Rapport. Reisevaner i Buskerudbyen 2013/14. Ingunn Opheim Ellis Miriam Søgnen Haugsbø Mats Johansson 58/2015

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rapport. Reisevaner i Buskerudbyen 2013/14. Ingunn Opheim Ellis Miriam Søgnen Haugsbø Mats Johansson 58/2015"

Transkript

1 Rapport /0 Ingunn Opheim Ellis Miriam Søgnen Haugsbø Mats Johansson Reisevaner i Buskerudbyen 0/

2

3 Reisevaner i Buskerudbyen 0/ Forord Reisevaneundersøkelsen 0/ (RVU 0/) ble gjennomført fra august 0 til september 0. Formålet med undersøkelsen er å kartlegge befolkningens reiseaktivitet og reisemønster. Resultatene gir informasjon om alle typer reiser for befolkningen i hele landet og brukes av transportmyndighetene til en lang rekke planleggingsformål. Hoveddelen av RVU 0/ er finansiert av Samferdselsdepartementet, Vegdirektoratet, Jernbaneverket, Kystverket og Avinor. Statens vegvesen Region sør, Buskerud fylkeskommune, kommunene Ringerike og Hole, Buskerudby-samarbeidet, Vestfold fylkeskommune, Telemark fylkeskommune, Aust-Agder fylkeskommune og Vest-Agder fylkeskommune har vært med på å bestille og finansiere tilleggsutvalg for kommunene som inngår i byregionene i Region sør: Buskerudbyen, Ringeriksregionen, Vestfoldbyen, Grenland, Arendalsregionen og Kristiansandsregionen. I denne rapporten presenteres resultater fra tilleggsutvalget i Buskerudbyen. I tillegg til denne rapporten er det laget tilsvarende rapporter for hver av de andre byregionene i Region sør, samt en egen rapport med resultater for hele Region sør, med hensikt å sammenligne de seks byområdene som inngår i regionen. Rapportene er bestilt og finansiert av Samfunnsseksjonen i Statens vegvesen Region sør. Maria Broomé Rustad og Kristina Ellwood har vært kontaktpersoner hos Statens vegvesen Region sør, og Runar Stustad har vært kontaktperson hos Buskerud fylkeskommune. Fra Urbanet Analyse har Ingunn Ellis vært prosjektleder. Miriam Søgnen Haugsbø og Mats Johansson har vært prosjektmedarbeidere. Gunnar Berglund i Asplan Viak har laget alle kart. Katrine Kjørstad har vært kvalitetssikrer. Oslo,. august 0 Katrine Kjørstad Bård Norheim Urbanet Analyse rapport /0

4

5 Reisevaner i Buskerudbyen 0/ Innhold Sammendrag... i Tilgang til transportressurser... i Reiseomfang og transportmiddelbruk... ii Reiseformål... iii Innledning.... Bakgrunn for og formål med denne rapporten.... Temaer som inngår i RVU-undersøkelsen.... Hva er en reise?.... Geografisk avgrensning... Gjennomføring og metode.... Utvalg.... Intervjuopplegg.... Svarprosent.... Frafall og vekting.... Stedfesting.... Feilmarginer.... Bivariate vs. isolerte sammenhenger... Tilgang til transportressurser.... Førerkort og tilgang til bil.... Parkeringsforhold ved bolig og arbeidssted.... Tilgang til kollektivtransport.... Tilgang til sykkel og MC/moped... Reiseomfang og reisemønster.... Reiseomfang og reiselengde på daglige reiser.... Når foregår reisene?.... Hvor går reisene?... Transportmiddelbruk.... Transportmiddelfordeling.... Reiselengde og tidsbruk.... Reisetidspunkt fordelt etter transportmiddel Transportmiddelfordeling etter målpunkt for reisen... Reiseformål og transportmiddelbruk.... Oversikt over reiseformål.... Arbeidsreiser.... Skolereiser.... Tjenestereiser Handle- og servicereiser.... Følge- og omsorgsreiser.... Besøksreiser.... Øvrige fritidsreiser... Referanseliste... Urbanet Analyse rapport /0

6 Reisevaner i Buskerudbyen 0/ Urbanet Analyse rapport /0

7 Reisevaner i Buskerudbyen 0/ Sammendrag Reisevaneundersøkelsen 0/ (RVU 0/) ble gjennomført fra august 0 til september 0, og er den syvende i rekken. Formålet med undersøkelsen er å kartlegge befolkningens reiseaktivitet og reisemønster. Resultatene gir informasjon om alle typer reiser for befolkningen i hele landet og brukes av transportmyndighetene til en lang rekke planleggingsformål. Som i 00 og 00 er det trukket et omfattende tilleggsutvalg fra byregionene i Region sør, noe som gir grunnlag for å kartlegge reisevaner på et lavere geografisk nivå. I denne rapporten beskrives reisevaner og tilgangen til transportressurser til befolkningen i Buskerudbyen, dvs. kommunene Drammen, Kongsberg, Øvre Eiker, Nedre Eiker og Lier. Tilgang til transportressurser Befolkningens tilgang til bil har økt Fra 00 til 0/ har både andelen av befolkningen som har førerkort for bil og andelen som bor i en husstand med tilgang til minst én bil økt. I 0/ har % av den voksne befolkningen i Buskerudbyen førerkort for bil, mot % i 00. % av befolkningen i Buskerudbyen bor i en husholdning med tilgang til minst én bil. Hver husholdning har tilgang til, biler i snitt. Andelen med førerkort og tilgang til bil er lavere i sentrumsnære områder enn i områder utenfor sentrum. For eksempel bor % av befolkningen i Drammen sentrum i en husholdning uten tilgang til bil, mot % på Konnerud. Flertallet har tilgang til gratis parkering hos arbeidsgiver 0 % av de yrkesaktive i Buskerudbyen har tilgang til gratis parkering hos arbeidsgiver. Hvor arbeidsplassen er lokalisert har stor betydning for om man har gratis tilgang til parkering eller ikke. Om lag halvparten av de som har arbeidsplass i Drammen sentrum har tilgang til gratis parkering hos arbeidsgiver, mot % i Øvre Eiker. Liten endring i befolkningens tilgang til kollektivtransport Tilgang til kollektivtransport er en funksjon av avstand til holdeplass og avgangsfrekvens. % av befolkningen i Buskerudbyen bor innenfor 00 meter fra en holdeplass for kollektivtransport. % har et kollektivtilbud som går minst fire ganger i timen. Befolkningens tilgang til kollektivtransport er en bedre i Drammen sentrum, Drammen Nord og på Konnerud enn andre steder i Buskerudbyen. Urbanet Analyse rapport /0 i

8 Reisevaner i Buskerudbyen 0/ Reiseomfang og transportmiddelbruk Vi reiser lenger per dag enn tidligere En gjennomsnittsreise i Buskerudbyen er, kilometer lang og varer i minutter. Dette er en økning i både reiselengde og tid fra tidligere år. I 00 var gjennomsnittsreisen på, kilometer og varte i minutter, og i 00 var gjennomsnittsreisen på, kilometer og varte i minutter. Samtidig som gjennomsnittlig reiselengde har økt, har også gjennomsnittlig antall reiser per person økt noe, fra, i 00 til, i 0/. Fordi både antall reiser og gjennomsnittlig reiselengde øker, reiser hver person lenger per dag i 0/ enn tidligere. Hver person i Buskerudbyen reiser til sammen kilometer per dag i snitt, en økning på hele kilometer fra 00. Høyere bilførerandel i 0/ enn i 00 Fra 00 til 0/ økte bilførerandelen fra % til 0 %, mens bilpassasjerandelen gikk ned fra % til %. Til sammen utgjør bilreisene % av alle de daglige reisene i 0/, mot % i 00. % av reisene til befolkningen i Buskerudbyen er gangturer, % er sykkelturer og % er kollektivreiser. Lavere bilandel i sentrumsområder enn i resten av kommunen Bilandelen blant bosatte i Drammen sentrum og Kongsberg sentrum er lavere enn blant bosatte i resten av kommunen. Bosatte i Drammen sentrum har en bilførerandel på %, mot en bilførerandel på % blant bosatte på Konnerud. Bosatte i Kongsberg sentrum har en bilførerandel på %, mot % blant bosatte på Kongsberg utenfor sentrum. / av reisene til de bosatte i Drammen sentrum er gangturer, % er sykkelturer og % er kollektivreiser. Bosatte i Kongsberg sentrum har en sykkelandel på %, en gangandel på % og en kollektivandel på %. Bilreiser utgjør 0 % av transportarbeidet Selv om gangturene er mange, er de også korte. Gangturer utgjør derfor kun % av det daglige transportarbeidet målt i antall kilometer. Kollektivreisene er relativt lange i Buskerudbyen, og selv om kollektivandelen av antall reiser er relativt lav ( %), utgjør kollektivreisene % av det daglige transportarbeidet. Bilførerreiser utgjør % av transportarbeidet, og bilpassasjerreiser utgjør %. ii Urbanet Analyse rapport /0

9 Kommuner delt inn i soner Kommuner Reisevaner i Buskerudbyen 0/ Buskerudbyen 0/ Buskerudbyen 00 Buskerudbyen 00 0 Drammen 0/ Drammen 00 Drammen 00 Kongsberg 0/ Kongsberg 00 0 Øvre Eiker 00/ Øvre Eiker 00 Nedre Eiker 00/ Nedre Eiker 00 Nedre Eiker 00 Lier 0/ Lier 00 Lier 00 Drammen sentrum 0/ Drammen sentrum 00 Drammen sentrum 00 Drammen nord 0/ Drammen nord 00 Drammen nord 00 Drammen Konnerud 0/ Drammen Konnerud 00 Drammen Konnerud 00 Drammen sør 0/ Drammen sør 00 Drammen sør 00 Kongsberg sentrum 0/ Kongsberg sentrum 00 Kongsberg utenfor sentrum 0/ Kongsberg utenfor sentrum Prosent Til fots Sykkel Kollektivtransport eks fly Bilfører Bilpassasjer Annet Figur S: Transportmiddelfordeling på daglige reiser, prosent. RVU 00-0/ Reiseformål av reiser er en handle-/servicereise Handle- og servicereiser utgjør den største andelen av de daglige reisene, med %. % av reisene er arbeidsreiser, % er besøksreiser, % er følge- og omsorgsreiser og % av reisene er øvrige fritidsreiser. av følge- og omsorgsreiser foregår med bil % av alle følge- og omsorgsreisene i Buskerudbyen er bilførerreiser. Et stort flertall av arbeidsreisene, tjenestereisene, handle-/servicereisene og besøksreisene foregår også med bil. Urbanet Analyse rapport /0 iii

10 Reisevaner i Buskerudbyen 0/ Bare % av skolereisene gjennomføres som bilfører, mens % gjennomføres til fots, % med sykkel og 0 % med kollektivtransport. av fritidsreiser gjennomføres til fots. Arbeid Skole 0 Tjeneste Handel Omsorg Besøk 0 Øvrig fritid 0 % % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % Til fots Sykkel Kollektiv-transport eks fly Bilfører Bilpassasjer Annet Figur S: Transportmiddelfordeling fordelt etter reiseformål, prosent. Buskerudbyen. RVU 0/ iv Urbanet Analyse rapport /0

11 Reisevaner i Buskerudbyen 0/ Innledning. Bakgrunn for og formål med denne rapporten Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 0/ (RVU 0/) er den sjuende reisevaneundersøkelsen som er gjennomført i Norge. De seks foregående ble gjennomført i,,, 00, 00 og 00. Formålet med de nasjonale reisevaneundersøkelsene er å undersøke befolkningens reiseaktivitet og reisemønster. Reisevaneundersøkelsene omfatter alle typer personreiser, både dagliglivets korte reiser og lengre reiser som gjennomføres sjeldnere, samt bruk av alle typer transportmidler, inkludert gange. Transportøkonomisk institutt har hatt det faglige ansvaret for alle disse undersøkelsene. Bakgrunnen for undersøkelsen og gjennomføring/metode er nærmere beskrevet i TØI-rapport /0 «Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 0/ nøkkelrapport» (Hjorthol m.fl. 0). I dette og neste kapittel refereres det kort til hovedtrekkene fra denne nøkkelrapporten. På samme måte som for reisevaneundersøkelsen i 00 og 00 ble det i forbindelse med RVU 0/ trukket et omfattende tilleggsutvalg fra byregionene i Region sør. Dette gir grunnlag for å undersøke reisevaner på et lavere geografisk nivå. I denne rapporten beskrives reisevaner og tilgangen til transportressurser til befolkningen i Buskerudbyen, dvs. kommunene Drammen, Kongsberg, Øvre Eiker, Nedre Eiker og Lier. Det er også utarbeidet tilsvarende rapporter for de øvrige byregionene i Region sør: Ringeriksregionen, Vestfoldbyen, Grenland, Arendalsregionen og Kristiansandsregionen, samt en rapport for hele Region sør (Ellis m.fl. 0a, Ellis m.fl. 0b, Ellis m.fl. 0c, Haugsbø m.fl. 0a, Haugsbø m.fl. 0b, Haugsbø m.fl. 0c, Haugsbø m.fl. 0d). I rapporten har vi analysert data fra reisevaneundersøkelsen 0/, og sammenlignet resultatene med tilsvarende resultater fra RVU 00 og 00. I sammenligningen har vi kun basert oss på resultater fra TØI-rapport /0: «Reisevaneundersøkelse for Buskerudbyen 00» (Brechan og Vågane 0). Vi har altså ikke gjort egne analyser av RVU 00 og RVU 00. I tillegg til rapporten er det utarbeidet et Excel-vedlegg med alle tabellgrunnlag som ligger til grunn for analysen. Undersøkelsen er finansiert av Samferdselsdepartementet, Statens vegvesen, Jernbaneverket, Kystverket og Avinor, samt regionale myndigheter. Data er samlet inn av TNS Gallup, og data i anonymisert form er stilt til disposisjon av Transportøkonomisk institutt. Verken Samferdselsdepartementet, Statens vegvesen, Jernbaneverket, Kystverket, Avinor eller TØI er ansvarlige for analysen av dataene, eller de tolkninger som er gjort her. Datasettet som er benyttet i analysene er datert.0.0. Eventuelle endringer i RVU-data etter dette tidspunktet er ikke fanget opp i analysene. Urbanet Analyse rapport /0

12 Reisevaner i Buskerudbyen 0/. Temaer som inngår i RVU-undersøkelsen I reisevaneundersøkelsene innhentes bakgrunnsopplysninger om intervjupersonen og husholdningen vedkommende tilhører, tilgang til transportressurser som førerkort og bil, parkering og tilgang til kollektivtransportsystemet, i tillegg til kartlegging av reiseaktivitet. Når det gjelder reiser spørres det om hvilke reiser man har foretatt på en gitt registreringsdag, samt lengre reiser som er foretatt siste måned.. Hva er en reise? Daglige versus lange reiser Begrepet daglige reiser dekker alle reiser en person har foretatt i løpet av en konkret dag, både korte daglige reiser og lengre reiser som foretas sjelden. Med lange reiser menes alle reiser som er mil eller lengre, samt alle reiser til/fra utlandet, uavhengig av reiselengde. Hvordan man definerer reiseformål Reisene avgrenses og defineres ut fra formålet på bestemmelsesstedet. Når man har kommet fram til stedet for formålet med reisen, avsluttes reisen. For eksempel er en reise til butikken en handlereise, en reise til arbeid er en arbeidsreise osv. Reiser som ender i eget hjem defineres ut fra formålet på foregående reise. En reise fra arbeidet og hjem er en arbeidsreise, mens en reise hjem fra et besøk hos en venn er en besøksreise. Figuren nedenfor viser et eksempel på en reise en tilfeldig person har gjennomført i løpet av registreringsdagen. Første reise er hjemmefra til barnehagen for å levere barn. Dette defineres derfor som en følge- og omsorgsreise. Deretter reiser vedkommende fra barnehagen til arbeid, en reise som defineres som en arbeidsreise. Etter arbeidsdagens slutt reiser vedkommende innom butikken på vei hjem. Reisen fra arbeid til butikken defineres som en innkjøpsreise, og det gjør også reisen fra butikken og hjem. På ettermiddagen foretar denne personen et besøk til sine foreldre, som genererer to besøksreiser. Denne måten å registrere reiser og reiseformål på fører til en viss underrepresentasjon av arbeidsreiser og en viss overrepresentasjon av innkjøps- og omsorgsreiser. For fullstendig spørreskjema, se Hjorthol m.fl. 0. Urbanet Analyse rapport /0

13 Reisevaner i Buskerudbyen 0/ Figur.: Definisjon av reiser. Kilde: Hjorthol m.fl. 0.. Geografisk avgrensning Region sør omfatter fylkene Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust- og Vest-Agder. Tilleggsutvalgene til RVU0/ er bare trukket fra byregionene i Region sør, dvs. Buskerudbyen, Ringeriksregionen, Vestfoldbyen, Grenland, Arendalsregionen og Kristiansandsregionen. Derfor er det bare i disse byregionene vi kan vise egne nøkkeltall. Soneinndeling i Buskerudbyen I denne rapporten presenteres nøkkeltall for Buskerudbyen, og ulike soner innenfor dette byområdet. Når vi har delt Buskerudbyen inn i ulike soner har vi i hovedsak forholdt oss til kommunegrensene. Sonene er inndelt slik at det i hver sone er, med enkelte unntak, minst 00 intervju. Der det er for få intervju i kommunene har vi valgt å slå to-tre kommuner sammen. For en del kommuner har vi skilt ut et sentrumsområde. Soneinndelingen er gjort i samråd med representanter for det aktuelle byområdet. Tabellen under viser inndelingen av Buskerudbyen, samt antall respondenter i hver sone. Soneinndelingen er identisk med inndelingen i 00. I 00 inngikk ikke Kongsberg kommune og Øvre Eiker kommune. Når resultater fra hele Buskerudbyen presenter for alle tre år, er derfor resultatene ikke direkte sammenlignbare. Ikke alle respondenter har informasjon om grunnkrets, slik at det ikke nødvendigvis er helt samsvar mellom antall respondenter i en kommune og antall respondenter i de sonene som inngår i kommunen. Urbanet Analyse rapport /0

14 Reisevaner i Buskerudbyen 0/ Tabell.: Soner i Buskerudbyen, samt antall respondenter i de ulike sonene. RVU 0/, RVU 00 og RVU 00. Sone Antall respondenter i RVU 0/ Antall respondenter i RVU 00 Antall respondenter i RVU 00 Buskerudbyen 00 Drammen kommune Drammen sentrum Drammen nord 0 0 Drammen Konnerud Drammen sør Kongsberg kommune - Kongsberg sentrum - Kongsberg utenfor sentrum - Øvre Eiker kommune 00 - Nedre Eiker kommune 0 Lier kommune 0 Figur.: Oversikt over soneinndelingen i Buskerudbyen. RVU 0/ Urbanet Analyse rapport /0

15 Reisevaner i Buskerudbyen 0/ Gjennomføring og metode. Utvalg Populasjonen i reisevaneundersøkelsene er bosatte i Norge som er år eller eldre. Det er ingen øvre aldersgrense, men institusjonsbeboere er utelatt. Utvalget er trukket fra det sentrale folkeregisteret. Det samme ble gjort i 00, 00 og 00. For å unngå frafall på grunn av flytting, dødsfall etc., er det gjort uttrekk kvartalsvis. RVU 0/0 er den største nasjonale reisevaneundersøkelsen som er gjennomført, og det er foretatt intervju med om lag 00 personer på landsbasis. Av disse inngår om lag 000 i basisutvalget, og resten inngår i tilleggsutvalgene som er finansiert av Statens vegvesen og regionale myndigheter. I området som inngår i region sør ble det foretatt til sammen intervjuer, med både basisutvalg og tilleggsutvalg.. Intervjuopplegg Datainnsamlingen for RVU 0/0 ble gjennomført som telefonintervju. Tilsvarende metode ble brukt i de fem foregående reisevaneundersøkelsene, mens man i RVU gjennomførte personlige intervju. Transportøkonomisk institutt har hatt det faglige ansvaret for alle de gjennomførte undersøkelsene. Det har vært ulike firmaer som har gjennomført datainnsamlingen, og i 0/ var det TNS Gallup som sto for datainnsamlingen. Intervjuopplegget er som følger:. Alle personene i utvalget får først tilsendt et brev med en kort orientering om at de er trukket ut til å delta i reisevaneundersøkelsen. Brevet beskriver kort formålet med undersøkelsen, og en oppgitt dato for rapportering av reiser (dvs. registreringsdagen). Med brevet følger også en «dagbok» hvor man kan registrere sine reiser den utvalgte dagen, og eventuelle lange reiser man har foretatt i løpet av den siste måneden.. Et par dager etter mottak av introduksjonsbrevet blir man ringt opp av TNS Gallup for en motivasjonssamtale og materiellsjekk, samt for å avtale registreringsdag (hovedsakelig dagen oppgitt i introduksjonsbrevet).. En kort stund etter avtalt registreringsdag blir man ringt opp igjen for å svare på selve undersøkelsen. Reiseaktiviteten viser klare årstidsvariasjoner, både når det gjelder omfang, transportmiddelbruk og reiseformål. For å fange opp disse variasjonene, spres datainnsamlingen til reisevaneundersøkelsene over hele året. Det intervjues hver dag med Tidligere ble det brukt litt varierende utvalgsprosedyrer. Urbanet Analyse rapport /0

16 Reisevaner i Buskerudbyen 0/ unntak av spesielle høytids- og helligdager. Intervjuarbeidet startet ultimo august 0 og ble avsluttet ultimo september 0.. Svarprosent Svarprosenten i RVU 0/0 er på 0 %. Vel to tredeler av frafallet skyldes problemer med å oppnå kontakt med intervjupersonene og andre tekniske problemer, mens en tredel skyldes at personen ikke ønsket å delta i undersøkelsen. Svarprosenten for RVU 0/ er vesentlig lavere enn for de tidligere reisevaneundersøkelsene. Årsaken til dette er synkende svarvillighet i befolkningen, kombinert med at det er vanskeligere å oppnå kontakt. Alle intervjuundersøkelser opplever tilsvarende nedgang.. Frafall og vekting Fordi datamaterialet består av et nasjonalt utvalg supplert med regionale tilleggsutvalg, må det vektes for å korrigere for ulik trekksannsynlighet i ulike områder. I tillegg er datamaterialet vektet etter sesong, alder og ukedag. Det er Transportøkonomisk Institutt som har hatt ansvaret for vektingen. Ved vekting etter geografi, er det valgt å dele landet inn i soner med minst intervjuer (noen mindre avvik forekommer). Sonene består av kommuner eller deler av fylker som har tilnærmet like utvalgsprosenter. I størst mulig grad er store kommuner definert som egne soner. Kommunene Oslo, Bergen og Trondheim er delt i henholdsvis fire, tre og fire soner basert på bydeler (gruppert etter samme kriterier som gruppering av kommuner). Vekting etter sesong, alder og ukedag har skjedd som justeringer innenfor de geografiske vektingssonene.. Stedfesting Fra og med RVU 00 har start- og endepunkt for reisene, bosteder og arbeidsplasser (gjelder for personer med fast oppmøtested) vært stedfestet til grunnkrets. Stedfesting gir bedre grunnlag for utvikling av transportmodeller, muliggjør mer detaljerte geografiske analyser av reisevanene og gjør det mulig å koble til informasjon om stedene der reisene har foregått. Metodene for stedfesting har vært under stadig forbedring. Til RVU 0/0 er det under intervjuet brukt et avansert system basert på en integrasjon av adresseregistre, stedsnavnregister, bedriftsregister, butikkregister, holdeplassregister og et interaktivt digitalt kartsystem. Systemet er utviklet for RVU av Nordeca AS i samarbeid med TNS Gallup. TØI har kvalitetssikret resultatene. En stor andel av materialet tilfredsstiller kravet om entydig stedfesting det vil si at reise, bosted eller arbeidsplass med høy grad av sikkerhet er knyttet For å utligne sesongmessig underdekning, ble det gjennomført noen ekstra intervjuer i Finnmark januar 0. Urbanet Analyse rapport /0

17 Reisevaner i Buskerudbyen 0/ til riktig grunnkrets. Om lag % av bostedene og 0 % av arbeidsplassene er entydig stedfestet. For reisene er andelene henholdsvis % i startpunkt, % i endepunkt og % i både start- og endepunkt. Andelene gjelder for reisepunkt i Norge.. Feilmarginer Resultater som bygger på opplysninger om et utvalg av befolkningen, vil alltid være heftet med usikkerhet, og må tolkes innenfor en viss grad av feilmargin. Størrelsen på feilmarginen avhenger av utvalgets størrelse, måten utvalget er trukket på og fordelingen til det aktuelle kjennemerket. Usikkerheten øker når antall observasjoner minker og når prosenttallet nærmer seg 0. Hvis individene er trukket med en på forhånd kjent sannsynlighet, er det mulig å beregne hvor stor denne feilmarginen er. I tabellen nedenfor har vi laget noen eksempler på størrelsen til feilmarginene med varierende utvalgsstørrelse, og med et konfidensintervall på %. Tabell.: Feilmarginer ved ulike utvalgsstørrelser og observerte andeler. Signifikansnivå på 0,0. Antall observasjoner Resultatet i utvalget (prosent) /0 0/0 0/0 0,,0, 00,,, 00,,, 00,,0, 00,,, 000 0,,, Dersom utvalgsstørrelsen er på 000 personer, og 0 % av disse har førerkort for bil, vil feilmarginene være på +/-, prosentpoeng, og den reelle fordelingen i befolkningen ligger i intervallet,, %. Men hvis man har et utvalg på bare 00 personer med samme svarfordeling, må dette resultatet tolkes innenfor en feilmargin på +/-, prosentpoeng. På bakgrunn av resultatet kan vi si at den reelle fordelingen i befolkningen ligger i intervallet,, %. Feilmarginene er med andre ord store. Når vi presenterer resultater for en del soner i Buskerudbyen er det heftet feilmarginer av denne størrelsesorden til resultatene. Det vil si at det må være store forskjeller mellom to soner eller to undersøkelsesår, for at vi kan konkludere med at det er en reell forskjell. Figuren nedenfor viser en situasjon hvor det i et år er % med førerkort for bil, og i et annet år er 0 % med førerkort for bil. De sorte linjene viser feilmarginene, dvs. hvilket intervall resultatene må tolkes innenfor. I en sone med 00 svar, ser vi at linjene overlapper hverandre. Resultatene er derfor ikke signifikant forskjellig fra hverandre. Med 000 svar overlapper ikke linjene, og resultatene er signifikant forskjellige. Urbanet Analyse rapport /0

18 Reisevaner i Buskerudbyen 0/ Figur.: Eksempel på feilmarginer for to ulike utvalgsstørrelser.. Bivariate vs. isolerte sammenhenger I en del steder i rapporten beskriver vi forskjeller mellom ulike grupper i befolkningen (slik som kjønn, alder utdanning mv.) når det gjelder reiseatferd og transportmiddelbruk. Forskjellene som gjengis er kun bivariate sammenhenger, og ikke de isolerte årsakssammenhengene. For eksempel: Hvis det er slik at kvinner reiser mer med kollektivtransport enn menn og at personer uten tilgang til bil reiser mer med kollektivtransport enn personer med tilgang til bil, så kan det være slik at kvinner reiser mer med kollektivtransport nettopp fordi de i mindre grad enn menn har tilgang til bil. Men det kan også være andre årsaker til at kvinner reiser mer med kollektivtransport enn menn, som for eksempel formål med reisen eller andre forhold. Poenget er at siden vi kun beskriver bivariate sammenhenger, kan vi ikke si noe om årsaken til at disse sammenhengene finnes. Urbanet Analyse rapport /0

19 Reisevaner i Buskerudbyen 0/ Tilgang til transportressurser Tilgang til transportressurser legger føringer på befolkningens valg av reisemåte. Hensikten med dette kapitlet er å gi oversikt over befolkningens tilgang til sentrale transportressurser: førerkort og bil, parkeringsdekning, tilgang til kollektivsystemet, og tilgang til sykkel og MC/moped.. Førerkort og tilgang til bil Førerkortandelen har økt fra 00 til 0/ Figuren nedenfor viser hvor stor prosentandel av den voksne befolkningen i Buskerudbyen som har førerkort for bil. Førerkortandelen sank litt fra 00 til 00, men gikk opp igjen fra 00 til 0/. I hele Buskerudbyen er det nå % av den voksne befolkningen som har førerkort for bil. Førerkortandelen er høyest blant bosatte i Lier kommune ( %), og lavest blant bosatte i Drammen kommune ( %). Videre ser vi at andelen med førerkort er lavere i Drammen sentrum ( %), enn i resten av Drammen kommune. Det samme finner vi i Kongsberg. Førerkortandelen i Kongsberg sentrum er på %, mot % i resten av kommunen. Det er en noe høyere førerkortandel blant menn, personer i aldersgruppen - år, yrkesaktive, personer med høy utdanning og med høy personinntekt. Det er også en høyere førerkortandel blant personer med dårlig tilgang til kollektivtransport. Urbanet Analyse rapport /0

20 Kommuner delt inn i soner Kommuner Reisevaner i Buskerudbyen 0/ Buskerudbyen 0/ Buskerudbyen 00 Buskerudbyen 00 Drammen 0/ Drammen 00 Drammen 00 Kongsberg 0/ Kongsberg 00 Øvre Eiker 00/ Øvre Eiker 00 Nedre Eiker 00/ Nedre Eiker 00 NedreEiker 00 Lier 0/ Lier 00 Lier 00 Drammen sentrum 0/ Drammen sentrum 00 Drammen sentrum 00 Drammen nord 0/ Drammen nord 00 Drammen nord 00 Drammen Konnerud 0/ Drammen Konnerud 00 Drammen Konnerud 00 Drammen sør 0/ Drammen sør 00 Drammen sør 00 Kongsberg sentrum 0/ Kongsberg sentrum 00 Kongsberg utenfor sentrum 0/ Kongsberg utenfor sentrum 00 Prosent Figur.: Prosentandel av personer år og eldre med førerkort for bil, RVU 00-0/. Husholdningenes tilgang til bil har økt fra 00 til 0/ Andelen av befolkningen som bor i en husholdning uten tilgang til minst én bil sank fra % i 00 til % i 0/, hele Buskerudbyen sett under ett. Samtidig økte gjennomsnittlig antall biler husholdningen har tilgang til fra, til,. Det er høyest andel som bor i en husholdning uten tilgang til bil i Drammen kommune ( %). Samtidig har nedgangen i andel uten tilgang til bil vært størst i denne kommunen. I 0/ har hver husholdning i Drammen kommune tilgang til, biler i snitt, mot, i 00. Videre er det flere som bor i en husholdning uten tilgang til bil i Drammen sentrum enn i kommunen for øvrig. Gjennomsnittlig antall biler er basert på husholdninger både med og uten bil. Urbanet Analyse rapport /0

21 Reisevaner i Buskerudbyen 0/ I Øvre Eiker kommune bor % i en husholdning uten tilgang til bil, mens % har tilgang til mer enn to biler. I gjennomsnitt har hver husholdning tilgang til, biler, det samme som i 00. Den største andelen med tilgang til mer enn én bil finner vi blant befolkningen i Kongsberg utenfor sentrum. Her bor % i en husholdning med tilgang til minst to biler, og kun % av husholdningene har ikke tilgang til bil. Gjennomsnittlig antall biler i husholdningen i dette området er på,. % av de spurte i Buskerudbyen oppgir at de eier eller disponerer bil med elektrisitet som drivstoff, og % eier eller disponerer hybridbil. Det er en noe høyere andel som bor i en husholdning som ikke disponerer bil blant kvinner, personer i aldersgruppen - år, enslige, ikke-yrkesaktive, personer med utdanning på grunnskole- og videregående skolenivå og med lav personinntekt. Det er også en høyere andel som bor i en husholdning som ikke disponerer bil blant personer som har svært god tilgang til kollektivtransport. Urbanet Analyse rapport /0

22 Kommuner delt inn i soner Kommuner Reisevaner i Buskerudbyen 0/ Buskerudbyen 0/ Buskerudbyen 00 Buskerudbyen 00 Drammen 0/ Drammen 00 Drammen 00 0 Kongsberg 0/ Kongsberg 00 Øvre Eiker 00/ Øvre Eiker 00 0 Nedre Eiker 00/ Nedre Eiker 00 NedreEiker 00 Lier 0/ Lier 00 Lier 00 Drammen sentrum 0/ Drammen sentrum 00 Drammen sentrum 00 Drammen nord 0/ Drammen nord 00 Drammen nord 00 Drammen Konnerud 0/ Drammen Konnerud 00 Drammen Konnerud 00 Drammen sør 0/ Drammen sør 00 Drammen sør 00 Kongsberg sentrum 0/ Kongsberg sentrum Kongsberg utenfor sentrum 0/ Kongsberg utenfor sentrum 00 Prosent Ingen biler En bil To biler Tre biler eller flere Figur.: Antall biler i husholdningen prosentandel som bor i en husholdning som disponerer hhv. ingen, en, to eller tre biler eller flere. RVU 00-0/. Urbanet Analyse rapport /0

23 Kommuner delt inn i soner Kommuner Reisevaner i Buskerudbyen 0/ Buskerudbyen 0/ Buskerudbyen 00 Buskerudbyen 00 Drammen 0/ Drammen 00 Drammen 00 Kongsberg 0/ Kongsberg 00 Øvre Eiker 00/ Øvre Eiker 00 Nedre Eiker 00/ Nedre Eiker 00 NedreEiker 00 Lier 0/ Lier 00 Lier 00 Drammen sentrum 0/ Drammen sentrum 00 Drammen sentrum 00 Drammen nord 0/ Drammen nord 00 Drammen nord 00 Drammen Konnerud 0/ Drammen Konnerud 00 Drammen Konnerud 00 Drammen sør 0/ Drammen sør 00 Drammen sør 00 Kongsberg sentrum 0/ Kongsberg sentrum 00 Kongsberg utenfor sentrum 0/ Kongsberg utenfor sentrum 00 Antall biler,,,0,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,, Figur.: Gjennomsnittlig antall biler husholdningen disponerer, RVU 00-0/. Disse forskjellene innad i byregionen kan også illustreres i kart. Kartet nedenfor viser befolkningens tilgang til bil i ulike områder i Buskerudbyen. I kartillustrasjonene har vi tatt utgangspunkt i informasjon på grunnkretsnivå, for å få fram nyanser som ikke kommer fram i den relativt grove soneinndelingen. Jo grønnere et område er skravert, jo færre bor i en husholdning med tilgang til bil. I områder som er skravert i gult er biltilgangen lik gjennomsnittet for hele region sør, mens områder i brunt har en høyere andel husholdninger med tilgang til bil. I mange grunnkretser er det imidlertid ikke tilstrekkelig datagrunnlag til å gjøre en slik analyse. Dette gjelder områder som ikke er skravert. Vi ser tydelig at biltilgangen er lavere i sentrumsområdene enn i mer perifere områder. Dette gjelder i alle kommunene. Urbanet Analyse rapport /0

24 Reisevaner i Buskerudbyen 0/ Figur.: Befolkningens tilgang til bil, basert på informasjon på grunnkretsnivå. RVU 0/ På en typisk dag har av anledning til å bruke bil Basert på informasjon om førerkortinnehav og tilgang til bil er det utarbeidet en indeks som viser mulighet til å bruke bil på den aktuelle registreringsdagen. Majoriteten av befolkningen i Buskerudbyen har anledning til å bruke bil på registreringsdagen, dvs. at de både har førerkort og bil, og at bilen er ledig ( %). Dette er en liten økning fra foregående år. Til sammen er det % som ikke har førerkort og/eller bil, og dermed ingen mulighet til å kjøre. Det er en større andel som har anledning til å bruke bil blant befolkningen i Kongsberg kommune og Lier kommune ( %) enn i de øvrige kommunene, og det er færrest blant befolkningen i Drammen sentrum ( %). I Drammen sentrum er det til sammen % som ikke har førerkort og/eller bil. Urbanet Analyse rapport /0

25 Kommuner delt inn i soner Kommuner Reisevaner i Buskerudbyen 0/ Det er en noe større andel som alltid har tilgang til bil blant menn, personer i aldersgruppen - år, par uten barn, yrkesaktive, personer med høy utdanning og høy personinntekt. Det er også en høyere andel som alltid har tilgang til bil blant personer med dårlig tilgang til kollektivtransport. Buskerudbyen 0/ Buskerudbyen 00 Buskerudbyen 00 Drammen 0/ Drammen 00 Drammen 00 0 Kongsberg 0/ Kongsberg 00 Øvre Eiker 00/ Øvre Eiker 00 0 Nedre Eiker 00/ Nedre Eiker 00 NedreEiker 00 Lier 0/ Lier 00 Lier 00 Drammen sentrum 0/ Drammen sentrum 00 Drammen sentrum 00 Drammen nord 0/ Drammen nord 00 Drammen nord 00 Drammen Konnerud 0/ Drammen Konnerud 00 Drammen Konnerud 00 Drammen sør 0/ Drammen sør 00 Drammen sør 00 Kongsberg sentrum 0/ Kongsberg sentrum 00 Kongsberg utenfor sentrum 0/ Kongsberg utenfor sentrum % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % Ikke bil, ikke førerkort Bil, men ikke førerkort Førerkort og bil, også på hele reg.dag Førerkort, men ikke bil Førerkort og bil, men ikke på reg.dag Figur.: Indeks for førerkortinnehav og biltilgang, prosent. RVU 00-0/.. Parkeringsforhold ved bolig og arbeidssted Tilgang til parkering er i stor grad med på å påvirke transportmiddelvalget. Har man mulighet til å sette fra seg bilen, er det mye større sannsynlighet for at man velger bil framfor andre transportmidler. I dette avsnittet vil vi belyse befolkningens tilgang til parkering ved egen bolig, og de yrkesaktives tilgang til parkering ved arbeidsplassen. Urbanet Analyse rapport /0

26 Kommuner delt inn i soner Kommuner Reisevaner i Buskerudbyen 0/ Svært god tilgang til parkering ved egen bolig Nytt av årets reisevaneundersøkelse er at det er stilt spørsmål om tilgang til parkering ved egen bolig. Spørsmålet er kun stilt til personer bosatt i kommuner med mer enn innbyggere (Hjorthol m.fl. 0). Øvre Eiker kommune er derfor ikke inkludert. Et stort flertall av befolkningen i Buskerudbyen har tilgang til egen parkeringsplass ved boligen. I Buskerudbyen sett under ett gjelder dette % av befolkningen. Andelen er lavest blant befolkningen i Drammen sentrum ( %). I Kongsberg kommune og Lier kommune har hele % av befolkningen tilgang til egen parkeringsplass ved boligen. Det er en noe lavere andel med tilgang til egen parkeringsplass ved boligen blant kvinner, personer i aldersgruppen - år, enslige, ikke-yrkesaktive og personer med lav personinntekt. Det er også lavere andel med tilgang til egen parkeringsplass ved boligen blant de med svært god til kollektivtransport. Buskerudbyen Drammen Kongsberg Nedre Eiker Lier Drammen sentrum Drammen nord Drammen Konnerud Drammen sør Kongsberg sentrum Kongsberg utenfor sentrum Prosent Figur.: Prosentandel som har tilgang til egen parkeringsplass ved boligen. RVU 0/. Flertallet har tilgang til gratis parkering hos arbeidsgiver Et stort flertall av de yrkesaktive i Buskerudbyen har tilgang til gratis parkeringsplass hos arbeidsgiver, og de fleste har godt med plass. Til sammen har 0 % gratis p-plass hos arbeidsgiver, hele Buskerudbyen under ett. Dette er en liten økning fra 00, og vi ser at prosentandelen som oppgir at de har gratis parkering og god plass har økt, mens andelen som oppgir at de har gratis parkering men dårlig plass har gått ned. % oppgir at de må betale for parkering hos arbeidsgiver, og % oppgir at de må betale for å parkere andre steder enn hos arbeidsgiver. Kun % oppgir at de ikke har noen parkeringsmuligheter ved arbeidsplassen. Andelen som parkerer gratis hos arbeidsgiver er lavest blant bosatte i Drammen kommune (til sammen %), og er lavere blant bosatte i Drammen sentrum enn i resten av Drammen Urbanet Analyse rapport /0

27 Kommuner delt inn i soner Kommuner Reisevaner i Buskerudbyen 0/ kommune. Andelen som parkerer gratis hos arbeidsgiver er høyest blant bosatte i Øvre Eiker kommune (til sammen %). Andelen med gratis parkering hos arbeidsgiver er høyest blant menn og personer med lav utdanning. Buskerudbyen 0/ Buskerudbyen 00 Buskerudbyen 00 Drammen 0/ Drammen 00 Drammen 00 Kongsberg 0/ Kongsberg 00 Øvre Eiker 00/ Øvre Eiker 00 - Nedre Eiker 00/ Nedre Eiker 00 NedreEiker Lier 0/ Lier 00 Lier 00 - Drammen sentrum 0/ Drammen sentrum 00 Drammen sentrum 00 Drammen nord 0/ Drammen nord 00 Drammen nord 00 0 Kongsberg sentrum 0/ Kongsberg sentrum 00 Figur.: Parkeringsmuligheter ved arbeidsplassen blant bosatte i ulike områder, yrkesaktive. Prosent. RVU 00-0/. Soner som ikke vises i figuren har ikke tilstrekkelig med data. 0 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % Gratis parkering hos arbeidsgiver, god plass Betaler for parkering hos arbeidsgiver Betaler for andre p-muligheter Gratis parkering hos arbeidsgiver, dårlig plass Andre gratis p-muligheter Ingen p-mulighet på/ved arbeidsplassen Neste figur viser parkeringsmuligheter ved arbeidsplassen etter hvor arbeidsplassen er lokalisert. Tilgang til gratis parkering er vesentlig lavere blant de som har arbeidsplass i Drammen sentrum ( %) enn blant de med arbeidsplass andre steder i Buskerudbyen. % av de med arbeidsplass i Drammen sentrum må betale hos arbeidsgiver, og % parkerer andre steder enn hos arbeidsgiver. % oppgir at de ikke har noen parkeringsmuligheter verken på eller ved arbeidsplassen. Blant de som har arbeidsplass utenfor Drammen sentrum har mellom 0 og 0 % tilgang til gratis parkering hos arbeidsgiver. Urbanet Analyse rapport /0

28 Reisevaner i Buskerudbyen 0/ Drammen sentrum Kongsberg sentrum - Øvre Eiker Nedre Eiker Lier 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % Gratis parkering hos arbeidsgiver Betaler for parkering hos arbeidsgiver Andre gratis parkeringsmuligheter Betaler for andre parkeringsmuligheter Ingen mulighet for parkering på/ved arbeidsplassen Figur.: Parkeringsmuligheter ved arbeidsplassen etter hvor arbeidsplassen er lokalisert, yrkesaktive. Prosent. RVU 0/. Soner som ikke vises i figuren har ikke tilstrekkelig med data. Kartet nedenfor illustrerer hvordan parkeringsmuligheter ved arbeidsplassen varierer etter hvor arbeidsplassen er lokalisert, med utgangspunkt i informasjon på grunnkretsnivå. Slik får fram nyanser som ikke kommer fram i soneinndelingen. Jo grønnere et område er skravert, jo færre arbeidsplasser i området tilbyr gratis parkering. I områder som er skravert i gult er andelen arbeidsplasser som tilbyr gratis parkering lik gjennomsnittet for hele region sør, mens områder i brunt har en høyere arbeidsplasser med gratis parkering enn gjennomsnittet i region sør. I mange grunnkretser er det imidlertid ikke tilstrekkelig datagrunnlag til å gjøre en slik analyse. Dette gjelder områder som ikke er skravert. Vi ser tydelig at det er færre arbeidsplasser med tilgang til gratis parkeringsplass i sentrum av Drammen sentrum. Også i noen områder av Kongsberg sentrum er det noe færre som har tilgang til gratis parkeringsplass ved arbeidsplassen. Urbanet Analyse rapport /0

29 Reisevaner i Buskerudbyen 0/ Figur.: Tilgang til gratis parkering ved arbeidsstedet etter arbeidsplassens beliggenhet, etter i hvilken grunnkrets arbeidsplassen er lokalisert. RVU 0/.. Tilgang til kollektivtransport Tilgang til kollektivtransport i et område er en sum av flere ulike faktorer. I reisevaneundersøkelsen spørres det om avstand fra bolig til holdeplass for det kollektive transportmidlet man vanligvis bruker, eller som det kan være aktuelt å bruke, og avgangsfrekvens fra denne holdeplassen på dagtid (mellom klokka og ) og i morgenrush (mellom klokka og ). Svarene på disse spørsmålene gjenspeiler ikke nødvendigvis det faktiske kollektivtilbudet. Særlig blant de som bruker kollektivtransport i liten grad, kan svarene være unøyaktige. Videre er det knyttet usikkerhet til disse resultatene fordi relativt mange av respondentene ikke har Urbanet Analyse rapport /0

30 Reisevaner i Buskerudbyen 0/ svart på spørsmålene. I Buskerudbyen som helhet er det % som ikke har svart på spørsmålet om avgangsfrekvens. En stor andel av befolkningen bor nær en holdeplass for kollektivtransport I hele Buskerudbyen bor % av befolkningen under 00 meter fra en holdeplass det kan være aktuelt å bruke. Dette er noe høyere enn i 00, men lavere enn i 00. Andelen som bor mellom 00 meter og en kilometer unna en holdeplass er på %. Andelen av befolkningen som bor nær en holdeplass for kollektivtransport er høyest i Drammen kommune ( %). Videre er andelen av befolkningen som bor nær en holdeplass for kollektivtransport høyere i Drammen nord enn i resten av Drammen kommune. Her oppgir hele % at de bor under en kilometer fra en holdeplass for kollektivtransport. Andelen som bor nær en kollektivholdeplass er lavest i Øvre Eiker kommune ( %). Her oppgir hele % at avstanden til nærmeste holdeplass det kan være aktuelt å bruke er to kilometer eller mer, omtrent det samme som i 00. I alle områdene er tendensen at andelen som bor under 00 meter fra en kollektivholdeplass går ned fra 00 til 00, for deretter å øke i 0/. Hva dette kan skyldes er uklart. 0 Urbanet Analyse rapport /0

31 Kommuner delt inn i soner Kommuner Reisevaner i Buskerudbyen 0/ Buskerudbyen 0/ Buskerudbyen 00 Buskerudbyen 00 0 Drammen 0/ Drammen 00 Drammen 00 0 Kongsberg 0/ Kongsberg 00 0 Øvre Eiker 00/ Øvre Eiker 00 Nedre Eiker 00/ Nedre Eiker 00 Nedre Eiker Lier 0/ Lier 00 Lier Drammen sentrum 0/ Drammen sentrum 00 Drammen sentrum 00 Drammen nord 0/ Drammen nord 00 Drammen nord 00 Drammen Konnerud 0/ Drammen Konnerud 00 Drammen Konnerud 00 Drammen sør 0/ Drammen sør 00 Drammen sør 00 Kongsberg sentrum 0/ Kongsberg sentrum 00 Kongsberg utenfor sentrum 0/ Kongsberg utenfor sentrum % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % Under 00 meter 00- meter 000 til meter 00 til meter Over 000 meter Figur.: Avstand fra bolig til holdeplass for kollektivtransport det kan være aktuelt å bruke, prosent. RVU 00-0/. Flest med høy avgangsfrekvens i Drammen kommune % av de som har svart på spørsmålet om avgangsfrekvens har et kollektivtilbud som går minst fire ganger i timen på dagtid, og % har et tilbud som går minst to ganger i timen. Videre er det % som har avgang én gang i timen, og % har avgangsfrekvens sjeldnere enn dette. Andelen med høy frekvens (minst fire ganger i timen) er på omtrent samme nivå som i 00. Det er en høyere andel med høy frekvens blant bosatte i Drammen kommune ( %) enn i de øvrige kommunene i Buskerudbyen, og høyere i Drammen sentrum enn i resten av kommunen. Andelen med svært lav frekvens, dvs. avgang sjeldnere enn én gang i timen, er høyest blant bosatte i Kongsberg kommune ( %), noe som skyldes svært høy andel med lav frekvens blant bosatte i Kongsberg utenfor sentrum ( %). Urbanet Analyse rapport /0

32 Kommuner delt inn i soner Kommuner Reisevaner i Buskerudbyen 0/ Buskerudbyen 0/ Buskerudbyen 00 Buskerudbyen Drammen 0/ Drammen 00 Drammen 00 Kongsberg 0/ Kongsberg Øvre Eiker 00/ Øvre Eiker 00 Nedre Eiker 00/ Nedre Eiker 00 Nedre Eiker 00 Lier 0/ Lier 00 Lier Drammen sentrum 0/ Drammen sentrum 00 Drammen sentrum 00 Drammen nord 0/ Drammen nord 00 Drammen nord 00 Drammen Konnerud 0/ Drammen Konnerud 00 Drammen Konnerud 00 Drammen sør 0/ Drammen sør 00 Drammen sør 00 Kongsberg sentrum 0/ Kongsberg sentrum 00 Kongsberg utenfor sentrum 0/ Kongsberg utenfor sentrum % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % Minst fire ganger i timen Minst to ganger i timen En gang i timen Sjeldnere Figur.: Avgangsfrekvens fra holdeplass for kollektivtransport det kan være aktuelt å bruke, prosent. RVU 00-0/. Indeks for tilgang til kollektivtransport På bakgrunn av spørsmålet om avstand fra bolig til stoppested og avgangsfrekvens er det laget en indeks for tilgang til kollektivtransport, jf. tabellen nedenfor. Svært god tilgang til kollektivtransport er definert som å ha under en kilometer til holdeplassen og minst fire avganger i timen. Urbanet Analyse rapport /0

33 Reisevaner i Buskerudbyen 0/ Tabell.: Indeks for tilgang til kollektivtransport, basert på RVU-spørsmål om avstand til holdeplass og avgangsfrekvens på dagtid. (Kilde: Hjorthol m.fl. 0). Under km, km Over, km Minst avgang pr time Svært god God Svært dårlig - avgang pr time God Middels god Svært dårlig avgang pr time Middels god Dårlig Svært dårlig Sjeldnere Dårlig Svært dårlig Svært dårlig Basert på denne inndelingen ser vi at % av befolkningen i Buskerudbyen har svært god tilgang til kollektivtransport, og % har god tilgang, jf. figuren nedenfor. Tilgang til kollektivtransport har endret seg lite fra 00 til i dag. I tolkningen av denne indeksen er det viktig å huske på at mange av respondentene ikke har svart på spørsmålene om tilgang til kollektivtransport. Befolkningen i Drammen kommune har best tilgang til kollektivtransport, etter denne indeksen. Her har % svært god, og % god tilgang til kollektivtransport. Tilgang til kollektivtransport er dårligst blant befolkningen i Øvre Eiker kommune. Her har hele % svært dårlig tilgang til kollektivtransport, det vil si at de har over, kilometer å gå til nærmeste holdeplass, og/eller avgangsfrekvens sjeldnere enn en gang i timen. Urbanet Analyse rapport /0

34 Kommuner delt inn i soner Kommuner Reisevaner i Buskerudbyen 0/ Buskerudbyen 0/ Buskerudbyen 00 Buskerudbyen 00 Drammen 0/ Drammen 00 Drammen 00 0 Kongsberg 0/ Kongsberg 00 Øvre Eiker 00/ Øvre Eiker 00 0 Nedre Eiker 00/ Nedre Eiker 00 NedreEiker 00 Lier 0/ Lier 00 Lier 00 Drammen sentrum 0/ Drammen sentrum 00 Drammen sentrum 00 Drammen nord 0/ Drammen nord 00 Drammen nord 00 Drammen Konnerud 0/ Drammen Konnerud 00 Drammen Konnerud 00 Drammen sør 0/ Drammen sør 00 Drammen sør 00 Kongsberg sentrum 0/ Kongsberg sentrum 00 Kongsberg utenfor sentrum 0/ Kongsberg utenfor sentrum % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % Svært god tilgang God tilgang Middels god tilgang Dårlig tilgang Svært dårlig tilgang Figur.: Indeks for tilgang til kollektivtransport, prosent. RVU 00-0/. Kartet nedenfor viser befolkningens tilgang til kollektivtransport der de bor, med utgangspunkt i informasjon på grunnkretsnivå. Jo grønnere et område er skravert, jo bedre er tilgangen til kollektivtransport i området. I gule områder er tilgangen til kollektivtransport middels god, og den er dårlig i de røde områdene. Vi ser at tilgangen til kollektivtransport er best sentralt i Drammen kommune, men at dette ikke følger soneinndelingen. Befolkningen både i deler av Drammen sentrum, Drammen nord, Drammen sør og Konnerud har god tilgang til kollektivtransport. Urbanet Analyse rapport /0

35 Reisevaner i Buskerudbyen 0/ Figur.: Befolkningens tilgang til kollektivtransport der de bor, basert på informasjon på grunnkretsnivå. RVU 0/. Definisjonen av hva som er et godt kollektivtilbud er i stadig utvikling, og det å ha under en kilometer til holdeplassen og avgangsfrekvens minst fire ganger i timen kvalifiserer ikke nødvendigvis til å ha svært god tilgang til kollektivtransport i byområder. Vi har gjort en ny inndeling av indeksen for tilgang til kollektivtransport. På denne måten kan vi skille ut den delen av befolkningen som har et ekstremt godt tilbud, som kan forventes å konkurrere godt mot bilen. Samtidig er definisjonen av hva som er et svært dårlig kollektivtilbud satt strengere enn i den opprinnelige indeksen. Blant annet er alle som har avgangsfrekvens sjeldnere enn én gang i timen plassert i kategorien svært dårlig tilgang. Urbanet Analyse rapport /0

36 Kommuner delt inn i soner Kommuner Reisevaner i Buskerudbyen 0/ Tabell.: Oversikt over definisjonen av tilgang til kollektivtransport. Egenutviklet variabel (Urbanet). Under 00 m 00 m km km, km, km til km Over km Minst avg. pr time Ekstremt god Svært god Middels Middels Svært dårlig Minst avg. pr time Svært god God Middels Dårlig Svært dårlig - avg. pr time God Middels Dårlig Dårlig Svært dårlig avg. pr time Middels Dårlig Dårlig Svært dårlig Svært dårlig Sjeldnere Svært dårlig Svært dårlig Svært dårlig Svært dårlig Svært dårlig Den nye inndelingen gir ganske store utslag på hvordan befolkningen fordeler seg på indeksen. For Buskerudbyen sett under ett er det kun % som har det vi har kalt ekstremt god tilgang til kollektivtransport, og % som har svært god tilgang. I Drammen sentrum er det % som har et ekstremt godt tilbud, og % som har et svært godt tilbud. Til sammen er det % som har et ekstremt godt/svært godt tilbud med denne inndelingen i Drammen sentrum. Samtidig ser vi at andelen med dårlig eller svært dårlig tilgang til kollektivtransporten er høyere med denne inndelingen enn den tradisjonelle. I Kongsberg utenfor sentrum har nesten 0 % et svært dårlig kollektivtilbud med den nye indeksen. Buskerudbyen Drammen Kongsberg Øvre Eiker 0 Nedre Eiker Lier Drammen sentrum Drammen nord Drammen Konnerud Drammen sør 0 0 Kongsberg sentrum Kongsberg utenfor sentrum 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % Ekstremt god tilgang Svært god tilgang God tilgang Middels god tilgang Dårlig tilgang Svært dårlig tilgang Figur.: Ny indeks for tilgang til kollektivtransport, prosent. RVU 0/. av har periodekort eller lignende for kollektivtransport I 0/ hadde % av befolkningen i Buskerudbyen flerreisekort, periodekort eller lignende. Dette er en liten nedgang fra 00 ( %), men en økning fra 00 (0 %). Andelen med periodekort eller lignede er høyest blant bosatte i Drammen kommune ( %), og høyere på Konnerud ( %) enn i de øvrige sonene i Drammen. Andelen er lavest blant de bosatte i Øvre Eiker kommune ( %). Det er en større andel med periodekort eller lignende blant personer i aldersgruppen - år, personer med grunnskoleutdanning, samt personer med lav inntekt. Også personer uten Urbanet Analyse rapport /0

37 Kommuner delt inn i soner Kommuner Reisevaner i Buskerudbyen 0/ førerkort og bil, og personer uten tilgang til gratis p-plass hos arbeidsgiver har periodekort i større grad enn andre. Buskerudbyen 0/ Buskerudbyen 00 Buskerudbyen 00 0 Drammen 0/ Drammen 00 Drammen 00 Kongsberg 0/ Kongsberg 00 Øvre Eiker 00/ Øvre Eiker 00 Nedre Eiker 00/ Nedre Eiker 00 NedreEiker 00 Lier 0/ Lier 00 Lier 00 0 Drammen sentrum 0/ Drammen sentrum 00 Drammen sentrum 00 Drammen nord 0/ Drammen nord 00 Drammen nord 00 Drammen Konnerud 0/ Drammen Konnerud 00 Drammen Konnerud 00 Drammen sør 0/ Drammen sør 00 Drammen sør 00 Kongsberg sentrum 0/ Kongsberg sentrum 00 Kongsberg utenfor sentrum 0/ Kongsberg utenfor sentrum Prosent Figur.: Prosentandel av befolkningen som har flerreisekort, periodekort eller lignende for kollektivtransport. RVU 00-0/.. Tilgang til sykkel og MC/moped av har tilgang til sykkel i brukbar stand % av befolkningen i Buskerudbyen har tilgang til sykkel i brukbar stand. Dette tallet er stabilt fra 00-0/. Av de som har sykkel i Buskerudbyen er det % som oppgir at de har el-sykkel (RVU0/). Andelen som har sykkel er lavest blant bosatte i Drammen kommune ( %) og høyest blant bosatte i Kongsberg kommune ( %). Det er en større andel med tilgang til sykkel blant menn, personer i aldersgruppen - år og aldersgruppen - år, par med barn, yrkesaktive, personer med høy utdanning og personer med høy inntekt. Det er også en noe høyere andel med sykkel blant de med førerkort og bil, og blant de med svært dårlig tilgang til kollektivtransport. Urbanet Analyse rapport /0

38 Reisevaner i Buskerudbyen 0/ av har tilgang til MC/moped I Buskerudbyen har % av befolkningen på år og eldre tilgang til MC/moped. Andelen som har MC/moped er lavere blant bosatte i Drammen kommune ( %) enn i de øvrige kommunene. I Kongsberg utenfor sentrum er det hele % av befolkningen på år og eldre som har tilgang til MC/moped. Det er en større andel med tilgang til MC/moped blant menn, personer i aldersgruppen - år og - år, yrkesaktive, personer med lav utdanning, og personer med lav inntekt og høy personinntekt. Urbanet Analyse rapport /0

39 Reisevaner i Buskerudbyen 0/ Reiseomfang og reisemønster I dette kapitlet gis det en oversikt over reiseomfanget og reisemønsteret til befolkningen i Buskerudbyen. Det gis oversikt over hvor mye vi reiser, når vi reiser og hvor vi reiser. Oversikt over transportmiddelfordeling og reiseformål på reisene gis i kapittel (transportmiddelfordeling) og kapittel (reiseformål).. Reiseomfang og reiselengde på daglige reiser Antall daglige reiser er stabilt over tid % av befolkningen i Buskerudbyen foretok ingen reiser på registreringsdagen. Dette er en nedgang i forhold til tidligere år. I snitt foretok befolkningen i Buskerudbyen, reiser per person per dag i 0/. Dette er en liten økning fra 00 (, reiser), men en nedgang fra 00 (, reiser). Det er små forskjeller i reiseomfang mellom de ulike kommunene som inngår i Buskerudbyen. Det er en større andel som ikke reiste på registreringsdagen blant personer i alderen år og eldre, personer uten barn, ikke yrkesaktive, personer med lav utdanning, personer med lav personinntekt og personer uten tilgang til bil. Urbanet Analyse rapport /0

40 Kommuner delt inn i soner Kommuner Reisevaner i Buskerudbyen 0/ Buskerudbyen 0/ Buskerudbyen 00 Buskerudbyen 00,,, Drammen 0/ Drammen 00 Drammen 00 Kongsberg 0/ Kongsberg 00 Øvre Eiker 00/ Øvre Eiker 00 Nedre Eiker 00/ Nedre Eiker 00 Nedre Eiker 00 Lier 0/ Lier 00 Lier 00 Drammen sentrum 0/ Drammen sentrum 00 Drammen sentrum 00 Drammen nord 0/ Drammen nord 00 Drammen nord 00 Drammen Konnerud 0/ Drammen Konnerud 00 Drammen Konnerud 00 Drammen sør 0/ Drammen sør 00 Drammen sør 00 Kongsberg sentrum 0/ Kongsberg sentrum 00 Kongsberg utenfor sentrum 0/ Kongsberg utenfor sentrum 00 Antall reiser,,,,,,0,,,,,,0,,,0,0,,,,,,,,,,,0,, Figur.: Gjennomsnittlig antall reiser per person per dag. RVU 00-0/. Gjennomsnittslengden per reise øker Intervjupersonene spørres etter reiselengde og tidsbruk på reisene de har gjennomført. Dette kan være vanskelig å anslå, og kvaliteten på oppgitt reiselengde kan være varierende (Stangeby 000). Men vi kan anta at kvaliteten på disse svarene er den samme fra år til år, og at resultatene dermed er sammenlignbare over tid. En gjennomsnittlig daglig reise i Buskerudbyen er på, kilometer, og varer i minutter. Det er en økning fra foregående år, både når det gjelder reiselengde og tidsbruk per reise. I 00 var gjennomsnittslengden per reise på, kilometer, med en varighet på minutter, og i 00 var en gjennomsnittlig reise på, kilometer og varte i minutter. At reisene blir stadig lenger er en del av en nasjonal tendens (Hjorthol m.fl. 0). En gjennomsnittlig reise er lengst blant befolkningen på Konnerud (, km) og i Nedre Eiker kommune (, km), og kortest blant befolkningen i Drammen nord (,0 km). 0 Urbanet Analyse rapport /0

41 Kommuner delt inn i soner Kommuner Reisevaner i Buskerudbyen 0/ Gjennomsnittlig reiselengde er kortest på reiser som er foretatt av kvinner, personer i aldersgruppen - år og år og eldre, enslige med barn, ikke-yrkesaktive, personer med lav utdanning og med lav personinntekt. Den er også kortere blant personer uten førerkort og tilgang til bil. Buskerudbyen 0/ Buskerudbyen 00 Buskerudbyen 00,,, Drammen 0/ Drammen 00 Drammen 00,,, Kongsberg 0/ Kongsberg 00,0, Øvre Eiker 00/ Øvre Eiker 00,, Nedre Eiker 00/ Nedre Eiker 00 Nedre Eiker 00,,0, Lier 0/ Lier 00 Lier 00,,, Drammen sentrum 0/ Drammen sentrum 00 Drammen sentrum 00,,, Drammen nord 0/ Drammen nord 00 Drammen nord 00,0,, Drammen Konnerud 0/ Drammen Konnerud 00 Drammen Konnerud 00,,, Drammen sør 0/ Drammen sør 00 Drammen sør 00,,0, Kongsberg sentrum 0/ Kongsberg sentrum 00,, Kongsberg utenfor sentrum 0/ Kongsberg utenfor sentrum 00,, Kilometer Figur.: Gjennomsnittlig reiselengde (km) per reise. RVU 00-0/. De aller fleste daglige reisene er korte. % av reisene er kortere enn én kilometer, og % er mellom én og, kilometer. % av reisene er kilometer eller lengre. % av de daglige reisene er på mil eller lengre, det vil si at de faller inn under definisjonen av lange reiser. Disse lange reisene trekker opp den gjennomsnittlig reiselengden. Dersom vi kun ser på reiser som er på under mil, ser vi at gjennomsnittlig reiselengde per reise er på, kilometer. Både i Nedre Eiker og i Konnerud endres gjennomsnittlig reiselengde fra over kilometer til - kilometer når de lengste reisene holdes utenfor analysen. Urbanet Analyse rapport /0

42 Kommuner delt inn i soner Kommuner Kommuner delt inn i soner Kommuner Reisevaner i Buskerudbyen 0/ Buskerudbyen Drammen Kongsberg Øvre Eiker Nedre Eiker Lier,,,,,, Drammen sentrum Drammen nord Drammen Konnerud Drammen sør Kongsberg sentrum Kongsberg utenfor sentrum Kilometer,,,,,, Figur.: Gjennomsnittlig reiselengde (km) per reise under mil. RVU 0/. Gjennomsnitt vs. median for å belyse reiselengde Det er flere måter å presentere hva som er den «typiske» verdien på en variabel. Når det gjelder reiselengde og reisetid er det mest vanlig å bruke gjennomsnitt. Et annet mye brukt mål er medianen, som er verdien til det tallet som deler et utvalg i to deler. Fordelen ved å bruke median i forhold til gjennomsnitt, er at median er stabil overfor ekstreme observasjoner. Når vi bruker median som mål på hva som er den typiske reiselengden, er bildet et helt annet enn når gjennomsnittet brukes. Den typiske reisen er da på kilometer, det vil si at halvparten av reisene er fire kilometer eller mindre og halvparten av reisene er over fire kilometer. Bak en gjennomsnittlig reiselengde på, kilometer skjuler det seg noen få svært lange reiser som trekker snittet opp. Det er fortsatt slik at den typiske reisen til befolkningen i Drammen sentrum, Drammen nord og Kongsberg sentrum, er kortere enn den typiske reisen til befolkningen på Konnerud og i Kongsberg utenfor sentrum. Buskerudbyen Drammen Kongsberg Øvre Eiker Nedre Eiker Lier Drammen sentrum Drammen nord Drammen Konnerud Drammen sør Kongsberg sentrum Kongsberg utenfor sentrum Kilometer,0,0,0,,0,0,,0,0,0,0,0 Figur.: Median reiselengde (km) per reise. RVU 0/. Urbanet Analyse rapport /0

43 Prosent Reisevaner i Buskerudbyen 0/ Befolkningen i Buskerudbyen lenger per dag enn tidligere Hver person i Buskerudbyen tilbakelegger kilometer per dag i gjennomsnitt, og bruker minutter på å reise. Dette er en økning på hele kilometer fra 00, noe som skyldes at hver person gjennomfører noe flere reiser i Buskerudbyen i 0/ enn i 00 i snitt, samt at hver reise er noe lenger enn tidligere. Buskerudbyen 0/ Buskerudbyen 00 Buskerudbyen 00 Kilomenter Figur.: Gjennomsnittlig reiselengde (km) per person per dag. RVU 0/. Når foregår reisene? Flere reiser foregår om ettermiddagen enn om morgenen Fordeling av reisene over døgnet har endret seg lite i perioden 00-0/. % av reisene foregår i tidsrommet mellom kl og 0., og % av reisene foregår i tidsrommet mellom kl..00 og.. % av reisene foregår midt på dagen (kl ) og % av reisene foregår om kvelden/natten (kl ). Vi ser en rushtidstopp om morgenen mellom klokken , og en noe større rushtidstopp om ettermiddagen mellom kl Kl. 0-0: % Kl. 0-: % Kl. -: % Kl. -0: % Figur.: Daglige reiser fordelt på starttidspunkt, prosent. Hele Buskerudbyen. RVU 0/. Urbanet Analyse rapport /0

44 Reisevaner i Buskerudbyen 0/ Vi reiser mer på hverdager enn på helgedager Vi foretar flere reiser per dag på hverdager enn på helgedager. For eksempel foretar en person som er bosatt i Buskerudbyen, reiser i snitt på en onsdag, mot, reiser på en søndag.. Hvor går reisene? De fleste reisene foregår innad i egen kommune % av reisene til de bosatte i Buskerudbyen foregår internt i Buskerudbyområdet. % av reisene foregår mellom Buskerudbyen og Oslo/Akershus, % mellom Buskerudbyen og andre steder i Region sør og % mellom Buskerudbyen og Norge for øvrig. % av reisene foregår helt utenfor Buskerudbyen. Figuren nedenfor viser hvor stor andel av reisene til befolkningen i Buskerudbyen som har de ulike sonene i Buskerudbyen som målpunkt for reisen. Siden de fleste reiser er lokale forklares mye av mønsteret av hvor folk bor. Vi ser at Drammen sentrum er det største målpunktet: 0 % av reisene ender i Drammen sentrum. Drammen sentrum Drammen nord Drammen Konnerud Drammen sør Kongsberg sentrum Kongsberg utenfor sentrum Øvre Eiker Nedre Eiker Lier Region sør ellers Oslo/Akershus Resten av landet 0 Prosent Figur.: Prosentandel av reisene som foretas av befolkningen i Buskerudbyen som ender i ulike områder. RVU 0/. Kartene på de neste sidene viser hvordan reisene til de bosatte i Buskerudbyen, og som ender i hver enkelt kommune, kommer fra. Det er god retningsbalanse i reisene, slik at man ville ha fått det samme mønsteret dersom man så på hvor reiser som starter i hver enkelt kommune ender. De aller fleste reisene er kommuneinterne reiser. Drammen kommune: 0 % av alle reiser som ender i Drammen kommune starter i Drammen kommune. % starter i Oslo/Akershus, % starter i Lier kommune og % starter i Nedre Eiker kommune. Kongsberg kommune: % av alle reiser som ender i Kongsberg kommune starter i Kongsberg kommune. % starter i Oslo/Akershus, % starter i Øvre Eiker kommune og % starter i Drammen kommune. Urbanet Analyse rapport /0

45 Reisevaner i Buskerudbyen 0/ Lier kommune: 0 % av alle reiser som ender i Lier kommune starter i Lier kommune. % starter i Drammen kommune og % starter i Oslo/Akershus. Nedre Eiker kommune: % av alle reiser som ender i Nedre Eiker kommune starter i Nedre Eiker kommune, % starter i Drammen kommune og % starter i Øvre Eiker kommune. Øvre Eiker kommune: % av alle reiser som ender i Øvre Eiker kommune starter i Øvre Eiker kommune, og % starter i Nedre Eiker kommune. % starter i Drammen kommune, % starter i Kongsberg kommune og % starter i landet forøvrig. Urbanet Analyse rapport /0

46 Reisevaner i Buskerudbyen 0/ Drammen kommune: Interne reiser 0 % Kongsberg kommune: Interne reiser % Figur.: Oversikt over hvor reisene som ender i Drammen kommune starter. Figur.: Oversikt over hvor reisene som ender i Kongsberg kommune starter. Urbanet Analyse rapport /0

47 Reisevaner i Buskerudbyen 0/ Lier kommune: Interne reiser 0 % Nedre Eiker kommune: Interne reiser % Figur.: Oversikt over hvor reisene som ender i Lier kommune starter Figur.: Oversikt over hvor reisene som ender i Nedre Eiker kommune starter Urbanet Analyse rapport /0

48 Reisevaner i Buskerudbyen 0/ Øvre Eiker kommune: Interne reiser % Figur.: Oversikt over hvor reisene som ender i Øvre Eiker kommune starter Urbanet Analyse rapport /0

49 Reisevaner i Buskerudbyen 0/ Transportmiddelbruk I dette kapitlet gis det en oversikt over befolkningens bruk av ulike transportmidler, samt sentrale egenskaper ved reiser foretatt med ulike transportmidler, slik som reiselengde og reisetid.. Transportmiddelfordeling Andelen reiser som bilfører har økt noe fra 00 til 0/ Transportmiddelfordelingen har holdt seg relativt stabil i perioden 00-0, men med noen variasjoner. For hele Buskerudbyen sett under ett gikk bilførerandelen noe ned fra 00 til 00 (fra % til %), mens bilførerandelen gikk opp til 0 % i 0/. Samtidig har det skjedd en nedgang i bilpassasjerandelen, fra % i 00 til % i 0/. Dette er en tendens vi også ser nasjonalt (Hjorthol m.fl. 0). Andelen av reisene som foretas med miljøvennlige transportmidler er høyest blant bosatte i Drammen kommune, med en gangandel på %, en sykkelandel på % og en kollektivandel på %. Men også i Drammen kommune ser vi en økning i bilførerandel, fra % i 00 til % i 0/, og en nedgang i bilpassasjerandel. Gangandelen er høyere blant bosatte i Drammen sentrum enn i Drammen for øvrig. % av reisene foretatt av bosatte i Drammen sentrum er gangturer. Bosatte i Drammen nord har høyest kollektivandel, med %. Det er også en betydelig lavere bilandel og høyere andel miljøvennlige transportmidler i sentrum av Kongsberg enn i Kongsberg for øvrig. Sykkelandelen i Kongsberg kommune er på %, og den er høyere i Kongsberg sentrum ( %) enn i resten av kommunen ( %). Andelen miljøvennlige transportmidler er lavest blant bosatte i Øvre Eiker kommune. I 0/ er gangandelen på %, sykkelandelen er på % og kollektivandelen er på %. Kommunen har en bilførerandel på % og en bilpassasjerandel på %. Både bilførere og bilpassasjerer ble bedt om å oppgi hvor mange personer det var i bilen på bilreisene de foretok. Gjennomsnittlig antall personer i bilen var på, i 0/, noe som er en nedgang fra tidligere år. I 00 var det i snitt, personer per bil, og i 00 var det i snitt, personer per bil. Kollektivtransport inkluderer drosje, men ikke fly. Urbanet Analyse rapport /0

50 Kommuner delt inn i soner Kommuner Reisevaner i Buskerudbyen 0/ Buskerudbyen 0/ Buskerudbyen 00 Buskerudbyen 00 0 Drammen 0/ Drammen 00 Drammen 00 Kongsberg 0/ Kongsberg 00 0 Øvre Eiker 00/ Øvre Eiker 00 Nedre Eiker 00/ Nedre Eiker 00 Nedre Eiker 00 Lier 0/ Lier 00 Lier 00 Drammen sentrum 0/ Drammen sentrum 00 Drammen sentrum 00 Drammen nord 0/ Drammen nord 00 Drammen nord 00 Drammen Konnerud 0/ Drammen Konnerud 00 Drammen Konnerud 00 Drammen sør 0/ Drammen sør 00 Drammen sør 00 Kongsberg sentrum 0/ Kongsberg sentrum 00 Kongsberg utenfor sentrum 0/ Kongsberg utenfor sentrum Prosent Til fots Sykkel Kollektiv-transport eks fly Bilfører Bilpassasjer Annet Figur.: Transportmiddelfordeling på daglige reiser, prosent. RVU 00-0/. Kartet nedenfor viser transportmiddelfordelingen basert på informasjon på grunnkretsnivå, for å få fram nyanser som ikke kommer fram i sonestrukturen. Jo grønnere et område er skravert, jo høyere er andelen av reisene som foregår med miljøvennlige transportmidler (gange, sykkel og kollektivtransport). I områder som er skravert i gult er andelen miljøvennlige transportmidler lik som gjennomsnittet for hele region sør, mens områder i brunt har en høyere andel bilbaserte reiser. I mange grunnkretser er det imidlertid ikke tilstrekkelig datagrunnlag til å gjøre en slik analyse. Dette gjelder områder som ikke er skravert. Vi ser tydelig at andelen miljøvennlige transportmidler er høyest i sentrumsområdene både i Drammen og Kongsberg, og til dels i Nedre Eiker (Mjøndalen). Videre er andelen miljøvennlige transportmidler høy i Drammen nord, og på Fjell. 0 Urbanet Analyse rapport /0

51 Reisevaner i Buskerudbyen 0/ Figur.: Reisemiddelfordeling blant befolkningen i Buskerudbyen, basert på informasjon på grunnkretsnivå. RVU 0/ Tabellen nedenfor viser hvordan kollektivreisene fordeler seg på buss, tog og andre kollektive transportmidler. For hele Buskerudbyen utgjør bussreiser litt over 0 % av alle kollektivreisene, mens togreiser utgjør %. % er annen kollektivtransport, enten drosje, båt eller T-bane- /trikkereiser foretatt andre steder enn i Buskerudbyen. Blant bosatte i Øvre Eiker kommune utgjør togreiser hele 0 % av kollektivreisene. Bussreiser utgjør % av kollektivreisene foretas av bosatte på Konnerud. Urbanet Analyse rapport /0

52 Reisevaner i Buskerudbyen 0/ Tabell.: Ulike kollektive transportmidlers andel av kollektivtransporten. RVU 0/. Buss Tog Annet koll Samlet kollektivandel Buskerudbyen % % % % Kommuner Drammen % % % % Kommuner delt i soner Kongsberg % % % % Øvre Eiker % 0 % % % Nedre Eiker % % % % Lier % % % % Drammen sentrum % % % % Drammen nord % % % % Drammen Konnerud % % % % Drammen sør % % % % Kongsberg sentrum % % % % Kongsberg utenfor sentrum 0 % 0 % 0 % % Demografiske forskjeller i transportmiddelbruk Nedenfor beskrives kort forskjeller i transportmiddelbruk blant ulike grupper Gangturer: Det er størst andel gangturer blant kvinner, personer i alderen - år og år og eldre, ikke-yrkesaktive, personer med lav utdanning og lav personinntekt. Det er også en større gangandel blant de uten førerkort og tilgang til bil, de uten p-plass ved egen bolig, og de uten tilgang til p-plass hos arbeidsgiver. Sykkelturer: Det er størst andel sykkelturer blant personer i alderen - år, personer med lav utdanning, personer med lav og personer med høy personinntekt. Det er også en større sykkelandel blant de uten førerkort og tilgang til bil, og de uten gratis p-plass hos arbeidsgiver. Kollektivreiser: Det er størst andel kollektivreiser blant personer i alderen - år, personer med lav utdanning og lav personinntekt. Det er også en større kollektivandel blant de uten førerkort og tilgang til bil, og de uten tilgang til gratis p-plass hos arbeidsgiver. Bilførerreiser: Det er størst andel bilførerreiser blant menn, personer i alderen - år, enslige med barn, yrkesaktive, personer med utdanning over grunnskolenivå, og personer med middels til høy personinntekt. Det er også en større bilførerandel blant de med tilgang til flere biler, de med tilgang til parkering ved egen bolig, og de med tilgang til gratis p-plass hos arbeidsgiver. Bilpassasjerreiser: Det er størst andel bilpassasjerreiser blant kvinner, personer i alderen - år, personer Forskjellene som gjengis er kun bivariate sammenhenger, og ikke de isolerte effektene. Urbanet Analyse rapport /0

53 Reisevaner i Buskerudbyen 0/ med flere voksne i husholdningen, ikke-yrkesaktive, personer med lav utdanning, og personer med lav personinntekt. Det er også en større bilpassasjerandel blant de uten førerkort og tilgang til bil, med tilgang til flere biler, og de uten tilgang til p-plass hos arbeidsgiver. Antall daglige reiser med ulike transportmidler Gjennomsnittlig antall reiser i Buskerudbyen ligger på i overkant av tre reiser per person per dag. Når vi fordeler disse reisene på transportmiddel, foretar en gjennomsnittlig person i dette området 0, gangturer per dag, 0, sykkelturer per dag, 0, kollektivreiser per dag,,0 bilturer som sjåfør per dag, og 0, reiser som bilpassasjer per dag. I tillegg foretas det 0,0 reiser med andre transportmidler, som f.eks. fly. Gjennomsnittlig antall kollektivreiser per person per dag er en god del høyere blant bosatte i Drammen kommune (0,) enn i de øvrige kommunene. Tabell.: Gjennomsnittlig antall reiser per person per dag fordelt på hovedtransportmiddel, blant bosatte i Buskerudbyen. RVU 0/. Alle reiser Til fots Sykkel Kollektivtransport (eks fly) Bilfører Bilpassasjer Buskerudbyen, 0, 0, 0,,0 0, 0,0 Drammen, 0, 0, 0,, 0, 0,0 Kongsberg, 0, 0, 0,, 0, 0,0 Øvre Eiker,0 0, 0, 0,, 0, 0,0 Nedre Eiker,0 0, 0,0 0,, 0, 0,0 Lier,0 0, 0,0 0,, 0, 0,0 Drammen sentrum,, 0, 0,, 0, 0,0 Drammen nord, 0, 0, 0,, 0, 0,0 Drammen Konnerud, 0, 0,0 0,0, 0, 0,0 Drammen sør, 0, 0,0 0,,0 0,0 0,0 Kongsberg sentrum, 0, 0, 0,, 0, 0,0 Kongsberg utenfor, 0, 0, 0,0, 0, 0,0 Annet. Reiselengde og tidsbruk Kollektivreisene er de lengste reisene En gjennomsnittlig reise blant befolkningen i Buskerudbyen er på, kilometer, og varer i minutter. Det er stor forskjell i reiselengde for reiser gjennomført med ulike transportmidler. Gangturer: Gangturene er de korteste reisene. En gjennomsnittlig gangtur i Buskerudbyen er på, kilometer, men tar likevel omtrent like lang tid som andre reiser: minutter. En gjennomsnittlig gangtur er lengst i Nedre Eiker kommune (, km), og kortest i Drammen kommune (, km). Urbanet Analyse rapport /0

54 Reisevaner i Buskerudbyen 0/ Sykkelturer: En gjennomsnittlig sykkeltur er, kilometer, og tar minutter. En gjennomsnittlig sykkeltur er lengst i Lier kommune (, km), og kortest i Drammen kommune (, km). Disse tallene må imidlertid tolkes med stor varsomhet, da sykkelandelen er lav og det dermed ligger få reiser til grunn for analysen. Kollektivreiser: Kollektivreisene er de lengste reisene i snitt. Selv når vi tar ut fly, er en gjennomsnittlig kollektivreise på, kilometer, og tar hele minutter. En gjennomsnittlig kollektivreise er lengst i Øvre Eiker kommune (, km) og kortest i Drammen kommune (, km). Bilførerreiser: En gjennomsnittlig bilreise som bilfører er på, kilometer og tar minutter. Her er det små forskjeller mellom de ulike kommunene, men en gjennomsnittlig bilførerreise er noe lenger i Drammen kommune (, km) og noe kortere i Nedre Eiker kommune (,0 km) enn i de øvrige kommunene. Bilpassasjerreiser: En gjennomsnittlig reise som bilpassasjer er noe lenger enn bilførerreisen: Den er på, km i snitt, og tar minutter. Bilpassasjerreisen er lengst i Nedre Eiker kommune (, km), og kortest i Drammen kommune (, km). Urbanet Analyse rapport /0

55 Kommuner delt inn i soner Kommuner Reisevaner i Buskerudbyen 0/ Buskerudbyen,,,,,, Drammen Kongsberg Øvre Eiker Nedre Eiker Lier,,,,,,,,,0,,,,,,,,,,,,0,,,,,,,,, Drammen sentrum Drammen nord Drammen Konnerud Drammen sør Kongsberg sentrum Kongsberg utenfor sentrum,,0,,,,,,,0,,,0, 0,,0,0 0,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,0 Kilometer Alle reiser Til fots Sykkel Kollektivt Bilfører Bilpass Figur.: Gjennomsnittlig reiselengde (km) per reise fordelt på transportmiddel, alle daglige reiser. RVU 0/. av bilreiser er under tre kilometer Figuren nedenfor viser hvor stor andel av reisene med ulike transportmidler som er av ulik reiselengde, fordelt på hovedtransportmiddel. Gangturer: De fleste gangturene er korte. % er kortere enn kilometer, og til sammen er nesten 0 % av gangturene under kilometer. Sykkelturer: % av sykkelturene er under kilometer, og % er mellom, kilometer. Til sammen % av sykkelturene er under kilometer. % av sykkelturene er kilometer eller mer. Kollektivreiser: Svært få av kollektivreisene er korte. % er under kilometer, og til sammen % er under kilometer. Nesten 0 % av kollektivreisene er 0 kilometer eller mer. Urbanet Analyse rapport /0

56 Reisevaner i Buskerudbyen 0/ Bilførerreiser: % av bilførerreisene er under kilometer, og til sammen % er under kilometer. % av bilførerreisene er over kilometer. Bilpassasjerreiser: % av bilpassasjerreisene er under kilometer, og til sammen % er under kilometer. % av bilpassasjerreisene er over kilometer. Når gjennomsnittlig reiselengde for bilpassasjerreisene likevel er lenger enn for bilførerreisene, skyldes dette at en større andel av reisene er svært lange. Til fots Sykkel Kollektivtransport (eks. fly) Bilfører Bilpassasjer Prosent Mindre enn km til, km til, km til, km til, km 0 km eller lengre Figur.: Prosentandel av reisene som er av ulik reiselengde, etter hovedtransportmiddel. Hele Buskerudbyen. RVU 0/. De få lange daglige reisene trekker opp den gjennomsnittlige reiselengden. Neste figur viser gjennomsnittlig reiselengde for ulike transportmidler når reiser over mil utelates fra analysen. Gjennomsnittlig reiselengde for både kollektivreisen, bilførerreisen og bilpassasjerreisen går da ned. Men det er særlig reiselengden til bilpassasjerreisene som går ned, fra, km i snitt til, km i snitt. Bilpassasjerreisen og bilførerreisen er tilnærmet like lange når de lengste reisene utelates fra analysen. Samtidig ser vi at gjennomsnittlig reiselengde for kollektivreiser ikke endres i en del av kommunene, som for eksempel i Kongsberg kommune. Det vil med andre ord si at ingen av de daglige kollektivreisene som er registrert i reisevaneundersøkelsen i dette området er mil eller mer. Urbanet Analyse rapport /0

57 Kommuner delt inn i soner Kommuner Reisevaner i Buskerudbyen 0/ Buskerudbyen,,,,0,,0 Drammen Kongsberg Øvre Eiker Nedre Eiker Lier,,,,,,,,,0,,,,,0,,,,,0,,,,,,,,,,, Drammen sentrum Drammen nord Drammen Konnerud Drammen sør Kongsberg sentrum Kongsberg utenfor sentrum,,0,,,,,,,0,,,0,,,,,,,,,,,,,,,,,, 0,,,,,,0 Kilometer Alle reiser Til fots Sykkel Kollektivt Bilfører Bilpass Figur.: Gjennomsnittlig reiselengde (km) per reise fordelt på transportmiddel, daglige reiser under mil. RVU 0/. Gjennomsnitt versus medianverdi Tabellen nedenfor viser medianverdien som mål for den typiske reiselengden, et mål som er mer robust for ekstremverdier enn gjennomsnittsverdien. Dette påvirker reiselengden til alle transportmidlene, og den typiske reisen framstår kortere enn når vi baserer oss på gjennomsnittet. Den typiske gangturen er da kilometer, den typiske sykkelturen er kilometer, den typiske kollektivreisen er kilometer, den typiske bilførerreisen er, kilometer, og den typiske bilpassasjerreisen er, kilometer. Samtidig ser vi at den typiske kollektivreisen i Kongsberg sentrum fortsatt er svært lang. I Drammen sentrum er medianverdien for kollektivreiser høyere enn gjennomsnittsverdien, noe som betyr at det er en god del korte kollektivreiser i området som trekker snittet ned. Urbanet Analyse rapport /0

58 Reisevaner i Buskerudbyen 0/ Tabell.: Median reiselengde (km) per reise, fordelt på transportmiddel. RVU 0/. Alle reiser Til fots Sykkel Kollektivtransport eks fly Bilfører Bilpassasjer Buskerudbyen Kommuner Drammen Kommuner delt i soner Kongsberg Øvre Eiker Nedre Eiker Lier Drammen sentrum Drammen nord Drammen Konnerud Drammen sør Kongsberg sentrum Kongsberg utenfor Bilreiser utgjør 0 % av transportarbeidet Gangreisene er mange, men korte. De utgjør dermed kun % av det daglige transportarbeidet målt i antall kilometer. Kollektivreisene er relativt lange i Buskerudbyen, og selv om kollektivandelen målt i antall reiser er relativt lav ( %), utgjør kollektivreisene % av det daglige transportarbeidet målt i antall kilometer. Bilførerreiser utgjør % av transportarbeidet, mens bilpassasjerreiser utgjør %. Urbanet Analyse rapport /0

59 Kommuner delt inn i soner Kommuner Reisevaner i Buskerudbyen 0/ Buskerudbyen 0/ Buskerudbyen 00 Buskerudbyen 00 Drammen 0/ Drammen 00 Drammen 00 0 Kongsberg 0/ Kongsberg 00 0 Øvre Eiker 00/ Øvre Eiker 00 Nedre Eiker 00/ Nedre Eiker 00 NedreEiker 00 Lier 0/ Lier 00 Lier 00 Drammen sentrum 0/ Drammen sentrum 00 Drammen sentrum 00 Drammen nord 0/ Drammen nord 00 Drammen nord 00 Drammen Konnerud 0/ Drammen Konnerud 00 Drammen Konnerud 00 Drammen sør 0/ Drammen sør 00 Drammen sør 00 Kongsberg sentrum 0/ Kongsberg sentrum 00 Kongsberg utenfor sentrum 0/ Kongsberg utenfor sentrum Prosent Til fots Sykkel Kollektivt Bilfører Bilpass Annet HTM Figur.: Hovedtransportmidlenes andel av transportarbeidet, alle daglige reiser. Prosent. RVU 00-0/. Hver person reiser kilometer som bilfører hver dag Hver person i Buskerudbyen tilbakelegger kilometer per dag i gjennomsnitt, og bruker minutter på å reise. Dette er en økning på hele kilometer fra 00, noe som skyldes at hver person gjennomfører noe flere reiser i Buskerudbyen i 0/ enn i 00 i snitt, og at hver reise er noe lenger. Av dette er 0, kilometer reiser som bilfører, og, kilometer reiser som bilpassasjer. De lengste reiselengdene som bilfører finner vi blant bosatte i Konnerud (, kilometer per person per dag). Man reiser i snitt, kilometer per dag med kollektivtransport,, kilometer til fots og 0, kilometer med sykkel. Urbanet Analyse rapport /0

60 Kommuner delt inn i soner Kommuner Reisevaner i Buskerudbyen 0/ Buskerudbyen, 0,,, Drammen Kongsberg Øvre Eiker Nedre Eiker Lier 0,,, 0,0,, 0,,,,0,,,,,,0,,,, Drammen sentrum Drammen nord Drammen Konnerud Drammen sør Kongsberg sentrum Kongsberg utenfor sentrum 0, 0,,,,,,,,,,,0,,0,0,,0,,,,,,, Kilometer Til fots Sykkel Kollektivtransport (eks fly) Bilfører Bilpassasjer Annet Figur.: Gjennomsnittlig daglig reiselengde per transportmiddel per person. RVU 0/.. Reisetidspunkt fordelt etter transportmiddel Figurene på neste side viser når på døgnet reiser med ulike transportmidler foregår. Gangturer: Gangturene er relativt jevnt fordelt over døgnet, og er uten de store rushtidstoppene. % av gangturene foregår mellom klokken , % foregår mellom kl..00-., % mellom klokken.00-., og % på kveldstid/natt (mellom kl ). Sykkelturer: Sykkelturene har en annen fordeling enn gangturene, og har tydelige rushtidstopper. 0 % av sykkelturene foregår mellom klokken , % foregår mellom kl..00-., % mellom klokken.00-., og % på kveldstid/natt. Kollektivreiser: Fordelingen av kollektivreiser har også markerte rushtidstopper. % av kollektivreisene foregår klokken , og 0 % mellom klokken Videre foregår % av kollektivreisene på dagen mellom disse rushtidstoppene, og 0 % på kveldstid/natt. Bilførerreiser: Bilførerreisene følger i stor grad fordelingen til alle reiser, men utgjør også den største andelen av reisene. % av bilførerreisene foregår klokken , og % mellom klokken Videre foregår % av bilførerreisene på dagen mellom disse rushtidstoppene, og % på kveldstid/natt. Bilpassasjerreiser: Bilpassasjerreisene har en noe annen profil enn bilførerreisene, med et større tyngdepunkt på formiddag og ettermiddag. Bare % av passasjerreisene foregår mellom kl og Urbanet Analyse rapport /0

61 Prosent Prosent Prosent Reisevaner i Buskerudbyen 0/ Kokkeslett Alle reiser Gangturer Sykkelturer Figur.: Daglige gang- og sykkelturer fordelt på starttidspunkt, prosent. Buskerudbyen. RVU 0/ Klokkeslett Alle reiser Kollektivreiser Figur.: Daglige kollektivreiser fordelt på starttidspunkt, prosent. Buskerudbyen. RVU 0/ Klokkeslett Alle reiser Bilførerreiser Bilpassasjer Figur.: Daglige bilreiser fordelt på starttidspunkt, prosent. Buskerudbyen. RVU 0/. Urbanet Analyse rapport /0

62 Reisevaner i Buskerudbyen 0/. Transportmiddelfordeling etter målpunkt for reisen Tabellen nedenfor viser transportmiddelbruk etter hva som er målpunkt for reisen, det vil si hvilken sone reisen ender i. Vi ser at reiser som ender i Drammen sentrum har høyest gangandel (0 %), og lavest bilførerandel ( %). Reiser som ender i Kongsberg sentrum har høyest sykkelandel ( %). Reiser som har Oslo/Akershus som målpunkt har høyest kollektivandel ( %). Tabell.: Transportmiddelbruk etter hva som er målpunkt for reisen. Reiser som er foretatt av bosatte i Buskerudbyen. Prosent. RVU 0/. Drammen sentrum Drammen nord Drammen Konnerud Drammen sør Kongsberg sentrum Kongsberg utenfor Øvre Eiker Nedre Eiker Lier Region sør ellers Oslo/ Akershus Resten av Norge Til fots 0 % 0% % Sykkel % % % Kollektivtransport % % Bilfører % % Bilpassasjer % % Annet % 0% 0 SUM 0% 0% Antall reiser (uvektet N) 0 Urbanet Analyse rapport /0

63 Reisevaner i Buskerudbyen 0/ Reiseformål og transportmiddelbruk I dette kapitlet gir vi en oversikt over formålet til de daglige reisene, og sentrale egenskaper ved reisene til ulike formål: transportmiddelbruk, reiselengde, og når reisen foretas. Avsnitt. gir en oversikt, mens hvert reiseformål beskrives mer i detalj i avsnitt.... Oversikt over reiseformål Om lag av reiser er en handle-/servicereise Handle- og servicereiser utgjør den største andelen av de daglige reisene, og deretter følger arbeidsreiser. I hele Buskerudbyen er % av reisene en handle- eller servicereise, og % er arbeidsreiser. av reiser er en følge- eller omsorgsreise, av reiser er en besøksreise, og % er øvrige fritidsreiser. Reiseformålene for de daglige reisene har endret seg lite i løpet av perioden fra 00 til 0/, men det er en viss økning i andelen arbeidsreiser. Fordelingen mellom reiseformålene er svært lik i de forskjellige områdene i Buskerudbyen. Øvre Eiker kommune skiller seg noe ut med en noe høyere andel av arbeidsreiser og handle- /servicereiser, og en lavere andel fritidsreiser enn de øvrige kommunene. Det er også her andelen arbeidsreiser har økt mest fra 00 til 0/, fra % i 00 til % i 0/. Reiseformål er definert på følgende måte: - Arbeidsreiser: reiser til/fra arbeid - Skolereiser: reiser til/fra skole/studiested - Tjenestereiser: reiser i arbeid for arbeidsgiver eller egen næring - Handle- og servicereiser: innkjøp av dagligvarer, alle andre innkjøp, service/diverse ærend (bank/post, reisebyrå etc.), medisinske tjenester (lege/sykehus, apotek) - Omsorgs- og følgereiser: hente/bringe/følge barn til/fra barnehage/park/dagmamma/skole, hente/bringe/følge barn til/fra sport- og fritidsaktiviteter, andre hente-/bringe-/følgereiser - Besøk: privat besøk hos familie, venner, sykebesøk - Øvrige fritidsreiser: fornøyelse innendørsaktiviteter (kino, teater, konsert, museum, kultur/fritid som tilskuer), fornøyelse utendørsaktiviteter (sportsstevner, andre stevner etc.), organiserte fritidsaktiviteter som utøver, gikk/syklet/jogget en tur/skitur/luftet hund, vedlikehold, dugnadsarbeid el. utenfor hjemmet (pusse båt, hjelpe andre, dugnad etc.), annen fritid og rekreasjon, ferie- og helgereiser (korte og lange) Urbanet Analyse rapport /0

64 Kommuner delt inn i soner Kommuner Reisevaner i Buskerudbyen 0/ Buskerudbyen 0/ Buskerudbyen 00 Buskerudbyen 00 Drammen 0/ Drammen 00 Drammen Kongsberg 0/ Kongsberg 00 0 Øvre Eiker 00/ Øvre Eiker 00 Nedre Eiker 00/ Nedre Eiker 00 Nedre Eiker 00 0 Lier 0/ Lier 00 Lier 00 Drammen sentrum 0/ Drammen sentrum 00 Drammen sentrum 00 Drammen nord 0/ Drammen nord 00 Drammen nord 00 Drammen Konnerud 0/ Drammen Konnerud 00 Drammen Konnerud 00 Drammen sør 0/ Drammen sør 00 Drammen sør 00 Kongsberg sentrum 0/ Kongsberg sentrum 00 Kongsberg utenfor sentrum 0/ Kongsberg utenfor sentrum Prosent Arbeid Skole Tjeneste Handel Omsorg Fritid Besøk Annet Figur.: Reiseformål for daglige reiser, prosent. RVU 00-0/. Handle- og servicereisene er de korteste reisene Figuren nedenfor viser gjennomsnittlig reiselengde for de daglige reisene fordelt etter reisens formål. Handle- og servicereisene er de korteste reisene. For hele Buskerudbyen er handle- og servicereisene, kilometer i snitt. En gjennomsnittlig handle-/servicereise er lengst i Lier kommune (, km) og kortest i Drammen kommune (, km). Arbeidsreisene er på, kilometer i snitt for hele Buskerudbyen. De er lengst i Drammen kommune (, km), og kortest i Øvre Eiker kommune (, km). Besøksreiser er relativt lange, og er i gjennomsnitt på, kilometer. De er lengst i Kongsberg kommune (, km) og kortest i Øvre Eiker kommune (, km). Urbanet Analyse rapport /0

65 Reisevaner i Buskerudbyen 0/ Tjenestereisene er de lengste reisene og er på, kilometer i snitt, hele Buskerudbyen sett under ett. Antall tjenestereiser er for få til å kunne oppgi reiselengde på lavere nivå enn for hele Buskerudbyen samlet. Buskerudbyen Drammen Kongsberg Øvre Eiker Nedre Eiker Lier,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,, Kilometer Arbeid Skole Handle/service Følge/omsorg Fritid Besøk Figur.: Gjennomsnittlig reiselengde (km) per reise, etter reiseformål. Prosent. RVU 0/. Over av følge- og omsorgsreiser gjennomføres med bil Transportmiddelfordelingen er forskjellig på reiser til ulike formål. Arbeidsreiser: På arbeidsreiser er bilen det mest brukte transportmiddelet: % av arbeidsreisene er en bilførerreise, % er reiser med kollektivtransport, % er gangturer, % er sykkelturer og % er reiser som bilpassasjer. Skolereiser: På skolereiser er transportmiddelfordelingen en helt annen enn på arbeidsreiser, og gangandelen er høy. Over / av skolereisene er gangturer, 0 % er reiser med kollektivtransport, % er sykkelturer, % er bilførerreiser og % er reiser som bilpassasjer. Tjenestereiser: Også på tjenestereiser er bilen det mest brukte transportmiddelet. % av disse reisene er en bilførerreise. % er reiser med kollektivtransport, % er gangturer og % er bilpassasjerreiser. Det er ikke registrert noen tjenestereiser med sykkel. Handle- og servicereiser: % reiser med bil som fører, og % sitter på med andre. % går, % sykler og % reiser med kollektivtransport. Urbanet Analyse rapport /0

66 Reisevaner i Buskerudbyen 0/ Følge- og omsorgsreiser: På følge- og omsorgsreiser er bilførerandelen på hele %. % sitter på med andre, % går og % reiser med kollektivtransport. Det er ikke registrert noen følge-/omsorgsreiser med sykkel. Besøksreiser: For Buskerudbyen sett under ett er det 0 % som reiser med bil som fører på besøksreiser, og % sitter på med andre. % går, % sykler og % reiser med kollektivtransport. Øvrige fritidsreiser: På øvrige fritidsreiser er transportmiddelfordelingen svært annerledes enn for de fleste andre reiseformål. Gangandelen er høy og det er en relativt lav bilandel. % går, % sykler og % reiser med kollektivtransport. % kjører bil, og % sitter på med andre. Arbeid Skole 0 Tjeneste Handel Omsorg 0 0 Besøk 0 Øvrig fritid 0 % % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % Til fots Sykkel Kollektiv-transport eks fly Bilfører Bilpassasjer Annet Figur.: Transportmiddelfordeling fordelt etter reiseformål. Hele Buskerudbyen. RVU 0/.. Arbeidsreiser % gjennomfører minst én arbeidsreise i løpet av en dag % av befolkningen i Buskerudbyen gjennomfører minst én arbeidsreise i løpet av en typisk dag, og i gjennomsnitt foretar hver person 0, arbeidsreiser i løpet av dagen. Tallet inkluderer både de yrkesaktive og de ikke-yrkesaktive, samt både hverdager og helgedager. Det foretas flest arbeidsreiser blant befolkningen i Øvre Eiker kommune (0,), og færrest blant befolkningen i Kongsberg utenfor sentrum (0,0). Arbeidsreisene gjennomføres i større grad av menn, personer i alderen - år og - år, personer med høy utdanning og med høy personinntekt. Urbanet Analyse rapport /0

67 Reisevaner i Buskerudbyen 0/ Buskerudbyen Drammen Kongsberg Øvre Eiker Nedre Eiker Lier Drammen sentrum Drammen nord Drammen Konnerud Drammen sør Kongsberg sentrum Kongsberg utenfor sentrum 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0,0 0,0 0,,0,,0,,0 Antall reiser Figur.: Gjennomsnittlig antall arbeidsreiser per person per dag. RVU 0/. Arbeidsreisen er kilometer i snitt % av arbeidsreisene i Buskerudbyen er under kilometer, mens % er på 0 kilometer eller mer. En gjennomsnittlig arbeidsreise er på, kilometer, og tar minutter. Tabell.: Reiselengde per reise for arbeidsreiser. RVU 00-0/. Mindre enn km til, km til, km til, km til, km 0 km eller mer Gj.snittlig reiselengde (km) Gj.snittlig reisetid (min) Antall arb.reiser (uvektet N) Buskerudbyen 0/ % % % % % %, 0 Buskerudbyen 00 % % % % % %. 0 Buskerudbyen 00 % % % % % %. 0 De fleste arbeidsreisene gjennomføres med bil I Buskerudbyen gjennomføres % av arbeidsreisene til fots, % sykler og % reiser med kollektivtransport. % av kjører bil og % sitter på med andre. Fra 00 til 0/ har det vært en liten økning i andel arbeidsreiser som foregår som bilfører, og en tilsvarende nedgang i bilpassasjerandelen. Urbanet Analyse rapport /0

68 Prosent Kommuner Reisevaner i Buskerudbyen 0/ Buskerudbyen 0/ Buskerudbyen 00 Buskerudbyen 00 Drammen 0/ Drammen 00 Drammen Kongsberg 0/ Kongsberg 00 Nedre Eiker 00/ Nedre Eiker 00 NedreEiker 00 0 Lier 0/ Lier 00 Lier Prosent Til fots Sykkel Kollektiv-transport eks fly Bilfører Bilpassasjer Annet Figur.: Transportmiddelfordeling på arbeidsreiser. RVU 00-0/. Størstedelen av arbeidsreisene foregår i rushtiden % av arbeidsreisene starter mellom klokken 0.00 og 0., og % starter mellom klokken.00 og :00-0: 0:00-0: 0:00-0: 0:00-0: 0:00-0: :00 - : :00 - : :00 - : :00 - : :00 - : :00 - : :00 - : :00 - : :00 -. Figur.: Fordeling av reiser over døgnet for arbeidsreiser. Hele Buskerudbyen. RVU 0/.. Skolereiser % gjennomfører minst én skolereise i løpet av en dag % av befolkningen i Buskerudbyen gjennomfører minst én skolereise i løpet av en dag, og i gjennomsnitt foretar hver person 0, skolereiser i løpet av en dag. Dette gjelder skolereiser blant barn som er år og eldre. Det foretas flest skolereiser blant befolkningen på Konnerud Urbanet Analyse rapport /0

69 Reisevaner i Buskerudbyen 0/ (0,), og færrest blant befolkningen i Nedre Eiker kommune (0,0). Skolereisene foretas i størst grad av personer i alderen - år. Buskerudbyen Drammen Kongsberg Øvre Eiker Nedre Eiker Lier Drammen sentrum Drammen nord Drammen Konnerud Drammen sør Kongsberg sentrum Kongsberg utenfor sentrum 0, 0, 0, 0,0 0,0 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, Figur.: Gjennomsnittlig antall skolereiser per person per dag. RVU 0/. Skolereisen er kilometer i snitt 0,0 0,,0,,0,,0 Antall reiser % av skolereisene i Buskerudbyen er under kilometer, mens 0 % er på 0 kilometer eller mer. En gjennomsnittlig skolereise er på, kilometer, og tar minutter. Dette er noe lenger enn for tidligere år, men til omtrent samme reisetid. Tabell.: Reiselengde per reise for skolereiser. RVU 00-0/. til Gj.snittlig Gj.snittlig Antall Mindre til til til 0 km eller, reiselengde reisetid skolereiser enn km, km, km, km lengre km (km) (min) (uvektet N) Buskerudbyen 0/ % % % % % 0 %. 0 Buskerudbyen 00 % % % 0 % % %. Buskerudbyen 00 0 % % % % % %. 0 / av skolereisene gjennomføres til fots % av skolereisene foregår til fots. % med sykkel, 0 % med kollektivtransport, % kjører bil og % sitter på med andre. Det har vært en økning i andel skolereiser til fots, og en nedgang i andel skolereiser med kollektivtransport fra 00 til 0/. Antall skolereiser er imidlertid svært lavt, og tallene må tolkes med stor varsomhet. Urbanet Analyse rapport /0

70 Prosent Reisevaner i Buskerudbyen 0/ Buskerudbyen 0/ Buskerudbyen 00 Buskerudbyen Prosent Til fots Sykkel Kollektiv-transport eks fly Bilfører Bilpassasjer Annet Figur.: Transportmiddelfordeling på skolereiser. RVU 00-0/. De fleste skolereisene foregår kl. 0-0 og - % av skolereisene starter mellom klokken 0.00 og 0., og % starter mellom klokken.00 og :00-0: 0:00-0: 0:00-0: 0:00-0: 0:00-0: :00 - : :00 - : :00 - : :00 - : :00 - : :00 - : :00 - : :00 - : :00 -. Figur.: Fordeling av reiser over døgnet for skolereiser. Hele Buskerudbyen. RVU 0/.. Tjenestereiser % gjennomfører minst én tjenestereiser i løpet av en dag % av befolkningen i Buskerudbyen gjennomfører minst én tjenestereise i løpet av en dag, og i gjennomsnitt foretar hver person 0,0 tjenestereiser i løpet av dagen. Tjenestereiser gjennomføres i større grad av menn, personer i alderen - år, og personer med høy personinntekt. 0 Urbanet Analyse rapport /0

71 Reisevaner i Buskerudbyen 0/ Buskerudbyen Drammen Kongsberg Øvre Eiker Nedre Eiker Lier Drammen sentrum Drammen nord Drammen Konnerud Drammen sør Kongsberg sentrum Kongsberg utenfor sentrum 0,0 0, 0,0 0, 0,0 0, 0, 0, 0, 0,0 0,0 0,0 0,0 0,,0,,0,,0 Antall reiser Figur.: Gjennomsnittlig antall tjenestereiser per person per dag. RVU 0/. Tjenestereisen er kilometer i snitt % av tjenestereisene i Buskerudbyen er under kilometer, mens % er på 0 kilometer eller mer. En gjennomsnittlig tjenestereise er på, kilometer, og tar minutter. Dette er noe kortere enn for 00, men man bruker lenger tid - noe som har sammenheng med at en større andel av tjenestereisene gjennomføres til fots og med kollektivtransport i 0/ enn tidligere. Tabell.: Reiselengde per reise for tjenestereiser. RVU 00-0/. Mindre enn km til, km til, km til, km til, km 0 km eller lengre Gj.snittlig reiselengde (km) Gj.snittlig reisetid (min) Antall tjenestereiser (uvektet N) Buskerudbyen 0/ % % % % % %. Buskerudbyen 00 % % % % % %. Buskerudbyen 00 % % % % % 0 %. De fleste tjenestereisene gjennomføres med bil % av tjenestereisene foregår til fots, % med kollektivtransport, % kjører bil og % sitter på med andre. Det har vært en økning i andel tjenestereiser til fots og med kollektivtransport, og en nedgang i andel tjenestereiser som foretas med bil. Antall tjenestereiser er imidlertid svært lavt, og tallene må tolkes med stor varsomhet. Urbanet Analyse rapport /0

72 Prosent Reisevaner i Buskerudbyen 0/ Buskerudbyen 0/ Buskerudbyen 00 Buskerudbyen Prosent Til fots Sykkel Kollektiv-transport eks fly Bilfører Bilpassasjer Annet Figur.: Transportmiddelfordeling på tjenestereiser. RVU 00-0/. Tjenestereisene er spredt over hele døgnet 0 00:00-0: 0:00-0: 0:00-0: 0:00-0: 0:00-0: :00 - : :00 - : :00 - : :00 - : :00 - : :00 - : :00 - : :00 - : :00 -. Figur.: Fordeling av reiser over døgnet for tjenestereiser. Hele Buskerudbyen. RVU 0/.. Handle- og servicereiser 0 % gjennomfører minst én handle-/servicereise i løpet av en dag 0 % av befolkningen i Buskerudbyen gjennomfører minst én handle-/servicereise i løpet av en dag, og i gjennomsnitt foretar hver person 0, slike reiser i løpet av dagen. Befolkningen i Drammen sentrum foretar flest handle- og servicereiser (,0), og befolkningen i Kongsberg utenfor sentrum foretar færrest handle-/servicereiser (0,). Handle- og servicereiser gjennomføres i større grad av kvinner, personer i alderen år og eldre, og av personer uten førerkort og bil. Urbanet Analyse rapport /0

73 Reisevaner i Buskerudbyen 0/ Buskerudbyen Drammen Kongsberg Øvre Eiker Nedre Eiker Lier Drammen sentrum Drammen nord Drammen Konnerud Drammen sør Kongsberg sentrum Kongsberg utenfor sentrum 0, 0, 0, 0, 0, 0,,0 0, 0, 0, 0, 0, 0,0 0,,0,,0,,0 Antall reiser Figur.: Gjennomsnittlig antall handle-/servicereiser per person per dag. RVU 0/. Handle-/servicereisene er kilometer i snitt 0 % av handle-/servicereisene i Buskerudbyen er under kilometer, mens % er på 0 kilometer eller mer. En gjennomsnittlig handle-/servicereise er på, kilometer, og tar minutter. Dette er omtrent samme reiselengde og tid som tidligere år. Tabell.: Reiselengde per reise for handle-/servicereiser. RVU 00-0/. Mindre enn km til, km til, km til, km til, km 0 km eller lengre Gj.snittlig reiselengde (km) Gj.snittlig reisetid (min) Antall handlereiser (uvektet N) Buskerudbyen 0/ % % % % % %. Buskerudbyen 00 % % % % % %.0 Buskerudbyen 00 0 % 0 % % % % %. De fleste handle- og servicereisene gjennomføres med bil % av handle- og servicereisene er til fots, % sykler, % reiser med kollektivtransport, % kjører bil og % sitter på med andre. Fra 00 til 0/ har det vært en liten økning i andel handle-/servicereiser som foregår som bilfører. Urbanet Analyse rapport /0

74 Prosent Kommuner Reisevaner i Buskerudbyen 0/ Buskerudbyen 0/ Buskerudbyen 00 Buskerudbyen 00 Drammen 0/ Drammen 00 Drammen 00 0 Kongsberg 0/ Kongsberg 00 Nedre Eiker 00/ Nedre Eiker 00 NedreEiker 00 Lier 0/ Lier 00 Lier Prosent Til fots Sykkel Kollektiv-transport eks fly Bilfører Bilpassasjer Annet Figur.: Transportmiddelfordeling på handle-/servicereiser. RVU 00-0/. (Kommuner som ikke vises i figuren har for få reiser). 0 % av handle- og servicereisene foregår etter kl..00 Handle- og servicereisene foregår stort sett fra klokken.00 og spres utover døgnet, men med et tyngdepunkt etter kl..00. % av handle-/servicereisene starter mellom klokken.00 og :00-0: 0:00-0: 0:00-0: 0:00-0: 0:00-0: :00 - : :00 - : :00 - : :00 - : :00 - : :00 - : :00 - : :00 - : :00 -. Figur.: Fordeling av reiser over døgnet for handle-/servicereiser. Hele Buskerudbyen. RVU 0/.. Følge- og omsorgsreiser % gjennomfører minst én følge- og omsorgsreise i løpet av en dag % av befolkningen i Buskerudbyen gjennomfører minst én følge- og omsorgsreise i løpet av en dag, og i gjennomsnitt foretar hver person 0, slike reiser i løpet av dagen. Det foretas Urbanet Analyse rapport /0

75 Reisevaner i Buskerudbyen 0/ flest følge- og omsorgsreiser blant befolkningen på Konnerud (0,), og færrest blant befolkningen i Kongsberg sentrum (0,). Følge- og omsorgsreisene foretas i like stor grad av menn og kvinner. Følge- og omsorgsreiser gjennomføres i større grad av personer i alderen - år, enslige med barn og par med barn, personer med høy utdanning, og personer med førerkort og tilgang til bil. Buskerudbyen Drammen Kongsberg Øvre Eiker Nedre Eiker Lier Drammen sentrum Drammen nord Drammen Konnerud Drammen sør Kongsberg sentrum Kongsberg utenfor sentrum 0, 0, 0,0 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0,0 0,,0,,0,,0 Antall reiser Figur.: Gjennomsnittlig antall følge-/omsorgsreiser per person per dag. RVU 0/. Følge-/omsorgsreisen er kilometer i snitt % av følge-/omsorgsreisene i Buskerudbyen er under kilometer, mens % er på 0 kilometer eller mer. En gjennomsnittlig følge-/omsorgsreise er på, kilometer, og tar 0 minutter. Dette er omtrent samme reiselengde som tidligere år, men en veldig økning i reisetid - som skyldes en veldig høy reisetid blant noen få respondenter i Øvre Eiker kommune. Tabell.: Reiselengde per reise følge-/omsorgsreise. RVU 00-0/. Mindre enn km til, km til, km til, km til, km 0 km eller lengre Gj.snittlig reiselengde (km) Gj.snittlig reisetid (min) Antall omsorgsreiser (uvektet N) Buskerudbyen 0/ % % % % % %. 0 0 Buskerudbyen 00 % % % % % %. Buskerudbyen 00 % % % % % %. 0 De fleste følge- og omsorgsreisene gjennomføres med bil % av følge- og omsorgsreisene foregår til fots, % med kollektivtransport, % kjører bil og % sitter på med andre. Fra 00 til 0/ har det vært en liten økning i andel følge- /omsorgsreiser som foregår som bilfører, og en liten nedgang i reiser som bilpassasjer. Urbanet Analyse rapport /0

76 Prosent Reisevaner i Buskerudbyen 0/ Buskerudbyen 0/ Buskerudbyen 00 Buskerudbyen 00 Drammen 0/ Drammen 00 Drammen Prosent Til fots Sykkel Kollektiv-transport eks fly Bilfører Bilpassasjer Annet Figur.: Transportmiddelfordeling på følge-/omsorgsreiser. RVU 00-0/. (Kommuner som ikke vises i figuren har for få reiser). Nesten av følge- og omsorgsreiser foregår etter kl..00 % av følge- og omsorgsreisene starter mellom klokken.00 og.. Videre foregår en god del mellom klokken 0.00 og 0., og mellom.00 og :00-0: 0:00-0: 0:00-0: 0:00-0: 0:00-0: :00 - : :00 - : :00 - : :00 - : :00 - : :00 - : :00 - : :00 - : :00 -. Figur.: Fordeling av reiser over døgnet for følge-/omsorgsreiser. Hele Buskerudbyen. RVU 0/.. Besøksreiser % gjennomfører minst én besøksreiser i løpet av en dag % av befolkningen i Buskerudbyen gjennomfører minst én besøksreise i løpet av en dag, og i gjennomsnitt foretar hver person 0, slike reiser i løpet av dagen. Det foretas flest besøksreiser blant befolkningen i Kongsberg utenfor sentrum (0,), og færrest blant befolkningen i Drammen nord (0,). Besøksreiser gjennomføres i større grad av personer i alderen - år og år og eldre, enslige, ikke-yrkesaktive, personer med lav utdanning og lav personinntekt, og av personer uten tilgang til førerkort og bil. Urbanet Analyse rapport /0

77 Reisevaner i Buskerudbyen 0/ Buskerudbyen Drammen Kongsberg Øvre Eiker Nedre Eiker Lier Drammen sentrum Drammen nord Drammen Konnerud Drammen sør Kongsberg sentrum Kongsberg utenfor sentrum 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0,0 0,,0,,0,,0 Antall reiser Figur.: Gjennomsnittlig antall besøksreiser per person per dag. RVU 0/. Besøksreisen er 0 kilometer i snitt % av besøksreisene i Buskerudbyen er under kilometer, mens % er på 0 kilometer eller mer. En gjennomsnittlig besøksreise er på, kilometer, og tar minutter. Dette er omtrent samme reiselengde og tid som i 00, men en økning fra 00. Tabell.: Reiselengde per reise for besøksreiser. RVU 00-0/. Mindre enn km til, km til, km til, km til, km 0 km eller lengre Gj.snittlig reiselengde (km) Gj.snittlig reisetid (min) Antall besøksreiser (uvektet N) Buskerudbyen 0/ % % % % % %. Buskerudbyen 00 % 0 % % % % %. Buskerudbyen 00 % % % % % %. 0 De fleste besøksreisene gjennomføres med bil % av besøksreisene foregår til fots, % med sykkel og % med kollektivtransport. 0 % kjører bil og % sitter på med andre. Fra 00 til 0/ har det vært en nedgang i andel besøksreiser som foregår til fots og som bilpassasjer, og en økning i bilførerandelen på hele prosentpoeng. Men transportmiddelfordelingen i 0/ er relativt lik fordelingen i 00. Urbanet Analyse rapport /0

78 Prosent Reisevaner i Buskerudbyen 0/ Buskerudbyen 0/ Buskerudbyen 00 Buskerudbyen 00 0 Drammen 0/ Drammen 00 Drammen Prosent Til fots Sykkel Kollektiv-transport eks fly Bilfører Bilpassasjer Annet Figur.0: Transportmiddelfordeling på besøksreiser. RVU 00-0/. (Kommuner som ikke vises i figuren har for få reiser). Besøksreisene foregår stort sett på ettermiddagen og kvelden Besøksreisene foregår stort sett på ettermiddag/kveld, og hele 0 % av reisene starter mellom klokken.00 og :00-0: 0 0:00-0: 0:00-0: 0:00-0: 0:00-0: :00 - : :00 - : :00 - : :00 - : :00 - : :00 - : :00 - : :00 - : 0 :00 -. Figur.: Fordeling av reiser over døgnet for besøksreiser. Hele Buskerudbyen. RVU 0/.. Øvrige fritidsreiser % gjennomfører minst én fritidsreise i løpet av en dag % av befolkningen i Buskerudbyen gjennomfører minst én øvrig fritidsreise i løpet av en dag, og i gjennomsnitt foretar hver person 0, slike reiser i løpet av dagen. Det foretas flest fritidsreiser blant befolkningen i Kongsberg utenfor sentrum (0,), og færrest blant befolkningen i Øvre Eiker kommune (0,). Fritidsreisene gjennomføres i større grad av personer i alderen - år og år og eldre, ikke-yrkesaktive, personer med lav utdanning og lav personinntekt. Urbanet Analyse rapport /0

79 Reisevaner i Buskerudbyen 0/ Buskerudbyen Drammen Kongsberg Øvre Eiker Nedre Eiker Lier Drammen sentrum Drammen nord Drammen Konnerud Drammen sør Kongsberg sentrum Kongsberg utenfor sentrum 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0,0 0, 0, 0, 0, 0,0 0,,0,,0,,0 Antall reiser Figur.: Gjennomsnittlig antall øvrige fritidsreiser per person per dag. RVU 0/. Fritidsreisen er kilometer i snitt % av de øvrige fritidsreisene i Buskerudbyen er under kilometer, mens % er på 0 kilometer eller mer. En gjennomsnittlig fritidsreise er på, kilometer, og tar minutter. Dette er en økning i lengde fra tidligere år, men reisene tar omtrent like lang tid. Tabell.: Reiselengde per reise for øvrige fritidsreiser, Buskerudbyen. RVU 00-0/. Mindre enn km til, km til, km til, km til, km 0 km eller lengre Gj.snittlig reiselengde (km) Gj.snittlig reisetid (min) Antall øvrige fritidsreiser (uvektet N) Buskerudbyen 0/ % % % 0 % % %. Buskerudbyen 00 % % % % % %.0 Buskerudbyen 00 % % % % % %. av fritidsreiser gjennomføres til fots % av de øvrige fritidsreisene foregår til fots, % med sykkel, % med kollektivtransport, % kjører bil og % sitter på med andre. Dette er omtrent samme transportmiddelfordeling som tidligere år. Urbanet Analyse rapport /0

80 Kommuner Reisevaner i Buskerudbyen 0/ Buskerudbyen 0/ Buskerudbyen 00 Buskerudbyen Drammen 0/ Drammen 00 Drammen 00 0 Kongsberg 0/ Kongsberg 00 Nedre Eiker 00/ Nedre Eiker 00 NedreEiker Lier 0/ Lier 00 Lier Prosent Til fots Sykkel Kollektiv-transport eks fly Bilfører Bilpassasjer Annet Figur.: Transportmiddelfordeling på øvrige fritidsreiser. RVU 00-0/. (Kommuner som ikke vises i figuren har for få reiser). Fritidsreisene foregår stort sett på ettermiddagen og kvelden Fritidsreisene foregår stort sett på ettermiddag/kveld, og % av reisene starter mellom klokken.00 og :00-0: 0:00-0: 0:00-0: 0:00-0: 0:00-0: :00 - : :00 - : :00 - : :00 - : :00 - : :00 - : :00 - : :00 - : :00 -. Figur.: Fordeling av reiser over døgnet for øvrige fritidsreiser. Hele Buskerudbyen. RVU 0/. 0 Urbanet Analyse rapport /0

81 Reisevaner i Buskerudbyen 0/ Referanseliste Brechan og Vågane 0: Reisevaneundersøkelse for Buskerudbyen 00. TØI-rapport /0 Ellis, Ingunn Opheim, Miriam Søgnen Haugsbø og Mats Johansson 0a: Reisevaner i Region sør 0/. Urbanet Analyse rapport /0 Ellis, Ingunn Opheim, Miriam Søgnen Haugsbø og Mats Johansson 0b: Reisevaner i Buskerudbyen 0/. Urbanet Analyse rapport /0 Ellis, Ingunn Opheim, Miriam Søgnen Haugsbø og Mats Johansson 0c: Reisevaner i Vestfoldbyen 0/. Urbanet Analyse rapport 0/0 Haugsbø, Miriam S, Ingunn Opheim Ellis og Mats Johansson 0a: Reisevaner i Ringeriksregionen 0/. Urbanet Analyse rapport /0 Haugsbø, Miriam S, Ingunn Opheim Ellis og Mats Johansson 0b: Reisevaner i Grenland 0/. Urbanet Analyse rapport /0 Haugsbø, Miriam S, Ingunn Opheim Ellis og Mats Johansson 0c: Reisevaner i Arendalsregionen 0/. Urbanet Analyse rapport /0 Haugsbø, Miriam S, Ingunn Opheim Ellis og Mats Johansson 0d: Reisevaner i Kristiansandsregionen 0/. Urbanet Analyse rapport /0 Hjorthol, Randi, Øystein Engebretsen og Tanu Priya Uteng 0: Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 0/ nøkkelrapport. TØI-rapport /0 Stangeby, Ingunn 000: Metoder i reisevaneforskningen. En diskusjon av metodiske problemer knyttet til nasjonale reisevaneundersøkelser. TØI-rapport /000 Urbanet Analyse rapport /0

82 Reisevaner i Buskerudbyen 0/ Urbanet Analyse rapport /0

83

84 Urbanet Analyse AS Kongens gate, 0 Oslo Tlf: [+]

Rapport. Reisevaner i Vestfoldbyen 2013/14. Ingunn Opheim Ellis Miriam Søgnen Haugsbø Mats Johansson 60/2015

Rapport. Reisevaner i Vestfoldbyen 2013/14. Ingunn Opheim Ellis Miriam Søgnen Haugsbø Mats Johansson 60/2015 Rapport 0/0 Ingunn Opheim Ellis Miriam Søgnen Haugsbø Mats Johansson Reisevaner i Vestfoldbyen 0/ Reisevaneundersøkelse for Vestfoldbyen 0/ Forord Reisevaneundersøkelsen 0/ (RVU 0/) ble gjennomført fra

Detaljer

Rapport. Reisevaner i Grenland 2013/14. Miriam Søgnen Haugsbø Ingunn Opheim Ellis Mats Johansson 61/2015

Rapport. Reisevaner i Grenland 2013/14. Miriam Søgnen Haugsbø Ingunn Opheim Ellis Mats Johansson 61/2015 Rapport 1/01 Miriam Søgnen Haugsbø Ingunn Opheim Ellis Mats Johansson Reisevaner i Grenland 01/1 Reisevaner i Grenland 01/1 Forord Reisevaneundersøkelsen 01/1 (RVU 01/1) ble gjennomført fra august 01

Detaljer

Rapport. Reisevaner i Kristiansandsregionen 2013/14. Miriam Søgnen Haugsbø Ingunn Opheim Ellis Mats Johansson 63/2015

Rapport. Reisevaner i Kristiansandsregionen 2013/14. Miriam Søgnen Haugsbø Ingunn Opheim Ellis Mats Johansson 63/2015 Rapport /01 Miriam Søgnen Haugsbø Ingunn Opheim Ellis Mats Johansson Reisevaner i Kristiansandsregionen 01/1 Reisevaneundersøkelse for Kristiansandsregionen 01/1 Forord Reisevaneundersøkelsen 01/1 (RVU

Detaljer

Rapport. Reisevaner i Arendalsregionen 2013/14. Miriam Søgnen Haugsbø Ingunn Opheim Ellis Mats Johansson 62/2015

Rapport. Reisevaner i Arendalsregionen 2013/14. Miriam Søgnen Haugsbø Ingunn Opheim Ellis Mats Johansson 62/2015 Rapport /01 Miriam Søgnen Haugsbø Ingunn Opheim Ellis Mats Johansson Reisevaner i Arendalsregionen 01/1 Reisevaneundersøkelse for Arendalsregionen 01/1 Forord Reisevaneundersøkelsen 01/1 (RVU 01/1) ble

Detaljer

Rapport. Reisevaner i Ringeriksregionen 2013/14. Miriam Søgnen Haugsbø Ingunn Opheim Ellis Mats Johansson 59/2015

Rapport. Reisevaner i Ringeriksregionen 2013/14. Miriam Søgnen Haugsbø Ingunn Opheim Ellis Mats Johansson 59/2015 Rapport 9/20 Miriam Søgnen Haugsbø Ingunn Opheim Ellis Mats Johansson Reisevaner i 20/ Forord Reisevaneundersøkelsen 20/ (RVU 20/) ble gjennomført fra august 20 til september 20. Formålet med undersøkelsen

Detaljer

Reisevaner i Region sør. Arendalsuka - fredag 14. august

Reisevaner i Region sør. Arendalsuka - fredag 14. august Reisevaner i Region sør Arendalsuka - fredag 14. august Den norske reisevaneundersøkelsen RVU 2013/14 Gjennomføring og metode: Sjuende RVU i Norge Gjennomført i perioden august 2013 september 2014 Svar

Detaljer

Nasjonal Reisevaneundersøkelse 2013-14

Nasjonal Reisevaneundersøkelse 2013-14 Nasjonal Reisevaneundersøkelse 0 Resultater for Region Sør (Buskerud VestAgder) Buskerudbyen Ringeriksregionen Rapportene er utarbeidet av Urbanet Analyse i 0 Hele presentasjonen bygger på de resultater

Detaljer

Frokostseminar 9. november Reisevanedata - Gullgruve og fallgruve

Frokostseminar 9. november Reisevanedata - Gullgruve og fallgruve Frokostseminar 9. november Reisevanedata - Gullgruve og fallgruve Utvikling i reisevaner i norske og svenske byområder Likheter og forskjeller. Men er dataene direkte sammenlignbare over tid og mellom

Detaljer

RAPPORT 218. Reisevaner i Osloområdet. En analyse av den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2013/14

RAPPORT 218. Reisevaner i Osloområdet. En analyse av den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2013/14 SAMARBEIDET FOR BEDRE TRAFIKKPROGNOSER I OSLO - OMRÅDET Statens vegvesen Region øst, Statens vegvesen Vegdirektoratet, Jernbaneverket Region øst, Akershus Fylkeskommune, Oslo kommune Plan- og bygningsetaten,

Detaljer

Reisevaneundersøkelse for Grenlandsbyen 2009

Reisevaneundersøkelse for Grenlandsbyen 2009 Sammendrag: Reisevaneundersøkelse for Grenlandsbyen 200 TØI rapport /20 Forfattere: Inge Brechan, Liva Vågane Oslo 20 sider Den nasjonale reisevaneundersøkelsen ble gjennomført for sjette gang i 200/20.

Detaljer

Reisevaneundersøkelse for Vestfoldbyen 2009

Reisevaneundersøkelse for Vestfoldbyen 2009 Sammendrag: Reisevaneundersøkelse for Vestfoldbyen 200 TØI rapport /20 Forfatter(e): Inge Brechan, Liva Vågane Oslo 20, 2 sider Den nasjonale reisevaneundersøkelsen ble gjennomført for sjette gang i 200/20.

Detaljer

Reisevaneundersøkelse for Buskerudbyen 2009

Reisevaneundersøkelse for Buskerudbyen 2009 Sammendrag: Reisevaneundersøkelse for Buskerudbyen 09 TØI rapport 1/ Forfatter(e): Inge Brechan, Liva Vågane Oslo, 29 sider Den nasjonale reisevaneundersøkelsen ble gjennomført for sjette gang i 09/. Som

Detaljer

Reisevaneundersøkelse for Agderbyen 2009

Reisevaneundersøkelse for Agderbyen 2009 Sammendrag: Reisevaneundersøkelse for Agderbyen 0 TØI rapport 1/ Forfatter(e): Inge Brechan, Liva Vågane Oslo, 1 sider Den nasjonale reisevaneundersøkelsen ble gjennomført for sjette gang i 0/. Som i 0

Detaljer

Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2009

Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2009 Den nasjonale reisevaneundersøkelsen Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 9 Gjennomføres hvert fjerde år første gang i 19 Transportøkonomisk institutt (TØI) har vært faglig ansvarlig for alle undersøkelsene

Detaljer

Ingeniørenes Hus 11. april 2012 Liva Vågane, TØI

Ingeniørenes Hus 11. april 2012 Liva Vågane, TØI Hva er den nasjonale reisevaneundersøkelsen, og hva kan den brukes til? Ingeniørenes Hus 11. april 2012 Liva Vågane, TØI Agenda Hvordan gjennomføres den nasjonale reisevaneundersøkelsen? Innhold i undersøkelsen

Detaljer

Reisevaneundersøkelse for Buskerudbyen 2009

Reisevaneundersøkelse for Buskerudbyen 2009 TØI rapport 1215/2012 Inge Brechan Liva Vågane Reisevaneundersøkelse for Buskerudbyen 2009 TØI Rapport 1215/2012 Reisevaneundersøkelse for Buskerudbyen 2009 Inge Brechan Liva Vågane Transportøkonomisk

Detaljer

Slike reiser vi Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2009/10

Slike reiser vi Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2009/10 Slike reiser vi Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2009/10 Riksvegkonferansen, Arendal 7.april 2011 Redigert versjon Utelatt: Foreløpige resultater for Region sør Utelatt: Eksempler på integrasjon med

Detaljer

RVU Dybdeanalyser. Sammenhengen mellom transportmiddelvalg, transportkvalitet og geografiske kjennetegn

RVU Dybdeanalyser. Sammenhengen mellom transportmiddelvalg, transportkvalitet og geografiske kjennetegn RVU Dybdeanalyser Sammenhengen mellom transportmiddelvalg, transportkvalitet og geografiske kjennetegn RVU seminar 30. august 2012 Bakgrunn og formål Formål: utvikle en modell for å analysere potensial

Detaljer

Reisevaner i Region sør

Reisevaner i Region sør 1 Om Reisevaneundersøkelsen Den nasjonale Reisevaneundersøkelsen (NRVU2005) ble gjennomført i perioden januar 2005 til februar 2006. I denne brosjyren presenterer vi hovedresultatene for Region sør som

Detaljer

Norske reisevaner. Guro Berge Sosiolog, Seniorrådgiver. Transportplanseksjonen Vegdirektoratet

Norske reisevaner. Guro Berge Sosiolog, Seniorrådgiver. Transportplanseksjonen Vegdirektoratet Norske reisevaner i forbindelse med jobb Guro Berge Sosiolog, Seniorrådgiver Trafikksikkerhet, miljø- og teknologiavdelingen Transportplanseksjonen Vegdirektoratet Norske reisevaner i jobbsammenheng Reiser

Detaljer

Reisevaneundersøkelse for Region sør 2009

Reisevaneundersøkelse for Region sør 2009 TØI rapport 1211/2012 Inge Brechan Liva Vågane Reisevaneundersøkelse for Region sør 2009 TØI rapport 1211/2012 Reisevaneundersøkelse for Region sør 2009 Inge Brechan og Liva Vågane Transportøkonomisk

Detaljer

Reisevaner i Sarpsborg og Fredrikstad 2013/14

Reisevaner i Sarpsborg og Fredrikstad 2013/14 TØI rapport 1414/2015 Susanne Nordbakke Reisevaner i Sarpsborg og Fredrikstad 2013/14 TØI rapport 1414/2015 Reisevaner i Sarpsborg og Fredrikstad 2013/14 Susanne Nordbakke Transportøkonomisk institutt

Detaljer

REISEVANER I TRONDHEIMSREGIONEN

REISEVANER I TRONDHEIMSREGIONEN REISEVANER I TRONDHEIMSREGIONEN 2009-2010 BASERT PÅ UNDERSØKELSE I TIDSROMMET 13.01.2009 06.10.2010 FORORD Nasjonale reisevaneundersøkelser gjennomføres hvert 4. år i Norge. Siste nasjonale reisevaneundersøkelse

Detaljer

Fysiske problemer med å bruke transportmidler Omfang, kjennetegn, reiseaktivitet og opplevelse av barrierer

Fysiske problemer med å bruke transportmidler Omfang, kjennetegn, reiseaktivitet og opplevelse av barrierer Sammendrag: Fysiske problemer med å bruke transportmidler Omfang, kjennetegn, reiseaktivitet og opplevelse av barrierer TØI rapport 1148/2011 Forfatter: Susanne Nordbakke Oslo 2011 55 sider I den landsomfattende

Detaljer

Liva Vågane TØI rapport 1143/2011

Liva Vågane TØI rapport 1143/2011 Liva Vågane TØI rapport 1143/2011 Reisevaner i og Rygge 2009/2010 TØI rapport 1143/2011 Reisevaner i og Rygge 2009/2010 Liva Vågane Transportøkonomisk institutt (TØI) har opphavsrett til hele rapporten

Detaljer

Daglige reiser på 90-tallet. Analyser av de norske reisevaneundersøkelsene fra 1991/92 og 1997/98

Daglige reiser på 90-tallet. Analyser av de norske reisevaneundersøkelsene fra 1991/92 og 1997/98 Sammendrag: TØI rapport 436/1999 Forfatter: Randi Johanne Hjorthol Oslo 1999, 88 sider Daglige reiser på 90-tallet. Analyser av de norske reisevaneundersøkelsene fra 1991/92 og 1997/98 Tre nasjonale reisevaneundersøkelser

Detaljer

Befolkningens reisevaner

Befolkningens reisevaner Befolkningens reisevaner Guro Berge Sosiolog og seniorrådgiver Transportplanseksjonen TMT-avdelingen Vegdirektoratet Innhold Hvorfor vi reiser Om den nasjonale reisevaneundersøkelsen Om våre muligheter

Detaljer

Reisevaneundersøkelser -en

Reisevaneundersøkelser -en Reisevaneundersøkelser -en kunnskapskilde RVU møte Oslo 23. sept. 2008 TAO Statens vegvesen Region sør skal bidra til attraktive byområder, bærekraftig samfunnsutvikling og helhetlig areal- og transportutvikling

Detaljer

MÅL OG STATUS Bergen 20. januar Bård Norheim Katrine N Kjørstad

MÅL OG STATUS Bergen 20. januar Bård Norheim Katrine N Kjørstad MÅL OG STATUS Bergen 20. januar 2015 Bård Norheim Katrine N Kjørstad Mål og utfordringer Mål for kollektivtransport Være et alternativ til bil (miljømålsetting) Gi effektiv trafikkavvikling (økonomi) Gi

Detaljer

Notat. Analyser av reisevanedata for de største byområdene i Norge 33 / 2010. Ingunn Opheim Ellis

Notat. Analyser av reisevanedata for de største byområdene i Norge 33 / 2010. Ingunn Opheim Ellis Notat Ingunn Opheim Ellis 33 / 2010 Analyser av reisevanedata for de største byområdene i Norge Analyser av reisevanedata for de største byområdene i Norge Forord I dette notatet dokumenteres resultater

Detaljer

Byreiser. Sammendrag:

Byreiser. Sammendrag: Forfatter: Øystein Engebretsen Oslo 2003, 69 sider Sammendrag: Byreiser Bakgrunn og formål Undersøkelsen inngår som en del i Vegdirektoratets etatsprosjektet Transport i by. Målet for dette etatsprosjektet

Detaljer

Parkeringstilbudet ved bolig og arbeidsplass. Fordelingseffekter og effekt på bilbruk og bilhold i byer og bydeler

Parkeringstilbudet ved bolig og arbeidsplass. Fordelingseffekter og effekt på bilbruk og bilhold i byer og bydeler Sammendrag: Parkeringstilbudet ved bolig og arbeidsplass. Fordelingseffekter og effekt på bilbruk og bilhold i byer og bydeler TØI rapport 1439/015 Petter Christiansen, Øystein Engebretsen og Jan Usterud

Detaljer

RVU Brønnøysundregistrene. Resultater fra undersøkelsen

RVU Brønnøysundregistrene. Resultater fra undersøkelsen RVU Brønnøysundregistrene Resultater fra undersøkelsen Om undersøkelsen Feltperiode: april 2013 Svarprosent: 449 av 535 ansatte har besvart undersøkelsen Svarprosent på 84 prosent Kjønn- og aldersfordeling

Detaljer

Byreiser sett med fugleperspektiv

Byreiser sett med fugleperspektiv Byreiser sett med fugleperspektiv Statens vegvesen Fagkonferanse om transport i by Mandag 19. september 2005 Øystein Engebretsen, TØI Eller en romlig analyse av reisevaner i by basert på bruk av 1. Reisevaneundersøkelser

Detaljer

MÅL OG STATUS Oslo 3. desember 2014. Bård Norheim Katrine N Kjørstad

MÅL OG STATUS Oslo 3. desember 2014. Bård Norheim Katrine N Kjørstad MÅL OG STATUS Oslo 3. desember 2014 Bård Norheim Katrine N Kjørstad Mål og utfordringer Mål for kollektivtransport Være et alternativ til bil (miljømålsetting) Gi effektiv trafikkavvikling (økonomi) Gi

Detaljer

Omfang av gåing til holdeplass

Omfang av gåing til holdeplass Omfang av gåing til holdeplass Ved Ingunn Opheim Ellis, Urbanet Analyse Fagseminar om gåing 22. september 2017 Den norske reisevaneundersøkelsen RVU 2013/14 Formål: Omfanget av befolkningens reiser Hensikten

Detaljer

MÅL OG STATUS Tromsø 20. november Bård Norheim Katrine N Kjørstad

MÅL OG STATUS Tromsø 20. november Bård Norheim Katrine N Kjørstad MÅL OG STATUS Tromsø 20. november 2014 Bård Norheim Katrine N Kjørstad Mål og utfordringer Mål Være et alternativ til bil (miljømålsetting) Gi effektiv trafikkavvikling (økonomi) Gi et tilbud de som ikke

Detaljer

Flere i hver bil? Status og potensial for endring av bilbelegget i Norge

Flere i hver bil? Status og potensial for endring av bilbelegget i Norge Sammendrag: Flere i hver bil? Status og potensial for endring av bilbelegget i Norge TØI-rapport 1050/2009 Forfatter(e): Liva Vågane Oslo 2009, 57 sider Resultater fra de nasjonale reisevaneundersøkelsene

Detaljer

Mange biler i Norge. I 2003 gikk tre av fire nye biler på bensin I 2008 gikk en av fire nye biler på bensin Store reduksjoner i drivstofforbruket

Mange biler i Norge. I 2003 gikk tre av fire nye biler på bensin I 2008 gikk en av fire nye biler på bensin Store reduksjoner i drivstofforbruket Bilhold og bilbruk i Norge Seminar om bilens sosiale og økonomiske betydning Vegdirektoratet, 4. mai 2009 Liva Vågane, TØI Mange biler i Norge Ved årsskiftet var det registrert 2,2 millioner personbiler

Detaljer

Mobilitet og velferd. Sammendrag Sosial ulikhet i mobilitet blant barnefamilier?

Mobilitet og velferd. Sammendrag Sosial ulikhet i mobilitet blant barnefamilier? Sammendrag Sosial ulikhet i mobilitet blant barnefamilier? TØI rapport 1587/2017 Forfatter: Susanne Nordbakke Oslo 2017 55 sider Formålet med denne studien har vært å identifisere forskjeller i mobiltetsmønstre

Detaljer

Metoder i reisevaneforskningen

Metoder i reisevaneforskningen Sammendrag: Metoder i reisevaneforskningen TØI rapport 477/2000 Forfatter: Ingunn Stangeby Oslo 2000, 96 sider Formålet med reisevaneundersøkelsene er å undersøke befolkningens reiseaktivitet og reisemønster.

Detaljer

BEFOLKNINGSUNDERSØKELSE: HVORDAN REISER INNBYGGERNE I BERGEN VEST?

BEFOLKNINGSUNDERSØKELSE: HVORDAN REISER INNBYGGERNE I BERGEN VEST? Januar 2013 BEFOLKNINGSUNDERSØKELSE: HVORDAN REISER INNBYGGERNE I BERGEN VEST? Rapporten er utarbeidet av Cowi på oppdrag fra Skyss Foto: Tommy Næss ANALYSE OG UTVIKLING AV ET NYTT KOLLEKTIVTILBUD I VESTKORRIDOREN

Detaljer

Boområder og bilkjøring områdetyper for miljøvennlige arbeidsreiser

Boområder og bilkjøring områdetyper for miljøvennlige arbeidsreiser Sammendrag: Boområder og bilkjøring områdetyper for miljøvennlige arbeidsreiser TØI rapport 1458/15 Forfatter(e): Frants Gundersen og Randi Hjorthol Oslo 15 sider Reduksjon i bilbruk på arbeidsreisen i

Detaljer

Rapport. Sammenheng mellom transportmiddelvalg, transportkvalitet og geografiske kjennetegn. RVU dybdeanalyser

Rapport. Sammenheng mellom transportmiddelvalg, transportkvalitet og geografiske kjennetegn. RVU dybdeanalyser Rapport 30 / 2012 Ingunn Opheim Ellis Lisa Steine Nesse Bård Norheim RVU dybdeanalyser Sammenheng mellom transportmiddelvalg, transportkvalitet og geografiske kjennetegn Forord På oppdrag fra den tverretatlige

Detaljer

Kompakte byer og lite bilbruk? Reisemønster og arealbruk

Kompakte byer og lite bilbruk? Reisemønster og arealbruk Sammendrag: Kompakte byer og lite bilbruk? Reisemønster og arealbruk TØI rapport 1505/2016 Forfattere: Petter Christiansen, Frants Gundersen og Fredrik Alexander Gregersen Oslo 2016 55 sider Siden 2009

Detaljer

STF50 A07036 Åpen RAPPORT. Nasjonal RVU 2005 Hovedresultater for Region sør. Terje Tretvik. SINTEF Teknologi og samfunn. Veg- og transportplanlegging

STF50 A07036 Åpen RAPPORT. Nasjonal RVU 2005 Hovedresultater for Region sør. Terje Tretvik. SINTEF Teknologi og samfunn. Veg- og transportplanlegging STF50 A07036 Åpen RAPPORT Nasjonal RVU 2005 Hovedresultater for Region sør Terje Tretvik SINTEF Teknologi og samfunn Veg- og transportplanlegging Desember 2007 IV V SAMMENDRAG Denne rapporten presenterer

Detaljer

Rapport. Reisemiddelfordeling i Ringerike, Jevnaker og Hole. Forfatter Terje Tretvik. SINTEF Teknologi og samfunn Transportforskning 2013-09-11

Rapport. Reisemiddelfordeling i Ringerike, Jevnaker og Hole. Forfatter Terje Tretvik. SINTEF Teknologi og samfunn Transportforskning 2013-09-11 - Åpen Rapport Reisemiddelfordeling i Ringerike, Jevnaker og Hole Forfatter Terje Tretvik SINTEF Teknologi og samfunn Transportforskning 2013-09-11 SINTEF Teknologi og samfunn Transportforskning 2013-09-11

Detaljer

Bilens betydning for eldres velferd og livskvalitet

Bilens betydning for eldres velferd og livskvalitet TØI-rapport 1000/2008 Forfatter(e): Randi Hjorthol og Susanne Nordbakke Oslo 2008, 72 sider Sammendrag: Bilens betydning for eldres velferd og livskvalitet I løpet av 20-30 år vil opp mot 25 prosent av

Detaljer

Hvordan kan endrede rammebetingelser påvirke transportmiddelfordelingen i byområder? Harald Høyem Urbanet Analyse

Hvordan kan endrede rammebetingelser påvirke transportmiddelfordelingen i byområder? Harald Høyem Urbanet Analyse Hvordan kan endrede rammebetingelser påvirke transportmiddelfordelingen i byområder? Harald Høyem Urbanet Analyse Frokostseminar, 9. november 2015 Avklaring: Resultatene som presenteres her er foreløpige.

Detaljer

Utvikling og variasjon i sykkelomfanget i Norge - En analyse av RVU-data

Utvikling og variasjon i sykkelomfanget i Norge - En analyse av RVU-data Utvikling og variasjon i sykkelomfanget i Norge - En analyse av RVU-data Ingunn Opheim Ellis Urbanet Analyse VTI Transportforum 2017, sesjon 20 Omfanget av sykling i Norge Analyse av de norske reisevaneundersøkelsene

Detaljer

Reisevaner i Oslo og Akershus Analyser av Ruters markedsinformasjonssystem (MIS)

Reisevaner i Oslo og Akershus Analyser av Ruters markedsinformasjonssystem (MIS) SAMARBEIDET FOR BEDRE TRAFIKKPROGNOSER I OSLO - OMRÅDET Statens vegvesen Region øst, Statens vegvesen Vegdirektoratet, Jernbaneverket Region øst, Akershus Fylkeskommune, Oslo kommune Plan- og bygningsetaten,

Detaljer

Mobile tjenesteytere i RVU 2013/14 beregninger på andel av trafikkarbeidet

Mobile tjenesteytere i RVU 2013/14 beregninger på andel av trafikkarbeidet Arbeidsdokument 51139 Oslo 23.05.2017 4474 Mobile tjenesteytere Berit Grue Mobile tjenesteytere i RVU 2013/14 beregninger på andel av trafikkarbeidet Innhold 1 Innledning... 2 2 Datagrunnlag... 2 3 Identifisering

Detaljer

Bystruktur og transport En studie av personreiser i byer og tettsteder

Bystruktur og transport En studie av personreiser i byer og tettsteder Sammendrag: Bystruktur og transport En studie av personreiser i byer og tettsteder TØI rapport 1178/11 Forfattere: Øystein Engebretsen og Petter Christiansen Oslo 11, 64 sider I byområder er reisemønster

Detaljer

Utvikling i reisevaner i Norge og Sverige Er data direkte sammenlignbare over tid og mellom land? Foreløpige resultater fra arbeidet med oppdatering

Utvikling i reisevaner i Norge og Sverige Er data direkte sammenlignbare over tid og mellom land? Foreløpige resultater fra arbeidet med oppdatering Utvikling i reisevaner i Norge og Sverige Er data direkte sammenlignbare over tid og mellom land? Foreløpige resultater fra arbeidet med oppdatering av kollektivtransportboka Agenda Litt om datakildene

Detaljer

Samling av faktaark. 1. Transportmiddelbruk og tilgang til transportressurser. 2. Bilhold og bilbruk. 3. Arbeidsreiser. 4. Kollektivtransport

Samling av faktaark. 1. Transportmiddelbruk og tilgang til transportressurser. 2. Bilhold og bilbruk. 3. Arbeidsreiser. 4. Kollektivtransport Samling av faktaark 1. Transportmiddelbruk og tilgang til transportressurser. Bilhold og bilbruk 3. Arbeidsreiser. Kollektivtransport. Sykkelreiser. Reiser til fots 7. Flytrafikk og lange reiser. båt persontransport

Detaljer

Trafikkveksten i de større byområdene skal tas av kollektivtransport, sykkel og gange et faglig sett rimelig mål?

Trafikkveksten i de større byområdene skal tas av kollektivtransport, sykkel og gange et faglig sett rimelig mål? Trafikkveksten i de større byområdene skal tas av kollektivtransport, sykkel og gange et faglig sett rimelig mål? Arvid Strand Transportøkonomisk institutt Kilder for all trafikkvekst som følge av befolkningsveksten

Detaljer

Reisevaner i Oslo og Akershus. Mattias Gripsrud Liva Vågane TØI rapport 910/2007 PROSAM rapport 152

Reisevaner i Oslo og Akershus. Mattias Gripsrud Liva Vågane TØI rapport 910/2007 PROSAM rapport 152 Reisevaner i og Akershus Mattias Gripsrud Liva Vågane PROSAM rapport 152 TØI rapport 910/2007 Reisevaner i og Akershus Mattias Gripsrud og Liva Vågane ISSN 0808-1190 ISBN 978-82-480-0791-3 Papirversjon

Detaljer

Samling av faktaark. Reisevaneundersøkelsen 2013/14

Samling av faktaark. Reisevaneundersøkelsen 2013/14 NASJONAL TRANSPORTPLAN 1 Reisevaneundersøkelsen 1/1 Samling av faktaark 1. Reiser til fots. Sykkelreiser. Kollektivreiser. Bilhold og bilbruk. Arbeidsreiser. Fritidsreiser. Innkjøpsreiser. Bytransport.

Detaljer

Innfartsparkering undersøkelse av bruk og brukere

Innfartsparkering undersøkelse av bruk og brukere Sammendrag: Innfartsparkering undersøkelse av bruk og brukere TØI rapport 1367/14 Forfatter(e): Petter Christiansen og Jan Usterud Hanssen Oslo 14, 51 sider Mange av de 75 undersøkte innfartsparkeringsplassene

Detaljer

Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2001 - nøkkelrapport

Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2001 - nøkkelrapport TØI report 588/22 Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 21 - nøkkelrapport Jon Martin Denstadli Randi Hjorthol This publication is protected by the Norwegian Copyright Act. The Institute of Transport Economics

Detaljer

Endring i befolkningens reisevaner i en 25-årsperiode trender og drivkrefter

Endring i befolkningens reisevaner i en 25-årsperiode trender og drivkrefter Sammendrag: Endring i befolkningens reisevaner i en 25-årsperiode trender og drivkrefter TØI rapport 1190/2012 Forfatter(e): Randi Hjorthol Oslo 2012, 43 sider Mellom 1985 og 2009 har befolkningen i Norge

Detaljer

Samordnet areal og transportplanlegging. Sammenhenger mellom areal- og transportutvikling

Samordnet areal og transportplanlegging. Sammenhenger mellom areal- og transportutvikling Samordnet areal og transportplanlegging. Sammenhenger mellom areal- og transportutvikling Tromsø 20.november 2014 Bård Norheim og Katrine N Kjørstad Kort om presentasjonen God kunnskap om sammenhengen

Detaljer

Konkurranseflater i persontransport Oppsummering av modellberegninger

Konkurranseflater i persontransport Oppsummering av modellberegninger Sammendrag: TØI-rapport 1124/2011 Forfattere: Anne Madslien, Christian Steinsland, Tariq Maqsood Oslo 2011, 42 sider Konkurranseflater i persontransport Oppsummering av modellberegninger Beregninger med

Detaljer

Turer til fots og på sykkel

Turer til fots og på sykkel TØI rapport 858/2006 Turer til fots og på sykkel Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2005 Liva Vågane ISSN 0808-0808-1190 ISBN 82-480-0686-7 Papirversjon ISBN 82-480-0687-5 Elektronisk versjon Oslo, november

Detaljer

Oppsummering og betraktninger rundt fremtidens RVU

Oppsummering og betraktninger rundt fremtidens RVU Oppsummering og betraktninger rundt fremtidens RVU Seminar om folks reisevaner og hva som påvirker dem Transportøkonomisk institutt 26. mai 2016 Øystein Engebretsen, TØI Ikke oppsummering - heller en refleksjon

Detaljer

Parkeringstilgjengelighet og reisemiddelvalg v/ Ingunn Opheim Ellis. Urbanet Analyses jubileumskonferanse 2016

Parkeringstilgjengelighet og reisemiddelvalg v/ Ingunn Opheim Ellis. Urbanet Analyses jubileumskonferanse 2016 Parkeringstilgjengelighet og reisemiddelvalg v/ Ingunn Opheim Ellis Urbanet Analyses jubileumskonferanse 2016 Bakgrunn og metode Bakgrunn: Nullvekstmålet og bymiljøavtaler Reduserte bilandelen og øke andelen

Detaljer

Katrine Næss Kjørstad TØI rapport 876/2007

Katrine Næss Kjørstad TØI rapport 876/2007 Katrine Næss Kjørstad TØI rapport 876/2007 Reisevaner i Nedre Glomma 2006 TØI rapport 876/2007 Reisevaner i Nedre Glomma 2006 Katrine Næss Kjørstad ISSN 0808-1190 ISBN 82-480-0724-1 Papirversjon ISBN

Detaljer

Rapport. Utvikling og variasjon i sykkelomfanget i Norge. En dybdeanalyse av den norske reisevaneundersøkelsen

Rapport. Utvikling og variasjon i sykkelomfanget i Norge. En dybdeanalyse av den norske reisevaneundersøkelsen Rapport 78/2016 Ingunn Opheim Ellis Maria Amundsen Harald Høyem Utvikling og variasjon i sykkelomfanget i Norge En dybdeanalyse av den norske reisevaneundersøkelsen Utvikling og variasjon i sykkelomfanget

Detaljer

Solveig Meland 10

Solveig Meland 10 NOTAT SINTEF Teknologi og samfunn Transportforskning Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: S P Andersens veg 5 7031 Trondheim Telefon: 73 59 03 00 Telefaks: 73 59 46 56 GJELDER Sykkelvaneundersøkelse

Detaljer

Reisemiddelbytter når arbeidsplassen flytter

Reisemiddelbytter når arbeidsplassen flytter Reisemiddelbytter når arbeidsplassen flytter Forsker Solveig Meland SINTEF Veg- og transportplanlegging INNLEDNING Arbeidsplassens lokalisering er en viktig premiss for valg av reisemåte til og fra arbeid.

Detaljer

Innbyggerundersøkelse i Kjøs grunnkrets om mulig grensejustering mellom Hornindal og Stryn

Innbyggerundersøkelse i Kjøs grunnkrets om mulig grensejustering mellom Hornindal og Stryn Innbyggerundersøkelse i Kjøs grunnkrets om mulig grensejustering mellom Hornindal og Stryn Gjennomført for Fylkesmannen i Sogn og Fjordane 15. september 2017 Nora Clausen Innhold Prosjektinformasjon s.

Detaljer

FORDELINGSVIRKNINGER AV KØPRISING Alberte Ruud. Teknologidagene i Trondheim 2009, 08 / 10 / 09

FORDELINGSVIRKNINGER AV KØPRISING Alberte Ruud. Teknologidagene i Trondheim 2009, 08 / 10 / 09 FORDELINGSVIRKNINGER AV KØPRISING Alberte Ruud Teknologidagene i Trondheim 2009, 08 / 10 / 09 Utgangspunkt Køprising er aktualisert: Erfaringer fra Stockholm og London Økt fokus på restriksjoner mot biltrafikken

Detaljer

Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen

Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen Presentasjon av hovedresultater November 2010 Utredning på oppdrag av Buskerudbysamarbeidet. et samarbeid om areal, transport og miljø. Disposisjon

Detaljer

Barns aktiviteter og daglige reiser i 2013/14

Barns aktiviteter og daglige reiser i 2013/14 Sammendrag: Barns aktiviteter og daglige reiser i 213/14 TØI rapport 1413/21 Forfatter(e): Randi Hjorthol, Susanne Nordbakke Oslo 21, 88 sider Hvert fjerde barn i alderen 6-12 år kjøres til skolen av foreldre/foresatte,

Detaljer

Nordmenns fritidsreiser

Nordmenns fritidsreiser Reisevaneundersøkelsen 2009 Nordmenns fritidsreiser Presentasjon av hovedfunn, 30.08.2012 Marianne Elvsaas Nordtømme og Kristin Ystmark Bjerkan SINTEF Teknologi og samfunn, avd. for Transportforskning

Detaljer

Rapport. Parkering som virkemiddel. Trafikantenes vektlegging av ulike parkeringsrestriksjoner. Ingunn Opheim Ellis Arnstein Øvrum 64/2015

Rapport. Parkering som virkemiddel. Trafikantenes vektlegging av ulike parkeringsrestriksjoner. Ingunn Opheim Ellis Arnstein Øvrum 64/2015 Rapport 64/2015 Ingunn Opheim Ellis Arnstein Øvrum Parkering som virkemiddel Trafikantenes vektlegging av ulike parkeringsrestriksjoner Parkering som virkemiddel. Trafikantenes verdsetting av ulike p-restriksjoner

Detaljer

Konkurransegrunnlag Del B kravspesifikasjon. RVU2009 dybdeanalyser

Konkurransegrunnlag Del B kravspesifikasjon. RVU2009 dybdeanalyser Konkurransegrunnlag Del B kravspesifikasjon RVU2009 dybdeanalyser Dokumentets dato: 13.04.11 Saksnummer: 2011058750 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 B.1. Kravspesifikasjon... 2 B.1. 1. Beskrivelse

Detaljer

Bakgrunnen for prosjektet

Bakgrunnen for prosjektet Bilens betydning for eldre gruppers velferd og livskvalitet BISEKSEMINAR Oslo 4. mai 2009 Randi Hjorthol, rh@toi.no Transportøkonomisk institutt, Norge Bakgrunnen for prosjektet Eldre en større del av

Detaljer

Arbeidsreiser til Nydalen. Eksempelet BI

Arbeidsreiser til Nydalen. Eksempelet BI Sammendrag: Arbeidsreiser til Nydalen. Eksempelet BI TØI rapport 48/2014 Forfatter(e):Randi Hjorthol, Tom Erik Julsrud, Liva Vågane Oslo 2014, 47 sider Ansatte og studenter ved Handelshøyskolen BI i Nydalen

Detaljer

Ungdommens krav konsekvenser for fremtidens kollektivtransport Alberte Ruud Forsker, Transportøkonomisk institutt

Ungdommens krav konsekvenser for fremtidens kollektivtransport Alberte Ruud Forsker, Transportøkonomisk institutt Ungdommens krav konsekvenser for fremtidens kollektivtransport Alberte Ruud Forsker, Transportøkonomisk institutt Trafikdage på Aalborg Universitet 2003 1 Ungdommens krav konsekvenser for fremtidens kollektivtransport

Detaljer

Bilhold og bilbruk i Norge

Bilhold og bilbruk i Norge TØI rapport 856/2006 Bilhold og bilbruk i Norge Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2005 Liva Vågane ISSN 0808-0808-1190 ISBN 82-480-0682-4 Papirversjon ISBN 82-480-0683-2 Elektronisk versjon Oslo, oktober

Detaljer

Reiselementer, enkeltreiser og reisekjeder

Reiselementer, enkeltreiser og reisekjeder Reiselementer, enkeltreiser og reisekjeder Liva Vågane 03.09.2012 Side 1 Tema Hvordan ulike transportmidler kombineres på hver enkelt reise Hvordan reisene er sammensatt til kjeder, og hvordan dagene kobles

Detaljer

Arbeidsreiser til Linderud. Eksempelet Siemens

Arbeidsreiser til Linderud. Eksempelet Siemens Sammendrag: Arbeidsreiser til Linderud. Eksempelet Siemens TØI rapport 1288/213 Forfatter(e): Randi Hjorthol, Tom Erik Julsrud, Liva Vågane Oslo 213, 4 sider Så mange som 68 prosent av de ansatte på Siemens

Detaljer

Samordnet areal og transportplanlegging. Sammenhenger mellom areal- og transportutvikling

Samordnet areal og transportplanlegging. Sammenhenger mellom areal- og transportutvikling Samordnet areal og transportplanlegging. Sammenhenger mellom areal- og transportutvikling Trondheim 27. januar 2015 Bård Norheim og Katrine N Kjørstad - PTA 534 % - Bil har stått for 78% av veksten Mangedobling

Detaljer

Boområder og bilkjøring områdetypologier for miljøvennlige arbeidsreiser. Randi Hjorthol Frants Gundersen Reisevaneseminar 26.5.

Boområder og bilkjøring områdetypologier for miljøvennlige arbeidsreiser. Randi Hjorthol Frants Gundersen Reisevaneseminar 26.5. Boområder og bilkjøring områdetypologier for miljøvennlige arbeidsreiser Randi Hjorthol Frants Gundersen Reisevaneseminar 26.5.2016 Litt formalia Fra prosjektet Potensialet for endring i arbeidsreiser

Detaljer

Skaper regionforstørring mer transportarbeid? Hvilke resultater gir dagens planlegging? Katrine N Kjørstad Kristiansand

Skaper regionforstørring mer transportarbeid? Hvilke resultater gir dagens planlegging? Katrine N Kjørstad Kristiansand Skaper regionforstørring mer transportarbeid? Hvilke resultater gir dagens planlegging? Katrine N Kjørstad Kristiansand 17.6.2014 Innhold Utviklingen i reiseaktivitet og transportmiddelbruk Dagens planer:

Detaljer

Evaluering av el-sykkel i Alta

Evaluering av el-sykkel i Alta Arbeidsdokument 50529 Oslo 07.02.2014 3961 Alta Elsykkel Susanne Nordbakke Aslak Fyhri Evaluering av el-sykkel i Alta Innhold 1 Bakgrunn... 2 1.1 Problemstillinger... 2 2 Data... 3 3 Resultater... 4 3.1.1

Detaljer

Samordnet areal og transportplanlegging. Sammenhenger mellom areal- og transportutvikling

Samordnet areal og transportplanlegging. Sammenhenger mellom areal- og transportutvikling Samordnet areal og transportplanlegging. Sammenhenger mellom areal- og transportutvikling Oslo 3.desember 2014 Bård Norheim og Katrine N Kjørstad Kort om presentasjonen God kunnskap om sammenhengen mellom

Detaljer

Bilismen er skadelig for miljøet men spiller jeg noen rolle? En studie av holdninger til og bruk av transportmidler blant ungdom i Oslo

Bilismen er skadelig for miljøet men spiller jeg noen rolle? En studie av holdninger til og bruk av transportmidler blant ungdom i Oslo Sammendrag: TØI rapport 424/1999 Forfatter: Alberte Ruud Oslo 1999, 116 sider Bilismen er skadelig for miljøet men spiller jeg noen rolle? En studie av holdninger til og bruk av transportmidler blant ungdom

Detaljer

Notat. Nullvekstmålet. Hensiktsmessig fordeling av transportveksten. Ingunn Opheim Ellis Katrine N Kjørstad Mads Berg 74/2014

Notat. Nullvekstmålet. Hensiktsmessig fordeling av transportveksten. Ingunn Opheim Ellis Katrine N Kjørstad Mads Berg 74/2014 Notat 74/2014 Ingunn Opheim Ellis Katrine N Kjørstad Mads Berg Nullvekstmålet Hensiktsmessig fordeling av transportveksten Forord Nasjonal Transportplan slår fast at «Veksten i persontransporten i storbyområdene

Detaljer

Reisevaner i et 25-års perspektiv trender og drivkrefter

Reisevaner i et 25-års perspektiv trender og drivkrefter Reisevaner i et 25-s perspektiv trender og drivkrefter Seminar Samferdselsdepartementet 30.august 2012 Randi Hjorthol, Transportøkonomisk institutt rh@toi.no Hvorfor reiser vi? Fordi vi må tidsmessig og

Detaljer

Utvikling og variasjon i sykkelomfanget i Norge - En dybdeanalyse av RVU-data. Ingunn Opheim Ellis, Urbanet Analyse Sykkelseminar 17.

Utvikling og variasjon i sykkelomfanget i Norge - En dybdeanalyse av RVU-data. Ingunn Opheim Ellis, Urbanet Analyse Sykkelseminar 17. Utvikling og variasjon i sykkelomfanget i Norge - En dybdeanalyse av RVU-data Ingunn Opheim Ellis, Urbanet Analyse Sykkelseminar 17. februar 2017 Utvikling og variasjon i sykkelomfanget i Norge Tre deloppgaver:

Detaljer

1 Innledning... 1 2 Metode... 2 2.1 Om ATP-modellen... 2 2.2 Beregningsgrunnlag... 2 3 Tilgjengelighetsanalyser... 5

1 Innledning... 1 2 Metode... 2 2.1 Om ATP-modellen... 2 2.2 Beregningsgrunnlag... 2 3 Tilgjengelighetsanalyser... 5 Oppdragsgiver: Buskerudbysamarbeidet Oppdrag: 529589 Tilgjengelighetskart Buskerudbyen Del: Dato: 2012-05-09 Skrevet av: Øyvind Dalen Kvalitetskontroll: Anne Merete Andersen TILGJENGELIGHETSKART FOR BUSKERUDBYEN

Detaljer

<sp><sp><sp> Reisevaneundersøkelse for Lillehammer 2005

<sp><sp><sp> Reisevaneundersøkelse for Lillehammer 2005 Reisevaneundersøkelse for Lillehammer 2005 Åse Nossum TØI rapport 817/2005 TØI rapport 817/2005 Reisevaneundersøkelse for Lillehammer 2005 Åse Nossum Transportøkonomisk institutt (TØI) har

Detaljer

Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum. Førundersøkelse

Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum. Førundersøkelse Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum Førundersøkelse Oslo, 17. oktober 2012 Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum Side 2 av 12 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Gjennomføring

Detaljer

Forklaringer på transportmiddelbruk - Casestudie sykkel. Et oppdrag for Vegdirektoratets etatsprosjekt: Miljøvennlig bytransport

Forklaringer på transportmiddelbruk - Casestudie sykkel. Et oppdrag for Vegdirektoratets etatsprosjekt: Miljøvennlig bytransport Forklaringer på transportmiddelbruk - Casestudie sykkel Et oppdrag for Vegdirektoratets etatsprosjekt: Miljøvennlig bytransport Delprosjekt 1: Sykling og betydningen av topografi og arealbruk (Skedsmo

Detaljer

Arealplanlegging og reisevaner

Arealplanlegging og reisevaner Fokus på Østlandet - mest Oslo tettsted, men også tall fra andre storbyområder i landet Arealplanlegging og reisevaner Byutvikling og transport utfordringer i Østlandsområdet Utfordring: Forventet tettstedsvekst

Detaljer

Innbyggerundersøkelse i Hjuksebø

Innbyggerundersøkelse i Hjuksebø Innbyggerundersøkelse i Hjuksebø Knyttet til spørsmålet om grensejustering ved endring i kommunestrukturen i området BENT A. BRANDTZÆG OG AUDUN THORSTENSEN TF-notat nr. 43/2017 Tittel: Innbyggerundersøkelse

Detaljer

Kartlegging av reisevaner i Rogaland fylkeskommune

Kartlegging av reisevaner i Rogaland fylkeskommune Kartlegging av reisevaner i Rogaland fylkeskommune Spørreundersøkelse blant ansatte i sentraladministrasjonen samt Tannhelse Rogaland inkl. Stavanger tannklinikk høsten 2015 Bakgrunn Undersøkelsen er gjort

Detaljer

Dokumentasjonsrapport for innbyggerundersøkelse i Lardal. kommune. Dokumentasjonsrapport for innbyggerundersøkelse i Lardal TNS

Dokumentasjonsrapport for innbyggerundersøkelse i Lardal. kommune. Dokumentasjonsrapport for innbyggerundersøkelse i Lardal TNS kommune Innhold 1 Dokumentasjon av undersøkelsen 03 2 Argumenter for og i mot 09 kommunesammenslutning 2 1 Dokumentasjon av undersøkelsen Bakgrunn og formål Formål Lardal og Larvik kommune har en pågående

Detaljer