Lyskasteren. Organ for loge 26. Svenør

Transkript

1 Lyskasteren Organ for loge 26. Svenør I Redaksjonen; Ex.OM. Per Henrik Fredriksen tlf; CM. Erlig Hedly Halvorsen mob; Sekr.Kjell Aanstad mob: E-post; kaa@bluezone.no Nr årgang 9 Ord for dagen. Gjør det du kan, med det du har, der du er. Theodore Roosevelt En Hyllest til Odvar og takk for innsatsen gjennom mange år. Lyskasterens stifter, og redaktør gjennom 9 år, Eks. OM Odvar Schrøder gir seg som redaktør. Det er synd for Lyskasteren. Vi er tre, ja, du leste riktig, tre stykker, for tre må det til for å prøve og løfte arven etter Odvar. Vi påstår ikke at vi skal klare det, men vi gjør et ærlig og velment forsøk. Du har allerede mottatt første prøvenr. og her har du første ordinære nr. i hånden. Vi tre som skal prøve å føre Odvar`s " barn " videre er Erling Hedley Halvorsen, Kjell Aanstad og Per-Henrik Fredriksen.. Vi har helt sikkert alle i Logen med oss når vi takker Odvar for innsatsen. Vi er meget takknemlig om du som logemedlem vil komme med innlegg, enten skriftlig eller fortelle oss hva vi skal skrive om. ph

2 Logen arrangerte teatertur til Oslo den 29/10. Vi var på Dizzie teater og så en forestilling som heter " Vi er i hundre ". 32 stykker var med på turen som foregikk med buss. Det var traktement på bussen både på tur og retur. Og som vanlig skortet det ikke på humøret. Selve forestillingen ga lattermusklene god mosjon. Ja, det påstås at det var enkelte som ikke holdt opp å le før vi satte oss til bords på Grand Hotell til en bedre middag. Klokken var vi trygt hjemme i Larvik igjen. ph Den 3. november var det Leirmøte i Sandefjord. Her fikk tre av våre brødre Den Kongelige Purpurgrad. OM. Gunnar Rune Wathne, CM Erling Hedley Halvorsen, Kass. Are Tjømøe. Hele ettermøtet var Loge Svenørs ansvar. Jeg var stolt over å tilhøre Loge Svenør når jeg hørte de gode talene våre brødre holdt. ph Den hadde vår Loge besøk av Ex Stor Sire og DSS. Assistert av Ex DSS og vår Storrep fikk Ex OM Christian Grønnvold tildelt 40 års veteranjuvel. Det var en meget god følelse å være i Logesalen. Mange av oss som var tilstede, satt igjen med en følelse av å ha vært med i en ualminnelig høytidelig seremoni. Ettermøtet ble som vanlig gjennomført proffesjonelt. Og vår nye " hovmester " ga oss en innføring i hvitvinens og den røkte svinekammens fortreffeligheter så

3 tennene løp i vann. Hele måltidet var en smaksopplevelse. Til ære for jubilanten ble det ytterlige servert bløtkake til kaffen. En særdeles vellykket aften. ph Den var det innvielse av to nye brødre i Logen. Våre to nye brødre heter : Roy Viktor Brøther og Øyvind Løkken. Vi ønsker dem hjertelig velkommen til Loge 26. Svenør. Som vi alle vet har Logen en vennskapsloge i Danmark, Niels Ebbesen. Den 23/4 fylte vår vennskapsloge 50 år. Dette jubileet kolliderte med en Logetur til Estland. Nå var det så uheldig at turen til Estland var planlagt lang tid før vi fikk innbydelsen fra Danmark. Og på toppen av det hele så ble turen til Estland kansellert. Dette av årsaker som Logen var uforskyldt i, og det resulterte i at vi var kun fire stykker som reiste til Randers. I Danmark feirer man 200 året for sin store eventyrforteller H.C. Andersen. I den anledning så holdt Per-Henrik talen fra Svenør til Niels Ebbesen i sådan litt eventyr stil, på dansk selvfølgelig. Her kommer talen i delvis originalversjon. Det var en gang, for riktigt mange år siden, ja, meget mere enn 100 år, en smed, en riktig grovsmed som boede i det store utland. Denne smed var særdeles dyktig til at smede kjeder, men han kunne godt smede andre nyttige ting, som feks. hestesko. Ganske visst arbeidede han både tidlig og sent, men litt fritid havde han dog, sådan en gang imellem. Han tenkte ofte, når han stod ved sin esse, hva han skulle bruge denne

4 fritid til. For at tvinne tommelfingre, nej, det var bare ikke ham. Han kontaktet andre menn som også hadde litt fritid, ja, for se, det var så lenge siden at ordet ligestilling var ikke oppfundet og derfor var det bare menn som havde fritid. Disse menn bestemte seg for at stifte en klubb som skulle give svagere stillede mennesker en hjelpende hånd. Men klubben måtte have et navn, ja, det var en som foreslog en fallskærmklubb, men det var det ingen som visste hva var, så det ble det ikke. Enda bedre ville det være hviss man kalte klubben en Loge, og så ble det. Men ligevel manglet man et navn på Logen, så foreslo en at man skulle kalle ideen, for en ide var det, for Odd Fellow., og det navnet syntes alle hadde en vidunderlig klang og magisk kraft i seg og man mente helt bestemt at man havde lagt gullegget. Og nesten før man visste ordet av det talte man om OF over nesten hele jorden. Ja, så langt borte som i en lille by som hed Randers hørte man om OF, og blev meget interresert. Her i denne byen havde man en stor helt som hed Niels Ebbesen og ham ville man gerne hedre. Så man stiftet en loge og gav den navnet til denne helt. Det er mange år siden, ja, hele 50 år. Logen i Randers ville gerne skaffe seg venner, ja, helst over hele jorden, men se det var litt vanskelig, ja, ikke at skaffe seg venner, men at skulle besøge de mange venner man ville få. Nej, man måtte nok hellere skaffe seg venner i et naboland, og hva var da mere naturlig enn at prøve hos sin gamle koloni Norge. Nå var det så heldig at i den gamle koloni som var blitt selvstendig, men dog med en konge som stammet fra Danmark, var det en enda mindre by enn Randers, denne lille by het Larvik. Denne byen hadde noget som andre byer misunte den, og det var et fyrtårn som viste vej for alle skibene som kom til byen, og det var mange skib som besøgte

5 denne lille byen. Se, i denne byen hadde man også stiftet en Loge og selvfølgelig kalt den opp etter fyrtårnet som bar det flotte navn Svenør., ja, det var nesten så fint som Niels Ebbesen. Loge Svenør var noen få år eldre enn Loge Niels Ebbesen, ja, det var så litt at man snakket ikke om det engang. Logen Svenør havde en vennskapsloge i Danmmark, nærmere bestemt i Frederikshavn. Men som det så ofte går når man ikke er flink til at besøge. sine venner så renner vennskapet ut i sandet og det gjorde det. Dette var det en logebror i Loge Eureka i Danmark som havde hørt noen hviske om og han var da straks frempå med den gode ide til Loge Niels Ebbesen at venner, det kunne man få i Larvik og det var ikke noe problem at finne vej heller for det var et stort og flott fyrtårn som viste vej.inn til byen. Og så i det herrens år 1965, ja, i selve jubileumsåret for Niels Ebbesen som var blitt en stor dreng på hele ti år mens Svenør for lengst var kommet udover konfirmatsjonsalderen, ble de to loger offisielle venner. Og som det seg hør og bør så fikk Niels Ebbesen besøg fra Svenør. Og som skikk og brug er så overrakte man jubilanten en gave, et norsk flag på sølvfod og man holdt taler, logebrødre elsker at holde taler. I talen som Ex.OM Thorleif Bjerkholdt holdt ble det bla. sagt at skulle vennskapet vokse og gro så måtte der skabes personlig kontakt mellom brødrene og man ønsket at mottoet skulle være - med venner --- til nye venner --- for større vennskap. Året efter fikk så logen i Norge besøg fra Randers. Og man gjorde alt man kunne for at være lige gode værter som danskene havde været. Men, så var det de beryktede norske priser. Ja, hør bare her: Lunchen, som etter en køretur opp langs et praktfullt dalføre,ble holdt på en nærliggende turisthytte.kostet hele 10,- kroner pr. person. Og

6 brodermåltidet kom på den formidable pris av 12. kroner pr. person. Ak var det bare i dag. Men ikke nok med det, man holdt en festmiddag på byens bedste hotel og der måtte man betale 17 kroner og 50 øre pr. person. Dette var for mange år siden, man kalte året for De to vennskapsloger fortsatte så at besøge hinanden vekselvis hvert annet år og mange gode vennskap ble sluttet. Tiden gikk og menneskene ble mer og mer fortravlet og besøgsantallet dalte jevnt og trutt med velstandsutviklingen i samfunnet. Men plutselig en dag så var Loge 74 Niels Ebbesen 50 år. Halvtress år er ingen alder, man er jo ikke begynt med stok en gang, knapt nok briller. Og så skedde det at Loge Svenør for mange måneder siden hadde planlagt, bestilt og betalt et besøg til Estland. Og så ville skebnen at dette besøg kolliderte med denne flotte jubileumsfest vi er midt inne i. Men til gengeld så vil vi som er fra Larvik ønske vår vennskapsloge Niels Ebbesen hjertelig tillykke med de 50, og vi har alle våre brødre i Larvik, med bror OM i spissen, bak oss når vi ønsker at vårt vennskap vil blomstre og for all del ikke visne. Med venner--- til nye venner for større vennskap. Skal vi fra Larvik reise oss, skåle og hylle den fremdeles unge jubilant, la oss rette skålen til bror OM. per-henrik 0405

7 JULERES Så er den her igjen, den gode gamle desember måned. Det er en underlig måned. Det starter med at handelstanden allerede har startet for over en måned siden med å fortelle oss at om en måned er det julemåned, eller som den egentlig heter desember. Vi blir gjort oppmerksom på at nå er det gavetid. Husk å kjøpe gavene tidlig i år, start nå, altså i november. Når så desember kommer er vi begynt å bli sånn litt småstresset. For vi har begynt å kjøpe gaver for lengst. Men så er det et eller annet gen som får kvinnfolka til å gå amok, det starter med rengjøringsvanvidd. Akkurat, da er det bare å flå gardinene ned fra vinduene og gå i gang med storvasken. Tak og vegger skal vaskes minst to ganger, for det ble jo litt skjoldet etter første gangen. Bare denne lille bagatellen tar fire dager. Mann, unger og ellers alt levende blir kastet på dør. Hvor de oppholder seg i disse fire dagene er og blir et mysterium. Til naboen kan de ikke gå for der herjer også Desember basillen. Så er huset omsider blitt vasket. Alle husets innvånere får beskjed om å sette skoene fra seg på trappa, upåaktet at det snør og stormer, skoene skal i hvert fall ikke inn i det rengjorte huset. Men ikke bare det, ungene og husbonden sjøl må vaske både hender og føtter før de får lov til å komme inn i stua, og gud nåde den som skitner til på badet. Ungene tør ikke si et ord, for tenk om de ikke er snille nok, da uteblir nissen. Jeg husets herre, i flg gml overtro, har brent fingrene så ettertrykkelig så mange ganger at jeg gjør som ungene, lister meg omkring. Ja, selv bikkja har lært seg å trekke inn klørne. Utrolig for en makt en Desemberkåt husmor har. Så er det julebaksten. Det skal på død og liv bakes syv sorter. Hele huset oser av en herlig duft. Og de syv sortene ser utrolig

8 fristende- ut. Men stakkars den tosk som prøver å smake, da suser det kjeftesmelling i lufta. Jo, da, det blir servert smaksprøver, men det er de som er brent så man må skrape en svart skorpe av før man tør bite i det. Selv hunden snuser bare. Klok av skade skryter man uhemmet av de forbrente dejklumpene mens ungene ser på i stum beundring og har lært litt til de en gang, på papiret, skal være husets herre. Ja, unntatt jentungen selvfølgelig, som har det allvitende blikket allerede, det må ligge i genene. Når husets egentlige sjef forlater huset, for å øke omsetningen til handelsstanden, prøver far å finne kakeboksene for å smake på den originale varen. Men her finner man ingenting. Jo, det er et avlåst rom i huset og man skjønner at godteriene er stuet bort bak den godt låste døra. Etter et iherdig arbeid, som er en innbruddstyv verdig, får man opp døra og finner boksene, pent og pyntelig stablet. Men så oppdager man til sin forskrekkelse at det er ikke bare å ta av lokket og guffe i seg. Nei, da, i denne teknikkens tidsalder har kjerringen satt på en tidslås. Men det vet man da rå å få fikset. Jeg roper på guttungen, han er da tross alt seks år og vant til data og greier. Nei, pappa, denne er helt avansert, sier barnet av den tekniske tidsalder og ikke bare det, den er av en type som øyeblikkelig sender en SMS melding til mamma om at innbrudd i kakeboksen pågår. Etter en del tekniske overveielser må seksåringen gi tapt, far sjøl forstår ingenting, men sender en del mindre gode tanker til vedkommende som fant ut at kvinner skulle ha lov til å lære seg å lese og skrive. Jeg skjønner ikke dette med låsen, er det bare for at jeg i fjor kom til å spise tom et par bokser før jul, Men det var hun selv ute om, hun hadde jo bare satt tape rundt boksene, og da så. Per -Henrik