anses naturen rundt Nordfjordeid som en av de viktigste ressursene for friluftsliv og næringsformål. Dette område vil i følge laget medføre en ubotelig skade dersom kraftledningen blir lagt i de planlagte trasévalgene på sørsiden av Nordfjordeid. Det rettes kritikk mot Statnett som bare har søkt om konsesjon for luftledning, og ikke sjø- eller jordkabel. Statnetts begrunnelse for dette er bl.a. kostnader, og laget retter kritikk mot at kostnadene som trasévalget medfører for natur, bomiljø, turisme og andre næringsinteresser ikke er vektlagt. De finner det urimelig å subsidiere en framføring av luftspenn ved at det ikke er tatt hensyn til forringelse av miljøet som konsekvens av kraftledningen. Det forventes av NVE å pålegge Statnett å realitetsvurdere både sjøkabel fra Fardal til Ørskog, og/eller en kombinasjon av jordkabel, sjøkabel og luftspenn. Grunneigarlaget foreslår sjøkabel mellom Åskara 70

71 Side 71 i Ålfoten til Nordfjordeid, og deretter i jordkabel frem til transformatorstasjonen i Leivdal. De mener dette er det eneste alternativet som ikke påfører innbyggere og natur i Eid skader eller ulemper. Sør for Nordfjordeid er det to omsøkte alternativer. Det nedre traséalternativet er i følge grunneigarlaget helt uakseptabelt. Dersom det blir gitt konsesjon til dette, vil de bringe saken inn for rettslig behandling. Alternativet som følger fjellryggen vil komme i konflikt med de generelle allmenne interessene i Eid og grunneiernes interesser. Grunneigarlaget forventer en utredning av andre alternativer for luftledning mellom Åskara og Leivdal. Her nevnes luftspenn over Eidsfjorden, og fremføring langs fjellet nord for Nordfjordeid, eller fremføring sør for vannskillet på fjellryggen sør for Nordfjordeid som eksempler. Hjelle Krins Utviklingslag går i brev av mot den planlagte ledningen gjennom Eid kommune og bygda Hjelle. De krever sjøkabel fra Åskara til Ørskog. Dermed vil Nordfjord få tilknytning i Åskara der det også kan bygges transformeringspunkt. Nordfjord og Eid kommunes fremtidige energibehov vil da sikres uten ødeleggelse av natur og boområder. Det vises til signaler som sier at spesielle områder vil bli skånet mot luftledninger av denne størrelse, og de mener Eid og Hjelle krins vil komme inn under disse spesielt verdifulle områdene. Det pekes spesielt på områdene rundt Hornindalsvassdraget som er vernet. Hjelle påpeker at det er naboene i nord som trenger strømmen, og mener det ikke er nødvendig å skjemme deres bygder med kraftledningen. Hjelle Krins mener sjøkabel fra Åskara er et fornuftig og reelt forslag, og ber NVE om å pålegge Statnett en utredning om dette alternativet. De anser dette som den eneste løsningen de kan godta. Hjelle Krins Utviklingslag skriver i brev til Eid kommune (mottatt ) at konsesjonssøknaden og konsekvensutredningen ikke viser noen nytte av ledningen for Eid kommune, og at den bare fører med seg ulemper. De kan ikke forstå hvorfor politikere i kommunen kjemper for å få kraftledningen gjennom kommunen. Dersom transformering i Leivdal kommer, så anser de dette som en naturødeleggelse som ikke kan repareres. De mener kommunens konklusjon må være en løsning med sjøkabel, der Nordfjord får et tilknytningspunkt ved kysten som går inn til Åskåra kraftstasjon. I følge Hjelle Krins Utviklingslag, blir de sterkt berørt av den planlagte kraftledningen, og de mener argumenter og ytringer fra dette område må veie tungt i uttalelsen fra kommunen. Fellesanlegget Tua går i brev av sterkt imot bygging av 420 kv luftledning gjennom Eid kommune. De hevder kommunen ikke har bruk for ledningen og viser til Statnetts presentasjon våren 2006, da transformering i Leivdal ble nevnt. Ettersom dette ikke lenger er aktuelt, kan de ikke akseptere at store områder blir båndlagt og lokalmiljøet blir påført visuell forurensning i et område som allerede har mange kraftledninger fra før. Kraftledningen vil etter deres mening ha negativ innvirkning på friluftsaktiviteter, reiselivsnæring, tilflytting og trivsel generelt. De mener også at eksisterende kraftledninger skader skogsfugl og rypebestanden. Det konkluderes med at sjøkabel må velges og at kostnadene for dette bør legges på de som har behov for kraften, nemlig de store kraftkrevende områdene og industrivirksomheter i Møre og Romsdal. De mener man må se på andre energikilder som gasskraftverk nær den kraftkrevende industrien. Tua mener kraftledningen ikke kan gå gjennom deres område uten at de kan nyttiggjøre seg av den. Dersom motstanden mot luftledningen gjennom Eid kommune ikke fører frem, må det stilles krav i forbindelse med konsesjonsbehandlingen. De mener det må være transformering i Åskåra og Leivdal fra dag en, slik at eksisterende nett kan saneres. I tillegg mener Tua at den eksisterende 132 kv ledning må legges i jordkabel. Ved eventuell transformering i Haugen (Ørsta) må også eksisterende ledning gjennom Fladalen saneres. Fladalen og området rundt Tua anses som det mest brukte familieutfartsområdet i kommunen, og flere luftledninger vil i følge dem føre til et sterkt forringet område. 71

72 Side 72 Fladalen Hytteeigarlag v/ Ole Jan Skår uttaler seg i brev av Uttalelsen er identisk med Fellesanlegget Tuas uttalelse i brev av (se over). Eid Arbeiderparti går i brev av sterkt i mot en 420 kv luftledning gjennom kommunen. Uttalelsen har samme innhold som Fellesanlegget Tuas uttalelse i brev av (se over). I brev av følger deres uttalelse til kommuneplanens arealdel. Eid Utviklings Fellesskap (EUF) behandlet innspillet på styremøte hvor det ble enstemmig vedtatt. EUF går sterkt i mot den nye kraftledningen gjennom Nordfjord. De hevder utredningene viser at det ikke er behov for denne ledningen i Nordfjord. Etter deres syn, bør kraftledningen legges som sjøkabel fra Sogn/Sunnfjord til Sunnmøre. Den omsøkte løsningen anses som et stort naturinngrep i et område der reiseliv er en viktig næring i vekst. Verdien av uberørt natur er det viktigste elementet i denne satsningen og for utviklingen av regionen med tanke på bosetting og næringsutviklnig. De mener det finnes gode løsninger som man må benytte seg av. Konsekvensutredningen om friluftsliv, reiseliv og turisme, vurderes som mangelfull og verdiløs. Moment de anser som viktige, men som ikke er tatt med er: Olden er landets 5-8 største cruisedestinasjon med 60 anløp pr. år de siste fem årene. I 2006 var det cruiseturister, og det er planlagt kai nr. 2, og antall anløp forventes å stige med 100 per år. I Nordfjord var det i mai september 2006, gjestedøgn på hotell og campingplasser, og av disse var utledninger. Stryn er den 2. største reiselivskommunen på Vestlandet etter Bergen. Fjellvandring er nå et internasjonalt produkt, og det produktområdet som er i sterkest vekst. Eid Bondelag v/ Kjell Magne Åshamar mener i brev av at 420 kv kraftledningen berører nye og kompliserte prinsipper for forvaltning av kulturlandskap og natur, i et delvis vernet område som Sogn og Fjordane er. Det anses som paradoksalt at grunneiere og kommuner får avslag på kraftutbygging, mens dette prosjektet blir lansert. Eid Bondelag mener det ikke er noen grunn til at ledningen skal gå gjennom Eid kommune, men dersom den allikevel bygges her, så legges det ned fire premisser. Det første er opprettelse av et transformeringspunkt, slik at lokalsamfunnet kan dra nytte av ledningen, og for å sanere eksisterende ledninger i område. Det andre premisset er at det må bli nye prinsipper og rettspraksis for erstatninger til grunneiere og kommuner. Videre må ledningen legges lengst mulig fra bebyggelse også i grisgrendte strøk. Det siste punktet er at endelig trasévalg må justeres etter lokale ønsker. Magne Øyra ber i brev av NVE pålegge Statnett krav om grundige vurderinger av sjøkabel. Han viser til flere brev han har sendt OED og bedt om at sjøkabel benyttes fra Fardal til Ørskog. I brev av sender Magne Øyra kart med to inntegnede forslag til kabelløsninger for hele og deler av strekningen og ber om disse utredes. I brev av foreslår i Magne Øyra et nytt trasealternativ med sjøkabel fra Åskåra over Nordfjord, jordkabel opp Stårheimsdalen og videre nordover og sjøkabel ut Dalsfjorden til Ørskog. 72

73 Side 73 Stordal kommune Storfjordens Venner skriver i en høringsuttalelse av at de forventer at Statnett prioriterer installasjoner som fører til minst mulig naturinngrep og miljøskader, samt at Statnett gir en grundig vurdering av alternativ med kabling på hele eller deler av traséen. Storfjordens Venner har litt over 1000 medlemmer, og har som formål å verne om kulturminner og levende tradisjoner langs Storfjorden. De eier Ytste-Skotet gnr 114 bnr 1 i Stordal kommune i Møre og Romsdal, som nå hører til regionsmuseet Sunnmøre Museum og er bra besøkt av gjester som ønsker å lære om gamle tradisjoner i eget miljø. Alternativ 2.0/2.1 vil bli liggende over eiendommen Ytste-Skotet, og Storfjordens venner ber om at disse alternativene blir fjernet som alternativ for krysning av Storfjorden Om alternativ 2.8 blir opprettholdt, må plassering av master bli vurdert svært nøye i forhold til terrenget. Stranda kommune Stranda Helselag har i brev av innspill til alternativene 2.0 og 2.3, som går over Ljøbrekka, ned Strandadalen, over Engeset, Ringstadsetra og Skurdavatna. Laget skriver at det bor mange familier i Strandadalen som vil bli berørt av ledningen. De mener at det vil føre til redsel for sykdommer grunnet magnetiske felt, at det i dag er det lite kunnskap om langtidsvirkningene og at dette er en risikofaktor. Helselaget mener dette har betydning spesielt for mennesker, men også for dyr som beiter i området, og som senere skal brukes til mat. Dette, sammen med at det vil bli et forringet bo- og nærmiljø, vil virke negativt inn på både den fysiske og psykiske helsen. Stranda Helselag mener den nye ledningen vil ødelegge turområdene rundt Ljøbrekka, Ringstadsetra og Skurdavatna som er flittig benyttede for alle innbyggerne i Stranda. Det pekes spesielt på området over Ljøbrekka, som er mest benyttet. Stranda Helselag kan ikke akseptere at områdene blir ødelagt for all fremtid, og mener at kostnadene med å bygge et helseforringende anlegg må tas inn i kostnadsog konsekvensanalysene. De mener det ikke må gis konsesjon for å legge kraftlinjen over området, og påpeker at kortsiktig profitt ikke må styret valget. De mener at sjøkabel, eller luftlinje i områder der det ikke bor mennesker må bli sterkere vurdert. Fred og Anne Grethe Hovdahl mener i brev av at det er lagt for stor vekt på de fysiske, kvantifiserbare og visuelle konsekvensene, og at de humane verdiene er tillagt liten vekt og verdi. Det vises til kommentarer om at magnetiske felt kan gi mulig økt risiko for utvikling av leukemi hos barn, og at det er lite forskning på dette området, og at de resultatene som foreligger ikke viser en særlig stor risiko for menneskelig helse. Hovdahl tilbakeviser dette og skriver at det foreligger en god del forskning og dokumentasjon på området. De mener at forskningen passer dårlig inn i norsk politikk og for norske myndigheter. Det vises til at Tyskland godkjenner resultatet av forskningen, og innrømmer at elektromagnetiske felt kan ha helsemessige negative konsekvenser og treffer tiltak ut fra det. Hovdal mener problemet er at det ikke har vært vurdert seriøst nok at mennesker lever i et elektromagnetisk miljø i stadig økende grad. Det konkluderes med at forstyrringer av impulsene, impulsnivået eller summen av elektromagnetiske felt påvirker de biofysiske funksjonene i kroppen slik at det kan oppstå feilfunksjoner som også kan få konsekvenser på lengre sikt. For videre dokumentasjon vises det til Neil Cherry (vitenskapsmann) og Nikolaj Holtermann (cand.scient og helsekonsulent). Hovdahl, som bor på Fjørstad i Strandadalen, blir berørt av alt Det påpekes at fremtidige generasjoner vil ha ledningen som nærmeste lekeområde med de helsefarer det medfører. De mener det er opplagt at de som bor, jobber eller leker mye i et slik område, har stor risiko for oftere å bli utsatt for skadelig elektromagnetiske felt over tid. 73

74 Side 74 Hovdahl viser til konsekvensutredning hvor konsekvensene for landskapet i Strandadalen er vurdert som stor til meget stor negativ. Dersom det kommer en ny 420 kv ledning i samme område som eksisterende 132 kv ledning vil disse bli helt dominerende i landskapet. Hovdahl mener at områdene, som er et av de mest besøkte turmål i Stranda kommune, vil bli så berørt at det taper sin verdi. Videre vises det til at linjen vil gå i randsonen til verdensarvområdet, og dersom denne løsningen blir valgt, vil NVE gå i mot Stranda kommune og den norske stats argumenter for å få området anerkjent i UNESCO. Det vises til at NVE i følge St.prp. nr. 19 ( ) kun unntaksvis kan vurdere kabling i området med særdeles sterke miljøhensyn. Hovdahl mener at dersom NVE velger denne løsningen, så må det konkretiseres hvilket tilfelle det vil være så sterke miljøhensyn dersom dette området ikke er et slikt tilfelle. I så tilfelle mener Hovdahl at konsekvensutredningen for dette området må endres til meget stor negativ, og at dette må føre til at en trasé i området er helt uaktuelt. Hovdahl viser til to kulturminner: Den Trondhjemske Postveg, og et vegprosjekt fra midten av tallet. De ber om at NVE vurderer sistnevnte kulturhistoriske vegprosjekt som verdt å ta med i konsekvensutredningen. Hovdahl skriver at cruisekaier ved Hellesylt og Stranda er under planlegging, og at dette ikke er nevnt i konsekvensutredningen. Hovdahl mener kaiene vil øke turismen gjennom Strandadalen, og mener dette er enda en grunn til å ikke legge traseen gjennom kommunen. Det vises videre til at Stranda Videregående skole satser på å profilere seg som en verdensarvskole og at Herdalsområdet og Ljøvegen/Postvegen brukes som ekskursjons- og turområde. Hovdahl påpeker at luftlinjetraseen vil bli liggende i mange generasjoner og at den vil hindre næringslivsutvikling, utvikling av nærmiljøområdene og uvikling av bosetning i all fremtid pga. byggeforbud, visuell forurensning, redusert attraktivitet og verdinedgang på landarealene. De mener at prislappen på forringet næringslivs- og bosetningsutvikling, samt miljø og helse må inn i regnestykket. De mener at den helse- og miljømessige gevinsten man får ved å legge sjøkabel må ses på som fradrag fra kostnaden med sjøkabel. Det vises til søknaden der alle utgifter i forbindelse med luftledning ikke er tatt med som for eksempel grunneiererstatninger, kostnader til vern av telenettet og byggelånsrenter. Det vises til politiske signaler fra Venstres landsmøte, Sosialistisk venstrepartis landsmøte, Hardanger Høyre og fra Børge Brendes innspill på Stortinget Hellesylt bygdetun skriver i brev av at et av alternativene går i synsranden foran Hellesylt bygdetun som er et gårds- og kulturlandskapsmuseum. De mener at linjeføringene vil være skjemmende i landskapet og vil redusere verdiene av bygdetunet. De mener utsikten fra tunet vil bli drastisk endret, ved at den nye linjen vil bli dominerende og ødeleggende for natur- og kulturlandskapet. Hellesylt bygdetun vil derfor på det sterkeste råde NVE til å nekte konsesjon til den omsøkte ledningen. Øystein Fjørstad viser i brev av til folkemøtet i Stranda den der det kom frem motforestillinger til det indre alternativet gjennom Strandadalen. Bosetningen ligger i hovedsak på østsiden, og en ledning på denne siden må da plasseres farefullt nær bosetningen på Fjørstad, Øvervoll, Røyr og hytter på Herdal. Det påpekes at fjellsiden er utsatt for steinsprang, og skadevoldende snøskred. Det påpekes også at bosetningen på vestsiden, Slettvoll, Emdalsgjerde og Emdal, vil bli rammet av kraftledningen. Det vises også til snøskredfare på vestsiden fra bosetningen på Øvervoll og videre over Røyr og Herdal. Fjørstad mener at det lokalt er mest samstemt argumentasjon mot alternativet på østsiden i Strandadalen, og at dette inkluderer det visuelle aspektet. Ledningen vil berøre den Trondhjemske Postvej som er en mye benyttet tursti. Ledningen vil være synlig fra verdensarvfjorden og verdensarvområdet. 74

75 Side 75 Fjørstad viser til at det er prognoser som viser et øktende elektrisk energibehov på ytre strøk, mens det for indre strøk stagneres. Dette mener han må veie tung for trasévalget Ørskog Leivdal. Avslutningsvis hevdes det at politiske vedtak har ført til spesielle skeivplasserte energibehov, og at styresmaktene ikke tillater at landets vannressurser blir benyttet til energiskapning. Vedlagt følger et brev sendt til Statnett angående snøskredproblematikken i Strandadalen. Det kommenteres at på østsiden av dalen strekker skredene seg i det vesentlige fra Gjerde og sørover til og med Herdal. På denne strekningen er Fjørstad et aktivt skredområde. Det påpekes videre at størstedelen av vestsiden er relativt trygg, men fra Overvoll og sørover til og med Herdal er vestsiden regnet som minst like skredutsatt som østsiden. I vedlegg to følger kart som viser de sju største årvisse og alvorligste skredløpene i området. Det vises også til tidligere skred i området. Kjellaug Emdal Bjørneset, Kirsti Støverstein, Anne Merethe Støverstein og Merete Flåm Emdal på vegne av beboerene på Øvre Emdalen krever i brev av kabel. De mener myndighetene i Norge har et problem med å plassere pengene på en fremtidsrettet måte. De mener naturen i området, eiendommene og livskvaliteten blir ødelagt av omsøkte ledning. De mener kraftledningen er planlagt alt for nær eksisterende bebyggelse i Emdalen. Bjørnhild Nykrem mener i brev av at den omsøkte 420 kv kraftledningen er det største naturinngrepet som er påtenkt på Vestlandet noen gang. Hun påpeker at alle alternativene går både nær mennesker og gjennom verneområder eller nær slike områder. Nykrem mener at skadene for et slikt inngrep vil være enorme, og at det vil være fare for at området mister verdensarvtittelen. Videre påpekes Statnetts samfunnsøkonomiske vurdering av kraftledningen der ikke sies noe om prisen på miljøulempene, skader på natur, dyreliv og trivsel for de som blir berørt av ledningen. Nykrem mener de helsemessige konsekvensene av elektromagnetiske felt for mennesker og dyr og langtidsvirkningen av dette ikke er vurdert. Hun mener det ikke er lagt frem bevis som sier at det er ufarlig å bo i nærheten av en kraftledning. Nykrem skriver at hennes gårdsbruk blir sterkt berørt av ledningen, både med tanke på beiteområde for dyr og turområde. Nykrem påpeker at turistene ikke vil se slike master og at området til nå ikke er ødelagt av store inngrep. Stranda idrottslag kommenterer i brev av traséalternativet som berører Ljøbrekka, Strandadalen, Engeset, Ringstadsætra og Skuravatnet i Stranda kommune. Uttalelsen beskriver konsekvensene ledningen vil gi for turområder i kommunen. Dette gjelder Den Trondhjemske Postvei og inngangsporten til Habostaddalen og Patchellhytta/Slogen. Ledningen vil krysse området fra fjellet Roalden og ned til fjorden hvor Alperittet går. Rittet har de siste årene vært et av Norgescuprennene for telemark. Den vil også krysse over Skura/Skyravatnet som i følge Stranda Idrottslag er et mye benyttet turområde. Stranda Idrottslag protesterer mot at de blir gitt konsesjon for en ny kraftlinje gjennom dette området. De mener det vil forringe bo- og nærmiljø visuelt, med støy og med usikkerheten om langtidsvirkning av elektromagnetiske felt. Geir Kjølen mener i brev av at ledningen vil ødelegge mye uansett hvilken trasé som velges. Han påpeker at ledningen vil berøre verdifulle arter som hubro, jaktfalk, vandrefalk, kongeørn, snøugle, tiur, orrfugl, rype og ulike våtmarksfugler som for eksempel lom, traner m.fl. Kjølen hevder det finnes penger og/eller løsninger som gjør det unødvendig å bygge nye luftspenn gjennom de siste naturverdiene. Egil Kjølås Leira (gbnr 37/10), Nordvald Kjølås (gbnr 37/7), Per Kjell Leira (gbnr 37/10) og Bernt Johan Leira(gbnr 37/12) klager i brev av på Statnetts varsel om ekspropriasjon og forhåndstiltredelse. Det rettes kritikk mot grunneierlisten som anses som uoversiktlig. De skriver at det ikke fremgår av varselbrevet hvordan eller om de aktuelle eiendommene vil bli berørt av tiltaket. Videre mener de at som ekspropriant har man krav på å få konkret informasjon om dette når det søkes om ekspropriasjon. Det vises til at det ihht. forvaltningsloven 17 er streng informasjonsplikt før et 75

76 Side 76 evt. ekspropriasjonsvedtak fattes, og grunneiere påberoper dette prinsipielt fordi de mener at Statnett har begått saksbehandlingsfeil, og konsekvensene for grunneierne kan bli store. Grunneierne mener at dersom NVE fatter vedtak om ekspropriasjon og forhåndstiltredelse med det fremlagte materiale som underlag, så vil dette være uansvarlig saksbehandling. Videre rettes det kritikk mot konsekvensutredningens informasjon om bestemmelser i ekspropriasjonserstatningsloven og Statnetts praksis vedrørende erstatninger. Grunneierne mener denne informasjonen er lite relevant fordi tiltaket ikke knyttes til spesielle forhold om den enkelte eiendom. Grunneierne anser det som uforståelig at Statnett søker om ekspropriasjon og forhåndstiltredelse uten at de aktuelle eiendomsinngrepene er klarlagt, og presiserer videre at slikt arbeid uansett må gjøres før et evt. erstatningsoppgjør kan fremmes som skjønnssak i tingretten. Av hensyn til de berørte grunneierne kreves det at dette gjøres før NVE fatter evt. vedtak om ekspropriasjon. Det rettes også kritikk mot at Statnett kun har to personer som saksbehandlere i denne sammenheng, der det er ca berørte grunneiere. Grunneierne skriver at de på generelt grunnlag stiller seg positive til infrastrukturtiltak, som følge av samfunnets behov for økt energitilgang, men mener at det er en forutsetning at eksproprianten forsøker å starte minnelige forhandlinger før det søkes om ekspropriasjon og forhåndstiltredelse. De ber om at NVE stiller krav til Statnett om å starte med forhandlinger før vedtak om ekspropriasjon og forhåndstiltredelse fattes. Det bes også om at NVE pålegger Statnett å velge utbyggingsalternativ før det tillates å søke om ekspropriasjon og forhåndstiltredelse på nytt. Grunneierne skriver at informasjonsmaterialet ikke gir noen opplysninger om juridisk bistand, og det forutsettes at slik bistand bekostes i minnelige forhandlinger. Det vises til skjønnsprosessloven 54. Avslutningsvis skriver grunneierne at som følge av de store formelle og faktiske manglene ved Statnetts søknad om ekspropriasjon og forhåndstiltredelse bes det om at slike vedtak ikke fattes. Subsidiært bes det om at eventuelt vedtak om ekspropriasjon og forhåndstiltredelse gis oppsettende virkning ved eventuelle klager. Anne og Ingvar Emdal skriver i brev av at en 420 kv ledning gjennom Strandadalen vil ødelegge hele dalen, og gi både visuell og økonomisk verdiforringelse på eiendommene. De bruker området som turområdet, og turgleden vil forringes. De vil ikke ha ledningen så nær boligen. De mener kabel må velges der det bor folk, uansett ekstra kostnad. Det vil ikke bli aktuelt å avstå grunn frivillig. Fjørstad Grendalag v/leder Anne Merethe Støverstein har i brev av uttalt seg i saken. 51 medlemmer av laget har skrevet under uttalelsen. Laget påpeker at Strandadalen er trang og at ledningen vil bli svært synlig og dominerende, uavhengig av kamuflering eller andre tiltak. Videre skriver grendalaget at traséalternativet ligger for tett inntil bebyggelsen, og mener den fysiske og psykiske belastningen av kjente og ukjente helserisikoer er stor for mange, men ikke vektlagt i konsekvensutredningen. Laget er bekymret for om ledningen får konsekvenser for tilflytting til dalen. Det påpekes videre at ledningen vil medføre forringelse av eiendommenes verdi og at reiselivsutviklingen vil stoppe opp. Grendalaget mener det er mange langtidsskadevirkninger som ikke er tatt med i det samfunnsøkonomiske regnestykket. De kan ikke se at det ene alternativet gjennom Strandadalen er bedre enn det andre, da det er et spørsmål om hvem som blir hardest rammet. Olav Øverland er i brev av positiv til bygging av kraftledningen, og retter kritikk mot de som protesterer. Han skriver at både han selv og turister som kommer til Norge nyter, og har bare fine ord å si om kraftledningene fra Aurland, Tafjorden, Sundalsøra, luftspenn over Hjørundfjorden m.fl. Han mener reiselivsbransjen må kunne fortelle om vintrene i Norge med mye snø og ras, og dermed utfordringene med å velge rett trasé for ledninger. Han skriver videre at kun 3 % av Norges landområde er tatt i bruk. Øverland mener protestene kan få negativ virkning på utdannelsen i Norge 76

77 Side 77 ved at ungdom blir skremt fra å ta realfag. Videre mener han at en kabling kan sammenlignes med å bygge tunnel mellom Møre og Sogn uten av- og påkjøringer underveis. Han ønsker at ledningen går gjennom Stranda med nye landemerker og turistattraksjoner, og med strøm i flere tiår fremover. Fjelltun Grunneigarlag v/ Kjell Larsen og Ingunn Sellereite skriver i brev av at de som direkte berørte parter verken kan eller vil akseptere traséalternativ 2.0 eller 2.4. Når det gjelder landskap og miljø skriver laget at Langedalen er sårbar for inngrep, og vil sannsynligvis ikke tåle belastningen som kraftledningen medfører. De viser til konsekvensutredningens pkt der området vil få stor negativ konsekvens av tiltaket. De mener avbøtende tiltak ikke vil endre dette. Det skrives at naturen gir dem rekreasjon og mulighet til friluftsopplevelser, som turgåing og skikjøring om vinteren. De mener dette ikke er vektlagt nok i konsekvensutredningen, og at verdien av vestlandsnaturen ikke kan måles i noen kostnadsanalyse. For helsemessige konsekvenser mener laget at konsekvensutredningen er mangelfull. Det fokuseres her på elektromagnetiske felt, og det rettes kritikk mot at det i konsesjonssøknaden er gitt en oversikt over helårsboliger som ligger nærmere enn 100 meter fra senterlinjen, og ikke hytter og fritidsbebyggelse. De mener det er viktig å stille spørsmål rundt dette, særlig med tanke på den mangelfulle forskningen vedrørende skadevirkninger. Det konkluderes her med at ettersom skadevirkningene er dårlig dokumentert, så må man legge slike kraftledninger langt unna bebygde områder, enten der er helårsboliger, hytter/fritidsboliger eller annen bebyggelse. Grunneierlaget mener det virker meningsløst å legge kraftledningen i et av de mest attraktive områdene for turistene. Det vises til at kraftledningen vil berøre verdensarvområdet og andre områder som ofte er besøkt av turister. Dette mener tiltaket vil gi negative konsekvenser for turismen, som er en økende inntektskilde. De mener inngrepene i landskapet og de konsekvenser det fører med seg, vil øke fraflytting og redusere tilflytting. De mener også at usikkerheten rundt helse og magnetiske felt bidrar negativt med tanke på fremtidig bosetning. Sunnmøre Ringmerkingsgruppe v/leder Kjell Mork Soot skriver i brev av at de har gjort mye feltarbeid i Stranda kommune de siste årene, og kommenterer skader som den planlagte ledningen over Hellesylt kan gjøre. Ved Karbø mener Sunnmøre Ringmerkingsgruppe at den 40 meter brede traseen vil føre til at et hønsehaukreir blir utradert, fordi et reirtre vil bli felt. Det presiseres at hønsekhauk er en rødlisteart og at reir og bo er fredet ihht. viltloven. De skriver om kvitryggspett og dvergspett som er rødlistet og som begge hekker i området. Det er også funnet taigaspissmus som er en sjelden dyreart, men det konkluderes ikke med hvilke konsekvenser kraftledningen kan få for denne arten. Videre skriver Sunnmøre Ringmerkingsgruppe at det ved Nybø er en gammel og velkjent hubrolokalitet, og at ledningen er planlagt gjennom dette reviret. De mener at selv om det ikke er hekket der de senere år, vil en ny kraftledning redusere sjansen for fremtidig hekking. Det nevnes også at kongeørn har reirplasser i nærheten, og det presiseres at spesielt ungfugl kan være utsatt for kollisjon med kraftledninger. I furuskogområdet ved Selhammarmarka er det hønsehauk, trekryper, spetter, fjellvåk og kanskje spurveugle. Det er også store mengder hjort som overvintrer i skogen vinterstid. Det er også kommet oter og vintererle de siste årene, og området har den tetteste bestanden av fossekal på Sunnmøre og i Nordfjord. Ledningen vil krysse Langdedalselva som er et verneverdig vassdrag. Fjørstad Helselag uttaler seg i brev av til traséforslagene som berører Fjørstad Krets i Strandadalen: Røyrm, Overvoll, Fjørstad, Emdal og Slettvoll. Det påpekes at det bor mange familier innenfor 100 merter grensen til ledningen. De ønsker ikke å være engstelige for sykdomer og senskader fra elektromagnetiske felt på mennesker og husdyr. De er også opptatt av den visuelle 77

78 Side 78 forurensningen av ledningen. De mener at begge deler vil påvirke den fysiske og psykiske helsen til folk som bor i området. Økonomiske forhold må ikke styre valg av trasé. Det må velges sjøkabel for å spare fremtidige generasjoner, og det tas sterk avstand fra å legge traseen i et dalføre der det bor folk. Grunneigarane i Langedalen v/ivar Frøysadal protesterer i brev av på det sterkeste mot at den nye 420 kv-ledningen blir lagt gjennom Langedalen. De mener at konsekvensene ikke er godt nok utredet, og at det må velges kabel ved økt strømbehov. Når det gjelder bosetning skriver Frøysadal at Langedalen over en lengre periode har vært preget av fraflytting, og at en ny 420 kv ledning kan føre til at bomiljøet reduseres og ytterligere forverrer fraflytting. Videre skriver Frøysadal at gjennom hele dalen går traseen nær den Trondhjemske postveg som er et automatisk fredet kulturminne. Flere grunneiere har tatt initiativ til å restaurere og bevare denne. De kan ikke se at dette kulturminnet er nevnt i konsekvensutredningen. Når det gjelder landskap og reiseliv skriver Frøysadal at Stranda kommune er inne i en positiv utvikling for reiseliv og turisme, spesielt med tanke på Geirangerfjorden verdensarvområde med omland. De mener at en ny kraftlinje ned Strandadalen vil ha betydelig negativ effekt for turismen og at konsekvensutredningen ikke tar for seg den fremtidige turistnæringen tilstrekkelig. Det vises også til andre friluftsaktiviteter som langrenn og skiskyting, der Terdalen, Tronstad og Toskedalen er viktige skiutfartsområder. Andre aktiviteter som kajakk i Langedøla og toppturer til Hornindalsrokken, Kvitegggja, Fivelstadnibba og Steimsnibba, påpekes også. Frøysadal mener at det bør gjøres grundigere undersøkelser av biologisk mangfold langs det indre traséalternativet. Linjen vil beslaglegge areal med høy bonitet, og går gjennom verdifull gammelskog av furu. Det hevdes at kraftlednigen med ryddebelte vil ødelegge skogen, samtidig som det vil bli vanskelig å bruke vinsjutstyr og kabelbaner nær linjen. De mener at kraftledningen vil få katastrofale virkninger for skogbruket. Det er ikke er godt nok dokumentert at stråling fra kraftledningen ikke er helseskadelig, og de kan ikke akseptere en økt risiko for deres barn. Det konkluderes med at det ikke må gis konsesjon til bygging av kraftledningen. Dersom det trengs overføring av strøm, mener Frøysadal at sjøkabelalternativet vil ivareta verdiene som de legger til grunn for fremtidig bosetning og utbygging i deres område. Hellesylt Næringslag protesterer på planene om en ny kraftledning gjennom området i Hellesylt og Stranda. Dette er først og fremst med bakgrunn i hvilke konsekvenser dette har for naturen og turismen. De anser de norske fjordene som Norges største ressurs i fremtiden. De er lite tilfreds med at det er de som må betale prisen pga. dårlig planlegging av kraftbehovet på blant annet Ormen Lange. Det presiseres at Hellesylt/Sunnylven er en del av verdensarvområdet, og at de ble med på verdensarvlisten på grunn av sin relativ uberørte karakter. De skriver at hele regionen står fremfor en storsatsing på turisme de kommende årene med blant annet hotellbygging og bygging av djupvannskai. Det hevdes at områdene Geirangerfjorden, Hellesylt, Langedalen, Nordfjorden og Strandadalen blir kraftig berørt av en eventuell utbygging. De hevdes også at undersøkelser viser at utbygging av kraftlinjer kan bety 10-30% færre turister til området. Andre aktiviteter og severdigheter som det vises til i uttalelsen er fjellturer, fisketurer, juving, aktivitetsløyper, og kulturminner som Hellesylt Bygdetun. 78

79 Side 79 Avslutningsvis mener Hellesylt Næringslag at kostnadene med de negative virkningene av en slik ledning må tas med, og at dyrere alternativer som sjøkabel er samfunnsøkonomisk lønnsomt. De oppfordrer Statnett til å legge sjøkabel i stedet for luftledning. Grunneier Reidar Furset protesterer i brev av mot kraftlinja som vil går over hans eiendom, gr. 42 br. 3 i Stranda kommune. Begrunnelsene er at verdien på gården vil synke som et resultat av de estetiske ulempene og usikkerheten om hvordan hjortestammen på Engeset vil reagere på linjen. Furuset ønsker en utredning på hvordan hjorten vil reagere på lyd, strålig og åpne traseer. Han stiller også spørsmål til om oreigningslova blir fulgt, som sier at alle alternativer skal utredes før oreigning. Stranda Sør Hjortevald har en fellingskvote på 50 hjort, som er en viktig næringsvirksomhet for grunneierne i området. I en høringsuttalelse av skriver Hjortevaldet at de ønsker en konsekvensanalyse av hvordan atferden blant hjort vil være endret som en konsekvens av kraftledningen i Strandadalen. Inntil dette er gjort er de sterkt imot den planlagte linjen. Stranda Senterparti skriver i uttalelse av at traséene mellom Ørskog og Fardal er til mer skade enn gagn, og at det bør legges sjøkabel for hele strekningen, eventuelt bygge gasskraftverk med CO 2 håndtering i Sunndal. Stranda Senterparti krever at det gjøres bedre utredninger for reelle kostnader ved sjøkabel og luftspenn, samt hvilke erstatninger som oppnås som følge av de negative konsekvenser et luftspenn vil ha for natur og miljø, næringsliv og bosetting. Stranda Senterparti påpeker at de to alternativene som går gjennom Stranda kommune ikke er akseptable, ettersom Geirangerfjorden er tildelt Verdsarvstatus og en kraftlinje vil ha negative innvirkninger på reiselivsnæringen i området. Hornindal kommune Kristen Olaf Seljeset (Gbnr 500/5, Seljeset) uttaler seg i e-post av Han er grunneier og reagerer svært negativt på mastepunkt nr på Øyemyrane dyrkingsfelt. Seljeset mener masten vil få svært negative konsekvenser for dreneringen av feltet, og anbefaler en endring av mastepunktet til et område utenfor dyrket mark. Hornindal Venstre mener i brev av at kraftledninger av denne størrelsen vil føre med seg ulemper som elektromagnetiske felt, støy og forringet livskvalitet når det gjelder hjemstedsopplevelser og bruk av naturen. Hornindal Venstre anser det som viktig å få til en debatt om konsekvenser av slike kraftledninger, og hvordan konsekvensene kan reduseres mest mulig. Partiet mener også at kraftledningen vil ødelegge mye av naturen i Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane. Venstre mener sjøkabelalternativet burde drøftes mer inngående, fordi dette gir mindre konsekvenser for naturverdiene, og fordi mulighetene for å kombinere denne ledningen med strømforsyning til Gjøa og evt. andre installasjoner i Nordsjøen kan vurderes. Videre vises det til Hornindal kommunes potensial for friluftsliv, reiseliv og turisme, spesielt med tanke på at kommunen er en del av Fjord- Norge som National Geographic kåret til verdens vakreste turistmål. Venstre skriver at det er mange turister som reiser fra Hellesylt gjennom Hornindal og til Stryn Grotli. Muligheten for skikjøring, nye hyttefelt i Hjellbakkane og campingplasser presiseres også. Hornindal Venstre skriver at det i EDNA (registrerte områder av naturverninteresser i Hornindal kommune) er registrert 21 områder med særlige naturverninteresse i kommunen, og linjen vil berøre sju av disse. Ledningen vil også gå gjennom 6 av 17 friluftsområder registrert i FRIDA (registrerte områder av friluftsinteresse i Hornindal kommune). Ledningen vil gå gjennom områder med bestand av ørn og hauk. Merking av linjen vil, i følge Hornindal Venstre, gjøre den mer synlig for folk. 79

80 Side 80 Hornindal Venstre mener ledningen vil bli mer skjemmende fra skisenteret til Høgenibba, og at den vil være til hinder for muligheten til å binde sammen Sætredalene med skiløyper. Dette gjelder også fra Engebø til Raftevold. Det rettes videre kritikk mot konsekvensutredningens vurdering av kulturminner og kulturmiljø. Denne kritikken retter seg mot Honndøla bru. Alternativ 2.4 vil komme midt i motivet for dette kulturminnet ifølge Hornindal Venstre. For brukere av Bruasætra, Storesætra og Hjortedalssætra som friluftsområde, mener de at ledningen vil få svært negative konsekvenser. Dette, i tillegg til at man ikke kan bruke området i markedsføringssammenheng, får igjen konsekvenser for reiselivsnæringen og servicenæringen i kommunen. Hornindal Venstre legger også vekt på å bruke Hornindalsvassdragets naturkvaliteter i markedsføring av kommunen, og ser det som motstridende at staten vil bygge en kraftledning over en elv de har vernet. Hornindal Skisenter AS skriver i høringsuttalelse av at planlagt hyttefelt og skisenter (m/ stolheis) er nær realisering. Det er også vedtatt å bygge ny langrennsløype fra Espe til Honndalssætra. Begge prosjektene er tenkt plassert rett under planlagt 420 kv linje i Hornindal og har et budsjett mellom 15 og 25 millioner kroner. Om trasé gjennom Hornindal velges, mener skisenteret at bruksverdien vil bli kraftig redusert og investeringen vil være ødelagt. Linjen vil krysse anlegget fire ganger, gå parallelt med mye anlegg, samt ligge over en 5 km lang skiløype. Skisenteret mener at frykt og stråling vil skremme bort kunder, og ønsker en utredning av helsemessige konsekvenser ved å oppholde seg meter fra linja, og ved å gå en strekning på 5 km under linja. Gloppen kommune Jostein Arne Røyrvik uttaler seg på vegne av Vestre Hyen Grunneierlag i brev av Grunneierlaget er representert ved grunneiere for gnr 22 Røyrvik, 23 Heimset, 24 Eimhjellen, 25 Solheim, 26 Hjorteset i Gloppen kommune. De er sterkt imot begge hovedalternativ av trasé 2, da den vil gå igjennom randsoner for planlagt landskapsvernområde Naustal Gjengedal og gjennom planlagte Ålfotbreen landskapsvernområde, som har en særegen natur. De påpeker at gårdsbrukene i området vil satse på hytteutleie, jakt, fiske, gårdsturisme mm i framtiden, og mener 420 kv linjen vil ødelegge for en slik virksomhet. Om det allikevel blir gitt konsesjon til alternativ 2.0, 2.10, , , eller 2.11 ønsker grunneierne å delta i prosessen for detaljplassering og kamufleringsvedtak. Hytteeiere ved Krogstadvatnet v/joar Madsen går i e-post av imot planlagte traséalternativ 2.11 gjennom verneverdig skog og flott turterreng. Private skogeiere har mottatt penger for ikke å røre skogen. Erstatningskrav vil bli fremmet fra hytteeierne hvis denne traséen blir bygget. Arne Gjengedal overbrakte sine synspunkter på folkemøte i Hyen Hvis ledningen skal gå gjennom Hyen, må alternativ 2.11 velges fremfor 2.0 da dette ikke vil bli synlig fra grendene og hyttene i vesentlig grad. Alternativ 2.0 vil bli synlig fra grendene Røyrvik og Rønnekleiv og skogarealet til enkelte grunneiere vil bli halvert. Rønnekleivstølen, Vikastølen og hyttene i Rombergdalen, ved Langevatnet, i Røyrvik, på Høgdene og ved Skilbreivatnet blir berørt. Ledningen vil være til sjenanse fra fine fiskevann og turterreng og gjøre området mindre attraktivt for turister. Grunneiere på Mjellem og Rønnekleiv v/bertel Oddne Mjellem (8 underskrifter) går i brev av sterkt imot alternativ forbi Mjellem og Rønnekleiv, og mener ledningen må gå etter det vestligste alternativet for å unngå store urørte områder, deres eiendommer med gode naturkvaliteter og Førdefjella villreinområde. Landskapsevaluering av Naustdal-Gjengedal området er vedlagt, sammen med kart med korrigert område for Førdefjella Villreinområde. 80

81 Side 81 Hvis alternativ velges, må traseen justeres slik at ledningen kommer lenger unna bebyggelsen på Mjellem, Lia og Rognekleiv, lenger fra Mjellemstøylen og vest for Oppitunstøylen. Korrigert trasé er inntegnet på vedlagt kart. Hope Sameige mener i brev av at den vestligste traséen er mest gunstig for å unngå inngrep i urørte områder og viser også til at det største potensialet for produksjon og forbruk ligger på kysten. Hope Sameige er spesielt opptatt av å bevare kvalitetene rundt Skildbreivatnet som er en del av Hopsvassdraget. Vassdraget brukes aktivt som utfarts- og rekreasjonsområde med jakt, fiske, hytter med mer. Det er også planer om fremtidig videreutvikling av dette som et supplement til ordinær gårdsdrift. En 420 kv ledning gjennom området vil redusere muligheten for å satse på turisme. Det virker også uforståelig at ledningen skal gå igjennom planlagte Ålfoten landskapsvernområde, og det vises til ekstreme værforhold som gjør driftssikkerheten dårlig. Erik Utheim m. fl. (gnr 22 Røyrvik og gnr 23 Heimseta) skriver i brev av at de går imot at linjen blir ført gjennom Hyen (alternativ 2). De argumenterer med at traseen vil gå gjennom randsonene for et planlagt landskapsvernområdet i Naustdal Gjengedal, samt igjennom planlagte Ålfotbreen landskapsvernområde og den vil også være synlig fra Røyrvik og Rønnekleiv. Ved krysning av dalføret i Vestre Hyen, går den igjennom den beste skogen til Magnar Heimset, i tillegg til at skogen eid av Erik Ommedal blir sterkt rasert. Støler som blir berørt av inngrepet: Mjellemstøylen, Rongkleivstøylane, Vikastøylen, Skilbreistøylen og Straumsbotnen. Hytter som blir berørt av inngrepet: hytter i Rombergsdalen, ved Langevatnet, i Røyrvik, på Høgdene og ved Skilbreivatnet. Populære turstier blir også sterkt preget av en slik linje. Om linjen kommer gjennom Hyen, foretrekker grunneierne alternativ 2.11 på vestsiden av dalføret da skadeverkene vil være vesentlige mindre; lite synlig fra grender, linjen vil ikke ligge i utsikten til hyttene ved Krogstadvatnet, lite drivverdig skog i området og vestsiden av Storevatnet er allerede sterkt preget av kraftutbygging. Grunneierne krever kamuflasjefarge på mastene og matte linjer, samt å få delta på detaljplanleggingen av linjetraseer og masteplassering på eiendommene. Innbyggerne på Solheim og Hjorteset går i brev av sterkt i mot alternativ på vestsiden av Storfjorden. Denne kombinerer de mest konfliktfylte strekningene på hovedalternativ 1 og 2, og kommer dårligst ut i fagutredningene som er lagt frem innenfor en rekke utredningstemaer. Det vises til at Gloppen Kommunestyre ikke har nevnt denne traséen i sitt vedtak selv om de opprinnelig foreslo utredningene. Området mellom Lonene og Straumsbotn er viktige biotoper for sårbare fuglearter som kongeørn, hubro, hønsehauk og falk. Det vokser huldrestry i gammel eikeskog i Eikåsen nord for Lonene. Bygdene Eimhjellen, Solheim og Hjorteset har allerede ofret mange naturressurser til storsamfunnets behov for kraft med utbygging av Sagefossen og Skogheim kraftverk, tilhørende 22 kv ledning, regulerte vann og tørrlegging av Sagelva. I fremtiden kan det også bli aktuelt for SFE å bygge en ny 132 kv ledning gjennom området fra Hyen til Naustdal. Hyen Utviklingslag v/kjartan Aa Berge vil i brev av ikke akseptere hovedalternativ 2 (med alle underalternativ) gjennom Hyen. En slik ledning vil forringe området kraftig og muligheten for å profilere Hyen ut i fra friluftslivstilbudet blir redusert. Ledningen er også planlagt så nær bebyggelse at det fryktes helseeffekter på grunn av elektromagnetiske felt. Elias, Anne Kristin Risøy, Nils og Ingrid (alle) Eimhjellen (gbnr 24/5 Vikastøylen) går i brev av sterkt imot konsesjonssøkte traseer og gjennom Hyen. De viser til at området rundt Rombergvatnet vurderes til å ha svært høy landskapsverdi i forbindelse med det planlagte Naustdal-Gjengedal landskapsvernområde (kart vedlagt), og at en ledning i randsonen av verneområdet vil redusere naturkvalitetene. Hvis ledningen legges gjennom Hyen, må ledningen gå 81

82 Side 82 parallelt med eksisterende 22 kv ledning sørover fra Sagefossen til Pikåsen og deretter langs kommunegrensen til Holten. Slik ledningen (2.11 sørover fra Sagefosen) er omsøkt i dag, krysser den det beste hjortejaktterrenget. Kommentarer til utredningene: Rødlistearten lom hekker i Rombergvatnet. Det er trekkrute for rein mellom Varlieggja og Blånipa. Grunneiere fra Røyrvik og Heimset i Hyen v/arne Gjengedal (9 personer) går i e-post av sterkt imot det omsøkte hovedalternativet 2. Hvis ledningen skal gå gjennom Hyen, må alternativ 2.11 velges fremfor 2.0 da dette ikke vil bli synlig fra grendene og hyttene i vesentlig grad, vil i liten grad berøre drivverdig skog og vil i liten grad synes fra Skilbreivatnet.. Alternativ 2.0 vil blir synlig fra grendene Røyrvik og Rønnekleiv, skogareal til enkelte grunneiere vil bli halvert, Rønnekleivstølen, Vikastølen og hyttene i Rombergdalen, ved Langevatnet, i Røyrvik, på Høgdene og ved Skilbreivatnet blir berørt. Ledningen vil være til sjenanse for fine fiskevann og turterreng og gjøre området mindre attraktivt for turister. Hvis ledningen bygges, må mastene kamufleres og linene mattes. Grunneierne krever å få være med på detaljplanlegging av linjetraseer og masteplassering på sine eiendommer. Bremanger kommune Myklebust Grunneierlag skriver i brev av at de er imot kraftledningen. Dersom kraftledningen allikevel vedtas å bygges, må den plasseres i en trasé hvor den blir lite synlig. Grunneierlaget kommer med forslag til ny trasé fra Åskåra og østover mot Yksenelvane. Ved å flytte traséen noe sørover fra Åskåra til Yksenelvane, vil Ålfoten bli bedre skjermet, og hogst av skog vil minimaliseres. Slik den foreslåtte traseen fra søknaden er planlagt, vil linjen bli liggende midt i synet til hele Ålfotens befolkning. Dette understrekes av grunneigarlaget v/asbjørn Myklebust i e-post av Traséjustering er vist på vedlagt kart. Olav Birger Solheim skriver i brev av at de ønsker en opprustning av Førsvegen, som er en strekning på noen få kilometer mellom Sigdestad og Førde i Ålfoten. Det ønskes en utbedring av vegen slik at den kan tåle tungtransporten som følger en eventuell utbygging. Den er ikke rustet for dette i dag. Vedlagt ligger artikkel fra Firdaposten den om dette temaet. Vik Grunneigarlag gir uttalelse i brev av De går i mot linjetraseen Øksenelvane Åskara Svelgen slik den er planlagt i dag. Det påpekes at området allerede er belastet med kraftledninger, og at Vikafjellet ved Dauremål, videre gjennom Ålfoten og ut Førdedalen er et unikt natur- og friluftsområde som må i varetas. Vik Grunneigarlag er i utgangspunket for sjøkabel, men dersom luftledning velges, går de inn for traséalternativet gjennom Bjørndalen. De anbefaler trasé og 2.10 fordi det er det korteste strekket sørover. Det vises til orienteringsmøtet i Svelgen der det ble lagt vekt på rasfare i Bjørndalen. Dersom man velger riktig trasé her, mener Vik Grunneigarlag at dette ikke vil være et problem. Det påpekes også at traseen vil være det beste valget med tanke på vern og friluftsinteresser. Bjørndalen er et område som tidligere er naturmessig ødelagt og regulert av kraftutbygging, og området er lite benyttet som turområde. Vik Grunneigarlag ser ingen grunn til at ledningen skal gå helt ut mot kysten i Åskara, når det ikke er sikkert at dette punktet skal benyttes i fremtiden. Førde Grunneigarlag v/leder Anne Marie Midthjell skriver i brev av at 420 kv luftledningen gjør så store naturinngrep at det bør benyttes andre løsninger. Dersom ledningen skulle komme, er de enige i at traséalternativ 2.0 som går over Straumsbotnet må bli valgt, men at ledningen blir ført frem gjennom Bjørndalen mot luftspennet over Nordfjorden. De mener også at Statnetts argumentasjon om skredfare i Bjørndalen er grunnløs. Etter deres oppfatning må ledningen føres over 82

83 Side 83 Bjørndalsvatnet og ikke legges langt opp i fjellsiden. Dette trasévalget vil i følge dem komme i minst mulig konflikt med mulige interresenter/grunneiere og det vil være den korteste og billigste traseen, samt at strømtapet også vil være minst. Videre går Førde Grunneigarlag sterkt i mot traséalternativet gjennom Førdedalen til Ålfoten. Dette begrunnes med at Førdedalen har unik natur med rike fiskevann, og den er mye benyttet som friluftsog rekreasjonsområde som også er et satsningsområde innenfor reiseliv. De skriver at dalen blir brukt til markedsføring av reiseliv i kommunen. Det bemerkes imidlertid at fiskevannene ikke er regulerte slik det går frem av dokumentene. Etter deres oppfatning må de uberørte naturområdene som er igjen, skånes for inngrep. Videre begrunnes motstanden mot dette alternativet med at det vil båndlegge hele dalføret, noe som vil umuliggjøre salg av hytter og hyttetomter. Det legges her vekt på faren rundt elektromagnetiske felt og krav til sikkerhetssoner. Det skrives også at traseen er lagt på nordsiden (solsiden) der den gjør mest skade. Traséalternativ bør i følge Førde Grunneigarlag legges nærmere eksisterende traseer. Dersom det i fremtiden skulle komme en koblingsstasjon i området, mener de denne bør legges så nær fjordkryssingen (Yksnelvane) som mulig. Det stilles krav til at det, uavhengig av trasévalg, må legges frem en bredere og mer tilfredsstillende dokumentasjon på faren rundt elektromagnetiske felt, og eventuelle båndlegginger i forbindelse med eksisterende bosetning, og framtidig bosetning. Avslutningsvis etterlyses det en bedre kartlegging og informasjon om mulige saneringer av eksisterende kraftledninger dersom den nye 420 kv-ledningen blir bygd. I konsekvensutredningen, savner de en utredning om andre samfunnsmessige konsekvenser, spesielt med tanke på eksisterende og fremtidig turisme. Ålfoten Grendautval v/årsmøte uttaler i brev av at ledningen er et så stort naturinngrep at det må finnes andre løsninger for å føre strøm fra Fardal til Ørskog. Dersom det velges luftledning, mener Ålfoten Grendautval at alternativet gjennom Førsdalen i Bremanger kommune må tas ut av planene. Førsdalen i Ålfoten er det eneste gjenværende naturområdet som fremstår som urørt natur, og må derfor skånes for inngrep. Kraftledningen vil ødelegge dalen som rekreasjonsområde, og som satsningsområde for reiselivsnæringen og turismen i Bremanger kommune. Kraftledningen vil båndlegge store arealer, og dette vil igjen få konsekvenser for grunneiere med tanke på bygging og salg av hytter, elektromagnetiske felt, krav til sikkerhetssoner, og lignende. Det protesteres også på en trasé via Åskåra Kraftstasjon, med ledninger østover mot Yksenelvane på grunn av inngrep i urørt natur. Det kreves at ledningen går gjennom Bjørndalen med samme argumentasjon som brev av fra Roald Solheim. Videre mener Ålfoten Grendautval at Åskåra må evt. tilknyttes via et opprustet nett langs fjorden. De stiller seg undrende til bygging av en transformatorstasjon og 50 km ekstra ledning om Svelgen, når det ikke er påvist behov for dette. Ålfoten Grendautval krever, uansett trasévalg, en utredning og fremleggelse av tilfredsstillende dokumentasjon på samfunnsmessige konsekvenser med tanke på fremtidig reiseliv, turisme, og faren rundt elektromagnetiske felt. Det kreves også en utredning om i hvilken grad det er mulig å sanere eksisterende nett dersom den nye 420 kv kraftledningen kommer. Atle Rise uttaler seg i brev av på veiene av grunneierne på Rise og ved Svelgen. Grunneierne har negative erfaringer etter bygging av kraftverk- og kraftlinjeutbygging på eiendommen (ikke informert om skogrydding, hindret ferdsel og dårlig oppryddingsarbeid). Grunneierne er negative til ny ledning fordi den vil være skjemmende for området som brukes til rekreasjon, sauenæring og hjortejakt. De mener at de har avgitt nok natur til utbygging. 83

84 Side 84 Roald Solheim (gbnr 117/3 i Ålfoten og 53/18 i Sykkylven) er i brev av imot et luftspenn fra Fardal til Ørskog. Han mener kraften må brukes til å skape nye arbeidsplasser i Sogn og Fjordane. Solheim mener at luftspennet vil skjemme verdensarv- og turistdistriktet på Nordvestlandet. Han anser bølgekraft nær Aukra som en løsning på kraftproblemet i Møre og Romsdal. Private selskaper har kunnskap, men mangler penger, og dette er statens ansvar. Solheim hevder videre at transport av kraft over så store avstander vil føre med seg tap av energi, og at dette er uetisk sløsing som ikke kan forsvares ut fra miljøhensyn. Dersom det likevel må bygges en kraftoverføring fra Sogn til Møre, mener han dette må gå gjennom sjøkabel fra Sognefjorden og nordover kysten. Dette kabelalternativet må utredes ytterligere slik at Statnett regner med kabelpriser fra andre land som Kina, i stedet for norske priser. Dersom luftledning velges, må alternativ 2.0 fra Straumsbotnen gå videre nord gjennom Bjørndalen mot luftspennet over Nordfjorden. Det hevdes at Statnetts argumentasjon om skredfare i Bjørndalen er ubegrunnet. Solheim mener ledningen må føres over Bjørndalsvatnet og ikke legges lenger opp i fjellsiden som tidligere inntegnet på kart. Traséalternativet vil ikke komme i stor konflikt med grunneiere, er det korteste og medføre minst strømtap. Bjørndalstraseen er den minst synlige i terrenget, og går i et område som brukes mindre som turområde enn Åskåra-området. Traseen gjennom Bjørndalen ligger bedre i forhold til vindforhold. Roald Solheim går i mot at traseen skal gå gjennom Førdedalen i Ålfoten. Førdedalen er trang med bra fiskevann og unik natur. Dalen er mye benyttet som frilufts- og rekreasjonsområde for hele Nordfjord. Dalen er også brukt som markedsføring i Bremanger kommune. Det presiseres at fiskevannene ikke er regulerte slik Statnett la frem i sin utredning. Alternativet gjennom Førdedalen vil båndlegge og skade hele dalen. Bygging og salg av hyttetomter vil bli umulig i fremtiden pga. estetiske og helsemessige konsekvenser og krav til sikkerhetssoner. Han har selv to hytter i området, og en av dem vil ligge i nærheten av ledningen på Førdeøyra, mens den andre hytta vil få forringet utsikten. Hans ressurser i form av hyttetomter, grus- og fjellressurser, kan ikke utnyttes som følge av kraftledningen. Det presiseres at traséalternativet på nordsiden av Førdedalen vil gjøre mest skade. Roald Solheim mener at alternativ er lagt på en uheldig måte, og at den må følge eksisterende traseer. Dersom det i fremtiden skulle komme en koblingsstasjon i området, argumenteres det for at denne må legges ved Lunden i Vik i Ålfoten fordi utbygging i Åskåra blir mer skjemmende. En 420 kv ledning i luftspenn vil, i følge Roald Solheim, ødelegge store verdier for hans bruk, samtidig som det vil gjøre skade for all fremtid over tusen andre småbruk på Nordvestlandet. Det hevdes, ut fra tidligere erfaringer, at erstatningsskjønn vil bare være symbolsk. Den planlagte luftledningen vil skade trivselen og turistnæringen på Nordvestlandet, som anses å være et av verdens vakreste områder. Indrehus Grunneigarlag v/egil Ulvmoen uttaler seg i brev av Dersom luftledningen blir bygd, er de enige i at alternativ 2.0 må velges, men den må gå gjennom Bjørndalen til luftspennet over Nordfjorden. Det benyttes i hovedsak samme argumentasjon som i brev fra Roald Solheim av referert over. Indrehus Grunneigarlag går på det sterkest i mot at ledningen skal båndlegge 170 daa produktiv skogsmark på gnr. 44 (Indrehus) mot Svelgen og videre til Åskåra. Krav til sikkerhetssoner, noe som hindrer skogsdrift med taubane, aktuelle byggeområder og faren rundt elektromagnetiske fell, vil øke det berørte arealet ytterligere. Indrehus Grunneigarlag mener at den planlagte ledningen sammen med eksisterende kraftledninger, visuelt vil skjemme fjordlandskapet, og kunne sees fra rv 614 og bosetningen i indre del av Midtgulefjorden. 84

85 Side 85 Dersom det i fremtiden skulle komme en koblingsstasjon i området, er Indrehus enige i at den må legges så nær fjordkryssingen over Nordfjord som mulig. Det kreves, uansett plassering, en bredere og mer tilfredsstillende dokumentasjon med tanke på faren rundt magnetiske felt, og båndlegginger for eksisterende bygg, fremtidig bosetning og mulig utbyggingsareal, både for Ålfoten og Indrehus. Det etterlyses også en bedre kartlegging og informasjon rundt mulige saneringer av eksisterende kraftledninger. Som grunneiere savnes det også en utredning om andre samfunnsmessige konsekvenser, spesielt med tanke på eksisterende og fremtidig turisme. Eksisterende 132 kv kraftledningen Grov Svelgen Ålfoten (43 år gammel) må rustes opp for å sørge for stabil kapasitet. Elkem Energi Bremanger skriver i brev av at de ser et klart behov for å styrke nettet i deler av Sogn og Fjordane. 132 kv nettet forbi Svelgen presiseres fordi dette er svakt med begrenset overføringskapasitet, og hyppige feil og utfall som gir konsekvenser for Elkems anlegg i Svelgen. Elkem Energi Bremanger mener den mest kostnadseffektive løsningen for økt overføringskapasitet i regionen bør velges, og mener Statnett bør vurdere om forsterkning av 132 kv nettet i regionen, eller en gjennomgående 420 kv kraftledning med tilhørende forsterkninger, er mest kostnadseffektivt. De er bekymret for de tariffmessige konsekvenser anlegget kan få for forbrukeren. Det bes om en videre utredning om et mulig knutepunkt i rimelig nærhet til Svelgen for det eksisterende 132 kv nettet og en 420 kv kraftledning, dersom den kommer. De slutter seg til vurderingene om transformering rundt Åskara, og det presiseres at Svelgen er et viktig industrisenter i regionen, og har betydelig produksjon. Flora kommune Flora Turlag v/espen Lothe mener i brev av at sjøkabel er det eneste gode alternativet for å knytte Fardal og Ørskog sammen. Det stilles spørsmål om oppgitte kostnader og vises til lavere kostnader for Nederlandskabelen. Turlaget mener også at det er behov for å vurdere behovet for ledningen igjen. Det er hovedalternativ 2 som har det største konfliktpotensialet i forhold til viktige friluftsområder spesielt Ålfotbreen som er en unik bre med store snømengder. Dette området er foreslått vernet og er det eneste store inngrepsfrie området langs kysten fra Nordhordland til Fosen. Alternativ 1.0 vurderes som et bedre alternativ da det følger eksisterende infrastruktur. Aksjonsgruppa mot 420 kv kraftlina v/ Vigdis Solberg protesterer i brev av mot ledningen og sier at de som bor i Eikefjordområdet allerede har to parallelle ledninger fra før, og at en ledning til vil skjemme landskapet på en dominerende måte. Det påpekes at den vil gå nær bosetning ved Sørdal, Eikevold og Knapstad, samt at den vi ødelegge fjell- og skogsområder som blir mye benyttet til rekreasjon. De frykter at bygda vil bli mindre attraktiv å bo i, og at faren rundt elektromagnetiske felt vil føre til at flere vurderer å flytte. Vedlagt følger 508 underskrifter. Sverre Knapstad skriver i brev av at han som grunneier allerede har tre kraftledninger som går over eiendommen, og anser det som ødeleggende dersom det skulle komme en ny. Han skriver at ledningen som er skissert parallelt med to andre vil ødelegge natur, kulturlandskap og miljø, noe som vil gi redusert livskvalitet, samt at han må leve i frykt for elektromagnetiske felt. Alvgeir Stegane protesterer i brev av mot at alternativ 1.0 blir valgt. Han skriver at det i dag allerede eksisterer mange ledninger, og at en ny ledning vil være enda mer skjemmende for naturen i lavlandet i forhold til på snaufjellet. Faren rundt elektromagnetiske felt påpekes også. Traséalternativ 2.0 fra Moskog til Åskrova er den traseen som berører færrest boliger. Gunnvald Stegane uttaler seg i brev av Han skriver at Storebruområdet allerede har to kraftledninger i tillegg til en lokal linje. I Eikevolltjønna Naturreservat er det fiskemuligheter i Storelva, fugletrekk, kulturlandskap, friluftsliv og turisme. Faren for elektromagnetiske felt påpekes, 85

86 Side 86 og det understrekes at de som bor i området ikke ønsker å være forsøkspersoner i denne sammenheng. Dersom alternativ 1.0 likevel blir valgt, må traséen justeres for eksempel fra Storevatn mot Blåmannsvatnet Vikahøgda videre over Høgdene mot Barlindbotn og nordover vest for Grov. Stegane mener at dette alternativet unngår å komme nær bebyggelse, samt at ledningen vil være skjult i terrenget. Vedlagt følger kart over justert traséalternativ 1.0 ved Eikefjord. Hilde Stegane uttaler seg i brev av Hun skriver at det ved hovedløsning 1 på seksjon 2, vil være mye nærføring til boliger. Det påpekes at det allerede går en 66 kv ledning og en 132 kv ledning i området, og at en ny ledning vil øke det elektromagnetiske feltet i området. Hun skriver at deres hus ligger innenfor utredningsgrensen på 0,4 µt. Stegane er kritisk til at det brukes 500 MW som utredningsmal, når kapasiteten på kraftledningen er 2500 MW. Hun skriver at tiltaket er så dramatisk at de vurderer å slutte med gårdsdriften dersom kraftledningen blir bygd der, og presiserer at hun ikke ønsker at barn blir påført leukemi eller andre skader som følge av elektromagnetiske felt. Det nevnes også at kraftledningen vil få negative konsekvenser for kulturlandskapet i området, og at Eikjevolltjønna naturreservat berøres. Dette mener hun vil få negative konsekvenser for fuglelivet, turisme og friluftsliv. Stegane ber om at konsekvensutredningen ikke godkjennes ihht Plan og bygningsloven for seksjon 2 hovedløsning 1 ved Storebru i Eidsfjord. Hun mer at sjøkabel bør utedes, og at miljøvennlig alternativer bør velges. Alternativ 1.18 anses som mindre konfliktfullt for grunneiere og denne traseen bør utredes. Vedlagt følger avisartikkel fra Firdaposten Atle Erling Grøneng uttaler seg i brev av Ut fra protester om trasé forbi Storebru og Eikefjord foreslår han en ny trasé fra Naustdal til Grov og Grov Ørskog. Det listes opp flere argumenter for dette alternativet. Han skriver at traseen her går utenom bebygd område. Traseen er kortere og ettersom den går i fast fjell, slipper man ryddegate. Linjen er lite synlig, og berører naturen og turløyper lite i fjellet. Ettersom 420 kv-ledningen vil gå mot kysten vil den dekke fremtidig kapasitetsbehov. Han skriver videre at det vil bli et kontaktpunkt ved kysten der en evt. kan opprette strømretteranlegg for videre kabling i forbindelse med Stad skipstunnel, for videre sjøkabel inn Vartdal og Storfjorden, og for forsyning til nye oljefelt på Gjøa. Han mener også at anlegget vil være skjermet for vær og vind. Videre mener han at alternativet kan ta opp potensiell vindkraft, småkraft og eventuell satsning på solcelleenergi i Svelgen. Vedlagt følger forslag til nytt traséalternativ for alt. 1.0 ved Eikefjord, samt bilder. Asbjørn Sørdal mener i brev av at korteste vei mellom Leivdal og Moskog må velges. En ledning gjennom og forbi Eikefjord vil etter hans mening være dominerende i terrenget og vil ødelegge mye av landskapsrommet. Kraftledningen vil bidra til redusert bolig- og turistutvikling i indre deler av kommunen. Sørdal mener at ledningen bør gå opp mot Ålfotbreen, der det primært velges alternativ 2.0 eller evt Han påpeker at Flora kommune er nr. 2 i landet i jaktuttak av hjort, og mener det er stor fare for at en ny kraftledning kan føre til at hjorten etablerer nye vandringsmønstre. Han skriver også at kraftledningen vil medføre konsekvenser for fuglelivet, og for naturlandskapet i kommunen. Naustdal kommune Vernegruppa for Nausta v/åsmund Berthelsen mener i brev av at sjøkabel må velges for å hindre kryssing av Nausta. En kryssing av et vernet vassdrag vil ikke være forenelig med det som ble lagt til grunn for vernet. Ledningen vil redusere inngrepsfrie areal og redusere verneverdiene. Retningslinjer for inngrep i verna vassdrag må være like for alle, også for Staten. Vernegruppa har, i likhet med innstillingen fra energi- og miljøkomiteen på Stortinget, argumentert for at vern kan være 86

87 Side 87 økonomisk positivt gjennom satsing på naturbasert reiseliv. Den planlagte kraftledningen vil redusere mulighetene for dette. Instedalen Krins og berørte grunneiere til traséalternativ 2.0 v/ståle Fimland har i brev av vedlagt 13 underskrifter der de motsetter seg bygging av traséalternativ 2.0. De skriver at grunneierretten vil bli benyttet for å nekte realisering av dette alternativet. Oddbjørn Schei og Anne Johanne Schei uttaler seg i brev av De skriver at de allerede har både lavspent, 22 kv nett og 132 kv ledning over eiendommen (Schei), og at en ny 420 kv ledning vil føre til at eiendommens næringsgrunnlag blir redusert med 30 % pga. det totale byggeforbudsbeltet på alle ledningene. De skriver videre at de har restaurert to bolighus på eiendommen. De mener at gamletunet med bolighus og uthus vil komme så nær den nye kraftledningen at faren rundt elektromagnetiske felt vil være reell, og at det nye kraftledningen vil ødelegge gamletunet som bo- og arbeidsplass. De mener også at en 420 kv ledning gjennom eiendommen vil ta bort muligheter for å utnytte eiendommen til boligtomter og hyttetomter i fremtiden. Videre skriver Schei at Nausta har høy status som lakseelv, og at elva renner på deres eiendom ca meter. De mener at den nye 420 kv-ledningen vil være et betydelig større hinder og være en betydelig større ulempe for lakse-/ørretfisket og naturopplevelsen i og rundt Nausta enn den eksisterende 132 kv-ledningen. Når det gjelder elektromagnetiske felt skriver Schei at husene i gamletunet vil få gjennomsnittlige magnetfeltverdier rundt eller like over den anbefalte utredningsgrensen, og mener at dersom ledningen blir lagt så nær bebyggelse så vil det medføre fraflytting. De mener at faren for elektromagnetiske felt og angsten for denne faren er det viktigste argumentet for å avvise linjealternativet over deres eiendom. Med utgangspunkt i at alternativet vil få så store negative konsekvenser for eiendommen og for Naustdalsbygdas sitasjon etter status som nasjonalt laksevassdrag, kan ikke Schei godkjenne at den nye 420 kv kraftledningen blir lagt over deres eiendom. Arne Grimset skriver i brev av at en kraftledning av denne størrelsen vil føre til en forringelse av miljøet, og legger spesielt vekt på magnetfelt, støy og visuell forurensning. Han mener at en parallellføring med 132 kv og 420 kv kraftledninger vil være helt uakseptabelt, og det vil være en uheldig for bomiljø, naturopplevelser og båndlegging av store areal i form av ryddebelter. En 420 kv ledning har store dimensjoner, og dette sammenlignes med dimensjonene på de ledningene som går igjennom området i dag. Arne Grimset mener at den omsøkte ledningen går utover det enkeltpersoner må akseptere på vegne av storsamfunnet, og at det heller ikke er i tråd med gjeldende offisiell politikk. Arne Grimset påpeker at det ikke er søkt om dispensasjon fra noe lovverk om kryssing av elva Nausta som er et verna vassdrag. Konsekvensutredningens omtale av verna vassdrag er ikke er tilfredsstillende. Utredningen berører heller ikke problemstillingene knyttet til fiske der 132 kvledningen og 420 kv-ledningen krysser elva parallelt. Magnetfelt kan ha betydning for laksen. Det vises til at det er gjort mye forskning på laksen i Nausta de siste fem årene, og Grimset krever at det blir utført konsekvensutredninger på dette feltet. Traséalternativ 1.0 vil berøre friluftsområder som benyttes av innbyggere i byggefeltene i Naustdal sentrum. Det legges vekt på Solsidevegen på Schei-siden, og områder på Grimset-siden. Friluftsverdiene er viktige for innbyggere og kommunen, og må tas vare på. Når det gjelder magnetfelt, retter Grimset kritikk mot at de beregnede magnetfelt rundt ledningen tar utgangspunkt i en forventet effektbelastning på 500 MW, og ikke 2500 MW. Han stiller spørsmål om 87

88 Side 88 hvor 0,4 µt grensen vil ligge dersom overføringen er 1200 MW, 1600 MW eller 2500 MW. Det må også redegjøres for hvordan de to ledningene vil påvirke et samlet magnetfelt. Det vises til konsekvensutredningen som sier at frykten for magnetiske felt er større enn helserisikoen skulle tilsi. Grimset presiserer at frykten også er en helserisiko. Det vises også til revidert nasjonalbudsjett der temaet rundt magnetfelt er omtalt. Han skriver at alternativet med kryssing av Nausta ved Schei, vil komme i klar konflikt med disse målene. Grimset skriver at støy vil variere med værforholdene, og mener at det til tider kan være til stor sjenanse. Behov for avstand mellom linjene ved parallellføring av 132 kv og 420 kv må klargjøres sammen med total byggeforbudsbelte. Grimset skriver at gårdsbruket er en arbeidsplass som vil bli utsatt for støy og magnetfelt hele døgnet. Parallellføringen med 132 kv-ledningen vil føre til at ca meter blir pålagt ulike begrensninger for drift av skog og dyrka mark. Det planlegges generasjonsskifte på gården og kraftledningen vil føre til vanskeligheter med plassering av det nytt hus i den forbindelse. En ny 420 kv kraftledning over eiendommen i tillegg til eksisterende 66 kv og 132 kv, kan få konsekvenser for fremtidig drift av gården. Arne Grimset og Målfrid Grimset (gbnr 153/2). I brevet understrekes temaene i brev av Det konkluderes med at dersom alternativ 1.0 velges med kryssing av Naustdal, så vil gbnr 153/2 som er et av de siste sentrumsnære melkebruka i drift i Naustdal, bli nedlagt. Arne Grimset (gbnr 153/2) og Åsta Brekke (gbnr 101/1) skriver i brev av at de ikke kan godta at alternativ 1.18 er valgt bort av økonomiske hensyn, og mener at dette alternativet har minst negative konsekvenser ved kryssing av Naustdal. Alternativ 1.0 og 2.0 har store negative konsekvenser, og det påpekes at alternativ 1.0 har spesielt store konsekvenser for bosetting, jordbruk og friluftsliv. Arne og Målfrid Grimset, og Svein Brekke, Åsta Brekke og Anita Brekke Røed m.fl. uttaler seg i brev av på vegne av 34 grunneiere. Første del av uttalelsen tar opp de samme punkter som i Arne Grimsets uttalelse av (referert over), men inkluderer også temaene fugleliv. Her skriver Grimset m.fl. at ved kryssing av elva Nausta, vil parallellføringen av tre kraftledninger gi konsekvenser for fugler som trekker langs elva. Det konkluderes i brevet med at kryssing av Naustdal etter alternativ 1.0 har så store negative virkninger på næringsliv, bosetning, friluftsliv m.m. og kommer i så sterk konflikt med Nausta sin status som nasjonalt laksevassdrag, at alternativet frarådes på det sterkeste. Svein Brekke, Åsta Brekke, Anita Brekke Røed m.fl (Brekke) skriver i brev av at i følge konsesjonssøknaden, vil boligene på eiendom gbnr. 101/1 i Naustdal kommune, ligge innenfor grensen på 0,4 µt. De mener at avstanden som er lagt til grunn er feil, og at avstand fra nærmeste kabel medfører at magnetfeltet trolig vil være opp mot 5µT. Videre kommenteres det at det ikke er lagt til grunn relevante verdier i beregningen av elektromagnetiske felt. Brekke mener relevante verdier er 1200 MW, 1600 MW og 2500 MW, og ikke 500 MW. Erfaringer med eksisterende linje tilsier at støy fra ledninger er plagsomt, og det konkluderes med at linjen ikke kan bygges etter alternativ 1.0. Naustad Skogeigarlag v/ Henning Malones skriver i brev av at de er negative til en ny kraftledning gjennom kommunen. Dette begrunnes med at elva Nausta nylig er vernet mot kraftutbygging, og at fjellområdet Naustdal Gjengedal er foreslått vernet. De skriver til slut at når storsamfunnet med dette har avskjært grunneiere og innbyggere i kommunen fra kraftinntekter, så ser de heller ingen grunn til å ta belastningen med en ny kraftledning gjennom kommunen. 88

89 Side 89 Jonstad Furehaug Utmarkslag v/ivar Horstad (Horstad) konkluderer i brev av med at alternativ 1.0 og 2.11 har så store negative virkninger på utmarksbaserte næringsmuligheter, støls- og hytteområder, friluftsliv, samt Jonstad og Furehaug Utmarkslags interesser, at de frarådes. Han mener det østre alternativet må velges, fordi dette gir minst ulemper i Naustdal totalt sett. Alternativ 2.11 vil den gå tvers gjennom Utmarkslaget sin teig der ledningen deler seg ved Scheistølen og nordover mot Ramsdalen, og presiserer at flere av grunneierne synes det er verre enn om den går parallelt med eksisterende 132 kv-ledningen. Det påpekes at traséalternativ 1.0 vil gå nær hytter og stølsområder ved Hovestølen. Den planlagte ledningen er stor i forhold til eksisterende ledninger i området. Utmarkslaget arbeider for å tilrettelegge for jakt og fiskeopplevelser og for på sikt å kunne få inntekter av brukene. Jonstad Furehaug Utmarkslag mener at alternativ 1.0 og 2.11 vil føre til en innskrenkning i disse mulighetene, spesielt med tanke på fuglejakt. For fisket, mener Utmarkslaget at det visuelle vil legge en demper på opplevelsene og interessene knyttet til områdene. Alternativ 1.0 vil berøre friluftsområder som benyttes av innbyggere i Naustdal sentrum. Områdene som beskrives er Solsideveien, Horstastølen, Reiakvamstølen og Jonstadstølen. Områdene blir også brukt som beiteområder. Utmarkslaget mener at støy fra kraftledningene vil være til stor sjenanse, spesielt i stille områder som hytte/stølsområder og fjellområder. Instedalen Krins v/ståle Fimland krever i brev av at NVE ikke gir konsesjon til hovedalternativ 2.0 mellom Moskog og Leivdal. Instedalen krins består av ca. 85 husstander med ca innbyggere. I området er jordbruk viktigste næring, og det benyttes til friluftsaktiviteter sommer og vinter. Flere gårder og hus vil ligge nær traséalternativ 2.0, og planene skaper en uviss fremtid med tanke på drift av disse gårdene. Det pekes på tre former for helseskader som kraftledninger kan gi; elektromagnetiske felt, støy og psykisk belastning som skyldes bekymring for helsefare. De mener at små barn er mest utsatte, og at man kan forvente fraflytting av folk som bor tett opp til en slik ledning. Traséalternativ 2.0 mellom Moskog og Leivdal vil krysse Naustdalsvassdraget som er varig verna. Alternativet går også langsetter et verna sidevassdrag fra Trodalsvatnet i Førde kommune. Instedalen Krins mener at bygging av 420 kv-ledningen etter alternativ 2 vil være i strid med Forskrift om rikspolitiske retningslinjer for vernede vassdrag. Det påpekes at alternativet vil gå langsetter sidevassdrag som i sin helhet går gjennom områder definert som inngrepsfri natur. Dersom alternativ 2.0 velges, vil ca.. 40 km 2 av inngrepsfri natur gå tapt. For Instedalen dreier dette seg om Trodalen og fjellområdet mellom Savland og Gjengdalen i Gloppen. Instedalen Krins skriver at fjellområdet vest til Sletteheia ligger inne i foreslått Naustdal Gjengedal landskapsvernområde. Kvaliteten som inngrepsfri natur representerer i fremtiden vil være avgjørende for å sikre næringsgrunnlag på eiendommene og i bygda generelt. Traséalternativ 2 vil gå så nær dette området at det vil være i strid med opprettingen av landskapsvernområdet. Det vises også til Ålfotbreen landskapsvernområdet og konsekvensutredningens s Med bakgrunn i dette kreves det at avklaring opprettelse av Naustdal Gjengedal landskapsvernområde og Ålfotbreen landskapsvernområde før det kan tas stilling til alternativ 2.0 for Moskog Leivdal. Instedalen Krins skriver at det er registrert hekking av en del rødlistearter langs traséalternativ 2.0 bl.a. kongeørn og hubro, og at det er gjort sikre observasjoner av en solid bestand av kongeørn langs traseen på nordsiden av dalen. Det skrives også at det finnes andre fuglearter i området som kan være truet av en slik kraftledning, bl.a tiur, orrfugl, ryper og havørn. Grunneiere med lokalkunnskap mener at kartleggingen av fuglearter i Instedalen er utdatert og mangelfull, og Instedalen Krins mener derfor 89

90 Side 90 at konsekvensutredningen bygger på mangelfull kartlegging av rødlistearter i Instedalen. De krever en konsekvensutredning av alternativ 2.0 sitt mulige skadeomfang på fuglelivet langs hele traseen. Alternativ 2.0 kan få konsekvenser for villreinstammen som lever i fjellområdene mellom Naustdal og Vindalsvatnet, og det må utredes hvordan alternativ 2.0 kan påvirke villreinens levevilkår i det aktuelle området. Hovedtrekkrutene til hjort vil i følge Instedalen Krins også bli berørt av traséalternativ 2.0 gjennom Trodalen og Vindalen. Det er utført en kartlegging av trekkruter for hjort ved hjelp av merking som viser at hjorten trekker gjennom Trodalen og videre til Vassenden i Jølster. Det vises også til flere trekkruter fra Vindalen til Hyen og trekkruter langs hoveddalføre Instedalen. Fimland mener at konsekvensutredningen er mangelfull på dette området og krever en utredning av konsekvenser for hjortestammen i Indre Sunnfjord som følge av traséalternativ 2.0. Traséalternativ 2 går over gården Slettemark som er fødestedet til Kjartan Slettemark. Det ligger aktiviteter rundt dette i kommunens delplan for Landbruk og bygdeutvikling. Det arbeides med et kunstsenter som binder sammen kunst og naturen rundt. Alternativ 2 vil ødelegge denne naturopplevelsen og ødelegge planer om kunst-vandring i området. Det skrives at dette er en viktig sak for Instedalen Krins, og for næringsutviklingen i bygda. Instedalen Krins krever en mer detaljert utredning om konsekvenser for friluftsliv, turisme og fritidsboliger som følge av traséalternativ 2. Dette inkluderer en utredning om hva slags økonomisk tap innen naturbasert næringsliv man kan forvente som følge av en eventuell utbygging. Når det gjelder friluftsaktiviteter fremheves Trodalen med Trodalsstranda, Skaflestadstølen og Savlandsvatnet med Savlandsstølane, Sundestølen, Slettemarkstølen og Teigastølen som mye benyttede friluftsområder. Videre skriver de at Instedalen i Naustdal, Gjengedal og Ramdalsheia er hovedinnfallsporter til fjellområdene. Videre vises det til at Sogn og Fjordane har et stort potensial for geoturisme. Grunneiere har konkrete planer om salg av tomter/bygging av hytter og utleie av hus/hytter. De mener at alternativ 2 vil redusere verdien betraktelige noe som igjen vil føre til at slike planer blir skrinlagt. Instedalen Krins skriver at det er lagt føringer for at innbyggerne/grunneiere skal bruke naturen som en fremtidig inntektskilde, og at det da er naturlig å satse på turisme og reiseliv. Det vises til NINAs skriv om kraftledningens konsekvenser for friluftsliv, turisme og fritidsboliger. Instedalen Krins mener NINAs rapport er svak og at konsekvensene for friluftsliv, turisme og fritidsboliger ikke er godt nok utredet. Det kreves en utredning om mulige konsekvenser for sandtaket ved Jubraute som følge av alternativ 2. Sandtaket kan gi grunneierne en god tilleggsnæring og skape arbeidsplasser i grenda og kommunen. Instedalen Krins mener at det eneste akseptable er å velge en annen trasé mellom Leivdal og Moskog, og da gjerne sjøkabel. Dette må utredes ytterligere. Strømforsyning til Gjøa skal gå via sjøkabel, og det må bygges trafostasjon i denne forbindelse. Instedalen Krins mener derfor at det kan spares kostnader ved også å legge 420 kv-ledningen som sjøkabel. Instedalen Krins mener at det er motstridende at statlige myndigheter først jobber aktivt for å verne et område, for så å ødelegge samme område gjennom et annet departement. Kraftprodusenters overskudd bør tilbakeføres til miljøtiltak som sjøkabel mellom Ørskog og Fardal. Det er respektløst ovenfor fremtidige generasjoner å velge en løsning som utelukkende baserer seg på økonomisk gevinst. Vedlagt følger: temakart om friluftsliv, kopi av verneforskriften for Ålfotbreen, Forskrift om vern av Naustdal Gjengedal landskapsvernområde, brev fra fylkesmannen av om opplysninger om rødlistede fuglearter i trasé for 420 kv kraftledning Naustdal, Sikring av villreinens leveområder, 90

91 Side 91 kart over hjortetrekk mellom Vassenden og Instedalen, fakta om Nausta, Fakta om Kjartan Slettemark, to innslag fra Firda om Kjartan Slettemark, presentasjon av Prosjekt Utmarksbasert reiseliv, NINA rapport: konsekvenser for friluftsliv, turisme og fritidsboliger, bilder av Trodalen, Savland og Sundsmarka og underskrifter fra 16 grunneiere. Førde kommune Wenche Vie Angedal (gbnr 30/9 i Angedalen) protesterer i brev av mot alternativ 2 som krysser indre Angedal fra Kariknausen til Trodalsvatnet. Hennes mann døde av kreft og hun frykter stråling. Vie Angedal ønsker at det legges sjøkabel gjennom hele fylket. Hvis dette ikke er mulig, ber hun om kabel ved kryssing av Eikelandsmyrane i indre Angedal. Grunneierne John Arthur Kvamme, Erik Kvamme og Gunn Osland skriver i uttalelse at parallellføring med eksisterende ledning nord for Moskog, er et dårlig argument pga dimensjonsforskjeller og faren for helsemessige konsekvenser. Alternativ 1.0 ligger nær Førde sentrum og krysser Angedalen/Kvamme i gåavstand, ca. 2 km fra Førde sentralsykehus. Dette er uheldig i forhold til fremtidig boligutvikling av Førde sentrum. En privat reguleringsplan planlegger boliger i Kvamme, og ledningen vil gå rett igjennom dette området. Om alternativ 1.0 blir valgt, kreves kompensasjon for dette. Alternativ 1.0 berører også boliger i Angedalen/Kvamme, Naustdal og Florø, og fører til negative konsekvenser for Tefre Ridegård. Grunneierne påpeker at alternativ 2.0 ikke berører boliger og vil være et bedre alternativ. Grunneier Berit Bækø Tefre (gbnr 42/3) protesterer i brev av på at linjen er planlagt over hennes eiendom. På eiendommen drives et offentlig godkjent ridesenter (Tefre Ridegard) med plass til 30 hester, som blir brukt av både barn, unge, handikappede, turister og forskjellige organisasjoner/institusjoner. På ridegården er det 1000 daa med skogsareal, med godt utbygd vegnett og turstier. I dag går det to linjer (132 kv og 60 kv) gjennom skogen, og en 420 kv parallelt med disse vil bli meget skjemmende. Ledningene båndlegger produktiv skog og rekreasjonsverdien for kunder ved ridesenteret vil bli kraftig redusert. Tefre ønsker å videreutvikle tilbudet på gården, og har fått finansiell støtte av Innovasjon Norge. Hun oppfordrer til at ledningen legges i en annen trasé. Erik Solheim (gbnr 40/1) går i brev av i mot at det gis konsesjon til en 420 kv ledning over hans eiendom i Flugedalen. Ledningen vil bli påtrengende og stå i sterk kontrast til skogen og det historiske kulturlandskapet. Solheim mener at konsekvensgraden for kulturlandskapet i konsekvensutredningen må rettes fra lite-middels negative konsekvenser til middels negative konsekvenser. Ledningen vil påvirke det økonomiske potensialet for opplevelsesverdier i området, samt føre til tap av skogsmark. I utsynsretningen fra gården, går det allerede en 66 kv og en 132 kv ledning. En ny ledning meter fra gården, vil føre til at kraftledningene blir dominerende. Det vises til at gården og området har stor verdi og at det er lagt ned betydelig arbeid for å restaurere bygningsmassen. Astrid og Leiv Fosse (gbnr 19/1 Fossen gård) understreker i e-post av at alternativ 1.0 vil krysse et regionalt viktig kulturlandskap øst for Fossen gård (kart vedlagt). Fylkesmannen i Sogn og Fjordane har kartlagt lokalt, regionalt og nasjonalt viktige kulturlandskap i fylket. Området strekker seg fra sjø til fjell uten større naturinngrep og nyere konstruksjoner. Norveig og Einar Myrhol skriver i e-post av at avstanden mellom deres hytte på Tuftene (gbnr 18/5) og alternativ 1.0 er ca. 70 meter. De er urolige for helseskader (fysiske og psykiske) og viser også til at eksisterende linje avgir en del støy. De ønsker at ny ledning eventuelt kan legges på nordsiden av eksisterende linje og påpeker at dette vil gjøre ledningen mindre synlig fra bl.a. fjorden og Erdalen. 91

92 Side 92 Elmar Erdalsdal og Else Karin Daling (gbnr 18/1,2) ønsker i brev av å flytte kryssingen av 132 kv-ledningen til spennet over Skjemmedalen. Dette kan gjøres med et spenn på ca meter som krysser over 132 kv og 60 kv ledninger. Forslaget begrunnes med fire punkter. (1) Ledningen vil ikke bli så synlig fra eiendommer i Erdalsdalen. (2) På stølsområdet Tuftene er det et stølshus som ønskes å bygges opp for å ta vare på området, og en kraftledning her vil ødelegge denne muligheten. (3) Med deres trasévalg på nordsiden av 132 kv-ledningen vil ikke den nye ledningen bli et problem for hytteeierne. (4) Fossen gnr. 19 er et av de viktigste kulturlandskapene i Sogn og Fjordane, med mange gamle spesielle bygninger som er godt vedlikeholdt. De mener området har stor historisk verdi. Den planlagte traseen på sørsiden av 132 kv-ledningen vil etter deres mening gå altfor nær dette området. Dersom ledningen må komme, er det bedre med så stor avstand til dette området som mulig. Vedlagt følger kart over traséforslag. Deres forslag til løsning anses som billigere enn den omsøkte fordi det blir tre færre stolpepunkt. Når det gjelder rigg og baseområde, er de positive til bruk av området i Erdalsstølen, og dersom alternativ 1.0 blir valgt ser de frem til et godt samarbeid om opprusting av eksisterende veg frem til området. Ole Kvål, Wenche Vie Angedal, Frode Svalheim og Helen Solheim (Kvål) har i brev av merknader til traséalternativ 2.0 fra Moskog til Åskåra. De mener en kraftledning gjennom bygda vil være så dominerende i landskapsbildet, at landskapet endrer karakter. Det påpekes at det går en 132 kv ledning over Angedalen. De mener dette, sammen med en ny 420 kv ledning, vil gi et urolig landskapsbilde og ha stor negativ konsekvens for naturmiljøet. Videre mener Kvål den nye ledningen vil føre med seg helsemessige negative konsekvenser, og synes det er viktig å ikke ignorere kraftledningen og de konsekvenser den medfører for psykisk og fysisk helse. Kvål skriver videre at mange bosetter seg i Angedalen pga. naturen, og mulighetene for friluftsliv, og mener den nye ledningen vil forringe disse kvalitetene. Det påpekes at alternativ 2.0 vil gå i Trodalen som av Kvål anses som inngrepsfritt naturområde. Trodalen blir i følge dem benyttet som friluftsområde både sommer og vinter. Trodalen grenser også til Naustdal Gjengedal og er en del av det vernede vassdraget Naustdalvassdraget. Kvål skriver at det er et nasjonalt mål å unngå inngrep som reduserer verdien for bl.a. landskapsbilde, naturvern, friluftsliv, zoologi og kulturmiljø. Området anses også som et av de viktigste oppvekstområder for fjellrype og skogsfugl i distriktet, og fjelldalen er tilholdssted for fugl og pattedyr registrert på rødlisten. Kraftledningen er, i følge Kvål, planlagt midt i en trekkrute mellom Sandfjellet og over til Kruna, noe som vil føre til økt kollisjonsfare. Kvål skriver videre at det er registret hekking av rovfugl som er registrert på rødlisten. Trodalen anses også som kulturhistorisk interessant, og det blir arrangert guidede turer i samarbeid med reiselivsnæringen. Kvål mener en kraftledning gjennom Trodalen vil påvirke de estetiske og pedagogiske kvalitetene og det biologiske mangfoldet i en negativ retning. Det vises videre til at Nausta er et vernet vassdrag, noe som tidligere har gitt økonomiske begrensninger for grunneiere. Kvål skriver at innbyggere nå har endret oppfatning, og ønsker å benytte Nausta til næringsutvikling basert på uberørt natur. Det anses som et paradoks at det ønskes å bygge en kraftledning i et område som er vernet av samme instans/regime. Dette mener de også er i konflikt med verneforskriftene og næringsutvikling basert på uberørt natur. Det vises videre til traseen fra Naustdal til Ålfotbreen, der store arealer i følge Kvål må kunne defineres som inngrepsfrie naturområder. De mener slike områder er redusert i distriktet og ellers i landet, og man må strekke seg langt for å sikre restene av slike uberørte områder. En kraftledning gjennom landskapet ved Ålfotbreen, som er et foreslått landskapsvernområde, kan få negative konsekvenser, og de mener det vil være oppsiktsvekkende dersom det blir gitt konsesjon til å legge 420 kv kraftledningen der. 92

93 Side 93 Til slutt kommenteres den økonomiske nytteverdien av ledningen. Statnett har i følge Kvål stipulert denne til 250 millioner kroner, noe som er en nedgang fra 3 mrd. kroner som tidligere ble nevnt. Kvål mener ulempene ledningen fører med seg for natur, mistrivsel, verdiforringelse av boliger m.m. er større enn nytteverdien på 250 millioner kroner, og at det derfor ikke bør gis konsesjon fordi ulempene er større enn nytteverdien. Kvål mener at ledningen må legges i sjøkabel. De går imot alternativ 2.0 over Angedalen fordi de mener tiltaket vil ødelegge kulturhistoriske interessante landskap, den vil komme i konflikt med viktige områder for jakt- og friluftsliv og oppvektsområde for vilt, den vil påvirke turistnæringen i negativ retning, og fordi trivselen ved å bo i Angedalen vil bli redusert. Vedlagt følger 169 underskrifter av personer over 18 år som tar sterk avstand fra traséalternativ 2.0. Karl Helge Aasen og Ole- Johan Aasen, skriver på vegene av grunneiere og rettighetshavere på Ytre- og Indre Åsen i brev av at traséalternativ 1.0 og 1.24 vil gå gjennom tre viktige nøkkelbiotoper som Sogn og Fjordane Skogeierlag har fredet. Traséalternativ 1.20 har ingen fredede områder. Grunneierne mener kabelalternativet ikke er godt nok utredet, da det utredede alternativet har 4-5 ganger så stor kapasitet som det normalt vil gå av strøm i nettet, samt dobbelt kapasitet i forhold til dagens kabel fra Nederland til Norge. De mener også at et kabelalternativ bør sees i sammenheng med elektrifisering av oljeinstallasjonene utenfor kysten av Sogn og Fjordane/Møre og Romsdal. En kabel fra Sogn via Tampen til Ørskog vil redusere CO 2 utslipp. En sjøkabel ut Sognefjorden med en kapasitet på MW vil gi 70-75% overkapasitet. Denne kabelen kan videreføres og skaffe nok strøm til Lutelandet og videre til Gjøa-feltet. Grunneierne konkluderer med at store deler av traseen bør legges i sjø- eller jordkabel. Hvis sjøkabel ikke er mulig, bør det legges jordkabel fra Moskog transformatorstasjon til det nasjonalt fredede Gaularvassdraget. Som dårligste alternativ bør en velge alternativ 1.20, da dette ødelegger minst uberørt natur, kulturminner og er minst skjemmende i forhold til bebyggelse. Ved evt bygging av ledning, bør det bygges en ekstra trafo i Høyanger og eksisterende 132 kv ledning forbi Husetuft/Vetreidene må rives eller flyttes til alternativ Grunneierne mener et alternativ til ledningen er et gasskraftverk på Tjeldbergodden. Vedlagt følger underskriftsliste med 37 underskrifter, bilder over Vetreidene og Åsvatnet og kart over offshore installasjoner utenfor Sogn og Fjordane. Haakon Breien (Breien) gir høringsuttalelse i brev av Breien mener den planlagte 420 kvledningen er et av de største naturinngrepene noen gang, og berører hele landets befolkning. Det konstateres at industriprosjektene på Sunnmøre trenger strøm, men han mener det finnes andre alternative muligheter til å transportere strømmen. Det vises også til argumenter om kraftutbyggingspotensial i Sogn og Fjordane. Breien anser dette som et dårlig argument pga. den økende motstanden mot vindkraft og småkraft. Det er ifølge Breien vanskelig å måle kostnader ved ulemper av et slikt prosjekt, og det hevdes at ulempene ved ledningen, og de kostnader det fører med seg for naturen, vil bli langt mer enn 2 milliarder kroner. Breien mener kraftledningen vil ødelegge opplevelsesverdier, og dermed redusere livskvaliteten for denne og fremtidige generasjoner. Han fraråder derfor NVE å gi konsesjon til denne kraftledningen. Vetreidene boligfelt skriver i brev av at det i nærmiljøet har spredt seg uro og usikkerhet om fremtiden fordi 420 kv-ledningen kan komme nær boligfeltet. Det pekes på frykt for elektromagnetiske felt, og dette er spesielt aktuelt for de med barn. 93

94 Side 94 Vetreidene anser alternativ 1.20 forbi boligfeltet på Vetreidene og gårdsbrukene øst for dette som helt uaktuelt. Det presiseres at boligområdet allerede har mange høyspentledninger i nærheten. 420 kv kraftledningen anses også som ødeleggende for videre utvikling av boligfeltet og nærmiljøet i Holsen. Alternativ 1.20 vil etter deres vurdering stoppe grunneieres planer om å legge ut boligfelt for salg. De mener også at dette alternativet vil virke negativt inn på videre utvikling i Holsen, med tanke på økt bosetning, og opprettholdelse av Holsen skole. Alternativet anses også å føre til sterk reduksjon i salgsverdi av boligene på Vetreidene. Alternativ 1.0 sør for Rabbegga anses som et bedre alternativ, men ulempen med dette alternativet er nærføringen ved bebyggelsen i Åsane i Førde. Lenger sør mot Stølsdalen i Høyanger anses 1.24 som et bedre alternativ fordi det ikke berører så mange befolkede områder. NVE bes videre om å vurdere å flytte eksisterende 132 kv ledning parallelt med det vestlige alternativet. Vetreidene skriver at vegen mellom Moskog og Balestrand nå er nasjonal turistveg, og alternativ 1.0 fra Oppedal til Moskog vil bli svært synlig langs denne vegen, samtidig som den vil ligge tett inntil bebyggelse på store deler av strekningen. Mellom Viksdalsvatnet og Moskog er det i følge Vetreidene et villreinområde som vil berøres av alternativ De mener allikevel at eksisterende og fremtidig bebyggelse må prioriteres sterkere enn villreinen. Vetreidene vil, uavhengig av trasévalg, kreve kamuflering av ledningen, fordi dette vil bidra til å dempe synsinntrykket. Eli og Bjørn Nordberg skriver i brev av at deres eiendom (gbnr 41/6) vil bli sterkt rammet av alternativ 1.0. I følge konsesjonssøknaden (figur 91) vil de få tre ledninger forbi huset, og avstanden mellom den nye 420 kv-ledningens senterlinje og huset vil bli 80 meter. Det er allerede 66 kv og 132 kv ledninger mellom den nye ledningen og huset. Usikkerheten rundt helsemessige virkninger av elektromagnetiske felt påpekes. Det nevnes også at parallellføringer med flere ledninger kan gi økt magnetfelt. Dersom ledningen driftes med maksimal belastning, mener de huset kan komme innenfor magnetfeltet. Dersom ledningen blir bygd etter alternativ 1.0, kreves det en garanti for at dette ikke påfører helsefare. De vil også kreve erstatning for alle de ulemper ledningen vil påføre dem med tanke på helse, estetikk og nærføringsulemper. De mener denne erstatningen i praksis vil tilsvare hele eiendommens verdi, fordi den i markedssammenheng vil bli bortimot verdiløs dersom ledningen blir bygd. Øystein Menes og Albert Husetuft (gbnr 13/1 og 13/2 Husetuft) uttaler seg i brev av De mener deres eiendommer vil bli kraftig berørt av alternativ 1.20, men også alternativ 1.0 da denne passerer et stykke over stølen til gården. Det vektlegges fire punkter for hvorfor de ikke ønsker alternativ Det første er at det i dag går en 132 kv ledning som krysser gården. Videre vil alternativ 1.20 passere rett vest for deres hus, i tillegg til eksisterende høyspent som går opp til husene. De mener en ny kraftledning på sørsiden av gårdstunene vil ødelegge brukene. Sammen med 132 kvledningen vil 420 kv-ledningen båndlegge store areal. De mener også at næring i form av skogbruk og hjortejakt vil bli sterkt redusert. Det vises videre til byggefelt og hytteutbygging i Vetreidene byggefelt. De skriver at mange familier bosetter seg her, noe som har ført til at bygda er i vekst og at skolen overlever. Videre hevdes det at interessen for byggefelt har stanset etter at planene om kraftledningen ble kjent. Dette mener de er uheldig, fordi det er lagt ned store kostnader i utbyggingen som de ikke får igjen i form av tomtesalg 94

95 Side 95 pga. usikkerheten rundt kraftledningen. Videre påpekes det at Bruk 1 planlegger å bygge ut vestre del av Vetreidene med ca.. 20 hytter, og at Bruk 2 har bygd hytter for utleie og planlegger å bygge ut flere for utleie og salg. Vetreidene er et populært byggefelt, og et tilbud til de som ikke vil bo i sentrum, men heller ha natur rundt seg. Med bakgrunn i ønske fra NVE og Statkraft om å engasjere seg i trasévalg har de forslag til endring/ny trasé. De ber først om at alternativ 1.2 blir tatt ut fordi det vil stanse salget av tomtene på Vetreidene. Det bes her om raskt tilbakemelding. De mener videre at alternativ 1.24 som går vest for Gravevatnet, over Viksdalsvatnet og til Høyanger må velges fordi den berører minst bebyggelse både i Førde og Gaular. Det presiseres også at den er kortere enn de andre alternativene. Det vises videre til Statnetts planer om transformatorstasjon i Høyanger, som kan føre til færre parallelle ledninger. Det kan igjen føre til at eksisterende ledning mellom Moskog og Høyanger kan rives, og behovet for ny ledning mellom Sande og Høyanger faller bort, noe som er i tråd med ønske fra Førde kommune. Kvål mener argumenter om at denne ledningen blir dyrere er uinteressant ettersom det snakkes om kabling og de merkostnader det medfører. De anser heller ikke argumentet om at det er værhardt på Høyangerfjellene som relevant med tanke på dagens teknologi. Dersom alternativ 1.20 velges vil grunnlaget for å bo der bli borte i følge Kvål. Verdien på brukene vil bli borte. Sunde Krins Grendalag skriver i brev mottatt at de representerer grendene Ytre- og Indre Åsen, Moskog, Mo, Movika, Kusslia, Farsund, Sunde, Hagen, Sundsdalen, Lia, Kinna og Byrkjeflot som berøres av alternativene 1.0 og Sunde Krins Grendalag mener at disse to traseene må forkastes da de kommer i konflikt med viktige interesser. Traseene berører viktige friluftslivsområder ved Flatetjørna ved Moskog, Åsvatnet og mange flotte stølsområder hvor det er dokumentert bruk tilbake til 1730-tallet. Stølsområdene brukes aktivt både som fritidsboliger og som utfartsområder for den stadig voksende befolkningen rundt Førde. Aktuelle friluftsaktiviteter er gåturer, skigåing, fiske, bærplukking, jakt med mer. Det er 2-3 kongeørn i området rundt Husetuftfjellet og i Gravvatnet-Dyttinsvatnet hekker det storlom. Det er gammel furuskog i store deler av traseene som er viktige biotoper for storfugl og orrfugl. Det felles årlig hjort i området Stevoll-Indre/Ytre Åsen-Byrkjeflot. Grendalaget viser til reinsdyrstammen i fjellet og frykter at 1.24 vil dele det viktige beiteområdet i to og føre til at stammen blir mindre livskraftig. Området er bra rypeterreng med både li- og fjellrype. Fjelltraktene mellom Åsvatnet og Viksdalsvatnet er et inngrepsfritt område og også registrert som et viktig friluftsområde i FRIDA-registeret. En ny kraftledning kan medføre driftsulemper for skogbruk og jordbruk i form av restriksjoner på bruk av vinsj, taubane og gylling. Dette vil være belastende for allerede marginale bruk. Bruksverdien for hus, hytter og støler vil bli redusert sammen med den økonomiske verdien. Ved stølselva på Indre Åsen er det et vernet kulturminne i form av et kvernhus og tørkehus. Grunneierne på Aasane v/ole Johan Aasen går i brev av imot alternativ 1.0 over Åsvatnet og gjennom stølsområdene, og krever eventuelt bruk av kabel gjennom området. Dersom ledningen skal bygges, må den gå etter 1.20 nær eksisterende ledning slik at ikke nye områder berøres. En trasé vest for Rabbegga vil ødelegge det mye brukte stølsområdet, verdien av hytter/støler blir lik null og muligheten for å satse på turisme blir redusert. 37 personer har skrevet under brevet. (Brevet refereres her da det ikke ble referert i forbindelse med behandling av meldingen). 95

96 Side 96 Jølster kommune Endre Grimsbø (gbnr 52/1) skriver i høringsuttalelse av at kraftlinja vil få negative konsekvenser for han eiendom ved Moskog transformatorstasjon. Han berøres av føring både sørover og nordover fra transformatorstasjonen og veiløsning til transformatorstasjonen. For føring nordover fra Moskog vil hovedalternativ 1 passere nær en gårdssag, samt krysse en vei som brukes til tømmertransport. Det vil også bli vanskelig å ta ut masse fra et deponi på eiendommen. Hovedalternativ 1 og 2 på denne strekningen vil være visuelt skjemmende, men hovedalternativ 2 vil medføre minst ulemper på eiendommen. Om allikevel hovedalternativ 1 blir valgt, bør den flyttes østover slik at linjen ikke er i konflikt med masseuttak og utnytting av sagbrukstomt. For føring sørover fra transformatorstasjonen vil det vestre alternativ gi vanskelige driftsforhold av skogen fordi skogen blir delt i to teiger. Dersom det vestre alternativet velges, må traseen flyttes noe mot øst. Utbygging av Moskog transformatorstasjon og ny vei vil forsterke flomproblemene i området, mye jordbruksareal blir beslaglagt av vei og veien er planlagt oppå en eksisterende 22 kv jordkabel. Grimsbø mener at eksisterende vei til kraftstasjonen i Stakkaldefossen, ikke vil tåle transportbelastningen av en 420 kv transformator, ettersom det under veien er en betongrørledning med 16 tommers diameter uten armering. Omsøkt veiløsning er uakseptabel, og det foreslås å legge veien i eiendomsgrensen der eksisterende jordbruks/skogbruksvei går. Avrenning fra transformatoranlegget må føres ut i vassdraget i eget dreneringssystem. Grunneiere på Østenstad, Eikås, Støfring og Hjellbrekka v/målfrid Helen Hjellbrekke (34 personer) ber i brev av om at behov for ledningen utredes ytterligere og sier at de som grunneiere ikke ønsker ledningen over sine eiendommer. Det stilles spørsmålstegn til Statens innsats for å verne interesser i området (Naustdalvassdraget, Naustdal-Gjengedal og Ålfoten) hvis Statnett samtidig kan planlegge traseer som reduserer inngrepsfrie områder i et slikt omfang. Sjøkabel må vurderes og det vises til pågående politisk debatt. Hvis eventuell endring av kabelpolicy kommer for sent, foreslår grunneierne en traséendring fra Moskog til kommunegrensen hvor traseen legges lenger opp mot fjellet og dermed unngår de viktigste skogsområdene i Jølster og viktige friluftsområder (kart vedlagt). De viser til at de omsøkte traseene vil kreve store ryddegater som reduserer skogarealet og som landskapsmessig er skjemmende. Området er viktig og vil bli enda viktigere i fremtiden, som friluftsområde. Vestre del av Jølster er en slags forstad til Førde som vokser raskt i innbyggertall. Det planlegges også storstilt hyttebygging i forbindelse med skisenteret på sørsiden av Jølstravatnet. Blandingsskogen i området har stort biologiske mangfold og viktige biotoper for storfugl/tiur som allerede legger føringer for lokal utnyttelse av området. Grunneierne krever følgende tilleggsutredninger: Ny trasé fra Moskog til kommunegrensen mot Førde lenger nord enn konsesjonssøkt 2.0 og 2.12 (kart vedlagt). Konsekvenser for friluftslivet i lys av befolkningsveksten i området og satsing på reiselivet. Konsekvenser for verdien av eiendommer og fremtidige tomter. Konsekvenser for folks psykiske helse ved å leve nær store kraftledninger. Konsekvenser for spillplasser for storfugl. Grunneierne mener at Statnetts utredninger kunne vært mer grundige og bærer preg av hastverk og påpeker bl.a. ulike konklusjoner i fagrapporter og i konsesjonssøknaden når det gjelder landskapsvurderingene av 2.0 og

97 Side 97 Stakaldefossen Grendalag v/svein Myklebust (Stakaldefossen) går i brev av i mot at NVE gir konsesjon på 420 kv kraftledningen mellom Ørskog og Fardal. Ledningen representerer en helserisiko for beboerne, en forringelse av de estetiske kvalitetene i området og markedsverdien på boligene. Stakaldefossen Grendalag stiller seg undrende til at Miljøverndepartementet har godtatt innholdet i punkt 10 i utredningsprogrammet, der det står at eksponeringssituasjonen for elektromagnetiske felt fra 420 kv-ledningen og ledninger som parallellføres med denne skal utredes. De mener dette punktet er mangelfullt. Videre presiseres det at en utredning av elektromagnetiske felt rundt transformatorstasjonene i Ørskog, Moskog og Fardal ikke er nevnt. Stakaldefossen Grendalag krever at NVE pålegger Statnett en tilleggsutredning om dette. De elektromagnetiske feltene må visualiseres på et plankart som viser transformatorstasjoner med ledninger og omliggende bolighus. Kartet må vise områder som får felt over 0,4 µt. Videre må kartet vise hvor grenseverdiene vil ligge ved gjennomsnittlig- og gradvis opp mot maksimal belastning av ledningene og transformatorstasjonene med intervall på 250 MW. Etter bygging av 420 kv-ledningen, må det også gjennomføres en sann måling som sammenlignes med forhåndsberegnede verdier. Bolighusene, kraftstasjonen og transformatorstasjonen er tilknyttet et felles vannverk som til tider kan ha lav kapasitet og gå tom. Brønnen som blir benyttet av Stakaldefossen Grendalag ligger ikke så langt fra Statnetts område, og vannledningen må krysse vegen mot transformatorstasjonen. Ettersom Statnett trenger vann til sitt anlegg, inviteres de til å utvide eksisterende brønn, eller sette i verk andre tiltak som kan sikre god tilgang til vann for alle brukere i Stakaldefossen. Videre presiseres det at Statnett må sørge for at alle brukerne har tilgang på vann både under og etter anleggsperioden. Dersom kommunen kommer med pålegg for vann og kloakk, så må Statnett svare for merkostnadene for beboerne i Stakaldefossen. Vegen inn til Stakaldefossen fram til snuplass er for dårlig for trafikken i en anleggsperiode. De mener derfor at hele vegsystemet fra riksvei 13 frem til og med snuplass må lages på nytt, også av estetiske hensyn. Stakaldefossen Grendalag ønsker utarbeidelse av en reguleringsplan for transformatorstasjonen med tilkomstveger. Videre ønsker eiere av gnr/bnr. 51/19 og 52/22 å koble seg til vegen som skal gå i kanten av jordet mot den nye transformatorstasjonen. Grendalaget ønsker at Statnett setter opp veilys langsetter riksveg 13 og frem til ny transformatorstasjon. Det bemerkes også at endeplassen er en snuplass og venteplass for barn som skal med skolebussen, og den kan derfor ikke benyttes som oppstillingsplass eller plass for av og pålessing under og etter anleggsperioden. Stakaldefossen Grendalag krever at støyende arbeid utføres i normal arbeidstid, og dersom det blir store støy og støvplager må Statnett sørge for avbøtende tiltak. Vegene må være asfaltert under anleggsperioden, og asfalteres på nytt når anleggsperioden er over. Når det gjelder estetikk, er de opptatt av at transformatorstasjonen ikke skal forringe de estetiske verdiene i Stakaldefossen i vesentlig grad. De anser det som viktig å ta vare på eksisterende vegetasjon i fremkant og på siden av tipp/fylling. I tillegg ønsker de planting slik at vekstformene bryter ned eller myker opp formene i anlegget. Det ønskes kamuflering av master, ledninger og isolatorer gjennom hele dalføret. Det foreslås også bruk av farge på transformatoranlegget slik at dette glir inn i omgivelsene. Dersom utbygging blir realisert, ønsker Stakaldefossen en dialog med Statnett angående prosjekteringen av anlegget, samt en tilbakemelding på deres merknader. Gaular kommune Laila Oppedal oppfordrer i brev av NVE til å vurdere et alternativt prosjekt til Ørskog- Fardal hvor forsyningssikkerheten og utviklingsmuligheter for energiproduksjon i Sogn og Fjordane 97

98 Side 98 ivaretas. Forsyningssikkerheten til industrietablering i Midt-Norge bør løses på annen måte. Et slikt alternativ prosjekt vil få mindre dimensjoner og dermed færre konsekvenser for miljø og folk som bor nær ledningen. Gaular arbeiderparti mener i brev av ledningen må erstattes med jordkabel på deler av strekningen, at det må velges traseer utenfor bebygde områder og det verna vassdraget. Det påpekes at kryssing av Gaularvassdraget vil være i strid med vedtatt verneplan og få store ulemper for landbruket, reiseliv, landskap, kulturmiljø, fritidsbebyggelse og biologisk mangfold. Bygging av linjen vil også slå beina under alle som har basert fremtidig næringsutvikling på turisme i forbindelse med nasjonal turistvei. Det bør utvises respekt for de vedtak som tidligere er fattet om vassdragsvern og turistveier. I konsesjonssøknaden er det opplyst at beregningene av elektromagnetiske felt tar utgangspunkt i en belastning på 500 MW. Det stilles spørsmål ved hva som skjer når belastningen er høyere. Grunneiere og andre interesserte i området Stølsdalen-Oppedal v/laila Oppdal og Johannes Oppedal vurderer i brev av alternativ 1.0 og 1.21 som uakseptable. Alternativ 1.24 kan aksepteres da det medfører færre konflikter for nærmiljøet. Helsefare ved å bo i nærheten av kraftledninger vurderes som den viktigste bekymringen og det påpekes at grafene som viser elektromagnetiske felt, er basert på en effektbelastning på 500 MW når den i realiteten kan være 4-5 ganger høyere. Grunneierne m.fl. mener at vernevedtak også må respekteres av statsforetak og at ledningen vil komme i konflikt med vernekriteriene. Rikspolitiske retningslinjer for verna vassdrag og differensiert forvaltning av Gaularvassdraget burde vært mer omtalt og vektlagt. Grunneierne stiller seg uforstående til at søknaden sier at grunneier har full disposisjonsrett når det er byggeforbudsbelte på 40 m og sikkerhetssone på 200 m for enkelte tiltak og lurer på om dette er en måte å minimalisere erstatningsansvaret. Grunneierne mener at konsekvensutredningen er mangelfull og kommer med følgende presiseringer: At det går en ledning gjennom området fra før, er ikke et argument for at det skal gå en til der. To parallelle ledninger i Stølsdalen og Oppedalsdalen vil båndlegge hele arealet i de smale dalførene og klausulere ca. 100 da produktivt skogsareal. Den visuelle effekten av m hogstbelte vil gjøre ubotelig visuell skade og være synlig i ca. 10 km fra den nasjonale turistveien. Området er også et mye brukt friluftsområde. Ytre Oppdalsstølen er ikke omtalt. Stølen ligger på vestsiden av linja i Oppedalsdalen. Det er ruiner etter Gamlestølen og en gjeterbu Sitjarhuset lenger inn i dalen. I Stølsdalen og Oppdalsdalen er det hekkeområder for li- og fjellrype og storfugl og spillplass for storfugl. Området Geitenova-Nonsnova er hekkeplass for 1-2 kongeørnpar. En ny ledning i en annen høyde enn den eksisterende vil kunne få negative konsekvenser for fuglelivet i området. Omsetningsverdien på eiendommene blir redusert både som salgsobjekt og i forhold til jakt, fiske, hytteutleie med mer. Liste med 55 underskrifter er vedlagt. Eldalsdalen Grendelag v/steinar Følling mener i brev av at alternativ 1.24 gir minst konsekvenser hvis ledningen må krysse Viksdalen. Her er det ikke fast bosetting nærmere enn 500 m. Dette må vektlegges sterkere enn villreininteresser og støler/fritidsbebyggelse. Grendelaget er urolig for helsefaren knyttet til elektromagnetiske felt. Det vises til at utredningene er basert på en belastning på 500 MW, men at belastningen i perioder kan være opp til 5 ganger høyere. Det vises til britisk 98

99 Side 99 forskning som konkluderer med at der statisk sammenheng mellom elektromagnetiske felt og leukemi og hjernesvulst. Alternativ 1.0 og 1.21 går igjennom de største jordbruksarealene i Viksdalen, og vil svekke inntektsgrunnlaget og omsetningsverdien på eiendommene. Disse alternativene vil komme i konflikt med fritidshus og utleiehytter. Det er 200 hjorteløyver i Viksdalen, og ryddegatene vil kunne påvirke hjortebestanden i området. Veien mellom Balestrand og Moskog er klassifisert som nasjonal turistvei og grunneiere på strekningen har basert seg på diverse turistbasert næring. Alternativ 1.0 og 1.21 vil krysse fire dalsider i Viksdalen og dette kan føre til revurdering av statusen som nasjonal turistveg. Dette igjen kan få store næringsmessige konsekvenser for beboerne i området. Eldsdalen grendelag mener at den planlagte ledningen er i strid med vedtatte verneplan. Lokalbefolkningen har lært seg til å leve med dette, og kryssing av vassdraget vil ha negative konsekvenser for landbruks, reiseliv, landskap, kulturmiljø, fritidsboliger og biologisk mangfold. Arne Hetle opplyser i brev av om en del moment knyttet til alternativ 1.21 nord for Lauvavatnet. Hogging av skog under Hetlefjellet kan føre til ras og steinsprang. Dette er ikke vurdert. Skog på oppsiden av ledningen kan ikke nyttiggjøres. Området rundt Hetlefjellet brukes mye til hjortejakt og er et viktig vinterbeite for hjorten i snerike vintre. Hovedtrekket for hjort gjennom Råheimsdalen går under Hetlefjellet. Almetrærne her er fredet og er de eneste viltvoksende i området. Det er stor tetthet av ugler i området. Viksdalen Helselag skriver i høringsuttalelse av at en eventuell kraftlinje må legges langt utenom bostedsområder. Der dette ikke er mulig må den legges i jordkabel, begrunnet med usikkerhet i forbindelse med strålingsfare. Gaular Bonde- og Småbrukarlag v/marit Eldal tilrår i brev av å si nei til omsøkte konsesjon, og kreve at det legges sjøkabel fra Fardal til Ørskog. Det stilles spørsmål ved behovet for ledningen. Ledningen er et stort naturinngrep som er planlagt gjennom et verdifullt landskap. Det vises bl.a. til status som nasjonal turistveg, tap av drivverdig skog, dyrka mark og beite. Bonde- og småbrukarlaget mener det er umoralsk at storsamfunnet kan planlegge en kraftledning gjennom et vernet område som lokalbefolkningen baserer fremtidig reiselivsnæring på. Det vises også til mulig helsefare som forringer livskvaliteten. Viksdalen Bygdelag v/gro Haga går i brev av imot omsøkte traséalternativ 1.0 og 1.21 gjennom Viksdalen. Det påpekes mangel på offentlig planlegging når man har et vernet vassdrag, en vei med status som nasjonal turistvei og en planlagt stor kraftledning på tvers av området. Mange grunneiere i området har basert fremtiden på naturopplevelser og friluftsliv knyttet til det vernede vassdraget og den nasjonale turistvegen. En kraftledning vil slå beina under disse planene. Viksdalen Bygdelag påpeker at de negative konsekvensene kan medføre fraflytting, kraftig verdireduksjon av eiendommene, og ikke minst helsefare ved å bo tett ved en kraftledning. Viksdalen skyttarlag v/sjur Hage understreker i brev av at de ikke vil akseptere traseer som vil legge restriksjoner på bruk av skytterbanen. Skisser er vedlagt som viser hvordan traseene krysser skytebaneområdet i en avstand av hhv 350 og 520 m og i hvilken vinkel de krysser sett fra standplass. Skyttarlaget viser til at eventuelle vådeskudd kan få store konsekvenser og at ledningen ikke må krysse innenfor skytebanens rekkevidde. Informasjonskomiteen for Gaularvassdraget skriver i brev av at det verna Gaularvassdraget ikke tåler flere inngrep. Etter 20 års kamp ble vassdraget vernet i Allikevel krysser i dag tre 132 kv ledninger vassdraget og det er gitt tillatelse til diverse småkraftutbygginger. Myndighetene har ikke fulgt opp sin egen målsetning om å ta vare på verneverdiene i vassdraget. Den omsøkte ledningen vil også bli svært synlig fra den nyopprettede nasjonale turistveien. 99

100 Side 100 Harald E. Ness (gbnr 3/2) påpeker i brev av at en ny ledning parallelt med eksisterende ledning forbi Vikahaugane vil ødelegge Storeholmen og skogteigen hans ved Lauvavatnet. Marit Eldal aksepterer i brev av ikke et luftspenn over Eldalen. Ledningen må legges som sjøkabel med tilknytningspunkt underveis eller subsidiært som jordkabel over Eldalen. Alternativ 1.21 vil ødelegge utsikten fra gården og være ødeleggende både for bomiljø og turistnæringa som drives på gården. Masten øst for gården er planlagt i et rasutsatt område. Ledningen vil også komme i konflikt med gamle almetrær nær rv 13 som har vært brukt som forreserver for husdyr. Gården har mottatt SMIL midler for å restaurere disse. Alternativ 1.0 vil ha negative konsekvenser for gårdens forekomst av gamle furutrær som selges til spesielle byggeprosjekter. Marit Eldal er også bekymret for helsefaren ved å bo i nærheten av ledningen. Turid Velaug Viken Fauske og Arthur Fauske (gbnr 43/3 Viken) v/bård Magnus Fauske fremmer sine synspunkter i brev av Hovedinnvendingen er knyttet til at en ny 420 kv ledning er planlagt parallelt med eksisterende 132 kv ledning, når det er mulig å sanere eksisterende ledning ved å legge et ekstra transformeringspunkt i Høyanger. Dette vil redusere de samla inngrepene og forsyningssikkerheten i Høyanger blir bedre. Ledning skal krysse Fauskes eiendom sørvest for Vikastølen hvor de har en hytte. Området mellom Vikastølen, Blåfjellet og Kvanngrød (kart vedlagt) brukes til turgåing sommer og vinter, til bærplukking og hjorte- og reinsjakt. Hvis Statnett skal bruke eksisterende vei til Vikastølen, forutsettes det enighet om ansvar for nødvendig oppgradering og driftsansvar for veien fremover. Det vises til nedgangstider i Gaular kommune, og et håp om at status som nasjonal turistveg kan hjelpe til å øke turisttrafikken gjennom Viksdalen. Flere lokale initiativ vil bli rammet som for eksempel overnattingstilbud ved Lauvavatnet, gårdsturisme i Eldalen, Fossestien i Gaulavassdraget og landskapsopplevelsene generelt, hyttebygging ved trasé 1.0 og opprettholdelse av gårdsdrift gbnr 43/4 (Magne Viken) pga frykt for elektromagnetiske felt. Krav om tilleggsutredninger: Silhuettvirkning av eksisterende og ny ledning sett fra Vikastølen og utvalgte plasser i turområdet gjennom døgnet. Konsekvenser for viktige aktører i lokalsamfunnet jf. eksempler over. Magne Viken m.fl. skriver i e-post av at alternativ 1.0 og 1.21 vil føre til store ulemper for bygda og forlanger kabel hvis disse alternativene blir valgt. De vil gå nær bebyggelse og over landbruksareal og dette forringer bo-kvaliteten og driftsmulighetene. Helsefaren må tas på alvor. Alternativene er planlagt nær støler og fritidsboliger og dette forringer eiendoms- og opplevelsesverdiene. Ledningen skal krysse Gaular som er et vernet vassdrag, og grunneierne finner det merkelig at dette kan tillates, særlig når en mast er tenkt plassert på en fylling i Lauvavatnet. Både 1.0 og 1.21 vil krysse nasjonal turistvei. Viken m.fl. mener at alternativ 1.24 er det beste alternativet for kryssing av Viksdalen da den går lenger fra fastboende, ikke går over dyrka mark og bare krysser dalen ett sted. Eiere og brukere av gr. nr. 21, 22, 23 og 24 i Gaular kommune skriver i høringsuttalelse av at alternativ 1.0 og 1.21 går over deres eiendommer, og ber om at disse alternativene ikke blir valgt. De argumenterer med tap av driveverdig skog, helsefare, rasfare i lia på nordsiden av Eldalsdalen i alternativ 1.21, restriksjoner på vanlig gårdsdrift og at et av mastepunktene på traséalternativ 1.0 er plassert på Krossteinflata hvor det står et kulturminne (urgammelt steinkross). De mener også at det er et hån at de som grunneiere er pålagt restriksjoner i forhold til verneinteresser i 100

101 Side 101 området, mens Statnett kan søke dispensasjon fra samme verneinteresser for å komme fram til billigst mulig løsning. Hestadgrend Grunneigarlag (representerer grunneiere ved Viksdalsvatnet) ber i brev av om at det vurderes et ekstra transformeringspunkt i Høyanger, at eksisterende 132 kv ledning rives og at ny 420 kv legges i eksisterende trasé for 132 kv. Grunneigarlaget mener at de ekstra kostnadene kan forsvares i forhold til konsekvenser for bebyggelse og det verna vassdraget. Vernet av Gaular har ført til begrensning av annen aktivitet som småkraft, hyttebygging, skogsveibygging med mer. Alternativ 1.24 vil gå inn i områder som oppfattes som inngrepsfrie i dag og forring natur og kulturmiljøet i bygda. I hele området hvor ledningen er planlagt gjennom grunneigarlagets areal, er det et rikt dyreliv med blandt annet kongeørn og hubro, havørn er observert, gode skogsfugl- og rypeområder og svaner, ender og gjess i Viksdalsvatnet. På nordsiden av vannet ligger et viktig hjorteområde. Ved Vågsdalen og vest for Gravvatnet krysses kjerneområdet til Sunnfjord villreinområde. I Vågsdalen kommer man nær en vedlikeholdt stølsgrend. Mye aktivitet (spesielt fiske) er knyttet til Viksdalsvatnet. Hestagrend Grendalag skriver i brev av at bygdas ca. 100 innbyggere blir berørt av alternativ I brevet vises det til at store natur- og kulturverdier vil bli påført ulemper ved en ny kraftledning gjennom bygda. Hestad landskapsvernområde mellom Hestadfjorden og Viksdalsvatnet er idyllisk og rommer bl.a. Hestad kapell som er den eldste kirken i Sunnfjord. Kapellet eies av Fortidsminneforeningen. Det er lagt til rette for natur- og kulturbaserte aktiviteter i området med turstier, guida vandringer, badeplasser, reinsafari ved Gravvatnet, fiske Sunnfjord Aurefiskefestival og arrangement som NM, EM og landskamper i fluefiske. Nye tiltak planlegges i form av kultivering av Hestadfjorden, tilrettelegging av fiskeplasser, turstier, rasteplass med mer. Grendalaget påpeker at innbyggerne i Gaular tar kostnaden ved å bo ved et vernet vassdrag. Da bør staten ta de ekstra kostnadene det medfører å ruste opp eksisterende traseer/bygge i eksisterende traseer. Endre Råheim (grunneier gbnr 39/1) sier i brev av at ledningen må legges som sjøkabel og at den ikke må krysse Gaularvassdraget som er et verna vassdrag eller komme i konflikt med rv 13 som er nasjonal turistvei. Råheim mener at verdien av verna vassdrag er bagatellisert i utredningen. Hvis ledningen bygges, er alternativ 1.21 er etter hans mening det dårligste alternativet da den vil bli skjemmende ved kryssing av to daler, gå igjennom uberørt natur og krysse Lauvavatnet. Ledningen vil redusere verdien på gårdsbruk, føre til økt kreftfare, båndlegge store areal og være negativt for turismen. I Lauvavatnet er det er variert fugleliv. Følgende rødlistearter er observert ved Lauvavatnet: storlom, hegre, sangsvane, kongeørn, hubro, vipe, storspove og stær. Flere av artene hekker i området og det er en viktig plass under vårtrekket. Mange svaner oppholder seg i Lauvavatnet om vinteren og flyr langs etter vassdraget på leting etter åpent vann. Ringduer hekker under Hetlenova. Det stilles spørsmål om konsekvenser for fuglelivet er vurdert i konsekvensutredningen. Tre master er plassert under rasfarlig fjell ved Hetlenova. Ledningen etter alternativ 1.21 vil vanskeliggjøre nødvendig sprengning for å bedre sti til sommerbeite sør for Lauvavatnet. Høyanger kommune Stig Bjaadal (gbnr 62/1) mener i brev av at sjøkabel i kombinasjon med vegtunnel vil være en fremtidsrettet løsning som viser at norske myndigheter ikke tillater store inngrep i verdifulle landskapsområder. Bjaadal mener at det må gjennomføres en verdsettingsundersøkelse av de estetiske effektene av kraftledninger og viser til rapporten Miljøkostnader av nettinvesteringer og Finansdepartementets veileder for samfunnsøkonomiske analyser. 101

102 Side 102 Utredningene av konsekvenser for landskapet er ikke tilstrekkelige og visualiseringene er for få og kvaliteten for dårlig. Store områder er ikke visualisert. Bjaastad er ikke enig i at konsekvensen for friluftsliv er middels negativt og påpeker at antall brukere ikke er avgjørende for verdsetting av området. Norsk Hydro ASA støtter i brev av Statnetts søknad om å få bygge Fardal-Ørskog og er urolig for kraftsituasjonen i Midt-Norge i nær fremtid. Hydro er bekymret for forsyningssikkerheten til smelteverket i Høyanger og viser til hendelse i juni da smelteverket var uten strøm i to timer. Det forutsettes at Moskog-Sande-Høyanger (132 kv) står ferdig før eksisterende 300 kv ledning Fardal- Høyanger rives. Statnett må gjøre ytterligere utredninger av hvordan forsyningssikkerhet skal opprettholdes i byggeperioden, og de ønsker selv å delta i dette arbeidet. Det vises for øvrig til konsesjon gitt til Statkraft for Eiriksdalen kraftverk fordi det vil være uheldig om denne utbyggingen vil føre til utilgjengelighet i Høyanger kraftverk i byggeperioden for Ørskog-Fardal. Balestrand kommune Balestrand Venstre, Balestrand SV, Leikanger Venstre og Leikanger SV mener i brev av at Statnett må utrede sjøkabel fra Fardal til Ese, og jordkabel videre opp Esedalen. Luftledning videre må følge alternativ Hvis ilandføring av kabel er umulig på Ese, må alternativ ilandføring utredes i området Dragsvik-Sandskreda. Det vestnorske fjordlandskapet er kåret til verdens vakreste reisemål og regionen er innfallsporten til verdensarvområdet. Nye ledninger kan få store konsekvenser for reiselivsnæringen. Ledningen vil medføre koronastøy som er ubehagelig nær bebyggelse og verdifullt lavlandsareal på Dragsvik båndlegges. Det er viktig å tenke på fremtidige generasjoner ved valg av trasé. Grunneiere på Ytre og Indre Ese v/jens K. Ese mener i brev av at alternativ 1.25 bør velges da ledningen i langt mindre grad vil bli synlig fra naturlandskapet rundt Esefjorden. Da reduseres både strålingsfare og praktiske ulemper for gårdene pga større avstand. Ledningen må kamufleres. I konsekvensutredningen blir alternativ 1.25 frarådd pga snøskredfare. Grunneierne mener dette må være en misforståelse av deres traséforslag og understreker at ledningen må gå høyt i fjellsiden og i spenn over det meste av Ljotåna. Langedalen Felleskap v/jens Sjøtun skriver i brev av at de ikke har noen innvendinger mot en ny kraftledning gjennom Langedalen dersom eksisterende trasé følges. De er sterkt imot omlegging av dagens trasé til nordsiden av Langevatnet da dette området er det best egna område for fritidsaktiviteter og hyttebygging og mye brukt. Det påpekes at eksisterende ledning har vært skadefri siden 1994 og at traséen ikke må flyttes. Leikanger kommune Per Høgheim er grunneier og skriver i høringsuttalelse av at det er helt uaktuelt å bygge flere kraftlinjer gjennom støls- og hytteområdet Dalsbotn i Leikanger kommune. Om det allikevel skulle bli aktuelt, krever Høgheim at hyttene i Dalsbotn blir flyttet, samt et skriftlig svar fra Statnett om at Statnett vil dekke utgiftene til advokat videre i prosessen. Han begrunner flytting av hytter med at Statnett, for 2-3 år siden, lovet grunneierne i området at det ikke skulle komme nye kraftledninger i området på 25 til 30 år. Høgheim skriver også at om det skal bygges en ny linje der stålmast linjen står i dag, må den gamle linjen rives først. Leikanger Bondelag, Leikanger Storvald og Syrstrond Grunneigarlag krever i brev av at ledningen legges som sjøkabel gjennom Leikanger. Eksisterende ledninger er skjemmende og dekker store areal som benyttes til jakt og annen rekreasjon. Ledningen vil redusere inntektsgrunnlaget for 102

103 Side 103 gårdsturisme, hytteutleie og fremtidig nasjonalt lauvbrukssenter. Det påpekes at Leikanger er porten inn i UNESCO sitt verdensarvområde. Hallvard Grinde (grunneier stølen Dalsbotn) er i brev av forundret over planlegging av ny ledning forbi stølen da en 132 kv ledning ble bygget for bare tre år siden. En ny linje forbi stølen vil rasere området. På vegne av seg selv og grunneier Per Høgheim kreves en traséendring hvis alternativ 1.22 velges. Ledningen må vinkles fra Hovden via Fjellgridahaug og videre til Mælen (kart vedlagt) og eksisterende 132 kv ledning må flyttes til samme trasé. Dersom traséen ikke endres, kreves erstatning på kr og de forventer å bli kontaktet raskt angående lov til å engasjere advokat. Sogndal kommune Jardar Myster (gnr 81 bnr 4 og 14 og gnr 85 bnr 12) ber i brev av om at trasé 1.23 velges fremfor 1.0 for å skåne urørt natur, landskap, kulturminner, friluftsliv, reiseliv, turisme, naturmiljø, jordbruk og skogbruk. Alternativt må det legges sjøkabel fra Fardal. Norane Båtlag v/johannes Henjesand viser i brev av til at Ylvisåker er bygdas viktigste samlingssted med skole, barnehage, båthavn, fotballbane med mer. Utvidelse av Fardal transformatorstasjon vil skade bygda, og båtlaget vil kreve kompensasjon ved eventuell forringelse på havn og båter. Norane Båtlag krever at det gjøres utredninger av strålefaren, estetikk, naboers holdning til anlegg i forhold til mulig helsefare, restriksjoner i strandsonen, økonomiske konsekvenser for båthavnen, tæring på mekanisk utstyr og økt korrosjon. Beboere på Ylvisåker/Fardal (24 underskrifter) går i brev av sterkt imot de omsøkte utvidelsene av Fardal transformatorstasjon. Fardal stasjon bør flyttes til for eksempel Venesåsen på andre siden av fjorden eller Stedjeåsen mellom Fardal og Sogndal for å komme lenger unna bebyggelse. Utvidelse som omsøkt vil berøre/føre til: Rasfare. Friluftsinteresser tursti gjennom anlegget. Mye brukt av skole/barnehage 400 meter unna. Ødelagt vanntilførsel til flere husstander. Sperre adgang til skogsteiger. Mindre attraktivt område å ferdes i (i dag er det fotballbane, tennisbane, badeplass med mer i området). Forringelse av bomiljøet og verdiforringelse av eiendommene. To gårder vil etter utvidelsene ikke ha grunnlag for videre drift. Ødelagte muligheter for fremtidig turisme.. Ikke plass til senere utvidelser. Følgende må utredes: Ny plassering av Fardal transformatorstasjon på Stedjeåsen eller Venesåsen. Også plassering som muliggjør ilandføring av sjøkabel. Verdiforringelse av omkringliggende eiendommer. Forskning for å avklare helsefare ved å bo ved høyspentanlegg. Utredning av nye sikkerhetsavstander basert på større effekt enn 800 MW som benyttet i foreliggende utredninger. 103

104 Side 104 Linjetraseen over Skriki er ikke godt nok utredet. Berørte støler er ikke nevnt. Øvstedalen er allerede har belastet og flytting av stasjonen kan avhjelpe dette. Beboerne mener at Statnetts melding var villedende i forhold til det som ble lagt frem i søknaden pga mye større omfang enn antatt. Utredning av ny plassering og andre forhold som nevnt over, må gjennomføres før det fattes et vedtak. Beboerne krever å få kommentere disse når det foreligger. Grunneiere og brukere av området Njøsadalen-Fardal (77 underskrifter) går i brev av strekt imot at det gis konsesjon til alternativ 1.0 over Skriki og plassering og utbygging av ny trafo- og koblingsstasjon i Fardal. Linja er planlagt gjennom et inngrepsfritt område som er viktig for friluftslivet både i Sogndal og Leikanger. Ledningen blir synlig fra fjorden og er heller ikke ønskelig fra reiselivets side. Område Njøs-Fardal har det beste landbruksarealet på Vestlandet og er et attraktivt boområde. Tursime er en viktig næring. Det ligger 9 stølsområder nær den planlagte kraftledningen (Sitjane, Orrensete, Steinsete, Guddalene, Rypeskårane, Honnsete, Gråurdane, Dalsete, Bergsete) som har kulturhistorisk verdi og som brukes aktivt i friluftssammenheng. Det er tilrettelagte trimposter flere steder i området som opprettholdes av idrettslagene. Fiskevannene Honnsetevatnet og Kalvavatnet er viktige utfartsområder. Konsekvenser for næringsinteresser og verditap på fellesgoder og bebyggelse er ikke utredet i konsekvensutredningen. Kulturminner er mangelfullt utredet. Siv-Anita Hundershagen er grunneier og mener i brev mottatt at jordkabel forbi bostedsområdene ved Oppheim i Øvstedalen bør utredes nærmere. Om Skriksalternativet blir valgt, ber Hundershagen om at linjen som ligger nærmest huset deres blir flyttet til samme trasé som den eventuelt sanerte kraftledningen (trasé i midten). Hun uttrykker også et ønske om å flytte Fardal - Mel linjen over til midterste trasè, for å kunne benytte stølshusene på Gardsel. Videre utrykkes et ønske om en bedre utredning av sjøkabel, strålingsfare og alternativer til trafostasjonen på Ylvisåker, for eksempel på andre siden av fjorden hvor det ikke er noen boliger. Ellen Njøs Slinde og Ivar A. Slinde (gbnr 84/5) påpeker i brev av at kraftkrevende industri bør plasseres der det ikke er behov for nye ledninger, og der det er nødvendig bør sjøkabel velges. Andre lokaliseringer av transformatorstasjonen i Fardal må vurderes. Slinde har følgende merknader til utredningene som er lagt frem av Statnett (hovedsakelig relatert til strekningen Kluksgjelet-Fardal): Inndelingen av tema ikke er i samsvar med Statens vegvesen sin håndbok 140 (H140) som det er oppgitt i forordet. Dette fører til feil i sammenstillingen. Mangelfulle utredninger for flere tema. o o o Landskap: Svake faglige vurderinger hvor bl.a. forsterking av eksisterende trasé vurderes som et større landskapsinngrep enn trasé i nytt område. Urørthet bør være en del av landskapsvurderingen. Manglende verdivurdering av landskapet. Utredningen må gjøres på nytt i samsvar med H140. Friluftsliv, turisme og fritidsboliger: Deler av verdiskaping fra turisme/fritidsboliger hører inn under landbruksinteresser eller nærmiljø. Kulturminner: Ikke korrekt at konfliktene ved 1.0 er lavere enn Alle opplysninger fra Fadnastølen til Fardal mangler. Alternativ 1.0 krysser 9 stølsområder med store kulturhistorisk interesse og potensial for funn av fornminner. Det ligger også andre støler i området som brukes til beite, jakt og fritidsbolig. Verdisetting må gjøres på nytt. Forskjellen mellom alternativene kommer ikke godt nok frem. 104

105 Side 105 Strekningsinndelingen fører til feil grunnlag for valg av alternativ. Kluksgjelet-Fardal burde vært delt i to strekninger delt ved Njøsadalen. Dette er vist i uttalelsen og konklusjonen er at alternativ 1.22 og 1.23 er minst konfliktfylt i forhold til bl.a. biologisk mangfold, landskap og kulturminner. Beboere m.fl. i Fardal og Øvstedalen (157 underskrifter) påpeker i brev av at Fardal transformatorstasjon bør flyttes lenger unna bebyggelse. Hvis alternativ 1.23 velges, må ledningen legges som jordkabel forbi Uppheim og ledninger og master kamufleres fra Uppheim til stølsområdene i Bjørndalen. Eksisterende 132 kv ledning må rives. 22 husstander i Fardal og Øvstedalen vil få planlagt ledning meter fra husene og beboerne påpeker stor sjenanse og strålingsfare. 7 støler ligger nærmere enn 250 meter fra ledningen. Norane Oppvekstsenter understreker i brev av betydningen av nærfriluftsområdet og skogsområdet bak eksisterende transformatorstasjon. Dette området er aktivt brukt av skole og barnehage og har verdi som naturområde, i lære om dyrelivet og lokalhistorie. Transformatorstasjonen ligger nær bygdas aktivitets- og festplass, og en utvidelse vil kunne redusere kvaliteten på bruk og opplevelser i området. Norane Oppvekstsenter ber om at alternative plasseringer vurderes for transformatorstasjon og ledninger. Sekundært må delvis flytting og kabling vurderes. Det må utarbeides reguleringsplan som sikrer lokal medvirkning for å få best mulige tilpasninger og sikrer barns rettigheter gjennom rikspolitiske retningslinjer for barn og unge. Kompenserende tiltak må forhandles frem i dialog mellom utbygger, kommunen og oppvekstsenteret. Norane Idrettslag skriver i høringsuttalelse av at de har en rekke interesser og aktiviteter som blir skadelidende av ny linje. Nye store inngrep fryktes at vil føre til at det ikke er rom for å skape gode lokale tiltak og variasjoner. Idrettslaget ber om å skåne lokalsamfunnet for en urimelig høy belastning, samt drøfte mulige kompensasjonstiltak. De ønsker en utredning for å bedre utnyttelsen av eksisterende nett (oppgradering til 300 kv av eksisterende linjenett fra Fardal Høyanger, med mulighet til å oppgradere Høyanger Moskog), utredning for når og hvor lange perioder det er ventet høy/full belastning i linjenettet, og videre en vurdering av strålingsstyrke/helsefare. Sogndal Turlag krever i brev av sjøkabel fra Fardal til Hella for å ivareta fjordlandskapet, naturområdet og innfallssporten til verndensarvområdet. Grunneiere Haugsstølen, Teigstølen, Uglastølen v/nils-helge Teigen går i brev av imot en ny ledning gjennom Øvstedalen. Hvis ledningen allikevel bygges, kreves en ny vei inn i området fra Øvstedalen. Dette ble lovet da forrige ledning ble bygget, men ikke gjort. Skogrydding etter bygging av denne ledningen var katastrofal og måtte gjennomføres av grunneierne selv for å få dyr til fjells. Arbeidet må kontrolleres bedre denne gangen. Det må tas hensyn til beitedyr og jaktsesong. Solveig Skartun og Signy Aarnes protesterer i brev av på Statnetts planer om å bygge den omsøkte ledningen. De forlanger at det gjøres en sann utredning av de helsemessige konsekvensene av å bo i nærheten av en slik ledning, og påpeker vår plikt til å ivareta fremtidige generasjoner. Andre uttaleser Kari Wolsdal anser i e-post av Sunnmørsalpene som unike naturområder for familier, ungdommer, venner, pensjonister og gjester for refleksjon, mosjon og utfordringer. Hun mener Sunnmørsalpene må vernes, og at det må pålegges å legge jord- eller sjøkabler, fordi det finnes teknologi og rikdom til dette i Norge. Det uberørte fjell- og fjordlandskapet må vernes. Rolf Vaksvik mener i brev av at det er mulig å unngå bygging av ny 420 kv kraftledning. Om det så blir en løsning å bruke et mobilt kraftverk, selv om det forurenser, eller om hele den kraftkrevende prosessen blir stoppet, så er det en bedre løsning enn den planlagte vandaliseringen en ny 420 kv kraftledning medfører. Vedlagt brevet til Vaksvik er det et avisinnlegg fra Sunnmørsposten, 105

106 Side 106 hvor en person har stilt seg tvilende til påstanden om kraftunderskudd framover mot Vaksvik skriver at det kanskje ikke er behov for denne kraftledningen, og at den kan utsettes til alle innser at en luftledning ikke er akseptabel naturskjending. Trygve Osvoll påpeker i e-post av at naturen på Sunnmøre som blir benyttet av innbyggere og tilreisende og at to alternativer vil gå gjennom områder som anses som like flotte og mer spektakulært enn Geiranger, som er på verdensarvlista. Han konstaterer NVEs synspunkt om at kostnadene ved å legge kabel har kommet for lite frem i debatten, og mener prissetting av naturområdet heller ikke har kommet frem. Det argumenteres med at det på sikt vil være enorme kostnader med et slikt anlegg, sammenlignet med kabelalternativ, fordi et unikt naturområde berøres. Trygve Osvoll viser til stort engasjement i saken, og mener at mange er villige til å benytte seg av sivil ulydighet dersom luftledning velges. Vedlagt følger to bilder. Tore Øye klager i e-post av på konsesjonssøknaden, og mener grunnlaget for kraftledningen er flytting av Hydros aluminiumsproduksjon fra Årdal til Sunndalsøra, og Ormen Lange. Han stiller spørsmål om bl.a. behovet for ledningen, om det finnes andre alternativ, kostnader, hvem som tjener pengene, hvordan tapte fremtidige potensielle inntekter bør utregnes, og hvorfor ikke kabelalternativ fra Austefjord til Ørskog er skikkelig utredet. Det hevdes at problemene som er skissert for Midt-Norge gjelder en liten avgrenset del av industrien på Nordmøre og nordvest i Romsdal. Han mener problemet er krisemaksimert ved at det skisseres en mulig kraftkrise i området. Krisemaksimeringen begrunnes med at Hydro Sunndalsøra bruker 47 % av strømforbruket i hele Møre og Romsdal, og Øye mener derfor at den største krisen som kan skje, er at Hydro Sunndalsøra må kjøre med redusert drift i en kortere periode. Øye mener det ikke kan kalles en krise når det finnes enklere løsninger som mobile gasskraftverk, i tillegg til planer om ny kraftproduksjon lokalt. Argument om at kraftledningen sikrer strøm til flere områder, anser han som et vikarierende motiv. Øye mener strømmen kan transporteres fra andre steder som Gudbrandsdalen, Trøndelag, eller Sverige. Han mener også at alternative sjøkabler ikke er utredet, og stiller spørsmål ved oppgitte prisforskjeller mellom sjøkabel og luftlinje. Øye mener alle partier varsler en overgang til en mer liberal kabelpolitikk, at det er en tverrpolitisk enighet om at kraftproduksjonen i Norge skal utvides mye de neste årene, og at Norge de neste 10 år vil være en betydelig eksportør av energi. Det hevdes at det er flere konkrete planer om gass, bio, vind, bølge, sol, thorium, småkraft m.m. som energikilde, samt reduksjon av forbruket. Mye av denne energien vil bli produsert langs kysten.det hevdes også å være tverrfaglig enighet om at den som forurenser skal betale kostnadene, uten at noe skjer. I dette tilfellet anses dette å være Statoil Hydro. Det vises også til at Statkraft har økt sin verdi med 36 milliarder korner fra 2005 til 2006 på grunn av fiktivt høye strømpriser. Øye anser ovennevnte som en konsekvens av tidligere politiske tabber som kan rettes opp. Samfunnsmessig anser han det som viktig at nåværende politikere blir tvungne til å ta stilling til dette. Når det gjelder tekniske forhold skriver Øye at det er sjøkabler mellom Sverige og Russland, Finland og Russland, Norge og Danmark og Norge og Nederland. Det hevdes at teknologien er på plass, og at prisene er på veg ned. Videre hevdes det at Norge er et foregangsland på kabelteknologi med Nexans Norways utvikling av plastisolerte kabler som er i bruk fra Hamneset til Nyhamna. Dersom etterspørselen etter kabel øker, så vil prisen gå ned betraktelig. Norge vil, kan og bør ha en fordel i teknologikappløpet. 106

107 Side 107 Dersom man ser bort fra Hydro Aluminium på Sunndalsøra, mener Øye at kraftledningen er unødvendig, og det er etter hans oppfatning stor usikkerhet med hensyn til fremtidig aluminiumsproduksjon. Øye mener kostnadene som ledningen medfører for kommunene ikke er utredet. Alternativet med gasskraftverk på Tjellbergodden, og alternativ kraftproduksjon nærmere forbrukere (vind-, sol-, bio-, bølge-energi) er heller ikke utredet. Strøm i kabel anses som en billigere løsning fordi det medfører mindre tap og mindre vedlikehold. NVE bør oppfattes som et organ som ivaretar samfunnets interesser og ikke industriens. Vedlag ligger prognoser om kraftbalanse og energi for Møre og Romsdal fylke. Ruth Winsjansen Bøe protesterer i e-post av på en kraftledning som vil ødelegge Sunnmørsalpene. Hun ønsker bruk av sjøkabel. Torbjørn Hoggen har i brev av beregnet at et sjøkabelalternativ vil koste 2,6 mill. kr og ikke 11 mill kr. Det vises i denne sammenheng til sjøkabelforbindelsen NorNed som har en kostnad på 4,6 milliarder kroner. Hoggens beregninger er gjort ut fra den lengste sjøkabeltraséen. SVs forslag om å legge ledningen gjennom den fremtidige Stadtunnellen er kortere, og antas derfor å være billigere. Statnetts fremgangsmetode kritiseres. Det hevdes at deres kostnadsanalyser er tatt ut av løse luften, fordi de opererer med kostnader mellom 4-5 milliarder og opp til 11 milliarder for kabel i lokalavisene. Vedlagt følger kopi av e-post til en lokalavis. Christian Nessum Løverås ønsker i e-post av sjøkabel i stedet for luftledning gjennom Sunnmørsalpene. Han benytter området til skigåing og ønsker ikke å bli berørt av kraftledningen. Det vises til et område mellom Turtagrø og Årdal, og han ønsker ikke det samme i Sunnmørsalpene. Mattias Jansson mener i e-post av at det vil være en feiltagelse å legge kraftledningen over Sunnmørsfjellene fordi dette er en naturperle som Norge skal være stolte over. Bente Hole ønsker i e-post av at naturen settes foran penger i denne saken. Hun mener Sunnmørsalpene er et kjent naturområde også utenfor Norges grenser, og viser til skifilmen Push, hvor området vises, sammen med områder som Whistler i Canada, Japan, Kina, Park City, Aspen, Mt Hood, med mer. Synnøve Sørdal skriver i e-post av at ledningen må legges som kabel og at vi har råd til å betale det det koster. Natur- og miljøhensyn må veie tungt selv om det ikke kan måles i kroner og øre. Sørdal stiller spørsmål om det er riktig at innbyggere i en landsdel skal tåle store naturinngrep for å legge til rette for industri i andre deler av landet. Willy Sunde og Kristin Kvålsgard mener i e-post av at en kraftledning i omsøkte traseer er uakseptabelt. Sjøkabel er etter deres mening, det eneste reelle alternativet da både luftledninger og jordkabel har store miljømessige konsekvenser. Sunde og Kvålsgard er spesielt opptatt av den visuelle forurensningen og store forsøplingskostnader og tapte turistinntekter knyttet til dette. De viser til at Statnett har opparbeidet seg kompetanse på bruk av sjøkabel gjennom å legge kabel til Nederland og at det ikke er noen tekniske hindringer. 5 Innkomne merknader til tilleggssøknad og tilleggsutredning våren Kommunale myndigheter Ørskog kommune (-814) sendte i brev av følgende vedtak fattet i kommunestyret : 107

108 Side 108 Ørskog kommune syner til uttale i samband med ordinær høyringsrunde i 2007 og vil halde fast på dei merknader og den samla uttale som er avgitt i nemnde sak. Til tross for at det no er gjort vurderingar på jord- og sjøkabel finn Ørskog kommune dette ikkje tilfredsstillande. Ein finn det uakseptabelt at Statnett SF vel bort bruk av ny teknologi og tillliggjande kostnader i tilknyting til bruk av jord/sjøkabel og krev at utbygginga vert utsett til ny teknologi kan nyttast. Ein finn også grunn til å påpeike den svake interesse Statnett SF har synt i å etablere tiltak for sanering av eksisterande 132 kv line mellom Ørskog og Ørsta. Ørskog kommunestyre ber om at sanering av 132 kv linje mellom Ørskog og Ørsta vert utgreidd. Sykkylven kommune sendte i brev av følgende enstemmige vedtak fattet i kommunestyret : 1. Sjøkabel Sykkylven kommune krev at omsøkt 420 kv-linje skal leggast i jord- og sjøkabel for å ta vare på natur, busetnad, idrettsanlegg og næringsutvikling i heile sunnmørsregionen. Foreslåtte traseer er planlagt gjennom eit av dei mest særprega naturområda vi har i landet, eit område som for kort tid sidan vart kåra til verdas finaste reisemål av National Geographic. Dette viktige fjordlandskapet femnar om Sykkylven og heile Sunnmøre, og vil truleg verte eit enno viktigare levegrunnlag for regionen i framtida. Ny teknologi må nyttast. Det kan ikkje vere slik at argumentasjon om dårleg tid og langt komen prosess skal vere avgjerande. Ein er framleis på planleggingsstadiet og det er framleis tid til å legge om planane. 2. Utgreiing Sykkylven kommune presiserer at vestre trasevalg vil gi størst ulempe og medføre uboteleg skade for natur, busetnad og næring og samtidig i følgje Statnett vere mindre gunstig anleggsmessig og driftssikkerheitsmessig. Det er m. a. sterkt beklageleg at det ikkje er sagt noko om verdien av reduserte naturkvalitetar for komande generasjonar Det er også uheldig at der ikkje føreligg dokumentasjon på strålefare og støykonsekvensar. Sykkylven kommune krev meir detaljerte utgreiingar for desse verdiane også. I saker med så langsiktige og store konsekvensar skal slike vanskelege problemstillingar også utgreiast. Vi viser også til samrøystes vedtak for sjøkabel i fylkesutvalet i Møre og Romsdal fylke den Ørsta kommune sendte i brev av følgende vedtak fattet i kommunestyret : 1. Ørsta kommunestyre viser til sitt vedtak i sak 32/07, den med underliggande vurderingar og handsamingar i fagutvala. Ørsta kommunestyre er framleis av den oppfatning at ei kabling i sjø på delstrekninga Volda - Ørskog er den einaste miljø- og samfunnsmessig forsvarlege løysinga og at dette vil vere i samsvar med nasjonal kablingspolitikk då her er dokumentert særs sterke miljøomsyn. Ein kan ikkje sjå at dei framlagde tilleggsutgreiingane endrar realitetane og kommunen si haldning til søknaden om ny 420 kv kraftleidning i særleg grad. 108

109 Side Konsekvensane av ei luftline er for lite utgreidde, mellom anna er konsekvensane for reiselivnæringa lokalt, regionalt og nasjonalt ikkje godt nok utgreidde, m.a. vert det kravt store kompensasjonar for framtidige tap i turistnæringa. 3. Ørsta kommune peikar på at konsekvensanalysane viser at på dei aller fleste område er det indre/austre trassalternativet mindre kontroversielt enn den ytre/vestre. Ikkje minst i høve skader på urørt natur og på nasjonalt viktige viltbiotopar. 4. Det vert ikkje gjeve dispensasjon frå kommuneplanen sin arealdel og det vert kravd reguleringsplan dersom Statnett ikkje trekkjer sin søknad om 420 kv i luftspenn gjennom Sunnmørsalpane. 5. Dersom NVE skulle konkludere med vestre / ytre trass som luftlinje, har vi slike krav: Vi krev maksimale avbøtande tiltak som matte / farga leidningar og master for heile traseen i vår kommune. Alle mastepunkta må bli vurderte ut frå minst mogleg visuelle konfliktar for landskapet. Vi krev ein samla plan med tidsramme for gjennomføring, der mest mogleg av det underliggjande linjenettet i vår kommune vert sanert og modernisert / kabla kosta av sentralnettet. Det er eit ufråvikeleg krav at dagens 132 kv linje frå Haugen til Sykkylven vert sanert. Lokalisering av ny Ørsta trafostasjon må vurderast på nytt både i høve kulturminne, og drikkevasskjelde. Det vil verte kravd reguleringsplan for etablering av transformatorstasjon inklusiv vegtilkomst. Vi krev heil kabling frå Haugen til Ørsta trafostasjon for å få tryggleik for borna våre på Dalane skule. Frå Haugen til Bondalseidet / Ørsta trafostasjon må kabeltrasé leggast slik at vi samstundes får etablert gang- og sykkelveg kosta av utbyggar av 420 kv linja. Ved Åmsnipa ser vi justert alternativ som det minst verste alternativet. Gjennom Follestaddalen er alternativ det minst verste alternativet sett opp mot framtidig næringsutvikling, kulturminne, landbruk og skogbruk i dalen. Ved Hjørundfjorden må 420 kv linja følgje trassen for noverande 132 kv-linje. Ørsta kommune er i dag meir enn sjølvforsynte med eigenprodusert elektrisk kraft, og har såleis ikkje trong for tilførsel av elektrisk kraft. Ørsta kommunestyre vil derfor krevje økonomisk kompensasjon frå storsamfunnet for den forringinga av vårt område som 420 kv linja representerer. Ørsta kommunestyre vil vere heilt klar på at ein ikkje er i nærleiken av å akseptere vestre trasé som løysing. Volda kommune sendte i brev av følgende vedtak fattet i kommunestyret : 1. Volda kommune kan ikkje tilrå konsesjonssøknaden for bygging av ei ny 420 kv kraftleidning gjennom Volda kommune. Gjennom konsekvensutgreiinga er det rimeleg klart at alternativet med ei 420 kv kraftlinje gjennom område i Volda kommune vil ha betydelege konsekvensar for landskap, kulturmiljø og kulturminne, biologisk mangfald og reiseliv, friluftsliv og fritidsbustader. Dette kan vi ikkje godta og Volda kommune krev at linja i størst mogleg grad må gå i sjøkabel frå Fardal til Ørskog for å dekke kraftbehovet 109

110 Side Volda kommune kan ikkje tilrå å godkjenne konsekvensutgreiing,a då vi meiner at dei økonomiske konsekvensane for reiselivsnæringa ikkje er godt nok utgreidd, samt at konsekvensane for alternativ ikkje er tilstrekkeleg utgreidde spesielt når det gjeld kulturminne og kulturmiljø. 3. Utifrå ovannemnde kan ein heller ikkje tilrå at det blir gitt dispensasjon frå reguleringsplikta samt dispensasjon frå gjeldande kommunale planar. Linja slik den ligg føre, gjer naturinngrep som vi normalt hadde blitt varsla motsegn på hadde kommunen valt å gjere slike utbyggingar. Linja medfører også negative konsekvensar for Stigedalsvassdraget som er eit verna vassdrag. 4. Dersom 420 kv linja likevel kjem gjennom vårt område føreset Volda kommunestyre at a) der kjem ny transformatorstasjon i Ørsta og, b) at det vert gjennomført ei omfattande sanering/omstrukturering av eksisterande linjenett i området i samband med utbygginga. Kommunestyret føreset at kostnaden med dette og andre avbøtande tiltak går inn som del av konsesjonsvilkåra til Statnett. 5. Dersom 420 kv linja likevel kjem gjennom vårt område vil vi på det sterkaste rå ifrå nytt alternativ nord for Nordfjordeid. Vi vurderer det justerte alternativet 1.4 i Høydalen som noko betre enn det tidlegare omsøkte. Eid kommune sendte i brev av følgende vedtak fattet i kommunestyret med 19 mot 9 stemmer: 1. Eid Kommune kan ikkje tilrå konsesjonssøknaden av ei ny 420 kv kraftlinje gjennom Eid Kommune. Dei planlagde traseane vil gjere uboteleg skade på bumiljø, friluftsliv, jordbruksinterresser og det estetiske miljøet i turistkommunen og tettstaden Eid. 2. Ein kan ikkje tilrå at det vert gjort dispensasjon frå reguleringsplikta samt dispensasjon frå gjeldande kommunale planar. Linja slik den er planlagt, medfører naturinngrep som det normalt hadde blitt varsla motsegn på dersom kommunen hadde valgt å gjere slike utbyggingar. 3. Eid kommune oppmodar Statnett og NVE på det sterkaste om å ta i bruk moderne kabelteknologi og ikkje gjere ei utbygging av ei gamaldags kraftlinje rett før ny miljøvenleg og kostnadseffektiv kabelteknologi er tilgjengeleg. 4. Eid Kommune krev at det vert utgreia alternative trasear med bruk av ny kabelteknologi før ein tek endeleg stilling til ein konsesjonssøknad. Det er ikkje nødvendigvis ein meirkostnad ved kabling dersom ein ser dette opp imot verdien av bandlagt og rasert natur samt alle andre negative konsekvensar og kompensasjonar som ei luftlinje vil medføre. 5. Eid kommune imøteser eit konstruktivt samarbeid med Statnett og forventar at punkta ovanfor vert tekne omsyn til. Vi håpar at det er vilje til å finne ei optimal løysing både med tanke på kraftforsyning, naturinngrep og estetiske omsyn. Vedlagt uttalelsen følger Eid kommune sin behandling av saken, og uttalelser til saken oversendt til Eid kommune. Stranda kommune sendte i brev av følgende vedtak fattet i Formannskapet : 1. Stranda kommune opprettheld tidlegare høyringsuttale i vedtak KOM 033/07 i samband med konsesjonssøknaden og konsekvensutgreiinga for 420 kv-line Ørskog-Fardal. Stranda kommune er sterkt negativ til hovudløysing 2 for 420 kv-lina på strekninga Ørskog - Eid, og har grunngjeve dette i vedtaket og i tilhøyrande saksutgreiing. 110

111 Side Stranda kommune har ytterlegare merknadar til dei nye/justerte traséalternativene i samband med høyring av tilleggssøknaden og tilleggsutgreiinga for 420 kv-line Ørskog-Sogndal. a. Nytt traséalternativ ved passering av Emdalen: Dersom NVE gir konsesjon på at lina skal førast i Strandadalen så stør Stranda kommune utgreiingane om at det nye, justerte traséalternativet er eit betre alternativ enn 2.3. b. Justering av traséalternativ 2.0 ved Fremste Herdalsvatnet (i søknaden kalla Styggedalsvatnet) Strekninga nord for Nykkjevatnet er den delen av Den Trondhjemske postveg som er best bevart. Stranda kommune meiner at plassering av ei 420 kv-line i nær tilknyting til postvegen vil vere svært uheldig. Den justerte lina vil, etter vår oppfatning, føre til endå større negative konsekvensar enn den tidlegare omsøkte traseen, både for kulturminnet i seg sjølve, men og på grunn av den store opplevingsverdien den har for friluftslivet/reiselivet. c. Nye traséalternativer 2.9 og 2.10 for å redusere synlegheita frå Verdsarvområdet: Alle dei tre trasèalternativ a 2.0, 2.9 og 2.10 ved Hellesylt vil få store konsekvensar for verdsarvstatusen til Geirangerfjorden med omland. Verdsarvkonvensjonen av 1972, kap. II, , Operational guidelines, omtalar inngrep og tiltak i randsona til eit verdsarvobjekt/-område. Ei 420 kv-line som planlagt i hovudløysing 2 vil stå i sterk motstrid til denne konvensjonen grunna sterke negative kvalitative og visuelle effektar på verdsarven. Ei 420 kv-line som omsøkt i hovudløysing 2 vil òg passere i utkanten av Geiranger-Herdalen landskapsvernområde og vil kome i konflikt med verneforskrifta. Stranda kommune meiner at alternativ 2.9 vil føre til endå større negative konsekvensar for både Den Trondhjemske postvegen og for Ljøsetra enn alternativ 2.0. d. Justering av traséalternativ 2.0 ved Fjelltun og ved Tronstad: Dersom NVE gir konsesjon på at lina skal førast i Langedalen så meiner Stranda kommune at det justerte trasealternativet 2.0 har ein betre framføring enn i opphavleg søknad Vedlagt følger Stranda kommune sin behandling av saken. Hornindal kommune sendte i brev av følgende vedtak fattet i kommunestyret : 1. NVE må gje avslag på søknad om konsesjon for dei omsøkt kraftlinjetraseane mellom Ørskog og Fardal, med grunngjeving i at det tvillaust er meir til skade enn gagn. 2. Dersom det skal førast fram 420 kv kraftleidning mellom Ørskog og Leivdal/Åskåra må det skje ved hjelp av sjø- og jordkabel på hovuddelen av strekninga, eventuelt heile strekninga. 3. Hornindal kommune krev at det blir laga ny konsekvensutgreiing, der det blir lagt større vekt på dei reelle kostnadane og erstatningar som følgjer av dei negative konsekvensane eit luftspenn har for næringsliv, reiseliv, natur og miljø og nærføring til busetnad. 4. Hornindal kommune krev at det blir gjort nye og grundigare vurderingar om ein kombinasjon av sjøkabel mellom Fardal og Ørskog og oppgradering av eksisterande linjenett kan løyse framtidige energibehov i regionen. Vi stiller spørsmål ved dei framlagde kostnadane for sjøkabel og om luftspenn (når alle kostnadane er rekna med, jamfør pkt. 3) er dyrare enn sjøkabel. 5. Hornindal kommune viser til dei sterke politiske signala både frå Stortinget, og elles, om behovet for ny politikk for kabling. Vi krev at det blir sett fortgang i dette arbeidet, og at det på same tid blir gjort nye vurderingar om fordeling av kostnadane med kabling. 111

112 Side 112 Denne uttalen er dekkande også for den nye konsekvensutgreiinga. I tillegg vil Hornindal kommune peike på følgjande merknader: 1. Den nye konsekvensutgreiinga tek ikkje i tilstrekkeleg grad føre seg alternativ med bruk av ny teknologi for kabling. Dette gjeld både for kostnader og val av trasé. Sjølv om den planlagde linja mellom Fardal og Ørskog er eit pågåande prosjekt krev Hornindal kommune at det blir lagt fram grundige vurderingar som synleggjer både trasear og kostnader ved val av ny teknologi, før ein handsamar en konsesjonssøknad. 2. Statnett har vedteke å investere 2,3 mrd. kroner i reservekraftverk i på Tjeldbergodden i Aure og Nyhamna i Aukra. Det betyr at ein har tid til å få plass til nye politiske retningslinjer for bruk av jord- og sjøkabel med ny teknologi. Dette må gjerast før ein tek endelig stilling til løysning for strekninga Fardal Ørskog. 3. Hornindal kommune beklagar at dei negative konsekvensane luftspenn har for næringsliv, reiseliv, natur og miljø og nærføring til busetnad ikkje har blitt kostnadsrekna. Hornindal kommune krev at dei reelle kostnadane og erstatningar som følgjer av dette blir synleggjort før ein tek endeleg stilling til ein konsesjonssøknad. Bremanger kommune sendte i brev av følgende vedtak fattet av teknisk etat etter fullmakt fra kommunestyret: Ein ber om at foreslått linjetrasé frå Grov til Åskora gjennom Storebotnen med transformatorstasjon aust for Åskora, vert utreidd. Dersom ny trasé ikkje vert utgreidd, tilrår ein at alternativ 1.0 gjennom Myklebustdalen vert vald under føresetnad av at linja fyl eksisterande trasé for 132 kv kraftlinje. Dersom trasé 1.0 vert vald, ber ein om at det vert gjennomført kamufleringstiltak på linja gjennom Myklebustdalen og på Indrehus, som skissert i vedlegg 9 i tilleggssøknad. Bremanger kommune krev at alternativ plassering av transformatorstasjon aust for Åskora kraftstasjon vert nærare utgreidd, jfr. skriv av frå Førde grunneigarlag. Bremanger komme ser det som uaktuelt å plassere trafostasjon ved Førdesætra slik som foreslege av Statnett i tilleggsutgreiinga. Bremanger kommune krev at noverande 132 kv linje vert ein del av sentral-nettet også etter at ny 420 kv linje vert teken i bruk. Bremanger kommune krev at det vert utreidd å etablere tilknyting til 420 kv linja ved Svelgen slik det går fram brev av frå Elkem Energi Bremanger AS og Elkem AS Bremanger smelteverk. Vedlagt følger to utskrifter fra møtebok, uttalelse fra Myklebust grunneigarlag av , uttalelse fra Førde grunneigarlag av , kopi av uttalelse fra Elkem Energi Bremanger av , kopi av uttalelse fra Vik Grunneigarlag av , kopi av uttalelse fra Indrehus Grunneigarlag av og kopi av uttalelse fra Gunnstein Indrehus av med kartvedlegg. Flora kommune avgir høringsuttalelse i brev av Bystyret vedtok den følgende: Flora kommune syner til vedtaket i sak 056/07, der kommunen gir fråsegn til den opprinnelege søknaden til ny 420 kv kraftleidning Ørskog - Fardal. Flora kommune står fast på sitt primære standpunkt om å gå mot at lina skal gå gjennom Flora kommune og ber om at lina må verte lagt i sjøkabel. Det er framleis ikkje godt nok dokumentert dei føremuner som lina er hevda å ha når det gjeld nytte for vår region i høve til null- alternativet. På utgiftssida for regionen er særkostnadsauke for kraft, 112

113 Side 113 miljøkonsekvensar, mogeleg trong for krafta i eige fylke, samt dei negative konsekvensar lina får for nokre næringar, t.d reiseliv. På inntektssida er samfunnsinntekt frå ny kraftproduksjon og ny industri som ikkje kan dekkast innanfor nullalternativet med nødvendige supplement og opprustingar. Dersom lina likevel vert bygd gjennom kommunen må det gjennomførast dei relevante kompenserande tiltaka som vi har peikt på i sak 056/07. Flora kommune går då vidare inn for at alternativ 1.0 gjennom Storebru vert forkasta, og at lina vert ført lenger ned gjennom trasé 1,22 1,18 1,23 til nord for Eikefjord rasteplass der lina går attende til 1,0. Ved Haukå/Grytadalsområdet ber Flora kommune om at trasé vert valt. Flora kommune ser det som heilt uakseptabelt at Florasamfunnet vert påført særkostnader i samband med at staten overfører dagens sentralnett til regionalnett. Kommunen ser på dette som eit ufråvikeleg krav. Naustdal kommune sendte i brev av følgende vedtak fattet i kommunestyret med 13 mot 8 stemmer: Naustdal kommunestyre kan ikkje støtte det omsøkte alternativet til linjeføring gjennom kommunen. Vi krev at det vert utgreidd meir skånsame alternativ. Det omsøkte linevalet kjem tett opp til den største bukonsentrasjonen i Naustdal kommune. Dette har store negative konsekvensar både for bumiljø, nær-friområde og potensielle vekst og utviklingsareal i kommunen. Denne saka er av stor betydning for Naustdal kommune, og ein er lite tilfreds med å berre vere ein høyringspart. Kommunen krev difor å bli forhandlingspart i den vidare planprosessen. Flora kommune vil kontakte andre berørte kommuner og fylkeskommuner med formål å få regjering eller stortinget til å velje sjøkabelalternativet. Vedlagt følger utskrift fra møtebok. Førde kommune sendte i epost følgende vedtak fattet i bystyret med 22 mot 3 stemmer: 1. Kommunen er nøgd med at det no er valgt alternativ med fleire trafoar og påkoblingspunkt som gir høve til å redusere talet på parallelle linjer. 2. Tilsvarande vurdering må også gjerast for 1.0/1.9 alternativet nord for Moskog med transformeringspunktet på Grov slik at eksisterande 132 kv linje kan rivast. Grov transformatorpunkt kan etablerast som eit knutepunkt for elektrifisering av sokkelen. Det kan også gje støtte til Lutelandet via sjøkabel. 3. Kommunen krev kamuflert linjeføring i Førde kommune. Jølster kommune sendte i brev av følgende vedtak fattet i kommunestyret : Jølster kommune set krav om at det skal utarbeidast reguleringsplan for Moskogområdet, som omfattar trafostasjon med innføring og utføring av linjer. Det er starta drøftingar om vidare planprosessar med omsyn til etablering av næringsområde i samarbeid med Førde. Det er naturleg å sjå desse føremåla i samanheng og Jølster kommune ynskjer å samarbeide med Statnett om det er aktuelt. 113

114 Side 114 Sidan det bur folk i området der trafostasjonen vert sett opp meiner Jølster kommune at det må påreknast tiltak som reduserer støybelastning om denne støyen går utover vedtekne grenseverdiar eller likevel viser seg å vere til sjenanse for naboar. Jølster kommune syner elles til saksutgreiinga som generell fråsegn frå kommunen I sakutredningen prioriterer ikkje kommunen mellom de to omsøkte traseene inn til Moskog transformatorstasjon fra sør-sørvest. Vedlagt følger Jølster kommune sin behandling av saken. Gaular kommune sendte i epost følgende vedtak fattet i kommunestyret : Gaular kommune tilrår at det blir bygd dobbel transformatorstasjon (420/132 kv) i Høyanger slik at det totale linjenettet mellom Moskog og Høyanger blir redusert mest mogeleg. Gaular kommune har ikkje merknader til at Statnett SF får konsesjon, ekspropriasjonstillatelse og forhåndstiltredelse av grunn for ny 420 kv linje gjennom Gaular kommune, etter trasé Linja må ikkje gå ned i dalbotnen. Det må gjennomførast kamuflerande tiltak ved kryssing av Viksdalen og Vågsdalen. Gaular kommune viser til at Gaularvassdraget er varig verna mot kraftutbygging. Ei ny 420 kv linje er i strid med Stortinget sitt vernevedtak. Det er difor ein føresetnad at det vert gjeve betydeleg økonomisk kompensasjon/næringsstønad når staten gjev større tekniske inngrep i verna vassdrag som forringar verneverdien. Høyanger kommune sendte i brev av følgende vedtak fattet i kommunestyret : Høyanger kommunestyre rår til at 420 kv-linja går innom Høyanger og at 2 nye transformatorar blir bygde ved K2, og at 132 kv-lina frå transformatorstasjonen må gå i kabel til koplingsanlegget i Høyanger. Av tunge praktiske og samfunnsmessige omsyn bør storaktørane møtast for i størst mogeleg grad å koordinere dei parallelle prosessane ved prosjekta og utvikle felles heilskaplege løysingar. Spleiselag bør kunne etablerast snarast råd for å realisere prosjekta og best mogeleg utnytte dei synergieffektar som måtte finnast. Vedlagt følger Høyanger kommune sin behandling av saken. Balestrand kommune sendte i brev av følgende vedtak fattet i Formannskapet med 4 mot 1 stemme: Den nye konsekvensutgreiinga tek ikkje i tilstrekkeleg grad føre seg alternativ med bruk av ny teknologi for kabling. Dette gjeld både for kostnader og val av trasé. Sjølv om den planlagde linja mellom Fardal og Ørskog er eit pågåande prosjekt krev Balestrand kommune at det blir lagt fram grundige vurderingar som synleggjer både trasear og kostnader ved val av ny teknologi, før ein handsamar ein konsesjonssøknad. Statnett har vedteke å investert 2,3 mrd. kroner i reservekraftverki på Tjeldbergodden i Aure og Nyhamna i Aukra. Det betyr at ein har tid til å få på plass nye politiske retningslinjer for bruk av jordog sjøkabel med ny teknologi. Dette må gjerast før ein tek endeleg stilling til løysing for strekninga Fardal - Ørskog. Balestrand kommune beklagar at dei negative konsekvensane luftspenn har for næringsliv, reiseliv, natur og miljø og nærføring til busetnad ikkje har blitt kostnadsrekna. Balestrand kommune krev at dei reelle kostnadane og erstatningar som følgjer av dette blir synleggjort før ein tek endeleg stilling til ein konsesjonssøknad. 114

115 Side 115 Dersom det vi her har peikt på ikkje vert imøtekome, vil Balestrand kommune gje fylgjande merknader til tilleggssøknaden og tilleggsutgreiinga: Ny trasé i Langedalen ved Langevatnet og Kaldosvatnet Ein finn nytt alternativ 1.28 samla sett betre enn alternativ 1.0 då dette tek omsyn til eksisterande hytter/støl og gjev betre grunnlag for vidare bruk av området. Vurderer landskapsmessige inngrep med dette alternativet til å vere akseptable. Ny trasé over Geithalsnipa Balestrand kommune ser dei positive konsekvensane for nytt alternativ med omsyn på driftsikkerheit samt at lina vert trekt vekk frå Ese med gardsbruk og kulturlandskap. Når det gjeld landskap vil alternativet på den eine sida ha ein klar fordel med at lina i Grisagrø vert teke vekk. Denne er i dag godt synleg frå områda kring Esefjorden. På den andre sida er lina lagt inn i eit dalføre som i dag er heilt urørt av tekniske inngrep. Lina vil med dette alternativet bli godt synleg frå turstiane opp mot Raudmelen. Særskild er mastepunkta på toppen av Geithalsnipa uheldige då dette vil føre til at lina vert godt synleg og kjem i silhuett. Desse turstiane er etterkvart svært mykje nytta i friluftslivssamanheng, og dei siste åra i stadig større grad av turistar som del av reiselivsproduktet. Slik utvikling av naturbaserte opplevingar i reiselivssamanheng har kommunen og næringa jobba medvite for dei seinare åra. Ein finn difor at Statnett sine vurderingar av dei negative konsekvensane på dette punktet er underestimerte. Samla sett finn ein likevel at det nye linealternativet er det beste. For å ivareta dei viktige kvalitetane for landskap, friluftsliv og reiseliv i dette alternativet må det setjast krav om to justeringar av trasealternativet i tråd med vedlagt kart: 1. Lina vert trekt litt ned i frå toppen av Geithalsnipa mot Esedalen. Dette vil gjere at lina ikkje kjem i silhuett og vert langt mindre synleg. Det vil redusere dei negative konsekvensane for bruken av turområda kring Raudmelen mykje. Det er også viktig at lina og mastepunkt då heller ikkje vil bli synleg frå Ese og dei storslegne fjellområda kring Vindreken. 2. Lina vert trekt litt ned på austsida av Esedalen, om lag som i dagens trasé. Dette vil vere ein stor fordel for å unngå nærkontakt med turstiane og utkikkspunkt som er etablert oppover mot Raudmelen. Vi meiner også at det vil vere ein fordel å trekke punktet på vestsida ved kryssinga Esedalen litt vekk frå sjølve ryggen opp mot Geithalsnipa Ny trasé over Fjærlandsfjorden Balestrand kommune har ikkje merknader til ny trasé 1.29 Kamuflering Kamuflasjetiltak er frå Balestrand kommune si side vurdert å vere svært viktig. Området Esefjorden Dragsvik bør som eit skogsområde vere kamuflert på line med andre skogsområde. Det har tidlegare vore omtalt at fjordspenna skal ha automatisk flyvarslingssystem og at det som følgje av dette ikkje vert signalmaster og markørar på linene for den nye lina. Det er eit krav frå Balestrand kommune at dette vert gjort for fjordspenna både over Esefjorden og Fjærlandsfjorden. Vedlagt uttalelsen følger kart over foreslått trasé. Leikanger kommune oversendte i brev av følgende vedtak fattet i kommunestyret med 16 mot 1 stemme: Leikanger kommunestyre er nøgd med at traseen på sørsida av Skriki er fråfallen. 115

116 Side 116 Kommunestyret held fast på tilrådinga om alt. 1.0 er det beste ved kryssinga av Grindsdalen. Alt.1.29 frå Kluksgjelet til kryssinga av Fjærlandsfjorden vert tilrådd valt, då dette alternativet har den beste bakgrunnsdekninga og den største avstanden til Rudstølen. Leikanger kommunestyre opprettheld kravet om best mogeleg kamuflering av master og linjer gjennom kommunen og radiomerking av nye og eksisterande luftspenn. Leikanger kommunesyre krev at det blir gjeve økonomisk kompensasjon i samband med etablering av kraftliner gjennom kommunen Leikanger kommunestyre krev sanering (opprydding) av overflødige liner. Vedlagt følger kommunes behandling av saken. Sogndal kommune oversendte i i brev av følgende vedtak fattet i kommunestyret : 1. Sogndal kommune tilrår at ny trafo for 420 kv Ørskog - Fardal blir lagt til Skardsbøfjellet som omsøkt. 2. Sogndal kommune meiner det bør setjast følgjande vilkår for ein konsesjon for ny 420 kv line: 1. Linenettet i Øvstedalen vert omlagt i høve ny plassering av trafo. Dagens 132 kv(300 kv)line til Høyanger vert sanert, heilt frå trafo på Ylvisåker. 300 kv lina frå Leirdøla vert teken ned mellom Ylvisåker og ny trafo på Skardsbøfjellet. Linetrase til trafo på Kvåle får ei mindre justering ved den nye stasjonen. Dette linjestrekket må forsterkast for å sikre forsyningskapasiteteten til Sogndal. Forsyning til Kvåle skal forsterkast, og Sognekraft si 66kV line frå Hermansverk til Kvåle skal nedleggast og inngå i Statnett sitt ledningsnett knytt til ny trafo på Skarsbø 2. Kraftliner frå Skarsbøfjellet via Ylvisåker og sørover mot Aurland og Hove skal sanerast og byttast ut med spenn direkte frå Skarsbøfjellet og over til sørsida av Sognefjorden. Dette skal verte gjennomført seinast innan 10 år. 3. Det skal leggjast stor vekt på god tilpassing av lina gjennom linjeføring, fargeval etc. Særleg ved Raunehaug og Bjørndalen der lina går gjennom aktivt jordbrukslandskap og stølsmiljø skal det leggjast stor vekt på slike tilpassingar. 4. Vegtilkomst til ny trafo på Skardsbøfjellet skal fram frå Øvstedalsida. Statnett greier ut ei konkret vegløysing som grunnlag for ein førespurnad til kommunen etter 30 i plan- og bygningslova knytt til vegløysinga. 3. Det vert kravd reguleringsplan for veg / trafoanlegget på Skardsbøfjellet. Reguleringa skal ta med seg ny 300/420 kv linetrase frå transformatorstasjon på Skarsbøfjeller direkte over til nytt tilknytingspunkt til dagens 300 kv på sørsida av Sogndalsfjorden. Det skal og utarbeidast reguleringsplan for nedbygging av trafo på Ylvisåker / Ylvisåkerområdet for å sikre god samhandling mellom grunneigarane, ålmenta sine interesser, Statnett og kommunen. 5.2 Regionale myndigheter Møre og Romsdal fylke v/administrasjonen har i brev av ingen merknader til kvaliteten på utredningene og konklusjonen om landskap. Det er forholdet mellom mektig natur og små tun som, i følge fylket, er Hjørundfjordens styrke. Flytting av fjordspennet lenger inn vil medføre mindre påvirkning langs vestsiden av Hjørundfjorden, mens østsiden i større grad vil bli berørt. Skolebygget på Stavset er ivaretatt av Ørsta og Volda Fortidsminneforening. 116

117 Side 117 Justeringen til alternativ vil medføre at traseen vil ligge nærmere bogestøene på Hellefjellet. Møre og Romsdal Fylke kan ikke se at dette har medført konkrete synspunkter i utredningene. Bogestøanlegget har nasjonal verdi. Traséalternativ Volda vil ikke berøre Ullalandsætra. Dette anses som en forbedring i forhold til det opprinnelige alternativet. Etter Møre og Romsdal fylke sin vurdering vil Høydalsneset få forringet sin situasjon, mens tun og innmark på Ullaland/Hunnes på nordsiden vil komme bedre ut med nytt kryssingspunkt over Austefjorden. Ved alternativ 2.9/2.10 Stranda, anser fylket konflikten med Trondhjemske postveg som størst. Utredningens konklusjon om at denne vil tåle et inngrep som viser infrastrukturens utvikling mener de er diskutabel. Møre og Romsdal fylke mener også det er liten forskjell på de ulike alternativene med hensyn til postvegen i dette området, og postvegen er heller ikke nevnt særskilt når NIkonsekvensutredning tilrår et alternativ. Møre og Romsdal fylke påpeker også at det ikke er søkt etter automatisk freda kulturminner. Potensialet for funn må anses som stort i en rekke levende gårdsmiljø, noe som betyr at det ikke kun kan legges vekt på kvaliteten av stående bygninger. Konsekvensutredningen er i litt for stor grad basert på kvaliteten på eksisterende bygg. Tallet på gårdsmiljø og setrer med historie fra førreformatorisk tid er trolig mer vesentlig enn det konsekvensutredningen gjør rede for og vektlegger. Ut fra de begrensinger som ligger i at det ikke er gjennomført detaljundersøkelser, er utredningen i hovedsak tilstrekkelig. Møre og Romsdal fylke slutter seg også til utredningen som sier at det er nødvendig med utfyllende avklaring for endelige mastepunkter. Ut fra fylkets kunnskap om kulturminneinteressene er de ikke enige i at det er grunnlag for å anbefale alternativ 1 fremfor alternativ 2. For alternativ 1 har de også problemer med å se at konfliktene er vesentlig bedret som resultat av omlegging. Dette gjelder for eksempel passering gjennom Follestaddalen og kryssing av Hjørundfjorden, og masterekker langs strendene. Sanering av eksisterende kraftledninger anses å ha størst positiv effekt på strekningen fra Standal i Hjørundfjord til Søvika ved Storfjorden. De påpeker også at utredningene ikke synliggjør om det potensialet som er utredet, men ikke omsøkt, kan bli realisert på noe lengre sikt. Samlet sett anses konsekvensene for landbruksnæringen som små, og fagrapporten gir derfor lite grunnlag for prioritering av hovedalternativ. Møre og Romsdal fylke viser til tidligere uttalelse i denne sammenheng, spesielt om å ta hensyn til de produktive skogarealene og driften av disse. Når det gjelder biologisk mangfold, frarådes alternativet som innebærer kryssing av Rømerhornmyrane i Sykkylven. De mener fagrapporten ikke gir grunnlag for tilrådning av hovedalternativ. Møre og Romsdal fylke mener at kabling ikke er mer realiserbart nå enn tidligere. Tidsperspektivet anses som relevant av hensyn til forsyningssikkerhet frem mot Møre og Romsdal fylke konkluderer med å anbefale alternativ 2, dersom man kan se bort fra konflikt med verdensarvstatus. Dette innebærer en endring fra fylkesdirektøren sin tilrådning etter hovedutredningene. Møre og Romsdal fylke har ikke kommentert verdensarven fordi NVE avklarer eventuelle konflikter direkte med Miljøverndepartementet. Anbefaling av alternativ 2 begrunnes med at der fagrapportene gir konkret tilrådning om hovedalternativ, er det alternativ 2 som anbefales. De viser også til sin vurdering av verdensarv og sanering av eksisterende ledninger langs alternativ 1 som er avgrenset i omfang. 117

118 Side 118 Passering av Ljøen bør skje i samsvar med tilrådningene til landskapsrapporten, dvs. 2.9 og Møre og Romsdal Fylke vil derimot ikke anbefale alternativ 1.1 slik det er gjort i landskapsanalysen. Dette henger sammen med kulturminne- og friluftsinteresser i området Aurdalen Sunndalen Nysetra. Storfjorden bør krysses etter alternativ 2.8 for ikke å omringe Vaksvikbygda, og for å få ledningen lengst mulig unna Skotet. Dersom hovedalternativ 1 blir valg, ber Møre og Romsdal Fylke om at de nye delalternativene også blir valgt, ettersom disse synes å være bedre enn de opprinnelig omsøkte. De ber NVE vurder om ytterligere sanering av 132 kv anlegg mellom Sykkylven og Haugen kan pålegges gjennomført i løpet av en tidsperiode. I brev av presiserer Møre og Romsdal fylke at de frarår et ledningsalternativ som setter verdernsarvstatusen i fare Møre og Romsdal Fylke oversendte i brev av følgende enstemmige vedtak fattet : Fylkesutvalet viser til tidlegare uttale frå fylkesutvalet i Møre og Romsdal om ny 420 kv kraftline Fardal - Ørskog ( , vedlegg ). Fylkesutvalet viser til at ny teknologi for kabling i sjø kan erstatte store og visuelt dominerande master i terrenget. Verdsarvområda og tilsvarande viktige og verdifulle naturområde må skånast i størst mogleg grad. Ei kraftline med luftspenn av denne dimensjonen kan på ingen måte aksepterast i verdsarvområdet, eller i randsoneområdet til verdsarvområdet Geirangerfjorden m/omland. Fylkesutvalet meiner at konfliktane mellom natur og miljøomsyn i sårbare naturområde no kan finne positive løysingar gjennom ny teknologi for kabling. Ein er kjent med at den nye teknologien no blir teken i bruk for eksempel mellom Norge og Sverige. Fylkesutvalet finn i denne samanheng dessutan grunn til å vise til Stortingets spørjetime den 9. april d.å. der Statsråd Åslaug Haga svarte på spørsmål om ny kabelteknologi frå representanten Gunnar Kvassheim. Statsråden uttalte m.a; Jeg kan svare bekreftende på det siste spørsmålet, nemlig at vi ønsker og har maksimalt trykk på arbeidet med utvikling av ny teknologi. Statnett er offensiv på dette. De har avtaler med teknologiprodusenter, og mye av det arbeidet utvikler seg veldig positivt og faktisk raskere enn det vi hadde trodd og håpet på. Møre og Romsdal fylke har sterke forhåpningar til at den nye teknologien blir teken i bruk på den nye lina mellom Fardal og Ørskog for å verne sårbare naturområde og imøtekome ønske frå kommunar og bygdelag når det gjeld visuell forureining. Dersom det er slik at Statnett aksepterer store auka kostnader på mobile og midlertidige gasskraftverk, så må i alle fall ikkje kostnader bli brukt som argument mot gode kabelteknologiløysingar, på permanente nye kraftliner som skal sikre krafttilgangen til Møre og Romsdal. Eventuelle meirkostnader til sjøkabel er eit nasjonalt ansvar sidan den store grunnen til kraftunderskotet er utbygginga av Ormen Langeanlegget der staten får enorme inntekter frå salet av gassen. Fylkesmannen i Sogn og Fjordane er i brev av positiv til de endringene som er foreslått. Blant annet ser de at traseen gjennom Ålfotbre-området er tatt ut, og at Fardal transformatorstasjon er flyttet. Dette er i tråd med deres ønske. I forbindelse med flytting av transformatorstasjonen mener Fylkesmannen at veg inn til stasjonen bør legges via Øvstedalen for å unngå inngrep i Sogndalsdalen. Merknader til de ulike alternativene: De er enige i Statnetts vurdering for alternativ nord for Frislid. For nytt alternativ er de enige med Statnett om å anbefale tidligere omsøkt alternativ. De er positive til at alternativ 6.1 gjennom Ålfotbreområdet frafaller. 118

119 Side 119 Alternativ bør følge opprinnelig søknad. Alternativ 1.18, 1.22 og 1.23 mellom Svarthumle og Liamarka bør følge opprinnelig alternativ 1.0 dersom ledningen kan justeres noe for å unngå nærføring til boligområder langs dette alternativet. I Høyanger kommune anbefales alternativ , men det påpekes at strekningen Moskog Stølsdalen i totalvurderingen er vurdert til middels/stor negativ for biologisk mangfold. Generelt mener Fylkesmannen at omsøkte traseer mest mulig bør følge eksisterende traseer for å samle inngrepene. De viser for øvrig til tidligere uttalelse av I uttalelsen avgir også Fylkeslandbruksstyret i Sogn og Fjordane kommentarer. De viser til sin tidligere uttalelse av , der de understreker behovet for å styrke og modernisere nettet gjennom fylket. Samtidig krevde de en utredning av sjøkabel fra Fardal til Ørskog. Det anses som positivt at det blir lagt opp til flere transformeringspunkter og muligheten for sanering av eksisterende ledninger. De vil allikevel påpeke at sjøkabling bør utredes. De kan ikke se at noen av de fremlagte alternativene vil føre til vesentlig større ulemper for landbruket enn de opprinnelige alternativene. Det vises for øvrig til tidligere uttalelse om driftsulemper for skogbruket. Avbøtende tiltak som nevnes er å legge til rette for veg på oversiden av ledningen, der det står høyproduktiv skog videre opp i lia. Selv om konsekvensene for kryssingen av Hornindalsvatnet ( ) ble vurdert til å være lite negative, mener fylkeslandbruksstyret at luftspenn vil være svært uheldig for landskapet, og de vil fraråde dette alternativet. De er enige med Statnett om å prioritere andre alternativer på strekningen. Ved kryssing av Eidsfjorden ( ) anbefaler de sjøkabel. Fylkeslandbruksstyret registrerer for øvrig at alternativ 1.18, 1.22 og 1.23 mellom Liamarka og Svarthumleheia gir noe mindre uheldige virkninger for landbruket, sammenlignet med opprinnelig alternativ 1.0. Sogn og Fjordane fylkeskommune sendte i brev av over følgende vedtak fattet i Fylkesutvalet : 1. Sogn og Fjordane fylkeskommune rår til at det vert gitt konsesjon for ny 420 kv kraftlinje mellom Ørskog og Sogndal med tilhøyrande anlegg. Bygging av dobbel transformator ved Høyanger vert prioritert framfor ny 132 kv kraftlinje mellom Sande og Høyanger. 2. Fylkeskommunen har ikkje merknader til plassering og utforming av dei planlagde transformatorstasjonane ved Ålfoten, Moskog, Ekrene i Høyanger og på Skardsbøfjellet i Sogndal med tilhøyrande veganlegg og innføringslinjer. Når det gjeld vegtilknyting til stasjonen på Skarsbøfjellet må det ut frå samferdslenytte og sparte vedlikehaldskostnader vurderast nærare å nytte trasé via Øvstedalen. 3. Fylkeskommunen prioriterer slik når det gjeld ulike trasealternativ for 420 kv linja: Ved Eid vert alt 1.14 og likestilte. I tilfelle alt 1.14 vert valt må det etablerast transformatorstasjon i Leivdal og eksisterande linjenett frå Eid til Åskåra må sanerast mest mogeleg. Støttar trasealternativ forbi Hjelmevatnet. Støttar alternativ 1.16 sør for Haukånipa. Frå Moskog vert linja tilrådd etter alt til alt 1.0 v/tonheim i Eikefjord. 119

120 Side 120 Støttar trasealternativ 1.24 over Viksdalsvatnet i Gaular Støttar trasealternativ 1.28 ved Langevatnet og Kaldosvatnet i Balestrand Støttar trasealternaiv over Geithalsnipa i Balestrand, med justeringar som foreslått av Balestrand kommune Støttar alternativet 1.29 sør for Rudsstølen i Leikanger. Støttar linjeføring langs noverande 132 (300) kv linje Stølsdalen-Fardal. Mogeleg sanering av eksisterande linjenett i Fardal må vurderast. 4. Fylkeskommunen si prioritering av trasé for evt. ny 132 kv kraftlinje Sande Høyanger går fram av tidlegare fråsegn, jfr. fylkesutvalssak 31/07, Sentrale myndigheter Direktoratet for Naturforvaltning (DN) konstaterer i brev av at behovet for kraftledningen er tydelig grunngitt. De hevder at bildet vil endre seg dersom det blir etablert gasskraftverk i Midt- Norge, ettersom ledningen da vil bli brukt til å eksportere kraft sørover i stedet for nordover. DN refererer til tidligere uttalelse i 2007 der de skrev følgende: DN vil først slå fast at det er eit heilt uvanleg konfliktfylt tiltak som er omsøkt. Den planlagde kraftlinja vil, same kva traséval ein kjem fram til, omfatte nye og store inngrep langs delstrekningar som er utan slike inngrep i dag, og som inngår i det unike og verdskjente landskapet på det norske vestlandet. Den europeiske landskapskonvensjonen (ratifisert av Noreg 2001) framhever landskapet sin viktige rolle for miljøet, men òg for folk sin trivnad, kultur og identitet. Behovet for linja har samanheng med kor ein vel å lokalisere framtidig energiproduksjon og må vurderast i eit svært langsiktig perspektiv. DN kommenterer ett av alternativene som vil bli synlig fra Geirangerfjorden. I følge DN var utgangspunktet for å nominere Geiranger til UNESCO sin liste over verdens kultur- og naturarv i 2005 fraværet av tunge tekniske inngrep. DN har tidligere anbefalt å legge avgjørende vekt på hensynet til verdensarvområdet Vestnorsk fjordlandskap ved valg av trasé. De har i tidligere uttalelse anbefalt det vestlige hovedalternativet selv om konsekvensutredningen viste store negative miljøkonflikter med bl.a. biologisk mangfold. På denne strekningen er det også landskapsinngrep som isolert sett er langt større inngrep i fjordlandskapet enn traseen i fjellsiden inntil verdensarvområdet. Dette gjelder spesielt kryssingen av Hjørundfjorden. I følge DN blir det derfor en avveining av to hovedalternativer som begge vil få store negative miljøvirkninger. Ut fra hensynet til landskapet i verdensarvområdet vurderer DN de to nye alternativene 2.9 og 2.10 til å være bedre enn alternativ 2.0. De mener det er svært positivt å forsøke å finne måter å legge ledningen på som tilpasses landskapet så godt som mulig. Det endrer allikevel ikke grunnlaget for deres vurdering i 2007: H2 (vil) innebere at linja kjem tett opptil grensa for verdsarvområdet. Ho blir synleg frå dei ytre delane av området. Traséen går i fjellsida og ikkje i horisonten i forhold til Geirangerfjorden, og over vegetasjonen slik at det ikkje er trong for kraftgate. Jamført med linjeføringa langs Hjørundfjorden (H1) er ho godt tilpassa terrenget. Men trass i at linja er plassert så diskret som mogleg, blir det likevel eit stort inngrep. Det er grunn til å vurdere inngrepet langt strengare enn vanleg når det er tale om innsyn frå eit område med ein særskilt internasjonal status. 120

121 Side 121 DN opprettholder konklusjonen frå 2007 og anbefaler at det legges vekt på hensynet til verdsarvområdet, selv om tilleggsutredningen presenterer traséalternativ som er bedre tilpassa terrenget. DN registrerer også at det ikke lenger er aktuelt å føre kraftledningen gjennom området rundt Ålfotbreen. Riksantikvaren avgir høringsuttalelse i brev av Riksantikvarens hovedinntrykk er at det er gjort et solid arbeid med konsekvensutredningen for de nye alternativene. Direktoratet finner at utredningsplikten er oppfylt, men har enkelte generelle kommentarer til utredningene. Kulturminner og kulturmiljø Konsekvensutredningen tar stilling til relativ verdi og definerer de verste konfliktene. Riksantikvaren mener at andre typer kulturminner i liten grad er omtalt i utredningen, særlig med tanke på automatisk freda kulturminner som ligger i influensområdet til kraftledningen. En tett kontakt med arkeologene i de to fylkeskommunene kunne ha gitt mye nyttig informasjon. Riksantikvaren påpeker at undersøkelsesplikten ikke er oppfylt, og at det er et stort potensial for funn av hittil ukjente automatisk freda kulturminner på deler av strekningen. Vurderingen av dette er bare utført på generelt grunnlag og den gir ikke en spesifikk markering av potensial i de enkelte landskap, gårder eller bygder der ledningen går. Riksantikvaren mener vurderingen burde ha vært mer detaljert slik at man på hvert av de nye forslagene til ledningstrasé og transformatorstasjoner kunne blitt oppmerksom på areal med høyt eller lavt potensial. Det er heller ikke diskutert i hvilken grad det er potensial for funn i tilførselsveier eller transformatorstasjoner og ledningstraseer, i riggområder og andre områder som kan bli påvirket av arbeidet. Riksantikvaren mener at undersøkelsesplikten etter kulturminneloven bør oppfylles før et eventuelt konsesjonsvedtak, og Statnett bør ha en tett dialog med fylkeskommunene og Riksantikvaren for å finne frem til gode praktiske løsninger for dette. Landskap Riksantikvaren kommenterer at metoden for utredning av landskap (Statens vegvesen sin håndbok 140) i hovedsak tar for seg landskapsbilde og ikke en helhetlig tilnærming av hvilket innhold landskapet har i form av historisk utvikling og bl.a. biologisk mangfold, kulturminner og kulturmiljø. Verdensarvområdet Riksantikvaren hevder at fraværet av større tekniske inngrep innefor området var avgjørende da Verdensarvkomiteen tok Geiranger inn på listen. På dette tidspunktet var det ingen kjente planer som gjorde det nødvendig med buffersoner rundt kjerneområdet. De hevder at store kraftledninger som vil være visuelt synlige fra hvilket som helst sted i området, eller visuelt markante ved viktige tilkomster til området, vil være i motstrid med kjerneområdets status som verdensarv. Riksantikvarene mener at de to nye alternativene (2.9 og 2.10) også er i konflikt med verdensarvstatusen til Geirangerområdet fordi de vil være synlige fra fjorden. Den går på en utsatt strekning i terrenget i den delen av landskapet som utgjør utsynet sett ut av Geirangerfjorden. Dersom bygging av kraftledning ikke kan tilpasses hensynet til verdensarven, mener de Norge må ta innover seg at fjordlandskapets status kan bli slettet. Om tiltaket seksjon 1 Ørskog Eid Riksantikvaren understreker at det er viktig å ta hensyn til kulturminner og kulturmiljø i de trange seterdalene som blir berørt av traséalternativene. I mange av seterdalene er det i følge dem verdifulle bygningsmiljø, og i tillegg kan det være potensial for funn av automatisk freda kulturminner. Riksantikvaren skriver også at dagens setrer i mange tilfeller kan ha røtter tilbake til middelalderen, og 121

122 Side 122 det kan finnes spor etter eldre utmarksbruk som jakt eller jernutvinning. De legger til at en kraftledning kan virke dominerende i trange dalfører. Om tiltaket seksjon 3 Moskog Fardal Etter opplysninger fra Sogn og Fjordane fylkeskommune, påpeker Riksantikvaren en mulig indirekte konflikt med automatisk freda kulturminner på Bjørndal øverst i Øvstedalen i Leikanger. Denne konflikten mener de bør avklares med kulturminneforvaltningen i Sogn og Fjordane. Riksantikvaren vil i konklusjonen på det sterkeste fraråde alternativ 2 fordi det vil virke inn på verdensarvområdet. De mener det er sterke konflikter knyttet til alternativ 1, spesielt ved kryssing av Hjørundfjorden og traseer som går gjennom trange seterdaler. De mener allikevel at det er alternativ 1 det bør arbeides videre med. Forsvarsbygg skriver i brev av at tilleggsutredningen ikke berører forsvaret. Luftfartstilsynet er i brev av tilfreds med konsekvensutredningens innhold om konsekvenser for lufttrafikk og skipstrafikk. De minner om netteiers ansvar om å rapportere til Statens kartverk for registrering av luftfartshinder (forskrift om rapportering og registrering av luftfartshinder), og at spesielle forhold på stedet kan gjøre det nødvendig å merke enkelte kabelspenn selv om kravene i forskriften ikke sier dette. Motsatt kan de spesielle forholdene på stedet også tilsi at kabelspenn ikke trenger å merkes selv om de formelle kravene krever det. Luftfartstilsynet kan etter en konkret vurdering avgjøre om et kabelspenn er å anse som en luftfartshindring eller ikke. Avslutningsvis gjør de oppmerksom på at BSL E 2-2 er under revisjon og at forslag til endring av forskrift forhåpentligvis sendes ut på høring før sommerferien 08. De tar sikte på at forskriften blir gjeldende fra Statens vegvesen viser i brev av til tidligere uttalelser i saken datert og De kan opplyse at reguleringsplanene for riksveg 60 Ljøen Hellesylt og ny E 39 Fyrde Kalvatn Grodås nå er godkjente og at disse veganleggene er under oppstart. Statnett vil være kjent med at det er planlagt vegtrasé for ny riksveg 650 nær transformatorstasjonen i Ørskog. Kystverket Vest har i brev av registrert endringer ved to traseer som omfatter kryssing av sjø ved Eidsfjorden og Fjærlandsfjorden. Kystverket vil behandle det enkelte luftspenn når det kommer til søknadsbehandling etter havne- og farvannsloven. Det antas at konflikten med skipstrafikk vil være minimal ettersom ingen av fjordspenne vil komme under 70 meter. Kystverket Midt-Norge har i brev av ingen merknader til tilleggsutredningen i forhold til skipsfart forutsatt at laveste punkt på spennene ikke er under 70 m som oppgitt. Statnett må søke om kryssingstillatelse etter havne- og farvannsloven. Dette gjelder også for fjordkryssinger som skal saneres. Kystverket er for øvrig skeptisk til de omtale sjøkabeltraseene som vil medføre innskrenkninger i arealbruken i sjø og dermed ha store samfunnsmessige konseskvenser. Langsgående fjordkryssinger vil måtte krysse andre sjøkabler, vannledninger m.m., noe som kan medføre kostbare praktiske problemer ved reparasjon. Andre faremomenter er rasutsatte områder, konflikt med ankring osv. For å kunne reparare en lang sjøkabel må det legges ut buer på sjøkabelen for å kunne heise kabelen til overflaten. Jo dypere farvann, jo lenger buer og jo mer arealbeslag. Det påpekes at reparasjonstiden for sjøkabler normalt er lengre og mer kostbart enn for luftspenn. De samfunnsmessige konsekvensene ved sjøkabling vurderes som større enn de visuelle konsekvensene en luftledning vil ha for turgåere og turister i fjellheimen. Det påpekes at turistene lever med skiheiser, bakkeplanerte løypetraseer, høytliggende hyttebyer og at det nå planlegges en gondolbane med anleggsvei opp og bygg på toppen i synsranden til verdensarvområdet. Dette tilsier ikke behov for sjøkabel. 122

123 Side Sentrale og regionale interesseorganisasjoner Norges Naturvernforbundet viser i brev av til tidligere uttalelse og mener at skadene på natur og landskap er så store at det er uakseptabelt å bygge den omsøkte ledningen. Hvis det er behov for å sikre forsyningen til Midt-Norge må dette gjøres ved å legge en likestrømskabel fra Ørskog til Fardal. Argumentasjon fra Statnett om at planleggingen har kommet for langt til at ny kabelteknologi er aktuelt, er ikke holdbar. Konsekvensene for natur og landskap er i konflikt med nasjonale mål for bærekraftig bruk og vern av biologisk mangfold (mål 1, 2, 3 og 6 i St.meld. nr. 21 ( )). Naturvernforbundet påpeker at det er et metodisk problem med graderingen av konsekvensene da det ikke hensyntas hvor stort areal som påvirkes. Middels negativ konsekvens er mindre alvorlig over en kort strekning enn langs enn ledning som er 300 km lang. Over 250 km av ledningsstrekningen medfører middels eller store negative effekter for biologisk mangfold. Det vises også til at kunnskapsgrunnlaget er mangelfullt. Ledningen kommer i direkte konflikt med fire verneområder (Rømershornsheia, Gjevenesstranda, Sørdalen og Eikevolltjønna), Geiranger-Herdalen landskapsvernområde og verdensarvlandskapet Geirangerfjorden og fem verna vassdrag. Det er uakseptabelt at staten gir dispensasjon fra vernebestemmelsene når det dukker opp konkurrerende interesser. Ledningen må legges utenom naturreservatene. Jordkabel gjennom reservatene vurderes ikke som en reell løsning. Når det gjelder verna vassdrag, påpekes det at det ikke bare er verneformålet men verneverdiene som er viktige å vurdere. Konsekvensgraden for landskapet er satt til svært stor negativ konsekvens for store deler av de omsøkte traseene og viser av ledningen er planlagt i et enestående område. Dette er det enkeltstående naturinngrepet som vil få mest negative virkninger for natur og landskap på Vestlandet noen gang. Naturvernforbundet mener at begrunnelsen for ledningen ikke kan forsvare utbyggingen med de konsekvensene dette gir. En fremtid uten ledningen vil ikke føre til store vanskeligheter for mange over lang tid. Det vises til en rapport fra Naturvernforbundet som avviser at det er en kraftkrise i Midt- Norge. Statnett har forandret estimatet for netto nytte av utbyggingen vesentlig fra melding til søknad til tilleggssøknad. Naturvernforbundet viser til at energiopsjoner kan være en kriseløsning i kortvarige ekstreme situasjoner i stedet for ytterligere utbygging av ledningsnettet. Det er heller ikke dekning for fremskrivinger av energiforbruket som baseres på fortsatt økt forbruk etter de siste års forbruksstagnasjon på tross av økonomisk oppgangstid. Potensialet for småkraft og vindkraft som ledningen skal utløse, virker for høyt jf. uttalelse fra Sogn og Fjordane Turlag. Fremtidig industriprosjekter er usikre. For å kunne utnytte kapasiteten i den planlagte 420 kv-ledningen, vil det medføre vesentlig opprusting av det regionale nettet og nye ledninger for å mate ny produksjon inn på nettet. Dette øker igjen konfliktomfanget for den totale utbyggingen. Den Norske UNESCO-kommisjonen viser i brev av til tidligere høringsbrev i saken, der de fant det vanskelig å vurdere hvilket traséalternativ som gir mest eller minst skade på verdensarvområdet i Geiranger. UNESCO utrykker bekymring over mulige skadevirkninger av den aktuelle traseen, og ber om at det tas hensyn til dette ved valg av trasé. UNESCO kommenterer også at de nye foreslåtte traseene vil være mindre synlige fra Geirangerfjorden, men svært eksponert mot utseiling fra fjorden. De opprettholder sin opprinnelige høringsuttalelse og uttrykker fortsatt bekymring over konsekvensene for verdensarvstedet. NHO Reiseliv Vest-Norge står i brev av fast på sin fraråding om å bygging av kraftledningen. Etter deres vurdering vil ledningen ødelegge ressursgrunnlaget til reiselivsnæringene i regionen, og utgjøre en trussel mot reiselivet som også er av nasjonal karakter. Traseen som går fra 123

124 Side 124 Ørskog til Sogndal er i følge NHO Reiseliv av særskilt verdi for norsk reiseliv, og et større inngrep vil vesentlig forringe opplevelsen de representerer. Det vises til kåringen av verdens mest uberørte reisemål av National Geographic Society og Geiranger og Nærøyfjorden sin status som verdensarvområde. I følge NHO Reiseliv kan inngrep av denne type redusere turistbesøk i området med 10-30%. Det hevdes at bygging av ledningen ikke vil være en bærekraftig forvaltning av det visuelle landskap, og at det i Norge satses stort på reiseliv (bl.a. i Soria- Moria erklæringen). Alternative muligheter som sjøkabel må vurderes, og selv om dette kan være mer kostbart for utbygger, kan det være samfunnsøkonomisk lønnsomt. Sogn og Fjordane Bondelag mener i brev av at det fremdeles er så mange usikre moment rundt det fremtidige kraftmarkedet og den omsøkte traseen, at de foreslår en utsettelse av avgjørelsen til vesentlige momenter er nærmere avklart. Deres standpunkt begrunnes med følgende: De politiske signalene i Stortinget med argument om at kraftledningen må bygges på det grunnlaget som foreligger i konsesjonssøknaden, og ikke avvente til ny kabelteknologi er klar, holder ikke. SFB mener det vil ta lang tid før saken er avklart. Politikerne som har tilrettelagt for kraftkrevende industri på Møre må innse at det ikke bare er Sogn som skal levere kraft til storsamfunnet gjennom en ledning i sårbart fjordlandskap. Underskuddet på kraft i Midt-Norge må politikerne gjøre noe med ved å legge til rette for en bedre samordning av kraftproduksjon og krafttilførsel på landsplan i tillegg til å forbedre det eksisterende nettet. Konsekvensutredningen for landbruk er etter SFB sitt syn overfladisk og et eksempel på feil fremstilling i høringsdokumentene, og det er heller ikke samsvar mellom Statnetts hoveddokument og Multiconsult sin konsekvensutredning. De viser til flere eksempler i den sammenheng. Etter SFB sin oppfatning, er urørt natur noe av det sentrale produktområdet og vekstpotensial for reiselivet der dette bygger på markedsundersøkelser for reiselivshold. Spesielt gjelder dette for landbruksturisme som baserer seg på kulturlandskap og urørt naturlandskap. Kraftledningen kan i mange områder redusere reiselivsproduktet vesentlig, og det bør legges vekt på å kvantifisere dette i konsekvensutredningen. Fremstilte nedbørsprognoser som ligger til grunn for behovet av ledningen, tilbakevises delvis, ettersom mange faginstanser hevder at nedbøren øker, og vil øke fremover spesielt på Vestlandet. Bedre utnyttelse av det tilgjengelige vannet og fornying og utbygging av eksisterende kraftanlegg og ledninger anses som et alternativ. SFB mener det er stor usikkerhet om hvordan kraftmarkedet og prisen på kraft vil utvikle seg for ulike kraftkilder i fremtiden, ettersom vi er en del av det nordiske og europeiske kraftmarkedet. Det vises til planer om vindmøller til havs og langs kysten, og tilførsel av fornybar energi til det europeiske markedet. Vest- og Midt-Norge vil ligge sentralt i et produksjons og distribusjonsområde for slik kraftproduksjon, og SFB hevder at dette vil kreve andre overføringssystemer enn den konsesjonssøkte ledningen. Innføring av grønne sertifikater vil forsterke behovet for en desentralisert energiproduksjon og kreve et godt utbygd lokal- og regionalnett. Lokal- og regionalnettet må forsterkes for å fjerne flaskehalsene for småkraftutbyggingen i Sogn og Fjordane. Større vilje til å utnytte overskuddskraften i Sogn til StatoilHyro sin videreutvikling av smelteindustrien i Årdal og Høyanger, viser at det er en mulighet for at det kan generere ny og mer 124

125 Side 125 miljøvennlig industriutvikling knyttet til disse stedene og for annen industri i fylket, som vil kreve mer elektrisk kraft. Dette bør redusere grunnlaget for å overføre kraft fra Sogn til Midt-Norge. Omklassifisering av nett fra sentralnett til regionalnett vil føre til en vesentlig økning i nettleiekostnad for befolkningen i Sogn og Fjordane. Sogn og Fjordane Bondelag kan ikke akseptere at innbyggerne i Sogn og Fjordane skal ha høyere nettleie sammenlignet med eksempelvis nabofylkene. Det er ikke behov for 420 kv-ledningen for å sikre nåværende og fremtidig leveringssikkerhet til allment forbruk og til industrien i fylket. Dette kan gjøres kun ved å utbedre eksisterende lokal- og regionalnett og bygging av nye ledninger til dette formålet. Selv om media har vært opptatt av kabelalternativer, står SFB fast på at det må utredes et fremtidig alternativ med overføring fra Luster til Ottadalen, gjerne i kabel langs vegen fra Luster over Sognefjellet, eller alternativt fra Lærdal, Årdal, Aurland via Valdres med ledning over Strynefjellet via Geiranger/Tafjord eller til Åndalsnes, Sunndalsøra. Med dette alternativet vil forsyningssikkerheten sikres uten inngrep i et sårbart landskap. Alternativet vil også være et ledd i å sikre kraftforsyningen til aksen Trondheim, Oslo og Bergen. Ved å oppruste disse ledningene, går de inn for at aksen Sunnfjord, Sogn fylkesgrensen mot Oppland blir opprustet med nødvendig 420 kv ledning eller lavere spenning. En slik utbygging vil i følge Sogn og Fjordane Bondelag gi det samme grunnlaget som Ørskog Fardal. Det vil også bli et billigere alternativ. Med utgangspunkt i ovenstående mener Sogn og Fjordane Bondelag at avgjørelsen i saken må utsettes. Det må videre legges politiske føringer til grunn for å få til en mer rettferdig fordeling av nettleien til forbrukerne mellom produksjons og forbruksområde, med et mål om mest mulig lik nettleiepris over hele landet. Sogn og Fjordane Turlag v/alvar Melvær går i brev av sterkt i mot den omsøkte kraftledningen og mener den er uakseptabel og lite fremtidsrettet. Det vises til tidligere uttalelse. Det er ikke behov for en 420 kv kraftledning for å dekke behovet for økt nettkapasitet i Sogn og Fjordane. Dette kan løses gjennom oppgradering av eksisterende nett. Det som må bygges hvis 420 kvledningen ikke kommer, er ny 132/300 kv transformering i Høyanger, 132 kv-ledningen Høyanger- Sande, 132 kv-ledningen Lutelandet-Hålandsfossen og 132 kv-ledningen Grov-Lutelandet. 66 kvledningen Bø - Leivdal, 132 kv Grov-Leivdal-Haugen og 66 kv Leivdal-Haugen må også oppgraderes. Dette er tilstrekkelig for å ivereta behovet for økt nettkapasitet. Statnett kritiseres for å legge feil tall for potensiell småkraftproduksjon til grunn for behovet for en 420 kv ledning. To regneark som dokumenterer dette er vedlagt. Hvis ledningen skal bygges, må dette skje som en kabelløsning. Det foreslås følgende mulige kabelløsninger: Likestrømskabel fra nye Sogndal transformatorstasjon (kabel i grøft eller tunnel fra fjorden) eventuelt fra Årdal til Ørskog transformatorstasjon. Jordkabel fra Fotun til Vågåmo i grøft eller tunnel over Sognefjellet. Jordkabel fra Sogndal transformatorstasjon langs veien og tunneler til Ørskog. Sjøkabel lenger vest som knytter for eksempel Mongstad til Ørskog. Det er tid til å vente på ny kabelteknologi som sannsynligvis vil gjøre kostnadsforskjellene mellom kabel og luftledning, mindre. De ekstra kostnadene må veies opp mot de enorme naturinngrepene, mulig helsefare, redusert trivsel for friluftsliv og bebyggelse og tap av biologisk mangfold. Flytting av Fardal transformatorstasjon til Skardsbøfjellet er fornuftig, men eksisterende 300 kv ledninger må også flyttes vekk fra bebyggelsen og gå direkte til ny transformatorstasjon. 125

126 Side 126 Ny transformatorstasjon i Høyanger virker fornuftig, men utredningen er for dårlig. Den omsøkte plasseringen kommer i konflikt med landbruksinteresser og Statkrafts utbyggingsplaner og behov for helikopterlandingsplass. Ålfoten transformatorstasjon er for dårlig utredet og plasseringen er uakseptabel. Dette gjelder også alternativ Førdedalen er viktigste inngangsport til vestre del av Ålfotbreen landskapsvernområdet med trappetrinnsvannene og mye brukte turtopper. Hvis mulig bør transformatorstasjonen plasseres øst for Åskåra kraftverk eller i Brattåsen på nordsiden av Ålfotfjorden. Som et alternativ til 1.11 gjennom Førdedalen og 1.0 med kryssing av Sørdalen naturreservat, foreslås det at ledningen legges nord og vest for naturreservatet. Flere viktige turmål er beskrevet og det vises til vedlagte bilder av landskapskvalitetene i området. Nytt alternativ vest for Haukånipa er bedre enn 1.16 og vil redusere den visuelle effekten fra Grytadalsbu, turrutene og riksveien i Grytadalen. Ledningen bør kamufleres da det er god bakgrunnsdekning. Nytt alternativ 1.18, 1.22 og 1.23 flytter kun problemer fra et område til et annet. I området Humlestølen-Endestadvatnet er konsekvenser for friluftsliv, biologisk mangfold og reiseliv for dårlig utredet. Dette gjelder særlig i området rundt Uravatnet som vurderes som svært verdifult. Den nye traseen krysser et mye brukt turområde, og vil særlig bli eksponert når det er snø. Turlaget vurderer det nye alternativet som enda verre enn omsøkte alternativ 1.0, men begge er uakseptable og det må velges kabel. Over Naustdal må det kables. Alternativ i Høyanger er bundet opp til en parallellføring med eksisterende 132 kv. Dette må justeres da denne skal rives, slik at avstanden til stølene øker. Alternativ over Geitdalsnipa er uheldig sett fra friluftsinteresser, og må eventuelt bygges litt lenger sør for toppen slik at ledningen får bakgrunnsdekning. Spørsmål: Hvis det blir 420/132 kv transformering i Grov, kan da eksisterende 132 kv ledning T- Angedal og Grov saneres? Turlaget er kritiske til beregningene av elektromagnetiske felt som baseres på gjennomsnittsbelastning, og mener at dette ikke er fremtidsrettet og holder mål om år. Statnett og NVE oppfordres til å være pådrivere for bruk av mer kabel. Sogn og Fjordane Turlag v/alvar Melvær skriver i e-post av at traséforslaget Grov Storebotnen Åskora er helt uakseptabelt, og en dårligere løsning enn traseen over Ålfotbreen fordi området er mye brukt og veldig populært i friluftslivssammenheng. Det kommenteres også at 700 moh på høyeste punkt i traseen er feil. Ifølge deres beregninger er høyeste punkt 886 moh. Det anbefales å se bort fra dette alternativet. Avslutningsvis vises det forståelse for den sterke motstanden i Ålfoten mot transformator og flere kraftledninger. Sogn og Fjordane Turlag v/alvar Melvær kommenterer i e-post av strekningen fra Grov via Storebotnen til Åskora. I tillegg til å være et viktig område for friluftsliv går traséalternativet også gjennom noe av landets viktigste/fineste hjortejaktterreng i størrelsesordenen 100 hjorteløyver. Mye av dette blir leid bort i dag. Potensialet for ytterligere utleie anses som svært stort, spesielt terrenget rundt Litlevatnet, Storevatnet og Fessevatnet. Det har også blitt jaktet på hjort rundt Storebottsvatnet. Fiskemuligheter og turgåing i området beskrives også. Med flere transformeringspunkter kan mye av eksisterende 132 kv nett saneres, blant annet strekningen Moskog Fardal. Det er også nevnt at det i fremtiden er aktuelt å bygge 420/132 kv trafo 126

127 Side 127 også på Grov. Dersom denne transformeringen bygges med en gang, lurer turlaget på om ledningen fra Moskog via Grov til Svelgen/Åskora kan saneres. Dersom denne ledningen saneres, foreslår de å bruke den gamle traseen, og legge 66 kv i kabel på kortere strekk. Dette vil gjøre passeringen sør for Storebru og kryssing av Naustedalen enklere. Mellom Grov og Svelgen vil inngrepene ifølge Sogn og Fjordane Turlag bli reduserte. Villreinnemda for Sogn og Fjordane mener i brev av at alternativ 1.24 vil være det verste alternativet for villreininteressene og vil berøre inngrepsfrie naturområder. Det er presisert fra Miljøverndepartementet at det skal tas spesielle hensyn til villreinen sine leveområder. Konsekvensene anses ikke godt nok utredet. De viser for øvrig til felles uttalelse fra villreinnemndene for Svartebotnen, Førdefjella og Sunnfjordfjella av , og uttalelser fra Sunnfjordfjella villreinnemnd av og Nettselskap og andre tekniske etater Istad Nett AS vurderer i brev av som ansvarlig for regional kraftsystemutredning for Møre og Romsdal de systemmessige forhold som berører fylket. Den omsøkte løsningen er i tråd med Istad sin høringsuttalelse til opprinnelig søknad når det gjelder transformering i Ørsta. De hevder det er behov for en ny 420/132 kv transformator på Sunnmøre, og Haugen/Ørsta anses som den systemmessig gunstigste plasseringen. Istad Nett mener også at 132 kv Haugen Leivdal kan saneres dersom det etableres transformering både ved Haugen og Åskåra. Bygging av Ørskog Fardal og tilhørende nedtransformeringer vil i følge Istad Nett medføre flere systemmessige fordeler i form av bl.a. reduserte tap, økt mulighet for innmating av ny produksjon og økt leveringspålitelighet. Samtidig vil sanering av totalt 110 km eksisterende ledning være mulig, samtidig som man unngår bygging av 25 km med ny 132 kv ledning. De anser derfor tiltakene i tilleggssøknaden som kostnadseffektive for å redusere det samlede omfanget av ledninger. I følge Istad Nett vil de rimeligste saneringsalternativene innebære en gjennomsnittlig saneringskostnad på ca. 4 millioner kroner/km, dersom merkostnaden ved tilknytning av ny småkraft ved Standal ikke medregnes. De vurderte saneringsalternativene anses å ha ingen eller noe negativ systemmessig nytte, bortsett fra at alt 1b og 2 gir en tosidig forsyning til Stranda transformatorstasjon. Dersom sanering utsettes til levetiden er utløpt, vil ekstrakostnaden ved en transformeringsløsning/saneringsløsning bli betydelig redusert. De mener NVE bør vurdere hvor store merkostnader som kan aksepteres for å redusere de miljømessige virkningene av Ørskog Fardal ledningen. Istad Nett understreker betydningen av å få etablert ny 420 kv ledning Ørskog Fardal snarest mulig av hensynet til den anstrengte kraftsituasjonen i Møre og Romsdal og Midt-Norge. Tidlig etablering av ledningen vil også være viktig for å unngå innestengt effekt og/eller utsettelse av etablering av ny produksjon. Etter etablering av 132 kv Sula Hareid i 2009, vil 420/132 kv transformatoren i Ørskog bli en flaskehals med hensyn på å få ut overskuddskraft fra Sunnmøre og Sogn og Fjordane nord for Åskåra i en høstflomsituasjon. Produksjonskapasiteten fra småkraftverk i området anses å kunne øke i størrelsesordenen 100 MW fram til I tillegg utgjør aktuelle vindkraftprosjekter utenom Havsul ca MW. Vedlagt uttalelsen følger kostnadssammenstilling av de alternative saneringsmulighetene. Tussa Nett AS støtter i brev av Statnetts ønske om valg av den vestlige traseen, under forutsetning av at det blir etablert en 420 kv transformering i Ørsta. Dette anses som den gunstigste 127

128 Side 128 plasseringen av ny 420/132 kv transformering. Sammen med Sulafjordforbindelsen som er under bygging mener Tussa Nett at dette vil sikre regionen en stabil og fremtidsrettet kraftforsyning. En annen avgjørende forutsetning for denne løsningen er å legge til rette for restrukturering og forenkling av underliggende nett, noe som vil bidra til å redusere ulempene regionen blir påført ved en ny 420 kv ledning. Tussa Nett mener det er avgjørende at storsamfunnet deltar i finansieringen av nødvendige restruktureringstiltak. De bør derfor bli en del av konsesjonsvilkårene. Etter deres vurdering kan man ikke forvente at kostnadene alene skal bæres av kundene og de regionale eierne av kraftforsyningen. Tussa Nett legger vekt på omstrukturering av strekningen mellom Leivdal og Sykkylven der det er et blandet nett med både 66 kv og 132 kv spenningsnivå. Deler av nettet har til dels høy alder, noe som gjør en omstrukturering mulig. BKK Nett AS anser i brev av det som positivt at Statnett legger opp til flere transformeringspunkter underveis fordi dette vil være med på å sikre forsyningssikkerheten og bedre kapasiteten mot underliggende nett. BKK Nett AS oppfatter det som fornuftig å fremme sanering av ledninger som et effektivt avbøtende tiltak, under forutsetning av at det ikke bidrar til å redusere forsyningssikkerheten. Statkraft uttaler i brev av at de har søkt konsesjon for bygging av Eiriksdal/Lånefjord kraftverk, og i den forbindelse har de lagt ned betydelige ressurser i miljøtiltak som kabling av eksisterende ledninger, fjerning av trykkrør med mer. Målet er at området skal fremstå som et attraktivt friluftslivsområde også etter utbygging. Statkraft anser den planlagte ledningen som viktig i styrkingen av kapasiteten i ledningsnettet for kraftproduksjonen i Sogn, og mener det er positivt med flere transformeringspunkter på strekningen. Det er viktig at deres produksjon er sikret levering i et overordnet nett med tilstrekkelig kapasitet og pålitelighet. Hver av de tre nettløsningene for Høyanger ivaretar etter deres oppfatning nødvendige krav til nettilknytning for kraftproduksjonen i Høyanger. Transformering i Høyanger anses å være den mest robuste løsning for hva som kan komme av senere endringer i effektbalanse, og den løsningen som kan legge til rette for mulig sanering av 132 kv ledninger i og fra Høyanger. Det vil også være en vesentlig forskjell i overføringsavstand for kraftutveksling mot et transformeringspunkt i Høyanger sammenlignet med utveksling mot Moskog. Statkraft har videre følgende bemerkninger til planen for transformatorstasjon og linjeføringer: Den planlagte innføringen av 420 kv-ledningen fra Sogndal vil passere rett over landingsplassen for helikopterflyvninger i området. En del av flyvningene er transport av stroppet last fra helikopter. Dette kan ikke Statkraft akseptere. Ved samme område ved K2 har Statkraft også en utendørs lagringsplass og et omlastingspunkt for trallebanen. Planlagt innføring vil medføre restriksjoner for oppstilling og bruk av kraner og annen aktivitet på området. Dette kan de ikke akseptere. Ved K2 har Statkraft også en bygning til klekking og foring av settefisk. Ledningen er planlagt over denne bygningen, noe de ikke kan akseptere. Traseen ned Eriksdalen til Ekrene vil bli en ulempe og en risikofaktor i forbindelse med flyvninger. Området hvor Høyanger transformatorstasjon er tenkt plassert, planlegges som landingsområde for helikopter, kontor- og anleggsrigg, parkeringsplass og midlertidig klekkeri. For Statkraft er det helt nødvendig å kunne disponere og benytte området under kommende kraftutbygging som vil måtte pågå i ca.. 3 år (frem til ca ). 128

129 Side 129 Statkraft har vurdert alternative linjeføringer og plassering av transformatorstasjon. De foreslår å følge eksisterende 132 kv trasé frem til Gautingsdalen og deretter ned dalføret til stasjonen. Fra Moskog er ledningen planlagt ført ned tilsvarende fra motsatt side. Begge innføringene må utføres slik at de i minst mulig grad forringer landskapets visuelle inntrykk. Tilgrensende areal øst for det planlagte stasjonsområdet anses som en egnet alternativ plassering av transformatorstasjonen. Her vil det også være nødvendig å sikre området med rasvoller mot fjellet på nordsiden og forbygginger mot elva i dalbunnen. Statkraft nevner også kompaktanlegg som alternativ løsning. Mellom den nye transformatorstasjonen ved Ekrene/K2 og eksisterende 132 kv anlegg i Høyanger sentrum må det i følge Statkraft etableres en 132 kv forbindelse, der forbruket i Høyanger blir dimensjonerende for forbindelsen. For å unngå unødvendige kostnader, dobbeltarbeid og ulemper for lokalmiljøet er det viktig at 132 kv delen av den nye transformatorstasjonen, inkludert 132 kv forbindelsen til Høyanger sentrum blir bygd tidsnok slik at Statkraft kan knytte Eiriksdal kraftverk direkte til den nye transformatorstasjonen ved Ekrene/K2. Statnetts planer tilsier bygging av to 132 kv luftledninger mellom Ekrene/K2 og Høyanger sentrum. Disse er tenkt fra Ekrene/K2 og opp på skrå langs nordre fjellside av Dalsdalen i retning Høyanger sentrum. De mener også at disse linjene vil bli svært synlige og i betydelig grad forringe det visuelle inntrykket i Dalsdalen. Statkraft oppfordrer til at de to planlagte 132 kv forbindelsene bygges som jordkabel ned Dalsdalen til eksisterende 132 kv transformatorstasjon i Høyanger sentrum, for eksempel i veigrøft langs eksisterende veg i dalen og nybygd vei på flomvollen. Vedlagt uttalelsen følger kart med inntegnet forslag til plassering av transformatorstasjon og alternative innføringer. Stryn Energi AS er i brev av svært positiv til Statnetts planer for bedring av forsyningssikkerhet i regionen. Dagens forsyningssikkerhet til Nordfjord anses som dårlig fordi det kun er ensidig innmatning på 132 kv nivå. De hevder at område kan komme i samme situasjon som Steigen kommune i Nordland. Et nytt sentralnett gjennom fylket vil i stor grad redusere risikoen. Sogn og Fjordane er i dag stor netto eksportør av fornybar energi, og det foreligger ytterligere planer for ny vann- og vindkraftutbygging. Stryn Energi mener dette ikke kan realiseres med dagens svake nettkapasitet. I området fra Nordfjord til Ørskog er det kun ledig kapasitet til ca.. 50 MW, og konsesjonssøkte kraftprosjekter utgjør cirka det tidobbelte av nettets ledige kapasitet. Selv om Strynevassdraget er varig verna mot kraftutbygging, kan det ifølge Stryn Energi AS ikke utelukkes at utbygging av høyt fall kan bli aktualisert som virkemiddel mot global oppvarming. Dette mener de det bør tas hensyn til ved langsiktig nettplanlegging. Potensialet for ny produksjon i Stryn vil være opp mot 100 MW/400 GWh, og de anser det som helt avgjørende at 420 kv-ledningen blir realisert. Dette forutsetter også oppgradering av ledningen Bø Leivdal Åskora til 132 kv. Videre skriver Stryn Energi AS at dagens nettsituasjon ikke tillater etablering av ny industri i Nordfjord i særlig grad, og området kan fort komme i en situasjon der mangel på kraft blir en avgrensende faktor for industrietablering fordi nettet allerede er maksimalt utnyttet ved tunglast i tørrår. Etter Stryn Energi AS sin vurdering er det viktig å få etablert transformeringspunkt i Nordfjord regionen. De mener også det vil være svært viktig å ha minst to robuste forbindelser mot regionalnettet til og fra Stryn. Dette begrunnes med behovet for å føre ny kraft fra deres område til sentralnettet, og behovet for leveringssikkerhet til Bø ved utfall av regionalnettet mot Skei. De går sterkt imot sjøkabel 129

130 Side 130 direkte fra Fardal til Ørskog uten transformeringspunkt i fylket. De ønsker primært transformering i Leivdal og sekundært i Åskora under forutsetning av at regionalnettet mot Stryn blir oppgradert til 132 kv. Stryn Energi AS kommenterer også prisområdene. Stryn ligger i dag i skillet mellom prisområde NO2 og NO1. Ved ulik kraftpris i NO2/NO1 på grunn av kraftunderskudd i Midt-Norge, vil Stryn i perioder komme inn under NO2 området med tidvis høyere kraftpris til forbruker. For å fjerne behovet for et eget prisområde i Midt-Norge, mener de at sentralnettet må bygges ut som omsøkt. Ved utbygging av sentralnettet på Nordvestlandet vil det ikke lenger være behov for eget prisområde, noe de mener er en god nok grunn til å kreve sentralnettet utbygd i regionen. Til slutt kommenterer Stryn Energi AS nettkostnader og nettleie. Dagens nettleie anses allerede som høy, og de er bekymret over nettleieprisene dersom det skal kables mer av sentralnettsledninger i fremtiden. De er også bekymret for presedens på lavere spenningsnivå. Dersom kravet om kabling får gjennomslag, mener de det må være et krav at merkostnadene blir finansiert av andre enn nettkundene ute i distrikts-norge. Stryn Energi AS går i mot kabling av sentralnettet dersom kostnadene faller på nettkundene. I konklusjonen mener Stryn Energi AS at 420 kv sentralnett gjennom fylket må bygges så raskt som mulig. Det omsøkte tiltaket vil sikre forsyningen og legge til rette for å realisere store mengder fornybar energi. Forsterket nettkapasitet er en forutsetning for vekst og etablering av nye industriarbeidsplasser. SFE Nett (SFE) mener i brev av at den omsøkte strukturen på transformatorstasjonen er nettmessig gunstig fordi det muliggjør en opprydding i underliggende nett gjennom sanering av parallelle 132 kv ledninger, en samordning mellom 132 kv og 66 kv og utfasing av diverse 66 kv traseer. SFE Nett mener den nå omsøkte løsningen vil gi et lang mer robust nett med færre interne flaskehalser sammenlignet med opprinnelig søknad. Flyttingen av Fardal transformatorstasjon anses som fornuftig og fremtidsrettet. Transformatorstasjon i Høyanger muliggjør sanering av ledningen 132 kv Høyanger Moskog, og behovet for 132 kv-ledningen Sande Høyanger faller bort. Transformering i Ørskog og Ålfoten medfører at det ikke lenger vil være behov for overføring av energi mellom Sogn og Fjordane og Møre på 132 kv spenningsnivå. 132 kv Leivdal Haugen kan derfor saneres. Transformering i Ålfoten vil i følge SFE være systemmessig nødvendig pga. utmatingskapasitet for ny kraftproduksjon. SFE Nett støtter Statnetts vurdering om at et traséalternativ gjennom Ålfoten-fjellene er uaktuelt. De konkluderer med at de omsøkte tiltakene fra Statnett gir svært positive nyttevirkninger for nettet i Sogn og Fjordane i tillegg til å bedre forsyningssikkerheten i Midt-Norge. Tiltaket vil gi mulighet for å realisere store mengder ny fornybar energi, og sikre en god leveringssikkerhet for fremtidens energiforbruk i fylket opp til et nivå med størsteparten av resten av landet. Tilleggssøknaden vil etter SFE Nett sin vurdering gi både systemmessige og miljømessige forbedringer sammenlignet med opprinnelig konsesjonssøknad. SFE Produksjon AS påpeker i brev av at den planlagte kraftledningen berører dem først og fremst i Ålfoten ved Åskåra og Øksenelvane kraftverk. Valg av løsning vil også påvirke nettilknytning på lavere spenningsnivå. SFE Produksjon ser også positivt på løsningene som er skissert for 132 kv nettet. Området har stort potensial for ny kraftproduksjon som må innmates på lavere spenningsnivå blant annet i områdene Ålfoten, Eikefjord/Sagefossen og i Gloppen. Ut fra dette har SFE Produksjon ingen innvendinger mot Statnetts planer. De er også interessert i samarbeid med Statnett om veganlegg i Ålfoten som kan brukes til vannkraftutbygging. Ved fjordkryssingen over Nordfjorden ved Øksenelvane har Statnett skissert veg fra deres anleggsveg i området til mastepunktet for fjordspennet. 130

131 Side 131 SFE Produksjon planlegger ett nytt kraftverk i området som ligger i nærheten av dette punktet. De viser for øvrig til Sunnfjord Energi Nett sin uttalelse. Sunnfjord Energi vurderer i brev av de vestlige alternativene som gode løsninger fordi det vil redusere behovet for fremtidig nettutbygging i forbindelse med evt. vindkraft og større industriprosjekt. De mener det også er viktig at stasjonsplasseringen på Ekrene i Høyanger blir vurdert av en erfaren ingeniørgeolog og skredekspert fordi det kan være sannsynlighet for skred i terrenget og fjellsidene. Transformering i Høyanger anses som en god løsning for fremtiden med tanke på samfunnets oppfatning av naturverdier. Sunnfjord Energi mener 420 kv-ledningen mellom Sogndal og Ørskog, med dagens traséalternativ og nedtransformeringspunkt, er avgjørende for realisering av kraftpotensialet og flere store industriprosjekt i Sogn og Fjordane, uavhengig av forsyningssituasjonen i Midt-Norge. Vestavind kraft konkluderer i brev av med at tilleggssøknaden er i tråd med deres ønske i uttalelse av , hva gjelder ny transformatorstasjon og innmating i Åskåra. I følge dem er det viktig at 420 kv ledning bygges for å få utnyttet det store vindkraftpotensialet på vestlandet. De viser til vindkraftprosjekter i denne sammenheng og ser fram til at ledningen blir bygd. Telenor skriver i brev av at den omsøkte 420 kv-ledningen vil medføre behov for omfattende vernetiltak i Telenors nett. Omsøkte og foretrukne traséalternativ fra Ørskog Ørsta Ålfoten (opprinnelig alt.1.0) og Ørskog Ålfoten(opprinnelig alt. 2.0) vil medføre betydelig vernetiltak i Telenors aksess- og transportnett på strekningen. Videre vil omsøkt traséalternativ fra Ålfoten til Moskog (alt.1.0) gi behov for omfattende vernetiltak i Telenors aksess- og transportnett i området. Ledningsalternativet fra Moskog til Sogndal, inkludert traséalternativet via Høyanger, vil medføre moderate behov for vernetiltak i telenettet. Telenor er avhengig av å benytte 2 til 3 anleggssesonger for å få utført nødvendig vernetiltak i telenettet. De har også flere operatøraksesser og telelosjier i det berørte telenett, og for disse gjelder 6 måneders varslingsplikt på ombygginger i eget nett. Dersom de fremlagte tidsplanene for gjennomføring av anlegget, er som antydet i den ordinære konsesjonssøknad, er Telenor avhengig av å påbegynne nødvendige utredningsarbeider allerede sommer/høst 08. De ønsker snarlig tilbakemelding fra Statnett om det foreligger nye tidsplaner for gjennomføringer av anlegget, eller deler av anlegget, avhenging av konsesjonsbehandlingen. De omsøkte transformatorstasjoner med tilknytning av eksisterende nett og ny 420 kv ledning vil også medføre omlegging og nødvendige vernetiltak i Telenors nærførte kabelnett. Dette vil behandles når det foreligger eventuelle konsesjoner, og detaljer for anleggene er bestemt, og/eller når de i tillegg må se på samme telenettet i forbindelse med hovedledningen det søkes om. Nødvendige omlegging av Telenors nett i forbindelse med riving av eksisterende 132kV ledninger må tas med Telenor på lik linje som med ordinære kryssingssøknader. Såfremt Statnett er villig til å bekoste nødvendige vernetiltak og omlegginger i telenettet, har Telenor ingen ytterligere merknader for tilleggsøknaden. 5.6 Grunneiere, privatpersoner og lokale interesseorganisasjoner Sykkylven kommune Sykkylven Sokneråd stiller seg i brev av bak appell ved Sokneprest Per-Inge Haugen i Sunndalen hvor det kreves at kraftledningen legges som sjøkabel. 131

132 Side 132 Grebstad Grunneigarlag v/arvid Aure protesterer i brev av mot planlagte luftledning gjennom Sykkylven og mot planlagte transformatorstasjon spesielt. Grunneierne ble første gang informert om en mulig transformatorstasjon på Grebstad sitt stølsområde på folkemøte i Sykkylven Dette vil ødelegge for jakt og friluftslivsinteressene og mulighetene for gårdsturisme. Myndighetene må ta kostnadene med å velge en kabelløsning. Aurdal grunneigarlag v/thor Aurdal går i brev av imot luftledning etter trasé 1.0 og kan kun støtte en sjøkabelløsning. Kommer luftledningen gjennom Aurdal sitt område, kan et 40 da stort transformatorstasjonsområde være det neste som raserer dalføret. Det kreves at ledning og trnasformatorstasjon utredes under ett. Sykkylven Venstre v/ Ove Bjerkan påpeker i brev av at den omsøkte kraftledningen vil få enorme negative konsekvenser for Sykkylven. Kommunen får ingen positive effekter av ledningen og partiet finner det moralsk forkastelig hvis ledningen påtvinges kommunen når det finnes alternativ i form av sjøkabel. Konsekvensutredning av sjøkabel etterlyses på strekningene Austefjord-Ørskog og Store Standal-Ørskog, og det forutsettes at alternativene vurderes seriøst. Hvis luftledningen bygges, må østre hovedtrasé velges da denne går gjennom mindre bebygde områder. Hvis vestre trasé velges, må det fokuseres på å få ledningen bort fra bebyggelsen. I Sykkylven betyr det at ledningen må lengst mulig vekk fra bebyggelsen i Søvikdalen og dermed er det sist utredete alternativet bedre enn det opprinnelige omsøkte. Det forslås også å legge ledningen gjennom Riksheimsdalen, over til Strandabøen i Hjørundfjord og videre til Molaupssåta. Jarle Riise går i brev av sterkt i mot luftledning mellom Ørskog og Fardal pga. naturen i området som han bruker mye. Han hevder også at hans eiendom i Ramstaddal vil bli verdiløs som følge av en eventuell utbygging. Riise godtar kun sjøkabel. Ove Klokk m.fl. sender i e-post av fellesuttalelse 1 som er referert senere. De er en familie som bor på Tynesstranda i nærheten av der kraftledningen er planlagt over Sykkylvsfjorden. De kan ikke godta at hjemmet deres blir usatt for magnetfelt fra ledningen, og mener helsefaren med å bo nær en slik ledning ikke er godt nok utredet. De føler seg ikke trygge. Det hevdes også at verdien på boligen blir redusert. Det visuelle kommenteres også. De krever sjøkabel. Gunnhild Sandvik, Elisabeth Kvale og Jostein Løset (Grunneiere og beboere på Løset gbnr 69/1 og 2 i Søvikdal) holder i brev av fast på sin uttalelse av Alternativ 1.9 og kan virke som bedre løsninger, men begge anses som uaktuelle. Alternativ vil gi størst negative virkninger mener de. Setra og setermiljøet vurderes som svært viktig, og de ønsker ikke at den skal bli ødelagt av ny kraftledning. Vedlagt følger deres tidligere uttalelse av Per Arne og Petter Windsnes mener i brev av at traséalternativ vil være mer ødeleggende for deres eiendom fordi den går gjennom et av Sykkylvens beste hjortevilt- og orrfuglområde. Ledningen hevdes også å bli visuelt skjemmende. De anbefaler at det ikke gis konsesjon til dette alternativet eller andre som krysser deres eiendom. De mener at ledningen må legges helt eller delvis som kabel, spesielt for å unngå nye og større fjordspenn. De presiserer at det ikke bør gis konsesjon til en trasé i nærheten av Veltesætra som er et verdifullt kulturminne. De opprettholder også sin tidligere uttalelse av som følger vedlagt. Solveig Furnes sier i brev av at hun som grunneier blir berørt av tilleggssøknaden. Alternativet med å krysse Andestadvatnet anses ikke som et bedre miljømessig alternativ enn kryssing av Litlevatnet. Hun hevder at Andestadvatnet blir brukt like mye til rekreasjon (bading og fisking). Kraftledninger på hver side av dalen bør unngås. Driften av gnr. 70 bnr. 1 i Sykkylven kommune vil bli gjenopptatt og det vil i følge Furnes i hovedsak bli satset på skogsdrift. En del av traseen vil 132

133 Side 133 komme i konflikt med dette, og den vil dele den produktive jorden. Dersom denne traseen blir valgt, vil hun søke erstatning etter grunnloven 105. Ingebjørg Sandvik er i brev av sterkt negativ til bygging av luftledning på denne strekningen. Dersom det allikevel skulle bli gitt konsesjon til luftledning, mener hun at traseen lengst unna boliger bør velges. Hun mener de helsemessige konsekvensene er alt for lite utredet. Når det gjelder alternativene i Søvikdalen i Sykkylven kommune, mener hun at alternativ vil være lengst fra bebyggelsen, men ledningen vil bli synlig fra Løsethstølen der det er flere hytter som blir brukt. Alternativ og 1.9 anses derfor som relativt like, men mindre ille enn alternativ 1.6. Sandvik mener ledningen bør legges som kabel. Ørsta kommune Hjørundfjord Bygdemobilisering skriver i brev av at de er et offentlig støttet samhandlingstiltak for Hjørundfjorden, dannet av ni organisasjoner. De kommenterer spesielt traseen i Hjørundfjorden. Landskap Hjørundfjord Bygdemobilisering fremhever begrepet landskapsrom og håper NVE inkluderer verdiene dette har for turisme/reiseliv og rekreasjonsverdi. Dette ønsker de en utredning om. Det er store samfunnsinteresser i saken, og de håper at fordelene og ulempene blir avveid slik at den samfunnsmessig minst uheldige traseen blir valgt. Sunnmørsalpene med Hjørundfjorden fremheves som et nasjonalt og internasjonalt attraktivt reise- og friluftsmål. Området fremstår i følge HB som et verdifullt og helhetlig landskapsområde med et stort potensial innefor reise- og friluftsliv. De fremhever også hoteller som vil bli påvirket av en eventuell ny kraftledning. Hjørundfjord Bygdemobilisering hevder at det har vært en stor økning de siste 5-7 årene i helårs tindebruk rundt Hjørundfjorden, noe som vises gjennom økt overnatting på Standalhytta. En ny kryssing av Hjørundfjorden vil oppleves som en fysisk portal og en barriere for interesse og reiselivsutvikling av Hjørundfjorden. I tillegg til eksisterende 132 kv krysning av fjorden vil dette forsterke stengselen mener de, både for de som benytter vegen over Standalseidet og for sjøfarende. Attraktive skioppganger i området hevdes å få en sterk visuell påvirkning av omsøkte kryssinger. De viser til uttalelser fra grendelagene på Ytre Standal og Stavset. De mener ledningen vil bryte med landskapsformene i området, og dermed oppfattes som sterkt forstyrrende. Harmoni mellom ledning og landskap ønskes vektlagt for å redusere de visuelle virkningene, og med tenkt alternativ er ikke dette tatt hensyn til. Standalseidet fremheves som et viktig utfartsområde, og attraktive turer i området er Kolåstinden, Sølvkallen, Nøvedalstindane, Segla, Sadelenen, Sandhornet og Sætretindane. En ny ledning over eidet anses å bli oppfattet som oppdelende og forstyrrende, og vil derfor redusere verdien av dette helhetlige landskapsområdet. De anser Hjørundfjorden med tilliggende tinder som et landskapsrom med svært stor nasjonal og internasjonal verdi, og som kan bli påført økonomisk tap i form av tapt reiseliv, friluftsliv og fritidsboliger. De ber NVE om ikke å kvantifisere dette i kroner fordi man risikerer å miste de kvalitative verdiene. Reiseliv, friluftsliv, fritidsboliger. Hjørundfjord Bygdemobilisering viser til en rekke eksisterende og nye tilbud innen båttrafikk på Hjørundfjorden og hotellvirksomhet i området. Et relativet urørt tindelandskap anses som verdifulle elementer for turistene. Standal Alpesenter, med utvikling av hytteprosjekt på 90 hytter i forbindelse med båthavn ved fjordlinjen på Standal fremheves også. Også ved Standalhytta og i Øy utmark er det planlagt hytter. 133

134 Side 134 Biologisk mangfold Fra Ytre Standal til Standaleidet er det flere området med orrfugl, og tre parallelle ledninger kan virke negativt på bestanden. Kulturminner og kulturmiljø Hjørundfjorden har mange kulturminner og -miljø uten at disse fysisk blir ødelagt av planlagt ledning eller master. Virkningen på sikt anses som mer kontroversiell, spesielt for kulturmiljøet og kulturlandskapet. Ytre Standal og Stavset fremheves som svært verdifulle kulturlandskap. En ny ledning kan gjøre det mindre attraktivt å ta i bruk fraflyttede gårder, spesielt for nye generasjoner. Dette anses som et stort tap fordi det typiske geiteholdslandskapet blir borte. Det vises igjen til Ytre Standal og Stavset grendelag sin uttalelse på dette punktet. Bosetning, landbruk og skogbruk Hjørundfjorden anses som et fraflyttingstruet område der utvikling av trivsel og sysselsetting er gitt mye oppmerksomhet. De store satsningsområdene er reiseliv og landbruk, og disse i kombinasjon. De mener den planlagte kraftledningen vil påvirke bolysten ved Hjørundfjorden, og særlig på Ytre Standal, Stavset og Store Standal. Nærføring fremheves som et viktig element i denne sammenheng. Med negativ utvikling som følge av ledningen, vil tradisjonell drift lett falle vekk, noe som kan medføre konsekvenser for landbruk og kulturlandskap. Uttak av skog langs alternativ 1.2 kommenteres også. Tilleggsuttalelse mai 08 Hjørundfjord Bygdemobilisering slutter seg ikke til Statnetts preferanse og foreslår at den østre trasé blir valgt. Statnetts avvisning av alt. 2.6 gjennom Emsdalen anses som for lett. Dersom ikke den østlige traseen blir valgt ber de om at ledningen blir bygd som sjøkabel mellom Ørskog og Setervika i Austefjorden. Dersom ingen av disse alternativene blir valgt, ber de om at luftledningen blir bygd i eksisterende 132 kv trasé i Hjørundfjorden. Etter deres syn vil dette være en mulighet ettersom eksisterende 132 kv kan rives som følge av at 132 kv Sulafjordledningen er ferdig og kan overta som sentralnettsledning i byggeperioden. Nytt om Reiselivssatsing Hjørundfjord Bygdemobilisering skriver at et nytt utviklingsprosjekt er satt i gang for nye produktpakker lokalisert i Hjørundfjorden, og i følge Fjord Norge vil fjordlandskapet bli fyrtårnet i den nasjonale reiselivsstrategien. I Møre og Romsdal er Eikesdal og Hjørundfjorden utpekt som satsningsområdet for pilotprosjektet. Avbøtende tiltak Dersom vestre trasé likevel skulle bli valgt, insisterer Hjørundfjord Bygdemobilisering på at Statnett pålegges kamuflering av hele alternativet. Mastepunktene må settes slik at de gir minst mulig ulempe for nærføring, landbruk og skogbruk. Langs Hjørundfjorden må mastepunktene i tillegg til rasfaren, bli vurdert ut fra minst mulige visuelle konflikter for landskapet. Øy gardslag (13 underskrifter.) viser i brev av til sine uttalelser av og hvor de går i mot bygging gjennom Follestaddalen, og anser alternativ 1.0 og alternativ som uakseptable. De mener en 132 kv ledning vil være en fullverdig styrking av Haugen som fremtidig punkt for levering mot Ålesund-området vurdert sammen med ny ledning Håheim Sula og evt. med forsterkning av eksisterende sjøkabler Haugen Håheim. 134

135 Side 135 Øy Gardslag mener det er ulogisk å legge ledningen inne i landet, når fremtidig kraftproduksjon vil ligge langs kysten. De viser til ulike kraftprosjekter og foreslår også et nytt sjøkabelalternativ fra Ørskog til Steinsvika innerst i Dalsfjorden via Håheim ved Eiksund med transformering i Tussa sin 132 kv transformatorstasjon. Dette mener de vil gi et sterkt forsyningspunkt både til Ålesund, til indre og ytre strøk, og evt. elektrifisering av sokkelen. Fra Steinsvika mener de at ledningen legges som sjøkabel til Stårheim. Øy gardslag vil utover dette påpeke følgende: Konsekvensutredning av sjøkabel fra Austefjorden Ørskog er ikke utført, noe de har bedt om. De krever også utredet: Sjøkabel Ørskog Håheim, transformering ved Håheim, sjøkabel herfra og inn Dalsfjorden, luft eller jordkabel til Stårheim og sjøkabel til Åskora. Det er ikke sammenlignet kostnadene for kabling opp mot kostnadene for avbøtende tiltak. De savner også en utredning når det gjelder ikke kvantifiserbare kostnader for de som blir rammet, og for konsekvensene for Sunnmørsalpene og Hjørundfjorden som turistområde. Dette krever de utredet. Ettersom det er bygd mobile gasskraftverk i Romsdal, mener de at det ikke haster med å bygge denne ledningen. Man bør derfor vente til på ny teknologi for kabling. Når det gjelder det indre alternativet vil det være vanskelig å få øye på ledningen fra Geirangerfjorden. De går sterkt imot alternativ 1.2.1, men anser dette alternativet som det minst verste i deres område. De aksepterer ikke at det blir gitt forhåndstiltredelse. På lang sikt mener de at luftledning ikke er noen god løsning pga. klima og værutsatthet. De finner det ikke rimelig at Hydro med sin kraftkrevende industri ikke skal betale for den miljøulempen de blir påført. Dersom alternativ blir valgt må det iverksettes avbøtende tiltak som kamuflering av hele alternativet og sanering av eksisterende 22 kv og 132 kv. Ved Hjørundfjorden må ledningen følge nåværende 132 kv ledningstrasé. Dersom ledningen blir bygd i deres område, gjør Øy Gardslag oppmerksom på at de vil fratas det eneste hytteområdet de har, og dermed miste et inntektsgrunnlag. Dette mener de må kompenseres fullt ut. De vil ikke akseptere alternativ 1.0 og selv med avbøtende tiltak. Alternativ 1.0 gjennom Follestaddalen vil medføre avfolkning og frykt for elektromagnetiske felt, og alternativ medfører visuelle skader i områder der det satses på bevaring av gamle støler. Øy Gardslag krever også kabling fra Haugen til Ørsta transformatorstasjon av hensyn til trygghet for barna deres på Dalane skole. En 132 kv luftledning vil ligge nær dette området. De vil ikke akseptere den vestre trasé som løsning. Follestaddal Bygdekvinnelag, Follestaddal Bondelag og Follestad Ungdomslag holder i brev av fast på krav om sjøkabel, jf deres uttalelse av Problemer med ny 420 kv ledning som fremheves er konsekvenser for naturområdene, biologisk mangfold og magnetfelt fra kraftledningen. Som avbøtende tiltak mot magnetfelt mener de at ledningen bør legges som sjøkabel. De savner en konsekvensanalyse med hensyn på fare knyttet til elektromagnetiske felt. Foreningene er også skeptiske til at gjennomsnittlig belastning gjennom året ligger til grunn for beregningen av 135

136 Side 136 magnetfelt, og stiller spørsmål om hvordan situasjonen vil være ved dobbel belastning, spesielt for Dalane skole i Åmdalen, og for faren for leukemi blant barn. I følge foreningene haster det ikke med å bygge ledningen. De minner om bygging av mobile gasskraftverk i Møre og Romsdal og mener Statnett kan vente til ny teknologi for kabel er klar. De mener det haster med å få på plass en ny kraftledningspolitikk. Statnett har råd til å dekke kostnadene med kabling, evt. sammen med den kraftkrevende industrien i Møre og Romsdal. De anser heller ikke merkostnaden for kabling som stor, med tanke på erstatningssøksmål i etterkant av byggingen av luftledning. Geir Åge Øye slutter seg i brev av til Øy gardslag sin felles uttalelse. Han er motstander av en kraftledning gjennom Sunnmørsalpene og Hjørundfjorden. Han hevder det er en økning i fjellturismen i dette område, og at potensialet er større der enn i Geirangerfjorden. I Follestaddalen går det en 22 kv og en 132 kv ledning. En ny 420 kv( alt. 1.0) vil i følge Øye båndlegge et enda større område av dalen og legge større begrensninger på hvor det kan bygges. Dersom alternativ 1.0 velges krever han sanering eller kabling av dagens 132 kv ledning eller samlokalisering med ny 420 kv ledning. For bosetningen i bygda hevder Øye at og bak Harpedalsvatnet vil være mest forenlige. Videre kommenterer Øye traséalternativ 1.2 og I Øyadalen er det etablert et hyttefelt på 35 hyttepunkt, der det erj bygd fem hytter. Alternativ 1.2 vil gå rett gjennom dette feltet og stoppe videre utbygging i følge Øye. Traséalternativ vil aksepteres fordi dette går lenger opp i siden. Øye fremhever Standalseidet med Myklebustsætra og Sætretindane som viktige områder for turisme og friluftsliv. På Standalseidet er det igangsatt utbygging av 80 hytter som vil komme nær alternativ 1.2. Ålesund turistforening og Røde Kors har også hytte på Standalseidet som han hevder vil få redusert verdi for naturopplevelsen. Innbyggerne i Hovdenakk v/ann-elin Brekke (51 underskrifter) krever i brev av sjøkabel og viser til at den planlagte ledningen og Ørsta transformatorstasjon medfører sterk uro og bekymring fra innbyggerne i Hovdenakk på grunn av elektromagnetiske felt og andre konsekvenser som pr i dag ikke skikkelig er utredet eller dokumentert. En mulig forurensning fra transformatorstasjonen antas å kunne bli katastrofal for Hovdenakk vassverk sin vannkilde. De hevder at ledningen vil bli godt synlig for all bebyggelse i Hovdenakk, og transformatorstasjonen er etter deres oppfatning alt for nær bebyggelsen og området som er mest brukt til rekreasjonsområde for innbyggerne. Videre påpeker Brekke kulturminner og kulturmiljø. Ørsta transformatorstasjon er påtegnet på Gamle Eidevegen, som er fredet etter kulturminneloven. Når det gjelder området der transformatorstasjonen er planlagt og der kraftledningen går, så er dette området i følge Brekke det viktigste fremtidige jordbruksområdet for moderne maskindrift. I tillegg anses området å være et attraktivt beiteområde. I reguleringsplan for Bondalseidet går det frem planer for utbygging av fritidsboliger. Brekke hevder at Ørsta transformatorstasjon og en 420 kv ledning vil redusere verdien på disse tomtene. Til slutt mener Brekke at det må kreves reguleringsplan for Ørsta transformatorstasjon, og at den må ses i sammenheng med reguleringsplanen for Bondalseidet. På kart vedlagt uttalelsen er det foreslått et nytt traséforslag og ny plassering av transformatorstasjon rett nord for omsøkte løsning. Alf G. Igesund har i brev av følgende kommentarer til tilleggssøknaden: 136

137 Side 137 Justering av alternativ 1.3 ved Vatne Igesund kan ikke se at endringene er i samsvar med befaringen sammen med NVE og Statnett den Problemer som fremheves er nærføring, skogbruk og kulturminner i området. Han mener Statnett bør påta seg kostnaden med å bygge i mer ulent terreng. Forslag til trasé er tidligere innsendt. Ørsta transformatorstasjon Igesund mener at transformatoren med fordel kan plasseres andre steder. Dersom den blir bygd, mener han at ledningen må plasseres høyere opp i Lidateigane og i Berget. Han foreslår en traséendring som innebærer at en skogsveg utgjør en del av ryddebeltet. Alternativt kan ledningen gå like under Nausa og høyere opp i Vatnedalen. Hjort og jakt på Vatne Området rundt traséalternativ 1.3 anses som viktig for hjortebestanden som vandrer mellom Follestaddalen, Åmskaret, Hovdenakk og Vatne. Uro i området anses å få negative konsekvenser i kalvingsperioden, og før og under jaktsesongen. Volda kommune, nytt alternativ Igesund mener at ledningen bør gå over til østre dalside i så god avstand fra fjellkanten at den ikke gir silhuettvirkning. Videre anbefaler han at den kommer over kanten så langt som mulig mot øst og videre ut i Vatnedalen. Masteplassering på Nausa vil i følge han bli mindre synlig fordi det er fjell i bakgrunnen. Med kamuflering i tillegg, kan det være et godt alternativ å krysse Nausa. Alternativet bør visualiseres i VR-modell. Kraftsitasjonen i Midt- Norge Igesund er skeptisk til påstått kraftkrise i regionen, og mener at klimaendringer, mobile gasskraftverk, økt bruk av biobrensel, varmepumper og lignende vil gjøre behovet for kraft i husholdninger lavere. Han mener at byggingen kan vente til HVDC-teknologi for de høyeste spenningsnivåene er ferdig utviklet. En strekning som foreslås med denne løsningen er Sætrevika Ørskog. Kraftsituasjonen på Sunnmøre Sunnmøre er stort sett selvforsynt med elektrisk kraft. For å møte et økt behov i vinterperioden anbefaler Igesund at NVE i revisjoner av konsesjonsvilkår pålegger strengere krav til at det er nok vann i magasinene. Transformering og sanering Igesund mener fortsatt at det må legges sjøkabel fra Sætrevika til Ørskog, selv om Statnett har vurdert at alternativet med T2 i Ørskog er mer robust ved utfall av en transformator. Han mener også at det må finnes andre løsninger for å redusere jordfeilstrømmene i 132 kv nettet. På strekningen Tussa kraftstasjon Haugen foreslår Igesund en oppgradering av de to 66 kv-ledningene til 132 kv. Produksjonen fra Tussa kan benytte den ene ledningen, mens den andre kan brukes til å føre ut produksjonen fra småkraft. Igesund protesterer mot 420 kv luftledning og forlanger at sjøkabelalternativene blir like grundig utredet som luftledningsalternativet. Videre vil han ikke godta konsesjon og ekspropriasjonstillatelse for bygging av luftledninger og transformatorer med tilhørende anlegg på strekningen 1.3 og videre frem til Ørskog. Det må heller ikke gis forhåndstiltredelse fordi det vil ødelegge mulighetene for reelle forhandlinger om erstatning. Hovednettet på Sunnmøre mener han bør baseres på 132 kv ledninger fordi de er mindre fremtredende i landskapet enn 420 kv ledninger. Igesund mener også at det ikke må gis tillatelse til sanering før alle forhold er grundigere utredet. Vedlagt følger to kart med inntegnet traséforslag. Follestad Gardslag / Grøthaugen bustadfelt v/inge Kolås krever i brev av en utredning av sjøkabel med likestrøm. De er motstandere av luftledning og vil benytte seg av sivil ulydighet dersom det er nødvendig. Dersom NVE gir konsesjon til luftledning, så mener de at traseer nærmest boliger ikke kan aksepteres. Dersom NVE ikke pålegger Statnett å utrede sjøkabelalternativ, vil de jobbe for at Stortinget pålegger NVE å innføre en løsning med jord og sjøkabel basert på likestrøm. 137

138 Side 138 Brautaset og Indre Aam grunneigarlag gir i brev av uttalelse til traséalternativ 1.3 og ny 132 kv forbindelse mellom Ørsta og Haugen transformatorstasjoner. Grunneierlaget viser først til tidligere felles uttalelse med Vatne og Hovdenakk Grunneigarlag av , der alternativ 1.3 anses som uaktuelt, og at ledningen må legges utenfor Sunnmørsalpene. De står fortsatt fast ved denne uttalelsen. Alternativ 1.3 vil gå gjennom hyttefelt der hyttene blir liggende svært nær på begge sider. Det er i tillegg utlagte hytteområder i dette området i Ørsta kommunes kommunedelplan. Traseen går, i følge grunneierlaget, gjennom et av de fineste frilufts- og rekreasjonsområdene i denne regionen, og området blir brukt av folk fra hele Sunnmøre. En ny 420 kv kraftledning anses å ødelegge hele området. Ved valg av alternativ 1.3 vil de kreve kompensasjon for verditap av ikke utbygde hyttetomter. Dersom det blir bygd en ny 132 kv ledning mellom Ørsta og Haugen transformatorstasjoner vil de kreve at denne legges som jordkabel og at eksisterende 66 kv dobbelkursledning (Tussa Nett AS) også kables. Videre krever de at kabelgrøften må følge dagens 66 kv trasé frem til kryssing av Vielva. Kabelen må ligge på Vielva helt frem til Åmdalselva. De aksepterer heller ikke at det gis tillatelse til forhåndstiltredelse etter oreigningsloven fordi det er en kontroversiell ledning. Vedlagt følger oversikt over medlemmene i grunneierlaget (25 personer). Vatne Grunneigarlag er i brev av imot alle alternativer for luftledning gjennom Vatnedalen og Vatne-Grenda. De viser til høringsuttalelser av og Vatne Grunneigarlag hevder at en kraftledning gjennom området høyst sannsynlig vil påvirke det biologiske mangfoldet i området. Det nevnes blant annet hekkeplasser for fuglearter, hvorav noen på rødlisten, og overvintringsområder for hjort. De har tidligere uttalt at skogsdrift vil være vanskelig, spesielt i områdene ovenfor ledningen. Dette står de fast ved, og næringsgrunnlaget hevdes å bli redusert for grunneierne. Ledningen vil også gå gjennom en gammel furuskog i Vatnelida, og de er uforstående til at Statnett kan bygge ledning i dette området. Vatne Grunneigarlag tror at det i fremtiden vil være stor interesse for et hytteområde på Vatne som kan bli et satsningsområde for flere grunneiere og gi et bedre næringsgrunnlag. En kraftledning vil, i følge dem, båndlegge mye av området, noe som igjen gjør det verdiløst i mange generasjoner fremover. De hevder resultatet gjør det vanskelig å satse på turisme, reiseliv og friluftsliv. Med tanke på fremtidig bosetting, ser Vatne Grunneigarlag det som svært viktig at det er muligheter for utvikling. Optimisme og trivsel for de som bor og skal bo i området anses som viktig. En ny kraftledning vil båndlegge mye av området og i følge Vatne Grunneigarlag ødelegge for minst to-tre generasjoner. I tillegg kommenteres frykt for mulige helsevirkninger av elektromagnetiske felt som en faktor som gjør det mindre attraktivt å bo og drive næring. Dersom det blir bygd en kraftledning gjennom deres område vil de fremme krav om økonomisk erstatning fordi ledningen vil føre til stopp i et område med potensial for utvikling. Det nevnes blant annet tomter til boliger og hytter mellom Vatne og Bjørdalen. De finner grunnlag for å kreve erstatning for den skogen som de neste to generasjonene ikke kan ta ut. De hevder at nærmere 1000 mål på Vatne vil bli berørt, og dette vil gå utover næringsgrunnlaget for mange grunneiere ved at de blir forhindret i å utvikle området. De ønsker årlige ulempeerstatninger. En luftledning anses å bli vesentlig dyrere enn det Statnett hevder fordi erstatningen til grunneierne er for lavt kalkulert. De vil derfor sette frem et erstatningskrav som står mer i forhold til de økonomiske 138

139 Side 139 konsekvenser ledningen får for grunneierne. Med dette tatt i betraktning mener de at sjøkabel kan bli et billigere alternativ. Sjøkabel anses som det eneste fullgode avbøtende tiltak. Videre har Vatne Grunneigarlag følgende krav til avbøtende tiltak: Statnett må ta hensyn til ønskene de hadde under befaringen sist høst for alternativ 1.3. De støtter Hovdenakk Grunneigarlag sine krav om justeringer gjennom Hovdenakk og Vatnelida mot Årdalskroken, men de ønsker å flytte stolpepunkt 1160, 1161 og 1162 høyere opp i terrenget for å få ledningen lenger vekk fra bosetning. Traséalternativ over Vatnesvingane må legges mer opp mot Snøhornsida for ikke å gå rett over dalen. Slik traseen nå er inntegnet anses som helt uakseptabelt fordi ledningen vil være synlig fra store deler av Ørsta. Tverrfjellet og nærliggende fjellparti er også hekkområde for flere av rødlisteartene som ørn og jaktfalk. Ved vegføringen fra Bondalseidet til transformatorstasjonen må det tas hensyn til regulerte hyttefelt i området ved Vatnelida. Vegen må bygges i samsvar med nytteverdi for Ørsta skisenter. Kabling av den planlagte ledningen fra den nye transformatorstasjonen til Haugen forbi Dalane skole. I konklusjonen skriver Vatne Grunneigarlag at NVE må pålegge Statnett en like grundig utredning av sjøkabel som luftledning, med alle kostnader spesifisert, eventuelt i kombinasjon med jordkabel. De viser til ny teknologi for kabling og aksepterer ikke luftledning i deres område når det finnes andre alternativer. Sunnmørsalpene fremheves som et unikt attraktivt reisemål, og det er uakseptabelt for dem å få en luftledning gjennom området. Vatne Grunneigarlag krever at NVE ikke gir forhåndstiltredelse på grunn av mangel på fullgod utredning av andre alternativer. Per Kjell Vatne gjør i brev av oppmerksom på at tilkomstvegen til Ørsta transformatorstasjon vil gå rett gjennom et godkjent hytteområde på Bondalseidet. Han har tidligere nevnt at ledningen bør legges på andre siden av Vatnevatnet. Dersom ledningen berører hans eiendom, vil han kreve 20 millioner kroner i erstatning. Kjell Arve Vatne anser i brev av ledningen som et feilgrep i landets flotteste naturområde, der Sogn og Sunnmørsalpene fremheves spesielt. Dette er i følge han en ledning hvor behovet er skapt av staten og Statoil-Hydro. Det stilles en rekke krav i uttalelsen: De som skal ta avgjørelsen må ha befart strekningen og ha sett naturen. Det må tenkes på kommende generasjoner når valget skal tas om bygging av en slik ledning. Han ønsker å vite hvor stort behovet er for strøm i området. Det må utredes hvorvidt ledningen har en årsakssammenheng med at Hydro bygger ned sine smelteverk i Sogn og dermed har overskudd på strøm som de ønsker å selge. Dagens og ny teknologi skal utredes vedrørende alternative løsninger på strømproblemer i Romsdalen. Alle alternative måter å produsere energi til Hustad marmor, Ormen lange og aluminiumsverk på Sunndalsøra, skal vurderes opp mot ledning. Sjøkabel skal utredes med reelle verdier som alternativ til ledningen. 139

140 Side 140 Statnett skal utrede alle kostnader i forbindelse med ledningen. Kostnadene for krav som kommer fra grunneiere er ikke tatt med i betraktning. Kostnadene må også være indeksregulert i 100 år fremover. Det må komme frem konsekvenser og kostnader til veier osv. som skal bygges i forbindelse med ledningen. Naturen må verdisettes. Øystein Hovland protesterer i e-post av mot at kraftledningen blir bygd som luftledning. Han mener sjøkabelen må bli like grundig utredet som luftledning. Videre mener han at NVE må pålegge Statnett å gjøre rede for de samfunnsøkonomiske merkostnadene en luftledning vil gi. Hovland tenker her på hvordan ledningen vil påvirke bosetning og næringsvirksomheter langs hele traseen enten det gjelder landbruk, skogbruk, havbruk, næringsliv generelt og turisme spesielt, og samspillet mellom disse. Merkostnadene med dette bør i følge Hovland være med i kostnadsberegningen når luftledning og sjøkabel skal sammenlignes. Hovland mener også at Statnett må vise det reelle behov for ledningen i 100 år frem i tid. 20 år anses som altfor kortsiktig når det er snakk om varige inngrep i naturen. Grendene langs Hjørundfjordstranda (13 underskrifter) krever i brev av at nåværende 132 kv ledning blir sanert dersom 420 kv-ledningen føres gjennom Hjørundfjordområdet. De mener dette vil gi minst skade, og de krever dette utredet før konsesjonsspørsmålet er avgjort. Traseen på østsiden av fjorden antas å være mindre skjemmende enn det som er lagt frem på vestsiden av fjorden. Dersom den nåværende 132 kv ikke kan saneres, anbefaler de at den kables for så å bygge 420 kv-ledningen i den gamle traseen. Detaljene for den omsøkte traseen på begge sider av Ytre Standal anses ikke å være tydelig nok. Avstanden til hus med fast bosetning på Stavset, Årsnes og Saltre ser ut til å være svært liten, og til tider nærmere enn de kravene som Statnett selv bruker som norm. Konsekvensene for de som bor langs den omsøkte traseen hevdes å være sterkt forringet livskvalitet med blant annet angst for elektromagnetiske felt, visuell forsøpling og fare for fraflytting på sikt. Dette gjelder også for de som bruker stedet til ferie og fritidsformål For næringsutviklingen i området påpekes det at turistsatsning og opplevelsesaktiviteter blir sterkt skadelidende. De står fast ved tidligere uttalelse i saken med 159 underskrifter. Myklebust Gardslag går i brev av i mot traséalternativ gjennom Follestaddalen. De krever at NVE pålegger Statnett bygging av jord- og sjøkabel. Dersom det allikevel velges luftledning, må alternativene gjennom bosetningen endres. Dersom NVE ikke pålegger Statnett utredninger om bruk av jord- og sjøkabel med likestrøm, vil de jobbe hardt for at Stortinget pålegger NVE å innføre denne løsningen. De viser til deres tidligere uttalelse av Ørsta Idrettslag mener i brev av at endret trasé ved Åmskaret er et klart bedre forslag selv om traseen burde gå enda høyere opp over ryggen ovenfor Åmskardet. De er fremdels sterkt bekymret for ledningen som vil gå parallelt og krysse løypetraseen. Ørsta IL krever at ledningen ikke kommer nærmere løypa enn den allerede er planlagt. Den foreslåtte Ørsta transformatorstasjon anses som svært uheldig og som et synlig fremmedelement i terrenget. De protesterer på at denne blir etablert bl.a. fordi den vil bli synlig både fra turløypa og fra andre løyper til Ørsta Skisenter. Som i deres tidligere uttalelse av protesteres det både på ledningen og nå også transformatorstasjonen. De ber NVE om å pålegge Statnett en grundigere utredning av alternative løsninger i mindre sårbare naturområder. Aller helst ønsker de at prosjektet avventes til fremtidige kabelløsninger blir mer aktuelle også for Statnett. 140

141 Side 141 Folkeaksjonen mot 420 kv luftlinje v/inge Kolås (Folkeaksjonen) krever i brev av at løsningen som blir valgt er mest mulig fremtidsrettet for kommende generasjoner. De mener det finnes positive løsninger der man kan unngå bygging av luftledninger (jord- og sjøkabel). De fremhever spesielt likestrømsteknologi med mulighet for 1200 MW kapasitet som en løsning. Et annet argument for valg av sjøkabel er politiske signaler om satsning på offshore vindkraft. Et nettverk av sjøkabel langs kysten kan i følge Folkeaksjonen brukes som et viktig knutepunkt for det landbaserte nettverket. Folkeaksjonen krever at Statnett blir pålagt å utrede en mer fremtidsrettet plan der jord- og sjøkabel blir hovedløsningen i nettverket. De mobile gasskraftverkene kan brukes som beredskap i den ekstra tiden som går med til planlegging og til høringer av alternativer. Det må, i følge Folkeaksjonen, være en overordnet plan for utbygging av nettet langs norskekysten med jord- eller sjøkabel etter behov (tilknytning av vindkraft og småkraft). Transformatorstasjoner må etter Folkeaksjonen sin mening plasseres lengst bort fra befolkningen. Deres erfaring med 132 kv-ledningen viser at de ikke kan stole på grensene ved magnetfelt, eller av den gjennomsnittlige belastningen som ble fremlagt da ledningen ble planlagt. Dersom NVE ikke imøtekommer deres krav om å stoppe planleggingen av 420 kv-ledningen, og krav om utredning av jord- og sjøkabel som hovedløsning, vil de gjøre alt for å få saken til politisk behandling. Folkeaksjonen mener tilleggsutredningen ikke har tatt hensyn til deres krav. Standal Alpesenter ber i brev av om at Standaleidet hyttefelt og deres planer ved fjorden blir tatt hensyn til i forbindelse med det videre arbeidet. De finner det provoserende at Standaleidet hyttefelt, eller deres planer ved fjorden ikke er nevnt av Statnett. De hevder at oppstyret rundt 420 kvledningen allerede har virket negativt inn på salget og har gjort det vanskeligere å gjennomføre prosjektet. Det vises for øvrig til informasjonsmøtene og den lokale motstanden mot ledningen. De oppfordrer Statnett og NVE om å vurdere deres forslag seriøst. De viser til krav om sjøkabel, noe også de ønsker. Standal Alpesenter ønsker primært at ledningen blir lagt et annet sted enn over Standalseidet/langs Hjørundfjorden. De viser i den anledning til tidligere uttalelse av , og opprettholder følgende krav dersom ledningen blir bygd i deres område: Det må bygges transformatorstasjon i Haugen og evt. i Sykkylven. Sanering av 132 kv-ledningen Leivdal Sykkylven. Kabling av 22 kv-ledningen fra Haugen til Festøy, der den nye kabelen er dimensjonert for strømtilførsel fra småkraftverk på Trandal, Standal og evt. Urke. Legging av optisk kabel i samme grøft som 22 kv-ledningen. Kabling av telefon og lavspentledninger på strekningen Haugen til Festøy der forholdene ligger til rette for det. Kabelgrøften til 22 kv-ledningen over Standalseidet må legges i vegen, for å unngå ytterligere naturinngrep. Vegen må asfalteres når arbeidet er ferdig. Dersom 420 kv blir bygd i deres område anbefaler de at fjordkryssingen legges i samme trasé som eksisterende 132 kv, dersom denne blir fjernet. Standal Alpesenter antar at det totale erstatningskravet for en ledning over Sunnmørsalpene og Hjørundfjorden antagelig vil passere en milliard kroner. Området antas å ha like stor verdi for Norge som Geiranger, og de mener det vil være en katastrofe om området blir belastet med en kraftledning. Dersom Standal Alpesenter lykkes med sin satsning, antar de at dette vil være med å snu utviklingen 141

142 Side 142 med fraflytting. En ny ledning i området mener de kan føre til avfolking av bygdene rundt Hjørundfjorden. Rune Kvalsund protesterer i e-post av kraftig mot inngrepet denne ledningen kan gi i Sunnmørsalpene. Han anser ledningen som en konsekvens av manglende konsekvensutredning i forbindelse med de tidligere store industriutbyggingene på Nordmøre. Kvalsund mener dette er et politisk ansvar der de bør rette opp sine feilgrep på bedre måter enn med en ny ledning. Industrien som bruker hoveddelen av strømmen bør i følge Kvalsund være med på å dekke merkostnadene med kabling. Han har tre krav: 1) Sjøkabel som permanent avbøtende tiltak. Søknaden må inneholde systematisk vurdering av kabel og hvordan denne på virker fremtidig tilkobling, fordeling og bruk av strømmen. 2) Sjøkabel må være like godt utredet som luftledning og sammenligningen av de to må være systematisk. 3) En utredning av kostnadsfordeling der industrien som bruker de store strømmengdene tar sin del. Oddbjørn Brautaset fra Åmdal i Ørsta kommune sender i e-post av fellesuttalelse 2 som referert under. Han ønsker ikke at naturen skal bli ødelagt. Ledningen vil gå 50 meter fra deres hyttevegg og gjennom et område som anses som det fineste rekreasjonsstedet de har. Stiftelsen Ørsta næringskontor holder i brev av fast på at sjøkabel må utredes. Hvis luftledning skal bygges, vil det østre alternativ om Stranda medføre mindre konsekvenser for reiselivsnæringa enn det vestre gjennom Ørsta. For omsøkte vestre alternativ er det lagt for lite vekt på at det kun finnes to alpine fjordsystem i Norge; Lyngsalpene og Hjørundfjorden. Potensialet for næringsutvikling er stort både i Hjørundfjorden som ligger nær Ålesund og skisleia og i frilufts- og skisenteret på Bondalseidet og på Bondelaseidet, Myklebustsætra og Standalssætra hvor det er investert i hytter, utleiehytter og bedret infrastruktur. Hvis traseen gjennom Ørsta er aktuell, vil de kreve jord/sjøkabel gjennom de omtalte områdene. Volda kommune Karsten Osvoll og Sissel Aarsæther Osvoll hevder i brev av ledningen vil være den største miljøødeleggelsen som de har hatt i området i deres levetid. De kommenterer traséalternativ og påpeker områder med rikt fugle- og dyreliv, og at traseen vil krysse et mye brukt turområde. Områder som fremheves i denne sammenheng er Nedrefjellet, dalen opp til Vardeskaret og Koppefjellet. Dersom de må velge mellom alternativ og 1.3, foretrekker de 1.3. Lars S. Hjorthaug m.fl (10 underskrifter) protesterer i brev av på alternativ som kommer nær husene på Hjorthaug. De vil ha sjøkabel, men dersom det blir luftledning ønskes alternativ 1.3. Hjorthaug har allerede eksisterende ledninger (132 kv og 22 kv) over innmarka. Alternativ 1.3 vil komme lenger vekk fra hus og sjenanse i Aldalen. Ved å legge traseen sørøst for Aldalsvatnet unngår man å gå gjennom den beste skogen for grunneierne i Aldalen. Det er tatt ut lite skog her, og de tror ledningen vil virke mer kamuflerende i den grå fjellsiden, og den vil være lengst fra folk og deres aktiviteter. Alternativ vil etter deres vurdering ødelegge skogen fra fjordspennmastene ved Austefjorden til Ørsta kommune og umuliggjøre mer skogsdrift i området. Det er bjørkeskog på fjellet på nordsiden av Austefjorden og videre mot Aldalen som er forholdsvis lett å ta ut. De påpeker at Aldalstøylen ikke er kommentert under kulturminner i konsekvensutredningen. Aldalstøylen består av 11 bygninger, og setra er delvis brukt i dag bl.a. til beite for storfe. Alternativ vil gå gjennom et beiteområde for sauer og geiter som hører til Hjorthaug. De hevder også at alternativ vil gå over et området der ungdomslaget i bygda har hatt skitrekk. Skitrekket har ikke vært i drift de senere år, men ledningen hevdes å hindre muligheten til å starte det 142

143 Side 143 opp igjen. Området er i følge Hjorthaug det eneste potensielle stedet for å drive skitrekk. Alternativ hevdes også å komme midt i et område som er mye brukt av små- og storvilt som orrfugl, storfugl og hjortetrekk. Hjartåbygda Grendeutval anser i brev av sjøkabel som det eneste reelle alternativet. De viser til sitt tidligere innspill i saken. Det vil nå komme fem ledninger over fjorden, og de tror ikke den eksisterende ledningen vil saneres. Kryssing av Austefjorden mener de vil ødelegge naturen i området. Dersom de må velge ett alternativ ser de for seg at traséalternativ vil krysse Austefjorden på en strekning som ligger nærmere bosetning enn alternativ 1.3. En ledning gjennom Aldalen mener de vil berøre mange mennesker. Dette er et område som har lett tilgjengelighet til naturen også for eldre og funksjonshemma. Alternativ vil gå gjennom et mye brukt turområde sommer og vinter. De er kritiske til tilleggsutredningen på dette punktet. De hevder også at det i dalen er flere truede fuglearter, hjortestamme, rype og orrfugl. De stiller spørsmål ved om konsekvensene her er godt nok utredet, og er i mot at ledningen bygges i dette området. Ledningen krysser etter deres vurdering Austefjorden alt for nær bosetningen i Hjartåbygda og går gjennom setra til mange av gårdene. Bjørkedal Grendautval mener i brev av at alternativ gjennom deler av Nordfjord og Sunnmøre har store negative konsekvenser. De hevder at en luftledning gjennom området vil endre landskapsbildet totalt. Det er også registrert ni nasjonalt viktige artsforekomster. Cirka 50 meter fra et mastepunkt på østsiden av dalen er det reirplass for ørn. Stigedalen er også trekkrute for svaner, og Stigedalsvassdraget er et vernet vassdrag med edelløvskog. Bjørkedal påpeker også at Stigedalen er viktig i beredskapssammenheng fordi helikopter flyr der ved lavt skydekke og tåke samtidig som at luftspennet vil hindre sivil luftfart. Grendautvalet kommenterer at vegen over Bjørkedalseidet i eldre tider var en hovedveg mellom Sunnmøre og Nordfjord. Det er en gammel postveg fra 1778 og regnes som kulturminne. Øst for Helsetsetra antar de at ledningen kan komme nær over 400 år gamle hustufter, som trolig er automatisk fredede kulturminner. Ledningen kan i så måte påvirke kulturmiljøet i området. Dette gjelder også for fritidsbebyggelse i Vasslida vest for Løsethornet. Alternativ vil medføre tap av 11 km 2 inngrepsfrie naturområder. Grendautvalet mener konsekvensutredningen for alternativ er for lettvint, og at de negative konsekvensene ikke har kommet godt nok frem. Dersom Leivdal faller bort som transformeringspunkt, åpner dette for nye alternativer, og det vil være mer naturlig å krysse Eidfjorden lenger ute enn alt De ønsker en bedre utredning med alternative traseer lenger ute, med sjøkabel, og at eventuell tilknytning av vindkraft er med i vurderingen. Grendautvalet går i mot alternativ og anbefaler at kabling fremfor luftledning. Eid kommune Eid senterparti mener i brev av at det ikke er noen grunn til at ledningen skal gå gjennom deres område, og vil protestere mot et slikt inngrep i deres natur. De viser til eksisterende 132 kv ledning gjennom området. Dersom ledningen kommer mener Eid senterparti at følgende må legges til grunn: Det må opprettes transformeringspunkt i Leivdal som kan legge til rette for sanering av eksisterende ledninger fra Leivdal med tilhørende fjordspenn. Traséalternativ 1.13 (fjordspenn over Eidsfjorden), 1.15 og blir avvist. 143

144 Side 144 Kryssing av Eidsdalen krever tett dialog med grunneiere og Eid kommune for å finne den løsningen som gir minst skade og nærføring til boliger. Grunneieres ønske om mindre justeringer og avbøtende tiltak må imøtekommes. Ingebrigt Lid skriver i brev av at det i kommuneplanen er tiltenkt byggefelt på Lid og Øvrelid. Ledningen i dette området er derfor ikke gunstig. Han kan ikke se at Eid kommune får noen nytte av ledningen, og protesterer mot luftledning og jordkabel som løsning. Lid ønsker sjøkabel fra Åskora til Ørskog. Ola og Tone Nord tar i brev av opp de samme forhold som i uttalelsen fra grunneiere og naboer i området Nor og Vedvika av , referert ovenfor. Nord påpeker i tillegg problemer med nærføring, og mener 550 MW er for lav verdi for gjennomsnittlig belastning. Videre mener Nord at båndlegging fra eksisterende 132 kv ledning og evt. ny 420 kv ledning vil få store konsekvenser for uvikling av strandsonen og elveløpet ved vestenden av Hornindalsvatnet. Naturvernforbundet i Eid mener i brev av at ingen av de justerte og alternative traseene er tilfredsstillende. De fremhever bruk av sæterområdene, og viser til et notat som omtaler bruken av disse områdene. Naturvernforbundet i Eid anser dette som svært vesentlig og mener justeringen av alternativ 1.0 er dårlig. De mener området sør for vannskillet i det ubebygde området i sørhellingen mot Nordfjorden mellom Lote og Hunvik vil være bedre. Folk som bor på sørsiden av Eidsdalen bør ikke få enda flere ulemper, ettersom de allerede har eksisterende ledninger (66 kv og 132 kv) i området. Vedlagt uttalelsen følger notat av om besøkstall for Ossætra (15 besøkende pr. dag i mai oktober). Det er ikke ønskelig med to kraftledninger i et område som har et årlig besøkstall på nesten De viser også til folkemøte , der Statnett uttalte at det er mulig å legge traseen høyere opp. For folk i Eid betyr dette bak horisontlinjen øst - vest sett fra bebyggelse i Eidsdalen, Nordfjordeid sentrum og område vestenfor. Eid Bondelag vil i brev av ikke godta en 420 kv ledning i luft gjennom Eid kommune. Ettersom det ikke er planlagt transformering i Leivdal, vil det i følge dem ikke være noen grunn til at ledningen skal gå gjennom deres område. De kan ikke finne noen grunn til valg av de foreslåtte traseene, og mener at en slik ledning vil føre til en rekke ulemper for de som bor og jobber der. Eid Bondelag krever at NVE går mot luftledning og kun godtar sjøkabel fra Åskåra. De viser til at ny teknologi for kabel er under utvikling, og ber om at det ventes til den er klar til å tas i bruk. Hjelle Krins utviklingslag skriver i brev av identisk uttalelse som Eid bondelag referert over. Elisabeth Haugland m.fl (26 underskrifter) mener i brev av at forslaget til ny trasé gjennom Eid kommune med kryssing av Eidfjorden ikke er noe bedre alternativ enn tidligere foreslått trasé. Fra sentrum av Eid vil fjordkryssingen være en visuell belastning for alle innbyggerne i kommunen. For innbyggerne på Haugland vil ledningen bli synlig fra deres boliger, noe de mener vil redusere verdien av gårder og boliger. De er også bekymret for magnetfelt fra kraftledningen. Haugland mener det bør legges vekt på minst mulig naturinngrep. Ledningen bør derfor ikke føres gjennom et område som ikke er berørt av kraftledninger i dag. Et alternativ som foreslås er derfor å legge den nye ledningen i nærheten av eksisterende 132 kv. Dersom eksisterende ledning fra Leivdalen til Haugen skal saneres, mener de at den nye kraftledningen bør legges i denne traseen. Haugland kommenterer også støy, og anser dette som en sjenerende faktor for innbyggerne på Haugland. De stiller også spørsmål om et fjordspenn over Eidsfjorden kan påvirke innflyvingstraseen for luftambulansen til Nordfjord sykehus. 144

145 Side 145 Leivdal Grunneigarlag sier i brev av nei til 420 kv kraftledning gjennom Eid kommune. Ettersom transformering i Leivdal har falt bort, ser de ingen grunn til at ledningen skal gå gjennom kommunen. Kraftledningen har, i følge grunneierlaget, stor negativ innvirkning på landskap, landbruk, kulturminner, biologisk mangfold, reiseliv, friluftsliv, fritidsboliger, og bosetning. Leivdal Grunneigarlag er negative til alle traséalternativene gjennom Eid, og kommenterer spesielt alternativ 1.0/1.4.1 gjennom Fladalen og alternativ 1.14 videre mot Vedvik. Alternativet ligger i et område som er omfattet av verneplan for vassdrag. Traséalternativ 1.14 fra Leivdal transformatorstasjon vil, i følge grunneierlaget, endre landskapet totalt og bli svært dominerende. Utbyggingen av Leivdøla kraftverk har fått avslag på konsesjon, og de anser en 420 kv kraftledning som et betydelig større inngrep. En ny kraftledning i Fladalen anses å få svært negative konsekvenser for friluftsinteressene. De minner om at det var hensynet til naturen og friluftsinteressene som gjorde at vassdraget ble vernet. Alternativ 1.14 går gjennom bosetningen på Vedvik og Nor. Dette anses som uaktuelt med tanke på nærføring og magnetfelt. Alternativene vestover fra Nord vil i følge Leivdal Grunneigarlag bli svært synlig for flertallet av innbyggerne i Eidsbygda og Eid sentrum. Leivdal Grunneigarlag ser på sanering av 132 kv-ledningen mellom Leivdal og Haugen som et positivt avbøtende tiltak, men mener fortsatt at det er uakseptabelt med en ny 420 kv ledning gjennom Eid. De krever at ledningen blir bygd som sjøkabel. Eid Krf står i brev av fast på at de ikke ønsker 420 kv-ledningen gjennom Eid kommune fordi den vil få for store konsekvenser for lokalsamfunnene. Etter deres vurdering tar traséalternativene lite hensyn til natur, miljø og helse. De ønsker ikke å bli påført skadevirkningen en slik ledning kan gi. Naturområdene vil få sterkt redusert verdi for de som bor i bygdene, for turistnæringen og for fremtidige generasjoner. Eid Krf ser på kryssing av Hornindalsvatnet eller Eidsfjorden som svært uheldig også med tanke på fly- og helikoptertrafikk. Fjellene i området er attraktive turområder med fine muligheter for jakt og fiske, og flertallet i kommunen er i mot at ledningen bygges i nærheten. De ber NVE om å få utredet andre alternativer. De viser til ny tilgjengelig teknologi som nå blir benyttet i Sverige ved flere prosjekter. Ny kraft som kommer vil i stor grad bli produsert ved kysten, og Eid Krf mener at en ny trasé bør legges der som sjøkabel. Sørsida grunneigarlag ber i brev av om at følgende blir lagt til grunn dersom ledningen blir bygd: Transformering i Leivdal og Åskåra slik at eksisterende 66 kv og 132 kv kan saneres. Traséalternativ 1.15 og må avvises. Nytt alternativ med fjordspenn over Eidsfjorden må avvises. Grunneiere må være med på detaljplanlegging av traseen slik at ledningen blir minst mulig synlig. Arnulf Halsteinslid skriver i brev av at han har vært i mot mange inngrep i naturen, men den omsøkte ledningen vil være et av de verste. Å legge ledningen langs fjellsider i åpent landskap, vil etter hans oppfatning fjerne den visuelle virkningen noe. Alternativet ved Eid vil berøre frilufts- og rekreasjonsområdet til mange mennesker i Nordfjordeid og bygdene rundt. Atle Skrede mener i brev av at magnetfelt fra ledningen har vært bagatellisert fordi det er lagt til grunn en belastning på 500 MW. Han hevder at fagfolk på området mener en belastning på MW er mer realistisk. De som bor i nærheten har ingen kontroll på belastningen det til enhver tid vil være på ledningen, og etter Skredes mening vil de leve i en konstant bekymring for hva magnetfeltet kan gjøre med helsen. 145

146 Side 146 Ettersom transformering i Leivdal er tatt bort, vil muligheten for sanering av 132 kv-ledningen i området bli dårligere. Området, båndlagt av 420 kv og 132 kv-ledningene, vil igjen gi begrensning på fremtidig utbygging av boliger og arbeidsplasser. Skrede hevder også at en ny 420 kv ledning etter alternativ 1.14 vil ødelegge livskvaliteten til de som bor i områdene, og gjøre eiendommene nærmest verdiløse med tanke på utnyttelse og et eventuelt salg. Han mener også at den vil være veldig ødeleggende for natur og friluftsområdet. Ettersom det nå er utredet andre likeverdige traseer gjennom kommunen der man unngår nærføring til boliger og arbeidsplasser, kan han ikke godta konsesjon til alternativ 1.14 over Nor/Vedvik. Hans Haus og Kristen Hundeide mener i brev av at uten transformering i Leivdal får ikke Eid kommune noen fordeler av ledningen. De mener det må være riktig å legge ledningen slik at den også kan bidra til utvikling i lokalmiljøene. Kysten av Sogn og Fjordane har en sterk satsning på alternative energikilder som vindkraft og bølgekraft. Traseene som er foreslått gjennom Nordfjord ligger så langt inne i landet at det vil kreve lange transportledninger fra kysten for å føre kraften ut på nettet. De ber derfor om en vurdering av en trasé fra Svelgen til Ørsta som ligger nærmere kysten. De foreslår en trasé fra Svelgen til Oteren på sørsiden av Nordfjord, og derfra til Aseneset og til Maurstad i stedet for Åskora. Fra Åskora til Ørsta bør traseen som gir minst inngrep/ulemper på landskap og miljø velges. Haus mener dette alternativet vil bli kortere og trolig rimeligere enn det som nå er foreslått gjennom indre/midtre Nordfjord. I tillegg vil det legges til rette for tilknytning av fremtidig kraftproduksjon på kysten og ledningen vil være i nærheten av tunge industribedrifter. Vedlagt uttalelsen følger kart over foreslått trasé. Fladalen Hytteeigarlag går i brev av i mot ledningstrasé gjennom Fladalen fordi området blir mye brukt til utfart og friluftsliv hele året. Ledningen vil bli synlig i hele dalføret som er del av et landskapsvernområde. De er positive til sanering av 132 kv-ledningen gjennom Fladalen. Grunneiere og naboer i området Nor og Vedvika (26 beboere/grunneiere, 22 underskrifter) orienterer i brev av om at de som grunneiere og naboer ved utløpet av Hornindalsvatnet blir direkte berørt av den nye 420 kv-ledningen. De går sterkt imot traseen over Nor/Veidvika fordi det er den eneste som har nærføring til fastboende. Uten transformering i Leivdal mener de at man med fordel kan velge andre traseer slik at man unngår nærføring til fastboende og arbeidsplasser. De påpeker at det allerede er flere andre ledninger i området. Med ny 420 kv ledning og eksisterende 132 kv ledning, vil store deler av området bli båndlagt. Dette vil få store konsekvenser for utvikling av strandsonen på vestsiden av Hornindalsvatnet, reiseliv ved den gamle skysskaia på Nor, skogsdrift og evt. utvidelser ved Norsand AS. I arealdelen i kommuneplanen er det avsatt et område ned mot vannet for oppføring av et bygg for vannbehandling for Nordfjordeid vassverk når Hornindalsvatnet blir ny drikkevannskilde. En ledning over området anes å komme nært inntil og kan evt. skape problemer for plasseringen. Området ligger i et verna vassdrag som er mye brukt til sportsfiske og andre friluftsaktiviteter. Det er også et overvintringssted for svaner og andefugler. De legger også til at Norsetra med omkringliggende areal er et brukt turterreng som vil bli sterkt berørt av dette trasévalget. Grunneierne m.fl. krever at deres uttalelse blir tillagt avgjørende vekt når endelig trasévalg skal avgjøres. De går sterkt i mot hvordan denne ledningen er planlagt fordi den vil skape store skadevirkninger, som kunne ha vært unngått ved bruk av sjøkabel og ny teknologi for jordkabel. Kolbjørn Nord (gbnr 4/18) kan i brev av ikke se at det er vurdert et alternativ der kabel blir utnyttet i større grad nord for Ålfoten. Han foreslår sjøkabel fra Ålfoten til Stårheimsområdet i Eid, og jordkabel opp Stårheimsdalen eller Remmedalen med overgang til kabeltunnel i 146

147 Side 147 Steinsvika/Åmelfotområdet i Dalsfjorden, og sjøkabel til Ørskog eller via Ørsta/Haugen. Nord signaliserer motvilje mot luftledning der det er nærføring til fastboende. AS Norsand står i brev av fast på sin uttalelse av Dersom ledningen blir bygd etter alternativ 1.14 vil ledningen gå rett over virksomhetens anleggsområde. De opprettholder sitt krav om at utbygger tar alle kostnader med å flytte bygninger og installasjoner til et annet område som AS Norsand kan godta dersom alternativ 1.14 blir valgt. Jorunn Elfrida Sandvik kommenterer i brev av alternativene og 2.0. Alternativ vil bli et stort inngrep og vil redusere området som fritidseiendom. Hun påpeker også at alternativer som vil krysse Europas dypeste innsjø, kan redusere verdien av innsjøen for turisme. Traseen vil etter Sandviks syn også være en lang og fordyrende omveg. Som grunneier har hun tidligere stilt seg svært positiv til vern av landskapet langs Lindvikstranda. Området har et spesielt klima og innehar planter og dyr på rødlisten, blant annet sjeldne arter av flaggermus. Selv om disse lokalitetene ikke blir direkte berørt, mener Sandvik at ledningen vil få en innvirkning fordi den er synlig fra området. Sandvik er også grunneier i området der alternativ 2.0 er foreslått. Den vil gå gjennom Lindviksetra og Villevatnet. Dette anses som et verdifullt turområde som er godt likt av mange i Eid. Hun ønsker at det ikke blir noe av denne utbyggingen, og viser til utviklingen av ny teknologi for kabler. Magne Øyra ønsker i brev av å få utredet et alternativ med likestrøms sjøkabel fra Åskora via Ørsta (Haugen) til Ørskog, og med omformerstasjoner i Åskora og Haugen. Fra Haugen til Ørskog antar Øyra at det kan brukes vekselstrøm pga. den korte avstanden. Han håper NVE pålegger Statnett å utrede en slik trasé. Vedlagt følger kart over den foreslåtte traseen. Øyra mener kabelutredningen fra januar 2007 er ufullstendig. Stordal kommune Storfjordens venner opprettholder i brev av sin tidligere uttalelse av Stranda kommune Øystein Fjørstad (gbnr 33/47) skriver i brev av at den foretrukne løsningen lokalt sett er at alternativ 2.3 på vestsiden av Strandadalen, blir trukket lenger opp i lia som alternativ Dette vil gi større avstand til bebyggelsen. Fjørstad ønsker at alternativ 2.0 blir trukket ut av planene nå, og viser til rasfaren og nærføring til bebyggelse. Han mener samfunnsnytten av ledningen vil være størst dersom den legges i ytre strøk. Han viser for øvrig til tidligere uttalelser av , og ). Anne-Lise Slettvoll protesterer i brev av til Statnett på traséalternativ 2.3 og gjennom Strandadalen. Hun er grunneier på gården Slettvollen og påpeker at kraftledningen vil være til stor sjenanse for gården som har en av få røykstover i distriktet, som har fått kulturpris fra Stranda Sogelag og vært innstilt til Godt Vern Prisen for Sunnmøre. Det er viktig å ivareta kulturlandskapet rundt Verdensarvområdet. Bremanger kommune Elkem Energi Bremanger understreker i brev av at energikjøp er en av deres viktigste kostnadskomponenter og dermed også en av de viktigste forutsetninger for deres konkurranseevne og langsiktige utviklingsmulighet. Å unngå økninger og helst reduksjon i nettkostnadene er derfor viktig for dem. 147

148 Side 148 Elkem Bremanger har planer om utvidelse som bl.a. innebærer utvidelse av eksisterende produksjon ved Elkem Bremanger, Elkem Bremanger som mulig lokasjon for Elkem Solar, Småkraftutbygging og Guleslettene Vindmøllepark. De er bekymret for økte kostnader for uttak av kraft, og viser til Statnetts beregninger som tilsier en kostnadsøkning på % i nettleie for Elkem Bremanger Smelteverk. Verket selv frykter også en kostnadsøkning dersom 132 kv nettet i Svelgen vil inngå i et større regionalnett. I følge Elkem Bremanger bør 132 kv-ledningen mellom Moskog og Åskåra bli en del av sentralnettet spesielt uten tilknytning til 420 kv-ledningen i Svelgen. De nevner også at Svelgen er et av områdene med mest avbrudd i landet pga. feil i sentralnettet. Dette medfører merarbeid og tapt produksjon for Elkem i Svelgen. En tilknytning til den nye 420 kv-ledningen Fardal Ørskog bør også etableres i Svelgen evt. ved flytting av transformeringspunkt fra Åskåra. Dersom det blir lagt transformering til 132 kv nett også i Åskåra i tillegg til Svelgen, mener de at behovet for full seksjonering med en tilknytning mellom 132 kv og 420 kv i Svelgen kan vurderes (420 kv bryterfelt for linjen mot nord bør da kunne utgå). Elkem Bremanger mener Statnett bør utrede et slikt alternativ med tilknytning til 132 kv nettet i Svelgen basert på ensidig seksjonering. Eksisterende 132 kv Svelgen Åskåra kan da rives. Elkem Bremanger mener det vil være svært uheldig om nettkunder i Sogn og Fjordane får betydelig økte nettkostnader for at kraft produsert i denne regionen av landet skal bidra til økt leveringssikkerhet i andre deler av landet. Dette burde tilsi at nåværende linjer som inngår i sentralnettet i regionen, fortsatt bør inngå i dette - uansett spenningsnivå. Gunnstein og Rune Indrehus foreslår i brev av et nytt traséalternativ fra Grov via Storebotnen til Åskora kart vedlagt. Traseen er ca. 30 km kortere enn omsøkt alternativ om Svelgen og følger i hovedsak regulerte vassdrag. Indrehus vil miste mye skog ved omsøkte løsning der ny 420 kv ledning er planlagt øst for eksisterende 132 kv ledning i 3,8 kms lengde over deres eiendom. På vestsiden av eksisterende ledning, er det frigjort grunn fra revet 66 kv ledning, og det virker som ressurssløsing å ta mer skogsmark på østsiden i tillegg. Grunnen er ikke frigitt av kraftselskapet. Myklebust Grunneigarlag (12 underskrifter) anser i brev av alternativ som uakseptabelt, og krever dette alternativet tatt ut fra søknaden. De begrunner dette med følgende: Traseen vil gå gjennom Sørdalen naturreservat med forskrift om bl.a. å ikke bygge luftledninger. Traseen vil ødelegge Langsjø hyttegrend. Hyttegrenda er klassifisert som byggeområde i kommunedelplanen, og det vil sette en stopper for en viktig tilleggsnæring for grunneierne på Myklebust. Myklebustdalen er et av de viktigste utstillingsvinduene i Bremanger kommune både når det gjelder natur og friluftsaktiviteter. Traséalternativet vil komme i konflikt med en forekomst av gammelskog i Pottane. Myklebust Grunneigarlag kommenterer også Bremanger kommunes uttalelse der de anbefaler valg av alternativ 1.0 under forutsetning av at den går i eksisterende 132 kv trasé. Grunneierlaget reagerer på at de ikke har blitt involvert i denne prosessen. Manglende konsekvenser for Myklebustdalen antas å ha påvirket kommunen sin tilrådning og vedtak i saken. Grunneierlaget er også uenig i kommunens vurdering av at Myklebustdalen er mindre konfliktfylt pga. eksisterende ledninger i området. Riksvegen gjennom dalen vil gjøre den mer tilgjengelig. Dette styrker deres synspunkt om at traseen 148

149 Side 149 ikke bør legges gjennom Myklebustdalen. Myklebust Grunneigarlag krever derfor at punkt 2 i Bremanger kommunes vedtak blir lagt dødt. Myklebust grunneigarlag ved Asbjørn Myklebust, Ole J. M. Elde og Brynjar Myklebust mener i brev av til Bremanger kommune at 420 kv-ledningen ikke må legges gjennom Myklebustdalen. Utredningene konkluderer med at en ledning der vil være den mest synlige og gi de største negative konsekvensene. Traseen vil gå gjennom Langesjø hyttegrend, og det påpekes at dalen er et av de viktigste utstillingsvinduene i kommunen for natur og friluftsaktiviteter. Skadevirkningene for folk flest blir størst om dette alternativet velges. Førde Grunneigarlag har i brev av til Bremanger kommune bedt om kommunens støtte til deres syn i saken. Grunneierlaget har redegjort for sitt syn i brev av til NVE. Anne Kristin Midthjell, Renè Christensen, Randi og Sigmund Midthjell, Sonja Kristin og Karl Vidar Førde krever i brev av at traseen og transformatorstasjonen i Førdedalen i Ålfoten må tas ut av planene fordi dalen er et mye brukt friluftsområde. Antall bønder i Førdedalen blir stadig redusert fordi man ikke får økonomi ut av jordbruket. lldalen og hjorten i området anses derfor som en viktig ressurs med tanke på turisme og tilleggsnæring. Bygging av ny 420 kv ledning og transformatorstasjon med de arealbeslag det medfører vil i følge Midthjell m.fl. ødelegge denne muligheten. Videre krever de en utredning av ny trasé mellom Grov i Flora kommune og Åskåra kraftverk i Ålfoten (fremlagt på informasjonsmøte den av Rune Indrehus). Dette alternativet vil bli billigere, færre grunneiere/parter blir berørt, og en kortere trasé vil gi mindre strømtap. Dersom det blir en transformatorstasjon i Ålfoten, mener de at denne bør bli lagt øst for Åskåra kraftverk. De kommenterer også magnetfelt, og krever at konsekvensene for dette blir skikkelig dokumentert og utredet. De viser til usikkerheten rundt dette temaet og hevder det er bekreftet at det er en sikker fare for leukemi. Videre stilles det spørsmål om hva som kan skje i fremtiden med denne ledningen dersom forskningsresultater viser at det er fare forbundet med å bo nær kraftledninger. De stiller også spørsmål ved beregningene som tar utgangspunkt i 500 MW. De ønsker en utredning av mulige fremtidige ledninger. Støy kreves bedre utredet. Av hensyn til magnetfelt og støy, vil de kreve jordkabel i nærheten av deres boliger. Ved planlagt transformatorstasjon i Førdedalen er det i følge Midthjell m.fl. en stor mengde olje. Ved en lekkasje/eksplosjon kan det derfor skje en miljøkatastrofe, mener de. Problemer som nevnes i denne sammenheng er bl.a. konsekvenser for fisken i elva, drikkevann og forurensning av fjorden. De krever en tilbakemelding på hva som tenkes om verdiforringelse på boliger/eiendommer med en avstand til kraftledningen på meter. Faktorer som i følge Midthjell m.fl. vil påvirke eiendommenes verdier i tillegg til kraftledningen er utbedring av vei for transport av transformatorer. De krever utredet konsekvensene for et naust ved passering for transport av transformator fra ilandføringspunktet. Førde Grunneigarlag konkluderer i brev av med at ledningstraseen gjennom Førdedalen i Ålfoten må skrinlegges, og at transformatorstasjonen øst for Førdesetra er uakseptabel. Plassering av en transformatorstasjon i Ålfotenområdet skal ikke legges ved Førdesetra i Førdedalen. Førde Grunneigarlag krever at vedtak i Bremanger kommune om at trasévalg gjennom Førdedalen tas ut, blir tatt til følge. De viser også til Fylkesmannen i Sogn og Fjordane sitt brev av til Bremanger kommune der det i forbindelse med en skogsvegsak ble uttalt at Førdedalen er et urørt naturområde og vern av urørt natur generelt og for friluftslivet spesielt må veie tungt i saken. 149

150 Side 150 Førde Grunneigarlag mener Førdedalen har en unik natur som er mye brukt som friluftslivs- og rekreasjonsområde. De presiserer at fiskevanna i dalføret ikke er regulerte slik det går frem av dokumentene. De hevder også at tilleggssøknaden og tilleggsutredningene inneholder feilinformasjon når det står at områdene er lite brukt, og at det kun er lokalbefolkning som bruker skogs- /utmarksområdene og fjellene. Førde Grunneigarlag kan dokumentere utfarten i dalføre gjennom fiskekortsalg og bompenger på Dalevegen i Førde i Ålfoten. Grunneierlaget krever at de urørte naturområdene skånes for naturinngrep. Den planlagte transformatorstasjonen anses å bli visuelt skjemmende, og den vil båndlegge hele dalføret. Dette kan i følge Førde Grunneigarlag få konsekvenser for mulige tilleggsnæringer. De foreslår alternativ plassering av transformatorstasjon på egnet plassering øst for Åskora kraftstasjon. Dersom traseen skal gå på vestsiden via Svelgen, ber de om at det i sterkere grad blir vurdert å følge eksisterende traseer, og at ledningen eventuelt blir ført mot Åskora kraftstasjon med luftledning mot en transformatorstasjon der grunneierne tilviser plass øst for kraftstasjonen. Førde Grunneigarlag krever at ny ledningstrasé mellom Grov i Flora kommune og Åskora Kraftstasjon i Ålfoten blir skikkelig utredet. Dersom ledningen skal gå via Åskora, krever Førde grunneierlag at ledningen blir lagt i et nytt traséalternativ mellom Grov i Flora kommune og øst mot Åskora kraftstasjon i Ålfoten (Alternativet lagt fram av Rune Indrehus på folkemøtet i Ålfoten, mars 2008). Et slikt alternativ vil komme i minst mulig konflikt med berørte/grunneiere. Traseen er kortere, billigere og overføringstapet vil være minst. Problemet med nedising vil også bli mindre hevder de. De ønsker også utredet en plassering av transformatorstasjon i nærheten av Åskora Kraftstasjon, og viser til drøftingsmøte mellom grunneiere og grunneierkontakt. Dersom et slikt alternativ ikke blir akseptert, ønsker de det prøvd gjennom rettslige forhold etter ekspropriasjonsrunder. Plassering øst for Førdesetra blir ikke akseptert. Vedlagt uttalelsen følger seks fotoer med mulige alternative plasseringer for en transformatorstasjon. De presiserer at de ikke har fått svar på sine krav om utredning av alternative plasseringer av transformatorstasjon i Ålfoten. Den potensielle faren knyttet til elektromagnetiske felt kreves skikkelig utredet og dokumentert. Førde grunneigarlag krever en skikkelig konsekvensutredning av hvordan fremtidig inntak av vindkraft og andre ledningsutvidelser skal koples til en transformatorstasjon i Ålfotenområdet. Dette ønsker de dokumentert slik at fremtidige behov for ledninger er klarlagt før tiltaket blir startet opp. De krever at dette blir klargjort før en eventuell reguleringsendring blir satt i gang. Roald Solheim mener i brev av det er feil at kraftselskaper skal tjene penger på å ødelegge naturen. Han anser CO 2 rensing og fornybar energi som en bedre løsning, og ønsker mer statlig støtte til slike prosjekter. Når det gjelder kabelalternativ, anser han ikke disse som godt nok utredet. Dette gjelder spesielt kostnader og likestrømsteknologi. Heller ikke begrunnelsen om tilknytning av småkraft til ledningen anses som riktig. Solheim mener dette er feil veg å gå, fordi søknader om vindkraft må behandles først. Videre kritiseres fotomontasjene og bildebruken i søknaden. Bildene kritiseres også for ikke å være realistiske bl.a. med tanke på nye bygg og turisme. Etter Solheims vurdering, bør ikke kraften transporteres vekk fra Sogn, men heller fordeles på stedet, noe som vil skape arbeidsplasser og vekst i området. Kraftkrisen på Møre bør løses lokalt. Solheim mener det er mangelfull dokumentasjon på behovet for ledningen, spesielt når det gjelder fremtidig kraftkrevende prosjekt/industri, og at tilleggssøknadens informasjon om dette er feil. Fra Grov i Flora kommune kan det gå en ny ledning nordover til Åskåra. Solheim mener denne traseen kan legges slik at den blir til mindre ulempe for reiselivet og landsbruksnæringa enn en ledning 150

151 Side 151 gjennom Førdedalen. Dersom det virkelig er behov for kraftoverføring anses sjøkabel som det beste alternativ. Kraftverksutbyggingen har etter Solheims vurdering påført Førdegrenda store ulemper med store demninger, vegbygging og annet. En ny 420 kv ledning vil bli svært dominerende i dalen, noe som kan føre til at den blir ødelagt som turmål. Andre ulemper som nevnes er potensielt salg av hyttetomter/fritidstomter, som han mener det bør kompenseres for. Videre bør det ytes fullt vederlag for skader og ulemper på eksisterende bygninger. En luftledning kan også skape problemer for sandog steinressurser og for skogbruk. Ålfoten transformatorstasjon bør plasseres et annet sted en omsøkt fordi det vil kreves brede veger i dalen og det vil gi store sår i dalsiden. Vegbygging og vedlikehold av vegen antas å koste samfunnet store summer, som kan unngås ved endre plassering av transformatorstasjon. Fagremyra anses som det klart dårligste alternativet. Roger Solheim hevder i brev av at NVE ikke har myndighet eller mulighet til å godkjenne den omsøkte traseen gjennom Førdedalen i Ålfoten og/eller kraftstasjonen i Førdedalen fordi NVE har retningslinjer som skal følges. En godkjenning vil være i strid med norsk og internasjonal lovgivning, vil få konsekvenser for alle berørte parter og vil i første omgang bli dratt inn for norsk og internasjonal domstol. I følge Solheim vil utbygging i Førdedalen føre til at befolkningen i området blir fratatt næringsgrunnlaget og eksistensgrunnlaget for fremtiden, spesielt med tanke på turisme. Han mener konsekvensene for dette ikke er utbedret. Det foregår konkrete planer om turisme i Ålfoten og Førdedalen, og disse vil bli skrinlagt dersom kraftledningen kommer. Utgangspunktet for dette vil i starten være hjortejakt i Førdedalen og Ålfoten. Andre planlagte aktiviteter er opplevelser av fugle- og dyreliv, guiding, jakt og fiske. Solheim påpeker at utredningen ikke har med kostnaden av at muligheten til å drive bærekraftig turisme og næringsutvikling blir rasert, av arbeidsplasser som ikke vil komme i framtiden i Ålfoten og av at meget attraktive hyttetomter blir svært lite attraktive. Jakt og fiske har i følge Solheim vært eksistensgrunnlaget for mennesker i området i flere tusen år, og utredningene tar ikke hensyn til dette eller kostnadene i den forbindelse. For å løse konfliktene foreslås følgende i prioritert rekkefølge. Ingen utbygging, men heller gasskraftverk nær Ormen Lange, Tjeldbergodden m.fl. Bruk av sjøkabel NVE ber om ny tilleggsutredning der Statnett blir bedt om å ta hensyn til lokale forhold under planleggingen. Nye traséalternativer må vurderes der det tas hensyn til momentene nevnt ovenfor Dersom NVE skal gi konsesjon, må det gis under forutsetning av at berørte parter får riktig betalt for sine kostnader som følge av reduserte verdier. Davik/Ålfoten Bondelag mener i brev av at kraftledningen innebærer så store naturinngrep at det må finnes andre løsninger. Dersom luftledning blir valgt, må alternativet gjennom Førsdalen i Bremanger kommune tas ut fordi dalen er det eneste naturområdet som fremstår som urørt natur. En ledning vil være ødeleggende i det trange dalføret, og ødelegge det mye brukte rekreasjonsområdet. Ledningen vil også påvirke turisme og reiseliv i negativ retning. Bondelaget viser til høringsuttalelse fra Bremanger kommune av 2007, og påpeker at det nylig er opparbeidet standardheving av bilveg i Førdedalen for å bedre uttak av skogsvirke. 151

152 Side 152 Bygging av kraftledning og transformatorstasjon vil i følge bondelaget båndlegge hele dalføret og gjøre det umulig å utnytte området til bygging og salg av hytter og hyttetomter. Problemer som fremheves er magnetfelt, krav til sikkerhetssoner, inngjerding av transformatorstasjon og omlegging av veger. De protesterer også på ledningstrasé inn til Åskora kraftstasjon fordi det vil bli store inngrep i urørt natur. De viser til fylkesmannen i Sogn og Fjordane som i brev av mener at vernet av urørt natur generelt og for friluftslivet spesielt må veie tungt i saken. Dersom traseen skal gå via Åskora krever Davik/Ålfoten Bondelag at ledningen blir lagt i nytt traséalternativ mellom Grov i Flora kommune, og østover mot Åskora kraftstasjon i Ålfoten som Rune Indrehus har skissert på folkemøte i Ålfoten i mars 08. Traséalternativet begrunnes med kortere ledning, lavere tap, samtidig har grunneierne i Ålfoten påvist og tilvist plasseringsalternativ av en eventuell transformatorstasjon øst for Åskora kraftstasjon. Bondelaget er kjent med planer om tilkopling av vindkraft mot transformatorstasjonen i nærheten av Åskora kraftstasjon. Det må i følge dem utredes hvor dette skal skje og konsekvensene av dette. Uansett trasevalg krever de en utredning og fremleggelse av tilfredsstillende dokumentasjon på de samfunnsmessige konsekvenser for fremtidig reiseliv, turisme, magnetfelt, og muligheten for sanering av kraftledninger. De kan ikke se at det er gjort rede for dette i tilstrekkelig grad. Vik Grunneigarlag går i brev av imot traseen og ønsker å flytte den lenger sør, helt fra Dauremålsvatnet og ut til fjordspennet. De ønsker at ledningen legges høyt fra Dauremål mot ryggen til Kolbeinskaret, på baksiden av Rundehaugen og videre mot fjordspennet. De mener denne traseen vil være minst synlig fra bygda, og ikke synlig fra Isefjorden før fjordpennet over til Kroknakken. Vik grunneigarlag krever befaring med Statnett og NVE, slik at alle parter får frem sitt synspunkt. Vedlagt følger kart som viser traséforslaget. Indrehus Grunneigarlag v/ Egil Ulvmoen foreslår i brev av en ny trasé fra Grov gjennom Storebotnen til Åskora og at transformatorstasjonen blir lagt øst for Åskåra. Grunneigarlaget slutter seg til Gunnstein Indrehus sin uttalelse av og stadfester også sin uttalelse av ang. punkt 2,3,4 og 5. De ønsker en grundig utredning av deres forslag, og antar at det vil gi større fordeler enn ulemper. De blir fornøyd om traseen blir valgt. Vedlagt uttalelsen ligger bl.a. e-post korrespondanse mellom Rune Indrehus og Statnett, brev fra grunneierlaget til Bremanger kommune, artikkel fra NRK Sogn og Fjordane og Fjordenes tidende ang. traséforslaget, og kart over traséforslaget og transformatorstasjonen. Flora kommune Flora Turlag mener i brev av at ledningen må legges som sjøkabel for å unngå de store naturinngrepene. Hvis det bygges luftledning, har Turlaget følgende merknader: Alternativ må velges forbi Grytadalsbu. Alternativ 1.18, 1.22 og 1.23 mellom Svarthumle og Liamarka vil påvirke friluftslivet i kommunen negativt. Skisenteret på Humlestøl brukes mye. Evert Are Havn anser i brev av traséalternativ som en svært uheldig løsning for grunneiere, friluftsinteresser, turisme og miljø. Traseen vil i følge Havn medføre inngrep i urørt natur. Området Humlestølen Endestad fremheves fordi det er mye brukt til fiske, friluftsliv og jakt. Grunneierne på Endestad har i flere år arbeidet for å øke bestanden av orre og tiur, ved å innføre jaktforbud. Fuglene holder til i området ved traseen fra Torsvatnet og ned mot Endestadvatnet. Kryssing av Endestadvatnet i sørenden anses som visuelt skjemmende. Området har i følge Havn forekomster av ørn, og en kryssing av vannet anses å være svært sårbar for dette. Endestadvatnet har 152

153 Side 153 også forekomster av svaner om vinteren. Han viser for øvrig til utredningens informasjon om kryssingen av Endestadvatnet. Konsekvensene for fuglelivet anses som miljømessig helt uakseptabelt. I følge Havn er Endestadvatnet og Storebru et interessant område for utvikling av turisme. Det er i dag en campingplass mellom Storebru og Endestad, og flere grunneiere har utleie av rom for fisketurister og utleie av fiskerettigheter. Det er investert mye penger for å drive fiske i området. Selv har Havn satt i gang oppussing av hus for turister. I denne sammenheng anses en ny kraftledning som forsøpling av naturen. Sogn og Fjordane er også med i Landbruks- og matdepartementets femårige utviklingsprogram for innlandsfiske. Havn viser i denne sammenheng til flere prosjekter, og hevder at en kraftledning vil være negativt for reiselivet. For de fleste stølene rundt Knapstad Kvalvik antas ledningen å bli visuelt skjemmende. Området rundt Uravatnet er i følge Havn miljøbiotoper med høy verdi, blant annet med en bestand av Nipdraugmose. Havn mener at de økonomiske ulempene som blir påført han som grunneier er et stort økonomisk tap. Mye av hans areal er vernet, og en ledning vil båndlegge det meste av det som er igjen. Det er også miljøbiotoper i denne skogsteigen som er registrert under miljøregistreringen til Sogn og Fjordane Skogeigarlag. Anne-Karin Kleiven Rynning og Jens Petter Strømsnes går i brev av inn for alternativ 1.16 fordi det gir minst konflikt med skogsdrift, og fordi området som blir berørt er mindre brukt som turområde enn området ved alternativ De kommenterer at flere går ruten forbi Grytadalsbu og opp til Haukånipa, men deres inntrykk er at flere benytter skogsvegene. Atle Øren og Norunn Rønnekleiv hevder i brev av at traseen (alt 1.18 og 1.22 over Endestadvatnet) som går over deres eiendom vil få svært negative følger. De har allerede en 132 kv ledning i området, og det nye alternativet vil redusere arealet med inngrepsfrie naturområder. Ledningen vil også ødelegge store areal med vernet og urørt natur. Fra området ved Endestadvatnet vil ledningen i følge Øren dominere og være et sterkt brudd med landskapsinntrykket i kryssingen ved sørenden av vannet. Områdene ved Blåfjellet og Endestadnipa, stølsområdet ved Knapstad, Eikefjord og Hovland anses som mye brukte friluftsområder. Øren mener at en ny 420 kv ledning vil ha negativ innvirkning på turlivet. Ved sørenden av Endestadvatnet er det i følge Øren et rikt dyreliv med våtmarksfugl, og om vinteren er det mange andefugler, svaner og lignende som holder til i vannet. Traséalternativet vil gå i nærheten av dette område, noe de mener kan føre til kollisjoner med kraftledningene. Det foreslåtte trasévalget passerer også Uravatnet som i følge Statnetts utredning har en svært verdifull lokalitet med gammel furuskog, gammel løvskog og rik edelløvskog. Dyrelivet i dette området anses også for å være ganske skjermet, og det nevnes et havørnpar som er observert ved sørenden av Endestadvatnet. I Hestvika er det gran og produktiv bjørkeskog. De mener ledningen vil være ødeleggende for skogen og komplisere hjortejakta. De stiller spørsmål om hvorfor kulturminneverdien av gbnr 57/1, 2 og 3 ikke er utredet i tilleggsutredningen. Ved i landføringen av alternativ 1.18 på gbnr 57/1 ved Kalveneset/Hestvika er det en skogsveg som går opp til en gammel boplass Øyraskåra (en av de få husmannsplassene i Flora kommune). De mener det tidligere burde ha vært gjort grundigere vurderinger av lokaliteten Uravatnet, dyre- og fuglelivet ved Endestadvatnet og kulturminneverdien i området. Området rundt Uravatnet mener de 153

154 Side 154 bør undersøkes av Universitetet i Bergen for bl.a. å tidfeste barskogen og det biologiske mangfoldet på bakken i området. Det nye alternativet vil medføre et ekstra stort naturinngrep. Med tanke på de negative konsekvensene for friluftsliv, reiseliv, landskapsrom og biologisk mangfold anses dette som en dårlig løsning. De mener heller at ledningen bør bygges som jordkabel for å unngå konflikter. Der dette ikke er mulig anbefales det at ledningen ved Storebru legges lenger sør enn dagens trasé. Vedlagt uttalelsen følger tre bilder og kart over kulturminner i området. Hilde Stegane og Tor Helge Storevik oppfordrer NVE i brev av til å velge omsøkte alternativ 1.18, 1.22, 1.23, via 2.11 i stedet for alternativ 1.0 gjennom Eikefjord/Storebru området. De mener at anbefalt trasé vil bli mindre inngripende med tanke på bosetning, landbruk, natur og miljø. Stegane påpeker også at alternativ 1.0 vil bli liggende nær bebyggelsen ved Storebru-området. Frykten for faren rundt elektromagnetiske felt gjør det umulig for dem å bli boende på gården. Ved valg av alternativ 1.0 forbi Storebru vil deres bolig ligge 107 meter fra senterlinjen. Veranda og uteområde/lekeplass ligger fra 60 til 100 meter fra den planlagte ledningen. De har også eksisterende ledninger i nærheten. Det antas at belastningen på omsøkt ledning og eksisterende ledning vil øke utover det som er lagt til grunn i konsekvensutredningen, noe som vil medføre økte feltverdier. Ved valg av trasé 1.18, 1.22, 1.23 via 2.11, vil man i følge Stegane og Storevik unngå problem med nærføring til helårsboliger. Nærmeste helårsbolig på den nye traseen vil ligge cirka 300 meter fra senterlinjen. Hilde Stegane og Tor Helge Storevik er i brev av kritiske til enkeltes synspunkter om at det visuelle/estetiske skal gå foran folks helse i slike saker. Alternativ 1 vil få store konsekvenser for familien hevder Stegane. Deres hus vil som nevnt i tidligere uttalelse ligge meter fra ledningen. Elektromagnetiske felt fra denne og eksisterende nett i området gjør at de må flytte. De hevder også verdien på husene vil reduseres betraktelig, noe de ikke kan få tilbake ved erstatning. Et annet problem for dem er at de ikke kan foreta en investering eller planlegging før et vedtak er fattet, fordi det vil bli bortkastet arbeid dersom ledningen blir bygd der. Det kreves at Statnett må kjøpe ut eiendommen. Det vises til at over 500 personer har skrevet under mot alternativ 1. Nærmeste hus ved alternativ 1.18 er 300 meter, mens det for alternativ 1 er 6 bolighus og 2 driftsbygninger innenfor et belte på meter fra ledningen. Vedlagt følger fremstilling av elektromagnetiske felt og flyfoto over området der de bor, med inntegnet ledningsnett. Sverre Knapstad og Vigdis Solberg protesterer i brev av mot alternativ 1.0 over Knapstad, og foretrekker 1.22 og 1.18 fordi de kommer lenger bort fra deres boliger. De har allerede tre ledninger nær bolighusene, og en ny 420 kv ledning anses å bli visuelt skjemmende. Marianne Stegane skriver i brev av at alternativ 1.18 er det klart beste alternativet fordi det glir fint inn i terrenget og ikke kommer i konflikt med fast bosetning. Hun håper NVE går inn for denne løsningen. Alternativ 1.0 vil etter hennes oppfatning gi store negative virkninger med tanke på magnetfelt, estetikk, og nærføring til Eikevoll naturreservat. Magnetfelt mener hun bør veie tungt i denne saken. Roy Humlestøl (Endestad gbnr 59/2) mener i brev av at ledningen må følge trasé 1.0 og at eksisterende ledninger må kables forbi Storebru. Han påpeker vi ikke får tilbake naturen, mens mennesker og hus kan flyttes. Humlestøl grunngir sin motstand mot alternativ 1.18 med følgende argumenter: Visuell forsøpling (krysser Agledalen, Svarthume/Ramsdal, Endestadvatnet og Osenvassdraget) Store naturinngrep i urørt natur (Tossvassdalen og spesiell biotop ved Uravatnet) 154

155 Side 155 Store konsekvenser for fugl og dyreliv (Endestadvatnet er overvintringsplass for flere arter, ørnebestand i Endestadnipa, Osenvassdraget ved Endestadvatnet er trekkrute hele året). Landbruket blir negativt påvirket (store inngrep i produktiv skog, redusert opplevelsesverdi ved jakt og fritid, store areal på Endestad er allerede båndlagt gjennom vern). Anne-Grete Gotten Ramsdal m.fl. (naboer og grunneiere - 29 underskrifter) protesterer i brev av til Flora kommune på ny trasé over Ramsdalen/Svarthumle/Humlestøl. De mener at ledningen ikke må bygges og at eksisterende ledninger bør rustes opp. Det påpekes at ledningen vil gå gjennom mye brukt turterreng og vises til skianlegget på Humlestøl som bygdefolket har bygd opp til fri benyttelse for alle innbyggere og skoler i kommunen. Advokatane Grotle & Rønnekleiv fremmer i brev av synspunkter på vegne av en rekke grunneiere i Flora kommune som berøres av alternativ Det må legges sjø- eller jordkabel som et alternativ til omsøkte luftledning. Alternativ 1.0 med kabling forbi Storebru er et bedre alternativ enn Det påpekes manglende visuell fremstilling av kryssing av dalfører og vann. Argumenter mot alternativ 1.18: Vil komme like nær våningshus som alternativ 1.0 ved Storebru. Urørt natur. Lenger enn 1.0 og dermed dyrere. Stor visuell forurensning pga siluettvirkning. Stor påvirkning på urskog og biotoper som Statnett brukte som argumentasjon for ikke å omsøke 1.18 i første omgang. Merknader for den enkelte grunneier er følgende: Oddny og Ivar Svorstøl (gbnr 63/2, Svarthumle): Ledningen er planlagt meter fra to bolighus. Dette er uakseptabelt ut fra strålefare og visuell forurensning i den trange dalen. Det er ugler og fortidsminner som kan bli berørt på eiendommen. Ledningen krysser et år gammelt granfelt. Kjell Humlestøl (gbnr 64/1) og Idar Øren (gbnr 64/2): Ledningen vil berøre flere kulturminner; Øyra gammel boplass og slåttemark, Norestølen og gamle steingarder. Ledningen krysser all natuirlig furuskog på eiendommene og en del planta gran. Vegen over Ramsdalsheia er klassifisert som turistvei og det er planlagt stoppepunkt for bussturer. Ledningen vil krysse dalen og ødelegge utsikten. Fare for helikoptertrafikk som i dårlig vær går opp gjennom dalen. Konflikt med Humlestølen skianlegg ved Torsvassdalen. Hekkende ugler ved Øyra. Roy Humlestøl (gbnr 59/2): Ledningen båndlegger større skog- og fjellområde som vil redusere opplevelsesverdi ved jakt, fiske og turgåing mye. Det er investert i skogsbilveg og andre skogbrukstiltak. Urørt natur berøres og ledningen vil krysse tre daler og områder med spesielle kvaliteter. Edgar Jan Endestad (gbnr 59/1): Ledningen vil rasere den eneste granskogen på gården og en viktig inntektskilde. Mye arbeid knyttet til skogsbilvei i område, vil være til ingen nytte. Ved Torsvatnet er det gitt tilskudd fra kommunen til oppsetting av sankehytte og det er en demning og gamle kvernhusmurer ved vannet. I lia er det gamle tømmerveier. Luftspenn over Endestadvatnet vil være en katastrofe for fuglelivet (svaner hele vinteren, ender hele året og hekkende ørn). Stor konflikt med skianlegget på Humlestølen. 155

156 Side 156 Evert Havn (gbnr 59/4): Ledningen medfører uakseptable inngrep i urørt natur som brukes til fiske, jakt og friluftsliv. Det er økende bestand av tiur og orrfugl i området pga av frivillig jaktforbud hos grunneierne. Det er ørn på sørsiden av Endestadnipa, og Endestadvatnet er tilholdssted for svaner på vinteren. Konsekvensene for fugl er uakseptable. Ledningen vil bli visuelt skjemmende for beborne på Endestad. Området mellom Endestadvatnet og Storebru er interessant for reiselivsutvikling. Storelva er en populær lakseelv. Flere grunneiere driver utleie av rom/hytter og fiskerett. Vassdraget Osen Vestre Hyen er utpekt som ett av fem prioriterte områder i Sogn og Fjordane gjennom Landbruks- og matdepartementets utviklingsprogram for innlandsfiske , og det er igangsatt rusefiske og utfisking i Endestadvatnet og Krokstadvatnet for å gjøre vannene mer attraktive for fiske. Området rundt Uravatnet har miljøbiotoper med høy verdi, sørsiden av Endestadnip er eneste kjente vekststed i fastlands-europa for nipdraugmose. 2/3 av Havns skog er utilgjengelig pga vern, og den siste 1/3 kommer i konflikt med den planlagte kraftledningen. Her er det også investert kr i skogsbilvei. Marit Langedal Endestad og Oddvar Endestad (gbnr 59/3): Endestadvatnet og daldraget mot Hyen er en naturperle, og en ledning vil gjøre det mindre attraktivt for neste generasjon å overta. Grunneierne arbeider med potensiell småkraftutbygging av elven fra Torsvatnet til Øyrane, og er bekymret for at ledningen kan gjøre det vanskelig å utnytte fallrettighetene. For øvrig vises det til sankehytten ved Torsvatnet, kvern og sag ved Øyrane og Løtuftehola i Endestadlia (bruk til lagring av høy) som vil bli berørt. Gården driver med turisme knyttet både til fiske og jakt, og naturopplevelsene vil bli redusert hvis ledningen bygges. Lidvin Øyra (gbnr 57/2 og 3): Ledningen vil forringe eiendomsverdien fordi utleie av feriehus, jaktog fiskerettigheter blir mindre attraktivt. En uerstattelig tilkomst til Endestadvatnet vil forsvinne hvor det er satt av plass til naust. Dødsboet etter Nils og Astrid Øren (gbnr 57/1): Ledningen vil ødelegge for fremtidig turisme i området. Kalveneset er en god fiskeplass, en viktig naustplass og har kulturminner i form av hustuft etter leiglendinger. Den idylliske skogsbilveien fra Kalveneset til Øyraskåra vil bli ødelagt visuelt og av anleggsarbeidet. Ved Uravatnet er det stort biologisk mangfold og det er kun stier inn i området. Gården er allerede hardt belastet med ledninger og veier og Hestvika/Uravatnet er de eneste urørte rekreasjons- og jaktområdene på gården. Britt og Atle Øren (gbnr 57/7): Ledningen vil bli visuelt skjemmende fra Øyra. Naustdal kommune Naustdal Arbeiderparti v/håkon Myrvang krever i brev av at alternativ 1.18 og 2.0 gjennom kommunen blir konsesjonssøkt. Naustdal Arbeiderparti går i mot alternativ 1.0 da denne vil beslaglegge viktig areal for boligbebyggelse og næringsutvikling i sentrum av Naustdal. Alternativ 1.0 kommer nær bebyggelse og vil føre til nedleggelse av arbeidsplasser når nye generasjoner ikke vil overta gårdsbrukene som ligger nærmest. Oddbjørn og Anne Johanne Schei (gbnr 101/2) kan i brev av ikke se at noen av alternativene vil redusere ulempene som kraftledningen vil påføre eiendommen. De opprettholder derfor tidligere høringsuttalelse av som ligger vedlagt. Målfrid og Arne Grimseth, Asle Grimseth og Anita Strømsøy, Åsta og Sigmund Brekke, Oddbjørn og Anne Johanne Skei har i brev av kommentarer til tilleggssøknad/tilleggsutredninger for alternativ 1.0 kryssing av Nausta ved Grimseth/Skei. Etter deres mening vil de fremlagte alternativene i liten grad endre på realitetene i tidligere omsøkt 156

157 Side 157 hovedalternativ. De holder derfor fast på tidligere uttalelse i saken, og går sterkt imot alternativ 1.0 som vil medføre at minst ett bruk vil bli nedlagt De påpeker at Statnett ikke har utredet konsekvensen for villaksen og at området mellom Helgås Grimset Skei og byggefeltene i sentrum er de viktigste og mest brukte rekreasjonsområdene i kommunen. De kan heller ikke se at Statnett har beskrevet viktige friluftsområder som kan bli berørt, slik de ble bedt om i utredningsprogrammet. De påpeker at flere viktige områder for skogsfugl ikke kommentert, bl.a. området mellom Helgås Kletten, der det er en stamme av storfugl. Alternativ 1.0 berører også et område med mye hjort, som har stor økonomisk betydning for grunneierne. Ved valg av alternativ 2.0/1.18 vil avstanden til ytterkant av reinbeite være cirka 2 km, mens alternativ 1.0 vil gå gjennom et av de beste hjorteområdene i kommunen. De hevder derfor at jaktutleie som inntektsgrunnlag trolig vil bortfalle. Når det gjelder magnetfelt har de ikke tiltro til at 500 MW vil være den sannsynlige gjennomsnittlige belastningen på kraftledningen. Grunnlaget for dette er den sterke argumentasjonen for økt kraftbehov i fremtiden. De kan heller ikke se at Statnett har vurdert utviklingen i de nærmeste 10 årene. Det vises til St.prp. nr 66 (2005/2006), og de kan ikke se at alternativ 1.0 er i tråd med dette. Parallellføring med eksisterende 132 kv ledning vil medføre et ryddebelte på nesten 100 meter, og dette vil forringe bokvaliteten til de som bor nær ledningen. Videre påpeker de at alternativ 1.0 vil gi store negative konsekvenser for stølsområdene Hovestølen, Reiakvamstølen, Horstadstølen, Jonstadstølen, Vegastølen og Skeistølen. Støy fra ledningen hevdes også å gi store plager for bosetningen på Grimset og Skei. En kraftledning så nær Naustdal sentrum, eksisterende byggefelt og rekreasjonsområder har negative konsekvenser for ny bosetning i området, og dermed også negative konsekvenser for utviklingen av Naustdal. De hevder at Statnett kun har tenkt anleggskostnader og dermed de billigste trasévalgene. Andre økonomiske forhold som kommenteres er erstatning for grunn som blir båndlagt, og eiendommer som blir krevd innløst. Interessen for laksefisket antas å bli betydelig redusert med både en 132 kv ledning og en 420 kv ledning. Dermed vil også et viktig inntektsgrunnlag bortfalle. De mener det er mulig å krysse Naustdal med mindre skadevirkninger for folk og natur enn hva alternativ 1.0 medfører. Førde kommune Karl Helge Aasen og Ole Johan Aasen går i brev av mot konsesjon på luftledning mellom Ørskog og Fardal. De går også i mot endringene som er omsøkt i Statnetts tilleggssøknad. De forventer at NVE seriøst vurderer sjøkabel for å verne om naturen. Videre mener Aasen at konsesjonssøknaden må behandles av Stortinget, fordi ledningen vil krysse flere verna vassdrag. Motstanden mot ledningen tilsier også at det er behov for en politisk avklaring i Stortinget. Aasen forventer at planene avventes til avgjørelse om gasskraftverk på Tjeldbergodden blir avklart. Elektrifisering av sokkelen må også ses i sammenheng med valg av sjøkabel og fremtidig kraftbehov. Dersom det allikevel gis konsesjon til luftledning mener Aasen at eksisterende ledninger i størst mulig grad må saneres og erstattes med 420 kv-ledningen. Av alternativene 1.0 Lauvavatnet Åsastølene Åsvatnet Moskog, 1.24 Viksdalsvatnet Gravvatnet Åsvatnet Moskog, 1.20 Lauvavatnet Nyddalen Vettreiene Moskog, mener Aasen at alternativ 1.2 med riving av eksisterende ledning gir det minst skadelige alternativet. Vedlagt uttalelsen følger kopi av innlegg i Firda

158 Side 158 Jølster kommune Endre Grimsbø skriver i brev av at det viktig at Statnett klargjør alle detaljer i forbindelse med bygging av Moskog transformatorstasjon og 420 kv ledning før en eventuell konsesjon blir gitt pga fremtidig drift av hans eiendom. Grimsbø ønsker videre svar på følgende: Strekningen nord for Moskog transformatorstasjon: Traseen går nær gårdssag og krysser en veg som blir brukt til tømmertransport. Det vil bli problematisk med bruk av vinsj og stålwire. Statnett må si noe om hvilke konsekvenser ledningen vil få for denne aktiviteten, og hvilke tiltak som kan gjennomføres for å avgrense ulempene. Ledningen vil medføre problemer for fremtidig bruk av eksisterende bygg og bygging av nye bygninger på sagbrukstomt. Statnett må si noe om konsekvenser for dagens situasjon og for fremtidig utbedring og fornying av bygningsmasse. Det må avklares hva som kan gjøres for å unngå at fremtidig næringsvirksomhet på sagbrukstomt blir skadelidende. Ledningen vil krysse et massedeponi og det vil bli vanskelig å ta ut masse fra deponiet, spesielt ved bruk av gravemaskin. Det må derfor finnes en løsning på dette før konsesjon kan gis. Strekningen sør for Moskog transformatorstasjon: Det vil bli vanskelige driftsforhold for gjenstående skog. Det må klarlegges hvilke restriksjoner ledningen vil medføre for fremtidig næringsvirksomhet. Vegen frem til Moskog transformatorstasjon anses ikke å være plassert på en tilfredsstillende måte. Grimsbø kan heller ikke forstå hvorfor Statnett må erverve grunn til veg utover det som er nødvendig (utenom selve vegbanen). Tidligere har Grimsbø foreslått at tilførselsveg til transformatorstasjonen blir plassert i eiendomsgrensen der eksisterende jordbruks/skogsveg går. Han ser ingen grunn til ikke i å følge eksisterende vegtrasé når dette gir minst skade på dyrket mark. Grimsbø er også bekymret for et betongrør som går under vegen der transporten til transformatorstasjonen er planlagt. Avslutningsvis kommenteres et innlegg i Firda den der han oppfatter at Jølster kommune ønsker en reguleringsplan for området der transformatoren skal bygges. Dersom det blir en slik planprosess ønsker han å komme med innspill så tidlig som mulig. I uttalelsen følger kart over område med vegtrasé og e-post fra Statnett. Gaular kommune Lag og organisasjoner, grunneigarar og interesserte partar i Øvre Viksdalen (12 underskrifter) går i brev av inn for traséalternativ 1.24 gjennom Gaular. De anbefaler løsningen med to transformatorer i Høyanger, og fremføring etter alternativ 1.0, Fordelen med dette er at behovet for 132 kv Sande Høyanger bortfaller, sanering av 132 kv Stølsdalen Moskog, sanering av all installasjon som i dag finnes i og ved stølsområdet i Stølsdalen, alternativet vil gi 256 dekar spart og tilbakeført skogsareal. I forhold til det opprinnelige forslaget vil 785 dekar bli spart, noe de mener bør veie tungt i saken. Når det gjelder konsekvensanalysen, anses denne som ufullstendig og mangelfull, bl.a. savner de en matrise som sammenligner de ulike traséalternativene på hvert punkt. De savner også en grundigere gjennomgang av de aktuelle traseene mellom Moskog og Høyanger. Analysen bør i følge foreningene få frem en prioritering av de ulike alternativene. Som supplement til konsekvensutredningen påpekes følgende: 158

159 Side 159 I Eldalsddalen/Viksdalen på strekningen fra Oppedal til Hellebust, vil 420 kv-ledningen båndlegge cirka dekar gammel furuskog Det er registrert overvintrende sangsvaner i vestre og østre del av Viksdalsvatnet, Lauvavatnet og Føllingsvatnet. Det er registrert rødlistede arter (bl.a. spetter og skogsfugl) i furuskogen nord for Viksdalsvatnet. Også i den gamle furuskogen på Eldalsdalens sørside er det mange slike arter. Grunneierne har innført jaktforbud på alle slike arter. Det ble i 1949 opprettet en villreinstamme som på 50 år har økt til ca dyr. Ved riving av 132 kv-ledningen vil det bli barrierefritt, noe som veger opp for ulempene ved alternativ Viksdalen er ikke enige i at sportsfiske har liten betydning i øvre deler av Gaular. Det vises til flere fiskekonkurranser i området, og satsning på utmarksbasert reiseliv. Alternativ 1.0 og 1.21 er derfor uheldig i denne sammenheng. Alternativ trasé i øvre Viksdalen vil være i konflikt med gjennomføring av turistvegprosjektet. Dersom det legges til grunn at alternativ 1.24 vil gi innsparinger ved bruk av skogsareal, vil alternativet gi mindre inngrep i naturen. Foreningene er bekymret for elektromagnetiske felt fra kraftledningen. Alternativ 1.24 vil berøre fast bosetning i minst grad. De mener at grunnlaget for magnetfeltberegninger må være ledningens maksimale overføringskapasitet. Prinsippene for traséprioriteringen ved Vettreiene (fra 1.20/1.0) bør også legges til grunn for tilsvarende bosetning i Viksdalen. Det rettes spørsmål om det vil være et faremoment å bygge ny ledning så nært opp til eksisterende 132 kv, og hva sikringstiltak vil medføre i kostnader. NVEs krav om å inkludere lokale ressurspersoner, lokalkjente og aktuelle berørte lokale interesser er ikke ivaretatt. Alternativ 1.24 vil komme i minst konflikt med kriterier for vernede vassdrag (Gaularvassdraget). I tillegg til kulturminner og -miljø nevnt i utredningen, påpeker Viksdalen at Ytre Oppedalsstølen vil bli mer rammet av alternativ 1.0. Det finnes også bl.a. ruiner etter et gammelt stølsområde og en gjeterbu. Traseen er også planlagt gjennom et kulturlandskapsområde. John Magne Oppedal anser i brev av traséalternativ 1.24 som det eneste akseptable mellom Moskog og Høyanger. Han mener lokalsamfunnet er enige i dette og viser til at Gaular og Høyanger kommuner stiller seg bak valget. Vedlagt følger underskriftsliste av og uttalelse av I uttalelse av tviler de på nytten av ledningen lokalt, og ser helst at den ikke kommer gjennom deres område, men ser at det er vanskelig å komme utenom. Løsningen med to transformatorer i Høyanger, og alternativ , er den beste for Gaular og Høyanger. Alternativet gir færrest kryssinger av Gaulars områder, sparer mye produktivt areal, gir en langt mer skånsom løsning for naturen og innbyggerne i området, og man unngår mange konflikter. Fordelen med dette er: 1) Ikke behov for en ny ledning fra Sande til Høyanger. 2) 132kV-ledningen Stølsdalen - Moskog kan rives. 3) Ved å velge alt , vil man når 420kV-ledningen er idriftsatt, kunne rive all installasjon ved stølsområdet i Stølsdalen. 4) Løsningen vil gi en netto gevinst for lokalsamfunnet, i form av 256 dekar spart og tilbakeført skogsareal. Det opprinnelige forslaget innebærer båndlegging av 529 dekar nytt skogsareal. Differansen på alternativene blir derfor 785 dekar skogsareal, og det mener de er så tungtveiende at valget burde være enkelt. 159

160 Side 160 De mener konsekvensanalysen er ufullstendig og mangler en oversiktlig matrise som sammenligner de ulike trasevalgene på hvert punkt. En grundigere gjennomgang av traseene mellom Moskog og Høyanger etterlyses. Analysen må få fram informasjon som gjør det mulig å prioritere mellom alternativene. Moment til NVEs konsekvensanalyser: Gammel furuskog - Det er hevdet at det på nordsiden av Viksdalsvatnet er gammel furuskog, som har betydning for det biologiske mangfoldet. I Eldalsdalen/Viksdalen, på strekningen fra Oppedal til Hellebust, vil ledningen båndlegge ca daa gammel furuskog. Overvintrende sangsvaner - Det er registrert overvintrende sangsvaner i vestre del av Viksdalsvatnet. Disse svanene har tidvis tilhold ved Hestadøyra, flere km fra kryssingspunktet for alternativ De gjør oppmerksom på at det også er registrert overvintrende sangsvaner i østenden av Viksdalsvatn, Lauavatnet og Føllingsvatnet. Kollisjonsfaren er like stor, kanskje større ved alt. 1.0 eller alt Skogsfugl - Det er registrert rødlistearter, bl.a. spetter og skogsfugl, i furuskogen nord for Viksdalsvatnet. De påpeker at i den gamle furuskogen på Eldalsdalens sørside også er mange slike arter, og grunneierne har innført frivillig jaktforbud. Villrein - Stamme opprettet i 1949 med utsetting av 6 dyr, som på ca 50 år har økt til ca. 120 dyr. De mener stammen ikke har lang tilhørighet i området og stor økonomisk verdi. Ved å tilbakeføre trasé i området Nydalen - Vikastølen, ved riving av 132kV-ledningen, vil det bli barrierefritt og det veier opp for ulemper ved alternativ Sportsfiske De er uenige i at sportsfisket har liten betydning i øvre deler av Gaular og viser til årlige fiskekonkurranser, som er blitt en del av markedsføringen og er kjent utover landegrensene. Nasjonal turistveg - Alle traséalternativ i øvre Viksdalen vil være i konflikt med prosjektet, og vil trolig stoppe det fordi ledningen må krysse begge dalførene og vegen, og gir en uheldig visuell effekt av naturen for veifarende. Inngrepsfrie naturområder - Søknaden legger til grunn en matematisk definisjon av urørt natur som ikke nødvendigvis faller sammen med en allmenn oppfatning av begrepet. Alternativ 1.24 vil gi innsparinger i bruk av skogsareal, og mye mindre inngrep i naturen. Eksisterende ledning kan rives og skogsareal gjenopprettes og arealet med synlig urørt natur vil derfor på sikt bli større enn det som er lagt til grunn i utredningen. Helsefare - De vil understreke uroen de føler for helsefare ved å bo i sterke magnetfelt. Deres levevilkår og livskvalitet må hensyntas minst like mye som hensynet til flora og fauna. Alt vil berøre bebyggelse i minst grad. Utredningen er basert på ledningens snittoverføring. De meiner det reelle grunnlaget må være lednings maksimale overføringskapasitet. Traséendring 1.20/1.0 ved Vettreidene - Prioriteringen har blitt endret ved Vettreidene fra 1.20 til 1.0 fordi dette vil være positivt for bebyggelsen i området. De mener samme prinsipp må legges til grunn for bebyggelsen i Viksdalen. Risiko ved parallelle traseer - Ved alternativ 1.0 må ledningen bygges nær en 132kV ledning. De spør om dette vil innebære faremoment ved bygging av den nye (og riving av den gamle), og om økte kostnader ved sikringstiltak. Hestagrend Grunneigarlag orienterer i brev av om at deres medlemmer dekker mesteparten av det arealet som blir berørt av alternativ 1.24 i Gaular kommune. De er enige i Statnetts prioritering av alternativ 1.0 (1.21), og de mener alternativ 1.24 ikke bør bygges. De er også positive til transformering i Høyanger hvis det kan gi færre inngrep i naturen. Sanering av 132 kv Høyanger 160

161 Side 161 Moskog og ikke utbygging av 132 kv Sande Høyanger er argumenter for bygging av alternativ 1.0. Grunneigarlaget ber om at konsekvensutredningene blir lagt til grunn ved valg av alternativ, og at NVE legger mest vekt på utredninger fra nøytrale instanser og på foreliggende fakta. Hestagrend hevder de har lagt ned mye arbeid for å utvikle utmarksnæringene og styrke reiselivsnæringen i grenda, som har gitt godt resultat. De anser utviklingen av disse næringene som viktig for lokalsamfunnet, og en bør unngå en negativ påvirkning fra en kraftledning. Når det gjelder kamuflering påpeker Hestagrend at dette vil virke veldig negativt inn på fuglelivet i området. De mener at ledningen bør merkes godt, selv om det kan gi andre negative konsekvenser. Dersom det blir gitt konsesjon, anbefaler Hestagrend alternativ 1.0 (1.21) fordi størstedelen av alternativ 1.24 går gjennom inngrepsfrie områder med viktig botanikk, fauna, villreinstamme, viktige kulturminner og godt utviklede utmarksnæringer og reiseliv. I brev av presiseres poengene i uttalelsen nevnt ovenfor og de ber NVE gi konsesjon til alternativ 1.0 med evt. tilpasning De er langt på veg enige i konsekvensutredningens vurderinger, som på de fleste områder viser at alternativ 1.24 er mer konfliktfylt enn alternativ 1.0 (1.21). De påpeker også at det er bygd bilveger i område ved trasé 1.0 (1.21), mens områdene ved alternativ 1.24 er relativt inngrepsfrie med verna vassdrag. Informasjonskomiteen for Gaularvassdraget holder i brev av fast på ønske om sjøkabel. De understreker at store kraftledninger ikke kan forenes med verken verna vassdrag eller nasjonale turistveger. Martin Sande (småbruker på Sande og bruker av naturområdene) har i e-post av kommentarer til trasévalg fra området Oppdalen til Moskog for områdene i Gaular. Sande mener den nye ledningen bør bygges sammen med eksisterende, dvs. etter alternativ 1.21 evt Dette begrunnes med at det allerede er gjort store tekniske inngrep der (bl.a. veg fra Oppedal og sørover mot Oppdalen, veg fra Ørnehaug nordover mot Vikastølen og mastebygging). I følge Sande er fjellområdene der ledningen går lite værutsatte og han kjenner ikke til driftsproblemer. Vegene i området gjør også reparasjon/vedlikehold enklere. Sande mener at omsøkte alternativ 1.24 hhv ikke bør bygges av flere grunner. Sør for Vikdsdalsvatnet er ledningen planlagt i et svært værutsatt høyfjellsområde med relativt lite inngrep på Gaularsiden. Området mangler også tilkomst for tilsyn. Kryssingen over Viksdalsvatnet er i følge Sande planlagt i et naturskjønt og mye brukt bade- og rekreasjonsområde ved Rørstad og Øvrestrand. Hestad landskapsvernområde er lokalisert ca.. 3 km vest for kryssingen. Andre forhold som kommenteres er at kryssingen blir synlig fra store deler av riksvegen langs Viksdalsvatnet. På nordsiden av Viksdalsvannet vil ledningen berøre den nær uberørte Vågsdalen med gamle stølsvoller. Ledningen vil dele et viktig villreinsområde mellom Viksdalsvatnet og Åsane i Førde. Høyanger kommuner Hydro opplyser i brev av at de har planer som vil innebære økt forbruk fra ca MW til ca MW. En viktig premiss for en slik økning er tilgjengelig nettkapasitet. Etablering av 420/132 kv transformering i Høyanger anses som en robust og fleksibel løsning. Hydro forutsetter videre at nettløsningen gir sentralnettstilknytning for deres anlegg. De bemerker også at bygging av 132 kv Sande Høyanger ikke har tilstrekkelig nettkapasitet til Hydros utvidelsesplaner. Statnett skriver at bygging av ny 420 kv ledning mellom Sogndal og Høyanger vil kreve at dagens 132 kv må rives før ny ledning bygges. Hydro vil her bemerke at smelteverket i Høyanger er svært sårbar for lange avbrudd, lenger enn noen få timer, og det kan gi store økonomiske konsekvenser. De er tilfreds med at Statnett vil imøtekomme Hydros bekymring på dette punktet, men de er ikke sikre på 161

162 Side 162 om de foreslåtte tiltakene er tilstrekkelig. Hydro forutsetter at Statnett er bevisst sitt ansvar, og at Statnett holder dem løpende informert om hvordan forsyningssikkerheten i Høyanger skal følges opp i anleggsperioden. Avslutningsvis ber Hydro om at søknad og evt. anke sikres tilstrekkelig prioritet. Randi Dale (grunneier i Dale) går i brev av i mot utbygging av transformatorstasjon ved Ekrene i Dalsdalen i Høyanger. Hun anser den faglige utredningen som svært dårlig, og påpeker flere feil i opplysningene om landbruk. Blant annet at stasjonen vil bli lagt like ved eksisterende kraftstasjon, og at den ikke vil berøre skogareal. Vurderingen av områdets verdi med tanke på skogressurser som liten, anses også som en feil fremstilling. Hele området i denne delen av Dalsdalen mot Gautingsdalskloven er i følge Dale svært gode beitearealer. Det kreves en ny konsekvensutredning av tiltaket og en vurdering av de faktiske forhold. Hun påpeker også flere forhold som hun mener taler mot utbyggingen som stor rasfare, og liten plass til å bygge transformatorstasjon. Dalsdalen er, i følge Dale, et mye brukt utfartsområde for befolkningen i Høyanger, og et anlegg i denne størrelsen med tilknyttet ledningsnett anses å ødelegge eller sterkt redusere verdien av området både med tanke på rekreasjon og friluftsliv. Dette mener hun bør vektlegges. Sanering av eksisterende ledninger mener hun ikke er noe argument, dersom resultatet blir en stor transformatorstasjon og en 420 kv ledning. Stig Bjaadal kommenterer i brev av den foreslåtte transformatorstasjonen i Høyanger. Det er i følge Bjaadal stor rasfare i området der ledningen og transformatorstasjonen er foreslått. Han kommenterer at Statkraft gikk bort fra bygging av bolig i forbindelse med Erikdal utbyggingen pga. rasfare. Videre mener Bjaadal at bygging av transformatorstasjonen vil være til stor sjenanse for friluftsliv, turisme og all aktivitet i nærmiljøene. Han mener Statnetts rapport inneholder store feil når de hevder at det ikke er turisme i området. Transformatorstasjonen kan i følge Bjaadal også sette en stopper for hjortejakt, noe som kan gi økonomiske konsekvenser for grunneierne som leier bort områder. Bjaadal hevder at den nasjonale kraftledningspolitikken må revurderes og endres, og Statnett må legge vekt på kulturen og naturen i Sogn. Bjaadal mener at konsekvensene for friluftslivet ikke skal være regulert etter brukertall. Etter hans oppfatning er det ikke mengden med turgåere som avgjør om et område er viktig. Tilkomsten til et område har også stor betydning for bruken. Bruken av et slikt område må vurderes i et 100 års perspektiv fordi de inngrepsfrie områdene ikke vil komme tilbake. I følge Bjaadal vil alle alternativene gi store konsekvenser for friluftslivet. Han viser til rapporten Miljøkostnader og nettinnvesteringer av Ståle Navrud 2002 som presenterer resultatet av en verdisettingsundersøkelse av estetiske og andre miljøeffekter av kraftledninger. Bjaadal mener at Finansdepartementets veileder må integreres i planarbeidet for slike nettutbygginger. Det må gjennomføres en ny verdsettingsundersøkelse av estetiske effekter av kraftledninger i et nasjonalt viktig landskap som Sogn for å fastlegge den samfunnsøkonomiske skadekostnaden av landskapsinngrepet som kraftledningen medfører. Dersom transformatorstasjonen må bygges om, foreslår Bjaadal at den legges til Tippmyra hvor grunnforholdene er godt tilrettelagt med steintipp. Transformatorstasjonen vil være til lite sjenanse, og ny veg vil gi store samfunnsmessige gevinster for lokalsamfunnet med mulig tilgang til fjellet. Balestrand kommune Langedalen Felleskap skriver i brev av at det er tatt hensyn til deres merknad av , og de har derfor ingen innvendinger mot fremlagte trasé. 162

163 Side 163 Leikanger kommune Eitorn Grendalag v/olav Eitungjerde orienterer i brev av om at grenda stort sett består av små gårdsbruk, og mange av disse har blitt nedlagt. Derfor har mange i området satset på turisme med blant annet hyttebygging. For dem er det ønskelig med veg fra bygda og opp i terrenget, både for turister og fastboende. Grunneiere i grenda har derfor søkt om å bygge skogsveg, men pga. mangel på tilskudd har de ikke fått det til. Når Statnett vurderer ny kraftledning, har flere grunneiere tatt kontakt med dem for å få til et samarbeid om å bygge en traktorveg fra Hella og opp til spennmastene/fjordmastene der ledningen krysser Fjærlandsfjorden. Denne vegen kan brukes av Statnett til vedlikehold og reparasjon. Grunneierne ønsker derfor å samarbeide med Statnett om bygging av skogsbilveg som de har fått tillatelse til. De mener det er stor interesse for å bygge veg fra Hella til gården Ruud, og skogsveg videre til fjellet. Med veg opp til ledningstraseen vil tilkomsten til støler i område bli lettere, og stølshusene vil oftere bli brukt til overnatting, rekreasjon og turisme. Vegen kan også ha nytte i jaktsammenheng, noe som kan bli en ekstrainntekt for brukene. Vegen vil også bedre muligheten for uttak av skogsvirke/biomasse. De ser på den nye ledningen som en utfordring for det estetiske miljøet i lia ovenfor Eitorn, spesielt med tanke på ryddegater. De mener dette kan være negativt for turismen i området. De ber derfor Statnett om å sette opp kamuflerte master fra Kvinnefossen til spennmastene over Fjærlandsfjorden. De mener også at det må benyttes mattede liner. De håper deres positive innspil kan oppfordre Statnett til å gi bygda en veg som kan være avgjørende for deres fremtid som boplass. De ber om et møte og evt. befaring med Statnett. Sogndal kommune Grunneigarar/bebuarar i Øvstedalen/Fardal og Grunneigarar i Sogndalsdalen (underskrifter av 182 grunneiere og beboere i Øvstedalen/Fardal og 36 grunneiere i Sogndalsdalen) anser i brev av flytting av transformatorstasjonen fra Ylvisåker til Skardsbøfjellet som et godt og fremtidsrettet valg, fordi den ikke vil komme i konflikt med boligområder og det er muligheter for utvidelser. De er ikke enige i utredningen som sier at området benyttes i liten grad i friluftssammenheng, fordi området er mye brukt både sommer og vinter. En bedre tilrettelegging med parkeringsplass ville også ha stimulert til mer bruk av området. En dominerende veg og de terrenginngrep som følger med, antas å ha mange uheldige virkninger på naturlandskapet, kulturlandskapet og til en viss grad det biologiske mangfoldet (for eksempel en fuglelokalitet ved Vetlevatnet). Ved Vetlevatnet er det også en drikkevannskilde for Lerheim. Derfor mener de at alternativet med veg på østsiden av Øvstedalen vil ha færre uheldige virkninger. Dette er et område de hevder er lite brukt til friluftsliv. De mener den foreslåtte vegtraseen vil gå gjennom et åpent terreng som vil medføre gjenblåsning om vinteren. Vegen gjennom Øvstedalen vil i mindre grad gå over skoggrensen, og i så måte gi lavere brøytekostnader enn Sogndalsalternativet. Kostnadene hevdes også å bli ytterligere redusert ved valg av Øvstedalen fordi det er aktuelt at kommunen eller evt. fylket vil ta ansvar for strekningen Bondeviki Raunehaug. Alternativet på Sogndalssiden er satt til 6 km. De mener det er mer riktig med 9,5 kilometer, og lurer på om kostnadene også er tilsvarende feil. Grunneierne og beboerne i Øvstedalen, Fardal og Sogndalsdalen slutter seg til Helge Øvretun sin alternative vegtrasé på ca.. 11 km. 163

164 Side 164 Det hevdes også at grunneierne vil få store belastninger med kraftledning og transformatorstasjon, noe som det bør kompenseres for. Den beste kompensasjonen Statnett kan gi, anses å være bygging av veg til lokalsamfunnet. De håper NVE går inn for alternativet i Øvstedalen. Grunneierne vil da være med å sikre tilgang på grunn gjennom gode, minnelige avtaler. Det vil også styrke eksisterende bosetning og bidra til ny bosetning, og i tillegg hjelpe til å opprettholde og gi ny giv for jordbruket. Vedlagt følger kart med ny vegtrasé i Øvstedalen. Jens Olav Venes (Gbr 71/1) og Inge Uglane (Gbr 67/6) gjør i brev av oppmerksom på soknegrensa mellom Sogndal og Norane på Hagafjellet skal gå på Maramyri. De påpeker at siste grensemerke i fjell på Øvstedal-siden av fjellet derfor ikke rett. Av hensyn til grunneiere på Sogndalssiden av fjellet ønsker de et møte etter at kopi av merkebrev er lest og kart er studert. Signy Årnes påpeker i brev av ulempene ledningen kan gi for eventuelt salg av hyttetomter. Hun mener det vil bli vanskelig av estetiske årsaker og på grunn av frykt for mulige helsevirkninger av elektromagnetiske felt. Årnes fremmer ønske om at prosjektet ikke blir realisert, og dersom det skulle bli realisert ønsker hun kompensasjon for tap av salg av hyttetomter. Hun står fast ved sitt tidligere krav om troverdig dokumentasjon på at kraftoverføringen ikke fører til skade på verken mennesker eller miljøet rundt ledningen. Helge Øvretun foreslår i brev av en ca.. 11 km lang ny vegtrasé fra Båndviki til trafoen. Han hevder at alternativet ikke utgjør noen rasfare, og det er lite skjæringer pga. få svinger. Statnett hevder at deres vegforslag i Sogndalsdalen er 6 km langt. I følge Øvretun sin beregning er alternativet 9,5 km langt. Hans alternativ blir således kun 1,5 km lenger enn det Statnett har foreslått. Uavhengig av hvor vegen blir lagt, må avkjørselen der veien krysser gbnr 76/1 og gbnr 74/4 avtales med grunneier. Ved det trange dalføret ved Veslevatnet foreslår Øvretun bro med ferist for å hindre at dyr ikke passerer dalføret. Dersom vegen fører til uforutsette problemer i forbindelse med Øvretun sin gårdsdrift, forutsetter han at dette kan tas opp med Statnett i ettertid. Vedlagt følger kart over foreslått vegtrasé. Andre uttalelser Fellesuttalelse 1: I perioden har NVE mottatt 238 e-poster med følgende uttalelse: Jeg protesterer mot 420 kv kraftlinja Ørskog-Fardal som luftspenn og forlanger at konsesjonssøknaden fra Statnett grunnet de store omkostningene på natur og miljø, endres til også å omfatte sjøkabel hele veien som permanent avbøtende tiltak. Sjøkabel må bli like grundig og detaljert utredet som luftlinjealternativet, med alle omkostninger på bordet for begge deler. Sunnmøre kan ikke betale en så høy pris for en linje vi ikke trenger. Dette behovet er skapt av politikere, og gjelder Nordmøre og Romsdal. Det må også være et relevant krav at kraftforbrukerene (i hovedsak Staten, Statoil og Hydro), betaler største delen av merkostnaden sjøkabelen gir. Dette er de som forårsaker miljø-ødeleggelsene, men samtidig tjener enorme beløp på denne kabelen som bare de er avhengig av. Dersom det er slik at denne linja må fort på plass, er sjøkabel også eneste alternativ. Da unngår man ankebehandlinger, trenering, protestaksjoner, etc. Fred Anton Alvestad sender i e-post av fellesuttalelse 1 som referert over, men mener også at det er et bedre alternativ å legge ledningen i en trasé der den kan graves ned i jorden. 164

165 Side 165 Odd Ivar Thomassen sender i e-post av fellesuttalelse 1 som referert over. Han kommenterer også kollisjonsfare for fugl ved valg av luftledning, og at ledningen vil bli veldig synlig. Staten, Statoil/Hydro bør i følge Thomassen dekke store deler av utgifter med kabel. Fellesuttalelse 2: I perioden har NVE mottatt 143 e-poster med følgende uttalelse: Jeg protesterer mot 420 kv kraftlinja Ørskog-Fardal som luftspenn og forlanger at konsesjonssøknaden fra Statnett grunnet de store omkostningene på natur og miljø, endres til også å omfatte sjøkabel hele veien som permanent avbøtende tiltak. Sjøkabel må bli like grundig og detaljert utredet som luftlinjealternativet, med alle omkostninger på bordet for begge deler. Aurora Høegh Omdal sender i e-post av fellesuttalelse 2 som referert over. Hun anser det som rimelig at den kraftkrevende industrien tar en stor del av kostnaden ved å legge sjøkabel. Fellesuttalelse 3 postkort: NVE har mottatt 1064 postkort med følgende budskap: Ny kraftlinje gjennom Sykkylven kommune vil gjere uboteleg skade på den verdifulle naturen vår. Fjordane våre er kåra til verdas flottaste reisemål, og skal vere eit viktig levebrød for framtida. Ein kan ikkje legge ei slik linje gjennom dei mest folkerike områda og tett innpå bustadområda i kommunen. Eg protesterer på at en ny 420 kv linje vert bygd gjennom Sykkylven kommune! Magne Øyra skriver i brev av at kraftledningen må legges som sjøkabel (AC eller DC) fra Åskåra til Ørskog bl.a. for å redusere strålingsfaren. Øyra mener at det er mulig å overføre 1400 MW over 38 mil i DC sjøkabel. 6 Innkomne merknader til tilleggssøknad og tilleggsutredning høsten Kommunale myndigheter Ørskog kommune oversender i brev av følgende vedtak fattet i kommunestyret : Ørskog kommunestyre opprettheld sine merknader og vedtak vedrørande 420 kv leidning mellom Fardal og Ørskog gjort i kommunestyrets møter og Ørskog kommunestyre sluttar seg fullt ut til dei krav som ordførerane i Sykkylven, Stranda, Ørskog, Stordal, Ørsta, Volda, Eid og Hornindal fremfører i sitt brev av 21. november Sykkylven kommune argumenter i brev av imot den omsøkte luftledningen. Kommunestyrets synspunkter oppsummeres på følgende måte: 1. Sykkylven kommune som er portal til eit av UNESCOs utvalte verdsarvområde, er det området som naturinngrepsmessig definitivt vert hardast råka av den planlagde kraftlinja mellom Ørskog og Fardal. 2. Sykkylven kommune vil miste store og sentrumsnære areal som kan utnyttast til bustadbygging, reiselivssatsing og annan næringsverksemd dersom luftlinja vert realisert. Slike areal er mangelvare som ikkje kan erstattast andre stadar. 3. Alt tyder på at lokale grunneigarar vil arbeide langsiktig og intenst for å forhindre ei luftlinje gjennom Sykkylven, noko som medfører utsettingar kanskje til kraftbehovet er løyst å andre måtar. Med andre ord kan ein jordkabel bli realisert utan motstand lenge før ei luftlinje eventuelt vert tvangsgjennomført. 165

166 Side Det er uakseptabelt for Sykkylven kommunestyre å støtte luftlinje, når jord og sjøkabel med SVC teknologi (ABB sin HVDC Light teknologi) har kome så langt, og kostnadane er så vidt lave i forhold til det Statnett har hevda gjennom heile prosessen. 5. Det er uforståeleg for Sykkylven kommune at Statnett, som burde vere ein teknologi og innovasjonsdriven utbyggjande instans, skal avvise ny teknologi på eksisterande prosjekter spesielt når naturinngrepa og konksekvensane er så omfattande som her. 6. Det er i nytte-/kostvurderinga teke lite omsyn til dei ikkje- kvantifiserbare forholda, som lokalt er svært viktig del av samfunnsrekneskapen. 7. Sykkylven kommunestyre erkjenner behovet for straumforsyning til området. 8. Ein er usikker på langtidseffekten av opphald i magnetfelt, og bør derfor handle etter føre var prinsippet. Unngå å legge ei høgspentlinje til tett befolka områder i Sykkylven. 9. Sykkylven kommunestyre set fram krav om ei tilleggsutgreiing i forhold til jord- og sjøkabling av SVC linje, minimum mellom Nordfjordeid og Ørskog, alternativt heile linja dersom det er høve til å kople på småkraftverk undervegs. Sykkylven kommune vil derfor be om at NVE pålegg Statnett å utgreie dei faktiske kostnader og konsekvensar ved jord- og sjøkabel i dette prosjektet. Ørsta kommune sendte i e-post og brev følgende vedtak fattet enstemmig i Ørsta formannskap : Ørsta formannskap viser til kommunestyret sine tidlegare fråsegner. Ein kan ikkje sjå at den framlagde tilleggssøknaden/utgreiingar endrar realitetane og kommunen si haldning til søknaden om 420 kv kraftleidning gjennom vårt område. I administrasjonens vurdering er bl.a. følgende trukket frem: Det vises til at Møre og Romsdal fylke sin vurdering av de alternative traseene og vektlegging av symbolvirkningen av mulige virkninger for verdensarvområdet. Det er tvil om hva som ansees som den beste lokaliseringen av Ørsta transformatorstasjon, og forutsetter at dette eventuelt må fastsettes gjennom en planprosess. Kabelalternativ A mellom Ørsta og Haugen transformatorstasjoner vurderes som betenkelig pga forekomst av elvemusling i Åmdalselva. Ordførerene i Sykkylven, Stranda, Ørskog, Stordal, Ørsta, Volda, Eid og Hornindal kommuner ber i brev av til Olje- og energiministeren og miljøvernministeren (NVE har mottatt kopi av brevet) om ytterligere utredninger av jord- og sjøkabel mellom Åskåra og Ørskog, og stiller spørsmålstegn ved de fremlagte kostnadsforskjellene mellom luft- og kabelalternativene. Det hevdes at ny teknologi vil gjøre det rimeligere og enklere å legge kabel, og flere kabelprodusenter bør få komme med forslag til løsning og gi kostnadsoverslag. Valg av alternativ må også sees i lys av fremtidens produksjons- og forbruksmønster og dette vil kreve et nytt sterkt nett langs kysten. Dette taler for sjøkabel. Ordførerne krever at de politiske retningslinjene for kabel må endres og at det samtidig foretas en vurdering av fordelingen av kostnader ved valg av kabel fremfor luftledning. De ber om et møte med ministrene. Eid kommune oversendte i brev av følgende vedtak fattet enstemmig i kommunestyret : 166

167 Side Eid kommune har ikkje særlige merknader knytt til den omsøkte endringa av traseen i Eid kommune då denne berre utgjer mindre endringar i det tidligare omsøkte trasevalet. Eid kommune vil likevel syne til tidligare uttaler frå Eid kommune til trasevalet for den planlade 420 kv kraftlinja gjennom Eid kommune. Denne uttalen står framleis ved lag. 2. Eid kommune viser til innspelet frå Bremanger kommune til det nye planframlegget og støttar opp om at dette alternativet vert fullt ut utgreidd, før det blir gjort endeleg vedtak om fastsetjing av traseen for den planlagde 420 kv-linja. Bremanger kommune oversendte i brev av følgende vedtak fattet enstemmig i kommunestyret : 1. Bremanger kommune krev at transformatorplassering ved Svelgen og fjordkryssing ved Otteren vert vurdert. 2. Ein stadfester tidligare krav om at Elkem AS Bremanger Smelteverk også etter byggjing av 420 kv-lina skal vera tilknytt sentralnettet. 3. Føresett at Statnett får konsesjon for byggjing av 420 kv-lina, vil Bremanger kommune ikkje krevje utarbeiding av reguleringsplan for lina. 4. Ved innhente konsesjon skal det søkjast om dispensasjon etter Pbl. 7 frå gjeldande arealplan av 2004 for byggjing av 420 kv-lina. Bremanger kommune oversender i brev av følgende kommunestyrevedtak fattet : Bremanger kommunestyre meiner at NVE må ta omsyn til dei mange meldingane om vindkraftutbygging som er meldt innan Bremanger kommune. I tillegg er det meldt vindkraftanlegg i havet vest for Stadt der det er skissert kabel inn til Bremanger for nettilkopling. Totalt er det meldt ca. 350MW med landbasert vindkraft i Bremanger og 1080MW frå havvindkraft. Bremanger kommunestyre krev at NVE må få utgreia korleis ein skal løyse tilkopling av så store kraftmengder før ein gjev konsesjon til 420kv linje. Bremanger kommunestyre har tidlegare peika på at Elkem Bremanger også i framtida må få tilkopling til sentralnettet. Kommunestyret er bekymra for at ekstra kostnader som følgje av tilkopling til regionalnett vil slå negativt ut for hjørnesteinsverksemda i kommunen. Vi veit også at Svelgen er høgst aktuell stad for bygging av ny fabrikk for produksjon av solar-materiale. I beslutningsprosessen er det mange ting som er avgjerande. Ei 420 kv linje gjennom Sogn og Fjordane er positiv for Elkem Bremanger fordi den gjev ei stabil og sikker forsyning.. Derimot vil belastninga med ekstrakostnader fordi ein må tilkoplast regionalnettet vil slå negativ ut og kan vere avgjerande for vidare satsing i Svelgen fordi andre industristader i Noreg har betre nettvilkår. Bremanger kommunestyre krev at NVE avklarar at Elkem Bremanger skal ha tilkopling til sentralnettet når 420 kv linje er på plass. Bremanger kommunestyre viser elles til dei 2 første punkta i vår uttale til NVE den i sak 102/08: 1. Bremanger kommune krev at transformatorplassering ved Svelgen og fjordkryssing ved Otteren vert vurdert. 2. Ein stadfester tidlegare krav om at Elkem AS Bremanger Smelteverk også etter bygging av 420kVlina skal vere tilknytt sentralnettet. Flora kommune viser til vedtak i Plan- og Miljøutvalet i brev av

168 Side Flora kommune syner til dei fråsegner som er gjeve til Statnett sine søknader tidligare og held fast på våre primære standpunkt i saka. 2. Flora kommune tek til vitande dei vurderingar som Statnett har gjort, og har ikkje avgjerande merknader til dei justeringar av traseane som er føretekne i denne tilleggsøknaden. Naustdal kommune oversender i brev av følgende vedtak fattet i kommunestyret : Naustdal kommunestyre kan ikkje akseptere det omsøkte linjealternativet 1.0 gjennom kommunen. Det omsøkte linevalet kjem tett opp til den største bukonsentrasjonen i Naustdal kommune. Dette har store negative konsekvensar både for bumiljø, nær-friområde og potensielle vekst og utviklingsareal i kommunen. Jfr. vedlagte planskisse for arealbruk. På folkemøter i starten av prosessen var Statnett / NVE tydlege på at kommunane skulle bli hørt dersom dei hadde forslag til trase. Primært krev Naustdal kommune utgreiing av sjøkabel av 420 kv lina. Sekundært krev kommunen at Statnett no søkjer konsesjon på alternativ 1.18 for framføring av sentralnettlinja gjennom Naustdal kommune. Samtidig krev Naustdal kommune av NVE / Statnett har møte med Naustdal kommunesnarast for vidare handtering av linjetrasèen. Gaular og Førde kommuner v/ordførerne presiserer i e-post av sine prioriteringer av omsøkte traseer. 1. Så langt det gjeld luftlinje er utgangspunktet at linja skal innom ein trafo.stasjon ved Moskog. Då vil dette nærområde verte berørt med endå ei ny linjeføring, og det må leggjast tilrette for kabling av linjer med lågare spenniningsnivå. Det vert lagt til grunn at det kjem trafostasjon ved Høyanger og at noverande 132 kv mellom Moskog og Høyanger vert riven. I første (06) fråsegn frå Førde kommune vart alt 1.0 tilrådd. (over Åsvatnet). I andre fråsegn (07) kan kommunen akseptere ny linje i den gamle traseen,men den må flyttast lenger vest ved Åsvatnet. Alt berører i liten grad busette områder i Førde, og vil kunne kome inn mot Moskog omlag etter opprinneleg trasé 1.0. (dette alternativet har vore lite drøfta i Førde kommune så langt) 2. Under føresetnad av riving av 132 kv linje mellom Høyanger og Moskog kan Førde kommune akseptere at 1.24 vert kopla inn på 1.00 ved Åsvatnet. Gaular kommune kan ikkje akseptere alt. 1.0 og I konsekvensutgreiinga må det takast med kompenserande tiltak i form av matting av linja der den kryssar dalføra og er synleg, som til dømes over Viksdalsvatnet og Åsvatnet. I epost av fra orfører i Førde kommune, Nils Gjerland presiseres det at det er vedtaket av fra Førde kommune som gjelder. I dette vedtaket fremgår det at sørover fra Moskog aksepteres alternativ 1.20, forutsatt riving av eksisterende 132 kv ledning. (I en senere epost er det blitt en beklagelig forveksling med alt 1.24, som ikke er i samsvar med kommunens uttalelse.) Kommunen har lagt betydelig vekt på å unngå spennet over Åsvatnet, og med siluettene av ledningen fra den vakre "Huldefossen". Trase 1.24 fra Høyanger kan kanskje, i området ved kommunegrensa mellom Gaular og Førde, føres mot trase Dette har ikke vært drøftet inngående i kommunen, men er et synspunkt om hvordan dette eventuelt kan løses, ettersom kommunene har anbefalt ulike alternativ. De har i liten grad tatt stilling til traseer utenfor Førde kommune. Balestrand kommune oversendt i brev av følgende enstemmige vedtak fattet i Formannskapet : 168

169 Side 169 Balestrand kommune viser til sin uttale til Tilleggssøknad februar Justert trasé over Geithalsnipa må justerast, og traseen for lina leggjast i lia sør for Geithalsnipa. Vi er ikkje samde i Statnett sin påstand om at traseen ikkje kan leggjast i lia sør for Geithalsnipa slik vi tidligare har uttalt. Slik det no framgår av tilleggssøknaden vil lina bli svært synleg frå fleire kantar, både frå fjorden, vegen og ikkje minst frå dei viktige turområda kring Balestrand tettstad. Ut i frå dagens krav til estetikk, og planlegging med omsyn på å unngå unødvendige skjemmande inngrep i urørte naturområde, er slik plassering totalt uakseptabelt. Å legge linja i lia sør for Geithalsnipa må vere fullt mogleg og den beste løysinga. Dette er også i tråd med uttale frå dei berørte grunneigarane. Dersom dette likevel ikkje let seg realisere, vil trass alt det tidligare omsøkte alternativet 1.0 opp Grisagrø vere å foretrekkje. Sogndal kommune skriver i brev av at utredningen om veiløsning til ny transformatorstasjon på Skarsbøfjellet er gjennomført og oppsummert i vedlagte notat. Kommunen er enig med Statnett om det faglige grunnlaget i notatet, og rapporten vurderes til å være et godt grunnlag for de videre avklaringene for veitilkomsten til transformatorstasjonen på Skarsbø. Kommunen oversender i brev av følgende vedtak fattet i kommunestyret : Kommunestyret viser til den prosessen som har vore kring avklaring av dei ulike veglinene. Sogndal kommune er oppteken av at ny trafo på Skarsbøfjellet får tilfredsstillande vegtilkomst. I vurderinga av dei to alternativa, som er vurderte som fullgode, vil kommunestyret understreke føresetnaden i energilova om omsynet til allmenne interesser og samfunnsmessig rasjonalitet. Sogndal kommunestyre meiner difor at den prisskilnaden som no ligg føre mellom vegalternativa ikkje kan vere avgjerande for kva alternativ som vert vald. Sognal kommune peiker og på dei føremuner Statnett har med løysing av tilkomstveg over Øvstedalen. Sogndal kommunestyre tilrår at vegløysing til ny trafo på Skarsbøfjellet går over Øvstedalen og meiner det vil vere mest effektivt berre å regulere dette alternativet. Sogndal kommune skriver i brev at kommunen har kommet til enighet med Statnett om linjeføring og plassering av transformatorstasjonen. Det understrekes imidlertid at valg av veifremføring er viktig og at samfunnsnytten av veien må tillegges vekt i konsesjonsbehandlingen av veien. Kommunen ønsker vei via Øvstedalen. Det vises for øvrig til kommunestyrevedtak fattet Regionale myndigheter Møre og Romsdal fylke er i brev av enig i Statnetts konklusjon om at kryssingen av Hjørundfjord og videreføring mot Riksemdalen blir forkastet. Kraftledningen ville føre til fragmentering av et fjellområde som fremstår som vilt og nokså urørt. Omsøkte løsning er samtidig såpass konfliktfylt at den er vanskelig å tilrå. Møre og Romsdal fylke kan ikke tilrå det østligste hovedalternativet pga diskusjonen som har vært rundt verdensarvproblematikken. De skriver også at det vestlige alternativet er konfliktfylt, og at det derfor er viktig å komme fram til best mulige løsninger. De viser til at både Fylkesdirektøren og Fylkesutvalget tidligere har krevd at en må samordne trasévalg med eksisterende regionalnett med sikte på å sanere størst mulige deler av det eksisterende regionalnettet. Møre og Romsdal fylke viser til at tilleggsutredninger skisserer ulike alternativer for sanering mellom Haugen og Sykkylven, men at det ikke er omsøkt. Møre og Romsdal fylke mener at sanering vil ha størst positiv effekt i området Hjørundfjorden. Møre og Romsdal fylke viser til første høring, hvor det ble gjort ei generell vurdering av kabling. Ingen av de vurderte kabelalternativene ble tilrådd eller omsøkt av Statnett eller fullt ut 169

170 Side 170 konsekvensutredet. Møre og Romsdal fylke mener at andre kabelalternativ bør bli nærmere utredet, og peker spesielt på Hjørundfjorden som særskilt sårbar, både som naturområde, reiselivsobjekt og landskapsobjekt. Møre og Romsdal fylke v/fylkesordføraren oppsummerer i brev av fylket sitt syn i saken. 420 kv lina Ørskog Fardal må byggjast snarast råd og vere ferdigstilt seinast Trasevalet for lina følgjer hovedalternativ 1 (vestre alternativ). Det blir etablert 420/132 kv transformering i Sykkylven med tilhøyrande sanering av deler av 132 kvnettet i området. Vi ber NVE påleggje Statnett ei tilleggsutgreiing om transformering i Sykkylven og tilhørande sanering slik at NVE kan ta stilling til dette spørsmålet. Ved framføring av lina må det veljast trasear som gir minst mulig ulempe for folk og natur. Lokale interesser for traseval må takast omsyn til. Fylkesmannen i Sogn og Fjordane er i brev av fornøyd med at det er gjort grundige skredvurderinger for transformatorstasjonen i Høyanger. Fylkesmannen er enig i at den omsøkte justeringen i Balestrand kan være et bedre alternativ enn tidligere omsøkte traseer. Dersom kabling forbi Storebru ikke velges, prioriteres alternativ Alternativ 1.0 er ikke akseptabelt pga nærhet til bebyggelse og konflikt med naturreservatet. I Bremanger foretrekkes traséalternativet gjennom Førdedalen da miljøkonfliktene vurderes som større ved alternativet gjennom Myklebustdalen (Sørdalen naturreservat). Dette er i tråd med konklusjonene i konsekvensutredningen. Lokalisering A eller B prioriteres for plassering av transformatorstasjonen. I epost uttrykkes det tvil om den siste konklusjonen i brev av er riktig etter vedtak om å opprette Ålfoten Landskapsvernområde. Det påpekes at en kraftledning på sørsiden av Hjelmevatnet ikke er ønskelig, og at foretrukket trasé for kraftledningen er via Sørdalen og en justert trasé nordvest for naturreservatet. Sogn og Fjordane fylkeskommune oversendte i brev av følgende vedtak fattet i Fylkesutvalet : 1 Sogn og Fjordane fylkeskommune held fast ved tidlegare tilråding om at det vert gitt konsesjon for ny 420 kv kraftlinje mellom Ørskog og Sogndal med tilhøyrande anlegg. 2 Fylkeskommunen har ikkje merknader til plassering og utforming av dei planlagde transformatorstasjonane ved Moskog, justert forslag ved Ekrene i Høyanger og på Skardsbøfjellet i Sogndal, med tilhøyrande veganlegg og linjeføring. Stasjonen på Skardsbøfjellet må, utifrå samfunnsnytte og vedlikehaldsomsyn, få vegtilkomst gjennom Øvstedalen. I Førdedalen i Bremanger vert transformatoralternativ B prioritert framfor A. Vi ser på alternativ H som uaktuelt. 3 Fylkeskommunen prioriterer slik når det gjeld ulike trasealternativ / transformatoralternativ for 420 kv linja: Ved Eid vert alt og likestilte. I tilfelle alt 1.14 vert valt må det etablerast transformatorstasjon i Leivdal og eksisterande linjenett frå Eid til Åskåra må sanerast mest mogleg. Støttar forslaget om justering ved kryssing av Nordfjorden ved Øksenelvane Kroknakken. Støttar linje alt forbi Vasslidvatnet og Hjelmevatnet. Støttar alt sør for Haukånipa. 170

171 Side 171 Frå Moskog vert det tilrådd at ein følgjer trasé i Eikefjord med justeringar som føreslått ved Uravatnet. Ved Humlestølen må det gjennomførast avbøtande tiltak. Fylkesutvalet vil soleis på det sterkaste frårå at alternativ 1.0 vert valt på strekninga Moskog Tonheim, då dette vil ha tunge negative konsekvensar for busetnad og framtidig utvikling både ved Storebru og Naustdal og Førde kommunar. Støttar trasé alt over Viksdalsvatnet i Gaular. Støttar trasé alt ved Langevatnet Kaldosvatnet i Balestrand. Støttar justert forslag for nedføring til Esefjorden i Balestrand, men der krav frå Balestrand kommunen vert ivareteke. 4 Elkem AS Bremanger smelteverk må sikrast stabil straumforsyning via sentralnettet, også etter bygging av 420 kv linja. 5 Fylkesutvalet oppmodar vidare om at det i samband med utbygginga blir lagt opp til ei sterkast mogeleg sanering av eldre linjer og anlegg. Fylkesutvalet vil peika på at det er eit særleg stort behov via Fardal. 6.3 Sentrale myndigheter Direktoratet for naturforvaltning understreker i brev av at den omsøkte kraftledningen er uvanlig konfliktfylt. Det vestlige alternativet vurderes til å ha høyest konfliktnivå i forhold til biologisk mangfold, flere fjordkryssinger og betydelige inngrep i ulike landskapsområder. Direktoratet står imidlertid fast ved at forholdet til Verdensarvområdet må tas hensyn til og at råd fra Verdensarvkommisjonen må følges. Direktoratet ber om at ytterligere traséalternativ utredes for det østlige hovedalternativet slik at konflikten med verdensarvområdet elimineres. Bruk av sjøkabel på hele eller deler av strekningen, vil også redusere de negative konsekvensene. Direktoratet mener at resultatene fra feltarbeidet sommeren 2008, viser hvor viktig det er å gjennomføre slikt feltarbeid for å oppdatere eksisterende informasjon og skaffe ny. Riksantikvaren konstaterer i brev av at fagrapporten for kulturminner og kulturmiljø ved Ålfoten i Bremanger fokuserer primært på bygningsmiljø som er spesielt verdifulle kulturminner fra nyere tid. Andre kulturminner er i liten grad omtalt i konsekvensutredningen. Riksantikvaren peker på at undersøkelsesplikten ikke er oppfylt, og at det kan være et potensial for funn av hittil ukjente automatisk fredede kulturminner innefor de områdene som er omfattet av tilleggsutredningen. Riksantikvaren rår til at utbygger tar kontakt med kulturminneforvaltningen i de to fylkeskommunene for mer detaljerte vurderinger av potensialet for funn av arkeologiske kulturminner. Undersøkelsesplikten etter kulturminneloven bør oppfylles før et eventuelt konsesjonsvedtak. Forsvarsbygg skriver i brev av at den omsøkte kraftledningen ikke berører forsvarsinteresser. 6.4 Regionale interesseorganisasjoner Sogn og Fjordane Turlag stiller i brev av og epost fortsatt spørsmålstegn til behovet for ledningen, og mener 300 kv-ledningen Fardal-Høyanger og forsterkning av eksisterende 132 kv ledninger er tilstrekkelig. Behovet for elektrisitet i Midt-Norge vil også bli redusert når Norske Skog på Skogn reduserer produksjonen. Hvis ledningen skal bygges, må dette primært skje ved å benytte sjøkabel. 171

172 Side 172 Merknader til traseer i Bremanger: Turlaget mener at alle de omsøkte transformatorplasseringene i Bremanger er dårlige. Alternativ A vurderes som verst. Det fastholdes at alternativ 1.20 ikke må få konsesjon da dette vil være katastrofalt for friluftslivsinteresser og i konflikt med målsetningene for det nylig vedtatte Ålfoten Landskapsvernområde. Hvis det må komme en ledning mellom Svelgen og Åskåra, er via Førdedalen å foretrekke fremfor nord for Myklebustdalen og via Sigdestad. Turlaget aksepterer den omsøkte justeringen mellom Åskåra og Krokanakken selv om ledningen vil bli mer eksponert på turer til Bukkenibba. Turlaget støtter Bremanger kommune sitt krav om at det må utredes et nytt traséalternativ rett nordover fra Svelgen som krysser Nordfjorden ved Otteren. Dette vil redusere parallellføring med fjordlandskapene. Nærheten til Åskåra kraftverk kan ikke være avgjørende når avstandsforskjellene mellom de ulike transformatorplasseringene er så små. Kraftkrevende industri i Svelgen og planer om vindkraftverk flere steder i ytre Bremanger, taler for en transformatorstasjon nærmere Svelgen. Merknader til traseer i Flora: Alternativ 1.18 er helt uakseptabel i forhold til synlighet og friluftsliv. Den foreslåtte justeringen ved Uravatnet er isolert sett en fordel for naturmiljøet her, men fører til at ledningen blir mer eksponert. Turlaget er sterkt imot omsøkte trasealternativ 1.23 vest for Uravatnet som vil komme nær stølsområdene Eikefjordstølen og Hovlandstølen som begge er viktige friluftsmål. Gjennom Flora kommune bør inngrepene samles og alternativ 1.0 må velges med avbøtende tiltak ved Storebru. Det stilles spørsmålstegn ved den utredede kabeltraseen ved Storebru da denne medfører to elvekryssinger. Den omsøkte løsingen uten kabling av eksisterende kraftledninger, vurderes som uakseptabel i forhold til bebyggelsen. Eksisterende kraftledninger må kables, og den nye 420 kv kraftledningen må justeres i forhold til fast bebyggelse for å øke avstanden mest mulig. Det vil medføre innløsing av en eller to hytter. Kabling vurderes ikke til å negative konsekvenser for naturreservatet. Merknader til traseer i Balestrand: Kraftledningen bør legges på nordsiden av Geithalsnipa slik at innsyn fra turruta til Raudmelen ikke forringes. Sogn og Fjordane Bondelag viser i brev av til tidligere innspill hvor bondelaget har gått imot den omsøkte ledningen og er prinsipielt motstander av at Sogn og Fjordane sin natur skal lide for å forsyne en annen landsdel med strøm. Forsyingen til Midt-Norge må eventuelt skje via en sjø- eller jordkabel eller eventuelt fra Indre Sogn via Ottadalen. Økt satsing på ny fornybar energi i Midt-Norge, vil redusere behovet for ledningen og heller øke behovet for er bedre tilpasset lokalt nett. Bondelaget viser for øvrig til økt fokus på jordvern og mener at dette må få betydning for valg av trasé og plassering av transformatorstasjoner. Bondelaget ønsker ikke å ta stilling til de ulike traséalternativene, men roser NVE for saksbehandlingen og at lokale innspill følges opp. Sogn og Fjordane Venstre v/gunvald Ludvigsen krever i e-post at kabel utredes som et alternativ til luftledning for hele kraftledningen fra Fardal til Ørskog. Partiet utfordrer Regjeringen til å åpne for mer bruk av kabling og at hensynet til miljøet tillegges mer vekt. Herunder må det også tas hensyn til samfunnets verditap grunnet ødelagt natur. Sogn og Fjordane arbeiderparti har i brev av til Olje- og energidepartementet, med kopi til NVE, oversendt uttalelse fra styremøte : Noreg er ein stor og viktig energinasjon. Mange arbeidsplassar og mykje av verdiskapinga i landet vårt er knytt opp til energi og kraftproduksjon. Vasskraft er ei rein og fornybar energikjelde som blir 172

173 Side 173 viktigare og viktigare for landet vårt. Samstundes ser vi at delar av landet har utvikla eit underskot på elektrisk kraft. Dette er særleg merkbart i år med lite nedbør. I periodar har dette skapt store utfordringar for både forbrukarane og næringslivet. Prisen på elektrisk kraft har i periodar variert mykje frå landsdel til landsdel. Dette er ikkje akseptabelt. Statnett saman med fleire nettselskap sende for ei tid tilbake brev til NVE og påpeikte den kritiske forsyningssituasjonen i Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal. NVE har motteke søknad og konsekvensutgreiing frå Statnett SF for den nye 420 kv kraftlinje frå Fardal til Ørskog. Grunngjevinga for planane om å bygge linja er eit stort behov for å betre forsyningstryggleiken i Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal. Den nye linja er også ein klar føresetnad for den auka kraftproduksjon ut og inn av området. Sentralnettet i Sogn og Fjordane er samansett av to linjer. Ei eldre 132 kv linje og ei ny 132 kv linje. På grunn av liten kapasitet er sentralnettet delt ved Åskåra. Fylket vil derfor kunne få problem med å transportere nok kraft til forbrukarane i skiftet mellom vinter og vår. Dette er særleg ei utfordring når kraftverka er i ferd med å tøme magasina og i nedbørsfattige år. I Sogn og Fjordane er det eit stort potensiale for utbygging av små og mellomstore krafttverk. Samstundes er det fleire vindkraftprosjekt under planlegging langs kysten. Det noverande nettet i fylket har svært avgrensa kapasitet til å kunne ta i mot denne krafta og få den fram til industrien og forbrukarane. Desse planane og denne verdiskapinga vil difor ikkje la seg gjennomføre grunna manglande overføringskapasitet i fylket. Statnett skriv i brev til NVE : På vegne av Istad Nett AS, SFE Nett AS og Statnett SF ber vi om at NVE i sin konsesjonsbehandling tar hensyn til kapasitetsutfordringene i dagens sentralnett mellom Ørskog og Aurland. Vår anbefaling er at man er tilbakeholdne med å gi tillatelse for tilknytting av ny kraftproduksjon før ny nettkapasitet, dvs ny 420 kv Ørskog - Fardal er i drift. Sogn og Fjordane Arbeidarparti er positive til ny kraftproduksjon og planane Statnett har for ei ny 420 kv kraftlinje gjennom fylket. Det er likevel viktig å presisere at kraftlinja må ha knutepunkt plassert slik at kraft kan distribuerast til noverande og framtidige industriprosjekt i fylket. På same måten må framtidig kraftproduksjon i fylket kunne førast ut på nettet via dei same knutepunkta. Det er i dag ein stor og viktig diskusjon om kvar linja skal leggast. Sogn og Fjordane Arbeidarparti meiner det viktig å finne det trasevalet som er mest mogeleg skånsamt for menneskje, miljø og natur. Linja må så langt som mogeleg leggast bort frå bustadområde og tettstadar som td. Naustdal og Storebru. I særleg konfliktområde kan kabling vurderast. Det har i ein mannsalder vore arbeidd for å få bygt denne kraftlinja gjennom fylket. Linja er ein svært viktig infrastruktur for Sogn og Fjordane. Får vi ikkje denne linja, får vi heller ikkje utnytte potensiale for næringsutvikling og verdiskaping knytt opp mot ny produksjon av elektrisk energi. Linja kan på mange måtar samanliknast med ein ny motorveg gjennom fylket. Det må ikkje gå ein ny mannsalder før vi får denne motorvegen. NHO og LO i Møre og Romsdal har sendt inn felles merknader til søknaden NHO og LO har lenge arbeidet for økt krafttilførsel til fylket, men poengterer at dette må skje gjennom fremtidsrettede løsninger. Herunder må HVDC Light teknologien benyttes på Vestlandet på tilsvarende måte som den planlegges brukt mellom Sør-Sverige og Oslo. 2-3 ganger kostnadsøkning i forhold til luftledning kan ikke være avgjørende, da denne teknologien har mange fortrinn gjennom mindre inngrep, mindre lokal motstand, mindre energitap osv. Dersom bruk av kabel er umulig, er det kun det vestre traséalternativet som vurderes som akseptabelt. Transformering i Ørsta er viktig for å kunne rydde i eksisterende linjenett. NHO og LO ber NVE pålegge Statnett tilleggsutredninger vedrørende transformering i Sykkylven. Det er ikke akseptabelt med overlappende 132 kv og 420 kv nett i området. 173

174 Side Nettselskap og andre tekniske instanser Sunnfjord Energi AS er i brev av positive til at det er gjort grundige undersøkelser i forhold til skredproblematikk i Høyanger, og at det er vurdert stasjonsplassering ut ifra undersøkelsene. Dette er i samsvar med deres tidligere innspill. Sunnfjord Energi AS har ingen andre merknader til tilleggssøknad og tilleggsutredninger. Statkraft Energi AS skriver i brev av at de ser viktigheten av at linjen blir bygget. De er generelt tilfredse med de vurderinger og alternativ som er synliggjort gjennom tilleggsøknaden og tilleggsutredningene. Statkraft ønsker at Statnett på nytt vurderer å flytte transformatorstasjonen på Ekrene mot øst. Dette vil gi et bedre visuelt inntrykk pga mindre dominans i landskapet. Videre vil en flytting mot øst medføre at transformatorstasjonen flyttes ut av det mest rasutsatte området og slik unngår en nødvendige rassikringstiltak. Sogn og Fjordane Energi Nett AS (SFE Nett AS) understreker i brev av behovet for den omsøkte kraftledningen og nytteverdien for regionen. Ålfoten transformatorstasjon må plasseres nær Åskåra kraftverk for å redusere nettapet og for å legge til rette for å samle alt 132 kv koblingsanlegg innen samme stasjonsområde ved fremtidig omstrukturering av regionalnettet. SFE Nett AS støtter Statnetts prioritering av plassering av ny transformatorstasjon. SFE Nett AS deler Statnetts bekymring over klimaforholdene for ny utredet trasé fra Grov til Ålfoten via Storebotnvatnet. De omsøkte justeringene av traseen fra Åskåra til Øksenelvane og videre til Krokanakken, vurderes som gunstige i forhold til fremtidig omstrukturering av regionalnettet. SFE Nett AS mener at kabling av eksisterende 66 kv nett ved Storebru er lite fremtidsrettet, da fremtidig omstrukturering legger til rette for sanering av 66 kv nettet mellom Grov og Moskog og forsyning fra 132 kv nettet (jfr. kraftsystemutredningen for Sogn og Fjordane). Eventuell kabling av 132 kv nettet må legge til grunn en økt overføringskapasitet pga mulig vindkraftutbygging. SFE Nett AS er tilfreds med at skred- og sikringsvurderingene er med i vurderingene av transformatorstasjonen i Høyanger. 6.6 Grunneiere, privatpersoner og lokale interesseorganisasjoner Sykkylven kommune Sykkylven Industri- og Næringslag mener i brev av at den omsøkte kraftledningen går på tvers av deres visjon om å styrke konkurransekraften til industri og næringsliv i Sykkylven, og protesterer mot den omsøkte kraftledningen. Hovedbudskapet er at det må benyttes kabel. De er inneforstått med behovet for krafttilførsel til Midt-Norge, men understreker at alle alternative løsninger må undersøkes først. De har leid inn Sintef MRB til å gjøre en vurdering av alternativene til den omsøkte kraftledningen. Det vises til at det er bygget flere kabelprosjekter med SVC teknologi rundt i verden og hovedfordelene med denne teknologien fremføres. ABB har en leveringstid på 20 måneder og tar fullt kommersielt ansvar for leveransen. Naturen er næringsgrunnlaget for mange i Sykkylven og reiselivsnæringen er i vekst. Geirangerfjorden som verdensarvområde har forsterket denne utviklingen. Fra Kjemphol inn til Sunndalen har det vært nedlagt betydelig innsats og pengeressurser (statlig og fylkeskommunal støtte) i restaurering og 174

175 Side 175 utvikling av kulturlandskapet med bl.a. fem setre. Flere har i tillegg bevilget lokale midler for å tilrettelegge for turisme. Det vestlige alternativet kommer i konflikt med denne satsingen. Det østlige alternativet kommer i konflikt med det mye brukte friluftsområdet ved Fjellsetra og Nysætervatnet. Naturen brukes aktivt i markedsføringen av Sykkylven i forhold til salg av varer og tjenester, og ved rekruttering av ny kompetanse til bedriftene. Kraftledningen vil kunne forringe omgivelsene generelt, boområder og dermed rekruttering til næringslivet i Sykkylven. Det vestlige alternativet vil båndlegge viktig sentrumsnært areal på Sørestranda. Ørsta kommune Vatne grunneigarlag er i brev av fortsatt i mot en ny kraftledning og krever at sjøkabelalternativet utredes fullt ut. De er skuffet over at Statnett ikke har tatt deres krav om justering av traseen gjennom Vatnegrenda og Vatnedalen til etterretning, og viser til gjennomført befaring og tidligere innspill , og Grunneierlaget krever at ledningen legges lenger opp under Nausahammarane mellom Nyeledet og Årdalskroken og høyere i terrenget i Vatne-berget (stolpepkt ) for å øke avstanden til bebyggelsen. Alf G. Igesund skriver i brev av at han fortsatt mener linjen Ørskog Fardal må legges i kabel. Han viser til det han mener er det beste alternativet for den nordre delen av linja: Fra Åskåra legges det 420 kv sjøkabel ut Ålfoten og Isefjorden og til passende sted i nærheten av Stårheim. Derifra jordkabel eller luftlinje over til Åmelfoten og videre i sjøkabel ut Dalsfjorden til Håheim transformatorstasjon i Eiksundområdet. Etter kompensering ved Håheim fortsetter 420 kv sjøkabelen videre i Vartdalsfjorden og Storfjorden i Ørskog. Igesund mener at det er gunstig med knutepunkt på Håheim og at det vil gi en bedre geografisk fordeling enn transformering i Haugen området. Alternativet må utredes på lik linje med andre. For den vurderte traseen i Vatnedalen/Hovdenakk påpeker Igesund at Statnett ikke tar hensyn til grunneiernes oppfordringer om å legge linjetraseen lenger mot øst. Statnett er opptatt av at linjen blir mer eksponert om den blir bygd høyere opp i terrenget, men Igesund mener at dalen er såpass trang og har en slik retning at ei linje stort sett ikke vil være synlig bortsett fra i selve dalen. De fleste i dalen kjører på veien, og da vil linjen være mer skjemmende lenger ned i terrenget. Anleggsteknisk er det liten forskjell, og arealbruksverdien for grunneiere blir mindre jo nærmere linja kommer veien. Igesund mener at ledningen går alt for nært hus og hyttebebyggelse innerst på Vatne, og skriver at dersom ledningen ikke går over Nausa, må det være mulig å flytte den lenger opp til der terrenget begynner å stige bratt. Ved Berget må ledningen gå lenger mot sørøst til den krysser riksveien, noe han har vist til i et kart innsendt Igesund viser til justeringen av linjen i Vatnelia på grunn av justert plassering av transformatorstasjonen. Dette fører til at linjen går enda mer skrått over teigene. Igesund viser til at det har vært krav om at linjen skal gå parallelt med kanalveien, slik at veien vil fungere som en del av ryddebeltet for linja. Follestad Gardslag skriver i brev av at deres uttalelse av også gjelder for høringen av tilleggsøknad og tilleggsutredning. Folkeaksjonen mot 420 kv luftlinje Ørskog-Fardal skriver i brev av det samme som i brev av , men tillegger følgende: Vi vil peike på dei nye vegvalga som folketinget i Danmark no har vedteke, nemleg å få på plass ein ny politikk der luftlinjer ikkje lenger skal byggast. Dei vil heller satse på jordkabelløysningar. 175

176 Side 176 Ørsta idrettslag viser til tidligere innsendte uttalelser i brev av , og skriver at de fortsatt holder fast på at linja må trekkes lenger opp mot Åmskaret. Ørsta idrettslag ser at Ørsta transformatorstasjon er flyttet nærmere deres lysløype, samt at linja er flyttet nærmere både lysløype og turløype nettet. Dette mener de er svært uheldig og ugunstig for bruken av løypene. Vedlagt uttalelsen er det en kopi av kommunedelplan for Bondalseidet og løypenettet, og idrettslaget spør om det er tatt hensyn til dette ved linjeplasseringen. De mener at mastene må plasseres med hensyn på løypenettet, og skriver at løypene i 2008 har vært i bruk siden 15. november. Kjell Dybvik skriver i e-post at Hjørundfjorden må skjermes for flere kraftledninger. En kraftledning gjennom Riksemdalen med kryssing over Tungremstindene er ikke overraskende avvist at Statnett. Den eneste fornuftige traseen er der eksisterende 132 kv kraftledning går langs og over Hjørundfjorden. Dybvik mener derfor at denne må saneres for å gi plass til den nye kraftledningen. Steinar Årsnes (Gbnr 175/1) driver med turisme i Hjørundfjorden og frykter at det vil bli en dramatisk nedgang i turisttrafikken dersom ledningen bygges. Han mener at ledningen er skjemmende for naturen og frykter strålefare. Årsnes ønsker jord- eller sjøkabel. Stranda kommune Øystein Fjørstad skriver i brev av at Statnetts justering av traséalternativ 2.3 (2.3.1), ovenfor bebyggelsen på Slettvoll, Emdalsgjerde og Emdal, er å foretrekke. Fjørstad ber om at traséalternativ 2.0 langs østsiden i Strandadalen, blir tatt ut av planen. Det eneste fremtidsretta er å legge kraftledningen via Ørsta-området. En eventuell ny linje gjennom Strandadalen bør kun være aktuelt ved oppgradering av den eksisterende 22 kv linja. Bremanger kommune Svelgen Næringsråd understreker i brev av betydningen av en sikker fremtid for hjørnesteinsbedriften Elkem Bremanger i Svelgen. Mange mindre bedrifter er knyttet opp til Bremanger Elkem. Sigdestad Grunneigarlag skriver i brev av at de på det sterkeste vil protestere mot nok en kraftledning over Sigdestad. Det går tre kraftledninger vest for bebyggelsen på Sigdestad. Grunneigarlaget er klar over at det er planer om å rive to av kraftledningene, men mener at erfaring viser at dette tar tid. De mener at den nye kraftledningen (1.11.2) vil ødelegge det visuelle inntrykket av bygda når en kommer fra øst og skal svinge ned i bygda, og likeledes når en ser det fra sjøen. Strålingsfaren påpekes spesielt med henvisning til kort avstand til barnehage/skole (100 m). Sigdestad grunneierlag har planlagt å legge ut boligfelt i utmarka vest/sørvest for dagens boligområde i Sigdestad. Ny kraftledningstrasé vil sette en stopper for prosjektet. Hans Haus og Kristin Hundeide ber i brev av og (viser til tidligere brev av ) om at en alternativ trasé fra Svelgen og nordover til Oteren Åseneset Maurstad blir utredet. Med den sterke satsningen på vindkraft/bølgekraft vil det bli behov for tilknytning til sentralnettet. De viser til at det er sendt inn 5 meldinger om vindkraft med planlagt tilkobling i Bremanger kommune. De skriver også at Elkem Bremanger er avhengig av tilkobling på sentralnettet for å være konkurransedyktig i forhold til tilsvarende virksomheter. De mener derfor at andre transformeringspunkt enn Ålfoten/Åskora må vurderes. Myklebust grunneigarlag skriver i brev av at de som grunneiere i Ålfoten er direkte berørt av det valget som det søkes konsesjon på. Grunneigarlaget stiller seg undrende til at en trasé gjennom Myklebustdalen fremdeles er et alternativ, og viser til at linjetraseen er betydelig lengre enn andre 176

177 Side 177 alternativ, samt at det er det eneste alternativet som går gjennom et naturreservat. Grunneierlaget viser til forskrift for Sørdalen naturreservat, hvor det i punkt IV.3. er vist til at det ikke må settes i verk tiltak som bl.a. fremføring av luftledninger. Grunneierlaget skriver at Myklebustdalen er det området som er mest brukt til rekreasjon av folk i distriktet, og beskriver aktiviteten. De viser også til et nettsted med informasjon om Myklebustdalen knyttet til jakt, fiske, hytteutleie og friluftsliv. Kraftledningen kommer i konflikt med Langesjø hyttegrend (3 hytter), med godkjent utbyggingsplan for 7 hytter. Dersom linjetrasé går gjennom dette område mener grunneierlaget at det vil være kroken på døra for en viktig tilleggsnæring for grunneierne på Myklebust. Grunneierlaget mener videre at omsøkt transformatorstasjonsalternativ H, som ligger vest for Myklebustsætra og på sørsiden av RV614, er det dårligste av alle vurderte alternativ, og at søknaden ikke gir et riktig bilde av konsekvensene. Det bor folk på Myklebustsætra i hele sommersesongen og det drives tradisjonell sæterdrift. Sætra er et viktig kulturminne. Utredning om støyforhold knyttet til Myklebustsætra og transformatorstasjonen mangler. Om friluftsliv påpeker grunneigarlaget at stasjonen vil bli svært synlig fra Gamle Dalseteveien og Sætredalen, som er to av de mest brukte turløypene i området. Grunneierlaget er ikke enig i uttalelsen om reiseliv: Det foregår lite organisert reiselivsvirksomhet i tilknytning til Myklebustdalen, og anbefaler at nettsiden undersøkes nærmere. Grunneierlaget skriver at traséalternativet som krysser Ålfotfjorden, går via Sigdestad og ut hele Myklebustdalen på nordsiden av elva, vurderes som det verst tenkelige alternativet. Det kreves at alternativet legges dødt. Grunneierlaget mener justering av traseen fra Dauremålsvatnet og østover mot Yksenelvanene er bra. De anbefaler at traseen fra Åskåra og østover flyttes ytterligere sørover for å redusere den negative effekten av traseen. Da skjermes Ålfoten bedre, og hogst av skog blir minst mulig. Førde Grunneierlag v/anne Marie Midthjell protesterer i brev av mot den omsøkte traseen gjennom Førdedalen og plassering av transformatorstasjon i dalen. Førdedalen er et urørt naturområde med rike fiskevann og unik natur. Fiskevannene er ikke regulerte slik Statnett skriver i søknaden. Utfarten og bruken av området kan dokumenteres gjennom salg av fiskekort og bompenger på veien. Mulige farer knyttet til stråling og støy er fortsatt for dårlig utredet i forhold til friluftsliv og bebyggelsen nederst i Førdedalen. Konsekvenser for Førdeelva som lakseførende elv er ikke utredet. Det påpekes at foreslått traséalternativ fra Grov til Åskåra og plassering av transformatorstasjon øst for Åskåra kraftverk, er for dårlig utredet og basert på feil fakta. De oppfatter påstandene fra Statnett om vanskelige klimatiske og tekniske forhold som arrogante og feil. Hvis traseen skal gå via Svelgen og Åskåra, må den følge eksisterende ledninger forbi Sigdestadnakken, krysse Ålfoten lenger vest for skolen frem til en transformatorstasjon øst for Åskåra kraftverk. Det vises til vedtak fattet av Bremanger kommunestyre og Elkem hvor det bes om at alternativ plassering av transformatorstasjon nærmere Svelgen utredes med videre linjeføring rett nordover. Dette er i tråd med fremlagte planer om vindkraft i kommunen og Elkems behov. Førde Grunneierlag krever at dette utredes og at det blir en ny høringsrunde før vedtak i saken. Grunneierlaget ber om at NVE kommer på befaring før vedtak. Førde Grunneigarlag understreker i e-post av kravet om utredning av trasé gjennom Bremanger lenger vest og en transformatorstasjon ved Svelgen. Grunneigarlaget ber samtidig om et møte med NVE før konsesjonsvedtaket fattes dersom traseen gjennom Førdedalen vurderes som aktuell. NVE besvarte dette i e-post av Førde Grunneierlag presiserer i uttalelse av motstanden mot den omsøkte ledningen gjennom Førdedalen. Grunneierlaget mener at Statnett bryter sine egne prinsipper for hvordan de skal hensynta miljø og samfunn ved nettplanlegging. Det henvises bl.a. til avvikende parallellføring, tap av urørt 177

178 Side 178 natur, hensynet til boliger nederst i Førdedalen, manglende dialog med berørte grunneiere og lokale myndigheter. Grunneierlaget viser også til at Fylkeskommunen ikke har hensyntatt kommunens innspill ved sin behandling av saken. Det kreves at grunneierne og lokaldemokratiet blir hørt i denne saken. Vedlagt følger avisutklipp angående Bremanger og Eid kommuners engasjement i saken, bilder fra Førdedalen med mer. Roald Solheim er i e-post sterkt kritisk til kvaliteten på Statnetts søknad og utredninger. Det påpekes konkrete feil i tilleggssøknaden hvor det legges til grunn konkrete planer for industriutvikling i Svelgen, Vevring og Lutelandet. Solheim viser til at det ikke foreligger konkrete planer for ny solarfabrikk i Svelgen. Han krever at feilinformasjonen får konsekvenser for Statnett og at NVE sjekker alle opplysninger i søknaden. Flora kommune Evert Are Havn m.fl. skriver i brev av at grunneiere langs traséalternativ 1.18 samlet har kommet fram til en høringsuttalelse. De mener kraftledningen kommer i stor konflikt med det største utfarts/rekreasjonsområdet i Flora kommune, og at traseen vil krysse tre daler som fra før er urørte. De mener at alternativ 1.0 bør velges, da det i dette dalføret allerede er en 132 kv og 66 kv ledning. De mener videre at den politiske behandlingen i Flora kommune er mer basert på personlige interesser og følelser enn faglige vurderinger, og viser til at det politiske flertall ikke har vært villige til å vurdere små justeringer av trasé 1.0 for å redusere ulempene til noen få husstander rundt Storebru i Flora kommune. For traséalternativ 1.0 mener Havn m.fl. at kraftledningen kan krysse over på sørsiden av dagens eksisterende linje, ved knekkpunkt i Agledal, for så å krysse tilbake etter bebyggelsen ved Storebru og dermed øke avstanden til bebyggelsen ved Storebru. Førde kommune Elmar Erdalsdal og Else Karin Daling har i brev av kommentarer til justering av alternativ 1.0 ved Tuftene. De er klar over behovet for en utvidelse av linjekapasiteten og derfor ikke imot utbygging av alternativ 1.0 i området. De har i brev av bedt om en justering som de mener er teknisk mulig og som ikke medfører ekstra kostnader. Erdalsdal og Daling viser til følgende utsagn i tilleggsutredningen (våren 2008): Ved å legge seg nord for eksisterende ledning vil 420 kv-ledningen komme nærmere flere støler i området (Hjellestølen, Slåttestølen, Erdalsstølen og Rotenesstølen) og ligge midt i utsynsretningen. Deres ønske om en justering gjelder på strekningen fra Skjemmedalsgavlen til Rotenesstøylen. Hjellestøylen og Slåttestøylen ligger øst for dette området. Ved å legge linja på nordsida blir korteste avstand til bebyggelse på Erdalsstøylen ca. 160 meter. De mener at den negative virkningen fra Erdalsstølen blir omtrent lik om kraftledningen legges nord eller sør for eksisterende kraftledning. Ved Rotenesstølen vil ledningen komme nærmere, men det stilles spørsmålstegn ved om en kryssing av eksisterende linje her er et bedre alternativ. Det påpekes også at Rotenesstølen ikke har vei og er i sterkt forfall. Det påpekes at hytte på gbnr 18/5 er den eneste hytta i området. En ny kraftledning på nordsiden av eksisterende ledning vil knapt bli synlig fra hytta, og vil komme i større avstand enn omsøkte løsning. I tillegg har hytteeieren en stølstomt under omsøkte kraftledning. Ruiner kan påvises i terrenget og muligheten for utbygging er ikke omtalt i søknaden. Flytting av ny 420 kv kraftledning på nordsiden av eksisterende kraftledning vil være positivt for gnr 19 (Fossen) og for all ferdsel på kommunal vei i Erdalsdalen. Erdalsdal og Daling ber om at linjevalg som er inntegnet på kart i brev av blir vurdert på nytt. 178

179 Side 179 Grunneiere på Indre- og Ytre Åsen v/ole-johan Aasen stiller i brev av spørsmål ved habiliteten til sentrale navngitte personer i lokale og regionale fora som behandler Statnetts søknad. Det hevdes at Gaular kommune og Sogn og Fjordane fylkeskommune ikke har begrunnet faglig hvorfor alternativ 1.24 anbefales, og at noen sentrale personer med roller både i kommunal og regional forvaltning, styreverv i Sunnfjord Energi og private interesser ut fra bosted og stedstilknytning i stor grad har påvirket disse anbefalingene. Aasen viser til at Statnett ikke prioriterer 1.24, at Førde kommune og Sunnfjord Reinsdyrlag går inn for alternativ 1.20 og at 1.24 i større grad vil være negativt i forhold til biologisk mangfold enn alternativene. Gaular kommune Olav Vågen ber i brev av til Olje- og energidepartementet (kopi til NVE) om at den omsøkte 420 kv luftledningen mellom Fardal og Ørskog stoppes, og at det utredes et sjøkabelalternativ. I brevet gis det en oversikt over kamper for å bevare vassdragsnaturen med gjennomgang av aksjoner i forbindelse med Mardøla, Alta og Gaular og det varsles at aksjonen mot en ny 420 kv ledning vil bli enda større enn tidligere aksjoner. Det vises også til at regionale politikere er inhabile. Med henvisning til utredning av konsekvenser for verna vassdrag og verneplan for vassdrag, mener Vågen at alternativ 1.24 vil stride mot vernet, mens opprustning av gammel trasé (alternativ 1.0) er greit. Alternativ 1.24 vil ødelegge de siste urørte naturområdene rundt Viksdalsvatnet som benyttes til friluftsliv, har hekkeplasser for rødlistearter og er kjerneområdet til en villreinstamme. Hestagrend Grendalag v/halvard Seljesæter og Hestagrend Grunneigarlag v/ole Martin Lilleby er imot omsøkte alternativ 1.24 og viser til at denne motstanden er godt faglig begrunnet både fra Fylkesmannen i Sogn og Fjordane og Førde kommune. Grendalaget og grunneigarlaget er bekymret for at noen sentrale personer med verv i lokal- og regionalpolitikk og med styreverv i Sunnfjord Energi, i for stor grad har fått påvirke lokale innspill. Det påpekes at også innspill frå berørte kommuner og fylker må oppfattes som partsinnlegg på same linje med innspill frå berørte grunneiere. NVE oppfordres til å legge lik vekt på alle innspill. Høyanger kommune Stig Bjaadal skriver i brev av at transformatorstasjonen i Høyanger er planlagt bygget i et attraktivt område for hjortejakt. Dette mener Bjaadal kan bety stopp i all hjortejakt i det berørte terrenget, og at det vil få økonomiske konsekvenser for grunneierne. Det må gjøres en konsekvensutredning i forhold til hvordan hjorten blir berørt av transformatorstasjonen med forslag til avbøtende tiltak. Bjaadal påpeker at forholdet til hjort ikke er kommentert i tilleggsøknaden. Bjaadal mener at transformatorstasjonen bør bygges på den nye tippen etter Eriksdalkraft utbyggingen. Bjaadal ber om å bli informert når arbeidet i utmarka starter. Randi Dale skriver i brev av at hun som grunneier på Dale i Høyanger blir sterkt berørt av kraftledning og ny transformatorstasjon i Dalsdalen/Gautingsdalen i Høyanger. Hun driver med sauehold, og har beiterett i store deler av området. Dale viser til utredningskravene fra NVE, og mener at det ikke er tatt hensyn til landbruk i vurderingen om lokaliseringen av transformatorstasjon ved Ekrene. Det er ikke foretatt vurderinger av ulemper som vil oppstå og evt. avbøtende tiltak. Det går heller ikke fram av dokumentet at det går med dyrket/dyrkbar jord til formålet, og at planen omfatter viktige beiteområder som er avgjørende for å kunne drive med husdyr på Dale. Dale viser også til vurderingene som er gjort av skred i området, og sier at de er gjennomført men ikke tatt på alvor. Hun skriver at store steinblokker på flere tonn raste ned i overkant av Ekrene så sent som våren 2008, og tilføyer at en neppe trenger å være geolog for å se rasaktiviteten i dalen. Dale oppfatter 179

180 Side 180 tilleggsutredningen til å være like faglig dårlig som den opprinnelige søknaden når det gjelder landbruk, og mener at den ikke oppfyller kravene som NVE har satt. Balestrand kommune Eiere av Ytre Ese og Indre Ese viser i brev av til tidligere innsendte høringsuttalelser. De mener det er positivt at den planlagte kraftledningen er trukket så langt bort fra fjordbassenget rundt Esefjorden og gårdene deres som mulig. For dem er det viktigste momentet det totale visuelle bildet. Planene med flere master plassert i himmelsynet langs ryggen av Geithalsen er for grunneierne helt uakseptabelt. De mener mastene bør plasseres i lia på sørsiden av Geithalsen, og skriver at det er deres absolutte oppfatning. Dersom dette ikke kan la seg realisere, mener de at alternativ 1.0 opp Grisagrø være å foretrekke. Balestrand og Høyanger Turlag vil i brev av kommentere Statnett sitt valg av trasé gjennom Esefjelli i Balestrand. De viser til kraftledningstrasé opp Geithalsnipa, som er en erstatning for trasé 1.0 opp Grisagrø. Her mener de at masteplasseringene viser at minst 3 master er plassert på toppen av Geithalsnipa, og de vil være sterkt fremtredende på fjellturene til Raudmelen, Vindreken og Tjuatoten. De vil i tillegg være synlige fra fjorden og langs veien. Mastepunkt FM132 er trukket nærmere utsiktspunktene langs nedre del av stien til Raudmelen, noe som vil forsterke de eksisterende forhold for utsikten mot Esefjorden og fjella rundt, noe som har svært store visuelle konsekvenser. De skriver at eksisterende trasé opp Grisagrø (1.0) er til liten ulempe for turfolket, da dette er et mindre viktig turområde, og er skjult for utsikten fra Raudmelen. Et samarbeid med reiselivsnæringa med økt satsning på turguiding er i gang, og de fleste turene vil gå til Raudmelen og Tjuatoten. Balestrand og Høyanger Turlag råder Statnett til å endre trasévalg fra Geithalsnipa til 1.0 Grisagrø. Sogndal kommune Arnor Mansverk oppfordrer i brev av til at vei til nye Sogndal transformatorstasjon går via Øvstedalen. Han påpeker at selv om kostnaden er høyere for dette alternativet, er også samfunnsnytten større. Med en vei gjennom Øvstedalen får en hel bygd ny vei og der den nye veien fortsetter fra eksisterende vei, vil den gå parallelt med eksisterende kraftledninger. John Magne Berkvam m.fl. er i brev av kritiske til veitraseene som er forslått via Øvstedalen og mener at disse er basert innspill fra enkeltpersoner i Øvstedalen. Veitraseene vil komme i konflikt med eiendommene Øyre, Alpadalen og Øydal. På Øyre er jordbruk eneste næring. En ny vei vil ødelegge levebrødet på Øyre (som også er avhengig av jordbruksareal på Øydal), og traseen forbi huset i Alpadalen vil gjøre det ubrukelig som bosted. 7. NVEs vurdering av konsekvensutredningene og ikke-omsøkte alternativer 7.1 Innledning Konsekvensutredningene er utarbeidet i medhold av forskrift om konsekvensutredninger etter plan- og bygningsloven kap VII-a og utredningsprogrammet fastsatt av NVE På bakgrunn av utførte utredninger, innkomne merknader, hovedbefaring uke 40 i 2007, andre befaringer, tilleggsutredninger og egne vurderinger, avgjør NVE om utredningene er gode nok i forhold til kravene i utredningsprogrammet og om det eventuelt har kommet frem nye sider/temaer som må belyses. 180

181 Side 181 Konsekvensutredningene skal være beslutningsrelevante, det vil si konsentrert om de spørsmål det er viktig å få belyst for å kunne ta stilling til om tiltaket skal få konsesjon eller ikke, og på hvilke vilkår det eventuelt skal gis konsesjon. I det etterfølgende kommenterer NVE de temaer det har kommet inn vesentlige merknader til, eller der NVE har egne merknader til de fremlagte konsekvensutredningene. 7.2 Vurdering av utredninger for fagtema, traseer og transformatorstasjoner Behovet for kraftledningen og mulige alternativer En del høringsinstanser setter spørsmålstegn ved behovet for kraftledningen. De mener at det er mulig å forsterke eksisterende ledningsnett for å få ut mer kraftproduksjon fra Sogn og Fjordane. Noen påpeker også at helt andre alternativer burde utredes som for eksempel en kraftledning direkte fra Østlandet til Møre, kraftledning eller kabel fra Sogn via Valdres eller Gudbrandsdalen til Møre, gasskraftverk på Møre eller utbygging av småkraft. Det er også stilt spørsmål ved om kraftkrevende industri vil ha det behovet for kraft som er lagt til grunn i søknaden, og i hvilken grad konjunktursvingninger i industrien vil påvirke behovet. Både på folkemøtene som ble holdt i april og mai 2007 og på møter med kommunale og regionale myndigheter i oktober 2007, ble det signalisert at behovet for kraftledningen og fordelene lokalt og regionalt, burde belyses bedre. Statnett har beskrevet behovet for kraftledningen i søknaden. NVE var imidlertid enig i at det var nødvendig å tydeliggjøre dette behovet, og ba i brev av Statnett om å gjøre dette. Vi ba samtidig om at det ble laget en oversikt over de fordelene som kraftledningen vil gi lokalt for de enkelte kommunene og for regionen som helhet. I denne oversikten skulle det skilles mellom områdene sør og nord for Åskåra (skillet for hva som tilhører region Midt-Norge ut fra nettmessige forhold). Statnett ble også bedt om å si noe om konsekvensene lokalt og regionalt hvis kraftledningen ikke blir bygd (beskrivelse av nullalternativet), og kort beskrive tiltak som må gjøres i eksisterende nett hvis kraftledningen ikke blir bygget. Statnett har besvart disse kravene i kapitel 10 i tilleggssøknaden i februar Flora kommune ønsker fortsatt mer dokumentasjon av nytte og behov etter høring av tilleggssøknaden. NVE mener imidlertid at det er tilstrekkelig redegjort for behovet og alternativene for den omsøkte kraftledningen gjennom skriftlig dokumentasjon og møter. Det har vært en del diskusjoner og innspill knyttet til den omsøkte kraftledningens kapasitet. Det har vært etterlyst prognoser for fremtidig bruk av ledningen, altså hvor mye strøm som skal sendes gjennom ledningen. Dette er relevant ut i fra to problemstillinger; kostnader knyttet til kabel som alternativ til luftledning og som grunnlag for beregning av elektromagnetiske felt (se eget avsnitt). Sogn og Fjordane Turlag har påpekt at Statnett må begrunne hvorfor det er nødvendig med så stor kapasitet på en eventuell sjøkabel som søknaden beskriver. Turlaget viser til at kabelen til Nederland har langt mindre kapasitet og at kabel med lavere kapasitet vil medføre redusert kostnadsforskjell mellom luftledning og kabel. De krever at reelle kostnadsforskjeller beskrives. NVE er enig i at Statnett kunne vært tydeligere i søknaden på hvorfor det er nødvendig med så stor overføringskapasitet som omsøkt, og ba Statnett i brev av om å klargjøre dette. Statnett har redegjort for dette i kap 10 i tilleggssøknaden av februar Statnett viser til at det er viktig å dimensjonere en ny 420 kv ledning for reservekapasitet ved utfall av andre kraftledninger i nettet. En 420 kv ledning vil kunne overføre MW i normaldrift og MW i spesielle situasjoner (ledningsutfall). Statnett presiserer at kostnadssammenligning luftledning-kabel ikke har lagt til grunn at en kabel skal kunne overføre disse kraftmengdene, men 700 eller 1400 MW avhengig av om man velger en bipolar løsning eller ikke. Sogn og Fjordane Turlag setter også spørsmålstegn ved kraftpotensialet som er lagt til grunn i Sogn og Fjordane. NVE konstaterer at Statnetts beregninger er basert på lokale og regionale 181

182 Side 182 kraftsystemutredninger og i samarbeid med lokale og regionale nettselskap. Dette gir etter NVEs syn det beste beslutningsunderlaget en kan få. NVE mener at utredningene av behov, alternativvurderinger og omsøkt kapasitet er tilfredsstillende i henhold til kravene fastsatt i utredningsprogrammet Transformatorstasjoner I søknaden av mars 2007, er kun Ørskog, Moskog og Fardal transformatorstasjoner omsøkt. Istad Nett, Tafjord Kraftnett, Tussa Nett, SFE Nett og Stryn Energi påpeker i sine uttalelser at sanering/omstrukturering av regionalnett og etablering av nye transformatorstasjoner er viktige forhold som bør vurderes nærmere når det planlegges en ny sterk sentralnettsforbindelse i regionen. Vestavind kraft peker på at utbygging av vindkraft krever innmatingspunkt langt ut mot kysten og foretrekker Åskåra. Førde kommune og Hestadgrend Grunneigarlag påpeker i sin uttalelse at de ønsker et transformeringspunkt i Høyanger slik at eksisterende 132 kv mellom Høyanger og Moskog kan rives. Flora kommune krever at transformering i Grov eller andre steder i Nordfjordområdet, utredes. NVE påla i brev av Statnett å belyse mulighetene for flere transformeringspunkter på hele strekningen mellom Fardal og Ørskog da dette kan gi muligheter for å omstrukturere deler av eksisterende nett. Statnett ble bedt om å gjøre vurderinger av systemmessige forhold og utrede kostnader og konsekvenser for miljøet. NVE mottok utredning og søknad om transformeringspunkt og saneringsløsninger i tilleggssøknad og tilleggsutredning av februar På bakgrunn av blant annet ytterligere innspill fra høringen av tilleggssøknaden/-utredningen av februar 2008, ba NVE i brev av om supplerende utredninger av transformatorstasjonsløsninger i Sogndal, Høyanger, Bremanger (Ålfoten) og Ørsta. Under følger en nærmere redegjørelse for krav knyttet til diverse forhold ved de vurderte lokaliseringene av nye transformatorstasjoner. Transformatorstasjon i Sykkylven Flere høringsinstanser regionalt og lokalt, deriblant Møre og Romsdal fylke og Ørskog og Ørsta kommuner, har pekt på at det bør utredes og etableres en transformatorstasjon i Sykkylven, fordi dette gir anledning til å sanere eksisterende 132 kv ledning mellom Ørskog transformatorstasjon og Haugen transformatorstasjon i Ørsta. NVE ba om at dette ble utredet i brev av Statnett har i tilleggsutredning av februar 2008 redegjort for tekniske og økonomiske forhold ved en transformering i Sykkylven, men har ikke søkt om en slik transformering. Fremstillingen i tilleggsutredningen er basert på utredning utarbeidet av Statnett, Istad Nett, Tussa Nett, Tafjord kraftnett og Sunnfjord Energi i felleskap. Statnett omsøker ikke en transformatorstasjon i Sykkylven. Statnett har i sin kommentar til høringsuttalelsene av gitt ytterligere vurderinger av muligheter og begrensninger ved etablering av en transformatorstasjon i Sykkylven. Transformering i Sykkylven og utbygging av tosidig forsyning til Stranda innebærer at en kan sanere eksisterende 132 kv ledning fra Haugen i Ørsta til Ørskog transformatorstasjon. Denne ledningen går over lange strekninger mer eller mindre parallelt med omsøkt 420 kv-ledning. Avhengig av tidspunkt for etablering av Sykkylven transformatorstasjon kan en benytte deler av traseen til dagens 132 kv ledning til den nye 420 kv-ledningen. Særlig aktuelt er dette langs Hjørundfjorden, der bygging av 420 kv-ledningen på østsiden av fjorden forutsetter at eksisterende 132 kv ledning rives først. Kostnadene ved 420 kv transformering i Sykkylven er vurdert av Statnett og regionale netteiere til å være fra 175 til 300 millioner kroner, avhengig av hvilken løsning som velges for å styrke forsyningen til Stranda, og hvor mye av dagens 132 kv nett som skal saneres. Dersom hele strekningen mellom Ørskog og Haugen skal rives, må det etableres to transformatorer i Sykkylven. Dette vil koste i 182

183 Side 183 størrelsesorden 300 millioner kroner. Hvis en ikke river 132 kv-ledningen mellom Ørskog og Sykkylven, vil en kunne klare seg med en transformator og kostnaden blir ca. 175 millioner kroner. Ifølge Statnett har tiltaket ingen nytte systemmessig, fordi forbuk og produksjon i området er lite. Tiltaket må ifølge Statnett regnes som et rent miljøtiltak, som vil bidra til at en kan sanere en eksisterende 132 kv ledning. Statnett har ikke omsøkt en transformatorstasjon i Sykkylven. NVE slutter seg til Statnetts vurdering av at transformering i Sykkylven har liten eller ingen systemmessig nytte og derfor må regnes som et rent miljøtiltak. NVE ser at tiltaket vil kunne gi gode miljømessige effekter ved at 132 kv-ledningen mellom Ørskog og Haugen kan saneres. Dette innebærer fjerning av tre fjordspenn og riving av ledning på østsiden av Hjørundfjorden. Fjerning av eksisterende 132 kv ledning vil også være landskapsmessig positivt i Standalsdalen, Øyadalen og Follestaddalen, der ledningen i dag ligger i dalbunnen og i noen tilfeller går svært nær hyttebebyggelse. Slik NVE vurderer det, vil transformering i Sykkylven enten kunne gjøres samtidig med etablering av 420 kv-ledningen eller på et senere tidspunkt. Dersom transformering i Sykkylven gjøres samtidig med bygging av ny 420 kv ledning, vil en under gitte forutsetninger kunne rive eksisterende 132 kv ledning langs Hjørundfjorden og benytte hele/deler av traseen langs fjorden for ny 420 kv ledning. Flere høringsinstanser har tatt til orde for en slik løsning, blant annet Møre og Romsdal fylke og NHO/LO i Møre og Romsdal. Statnett sier i brev av at de mener at omsøkt trasé vil være bedre enn å benytte dagens 132 kv trasé, fordi omsøkt trasé har bedre tilgjengelighet og er mindre utsatt for steinsprang. En transformering i Sykkylven kan også etableres etter at 420 kv-ledningen er bygget. Dette innebærer også at en kan sanere dagens 132 kv ledning mellom Ørskog og Haugen. Dersom Sykkylven transformatorstasjon etableres senere enn ny 420 kv ledning, vil en ikke kunne benytte dagens 132 kv trasé langs Hjørundfjorden. Det innebærer at ny 420 kv ledning må gå på vestsiden av fjorden som omsøkt. Det er etter NVEs vurdering ikke åpenbart at å benytte eksisterende 132 kv trasé for fremføring av ny 420 kv ledning vil være bedre enn omsøkt trasé. For nærmere vurdering av omsøkt trasé viser vil til avsnitt NVE konstaterer at Statnett ikke har omsøkt en transformering i Sykkylven. Med en kostnad på millioner kroner vil det etter NVEs syn være et miljømessig tiltak som kostnadsmessig ligger langt over det som er praksis for miljøtiltak ved kraftledninger i dag. NVE har derfor ikke funnet det riktig å anmode Statnett om å omsøke en transformering i Sykkylven. Fremlagt utredning og vurderingen ovenfor peker imidlertid på viktige hensyn ved en transformering og sanering, dersom dette skulle bli aktuelt på et senere tidspunkt. De omsøkte ledningstraseene langs vestre hovedtrasé gjør det mulig å etablere en transformering i Sykkylven på et senere tidspunkt. NVE er kjent med at Statnett har gjort noen foreløpige vurderinger av mulige lokaliteter for en transformatorstasjon i Sykkylven og har vurdert omsøkte traseer i den forbindelse, dersom etablering av en transformatorstasjon skulle bli aktuelt på et senere tidspunkt. Dette er ikke konkrete planer som er forelagt NVE. NVE konstaterer også at lokale grunneiere gjennom uttalelser til NVE har uttrykt skepsis til lokalisering av en transformatorstasjon ved Grebstad/Aurdal. NVE legger til grunn at en eventuell lokalisering av en transformatorstasjon i Sykkylven i fremtiden vil være gjenstand for konsesjonsbehandling etter energiloven, der lokale interesser blir gitt anledning til å uttale seg. Etter NVEs syn er fremlagte opplysninger tilstrekkelige for de vurderinger NVEs har gjort med tanke på systemmessige, økonomiske og miljømessige virkninger av en mulig transformering i Sykkylven. 183

184 Side 184 Transformatorstasjon i Ålfoten Bremanger kommune, Sogn og Fjordane Turlag, Førde og Indrehus grunneigarlag m.fl. påpekte i uttalelser til den første tilleggssøknaden, at det måtte utredes alternative lokaliseringssteder for en ny transformatorstasjon i Ålfoten, først og fremst øst for Åskåra. Det ble også satt frem krav om ytterligere utredning av konsekvenser av ny vei opp Førdedalen til en mulig ny transformatorstasjon. NVE fuglte opp disse kravene i brev av til Statnett. Statnett besvarte det ved å utrede ni ulike lokaliseringssteder (inkludert adkomstveier) i Ålfotenområdet i tilleggssøknad/tilleggsutredning av oktober I forbindelse med høringen av denne tilleggssøknaden, kom det inn ytterligere innspill fra bl.a. Bremanger kommune knyttet til mulig plassering av en transformatorstasjon nærmere Svelgen for å sikre sentralnettstilknytning for Elkem Bremanger. Statnett har i sine kommentarer til høringsuttalelsene i brev av , nærmere redegjort for hvorfor det er ønskelig å plassere en transformatorstasjon i Ålfotenområdet fremfor en plassering ved Svelgen. Valg av stasjonslokaliteter er gjort etter et omfattende samarbeid med lokale og regionale netteiere. Det avgjørende for Statnetts valg av en stasjon nær Åskåra er tredelt: Reduserer behovet for nye ledninger i området mellom Svelgen og Ålfoten. Dette gjelder både for håndtering av faktisk innmatet småkraft og planlagt innmatet småkraft øst for Åskåra og ved fremtidig innmating av vindkraft på kysten. Åpner for sanering av eksisterende 132 kv ledning mellom Leivdal og Haugen. Reduserer nettapet. Dagens 132 kv ledning mellom Svelgen og Åskåra har med temperaturoppgradering, kapasitet til å overføre ca. 150 MW vindkraft. Ved mer vindkraft langs kysten, vil Grov være et bedre innmatingspunkt enn Svelgen, både på grunn av plassering med hensyn til kjente vindkraftplaner og stasjonstomten. Hvis transformatorstasjonen legges ved Svelgen, vil det bli behov for å bygge en ny 132 kv dobbeltkursmast mellom Myklebustdalen (avgreining mellom 132 kv Bryggja-Åskåra og 132 kv Svelgen-Åskåra) og Svelgen eller en enkel 132 kv ledning på strekningen og beholde dagens 132 kv ledning mellom Leivdal og Haugen. Statnetts redegjørelse samt innspill bl.a. fra regionalnettseier SFE, gir etter NVEs mening et godt grunnlag for å fatte en beslutning om plassering av en ny transformatorstasjon i Bremanger kommune. I tillegg til at det er systemmessig gunstig for å redusere nettapet mest mulig og ha størst mulig overføringskapasitet, vil det også være en ekstra miljømessig belastning for området dersom det blir behov for flere kraftledninger i området mellom Svelgen og Ålfoten. NVE ser ikke grunnlag for å kreve videre utredning av ytterligere alternativer for lokalisering av transformatorstasjon i Bremanger, og er enig i de faglige vurderinger Statnett har lagt til grunn for valg av aktuelle transformatorstasjonslokaliteter i Ålfoten-området. Ved høringen av tilleggssøknadene vår og høst 2008 kom det innspill fra bl.a. Bremanger kommune om se på muligheten for å legge transformatorstasjonen nærmere Svelgen. Begrunnelsen for dette var knyttet til et ønske om å sikre Elkem Bremanger videre tilknytning på sentralnettsnivå. Statnett har vurdert dette i brev av i sammenheng med traséløsninger rett nordover fra Svelgen. For mer om dette, se og 8.8. NVE mener at det foreligger tilstrekkelig informasjon til å vurdere en slik løsning teknisk og økonomisk. Moskog transformatorstasjon Stakaldefossen grendalag ba i høring av søknaden om at Statnett justerte den planlagte veien inn til Moskog transformatorstasjon. Grimsbø foreslo en veitrasé som benytter eksisterende skogsvei i eiendomsgrensen og ba om at avrenning måtte vurderes spesielt. NVE ba i brev av om at 184

185 Side 185 Statnett vurderte alternative veiløsninger inn til Moskog transformatorstasjon. Statnett la i februar 2008, frem en tilleggssøknad om en justert veiløsning i tråd med de lokale innspillene, og NVE mener dette oppfyller de utredningskravene som NVE tidligere har satt. Transformatorstasjon i Høyanger Statkraft påpeker konflikter med vannkraftutbygging som er gitt konsesjon og foreslår alternativ plassering av ny transformatorstasjon øst for opprinnelig plassering i første tilleggssøknad. Statkraft krever også at eksisterende 132 kv ledning ned til sentrum bygges som kabel. NVE ga konsesjon til at ledningen mellom Eiriksdal kraftverk og Høyanger transformatorstasjon (eksisterende) skulle legges som kabel. Sunnfjord Energi ba om at det ble gjort en skredvurdering av stasjonslokaliseringen, og Bjaadal ba om en alternativ plassering på tippen fra kraftverksutbyggingen. Randi Dale og Sogn og Fjordane Turlag mente konsekvensutredningen for transformatorstasjonen var dårlig, bl.a. med hensyn til landbruk. NVE ba i brev av om at Statnett utredet justering av omsøkte lokalisering av transformatorstasjonen, for å redusere mulige konflikter med andre interesser, og at det ble gjort en skredvurdering. Statnett besvarte disse kravene med tilleggsutredningen/tilleggssøknaden av oktober 2008, hvor plasseringen ble justert noe i forhold til den opprinnelige. I høringen av den siste tilleggssøknaden, mener Statkraft fortsatt at transformatorstasjonen bør flyttes noe lenger mot øst, og Bjaadal at transformatorstasjonen bør bygges på tippen fra vannkraftutbyggingen i Eriksdalen. Statnett har kommentert høringsuttalelsene i brev av Her sier Statnett bl.a. at de ikke vil vurdere en transformatorstasjon på tippen, fordi det fortsatt kan være fare for setninger i tippen når disse utbyggingene sammenfaller såpass i tid, og at tippen allerede er regulert til skytebane. NVE konkluderer med at utførte utredninger og innkomne merknader til sammen gir et tilstrekkelig grunnlag for å kunne fatte et vedtak. Transformatorstasjon i Sogndal Sogndal kommune var tidlig i prosessen opptatt av å få til en dialog om planlagt utvidelse av Fardal transformatorstasjon. Både på møter og gjennom høringen, har kommunen bedt om at Statnett må utrede ulike løsninger for videre utvidelse (SF6 anlegg og muligheten for å legge transformatorstasjonen inne i fjellet) og ikke minst alternative lokaliseringer av transformatorstasjonen. Sogndal kommune har vært opptatt av konsekvensene for beboere i området, videre utviklingsmuligheter i området med mer. I høringen støttes kommunens innspill av beboere i området rundt Fardal, på Ylvisåker og i Øvstedalen. Det har kommet inn konkrete forslag til alternative plasseringer, bl.a på Stedjeåsen og Venesåsen. Fylkesmannen i Sogn og Fjordane og en rekke beboere i Fardal-området har også krevet ytterligere utredning av plasseringen av Fardal transformatorstasjon. NVE så tidlig at utredning av en alternativ lokalisering av Fardal transformatorstasjon vil være en omfattende utredningsoppgave, og ba allerede i brev av Statnett om å igangsette dette arbeidet. Sogndal kommune understreket i brev til Statnett at det er viktig for kommunen at veifremføring utredes fra både Sogndalsdalen og Øvstedalen i en evt. søknad om ny plassering av en transformatorstasjon på Skardsbøfjellet i Sogndal kommune. Dette ble også tatt opp på et møte med NVE i Leikanger NVE presiserte dette i brev av om tilleggsutredninger. Statnett la frem sin søknad om å flytte transformatorstasjonen fra Fardal til en ny lokalisering på Skardsbøfjellet i tilleggssøknaden av februar Sogndal kommune tilrår i sin uttalelse til tilleggssøknaden at transformatorstasjonen legges som omsøkt på Skardsbøfjellet, men påpeker at de ikke er enig i Statnetts konklusjon om veifremføring fra Sogndalsdalen. NVE og Sogndal kommune hadde et møte angående veifremføring I brev av ba NVE Statnett gjennomgå de tekniske og økonomiske anslagene for veifremføring til Sogndal stasjon i samarbeid med Sogndal kommune. Flere 185

186 Side 186 møter og befaringer ble avholdt i etterkant av dette mellom Statnett og Sogndal kommune. Statnett sendte over et notat som gjennomgår faktagrunnlaget og oppsummerer Statnetts konklusjoner. Sogndal kommune sendte over kommunestyrets vurderinger i brev av Grunneiere i Øvstedalen og Sogndalsdalen fremmet i høringsrunden til første tilleggssøknad et krav om utredning av parkeringsplasser langs den nye veien for å tilrettelegge for friluftsliv. I tillegg foreslo Helge Øvretun en alternativ veitrasé opp til ny transformatorstasjon fra Øvstedalen. NVE satte krav om utredningen av mulighet for parkeringsplass i brev av , og forslaget til ny veitrasé ble fulgt opp gjennom NVEs brev av om å gjennomgå mulige veiløsninger både fra Sogndalsdalen og Øvstedalen. Statnett har lagt frem denne informasjonen i tilleggsutredningen av oktober 2008 og notat av NVE mener at utredningene knyttet til veitrasé til Sogndal transformatorstasjon nå er gode nok til å fatte et vedtak. Konklusjon NVE mener at det foreligger tilstrekkelig grunnlag for å ta stilling til de omsøkte og vurderte transformeringspunktene. Dette gjelder både de systemmessige, økonomiske og miljømessige sidene ved antall transformeringspunkter og lokalisering Sanering Ved høringen av søknaden, krevde flere høringsinstanser at muligheten for å sanere eksisterende nett ble vurdert. I Bremanger kommune påpekte bl.a. Bremanger kommune, Førde Grunneigarlag, Indrehus Grunneigarlag og Ålfoten Grendautval dette. Førde kommune ba om utredning av saneringsmulighet for eksisterende 132 kv ledning mellom Høyanger og Moskog. Sogndal kommune ba om utredning av mulig sanering av 66 kv-ledningen mellom Hermannsverk og Kvåle ved evt. ny innmating til Kvåle fra Fardal. NVE ba i brev av Statnett om å utrede mulighetene for å sanere eksisterende nett ved etablering av den planlagte 420 kv-ledningen og nye transformeringspunkter. Dette arbeidet skulle gjøres i samarbeid med aktuelle regionalnettseiere. Statnett, Tussa Nett, SFE Nett og Istad Nett nedsatte i etterkant av dette kravet en arbeidsgruppe som arbeidet med disse problemstillingene for å ta stilling til hva som vil være de beste systemmessige løsningene. Resultatet av dette arbeidet er presentert i en rapport av Konklusjonene fra dette arbeidet er presentert i Statnetts tilleggssøknad av februar NVE har mottatt ytterligere krav om sanering i forbindelse med senere høring, men vi mener at det arbeidet som er gjort er dekkende for hele strekningen. Det at Statnett ikke har valgt å omsøke sanering av eksisterende kraftledninger, er ikke det samme som at dette ikke er vurdert. Dette gjelder bl.a. krav fra Ørskog kommune og grendene langs Hjørundfjorden om sanering av 132 kv Ørskog- Haugen, og krav fra Førde kommune og Sogn og Fjordane Turlag om sanering av 132 kv Moskog- Grov/Åskåra. NVE konstaterer også at Tussa Nett som en følge av at det planlegges en ny 420 kv forbindelse, på eget initiativ har sett på mulige omstrukturerings-/saneringsmuligheter i eget nett. NVE mener at det er lagt ned et betydelig arbeid for å se de ulike nettnivåene i regionen i sammenheng, og at utredningene av saneringsmuligheter og transformeringspunkter er godt faglig begrunnet. 186

187 Side Traséjusteringer/alternative traseer NVE oppfordret høringsinstansene til å komme med konkrete tilbakemeldinger til de fremlagte traseene og evt. komme med forslag til justeringer. Vi har mottatt en rekke forslag til større og mindre traséjusteringer. NVE ba i brev av Statnett om å vurdere de aller fleste av disse endringene. På bakgrunn av høring av tilleggsutredning av februar 2008 ble det bedt om ytterligere vurdering av noen traséalternativ/-justeringer. Alternativene er omtalt og vurdert for hver kommune under. Der NVE ikke har bedt om tilleggsvurderinger, er dette begrunnet. Hovedalternativ 2 Leivdal-Moskog I den opprinnelige søknaden fremmet Statnett to hovedløsninger på strekningen mellom Moskog og Leivdal. Alternativ 2 som gikk fra Moskog og rett nordover øst for Ålfotbreen, ble trukket av Statnett i tilleggssøknaden av februar Traseen berørte Jølster, Førde, Naustdal, Gloppen og Bremanger kommuner. Vanskelig tilgjengelighet og store klimalaster med mye is og ekstreme snødybder, gjorde at Statnett ikke ønsket å opprettholde dette alternativet. Tilbaketrekking av dette hovedalternativet (med flere underalternativer på delstrekninger), medførte at Gloppen kommune ikke lenger er berørt av den kraftledningen. Statnetts begrunnelse er bl.a. basert på faglige råd fra Meteorologisk Institutt. NVE tar til etterretning de faktiske klimatiske forholdene, og er enig i Statnetts konklusjon om å trekke dette alternativet. Det er viktig at det norske sentralnettet bygges slik at forsyningssikkerheten ivaretas, og NVE vil ikke be Statnett vurdere dette alternativet på nytt. NVE konstaterer også at Miljøverndepartementet opprettet Ålfoten Landskapsvernområde i januar 2009, og at de tidligere omsøkte traseene ville ha kommet i konflikt med verneområdet. Ørskog Grunneiere på Vallbøen/Øvre Vold ber om en justering av alternativ 1.0 som vil gi mindre båndlegging av skog og være mindre synlig i terrrenget. NVE ba i brev av Statnett om å vurdere en justering mellom Ørskog transformatorstasjon og Vallbø innmark. På bakgrunn av denne vurderingen søkte Statnett i tilleggssøknad av februar 2008 om en mindre justering mellom Ørskog transformatorstasjon og Vallbø innmark. Samtidig ble opprinnelig omsøkt trasé på strekningen trukket. Stranda I forbindelse med høring av tilleggssøknad av februar 2008 ønsket Øystein Fjørstad i Strandadalen en vurdering av å justere alternativ 2.3 ved Emdalen. NVE ba i brev av om at det ble vurdert en justering som ga større avstand til bebyggelsen ved Emdalen. Statnett omsøkte i tilleggssøknad av februar frem et nytt alternativ som ble sidestilt med opprinnelig omsøkt alternativ 2.3. I høring av tilleggssøknaden ba Fjørstad om ytterligere vurdering av å flytte traseen høyere opp i terrenget. NVE ba om at dette ble vurdert i brev til Statnett av Statnett har i tilleggsutredning av oktober 2008 vurdert ytterligere justering av alternativ 2.3.1, og sier at det er teknisk mulig, men ikke gir noen fordeler. En justert løsning vil bli enda mer eksponert mot dalen, og Statnett har valgt ikke å søke om ytterligere justeringer. NVE ba i brev av om at det ble gjort en vurdering av tiltak for å redusere synligheten fra verdensarvområdet (for ytterligere beskrivelse, se avsnitt 8.3.7). Statnett har videre gjort vurderinger av justering av alternativ 2.0 ved Styggedalsvatnet for å redusere visuelle virkninger for friluftslivet i området. Statnett har i tilleggssøknad av februar 2008 utredet og omsøkt to underalternativ 2.9 og 2.10 som reduserer synligheten av kraftledningen fra verdensarvområdet. Statnett har videre justert traseen ved Styggedalsvatnet, og trekker opprinnelig omsøkt trasé ved vannet. Ved Fjelltun og Tronstad har Statnett etter lokale innspill foretatt mindre justeringer av omsøkt trasé for å øke avstanden til bebyggelsen. 187

188 Side 188 NVE ba i brev av om at det ble gjort en mer detaljert begrunnelse for hvorfor Statnett ikke valgte å gå videre med alternativ 2.6. Statnett har i tilleggsutredning av februar 2008 vist til skredvurderinger gjort av NGI for å begrunne deres valg om å ikke gå videre med et alternativ 2.6 gjennom Emsdalen og Sunnylvmoldskreddalen. Sykkylven Grunneiere på Løvoll har bedt om at det vurderes en løsning med trasé lenger ut mot Andestadvatnet og lenger vekk fra bosetting på begge sider av dalen. Grunneierne ba også om vurdering av fellesføring med eksisterende 132 kv-ledning. Anita Søvik og Kai Fjell ba også om en vurdering av en løsning bak Søvikhornet for å unngå en trasé ved bebyggelsen i Søvikdal. NVE ba i brev av om at det skulle vurderes et alternativ nord og vest for omsøkte alternativ 1.0 som innebar kryssing av Andestadvatnet. Utredning av fellesføring følger generelt av utredningsprogram datert Statnett har besvart dette i tilleggssøknad av februar I forbindelse med høring av tilleggssøknad av februar 2008 foreslo Sykkylven Venstre en løsning gjennom Riksheimsdalen, over til Strandabøen i Hjørundfjord og videre til Molaupssåta. NVE ba i brev av om at det ble vurdert en trasé der ledningen krysser Hjørundfjorden lenger sør mot Standal. Statnett la i tilleggsutredning av oktober 2008 frem en vurdering av to ulike løsninger i tråd med NVEs krav. Løsningene ble på grunn av anleggs- og driftsmessige forhold, etter blant annet innspill fra Meteorologisk Institutt (DNMI), vurdert som uaktuelle og ikke omsøkt. Flere høringsinstanser har tatt til orde for å få utredet en trasé i eksisterende 132 kv trasé på østsiden av Hjørundfjorden. En slik løsning forutsetter at det bygges en transformatorstasjon i Sykkylven og at eksisterende 132 kv ledning rives. For nærmere vurdering av transformatorstasjon i Sykkylven, se avsnitt Statnett skriver i brev av at de anser omsøkt trasé som bedre enn en trasé på østsiden av Hjørundfjorden både med hensyn på anlegg og drift. De viser til at omsøkt trasé har bedre tilgjengelighet og er mindre utsatt for steinsprang. Etter NVEs syn vil det sannsynligvis være mulig å bygge en 420 kv ledning tilnærmet i dagens 132 kv trasé langs Hjørundfjorden, men dette forutsetter at det gjøres nærmere vurdering av muligheter og kostnader ved å sikre forsyningen i området i anleggsperioden. Det må også gjøres en nærmere vurdering av anleggs- og driftssikkerhet ved å etablere en 420 kv ledning på østsiden av Hjørundfjorden, før en med sikkerhet kan si at det er en akseptabel trasé. NVE tar til etterretning at en slik løsning, med transformering i Sykkylven, riving av eksisterende 132 kv ledning og bygging av ny 420 kv ledning i samme trasé, ikke er omsøkt. Ørsta På bakgrunn av befaring og innkomne merknader ba NVE i brev av om at det ble sett nærmere på traséløsninger som går lenger fra bebyggelse på Ytre Standal. Statnett la i tilleggsutredning av februar 2008 frem vurderinger av ulike løsninger for å passere Ytre Standal. Statnett har vurdert en løsning som går ned i dalen i bakkant av bebyggelsen, en ved inngangen til Ytre Standal, og en løsning som spenner over dalen i bakkant av bebyggelsen. Statnett vurderer disse to løsningene som dårligere enn omsøkt alternativ på grunn av landskapsmessige/estetiske virkninger og anleggs-/driftsmessige forhold (gjelder spennet over dalen). Statnett har derfor valgt å ikke omsøke nye alternativ ved Ytre Standal. Statnett skriver i tilleggsutredning av februar 2008 at det vil være mulig å gjøre mindre tilpasninger i samråd med berørte i Ytre Standal for å få en best mulig føring gjennom området. Beboere langs Hjørundfjorden skriver i høringsuttalelse til tilleggsutredningen av februar 2008 at de ønsker en bedre detaljering av traseen på begge sider av Ytre Standal, fordi de er usikre på avstanden til bebyggelse. Statnett har i e-post av oversendt oppdatert oversikt over bebyggelse mindre enn 100 meter fra ledningens senterlinje. NVE har med det tilstrekkelig dokumentasjon til å vurdere forholdet til bebyggelse. 188

189 Side 189 Beboere og andre berørte langs Hjørundfjorden mener at den beste traseen er der eksisterende 132 kv kraftledning går langs og over Hjørundfjorden. De mener derfor at denne må saneres for å gi plass til den nye kraftledningen. Statnett skriver i sin kommentar av at dette forutsetter at ny transformatorstasjon blir etablert i Sykkylven. Statnett skriver videre at de vurderer omsøkt trasé på vestsiden av fjorden som bedre med hensyn på anlegg og drift, fordi den har bedre adkomst og er mindre utsatt for steinsprang. Dette vil blant annet gi bedre personsikkerhet, noe som er en utfordring ved dagens 132 kv trasé på østsiden av Hjørundfjorden. For mer om dette, se avsnitt NVE ba i brev av om at det ble gitt en mer detaljert begrunnelse for hvorfor en hadde valgt ikke å gå videre med tidligere vurderte alternativ øst for Follestaddalen. Statnett har sett nærmere på en justering av dette alternativet, og i tilleggssøknad av februar 2008 søkte de om et alternativ som ligger noe nærmere Øyadalen, sammenlignet med det alternativet som ble vurdert i søknad og konsekvensutredning av På grunn av tekniske og driftsmessige forhold anses dette som dårligere enn tidligere omsøkte alternativer på strekningen, og er ikke omsøkt av Statnett. Ørsta idrettslag ber om at det ses på justering av traseen inn mot og ut av den planlagte Ørsta transformatorstasjon. Det er vist til skiløype og utfartssted ved Åmskaret. NVE ba i brev av om at det ble sett på justering av omsøkt trasé 1.3 ved Åmsnipa/Åmskaret. Det ble i tilleggssøknad/tilleggsutredning av februar 2008 søkt om en alternativ trasé (1.2.3) ved Åmskaret som trekkes lenger unna skiløypa/utfartstedet og høyere opp i terrenget. Det ble i samme søknad også søkt om å etablere en transformatorstasjon i området nord for Hovdenakk. Innbyggere i Hovdenakk ba i forbindelse med høring av tilleggssøknad av februar 2008 om at alternativ 1.3 ble justert, samt at plasseringen av transformatorstasjonen ble endret noe. Grunneiere i Vatneområdet ønsket også vurdert justering av traseen inn mot transformatorstasjonen. Ørsta idrettslag ønsket i en høringsuttalelse til tilleggsutredningen av februar 2008 at det ble sett på en trasé enda høyere opp over ryggen ovenfor Åmskaret. NVE ba i brev av om at det ble sett på en justering av plasseringen av transformatorstasjonen og også en mindre justering av omsøkt alternativ I tilleggssøknad/- utredning av oktober 2008 har Statnett endret plasseringen av transformatorstasjonen i tråd med innspill fra blant annet kommune og grunneiere. Det er også vurdert å trekke alternativ lenger opp i terrenget, men Statnett har ikke søkt om dette da de mener at en slik traséføring vil være betydelig mer eksponert og man må benytte to tett plasserte master for å passere fjellryggen, mens omsøkt trasé bare krever én mast. Grunneiere og oppsittere i Vatne-området og Møre og Romsdal fylke ønsker at det vurderes å legge alternativ 1.3 gjennom Vatnedalen lenger øst og lenger opp i terrenget, blant annet for å redusere ulempene for skogsdrift. NVE ba i brev av om at det ble vurdert en justering av alternativ 1.3 lenger øst ved Vatnet. I tilleggssøknad av februar 2008 omsøkte Statnett en mindre justering av traseen på strekningen Nausa Hovdenakk for å få en bedre tilpasning til bebyggelse og beiteområder i Vatnebygda og til en fritidsbolig og landskapet ved Nausa. Under høringen av tilleggssøknad/- utredning av februar 2008 kom det ytterligere innspill fra grunneiere og berørte i Vatne-området om at traseen burde justeres ytterligere. NVE ba i brev av om at det ble sett på ytterligere justering av trasé gjennom Vatnedalen mot den planlagte transformatorstasjonen. Statnett la i tilleggsutredning av oktober 2008 frem en vurdering av ytterligere justering av traseen, men har vurdert at ytterligere flytting mot øst, høyere opp i lia, vil gjøre ledningen mer eksponert og være anleggsteknisk mer komplisert. Statnett har også vurdert å legge traseen over Nausa. Statnett mener at dette vil gi en landskapsmessig uheldig traséføring. Statnett ønsker ikke å omsøke ytterligere justering av traseen i Vatnedalen. Enkelte grunneiere og berørte i Vatnedalen har i høringsuttalelser til tilleggsutredningen av oktober 2008 nok en gang bedt om justering lenger opp under Nausahammarane mellom Nyeledet og Årdalskroken og høyere i terrenget i Vatne-berget (mastepunkt ), for å øke avstanden til bebyggelsen. Statnett skriver i brev av at de gjennom prosessen har hatt flere møter/befaringer med berørte grunneiere i området. De har gjort noen mindre tilpasninger og har som 189

190 Side 190 ønske å legge kryssingen av riksvegen midt mellom to gårdsbruk/helårsbebyggelse, samtidig som de har ønsket en best mulig landskapstilpasning av traseen. Statnett har vurdert at det vil la seg gjøre å foreta en mindre tilpasning mellom mastepunkt 1160 og 1162, som ønsket av grunneierne. Nærmere detaljer må avklares gjennom stikningsarbeid. Vatne grunneigarlag ber i høringsuttalelser til tilleggssøknad av februar 2008 om at nytt traséalternativ over Vatnesvingane må legges mer opp mot Snøhornsida for ikke å gå rett over dalen. Statnett har vurdert dette i tilleggsutredning av oktober 2008, og mener at dette vil føre til en mer eksponert trase som også er mer krevende anleggsteknisk. Statnett vurderer at de negative virkningene er større enn de positive ved en slik justering. Det har lokalt kommet innspill med ønske om en vurdering av å legge ledningen på den andre siden av Vatnevatnet. NVE har valgt ikke å gå videre med dette alternativet, fordi vi mener det vil være vanskelig å krysse bebyggelsen nord for vannet, og at ledningen vil få en visuelt dominerende føring sett fra bebyggelsen og områdene nord og øst for Vatnevatnet Volda Volda kommune mener at konsekvenser for kulturmiljø og kulturminnner ved alternativ ikke er godt nok utredet. NVE konstaterer at det i foreligger egen fagrapport om kulturminner og kulturmiljø for de alternativene som var fremlagt som nye i tilleggssøknad av februar NVE har forståelse for at en kan ha ulik oppfatning av viktighet av ulike kulturmiljø, men finner på bakgrunn av uttalelser og fremlagte utredninger ikke grunnlag for å be om ytterligere utredning for tema kulturminner og kulturmiljø for alternativ Bjørkedal Grendautval mener at det er mer naturlig å krysse Eidsfjorden lenger ut enn alternativ 1.13 og ønsker en utredning av dette. Statnett skriver i sine kommentarer til høringsuttalelsene av at en slik vestre løsning går i teknisk krevende terreng med høye klimalaster og dårlig driftsikkerhet. Disse vurderingene støttes av Meteorolgisk Institutt. Statnett vurderer også konsesjonssøkte traseer via Ålfoten og Eid som landskapsmessig og miljømessig bedre enn de vestre traseene, da disse langt på vei er samlokalisert med dagens ledning og planlagt omlegging av dagens ledning mellom Ålfoten og Eid. Vi viser for øvrig til vurderinger under Bremanger kommune nedenfor. Eid Det har gjennom møter og innspill kommet forslag om å krysse Hornindalsvatnet med hovedalternativ 2 lenger øst. NVE ba i brev av om at det ble vurdert et traséalternativ sør for Eggene og med økt avstand til Nor/Vedvik. På bakgrunn av befaring og innspill ba NVE også i ovennevnte brev om at det ble sett nærmere på alternative masteplasseringer ved kryssing av Nor/Vedvik. Det har også kommet innspill om å justere alternativ 1.0 sørover for å øke avstanden til Ossætra. NVE ba i ovennevnte brev om at en slik justering ble vurdert. Gjennom prosessen har det vist seg at Leivdal ikke er et aktuelt transformeringspunkt som omtalt i meldingen. Dette har ført til at flere har tatt til orde for å finne en trasé som passerer utenom Nordfjordeid. NVE ba i brev av om å få vurdert en traséløsning som passerer Eidsfjorden og videreføres nord for Nordfjordeid. Det ble i tilleggsutredning av februar 2008 lagt frem og søkt om et alternativ som krysser Hornindalsvatnet lenger øst enn opprinnelig omsøkt trasé Det ble også utredet og søkt om et alternativ som krysser Eidsfjorden og går gjennom Hjelmelandsdalen mot Stigedalen i Volda kommune. Det er også foretatt justeringer av alternativ 1.0 ved Ossætra og vurdert alternative kryssinger ved Nor/Vedvik. Statnett har også lagt frem en alternativ passering ved Frislid for å reduere visuelle virkninger. 190

191 Side 191 Eid kommune har i høringsuttalelsen til tilleggsutredningen av oktober 2008 sluttet seg til uttalelsen fra Bremanger kommune og ber om utredning av nytt alternativ med fjordkryssing lenger vest. NVE viser til nærmere vurdering under omtale av konsekvensutredning som gjelder Bremanger kommune. Bremanger På informasjonsmøtet i forbindelse med høringen av søknaden, ba Bremanger kommune om at fellesføring gjennom Myklebustdalen ble vurdert. Fellesføring gjennom Myklebustdalen med 132 kv og 420 kv vil medføre svært høye master. Selv om to parallelle ledninger i større grad vil båndlegge arealene i dalen, er det NVEs oppfatning at to parallelle ledninger vil prege landskapsopplevelsen mindre enn høye fellesføringsmaster. Dette skyldes at ledningene da vil ligge lavere i landskapet og bli mindre synlig, i hvert fall fra veien. NVE mener at fellesføring opplagt vil være en dårligere løsning en den omsøkte, og vil ikke kreve at dette utredes videre. På folkemøte i Svelgen , kom det frem forslag om å se på muligheten for å legge kraftledningen på sørsiden av Hjelmevatnet og på sørsiden av Førdedalen. NVE ba i brev av om at Statnett vurderte justering av omsøkte 1.11 fra Sørdalsvatnet og ned Førdedalen slik at ledningen legges på sørsiden av dalen. Statnett utredet dette, og søkte i februar 2008 om en justert trasé på sørsiden av Førdedalen, men søkte ikke om en trasé videre på sørsiden av Hjemevatnet. Førde Grunneigarlag, Vik Grunneigarlag, Indrehus Grunneigarlag, Ålfoten Grendautval og enkelte grunneiere i Ålfotenområdet, ber om at trasé 2.0 gjennom Bjørndalen vurderes om igjen. De er ikke enige i Statnetts vurderinger om at rasfaren i Bjørndalen ikke er akseptabel, og krever at det gjøres nye vurderinger. Statnett trakk i søknad av februar 2008 alternativ 2.0 øst for Ålfotbreen på grunn av ekstreme værforhold og klimalaster, og alternativ 2.0 gjennom Bjørndalen er derfor ikke et aktuelt alternativ. Myklebust Grunneigarlag forslo en traséendring fra Åskåra til Yksenelvane slik at ledningen legges lenger sør og inn på fjellet. Dette vil gjøre kraftledningen mindre synlig fra Myklebust og Vik i Ålfoten. NVE ba i brev av Statnett om å vurdere den foreslåtte justeringen. Statnett utredet dette og omsøkte i tilleggssøknad av februar 2008 et justert alternativ. Gjennom høringen av tilleggsøknaden, fremmet Vik grunneigarlag et forslag om ytterligere justering av traseen sørover fra Dauremålsvatnet og frem til fjordspennet. Grunneigarlaget ønsket også at ledningen skulle gå høyt på heia fra Dauremål mot ryggen til Kolbeinskaret, videre på baksiden av Rundehaugen mot fjordspennet. NVE fulgte opp dette kravet i brev av til Statnett, og Statnett utredet og omsøkte enda en justert trasé i tilleggssøknad av oktober I høringen av denne tilleggssøknaden, ba Myklebust grunneigarlag om at traseen flyttes enda lenger sør. NVE mener at Statnett nå har gjort tilstrekkelig utredning av mulige traseer mellom Åskåra kraftverk og fjordspennet til at vi kan fatte et vedtak på grunnlag av fremlagte dokumentasjon og innkomne merknader. I forbindelse med høring av tilleggssøknaden av februar 2008, fremmet Gunnstein Indrehus, Bremanger kommune, Førde grunneigarlag og Midthjell m.fl. krav om utredning av et helt nytt traséalternativ gjennom Bremanger kommune, fra Grov transformatorstasjon via Storebotn til Åskåra. NVE ba Statnett vurdere dette alternativet i brev av Statnett svarer på dette kravet i tilleggssøknad av oktober 2008, hvor de begrunner hvorfor de ikke ønsker å gjøre videre utredninger av dette alternativet og sier at det ikke er aktuelt å omsøke det på grunn av klimatiske forhold. Statnetts konklusjon bygger på et notat fra Meteorologisk Institiutt I høringsuttalelsen til tilleggssøknaden, hevder Førde Grunneigarlag at konklusjonen om at denne traseen ikke er teknisk forsvarlig, er basert på feil fakta. NVE er ikke enig i at det ikke er gjort tilstrekkelige utredninger her, og viser også til utredninger som ble gjort i forbindelse med tidligere omsøkte trasé øst for Ålfotbreen. Det er, etter NVEs mening, ikke grunnlag for å trekke konklusjonene til Meteorologisk Institutt i tvil. NVE konstaterer at også SFE Nett støtter Statnetts vurdering av de klimatisk vanskelige forholdene. 191

192 Side 192 Opprettelsen av Ålfoten Landskapsvernområde i januar 2009 tilsier heller ikke at denne traseen vil ha lavere konfliktnivå med hensyn til en rekke miljøfaglige kriterier. NVE vil ikke kreve at Statnett utreder dette alternativet videre. Haus og Hundeid krevde i forbindelse med høring av første tilleggssøknad at det ble utredet en ny trasé fra Svelgen mot Bryggja og videre til Ørsta i tråd med ønske fra Bjørkedal grendautval. NVE så ikke grunnlag for å kreve dette. Ved høring av siste tilleggssøknad har Bremanger og Eid kommune, flere enkeltpersoner og Sogn og Fjordane Turlag krevd at det bør utredes plassering av en ny transformatorstasjon ved Svelgen og en ny trasé nordover med kryssing av Nordfjord ved Oteren. I brev av , hvor Statnett kommenterer høringsuttalelsene, har de utdypet hvorfor et slikt alternativ ikke er omsøkt. Statnett sier at alternativer som krysser Nordfjord lenger vest enn omsøkte traseer, ble vurdert tidlig i prosjektet da Leivdal transformatorstasjon ikke lenger ble vurdert som et aktuelt transformeringspunkt. Begrensningene for valg av traseer nordover fra Bramanger ligger først og fremst i mulige kryssingspunkter for å komme over Nordfjord og Austefjorden. Kryssing av Nordfjorden kan gjøres ved Oteren eller Furuhovden vest for Davik. Kryssing av Austefjorden kan skje som omsøkt eller fra Sætrehornet øst for Folkestad. Med utgangspunkt i disse kryssingspunktene, har Statnett vurdert to ulike trasékorridorer hvor begge går i teknisk krevende fjellterreng. Statnett viser til at Metereologisk Institutt har vurdert disse traseene til å ha høye klimalaster og at disse traseene vil gi dårligere driftssikkerhet enn de omsøkte løsningene. NVE registrerer også at disse alternativene i langt større grad vil berøre inngrepsfrie naturområder enn omsøkte løsning som i det vesentlige er lagt i korridorer som allerede er berørt av tekniske inngrep (andre kraftledninger eller veier). Det er altså ingen forhold som tilsier at en kryssing av Nordfjorden lenger vest enn omsøkte løsninger, vil redusere ulempene med ledningen. Begrunnelsen til Statnett om hvorfor de ikke ønsker å omsøke disse vestlige alternativene, er etter NVEs oppfatning godt faglig begrunnet. Se også avsnitt 8.8 hvor NVE har gjort vurderinger av tariffmessige konsekvenser av ulik nettilknytning for Elkem Bremanger. Gloppen Berørte grunneiere foreslår en traséjustering av lenger opp mot Bleikegga, for å komme lenger unna gårder og støler. NVE ba i brev av Statnett om å vurdere en justering i tråd med grunneiernes ønske. Grunneiere på Eimhjellen ber om at det vurderes en traséjustering av 2.11 slik at den går parallelt med eksisterende 22 kv Sagefossen-Pikeåsen-langs kommunegrensen til Holten. NVE mener at det ikke er hensiktsmessig med parallellføring av to ledninger med så ulike dimensjoner. NVE ba allikevel i brev av om at Statnett vurderer muligheten for å gå lenger vest enn omsøkt. Statnett valgte i tilleggssøknaden av februar 2008 å trekke alternativene som gikk øst for Ålfotbreen (hovedalternativ 2 mellom Moskog og Åskåra) på grunn av klimatisk vanskelige forhold ved kryssing over fjellpartiet. Alternativene som det ble bedt om justeringer av i Gloppen, er derfor ikke lenger omsøkt og Gloppen kommune er ikke berørt av den omsøkte kraftledningen. Justeringene over er derfor ikke lenger relevante for det omsøkte prosjektet. Naustdal På bakgrunn av befaring av aktuelle traseer i Naustdal kommune, ba NVE i brev av Statnett om å vurdere justering av trasé 1.0 ved kryssing av Naustdal og forbi Helgås, slik at kraftledningen blir mindre eksponert fra bebyggelsen på Helgås. Statnett omsøkte i tilleggssøknad av februar 2008, en justering forbi Helgås. NVE mener vurderingen av konsekvenser i dette området er tilstrekkelig til å kunne sluttføre konsesjonsbehandlingen. 192

193 Side 193 Grunneiere berørt av alt. 1.0 i Naustdal og ved Storebru i Flora kommune, ber om at alternativ 1.18 vurderes på nytt. Statnett utredet alternativ 1.18 gjennom Naustdal og Flora kommuner som en kombinasjonsløsning mellom hovedalternativ 1 og 2 i søknaden. Alternativet ble aldri omsøkt da dette medførte en lengre og mer kostbar trasé er fullt utredet i konsekvensutredningen, og den vestre delen av traseen er senere inkludert i omsøkt alternativ Naustdal Arbeiderparti ønsker at Statnett omsøker alternativ , men Naustdal kommunestyre går ikke inn for en slik løsning. Statnett står fritt til å omsøke de alternativene de mener er de beste og mest akseptable ut i fra sine interesser. NVE skal vurdere om dette er i tråd med de retningslinjene som er gitt for konsesjonsbehandling etter energiloven. NVE kan ikke se noe grunnlag for å be Statnett omsøke denne traseen, da den er mer kostbar og vanskeligere tilgjengelig, og det ikke er noe som tilsier at ulempene med denne traseen er mindre enn med alternativ 1.0 på strekningen ligger lenger unna bebyggelse, men vil i større grad påvirke landskapet, da ledningen vil bli synlig over en lang strekning der den er lokalisert på en hylle i terrenget langs store deler av midtre og indre deler av Naustdal. Vi konstaterer at det lokalt er sprikende meninger om alternativ Naustdal kommune og Fimland ba om at eventuelle konsekvenser for sandtaket i Jubrauta ved alt 2.0 ble utredet. Dette alternativet er ikke lenger omsøkt, og kravet er ikke aktuelt. Flora I Flora kommune ble det i høringen fremmet en rekke forslag til justeringer av omsøkte traseer for å komme lenger unna bebyggelsen både ved Storebru og ved Eikefjord. Flora kommune og en grunneier ved Storebru ber om at det vurderes en trasé øst for den omsøkte trasé 1.0. Den foreslåtte traséen tar av fra omsøkte 1.0 og følger 2.11 nordover, for så å svinge vestover via Endestadnipa, over Endestadvatnet, forbi Flatenipa og tilbake på omsøkt 1.0 ved Norddalsfjorden. Flora kommune ber videre om det vurderes en traséjustering av 2.11, slik at skihus/skianlegg ikke passeres. NVE ba i brev av Statnett utrede den foreslåtte traséen, og se på mulige kombinasjonsløsninger av omsøkte 1.0, alternativ 1.18 og lokale innspill om traséjusteringer. Statnett omsøkte i tilleggssøknad av februar 2008 et nytt alternativ mellom Svarthumleheia og Liamarka ( ) som et resultat av disse utredningene. Ytterligere krav ved høring av tilleggssøknaden knyttet til manglende kartlegging av biologisk mangfold, førte til at NVE satte nye utredningskrav til Statnett i brev av I tilleggssøknad av oktober 2008 søkte Statnett om en justering forbi Uravatnet og en alternativ trasé , som raskere går tilbake til en parallellføring med eksisterende 132 kv kraftledning (ved Hovland). NVE konstaterer at Statnett har vurdert en rekke justeringer og nye traseer for passering av Storebru og Eikefjord. Søknad med tilleggssøknader, tilleggsutredninger, fagrapporter og innkomne merknader, gir NVE et godt nok grunnlag til å ta stilling til en mulig trasé i området. Sogn og Fjordane Turlag ber om at det vurderes en justering av 1.16 forbi Haukå for å øke avstanden til Grydadalsbu. NVE ba i brev av om at dette vurderes. Statnett søkte i tilleggssøknad av februar 2008 om en alternativ trasé for passering ved Haukånipa. NVE anser de vurderingene som er gjort i forbindelse med traséjusteringen som tilstrekkelige til å kunne fatte et vedtak. Grunneier Stegane ved Storebru foreslår en traséjustering mot vest forbi Eikefjord. Forslaget går fra Storevatn via Vikahøgda til Grov. Denne traseen vil bli eksponert fra all bebyggelse i Eikefjord som har utsiktsretning mot fjorden og vestover. I tillegg vil den krysse landskapsrommet ved Vassetevatnet. NVE mener at denne traseen i større grad vil påvirke landskapsbildet enn den omsøkte traseen og de andre forslagene til traséjusteringer som har kommet inn i samme område. NVE vil ikke be om at dette alternativet utredes videre. For å unngå å komme i nærheten av bebyggelsen ved Storebru, foreslo Havn m.fl. i siste høringsrunde justering av alternativ 1.0 slik at 420 kv-kraftledningen krysser over på sørsiden av dagens 193

194 Side 194 eksisterende ledning ved knekkpunktet i Agledal, for så å krysse tilbake etter bebyggelsen ved Storebru. En kryssing over to eksisterende kraftledninger (66 kv og 132 kv) er i seg selv et vesentlig visuelt inngrep da dette krever høye master i kryssingspunktene og gir et uryddig maste- og linebilde. Selv om man oppnår noe større avstand til fast bosetting, vil en slik flytting av 420 kv-ledningen medføre at ledningen kommer nærmere annen bebyggelse. NVE mener at en slik løsning vil være dårligere enn omsøkte løsning, og vil ikke be om at dette utredes videre. Førde Grunneiere ber om at en traséjustering vurderes ved Tuftene slik at alternativ 1.0 flyttes på nordsiden av eksisterende ledning. Dette vil øke avstanden til en hytte. NVE ba i brev av om at en justering vurderes. Statnett vurderte en slik justering i tilleggsutredningen av februar 2008, og konkluderte med at de ikke vil omsøke denne løsningen. I høringsuttalelse til siste tilleggsutredning av oktober 2008, ber Erdalsdal og Daling igjen at dette vurderes, fordi omsøkte kraftledning vil krysse rett over en hyttetomt med gamle tufter. I brev av utdyper Statnett konklusjonen og sier at denne står fast selv om endepunktene for kryssingene endres. Det avgjørende for Statnett har vært forholdet til Erdalsstølen, hvor det vurderes at den visuelle effekten vil bli mer negativ med en trasé på nordsiden av eksisterende ledning. Ved å føre traseen på sørsiden forbi Erdalsstølen, unngår man selve landskapsrommet der stølen ligger, og terrenget skjermer for innsyn til ledningen på grunn av et høydedrag mellom stølen og ledningene. Statnett bekrefter at ledningen vil gå over en hyttetomt ved Tuftene, men tilsvarende kan bli tilfelle på Rotenesstølen dersom ledningen legges på nordsiden forbi Rotenesstølen, der ledningen vil gå over selve stølsområdet. NVE er enig i Statnetts vurderinger, og mener at den omsøkte traseen samlet sett vil ha minst visuelle konsekvenser selv om en hyttetomt berøres direkte. Ved en flytting som foreslått av Erdalsdal og Daling, vil andre grunneiere bli berørt på en tilsvarende måte. Omsøkte trasé vil gå bak eksisterende hytte og ikke ligge i utsiktsretningen. For ytterligere vurdering av dette, se avsnitt NVE vil ikke be om ytterligere utredninger av en justert trasé på denne strekningen. Jølster Grimsbø krevde ved høring av søknaden at innføring av kraftledningen til Moskog transformatorstasjon måtte avklares mot driftsforhold for sagbruk, skogbruk og fremføring av vei inn til transformatorstasjonen. Når det gjelder veifremføring, se tidligere omtale under krav knyttet til Moskog transformatorstasjon. NVE satte krav til Statnett i brev av om oppfølging av dette. Statnett redegjorde for dette i tilleggssøknad av februar 2008 og sier der at mastepunkter foreløpig ikke er prosjektert i området og at en praktisk tilpasning i forhold til andre næringsinteresser må gjøres i en detaljplan og dialog med de berørte. NVE er enig i at disse spøsmålene best kan løses gjennom detaljprosjektering senere i prosjektet. Forutsatt at det gis konsesjon, vil Statnett også kunne foreta mindre justeringer av traseen gjennom prosjektering, for å finne den aller beste løsningen innenfor de rammene konsesjonen gir. NVE stiller normalt krav om at det skal utarbeides en miljø- og transportplanplan som skal være forpliktende for entreprenører og byggherre. Planen skal sørge for å begrense terrenginngrep under anleggsarbeidet i størst mulig grad og at opprydding foregår på en skånsom måte, og bl.a. omhandle nødvendig oppgradering, utbedring og vedlikehold av veier, avklare hvilke typer kjøretøy som skal benyttes, når anleggstrafikken skal foregå, hvor trafikken skal foregå og nødvendige tiltak for å redusere terrengskader. Planen skal godkjennes av NVE før anleggsstart. Grunneierne på Hjellbrekke m.fl. har fremmet et forslag til traséjustering av omsøkte 2.0 og 2.12 nord for Moskog transformatorstasjon. Forbi Eikas og Hjellbrekke foreslår de en trasé som ligger høyere i terrenget, helt på toppen av fjellet. NVE ba i brev av om at en slik trasé ble utredet. Statnett valgte i tilleggssøknaden av februar 2008 å trekke hovedalternativ 2 på grunn av klimatisk vanskelige 194

195 Side 195 forhold ved kryssing over fjellpartiet øst for Ålfotbreen. Alternativ 2.0 og 2.12 i Jølster er derfor ikke lenger omsøkt, og NVE ser ingen grunn til å kreve ytterligere utredninger knyttet til disse traseene. Gaular Hetle påpekte ved høring av søknaden at rasfare og steinsprang rundt Hetlefjellet (alternativ 1.21) ikke var vurdert. NVE stilte krav til Statnett i brev av om at dette skulle vurderes. Statnetts vurderinger førte til at Statnett søkte om en justering av traseen ved passering av Hetlefjellet i tilleggssøknad av februar Utredningen som er gjort, vurderes av NVE som tilstrekkelig. Balestrand Grunneierne på Ytre og Indre Ese mente ved høring av søknaden at traséalternativ 1.25 i Esedalen måtte vurderes på nytt da Statnett ikke valgte å omsøke dette alternativet. Denne traseen var opprinnelig et forslag fra grunneierne, men grunneierne påpekte at traséen må legges enda høyere opp på eggen for å unngå ras. NVE ba i brev av Statnett om å vurdere forslaget. I tilleggssøknad av februar 2008 har Statnett gjennomført utredningene, og det resulterer i at en justert trasé ble omsøkt som alternativ I høringsuttalelsen til tilleggssøknaden av februar 2008 ba Balestrand kommune om at trasé ble trukket lenger ned i dalen for å unngå siluettvirkning fra viktige friluftsområder. NVE ba Statnett vurdere muligheten og konsekvensene av dette i brev av Statnett gjennomførte på grunnlag av kravet ny befaring og kartstudie av området, og omsøkte i tilleggssøknad av oktober 2008 en justert som gikk litt lenger unna turstien til Raudmelen, men som samtidig beholdt høyden opp over Geitdalsnipa. Under høringen av tilleggssøknaden av oktober 2008, mente både Balestrand kommune og grunneiere på Ese at kraftledningen må trekkes lenger ned i dalen for å unngå siluettvirkning på Geitdalsnipa. I brev av , hvor Statnett har kommentert høringsuttalelsene, konkluderer Statnett med at flytting lenger ned i dalen ikke er mulig på grunn av rasfaren. NVE mener at de vurderingene som er gjort rundt de tekniske utfordringene ved de ulike traséalternativene ved Ese, er tilstrekkelig til å kunne vurdere konsesjonsspørsmålet i dette området. I brev av ba NVE Statnett om å vurdere å omsøke opprinnelige omsøkte traséalternativ 1.0 som et alternativ til I brev av søkte Statnett om to alternative traseer forbi Ese (1.0 og ). Leikanger Leikanger kommune ønsker at muligheten for å bruke eksisterende 132 (300) kv trasé, skal utredes. NVE ba i brev av om dette. Statnett har redegjort for dette i kap 7.4 i tilleggssøknaden av februar NVE mener at dette er tilstrekkelig utredet. Grunneierne i Dalsbotn foreslår en traséendring slik at ledningen kommer lenger unna stølsområdet. De har lagt frem et forslag om ny trasé via Fjellgridahaug og Hovden til Mælen og at eksisterende 132 kv kraftledning flyttes til denne traseen. NVE ba i brev av Statnett om kort å redegjøre for muligheten for å legge om ny 420 kv trasé og eksisterende 132 kv ledning ved Dalsbotn. Statnett har vurdert mulighetene for omlegging av omsøkte trasé ved Dalsbotn i tilleggsutredning av februar NVE mener at de opplysningene som fremkommer her, sammen med arbeid utført i fagrapporter for ulike miljøtema i konsekvensutredningen, gir tilstrekkelig grunnlag for NVEs beslutning og vil ikke kreve ytterligere utredning av flere traseer i området. Statnett omsøkte opprinnelig en utvidelse av Fardal transformatorstasjon. Dette har senere blitt trukket til fordel for en ny transformatorstasjon på Skarsbøfjellet. Ved flytting av transformatorstasjonen, ble omsøkte traséløsning 1.0 over Skriki i Sogndal og Leikanger kommuner uaktuell. Mange lokale innspill om ulemper for landskap, friluftsliv og stølsmiljøer var knyttet til denne traseen. 195

196 Side 196 Konklusjon I tillegg til de omsøkte traséalternativene, har en rekke mindre og større traséalternativer og justeringer vært vurdert uten at Statnett har valgt å omsøke disse. Det er flere årsaker til at en del traseer har falt bort i prosessen eller ikke omsøkes, bl.a.: høyt konfliktnivå høyt kostnadsnivå teknisk krevende hovedalternativet har blitt trukket transformatorstasjoner har blitt flyttet eller falt bort underveis i konsesjonsprosessen For full oversikt over alle vurderte traseer gjennom konsesjonsprosessen, henvises til Statnetts meldings- og søknadsdokumenter. Etter å ha vurdert all dokumentasjon i søknad, konsekvensutredninger og tilleggsutredninger, Statnetts begrunnelse for valg av omsøkte traseer og innkomne merknader, finner NVE ikke grunnlag for å be Statnett omsøke tidligere vurderte traseer eller nye traseer. NVE mener alternativene er godt nok belyst og at prioriteringene er godt faglig begrunnet Elektromagnetiske felt Mange privatpersoner og kommuner mener at problematikken rundt elektromagnetiske felt er for dårlig utredet i konsekvensutredningen. NVE var etter høring av søknaden enig med høringsinstansene i at flere forhold måtte belyses ytterligere, før temaet kunne ansees som tilstrekkelig opplyst. NVE ba i brev av om at følgende utredninger skulle gjennomføres: Det skal beregnes elektromagnetiske felt ut i fra gjennomsnittsbelastning på 420 kv-ledningen ved parallellføring med eksisterende 132 og 66 kv ledninger, hvor de eksisterende ledningene ligger nærmest bebyggelse. De elektromagnetiske feltene skal kartlegges rundt alle aktuelle transformatorstasjoner. Det skal kort redegjøres for de retningslinjer som gjelder for kommunal behandling av nye og eksisterende boliger i nærheten av høyspentledninger. Det var imidlertid flere krav knyttet til elektromagnetiske felt, som NVE ikke valgte å gi Statnett ytterligere krav om å utrede. Flere høringsparter ba om beregning av elektromagnetiske felt ut fra maksimal strømstyrke og angivelse av når slike situasjoner kan oppstå. Det er Statens Strålevern som er fagmyndighet i disse spørsmålene. I Strålevernets Rapport 8:2005 redegjøres det for forvaltningsstrategi om magnetfelt og helse ved høyspentanlegg. Det fremgår av rapportens s. 52 at dersom magnetfeltet i gjennomsnitt blir over 0,4 μt i nye boliger m.m. ved etablering av nye høyspentanlegg anbefales det at kravene til forsvarlighet utredes i henhold til strålevernlovgivningen. Denne verdien omtales her som et utredningsnivå. Bakgrunnen for å bruke gjennomsnittsverdi og ikke maksimalverdi er at forskningsresultatene refererer til gjennomsnittlig felteksponering. Selv om Statnett utreder magnetfeltbelastningen i perioder med maksimalbelastning, gir forskningsresultater ingen holdepunkter for å anta at det er en sammenheng mellom høyere magnetfeltbelastning i kortere tidsrom og helseeffekter hos barn eller voksne. NVE kan derfor ikke se at det er beslutningsrelevant å kreve en utredning av magnetfelt ved maksimal strømbelastning. 196

197 Side 197 Førde Grunneigarlag i Ålfoten, krever utredning av elektromagnetiske felt og restriksjoner på eksisterende og fremtidig bebyggelse. De helsemessige problemstillingene er etter tilleggsutredningene tilstrekkelig belyst i utredningene som er gjort. NVE ba imidlertid i brev av om at praktiske konsekvenser i form av byggeforbudsbelter, hva slags bygninger (nye og utvidelser av eksisterende) som evt. kan få dispensasjon fra byggeforbudsbeltet, ble utredet. Vi vil imidlertid understreke at byggeforbudsbeltet rundt kraftledningen ikke er knyttet til vurderinger av elektromagnetiske felt Det er en praktisk vurdering med hensyn til drift av ledningen og sikkerhet (utsving av ledningen m.m.), som er bestemmende for bredden på byggeforbudsbeltet. Møre og Romsdal fylke har påpekt at avstand målt fra senterline er feil i forhold til retningslinjene. Statens Strålevern sine retningslinjer sier ingenting om avstand til bebyggelse og forholder seg kun til utredningsgrensen på 0,4 μt. Det er NVE som har bedt Statnett om å kartlegge all bebyggelse i 100 meters avstand fra senterlinen med den antagelse at man da har dekket all bebyggelse som kan bli eksponert for elektromagnetiske felt over 0,4 μt. Sogn og Fjordane Turlag mener at alle som har fått kreft de siste 30 årene og bor ved en transformatorstasjon, skulle kartlegges. Hjellbrekke m.fl. krevde at konsekvensene for psykisk helse skulle utredes. NVE har ikke pålagt dette da Statnett har redegjort for kunnskapsstatus når det gjelder elektromagnetiske felt og helse i konsekvensutredningen som er gjort. Kartlegging eller nye undersøkelser utover dette, er etter NVEs mening forskning som ikke faller inn under tiltakshavers utredningsansvar. Under høringen av tilleggssøknad av februar 2008, mottok NVE ytterligere krav om at konsekvensene av elektromagnetiske felt måtte utredes nærmere. Enkelte mente blant annet at oppgitt belastning på ledningen er for lav og at de elektromagnetiske feltene i virkeligheten vil bli større. Sykkylven kommune mente at det var uheldig at det ikke forelå dokumentasjon på magnetfeltfare og støykonsekvenser. I søknaden og tilleggssøknaden av februar 2008 har Statnett redegjort for gjeldende kunnskapsstatus når det gjelder eventuell helsefare knyttet til eksponering for elektromagnetiske felt. NVE mener at Statnett har frembragt informasjon i tråd med NVEs krav og at dette er tilstrekkelig. NVE holder seg til enhver tid oppdatert på eventuelle nye forskningsresultater og endringer i gjeldende nasjonal forvaltningsstrategi som ble vedtatt av Stortinget juni Statnett har i e-post av oversendt oppdatert oversikt over bolighus, fristidsbebyggelse/støler og annen bebyggelse som vil ligge innenfor 100 meter fra ledningens senterlinje. NVEs vurdering av forholdet til bebyggelse vil derfor være basert på ajourført informasjon etter de siste omsøkte og vurderte traséjusteringer. NVE anser at opplysninger fremkommet gjennom konsekvensutredning og tilleggsutredning, samt e- post av gir tilstrekkelig informasjon for å kunne vurdere konsekvenser av elektromagnetiske felt og forholdet til bebyggelse. NVE vil ikke be om ytterligere utredninger Kabel Statnett beskrev i søknaden (med tilhørende fagrapporter) kostnader, tekniske forhold og miljøkonsekvenser ved bruk av kabel på hele strekningen fra Ørskog til Fardal og enkelte delstrekninger (Ut Hyenfjorden til Lote og fra Leivdal til Ørskog med mulig avslutning i Sætervika) som følge av krav fastsatt i utredningsprogrammet fra NVE. Et flertall av uttalelsene til søknaden krever at den omsøkte kraftledningen legges som jord- eller sjøkabel på hele eller deler av strekningen. Herunder kreves det ytterligere utredninger utover det som ble presentert i søknaden og konsekvensutrendingen. NVE mottok utredningskrav for sjøkabel for følgende strekninger: grundigere utredning for hele strekningen, også med kryssing av fylkesgrensa 197

198 Side 198 gjennom Stad Skipstunnel og transformering på Lutelandet, Grov og Åskåra, kabel ut Hjørundfjorden, Austefjord-Ørskog, Store Standal-Ørskog, Volda-Ørskog, Åskåra/Yksenelvane og nordover, kabel ut Hyenfjorden, sjøkabel ut Dalsfjorden og videre til Ørskog (i kombinasjon med jordkabel mellom Nordfjord og Dalsfjorden), Aurland-Ørskog, Aurland-Fardal/Ese, Fardal-Esebotn/Dragsvik, Mongstad-Ørskog. I tillegg krever flere at det utredes en sjøkabelløsning basert på mindre overføringskapasitet og at en kabelløsning sees i sammenheng med elektrifisering av sokkelen. NVE har mottatt krav om at følgende strekninger må utredes for bruk av jordkabel: gjennom Sørdalen naturreservat i Bremanger, forbi bebyggelse og verneområder i Naustdal, kryssing av Eikelandsmyrane i Indre Angedal, Moskog og sørover til kryssing av Gaular, gjennom Sunnfjord i samarbeid med ny E 39, opp Esedalen i Balestrand, Fardal-Øvstedalen og Sogndal/Årdal til Ørskog via Vågåmo eller i veigrøft gjennom Sogn og Fjordane. NVE har også fått utredningskrav knyttet til bruk av jordkabel på eksisterende kraftledninger som avbøtende tiltak hvis ny kraftledning blir realisert. Dette gjelder bl.a. 66 og 132 kv-ledningene gjennom Sørdalen naturreservat og 66 og 132 kv ledninger forbi Storebru. Mange av disse utredningskravene har blitt fulgt opp av NVE gjennom krav om tilleggsutredninger til Statnett. I brev av fra NVE ble det satt følgende krav om utredning av kabelløsninger: Kapasiteten på utredet likestrømskabel fra Fardal til Ørskog skal begrunnes. Det skal vurderes en justering av alternativ 1.0 ved kryssing av Naustdal ved Grimset og Brekke for å øke avstanden til bebyggelsen og redusere den visuelle effekten. Herunder skal muligheten for å krysse hele dalen i et spenn samt muligheten og konsekvensene av å kable eksisterende 132 kv ledning for å benytte denne traseen til den nye ledningen, vurderes. Omformeranlegg for likestrømskabel skal visualiseres ved Fardal og Ørskog transformatorstasjoner (alternativ 1.0 i kabelutredningen). Kompenseringsanlegg for vekselstrømskabel etter alternativ 3B i kabelutredningen skal visualiseres. Bruk av sjøkabel kontra luftledning på kortere strekninger skal vurderes og visualiseres. Kryssing av Eidsfjorden skal brukes som eksempel. Det skal redegjøres for fordeler og ulemper ved å bruke jordkabel gjennom naturreservater (eksempel Sørdalen naturreservat i Bremanger). I brev av ba NVE Statnett om å vurdere kabling av eksisterende ledninger forbi Storebru for å frigjøre areal for en ny 420 kv ledning: Det skal utredes jordkabeltraseer for eksisterende kraftledninger forbi Storebru med følgende alternativer: Kable 66 kv Kable 132 kv Kable 66 kv og 132 kv Plassering av og utseende på kabelendemastene, skal beskrives. Tekniske, økonomiske og miljømessige virkninger skal vurderes for de ulike alternativene. Statnett har besvart disse kravene i kapitel 12 i tilleggssøknaden av februar 2008 og i tilleggssøknaden av oktober Det er i tilleggsutredningen av februar 2008 også gjort vurderinger av kabling av eksisterende 132 kv ledninger og planlagt 420 kv ledning i Hjørundfjorden. Statnett har gjort 198

199 Side 199 ytterligere vurderinger av likestrøms- og vekselstrømskabel mellom Ålfoten og Ørskog i notat fra Statnett De berørte kommunene langs Sognefjorden og Fylkesmannen i Sogn og Fjordane ber om at en kabelløsning direkte mot Aurland utredes. Statnett er i konsesjonssøknaden klare på at ledningen må gå via Sogndal for å løse flaskehalsproblemene i Sogn og Fjordane. NVE ba allikevel i brev av Statnett om å redegjøre for eventuelle forsterkningsbehov sør for Sogndal og begrunne ytterligere hvorfor Sogndal er valgt som endepunkt for ledningen. Statnett har besvart dette i tilleggssøknaden av februar NVE ser ikke behov for utredning av verken luftledning eller kabel videre sørover fra Sogndal på dette tidspunktet, da det er klart at forbindelsen må gå innom Sogndal for å få den ønskede effekten på nettutviklingen i området. Bruk av jordkabel på 420 kv spenningsnivå, krever store, fysiske inngrep i naturen ofte med sprenging av grøft og opparbeiding av en permant vei langs kabeltraseen. Med henvisning til gjeldende kablingspolicy, har NVE ikke krevd ytterligere utredning av bruk av jordkabel på delstrekninger for den omsøkte 420 kv kraftledningen. NVE registrer at bl.a. Fylkesmannen i Sogn og Fjordane mener at jordkabel ikke er et realistisk alternativ for den omsøkte kraftledningen på lengre strekninger. Fylkesmannen påpeker imidlertid at 420 kv-kraftledningen må kables gjennom Sørdalen naturreservat hvis alternativ 1.0 velges mellom Svelgen og Ålfoten. NVE ba derfor Statnett om å gjøre en kort vurdering av kabling av ledningen gjennom naturreservater generelt og beskrive fordeler og ulemper. Øy gardslag ber om at kabelkostnader og kostnader for avbøtende tiltak for luftledning sammenlignes. NVE er enig i at dette ikke er lett tilgjengelig informasjon selv om en del av faktagrunnlaget presenteres forskjellige steder i Statnetts dokumentasjon. NVE har ikke bedt Statnett sammenstille disse kostnadene, fordi det etter NVEs vurdering ikke uten videre kan gjøres. Det skyldes at definisjonen av avbøtende tiltak ikke er entydig da alle traséjusteringer og saneringsmuligheter i utganspunktet kan sees på som et avbøtende tiltak. NVEs gjennomgang av traseene senere i notatet vil klargjøre hvordan de ulike justeringene og konkrete avbøtende tiltak vurderes. Herunder vil også merkostnader ved konkrete avbøtende tiltak vurderes. I de siste høringsrundene, mottok NVE flere krav knyttet til mulighetene for å bruke såkalt ny teknologi (VSC-HVDC kabelteknologi) for å kable den omsøkte ledningen. I brev av ba NVE Statnett om å redegjøre for samarbeidet med ABB og Siemens for å kvalifisere VSC-HVDC tekonoligen for de høyeste spenningsnivåene. Brevet til Statnett var ikke knyttet direkte opp mot prosjektet Ørskog-Fardal. Statnett utarbeidet et notat som ble oversendt NVE hvor teknolgien forklares i forhold til tekniske utfordringer og begrensninger og økonomi. VSC-HVDC er vurdert i tilleggsutredning av februar 2008, og en kort oppdatering av status for denne teknologien er gitt i brev fra Statnett NVE mener at Statnett har fremlagt tilstrekkelig dokumentasjon til at NVE kan gjøre en vurdering av kabel, inkludert VSC-HVDC teknologi, for den omsøkte ledningen fra Ørskog til Fardal og for eventuelle delstrekninger. NVE vurderer utredningene av kabel som tilstrekkelige Verna vassdrag På folkemøtene som ble holdt i Gaular og Naustdal kommuner i forbindelse med høring av søknad og konsekvensutredning, ble ytterligere utredning av konsekvenser for de verna vassdragene Gaular og Nausta, etterlyst. Det har også blitt påpekt i flere høringsinnspill at omsøkte traseer krysser verna 199

200 Side 200 vassdrag, både i Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane og at konsekvensene burde vært nærmere belyst. NVE er enig i at vurderingene som var gjort av konsekvenser for verna vassdrag i konsekvensutredningen kunne vært mer utfyllende, og ba i brev av om at det ble gjort vurderinger av i hvilken grad verneinteressene i verna vassdrag blir berørt av den omsøkte kraftledningen. Herunder ba NVE om en oppsummering av de viktigste verneverdiene i hvert enkelt vassdrag. Statnett la frem disse vurderingene i tilleggssøknaden av februar Disse opplysningene gir etter NVEs mening, tilstrekkelig informasjon om verneverdier og konsekvenser til at NVE har tilstrekkelig underlag for å fatte en beslutning i saken. Naustdal kommune ønsket at det skulle gjøres en vurdering av de økonomiske konsekvensene av tap av verneverdier ved utbygging av kraftledning over Nausta. For NVEs vurdering av dette, se avsnitt om prissetting av ikke-prissatte naturressurser Biologisk mangfold I forbindelse med høring av søknaden, påpekte Norges Naturvernforbund at rapporten om biologisk mangfold var mangelfull og at det måtte gjøres ytterligere registreringer for at fagrapportene skal gi et tilstrekkelig beslutningsgrunnlag. Også andre organisasjoner og enkeltepersoner ba om ytterligere utredninger av biologisk mangfold. NVE var enig i at usikkerheten knyttet til de viltfaglige konklusjonene for fugl var for store, og ba i brev av om at det ble gjennomført ytterligere feltarbeid i forhold til rovfugl og vannfugl. Statnett besvarte dette utredningskravet i tilleggssøknad av oktober Oppsummeringen i denne tilleggssøknaden er basert på en fagrapport utført av Miljøfaglig Utredning ( ) som er unntatt offentlighet på grunn av sensitiv informasjon. I enkelte høringsuttalelser til tilleggssøknadene, blant annet fra Sogn og Fjordane Turlag, fremholdes det fortsatt at dyre- og fugleliv ikke er tilstrekkelig utredet, blant annet ved Endestadvatnet i Flora. Det hevdes at viktige skogsfuglområder i Naustdal ikke er kartlagt. NVE erkjenner at kartlegging av fugl gjennom en konsekvensutredning ikke vil gi full oversikt over alle arter i alle lokaliteter. NVE mener allikevel at de samlede utredningene av konsekvenser for fugl fremlagt i konsekvensutredninger og fagrapporter, utgjør et godt nok grunnlag for å kunne fatte et vedtak og vurdere eventuelle vilkår for videre utredning og oppfølging. Når det gjelder skogsfugl, vil det være særlig viktig å kartlegge spillplasser i forbindelse med detaljprosjektering og utarbeidelse av transportplan. Gjennom høring av tilleggssøknaden av februar 2008, mottok NVE krav fra Villreinnemda i Sogn og Fjordane om at konsekvensene for villrein ikke var godt nok utredet. Statnett har utredet konsekvensene for hjortevilt i konsekvensutredningene for de enkelte delstrekningene, og innholdet her er basert på en fagrapport utført av Miljøfaglig Utredning i samarbeid med Multiconsult og Asplan Viak. Det er også lagt frem temakart som oppsummerer de ulike naturverdiene langs traseene. NVE er, uavhengig av konsesjonsbehandlingen av denne konkrete saken, involvert i ulike FoUprosjekter for å undersøke eventuelle konsekvenser for villrein og tamrein ved bygging av kraftledninger. I 2002 ble det fire-årige REIN-prosjektet under Norges forskningsråd avsluttet. Det ble gjennomført flere studier som studerte effekter av kraftledninger på både vill- og tamrein. Effekter ble studert både på lokal og regional skala for å forsøke å danne seg et bilde av om kraftledninger forstyrrer eller danner barrierer for reinens beite- og trekkmønster. Undersøkelsene viser forskjeller om en studerer lokal eller regional arealbruk, og at det er forskjeller i reaksjonsmønster mellom simler/kalv og bukk. Videre har terreng og vegetasjon, samt sesong betydning for i hvilken grad rein 200

201 Side 201 reagerer på kraftledninger. REIN-prosjektet konkluderer også med at ulike populasjoner reagerer ulikt på kraftledninger og andre mulige forstyrrelser. REIN-prosjektet viste at det er usikkerhet omkring omfang av mulige forstyrrelser fra kraftledninger og årsaken til mulig unnvikelse. NVE og Statnett har derfor tatt initiativ til at studier på rein og kraftledninger videreføres gjennom Kraft-Rein-prosjektet i regi av Universitetet i Oslo (UiO) og Universitetet for miljø og biovitenskap (UMB). Her benyttes det blant annet GPS sendere for å studere vill- og tamreinens aktivitetsbruk nær kraftledninger. Norsk institutt for naturforskning (NINA) har i noen år også arbeidet med prosjektet Villrein i Langfjella der en også benytter GPS-sendere for å studere villreinens arealbruk i forhold til ulike typer inngrep. Både prosjektene til UiO/UMB og NINA er pågående studier. På basis av kunnskapen NVE har fra disse og tidligere forskningsprosjekter, og fremlagt dokumentasjon fra Statnett, mener vi at konsekvensene for hjortevilt er tilstrekkelig kartlagt. I forbindelse med høring av tilleggssøknadene, har NVE mottatt krav om at konsekvensene for laksefiske og Nausta (Naustdal) og Førdeelva (Bremanger) som lakseførende elver, utredes. NVE har ikke satt krav om tilleggsutredninger for temaet. Da Statnett utredet (og bygget) en ny 420 kv kraftledning mellom Klæbu og Viklandet for noen år isden, laget EnCo en rapport om elektromagnetiske felt og eventuelle konsekvenser for laks (underlag til tilleggssøknad fra Statnett om 420 kv Klæbu-Viklandet). Rapporten konkluderte med at magnetfeltene fra en kabel lagt i elven ville være en 1/3 av det naturlige geomagnetiske feltet og dermed ikke ville påvirke laksefisk som går i elven. Avstanden mellom en luftledning og laksefisken vil i tillegg være betydelig større enn ved en kabelløsning i elven. Når det gjelder konsekvenser knyttet til opplevelsesverdien ved laksefiske, mener vi det er godt nok belyst gjennom utredningene knyttet til landskap og friluftsliv generelt. Fra lokalt hold kom det inn krav om utredning av konsekvenser for spillplasser for tiur ved hovedalternativ 2 nord på strekningen Moskog - kommunegrensen Jølster/Førde, kartlegging av rødlistet fugl i Instedalen i Naustdal, konsekvenser for hjortetrekk og hjortestammen i Indre Sunnfjord og konsekvenser for villreinstammen Naustdal/Vindalsvatnet. Disse kravene er knyttet til hovedalternativ 2 som senere har blitt trukket. Kravene er derfor ikke lenger relevante for omsøkte prosjekt Kvantifisering av ikke-prissatte goder I høringen av søknaden og konsekvensutredningen krevde flere høringsinstanser at de økonomiske konsekvensene for miljøet estimeres. Kravene omfattet verdsetting av konsekvenser for næringsliv, reiseliv, natur, nærføring, friluftsliv, fritidsboliger med mer og ble framsatt av bl.a. ordførerne i Sykkylven, Ørskog, Stordal, Ørsta, Hornindal, Stranda, Volda og Eid, Norges Naturvernforbund, Fylkeslandbruksstyret i Sogn, Statens Landbruksforvaltning, Destination Ålesund & Sunnmøre, Sogn og Fjordane Turlag, Ålfoten Grendautval, Fimland m.fl. og Hjellbrekke m.fl. Etter høring av første tilleggssøknad og tilleggsutredning, mottok vi ytterligere krav knyttet til verdsetting av natur generelt, estetiske effekter og naturkvaliteter for kommende generasjoner. Innspillene var fra Hornindal, Balestrand og Sykkylven kommuner, Øystein Hovland, Øy gardslag, Hjørundfjord bygdemobilisering, Bjaadal og Vatne. Det finnes i liten grad kostnadstall knyttet til miljøkonsekvenser. Det er gjort en del undersøkelser de siste tiårene i forhold til betalingsvillighet og transportkostnader knyttet til friluftsliv, naturopplevelser med mer, men det er knyttet stor usikkerhet til resultatene. Resultatene er vanskelig å overføre fra en spesifikk undersøkelse og konsekvens til å gjelde generelt. Dette skyldes blant annet usikkerhet knyttet til den enkelte metode og at forutsetningene som ligger til grunn for den enkelte undersøkelsen, vil variere fra en problemstilling til en annen. Gjennomføring av slike undersøkelser i et slikt omfang at man får et fullstendig miljøregnskap hvor alle konsekvenser er verdsatt i kroner og ører, er ikke mulig 201

202 Side 202 på grunn av manglende metodikk og det er både kostnadskrevende og tidkrevende. NVE mener fortsatt at det vil være en bedre tilnærming å fokusere på hvilke direkte og indirekte virkninger som vil kunne oppstå for samfunnet ved å etablere en kraftledning, fremfor å undersøke betalingsvillighet eller lignende. Dette skyldes at usikkerheten knyttet til slike estimater er stor, og at det er vanskelig å isolere virkningene av den planlagte kraftledningen fra andre tiltak i regionen. Det påpekes bl.a. at det må gjennomføres en verdsettingsundersøkelse av estetiske effekter ved luftledninger. Det er foreløpig gjennomført få slike betalingsvillighetsundersøkelser som har fokusert kun på estetiske effekter. I ble det gjennomført en betalingsvillighetesstudie i Østensjøområdet i Oslo hvor beboere i området ble spurt om hva de ville betale for å legge eksisterende og planlagte oppgraderte linje som jordkabel. Resultatene ble publisert i en artikkel i Landscape Research (Navrud, Ready, Magnussen og Bergland) og viser en betalingsvillighet på kroner (1999-NOK). I diskusjonen påpekes faren for at mange respondenter sannsynligvis verdsetter et større gode enn det oppgaven er, nemlig at de verdsetter kabling av luftledninger generelt i området/i Oslo i stedet for kun den ene ledningen ved Østensjøvannet. Det sies også i artikkelen at overføringsverdien til et annet område i Norge med urørt natur, sannsynligvis er liten siden denne studien forkuserte på et tett bebygget område i en by. Statnett satte høsten 2007 i gang et FoU-prosjekt for å se videre på mulighetene for å verdsette estetiske effekter av kraftledninger. Arbeidet ble utført av Sweco og rapporten ble ferdigstilt i februar Undersøkelsen hevder å gi kvalitative og kvantitative svar på forhold knyttet til folks prioriteringer og holdninger når det gjelder valg av kraftledninger i luft eller som jord- og sjøkabler. I sammendraget i rapporten oppsummeres undersøkelsen med følgende: De metodiske testene viser klart at folk ikke verdsetter landskapsestetikk per km (og betalingsvilligheten for å unngå kraftledninger øker således ikke signifikant med økt lengde av luftlinje som graves ned som jordkabel). Befolkningen har imidlertid klare preferanser for hvilke landskapstyper de vil prioritere å unngå luftledninger i: nemlig tettbygde strøk og deretter høyfjellsområder og fjordlandskap. Skogsterreng og dalbunn var landskapstyper de ikke prioriterte å unngå landskapsinngrep fra kraftlinjer i. I fremtidig bruk av betalingsvillighetsresultatene bør en derfor ikke bruke resultatene angitt som per km, men betalingsvillighet per husstand per år. Folk har også svart at de foretrekker å få flere kilometer med lokale, mindre luftledninger lagt i bakken fremfor å få færre kilometer med større luftledninger i sentralnettet. Undersøkelsene er basert på en omfattende spørreundersøkelse nasjonalt og lokalt (i Trøndelag), og gir etter NVEs mening et interessant innblikk i hvordan Norges befolkning vurderer kraftledninger ut i fra de forelagte opplysningene i undersøkelsen. NVE mener at det kun er de kvalitative spørsmålene som gir entydige svar, og dette skyldes i hovedsak at disse spørsmålene både er lettere å forstå og forholde seg til på en realistisk måte enn de kvantitative spørsmålene. Hovedkonklusjonene bekrefter NVEs inntrykk av at mange er opptatt av at kraftledninger ikke bør legges i tettbebygde strøk og at antall kilometer ledning som legges som kabel er viktigere enn at de største ledningene legges som kabel (svar på kvalitative spørsmål). Undersøkelsen viser tydelig at feilkildene knyttet til de kvantitative spørsmålene (skiller for eksempel ikke på betalingsvillighet for korte og lange strekninger), er så store og mange at de tallene som fremkommer ikke kan brukes for å estimere en konkret kroneverdi på den estetiske effekten av luftledninger. NVE mener at det per i dag ikke finnes gode metoder for å verdsette ikke-prissatte konsekvenser, herunder estetiske effekter. Vi holder oss løpende oppdatert på det forskningsarbeidet som gjøres i forhold til metodeutvikling og faktiske undersøkelser. NVE vil også understreke at det alltid vil være konsekvenser som ikke kan kvantifiseres, og dermed vil en konsesjonsavgjørelse i stor grad måtte baseres på et faglig skjønn selv om flere konsekvenser etter hvert skulle bli prissatt. 202

203 Side 203 Konsekvensutredningene med tilleggsopplysninger innenfor temaene landskap, friluftsliv, fauna og reiseliv, gir etter NVEs mening, tilstrekkelig opplysninger til at NVE kan vurdere konsekvensene Støy Ved Ytre Standal i Ørsta kommune er det bedt om en redegjørelse for støysituasjonen dersom to ledninger utsettes for vind fra ulike vindretninger. Statnett har ingen erfaring og kjenner ikke til noen metode for å beregne slik støy. NVE har heller ikke kjennskap til metodikk for å beregne en slik støysituasjon, og vi finner derfor ikke grunnlag for å kreve en slik redegjørelse. NVE konstaterer imidlertid at det ved enkelte vindforhold og vindretninger vil kunne oppstå vindstøy ved kraftledninger. Myklebust grunneierlag i Bremanger kommune har påpeket manglende utredning av støy fra omsøkt transformatorstasjon i Myklebustdalen i forhold til Myklebustsætra. Det ligger ikke noen bebyggelse nær den omsøkte transformatorstasjonen i Myklebustdalen. Nærmeste bebyggelse er på Myklebustsætra og Vikasætra ca. 1,5 km unna. Det er ikke relevant å utrede støy ved så store avstander. Førde grunneierlag hevder i forbindelse med tilleggsutredning av oktober 2008 at mulige farer knyttet til magnetfelt og støy fortsatt er for dårlig utredet med hensyn til friluftsliv og bebyggelsen nederst i Førdedalen. Her er det en hytte som blir liggende mellom ny og gammel ledning. Statnett har i konsekvensutredningen beskrevet ulike støysituasjoner ved kraftledninger og transformatorstasjoner. Statnett konkluderer i konsekvensutredningen med at for omsøkt ledning vil avstanden til bebyggelse i all hovedsak være så stor at støy fra ledningen ikke overskrider de anbefalinger som er gitt av SFT. Det finnes ikke regelverk som regulerer støy fra ledninger: Eventuell støy omfattes av de generelle bestemmelser og anbefalinger om støy etter forurensningsloven med retningslinjer. Etter NVEs syn er støy fra ledninger tilstrekkelig utredet. Utredningskrav som angår elektromagnetiske felt omtales i avsnitt Kulturminner Møre og Romsdal fylke, Riksantikvaren og Statens vegvesen mener at konsekvenser for Den Trondhjemske Postveg burde vært bedre beskrevet. NVE ba Statnett i brev av om å vise postveien på kart, og redegjøre for om ledningen kan komme i konflikt med veien og omtale eventuelle avbøtende tiltak. Nærmere opplysninger om Den Trondhjemske Postveg og mulige konsekvenser ble fremlagt i tilleggsutredning av februar Møre og Romsdal fylke påpeker at det ved utredning av nytt traséalternativ ikke er kommentert at traseen kommer nærmere bogstøene på Hellefjellet. Disse bogstøene er omtalt i opprinnelig fagrapport om kulturminner. NVE konstaterer at nytt alternativ har en avstand til bogstøene på over én km. NVE mener at det ikke er grunnlag for å be om ytterligere utredning/beskrivelse av konsekvenser for bogstøene. Øren påpeker at kulturminner på gnr./bnr. 57/1, 2 og 3 og rundt Uravatnet og Endestadvatnet i Flora ikke er utredet. Både stølsmiljøet på Ytre- og Indre stølen i Flora kommune og gårdsmiljøet på Bøen og Endestad er kartlagt i fagrapporten om kulturminner og kulturmiljø utarbeidet av Norsk Institutt for kulturminneforskning (NIkonsekvensutredning). Konklusjonene er gjengitt i tilleggssøknaden av februar Dette og innkomne merknader fra lokalkjente i området, utgjør tilstrekkelig bakgrunn for å kunne fatte en konsesjonsavgjørelse. NVE legger også til grunn at Sogn og Fjordane fylkeskommune ikke har spesielle merknader til de gjennomførte utredningene. 203

204 Side 204 Oppedal m.fl. hevdet under høringen av søknaden, at informasjon om Ytre Oppdalsstølen og gjeterbu i Gaular mangler. Dette er ikke riktig, da disse stølsmiljøene er vurdert med hensyn til verdi og omfang i konsekvensutredningen (s. 55) og i fagrapporten fra NIkonsekvensutredning. I fagrapporten for friluftsliv og fritidsbebyggelse, er ikke disse områdene nevnt spesielt, men de er avmerket på kartet som fritidsbebyggelse. Informasjonen om hver enkelt støl ikke er utfyllende, men NVE mener allikevel at den samlede konsekvensutredningen sammen med lokale innspill, gir tilstrekkelig informasjon til å kunne fatte en konsesjonsavgjørelse. Beboere på Ylvisåker, Fardal og Njøsadalen i Sogndal og Leikanger kommune, påpekte at konsekvensutredningen for traseen over Skriki var mangelfull med hensyn til stølsområdene. NVE var enig i dette og satte i brev av krav om ytterligere utredning. Den videre prosessen førte til at Statnett valgte å omsøke en ny plassering av transformatorstasjonen i Sogndal, og traseen over Skriki er frafalt. Kravene er derfor ikke lenger aktuelle Verdensarvområder Det har gjennom flere innspill, blant annet fra lokale, regionale og sentrale myndigheter, blitt påpekt at alternativ 2 mellom Ørskog og Nordfjord vil kunne få konsekvenser for området ved Hellesylt som er innskrevet som et av to områder som har status som verdensarvområde Vestnorsk fjordlandskap. Konsekvenser, primært synlighet fra verdensarvområdet, er beskrevet i søknad og konsekvensutredning. NVE ba i brev av om at det ble gjort ytterligere vurderinger av tiltak og traséjusteringer for å redusere synlighet. Flere traséjusteringer, blant annet nytt alternativ 2.9 og 2.10, ble fremlagt i tilleggsutredning av februar Basert på den informasjon som foreligger gjennom søknad, utredninger og høringsinnspill, vil NVE gjøre en vurdering av virkninger for verdensarvområdet som en del av vurderingene av søknaden. For vurderinger, se avsnitt 8.2.9, og I brev av skrev NVE også at en ville samarbeide med Miljøverndepartementet og Direktoratet for naturforvaltning for å oppdatere beslutningsunderlaget. NVE har tatt initiativ til at det rettes en henvendelse til verdensarvkomiteen i UNESCO for å be om råd og eventuelle anvisninger på løsninger knyttet til mulig konflikt med verdensarvområder. Fylkesmannen i Sogn og Fjordane har bedt om at konsekvenser for verdensarvområdet i Nærøyfjorden ved en eventuell videreføring mot Aurland vurderes. Det er ikke søkt om eller vurdert viderføring mot Aurland i denne omgang, og NVE finner det derfor ikke relevant å be om utredning av problemstillinger knyttet til Nærøyfjorden. NVE legger imidlertid til grunn at en tilbakemelding fra verdensarvkomiteen vil bidra til å klarlegge generelle problemstillinger og mulige konflikter ved en eventuell senere videreføring fra Fardal/Sogndal mot Aurland Visualisering NVE har mottatt flere krav om at det bør vises flere visualiseringer og innspill om at visualiseringene ikke er gode nok. NVE er ikke enig i at visualiseringene er for dårlige og for få. Det som er gjengitt i konsekvensutredningene er basert på fagutredningene for landskap. I fagrapportene er visualiseringene i større bildeformat og etter det NVE er kjent med gjort med den best tilgjengelige teknologien. Det er ikke realistisk å lage fotovisualiseringer for samtlige strekninger langs traseen. Det er derfor valgt ut en rekke representative standpunkter for visualisering basert på blant annet innspill gjennom høring av meldingen for prosjektet. Vi viser her til utredningsprogram og bakgrunnsnotat av for nærmere beskrivelse. 204

205 Side 205 På folkemøtene (totalt 18 møter) og alle møter med lokale og regionale mydnigheter som ble arrangert som en del av høringen av søknad og tilleggssøknad (våren 2007 og våren 2008), viste Statnett hele traseen med hjelp av en tredimensjonal datamodell hvor alle omsøkte alternativer ble gjennomgått. Dette har etter NVEs syn vært et svært godt supplement til fotovisualiseringer. Det er i en slik 3Dmodell mulig å stå på alle ønskelige standplasser langs traseen og se hvordan kraftledningen vil ligge i terrenget. Det er etter NVEs mening ingen andre kraftledningssaker som er så godt belyst når det gjelder de visuelle effektene som dette prosjektet. NVE har tilgang til datamodellen, og den er brukt i vårt arbeid med konsesjonssøknaden. I tillegg har Statnett presentert traseene og modellen for de kommunene som har bedt om dette spesielt i forbindelse med behandlingen i kommunen. NVE mener at den omsøkte kraftledningen er tilstrekkelig utredet når det gjelder de visuelle konsekvensene Avbøtende tiltak Statens Vegvesen Sunnmøre ber i sin uttalelse om at avbøtende tiltak ved bruk av terrenggående kjøretøy på gammel postvei mellom Ljøen og Strandadalen, vurderes. NVE er enig i at dette må gjøres, hvis denne traséen eventuelt får konsesjon. I så fall vil det være naturlig å ta et slik krav inn som et vilkår om utarbeidelse av miljø- og transportplan i en anleggskonsesjon. Jølster kommune og Norges jeger- og fiskerforening ber om at den planlagte kraftledningen sees i sammenheng med planlagt ny E 39 gjennom Sunnfjord. Dette kravet er ikke relevant da det forutsetter valg av en kabelløsning gjennom Sunnfjord. Se NVEs vurdering av kabel i avsnitt Diverse Norges Naturvernforbund mener at det må gjøres en vurdering av mulig konflikt med nasjonale miljømål. NVE mener at dette er en av grunnene til at søknader og konsekvensutredninger sendes på høring til nasjonale og regionale miljømyndigheter. I den grad det omsøkte anlegget er i strid med nasjonale miljømål, forutsetter NVE at miljømyndighetene redegjør for dette. NVE mener at det ikke er Statnett sitt ansvar å utrede dette. Fylkesmannen i Sogn og Fjordane og Direktoratet for naturforvaltning påpekte at konsekvensutredningen hadde en dårlig fremstilling av konsekvensene for Ålfotbreområdet med sammenblanding av konsekvenser og de ulike traséalternativene. Fylkesmannen har redegjort for dette i sin høringsuttalelse og et eget notat oversendt per e-post Det er gjennom høringen også fremkommet synspunkter på at verdivurdering av områdene mangler og at flere temaer burde vært sett i sammenheng med bl.a. landskap. NVE er enig i at konsekvensene i enkelte sammenhenger kunne ha vært tydeligere fremstilt, men vil ikke kreve tilleggsutredninger da all informasjon finnes i fremlagt dokumentasjon. NVE konstaterer at i en sak som denne er informasjonsmengden meget stor og informasjon er også fremkommet på ulike tidspunkter i prosessen. NVE har derfor forståelse for at det i noen tilfeller kan være vanskelig å få god oversikt over utredete konsekvenser. Det er fra flere høringsinstanser påpekt at utredning av friluftsliv er mangelfull. Det vises blant annet til lokal bruk av utfartsområder, støler osv., som ikke er fanget opp i utredningen. NVE konstaterer at det er vanskelig å fange opp alle lokale friluftsinteresser gjennom utredningen, som har fokusert på mer overordnete konsekvenser. Det er NVEs erfaring at det i mange konsesjonssaker kommer lokale innspill som på en god måte supplerer det som fremkommer i konsekvensutredninger fremlagt av tiltakshaver. Det har i denne saken kommet svært mange høringsuttalelser, og NVE legger til grunn at disse sammen med fremlagt konsekvensutredning gir et godt bilde av friluftslivsinteresser, både lokale og nasjonale. Sogn og Fjordane Turlag påpekte at totalhøyde og bredde på mastene måtte oppgis. Denne informasjonen er oppgitt på side 12 i søknaden, og mer detaljert informasjon er det ikke 205

206 Side 206 hensiktsmessig å kreve før en ledning er endelig prosjektert. Endelig prosjektering skjer som oftest i etterkant av et konsesjonsvedtak. Sogn og Fjordane bondelag og enkelte andre lokale interesser mener at konsekvensutredningen har feil eller utilstrekkelig fremstilling av konsekvenser for landbruk. NVE mener at en utredning av virkninger for landbruket bør gi oversikt over sammenhenger som gjør at det er mulig å danne seg et totalbilde av i hvilken grad landbruksinteresser blir berørt og også kunne sammenligne traséalternativer. Utredningen gir sammen med lokale innspill, et godt nok grunnlag til å kunne fatte en konsesjonsavgjørelse. Flere interessenter i Øvre Viksdalen i Gaular ønsker bedre sammenstilling av konsekvenser for de omsøkte alternativene. NVE viser i den forbindelse til side 117 i søknaden og side 5 i konsekvensutredningen hvor alternativene er sammenlignet for de ulike utredningstemaene. Det er fremkommet ønske om nærmere beskrivelse av kostnadsfordeling mellom ulike nyttehavere av den omsøkte ledningen. Flere lokale myndigheter og interesser, har vært opptatt av hvordan den omsøkte kraftledningen vil påvirke nettariffene og hva slags betydning dette vil få for lokalt næringsliv. NVE har mottatt krav om utredning av dette fra bl.a. Flora og Bremanger kommuner og Elkem Bremanger. NVE var enig i at denne viktige problemstillingen burde belyses bedre, og stilte krav om dette i brev av Statnett la frem vurderingene i tilleggssøknaden av februar NVE mener at dette er tilstrekkelig belyst fra Statnett sin side. Hydro Aluminium i Høyanger ba ved høring av søknaden om at Statnett bedre utredet hvordan forsyningssikkerheten til Høyanger skal opprettholdes i anleggsperioden. NVE ba om dette i brev av og Statnett la frem en vurdering av dette i tilleggssøknaden av februar NVE mener at den fremlagte informasjonen er god nok til at NVE kan vurdere dette i konsesjonsbehandlingen. Det er fremkommet ønske om at konsekvenser for viktige lokale aktører i lokalsamfunnet utredes. Det er fra noen påpekt at bekrivelse av næringsvirksomhet i Svelgen er feil. NVE mener at det er svært vanskelig å avgrense og skaffe seg oversikt over alle lokale forhold for en tiltakshaver. Forutsetninger endres ofte gjennom den tiden et prosjekt planlegges og er til offentlig behandling. Dette er også en av hovedgrunnene til at NVE gjennomfører offentlig høring. Ved å legge til rette for at alle som blir berørt eller har meninger om et omsøkt prosjekt kan uttale seg, vil saken bli godt opplyst. Det er også fremkommet ønske om at det skal utredes kostnader knyttet til tap av arbeidsplasser og redusert turisme. Det er gjort utredninger av mulige konsekvenser for reiseliv og turisme. NVE har i avsnitt begrunnet hvorfor vi ikke mener det er hensiktsmessig med utredning av såkalte ikkeprissatte konsekvenser. Etter NVEs syn kan det vanskelig gjøres presise utredninger av kostnader ved tap av arbeidsplasser når det etableres en kraftledning. Det er etter NVEs syn vanskelig å knytte etablering av en kraftledning til tap av arbeidsplasser. Det vil også være slik at økt forsyningssikkerhet vil kunne bidra til å beholde og øke antall arbeidsplasser. NVE finner ikke grunn til å gå nærmere inn på vurderinger av kostnadsmessige konsekvenser både ved tap eller opprettelse av nye arbeidsplasser, og viser til begrunnelsen for kraftledningen. NVE har mottatt noen utredningskrav om tema som ikke hensyntas i konsesjonsbehandlingen, men som eventuelt blir viktige tema ved detaljplanlegging og bygging av den omsøkte kraftledningen. I flere høringsuttalelser har det fremkommet krav om utredning av hva det vil bety for eiendomsverdi av boliger og tomter dersom ledningen etableres. NVE har forståelse for å at mange er opptatt av hva en kraftledning vil kunne bety for eiendomsverdien. Erfaringsmessig er det svært forskjellige oppfatninger av hva en kraftledning betyr for verdi og omsetning av eiendom. I noen tilfeller vil en eiendom kunne falle i verdi, fordi det etableres en kraftledning i nærheten, mens det i mange tilfeller selges tomter og bygges nye hus nært eksisterende 206

207 Side 207 kraftledninger. Verdiforringelse og erstatning vil bli et sentralt tema ved forhandling om minnelige avtaler eller inngå i en skjønnsprosess i forbindelse med ekspropriasjon. Økonomiske virkninger for den enkelte grunneier inngår ikke som en del av NVEs konsesjonsbehandling. I flere høringsuttalelser, innspill i møter m.m. ønsker ulike lokale interesser samarbeid med Statnett dersom ledningen blir etablert. Dette gjelder bl.a. samarbeid om anleggs- og skogsbilveier, parkeringsplasser og tilpasning i forbindelse med anleggsdrift. Det er i konsekvensutredningen fremlagt et forslag til transportplan som indikerer hvor det er nødvendig med forsterkninger av veier osv. Dette er forhold som NVE mener det ikke er hensiktsmessig å vurdere fullt ut i en konsekvensutredning. NVE forutsetter imidlertid at Statnett tar kontakt med lokale interesser i videre prosjekteringsarbeid og ved utarbeidelse av en miljø- og transportplan dersom det gis konsesjon. I forbindelse med planlegging av ny transformatorstasjon i Ålfoten er det fremkommet ønske om å få en samtidig vurdering av nødvendige kraftledninger i forbindelse med planlagte vindkraftverk i Ytre Sogn. En transformatorstasjon i Ålfoten er dels begrunnet med tilrettelegging for ny vindkraft, blant annet i Bremanger, men det er etter NVEs syn ikke Statnetts ansvar å utrede konsekvenser av aktuelle produksjonsledninger mellom vindkraftverket og transformatorstasjonen. Dette ansvaret tilligger tiltakshavere for aktuelle vindkraftverk. Det er ikke avklart om eller hvor det eventuelt vil bli bygget vindkraftverk og det er derfor ikke mulig å vurdere konkret nettilknytning av en slik produksjon. 7.3 Oppsummering Det er i forbindelse med dette prosjektet fremskaffet en meget stor mengde informasjon om mulige konsekvenser innenfor ulike fagtema. Informasjonen er fremskaffet som følge av krav i utredningsprogrammet, krav om tilleggsutredninger og gjennom innspill i de ulike høringsrundene. Noe mer kartlegging av enkelttema kan bli aktuelt gjennom arbeidet med en eventuell utarbeidelse av miljø- og transportplan for anlegget og i forbindelse med 9 undersøkelsene etter kulturminneloven. Etter NVEs vurdering gir framlagt konsekvensutredning, tilleggsutredninger, fagrapporter og opplysninger framkommet i høringsuttalelsene et godt beslutningsgrunnlag for å fatte et konsesjonsvedtak i denne saken. NVE finner ikke grunnlag for å be om ytterligere utredninger. 8 NVEs vurdering av konsesjonssøknaden Konsesjonsbehandling etter energiloven, innebærer en konkret vurdering av de fordeler og ulemper et omsøkt prosjekt har for samfunnet som helhet. NVE innvilger konsesjon til prosjekter som anses som samfunnsmessig rasjonelle, det vil si hvis de positive virkningene ansees som større enn de negative. Det er kun noen virkninger av tiltaket som kan tallfestes og som kan omtales som prissatte konsekvenser (investeringskostnader, endringer i taps- og avbruddskostnader osv.). De aller fleste konsekvensene ved etablering av kraftoverføringsanlegg, er såkalt ikke-prissatte konsekvenser. Disse effektene av tiltaket kan vanskelig tallfestes, og de samlede konsekvensene kan dermed heller ikke summeres opp til et positivt eller negativt resultat i kroner og øre. Vurderingen av om det skal gis konsesjon til et omsøkt tiltak eller ikke, er en faglig skjønnsvurdering. NVE mener at det er en bedre tilnærming å fokusere på hvilke direkte og indirekte virkninger som vil kunne oppstå for samfunnet ved å etablere nye overføringsanlegg, framfor å undersøke betalingsvillighet eller lignende. Vi legger til grunn at de utredningene som blant annet er gjort for 207

208 Side 208 landskap, friluftsliv, naturmiljø og reiseliv, vil gi opplysninger om verdier og konsekvenser av gjennomføring av det omsøkte tiltaket. For å synliggjøre NVEs vurderinger, vil vi først gjøre en systemteknisk vurdering av tiltaket, det vil si å vurdere behovet for kraftledningen og transformatorstasjonene og hvordan de omsøkte anleggene passer inn i kraftsystemet (avsnitt 8.1). Den omsøkte kraftledningen er svært lang og er i konsekvensutredningen delt inn i tre seksjoner. NVE har valgt å følge tilnærmet denne oppdelingen ved vurdering av de ulike omsøkte traséalternativene (avsnitt ), men har delt seksjonene ved omsøkte transformatorstasjoner i Ålfoten og Moskog. Det er laget en introduksjon til disse vurderingene og en gjennomgang av tema som det er mer hensiktsmessig å vurdere samlet for hele strekningen i avsnitt 8.2. Etter trasévurderingene følger en miljøfaglig vurdering av omsøkte transformatorstasjoner i avsnitt 8.6 og en vurdering av omsøkte riving/saneringstillatelser i avsnitt 8.9. Sjø- og jordkabel er vurdert i avsnitt Deretter følger en vurdering av avbøtende tiltak som kan være aktuelle i avsnitt 8.11, før NVE oppsummerer vurderingene i avsnitt Systemteknisk vurdering Samfunnets behov for sikker strømforsyning I NOU 2006:6 Når sikkerheten er viktigst: kategoriseres kraftsystemet som kritisk infrastruktur. Kritisk infrastruktur er de anlegg og systemer som er helt nødvendige for å opprettholde samfunnets kritiske funksjoner som igjen dekker samfunnets grunnleggende behov og befolkningens trygghetsfølelse. Kraftsystemet består av kraftproduksjon, overføring, distribusjon og handelssystemer. En kontinuerlig levering av kraft har livsviktig og avgjørende betydning for husholdninger, offentlig tjenesteyting, industri og annet næringsliv. Det slås i St.prp. nr. 1 ( ) fast at: Det er økende forventninger til en robust kraftforsyning i samfunnet. På Statnetts høstkonferranse 2008, sa olje- og energiminister Terje Riis Johansen følgende: Bærebjelken i vår politikk er at strømforsyning er og skal være en grunnleggende rett for alle i Norge, uansett hvor de bor og hva slags virke de har. ( ) Jeg mener det er svært viktig at vi har et nett i Norge som er tilstrekkelig til å dekke de endringene som vil komme i produksjon og forbruk. Regjeringen la frem Ot.prp. nr. 62 ( ) med forslag til endringer i energiloven og strategi for å ta økt hensyn til miljø, estetikk og lokalsamfunn i kraftledningssaker. I pressemeldingen sier olje- og energiministeren følgende: Nettsatsingen er en viktig del av regjeringens klimapolitikk. Det vil stilles store krav til nettinvesteringer de kommende årene. Slike investeringer skal legge til rette for overføring av ny fornybar energiproduksjon som småkraft og vindkraft. På denne måten økes også verdiskapingen i distriktene samtidig som det blir flere arbeidsplasser. Vi ønsker ikke at det i lange perioder skal være store prisforskjeller i Norge. I energiloven legger vi derfor opp til å fjerne flaskehalser i sentralnettet raskest mulig. Dermed vil egne prisområder kun benyttes som midlertidig virkemiddel. Forsyningssikkerhet i Norge er avhengig av: Sikker og stabil kraftoverføring uten lengre avbrudd. Tilstrekkelig produksjon, og evne til å tåle vesentlig produksjonsreduksjon fra vannkraft i tørre år. Tilstrekkelig overføringskapasitet fra utlandet som et alternativ til økt produksjon i Norge. 208

209 Side 209 Norsk elektrisitetsproduksjon karakteriseres ved sterk avhengighet av vannkraft med tilhørende store årlige tilsigsvariasjoner. Det norske kraftsystemet hadde pr en årlig midlere produksjonsevne på ca TWh, hvorav ca. 123 TWh fra vannkraft, ca.1 TWh vindkraft og i overkant av ca. 6 TWh termisk kraft (inkludert varmekraftverk på Mongstad og Kårstø). Vannkraftproduksjonen vil variere med tilsigsforholdene, fra ned mot 90 TWh i ekstreme tørrår til opp mot 150 TWh i spesielt våte år. Det er særlig muligheten for at det i enkelte år blir betydelig reduksjon i tilsiget som bekymrer. Bortfall av TWh i forhold til normalen vil med dagens avhengighet av elektrisitet, være krevende å håndtere. Det er altså viktig å fokusere på ny produksjon, men samtidig er de fleste muligheter for kapasitetsøkning uten at det bygges nye ledninger brukt opp. Ny produksjon forutsetter med andre ord ofte utbygging av nye overføringsledninger eller oppgradering av eksisterende nett for at kraftsystemet skal kunne utnyttes og driftes optimalt. Det er flere årsaker til at det planlegges forsterkninger av kraftledningsnettet i Norge: Økt forbruk Det totale forbruket øker fortsatt både til alminnelig forsyning, industri og annen næring både på land og offshore, om enn i noe mindre omfang etter år Kraftprisen har også økt betydelig de senere år, bl.a. som følge av økte priser på kull, olje og naturgass, samt på CO2- utslipp. Industriutvikling, med Ormen Lange, Hustadmarmor og Hydro Aluminium på Sunndalsøra i Midt-Norge som eksempler, har medført at det er etablert nye kraftledninger fram til anleggene. Forsyningssikkerhet Det er av vesentlig betydning for forsyningssikkerheten å bygge et kraftledningsnett med nødvendig robusthet over tid, uavhengig av årlige variasjoner i produksjon og forbruk. Kraftnettet planlegges slik at viktig forsyning skal kunne opprettholdes selv ved utfall av enkeltledninger. For forsyningssikkerheten vil det alltid være positivt med flere kraftledninger og et mer fleksibelt kraftnett. Hensynet til forsyningssikkerhet til regioner og enkeltkunder har også blitt viktigere de siste årene. Dette skyldes erfaringer med store regionale ubalanser, økt sårbarhet ved utfall, ordningen med lavere inntekter for nettselskapene ved svikt i kraftleveransene, samt en del enkeltepisoder som for eksempel utfall av kraftforsyningen i Steigen vinteren Også Bergen og Hordaland opplevde et alvorlig strømbrudd i 2004, da kunder ble uten strøm i opptil to timer. Møre-regionen har også opplevd tilsvarende strømbrudd. I 2008 førte et langvarig utfall på 420 kv-ledningen mellom Viklandet og Nyhamna til en KILE-kostnad på flere titalls millioner kroner. Samfunnsmessig rasjonell drift av kraftsystemet Oppgradering av nettet og utbygging av nye ledninger, vil kunne gi større fleksibilitet, gi færre flaskehalser, gjøre systemet mindre sårbart ved feil, redusere tap i nettet, bedre utnyttelsen av produksjonsressursene og gi muligheter for sanering av gamle anlegg. Mange faktorer som påvirker kraftsystemet er usikre. Det er derfor viktig at kraftnettet er robust og kan håndtere ulike framtidsscenarioer, fordi kraftnettet vanligvis har en levetid på mer enn 50 år. Tilrettelegge for ny kraftproduksjon Utbygging av ny kraftproduksjon innen bl.a. vindkraft og vannkraft krever tilknytning til eksisterende kraftnett, og eksisterende nett må ofte forsterkes i områder med mye ny produksjon. Klima Et velfungerende kraftnett vil være et viktig klimapolitisk tiltak for å sikre at vi utnytter våre fornybare ressurser optimalt, og at samordning av Norges store vannkraftressurser med 209

210 Side 210 utbygging av vindkraft kan gjøres på en god måte. Et godt utbygd kraftnett vil også være en forutsetning for bruk av kraft fra land i petroleumssektoren. Dette kan redusere Norges klimagassutslipp, men samtidig vil det i noen områder kreve forsterkning av det norske kaftsystemet på land med nye kraftledninger, oppgradering av eksisterende kraftledninger og økt elektrisitetsproduksjon. Nye kraftledninger vil være med på å sikre en stabil strømforsyning og sørge for at forsyningssikkerheten er akseptabel i alle deler av landet. Samfunnet er i stigende grad avhengig av elektrisitet, og sårbarheten ved utfall øker. De samfunnsøkonomiske og bedriftsøkonomiske kostnadene ved utfall øker i takt med denne sårbarheten. I Ot.prp. nr. 62 ( ) står det: Regjeringen ønsker ikke at det i lange perioder skal være store regionale prisforskjeller. Det er av den grunn nødvendig å ha et robust overføringsnett i alle deler av landet og til utlandet. Det har aldri vært planlagt så mange store kraftledninger i Norge som i dag. Dette er et resultat av at kraftnettet i liten grad har blitt utbygd de siste 15 årene og dessuten et svar på samfunnets krav om en sikker og stabil strømforsyning Systemteknisk vurdering av omsøkte tiltak Statnett begrunner søknaden med at det er behov for forsterkning av nettet av hensyn til forsyningssikkerheten for elektrisk kraft i Midt-Norge. Ifølge Statnett vil dagens ledningsnett ikke kunne betjene det økende importbehovet som oppstår som følge av store industrietableringer i Møre og Romsdal. Den omsøkte kraftledningen vil også bedre forsyningssikkerheten i Sogn og Fjordane, lokalt på Sunnmøre og legge til rette for økt innmating av ny vindkraft og småkraft i Sogn og Fjordane. Statnett opplyser i tilleggsutredning av februar 2008 at kraftsituasjonen i Midt-Norge er betydelig forverret den siste tiden som følge av større vekst i el-forbruket i regionen. Med Midt-Norge regner en området fra Åskåra kraftverk i Bremanger i sør til Tunnsjødal i Trøndelag i nord, og sørøst til Vågåmo i Oppland. Det er både etablering av gassterminal for Ormen Lange i Aukra og utvidelser ved industribedrifter i Fræna og Sunndalsøra, samt vekst i alminnelig forsyning som har bidratt til at det er behov for å forsterke nettet inn mot området. Internt i Midt-Norge er nettet i dag godt tilpasset aktuelt forbruk og produksjon, men det er nettet inn til regionen som er problematisk. Beskrivelsen i Statnetts søknad stemmer godt overrens med virkelighetsbeskrivelsen i kraftsystemutredningen for Møre og Romsdal fra I mars 2009 meldte Hydro at produksjonslinjen Su 3 ved Hydros aluminiumverk på Sunndalsøra skal nedlegges. Denne produksjonslinja har hatt et forbruk på om lag 1,4 TWh i året og en maks effekt på 160 MW. Selv om denne reduksjonen gir bidrar positivt når det gjelder den pressede kraftsituasjonen så endres ikke behovet for ny overføringskapasitet. Figuren under illustrerer utviklingen i effektbehovet fremover. En reduksjon i 160 MW på Sunndalsøra er dermed lite sammenlignet med forventet fremtidig behov på om lag 2000 MW til sammen i Møre alene. 210

211 Side 211 Forholdet mellom maksimallast og tilgjengelig vintereffekt i Møre og Romsdal. Figuren er hentet fra kraftsystemutredningen for Møre og Romsdal Figuren over viser at det foreligger flere planer om utbygging av ny produksjonskapasitet i Midt- Norge, og hvordan ny produksjon vil kunne virke inn på kraftbalansen for Møre og Romsdal. Mye produksjon vil kunne bidra positivt til effektbalansen i området. Samtidig er det vanskelig å vurdere om uregulert småkraft og vindkraft vil være tilgjengelig i perioder med høyt forbruk. Plassering internt i Midt-Norge vil også være viktig for hvilken effekt ny produksjonen vil ha for forsyningssikkerheten. Gasskraftverk i Elnesvågen fikk avslag på konsesjon hos NVE i Saken ligger nå til klagebehandling i Olje- og energidepartementet. Et gasskraftverk ville vært positivt for forsyningssikkerheten i området, men det ville fortsatt være flere nyttevirkninger ved en kraftledning mellom Ørskog og Sogndal. På sikt vil mye ny produksjon i Midt-Norge øke behovet for overføring nord-sør på 420 kv-ledningen Ørskog-Sogndal. Det er allerede gjennomført og under gjennomføring tiltak for å styrke kraftforsyningen til Midt- Norge. Disse tiltakene inkluderer installering av kondensatorbatterier, temperaturoppgraderinger, og systemvern for å styrke overføringen inn til området. Videre er det under bygging en ny 420 kv ledning som erstatning for dagens 300 kv ledning fra Nea i Sør-Trøndelag mot Sverige. Ifølge Statnett er dette ikke tilstrekkelig for å håndtere tørre perioder/år i Midt-Norge. For å sikre kraftforsyningen til Midt-Norge mener Statnett at det er nødvendig å bygge en ny overføringsledning fra et overskuddsområde og til Møre og Romsdal for å heve importkapasiteten betydelig. Statnett har beregnet en i 2012 i et tørrår vil ha et importbehov på 12,3-13,4 TWh. Maksimal teoretisk årlig importkapasitet til Midt-Norge med idriftsatt 420 kv ledning mellom Nea og Sverige er inntil 14 TWh. Dette er imidlertid under forutsetning av 100 % import gjennom hele året, og vil vanskelig la seg gjennomføre i et normalt marked. I kraftsystemutredning for Møre og Romsdal for 2009 er det beregnet at kraftunderskuddet i henholdsvis 2010, 2015 og 2020 vil bli på ca. 4,8 5,8 og 6,4 TWh, forutsatt middelproduksjon og ingen ny produksjon. Det er sett på mulighetene for å forsterke eksisterende 132 kv nett i Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane. Dette vil etter NVEs syn ikke være et tilstrekkelig og fremtidsrettet tiltak i kraftsystemet mht bla økt forbruk og tilrettelegging for å bygge ut og transportere ny fornybar kraftprodusksjon i regionen. Statnett har vurdert flere aktuelle nettforsterkningstiltak, både nordover og sørover fra Møre og Romsdal. Statnetts vurdering er at en forsterkning mot Indre Sogn gir klart størst nytteverdi for kraftsystemet når det gjelder forsyningssikkerhet og kraftbalanse i Midt-Norge. I dag er Sogn og 211

212 Side 212 Fjordane, som ett av to sentralnettsområder i Norge, drevet på kun 132 kv. Dette gir svært begrenset overføringskapasitet i sentralnettet. Den omsøkte kraftledningen er vurdert å ha positive effekter for følgende forhold i tillegg til forsyning av Midt-Norge: Styrking av nettet i Sogn og Fjordane mellom Sognefjorden og Sunnmøre, noe som åpner for innmating av vindkraft og småkraft dersom det etableres transformatorstasjoner på strekningen. Bedre forsyningssikkerhet i Sogn og Fjordane. Bedre forsyningssikkerhet lokalt på Sunnmøre ved at en får tosidig innmating på 420 kv til Ørskog transformatorstasjon. Dersom det ikke etableres en sterk overføringsledning inn mot Møre og Romsdal, vurderer Statnett at risikoen for iverksetting av midlertidige og/eller akutte tiltak for å avhjelpe kraftsituasjonen i Midt- Norge til å være stor ble Midt-Norge igjen delt inn i et eget prisområde. Den nye inndelingen i markedsområder vil bli opprettholdt så lenge det er behov for dette. Ved fare for svært anstrengte kraftsituasjoner kan Statnett også iverksette særskilte tiltak (SAKS tiltak) som inkluderer kjøring av reservekraftverk på Tjelbergodden og Nyhamna, samt bruk av energiopsjoner (avtalt produksjonsfrakobling). En annen utfordring for nettdriften i Møre-området er transformeringskapasiteten i Ørskog og økende mengde vannkraft i området. I eksisterende Ørskog transformatorstasjon er det plass til MVA, samtidig som 50 MW småkraft har fått konsesjon eller er under bygging i området. I tillegg er ytterligere småkraft til konsesjonsbehandling hos NVE. Statnett mener at det vil bli kapasitetsbegrensninger i Ørskog frem til Ørskog Sogndal realiseres I brev av skriver Statnett følgende: Det vurderes ikke å være tilstrekkelig kapasitet til ytterligere ny kraftproduksjon ut over det som er under bygging og har fått konsesjon i området mellom Ørskog og Aurland, før ny 420 kv Ørskog-Fardal kommer i drift. På vegne av Istad Nett AS, SFE Nett AS og Statnett SF ber vi om at NVE i sin konsesjonsbehandling tar hensyn til kapasitetsutfordringene i dagens sentralnett mellom Ørskog og Aurland. Vår anbefaling er at man er tilbakeholdne med å gi tillatelse for tilknytning av ny kraftproduksjon før ny nettkapasitet, dvs. ny 420 kv Ørskog-Fardal, er i drift. Av hensyn til nettplanlegging og utbygging i regional- og distribusjonsnettet samt kraftutbyggernes planlegging, er det likevel ønskelig at konsesjonsbehandlingen av omsøkt ny småkraftproduksjon ikke utsettes. Men at eventuelle konsesjoner kan gis med forbehold om at nettilknytning først kan skje etter at det kan dokumenteres tilstrekkelig nettkapasitet. Samtlige nettselskap i regionen, Møre og Romsdal fylke og Sogn og Fjordane fylkeskommune og en rekke andre høringsinstanser understreker behovet for en ny kraftledning, og flere påpeker at ledningen må bygges så snart som mulig. Statnett vurderer at en 420 kv forbindelse mellom Sogn- og Fjordane og Sunnmøre vil være meget robust i forhold til endringer i forutsetningene som er lagt til grunn, for eksempel ved etablering av ny produksjon i og nord for Midt-Norge. Denne vurderingen støttes av de kraftsystemansvarlige selskapene i regionen (Istad Nett og SFE Nett). NVE konstaterer at Midt-Norge og særlig Møre og Romsdal er et underskuddsområde og vil i årene fremover ha økende kraftunderskudd. Dagens overføringsnett inn mot regionen er ikke tilpasset det forbruket som Midt-Norge vil ha fremover. Årsaken til dette er økende forbruk som ikke er kompensert med tilsvarende økning i produksjonen i området eller overføringskapasitet inn til området. Midt-Norge er i dag vurdert som en region hvor det er mulig at det vil oppstå behov for særskilte tiltak for å opprettholde en sikker strømforsyning. Det er derfor gitt konsesjon til 212

213 Side 213 reservekraftverk på Aukra og Tjeldbergodden. Videre har Statnett i flere år lagt til rette for et system med energiopsjoner (avtalt forbruksfrakobling) som en sikkerhet i anstrengte perioder. Dette er imidlertid tidsbegrensede og midlertidige tiltak for særskilte situasjoner. Det er etter NVEs syn behov for permanente tiltak for å sikre en bedre kraftforsyning til Midt-Norge, utover de tiltak som er satt i verk. NVE er enig i Statnetts vurdering av at det tiltaket som har størst nytte for kraftsystemet og forsyningssikkerheten er en 420 kv kraftoverføring fra Sogn til Sunnmøre Systemteknisk vurdering av omsøkte transformatorstasjoner Det er på strekningen fra Ørskog til Sogndal omsøkt flere nye transformatorstasjoner eller utvidelse av eksisterende transformatorstasjoner. I tillegg til styrking av forsyningssikkerheten i regionen begrunnes disse stasjonene med at de vil tilrettelegge for innmating av ny produksjon (vindkraft og småkraft), legge til rette for industriutvikling/økt forbruksuttak og legge til rette for økt fleksibilitet og mulighet for omstrukturering og sanering av eksisterende sentral- og regionalnett på kort og lang sikt. Statnett har vurdert transformeringsbehovet mellom Ørskog og Sogndal sammen med lokale og regionale netteiere i området. Representanter for Istad Nett, SFE Nett, Sunnfjord Energi og Tussa Nett har deltatt i en arbeidsgruppe. Det er lagt frem en egen fagrapport om nettuviklingen i området, gjennomgang av mulige transformeringspunkter og vurdering av produksjonsutviklingen i området. I det følgende vil NVE gjøre en systemteknisk vurdering av de omsøkte transformatorstasjonene langs den omsøkte kraftledningen mellom Ørskog og Sogndal. Nærmere vurdering av miljømessige- og arealbruksmessige forhold ved de omsøkte transformatorstasjonene er gjort i kapittel 8.6. Ørskog transformatorstasjon Nettanalyser i forbindelse med planlegging av ny 420 kv forbindelse mellom Ørskog og Sogndal har vist at det er behov for en ny transformator på strekningen Ørskog Haugen. NVE ba også i brev av om at det ble sett nærmere på transformeringpunkter på denne strekningen. Statnett har vurdert løsninger for både vestre og østre traséalternativ mellom Ørskog og Leivdal. I eksisterende Ørskog transformatorstasjon er det i tilleggssøknad av februar 2008 søkt om å utvide med en ny 300 MVA transformator. Dette er et alternativ til omsøkt ny transformatorstasjon i Ørsta, i tilfelle det skulle gis konsesjon til østre traséalternativ (hovedalternativ 2) mellom Ørskog og Leivdal. Statnett prioriterer alternativet med utvidelse av Ørskog lavere enn en ny transformatorstasjon i Ørsta, selv om en utvidelse av Ørskog stasjon har lavere investeringskostnader. Samfunnsøkonomiske vurderinger viser at nåverdien for ny transformator i Ørskog er 26 millioner kroner mindre enn for ny stasjon i Ørsta. Dette tallet forutsetter 35 øre/kwh i kraftpris og 2,2 TWh ny produksjon i området mellom Ørskog og Sogndal. Analyser utført av de regionale nettselskapene og Statnett viser at dersom det ikke bygges en ny transformatorstasjon i Ørsta vil det være behov for å utvide transformeringskapasiteten i Ørskog av hensyn til forsyningssikkerheten på Sunnmøre i tunglastsituasjoner. To transformatorer vil også gi gjensidig reserve for innmating mot Sunnmøre i tilfelle en av transformatorene skulle falle ut. NVE er enig i at det vil være behov for å øke transformatorkapasiteten i Ørskog dersom det ikke etableres en ny stasjon i Ørsta. Ørsta transformatorstasjon Statnett har i tilleggssøknad av februar omsøkt en transformatorstasjon i Ørsta. En ny transformatorstasjon i Ørsta er omsøkt for å løse transformeringsbehovet mellom Ørskog og Haugen dersom vestre traséalternativ blir konsesjonsgitt. 213

214 Side 214 Behovet for ny transformeringskapasitet i dette området er hovedsakelig ut ifra forsyningssikkerhet på Sunnmøre. Ny transformering i dette området vil også legge til rette for å umiddelbart kunne sanere deler av 132 kv nettet på strekningen, samt gjøre det mulig å omstrukturere regionalnettet til Tussa Nett (se nedenfor). Statnetts begrunnelse for å prioritere ny stasjon i Ørsta, til tross for at Ørsta kommer best ut i de samfunnsøkonomiske analysene, er at en slik løsning er systemmessig best på lang sikt, den gir lavere energitap i nettet, den gir bedre forsyningssikkerhet til regionen, er fleksibel i forhold til mulig fremtidig økt forbruk og produksjon, og at løsningen åpner for sanering av eksisterende nett. Det er omsøkt riving av eksisterende 132 kv ledning mellom Leivdal og Haugen dersom det etableres nye transformatorstasjoner i Ørsta og Ålfoten. Riving av denne ledningen vil være gunstig for kraftsystemet fordi det bidrar til å redusere jordfeilstrømmene og kan dermed bidra til å utsette behovet for direktejording av 132 kv nettet i regionen. En lokalisering av en transformator i Ørsta-området vil sammen med den nye Sulafjordforbindelsen styrke innmatingen mot Ålesund, slik at forsyningen kan opprettholdes selv med utfall av 132 kv dobbeltkursledningen mellom Ørskog og Ålesund. En dublering av transformatorkapasitet i Ørskog gir dårligere samspill med Sulafjordforbindelsen og øker områdets ensidige avhengighet av Ørskog stasjon. NVE konstaterer at regionale nettselskap støtter etablering av en ny transformatorstasjon i Ørstaområdet. Det pekes på nytteverdien av tiltaket for innmating av ny produksjon i området og styrking av forsyningen lokalt, samt mulighet for å omstrukturere lokalt og regionalt nett. Regionalnettseieren i området, Tussa Nett, har i forbindelse med foreliggende planer fått utarbeidet en rapport av Sweco som ser på miljømessige gevinster ved å sanere og omstrukturere eget nett dersom det etableres en ny transformatorstasjon i Ørsta. Rapporten peker på betydelige muligheter for å forenkle dagens 66 kv og 132 kv nett som følge av en ny stasjon i Ørsta, blant annet eliminere dagens 66 kv nett under Haugen transformatorstasjon og frigjøre ca 156 km ledningstrasé. Flere transformatorstasjoner kan også på sikt fjernes (eksempelvis Haugen og Ryste). Dette vil gi store miljøgevinster både for bebyggelse og i naturområder. Tussa Nett har grovt beregnet investeringene i regionalnettet til 250 millioner kroner. Etter NVEs syn er slike vurderinger i tråd med Ot.prp. nr. 62 ( ), der regjeringen legger til grunn at det ved planlegging av nye prosjekter i sentral- og regionalnettet skal vurderes om det finnes samfunnsøkonomiske lønnsomme muligheter for transformering, sanering og omstrukturering av nett som kan øke nytten eller redusere den totale belastningen regionen påføres av kraftledninger. Regjeringen legger også til grunn at der det ikke går ut over forsyningssikkerheten skal, skal samtidige og/eller fremtidige samfunnsmessig rasjonell omstrukturering og sanering av eldre nett på lavere spenningsnivå vurderes. Det arbeidet Tussa Nett har gjort illustrerer på en god måte hvilke nyttevirkninger en kan få ved å se de ulike nettnivåene i sammenheng når ny nettanlegg planlegges, og gir et godt grunnlag for å vurdere fremtidig nettutvikling og tiltak i Ørsta/Volda-området. NVE konstaterer at NHO og LO i Møre og Romsdal i fellesuttalelse påpeker at transformering i Ørsta er viktig for å rydde i det eksisterende nettet. NVE konstaterer at det er behov for økt transformatorkapasitet mellom Ørskog og Haugen. Etter NVEs syn vil etablering av en ny 420/132 kv transformatorstasjon i Ørsta-området være den beste og mest fremtidsrettede løsningen for kraftsystemet. Beregning av netto nytte på 26 millioner kroner i favør ny transformator i Ørskog tar ikke opp i seg forhold knyttet til blant annet muligheter for omstrukturering og sanering av eksisterende nett, som gir både en miljømessig og systemmessig gevinst. Etablering av stasjoner i Ålfoten og Ørsta-området er blant annet en forutsetning for at eksisterende 132 kv ledning mellom Leivdal og Haugen kan saneres. Saneringen av Leivdal- Ørsta/Haugen er positiv for systemdriften i området. Analyser av kraftflyt etter at Ørskog-Sogndal er 214

215 Side 215 bygget viser at det er viktig å unngå transitt i denne linjen. I tillegg er det gunstig å få et skille i 132 kv nettet i Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane på grunn jordstrømshåndteringen i området. Etter NVEs syn er det mer fremtidsrettet og gunstig for kraftsystemet å etablere en transformatorstasjon i Ørsta fremfor å sette inn en ny transformator i Ørskog transformatorstasjon. Ålfoten transformatorstasjon Analyser viser at eksisterende 132 kv ledning mellom Grov og Moskog vil bli til dels betydelig overbelastet i ca. 20 % av tiden, uten økt transformering mellom Leivdal og Moskog. Transformering i Leivdal eller Åskåra har vært vurdert som aktuelle transformeringspunkter for å sikre mot overbelastning av 132 kv-ledningen Grov - Moskog. Åskåra er valgt blant annet fordi denne lokaliseringen er godt egnet for å ta imot ny småkraft og vindkraft, og fordi nettapet reduseres ved plassering nær Åskåra kraftverk. Etablering av et transformeringspunkt i Ålfoten fremfor i Leivdal, åpner også for omlegging av dagens 66 og 132 kv nett i Bremanger, Gloppen og Eid kommuner som totalt vil kunne føre til færre ledninger på sikt. SFE Nett har konkrete planer om oppgradering av sitt 66 kv nett sør for Nordfjorden i Gloppen og Bremanger kommuner. Nytteeffekten og hensikten med Ålfoten transformatorstasjon er etter NVEs mening tilstrekkelig dokumentert og sannsynliggjort. Moskog transformatorstasjon Arbeidsgruppen bestående av Statnett og lokale og regionale netteiere, konkluderte tidlig i prosessen med at Moskog ville være det beste punktet for transformering på den sørlige delen av ledningen, for å opprettholde kapasiteten i dagens nett ved riving av eksisterende 132 kv (300 kv) ledning mellom Fardal og Høyanger. En 420/132 kv transformering på Moskog gir muligheter for driftsmessig gode delingspunkt i nettet, høy eksportkapasitet med små tiltak i underliggende nett og er gunstig i forhold til å redusere tap i nettet. Dagens transformatorstasjon har også potensial for utvidelse av stasjonsområdet. Nytteeffekten og hensikten med utvidelse av Moskog transformatorstasjon er etter NVEs mening tilstrekkelig dokumentert og sannsynliggjort. Høyanger transformatorstasjon Statnett har omsøkt en ny transformatorstasjon i Høyanger med en eller to 420/132 kv transformatorer. Hydro Høyanger hadde i 2008 et forbruk på 101 MW, mens Høyanger forøvrig ligger på ca 17 MW (temp korrigert) i makslasttimen. Hydro har lansert, men ikke besluttet, planer om utvidelse i Høyanger med et økt kraftuttak på ca 125 MW. Omsøkt løsning med to transformatorer er ifølge Statnett søkt under forutsetning av at Norsk Hydro fatter investeringsbeslutning om økt kraftforbruk i Høyanger. Høyanger forsynes i dag på 132 kv fra Fardal og fra Moskog transformatorstasjoner. Tosidig forsyning til Høyanger skal sikres ved ny nettstruktur og en ny 420 kv ledning gjennom området. Dette kan løses på tre ulike måter vist på figurene under. 215

216 Side 216 Alternativ 1: 132 kv tosidig forsyning gjennom eksisterende 132 kv Moskog-Høyanger (kapasitet 160 MW) og ny 132 kv Sande - Høyanger. 132 kv ledning Sande - Høyanger er omsøkt av Sunnfjord Energi etter avtale med Statnett. Søknaden opprettholdes hvis ikke 420 kv Ørskog Fardal realiseres med transformering i både Moskog og Høyanger. Alternativ 2: 132 kv Moskog - Høyanger og en 420/132 kv transformator i Høyanger. Alternativ 3: To 420/132 kv transformatorer i Høyanger og sanering av eksisterende 132 kv Moskog - Høyanger. Analyser gjort av Statnett og NVE viser at alle tre vurderte alternativer for forsyning av Høyanger er robuste i forhold til antatt forbruksøkning. Analysene foretatt av Statnett og de andre nettselskapene i området, viser at etablering av Høyanger transformatorstasjon vil koste mer enn å etablere tosidig forsyning via 132 kv-nettet. Dette bekreftes av lastflytberegninger av alternativene gjort av NVE. For 132 kv-alternativet er det i beregningene forutsatt at ledningen Moskog Sande Hålandsfossen oppgraderes fra 66 til 132 kv (gitt konsesjon). Beregningene viser at 132 kv løsning med dagens 132 kv Høyanger - Moskog og en ny 132 kv Sande - Høyanger kan takle ulike utviklingsscenarioer for produksjons- og forbruksutvikling i Høyanger (125 MW økt last i Høyanger og 35 MW ny produksjon fra Eiriksdal kraftverk). Forsyningssikkerhet, fleksibilitet og nettap med hensyn til fremtidige endringer i produksjon og forbruk, er imidlertid ikke kvantifisert i disse analysene. Ved større etablering av småkraft i området vil det på sikt kunne bli behov for økt transformatorkapasitet i Moskog. Etablering av en transformatorstasjon i Høyanger, kan utsette behovet for å utvide transformatorkapasiteten i Moskog ved videre utbygging av småkraft i området sammenlignet med en 132 kv løsning mot Høyanger via Sande. Uten stasjon i Høyanger, er det behov for to kraftledninger mellom Høyanger og Moskog. Forsyningssikkerheten reduseres noe i forhold til i dag når begge forsyningsledningene er tilknyttet samme transformator i Moskog. I dag forsynes Høyanger fra to ulike transformatorer (Moskog og Fardal). En 132 kv løsning vil gi høyere nettap enn et transformeringspunkt i Høyanger på grunn av større avstand til innmatingspunkt for lokal produksjon og uttakspunkt for lokalt forbruk i Høyanger. Den største forskjellen i forsyningssikkerhet og fleksibilitet for å møte alternative fremtidige utviklinger skjer med overgangen fra ingen transformering til en transformator i Høyanger jf. argumentasjonen over. Ved utfall av 420/132 kv transformatoren er man da avhengig av ledningen 132 kv Moskog - Høyanger og samtidig produksjon i Høyanger for å opprettholde forsyningen ved fremtidig økt forbruk i Høyanger. Ved utbygging av en transformator i Høyanger er det ikke nødvendig å bygge en ny 132 kv ledning fra Sande til Høyanger (22-30 km lang). 216

217 Side 217 Overgangen fra en til to transformatorer er først og fremst begrunnet miljømessig, men dette gir også en noe større fleksibilitet med tanke på større endringer i forbruk eller produksjon i fremtiden. Med to transformatorer har man to uavhengige løsninger med tilstrekkelig kapasitet til å dekke enten fullt forbruk alene uten lokal produksjon, eller å føre ut full fremtidig produksjon uten lokalt forbruk. Ved etablering av en stasjon i Høyanger er det fullt mulig å sette inn en ny transformator når behovet melder seg, eksempelvis når levetiden til eksisterende 132 kv Høyanger-Moskog nærmer seg slutten rundt Konsesjonen for 132 kv ledningen mellom Høyanger og Moskog går ut i Dersom nettapene hensyntas ved økt forbruk og produksjon, beregner NVE merkostnadene i forhold til forsyning på 132 kv, til ca 16 millioner kroner for en transformator i Høyanger og 56 millioner kroner for to transformatorer i Høyanger (forutsatt en kraftpris på 35 øre/kwh). Hvis det antas at forbruket i Høyanger ikke økes med 125 MW som forutsatt av Statnett, vil netto nåverdi sammenlignet med en 132 kv løsning være på henholdsvis 48 millioner kroner for å bygge en transformatorstasjon med en transformator og 89 millioner kroner for å bygge en stasjon med to transformatorer. NVE mener at en løsning med en transformator i Høyanger vil være mer robust i forhold til fremtidige endringer i lokalt forbruk og produksjon enn forsyning via 132 kv nettet. Kostnadsforskjellen mellom en 132 kv løsning og en løsning med en transformator i Høyanger, varierer mellom 16 og 48 millioner kroner avhengig av hvilke forutsetninger som legges til grunn. NVE mener at denne kostnadsforskjellen er forsvarlig ved at man oppnår et mer robust nett og at man unngår å bygge en ny 132 kv ledning fra Sande. NVE kan ikke se at det er teknisk eller økonomisk grunnlag for å gå inn for omsøkte løsning med to transformatorer i Høyanger, og vi konstaterer at kostnadene ved å etablere transformator to i Høyanger hovedsakelig begrunnes reduserte miljøulemper ved sanering og eventuelt behov for å sanere for å oppnå gode traseløsning for den omsøkte 420 kv-ledningen mellom Moskog og Høyanger. For en vurdering av dette, se avsnitt 8.5.3, og Sogndal transformatorstasjon Fardal transformatorstasjon utgjør et viktig knutepunkt i sentralnettet på Vestlandet. Industrien i Øvre Årdal har ensidig forsyning fra Fardal og en av to hovedinnmatinger til Hordaland går via Fardal. I perioder kan 300 kv-ledningen Aurland - Fardal være begrensende (høyt forbruk i Hordaland i vintersituasjoner og lavt forbruk og produksjonsoverskudd i Indre Sogn). Med en ny 420 kv ledning tilkoblet i Fardal, vil overføringsbegrensningene reduseres. Etablering av 420 kvkraftledningen Sima - Samnanger vil også fjerne overføringsbegrensningene knyttet til underskudd i Hordaland. På kort sikt vil det derfor ikke være behov for videreføring av 420 kv-ledningen sørover fra Fardal. Dersom overføringsbehovet nord - sør gjennom 420 kv-ledningen øker, kan dette utløse behov for videreføring sørover fra Fardal eller andre nettforsterkninger i området. Den nye 420 kv-ledningen må uansett valg av fremtidig behov for videreføring, tilknyttes nettet i Sogndalsområdet, da dette er dagens flaskehals. Begrunnelsen for endepunkt for den nye 420 kv-ledningen er etter NVEs mening tilstrekkelig dokumentert og sannsynliggjort Oppsummering av systemtekniske vurderinger NVE mener at det systemteknisk er behov for den omsøkte 420 kv-ledningen mellom Sogndal og Ørskog, og at både behovet og nyttevirkningene er tilstrekkelig dokumentert. Økt overføringskapasitet mellom Indre Sogn og Midt-Norge vil i seg selv være gunstig for regionen, mens den lokale nytteverdien er knyttet til at det etableres transformeringspunkter underveis. NVE finner at en ny transformatorstasjon i Ørsta-området vil gi et bedre kraftsystem i regionen enn alternativet med utvidelse av transformatorkapasiteten i Ørskog. Det betyr at muligheten for å etablere en 217

218 Side 218 transformatorstasjon i Ørsta er et viktig hensyn ved vurdering av de to omsøkte hovedalternativene mellom Ørskog og Eid. Behovet for de andre omsøkte transformatorstasjonene i Høyanger, Moskog og Ålfoten er tilstrekkelig dokumentert og sannsynliggjort, og NVE mener at etablering av disse transformatorstasjonene er viktig for å kunne få utnyttet 420 kv-ledningen i Sogn, Nordfjord og Sunnmøre, utover at ledningen styrker forsyningssikkerheten til Midt-Norge. NVE mener at behovet for kraftledningen er tilstrekkelig dokumentert og sannsynliggjort. Konsesjonsspørsmålet vil derfor være knyttet til om de omsøkte løsningene er akseptable i forhold til de virkninger kraftledningen vil ha på natur og miljø lokalt og regionalt, og hvilke alternativer som samlet vil medføre minst negative virkninger. 8.2 Trasévurderinger generelt I dette kapitlet vurderes forhold som gjelder generelt for flere sentrale miljøtema langs hele kraftledningen. For noen vurderingstema vil dette avsnittet være dekkende for NVEs vurderinger, mens for andre tema, for eksempel forholdet til bebyggelse, vil vi kommentere konkrete forhold under de enkelte delstrekninger i etterfølgende avsnitt Visuelle virkninger I utredningsprogrammet fastsatt av NVE og i konsekvensutredningene som Statnett har gjennomført, er konsekvenser for landskap, kulturmiljø, friluftsliv og reiseliv vurdert separat. Konsekvensene for disse interessene er imidlertid like i den forstand at de i vesentlig grad er knyttet til visuell påvirkning og ikke direkte konflikt med arealbruksinteresser. I vurderingen av de enkelte trasésegmentene, vil NVE derfor gjøre vurderinger av virkninger for landskap, kulturmiljø, friluftslivsinteresser og reiselivsinteresser samlet under betegnelsen visuelle virkninger. Dette vil etter vår mening gjøre det lettere å fremstille de samlede ulempene og bedre synliggjøre hvordan NVE vektlegger disse interessene. Utgangpunktet for disse vurderingene er tiltakets virkninger for landskapet. Kraftledningens synlighet avhenger av hvilken landskapstype den går gjennom, i hvilken grad omgivelsene (topografi og vegetasjon) kan skjule den og hvorvidt den er eksponert fra områder hvor mennesker ferdes. I konsekvensutredningene gjøres det egne vurderinger av påvirkning på landskapet. I slike vurderinger legges det vekt på om en kraftledning går gjennom landskap som vurderes å ha stor landskapsmessig verdi. Noen landskap tillegges større verdi enn andre. Dermed vil konsekvensene for landskapet variere, særlig for denne kraftledningen som er ca. 280 kilometer lang. Omfanget av landskapspåvirkningen må også vurderes i lys av hvor mange som ferdes i landskapet og hvor ofte. Områder hvor mennesker bor og ferdes daglig og mye brukte friluftsområder er eksempler på områder hvor de visuelle virkningene får mer omfattende konsekvenser enn mindre brukte områder. Synlighet fra verdifulle kulturmiljø, som for eksempel gamle stølsmiljø, er også et viktig kriterium for å vurdere konsekvensen av landskapspåvirkningen. Slike områder kan være viktige både for landbruket og for friluftsliv og reiseliv. Disse interessene vil derfor overlappe hverandre og bør sees i sammenheng. Det er viktig å understreke at opplevelsen av visuelle virkninger i stor grad vil være subjektiv. For noen mennesker vil en kraftledning oppleves sjenerende så lenge den er mulig å se, mens andre opplever andre landskapselementer som mer fremtredende og legger mindre merke til kraftledninger. Ofte oppleves denne typen inngrep som mindre iøynefallende etter noen år, når omgivelsene har vennet seg til det. I beskrivelsen av visuelle virkninger må det derfor skilles mellom synligheten av anlegget og opplevelsen av det som et landskapselement. 218

219 Side 219 Når det gjelder reiseliv konstaterer NVE at det i flere uttalelser er kommentert mulige virkninger for reiselivsnæringen som følge av at det etableres en kraftledning. Dette gjelder særlig i Møre og Romsdal: langs Hjørundfjorden, i området som kalles Sunnmørsalpene og i Stranda/Hellesylt og Sykkylven. Turisme i Norge er langt på vei basert på norsk natur og naturattraksjoner, og det gjelder også i dette området. Etter NVEs syn er det vanskelig å gjøre sikre vurderinger av virkninger for reiseliv av at det etableres en kraftledning. Det skyldes dels at det finnes lite dokumentasjon/undersøkelser som beskriver faktiske virkninger av kraftledning, og dels at det kan være vanskelig å isolere årsaker som påvirker reiselivsnæringen. Etter NVEs syn bekrefter konsekvensutredningen for reiseliv hvor vanskelig det er å vurdere virkninger for reiseliv ved bygging av en kraftledning. I fagutredningen for reiseliv konkluderes det med at grunnlaget for å vurdere virkninger og konsekvens av kraftledningen vurderes som svakt, og det er usikkerhet knyttet til disse vurderingene. Det pekes på at dette skyldes flere forhold, blant annet at næringen er svært dynamisk og påvirkes av en lang rekke faktorer, og fordi næringen er sammensatt av mange ulike virksomheter og markeder. Den planlagte kraftledningen vil gå i områder som brukes til reiselivsaktiviteter og flere områder har også potensiale til ytterligere utvikling innenfor reiseliv. Ledningen vil imidlertid ikke komme i direkte arealmessig konflikt med viktige knutepunkt, utfartsteder osv. som brukes av reiselivet. Virkningen for reiselivet er dermed knyttet til om synet av en kraftledning i landskapet bidrar til å endre turisters bruk av området. Ledningen går i hovedsak i områder der det allerede er inngrep (veg, bebyggelse, landbruk og kraftledninger), og berører i liten grad områder som brukes av turister som vil oppleve helt urørt natur. NVE konstaterer at både reiselivsbedrifter og hytter etableres i nærheten av eksisterende kraftledninger både langs omsøkt trasé og andre steder i Norge. NVE kan ikke slutte seg til konsekvensutredningens konklusjon om at kraftledningen vil få meget store negative konsekvenser for reiselivet. Dette begrunner NVE blant annet med at omsøkte traseer ikke kommer i direkte arealmessig konflikt med viktige reiselivsmål og at det ikke er fremkommet, verken gjennom konsekvensutredning eller høringsinnspill, konkrete erfaringer som tilsier at kraftledninger har store konsekvenser for reiselivet. NHO Reiseliv viser i sin uttalelse til at undersøkelser viser at inngrep av denne type kan redusere turistbesøk i området med prosent. NVE kjenner ikke til undersøkelsene som NHO Reiseliv refererer til og har ikke kjennskap til i hvor stor grad en har klart å isolere årsaksforholdene gjennom en slik undersøkelse. Vi kjenner heller ikke til om de aktuelle situasjonene er overførbare til den aktuelle situasjonen. I fagutredningen for friluftsliv påpekes det at en ikke kjenner til noen kjente studier av tilsvarende prosjekter og virkninger på turismenæring eller friluftslivsinteresser. NVE kjenner imidlertid til at det er gjort såkalte blindtester i Østerrike som konkluderer med at besøkende ikke lar seg påvirke spesielt negativt av kraftledninger nær naturattraksjoner som flotte fossefall osv. Vi viser også til nylig ferdigstilt rapport (1/2009) fra Vestlandsforskning. Gjennom en litteraturgjennomgang har en ikke funnet undersøkelser som peker på at vindkraft, som er et betydelig mer visuelt dominerende energitiltak enn kraftledninger, har ført til alvorlige negative eller betydelige positive virkninger for reiseliv lokalt. NVE vil ikke utelukke at etablering av en kraftledning i området vil kunne få negative virkninger for reiseliv, enten ved at planlagte etableringer kan bli skrinlagt eller at enkelte turister vil unngå å bruke reiselivsprodukter i området. NVE mener imidlertid at det er lite sannsynlig at kraftledningen vil få stor betydning for reiselivsnæringen i området som helhet. Vi viser for øvrig til vurderinger under de enkelte traséavsnitt. Hva som skal tillegges vekt når det gjelder visuelle virkninger av en ny 420 kv kraftledning mellom Ørskog og Sogndal, er avhengig av hvilke interesser som er knyttet til de ulike strekningene ledningen går igjennom. I noen tilfeller vil landskapsverdiene i seg selv utgjøre det viktigste vurderingsgrunnlaget, i andre tilfeller vil brukerinteresser knyttet til kulturmiljø, friluftsliv eller reiseliv tillegges vesentlig vekt ved vurdering av de ulike alternativene og delstrekningene. Herunder 219

220 Side 220 vil vurdering av mulig sanering av eksisterende kraftledninger inngå som en viktig del for å vurdere de totale visuelle virkningene Kulturminner Det er gjennom arbeidet med konsekvensutredningen ikke avdekket at omsøkte anlegg (ledning og transformatorstasjoner) vil komme i direkte konflikt med automatisk fredete eller vedtaksfredete kulturminner. Det antas i konsekvensutredningen at mastepunkt kan plasseres uten å berøre kulturminner direkte, men innenfor en nærvirkningssone på 200-meter på hver side av kraftledningen er potensialet for direkte skade i anleggsperioden betydelig. Fylkesdirektøren i Møre og Romsdal presiserer i sin uttalelse at konklusjonen i konsekvensutredningen om at inngrepet i liten grad kommer i konflikt med automatisk fredete kulturminner gjelder kjente kulturminner. Tidligere funn indikerer på at det vil være et potensial for funn der det er tun og sætergrender og hvor fjordkryssinger blir lagt over nes. Fylket mener også at konsekvensutredningen i liten grad har omtalt betydningen av de vestligste dyregravene i Norge ved Hellehornet i Ørsta. Riksantikvaren påpeker at det er et stort potensial for funn av automatisk fredete kulturminner på deler av strekningene. Statnett skriver i brev av at det er gjort avtale med kulturminnemyndighetene i Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane fylker om å starte undersøkelser etter kulturminnelovens 9 inneværende år. NVE konstaterer at de omsøkte traseene ikke kommer i direkte konflikt med kjente automatisk fredete eller vedtaksfredete fredete kulturminner. Dersom 9 undersøkelsene skulle avdekke direkte konflikter, vil som regel mindre justeringer innenfor en eventuell konsesjon, kunne redusere/unngå disse konfliktpunktene. For vurdering av indirekte virkninger på kulturmiljøer vises det til vurderinger under temaet visuelle virkninger under de enkelte delstrekninger Biologisk mangfold Vurdering av konsekvenser for biologisk mangfold ved bygging av kraftledninger knytter seg i hovedsak til risiko for fuglekollisjoner og direkte arealbeslag i områder/naturtyper med rik/viktig vegetasjon. Direkte inngrep i viktige naturtyper kan ofte unngås med justering av trasé/masteplassering, men risiko for fuglekollisjoner vil være avhengig av hvilke arter som finnes i et område, ledningens plassering i terrenget og mastetype/linekonfigurasjon. Fauna I anleggsfasen vil aktivitet og terrenginngrep kunne forstyrre dyre- og fuglelivet og medføre at vilt og fugl trekker bort fra områdene hvor aktiviteten foregår. Fuglearter som er sårbare for forstyrrelser vil kunne oppgi hekkingen dersom aktiviteten vedvarer. Fugle- og dyrearters yngletid vil generelt være en særlig sårbar periode. Forstyrrelser kan også føre til at rastende fugler ikke finner ro, og i langvarige kuldeperioder vil overvintrende fuglearter være ekstra sårbare. I driftsfasen er det hovedsakelig fugl som kan bli negativt påvirket gjennom fare for kollisjon med linene. En kan også tenke seg at en kraftledningsgate vil ha en positiv virkning på hjortevilt, ved at lauvoppslag i ryddebeltet gir forbedret beite sammenlignet med tilstanden før ledningen ble anlagt. Under vurderingene for de enkelte traséavsnitt, er det vist til områder der det er rødlistearter av fugl som kan bli berørt. Informasjon om arter og eksakte hekkelokaliteter er unntatt offentlighet, og de enkelte områdene er derfor vist omtrentlig i form av et rutenett i konsekvensutredningen. Konkret 220

221 Side 221 informasjon om de ulike arter og områder er imidlertid lagt til grunn for vurderingene i konsekvensutredningen, uttalelser fra miljømyndighetene og NVEs vurderinger. Konsekvensutredningene har kartlagt flere viktige områder for fugl, men det er ikke påvist noen direkte konflikter (dvs. reir i traseen). Påviste reir for rødlistede fuglearter noen hundre meter eller noen kilometer unna traseen, er lagt til grunn for konsekvensutredningens konklusjoner om at virkningene for biologisk mangfold er store. Etter NVEs syn er det vanskelig på bakgrunn av konsekvensutredningen å fastslå at konsekvensene for biologisk mangfold, og da særlig fugl, vil bli så negative som konsekvensutredningen antyder i enkelte områder. Konsekvensutredningen gir imidlertid et godt bilde på hvilke områder som har større konsentrasjoner av rødlistearter og gir dermed en oversikt over det relative konfliktpotensialet mellom ulike traséalternativer. Dette vil være relevant ved vurdering av ulike traséalternativ. Hva som faktisk vil skje dersom en ledning bygges langs de traseene det er søkt om, er vanskelig å forutsi fordi graden av forstyrrelse vil kunne ha stor betydning. Fugl reagerer også ulikt på forstyrrelse. Man har i noen tilfeller registrert at rovfugl fortsetter hekking selv om anleggsarbeid pågår, mens en i andre tilfeller registrerer at reir blir forlatt. Det er godt dokumentert at fugl med dårlig manøvreringsevne lettere kolliderer med liner og særlig toppliner. Man har også i flere tilfeller iverksatt tiltak for å redusere mulig risiko for kollisjoner. Etter NVEs syn er det behov for mer kunnskap om virkninger av ulike avbøtende tiltak. NVE er derfor fornøyd med at Norsk institutt for naturforskning (NINA) i år starter et flerårig prosjekt Optimal design and routing of power lines; ecological, technical and economic perspectives som skal gi økt kunnskap om virkninger av kraftledninger på biologisk mangfold og også gi anvisninger på mulige avbøtende tiltak. Ved at man gjennom konsekvensutredningen for kraftledningen mellom Ørskog og Sogndal har oversikt over reir og viktige funksjonsområder for rødlistearter, gjør at Statnett ved detaljprosjektering av trasé og planlegging av anleggsperioden vil kunne iverksette tiltak som vil kunne redusere mulige negative virkninger. For anleggsperioden gjelder det særlig å unngå/tilpasse arbeidet på den årstiden fugl er mest sårbar. Når det gjelder detaljplanlegging av trasé, gjelder det å søke å tilpasse høyden på master og liner slik at kollisjonsfaren reduseres og vurdere merking av viktige spenn. Vi viser til avsnitt og for vurdering av avbøtende tiltak. Flora For vegetasjon er det definitivt anleggsfasen som medfører størst ulemper på grunn av kjøring i terrenget og opparbeidelse av anleggsveier. I driftsfasen vil de direkte konsekvensene for naturtyper og vegetasjon i hovedsak dreie seg om mastefestene, skogryddebeltet og eventuelle kantsoneeffekter. Direkte konflikter med sårbar flora kan i stor grad unngås ved tilpasninger av mastefester, hensyntagen under anleggsarbeidet og vilkår knyttet til driftsperioden, som for eksempel begrenset skogrydding. Oppsummering På bakgrunn av forholdene beskrevet over, vil NVE gjøre vurderinger av det samlede potensialet for konflikt med viktige områder for biologisk mangfold langs traseene og vurdere forskjellene mellom traseene Inngrepsfrie naturområder I løpet av 1900-tallet har de inngrepsfrie områdene i Norge blitt stadig redusert. Dette har skjedd som følge av utbygging av blant annet veier, jernbane og kraftanlegg. Det er et nasjonalt mål å bevare 221

222 Side 222 inngrepfrie naturområder i Norge, såkalte INON-områder. Det skal derfor i alle søknader om bygging av kraftledninger opplyses om i hvilken grad INON-områder blir berørt. Inngrepsfrie naturområder er alle arealer som ligger mer enn 1 kilometer fra nærmeste tyngre tekniske inngrep. Arealene er delt inn i tre kategorier ut fra avstand til nærmeste inngrep: Villmarkspregede områder: >5 kilometer fra tyngre tekniske inngrep (sone 1) Sone 1: 3-5 kilometer fra tyngre tekniske inngrep (sone 2) Sone 2: 1-3 kilometer fra tyngre tekniske inngrep (sone 3) Navnsetting av de ulike INON kategoriene brukt i konsekvensutredningen er ikke den samme som benyttes av Direktoratet for naturforvaltning (DN). De kategorinavnene som er brukt i konsekvensutredningen står i parentes over. NVE vil benytte DNs kategoriseringen i omtalen av virkninger for INON. Omsøkte traséalternativer er stort sett lagt nær andre tekniske inngrep som veier og kraftledninger. Dette medfører at tap av INON i all hovedsak er beskjedent og gjelder sone 2, det vil si i randsonen av INON-områdene. Det er beregnet at samlet tap av INON vil variere mellom 13 og 61 km 2 i sone 2. For de andre INON-sonene er tapet ubetydelig. Langs de omsøkte traseene er det særlig langs hovedalternativ 2 mellom Ørskog og Ålfoten, hovedalternativ 1 gjennom Hjelmelandsdalen ( ) og alternativ 1.24 i Førde og Gaular at større områder innenfor INON-sone 2 forsvinner. På seksjon 1 mellom Ørskog og Ålfoten er forskjellen i tap mellom hovedalternativ 1 og 2 på km 2, avhengig av hvilket alternativ man legger til grunn langs hovedalternativ 1. Forskjellen skyldes i hovedsak at alternativ 1, med unntak av alternativet gjennom Hjelmelandsdalen, er lagt i korridorer der det i dag går kraftledninger. Langs hovedalternativ 1 er det særlig alternativ øst for Follestaddalen og alternativ gjennom Hjelmelandsdalen som bidrar til at INON-områder forsvinner. Hovedalternativ 2 mellom Ørskog og Ålfoten går over lange strekninger i områder i Stordal, Stranda, Hornindal og Volda der det i dag ikke er kraftledninger. Dette medfører at totalt 46 km 2 INON i sone 2 vil forsvinne dersom hovedalternativ 2 velges på denne seksjonen. Kombinasjonsalternativ 1.1 mellom Sykkylven og Stranda vil alene bidra til at 12,5 km 2 INON sone 2 vil forsvinne, samt et område på omlag 1 km 2 ved Sætretindane. Tap av større INON-områder er et hensyn som vil vektlegges ved vurdering av ulike av traséalternativ. Etter NVEs syn vil tapet av INON uansett ikke være så stort av det alene anses som avgjørende for valg av løsning, men kan være en av flere grunner for å vurdere ett alternativ som bedre enn ett annet Landbruk Statnett har utredet konsekvenser for landbruk (jordbruk, skogbruk og utnyttelse av utmark til beite med mer). Dyrka mark berøres i liten grad, og det er stort sett konsekvenser for skogbruket som har betydning for konsekvensvurderingene. Konklusjonene fra konsekvensutredningen er at konsekvensene vurderes som lite til middels negative på hele strekningen og for alle delalternativ. Det betyr ikke at det ikke er forskjeller mellom alternativene, men disse vurderes ikke som vesentlig i konsekvensutredningen når man ser på det totale konsekvensomfanget for den omsøkte kraftledningen. NVE konstaterer at ulempene totalt sett vurderes som små for landbruksinteresser. Konsekvensene for den enkelte grunneier kan allikevel vurderes som betydelige i form av driftsulemper og båndlagt areal. Dette har blitt påpekt i flere høringsuttalelser. Vurdering av de økonomiske konsekvensene for den enkelte grunneier inngår ikke som en del av grunnlaget for NVEs konsesjonsbehandling. Denne 222

223 Side 223 vurderingen foretas i etterkant av konsesjonsbehandlingen og blir behandlet gjennom minnelige erstatningsordninger mellom den enkelte grunneier og Statnett eller gjennom skjønn. I den grad landbruket totalt sett påvirkes vesentlig, vil dette etter NVEs oppfatning være knyttet til visuell påvirkning av kulturlandskapet og bebyggelse i dette landskapet. NVE vil derfor ikke omtale direkte konsekvenser for landbruket for den enkelte delstrekning da dette ikke anses avgjørende ved vurdering av det totale konfliktomfanget eller ved valg mellom traséalternativer. De indirekte virkningene for landbruket gjennom visuell påvirkning, vil bli vurdert på lik linje med visuelle påvirkning på andre interesser under avsnittet om visuelle virkninger for hver enkelt delstrekning. NVE mener at det ved detaljprosjektering av traseen vil være rom for mindre justeringer for redusere direkte ulemper for landbruksinteresser. Slike tilpasninger kan være plassering av mastepunkt i eiendomsgrenser osv som i minst mulig grad beslaglegger dyrket mark. Dette vil det være mulig å gjøre innenfor rammene av en evt. konsesjon Forholdet til bebyggelse Foruten å kunne gi estetiske ulemper og medføre direkte arealbeslag, vil en kraftledning avgi elektriske og magnetiske felt. De elektriske feltene øker med spenningen og kan forårsake oppladning av metallgjenstander som ikke er jordet, som personer kan få elektrisk støt av ved berøring. Slike støt er vanligvis ufarlige, men ubehagelige. Elektriske felt kan avskjermes av de fleste materialer, og anses derfor ikke som noe problem. Magnetfelt kan derimot vanskelig avskjermes, og det har knyttet seg usikkerhet om hvorvidt de kan ha helsevirkninger. Statens Strålevern er ansvarlig myndighet for problemstillinger knyttet til elektromagnetiske felt og helse. NVE forholder seg til anbefalinger fra Statens strålevern og forvaltningspraksis fastsatt av Stortinget. En arbeidsgruppe nedsatt av Statens strålevern fremla rapporten Forvaltningsstrategi om magnetfelt og helse ved høyspentanlegg (Strålevern Rapport 2005:8), hvor forskningsstatus på området oppsummeres, og det foreslås en forvaltningsstrategi. I forbindelse med Stortingets behandling av revidert nasjonalbudsjett for 2006, ble denne forvaltningsstrategien gjort gjeldende, som beskrevet i St.prp. nr. 66 ( ). Det er gjennomført omfattende forskning på sammenhenger mellom elektromagnetiske felt og helseeffekter. Forskningsstatus kan oppsummeres med at eksponering for magnetfelt over 0,4 µt i årsgjennomsnitt kan øke risikoen for barneleukemi. Holdepunktene for dette er imidlertid svake på grunn av manglende støtte fra laboratorieforsøk og svakheter i befolkningsstudiene. Det antas en økning av barneleukemi i Norge med ett tilfelle per sjuende år. Det er ikke grunnlag for å anta sammenheng mellom magnetfelt og andre helseeffekter. Internasjonalt er det ikke fastsatt en grenseverdi for magnetfelteksponering og kraftledninger, fordi årsakssammenhengene er svake og den absolutte risikoen for helseskade er meget lav. Norge har heller ikke fastsatt grenseverdier. Forvaltningsstrategien anbefaler at en ved etablering av nye kraftledninger bør søke å unngå nærhet til boliger, skoler, barnehager mv., ut fra et forsvarlighetsprinsipp. Ved planer om nye boliger, barnehager og skoler ved kraftledninger eller nye ledninger ved slike bygg stilles følgende utredningskrav: Omfanget av eksponeringen for bygninger som kan få magnetfelt over 0,4 mikrotesla (µt) i årsgjennomsnitt skal kartlegges. Tiltak og konsekvenser ved tiltak skal drøftes. 223

224 Side 224 Det skal henvises til oppdatert kunnskapsstatus og sentral forvaltningsstrategi. Tiltak for å redusere magnetfelteksponeringen forutsetter små kostnader og må ikke medføre andre ulemper av betydning. Aktuelle tiltak er i første rekke traséendringer og endret lineoppheng. Kostnadskrevende kabling og riving av hus anbefales normalt ikke som forebyggingstiltak. Frykten for helseeffekter er like fullt til stede blant befolkningen, slik mange utrykker i sin uttalelse. Dette tas på alvor, og det tilstrebes bl.a. derfor å legge kraftledninger i god avstand til boliger, i den grad det er mulig uten at det oppstår andre ulemper av betydning. NVE har i tillegg krevd at Statnett vurderte en rekke traséjusteringer/traséalternativer som vil øke avstanden til bebyggelse. Dette omtales og vurderes konkret under de enkelte traséavsnitt. Det at man har fastlagt en utredningsgrense på 0,4 µt betyr ikke at det ikke kan etableres en kraftledning som medfører at en bygning kan få en magnetfeltbelastning over grenseverdien. Det fokuseres i forskning og forvaltningsstrategi på bygninger der mennesker har opphold over lengre tid, det vil i hovedsak si helårsboliger, skoler og barnehager. Fritidsbebyggelse vil normalt ikke omfattes av de bygninger der det skal vurderes tiltak, fordi en ikke oppholder seg her hele året og vurderingene gjøres på bakgrunn av gjennomsnittlig magnetfeltbelastning over året. For fritidsboliger er det derfor de visuelle virkningene som tillegges størst vekt. Konsekvensutredningen med oppdaterte kart og lister oversendt gir en oversikt over bolighus, fritidsboliger og driftsbygninger som ligger innenfor en avstand av 100 meter fra senterlinjen til traseen. Boliger eller fritidsboliger som ligger i selve traseen eller i ryddebeltet, må etter gjeldende forskrift innløses, da bebyggelse beregnet for varig opphold ikke kan ligge under eller nærmere enn ca. 8 meter fra ytterline. Forskriftens avstandskrav er ikke knyttet til vurderinger av elektromagnetiske felt, men er en beregnet sikkerhetsavstand med tanke på utsving på ledningen, drift- og vedlikehold med mer. I noen tilfeller vil andre bygninger, kunne bestå innenfor byggeforbudsbeltet. Dette vil nærmere avklares gjennom deltaljprosjektering. NVE vil kun gjøre konkrete avveiinger av tiltak for bolighus, da det ikke ligger skoler eller barnehager i nærheten av den omsøkte ledningen. Det vil være en konkret avveining i hvert enkelt tilfelle for hva som skal anses som akseptabel magnetfeltbelasting for bolighusene. I den sammenheng må NVE forholde seg til forvaltningsstrategiens henvisning til at tiltak for å redusere magnetfelt ikke skal medføre store kostnader eller andre ulemper av betydning. Det betyr at NVE må avveie nytte ved å redusere magnetfelt mot ulemper og kostnader som kan oppstå ved å flytte en trasé eller endre linekonfigurasjon. NVE må i vurderingen av om det skal gjøres tiltak også ta hensyn til hvor mange hus som vil få en belastning over grenseverdien. Det er også relevant å vurdere om planlagt kraftledning endrer dagens magnetfeltsituasjon for boliger som allerede er eksponert for magnetfelt fra en eksisterende kraftledning. Statnett har i konsekvensutredningen lagt til grunn anbefalt utredningsgrense på 0,4 mikrotesla (µt) og gjort avstandsberegninger basert på en forventet gjennomsnittlig belastning på 500 MW for den nye 420 kv-ledningen. Beregninger viser at 0,4 µt vil være ca. 75 meter fra senterlinjen der denne går alene. På lange strekninger planlegges imidlertid parallellføring med eksisterende 132 kv og 66 kv. Statnett har derfor beregnet magnetfeltet ved slik parallellføring ut i fra kjent gjennomsnitlig belastning av 66 og 132 kv-ledningene, og med senterlinjen på 132 kv-ledningen som utgangspunkt (denne ledningen vil gå i midten). Ved slik parallellføring vil utredningsgrensen på 0,4 µt være ca. 110 meter fra senterlinjen på 132 kv-ledningen og ca. 80 meter fra senterlinjen på den ny 420 kvledningen. De elektromagnetiske feltene rundt transformatorstasjonene, er bestemt av feltene rundt den enkelte kraftledning inn til transformatorstasjonen. Det er ingen bolighus som ligger så nært inntil en transformatorstasjon at elektromagnetiske felt er et vurderingstema i forhold til plasseringen. 224

225 Side Fjordspenn og seilingshøyder Kystverket påpeker i sin høringsuttalelse fjordspenn ofte kan medføre begrensninger for hvilke fartøy som kan benytte fjordene. Det er i den forbindelse utarbeidet en standard for fri seilingshøyde i viktige farleder. Denne er til endelig avklaring i fiskeri- og kystdepartementet. Som veiledende fri seilingshøyder i viktige farvann er det foreslått 3 høyder; 150 meter der hvor det er aktuelt å ta inn oljeplattformer/kraner, 70 meter der hvor det går cruisetrafikk og 52 meter der gods/containerfartøy er dimensjonerende. Det påpekes at Storfjorden, Hjørundfjorden og Nordfjorden har cruisebåttrafikk og det må legges til grunn 70 meter seilingshøyde. Det pekes på at her legger eksisterende spenn på 40 meter legger begrensning på trafikken. Statnett opplyser i e-post av at ingen av fjordspennene vil komme under kravet om seilingshøyde i de fjordene som er aktuelle for cruisetrafikk. NVE konstaterer at hensynet til seilingshøyder er ivaretatt gjennom planlegging av ny 420 kv ledning Forholdet til luftfart I brev av opplyser Statnett om hvilke spenn som kan bli merkepliktige i forhold til luftfart på strekningen Moskog-Sogndal da det her er prosjektert. Det er ca. 50 merkepliktige spenn på de omsøkte traseene. De fleste av disse spennene omsøkes med tradisjonell merking i form av rød- og hvitmalte master og blåser på spennene. For de større fjordkryssingene over Storfjorden, Hjørundfjorden, Austefjorden, Nordfjorden, Esefjorden og Fjærlandsfjorden søker Statnett om å få bruke OCAS, som er et lydvarslingssystem basert på radarteknologi. Dette antas å redusere de visuelle konsekvensene av spennene betydelig. Ekstrakostnadene knyttet til bruk av OCAS er store og er estimert til ca. 2 millioner per spenn. For NVEs vurdering av lydvarslingsystemer som avbøtende tiltaket, se avsnitt Revidert forskrift om merking av luftfartshindre er på offentlig høring med høringsfrist NVE konstaterer at det forslås store endringer av dagens retningslinjer, og at ny forskrift kan medføre krav om merking som vil øke synligheten av kraftledningsspenn i forhold til dagens praksis. For vurderinger i denne saken, legges gjeldende retningslinjer til grunn Verdensarvområdet Vestnorsk fjordlandskap Det har i mange høringsinnspill blitt hevdet at traseene i nordre del vil være i konflikt med verdensarvområdet Vestnorsk fjordlandskap. Dette gjelder særlig hovedtrasé 2 som passerer Stranda og Hellesylt. Det har i flere høringsuttalelser også blitt hevdet at fjordkryssingene over Storfjorden (både hovedalternativ 1 og 2), og traseer gjennom Sykkylven og Ørsta også vil påvirke verdensarvområdet negativt, særlig når det gjelder virkninger knyttet til verdensarvområdet i reiselivssammenheng. Geirangerfjordområdet ble sammen med Nærøyfjordområdet i 2005 innskrevet som Vestnorsk fjordlandskap på UNESCO sin liste over verdensarv. Fjordlandskapet ble innskrevet på bakgrunn av kriterie i) geologi og kriterie iii) estetikk. Senere ble også området gitt en tilleggsverdi som et viktig kulturlandskap. NVE vurderer at det er for tema estetikk at mulige konflikter kan oppstå. I vedtaket fra UNESCO står blant annet følgende vurdering av estetikk: Nærøyfjord- og Geirangerfjordområda vert rekna mellom dei framifrå vakraste fjordlandskapa på kloden. Deira unike naturvenleik kjem av dei tronge dalgangane med bratte krystallinske bergsider som strekkjer seg frå 500 m under vassflata til 1400 meters høgde over Norskehavet. Eit utal fossar kastar seg utfor dei stupbratte fjellveggane, medan talrike frie elvar renn frå takkete fjell, brear og bresjøar, gjennom lauv- og barskog, og ned til fjorden. Eit stort mangfald av andre naturfenomen på 225

226 Side 226 land og i vatn med m.a. undersjøiske morenar og sjøpattedyr, forsterkar naturopplevinga. Restar av eldre, no for det meste nedlagde gardsbruk og stølar, tilfører det dramatiske naturlandskapet ein kulturell dimensjon som utfyller og aukar den samla verdien av området. Det meste av området er vernet som naturreservat og landskapsvernområder, mens de områder som ikke er vernet etter Naturvernloven forvaltes gjennom kommunedelplaner i de respektive kommuner. Det er Miljøverndepartementet som representerer Norge som statspart overfor UNESCO, Det er opprettet et Verdensarvråd som skal være et samarbeidsorgan og ivareta oppfølging og utvikling av verdensarvområdet. Verdensarvrådet består i hovedsak av lokale og regionale myndigheter. Den norske UNESCO-kommisjonen skriver i sin uttalelse at de finner det vanskelig å vurdere de ulike traseene, men ønsker likevel å uttrykke bekymring over mulige skadevirkninger av den aktuelle linjefremføringen i forhold til verdensarvstedet. Kommisjonen skriver at det er på det rene at områdets status som verdensarv er det høyeste kvalitetsstempel et landskap kan få, og at bare områder som kan dokumentere kultur- eller naturfaglige kvaliteter i særklasse, kombinert med god forvaltning, kommer inn på listen. Det påhviler derfor Norge et ansvar å forvalte verdensarvstedet på en god måte, og å sikre dette for ettertiden mot inngrep som kan forringe områdets kvaliteter. Verdsarvrådet for Vestnorsk fjordlandskap skriver i sin uttalelse at: Framføring av ei massiv kraftgate som vil vere synleg både frå utløpet av Geirangerfjorden og frå Sunnylvsfjorden (og verdsarvfjord), vil klart kome i konflikt med dei føringar som er nedfelt i retningslinjene for konvensjonen. Fordi dette er eit nytt inngrep, som ikkje vart vurdert då området vart innskive på verdsarvlista til UNESCO, vil ei slik etablering kunne sette statusen i fåre når den skal opp til revisjon/vurdering om 5-6 år (periodisk rapportering). Verdensarvrådet skriver videre at dersom det østlige alternativet blir valgt, vil saken bli rapportert til UNESCO. NVE har i forbindelse med konsesjonsbehandlingen avholdt et møte med den norske UNESCOkommisjonen, et møte med Direktoratet for naturforvaltning og et felles møte med Miljøverndepartementet, Olje- og energidepartementet, Direktoratet for naturforvaltning og Riksantikvaren. I følge retningslinjer til oppfølging av konvensjonen (Operational guidelines to the implementation of the World Heritage Convention) art 172 er statsparten oppfordret til å orientere verdensarvkomiteen om tiltak som vil kunne komme i konflikt med de kriterier som begrunnet innskriving på verdensarvlisten. Varslingen skal skje så tidlig som mulig og før det treffes vedtak som er vanskelig å reversere. Formålet med varslingen er å gi verdensarvkomiteen anledning til å vurdere om tiltaket er akseptabelt og/eller gi anvisninger på løsninger. Miljøverndepartementet er av den oppfatning av at saken er av en slik karakter at den må forelegges verdensarvkomiteen for uttalelse før det fattes et endelig vedtak. NVE viser til avsnittet og for NVEs vurderinger av kraftledningens virkning på landskap og kulturmiljø der traseen går i randsonen til verdensarvområdet mellom Strandadalen og Hellesylt. Oppsummert er NVEs vurdering at med de justerte traseer som foreligger og bruk av kamuflerende tiltak, vil ledningen ha beskjedne visuelle virkninger sett fra verdensarvområdet. Etter NVEs vurdering vil det i henhold til fremdriftsplan for kraftledningsprosjektet ikke være hensiktsmessig å avvente tilbakemelding fra verdensarvkomiteen før NVE fatter et konsesjonsvedtak. Etter omforent vurdering mellom Miljøverndepartementet, Olje- og energidepartementet og NVE tas det sikte på en fremdriftsplan som tilsier at saken oversendes verdensarvkomiteen før det gjøres vedtak i NVE. Dersom tilbakemelding fra verdensarvkomiteen ikke foreligger før det blir gjort vedtak i NVE, vil tilbakemeldingen kunne vurderes i klagebehandlingen i Olje- og energidepartementet. 226

227 Side Oppbygging av trasévurderingene i påfølgende kapitler Omtalen av omsøkte traseer i påfølgende kapitler er i hovedsak basert på Statnetts oppbygging av søknads- og konsekvensutredningsdokumenter og forholder seg til tre hovedseksjoner: Ørskog transformatorstasjon-ålfoten transformatorstasjon. I konsekvensutredningen er delingspunktet mellom første og andre seksjon Leivdal transformatorstasjon. Statnett har senere vurdert Ålfoten som et mer hensiktsmessig transformeringspunkt og omsøker kun dette. Ålfoten transformatorstasjon Moskog transformatorstasjon Moskog transformatorstasjon Sogndal transformatorstasjon NVE vil vurdere miljøkonsekvensene for hver enkelt delstrekning av de omsøkte traseene. Temaene som omtales er visuelle virkninger, biologisk mangfold, verneområder og forholdet til bebyggelse. 8.3 Vurdering av omsøkte traséalternativer på seksjon 1 fra Ørskog til Ålfoten På strekningen mellom Ørskog transformatorstasjon og Ålfoten transformatorstasjon, foreligger det to hovedalternativ. Et vestre hovedalternativ 1 går gjennom Sykkylven, Ørsta og Volda kommuner før den passerer Nordfjordeid i Eid kommune med to alternativer. Videre krysser traseen over Hundvikfjorden mellom Krokanakken og Øksenelvane før den går mot ny transformatorstasjon i Ålfoten i Bremanger kommune. Dette alternativet går i hovedsak i nærheten av eksisterende 132 kv på samme strekning og er ca. 130 kilometer langt. Det østlige hovedalternativ 2 går gjennom Sykkylven, Stordal, Stranda, Volda og Hornindal kommuner mot Leivdal/Nordfjordeid og møter hovedalternativ 1 her. Dette alternativet er ca. 140 kilometer langt. For begge hovedalternativene er det søkt om alternative løsninger på kortere strekninger. De to hovedalternativene blir drøftet separat. Hovedalternativ 1 drøftes i avsnittene til Hovedalternativ 2 drøftes i avsnittene til Det er også omsøkt et traséalternativ 1.1 som kombinerer hovedalternativ 1 og 2 med en trasé fra Sykkylven gjennom Sunndalen og Myrdalen til den møter hovedalternativ 2 i Strandadalen. Dette alternativet er drøftet i avsnitt Statnett prioriterer hovedalternativ 1 foran hovedalternativ 2 fordi denne løsningen vil gi større fleksibilitet med hensyn på fremtidig utvikling av kraftsystemet på Sunnmøre. 227

228 Side Omsøkt hovedalternativ 1 fra Ørskog transformatorstasjon til Riksem Hovedtrasé 1 mellom Ørskog og Riksem på vestsiden av Sykkylvsfjorden berører kommunene Ørskog og Sykkylven. Ledningen går i samme korridor som eksisterende 132 kv stålmastledning fra Ørskog mot Sykkylven og krysser Storfjorden parallelt med denne. Fra fjordspennmastene på Vindsneset i Sykkylven til Fagrefjellet sørøst for eksisterende transformatorstasjon i Sykkylven er det omsøkt flere alternativer: Alternativ 1.0 går sørøst for Søvikhornet, passerer Litlevatnet og går videre i lia under Tua og passerer Aurdal mot Fagrefjellet. Fra passering av Litlevatnet går et alternativ 1.6 høyere i terrenget under Rømerhornet mot Fagrefjellet. Alternativ 1.9 krysser Andestadvatnet i stedet for Litlevatnet, før det møter alternativ 1.0 ved Fagrefjellet. Alternativ går fra fjordspennmastene på Vindsneset over Søvikhornet før det møter alternativ 1.9 og krysser Andestadvatnet. Statnett omsøker disse alternativene med lik prioritering. Fra Fagrefjellet følges ny trasé til Riksem på vestsiden av Sykkylvsfjorden. Visuelle virkninger Ut fra Ørskog trafo følger ny ledning åsryggen mot Gausneset som dagens 132 kv ledning. Eksisterende 132 kv ledning gjør at omsøkt trasé for 420 kv-ledningen ikke blir optimal med hensyn på å redusere synlighet i landskapet. Omsøkt ledning passerer eksisterende 132 kv ledning omtrent ved riksveien. Her vil to store stålmastledninger være godt synlig i landskapet. Traseen er etter innspill fra grunneiere justert noe ved Vallebø for å hensynta andre arealbruksinteresser. Fjordspennet er lagt parallelt med dagens 132 kv fjordspenn. Dette er etter NVEs syn hensiktsmessig og gir et ryddigere visuelt inntrykk selv om to fjordspenn parallelt vil være godt synlig. Fjordspennet på ca. tre kilometer krysser imidlertid i et område der det ikke er vei og det er dermed god avstand til steder der mange har innsyn. Dette underbygges av at dagens fjordspenn etter NVEs syn har en lite fremtredende plass i landskapsbildet. Fra fjordspennmasten ved Vindsneset i Sykkylven til Fagrefjellet er det omsøkt flere alternative traseer, blant annet for å gi større avstand til bebyggelsen ved Løset og Løvollen. Grunneiere på Løvoll påpeker i sin uttalelse at de har to kraftledninger langs hele dalsiden og ønsker kryssing lenger ut mot Andestadvatnet. Andre beboere i Søviksdal ønsker trasé høyere opp og bak Søvikshornet. Dette vil etter beboernes syn gjøre ledningen mindre synlig og redusere inngrep i jaktterreng. Statnett har 228

229 Side 229 omsøkt en slik kryssing av Andestadvatnet og passering av Søvikshornet i tilleggssøknad av februar 2008 gjennom alternativ 1.9 og I konsekvensutredningen vurderes omsøkte alternativer 1.9 og å ha mindre negative landskapsmessige konsekvenser enn alternativ 1.0 og 1.6. Konsekvensutredningen vurderer at trasékombinasjon /1.6 har minst negative konsekvenser for kulturmiljøet. For friluftslivsinteresser vurderes alternativ 1.9 i konsekvensutredningen å være bedre enn 1.0 fordi dette alternativet ikke i så stor grad vil være til ulempe for bruken av Litlevatnet. NJFF Møre og Romsdal har i sin høringsuttalelse spesifikt påpekt at Litlevatnet er et populært fiskevann. Alternativ vurderes i konsekvensutredningen som mer konfliktfylt enn 1.9 fordi det går inn i et område som brukes til nærfriluftsliv ved Løsetsætra. Friluftsliv og jaktinteresser ved Løsetsætra påpekes også i høringsuttalelser fra grunneierne. Det er i høringsuttalelser påpekt at omsøkte traseer vil krysse nær Veltsætra/Vindsnesørne som har vært i bruk siden Aurdal grunneierlag ønsker at alternativ 1.0 tas ut av videre planprosess, og anser alternativ 1.6 å være til mindre ulempe for grunneierne. NVE konstaterer at de omsøkte alternativene og trasékombinasjonene berører landskapet og bruksinteresser på ulik måte. Fra fjordspennet mot bebyggelsen ved Løset vil alternativ 1.0 ligge høyt i lisida og være synlig fra bebyggelsen ved Søvik. Avstanden er imidlertid flere hundre meter og ledningen vil etter NVEs syn få god bakgrunnsdekning mot skog. På denne strekningen ligger eksisterende 132 kv ledning lavere i terrenget og nærmere bebyggelsen. Alternativ trasé på denne strekningen (1.9.1) krysser høyt og synlig i terrenget ved Søvikhornet og berører landskapsrommet ved Løsetvatnet. Ledningen er imidlertid mindre synlig fra Søvik. Videre er alternativ 1.0 er trukket lengst ned i landskapet, men får nærvirkning til bebyggelse og krysser rekreasjonsområdet ved Litlevatnet. Som flere beboere påpeker vil det med alternativ 1.0 være to store ledninger i landskapet rundt Litelvatnet og bebyggelsen ved Løset/Løvollen. Alternativ 1.6 går gjennom et mer uberørt område og et naturreservat ved Rømerhornsheia, mens alternativ 1.0 går opp lia og ligger på en hylle i terrenget ovenfor Andestadvatnet. Alternativet til kryssing av Litlevatnet, krysser Andestadvatnet lenger ut i dalen der det er større avstand til bebyggelse (alternativ 1.9). Etter NVEs syn vil en føring etter fra fjordspennet mot Aurdal gi minst landskapsmessige virkninger, fordi denne løsningen har mer bakgrunnsdekning i skog og lisider enn de andre traséløsningene. Denne traseen unngår også å bli visuelt eksponert fra friluftsområdet ved Litlevatnet, og vil heller ikke være synlig fra Løsetsætra. NVE ser ingen grunn til å legge traseen gjennom naturreservatet på Rømerhornsheia når det finnes aktuelle alternativ, og alternativ 1.0 frem mot Aurdal har etter NVEs syn en god plassering i terrenget. Alternativ vil komme nærmere bebyggelsen på Aurdal enn alternativ 1.6 over Rømerhornsheia, men har en avstand på meter til selve gården. Nedføringen mot dalen ligger bak bebyggelsen på Aurdal og høyere i terrenget. Ledningen vil imidlertid ligge i utsiktsretning fra Aurdalssætra som ligger ca en kilometer lenger opp i dalen. Fra Aurdal mot Sykkylvsfjorden er ledningen planlagt i skogsterreng der det ikke er fremkommet spesielle merknader, verken i konsekvensutredning eller høringsuttalelser. Passeringen av Sykkylvsfjorden vil gi et synlig fjordspenn i et område med bebyggelse og kulturlandskap. Det går vei på begge sider av fjorden og kryssingen vil være godt synlig. Kryssingen av Sykkylvsfjorden gjøres ikke med fjordspennmaster (enfase master), men med vanlige portalmaster. Dette vil etter NVEs syn gjøre kryssingen mindre dominerende. Ledningen trekkes ned fra Tjønesfjellet mot fjorden før kryssingen mot Riksem. Selv om området er preget av bebyggelse, kulturlandskap og andre menneskelige inngrep, vil en ny fjordkryssing være et nytt inngrep i området. Det er ved passeringen av Sykkylvsfjorden at ledningen vil bli mest visuelt eksponert for folk på denne strekningen. Særlig vil bebyggelsen på Ytre Tannstad bli eksponert for fjordkryssingen, og får ledningen i utsiktsretning ut fjorden. Avstanden her er meter. NVE konstaterer at det er kommet svært mange innspill fra Sykkylven. Disse er blant annet knyttet til passeringen av Sykkylvsfjorden og synlighet av ledningen. 229

230 Side 230 Dersom det er mulig å unngå blåser og annen fysisk merking av fjordspennet, vil det etter NVEs oppfatning i vesentlig grad bidra til å redusere fjernvirkningen av spennet. Biologisk mangfold Mellom Ørskog og Riksem i Sykkylven vurderes omsøkte løsninger i konsekvensutredningen samlet å ha middels negative konsekvenser for biologisk mangfold. Det pekes særlig på rødlistede og kollisjonsutsatte fuglearter på Gausneset i Ørskog. Grad av konflikt vil ifølge konsekvensutredningen avhenge av masteplassering og behov for ryddebelte. Omsøkt alternativ 1.9 og vurderes som mer konfliktfylt enn de andre traseene i Sykkylven. Verneområder Ett verneområde berøres på strekningen mellom Ørskog og Riksem. Omsøkte traseer 1.6 og 1.9 i Sykkylven går igjennom Rømerhornsheia naturreservat. Møre og Romsdal fylke fraråder alternativ 1.6 på grunn av konflikt med naturreservatet. NVE vurderer at virkningene for myrreservatet vil være avhengig av hvor mange master som eventuelt plasseres i reservatet og hvor de plasseres (myr, fastmark, fjell). Det vil etter NVEs syn være mulig å tilpasse masteplassering slik at vesentlige inngrep unngås. NVE ser imidlertid ingen grunn til å legge traseen gjennom naturreservatet på Rømerhornsheia når det finnes aktuelle alternativ. Forholdet til bebyggelse For generell beskrivelse og vurdering av problemstillingen, se avsnitt Langs hovedtrasé 1 mellom Ørskog og Riksem er det kun ved Riksem i Sykkylven at bolighus ligger nærmere enn 100 meter fra kraftledningens senterlinje. Ett hus ved Riksem ligger 80 meter fra ledningens senterlinje. Statnett har i konsekvensutredningen lagt til grunn anbefalt utredningsgrense på 0,4 µt og gjort avstandsberegninger basert på en forventet gjennomsnittlig belastning på 500 MW. Beregninger viser at 0,4 µt vil være ca. 75 meter fra senterlinjen. Boligen på Riksem vil derfor ha en magnetfeltbelastning på under 0,4 µt, og det er ikke grunnlag for å vurdere tiltak for å redusere magnetfeltbelastningen. Der ny 420 kv går parallelt med eksisterende 132 kv ledning mellom Ørskog og Leivdal vil 0,4 µt oppnås ca. 80 meter fra senterlinje på 420 kv-ledningen og 100 meter fra 420 kv-ledningens senterlinje på den siden 132 kv-ledningen går. Ved Høghaugen i Ørskog er det en fritidsbolig som ligger ca. 70 meter fra senterlinjen. NVE har ikke mottatt noen synspunkter i dette området. Veltsætra/Vindsnesrørne nær fjordspennmastene på Vindsneset i Sykkylven vil med alternativ 1.0 ligge 20 meter fra ledningens senterlinje. Avstanden til traséalternativ er 100 meter. Dersom alternativ 1.0 velges, krever dette at Statnett gjør nærmere vurdering av bygningen i forhold til byggeforbudssonen. Trasékonklusjon for strekningen fra Ørskog transformatorstasjon til Riksem NVE konstaterer at traseen over lange strekninger vil påvirke landskapsbildet. Flere fjordspenn vil også medføre en endring i landskapsbildet. Terrengformene gjør det på flere strekninger vanskelig å dempe den visuelle virkningen av kraftledningen ved traséjusteringer. Det er på enkelte strekninger gjort noen tilpasninger som lokalt gjør at traseen får en bedre landskapsmessig tilpasning, blant annet ved Andestadvatnet. Kryssingen av Sykkylvsfjorden vil være synlig fra både bebyggelse og vei. Området preges i dag av andre inngrep og bebyggelse. Selv om en trasé langs hovedalternativ 1 vil innebære et visuelt inngrep i landskapet, så mener NVE samlet sett at en kraftledning på strekningen fra Ørskog til Riksem har en god landskaptilpasning. NVE mener at alternativ er den beste traseen. Denne løsningen unngår friluftslivsområdet ved Litlevatnet og har god avstand til bebyggelse. Alternativ unngår også å berøre Rømerhornet naturreservat og er heller ikke så eksponert i landskapet som

231 Side Omsøkt hovedalternativ 1 fra Riksem til Ørsta transformatorstasjon Hovedalternativ 1 mellom Riksem på vestsiden av Sykkylvsfjorden og Ørsta transformatorstasjon berører kommunene Sykkylven og Ørsta. Det er omsøkt ett traséalternativ fra Riksem i Sykkylven til Myklebustsætra i Ørsta. Fra Myklebustsætra øverst i Øyedalen i Ørsta til planlagt transformatorstasjon i Ørsta er det tre underalternativer: Alternativ følger lifoten på sør/østsiden av Follestaddalen frem mot Åmskaret og området for ny transformatorstasjon. Alternativ tar av fra 1.2 ved Heidane og går høyere i terrenget over Øyehornet frem mot Åmskaret. Fra Myklebustsætra går alternativ sørvestover mellom Sandhornet og Grøthornet. Dette alternativet går høyere i terrenget etter alternativ ved passering Åmskaret. Statnett prioriterer bak de andre alternativene på grunn av tekniske og driftsmessige utfordringer. Alternativ og prioriteres likt. Det er omsøkt to traseéalternativ den siste strekningen fra passering ved Åmskaret og inn mot transformatorstasjonen. Statnett prioriterer ikke mellom disse alternativene. Visuelle virkninger På vestsiden av Sykkylvsfjorden er omsøkt trasé lagt i lifoten bak eksisterende 132 kv ledning. Ledningene vil her gå parallelt fra der eksisterende 132 kv krysser fjorden. Den planlagte 420 kvledningen er lagt bak eksisterende 132 kv ledning i forhold til bebyggelsen. Det er i flere 231

232 Side 232 høringsinnspill påpekt at ledningen vil være svært synlig og legge beslag på viktige arealer. To store kraftledninger med ryddegater i skog vil etter NVEs syn være godt synlig i landskapet. Det at ledningen på denne strekningen er lagt parallelt med eksisterende 132 kv ledning, er etter NVEs den beste og mest logiske løsningen. NVE kan ikke se at det finnes andre og bedre traseer langs Sykkylvsfjorden enn traseen det er søkt om. Statnett har gjort vurderinger av traseer opp Riksemdalen, men har frafalt disse av hensyn til klimalaster i fjellet. Bakgrunnsdekningen etter omsøkt trasé mot lisida og fjellene er god, og på strekningen ut Sykkylvsfjorden og mot Hundeidvik vil en etter NVEs syn kunne få god effekt av kamuflerende tiltak og redusert skogrydding for å redusere visuelle ulemper. Sykkylvsfjordens karakter med industri, gårdsbebyggelse og boligfelt gjør også at en kraftledning langs fjorden ikke vil være et så tydelig blikkfang når det gjelder inngrep sammenlignet med mer urørte områder. Fra Ikornes mot Hundeidvik fravikes parallelføring med eksisterende 132 kv ledning. Ledningen er lagt lenger opp i terrenget og unngår å berøre naturreservatet ved Svartebekken og Sætsvatna. Ledningen har her en traséføring som i mindre grad kommer i berøring med interesser knyttet til bebyggelsen eller friluftsliv. Ledningen vil være godt synlig i Megardsdalen sett fra Hundeidvik. Ledningen vil komme i bakkant av bebyggelsen og avstanden er stor. Bebyggelsen har i hovedsak utsiktsretning ut mot fjorden. Bebyggelsen i Hundeidvik preges også av eksisterende 132 kv ledning som ligger helt ned i bygda. I Hundeidvik påpeker en beboer at ledningen kommer bak hans bolig der det er flere ledninger i dag. Han ønsker ledningen lagt foran bebyggelsen. NVE mener dette vil gi en uheldig visuell virkning på bebyggelse og kan ikke anbefale nærmere vurdering av dette. Fjordspennet over Hjørundfjorden er planlagt fra Gjevanakken til en fjellrygg sør for Saltre. Spennet vil gå høyt over fjorden og fjellformasjonene er slik at spennbukkene på Gjevanakken ikke vil bli eksponert når en kommer inn Hjørundfjorden nordfra. På vestsiden av fjorden vil fjordspennmastene være mer eksponert, men de har bakgrunnsdekning mot de høye og bratte fjellene langs fjorden. NVE mener at fjordkryssingen ikke vil utgjøre et vesentlig visuelt landskapsinngrep, og viser til at eksisterende 132 kv fjordspenn lenger inn er lite synlig i det store landskapet med høye, bratte fjell på begge sider av fjorden. Behovet for visuell merking av fjordspennet vil være av betydning for hvordan spennet vil påvirke landskapet visuelt. Føringen over ca. 10 kilometer langs Hjørundfjorden er gjennom konsekvensutredning og i høringsinnspill fremholdt å være et betydelig landskapsinngrep. Det pekes her både på landskapsvirkninger og virkninger for bosettingen langs fjorden. NVE konstaterer at svært mange innspill i høringsrundene har fokusert på de landskapsmessige virkningene av kraftledningen. Det blir særlig vist til at en kraftledning vil være negativt for landskapsopplevelsen knyttet til Hjørundfjorden og Sunnmørsalpene. Mange høringsinnspill peker på områdets betydning for friluftsliv og turisme/reiseliv og at fjordene på Vestlandet er kåret til verdens beste reiselivsopplevelse. I den sammenheng poengterer flere at Hjørundfjorden har en like stor verdi for reiselivet som området rundt Sunnylvsfjorden/Geirangerfjorden som er innskrevet på UNESCOs verdensarvliste. Flere høringsinnspill har også påpekt at omsøkt trasé over og langs Hjørundfjorden vil være et stort landskapsinngrep for bosetting og kulturlandskap. Kraftledningen er i all hovedsak lagt ovenfor vei og bak bebyggelsen som har sin utsiktsretning vendt mot fjorden. Landskapsvirkningene av omsøkt kraftledning vil derfor være størst når en ferdes på fjorden, fordi en da vil se lengre strekk med ledning og ryddebelte. Traseen går i et bratt terreng med fossedaler og berghamre som gjør at ledningen vil måtte gå noe opp og ned i terrenget. Dette kan gi et uryddig bilde av traseen, særlig dersom ryddebeltene blir veldig synlige. Etter NVEs syn vil traseen langs Hjørundfjorden være et dominerende landskapsinngrep, særlig sett fra fjorden. De fleste husene langs fjorden er derimot vendt mot sjøen og vil derfor ikke få innsyn til ledningen. NVE konstaterer at det er fremkommet ønsker om å benytte eksisterende 132 kv trasé på østsiden av fjorden (for nærmere 232

233 Side 233 vurdering, se avsnitt 7.2.4). Lokalt er det delte meninger om trasé på vest eller østsiden av fjorden vil gi minst ulemper. Dette er basert på at bebyggelsen ligger på vestsiden av fjorden og selv om ledningen er planlagt her vil den komme bak husene, mens en ledning på østsiden av fjorden vil ligge i utsiktsretning for bebyggelsen. Den omsøkte ledningen er planlagt på samme side som veien og bebyggelsen langs Hjørundfjorden. Dette gjør at en samler inngrep. Veien langs Hjørundfjorden ligger lavere enn ledningstraseen og vegetasjon og terreng gjør at en i varierende grad vil få innsyn til traseen. Etter NVEs vurdering gjør terrengets karakter at en fra vei og bebyggelse langs vestsiden av fjorden ikke vil oppleve traseen som ett langt strekk, men flere enkeltpunkter/kortere strekninger. Vegetasjon og bakgrunnsdekning gjør at traseen langs Hjørundfjorden egner seg godt for kamuflerende tiltak som vil redusere fjernvirkningen av ledningen. Fargesatte master og refleksdempende komponenter vil her sannsynligvis ha god effekt. Hjørundfjorden er et så viktig og spesielt område at det også bør vurderes å bruke fargesatte liner. Effekten av kamuflerende tiltak vil imidlertid være avhengig av i hvilken grad traseen fremstår med et synlig ryddebelte. Vi viser til vurdering av avbøtende tiltak i avsnitt Når det gjelder reiseliv konkluderes det i konsekvensutredningen med at hovedalternativ 1 vil kunne få meget store negative konsekvenser. Det pekes spesielt på de vestnorske fjordenes betydning som reisemål sommerstid og at kombinasjonen natur og kulturlandskap er en viktig brikke i forbindelse med cruisetrafikken. Spesielt er cruisebåtturisme på Hjørundfjorden et nytt satsingsområde. NVE konstaterer at det i mange uttalelser er kommentert mulige virkninger for reiselivsnæringen som følge av at det etableres en kraftledning langs Hjørundfjorden og i området som kalles Sunnmørsalpene. Det pekes på at etablert turismevirksomhet vil bli berørt og at planlagte etableringer vil kunne blir skrinlagt. Som omtalt i avsnitt vil omsøkt ledning ikke komme i direkte arealmessig konflikt med viktige knutepunkt, utfartsteder osv som brukes av reiselivet. Virkningen for reiselivet er dermed primært knyttet til om synet av en kraftledning i landskapet bidrar til å endre turisters bruk av området. NVE mener at det er ikke finnes erfaringsmateriale som tilsier at kraftledninger isolert sett vil ha en vesentlig innvirkning på reiselivet. NVE vil ikke utelukke at etablering av en kraftledning i området vil kunne få negative virkninger for reiseliv, men mener imidlertid at det er lite sannsynlig at kraftledningen vil få stor betydning for reiselivsnæringen i området. Vi viser for øvrig til omtale i avsnitt Ved Ytre Standal vil omsøkt trasé komme nær gårdsbruk og fritidsbebyggelse. Avstanden til gården (172/3) på Ytre Standal er 160 meter og her kommer ledningen i utsiktsretning. Fra gården vil en se tre master og nærmeste mast vil ligge ca. 200 meter fra og ca. 15 meter lavere enn gårdsplassen. I utsiktsretningen mot Hjørundfjorden vil linene henge omtrent i samme høyde som bolighuset. Fire fritidsboliger vil også ligge nær traseen ved Ytre Standal, henholdsvis 35, 55, 60 og 75 meter fra ledningens senterlinje. Den ene fritidsboligen som ligger 75 meter unna er registrert som helårsbolig, men benyttes etter de opplysninger NVE har som fritidsbolig. NVE ba etter hovedbefaring i Ytre Standal høsten 2007 om at det ble vurdert ytterligere løsninger for å øke avstand til bebyggelse og redusere eksponering sett fra gården på Ytre Standal. Statnett har vurdert flere løsninger, blant annet å spenne høyere i terrenget og også trekke traseen lenger inn i dalen og bak bebyggelsen. Dette er beskrevet i tilleggsutredning av februar Statnetts vurdering er at dette er løsninger som er landskapsmessig dårligere enn opprinnelig løsning og har derfor ikke søkt om alternative traseer. Statnett påpeker i søknaden at de vil søke å tilpasse mastepunkt osv. ved Ytre Standal for å få en best mulig tilpasning til bebyggelsen her. NVE tar til etterretning at Statnett har valgt å ikke omsøkte flere løsninger for passering av Ytre Standal. Vi slutter oss også til vurderingen av at vurderte traséalternativer totalt sett ikke vil være bedre løsninger for passering av Ytre Standal. Det vil etter NVE syn heller ikke være en løsning å flytte traseen vesentlig ned mot fjorden fordi en da kommer i konflikt med bebyggelsen langs veien. Slik ledningen nå er planlagt kommer den midt mellom helårsbebyggelse på oversiden og nedsiden av ledningen. NVE mener 233

234 Side 234 imidlertid at det bør gjøres tiltak etter omsøkt trasé for å redusere de visuelle ulempene for bebyggelsen på Ytre Standal. Vi viser til avsnitt 8.11 om avbøtende tiltak. Det ble etter krav fra NVE i tilleggsutredning av oktober 2008 lagt frem vurdering av løsninger som krysser Hjørundfjorden nord for Store Standal eller ved Ytre Standal nær eksisterende fjordspenn. Dette var et ønske fra flere interessenter langs Hjørundfjorden. Hensikten var å finne en trasé som i minst mulig grad gikk langs Hjørundfjorden og Sykkylvsfjorden. Statnetts vurdering er at en slik løsning ikke lar seg gjennomføre av klimatiske årsaker ved passering av fjell i meters høyde ved Tungremtindane på østsiden av Hjørundfjorden. NVE tar dette til etterretning og vil ikke pålegge Statnett å gå videre med et slikt traséalternativ. NVE konstaterer også at Møre og Romsdal fylke støtter Statnetts vurderinger om å ikke gå videre med dette alternativet. Flere har ønsket at det på strekningen langs Hjørundfjorden bør vurderes sjøkabel for å redusere de landskapsmessige virkningene langs fjorden. NVE viser til nærmere vurdering av kabel i avsnitt Det er også tatt til orde for å benytte trasé for eksisterende 132 kv ledning langs Hjørundfjorden. Begrunnelsen for dette er at dette er en etablert trasé. Statnett sier i brev av at dette forutsetter at dagens 132 kv ledning og fjordspenn fjernes. Dette igjen forutsetter etablering av en 420/132 kv transformatorstasjon i Sykkylven eller kabling av dagens 132 kv ledning i Hjørundfjorden, slik det er beskrevet i tilleggsutredning av oktober For nærmere vurdering av etablering av en ny transformatorstasjon i Sykkylven og bruk av eksisterende trasé, vises til avsnitt og Fra Ytre Standal og forbi Store Standal og opp Standalen går omsøkt ledning og eksisterende 132 kv parallelt, men ikke i samme trasé. Omsøkt ledning går i en rettere linje langs fjorden, mens 132 kvledningen går mer opp og ned i terrenget. Ved Store Standal og i Standalen krysser omsøkt ledning og dagens 132 kv ledning hverandre to ganger. Parallelføring og kryssing gir i dette området et massivt inntrykk av ledninger. Samtidig er området ved Store Standal preget av store inngrep. Det er et stort massetak i området som påvirker områdets karakter. Selv om traséføringene av de to ledningene samlet sett kan virke noe rotete i dette området, mener NVE at områdets karakter gjør at dette er den beste løsningen. En parallellføring i samme trasé i dette området ville gitt større ulemper fordi begge ledninger da ville gått nærmere bebyggelsen. Fra Store Standal til planlagt transformatorstasjon ved Hovdenakk i Ørsta er kraftledningen planlagt gjennom Standalen, Øyedalen og Follestaddalen og over Åmskaret mot stasjonsområdet. Eksisterende 132 kv ledning følger dalbunnen hele veien ned til Haugen transformatorstasjon. Konsekvensutredningen viser til at langsgående føring fra Standalsdalen mot Ørsta vil påvirke landskapsrommet negativt. Alle omsøkte traséalternativ på strekningen vurderes i konsekvensutredningen å ha store eller store til meget store negative konsekvenser for landskapet. For kulturmiljø er traseen vurdert å ha middels negative konsekvenser og denne vurderingen er knyttet til at ledningen går gjennom kulturlandskapet i Standalsdalen, Øyadalen og Follestaddalen. For andre deler av strekningen mellom Riksem og Ørsta transformatorstasjon vurderes konsekvensene for kulturmiljø som små. Når det gjelder friluftsliv pekes det i konsekvensutredningen på at Sunnmørsalpene er et nasjonalt viktig friluftslivsområde som brukes både sommer og vinter, og at friluftslivet i stor grad er knyttet til hoveddalføret og de høye tindene. Ledningen er lagt på andre siden av dalen i forhold til Myklebustsetra, Standalshytta og Standal Alpesenter som er under utbygging. Avstanden til Standalhytta er over 750 meter og over 600 meter til nærmeste stølshytte på Myklebustsætra. Selv om ledningen ikke vil komme i direkte konflikt med hytteplaner og avstanden er stor, vil ledningen bli liggende i utsiktretning fra hytte- og stølsområdet. Omsøkt trasé vil berøre interesser knyttet til hytteutbygging lenger ned i Øyadalen. Mange høringsinnspill påpeker at ledningen vil være negativt for eksisterende hytter og fremtidig arealutnyttelse til hyttebygging. Flere påpeker også at ledningen vil være negativ for friluftslivet i fjellområdet som har utgangspunkt fra dalføret. Ved Langåsen i Øy utmark vil en hytte ligge ca

235 Side 235 meter fra senterlinje for alternativ Ledningen vil gå i bakkant av hytta slik at den ikke vil komme i utsiktsretning. Alternativ vil ligge ca. 400 meter fra denne hytta. Fra Myklebustsætra og ned Øyadalen/Follestadalen er det omsøkte tre alternativer mot Åmskaret. Alternativ ligger nede i dalen og har god dekning mot lisiden, samtidig som dette alternativet i størst grad berører kulturlandskapet i dalføret. Traseen vil være synlig gjennom hele dalføret. Alternativ er også det alternativet som i størst grad berører produktiv skog og dermed krever ryddebelte som vil bli synlig. Alternativ og særlig er trukket lenger opp i fjellet og synligheten sett fra bebyggelsen i dalen blir derfor redusert for disse alternativene. NVE konstaterer at Ørsta kommune ønsker alternativ av hensyn til fremtidig næringsutvikling, kulturminner, landbruk og skogbruk. Møre og Romsdal fylke prioriterer også Øy gardslag og flere grunneiere peker på at alternativ vil være mindre synlig enn de andre omsøkte alternativene. Det er etter NVEs syn kun alternativ som kan sies å ikke visuelt påvirke Follestaddalen og Øyedalen i nevneverdig grad. NVE mener samtidig at alternativ har en god landskapsmessig føring i dalen med god bakgrunnsdekning og at alternativ ligger godt i terrenget i overgangen mellom fjellandskap og dalsider. Disse alternativene kommer etter NVEs syn imidlertid i større konflikt med interesser knyttet til hytteutbygging og friluftsliv. Ved Åmskaret er det omsøkt to løsninger. Begge alternativene medfører en mast i silhuett på brinken mot Follestaddalen, og begge løsninger vil være godt synlige fra Follestaddalen og Hovdenakk. Hovedforskjellen mellom de to alternativene er avstand til lokalt utfartsområde ved Åmskaret. Det er i uttalelser fra blant annet Ørsta idrettslag, Ørsta idrettsråd, Follestaddal Bygdekvinnelag og Follestaddal Bondelag og beboere i området vist til at traseen vil komme nær utfartsområdet mot Åmskaret og også påvirke utviklingen av hytteområdet ved Bondalseidet skisenter. NVE finner de to alternativene ved passering av Åmskaret som forholdsvis like landskapsmessig, men konstaterer at Ørsta kommune og Møre og Romsdal fylke prioriterer alternativ 1.2.3, som kommer lengst fra utfartsområdet ved Åmskaret. Det har i løpet av konsesjonsprosessen blitt gjort tilpasninger av trasé, vei og plassering av Ørsta transformatorstasjon for blant annet å imøtekomme lokale interesser. Vi viser i den forbindelse til avsnitt om Ørsta transformatorstasjon og avsnitt om strekningen sørover fra Ørsta transformatorstasjon. Biologisk mangfold Fra Riksem til Åmsnipa i Ørsta vurderes omsøkte traseer i konsekvensutredningen å ha liten negativ konsekvens for biologisk mangfold. Øy gardslag peker på at det er overvintrende sangsvaner ved Standalseidet og at ledninger med liner i to høyder vil kunne være uheldig for fugl ved i Standalseidet og Øyadalen. Hjørundfjorden Bygdemobilisering viser til at det mellom Ytre Standal og Standalseidet er flere områder med orrfugl. Andre har påpekt at det på strekningen er flere hekkeområder for rovfugl. NVE konstaterer at omsøkt ledning mellom Ørskog og Riksem går gjennom områder med til dels rikt fugleliv, men i konsekvensutredningen er vurdert å ikke få vesentlige negative virkninger for biologisk mangfold. Verneområder Kraftledningen vil spenne over Hjørundfjorden høyt over ytterkanten av edelløvskogreservatet på Gjevnesstranda. NVE mener at virkningene for reservatet vil være ubetydelige og kan ikke slutte seg til vurderingene i konsekvensutredningen som tilsier at traseen vil ha middels negative konsekvenser for reservatet. Forholdet til bebyggelse 235

236 Side 236 Langs hovedtrasé 1 mellom Riksem og Ørsta er det kun ved Ytre Standal i Ørsta at bolighus ligger nærmere enn 100 meter fra kraftledningens senterlinje. Ett hus ved Ytre Standal ligger 75 meter fra senterlinje. Ved Ytre Standal ligger også 3 fritidsboliger mellom 35 og 65 meter fra ledningens senterlinje. Litt lenger ut fjorden, ved Ystenesdalen ligger det en fritidsbolig 70 meter fra senterlinjen. Langs alternativ 1.0 i Øyadalen er det 3 fritidsboliger som ligger meter fra ledningen. I Follestaddalen, ved Myklebust, vil en fritidsbolig ligge 20 meter fra ledningens senterlinje for alternativ 1.0. Statnett har i konsekvensutredningen lagt til grunn anbefalt utredningsgrense på 0,4 µt og gjort avstandsberegninger basert på en forventet gjennomsnittlig belastning på 500 MW. Beregninger viser at 0,4 µt vil være ca. 75 meter fra senterlinjen. Bolighuset ved Ytre Standal får dermed en gjennomsnittlig belastning på 0,4 µt. Tiltak for å redusere magnetfelt kan være bruk av annen mastetype for å endre linekonfigurasjonen til trekantgeometri. Liner i trekantgeometri reduserer magnetfelt sammenlignet med planoppheng. Dette medfører ca. 12 meter høyere master og liner i fire plan og er ikke anbefalt av Statnett. Ved Ytre Standal vil omsøkt trasé som beskrevet komme nær hus og fritidsbebyggelse. Gården på Ytre Standal får ledningen i utsiktsretning og tre hytter vil ligge i/nær traseen. NVE konstaterer at ett bolighus får en gjennomsnittlig magnetfelt belastning på ca. 0,4 µt. Det betyr at huset ligger på utredningsgrensen. NVE ba etter sluttbefaring i området om at det ble sett på ulike løsninger for å passere Ytre Standal. Statnett har vurdert flere løsninger, blant annet å spenne høyere i terrenget og også trekke traseen lenger inn i dalen og bak bebyggelsen. Statnetts vurdering er at dette er løsninger som er landskapsmessig dårligere enn opprinnelig løsning og har ikke søkt om alternative traseer. Statnett påpeker i søknaden at de vil søke å tilpasse mastepunkt m.m.ved Ytre Standal for å få en best mulig tilpasning til bebyggelsen her. NVE tar til etterretning at Statnett har valgt å ikke omsøkte flere løsninger for passering av Ytre Standal. Både bruk av annen linekonfigurasjon og omlegging av trasé innebærer etter NVEs syn større ulemper, spesielt landskapsmessig, og NVE vil ikke gå inn for slike tiltak for å redusere magnetfeltbelastningen eller øke avstanden til bebyggelsen i Ytre Standal. Ledningen kommer i utsiktsretning fra gårdsbruket og hyttebebyggelsen ligger nær ledningen. NVE konstaterer at løsningen ved Ytre Standal medfører visuelle ulemper. NVE mener at vurderte, men ikke omsøkte løsninger, ikke vil være bedre ved passering av Ytre Standal. Stavset og Ytre Standal grendelag peker på at fritidsboliger ligger nær traseen og at mulige hyttetomter også ligger i traseen. Grunneiere på Ytre Standal er også bekymret for hva ledningen vil bety for mulig satsing på reiseliv og turisme. NVE legger til grunn at dersom det gis konsesjon etter hovedalternativ 1 mellom Ørskog og Ålfoten, så skal det gjøres nærmere vurdering av masteplassering, mastehøyde og masteutforming for å redusere visuelle ulemper for bebyggelse i Ytre Standal. Det skal også gjøres vurderinger av andre tiltak som reduserer ulempene for bebyggelsen og gir best mulig trasé. Vi viser til senere avsnitt 8.11 om avbøtende tiltak Dersom alternativ 1.0 velges gjennom Follestaddalen, må Statnett vurdere tiltak knyttet til fritidsboligen ved Myklebust som ligger 20 meter fra ledningens senterlinje. Trasékonklusjon for strekningen fra Riksem til Ørsta transformatorstasjon NVE konstaterer at traseen over lange strekninger vil påvirke landskapsbildet. Spesielt gjelder dette føringen langs Hjørundfjorden, der ledningen vil være godt synlig særlig sett fra fjorden. Ledningen vil også være godt synlig langs Sykkylvsfjorden. Terrengformasjonene gjør det på flere strekninger vanskelig å dempe den visuelle virkningen av kraftledningen ved traséjusteringer. Ved Ytre Standal går traseen nær fritidsbebyggelse og vil bli visuelt eksponert fra bolighus. I dette området må det 236

237 Side 237 vurderes tilpasninger for å redusere ulempene for bebyggelsen. Mellom Standal og Åmsnipa er det omsøkt flere traséalternativer, først og fremst for å øke avstand til bebyggelse og kulturlandskap. NVE mener etter en samlet vurdering at alternativ 1.2.1, som er minst synlig fra Øyadalen og Follestaddalen, er å foretrekke, selv om Statnett av hensyn til tekniske og driftsmessige utfordringer har prioritert andre alternativer på denne strekningen. Ved Åmskaret er alternativ det beste alternativet. Avbøtende tiltak som kamuflering av master og liner og detaljplassering av master vil kunne redusere negative virkninger av ledningen Omsøkt hovedalternativ 1 fra Ørsta transformatorstasjon til Movatnet Visuelle virkninger Konsekvensutredningen viser til at langsgående linjeføring i Vatnedalen vil påvirke landskapsbildet negativt. Ledningen vil gå gjennom et landskap preget av skog, utmark og dyrka mark. Ledningen vil være eksponert i landskapet, men har samtidig en føring som følger linjene i landskapet i det slake terrenget inn mot Vatnedalen. På strekningen fra planlagt transformatorstasjon og gjennom Vatnedalen har det i konsesjonsprosessen kommet flere innspill fra grunneiere og andre lokalt berørte om justering av trasé av hensyn til landskap, skogsdrift og bebyggelse. Statnett har gjort flere mindre justeringer av traseen og sier i brev av at det er mulig å trekke ledningen noe høyere opp i terrenget mellom mast 1160 og Denne justeringen er vist på kart i ovennevnte brev. Statnett legger til grunn at detaljene må avklares i forbindelse med stikningsarbeid, og forslag til masteplassering vil bli forelagt grunneierne. NVE konstaterer at det gjennom prosessen er fremkommet ønsker om justeringer som har blitt hensyntatt. Hensynet til berørte grunneiere på strekningen tilsier etter NVEs syn at de justeringer som Statnett har lagt frem i brev av som helhet vil gi minst ulemper for alle berørte på strekningen. 237

238 Side 238 Fra kommunegrensen mellom Ørsta og Volda er det omsøkt to alternativer for passering av Ullandsvatnet og kryssing av Austefjorden. Begge alternativene går i det relativt lukkede landskapsrommet mellom Koppefjellet og Snøhornet, men på hver sin side av Ullalandsvatnet. Forskjellen består i at alternativ 1.3 går i det mer uberørte landskapet øst for vannet og nær kulturmiljøet ved Ullalandsætra og passerer også Hunneset gård. Avstanden fra nærmeste fjordspennmast til gårdsbebyggelse er ca. 100 meter. Grunneiere i Vatnedalen ønsker at alternativ trekkes lenger opp i fjellsida mot Snøhornet før dalen krysses for å redusere beslaglagt areal med produktiv barskog. Statnett skriver i tilleggsutredning av oktober 2008 at en slik justering vil gjøre ledningen mer eksponert fra Vatendalen og bebyggelsen rundt Vatnevatnet. Statnett opplyser i e-post av at flytting også medfører at hogstgaten vil komme tydeligere frem dersom ledningen lokaliseres høyere i terrenget. Statnett vurderer at ulempene ved justering høyere opp i terrenget er større enn fordelene som oppnås. NVE slutter seg til Statnetts vurdering og vil ikke gå videre med ytterligere justering ved Snøhornet. Alternativ går bak hyttebebyggelsen i Aldalen. Avstanden til hyttebebyggelsen er over hundre meter på hele strekningen, og hyttene har utsiktsretning bort fra ledningen. Området i Aldalen og opp mot Koppefjellet er imidlertid et viktig turterreng og en må passere under ledningen opp mot fjellet dersom alternativ velges. Lokale innspill peker på at friluftslivsinteresser og hyttebebyggelse blir negativt berørt ved alternativ Føringen gjennom Ullandsdalen sammen med kryssingen av Austefjorden vurderes på denne strekningen i konsekvensutredningen å ha stor til meget stor negativ konsekvens for landskapsbildet. Når det gjelder virkninger for kulturmiljø pekes det på at alternativ 1.3 vil påvirke kulturmiljøet ved Ullalandssætra og gården Hunneset negativt og i konsekvensutredningen vurderes dette å ha middels negativ konsekvens. Møre og Romsdal fylke påpeker at alternativ er en forbedring når det gjelder hensyn til Ullalandsætra. NVE vurderer de landskapsmessige virkningene i dette området som relativt like for de to alternativene, mens alternativ gir mindre virkninger for verdifullt kulturmiljø og kulturlandskap siden avstanden til Ullalandsætra og Hunneset er større. NVE vurderer fjordkryssingen etter alternativ å være betydelig bedre enn alternativ 1.3 når det gjelder virkninger for Hunneset, der fjordspennmastene i alternativ 1.3 ville kommet relativt nær gårdsbebyggelsen og kulturlandskapet og påvirke landskapsrommet rundt Hunneset. Fjordspennet ved alternativ er trukket lenger opp i fjellet og er mindre eksponert. Kryssing av Austefjorden vil også kunne påvirke landskapsbildet, men her er det samtidig omsøkt riving av eksisterende 132 kv fjordspenn. Fra Neshornet sør for Austefjorden og mot Motvatnet i Eid vil ledningen ligge i et dal- og fjellandskap der det i dag går en 132 kv ledning. Denne ledningen er omsøkt revet, slik at situasjonen fortsatt vil være at det vil gå en ledning i området. Omsøkt trasé er i hovedsak trukket lenger unna bebyggelsen i Høydalen enn eksisterende 132 kv ledning. Det er på bakgrunn av innspill gjort en justering i forhold til en hytte ved Øvsteberget i Høydalen. Ledningen vil etter justering ligge ca. 100 meter i bakkant av hytta og høyere i terrenget. Eksisterende 132 kv går i forkant av hytta. Dersom denne ledningen rives vil situasjonen bli forbedret for ovennevnte hytte og bebyggelsen i Høydalen. NVE har ikke mottatt andre innspill som har vesentlige merknader til traseen mot Movatnet. NVE vurderer at traseen på denne strekningen har en god tilpasning til landskapet. Biologisk mangfold Omsøkte traseer kommer i Ørsta og Volda i berøring med funksjonsområder for rødlistearter sør for Vatnevatnet, ved Ullalandsvatnet og i fjordliene på begge sider av Austefjorden. Traseen går også gjennom et viktig orrfuglområde og en trekkrute for sangsvane og andefugl mellom Nausa og Hovdenakk. Ledningen berører også en viktig trekkrute for andefugl ved Høydal sør for Austefjorden, og en trekkrute for lom og andefugl ved Nysætra på grensen mot Eid. Det er også påvist viktige lokaliteter for spetter i området. På strekningen fra Ørsta til Movatnet på grensen mellom Volda og 238

239 Side 239 Eid vurderes omsøkte traseer i konsekvensutredningen samlet å ha stor til meget stor negativ konsekvens for biologisk mangfold på grunn av mulige virkninger for fugl. Grunneierlagene for Åm/Brautaset, Hovedanakk og Vatne påpeker at det er hekkeplasser for fjellvåk, spurvehauk og hønsehauk mellom Åmskaret og Vatne og at det er havørn, kongeørn, jaktfalk og hubro i Vatnedalen. Andre påpeker at det er viktige trekkruter for sangsvane gjennom Vatnedalen. NVE konstaterer at det gjennom konsekvensutredning, tilleggsutredning og høringsinnspill er påpekt flere viktige leveområder for rødlistede fuglearter i nærheten av omsøkte kraftledning, noe som kan utgjøre en risiko for blant annet fuglekollisjoner og forstyrrelse. Det er aktuelt å stille vilkår om avbøtende tiltak, for eksempel knyttet til tidspunkt for anleggsperiode for å redusere graden av forstyrrelse under hekking, eller merking av liner for å redusere risiko for kollisjoner. Aktuelle tiltak må avklares nærmere som følge av detaljprosjektering og nærmere planlegging av anleggsperiode. Vi viser til avsnitt 8.11 om avbøtende tiltak. Verneområder Ingen områder vernet etter naturvernloven blir berørt langs hovedalternativ 1 på strekningen fra Ørsta transformatorstasjon til Movatnet. Omsøkt trasé berører nedslagfeltet til Stigedalsvassdraget ved Movatnet. Stigedalsvassdraget er vernet i verneplan IV. Vi viser til vurdering i avsnitt for strekningen fra Movatnet til Ålfoten. Forholdet til bebyggelse For generell beskrivelse og vurdering av problemstillingen, se avsnitt Ingen hus vil få en magnetfelteksponering over 0,4 µt. Nærmeste bolighus er ved Høydalsnes og de to husene ligger i en avstand på 80 og 100 meter fra ytterste fase av fjordspennet. En fritidsbolig i Vatnedalen ligger ca. 70 meter fra ledningens senterlinje. Hytta ligger betydelig lenger ned i terrenget og får ledningen bak naturlig utsiktsretning. I Høydalen, ved Øysteberget, ligger en fritidsbolig ca. 100 meter fra ledningens senterlinje. Her er traseen justert for å øke avstand til bebyggelse og hytte. Dersom eksisterende 132 kv ledning saneres som omsøkt, vil hytta få større avstand til strømførende ledning og ledning i utsynsretning vil bli fjernet. Beboere i Hjartåbygda hevder at fjordkryssingen ved alternativ kommer for nært bebyggelse. NVE konstaterer at fjordspennet kommer noe nærmere bebyggelsen i Hjartåbygda enn kryssing etter alternativ 1.3, men avstanden er flere hundre meter, og med stor høydeforskjell. Trasékonklusjon for strekningen fra Ørsta transformatorstasjon til Movatnet NVE konstaterer at det fra planlagt transformatorstasjon i Ørsta til Movatnet gjennom konsesjonsprosessen har vært gjort flere endringer og lagt frem alternativer for å få en bedre tilpasning av hensyn til bebyggelse, arealbruksinteresser og kulturlandskap. NVE vurderer at omsøkt alternativ er det beste alternativet gjennom Aldalen av hensyn til kulturlandskapet ved Ullalandsætra og Hunneset. Denne løsningen gir også den beste kryssingen av Austefjorden. Det er påvist flere viktige funksjonsområder for fugl på rødlista, særlig ved Austefjorden. 239

240 Side Omsøkt hovedalternativ 1 østre trasé fra Movatnet til Ålfoten transformatorstasjon Hovedalternativ 1 mellom Movatnet og Ålfoten transformatorstasjon berører kommunene Volda, Eid og Bremanger. Nord for Movatnet på grensen mellom Eid og Volda og sørover mot Nordfjordeid er det for hovedalternativ 1 i hovedsak omsøkt to alternative traséløsninger. Det vestre alternativet gjennom Hjelmelandsdalen ( (1.11.2)) drøftes i avsnitt Det vestre og østre traséalternativet er diskutert separat fordi alternativene representerer to prinsippielt forskjellige måter å passere Eid på. Alternativene er også drøftet separat fordi NVE mener det gir en ryddigere fremstilling og drøfting av virkningene knyttet til henholdvis vestre og østre alternativ på denne strekningen. Det østre alternativet ( (1.11.2)) går sørover i fjellet gjennom Fladalen, passerer Leivdal transformatorstasjon og videre vestenden av Hornindalsvatnet (1.14). Dette alternativet passerer sør for Nordfjordeid mot Kroknakken og kryssingen av Nordfjorden med to underalternativer. Alternativ 1.0 går i fjellpartiet under Trollnyken/Eggene, mens går i lifoten parallelt med eksisterende 132 kv og 66 kv ledninger. Disse to alternativene kan kombineres. Statnett prioriterer ikke mellom 1.0 og ved passering av Nordfjordeid. Nordfjorden krysses mellom Kroknakken og Yksenelvane. På sørsiden av Nordfjord er det omsøkt to traseer inn mot de ulike lokaliseringsalternativene for ny transformatorstasjon. Alternativ 1.0 passerer Åskåra kraftverk inn mot lokaliseringsalternativ A og B i Førdedalen. Alternativ krysser Førdspollen parallelt med eksistererende 132 kv fjordspenn og er en alternativ fremføring til lokaliseringsalternativ H i Myklebustdalen. Visuelle virkninger Fra Movatnet og mot Leivdal i Eid vil ledningen ligge i et dal- og fjellandskap der det i dag går en 132 kv ledning. Den nye ledningen er trukket noe vekk fra eksisterende kraftledning og dermed noe lenger unna landskapsrommet rundt Movatnet. Området fra Movatnet gjennom Fladalen mot Leivdal er mye brukt i friluftslivssammenheng. Friluftslivsbruken i området er påpekt gjennom flere uttalelser. Dersom eksisterende kraftledning over/nær Movatnet og gjennom Fladalen rives som omsøkt, vil dette etter NVEs syn gjøre at en kraftledning i ny trasé vil være et mindre visuelt dominerende element enn dagens ledning, selv om dimensjonene på ledningen er større. Det vurderes i konsekvensutredningen at traseen vil ha ubetydelige konsekvenser for kulturmiljø. 240

241 Side 241 Sørover fra Leivdal vil ledningen være godt synlig i landskapsrommet ved kryssing av utløpet av Hornindalsvatnet. Kryssing av vestre del av Hornindalsvatnet vil være godt synlig i landskapet sett fra sørsiden av vannet, fordi ledningen trekkes ned i høyde med vei og bebyggelse. Det er imidlertid vegetasjon i området som gjør at ledningen ikke vil være synlig fra alle steder. Spennet vil også være godt synlig fra gårdsbebyggelsen på Vedvik, men her spenner ledningen høyt over terrenget. Beboere og berørte på Nor/Vedvik har tatt til orde for å finne løsninger som reduserer ulempene de mener de vil få med en kraftledning i området. I konsekvensutredningen pekes det også på at føringen over Hornindalsvatnet vil ha negative konsekvenser for kulturmiljøet på Vedvika og Nor skyssstasjon. Ved kryssing av Hornindalsvatnet er det vurdert flere løsninger med forskjellige masteplasseringer for å redusere de visuelle virkningene. Statnett har i tilleggsutredning av februar 2008 omtalt mulige justeringer av masteplassering i området. Etter NVEs syn vil det være gunstig om en kan unngå mast på neset ved Vedvika. Dette betyr at en i så fall kan spenne over hele vannet i et langt spenn og forankre ledningen nær et masseuttak på sørsiden av vannet. Et slikt spenn vil sannsynligvis være merkepliktig av hensyn til luftfart. Vilkår om bruk av lydvarsling vil dempe de visuelle effektene av ledningen sammenlignet med merking av master i signalfarger og bruk av blåser på linene. Fra Nor på sørsiden av Hornindalsvatnet til Veten er det omsøkt to alternativer for passering av Nordfjordeid. Alternativ 1.0 går opp i fjellområdene under fjellet Eggane og ligger etter NVEs syn godt forankret i landskapet. Traseen passerer i et området med flere støler, blant annet Ossætra og Taklosætra. Det andre alternativet, , ligger i skogsterreng i lifoten langs eksisterende 132 kv og 66 kv ledning. NVE mener at alternativ 1.15 også ligger godt i landskapet og vil få god bakgrunnsdekning fra Nor mot Nordfjordeid, selv om dette alternativet går nærmere bebyggelse enn 1.0. Videre vestover fra Nordfjordeid mot Taklo vil ledningen langs alternativ bli mer eksponert og vil være godt synlig i kulturlandskapet. I konsekvensutredningen vurderes alternativ 1.0 å ha større negative visuelle virkninger for kulturmiljøet enn trasé Dette skyldes at alternativ 1.0 sør for Nordfjordeid berører flest setermiljøer. Det har i konsesjonsprosessen kommet flere innspill om å justere alternativ 1.0 lenger unna støler og vann i fjellområdet nord for Eggane. NVE konstaterer at det gjennom møter og høringsinnspill har blitt påpekt at stølene i fjellet har stor betydning for lokalt friluftsliv. Det går i dag en 132 kv ledning i området som passerer nær stølsområdene og flere innspill peker på at en ny ledning vil medføre en stor belastning for stølsområdene. Statnett har gjort noen justeringer av traseen for å komme lenger unna viktige seterområder, og har etter NVEs syn funnet en god løsning for en 420 kv trasé. Avstanden til Ossætra vil etter justering være ca. 400 meter, og traseen legges høyere i terrenget ut av landskapsrommet rundt setra og Osvatnet. I tilleggsutredning av februar 2008 konkluderes det med at justering av 1.0 ved Ossætra gir middels/stor negativ konsekvens for landskapsbildet. Etter NVEs syn vil flytting av ledningen lenger opp i fjellsida gjøre ledningen noe mer synlig, men fjernvirkningen av traséalternativ 1.0 sett fra Nordfjordeid sentrum er beskjeden for denne strekningen som helhet på grunn av stor avstand. NVE konstaterer at de som har uttalt seg om trasévalg på strekningen fra Leivdal og forbi Nordfjordeid ønsker ledningen lengst mulig unna bebyggelse og landbruksarealer. Fylkesmannen i Sogn og Fjordane anbefaler alternativ forbi Nordfjordeid til Leivdal. Etter NVEs syn medfører ingen av alternativene på strekningen store negative virkninger for landskapsbildet, men alternativ 1.0 vil være mindre visuelt dominerende. Kulturmiljøet blir påvirket på ulik måte ved at alternativ 1.0 passerer stølsområder, mens alternativ går i kulturlandskapet langs fjorden. Det påpekes i konsekvensutredningen at ledningen vil kommet nær varden på fjellet Veten, som har stor kulturminnefaglig verdi. Fra Yksenelvane på sørsiden av Nordfjord og mot Ålfoten/Førde vil omsøkte trasé ligge høyt i terrenget og passere utløpet av Nevredalvatnet, Storevatnet og Dauremålsvatnet. På bakgrunn av lokale innspill ba NVE Statnett i brev av om å vurdere en justering av trasé mellom Yksenelvane og Åskara. Statnett omsøkte en justering lenger opp i terrenget som vil redusere synlighet noe sammenlignet med tidligere trasé. Den justerte traseen vil etter NVEs syn bli mindre 241

242 Side 242 synlig sett fra Vik, og dermed imøtekomme innspill fra beboere og oppsittere her. Justert trasé øker også avstand til hytte nord for Storevatnet, slik at ledningen vil komme bak hytta. Fjordspennet ble også justert for å legge til rette for eventuell senere omlegging av eksisterende 132 kv ledning. Myklebust grunneigarlag har uttrykt ønske om ytterligere justering av traseene nærmere Daurmålsvatnet. Statnett har i brev av vurdert at dette ikke vil gi noen miljømessig gevinst, men vil ved detaljprosjektering studere traseen og mastepunkt i detalj for å finne best mulig løsninger som også hensyntar mulig omlegging av dagens 132 kv ledning. NVE konstaterer at Sogn og Fjordane fylkeskommune og Sogn og Fjordane turlag støtter omlegging av fjordspenn over Nordfjord mot Åskara, slik det fremkommer i tilleggssøknad av oktober Når dagens 132 kv ledning eventuelt blir omlagt, slik SFE Nett planlegger, vil dette gi et mer ryddig visuelt inntrykk av ledninger over og langs fjorden. Trasé 1.0 videre inn mot Førdedalen og alternativ A og B for plassering av transformatorstasjon følger lisida bak Åskåra kraftverk. Området her er preget av inngrep og kraftledninger i dag. Fra Førde og opp Førdedalen mot områdene for de to alternative lokalitetene for transformatorstasjon vil en 420 kv kraftledning være et godt synlig inngrep. Dalen er forholdsvis trang, men det går en 132 kv dobbeltkurs ledning i dalen i dag slik at dalen i dag bærer preg av store inngrep. Det er imidlertid relativt tett vegetasjon i dalen, noe som gjør at innsynet og de visuelle virkningen vil bli begrenset til områder der skogen er mer glissen og der en kommer tett inn på ledningen. I Førde vil en hytte bli liggende mellom eksisterende 132 kv ledning og planlagt 420 kv ledning. Avstanden fra hytta til dagens ledning er 40 meter og 30 meter fra senterlinje for ny ledning. Selv om hytta i dag er berørt av en ledning, vil ledninger på hver side av hytta etter NVEs syn være uheldig. Et annet traséalternativ dersom stasjonslokalitet H i Myklebustdalen velges, er å krysse parallelt med eksisterende 132 kv ledning Leivdal Åskåra over ytre del av Førdspollen (alternativ ). Med dette alternativet vil en helt unngå en trasé i Førdedalen dersom stasjonslokalitet H velges. Konsekvensutredningen viser at dette alternativet vil ha større negative konsekvenser for landskap, naturmiljø og kulturmiljø enn alternativ gjennom Førdedalen. Det er særlig i området rundt Myklebustsætra at dette alternativet vil bli svært eksponert. NVE slutter seg til vurderingene i konsekvensutredningen. Dette alternativet medfører en fjordkryssing over Førdspollen som etter NVEs syn vil bli uheldig eksponert fra bebyggelsen i området. Vi viser for øvrig til diskusjon i avsnitt om trasé videre sørover fra Ålfoten, og avsnitt om lokalisering av transformatorstasjon i Førdedalen. Biologisk mangfold Fra Movatnet til Leivdal vil ledningen ligge nær leveområde for en fugl som står på rødlista og naturtypelokalitet med botaniske kvaliteter berøres i Stigedalen. På denne strekningen vurderes omsøkt ledning å ha middels negative konsekvenser for biologisk mangfold. I e-post av opplyser Statnett at de har mottatt opplysninger om en hubrolokalitet som tidligere ikke er registrert. Det er registrert aktivitet her i 2008 og Statnett opplyser at de ikke er kjent med om lokaliteten vil komme i direkte konflikt med omsøkt ledning. Ved passering av utløpet av Hornindalsvatnet og forbi Nordfjordeid påpekes det i konsekvensutredningen økt kollisjonsfare ved passering av vatnet. På strekningen mot fjellet Veten vurderes omsøkte traseer å ha middels negativ konsekvens for biologisk mangfold og alternativ 1.0 vurderes som best fordi den går gjennom områder med fattig vegetasjon og dermed lav tetthet av fugl. Fra Veten til Ålfoten påpekes det at fjordspennet over Nordfjord utgjør en ytterligere kollisjonsrisiko sammen med de to eksisterende fjordspennene. Videre er det naturkvaliteter knyttet til skogsliene rundt Åskåra kraftverk. Det er imidlertid nærhet til yngleplass for rødlistet fugleart på nordsiden av fjorden som gjør at strekningen mellom Veten og Ålfoten i konsekvensutredningen vurderes å ha stor negativ konsekvens for biologisk mangfold. Supplerende utredninger for rovfugl og vannfugl i 2008 underbygger i følge tilleggsutredning av oktober

243 Side 243 tidligere vurderinger og prioriteringer av konsekvenser for fugl. Alternativ over Førdspollen berører flere områder for rødlistearter og er i konsekvensutredningen vurdert å være et dårligere alternativ enn alternativ 1.0 som går opp Førdedalen. NVE konstaterer at det gjennom konsekvensutredning og tilleggsutredning er avdekket flere viktige leveområder for rødlistede fuglearter i nærheten av omsøkte kraftledning, noe som kan utgjøre en risiko for blant annet fuglekollisjoner. Det er aktuelt å vurdere å sette vilkår om fugleavvisere på linene på spenn som passerer viktige trekkruter, jf avsnitt 8.11 om avbøtende tiltak. Verneområder Ingen områder vernet etter naturvernloven blir berørt langs hovedalternativ 1 på strekningen fra Movatnet til Ålfoten. Det er to verna vassdrag på strekningen mellom Ørsta og Ålfoten. Det er Stigedalsvassdraget som ble vernet i verneplan IV og Hornindalsvassdraget som ble vernet i verneplan I. I tilleggsutredning av februar 2008 er det gjort nærmere rede for verneverdier og mulige virkninger for verna vassdrag av de ulike omsøkte traséalternativene. For Stigedalsvassdraget er det særlig verneverdier knyttet til botanikk, leveområder for sangsvane, friluftslivsinteresser og kulturmiljøinteresser som er viktige. Verdier knyttet til biologisk mangfold og kulturmiljø/kulturminner er i hovedsak knyttet til området rundt Bjørkedalsvatnet og Stigedalen. Friluftslivsinteressene er knyttet til området Fladalen Movatnet. I tilleggsutredning av februar 2008 konkluderes det med at det er verneverdier knyttet til friluftslivsinteresser som vil bli mest berørt. Dessuten vil kryssing av Stigedalsvassdraget berøre områder med mosaikk av skredur og edelløvskog. Kulturminne og landskapsverdier rundt Bjørkedalsvassdraget vil ikke bli berørt. NVE slutter seg til disse vurderingene og viser til vurderinger av visuelle virkninger, friluftsliv og biologisk mangfold i avsnitt ovenfor. Det er mange traséalternativ for hovedalternativ 1 og 2 som berører Hornindalsvassdraget. De største verneverdiene i vassdraget er knyttet til forekomster av røye og fiskespisende ørret. I følge konsekvensutredningen foreligger det begrenset med vurderinger av verneverdier i vassdraget, noe en mener skyldes at Hornindalsvassdraget ble vernet allerede i verneplan I. Det foreligger kommunedelplan for differensiert forvaltning av vassdraget som er utarbeidet i samarbeid mellom Eid, Stryn og Hornindal kommuner. Omsøkte alternativer berører både forvaltningssone 2 og 3, som betyr at kraftledninger normalt ikke er i konflikt med verneverdiene (sone 2) og er i konflikt med verneverdiene (sone 3). I konsekvensutredningen konkluderes det med at omsøkt kraftledning ikke vil være i konflikt med hovedformålet for vernet av vassdraget som er selve Hornindalsvatnet og vannmiljøet her. Det påpekes i konsekvensutredningens vurdering av virkninger for verneverdier i vassdraget at hele Eidselva fra utløpet av vannet til Eidsosen er et viktig overvintringsområde for andefugl og at linekryssing av vassdraget vil utgjøre en kollisjonsrisiko. NVE slutter seg til vurderingene i konsekvensutredningen, og kan ikke se at kraftledningen vil ha en vesentlig virkning på verneverdier i Hornindalsvassdraget. Forholdet til bebyggelse For generell beskrivelse og vurdering av problemstillingen, se avsnitt Dersom transformatorstasjonen i Ålfoten plasseres ved alternativ H i Myklebustdalen og traséalternativ velges, vil et hus ved Sigdestad komme ca. 90 meter fra ledningens senter. Dagens 132 kv ledning går mellom huset og ny 420 kv trasé. Statnett har beregnet at ved parallellføring av 420 kv og 132 kv ledninger vil utredningsgrensen på 0,4 µt ligge ved ca. 100 meter. Det antas derfor at dette huset vil få en magnetfeltbelastning på ca. 0,4 µt. Det at det går 243

244 Side 244 ledning i området fra før og at huset får en belastning omtrent på utredningsgrensen, gjør at NVE vurderer at det ikke er aktuelt å gjøre tiltak for å redusere magnetfeltet. Det er ingen andre helårsboliger som ligger innen for en avstand på 100 meter fra ledningens senterlinje på strekningen mellom Movatnet og Ålfoten. Nærmeste bolighus i Førde ligger ca. 220 meter fra planlagt ledning, mens avstand til senterlinje for dagens 132 kv ledning er ca. 110 meter. Ved nordenden av Movatnet ligger en fritidsbolig 70 meter fra ledningens senterlinje. Denne fritidsboligen ligger mellom ny og eksisterende 132 kv trasé. Dersom 132 kv-ledningen saneres som omsøkt vil dette være positivt da ledningen ligger mellom fritidsboligen og vannet. Ved Leivdal passerer ledningen Vedviksætra der flere hus ligger i en avstand på meter. NVE har ikke mottatt innspill knyttet til traséføring forbi denne setra. Det er som nevnt tidligere gjort justering av traseen ved Ossætra sør for Nordfjordeid. Dette gjør at setra passeres i en avstand på over 100 meter. Øst for Veten i Eid vil Stølen etter det NVE erfarer kunne ligge innenfor byggeforbudsbeltet. Statnett må derfor gjøre nærmere vurderinger av avstand og forholdet til denne fritidsboligen. Ved Nevredalsvatnet i Bremanger vil en fritidsbolig etter siste justering av traseen ligge ca. 100 meter fra senterlinje. I Førde vil en hytte bli liggende mellom eksisterende 132 kv ledning og planlagt 420 kv ledning. Avstanden er 40 meter fra dagens ledning og 30 meter fra senterlinje for ny ledning. En ledning på hver side av hytta på denne avstanden er etter NVEs syn en stor visuell belastning. NVE legger til grunn at Statnett må gjøre nærmere vurdering av tiltak for å redusere ulempene. En annen hytte ligger 160 meter fra ny ledning og ca. 80 meter fra eksisterende 132 kv ledning. Annet Beboere ved Nor skriver i sin uttalelse at ledningen vil kunne komme i konflikt med område avsatt i kommuneplanen for Nordfjord vannverk. Statnett opplyser i e-post av at det er avsatt et areal ved Norsmona (øst for masseuttaket) for fremtidig etablering av renseanlegg for drikkevann. Statnett opplyser at omsøkt trasé 1.14 ikke vil komme i konflikte med dette arealet. Senterlinje for ny ledning vil gå 45 meter vest for avsatt areal. NVE har ikke mottatt innspill fra Eid kommune som tilsier at dette er en mulig konflikt. Trasékonklusjon for østre trasé fra Movatnet til Ålfoten NVE konstaterer at det er gjort justeringer og trasétilpasninger gjennom konsesjonsprosessen for å imøtekomme innspill som kan redusere ulempene ved en kraftledning, og da særlig visuelle virkninger. Dette gjelder ved passering av Hornindalsvatnet, ved passering av Ossætra og ved Yksenelvane. NVE mener at disse tilpasningene vil redusere visuelle virkninger av ledningen. NVE mener at alternativ 1.0 ved passering av Nordfjordeid etter en samlet vurdering er å foretrekke da dette alternativet er mindre synlig fra Nordfjordeid enn alternativ NVE konstaterer at det er flere områder som er påpekt å være viktige for fugl på den norske rødlista. Etter NVEs syn vil omsøkt kraftledning ikke i vesentlig grad påvirke verneverdiene knyttet til Stigedalsvassdraget og Hornindalsvassdraget. Det er ikke aktuelt å gjøre tiltak for å redusere magnetfelt, men Statnett må vurdere justeringer/tiltak ved fritidsboliger ved Veten og Førde som kan ligge innenfor eller svært nær byggeforbudsbeltet. For østre trasé mellom Movatnet og Ålfoten anser NVE at alternativ er det beste alternativet. 244

245 Side Omsøkt hovedalternativ 1 vestre trasé fra Movatnet til Veten Alternativ fra Movatnet i Eid, over Stigedalen i Volda og gjennom Hjelmelandsdalen er omsøkt som et vestre alternativ for å passere lenger unna Nordfjordeid. Alternativet krysser Eidsfjorden ca. tre kilometer vest for Nordfjordeid og går inn på alternativ 1.0 ved Veten. Statnett likestiller det vestre og østre alternativet ( og ( )) mellom Volda og Eid. Visuelle virkninger Dette alternativet går i storskala landskapsrom og vil ifølge tilleggsutredning av februar 2008 ikke være synlig fra bebyggelse i Hjelmelandsdalen og Nordfjordeid. Traseen vil etter NVEs syn kunne være synlig fra deler av bebyggelsen i Hjelmelandsdalen, men avstanden er stor, slik at ledningen ikke vil være veldig eksponert. Traseen trekkes av anleggstekniske årsaker ned i terrenget øverst i Hjelmelandsdalen og vil påvirke landskapsrommet her. På grunn av landskapets skiftende karakter vil ledningen ikke være synlig over store avstander. Virkningene for landskapet ved dette alternativet er i konsekvensutredningen vurdert til å være middels-/store negative. Konsekvensen for kulturmiljø er i konsekvensutredningen vurdert å være liten, og begrunnes blant annet med at Hjelmelandsdalen er et sammensatt område med store inngrep og ny bebyggelse. NVE konstaterer at Volda kommune er uenig i vurderingene av konsekvenser for naturmiljø, og viser i sin saksutredning til nærføring til Helsetsetra. Volda kommune prioriterer alterantiv bak alternativet gjennom Fladalen (1.4.1) dersom det gis konsesjon etter hovedalternativ 1. Det vises i tilleggsutredningen til at Hjelmelandsdalen/Bjørkedalen er viktige utgangspunkt for friluftslivsaktivitet nordover og sørover. Det konkluderes i konsekvensutredningen med at alternativ vil ha middels negative konsekvenser for friluftslivet i området. 245

246 Side 246 NVE konstaterer at områdets verdi for friluftslivsaktiviteter er fremhevet i flere høringsinnspill. Når det gjelder reiseliv vises det til at bilturen over Brekka mellom Harpefossen og Bjørkedalen markedsføres som en klassiker. Av den grunn har man i tilleggsutredningen vurdert at alternativet vil ha middels negativ konsekvens for reiselivet. De største negative konsekvensene av alternativ er knyttet til fritidsboliger da det er planlagt betydelig hytteutbygging i Hjelmelandsdalen. De negative konsekvensene vurderes i tilleggsutredningen å være store, men det påpekes samtidig at virkningene for fritidsboliger vil være avhengig av hvordan området blir markedsført og hva kjøpere av hyttetomter vektlegger. NVE slutter seg til vurderingene i konsekvensutredningen om at en ledning langs dette alternativet til en viss grad følger landskapet og vinkler mellom ulike landskapsrom, noe som gjør at ledningen ikke er synlig over lange strekninger. Selv om dette alternativet innebærer en fjordkryssing ekstra sammenlignet med traséalternativet som passerer sør for Nordfjordeid, så er avstand til bebyggelse stor og fjordspennet ligger flere kilometer fra Nordfjordeid sentrum. Etter NVEs vurdering vil den visuelle virkningen av fjordspennet sett fra Nordfjordeid være beskjeden. NVE konstaterer at virkningene for kulturmiljø er vurdert å være beskjedne. Når det gjelder virkninger for friluftsliv og fritidsboliger, mener NVE at virkningene vil være moderate til tross for at ledningen vil bli eksponert i aktuelle utfartsområder. Biologisk mangfold Ytterligere utredninger av rovfugl og vannfugl fremlagt i tilleggsutredning av oktober 2008 viser at alternativ har et langt større konfliktpotensial med hensyn til rovfugl i området Stigedalen enn alternativ Alternativ berører direkte en naturtypelokalitet av stor verdi og ligger nær fire hekkelokaliteter av stor verdi. Verneområder Traseen krysser Stigedalsvassdraget som er vernet gjennom Verneplan IV. Vi viser til vurdering i avsnitt Forholdet til bebyggelse Det er ingen helårsboliger som ligger innenfor en avstand på 100 meter fra ledningens senterlinje på strekningen mellom Movatnet og Veten etter alternativ Et bygg ved Helsetsetra i Volda passeres med en avstand på 90 meter til senterlinje. Nærhet til Helsetsetra er etter det NVE erfarer en av hovedgrunnene til Volda kommunes motstand mot å velge dette alternativet. NVE vurderer avstanden som så stor at det ikke er aktuelt å sette krav om ytterligere justeringer her. Ved Lomtjønna ved grensen mellom Volda og Eid passeres en fritidsbolig i en avstand på 80 meter. NVE har ikke mottatt innspill knyttet til denne fritidsboligen. Trasékonklusjon for vestre trasé fra Movatnet til Ålfoten Alternativ som passerer vest for Nordfjordeid kom opp gjennom konsesjonsprosessen som et alternativ til opprinnelig omsøkt løsning sør for Nordfjordeid. Etter NVEs syn har traseen i hovedsak en god landskapsføring og ligger også i god avstand fra fritidsbebyggelse i Hjelmelandsdalen. Dette alternativet berører i større grad inngrepsfrie naturområder og viktige områder for rødlistede fuglearter enn alternativet sør for Nordfjordeid. NVE har ikke registrert innspill som peker på at alternativ gjennom Hjelmelandsdalen er et særlig bedre alternativ enn alternativ sør for Nordfjordeid. Samlet sett vurderer NVE at alternativ gjennom Hjelmelandsdalen er et dårligere alternativ enn alternativ sør for Nordfjordeid. Dette skyldes i hovedsak at traseen i større grad berører inngrepsfrie naturområder og har et større konfliktpotensiale 246

247 Side 247 knyttet til rovfugl. Alternativ går i større grad i områder preget av inngrep som for eksempel kraftledning og vei Omsøkt hovedalternativ 2 fra Ørskog transformatorstasjon til Moldskreddøla Visuelle virkninger Begge alternativene mot fjordkryssingene vil påvirke landskapsrommet ved Vaksvika, men alternativ 2.0 vil ha størst visuelle virkninger fordi traseen er lagt rundt bygda og dermed blir mer synlig. Selve fjordkryssingen er lite synlig på avstand. I konsekvensutredningen vurderes alternativ 2.0 å ha meget stor negativ konsekvens og alternativ 2.8 å ha stor negativ konsekvens for landskapsbildet. Etter NVEs syn vil alternativ 2.0 forbi Vaksvika ha en uheldig føring fordi den går parallelt med eksisterende 420 kv og 132 kv ledninger, noe som samlet gjør omfanget av kraftledninger dominerende i det berørte landskapet. Traseen rammer også inn bygda på en uheldig måte. Storfjordens venner påpeker at alternativ 2.0 vil ligge på eiendommen til kulturmiljøet Ytste Skotet og ber om at dette alternativet utgår. NVE konstaterer at Ørskog kommune mener at alternativ 2.8 er bedre enn 2.0. Møre og Romsdal prioriterer også alternativ 2.8 fordi en da unngår å omringe Vaksvikbygda og får størst avstand til Skotet-gardene. NVE slutter seg til disse vurderingene og anser alternativ 2.8 som en langt bedre landskapsmessig løsning, selv om den i større grad berører bebyggelsen i Vestre. Alternativ 2.8 er også kortere enn alternativ 2.0, og dermed ren rimeligere løsning. Videre mot Stranda er traseen lagt langs terrenget og følger daldrag. Flere steder har ledningen bakgrunnsdekning. Når det gjelder virkninger for kulturmiljø er traseen lagt i god avstand fra Skotetgardene langs Storfjorden. Det er ca. 1,5 kilometer fra Ytste Skotet til alternativ 2.0, og traseen 247

248 Side 248 vurderes i konsekvensutredningen å ha utbetydelige virkninger på kulturmiljøet her. NVE konstaterer at ved passering av Stranda vil ledningen være godt synlig fra bebyggelse i Stranda, Hevsdalen og Strandadalen. Flere høringsinnspill mener at ledningen vil få en dominerende plass i terrenget og vil være negativt for blant annet friluftslivsinteresser. Ledningen vil på denne strekningen i all hovedsak ha bakgrunnsdekning, og har etter NVEs syn en god plassering i terrenget. Området egner seg for kamuflerende tiltak for å redusere fjernvirkning av ledningen. Når det gjelder virkninger for friluftsliv og fritidsbebyggelse, så er det særlig i området ved Fausadalen og Ringstadsetra i Stranda at det planlegges større konsentrasjoner av hytter som vil ligge i nærheten av planlagt trasé. Ledningen vil her komme nedenfor og i utsiktsretning av hyttefeltet og vil etter NVEs syn derfor for noen kunne oppfattes å ha en negativ virkning. Traseen vil være synlig ned mot Stranda og Strandadalen og vil visuelt påvirke kulturlandskapet mellom Kjølen og Engeset. Biologisk mangfold Det pekes i konsekvensutredningen på at ledningen går gjennom Remmingsmyra i Ørskog som har stor verdi og vil kunne bli direkte påvirket av anleggsarbeid og mastefundament. Videre er det verdifulle naturtyper ved Bjørkeneset og Fusalia ved Nysætervanet, og funksjonsområder for rødlistearter i og nær traseen, særlig etter kryssing av Storfjorden. Det konkluderes i konsekvensutredningen med at alternativet med kryssing av Storfjorden langs trasé 2.0 vil ha stor negativ konsekvens for biologisk mangfold. Alternativ 2.8 er vurdert å ha stor til middels konsekvens. Ved Engeset vil ledningen ligge innenfor funksjonsområdet for to rødlistearter. NVE konstaterer at både verdifulle naturtyper og viktige områder for rødlistearter av fugl vil kunne bli berørt av omsøkte traseer. NVE konstaterer også at utredningen peker på at detaljplassering av master vil kunne redusere mulige negative virkninger. Verneområder Det er ingen verneområder eller verna vassdrag som blir direkte berørt av omsøkte traséalternativ mellom Ørskog og Moldskreddøla. Vi viser til omtale under visuelle virkninger når det gjelder forholdet til verdensarvområdet. Forholdet til bebyggelse For generell beskrivelse og vurdering av problemstillingen, se avsnitt Ingen helårsboliger blir liggende nærmere enn 100 meter fra ledningens senterlinje. Ved Halvardssætra i Ørskog blir en fritidsbolig liggende ca. 100 meter fra ledningens senterlinje. Trasékonklusjon for strekningen fra Ørskog transformatorstasjon til Moldskreddøla NVE vurderer at alternativ 2.8 for kryssing av Storfjorden er bedre enn alternativ 2.0 fordi 2.8 er kortere enn 2.0 og ikke på samme måte berører kulturlandskapet og bebyggelsen i Vaksvika. Ledningen vil være synlig fra Stranda og oppover Strandadalen, men den har god bakgrunnsdekning og området egner seg for kamuflerende tiltak. Ledningen vil gå nær områder av betydning for biologisk mangfold. Siden alternativ 2.8 er kortere, er den dermed også dermed billigere enn alternativ 2.0. Samlet sett vurderer NVE at trasé 2.0 fra Ørskog til Moldskreddøla er en bedre trasé for fremføring av en 420 kv kraftledning på denne strekningen enn alternativ

249 Side Omsøkt hovedalternativ 2 fra Moldskreddøla til Hellesylt Visuelle virkninger Både alternativ 2.0 og alternativ 2.3/2.3.1 vil være godt synlige i landskapet opp gjennom Strandadalen. I konsekvensutredningen anses alternativ 2.3 og som bedre landskapsmessig, fordi kryssingen av Strandadalen skjer lenger sør der dalen er smalere og ledningen ikke blir så visuelt dominerende. Stranda kommune prioriterer alternativ foran alternativ 2.3. Det påpekes fra lokalt hold at østsiden av dalen (alternativ 2.0) er mer skredutsatt enn vestsiden. Det er i konsekvensutredningen og flere høringsinnspill påpekt at traséføringen sørover fra Strandadalen og forbi Styggedalsvatnet går tett på den Trondhjemske Postvei. Lokalt har det blitt pekt på at en ønsker å bruke dette området i turistsammenheng, og at en kraftledning vil være skjemmende og negativ for utvikling av området til turisme. Møre og Romsdal fylke mener at konsekvensutredningens konklusjon om at landskapet vil tåle tiltaket er diskutabel. Statens vegvesen mener at konsekvensutredningen i større grad burde beskrevet avbøtende tiltak ved bruk av terrenggående kjøretøy på den gamle postveien. Statnett har i tilleggsutredning av februar 2008 omsøkt en trasé som ikke passerer Styggedalsvatnet, men går øst for vannet. Statnett mener denne traseen ligger bedre i terrenget og reduserer de visuelle virkningene for friluftslivet i området. Stranda kommune mener at det justerte alternativet vil gi større negative konsekvenser enn tidligere omsøkte trasé for Den Trondhjemske postvei. Møre og Romsdal fylke mener at det ikke er noen vesentlig forskjell på de ulike alternativene når det gjelder postveien. NVE konstaterer at ledningen fremdeles vil være godt synlig i landskapsrommet der den Trondhjemske Postvei går. NVE slutter seg til Statnetts vurdering av omleggingen av traseen ved Styggedalsvatnet og mener at det å unngå kryssing av vannnet er en bedre landskapsmessig løsning. NVE legger til grunn at dersom det gis konsesjon til dette alternativet må det i en transportplan beskrives hvordan en kan hensynta den gamle postveien under anleggsperioden, slik Statens vegvesen påpeker. Fra Styggedalsvatnet mot Rindalen er det omsøkt flere traséalternativ (2.0, 2.9 og 2.10). Dette er gjort for å redusere de visuelle virkningene av kraftledningen sett fra verdensarvområdet. Det er særlig fra Sunnylvsfjorden og utløpet av Geirangerfjorden at kraftledningen vil kunne være synlig fra områder i 249

250 Side 250 verdensarvområdet der mennesker ferdes. Det har i høringsinnspill fra sentrale, regionale og lokale myndigheter, samt interesseorganisasjoner og privatpersoner blitt påpekt at hovedalternativ 2 vil ha store negative virkninger for verdensarvområdet og reiselivssatsing knyttet til områdets verdensarvstatus. Det pekes i flere uttalelser på at Vestnorsk fjordlandskap er internasjonalt anerkjent som et godt ivaretatt verdensarvområde og attraktivt reisemål. NVE viser til vurderinger i avsnitt når det gjelder mulige virkninger for reiseliv. For nærmere vurdering av prosess knyttet til områdets verdensarvstatus vises det til avsnitt Både alternativ 2.9 og 2.10 vurderes i konsekvensutredningen å være bedre enn opprinnelig omsøkt alternativ 2.0. Alternativ 2.9 er trukket mer ned i lisiden og får dermed i stor grad bakgrunnsdekning og passer bedre inn i landskapet. Føringen opp fra Instadalen mot Rindalseggene er den mest synlige delen av dette alternativet, fordi traseen ikke i like stor grad følger terrenget og får silhuettvirkning ved kryssing av eggen. Alternativ 2.10 ligger lenger inn på fjellet fra fjorden. Dette medfører at ledningen passerer tett opp til og over de tydelige eggene på Kvitegga og Rindalseggene. Dette vil gi silhuettvirkning sett fra fjorden. Fra indre del av Instedalen ligger traseen ifølge konsekvensutredningen, godt i terrenget og fra Rindalseggen forsvinner traseen ut av landskapsrommet mot Geirangerfjorden og Sunnulvsfjorden og inn mot Sunnylvsmolskreddalen. I Sunnylvsmolskreddalen vil traseen berøre inntrykket sett fra dalen og mot Hellesylt. Både alternativ 2.9 og 2.10 er i konsekvensutredningen vurdert å ha store negative konsekvenser for landskapet. Hele landskapet rundt Hellesylt er preget av fjell opp i meters høyde og landskapet er et storskalalandskap preget av fjorder og bratte fjellsider, ispedd både tettstedsbebyggelse og mer spredt bebyggelse. På bakgrunn av flere befaringer og bruk av VR-modeller og fotorealistiske visualiseringer, mener NVE at terrenget mellom Sætrenibba og Rindalseggen gjør at ledningen i dette landskapet ikke vil fremstå som spesielt eksponert. De fleste som ferdes og bor i området vil se ledningen på flere kilometers avstand, noe som gjør at synligheten av master på meter blir redusert. Stor høydeforskjell mellom betrakterpunkt i verdensarvområdet, som for de fleste vil være på fjorden, og ledningstrasé gjør også at kraftledningens visuelle virkning blir redusert. Det er etter NVEs syn andre menneskeskapte inngrep i området som i langt større grad vil påvirke den visuelle opplevelsen av landskapet. NVE konstaterer at Riksantikvaren mener at store kraftledninger som vil være synlig fra området eller vil være visuelt markante ved viktige tilkomster til området, vil være uforsonlig med områdets status som verdensarv. NVE finner det vanskelig å støtte Riksantikvaren i et slikt syn, både fordi det ikke er opp til Riksantikvaren å avgjøre hvilke inngrep som er akseptable og ikke akseptable, og fordi omsøkt kraftledning ikke vil utgjøre et vesentlig dominerende inngrep sett fra verdensarvområdet. Veiskjæringer, rasoverbygg, steinbrudd, Hellesylt sentrum og spredt gårds- og stølsbebyggelse utgjør etter NVEs syn en større visuell påvirkning og blikkfang i randsonen til verdensarvområdet enn kraftledningen over de inntil 4 kilometrene ledningen vil kunne være synlig fra verdensarvområdet. Ved å sørge for størst mulig bakgrunnsdekning og bruke kamuflerende materialer på master og liner der det er hensiktsmessig, vil en kunne redusere synligheten av kraftledningen betydelig. NVE kan derfor ikke slutte seg til konsekvensutredningens vurdering av at omsøkte løsninger vil ha store negative konsekvenser for landskapet. Det vil i dette terrenget heller ikke være nødvendig med hogstgater, noe som vil bidra til å redusere synligheten betydelig, for eksempel sammenlignet med omsøkt trasé langs Hjørundfjorden. Det vil derfor kun være de master som får silhuettvirkning ved passering av Rindalseggen som i de fleste situasjoner vil være synlige. Avstanden til områder på fjorden der enkelte master vil synes i silhuett er allikevel stor (flere kilometer), slik at visuell påvirkning på verdensarvområdet vurderes å være beskjeden. Stranda kommune mener at alternativ 2.9 vil føre til enda større negative konsekvenser for Den Trondhjemske postvei og for Ljøsetra enn alternativ 2.0. NVE er enig at alternativ 2.9 vil medføre større visuelle virkninger for Ljøsetra fordi ledningen trekkes nærmere setra. NVE mener allikevel at alternativ 2.9 vil være en bedre trasé fordi ledningen blir mindre eksponert fra fjorden. Møre og 250

251 Side 251 Romsdal fylke og Direktoratet for naturforvaltning mener at passering av Ljøen bør skje etter alternativ 2.9 og 2.10 dersom hovedalternativ 2 blir valgt. Riksantikvaren mener at også 2.9 og 2.10 er i konflikt med verdensarvstatusen fordi disse traseene også er synlige fra fjorden. NVE er av den oppfatning at synlighet i seg selv ikke avgjør om et inngrep vil være i konflikt med verdensarvstatusen til området. Mulig konflikt med områdets verdensarvstatus basert på kriteriet om estetikk må begrunnes i en konkret vurdering av synlighet, vurdering av avbøtende tiltak og hvordan området oppfattes dersom tiltaket etableres. I konsekvensutredningen vurderes det at en kombinasjon av 2.9 og 2.10, der traseen ligger lavt etter 2.9 frem til Yfstedalen og herfra skrå opp fjellsiden til Rindalseggen og alternativ 2.10 vil kunne være en bedre løsning. NVE slutter seg til denne vurderingen, og mener at dersom en skal gå videre med hovedalternativ 2, bør det ses på et kombinasjonsalternativ mellom 2.9 og Biologisk mangfold Mellom Moldskreddøla og Hellesylt er det i konsekvensutredningen påpekt at traseen kommer i berøring med fire funksjonsområder for rødlistearter i Strandadalen og nord for Hellesylt, og omsøkte alternativer vurderes alle å ha middels negativ konsekvens for biologisk mangfold. I tilleggsutredningen for biologisk mangfold konkluderes det med at alternativ 2.3 kommer i mindre berøring med viktige områder for biologisk mangfold. NVE konstaterer at områder som brukes av rødlistearter vil kunne bli berørt, og legger til grunn at det tas tilbørlig hensyn under anleggsperioden dersom det blir aktuelt å bygge etter hovedalternativ 2. Verneområder Det er ingen verneområder eller verna vassdrag som blir direkte berørt av omsøkte traséalternativ mellom Moldsreddøla og Hellesylt. Forholdet til bebyggelse For generell beskrivelse og vurdering av problemstillingen, se avsnitt Statnett har beregnet at det er 1 hus ved Røyr i Strandadalen som ligger 80 meter fra ledningens senterlinje. Som beskrevet i avsnitt ligger utredningsgrensen for 0,4 µt ca. 75 meter fra ledningens senterlinje, og NVE vurderer at det i henhold til gjeldende forvaltningsstrategi ikke er nødvendig å vurdere spesielle tiltak. Ved Slettvollen og Knutskjerhaugen i Strandadalen ligger to fritidsboliger henholdsvis 95 og 70 meter fra ledningens senterlinje. Over Ljønibbtunnellen ligger tre fritidsboliger i en avstand fra meter fra ledningens senterlinje. I Instedalen vil en fritidsbolig ligge i ledningstraseen for alternativ 2.9. NVE har ikke mottatt noen innspill knyttet direkte til fritidsboligene på strekningen. NVE legger til grunn at dersom alternativ 2.9 velges må Statnett gjøre tiltak knyttet til fritidsboligen i Instedalen. Trasékonklusjon for strekningen fra Moldskreddøla til Hellesylt Opp gjennom Strandadalen vil traseen være godt synlig, men den har god avstand til bebyggelse. NVE mener at alternativ er å foretrekke i Strandadalen fordi den har best landskapstilpasning og størst avstand til bebyggelse, og i minst grad berører områder som er viktige for biologisk mangfold. Ved Styggedalsvatnet vil traseen gå nær Den Trondhjemske Postvei. Det er her gjort tilpasninger som vil øke avstanden til kulturminnet, men ledningen vil etter NVEs syn fortsatt dominere landskapsrommet i stor grad. Etter NVEs mening er det begrensede muligheter til å justere eller tilpasse traseen ytterligere. Det er mellom Styggedalsvatnet og Rindalseggen at ledningen vil kunne være synlig fra verdensarvområdet. Her er det gjort traséjusteringer som etter NVEs syn vil redusere synligheten. Stor avstand og stor høydeforskjell og bruk av kamuflerende tiltak gjør at NVE mener at ledningen ikke vil 251

252 Side 252 være spesielt visuelt eksponert sett fra verdensarvområdet. NVE konstaterer at det kan synes som om ledningen ikke kommer i vesentlig konflikt med viktige områder for rødlistearter. NVE mener etter en samlet vurdering at den beste traseen på denne strekningen er (i kombinasjon med 2.10) Omsøkt hovedalternativ 2 på strekningen Hellesylt - Frislid Fra Rindalseggen spenner ledningen over inngangen til Sunnylvmoldskreddalen og går videre opp Langedalen. Fra Fjelltun i Langedalen til Ratevollen i Hornindal kommune er det omsøkt to alternative traseer. Alternativ 2.0 går på sørsiden av dalføret, mens alternativ 2.4 går på nordsiden. Fra Ratevollen er det omsøkt én trasé nord for Grodås og på nordsiden av Horninddalsvatnet og frem til Frislid i Eid kommune. Visuelle virkninger I konsekvensutredningen vurderes både alternativ 2.0 og 2.4 å ha stor negativ visuell konsekvens. Dette begrunnes i at ledningen vil være godt synlig i landskapsrommet. Synlighet fra bebyggelse og ryddebelte vil forsterke dette inntrykket. Alternativ 2.0 vurderes i konsekvensutredningen som en bedre løsning fordi den ligger noe lavere i terrenget enn alternativ 2.4. NVE slutter seg til denne vurderingen. Begge alternativene vurderes i konsekvensutredningen å ha beskjedne virkninger for kulturmiljø i Rindalen og ved Honndøla bru. Videre forbi Grodås mot Frislid påpekes det i konsekvensutredningen at omsøkt trasé vil være synlig og påvirke dalrommet. Det pekes i konsekvensutredningen på at kryssingen av Hjortedalen ses fra seterområdet. Samlet vurderes kraftledningen forbi Grodås å ha stor negativ konsekvens. Det fremholdes i flere uttalelser fra Hellesyltområdet at ledningen vil være visuelt skjemmende fra Hellesylt og opp Langedalen. Sunnylven idrottslag m.fl påpeker at ledningen vil kunne komme i konflikt med deres ski og skytteranlegg, blant annet ved at en mast vil bli plassert på parkeringsplassen. Dersom det blir gitt konsesjon til denne traseen forutsetter NVE at Statnett avklarer dette i detaljprosjekteringsfasen og søker å finne løsninger som reduserer eventuelle ulemper. NVE konstaterer at omsøkte traseer vil være synlige i landskapet. Særlig opp dalen fra Hellesylt vil kraftledningen være synlig i landskapet fordi dalen er forholdsvis trang. Spennet over inngangen til Sunnylvmoldskreddalen vil også være synlig. Dette området ligger i randsonen til verdensarvområdet, og veien mellom Hellesylt og Norangsdalen er viktige i turistsammenheng. Det er i flere høringsinnspill påpekt at inngrep i randsonen vil være negativt av hensyn til verdensarvområdet. Terrengets karakter gjør det vanskelig med store justeringer av traseen, men kamuflerende tiltak vil etter NVEs syn bidra til å redusere visuelle virkninger av ledningen opp dalen. 252

253 Side 253 Landskapet fra øverst i Langedalen og mot Grodås, og videre langs Hornindalsvatnet er preget av store landskapsrom. Dalen er åpen og bred fra Fjelltun og vestover og blir i økende grad preget av kulturlandskap når en nærmer seg Grodås. I flere høringsuttalelser fra Hornindal er det påpekt at en kraftledning forbi Grodås vil kunne få store konsekvenser for satsing på reiseliv og utvikling av området for turisme og fritidsboliger. Det pekes i den forbindelse på at Kvivsveien vil forenkle reiseveien for tilsreisende fra Sunnmøre. Fylkesmannen i Sogn og Fjordane ønsker ikke alternativet gjennom Hornindal fordi det medfører store naturinngrep. Selv om kraftledningen vil være godt synlig ned mot Grodås og Hornindalsvatnet, vil det storskala landskapet og den åpne dalen etter NVEs syn gjøre at ledningen ikke vil virke dominerende. NVE konstaterer også at omsøkte traseer er vurdert å ha beskjedne virkninger for kulturmiljø. Når det gjelder virkninger for reiseliv viser vi til vurderinger i avsnitt NVE konstaterer at Statnett har tilpasset traseen til planlagt alpinanlegg ved Grodås. Etter NVEs syn vil planlagt kraftledning få små konsekvenser for utvikling av området for alpinanlegg og fritidsbebyggelse. Fra Grodås mot Frislid er traseen lagt i fjellet langt fra bebyggelsen og har begrenset innsyn. Etter NVEs syn vil ikke ledningen være spesielt eksponert i landskapet sett fra de stedene i Grodås og langs Hornindalsvatnet hvor en kan se ledningen fordi avstanden mange kilometer. På denne strekningen har traseen etter NVEs syn en god plassering. Biologisk mangfold Det er i konsekvensutredningen påpekt at omsøkt trasé fra Hellesylt mot Tronstad kommer i berøring med funksjonsområder for rødlistearter, og at både 2.0 og 2.4 går gjennom ytre deler av et barskogsområde med stor verdi (Karbøen). Ellers er det ikke påvist områder av stor betydning for biologisk mangfold og samlet vurderes strekningen å ha liten til middels negativ konsekvens. Sunnmøre Ringmerkingsgruppe mener at traseen vil medføre at et hønsehaukreir blir fjernet. Ringmerkingsgruppa viser også til at kvitryggspett og dergspett hekker i området. NVE konstaterer at det er en viss uenighet mellom konsekvensutredning og lokale innspill om virkningene for fugl, særlig opp Langedalen. Etter NVEs syn forutsetter en trasé mellom Hellesylt og Frislid at det ved detaljprosjektering og anleggsarbeid tas nødvendige hensyn til biologisk mangfold så langt dette er forsvarlig av hensyn til økonomi og fremdrift. Verneområder Det er ingen områder vernet i medhold av naturvernloven som berøres på denne strekningen. Omsøkt trasé går i nedslagsfeltet til Hornindalsvassdraget som er vernet i verneplan I. Som vist i avsnitt er verneverdiene i hovedsak knyttet til selve innsjøen, og NVE vurderer derfor at omsøkt trasé ikke vil ha noen negativ virkning på verneverdiene på denne strekningen. Forholdet til bebyggelse For generell beskrivelse og vurdering av problemstillingen, se avsnitt Det er ingen helårsboliger som ligger innenfor en avstand på 100 meter til ledningens senterlinje. Ved Fossgrova, Fjelltun og Langøylia (alternativ 2.0) ligger tre fritidsboliger i en avstand på 55 til 70 meter fra ledningens senterlinje. På bakgrunn av lokale innspill har Statnett i tilleggssøknad av februar 2008 omsøkt to mindre justeringer ved Fjelltun og Tronstad for å øke avstand til bebyggelse og planlagt hyttebebyggelse. Stranda kommune mener at justert trasé er en bedre løsning. NVE slutter seg til den vurderingen og vurderer de omsøkte justeringene som fornuftige. 253

254 Side 254 Trasékonklusjon for strekningen fra Hellesylt til Frislid Traseen vil være godt synlig i dalføret mellom Hellesylt til Grodås. Det er etter NVEs syn vanskelig å finne en landskapsmessig god traséføring opp mot Fjelltun fordi dalen er trang. Eksisterende skogsvegetasjon vil skjerme noe for innsyn. Videre mot Grodås mener NVE at alternativ 2.0 bør velges fordi den ligger lavere og har en bedre plassering i landskapet enn alternativ 2.4. I den store åpne dalen mot Grodås og videre mot Frislid vil ledningen ha en god føring i landskapet. NVE konstaterer at traseen er tilpasset det planlagte alpinanlegget nord for Grodås Omsøkt hovedalternativ 2 fra Frislid til Norsætra Mellom Frislid og Nor sør for Hornindalsvatnet i Eid kommune er det omsøkt to alternativer. Nordre alternativ 2.7/ går vestover og møter hovedalternativ 1 og trasé ved Leivdal transformatorstasjon. Et søndre alternativ, , er omsøkt i tilleggssøknad av februar 2008 som et alternativ for å passere Hornindalsvatnet i større avstand fra bebyggelse og kulturlandskap ved Nor/Vedvik. Dette alternativet går inn på hovedalternativ 1 mot Ålfoten ved Norsætra. Statnett prioriterer alternativ bak tidligere omsøkt løsning fordi traseen er lengre og 15 millioner kroner dyrere. Visuelle virkninger Mellom Frislid og Fladalen er det for nordre alternativ omsøkt to alternativer for passering av Blåfjellet; 2.7 og Statnett prioriterer fordi dette har større avstand til bebyggelsen og kulturlandskapet på Frislid. Dette alternativet vil imidlertid gå noe lenger inn i landskapsrommet ved Sørenden av Sætervannet. Fylkesmannen i Sogn og Fjordane prioriterer også alternativ NVE slutter seg til Statnetts vurderinger om at alternativ vil være et bedre alternativ ved passering av Blåfjellet fordi en øker avstanden til bebyggelse. NVE kan ikke se at det er noen vesentlig forskjell mellom alternativ 2.7 og når det gjelder området ved Sætervannet. Det andre alternativet mot Nordfjordeid ( ) krysser Hornindalsvatnet i et spenn fra sør for Hestefjellet til vest for Maragjølet. Det er store landskapsrom på begge sider av vannet, så fjernvirkningen vurderes i konsekvensutredningen å være liten. NVE slutter seg til denne vurderingen. Traseen ligger etter NVEs syn godt i fjellsiden på nordsiden av Hornindalsvatnet. Selv om ledningen vil være synlig fra deler av bebyggelsen på Frislid/Åsebøen, er avstanden stor. Traseen vil ligge nær kulturmiljøet rundt Maragjølsætra på sørsiden av Hornindalsvatnet og konsekvensen vurderes i konsekvensutredningen til å være middels-/stor negativ. Selve fjordkryssingen vil være synlig, men ikke dominere i det store landskapsrommet ved Hornindalsvatnet. I konsekvensutredningen vurderes 254

255 Side 255 alternativ å være bedre for reiseliv- og friluftslivsinteresser enn alternativ 2.7/2.7.1 mot Leivdal. NVE er enig i denne vurderingen og viser til at en da unngår traséføring i utfarts- og hytteområdet ved inngangen til Fladalen. NVE konstaterer at Fylkesmannen i Sogn og Fjordane prioriterer alternativ mot Leivdal foran alternativ Sogn og Fjordane fylkeskommune likestiller alternativene og 1.4.7, men forutsetter transformatorstasjon ved Leivdal dersom 1.14 blir valgt. NVE vil i den forbindelse bemerke at det ikke er omsøkt en 420 kv transformatorstasjon ved Leivdal. Biologisk mangfold Nord for Hornindalsvatnet kommer traseen i perifer berøring med funksjonsområde for en rødlisteart. Alternativ berører nord for Hornindalsvatnet en edelløvskogslokalitet av stor verdi. Ellers berøres ingen andre registrerte lokaliteter. I konsekvensutredningen vurderes virkningene for biologisk mangfold til å være beskjedne på strekningen Frislid Leivdal/Norsætra. For vurderinger mellom Leivdal og Norsætra vises til avsnitt Verneområder Omsøkte traseer berører ingen områder som er vernet etter naturvernloven på denne strekningen. Direktoratet for naturforvaltning har fremmet forslag om at ovennevnte edelløvskogslokalitet i Lindvika i Eid vernes som naturreservat. Alternativ vil kunne berøre foreslått reservat indirekte. Traséalternativet vil krysse i luft høyt over (mastefeste ca. 425 moh) i østre del av foreslått reservat. Det er ikke planlagt noen mastefester i selve reservatet, og NVE kan ikke se at traseen vil få vesentlige konsekvenser for verneforslaget. Traseen går i fjellet langs og over Hornindalsvatnet som er vernet gjennom verneplan I. Alternativ 2.7/2.7.1 inn mot Leivdal passerer også gjennom nedbørsfeltet til Stigedalsvassdraget som er vernet i verneplan IV. NVE vurderer at ledningen ikke vil få noen vesentlige virkninger for verneverdiene knyttet til disse vassdragene. For nærmere vurderinger vises til avsnitt Forholdet til bebyggelse Det er ingen helårsboliger eller fritidsboliger som ligger innenfor 100 meter fra ledningens senterlinje. Trasékonklusjon for strekningen fra Frislid til Norsætra Terrenget mellom Frislid og Norsætra er preget av store landskapsrom. Dette gjør at ledningen ikke vil være visuelt dominerende, selv om ledningen vil være synlig der den går i åpent terreng. NVE konstaterer at Statnett prioriterer alternativ foran fordi førstnevnte alternativ er billigere. NVE konstaterer også at Fylkesmannen i Sogn og Fjordane ønsker 2.7(2.7.1)-1.14, mens fylkeskommunen likestiller de to alternativene under forutsetning av at det etableres transformatorstasjon i Leivdal. NVE vil i den forbindelse presisere at det ikke er omsøkt en transformatorstasjon i Leivdal. Selv om alternativ er billigere, vurderer NVE at søndre alternativ er en bedre løsning for kryssing av Hornindalsvatnet etter østre hovedalternativ (H2) mellom Ørskog og Ålfoten, enn kryssing ved Nor/Vedvika. Hovedbegrunnelsen for dette er at alternativet ved Nor/Vedvika i større grad berører bebyggelse, både boliger langs Hornindalsvatnet og fritidsbebyggelse i området ved Fladalen. 255

256 Side Omsøkt kombinasjonsalternativ i Sykkylven og Stranda Det er omsøkt et traséalternativ som kombinerer hovedalternativ 1 og 2 mellom Aurdal i Sykkylven og Moldskreddøla i Strandadalen. Denne traseen går gjennom Sunndalen, over fjellet ned til Drotningshaug i Velledalen og videre inn Myrdalen. Videre går traseen opp Vassdalen, rundt Tuvegga, ned Litelbotn og krysser Engesetdalen sør for Litlesetra og møter hovedalternativ 2 vest for Myklebust i Strandadalen. Statnett prioriterer dette alternativet lavere enn alternativ 2.0/2.8, fordi 2.0/2.8 er kortere enn alternativ og fordi konsekvensene for kulturmiljø er vurdert å være mer negative for kombinasjonsalternativet Visuelle virkninger I konsekvensutredningen vurderes dette alternativet å ha stor til meget stor negativ konsekvens for landskapet. Det pekes særlig på at traseen går gjennom kulturlandskapet i Sunndalen og landskapsrommet rundt Grenstadstølen og Haugersæterstølen. Det vises i konsekvensutredningen også til at det lukkede rommet rundt Svartevatnet vil bli sterkt berørt av ledningen, og at kryssingen av Strandadalen vil være synlig over store deler av dalen dersom en velger alternativ 2.0 videre. Når det gjelder virkninger for kulturmiljø vises det i konsekvensutredningen også til Aurdalssætra og Sunndalsætra som utgjør et sammenhengende kulturmiljø med stor tidsdybde. Eidem grunneigarlag skriver at ledning bak deres seterstøl Eidemsstølen vil være svært skjemmende. De mener også at omsøkt trasé vil båndlegge mulig areal for hytteutbygging. Aure Grunneigarlag og Aure Samdrift viser til at Sunndalen er trang og at ledningen vil bli dominerende. De viser til at det er gamle kulturminner og kulturmiljø i dalen og at det er igangsatt to utviklingsprosjekter for setrer i Sunndalen. Grebstad Grunneigarlag fremsetter de samme synspunktene vedrørende kulturlandskap og utviklingprosjekter i 256

257 Side 257 dalen. NVE slutter seg til vurderingen om at en kraftledning vil være et dominerende inngrep i Sunndalen. Traseen passerer ved innfallsporten til hytteområdet ved Nysætervannet og kommer etter NVEs vurdering ikke i konflikt med hyttebebyggelsen her. Hytteeiere i Myrdalen påpeker at kraftledningen kan bli lagt tett mot hytta og at føringen over Svartevatnet er uheldig. Det påpekes i flere uttalelser også at traseen i området fra Sunndalen over Velledalen og mot Strandadalen går i området som er mye brukt til friluftsliv og også i reiselivssammenheng. Selv om det er inngrep i området fra før i form av veier og andre kraftledninger, vil en ny 420 kv ledning i trasé etter NVEs syn i enkelte partier være visuelt dominerende. NVE konstaterer at Møre og Romsdal fylke fraråder alternativ av hensyn til kulturminne- og friluftslivsinteressene i området fra Aurdalen, gjennom Sunndalen mot Nysetra. Biologisk mangfold Ved Drotninghaug går traseen gjennom et myr- og skogområde som i konsekvensutredningen er vurdert å ha stor verdi. Det påpekes i konsekvensutredningen at hensynsfull masteplassering og terrengkjøring vil kunne redusere virkningene. Funksjonsområder for rødlistearter berøres ved Engeset i Strandadalen, jf. avsnitt Samlet vurderes kombinasjonsalternativet å ha middels negative konsekvenser for biologisk mangfold. Direktoratet for naturforvaltning mener at alternativ av hensyn til biologisk mangfold og landskap er bedre enn alternativ 2.0 mellom Ørskog og Strandadalen. Verneområder Kombinasjonsalternativet tar av fra hovedalternativ 1 i utkanten av Rømerhornsheia naturreservat i Sykkylven. Rømerhornsheia er et myrreservat og NVE vurderer at virkningene for reservatet vil avhenge av masteplassering og behov for terrengtransport. Vi viser til vurderinger i avsnitt Forholdet til bebyggelse For generell beskrivelse og vurdering av problemstillingen, se avsnitt Det er ingen helårsbebyggelse som vil ligge innenfor 100 meter fra ledningens senterlinje. To hytter i Myrdalen vil ligge henholdsvis 65 og 95 meter fra senterlinjen. Trasékonklusjon for kombinasjonsalternativ 1.1 mellom Sykkylven og Stranda Alternativ vil dominere det visuelle inntrykket i kulturlandskapet i Sunndalen og vil etter NVEs syn være en uheldig løsning selv om det i dag går en kraftledning i området. Selv om Direktoratet for naturforvaltning foretrekker alternativ fremfor alternativ 2.0 av hensyn til biologisk mangfold, ser ikke NVE at alternativ samlet sett vil være en bedre løsning enn alternativ 2.0/2.8 mot Strandadalen. NVE legger i den sammenheng også til grunn at alternativ er lengre og dermed dyrere enn alternativ 2.0/ Oppsummering og konklusjon for seksjon 1 fra Ørskog til Ålfoten Statnett søker om å få bygge 140 km ny 420 kv kraftledning mellom Ørskog transformatorstasjon i Ørskog og ny Ålfoten transformatorstasjon i Bremanger kommune. Det søkes om to hovedalternativ, et vestre alternativ (H1) og et østre alternativ (H2). Det foreligger underalternativ på flere strekninger langs begge hovedalternativ. Ved valg av hovedalternativ 1 mellom Ørskog og Ålfoten har Statnett søkt å legge traseen i samme landskapsrom som eksisterende 132 kv ledning. Dette ut fra en tankegang om å samle inngrep i en 257

258 Side 258 korridor fremfor å legge en kraftledning inn i nye områder. Det betyr at det over store deler av strekningen fra Ørskog til Haugen i Ørsta vil være to store stålmastledninger i samme landskapsrom. På grunn av blant annet terrengforhold, plassering av eksisterende ledning og forskjeller i mastestørrelse, er det ikke mulig å følge en slavisk parallellføring. Eksisterende ledning går også i mange tilfeller nær bebyggelse, noe som også gjør parallellføring vanskelig. Gevinsten ved å samle omsøkt 420 kv ledning og eksisterende 132 kv ledning i samme landskapsrom/korridor er etter NVEs syn primært knyttet til å unngå inngrep i andre områder. Det er på denne strekningen vanskelig å finne løsninger som gir en god landskapsmessig effekt av å samle ny 420 kv og eksisterende 132 kv ledning i samme korridor. I mange situasjoner vil avvikende parallellføring av de to kraftledningene derfor forsterke inntrykket av tekniske inngrep. Dette gjelder etter NVEs syn for eksempel gjennom Follestaddalen. I konsekvensutredningen legges det vekt på at hovedalternativ 1 mellom Ørskog og Eid har flere fjordkryssinger sammenlignet med hovedalternativ 2. Selv om hovedalternativ 1 har flere fjordkryssinger, er disse etter NVEs syn forholdsvis skånsomme og ikke spesielt fremtredende i landskapet. Et unntak er kryssingen av Storfjorden fra Gausneset til Vindsneset der ny ledning vil gå parallelt med eksisterende 132 kv ledning. Kryssing av Sykkylvsfjorden vil også være synlig på grunn av vei og bebyggelse på begge sider av fjorden. Enkelte mastepunkt ved de ulike fjordspennene vil kunne gi noe silhuettvirkning, men flere av mastene er plassert slik at terrenget reduserer synligheten. Dette gjelder blant annet mastepunktet ved Gjevanakken i Sykkylven. Det er NVEs erfaring at fjordspenn i mange situasjoner ikke er spesielt visuelt eksponert i så store landskapsrom som det er på denne strekningen. Dersom en kan unngå visuell merking av fjordspenn av hensyn til luftfart, vil synligheten reduseres betydelig. Når det gjelder de strekninger langs hovedalternativ 1 der det er omsøkt alternative løsninger, mener NVE at mellom Ørskog og Riksem er traséalternativ ved Andestadvatnet i Sykkylven den beste løsningen ut fra vurderinger av virkninger for landskapsbilde og friluftsliv. På strekningen fra Riksem til Ørsta mener NVE at hensyn til lokale innspill og synlighet fra bebyggelse og utfartsområder i Follestaddalen/Øyadalen tilsier at alternativ er det beste for området som helhet mellom Store Standal og Follestaddalen, selv om i størst grad berører områder uten inngrep og Statnett prioriterer dette alternativet lavere enn de andre alternativene. NVE finner de to omsøkte alternativene ved Åmskaret som forholdsvis like landskapsmessig. På bakgrunn av lokale innspill finner NVE at alternativ er det beste alternativet da det har størst avstand til lokalt utfartsområde. På strekningen mellom Ørsta og Movatnet mener NVE mener NVE at vil være den beste løsningen ved Ullalandsvatnet i Volda, fordi dette alternativet har større avstand til Ullalandsætra og Hunneset gård. NVE tillegger også vekt at fjordkryssingen for alternativ er bedre landskapsmessig på nordsiden av Austefjorden enn alternativ 1.3. Selv om dette alternativet ligger nærmere hyttebebyggelsen, vil traseen i hovedsak ligge bak utsiktsretningen for hyttene. Mellom Movatnet og Ålfoten mener NVE at alternativ gjennom Fladalen er det beste alternativet, fordi dette alternativet i betydelig mindre grad berører inngrepsfrie naturområder og viktige områder for rødlistede fuglearter enn alternativ gjennom Hjelmelandsdalen. Traseen gjennom Fladalen mot Leivdal vil imidlertid berøre områder som er viktige for friluftsliv. Fra sørsiden av Hornindalsvatnet til Veten i Eid mener NVE at lokale innspill, visuelle virkninger og avstand til Nordfjordeid sentrum og bebyggelse på sørsiden av Eidsfjorden, tilsier at alternativ 1.0 ved foten av Eggane er den beste løsningen. Dersom lokaliseringsalternativ H for transformatorstasjon i Ålfotenområdet blir valgt, mener NVE at alternativ gjennom Førdedalen vil være det beste fordi en da unngår spenn over Førdspollen og trasé gjennom Myklebustdalen. På bakgrunn av ovennevnte mener NVE at alternativ er den traseen som samlet sett gir minst negative konsekvenser for 258

259 Side 259 miljøet etter vestre hovedalternativ mellom Ørskog transformatorstasjon og Ålfoten transformatorstasjon Når det gjelder hovedalternativ 2 konstaterer NVE at konsekvensutredningen for de fleste tema konkluderer med at dette alternativet har mindre negative miljømessige konsekvenser enn hovedalternativ 1. Dette begrunnes med at dette alternativet vil vil være mindre visuelt eksponert i viktige landskapsrom, og at hovedalternativ 2 i mindre grad berører områder som er viktige for biologisk mangfold. Hovedalternativ 2 har også færre fjordkryssinger enn hovedalternativ 1. På strekningen mellom Ørskog og Moldskreddøla vil alternativ 2.8 etter NVEs syn være det beste for kryssing av Storfjorden fordi dette er et kortere alternativ og i mindre grad eksponeres for bebyggelse i Vaksvika. Mellom Moldskreddøla og Hellesylt prioriteres alternativ i Strandadalen fordi dette alternative har størst avstand til bebyggelse. NVE vurderer at eksponeringen for verdensarvområdet med omsøkte justeringer (alternativ 2.9, evt i kombinasjon med 2.10) og kamuflerende tiltak på master og liner, vil være liten. Sammenlignet med hvoedalternativ 1 langs Hjørundfjorden er de visuelle virkningene av alternativ ved Rindalseggen/Hellesylt beskjedne. NVE konstaterer at DN uttaler at sammenlignet med traseen langs Hjørundfjorden er traséalternativet langs Geirangerfjorden godt tilpasset terrenget. Fra Hellesylt til Frislid prioriteres alternativ 2.0 prioriteres fordi dette alternative ligger lavere i terrenget og har en bedre landskapstilpasning. Fra Frislid mot Ålfoten mener NVE at alternativ er den beste løsningen inn mot Nordfjordeid, selv om dette er en lengre trasé. Dette begrunnes i at en da unngår ledning i landskapsrommet rundt Nor/Vedvik og friluftslivsområdet ved Fladalen. NVE mener at kombinasjonsalternativ mellom Sykkylven og Stranda er en dårligere løsning enn hovedalternativ 2 (2.8). Dette begrunnes i hovedsak med at alternativ 1.1 vil få en dominerende plassering i landskapsrommet og kulturlandskapet i Sunndalen og at dette alternativet er lengre og dermed dyrere enn alternativ 2.8. På bakgrunn av ovennevnte mener NVE at alternativ er den traseen som samlet sett gir minst negative konsekvenser for miljøet etter østre hovedalternativ mellom Ørskog transformatorstasjon og Ålfoten transformatorstasjon Det er gjort tilpasninger og traséjusteringer som vil redusere negative virkninger av en kraftledning både langs hovedalternativ 1 og 2. Ut fra miljø- og arealmessige vurderinger mener NVE at hovedalternativ 2 mellom Ørskog og Ålfoten klart er å foretrekke fremfor hovedalternativ 1. Dette begrunnes i at hovedalternativ 1 i større grad berører områder som er viktige for biologisk mangfold, og da særlig funksjonsområder for fugl som står på den norske rødlista. Videre vil en ved å velge hovedalternativ 2 unngå den eksponerte føringen langs Hjørundfjorden. Hovedalternativ 1 har også flere fjordkryssinger enn hovedalternativ 2. NVE mener at selv om hovedalternativ 2 ligger nær verdensarvområdet ved Hellesylt, så vil avbøtende tiltak som traséjusteringer og kamuflering bidra til at ledningen ikke vil være spesielt visuelt eksponert sett fra verdensarvområdet. Sammenlignet med traseen langs Hjørundfjorden er de visuelle virkningene av føringen fra Strandadalen og mot Hellesylt beskjedne. NVE konstaterer imidlertid at Møre og Romsdal fylke, Direktoratet for naturforvaltning og Riksantikvaren mener at hovedalternativ 1 er bedre enn hovedalternativ 2 mellom Ørskog og Ålfoten av hensyn til verdensarvområdet. Systemmessige vurderer NVE det som riktig på kort og lang sikt å etablere en transformatorstasjon i Ørsta-området, jf avsnitt 8.1. En transformatorstasjon i Ørsta er vurdert å være mer fleksibel og mer fremtidsrettet med tanke på utvikling og omstrukturering av kraftsystemet, enn å etablere utvidet transformatorkapasitet i Ørskog. En transformatorstasjon i Ørsta vil også gi et bedre samspill med Sulafjordforbindelsen og gi bedre forsyningssikkerhet til Sunnmøre. Dette betyr at en primært bør 259

260 Side 260 søke etter akseptable traséløsninger langs hovedalternativ 1 mellom Ørskog og Ålfoten, selv om NVE vurderer hovedalternativ 2 som en miljø- og arealmessig bedre løsning. Basert på en samlet vurdering av systemmessige og miljømessige hensyn mener NVE at alternativ er den traseen som bør velges på strekningen mellom Ørskog transformatorstasjon i Ørskog kommune og Ålfoten transformatorstasjon i Førdedalen i Bremanger kommune. Totalt vil 15 fritidsboliger og 2 boliger ligger nærmere enn 100 meter fra ledningen. 8.4 Vurdering av omsøkte traséalternativer på seksjon 2 fra Ålfoten til Moskog Statnett omsøker èn hovedtrasé mellom Ålfoten og Moskog transformatorstasjoner. Traseen er ca. 80 km lang og berører Bremanger, Flora, Naustdal, Førde og Jølster kommuner. Gjennom Bremanger og Flora kommuner søker Statnett på alternative traséløsninger. Alternativet som omtales som 1.0 går i hovedsak parallelt med eksisterende 132 kv ledning på strekningen. På deler av strekningen går også eksisterende 66 kv ledning parallelt. Statnett omsøker tre alternative lokaliseringer av ny transformatorstasjon i Ålfoten. Alternativ A og B er lokalisert i Førdedalen, mens alternativ H er lokalisert i Myklebustdalen rett øst for Dalsetevatnet på sørsiden av veien. Statnett prioriterer alternativ A og B fremfor alternativ H. Statnett prioriterer ikke mellom A og B. For nærmere vurdering av selve transformatorstasjonen, se avsnitt Videre vurderinger tar utgangspunkt i valg av alternativ B som ny lokalisering av en transformatorstasjon i Ålfoten. Konklusjonen om alternativ B gir ingen føringer på valg av ledningstrasé vestover Omsøkte traséer fra Ålfoten transformatorstasjon til Sørdalen Fra Ålfoten transformatorstasjon A og B, går alternativ ca. 2 km oppover Førdedalen før den krysser over heia mot Myklebustdalen og Dalsetevatnet. Deretter går den mer eller mindre parallelt med eksisterende 132 kv ledning vestover i Myklebustdalen og ned Sørdalen. Alternativ går på sørsiden av Førdedalen til Rundehaugen og deretter på nordsiden av Hjelmevatnet. Statnett prioriterer alternativ gjennom Førdedalen. For diskusjon av de miljømessige konsekvensene av de ulike lokaliseringene av transformatorstasjon i Ålfoten-området, se Visuelle virkninger Statnett omsøker ulike ledningstraseer for utføring mot vest fra Ålfoten transformatorstasjon B. Disse har delvis fremkommet på grunn av ulike kombinasjonsmuligheter mellom de ulike stasjonsalternativene og ledningstraseer henholdsvis innover Førdedalen og over til Myklebustdalen. 260

261 Side 261 Det er omsøkt alternative traseer på sør- og nordsiden av Vasslidvatnet frem til vestenden av vannet. Alternativ følger sørsiden av Vasslidvatnet og videre innover sørsiden av Førdedalen Alternativ kan følge den samme traseen på sørsiden av Vasslidvatnet før den vinkler nesten 90 grader i vestenden av vannet og krysser direkte opp på fjellpartiet mellom Førdedalen og Myklebustdalen. Denne vinkelmasten vil bli markert på grunn av den kraftige vinkelen, men samtidig holdes inngrepene samlet på sørsiden av dalen så lenge som mulig. Dette medfører et ryddigere inntrykk av ledningen i landskapet, enn hvis man velger en føring ut fra stasjonsalternativ B med kryssing av dalen opp mot stasjonsalternativ A og videre føring på nordsiden av Vasslidvatnet. Denne traseen vil krysse/ligge parallelt med eksisterende vei og virke dominerende i forhold til naturlig tilkomst til dalen. Også denne traseen vil kreve en vinkelmast i vestenden av Vasslidvatnet, men vinkelen blir noe mindre. En trasé på sørsiden av Vasslidvatnet vil ikke komme i direkte konflikt med planlagte fritidsboliger, men vil medføre en forringelse av arealet i forhold til utbyggingsplanene. Dalen er smal, og ledningen vil bli det dominerende blikkfanget fra eventuelle hytter på nordsiden av Vasslidvatnet. Kraftledningstraseen på sørsiden av Vasslidvatnet vurderes som bedre enn en trasé på nordsiden i forhold til landskapet og det visuelle inntrykket av ledningen uavhengig av videre trasé. Alternativ følger sørsiden av Førdedalen videre innover før den krysser dalen innerst ved Rundehaugen. Konsekvensene for landskap vurderes som middels negativ i konsekvensutredningen. I landskapsrapporten er det imidlertid lagt til grunn at vannene er regulerte. Som Førde grunneierlag har påpekt er dette ikke korrekt for vannene i Førdedalen. Vannene som passeres etter kryssing ved Rundhaugen og ned mot Sørdalen er imidlertid regulerte. Det legges også til grunn at dalen er smal og dermed hindrer innsyn fra omkringliggende områder. I dalen vil imidlertid kraftledningen bli godt synlig fordi landskapsrommet er så lite (langstrakt og smalt). I forhold til kulturminner, vurderer konsekvensutredningen traseen til å ha liten negativ effekt på viktige kulturmiljøer da verdien på Førdesetra vurderes som liten. Alternativ krysser over fjellet mellom Førdedalen og Myklebustdalen ved Krokvatnet og ligger dermed godt skjermet i forhold til innsyn der ledningen går ned mot Myklebustdalen. Dette alternativet fremkom etter innspill på opprinnelig omsøkt 1.0 som ville være godt synlig fra Myklebustsetra. Ledningen er i hovedsak lagt parallelt med eksisterende 132 kv fra Dalsetevatnet til Sørdalen med mindre avvik på første del av strekningen for å få til kryssing av Langesjøvatnet uten bruk av ekstra høye master. I konsekvensutredningen vurderes virkningen for landskap til å ha stor negativ konsekvens fordi den forringer landskapet som naturpreget fjelldal med seterdrift Samtidig konkluderes det med at inngrepet i seg selv absorberes ganske godt på grunn av de store dimensjonene i landskapsrommet. I kulturminneutredningen vurderes påvirkningen på de viktige kulturmiljøene på Myklebust og Dalsete som middels negativt. NVE vil påpeke at traséføring etter ned mot Dalsetevatnet virker uryddig da ledningen søkes parallelført med eksisterende 132 kv raskest mulig. Videre føring avviker allikevel fra parallelføring en kort strekning, og dermed virker det etter NVEs syn fornuftig å vinkle ledningen vestover noe høyere i lia enn det som er omsøkt. Da vil man kunne unngå flere kryssinger av riksveien på en kort strekning, noe som med omsøkt løsning fremstår som rotete og unødvendig. Dersom det blir gitt konsesjon til denne traseen, vil NVE pålegge mindre justeringer på omsøkte trasé. Der ledningen går ned Sørdalen er dalføret mye trangere og der parallelføringen går over i en trippelføring med eksisterende 132 kv og 66 kv, vil parallellføringen virke dominerende. I forhold til de visuelle virkningene av de omsøkte traseene på strekningen Ålfoten transformatorstasjon og Sørdalen, konkluderer konsekvensutredningen både i forhold til landskap og kulturminner, at alternativ gjennom Førdedalen foretrekkes. I konsekvensutredningen gjort i forhold til frilufts- og reiselivsinteresser foretrekkes også alternativet gjennom Førdedalen. Dette er bl.a. knyttet opp til potensialet for utmarksbasert næring og viktig 261

262 Side 262 hjortejaktterreng og tradisjoner i Myklebustområdet. Etter NVEs mening virker disse konklusjonene litt forenklet, da Førdedalen også er et viktig hjortejaktterreng og må kunne ansees som en viktig innfallsport til Ålfoten landskapsvernområde og et utgangspunkt for turer både sommer og vinter til kjente fjelltopper som Keipen, Plogen og Saga. Dette bekreftes også av det temakartet som er laget over viktige friluftslivsområder. Førdedalen er også et viktig hjorteterreng. På den andre siden er Myklebustdalen vesentlig lettere tilgjengelig både i forhold til lokale- og regionale friluftslivsaktiviteter hele året. Myklebustdalen er også et viktig gjennomfartsområde på grunn av riksveien og er dermed med på å danne det visuelle inntrykket av kommunen/området som helhet for gjennomreisende. De to traséalternativene på strekningen, vil etter NVEs mening påvirke ulike friluftsbrukere. Virkninger for friluftslivet er knyttet til opplevelsesverdien (først og fremst visuelt betinget) av aktivitetene og ikke til direkte konflikter. En kraftledning gjennom Førdedalen vil helt klart påvirke friluftslivsopplevelsen i dalen, men som innfallsport til det store landskapsvernområdet, vil kraftledningen raskt passeres og ikke være til vesentlig sjenanse etter at ledningstraseen er krysset. I Myklebustdalen er det i større grad selve dalbunnen som brukes som utfarts- og friluftslivsområde, og kraftledningen vil kunne påtreffes og påvirke opplevelsesverdien over et større friluftslivsareal. Samtidig vil en ny 420 kv kraftledning på langt nær synes så godt i det åpne og store landskapsrommet i Myklebustdalen som i den trange Førdedalen. Biologisk mangfold Konsekvensutredningen for biologisk mangfold vurderer konsekvensene for gjennom Myklebustdalen som vesentlig større enn for alternativ gjennom Førdedalen på grunn av rikere berggrunn og mosaikklandskapet av skog og våtmark. I Myklebustdalen finner vi flere rødlistede plante-og lavarter ned mot Dalsete kommer i konflikt med en viktig naturtypelokalitet med gammelskog. Traseen gjennom Myklebustdalen kommer i nærheten av og i konflikt med flere storlomlokaliteter, noe som bekreftes av tilleggsutredningene sommeren Traseen gjennom Førdedalen vurderes til å ha liten negativ konsekvens for biologisk mangfold. NVE er enig i de vurderingene som fremkommer i konsekvensutredningen. Verneområder Alternativ berører ikke det nyopprettede Ålfoten landskapsvernområde, men berører Førdedalen som er et av de dalførene som brukes som innfallsport for å komme inn i selve landskapsvernområdet. Alternativ kommer i direkte konflikt med Sørdalen naturreservat og krysser tvers gjennom barskogreservatet. Området har en furuskog med sterkt urskogspreg. Det går allerede to kraftledninger (66 og 132 kv) gjennom reservatet i tillegg til riksveien. Det påpekes i konsekvensutredningen for biologisk mangfold at enda en kraftledning vil fragmentere reservatet ytterligere, og inngrepet derfor vurderes som uheldig. De visuelle landskapseffektene av tekniske inngrep vil også øke kraftig på grunn av bred kraftledningsgate med parallellførte ledninger. NVE mener at tilleggseffekten av en ny 420 kv ledning gjennom reservatet vil være mindre enn beskrevet i konsekvensutredningen da reservatet allerede er preget av tekniske inngrep i form av vei og to andre kraftledninger. Forholdet til bebyggelse For generell beskrivelse og vurdering av problemstillingen, se avsnitt Når det gjelder strekningen fra Ålfoten transformatorstasjon i Førdedalen til Sørdalen vil to fritidsboliger på Førdesetra bli liggende 75 meter fra den nye ledningen ved føring etter 1.11 på 262

263 Side 263 nordsiden av Vasslidvatnet. Ingen annen bebyggelse ligger nærmere enn 100 meter fra ledningen ved noen av omsøkte alternativene. Trasékonklusjon på strekningen fra Ålfoten transformatorstasjon til Sørdalen Bremanger kommune ønsket i siste høringsrunde utredning av en transformatorstasjon nærmere Svelgen og et traséalternativ nordover mot Otteren. For NVEs vurdering av dette, se avsnitt I tidligere uttalelse fra kommunen, tilrådes alternativ med kamufleringstiltak fremfor et alternativ gjennom Førdedalen, noe som støttes av bl.a. Sogn og Fjordane Turlag. Fylkesmannen og fylkeskommunen i Sogn og Fjordane støtter Statnetts prioritering av et traséalternativ gjennom Førdedalen. Lokalt er meningene om traséalternativene delt avhengig av man blir direkte berørt eller ikke. Konsekvensutredningene innenfor alle miljøtemaene, konkluderer med at alternativ gjennom Førdedalen foretrekkes fremfor en ny trasé gjennom Myklebustdalen. NVE konstaterer også at de miljøfaglige vurderingene støttes av Fylkesmannen. En ny kraftledning gjennom dalførene vil påvirke landskapsopplevelsen knyttet til begge dalfører både i forhold til landskapsestetikk og friluftslivsopplevelser og i forhold til kulturmiljøer i Myklebustdalen. NVE vurderer at konsekvensene av prioritert trasé gjennom Førdedalen er noe lavere enn for alternativ via Myklebustdalen og Sørdalen. Denne traseen er også noe kortere, og vil derfor medføre totalt sett mindre arealinngrep og lavere kostnader Omsøkte traséer fra Sørdalen til Tonheim 263

264 Side 264 Visuelle virkninger I konsekvensutredningen for landskapet vurderes virkningen av en ny 420 kv som stor negativ på strekningen Sørdalen-Grytadalen på tross av parallellføringen. Den nye ledningen har andre dimensjoner enn eksisterende ledning, og parallellføringen vil gjøre inngrepet mer iøynefallende og også forsterke inntrykket av eksisterende ledning. NVE mener allikevel at store deler av landskapet allerede er preget av tekniske inngrep, også utover kraftledninger, gjennom regulerte vann, veier, industri med mer. Ved kryssing av Risetvannet må mastene markeres med rød og hvit maling slik som eksisterende 132 kv master etter forskrift om merking av luftfartshindre. Ledningen vil ikke komme nærmere bebyggelse enn dagens ledning, og de visuelle konsekvensene fra bebyggelsen rundt Svelgen vurderes som små av NVE. Risetsætra på fjellet sørvest for Risetvatnet vurderes til å ha middels til stor kulturmiljøverdi som seterområde da seterområdet er aktivt brukt i forbindelse med friluftsliv, sauesanking, hjortejakt med mer. Området er forholdsvis lett tilgjengelig. Den nye 420 kv-ledningen er imidlertid planlagt øst for eksisterende 66 og 132 kv ledninger og vil dermed ikke komme nærmere setervollen enn eksisterende ledninger. NVE konstaterer at inngrepet vil forsterke inntrykket av dagens ledninger, særlig når beltet av kraftledninger må krysses for videre turer inn i Fagredalen. Myklebustdalen er en smal dal som strekker seg fra Myklebust og opp til Magnhildskaret. Dalen er allerede i dag preget av riksveien og eksisterende ledninger gjennom dalen (66 kv-ledningen er delvis revet på strekningen). En ny 420 kv vil forsterke dette inntrykket og dominere landskapsinntrykket nede i selve dalen, mens inntrykket dempes noe mer fra veien som ligger forholdsvis høyt i nordre dalside. Konsekvensutredningen vurderer kulturmiljøene rundt tidligere seterområder nederst i dalen til å ha liten til middels verdi. I Grytadalen søkte Statnett opprinnelig kun på 1.16: Alternativene 1.0 og 1.17 på strekningen ble vurdert som uheldige ut i fra landskapshensyn og fnærhet til bebyggelsen på Haukå. 1.0 og 1.17 ble også vurdert som vanskeligere å bygge rent anleggsteknisk. På bakgrunn av innspill fra bl.a. Sogn og Fjordane Turlag og krav fra NVE om å vurdere alternative passeringer i Grytadalen, søkte Statnett om mellomløsningen som går lenger ned i terrenget, men som opprettholder avstanden til bebyggelsen på Haukå. I konsekvensutredningen vurderes konsekvensen på landskapet av 1.16 som middels negativt, mens 1.17 vurderes til å ha stor negativ konsekvens er ikke er vurdert. I omtalen av 1.17 er det den dominerende effekten ledningen vil kunne få på Haukå som trekkes frem som spesielt negativt går ikke ned til Haukå og vil derfor ikke ha større visuell nærvirkning enn 1.16 fra Haukå følger en naturlig hylle i landskapet og krever mindre vinkler enn føring etter Begge traseene vil ha bakgrunnsdekning sett fra fjorden går høyere opp mot fjellet i mer åpent terreng og vil ikke kreve ryddegate i motsetning til som i større grad krysser skogkledt mark. Etter NVEs mening er det allikevel ikke entydig hvilke trasé som vil være mest synlig på avstand. Alternativ ligger lavere i terrenget og dempes i større grad av omkringliggende landskapsformer enn Muligheten for å kamuflere ledningen ytterligere ved hjelp av grønnfarger på mastene, vurderes som større for alternativ enn 1.16 pga større variasjon i bakgrunnsdekningen med fjell og skog. Alternativ 1.16 vil ha størst negativ visuell effekt på opplevelsen av landskapsrommet rundt Grytadalsbu og langs turruten østover mot Haukåstølen, da ledningen ligger midt i landskapsrommet på hele strekningen. Dette vil virke negativt for opplevelsesverdien av dette området som turområde, spesielt fordi denne hyllen i terrenget er det eneste åpne landskapsrommet. Føringen over dalføret øst for Haukå, vurderes til å ha liten innvirkning på landskapsopplevelsen da ledningen krysser høyt over veien og det blir ingen mastefester i dalføret. Kryssing av Norddalsfjorden vil medføre et merkepliktig spenn i forhold til luftfart. Det betyr at det sannsynligvis vil være behov 264

265 Side 265 for merking av endemaster og blåser på linene. Kryssingen av Norddalsfjorden skjer på et av de smaleste partiene av fjorden og vil bli synlige fra landskapsrommene på begge sider. Samtidig er avstanden til riksveien og broen over Norddalsfjorden så stor at ledningen i liten grad vil prege opplevelsen av fjordlandskapet. Kryssingen vil ikke være synlig fra bebyggelsen lenger inn i Nordalsfjorden da terrenget i stor grad stenger for utsikten vestover i det indre landskapsrommet av Norddalsfjorden. Fjordkryssingen vil etter NVEs vurdering ikke få vesentlig betydning for landskapet og opplevelsen av dette. Ved kryssing av fjorden og frem til sørsiden av Plogen fravikes parallellføringen med eksisterende 132 kv ledning som vinkler noe vestover for å gå innom Grov transformatorstasjon. NVE konstaterer at parallellføringen av eksisterende og ny ledning vil forsterke inntrykket av tekniske inngrep i landskapet. I områdene rundt og nord for Svelgen er allerede landskapet preget av tekniske inngrep, og NVE kan ikke se at den nye ledningen vil forandre dette inntrykket vesentlig. Føringen mellom Svelgen og Myklebust er lite synlig fra vanlige utfartsårer og vurderes heller ikke til å vesentlig negativ innvirkning på kulturmiljøer som passeres. Ved passering av Haukå er det etter NVEs mening to forhold som er viktig å vurdere ved valg av trasé synlighet fra omkringliggende områder og hensynet til friluftslivsinteresser (opplevelsesverdi). Muligheten for å dempe det visuelle inntrykket av ledningen mest mulig og unngå direkte konflikt med en etablert turrute i området, gjør at NVE mener at alternativ er det beste alternativet selv om det vil kreve noe kraftligere vinkelmaster enn alternativet og Statnett prioriterer det lavere pga. vanskeligere tilgjengelighet. Biologisk mangfold I fagrapporten om biologisk mangfold vurderes konsekvensen for biologisk mangfold for strekningen Sørdalen-Grytadalen som liten negativ. Den vurderes som middels negativ for strekningen Grytadalen- Hardbakken på grunn av mulig konflikt med bruksområdet til en rødlistet fugleart i nærheten av Haukånipa. Alternativ vurderes til å ha middels til stor negativ konsekvens på grunn av arealtap av verdiklassifisert naturtype og forekomst av vilt. Verneområder Alternativene kommer ikke i konflikt med områder vernet etter naturvernloven eller plan- og bygningsloven. Forholdet til bebyggelse For generell beskrivelse og vurdering av problemstillingen, se avsnitt Når det gjelder strekningen fra Sørdalen til Tonheim i Eikefjord, er det en fritidsbolig (Ingebrekthola) nord for Myklebust i Midt-Gulen som ligger 45 meter fra ledningen. Den nye 420 kv-ledningen er parallellført med både 66 og 132 kv ledninger på denne strekningen. Trasékonklusjon for strekningen fra Sørdalen til Tonheim Flora kommune og Flora Turlag ber om at velges for å unngå konflikt med turruten mellom Grytadalsbu og Haukåstølen. Rynning og Strømsnes mener at 1.16 må velges da denne i mindre grad kommer i konflikt med skogsdriften i området, og fordi skogsbilveiene i området også brukes som turveier. Sogn og Fjordane fylkeskommune går inn for alternativ Alternativ 1.16 følger en naturlig hylle i terrenget med lite vegetasjon. Denne fjellhyllen er også det naturlige sted å gå dersom man skal videre inn i fjellet fra Haukå og derfor er turruten lagt her. Alternativ går lavere i terrenget og følger også til en viss grad linjene i terrenget rundt fjellet. Her er det imidlertid mer vegetasjon og behovet for trasérydding øker i forhold til Begge traseene vil være synlige fra fjorden, men avstand og høydeforskjell vil gjøre at ledningen ikke blir 265

266 Side 266 spesielt fremtredende. Kamuflerende tiltak vil kunne ha effekt på begge alternativene på denne strekningen, men antas å best effekt på alternativ på grunn av variert vegetasjon. Avstanden til bebyggelse på Haukå er betydelig for begge alternativene, og ikke avgjørende for valg av trasé. NVE velger å legge avgjørende vekt på kommunens prioritering og hensynet til friluftsinteressene i området og mener derfor at alternativ er det beste trasévalget på strekningen. Det bør utvises spesielle hensyn ved rydding av traseen for å unngå direkte konflikt med verdifulle naturtyper på strekningen og redusere det visuelle inntrykket av ryddegaten hvis det gis konsesjon til dette alternativet Omsøkte traséer fra Tonheim til Monskaret Kartet viser utsnitt over omsøkte trasé fra Tonheim til Monskaret. Fra Tonheim omsøkes to alternative traseer. 1.0 går parallelt med eksisterende 132 kv, og på delstrekninger også med eksisterende 66 kv, forbi Eikefjord, Storebru og vest for Storevatnet frem til Monskaret. Alternativ fraviker parallellføringen ved Tonheim og går lenger opp i lia vest for Kvalvikstølane og Eikefjordstøylane frem til Heia og krysser Endestadvatnet nordvest for Bøen og Endestad. Dette alternativet går videre opp Torsvassdalen sør for Endestadnipa og passerer mellom Humlestøylen og Svarthomle og videre sørvestover til Monskaret. Det søkes også om en justert trasé 1.18 fra Hovland til Heia som kombinerer alternativ 1.0 og Statnett prioriterer ikke mellom alternativene på denne strekningen. Statnett estimerer alternativ til å være ca. 6 millioner kroner dyrere enn alternativ 1.0. Visuelle virkninger Konsekvensutredningen på landskap konkluderer med at alternativ 1.0 vil ha stor negativ konsekvens, mens alternativ vurderes til middels til stor negativ konsekvens. Statnett har utredet en rekke alternativer på strekningen fra Norddalsfjorden til Svarthumleheia (de fleste av disse 266

267 Side 267 er ikke omsøkt), og alternativ er det som prioriteres som det beste ut fra landskapshensyn i konsekvensutredningen. Alternativ 1.0 Landskapsrommet rundt Eikefjorden er åpent og visuelt tilgjengelig både fra bebyggelse, fra riksveien og fra fjorden. I den slake lisiden over bebyggelsen i Eikefjord, vil en parallellføring etter alternativ 1.0 føre til en bred ryddegate med til dels uryddig inntrykk på grunn av store skalaforskjeller på master og avstandsforskjeller mellom mastene. Ryddegaten går mer eller mindre parallelt med riksveien og på grunn av innsynet til ledningsgaten vil man derfor se mange master i en rekke etter hverandre. Dette vil særlig være tilfelle på strekningen Hovland-Knapstad og vil kunne oppleves både fra bebyggelsen og riksveien. Opplevelsen av masterekken blir forstyrret av skalaforskjellene mellom de eksisterende ledningene og den planlagte ledningen. Det dominerende inntrykket av parallellføring med to eksisterende ledninger vil også være betydelig der ledningen krysser over Storebru. Fra riksveien vil spesielt føringen fra elven og nordover mot Eikefjord dominere landskapsinntrykket, men her er allerede landskapet vesentlig preget av skjæringer og fyllinger i forbindelse med riksveien. Dersom alternativ 1.0 velges vil bebyggelsen ved Storebru bli den bebyggelsen som kommer nærmest 420 kv-ledningen på hele strekningen mellom Ørskog og Sogndal. De to husene som blir liggende nærmest ligger på sørsiden av våtmarksområdet og ligger henholdsvis 45 og 65 meter fra ledningen. 420 kv-ledningen er planlagt mellom eksisterende ledninger og boligene slik at avstanden til bebyggelsen blir mindre enn i dag. Ledningen vil i stor grad dominere opplevelsen av landskapet der tre parallelle ledninger kommer sørfra ut et lite dalføre som slutter omtrent ved den nærmeste bebyggelsen. For et gårdsbruk (med to bolighus) på nordsiden av Storebru, vil ledningen også dominere men i mindre grad enn på sørsiden fordi landskapsrommet er mer åpent og flatt og det er en god del vegetasjon mellom bebyggelsen og ledningen. På grunn av høyden på de nye mastene, forsterkes allikevel inntrykket av tekniske anlegg fordi eksisterende master skjules av vegetasjonen. Nærmeste bolighus på nordsiden av elva ligger ca. 105 meter fra ledningen. Beboerne her har gjennom flere uttalelser uttrykt sterk skepsis til å bo så nært inntil ledningene. Det ligger et par hytter på vestsiden av dagens ledninger, men disse vil i mindre grad berøres da den nye 420 kv-ledningen kommer på bortsiden av eksisterende ledninger. Etter NVEs mening vil valg av alternativ 1.0 forbi Storebru dominere synsinntrykket fra nærliggende bebyggelse. På bakgrunn av lokale innspill om avbøtende tiltak og forslag til nye traseer, ba NVE Statnett om å utrede alternative traseer i Storebru-Eikefjord-området se videre vurdering. Samtidig ba NVE om at Statnett utredet muligheten for å kable eksisterende 132 og 66 kv ledninger ved Storebru for å redusere den totale estetiske påvirkningen på omgivelsene. Statnett utredet dette i tilleggsutredningen av oktober 2008, men har ikke omsøkt denne løsningen. Det er vurdert en kabeltrasé på ca meter forbi bebyggelsen på Storebru. Kostnaden er beregnet til ca. 19 millioner kroner. De høye kostnadene skyldes i hovedsak vanskelig grunnforhold og kryssing av to elveløp. Sogn og Fjordane Turlag stiller seg undrende til valg av kabeltrasé og påpeker at kabling av eksisterende ledninger burde foregå langs eksisterende veier. NVE er enig i at kabel langs vei sannsynligvis kunne vært hensiktsmessig i dette området for å unngå direkte inngrep i naturreservatet ved Storebru med mulig påvirkning på vann- og naturmiljøet. NVE mener allikevel at kostnadsestimatet gir tilstrekkelig informasjon da en kabel langs vei ville medføre lenger kabel. SFE Nett AS påpeker at det ikke vil være fremtidsrettet å kable eksisterende ledninger da mulig omstrukturering av regionalnettet kan medføre sanering av eksisterende 66 kv ledning på sikt. Det vil etter NVEs mening ikke være hensiktsmessig å pålegge Statnett vesentlige merkostnader på 19 millioner kroner for å eliminere den estetiske virkningen av et anlegg på en kort strekning når det er sannsynlig at deler av dette anlegget ikke vil være nødvendig i fremtiden. Slik kabeltraseen er utredet, vil det estetiske utbyttet av kablingen for landskapsrommet 267

268 Side 268 være begrenset, da det legges opp til kabelmaster i den åpne delen opp mot riksveien. Kabelmaster er mer markerte enn vanlige bæremaster, og vil derfor være et element som skiller seg ut i landskapet og som blir svært synlig fra de naturlige ferdselsårene. NVE mener derfor at fordelene med å kable eksisterende ledninger på strekningen vil være beskjedne og ikke kan forsvare en merkostnad på 19 millioner kroner. I siste høringsrunde fremkom det krav om å vurdere en trasé for ny 420 kv ledning på vestsiden av dagens ledninger gjennom Storebruområdet for å øke avstanden til boliger. NVE vurderer kryssing av eksisterende ledninger som en dårlig løsning av estetiske grunner da kryssing medfører ekstra høye master i kryssingspunktene. Kryssingen vil gi et rotete ledningsbilde med liner i mange høyder og retninger. 420 kv-ledningen kommer da lenger unna de nærmeste husene, men til gjengjeld nærmere noen hytter og et småbruk på vestsiden av dagens ledninger. Ved videre føring parallelt med 132 kv og delvis 66 kv sørover fra Storebru vil ledningen bli lite synlig da terrenget i stor grad skjuler inngrepet. Ved Agledalstøylen vil ny 420 kv ledning komme mellom dagens 132 kv og stølsområdet. En registrert fritidsbolig og en annen bygning vil bli liggende i traseen/ryddegaten. Ved Storevatn vil flere mastepunkter for ny 420 kv ligge på odder som stikker ut i vannet og dermed blir ledningen veldig eksponert i sørvestre ende av vannet. Her ligger det også en hytte nær ledningen. Den nye ledningen kommer ikke nærmere hytta enn eksisterende ledning, da denne blir liggende i mellom. Utsynet fra hytta vil imidlertid bli vesentlig forringet med to kraftledninger i utsiktsretningen rett foran hytta. Bebyggelsen på Hovestølene ligger ca. 90 meter fra ledningen. Ledningen passerer i bakkant av stølsområdet, men føringen ned mot vestenden av vannet vil bli godt synlig i landskapet ned mot vannet. Alternativ Fra Tonheim følger alternativ 1.23 en naturlig hylle lenger opp i lisiden. Kraftledningen vil være godt synlig fra landskapsrommet og fjorden, men i mindre grad bli synlig fra bebyggelsen og riksveien enn alternativ ligger delvis i noe flatere terreng og ryddegaten vil derfor bli mindre synlig på avstand. Synligheten fra bebyggelsen i Eikefjord reduseres betydelig sammenlignet med alternativ 1.0 både på grunn av at den faktiske avstanden øker og på grunn av høydeforskjellen mellom bebyggelsen og kraftledningen etter dette alternativet. Traseen er lagt vest for stølsbebyggelsen i lia over Eikefjord. Det er ingen stølsområder som ligger nær ledningen. Kvalvikstøylane ligger nærmest, i ca. 300 meters avstand til traseen. Hovlandstøylane er mye brukt som reakreasjonsområde, men ligger over en kilometer fra traseen, og vil ikke bli visuelt berørt både på grunn av avstand og høydeforskjell. Konsekvensutredningen påpeker at kraftledningen i liten grad vil påvirke stølsområdene visuelt og at ingen stølsområder vil bli direkte berørt. Ved passering av Uravatnet er det gjort en mindre justering fra tidligere omsøkt trasé, slik at traseen ikke går inn i landskapsrommet rundt Uravatnet, men følger fjellryggen vestenfor. Dette gjør ledningen noe mer eksponert i landskapet, men på grunn av det skiftende landskapet og de mange daldragene, vil ledningen i liten grad være synlig over store strekninger når man beveger seg i landskapet. Kryssingen av Endestadvatnet er planlagt der Endestadvatnet er på det smaleste helt vest i vannet, og ca. 300 meter øst for gårdsbebyggelsen på Bøen. Traseen følger de naturlige linjene i terrenget og følger daldrag både ned til Endestadvatnet og sørover mot Torsvatnet. Fra Bøen vil føringen nordfra ned til Endestadvatnet, samt kryssingen av vannet, bli godt synlig. Traseen sørover vil i liten grad bli synlig da ledningen raskt går inn i daldraget under Endestadnipa og skjules av terrenget. Fra Endestad vil kun mastene nede i dalrommet være synlig. Fra veien til Hyen vil mastene i dalrommet og føringen 268

269 Side 269 sørover være synlig på en kort strekning. Ledningen følger linjene i landskapet og vil derfor etter NVEs mening ikke oppfattes som er fremtredende objekt. Det er sannsynlig at kamuflering av mastene på nordsiden av Endestadvatnet vil kunne ha en positiv effekt på det visuelle inntrykket fra Bøen, men tiltaket vil ha liten betydning for opplevelsen fra veien og fra Endestad. Videre føring sørover mot Svarthumle går vest for Endestadnipa langs Torsvatnet. Grunneierne påpeker at Flora kommune har gitt tilskudd til oppsetting av en sankehytte ved Torsvatnet. Deretter følger ledningen linjene i landskapet ned mot Svarthumle. Traseen går på et høydenivå mellom bebyggelsen på Svarthumle og skianlegget ved Humlestøylen og krysser rett over dalen uten mastefester i dalbunnen. Avstanden fra senterlinjen til nærmeste bebyggelse på Svarthumle er ca. 200 meter. Ledningens føring i landskapet vil etter NVEs mening ikke være påtrengende for bebyggelsen på Svarthumle. Den vil heller ikke bli fremtredende i dalen som er ganske smal her da den krysser over på det smaleste. Traseen er videre planlagt rett opp fjellsiden og går på sørsiden av Storevatnet. Avstanden til vannet er over en kilometer på det nærmeste og ledningen går ikke inn i landskapsrommet rundt vannet. Horstadstølen vurderes i konsekvensutredningen til å middels til stor verdi men avstanden og høydeforskjellen er betydelig. Stølsområdene vil i liten grad påvirkes visuelt av ledningen, selv om ledningen vil være synlig i det åpne landskapet. Både grunneierne, Flora Turlag og Sogn og Fjordane Turlag understreker at hele området med stølsområdene vest for Eikefjord, Endestad, Blåfjellet og Humleheia er mye brukte friluftslivsområder. Temakartet i konsekvensutredningen som viser viktige friluftslivsområder bekrefter disse innspillene, og inkluderer også området rundt Storevatn. Ved Eikefjord er kraftledningen etter 1.23 og 1.18 lagt i utkant av kjerneområdene for friluftslivet. Det vil være nødvendig å krysse traseen for å komme opp til stølsområdene, men det vil etter NVEs mening ikke vesentlig forringe opplevelsen av turen eller landskapet. Dette vil også være tilfelle for turopplevelsene av Blåfjellet og Humleheia hvor ledningen ligger lavt i terrenget i forhold til de sentrale turområdene. Unntaket er der ledningen går langs Torsvatnet og videre i dette daldraget før traseen går nedover mot Svarthumle. Ved Torsvatn vil ledningen dominere landskapsrommet både på grunn av dimensjonene av ledningen og fordi nordenden av vannet krysses. Ledningen vil imidertid følge landskapsformene og ikke virke dominerende eller fremtredende i omkringliggende områder. Den omsøkte traseen kommer ikke i direkte konflikt med skianlegget på Humlestøylen. Kombinasjonsalternativet 1.18 fra Hovland Statnett omsøker en trasé fra Hovland i Eikefjorden, hvor parallellføring med eksisterende ledninger gjennomføres gjennom Eikefjorden før traseen går opp heia og møter alternativ vest for Uravatnet. Med dette alternativet unngår man problematikken med nærhet til bebyggelse og trippel parallelføring ved Storebru, men holder fast på parallellføring på en lenger strekning gjennom Eikefjorden. NVE mener at alternativ 1.23 er å foretrekke da parallellføring vil forsterke det visuelle inntrykket av tekniske inngrep i Eikefjorden følger en naturlig hylle i landskapet i motsetning til 1.18 som vil stige raskt i terrenget og lage en ryddegate med direkte innsyn fra bebyggelsen i Eikefjorden og fjorden. Biologisk mangfold Konsekvensutredningen konstaterer at området rundt Storebru-Endestad og Osenvassdraget har verdi som viltområde og konsekvensen for begge alternativene på strekningen vurderes til å ha middels negativ konsekvens. Nye registreringer av fugl sommeren 2008, bekrefter at konfliktnivået vurderes som omtrent likt for alternativene. 1.0 krysser naturreservatet ved Storebru som har stor verdi for fugl, og vil medføre ytterligere et høydenivå av liner. Alternativ passerer rett ved Uravatnet som er klassifisert som en viktig naturtype. Med siste justering av traseen vestover, vil imidlertid ikke denne lokaliteten berøres direkte. Selv om begge traseene går i nærheten av 269

270 Side 270 naturtype/floraforekomster som er verdiklassifisert, antas konflikten i hovedsak å være knyttet til viltverdiene langs traseene. Flere rødlistearter hekker og trekker i området uten at det er påvist direkte konflikter med reirplasser. NVE konstaterer at viktige fuglelokaliteter kan bli berørt ved begge disse traseene. Det er ingen entydige konklusjoner i konsekvensutredningen som skiller mellom konsekvensnivået for alternativene. Virkningene av tiltaket er usikkert da det i liten grad er direkte konflikt mellom ledningstraseene og reirplasser, men konflikt med leveområder til enkelte fuglearter. I den grad det prioriteres i mellom alternativene, legges en generell betraktning om at parallellføring foretrekkes fremfor å få kraftledningsgater i nye områder til grunn. Kryssingen av Osenvassdraget (uavhengig av trasévalg) er et område det bør vurderes avbøtende tiltak i forhold til merking for å redusere faren for kollisjoner. Verneområder Alternativ 1.0 krysser i utkanten av Eikevolltjønnmyra naturreservat ved Storebru i Flora kommune. Dette er et myrreservat hvor verneverdien i hovedsak knytter seg til de ulike myrtypene (høymyr, fattig og intermediære flatmyrer med vannsig og små tjern). Forutsatt at det ikke gjøres direkte inngrep i vegetasjonen, antas en kryssende luftledning ikke å ha betydning for myrtypene. Dette forutsetter at det vises hensyn ved inngrep i kantsoner med mer. Det er foreløpig ikke fastsatt konkrete mastepunkter på strekningen, men NVE forutsetter at eventuelle direkte konflikter kan reduseres/unngås gjennom detaljprosjekteringen. Forholdet til bebyggelse For generell beskrivelse og vurdering av problemstillingen, se avsnitt Når det gjelder strekningen fra Tonheim til Monskaret ligger det ingen bebyggelse nærmere enn 100 meter for alternativet For alternativ 1.0 ligger 2 boliger (Sørdalen) innenfor denne avstanden, mens det ligger 9 fritidsboliger (Hov, Knappstad, Eikevollen, Agledal, Storevatnet og Hovestølen) og 7 andre bygninger nærmere enn 100 meter fra senterlinjen. Ingen boliger ligger innenfor planlagt byggeforbudsbelte, mens ved Agledal ligger en fritidsbolig 5 meter fra senterlinjen og en annen bygning i traseen. Statnett har i konsekvensutredningen lagt til grunn anbefalt utredningsgrense på 0,4 mikrotesla (µt) og gjort avstandsberegninger basert på en forventet gjennomsnittlig belastning på 500 MW for den nye 420 kv-ledningen. Beregninger viser at 0,4 µt vil være ca. 75 meter fra senterlinjen der denne går alene. For alternativ 1.0 vil store deler av strekningen imidlertid være parallellføring med eksisterende 132 kv og 66 kv. Statnett har derfor beregnet magnetfeltet ved slik parallellføring ut i fra kjent gjennomsnitlig belastning av 66 og 132 kv-ledningene, og med senterlinjen på 132 kv-ledningen som utgangspunkt (denne ledningen vil gå i midten). Ved slik parallellføring vil utredningsgrensen på 0,4 µt være ca. 110 meter fra senterlinjen på 132 kv-ledningen og ca. 80 meter fra senterlinjen på den ny 420 kv-ledningen. Storebru er det området hvor den planlagte 420 kv-ledningen kommer nærmest bolighus. Her vil to bolighus på sørsiden av elva ligge henholdsvis 45 og 65 meter fra senterlinjen på den nye 420 kvledningen. Ut i fra beregningene vil disse husene få gjennomsnittlig magnetfelt på henholdsvis ca. 1,1 og 0,7 µt. NVE konstaterer at den gjennomsnitlige eksponeringen over året er høyere enn det som Statens Strålevern anbefaler som en utredningsgrense. Ved Agledal vil en fritidsbolig og en annen bygning bli liggende i selve traseen/ryddebeltet. Etter gjeldende forskrift, kan det ikke være bygninger beregnet på varig opphold under en kraftledning, og Statnett må derfor innløse fritidsboliger som ligger i selve ryddebeltet. 270

271 Side 271 Uavhengig av faktisk helsefare eller statistiske beregninger av helsefare, er frykten for helseeffekter like fullt til stede hos berørte folk langs ledningen slik som bl.a. flere beboere i Storebruområdet uttrykker i sine uttalelser. Dette tar NVE på alvor, og det er en av årsakene til at NVE krevde utredning av flere alternative traseer på strekningen forbi Storebruområdet, og vurdering av avbøtende tiltak. Som omtalt ovenfor, har Statnett etter krav fra NVE beskrevet mulighetene for å kable eksisterende ledninger i området (i hovedsak ut fra estetiske hensyn). Statens Strålevern anbefaler ikke at kabling brukes som et avbøtende tiltak for å redusere elektromagnetiske felt. Sannsynligheten for at elektromagnetiske felt skal medføre helseproblemer ansees som så liten at den ikke kan forsvare kostbare tiltak som kabling. NVE konstaterer at de nærmeste husene på Storebru fortsatt vil ha elektromagnetiske felt over 0,4 µt ved kabling av eksisterende ledninger (forutsatt samme trasé for 420 kv). Det har også fremkommet krav om å vurdere ny 420 kv trasé på vestsiden av eksisterende ledninger. Dette vil redusere feltene slik at to de to bolighusene får felt under 0,4 µt, men vil til gjengjeld redusere avstanden til fritidsboliger på vestsiden av ledningen. Det er mulig å flytte 420 kv-ledningen slik at helårsbebyggelse ikke får elektromagnetiske felt over 0,4 µt ved passering av Storebru. Ingen av alternativene med flytting av omsøkte 420 kv ledning i området eller kabling av eksisterende ledninger, vurderes som gode i forhold til de totale visuelle effektene. NVE vil derfor ikke pålegge disse alternativene ved valg av alternativ 1.0 forbi Storebru, men konstaterer at det indre alternativet via Endestadvatnet vil være å foretrekke med hensyn på bebyggelse, da ingen bolighus da vil bli eksponert for felt over 0,4 µt. Trasékonklusjon for strekningen fra Tonheim til Monskaret Flora kommune ber om at alternativ 1.0 forkastes og at alternativ velges dersom ledningen skal bygges gjennom Flora kommune. Dette støttes av både fylkeskommunen og Fylkesmannen i Sogn og Fjordane med begrunnelse i nærhet til bebyggelse, konflikt med naturreservatet ved Storebru og mindre konsekvens for fremtidig arealutnyttelse. Turlagene er imot dette på grunn av konflikt med viktige friluftsområder. NVE mener at den visuelle virkningen av en ny 420 kv ledning er lavere for alternativ enn alternativ 1.0 fordi man unngår trippel parallellføring i de åpne landskapsrommene rundt Eikefjorden og Storebru. Både visuelle fjern- og nærvirkninger av alternativ 1.0 vurderes som betydelige større enn for alternativ Alternativ blir mindre synlig fra de store landskapsrommene ved fjorden og følger i stor grad linjene i terrenget. Utredningene av konsekvensene for fugl prioriterer parallellføring fremfor en ledning i et nytt område, men ingen av ledningene er i direkte konflikt med registrerte lokaliteter for rødlistede arter. NVE mener at konfliktnivået ved parallellføring kan være like høyt som ved en ny trasé fordi man da får liner i flere høyder innenfor et lite område. Uansett valg av trasé forbi Storebru/Endestad, bør det det vurderes avbøtende tiltak for å redusere faren for fuglekollisjoner på strekningen. NVE velger å legge avgjørende vekt på vurderingen av visuelle konsekvenser, og vi mener at alternativ vil gi vesentlig færre visuelle virkninger enn alternativ 1.0. Traseen vil etter NVEs vurdering i liten grad påvirke friluftsinteressene i området selv om en del utfarter eventuelt må krysse traseen. Ved valg av alternativ er det ingen bebyggelse nærmere enn 100 meter til ledningen. Disse fordelene oppveier etter NVEs mening ekstrakostnaden på ca. 6 millioner ved å velge det indre traséalternativet. 271

272 Side Omsøkte traséer fra Monskaret til Moskog transformatorstasjon Videre fra Monsskaret og videre sørover omsøkes kun alternativ 1.0 som krysser over Naustdal vest for Grimset og videre sørover Helgåsheia og Skafjellet. Ledningen er planlagt å krysse Erdalen like vest for Erdalsstølen og deretter videre øst for Førdesnipa. Angedalen krysses ved Kvamme og ledningen går gjennom Flugedalen, over fjellet nord for Blåane og ned til Moskog transformatorstasjon. Visuelle virkninger I landskapsutredningen vurderes alternativ 1.0 til å ha stor negativ konsekvens for landskapet, men det konkluderes samtidig med at opplevelsen av de dalene som krysses, deriblandt Naustdal, ikke vil endres. Konsekvensutredningen for kulturminner og kulturmiljø konkluderer med at alternativ 1.0 på strekningen Monskaret-Moskog vil ha middels til liten negativ konsekvens. Det er registrert to kulturmiljøer som vurderes til å ha stor verdi på strekningen. Det er Fossen gård og Flugedalen gård, begge i Førde kommune. Konsekvensen vurderes som stor negativ for Fossen gård, mens den vurderes til middels negativ for Flugedalen. For reiseliv, friluftsliv og fritidsboliger, vurderes konsekvensene som liten negative i konsekvensutredningen. Kraftledningen krysser Naustdal mellom de to Skeigårdene på østsiden av dagens 132 kv ledning med ett mastefeste midt i dalbunnen. Kulturlandskapet nederst i Nausdal er i konsekvensutredningen vurdert til ikke å ha spesiell kulturhistorisk verdi, men det er et åpent og tradisjonelt jordbrukslandskap i dalbunnen. Parallellføring krysser dalen på tvers og forsvinner forholdsvis raskt ut av landskapsrommet. I kryssingspunktet vil parallellføringen gjøre at det tekniske inngrepet i dalen blir mer fremtredende og det vil etter NVEs mening kunne påvirke opplevelsen av det tradisjonelle jordbrukslandskapet negativt fra omkringliggende bebyggelse og veien innover dalen. 272

273 Side 273 NVE ba Statnett vurdere alternative løsninger til omsøkt kryssing av Nausdal. Statnett la frem disse vurderingene i tilleggssøknaden av februar Statnett omsøker ingen alternative løsninger. Statnett har vurdert følgende tre alternativer: Kable eksisterende 132 kv Ved å kable eksisterende 132 kv kan traseen for ny 420 kv forskyves noe mot sør slik at avstanden til bebyggelsen på Grimset øker. Uten parallellføring kan 420 kv-ledningen krysse dalen uten mastepunkter i dalbunnen. Spennet over dalen krever ikke bruk av enfasemaster. Eksisterende 132 kv legges som jordkabel langs eksisterende skogsbilvei, over dyrka mark og under elva. Kostnaden er beregnet til ca. 17 millioner kroner og man oppnår færre tekniske inngrep i dalrommet og økt avstand til bolighuset på Grimset fra 70 til 100 meter. Dette tiltaket vil etter NVEs mening gi positiv effekt for landskapsoppfattelsen og medføre en forbedring av dagens estetiske situasjon, da man unngår mastepunkter i dalbunnen. En forutsetning for denne vurderingen er at spennet merkes med lydvarslingssystem slik at man unngår rød- og hvit-malte master på begge sider av dalen. Flytte eksisterende 132 kv Ved å flytte eksisterende 132 kv sørover og bruke denne traseen til ny 420 kv, kan man oppnå samme avstand til bolighus på Grimset (100 meter) som ved kabling. Kostnaden er estimert til 4-5 millioner kroner. Denne løsningen vil forsterke påvirkningen på landskapet på grunn av flere vinkelpunkter og kraftigere master. NVE mener at dette tiltaket er uaktuelt. Fellesføring Statnett har utredet fellesføring av eksisterende og ny kraftledning på en masterekke. Dette vil medføre vesentlig høyere master (opptil 45 meter høye) og lineføring i tre plan. Kostnaden er beregnet til ca. 4-5 millioner kroner. NVE mener at dette ikke vil gi en positiv visuell effekt da mastene vil bli svært dominerende i landskapsrommet og i tillegg gi et uryddig linebilde i overgangene mellom enkeltmaster og dobbeltmaster. NVE mener at dette tiltaket er uaktuelt. Naustdal kommune sier i sin uttalelse at ledningen vil komme nær bebyggelseskonsentrasjonen i kommunen, og påvirke bomiljø, nærfriluftsområdet og potensielle vekst og utviklingsområder i kommunen. I kommunestyrevedtak av ber kommunen om at Statnett omsøker alternativ 1.18 som krysser Naustdal lenger øst. Se NVEs vurdering av dette i avsnitt I og med at 420 kvledningen er planlagt parallelt med eksisterende ledning og på østsiden av denne, er NVE uenig i at en slik fremføring vil ha stor betydning for fremtidig utvikling av kommunens bo- og næringsareal. Arealbeslaget og opplevelsen for direkte berørte grunneiere, kan imidlertid være betydelig. Beboerne på Skei og Grimset-gårdene har sterkt engasjert seg mot Statnetts omsøkte løsning, og mener at ledningen vil redusere bo-, drifts- og rekreasjonskvalitetene i området betydelig. I konsekvensutredningen er ikke områdene rundt nedre del av Naustdal vurdert til å være et viktig friluftsområde, men innspill fra grunneiere, kommune og andre i Naustdal viser at områdene brukes aktivt som nærfriluftsområder. NVE mener at ledningsføringen ikke vil påvirke opplevelsesmulighetene eller kvalitetene vesentlig i forhold til dagens situasjon da ledningen ikke påvirker nye områder. NVE mener at kryssingen av Naustdal vil påvirke landskapsopplevelsen i kryssingspunktet og som inngangsport til indre deler av Naustdal, negativt. Kabling av eksisterende 132 kv vil etter NVEs mening forbedre dagens situasjon fordi det ikke vil være behov for mastefester i dalen som drar linene ned i landskapsrommet, og en slik endring vil ha en betydelig positiv visuell effekt for de gårdene som ligger nærmest ledningen og for landskapsopplevelsen når man beveger seg langsetter nederste del av Naustdalen. Kabling av eksisterende ledning vil medføre at avstanden til bebyggelsen på Grimset øker med ca. 30 meter i forhold til omsøkt løsning, mens avstanden til Skeigårdene forblir nokså lik. 273

274 Side 274 Hovedeffekten er altså at 132 kv-ledningen forsvinner og at den nye ledningen kan spennes over dalen slik at det ikke blir mastefester i selve dalbunnen. Dette er et av de få områdene langs den omsøkte ledningen som kommer så nær bebyggelse, og NVE mener at merkostnadene på ca. 17 millioner kroner ved å kable eksisterende 132 kv ledning kan forsvares ut i fra de positive effektene dette vil ha for nærmiljøet i denne delen av Naustdal. Se for øvrig vurdering gjort i forhold til bebyggelse senere. Statnett har etter krav fra NVE, vurdert en justering av opprinnelig omsøkt trasé forbi Helgås. Justeringen østover øker avstanden til bebyggelsen og landskapsrommet rundt Helgås. Den nye 420 kv-ledningen fraviker uansett fra parallellføringen med eksisterende 132 kv på denne strekningen for å unngå en vinkling av traseen og komme lenger unna bebyggelsen på Rotenesbakken. NVE mener justeringen er positiv for landskapet og for nærliggende bebyggelse. Ved Rotenesstølen søker Statnett om å få krysse eksisterende 132 kv og gå på sørsiden frem til kommunegrensen mellom Førde og Jølster. På bakgrunn av innspill fra grunneierne på Tuftene, har Statnett vurdert ny 420 kv trasé både på sør og nordsiden av eksisterende ledning. For mer om dette, se avsnitt På hele strekningen fra Helgås og frem til kommunegrensen mot Jølster, vil ledningen passere flere stølsområder, en fritidsbolig på Tuftene, en bolig på Kvamme og bebyggelsen i Flugedalen. Statnetts vurdering av kryssingspunkter er gjort ut i fra en totalvurdering av ulemper for denne bebyggelsen. På strekningen mellom Helgås og Angedalen ligger det stølsområder både på sør- og nordsiden av dagens 132 kv ledning, og dermed vil en parallellføring medføre at den nye ledningen kommer nærmere noen av disse, uansett om ledningen legges på den ene eller den andre siden av eksisterende ledning. Ut i fra antatte landskapsvirkninger og den visuelle påvirkningen på disse stølene/hyttene, er NVE enig i at Statnetts omsøkte løsning er den som gir minst ulemper totalt sett. En føring på sørsiden av eksisterende ledning vil i liten grad endre dagens landskapsbilde ved Erdalsstølen, fordi et høydedrag skjermer for innsyn mot ledningen fra stølsområdet. Ny 420 kv ledning vil komme nærmere hytta på Tuftene enn eksisterende ledning, men vil fortsatt ligge bak hytta og utenfor den naturlige utsynsretningen fra hytta. Kryssing av dalen ved Fossen gård skjer i en avstand på ca. 300 meter i luftlinje. Kraftledningen vil ikke gå ned i dalen. På grunn av høydeforskjellen, at det ikke blir mastefester i dalbunnen og parallellføring med eksisterende ledning, mener NVE at opplevelsen av kulturlandskapet ved Fossen, ikke vil bli vesentlig endret. Ved Rotenesstølen vil 420 kv-ledningen påvirke landskapsopplevelsen negativt uansett føring på nord- eller sørsiden av eksisterende ledning. Ved føring på nordsiden, krysses selve stølsområdet, mens en føring på sørsiden med kryssing av eksisterende ledning i dette området, vil medføre et mer rotete ledningsbilde og større og kraftigere master i kryssingspunktet. NVE mener at det er viktig at mastepunktene detaljtilpasses ved Rotenesstølen for å redusere den visuelle påvirkningen mest mulig. Førdsnipa er i konsekvensutredningen trukket frem som et viktig lokalt friluftsområde. Parallellføringen vil i liten grad påvirke turopplevelsene i dette området, da den ligger betydelig lavere i terrenget og på innsiden av fjelltoppen slik at utsynet mot fjorden ikke forstyrres. Ledningen vil krysse turstier opp til Førdsnipa fra Angedalen. Ved Slåttestølen vil ledningen passere ca. 35 meter fra en registrert fritidsbolig som ligger i eksisterende 132 kv trasé. En annen bygning/hustuft passeres med ca. 15 meters avstand. Landskapspåvirkningen vil være betydelig, men synsinntrykket domineres allerede i dag av eksisterende ledning som fritidsboligen ligger helt inntil. Kryssingen av Angedalen, vil etter NVEs mening ikke vesentlig forandre landskapsinntrykket i forhold til hvordan det oppfattes i dag da innsynet fra omkringliggende områder er begrenset. Ledningen passerer ca. 80 meter fra en bolig på Kvamme, men vil bli liggende på bortsiden av eksisterende ledning og på grunn av mye vegetasjon rundt huset, er innsynet til kraftledningsgaten begrenset. Grunneierne viser til at det er planer om fremtidig utnyttelse av arealene på Kvamme til boligbebyggelse. NVE konstaterer at parallellføring med eksisterende ledning i liten grad fører til endret mulighet for fremtidig utnyttelse av arealene ved Kvamme. 274

275 Side 275 Førde kommune har krevd at eksisterende 132 kv ledning på strekningen Moskog-Grov rives. Se NVEs vurdering av utredningene av saneringsmuligheter avsnitt og Frem til kommunegrensen til Jølster krysser 420 kv-ledningen gjennom det viktige kulturmiljøet og åpne landskapsrommet i Flugedalen. Dette landskapsrommet er allerede preget av eksisterende 132 kv som vil ligge parallelt med ny 420 kv ledning og eksisterende 66 kv ledning som kommer inn i landskapsrommet fra vest. Det totale ledningsnettet vil påvirke landskapsoppfattelsen negativt. Det er særlig de forskjellige dimensjonene på ledningene som gir et rotete inntrykk og gjør opplevelsen av totalinngrepet betydelig, selv om avstanden til bebyggelsen er meter. NVE mener parallellføring er den beste løsningen her da det samler inngrepene i landskapsrommet mest mulig. Den nye 420 kv-ledningen vil få en mast i silhuett på Blåane og en mast i selv dalrommet. NVE vurderer landskapspåvirkningen av en ny 420 kv ledning i Flugedalen som betydelig, men den nye ledningen legges parallelt med eksisterende ledning og går i utkanten av den åpne delen av landskapsrommet. I hvilken grad kamuflerende tiltak på masten i Flugedalen, vil ha en positiv effekt for å redusere inntrykket, må vurderes opp mot det totale inntrykket av ny og eksisterende ledninger. På Blåane krysser 420 kv-ledningen over eksisterende 132 kv og går på nordsiden inn til Moskog transformatorstasjon. Kryssingen av Jølstra skjer ved Stakaldefossen kraftverk, og vurderes ikke til å påvirke oppfattelsen av landskapet. Inngrepet dempes også betydelig av vegetasjonen i området. Biologisk mangfold Konsekvensutredningen vurderer konsekvensene for biologisk mangfold som middels negativt. Området der ledningen er tenkt å krysse Naustdal og fjellområdet sørover mot Helgås, vurderes til å ha middels verdi som viltområde, men det er ikke påvist direkte konflikt med viktige viltlokaliteter. Kraftledningen er planlagt over en naturtypelokalitet ved Rotenes. På grunn av beliggenhet under et bratt fjell, vil direkte konflikt unngås da det ikke vil bli mastepunkter i lokaliteten. NVE mener at et spenn høyt over lokaliteten i liten grad vil påvirke kvalitetene i lokaliteten. Verneområder De omsøkte traseene kommer ikke i konflikt med områder vernet etter naturvernloven eller plan- og bygningsloven. Alternativ 1.0 krysser Naustavassdraget som er et vernet vassdrag (supplering til verneplan). Verneverdiene i vassdraget er knyttet til biologisk mangfold, kulturminner, friluftslivsinteresser, geologi og landbruk. 1.0 går parallelt med 132 kv-ledningen som krysset Nausta da vassdraget ble vernet. Dette gjør at konfliktnivået ikke antas å være høyt med hensyn til de verneverdiene som ble lagt til grunn. Alternativ 1.0 medfører ikke bortfall av INON-områder og kommer ikke i konflikt med viktige naturtypelokaliteter. Når det gjelder fauna er det spesielt forholdet til villrein som blir trukket frem, og alternativ 1.0 kommer ikke i nærheten av villreinområder. Friluftslivsverdiene er vurdert til å ha stor verdi, men disse er særlig knyttet til øvre del av vassdraget og det området som ble vernet som Naustdal-Gjengedal landskapsvernområde i januar Friluftslivsinteresser i nedre del av Nausta som ble lagt til grunn for vernet, er hovedsakelig knyttet til laksefiske. En parallellføring med eksisterende ledning kan redusere opplevelsesverdien. Kulturlandskapet i nedre del av Nausta ble ikke spesielt vektlagt i verneprosessen. Også konsekvensene for landbruket vurderes som begrenset da mindre tilpasninger av mastepunkt med mer kan redusere direkte konflikt med dyrka mark og skoginteresser. NVE har allikevel forståelse for den frustrasjon en del innbyggere i Naustdal har utrykt skriftlig og muntlig i forhold til hvilke restriksjoner som legges på privat utnyttelse av arealene langs et verna vassdrag når det samtidig planlegges større inngrep slik en kraftledning faktisk er. Her er det viktig å erkjenne at ulike samfunnshensyn ikke alltid trekker i samme retning, og at det kan være behov for avklaringer mellom viktige hensyn i konkrete saker. Etter NVEs faglige vurdering, vil ikke 275

276 Side 276 den planlagte kryssing etter alternativ 1.0 vesentlig påvirke verneverdiene som ble lagt til grunn for vern av Naustavassdraget. Dersom det settes vilkår om kabling av eksisterende 132 kv ledning og føring av ny 420 kv ledning i ett spenn over Nausta, vil virkningene i forhold til vassdraget reduseres i forhold til i dag. Det gjelder både med hensyn til kulturlandskapet rundt nedre del av vassdraget, laksefiske og landbruket. Forholdet til bebyggelse For generell beskrivelse og vurdering av elektromagnetiske felt, se avsnitt Når det gjelder strekningen fra Monskaret til Moskog ligger det 4 boliger (Skei, Grimset og Kvamme), 3 fritidsboliger (Rotenesstølen, Tuftene, Slåttestølen) og 6 andre bygninger innenfor 100 meter fra senter av ledningen. En annen bygning ved Skei ligger innenfor planlagt byggeforbudsbelte. Statnett har i konsekvensutredningen lagt til grunn anbefalt utredningsgrense på 0,4 mikrotesla (µt) og gjort avstandsberegninger basert på en forventet gjennomsnittlig belastning på 500 MW for den nye 420 kv-ledningen. Beregninger viser at 0,4 µt vil være ca. 75 meter fra senterlinjen der denne går alene. På hele strekningen fra Monskaret til Moskog, går imidlertid 420 kv-ledningen parallelt med eksisterende 132 kv ledning. Utredningsgrensen på 0,4 µt vil være ca. 80 meter ut fra senterlinjen på 420 kv-ledningen og 100 meter ut fra senterlinjen på 420 kv-ledningen på den siden der 132 kvledningen går. Ved kryssing av Naustdal ligger 3 bolighus innenfor 100 meter fra senter av ledningen. Boligen på Grimset ligger 70 meter fra senterlinjen, mens bebyggelsen på Skei ligger 85 (vest for ledningen) og 90 (øst for ledningen) meter fra senterlinjen. I følge beregningene vil boligen på Grimset og på Skei få felt på ca. 0,5 µt. Boligen på Skei-gården øst for ledningen vil ikke få felt over 0,4 µt. Både Naustdal kommune og berørte grunneiere er bekymret for eventuelle helseeffekter av elektromagnetisk felt og ber om at det utredes og vurderes andre traseer. NVE konstaterer at den gjennomsnitlige eksponeringen over året er marginalt høyere enn det som Statens Strålevern anbefaler som en utredningsgrense for tre bolighus. De visuelle virkningene av anlegget samt anbefaling fra Statens Strålevern om å utrede alternativer dersom utredningsgrensen overstiges, gjorde at NVE ba Statnett vurdere ulike løsninger for kryssingen av Naustdal. Se vår vurdering av visuelle virkninger over. NVE mener at kabling av eksisterende 132 kv ledning og strekking av ny 420 kv ledning over dalen (uten mastefester i dalen) vil ha god landskapsmessige effekt. Dette vil medføre at avstanden til boligen på Grimset øker til ca. 100 meter, mens avstanden til Skeigårdene blir ca. 85 meter på begge sider. Ingen av boligene vil eksponeres for elektromagnetiske felt over 0,4µT og den vestligste Skeigåren vil få økt avstand til den nye kraftledningen i forhold til avstanden til dagens 132 kv ledning. Faktisk avstand vil bli noe større enn oppgitt over på grunn av høydeforskejllen mellom spennet og bebyggelsen. Ved kryssingen av Angedalen ved Kvamme, ligger det et bolighus ca. 80 meter fra senterlinjen, men eksisterende 132 og 66 kv ledninger ligger mellom. Beregnet magnetfelt for dette huset er i dag 0,5 µt. Dette øker til ca. 0,7 µt med en ny 420 kv parallelt med dagens ledninger, og dette er høyere enn utredningsgrensen. NVE kan ikke se at det er grunnlag for å pålegge tiltak da omlegging av traseen i dette området antas å ha negative konsekvenser i forhold til andre hensyn, herunder de visuelle og arealbruksmessige. NVE mener at parallellføringen bør opprettholdes på strekningen. Trasékonklusjon for strekningen Monskaret til Moskog Statnett har kun omsøkt en trasé på denne strekningen, og denne går parallelt med eksisterende 132 kv ledning. Med unntak av der ledningene krysser dalene, vil ledningene i liten grad være synlige fra bebyggelse og sentrale utfartsårer. Parallellføring med eksisterende ledning vil i liten grad forandre dagens opplevelse av landskapet, viktige kulturmiljøer og friluftslivsområder. NVE konstaterer imidlertid at kryssing av Naustdal og Flugedalen, vil ha negative effekter på visuell opplevelsen av 276

277 Side 277 miljøet i dalrommene. Etter pålegg fra NVE ble alternative løsninger vurdert for kryssing av Naustdal. NVE mener at de positive effektene for nærmiljøet i nederste del av Naustdal ved å kable eksisterende 132 kv ledning, justere omsøkte trasé og krysse dalen ved å spenne over dalen uten mastefester i dalbunnen, kan forsvare merkostnadene på ca. 17 millioner kroner. Statnett omsøker ikke denne løsningen, men det kan eventuelt pålegges av NVE gjennom et konsesjonsvilkår. Ved denne løsningen, vil ingen bolighus i Naustdal eksponeres for elektromagnetiske felt over 0,4 µt. En bolig på Kvamme i Angedalen vil eksponeres for magnetfelt marginalt over den anbefalte utredningsgrensen. Konsekvensene i forhold til andre miljøtemaer som biologisk mangfold, verneområder, landbruk med mer, vurderes som små på strekningen. Der det eventuelt skulle være konflikter med disse interessene, er dette mulig å redusere disse ved lokale tilpasninger på detaljprosjekteringsstadiet. NVE mener at omsøkte kraftledningstrasé vil få noe negative konsekvenser, særlig for opplevelsen av landskap ved dalkryssingene og fra en del stølsområder. Etter NVEs mening vil allikevel ikke den nye 420 kv-ledningen i vesentlig grad endre dagens situasjon med eksisterende 132 kv ledning på store deler av strekningen mellom Monskaret og Moskog Oppsummering og konklusjon for seksjon 2 fra Ålfoten til Moskog Statnett søker om å få bygge ca. 80 km ny 420 kv ledning fra Ålfoten transformatorstasjon i Førdedalen i Bremanger kommune til Moskog transformatorstasjon i Jølster kommune. For strekningen Ålfoten transformatorstasjon til Sørdalen, konkluderer konsekvensutredningene innenfor alle miljøtemaene, med at alternativ gjennom Førdedalen foretrekkes fremfor en ny trasé gjennom Myklebustdalen. NVE konstaterer også at de miljøfaglige vurderingene støttes av Fylkesmannen. En ny kraftledning gjennom begge dalfører vil påvirke landskapsopplevelsen både i forhold til landskapsestetikk og friluftslivsopplevelser. NVE mener de negative konsekvensene av prioritert trasé gjennom Førdedalen er noe lavere enn for alternativ via Myklebustdalen og Sørdalen. Dette er i tråd med Statnetts prioritering. For strekningen mellom Sørdalen i Bremanger kommune og Tonheim ved Eikefjorden i Flora kommune, vurderes de visuelle konsekvensene av alternativene som forholdsvis like og det er god mulighet for å kamuflere ledningen ved farging av master og andre komponenter og forsiktig skogrydding. NVE velger å legge avgjørende vekt på kommunens prioritering og hensynet til friluftsinteressene i området og mener derfor at alternativ er det beste trasévalget på strekningen. Fra Tonheim til Monskaret mener NVE at den visuelle virkningen av en ny 420 kv ledning er lavere for alternativ enn alternativ 1.0 fordi man unngår trippel parallellføring i de åpne landskapsrommene rundt Eikefjorden og Storebru. Alternativ gjemmes i større grad i landskapet og følger i stor grad linjene i terrenget. Utredningene i forhold til fugl prioriterer parallellføring fremfor en ledning i et nytt område, men ingen av traseene er i direkte konflikt med registrerte lokaliteter for rødlistede arter. NVE velger å legge avgjørende vekt på vurderingen av visuelle konsekvenser og vi mener at alternativ vil gi vesentlig færre visuelle virkninger enn alternativ 1.0. Traseen vil etter NVEs vurdering i liten grad påvirke friluftsinteressene i området. Ved valg av alternativ er det ingen bebyggelse nærmere enn 100 meter til ledningen. Disse fordelene oppveier etter NVEs mening ekstrakostnaden på ca. 6 millioner kroner ved å velge det indre traséalternativet. Valg av den indre traseen er betydelig billigere enn å kable eksisterende ledninger (ca. 19 millioner kroner) for å frigjøre areal til en ny ledning, og gir etter NVEs mening en bedre totalløsning. 277

278 Side 278 På strekningen fra Monskaret til Moskog transformatorstasjon er det kun omsøkt en trasé parallelt med eksisterende 132 kv ledning. Med unntak av der ledningene krysser dalene, vil ledningene i liten grad være synlige fra bebyggelse og sentrale utfartsårer. Parallellføring med eksisterende ledning vil i liten grad forandre dagens opplevelse av landskapet, viktige kulturmiljøer og friluftslivsområder. NVE konstaterer imidlertid at særlig kryssing av Naustdal og Flugedalen, vil ha negative effekter på den visuelle opplevelsen av miljøet i dalrommene. Etter pålegg fra NVE, ble alternative løsninger vurdert for kryssing av Naustdal. NVE mener at de positive effektene for nærmiljøet i nederste del av Naustdal ved å kable eksisterende 132 kv ledning, justere omsøkte trasé og krysse dalen ved å spenne over dalen uten mastefester i dalbunnen, kan forsvare merkostnadene på ca. 17 millioner kroner. Statnett omsøker ikke denne løsningen, men det kan eventuelt pålegges av NVE gjennom et konsesjonsvilkår. Ved denne løsningen, vil ingen bolighus i Naustdal eksponeres for elektromagnetiske felt over 0,4 µt. En bolig på Kvamme i Angedalen vil eksponeres for magnetfelt marginalt over den anbefalte utredningsgrensen. Konsekvensene i forhold til andre miljøtemaer som biologisk mangfold, verneområder, landbruk med mer, vurderes som små på strekningen. Der det eventuelt skulle være konflikter med disse interessene, er dette mulig å redusere disse ved lokale tilpasninger på detaljprosjekteringsstadiet. For strekningen mellom Ålfoten transformatorstasjon i Førdedalen i Bremanger kommune og Moskog transformatorstasjon i Jølster kommune, mener NVE at alternativ (justert i Naustdal) er den traseen som samlet sett gir minst negative konsekvenser for miljøet. Totalt vil 4 fritidsboliger og 4 boliger ligge nærmere enn 100 meter fra ledningen. 8.5 Vurdering av omsøkte traséalternativer på seksjon 3 fra Moskog til Sogndal Statnett omsøker to hovedalternativer på strekningen mellom Moskog transformatorstasjon og omsøkte Høyanger transformatorstasjon, østre (1.0 med 1.20 og 1.21 som underalternativer) og vestre alternativ ( ). På strekningen mellom Høyanger transformatorstasjon og Sogndal transformatorstasjon omsøkes ett hovedalternativ med underalternativer på delstrekninger. Kraftledningen mellom Moskog og Sogndal transformatorstasjon er ca. 80 km. På denne strekningen berøres Jølster, Førde, Gaular, Høyanger, Balestrand, Leikanger og Sogndal kommuner av de omsøkte alternativene. Statnett prioriterer det østlige hovedalternativet mellom Moskog og Høyanger på grunn av høyere driftssikkerhet og lettere tilgjengelighet, men prioriterer ellers ikke mellom underalternativene. Statnett søker om å få bygge en transformatorstasjon i Høyanger med en eller to transformatorer. En løsning med to transformatorer i nye Høyanger transformatorstasjon omsøkes under forutsetning om at Hydro fatter en investeringsbeslutning om utvidelse i Høyanger. Dersom det blir to transformatorerer i Høyanger, søker Statnett om å få rive eksisterende 132 kv ledning mellom Moskog og Høyanger. NVE erkjenner at det er usikkerhet knyttet til fremtidig forbruk, men vil i vurderingene legge vekt på de faktiske konsekvensene i forhold til kraftsystemet gitt ulike scenarier og konsekvenser for trasévalg og miljøtemaene. På strekningen mellom Stølsdalen og Sogndal søker Statnett om å få rive eksisterende 300 (132) kv ledning. Den nye 420 kv-ledningen er delvis planlagt i nøyaktig samme trasé som dagens ledning, og delvis rett sør for denne, da deler av ledningen må bestå i anleggsfasen for den nye ledningen Omsøkte østre traséer fra Moskog transformatorstasjon til Haugastølen 278

279 Side 279 Visuelle virkninger I konsekvensutredningen vurderes både 1.0 og 1.20 til å gi stor negativ konsekvens for landskapet. I denne vurderingen er det tatt utgangspunkt i at eksisterende 132 kv ledning skal bestå. Når det gjelder alternativ 1.20, er det særlig nesten parallellføringen forbi Vettreidene som øker konsekvensgraden. Det er etter NVEs syn grunn til å anta lavere konfliktnivå dersom eksisterende 132 kv ledning saneres. De negative konsekvensene av alternativ 1.0 er særlig knyttet til kryssing av dalrommene rundt Lauvavatnet og Fyllingsdalen lenger sør. Begge traseene er etter NVEs mening godt plassert i terrenget i forhold til linjene i landskapet. Traseene følger i stor grad daldragene og krysser ikke på tvers av fjellrygger som ville gjøre ledningen mer fremtredende. Fordi det er mange små definerte landskapsrom, vil ledningen i liten grad ha vesentlig fjernvirkning da det ikke vil være mulig å se lange strekninger av ledningen. Ledningstraseene fra Moskog transformatorstasjon og sørover ligger i flatt skogbevokst terreng. Begge traseer krysser riksveien, men vil i liten grad bety noe for landskapsoppfattelsen bortsatt fra der man krysser direkte under ledningen. Alternativ 1.0 krysser Åsvatnet og vil bli godt synlig fra bebyggelsen rundt vannet. Mastene på begge sider av vannet vil ha bakgrunnsdekning, men spennet vil kunne oppfattes sjenerende spesielt ved gjenskinn i linene. Traseen følger rett opp lia og forsvinner bak Rabbegga. Det er ingen bebyggelse på østsiden av vannet som får direkte innsyn til kraftledningsgaten opp lia, men traseen vil bli synlig fra riksveien. Effekten av en ryddegate opp lia vil i vesentlig grad kunne reduseres med kamuflerende tiltak og vilkår om forsiktig skogrydding. Ved passering av Åsastøl, vil ledningen ligge meter unna bebyggelsen. Stølen ligger vesentlig lavere i terrenget enn ledningen og det er sannsynlig at enkelte master vil komme i silhuett sett fra stølsområdet. Ledningen vil påvirke dette landskapsrommet som i dag ikke har tekniske inngrep. Den videre føringen bak Rabbegga følger daldraget og gjemmes i forhold til omkringliggende fjellpartier. 1.0 krysser Nydalen øst for Nydalsstølen og føringen på tvers av dalrommet vil i større grad enn dagens 132 kv ledning og omsøkte 1.20, påvirke oppfattelsen av det åpne landskapsrommet øverst i Nydalen. 279

280 Side 280 Alternativ 1.20 følger eksisterende 132 kv ledning inn i landskapsrommet mellom Åsvatnet og Holsenvatnet. Her ligger Vettreidene boligområde med mange nye bolighus. Boligene vender mot Holsenvatnet. Det er også planer om å legge ut et hytteområde her som vender ned mot Åsvatnet. Eksisterende 132 kv går gjennom boligfeltet, mens ny 420 kv ledning er planlagt lenger vest og ned mot Åsvatnet. 420 kv traseen er etter NVEs mening godt tilpasset terrenget der den er planlagt lavere i terrenget enn eksisterende ledning og i motsatt retning fra naturlig utsiktsretning fra bolighusene. Vettreidene boligfelt, Menes og Husetuft utrykker stor skepsis til alternativ 1.20 og mener det vil hindre og forringe videre utnyttelse av området og redusere verdien på eksisterende bebyggelse. Eksisterende og planlagt kraftledning planlegges med en avstand på meter og dette vil kunne gjøre området mellom Åsenvatnet og Holsenvatnet mindre attraktivt i forhold til annen arealutnyttelse. NVE registrerer at flere beboere i området påpeker konflikt med kraftledninger allerede med dagens ledning, men NVE konstaterer at boligene er bygget etter 132 kv kraftledningen. NVE er imidlertid enig i at to store kraftledninger over dette smale området, i vesentlig grad vil forhindre videre utnyttelse av området. Dersom eksisterende 132 kv ledning rives, mener imidlertid NVE at trasé 1.20 ligger godt plassert i terrenget og ikke i vesentlig grad vil forringe området for dagens boligbebyggelse. Selv om en 420 kv ledning medfører et større inngrep i landskapet med høyere master og bredere ryddegate, vil situasjonen forbi Vettreidene boligfelt etter NVEs mening, forbedres i forhold til dagens situasjon dersom trasé 1.20 velges og eksisterende 132 kv ledning saneres. Vettreidene boligfelt ber om at eksisterende 132 kv ledning flyttes parallelt med alternativ 1.0 eller 1.24 dersom 132 kv-ledningen ikke skal saneres. Dersom 132 kv ledningen ikke skal saneres, mener NVE at 1.0 er å foretrekke og at en flytting av eksisterende 132 kv ikke vil være nødvendig for å oppnå en akseptabel løsning. Føring etter 1.20 opp lia bak Hustuft ligger godt i terrenget og har bakgrunnsdekning hele veien. Det vil bli behov for et ryddebelte i skogen her, men på grunn av det skrå terrenget vil det bli lite synlig. Synligheten av traseen langs Holsenvatnet på baksiden av Hustuft vil sannsynligvis kunne reduseres vesentlig ved å kamuflere mastene med en mørk farge ligger bak bebyggelsen på Hustuft og vil i liten grad endre oppfattelsen av landskapsrommet fra bebyggelsen da utsiktsretningen er ut mot vannet og det store landskapsrommet her. Hustuft vil imidlertid innringes av kraftledninger da 132 kvledningen går helt i vannkanten i forkant av bebyggelsen. Eksisterende 132 kv ledning er etter NVEs mening til langt større sjenanse enn en ny 420 kv ledning oppe i lia da denne ligger i utsiktsretningen og går nærmere bebyggelsen. I likhet med strekningen forbi Vettreidene, vil en sanering av dagens 132 kv ledning og bygging av ny 420 kv ledning etter 1.20, redusere den visuelle effekten fra bebyggelsen og riksvei 13 i forhold til dagens situasjon fordi ledningen trekkes bort fra vannet. Kamuflerende tiltak kan ha god effekt på denne strekningen. Ledningen vil dominere mer i landskapet enn dagens 132 kv ledning ved Husetuftstølen nederst i Nydalen, men utsikten er allerede preget av eksisterende kraftledning. Dersom 132 kv-ledningen saneres, vil situasjonen i liten grad endres fra i dag. Avstanden til bebyggelsen øker med ca. 30 meter i forhold til eksisterende ledning, det blir færre mastepunkter, men hver enkelt mast blir noe høyere. Fra Nydalsstølen vil kun et par av de øverste mastene etter alternativ 1.20 synes før ledning vinkles mot sørsiden av Setelifjellet. Dermed vil alternativ 1.20 i mindre grad påvirke oppfattelsen av dalen sett fra stølsområdet enn kryssing av Nydalen etter 1.0. Alternativ 1.20 vil imidlertid prege hele dalen i større grad da den følger langsetter dalen forholdsvis nær veien opp til stølsområdet. Konsekvensutredningen konkluderer med at begge traseer i liten grad vil påvirke viktige kulturmiljøer og konsekvensgraden er satt til liten til middels negativ da det ikke er satt stor verdi på noen av de kulturmiljøene som passeres (i hovedsak stølsområder). Forholdet til kulturmiljøet på Hustuft trekkes frem ved rangering av alternativ 1.0 fremfor alternativ 1.20 i kulturmiljøutredningen. 280

281 Side 281 Med hensyn på landskapspåvirkning, vurderer NVE alternativ 1.0 og 1.20 som nokså likeverdige forutsatt at eksisterende 132 kv ledning rives. Alternativ 1.0 krysser Åsavatnet, men forsvinner samtidig raskere ut av det store landskapsrommet og daldraget som Åsavatnet og Holsenvatnet ligger i. Alternativ 1.20 føres lenger i dalrommet, men er plassert lavt i terrenget og med bakgrunnsdekning på hele strekningen. Alternativ 1.0 vil også være synlig fra bebyggelsen rundt Movatnet og dette bidrar til å øke landskapsvirkningen av alternativ 1.0. NVE mener at alternativ 1.20 vil gi minst negativ effekt for landskapet på denne strekningen da denne ligger lavere i terrenget og følger linjene uten kryssing av åpne vann. Dersom eksisterende 132 kv ledning ikke saneres, vurderes 1.0 til å gi mindre landskapsmessige virkninger, først og fremst på grunn av fremtidig utnyttelsen av arealet mellom Holsenvatnet og Åsavatnet og forsterking av inntrykket av tekniske inngrep langs Holsenvatnet ved føring av to større ledninger i lisiden opp Nydalen. Biologisk mangfold Konsekvensvurderingen i forhold til biologisk mangfold er summert for hele strekningen Moskog- Stølsdalen. Alternativ 1.0, kombinasjonen og kombinasjonen er vurdert til å ha middels negative konsekvenser, kombinasjonen vurderes til å ha liten til middels konsekvens og kombinasjonen vurderes til å ha middels til stor negativ konsekvens. Det vestre alternativet vurderes altså til å ha størst negative konsekvenser i forhold til biologisk mangfold. Dette skyldes i hovedsak at man oppretter en helt ny ledningstrasé gjennom fjellområdet rundt Sandegga som er et viktig funksjonsområde for villreinstammen i Sunnfjord villreinområde og at ledningen vil krysse Gaularvassdraget i et nytt område som vurderes som viktig for fuglelivet i vassdraget. Alternativ 1.0 og 1.20 vil også krysse gjennom Sunnfjord villreinområde, men i ytterkant av de områdene reinen benytter mest. Alternativ 1.0 oppfattes som mer negativ enn 1.20 da denne går i ny trasé bak Rabbegga og dermed kommer lenger inn mot de viktige funksjonsområdene for villreinen. Parallellføring med eksisterende ledning antas å gi minst konsekvenser for villreinen da reinen er vant til denne traseen og fordi denne ligger lengst bort fra de sentrale områdene. Området rundt Åsvatnet trekkes også frem som viktig for viltverdier, og dette bekreftes av gjennomførte tilleggsutredninger sommeren 2008 som bl.a. påpeker en kjent leikplass for storfugl langs 1.0. Innspill fra grunneierne på Ytre- og Indre Åsen opplyser at 1.0 og 1.24 krysser tre nøkkelbiotoper vernet av Sogn og Fjordane Skogeierlag. Verdiene rundt Åsvatnet og mindre avstand til sentrale villreinområder, gjør at alternativ 1.0 fremstår som mer negativt i forhold til biologisk mangfold enn alternativ 1.20 på strekningen. Verneområder De omsøkte traseene kommer ikke i konflikt med områder vernet etter naturvernloven eller plan- og bygningsloven. Forholdet til bebyggelse På strekningen fra Moskog til Haugastølen etter alternativ 1.20 ligger ingen bolighus eller hytter innen for denne avstanden. 4 andre bygninger ligger nærmere enn 100 meter fra ledningen på strekningen Moskog-Husetuft. Ingen bebyggelse ligger nærmere enn 100 meter fra alternativ 1.0. Utover de estetiske effektene, omtalt under visuelle virkninger, antas ikke ledningen etter noen av alternativene å ha konsekvenser for bebyggelsen. 281

282 Side 282 Trasékonklusjon for omsøkte østre traseer fra Moskog til Haugastølen Se konklusjon under Omsøkte østre traséer fra Haugastølen til Høyanger transformatorstasjon Visuelle virkninger Konsekvensutredningen vurderer konsekvensene for landskapet som middels negative for alternativ 1.21, mens alternativ 1.0 vurderes til å ha store negative landskapskonsekvenser på strekningen. Forskjellen begrunnes i stor grad med at parallellføring med eksisterende ledning vil forsterke det visuelle inntrykket av tekniske inngrep i landskapet. Dette vil særlig være tilfelle ved kryssing av Lauvavatnet og gjennom Fyllingsdalen. Nærvirkningen av ledningen gjennom Fyllingsdalen dempes av gjennomgående bakgrunnsdekning, og det vil ikke være fjernvirkning av ledningen fra omkringliggende områder fordi ledningen stadig går inn og ut av nye adskilte landskapsrom. I konsekvensutredning av kulturmiljøer, vurderes konsekvensene for alternativ 1.0 til liten til middels negativ, mens konsekvensene for 1.21 vurderes som liten negativ. 282

283 Side 283 Den omsøkte 420 kv-ledningen vil passere Haugastølen og Vikastølen parallelt med eksisterende 132 kv ledning drøyt 400 meter fra nærmeste stølsbebyggelse. Parallellføringen vil forsterke inntrykket av eksisterende kraftledning og minst en mast vil komme i silhuett mot nord fra stølene. På grunn av avstand og høydeforskjell mellom ledningene og stølsbebyggelsen, vil allikevel ikke inngrepet i vesentlig grad forandre den visuelle oppfattelsen av landskapet rundt stølsområdet. Stølsområdet er vurdert til å ha middels verdi som kulturmiljø da den ikke skiller seg fra andre støler i området. Alternativ 1.0 vinkler vestover rett sør for stølsområdet og går i forkant av Ørnehaugstølen. Eksisterende ledning blir liggende mellom stølen og den nye ledningen, og avstanden fra stølen til den nye ledningen er ca. 75 meter. Utsikten fra stølsområdet vil i vesentlig grad påvirkes både av eksisterende og ny ledning. Traseen ned mot vestenden av Lauvavatnet skråner langsetter lia før den vinkler og krysser riksveien rett øst for Nyheim. Det er lite plass til en ny ledning ved Lauvavatnet, og det vil bli et mastefeste som ligger i vannkanten ytterst på odden vest i vannet. Denne masten vil bli dominerende både sett fra veien, fra strandkantområdet ved Nyheim og utleiehyttene her og for opplevelsen på vannet. Også føring ned mot vannet fra nord og opp igjen mot sør, vil tydeliggjøre dagens kraftledning og ryddegate. Dette skyldes parallellføringen i seg selv og hvordan kraftgaten er vinklet i forhold til retning på riksveien og vannet. Innsynet til ryddegaten vil bli betydelig. Dersom eksisterende 132 kv ledning saneres, vil en ny 420 kv i samme trasé ikke forandre dagens landskapsinngrep vesentlig. Fra bebyggelsen på Nyheim vil en ny 420 kv tydeliggjøre inngrepet fordi mastene blir høyere, men samtidig reduseres antall mastefester. I likhet med eksisterende 132 kv ledning, vil også ny 420 kv ledning krysse over vannspeilet. Trasé 1.0 går videre ned i Fyllingsdalen øst for gården Bell og fraviker parallellføringen slik at den nye ledningen ikke krysser vannet men følger terrenget øst for vannet. Landskapsrommet rundt vannet er lukket og ganske lite, og en ny stor ledning gjennom dalrommet, vil forringe landskapsopplevelsen her. Det er særlig i lia opp mot Bell at det totale inntrykket av kraftledningene vil bli fremtredende selv om behovet for ryddegate varierer på grunn av kryssing av dyrka mark. Siden den nye ledningen er planlagt lenger øst enn eksisterende ledning for å unngå vannet, vil det bli et nytt spenn i forkant av bebyggelsen nederst i Elddalen som har utsikt inn mot Fyllingsvatnet. Trasé 1.0 videre inn Elddalen, ligger etter NVEs mening godt i terrenget der den følger en hylle med god bakgrunnsdekning hele veien frem til Oppedal. Den nærmeste bebyggelsen på Oppedal vil ligge meter fra nærmeste punkt på ledningen og ledningen vil ligge adskillig høyere i terrenget enn bebyggelsen. 420 kvledningen krysser over eksisterende 132 kv ledning i vinkelpunktet ved Oppedal og blir liggende på østsiden av eksisterende ledning videre sørover mot Stølsdalen. NVE mener at de visuelle virkningene fra gårdene på Oppedal ikke vil være vesentlig. Fra Haugastølsområdet omsøker også Statnett en alternativ trasé til 1.0. Alternativ 1.21 fortsetter videre ned daldraget på nedsiden av stølsområdet mot østenden av Lauvavatnet. Traseen vinkler rett over Lauvavatnet øst for bebyggelsen på Hetla og i nedkant av Hetlafjellet. Statnett har justert traseen i forhold til opprinnelig søknad etter lokale innspill, og vinkelmasten er flyttet lenger unna den bratte fjellhammeren for å unngå steinsprang og ras. Det betyr at ledningen kommer noe nærmere bebyggelsen, men ledningen ligger i bakkant av naturlig utsiktsretning fra bebyggelsen og avstanden er drøyt 200 meter til nærmeste bolighus. Alternativ 1.21 vil medføre et nytt ledningsspenn over Lauvavatnet som vil bli godt synlig både fra Hetle og Råeim. Ledningen forsvinner raskt ut av landskapsrommet rundt Lauvavatnet der den går videre øst for Slettheia. Alternativ 1.21 krysser Eldalsdalen mellom gårdene på Toa og Øykjebotn og ligger på en hylle i terrenget litt lavere enn alternativ 1.0 der den går videre mot Oppedal. Også 1.21 vil ligge i bakkant av bebyggelsen innover Eldalsdalen, men noe nærmere enn alternativ 1.0. Det er etter NVEs mening kryssingspunktet som i størst grad vil medføre endret visuelt inntrykk i dalen, fra veien og fra omkringliggende gårder da dette skjer i mer åpent kulturlandskap enn videre føring som ligger i 283

284 Side 284 skogsterreng. Dagens 132 kv ledning går langs dalbunnen fra Fyllingsdalen og innover Eldalsdalen og i forkant av bebyggelsen bl.a. på Øykjebotn. Ny 420 kv ledning etter 1.21 vil krysse eksisterende 132 kv rett vest for Øykjebotn og medføre noe høyere master i kryssingspunktet. Bebyggelsen på Øykjebotn vil bli innringet av eksisterende og ny ledning ved en slik løsning. Dette vil påvirke landskapsrommet rundt gården negativt. Dersom eksisterende 132 kv ledning saneres, vil imidlertid ledning i forkant av bebyggelsen fjernes og man unngår kryssing mellom ledningene. Forutsatt sanering, vil landskapsinntrykket ikke blir vesentlig forverret fra dagens situasjon da ny ledning vil ligge i bakkant av bebyggelsen etter kryssing av dalen. Det er ikke planlagt mastepunkter i det åpne rommet rundt gården og avstanden til nærmeste punkt på ledningen er vel 150 meter. Også bebyggelsen på Toa vil få ledninger på begge sider dersom 132 kv ikke saneres og ny 420 kv bygges etter Her er imidlertid situasjonen omvendt siden eksisterende ledning går i bakkant av bebyggelsen. Alternativ 1.21 vil krysse i forkant i en avstand på ca 140 meter til nærmeste bebyggelse. På strekningen mellom Moskog og Balestrand, utpeker konsekvensutredningene korridoren langs riksvei 13 som et viktig turistområde. Dette er knyttet til planer om denne veistrekningen som fremtidig nasjonal turistvei og tiltak som gjort for å utbedre og legge til rette for opplevelser langs denne veistrekningen. Statens vegvesen vegdirektoratet uttaler at Kraftledninger er et eksempel som alene eller som en del av summen av flere tiltak, kan føre til tap av status som nasjonal turistvei og at det særlig er kryssingene av Fjærlandsfjorden, Esefjorden og Lauvavatnet som oppfattes som uheldig. Ledningen vil etter Vegdirektoratets mening kunne oppfattes som uheldig for helhetsopplevelsen av det vernede Gaularvassdraget. Status for nasjonale turistveier gjennomføres hvert femte år. NVE konstaterer at situasjonen ved kryssing av Fjærlandsfjorden og Esefjorden ikke vil forandres i forhold til dagens situasjon da eksisterende 300 kv ledning over disse fjordene rives, og ny ledning bygges i nesten tilsvarende kryssingspunkter. Etter østre traséalternativer på strekningen mellom Moskog og Høyanger, vil ledningen krysse den fremtidige nasjonale turistveien to ganger (nord for Lauvavatnet og i Fyllingsdalen/Elddalen). Elddalen krysses der dalen er smal og lite spektakulær i forhold til omkringliggende områder, og ledningen vil raskt forsvinne ut av landskapsrommet nordover mot Lauvavatnet. Ledningen vil synes sør for veien, men vil med unntak av de nærmeste mastepunktene, i stor grad skjules i terrenget og har god bakgrunnsdekning med varierende vegetasjon. Ved Fyllingsvatnet vil kraftledningen bli mer synlig da den krysser et lite definert landskapsrom med et aktivt jordbrukslandskap. Gitt at eksisterende 132 kv ledning forbi Fyllingsvatnet saneres, kan ikke NVE se at en ny 420 kv ledning vil endre dagens situasjon vesentlig bortsett fra at en eventuell ny ledning ikke vil spenne over selve vannet. Statnett omsøker to alternativ kryssinger av Lauvavatnet, enten helt vest parallelt med eksisterende 132 kv eller helt øst. Ved parallellføring vil inntrykket av det tekniske inngrepet forsterkes, men området er ikke uberørt fra før og NVE kan derfor ikke se at inntrykket vil kunne oppfattes som så vesentlig at det vil kunne få betydning for veistatusen. Ved sanering av dagens 132 kv ledning, vil situasjonen i hovedsak bli som i dag. Ved kryssing øst i Lauvavatnet etter alternativ 1.21, vil det bli en kraftledning i et område som ikke før har denne type tekniske installasjoner. Samtidig trekkes ledningen bort fra vestenden av vannet som i større grad enn østenden er benyttet både av lokalbefolkningen og i forhold til tilrettelegging for turisme (bl.a. utleiehytter). Ved sanering av 132 kv-ledningen, vil det kun bli en kraftledning over Lauvavatnet (som i dag) og NVE kan ikke se at det vil ha vesentlig betyning i forhold til hvordan landskapet oppfattes ved ferdsel etter riksveien. I tillegg vil kraftledningen bli synlig fra riksveien langs Holsenvatnet. NVE konstaterer at oppfattelsen av landskapet ikke vil bli vesentlig endret i forhold til dagens situasjon, og kraftledning vil i liten grad påvirke opplevelsen av landskapet sett fra veien både på grunn av avstand til veien, føringen i landskapet og muligheten for kamuflering som god bakgrunnsdekning gir. Sanering av eksisterende 132 kv ledning vil i tillegg kunne gi en positiv effekt da denne ledningen ligger helt nede i vannkanten på Holsenvatnet og i forkant av bebyggelsen på Hustuft. 284

285 Side 285 NVE kan ikke se at den omsøkte kraftledningen vil ha vesentlig negativ innvirkning på satsing på riksvei 13 som fremtidig nasjonal turistvei. Forutsatt sanering av eksisterende 132 kv ledning vil situasjonen totalt sett i liten grad endres fra dagens situasjon uansett valg av alternativ 1.0 eller Også gitt at eksisterende 132 kv ledning består, vurderes endringen av landskapsinngrep som lite vesentlig for ferdsel langs riksveien. Ved valg av alternativ 1.24 vil ikke ledningen synes fra turistveien bortsett fra der den krysser inn til Moskog transformatorstasjon. Fra Oppedal omsøkes igjen kun ett alternativ (1.0) på østsiden og parallelt med eksisterende 132 kv sørover langs Oppedalselva. Deretter stiger ledningen bratt opp og gjennom Stølsdalen og ned til ny transformatorstasjon på Ekrene etter alternativ Ledningene passerer Oppedalsstølen ved Oppedalselva og Oppstølen i Stølsdalen. Ved begge stølsområdene ligger eksisterende 132 kv ledning nærmere stølsområdet enn den nye ledningen. For disse stølene vil påvirkning på landskapet forsterkes. Dersom eksisterende 132 kv ledning saneres, vil dagens situasjon ikke bli vesentlig endret da ny ledning kommer i noe større avstand, samtidig som mastene bli høyere og færre. Rett sør for Oppstølen i Stølsdalen, er det i tillegg to andre 132 kv ledninger som møtes slik at det blir et spesielt rotete inntrykk av ulike master og kryssende liner i flere nivåer. Dette vil bli vesentlig forbedret når eksisterende 300 kv (drevet på 132 kv) mellom Fardal og Stølsdalen rives. Ny 420 kv ledning videre mot Balestrand vil ikke gå via Stølsdalen, men strekkes rett østover fra ny transformatorstasjon på Ekrene. Landskapsrommet i Stølsdalen er helt åpent med lav vegetasjon, og dalrommet rundt stølen preges vesentlig av kraftledningsinngrepene i dag. Statnetts omsøkte løsning, vil forbedre det visuelle inntrykket i dalrommet og stølsområdet generelt selv om to parallelle ledninger går forbi stølen da kryssingene på sørsiden forsvinner. Dersom eksisterende 132 kv ledning rives, vil påvirkning på landskapet forbedres i forhold til dagens situasjon i Stølsdalen. Føringen ned til transformatorstasjonen på Ekrene vil gå i et spenn fra toppen av fjellet og ned den bratte fjellsiden. Hele dalrommet rundt Ekrene vil bli vesentlig påvirket og dominert av tekniske inngrep da det kommer ledninger ned fra vest, nord og sør. For ytterligere vurderinger, se avsnitt Biologisk mangfold Det er flere høyproduktive edelskoglokaliteter i de sørvendte liene langs Gaularvassdraget. Alternativ 1.21 krysser en slik lokalitet, og NVE antar at dette er sammenfallende med lokalt innspill om almeforekomst ved Hetla. Marit Elddal opplyser om at det også er fredete almetrær ved 1.21 i Elddalen like ved riksvei 13, og at en gammel furuskoglokalitet berøres av alternativ 1.0. lempene for slike forekomster kan reduseres gjennom detaljprosjekteringen av ledningen. NVE vil eventuelt sette vilkår om at det skal tas spesielle hensyn i forhold til slike registrerte forekomster. I forhold til fugl vurderes konfliktnivået for alternativ 1.0 som større enn alternativ 1.21 på tross av parallellføring med eksisterende ledning. Dette skyldes avvikende parallellføring i områder med registrerte hekkelokaliteter for rødlistet rovfugl og smålom. Denne prioriteringen bekreftes etter gjennomførte tilleggsutredninger sommeren Verneområder De omsøkte traseene kommer ikke i konflikt med områder vernet etter naturvernloven eller plan- og bygningsloven. Alle de omsøkte alternativene på strekningen Moskog-Høyanger krysser Gaularvassdraget som er vernet i verneplan IV. Omtalen i forhold til verna vassdrag gjelder derfor også for alternativ 1.24 som vurderes nærmere i Verneverdiene i vassdraget er knyttet til biologisk mangfold (botanikk, vann- og landfauna), kulturminner, friluftsliv, landbruk og geologi og ingen faktorer trekkes spesielt frem. Alternativ 1.0 og 1.21 krysser vassdraget to ganger (ved Lauvavatnet og i Eldalen) og ikke én 285

286 Side 286 gang som det er oppgitt i tilleggssøknaden, mens alternativ 1.24 krysser vassdraget i vestenden av Viksdalsvatnet. Noen lokaliteter som er viktig for biologisk mangfold berøres av de omsøkte traseene (se vurderinger under avsnittet om biologisk mangfold over) og disse verdiene har vært en del av grunnlaget for vernevurderingene for vassdraget. Våtmarksreservatene i Gaularvassdraget berøres ikke av noen av traseene. Verdiene knyttet til friluftsliv og turisme vurderes som store. I konsekvensutredningen trekkes arbeidet med nasjonal turistvei (ikke nevnt i verneplanen), sportsfiske og friluftsområdet rundt Sandegga og Svartekibba frem. Verneverdiene knyttet til sportsfiske gjelder særlig de lakseførende strekningene av vassdraget. Disse berøres ikke. Innspill fra lokale lag og forening, påpeker at det også er betydelige sportsfiskeinteresser lenger opp i vassdraget, inkludert i Viksdalsvatnet. Når det gjelder kulturminner, vil ingen lokaliteter som er nevnt i utredningen berøres spesielt, men alle alternativene vil berøre støls- og gårdsområder, se vurdering under visuelle virkninger. Gaularvassdraget vurderes som et verdifullt område for landbruket. De østlige alternativene vil medføre noe større arealbeslag av jord- og skogbruksressurser enn alternativ Når det gjelder geologi, er det særlig de glasifluviale avsetningene ved Sande som nevnes i forarbeidene. Disse berøres ikke av ledningen. Den omsøkte ledningen vil påvirke både natur- og kulturlandskapet og enkelte forekomster som er viktig for biologisk mangfold, og dette er sentrale tema i verdivurderingen av vassdraget. Ingen spesielt nevnte lokaliteter berøres. Dersom eksisterende 132 kv ledning saneres, vil dagens situasjon i liten grad endres ved valg av alternativ 1.0 og også etter NVEs mening, alternativ Ved valg av alternativ 1.24, vil en annen del av vassdraget bli berørt av ledningen, men ved vilkår knyttet til mastepunkter, anleggsarbeid og merking av linene, kan konfliktnivået i forhold til fugl og botanikk reduseres. Gaular, Førde og Balestrand kommuner har utarbeidet en differensiert forvaltningsplan jf. rikspolitisk retningslinje for verna vassdrag. Omsøkte traseer vil berøre sone 2 og 3. I sone 2 antas det at kraftledninger normalt ikke vil være i konflikt med vernekriteriene, mens det i sone 3 antas konflikt og det kreves særskilt tillatelse. Bestemmelsen om særskilt tillatelse er knyttet opp til behandling etter plan- og bygningsloven. Dette gjelder imidlertid ikke for kraftledninger som er unntatt fra plan- og bygningslovens byggesaksbestemmelser og som også vil være unntatt fra planbestemmelsene etter I NVEs konsesjonsbehandling vurderes konsekvensene for verna vassdrag som ett av flere temaer, og det fokuseres spesielt på hvordan verneverdiene som ble lagt til grunn for vernet, kan bli påvirket av det omsøkte tiltaket jf. vurdering over. Forholdet til bebyggelse Når det gjelder strekningen fra Haugastølen til Høyanger ligger fire fritidsboliger (Ørnehaugstølen, Oppdalslia og Oppdalen) og fire andre bygninger (ved Fyllingsvatnet og Oppedalslia) innenfor 100 meter fra ledningens senterlinje avstanden etter alternativ 1.0, og en bygning (ved Hetla) etter alternativ Ørnehaugsstølen ligger 75 meter fra ledningen, fritidsbolig på Oppedalslia 95 meter og to fritidsboliger på Oppdalen 70 og 100 meter. Eksisterende ledning går mellom fritidsboligene og en ny 420 kv trasé. Annet Viksdalen skytterlag påpeker at traseene i Eldalen kan komme i konflikt med skytebanen da de passerer henholdsvis 350 og 520 meter unna skytebaneområdet. Avstand til skytebanen og høydeforskjellen mellom skytebanen og kraftledningstraseene, tilsier det ikke vil være konflikt med skytebaneinteressene. Statnett bekrefter muntlig at dette er sjekket. 286

287 Side 287 Trasékonklusjon for omsøkte østre traseer fra Haugastølen til Høyanger transformatorstasjon Se konklusjon under Omsøkte vestre trasé fra Moskog til Høyanger Visuelle virkninger Utredningen av landskapsvirkninger konkluderer med at konsekvensene for landskapet er middels negative for alternativ 1.24, og at konsekvensene vil være størst for landskapet rundt Movatnet og Viksdalsvatnet der ledningen kan sees fra/krysser bebodde områder. I konsekvensutredning av kulturmiljøer vurderes alternativ 1.24 til å ha middels negative konsekvenser, og vurderes til å ha høyere konfliktnivå i forhold til kulturmiljøer enn de andre omsøkte traseene på strekningen Moskog- Høyanger. Vågsstølen og Rørstadstølen i Gaular kommune er vurdert til å ha middels til stor verdi. I forhold til friluftslivsinteresser, vurderes 1.24 til å ha svært stor negativ konsekvens. Alternativ 1.24 tar av fra alternativ 1.0 etter kryssingen av Åsvatnet og vinkler lenger vest enn alternativ 1.0 og i bakkant av Nova og Holten sett fra bebyggelsen rundt Movatn. Flere lokale innspill, bl.a. fra Førde kommune, har utrykt bekymring for at denne traseen kan påvirke landskapet rundt Huldefossen. Statnett har laget en fotoillustrasjon som viser at ledningen ikke vil være synlig fra 287

288 Side 288 riksveien ved Mo og at det ikke vil være synlig master ved Huldefossen. Den tredimensjonale modellen av traseen viser imidlertid at to-tre master kan bli synlige fra området ved Mo landbruksskole, men avstanden er betydelig og det er usikkert om mastene vil kunne skilles ut mot bakgrunnen. Fra bebyggelsen rundt Movatnet vil føringen oppover lia fra Åsvatnet bli godt synlig, men avstand og bakgrunndekning gjør at ledningen ikke vil bli fremtredende. Høyere opp i lia der traseen krysser over til Sundsdalen, skjules ledningen av fjelltoppene Nova og Holten. Også alternativ 1.0 vil være synlig fra bebyggelsen ved østenden av Movatnet, men vil langt raskere forsvinne inn i terrenget bak Rabbegga. Traseen krysser over Sundsdalen mellom gårdsbebyggelsen på Byrkjefloten og Tunastølen i god avstand og følger langsetter dalen i ytterkant av landskapsrommet og betydelig høyere i terrenget enn de sentrale ferdselsårene langs stier og stølsveier mellom stølene og oppover mot Gravvatnet. Flere av mastene oppover dalsiden vil komme i silhuett sett fra stølsområdene og være med å prege landskapet. Hele fjellområdet i grensetraktene mellom Førde og Gaular kommune, er registrert som et viktig friluftsområde i FRIDA-registreret. Konsekvensene for friluftsinteressene vurderes som svært store i utredningene for alternativ 1.24 som krysser rett igjennom de sentrale områdene. Konsekvensene for alternativ 1.0 og spesielt 1.20, vurderes som middels da de går i ytterkant av de sentrale friluftslivsområdene. Sunde Krins Grendalag påpeker at områdene som vil bli berørt av 1.24 er et viktig nærfriluftsområde da det er lett tilgjengelig for en stor befolkning i Førde og omegn. Innspill også fra Gaular, tyder på aktiv bruk av fjellområdene nord for Viksdalsvatnet. Dette fjellområdet er i dag urørt av tekniske inngrep og en ledning her vil kunne redusere opplevelsesverdiene i området. Alternativ 1.24 krysser rett over Langevatnet i Gaular kommune før traseen går ned mot og krysser stølsområdet i Vågsdalen øst for stølsområdet. Den siste masten før ledningen kommer ned i dalen vil bli stående i silhuett sett fra stølsområdet og spennet og mastepunktet i dalbunnen vil etter NVEs mening virke negativt på opplevelsen av landskapet. Føringen videre mot Viksdalen vil også bli synlig, men følger naturlige retninger i landskapet og vil i all hovedsak ha god bakgrunnsdekning. Traseen sørover mot Viksdalsvatnet ligger godt i terrenget med bakgrunnsdekning hele veien ned til neset der ledningen spenner over vannet og et godt stykke opp i terrenget på sørsiden av vannet. Det er ikke behov for enfasemaster ved kryssingen, men spennet må merkes etter gjeldende luftfartsforskrifter. Kamuflering av ledningen vil sannsynligvis ha god effekt på både visuell fjern- og nærvirkning der ledningen følger terrenget ned og opp fra Viksdalsvatnet. Spennet ligger i god avstand til bebyggelse på begge sider av vannet, og i forhold til den naturlige ferdselsåren langs veien på sørsiden av Viksdalsvatnet, forsvinner ledningen raskt ut av landskapsrommet på grunn av de bratte fjellsidene mot sør. Effekten på landskapet i Viksdalen vurderes av NVE som moderat på grunn av de store linjene og rommene i denne delen av dalen. Gjennom fjellområdet i grensetraktene mellom Gaular og Høyanger, vil ledningen gå gjennom og i varierte og definerte landskapsrom, noe som demper den visuelle effekten fordi man ikke vil se ledningen over lange strekninger. Alternativ 1.24 krysser imidlertid på tvers av den gjennomgående retningen i landskapet og må derfor over flere mindre fjellrygger og vann. Det er ingen bebyggelse i området, så den visuelle effekten av ledningen vil være knyttet til bruk av området i friluftssammenheng. I konsekvensutredningen er ikke dette fjellområde avmerket som et mye brukt friluftsområde, men lokale innspill tyder på en viss bruk. Flere av de større vannene i området er regulerte, bl.a. Storevatnet, Blankedalsvatn og øvre Breidalsvatn som traseen går ganske nær. De visuelle nærvirkningene av ledningen i forhold til den uberørte naturen vil være avhengig av om man befinner seg ved et nedtappet vann eller ikke. Fordi ledningen vil måtte krysse flere høydedrag, vil imidlertid fjernvirkning i form av enkeltmaster kunne forandre områdets kvaliteter i forhold til at det fremstår som relativt uberørt. 288

289 Side 289 Alternativ 1.24 vil gå gjennom terreng som ikke er berørt av kraftledninger i dag. Selv om store deler av områdene ikke er uberørte (vannkraftutbygging med mer), fremstår de allikevel som forholdsvis uberørte og en ny 420 kv ledning etter 1.24 vil kunne endre det visuelle landskapet og opplevelsesverdien i områdene. Traseen på nordsiden av Viksdalen fremstår etter NVEs mening som mer konfliktfylt enn sørsiden på grunn av den visuelle påvirkningen på landskapet i Sundsdalen og stølsområdene her. Dette området benyttes også aktivt i friluftssammenheng. Biologisk mangfold Fagutredningen på biologisk mangfold konkluderer med alternativ 1.24 vil ha stor negativ konsekvens for fuglelivet i området der 1.24 krysser Gaularvassdraget over Viksdalsvatnet. Den vestre enden av Viksdalsvatnet er registrert som overvintringsområde for sangsvane og et nytt spenn over vannet kan medføre økt kollisjonsfare. Alternativ 1.24 kan også komme i konflikt med rødlistede rovfugl- og spettearter samt skogsfugl i furuskogen nord for vannet. Sunnfjord villreinnemd viser til at 1.24 vil gå gjennom de beste skogsfuglområdene i Gaular (Vågen-Vågsdalen og i Førde (Kusslistølen-Åsane) og bra rypeområder sør for Viksdalsvatnet. NVE konstaterer at verdien av denne delen av Gaularvassdraget antas å ha høy verdi for fuglelivet knyttet til vassdraget. Flere av de sentrale artene er tungtmanøvrerende fugl som kan være spesielt utsatt for kollisjon. Ved valg av alternativ 1.24 bør det vurderes merking av spennet over vannet for å redusere kollisjonsfaren for fugl, men dette vil igjen øke den visuelle effekten av spennet fra omkringliggende bebyggelse og ferdselsårer vil krysse igjennom Sunnfjord villreinområde som strekker seg hele veien på sørsiden av Jølstervatnet og vestover mot Førde. Sandeggaområdet antas å være et sentralt område for villreinstammen på ca. 120 dyr (utsatt tamrein) med viktige funksjonsområder. En ny trasé gjennom dette sentrale området kan føre til en barriereeffekt som reduserer villreinens leveområder gjennom fragmentering. Denne konklusjonen støttes av Sunnfjord villreinnemd. NVE er involvert i og holder seg oppdatert på ulike FoU-prosjekter på eventuelle konsekvenser av kraftledninger for vill- og tamrein. For mer om dette, se avsnitt Selv om det er usikkerhet rundt resultater og konklusjoner fra ulike FoU-prosjekter, kan reinen bli mer forstyrret med en ledning gjennom sentrale funksjonsområder enn i ytterkant. Dette gjelder spesielt i forhold til anleggsperioden. Det er etter NVEs mening lite sannsynlig at en ny ledning vil ha vesentlig betydning for villreinstammen i området. Verneområder De omsøkte traseene kommer ikke i konflikt med områder vernet etter naturvernloven eller plan- og bygningsloven. For omtale av konsekvenser for Gaularvassdraget, se omtale under vurdering av alternativ 1.0 og 1.21 på strekningen Haugastøl-Oppedal. Forholdet til bebyggelse Ingen bygninger ligger nærmere enn 100 meter fra ledningen etter alternativ Trasékonklusjon for strekningen fra Moskog transformatorstasjon til Høyanger transformatorstasjon Forutsatt at eksisterende 132 kv ledning mellom Moskog og Høyanger rives, mener Førde kommune at alternativ 1.20 kan være en akseptabel trasé. Gaular kommune kan akseptere en linjeføring etter alternativ 1.24 der ledningen ikke går ned i dalbunnen i Viksdalen. Høyanger kommune har ikke prioritert mellom alternativene. Nabokommunene Førde og Gaular prioriterer forskjellige alternativer på strekningen. Fylkesmannen mener det er viktig å samle inngrepene, og anbefaler alternativ 1.0. Pers. med. fra Fylkesmannens miljøvernavdeling v/hermund Mjelstad bekrefter at alternativ 1.0 foretrekkes også ved sanering for å unngå en ny korridor. Herunder understrekes det at Fylkesmannen 289

290 Side 290 er fornøyd med at 1.24 ikke er prioritert fra Statnetts side. Sogn og Fjordane fylkeskommune støtter imidertid Gaular kommunes prioritering av alternativ 1.24 som det beste alternativet. NVE har i tillegg mottatt mange lokale innspill fra enkeltgrunneiere, grendalag og grunneierlag i Førde og Gaular kommuner. Disse innspillene viser at det ikke er enighet i bygdene om hva som er det minst konfliktfylte traséalternativet og konklusjonen avhenger av hvor man har tilhørighet og hvilke forhold som vektlegges mest. NVE konstaterer at det ikke er enighet lokalt og regionalt om hvilket alternativ som gir minst negativ konsekvens på strekningen Moskog-Høyanger. Uansett valg av alternativ vil det ikke være noen bolighus som ligger nærmere enn 100 meter fra ledningen. Totalt ligger fire hytter innenfor denne avstanden langs de østre traséalternativene (Ørnehaugsstølen, Oppedalslia og Oppedalen). NVE er ikke enig med konsekvensutredningens konklusjon hvor det vestre traséalternativet vurderes til å gi minst konsekvens for landskapet. Konklusjonen i fagrapporten om landskap legger betydelig vekt på forholdet til bebyggelse. NVE mener at dette ikke alene kan legges til grunn for konklusjonen. Det at helt nye områder berøres og at naturområder og viktige friluftsområder uten eksisterende infrastruktur fragmenteres, bør etter NVEs mening også tillegges vekt. I forhold til biologisk mangfold, spesielt fugl- og villreininteresser, vurderes alternativ 1.24 til å ha et betydelig høyere konfliktnivå enn de østlige traseene. NVE mener at de østlige traseene mellom Moskog og Høyanger totalt sett vil gi det laveste konfliktnivået i forhold til de vurderte miljøtemaene. På strekningen fra Moskog transformatorstasjon til nordsiden av Lauvavatnet, vurderer NVE alternativ 1.0 og 1.20 som nokså likeverdige i forhold til landskapspåvirkning forutsatt at eksisterende 132 kv ledning rives. NVE mener at alternativ 1.20 totalt sett vil gi minst negativ effekt for landskapet på denne strekningen da denne traseen ligger lavere i terrenget, har bakgrunnsdekning og følger linjene i terrenget uten kryssing av åpne landskapsrom med vann. Dersom eksisterende 132 kv ledning ikke saneres, vurderes 1.0 til å gi noe lavere konfliktgrad i forhold til landskapet, først og fremst på grunn av fremtidig utnyttelsen av arealet mellom Holsenvatnet og Åsavatnet og forsterking av inntrykket av tekniske inngrep langs Holsenvatnet ved føring av to større ledninger i lisiden opp Nydalen. Dersom eksisterende 132 kv ledning flyttes parallelt med ny 420 kv ledning fra Moskog til der ledningene møtes i Nydalen (ikke omsøkt), mener NVE fortsatt at alternativ 1.20 samlet sett vil gi minst konsekvenser. Forutsatt at eksisterende 132 kv ledning saneres som omsøkt, vil alternativ 1.0 i liten grad endre dagens situasjon, mens alternativ 1.21 vil endre kryssingspunktene i dalene og dermed berøre annen bebyggelse og andre deler av landskapsrommene gir etter NVEs mening mindre påvirkning totalt sett på landskapet, da man unngår det trange landskapsrommet i Fyllingsdalen og kommer lenger unna bebyggelse generelt (unngår spesielt Nyheim ved Lauvavatnet). Dersom eksisterende 132 kv ledning rives, vil ingen av alternativene etter NVEs mening i nevneverdig grad påvirke landskapsopplevelsen fra riksvei 13 som planlegges som nasjonal turistvei. Dersom eksisterende 132 kv ledning skal bestå, fremstår fortsatt alternativ 1.21 som det som totalt sett er best da alternativ 1.0 med parallellføring over Lauvavatnet og gjennom Fyllingsdalen vurderes som dominerende. For et par av gården i Elddaldalen vil alternativ 1.21 med bestående 132 kv ledning, imidlertid føre til en forverring i nærområdene til gårdene da ledningene blir liggende på flere sider av bebyggelsen. Dette gjelder spesielt gårdene Toa og Øykjebotn. NVE mener at de østlige omsøkte traseene vil gi færre ulemper enn det vestlige alternativet NVE konstaterer at vurdering av hvilken av de østligste traséene som gir færrest ulemper på strekningen mellom Moskog og Høyanger transformatorstasjon, er avhengig av om eksisterende 132 kv ledning saneres eller ikke jf. vurderingene over. Ved sanering av eksisterende ledning, vil alternativ etter NVEs mening være den traseen som samlet gir minst negative konsekvenser på 290

291 Side 291 strekningen, og vil i liten grad endre den totale påvirkningen i forhold til dagens situasjon selv om andre grunneiere og deler av landskapsrom påvirkes ved kryssingen av Elddalsdalen og Lauvavatnet. Ekstrakostnaden ved å sette inn transformator nr to i Høyanger transformatorstasjon er estimert til ca. 40 millioner kroner (nåverdi). NVE mener at denne merkostnaden (i tillegg til saneringskostnaden på ca. 10 millioner kroner) kan forsvares for å oppnå best mulig trasé for omsøkte 420 kv ledning på strekningen Høyanger-Moskog og for å få sanert eksisterende 132 kv ledning. Ved å velge den østre traseen, vil ledningen i hovedsak ikke berøre helt nye områder. Sanering av eksisterende 132 kvledning vil virke positivt på de arealbruksmessige og visuelle konfliktene som ledningen gir spesielt ved Vettreidene, rundt Fyllingsvatnet og Lauvavatnet i dag. I tillegg vil man unngå å ringe inn områder mellom Åsavatnet og Holsenvatnet og i Elddalen med eksisterende og ny ledning. Eksisterende 132 kv ledning må bestå mens den nye 420 kv-ledningen bygges. Den visuelle situasjonen i Oppedalsdalen og Stølsdalen vil i liten grad endres fra i dag dersom eksisterende 132 kv ledning rives. Den ny ledningen kommer litt lenger unna stølsbebyggelsen, men blir til gjengjeld noe større og kraftigere Omsøkte traséer fra Høyanger til Esefjorden Statnett omsøker en hovedløsning (1.0) på strekningen mellom Høyanger transformatorstasjon (justert alternativ ut fra stasjonen og opp på Randen) og Ese i Balestrand med alternativer på to delstrekninger. Statnett omsøker alternativ 1.28 ved passering av Langevatnet og Kaldosvatnet og over Geithalsnipa ned mot Ese. Den nye 420 kv ledningen skal erstatte eksisterende 300 kv ledning på strekningen. Statnett prioriterer ikke mellom alternativene. Visuelle virkninger Konsekvensutredningen vurderer virkningene for landskapet på strekningen Høyanger Ese som middels negative. Dette begrunnes i hovedsak med at området allerede er visuelt berørt av kraftutbygging gjennom regulerte vann og at fjernvirkningen av ledningen vil være liten. Konfliktgraden antas å være lik for alternativene. I forhold til kulturminner vurderes alternativ til å berøre kulturmiljøer i noe mindre grad på grunn av unngått konflikt med Esestølen. Konsekvensutredningen påpeker at Langedalen er et lokalt viktig friluftsområde med fiskevann og flere fritidsboliger og støler, men ledningen vurderes ikke til å ha noen ny effekt i forhold til dagens situasjon med 300 kv-ledningen i samme trasé. Ledningen passerer i bakkant av to bygninger på Randen som er tilknyttet Statkrafts trallebane og drift av vannkraftverket. Videre er alternativ 1.0 planlagt i samme trasé som dagens 300 kv ledning forbi Roesvatnet og Høgsvatnet i Eriksdalen hvor det ligger en rekke bygninger på Eriksdalsstølen. Endringen i forhold til dagens situasjon er liten og området er allerede vesetlig preget av andre inngrep som dam, vei og rør ved de regulerte vannene, og konsekvensvurderingen konkluderer med at 291

292 Side 292 kulturmiljøkvalitetene er minimale. Ledningen forsetter videre i bakkant av hyttene i vestenden av Kaldosvatnet som dagens ledning, mens det i østenden er vurdert endringer i forhold til dagens trasé. Eksisterende 300 kv krysser i forkant av hytte i østenden av Kaldosvatnet og krysser på ekstra høye master over Langevatnet. Statnett omsøker alternativ 1.0 i bakkant av hyttene og på nordsiden av Langevatnet for å unngå denne kryssingen. Alternativ 1.0 krysser veien flere ganger på en kort strekning. Avstanden til hyttene blir mindre enn fra dagens ledning. Etter innspill fra grunneierne i området, omsøker Statnett også alternativ 1.28 forbi Kaldosvatnet og Langevatnet for å unngå de områdene som er mest attraktive i forhold til videre utnyttelse av området. Alternativ 1.28 vil som dagens ledning krysse foran hytta ved Kaldosvatnet men i større avstand og krysse Langevatnet i et kortere spenn enn dagens ledning og dermed unngå bruk av ekstra høye master. Langedalen Fellesskap og Balestrand kommune er enig om at alternativ 1.28 er den beste løsningen og at denne i liten grad vil endre dagens situasjon. NVE mener at det ikke er vesentlig forskjeller mellom alternativene i forhold til landskapskonsekvenser. 420 kv-ledningen følger eksisterende trasé videre forbi Stølsvatnet, Harbakkvatnet, Urdavatnet og diverse mindre vann frem mot Geithalsnipa. Herfra omsøkes igjen to alternative løsninger frem til forankringsmastene på sørsiden av Esefjorden. Alternativ 1.0 følger dagens trasé forbi Esestølen og ned mot Ese, mens alternativ følger fjellryggen ned øverste del av Geitdalsnipa og krysser Esedalen lenger sør enn eksisterende ledning. I forhold til bebyggelsen på Ese, vil komme i bakkant av bebyggelsen og i liten grad bli synlig før kryssingen av Esedalen. Konsekvensutredningen konkluderer derfor med at alternativ vil gi mindre landskapsvirkninger enn 1.0 som i langt større grad er eksponert fra det store landskapsrommet rundt Esefjorden, Dragsvik og Hella. Ledningen etter vil imidlertid føre til at flere master vil komme i silhuett på toppen av Geithalsnipa og være fremtredende sett fra omkringliggende topper. Det er først og fremst utsikten fra turstien mot Raudmelen som vil bli endret med master på Geithalsnipa, og konsekvensutredningen mener at dette alternativet vil få liten negativ konsekvens for friluftslivet. Merknader fra Balestrand kommune, lokale og regionale turlag og grunneierne på Ese, tyder imidlertid på at konsekvensene for friluftslivet og reiselivet vurderes høyere enn i konsekvensutredningen. De lokale interessene påpeker at dette er en dårlig løsning og at alternativ 1.0 foretrekkes dersom ikke kan trekkes lenger ned i terrenget. Statnett sier i brev av at dette ikke er teknisk mulig. NVE er uenig med konklusjonene i konsekvensutredningen, og mener at landskapspåvirkningen av alternativ er større enn alternativ 1.0 da silhuettvirkningen av mastene på Geithalsnipa vil bli synlig både fra bebyggelsen på Ese, fra fjorden og veien fra Dragsvik mot Balestrand. Dette er uheldig da det tiltrekker oppmerksomhet til ledningen i motsetning til dagens trasé som ligger godt i terrenget og som ikke er fremtredende i det store landskapsrommet. Kamuflering av mastene opp fjellsiden kan dempe inntrykket enda mer, særlig i sommerhalvåret. Biologisk mangfold Det er i følge konsekvensutredningen liten til middels negativ konflikt i forhold til viktige lokaliteter for biologisk mangfold på strekningen fra Ekrene til Ese. Nedføringen til Ekrene kan medføre konflikt med en rødlistelokalitet for fugl, men den justerte traseen redusere konflikten i forhold til tidligere omsøkte løsing Det er ikke registrert hekking på lokaliteten gjennom tilleggskartleggingen i Verneområder De omsøkte traseene kommer ikke i konflikt med områder vernet etter naturvernloven eller plan- og bygningsloven. Forholdet til bebyggelse 292

293 Side 293 Ingen bolighus ligger i nærheten av ledningen på strekningen fra Høyanger transformatorstasjon til Esefjorden. Ledningen vil imidlertid passere flere hytter i Eriksdalen og Langedalen. 7 hytter og fire andre bygninger ligger nærmere ledningen enn 100 meter. Ved valg av alternativ bortfaller nærheten til en fritidsbolig og to andre bygninger. Hyttene i Langedalen og Esestølen ligger alle nær ledningen i en avstand på meter fra ledningen. Ved omsøkte omlegging av ledningen ved Kaldosvatnet-Langevatnet (1.28), vil to av de oppgitte fritidsboligene over komme mer enn 100 meter fra ledningen. Dagens ledning har en lang lavere belastning enn det den nye ledningen vil få. Fra dagens ledning, er det beregnet at områder mer enn 40 meter fra ledningen vil ha elektromagnetiske felt under 0,4 µt i gjennomsnitt. For den nye ledningen øker denne avstanden til ca. 75 meter. Trasékonklusjon på strekningen fra Høyanger transformatorstasjon til Ese Omsøkte 420 kv ledning på strekningen Høyanger transformatorstasjon-ese vil i liten grad endre dagens landskapssituasjon da traseen for dagens 300 kv ledning i all hovedsak følges. Endring ved Kaldosvatnet og Langevatn kan være litt positivt i forhold til dag da man unngår ekstra høye master over Langevatnet. Det er ingen vesentlige forskjeller i landskapseffekt mellom alternativene 1.0 og Den visuelle påvirkningen av over Geithalsnipa vurderes som vesentlig større enn alternativ 1.0 i dagens trasé på grunn av silhuettvirkning av flere master fra mange ståsteder i et stort landskapsrom, og både fra bebyggelse, vei (nasjonal turistvei) og fjorden. Det er ingen boliger som ligger nær ledningen på strekningen, men flere hytter ligger nærmere enn 100 meter fra ledningen. 420 kv-ledningen er omsøkt i samme trasé som dagens 300 kv med en liten endring ved Kaldosvatnet. Dette betyr at avstanden til hyttene i området forblir som i dag eller forbedres Omsøkte traséer fra Esefjorden til Sogndal transformatorstasjon Statnett omsøker en trasé (1.0) fra Ese til Dragsvik i traseen for eksisterende 300 kv ledning. Fra Dragsvik til Klukshjelet omsøkes to løsninger for kryssing av Fjærlandsfjorden - alternativ 1.27 og alternativ Fra Klukshjelet til Henjadalen omsøkes to alternative traseer hvor alternativ 1.0 følger på sørsiden av dagens 300 kv ledning som skal rives. Alternativ 1.22 følger parallelt med eksisterende 132 kv og 66 kv ledninger. Fra Henjadalen til ny transformatorstasjon på Skarsbøfjellet, omsøkes ny 420 kv ledning ved eksisterende 300 kv trasé frem til kryssing øverst i Øvstedalen og deretter i ny trasé frem til transformatorstasjonen. Statnett prioriterer ikke mellom alternativene der ulike traseer omsøkes. Inn mot ny transformatorstasjon, søker Statnett om å få legge om dagens 66 kv, 132 kv og 300 kv nett i området. 293