Rapport fra fotofrilansutvalgets arbeid

Transkript

1 g) Rapport fra fotofrilansutvalgets arbeid

2 Oppsummering av Fotofrilansutvalgets arbeid Innspill fra utvalget til Landsmøtet og NJs videre arbeid i perioden : 1. Et nytt første punkt i NJs program som omhandler frilanserne. Programmet understreker at NJs viktigste arbeid overfor frilansere, er å gjøre den enkelte frilanser best mulig i stand til å ivareta egne interesser når det gjelder opphavsrett, leveringsbetingelser, honorarkrav og faglig utvikling. 2. Oppdatering av informasjon på NJs og Frilansjournalistenes hjemmesider. Utarbeiding av informasjon og brosjyre rettet mot fotofrilansere. Brosjyren publiseres på nett i utskriftsvennlig versjon i løpet av høsten Bakgrunn for utvalgsarbeidet NJs landsmøte vedtok i april 2005 tiltaksplan for Landsstyrets og sekretariatets arbeid i perioden I punkt 5 i tiltaksplanen heter det: «NJ skal motarbeide en utvikling som gjør det mer lønnsomt for mediebedrifter å benytte seg av frilansere enn av fast ansatte.» Det nye Landsstyret ga i møte i juni arbeidsutvalget fullmakt til å opprette et frilansutvalg. AU gjorde følgende vedtak i møte 30. august: «Utvalget skal kartlegge de ulike aktørene som driver frilansvirksomhet innenfor presse- og etermedier. Utvalget skal gjennomgå hva slags rettigheter som overdras til oppdragsgiver, og hva slags kostnader som inngår i fastsettelsen av honoraret. Kartleggingen har som formål å bevisstgjøre frilansere om forhold som er viktige for å styrke egne interesser overfor oppdragsgiver. Økt kunnskap om opphavsrett og etablering av standardavtaler er viktig, men også andre tiltak skal vurderes.» I løpet av våren, sommeren og høsten skjedde flere ting parallelt: Blant frilans-fotografene i Oslo-området var det en stigende misnøye med honorar-nivå, oppdrags- og avtalesituasjonen. NJ ble våre 05 oppsøkt av fotografer og redigerere som arbeidet som «faste frilansere» for TV2. Frilanserne var svært misfornøyde med sin mangelfulle avtalesitusjon med TV2. I forståelse med Klubb2 startet NJ et arbeid med å organisere og forhandle fram bedre avtale for frilansfotografer og redigerere i TV2. En del av disse frilanserne gikk i regelmessige vakter og hadde en arbeidssituasjon som i realiteten innebar at de var arbeidstakere og ikke oppdragstakere i TV2. I samarbeid med Klubb2 krevde NJ ansettelse for en gruppe av fotografer og redigerere. Pressefotografenes Klubb, PK, tok på forsommeren initiativ til møte mellom Oslo Journalistklubb og PK, for å drøfte frilansfotografenes situasjon og arbeidssituasjonen for pressefotografer i Oslo.

3 25. august 2005 inviterte OJ til et møte mellom OJ-styret, PK og Frilansjournalistene. 37 frilansfotografer underskrev tidligere på året et protestbrev mot forlagshuset Aller sin nye linje overfor frilansfotografer. (Se Journalisten-sak nedenfor.) Fotografene viser til at deres næringsgrunnlag forvitrer. I Schibsted hadde VG og Aftenposten lagt seg på samme sats per påbegynt vakt for frilansfotografer: kr Selv fotosjefen i VG mente dette var bekymringsfullt lavt. 23. august samlet Oslo Fotograflaug et par hundre fotografer til et møte om den vanskelige markedssituasjonen for frilansfotografer i Oslo. Møteinnkallingen ble formulert som en protestreaksjon mot NJ og en påstand om at journalister dikterer frilansfotografenes satser. NJs leder deltok på møtet. Hun viste til at redaksjonelle budsjetter og prioriteringer ikke styres av NJ og oppfordret fotofrilanserne til å stå sammen. Målet for fotofrilanserne må være å forsøke å utvikle et konstruktivt samarbeid med redaksjonene, i stedet for å gå ut mot den organisasjonen som organiserer det store flertallet av de journalistene som fotofrilanserne må samarbeide med. Journalisten-sak 22. august 2005: «Pressefotografer gjør opprør Oslo-fotografene gjør opprør mot det de hevder er prispress og dårlig betaling, skriver Propaganda. Nå samler fotografene i Oslo seg til et felles møte, ifølge Propaganda for første gang på over 100 år. Målet med møtet er å samle så mange som mulig av Oslos 1500 fotografer og samle kreftene for å få mediene til å skjønne at prisene må opp. Planen er å foreta en anonym prisundersøkelse for å se hvordan markedet ligger an. Fotografene viser til at honorarene for pressebilder har ikke gått nevneverdig opp de siste årene, mens kostnadene har blitt større. Store investeringer i digitalt utstyr koster. Honorarene har stått stille Jeg har jobbet som fotograf i 18 år og prisene har mer eller mindre stått stille, selv om vi gjør mer enn å fotografere. Nå skal vi levere trykklare bilder, mens redaksjonene har kuttet ganske mange utgifter. Film, fremkalling, kontaktkopier, skanning. Alt dette er borte og det er snakk om ganske store summer, sier fotograf Lisbeth Michelsen til Propaganda. Hun viser til at bladforlaget Aller krever at fotografene skal levere mer eller mindre reproklare bilder. I et skriv som gikk ut til flere fotografer som jobber for forlaget tidligere i år ble det stilt en rekke krav til hvordan bilder skal leveres, uten at prisene ble justert opp. Protestbrev til Aller 37 frilansere underskrev et brev hvor de protesterte på utspillet fra Aller-konsernet. Fotografene finner det urimelig at de skal utføre etterarbeid av fotojobber uten at dette reflekteres i honoraret. Dette brevet har fotografene ikke fått svar på. Styrerepresentant i Pressefotografenes klubb, Fredrik Naumann, sier til Propaganda at et flertall av fotografene som mottok brevet forsto det slik at man skal levere bilder som var fiks ferdige, uten at man skulle få betalt for det. Både Naumann og Michelsen har inntrykk av at

4 prisene ikke har økt nevneverdig de siste årene.» Frilans eller fotofrilans? Arbeidsutvalget mente det var svært viktig at NJ synliggjorde at pressefotografers organisasjonsmessige tilhørighet må være i NJ. Det ble derfor lagt stor vekt på at fotografene måtte bli viktige premissleverandører og medspillere i det arbeidet NJ og Frilanserne i NJ skulle i gang med om frilanssatsene. Både frilansfotografer fra TV2-gruppen og PK og uorganiserte frilansere som arbeider for ukepresse skulle utfordres til å bidra til å finne gode virkemidler og strategier for å styrke frilansfotografenes forhandlingssituasjon overfor oppdragsgiverne. Elementer som har ble diskutert med fotografene er: 1. Organisering av frilansere 2. Informasjonsinnhenting og gjennomgang av avtaleinnhold, opphavsrett, honorar- og kostnadsnivå. 3. Gjennomgang av arbeidssituasjon og opprydding mellom midlertidig ansettelse/frilansoppdrag. 4. Skolering/kursing av frilansere 5. Informasjonstiltak overfor frilansere, mediebedrifter og tillitsvalgte. Arbeidsgruppen for frilanssatsene ble dermed i realiteten et utvalgsarbeid med utgangspunkt i fotofrilansernes situasjon. Utvalget, som ble oppnevnt av AU 30. august 2005 var: Jørn Wad, FJ-leder Fotofrilanser Thor Nielsen som jobber for VG i Trondheim Klubbleder Sven Arne Buggeland i VG-klubben Svein H. Lian, Fotofrilanser i TV2 Lisbeth Michelsen, fotofrilans som jobber for Aller Fredrik Naumann, PK Ann-Magrit Austenå, NJ-leder August Ringvold, NJ-advokat Hovedområder for utvalgets arbeid Utvalget hadde sitt første møte tidlig i november 05. Det var særlig fire områder som utkrystalliserer seg som viktig i det videre arbeid: 1. Frilansjournalistenes behov for synliggjøring av kostnader forbundet med frembringelse av stoffet. Synliggjøres disse kostnadene bedre, er det mulig å oppnå større aksept for honorarer som kreves. Særlig for fotografene er det et kontinuerlig behov for (ny) investering i utstyr for å holde tritt med den teknologiske utviklingen. Et minimum er ca pr år. 2. Behov for kurs og seminarer for å sikre kompetanseutvikling. Slike tilbud vil gjøre NJ mer attraktiv som organisasjon for frilansjournalister/fotografer. I mangel av direkte virkemidler til å bistå den enkelte med prisfastsetting, må tiltak på gruppenivå forsterkes i organisasjonen.

5 3. Rekruttering av nye medlemmer er i seg selv viktig. Jo flere som står sammen, dess sterkere står kravene, samtidig som det er enklere å drive med oppdragende arbeid overfor egne medlemmer. 4. Utvikling av nye modeller for etablering av rammeavtaler. Fokus kan flyttes fra direkte prissetting av det enkelte arbeid, til andre forhold som forsikring, tillegg for ubekvem arbeidstid, presisering av for- og etterarbeid som inngår i oppdrag, vurderinger av timebetaling eller pris for halv eller hel dags arbeid i forhold til enhetspris per oppdrag, presiserende bestemmelser om overdragelse av bruksrettigheter til åndsverk m m. Utover høsten og vinteren viste deg seg at frilansforhandlingene i TV2 gikk mye tyngre enn vi hadde håpet. Ikke før i månedsskiftet januar/februar 06 ble det en reell utvikling i forhandlingene. Endelig avtale var på plass 28. april Også i andre nordiske land opplevde frilanserne at deres etablerte ordninger og avtaleforhold ble svekket eller fjernet. Det danske forbundet fikk store problemer med å få til en reforhandling av rammeavtalen for frilansere med POLFOTO. I Sverige opplevde forbundet at markedet var mer enn mettet av frilansere. En god del ferske frilansere underbød etablerte prisnivåer og svenske frilansere så mørkt på situasjonen. Utvalget var enige om hente inn nordisk erfaring, kompetanse og ideer. Dansk modell På utvalgets møte i mars 06 gjennomgikk faglig konsulent Hans Jørgen Dybro fra det Danske Journalistforbundet den danske lønnsberegningsmodellen for frilansere. Modellen tar utgangspunkt i mediebedriftens kostnader (lønn og sosiale kostnader) forbundet med å ha ansatte i virksomheten. Denne kostnaden brukket ned på gjennomsnittlig kostnad på enkeltperson kunne så korrigeres for ytterligere kostnader på frilanserens hånd, f eks kontorkostnader og ikke fakturerbar arbeidstid for å bestemme hva slags timepris man bør ta. Slik fastsettes en mer objektiv prisstørrelse som er rettledende for den enkelte frilanser i den enkelte bedrift og ikke som en generell bransjenorm. Bakgrunnen for utviklingen av modellen er erkjennelsen av at frilansere bør tjene godt og at dette også er i de ansattes interesse, for å hindre undergraving av eksisterende tariffavtaler med billigere arbeidskraft. I Berlingske Tidende er skjemaet for beregning av kostnader med å ha fast ansatte i virksomheten en del av tariffavtalen etablert for fast ansatte. I Norge er bildet noe mer sammensatt fordi det ikke er tradisjon for etablering av direkte avtaler med avisene. For trykt presse er hovedregelen en generell tariffavtale med arbeidsgiverforeningen (MBL), som suppleres av lokale avtaler uten streikerett. Derimot er den danske situasjonen parallell til det som gjelder i TV2, P4, NRK og andre mediebedrifter hvor NJ har direkte avtaler. Lex Kokkin Kokkin-dommen ble rettskraftig 31. januar Avgjørelsen i lagmannsretten er må anses å få stor betydning for tolkningstvister som oppstår på opphavsrettsfeltet når avtale ikke er

6 inngått, eller når uklare avtaler skal tolkes. Om det skulle være tvil, vil det heretter være klart at den som bruker opphavsrettslig beskyttet stoff har bevisbyrden for sin rett til å gjøre det. Som følge av dommen ser det ut til at presset mot rettighetshaverne øker, fordi mediebedriftene har behov for skriftlige avtaler som sikrer utnyttelse i alle kanaler i dag og i fremtiden. DN forsøkte seg raskt på å møte frilanserne med et standard avtaleformular hvor bedriften gjør krav på en «total overføring» av bruksrettigheter. Utvalget mente det er behov for å lage informasjonsmateriell i NJ-regi, som både er veiledende og oppdragende for kjøpere og selgere av frilansstoff. I denne sammenheng var det bred enighet om at Frilansavtalene med MBL bør reforhandles, med sikte på å bli mer tidsmessige. Det handler både om hva slags bruksrettigheter som skal omfattes og nærmere regler om fastsettelse av pris. Tidligere erfaringer med forsøk på å få til endringer i Frilansavtalen, gir imidlertid ingen grunn til å tro at det blir noen enkel sak. Dette vil kreve grundig forberedelse, både i egen organisasjon og overfor MBL. Utvalget konkluderte med at det derfor ikke var realistisk å forsøke å få dette til i hovedoppgjøret Klubbavtaler? Alternative modeller er avtaler hvor NJ ikke står som part, men de enkelte redaksjonsklubber. Det foreligger allerede redaksjonsklubber som har etablert et prisnivå som frilansere skal lønnes etter. Slike avtaler kan bygges ut til også å omfatte opphavsrett og andre viktige avtaleelementer. Fordelen med å gjøre det på denne måten er at avtalene blir tilpasset den enkelte bedrifts evner og interesser. Utvalget understreket våre 2006 behovet for å oppdatere Frilansjournalistenes informasjon ut til medlemmene. Eksisterende informasjon framstår utdatert på mange felter og er dessuten lite instruktive i forhold til kjøpers behov for veiledning. Våren 2006 ble krevende for NJ, med 60-årsjubileum, hovedoppgjør i MBL, NRK og P4, med omkamp om pensjon i samarbeid med de andre arbeidstakerorganisasjonene som forhandler med MBL og sterke krav om reell lønnsvekst i NRK. NRK-oppgjøret endte i streik rundt pinsedagene. I tillegg ble frilansjournalistenes leder, Jørn Wad syk, slik at han høsten 2006 ble erstattet i utvalget av frilanser Lars Aarønæs. Fotoboikotter Forsommeren 2006 innledet NJ et samarbeid med PK og med andre forbund innen den europeiske journalistfederasjonen, EFJ, om fotoboikotter av artister som vil kneble fotografenes mulighet til å ta reportasjebilder og tilrane seg deres opphavsrett. NJ skrev om boikottaksjoner og det europeiske samarbeidet på sin hjemmeside i august. Et forslag til felles retningslinjer for motstand mot/boikott av urimelige fotokontrakter blir behandlet på den europeiske journalistfederasjonen EFJs årsmøte i Zagreb i slutten av mars En felles holdning til urimelige fotokontraker i de europeiske forbundene og gjennomføring av boikottaksjoner i samarbeid med redaktører og utgivere er av særlig betydning for fotofrilansere.

7 Finske forsøk På utvalgets møte i september 06 informerte frilanssekretær Petri Savolainen fra det finske forbundet om hvordan frilansjournalistene er organisert og hva slags arbeid som gjøres for vel 1700 frilansmedlemmer i Finland. Situasjonen er nokså lik vår egen. Både i forhold til en rammeavtale med arbeidsgiverorganisasjonen om honorarfastsettelse (ikke satser) og på feltet opphavsrett. I tillegg finnes konkrete avtaler med Yleisradio (NRK) og MTV med definerte honorarsatser og regler for opphavsrett, som vi har det i P4. Sistnevnte avtalevilkår forutsetter imidlertid at en fast kontrakt ligger i bunn for tilknytningsforholdet. Bildet er altså like sammensatt som hos oss selv. Et særlig godt tilbud til frilansmedlemmene er den utstrakte kursvirksomheten med opptil 20 kurs pr år. I motsetning til det danske forbundet, benytter heller ikke det finske forbundet seg av en prisberegningsmodell, men derimot anbefalte satser som distribueres til aktuelle interessenter. MBL-kampanje? I Norge MBL har laget standardiserte avtaleforslag som distribueres til medlemsbedriftene. NJ møter MBL og gjennomgår situasjonen og avtalene. MBL åpner for videre dialog med NJ om innholdet i slike standardavtaler. Samtaler med MBL gjennomføres høsten 06 og vinteren 07. Saken diskuteres i utvalget og skal følges opp av NJ i samarbeid med FJ. Informasjonsbrosjyre Utvalget fremmer forslag til NJs budsjett for 2007 at det settes av midler til å utarbeide en brosjyren rettet mot fotofrilansere. Brosjyren skal gi veiledning til kjøpe og selgere av opphavsrettslig beskyttet stoff. Målsettingen er å ha en brosjyre klar til NJs landsmøte i slutten av april «Brosjyren skal primært fokusere på selve kontrakts/avtalesituasjonen og beskrive rettighetssituasjonen og mulige leveringsbetingelser». Landsmøtet i april 2007 setter sluttstrek for utvalgets arbeid. Her vil det bli debattert og vedtatt forslag til ny Frilansstrategi for NJ. Fotofrilansgruppas bidrag er innspill til ny strategi, samt revidering av punktene i NJs prinsipprogram om frilansarbeidet og forslag til tiltaksplanen for perioden Til grunn for arbeidet med ny Frilansstrtegi for NJ legges blant annet EFJs forslag til frilansstrategi for medlemsorganisasjonene. EFJs strategi-forslag ble i løpet av 2006 utarbeidet av EFJs ekspertgruppe på frilansspørsmål, FREG. Frilanssituasjonen i Norge vinteren 2007: Frilansjournalistene (FJ) er i NJ organisert som en egen seksjon, likestilt formelt med NJs geografiske lokallag og konsernstrukturer. FJ har snaut 700 av NJs totalt 9200 medlemmer, cirka 7%. NJ har nyopprettet en 50%-stilling til organisasjonssekretær for frilanserne. Sekretæren er ansatt i NJ, men jobber utelukkende med frilansspørsmål, i tett kontakt med styret for Frilansjournalistene/NJ. FJ får overført ressurser til drift, journalistfaglig aktivitet, kompetanseheving mv fra NJ, både over drift- og vederlagsbudsjettet. 2. Status frilansarbeidet i NJ

8 Hovedpunkter: Arbeid med ny frilansstrategi Arbeid med situasjonen for fotofrilansere Frilansprosjekt i fagpressen Endringer, oppdatering og utvidelse av tilbudet om ulike typer frilanskurs, mer generell etter- og videreutdanning innen journalistikk og reisestipender til NJs regionale journalistfaglige konferanser. 2.1.Frilansstrategi Dagens frilansstrategi skal revideres og fornyes. Til landsmøtet i april 2007 blir det lagt frem forslag til ny strategi som i større grad er tiltaksrettet og konkret. Hovedpunkt i ny strategi: Informasjon og rekruttering Avtale- og kontraktsforhold Kurstilbud i journalistikk og avtaleforhandling Samarbeid FJ NJ: Frilansnettverk og forholdet til NJs klubber, konsernlag og lokallag. Frilansinnhold i NJs prinsipprogram Nordisk samarbeid Samarbeid med frilansere i andre yrkesgrupper/forbund om opphavsrett, pensjon og sosial sikkerhet 2.2. Fotofrilanserne Informasjon og rekruttering egen informasjon rettet mot fotofrilansere i brosjyre og på NJ/FJs hjemmesider. Opprydding i ansettelses-/kontraktsforhold for fastlansere og tvangslansere Dialog med utgivere om innhold i rammeavtale for frilansere. Samarbeid med utgiverne om opphavsrett for fotografer overfor Google og Kvasir Fagpressen Et tettere samarbeide med Fagpressen gjennom fagpresseprosjektet. Frilansere i fagpressen informasjon og rekruttering Journalistfaglige spørsmål; etikk og integritet i samarbeid m/ansatte journalister i fagpressen. Kontrakts- og honorarforhold for frilansere i fagpressen. Forslag fra Fotofrilansutvalget: * 1. Det foreslås et nytt pkt 49 (nytt første punkt under overskriften Frilansere i NJs program. Hovedmål for NJs arbeid overfor frilansere er å gjøre den enkelte frilanser best mulig i stand til å ivareta egne interesser når det gjelder opphavsrett, honorarbetingelser, og faglig utvikling. Frilansere i NJ skal tilbys kurs i avtaleinngåelse og premisser for oppdragslevering. Frilansere som gjør sine oppdragsvilkår kjent for oppdragsgiver, kan i større grad forvente bistand fra NJ. Forslaget oversendes Landsstyret.

9 2. Det blir laget en utskriftsvennlig brosjyre for fotofrilansere, med fokus på selve kontrakts /avtalesituasjonen. Her beskrives rettighetssituasjonen og mulige leveringsbetingelser. Brosjyren blir publisert på nett. Målsetting: ferdigstilling av brosjyren i løpet av høsten Sven Arne Buggeland fremla en skisse til innhold i et mulig pilotprosjekt i VG om etablering av en generell rammeavtale for frilansere. Utvalget er positivt til et lokalt arbeid med et prøveprosjekt i VG. ***