Alminnelige betingelser for konsulentoppdrag til fastpris (NKF 07)

Transkript

1 Alminnelige betingelser for konsulentoppdrag til fastpris (NKF 07) Utgitt i 2007 av Dansk Industri, Danmark, Teknologiateollisuus Teknologindustrin, Finland, Norsk Industri, Norge og Teknikföretagen, Sverige. NKF 07 Copyright: Norsk Industri Disse alminnelige betingelsene forutsettes å få anvendelse der et selskap (Oppdragsgiveren) avtaler med et annet selskap (Konsulenten) at Konsulenten, for Oppdragsgiverens regning, skal utføre konsulentoppdrag etter fastpris. Betingelsene anvendes normalt der Konsulenten har påtatt seg å oppnå et bestemt resultat. 1. Anvendelsesområde Disse alminnelige betingelsene får anvendelse dersom partene skriftlig eller på annen måte har avtalt dem. Eventuelle avvik fra betingelsene må avtales skriftlig dersom de skal gjelde. Når betingelsene bruker ordet skriftlig betyr dette et dokument undertegnet av begge parter, eller brev, telefaks, e-post eller andre former partene har blitt enige om. 2. Arbeidsbeskrivelse Konsulenten skal utføre det oppdraget og derved frembringe det resultat som er beskrevet i oppdragsbeskrivelsen (bilag A). Konsulenten skal utføre oppdraget fagmessig og under hensyn til Oppdragsgiverens interesse. 3. Fremdriftsplan Oppdraget skal utføres i samsvar med fremdriftsplanen (bilag B). Dersom partene ikke har avtalt fremdriftsplan, skal Konsulenten, etter begjæring fra Oppdragsgiveren, legge frem et forslag til fremdriftsplan for Oppdragsgiveren før han påbegynner arbeidet. Fremdriftsplanen anses avtalt når Oppdragsgiveren skriftlig godkjenner planen. 4. Forsikring Konsulenten skal tegne ansvarsforsikring. Forsikringen skal dekke ansvar for oppdraget innenfor de beløpsgrenser som er avtalt (bilag C) eller som ellers er rimelig hensett til oppdragets størrelse og karakter. Konsulenten skal, på Oppdragsgiverens anmodning, forelegge for Oppdragsgiveren dokumentasjon for at han har de nødvendige forsikringer etter første ledd. Dersom Konsulenten ikke oppfyller sin forsikringsplikt, kan Oppdragsgiveren tegne forsikring for Konsulentens regning i samsvar med første ledd eller heve avtalen i samsvar med reglene i punkt Andre oppdragstakere Konsulenten kan ikke overdra sine forpliktelser etter kontrakten helt eller delvis uten at Oppdragsgiveren på forhånd skriftlig har samtykket. Oppdragsgiveren må ha saklig grunn til å motsette seg overdragelsen. 6. Personbytte Dersom det er avtalt at en særskilt navngitt medarbeider hos Konsulenten skal utføre oppdraget (bilag D), skal denne personen ikke byttes ut uten Oppdragsgiverens skriftlige samtykke. Dersom Konsulenten i andre tilfelle velger å erstatte en medarbeider som er avsatt til oppdraget med en annen medarbeider, skal Konsulenten uten unødig opphold gi Oppdragsgiveren varsel om dette. 7. Markedsføring Dersom annet ikke er avtalt, har Konsulenten i sin markedsføring eller andre sammenhenger rett til å referere til sin forretningsforbindelse med Oppdragsgiveren. 8. Betaling Avtalt pris, med tillegg av merverdiavgift, betales mot faktura med det beløp og på de tidspunkter som er angitt i faktureringsplanen (bilag E). Beløpet forfaller til betaling 30 dager etter fakturadato. Betaler ikke Oppdragsgiveren til avtalt tid, har Konsulenten fra forfallsdagen krav på forsinkelsesrente med den rentesats som gjelder i henhold til lovgivningen i Konsulentens land om renter ved forsinket betaling. Ved vesentlig betalingsmislighold har Konsulenten rett til å heve avtalen i samsvar med reglene i punkt Representanter Hver av partene skal utpeke en representant (bilag F), som på partens vegne kan beslutte endringer eller tillegg til avtalen, samt ta stilling til øvrige spørsmål tilknyttet oppdraget. 10. Konsulentens ansvar for forsinkelse Med mindre annet er særskilt avtalt, har Oppdragsgiveren rett til dagmulkt fra den dag oppdraget eller deler av oppdraget skulle ha vært ferdigstilt. Dette gjelder likevel ikke dersom forsinkelsen skyldes Oppdragsgiverens forhold eller force majeure etter punkt 21. Med mindre annet er avtalt (bilag G), skal dagmulkten utgjøre 0,5% for hver hel ukes forsinkelse, regnet av det avtalte vederlag for oppdraget. Dersom fremdriftsplanen er inndelt i milepeler, skal dagmulkten for overskridelse av slik regnes av vederlaget som knytter seg til den forsinkede milepelen. Dagmulkten skal ikke overstige 7,5% av dette beregningsgrunnlaget. Total dagmulkt som følge av forsinkelser skal ikke overstige 7,5% av vederlaget for hele oppdraget. Dersom Oppdragsgiveren er berettiget maksimal dagmulkt for enten hele oppdraget eller en milepel, kan han, ved skriftlig meddelelse til Konsulenten, kreve

2 at Konsulenten leverer. I så tilfelle skal det fastsettes en siste, rimelig frist som ikke kan være kortere enn én uke. Hvis Konsulenten heller ikke leverer innen den fastsatte fristen, kan Oppdragsgiver heve avtalen ved skriftlig varsel til Konsulenten for så vidt gjelder gjenstående deler av oppdraget. Ved heving gjelder punkt 20 annet ledd tilsvarende. 11. Ansvar for avvik fra avtalt resultat og annet feilaktig utført arbeid Avviker resultatet fra det som er avtalt, eller foreligger det på annen måte feil ved utførelsen av arbeidet, skal Konsulenten for egen kostnad rette feilen uten unødig opphold etter at Oppdragsgiveren skriftlig har påberopt den. Unnlater konsulenten å rette feilen, kan Oppdragsgiveren gi Konsulenten en siste rimelig frist til å rette den. Fristen skal ikke være kortere enn én uke og varslet skal gis skriftlig. Dersom retting ikke er foretatt innen fristen, kan Oppdragsgiveren kreve at Konsulenten betaler de nødvendige merkostnader som påløper ved at retting utføres av en annen. Dersom oppdraget ikke er avsluttet og feilen er vesentlig har Oppdragsgiveren rett til å heve avtalen ved skriftlig varsel til Konsulenten for så vidt gjelder gjenstående deler av oppdraget. Oppdragsgiveren har også rett til slik å heve avtalen dersom feilen etter tiltak som nevnt i dette punkt fortsatt er vesentlig. Ved heving gjelder punkt 20 annet ledd tilsvarende. Konsulentens har intet ansvar for feil utover det som er foreskrevet i dette punkt og punktene 12 og Ansvar for skade Konsulenten er ansvarlig for skade på Oppdragsgivers eiendom eller for annet økonomisk tap som følge av Konsulentens sviktende fagmessige utførelse eller annen uaktsomhet. Konsulentens maksimale erstatningsansvar skal ikke overstige det forsikringsbeløp som er angitt i bilag C. Er slikt beløp ikke avtalt, skal erstatningsansvaret ikke overstige to ganger avtalt pris for det totale oppdraget. 13. Inngrep i immaterialrettigheter Konsulenten skal holde Oppdragsgiveren skadesløs for dennes nødvendige kostnader dersom det reises søksmål mot denne om inngrep i tredjemanns immaterialrettigheter slik som patent-, varemerke- eller opphavsrett. Oppdragsgivers krav på erstatning omfatter også erstatningsansvar og søksmålsomkostninger som Oppdragsgiveren måtte pådra seg i en slik tvist. Det er en forutsetning for Konsulentens ansvar at inngrepet er en følge av måten Konsulenten har utført oppdraget på eller av dets resultat, og at inngrepet ikke er skjedd som følge av at Oppdragsgiveren har benyttet resultatet i strid med avtalen eller på annen ikke forutsatt måte. Oppdragsgiveren skal uten unødig opphold skriftlig varsle Konsulenten dersom han får kjennskap til krav på grunn av krenkelse av slike rettigheter. 14. Ansvarstid Konsulentens ansvar etter punkt 11 og 12 omfatter ikke feil eller skade som påberopes senere enn to år etter at oppdraget avsluttes, avbestilles eller heves. Konsulentens ansvar etter punkt 13 er ikke tidsbegrenset. 15. Endringsarbeid Konsulenten er forpliktet til å utføre de endrings- og tilleggsarbeider som Oppdragsgiveren skriftlig krever, under forutsetning av at disse ikke vesentlig endrer arten eller omfanget av oppdraget. Med mindre annet er avtalt skal endrings- og tilleggsarbeid utføres etter regning i samsvar med de rater som Konsulenten benytter for tilsvarende arbeid. Tidsfrister og andre bestemmelser i avtalen skal endres i den utstrekning disse påvirkes av endringsarbeidene som er krevd av Oppdragsgiveren. 16. Dokumentasjon Etter at hele eller deler av oppdraget er utført skal Konsulenten levere dokumentasjon for resultatet av oppdraget til Oppdragsgiver i det omfang det er avtalt eller på annen måte som oppfyller fagmessige krav. Slike dokumenter blir Oppdragsgiverens eiendom. Annen dokumentasjon som en part overleverer til den annen part i anledning oppdraget, forblir avgiverens eiendom. Dokumenter som en part slik mottar, kan ikke anvendes for andre formål uten den annen parts samtykke. Dokumentene skal ikke kopieres, reproduseres eller utleveres til tredjemann uten den annen parts samtykke. Dokumentene skal tilbakeleveres uoppfordret til den annen part når oppdraget opphører. Dokumenter som er lagret i elektronisk form, skal slettes. Slik sletting skal gjennom skriftlig meddelelse bekreftes overfor den annen part. 17. Retten til resultatet av oppdraget Samtlige rettigheter til det tilsiktede resultat av oppdraget tilfaller Oppdragsgiveren. Utover det som er fastlagt i punkt 16 må Konsulenten på Oppdragsgiverens oppfordring overlevere den dokumentasjon og annen informasjon som Oppdragsgiveren trenger for å kunne registrere og for øvrig ivareta de rettigheter som kan omfattes av Oppdragsgiverens immaterielle rettigheter. Ved avbestilling og heving av avtalen har Oppdragsgiveren rett til resultater av arbeidet i den utstrekning det er betalt for dette. Ved heving har Oppdragsgiveren dessuten, mot rimelig vederlag, rett til resultater som er oppnådd ved hevingstidspunktet selv om det på dette tidspunkt ikke er betalt for disse. Konsulenten skal overfor Oppdragsgiveren beskrive resultater av oppdraget som ikke var tilsiktet dersom de kan antas å være til nytte for den virksomhet Oppdragsgiveren driver. Oppdragsgiveren har rett til en ikke-eksklusiv bruksrett til et slikt resultat mot rimelig vederlag. 18. Taushetsplikt Hver part skal hemmeligholde informasjon som mottas i anledning oppdraget, med mindre informasjonen er allment kjent. Medarbeidere som omfattes av taushetsplikten, skal informeres om dette. En part som bryter taushetsplikten skal, uten hensyn til

3 punkt 12, erstatte den skade den annen part påføres som følge av dette. 19. Avbestilling Oppdragsgiveren har rett til når som helst å avbestille avtalen ved skriftlig meddelelse til Konsulenten. Ved avbestilling etter dette punkt skal Oppdragsgiveren godtgjøre Konsulenten for utført arbeid og rimelige avviklingskostnader. Konsulenten har i tillegg krav på erstatning med 8% av avtalt pris for det avbestilte arbeidet. Erstatningen skal ikke overstige 5% av avtalt pris for hele oppdraget. 20. Heving Ut over hva som ellers er bestemt om rett til heving på grunn av forsinkelser og feil og avbestilling, har hver av partene rett til å heve avtalen med umiddelbar virkning dersom den annen part i vesentlig grad misligholder sine forpliktelser etter avtalen. Før parten hever avtalen skal det gis skriftlig varsel til den annen part og en rimelig frist skal settes til å rette forholdet. Denne fristen kan ikke være kortere enn én uke. Ved heving fra Oppdragsgiverens side er Konsulenten forpliktet til å erstatte Oppdragsgiverens rimelige merkostnader ved å fullføre arbeidet. Utover dette er Konsulenten ansvarlig for å erstatte Oppdragsgiverens tap i samsvar med punkt 12. Ved heving fra Konsulentens side har denne rett til vederlag og erstatning i henhold til punkt 19. Konsulenten har ikke krav utover dette. 21. Force Majeure Følgende omstendigheter skal betraktes som fritagelsesgrunner, dersom de hindrer avtalens oppfyllelse eller gjør oppfyllelsen urimelig tyngende: arbeidskonflikt og enhver annen omstendighet som partene ikke kan råde over, så som brann, naturkatastrofer, krig, mobilisering eller militærinnkallelser av tilsvarende omfang, rekvisisjon, beslag, handels- og valutarestriksjoner, opprør og oppløp, knapphet på transportmidler, alminnelig vareknapphet, innskrenkninger i tilførsel av drivkraft, samt mangler ved leveranser fra underleverandører eller forsinkelser av slike leveranser som følge av slik omstendighet som omhandles i dette punkt. Omstendigheter som nevnt, er bare fritagelsesgrunn dersom deres virkninger på avtalens oppfyllelse ikke kunne forutses ved inngåelsen av avtalen. Det påligger den part som ønsker å påberope seg en fritagelsesgrunn som nevnt i dette punkt uten unødig opphold å underrette den annen part, så vel om hindringens inntredelse som om dens opphør. Instituttets regler for forenklet voldgift gjelder med mindre Instituttet av hensyn til tvistens vanskelighetsgrad, tvisteverdien og øvrige omstendigheter finner at Instituttets regler for behandling av voldgift skal gjelde for tvisten. I sistnevnte tilfelle avgjør Instituttet hvorvidt voldgiftsdomstolen skal bestå ev en eller tre voldgiftsdommere. Dersom Konsulenten er fra Finland avtales følgende: Tvist i anledning avtalen skal endelig avgjøres ved voldgift i henhold til Centralhandelskammarens Skiljedomsinstituts Regler för Förenklat Skiljeforfarande (Instituttet) med mindre Instituttet av hensyn til tvistens vanskelighetsgrad, tvisteverdien og øvrige omstendigheter finner at tvisten skal avgjøres etter voldgift i samsvar med reglene for Centralhandelskammarens Skiljedomsinstitut. I sistnevnte tilfelle avgjør Instituttet hvorvidt voldgiftsdomstolen skal bestå av en eller tre voldgiftsdommere. Dersom Konsulenten er fra Norge avtales følgende: Tvister i anledning avtalen skal endelig avgjøres ved voldgift administrert av Oslo Handelskammers Institutt for Voldgift og Alternativ Tvisteløsning (Instituttet). Instituttets regler for forenklet voldgift (kapittel III) får anvendelse for tvisten med mindre Instituttet av hensyn til tvistens vanskelighetsgrad, tvisteverdien og øvrige omstendigheter finner at Instituttets regler for voldgift (kapittel II) skal gjelde for tvisten. I sistnevnte tilfelle avgjør Instituttet hvorvidt voldgiftsdomstolen skal bestå av en eller tre voldgiftsdommere. Dersom Konsulenten er fra Sverige avtale følgende: Tvister i anledning avtalen skal endelig avgjøres ved voldgift administrert av Stockholms Handelskammares Skiljedomsinstitut (Instituttet). Instituttets regler for Forenklet Voldgift får anvendelse for tvisten med mindre Instituttet av hensyn til tvistens vanskelighetsgrad, tvisteverdien og øvrige omstendigheter finner at Reglerna för Stockholms Handelskammares Skiljedomsinstitut skal gjelde for tvisten. I sistnevnte tilfelle avgjør Instituttet hvorvidt voldgiftsdomstolen skal bestå av en eller tre voldgiftsdommere. 23. Lovvalg Alle tvister som oppstår i anledning avtalen skal bedømmes i henhold til loven i Konsulentens land. 22. Tvister Tvister om forståelsen av denne avtalen og rettigheter og plikter i samband med den skal ikke behandles av de ordinære domstoler, men skal avgjøres gjennom voldgift. Dersom Konsulenten er fra Danmark avtales følgende: Tvister i anledning avtalen skal endelig avgjøres ved voldgift administrert av Det Danske Voldgiftsinstitut (Instituttet).

4 Informasjon om Innledning Alminnelige betingelser for konsulentoppdrag til fast pris (NKF 07) og Alminnelige betingelser for konsulentoppdrag etter regning (NKL 07) Overvåkning av rettsutviklingen De nordiske bransjeorganisasjoner for den tekniske industrien holder et kontinuerlig oppsyn med bransjens behov for utarbeidelse av nye alminnelige betingelser, samt revisjon av allerede gjeldende vilkår. Det er som ledd i dette arbeidet at bransjeorganisasjonene har utarbeidet to nye standardavtaler for konsulentoppdrag, NKF 07 for oppdrag som utføres til fast pris og NKL 07 for oppdrag som utføres etter regning. Organisasjonene, som er representert ved så vel oppdragsgivere som leverandører av konsulenttjenester, har med NKF 07 og NKL 07 fortsatt rekken av standardavtaler som på en rimelig og balansert måte fastlegger partenes rettigheter og plikter. Hvorfor nye alminnelige bestemmelser? De nordiske organisasjonene for den tekniske industrien har ikke gitt ut standardavtaler for konsulenttjenester tidligere, med unntak av NUA 01 og dennes forgjengere, som gjelder rene utviklingsoppdrag. Det tekniske nivået ved oppdrag basert på NUA, er imidlertid forholdsvis høyt. Det er der tale om oppdrag som befinner seg et sted i grenseland mellom normal teknologiutvikling og grunnforsking. Det er da åpenbart at man ikke alltid kan være sikker på at oppdraget leder frem til et anvendelig resultat. Som en følge av dette har oppdragstakeren, slik som i NUA-01, ikke noe strengt ansvar for å oppnå et bestemt resultat, annet enn å levere et fagmessig arbeid. Det er videre naturlig at retten til resultatet forblir hos oppdragstakeren og at oppdragsgiveren må nøye seg med en bruksrett til dette i de tilfeller der resultatet er en følge av oppdragstakerens spesialkompetanse. For de normale tilfeller av tekniske konsulenttjenester på lavere nivåer, der det finnes delvis avvikende avtaleløsninger angående blant annet resultatansvar og der retten til resultatet er motiverende, har det derimot manglet hensiktsmessige betingelser. Gjennom utviklingen av NKF 07 og NKL 07 har man forsøkt å imøtekomme behovet for bistand ved industriens kontraktshåndtering. Copyright: Norsk Industri 1 (16)

5 Anvendelsesområdet til NKF 07 NKF 07 er ment å skulle anvendes der et selskap (oppdragsgiveren) henvender seg til et annet selskap (konsulenten) for å få utført konsulenttjenester og oppdraget utføres etter fastpris, med et resultatansvar for konsulenten. Fastprismodellen innebærer at konsulenten bærer den økonomiske risikoen for at han oppnår et bestemt resultat med den arbeidsinnsats som han på forhånd har vurdert skulle være nødvendig. Tar han feil, får han intet vederlag dersom det skulle være behov for arbeidsinnsats utover dette. På den annen side får han beholde det avtalte vederlaget dersom det viser seg at oppdraget er mindre krevende enn antatt. Resultatansvaret innebærer videre at han bærer den juridiske risiko for at resultatet i det hele tatt kan oppnås. Et slikt resultatansvar er strengt; dersom konsulenten svikter i å oppnå det avtalte resultatet, kan han ikke forsvare seg med at arbeidet er utført fagmessig, m.a.o. etter det nivå som andre seriøse selskaper i bransjen opererer innenfor. Bestemmelsenes fordeling av risiko og arbeid innebærer at de passer best for oppdrag når det kan antas at resultatet er mulig å oppnå og at det går an å beregne arbeidsmengden med en viss sikkerhet. En slik utforming medfører også at bestemmelsen passer best der oppdragsgiveren søker konsulentens særskilte kompetanse, snarere enn der oppdragsgiveren har et generelt ressursbehov. Anvendelsesområdet til NKL 07 NKL 07 er ment å skulle anvendes der oppdragsgiveren henvender seg til en konsulent som skal utføre et arbeid etter regning. Konsulenten er, etter disse betingelsene, ikke ansvarlig for et bestemt resultat, men skal utføre oppdraget fagmessig og med omsorg for oppdragsgiverens interesser. Bestemmelsene passer godti de tilfeller der oppdragsgiveren av ressursmessige årsaker velger å sette ut visse arbeider til en leverandør. Betalingsmodellen egner seg for slike situasjoner ettersom det innebærer at den økonomiske risikoen er lagt på oppdragsgiveren: han må betale for det arbeidet som er nødvendig for å ferdigstille oppdraget. På den annen side kan oppdragsgiveren når som helst avbryte oppdraget med kun en begrenset erstatningsplikt. Bestemmelsene kan også anvendes i andre tilfeller enn der konsulenten får oppdraget på grunn av ressursmessige årsaker. De kan dessuten være anvendelige dersom det på forhånd er uklart for partene om det er mulig å oppnå et bestemt resultat, for eksempel ved at det inngår i oppdraget å utrede om et ønsket resultat kan oppnås. Den økonomiske risikoen for at oppdraget mislykkes bør rimeligvis ligge hos oppdragsgiveren, hvilket også er bakgrunnen for at vederlaget betales etter regning. Anvendelsen av bestemmelsene Bilagsoversikt Krav til tydelighet Uavhengig av hvilke bestemmelser som avtalepartene velger å benytte, må avtalen suppleres med en rekke individuelle vilkår. Det dreier seg om en nøyaktig beskrivelse av oppdragets innhold, økonomiske vilkår, fremdriftsplaner mv. Til hjelp for partene er det inntatt en oversikt over avtalebilag med de individuelle vilkårene som bør være med for at avtalen skal bli fullstendig. Det er sentralt at partene sørger for å gjøre avtalen fullstendig på denne måten. Den som vil anvende NKF 07 (fastpris) eller NKL 07 (etter regning) eller andre alminnelige leveringsbetingelser, må forsikre seg om at 2 (16)

6 disse blir en del av partenes avtale. Kravene som stilles for å oppnå dette, vil være avhengig av på hvilken måte avtalen inngås. Dersom avtalen inngås ved at partene utarbeider en omforent avtale, blir leveringsbetingelsene en del av avtalen ved at det henvises til betingelsene. Hvis partene derimot utarbeider en omforent avtale, og denne ikke henviser til de alminnelige leveringsbetingelsene, er det stor risiko for at betingelsene ikke anses som en del av avtalen, selv om de er blitt påberopt og oversendt partene under skriftutvekslingen forut for avtaleinngåelsen. Dersom avtalen inngås på annen måte, er det normalt et krav at partene, før avtaleinngåelsen, gis mulighet til å overveie de vilkårene som skal gjelde for den. Inngås avtalen på bakgrunn av tilbud og bestilling, må den part som vil gjøre de alminnelige betingelsene til en del av avtalen, påberope seg disse under skriftvekslingen. Dette bør helst skje så tidlig som mulig. Dessuten bør parten deretter oversende et eksemplar av vilkårene eller på annen måte gjøre dem tilgjengelige for den andre parten. Kommentar til hvert punkt i NKF 07 og NKL 07 Kommentarene er delt opp i tre avsnitt. I det første avsnittet behandles NKF 07 i sin helhet og deretter NKL 07. Kommentarene til NKL 07 vil kun berøre de punktene som er spesielle for disse leveringsbetingelsene. For øvrig henvises til kommentarene til de tilsvarende bestemmelsene i NKF 07. For å få forståelsen av hvert enkelt punkt i de alminnelige betingelsene kan det ofte være en god idé å lese kommentarene til punktet i både NKF 07 og NKL 07. NKF 07 Punkt 1. Anvendelsesområde Det fremgår av første ledd at det ikke gjelder noen særskilte formkrav for hvordan bestemmelsene blir en del av partenes avtale. Det angitte kravet i annen setning om skriftlighet ved avtaler om avvik har primært praktiske grunner. Dersom man mangler dokumentasjon på endringer som er gjort, blir det ellers svært vanskelig for en part å underbygge overenskomstens innhold i etterkant. I andre ledd defineres hvilke former for kommunikasjon mellom partene som omfattes av ordet skriftlig. Dette er av stor praktisk betydning ettersom bestemmelsene i andre punkter oppstiller et skriftlighetskrav for visse meddelelser. Det gjelder blant annet meddelelser i forbindelse med konsulentens forsinkelse, reklamasjon grunnet mangelfullt arbeid og meddelelse om brudd på de immaterielle rettigheter. E-post og telefaks omfattes av definisjonen og kan således anvendes i disse sammenhengene. Punkt 2. Arbeidsbeskrivelse En grunnleggende forutsetning for anvendelsesområdet for NKF 07 er, som det fremgår av første ledd, at konsulenten utfører oppdraget med ansvar for resultatet. Det er derfor svært viktig at partene i avtalen grundig beskriver det resultat som skal oppnås og hvordan man skal konstatere om konsulenten har lykkes. I visse tilfeller kan det være hensiktsmessig å angi hvilke test- og målemetoder som skal anvendes for dette formålet. Konsulenten har et objektivt 3 (16)

7 ansvar, hvilket vil si at ansvaret er uavhengig av hans uaktsomhet. Det er kun force majeure som kan påberopes av konsulenten som ansvarsbefriende dersom han ikke oppfyller avtalen. Se også punkt 11 angående ansvar for avvik fra avtalt resultat. Det følger av andre ledd at oppdraget for øvrig skal utføres fagmessig og med omsorg for oppdragsgiverens interesser. Det innebærer for eksempel at dersom det er grunn til å anta at resultatet kan oppnås ved bruk av flere alternative løsninger, har konsulenten plikt til å velge det alternativ som er økonomisk mest formålstjenlig for oppdragsgiveren. Konsulenten plikter også å opptre på slik måte at oppdragsiveren ikke rammes av unødvendige kostnader, å kommunisere med oppdragsgiveren mv. Det kan etter andre ledd i punkt 2 synes som om konsulenten kun har et objektivt ansvar for resultatet, og at det for øvrig kun gjelder et ansvar om å opptre på faglig forsvarlig måte. Dette er ikke tilfelle. Konsulenten har også et objektivt ansvar for at fremdriftsplanen følges, og på lik linje ansvar for å forhindre brudd på immaterialretten og brudd på taushetsplikten (punktene 10, 13 og 18). Punkt 3. Fremdriftsplan Punkt 4. Forsikring Det fremgår av første ledd at partene forutsettes å bli enige om en fremdriftsplan som er nærmere beskrevet i et særskilt bilag. Ettersom fremdriftsplanen er en forutsetning for at oppdragsgiveren skal kunne følge opp at arbeidet forløper i det tempo oppdragsgiveren forventer, har oppdragsgiveren under alle omstendigheter rett til å kreve at konsulenten setter opp et forslag til fremdriftsplan før oppdraget påbegynnes. Fremdriftsplanen anses avtalt fra det tidspunkt den skriftlig blir bekreftet av oppdragsgiveren. Betydningen av fremdriftsplanen fremgår også av forsinkelsesreglene i punkt 10. Har man avtalt milepæler, knytter dagmulkten seg til disse. Ellers løper dagmulkten fra tidspunktet da oppdraget skulle vært ferdigstilt. Konsulenten plikter å tegne en såkalt konsulentansvarsforsikring for hele oppdragsperioden. Den kan eventuelt utgjøre et tillegg til den ordinære ansvarsforsikringen innen den vanlige bedriftsforsikringen. En ansvarsforsikring for tekniske konsulenter dekker til forskjell fra den vanlige ansvarsforsikringen det ansvar konsulenten kan påføres som følge av at han volder oppdragsgiveren person- eller tingsskade gjennom feil i beregninger, tegninger, beskrivelser, råd eller anvisninger. Forsikringen dekker i slike tilfelle også ren formuesskade, det vil si økonomisk skade som ikke er en følge av person- eller tingsskade. Skader som er en følge av konsulentens fysiske aktiviteter under oppdraget, slik som blant annet prøver og tester, dekkes derimot i alminnelighet ikke av konsulentansvarsforsikringen. I disse tilfellene må konsulenten i stedet sette sin lit til den ordinære ansvarsforsikringen. Forsikringen dekker heller ikke konsulentens forsinkelses- eller garantiansvar. Det er også viktig å huske at forsikringen kun omfatter det ansvar som følger av alminnelige leveringsbestemmelser som utstedes av bransjeorganisasjonen innen den forsikredes virksomhetsområde, eller etter øvrig gjeldende regler for skadeerstatning. Dersom oppdragsgiveren overtaler konsulenten til å akseptere et ansvar som strekker seg over lengre tid enn det som følger av NKF 07 (eller NKL 07) risikerer konsulenten å mangle forsikring for denne perioden. Partene skal ved fastsettelse av oppdragets innhold avtale et maksimalt forsikringsbeløp som angis i et særskilt kontraktsbilag. 4 (16)

8 I mangel av utrykkelig avtale skal forsikringsbeløpet tilsvare et beløp fastsatt på bakgrunn av oppdragets størrelse og karakter. Det kan være av stor betydning for oppdragsgiveren at forsikring tegnes. Konsulentselskapet lever av sin intellektuelle kapital og substansen i et slikt selskap er ofte ikke overveldende. Oppdragsgiveren har etter andre ledd rett til å kreve at konsulenten fremlegger kopi av forsikringsbeviset for å godtgjøre at han har oppfylt sin plikt til å tegne forsikring. Oppdragsgiveren har også mulighet til å tegne forsikring på vegne av konsulenten dersom konsulenten selv ikke har oppfylt sin plikt til å gjøre dette. Denne muligheten vil i praksis først bli aktuell dersom forsikringen av en eller annen grunn opphører under oppdraget, ettersom oppdragsgiveren knapt lar konsulenten påbegynne oppdraget uten forsikring, med mindre oppdragsgiveren har oversett dette. Punkt 5. Andre oppdragstakere Punkt 6. Personbytte Punkt 7. Markedsføring Ettersom oppdraget innebærer et resultatansvar antar man at oppdragsgiveren har tatt hensyn til konsulentselskapets særskilte kompetanse ved valg av oppdragstaker. Selv om konsulenten overfor oppdragsgiveren alltid har et ansvar for at oppdraget blir fullført, kan oppdragsgiveren ha interesse av at konsulentselskapet og ingen andre fullfører oppdraget. Iblant fastsetter konsulentavtalen til og med at det er en spesifikk medarbeider hos konsulenten som skal utføre oppdraget, se kommentarer til punkt 6 nedenfor. Det må heller ikke glemmes at konsulentens vederlag ofte avhenger av hvem som faktisk utfører oppdraget. I punkt 5 kreves det derfor skriftlig samtykke fra oppdragsgiveren for at konsulenten kan få overføre oppdraget til en annen. Personrelaterte spørsmål kan være av stor betydning for oppdragsgiveren, med andre ord hvem eller hvilke av medarbeiderne hos konsulentselskapet som i realiteten utfører oppdraget. Dette er bakgrunnen for at konsulentavtaler i enkelte tilfeller spesifiserer hvem disse personene er. I slike tilfelle kan ikke personbytte skje uten at konsulentselskapet først innhenter oppdragsgiverens skriftlige samtykke. Begrunnelsene for dette er i hovedsak de samme som gitt i kommentarene til punkt 5 ovenfor. Selv der dette ikke er eksplisitt sagt i konsulentavtalen, skal konsulenten uansett underrette oppdragsgiveren dersom medarbeidere som var tiltenkt til oppdraget byttes ut. Dette gir oppdragsgiveren anledning til å ta opp personrelaterte spørsmål til diskusjon med konsulenten eller heve avtalen. For konsulenten er det, overfor presumptive oppdragsgivere, viktig å kunne peke på hvilke oppdragsgivere han har hatt tidligere, jo flere og velkjente, desto bedre. I punkt 7 gis derfor konsulenten i markedsføring og andre sammenhenger en uttrykkelig rett til å henvise til oppdraget. På den annen side kan oppdragsgiveren spesielt der han disponerer over et varemerke som er respektert og velkjent ønske at hans produkter og know-how kun skal relateres til ham, og ikke konsulentens selskap. I enkelte tilfeller kan til og med samarbeidet med konsulenten i seg selv utgjøre en bedriftshemmelighet. I så tilfelle, hvilket ikke er uvanlig, pleier man å innta den omvendte regel, det vil si at konsulenten ikke får avsløre samarbeidet med oppdragsgiveren. 5 (16)

9 Punkt 8. Betaling NKF 07 bygger på at konsulentens vederlag for oppdraget er fast. Det totale vederlaget skal dekke konsulentens vederlag og samtlige kostnader for oppdraget. Konsulenten har derfor ikke uten særskilt avtale rett til ytterligere kompensasjon. Dette gjelder selv om han har feilberegnet hvilke kostnader oppdraget vil medføre. Det er rimelig at vederlaget betales suksessivt etter hvert som konsulenten utfører oppdraget. Det forutsettes derfor i punkt 8 første ledd at partene, i et særskilt bilag til avtalen, oppretter en betalingsplan som angir beløp og betalingstidspunkter. Det er i andre ledd angitt at forsinkelsesrenten styres etter loven i det land konsulenten har sitt hjemsted. Dersom konsulenten er et norsk foretak, følger det av lov om forsinket betaling at forsinkelsesrenten skal svare til den pengepolitiske styringsrenten slik denne er fastsatt av Norges Bank per 1. januar og 1. juli det aktuelle år, tillagt minst syv prosentpoeng. Konsulenten har i følge tredje ledd rett til å heve avtalen ved vesentlig betalingsforsinkelse. En vesentlig forsinkelse kan eksempelvis være at oppdragsgiveren er forsinket med å betale et betydelig beløp innen en ikke altfor kort frist, eller at han ved gjentatte anledninger er forsinket med å betale mindre beløp. Punkt 9. Representanter Dette punktet fungerer nærmest som en påminnelse om at det er hensiktsmessig at begge parter utnevner kontaktpersoner som med bindende virkning kan enes om endringer i avtalen og andre viktige spørsmål som er tilknyttet oppdraget. Dersom en part ikke har utnevnt en representant når avtalen er inngått, har den andre parten på et senere stadium rett til å kreve å få beskjed om hvilken representant den førstnevnte har utnevnt. Punkt 10. Konsulentens ansvar for forsinkelse Forsinkelsesansvaret bygger på dagmulktsregler tilsvarende de som var gitt i de dagjeldende allment anvendte leveransebetingelsene innen den nordiske tekniske industrien, NL 01 og NLM 02 (reglene er noe endret i de senere reviderte betingelsene, NL 09 og NLM 10). Det fremgår av første ledd at retten til dagmulkt oppstår dersom konsulenten ikke er ferdig med oppdraget til avtalt tid. Dersom oppdraget er inndelt i milepæler, gjelder tilsvarende, dersom konsulenten ikke er ferdig med deler av oppdraget til avtalt tid. Ansvaret er objektivt, noe som medfører at dagmulkten kun bortfaller dersom forsinkelsen skyldes oppdragsgiveren han har for eksempel ikke forsynt konsulenten med avtalt underlag til rett tid eller der konsulenten kan påberope seg force majeure i samsvar med punkt 21. Det følger av andre ledd at dagmulkten per fullført forsinkelsesuke er 0,5 % av det totale vederlaget, eller ved milepæler, det vederlaget som er avtalt for den aktuelle delen av oppdraget. Dersom det ikke er avtalt et særskilt vederlag knyttet til milepelen, skal dagmulkten fastsettes ut fra et beregnet vederlag for den forsinkede milepelen. Dagmulkten skal ikke overstige 7,5 % av det aktuelle beregningsgrunnlaget. Maksimal dagmulkt for gjentatte forsinkelser er 7,5 % av det totale vederlaget for oppdraget. 6 (16)

10 Det er klart at dagmulktregler av denne typen kan tilpasses situasjonen i det enkelte tilfelle. Det betyr i praksis at partene i visse tilfeller kan komme til å avtale høyere dagmulkt og/eller høyere maksimumsmulkt i de tilfeller oppdragsgiveren ønsker et kraftigere pressmiddel for at konsulenten skal overholde fremdriftsplanen. Maksimal dagmulkt oppnås etter 15 ukers forsinkelse. I slike tilfeller kan oppdragsgiveren gi en siste frist for oppdragets ferdigstillelse. Fristen skal være rimelig og ikke kortere enn én uke. Dersom konsulenten fremdeles ikke fullfører oppdraget, kan oppdragsgiveren heve avtalen. Denne hevingen vil nødvendigvis kun omfatte fremtidige arbeider. Det betyr at oppdragsgiveren må betale for det arbeidet som konsulenten har utført frem til hevingen. Oppdragsgiveren har gjennom henvisning til punkt 20 andre ledd rett til erstatning fra konsulenten for eventuelle merkostnader han får som følge av at han lar andre fullføre oppdraget. Punkt 20 andre ledd viser i sin tur til punkt 12 om ansvar for skade. Dette innebærer at oppdragsgiveren, der konsulenten har opptrådt uaktsomt, dessuten har krav på erstatning for skade han har lidt. Denne erstatningen er likevel begrenset til det høyeste forsikringsbeløp som partene har avtalt, eller i mangel av avtale, et beløp som er begrenset til to ganger den avtalte prisen for oppdraget. Punkt 11. Ansvar for avvik fra avtalt resultat og annet feilaktig utført arbeid Punkt 11 er sammen med punkt 2 sentrale i disse betingelsene. Ansvarsreguleringen i punkt 11 minner i stor grad også om mangelsreglene i NL- og NLM-betingelsene. Her fastslås konsulentens objektive ansvar for resultatet, noe som avviker fra de alminnelige reglene som innebærer at konsulenter og andre som utfører tjenester for en oppdragsgiver, har et ansvar for å utføre tjenesten fagmessig. Konsulentens ansvar fremkommer av den oppdragsbeskrivelse som etter punkt 2 skal faststettes i et særskilt bilag. Dersom for eksempel oppdraget består i å konstruere ventiler for utrustning som skal kunne arbeide når det er minus tretti grader, og de opphører å fungere allerede ved minus atten grader, foreligger det en mangel som konsulenten er ansvarlig for, selv om han har utført oppdraget fagmessig. Konsekvensen er i følge punkt 11 andre ledd at oppdragsgiveren kan kreve at konsulenten avhjelper mangelen innen en siste frist, som ikke kan være kortere enn én uke. I nevnte eksempel har konsulenten rett til å gjennomføre en retting av feilen. Oppdragsgiverens reklamasjon skal være skriftlig. Dersom konsulenten ikke avhjelper mangelen innen fristen, kan oppdragsgiveren på egen hånd eller ved bruk av andre avhjelpe mangelen for konsulentens regning. Erstatningsplikten omfatter alle nødvendige kostnader, hvilket vil si alle kostnader som er nødvendig for å oppnå det opprinnelig avtalte resultatet. Utover dette har oppdragsgiveren rett til å heve avtalen dersom mangelen er vesentlig. Dette gjelder også i de tilfeller der oppdragsgiveren har forsøkt å avhjelpe mangelen, men helt eller delvis har mislyktes, og den gjenstående mangelen fremdeles er vesentlig. Punkt 12. Ansvar for skade Når det gjelder skade som konsulenten volder oppdragsgiveren, tilsvarer regelen bakgrunnsretten, med den forskjell at ansvaret er begrenset oppad til det forsikringsbeløpet som fremgår av avtalen eller, i mangel av slikt avtalt beløp, to ganger prisen for oppdraget. Punkt 12 omfatter tingsskader og økonomiske følgeskader, deriblant rene formuesskader. Et eksempel på skader av det førstnevnte slaget 7 (16)

11 er at de holdbarhetsberegninger som konsulenten gjør angående en konstruksjon, viser seg å være feilaktige. Ved en testkjøring av det ferdige utstyret i oppdragsgiverens verksted skjer det et havari som volder skade på annet utstyr hos oppdragsgiveren. I dette tilfellet er konsulenten, i tillegg til de fysiske skadene, også ansvarlig for den følge som skadene har på oppdragsgivers virksomhet. Bestemmelsen angir at konsulenten også er ansvarlig for annet økonomisk tap som følge av konsulentens uaktsomhet. Konsulenten konstruerer for eksempel et apparat for måling av hvor mye korn som kan tas ut fra en silo. På grunn av en mangel ved apparatet, måler apparatet systematisk for lite. Det tap som oppdragsgiveren har ved salg av kornet som følge av at han ikke får fullt betalt for de faktiske uttakene blir dermed en ren formuesskade som konsulenten er ansvarlig for. Punkt 13. Inngrep i immaterialrettigheter Bestemmelsene bygger på tanken om at det er konsulenten som har den største fagkunnskapen på det tekniske området som oppdraget gjelder. Konsulenten bør derfor være best skikket til å etterse om resultatet og hans måte å utføre oppdraget på, risikerer å medføre brudd på immaterielle rettigheter som innehas av tredjemann. På denne bakgrunn hviler ansvaret for slike brudd på immaterielle rettigheter på konsulenten, men under forutsetning av at oppdragsgiveren anvender resultatet av avtalen på den måte som er forutsatt. Skulle for eksempel oppdragsgiverens anvendelse av resultatet gjøre inngrep i patentrettigheter som innehas av en annen bedrift, er konsulenten pliktig å holde oppdragsgiveren skadesløs for den erstatningsplikt som oppdragsgiveren kan pålegges overfor patentinnehaveren. Utover dette må konsulenten også erstatte oppdragsgiverens saksomkostninger. Dersom konsulenten er ansvarlig for brudd på immaterielle rettigheter, er det rimelig at han også får informasjon om påståtte inngrep. I andre ledd pålegges derfor oppdragsgiveren uten unødig opphold å underrette konsulenten når han får kjennskap til krav på grunn av krenkelse av slike rettigheter. Punkt 14. Ansvarstid Konsulenten er ansvarlig for mangler og skader som påberopes innen to år etter at oppdraget er avsluttet, avbestilt eller hevet. Det innebærer, med andre ord, at konsulenten må ha reklamasjonen i hende innen denne tid. Det kan på denne måten oppstå hastverk dersom en mangel blir oppdaget straks før utgangen av toårsfristen. Oppdragsgiverens reklamasjonsplikt begrenses dog noe ved at det i punkt 14 ikke er fastsatt noe formkrav til reklamasjonen. En mangel kan, med andre ord, eksempelvis påberopes per telefon. Det er likevel ikke tilstrekkelig at reklamasjonen skjer innen toårsfristen. Det følger av alminnelige rettsprinsipper at en reklamasjon også må skje innen rimelig tid fra man oppdaget mangelen eller skaden. Oppdragsgiveren kan således ikke vente med å reklamere selv om det er lenge til reklamasjonstiden utløper. Dersom konsulentens arbeid er ment å være grunnlag for en forpliktelse som oppdragsgiveren i sin tur skal levere til en kunde f eks ved at oppdragsgiveren tilvirker og leverer utstyr som konsulenten har konstruert bør oppdragsgiveren vurdere sammenhengen mellom ansvarstidene i de to kontraktsleddene. 8 (16)

12 Dersom det drøyer lenge før oppdragsgiveren leverer videre til sin kunde, vil kun en mindre del av den totale ansvarstiden på to år gjenstå. Dersom oppdragsgiver også påtar seg en ansvarstid overfor sin kunde på to år, løper han risiko for at ansvar for mangler i utstyret ikke kan tilbakeføres til konsulenten fordi hans ansvarstid er utløpt når feilen oppdages. Å samordne ansvarstidene slik at ingen slike ansvarsglipper oppstår er en praktisering av det såkalte back-to-backprinsippet. Punkt 15. Endringsarbeid En konsulentavtale er bygget på tillitsforhold og nær kontakt mellom partene. Oppdragsgiveren gir regelmessig til kjenne synspunkter på konsulentens arbeid. Iblant medfører dette at oppdragets innhold og omfang kan bli endret. Punkt 15 oppstiller en regel for en slik situasjon. Etter dette punktet er konsulenten pliktig å utføre endringsog tilleggsarbeider. En begrensning ligger i at arten eller omfanget av oppdraget ikke må endres vesentlig. Hensikten med regelen er at konsulenten, når han påtar seg oppdraget, skal ha en rimelig mulighet til å overskue hvilke ressurser oppdraget kan komme til å kreve. Endrings- og tilleggsarbeider har ofte innvirkning på forutsetningene for oppdraget, ikke minst når det gjelder tidsforbruk. Derfor angis det i punkt 15 at fremdriftsplanen og øvrige avtalevilkår skal endres i den grad de påvirkes av endrings- og tilleggsarbeider. Oppdragsgiverens begjæring om endrings- og tilleggsarbeid skal gjøres skriftlig. Til tross for at bestemmelsene ikke behandler problemstillingen, bør også konsulenten, når han mottar innspill på oppdragets utførelse fra oppdragsgiveren, reagere skriftlig og slik gi uttrykk for at han oppfatter oppdragsgiverens innspill som en instruks om endringsarbeid. På denne måten kan partene på et tidlig stadium finne ut om oppdragsgiverens hensikt er å endre oppdragets innhold og i slikt tilfelle fastsette konsekvensene av dette. Ved endrings- og tilleggsarbeider bør partene i stor grad anstrenge seg for å være tydelige og sørge for skriftlig dokumentasjon. Uoverensstemmelser mellom partene på dette området er ikke uvanlig. Punkt 16. Retten til dokumenter Reglene om retten til dokumentasjon har en naturlig tilknytning til spørsmålet om retten til resultatet. Ettersom oppdragsgiveren ifølge punkt 18 får retten til resultatet, må han også få retten til den dokumentasjon som utarbeides av konsulenten som del av oppdraget. Oppdragsgiveren har ellers små praktiske muligheter for å utnytte resultatet. Ifølge punkt 16 første ledd skal partene bli enige om omfanget av og formen for den dokumentasjonen (beskrivelser, tegninger, datamedier m.v.) som konsulenten skal overlate til oppdragsgiveren i forbindelse med at han avregner oppdraget eller deler av det. Det er i oppdragsgiverens interesse at avtalen nøye angir dokumentasjonskravene ettersom han ellers kan rammes av betydelige merkostnader dersom han ønsker dokumentasjon som ikke omfattes av avtalen. Til en viss grad beskyttes oppdragsgiveren av kravet i punkt 16 første ledd om at dokumentasjonen skal oppfylle fagmessige krav. Den dokumentasjon som konsulenten overlater i henhold til dette, blir oppdragsgiverens eiendom. Når det gjelder annen dokumentasjon som partene i anledning av oppdraget avgir til hverandre når det gjelder konsulenten den dokumentasjon som ikke har noe å gjøre med hans utførelse av oppdraget forblir eiendomsretten til både dokumentet og innholdet hos avgiveren, jf. punkt 16 annet. 9 (16)

13 I følge punkt 16 tredje ledd begrenses partens bruksrett til dokumentasjonen til det formål som lå til grunn for oppdraget. Dersom oppdragsgiveren har gitt konsulenten underlag for oppdraget, kan konsulenten naturligvis ikke benytte dette ved oppdrag for andre oppdragsgivere. Begrensningen gjelder dog kun dokumentasjon som angis i andre ledd. Bruksretten til dokumentasjonen som oppdragsgiveren har fått med eiendomsrett i henhold til først ledd, gjelder uten innskrenkninger. Det angis avslutningsvis i tredje ledd at mottatt dokumentasjon skal tilbakeleveres ved avslutningen av oppdraget. Dokumentasjon som er lagret elektronisk, kan ikke på samme måte tilbakeleveres. Slik dokumentasjon må derfor i stedet slettes. Dersom denne foreligger på CD eller annet tilsvarende datamedium, gjelder samme tilbakeleveringsplikt som for skriftlig dokumentasjon. For å ha en viss kontroll på at elektronisk lagret dokumentasjon blir slettet pålegges mottakeren av dokumentasjonen å meddele den andre parten når dette har skjedd. Punkt 17. Retten til resultatet av oppdraget Dette er kanskje det viktigste punktet i NKF 07. Alle rettigheter til det tilsiktede resultatet tilfaller etter første ledd oppdragsgiveren. Retten til øvrige resultater tilfaller konsulenten. Han er imidlertid pliktig å påvise slike resultater som ikke har vært tilsiktede, men som kan være til nytte for oppdragsgiverens virksomhet. Oppdragsgiveren har dermed mulighet for, mot vederlag, å få en ikke-eksklusiv bruksrett til slike resultater. Det betyr at konsulenten ikke er forhindret fra å gi tilsvarende bruksrett også til andre. Skillet som på denne måten foreligger mellom tilsiktet og annet resultat vedrørende oppdragsgiverens rettigheter, understreker behovet for at oppdragsgiveren i kontrakten nøye beskriver det resultatet som tilsiktes. Det skjer i blant at konsulentens arbeid ikke blir fullført fordi oppdragsgiveren velger å avbestille avtalen etter punkt 19 eller fordi en av partene hever den pga den andre partens vesentlige mislighold. Tredje ledd bestemmer at oppdragsgiveren i slikt tilfelle har rett til resultatet av arbeidet som er utført frem til avslutningen og som det er betalt for. Når det gjelder resultat som følge av arbeid som ennå ikke er betalt for, vil oppdragsgiveren få rettighet til dette mot et rimelig vederlag. Oppdragsgiveren vil selvsagt ikke oppnå større rettigheter i de to tilfellene som omhandles i tredje ledd enn når konsulenten har utført arbeidet i sin helhet. Den rettigheten oppdragsgiveren har til delresultat må forstås på bakgrunn av reglene i første, respektive fjerde ledd. Andre ledd inneholder ytterligere regler om dokumentasjon. For å unngå unødig dobbeltarbeid plikter konsulenten å overlevere dokumentasjon og annen informasjon som oppdragsgiveren trenger for å kunne registrere og på annen måte ivareta sine immaterialrettigheter. Bestemmelsen må oppfattes slik at konsulenten plikter å gjøre tilgjengelig dokumentasjon han har rådighet over. Oppdragsgiveren kan derimot ikke i ettertid, uten støtte i kontrakten, kreve at konsulenten fremskaffer dokumentasjon i denne forbindelse som kan være nyttig for han. 10 (16)

14 Punkt 18. Taushetsplikt Bestemmelser om taushetsplikten forekommer nesten uten unntak i en konsulentavtale. Årsaken er at konsulenten gjennom oppdraget får betydelig innsyn i oppdragsgiverens virksomhet. Bestemmelsen i punkt 18 er av tradisjonell karakter. I blant er det behov for å tilføye regler om minste skadeerstatningsbeløp, fysisk håndtering av konfidensielle handlinger etc. Det følger av punkt 18 andre ledd at ansvarsbegrensningen i punkt 12 ikke gjelder ved brudd på taushetsplikten. Det betyr at skadeerstatningsansvaret for brudd på taushetsplikten er ubegrenset. Punkt 19. Avbestilling Endrede forutsetninger kan medføre at oppdragsgiveren ikke har ytterligere nytte av konsulentens arbeid. Det er derfor rimelig at han har en avbestillingsrett for fremtidig arbeid. På den annen side har konsulenten en interesse i å fullføre oppdraget; han kan jo ha takket nei til andre inntektsbringende oppdrag i forbindelse med at han aksepterte oppdraget fra oppdragsgiveren. Problemstillingen har i punkt 19 blitt løst på en slik måte at oppdragsgiveren i og for seg har rett til når som helst å si opp avtalen, men at konsulenten har rett til en viss kompensasjon utover vederlag for allerede utført arbeid. Konsulenten har videre rett til rimelige avviklingskostnader. Slike kostnader kan eksempelvis være kostnader til personale som ikke kan sysselsettes med annet arbeid, kostnader med å si opp avtaler med underleverandører som ikke lenger behøves, unødige kostnader for lokaler, eller utstyr konsulenten har anskaffet særskilt beregnet for oppdraget som han ikke lenger har bruk for. Ved avviklingen skal konsulenten opptre fornuftig for å minimere de utgifter som oppstår, for eksempel ved å leie ut overflødige lokaler til tredjemann. I motsatt fall reduseres hans rett til kompensasjon tilsvarende. Utover dette har konsulenten også rett til kompensasjon for utestående vederlag for det avbestilte arbeidet. Denne kompensasjonen er sjablongmessig satt til 8 % for avbestilt arbeid, dog høyst 5 % av avtalt pris for oppdraget i sin helhet. Taket på 5 % utgjør en begrensning av konsulentens vederlag i de tilfellene avbestillingen skjer kort tid etter avtaleinngåelse. Punkt 20. Heving Utover reglene i punkt 19 om oppdragsgiverens rett til avbestilling av arbeid som ikke utføres, har både oppdragsgiveren og konsulenten etter punkt 20 første ledd, rett til å heve avtalen dersom den annen part i vesentlig grad misligholder sine plikter etter avtalen. Disse hevingsreglene gjelder ved siden av de særskilte reglene om heving ved forsinkelse og mangler. Det kan for eksempel dreie seg om heving på grunn av at konsulentforetaket ulovlig har byttet ut den eller de personer som arbeider med oppdraget, at konsulenten ikke kommuniserer med oppdragsgiveren, eller ved oppsigelse fra konsulentens side at oppdragsgiveren ikke betaler til avtalt tid. En forutsetning for heving er dog at den tapende part først sender et skriftlig varsel til den som har misligholdt sin forpliktelse hvorpå denne gis en siste rimelig frist til å avhjelpe feilen. Denne fristen kan ikke være kortere enn én uke. I gitte tilfelle kan imidlertid misligholdet være av slik karakter at det er umulig for den som misligholder å rette innenfor den gitte fristen. I slikt fall kan ikke heving skje på det angitte grunnlaget De økonomiske konsekvensene ved heving fra oppdragsgiverens side fremgår av andre ledd. Oppdragsgiveren kan selv, eller 11 (16)

15 noe som i praksis er mer trolig gjennom en annen fullføre oppdraget. Konsulenten plikter dermed å erstatte de merkostnadene oppdragsgiveren er påført som følge av hevingen. Oppdragsgiverens eget arbeid eller vederlag til en annen konsulent som fullfører oppdraget, kan vise seg å være mer kostnadskrevende enn den opprinnelige avtalte prisen med konsulenten som har misligholdt sin forpliktelse. Oppdragsgiveren kan som følge av konsulentens kontraktbrudd også lide tap på grunn av annen skade: oppdragsgiverens lansering av et nytt produkt blir kanskje forsinket. I andre ledd siste punkt gis oppdragsgiveren en påminnelse om at han i overensstemmelse med reglene i punkt 12 også har rett til erstatning for slik skade. Ved heving fra konsulentens side på grunn av oppdragsgiverens kontraktsbrudd vanligvis for sen betaling gjelder samme regler som når oppdragsgiveren avbestiller gjenstående arbeid. Dette følger av henvisningen i siste ledd til punkt 19. Punkt 21. Force Majeure På bakgrunn av at konsulenten i det alt vesentlige har et objektivt ansvar for å fullføre avtalen det vil si uavhengig av uaktsomhet bør konsulenten som befrielsesgrunn kunne påberope omstendigheter utenfor hans kontroll som medfører at avtalens oppfyllelse hindres. Punkt 21 er en tradisjonell force majeure-klausul. Formelt gjelder den for begge parter, men i praksis vil det være konsulenten som vil påberope den, og da oftest i situasjoner der man ikke klarer å følge fremdriftsplanen. Dersom det i slike tilfeller foreligger en hindring som er utenfor konsulentens kontroll og som han ikke kunne tatt i betraktning ved avtalens inngåelse, får konsulenten uten å rammes av ansvar innstille oppfyllelsen av avtalen så lenge hindringen varer. NKL 07 mangler derimot regler om force majeure ettersom de ikke ville hatt noen funksjon. Konsulenten er ikke ansvarlig for å ha unnlatt uansett årsak å fullføre oppdraget såfremt han arbeider fagmessig. Punkt 22. Tvister Det er i avtaler mellom næringsdrivende vanlig at voldgift fastlegges som tvisteløsningsorgan, i stedet for de ordinære domstoler. Punkt 22 angir voldgift gjennom institusjon og som er oppgitt slik for de enkelte landene: Danmark: Det Danske Voldgiftsinstitut, Finland: Centralhandelskammarens Skiljedomsinstitut, Norge: Oslo Handelskammers Institutt for Voldgift og Alternativ Tvisteløsning, Sverige: Stockholms Handelskammares Skiljedomsinstitut. Voldgiftsklausulene er såkalte kombinasjonsklausuler som innebærer at i første omgang skal forenklet voldgift anvendes dersom ikke instituttet hensett til tvistens vanskelighetsgrad, tvisteverdien m.m. finner at det er mest hensiktsmessig å benytte vanlig voldgift. Fordelen er at enkle saker normalt blir håndtert av én voldgiftsdommer ved bruk av forenklede prosedyreregler, hvilket blir vesentlig billigere for partene. 12 (16)

16 På den annen side får mer kompliserte saker og saker som omhandler større verdier en mer omsorgsfull behandling, noe som tilgodeser rettssikkerheten. Det er viktig ettersom en voldgiftsavgjørelse ikke kan påklages annet enn på rent formelt grunnlag, eksempelvis fordi det er blitt begått alvorlige prosessfeil. Det er intet som forhindrer partene, når en tvist har oppstått, å bli enige om hvilken type voldgift som skal anvendes eller å løse tvisten ved de alminnelige domstoler. Men ofte vil en av partene mene å ha en fordel av den tvisteløsningsmetoden som følger av konsulentavtalen og vil derfor ikke fravike denne. Tvister i konsulentforhold knytter seg ofte til konsulentens vederlag. I slike tvister vil ofte den omtvistede verdien være så vidt lav at det ikke er ønskelig med annet enn en forenklet voldgiftsavgjørelse. Det finnes likevel ingen automatisk kobling mellom oppdragets omfang og tvisteverdien. En tvist om eventuell skadeerstatning i overensstemmelse med bestemmelsene i punkt 12 kan like gjerne ha bakgrunn i et konsulentoppdrag av mindre omfang. For mer informasjon om de enkelte voldgiftsinstituttenes regler henvises det til deres hjemmesider. Punkt 23. Lovvalg Bilagsfortegnelse I punkt 23 er det fastslått at tvister i anledning avtalen skal bedømmes etter loven i konsulentens hjemland. Dette er i overensstemmelse med det som følger i forretningsavtaler, nemlig at det skal behandles etter loven i hjemlandet til den parten som skal utføre avtalens naturalytelser (det vil si avtalens arbeids- eller utførelsesforpliktelse). Dersom partene skulle komme til enighet om at loven i et annet land skal anvendes, står det dem naturligvis fritt å gjøre dette. Som nevnt innledningsvis angående anvendelsen av bestemmelsene, er det viktig at partene utfyller avtalen med individuelle vilkår. Som hjelp i denne forbindelsen er det inntatt en oppstilling over bilag som omfatter de spørsmål som partene typisk bør regulere særskilt. Som også påpekt flere ganger, er det av avgjørende betydning at partene nøye beskriver oppdraget og det tilsiktede resultatet. Men også andre spørsmål er viktige å regulere. Dersom det f eks ikke er avtalt tidsplan og betalingsplan, er mulighetene for en konflikt betydelig. NKL 07 Punkt 1. Anvendelsesområde Punkt 2. Arbeidsbeskrivelse NKL 07 brukes der arbeidet skal utføres etter regning. Det vises for øvrig til kommentaren til punkt 1 til NKF 07. Her foreligger det kun en omsorgsforpliktelse for konsulenten. Selv om han, slik det er tilfelle i NKF 07, utfører oppdraget slik det er angitt i oppdragsbeskrivelsen, er han ikke ansvarlig for at et bestemt resultat skal oppnås så lenge han utfører oppdraget fagmessig og med omsorg for oppdragsgiverens interesser. Det handler således om at konsulenten har et ansvar som knytter seg til en aktsom utførelse av oppdraget. Normen for utførelsen er at han må utføre oppdraget på tilsvarende måte som andre seriøse bedrifter i bransjen. Punkt 3. Fremdriftsplan Se kommentaren til punkt 3 i NKF (16)

17 Punkt 4. Forsikring Se kommentaren til punkt 4 i NKF 07. Punkt 5. Andre oppdragstakere Se kommentaren til punkt 5 i NKF 07. Punkt 6. Personbytte Se kommentaren til punkt 6 i NKF 07. Punkt 7. Markedsføring Se kommentaren til punkt 7 i NKF 07. Punkt 8. Betaling Det følger av NKL 07 punkt 8 første ledd at konsulentens arbeid utføres etter regning. Det er derfor viktig at partene i avtalen, i den grad ulike timepriser kan være aktuelle, angir hvilke priser som gjelder for ulike deler av arbeidet, personalkategorier, utførelse til ulike tider etc. I mangel av annen særskilt avtale angis at man skal benytte de timeprisene som konsulenten i alminnelighet benytter ved den aktuelle type oppdrag. Det er svært tvilsomt om denne regelen gir støtte til de tilfeller der konsulenten vil ha en høyere timesats enn normalt fordi oppdraget er særskilt krevende. I enkelte tilfelle kan oppdragsgiveren, ved oppdrag som konsulenten skal utføre etter regning, ønske å beholde en større grad av kontroll over kostnadsutviklingen. Det forekommer da at partene avtaler å nytte en vederlagsmodell som baserer seg på et tak på det samlede vederlaget. Det innebærer at konsulentens samlede vederlag ikke kan overstige det beløp som er angitt som tak. Inntil dette tidspunkt arbeider konsulenten på løpende regning hvorved oppdragsgiveren kan komme billigere unna dersom konsulenten arbeider effektivt. Denne modellen krever, på linje med rene fastprisavtaler, at arbeidets omfang i en viss grad fastsettes på forhånd ettersom konsulenten risikerer å ikke få vederlag for alt arbeidet som viser seg å være nødvendig å utføre. På den annen side, skulle det kreves mindre arbeid enn beregnet, kan ikke konsulenten kreve den økonomiske fordelen av dette, ettersom han kun får betaling for det arbeidet han utfører. Det er åpenbart at betaling etter regning med tak er en vederlagsmodell der konsulenten bærer hele den økonomiske risikoen. Dersom den skal gi akseptable resultater, må derfor partene avtale et tak som gir konsulenten en vesentlig sikkerhetsgaranti. En mer balansert avtalemodell er at partene i stedet for tak gjør avtale om en målsum, kombinert med at konsulenten får et redusert vederlag for det overskytende arbeidet dersom målsummen overskrides. Konsulenten får til gjengjeld en del av differansen dersom oppdraget kan utføres for et mindre vederlag. Denne modellen omtales normalt som en insitamentavtale. Punkt 9. Representanter Se kommentar til punkt 9 i NKF 07. Punkt 10. Konsulentens ansvar for forsinkelse NKL 07 fastlegger, til forskjell fra NKF 07, som har dagmulktregulering ved av konsulentens forsinkelse, at konsulenten i overensstemmelse med punkt 12 skal erstatte den skade som oppdragsgiveren blir påført som følge av forsinkelse. Det følger av punkt 12 at ansvaret er begrenset til det forsikringsbeløpet som angis i bilag 1. Med dette menes det maksimumsbeløp i konsulentansvarsforsikringen som konsulenten plikter å tegne. En slik forsikring dekker normalt ikke det ansvar en konsulent kan rammes av som følge av at han ikke leverer 14 (16)

18 oppdraget til rett tid. I NKL 07 punkt 10 er derfor henvisningen til punkt 12 i dette tilfellet kun ment som en begrensning av ansvaret ved forsinkelse. Det følger videre av henvisningen til punkt 12 at forsinkelsesansvaret ikke er objektivt, men kun utløses dersom konsulenten har vært uaktsom. Også her skiller forsinkelsesansvaret i NKL 07 seg fra forsinkelsesansvaret i NKF 07. Punkt 11. Ansvar for feil utført arbeid (mangler) Punkt 11 andre til fjerde ledd er tilnærmet identiske i NKF 07 og NKL 07, men med den avgjørende forskjellen at konsulentens ansvar etter NKL 07 forutsetter at han ikke har utført oppdraget fagmessig. Et avvik fra det forventede resultatet medfører derfor ikke automatisk ansvar for konsulenten. Konsulenten plikter primært å utbedrede mangelen det vil si det avviket fra fagmessighetsstandarden som oppdages. Plikten innebærer etter NKL 07 likevel ikke til tross for at ordlyden i punkt 11 første ledd kan gi et slikt inntrykk at konsulenten har et objektivt ansvar for å utbedre mangler. Konsulenten er derimot forpliktet til på fagmessig måte å forsøke å avhjelpe mangelen. Punkt 12. Ansvar for skade Se kommentar til punkt 12 i NKF 07. Som nevnt under kommentaren til punkt 10 gjelder dog i NKL 07 ansvaret i punkt 12 også ved forsinkelse av oppdraget. Punkt 13. Patentinngrep Se kommentar til punkt 13 i NKF 07. Punkt 14. Ansvarstid Se kommentar til punkt 14 i NKF 07. Punkt 15.Endringsarbeider Se kommentar til punkt 15 i NKF 07. Ved arbeid etter regning er problemstillingen mindre praktisk ettersom det allerede er etablert en avtalt, oftest timebasert, vederlagsnorm for konsulentens ordinære arbeid. I punkt 15 fastslås det at bestemmelsen også gjelder for endrings- og tilleggsarbeid. Punkt 16. Retten til dokumenter Se kommentar til punkt 16 i NKF 07. Punkt 17. Taushetsplikt Se kommentar til punkt 17 i NKF 07. Punkt 18. Retten til resultater av oppdraget Se kommentar til punkt 18 i NKF 07. Punkt 19. Avbestilling/oppsigelse av avtalen I likhet med NKF 07 har oppdragsgiveren i NKL 07 ved avbestilling en uomtvistet rett til erstatning for det arbeid han har utført frem til tidspunktet for avbestillingen. Ved oppdrag etter regning, til forskjell fra oppdrag til fastpris, har oppdragsgiveren normalt rett til å få sine utlegg erstattet, med tanke på for eksempel reiser og opphold. Denne retten bør selvfølgelig også gjelde når avtalen opphører. Det er på bakgrunn av dette at det i NKL 07 punkt 19 fastslås at oppdragsgiveren også har rett til å få betalt for øvrige ubetalte vederlag og kostnader. Konsulenten har i følge NKL 07 også rett til å få erstatning for avviklingskostnader. Beregningen er dog noe annerledes i NKF 15 (16)

19 07 punkt 19, ettersom det ikke finnes noen fastpris å relatere erstatningen til. Erstatningen kan dessuten normalt blir lavere enn etter NKF 07 og kan ved kortvarige oppdrag utebli i sin helhet. Dette gjenspeiler den alminnelige regel som innebærer at den som påtar seg arbeid etter regning, alltid bør kalkulere med at han kan bli oppsagt under pågående arbeid. Punkt 20. Heving Se kommentar til punkt 20 i NKF 07. Punkt 21. Tvister Se kommentar til punkt 21 i NKF 07. Punkt 22. Lovvalg Se kommentar til punkt 22 i NKF (16)