Boligen på Biestøa er langt på vei et passivhus, følge passivhus standarden NS 3700.

Transkript

1 1 Presentasjon av grunnprinsipper, boligen i Biestøa 2. september 2011 Bjørn Berge, Gaia Lista 1.0 Introduksjon Boligen på Biestøa er langt på vei et passivhus, følge passivhus standarden NS Det har isolasjonstykkelsen (45 vegg og 50 tak) Det har lufttettheten (doble vindsperrer og lufttettsjikt) Det oppfyller kravet til energiforsyning (sol og bioenergi) En annen viktig målsetting for huset i Biestøa er høy robusthet. Huset forventes å stå i over 100 år. Og gjennom hele bruksperioden tiden skal energi tiltakene fungere fullt ut. Dette premisset er ikke tatt med i den norske passivhus standarden, og mange av de løsningene som benyttes i konvensjonelle passivhus må anses som mindre robuste. Eksempler er bruk av tettesjikt med lav UV stabilitet, fuktsensitive isolasjonsmaterialer, teiping av skjøter og stadig høyere mekaniseringsgrad, med behov for kontinuerlig vedlikehold, utskiftinger og oppgraderinger. Det er en risiko for at energi forbruket raskt vil kunne stige når materialer og tekniske installasjoner etter hvert mister sin funksjonalitet. 2.0 Tiltak for robuste energiløsninger Lang levetid på energitiltakene sikres med følgende metoder: HYGROSKOPISK VARMEISOLASJON. Som isolasjonsmateriale brukes produkter av trefiber. Fordelen med disse er at de er hygroskopiske. De vil dermed bedre kunne takle fuktlekkasjer og kondensering, som ganske sikkert vil forekomme i løpet av bygningens levetid på 100 år. Mineralull er ikke hygroskopisk. Fuktigheten konsentreres dermed i nærheten av lekkasjen, gjerne inn mot en stender. I et hygroskopisk materiale blir fuktigheten raskt distribuert over en større del av veggen. Det vil dermed ta atskillig lengre tid før kritiske fuktnivåer rundt 20 % nås. Resultatet blir at konstruksjonen som helhet takler større fuktbelastninger. IKKE POLYSTYREN ISOLASJON. Vi unngår også bruk av polystyrenisolasjon (isopor) som isolasjon mot grunnen, og benytter isteden løs leca og noe steinull/celleglass. Dette valget knytter seg til risiko for maurangrep i slik

2 2 isolasjon. Mauren elsker polystyren, og konsekvensen kan bli en drastisk reduksjon av isolasjonsegenskapene. KLEMTE SKJØTER/ SKRUMONTERTE KLEMLISTER. Alle skjøter i tettesjiktene klemmes i tillegg til teiping. Utvendige klemlister skru monteres for å sikre at de ikke trekker seg ut igjen på sikt. I væreksponerte plasseringer benyttes syre faste skruer. INNTRUKKET LUFTTETTING/EL. KANAL. Lufttettingen er trukket 10 cm inn i veggen for å unngå perforeringer/skader i byggefasen og driftsfasen. Her legges også alle tekniske føringer. Elektriske føringer samles i egen kanal som er lett tilgjengelig for oppgradering og endringer. NATURLIG VENTILASJON. I passivhus standarden stilles krav om balansert ventilasjon med varmegjenvinning. Vi har i stedet valgt naturlig ventilasjon. 3.0 Begrunnelser for naturlig ventilasjon o ØKT ROBUSTHET. Balanserte ventilasjonsanlegg med varmegjenvinning krever omfattende oppfølging og vedlikehold for å fungere optimalt og for å unngå inneklimaproblemer. Naturlig ventilasjon har verken filtere eller bevegelige deler som stadig må skiftes/fornyes. Og man trenger ikke jevnlig ingeniørinspeksjon/innregulering. o FORBEDRET BRUKERTILPASNING/ ØKT BRUKERKONTROLL. Styringsspennet ved naturlig ventilasjon er betydelig større og mindre standardisert enn for balanserte mekaniske ventilasjonsanlegg. Blant annet gis det mulighet for bedre tilpasning til lokalt klima, større temperatur differensiering mellom ulike rom/funksjoner, og vinduer kan åpnes etter behov. o RASKERE RESPONSTID. Naturlig ventilasjon reguleres med spjeld og ved å åpne/lukke vinduer. Responsen er umiddelbar. Regulering av balanserte ventilasjonsanlegg er indirekte gjennom flere trinn, tar tid. o REDUSERT STØYBELASTNING. Naturlig ventilasjon har ikke støyende vifter. o HØYERE FUNKSJONELL SIKKERHET. Med balanserte ventilasjonsanlegg må det forventes driftsstopp i kortere eller lengre perioder, særlig i tilknytning til eldre anlegg der reservedeler kan være problematiske å få fatt i. Naturlig ventilasjon har større funksjonell sikkerhet og virker selv om strømmen går. o REDUSERT ELEKTRISITETSFORBRUK. Ved at naturlig ventilasjon ikke benytter seg av elektrisitet spares klimagassutslipp knyttet til elektrisitetsproduksjonen. I det felles europeiske energimarkedet er dette betydelig.

3 3 o ENERGISPARING. Det foreligger betydelig dokumentasjon for at beboere av mer adaptive naturlig ventilerte bygninger har større temperatur/inneklimatoleranse. Dette vil kunne bidra til redusert energiforbruk til oppvarming og kjøling. Men ved naturlig ventilasjon oppnår vi ikke den gjenvinningen av varme som lar seg gjennomføre med balansert mekanisk ventilasjon. En måte å bøte på dette med er å redusere selve ventilasjons behovet. 4.0 Tiltak for redusert ventilasjonsbehov I Biestøa er det tatt i bruk flere metoder for å redusere ventilasjonsbehovet, fordelt på materialtiltak og designtiltak: 4.1 MATERIALTILTAK LAVEMITTERENDE MATERIALER. Maksimal reduksjon av materialer som avgir lukter eller irriterende gasser/støv til innelufta. Dette innebærer at bruk av materialer tilsatt limstoffer reduseres til et minimum, eksempelvis sponplater. Og også andre produkter med flyktige forbindelser som vinylbelegg og ulike plastmalinger unngås. I interiøret blir det av samme grunn valgt gran som har lavere avgassing av harpiks stoffer enn furu. Golv i soverom og arbeidsrom utføres i osp. Videre skal omfanget av fugemasser og sparkelmasser reduseres til et minimum. For å tette sprekker og lignende benyttes i stedet celluloseremser. FUKTREGULERENDE MATERIALER. En viktig årsak til dårlig inneklima er høy luftfuktighet. I Biestøa takles dette med innvendige kledningsmaterialer med gode fuktregulerende egenskaper. Dette innebærer at materialene raskt tar opp fuktighet når fuktbelastningen i rommet er høy, og gir den tilbake igjen når luftfuktigheten i rommet igjen synker, gjerne om natten etter sengetid. På badet vil syklusene være hyppigere. Effektive materialer i denne sammenheng er heltre, gipsplater, gassbetong (som benyttes i baderomsveggene) og ubrente leireblokker. Den aktive reguleringsdybden varierer fra materiale til materiale, fra ca. 15mm i trevirke til 50mm i gassbetong. Og det er samtidig helt avgjørende at overflatebehandlingen som benyttes, er åpen for denne fuktvandringen. På gassbetongen benyttes derfor hydraulisk kalkpuss, på leireblokkene leirepuss, på gipsplatene silikatmaling og på trepanelet kalklut behandling som alle er meget

4 4 dampåpne. Ved å bruke damptette behandlinger kortsluttes hele fuktreguleringen. TEMPERATUR REGULERENDE MATERIALER. En annen hyppig årsak til dårlig inneklima og økt ventilasjonsbehov er overoppheting. Også her kan materialene utnyttes, der temperaturtoppene jevnes ut av tunge materialer med så vel høy varmekapasitet (lagringskapasitet) som termisk diffusivitet. Det siste her betyr at varmeopptak og varmeavgivelse skjer raskt. Hoved arealet i Biestøa er således utstyrt med en gipshimling på 50mm med gode egenskaper i denne sammenheng. Og det benyttes ikke vanlig gips, men golvgips, som er ca. 30 % tyngre. I tillegg er det langt inn en større mengde ubrente leireblokker, som i tillegg til gode fuktregulerende egenskaper, også er gode temperatur regulatorer. Disse materialene benyttes også til nattekjøling sommertid, og de gjør det mulig å utnytte en større del av innstrålt solvarme. 4.2 DESIGNTILTAK VARMEISOLERING AV INNVENDIGE VEGGER/SEPARAT VENTILASJON AV SOVEROM. Ved å isolere innvendige skillevegger kan varmeutjevningen mellom rommene lettere styres. Romfunksjonene kan således differensieres med hensyn på temperaturbehov, og behov for utlufting av overskudds varme forebygges. Ved at soverommene i tillegg ventileres separat og anlegges med lufttette dører/vegger mot tilliggende rom, kan de ha lavere temperatur og de kan vindus luftes året rundt. BUFRENDE ROMUTFORMING. I hovedetasjens oppholdssone går høyden i skråtaket opp til over 4 meter. Her vil varm og forurenset luft samle seg som en pute oppunder taket. Rommet trenger derfor ikke ventileres ut før denne bufferen er full, eksempelvis ved sjokklufting/nattelufting. Dermed kan grunnventilasjonen reduseres. DETALJERING FOR FORENKLET RENHOLD. Skal være ekstra lett å komme til med støvsuger og vaskeklut. Eksempler er bruk av stående rustikkpanel på skråskåret golvlist i hoved arealene. Våtrom utstyres med sokkelflis og vegghengte toaletter Komponenter i ventilasjonssystemet

5 5 Ventilasjonssystemet består i hovedsak av åpningsbare vinduer og kanaler for tilluft og avtrekk. Kanalene er utstyrt med ventiler for manuell styring. Mens tallerkenventilene justeres sesongmessig, brukes vinduene til sjokklufting etter behov, samt til nattekjøling sommertid. Viktige design aspekter er: o Tillufts vinduene er høytliggende og innadslående. Dermed løftes luften inn i rommet og fordeles i stedet for å synke rett ned. Denne løsningen er relativt trekkfri. o Hoved tilluft til hovedetasjen skjer via kanal gjennom kjellerveggen, og får en viss forvarming gjennom kjellerrommet. Til hybelen ankommer friskluften via vindfanget, og også her vil det således forekomme en viss forvarming. o Fordeling videre skjer via ventiler fra rom til rom. Fra kalde til varme rom benyttes høyt monterte overstrøms ventiler med lameller som styrer luften oppover for å forebygge trekk. o Avtrekk skjer over tak i separate kanaler fra våtrom. o Soverommene er anrettet som egne systemer, der hybel utelukkende benytter seg av vinduslufting, mens soverom i hoved delen har tilluft gjennom vindu og avtrekk over tak. 6.0 Ventilasjonsrytmer Systemet som benyttes betegnes gjerne som Årstidstilpasset naturlig ventilasjon. Drivkreftene for naturlig ventilasjon er temperaturforskjeller og vind. Disse blir gradvis bedre utover høsten, noe som gjør det mulig å strupe avtrekket. Samtidig øker infiltrasjonen i bygningskroppen, og den vil fortsatt være betydelig uansett hvor godt bygningskroppen i utgangspunktet er luft tettet. Som resultat øker tilførselen av friskluft. Og den samlede friskluft tilførselen bør ikke bli for stor før inneluften føles tørr. Midtvinters vil i mange tilfeller infiltrasjonen være tilstrekkelig. VINTER: Tillufts kanalene lukkes igjen. Spjellene på avtrekkskanalene på badet reguleres ned til et minimum. Dette minimumet bestemmes av terskelen for at lukt brer seg tilbake i andre rom. I mange tilfeller vil et vindu ved komfyren være nok til å lufte ut matos. Ved bruk av kjøkkenvifte må tillufts spjeld eller luftevindu åpnes. Dette bør ligge i god avstand fra kjøkkenviften for ikke å skape lokal nedkjøling. Viften bør gå så kort som mulig. Det gjennomføres sjokklufting (ca 10 minutter) gjennom vinduene etter behov.

6 6 Soverommene luftes separat og behovs messig med vinduslufting, som ellers i året. NB Ildsted har tilluft i lukket kanal som ikke berører ventilasjonen. SOMMER: Tillufts kanalene åpnes, likeledes spjeldene på avtrekkskanalene på badet. Vinduer åpnes etter behov. På varme dager brukes nattekjøling ved at det kryss luftes med kald natteluft gjennom oppholdsarealet. Denne lagres i de tunge kledningsmaterialene og gir god komfort utover dagen. Kjøkkenvifte benyttes etter behov. Soverommene ventileres som om vinteren, men med større åpning på vinduer/avtrekkskanal.