Visjoner om norsk havbruksnæring

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Visjoner om norsk havbruksnæring"

Transkript

1 Visjoner om norsk havbruksnæring Bjørn Myrseth, Marine Farms A/S Hva gjør vi om ti år, om tyve år, i norsk havbruksnæring? Jeg skal her forsøke å gi mitt syn på hvordan utviklingen kan gå. Oppdrettsnæringen har i dag et "image"-problem. Den blir av mange sett på som en stor miljøsynder med en likegyldig holdning til natur og miljø. Men næringen er nå begynt å arbeide seriøst med dette, og i løpet av de neste ti årene vil problemet være løst. Vi vil bli sett på som en av de maritime næringene. Alle vil synes havbruk er en naturlig og aktverdig næringsvirksomhet som hverken forurenser eller ødelegger mer enn annen virksomhet. Vi vil være akseptert. Det samme vil våre produkter være. Det er klart at næringen er kommet for å bli, og at den bare vil bli en sterkere og mer naturlig del av marin og akvatisk næringsvirksomhet. På norskekysten er havbruk om noen år den viktigste enkeltnæringen; viktigere enn tradisjonelt fiskeri. Stamfisk av laks Stamfisken holdes som i dag, men vi har bedre metoder for å avgjøre hvor stort antall som blir kjønnsmodne og kan på et tidlig stadium skille hanner og hunner ved gentester. Strykingen skjer som i dag og vil fortsatt være en "kunst". Vi vil se bedre rognoverlevelse, opp mot 95 %, mot % i dag. Naturen slår oss fortsatt, med 99 % overlevelse. Avlsarbeidet vil fortsatt være basert på familieavl, men dette er supplert med bruk av mikrosatelitter slik at avlsarbeidet tar inn flere egenskaper og gjør langt større fremskritt per generasjon enn i dag. Mens Norsk Lakseavl A/S til nå har snakket om % fremgang i tilvekst per generasjon, vil vi i fremtiden se enda bedre resultater og i tillegg fremgang for en rekke andre egenskaper som for eksempel sykdomsresistens, pigmentopptak, fôrutnyttelse, slakteutbytte, fettinnhold osv. Men vi vil også ha valget mellom "laksestammer" med ulike egenskaper. Denne utviklingen har allerede begynt. Norsk Lakseavl A/S tilbyr rogn med ulike egenskaper hos laksen som klekker fra denne rognen. I tillegg har vi fått: * transgen laks * triploid laks, "all female". Men jeg tror også at vi har fått flere selskaper som driver avlsarbeid. Ved hjelp av moderne molekylærgenetikk er dette blitt enklere å utføre uten å måtte holde grupper atskilt i lang tid. Gruppene blandes som rogn og slektskapet bestemmes senere, før avlsfisken plukkes ut. Dette gjør avlsarbeidet mindre ressurskrevende, og flere aktører er kommet med. Settefisk og smoltproduksjon Rognen vil bli kjølt ned og er tilgjengelig året rundt. Dette vil være langt billigere enn lysmanipulering av stamfisken. Klekking skjer også i mange anlegg året rundt. Om tyve år vil over 50 % av smolten produseres i resirkuleringsanlegg. Resirkuleringsanleggene gir total kontroll med miljøparametre som: vannkvalitet, temperatur, lys, strømhastighet og innhold i avløpsvann. Fisken sorteres og vaksineres nesten automatisk. Dataprogrammer styrer anleggene. Resirkuleringsanleggene er på grunn av sykdoms-risiko og risiko for mekanisk feil, bygget i

2 moduler. I modulene kan temperaturen senkes med mekanisk kjøling (spillvarmen brukes til å varme opp andre moduler) slik at overgangen til liv i åpen merd i sjøen blir liten. Fra øyerogn til smolt går det fire-seks måneder. Dette oppnås ved Høgskulen i Sogndal i dag. Hver modul kjører to (evt. tre) produksjonssykluser per år. Avløpet blir 100 % renset og det er drikkevannskvalitet på avløpsvannet. Nye anlegg bygges på kysten hvor vindkraft og bioenergi (slammet fra anlegget) brukes til å lage den kraften anlegget krever. Blir elkraft en knapphetsfaktor? Dersom dette skjer får settefisknæringen en utfordring, da det brukes betydelige energimengder til oppvarming og pumping i resirkuleringsanlegg. Vi vil se betydelige endringer i anleggenes størrelse. I 1970-årene var smolt sagt å være for stort og gi for høy risiko ved sykdom. Myndighetene gav ikke konsesjon for mer. I en periode var 1 million smolt maksimum. Nå er grensene høyere. Det er betydelige fordeler med storskaladrift innen settefisknæringen. Vi vet at store anlegg produserer smolt billigere enn små anlegg. Denne utviklingen vil bare fortsette. Med resirkulering (hvor det er lite behov for nytt vann) og 100 % avløpsrensing, ser jeg for meg at hele konsesjonsordningen som den er i dag, er tatt bort for nye anlegg om ti år. Kan "gamle" gjennomstrømningsanlegg rense avløpsvannet, kan disse også produsere ubegrenset antall smolt. Kun én kontroll av kvaliteten på avløpsvannet er igjen. Mange av anleggene vil produsere to-fire millioner smolt per år. Vi vil ha "smoltfabrikker" der fabrikkdriften krever kompetanse og vel kvalifiserte operatører, og vi vil få se færre, men større aktører. De som behersker denne teknikken og har kapital, vil vokse. Dette vil igjen bli en spesialisert del av havbruksnæringen. I tillegg vil smoltnæringen i Norge være regionalisert. Hver region produserer den smolten det er behov for. Produksjonen vil i stor grad være kontraktsproduksjon fordi kunden forlanger smolt som gir de egenskapene matfiskoppdretteren har kontraktsforpliktet seg til å selge. Det kan være krav til størrelse, fettinnhold, pigmentinnhold osv. Transporten av smolt vil gå som i dag, med bil eller brønnbåt innen regionen. Slik reduseres faren for smittespredning. Hva er smoltbehovet om ti år? Dersom vi forutsetter at det i 1998 ble brukt 110 millioner smolt for å produsere tonn rund laks, så vil smoltbehovet i år 2004 være omkring 172 millioner smolt om vi året etter skal slakte tonn. Det forutsettes her at hver smolt gir 3,2 kg laks. Det vil om fem år være et felles smolt-marked i Europa. Matfiskoppdrett Det er opp gjennom årene blitt utviklet et stort antall ulike systemer for oppdrett av laks i sjøen, blant annet flytende rør, plattformer i alle fasonger og ombygde båter. Fantasien har ikke satt grenser. Har disse ukonvensjonelle konstruksjonene noen fremtid? Mitt svar er nei, de er alle for kostbare å bygge og drive. Det vil fortsatt være merder i ulike former som brukes til oppdrett av laks i sjøen de neste ti årene. Lavere kostnader vil fortsatt være drivkraften. Prisene til produsent vil også være lave i årene som kommer. Fôrfaktoren må bli lavere; i dag er den ca. 1,3, men bør komme ned i 0,7-0,6. Jeg tror på en halvering av dagens fôrfaktor. Grunnen vil være bedre fôr, bedre fisk og bedre fôringsteknikker.

3 Figur 5.12 Sammenlikning av vekst mellom genmodifisert og normal (standard) laks under skotske forhold. Comparison of growth between gene-modified and normal salmon in Scottish waters. Det vil ikke bli mangel på råvarer til fiskefôr. Blir fiskemel og marine oljer for dyre, vil de bli helt eller delvis erstattet av billigere alternativer. Vi ser allerede nå hvordan trusselen om mangel på råvarer har satt i gang forskning og utvikling på dette feltet. Encelleproteiner fra olje eller naturgass er også alternative erstatninger. Et gigantisk fiske etter krill i Antarktis kan også avhjelpe eventuell mangel på råvarer til dyrefôr og til fiskefôrindustrien. Fôret vil i enda større grad enn i dag bli levert med båt til flytende silo eller fôringsflåte ved merdanlegget. Fôret vil bli blåst inn fra fôringsbåten, eller via store containere bli overført til fôrsiloen. Man sparer sekker, og alt som er mulig vil bli gjort for å hindre fôrspill i form av støv. Håp om lavere kostnader vil fortsatt være drivkraften i all nyutvikling. Merdanleggene vil bli større. Ikke selve merdene, men antall merder i hvert anlegg vil øke. Dette er fordi vi nå ser styrings- og kontrollproblemer med større merder. Noen merdanlegg vil bli flyttet lenger ut i mer værharde områder hvor forholdene for oppdrett vil være bedre på grunn av bedre vannutskifting. I noen områder av verden vil vi ha flytende byer av anlegg. Her vil folk bo og arbeide på skift i sju-fjorten dager som på oljeplattformer i dag. Folk og fisk fraktes ut og inn med havgående katamaraner. Vi ser fra avisene at havgående katamaraner kanskje blir tatt i bruk i oljeindustrien. Da er ikke veien lang til vår næring, siden båtfrakt helt klart vil bli billigere enn helikopter. Havbruksbyen kan bli et stopp på veien til/fra oljeinstallasjonen. Jeg har ingen tro på at oljeplattformer kan brukes til oppdrett. Flytende betongstrukturer som er bygget til oppdrettsformål vil være billigere og mer egnet. Store merder til for eksempel tunfisk vil da komme i tillegg til merdene for laks. Men vi vil fortsatt ha plast- og stålanlegg i fjordenes ytre deler. Store stålanlegg vil bli mer vanlige enn i dag. I min krystallkule ser jeg ingen landbaserte anlegg for oppdrett av laks. Nøtene har til nå vært det svakeste leddet i oppdrettssystemene. Jeg tror vi vil se dyrere nøter laget av Kevlar og andre "moderne" fibre som vil gjøre nøtene nesten rivefrie. Dette vil i tillegg være en svært billig forsikring mot at fisk rømmer fra oppdrettsanlegg. Tap av fisk på grunn av "hull i not" vil bli eliminert. I tillegg vil nøtene være groefrie; groe på nøtene er som vi alle vet et problem. Sten Knutson gjorde forsøk på Havbruksstasjonen i Austevoll i 1970-

4 årene, og siden er lite blitt gjort. Etter det jeg kan se har forskningsinnsatsen på problemet vært minimal. Problemet er forsøkt løst ved bruk av mer kobberholdig antigroemiddel. Dette gjøres til tross for at næringens miljømål er å redusere bruken av kobberstoff. Her har vi en interessant oppgave for forskerne. Finnes naturlige, marine stoffer som holder nøtene groefri? Bakterier eller enzymer i fibrene? Når larver og algersporer fester seg, spiser bakteriene organismen som slår seg ned. Eller det brukes enzymer som gjør at de marine organismene aldri får festet seg på trådene i nøtene. Energibehovet kan bli et problem når oljeprisen går opp. Men anleggene ligger på havet, og vindmøller og bølgekraft vil være naturlige energikilder til drift av fôringsanlegg og båter. Når det gjelder selve produksjonen, vil styring og kontroll med biomassen og fôringen være bedre. Utviklingen av Dopplerteknikk og Aquasmart vil kontrollere fôringen. Fôrspillet vil være lite eller ikke-eksisterende. Vi vil ha bedre styring av produktkvaliteten. Forskningen som pågår gjør at vi om få år vil være i stand til å styre produksjonen og kvaliteten langt bedre enn i dag. Men laksenæringen vil ha en rekke produktkvaliteter og en markedstilpasset produksjon: Framtidas laksetyper? Villfisk-typen Kostbar, lavt fettinnhold i fôret, lav tetthet i merdene. Svakt pigmentert. Organisk dyrket Spesialfôret, ingen tilsetninger eller behandlinger. Lav tetthet. Naturlig pigmentert. Superior, fersk Genmodifisert, triploid "all female" fisk, 3-6 kg. Standardprodukt. Fersk omsetning. Pigmentert, asta/cantha. Superior, røkt Genmodifisert, triploid "all female" fisk. 3-6 kg, asta. Industrifisk Genmodifisert, hunnlig triploid fisk uten pigmentering, billig å produsere, 4-6 kg. Selektert for hvitt kjøtt (ikke grått). Erstatter torsk og sei i filétproduksjon. Stor superior Genmodifisert, hunnlig triploid fisk, 7-20 kg. For spesielle markeder. Smolt produseres som nevnt på fire-seks måneder. Matlaksen vil være 6 kg etter ni måneder i sjøen (figur 5.12). Genmodifisert laks og bedre selektering av stamfisk vil være årsaken til denne fremgangen. Kjønnsmodningen er eliminert ved bruk av hunnlig triploid fisk. Fordi den genmodifiserte fisken vil vokse så hurtig at den høstes før kjønnsmodningen begynner å få effekt på kvaliteten, vil problemene rundt tidlig kjønnsmodning være løst. Blir næringen enda mer vertikalt integrert på grunn av de ulike produktkvalitetene? Vi vil i alle fall se mer spesialisering i produksjonen og mer kontraktsproduksjon, og da kontrakter som dekker helt fra rogn til ferdig oppdrettet fisk. Ingen kan for eksempel produsere "industrifisk" uten å ha en avtale med en kjøper. Sykdom De kjente sykdommene vi har i dag er eliminert ved seleksjon av resistent fisk og vaksinasjon. Vi vil også kunne vaksinere fisk mot lakselus. Men vi vil ser mer av produksjonsrelaterte sykdommer, og vi kan her sammenligne med kyllingindustrien hvor dette i dag er et problem.

5 Priser og volum Prisene vil holde seg akkurat over kostpris slik at de dyktige tjener penger, de andre ikke. Øker prisene, vil produksjonen raskt øke og deretter vil prisene minke. Men vi vil ha noen gode år imellom bunnårene. Om ti år oppdretter Norge minst tonn laks. Går min spådom om produksjon av "hvit industrilaks" i oppfyllelse, vil en i tillegg produsere minst tonn mer. I år 2010 vil 1 million tonn være fullt mulig, men hvor er markedet? På spotmarkedet vil laks bli omsett via Internett. Oppdrett av marin fisk Av marin fisk kan vi med økonomisk lønnsomhet bare oppdrette arter med høy verdi. I våre farvann vil dette først og fremst være flatfisk. I tillegg vil vi ha nisjeprodukter som lyr, torsk, hyse, steinbit, lysing og rognkjeks. Dette vil være en liten produksjon for ferskfiskmarkeder som kan betale en høy pris for god kvalitet og sikker leveranse. Rognkjeks produseres for å utnytte rognen og eventuelt andre biprodukter. Flatfiskene vil delvis bli oppdrettet i landbaserte resirkuleringsanlegg. Dette er billigere enn å pumpe nytt vann og gir bedre muligheter for temperatur- og miljøkontroll. Det gjør at en slik produksjon vil bli mulig å gjennomføre nær de store byene i Oslo, Gøteborg, Stockholm, Paris, Brussel osv. Vi vil se fiskefabrikker (som smolt-anleggene) for marine arter. Det "konsen-trerte"avløpsvannet vil bli 100 % renset. Stam-fisken vil kreve rent vann og årstidsvariasjon i lys og temperatur.

Forutsigbarhet og litt om utfordringer og teknologi. By Bjørn Myrseth Vitamar A.S e.mail:

Forutsigbarhet og litt om utfordringer og teknologi. By Bjørn Myrseth Vitamar A.S e.mail: Forutsigbarhet og litt om utfordringer og teknologi By Bjørn Myrseth Vitamar A.S e.mail: b.myrseth@no.morpol.com bjorn.myrseth@marinefarms.no Hvorfor forutsigbarhet? Kunder forventer riktig størrelse,

Detaljer

Utfordringer i oppdrett av Berggylt. - Produksjon - Avl - Alle foto: E. Hauge

Utfordringer i oppdrett av Berggylt. - Produksjon - Avl - Alle foto: E. Hauge Utfordringer i oppdrett av Berggylt - Produksjon - Avl - Alle foto: E. Hauge Bakgrunn for prosjektet 7 lokale lakseoppdrettere i Sogn og fjordane går i 2014 sammen om å finansiere oppstart av Berggylt

Detaljer

Håndtering av ILA i avlssammenheng

Håndtering av ILA i avlssammenheng ILA Workshop 4-5 april Håndtering av ILA i avlssammenheng Nina Santi AquaGen AquaGen AquaGen er et avlsselskap som utvikler, fremstiller og leverer genetisk materiale til den globale akvakulturnæringen.

Detaljer

Dag Hansen daglig leder

Dag Hansen daglig leder Status produksjon og bruk av rognkjeks og berggylt i kampen mot lakselusa Dag Hansen daglig leder Primært erfaringer fra Arctic Cleanerfish sitt anlegg utenfor Stamsund i Lofoten, samt 2. hands opplysninger

Detaljer

6NLIWHVYLNÃYHGÃ+DYIRUVNQLQJVLQVWLWXWWHWÃ$XVWHYROOÃIRUVNQLQJVVWDVMRQÃ'HÃILNNÃ RQVGDJ

6NLIWHVYLNÃYHGÃ+DYIRUVNQLQJVLQVWLWXWWHWÃ$XVWHYROOÃIRUVNQLQJVVWDVMRQÃ'HÃILNNÃ RQVGDJ 9HOO\NNHWNOHNNLQJDYO\VLQJL$XVWYROO 6nODQJWVHUGHWYHOGLJEUDXWPHGO\VLQJODUYHQHYnUHIRUWHOOHU$QQH%HULW 6NLIWHVYLNYHG+DYIRUVNQLQJVLQVWLWXWWHW$XVWHYROOIRUVNQLQJVVWDVMRQ'HILNN LQQHJJHQHWLUVGDJNOHNWHGHPSnO UGDJRJJnULJDQJPHGVWDUWIRULQJDLGDJ

Detaljer

Avl på ferskvannsarter, vil det kunne bli en realitet i Norge? Av Terje Refstie Akvaforsk Genetics Center AS

Avl på ferskvannsarter, vil det kunne bli en realitet i Norge? Av Terje Refstie Akvaforsk Genetics Center AS Avl på ferskvannsarter, vil det kunne bli en realitet i Norge? Av Terje Refstie Akvaforsk Genetics Center AS Avlsmetoder. Reinavl Krysningsavl Betinger heterosis Innavl Fører til innavlsdepresjon Reinavl.

Detaljer

Hardangerfjordseminar - Resirkuleringsteknologi 21.11.2013

Hardangerfjordseminar - Resirkuleringsteknologi 21.11.2013 Hardangerfjordseminar - Resirkuleringsteknologi 21.11.2013 Ole Gabriel Kverneland Salgssjef Landbasert / M. Sc. Aquaculture Biology Kort om meg M.Sc Havbruksbiologi fra UiB 7 år i AKVA group med fokus

Detaljer

Vekst i oppdrettsnæringa muligheter også for andre næringer? Haramkonferansen Alf Jostein Skjærvik

Vekst i oppdrettsnæringa muligheter også for andre næringer? Haramkonferansen Alf Jostein Skjærvik Vekst i oppdrettsnæringa muligheter også for andre næringer? 10.02.2016 Haramkonferansen Alf Jostein Skjærvik Agenda Dette er SalMar Muligheter også for andre næringer SalMar har blitt bygget stein for

Detaljer

Fremtidens smoltproduksjon Sunndalsøra 22. og 23.10.2014

Fremtidens smoltproduksjon Sunndalsøra 22. og 23.10.2014 Fremtidens smoltproduksjon Sunndalsøra 22. og 23.10.2014 Hvor langt er vi kommet med tette poser i dag? Er dette fremtiden i norsk oppdrettsnæring? Vidar Vangen Daglig leder Merdslippen AS 1 MERDSLIPPEN

Detaljer

Integrert akvakultur har stort potensiale til å redusere påvirkning fra fiskeoppdrett

Integrert akvakultur har stort potensiale til å redusere påvirkning fra fiskeoppdrett Integrert akvakultur har stort potensiale til å redusere påvirkning fra fiskeoppdrett All domestisert oppdrett av dyr skaper påvirkning! Akvatisk mat produksjon har stor potensiale at bli økologisk bærekraftig

Detaljer

Litt om dagens og fremtidens torskefôr... Sats på torsk! Nasjonalt nettverksmøte. Bjørn Morten Myrtvedt. Tromsø, 16. 17.

Litt om dagens og fremtidens torskefôr... Sats på torsk! Nasjonalt nettverksmøte. Bjørn Morten Myrtvedt. Tromsø, 16. 17. Litt om dagens og fremtidens torskefôr... Sats på torsk! Nasjonalt nettverksmøte Tromsø, 16. 17. februar 2006 Bjørn Morten Myrtvedt Produktsjef marint fôr EWOS AS Hva påvirker veksten hos torsk? Lokalitet/merder

Detaljer

Blue Planet AS FORRETINGS- UTVIKLING BÆREKRAFT KONSULENT KLYNGE. Forretningsområder

Blue Planet AS FORRETINGS- UTVIKLING BÆREKRAFT KONSULENT KLYNGE. Forretningsområder Om Blue Planet AS Etablert i 2004 Non-profit organisasjon for sjømat og akvakulturindustrien Nettverksorganisasjon eid av bedrifter med felles interesse for å utvikle sjømatindustrien Blue Planet AS Forretningsområder

Detaljer

Kunsten å få produksjonskostnaden til å falle

Kunsten å få produksjonskostnaden til å falle Kunsten å få produksjonskostnaden til å falle TEKMAR 2004 Øyvind Tørlen Pan Fish Norway Hvorfor fokus på produksjonskost? Pan Fish definerer laks som en standard råvare!det er teknisk mulig å produsere

Detaljer

FJORD MARIN ASA - FJORD MARIN HELGELAND AS

FJORD MARIN ASA - FJORD MARIN HELGELAND AS FJORD MARIN ASA - FJORD MARIN HELGELAND AS Oppdrett av torsk utfordringer for videre vekst! Hva kan torskeoppdretterne lære av lakseoppdrett i forhold til miljø og marked? Paul Birger Torgnes, Fjord Marin

Detaljer

Dei Tre K ar: Kompetanse. Kapital K..?

Dei Tre K ar: Kompetanse. Kapital K..? Dei Tre K ar: Kompetanse Kapital K..? Laks Startfase: 400 kr per kg Kveite: Startfase: 125 kr per kg Torsk: Startfase:. Lønnsemd: Prodkost? Timing? Marknad? Substitutt? Villfangst? Samarbeid? Eigarane?

Detaljer

Av Torbjørn Trondsen, Professor, dr.scient. Norges fiskerihøgskole UiT, Norges arktiske Universitet

Av Torbjørn Trondsen, Professor, dr.scient. Norges fiskerihøgskole UiT, Norges arktiske Universitet Av Torbjørn Trondsen, Professor, dr.scient. Norges fiskerihøgskole UiT, Norges arktiske Universitet Hvilke faktorer vil påvirke den fremtidige lønnsomheten i oppdrettsnæringen? Norske vekstvilkår Fôrkostnader

Detaljer

Nofima og havbruksforskning Forskningsrådets Programkonferanse HAVBRUK 2008, 9. april 2008

Nofima og havbruksforskning Forskningsrådets Programkonferanse HAVBRUK 2008, 9. april 2008 Nofima og havbruksforskning Forskningsrådets Programkonferanse HAVBRUK 2008, 9. april 2008 Liv B. Ulriksen Adm. Dir Nofima Marin Akvaforsk Fiskeriforskning Matforsk Norconserv 2008 Fusjon Hovedkontor Tromsø

Detaljer

Et nytt haveventyr i Norge

Et nytt haveventyr i Norge Askvoll 5. november 2013 Et nytt haveventyr i Norge Mulighetene ligger i havet! Forskningssjef Ulf Winther SINTEF Fiskeri og havbruk AS Teknologi for et bedre samfunn 1 Verdiskaping basert på produktive

Detaljer

Kan landbasert teknologi gi lønnsom produksjon av laks og marine arter gjennomstrømning- eller RAS-anlegg. Finn Chr Skjennum Adm.dir.

Kan landbasert teknologi gi lønnsom produksjon av laks og marine arter gjennomstrømning- eller RAS-anlegg. Finn Chr Skjennum Adm.dir. Kan landbasert teknologi gi lønnsom produksjon av laks og marine arter gjennomstrømning- eller RAS-anlegg Finn Chr Skjennum Adm.dir. Sats Marint 16.mars 2017 TEKNOLOGIUTVIKLING NORSK OPPDRETT 30 års egen

Detaljer

Hele eller deler av en løsning for Grønne konsesjoner

Hele eller deler av en løsning for Grønne konsesjoner Hele eller deler av en løsning for Grønne konsesjoner Presentasjon for Akvarena 11 April 2013 Preline Fishfarming System AS 2013, Preline Fishfarming System AS Extended Smolt Farm Status Preline har sammen

Detaljer

Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett

Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett www.regjeringen.no/fkd Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett Jeg har fortsatt tro på at torskeoppdrett vil bli en viktig del av verdiskapinga langs kysten.

Detaljer

Preline Fishfarming System AS. Hva kan vi tilby til næringen? «Den blå åker»

Preline Fishfarming System AS. Hva kan vi tilby til næringen? «Den blå åker» Preline Fishfarming System AS Hva kan vi tilby til næringen? Presentasjon på Felles stortingsseminar om Havbruksnæringen «Den blå åker» 20.11.2014 kl 09.00 til 12.00 2013, Preline Fishfarming System AS

Detaljer

Cermaqs aktivitet i Hammerfest. Av Torgeir Nilsen

Cermaqs aktivitet i Hammerfest. Av Torgeir Nilsen Cermaqs aktivitet i Hammerfest Av Torgeir Nilsen Mainstream Norge CERMAQ Norge 2 Cermaq Cermaqs visjon er å være et globalt ledende oppdrettsselskap innen bærekraftig produksjon av laksefisk. Har drift

Detaljer

«Energiledelse og innovasjon i havbruksnæringa»

«Energiledelse og innovasjon i havbruksnæringa» «Energiledelse og innovasjon i havbruksnæringa» Tor Anders Elvegård, Direktør Nordlaks Oppdrett AS 1989 Nordlaks sin første lokalitet Hanøy Fôring av fisk i 1989 Fôring av fisk i 2017 Operasjonssentralen

Detaljer

Krav til dokumentasjon. Metoder og tekniske innretninger i kontakt med fisk

Krav til dokumentasjon. Metoder og tekniske innretninger i kontakt med fisk Krav til dokumentasjon Metoder og tekniske innretninger i kontakt med fisk Dokumentasjon i forhold til dyrevern Kravet ligger på oppdretter som bruker utstyret/metoden. Hjemlet i driftsforskriften Per

Detaljer

Hvor fornuftig er en storstilt satsning på innlandsoppdrett?

Hvor fornuftig er en storstilt satsning på innlandsoppdrett? Hvor fornuftig er en storstilt satsning på innlandsoppdrett? Kan det gjøre større skade enn nytte Odd-Ivar Lekang, Universitet for miljø og biovitenskap Asbjørn Bergheim, IRIS bakgrunn Fiskefjøs Innlandsfiskprogrammet

Detaljer

Ocean Forest Project Et hav av muligheter. Annelise Leonczek

Ocean Forest Project Et hav av muligheter. Annelise Leonczek Ocean Forest Project Et hav av muligheter Annelise Leonczek Globale utfordringer Forurensning Fossil energi må erstattes med fornybar energi! Globale utfordringer Ekstreme værforhold Globale utfordringer

Detaljer

Status og utfordringer rognkjeks

Status og utfordringer rognkjeks Status og utfordringer rognkjeks Ingrid Lein Nofima Foto: Anne Marie Flatset 1 Behov for rensefisk i laksemerdene 320 mill smolt ut i merd per år 10 % innblanding rensefisk 32 mill 5 % etterfylling 15

Detaljer

Den norske fi skefôrprodusenten BioMar blir den første i verden til å ta i bruk et gassdrevet lasteskip.

Den norske fi skefôrprodusenten BioMar blir den første i verden til å ta i bruk et gassdrevet lasteskip. Pressemateriell Den norske fi skefôrprodusenten BioMar blir den første i verden til å ta i bruk et gassdrevet lasteskip. Den vedlagte minnebrikken inneholder 3 pressemeldinger og bilder Stoffet er gjengitt

Detaljer

Den menneskelige faktor gjør vi det vi kan, og kan vi det vi gjør?

Den menneskelige faktor gjør vi det vi kan, og kan vi det vi gjør? Tarald Sivertsen, Leder Sjømat Norge Rømmingsutvalg / Styreleder NCE Aquaculture Den menneskelige faktor gjør vi det vi kan, og kan vi det vi gjør? Mennesklig faktor og evne til omstilling! MASKERER DEN

Detaljer

Resirkulering status og driftserfaringer i Norge

Resirkulering status og driftserfaringer i Norge The global leader in aquaculture technology Resirkulering status og driftserfaringer i Norge AKVA group ASA Ole Gabriel Kverneland Agenda Kort om resirkulering Hva skjer i markedet? Vannkvalitetsmålinger

Detaljer

ET HAV AV MULIGHETER

ET HAV AV MULIGHETER Om Blue Planet AS Etablert i 2004 Non-profit organisasjon for sjømat og akvakulturindustrien Nettverksorganisasjon eid av bedrifter med felles interesse for å utvikle matproduksjon i sjø ET HAV AV MULIGHETER

Detaljer

LERØY SEAFOOD GROUP Er det fornuft i vekst, og hvor mye er det mulig å vokse

LERØY SEAFOOD GROUP Er det fornuft i vekst, og hvor mye er det mulig å vokse LERØY SEAFOOD GROUP Er det fornuft i vekst, og hvor mye er det mulig å vokse Sjur S. Malm Lerøy Seafood Group 1 1 Historie Lerøy Seafood Group kan spore sin opprinnelse tilbake til 1899. Siden 1999 har

Detaljer

Fleire prosjekter i gang med utvikling av semi-lukka anlegg i sjø

Fleire prosjekter i gang med utvikling av semi-lukka anlegg i sjø Fleire prosjekter i gang med utvikling av semi-lukka anlegg i sjø Ulike konseptløsninger Presenningsposer med not innvendig eller utvendig GRP, kompositt tanker som holdes flytende med flyteelementer Lengdestrømsbasseng

Detaljer

Bærekraftige fôrressurser

Bærekraftige fôrressurser Bærekraftige fôrressurser Trond Mork Pedersen Direktør forretningsområde ingrediens 24.08.2009 test 1 Nofima konsernet Nofima 470 ansatte ca 200 forskere Omsetning ca 460 mnok Hovedkontor i Tromsø Forskningsavdelinger

Detaljer

Havbruk og forvaltning i Tysfjorden. Bjarne B. Johansen Miljøkoordinator Nordlaks Oppdrett

Havbruk og forvaltning i Tysfjorden. Bjarne B. Johansen Miljøkoordinator Nordlaks Oppdrett Havbruk og forvaltning i Tysfjorden Bjarne B. Johansen Miljøkoordinator Nordlaks Oppdrett Nordlaks - from the clear arctic waters of Norway Lokalt eid havbrukskonsern Familieselskap grunnlagt i 1989 av

Detaljer

Erfaringer fra marint yngeloppdrett i sør Europa (Port.+ Sp.)

Erfaringer fra marint yngeloppdrett i sør Europa (Port.+ Sp.) Erfaringer fra marint yngeloppdrett i sør Europa (Port.+ Sp.) 1. Litt om Produksjon og anleggstyper 2. Suksess kriterier Trine L. Danielsen tidl. Bass/bream oppdretter Gilthead Sea bream Spartus aurata

Detaljer

Rask, rød laks. Anne Vik Mariussen

Rask, rød laks. Anne Vik Mariussen Rask, rød laks Anne Vik Mariussen Produksjonstid i sjø i Norge Vårsmolt 2004 vs 2014 og endring på 10 år Fra 100 g til 5200 g Nord -8,5 mnd -6,5 mnd Midt -5 mnd -3 mnd 2004 G 2014 G normal 2014 G best

Detaljer

Teknologi og teknologibruk angår deg

Teknologi og teknologibruk angår deg Teknologi og teknologibruk angår deg Kjell Maroni fagsjef FoU i FHL havbruk TEKMAR 2004 Tromsø Tilstede langs kysten... Bodø Trondheim Ålesund Bergen Oslo og der beslutningene tas. Norsk eksport av oppdrettet

Detaljer

HAVBASERT FISKEOPPDRETT

HAVBASERT FISKEOPPDRETT HAVBASERT FISKEOPPDRETT et eksempel på samspill mellom havbruks- og oljeindustrien Manifestasjon Trondheim 8.9.2015 Gunnar Myrebøe Havbasert Fiskeoppdrett - utgangspunkt FNs matvareorganisasjon FAO; -

Detaljer

Tubmerd. Rapportering for 2016 i henhold til grønn tillatelse.

Tubmerd. Rapportering for 2016 i henhold til grønn tillatelse. Tubmerd Rapportering for 2016 i henhold til grønn tillatelse. Figur 1 Tubmerd Lerøy Vest AS fikk 04. juli 2014 tilsagn om grønt løyve H-SR-5 i gruppe C åpen gruppe. Løyvet ble 08.01.2016 tilknyttet lokalitet

Detaljer

STATUS STERIL LAKS. Nina Santi. AquaGen

STATUS STERIL LAKS. Nina Santi. AquaGen STATUS STERIL LAKS Nina Santi AquaGen Hvorfor steril laks? Hindre genetiske interaksjoner mellom rømt oppdrettslaks og ville laksepopulasjoner En forutsetning for landbasert oppdrett To tilnærminger Triploid

Detaljer

Hvordan s ikre sikre bærekraftig vekst?

Hvordan s ikre sikre bærekraftig vekst? Hvordan sikre bærekraftig vekst? Aina Valland, direktør miljø Disposisjon Definisjon på bærekraft Vekst i næringen Mål Handling basert på fakta, ikke fete overskrifter kift i media Hvordan sikre bærekraftig

Detaljer

FHF Rensefisksamling Hell 22-23 mai

FHF Rensefisksamling Hell 22-23 mai Tilgjengelighet, vaksinering og sykdomskontroll. Gjennomgang av rognkjeksveilederen FHF Rensefisksamling Hell 22-23 mai Nils Fredrik Vestvik Trainee havbruk nils@aqua-kompetanse.no 40214570 Dagens rensefisk

Detaljer

SalMar Havbruksdag i Kjøllefjord Olav-Andreas Ervik Konserndirektør oppdrett

SalMar Havbruksdag i Kjøllefjord Olav-Andreas Ervik Konserndirektør oppdrett SalMar Havbruksdag i Kjøllefjord 02.03.16 Olav-Andreas Ervik Konserndirektør oppdrett SalMar er i dag en av de ledende lakseprodusentene i verden Den fjerde største lakseprodusenten i verden Verdens største

Detaljer

Rognkjeks: Biologi og behov

Rognkjeks: Biologi og behov www.akvaplan.niva.no Rognkjeks: Biologi og behov Rognkjeks: Biologi og behov, Akvaplan-niva Fagdager ikke-medikamentelle metoder Finnsnes, 17.02.16 Disposisjon Biologi Mottakskontroll, utsett og oppfølging

Detaljer

Hvordan utnytter havbruksnæringen forskningsresultatene? Noen eksempler: Før nå - fremover Cato Lyngøy Pan Fish ASA

Hvordan utnytter havbruksnæringen forskningsresultatene? Noen eksempler: Før nå - fremover Cato Lyngøy Pan Fish ASA Hvordan utnytter havbruksnæringen forskningsresultatene? Noen eksempler: Før nå - fremover Cato Lyngøy Pan Fish ASA Matmarkedet i verden Det konsumeres ca 225 millioner tonn mat i EU Av dette er 55 millioner

Detaljer

Rapport Grønn konsesjon lokalitet Baltsfjord i Lenvik kommune og Lokalitet Skog i Lenvik kommune.

Rapport Grønn konsesjon lokalitet Baltsfjord i Lenvik kommune og Lokalitet Skog i Lenvik kommune. Rapport Grønn konsesjon lokalitet 32537 Baltsfjord i Lenvik kommune og Lokalitet 30757 Skog i Lenvik kommune. NRS Feøy AS fikk tildelt konsesjon TLK 0032. Denne konsesjonen ble kjøpt i åpen budrunde under

Detaljer

Kunnskap for bærekraftig og lønnsom havbruksnæring. Aina Valland, direktør miljø i FHL

Kunnskap for bærekraftig og lønnsom havbruksnæring. Aina Valland, direktør miljø i FHL Kunnskap for bærekraftig og lønnsom havbruksnæring Aina Valland, direktør miljø i FHL Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening (FHL) Næringspolitikk og arbeidsgiverspørsmål Tilsluttet NHO Representerer

Detaljer

Nøkkeltall fra norsk havbruksnæring

Nøkkeltall fra norsk havbruksnæring Nøkkeltall fra norsk havbruksnæring Key figures from aquaculture industry 2015 Livet i havet vårt felles ansvar Tittel (norsk): Nøkkeltall fra norsk havbruksnæring 2015 Ansvarlig avdeling: Statistikkavdelingen

Detaljer

Norge, havet og sjømaten - Nasjonale fortrinn i en global økonomi. Bent Dreyer Nofima

Norge, havet og sjømaten - Nasjonale fortrinn i en global økonomi. Bent Dreyer Nofima Norge, havet og sjømaten - Nasjonale fortrinn i en global økonomi Bent Dreyer Nofima Innhold Naturgitte fortrinn og ulemper Status Utfordringer Mange og til dels motstridende mål Mål Bærekraft (max. volum)

Detaljer

Ei næring med betydelige miljøutfordringer

Ei næring med betydelige miljøutfordringer - Lus Ei næring med betydelige miljøutfordringer - Rømming - Forurensing - Fòr - Areal - Sykdommer Tiltross for faglige råd gis det tillatelse til større produksjon og flere konsesjoner Direktoratet for

Detaljer

5.1 Visjon. videreutvikling av en stor havbruksnæring. Motivasjonen for å tilrettelegge for en ekspansiv utvikling er basert på erkjennelsen om at:

5.1 Visjon. videreutvikling av en stor havbruksnæring. Motivasjonen for å tilrettelegge for en ekspansiv utvikling er basert på erkjennelsen om at: S I D E 3 8 H a v b r u k s p l a n f o r T r o m s ø 5.1 Visjon Tromsø kommune er en mangfoldig og stor havbrukskommune. Det noe unike gjelder nærheten til FoU miljøer og det faktum at nesten samtlige

Detaljer

Fra nybrottsarbeid til ledende eksportnæring. Ole Torrissen

Fra nybrottsarbeid til ledende eksportnæring. Ole Torrissen Fra nybrottsarbeid til ledende eksportnæring Ole Torrissen 1 million tonn det er mye 600 000 tonn spiselig fiskekjøtt 4 milliarder middagsporsjoner Et middagsbord som ville strekt seg 3 ganger rundt ekvator

Detaljer

Smart Farms syn på muligheter i fremvoksende markeder. av Bjørn Aspøy

Smart Farms syn på muligheter i fremvoksende markeder. av Bjørn Aspøy Smart Farms syn på muligheter i fremvoksende markeder av Bjørn Aspøy 1 Historie Smart Farm ble etablert i 2001 og har sitt kontor i Stavanger hvor det er lang erfaring og høy kompetanse innen akvakultur

Detaljer

TEKMAR - 2010. TRONDHEIM 7.desember. Per Gunnar Kvenseth BioSecutity team leader

TEKMAR - 2010. TRONDHEIM 7.desember. Per Gunnar Kvenseth BioSecutity team leader TEKMAR - 2010 TRONDHEIM 7.desember Per Gunnar Kvenseth BioSecutity team leader 1 Teknologi for optimal bruk av rensefisk Flaskehalser og hvordan lykkes? 2 Historie! Per O. Brandal 1977 Hovedoppgave Neguvon

Detaljer

Kystlab Settefiskseminar PD-resistens gjennom avl QTL som verktøy

Kystlab Settefiskseminar PD-resistens gjennom avl QTL som verktøy Kystlab Settefiskseminar 12.6.2012 PD-resistens gjennom avl TL som verktøy Stor interesse for laksenæringen Besøk juni 2012 CNN-Turkey Hvordan finner vi de superresistente stamfisken:?? IPN resistent rogn

Detaljer

Møre og Romsdal. Sjømatfylke nr. 1

Møre og Romsdal. Sjømatfylke nr. 1 Møre og Romsdal Sjømatfylke nr. 1 Sjømatnæringa i Møre og Romsdal Tradisjon Lidenskap Fremtid Foto: Lars Olav Lie Møre og Romsdal er sjømatfylke nr. 1 700.000 tonn sjømat blir produsert årlig Det tilsvarer

Detaljer

Spørsmål og svar om fiskefôr til norsk lakseoppdrett

Spørsmål og svar om fiskefôr til norsk lakseoppdrett Spørsmål og svar om fiskefôr til norsk lakseoppdrett 1. Hvor kommer oppdrettslaksen i butikkene fra? SVAR: Det aller meste av oppdrettslaks som selges i handelen er norsk, men det selges også laks som

Detaljer

Utdanningsvalg i ungdomsskolen. Hans Inge Algrøy Regionsjef

Utdanningsvalg i ungdomsskolen. Hans Inge Algrøy Regionsjef Utdanningsvalg i ungdomsskolen Hans Inge Algrøy Regionsjef Norsk matproduksjon 4 000 000 3 500 000 Produsert mengde ( 1000 kg) 3000000 2 500 000 2000000 1500000 1000000 500000 0 Skall- og blødtdyr Villfanget

Detaljer

Grønne konsesjoner Cermaq Norway Region Finnmark

Grønne konsesjoner Cermaq Norway Region Finnmark Grønne konsesjoner Cermaq Norway Region Finnmark Lokalitet 10821 Tuvan 12.5.2017 Innhold Innledning... 3 Vilkår... 3 Lokaliteter... 3 Erfaringer og etterlevelse av vilkår... 4 Lusestatus og medikamentbruk...

Detaljer

Ny teknologi gir nye muligheter for reduksjon av tap i sjø

Ny teknologi gir nye muligheter for reduksjon av tap i sjø Ny teknologi gir nye muligheter for reduksjon av tap i sjø Bendik Fyhn Terjesen Seniorforsker, Fôrteknologi og ernæring Nofima, Sunndalsøra 15.08.2013 Seminar tap i sjø 1 Bakgrunn Tap av fisk i norsk lakseproduksjon

Detaljer

Lokalitet - du har: Forurensninger(?) Patogene organismer(?) Suboptimalt innhold av oksygen(?) Lave temperaturer(?)

Lokalitet - du har: Forurensninger(?) Patogene organismer(?) Suboptimalt innhold av oksygen(?) Lave temperaturer(?) Kan brukt vann være bedre enn nytt vann i settefiskanleggene? Kari Attramadal, NTNU FHL Midtnorsk Havbrukslags årskonferanse 2013 2 Lokalitet - du har: Forurensninger(?) Patogene organismer(?) Suboptimalt

Detaljer

Hva kan betongindustrien bidra med. - sammen med bygg- og anleggsnæringen? Jan Eldegard, leder byggutengrenser.no

Hva kan betongindustrien bidra med. - sammen med bygg- og anleggsnæringen? Jan Eldegard, leder byggutengrenser.no Hva kan betongindustrien bidra med - sammen med bygg- og anleggsnæringen? Jan Eldegard, leder byggutengrenser.no 1 Gåte: Hva er det som krever 144 tonn betong, 17 tonn armeringsjern og åtte forankringsstag

Detaljer

Bygger bro fra idé til marked

Bygger bro fra idé til marked Miljøteknologiordningen fra Innovasjon Norge Bygger bro fra idé til marked Verden står overfor store miljøutfordringer. For å løse dem må vi ivareta og utnytte ressursene på en bedre måte. Til det trenger

Detaljer

Design og dimensjonering av 2000 tonn/år anlegg for stor settefisk

Design og dimensjonering av 2000 tonn/år anlegg for stor settefisk Design og dimensjonering av 2000 tonn/år anlegg for stor settefisk Ole Gabriel Kverneland Salgssjef Landbasert / M. Sc. Aquaculture Biology Kort om AKVA Landbasert AKVA group Landbasert 2016 Solid vekst;

Detaljer

Kvartalsrapport Andre kvartal 2007

Kvartalsrapport Andre kvartal 2007 Kvartalsrapport Andre kvartal 2007 SalMar ASA Andre kvartal 2007 1 Rekordvolum og solid resultat som følge av god biologisk produksjon SalMar fortsetter den gode biologiske og produksjonsmessige utviklingen.

Detaljer

Utviklingstrekk I verdens lakseproduksjon -hvordan kan næringen vokse?

Utviklingstrekk I verdens lakseproduksjon -hvordan kan næringen vokse? Utviklingstrekk I verdens lakseproduksjon -hvordan kan næringen vokse? Innlegg ved/ Lars Liabø AquaGen seminar 2013 August, 14 th 2013 Rica Nidelven Hotel, Trondheim 14.08.2013 Atlantisk laks, hvorfor

Detaljer

ProCoEx tiltak for positiv sameksistens. Kan man tjene penger rundt oppdrettsanleggene?

ProCoEx tiltak for positiv sameksistens. Kan man tjene penger rundt oppdrettsanleggene? ProCoEx tiltak for positiv sameksistens Kan man tjene penger rundt oppdrettsanleggene? 3 Fisk rundt anlegg. Kjent adferd hos villfisk Fish Aggregating Device (FAD) Kunstig rev, vrak, flytende installasjoner

Detaljer

Vilkår for landbasert oppdrett av laksefisk

Vilkår for landbasert oppdrett av laksefisk Vilkår for landbasert oppdrett av laksefisk Jens Chr Holm Levende kyst, Bodø 29.01.2015 Jens Chr Holm er fiskeribiolog, direktør for Kyst- og havbruksavdelingen i Fiskeridirektoratet Fiskeridirektoratets

Detaljer

«Landbasert produksjon til slaktestørrelse hos Langsand Laks»

«Landbasert produksjon til slaktestørrelse hos Langsand Laks» «Landbasert produksjon til slaktestørrelse hos Langsand Laks» - Fremtiden er nå - Si Ja til sunnere hav Jon-Birger Løvik, CEO Langsand Laks AS Sunndalsøra 25.10.2016 Kortfattet sammendrag Atlantic Sapphire

Detaljer

Har fisken det bra? Laget av elever fra 6. trinnet ved Skjold skole, i samarbeid med forskere fra Havforskningsinstituttet

Har fisken det bra? Laget av elever fra 6. trinnet ved Skjold skole, i samarbeid med forskere fra Havforskningsinstituttet Har fisken det bra? Laget av elever fra 6. trinnet ved Skjold skole, i samarbeid med forskere fra Havforskningsinstituttet Fangst og fiske i Norge Lang kyst Havområdet er 7x fastlandet Store og rene havområder

Detaljer

Ny kunnskap og teknologi innen lakseavl tilbyr effektive løsninger på utfordringer med svinn, lakselus og rømming

Ny kunnskap og teknologi innen lakseavl tilbyr effektive løsninger på utfordringer med svinn, lakselus og rømming Aqua Gen Fagseminar Trondheim 16-17. august 2011 Ny kunnskap og teknologi innen lakseavl tilbyr effektive løsninger på utfordringer med svinn, lakselus og rømming Odd Magne Rødseth Aqua Gen AS GENETISK

Detaljer

Med havbruk inn i framtida i Nord-Troms

Med havbruk inn i framtida i Nord-Troms Med havbruk inn i framtida i Nord-Troms Foto: Mette Breiland Havbruksseminaret 30 september 2014 Av: Sten Ivar Siikavuopio sten.siikavuopio@nofima.no Fakta om Nofima Nasjonalt matforskningsinstitutt, etablert

Detaljer

Bioteknologisk brennpunkt: Hvordan gi Norge en fremgangsrik Biotek næring? Oslo 2. desember 2014

Bioteknologisk brennpunkt: Hvordan gi Norge en fremgangsrik Biotek næring? Oslo 2. desember 2014 Bioteknologisk brennpunkt: Hvordan gi Norge en fremgangsrik Biotek næring? Oslo 2. desember 2014 Odd Magne Rødseth, AquaGen Blå bioteknologi hvordan bruke bioteknologiske metoder for å utvikle havbruksnæringen?

Detaljer

Levendefangst i teiner ved lakseanlegg. Bjørn-Steinar Sæther Nofima

Levendefangst i teiner ved lakseanlegg. Bjørn-Steinar Sæther Nofima Levendefangst i teiner ved lakseanlegg Bjørn-Steinar Sæther Nofima Det fanges fisk nær oppdrettsanlegg Kunstig rev beskyttelse Tilgang til mat fôrspill eller byttedyr sei spiser pellets, torsk spiser sei

Detaljer

Fremtidens smoltproduksjon 3. konferanse om resirkulering av vann i akvakultur

Fremtidens smoltproduksjon 3. konferanse om resirkulering av vann i akvakultur Fremtidens smoltproduksjon 3. konferanse om resirkulering av vann i akvakultur Marius Hægh Direktør akvakultur, Marius.haegh@krugerkaldnes.no Sunndalsøra 22.- 23. oktober 2014 WATER TECHNOLOGY Utfordringer

Detaljer

Kunnskapsbasert utvikling - noen i førersetet?

Kunnskapsbasert utvikling - noen i førersetet? Kunnskapsbasert utvikling - noen i førersetet? Forsker Arne Fredheim 1 Kunnskap som strategisk virkemiddel for utviklingen av havbruksnæringen og forvaltning av villaksressurser Kunnskap fra andre sektorer

Detaljer

Havbruk. Lisbeth Berg-Hansen, styreleder, FHL og FHL havbruk

Havbruk. Lisbeth Berg-Hansen, styreleder, FHL og FHL havbruk Havbruk Lisbeth Berg-Hansen, styreleder, FHL og FHL havbruk 1 Fiskeri- og havbruksnæringens landsforeni NHO Næringslivets Hovedorganisasjon FHL Fiskeri- og Havbruksnæringens Landsforening FHL fiskemel

Detaljer

Økt etterspørsel Produksjonsvekst i Norge? Atle Guttormsen 03.07.14

Økt etterspørsel Produksjonsvekst i Norge? Atle Guttormsen 03.07.14 Økt etterspørsel Produksjonsvekst i Norge? Atle Guttormsen 03.07.14 Verdien av forutsigbar vekst Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Konklusjoner (Frank Asche 24/4) Stilte spørsmålet: Etterspørselsveksten

Detaljer

ANSVAR OG MULIGHETER. Utsikter for global vekst i havbruksnæringen. Erlend Sødal, adm. dir. Skretting Norge

ANSVAR OG MULIGHETER. Utsikter for global vekst i havbruksnæringen. Erlend Sødal, adm. dir. Skretting Norge ANSVAR OG MULIGHETER Utsikter for global vekst i havbruksnæringen Erlend Sødal, adm. dir. Skretting Norge Skrettings Centre of Excellence er lagt til Norge og Stavanger. 2,900 ansatte NOK 20 mrd. i omsetning

Detaljer

Artec Aqua er totalleverandør av landbaserte oppdrettsanlegg

Artec Aqua er totalleverandør av landbaserte oppdrettsanlegg ARTEC AQUA Artec Aqua Artec Aqua er totalleverandør av landbaserte oppdrettsanlegg - Produkter (herunder konseptuelle løsninger) - System (gjennomstrømning, gjenbruk og RAS) - Nøkkelferdige anlegg Tema

Detaljer

Havbruksnæringa Samfunnsfiende eller samfunnsbygger?

Havbruksnæringa Samfunnsfiende eller samfunnsbygger? Havbruksnæringa Samfunnsfiende eller samfunnsbygger? Inge Berg, Nordlaks Bodø, 22. januar 2010 Nordlandskonferansen NORDLAKS Lokal familiebedrift Helintegrert marin næringsmiddelaktør. Eierskap gjennom

Detaljer

ER DET BEHOV FOR GENETISKE TILPASNINGER FOR Å LYKKES MED STORSMOLTPRODUKSJON?

ER DET BEHOV FOR GENETISKE TILPASNINGER FOR Å LYKKES MED STORSMOLTPRODUKSJON? ER DET BEHOV FOR GENETISKE TILPASNINGER FOR Å LYKKES MED STORSMOLTPRODUKSJON? Dr. Borghild Hillestad Fremtidens smoltproduksjon Sunndalsøra, 25.-26. Oktober 2016 PRODUKSJON I ENDRING TRADISJONELL SMOLTPRODUKSJON

Detaljer

Lakseoppdrett - Bærekraftig matproduksjon eller økologisk uforsvarlig?

Lakseoppdrett - Bærekraftig matproduksjon eller økologisk uforsvarlig? Lakseoppdrett - Bærekraftig matproduksjon eller økologisk uforsvarlig? Anita Viga Markeds Direktør Årsmøte FHL MidtnorskHavbrukslag Bærekraftig utvikling Temamøte "Et bærekraftig Norden" "En bærekraftig

Detaljer

Kjære alle sammen. Velkommen til innspillmøte om Sjømatutvalgets innstilling som nå er på høring. Innstillingen som ble lagt fram før jul er trolig

Kjære alle sammen. Velkommen til innspillmøte om Sjømatutvalgets innstilling som nå er på høring. Innstillingen som ble lagt fram før jul er trolig Kjære alle sammen. Velkommen til innspillmøte om Sjømatutvalgets innstilling som nå er på høring. Innstillingen som ble lagt fram før jul er trolig det viktigste bidraget til den fiskeripolitiske debatten

Detaljer

Erfaringer fra produksjon av berggylte Marine Harvest Norway avd Rensefisk v/ Espen Grøtan og Ingrid Overrein

Erfaringer fra produksjon av berggylte Marine Harvest Norway avd Rensefisk v/ Espen Grøtan og Ingrid Overrein Erfaringer fra produksjon av berggylte Marine Harvest Norway avd Rensefisk v/ Espen Grøtan og Ingrid Overrein FHF Rensefisk konferansen, Februar 2017 Nordland Rensefisk (20%) Namdal Rensefisk (25%) MH

Detaljer

Torskeoppdrett hva nå? Og har vi plass til andre arter?

Torskeoppdrett hva nå? Og har vi plass til andre arter? Torskeoppdrett hva nå? Og har vi plass til andre arter? Bergen, 10.02.11 Frank Asche Introduksjon Oppdrett i Norge er en stor suksess Men er basert på en art Andre arter har hatt en ujevn utvikling, men

Detaljer

Levendelagret torsk og filetkvalitet Forskningsdagene 2015

Levendelagret torsk og filetkvalitet Forskningsdagene 2015 Levendelagret torsk og filetkvalitet Forskningsdagene 2015 Doktorgradsstudent: september 2015 Hva er levendelagret torsk? Vill torsk fanges og holdes levende ombord til den blir levert og overført Først

Detaljer

Nyhetsbrev juni 2014. Blåskjellene kommer!

Nyhetsbrev juni 2014. Blåskjellene kommer! Nyhetsbrev juni 2014 Nr 4-2014 Blåskjellene kommer! Fra midten av mai og litt utover i juni kan man observerer store mengder «sandkorn» på nøter og tauverk som står i sjø. Dette er blåskjell yngel. Men

Detaljer

BIOMAR MARKEDSLEDER PÅ FÔR TIL MARIN FISK. Det komplette sortiment

BIOMAR MARKEDSLEDER PÅ FÔR TIL MARIN FISK. Det komplette sortiment BIOMAR MARKEDSLEDER PÅ FÔR TIL MARIN FISK Det komplette sortiment Yngel Foto: Vidar Vassvik Marine produkter 5g 10g 30g 60g 200g 400g 800g 1600g MULTIGAIN Anrikning LARVIVA WEAN-EX INICIO Pluss G INICIO

Detaljer

Håndtering: Oppsummering fra dialogmøte om teknologi for trenging av fisk i merd

Håndtering: Oppsummering fra dialogmøte om teknologi for trenging av fisk i merd Bergen, 27.-28.8.2013: FHF samling økt overlevelse i sjøfasen Håndtering: Oppsummering fra dialogmøte om teknologi for trenging av fisk i merd Forskningsleder Leif Magne Sunde, Kristian Henriksen, Hanne

Detaljer

Laks i rør innovasjon som tålmodighetsprøve. 2011, Preline Fishfarming System AS

Laks i rør innovasjon som tålmodighetsprøve. 2011, Preline Fishfarming System AS Laks i rør innovasjon som tålmodighetsprøve 2011, Preline Fishfarming System AS Tidslinja vår 2000 Preline etablert 2007 Bygging av pilot startet 2008 Pilot i vannet Hardanger lite utvalg 2009 Pilot med

Detaljer

Havet 70% av jordoverflaten, men lite effektiv produksjon av mat

Havet 70% av jordoverflaten, men lite effektiv produksjon av mat 1 Havet 70% av jordoverflaten, men lite effektiv produksjon av mat Professor Yngvar Olsen Norges teknisk-vitenskapelige universitet Trondheim Cermaq: innsikt gjennom dialog 2013 Hvordan påvirkes laksen

Detaljer

AVL MOT ILA. FHFs ILA workshop Borghild Hillestad April 2017

AVL MOT ILA. FHFs ILA workshop Borghild Hillestad April 2017 AVL MOT ILA FHFs ILA workshop Borghild Hillestad April 2017 HVA BOR I GENOMET TIL EN ART? Det genetiske mangfoldet hos en art kan være enormt MENNESKER KAN STYRE GENETIKKEN I FLERE RETNINGER En negativ

Detaljer

Kommuneplan konferansen 27. 28. oktober 2009

Kommuneplan konferansen 27. 28. oktober 2009 Kommuneplan konferansen 27. 28. oktober 2009 Kunnskapsbasert forvaltning Arne Ervik Innhold hva er kunnskapsbasert forvaltning? kobling politikk - forskning -forvaltning hva er forskningens oppgaver? forvaltningens

Detaljer

Sammen for et bærekraftig fiskeoppdrett og økt lønnsomhet. Vi vil gjerne samarbeide med deg...

Sammen for et bærekraftig fiskeoppdrett og økt lønnsomhet. Vi vil gjerne samarbeide med deg... Sammen for et bærekraftig fiskeoppdrett og økt lønnsomhet Vi vil gjerne samarbeide med deg... ... om økt lønnsomhet FoU Innovasjon Service Produkter Brukerstøtte og bærekraft i anlegget ditt Service Yter

Detaljer

Hva kan tang og tare brukes til?

Hva kan tang og tare brukes til? Tare- grønn energi fra havet? Seminar hos FKD 25.10.11 Hva kan tang og tare brukes til? Forskningssjef Trine Galloway SINTEF Fiskeri og havbruk 1 Tang og tare er internasjonale råstoff Kilde: Y Lerat,

Detaljer

Innspill til Fiskeri- og kystdepartementets strategi for miljømessig bærekraftig utvikling av oppdrettsnæringen.

Innspill til Fiskeri- og kystdepartementets strategi for miljømessig bærekraftig utvikling av oppdrettsnæringen. Fiskeri- og Kystdepartementet Postboks 8118 Dep 0032 Oslo Oslo, 09.03.09 Innspill til Fiskeri- og kystdepartementets strategi for miljømessig bærekraftig utvikling av oppdrettsnæringen. Oppdrettsnæringen

Detaljer