Visjoner om norsk havbruksnæring

Transkript

1 Visjoner om norsk havbruksnæring Bjørn Myrseth, Marine Farms A/S Hva gjør vi om ti år, om tyve år, i norsk havbruksnæring? Jeg skal her forsøke å gi mitt syn på hvordan utviklingen kan gå. Oppdrettsnæringen har i dag et "image"-problem. Den blir av mange sett på som en stor miljøsynder med en likegyldig holdning til natur og miljø. Men næringen er nå begynt å arbeide seriøst med dette, og i løpet av de neste ti årene vil problemet være løst. Vi vil bli sett på som en av de maritime næringene. Alle vil synes havbruk er en naturlig og aktverdig næringsvirksomhet som hverken forurenser eller ødelegger mer enn annen virksomhet. Vi vil være akseptert. Det samme vil våre produkter være. Det er klart at næringen er kommet for å bli, og at den bare vil bli en sterkere og mer naturlig del av marin og akvatisk næringsvirksomhet. På norskekysten er havbruk om noen år den viktigste enkeltnæringen; viktigere enn tradisjonelt fiskeri. Stamfisk av laks Stamfisken holdes som i dag, men vi har bedre metoder for å avgjøre hvor stort antall som blir kjønnsmodne og kan på et tidlig stadium skille hanner og hunner ved gentester. Strykingen skjer som i dag og vil fortsatt være en "kunst". Vi vil se bedre rognoverlevelse, opp mot 95 %, mot % i dag. Naturen slår oss fortsatt, med 99 % overlevelse. Avlsarbeidet vil fortsatt være basert på familieavl, men dette er supplert med bruk av mikrosatelitter slik at avlsarbeidet tar inn flere egenskaper og gjør langt større fremskritt per generasjon enn i dag. Mens Norsk Lakseavl A/S til nå har snakket om % fremgang i tilvekst per generasjon, vil vi i fremtiden se enda bedre resultater og i tillegg fremgang for en rekke andre egenskaper som for eksempel sykdomsresistens, pigmentopptak, fôrutnyttelse, slakteutbytte, fettinnhold osv. Men vi vil også ha valget mellom "laksestammer" med ulike egenskaper. Denne utviklingen har allerede begynt. Norsk Lakseavl A/S tilbyr rogn med ulike egenskaper hos laksen som klekker fra denne rognen. I tillegg har vi fått: * transgen laks * triploid laks, "all female". Men jeg tror også at vi har fått flere selskaper som driver avlsarbeid. Ved hjelp av moderne molekylærgenetikk er dette blitt enklere å utføre uten å måtte holde grupper atskilt i lang tid. Gruppene blandes som rogn og slektskapet bestemmes senere, før avlsfisken plukkes ut. Dette gjør avlsarbeidet mindre ressurskrevende, og flere aktører er kommet med. Settefisk og smoltproduksjon Rognen vil bli kjølt ned og er tilgjengelig året rundt. Dette vil være langt billigere enn lysmanipulering av stamfisken. Klekking skjer også i mange anlegg året rundt. Om tyve år vil over 50 % av smolten produseres i resirkuleringsanlegg. Resirkuleringsanleggene gir total kontroll med miljøparametre som: vannkvalitet, temperatur, lys, strømhastighet og innhold i avløpsvann. Fisken sorteres og vaksineres nesten automatisk. Dataprogrammer styrer anleggene. Resirkuleringsanleggene er på grunn av sykdoms-risiko og risiko for mekanisk feil, bygget i

2 moduler. I modulene kan temperaturen senkes med mekanisk kjøling (spillvarmen brukes til å varme opp andre moduler) slik at overgangen til liv i åpen merd i sjøen blir liten. Fra øyerogn til smolt går det fire-seks måneder. Dette oppnås ved Høgskulen i Sogndal i dag. Hver modul kjører to (evt. tre) produksjonssykluser per år. Avløpet blir 100 % renset og det er drikkevannskvalitet på avløpsvannet. Nye anlegg bygges på kysten hvor vindkraft og bioenergi (slammet fra anlegget) brukes til å lage den kraften anlegget krever. Blir elkraft en knapphetsfaktor? Dersom dette skjer får settefisknæringen en utfordring, da det brukes betydelige energimengder til oppvarming og pumping i resirkuleringsanlegg. Vi vil se betydelige endringer i anleggenes størrelse. I 1970-årene var smolt sagt å være for stort og gi for høy risiko ved sykdom. Myndighetene gav ikke konsesjon for mer. I en periode var 1 million smolt maksimum. Nå er grensene høyere. Det er betydelige fordeler med storskaladrift innen settefisknæringen. Vi vet at store anlegg produserer smolt billigere enn små anlegg. Denne utviklingen vil bare fortsette. Med resirkulering (hvor det er lite behov for nytt vann) og 100 % avløpsrensing, ser jeg for meg at hele konsesjonsordningen som den er i dag, er tatt bort for nye anlegg om ti år. Kan "gamle" gjennomstrømningsanlegg rense avløpsvannet, kan disse også produsere ubegrenset antall smolt. Kun én kontroll av kvaliteten på avløpsvannet er igjen. Mange av anleggene vil produsere to-fire millioner smolt per år. Vi vil ha "smoltfabrikker" der fabrikkdriften krever kompetanse og vel kvalifiserte operatører, og vi vil få se færre, men større aktører. De som behersker denne teknikken og har kapital, vil vokse. Dette vil igjen bli en spesialisert del av havbruksnæringen. I tillegg vil smoltnæringen i Norge være regionalisert. Hver region produserer den smolten det er behov for. Produksjonen vil i stor grad være kontraktsproduksjon fordi kunden forlanger smolt som gir de egenskapene matfiskoppdretteren har kontraktsforpliktet seg til å selge. Det kan være krav til størrelse, fettinnhold, pigmentinnhold osv. Transporten av smolt vil gå som i dag, med bil eller brønnbåt innen regionen. Slik reduseres faren for smittespredning. Hva er smoltbehovet om ti år? Dersom vi forutsetter at det i 1998 ble brukt 110 millioner smolt for å produsere tonn rund laks, så vil smoltbehovet i år 2004 være omkring 172 millioner smolt om vi året etter skal slakte tonn. Det forutsettes her at hver smolt gir 3,2 kg laks. Det vil om fem år være et felles smolt-marked i Europa. Matfiskoppdrett Det er opp gjennom årene blitt utviklet et stort antall ulike systemer for oppdrett av laks i sjøen, blant annet flytende rør, plattformer i alle fasonger og ombygde båter. Fantasien har ikke satt grenser. Har disse ukonvensjonelle konstruksjonene noen fremtid? Mitt svar er nei, de er alle for kostbare å bygge og drive. Det vil fortsatt være merder i ulike former som brukes til oppdrett av laks i sjøen de neste ti årene. Lavere kostnader vil fortsatt være drivkraften. Prisene til produsent vil også være lave i årene som kommer. Fôrfaktoren må bli lavere; i dag er den ca. 1,3, men bør komme ned i 0,7-0,6. Jeg tror på en halvering av dagens fôrfaktor. Grunnen vil være bedre fôr, bedre fisk og bedre fôringsteknikker.

3 Figur 5.12 Sammenlikning av vekst mellom genmodifisert og normal (standard) laks under skotske forhold. Comparison of growth between gene-modified and normal salmon in Scottish waters. Det vil ikke bli mangel på råvarer til fiskefôr. Blir fiskemel og marine oljer for dyre, vil de bli helt eller delvis erstattet av billigere alternativer. Vi ser allerede nå hvordan trusselen om mangel på råvarer har satt i gang forskning og utvikling på dette feltet. Encelleproteiner fra olje eller naturgass er også alternative erstatninger. Et gigantisk fiske etter krill i Antarktis kan også avhjelpe eventuell mangel på råvarer til dyrefôr og til fiskefôrindustrien. Fôret vil i enda større grad enn i dag bli levert med båt til flytende silo eller fôringsflåte ved merdanlegget. Fôret vil bli blåst inn fra fôringsbåten, eller via store containere bli overført til fôrsiloen. Man sparer sekker, og alt som er mulig vil bli gjort for å hindre fôrspill i form av støv. Håp om lavere kostnader vil fortsatt være drivkraften i all nyutvikling. Merdanleggene vil bli større. Ikke selve merdene, men antall merder i hvert anlegg vil øke. Dette er fordi vi nå ser styrings- og kontrollproblemer med større merder. Noen merdanlegg vil bli flyttet lenger ut i mer værharde områder hvor forholdene for oppdrett vil være bedre på grunn av bedre vannutskifting. I noen områder av verden vil vi ha flytende byer av anlegg. Her vil folk bo og arbeide på skift i sju-fjorten dager som på oljeplattformer i dag. Folk og fisk fraktes ut og inn med havgående katamaraner. Vi ser fra avisene at havgående katamaraner kanskje blir tatt i bruk i oljeindustrien. Da er ikke veien lang til vår næring, siden båtfrakt helt klart vil bli billigere enn helikopter. Havbruksbyen kan bli et stopp på veien til/fra oljeinstallasjonen. Jeg har ingen tro på at oljeplattformer kan brukes til oppdrett. Flytende betongstrukturer som er bygget til oppdrettsformål vil være billigere og mer egnet. Store merder til for eksempel tunfisk vil da komme i tillegg til merdene for laks. Men vi vil fortsatt ha plast- og stålanlegg i fjordenes ytre deler. Store stålanlegg vil bli mer vanlige enn i dag. I min krystallkule ser jeg ingen landbaserte anlegg for oppdrett av laks. Nøtene har til nå vært det svakeste leddet i oppdrettssystemene. Jeg tror vi vil se dyrere nøter laget av Kevlar og andre "moderne" fibre som vil gjøre nøtene nesten rivefrie. Dette vil i tillegg være en svært billig forsikring mot at fisk rømmer fra oppdrettsanlegg. Tap av fisk på grunn av "hull i not" vil bli eliminert. I tillegg vil nøtene være groefrie; groe på nøtene er som vi alle vet et problem. Sten Knutson gjorde forsøk på Havbruksstasjonen i Austevoll i 1970-

4 årene, og siden er lite blitt gjort. Etter det jeg kan se har forskningsinnsatsen på problemet vært minimal. Problemet er forsøkt løst ved bruk av mer kobberholdig antigroemiddel. Dette gjøres til tross for at næringens miljømål er å redusere bruken av kobberstoff. Her har vi en interessant oppgave for forskerne. Finnes naturlige, marine stoffer som holder nøtene groefri? Bakterier eller enzymer i fibrene? Når larver og algersporer fester seg, spiser bakteriene organismen som slår seg ned. Eller det brukes enzymer som gjør at de marine organismene aldri får festet seg på trådene i nøtene. Energibehovet kan bli et problem når oljeprisen går opp. Men anleggene ligger på havet, og vindmøller og bølgekraft vil være naturlige energikilder til drift av fôringsanlegg og båter. Når det gjelder selve produksjonen, vil styring og kontroll med biomassen og fôringen være bedre. Utviklingen av Dopplerteknikk og Aquasmart vil kontrollere fôringen. Fôrspillet vil være lite eller ikke-eksisterende. Vi vil ha bedre styring av produktkvaliteten. Forskningen som pågår gjør at vi om få år vil være i stand til å styre produksjonen og kvaliteten langt bedre enn i dag. Men laksenæringen vil ha en rekke produktkvaliteter og en markedstilpasset produksjon: Framtidas laksetyper? Villfisk-typen Kostbar, lavt fettinnhold i fôret, lav tetthet i merdene. Svakt pigmentert. Organisk dyrket Spesialfôret, ingen tilsetninger eller behandlinger. Lav tetthet. Naturlig pigmentert. Superior, fersk Genmodifisert, triploid "all female" fisk, 3-6 kg. Standardprodukt. Fersk omsetning. Pigmentert, asta/cantha. Superior, røkt Genmodifisert, triploid "all female" fisk. 3-6 kg, asta. Industrifisk Genmodifisert, hunnlig triploid fisk uten pigmentering, billig å produsere, 4-6 kg. Selektert for hvitt kjøtt (ikke grått). Erstatter torsk og sei i filétproduksjon. Stor superior Genmodifisert, hunnlig triploid fisk, 7-20 kg. For spesielle markeder. Smolt produseres som nevnt på fire-seks måneder. Matlaksen vil være 6 kg etter ni måneder i sjøen (figur 5.12). Genmodifisert laks og bedre selektering av stamfisk vil være årsaken til denne fremgangen. Kjønnsmodningen er eliminert ved bruk av hunnlig triploid fisk. Fordi den genmodifiserte fisken vil vokse så hurtig at den høstes før kjønnsmodningen begynner å få effekt på kvaliteten, vil problemene rundt tidlig kjønnsmodning være løst. Blir næringen enda mer vertikalt integrert på grunn av de ulike produktkvalitetene? Vi vil i alle fall se mer spesialisering i produksjonen og mer kontraktsproduksjon, og da kontrakter som dekker helt fra rogn til ferdig oppdrettet fisk. Ingen kan for eksempel produsere "industrifisk" uten å ha en avtale med en kjøper. Sykdom De kjente sykdommene vi har i dag er eliminert ved seleksjon av resistent fisk og vaksinasjon. Vi vil også kunne vaksinere fisk mot lakselus. Men vi vil ser mer av produksjonsrelaterte sykdommer, og vi kan her sammenligne med kyllingindustrien hvor dette i dag er et problem.

5 Priser og volum Prisene vil holde seg akkurat over kostpris slik at de dyktige tjener penger, de andre ikke. Øker prisene, vil produksjonen raskt øke og deretter vil prisene minke. Men vi vil ha noen gode år imellom bunnårene. Om ti år oppdretter Norge minst tonn laks. Går min spådom om produksjon av "hvit industrilaks" i oppfyllelse, vil en i tillegg produsere minst tonn mer. I år 2010 vil 1 million tonn være fullt mulig, men hvor er markedet? På spotmarkedet vil laks bli omsett via Internett. Oppdrett av marin fisk Av marin fisk kan vi med økonomisk lønnsomhet bare oppdrette arter med høy verdi. I våre farvann vil dette først og fremst være flatfisk. I tillegg vil vi ha nisjeprodukter som lyr, torsk, hyse, steinbit, lysing og rognkjeks. Dette vil være en liten produksjon for ferskfiskmarkeder som kan betale en høy pris for god kvalitet og sikker leveranse. Rognkjeks produseres for å utnytte rognen og eventuelt andre biprodukter. Flatfiskene vil delvis bli oppdrettet i landbaserte resirkuleringsanlegg. Dette er billigere enn å pumpe nytt vann og gir bedre muligheter for temperatur- og miljøkontroll. Det gjør at en slik produksjon vil bli mulig å gjennomføre nær de store byene i Oslo, Gøteborg, Stockholm, Paris, Brussel osv. Vi vil se fiskefabrikker (som smolt-anleggene) for marine arter. Det "konsen-trerte"avløpsvannet vil bli 100 % renset. Stam-fisken vil kreve rent vann og årstidsvariasjon i lys og temperatur.