Evaluering av PC-ordningen i Nord-Trøndelag fylkeskommune. Mars 2013

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Evaluering av PC-ordningen i Nord-Trøndelag fylkeskommune. Mars 2013"

Transkript

1 Evaluering av PC-ordningen i Nord-Trøndelag fylkeskommune Mars

2 Innledning PC-ordningen i Nord-Trøndelag fylkeskommune er i all hovedsak en videreføring av den opprinnelige Strategisk plan for digital kompetanse fra desember 2005 (FT-sak 05/86). En evaluering av ordningen ble gjennomført i 2010 (FT-sak 10/08). NTFK var en av de første fylkeskommunene med en PC-ordning med bærbart datautstyr for elever. Ordningen innbefatter at alle elever i videregående opplæring disponerer en fylkeskommunalt eid PC i den tiden de er elever ved en av de videregående skolene i NTFK. Prinsippet er at ordningen skal være lik for alle elever samtidig som den skal være hensiktsmessig å håndtere og organisere for skolene. Som en konsekvens av dette får alle elever samme type maskin, uavhengig av skole og utdanningsprogram. Unntaket fra denne regelen er elever som går på utdanningsprogram for medier og kommunikasjon. Etter en debatt om maskinvarevalg vedtok Fylkesutdanningssjefen fra skolestart 2009 at elever og lærere på MK skal bruke Mac. Gratisprinsippet i videregående opplæring stadfester at all videregående opplæring skal være gratis for eleven. Ordningen er derfor delvis finansiert gjennom bevilgninger fra fylkeskommunen og delvis gjennom at elevenes minste ikke-behovsprøvde stipendandel fra Statens lånekasse for utdanning kreves inn som egenandel. For skoleåret utgjør denne stipendandelen kr 910,-. Elever på MK får tilbud om å benytte Mac mot at de betaler dobbel egenandel. Årsaken til dette er at Macer er langt dyrere i innkjøp for fylkeskommunen enn de PC-ene som andre elever benytter. En viktig side ved PC-ordningen er at den innbefatter garanti- og forsikringsordninger for maskinvareparken. Dette er en vesentlig del av begrunnelsen for at PCene ikke bør være eid av eleven selv, for garanti og forsikring organisert av fylkeskommunen betinger at fylkeskommunen også har eierskap i utstyret. «Next business day»-betingelser for garanti og forsikring innebærer at eleven får lånemaskin hvis deres egen PC må repareres, og at alle reparasjoner påbegynnes dagen etter at en reparasjonssak er meldt inn til leverandøren. Reparasjonssaker som ikke er garantisaker medfører en egenandel for eleven på kr 500,- per skade. Ved tap av PC, inkludert tyveri, belastes eleven med en egenandel på kr 2000,-. PC-ordningen i NTFK innebærer at elever og ansatte har tilgang til nett på alle fylkeskommunalt eide bygg. Nett-tilgangen er delt i tre adskilte nett: ELEV-nett for alle elever, ADMIN-nett for alle ansatte og GJESTE-nett for besøkende og for tilgang via ikke-registrerte enheter som brukes av elever og ansatte i fylkeskommunen (f. eks. mobiltelefoner og nettbrett). Per i dag er kapasiteten 200 MB på Steinkjer videregående, 100 MB på de andre store skolene og 50 på de minste. I tråd med utvikling av streamingtjenester opplever vi imidlertid utfordringer knyttet til nettkapasiteten, og har derfor blitt tvunget til å stenge vekk visse tjenester som f.eks. Netflix. Det viktigste med en PC-ordning er ikke maskintype eller -modell, men hvilket innhold som ligger på PCen. I NTFK benyttes verktøyet System Center Configuration Manager (SCCM) for brukertilpasset programvareutrulling over trådløsnettet. SCCM lar oss rulle ut den programvaren en elev eller ansatt har behov for på det utdanningsprogrammet vedkommende tilhører. I praksis betyr dette at en elev eller ansatt på byggfag har en annen programvareportefølje på PCen sin enn en som tilhører elektro eller studiespesialisering. Hvis eleven bytter utdanningsprogram eller læreren begynner å undervise i et nytt fag registreres dette i det skoleadministrative systemet. Om endringen innebærer behov for annen programvare rulles denne automatisk ut til brukerens PC over trådløsnettet. 2

3 IT-funksjonen i NTFK består av rundt 20 ansatte på de videregående skolene og tolv ansatte på sentral IT på Fylkets hus. Selv om IT-ansatte på skolene sorterer under rektor og de ansatte på Fylkets hus under IT-sjefen er IT-funksjonen i stor grad konsernorganisert når det gjelder fordeling av arbeidsoppgaver. Trådløs programvareutrulling ble tatt i bruk i 2009, og innebar noe endrede arbeidsoppgaver for ITansatte på skolene. Tidligere var programvareoppdatering for brukerne en vesentlig del av arbeidsoppgavene. Etter som stadig flere av tjenestene har blitt sentralisert har IT-funksjonen måttet tilpasse seg og arbeide mer teambasert. Det er derfor ikke slik at IT på skolene bare driver med førstelinjesupport, de er også involvert i fellesoppgaver som f. eks. nettverksdrift, brukeradministrasjon og innkjøpsordninger. I tillegg til programvare er digitale læringsressurser en vesentlig del av innholdet på PCene. Nasjonal Digital LæringsArena (NDLA) er fylkeskommunenes ordning for fritt tilgjengelige digitale læringsressurser for fag i videregående opplæring. Per i dag ligger i underkant av 40 fag i videregående gratis tilgjengelig på nett, og det jobbes kontinuerlig med å utvide fagporteføljen. PC-ordningen omfatter i tillegg til infrastruktur og maskinvare også pedagogisk bruk av IKT og kompetanseheving for elever og ansatte. Helt fra starten av prosjekt digital kompetanse, som var en prosjektorganisering forankret i Strategisk plan for digital kompetanse, har det gått et hovedskille mellom den IKT-relaterte og den pedagogiske delen av ordningen. Denne evalueringen vil utelukkende dreie seg om IKT-delen av ordningen, det vil si maskinvare og infrastruktur, og de tekniske og organisatoriske løsningene som er valgt for å tilrettelegge disse. Hensikten med evalueringen er å oppsummere erfaringer og opplevelser av ordningen slik den har fungert frem til i dag, og trekke opp veien videre for elev-pc-ordningen i en fremtidsrettet kontekst. Drøfting Utfordringer og behov PC-ordningen i NTFK er politisk forankret gjennom FT-sak 05/86 og 10/08. Utviklingen på det digitale området går fort, og en treårssyklus for evaluering av ordningen er derfor nødvendig. Siden evalueringen i 2010 har det skjedd endringer både i behov og forventninger hos brukerne av de fylkeskommunale IT-tjenestene. Stabil nettilgang har blitt en selvfølge, og nedetid på systemer og tjenester møter stadig mindre forståelse hos brukerne. Brukerne har i større grad enn ved oppstarten i 2006 tilgang til eget/privat utstyr, og mange benytter flere private enheter (PC, nettbrett og mobil) i tillegg til den PC-en de disponerer via fylkeskommunens systemer. Et viktig argument for å løfte fram denne saken nå er at utviklingen på IT-siden går i retning nye løsninger. Begrep som BYOD (Bring Your Own Device, dvs. at brukeren benytter sin egen private enhet i jobb- eller opplæringssammenheng) og CYOD (Choose Your Own Device, dvs at brukeren får velge en enhet som er spesielt tilpasset de arbeidsoppgavene vedkommende skal utføre) beskriver retninger som både en del private og offentlige arbeidsgivere og skoleeiere velger å tilgjengeliggjøre IT-verktøy for brukerne sine på. En gjennomgang av hvilke løsninger andre fylkeskommuner har valgt kommer nedenfor. 3

4 Samtidig med denne utviklingen møter utdanningssektoren utfordringer knyttet til å ta ned kostnadsnivået i sektoren i tråd med både en negativ elevtallsutvikling og et mindre økonomisk handlingsrom. Tett knyttet opp mot hvilke IT-løsninger som velges for elever og lærlinger er bemanningssituasjonen for IT-personell på skolene. Dagens løsninger med sentral programvareutrulling og fylkeskommunalt ansvar for drift og vedlikehold av alle elevmaskiner gir en stabil driftssituasjon med mindre behov for førstelinjesupport på skolene. Hvis elevene selv skal ha ansvar for anskaffelse, drift og vedlikehold må det påregnes økt behov for førstelinjesupport på IT på de videregående skolene. Selv om elevene prinsipielt har ansvar for å holde maskinene i orden selv, må vi likevel regne med at mange elever trenger hjelp og veiledning når de skal installere programvare og sørge for at PC-en er oppdatert til en hver tid. Hovedspørsmålet i denne saken som i alle saker som handler om opplæring er dette: Hva vil føre til best læring for elever og lærlinger i Nord-Trøndelag fylkeskommune? Erfaringer For å finne ståsted for elev-pc-ordningen i NTFK har det, etter skolestart 2012, blitt gjennomført evaluering av ordningen på flere nivå. Pedagoger og ledere Høsten 2012 ble det opprette en evalueringsgruppe for PC-ordningen bestående av pedagogisk ansatte (pedagoger og ledelse) på skolene. Gruppa besto av åtte deltakere fra seks ulike skoler, og brukte tre hele dager på å jobbe med ønsker og mulige løsninger for digital kompetanse-området generelt og PC-ordningen spesielt. Mandatet til gruppa var at de skulle være rådgivende for videre utvikling av PC-ordningen og digital kompetanse i NTFK. De meste tydelige tilbakemeldingene fra evalueringsgruppa var at: IT-systemene som utdanningssektoren i NTFK benytter, oppfattes som stabile og driftssikre Det at alle elever har en fungerende PC, med all nødvendig programvare installert, er en suksessfaktor for god klasseromspraksis IT-ansatte IT-ansatte i NTFK har bred erfaring med PC-ordning for elever. De har prøvd ut flere typer organisering: 2006/07 med en blanding av privateide og fylkeskommunalt anskaffede, leasede maskiner. 2007/08 med fylkeskommunalt eide PC-er der eleven hadde lokale adminrettigheter og kunne installere programvare selv. 2008/2009 fram til i dag der fylkeskommunen har alt ansvar for innhold på maskinene. Elevene har ikke adminrettigheter, men kan installere programvare de ønsker i tillegg til det de trenger på skolen fra et programvarebibliotek som er tilrettelagt for sikker og enkel installasjon. To ganger i året arrangeres samling for alle IT-ansatte i NTFK. På årets samling var evaluering av elev- PC-ordningen sentral. IT-ansatte ble spurt om hva de syntes var det beste med dagens løsning, og hva de ønsket å endre. Svarene fordelte seg som i figuren nedenfor: 4

5 Beholde som i dag Ansatte og elever skal ikke ha administratorrettighet på maskinene Full kontroll på PCene: Vi har aldri hatt så stabile løsninger som nå. Et system som er ensartet og enkelt å administrere NTFK eier PC-ene og AVGO bestemmer modellutvalg Endre Ingenting Vi behøver nytt system for fakturering og inventarregistrering Det er like mye arbeid med de ca 300 Mac ene vi har i systemet som med 5000 PCer Burde kjøpe SSD 1 -disk til elevene. De aller fleste reparasjonene er i dag bytte av harddisk. Tre års garanti og forsikring Elever For å la elevene evaluere PC-ordningen ble det laget tilleggsspørsmål i 2013-versjonen av Elevundersøkelsen. Elevene svarte slik: Figuren ovenfor viser alle spørsmålene som gjaldt PC-ordningen samlet. Nedenfor følger en gjennomgang av og kommentar til hvert enkelt spørsmål. 40% 30% Velge dyrere maskin? 20% 10% 0% Ja Nei Vet ikke 1 Solid State Drive er en disk som er raskere i oppstart og tåler mer støt. Til gjengjeld fordyrer den PC-en med ca 500 kr. 5

6 Gratisprinsippet i videregående opplæring gir åpning for at fylkeskommunene kan la elevene selv velge å kjøpe seg opp til en dyrere modell enn den PC-en fylkeskommunen tilbyr til alle elever. Forutsetningen er at det finnes en grunnmodell der kostnaden for eleven ikke overstiger minste ikkebehovsprøvde stipendandel fra Statens Lånekasse for utdanning (for skoleåret kr 910,-). Figuren ovenfor viser at svarene fordeler seg likt på de tre alternativene «ja», «nei» og «vet ikke». I praksis betyr dette antakelig at elevene ikke har noe klart ståsted i forhold til om de ønsker å bruke av egne penger på å skaffe seg en dyrere PC til skolebruk. 100% 80% 60% 40% 20% 0% Fylkeseid eller privat PC? Egen PC FK-PC Spørsmål 2 i figuren ovenfor er relatert til en mulig BYOD-løsning, altså at eleven kan tilbys å benytte privat PC i skolesammenheng. Som vi ser vil ca. 20 % av elevene gjerne vil benytte privat PC, mens 80 % ønsker at fylkeskommunen skal skaffe til veie PC for eleven. 50% 40% 30% 20% 10% 0% Fornøyd med dagens ordning? Svært fornøyd fornøyd verken fornøyd eller misfornøyd misfornøyd svært misfornøyd Det tredje spørsmålet handler om hvor fornøyd elevene er med dagens PC-ordning. I overkant av 65 % av elevene er enten svært fornøyd eller fornøyd med dagens ordning. Cirka 20 % er verken misfornøyd eller fornøyd, mens nesten 12 % er misfornøyd eller svært misfornøyd. 40% 35% 30% 25% 20% 15% 10% 5% 0% Viktig med valgmuligheter? I svært stor grad I stor grad I noen grad I liten grad Ikke i det hele tatt 6

7 Fjerde og siste spørsmål dreier seg om hvor viktig elevene synes det er å kunne velge mellom flere PC-modeller. Her svarer 60 % av elevene at de vektlegger dette i svært stor eller stor grad. Ca 25 % synes dette i noen grad er viktig, mens ca. 15 % ikke synes dette er noen viktig sak. Oppsummering Alt i alt ser det ut til at brukerne våre er fornøyd med de løsningene som er valgt for elev-pcordningen i NTFK. Elevene ønsker imidlertid større valgfrihet knyttet til valg av modell, selv om de ønsker at fylkeskommunen fortsatt skal eie, skaffe til veie og ta ansvar for drift og vedlikehold av elev-pc-ene. De tre brukergruppenes (pedagogisk ansatte, elever og IT-ansatte) ønsker er sammenfallende på flere områder. De er enige om at dagens løsning med fylkeskommunalt eide elev-pc-er gir en stabilitet og driftssikkerhet, som de ikke ønsker å endre på. I praksis betyr dette altså at fylkeskommunen sentralt tar ansvar for innkjøp, modellvalg, programvareutrulling og service og support. De pedagogisk ansatte og elevene ønsker imidlertid, i motsetning til IT-ansatte, større valgfrihet med hensyn til modellvalg. Her er det imidlertid viktig å se på HVEM som skal velge modell. Når ansatte snakker om valgfrihet betyr dette at eleven skal få en PC som er tilpasset det utdanningsprogrammet eleven går på. Når elever snakker om valgfrihet mener de at de skal kunne foreta et individuelt valg av PC, eventuelt ut fra et modellutvalg som er definert sentralt. IT-ansatte sin holdning til dette er at større valgfrihet vil si større ressursbruk og mer komplisert system for håndtering av PCene. Mulige løsninger For skoleåret har alle fylkeskommunene i Norge en eller annen ordning for elev-pc. De aller fleste av fylkeskommunene har valgt liknende løsninger som Nord-Trøndelag. Dette vil i praksis si at fylkeskommunen tar ansvar for innkjøp, innhold, forsikring, service og support. I all hovedsak velger fylkeskommunene også i samme modellsegment, selv om det finnes forskjeller her. Akershus fylkeskommune kjøpte for eksempel en mer stabil disk (Solid State Drive eller SSD) som de siste to-tre årene har kommet som en mer stabil og rask erstatter for den tradisjonelle harddisken. Siden harddiskfeil er den klart mest utbredte feiltypen på elev-pc-er har dette ført til langt færre servicesaker i Akershus enn i de andre fylkeskommunene. NTFK har de siste to årene, som eneste fylkeskommune, valgt å kryptere harddisken på PCen til både elever og ansatte. Dette hindrer at sensitive data fra ansattes harddisker kommer på avveie, samtidig som det avverger elever fra å skaffe seg administratortilgang på PCen. Skoleåret kjøpte NTFK dessuten en noe mer påkostet elev-pc enn de andre fylkeskommunene. Dette har ført til at antallet servicesaker har gått noe ned, og kan sannsynligvis også kobles til de gode resultatene når det gjelder PC-ordningen fra Elevundersøkelsen. Noen fylkeskommuner skiller seg imidlertid ut med ordninger som ikke legger fylkeskommunalt eierskap av PCen til grunn for ordningen. Rogaland og Møre og Romsdal har hatt en slik ordning i flere år, og i løpet av inneværende skoleår har også Akershus og Hedmark vedtatt liknende løsninger. Løsningen som disse fylkeskommunene har valgt går ut på at eleven selv har ansvar for å skaffe til veie en PC når de starter på Vg1. Dette kan de gjøre via to alternativer: 7

8 Alternativ 1 Alternativ 2 Bruke PC som de skaffer til veie selv Kan ombestemme seg og bestille maskin fra fylkeskommunen fram til en gitt dato i Vg1, vanligvis ca 1. oktober Kjøpe maskin via fylkeskommunalt framforhandlede avtaler Kan velge mellom fire modeller av ulik type og pris (også mac) Inkluderer service og support For begge alternativene understrekes det at eleven selv har ansvar for å stille med en bærbar PC og holde denne i orden, og det er ingen sentrale systemer som sørger for at alle elever faktisk disponerer en maskin. En utfordring ved det systemet som benyttes i Hordaland er at maskinene må bestilles fra leverandør i svært god tid før skolestart det vil si lenge før eleven vet om eller hvor hun har fått skoleplass. Dette betyr i praksis at vurderingene omkring hvilken modell eleven ønsker å bruke ikke nødvendigvis harmonerer med det utdanningsprogrammet hun til slutt blir tatt inn på. Siden denne ordningen nylig er vedtatt i Fylkestinget i Hordaland vil den ikke trå i kraft før ved skolestart 2013, og vi har dermed ikke erfaringer med hvordan den vil fungere i praksis. Møre og Romsdal er relativt lik den som er skissert ovenfor. De skiller seg imidlertid ut ved at elever som kjøper egen PC får tildelt et stipend, i tillegg til Lånekassens utstyrsstipend, som de kan bruke til å skaffe egen maskin. De resterende fylkeskommunene har ordninger som likner ganske mye på Nord-Trøndelag sin. NTFK var tidlig ute i elev-pc-sammenheng, og flere av de fylkeskommunene som tidligere ga elevene anledning til å benytte private maskiner, har etter hvert gått over til å kreve at PC-en som benyttes i skolesammenheng skal være fylkeskommunalt eid. Overgangen fra privateid til fylkeskommunalt eid maskin gjelder også NTFK. Det første året elevene i NTFK hadde bærbare maskiner kunne de selv velge om de ville benytte privat maskin eller lease en PC fra fylkeskommunen. Dette var i , og altså før loven om rett til gratis videregående opplæring. Dette første året med PC-ordning for alle elever i videregående opplæring var PC-ene altså fullfinansiert av elevene. Dette gjorde det rimelig å tillate at elever som allerede disponerte en brukbar PC fikk anledning til å benytte denne på skolen. Erfaringene fra dette første året var imidlertid at de privateide PC-ene svært ofte var ute av drift. Når privateide PC-er gikk i stykker, var reparasjonstiden lang, og hvis reparasjonen innebar utgifter var dette noe som eleven ikke alltid prioriterte. Til sammen førte dette med seg at IT-ansatte på skolene brukte svært mye tid på brukerstøtte for de elevene som brukte private maskiner. Det er rimelig å anta at det er en forskjell i standard kvalitet på 16-åringers private datautstyr i 2006 og Hvis en velger å slippe privateide maskiner inn i nettverket igjen vil dette likevel få noen konsekvenser. IT-ansatte på skolene vil sannsynligvis måtte bruke mer tid på brukerstøtte når elevene får ansvar for å legge inn programvare og finne skytjenester selv. Alternative framtidige løsninger for NTFK I det følgende skisseres tre alternative løsninger for NTFK. Løsningene kalles «dagens løsning», «flex» og «full flex», og tar hensyn til konsekvenser for infrastruktur, bemanning, økonomi og elever. 8

9 I økonomiberegningen som følger på side 9 er det lagt inn som forutsetning at fylkeskommunen fortsetter å legge inn et tilsvarende beløp i maskinvare som i dagens løsning. Dette er nødvendig for å sikre tilstrekkelig kvalitet på maskinvaren selv om eleven skal velge modell selv. Standard: Videreføring av dagens løsning Sett fra et økonomisk og administrativt ståsted, er den største fordelen med å videreføre dagens løsning at den er fullstendig transparent: Eleven beholder samme PC gjennom hele utdanningsløpet, uavhengig av om hun bytter skole eller utdanningsløp. Når alle elever på samme trinn har samme modell er det aldri noe problem å skaffe erstatningsmaskiner hvis noen trenger det, eller samme modell til nye elever som kommer til i Vg2. Siden den samme modellen også benyttes som ansattmaskin er det enkelt å legge til rette for optimal utnyttelse av maskinparken. Valgfrihet innenfor driftssikre rammer: Flex Flex-alternativet er basert på at fylkeskommunen fortsatt er eier av PC-ene som elevene disponerer. Forskjellen består i at det tilbys flere modeller, slik at eleven kan velge å kjøpe seg opp fra en grunnmodell. Et slikt system betyr at innkjøp av maskiner vil koste det samme for fylkeskommunen, for hvis eleven velger å kjøpe seg opp må eleven selv dekke mellomlegget. Noe av bakgrunnen for at flex-alternativet er ønskelig fra elevståsted er at en del elever ønsker å benytte Mac. Per i dag er det bare elever på utdanningsprogram for medier og kommunikasjon som benytter denne typen PC, og IT-faglig kompetanse for dette systemet er begrenset til de fire skolene som har MK i dag. En faktor som strengt tatt ikke hørere hjemme i elev-pc-diskusjonen, men som vil bidra til å komplisere flex-løsningen, er at ansatte på flere utdanningsprogram allerede ønsker å bruke Mac. Hvis vi åpner for elevene vil det være vanskelig å argumentere for at ansatte ikke skal kunne bruke Mac-maskiner. Disse er dyrere i innkjøp, og vil derfor kreve høyere budsjett for IT-utstyr på skolene. I praksis betyr dette altså økte kostnader i sektoren ut over det som er tatt med i beregningene nedenfor. Diskusjonen omkring «PC eller Mac» i NTFK har tidligere vært mye diskutert i media. Foreldre har tidligere stått fram og ment at ungene deres lærer mer hvis de får en Mac. I denne sammenhengen er det viktig å vite hva forskjellen egentlig består i. Ulikhetene mellom en Windowsmaskin og en Mac 2 består i all hovedsak i at de kjører på ulike operativsystemer. Prinsipielt kan de to maskintypene brukes til akkurat samme operasjoner, men per i dag er 90 % av all pedagogisk programvare som brukes av elever og lærere i NTFK kun tilgjengelig for Windows. Ulikheten i operativsystem får imidlertid store konsekvenser for hvordan maskinene oppfører seg i et driftsmiljø. Flex-alternativet innebærer dermed at NTFK må bygge opp infrastruktur og kompetanse for å drifte Mac, både sentralt og på de sju skolene som per i dag ikke har Mac-kompetanse. Det er vanskelig å beregne et konkret tall for ekstra utgifter forbundet med dette, men en må påregne økt behov for bemanning både på skolene og sentralt på Fylkets hus. I tillegg kommer kompetanseheving for IT-ansatte og investeringer i IT-utstyr for å ivareta drift av Mac-ene. 2 I dagligtale omtales ofte «PC og Mac» som to ulike typer datamaskin. I realiteten er disse imidlertid begge PCer (Personal Computer), og komponentene i en Mac skiller seg ikke ut fra komponentene i en hvilken som helst annen bærbar maskin. Forskjellen består i operativsystem (Mac bruker OSX) og design. 9

10 Full valgfrihet kombinert med eget ansvar: Full Flex Full flex-løsningen baserer seg på at elevene skal eie og drifte maskinene selv. Det er lagt inn som forutsetning i denne løsningen at fylkeskommunen skal legge til rette for innkjøpsordninger med flere modeller å velge mellom. Elevene kan selv velge om de vil benytte seg av de fylkeskommunalt framforhandlede løsningene, eller om de vil skaffe en PC på egen hånd. Full flex-løsningen åpner for at elevene kan ta en større del av utgiftene forbundet med anskaffelse av elev-pc. Innenfor rammene av denne løsningen kan fylkeskommunen velge å tilby en svært billig maskin til summen av 3 x utstyrsstipendet som alle elever får 3, og la elevene selv bestemme om de vil kjøpe en dyrere maskin selv. En utfordring ved denne løsningen er at mange av de private maskinene vil være ute av drift over lengre tid når de behøver å repareres. Årsaken til dette er at forbrukerkjøp ikke innebærer på stedetreparasjon neste dag, slik de fylkeskommunale innkjøpsavtalene tilbyr. Akershus fylkeskommune, som innfører denne ordningen fra skolestart 2013, har derfor estimert et behov for utlånsmaskiner som skal være tilgjengelig på skolene til 25 % av den totale elevmassen. Et annet moment ved denne ordningen er at private maskiner ikke kan gi samme kvalitet på sikkerheten på eksamen som den vi har i dag. NTFK benytter loggeprogrammet 3amiMAS for å sikre mot juks på eksamener og større prøver. Dette er en programvare som Datatilsynet ikke tillater fylkeskommunen å installere på elevenes private maskiner. En annen utfordring ved løsningen vil være innholdsdistribusjon. I dag bruker NTFK et system for trådløs utrulling av programvare. Dette betyr at alle nødvendige oppdateringer, som programvareversjoner og sikkerhetsoppdateringer, rulles trådløst ut til alle PC-er uten at brukeren merker noe til det. Hvis elevene skal eie maskinene selv betyr dette at de også må ta ansvar for programvare- og sikkerhetsoppdateringer selv. Et siste moment som må løses er lisensiert programvare. Mange av de pedagogiske programmene som bruker per i dag har lisenser bare for fylkeskommunalt eide maskiner. Såkalte utdanningslisenser er langt billigere enn private lisenser, men kan ikke benyttes på private maskiner. Dette betyr at eleven må ta en del kostnader forbundet med lisensiering selv. Den positive siden ved en slik løsning vil være at eleven lærer å ta mer ansvar for PC-en selv. Sparte utgifter til administrasjon av elev-pc-ordningen må sannsynligvis påregnes å omdisponeres til brukerstøtte på skolene når elevene skal installere programvare, drivere og sikkerhetsoppdateringer selv. 3 For skoleåret er utstyrsstipendet på kr 970,- 10

11 Konsekvenser Standard (dagens løsning) Flex Full flex Grunnprinsipp Fylkeskommunen eier PCen. Drift, vedlikehold, forsikring, programvareinstallasjon og service og support er NTFK sitt ansvar. Fylkeskommunen eier PC-en. Drift, vedlikehold, forsikring, programvareinstallasjon og service og support er NTFK sitt ansvar. Eleven eier PC-en. Drift, vedlikehold, forsikring, programvareinstallasjon og service og support er elevens eget ansvar. Beskrivelse To modeller (PC og Mac). Sentral beslutning på hvilken modell den enkelte eleven skal ha. Mulig nødvendig å utvide modellutvalg på sikt. 5-6 ulike modeller. Eleven velger modell ut fra et utvalg definert av fylkeskommunen. Kan innbefatte PC, Mac og hybrider 4 Fylkeskommunen gjør avtale med en leverandør. Eleven velger enten å bestille fra denne leverandøren eller å kjøpe privat. Prioritet I tråd med ansattes ønsker (IT, ledelse og pedagoger) Foretrukket elev-pcordning ift elevundersøkelsen IT-utviklingen går i retning av å la brukeren selv velge enhet. Utfordring Brukerne ønsker støtte fleksibilitet, elevene kan ønske seg annen modell. Bestillingsrutiner og leveringstidspunkt: Elevene må bestille selv. Tilgjengeliggjøre programvare. Behov for utlånsmaskiner. Kvalitet på eksamensavvikling. Fordel Stabil løsning: alle elever har en PC tilgjengelig til en hver tid. Økt valgfrihet for eleven innenfor en stabil, fylkeskommunalt eid løsning. Ansvarliggjøring av elevene: Nå de eier PC-en selv lærer de bedre å ta vare på den. Eleven er administrator, drifter maskinen selv og kan velge modell ut fra private behov. Kvalitet Stabilitet og driftssikkerhet høyt prioritert. Uforutsigbart om modellen eleven velger er optimal på sitt utdanningsprogram. Ansvar for eget utstyr kan gå på bekostning av tilgjengelighet og kvalitet Pedagogiske utfordringer for læreren med mange modeller? Årlig utgift innkjøp og drift elev-pc 7 mill *) 12 mill **) 7 mill ***) Økonomikolonnen nederst i tabellen skisserer fylkeskommunens utgifter forbundet med innkjøp og drift ev elev-pc-ordningen. Tallene inkluderer ikke verken programvare og digitale læringsressurser, kompetanseheving for elever og lærere, utgifter til nettilgang eller ressurser sentralt ved AVGO. 4 PC-er med touchskjerm, som eventuelt kan løsnes for å brukes som nettbrett. Foreløpig er disse enhetene kostbare i innkjøp. 11

12 *) Dagens løsning Utgiftene knyttet til dagens ordning er innkjøpskostnader for én PC for hver Vg1-elev hvert år. For skoleåret var innkjøpskostnadene kr per PC x 2270 elever, altså kr Hver elev betaler imidlertid en egenandel tilsvarende utstyrsstipendet på kr 970 (970 x 5678 (totalt elevtall) = kr Den totale utgiften for PC-kjøp er altså innkjøpskostnad ( ) minus elevenes egenandel ( ) = kr I tillegg kommer utgifter budsjettert til drift av elev- PC på skolene på kr 119 per elev per år (119 x 5678 = ). Den totale utgiften til innkjøp og drift av elev-pc på skolene i NTFK blir dermed netto innkjøpskostnad ( ) pluss driftsutgifter ( ) = kr Merk at hvis ordningen avskaffes betyr dette at inntektene fra elevenes egenandel reduseres med 1/3 hvert år i en treårsperiode, dvs med kr , slik: **) Flex Ressursbehov Oppgaver Kronebeløp 100 % ressurs sentral IT Sentral drift av Mac-systemer (klientdrift og infrastruktur) ,- 100 % ressurs fordelt på skolene Drift og brukerstøtte for Mac ,- Kompetanseheving for IT-ansatte ,- Investeringer i infrastruktur Servere, system for programvareutrulling, ,- Flex-alternativet legger til grunn at en del elever vil velge Mac hvis de får anledning til det. Fortsatt fylkeskommunal drift og eierskap krever dermed utvidet IT-bemanning. I en oppstartfase kreves dessuten kompetanseoppbygging på drift av Mac for IT-ansatte, og for bruk av Mac for pedagogene som skal bruke annen programvare. ***) Full flex I utregningene for Full flex-løsningen forutsettes at kvaliteten på utstyret som elevene bruker skal være som dagens standard. I andre fylkeskommuner som har valgt denne løsningen praktiseres dette 5 Beløpet indeksreguleres årlig 12

13 ved en fylkeskommunal stipendordning for elevene som de får i tillegg til utstyrsstipendet fra lånekassen. Erfaringstallene fra Akershus fylkeskommune viser at de stipulerer et behov for lånemaskiner tilsvarende 25 % av elevmassen. Her er det regnet med et elevtall på 6000 elever. Dette er flere elever enn NTFK har i de videregående skolene. I praksis omfatter ordningen imidlertid også lærlingene, som per i dag får med en to år gammel PC, hvor garanti- og forsikringsvilkår fortsatt er gjeldende, ut i lære. Investeringene for utlånsmaskiner er satt opp som en fireårssyklus, basert på at PC-ene skal ha en fireårig livssyklus. Dette betyr et investeringsbehov på 2,6 mill hvert år i tre år, mens det fjerde året ikke har investeringsbehov. Når elevene eier PC-ene selv betyr dette at maskinene ikke er under kontroll i den forstand at de er registrert i fylkeskommunens IT-systemer. En Full flex-løsning vil derfor i tillegg sannsynligvis generere investeringsbehov i infrastruktur som brannmur og andre systemer som skal hindre virusspredning i nettet. Konklusjon Det er behov for å tenke langsiktig med hensyn til IT-løsninger og økonomi, og NTFK står dermed overfor et veivalg i elev-pc-ordningen. I evalueringen er det skissert tre løsninger (standard, flex og full flex). Standardløsningen er en videreføring av dagens løsning. Her tar fylkeskommunen sentralt alt ansvar for drift, vedlikehold, innhold og modellvalg. Her er det viktig å understreke at elev-pc-løsningen ikke fungerer som en statisk og evigvarende løsning. Flex-alternativet gir eleven større valgfrihet samtidig som fylkeskommunen fortsatt tar ansvar for drift og vedlikehold av maskinparken. Dette er en løsning som gir eleven anledning til å velge mellom flere ulike maskintyper og operativsystem, og som dermed gir større driftsmessige kostnader. Dette er en løsning som mange elever ønsker seg, men som vil gi større utgifter for fylkeskommunen. Full flex-løsningen gir eleven full valgfrihet når det gjelder enhet. Samtidig må eleven selv ta ansvar for å drifte maskina. Økt valgfrihet er i tråd med elevenes ønsker, men i strid med at 80 % av elevene ønsker at fylkeskommunen skal skaffe IT-utstyr til bruk på skolen for dem. Økonomisk vil løsningen sannsynligvis komme omtrent likt ut som dagens elev-pc-ordning. 13

Private elev-pc-er - «BYOD»

Private elev-pc-er - «BYOD» Private elev-pc-er - «BYOD» framtidas løsning også i Oppland? 22.08.13 Helge Rabbås, IT-koordinator Dagens ordning for elev-pc-er i Oppland Forsøk med elev-pc startet høst 2006 blanding private PC-er og

Detaljer

BYOD - Bring Your Own Device

BYOD - Bring Your Own Device ekommune BYOD - Bring Your Own Device Eva Mjøvik, Senter for IKT i Utdanningen Bengt Jacobsen, Akershus fylkeskommune Økende trend: Elever i alle aldre eier og har tilgang til privateide PC, nettbrett

Detaljer

RAPPORT. Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen. September 2008 Vest-Agder fylkeskommune

RAPPORT. Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen. September 2008 Vest-Agder fylkeskommune RAPPORT Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen September 2008 Vest-Agder fylkeskommune Bakgrunn for saken Første halvår 2005 ble det startet opp et pilotprosjekt for

Detaljer

KARTLEGGING AV SKOLENES FORHOLD TIL «BRING YOUR OWN DEVICE»

KARTLEGGING AV SKOLENES FORHOLD TIL «BRING YOUR OWN DEVICE» KARTLEGGING AV SKOLENES FORHOLD TIL «BRING YOUR OWN DEVICE» Beregnet til Senter for IKT i utdanningen Dokumenttype Rapport, versjon 1.1 Dato 1. mars 2013 SENTER FOR IKT I UTDANNINGEN KARTLEGGING AV SKOLENES

Detaljer

«Plattformprosjekt skole» - pedagogisk nett

«Plattformprosjekt skole» - pedagogisk nett -Ein tydeleg medspelar «Plattformprosjekt skole» - pedagogisk nett IT-seksjonen Agenda Hensikten med plattformprosjektet Drift av løsningen Teknologiske valg Framdriftsplan Opplæring Hva betyr plattformprosjektet

Detaljer

Nord-Trøndelag fylkeskommune

Nord-Trøndelag fylkeskommune Nord-Trøndelag fylkeskommune Erfaringer ved bruk av SCCM for håndtering av bærbare maskiner ved de videregående skoler i Nord-Trøndelag Agenda: Nord-Trøndelag fylkeskommune Historikk, bakgrunn SCCM-prosjektet

Detaljer

Strategi for IT-tjenester pa pedagogisk nett i MRFK

Strategi for IT-tjenester pa pedagogisk nett i MRFK Strategi for IT-tjenester pa pedagogisk nett i MRFK Innhold Innledning... 4 Elementer i policy for MRFK... 4 Informasjonssikkerhet... 5 Forenkling av autentisering... 6 Målrettet informasjonsflyt... 7

Detaljer

DIGITALE LÆREMIDLER I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING - OVERFØRING AV MIDLER TIL NDLA 2009

DIGITALE LÆREMIDLER I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING - OVERFØRING AV MIDLER TIL NDLA 2009 Aust-Agder fylkeskommune Dato: Arkivref: 24.03.2009 2008/2332-5900/2009 / B13 Saksframlegg Saksbehandler: Stein Kristiansen Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget Hovedsamarbeidsutvalget DIGITALE LÆREMIDLER

Detaljer

PC-leveranse, service, BYOD

PC-leveranse, service, BYOD PC-leveranse, service, BYOD Honne, 23.10.14 Helge Rabbås, IT-koordinator Hovedleveransen august 2014 Forsinkelser Manglende avemballering Manglende beskjeder fra Schenker Kompensasjon: Kontantbeløp? Utstyr?

Detaljer

Vedlagt følger administrasjonens saksutredning og protokoll fra møte 8. januar i Hoveduvalget for utdanning. Mvh

Vedlagt følger administrasjonens saksutredning og protokoll fra møte 8. januar i Hoveduvalget for utdanning. Mvh file:///h /Konvertering%20til%20pdf/200607592_Vestfold1.htm Fra: Per Arild Nord [perno@vfk.no] Sendt: 15. januar 2007 14:32 Til: Postmottak KD Emne: Høring - forslag vedr. lovfesting av skoleeieres ansvar

Detaljer

IKT strategi for grunnskolen i Molde kommune 2015-2019

IKT strategi for grunnskolen i Molde kommune 2015-2019 IKT strategi for grunnskolen i Molde kommune 2015-2019 Innledning Skoleeier Skolens ledelse Skolens ansatte Elever Foresatte verktøy fremme informasjon og kommunikasjon verktøy fremme læring og effektivitet

Detaljer

IT i skolen Den Norske Dataforening Ålesund 25. oktober 2005 Av Knut Yrvin. Lysark kun til fri kopiering

IT i skolen Den Norske Dataforening Ålesund 25. oktober 2005 Av Knut Yrvin. Lysark kun til fri kopiering Erfaringer med bruk av fri programvare Brukbarhet Driftsøkonomi IT i skolen Den Norske Dataforening Ålesund 25. oktober 2005 Av Knut Yrvin. Lysark kun til fri kopiering La oss rydde en ting unna Høsten

Detaljer

Fra: Sendt: Til: Kopi: Emne: Vedlegg:

Fra: Sendt: Til: Kopi: Emne: Vedlegg: Melding Fra: Reidun Bjørn [reidun.bjorn@tromsfylke.no] på vegne av Fylkesrådets forkontor [forkontor@tromsfylke.no] Sendt: 17. januar 2007 12:44 Til: Postmottak KD Kopi: Snorre Bråthen; Renate Thomassen

Detaljer

Hovedprosjekt 41E Arnstein Søndrol. Cisco Clean Access Valdres Videregående Skole

Hovedprosjekt 41E Arnstein Søndrol. Cisco Clean Access Valdres Videregående Skole Hovedprosjekt 41E Arnstein Søndrol Cisco Clean Access Valdres Videregående Skole Valdres VGS - Valdres VGS har omtrent 550 elever og 100 lærere og ansatte. - Valdres Videregående skole ligger på Leira,

Detaljer

Reglement for bærbare PCer til elevene Revidert 20.08.11.

Reglement for bærbare PCer til elevene Revidert 20.08.11. Reglement for bærbare PCer til elevene Revidert 20.08.11. Fastsatt av fylkesdirektør opplæring og tjenester/videregående opplæring, 25.06.2010. 1. Generelt Fylkestinget i Akershus har bestemt at undervisningen

Detaljer

PC som hjelpemiddel i grunnskolen i Bærum kommune - informasjon til elever og foresatte

PC som hjelpemiddel i grunnskolen i Bærum kommune - informasjon til elever og foresatte Revidert 05.02.09 PC som hjelpemiddel i grunnskolen i Bærum kommune - informasjon til elever og foresatte Til foresatte og elever som har fått vedtak om pc som hjelpemiddel Når dere nå skal velge en pc

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos Oppvekst, omsorg og kultur 01.10.2015

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos Oppvekst, omsorg og kultur 01.10.2015 Namsos kommune Oppvekstsjefen i Namsos Saksmappe: 2015/7443-1 Saksbehandler: Knut H. Storeide Saksframlegg Prøveprosjekt med nettbrett i skolen Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos Oppvekst, omsorg og kultur

Detaljer

IT i skolen Den Norske Dataforening Ålesund 26. oktober 2005 Av Knut Yrvin. Lysark kun til fri kopiering

IT i skolen Den Norske Dataforening Ålesund 26. oktober 2005 Av Knut Yrvin. Lysark kun til fri kopiering Erfaringer fra 5 norske kommuner Sentralisert drift av åpne kildekodeløsninger Teknologi og økonomi Klienttyper Reaktiv og proaktiv drift Kostnader Rapporten: http://developer.skolelinux.no/ressurssparing.html

Detaljer

5 Tips til flytting av IT-systemer.

5 Tips til flytting av IT-systemer. 1 5 Tips til flytting av IT-systemer. Flytting kan bli en slitsom prosess. Så det gjelder å være godt forberedt for å utføre flytte prosessen så smidig som mulig. I dette dokumentet har vi tatt for oss

Detaljer

PC-ORDNINGA I DEN VIDAREGÅANDE SKULEN

PC-ORDNINGA I DEN VIDAREGÅANDE SKULEN PC-ORDNINGA I DEN VIDAREGÅANDE SKULEN Kva er PC-ordninga? PC-ordninga kjem frå at alle elevar ved dei vidaregåande skulane skal ha kvar sin berbare PC, til bruk i undervisninga. PC-ordninga går ut på at

Detaljer

Årsrapport 2010 Værnesregionen IT - VARIT

Årsrapport 2010 Værnesregionen IT - VARIT Årsrapport 2010 Værnesregionen IT - VARIT Årsrapport 2010 Værnesregionen IT - VARIT Årsrapporten gir en oversikt over aktiviteter som har pågått i Værnesregionen IT (VARIT). I tilegg gis en status på økonomi

Detaljer

OFK IKT-strategi 2012-2016. Besøksrunde til skolene feb. 2012 Innspill til strategien

OFK IKT-strategi 2012-2016. Besøksrunde til skolene feb. 2012 Innspill til strategien Besøksrunde til skolene feb. 2012 Innspill til strategien Fagenhet IKT Fokusområder 2012 Optimalisering Endring Visjon 2012: Bedre brukeropplevelser Support Drift AD og tjenester i elev-/adm.nettverket

Detaljer

Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016

Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016 Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... 3 1.1. MANDAT, ORGANISERING OG PROSESS... 3 1.2. STRATEGIENS OPPBYGGING OG SKOLENES OPPFØLGING... 3 1.3. FYLKESKOMMUNENS

Detaljer

Ikt-enheten. 6,8 årsverk 7 personer + 1 lærling

Ikt-enheten. 6,8 årsverk 7 personer + 1 lærling 6,8 årsverk 7 personer + 1 lærling Litt om IKT-enheten Enheten har hovedansvaret for følgende funksjoner Infrastruktur - nettverk Serverpark Drifting Autentisering og sikkerhet. Sikker oppbevaring av alle

Detaljer

Hvorfor gir SCCM effektiv klientdrift - og hvem passer det best for? Aleksander Bjøru Seniorkonsulent aleksander.bjoru@atea.no

Hvorfor gir SCCM effektiv klientdrift - og hvem passer det best for? Aleksander Bjøru Seniorkonsulent aleksander.bjoru@atea.no Hvorfor gir SCCM effektiv klientdrift - og hvem passer det best for? Aleksander Bjøru Seniorkonsulent aleksander.bjoru@atea.no Agenda Sluttbrukerens forventinger til PC en Kort om utrullingsmetoder og

Detaljer

Fremtidsrettet samhandling i skolen CIO Forum Samhandling - 14. november. IT-sjef Anders Aagaard Sørby Rådgiver og prosjektleder Anders Langfeldt

Fremtidsrettet samhandling i skolen CIO Forum Samhandling - 14. november. IT-sjef Anders Aagaard Sørby Rådgiver og prosjektleder Anders Langfeldt Fremtidsrettet samhandling i skolen CIO Forum Samhandling - 14. november IT-sjef Anders Aagaard Sørby Rådgiver og prosjektleder Anders Langfeldt IT-tjenester i Østfold fylkeskommune for elever, lærlinger

Detaljer

Vedlegg: Høring 170107_KD.doc Høring - Forslag til endring i opplæringslova og friskoleloven

Vedlegg: Høring 170107_KD.doc Høring - Forslag til endring i opplæringslova og friskoleloven file:///h /Konvertering%20til%20pdf/200607592_AAfk1.htm Fra: Berg, Halvard [Halvard.Berg@aa-f.kommune.no] Sendt: 17. januar 2007 17:05 Til: Postmottak KD Emne: Høring - Forslag til endring i opplæringslova

Detaljer

BEBY /13. Bergen bystyre. Papirløse møter og mulige alternativ til tavle-pc ESARK-022-200800775-184

BEBY /13. Bergen bystyre. Papirløse møter og mulige alternativ til tavle-pc ESARK-022-200800775-184 BEBY /13 Bergen bystyre Papirløse møter og mulige alternativ til tavle-pc MAHO ESARK-022-200800775-184 Hva saken gjelder: Bergen bystyre fattet 18. juni 2012 (sak 177-12) følgende vedtak: «Bystyret ber

Detaljer

Din bruksanvisning SAMSUNG MZ-7PC128D http://no.yourpdfguides.com/dref/4546387

Din bruksanvisning SAMSUNG MZ-7PC128D http://no.yourpdfguides.com/dref/4546387 Du kan lese anbefalingene i bruksanvisningen, de tekniske guide eller installasjonen guide for SAMSUNG MZ-7PC128D. Du vil finne svar på alle dine spørsmål på SAMSUNG MZ-7PC128D i bruksanvisningen (informasjon,

Detaljer

Skolestart 2015-2016. Til elever og foreldre ved Elverum videregående skole

Skolestart 2015-2016. Til elever og foreldre ved Elverum videregående skole Skolestart 2015-2016 Til elever og foreldre ved Elverum videregående skole Hilsen fra rektor Velkommen til Elverum videregående skole! På vegne av skolen ønsker jeg både elever og foreldre velkommen til

Detaljer

IT-Reglement for Telemark fylkeskommune (TFK) 1 Reglementets virkeområde

IT-Reglement for Telemark fylkeskommune (TFK) 1 Reglementets virkeområde IT-Reglement for Telemark fylkeskommune (TFK) 1 Reglementets virkeområde 1.1 Dette reglementet regulerer en brukers rettigheter og plikter ved bruk av TFKs ITressurser. Med TFKs IT-ressurser menes alle

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2015 2016 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og oppvekstfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Kunnskapsdepartementet ønsker en sikker identifisering av elever og lærere. Løsningen er Feide (Felles Elektronisk IDEntitet)

Kunnskapsdepartementet ønsker en sikker identifisering av elever og lærere. Løsningen er Feide (Felles Elektronisk IDEntitet) Kunnskapsdepartementet ønsker en sikker identifisering av elever og lærere Løsningen er Feide (Felles Elektronisk IDEntitet) Senter for IKT i utdanningen har et ansvar for innføring av Feide i grunnopplæringa

Detaljer

3.0 Bruk og vedlikehold

3.0 Bruk og vedlikehold LEIEAVTALE ELEV-PC/NETTBRETT Denne leieavtalen er inngått [dato] ( avtaledato ) mellom: (1) [navn på skole], heretter kalt skolen og (2) [navn på elev], f dato og personnr. [f dato og personnr 11 siffer]

Detaljer

Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand

Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand Hele Norge hospiterer Videreføring av hospiteringsordninger 2013 2015 Erfaring fra hospitering på Kiwi v/

Detaljer

Gjennomføring av Kunnskapsløftets krav om digital kompetanse som grunnleggende ferdighet i videregående opplæring

Gjennomføring av Kunnskapsløftets krav om digital kompetanse som grunnleggende ferdighet i videregående opplæring Fylkesrådet Arkivsaksnr.: 200500421-11 Arkivkode: 500 FYLKESTINGSSAK 39-2006 Møtedato: 24.04.2006 Gjennomføring av Kunnskapsløftets krav om digital kompetanse som grunnleggende ferdighet i videregående

Detaljer

Skolestart VG1 elever

Skolestart VG1 elever Skolestart VG1 elever Undervisningen i videregående skole krever at alle elevene har datamaskin. Elevene i vidaregående opplæring i Hordaland fylkeskommune har selv ansvar for å skaffe seg PC til skolestart

Detaljer

Etiming i VirtualBox!!!!!!!!!! Side 1 av 24

Etiming i VirtualBox!!!!!!!!!! Side 1 av 24 Etiming i VirtualBox!!!!!!!!!! Side 1 av 24 Etiming i VirtualBox!!!!!!!!!! Side 2 av 24 Oppsett av VirtualBox for bruk til Etiming. Mange ønsker et portabelt oppsett med etiming som kan brukes på flere

Detaljer

Politisk måldokument

Politisk måldokument Politisk måldokument Elevorganisasjonen i Nord-Trøndelag 2010/2011 Elevorganisasjonen er en partipolitisk uavhengig organisasjon for elever og lærlinger i videregående opplæring og ungdomsskolen. Innholdsfortegnelse

Detaljer

Prosjektnotat for Skolen som arena for barn og unges psykiske helse. Oppdatert 24.06 2014

Prosjektnotat for Skolen som arena for barn og unges psykiske helse. Oppdatert 24.06 2014 for Skolen som arena for barn og unges psykiske helse Oppdatert 24.06 2014 Innhold: 1 Begrunnelse for å delta i prosjektet...3 2 Forventninger til deltakelsen...3 3 Prosjektets forankring...3 4 Samhandling

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14. Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

Status og nyheter. Av cand.scient Knut Yrvin KOMIT 27. okt 2004. Lysark kun til fri kopiering

Status og nyheter. Av cand.scient Knut Yrvin KOMIT 27. okt 2004. Lysark kun til fri kopiering Status og nyheter Av cand.scient Knut Yrvin KOMIT 27. okt 2004 Lysark kun til fri kopiering Hva forvernter brukerne? Sentralisert drift Ressurssparing for skolene med åpen kildekodeløsninger Driftskonsepter

Detaljer

TEMA: PC VED UiB TEMA: PC VED UiB

TEMA: PC VED UiB TEMA: PC VED UiB TEMASERIE fra IT-avdelingen ved Universitetet i Bergen / nummer 3 / august 2010 P C V E D U I B Leder Da er tredje nummer i IT-avdelingens temaserie produsert. I første nummer, som var ferdig på sensommer

Detaljer

-skole fra A til Å! 1

-skole fra A til Å! 1 1 -skole fra A til Å! E-skole fra A til Å! Raumyr E-skole fra A til Å skal i løpet av de neste 3 årene fremstå som en skole der elektronisk teknologi naturlig fremmer læring, motiverer elever til egeninnsats

Detaljer

Brukerkontaktseminar 12-13 nov. 2013

Brukerkontaktseminar 12-13 nov. 2013 Brukerkontaktseminar 12-13 nov. 2013 Spørsmål fra systemansvarlige Vår IKT lærling Pål Morken noterte spørsmål og noen kommentarer som ble tatt opp i brukerkontaktseminaret. Mange av spørsmålene ble besvart

Detaljer

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2013/14

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2013/14 Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2013/14 Innhold Sammendrag... 2 Innledning... 2 Elevtall, grunnskoler og lærertetthet... 2 Årsverk til undervisningspersonale og elevtimer... 2 Spesialundervisning...

Detaljer

Oppdrag 4-08 Læremidler 2008: Rapportering fra fylkeskommunene om status for læremiddelleveranser ved skolestart

Oppdrag 4-08 Læremidler 2008: Rapportering fra fylkeskommunene om status for læremiddelleveranser ved skolestart Oppdrag 4-08 Læremidler 2008: Rapportering fra fylkeskommunene om status for læremiddelleveranser ved skolestart Utdanningsdirektoratet viser til oppdragsbrev 4-08 læremidler, deloppdrag Rapportering fra

Detaljer

MTF-SYMPOSIUM MARS 2011 KJELL GRØNDAHL SEKSJONSLEDER, NEVRO/AUDIO MEDISINSK-TEKNISK AVD. HELSE BERGEN

MTF-SYMPOSIUM MARS 2011 KJELL GRØNDAHL SEKSJONSLEDER, NEVRO/AUDIO MEDISINSK-TEKNISK AVD. HELSE BERGEN MTF-SYMPOSIUM MARS 2011 KJELL GRØNDAHL SEKSJONSLEDER, NEVRO/AUDIO MEDISINSK-TEKNISK AVD. HELSE BERGEN HELSE VEST 4 medisinsk-tekniske avdelinger Organisering er ulik i hvert foretak Helse Vest IKT AS som

Detaljer

Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014

Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014 Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014 Bakgrunn Planen er en videreføring av Strategiplan pedagogisk bruk av IKT 2008 2011 og bygger på den samme forståelse av hva pedagogisk IKT-kompetanse er, og hvordan

Detaljer

Plan for digital kompetanse i bergensskolen 2005-2008

Plan for digital kompetanse i bergensskolen 2005-2008 Vedlegg Plan for digital kompetanse i bergensskolen 2005-2008 Innhold 1. Innledning 2. Status og utfordringer 3. Visjon og målsettinger 4. Satsingsområder og tiltak 5. Økonomi/ansvarsfordeling 6. Vurdering

Detaljer

Strategi for pedagogisk bruk av IKT i Telemark fylkeskommune 2014-2016

Strategi for pedagogisk bruk av IKT i Telemark fylkeskommune 2014-2016 Strategi for pedagogisk bruk av IKT i Telemark fylkeskommune 2014-2016 Innledning I læreplanverket for Kunnskapsløftet er digitale ferdigheter definert som en grunnleggende ferdighet, på lik linje med

Detaljer

Egeninitiert forslag fra Ungdommens bystyre om overgangen fra ungdomsskole til videregående

Egeninitiert forslag fra Ungdommens bystyre om overgangen fra ungdomsskole til videregående BEBY /15 Bergen bystyre Egeninitiert forslag fra Ungdommens bystyre om overgangen fra ungdomsskole til videregående LLEN ESARK-022-201432944-12 Hva saken gjelder: Ungdommens bystyre (UB) sendte 261114

Detaljer

Den gode historien fra Åkrehamn vidaregåande skole

Den gode historien fra Åkrehamn vidaregåande skole Den gode historien fra Åkrehamn vidaregåande skole Presentasjon av erfaringer; utfordringer og suksessfaktorer knyttet til arbeidet med digital kompetanse ved egen skole - sett fra et skolelederperspektiv.

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 16 32 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett

Detaljer

Hospitering i bedrift og kurs. Steinar Nilsen avd. Egge

Hospitering i bedrift og kurs. Steinar Nilsen avd. Egge Hospitering i bedrift og kurs Videregående opplæring Plan for etterutdanning av faglærere i utdanningsprogrammet Bygg og Anleggsteknikk Planen er utarbeidet av, OBI, AVGO og NETTVERK BAT Bakgrunn - Kunnskapsløfte

Detaljer

Windows server for systemansvarlige Prosjekt høsten 2007

Windows server for systemansvarlige Prosjekt høsten 2007 Innhold 1. CASE - 4 VIDEREGÅENDE SKOLER I TRONDHEIM... 2 1.1 RESYMÉ... 2 1.2 BESKRIVELSE AV SKOLENE... 2 1.3 NETTVERKSKRAV OG SIKKERHETSKRAV... 4 1.4 KOMMUNIKASJON MELLOM SKOLENE... 4 1.5 FLERE OPPLYSNINGER...

Detaljer

IKT- reglement for elever ved Toppidrettsgymnaset i Telemark

IKT- reglement for elever ved Toppidrettsgymnaset i Telemark IKT- reglement for elever ved Toppidrettsgymnaset i Telemark IKT- reglementet skal fremme god samhandling, god orden, gode arbeidsvaner og bidra til et stabilt og sikkert driftsmiljø slik at det legges

Detaljer

VEILEDER SFS 2213. Undervisningspersonalet i kommunal og fylkeskommunal grunnopplæring

VEILEDER SFS 2213. Undervisningspersonalet i kommunal og fylkeskommunal grunnopplæring VEILEDER SFS 2213 Undervisningspersonalet i kommunal og fylkeskommunal grunnopplæring 1.8.2014-31.12.2017 1 Avtalens pkt. 3 - Arbeidsåret Elevenes skoleår (skoleruta) fastsettes i forskrift av kommunen/fylkeskommunen,

Detaljer

Resultat fra spørreundersøkelse ang. benyttelse av digitale verktøy;

Resultat fra spørreundersøkelse ang. benyttelse av digitale verktøy; Resultat fra spørreundersøkelse ang. benyttelse av digitale verktøy; Elever, en klasse på 7. trinn: jenter a-g, gutter h-p, ikke oppgitt kjønn q Lærere på trinnet: 1 = kvinne 36 år, 2 = kvinne 40-årene,

Detaljer

NY ELEV PC-ORDNING - PRIVATEIGDE ELEVMASKINER

NY ELEV PC-ORDNING - PRIVATEIGDE ELEVMASKINER HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 200607870-95 Arkivnr. 036 Saksh. Berdal, Odd-Bjarne Saksgang Opplærings- og helseutvalet Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 04.12.2012 06.12.2012 11.12.2012-12.12.2012

Detaljer

En filserver på Internett tilgjengelig når som helst, hvor som helst. Enkelt, trygt og rimelig

En filserver på Internett tilgjengelig når som helst, hvor som helst. Enkelt, trygt og rimelig En filserver på Internett tilgjengelig når som helst, hvor som helst Enkelt, trygt og rimelig Endelig en filserver på Internett Tornado File Server er en filserver som er tilgjengelig over Internett, slik

Detaljer

11.02.2013. Folkehøgskolens Informasjonssystem NAVI, HISTORIKK. Historikk

11.02.2013. Folkehøgskolens Informasjonssystem NAVI, HISTORIKK. Historikk Folkehøgskolens Informasjonssystem NAVI, HISTORIKK Historikk FIS i DataEase(Ivar Flaten) FIS i Access œ Store problemer œ Testet på 10 skoler vår 2000 œ Lagt ned sommeren 2000 Ny start høsten 2000 œ Ny

Detaljer

Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole

Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole Utdanningsvalg: 1 time pr uke (aug-okt, jan+febr) Individuell rådgiving/veiledning (nov-febr) Hospitering i videregående skole: 26. oktober Yrkeslabyrinten:

Detaljer

LEIEAVTALE ELEV-PC/NETTBRETT

LEIEAVTALE ELEV-PC/NETTBRETT LEIEAVTALE ELEV-PC/NETTBRETT Denne leieavtalen er inngått 19.08.13 ( avtaledato ) mellom: (1) Holmestrand videregående skole, heretter kalt skolen og (2), f dato og personnr. heretter kalt eleven. (3)

Detaljer

Viktig informasjon om Microsoft lisenser og din PC

Viktig informasjon om Microsoft lisenser og din PC Viktig informasjon om Microsoft lisenser og din PC Når du nå avslutter din skolegang i Sør-Trøndelag fylkeskommune, kan du få med deg Microsoft-programvare som du har benyttet til odel og eie. Du kan enten

Detaljer

LEIEAVTALE ELEV-PC. (2), f dato og personnr. heretter kalt eleven.

LEIEAVTALE ELEV-PC. (2), f dato og personnr. heretter kalt eleven. LEIEAVTALE ELEV-PC Denne leieavtalen er inngått ( avtaledato ) mellom: (1), heretter kalt skolen og (2), f dato og personnr. heretter kalt eleven. 1 GENERELT 1.1 Avtaleforhold Leieforholdet mellom utdanningsavdelingen

Detaljer

UVI (Utvalg for videregående skoler med utdanningsprogram idrettsfag)

UVI (Utvalg for videregående skoler med utdanningsprogram idrettsfag) Aktuelle saker 2014 UVI (Utvalg for videregående skoler med utdanningsprogram idrettsfag) Valgt styre med 5 representanter og en ansatt i 20% Har kontakt med skoler i alle 19 fylker Kontakt mot NIF og

Detaljer

UTVALG UTVALGSSAK MØTEDATO. Hovedutvalget for utdanningssektoren 2/15 20.01.2015

UTVALG UTVALGSSAK MØTEDATO. Hovedutvalget for utdanningssektoren 2/15 20.01.2015 Saksframlegg Vår saksbehandler Sigrun Bergseth, tlf. 32 80 87 92 Vår referanse 2011/862-48 UTVALG UTVALGSSAK MØTEDATO Hovedutvalget for utdanningssektoren 2/15 20.01.2015 Vedlegg 1 Prosjektbeskrivelse

Detaljer

Bergvall Marine OPPGAVE 3. Jon Vegard Heimlie, s162110 Vijitharan Mehanathan, s171645 Thore Christian Skrøvseth, s171679

Bergvall Marine OPPGAVE 3. Jon Vegard Heimlie, s162110 Vijitharan Mehanathan, s171645 Thore Christian Skrøvseth, s171679 2013 Bergvall Marine OPPGAVE 3 Jon Vegard Heimlie, s162110 Vijitharan Mehanathan, s171645 Thore Christian Skrøvseth, s171679 Innhold Oppgave 1.... 2 Oppgave 2.... 7 Oppgave 3.... 9 Oppgave 4.... 10 Kilder:...

Detaljer

Bruk av IKT i skolen. Elevundersøkelsen Yrkesfag

Bruk av IKT i skolen. Elevundersøkelsen Yrkesfag Bruk av IKT i skolen Elevundersøkelsen Yrkesfag 21. mai 2010 Forord Undersøkelsen er primært utført av førsteamanuensis i IT-ledelse Øystein Sørebø, ansatt ved Høgskolen i Buskerud, på oppdrag av Utdanningsavdelingen

Detaljer

Senter for IKT i utdanningen: Analyse, løsninger og anbefalinger

Senter for IKT i utdanningen: Analyse, løsninger og anbefalinger Senter for IKT i utdanningen: Analyse, løsninger og anbefalinger Forvaltningsorgan under Kunnskapsdepartementet Skolelederkonferansen 2012 Etablert 1. januar 2010 Sammenslåing av flere kompetansemiljø

Detaljer

Handlingsplan 2014 2017. EKSTERN TENESTE IKT Hallingdal

Handlingsplan 2014 2017. EKSTERN TENESTE IKT Hallingdal Handlingsplan 2014 2017 EKSTERN TENESTE IKT Hallingdal Notat Til: Styringsgruppe IKT v/ Tone Tveito Eidnes Fra: Halgrim Merødningen, IKT-koordinator Dato: 15.8.2013 Emne: Budsjett IKT 2014 til behandling

Detaljer

Viktig informasjon om Microsoft lisenser og din PC

Viktig informasjon om Microsoft lisenser og din PC Viktig informasjon om Microsoft lisenser og din PC Når du nå avslutter din skolegang i Sør-Trøndelag fylkeskommune, kan du få med deg Microsoftprogramvare som du har benyttet til odel og eie. Dette krever

Detaljer

Kunnskapsdepartementet ønsker en sikker identifisering i utdanningssektoren. De har valgt Feide (Felles elektronisk identitet)

Kunnskapsdepartementet ønsker en sikker identifisering i utdanningssektoren. De har valgt Feide (Felles elektronisk identitet) Kunnskapsdepartementet ønsker en sikker identifisering i utdanningssektoren De har valgt Feide (Felles elektronisk identitet) UNINETT ABC har et ansvar for innføring av Feide i grunnopplæringa Hva er Feide?

Detaljer

Mars 2014 : Oppsummering/status og veien videre for Win8/Touch prosjektet

Mars 2014 : Oppsummering/status og veien videre for Win8/Touch prosjektet Mars 2014 : Oppsummering/status og veien videre for Win8/Touch prosjektet SOTS sendte inn en søknad juni 2012 om muligheten for et win8/touch prosjekt ved skolen. Søknaden ble godtatt i styringsgruppen

Detaljer

Veilederkorps - tilbud om støtte til kvalitetsutvikling

Veilederkorps - tilbud om støtte til kvalitetsutvikling Veilederkorps - tilbud om støtte til kvalitetsutvikling Mål for kvalitet i opplæringen 1. Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i

Detaljer

Papirløse møter i Vestfold fylkeskommune

Papirløse møter i Vestfold fylkeskommune Arkivsak-dok. 201105956-3 Arkivkode 033 Saksbehandler Ellen Høstmark Bustø Saksgang Møtedato Sak nr Fylkesutvalget 19.04.2012 38/12 Papirløse møter i Vestfold fylkeskommune Fylkesrådmannens innstilling

Detaljer

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Her finner dere spørsmålene fra Elevundersøkelsen. Nyheter høsten 2014: Høsten 2014 tar vi i bruk nye spørsmål rettet mot elever på yrkesfag. De er lagt inn som

Detaljer

Conficker Worm infeksjon hos Nord- Trøndelag fylkeskommune. Lars-Åge Valbekmo IKT-Rådgiver Nord-Trøndelag fylkeskommune. lars-age.valbekmo@ntfk.

Conficker Worm infeksjon hos Nord- Trøndelag fylkeskommune. Lars-Åge Valbekmo IKT-Rådgiver Nord-Trøndelag fylkeskommune. lars-age.valbekmo@ntfk. Conficker Worm infeksjon hos Nord- Trøndelag fylkeskommune Lars-Åge Valbekmo IKT-Rådgiver Nord-Trøndelag fylkeskommune lars-age.valbekmo@ntfk.no Radio1Luringen Conficker-Downadup-Kido Virusangrep Conficker

Detaljer

Dialogmøte Hordaland 23.01.2013. Bli helsefagarbeider Sølvi Olrich Sørebø Prosjektveileder

Dialogmøte Hordaland 23.01.2013. Bli helsefagarbeider Sølvi Olrich Sørebø Prosjektveileder Dialogmøte Hordaland 23.01.2013 Bli helsefagarbeider Sølvi Olrich Sørebø Prosjektveileder Kven er Bli helsefagarbeider? 3 arbeidsgivarorganisasjonar: Spekter, KS og VIRKE Finansierast av Helsedirektoratet,

Detaljer

En bedre IKT-hverdag

En bedre IKT-hverdag En bedre IKT-hverdag IKT er i dag et verktøy som de fleste bedrifter er helt avhengig av. Stabilitet og oppetid er viktig. Ingenting koster mer, eller er mer frustrerende enn når IKTsystemene er nede.

Detaljer

Notat REGIONRÅDET FOR HALLINGDAL

Notat REGIONRÅDET FOR HALLINGDAL Notat Til: Styringsgruppe IKT v/ Tone Tveito Eidnes Fra: Halgrim Merødningen, IKT-koordinator Dato: 15.8.2013 Emne: Budsjett IKT 2014 til behandling i kommunene IKT-kostnadene i Hallingdal er samordnet

Detaljer

Hva skoleledere bør vite om IT-teknologi

Hva skoleledere bør vite om IT-teknologi Hva skoleledere bør vite om IT-teknologi Geir Kjetil Sandve Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap, NTNU Markedsføring og relevans Bilannonse eller: 1896 CCM, 90 HK, 66 KW, 210 NM, 1244 KG,

Detaljer

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013 Torgeir Nyen Bakgrunn Fagopplæring etter Reform 94 Læring på to arenaer knyttes sammen: skole og bedrift Kunnskapsløftet

Detaljer

25B. Bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT)

25B. Bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) 25B. Bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) Opplysninger om fylkeskommunen Fylkenr Fylkeskommunens navn Navn skjemaansvarlig Tlf nr E-post skjemaansvarlig Strategi 1 Har fylkeskommunen

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2009 2010 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Søknad videregående skole foreldremøte 27. januar

Søknad videregående skole foreldremøte 27. januar Søknad videregående skole foreldremøte 27. januar Utdanningsprogram - de ulike programmene - fag- og timefordeling Hvor kan du på skole? Hvilke rettigheter/plikter har du? Vi snakker litt om: - 3 alternativer

Detaljer

Kjenn din PC (Windows7, Vista)

Kjenn din PC (Windows7, Vista) Kjenn din PC (Windows7, Vista) Michael Moncrieff, Kristoffer Kjelvik, Ola Johannessen og Jarle Bergersen Denne delen handler om hva man kan finne ut om datamaskinens hardware fra operativsystemet og tilleggsprogrammer.

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT 1 ENDELIG TILSYNSRAPPORT Elevenes rett til gratis videregående opplæring Verdal videregående skole Nord-Trøndelag fylkeskommune 2 Innhold 1 Innledning... 3 2 Om tilsynet med Nord-Trøndelag fylkeskommune...

Detaljer

Vi vil i dette notatet gi en oppsummering av de rettslige spørsmålene som har betydning for valget av organiseringsform i NDLA.

Vi vil i dette notatet gi en oppsummering av de rettslige spørsmålene som har betydning for valget av organiseringsform i NDLA. NOTAT Advokatfirma DLA Piper Norway DA Torgallmenningen 3 B P.O.Box 1150 Sentrum N-5811 Bergen Tel: +47 5530 1000 Fax: +47 5530 1001 Web: www.dlapiper.com NO 982 216 060 MVA Til: NDLA v/ Øivind Høines

Detaljer

GENERELL BRUKERVEILEDNING WEBLINE

GENERELL BRUKERVEILEDNING WEBLINE Side 1 av 10 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. FORMÅL MED DOKUMENTET... 3 2. TILGANG TIL PORTALEN... 4 3. TILGJENGELIGE TJENESTER/MODULER... 5 3.1 ADMIN... 5 3.2 NORDIC CONNECT/IP VPN... 5 3.3 INTERNETT INFORMASJON...

Detaljer

Digital og/eller analog skoledag?

Digital og/eller analog skoledag? Digital og/eller analog skoledag? Mitt navn er (som sagt) Odin Hetland Nøsen. Jeg er for tiden rådgiver hos skolesjefen i Randaberg, og har tidligere vært ITkonsulent på den gang Høgskolen i Stavanger,

Detaljer

Årsrapport IKT for skoleåret 2006/07

Årsrapport IKT for skoleåret 2006/07 Årsrapport IKT for skoleåret 26/7 Kultur og oppvekstetaten mai 27 Årsrapport IKT for skoleåret 26/27 med investeringsforslag for 28-2 Innhold Årsrapport IKT for skoleåret 26/7......... Kultur og oppvekstetaten...

Detaljer

Hjemme PC en ordning både bedriften og de ansatte nyter godt av! Les mer om tilbudet fra

Hjemme PC en ordning både bedriften og de ansatte nyter godt av! Les mer om tilbudet fra Hjemme PC en ordning både bedriften og de ansatte nyter godt av! Les mer om tilbudet fra 2 av 5 Hjemme PC Hvorfor din bedrift bør ha en hjemme PC-ordning for de ansatte Minimalt med ressursbruk fra bedriften

Detaljer

VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT. Klasseledelse med IKT. Vurdering for læring med IKT 2. Grunnleggende IKT i læring

VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT. Klasseledelse med IKT. Vurdering for læring med IKT 2. Grunnleggende IKT i læring VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT Klasseledelse med IKT 1 modul á 15 studiepoeng Vurdering for læring med IKT 2 1 modul á 15 studiepoeng Grunnleggende IKT i læring 1 modul á 15 studiepoeng Foto:

Detaljer

Tekstfil om nettverkslisensiering

Tekstfil om nettverkslisensiering Tekstfil om nettverkslisensiering Trimble Navigation Limited Engineering and Construction Division 935 Stewart Drive Sunnyvale, California 94085 USA. Telefon: +1-408-481-8000 Grønt nummer (i USA): +1-800-874-6253

Detaljer

IKT-strategisk plan for. Lilleaker skole. for perioden 2015-2017

IKT-strategisk plan for. Lilleaker skole. for perioden 2015-2017 IKT-strategisk plan for Lilleaker skole for perioden 2015-2017 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innholdsfortegnelse... 2 2 Innledning... 3 2.1 Om strategiprosessen og dokumentet... 3 3 Situasjonsbeskrivelse...

Detaljer

IT-guide for elever. Generelt/forord

IT-guide for elever. Generelt/forord IT-guide for elever Generelt/forord Velkommen til et nytt skoleår på Røros videregående skole! Kanskje var du elev her i fjor, kanskje har du nettopp startet her. Uansett kommer du til å bruke IT mye dette

Detaljer

Enterprise Mobility Management (EMM)

Enterprise Mobility Management (EMM) Hvordan vi sikrer, administrerer og utnytter mulighetene på mobile enheter Johan Erikstad IT-sjef 21.10.2014 Dette er Infratek-konsernet Konsern med kunder i hele Norden Gjennom arbeidsglede, bevegelse

Detaljer