fordi Barnekonvensjonen handler om ditt og til barn og unge i alle deler av verden

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "fordi Barnekonvensjonen handler om ditt og til barn og unge i alle deler av verden"

Transkript

1 m Barnekonvensjonen or 5.-7.klasse fordi Barnekonvensjonen handler om ditt og til barn og unge i alle deler av verden

2 TAKK til alle barn og unge som har deltatt i prosjektet Livet under 18 del 1 og 2. Velkommen til å arbeide med verktøy for barn og unges livsutfoldelse og utvikling. Livsverktøyene tar utgangspunkt i unges liv, erfaringer og drømmer det som er bra, det som er dumt og vondt. På denne måten tror vi unge kan være med å oppfylle FNs Barnekonvensjon i Norge. På veien dit må alle barn og unge i Norge bli kjent med rettighetene sine. Etter at Barnekonvensjonen ble inkorporert i norsk lov 1. oktober 2003, ønsker også mange voksne å gjøre Barnekonvensjonen virkelig i Norge. Vi tror det er svært viktig at barn og unge er med fra starten i dette arbeidet. De har erfaringene og også mange av løsningsforslagene til hvordan ting kan bli bedre.. Utgangspunktet for livsverktøyene, er også barn og unges Dette er ett av fire hefter: Elevhefte og lærerhefte til 5.-7.klasse og klasse Tekst, konsept og metoder: FORANDRINGSFABRIKKEN Foto: Unge fra ulike deler av Norge Utgiver: Prosjekt Livet under 18 Utgitt: november 2004 Opplag: 400 Design: Terry Nordal Trykk: Birkeland Trykkeri Finansiering: Utdanningsdirektoratet Informasjon om prosjektet Livet under 18 : post@forandringsfabrikken.no sterke tilbakemelding i rapporteringen til FN, om å få uttrykke seg i saker som angår dem om å bli møtt med respekt og kjærlighet av voksne. Vi har hatt barn og unge med oss som gode eksperter når livsverktøyene er laget. Unge har også hjulpet til med å finne problemstillinger som angår dem. Vi har spurt dem det gjelder. Vi håper barn og unge ved å bruke livsverktøyene, kan være med å sette i gang en bevisstgjøringsprosess. Kanskje kan det også starte noen små skritt mot forandring til det bedre både inni seg, rundt seg, i landet de bor i og for barn og unge i hele verden. Forandringsfabrikken leder prosjekter, gjør kurs og verksteder, starter forandringsprosesser og produserer forandringsverktøy. Lykke til som voksne med å slippe verktøyene til og på samme tid arbeide med selve livet i skolen. Vi lager magasin, bøker og utstillinger. Forandringsfabrikken ledes av Eva Dønnestad og Marit Sanner. Mer informasjon: Hilsen f o r a n d r i n g g j e n n o m å d e l e v i r k e l i g h e t e r Eva Dønnestad og Marit Sanner FORANDRINGSFABRIKKEN 1

3 Barnekonvensjonen og anstendighet Ansvaret er vårt Selv om Barnekonvensjonen ble ratifisert av Norge i 1989, er det ganske få som kjenner den og enda færre som tar den på alvor. Forhåpentligvis vil konvensjonen spille en viktigere rolle her i landet etter at den ble inkorporert i lovverket i Barn og unge under 18 år er i mange henseender ganske rettsløse. De er som oftest avhengige av at voksne særlig foresatte og lærere ivaretar deres juridiske rettigheter. Som regel har barn og unge ikke anledning til selv å ta opp saker som angår dem direkte med myndighetene, selv om det er innlysende at de har klare rettigheter etter loven. De må gå veien om en voksen som handler på deres vegne. Derfor har de voksne et spesielt ansvar for å sørge for at barn og unge faktisk får innfridd sine lovmessige rettigheter. Dette forutsetter at de voksne gjør seg kjent med lovverket, er lydhøre for hva barn og unge forteller dem om sin livssituasjon og er i stand til å vise handlekraft når de skal fremme de unges sak ovenfor myndighetene. Dette handler i bunn og grunn om at de voksne behandler barn og unge med respekt og anstendighet. Dere som arbeider i skolen bør derfor vise anstendighet gjennom at dere setter dere grundig inn i hvilke rettigheter Barnekonvensjonen gir de unge til å ha en meningsfull tilværelse der de blir respektert som individer både av jevnaldrende og voksne. Dere bør videre gjøre det som står i deres makt for å formidle innholdet av Barnekonvensjonen til elevene slik at de forstår at konvensjonen angår deres liv på en fundamental måte. Arbeidet med å gjøre elevene kjent med Barnekonvensjonen og dermed sine rettigheter til medbestemmelse og respekt er selvfølgelig ikke noe som kan gjøres i løpet av noen dager eller uker. Dette arbeidet er så viktig at det må pågå kontinuerlig hele den tiden elevene er på skolen. Skolen må dessuten ta et ansvar for at elevenes foresatte blir kjent med og respekterer konvensjonen. Arbeidet med å skape kjennskap og respekt for barnekonvensjonen er ikke bare en pedagogisk og didaktisk utfordring dette arbeidet viser fremfor alt hvordan den enkelte lærer er i stand til å opptre anstendig ovenfor elevene. Barneombudet ser ingen grunn til å betvile lærernes vilje og evne til å møte elevene med respekt og anstendighet og ønsker lykke til med arbeidet med Barnekonvensjonen i årene fremover. Ansvaret for den oppveksande generasjonen er truleg det viktigaste vaksne menneske og samfunnet kan ha. Likevel ser vi at dette ansvaret ofte vert dårleg forvalta. Krigar og konfliktar rundt om i verda gjer det ikkje lettare. Barnekonvensjonen er sentral. Han handlar om barns rettar i alle forhold, t.d. familie, helse og utdanning. Difor er det så viktig å halde framme rettstryggleiken og rolla som barn og unge skal ha. Denne internasjonale konvensjonen, som vart underteikna i FN i 1989 og som dei aller fleste land har slutta seg til, må ikkje få kvile eller bli gøymd bort. I Noreg er det no vedtatt å inkorporere konvensjonen i lovverket, Retten til utdanning og det å ta del som ein aktiv part er tydeleg nedfelt i konvensjonen. Det er såleis sjølvsagt at skulen og lærarane bør arbeide med Barnekonvensjonen, og å leggje til rette for aktiv deltaking og medverknad. Å fremje menneskeverd, likeverd og ansvarskjensle er gode mål for framtida. Arbeidet er bevisstgjerande og ein føresetnad for demokrati og likestilling i skule og samfunn. Barnekonvensjonen er også eit viktig sikte mot omverda og vårt ansvar som menneske i høve til andre individ og samfunn under andre og vanskelege livsvilkår. Arnulf Øverland sa det slik: Du skal ikke tåle så inderlig vel, den urett som ikke rammer deg selv. Barnekonvensjonen bør ha ein naturleg plass hos kvar og ein. Skulen er den arenaen der dei fleste møtest. Bruk prosjekt Livet under 18 som verktøy for å sette viktige tema på dagsorden. Lukke til! Hilsen Reidar Hjermann, Barneombud Helga Hjetland Leiar i Utdanningsforbundet 2 3

4 Del 2: Livsverktøy til skolen Metoder til å arbeide med Barnekonvensjonen i skolen er andre del i prosjekt Livet under 18. Dette heftet og et hefte laget for klasse er for å brukes i skoler i hele landet. Del 1: Rapportering til FN Nesten alle land i verden har sagt de vil følge Barnekonvensjonen. De må sende en rapport til barnekomiteen i FN hvert 5. år om hvordan Barnekonvensjonen blir fulgt opp i landet. Norge sendte sin tredje rapport i Barn og unges stemmer var for første gang i verden tror vi del av den rapporten som Regjeringen sendte unge fra ulike deler av Norge sa hvordan det er å vokse opp i Norge. De uttrykte hvordan de har det på skolen og i fritida hva de er engasjert i, hva som er bra og dårlig, hva de savner, hva de ønsker og hvordan det kan bli enda bedre for barn og unge å vokse opp Norge. De uttrykte seg i prosjektet blant med plakater, foto, collager, postkort og prating. Barn og unge hadde masse erfaringer og løsningsforslag. Flertallet av 1500 barn og unge i Norge ønsket seg for barn og unge i Norge: At ingen blir mobbet At FNs Barnekonvensjon skal holdes At unge blir like respektert og er like viktige som voksne At ingen voksne misbruker barn At noen er glad i oss At noen hører på oss At alle får et ordentlig liv. Les mer om hva barn og unge meldte: Hva betyr Barnekonvensjonen for deg? Barnekonvensjonen er ikke bare en lov, den er også noe levende, den sier noe om hvordan vi lever livene våre, hvordan vi skal lære av det som ligger bak oss, hvordan vi skal kunne samarbeide om det som ligger foran oss, hvordan vi skal lytte til hverandre og ta hverandre på alvor. Derfor er det så viktig at dere engasjerer dere, sier fra om saker dere finner urettferdig, at dere bruker elevrådene aktivt for å gjøre skolen bedre, at dere tar initiativ til forandringer. Og vi voksne har ansvar til å lytte til dere, lære og handle. Utdrag fra tidligere Barneombud Trond Waages introduksjon av Livet under 18. Livet under 18 del 1 er finansiert av Barne- og Familiedepartementet. Livet under 18 del 2 er finansiert av Utdanningsdirektoratet. UNGE MELDER TIL FN OM SKOLE (2003) Kap. I:Generelle tiltak vedrørende gjennomføring av konvensjonen B Tiltak for å gjøre Barnekonvensjonens prinsipper og bestemmelser alminnelig kjent for voksne og barn Utfordringene fra unge i prosjektet er at barn og unge får arbeide mer med BK i skolen og at det utvikles undervisningsmateriell som gjør BK nær og relevant for barn og unge i Norge både i innhold og uttrykksform. Barn og unge har gjennom arbeidet i prosjektet etterlyst kunnskap og erfaring nok hos lærerne til å ta opp tema som samlivsbrudd og mobbing. Å ta opp slike viktige tema, mener de er grunnleggende for å ha det bra i livet sitt. Unge i prosjektet formidler at lærerne sier de har lært lite om Barnekonvensjonen. Men både unge og voksne har satt pris på gjennom prosjektet å arbeide med barns rettigheter og ønsker seg et varig opplegg til bruk på skoler og i organisasjoner. Kap. III: Generelle prinsipper A Ikke-diskriminering Tiltak mot mobbing i skolen For barn og unge i prosjektet er mobbing og utestenging det tema som engasjerer sterkest når de blir spurt om hva de er opptatt av på skolen. Det angår mange og handler om å bedre hele klassemiljøet ikke bare å peke ut de som mobber og blir mobbet. Barn og unge opplever at arbeidet mot mobbing ikke i stor nok grad inkluderer deres bidrag. Der unge har opplevd å få være med, mener de resultatene er gode. B Barnets beste Hovedutfordringene fra unge i prosjektet er at det i skole, institusjoner, organisasjoner og andre tiltak de er i sikres samarbeidssituasjoner der de opplever at de kan kommunisere tanker, erfaringer og innspill til de voksne de er avhengige av i systemet. Tiltak for å styrke barns deltakelse og medvirkning i skolens beslutninger Flertallet av unge i prosjektet opplever at de har mest innflytelse hjemme og minst på skolen, på spørsmål om hvor de i størst og minst grad opplever å bli hørt og tatt på alvor. Opplevelsen av å bli hørt er større i klassen enn i saker som angår hele skolen, her opplever et stort flertall ikke å bli hørt. Flertallet av deltakerne har elevrådsmøter 2 ganger pr. måned. På spørsmål om hvem som bestemmer hvilke saker som tas opp i elevrådet er en tydelig tendens at elevene selv legger premisser for hvilke saker som blir tatt opp. I elevrådene arbeider de mest med problemer på skolen. I oppdraget et fabelaktig elevråd uttrykker de ønsker om å arbeide med store og viktige saker og at samarbeidet med voksne på skolene blir bedre. Men de vil gjerne styre møtene selv og blitt tatt på alvor. De uttrykker at arbeidet i elevrådet blir sett på som positivt av de andre elevene på skolen - elevene i elevrådet mener også selv at arbeidet der er engasjerende. De uttrykker at lokalavisene har en positiv interesse for elevrådets arbeid og at de flere ganger har dekket saker som elevrådene har satt på dagsorden. Men de ønsker rektor kunne være mer aktiv i forhold til å følge opp elevrådene. Betydningen av medvirkning blir og tydelig gjennom Elevinspektørene der ca 85 % sier at det er viktig at de får mulighet til å påvirke hvordan arbeidet med fagene er lagt opp på skolen. Men halvparten av elevene oppgir at de i liten eller ingen grad får være med å lage arbeidsplaner i de ulike fagene. 76% av besvarelsene fra Elevinspektørene sier allikevel at skolen legger forholdene godt til rette for elevene å delta i elevrådsarbeid. Kap. IV: Menneskerettigheter og friheter D Tanke samvittighet- og trosfrihet Unge i prosjektet uttrykker ønske om likestilt undervisning i alle religioner og begrunner det med at Norge er blitt et flerkulturelt og mangfoldig samfunn. De er redde for at det å løfte fram en religion, kan skape skille mellom enkeltelever og grupper som ikke er ønskelige. Kap. V: Familie og alternativ omsorg A Familiestruktur Barn og unge i prosjektet sier at de på skolene ikke snakker om samlivsbrudd på tross av at samlivsbrudd er vanlig. De uttrykker et sterkt behov for å snakke med en voksen etter å ha opplevd at foreldrene går fra hverandre. De foreslår at en voksen på hver skole har ansvar for å snakke med unge som har opplevd samlivsbrudd og for å legge til rette for at unge i samme situasjon kan utveksle erfaringer og gi hverandre råd. Kap. VII Utdanning, fritid og kulturelle aktiviteter A Utdanning, inkludert fagopplæring og veiledning Litt over 80% av elevene svarer gjennom Elevinspektørene svarer at de trives på skolen. De har også blitt spurt om hvor godt de selv opplever at de lærer av ulike arbeidsmåter. Flest 81,4% oppgir at de lærer veldig godt eller godt av å ha prosjektarbeid. Nesten 60% sier de ønsker mer av denne arbeidsmåten. Elever har gjennom Elevinspektørene blitt spurt om inneklimaet på skolen sin. 57% svarer at inneklimaet er ganske eller veldig dårlig. 4 5

5 Utfyllende kommentarer til artikler i Barnekonvensjonen Artikler som i rapporteringsdelen av Livet under 18 ble meldt som de viktigste for barn og unge i Norge. Artikkel 2 Ikke-diskriminering Rettighetene gjelder for alle barn. Staten skal sørge for at ingen diskrimineres. 1. De land som er parter til denne konvensjon, skal respektere og garantere de rettigheter som er fastsatt i denne konvensjon for ethvert barn innenfor deres jurisdiksjon, uten forskjellsbehandling av noe slag og uten hensyn til barnets, dets foreldres eller verges rase, farge, kjønn, språk, religion, politiske eller annen oppfatning, nasjonale, etniske eller sosiale opprinnelse, eiendom, funksjonshemming, fødsel eller annen status 2. Partene skal treffe alle nødvendige tiltak for å sikre at barnet blir vernet mot enhver form for forskjellsbehandling eller straff på grunnlag av stilling, virksomhet, uttalte meninger eller trosoppfatning hos barnets foreldre, verger eller familiemedlemmer Artikkel 3 Barnets beste Alle tiltak for barn skal være til barnets beste. Barn har rett til å bli hørt, eventuelt gjennom en representant, i saker som angår det. 1. Ved alle handlinger som vedrører barn og som foretas av offentlige eller private velferdsorganisasjoner, domstoler, administrative myndigheter eller lovgivende organer, skal det først og fremst tas hensyn til hva som gavner barnet best. 2. Partene påtar seg å sikre barnet det vern og den omsorgen som er nødvendig for hans eller hennes trivsel, idet hensyn tas til rettighetene og forpliktelsene til hans eller hennes foreldre, verger eller enkeltpersoner som ifølge loven er ansvarlig for ham eller henne, og skal treffe alle nødvendige lovgivningsmessige og administrative tiltak for dette formål. 3. Partene skal sørge for at de institusjoner og tjenester som har ansvaret for omsorgen for eller vernet av barn, har den standard som er fastsatt av vedkommende myndighet, særlig med hensyn til sikkerhet, helse, personalets antall og kvalifikasjoner så vel som overoppsyn Artikkel 12 Å si sin mening Barn har rett til å si sin mening i saker som vedrører det. Barns meninger skal tillegges vekt. 1. Partene skal garantere et barn som er i stand til å danne egne synspunkter, retten til fritt å gi uttrykk for disse synspunkter i alle forhold som vedrører barnet, og gi barnets synspunkter behørig vekt i samsvar med dets alder og modenhet. 2. For disse formål skal barnet særlig gis anledning til å bli hørt i enhver rettslig og administrativ saksbehandling som angår barnet, enten direkte eller ved en representant eller et egnet myndighetsorgan og på en måte som samsvarer med vedkommende lands saksbehandlingsregler. Artikkel 13 Ytrings- og opplysningsfrihet Barn har rett til ytringsfrihet og til å søke, motta og utbre informasjon. 1. Barnet skal ha rett til ytringsfrihet; denne rett skal omfatte friheten til å søke, motta og utbre informasjon og ideer av ethvert slag uten hensyn til grenser, hva enten det skjer muntlig, i skrift eller på trykk, i kunstnerisk form eller gjennom noe annet medium etter barnets valg. 2. Utøvelsen av denne rett kan være gjenstand for visse begrensninger, men disse skal bare være slike som er foreskrevet ved lov og er nødvendige: (a) av hensyn til andres rettigheter eller omdømme; eller (b) til vern av den nasjonale sikkerhet, den offentlige orden (ordre public) eller den offentlige helse eller moral. Artikkel 14 Tanke-, samvittighets-, og religionsfrihet Barn har rett til tanke-, samvittighets- og religionsfrihet. Staten skal respektere foreldrenes rett og plikt til å veilede barna i slike spørsmål. 1. Partene skal respektere barnets rett til tanke-, samvittighets- og religionsfrihet. 2. Partene skal respektere foreldrenes, eventuelt vergenes, rett og plikt til å opplyse barnet om hans eller hennes rettigheter på en måte som samsvarer med barnets gradvise utvikling. 3. Frihet til å gi uttrykk for ens religion eller tro kan bare underlegges slike begrensninger som er bestemt i lovgivningen og er nødvendige for å verne den offentlige sikkerhet, orden, helse eller moral eller andres grunnleggende rettigheter og friheter. Artikkel 15 Organisasjonsfrihet Barn har rett til organisasjonsfrihet og til å delta i fredelige sammenkomster. 1. Partene anerkjenner barnets rett til organisasjonsfrihet og frihet til å delta i fredelige sammenkomster. 2. Det kan ikke gjøres andre begrensninger på utøvelsen av disse rettigheter enn de som pålegges i samsvar med lov og som er nødvendige i et demokratisk samfunn av hensyn til den nasjonale eller offentlige sikkerhet, den offentlige orden (ordre public), vernet av den offentlige helse eller moral eller vernet av andres rettigheter og friheter. BARNE KON VEN S J O NEN Artikkel 1 Et barn er hvert menneske i verden opp til 18 år. Artikkel 2 Alle barn har samme rettigheter og lik verdi. Ingen får diskrimineres. Artikkel 3 Barnets beste skal alltid komme først. Artikkel 4 Staten har ansvar for at alle barn får rettighetene sine oppfylt. Artikkel 5 Foreldrene har hovedansvar for å oppdra barnet. Artikkel 6 Hvert barn har rett til å leve og utvikle seg. Artikkel 7 Hvert barn har rett til navn og nasjonalitet barnet har så langt det er mulig rett til å vite hvem foreldrene er. Artikkel 8 Alle barn har rett til å ha sin identitet dersom den blir fratatt barnet, skal staten hjelpe til med å gi barnet identiteten tilbake. Artikkel 9 Ingen barn skal skilles fra foreldrene sine mot sin vilje om det ikke er til barnets beste. Artikkel 10 Søknad om familiegjenforening over landegrensene skal behandles raskt og på en fin måte som ikke skader barnet. Artikkel 11 Ingen barn skal tas ulovlig ut av et land eller hindres fra å reise tilbake. Artikkel 12 Alle barn har rett til å si sin mening i alt som angår det og barnets mening skal tillegges vekt. Artikkel 13 Barn har rett til å få og gi informasjon på måter og med uttrykk de selv velger. Artikkel 14 Barn har rett til å tenke hva de vil, følge sin samvittighet og tro på det de vil. Artikkel 15 Barn har rett til å delta i organisasjoner. Artikkel 16 Barn har rett til privatliv. Artikkel 17 Media skal lage stoff om barn og unge. Staten skal beskytte barn mot skadelig informasjon. Artikkel 18 Både mamma og pappa har hovedansvar for barnets utvikling. Barnets beste er det viktigste Artikkel 19 Barn skal beskyttes mot mishandling fra foreldre eller andre omsorgspersoner. Artikkel 20 Alle barn uten familie har rett til beskyttelse og omsorg. Artikkel 21 Adopsjon av barn skal foregå slik loven bestemmer og til barns beste. Artikkel 22 Flyktningbarn har rett til beskyttelse, og til å komme sammen med foreldrene sine igjen. Artikkel 23 Hvert barn som har psykiske eller fysiske sykdommer har rett til et verdig liv og et anstendig liv som gjør at de kan delta på det de ønsker i samfunnet. Artikkel 24 Alle syke barn har rett til den beste medisinske hjelpen staten kan gi. Artikkel 25 Alle barn som er på sykehus, barnehjem eller andre institusjoner har krav på at det følges nøye med på hvordan de har det. Artikkel 26 Alle barn har rett til sosial hjelp og økonomisk støtte som landet har bestemt. Artikkel 27 Alle barn har rett til å ha det godt nok. Staten må støtte de foreldrene som ikke har mulighet til å gi barnet det de trenger for å leve et tilstrekkelig godt liv. Artikkel 28 Alle barn har rett til utdanning. Artikkel 29 Alle barn har rett til skolegang der de får utvikle seg og lære om vennskap, fred og hvordan de kan forstå andre. Artikkel 30 Alle barn som tilhører minoritetsgrupper i et land, har rett til sitt språk, sin kultur og sin religion. Artikkel 31 Alle barn har rett til lek, hvile og fritid. Artikkel 32 Alle barn skal beskyttes mot økonomisk utnytting. Arbeid skal ikke svekke deres skolegang eller utviklingsmuligheter. Artikkel 33 Alle barn skal beskyttes mot ulovlig bruk, salg og produksjon av narkotiske stoffer. Artikkel 34 Alle barn har rett til å bli beskyttet mot alle former for seksuell utnytting og misbruk. Artikkel 35 Bortføring, salg eller handel med barn skal forhindres. Artikkel 36 Barnet skal beskyttes mot alle former for utnytting som er skadelig for barnets liv. Artikkel 37 Barn skal ikke utsettes for tortur eller annen nedverdigende behandling eller straff. Artikkel 38 Barn under 15 år (i noen land under 18 år) skal bli beskyttet mot å bli vervet som soldater eller delta i krig. Artikkel 39 Alle barn som er blitt forsømt, misbrukt eller utnyttet, skal få hjelp til å få det bra igjen. Artikkel 40 Alle barn som er anklaget eller dømt for lovbrudd, har rett til en behandling som sikrer deres verdighet og fremmer respekt for menneskerettighetene. Artikkel 41 Barnekonvensjonen gjelder ikke hvis andre nasjonale lover tar bedre vare på barnet. Artikkel 42 Staten skal sørge for at barn og voksne blir kjent med Barnekonvensjonen. 6 Hentet fra Barneombudets nettsted 7

6 Om Barnekonvensjonen Av Elise Kipperberg Barnekonvensjonen for alle barn og unge i Norge Barnekonvensjonen gjelder for barn og unge fra 0 til 18 år i hele verden. 1.oktober 2003 ble Barnekonvensjonen inkorporert i det norske lovverket. Barnekonvensjonen er derfor nå en lov som gjelder for alle under 18 år i Norge. Barnekonvensjonen har i kraft av å være del av norsk menneskerettslovgiving forrang i forhold til annet norsk lovverk som omhandler barn og deres juridiske rettigheter. Dette betyr at Barnekonvensjonen står over har prioritet i forhold til lover som angår for eksempel skole (Opplæringsloven), barnevern (Lov om barnevern) forholdet mellom barn og foreldre (Lov om barn og foreldre). Dette må få store konsekvenser for all saksbehandling i saker på områder som nevnt ovenfor, samt andre områder som e.s. kultur, miljø, religion m.v. Barnekonvensjonen en ny internasjonal lov FNs konvensjon om barnets rettigheter ble vedtatt i FN den 20.november 1989, på dagen 30 år etter FNs erklæring om barnets rettigheter ble vedtatt. Konvensjonen ble å regne som internasjonal lov etter at konvensjonen var tiltrådt av 20 land, den 2. september Barnekonvensjonen er etter hvert blitt ratifisert av alle verdens land, unntatt ett: USA. USA har imidlertid innledet ratifikasjonsprosessen. Barnekonvensjonen ble ratifisert av Norge 8.januar 1991, og konvensjonen trådte i kraft her samme år. Norske myndigheter stadfestet med dette at de ser på barn som personer med egne, selvstendige og grunnleggende rettigheter. Barnets rettigheter skal kvalitativt behandles på lik linje med de voksnes rettigheter. I 1950 vedtok Europarådet den første internasjonale konvensjonen om menneskerettigheter. I 1966 vedtok FN to grunnleggende menneskerettighetskonvensjoner: Internasjonal konvensjon om sivile og politiske rettigheter og Internasjonal konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter. Barn omsluttes også av disse konvensjonene. Men barn utgjør en særlig sårbar gruppe som på enkelte områder ikke ivaretas godt nok av de generelle bestemmelsene i disse andre menneskerettighetskonvensjonene. Man mente at en egen Barnekonvensjon ville kunne avklare problemstillinger dersom det oppstod tvil om hvorvidt de generelle menneskerettighets-bestemmelsene også kunne anvendes. Barnekonvensjonen er den eneste konvensjonen som gjelder både i fredstid og under krig. Menneskerettighetene regnes som grunnleggende rettigheter etter folkeretten og blir ansett som særlig beskyttelsesverdige. Gir forventning om et bevisst barneog ungdomsperspektiv Land som slutter seg til Barnekonvensjonen forplikter seg til å arbeide for at konvensjonen gjennomføres både nasjonalt og internasjonalt. Før snakket man helst om barn og unges behov og interesser, ut fra Barnekonvensjonen snakker vi i stedet om barn og unges rettigheter. Barnekonvensjonen setter minstestandarder for hvilke rettigheter barnet skal ha. Staten blir pålagt å iverksette tiltak av administrativt, økonomisk, pedagogisk og annen art for å realisere de rettighetene som er nedfelt i de ulike artiklene. Når det gjelder virkeliggjøring av økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter, skal det skje innen de ressurser som statene har tilgjengelig. FN har klare forventninger om prioriteringer av ressurser til barn som lever i velferdsland. Barnekonvensjonen er i utgangspunkt et juridisk dokument, men skal også sees på som et politisk instrument. Landene har derfor påtatt seg ansvar for at et bevisst barne- og ungdomsperspektiv skal gjennomsyre beslutningsprosessene. Helheten i konvensjonen utgjør fundamentet for et slikt perspektiv. Barn er unikt og har egne rettigheter Barnekonvensjonen gjelder alle barn i alderen 0-18 år, og bygger på prinsippet om at barnet er et individ med behov som utvikles med alder og modenhet. Barnet er unikt et menneske med egne rettigheter, også i rettslig sammenheng. Barnet skal betraktes som kompetent, selvstendig individ som har rett til å uttrykke egne meninger. Barnekonvensjonen deles inn på ulike måter: Utfra menneskerettigheter og internasjonale begreper deles den ofte i de tre P er, som er: Provicion: Alle barn har rett til liv og til å vokse opp Protection: Alle barn har rett til å utvikle seg Participation: Alle barn har rett til deltakelse Barnekonvensjonen har fire hovedprinsipper: Prinsippet om Barnets beste Prinsippet om Barnets rett til å bli hørt Prinsippet om Ikke-diskriminering Prinsipp om rett til Liv og utvikling Hvordan følges Barnekonvensjonen opp i Norge Staten har ansvar for å sørge for at Barnekonvensjonen etterleves i praksis i Norge. Det berører de fleste departementer. Barne- og Familiedepartementet har koordineringsansvar for å overvåke oppfølgingen i Norge. Det er allikevel først og fremst i kommunene at ressurser for å virkeliggjøre Barnekonvensjonen får direkte konsekvenser for det enkelte barn. Kommunene i Norge har jo i all hovedsak selv ansvar for sine prioriteringer og de siste årene har det vært registrert økte forskjeller i på kommunenivå når det gjelder barn og unges oppvekstvilkår. Dette var forhold som særlig opptok barnekomiteen i FN i 2000, da Norge ble eksaminert etter landets andre rapporterting. Barneombudet Barneombudet i Norge har et spesielt ansvar for å passe på at barn blir hørt og at deres interesser blir fulgt. Det betyr at Barneombudet har et spesielt ansvar for konvensjonens funksjon i forhold til barn og unge. De skal følge nøye med på hvordan staten, kommunen og andre instanser og grupper tar ansvar for barn og unge, slik det kommer til uttrykk i Barnekonvensjonen. Forum for Barnekonvensjonen I 1993 ble Forum for Barnekonvensjonen dannet, etter initiativ fra Redd Barna. Forumet består i dag av ca. 50 frivillige organisasjoner, interessegrupper, utdannings- og forskningsinstitusjoner enkeltpersoner som er engasjert i arbeidet med barn og unges rettigheter i Norge. Rapportering til FNs ekspertkomite for barnets rettigheter i Geneve Hvert femte år skal landene rapportere til FNs ekspertkomite for barnets rettigheter om hvordan FNs Barnekonvensjon er oppfylt i landet. Rapportene skal inneholde oversikt over tiltak landet har vedtatt som får virkning for barn og unges rettigheter og en beskrivelse av framgang når det gjelder barn og unges muligheter til å nyte godt av disse rettighetene. Rapportene skal være lett tilgjengelig for landets befolkning. Etter at myndighetenes landrapporter offisielt er behandlet i åpent møte mellom representanter fra regjeringen i det rapporterende landet og FNs ekspertkomite, oppsummerer ekspertkomiteen sine bemerkninger og anbefalinger i et sluttdokument. Det forventes at myndighetene følger opp disse anbefalingene i perioden mellom rapporteringene. Norges første landrapport ble sendt til FN i Norges andre landrapport ble sendt i 1998 og den tredje i Barn og unges stemmer var for første gang del av Regjeringens rapport. I etterkant av hver rapportering har det også vært laget skyggerapporter, som gjennom belysning av ulike forhold påviser sprik mellom de ideelle hensikter nedfelt i lover og målsettinger og virkeligheten for barn og unge rundt om i landet. Barneombudet og Redd Barna laget egne rapporter etter første rapportering, Barneombudet og Forum for Barnekonvensjonen etter andre og tredje rapportering. I forbindelse med andre rapportering ble det og laget en videodokumentar: Fra velferd til rettighet. Barnekonvensjonen en annen tenkemåte. 8 9

7 FORANDRINGSFABRIKKENs forandringsfilosofi Om å arbeide deltakende Verktøyene som vi i elevheftet kaller livsverktøy, er deltagende metoder. Barns erfaringer, følelser, tanker, meninger, ideer, løsningsforslag og fantasi, er bærebjelke i de fleste oppdragene. Elevene er alltid ekspertene. Den voksne er tilrettelegger av metodene. Delta likeverdig Alle mennesker har krav på å bli verdsatt og møtt med respekt, på tross av ulikheter. Forandringsfabrikken skaper rom for å dele virkelighetsbilder. Dette åpner for flyt av menneskelige ressurser som i framtidsplanlegging og forandringsprosesser kan gjøre det umulige mulig. På denne måten skapes forandring gjennom likeverdig deltakelse. Forandre innenfra Forandringsfabrikken vil gå lenger enn å fikse systemer og pusse fasader. Vi jobber nedenfra og opp. Når menneskets egen tolkning og versjon av virkeligheten kommer fram, smadrer ofte fasader og spill. Bak dette ligger en kompleksitet av historier og årsaker, håp, forventning og drømmer. Vi nærmer oss dette landskapet for her ligger mulighet til varig forandring. Som tilrettelegger er den voksne ansvarlig for å sørge for gode kommunikasjonssituasjoner der elevene kjenner seg trygge, der det er rom for humor og selvironi, der ingenting er dumt, der det er lov å feile, der ingenting vurderes som bra eller dumt, riktig eller galt, av voksne. Elever utfører oppdrag og presenterer dem deretter for hverandre og tilretteleggeren. Livsverktøyene er visuelle eller kreative og kan være gode nøkler til dialog også om temaer som kan være litt vanskelige å snakke om. Forandringsfabrikken har utviklet verktøyene på bakgrunn av lang fartstid i arbeid med kommunikasjon og tilrettelegging av kreative prosesser både med barn, unge og voksne. Noen av verktøyene er også utviklet sammen med barn og unge. Takle motstand Samfunnet gir ikke alltid rom for hele mennesket for feil nederlag og særegenheter. Forandringsfabrikken ønsker å gi rom for mangfold og motivere til å takle motstand som strukturelle barrierer, motebilder og negative idealer. Gjennom å takle motstand, kan en vokse som menneske. Finne lyst Lyst er et godt utgangspunkt for forandring. Veier til lyst finner vi blant annet i menneskelige møter preget av åpenhet, lekenhet, humor, fantasi, fordomsfrihet og varme og i kunst og kultur. Forandringsfabrikken utvikler kontinuerlig forandringsverktøy, progressive metoder, for at mennesker skal finne inn til det de gløder for. Verktøyene bygger på prinsippet om deltakelse fra alle og likeverdig kommunikasjon. De legger opp til kontinuerlig å ha fokus på muligheter, ressurser og løsninger til tross for at en jobber med ulike barn, kommer i vanskelige situasjoner og arbeider med kompliserte tema. Derfor er det fint om det gis rom for skaperkraft og kreativitet i gjennomføringen. Da vil belønningen lett bli et stort engasjement fra elevene i presentasjonsfasen. Rom for selvironi hos voksne og elever og smil og latter som sitter løst tror vi alltid kan gjøre prosesser lettere. Vår erfaring er at en da bedre når inn til følelser, engasjement og noen sannheter hos barn. Kanskje er det inn til dette landskapet en må, for å skape varig forandring

8 Om å arbeide med Elevheftet starter med introduksjoner skrevet av Barneombud Reidar Hjermann og to eksperter på å være ung i Norge Marie Kipperberg og André Tanbo Kristiansen. Deretter en enkel forklaring på hva Barnekonvensjonen er og litt om prosjekt Livet under 18, som også dette heftet er en del av. Vi møter så ung virkelighet fra tre land - Tyrkia, Guatemala og Norge. Hoveddelen av elevheftet består av 15 livsverktøy. Til slutt følger en oversikt over hva du kan gjøre til ulik alder og til slutt de 42 første artiklene i Barnekonvensjonen. Om gjennomføring 15 livsverktøy er laget til bruk i 5.-7.klasse. De er delt i seks hovedtemaer. Vi anbefaler å gjennomføre livsverktøyene kronologisk fra denne inndelingen, men dere trenger ikke å gjøre alle metoder under hver del. Dere kan sette av tid til å arbeide med Barnekonvensjonen i prosjekt over flere dager eller uker - eller dere kan arbeide med verktøyene noen timer innimellom. Vi anbefaler at dere minst har en periode til en type fordypning. En mulighet er å gjøre noen av oppdragene i 5.klasse, andre i 6.klasse og de siste i 7.klasse eller dere kan velge å prioritere å gjøre livsverktøyene det året dere arbeider mest med Barnekonvensjonen. Det er også fullt mulig å gjøre en del av oppdragene om igjen hvert år unge er i endring og har nye erfaringer fra ett år til det neste. Om å arbeide i grupper Som dere ser, er det i gjennomføringen av svært mange av livsverktøyene lagt opp til at elevene arbeider i grupper. Ideen med dette er at det bedre kan sikre at alle kommer med sine erfaringer, ideer og løsningsforslag. Gruppesammensetning er det vanskelig å si noe generelt om, men vår erfaring er at det kan være lurt å sette sammen grupper på kryss og på tvers. Dette kan gjøres til et kjennetegn for arbeidet med Barnekonvensjonen. Når vi arbeider med Barnekonvensjonen arbeider vi også med likeverd og når alle barn er like mye verdt, kan alle være på gruppe med alle! Om presentasjon I beskrivelsen av verktøyene, ser dere at mange steder er det lagt opp til presentasjon etter gjennomføring. Presentasjonen kan være lurt å gjøre etter en fast mal som elevene blir vant til og som tilhører Livet under 18 -jobbingen. Dere kan under presentasjonen sitte i sirkel. En og en gruppe kommer fram, en del av sirkelen kan gjerne være scene. Alle deltakerne på gruppa skal være med under presentasjonen. De skal sammen presentere det de har kommet fram til eller har laget. Det kan være lurt å innføre at når vi arbeider med Livet under 18, skal alle si litt hver under presentasjonen. Men deltakerne trenger ikke presentere det de selv har laget eller sagt det viktige er at alle bidrar. Ved at en presiserer at deltakerne ikke trenger presentere det de selv har sagt eller laget, kan det også oppleves tryggere å bidra i gruppearbeidet. Livsverktøyene kan bli utstilling På skoler der mange elever gjennomfører livsverktøyene, kan arbeidet synliggjøres i en opplevelsesutstilling. Her kan oppdragene dere har gjennomført stilles ut noen for å se på noen for å oppleve. Utstillingen kan stå på skolen, i et kulturhus, kommunehus eller annet egnet lokale der mange kan få glede av den. Her kan barn og unges uttrykk direkte nå større deler av befolkningen andre barn og unge, foreldre, fagfolk og lokalpolitikere. Opplevelsesutstillingen kan selvfølgelig også lages i mindre skala for trinnet eller gruppa, med de livsverktøyene dere har valgt å gjennomføre der. Oppdrag som kan være egnet til å ha med i en utstilling, kan være barneplakat, likverdireklame, skolefotoplakater, mediemiljø, sansekasse, framtidsrom. På utstillingen kan en også legge inn oppdrag der de besøkende får være med å gi sitt avtrykk. Dette kan gjøres enkelt, gjennom veggtavler, plakater, esker eller kamera der de gjennom et lite oppdrag utfordres til å bli deltakere. Oversikt over livsverktøyene Livsverktøyene er 15 metoder for at unge kan bli bedre kjent med seg selv, livet rundt seg, livet i hele verden og med Barnekonvensjonen. Her følger livsverktøyene, delt i følgende seks hovedtemaer: Barnekonvensjonen i livet Livet i hele verden Livet på skolen Livet rundt meg Livet inni meg Livet i framtida 12 13

9 UTFYLLENDE KOMMENTARER TIL LIVSVERKTØYENE BESKREVET I ELEVHEFTET Barnekonvensjonen i i hele verden Barn har ikke levd så lenge og er litt sårbare, men voksne må ikke glemme at det er barna som skal føre slekten videre. Voksne må heller ikke si til barn at de ikke forstår, for barn forstår mye mer enn voksne tror. Barn har antenner for gode og dårlige stemninger. Vi er gode til å ha det gøy og slappe av. Venner betyr mye! BARNEPLAKAT Ved bruk av dette verktøyet, ønsker vi å få fram hva barn tenker barn trenger for å ha det godt. Samtidig kan barna se om noe av det samme også er vektlagt i Barnekonvensjonen. Helt bevisst har vi her valgt å la de uttrykke seg på en litt annen måte enn gjennom å skrive eller tegne, de skal lage plakater ved hjelp av utklipp fra ukeblader. Dette gjør vi fordi vi har erfaring med at mange ønsker å uttrykke seg på den måten og at å bruke ukeblader kan sette fantasien i gang. Om de leser litt innimellom, gjør ingenting. Alle skal få gi sine innspill komme med sine utklipp og stikkord. Det er allikevel lurt å be deltakerne vente med å lime på, slik at de sammen kan lage plakaten litt stilig. Når dere kommer til presentasjonen, kan alle sette seg i sirkel. En og en gruppe presenterer sin plakat, mens de andre får stille spørsmål og komme med kommentarer. Som del 2, foreslår vi at elevene skal lese gjennom noen av artiklene i Barnekonvensjonen. Så kan de sammenligne det Barnekonvensjonen sier om hva barn trenger, med det de uttrykte på barneplakaten sin. ARTIKKEL- PUTTEPOSE Målet her er å bli litt bedre kjent med noe av det som står i Barnekonvensjonen, men kanskje på en litt ny måte. Hver gruppe skal lage en puttepose som tilhører en artikkel, hvordan står beskrevet i elevheftet. Ingenting er feil å putte i posen og terskelen for hva som kan puttes oppi bør være lav. Under presentasjonen kan de som viser posen sin, gjerne formidle noen konkrete episoder som omhandler det de har puttet i posen. La gjerne putteposene bidra til å gjøre det litt tøffere i klasserommet ved å henge dem i taket eller i en snor fra en vegg til en annen. ARTIKKEL12- ALFABET Mange barn er opptatt av å være med å bestemme og si sin mening. Gjennom dette oppdraget blir dere litt bedre kjent med artikkel 12 som sier at alle barn har rett til å si sin mening og bli tatt på alvor i alle saker som angår dem. I dette oppdraget skal elevgruppa sammen bli enige om et tema de ønsker å mene noe om. Hele alfabetet skal stå på tavla eller på ei veggtavle. Deretter er det lurt at to og to arbeider sammen slik at det blir gøy for alle å gå opp på tavla. Her er det heller ingen setninger som er dumme. Tvert i mot kan dere vektlegge at det nok kan komme til å dukke opp en del litt rare setninger men at det gjør ingenting. Det kan gjerne inkluderes litt ekstra med humør med i dette oppdraget. Dette skal være gøy ikke kjedelig. LIKVERDIREKLAME Her skal elevene finne det positive i at alle er forskjellig, men allikevel har det til felles at de er BARN mennesker med akkurat samme verdi. Underveis i dette oppdraget er det fint å snakke litt om forskjellen på likhet og likeverd. Det at alle har samme verdi, er vel ikke det samme som at alle skal være like? Hvordan få fram at barn har samme rettigheter og lik verdi, til tross for alle forskjeller? Hva betyr det å se ned på andre? Vet dere situasjoner der barn blir behandlet forskjellig? Hvorfor er dette urettferdig? Hva er fint med at vi ser forskjellig ut, tenker forskjellig, kan forskjellige ting? Hvorfor er det sånn av og til at vi prøver å likne andre? Når tør du å være deg selv? Dette er spørsmål som kan komme fram i samtalen. Artikkel 2 i Barnekonvensjonen er sentral her. RADIOREPORTASJE Elevene inviteres til å leve seg inn i et liv et annet sted på kloden under andre forhold enn der de bor. Det å sette seg inn i hvordan andre har det og se situasjoner fra andre ståsteder enn seg selv, kan være øvelser i empati og forståelse for andre. Det er naturlig etter oppdraget å snakke litt om hva vi tror om andre, hvor mye vi tolker. Kanskje kan dere og snakke litt om hvor lite vi iblant vet før vi mener noe er rart, dårlig eller dumt. Noen ler også av andre om de gjør noe annerledes, ser annerledes ut. Kanskje de før de sier noe negativt om andre eller andres måte å leve på først kan tenke at de selv var i samme situasjon? Hadde de da likt å raskt bli vurdert av noen som ikke kjenner dem? Her er det svært mange artikler i Barnekonvensjonen som er aktuelle å kikke på. PLASTELINAFAMLIE I dette oppdraget utfordres elevene til å tenke over hvor mye som kan være likt om en er i en familie i Norge, Guatemala eller Tyrkia. Men samtidig se at noe nok også er forskjellig i hva en må gjøre i løpet av en dag, om en går på skole eller jobber, hvordan en blir oppdratt. Dere kan også legge til rette for samtaler om at det finnes ulike familietyper også i Norge. Noen bor med mamma, andre med pappa, andre med flere steforeldre, noen hos fosterforeldre, noen er adoptert. Artikler i Barnekonvensjonen som er aktuelle kan være: 7, 8, 9, 18, 19, 20, 21 og

10 UTFYLLENDE KOMMENTARER TIL LIVSVERKTØYENE BESKREVET I ELEVHEFTET på skolen rundt meg SKOLEFOTO- COLLAGE Få fram barnas opplevelse av når de har det godt på skolen. Hva gjør de da? I hvilke situasjoner opplever barna at de har det godt i skoledagen? Samtidig få fram barnas opplevelse av hva som ikke er så bra på skolen. Fordi barna savner eller mangler noe, fordi skoledagen er organisert på en måte barna ikke liker, eller ikke passer med andre oppgaver/ gjøremål de har eller fordi noen av de voksne sier eller gjør noe dumt? Også her er alle svar riktige, det er elevenes opplevelse vi er på jakt etter og at det legges til rette for at den kan komme fram. Det er lurt å ta foto med digitalkamera. De kan skrives ut på skolen, men kvaliteten blir vel bedre om de framkalles på fotobutikk. Elevene skal så langt det er mulig være de som studerer fotoene først. Fotoene kan gjerne monteres på svarte eller røde plakater og det skal skrives bildetekster til som forklarer og utfyller det vi ser på fotoet. Alle setter seg i sirkel under presentasjonen, hver gruppe presenterer sin plakat. Deretter kan plakatene henges opp og bli en utstilling om bra og dumt på skolen. Artikkel 12 og 29 er sentrale i dette oppdraget. BEDREBALLONGER Dette verktøyet skal virkelig bli synlig i klasserommet! Her legger vi opp til at elevene får uttrykke hva de tenker barn og voksne kan gjøre for å skape trivsel for alle i klassen eller gruppa, det skal stå på ballonger. Deretter ønsker en å gjennomføre handlinger som kan skape forandring. Ballongene skal etter hvert smelles men kun når det som står på ballongen er oppfylt. Dette livsverktøyet handler mye om artikkel 29 i Barnekonvensjonen som sier at alle barn har rett til personlig utvikling og vennskap på skolen. Les denne artikkelen i løpet av arbeidet med denne metoden. Noen spørsmål kan være får elevene utvikle seg både praktisk og teoretisk? Er det noe de kunne tenke seg annerledes for å kunne lære bedre? Vi liker og er gode på forskjellige ting, voksne må finne det ut! SANSELEK Gi barna mulighet til lek og kreative prosesser der de selv får lage leker og skape. Her kan dere gjerne snakke litt om lekens betydning. For de eldste der noen kanskje synes ordet lek er barnslig snakk gjerne litt om lekenhet. Lekenhet er noe en kan bevare hele livet. Kall det gjerne humoroppdrag eller morsomme øvelser de skal lage for resten av klassen. Dere kan gjerne også samtale om hva som kalles barnslig. Er det vi kaller barnslig alltid barnslig? Kanskje er det bra å kunne bevare humor og lekenhet. Elevene kan fortelle litt om hva de ler av, hva de spiller, leker på nett. Gjør gjerne dette oppdraget litt humoristisk. Når unge i Redd Barnas prosjekt NO 1 OUT ble spurt om hva som var det viktigste å gjøre for å motarbeide mobbing svarte de at en måtte jobbe med trivsel i klassen og en måtte slippe til mer god humor. De sier også at de ønsker seg lærere som er mindre selvhøytidelige og dermed litt mer humoristiske. Det er fint om dere samler alle lekene og gjør noen av dem innimellom i klassen. Barn har rett til lek og fritid står det i FNs Barnekonvensjon TIPPEKUPONG Ved hjelp av dette livsverktøyet skal elevene være med å sørge for at flere forstår Barnekonvensjonen litt bedre og på den måten hjelper de staten til å oppfylle artikkel 42 som sier at staten har ansvar for at alle blir kjent med Barnekonvensjonen. Samtal gjerne om hvor viktig det er at barn kjenner Barnekonvensjonen og at barn får lov til å være med å sette den ut i livet. Gjennom å bruke livsverktøyene er barn i Norge med å virkeliggjøre Barnekonvensjonen det er kjempeflott. MEDIEMILJØ Det e ikke bare voksne som e gode på dataen. Vi lære det vi træng. Dette verktøyet tar utgangspunkt i både artikkel 17 og artikkel 12. Det er fint om dere voksne hjelper til å med å legge til rette for at elevene kan få innleggene sine inn i avisen eller i et blad i den grad det er mulig å gjøre det. En annen mulighet er å lage en egen klasseavis om dette temaet for dem som vil gjøre litt mer. Da kan elevene intervjuet både journalister, foreldre, lærere og medelever

11 UTFYLLENDE KOMMENTARER TIL LIVSVERKTØYENE BESKREVET I ELEVHEFTET inni meg framover SANSEKASSE Her skal elevene gjennom ulike sanser kjenne på ulike følelser en kan ha når noe er urettferdig, vanskelig eller vondt. De skal også se om det finnes artikler i Barnekonvensjonen en kan vise voksne for å kanskje kunne få hjelp til å få det bedre. Igjen er målet å gjøre Barnekonvensjonen virkelig knytte den til barnas hverdag, og også nå til deres følelser. Når elevene arbeider med livsverktøyet kan dere snakke om at noen barn dessverre har kjent på for mye vondt i livet sitt og at derfor heldigvis noen voksne har vært med å lage Barnekonvensjonen for å forhindre det. Større barn er flinke til å se når de små har det vondt. FRAMTIDSROM La barn komme med sine ideer og tanker til hva som er bra for barn og unge i Norge i framtida. Se hvordan barn ønsker å vokse opp, hva de ønsker å være med å ha innflytelse på hva som er viktig for dem i et samfunn. Dere kan gjerne dra på søppeldynga for å lete etter ulike ting dere kan bruke i en installasjon. Elevene kan også få i lekse å gå på loftet å se etter gammelt ting, stoff, klær, utstyr m.m. alt som kan være med å innrede et framtidsrom. Her skal fantasi og skaperkraft slippes løs! Det er lov å drømme, men det skal bli et virkelig samfunn ikke science fiction. Elevene presenterer deretter rommene for hverandre. FRAMTIDS- FYRVERKERI Noe av det viktigste med dette livsverktøyet er å skape framtidshåp og framtidstro. Dere kan gjerne snakke litt sammen om hva som gir håp og når en spesielt trenger håp. Hva kan det gjøre med de kjedelige litt vanskelige dagene om en har noe å se fram til og noe å glede seg til. Kan noen av framtidsønskene blitt virkelig tro? Finnes det ett ønske elevene kan gjøre noe med slik at det blir litt bedre for noen? Barn er flinke til å tørre å prøve nye ting. GJENNOM VONDT Vonde følelser er noe alle kan og skal kjenne på. Dette oppdraget gir en mulighet til å vektlegge at vonde episoder er noe en kan vokse på. Elevene skal trene på å se hvem barn kan gå til om de trenger støtte til å komme seg igjennom noe som er litt vondt eller vanskelig og øve seg på hvordan en kan møte hverandre om det ene opplever noe vondt. Mulige tema for samtale: om å skyve bort eller å dekke over om å si ting som de er om hvorfor det kan være flaut å snakke sant om redselen for å bli misforstått eller få kjeft. Dere kan gjerne snakke om at alle opplever at noe går i mot dem en eller annen gang. Det er ikke bare du selv om det kan føles sånn når du er midt oppi noe. Still spørsmål om hvorfor vi veldig ofte spiller at vi har det bedre enn vi har det. Hvordan ønsker vi klassen skal møte oss om vi ikke har det godt? Hva trenger vi fra venner da? Finnes det små ting en kan gjøre mot hverandre som vil bety mye? 18 19

12 Fra barn og unges rapportering til FN i 2003, Livet under 18, del 1 UNGE OM SKOLEN På spørsmål om hvor godt du lærer av de ulike arbeidsmåter, scorer følgende høyest (lærer veldig godt eller ganske godt): Prosjektarbeid (81,4%) Utplassering el. annet samarbeid med arbeidslivet (72,8%) Praktiske øvelser (72,5%) Bare 66,7 % svarer at de lærer veldig godt eller ganske godt når læreren gjennomgår foran klassen. På spørsmål om hvilke arbeidsmåter du gjerne vil ha mer av er de tre med høyest score (ca 60% for hver): Prosjektarbeid Å bruke PC/Internett Å bruke TV/film/video GODT & DÅRLIG PÅ SKOLEN OPPDRAG: 5 gode ting og 5 dårlige ting på skolen. Bruk engangskamera. Godt på skolen Endelig ny skole - Bra gymnastikksal - Godt elevråd - Positive elever - Dialog - Elevrådet er bredt sammensatt og flittig - Lærerne respekter meningene og fører saker videre - Lærerne engasjerte i elevenes skolehverdag - Datalabb for alle - Fri ferdsel i storefri - Sammensveisa elever - Lite hærverk - Venner - Skolekjøkken, sløyd, musikk, biblioteket - Uteområde - Lite mobbing - Godt synlige vakter - Rådgiveren - Snille lærere Dårlig på skolen Skoleplassen altfor liten - Mye mobbing - Toalettene - Veggene - Hærverk - Mye søppel - Dårlig renhold - Mye slåssing - Stygge stoler, pulter, gardiner - Stygg skole - Dårlig lufteanlegg - Ikke bruke gymsalen i pausene - Lærerne dårlig til å gi beskjeder - Lærerne oppfører seg som diktatorer - Kantinetyveri - Mye stjeling av lærebøker - Elever slenger dritt til hverandre - Elever følger ikke regler - Mobbing og merkepress Om mobbing Å få stoppa mobbing er det som oftest blir foreslått hvis barn eller unge blir utfordret til å finne en ting de vil arbeide for å forandre på skolen. Det er viktig å bedre hele klassemiljøet, sier de. Unges ressurser må brukes: De har et sterkt ønske om å bidra i kampen mot mobbing. 20 SE MER FRA BARN OG UNGES RAPPORTERING TIL FN Om psykiatri, barnevern, å være flyktning m.m.

13 Kjære ansatte i skolen! Vi håper dere gjennom livsverktøyene kan være med å sette i sving tanker, følelser og ideer i klasserommet. Kanskje det kan skape energi som engasjerer - og ta dere med på noen nyoppdagelser. Barnekonvensjonen gir barn og unge egne rettigheter og rett til å uttrykke egne meninger. Velkommen til å arbeide med verktøy for barn og unges livsutfoldelse og utvikling og dermed for å sette Barnekonvensjonen ut i livet. Verktøyene tar utgangspunkt i unges liv, erfaringer og drømmer det som er bra, og det som er dumt og vondt. De spør også etter deres ideer til løsninger. På denne måten kan barn og unge være med å oppfylle Barnekonvensjonen i Norge. Flere av metodene i elevheftet er utprøvd og utviklet sammen med barn og unge det kan gi en trygget til å bruke dem. Det er mange visuelle og kreative verktøy fordi barn og unge har ønsket å uttrykke seg på denne måten. De sier de lærer bedre når det er gøy å arbeide. Hva kreves av oss voksne når vi skal slippe til barns erfaringer og ideer og la dem være de som kan mest om å være barn? Mye eller kanskje ikke så mye. Kanskje det viktigste er å tre litt tilbake og åpne for selvironi og humor, hele tiden bevisst på at det er elevenes ressurser, skaperkraft, følelser, tanker og framtidshåp som skal settes i sving. Lykke til med arbeidet med Livet under 18 Livsverktøyene!... og det kan jo til og med hende at vi voksne som får arbeide med barn og unges ønsker om forandring, kan oppleve en liten forandring selv - Forandringsfabrikken -

INGEN UTENFOR RESSURSARK

INGEN UTENFOR RESSURSARK INGEN UTENFOR / TUNGA GJØR GLAD OG LEI INGEN UTENFOR RESSURSARK Her finner du maler, skjemaer og illustrasjoner som du kan bruke til noen av aktivitetene i metodeheftet Ingen utenfor. Klassemiljø og elevmedvirkning

Detaljer

fordi Barnekonvensjonen handler om ditt og til barn og unge i alle deler av verden

fordi Barnekonvensjonen handler om ditt og til barn og unge i alle deler av verden m Barnekonvensjonen or 8.-10.klasse fordi Barnekonvensjonen handler om ditt og til barn og unge i alle deler av verden TAKK til alle barn og unge som har deltatt i prosjektet Livet under 18 del 1 og 2.

Detaljer

Barn og religionsfrihet Knut Haanes- nestleder Camilla Kayed-fagkoordinator

Barn og religionsfrihet Knut Haanes- nestleder Camilla Kayed-fagkoordinator Barn og religionsfrihet Knut Haanes- nestleder Camilla Kayed-fagkoordinator Hvem og hva er Barneombudet? Hvorfor er Barneombudet opptatt av barn og Hvorfor er Barneombudet opptatt av barn og religionsfrihet?

Detaljer

FN s barnekonvensjon og barns rettigheter. Forum for rus og psykisk helse, 14.november 2014 Kari Evensen

FN s barnekonvensjon og barns rettigheter. Forum for rus og psykisk helse, 14.november 2014 Kari Evensen FN s barnekonvensjon og barns rettigheter Forum for rus og psykisk helse, 14.november 2014 Kari Evensen Barns rettigheter FN s barnekonvensjon, hvorfor nå? Barns rettigheter også i annet lovverk Artikkel

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

FNs konvensjon om barnets rettigheter

FNs konvensjon om barnets rettigheter Barnas egne menneskerettigheter: FNs konvensjon om barnets rettigheter Barn har behov for spesiell beskyttelse, derfor må de ha sine egne rettigheter. Det er grunnen til at Norge og de aller fleste andre

Detaljer

Alle med. En plan for et godt oppvekst- og læringsmiljø i Annen Etasje barnehage

Alle med. En plan for et godt oppvekst- og læringsmiljø i Annen Etasje barnehage Alle med En plan for et godt oppvekst- og læringsmiljø i Annen Etasje barnehage Vår barnehage består av barn i alderen 1 til 5 år. Den er preget av mangfold og ulikheter. Hvert enkelt barn skal bli ivaretatt

Detaljer

Barnekonvensjonen: Barnekomiteens rolle og kommunenes utfordringer i barnehage, skole og barnevern

Barnekonvensjonen: Barnekomiteens rolle og kommunenes utfordringer i barnehage, skole og barnevern Kirsten Sandberg, professor og medlem av FNs barnekomité Barnekonvensjonen: Barnekomiteens rolle og kommunenes utfordringer i barnehage, skole og barnevern Fylkesmannen i Buskerud, Samling/lederforum Klækken

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Barns rett til beskyttelse mot mobbing etter barnekonvensjonen

Barns rett til beskyttelse mot mobbing etter barnekonvensjonen Kirsten Sandberg, professor og medlem av FNs barnekomité Barns rett til beskyttelse mot mobbing etter barnekonvensjonen Utdanningsdirektoratets konferanse 15.11.16 Oversikt Kort om barnekonvensjonen og

Detaljer

Barnets rettigheter v4! Utdrag av Grunnloven og de mest aktuelle Menneskerettigheter i

Barnets rettigheter v4! Utdrag av Grunnloven og de mest aktuelle Menneskerettigheter i 1 Barnets rettigheter v4! Utdrag av Grunnloven og de mest aktuelle Menneskerettigheter i barnevernsammenheng. Merk dere spesielt, side 5 21. februar 2015, Noralf Aunan, Forening for Bedring av Rettssikkerheten,

Detaljer

Veiledning til bruk av barnekonvensjonen i saksbehandlingen

Veiledning til bruk av barnekonvensjonen i saksbehandlingen Veiledning til bruk av barnekonvensjonen i saksbehandlingen Støtte til fylkesmennene og Utdanningsdirektoratet - høring av barn og barns beste-vurderingen Fotograf Jannecke Sanne Normann k av barnekonvensjonen

Detaljer

Barnekonvensjonen barnets rett til medvirkning og vurdering av barnets beste knyttet til enkeltvedtak om spesialundervisning

Barnekonvensjonen barnets rett til medvirkning og vurdering av barnets beste knyttet til enkeltvedtak om spesialundervisning Fylkesmannen i Oslo og Akershus Regelverkssamling for PPT 11. oktober 2016 Oslo Barnekonvensjonen barnets rett til medvirkning og vurdering av barnets beste knyttet til enkeltvedtak om spesialundervisning

Detaljer

Stegene og artiklene m/kontrollspørsmål

Stegene og artiklene m/kontrollspørsmål Stegene og artiklene m/kontrollspørsmål fra 2009 Sjumilssteget - overordnet artikkel: Art. 3. Ved alle handlinger som berører barn, enten de foretas av offentlige eller private velferdsorganisasjoner,

Detaljer

Barnas stemme. Sjumilssteget. Rogaland 10. juni 2015

Barnas stemme. Sjumilssteget. Rogaland 10. juni 2015 . Barnas stemme Sjumilssteget Rogaland 10. juni 2015. . Barneombudet Retten til å bli hørt Forventninger til dere Lysbilde nr. 2 Snurr film Stortinget Regjeringen Departementet BLD Utnevner barneombudet

Detaljer

Barnekonvensjonen hvordan forplikter den?

Barnekonvensjonen hvordan forplikter den? . Barnekonvensjonen hvordan forplikter den? Morten Hendis, seniorrådgiver, Barneombudet Oppvekstkonferansen 2017. Sola 8. juni 2017. Lov om barneombud LOV: - om norsk rett er i samsvar med barnekonvensjonen

Detaljer

Barnekonvensjonens betydning nasjonalt og internasjonalt

Barnekonvensjonens betydning nasjonalt og internasjonalt Barnekonvensjonens betydning nasjonalt og internasjonalt Sjumilssteget i Østfold- Et krafttak for barn og unge Lena R. L. Bendiksen Det juridiske fakultet Barns menneskerettigheter Beskyttelse av barn

Detaljer

SOSIAL KOMPETANSEPLAN SAGENE SKOLE TRINN

SOSIAL KOMPETANSEPLAN SAGENE SKOLE TRINN SOSIAL KOMPETANSEPLAN SAGENE SKOLE 1.-10. TRINN Trinn: Når: Emne: Mål: Beskrivelse/ferdighet : 1. trinn August/september Samarbeid Å være deltagende i ei gruppe og samarbeide med andre barn og voksne.

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Kunst og kultur som en rettighet. Sidsel Bjerke Hommersand, kultur- og kommunikasjonsrådgiver, Barneombudet

Kunst og kultur som en rettighet. Sidsel Bjerke Hommersand, kultur- og kommunikasjonsrådgiver, Barneombudet Kunst og kultur som en rettighet Sidsel Bjerke Hommersand, kultur- og kommunikasjonsrådgiver, Barneombudet Det er 1 118 200 barn og unge mellom 0-18 år i Norge. Det vil si 22% av hele befolkningen (1.

Detaljer

Ny generell del av læreplanverket for grunnopplæringen

Ny generell del av læreplanverket for grunnopplæringen SkoleProffene og Forandringsfabrikkens innspill til Ny generell del av læreplanverket for grunnopplæringen Forandringsfabrikken Forandringsfabrikken er en nasjonal stiftelse som har som mål å bidra til

Detaljer

KARSTEN OG PETRA OG ALLE BARN HAR RETT TIL

KARSTEN OG PETRA OG ALLE BARN HAR RETT TIL KARSTEN OG PETRA OG ALLE BARN HAR RETT TIL At alle barn har rett til det samme uansett hvor i verden de bor, engasjerer Karsten og Petra. ALLE BARN HAR RETT TIL Vi i SOS-barnebyer er kjempestolte over

Detaljer

Barns rett til deltakelse og medvirkning - FNs barnekonvensjon

Barns rett til deltakelse og medvirkning - FNs barnekonvensjon Kirsten Sandberg Barns rett til deltakelse og medvirkning - FNs barnekonvensjon Fylkesmannen i Telemark, Skien 24.11.15 Tverrfaglig samarbeid til barnets beste Retten til deltakelse er et av barnekonvensjonens

Detaljer

Barns medvirkning. Kurs for ansatte i barnehager, Bergen kommune 18. Februar v/ Grete Vandvik, Redd Barna

Barns medvirkning. Kurs for ansatte i barnehager, Bergen kommune 18. Februar v/ Grete Vandvik, Redd Barna Barns medvirkning Kurs for ansatte i barnehager, Bergen kommune 18. Februar 2009 v/ Grete Vandvik, Redd Barna FNs konvensjon om barnets rettigheter Vedtatt av FN i 1989 Ratifisert av alle land i verden,

Detaljer

Aktiviteter elevrådet kan bruke

Aktiviteter elevrådet kan bruke Aktiviteter elevrådet kan bruke For å hente ideer Ekspertene kommer! Utstyr: Skoesker eller poser, lapper, penn Tid: ca 5-10 minutter på hver stasjon Med denne aktiviteten kan dere raskt få inn informasjon

Detaljer

Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage?

Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage? Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage? Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage? Vi gir barna mulighet til å påvirke sin egen hverdag og barnehagens fellesliv ved at

Detaljer

Barnets stemme hvordan ivareta den når barnet har multifunksjonshemming? Morten Hendis

Barnets stemme hvordan ivareta den når barnet har multifunksjonshemming? Morten Hendis Barnets stemme hvordan ivareta den når barnet har multifunksjonshemming? Morten Hendis 18.10.17 MENNESKERETTIGHETER OG OPPLÆRING Barneombudet skal særlig: Følge med i at lovgivning til vern om barns interesser

Detaljer

Barnekonvensjonen i praksis medvirkning og samarbeid til barn og unges beste

Barnekonvensjonen i praksis medvirkning og samarbeid til barn og unges beste Barnekonvensjonen i praksis medvirkning og samarbeid til barn og unges beste Hovedfokus: «FNs barnekonvensjon skal være et grunnleggende hensyn ved alle handlinger fra myndighetene.» FNs barnekonvensjon

Detaljer

7. Barn og foreldres medvirkning i kontakten med barnevernet Barns medvirkning

7. Barn og foreldres medvirkning i kontakten med barnevernet Barns medvirkning 7. Barn og foreldres medvirkning i kontakten med barnevernet Både barn og foreldre skal medvirke i kontakten med barnevernet. Barn og foreldre kalles ofte for brukere, selv om en ikke alltid opplever seg

Detaljer

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017 1 Innhold Kanvas pedagogiske plattform... 3 Kanvas formål... 3 Små barn store muligheter!... 3 Menneskesyn... 3 Læringssyn... 4 Kanvas kvalitetsnormer...

Detaljer

Tema. Konvensjonens aktualitet. Kort om konvensjonen. Status i norsk lovgivning. Artiklene 1-4 - 3-12

Tema. Konvensjonens aktualitet. Kort om konvensjonen. Status i norsk lovgivning. Artiklene 1-4 - 3-12 Barnekonvensjonen Tema Konvensjonens aktualitet Kort om konvensjonen Status i norsk lovgivning Artiklene 1-4 - 3-12 Aktualitet Norges rapport til Barnekomiteen 2016 Flyktningsituasjonen Økende barnefattigdom

Detaljer

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva

Detaljer

Slik lyder verdenserklæringen om menneskerettigheter

Slik lyder verdenserklæringen om menneskerettigheter Menneskerettigheter 1 Menneskerettigheter er de rettighetene alle har i kraft av det å være et menneske. De er universelle og evige. Rettighetene er umistelige og skal følge deg hele livet. Det er ikke

Detaljer

Hvordan fremme og styrke utsatte unges medvirkning og deltakelse? Erfaringer fra «Ungdom i svevet» Catrine Torbjørnsen Halås www.ungdomisvevet.

Hvordan fremme og styrke utsatte unges medvirkning og deltakelse? Erfaringer fra «Ungdom i svevet» Catrine Torbjørnsen Halås www.ungdomisvevet. Hvordan fremme og styrke utsatte unges medvirkning og deltakelse? Erfaringer fra «Ungdom i svevet» Catrine Torbjørnsen Halås www.ungdomisvevet.no Tema idag Hvordan ser vi på og hvordan vi tenker om barn

Detaljer

Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning

Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning www.reddbarna.no/klasserom Innholdsfortegnelse Kjære lærer s. 3 Oversikt over Det magiske klasserommet fred s. 4-7 Aktuelle kompetansemål s. 7 Undervisningsopplegg

Detaljer

Janicke Sæther Olsen Vestfold 2. juni 2017

Janicke Sæther Olsen Vestfold 2. juni 2017 Janicke Sæther Olsen Vestfold 2. juni 2017 MENNESKERETTIGHETER OG OPPLÆRING «The mankind owes to the child the best it has to give» Declaration of the rights of the Child (the 1924 Declaration of Geneva)

Detaljer

EVALUERINGSSKJEMA «Æ E MÆ» 7.KLASSE. Skoleåret

EVALUERINGSSKJEMA «Æ E MÆ» 7.KLASSE. Skoleåret EVALUERINGSSKJEMA «Æ E MÆ» 7.KLASSE. Skoleåret 2014-15. Gutt 56 Jente 61 1. Ett av målene med «Æ E MÆ» er at elevene skal bli tryggere på egen kropp og egen seksualitet, samt lettere sette grenser for

Detaljer

Europarådet. pass. til dine rettigheter

Europarådet. pass. til dine rettigheter Europarådet pass til dine rettigheter Europarådet pass til dine rettigheter 1 Velkommen til en spennende ferd Livet er en eventyrlig reise. På vår ferd treffer vi mange andre mennesker, og alle ønsker

Detaljer

BARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING

BARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING BARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING Funn og diskusjoner i en doktoravhandling om vilkår for å realisere retten til medvirkning i samsvar med intensjonene Et radikalt prosjekt

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Vi vil bidra. Utarbeidet av prosjektgruppa «Sammen for utsatte barn og unge» i Aurskog-Høland, Fet og Sørum kommuner.

Vi vil bidra. Utarbeidet av prosjektgruppa «Sammen for utsatte barn og unge» i Aurskog-Høland, Fet og Sørum kommuner. Vi vil bidra Utarbeidet av prosjektgruppa i Aurskog-Høland, Fet og Sørum kommuner. Forord 17 år gamle Iris ønsker seg mer informasjon om tiltaket hun og familien får fra barneverntjenesten. Tiåringen Oliver

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSE BARNEVERN

BRUKERUNDERSØKELSE BARNEVERN Saksframlegg Arkivsak: 16/650-2 Sakstittel: BRUKERUNDERSØKELSE BARNEVERN 2015 K-kode: F47 &32 Saken skal behandles av: Hovedutvalg for oppvekst og levekår Rådmannens tilråding til vedtak: Brukerundersøkelsen

Detaljer

FN-konvensjonen: Hva så? Om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne

FN-konvensjonen: Hva så? Om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne FN-konvensjonen: Hva så? Om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne Innledning I 2013 ratifiserte Norge FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne. Det vil si

Detaljer

Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014

Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014 Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014 (Bokmål) Du skal IKKE skrive navnet ditt på noen av sidene i dette spørreskjemaet. Vi vil bare vite om du er jente eller gutt og hvilken klasse du går i.

Detaljer

HVA ER SOSIAL KOMPETANSE?

HVA ER SOSIAL KOMPETANSE? HVA ER SOSIAL KOMPETANSE? En veiledning for foreldre som har barn ved Mortensnes skole. Kjære foreldre! I skolens plan for arbeidet med sosial kompetanse er det et viktig mål at elever, foreldre og lærere

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

Verdenserklæringen om menneskerettigheter

Verdenserklæringen om menneskerettigheter Verdenserklæringen om menneskerettigheter Innledning Da anerkjennelsen av iboende verdighet og av like og uavhendelige rettigheter for alle medlemmer av menneskeslekten er grunnlaget for frihet, rettferdighet

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

MITT LIV. Anbefalinger til god praksis. for et barnevern som samarbeider med barn og unge

MITT LIV. Anbefalinger til god praksis. for et barnevern som samarbeider med barn og unge MITT LIV Anbefalinger til god praksis for et barnevern som samarbeider med barn og unge FORANDRINGSFABRIKKEN JUNI 2016 Innholdsfortegnelse Hvordan anbefalingene har blitt til 3 Barnesyn og verdier 5 Undersøkelse

Detaljer

Sosial Kompetanseplan for Berge Barneskole

Sosial Kompetanseplan for Berge Barneskole Sosial Kompetanseplan for Berge Barneskole Berge Barneskole ønsker å gi elevene kunnskap, holdninger og ferdigheter som gjør dem I stand til å mestre egne liv i ulike sosiale settinger på en inkluderende

Detaljer

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1 Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes

Detaljer

EVALUERINGSSKJEMA «Æ E MÆ» 7.KLASSE. Skoleåret

EVALUERINGSSKJEMA «Æ E MÆ» 7.KLASSE. Skoleåret EVALUERINGSSKJEMA «Æ E MÆ» 7.KLASSE. Skoleåret 2012-13. Høsten 2012: Sortland barneskole: 7A: 25 stk, 7B: 25 stk Lamarka skole: 7A: 19 stk, 7B: 20 stk Sigerfjord skole: 16 stk Våren 2013: Holand skole:

Detaljer

Elevene skal i møte med billedkunst og formidler utfordres på flere områder ved:

Elevene skal i møte med billedkunst og formidler utfordres på flere områder ved: DET SKAPENDE MENNESKE Bilde og skulpturverksted ved Kulturskolen i Ås Elevene skal i møte med billedkunst og formidler utfordres på flere områder ved: å bruke hverdagen som inspirasjonskilde gjennom tålmodighet

Detaljer

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN Kjære foresatte ved Østgård skole «Forskning viser at foresatte som omtaler skolen positivt, og som har forventninger til barnas innsats

Detaljer

Bruk av barnekonvensjonen i mot mobbing. Kjersti Botnan Larsen,

Bruk av barnekonvensjonen i mot mobbing. Kjersti Botnan Larsen, Bruk av barnekonvensjonen i mot mobbing Kjersti Botnan Larsen, 14.2.2018 Grunnleggende om barnekonvensjon Regulerer barns grunnleggende menneskerettigheter FNs barnekomité har en sentral rolle for å sikre

Detaljer

alle barn har rett til a bli hort i alt som handler om dem. - FNs barnekonvensjon - EN BROSJYRE OM FAMILIERÅD

alle barn har rett til a bli hort i alt som handler om dem. - FNs barnekonvensjon - EN BROSJYRE OM FAMILIERÅD alle barn har rett til a bli hort i alt som handler om dem. - FNs barnekonvensjon - EN BROSJYRE OM FAMILIERÅD Innhold 5 Hva er et familieråd 7 Når kan familieråd brukes 9 Spørsmål til familierådet 11

Detaljer

SOSIAL KOMPETANSEUTVIKLING

SOSIAL KOMPETANSEUTVIKLING Åsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE juni 2007 Lokal handlingsplan SOSIAL KOMPETANSEUTVIKLING Åsveien skole glad og nysgjerrig Innhold Innledning 1.0. Mål 1.1. Kunnskapsløftet 1.2. Definisjon

Detaljer

Sarpsborg,

Sarpsborg, Utvidet Sjumilsstegssamling Kommunikasjon og språkbarrierer Sarpsborg, 14. 12.2016 Barnekonvensjonen - Artikkel 12 1. Partene skal garantere et barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter, retten

Detaljer

Elevenes psykososiale skolemiljø. Til deg som er forelder

Elevenes psykososiale skolemiljø. Til deg som er forelder Elevenes psykososiale skolemiljø Til deg som er forelder Brosjyren gir en oversikt over de reglene som gjelder for elevenes psykososiale skolemiljø. Vi gir deg hjelp til hvordan du bør ta kontakt med skolen,

Detaljer

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden Om a leve med nedsatt horsel Forsiden Mangler forsidebildet Må ikke ha det. Snakker vi om på tlf. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble Innledning Moren Vi blir også kjent med Joakims mor

Detaljer

HOLEN SKOLES SOSIALE LÆREPLAN

HOLEN SKOLES SOSIALE LÆREPLAN HOLEN SKOLES SOSIALE LÆREPLAN Sosial kompetanse er grunnlag for all læring. Sosial kompetanseutvikling er en livslang prosess. Formål /hensikten med opplæringsplanen: - Å utnytte skolen som arbeidsfellesskap

Detaljer

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 Det å velge rette tillitsvalgt og ikke minst det å få noen til å stille til valg, er ikke alltid like enkelt. Jeg har gjennom et samarbeid med Vestfold fylkeselevråd,

Detaljer

ÅRSPLAN del II NYGÅRD BARNEHAGE

ÅRSPLAN del II NYGÅRD BARNEHAGE ÅRSPLAN del II 2018 2019 NYGÅRD BARNEHAGE Denne årsplanen gjelder for: Furua, Kløverenga og Bjørka Furua: 40 41 46 15 Kløverenga: 94 50 60 33/ 38 33 41 67 Bjørka: 94 50 60 32/ 38 33 41 64 ENHETSLEDER:

Detaljer

Foreldremøte 26.09.13. Velkommen «Å skape Vennskap»

Foreldremøte 26.09.13. Velkommen «Å skape Vennskap» Foreldremøte 26.09.13 Velkommen «Å skape Vennskap» Husk: en må skrive referat Ifølge Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver skal barnehagen tilby barna et omsorgs- og læringsmiljø som er til barnas

Detaljer

Plan for arbeid mot rasisme, diskriminering og krenkelser Verran kommune

Plan for arbeid mot rasisme, diskriminering og krenkelser Verran kommune Plan for arbeid mot rasisme, diskriminering og krenkelser Verran kommune Innhold... 1 Mål for arbeidet... 2 Bekjempe rasisme og diskriminering... 2 Bedre integrering... 2 Fremme integrering for å forebygge

Detaljer

Relasjonskompetanse (Spurkeland 2011)

Relasjonskompetanse (Spurkeland 2011) Relasjonskompetanse (Spurkeland 2011) Tillit en overordnet dimensjon Kommunikative ferdigheter, både individuelt og i gruppe Konflikthåndtering Synlig voksenledelse Relasjonsbygging Indikator for positiv

Detaljer

PEDAGOGISK PLAN FOR ALLEN SANSEHAGE

PEDAGOGISK PLAN FOR ALLEN SANSEHAGE 01.01.2015 ULNA AS PEDAGOGISK PLAN FOR ALLEN SANSEHAGE Hvordan skape et positivt selvbilde hos barn? For at barnet skal utvikle et positivt selvbilde, må det møte positive holdninger fra barn og voksne.

Detaljer

Ikkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss

Ikkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss 2 Ikkevoldelig kommunikasjon Ikkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss Ikke-voldelig kommunikasjon (IVK) er skapt av den amerikanske psykologen Marshall Rosenberg. Det

Detaljer

Sluttrapport. Drømmelandet (Her vi er) Prosjektnummer: 2013/FBM9234 Virksomhetsområde: Forebygging

Sluttrapport. Drømmelandet (Her vi er) Prosjektnummer: 2013/FBM9234 Virksomhetsområde: Forebygging Sluttrapport Drømmelandet (Her vi er) Prosjektnummer: 2013/FBM9234 Virksomhetsområde: Forebygging Innhold Forord... 3 Sammendrag... 3 Bakgrunn og målsetting for prosjektet... 3 Prosjektgjennomføring...

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Kristianborg barnehage. 1. Forebygging s Handling ved mobbing s Vær varsom plakat s. 4

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Kristianborg barnehage. 1. Forebygging s Handling ved mobbing s Vær varsom plakat s. 4 HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Kristianborg barnehage Revidert 9.04.18 Innhold 1. Forebygging s. 2 2. Handling ved mobbing s. 3 3. Vær varsom plakat s. 4 Formål: 1. Handlingsplanen har som mål å forebygge mobbing

Detaljer

Barnekonvensjonen internasjonal avtale og norsk lov med praktisk betydning

Barnekonvensjonen internasjonal avtale og norsk lov med praktisk betydning Barnekonvensjonen internasjonal avtale og norsk lov med praktisk betydning Seniorrådgiver Kjell-Olaf Richardsen, FMOS Seniorrådgiver Silje Therese Nyhus, FMBU Om barnekonvensjons stilling i Norge FNs barnekonvensjon

Detaljer

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse 2011-2012

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse 2011-2012 BAKKEHAUGEN BARNEHAGE Sosial kompetanse 2011-2012 Sosial kompetanse Personalet er rollemodeller og bidrar gjennom egen væremåte til barns læring og sosiale ferdigheter. Et aktivt og tydelig personale er

Detaljer

Sosial kompetanseplan 2015 / 2016

Sosial kompetanseplan 2015 / 2016 Sosial kompetanseplan 2015 / 2016 Kommunikasjon og klasseromsferdigheter (August og september) 1 Kommunikasjon og klasseromsferdigheter: Jeg kan lytte til andre Jeg kan rekke opp hånda når jeg vil si noe

Detaljer

Barnehøringen 2009: Barn i Norge sa ifra til FN!

Barnehøringen 2009: Barn i Norge sa ifra til FN! Barnehøringen 2009: Barn i Norge sa ifra til FN! Barnehøringen:Barn i Norge sa ifra til FN! Arrangørene av barnehøringen Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU) Er en interesseorganisasjon

Detaljer

VERDIPLATTFORM FOR NORSK LUTHERSK MISJONSSAMBANDS BARNEHAGER. NLM-barnehagene ILLUSTRASJONSFOTO: SHMEL - FOTOLIA.COM

VERDIPLATTFORM FOR NORSK LUTHERSK MISJONSSAMBANDS BARNEHAGER. NLM-barnehagene ILLUSTRASJONSFOTO: SHMEL - FOTOLIA.COM VERDIPLATTFORM FOR NORSK LUTHERSK MISJONSSAMBANDS BARNEHAGER ILLUSTRASJONSFOTO: SHMEL - FOTOLIA.COM NLM-barnehagene le Ekte g de p r gr e k k i s å unn 1 ILLUSTRASJONSFOTO: PIXABAY.COM 2 HVEM ER VI? Norsk

Detaljer

Å skape vennskap Ifølge Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver skal barnehagen tilby barna et omsorgs- og læringsmiljø som er til barnas beste. Å gi barn mulighet til å ta imot og gi omsorg er grunnlaget

Detaljer

Alltid pålogget. "Man er alltid logga på. De fleste er nok litt avhengige" Jente 14 år

Alltid pålogget. Man er alltid logga på. De fleste er nok litt avhengige Jente 14 år Alltid pålogget "Man er alltid logga på. De fleste er nok litt avhengige" Jente 14 år "Det er underholdning, litt det samme som å se på TV egentlig." Jente 14 år "På kvelden flytter jeg meg ofte fra pcen

Detaljer

Plan for 5 åringene i barnehagene i Alvdal kommune

Plan for 5 åringene i barnehagene i Alvdal kommune Plan for 5 åringene i barnehagene i Alvdal kommune 2017-2018 Grunnlag for planen Lov om barnehager med forskrifter Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver med temahefter Utdrag fra Rammeplanen:

Detaljer

Oppgaveveiledning for alle filmene

Oppgaveveiledning for alle filmene Oppgaveveiledning for alle filmene Film 1 Likestilling Hvorfor jobbe med dette temaet: Lov om barnehager: Barnehagen skal fremme likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. Rammeplan for

Detaljer

Vi i Asker gård barnehage jobber med sosial kompetanse hver eneste dag, i. ulike situasjoner og gjennom ulike tilnærminger og metoder.

Vi i Asker gård barnehage jobber med sosial kompetanse hver eneste dag, i. ulike situasjoner og gjennom ulike tilnærminger og metoder. Sosial kompetanse - Hvordan jobber vi i Asker gård barnehage med at barna skal bli sosialt kompetente barn? Vi i Asker gård barnehage jobber med sosial kompetanse hver eneste dag, i ulike situasjoner og

Detaljer

Samling for skole- og barnehageansvarlige i kommunene

Samling for skole- og barnehageansvarlige i kommunene Samling for skole- og barnehageansvarlige i kommunene Rammeplan for barnehage -Livsmestring og helse- Barnehagen skal bidra til barns trivsel, livsglede, mestring og følelse av egenverd og forebygge krenkelser

Detaljer

Høstkonferansen : Rustet for livet Barn og unges psykiske helse

Høstkonferansen : Rustet for livet Barn og unges psykiske helse Høstkonferansen 20.21.11.2017: Rustet for livet Barn og unges psykiske helse Nasjonale forventninger til arbeidet med Barnekonvensjonen Nye regler om elevenes skolemiljø Høstkonferansen 2017 1 Barnekonvensjonen:

Detaljer

Hvert barn er unikt! K V A L I T E T S U T V I K L I N G S P L A N F O R B A R N E H A G E N E I F A R S U N D 2 0 0 9 2 0 1 1

Hvert barn er unikt! K V A L I T E T S U T V I K L I N G S P L A N F O R B A R N E H A G E N E I F A R S U N D 2 0 0 9 2 0 1 1 Hvert barn er unikt! FORELDREUTGAVE K V A L I T E T S U T V I K L I N G S P L A N F O R B A R N E H A G E N E I F A R S U N D 2 0 0 9 2 0 1 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning 2. Rammeplan for barnehager

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Hva sier Kunnskapsløftet om sosial kompetanse? Under generell del, «Det integrerte menneske», står det i kapittelet om sosial og kulturell kompetanse: «For

Detaljer

Vedlegg 3. Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37. Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44

Vedlegg 3. Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37. Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44 Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37 Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44 Foreldre 6,10,11,20,21,22,23,24,25,28,31,32,34,35,45 1.Ideologi /ideal

Detaljer

En håndbok og to filmer om barnevern til bruk i skolen

En håndbok og to filmer om barnevern til bruk i skolen En håndbok og to filmer om barnevern til bruk i skolen 1 INTRODUKSJON Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) har i samarbeid med Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet utviklet Kommunikasjonsstrategien

Detaljer

Mål Metode Kilder Læreplanmål. «Det er mitt valg» Kap. 1 «Vi lager et godt skolemiljø», leksjon 3 «Vi er høflige» og 4 «Vi lager regler».

Mål Metode Kilder Læreplanmål. «Det er mitt valg» Kap. 1 «Vi lager et godt skolemiljø», leksjon 3 «Vi er høflige» og 4 «Vi lager regler». Sosial læreplan FAG: Klassens time KLASSE: 2.trinn SKOLEÅR: 2017/2018 LÆRERE: Lene Andrine Sæbø Høgalmen og Anne Siv Hestad Bang Kilder og læreverk: RVTS: Link til. og relasjoner» av Robert Mjelde Flatås.

Detaljer

ÅRSPLAN del II

ÅRSPLAN del II ÅRSPLAN del II 2018-2019 NYGÅRD BARNEHAGE SMÅBARNSAVDELINGENE Tlf. Regnbuen 94 50 60 34 Tlf. Blåklokka 94 50 60 31 Tlf. Solsikken 94835719 Tlf. Enhetsleder 38 33 41 60 / 62 diane.fredbo@lyngdal.kommune

Detaljer

BARNS RETT TIL MEDVERKNAD

BARNS RETT TIL MEDVERKNAD BARNS RETT TIL MEDVERKNAD LOVEN, RAMMEPLANEN OG BARNEKONVENSJONEN Johan Sverre Rivertz Fylkesmannen i Hordaland Bli hørt Deltakelse Medvirkning Medbestemmelse Noen ord for dagen Barnehageloven 1 (formålsparagrafen)

Detaljer

VELK0MMEN TIL SAKSHAUG SFO

VELK0MMEN TIL SAKSHAUG SFO VELK0MMEN TIL SAKSHAUG SFO TIL DEG SOM SKAL BEGYNNE PÅ SFO NÅR DU ER PÅ SFO: Skal du kunne leke nesten hele tiden. Du kan være ute eller inne, i store eller små rom, med få eller mange barn, med eller

Detaljer

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme?

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Om ungdommer kan ha kjæreste? Om de skal gifte seg? Når de skal gifte seg? Hvem de skal gifte seg med? Familien Sabil Maryams foreldre hører

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17. Visjon: På jakt etter barnas perspektiv På jakt etter barneperspektivet Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Hjemmeside: www.open.oekbarnehage.no Du finner

Detaljer

Trivselsundersøkelsene 2012-13

Trivselsundersøkelsene 2012-13 Trivselsundersøkelsene 2012-13 FORELDREUNDERSØKELSEN Mail til foreldre 7/1-13 Til alle foreldre ved Steinerskolen i Stavanger! Minner om foreldreundersøkelsen som vi håper dere tar dere tid til å svare

Detaljer

Minikurs på nett i tre trinn. Del 1

Minikurs på nett i tre trinn. Del 1 Minikurs på nett i tre trinn Del 1 Vi er født med forutsetningene for å kunne utføre våre livsoppgaver, enten vi har én stor eller mange mindre. Eller kanskje mange mindre som blir en stor tilsammen. Våre

Detaljer

HANDLINGSPLAN -MOT MOBBING I SKOVHEIM BARNEHAGE STOPP! IKKE MOBB!

HANDLINGSPLAN -MOT MOBBING I SKOVHEIM BARNEHAGE STOPP! IKKE MOBB! HANDLINGSPLAN -MOT MOBBING I SKOVHEIM BARNEHAGE STOPP! IKKE MOBB! INNLEDNING Handlingsplan mot mobbing i Skovheim barnehage Handlingsplan mot mobbing i Skovheim barnehage er et forpliktende verktøy for

Detaljer

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Tema for innlegg: Hvordan barn og unges rettigheter i helseinstitusjon

Detaljer

Alle barn og unge skal få den støtten de trenger for å ha det bra hjemme, i barnehagen, på skolen, og i fritiden.

Alle barn og unge skal få den støtten de trenger for å ha det bra hjemme, i barnehagen, på skolen, og i fritiden. Kjennetegn på måloppnåelse Alle barn og unge skal få den støtten de trenger for å ha det bra hjemme, i barnehagen, på skolen, og i fritiden. Hjemme 1. At de ønsker å ta med seg andre barn hjem på besøk

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer