Moglegheiter ved Kombinasjonsalternativet - CCB/Ågotnes og Mongstadbase/Mongstad
|
|
- Siri Thorvaldsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Moglegheiter ved Kombinasjonsalternativet - CCB/Ågotnes og Mongstadbase/Mongstad Regional plan for framtidig lokalisering av godshamn i Bergensområdet Vedlegg 2 til revidert planprogram Utgåve: 1 Dato:
2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgjevar: Rapportnamn: Moglegheiter ved kombinasjonsalternativet CCB/Ågotnes og Mongstadbase Utgåve/dato: 1 / Arkivreferanse: - Oppdrag: Oppdragsskildring: Oppdragsleiar: Fag: Tema Leveranse: Skriven av: Asplan Viak AS Moglegheitsstudie for Regional plan for godshamn i Bergensområdet Rapporten skal gje ei oppdatert forklaring til kva Kombinasjonsalternativet inneber, og kva som er status for dei 3 stadene som skal dele på rolla som godshamn for Bergensregionen (Bergen sentrum, CCB/Ågotnes og Mongstadbase). Det blir ein gjennomgang av moglegheitene ved dagens hamneutforming på dei 3 lokalitetane, i tillegg til vurdering av kva utvidingsmoglegheiter som finst på kva stad. Øyvind Sundfjord Analyse og utredning Trafikk- og transportanalyser Rapport Øyvind Sundfjord 2
3 FORORD Asplan Viak har vore engasjert av Hordaland Fylkeskommune for å utarbeide ein rapport om moglegheiter ved kombinasjonsalternativet. Rapporten er vedlegg til revidert planprogram for Regional plan for framtidig lokalisering av godshamn i Bergensområdet Det som kjenneteiknar kombinasjonsalternativet, er at tre stader skal samarbeide om rolla som godshamn for Bergensområdet. Dei tre stadene er: Bergen sentrum (dagens lokalisering) CCB/Ågotnes Mongstadbase Rapporten forklarer kva Kombinasjonsalternativet inneber, og kva som er status for dei 3 lokalitetane som skal dele på rolla som godshamn. Det er gjort ein gjennomgang av moglegheitene ved dagens hamneutforming på dei 3 lokalitetane, i tillegg til vurdering av kva utvidingsmoglegheiter som finst på kva stad. Ei fagleg arbeidsgruppe med representantar frå følgjande fagetatar har delteke i arbeidet; Bergen kommune, Lindås kommune, Fjell kommune, Bergen og Omland havnevesen, Kystverket, Jernbaneverket, Avinor, Statens vegvesen og NHO Logistikk og Transport Region Vestlandet. Øyvind Sundfjord har vore oppdragsleiar for Asplan Viak, og har skrive rapporten. Innhaldet er gjennomgått og kvalitetssikra av prosjektleiar i Fylkeskommunen Bergen,
4 INNHALDSLISTE 1 Innleiing Forklaring av kombinasjonsalternativet Utvikling av dagens Bergen indre hamn Dagens hamneløysing (0-alternativet) Utvidingsmoglegheiter i gjeldande planar Ågotnes Dagens hamneløysing Utvidingsmoglegheiter Mongstad Dagens hamneløysing Utvidingsmoglegheiter
5 1 INNLEIING Asplan Viak har vore engasjert av Hordaland Fylkeskommune for å utarbeide eit notat som presenterer moglegheitene ved ein kombinert bruk av Bergen indre hamn, CCB-basen på Ågotnes, og Mongstad-Base. Notatet skal vere eit vedlegg til revidert planprogram for «Regional plan for framtidig lokalisering av godshamn i Bergensområdet». 2 FORKLARING AV KOMBINASJONSALTERNATIVET Eit av alternativa for lokalisering av ny godshamn for Bergensområdet er det såkalla «kombinasjonsalternativet, det vil seie ein kombinert bruk av Bergen indre hamn, CCB-basen på Ågotnes, og Mongstad-Base. Tanken bak dette alternativet er at det på desse lokalitetane allereie er godt utbygd infrastruktur for hamn, og at dette samla sett bør kunne utnyttast betre i staden for å etablere ei ny storhamn frå grunnen av. Dette kan bety store kostnader spart for samfunnet, og lokale miljøulemper med nytt kaiområde kan unngåast. Vidare kan ein med kombinasjonsalternativet sjå for seg ei trinnvis utflytting frå Bergen indre hamn, og at hamneområda på Ågotnes og Mongstad kan ekspandere i takt med korleis behovet utviklar seg. Marknadsmessige forhold vil vere avgjerande for framtidig behov ved Ågotnes, Mongstad og Indre hamn. I realiteten vil ei godshamn med utgangspunkt i kombinasjonsalternativet bety ei formålstenleg funksjonsdeling mellom dei tre lokalitetane. Om hovudvekta av godset vil gå via Indre hamn, Ågotnes eller Mongstad det vil til ein viss grad vere marknadskreftene som avgjer, men også i kva grad lokalitetane vert tilrettelagt for godshandtering. Drivkreftene i logistikknæringa tilseier at det på lang sikt vil vere sannsynleg med ein konsentrasjon av gods- og hamnefunksjoner til ein lokalitet. Bakgrunnen for å etablere kombinasjonsalternativet: Strategiplanen til Bergen og Omland Havnevesen (BOH) vart vedteke av havnerådet i I havnerådet sit representantar for alle kommunane i havnevesenet, inkludert Sund, Fjell, Lindås og Bergen. I strategiplanen vert spørsmålet om framtidig lokalisering av hamna vurdert slik: Bergen og Omland havnevesen (heretter BOH) mener at dagens plassering av havnen er det beste alternativet også i et langsiktig perspektiv. Med en effektivisering og utbygging av dagens havneareal kombinert med avlastningskaier i havnedistriktet, vil dagens lokalisering være en god havn også for fremtiden. 5
6 På eit høyringsmøte i 2009 om fylkesdelplanen var det brei semje om at innhaldet i strategiplanen bør få konsekvensar for det vidare arbeidet med fylkesdelplanen, og det resulterte i at fylkesutvalet i august 2009 reduserte talet på aktuelle lokaliseringsalternativ, og vedtok nytt planprogram. Dei to aktuelle utgreiingsalternativa vart då - Kombinasjonsalternativet (dagens hamn, med auka bruk av Mongstad og CCB) - Flesland Handtering av kombinasjonsalternativet i ei konsekvensutgreiing For å handtere kombinasjonsalternativet på ein systematisk måte i konsekvensutgreiinga av ny plan, er det naudsynt å gjere nokre forenklingar, sidan ein ikkje veit kor stor ekspansjonen av hamnearealet på CCB og Mongstad-base blir. I konsekvensutgreiinga av kombinasjonsalternativet i vart det brukt ein føresetnad om at alt gods på lang sikt skal flyttast ut frå Bergen indre hamn også i Kombinasjonsalternativet. Vidare vart lokaliseringsalternativa Mongstad og CCB utforma slik at dei kvar for seg og fullt ut skulle kunne dekke alle hamnefunksjonane. Det er ikkje sikkert at det i ny konsekvensutgreiing vil bli gjort ei like omfattande forenkling av alternativsframstillinga. I planprogrammet vil det vere behov for å sjå nærare på kva form for kombinasjonsløysingar som er aktuelle, og kva grad av fleksibilitet på Mongstad og CCB som er naudsynt. Kombinasjonsalternativet kan derfor få ei anna utforming i den nye konsekvensutgreiinga. 1 Konsekvensutredning Regional plan for lokalisering av ny godshavn i Bergensområdet (Hordaland Fylkeskommune/ Rambøll ) 6
7 3 UTVIKLING AV DAGENS BERGEN INDRE HAMN 3.1 Dagens hamneløysing (0-alternativet) Den offentlege hamna i Bergen omfattar: Kaiar med handtering av gods: Møhlenpris, Dokken, Jekteviken/Nøstet Kaiar utan handtering av gods: Skolten, Bontelabo, Festningskaien og Vågen. Cruiseskipa legg til kai her: 1) Skolten/ Bontelabo/ Festningskaien når det er plass 2) Dokken og Jekteviken når skipa er for store til alternativ 1), eller at det er fullt der. Figur 1 - Illustrasjon av dagens hamneløysing på Dokken. Dagens hamneområde og vedtatt område for vidare ekspansjon utgjer til saman 0-alternativet, totalt ca 248 daa hamneareal. (Oppgitte areal er bruttoareal. Til samanlikning opererer kommunedelplanen med lågare arealtal, sannsynlegvis nettoareal). Det er kaiområdet på Nøstet/Dokken som i hovudsak er aktuell for gods som skal terminalbehandlast, medan kaiene i Vågen har funksjon som hamn for regional båttrafikk, gjestehamn og avlastningskaier. I tida framover blir det lagt opp til ein meir arealintensivbruk av Dokken/Nøstet for å handtere ein forventa auke i godstrafikken. Generell omtale av kaiområdet på Dokken 2 : 2 Henta frå planbeskrivelsen til Kommunedelplan Bergen Havn (vedtatt 2011). 7
8 Nøstet/Dokken er hovudhamna i Bergen. Området er i dag på 168 da, og med ei utviding som godkjent i reguleringsplan for området, R , vert det samla arealet på drøye 200 da. Området har god tilknyting til hovudvegnettet, og eit jernbanespor med heilt minimal bruk. Hamna fungerer som ei kombinasjonshamn, og handterer stykkgods, containarar, semitrailarar, lagerfunksjoner og passasjertrafikk. Området langs Nøstebukten vert nytta til passasjertrafikk, mens dei tyngre godsfunksjonane er lagt mot Puddefjorden. I tillegg legg også cruiseskip til kai her når kapasiteten på Skolten er sprengt. Halvparten av arealet på Dokken/Nøstet vert i dag disponert til lager/skur eller trafikkareal. Det vert til ein kvar tid lagra eit betydelig antall tomcontainere, i praksis vert det lagra jamt over fleire enn det trafikken over hamna skulle tilseie. Det vert leigd ut bygg og areal til verksemder som ikkje er relatert til hamneaktiviteter. Mesteparten av området er inngjerda. Funksjonar i dagens hamn Bergen indre hamn er i stor grad ei multifunksjonshamn i dag. Følgjande funksjonar finst innanfor området, og nokre av dei kan vere aktuelt å flytte ut 3 : Figur 2 - Funksjonar i Bergen indre hamn som det kan vere aktuelt å flytte ut. (Figuren er frå Fiskerihamn med tilhøyrande terminal er no avvikla) 3 Underlagsdata: Rambøll
9 3.2 Utvidingsmoglegheiter i gjeldande planar Figur 3 - Kommunedelplan for Bergen havn (vedtatt 2011), med markert dagens kystlinje. Arealet med lys grå farge er vedtatt ekspansjonsområde med eit samla areal på 59 daa. Kommunedelplan for Bergen indre havn (vedtatt 2011) er utforma med hovudfokus på behova som hamna har, og på samspelet mellom hamneaktivitet, næringsverksemd og andre sentrumsaktivitetar. Formålet med planen er å gje rammer for framtidig bruk av hamneareal og tilstøytande sjøområde i planperioden på 15 år. Av konsekvensutgreiinga til kommunedelplanen går det fram at planen skal gje rammer for ein oppgradert godsterminal, vesentleg modernisert frå dagens nivå, og med intensivert arealbruk. Målet er å leggje til rette for ei terminalløysing for den komande 15-årsperioden som forsvarer den verdifulle tomta, som heng saman med nabolaget på ein konstruktiv måte, og som gjev Bergen eit konkurransedyktig opplegg for godshandtering. Det vert lagt til grunn at investeringar i utfyllingar og oppgradering av tomta skal vere samfunnsmessig lønsame uansett arealbruk i framtida. 9
10 Kva skjer etter planperioden på 15 år? Formålet med Kommunedelplan for Bergen Indre Havn er å gje rammer for framtidig bruk av hamneareal og tilstøytande sjøområde innanfor eit tidsperspektiv på 15 år, dvs. fram til , basert på tidspunktet for utarbeiding av planen. Etter denne perioden er planen moden for revisjon, men vil framleis gjelde til ny plan er utarbeida dersom ikkje rullering av kommuneplanens arealdel gjev andre føringar for området. Kva som vil skje i neste rullering av Kommunedelplan for Bergen Indre Havn, er det knytt stor uvisse til. Følgjande faktorar påverkar behovet for å flytte funksjonar ut av indre hamn: Marknadsutvikling for sjøbasert gods til Bergensregionen (Dette er omtalt i «Ny godshavn i Bergensområdet Temautredninger». Civitas, desember 2010) Press om å få omdisponere hamneareal i sentrum til annan type byutvikling (transformasjon). Korleis skal Bergen hamn fylle rolla som nasjonal knutepunktshamn/ utpeikt hamn Det blir stilt krav om at nye utfyllingsområde som heretter blir tatt i bruk til hamneformål, også skal ha tilstrekkeleg stabilitet til at arealet skal kunne brukast til anna byutviklingsformål (transformasjon). Kommundelplanen er basert på følgjande prognosar for godstrafikken 4 : Utgangspunktet for dimensjoneringen av containerterminalen er en forventet omsetning på ca TEU i 2020, basert på en vekst på 10 % pr. år fra 2006-nivået på TEU. Samtidig forventes reduksjon på 2 % pr. år på stykkgods. Veksten i godsvolum kan virke stor, men samsvarer bra med den alminnelige veksten i godstransporten de siste årene, og en forutsetning om at Bergen tar noe større markedsandeler enn i dag. En felles utenriksfergeterminal er dimensjonert for passasjerer årlig, 3 operatører og 3 skip, med opp til 220 meters lengde. I tillegg kommer Hurtigruten, som er dimensjonert ut fra dagens volum. Cruisefunksjonene i indre havn er dimensjonert ut fra et årlig besøk på ca.400 skip pr. år. Dette bygger på en vekst i forhold til dagens250 anløp, og et gjennomsnittlig besøk på drøyt 5 cruiseskip pr. dag i sesong, og maksimalt 10 skip på de 2 3 topp-dagene pr. år. Skipene størrelse dimensjoneres for opp til 350 meter. Ytterligere spesifisering av disse tallene er en viktig del av den videre analysen, inkludert vurdering av antall dager med anløp utover den kaikapasiteten som reserveres for cruiseskip. Prognosane for containertrafikken er utarbeida i 2006, og er basert på ei framskriving av utviklinga frå 2001 til 2005, saman med ulike offentlege utgreiingar der ein i 2006 forventa ein årleg vekst på 10 prosent per år. Pågåande arbeid med arealbruksplan for Bergen indre hamn, i regi av Bergen og Omland havnevesen, legg til grunn ein lågare vekst. 4 Henta frå planbeskrivelsen til Kommunedelplan for Bergen indre havn, med tilhøyrande underlagsrapport: Vedlegg 1 - Bergen havn, funksjoner og arealbruk (Rambøll/Dark ) 10
11 4 ÅGOTNES 4.1 Dagens hamneløysing Figur 4 - Dagens bruk av hamnearealet på CCB Coast Center Base (CCB) på Ågotnes er et stort hamne- og næringsområde (ca. 650 daa). I tillegg til sjølve forsyningsbasen finst her eit stort antal bedrifter innanfor området er det til saman 380 bedrifter og tilsette. Av desse er det 65 bedrifter innanfor det inngjerda 11
12 baseområdet, og 2000 tilsette innanfor portane til CCB. Her er ei stor hamn i dag, og det ligg godt til rette for ytterlegare utbygging. CCB er i dag forsyningsbase for petroleumsfelta i Nordsjøen. Basen har 9 ulike kaiar på til saman 1000 lengdemeter, dei fleste djupvasskaiar med djupn frå 10 til 50 meter. Ytterlegare utvidingar er planlagt framover. I tillegg har basen bygd opp anlegg for bunkersforsyning og tilbyr dei fleste oljeprodukt, LNG, samt spesialdestillat til forsyning av Hurtigruta. CCB har bygd opp betydeleg kompetanse innanfor service- og forsyningstenester, teknisk vedlikehald og hamnedrift. Det er i dag ein avtale mellom CCB og Bergen og Omland havnevesen om at dersom det er problem med kapasitet i Bergen indre hamn så kan desse nytte basen på Ågotnes. Behovet for store areal til forsyning av petroleumsfelta i Nordsjøen vil mest sannsynleg bli mindre i åra som kjem, og CCB vil i framtida truleg ha ledig kapasitet. I dag er vegsystemet til Sotra ein flaskehals, men planane for nytt Sotrasamband vil gje tilstrekkeleg vegkapasitet for ei hamn på denne sidan av byen. Ny veg mellom Straume og Ågotnes er også ein føresetnad for god kommunikasjon til og frå Bergen. Figur 5 - Dagens funksjonar ved CCB-basen (Kjelde: Moglegheiter for offentleg hamnefunksjonar innanfor dagens hamneløysing Dagens hamneløysing er definert ved den arealbruken som ligg i vedtekne reguleringsplanar for området: 12
13 Figur 6 - Reguleringsplan for dagens CCB-base. Reguleringsformål Industri/ lager (vedtatt 2011) Figur 7 - Reguleringsplan for Ågotnes Næringspark (nord-vest for CCB). Reguleringsformål Næring/ Industri (vedtatt 2010) På dagens CCB-base (Figur 6) er ca 500 daa regulert til Industri/Lager. Ein stor del av dette er bebygd med lager- og verkstadbygg, slik det framgår av Figur 5. Dersom området i stort omfang skal tilretteleggjast for offentlege hamnefunksjonar, så må aktiviteten reorganiserast, og nokre bygningar må eventuelt fasast ut. Dersom det skulle oppstå ledig kapasitet på grunn av minkande aktivitet i Nordsjøen, så ligg det eit stort potensiale i det nemnde arealet. På arealet i nord-vest, som inngår i reguleringsplan for Ågotnes Næringspark (Figur 7), er det regulert ca 200 daa til formålet Næring/Industri. Viktige aktørar her er Aker Subsea og FMC. I dette området er det eit teoretisk potensial for offentlege hamnefunksjonar, om den planlagde offshore-satsinga etter kvart skulle bli redusert. Men det meste av området på hovudplanet (som no er planert ut), er stort sett disponert til subsea-verksemd, og det er konkrete byggeplaner på delar av området. Det er mogleg at strandlinja kan utviklast i eit samarbeid med BOH, men ein kan ikkje rekne med å sanere bygg på vestsida, då dette er satsingsområdet for subsea-aktørane med en horisont på år. Innanfor desse to reguleringsplanane er det til ein viss grad mogleg å sjå for seg ein kombinert bruk av offshore-relatert verksemd, saman med enkelte offentlege hamnefunksjonar som trinnvis vert overført frå Bergen til CCB-basen. Vilkåret er at den 13
14 offshore-relaterte aktiviteten ved CCB ikkje aukar, men at basen kan avstå noko kapasitet til offentlege hamnefunksjonar. Eigarforholda er avgjerande med tanke på moglegheit for utvikling av offentlege hamnefunksjonar innanfor dagens hamne- og industriområde sjå Figur 8. Utviklinga for offshore-bransjen Utviklinga i olje- og subsea-sektoren vil vere avgjerande for kva areal som evt. kan frigjerast til offentleg hamneformål. Statoil har under arbeid ei endring i forsyningsstrukturen i Nordsjøen. Dette arbeidet kan innebere ein frigjering av areal på Ågotnes/CCB, men det er enno ikkje tatt noko avgjerd i saka. Uansett reknar ein med framleis stor aktivitet for Statoil på Ågotnes, men eventuelt med ei ytterligare dreiing mot subsea-verksemd. I tillegg har CCB planar om å styrke sin posisjon innanfor vedlikehald av riggar. Det ser ut til at olje- og offshoreaktiviteten i Nordsjøen no er i ferd med å stabilisere seg, og vil gå ned på sikt. Det vil difor kunne bli overkapasitet på baser i denne landsdelen (CCB, Florø og Mongstad). CCB-basen har allereie ein samarbeidsavtale med hamnevesenet. Basen har kapasitet i dag, og det er venta at ledig kapasitet vil auke framover, i takt med at behovet for areal til forsyning av petroleumsfelta i Nordsjøen gradvis vil minke. Ein ønskjer difor å utvikle eit breiare spekter av verksemder på staden, her finst allereie maritime verksemder av ulike slag. Strategien omfattar forsyningsbase, subsea-verksemd og vedlikehaldssenter. Ei ny knutepunktshamn for Bergensområdet vil kunne passe godt inn i ein slik utviklingsstrategi, og det er oppretta ein dialog med CCB-leiinga med omsyn til spørsmålet om å lokalisere den nye storhamna hit. Ut frå utviklinga i offshore-bransjen kan ein difor seie at det ligg godt til rette for ei trinnvis overføring av hamneaktivitet frå Bergen til CCB/Ågotnes. Eksisterande funksjonar på CCB kan representere både moglegheiter og avgrensingar. Det vil vere ein styrke at mykje av infrastrukturen, kapasiteten og kompetansen alt er på plass. 14
15 Eigarforhold: Ågotnes/CCB er i privat eige. Det sjørelaterte industriarealet er i hovudsak eigd av Coast Center Base KS, Ågotnes Næringspark AS og Ågotnes Eigedom AS sjå kart figur 8. Ei eventuell godshamn på CCB/Ågotnes må difor basere seg på eit forpliktande samarbeid mellom offentlege og private aktørar, og ikkje offentleg eigarskap. Figur 8 - Eigarforhold ved CCB/ Ågotnes 4.2 Utvidingsmoglegheiter Dersom kombinasjonsalternativet utviklar seg til at Ågotnes får ei hovudrolle, med ein konsentrasjon av gods- og hamnefunksjoner til denne lokaliteten då vil det vere naudsynt å vurdere andre ekspansjonsareal enn det som finst på CCB og Ågotnes Næringspark. Ein av grunnane til dette er at det på CCB-området og Ågotnes Næringspark vanskeleg let seg gjere å legge heile hamneterminalen på eitt høgdenivå. Løysinga blir då å ta i bruk ekspansjonsmoglegheitene som ligg på Vindeneskvarven, sjå arealdelen til kommuneplanen, figur 9: 15
16 Vindeneskvarven CCB Figur 9 - Utsnitt av arealdelen til kommuneplanen for Fjell (vedtatt 2011), som viser Vindeneskvarven og CCB Vindeneskvarven areal utan rettsverknad I gjeldande kommuneplan har Vindeneskvarven kvit farge, dvs. utan rettsgyldig arealføremål. I føresegnene er fastsett at det skal gjerast vurderingar gjennom eigen kommunedelplanprosess for dette området. Dei generelle føresegnene seier at: "arbeidet med kommunedelplan skal ikkje starte opp før regionale interesser knytt til hamneføremål og trasé for tilførselsveg Sotra nord er avklart. Planarbeidet skal mellom anna avklare interesser knytt til industri- og hamneutbygging, landbruks-, natur- og friluftsliv og kulturminne. Heimel: PBL " I planprogrammet for rullering av arealdelen til kommuneplanen i Fjell kommune (Godkjent av kommunestyret ) blir området skildra slik: 16
17 Vindeneskvarven (KDP 2) er det klart største området som idag ligg utan rettsverknad (om lag daa). Området har viktige kvalitetar både som landbruks, natur og friluftsområde med kulturminne av stor verdi. I forbindelse med tidligare rulleringar er det blant anna utarbeida ei landskapsanalyse 2002 (arkitektkontoret ABO) som viser korleis ein kombinasjon av verne og utbyggingsinteresser kan gjerast ved å ta i bruk 1/3 av arealet til hamne-, og industriføremål. Avklaringar av arealbruken på Vindeneskvarven vil krevje nye kartleggingar og vurderingsgrunnlag. Arealdisponeringar av Vindeneskvarven må sjåast opp i mot det aukande behovet for areal som næringsklynga på Ågotnes genererar. Arealet som idag vert nytta til industri av CCB, Ågotnes næringspark m.fl. vert forvalta gjennom kommunedelplan for Ågotnes. Utfallet av drøftingane rundt Vindeneskvarven vil verta heilt sentrale når det gjeld spørsmålet om næringsutvikling og krev ei samordning med dei kommunedelplanar som er under arbeid. Framtidige arealdisponeringar av Vindeneskvarven vil få følgjer for korleis vurdering av alternative næringsareal, differensiering mellom næringstypar, samferdsel og kystkultur elles i kommunen. Vindeneskvarven eigarforhold: Fjell Utvikling AS har erverva eit område på ca. 470 mål på Vindeneskvarven sjå foto, figur 10. Fjell Utvikling AS er et samarbeid mellom Liegruppen, Brødrene Ulveseth Eiendom AS og Coast Center Base AS (CCB). Figur 10 - Foto som illustrerer kva areal Fjell Utvikling AS disponerer på Vindeneskvarven. 17
18 Vilkår for at Vindeneskvarven kan vurderast som mogleg ekspansjonsområde Det må leggjast til grunn at nytt Sotra-samband kjem og at øvrige tilførselsvegar vert oppgradert. Kapasiteten på vegnettet til Bergen vil med det bli betre og Sotra vil få eit godt samband til Bergen. Tidsperspektivet for ei ny storhamn må vere slik at utbygginga av hovudvegsystemet blir gjennomført før full utflytting frå Bergen sentrum blir ein realitet. 18
19 5 MONGSTAD 5.1 Dagens hamneløysing Figur 11 - Storleik og utforming av dagens kai- og industriområde på Mongstadbase Det aktuelle hamnearealet ligg innanfor det området som i dag er knytt til Mongstadbase og Mongstad industri- og havneområde, eit område som er regulert til industri- og hamneformål. Det er i alt regulert næringsareal på dekar her sjå kart med kommunedelplan (Figur 14). Mongstadbase disponerer ca 500 dekar av dette, eit areal som er godt eigna til 19
20 hamneformål. Baseområdet ligg inntil Statoil sitt oljeraffineri på Mongstad, og utgjer til saman eit betydeleg næringstyngdepunkt i Hordaland. Mongstadbase er i dag forsyningsbase for petroleumsfelta i Nordsjøen, og er ein del av Frank Mohn konsernet. Basen tilbyr løysingar innan logistikk og reparasjon, og har i dag 5 ulike kaiar med til saman 670 m kailengde, i tillegg til kaien som BOH disponerer. På sikt vil total kailengde kunne bli over 800 meter. Ei sikringssone mot raffineriet gjev nokre avgrensingar i kailengde mot nord. Mongstadbase ligg sentralt plassert i seglingsleia. Disponible arealer: m 2 Herav tilrettelagt: m 2 Kaier: 670 m kailengde Lagerbygg: m 2 Rørinspeksjonshaller: 1800 m 2 Bygg for undervannsutstyr: 7000 m 2 Produksjonshaller: m 2 Kontorfasiliteter: 2700 m 2 Tankanlegg: (MI-Norge/ Baker Hughes/ YX/ Stena): - Tørrbulk - Slop - Brine/ Mud - Diesel/ Metanol Figur 12 - Dagens funksjonar ved Mongstadbase (kjelde: 20
21 Moglegheiter for offentleg hamnefunksjonar innanfor dagens hamneløysing BOH disponerer i dag eit eige kaiområde på Mongstadbase. Kailengda er 82m, og arealet er ca 30 dekar, men mesteparten av arealet er leigd ut til Grunnevika Eigedom/ Norsk Gjennvinning. I tillegg er det Mongstad Eiendomsselskap som er heimelshavar til vegen som går frå basen til offentlig veg nord for BOH kaien. Dette betyr at BOH har avgrensa moglegheiter for handteringsareal på eigen grunn. Når det gjeld areal til andre hamnefunksjonar og næringsverksemd som ønskjer lokalisering saman med hamna, så vil det innanfor området vere rikeleg tilgang på regulert næringsareal, som langt overstig dei arealkrava som er definert for ny storhamn. På Mongstad finst det areal som er planavklart og teknisk enkelt å vidareutvikle. Utbyggingskostnadene vil difor kunne bli relativt lave. I dette området er det lite konfliktar knytt til bustadfelt og eventuell støyproblematikk. Det kan også nemnast at Mongstad ligg i eit basseng som allereie har stor maritim verksemd, både i Sløvåg og Skipavika det vil seie eit cluster som kan vidareutviklast med tanke på godshamnfunksjonar. På ei anna side har alternativet visse avstandsulemper i forhold til kvar tyngdepunktet for godshandtering er i Bergen. Avstanden og den belastning tungtrafikken vil medføre for vegnettet representerer ei utfordring, og det vil vere behov for investeringar i denne infrastrukturen. Marknadsmessige vurderingar i konsekvensutgreiinga frå tilseier at Mongstad ikkje er eit optimalt alternativ for brukarane av Bergen hamn og transportnæringa generelt. Dette må vegast opp mot gode fysiske føresetnader og andre samfunnsmessige interesser, som for eksempel verdien av å oppretthalde eksisterande nærings- og kompetansemiljø i denne delen av regionen. Eigarforholda er avgjerande med tanke på moglegheit for utvikling av offentlege hamnefunksjonar innanfor dagens hamne- og industriområde sjå Figur 13. Utviklinga for offshore-bransjen Det ser ut til at olje- og offshoreaktiviteten i Nordsjøen no er i ferd med å stabilisere seg, og vil gå ned på sikt. Det vil difor på sikt kunne bli overkapasitet på baser i denne landsdelen (CCB, Florø og Mongstad). Statoil held no på med ei analyse av det totale forsyningsmønsteret til Nordsjøen. I dette arbeidet er basestruktur og tilhøyrande logistikk eit sentralt tema, og analysen bør vere ein del av grunnlagsmaterialet for vurdering av offentleg hamn i regionen. Statoil har enno ikkje tatt noko avgjerd om framtidig seglingsmønster/ basestruktur, og kva rolle Mongstad får i den samanheng. Men sjølv med dagens aktivitetsnivå er alle dei tilrettelagte områda disponert, og i tillegg føregår det planlegging om utviding av areal til nye prosjekt. Dette betyr at arealreservane blir mindre, og med ei eventuell endring av forsyningsstrukturen til Nordsjøen, kan det bli lite areal å tilby ei godshamn for Bergensområdet. 5 Konsekvensutredning Regional plan for lokalisering av ny godshavn i Bergensområdet (Hordaland Fylkeskommune/ Rambøll ) 21
22 Mongstadbasen har allereie ein samarbeidsavtale med hamnevesenet. Basen har kapasitet i dag, men på sikt er det uvisst korleis arealreservane blir: Den generelle utviklingstrenden på lang sikt tilseier at behovet for areal til forsyning av petroleumsfelta i Nordsjøen gradvis vil minke, og det vil derfor kunne oppstå ledig kapasitet ved forsyningsbasane og nærliggjande kaiar. Dersom ei slik utvikling slår til, ligg det godt til rette for ei trinnvis overføring av hamneaktivitet frå Bergen til Mongstad. Det store omfanget av regulert næringsareal tilseier at det på sikt ikkje vil vere nemneverdig konkurranse om areal med oljerelaterte verksemder. Det vil vere ein styrke at mykje av infrastrukturen, kapasiteten og kompetansen er alt på plass. Dersom Statoil konkluderer med at Mongstad blir ein hovudbase for forsyning til Nordsjøen, så vil det bli stort press på kai-areala i tilknyting til Mongstadbase, og det blir vanskelegare å finne plass til offentlege hamnefunksjonar. Utviklinga for Mongstadbase peikar med andre ord i to retningar, avhengig av korleis Statoil satsar vidare med sin forsyningsstruktur til Nordsjøen. Ei ny knutepunktshamn for Bergensområdet inngår i dag ikkje i utviklingsstrategien til Mongstadbase. Det er oppretta ein dialog med Mongstadbase i samband med planarbeidet. Eigarforhold: Det sjørelaterte industriarealet ved Mongstadbase er i hovudsak eigd av følgjande selskap: Selskap Eigar Mongstad Eigedomsselskap AS Statoil Petroleum AS (50 %) Mongstad Administrasjon AS (50 %) Mongstad Administrasjon AS Frank Mohn AS (100 %) Mongstad Vekst AS Lindås Tomteselskap AS (12.5 %) BKK AS (25.0 %) Mongstad Eiendomsselskap (25.0 %) Statoil ASA (25.0 %) Austrheim Næringsselskap (12.5 %) Statoil ASA Statoil (100 %) Ei eventuell godshamn på Mongstadbase må difor basere seg på eit forpliktande samarbeid mellom offentlege og private aktørar, og ikkje berre offentleg eigarskap. 22
23 Figur 13 - Eigarforhold og gjeldande reguleringsplanar ved Mongstadbase og næringsområda i nærleiken 5.2 Utvidingsmoglegheiter Dersom kombinasjonsalternativet utviklar seg til at Mongstad får ei hovudrolle, med ein konsentrasjon av gods- og hamnefunksjoner til denne lokaliteten då vil det vere naudsynt å vurdere ekspansjonsareal innover land i samsvar med vedtatt kommunedelplan for Lindåsneset med Mongstad: 23
24 Figur 14 - Kommunedelplan for Lindåsneset med Mongstad (vedtatt ). I gjeldande kommunedelplan for Lindåsneset med Mongstad, vedtatt , er det aktuelle kaiområdet lagt ut til næringsverksemd og hamneføremål. I føresegnene til kommunedelplanen er det stilt fleire krav som må leggast til grunn for den vidare planlegginga av området, mellom anna: Næringsområdet N1(i kommundelplanen) skal prioriterast for tung industri som prosessindustri og petrokjemisk industri, og delområdet aust for noverande sambindingsveg skal prioriterast for industri med behov for hamnetilknyting. Endeleg avgrensing mellom hamneområdet og næringsområdet skal avgjerast i reguleringsplanen. 24
25 I samband med regulering i det eksisterande næringsområdet og i N-2 og N-3 (i kommunedelplanen) skal det utarbeidast ein rammeplan for teknisk infrastruktur som gjeld energiforsyning, vassforsyning, avløp, veg og anna transport for kvart delområde, og som viser korleis infrastrukturen heng saman med omkringliggande delområde. Det er utarbeida ei rekke reguleringsplanar som legg til rette for industri/næring i stor skala i området. Figur 13 viser kva reguleringsplanar som gjeld. Med tanke på spørsmålet om offentleg hamn er følgjande plan spesielt relevant, figur 15: Figur 15 - Detaljreguleringsplan for Storhamn Mongstad, vedtatt Føremålet med reguleringsplan for Storhamn Mongstad er: å legge til rette for ei utviding av kaiområda sør for BOH sitt kaiområde og nordvest for Mongstadbase. å legge til rette for industri og næringsverksemd på areala mellom kaia og eksisterande sambindingsveg Det regulerte området i Storhamn Mongstad er det same området som er tatt inn i Hordaland fylkeskommunen sitt planarbeidet for ny godshamn for Bergensområdet. Omtale av planforslaget Planområdet er i alt ca 1145 daa inklusiv regulert areal i sjø. Planområdet strekkjer seg ca 25
26 800 m innover på land til og med eksisterande sambindingsveg. Regulert mogleg kailengde er ca 1900 m. Planframlegget femner om følgjande føremål med tilhørande veganlegg: Næringsbygningar 650 da Hamneområde på land 105 da Hamneområde i sjø 342 da Helikopterlandingsplass 5,4 da Parkeringsplass 12,4 da Formål Areal Maks BYA (Inkludert areal til parkering) Maks byggehøgde N1 121,8 da 80 % 15 m N2 68,5 da 80 % 15 m N3 138,8 da 80 % 25 m N4 320,4 da 80 % 15 m H 104,7 30 % 15 m Figur 16 - Planområdet med område til næringsbygningar og hamn. Figur 17 - Tabell med oversikt på næringsbygningar og hamnearel på land. Løysingane for dette planområdet er koordinert med løysingane for reguleringsplanen for Storemyra (lengre vest). Figur 18 - Planert areal på land og utfylling i sjø. Illustrasjonsplan 26
27 Planering av arealet på land og utfylling i sjø kan skje i etappar (Figur 18). Areal på land som skal planerast er vist i grønt og oransje. Tilsvarande er framtidig utfylling i sjø vist med grønt og oransje. Det er gitt igangsettingsløyve for utfylling i sjø (vist med grøn farge). Overordna vegsystem på Mongstad: Dei tre nye reguleringsplanane på Mongstad (Storhamn, Storemyra og Statoil sitt område) har blitt koordinert for å finne ei god overordna løysing for vegsystemet på Mongstad. Som ein del av dette er det planlagt ein ny tilkomstveg frå Fv 57 ved Hope i tunell gjennom Litlåsåsen, fram til hamneområdet (markert med raud strek på kommunedelplanen) ein strekning på 2,2 km. 27
28 har ansvar for å utvikle hordalandssamfunnet. Vi gir vidaregåande opplæring, tannhelsetenester og kollektivtransport til innbyggjarane i fylket. Vi har ansvar for vegsamband og legg til rette for verdiskaping, næringsutvikling, fritidsopplevingar og kultur. Som del av eit nasjonalt og globalt samfunn har vi ansvar for å ta vare på fortida, notida og framtida i Hordaland. Fylkestinget er øvste politiske organ i fylkeskommunen. Agnes Mowinckels gate 5 Postboks Bergen Telefon: E-post: hfk@hfk.no
ØYGARDEN KOMMUNE SAKSPAPIR
ØYGARDEN KOMMUNE SAKSPAPIR M FS KS SAKSGANG Styre, råd, utval m. v. Formannskapet Kommunestyret Møtedato 04.02.2009 04.02.2009 Saksnr 014/09 007/09 Arkiv: Kl-l 23 Arkivsaknr: 08/3109-2 FYLKESDELPLAN FOR
DetaljerFylkesdelplan for ny hamn i Bergensområdet. www.hordaland.no/hamn
Fylkesdelplan for ny hamn i Bergensområdet www.hordaland.no/hamn Historikk/planføresetnader Fylkesdelplan for hamn (2004-2013) Etablerar ein samla hamnepolitikk for Hordaland Hovudmål i planen: Hamnene
DetaljerREGIONAL PLAN FOR NY HAMN I BERGENSOMRÅDET - FORSLAG TIL KONSEKVENSUTGREIING (KU)
HORDALAND FYLKESKOMMUNE Samferdselsavdelinga Arkivsak 200709175-116 Arkivnr. 824 Saksh. Aarethun, Thorbjørn Saksgang Samferdselsutvalet Fylkesutvalet Møtedato 23.11.2011 28.11.2011 REGIONAL PLAN FOR NY
DetaljerRadøy kommune Kommunedelplan for vassforsyning og avløp - Planprogram. Utgåve: 1 Dato: 2015-01-08
Kommunedelplan for vassforsyning og avløp - Planprogram Utgåve: 1 Dato: 2015-01-08 Kommunedelplan for vassforsyning og avløp - Planprogram 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgjevar: Rapportnamn: Kommunedelplan
DetaljerSAMLA SAKSFRAMSTILLING
Side 1 SAMLA SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 09/1467-19413/09 Saksbeh.: Jofrid Fagnastøl Arkivkode: PLAN soneinndeling Saksnr.: Utval Møtedato 109/09 Formannskap/ plan og økonomi 05.11.2009 SAMLA SAK - DETALJREGULERINGSPLAN
DetaljerKommunedelplan Bergen indre havn. Mette Svanes Etat for Plan og geodata Bergen 20.01.09
Mette Svanes Etat for Plan og geodata Bergen 20.01.09 Planområde Plankart Kommunedelplan Bergen indre havn Arealplan (etter Plan- og bygningsloven) for sjøfronten på strekningen Ytre Sandviken Laksevåg
DetaljerSAKSPAPIR. Saksnr Utval Type Dato 092/14 Plan og miljøutvalet PS 18.06.2014. 1. gangs handsaming av reguleringsplan Statoil Industriområde, Mongstad
SAKSPAPIR Saksnr Utval Type Dato 092/14 Plan og miljøutvalet PS 18.06.2014 Saksbehandlar ArkivsakID Christian H. Reinshol 14/1773 1. gangs handsaming av reguleringsplan Statoil Industriområde, Mongstad
DetaljerRegional plan for ny godshamn i Bergensområdet.
Regional plan for ny godshamn i Bergensområdet www.hordaland.no/hamn Bakgrunn Kvifor plan om ny lokalisering? Press på eksisterande areal i sentrum Bergen kommune sine ambisjonar om å flytte godsterminal
DetaljerSAKSDOKUMENT. Endring av reguleringsplan for veg og kai Straume Sør
Fjell kommune Arkiv: 504 Saksmappe: 01/03051-14 Sakshandsamar: Einar Lunde Dato: 15.11.01 SAKSDOKUMENT Utvalsaksnr Utval Møtedato 313/01 Hovudutval for teknikk, natur og miljø 04.12.01 106/01 Kommunestyret
DetaljerPlanprogram. Rullering av Kommunedelplan for Skogsskiftet 2009-2021. Sund kommune
Planprogram Rullering av Kommunedelplan for Skogsskiftet 2009-2021 Sund kommune Innhald 1. Innleiing... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Rammer... 4 1.2.1 Nasjonale føringar... 4 1.2.2 Regional plan... 5 2. Formål...
DetaljerRegional plan for framtidig lokalisering av godshamn i Bergensområdet Revidert planprogram - Høyringsforslag. Høyringsfrist XXX
Regional plan for framtidig lokalisering av godshamn i Bergensområdet Revidert planprogram - Høyringsforslag Høyringsfrist XXX Innhald Innhald... 1 1. Innleiing... 2 1.1. Bakgrunn... 3 1.2. Føremål med
DetaljerGulen kommune. Kommunedelplan for vatn og avløp - Planprogram
Kommunedelplan for vatn og avløp - Planprogram Utgåve: 3 Dato: 17.08.2017 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Kommunedelplan for vatn og avløp - Planprogram Utgave/dato: 3/ 17.08.2017 Filnavn:
DetaljerHovden del2 reguleringsplan frå 1997
Hovden del2 reguleringsplan frå 1997 Kvifor Utgangspunktet var behovet for revisjon av Hovden del 2 (1997) Målsetting for planarbeidet. Føremålet med planen er å disponere areal og ressursar på Hovden
DetaljerSOTRASAMBANDET. Vedtatt kommunedelplan for Rv 555 Fastlandssambandet Sotra - Bergen. Parsell: Kolltveit Storavatnet. Utarbeidd av Sotrasambandet AS
SOTRASAMBANDET Vedtatt kommunedelplan for Rv 555 Fastlandssambandet Sotra - Bergen. Parsell: Kolltveit Storavatnet. Utarbeidd av Sotrasambandet AS 11.10.2012 1 Behovet for nytt Sotrasamband Sambandet Sotra-Bergen
DetaljerSENTRUMSOMRÅDE I HORDALAND 2003-2004
HORDALAND FYLKESKOMMUNE SENTRUMSOMRÅDE I HORDALAND 2003-2004 Hordaland fylkeskommune, Arbeidslaget Analyse, utgreiing og dokumentasjon, juli 2004. www.hordaland.no/ru/aud/ Innleiing Ved hjelp av automatiske
DetaljerSVAR PÅ PRINSIPPSØKNAD FOR OPPSTART AV REGULERINGSPLAN FOR UTVIDING AV INDUSTRIOMRÅDE KVERNAVIKA GNR.100,BNR.2 M.FL. ØKLAND
Vår dato: Vår referanse: Sak nr D- 13.09.2017 2017/523-50422436/2017 Vår saksbehandlar: Direkte telefonnr.: Dykkar dato: Dykkar referanse: Njål Gunnar Slettebø 53 42 31 32 MULTICONSULT ASA V/Øyvind Skaar,Stord
DetaljerBustadområde i sentrum. Vurdering
Bustadområde i sentrum Vurdering Balestrand 10.10.2009 Gode bustadområde i Balestrand sentrum Kommuneplan, arealdelen Status I. Sentrumsnære buformer For Balestrand sentrum er det gjeldande reguleringsplanar
DetaljerAlternativ til Orkanger hamn?
Alternativ til Orkanger hamn? Utbygging av regionhamn på Grønøra vil føre til Alvorleg skade på naturverdiar, uansett alternativ Auka trafikk gjennom Orkanger, støy, støv m.m Lite framtidsretta: Verken
DetaljerVedtak om oppstart av reguleringsplanarbeid og høyring av planprogram for Johan Sverdrup oljerøyrleidning, Bergsvikhamn til Mongstad
Arealplan Postboks 53 5203 OS Referanser: Saksbehandlar: Dato: Dykkar: Christian H. Reinshol 04.09.2014 Vår: 14/5428-14/20047 Christian.Reinshol@lindas.kommune.no Vedtak om oppstart av reguleringsplanarbeid
Detaljer«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE»
«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» FYLKESREVISJONEN Møre og Romsdal fylkeskommune RAPPORT, FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT NR. 4-2000 INNHALDSREGISTER 1. INNLEIING I 2. FORMÅL 1 3. METODE OG DATAGRUNNLAG
DetaljerKOMMUNEDELPLAN FOR KULTURMINNER I ØRSKOG
KOMMUNEDELPLAN FOR KULTURMINNER I ØRSKOG PLANPROGRAM Dette bildet av ein del av Sjøholt sentrum er teke i slutten av 1860-åra INNHALDSLISTE 1. INNLEIING... 3 2. BAKGRUNN FOR KULTURMINNEPLANEN... 4 3. FØRINGAR,
DetaljerGranvin herad Sakspapir
Granvin herad Sakspapir Styre, komite, utval Møtedato Saknr Sbh Formannskapet 23.11.2010 059/10 KJF Sakshandsamar: Kjersti Finne Arkivkode: K2-L12 Arkivsaknr: 10/79 Søknad om oppstart av detaljregulering
DetaljerHareid kommune Kommunedelplan for vatn og avløp Forslag til planprogram
Hareid kommune 21.11.2017 Kommunedelplan for vatn og avløp 2018-2030 Forslag til planprogram INNHALDSLISTE 1 Kort om planprogrammet... 3 2 Formål med planarbeidet... 3 3 Rammer og føringar... 3 4 Planområde...
DetaljerStyresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012
Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte
Detaljer- Tilleggsakliste. Kultur- og ressursutvalet. Dato: 31. oktober 2013 kl. 12.00 Stad: Fylkeshuset INNHALD
- Tilleggsakliste Kultur- og ressursutvalet Dato: 31. oktober 2013 kl. 12.00 Stad: Fylkeshuset INNHALD TILLEGGSAKLISTE - Kultur- og ressursutvalet... 2 Tilskot til utgreiing av lokalisering av Hordaland
DetaljerSØKNAD OM OPPSTART AV PLANARBEID FOR DEL AV GNR. 24 BNR. 4 JYDALEN, FAMMESTAD
LINDÅS KOMMUNE KVERNHUSMYRANE 20 5914 ISDALSTØ Bergen, 6. juli 2015 SØKNAD OM OPPSTART AV PLANARBEID FOR DEL AV GNR. 24 BNR. 4 JYDALEN, FAMMESTAD På vegne av Anders Myking Fammestad, søker as i samarbeid
DetaljerFRÅSEGN - REGULERINGSPLAN VORLANDSVÅGEN, BØMLO KOMMUNE.
HORDALAND FYLKESKOMMUNE Regionalavdelinga Planseksjonen Arkivsak 201204244-14 Arkivnr. 714 Saksh. Nordmark, Per, Slinning, Tore, Ekerhovd, Per Morten Saksgang Møtedato Kultur- og ressursutvalet 05.03.2013
Detaljer: Kjellaug Brekkhus, rådmann, Johannes Sjøtun, næringssjef. Saksnr./Arkivkode Stad Dato 12/608 - L12 BALESTRAND
Notat Til : Harald Offerdal, ordførar Balestrand formannskap Frå Kopi : Arne Abrahamsen, plan og utviklingssjef : Kjellaug Brekkhus, rådmann, Johannes Sjøtun, næringssjef Sak : Reguleringsplan for Sæle
DetaljerBERGEN KOMMUNE, FANA BYDEL, REGULERINGSPLAN FOR SKJOLDNES, MOTSEGN TIL INNGREP VED TROLDHAUGEN
HORDALAND FYLKESKOMMUNE Kultur- og idrettsavdelinga Arkivsak 200407511-17 Arkivnr. 714 Saksh. Rødseth, Marit, Ekerhovd, Per Morten, Gåsemyr, Inger Lena Saksgang Møtedato Kultur- og ressursutvalet 01.06.2010
DetaljerKvam herad. Sakspapir
Kvam herad Sakspapir SAKSGANG Utval Møtedato Saknr Nærings-, plan- og bygningsutvalet 07.03.2017 013/17 Kvam Ungdomsråd 06.03.2017 006/17 Avgjerd av: Arkiv: N - 504 Arkivsaknr Saksh.: Kaale, Leiv Ingmar
DetaljerRULLERING AV TRAFIKKSIKRINGSPLAN - UTLEGGING AV PLANPROGRAM TIL OFFENTLEG ETTERSYN, VARSEL OM OPPSTART
Saksnr Utval Møtedato Saksbeh. Utval for plan og miljø OHA Råd for seniorar og menneske med OHA nedsett funksjonsevne 012/14 Ungdomsrådet 08.04.2014 OHA Sakshandsamer: Øystein Havsgård Arkivsaknr 13/1119
DetaljerVATN OG AVLØP I KOVSTULHEIA-RUSSMARKEN
VATN OG AVLØP I KOVSTULHEIA-RUSSMARKEN Informasjonsskriv til hytteeigarar og utbyggarar innafor Kovstulheia-Russmarken Reinsedistrikt Foto: Oddgeir Kasin. Hjartdal kommune og Russmarken VA AS har som målsetting
DetaljerVestlandet ein stor matprodusent
Vestlandet ein stor matprodusent Halvparten av sjømatproduksjonen i Norge skjer på Vestlandet Hordaland Vestlandet 2001 Mill. kr % av landet Mill. kr % av landet Jordbruk 499 4,7 3 084 29,2 Fiske og fiskeoppdrett
DetaljerSotrasambandet. Eit viktig grunnlag for framtidig vekst og utvikling i Bergensregionen FØRESETNAD FOR TRYGGLEIK OG BEREDSKAP
Sotrasambandet Eit viktig grunnlag for framtidig vekst og utvikling i Bergensregionen FØRESETNAD FOR TRYGGLEIK OG BEREDSKAP INNHALD 1. Landets mest traffikerte to-felts veg 3 2. Nytt sotrasamband 4 3.
DetaljerNESFOSSEN SMOLT AS NESFOSSEN 5956 HUNDVIN Side 1
NESFOSSEN SMOLT AS NESFOSSEN 5956 HUNDVIN Side 1 Dykkar ref.: Vår ref.:ard015014 Bergen: 21.07.2015 VARSEL OM OPPSTART AV PLANARBEID: REGULERINGSPLAN MED PLANPROGRAM OG KONSEKVENSUTGREIING FOR NESFOSSEN
DetaljerSVAR PÅ SØKNAD OM OPPSTART AV REGULERINGSPLAN NAUSTOMRÅDE PØYLA 110/329 M.FL. ALVSVÅG PLANID
Vår dato: Vår referanse: Sak nr D- 13.06.2017 2017/405-50414522/2017 Vår saksbehandlar: Direkte telefonnr.: Dykkar dato: Dykkar referanse: Linda Djuvik 53423156 PLANLEGG BØMLO AS Fylkesnesvegen 31 5430
DetaljerSaksnr. Utval Møtedato 107/17 Formannskapet /17 Kommunestyret Sakshandsamar: Monika Lysne Arkiv: Arkivsaksnr.
Lærdal kommune Sakspapir Saksnr. Utval Møtedato 107/17 Formannskapet 22.06.2017 051/17 Kommunestyret 22.06.2017 Sakshandsamar: Monika Lysne Arkiv: Arkivsaksnr. 17/535-2 Områderegulering for Erdal - oppstart
DetaljerSaksutgreiing til folkevalde organ
Side 2 av 6 Saksutgreiing til folkevalde organ Dato: Arkivref: 03.10.2018 2018/318 24067/2018 / 504 Saksbehandlar: Linda Djuvik 53423156 linda.djuvik@bomlo.kommune.no Sak nr i møte Utval Møtedato 139/18
DetaljerForslag arealformål. Fiskeri/bruk og vern av sjø og vassdrag LNF (natur)
Innspillsnummer Gjeldande KPA Interesser 1 2 Akvakultur Fiskeri 7 Idrettsområde 8 9 Off/privat 11 Akvakultur 12 Akvakultur 13 Akvakultur 14 Akvakultur Sotra hestesport senter Gamleskulen på Knappskog Forslag
DetaljerFramlegg til bustadbyggjeprogram Lindås kommune
Arkiv: Saksmappe: Sakshandsamar: Dato: L 71 2010/988 Sveinung Toft 05.01.2011 Utvalssak nr. Utval Møtedato 25/11 Plan- og miljøutvalet 19.01.2011 6/11 Kommunestyret 10.02.2011 Framlegg til bustadbyggjeprogram
DetaljerIntervju med hamnemynde i Stord kommune.
Intervju med hamnemynde i Stord kommune. 1. Kva er dykkar arbeid hos hamnemynde i Stord kommune, og korleis er dykkar rolle på Eldøyane? Mitt namn er Inge Espenes og eg er Hamnesjef i Stord Hamnestell.
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Johannes Sjøtun Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 15/32. Kjøp av husvære. Vedlegg: Behov for kommunale husvære for vidare utleige
SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Johannes Sjøtun Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 15/32 Kjøp av husvære Vedlegg: Bakgrunn: Lovheimel: Behov for kommunale husvære for vidare utleige SAKSOPPLYSNINGAR Behov Kommunstyret
DetaljerKOMMUNEDELPLAN FOR HERØY - Hamneplan
KOMMUNEDELPLAN FOR HERØY - Hamneplan 2017-2027 FORSLAG TIL PLANPROGRAM 1. Planprogram Dette planprogrammet skal vere eit verktøy for å sikre tidleg medverknad og avklaring av viktige omsyn som må takast
DetaljerFORSLAGSTILLERS PLANBESKRIVELSE Datert: Mindre endring av reguleringsplan Skorpo Sørvest, byggeområde S11
FORSLAGSTILLERS PLANBESKRIVELSE Datert: 19.03.2018 Mindre endring av reguleringsplan Skorpo Sørvest, byggeområde S11 OS KOMMUNE Skorpo Sørvest, byggeområde S11, gnr. 27, bnr. 459 Nasjonal arealplanid 1243_20050604
DetaljerSAKSPAPIR. Saksnr Utval Type Dato 039/16 Plan- og miljøutvalet PS Vedtak av planprogram for reguleringsplan Nesfossen næringsområde
SAKSPAPIR Saksnr Utval Type Dato 039/16 Plan- og miljøutvalet PS 16.03.2016 Saksbehandlar ArkivsakID Christian H. Reinshol 14/6423 Vedtak av planprogram for reguleringsplan Nesfossen næringsområde Vedlegg:
DetaljerSakspapir. Saksnr Utvalg Type Dato 41/2019 Utval for drift og utvikling PS
Sakspapir Saksbehandlar Arkiv ArkivsakID Merethe Tvedt PlanID-125602018 0002, Plannavn-Endring Meland kyrkje, Komnr-1256, Gbnr-17/4, FA-L13 18/453 Saksnr Utvalg Type Dato 41/2019 Utval for drift og utvikling
DetaljerRadøy kommune Saksframlegg
Radøy kommune Saksframlegg Saknr Utval Type Dato 013/2017 Hovudutval for plan, landbruk og teknisk PS 29.03.2017 012/2017 Kommunestyret i Radøy PS 30.03.2017 Sakshandsamar Arkivsaknr.: Dokumentnr.: Rolf
DetaljerOmklassifisering av fylkesveg til riksveg
SAMFERDSELSAVDELINGA Arkivnr: 2014/11976-38 Saksbehandlar: Helge Inge Johansen Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Utval for miljø og samferdsel 11.11.2015 Fylkesutvalet 03.12.2015 Omklassifisering
DetaljerSAMLA SAKSFRAMSTILLING
Side 1 SAMLA SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 11/1482-5834/12 Saksbeh.: Arkivkode: Saksnr.: Utval Møtedato 30/12 Formannskap/ plan og økonomi 29.03.2012 Astrid Rongen PLAN soneinndeling SAMLA SAK - OPPSTART
DetaljerSaksnr. Utval Møtedato 054/17 Formannskapet /17 Kommunestyret Sakshandsamar: Monika Lysne Arkiv: Arkivsaksnr.
Lærdal kommune Sakspapir Saksnr. Utval Møtedato 054/17 Formannskapet 27.03.2017 015/17 Kommunestyret 30.03.2017 Sakshandsamar: Monika Lysne Arkiv: Arkivsaksnr. 17/300-1 Etablering av ny kai/hamn i Lærdal
Detaljer1. Samandrag I sak 13/12 vedtok hovudutval for samferdsle m.a. at strekninga Ånneland - Skipavika vert omklassifiserte frå fylkesveg til kommunal veg.
Side 1 av 5 Saksframlegg Saksbehandlar: Lars Erik Lunde, Samferdsleavdelinga Sak nr.: 15/819-5 Oppfølgjing av vedtak om omklassifisering av delar av fv. til kommunal veg Fylkesdirektøren rår hovudutval
DetaljerSpørsmål frå leiar i tenesteutvalet:
Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet: Har igjen fått sps om dekninga i Sør. Veit ein meir om når utbygging av skal skje? Kor mange barn i sør får ikkje plass i nær? Svar frå administrasjonen: Vi syner til
DetaljerSENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL TO FAGSKULAR
HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201112362-125 Arkivnr. 522 Saksh. Landro, Adeline Saksgang Møtedato Hordaland fagskulestyre 19.03.2013 SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL
DetaljerLønnsundersøkinga for 2014
Lønnsundersøkinga for 2014 Sidan 2009 har NFFs forhandlingsseksjon utført ei årleg lønnsundersøking blant medlemane i dei største tariffområda for fysioterapeutar. Resultata av undersøkinga per desember
DetaljerSAKSPAPIR. Styre, komite, utval Møtedato Saknr Komitè for miljø og tekniske /17
GISKE KOMMUNE Arkiv: PlanId - 2017012, K2 - L12, GNR - 129/0077 JournalpostID: 17/12682 Sakshandsamar: Per Inge Aakvik Dato: 05.10.2017 SAKSPAPIR Styre, komite, utval Møtedato Saknr Komitè for miljø og
DetaljerReguleringsplan for Rindarøy (1547201404) - 1. offentlege ettersyn
Aukra kommune Arkivsak: 2014/820-13 Arkiv: L12 Saksbeh: Svein Rune Notøy Dato: 22.08.2014 Saksframlegg Utv.saksnr Utval Møtedato 58/14 Drift og arealutvalet 03.12.2014 Reguleringsplan for Rindarøy (1547201404)
DetaljerDykkar ref.: Vår ref.: Ard16051 Bergen:
TELENOR KABELNETT Dykkar ref.: Vår ref.: Ard16051 Bergen: 30.03.17 VARSEL OM MINDRE ENDRING ELLER REGULERINGSENDRING AV REGULERINGSPLAN FOR SOLNES GNR. 15 BNR. 4, 8, 18 OG 22, SOLUND KOMMUNE (PLANID 1412-201203,
DetaljerINTERNETTOPPKOPLING VED DEI VIDAREGÅANDE SKOLANE - FORSLAG I OKTOBERTINGET 2010
HORDALAND FYLKESKOMMUNE Organisasjonsavdelinga IT-seksjonen Arkivsak 201011409-3 Arkivnr. 036 Saksh. Svein Åge Nottveit, Birthe Haugen Saksgang Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 23.02.2011-24.02.2011
DetaljerPLANPROGRAM - HOVUDPLAN FOR VATN OG AVLØP
PLANPROGRAM - HOVUDPLAN FOR VATN OG AVLØP HØYRINGSUTKAST Dato: 29.08.2018 Versjon: 01 www.asplanviak.no Dokumentinformasjon Oppdragsgjevar: Giske Kommune Tittel på rapport: Planprogram Hovudplan for vatn
DetaljerBergen havn NØKKELOPPLYSNINGER
Bergen havn Havnedirektør Gunvald Isaksen Bergen og Omland havnevesen Kommuneplankonferansen 2007 Bergen Kongress Senter Tirsdag 23.10.2007 Austrheim Askøy Bergen Fedje Fjell Lindås Meland Os Radøy Sund
DetaljerVARSEL OM OPPSTART AV PLANARBEID - DETALJREGULERING
Til berørte parter Bergen, 2017-09-13 Vår ref: 612519-01, 10042-904855482-134-1 VARSEL OM OPPSTART AV PLANARBEID - DETALJREGULERING Med heimel i 12-8 i plan- og bygningslova blir det med dette varsla oppstart
DetaljerHøyringsbrev: Oppstart av planarbeid og utlegging av planprogram for kommunedelplan for trafikksikring 2017-2020
Fjell kommune BERGEN KOMMUNE Postboks 7700 5020 BERGEN Høyringsbrev: Oppstart av planarbeid og utlegging av planprogram for kommunedelplan for trafikksikring 2017-2020 Dokumentet følgjer vedlagt. Dokumentet
DetaljerPå vegne av tiltakshavar Line Tools vert det søkt om oppstart av privat planarbeid for del av Opsalmarka gnr. 34 bnr.
Fusa kommune Arealplan Postboks 24 5649 Eikelandsosen 23.04.2018 www.abo-ark.no post@abo-ark.no Avdeling Os Hamnevegen 53, PB. 291, 5203 Os Tlf: 56 57 00 70 Avdeling Stord Torgbakken PB. 32, 5401 Stord
DetaljerMØTEBOK. PlanID 1222_ Oppstart av detaljregulering for Årskog industriområde. Utval sak Utval Møtedato 17/17 Utval for plan og miljø
Fitjar kommune Arkivkode: Saksmappe: 2017/126 Sakshandsamar: Anne-Lise Næs Olsen Dato: 20.02.2017 MØTEBOK PlanID 1222_201701- Oppstart av detaljregulering for Årskog industriområde Utval sak Utval Møtedato
DetaljerINNSPEL OM VIKTIGE NASJONALE INTERESSER I SAMBAND MED DET PÅGÅANDE ARBEIDET MED EI NASJONAL RAMME FOR VINDKRAFT PÅ LAND
Plan- og næringsavdelinga Norges vassdrags- og energidirektorat Postboks 5091 Majorstuen 0301 OSLO Dykkar ref.:201801666-33 Vår ref.: 2018000824-10/2018016181 Arkiv: N - 658 Dato: 07.11.2018 INNSPEL OM
DetaljerVår ref. 2013/1732-10. Særutskrift - BS - 93/2 - fasadeendring og bruksendring av løe - Seimsfoss - Gøril Guddal
Fellestenester Politisk sekretariat «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» Rosendalsvegen 10 5470 ROSENDAL Tel: 53483100 Fax: 53483130 Org. nr: 964 967 636 Bankgiro: 3460.07.00083 post@kvinnherad.kommune.no www. kvinnherad.kommune.no
DetaljerKor mange blir vi i Hordaland? Fylkesordførar Tom-Christer Nilsen
Kor mange blir vi i Hordaland? Fylkesordførar Tom-Christer Nilsen Verden 2050 1400 Befolkningsendring 1200 1000 800 600 400 200 0-200 5000000 BNP/Etterspørselsvirkning 4000000 3000000 2000000 1000000
DetaljerHORDALAND FYLKESKOMMUNE
HORDALAND FYLKESKOMMUNE Samferdselsavdelinga Prosjektskisse Dato: 28. november 2006 - moglege ekspansjonsområde for Bergen hamn 1. Innleiing Arkivsak: 200506752-13/JOJA Arkivnr.: 824 Hamneplan for Hordaland
DetaljerDETALJREGULERING GNR/BNR 57/555 M.FL., SNIKKERSVINGEN - 1. GONGSHANDSAMING
Arkivref: 2011/3500-8915/2016 Saksh.: Merete Refstie Hageberg Saksnr Utval Møtedato 20/16 Forvaltningsstyret 12.05.2016 DETALJREGULERING GNR/BNR 57/555 M.FL., SNIKKERSVINGEN - 1. GONGSHANDSAMING Framlegg
DetaljerSTYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Førde HF
STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Førde HF DATO: 19.09.2018 SAKSHANDSAMAR: Arve Varden/ Helge Robert Midtbø SAKA GJELD: Løysing for kontorarbeidsplassar i Helse Førde ARKIVSAK: 2018/3310
DetaljerPLANPROGRAM. Plan for fysisk aktivitet, idrett, friluftsliv og folkehelse Balestrand kommune Leikanger kommune Sogndal kommune
PLANPROGRAM Plan for fysisk aktivitet, idrett, friluftsliv og folkehelse 2019-2022 Balestrand kommune Leikanger kommune FØREORD Balestrand, Leikanger og startar med dette opp arbeidet med å lage til felles
DetaljerSakspapir. SAKSGANG Utval Møtedato Saknr Utval for Drift og Samfunnsutvikling (UDS) /19
Sakspapir SAKSGANG Utval Møtedato Saknr Utval for Drift og Samfunnsutvikling (UDS) 12.09.2019 098/19 Arkiv: FA - L13, KOM - 1259, PLANID - 20190003, PLANNAVN - Arseta sør Sakshandsamar: Sven Selås Kallevik
DetaljerSakspapir. SAKSGANG Utval Møtedato Saknr Utval for Drift og Samfunnsutvikling (UDS) /18 Kommunestyret (KS)
Sakspapir SAKSGANG Utval Møtedato Saknr Utval for Drift og Samfunnsutvikling (UDS) 31.05.2018 062/18 Kommunestyret (KS) 13.06.2018 044/18 Arkiv: GBNR - 53/145, FA - L13, HistSak - 08/649, KOM - 1259, PLANID
DetaljerKonsekvensanalyse. Vegomlegging Etnesjøen. Juni 2011. AUD-rapport nr. 12-11
Konsekvensanalyse Vegomlegging Etnesjøen Juni 2011 AUD-rapport nr. 12-11 Utgivar: Hordaland fylkeskommune, Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) http://www.hordaland.no/aud Tittel: Konsekvensanalyse
DetaljerBERGEN KOMMUNE- FANA BYDEL- REGULERINGSPLAN FOR SKJOLDNES - MOTSEGN TIL INNGREP VED TROLDHAUGEN
HORDALAND FYLKESKOMMUNE Strategi- og næringsavdelinga Seksjon for kommunesamarbeid Arkivsak 200407511-12 Arkivnr. 714 Saksh. Rødseth, Marit Ekerhovd, Per Morten Saksgang Kultur- og ressursutvalet Fylkesutvalet
DetaljerSaksframlegg. Saksnr Utvalg Type Dato 008/18 Plan- og. PS samfunnsutvalet 015/18 Bystyret PS
Saksframlegg Saksnr Utvalg Type Dato 008/18 Plan- og PS 06.03.2018 samfunnsutvalet 015/18 Bystyret PS 24.04.2018 Sakshandsamar Arkiv ArkivsakID Heidi Dyrøy ARP - 20150107, K2 - L12 15/1503 Privat detaljreguleringsplan
DetaljerUndersøking om Regionalt forskingsfond Vestlandet si ordning med kvalifiseringsstøtte.
Undersøking om Regionalt forskingsfond Vestlandet si ordning med kvalifiseringsstøtte. AUD-rapport 09-17 Tittel: Undersøking om Regionalt forskingsfond Vestlandet si ordning med kvalifiseringsstøtte AUD-rapport
Detaljer1 Allment Det regulerte området, som er synt på planen med grenseline, skal nyttast til: 2 Byggjeområde for frittliggande småhusbustader, FS01-07
Privat forslag til reguleringsplan ANGELTVEIT VEST Gnr/Bnr - 23/ 4 og 6 m.fl. Fjell Kommune FØRESEGNER 1 Allment Det regulerte området, som er synt på planen med grenseline, skal nyttast til: I II III
DetaljerAUD-rapport Endring i billettinntekt ved nytt ungdomsbillettområde. Metode for automatisert berekning av ungdomsbillettområde.
AUD-rapport 08-18 Endring i billettinntekt ved nytt ungdomsbillettområde Metode for automatisert berekning av ungdomsbillettområde. OM RAPPORTEN Ansvarleg avdeling/eining: Torbjørn Eidsheim Bøe, Gis-koordinator/seniorrådgjevar.
DetaljerUllensvang herad Sakspapir
Ullensvang herad Sakspapir SAKSGANG Styre, utval, del. vedtaksmynde. Møtedato Saksnr Sakshands. Heradsstyret 13.10.2008 100/08 JORO Formannskapet 13.10.2008 134/08 JORO Eldrerådet 21.01.2010 005/10 JORO
DetaljerVår saksbehandlar: Direkte telefonnr.: Dykkar dato: Dykkar referanse: Aud Gunn Løklingholm
Sak nr D- Vår dato: Vår referanse: 20.04.2016 2016/183-5049589/2016 Vår saksbehandlar: Direkte telefonnr.: Dykkar dato: Dykkar referanse: Aud Gunn Løklingholm 53423063 Gøtz AS v/martin Gøtz SVAR PÅ SØKNAD
DetaljerHandlingsprogram 2014, Regional plan for museum 2011-2015
KULTUR- OG IDRETTSAVDELINGA Arkivnr: 2014/276-1 Saksbehandlar: Elisabeth Bjørsvik Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Kultur- og ressursutvalet 21.01.2014 Fylkesutvalet 30.01.2014 Fylkestinget
DetaljerETNE KOMMUNE SAKSUTGREIING
ETNE KOMMUNE SAKSUTGREIING Utval Møtedato Saknr Saksh. Komite Natur 26.05.2005 069/05 OIV Komite Natur 17.11.2005 133/05 OIV Kommunestyre 13.12.2005 067/05 OIV Sakshandsamar: Odd Inge Vestbø Arkiv: Reg-089
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Gunnar Wangen Arkivsak: 2014/2336 Løpenr.: 1523/2015. Utvalsaksnr. Utval Møtedato Ørsta formannskap
ØRSTA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Gunnar Wangen Arkivsak: 2014/2336 Løpenr.: 1523/2015 Utvalsaksnr. Utval Møtedato Ørsta formannskap Saka gjeld: LENGING AV TORVMYRVEGEN - ALTERNATIV TRASE TILRÅDING
DetaljerB.TARBERG AS Graving Sprenging Transport Planlegging Byggsøk Rådgiving
B.TARBERG AS Graving Sprenging Transport Planlegging Byggsøk Rådgiving Herøy kommune Utviklingsavdelinga Postboks 274 6099 Fosnavåg postmottak@heroy.kommune.no 09.10.2017 Vår referanse: 2016-63 SØKNAD
DetaljerPLANPROGRAM. Detaljreguleringsplan Smedstad gbnr 22/30, 52, 214 Førde kommune. Planoppstart
PLANPROGRAM Detaljreguleringsplan Smedstad gbnr 22/30, 52, 214 Sist rev. 09.10.2014 Planprogram Smedstad gbnr 22/30, 52, 214, planid 143220120001 Dato Sakshandsamar Kontrollert av Status Oppdragsgjevar
DetaljerSaksframlegg. Saksnr Utvalg Type Dato 029/15 Plan- og Miljøutvalet PS 26.05.2015 032/15 Bystyret PS 09.06.2015
Saksframlegg Saksnr Utvalg Type Dato 029/15 Plan- og Miljøutvalet PS 26.05.2015 032/15 Bystyret PS 09.06.2015 Sakshandsamar Arkiv ArkivsakID Kjell Aage Udberg ARP - 20120109, K2 - L12 12/2108 Privat detaljreguleringsplan
DetaljerSAKSFRAMLEGG EIGEDOMSSKATT - ORIENTERING. Saksbehandlar: Magne Værholm Arkiv: 232 Arkivsaksnr.: 05/00651
SAKSFRAMLEGG Saksbehandlar: Magne Værholm Arkiv: 232 Arkivsaksnr.: 05/00651 EIGEDOMSSKATT - ORIENTERING Ordføraren si innstilling: ::: Sett inn innstillingen under denne linja ::: Sett inn innstillingen
DetaljerSamhandlingskonferansen 2015 Regional plan for folkehelse. Regional plan for folkehelse 2015-2019
Samhandlingskonferansen 2015 Regional plan for folkehelse Fylkesdirektør Svein Arne Skuggen Hoff Sogn og Fjordane fylkeskommune Regional plan for folkehelse 2015-2019 Fylkesdirektør Svein Arne Skuggen
DetaljerHandlingsprogram Utviklingsplan Gol tettstad Kommunedelplan Gol tettstad 2006-2016 Vedteke av Kommunestyre i K-sak 46/06
Handlingsprogram Utviklingsplan Gol tettstad Kommunedelplan Gol tettstad 2006-2016 Vedteke av Kommunestyre i K-sak 46/06 INNHALDSLISTE: 1. INNLEIING:...FEIL! BOKMERKE ER IKKE DEFINERT. 2. GJENNOMFØRINGSORGANISASJON:...FEIL!
DetaljerRiksregulativet for ferjetakstar - høyring
Ansvarleg sakshandsamar sign. for utført handling: Saka er godkjend av fylkesrådmannen: Dokumentoversyn: Tal prenta vedlegg: * Tal uprenta vedlegg: * Riksregulativet for ferjetakstar - høyring Fylkesrådmannen
DetaljerNY SKULE I ÅSANE. UTBYGGINGSAVTALE I SAMBAND MED REGULERINGSPLAN.
HORDALAND FYLKESKOMMUNE Økonomiavdelinga Eigedomsseksjonen Arkivsak 201002106-7 Arkivnr. 171 Saksh. Haavardtun, Helge Saksgang Møtedato Fylkesutvalet 31.01.2013 NY SKULE I ÅSANE. UTBYGGINGSAVTALE I SAMBAND
DetaljerBompengepakken Stord vestside - søknad om forlenga innkrevingsperiode
SAMFERDSELSAVDELINGA Arkivnr: 2014/11966-7 Saksbehandlar: Bjørn Inge Midtgård Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Samferdselsutvalet 13.05.2014 Fylkesutvalet 20.05.2014 Fylkestinget 11.06.2014
DetaljerTalet på bedrifter innan eigedom har auka særleg sterkt i nokre av regionane rundt Bergen.
Endringar i talet på bedrifter i Hordaland Fleire bedrifter med tilsette Talet på bedrifter i Hordaland auka 2002-2005 med 7 %. I same periode har talet på bedrifter med tilsette auka med 4,5 %. Auken
DetaljerSAKSDOKUMENT. Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet
Fjell kommune Arkiv: Saksmappe: 2014/2350-21542/2014 Sakshandsamar: Grethe Bergsvik Dato: 09.10.2014 SAKSDOKUMENT Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet Drøftingssak - Eigarskapsmelding 2015 Samandrag
DetaljerSaksgang Møtedato Saksnr. Formannskapet 08.06.2010 039/10 Bystyret 15.06.2010 050/10. Arkiv: K1- Objekt:
FLORA KOMMUNE Saksgang Møtedato Saksnr. Formannskapet 08.06.2010 039/10 Bystyret 15.06.2010 050/10 Sakshandsamar: Terje Heggheim Arkiv: K1- Objekt: Arkivsaknr 10/1048 TILRETTELEGGING FOR NÆRINGSAREAL Kva
DetaljerETNE KOMMUNE SAKSUTGREIING
ETNE KOMMUNE SAKSUTGREIING Utval Møtedato Saknr Saksh. Styringsgruppe for kommuneplanarbeid 03.01.2011 001/11 ANB Styringsgruppe for kommuneplanarbeid 22.02.2011 005/11 ANB Sakshandsamar: Annbjørg Bue
DetaljerPrivat reguleringsplan Mevold bustadfelt - Eigengodkjenning
Aukra kommune Arkivsak: 2012/32-39 Arkiv: L12 Saksbeh: Svein Rune Notøy Dato: 14.01.2015 Saksframlegg Utv.saksnr Utval Møtedato 7/15 Drift og arealutvalet 21.01.2015 8/15 Kommunestyret 12.02.2015 Privat
DetaljerSaksutgreiinga ligg ved. Faktura på gebyr vert sendt Rune Grønnevik i eigen sending.
Sak nr D- Vår dato: Vår referanse: 18.11.2015 2015/1604-50426826/2015 Vår saksbehandlar: Direkte telefonnr.: Dykkar dato: Dykkar referanse: Linda Djuvik 53423156 Planlegg Bømlo AS SVAR PÅ SØKNAD OM OPPSTART
Detaljer