Veileder til helsepersonell BRUKERMAL TIL UNDERVISNINGSMATERIELLET DU KAN LEVE BRA MED ASTMA

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Veileder til helsepersonell BRUKERMAL TIL UNDERVISNINGSMATERIELLET DU KAN LEVE BRA MED ASTMA"

Transkript

1 Veileder til helsepersonell BRUKERMAL TIL UNDERVISNINGSMATERIELLET DU KAN LEVE BRA MED ASTMA Lovisenberg Diakonale Sykehus (LDS) har utarbeidet materiell for pasientene med astma som har urdu, tyrkisk, arabisk og engelsk som morsmål. Det norske opplæringsmateriellet i voksenmodulen Skipper på egen skute er benyttet som modell i utarbeidelse av dette veiledningsmateriellet. Mye av informasjonen som står i Skipper på egen skute så som organisering, medisinsk faglig del, fellesopplæring, individuell opplæring og kommentarer til overhead gjelder også til dette materiellet. Det henviser derfor til at de som skal undervise bør kjenne til materiellet i voksenmodulen. Gjennom fokusgruppeintervjuer og astmaskole for pasienter som snakker urdu, tyrkisk og arabisk har personalet på LDS tilegnet seg erfaringer som bør/må tas hensyn til i undervisningen for denne målgruppen. Undervisningsmateriellet Du kan leve bra med astma er et hjelpemiddel til helsepersonell for å hjelpe pasienter i disse språkgruppene til selvhjelp i astmabehandlingen. Brukermalen er en veileder og må ikke benyttes som en fasit. Vurder hver pasient eller gruppe ut fra deres aktuelle ståsted, og håndter de aktuelle situasjoner ut fra en totalvurdering. Målsetting for astmaskole Hjelpe pasientene slik at de forstår sin egen sykdom og egne medisiner og dermed kan yte mer selvhjelp. Forslag til undervisningsprogram for astmaskole Pasienten er henvist fra lungelege eller fastlegen. Vurder om pasienten trenger time hos lungelege før astmaskole / astmaundervisning. Forslag til undervisningsprogram: 1. Oppmøte - 1 time: Individuell kartleggingstime med lungesykepleier. 2. Oppmøte - 2 timer: Undervisning i gruppe av lungelege og lungesyekpeleier med innholdet: Introduksjon av alle rundt bordet og pasientene forteller lit om hvordan de opplever astmaen sin 1

2 Hva er astma og hvordan lunger og luftveier ser ut Gå igjennom bruk av PEF-måler og målet med å bruke en PEF-måler 3. Oppmøte - 2 timer: Undervisning av lungesykepleier med innholdet: Hvordan behandle astma Hvordan ser inhalasjonssystemene ut Likheter og ulikheter med de forskjellige inhalasjonssystemene Hvordan bruker en et inhalasjonssystem Råd om sanering 3. Oppmøte - 2 timer: Undervisning av lungesykepleier med innholdet: Målet med selvbehandling Trafikklysmodellen Bruk av Pef i selvbehandlingen Selvbehandlingsplanen 4. Oppmøte - 2 timer: Undervisning av lungefysioterapeut med innholdet: Hvor er pustemusklene og hva slags funksjon har disse. Hvilestillinger Hvordan få opp slim Råd om trening 5. Oppmøte - 1 time: Individuell time med lungesykepleier. Gå igjennom undervisningen og still spørsmål som kjekker om pasienten har forstått informasjonen som er gitt gjennom undervisningen. Gå igjennom PEF-målinger individuelt og kjekk PEF-kurven. Snakk om individuelle problemer pasienten har med sin astma. Følg opp prøver som ikke har blitt tatt før. For eksempel spirometri, allergitest, blodprøver osv. Begynn og jobb med forståelsen av selvbehandlingsplanen. 6. Oppmøte - 1 time: Individuell time med lungesykepleier: Jobb med selvbehandlingsplanene konkret og bruk av PEF-måler som et hjelpemiddel i astmabehandlingen. 7. Oppmøte - 1 time: Individuell time med lungefysioterapeut: Viktig her at lungefysioterapeut klargjør sin rolle i begynnelsen av timen slik at pasienten vet hva han/hun skal bruke henne til. Gå igjennom individuelle problemer pasienten har med pusten. 2

3 Råd om hvilestillinger Råd om trening. Fysioterapeut bør ha undersøkt på forhånd hvor det eventuelt er trening som er spesielt tilpasset minoritetsspråklige. Tenker her på kvinlige muslimer som helst ønsker å trene sammen med andre kvinner. 8. Oppmøte - 1 time. Individuell time med lungesykepleier: Kjekk kunnskap og forståelse av selvbehandlingsplan Følg opp eventuelle undersøkelser eller spørsmål en ikke har svart på tidligere. Med utgangspunkt fra klinisk erfaring kan det anbefales at undervisningen blir lagt opp etter en løsningsorientert metode. Det vi si at deltagerne i gruppen selv er delaktige i spørsmål og løsninger ut fra den kunnskap de tilegner seg. Det er ikke nødvendig å lage grupper. Undervisningsprogrammet ovenfor kan gjennomføres individuelt. Innkalling av pasienter Minoritetsspråklige pasienter er vanligvis ikke vant med et tilbud om opplæring om egen sykdom der målet er egenkontroll. I andre kultur oppsøker man lege for å få medisiner for sykdom og en får sjelden tilbud om undervisning. Å forklare hva undervisningen går ut på og målet med den er viktig og nødvendig for at pasienten skal motiveres til å møte opp. Det er viktig å danne seg et bilde av språkforståelse, behov for tolk, leseferdigheter og sykdomsforståelse hos pasienten. Det beste er å sende ut eget informasjonsbrev om timen og om undervisningsopplegget på det språk som pasienten snakker. Ring til pasienten om timen I tillegg til å sende brev kan det også være lurt å ringe pasienten før første time og igjen forklare hvorfor han / hun får dette tilbudet. Eksempel på hva en kan si: Vi som jobber med lungepasienter har god erfaring med å undervise pasienter som snakker norsk om sykdommen astma. Erfaringene våre er at de har fått bedre astmakontroll. Vi ønsker nå å hjelpe deg slik at du kan får kontroll på din astma og har derfor et eget tilpasset undervisningsopplegg for de som snakker et annet språk enn norsk. 3

4 Minoritetsspråklige pasienter møter ikke alltid opp til avtalt tid. Grunnen kan være at de i deres hjemland ikke er vant til å forholde seg til avtalt tid. I enkelte land er det slik at pasienten bare møter opp på legekontoret og venter til de får komme inn til legen. LDS har god erfaring med å ringe pasientene samme dag som de er satt opp til time på sykehuset. Dette kan forhindre mye irritasjon fordi pasienten ikke møter opp. Det er også en kvalitetssikring i forhold til at pasienten får den undervisningen de er lovet og at de lærer mest mulig om sin sykdom. Resultatet er at en kan unngå innleggelser i sykehuset og ekstra bruk av legetimer. Dessuten er det store kostnadsbesparelser i forbindelse med bruk av tolketjenester. Første møte med pasienten Det kan være lurt å innkalle alle pasientene til en individuell kartleggingstime før første gruppemøte. Da blir pasienten kjent med deg og du blir kjent med pasienten. Dette gir også mulighet til å få en oversikt over pasientens astma og astmakontroll, samt andre individuelle problemer. Pasientene vil føler seg mer ivaretatt om du tar deg tid til å lytte til andre problemer de også måtte ha. Undersøkelser og skjemaer kan f. eks være: Kartleggingsskjema Livskvalitetsskjema Spirometri med reversering på medikamenter som åpner luftveiene Eventuelt PEF-skjema og gjennomgang av dette (ofte for tidlig ved første oppmøte) Kutan prikktest Eventuelle blodprøver for eksempel ved allergi Bruk av tolk God kommunikasjon er en forutsetning for å ivareta pasienten. En investering i forsvarlig kommunikasjon vil forebygge misforståelser, og dermed føre til sparte kostnader. Der det er bruk for tolk, er tolkingen å anse som en del av tjenesten. Finansiering av tolking er derfor den enkelte fagmyndighets ansvar. - IMDI, veileder for bruk av tolketjenester Mest mulig bruk av faste tolker skaper trygghet og mer kjennskap til om tolken tolker korrekt. Det finnes en del ord på norsk som ikke eksisterer på andre språk. Blant annet kan det nevnes at ordet forebyggende ikke finnes på urdu. Dette er et meget viktig ord i 4

5 astmabehandlingen og trenger derfor å forklares nøye. Relater sammenlikningen til noe som pasienten har kjennskap til fra tidligere. Eksempel på hvordan en kan forklare at pasientens luftveier trenger å bli sterkere: Når du ønsker at skoene dine skal bli sterkere og tåle mer så pusser du dem med skokrem eller impregnerer dem. Da blir skoene penere og tåler mer av både støv og søle. På samme måte gjør du luftveiene sterkere ved bruk av inhalasjonsmedisiner som inneholder kortison. (Nevn her de enkelte medisinene du vet pasienten bruker, slik at pasienten vet hvilken medisin som gjør hans luftveier sterkere.) Enkelte råd ved bruk av tolk Avtal på forhånd hvor lang tid du har tilrådighet sammen med tolk og pasient. En må betale ekstra for hver påbegynte halvtime. Pressenter tolken og avklar med tolk og pasient hvordan tolken skal fungere i samtalen. NB! Bruk korte setninger. På denne måten blir det meste tolket korrekt. Tolken kan ha vanskeligheter med å huske alt som skal tolkes dersom en kommer med lange avhandlinger. Hvis en har bruk for tolk i over 1klokketime er det lurt å legge inn pauser. Avklar underveis om de ordene en bruker kan oversettes direkte og vær kreativ med forklaringen av hva ordet betyr dersom dette ikke kan oversettes. Personer fra Pakistan kan snakke både urdu og panjabi. Avklar med tolk om han/hun kan disse to språk dersom det er nødvendig. Avklar også med pasient hvilket språk han/hun benytter og best kan forstå. Personer fra Makedonia kan snakke Berbisk. Berbisk har ikke fungert som skriftspråk før de siste årene. LDS har gjort undersøkelser via fokusgrupperintervjuene og entydige tilbakemeldinger fra pasientene er at det de er mest skuffet over i norsk helsevesen er mangel på tolk ved konsultasjoner Helsepersonell må kjenne lovverket og vite hvor tolk kan skaffes. I pasientrettighetsloven står det følgende: 3-5: Informasjonen skal være tilpasset mottakerens individuelle forutsetninger, som alder, modenhet, erfaring og kultur - og språkbakgrunn. I nasjonalt tolkeregister finner en oppdatert informasjon om bruk og bestilling av tolk aspx Avklar med arbeidsgiver vedrørende lovverket og eventuell økonomi rundt dette. Hvor bestiller en tolk lokalt der du jobber? 5

6 Gruppesammensetning og servering i grupper Menn og kvinner bør om det er mulig være i egne grupper. Kvinnelige pasienter fra Pakistan har ofte navn som Begum eller Butt. Menn fra Pakistan har ofte navn som Mohammed. Menn og kvinner er i hver sin gruppe dersom en setter opp gruppeundervisning. LDS har erfaring i at grupper på 4-5 pasienter fungerer best. Det kan være vanskelig å få kvinner og menn i hver sin gruppe på grunn av at det ofte ikke er nok henviste pasienter til dette. Dersom pasientene blir spurt på forhånd om både menn og kvinner kan være sammen i gruppen og disse samtykker vil dette som regel å gå bra. Enkelte land med samme språk kan også ha ulike konflikter. Å blande disse personene kan være uheldig. Vær oppmerksom på dette når gruppedeltakere settes opp i gruppene. Servering Personer fra Pakistan og India like å få servert varm te med sukker og melk. Arabisktalende foretrekker ofte sterk svart kaffe. Kaffekjeks faller som regel alltid i smak ved undervisning på over en time. Dersom en har undervisning på ettermiddagen kan det være lurt å ha en enkel servering som for eksempel rundstykker med ost og egg. NB! De fleste tilhører Islam og en skal derfor ikke servere noe som innholder svinekjøtt eller har vært i kontakt med svinekjøtt. Bruk av undervisningsheftet/flippover Du kan leve bra med astma Heftet Du kan leve bra med astma på urdu skal leses fra høyre til venstre. Heftet Du kan leve bra med astma på tyrkisk og arabisk skal leses fra venstre til høyre. Vi har valgt å bruke mange fargeillustrasjoner samt fargekoder i heftet på grunn av at mange er analfabeter eller har liten lese- og skriveferdighet. Det er heller ikke tradisjon for lesing i enkelte av miljøene. Bruk av fargeillustrasjoner og fargekoder gjør det lettere å forklare informasjonen om astma og astmabehandling til disse gruppene. Bruk av fargekoder Hele heftet er bygd opp etter trafikklysmodellen (etter modell fra Skipper på egen skute ) og har derfor fargekoder i forhold til dette. Trafikklysmodellen er et hjelpemiddel til å forklare egenkontroll i astmabehandlingen. 6

7 Grønt lys står for en normal sone, gult lys for en fare sone og rødt lys for en stopp sone. Ved hver farge er det egne symptomer på astma og egen tilhørende behandling. Dette betyr at alle overskrifter med grønn bakgrunnsfarge beskriver det som er normalt og for en person som har astma å ta hensyn til - eller bør ta hensyn til. Emnene her dreier seg om medisiner, røyking, yrke, mat, trening og fasteperioden (Ramadan) blant de minoritetsspråklige. Ved gul bakgrunnsfarge viser/forteller en mer hva som må gjøres når en får økte symptomer på astma. Det samme gjelder rød bakgrunnsfarge. Den blå bakgrunnsfargen forklarer hva astma er, ulike triggerfaktorer og hvordan luftveiene forandrer seg ved tung pust. Håper er at pasienter som er analfabeter eller kan lese og skrive dårlig i de enkelte språkene har nytte av bildene i tillegg til veiledning og forklarende informasjonen fra helsepersonell. NAAFs illustrerte faktark kan brukes som et supplement. Selvbehandlingsplan Det er utarbeidet en selvbehandlingsplan på hvordan personer med astma kan håndtere astmaen sin med fargekodene som hjelpemiddel. Den er enkel og helsepersonell bør hjelpe pasientene til å lære seg denne utenat siden mange i disse kulturene har ikke tradisjon for å lese og skrive. Det vil gi en økt forståelse for behandlingen dersom en hjelper pasienten til å huske denne informasjonen. Kontroll av informasjon En må alltid kontrollere om den informasjon som er gitt har vært forståelig for mottaker / pasienten. Spørsmålsformen her må være åpen. Dersom en for eksempel ønsker svar på om pasienten forstår hvordan medisinene virker i lungene kan en stille spørsmålet slik: Kan du på dette bildet av luftveiene vise meg hvor din forebyggende medisin hjelper deg? Eller dersom en ønsker svar på om pasienten har forståelse for bruk av selvbehandlingsplanen kan en stille spørsmålet slik: Hvordan vet du at du er i gul sone? og videre Når du har symptomer på gul sone, hva gjør du da med medisinene? Mange minoritetsspråklige har en veldig høflig måte å opptre på. Det vil si at de ikke ønsker å kritisere eller vil at vi skal forstå at den informasjon som er gitt ikke er forstått. Dette må vi som helsepersonell være oppmerksom på i møte med minoritetsspråklige pasienter. 7

Erfaringer med astmainformasjon for minoriteter

Erfaringer med astmainformasjon for minoriteter Erfaringer med astmainformasjon for minoriteter Christine R. Borge Forsker og lungesykepleier Avdeling for kvalitetssikring og forskning Lovisenberg Diakonale Sykehus Agenda Erfaringer fra minoritetsspråklig

Detaljer

TIL HELSEPERSONELL SOM SKAL UNDERVISE FORELDRE/BARN MED MINORITESSPRÅK

TIL HELSEPERSONELL SOM SKAL UNDERVISE FORELDRE/BARN MED MINORITESSPRÅK TIL HELSEPERSONELL SOM SKAL UNDERVISE FORELDRE/BARN MED MINORITESSPRÅK Opplæringsmateriellet er et supplement til undervisningen og ikke en erstatning for den. Læring er en sammensatt endringsprosess og

Detaljer

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende Viktige råd for pasienter og pårørende Spør til du forstår! Noter ned viktige spørsmål og informasjonen du får. Ta gjerne med en pårørende eller venn. Ha med oppdatert liste over medisinene dine, og vis

Detaljer

Bruk av tolketjenester. Ved Ragnhild Magelssen Cand.polit./sosialantropolog og sykepleier E-post: rmagelss@getmail.no Tlf.

Bruk av tolketjenester. Ved Ragnhild Magelssen Cand.polit./sosialantropolog og sykepleier E-post: rmagelss@getmail.no Tlf. Bruk av tolketjenester Ved Ragnhild Magelssen Cand.polit./sosialantropolog og sykepleier E-post: rmagelss@getmail.no Tlf.: 91 52 60 72 Disposisjon Om kommunikasjon. Hva sier lovverket og retningslinjer

Detaljer

Minoriteters møte med helsevesenet

Minoriteters møte med helsevesenet Minoriteters møte med helsevesenet Møte mellom ikke - vestlige mødre og sykepleiere på nyfødt intensiv avdeling. Hensikten med studien var å få økt innsikt i de utfordringer det er i møtet mellom ikke-vestlige

Detaljer

Metoderapport fokusgruppeintervju:

Metoderapport fokusgruppeintervju: Metoderapport fokusgruppeintervju: Fokusgruppeintervju ble brukt som metode for å inkludere pasientens synspunkter og forslag til endring av kols egenbehandlingsplan. Det ble gjennomført to separate intervjuer

Detaljer

Er du i stopp sonen (rød sone)?

Er du i stopp sonen (rød sone)? Notater: 26 Er du i stopp sonen (rød sone)? Får du et kraftig anfall av tung pust og hoste må du stoppe opp. Luftveiene er nå trange. Det blir tungt å puste ut. Ta anfallsmedisin. Lukk opp vinduer og løs

Detaljer

Mistanke om snoking i kjernejournal

Mistanke om snoking i kjernejournal Mistanke om snoking i Dette skjemaet benytter du hvis du mistenker at noen har snoket i din. I et behandlingsforløp vil det kunne være flere helsepersonell som har tjenestelig behov for oppslag i din,

Detaljer

Sandefjord 20. september Førstelektor Vigdis Alver vra@hib.no

Sandefjord 20. september Førstelektor Vigdis Alver vra@hib.no Sandefjord 20. september Førstelektor Vigdis Alver vra@hib.no Leseteorieri lys av minoritetsspråklige deltakere med liten eller ingen skolebakgrunn Solveig-Alma Lyster (2012): Teori om lesing er spesielt

Detaljer

Hva er demens? I denne brosjyren kan du lese mer om:

Hva er demens? I denne brosjyren kan du lese mer om: Hva er demens? Glemmer du så mye at hverdagen din er vanskelig? Har du problemer med å huske vanlige ord eller veien til butikken? Dette kan være tegn på demens. I denne brosjyren kan du lese mer om: Hva

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Denne brosjyren gir deg informasjon og råd om bruk av Volibris, også kalt ambrisentan.

Denne brosjyren gir deg informasjon og råd om bruk av Volibris, også kalt ambrisentan. Informasjon til pasienter som har fått forskrevet Volibris Bruk av hva du må vite Denne brosjyren gir deg informasjon og råd om bruk av Volibris, også kalt ambrisentan. Les den nøye. Ta vare på brosjyren

Detaljer

Skjema for vurdering av skriftlig pasientinformasjon

Skjema for vurdering av skriftlig pasientinformasjon Utarbeidet i august 2005 av: May Solveig Fagermoen, Førsteamanuensis og Ragnhild Hellesø, Doktorgradsstipendiat Universitetet i Oslo, Medisinsk fakultet, Institutt for sykepleievitenskap og helsefag. Revidert

Detaljer

You can do it Kristine Skjæveland

You can do it Kristine Skjæveland You can do it Kristine Skjæveland Søknadsskjema for kurs i kognitiv trening Navn: Adresse: Postnr.: Sted: Tlf hjemme: Tlf mobil: E-post: Fødseøsdato: Utdanning / Yrke: Hvor hørte du om You can do it og

Detaljer

En guide for samtaler med pårørende

En guide for samtaler med pårørende En guide for samtaler med pårørende Det anbefales at helsepersonell tar tidlig kontakt med pårørende, presenterer seg og gjør avtale om en første samtale. Dette for å avklare pårørendes roller, og eventuelle

Detaljer

Et vanskelig valg. Huntingtons sykdom. Informasjon om presymptomatisk test

Et vanskelig valg. Huntingtons sykdom. Informasjon om presymptomatisk test Et vanskelig valg Huntingtons sykdom Informasjon om presymptomatisk test Utgitt av Landsforeningen for Huntingtons sykdom i samarbeid med Senter for sjeldne diagnoser Et vanskelig valg Innhold Hva kan

Detaljer

Kommunikasjon og bruk av tolk v/ psykolog Kirsti Jareg

Kommunikasjon og bruk av tolk v/ psykolog Kirsti Jareg Kommunikasjon og bruk av tolk v/ psykolog Kirsti Jareg «Tolk og tolkebruker to sider av samme sak» Hva har tolking med menneskerettigheter, tvang og etikk å gjøre? Rasisme og ulovlig diskriminering i norsk

Detaljer

Det er frivillig å delta i spørreundersøkelsen, ingen skal vite hvem som svarer hva, og derfor skal du ikke skrive navnet ditt på skjemaet.

Det er frivillig å delta i spørreundersøkelsen, ingen skal vite hvem som svarer hva, og derfor skal du ikke skrive navnet ditt på skjemaet. 7 Vedlegg 4 Spørreskjema for elever - norskfaget Spørsmålene handler om forhold som er viktig for din læring. Det er ingen rette eller gale svar. Vi vil bare vite hvordan du opplever situasjonen på din

Detaljer

OVERGANGSSAMTALER FRA BARNEHAGE TIL SKOLE for flerspråklige barn

OVERGANGSSAMTALER FRA BARNEHAGE TIL SKOLE for flerspråklige barn OVERGANGSSAMTALER FRA BARNEHAGE TIL SKOLE for flerspråklige barn PLANER OG MALER HAR VÆRT PRØVET UT I PROSJEKTET GLIS (Glimrende Læringsutbytte I Skolen ) 2007-2011 FJELL OG FJELLHAGEN BARNEHAGE FJELL

Detaljer

Et vanskelig valg. Huntingtons sykdom. Informasjon om presymptomatisk test

Et vanskelig valg. Huntingtons sykdom. Informasjon om presymptomatisk test Et vanskelig valg Huntingtons sykdom Informasjon om presymptomatisk test Utgitt av Landsforeningen for Huntingtons sykdom i samarbeid med Senter for sjeldne diagnoser Et vanskelig valg Innhold Hva kan

Detaljer

Tolk hjelp eller forhindring? 23 mai 2012 Birgit Lie SSHF og RVTS -sør

Tolk hjelp eller forhindring? 23 mai 2012 Birgit Lie SSHF og RVTS -sør Tolk hjelp eller forhindring? 23 mai 2012 Birgit Lie SSHF og RVTS -sør 2 Bruk av tolk i NAV IMDI rapport 2012 3328 NAV ansatte: Resultat: Feilinformasjon plikter og rettigheter Manglende oppfølging og

Detaljer

KURS FOR SPRÅKHJELPERE. Innhold og gjennomføring

KURS FOR SPRÅKHJELPERE. Innhold og gjennomføring KURS FOR SPRÅKHJELPERE Innhold og gjennomføring Organisering Spor 1-deltakernes timeplan Språkhjelperne Organisering Språkhjelperne i aksjon Hvem er språkhjelperne? Viderekomne spor 2-deltakere På nivå

Detaljer

God kommunikasjon via tolk. Jessica P. B. Hansen Tolkesentralen Seksjon for likeverdig helsetjeneste, OUS

God kommunikasjon via tolk. Jessica P. B. Hansen Tolkesentralen Seksjon for likeverdig helsetjeneste, OUS God kommunikasjon via tolk Jessica P. B. Hansen Tolkesentralen Seksjon for likeverdig helsetjeneste, OUS Hva er Tolkesentralen? En avdeling i Oslo universitetssykehus Sikrer kvalitet og kompetanse i tolking

Detaljer

Ana Carla Schippert Koordinator for Migrasjonshelse. Avdeling for helsefremmende arbeid Migrasjonshelse

Ana Carla Schippert Koordinator for Migrasjonshelse. Avdeling for helsefremmende arbeid Migrasjonshelse Ana Carla Schippert Koordinator for Migrasjonshelse Avdeling for helsefremmende arbeid Migrasjonshelse KOMMUNIKASJON VIA TOLK Rett til informasjon Informasjonen skal være tilpasset mottakerens individuelle

Detaljer

KOLS. Vi gjør Norge friskere KOLS 1

KOLS. Vi gjør Norge friskere KOLS 1 KOLS Vi gjør Norge friskere KOLS 1 Røyking er hovedårsaken til utvikling av kols Brosjyren er utarbeidet av Norges Astma- og Allergiforbund. For mer informasjon se www.naaf.no 2 KOLS Hva er kols? Kols

Detaljer

Drop in Drop it Drop out Drop in again. Mette Bunting, Høgskolen i Telemark Lene Heibø Knudsen, Skien kommune

Drop in Drop it Drop out Drop in again. Mette Bunting, Høgskolen i Telemark Lene Heibø Knudsen, Skien kommune Drop in Drop it Drop out Drop in again Mette Bunting, Høgskolen i Telemark Lene Heibø Knudsen, Skien kommune 1 Er elevene lei av å lære eller lei av å ikke lære? Tidlig innsats Praksissjokk Innhold Knudsen,

Detaljer

Språk og pasientsikkerhet Kan kommunikasjon med fremmedspråklige bli tryggere?

Språk og pasientsikkerhet Kan kommunikasjon med fremmedspråklige bli tryggere? Språk og pasientsikkerhet Kan kommunikasjon med fremmedspråklige bli tryggere? Perinataldag 30. mars 2017, Oslo Thor Indseth, NAKMI, Oslo Universitetssykehus E-post: thor.indseth@nakmi.no i samarbeid med

Detaljer

Nye muligheter for apotekene Befolkningsundersøkelse Utført for Virke 06.05.14

Nye muligheter for apotekene Befolkningsundersøkelse Utført for Virke 06.05.14 Nye muligheter for apotekene Befolkningsundersøkelse Utført for Virke 06.05.14 Bakgrunnsinformasjon Oppdragsgiver Virke Kontaktperson Sophie C. Maartmann-Moe Hensikt Avdekke befolkningens syn på nye muligheter

Detaljer

SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon...

SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... SELVHJELP Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... Gjennom andre blir vi kjent med oss selv. Selvhjelp starter i det øyeblikket du innser at du har et problem du vil gjøre noe med. Selvhjelp

Detaljer

Stiftelsen Oslo, desember 2000 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo

Stiftelsen Oslo, desember 2000 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo Stiftelsen Oslo, desember 2000 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo Spørreliste nr. 186 ALTERNATIV MEDISIN OG BEHANDLING En god helse er en svært viktig del av livskvaliteten, derfor

Detaljer

Kapittel 1: Studieteknikk Tankene bak kapitlet

Kapittel 1: Studieteknikk Tankene bak kapitlet Kapittel 1: Studieteknikk Tankene bak kapitlet Vi tror det er svært viktig å bruke noe tid på kapitlet om studieteknikk. Det legger grunnlaget for god læring både i norsk og andre fag resten av året. I

Detaljer

Informasjon til deg med kronisk sykdom. Snart voksen? Hva nå?

Informasjon til deg med kronisk sykdom. Snart voksen? Hva nå? Informasjon til deg med kronisk sykdom?! Snart voksen? Hva nå? Martin! Blir du med å spille basket? Alle de andre blir med!! Snakk med oss Hmm... hva skal jeg svare? Jeg har jo lyst, men vet ikke om jeg

Detaljer

Nysgjerrigper. Forskningsrådets tilbud til barneskolen. Annette Iversen Aarflot Forskningsrådet, 13.november 2015 Nysgjerrigperkonferansen 2015.

Nysgjerrigper. Forskningsrådets tilbud til barneskolen. Annette Iversen Aarflot Forskningsrådet, 13.november 2015 Nysgjerrigperkonferansen 2015. Nysgjerrigper Forskningsrådets tilbud til barneskolen Annette Iversen Aarflot Forskningsrådet, 13.november 2015 Nysgjerrigperkonferansen 2015 Side Mål for kurset: Du har fått god kunnskap om Nysgjerrigpermetoden.

Detaljer

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE En veiledning* fra * basert på revidert utgave: Veiledning fra Angstringen Oslo dat. juni 1993 Dette er en veiledning til

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

VAK-test: Kartlegging av egen sansepreferanse-rekkefølge

VAK-test: Kartlegging av egen sansepreferanse-rekkefølge VAK-test: Kartlegging av egen sansepreferanse-rekkefølge Denne testen er en hjelp til å kartlegge din egen sansepreferanse-rekkefølge. Som du sikkert vet har alle mennesker 5 sanser: Syn - (Visuell sansekanal)

Detaljer

Resultater fra spørreskjema til pensjonister vedrørende munnhelse

Resultater fra spørreskjema til pensjonister vedrørende munnhelse Resultater fra spørreskjema til pensjonister vedrørende munnhelse Pensjonisiforbundet har i flere år engasjert seg i tiltak for å kartlegge og fremme eldres munnhelse. Som en følge av dette ble det i 2013

Detaljer

Livet med kols - Egenbehandlingsplan

Livet med kols - Egenbehandlingsplan Livet med kols - Egenbehandlingsplan Skaff deg kunnskap - ta kontroll Denne egenbehandlingsplanen tilhører: 1 Veiledning i bruk av planen Om du føler en forverring av din kolssykdom skal denne planen hjelpe

Detaljer

Søknadsskjema The Lightning Process TM seminar

Søknadsskjema The Lightning Process TM seminar Søknadsskjema The Lightning Process TM seminar Er jeg klar for treningsprogrammet? Fyll ut dette søknadsskjemaet og send det til oss. Når vi har mottatt det vil du få plass på vår venteliste. Når det nærmer

Detaljer

Livskvalitet hos RFA-pasientene

Livskvalitet hos RFA-pasientene Livskvalitet hos RFA-pasientene 1 INNLEDNING Hensikten med spørreundersøkelsen er å få mer kunnskap om hvilken grad av livskvalitet pasienter opplever seks måneder etter radiofrekvensablasjon, og hvor

Detaljer

Intervjuguide, tuberkuloseprosjektet Drammen

Intervjuguide, tuberkuloseprosjektet Drammen Mål for prosjektet Formål med intervjuet Skaffe oss innsikt i innvandrerbefolkningens behov og erfaringer knyttet til tuberkulose i Drammen. Konkrete mål Finne ut hva som kan bidra til at personer med

Detaljer

Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 8 i Her bor vi 2

Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 8 i Her bor vi 2 Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 8 i Her bor vi 2 Generelle kommentarer til kapittel 8 Hva er i veien med deg? I dette kapittelet står helsa i sentrum. Den innledende tegningen viser Arif på

Detaljer

FORBEREDELSE TIL HELSESJEKK FOR PERSONER MED UTVIKLINGSHEMNING

FORBEREDELSE TIL HELSESJEKK FOR PERSONER MED UTVIKLINGSHEMNING FORBEREDELSE TIL HELSESJEKK FOR PERSONER MED UTVIKLINGSHEMNING Forlaget Aldring og helse Foto: Jørn Grønlund Trykk: BK Grafisk, 2011 ISBN: 978-82-8061-155-0 Vi gjør oppmerksom på at bildene er arrangert

Detaljer

INNHOLDS- FORTEGNELSE

INNHOLDS- FORTEGNELSE INNHOLDS- FORTEGNELSE 1 Formål 2 Intervjugruppe 3 Intervjuet 3.1 Noen grunnregler 3.2 Hvordan starte intervjuet 3.3 Spørsmål 4 Oppsummering / vurdering 5 Referansesjekk 6 Innstilling 2 1 FORMÅL Formålet

Detaljer

Jobbsøking. Tema i Grønn gruppe - januar 2007 JOBBSØKING... 2

Jobbsøking. Tema i Grønn gruppe - januar 2007 JOBBSØKING... 2 Jobbsøking Tema i Grønn gruppe - januar 2007 JOBBSØKING... 2 1. Stillingsannonser... 2 Hvorfor lese stillingsannonsen grundig?... 2 Hva må jeg se etter i annonsen?... 2 2. Slik finner du de ledige jobbene...

Detaljer

Livet med kols - Egenbehandlingsplan

Livet med kols - Egenbehandlingsplan Livet med kols - Egenbehandlingsplan Skaff deg kunnskap - ta kontroll Denne egenbehandlingsplanen tilhører: Veiledning i bruk av planen Symptomer Om du føler en forverring av din kolssykdom skal denne

Detaljer

PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD

PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD PRADER- WILLIS - Erfaringer med hjelpeapparatet - Hva har vært spesielt utfordrende i møte med hjelpeapparatet?

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Totalrapport Antall besvarelser: 8 398 Svarprosent: 55% BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Foto: Anne-Christin Boge, OM UNDERSØKELSEN 01 Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17. juni

Detaljer

Informasjon til deg som er brukerrepresentant og skal være med og holde kurs for pasienter og pårørende

Informasjon til deg som er brukerrepresentant og skal være med og holde kurs for pasienter og pårørende Informasjon til deg som er brukerrepresentant og skal være med og holde kurs for pasienter og pårørende 1 Vi trenger deg og dine erfaringer! En viktig oppgave for hver klinikk ved sykehuset er å gi god

Detaljer

Radioprosjektet. Oslo Universitetssykehus Seksjon for likeverdige tjenester Prosjektleder: Aleksandra Bartoszko

Radioprosjektet. Oslo Universitetssykehus Seksjon for likeverdige tjenester Prosjektleder: Aleksandra Bartoszko Radioprosjektet Oslo Universitetssykehus Seksjon for likeverdige tjenester Prosjektleder: Aleksandra Bartoszko Styrking av likeverdige og integrerende helsetjenester for minoritetsbefolkningen i Hovedstadsområdet:

Detaljer

EKSAMENSBOOST - TIPS OG RÅD. Ingrid Sand og Linda Therese Sørensen MN-fakultetet

EKSAMENSBOOST - TIPS OG RÅD. Ingrid Sand og Linda Therese Sørensen MN-fakultetet EKSAMENSBOOST - TIPS OG RÅD Ingrid Sand og Linda Therese Sørensen MN-fakultetet ØVELSE: HVOR STÅR DU I DAG IFHT EKSAMEN? Tenk deg en skala fra 1 til 10. På denne skalaen er 10 det nivået du befinner deg

Detaljer

Innføringskurs i kommunikasjon via tolk. Kompetansesamling karriereveiledning for integrering

Innføringskurs i kommunikasjon via tolk. Kompetansesamling karriereveiledning for integrering Innføringskurs i kommunikasjon via tolk Kompetansesamling karriereveiledning for integrering Anke Imsen (Høyskolelektor, Tolkeutdanningen, HiOA) 23.05.2017 Læringsutbytte Introduksjon til tema kommunikasjon

Detaljer

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden Om a leve med nedsatt horsel Forsiden Mangler forsidebildet Må ikke ha det. Snakker vi om på tlf. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble Innledning Moren Vi blir også kjent med Joakims mor

Detaljer

Sex i Norge norsk utgave

Sex i Norge norsk utgave Sex i Norge norsk utgave Synes du det er vanskelig å forstå noe som står i denne brosjyren?, snakk med de som jobber på stedet der du er eller ring Sex og samfunn senter for ung seksualitet. Sex og samfunn

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 71%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 71% Barnehagerapport Antall besvarelser: 20 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 1% Foto: Anne-Christin Boge, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført i perioden 2.

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 56%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 56% Barnehagerapport Antall besvarelser: 5 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 56% Foto: Anne-Christin Boge, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27.

Detaljer

Regning som grunnleggende ferdighet Ny GIV! Akershus. Hefte med praktiske eksempler

Regning som grunnleggende ferdighet Ny GIV! Akershus. Hefte med praktiske eksempler Regning som grunnleggende ferdighet Ny GIV! Akershus Hefte med praktiske eksempler Tone Elisabeth Bakken Sandvika, 12.september 2011 På denne og neste tre sider er det kopier fra Tangentens oppgavehefte:

Detaljer

KOMMUNIKASJON MED BARN OG UNGDOM FRA FREMMEDE KULTURER. BRUK AV TOLK. Tove Nyenget, Rådgiver Kreftlinjen

KOMMUNIKASJON MED BARN OG UNGDOM FRA FREMMEDE KULTURER. BRUK AV TOLK. Tove Nyenget, Rådgiver Kreftlinjen KOMMUNIKASJON MED BARN OG UNGDOM FRA FREMMEDE KULTURER. BRUK AV TOLK Kreftlinjen Kreftlinjen er et «her og nå»-tilbud til pasienter, pårørende, publikum, studenter, fagpersonell Vi består av erfarne sykepleiere,

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 55%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 55% Barnehagerapport Antall besvarelser: 29 BRUKERUNDERSØKELSEN 215 Svarprosent: 55% Foto: Anne-Christin Boge, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 1 Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27.

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 67%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 67% Barnehagerapport Antall besvarelser: 189 BRUKERUNDERSØKELSEN 215 Svarprosent: 67% Foto: Anne-Christin Boge, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 1 Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27.

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 67%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 67% Barnehagerapport Antall besvarelser: BRUKERUNDERSØKELSEN 05 Svarprosent: 67% Foto: Anne-Christin Boge, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 0 Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført i perioden 7. mai

Detaljer

Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk

Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk Når en i familien blir alvorlig syk, vil det berøre hele familien. Alvorlig sykdom innebærer ofte en dramatisk endring i livssituasjonen,

Detaljer

Prosjekteriets dilemma:

Prosjekteriets dilemma: Prosjekteriets dilemma: om samhandling og læring i velferdsteknologiprosjekter med utgangspunkt i KOLS-kofferten Ingunn Moser og Hilde Thygesen Diakonhjemmet høyskole ehelseuka UiA/Grimstad, 4 juni 2014

Detaljer

RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN

RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN for deg under 16 år IS-2131 1 Rett til å få helsehjelp Rett til vurdering innen 10 dager Hvis du ikke er akutt syk, men trenger hjelp fra det psykiske helsevernet, må noen

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 26%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 26% Barnehagerapport Antall besvarelser: 3 BRUKERUNDERSØKELSEN 5 Svarprosent: 6% Foto: Anne-Christin Boge, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført i perioden 7. mai til

Detaljer

Informasjonshefte til pasienter og pårørende. Medisinsk avdeling, sengepost B4, St. Olavs Hospital, avdeling Orkdal Sjukehus

Informasjonshefte til pasienter og pårørende. Medisinsk avdeling, sengepost B4, St. Olavs Hospital, avdeling Orkdal Sjukehus Informasjonshefte til pasienter og pårørende Medisinsk avdeling, sengepost B4, St. Olavs Hospital, avdeling Orkdal Sjukehus Innholdsfortegnelse Velkommen til sengepost B4.... side 2 Telefonnummer til avdelingen..

Detaljer

Gruppeveiledning med utgangspunkt i fritid med mening Tips til dere som vil sette i gang gruppeveiledning for støttekontakter/fritidskontakter:

Gruppeveiledning med utgangspunkt i fritid med mening Tips til dere som vil sette i gang gruppeveiledning for støttekontakter/fritidskontakter: Gruppeveiledning med utgangspunkt i fritid med mening Tips til dere som vil sette i gang gruppeveiledning for støttekontakter/fritidskontakter: Dette er et «ferdig opplegg» for de som ønsker å sette i

Detaljer

Elektronisk resept. Til deg som trenger resept. Trygt og enkelt

Elektronisk resept. Til deg som trenger resept. Trygt og enkelt Elektronisk resept Trygt og enkelt Til deg som trenger resept Ved flere legekontor i kommunen får du nå elektronisk resept (e-resept) i stedet for papirresept. Hva er e-resept? E-resept betyr elektronisk

Detaljer

2015 - FORHANDLING OG KOMMUNIKASJON NORDIC SALES ACADEMY AS FORHANDLING & KOMMUNIKASJON

2015 - FORHANDLING OG KOMMUNIKASJON NORDIC SALES ACADEMY AS FORHANDLING & KOMMUNIKASJON SALG ER PROSESS DE 12 SALGS - SUKSESS KRITERIENE GODE RESULTATER DIN EVNE TIL Å KOMMUNISERE FORHANDLING & KOMMUNIKASJON Bli en profesjonell forhandler Dette 2 dagers kurset i Salg, forhandling & kommunikasjon

Detaljer

Innholdsfortegnelse KRAVSPESIFIKASJON VED ANSKAFFELSE AV. Rammeavtale - Tolketjenester. Vedlegg 2 1. INTRODUKSJON... 2

Innholdsfortegnelse KRAVSPESIFIKASJON VED ANSKAFFELSE AV. Rammeavtale - Tolketjenester. Vedlegg 2 1. INTRODUKSJON... 2 Vedlegg 2 KRAVSPESIFIKASJON VED ANSKAFFELSE AV Rammeavtale - Tolketjenester Innholdsfortegnelse 1. INTRODUKSJON... 2 2. INSTRUKSJON FOR BESVARELSE AV KRAVSPESIFIKASJONEN... 2 3. KRAV TIL TOLKINGEN OG TOLKENE...

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Barnehagerapport Antall besvarelser: 42 Svarprosent: 69% BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Foto: Anne-Christin Boge, kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Barnehagerapport Antall besvarelser: 46 Svarprosent: 46% BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Foto: Anne-Christin Boge, kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai

Detaljer

Spirometri i Allmennpraksis

Spirometri i Allmennpraksis Spirometri i Allmennpraksis Kristian Jong Høines Fastlege Spesialist i Allmennmedisin Tananger Legesenter NFAs referansegruppe for Astma og KOLS Lunger I Praksis Conflicts of Interest Ingen relevante

Detaljer

Familie tilfredshet med pleie og ivaretakelse i Intensivavdelingen FS-ICU (24)

Familie tilfredshet med pleie og ivaretakelse i Intensivavdelingen FS-ICU (24) Familie tilfredshet med pleie og ivaretakelse i Intensivavdelingen FS-ICU (24) Din mening om ditt familiemedlems siste innleggelse i en intensivavdeling. Ditt familiemedlem har vært pasient i vår intensivavdeling.

Detaljer

Retningslinjer for ANGSTRINGER

Retningslinjer for ANGSTRINGER Retningslinjer for ANGSTRINGER Innledning Retningslinjene er en rettesnor og en hjelp i selvhjelpsarbeidet for den enkelte deltager, for selvhjelpsgruppene i Angstringen, og for de som holder liv i Angstringene

Detaljer

Kan fødselsangst kureres med sectio? Uro. Uro-Angst. Advarer mot Powerpoint

Kan fødselsangst kureres med sectio? Uro. Uro-Angst. Advarer mot Powerpoint Advarer mot Powerpoint Kan fødselsangst kureres med sectio? Thorbjørn Brook Steen Overlege, fødeavdelingen Seksjonsansvar Føde Gyn Mottaket OUS Ullevål Tysk studie viser at Powerpoint-presentasjoner fungerer

Detaljer

Innføringskurs i kommunikasjon via tolk. Kompetansesamling veiledning i mottak Gry Sagli (Førsteamanuensis, Tolkeutdanningen, HiOA)

Innføringskurs i kommunikasjon via tolk. Kompetansesamling veiledning i mottak Gry Sagli (Førsteamanuensis, Tolkeutdanningen, HiOA) Innføringskurs i kommunikasjon via tolk Kompetansesamling veiledning i mottak Gry Sagli (Førsteamanuensis, Tolkeutdanningen, HiOA) 20.01.2017 Tilrettelegging til kommunikasjon via tolk Hvordan kan du som

Detaljer

Intervjuguide. Generell disposisjon. 1. Før intervjuet - Forberedelser ----------------------------

Intervjuguide. Generell disposisjon. 1. Før intervjuet - Forberedelser ---------------------------- Intervjuguide Generell disposisjon 1. Før intervjuet - Forberedelser ---------------------------- 2. Selve intervjuet - hvordan starte intervjuet ---------------------------- 3. Kandidatens motivasjon

Detaljer

DONORBARN PÅ SKOLEN. Inspirasjon til foreldre. Storkklinik og European Sperm Bank

DONORBARN PÅ SKOLEN. Inspirasjon til foreldre. Storkklinik og European Sperm Bank DONORBARN PÅ SKOLEN Inspirasjon til foreldre KJÆRE FORELDER Vi ønsker med dette materialet å gi inspirasjon til deg som har et donorbarn som skal starte på skolen. Mangfoldet i familier med donorbarn er

Detaljer

Kommunikasjon og samspill. Ingrid Hanssen Lovisenberg Diakonale Høgskole, Oslo

Kommunikasjon og samspill. Ingrid Hanssen Lovisenberg Diakonale Høgskole, Oslo Kommunikasjon og samspill Ingrid Hanssen Lovisenberg Diakonale Høgskole, Oslo Noen ganger så føler en at en stanger hodet i veggen at de skjønner ingen ting (Sykepleier C). 1. Mottakeren mottar budskapet

Detaljer

Samhandlingsprosjekt kols Tysvær kommune og Haugesund sjukehus, lungeseksjonen. 24.11.14 Prosjektleder Tove Alsaker

Samhandlingsprosjekt kols Tysvær kommune og Haugesund sjukehus, lungeseksjonen. 24.11.14 Prosjektleder Tove Alsaker Samhandlingsprosjekt kols Tysvær kommune og Haugesund sjukehus, lungeseksjonen 24.11.14 Prosjektleder Tove Alsaker Målsetting for Samhandlingsprosjektet Utarbeide konkrete tiltak for et godt pasientforløp

Detaljer

Se hva jeg ser-041116 16-11-04 11:42 Side 1. Se hva jeg ser. om barnets sosiale utvikling

Se hva jeg ser-041116 16-11-04 11:42 Side 1. Se hva jeg ser. om barnets sosiale utvikling Se hva jeg ser-041116 16-11-04 11:42 Side 1 Se hva jeg ser om barnets sosiale utvikling Se hva jeg ser-041116 16-11-04 11:42 Side 2 Tidlig utvikling av sosiale ferdigheter Allerede i første leveår samhandler

Detaljer

Riktig dokumentasjon i profil Hvordan legge til korrekte pasientopplysninger?

Riktig dokumentasjon i profil Hvordan legge til korrekte pasientopplysninger? Riktig dokumentasjon i profil Hvordan legge til korrekte pasientopplysninger? Harstad kommune Opplysninger om pasienten Under arkfane bruker Navn og andre måter å kunne kontakte pasienten på. Her kan vi

Detaljer

Har pasienten din blitt syk på grunn av forhold på jobben? Meld ifra!

Har pasienten din blitt syk på grunn av forhold på jobben? Meld ifra! bennett AS Har pasienten din blitt syk på grunn av forhold på jobben? Meld ifra! www.colourbox.com Arbeidstilsynet kan sette i verk tiltak på pasientens arbeidsplass samt hindre at også andre arbeidstakere

Detaljer

7. Barn og foreldres medvirkning i kontakten med barnevernet Barns medvirkning

7. Barn og foreldres medvirkning i kontakten med barnevernet Barns medvirkning 7. Barn og foreldres medvirkning i kontakten med barnevernet Både barn og foreldre skal medvirke i kontakten med barnevernet. Barn og foreldre kalles ofte for brukere, selv om en ikke alltid opplever seg

Detaljer

Sykepleie til pasienter med revmatisk sykdom

Sykepleie til pasienter med revmatisk sykdom Sykepleie til pasienter med revmatisk sykdom Christin Lunner Olsen Fagsykepleier på 2Sør revmatologi Klinisk spesialist i sykepleie Mastergradsstudent i helsefagvitenskap ved Universitetet i Oslo Disposisjon

Detaljer

Ukebrevet BARNEHAGEN FELLES

Ukebrevet BARNEHAGEN FELLES Observasjonsuker i småskolen for skolestartere: Ukebrevet Uke 43 (19/10 25/10) BARNEHAGEN Uke 45 og 46 er observasjonsuker for de som søker skoleplass her fra neste skoleår. Se vedlegg for tider. Husk

Detaljer

Fagetisk refleksjon -

Fagetisk refleksjon - Fagetisk refleksjon - Trening og diskusjon oss kolleger imellom Symposium 4. 5. september 2014 Halvor Kjølstad og Gisken Holst Hensikten er å trene Vi blir aldri utlærte! Nye dilemma oppstår i nye situasjoner

Detaljer

Clas Hirsch Psykologspesialist. Anne-Rita Kjeang. Klinisk sosionom

Clas Hirsch Psykologspesialist. Anne-Rita Kjeang. Klinisk sosionom Clas Hirsch Psykologspesialist Anne-Rita Kjeang Klinisk sosionom Definisjon Justisdepartementet definerer tolk som en nøytral person som benyttes som muntlig mellomledd i en samtale mellom personer som

Detaljer

Systematisk oppfølging av personer med nyoppdaget KOLS i kommunehelsetjenesten SISSEL F. OFTEDAL, SYKEPLEIER MSC, LEGEHUSET VARDEN

Systematisk oppfølging av personer med nyoppdaget KOLS i kommunehelsetjenesten SISSEL F. OFTEDAL, SYKEPLEIER MSC, LEGEHUSET VARDEN Systematisk oppfølging av personer med nyoppdaget KOLS i kommunehelsetjenesten SISSEL F. OFTEDAL, SYKEPLEIER MSC, LEGEHUSET VARDEN Nasjonale strategidokumenter om oppfølging av KOLS Nasjonal strategi for

Detaljer

Barrierer. Kartlegging UTU. 2. time. Dag 2 side 1

Barrierer. Kartlegging UTU. 2. time. Dag 2 side 1 2. time Barrierer D A G 2 Kartlegging UTU Dag 2 side 1 Hva kan hindre oss i å snakke med den gravide om farer ved alkoholbruk i svangerskap Kulturelle barrierer Faglige barrierer Personlige barrierer Dag

Detaljer

Farvel til intensiv hva nå?

Farvel til intensiv hva nå? Farvel til intensiv hva nå? Tilbake til hverdagen etter intensiv behandling Dette heftet er ment som en hjelp for deg og dine nærmeste. Heftet inneholder informasjon og veiledning om problemer eller bekymringer

Detaljer

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1 Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes

Detaljer

Referansegruppe for praktisk kvalitetsarbeid Brukerundersøkelse Vi har lyst, men orker vi?

Referansegruppe for praktisk kvalitetsarbeid Brukerundersøkelse Vi har lyst, men orker vi? Brukerundersøkelse Vi har lyst, men orker vi? Sirin Johansen Nordbyen legesenter, Tromsø sirin.johansen@yahoo.no Vi klarte det ved hjelp av medisinstudenter og vaffelkaker! Hvem er vi? Medisinstudenter

Detaljer

Brukertilfredshet i primærhelsetjenesten. 5.årsoppgave i Stadium IV - medisinstudiet ved Universitetet i Tromsø.

Brukertilfredshet i primærhelsetjenesten. 5.årsoppgave i Stadium IV - medisinstudiet ved Universitetet i Tromsø. Brukertilfredshet i primærhelsetjenesten 5.årsoppgave i Stadium IV - medisinstudiet ved Universitetet i Tromsø. Lars Horvei og Kjersti Johansen, kull 04 Veileder: Nils Kolstrup, ISM Tromsø, april 2009

Detaljer

Ikke snakk for meg uten meg Ikke bestem for meg uten meg

Ikke snakk for meg uten meg Ikke bestem for meg uten meg Selvbestemmelse og medbestemmelse Ikke snakk for meg uten meg Ikke bestem for meg uten meg Du har rett til å få hjelp til å lese og forstå det som står om dine rettigheter. Alle som gir deg hjelp skal

Detaljer

gjennomstrømningen i å hjernen. lekke. Som regel er afasi en følge av cerebrovaskulært vår hverdag. Vi snakker med andre mennesker, vi leser

gjennomstrømningen i å hjernen. lekke. Som regel er afasi en følge av cerebrovaskulært vår hverdag. Vi snakker med andre mennesker, vi leser Afasi er en språk- og kommunikasjonsvanske. Mennesker som er rammet av afasi, har problemer med å snakke, forstå, lese, skrive og regne like godt som før de ble syke. Afasi er en språk- og kommunikasjonsvanske.

Detaljer

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo Lokal læreplan i muntlige ferdigheter Beate Børresen Høgskolen i Oslo Muntlige ferdigheter i K06 å lytte å snakke å fortelle å forstå å undersøke sammen med andre å vurdere det som blir sagt/gjøre seg

Detaljer