Å kartlegge med Språkpermen. Margareth Sandvik og Marit Spurkland Ins5tu6 for barnehagelærerutdanning, HiOA

Transkript

1 Å kartlegge med Språkpermen Margareth Sandvik og Marit Spurkland Ins5tu6 for barnehagelærerutdanning, HiOA

2 Plan for kurset Mål: Å lære å bruke Språkpermen og prinsippene for denne type kartlegging/ dokumentasjon, å se denne type kartlegging som et alterna5v 5l andre kartleggingsverktøy Organisering: 3 felles samlinger 3 ne6verkssamlinger Arbeid i egen barnehage Lesesirkler med avtalt li6eratur fra boka Lær meg norsk før skolestart!

3 Erfaringer fra prosjektet Lær meg norsk før skolestart! har bli6 bok Del I Flerspråklig utvikling Del II Språks:mulering med li;eratur Del III Dokumentasjon og kartlegging av språkferdigheter

4 Hva sier de erfarne brukerne? Fra en bhg med 84% N2- barn, 17 ulike språk (intervju med førskolelærer 2011): Godt verktøy for bhg 5l å observere B og hvor mye B blir se6 i løpet av dagen. Spesielt vik5g at bhg blir tvunget 5l å observere. Får oss 5l å finne ut hva B kan og ikke kan, hvis bhg ikke hadde ha6 verktøyet, så hadde observasjonene bli6 sporadiske. Vik5g at det er fokus på språkbruk, vik5g i forhold 5l sosial kompetanse.

5 Forts. Førskolelæreren starter hver høst med å gå gjennom punktene i skjemaet, delegerer oppgaver 5l assistentene, for eksempel under mål5det: Registrere om B henvender seg 5l andre B, snakker B eget morsmål, får B 5lsendt det han/hun ber om osv. Mål5det er en konsentrert episode, samling også, gode episoder å observere i, gjelder også førskolegruppa. Assistentene elsker å få 5ldelt konkrete oppgaver, blir le6vint for førskolelæreren å skrive inn i permen det assistenten har notert. I `or (2011): 9 førskolebarn da må du delegere 5l assistentene, umulig å gjøre aleine, du må ha 5llit 5l dem du jobber med, men de må kunne norsk sjøl.

6 Forts. Den som kartlegger velger ut primærbarnet si6. Kartleggingen er en veldig god måte å bli kjent med barnet på. Bhg har fokus på foreldresamarbeid, og foreldrene er veldig oppta6 av barnets skolestart. Til slu6: Jeg har begynt å se6e pris på Språkpermen. Den er nygg for oss som jobber her ikke nygg bare for barnet.

7 Språkpermen Mappebasert Barnets posi5ve utvikling Ikke normert Hele spekteret av språkferdigheter Varierte situasjoner Morsmålet, foreldresamarbeid Vurdering av 5ltak framover Vurdering av språkmiljøet

8 Språkpermen = mappevurdering Språkpermen legger opp 5l en kvalita5v beskrivelse av barnets språkutvikling! Dokumentasjon av språklæring og språkutvikling over 5d Dokumentasjonen gir både et bilde av hva barnehagen arbeider med, hvordan den arbeider med de6e, og hva den vil oppnå med det.

9 Roger Ellmin (1999): Poriolio är en form av pedagogisk dokumenta5on som är lärarledd och elevak5v, posi5v och meningsfull. Den sylar 5ll a6 beskriva, tydliggöra och ge e6 utvecklingsperspek5v på vad och hur eleven lär sig, hur målen uppnås, vilket stöd som behövs samt hur eleven tänker kring si6 eget lärande och sin utveckling.

10 Fordelene med mappevurdering Barnet sikres en helhetlig (holis5sk) vurdering og en kvalita5v dokumentasjon. Barnets språklige utvikling blir ikke vurdert bare ut fra noen få ferdigheter som le6 lar seg måle, men ut fra et bredt utvalg språklige ferdigheter og dermed blir barnet vurdert på et mer faglig og mer ansvarlig grunnlag.

11 Normert vs. ikke- normert vurdering Norm = normal, en aldersadekvat standard for hva en kan forvente seg at barnet mestrer på et gi6 alderstrinn Hvem er normen?

12 Mappevurdering best egnet når en vil dokumentere språkbruk dvs. hva barnet bruker språket 5l og hvordan han/hun gjør det. Pedagogen og barnet kan i fellesskap velge ut barnets språklige u6rykk i vid forstand: Hvordan barnet bruker språket, hvordan barnet deltar i en samtale, hvordan det forteller eller forstår historier, vitser, rim og regler, hvordan det deltar i lek og andre ak5viteter, hvordan det uiorsker og utvikler skrilspråket og hvordan barnet selv synes det går med språkutviklingen.

13 Standardisert verktøy: SPRÅK , Anne Karin Haukaas 13

14 Er Språkpermen standardisert? Både ja og nei. Ja: Fordi den styrer personalet mot de samme sidene ved barnets språkbruk, den avgrenser og blinker ut hva du skal se på. Nei: Den har ikke standardiserte spørsmål eller oppgaver 5l barnet. Den er fleksible og åpen for hvilken situasjon du kan bruke som en kartleggingssituasjon/ dokumentasjonssituasjon.

15 Språkpermen De ulike sidene ved språkkompetanse er inndelt i kartleggingsområder med 5lhørende skjemaer 5l uiylling. Unngår tvil blant personalet med hensyn 5l hva en skal se e6er og beskrive. Kartleggingen er bevisstgjørende og lærerik for pedagogen fordi den viser hva som inngår i begrepet språklig kompetanse, og hva det derfor er relevant å se e6er.

16 Språkpermens kartleggingsområder Språkfunksjoner (på norsk og eventuelt på morsmål) Samtale Lesestund. Samtale om tekst, bilde og konkreter Barnets fortellinger Lesing og skriving - Morsmålet - Oppsummering - Dokumentasjon av ak5viteter i barnehagen (li6eratur, sanger, ekskursjoner, temaarbeid, annet)

17 Mange situasjoner i barnehagen Å snakke om det som er 2l stede i konteksten Å snakke om det en gjør: Ledsagende tale = her- og- nå- språk Å snakke om det som er fraværende i situasjonen

18 Bruk av språket/språkfunksjoner 1. På hvilken måte bruker barnet språket 5l å be om noe, fortelle noe, styre noen, si hva det mener om noe, forklare noe og uiorske noe? 2. På hvilken måte bruker barnet språket 5l å u6rykke følelser og etablere sosial kontakt? 3. På hvilken måte bruker barnet språket i fantasering, rollelek og lek med språket? 4. På hvilken måte bruker barnet språket 5l å snakke om språk (metaspråklig kompetanse)?

19 Hvordan bruker du Språkpermen? Områdene Situasjonsbeskrivelse Dokumentasjon av utvikling Tiltak Språkmiljjøet

20 Bokstund, V = voksen, Vat = Vatshan. Boka er S2an hos frisøren. 1. V: kom skal vi lese en bok 2. Vat: jeg se på bok 3. V: se på boken ja. hva heter den gu6en? 4. Vat: eh. S5an 5. V: S5an ja 6. Vat: jeg se på. jeg sier (tar boka fra V) 7. V: jeg holder den (tar boka 5lbake) 8. Vat: ok 9. V: og du holder hendene der. du skal snakke og jeg skal bla 10. Vat: ja 11. V: ok 12. Vat: du [hører] 13. V: [du er] ja jeg hører. du skal snakke 14. Vat: ja 15. V: du forteller meg historien 16. Vat: S5an går. S5an og. går mamma på 5kket 17. V: hvor skal de hen? 5l? 18. Vat: 5lbake jobbe. skole. skole mamma pappa 19. V: skal mamma på skole? 20. Vat: ja 21. V: skal de på skolen nå? 22. Vat: ja

21 1. V: nå skal vi begynne.. nå er Noalla klar (slår opp boka på første oppslag) 2. N: så går de på frisøren 3. V: hvem er det som går? 4. N: S5an og mammaen 5. V: å ja? 6. B: Merete var ikke her i `or (en av de ansa6e) 7. N: så går de. så kommer de 8. V: ja. hva skjer [der?] 9. C: [de går sammen. de går sammen] 10. V: hva skjer der Noalla? 11. N: de kommer. også mammaen. klippe håret og så. hun sa vent li6. frisøren 12. V: ja. han S5an må6e vente li6 ja 13. N: og så går mamma 14. V: ja 15. N: og så S5an må vente med den gu6en der (peker i boka) 16. V: mm. hva skjer her da? (N har bladd om) 17. N: så ser han det er ikke noe fint hår 18. V: hvor ser han det? 19. B: det er med [S5an på] 20. V: [hysj (hvisker)] bare vent li6 du. hvor ser han det? hva ser han der? 21. N: kanskje en bonk 22. V: i. en bok? 23. N: ja. så ser han den andre. film 24. V: hva tror du han ser da? 25. N: et hår sånn som is (håret er klipt som en is) 26. V: tror du det? 27. N: ja. (blar om) så var S5an sin tur 28. V: mm

22 Orientering mot skrilspråket Vathshan (5 år) tamil som morsmål 1: uten forbilde (tamil og norsk) 2: med forbilde (norsk) 3: uten forbilde (tamil)

23 Personalet om Vatshan Vatshan forteller om: 5ng han har opplevd venner han har lekt med gjester som kommer på besøk Han forteller tydelig og godt, viser at han har god hukommelse og evne 5l å dele med andre. Han forteller ole også fantasifortellinger, viser nå med kommunika5ve tegn at han tuller når han forteller slike historier. I fellesfortellinger lar han seg le6 inspirere og bidrar all5d med noe. viser stor fortelleglede

24 Fra Umairs språkperm eks på flerspråklig skrilkyndighet på norsk og på morsmålet

25 Umair maler navnet si6 på norsk og på urdu

26

27 Fra Umairs språkperm, oppsummeringen 1. Språkbruk på norsk og ev. på morsmål C bruker språket i alle dagligdagse situasjoner i barnehagen, og språket har ikke vært 5l hinder i kommunikasjon med de andre barna eller voksne. C kan be om noe, eks: Kan jeg gå i fra ved matbordet. Han gjør seg veldig godt forstå6, og han kan holde tråden i en samtale som går over flere turer. Han kan komme med egne ytringer, men trenger trening i å forklare noe. Språket er veldig variert, men han kan blande nå5d og for5d.

28 2. Samtale på norsk og ev. på morsmål C er veldig flink 5l å u6rykke seg, og det er derfor veldig le6 å forstå hva han sier. Han svarer stort se6 når voksne spør han om noe, men av og 5l kan han velge å ikke si noe. Det er usikkert hvorfor han gjør de6e, men de6e hender spesielt i situasjoner der voksne vil ha en forklaring på noe nega5vt som har skjedd, for eksempel i konflikt i lek. De6e kan være noe C trenger stø6e i.

29 3. Lesestund. Samtale om tekst og bilde på norsk og ev. på morsmål C kan si6e og konsentrere seg over lengre 5d, og kan dermed ly6e 5l en bok, og det virker som om han oppfa6er innholdet. Han kan følge handlingen i for eksempel i Til Hu6etuenes land, og kommer med kommentarer 5l bildene. C tar ikke mye ini5a5v 5l å lese selv, men blir gjerne med om en voksen spør han.

30 4. Barnets fortellinger på norsk og ev. på morsmål C kan fortelle noe i barnemøtene, og er ikke redd for å ta ordet. Han kan fortelle om leker, hva han har opplevd, om filmer han har se6, og hva han har lekt ute. C forteller ellers i alle dagligdagse situasjoner, og formidler det han er oppta6 av. Det går i perioder om han forteller noe eller ikke. Av og 5l snakker han ikke så mye 5l voksne.

31 5. Skriving og lesing på norsk og på morsmål C skriver mange bokstaver på norsk, og kan skrive navnet si6 og andre korte ord, eks; Is. Han er veldig oppta6 av bokstaver og kan for eksempel fortelle at J er forbokstaven 5l Julie. Han er glad i å lage tulleord på barnemøtene. Barna lager nye ord av for eksempel, 5rsdag, og prøver å lese disse. C kan skrive korte ord på norsk og navnet si6.

32 Hvilke bøker velger vi?

33 Fortellinger er opplevelse Vi skal ikke lære barn noe som helst når vi leser og forteller for dem!! (skjønnli6eratur) Vi skal gi dem en opplevelse Så samtaler vi om det leste, osv. - så lærer barna ole mer og kanskje andre 5ng enn forventet på bakgrunn av fortellingen

34 Hvorfor li;eratur? Li6eratur èr språk; hverdagsspråk og språk som går ut over dagligspråket Gir barnet mulighet 5l å konsentrere seg om språklig melding av en viss varighet Gir erfaring med li6erære strukturer/mønstre/ handlingsforløp Gir erfaring med at verden er mangfoldig og kan omtales på mange måter Gir erfaring med ulike språklige og li6erære/tekstlige sjangre Li6eratur beveger seg mot det abstrakte

35 Hvorfor li;eratur? Gir iden5fikasjonsfigurer/gjenkjennelse = snakke om lignende 5ng/lav terskel Gir felles referanserammer = erindre sammen, bruke plot og begreper Gir psykologisk innsikt; hvordan det er å være menneske = snakke om opplevelser/følelser Gir stoff 5l og mulighet for fabulering og hypoteser

36 Bøkene/fortellingene man velger skal ha en god historie, være spennende/morsomme ha en re6 fram - fortellestruktur sammen dekke ulike sjangre; realis2ske hverdagsfortellinger, fantas2ske fortellinger, eventyr, sakprosa (i bøker og andre medier) være språklig rike og uiordrende være innholdsmessig uiordrende gi gode muligheter 5l meddiktning/samtale/ha en bevisst kjønnsprofil ha en kompleksitet 5lpasset barnets fak5ske alder være mulig å konkre5sere ikke være ideologisk støtende (!) andre :ng..?

37 Albertbøker

38 Alan

39 Konkreter

40 Hensyn som må tas når man velger tekster/bøker/fortellinger hvilke bøker/tekster kjenner barnet fra før? hvilken li6eratur bør barnet kjenne? Barna skal møte ulike sjangre og kategorier - fiksjon - sakprosa - vers, rim og regler ferdige tekster tekster som er bli6 5l på stedet

41 Pedagogen(e) må kjenne boka ut og inn!!! ha analysert de valgte bøkene ha formidlet dem for seg selv ha diskutert dem med kolleger vite hvorfor hun vil bruke ne6opp denne boka på denne måten for disse barna i denne situasjonen og likevel være åpen for spontanlesing når barna ønsker det!

42 Tenk over.. hvilke tekster kan barnet ha glede av å møte hva som er formålet med teksten ikke tenk didak5kk, men opplevelse «aldersadekvat»?? om du liker boka selv hva dine kolleger får ut av boka

43 Analyse av bøker Analyse = oppløsning av et hele i dets bestanddeler Dekonstruksjon/analysere: foreta en slik oppløsning Personalet bør diskutere: hva handler boka om (tema)? (jo flere svar dess bedre!) Hvem er hovedpersonen(e) i boka? Mulig iden5fikasjon? Hvordan er miljøet? Mulig iden5fikasjon? Hvordan er handlingsforløpet frems5lt? Hvor/når/på hvilken måte går fortellingen ut over barnets egen erfaringsramme? Budskap.? Hva vil denne boka egentlig fortelle Liker vi den vil vi bruke den? Hvorfor? Hvorfor ikke?

44 En god bok er en bok barna blir interessert i En dårlig formidler kan ødelegge en god bok En god formidler kan få det beste ut av en middelmådig bok Hvem er den gode formidleren i barnehagen?

45 Lurt å ha med i barnehagens dokumentasjon Bok56el, tema (kort handlingsreferat - en linje) Sjanger: realis5sk? fantas5sk? blandingsform? sakprosa? Vers, rim, regler? Språkform: hverdagsspråk? poe5sk? uiordrende/lite uiordrende? (NB! Aldri: det er så mange ord barna ikke forstår, at. det er gjennom boka/fortellingen og samtalene rundt at barna får disse ordene/begrepene..) Konkre2seringsform(er)

46 Anvendte bøker i prosjektperioden (Vatshan) Gunilla Bergstrøm: Heng i Albert Åberg m.fl. A Å - bøker O & L Landström: S5an hos frisøren Kipling: Hvordan elefanten fikk sin lange snabel Gunilla Bergstrøm: Milla midt- i- leken Alf Prøysen: Skinnvo6en Pluss rim, regler, spontane fortellinger osv.

47 Barnas egen li;erære produksjon: Sjanger, tema og språkbruk i Spontante fortellinger (hva jeg opplevde i går, da Supermann. osv.) Rolleleken (temaer, rollefigurer, variasjon, osv) Tegninger, med og uten tekst

48 Totalt språkmiljø Planleggingen av strukturerte ak5viteter må være gjennomtenkte òg gi rom for uventede «bonuser» - språkbruk er språkbruk Bøker og fortellinger gir vik5g språk5lførsel som ikke kan komme annet steds fra Å bygge språkmiljø rundt bøker er gjennomførbart, konkret og en takknemlig oppgave! Å dokumentere språk i både strukturerte og ustrukturerte situasjoner er en øvingssak

49

50 Lykke 5l!!