NAVIGARE. Skole for filippinske sjøfolk til norske skip. Kampen mot piratene Side Blåmyra Open Nordic Sports & Safety Week

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "NAVIGARE. Skole for filippinske sjøfolk til norske skip. Kampen mot piratene Side 16 20. Blåmyra Open 2009. Nordic Sports & Safety Week"

Transkript

1 NAVIGARE Sjøfartsdirektratet The Nrwegian Maritime Directrate Skle fr filippinske sjøflk til nrske skip Side 6 15 Kampen mt piratene Side Blåmyra Open 2009 Side 8 9 Nrdic Sprts & Safety Week Side 40 41

2 innhld Nrwegian Maritime Directrate At OSM we realise that wh we are is nt abut hw many ships we perate r hw many ffices we have. Thse are nly numbers, and the heart and sul f OSM is nt abut size. It s abut peple! We believe that we will cntinue t grw and strengthen ur psitin as lng as we always remember ur missin: T make ur custmers successful. OSM emplys mre than 5000 peple arund the wrld, delivering the best service mney can buy in the fllwing fields: Ship Management, Offshre Rig Management, Crew Management and Engineering. It s all abut peple! We are lking fr experienced and cmpetent fficers We have vacant psitins fr all fficer categries t man ur grwing fleet f LNG, LPG, Oil and Chemical Tankers, as well as ur Offshre Vessels (PSV, AHTS, Cable, FPSO, FSO, etc) We are lking fr peple wh enjy the challenges f perating sphisticated tnnage in a multicultural envirnment. Fre mre infrmatin please cntact ur persnnel department. Cvs can be sent t r yu may register yur applicatin at The New Generatin in Ship Management pht: Arild de Lange Nilsen 4 Leder: Internasjnalt arbeid 6 Kremen av filippinske kadetter skal seile på nrske skip / The cream f the crp sails n Nrwegian ships 16 Kampen mt piratene frtsetter / The battle against piracy cntinues 20 KNM Fridtjf Nansen klar fr ppdrag i Adenbukta g Afrikas Hrn 22 Obligatrisk båtførerbevis fra 1. mai Nrge går fran med nasjnale krav til ballastvannhåndtering 28 Setter fkus på uhell med passasjerfartøy 4 Brustad vitja Sjøfartsdirektratet 44 Rapprtering av persnskader Et farefullt liv til sjøs? / Reprting persnell injuries A hazardus life at sea? 48 Der fartøy flyte kan... Ålesund båtfestival 50 Leserinnlegg: Kmmentarer til fungerende sjøfartsdirektørs leder Navigare Kmmentar til leserinnlegget 52 Markedsførte Nrge på Nr-Shipping 5 Nytt fra IMO: MSC 86 retningslinjer fr gassdrift 54 Hva kan vi lære? / Lessns learned 56 Auke i talet på skipsulykker Velferden/Leisure and cultural activities 0 Frnøyd g sikker / Happy and safe 2 Filmtjenesten 6 Ny stasjnsleder i Rtterdam Den danske hllenderen 8 Glfmesterskap fr sjøflk Blåmyra Open Nrdic Sprts & Safety Week 41 Gann årets idrettsskip KONTROLL PÅ SPAKENE. Lærerne passer på at alt er riktig. VANDREPREMIE. Pensjnert maskinsjef Bernhard Clausen fra Haugesund g Knutsen OAS vant klasse II, g fikk samtidig en aksje i Nrsk Seilskuteklubbs vandrepremie. Utgiver/Publisher: Sjøfartsdirektratet/ Nrwegian Maritime Directrate Ansvarlig redaktør/editr-in-chief: Kmmunikasjnsdirektør/Directr f Cmmunicatin and Public Relatins: Eilif Fjn Redaktør/Editr: Bente Amandussen Oversetter/Translatr: Bjørg Rssebø Andrew Walls Annnse/Ads.: TerraMedia, Osl Tre E. Busengdal, Telefn: Mbil: Telefax: E-pst: Grafisk frmgivning/design and layut: Reidun Nappen, Haugesund Bk & Offset Trykk/Printed at: Haugesund Bk & Offset Bladet utkmmer kvartalsvis The Magazine is issued fur times yearly Opplag/Circulatin: ca Alle rederier med nrskregistrerte fartøy på 50 brt. g ver tildeles eksemplarer per fartøy utenriks, 1 per fartøy innenriks, fruten 1 til rederiet. 1 eksemplar tildeles kntrllpliktig passasjerfartøy, lasteskip på 25 bt g derver, fiske- g fangstfartøy på 10,67 meter g derver, samt utenriksstasjner g arbeidskntrer. Sirkulasjn m brd: Skipsfører skal besørge distribusjn av det innstiftede bilaget m lver g frskrifter til besetningsmedlemmer i ledende stillinger. Skipsfører skal gså besørge ppbevaring av bilaget. Samtidig anmdes skipsfører eller andre sm mttar bladet, å la det sirkulere blant besetningsmedlemene. Sjøfartsdirektratet: Besøksadresse/Visiting address: Smedasundet 50A Pstadresse/Pstal address: Pstbks 2222, N-5509 Haugesund Telefn: Telefaks: E-pst: Internett: Bestilling av bladet rettes til dkumentasjnssenteret i Sjøfartsdirektratet. Frsidebilde: Andrew Walls Redaksjnen avsluttet: ISSN-nr N AV I G A R E The OSM Grup, Svinddveien 12, 4857 Arendal, Nrway. Tel ,

3 leder Sigurd Gude, fungerende sjøfartsdirektør Internasjnalt arbeid Smmeren har ikke vært nen hviletid fr Sjøfartsdirektratet. Arbeidet med sikkerhet til sjøs pågår med full kraft. Jeg håper Navigares lesere g annnsører fikk en gd smmer med gd tid til familie g venner i dager fylt med smmerlige sysler. Smmerferie er fr mange synnymt med båt g sjø, g så langt er det gledelig at det er registrert færre ulyk ker med fritidsbåter enn på samme tid i fjr. Og når det er sagt er det tid fr å minne m kravet m båtførerbevis sm trer i kraft 1. mai neste år. Nr-Shipping Fr andre gang på rad var Sjøfartsdirektratet, sammen med Skipsregistrene i Bergen, utstiller på denne stre messen fr det sm har med skipsfart å gjøre. Vi fikk mye skryt fr måten vi hadde designet vår utstillingsplass, g mange var de sm stppet pp fr å slå av en prat. De sm ikke stppet pp, frdi de i utgangspunktet ikke hadde ne de ville diskutere eller spørre m, ble fristet til å delta i vår daglige quiz-knkurranse der første premien var en autmatisk ppblåsbar flytevest. Det var et ppulært tiltak, g kanskje et bidrag til at flere bruker flytevesten når de er ute i båt. My skjer i IMO Lesere av Navigare nr. 2/2009 fikk en fyldig reprtasje fra diplmatknferansen i Hng Kng der skipspphuggings knvensjnen ble vedtatt. Allerede under møtet i IMOs miljøkmité (MEPC 59)i juli startet det møysmmelige arbeidet med å få utarbeidet retningslinjene sm må til fr at de frskjellige delene av knvensjnen skal kunne etterleves på en knsistent måte. Kanskje er dette arbeidet ferdig neste smmer? Krt tid etter knferansen i Hng Kng møttes mange av de samme deltagere i Lndn da IMOs sjøsikkerhetskmitémøte (MSC 86) ble avhldt. Dette var et typisk arbeidsmøte der piratvirksmhet, fjernspring av skip (LRIT) g Gal Based Standards (GBS) fr tankg bulkskip var hvedsakene sm ble diskutert. Det er gdt å kunne fastslå at det er full enighet blant IMOs medlemsstater m at det ikke ønskes væpnete vakter m brd på fredelige handelsskip. Og dersm en enkelt flaggstat skulle finne at slik bevæpning er nødvendig så må den samme flaggstaten srtere ut alle de prblemene dette fører med seg, det være seg av praktisk eller frsikringsmessig art. LRIT-kravet sl inn med full tyngde fra g med 0. juni i år, g Nrge er knyttet til EUs springssystem sm driftes av EMSA. GBSdrøftingene gikk bedre enn frventet. Nå er det enighet m verifikasjnsprsedyren, g kanskje blir GBS-saken snart ferdig. Ei heller denne gangen klarte IMO å samle seg m å gjøre sirkulæret m vedlikehld av livbåter g utsettingsutstyr bindende, et synspunkt Nrge har vært pådriver fr. Vi mener at ved å gjøre dette så vil det være et bidrag i riktig retning til å frhindre ulykker under livbåtøvelser, spesielt hvis vi gså får gjennmslag fr å fjerne de livbåtkrkene vi vet har en knstruksjn sm har vist seg å være ustabile; det vil si krken(e) kan løse seg ut selv m den tilsynelatende ser ut til å være i sikker psisjn, med det resultat at livbåten faller ukntrllert ned i sjøen. Histrien har vist at gdt ver hundre liv har gått tapt på denne måten, g det skulle være fullstendig unød vendig når vi faktisk vet hva sm er årsaken. Delegatene fikk, i denne sammenheng, en demnstrasjn av et nyutviklet, dansk livbåtutsettingsknsept sm fikk mange lvrd da det ble demnstrert, et knsept sm blant annet Mærsk-rederiet har spnset med utviklingsmidler. Neste miljøkmitémøte(mepc 59) blir ganske spesielt. Ikke frdi det er spesielle saker sm skal behandles, men frdi det er en frmidabel dkumentmengde sm skal gjennmgås. I alt er det 19 dkumenter, hvrav 59 ligger under det agendapunktet sm mhandler utslipp til luft (GHG). Jeg er blitt frtalt at disse 59 dkumentene utgjør nærmere 800 A-4 sider med tekst. Det andre stre sakskmplekset er ballastvannsbehandling, der er det sendt inn 29 dkumenter. Den nrske delegasjnen skal få nk å gjøre selv m den består av i alt 27 persner. Det er den største nrske delegasjnen til et IMO-møte nensinne. EMSA på plass EMSA (Eurpean Maritime Safety Agency), sm j kan kalles EU-kmmisjnens sjøfartsdirektrat, er endelig kmmet på sin permanente plass i Lisba. Dette ble markert med en tilstelning 15. juni i år der nærmere 200 inviterte gjester fra EU/EØS-mrådet deltk sammen med prtugisiske myndighetspersner samt nestkmmanderende fra USAs Cast Guard. EMSA har fått en fremtredende plass i Lisbas havnemråde, lkalisert et steinkast fra sjøkanten med uhindret utsikt tvers ver til Lisnave, det sm i tidligere tider var et av de største skipsverftene i Eurpa. I ryggen har EMSA den gamle, pittreske bydelen i Lisba g nærmeste nab er Cais d Sdre-plassen, der frstadstgene kmmer inn fra vest (blant annet Estril g Cascais)nen få spaseringsminutter I hpe Navigare s readers and advertisers have had a gd summer. Fr many, summer hllidays are synnymus with bat and sea, and we are pleased that s far, fewer accidents invvling leisure bats have been registered than at the same time last year. With that said, it is time fr t remind everyne f the requirement f the Certificate f Batmanship entering int frce n 1 May next year. Nr-Shipping Fr the secnd time in a rw, the Nrwegian Maritime Directrate participated tgether with the Nrwegian Internatinal Ship Register as an exhibitr. We received much praise fr the design f ur stand, and many stpped t chat. Many peple were tempted t participate in ur daily quiz cmpetitin, in which an autmatic inflatable lifevest was the first prize. This was a ppular initiative, and maybe it might cntribute t mre peple using lifevests n bard bats. A lt happening in IMO Readers f Navigare N. 2/2009 were presented with a cmprehensive reprt frm the diplamatic cnference in Hng Kng where the cnventin n ship recycling was adpted. unna. Bygningen er hypermderne, har alle mulige fasiliteter g innehlder gså EMSAs havvervåkingssentral sm er bemannet på en 24/7 basis fra 1. juli. I sentralen vervåkes det eurpeiske havmrådet fra Tyrkia i sør-øst til Barents havet i nrd. Sentralen huser gså det eurpeiske senteret fr Internatinal wrk Summertime has nt been a time fr rest in the Nrwegian Maritime Directrate. The wrk fr safety at sea prgresses at full speed. Shrtly after the cnference in Hng Kng, many f the same participants met in Lndn at the meeting f IMO s martime safety cmmittee (MSC 86). This was a typical wrking sessin where piracy, lng-range identificatin and tracking f ships (LRIT) and Gal Based Standards (GBS) fr tankers and bulk carriers were the main tpics f discussin. It is pleasing t nte that there is full cnsensus amng IMO s member states that armed guards are unwanted n bard peaceful merchant ships. The LRIT requirement was fully effective frm 0 June this year, and Nrway is linked t the EU tracking system perated by EMSA. The GBS-discussins prgressed better than expected. Nr this time did IMO manage t rally rund making the circular n maintenance f lifebats and launching equipment bindin g. We feel that by ding this, it will cntribute t the preventin f accidents during lifebat drills. Especially if we als manage t remve the nlad release hks we knw t be f a cnstructin which has prven unstable. Histry has shwn that mre than a hundred lives have been lst this way. The next meeting f the envirnment cmmittee (MEPC 59) will be fjernspring (LRIT) av skip, et springspplegg blant annet Nrge benytter seg av. Denne sentralen er den største av alle de springssentralene sm er etablert sm følge av IMOs vedtak m fjernspring av skip. Den skal gjøre springsjbben fr mtrent 40 land g nesten ti tusen skip. quite special, because f the frmidable amunt f dcuments t be reviewed. Frm a ttal f 19 dcuments, 59 belng t the agenda item cncerning atmspheric emissins (GHG). I have been tld that these 59 dcuments cnstitue clse t 800 A-4 pages f text. The ther cmprehensive item n the agenda is the ballast water management. The Nrwegian delegatin cnsists f a ttal f 27 peple. This is the largest Nrwegian delegatin t an IMOmeeting ever. EMSA in place EMSA (Eurpean Maritime Safety Agency), als called the maritime directrate f the EU Cmmisin, has finally mved int their permanent residence in Lisbn. EMSA has been given a prminent lcatin in Lisbn s harbur area. It is an ultra-mdern building with all pssible facilities, including EMSA s centre fr cean mnitring, which as f 1 July is manned n a 24/7 basis. The centre mnitrs the ceans frm Turkey in the suth-east t the Barents Sea in the nrth. The centre als accmmdates the Eurpean centre fr Lng Range Identificatin and Tracking (LRIT) f ships, a tracking system used als by Nrway. This centre is the largest f all tracking centres established as a cnsequence f IMO s reslutin n tracking f ships. It is respnsible fr tracking clse t ten thusand ships frm abut 40 cuntries. 4 N AV I G A R E N AV I G A R E

4 Skle fr filippinske sjøflk til nrske skip Kremen av filippinske kadetter seiler på nrske skip Kadettprsjektet til det nrske treningssenteret i Manila er en suksesshistrie. Mens filippinsk ungdm får utdanning g utsikt til en gd karriere, får nrske redere kvalifisert arbeidskraft. Gd mrning, Ma am. Hw are yu, Ma am?, hilses det blidt fra begge sider, der t rekker med unge kadetter står i stram giv akt, g gjør ære på besøket fra Sjøfartsdirektratet. De gnistrende hvite unifrmene skinner i sla, sm har tittet fram mellm t regnskyll. Det er mnsuntid på øya Cebu på Filippinene, g regnet høljer ned flere ganger m dagen. På benker rundt mkring sitter dusinvis av ungdmmer g ser på nen litt usikre g frknytte, andre struttende av selvtillit. Alle venter de på å bli kalt inn til intervju, fr å verbevise m at nettpp de en dag vil kunne gjøre en gd innsats mbrd på nrske skip. Suksesshistrie Nrske rederier sliter med å få tak i nk velkvalifisert mannskap. Selv m det satses sterkt på å få nrske ungdmmer til å velge en nautisk utdanning, vil de Bente Amandussen, redaktør Navigare editr Navigare sm uteksamineres fra nrske skler de nærmeste årene ikke på langt nær dekke underskuddet på faglært arbeidskraft. Utfrdringen blir da å skaffe kvalifiserte sjøflk fra utlandet. Filippinene er verdens største leverandør av sjøflk. Det er i dag m lag filippinere på nrske skip, g de utgjør med det nesten halvparten av alle utenlandske sjøflk i den nrske flåten. Ikke rart da, at nrske redere velger å gjøre en innsats fr å heve nivået på den maritime utdanningen på Filippinene. Det nrske treningssenteret i Manila (NTC-M) ble etablert av Nrges rederifrbund i 1990, sm et I STRAM GIV AKT. Kadettene på universitetet hilser langveisfarende besøk velkmmen. STANDING AT ATTENTION. The cadets welcme visitrs. Alle ft / all Pht: Andrew Walls middel fr å gi gd g relevant pplæring fr filippinske sjøflk sm seiler på nrske skip. Treningssenteret satte særlig fkus på det menneskelige element i driften av skip, g etableringen av senteret var en viktig satsing fr å møte denne utfrdringen. Hele NTC-M histrien er en fantastisk suksesshistrie, mener Stein Eriksen sm vertk sm leder fr treningssenteret i januar i år. Ikke minst har kadettprsjektet vårt vist seg å være vellykket. Vinn-vinn-situasjn - Kadettprsjektet startet i 199, frteller Eriksen. - Vi pleide å ta inn m lag 150 kadetter i året i periden Så har det økt jevnlig fram til i fjr, da vi tk pp hele 500 kadetter. Fr tiden er det rundt 1600 uteksaminerte ffiserer sm er ansatt på nrskregistrerte eller nrskeide skip. Utdanningen finansieres med midler fra et fnd i regi av Assciatin f Shipwners' Training and Educatin Prject (ATEP). Alle NIS-fartøy sm har filippinsk mannskap m brd betaler hver måned inn et visst beløp til dette fndet. Dette er en vinn-vinn-situasjn, sier Eriksen entusiastisk. Studentene får en gd utdannelse g en jbb med lønn g arbeidsvilkår sm langt vergår det de ville blitt tilbudt i hjemlandet, samtidig sm nrsk skipsfart får gdt g velkvalifisert mannskap. Høy kvalitet Prsjektet består av fire års utdanning sm resulterer i en Bachelrgrad i Marine Transprtatin (dekksffiserer) g Marine Engineering (maskinister). Studentene tilbringer først t år på sklebenken med teretiske fag. Så drar de et år på sjøen, med praksisplass hs et av de rederiene sm er med g spnser prgrammet. Deretter skal de tilbake på sklen et år, før de går ut i jbb i rede riet igjen. Vi rekrutterer filippinsk ungdm rett fra sklen, g de br på The cream f the crp sails n Nrwegian ships The Cadet Prject f the Nrwegian training Centre in Manila is a success stry. While yung Filipin seafarers are ffered an pprtunity fr an educatin and a jb with pay and wrking cnditins that far exceed what they culd expect in their native cuntry, Nrwegian shipwners get a dedicated and well-qualified crew. Gd mrning, Ma am. Hw are yu, Ma am? Tw rws f yung cadets stand t attentin and greet the visitrs frm the Nrwegian Maritime Directrate. The crisp unifrms are dazzlingly white under the ht trpical sun, which makes a brief appearance between rain shwers. It is the mnsn seasn n the island f Cebu in the Philippines and dark cluds threaten verhead. On benches arund the area dzens f teenagers sit and watch sme a little unsecure, thers beaming with selfcnfidence. All f them waiting t be called in fr the interview where they get their chance t shw that they culd ne day d a gd jb n bard a Nrwegian ship. A success stry Nrwegian shipwners struggle t get enugh qualified persnnel. Despite massive effrts t persuade Nrwegian yuth t chse a nautical educatin, the number f graduates frm Nrwegian maritime schls will in n way be able t meet the needs f the industry in the freseeable future. Nrwegian shipwners are frced t btain cmpetent seafarers frm abrad. The Philippines is the wrld s greatest exprter f seafarers. Arund Filipins are emplyed n Nrwegian vessels, amunting t almst half f all freign seafarers in the Nrwegian merchant fleet. N wnder then, that Nrwegian shipwners are willing t make an effrt t raise the level f quality f maritime educatin in the Philippines. The Nrwegian Training Centre in Manila (NTC-M) was established by the Nrwegian Shipwners Assciatin (NSA) in 1990, as a means t prvide gd and relevant training t Filipin seafarers serving n Nrwegian ships. Imprving the human factr in ship peratin was a key bjective and the establishment f NTC-M cnstituted an imprtant element f this challenge. The whle histry f the NTC-M is a fantastic success, declares Stein Eriksen wh tk ver as manager f the Centre in January this year. And ur Cadet Prject has prved t be parti cularly successful. A win-win situatin The Cadet Prject was initiated in 199, says Eriksen. We started ut with a pilt class f 150 cadets. Since then the numbers have increased steadily, until last year when we had 500 cadets enrlled. At present arund 1600 fficers graduated frm the Cadet Prject serve n Nrwegian wned r cntrlled vessels. The prject is financed thrugh a fund run by the Assciatin f Shipwners Training and Educatin Prject (ATEP). All vessels registered in the Nrwegian Internatinal Ships Register that have Filipin crews n bard pay a certain amunt int the fund each mnth. This is a win-win situatin, says an enthusiastic Eriksen. The students get a gd educatin and a jb with pay and wrking cnditins that far exceeds what they might expect in their native cuntry. At the same time, Nrwegian shipwners get dedicated well-qualified seafarers. High quality The prject cnsists f fur years educatin resulting in a Bachelr degree in either Marine Transprtatin r Marine Engineering. The students spend their first tw years at the university preparing fr their ne year f practise at sea, with ne f the shipwners spnsring the prject. Then they cme back fr a final year at schl befre returning t their jb at sea. We recruit Filipin yuths straight ut f schl, and they stay n campus fr as lng as the educatin lasts. Sme might say it s a bit like military schl, says Eriksen. The quality f the educatin is very high and we cntinuusly wrk t imprve it, he says. We try t upgrade the cmpetence f the teaching staff, which yields gd results. The educatin is in line with the requirements f STCW 95. Smething, which is nt the case in several ther maritime teaching institutins in the cuntry. Arund cadets graduate every year here in the Philippines. Unfrtunately, mst f them will never experience a deck rlling under their feet, says Eriksen. Our students, n 6 N AV I G A R E N AV I G A R E

5 Skle fr filippinske sjøflk til nrske skip campus så lenge utdanningen varer. Det hele minner litt m en befalskle, vil nk mange si, smiler Eriksen. Kvaliteten på utdanningen er veldig høy, g vi jbber kntinuerlig fr å øke kvaliteten ytterligere, sier han. Vi prøver hele tiden å ppgradere lærekreftene, g det gir bedre resultater. Utdanningen gjennmføres i tråd med STCW 95-knvensjnens krav. Ne sm ikke alltid er tilfelle med annen maritim utdanning i landet. Her på Filippinene utdannes det rundt kadetter hvert år. Dessverre vil de fleste av dem aldri få se et skipsdekk, frteller Eriksen. Mens våre studenter uten unntak er blant de fem prsent beste både på sklen g nasjnalt g er garantert jbb. Det er faktisk vinnerlddet i livet fr dem sm kmmer inn her. Trangt nåløye At prgrammet er ppulært blant ungdm er det ingen tvil m. Ti tusen har søkt på årets 40 plasser. Søkerne, sm er i årsalderen, blir først valgt ut på grunnlag av de karakterene de har fra high REKTOR. Kaptein Ricard Gahuman er stlt av å kunne vise fram universitetet. DEAN. Captain Ricard Gahuman is prud t shw us the university. schl. Så testes de i en ferdighetsprfilprøve, sm måler hvrdan de mttar g bearbeider infrmasjn. Deretter må de gjennm en medisinsk test, før mtrent 100 endelig blir kalt inn til intervju. Universitetet på Cebu er ett av seks universiteter sm samarbeider med det nrske treningssenteret i Manila. Utvelgelsen av neste kull med kadetter er i full gang, g Mrten Jhnsen fra NTC- M er travelt pptatt med å intervjue unge håpefulle. Naturlig nk er dette en veldig ettertraktet utdanning, sier han. Så vi kan velge g vrake blant søkere. Det er ver 90 maritime skler på Filippinene, men kreme n av studentene kmmer hit. Flinke søkere En av dem sm svært gjerne skulle fått en plass er seksten år gamle Efren Javiert, sm lettere nervøs tar plass i stlen fran Jhnsen, eller kaptein Mrten, sm studentene kaller ham. Jhnsen vil gjerne vite hva sm ligger bak ambisjnen m en karriere på sjøen. Har du nen i familien din sm er sjøflk, kanskje?, spør han. Nei, jeg har valgt å bli sjømann, Sir, frdi jeg ønsker å lære mer m sjøen. Jeg trr det er en utfrdrende jbb, sier Efren, sm frteller at favrittfaget hans er fysikk g at han var nummer ni av fire hundre elever ved sin skle. Jeg jbber hardt med sklen, understreker han. Å få en egen familie en dag er et av Efrens mål. Det er min første priritet, INTERVJU. Efren Javiert er en av søkerne sm prøver å verbevise kaptein Mrten Jhnsen m at han bør kmme inn på sklen. INTERVIEW. Efren Javiert is ne f the applicants trying t cnvince captain Mrten Jhnsen that he shuld be accepted int the prgramme. sier han. Jeg vil ha fire barn, g jeg vil at alle skal kunne få et gdt yrke. Om du fikk sjansen til å titte i krystallkulen g se femten år fram i tid, sier Jhnsen. Hva ville du se? Da ser jeg meg selv sm førstestyrmann, Sir. Har du det sm skal til, da? Jeg trenger nk å lære å stle mer på meg selv g bli mer selvsikker, men jeg skal gjøre mitt beste, svarer Efren. Er det gdt nk?, spør Jhnsen. Yes, Sir. Ambisiøse De vil bli kapteiner g styrmenn alle sammen, smiler Jhnsen, - eller maskinffiserer. Han berømmer kadettene fr å være veldig mtiverte. De legger alt inn i det, sier han. Du vet, de får gd status g tjener gdt. Frdi det er mangel på kvalifiserte sjøflk, er det j ikke lenger slik at filippinerne er billig arbeidskraft. Mrten Jhnsen, sm tidligere jbbet sm inspektør ved Sjøfartsdirektratets stasjn i Bdø, har hittil vært på Filippinene i tre år. I ett år fungerte han sm leder fr NTC-M. Han skal snart gi seg i denne jbben, men vil likevel frtsette å jbbe på Filippinene sm representant fr Kristian Gerhard Jebsens rederi. Vanligvis har han sin arbeidsplass i Manila, men må reise en del rundt. Det ble mye reising i jbben i Sjøfartsdirektratet gså, minnes han. Fr ikke å snakke m de tretten årene da han var kaptein på kjemikaliefartøy. Jeg har jbbet i shipping i hele mitt liv, sier han. Sjøfartsdirektratet var en interessant arbeidsplass, men nå jbber jeg med det menneskelige element, sm jeg synes er det viktigste. Det er en veldig givende jbb. Man ser hvrdan kadettene frandrer seg fra gutter til menn. UNGE HÅPEFULLE. På rekke g rad sitter de g venter på å få kmme inn til intervju. FULL OF HOPE. Aspiring yung seafarers wait in line t be called in fr their interviews. the ther hand, are withut exceptin amng the tp five percent in the cuntry and are guaranteed a jb. Actually, getting accepted int the NSA Cadet Prject is like winning the lttery. Tugh requirements There is n dubt that the prject is ppular amng aspiring yung seafarers. Ten thusand applicants tried fr this year s 450 psitins. The applicants, which are 16 t 17 years f age, are first screened based n their results frm high schl. Then they are put thrugh an ability prfile test, which measure hw well they understand and prcess infrmatin. Finally there is a medical examinatin, befre arund 1.00 are picked ut fr an interview. The University f Cebu is ne f six universities cperating with the Nrwegian Training Centre in Manila. The selectin f next year s cadets is in full swing and Mrten Jhnsen frm the NTC-M is busy interviewing yung hpeful applicants. This is bviusly a very sughtafter educatin, he says. S we are able t pick and chse amng the best. There are mre than 90 maritime schls in the Philippines but the cream f the crp attends ur schl. Talented applicants One f the many anxius applicants is sixteen-year-ld Efren Javiert, wh lks a little tense as he takes his seat in frnt f Jhnsen, r Captain Mrten, as the students call him. Jhnsen wuld like t knw what lies behind his ambitin t be a seafarer. D yu perhaps have any seafarers in yur family? he asks. N, I chse t be a seaman, Sir, because I want t learn mre abut the sea. I think it is a challenging jb, says Efren and infrms that his favurite subject is physics and that he was number nine ut f fur hundred pupils at his schl. I am a hard wrking student, he says. T have a family f his wn ne day is ne f Efren s gals. My first pririty is my family, he says. I want fur children and I want them all t be prfessinals. What if yu culd lk int a crystal ball and see fifteen years ahead, says captain Jhnsen. What wuld yu see? I see myself as a first mate, Sir. D yu have what it takes? I d need t imprve my selfreliance and be mre cnfident, says Efren. But I will d my best. Is that gd enugh? asks Jhnsen. Yes, Sir. Ambitius They all want t be captains r first mates, smiles Jhnsen wh cmmends the cadets fr their dedicatin. They put everything int it, he says. The rewards are great, yu PÅ SOVESALEN. Kadettene br på sklen, g kmmer ikke hjem de første tre månedene. Det er en del av treningen. DORMITORY. As part f their training, the cadets live n campus with n hme visits fr the first three mnths. knw. They get high status and a well-paid jb. Since there is a shrtage f qualified seafarers, the days f Filipins being cheap and underpaid manpwer are gne. Mrten Jhnsen, wh used t wrk as an inspectr fr the Nrwegian Maritime Directrate (NMD), has been in the Philippines fr three years ne year as the manager f NTC-M. He is abut t change jbs nw, but will stay n in the Philippines representing a Nrwegian shipwner. Usually he stays in Manila but the jb requires sme travelling. I had t d a lt f travelling wrking fr the NMD as well, he says. Nt t mentin the thirteen years he spent as a captain n chemical tankers. 8 N AV I G A R E N AV I G A R E

6 Skle fr filippinske sjøflk til nrske skip Jentene kmmer Særlig mange jenter er det dessverre ennå ikke å se på campus, selv m en del jenter søker m studieplass. Det er abslutt ikke frdi vi har ne mål m det, frsikrer VIL BLI KAPTEIN. Leah H. Lambuna kan møte hindringer på veien mt å ppfylle sin drøm m en karriere på sjøen, fr fremdeles finnes det rederier sm vegrer seg mt å ansette jenter. WANTS TO BE A CAPTAIN. Leah H. Lambuna may meet many bstacles n her quest t fulfil her dream f a career at sea, fr there are still shipwners wh resent having female fficers n bard. Jhnsen. Det er synd at det ikke er flere jenter her, synes han. Fr de jentene sm går gjennm sklen g får seg jbb, klarer seg meget bra. Over de siste årene har jenteandelen ligget stabilt på tre til fire prsent av ttal studiemasse på kadettprsjektet. Dessverre er det i 2009 frtsatt enkelte redere sm vegrer seg mt kvinnelige ffiserer m brd, men disse er heldigvis en utdøende rase. Vinden snur gså i shipping, g de sm tar m brd kvinnene herfra får ikke bare de beste, men de beste av de beste, bedyrer leder ved NTC-M, Stein Eriksen, sm ønsker seg en enda mer målrettet satsning fr å øke kvinneandelen. Det er ingen tvil m at gså arbeidsmiljøet mbrd har str nytte av dette, på samme måte sm ved arbeidsplasser ellers i samfunnet, legger han til. Lidenskapelig interessert Seksten år gamle Leah H. Lambuna er en av jentene sm har kmmet så langt sm til intervju, g hun har ikke tenkt å la seg stppe her. Det er min største ambisjn å jbbe på sjøen, Sir, sier hun ENESTE JENTE I KLASSEN. Estralla Bndc er en av de få jentene sm har fått plass i kadettprgrammet. Jeg har blitt vant til det, sier hun. Nå gleder hun seg til året på sjøen. Jeg vil se verden, så det skal bli spennende. ONLY GIRL IN CLASS. Estralla Bndc is ne f the few girls in the Cadet Prject. I have becme used t it, she says. Nw she is lking frward t her year at sea. I want t see the wrld, s I m very excited. fast. Det er alt jeg vil, fr det er min stre lidenskap. Evner g ambisjner er det ingenting å si på. Den skleflinke jenta har matte sm favrittfag. Jeg ble uteksaminert med veldig gde karakterer, frteller hun stlt. Hun tk flere ekstrafag på high schl g fikk utmerkelse fr akademisk fremragenhet. På fritiden leser hun mye. Hva er det største du har ppnådd hittil i livet, da?, spør Jhnsen. Jeg trr det må være å kmme hit, Sir, svarer Leah smilende. Testene jeg måtte gjennm var vanskelige, men jeg har j klart dem bra. Leah frteller at hun er den eneste datteren i familien g at nkelen er sjømann. Det har nk inspirert henne. Jeg tenker verhdet ikke på nen andre karri ereveier enn sjøen, sier hun da Jhnsen spør m hva hun ville valgt m hun ikke kunne dra på sjøen. Jeg fylte inn et valg nummer t på spørreskjemaet bare frdi man var nødt, betrr hun ss. Om femten år er jeg kaptein, svarer hun bestemt på spørsmålet m hvr hun ser seg selv i fremtiden. Men hva med mann g barn, da? Vil du ikke ha en familie?, innvender Jhnsen. J da, g jeg trr det skal la seg gjøre å kmbinere det, men jeg vil ikke gifte meg tidlig, sier Leah. Jeg vil vente med å få barn til jeg har seilt en del år. Jeg vet jeg kan klare det, fr min sterkeste side er at jeg er alltid er veldig målrettet, sier hun. Jeg frstår at jeg må lære g erfare mye mer, men ingen skal få stppe meg. Leah er heller ikke bekymret fr å jbbe i en mannsdminert bransje. Nei, jeg er psitiv, sier hun. Jeg ville ikke vært her m jeg var redd. Gratis utdanning Kadettene har ingen utgifter til utdanningen, frteller Mrten Jhnsen. De t første årene betaler fndet alt utenm det de vil ha til privat frbruk. Når de er på sjøen får kadettene lønn sm de må spare en del av til siste skleåret. Da er det meningen at de selv må betale fr alt utstyr. Enkelte rederier velger likevel å spnse det siste studieåret gså. TENK SIKKERHET. Overalt på sklen står det plakater sm minner m sikkerheten. SAFETY CONSCIOUSNESS. Everywhere in the wrkshp yu will find reminders f safety. I have wrked in shipping all my life, he says. The NMD was an interesting wrkplace but nw I get t wrk with the human element, which I think is the mst imprtant. This is a very rewarding jb. Yu get t see hw the cadets transfrm frm bys t men. Girls up and cming Unfrtunately, there are nt many girls t be seen n campus yet, despite the fact that quite a few girls apply fr the prject. It s nt ur plicy, Jhnsen assures. It is a shame that there are nt mre girls here, he cmments. Because thse girls that g thrugh schl and get a jb are ding very well indeed. Over the last few years, girls have cmprised three t fur percent f the ttal number f students in the Cadet Prject. Sadly, in 2009 there are still sme shipwners wh resent having female fficers n bard. Frtunately, these are nw a dying breed. The winds f change are being nticed in shipping as well and thse that take n ur female graduates dn t nly get the best, but the best f the best, assures leader f the NTC-M, Stein Eriksen, wh wants a targeted apprach t increase the numbers f girls in shipping. There is n dubt that the wrking envirnment n bard will benefit frm this the same way as in any ther wrk place, he adds. Passinate Sixteen-year-ld Leah H. Lambuna is ne f the girls wh have made it as far as the interview. She is nt ging t let anyne stp her. It is my painstaking ambitin t becme a seafarer, Sir, she states. It is what I wuld lve t d because it is my passin. Her abilities and ambitins are unsurpassed. I graduated with distinct hnur, she says prudly. I did several extracurricular activities in high schl and was awarded fr academic excellence. What wuld yu say is yu biggest achievement s far, then? asks Jhnsen. I think I wuld have t say cming here, she smiles. The tests were difficult but I made it. Leah explains that she is the nly daughter in the family and that her uncle is a seafarer. That may have inspired her. I really dn t cnsider any ther career than ging t sea, she says when Jhnsen asks what she wuld have chsen had she nt been able t be a seafarer. I filled in a secnd chice n the frm nly because I had t, she cnfides. In fifteen years I will be wrking as a captain, she answers firmly t the questin f where she sees herself in the future. But what abut a husband and children? Dn t yu want a family? ask Jhnsen. Oh yes, but I think that a family and a career can be cmbined, Leah says. Nevertheless, I dn t want t marry early. And children can wait until I have served n bard fr sme years. I knw I can achieve this because my strength is that I am always determined, she says. I knw I have a lt t learn and experience, but I wn t let anyne stp me. Leah is nt wrried abut wrking in a male dminated business. N, I am psitive, she says. I wuldn t be here if I was afraid. Free educatin The cadets have n expenses during their educatin, says Jhnsen. Fr the first tw years the fund pays fr everything, except what they need fr their persnal use. During the year at sea they will receive a salary, ut f which they need t save sme mney fr the last year at schl, which they are meant t pay fr ut f their wn pcket. Nevertheless, sme shipwners chse t fund the last schl year as well. Strng bnds f lyalty t the shipwners are created frm the very beginning, says Jhnsen. Finding ut what shipwner they will wrk fr is a big deal fr the cadets and they are very lyal twards their future emplyers. A walk arund campus reveals several grups f students wearing jackets and t-shirts prudly displaying the lgs f their shipwners. Hwever, mst seem t wear the white cadet unifrms f the university and leap t attentin the secnd a member f staff appears. Discipline The university resembles a military schl fr a reasn. The cadets autmatically becme reserve fficers in the navy. During their time in schl their quarters are rather spartan drmitries. Fr the first three mnths they have n hme visits. If they cannt cpe with that, they cannt be seafarers, says Dean f the university captain Ricard Gahuman. Mst f them cpe just fine, thugh. There are less than five percent drputs, he says. Mst f which ccur during the first semester. Their parents are s prud and happy when they cme hme t visit, he smiles. After all, when they left hme they culdn t even wash their wn clthes. ELEKTRONIKK er et av temaene studentene må igjennm. Alle har på seg jakker fra Rederifrbundet. ELECTRONICS is ne f the tpics the cadets must study. All are wearing jackets frm the NSA. I VERKSTEDHALLEN er det undervisning i maskinvedlikehld. IN THE WORKSHOP the cadets are taught engine maintenance. That s true, Ma am, nds Jade R. Sabi wh is guiding us arund campus. My mther was s prud when I washed my wn clthes, he smiles. 10 N AV I G A R E N AV I G A R E

7 Skle fr filippinske sjøflk til nrske skip GJØR FORELDRENE STOLTE. Andreårsstudent Jade R. Sabi vil bli gå i farens ftspr g bli maskiningeniør. MAKES HIS PARENTS PROUD. Secnd year student Jade R. Sabi wants t fllw in his father s ftsteps and becme a machine engineer. Det skapes en sterk tilhørlighet til rederiet fra første stund, sier Jhnsen. Å få vite hvilket rederi de tilhører er gjevt, g kadettene er veldig ljale mt rederiet sitt. På en rundtur på campus dukker det stadig vekk pp grupper med studenter i jakker g t-skjrter med emblem sm frteller hvilket rederi sm skal bli fremtidig arbeidsplass. De fleste stiller likevel i presset g hvit unifrm, g spretter pp i giv akt så snart en lærer viser seg. Disiplin Sklen bærer ikke uten grunn preg av å være litt militær. Det er frdi kadettene autmatisk blir reserveffiserer i den filippinske marinen. I studietiden br de på spartanske svesaler. De første tre månedene på sklen har de ingen kntakt med familien sin. Klarer de ikke dét, så kan de ikke være sjøflk, sier rektr Ricard Gahuman. Men fr de fleste går det greit. Det er under fem prsent frafall, kan han frtelle, g det lille sm er, er strt sett i første semester. Freldrene blir så glade g stlte når de kmmer hjem på besøk, sier han. Da de dr hjemmefra kunne de j ikke en gang vaske klærne sine. Det er sant, Ma am, nikker Jade R. Sabi, sm viser ss rundt på campus. Mamma var så stlt da jeg vasket klærne mine selv. Jade er ferdig med første året på sklen. Han liker maskiner, g vil bli maskinist. Jeg trr det vil være en gd g utfrdrende jbb, sier han. Faren hans er maskinsjef på et amerikansk skip, g Jade har alltid villet bli sm faren sin. Jeg var så utrlig glad g spent da jeg km inn på universitetet her, frteller han. Jeg savnet freldrene mine veldig de første tre månedene, men så gikk det greit. Vi er gde venner her g hjelper hverandre. Hver mrgen klkka halv fem står Jade pp fr å trimme. Det blir litt lite søvn nen ganger. Særlig rundt eksamen. Men vi lærer mye her, g disiplin er bra, mener Jade, sm har Klavenes rederi sm fremtidig arbeidsgiver. Han er veldig spent på å reise på sjøen. Jeg har aldri vært utenlands, smiler han, så det blir veldig spennende. Velutstyrt Universitetet på Cebu er en av få maritime utdanningsinstitusjner på Filippinene sm har blitt akkreditert av både DNV g KONSENTRERT. Det gjelder å følge gdt med. / CONCENTRATION. Keen attentin is necessary. av Sjøfartsdirektratet. Universitetet fikk i fjr en ny fløy med støtte fra kadettprsjektet, reservert fr studenter sm skal utdannes til ffiserer til den nrske handels flåten. Fløyen ble åpnet med str festivitas, der blant andre Rederifrbundets president, Elisabeth Grieg, var til stede. Vi dnerer eller utplasserer mye mderne utstyr til sklene, frteller Stein Eriksen i NTC-M. På Cebu skal det utstyres mye nytt etter hvert. Universitetet fremstår nå sm veldig mderne, g har blant annet flere brsimulatrer der studentene kan øve på å manøvrere skip, samt en rekke undervisningsrm dedikert til undervisning i bruk av radar, elektrnikk, IT g så videre. I en str verkstedshall kan de lære alt fra SYDNEY HAVN. Kadettene skal legge skipet til kai i Darling Harbur. SYDNEY. The cadets try t berth the vessel at Darling Harbur. sveising til å spleise tauverk slik en ekte sjømann skal. Hallen luftig g åpen, slik at man skal kunne dra nytte av litt svalende vind. Men etter sm dagen skrider fram føles den hete, fuktige luften stadig mer klam. Inne i maskinrmmet er det kkvarmt, uten at det ser ut til å affisere studentene strt. He he, flirer en av dem. Det er derfr Jade has finished the first year at schl. He likes machines and wants t be a machine engineer. I think it is a gd and challenging jb, he says. His father is chief engineer n bard an American ship and Jade has always aspired t be like his father. I was s happy and excited t get accepted here, he says. I missed my parents a lt the first three mnths but then I was all right. We are gd friends here and we help each ther. Every mrning at half past fur Jade gets up t exercise. He admits t getting meagre ratins f sleep ccasinally, especially arund exams. But we learn a lt here and discipline is gd, he thinks. Jade has gt Klavenes as his future emplyer and is very enthusiastic abut ging t sea. I have never been abrad, he says. S that will als be very exciting. Well equipped The University f Cebu is ne f the few maritime teaching institutins in the Philippines that has been accredited by bth DNV and the Nrwegian Maritime Directrate. Last year the university gt a new wing reserved fr students wh are ging t becme fficers in the Nrwegian merchant fleet. It was inaugurated with much festivity and amng the hnured guests was Elisabeth Grieg, president f the NSA. We dnate quite a lt f mdern equipment t the schls, says Stein Eriksen f the NTC-M. In time Cebu will receive much new equipment. The university nw appears as very mdern and basts several bridge simulatrs where the students can practice maneuvring ships. They als have varius rms dedicated t teaching the use f radar, electrnic engineering, IT an s n. In a huge wrkshp the students can learn everything frm welding t splicing rpes the way nly a prper seaman knws hw. The wrkshp is pen and airy, designed t catch every breath f fresh and cling wind, but as the day prgresses MASKINROMSIMULATOR. Dette må dere passe på sier læreren. ENGINE ROOM SIMULATOR. Pay attentin here, says the teacher. the ht and humid air becmes ever mre clammy. In the engine rm it is sweltering but that desn t appear t STØ KURS. Kadettene har flere brsimulatrer å øve seg på. STEADY COURSE. The cadets can practise steering a ship n ne f several bridge simulatrs. distress the students much. He he, ne f them laughs. That s why they say Filipins are s gd at wrking in the engine rm n bard. We are used t this kind f heat. Learning fr life The teaching staff at the university cnsists f bth regular teachers and maritime persnnel. Sme ld students have returned t their Alma Mater t serve as teachers. One f them is Captain Rene Espinar wh teaches radar familiarisatin. He has been t Nrway several times and has circumnavigated the wrld twice n Nrwegian ships. This is a great career, he says. See the wrld fr fun and fr free, he laughs. Even thugh the students will wrk n bard Nrwegian vessels, the Nrwegian language is nt part f the curriculum. English is the glbal shipping language, Mrten Jhnsen explains. S all lessns are in English. The students have a fairly gd cmmand f English, he feels. Gd behaviur and discipline are als an essential part f the educatin, bserves Dean Gahuman. Here in schl we d ur best t train gd seafarers that will ne day make gd fficers. We als teach them gd manners, s that when they graduate they will be fficers and gentlemen. Manna frm heaven Attrney August W. G funded the university in I must be hnest, he says. My main mtivatin was mney. I saw it as a gd business ppr tunity. Having said that, I must als say that I find it very gratifying and inspiring t see students succeed. The cperatin with the NSA is invaluable t the university, feels Mr. G. On ur side we d ur best t fulfil 12 N AV I G A R E N AV I G A R E

8 Skle fr filippinske sjøflk til nrske skip man sier at filippinere er så gde til å jbbe i maskinrmmet m brd. Vi er vant til varme, vi. Lære fr livet Lærerstaben på universitetet består av både lærerutdannede g maritimt persnell. Nen gamle studenter kmmer tilbake sm lærere. En av dem er kaptein Rene Espinar sm underviser i bruk av radar. Han har vært mange steder i Nrge, g t ganger seilt verden rundt på nrske skip. Dette er et fltt yrke g en gd karriere. Du får reise verden rundt gratis, ler han. Selv m studentene kmmer til å arbeide på nrske skip står ikke nrsk på timeplanen. Det er engelsk sm er shippingspråket, frklarer Mrten Jhnsen. Så all undervisning fregår på engelsk., brtsett fra mrsmålsundervisningen. Studentene har et rimelig bra engelsk nivå, mener han. Å lære disiplin g gd ppførsel er gså en viktig del av utdanningen, ur part f the deal, he says. We are very happy that the schl has received such mdern equipment s we are able t ffer ur students the best pssible educatin and the chance f a gd career. Yu must remember that the Philippines is a develping cuntry, says Mr. G. And the prspect f a full schlarship and a lucrative jb is manna frm heaven t many f ur students wh wuld therwise have fewer chances in life. Spnsring a children s village Many rphans get a tugh start in life in this cuntry, which des nt enjy the same scial benefits that we s readily take fr granted in Nrway. Hwever, sme f them are given a new chance with the SOS Children s Village in Cebu that is partly spnsred by Nrwegian shipwners. There they get a new mther and a gd hme with many brthers and sisters. GRUNNLEGGEREN. August W. G setter pris på det samarbeidet universitetet hans har med Nrge. THE FOUNDER. Attrney August W. G appreciates the cperatin his university has with Nrway. mener rektr Gahuman. Her på sklen gjør vi vårt beste fr å lære pp gde sjøflk sm kan bli gde ffiserer. Vi lærer dem gså gde manerer, slik at Å SPLEISE TAU hører med til hva man må lære. BEING SHOWN THE ROPES. Splicing rpes is still part f a seaman s skills. On the day f ur visit mst f the children are away n summer camp, but a few remain t prepare a ftball turnament that they will sn arrange. Sme are busy cutting bamb ples t make gals. Other eager little hands grab us and pull us alng t shw us når de er ferdig uteksaminerte er de ffiserer g gentlemen. Manna fra himmelen August W. G er den sm grunnla universitetet i Jeg skal være ærlig, sier han. Jeg startet i sin tid universitetet på grunn av penger. Jeg så at det kunne være en gd frretning. Men når det er sagt, vil jeg gså si at jeg finner det meget tilfredsstillende g inspirerende å se studenter sm lykkes. Samarbeidet med Nrges Rederifrbund er en uvurderlig hjelp fr sklen, mener Mr. G. På vår side gjør vi vårt beste fr å ppfylle vår del av avtalen, sier han. Vi er svært glade fr at sklen har fått mderne utstyr, slik at vi kan gi studentene best mulig utdanning g gde sjanser til en karriere. Filippinene er j et utviklingsland, sier Mr. G, g utsiktene til fullt stipend g en lukrativ jbb kan frtne seg sm rene manna fra himmelen fr mange av våre studenter sm ellers ikke ville hatt så stre sjanser i livet. their rms and phts f lder siblings. This is my big brther. He s ut at sea nw! Yes, nds mther prudly. He is ne f ur children wh participate in the Cadet Prject at the University f Cebu. He is ging t have a gd career. Spnser barneby Mange freldreløse barn får en vanskelig start i livet i dette landet sm ikke nyter gdt av den samme ssiale trygghet sm vi gjør i Nrge. Men nen av dem får heldigvis en sjanse hs SOS barnebyen sm nrske redere gså er med på å spnse. Der får de en ny mamma g et gdt hjem med mange søsken. Den dagen vi er på besøk, er de fleste barna på smmerleir, men en del er igjen fr å frberede en ftballturnering de snart skal arrangere. Mange er flittig pptatt med å spikke bambusrør sm skal bli til ftballmål. Andre små hender griper ivrig tak i ss, g drar ss med fr å vise fram rmmet sitt eller bilder av eldre søsken. Det er strebrren min. Han er på sjøen nå! Ja, nikker mr stlt. Han er en av våre sm er med i kadettprsjektet på universitetet i Cebu. Han kmmer til å få en gd karriere. UNIFORMER FOR SJØ OG LAND Unifrmsjakke i skinn. Crdura unifrmsjakke. Røff g slitesterk. Avtagbart fleecefór gjør jakken til en helårsjakke. Unifrmskjrter i 55/45% bmull/plyester, easy care, antikrøllbehandlet stff. Kakiskjrter, krte ermer. Unifrmsbukser, easy care. Unifrmsbukser, ull/pl. Natgensere med rund- eller v-hals, nå gså i srt. Nat zip, srt. Distinksjner. Serviceunifrmer. Besøk vår nettbutikk eller ring ss: SOS BARNEBY. Rederifrbundet er blant dem sm støtter driften av en barneby på Cebu. Freldreløse får en ny sjanse, g flere av dem har gått gjennm kadettprgrammet ved universitetet. SOS CHILDREN S VILLAGE. The NSA is amng the spnsrs wh give rphans anther chance in life. Several f them have jined the NSA Cadet Prject. Pst- g besøksadresse: Markm Unifrmer AS, Akershusstranda 1, N-0150 Osl Tlf: Fax: Org Se detaljer g kmplett utvalg på NYHETER! se vår webside 14 N AV I G A R E N AV I G A R E

9 Kampen mt piratene Kampen mt piratene frtsetter Sm de aller fleste kjenner til, har fregatten KNM Fridtjf Nansen seilt fra Nrge med destinasjn Adenbukta utenfr Afrikas østkyst. Fartøyet sm nå er på plass g i perativ tjeneste, har vært under pprustning til dette ppdraget siden tidlig Det vil inngå sm en del av EU-styrken g perasjn Atalanta. Mrten Alsaker Lssius, senirrådgiver Sjøfartsdirektratet Senir Adviser, the Nrwegian Maritime Directrate fran ss. Når værfrhldene bedres med mindre vind g lavere bølgehøyde kan piratene lettere benytte små jller til å freta angrep g kapringer. Støtter ikke våpen Det har vært en bred diskusjn i både nasjnale g internasjnale fra m hvrvidt man skal bevæpne skipsmannskap fr selvfrsvar. Skipsmannskap har nrmalt ikke den nødvendige kunnskap g trening til å håndtere en situasjn sm invlverer skytevåpen, g faren fr at mannskapet kan påføres skade, eller i verste fall bli drept, vil åpenbart øke. Nrge sm flaggstat vil derfr ikke støtte et slikt frslag. Nrge er gså meget skeptisk til at rederier benytter væpnede vakter sm leies inn gjennm private vaktselskaper. Det er kapteinen sm har ansvaret fr sikkerheten m brd, g man skal være rimelig sikker i sin sak hvis man tar m brd sikkerhetsvakter med våpen g sm man kanskje ikke har hatt nen befatning med fra før. Ytterligere bidrag fra Nrge er en sjekk på en millin krner til FNs sjøfartsrganisasjn IMO. Pengene skal frtrinnsvis benyttes til kampen mt pirater g til en mer miljøvennlig skipsfart. I frbindelse med møtet i IMOs sikkerhetskmité MSC 86 i juni i år ble næringens eget verktøy fr frebygging av piratangrep Best Management Practice revidert g gdkjent. Dette er råd g veiledninger til skip sm skal perere i det utsatte mrådet i Adenbukta g ellers langs den smaliske kystlinjen. Tar trussel på alvr Hvrdan er så situasjnen i dag? I løpet av første kvartal 2009 har man passert dblet antall angrep sammenlignet med samme tidsrm i Dette må sies å være en dramatisk økning. Samtidig ser man at vellykkede kapringer ikke frekmmer i samme grad sm tidligere. Dette antas å ha sin årsak i at rederier g skipsførere tar trusselen mer på alvr, g at man derfr er bedre frberedt hvis man blir angrepet. Det kan imidlertid være grunn til å anta at angrepene vil bli enda hyppigere i månedene sm står The battle against piracy cntinues The frigate KNM Fridtjf Nansen has left Nrway destined fr the Gulf f Aden and the east cast f Africa. The vessel, which is already in perative duty, has been under rearmament fr this missin since early It will nw cnstitute a part f the EU frces and f peratin Atalanta. An additinal cntributin frm Nrway, is a cheque f ne millin NOK made ut t the UN s maritime rganizatin IMO. Preferably, the mney shall be used in the battle against piracy and t achieve a mre envirnmentally friendly shipping industry. In cnnectin with the meeting f IMO s safety cmmittee, MSC 86, in June this year, the industry s wn tl fr preventin f acts f piracy Best Management Practice was revised and apprved. This tl cntains recmmendatins and guidelines fr ships n hw t perate in the expsed areas f the Aden Bay and alng the Smalian castline. Taking the threat seriusly S, what is the situatin tday? In the curse f the first quarter f 2009, the number f piracy acts has dubled cmpared t the same perid in This increase can definetly be described as dramatic. At the same time hwever, successful hijackings d nt happen as PÅ PLASS I ADENBUKTA. KNM Fridtjf Nansen er det første nrske fartøyet sm deltar i kampen mt piratene utenfr kysten av Øst Afrika. Ft: Trbjørn Kjsvld/Frsvaret ften as they did. The reasn fr this develpment is assumed t be that the shipwners and the shipmasters take the threats mre seriusly, and cnsequently are better prepared in the event f an attack. Hwever, there is reasn t believe that there will be mre frequent attacks in the mnths ahead. When the weather cnditins imprve with less wind and lwer wave heigths, it becmes easier fr the pirates t use their skiffs t carry ut attacks. D nt supprt weapns There has been a brad discussin bth in natinal and internatinal frums, n whether r nt t arm ship crews fr self defence. The crew f a ship des nrmally nt have the necessary knwledge and training t handle a situatin which invlves firearms, and the risk that the crew may suffer injuries, r at wrst be killed, will bviusly increase. Nrway as flag state will therefre nt supprt such a prpsitin. Nrway is als very sceptical t the fact that shipwners use armed guards hired thrugh private security firms. The captain is respnsible fr the safety n bard, and he shuld be quite cnvinced that he is ding the right thing befre 16 N AV I G A R E N AV I G A R E

10 Kampen mt piratene Juridisk utfrdring I den senere tid har det dukket pp nye vinklinger mkring væpnede vakter. Militært persnell har tidligere vært nevnt, men gså plitiflk fra flaggstaten er nå kmmet pp sm en mulighet. Nrge sm flaggstat vil ikke helt avvise en slik løsning, men det må under alle mstendigheter avklares hvr ansvarsfrhldet ligger m ne ikke skulle gå helt etter planen. Dette er imidlertid en juridisk utfrdring sm på ingen måte er utvetydig avklart. I tillegg må det avklares hvrdan eventuelle kyststater stiller seg til at fremmed militært persnell eller bevæpnet pliti skal entre skip beliggende i deres havner. Uansett ser man fr seg at eventuelle våpen først må innføres i en kyststat fr så å utføres i en annen kyststat, alt etter hvr man entrer eller frlater skipene. Man vet allerede at enkelte aktuelle kyststater ikke vil akseptere innførsel av våpen, g at de sm entringssted eller landsetting ikke vil akseptere slik innførsel av våpen heller. Sm man da frstår er det fremdeles en lang vei å gå før man har funnet akseptable løsninger på disse spørsmålene. Gdt frberedt Ellers i verden ser man en statistisk svak økning av angrep g ran rettet mt skip i de mrådene sm tidligere ble definert sm de mest utsatte, nemlig Melakkastredet, Chittagng g øvrige definerte risikmråder i Asia. Det samme kan sies m Niger-deltaet g mråder nær Kamerun. Ellers er frhldene rimelig ufrandret. Nrge følger nøye med hva sm skjer g er gdt frberedt. Nrske myndigheter har gjennmført flere øvelser på hvrdan man skal håndtere saker hvr nrskregistrerte skip blir invlvert. La ss bare håpe at erfaringene fra disse øvelsene ikke nen gang vil behøves i virkeligheten. EXERCISE. The landing crew n bard KNM Fridtjf Nansen is training fr their missin in the Gulf f Aden. Pht: Erik Drabløs/Frsvaret he takes n bard armed security guards with whm he may nt have had any previus experience. Legal challenge Lately, new psitins n the subject f armed guards have emerged. Military persnnel have been mentined earlier, but als plice fficers frm the flag states have cme up as an ptin. Nrway as flag state will nt cmpletely reject such a slutin, but the distributin f respnsibility must be clarified in all circumstances, if things d nt g accrding t plan. This is hwever, a legal challenge which by n means has been unambiguusly clarified. TRENER SEG. Matrser g befal på KNM Fridtjf Nansen trener sanitet under pptrening til ppdraget ved Adenbukta. Ft: Erik Drabløs/Frsvaret In additin, it must als be clarified hw the individual castal state feels abut freign military persnnel r armed plice embarking ships at their prts. Regardless, it is presumed that all weapns first must be imprted int a castal state and then exprted int anther castal state, in accrdance with where the ship is embarked r disembarked. It is already clear that sme f the castal states in questin will nt accept any imprt f weapns, nt even as place f embarkatin r disembarkatin. Evidently, we still have a lng way t g befre an acceptable slutin has been fund t these questins. Well prepared As fr the rest f the wrld, there is a statistically slight increase in the number f attacks and rbberies carried ut against ships in the areas which have previusly been defined as the mst expsed, i.e. the Strait f Malacca, Chitta gng and ther defined hazardus areas in Asia. The same applies t the Niger Delta and areas clse t Camern. Beynd that, cnditins are relatively unchanged. Nrway pays clse attentin t any develpment and is well prepared. Nrwegian authrities have carried ut a number f drills n hw t handle cases invlving Nrwegian registered ships. Let us just hpe that the experience these drills have given us will nt have t be put int practice. OPERATION ATALANTA. The Nrwegian fregatte KNM Fridtjf Nansen has jined the frces battling against piracy ff the cast f East Africa. Pht: Fredrik Ringe/Frsvaret 18 N AV I G A R E N AV I G A R E

11 Kampen mt piratene KNM Fridtjf Nansen klar fr ppdrag i Adenbukta g Afrikas Hrn Distributør i Nrge Trsdag 11. juni var flere av skipsffiserene på KNM Fridtjf Nansen tilstede på en samling hvr aktører innenfr den maritime næringen redegjrde fr rller, ansvar g erfaringer i frbindelse med piratvirksmheten utenfr Smalia. Sm fredragshldere var Kristian Evjen, CSO Tralf Sørenes avdelingsdirektør Arild Wegener, beredskapssekreteriatet Nrges rederifrbund, samt Mrten Alsaker Lssius fra Sjøfartsdirektratet. Kristian Evjen, visepresident Offshre and Frestry SEATRANS A/S, snakket m aktører i den sivile skipsfarten, skipsfart i Adenbukta, AIS med fkus på muligheter, begrensinger g risik, samt piratenes muligheter fr bruk av internettbaserte tjenester til utvelgelse av mål å angripe. Tralf Sørenes, Odfjell SE, tk fr seg rederier g peratørers erfaringer, g de tiltak hans rederi gjennmførte i relasjn til perasjner i Adenbukta g ellers utenfr Smalisk kystlinje. Sørenes redegjrde fr de erfaringene de hadde gjrt seg i frbindelse med kapringen av Bw Asir g det frhld sm utløste løslatelse av skip g mannskap. Avdelingsdirektør Arild Wegener, beredskapssekreteriatet Nrges rederifrbund, redegjrde fr rederifrbundets g hvrdan de kunne bistå med støtte til rederi g skip ved en eventuell kapring. Mrten Alsaker Lssius presenterte Sjøfartsdirektratet g redegjrde fr sikkerhetsregimet fr NIS/NOR skip, LYKKE TIL. Mrten Alsaker Lssius fra Sjøfartsdirektratet ønsket skipssjefen Ole Mrten Sandquist gd reise g lykke til med gjerningen sm deltager i Operasjn Atalanta. Nrges hldning til bevæpning av sjøflk, væpnede vakter g væpnet militært persnell m brd i skipene. I tillegg ble det gitt en rientering m hvrdan SSAS (Ship Security Alert System) håndteres av nrske myndigheter. Kurs i ISM kden QMA g kurs innen risik g kvalitet Det ble gså til en krt tur m brd i KNM Fridtjf Nansen g der var det full aktivitet i frberedelsene til avreisen. Skipssjef Ole Mrten Sandquist kunne frtelle at alt var i rute g at avreisen til Adenbukta ville skje 1. august kl Quality Management Academy (QMA) tilbyr følgende kurs: 07/09-08/09: Grunnkurs i kvalitet, Osl 09/09-11/09: Grunnkurs i kvalitetsrevisjn, Osl 14/09-18/09: Revisjnslederkurs kvalitet, Osl, Sertifisering 28/09-02/10: Kvalitetslederkurs, krt utgave, Osl, Sertifisering 05/10-09/10: Risk Manager kurs, Osl, Sertifisering Uke 42: Oppdateringsdag fr ISM revisrer, kvalitetsledere, etc. 26/10-0/10: ISM revisjnslederkurs, Osl, Sertifisering 16/11-20/11: Kvalitetslederkurs, krt utgave, Tenerife, Sertifisering 26/11-0/11: Revisjnslederkurs, Tenerife, Sertifisering Fr mer infrmasjn, se på eller ta kntakt på NFKR Infrmasjn g nærmeste frhandler se plaris-as.n SAILOR Stasjnær VHF RT5022 LOPOLIGHT LED Lanterner - Full Range SAILOR Bærbare VHF/UHF/ATEX KVH Satellitt TV Antenner & V-SAT Plaris Electrnics Nrge AS Stanseveien 4, N-0975 Osl Phne Fax N AV I G A R E N AV I G A R E

12 Obligatrisk båtførerbevis Obligatrisk båtførerbevis fra 1. mai 2010 Etter gjentatte utredninger ver flere år er arbeidet med regelverket med krav til fører av fritidsbåt under 15 meter endelig i havn. 1. mai i år trådte frskriften m krav til minstealder g båtførerbevis fr førere av fritidsbåter i kraft ett år før rdningen blir bligatrisk. Stian Lundegaard g Nina Hanssen Åse, juridiske rådgivere Sjøfartsdirektratet NYTT BÅTFØRERBEVIS. I frbindelse med ikrafttredelse av frskriften er det laget nytt båtførerbevis med ne endret design. Teksten på baksiden av krtet er gså endret slik at det fremgår klart hvilke fritidsfartøy innehaveren av beviset kan føre. Det er vanskelig å fastslå med sikkerhet hvr mange sm vil mfattes av rdningen med bligatrisk båtførerbevis. I følge Sjøfartsdirektratets utredning m saken fører cirka 1,1 milliner persner ver 15 år fritidsbåt jevnlig i Nrge. Det antas at i verkant av persner må ta båtførerprøven når rdningen blir bligatrisk 1. mai neste år. Sjøfartsdirektratet frventer en økning i antall avlagte prøver når kravet til båtførerbevis blir bligatrisk. Det er vanskelig å si med sikkerhet hvr str økningen blir, men det er ikke urimelig å anta at enkelte sm mfattes av rdningen venter til det er påkrevd å ha båtførerbevis med å avlegge båtførerprøven. Det finnes i dag t måter å avlegge båtførerprøven på, enten elektrnisk eller manuelt. Den manuelle prøven sensureres av sensrer gdkjent av Sjøfartsdirektratet. Det er en målsetting at båtførerprøven i hvedsak skal avlegges elektrnisk. Dette innebærer at rdningen med sensrer vil frsvinne på sikt. Flere utredninger Spørsmålene rundt fritidsbåter har helt siden begynnelsen av 1980-årene vært gjenstand fr atskillige utredninger. Blant annet nedsatte Miljøverndepartementet i 1988 en arbeidsgruppe sm gikk inn fr innføring av bligatrisk pplæring, men frslaget ble ikke fulgt pp. Justiskmiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet fremmet i nvember 2004 et frslag m innføring av bligatrisk båtførerbevis. I begrunnelsen ble det vist til at de fleste ulykker med fritidsbåter er frårsaket av høy fart, bruk av rusmidler, manglende redningsutstyr g manglende maritim kmpetanse. Det ble gså vist til at antall ulyk ker til sjøs er økende, ne sm blant annet har sammenheng med at antall fritidsbåter har økt betydelig, g at båtene g mtrene har blitt stadig større. Frslaget fikk imidlertid ikke tilslutning, idet flertallet stilte seg tvilende til at innføring av bligatrisk båtførerprøve er et egnet virkemiddel fr å hindre den type ulykker. I regjeringsknferanse 7. september 2006 ble det besluttet å nedsette en arbeidsgruppe sm fikk sm mandat å fremme et frslag m bligatrisk båtførerbevis fr førere av fritidsbåter. Arbeids gruppen best av representanter fra Sjøfartsdirektratet, Kystdirektratet, Redningsselskapet, Nrges Seilfrbund, Plitidirektratet g Kngelig Nrsk Båtfrbund. Hvedhensikten var å lage en rdning sm sikrer at førere av fritidsbåter har et visst minimum av kunnskaper m de regler sm gjelder fr sikker ferdsel til sjøs g m de farer sm kan ppstå der. Arbeidsgruppens utredning ble ferdigstilt 0. april I utredningen ble det freslått at persner sm er født 1. januar 1950 eller senere, måtte ha båtførerbevis fr å føre fritidsbåt med større ytelse en 25 HK eller med lengde ver 7 meter. Utredningen ble sendt på høring i juni Regjeringen vedtk 6. nvember 2008 at det skulle innføres krav til bligatrisk båtførerbevis fra 1.mai Det ble bestemt at persner født 1. januar 1980 eller senere må ha båtførerbevis g lengdebegrensningen ble endret til fritidsbåter ver 8 meter. Hvem sm mfattes av frskriften Virkemrådet i frskriften retter seg mt eier g fører av nrske fritidsbåter innenfr rikets grenser, herunder Svalbard g Jan Mayen, sm skal føre fritidsbåt sm har lengde mindre enn 15 meter, har mtr med større ytelse enn 10 HK, eller kan ppnå større hastighet enn 10 knp. Grensen på 15 meter er satt frdi høyere kmpetanse kreves fr å føre fritidsfartøy med lengde 15 meter g større. 10 HK g 10 knp retter seg mt krav til førers minstealder sm er nærmere regulert i frskriftens kapittel 2. Frskriftens gegrafiske virkemråde innebærer at det ikke er krav til båtførerbevis fr nrdmenn sm skal leie båt i utlandet, eller sm ferdes i utlandet med eget fartøy, med mindre et slikt krav er fastsatt av vedkmmende kyststat. Virkemrådet innebærer gså at det ikke er krav til utlendinger sm kmmer med egen båt i Nrge. Fører av rbåter, kaner g kajakker er unntatt fra kravet m båtførerbevis. Persner sm er født 1. januar 1980 eller senere, må fra 1. mai 2010 inneha båtførerbevis eller gyldig kvalifikasjnsbevis dersm vedkmmende skal føre fartøy med lengde ver åtte meter eller Frskrift m krav til fører av fritidsbåt Sjøfartsdirektratet fastsatte. mars 2009 frskrift m krav til minstealder g båtførerbevis fr fører av fritidsbåt (FOR nr 259). Frskriften trådte i kraft 1. mai 2009, men kravet m å ha båtførerbevis vil ikke gjelde før 1. mai Virkemrådet i frskriften retter seg mt eiere g førere av nrske fritidsbåter innenfr rikets grenser, herunder Svalbard g Jan Mayen, sm skal føre fartøy sm har lengde mindre enn 15 meter, har mtr med større ytelse enn 10 HK, eller kan ppnå større hastighet enn 10 knp. Persner sm er født 1. januar 1980 eller senere må fra 1. mai 2010 inneha båtførerbevis eller gyldig kvalifikasjnsbevis dersm vedkmmende skal føre fartøy med lengde ver åtte meter eller sm har mtr med større ytelse enn 25 HK. sm har mtr med større ytelse enn 25 HK. Det vil fr eksempel si at fører av en fritidsbåt sm er sju meter, men sm har mtr med 26 HK, må ha båtførerbevis. Kvalifikasjnsbevis er annen teretisk kmpetanse på samme eller høyere nivå enn båtførerprøven. Innhldet av begrepet kvalifikasjnsbevis er fr øvrig definert i frskriften. Båtførerprøven vil kunne avlegges av persner sm har fylt 14 år, men båtførebeviset utstedes først ved fylte 16 år. Dersm en kandidat ikke består båtførerprøven er det en karantenetid på 14 dager fr å ta prøven på nytt. Det er derimt ikke nen begrensning i hvr mange ganger båtførerprøven kan avlegges. Øvelseskjøring Det er gitt anledning til å øvelseskjøre med båter sm det kreves båtførerbevis fr å føre. Adgang til å øvelseskjøre skiller ikke på alder, slik at gså persner under 16 år har anledning til å øvelseskjøre. Frutsetningen er at øvelses kjøring skjer under tilsyn av en persn sm har båtførerbevis, høyere kmpetanse eller sm ikke mfattes av rdningen med båtførerbevis. Det at øvelseskjøring bare kan skje under tilsyn innebærer at vedkmmende må være mbrd i båten g ha ppsyn med persnen sm øvelseskjører. Ved øvelseskjøring anses lærer eller ledsager sm 22 N AV I G A R E N AV I G A R E

13 Obligatrisk båtførerbevis fører. Øvelseskjøring kan videre kun fretas under frsvarlige vær- g trafikkfrhld. Fører under 16 år Frskrift 11. desember 1981 nr. 807 m minstealder m.v. fr fører av visse maskindrevne fartøy under 25 registertnn brutt regulerte tidligere førers minstealder. Denne frskriften ble imidlertid pphevet da frskrift m krav til fører av fritidsbåt trådte i kraft. Bestemmelsene m førers minstealder Avlagte båtfører prøver Ifølge tall fra Nrsk Test hadde 857 tatt båtførerprøven før utgangen av juni Dette er en nedgang i frhld til samme peride i 2008 hvr persner hadde avlagt båtførerprøven. Frdelingen ver manuelle g elektrniske prøver viser at 15 % har tatt elektrnisk test, altså mlag 1250 persner. Innen utgangen av juni var det ttalt utstedt 878 båtførerbevis. Dette tallet inkluderer gså 1409 duplikater. Tilsvarende tall i 2008 pr. utgangen av juni var båtførerbevis inkludert 1499 duplikater. er videre ført, g det har ikke skjedd ne realitetsendring fra tidligere. Den gamle frskriften m minstealder regulerte maskindrevne fartøy under 25 registertnn brutt. Denne begrensningen er ikke videreført. Frskriftens bestemmelser m krav til førers minstealder trådte i kraft fra 1. mai Fører skal være fylt 16 år dersm fritidsbåten kan ppnå større hastighet enn 10 knp ved mtrdrift, eller sm har mtr med større ytelse enn 10 HK. Dette medfører at ungdm under 16 år ikke kan føre båter sm kan gjøre mer enn 10 knp ved mtrdrift med aktuell fører m brd, eller sm har 10 HK eller mer. Utenlandske båtførerbevis Båtførerbevis eller annet kvalifikasjnsbevis utstedt i annen EØS-stat er gyldig i samsvar med bevisets innhld. I Nrge er gså internasjnalt båtførerbevis fr kystnavigasjn (ICC) gyldig. Dette beviset er utstedt g utfrmet i henhld reslusjn i regi av FNs øknmiske kmmisjn fr Eurpa. Nrge har freløpig ikke ratifisert denne reslusjnen, g det er således ikke mulig å få utstedt dette beviset i Nrge. Andre kmpetansebevis enn de sm er utstedt innenfr EØS eller i henhld til FN-reslusjnen vil være gyldige dersm beviset i det vesentligste tilfredsstiller kravene til det nrske båtførerbeviset g er utstedt på skandinavisk språk eller engelsk. Dette innebærer at kravene til kmpetanse sm ligger til grunn fr beviset i hvedsak er i samsvar med den nrske båtførerprøven. Det må da vurderes m det utenlandske kmpetansebeviset i det vesentlige mfatter de sentrale elementer av pensumkravene til båtførerprøven. Internasjnalt båtførerbevis (ICC) Det internasjnale båtførerbeviset fr kystnavigasjn er utstedt g utfrmet i henhld til reslusjn 16. ktber 1998 nr. 40 (Internatinal Certificate fr Operatrs f Pleasure Craft) fra FNs øknmiske kmmisjn fr Eurpa Transprt Cmmittee, Wrking Party and Inland Water Transprt. Det internasjnale båtførerbeviset blir fte mtalt sm ICC, sm står fr Internatinal Certificate f Cmpetence. Ved vertredingar: Minimum eitt års frbd mt å føre fritidsbåt Build the requirements f the future int yur fleet tday. It s abut leadership. N ne knws what the future hlds. Actually, in shipping we d knw quite a bit. We knw it will hld mre regulatins and mre demands fr envirnmentally sustainable and efficient peratins in shrt mre challenges t deal with. Yur vessels may be intended fr 0 t 40 years f peratin. As a leading classificatin sciety, DNV is at the frefrnt f develpments. We can help yu build the requirements f the future int yur fleet tday, s yu can g ahead with cnfidence. Classificatin Certificatin Statutry Services Maritime Cnsulting Frslag til nye reglar fr frbd mt å føre båt er n klare. Regjeringa freslår at båtførarar sm vert tekne fr grve vertredingar ved føring av fritidsbåt, skal ileggjast eit frbd mt å føre båt på minimum eitt år. Dette vil føra til at dei sm begår grve lvbrt hldast brte frå sjøen, seier nærings- g handelsminister Sylvia Brustad. Lvfrslaget sm nå sendes på høyring, er ein del av ein rapprt sm er utarbeida av ei arbeidsgruppe nedsett av Nærings- g handelsdepartementet. Reglane fr frbd mt å køyre båt vil mfatte alle sm ferdast på sjøen. Ein håpar at reglane fr frbdet trer i kraft 1. mai Regjeringa freslår at grve vertredingar av sikkerheitsregelverket fr fritidsbåtar, blant anna brt på hjelpeplikta, vil føra til frbd mt å føra fritidsbåt. Det same gjeld prmille ver 0,8, sm er prmillegrensa til sjøs. Minstetida er freslått til eitt år, men ved skjerpande mstendigheter kan ein få køyrefrbd i inntil fem år. Frårsaking av alvrlig sjøulykke g prmille ver 2,0 er blant dei freslåtte skjerpande mstendighetene. Tapsperiden vil vere den same både ved inndraging g køyrefrbd. Regjeringa freslår at ny bestått båtførarprøve settes sm et vilkår fr alle båtførarar sm får køyrefrbd eller inndratt båtførarbeviset. Eg trur at trusselen m å bli frateke retten til å føre fritidsbåt vil ha ein preven tiv effekt, g fremme betre hldningar g atferd på sjøen, seier næringsg handelsminister Sylvia Brustad. DNV serving the Maritime industry 24 N AV I G A R E N AV I G A R E

14 Nrge går fran med nasjnale krav til ballastvannhåndtering Miljøverndepartementet har vedtatt en ny frskrift m hindring av spredning av fremmede rganismer via ballastvann g sedimenter fra skip. Nrge er et av de første landene i verden sm innfører krav til håndtering av ballastvann g vil dermed være et fregangsland fr å hindre spredning av fremmede arter. Den nrske ls er et nødvendig g viktig supplement til sjøkartene. Fr registreringspliktige skip er det lvfestet at publikasjnen skal være mbrd, men gså mindre fartøyer vil ha str nytte av bøkene til planlegging g støtte under seilasen. Lsen er tilrettelagt fr gså å dekke lystbåtflåtens spesielle behv fr infrmasjn. Den innehlder seilingsanvisninger fr de frskjellige skipsleier g gir pplysninger m havner, anløpssteder g ankerplasser. Publikasjnen innehlder kart i str målestkk ver en mengde havner. Videre finnes flyft, skisser g landtninger. Opplysninger m vind- g tidevannsstrømmer, værstatistikk fr de siste 0 årene g natur-, dyrelivs- g sjøfuglreservater. Av andre pplysninger kan nevnes infrmasjn m skips- g båtverksteder, marinaer, bunkers, lkalt næringsliv, kailengder, kaidybder sv. Farvannsbeskrivelsen gis ut i 8 bind, der Bind 1 gir generelle pplysninger av betydning fr sjøfarende, mens bind 2-7 beskriver hver sin del av kysten '0" STATENS KARTVERK SJØ 59 7'10" Farvannsbeskrivelsen «Den nrske ls 2A» Svenskegrensen Langesund 59 7'00" Dag Inge Aarhus, nettredaktør Sjøfartsdirektratet - Det er svært viktig at vi nå stiller krav fr å hindre intrduksjn av fremmede arter i våre farvann. I tillegg sender vi et viktig signal internasjnalt fr at ballastvannknvensjnen skal tre i kraft så raskt sm mulig, sier miljø- g utviklingsminister Erik Slheim. Det siste tiåret har det vært registrert en sterk økning i arter sm spres til mråder de ikke fremkmmer naturlig. Dette kan utgjøre en alvrlig miljø trussel frdi øksystemer kmmer i ubalanse g pprinnelige arter kan stå i fare fr å bli utryddet. Et eksempel fra våre farvann er den amerikanske ribbe maneten sm frskere har bserverte stre mengder av langs sørlandskysten. Maneten spiser blant annet fiskeegg g larver, g frskerne følger nøye med på utviklingen. Det er særlig inntak g utslipp av ballastvann fra skip i internasjnal trafikk sm kan medføre en slik risik fr utilsiktet spredning av fremmede arter. Den internasjnale skipsfartsrganisasjnen IMO fastsatte knvensjnen m håndtering av ballastvann i 2004, men denne har ennå ikke trådt i kraft internasjnalt. Ved å innføre nasjnale krav, vil Nrge derfr være blant de første landene i verden med å innføre slike tiltak. Kravene til håndtering av ballastvann innebærer at skip må skifte ut ballastvannet i bestemte avstander fra kysten eller i angitte sner. På sikt vil det gså innføres krav m rensing av ballast vannet før det slippes ut. Sjøfartsdirektratet har vært aktiv i det internasjnale arbeidet med å få ballas tvannknvensjnen på plass. Direkt ratet har med både juridisk, bilgisk g nautisk kmpetanse, vært sentral i arbeidet med å få utarbeidet frskrift g gjennmføring av høring. Bind 2A Svenskegrensen Langesund freligger i revidert utgave sm erstatter utgaven fra 199. Bind 2B Langesund-Jærens rev Bind 4 revidert utgave Stad-Rørvik Bøkene utgis i A4 frmat g er enspråklig, ne sm gjør de mer versiktlige g brukervennlige. De innehlder mange nye kartskisser g et strt utvalg av versikts- g flybilder. Bøkene kan kjøpes hs våre frhandlere. 9 9 Servika 6 5 L R W 9 G Vindåsen VRENGEN ØST M 1: m WGS GM Tuten 9 Oc 6s Vrengen NØTTERØY Rper n m 11 6 Sevikbåen q r r r r e Kjøp- Fl G s mh mann- skjær Vestre r Sundebåen 7 l r r r h 18 r r r P Grindhlmen Te Sauehlmen r r Tp p r r b) c) r 4 a) Vindåshølet 2 F R r G r q r r M u G r r r 2 ) 9 1 ( mm Ferjedden Østre Vindåsen a) (28) b) 2b 2007.indd :6:28 26 N AV I G A R E N AV I G A R E Te - Terneskjæra 4 Kilen Den nrske ls 2A.indd :04: kn 17 5

15 Lg.ai :06:44 Setter fkus på uhell med passasjerfartøy C M Y CM Antallet kntaktskader med kai er nærmest dblet hittil i år sammenlignet med fjråret fr ferger g passasjerbåter. Sjøfartsdirektratet har med bakgrunn i dette sendt brev til en rekke rederier der man ber m bistand til å kartlegge årsaksfrhldene rundt økningen i disse hendelsene. Samtidig sm grunnstøtinger g persnskader innen den øvrige flåten går ned, så ser man at antallet kntaktskader fr ferger g mindre passasjerfartøy har gått markant pp. Mens det i første halvår i 2007 g 2008 var henhldsvis 9 g 12 rapprterte tilfeller av kntaktskade med kai, brer g så videre, så var det i første halvår i år hele 22 slike hendelser. -Utviklingen sammenlignet med tidligere år viser en dbling av antall hendelser. I nen av tilfellene har dette medført skader på passasjerer, mannskap g materiell. Dette er svært bekymringsfullt, sier avdelingsdirektør Bjørn Pedersen i Sjøfartsdirektratets avdeling fr strategisk sikkerhet. Nå ønsker Sjøfartsdirektratet en grundigere gjennmgang av de rapprtene sm er sendt inn i etterkant av disse hendelsene. Det er registreringen g gjennmgangen av disse rapprtene i direktratet sm nå er bakgrunn fr at den negative utviklingen er avdekket så tidlig g at dette nå settes på dagsrden. Dag Inge Aarhus, nettredaktør Sjøfartsdirektratet Ofte er svikt i manøversystem eller svikt i teknisk utstyr ppgitt sm årsak ved kntaktskader med kai. Sjøfartsdirektratet ønsker nå en bredere kartlegging av årsaksfldene. -Fr Sjøfartsdirektratet er det viktig å følge med på at sikkerheten blir ivaretatt. Når vi nå ser en bekymringsfull utvikling i antall kntaktskader er vi nødt til å gjøre ne med denne saken g regner med at rederiene gså tar dette på alvr, sier fungerende sjøfartsdirektør Sigurd Gude. MY CY CMY K FV-100 FURUNO s Ku-Band VSAT slutin brings cst-effective and high-speed bradband cmmunicatins t the vessel FURUNO s Ku-Band VSAT maritime bradband slutin ffers the fllwing benefits t the seafarers: High-speed bradband cmmunicatins envirnment fr a wide variety f applicatins fr bth peratinal and scial purpses (up t 1 Mbps dwnlink is available*) Unlimited cnnectin thrugh flat cmmunicatin rate, depending slely n bandwith Service cverage t entail wrld s majr shipping lanes *Fr service faster thatn 1 Mbps, please cnsult with yur nearest distributrs. FURUNO intrduces Ku-Band VSAT cmmunicatin t the maritime industry that is cmparable with land-based bradband envirnment that yu are accustmed t while nshre. FURUNO VSAT ffers stress-free, fast cmmunicatin speed fr a variety f applicatins n the wrld s majr shipping lanes, including: daily business as well as scial cntacts utilizing telephny, VIP, FAX and GSM, high-speed internet and much mre. BEKYMRINGSFULLT. I første halvår i år har det vært hele 22 tilfeller av kntaktskade med kai, brer g lignende. Illustrasjnsft. Offered in clse cllabratin with Seamless glbal Ku-Band VSAT cmmunicatins fr cean-ging fleets Prviding satellite services that cvers the majr shipping rutes 28 N AV I G A R E FURUNO NORGE A/S Sjømannsveien 19 - N-6008 Nrway Tel fax

16 Nrske velferdsstasjner Nrwegian Gvernment Seamen s Service Branch ffices Aberdeen 41 Regent Quay, Aberdeen-AB11 5BE, Sctland Phne and fax: ( ) Mbile phne: ( ) Prt Said 24 Palestine Str., P.O. Bx 59, Prt Said, Egypt. Phne: (+20-66) Fax: (+20-66) Mbile phne: (+20) Rtterdam Ostbrekweg 4, 089 KL Rtterdam, Nederland Phne: (+1-10) Fax: (+1-10) Mbile phne: (+1-6) Trbjørn Husby, underdirektør Sjøfartsdirektratet Frnøyd g sikker Det er en klar sammenheng mellm gd velferd g sikkerhet m brd. Frhåpentligvis har de fleste hatt en fin smmer, uavhengig m man har vært på land eller på sjøen. Bare det å ppleve den lyse årstiden er en lise fr sjelen sm gir ss masse gd energi til å ta inn i neste halvår. Den september skal Sjøfartsdirektratet ha sin årlige Sjøsikkerhetsknferanse i Haugesund. Dette er en knferanse hvr sikkerhet fr sjøflk skal belyses i alle dens fasetter. Hva har Velferden med sikkerhet å gjøre? er mitt retriske spørsmål. Den inter nasjnale velferdsrganisasjnen, ICSW, har sm slagrd; A happy ship is a safe ship. Hvis sjøflka trives på sitt skip; hvis de er pplagte i sin jbb, da har de den nødvendige bevissthet fr sikkerhet sm vi alltid etterlyser. På knferansen blir det flere fredrag g temadisku sjner sm kmmer til å bevege seg i det spennende grenselandet mellm mennesker g teknlgi, mellm mennesker g rganisasjn g ss mennesker sm individer. Velferd er en vital bit av det stre sikkerhetsbildet. Kjære eiere av skip, kjære kapteiner ikke neglisjer den stre effekten sm den enkelte sjømanns velferd har fr sikkerheten så vel sm trivsel m brd. I ulykkesrapprter leser vi altfr fte m trette g uknsentrerte sjøflk sm svnet på vakt. Bildene er sammensatte, men vi vet at gd fysisk frm hs den enkelte, krrekt ernæring, et gdt ssialt miljø er faktrer sm spiller inn. Et frnøyd skip er et trygt skip. Kntakter/Cntacts Dunkerque Knsul Ola Sætren, 104 Rue de L Ecle Maternelle, Dunkerque, Frankrike Phne: (+-28) Fax: (+-28) Hustn Nrwegian Seamen s Church, 409 Yung Street, Pasadena, Tx 77504, USA Phne: (+1-281) Fax: (+1-281) Singapre Nrwegian Seamen s Missin, 00-A, Pasir Panjang Rd., Singapre 0511 Phne: (+65) Fax: (+65) Mngstad Seamen s club, Statil Mngstad, Anleggsleiren, 595 Mngstad Phne: (+47) Fax: (+47) Narvik Internatinal Seamen s Centre, Kngensgt. 1, P.O. Bx 14, 8501 Narvik Phne: (+47) Fax: (+47) Odda Seamen s welfare cntact, P.O. Bx 12, 5751 Odda Phne: (+47) Les mer m tilbudene på Yu will find mre infrmatin n ur web site Happy and safe It is a strng crrelatin between welfare and safety n bard. Hpefully mst f yu have had a lvely summer, whether n land r at sea. Just t experience the warm and light seasn is bliss and gives us lts f energy t face the winter. In September the Nrwegian Maritime Directrate will arrange its annual Safety Cnference in Haugesund. This is a cnference where all aspects f safety fr seafarers will be adressed frm different pints f view. What des the Welfare Service have t d with safety? is my retrical questin. A happy ship is a safe ship is the mtt f the Internatinal Cmmittee n Seafarers Welfare (ICSW). If the seafarers are cmfrtable and happy n bard their ship; if they are fit and thriving in their jb, then they have the necessary cnsciusness abut safety that we always advcate. At the cnference there will be several lectures and discurses abut themes in the exciting brder area between humans and technlgy, between humans and rganizatin and inter human relatins. Welfare is an integral part f the big safety picture. Dear shipwners, dear captains please d nt neglect the enrmus impact that the welfare f each individual seafarer has fr safety as well as cntentment n bard. T ften we read accident reprts abut fatigued inattentive seafarers falling asleep n their watch. It is a cmplex picture but we knw that being physically fit, eating a nutritius diet and enjying a gd wrking envirnment are all factrs that play a part. A happy ship is a safe ship. SUNN OG GOD MAT er viktig fr både trivsel g helse m brd. TASTY AND NUTRITIOUS FOOD is imprtant t bth health and wellbeing n bard ILLUSTRASJONSFOTO 0 N AV I G A R E N AV I G A R E

17 Fra partyhimmel i Las Vegas til hjemsøkt bankfunksjnær Filmtjenesten fr sjøflk bestreber seg på å tilby et variert utvalg av underhldningsfilmer, g abnnenter kan se frem til et høstprgram sm spenner ver et bredt register. Vi garanterer latterkick i Hangver, m et sanseløst utdrikningslag, frsvunnet brudgm g desperate kmpiser i fryktelig bakrus. I andre enden av skalaen blir det mr med grøssende uhygge i ne så sjeldent sm en kritikerrst skrekkfilm. Drag me t hell vil garantert få hårene til å reise seg på ryggen! Hangver starter sm utdrikningslag flest. Den vrdende brudgmmen Dug tar turen til Las Vegas sammen med sine frlvere fr et sanseløst utdrikningslag de lver seg selv aldri å glemme. Men der tar de feil. Dagen etter våkner festdeltakerne med dundrende hdepine til et sjkkerende syn: luksussuiten på htellet er hinsides rampnert, på badet er en ekte tiger g brudgmmen er brte. Og ingen husker et dugg! Med verdens største kuppelhuer prøver de å reknstruere nattens hendelser fr å finne ut hvr alt gikk galt g hvr Dug har blitt av. Etter hvert sm trien nøster pp i sine uklke valg fra kvelden før innser de hvr stre prblemer de faktisk har. Quentin Tarantin er tilbake med ny film, g i Inglurius Basterds blander han Trine Carin Tynes, rådgiver Sjøfartsdirektratet, advisr, the Nrwegian Maritime Directrate vld g prpaganda i like mengder g viser ss beryktede, undertrykte g uvirkelige histrier fra andre verdens krig. Tidlig under tyskernes kkupasjn av Frankrike, er Shsanna Dreyfus (Melanie Laurent) vitne til at Nazi bersten Hans Landa henretter hennes familie. Shsanna klarer å unnslippe g rømmer til Paris hvr hun skaper seg en ny identitet sm kinbestyrer. Samtidig planlegger hun hevn. I en annen del av Eurpa etablerer Løytnant Ald Raine (Brad Pitt) en gruppe jødiske amerikanske sldater sm skal utføre gjengjeldelsesaksjner mt tyskerne. Gruppen slår seg sammen med den tyske skue spillerinnen g hemmelige agenten Bridget vn Hammersmark (Diane Kruger). Og i kjent Tarantinstil krysses de ulike skjebnene, denne gang under Shsannas kinbaldakin Hans sjarm g frekke fengselsrømninger gjør han til en favritt hs nesten alle fra sin egen kjæreste Billie Frechette til den Amerikanske beflkningen sm ikke hadde nen sympati med bankene sm hadde frårsaket den øknmiske depresjnen. Mens eventyrene til Dillingers gjeng frførte mange, planla Hver å utnytte fengslingen av disse lvløse bandittene til å fremme sitt eget Bureau f Investigatin til den nasjnale plitienheten sm senere ble FBI. Han gjrde Dillinger til histriens første Public Enemy nummer 1. Regissør Sam Raimi (Spider-Man g Evil Dead trilgiene) returnerer til grøssergenren med Drag Me t Hell, en riginal frtelling m en ung kvinnes desperate frsøk fr å bryte en nd frbannelse. Christine Brwn (Alisn Lhman) er en ambisiøs bankrådgiver med en sjarmerende kjæreste, prfessr Clay Daltn ( Justin Lng). Livet er fint helt til den mystiske Fru Ganush kmmer til banken fr å be m en utsettelse PUBLIC ENEMIES Kanskje ikke alle sm falt fr sjarmen til depresjnstidas Rbin Hd g kumpaner. Universal pictures PUBLIC ENEMIES Kanskje ikke alle sm falt fr sjarmen til depresjnstidas Rbin Hd g kumpa på sitt huslån. Christine avslår lånesøknaden. Dessverre fr henne. Sm helvete. Hjemsøkt av en nd ånd g hennes, bkstavelig talt, til et rent Universal pictures hevn kaster den gamle kvinnen den misfrstått av sin skeptiske kjæreste, [Infbks:] mytiske demnen Lamias kraftige frbannelse på Christine g gjør livet sin sjel fra evig frdømmelse. søker hun hjelp fra en synsk fr å redde Filmmtaler g innmeldingsskjema på HANGOVER Hvr pkker er brudgmmen g hvr km babyen fra? I actin-thrilleren Public Enemies har den anerkjente filmskaperen Michael Mann regissert et stjernelag med Christian Bale, Ctillard, Billy Cudrup g ikke minst Jhnny Depp sm den legendariske lvløse Jhn Dillinger under depresjnstiden i USA. Dillinger var en karisma tisk bankraner hvis lynraske ran gjrde ham til den mest ettersøkte av J. Edgar Hvers ferske FBI. Ingen klarte å stppe Dillinger g gjengen hans. Intet fengsel klarte å hlde ham innsperret. INGLOURIOUS BASTERDS Diane Kruger sm dbbeltagent g femme fatal i kretsen av nazifiendener. Warner Brs. Pictures 2 N AV I G A R E N AV I G A R E

18 Frm party heaven in Las Vegas t haunted bank clerk The Film Service is striving t ffer a varied selectin f entertainment films, and subscribers can lk frward t a fall prgram that spans a brad register. We guarantee laughter kick in the Hangver, abut a bachelr party and hunting fr the vanished grm. In the ther end f the scale we prmise shcking spectacle and dark humr in smething as rare as a critically acclaimed hrrr mvie - Drag Me t Hell. Hangver starts when Dug drives t Las Vegas with his best buddies Phil and Stu and his future brther-in-law Alan, fr a blw-ut bachelr party they vw they ll never frget. But when the three grmsmen wake up the next mrning with punding headaches, they can t remember a thing. Their luxury htel suite is beynd trashed and the grm is nwhere t be fund. With n clue abut what happened and little time t spare, the tri must attempt t retrace their bad decisins frm the Filmmtaler g innmeldings skjema på velferden night befre in rder t figure ut where things went wrng in the hpes f finding Dug in time fr his wedding. But the mre they begin t uncver, the mre they realize just hw much truble they re really in. Inglrius basterds is set in the first year f the German ccupatin f France. Shsanna Dreyfus witnesses the executin f her family at the hand f Nazi Clnel Hans Landa. Shsanna manage t escape and flee t Paris, where she frges a new identity as the wner and peratr f a cinema. Elsewhere in Eurpe, lieutenant Ald Raine (Brad Pitt) rganizes a grup f Jewish American sldiers t perfrm swift, shcking acts f retributin. Raine s squad jins German actress and undercver agent Bridget vn Hammersmark (Diane Kruger) n a missin t take dwn the leaders f the Third Reich. Fates cnverge under a cinema marquis, where Shsanna is pised t carry ut a revenge plan f her wn. INGLOURIOUS BASTERDS Brad Pitt as the leader f the Basterds, a grup f Jewish-American guerilla with their wn slutin fr Der Führer -prblem In the actin-thriller Public Enemies acclaimed filmmaker Michael Mann directs a star team with Christian Bale, Marin Ctillard, Billy Cudrup and Jhnny Depp as legendary Depressin-era utlaw Jhn Dillinger, the charismatic bank rbber whse lightning raids made him the number ne target f J. Edgar Hver s fledgling FBI. N ne culd stp Dillinger and his gang. N jail culd hld him. His charm and audacius jailbreaks endeared him t almst everyne frm his girlfriend Billie Frechette t an American public wh had n sympathy fr the banks that had plunged the cuntry int the Depressin. Hver hit n the idea f expliting the utlaw s capture as a way t elevate his Bureau f Investigatin int the natinal plice frce that became the FBI. He made Dillinger America s first Public Enemy Number One. HANGOVER. T a night the fur f us will never frget. Pht: Warner Brs. Pictures The directr Sam Raim wh rse t cult status with his Spiderman and Evil Dead trilgy, returns t hrrr with Drag Me t Hell, an riginal tale f Christine Brwn (Alisn Lhman), an ambitius L.A. lan fficer with a charming byfriend, prfessr Clay Daltn (Justin Lng). Life is gd until the mysterius Mrs. Ganush arrives at the bank t beg fr an extensin n her hme lan. Christine decides t deny the extensin. In retaliatin, the ld wman places the curse f the Lamia upn Christine, transfrming her life int a living nightmare. Haunted by an evil spirit and misunderstd by a skeptical byfriend, she seeks the aid f seer t save her sul frm eternal damnatin. DRAG ME TO HELL Life is gd until the mysterius Mrs. Ganush arrives at the bank t beg fr an extensin n her hme lan. Ft: Universal Pivtures 4 N AV I G A R E N AV I G A R E

19 Ny stasjnsleder i Rtterdam Den danske hllenderen Velferden har fått på plass en ny leder på vår stasjn i Rtterdam. Jan Willem Arntzenius er veldig engasjert g svært ivrig på å kmme i gang med jbben. Jan Willem Arntzenius er vkst pp i Danmark med nederlandske freldre, g han har siden 2004 vært bsatt i Rtterdam. Her trives han gdt sammen med sin kne. Willem, sm han kalles, drar str frdel av å være tspråklig hjemmefra når han skal ut i havnen. Han snakker nederlandsk i gaten g deretter snakker han dansk med nrske tall(!) blant sjøflka han hilser på. Han kmmer nk til å bli mtalt sm den danske hllenderen, g det tar han med et gdt humør. Veldig interessert Willem er en lystig kar sm setter pris på gd mat. Han er utadvendt g har Line Myklebust, førsteknsulent, Sjøfartsdirektratet lett fr å kmme i kntakt med mennesker. Han interesserer seg fr dykking, seilbåt, Sudku, mtrsykkel g gastrnmi, g har drømt m å arbeide med velferd i mange år. Han var riktignk så fkusert på den danske velferden at han ikke tenkte på den nrske i det hele tatt. Ikke før han fikk høre blant venner i den Danske Sjømannskirken, at Nrge g Sjøfartsdirektratet var på jakt etter en ny stasjns leder. Da fikk han snudd seg raskt m, g tk selv kntakt fr å si at han var interessert i jbben veldig interessert. Han har nå et halvt år med prøvetid fran seg, g håper å gjøre en så gd jbb at han får fast stilling. Heia Nrge! Stasjnslederen ønsker å bidra til at sjøflk m brd i nrskregistrerte skip skal ha et fint pphld mens de er i Rtterdam. Han er behjelpelig med transprt, bkbytter g lkalaviser, g han dispnerer et idretts anlegg med str ftball- g vlleyballbane. Willem har avtale med den Internasjnale sjømannsklubben i Rtterdam m å få låne minibuss fr å hente sjøflk sm vil spille på idrettsanlegget. Ved sjømannsklubben er det gså muligheter fr å få frfriskninger. I tillegg finnes biljardbrd, brdtennis, basketballbane, ppsatte sjakkbrett, tv g datamaskiner kblet til internett. På grunn av ISPS-reglene kan det være utfrdrende å finne mtstandere til fr eksempel en ftballkamp. Derfr vil Willem på sikt prøve å få til en fast sprtsdag på den Internasjnale sjømannsklubben. Hvilken dag det blir er ikke fastsatt enda. Det er selvfølgelig gså mulig å drive sprt de andre dagene m det er ønskelig. Willem vil gjerne invitere de andre Skandinaviske velferdene til å bli med. Det ville j være rart at slå danskerne eller svenskerne i fdbld. HEJA NORGE!!!!, sier han med et smil. Frslag? Han har allerede avtale med glfsenter, bwlinghall g tennis/squashsenter sm sjøflk kan benytte seg av mens de er i Rtterdam. Utstyr kan leies g transprten er gratis. Ta kntakt fr påmelding. Etter hvert sm Willem blir kjent med hva sjøflk ønsker mens de ligger inne, ser han fr seg å kunne tilby flere aktiviteter. Han tenker da på glf, squash, tennis, bwling, shpping, sightseeing eller en tur med seilbåt. Han kmmer da til å inngå avtaler med lkale klubber m reduserte priser fr sjøflk. Men først vil han altså kartlegge litt hvilke tiltak g aktiviteter sm ønskes. Fr å kmme i gang trenger han innspill fra dere m brd. Så nøl ikke, send en e-pst med frslag til Willem. Mens Willem er ute på skipsbesøk kmmer han gså til å spørre hvert skip m hvilke interesser de har, fr å kartlegge løpet videre. Hans engasjement kjenner ingen grenser g han kmmer til å stå på fr sjøflka! Fr å hjelpe den danske hllenderen med alle de ulike lkalavisene sm det abnneres på, så send e-pst eller ring på frhånd g frtell hvilke aviser sm ønskes levert m brd. Det gjelder gså filippinske eller plske nyheter. NY MANN I ROTTERDAM. Jan Willem Arntzenius (t.v.) har med Haugesunds Avis til Erlend Hatlevik på Nrmand Flipper. BOKBYTTE. Det var en stund siden siste bkbytte m brd, så Simn Rydningen (t.v.) g Petter Garnes på Nrmand Master ble glade da Velferden dukket pp med nye bøker. Willem treffer du her: Mbil: (00) E-pst: 6 N AV I G A R E N AV I G A R E

20 Glfmesterskap fr sjøflk Blåmyra Open 2009 I år gikk det 1. sjømannsmesterskapet i glf av stabelen på Haugaland glfklubb i Svei. PREMIEBORDET. Nk en gang fikk vi et impnerende premiebrd etter at flere rederier hadde bidratt. Kaare Hausken, rådgiver Sjøfartsdirektratet Også denne gangen tk flere deltakere seg ver fjellet fra Vestfld g Telemark, samt flere fant veien til Haugesund fra Agderfylkene. En del nye lkale sjømannsglfere var med ss denne gangen, men disse var hvedsakelig medlemmer i Haugaland GK. Medlemmene fra Nrdvegen GK sm var med i fjr, glimret alle med sitt fravær. Dessverre tar det nk litt tid før knseptet Blåmyra Open blir aksep tert g preferert i lkalmiljøet. Rederiene stilte velvillig pp når det gjaldt bidrag til vårt premiebrd, g sm vanlig kunne alle deltakerne ta med seg premier hjem. Disse km i tillegg til krystallpremiene fra Sjøfartsdirektratet, sm ble gitt til de beste i hver enkelt klasse. VINNERNE I SCRAMBLE. Anders Nerland fra Ocean Odyssey g Frde Rksvåg fra Olympic Shipping. NYTT UTSLAG: Elin Hammersland, Jhnny Slbakken g Kjetil Andersen er klar fr nytt utslag g nye utfrdringer. Blåmyra Scramble 2009 Resultater HVOR BLE DET AV BALLEN? Det er ikke alltid like lett å spille nye g ferske baner. Spesielt de nye hullene bød på prblemer fr deltakerne, g det ble mange studier av natur g vegetasjn. Det spilles med 2-mannslag, g summen av tildelte slag deles på t. Deretter gis paret 60 % av tildelte slag. Laget må benytte minst seks utslag fra nest beste spiller. Ellers slår spillerne hele tiden fra beste ball. Ballen spilles sm den ligger, mens den andre spilleren må drppe ballen innen en køllelengde. Trsdag 25. juni Nett slag tildelte slag 1. Anders Neerland Ocean Odyssey 67 slag 15 Frde Rksvåg Olympic Shipping 2. Per Hermansen ex. Bw Eagle 67 slag 19 Jhnny Slbakken ex. Bw Cedar. Sverre Carlsen ex. Ba Hercules 69 slag 17 Carl-B. Carlsen Familieklubben Vi takker fr velvillige g gavmilde bidrag til vårt impnerende premiebrd Clr Line, Kristiansand Clr Line, Sandefjrd DeepOcean ASA DOF Management AS Eidesvik AS Fjrdline AS Glffrlaget v/tr Markussen Knutsen OAS Shipping AS Kr.Gerh.Jebsen Skipsrederi AS Slstad Shipping AS Tric Supply AS Lagmesterskapet resultater Tremannslag sammensatt av seilende g rederiansatte. 1. Knutsen OAS Bernhard Clausen 29, peng Kjell Knutsen 1, 0 Arne Østenstad 6, Kr.Gerh.Jebsen Bjørn Blstad 2, peng Geir Wingsternes 18,2 29 Jan Erik Fjeldsbø 6,0 16. DOF Leif Arne Larsen 24,0 72 peng Bjørn Helge Ytredal 20,2 25 Nils Baadnes 21,2 14 Fredag 26. juni - shtgun start Klasse I - handicap 0,0-21,9 1. Tre Handeland Transcean Arctic 7,4 peng 2. Anders Neerland Ocean Odyssey 19,0. Mrten Langgård Gec Tau 21,6 1 Klasse II - handicap 22,0 6,0 1. Bernhard Clausen Knutsen OAS 29,5 6 peng 2. Svein Gunnar Hansen Aker Spitsbergen 5,5 6. Leif Arne Larsen DOF Management 24,0 Gjesteklasse 1. Kristen Thrsen Eidesvik AS 17,9 8 peng 2. Anne-Brit Medby Kneklubben 27,7. Per Arne Tønnessen ex. Sørlandet 17,6 2 VANDREPREMIE. Pensjnert maskinsjef Bernhard Clausen fra Haugesund g Knutsen OAS vant klasse II, g fikk samtidig en aksje i Nrsk Seilskuteklubbs vandrepremie. 8 N AV I G A R E N AV I G A R E

21 Nrdic Sprts & Safety Week Line Myklebust, førsteknsulent, Sjøfartsdirektratet Den årlige idrettsuken i Aberdeen er vel verstått juni deltk til sammen 156 sjøflk, frdelt på 15 skip. Været var strålende g humøret på tpp hs både deltakere g arrangører, da sjøflka skulle stille til dyst i friidrett. Åtte nrske, fire danske, t svenske g ett Bahamasregistrert skip med nrdmenn m brd, kjempet m førsteplassen i -kampen, bestående av stille lengde, kulestøt g 60 meter. Stille lengde g kulestøt fregikk på dekk, løpingen derimt ble gjrt på strandprmenaden. Årets vinner av knkurransen ble NOR-registrerte Sea Tiger, sm fikk verrakt en fltt pkal! I FULLT FIRSPRANG. Det var ingenting å si på innsatsviljen på sekstimeter n. Lagmesterskapet resultater Resultatlisten Skipets navn Nasjnalitet Mannskap Gj. sn. peng 1. Sea Tiger Nrge 12/1 775,69 2. Olympic Pegasus Nrge 15/16 707,44. Balder Viking Sverige 1/14 682,86 4. Maersk Attender Danmark 1/16 665,44 5. Skandi Waveney Nrge 9/12 650,17 6. Odin Viking Nrge 10/1 614,1 7. Maersk Fighter Danmark 10/1 609,62 8. Viking Trll Nrge 9/14 60,9 9. Sea Lin Nrge 8/1 52,8 10. Viking Dynamic Nrge 15/17 52, Maersk Fetcher Danmark 9/1 492,1 12. Maersk Feeder Danmark 12/14 420,71 1. Skandi Rna Nrge 9/14 50, Skandi Inspectr Bahamas 11/21 27, Vidar Viking Sverige 1/1 56,15 HOPP! Erna Christie fra den nrske g Bent Nrdkvist fra den danske velferdsstasjnen st klar med målebånd g ntatblkk. Sikkerhetskurs fr Maritim g Offshre i Oslfjrden Se fr våre kurstilbud Langgrunn, 186 Hrten Telefn: N AV I G A R E N AV I G A R E

22 Gann årets idrettsskip Skleskipet Gann er kåret til årets idrettsmerkeskip. Prisen ble delt ut av idrettspresidenten. Brustad vitja Sjøfartsdirektratet Nærings- g handelsminister Sylvia Brustad vitja i juni Sjøfarts direktratet i samband med eit dagsbesøk til Haugesundreginen. Hvudmålet med besøket i reginen var å få eit inn blikk i ringvirkningane av finansura. Eilif Fjn, kmmunikasjnsdirektør Sjøfartsdirektratet. Siden slutten av 1950-tallet har Velferds tjenesten kåret årets idrettsmerkeskip. Knkurransen har gjennm alle disse årene stimulert til idrettsarbeid m brd. - Men den generelle idrettsmerkeinteressen på landsbasis har stagnert, g våre sjøflk er faktisk de eneste sm frtsatt hlder den psitive statistikken ved like, frteller Kaare Hausken i Velferdstjenesten i Sjøfartsdirektratet. Den manglende interessen har, ifølge Hausken, resultert i stadig færre ffisielle utdelinger g markeringer. - Det siste arrangementet gikk av stabelen i Osl Rådhus i april Vi var litt i tvil m hvrdan vi skulle gjøre det i år. Vi vurderte å gjøre ne i frbindelse med en idrettsgalla sm skulle arrangeres i Haugesund, men den ble avlyst, sier Hausken. - Det hele endte med at vinner skipet, skleskipet Gann, tk turen til Osl. President i Nrges Idrettsfrbund, Tve Paule, ble invitert m brd g takket ja til invitasjnen. Under ut delingen ga hun uttrykk fr at hun var meget impnert ver både skip, skipsledelse g elever sm alle viste så str interesse fr saken, frteller Kaare Hausken. Dag Inge Aarhus, nettredaktør Sjøfartsdirektratet I direktratet vart Brustad møtt av fungerande sjøfartsdirektør Sigurd Gude samt representantar frå leiinga. Statsråden var særleg interessert i dei utfrdringane sm direktratet har hatt dei siste åra knytta til rekruttering g sakshandsamingstid. På spørsmål frå statsråden la ikkje Sigurd Gude skul på at sakshandsamingstida har vre lengre enn ønskjeleg dei siste åra, men at mykje av dette var eit resultat av høg aktivitet i næringa g til tider stre rekrutteringsprblem i direktratet. - N er me på rett spr, g har n så gdt sm full bemanning, sa Gude. Statsråd Brustad var nøgd med dei svara h fekk i frhld til arbeidsppgåver g utfrdringar. I tillegg var h impnert ver bygget g plasseringa til direktratet. - Dette virkar sm å vera eit trivelig g funksjnabelt kntrbygg med ein unik plassering, sa Brustad sm fekk sjå byen g bygget i strålande sl. Supplier f : - IBIMAR Mini sandblasters - Sandblast pts - Sandblast hses, guns and accessries - Pneumatic paint spray units - Electrical paint pray units - Grac Spray Guns - Grac Spray Tips - Garnet sandblasting abrasive IBIX Nrway AS Røraskgen 20, 79 Skien, Nrway Tel: Fra venstre: Kaptein Svein Ivar Olaussen, elev Anne Lise Leirvåg, rektr Tr Egil Fjelde g idrettspresident Tve Paule. 42 N AV I G A R E N AV I G A R E

23 N O R S K S E N T E R F O R M A R I T I M M E D I S I N Skipsfart medfører persnskader, g nøyaktig skaderegistrering er nødvendig både fr å få versikt ver mfanget g med tanke på frebygging. Det skjer utvilsmt en underrapprtering av persnskader på skip til alle ffentlige NORWEGIAN CENTRE FOR MARITIME MEDICINE Rapprtering av persnskader Et farefullt liv til sjøs? Skaderegistrering er viktig fr å frebygge nye ulykker, men langt fra alle persnskader blir rapprtert til myndighetene. På et cruiseskip med lege m brd blir både små g stre skader registrert. Det avslører at både mfang g art kan være annerledes enn man skulle tr. Eilif Dahl, Nrsk Senter fr Maritim Medisin myndig heter, g når kravene til rapprtering er ulike i de frskjellige flaggstatene, blir sammenligning vanskelig. Mens enkelte flaggstatsmyndigheter vil ha melding m persnskader sm fører til sykemelding lenger enn én dag, krever andre bare at man rapprterer alvrlig skade. Flere skader På cruise-skip er det lege m brd, g det gir bedre muligheter både fr registrering, behandling g ppfølging av alle persnskader. I siste nummer av det medisinske tidsskriftet Internatinal Maritime Health er det en artikkel fra Nrsk Senter fr Maritim Medisin m skader hs ffiserer g mannskap på et utenlandsk skip i verdensmspennende cruisefart. Alle skader sm ble rapprtert til legekntret m brd i løpet av en treårsperide ble frtløpende registrert g fulgt pp til de var friske eller måtte sykeavmønstres. I løpet av de tre årene registrerte legekntret 61 skader i en besetning på 60 persner. Det er langt flere enn de skadene sm etter reglene skulle vært meldt til flaggstatsmyndighetene. Fr rederienes sin del vil imidlertid rapprtering av selv ubetydelige persnskader, etterfulgt av grundige undersøkelser g ppfølging m brd, være viktig fr frebygging av nye skader. Frskjellig risik Flk fra 48 nasjner arbeidet m brd i denne periden. En av fire var kvinner. Nesten halve besetningen var filippinerne, g de hadde både færre skader ttalt g lavere antall alvrlige skader enn den øvrige besetningen. Det er gså andre studier sm tyder på at filippinere har lavere risik fr skader til sjøs enn andre nasjnaliteter. Reprting persnell injuries A hazardus life at sea? Injury registratin is imprtant t prevent new accidents frm happening, but far frm all crew injuries are reprted t the fficial authrities. On a cruise ship with a physician n bard, bth minr and majr injuries are registered, disclsing that bth the extent and the types f injuries may be different frm what ne might expect. Seafaring invlves accidents, and careful injury registratin is necessary t evaluate the extent f this challenge and t prevent further accidents. There is withut dubt an underreprting f injuries n ships t all maritime authrities, and when the reprting requirements vary between flag states, statistics are difficult t cmpare. While sme maritime authrities require injuries t be reprted if they cause the victim t be ff wrk fr Eilif Dahl, Nrwegian Centre fr Maritime Medicine mre than ne day, thers require the master t reprt nly serius injuries. Mre injuries Cruise ships have a physician n bard, which imprves cnditins fr registratin, treatment and fllw-up f all injuries. The last issue f the medical jurnal Internatinal Maritime Health published a paper frm The Nrwegian Centre fr Maritime Medicine in Bergen n injuries invlving fficers and crew n a freign-registered vessel cruising wrldwide. All injuries reprted t the medical center n bard during a three-year perid were cntinuusly registered and fllwed up until the victim had recvered r had t be signed ff fr medical reasns. During these three years, the medical center registered 61 injuries amng a crew f 60 members. This is far mre than fficial statistics wuld indicate. Hwever, the reprting f even minr injuries t the cmpany, fllwed by careful investigatins and fllw-up n bard, is imprtant t prevent future accidents. Different risks Crew frm 48 natins wrked n bard during the study perid. One furth were wmen. Almst half the crew was frm the Philippines, and they had bth fewer accidents and less serius injuries LEGE OM BORD. På et cruiseskip har man mulighet fr å registrere alle små g stre persnskader. Infrmasjnen man henter inn, vil være nyttig i senere skadefrebyggende tiltak. DOCTOR ON BOARD. On a cruise ship it is pssible t register all injures, minr as well as majr. The gathered infrmatin will be useful fr future preventive measures. cmpared t the ther crew members. There are als ther studies indicating that Filipins have a lwer risk f accidents at sea than ther natinalities. It was hardly surprising that fficers were less prne t accidents than the rest f the crew, but the fact that the deck and engine crew had less injuries than the htel crew; that wmen had as many injuries as men and that the dancers had mre accidents than all ther wrk grups, may be at dds with traditinal views regarding ccupatinal hazards at sea. Sharp bjects and falls Mre than nine ut f ten injuries happened n bard and three ut f fur during wrk. Only six minr injuries ccurred during the weekly lifebat drills, suggesting gd planning and executin. Frtunately, it is n lnger required t lwer lifebats with crew n bard during drills. The relatively lw number f 44 N AV I G A R E N AV I G A R E

24 At ffiserene var mindre utsatt fr skader enn mannskapet, var kanskje ikke særlig verraskende, men at mannskap på dekk g i maskin hadde færre alvrlige skader enn htellbesetningen; at kvinnene var like utsatt sm mennene; g at danserne var den yrkesgruppen med flest alvrlige skader i frhld til antall persner, bryter vel med tradisjnell ppfatning av farefullt liv til sjøs. Skarpe gjenstander g fall Mer enn ni av ti skader skjedde m brd g tre av fire under arbeid. Bare seks småskader fant sted under de ukentlige livbåtøvelsene, hvilket tyder på gd planlegging g gjennmføring. Det er heldigvis ikke lenger aktuelt å låre livbåter fulle av flk i treningssammenheng. At det var få skader på land kan i alle fall delvis skyldes redusert mulighet fr landlv siden størstedelen av besetningen er travelt pptatt m brd gså mens skipet er i havn. Skarpe gjenstander frårsaket flest skader (26 %), fulgt av fall (19 %). De fleste skadene hs htellbesetningen skjedde på kjøkken (9 %), mens de fleste skadene blant maritim besetning skjedde i maskinrm (6 %). Blant fritidsskadene m brd skyldtes 17 sprtsaktiviteter g ti fall fra køyeseng. Frebyggende tiltak sm å ansette flere flk på trange kjøkken, unngå skarpe arbeidsredskaper, frby sprt g køyesenger ville nk kunne frhindre nen av disse skadene, men ville utvilsmt fått andre, kanskje mer ubehagelige, knsekvenser. Hastverk er lastverk Langt de fleste skadene skyldtes at flk plutselig ble distrahert mens de hadde det travelt ikke uventet der mange er samlet på små mråder g må utføre presisjnsarbeid etter skippertaksprinsippet. I tråd med dette var scene g kjøkken de farligste stedene m brd. En del verflatiske øyeskader kunne nk vært unngått med mer knsekvent bruk av vernebriller, mens en del andre skader ble mindre enn frventet frdi frskjellige frmer fr verneutstyr var blitt brukt. Hver fjerde skadede ble røntgenundersøkt m brd, g hver femte hadde åpne sår sm måtte sys. Drøyt halvparten av de skadede måtte sykemeldes, i gjennm snitt 2,5 dager. Til sammen førte skadene til 456 sykedager m brd, g 27 persner ble sykeavmønstret fr videre behandling på sykehus eller av spesialist i land. Lett tilgang til kvalifisert legehjelp m brd førte helt klart til bedre behandling m brd, krtere sykefravær, færre sykeavmønstringer g mindre bruk fr spesialisttjenester i land ved skader hs besetningen. Samrdnede registreringskrav Funnene fra denne g liknende undersøkelser kan være av betydning fr frebygging av persnulykker til sjøs, fr planlegging av nye skip, fr medisinsk persnell sm vil arbeide på cruiseskip, g sm bakgrunn fr fremtidige diskusjner m internasjnale retningslinjer fr cruisemedisin. Skadefrebyggende tiltak må være realistiske g tilpasses frhldene m brd. Fr å kunne sammenligne persnskadestatistikker fra frskjellige sjøfartsnasjner må registreringskravene samrd nes g innskjerpes gjennm internasjnalt samarbeid. VSAT Inmarsat VHF Data Mbilt bredbånd Satellitt TV E-pst Spring MOB-varsling Elektrnisk fangstdagbk Fjerndiagnstikk accidents ashre may at least partly, reflect that mst crew members wrk lng hurs als when the ship is in prt. Sharp bjects accunted fr ne furth f all injuries (26%), fllwed by falls (19%). Mst htel crew injuries ccurred in galleys and pantries (9%), while mst marine department accidents happened in the engine rms (6%). Sprts activities caused 17 ff-duty injuries, and ten ccurred as a result f falling frm a bunk bed. Preventive measures, like hiring mre crew t wrk in narrw galleys, aviding use f sharp wrk tls, banning sprts activities and bunk beds, may effectively prevent sme accidents, but will undubtedly have ther, pssibly even mre unpleasant cnsequences. Mre haste, less speed Mst accidents happened because the crew member was suddenly distracted whilst being in a hurry - hardly unexpected when many peple gather in cnstricted areas t d detailed wrk within shrt time perids. Thus, the stage and the galley were the mst hazardus areas n bard. A number f superficial chemical eye burns might have been avided thrugh a mre cnsistent use f eye prtectin, whereas ther injuries were nt as severe as culd be expected because varius kinds f prtective equipment had been used. Every furth injured persn were given an X-ray examinatin n bard, and every fifth had pen wunds that required sutures. Abut half f the injuries resulted in an average f 2.5 days f sick leave. The ttal number f sick leave days n bard was 456, and 27 crew members were signed ff fr further treatment at hspitals r by specialists ashre. Easy access t cmpetent medical staff n bard after crew injuries resulted in better treatment n bard, less absence frm wrk, fewer medical signffs and less need fr referrals t medical specialists ashre. Crdinated registratin requirements Findings frm this study and similar studies can be f value fr preventin f injuries at sea, fr planning new ships, fr medical prfessinals cnsidering cruise ship wrk and as backgrund material fr further discussins n internatinal guidelines fr cruise medicine. Measures t prevent accidents must be realistic and adapted t cnditins n bard. T enable cmparisn f injury statistics frm different flag states, the registratin requirements must be crdinated and enfrced thrugh internatinal cperatin. Telenr Maritim Radi - din kmplette kmmunikasjnsleverandør Tlf: N AV I G A R E N AV I G A R E

25 Der fartøy flyte kan... Sjøfartsdirektratets stasjn Ålesund markerte seg med å delta på Ålesund båtfestival i smmar. Blant mnge spørsmål, så var Båtførerbevis ikkje uventa ein av dei sm gjekk igjen hjå mange. Ttalt vart det registrert 87 besøkande på Sjøfartsdirektratets stand, sm hadde maritime spørsmål. I tillegg var det mnge sm besøkte standen kun av nysgjerrighet eller fr å få med seg nk av det sm vart delt ut av artiklar. Pennar, flyteringar fr nøkklar g klistermerke med Vis Sjøvett lg var g svært ppulære. Spesielt tatveringane fekk bein å gå på blant dei minste sm var innm vår stand. Men gså temahefte, Navigare g brsjyrar med sikkerheitsrelatert stff var ppulært å få med seg etter eit besøk ved direktratets stand. Ein ny erfaring fr stasjn Ålesund Festivalen vart arrangert i byrjinga av juli 8. juli til laurdag 11. Juli. Stasjn Ålesund deltk med 7 persnar sm gjekk timars vakter innanfr festivalens pningstider. Tilbakemeldinga frå dei sm har delteke på stand frå stasjnen er kun psitiv. - Det var lærerikt g artig å stå på standen. Me fekk ein heilt annan tilnærming til persnar, sm me nrmalt Mrgenstemning i Brsundet. berre ser m brd på besiktingar iført kjeledress g verneutstyr, sier Hans Petter Sandseth sm er seniringeniør ved stasjn Ålesund. Tatt i betraktning at dette er fyrste gng Sjøfartsdirektratet har deltatt på ein slik knferanse i Ålesund, så er dei ansatte ved stasjnen psitive til gså å vera med ved neste festival m 2 år. Dei knkludere med at direktratets tilstedeværelse kun har hatt psitiv effekt, g at det gav mulighet fr mange gde samtalar med våre brukarar. Besøkande ved vår bd var hvudsakeleg sjøflk, seilande eller tidligare seilande, samt elever g studentar med maritime studier/ sjøfartslinjer. Dette var flk pptatt av: Sjøfartsdirektratets rlle. Grunnstøtingar, g ulykker langs kysten av Nrge. Persnlige sertifikat: Klager på avslag av persnlige sertifikat. Fartstid fr persnlige sertifikat. FOTO: Hans-Petter Sandseth, Sjøfartsdirektratet Duplikat av sertifikat sm er mista. Båtførarbevis: Kr gammal man må være før en kan ta kurset. Jbb hs ss kampanjen. Løyve til begrensa passasjerbefrdring. Dei frskjellige fartøytypane g hva de kan benyttes til. Seilskuter sm pphav Ålesund Båtfestival vart starta pp i år Etter Cytty Sark arrangementet i Ålesund, såg initiativtakarane Geir Østensen, Alf Terje Farstad g Dagfinn Langva at Ålesund trengte sin eigen årlege flkefest. Dermed var det duka fr Ålesund Båtfestival. Leiinga fr festivalen har satt seg mål å verte den viktigaste maritime festivalen i Nreg innan Fruten å være ein viktig maritim festival, så har Ålesund Båtfestival gså satt seg sm mål å væra ein flkefest fr byens beflkning g besøkande. Dette gjennm å satse på gd kvalitet frå både utstillarar, knsertar, barneunderhldning g aktiviteter. Målet er å vera ein ppleving fr både små g stre! I år var gså Redningsselskapet g Elias frå barnetv ein str attraksjn blant barnefamiliane sm vitja festivalen. Byen kkte av tilreisande g fastbuande. Det var lagt ut stre fltte flytebrygger fr dei sm km sjøveien. Histrie g innvasjn side ved side Årets stre hending fr festivalen var Ostindiafareren Göthebrg. Dette er ein tru kpi av riginalen sm sank utanfr Gøtebrg den 12. september Fartøyet vart lkalisert i 1984 g nkre av delene frå riginalen er brukt m brd i replikaen. Blant anna enkelte dekksbjelker g spant. Det vart gså laga nye maskiner fr å kunne reknstruere detaljer Overingeniør Karsten Skjng, til venstre, fikk gleden av å hilse på passasjerskipavdelingens tidligere Underdirektør Arild Sætre. FOTO: frå riginalen. Skipet vart reknstruert med tidsriktig utsyr i periden juli 1995 til g fram til det var ferdigstillt g døpt i september 200. Sjølv klærne sm mannskap g ffiserer gjekk med var laga på same måten sm dei gjrde det på 1700-talet. Det er ikkje kvar dag at Sjøfartsdirektratets inspektører får sjå eit slikt skip. Det var derfr utruleg spanande å få vitje fartøyet g høyre m histriane sm blei frtalde av Superkargören (super carg - lasteeier) sm gså var ein utrleg dyktig frteljar. Sett i høve til dagens situasjn fr skipsmannskap på mderne skip, så fekk ein tydelig høyre at ting har endra seg sidan 1700-tallet. Under mvisninga på seilskipet vart det pplyst at ein på den tida regna med at 20% av mannskapetville stryka med på ein rundtur. Fartøyet kunne driftas av 90 persner, men på grunn av fråfallet var det nrmalt 120 persnar m brd, samt levende mat sm kyr g høns. Mannskapsavdelinga g maskinrmmet var dei eineste sm var avsperra i samband med mvisningane. Men det er kanskje av dei mest interessante mråda m brd? En tur m brd anbefales fr dei sm er i nærleiken av faretøyet g sm har tid g anledning til å avleggje det eit besøk. Men gså mderne nrsk skipsteknlgi var sterkt representert. Den maritime klynga på Sunnmøre stilte med eige ustillingstelt. I tillegg kunne dei sm vitja festivalen få høve til å testa ut simulatrer, samt få eit innblikk i mderne skipsteknlgi. Fruten synliggjering av teknlgi, var nk gså rekruttering eit tema blant dei lkale teknlgibedriftene sm deltk på festivalen. Trhild Thmassen g Janne Flatmark var nen av de sm fikk møte Superkargören (Supercarg til venstre) g Maskinsjefen (til høyre) m brd i Göthebrg. FOTO: Hans-Petter Sandseth, Sjøfartsdirektratet Strfint besøk i Ålesund. Replika av Ostindiafareren Göthebrg. Hele Elias -flåten til Redningsselskapet var på besøk. Et ppulært tiltak fr de yngste. Kanskje kan freldrene lære seg viktigheten av bruk av redningsvest. FOTO: Hans-Petter Sandseth, Sjøfartsdirektratet FOTO: Hans-Petter Sandseth, Sjøfartsdirektratet 48 N AV I G A R E N AV I G A R E

26 L E S E R I N N L E G G Kmmentarer til fungerende sjøfartsdirektørs leder Navigare Kmmentar til leserinnlegget Nrsk Sjøffisersfrbund (NSOF) har med str interesse lest fungerende sjøfartsdirektør Sigurd Gudes leder i Navigare nr Det fremkmmer i lederen at Nrsk Sjøffisersfrbund er av den mening at dersm skip sm i dag seiler med t navigatører får krav m en ekstra navigatør m brd så vil alle prblemer rundt grunnstøtning være løst. Påstanden er fullstendig gal g må tilskrives at vi ikke vinner frem med våre synspunkter verfr Sjøfartsdirektratet (SD). Nrsk Sjøffisersfrbund er langt på vei enig med SD i at det er mangel på etterlevelse av regler sm fte fører til hendelser av dette slag. Det er faktisk gså dette vi har bedt Sjøfartsdirektratet m å finne årsaken til; Hvrfr etterleves ikke Sjøfartsdirektratets nedfelte regelverk? Er det frdi det simpelthen ikke lar seg etterleves? Det kan faktisk tydes på denne måten når SD hevder at de vil kreve brvaktalarm på nrske skip kanskje allerede fra 2010 g at dette særlig er viktig å innføre på NOR-registrerte skip. Hvrfr er det viktigere å innføre regelverk på NORskip før NIS-skip samtidig sm SD hevder at løsninger må gjelde fr alle skip g ikke være et ensidig nrsk krav? Dersm SD i utgangspunktet hadde fastsatt en sikkerhetsbemanning slik at vakthlds-frskriftene sm er nedfelt i internasjnale instrumenter kan etterleves, hadde slikt utstyr vært unødvendig. Disse frskrifter innehlder krav til utkikk til alle tider, men navigatøren kan være alene på bren i dagslys dersm ikke nærhet til farer fr navigering er tilstede. Det kan vel hevdes at ved en grunnstøtning er det åpenbart at skipet har navigert i farlig farvann g at det derfr skal hldes utkikk. Dermed vil ikke brvaktalarmen spille nen str rlle fr å avverge av grunnstøtninger. Brvaktalarmen kan altså avverge andre hendelser i andre mråder, men vil ikke være til hjelp dersm reglene fr sikker navigasjnsvakt følges. Gude slår videre fast at feilnavigering g feilhandlinger er årsak til mange av grunnstøtningene. Det er frbundet abslutt enig i, men det er derfr merkelig at SD ikke i langt sterkere grad frsøker å finne de bakenfrliggende årsaker til slike feilhandlinger. Kan det tenkes at feilhandlinger sm ikke faller inn under begrepet svnet på vakt gså skyldes fatigue? Kan disse feilhandlinger skyldes underbemanning g vertredelse av regler m hviletid? Bryter sjøflk bevisst enhver regel sm i utgangspunktet er ment sm en hjelp til å kunne få den nødvendige hvile? Eller er det slik at SD ikke fastsetter en sikker bemanning på skip i henhld til skipssikkerhetslven, en såkalt sikkerhetsbemanning? Det er gså betimelig å spørre m SD har lest dkument (STW-40/7/57) sm Nrsk Sjøffisersfrbund gjennm Internatinal Federatin f Ship Masters Assciatin (IFSMA) ba m støtte fr under frhandlingene på møte i IMOs Underkmite fr Utdanning g Vakthld fr sjøflk i februar i år. Her fremkm det at IFSMA fresl at alle skip ver 500BT i døgnkntinuerlig drift skal ha tre navigatører i sikkerhets bemanningen g at mannskapet skal beskyttes mt vaktperider av lengre varighet enn 6 timer sammenhengende. Dessuten skal det ikke lenger skal være mulig å dispensere fra 10-timers regelen i hviletidsbestemmelsene g vaktpersnell skal ha minst 6 timers hvile innenfr en peride på 12 timer innen vakten tar til. Frbundet har gang på gang hevdet at det er av største viktighet at man finner de bakenfrliggende årsaker til at vakthavende navigatører faller i søvn så vel sm hvrfr de utfører feilhandlinger sm medfører grunnstøtninger. Nrsk Sjøffisersfrbund er av den frmening at grunnstøtninger i str grad skyldes fatigue g at fatigue igjen skyldes at det ikke er mulig å verhlde hviletidsbestemmelsene med den av SDs fastsatte bemanning. Det kan påstås at sjøflk ikke etterlever regelverket, men vi mener at SD har et ansvar fr å finne årsak til hvrfr slike brudd skjer. Det er gså interessant å lese i lederen at det i brrparten av hendelsene ikke er rapprtert at menneskelig svikt var årsaken. Vi har tidligere fått infrmasjn m at nettpp menneskelig svikt var årsak i ca. 80 prsent av slike hendelser. Vi hadde håpet at SD brukte sin tid på å arbeide fram løsninger på prblemet rundt det stre antall grunnstøtninger på kysten i stedet fr å angripe andres seriøse frslag til hvrdan frlis kan unngås. Sett i denne sammenheng er lederen i Navigare trist lesning. Med vennlig hilsen Bjørn Haave, avdelingsleder i Nrsk Sjøffisersfrbund Innlegget er ne frkrtet. (red) Leserinnlegget fra Bjørn Haave er likt med en skriftlig henvendelse fra Nrsk Sjøffisersfrbund tidligere i år. Denne henvendelsen er fr lengst besvart. Sjøfartsdirektratet følger i disse dager pp det alle deltagere på Gardermenmøtet i mars 2009 mente var en knstruktiv vei å gå hva gjelder de bakenfrliggende årsakene til bl.a. grunnstøtinger. I så måte følger vi det Nrsk Sjøffisersfrbund etterlyser. Fra prblem til løsning: Klassing av skip g ffshre units System- g kvalitetssertifisering (ISM/ISPS) Sertifisering av prdukter til den maritime industri Løsningsutvikling Kursing g utdanning Sjøfartsdirektratet har fulgt pp sitt pprinnelige utspill fra i fjr. Frdi Sjøfartsdirektratet ikke satt med svarene på alle spørsmålene, la vi pp til et bredt samarbeid med hele næringen, et samarbeid sm nødvendigvis tar ne tid. Hva gjelder fatigue g hviletid så har Sjøfartsdirektratet arbeidet i kulissene helt frem til august i år. Først g fremst verfr Kmmisjnen i Brussel, dernest har vi freslått at Nrge i neste IMO-møte m hviletid skal ha sm hldning at hvedregelen skal være 10 timers hvile i løpet av 24 timer. I g med at Nrsk Sjøffisersfrbund er kjent med dette frslaget, g at leserinnlegget ble besvart i april i år, vil vi legge dette bak ss g arbeide videre sm planlagt. Sigurd Gude fung. sjøfartsdirektør I Bureau Veritas er målet å være det beste alternativet fr deg! tlf: Mve Frward with Cnfidence BV_annnse175x125_HIGHRES.indd N AV I G A R E N AV I G A R E

27 Markedsførte Nrge på Nr-Shipping Sjøfartsdirektratet g Skipsregistrene stilte med felles stand på årets Nr-Shipping på Lillestrøm i juni. Målet var å markedsføre Nrge sm flaggstat. Dag Inge Aarhus g Bente Amandussen, Sjøfartsdirektratet Det var Kng Harald sm std fr den ffisielle åpningen av Nr-Shipping I fire hele dager viste mlag 1100 utstillere sine maritime prdukter g sin kunnskap til besøkende fra hele verden. Det knyttet seg ekstra str spenning til årets messe, sett i lys av finanskrisen sm gså har rammet shippingnæringen. Men både størrelsen på årets messe, g det stre utvalget i utstillere, tyder på at de fleste ser lyst på fremtiden til trss fr de pågående nedgangstidene. Nrges Rederifrbund startet Nr- Shipping med sin tradisjnelle pressemiddag. Der var gså finanskrisen tema i administrerende direktør Sturla Henriksens fredrag til presseflk fra hele verden. - Det er tøffe tider i hele verdensøknmien, gså den maritime, sa Henriksen. Men dette gir gså muligheter fr fremtidig satsing. DAGENS VINNER av Sjøfartsdirektratets ppulære quiz. Fra venstre kmmunikasjnsdirektør Eilif Fjn, den glade vinner Rlf Fiskerstrand g fungerende sjøfartsdirektør Sigurd Gude. Se flere bilder på Sjøfartsdirektratets side på Facebk. FELLES STAND. Sjøfartsdirektratet g Skipsregistrene gjrde en felles innsats fr Nrge sm flaggstat. Kvalitetsflagg Sjøfartsdirektratet var gså i år med på Nr-Shipping med stand. Sammen med Skipsregistrene var målet å prmtere Nrge sm flaggstat. Samarbeidet med Skipsregistrene startet vi i fjr i frbindelse med den internasjnale shippingmessen Psidnia i Hellas, sa kmmunikasjnsdirektør Eilif Fjn i Sjøfartsdirektratet. Nå går vi videre med dette, g skal sammen markedsføre Vil ta tilbake pallplass Statssekretær Rikke Lind fra Nærings- g handelsdepartementet besøkte Sjøfartsdirektratets g NIS stand på Nr-Shipping. Lind sm er spesielt pptatt av sjøfart, berømmet innsatsen til direktratet g skipsregistrene. Med felles innsats kan vi klare å vinne tilbake vår psisjn sm verdens tredje største sjøfartsnasjn, sa statssekretæren. Statssekretær Rikke Lind la samme dag fram rapprten m regjeringens maritime strategi. Rapprten viser til flere psitive resultater fr å styrke Nrge sm maritim nasjn g tiltakene sm har blitt iverksatt fr at de maritime bedrifter skal kmme styrket gjennm finanskrisen. Regjeringen har i løpet av de siste t år bevilget 200 milliner krner ekstra til ppfølging av Stø kurs. Nrge sm et kvalitetsflagg i den internasjnale maritime næringen. En ufrmell quiz med spørsmål m Nrge sm flaggstat trakk mange besøkende til standen. Hvedpremien hver dag var en ppblåsbar redningsvest, ne vinnerne ble strlig frnøyd med. N Y T T F R A I M O MSC 86 retningslinjer fr gassdrift Turid Stemre, senirrådgiver, Sjøfartsdirektratet På møtet i IMOs sjøsikkerhetskmité 27. mai til 5. juni ble retningslinjer fr skip sm drives med gass gdkjent. Disse vil bli utgitt sm en MSC-reslusjn. Retningslinjene gjelder kun fr skip sm drives med LNG, g de er ikke bindende med mindre medlemslandene ønsker å gjøre dem bindende. LNG-tankskip må frtsatt følge bestemmelsene i IGC-kden. Det er gså påbegynt et arbeid med å utvikle en kde fr skip sm bruker gass sm drivstff. Denne skal gså mfatte andre gasser enn LNG. Nrge har nasjnale krav fr skip sm drives med gass. Disse vil frtsatt gjelde inntil eventuelle endringer, sm følge av de internasjnalt gdkjente retningslinjene, trer i kraft. På møtet ble gså krav m at skip skal ha ECDIS g brvaktalarm m brd endelig vedtatt. Kravet gjelder nye g eksisterende skip, men ikrafttredelse g tnnasjegrenser varierer fr de ulike skipstypene (tankskip, lasteskip g passasjerskip). Ta gjerne kntakt med Sjøfartsdirektratet fr nærmere pplysninger. RegelveRk FRA SJØFARTSDIRekTORATeT! regler fr passasjer g LastEsKip mv Her finner du det gjeldende regelverket fr skipsnæringen. Denne utgaven er ajurført med lv- g frskriftsendringer pr Bk g cd-rm selges samlet fr Kr 606, disse kan gså kjøpes separat. Kun bk: Kr 506, Kun cd-rm: Kr 195, prisene er ppgitt eks. mva., prt g ekspedisjnskstnader ExcErpts frm the NrwEgiaN passenger and carg ship LEgisLatiN, Etc Dette er den engelske versettelsen av Regler fr passasjer g lasteskip mv Regelverket er ppdatert pr Bk g cd-rm selges samlet fr Kr 599, disse kan gså kjøpes separat. Kun bk: Kr 499, Kun cd-rm: Kr 195, prisene er ppgitt eks. mva., prt g ekspedisjnskstnader > > rdretelefn: N AV I G A R E N AV I G A R E

28 Hva kan vi lære? Persnulykker i fiskeflåten Hva skjedde? Et besetningsmedlem på en større hekktråler frsvant m natten mens fartøyet satte ut sine garn. Han hadde stått nær akterenden på fartøyet. Det ble satt i gang søk straks etter at det ble ppdaget at han var savnet g den ppblåste redningsvesten hans ble snart funnet. Lyset på vesten var tent, men han var ikke i redningsvesten. Liket hans ble aldri funnet. Hvrfr skjedde det? Det er usikkert hvrfr han falt ver brd, da det var ingen vitner til hendelsen. Det er imidlertid sannsynlig at han ble dratt ver hekken av garnet sm ble satt ut ver hekkrullen. Det ser ut til at han druknet frdi han ikke hadde tatt på seg redningsvesten skikkelig. Hva kan vi lære? Man må alltid frsikre seg m at man ikke kmmer fr nær garn, wire, ruller, g så videre sm er i bevegelse, særlig hvis man ikke behøver å være der fr å utføre en ppgave. Han kunne kanskje ha verlevd dersm han hadde iført seg redningsvesten riktig g festet den frsvarlig. Det er tilrådelig at alle fiskere er iført redningsvester når de setter ut garn. Redningsvester utstyrt med signalsender ville øke sjansene betraktelig fr en rask redning dersm man skulle falle verbrd. Accidents n fishing vessels What happened? A crewman n a large stern trawler disappeared at night while the vessel was paying ut its nets. He had been standing near the stern f the vessel. A search was initiated sn after it was discvered that he was missing and his inflated lifejacket was sn fund. Its light was illuminated but he was nt in the lifejacket. His bdy was never recvered. Why did it happen? It is nt certain why he fell verbard as nbdy saw the incident, hwever it is likely that he was dragged ver the stern by the nets paying ut ver the stern rller. It seems that he might have drwned because his lifejacket had nt been wrn prperly. What can we learn? Always ensure that yu d nt get t clse t mving nets, wires, rllers, etc., especially if yu d nt need t be there in rder t carry ut a task. He might have survived if his lifejacket had been prperly wrn and securely fastened. It is advisable fr all fishermen t wear lifejackets when paying ut ( shting ) nets. Beacn-equipped lifejackets will greatly imprve yur chances f being quickly rescued shuld yu fall verbard. Lessns learned Hva skjedde? Mens mannskapet pakket sammen fiskeutstyret, dreide fiskefartøyet til utenfr kysten av Danmark. En trålebjelke var lagt på dekk, g bjelkesken var lagt med den tyngste siden øverst. Den hvilte mt skansen g da fartøyet rullet i bølgene, falt den innenbrds på grunn av sin ustabile plassering. Et besetningsmedlem sm std i nærheten flyttet seg unna, men ble truffet av slepekjettingen sm plutselig spente seg, g han ble kastet ver brd. Det ble kastet en livbøye ut til ham frdi han ikke kunne svømme, men han klarte ikke å nå den g innen fartøyet hadde manøvrert seg i psisjn til å berge ham, hadde han druknet. What happened? A fishing vessel was hve-t ff the cast f Denmark while the crew were stwing the fishing gear. A trawl beam was landed n deck, with the beam she landing with the heaviest side uppermst. It was leaning against the bulwark and, as the vessel rlled, its unstable psitin caused it t fall inbard. A crewman wh was standing clse by, mved ut f its way, but was caught by the twing chain which suddenly tensined, thrwing him verbard. A lifebuy was thrwn t him but, as he culd nt swim, he culd nt reach it and by the time the vessel had maneuvred t recver him, he had drwned. Hvrfr skjedde det? Besetningsmedlemmet hadde ingen spesielle ppgaver i mrådet, men st likevel utsatt til. Det antas derfr at han ikke var ppmerksm på faren. Det hadde ikke vært gjrt nen frmell risikanalyse av fartøyets eiere, g det fantes heller ingen instruks m at besetningsmedlemmer skal pphlde seg på et sikkert sted når de ikke har spesielle ppgaver. Hadde han vært svømmedyktig g iført redningsvest, ville han kanskje ikke ha druknet. Why did it happen? The crewman was nt carrying ut any particular task in that area, yet was standing in a hazardus psitin and it seems that he must have been unaware f the danger. N frmal risk assessment had been carried ut by the vessel s wners, neither were there instructins fr crew members t remain in safe lcatins when nt actually carrying ut tasks. Had he been able t swim, and had he been wearing a lifejacket, he may nt have drwned. Hva kan vi lære? En må alltid være ppmerksm g stå i gd avstand til utstyr, wire, tau, etc. sm kan gjøre uventede bevegelser. Opphld deg på et sikkert sted dersm du ikke har spesielle ppgaver. Ha alltid på redningsvest eller annet flyteutstyr ved arbeid på dekk under fiskeperasjner. Alle sm har sitt arbeid på sjøen, bør være svømmedyktige. What can we learn? Always be aware f, and stand well clear f equipment, wires, rpes, etc., which culd mve unexpectedly. Remain in a safe area unless yu are required t carry ut a specific task. Wear a lifejacket r ther buyancy aid when wrking n deck during fishing peratins. Anyne emplyed at sea shuld be able t swim. 54 N AV I G A R E N AV I G A R E

29 Auke i talet på skipsulykker Nrwegian Maritime Directrate Adresse Smedasundet 50A Pstbks Haugesund Telefn: (+47) Telefaks: (+47) E-pst: Internett: Tal fr første halvår 2009 viser ei auke i talet på ulykker fr nrskregistrerte skip. Det er særleg kllisjn med kai sm aukar. I løpet av første halvår 2009 er det registrert 98 ulykker med nrske skip, nk sm er ein auke samanlikna med same peride i fjr. Ulykker med utanlandske skip i nrsk farvatn viser ein svak nedgang. Det er ulykkestypen kllisjn med kai sm har auka mest første halvår 2009 samanlikna med tidligare år. Antall grunnstøytingar er mlag sm fjråret. Det er bekymringsfullt at talet på ulykker framleis aukar. Særskilt urvekkande er aukinga i talet på kllisjnar med kai, spesielt innan fartøygruppa passasjerskip. Det er fr så vidt psitivt at antall grunnstøytingar ikkje aukar, men me hadde frventa ein reduksjn, seier avdelingsdirektør Bjørn Pedersen i Sjøfartsdirektratet. Sjøfartsdirektratet vil framleis ha eit sterkt fkus på førebygging av ulykker. Det arbeidast med endringar i regelverket, g infrmasjnsarbeidet retta mt næringa frtset. Frå hausten vil direktratet g intensivera kntrllen mt utsette fartøygrupper. Nautisk Frlag AS har i mer enn 100 år slgt sjøkart g maritime publikasjner til handels-, frsynings-, fiske- g lystbåtflåten. Selskapet er Nrges største frhandler av sjøkart, maritim litteratur, elektrnikk g navigasjnsutstyr. Selskapet har kntr i Osl g Singapre. Nautisk Frlag AS har vkst til å bli en av verdens største aktører innen sin bransje med kunder både i Nrge, Eurpa, Asia g USA. Hvedkntr g administrasjn er i Osl men vi har gså kntrer i Singapre g Shanghai. Vårt kntr i Singapre har nå 9 ansatte g har siden 2006 utviklet seg til å bli en av de ledende aktørene i Asia innenfr sjøkart g publikasjner. Nautisk Frlag AS hadde i 2008 en msetning på 100 milliner NOK. Selskapet har 25 ansatte g er en del av medieknsernet NHST Media Grup g er søsterselskap til bla. Dagens Næringsliv, TradeWinds, Upstream g Fiskeribladet fiskaren. - Det er samstundes viktig å understreka at det er reiars ansvar å ivareta tryggleiken fr skip g mannskap. Fleire Slepebåtar i aksjn med å slepa skipet av grunnen. Fr å ytterligere øke sitt salg mt shippingbransjen søker selskapet nå: MARITIM KONSULENT Markedsføring - Nysalg - Prteføljesalg Stillingens viktigste arbeidsppgaver vil være: Salg mt nye g eksisterende kunder, primært prfesjnelle aktører innen shipping med vekt på elektrniske kart g tilknyttede tjenester g prdukter levert av Nautisk Frlag Planlegging g gjennmføring av salgs- g markedsaktiviteter Videreutvikle eksisterende kunder Daglig kntakt g vedlikehld av dedikerte kart- g publikasjns abnnement Kvalifikasjner g ønsket prfil: Utdannelse innenfr maritime fag, frtrinnsvis sm navigatør Relevant arbeidserfaring innenfr bruk av kart g kartrelaterte tjenester Interesse g/eller erfaring fra salg innenfr shippingbransjen Meget gde kmmunikasjnsferdigheter i nrsk g engelsk, muntlig g skriftlig Gd frretningsfrståelse g strukturert arbeidsfrm Stillingen byr på utfrdrende arbeidsppgaver - innen salg g rådgiving i et stimulerende g prfesjnelt arbeidsmiljø. Gde muligheter fr faglig g persnlig utvikling i et av Nrges ledende medieknsern, samt knkurransedyktige betingelser. Fr ytterligere infrmasjn kntakt Øyvind Bakken i PU på tlf Dag Inge Aarhus, nettredaktør Sjøfartsdirektratet reiarar har framleis ein jbb å gjere i frhld til tryggingsarbeidet m brd, seier Pedersen. Regin sør Stasjn Osl Pstbks 442 Sentrum, 010 Osl Telefn: Telefaks: Stasjn Larvik Pstbks 84, 251 Larvik Telefn: Telefaks: Stasjn Kristiansand S Pstbks 24, 4661 Kristiansand S Telefn: Telefaks: Stasjn Stavanger Pstbks 668 Sentrum, 400 Stavanger Telefn: Telefaks: Stasjn Haugesund Pstbks 2222, 5509 Haugesund Telefn: Telefaks: Høgsklen er et sentralt kmpetansemiljø i reginen, g hlder til i nye, lkaler 4 km fra Ålesund sentrum. Høgsklen har ca 1900 studenter g 150 ansatte. Maritime kurs Stasjn Bergen Pstbks 110, 5804 Bergen Telefn: Telefaks: Stasjn Flrø Pstbks 58, 6901 Flrø Telefn: Telefaks: Stasjn Ålesund Kngensgt. 25, 6002 Ålesund Telefn: Telefaks: Stasjn Kristiansund N Pstbks 767, 6501 Kristiansund N Telefn: Telefaks: Høgsklen i Ålesund tilbyr et bredt spekter av maritime kurs. Vi stiller med slid faglig kmpetanse g mderne maritime simulatrer. Nen aktuelle mråder er: DP - Basis g avansert kurs Hurtigbåt - grunn- g retreningskurs ECDIS / Elektrniske kartsystemer inkl AIS CRM / BRM Lastehåndtering IMDG Diverse kurs fr ffshrefartøy Kntakt ss fr mer infrmasjn/påmelding: telefn: eller e-pst: I n t e r n e t t : m a r i t i m. h i a l s. n Regin nrd Stasjn Trndheim Pstbks 410, 7417 Trndheim Telefn: Telefaks: Stasjn Rørvik Pstbks 229, 7901 Rørvik Telefn: Telefaks: Stasjn Sandnessjøen Pstbks 21, 8801 Sandnessjøen Telefn: Telefaks: Stasjn Bdø Pstbks 25, 8001 Bdø Telefn: Telefaks: Narvik Fagernesveien 2, 8514 Narvik Telefn: Telefaks: Stasjn Svlvær Pstbks 54, 801 Svlvær Telefn: Telefaks: Stasjn Harstad Pstbks 264, 948 Harstad Telefn: Telefaks: Stasjn Trmsø Pstbks 6258, 9292 Trmsø Telefn: Telefaks: Stasjn Hammerfest Pstbks 180, 9615 Hammerfest Telefn: Telefaks: Båtsfjrd Pstbks 124, 9991 Båtsfjrd Telefn: Telefaks: Beredskapstelefn Ringer man Sjøfartsdirektratet, , utenm etatens åpningstider blir man satt ver til beredskapstelefnen. Beredskapstelefnen blir besvart av en vaktleder g er frbehldt rapprtering av ulykker g hendelser sm invlverer nrskregistrerte fartøy g utenlandske fartøy i nrske farvann. Fr ikke å blkkere beredskaps telefnen presiseres det at alle andre henvend elser til Sjøfartsdirektratet skal skje i admini strasjnens kntrtid. Denne er sm følger: Fra til 15.05: 0800 til 1545 Fra til 15.09: 0800 til Emergency telephne When calling the Maritime Directrate, tel.n , utside f ffice hurs, yu will be transferred t the emergency telephne. The emergency telephne is answered by a watch leader and is reserved fr the reprting f accidents and incidents invlving ships registered in Nrway and freign ships in Nrwegian waters. In rder nt t blck the emergency telephne it is emphasized that all ther cmmunicatin with the Maritime Directrate must take place during the administratin s ffice hurs. These are as fllws: Frm 15th f September t 15th f May: 0800 hrs. t 1545 hrs. (l/t) Frm 15th f May t 15th f September: 0800 hrs. t 1500 hrs. (l/t) 56 N AV I G A R E N AV I G A R E

30 Har du ditt på det tørre? Ta et kurs på Sikkerhetssenteret g få dine nødvendige sertifikater! Sikkerhetssenteret Rørvik (SSR) ble etablert i 1994, g har utviklet seg til å bli et senter med høy faglig kmpetanse innen utdanning av sjøflk. Vi har i dag gdkjenning på alle kurs sm mhandler STCW 95 knvensjnen g vi er ISO 9001-gdkjent av Bureau Veritas. Vi har lagt ned mye arbeid i hvrdan vi kan tilrettelegge kursingen til beste fr rederiene. Dette har medført at vi har en del pakkeløsninger sm kan være av interesse. Vi utvikler nye kurs etter hvert sm behvene dukker pp, g vi tilrettelegger gjerne kurs g pplæring sm rederiene kan ha spesielle behv fr. Vi hlder kurs der det passer best fr rederiene. Vi ser fram til å bli bedre kjent med ditt fartøy eller deres rederi. Nyheter fra Sikkerhetssenteret Rørvik: Har du tatt utdannelse, men ikke løst ut sertifikat? Har du bestått eksamen på VKII/VKIII-nivå, Teknisk fagskle Maritime fag (D4, D eller D1) eller bestått nautikk ved høgskle g ikke løst ut sertifikat etter endt utdanning, har du nå muligheten til å få aktivisert ditt navigasjnssertifikat ved å kmme til ss på kurs. Kursets varighet: 188 timer Kursinnhld: Navigasjn. Undervisning i lasting g lssing. Styringssystem, ISM g revisjn. Human factr, ledelse g krisehåndtering. ISPS Oppstart: 5. ktber 2009 Rederier g privatpersner (Matrs/mtrmannkurs) Har dere lange lister med yrkesaktive, vksne ansvarlige mennesker sm har erfaring fra byggebransjen, verkstedsindustrien sv., sm dere ikke kan mønstre grunnet mangel på fartstid? Da bør dere ta kntakt med SSR, fr i høst vil vi starte pp et nytt kurs fr denne gruppen. På denne måten prøver vi å imøtekmme det stre behvet sm er tilstede i enkelte deler av næringen. Kursets varighet: måneder Kursinnhld: Ta kntakt med SSR Oppstart: 1. september 2009 Er du navigatør med Kystskippersertifikat klasse B eller Fiskeskipper klasse S? Da vil vi infrmere m at vi har startet arbeidet med å få gdkjent et ppgraderingskurs fr denne gruppen. Er det nen sm er interessert, hører vi gjerne fra dere. Kursets varighet: Under planlegging Kursinnhld : Ta kntakt med SSR Kursstart: Ta kntakt med SSR S E T E N K H A N D L E! O B S E R VA C O N S I D E R A A G E! Kurs 2009: Sikkerhetssenteret SIKKERHETSSENTERET RØRVIK Tel: Mbil: E-pst: Nett: ssr.ntfk.n RETRENING fr navigatører g maskinister sm ikke har ppretthldt sin yrkeskmpetanse de siste 5 år. Repetisjn av sikkerhetskurs i frkant av kursene. Spesialtilpasset kurs fr FPSO-persnell. Tidspunkt: Avtales direkte med SSR ASSESSORKURS fr hurtigbåt Tidspunkt: Avtales direkte med SSR RETRENING fr hurtigbåt Tidspunkt: Uke 8, 42 g 44 HURTIGBÅTKURS Tidspunkt: Uke 6 g uke 50 IMO 60 IMO 80 IMO 68 Medisinsk behandling Rednings-farkster Hurtiggående mb-båt Crwd & Crisis GOC ROC ASH (HMS - kurs), H-båt kurs. Tidspunkt: Se fullstendig kursversikt på våre nettsider: ssr.ntfk.n SIKKERHETSSENTERET Sikkerhetssenteret RØRVIK Adresse: YNVS 7900 Rørvik Nrway

Søknadsguide for studier ved

Søknadsguide for studier ved Søknadsguide fr studier ved Klikk på aktuelt nivå: - Bachelr Søknad til Berkeley Cllege (Bachelr) Du sm skal søke på Berkeley gjør det på nett. Det er kster $50 å søke på Berkeley, g tillegg skal du betale

Detaljer

Engelsk gruppe 2 høsten 2015

Engelsk gruppe 2 høsten 2015 Engelsk gruppe 2 høsten 2015 I løpet av høsten har vi jobbet med disse tingene på engelsk: Tall - numbers Norsk - Norwegian Engelsk - English Mitt språk -My language 1 en one 2 to two 3 tre three 4 fire

Detaljer

Rapport fra kompetansenettverket Opplæring av ungdom med kort botid

Rapport fra kompetansenettverket Opplæring av ungdom med kort botid Østfld 23.06.14 Rapprt fra kmpetansenettverket Opplæring av ungdm med krt btid -et kmpetanseprsjekt rettet mt ungdmsskler, videregående skler g vksenpplæring 1. Bakgrunn g rganisering Prsjektfrberedelsene

Detaljer

Jeg vil bare danse Tekst / Mel.: Tor- Jørgen Ellingsen

Jeg vil bare danse Tekst / Mel.: Tor- Jørgen Ellingsen 1. vers Når jeg hører musikk, Kan jeg ikke sitte stille Når jeg hører det groover, B yner beina å gå Jeg får ikke ro, Selv om jeg gjerne ville Jeg vil bare danse, Det er noe jeg må Jeg vil bare danse Tekst

Detaljer

Presentasjon av Kristne Friskolers Forbund (KFF)

Presentasjon av Kristne Friskolers Forbund (KFF) Presentasjn av Kristne Frisklers Frbund (KFF) Sklelederknferansen 2015 Jan Erik Sundby generalsekretær Krt m Kristne Frisklers Frbund KFF jbber med de kristne sklealternativene Krav til medlemskap gitt

Detaljer

Innføring i NOKUTs godkjenningsordninger. Tina Rønning Lund, NOKUT

Innføring i NOKUTs godkjenningsordninger. Tina Rønning Lund, NOKUT Innføring i NOKUTs gdkjenningsrdninger Tina Rønning Lund, NOKUT NOKUT sm nasjnalt kmpetansesenter fr utenlandsk utdanning 1. Gdkjennings- g vurderingstjenester - Gdkjenningsrdninger etter søknad fra enkeltpersner

Detaljer

Beregnet til Halden kommune. Dokument type Notat. Dato Juni 2012 HALDEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE PERSONER MED REDUSERT FUNKSJONSEVNE

Beregnet til Halden kommune. Dokument type Notat. Dato Juni 2012 HALDEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE PERSONER MED REDUSERT FUNKSJONSEVNE Beregnet til Halden kmmune Dkument type Ntat Dat Juni 01 HALDEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE PERSONER MED REDUSERT FUNKSJONSEVNE HALDEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE PERSONER MED REDUSERT FUNKSJONSEVNE Rambøll

Detaljer

Ingrid A. Medby 1. Finnes det en egen arktisk identitet?

Ingrid A. Medby 1. Finnes det en egen arktisk identitet? 1. Finnes det en egen arktisk identitet? (navn etc.) Dette var et spørsmål jeg selv ble interessert i fr flere år siden sm student nesten så langt unna Arktis man kmme, nemlig i Australia, da jeg gang

Detaljer

Høringsuttalelse NOU 2015:2 Å høre til

Høringsuttalelse NOU 2015:2 Å høre til Høringsuttalelse NOU 2015:2 Å høre til Barnembudets høringsgruppe på til sammen 10 elever i alderen 10-16 år har sammen laget denne høringsuttalelsen. Elevene kmmer fra kmmuner ver hele landet, g har erfaring

Detaljer

The regulation requires that everyone at NTNU shall have fire drills and fire prevention courses.

The regulation requires that everyone at NTNU shall have fire drills and fire prevention courses. 1 The law The regulation requires that everyone at NTNU shall have fire drills and fire prevention courses. 2. 3 Make your self familiar with: Evacuation routes Manual fire alarms Location of fire extinguishers

Detaljer

InterregBSRProgramme: «TransBalticExtension»(2013 14) ACEGreen Whatnext? PerStrømhaug

InterregBSRProgramme: «TransBalticExtension»(2013 14) ACEGreen Whatnext? PerStrømhaug InterregBSRPrgramme: «TransBalticExtensin»(2013 14) ACEGreen Whatnext? PerStrømhaug Hamar,13.april2015 Transprtgreeningplicyactinsin the public-private envirnment TransBalticExtensin partners 1. LahtiReginDevelpmentLADECLtd(FI)

Detaljer

Årsmelding Tysvær Frivilligsentral 2011

Årsmelding Tysvær Frivilligsentral 2011 Årsmelding Tysvær Frivilligsentral 2011 Stiftelsen Kirkens Bymisjn, bymisjnstiltak på Haugalandet. VISJON: Ut fra et hus med mange rm g med en frdig hage utenfr, er vår ide g verrdnede hensikt at Tysvær

Detaljer

NAVIGARE. New IMO convention on shipbreaking. ISM - godt sjømannskap på papir. Bjarne i Odda legger inn årene. Nordsjøcup 2009

NAVIGARE. New IMO convention on shipbreaking. ISM - godt sjømannskap på papir. Bjarne i Odda legger inn årene. Nordsjøcup 2009 NAVIGARE Sjøfartsdirektratet The Nrwegian Maritime Directrate 2-2009 New IMO cnventin n shipbreaking Side 6 14 ISM - gdt sjømannskap på papir Side 24 28 Bjarne i Odda legger inn årene Side 40 41 Nrdsjøcup

Detaljer

Come to praise. We have come to praise your name and give thanks for all things you ve done We lift our voices up to you You are worthy of our song

Come to praise. We have come to praise your name and give thanks for all things you ve done We lift our voices up to you You are worthy of our song Come to praise We have come to praise your name and give thanks for all things you ve done We lift our voices up to you You are worthy of our song We ve come to sing and give you praise We worship you

Detaljer

behovetfor 2015-2017 vil være på 430 per år. Vedlegg

behovetfor 2015-2017 vil være på 430 per år. Vedlegg Vedlegg Nærmere m bakgrunnen fr anmdningen Staten ved IMDi anmdet i fjr kmmunene m å bsette 10707flyktninger i 2014. Alle landets kmmuner er bedt m å bsette flyktninger. Kmmunene har hittil vedtatt å bsette

Detaljer

Strålevern Hefte 27. Kommunikasjonsstrategi for Kriseutvalget ved atomulykker

Strålevern Hefte 27. Kommunikasjonsstrategi for Kriseutvalget ved atomulykker Strålevern Hefte 27 Kmmunikasjnsstrategi fr Kriseutvalget ved atmulykker Referanse: Kmmunikasjnsstrategi fr Kriseutvalget ved atmulykker. StrålevernHefte 2003:27. Østerås: Statens strålevern, 2003. Emnerd:

Detaljer

Skal de store aktørene få dominere? Tele og IT kommunikasjonsbransjen er i en kontinuerlig og stadig raskere utvikling og omstilling

Skal de store aktørene få dominere? Tele og IT kommunikasjonsbransjen er i en kontinuerlig og stadig raskere utvikling og omstilling Skal de stre aktørene få dminere? Tele g IT kmmunikasjnsbransjen er i en kntinuerlig g stadig raskere utvikling g mstilling Jørn Hdne COO & CTO AS Trndheim 8 januar 2015 Mulighet eller trussel! Skal de

Detaljer

Norsk (English below): Guide til anbefalt måte å printe gjennom plotter (Akropolis)

Norsk (English below): Guide til anbefalt måte å printe gjennom plotter (Akropolis) Norsk (English below): Guide til anbefalt måte å printe gjennom plotter (Akropolis) 1. Gå til print i dokumentet deres (Det anbefales å bruke InDesign til forberedning for print) 2. Velg deretter print

Detaljer

NAVIGARE. Dramatisk vinnerbilde. Trivsel på topp på M/S Sjøkurs. Olav Akselsen ny sjøfartsdirektør. Fotokonkurransen for sjøfolk

NAVIGARE. Dramatisk vinnerbilde. Trivsel på topp på M/S Sjøkurs. Olav Akselsen ny sjøfartsdirektør. Fotokonkurransen for sjøfolk NAVIGARE Sjøfartsdirektratet The Nrwegian Maritime Directrate 1-2010 Dramatisk vinnerbilde Ftknkurransen fr sjøflk Side 42 45 Olav Akselsen ny sjøfartsdirektør Side 6 11 Nedslående ulykkesstatistikk Side

Detaljer

Innledning. Oppvekstsenteret arbeider etter de 5 verdiene: Trygghet Trivsel Mestring Læring Respekt

Innledning. Oppvekstsenteret arbeider etter de 5 verdiene: Trygghet Trivsel Mestring Læring Respekt Olderskg Side 1 28.11.2011 Innledning 01.01.07. ble Olderskg skle/sfo g Olderskg barnehage til: Olderskg ppvekstsenter. Dette har ført til en mer helhetlig pplæring av barna fra de starter i barnehagen

Detaljer

Regler under svømmetrening! ENGLISH BELOW

Regler under svømmetrening! ENGLISH BELOW Regler under svømmetrening! ENGLISH BELOW Siden vi i det siste har vært ganske mange på treningene, har det vært litt kaos, og vanskelig å få trent bra. Derfor vil jeg her forklare noen regler som dere

Detaljer

Språkleker og bokstavinnlæring

Språkleker og bokstavinnlæring FORSLAG OG IDEER TIL Språkleker og bokstavinnlæring POCOS hjelper barnet med språkutvikling og begrepsforståelse og er også nyttig til trening av øye-hånd-koordinasjon, fokus og konsentrasjon. POCOS fremmer

Detaljer

Telefoner er gått til kommunens sentralbord. Her har innringer fått svar på sine spørsmål.

Telefoner er gått til kommunens sentralbord. Her har innringer fått svar på sine spørsmål. NOTAT Til: Fra: Tema: Frmannskapet Dat: 01.11.2011 Kmmunaldirektør Anne Behrens Spørsmål fra Jn Gunnes: Finnes det nen planer fr å bedre servicenivået ut til flket? Frbrukerrådets serviceundersøkelse 2011

Detaljer

BIBSYS Brukermøte 2011 Live Rasmussen og Andreas Christensen. Alt på et brett? -om pensum på ipad og lesebrett

BIBSYS Brukermøte 2011 Live Rasmussen og Andreas Christensen. Alt på et brett? -om pensum på ipad og lesebrett BIBSYS Brukermøte 2011 Live Rasmussen og Andreas Christensen Alt på et brett? -om pensum på ipad og lesebrett Prosjektet epensum på lesebrett Vi ønsker å: Studere bruk av digitalt pensum i studiesituasjonen.

Detaljer

Vekeplan 4. Trinn. Måndag Tysdag Onsdag Torsdag Fredag AB CD AB CD AB CD AB CD AB CD. Norsk Matte Symjing Ute Norsk Matte M&H Norsk

Vekeplan 4. Trinn. Måndag Tysdag Onsdag Torsdag Fredag AB CD AB CD AB CD AB CD AB CD. Norsk Matte Symjing Ute Norsk Matte M&H Norsk Vekeplan 4. Trinn Veke 39 40 Namn: Måndag Tysdag Onsdag Torsdag Fredag AB CD AB CD AB CD AB CD AB CD Norsk Engelsk M& Mitt val Engelsk Matte Norsk Matte felles Engelsk M& Mitt val Engelsk Norsk M& Matte

Detaljer

STATUSRAPPORT Familieprosjekt i 2006

STATUSRAPPORT Familieprosjekt i 2006 STATUSRAPPORT Familieprsjekt i 2006 Tittel på tiltak/prsjekt: Familieprsjektet 2006 ved Helgelandssykehuset M i Rana. Prsjektleder: Tve Lill Røreng Falstad Frist: 1. mars 2007. Rapprten sendes per pst

Detaljer

Håndtering av tragedien på Utøya og i Oslo den 22. juli 2011 ved skolestart

Håndtering av tragedien på Utøya og i Oslo den 22. juli 2011 ved skolestart Kunnskapsministeren Kmmuner g fylkeskmmuner Grunnskler g videregående skler Deres ref Vår ref Dat 201103688 02.08.11 Håndtering av tragedien på Utøya g i Osl den 22. juli 2011 ved sklestart Vi skal gjenreise

Detaljer

Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi

Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi Øivind Ekeberg 5.september 2008 Akuttmedisinsk avdeling, Ullevål universitetssykehus Avdeling for atferdsfag, Universitetet

Detaljer

Hvorfor skal vi lære grammatikk?

Hvorfor skal vi lære grammatikk? 120 www.gyldendal.no/steps Grammar Hvorfor skal vi lære grammatikk? Grammatikk forteller oss hvordan vi setter sammen ord. Den forteller for eksempel at man kan si Jeg liker denne hesten, men at jeg like

Detaljer

FLYKTNINGEKRISEN I EUROPA - Hva skal vi si til barna? Av psykologene Atle Dyregrov, Magne Raundalen og Unni Heltne Senter for Krisepsykologi

FLYKTNINGEKRISEN I EUROPA - Hva skal vi si til barna? Av psykologene Atle Dyregrov, Magne Raundalen og Unni Heltne Senter for Krisepsykologi FLYKTNINGEKRISEN I EUROPA - Hva skal vi si til barna? Av psyklgene Atle Dyregrv, Magne Raundalen g Unni Heltne Senter fr Krisepsyklgi Frfatterne har arbeidet pp mt en rekke krigssituasjner i ulike deler

Detaljer

ENGASJERE GENERASJON Y

ENGASJERE GENERASJON Y ENGASJERE GENERASJON Y Hva er likt, g hvrdan skiller de seg fra andre generasjner? Dale Carnegie Training White Paper The New Bm. Generasjn Y. Milenniumsgenerasjnen. Kjært barn har mange navn. Generasjnen

Detaljer

Gjerpen vår menighet!

Gjerpen vår menighet! Gjerpen vår menighet! På trygg grunn, med åpne dører g mye varme Visjnsdkument 2014 Menighetsprfil (kt. 2013) Pririterte tiltak Sammen m gudstjenestefeiring Gudstjenesten sm viktigste fellesarena i møte

Detaljer

Arbeidsrutiner for klassekontakter Vedtatt i FAU-møte den...

Arbeidsrutiner for klassekontakter Vedtatt i FAU-møte den... Arbeidsrutiner fr klassekntakter Vedtatt i FAU-møte den... FORMELT: Klassekntaktene skal være bindeleddet mellm FAU (Freldrerådets arbeidsutvalg) g alle freldrene (Freldrerådet). Se vedtektene fr Freldrerådet

Detaljer

Stipend fra Jubileumsfondet skoleåret 2002-2003

Stipend fra Jubileumsfondet skoleåret 2002-2003 Til skolen Rundskriv S 09-2002 Oslo, 15. februar 2002 Stipend fra Jubileumsfondet skoleåret 2002-2003 For nærmere omtale av H.M. Kong Olav V s Jubileumsfond viser vi til NKF-handboka kap. 12.3.4. Fondet

Detaljer

MØTE I INTERNASJONALT FAGPOLITISK UTVALG FREDAG 13.05.16

MØTE I INTERNASJONALT FAGPOLITISK UTVALG FREDAG 13.05.16 REFERAT 1 MØTE I INTERNASJONALT FAGPOLITISK UTVALG FREDAG 13.05.16 Dat / sted: Til stede: Fredag 13. mai 2016, Akershus fylkeskmmune fylkestingssalen Lars Salvesen (Akershus), Hanne Lisa Matt g Sandra

Detaljer

«Oppfølging av ungdom mulighetsrommet» v/ Geir Vikan, Byåsen videregående skole

«Oppfølging av ungdom mulighetsrommet» v/ Geir Vikan, Byåsen videregående skole «Oppfølging av ungdm mulighetsrmmet» v/ Geir Vikan, Byåsen videregående skle Gjennm tidligere samarbeid med Sør-Trøndelag fylkeskmmune har jeg hørt at Byåsen vgs arbeider tett g gdt med tilrettelegging

Detaljer

Sportslig satsning 2015:

Sportslig satsning 2015: Sprtslig satsning 2015: Fr å tilrettelegge best mulig tilbud fr alle, vil BMIL tilby t treningstilbud fr alle spillere i barne-, ungdms- g vksenftballen. Tilbudene skal inkludere alle spillerne g samtidig

Detaljer

Assessing second language skills - a challenge for teachers Case studies from three Norwegian primary schools

Assessing second language skills - a challenge for teachers Case studies from three Norwegian primary schools Assessing second language skills - a challenge for teachers Case studies from three Norwegian primary schools The Visions Conference 2011 UiO 18 20 May 2011 Kirsten Palm Oslo University College Else Ryen

Detaljer

Grunnleggende saksbehandling, del 2: utdanninger tatt utenfor Europa. Erik Audensen, rådgiver, Avdeling for utenlandsk utdanning, NOKUT

Grunnleggende saksbehandling, del 2: utdanninger tatt utenfor Europa. Erik Audensen, rådgiver, Avdeling for utenlandsk utdanning, NOKUT Grunnleggende saksbehandling, del 2: utdanninger tatt utenfr Eurpa Erik Audensen, rådgiver, Avdeling fr utenlandsk utdanning, NOKUT Agenda Før lunsj: Nrske gdkjenningsrdninger NOKUTs generelle gdkjenning

Detaljer

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2 PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT 2008-2011 - STJØRDAL KOMMUNE - 2008 Innhldsfrtegnelse 1 Bakgrunn g frmål med frvaltningsrevisjn... 2 2 Om planlegging av frvaltningsrevisjn... 2

Detaljer

Slørdebatten, fordommer og fremmedfrykt.

Slørdebatten, fordommer og fremmedfrykt. Prsjekt: Afghanistan Samfunnsfag (del 1) Slørdebatten, frdmmer g fremmedfrykt. Hensikten med dette undervisningspplegget er at du skal lære å kjenne igjen frskjellige varianter av muslimske slør få innsikt

Detaljer

Norges Svømmeforbund. Informasjon om diverse saker & ting

Norges Svømmeforbund. Informasjon om diverse saker & ting Nrges Svømmefrbund Infrmasjn m diverse saker & ting Idrettslederutdanning Endelig en utdanning fr ledere i idrett Samarbeid mellm 29 særfrbund g NIH NSF har 3 veiledere under utdanning Tilbud m utdanning

Detaljer

1 Oppsummering og konklusjoner

1 Oppsummering og konklusjoner Rapprt fra Brukerundersøkelse 2009-03-27 Back App 1 Oppsummering g knklusjner Siden våren 2006 har Back App vært markedsført sm et treningsapparat sm trener musklene sm støtter ryggsøylen mens du sitter.

Detaljer

NOKUTs erfaringer med falske dokumenter. Linda Jamtvedt Børresen, juridisk rådgiver NOKUT

NOKUTs erfaringer med falske dokumenter. Linda Jamtvedt Børresen, juridisk rådgiver NOKUT NOKUTs erfaringer med falske dkumenter Linda Jamtvedt Børresen, juridisk rådgiver NOKUT Agenda Hjemmelsgrunnlag Universitets- g høysklelven med tilhørende frskrift Straffelven Definisjner Falsk frklaring

Detaljer

DELMÅL 1: ØKE OPPSLUTNINGEN OM ALKOVETT OG ALKOHOLFRIE SONER GJENNOM HOLDNINGSSKAPENDE ARBEID... 3

DELMÅL 1: ØKE OPPSLUTNINGEN OM ALKOVETT OG ALKOHOLFRIE SONER GJENNOM HOLDNINGSSKAPENDE ARBEID... 3 HANDLINGSPLAN 2015 INNHOLD HOVEDMÅL... 2 DELMÅL 1: ØKE OPPSLUTNINGEN OM ALKOVETT OG ALKOHOLFRIE SONER GJENNOM HOLDNINGSSKAPENDE ARBEID... 3 Alkvett... 3 Arbeidsliv:... 4 Båt- g badeliv:... 5 Graviditet:...

Detaljer

Tiden som aspirant i 1. Kolbotn

Tiden som aspirant i 1. Kolbotn Intrprgram trppen Side 1 Tiden sm aspirant i 1. Klbtn Det første halvåret i trppen er du aspirant. Ved endt aspiranttid avlegger du speiderløftet g blir tatt pp sm speider i trppen i en høytidelig seremni.

Detaljer

BEST in Akureyri, Island Hildigunnur Svavarsdóttir Director, Akureyri Hospital. BEST network meeting Bergen * Norway * 10.

BEST in Akureyri, Island Hildigunnur Svavarsdóttir Director, Akureyri Hospital. BEST network meeting Bergen * Norway * 10. BEST in Akureyri, Island Hildigunnur Svavarsdóttir Director, Akureyri Hospital BEST network meeting Bergen * Norway * 10. November 2014 Topics to be covered Our BEST activities in the last 2 years Results

Detaljer

Young Cittaslow- prosjektet. Et ungdomsutvekslingssamarbeid mellom Levanger og Orvieto 2012-2013

Young Cittaslow- prosjektet. Et ungdomsutvekslingssamarbeid mellom Levanger og Orvieto 2012-2013 Yung Cittaslw- prsjektet Et ungdmsutvekslingssamarbeid mellm Levanger g Orviet 2012-2013 Yung Cittaslw (I) Ungdmsutveksling i Orviet juni 2012 24 ungdmmer fra Levanger and 24 ungdmmer fra Orviet 7 dager

Detaljer

JOBBSJANSEN. Erfaringer med gode kvalifiseringsløp

JOBBSJANSEN. Erfaringer med gode kvalifiseringsløp JOBBSJANSEN Erfaringer med gde kvalifiseringsløp Innhld Sammendrag Executive summary Innledning 1 Jbbsjansen - bakgrunn g status 2 Arbeidsretting av kvalifisering Samarbeid med arbeidsgivere 3 Samarbeid

Detaljer

Universitetet i Oslo Institutt for statsvitenskap

Universitetet i Oslo Institutt for statsvitenskap Universitetet i Osl Institutt fr statsvitenskap Referat fra prgramrådsmøtet fr Offentlig administrasjn g ledelse - 3. juni 2015 Til stede: Jan Erling Klausen, Karine Nybrg, Haldr Byrkjeflt, Malin Haglund,

Detaljer

Innkalling til møte 1. juni 2011 - Forberedelse og prosess ved etablering av ny Database for statistikk om fagskoleutdanning

Innkalling til møte 1. juni 2011 - Forberedelse og prosess ved etablering av ny Database for statistikk om fagskoleutdanning Alle fagskletilbydere v/styrene Deres ref Vår ref Dat 201006242-/AKN 05.05.2011 Innkalling til møte 1. juni 2011 - Frberedelse g prsess ved etablering av ny Database fr statistikk m fagskleutdanning Vi

Detaljer

Retningslinjer for Norsk medisinstudentforenings grafiske profil

Retningslinjer for Norsk medisinstudentforenings grafiske profil Retningslinjer fr Nrsk medisinstudentfrenings grafiske prfil Vedtatt: 24.05.2015 av Nasjnalt styre, Nrsk medisinstudentfrening Skal revideres innen: 24.05.2017 Bindende fr: Freningen sm helhet Innhld -

Detaljer

Stikkord fra cafedialogen i Glåmdalen 20.04.16 med alle formannskapsmedlemmer.

Stikkord fra cafedialogen i Glåmdalen 20.04.16 med alle formannskapsmedlemmer. 1 Stikkrd fra cafedialgen i Glåmdalen 20.04.16 med alle frmannskapsmedlemmer. Arbeidet var rganisert med 7 cafebrd g der deltagerne deltk 15 minutter pr spørsmål. Frmannskapsmedlemmer fra alle kmmunene

Detaljer

Så har vi fått et nytt medlem i klubben. Hvordan skal vi beholde medlemmet?

Så har vi fått et nytt medlem i klubben. Hvordan skal vi beholde medlemmet? Så har vi fått et nytt medlem i klubben Og erfaring viser: Mange slutter før de har vært 3 år De sm blir 3 til 5 år, - blir lenge. Hvrdan skal vi behlde medlemmet? Fadderskapet i Rtary Nen tanker m fadderskapet

Detaljer

SLUTTRAPPORT «HVORDAN FÅ UNGE TIL Å ØNSKE SEG EN KARRIERE I VAREHANDEL?»

SLUTTRAPPORT «HVORDAN FÅ UNGE TIL Å ØNSKE SEG EN KARRIERE I VAREHANDEL?» SLUTTRAPPORT «HVORDAN FÅ UNGE TIL Å ØNSKE SEG EN KARRIERE I VAREHANDEL?» Laget av: Inger Karin Engdal Rådgiver Oktber 2014 1 Bakgrunn: Varehandelen er Nrges største private arbeidsplass g karrieremulighetene

Detaljer

Til medlemmer og varamedlemmer FAU Lundehaugen. Klasse Navn Medl/ vara

Til medlemmer og varamedlemmer FAU Lundehaugen. Klasse Navn Medl/ vara REFERAT FAU-MØTE Til medlemmer g varamedlemmer FAU Lundehaugen Dat: Tirsdag 08.09.2015 Tid: Kl. 19:00 19:50 Sted: Lundehaugen Ungdmsskle, persnalrm Fremmøte: Tilstede (X) Klasse Navn Medl/ vara X 8A Ksm,

Detaljer

UNIVERSITETET l OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

UNIVERSITETET l OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet UNIVERSITETET l OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i IN 105 - Grunnkurs i prgrammering Eksamensdag: Onsdag 7. juni 1995 Tid fr eksamen: 9.00-15.00 Oppgavesettet er på 6 sider. Vedlegg:

Detaljer

Håndbok i autorisasjon og autorisasjonssamtale

Håndbok i autorisasjon og autorisasjonssamtale Nasjnal sikkerhetsmyndighet Håndbk i autrisasjn g autrisasjnssamtale Utgitt av Nasjnal sikkerhetsmyndighet Autrisasjn av persner sm skal ha tilgang til sikkerhetsgradert infrmasjn er et av de viktigste

Detaljer

klassisk angoragenser classic angora sweater

klassisk angoragenser classic angora sweater klassisk angoragenser classic angora sweater www.pickles.no / shop.pickles.no NORSK Størrelser XS (S) M (L) XL (XXL) Garn Pickles Angora 150 (175) 200 (225) 250 (275) g Pinner 80 og 40 cm rundpinne og

Detaljer

STORM&KULING VARSEL FOR NOVEMBER & DESEMBER PIRATENE

STORM&KULING VARSEL FOR NOVEMBER & DESEMBER PIRATENE Rudshøgda Kanvas-naturbarnehage Strm&Kuling STORM&KULING VARSEL FOR NOVEMBER & DESEMBER PIRATENE FOKUS FOR NOVEMBER: VÆRET Samtale m g ppleve ulike værtyper Samtale m ulike værfenmener Riktig påkledning

Detaljer

Invitasjon til dialogkonferanse. Tema: Ny rammeavtale på kundeinformasjonselementer til bruk i Jernbaneverkets infrastruktur.

Invitasjon til dialogkonferanse. Tema: Ny rammeavtale på kundeinformasjonselementer til bruk i Jernbaneverkets infrastruktur. Invitasjn til dialgknferanse Tema: Ny rammeavtale på kundeinfrmasjnselementer til bruk i Jernbaneverkets infrastruktur. Innledning Omfanget g kmpleksiteten i ffentlig transprt er knstant økende stadig

Detaljer

Ramsøy barnehage - Vi ror i samme båt, mot nye horisonter

Ramsøy barnehage - Vi ror i samme båt, mot nye horisonter Ramsøy barnehage - Vi rr i samme båt, mt nye hrisnter Ramsøy barnehage er en kmmunal barnehage, vi jbber etter Askøy kmmune sine felles verdier. Disse verdiene er RAUS- INTERESSERT - MODIG - KOMPETENT.

Detaljer

Newtons fargeskive. Regnbuens farger blir til hvitt. Sett skiva i rask rotasjon ved hjelp av sveiva.

Newtons fargeskive. Regnbuens farger blir til hvitt. Sett skiva i rask rotasjon ved hjelp av sveiva. Newtons fargeskive Regnbuens farger blir til hvitt. Sett skiva i rask rotasjon ved hjelp av sveiva. Se hva som skjer med fargene. Hvitt lys består av en blanding av alle farger. Når fargeskiva roterer

Detaljer

GYRO MED SYKKELHJUL. Forsøk å tippe og vri på hjulet. Hva kjenner du? Hvorfor oppfører hjulet seg slik, og hva er egentlig en gyro?

GYRO MED SYKKELHJUL. Forsøk å tippe og vri på hjulet. Hva kjenner du? Hvorfor oppfører hjulet seg slik, og hva er egentlig en gyro? GYRO MED SYKKELHJUL Hold i håndtaket på hjulet. Sett fart på hjulet og hold det opp. Det er lettest om du sjølv holder i håndtakene og får en venn til å snurre hjulet rundt. Forsøk å tippe og vri på hjulet.

Detaljer

Søker du ikke om nytt frikort/skattekort, vil du bli trukket 15 prosent av utbetalingen av pensjon eller uføreytelse fra og med januar 2016.

Søker du ikke om nytt frikort/skattekort, vil du bli trukket 15 prosent av utbetalingen av pensjon eller uføreytelse fra og med januar 2016. Skatteetaten Saksbehandler Deres dato Vår dato 26.10.2016 Telefon Deres Vår referanse For information in English see page 3 Skattekort for 2016 Du fikk helt eller delvis skattefritak ved likningen for

Detaljer

Høring Forslag om lovforbud mot prispåslag ved videresalg av billetter til kulturog idrettsarrangement

Høring Forslag om lovforbud mot prispåslag ved videresalg av billetter til kulturog idrettsarrangement Kultur- g Kirkedepartementet Pstbks 8030 Dep 0030 Osl Deres ref: 2006/03965 AØ/JS ETR Osl, 11.10.06 Høring Frslag m lvfrbud mt prispåslag ved videresalg av billetter til kulturg idrettsarrangement Innleding

Detaljer

Velkommen! Unikt samarbeid mellom Mølla kompetansesenter og IKEA Slependen viser til gode resultater!

Velkommen! Unikt samarbeid mellom Mølla kompetansesenter og IKEA Slependen viser til gode resultater! Velkmmen! Unikt samarbeid mellm Mølla kmpetansesenter g IKEA Slependen viser til gde resultater! Lise Markant Kølbel nvember Fakta Etablert samarbeid siden slutten av 1990-tallet Et av verdens største

Detaljer

Rekrutteringsplan Gresvik IF

Rekrutteringsplan Gresvik IF Rekrutteringsplan Gresvik IF Innhldsfrtegnelse Plan... 1 Rekrutteringsansvarlig... 2 Rekruttering av barn 4-5 år LEK MED BALL... 2 Rekruttering til basistrening, barneftball g barnehåndball 6 10 år...

Detaljer

RÅDMANN. Kommunikasjonsstrategi

RÅDMANN. Kommunikasjonsstrategi RÅDMANN Kmmunikasjnsstrategi 01.03.2013 Vi trr på muligheter 4 Vi trr på muligheter Innhld 1. Om dkumentet g kmmunikasjnsstrategien... s.5 1.1 Strategidkumentet... s.5 1.2 Tiltaksplaner (kmmunikasjnsplaner)...

Detaljer

Hovedbudskap. Adresse Idrettens hus Ullevål stadion 0840 Oslo. Særforbundskoordinator Terje Jørgensen terje.jorgensen@nif.idrett.no + 47 90 61 05 64

Hovedbudskap. Adresse Idrettens hus Ullevål stadion 0840 Oslo. Særforbundskoordinator Terje Jørgensen terje.jorgensen@nif.idrett.no + 47 90 61 05 64 Hvedbudskap Hvedbudskap Særfrbundene har alle rettigheter fr sine idretter i Nrge, g det verrdnede ansvar fr utøvelse g utvikling av all aktivitet både tpp g bredde. Derfr bør særfrbundene ha flertall

Detaljer

1 Om forvaltningsrevisjon

1 Om forvaltningsrevisjon PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2015-2016 Malvik kmmune Vedtatt i sak 85/14 i kmmunestyret den 15.12.14. 1 Om frvaltningsrevisjn I henhld til kmmunelven 77 er kntrllutvalget ansvarlig fr å påse at kmmunens

Detaljer

RAPPORT FRA PROSJEKTET RUS OG PSYKIATRI I HJEMMEBASERTE TJENESTER I HAUGESUND KOMMUNE 2012

RAPPORT FRA PROSJEKTET RUS OG PSYKIATRI I HJEMMEBASERTE TJENESTER I HAUGESUND KOMMUNE 2012 RAPPORT FRA PROSJEKTET RUS OG PSYKIATRI I HJEMMEBASERTE TJENESTER I HAUGESUND KOMMUNE 212 Et utvalg av ansatte i ressursgruppen i hjemmebaserte tjenester. 1 Innhld Frrd... 3 Prsjektets frhistrie... 3 Prsjektets

Detaljer

Vi fryser for å spare energi

Vi fryser for å spare energi Vi fryser fr å spare energi Øknmiske analyser 2/13 Vi fryser fr å spare energi Bente Halvrsen* Innetemperaturen er av str betydning fr energifrbruket. I denne artikkelen ser vi på variasjner i innetemperaturen

Detaljer

David Hyerles 8 Tenkekart

David Hyerles 8 Tenkekart David Hyerles 8 Tenkekart Dr. Hyerle s Tenkekart: Verktøy fr arbeid med grunnleggende ferdigheter g styrket rdkunnskap. Bakgrunn: I 2010 startet Utdanningsadministrasjnen g 4 Oslskler et utviklingsprsjekt

Detaljer

Nytt fra NOKUT. Avdelingsdirektør Stig Arne Skjerven. NOKUTs utlandskonferanse, Lillestrøm, 18.11.2014

Nytt fra NOKUT. Avdelingsdirektør Stig Arne Skjerven. NOKUTs utlandskonferanse, Lillestrøm, 18.11.2014 Nytt fra NOKUT Avdelingsdirektør Stig Arne Skjerven NOKUTs utlandsknferanse, Lillestrøm, 18.11.2014 Agenda Status på dagens aktiviteter g tjenester Nye g kmmende aktiviteter g tjenester Hva kan dere frvente

Detaljer

Rektors spørsmål om avdelingenes planer

Rektors spørsmål om avdelingenes planer Vedlegg 1 til ntat m årsrapprt 27.06.14 Rektrs spørsmål m avdelingenes planer Svarene sendes inn sammen med andre innspill sm har frist 7.ktber. Hvedutfrdring AFT: Få til daglig drift i byggeperiden nytt

Detaljer

Virksomhetsplan for Oslo Golfklubb

Virksomhetsplan for Oslo Golfklubb Virksmhetsplan fr Osl Glfklubb 2016 2019 1 INNHOLD: Innledning s. 3 Visjn s. 4 Verdigrunnlag s. 5 Virksmhetsidé s. 6 Hvedmål s. 7 Mål fr planperiden s. 8 Aktiviteter g virkemidler s. 9 Histrie s. 10 Medlemsutvikling

Detaljer

Venstres innspill til politiske samtaler om asylfeltet

Venstres innspill til politiske samtaler om asylfeltet Strtinget, 11.11.15 Venstres innspill til plitiske samtaler m asylfeltet I. Bred enighet m langsiktige løsninger Venstre går inn i frhandlingene m frlik på asylfeltet, med en ambisjn m å ppnå bred enighet

Detaljer

HALVÅRSPLAN FOR VESLEFRIKK HØSTEN 2015

HALVÅRSPLAN FOR VESLEFRIKK HØSTEN 2015 HALVÅRSPLAN FOR VESLEFRIKK HØSTEN 2015 DEL 2 BARNEHAGENS VISJON: En lekende hverdag fylt med læring g mestring. 1 INNHOLD Avdelingen vår, side 3 Persnalet på avdelingen, side 3 Vi er pptatt av, side 4-7

Detaljer

ReadIT. Sluttrapport

ReadIT. Sluttrapport ReadIT Sluttrapprt 1 SLUTTRAPPORT Prsjekt: ReadIT Prsjektnr.: Startdat: 06.09.2012 Sluttdat: 16.12.2012 Prsjektleder: Tbias Feiring Medarbeidere: Grennes, Chris-Thmas Lundem Gudmundsen, Eivind Årvik Kvamme,

Detaljer

Til alle ansatte og studenter ved Kunsthøgskolen I Oslo.

Til alle ansatte og studenter ved Kunsthøgskolen I Oslo. Til alle ansatte g studenter ved Kunsthøgsklen I Osl. Vi ønsker åpenhet g vi vil arbeide fr et gdt ytringsklima. Har du ppdaget kritikkverdige frhld sm kan være til skade fr Kunsthøgsklen i Osl eller enkeltpersner

Detaljer

NAVIGARE. The dangers of entering enclosed spaces. IMOs arbeid med å redusere luftforurensing. Fotokonkurransen for sjøfolk

NAVIGARE. The dangers of entering enclosed spaces. IMOs arbeid med å redusere luftforurensing. Fotokonkurransen for sjøfolk NAVIGARE Sjøfartsdirektratet The Nrwegian Maritime Directrate 1-2009 The dangers f entering enclsed spaces Side 6 11 IMOs arbeid med å redusere luftfrurensing Side 14 19 Ftknkurransen fr sjøflk Side 38

Detaljer

STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD

STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD 1 Bakgrunnen for dette initiativet fra SEF, er ønsket om å gjøre arbeid i høyden tryggere / sikrere. Både for stillasmontører og brukere av stillaser. 2 Reviderte

Detaljer

Fagkurs for inkludering av innvandrere i arbeidslivet. Læreplan Fagkurs for assistenter i barnehage 2015

Fagkurs for inkludering av innvandrere i arbeidslivet. Læreplan Fagkurs for assistenter i barnehage 2015 Levanger kmmune Innvandrertjenesten Levanger v Fagkurs fr inkludering av innvandrere i arbeidslivet frprsjekt 2013 Læreplan Fagkurs fr assistenter i barnehage 2015 Deltakere: Therese Granås, Eva Winnberg,

Detaljer

STRATEGIPLAN HØGSKOLEN I ÅLESUND 2012-2015

STRATEGIPLAN HØGSKOLEN I ÅLESUND 2012-2015 STRATEGIPLAN HØGSKOLEN I ÅLESUND 2012-2015 INNHOLD Strategiplan fr Høgsklen i Ålesund 2012 2015 Kunnskapsnav i en innvativ regin 3 Verdier 4 Utdanning 5 Frskning g frmidling 7 Interaksjn i reginen 8 Frvaltning

Detaljer

Trivsel i Ringerikes kommunale barnehager. Barnehagenes plan for å sikre barna et godt psykososialt miljø.

Trivsel i Ringerikes kommunale barnehager. Barnehagenes plan for å sikre barna et godt psykososialt miljø. Trivsel i Ringerikes kmmunale barnehager Barnehagenes plan fr å sikre barna et gdt psykssialt miljø. Innhld Innledning... 4 Definisjner av mbbing... 4 Hvrdan kan vi ansatte støtte barnas ssiale utvikling

Detaljer

Turbovurdering av utenlandsk høyere utdanning. Avdelingsdirektør Stig Arne Skjerven Rådgiver Helen Eckersberg NOKUT

Turbovurdering av utenlandsk høyere utdanning. Avdelingsdirektør Stig Arne Skjerven Rådgiver Helen Eckersberg NOKUT Turbvurdering av utenlandsk høyere utdanning Avdelingsdirektør Stig Arne Skjerven Rådgiver Helen Eckersberg NOKUT NOKUT Nasjnalt rgan fr kvalitet i utdanningen Faglig uavhengig rgan under Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Årsrapport 2013 - BOLYST

Årsrapport 2013 - BOLYST Frist: 24. april Sendes til: pstmttak@krd.dep.n Til: KMD Årsrapprt 2013 - BOLYST Fra: Vest-Finnmark reginråd Dat: 23.4.2014 Kmmune: Prsjektnavn: Prsjektleder: Leder i styringsgruppen: Kntaktpersn i fylkeskmmunen:

Detaljer

stjerneponcho for voksne star poncho for grown ups

stjerneponcho for voksne star poncho for grown ups stjerneponcho for voksne star poncho for grown ups www.pickles.no / shop.pickles.no NORSK Størrelser XS (S) M (L) Garn Pickles Pure Alpaca 300 (350) 400 (400) g hovedfarge 100 (100) 150 (150) g hver av

Detaljer

Spørsmål i medarbeiderundersøkelsen 2016 strukturert etter politikkområder i Statens personalhåndbok

Spørsmål i medarbeiderundersøkelsen 2016 strukturert etter politikkområder i Statens personalhåndbok Spørsmål i medarbeiderundersøkelsen 2016 strukturert etter plitikkmråder i Statens persnalhåndbk 1. Bemanning 1.1 Spørsmål g svaralternativer 1. Hvilken type virksmhet arbeider du i nå? (ett svar mulig)

Detaljer

Belbinrapport Samspill i par

Belbinrapport Samspill i par Belbinrapprt Samspill i par Oppsummerende beskrivelse Teamrlle Bidrag Tillatte svakheter Ideskaper Kreativ, fantasirik, utradisjnell. Løser vanskelige utfrdringer. Overser detaljer. Kan være fr pptatt

Detaljer

INFO TAXI REMOTE. Taxi Management CONTROL SYSTEM (TMCS)

INFO TAXI REMOTE. Taxi Management CONTROL SYSTEM (TMCS) INFO TAXI REMOTE Taxi Management CONTROL SYSTEM (TMCS) November 2015 taxi remote taxi remote I Taxi Management Control System registreres taxier med en transponderbrikke festet til frontruten. Brikken

Detaljer

Straffegjennomføring med elektronisk kontroll. Evalueringsrapport 1: Hvem gjennomfører straff med elektronisk kontroll?

Straffegjennomføring med elektronisk kontroll. Evalueringsrapport 1: Hvem gjennomfører straff med elektronisk kontroll? Straffegjennmføring med elektrnisk kntrll Evalueringsrapprt 1: Hvem gjennmfører straff med elektrnisk kntrll? Tre Rkkan Kriminalmsrgens Utdanningssenter KRUS Osl, mars 2012 Utgitt av: Kriminalmsrgens utdanningssenter

Detaljer

SOSIAL LÆREPLAN FOR ORMESTAD SKOLE

SOSIAL LÆREPLAN FOR ORMESTAD SKOLE SOSIAL LÆREPLAN FOR ORMESTAD SKOLE PÅ ORMESTAD GJØR VI VÅRT BESTE, VI LÆRER OG TENKER PÅ VÅR NESTE Jfr. Opplæringslven 9a-1 g 9a-3 Vi ønsker at Ormestad skle skal være en skle der elevene trives g lærer

Detaljer

LEIRSKOLE I GJØVIK KOMMUNE

LEIRSKOLE I GJØVIK KOMMUNE LEIRSKOLE I GJØVIK KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR INNSAMLINGER UTARBEIDET AV GJØVIK KOMMUNALE FORELDREUTVALG (KFU) VERSJON MAI 2012 Agenda fr freldremøte Leirskle i Gjøvik kmmune Uttalelser fra elever sm har

Detaljer

Mål: Mål i ord: Nådd? Årsak til avvik: Økt fokus på veiledning av familier med store utfordringer

Mål: Mål i ord: Nådd? Årsak til avvik: Økt fokus på veiledning av familier med store utfordringer Helsestasjn Mål g målppnåing 2015: Mål: Mål i rd: Nådd? Årsak til avvik: Helsestasjn Auka medvet g kmpetanse i frhld JA til rus i svangerskap g barseltid Helsefremmande ppvekst g livsstil Persnalet har

Detaljer

SAK 6: Handlingsplan for 2014

SAK 6: Handlingsplan for 2014 SAK 6: Handlingsplan fr 2014 Handlingsplanen fr 2014 har sm hvedmål å øke ppslutningen m alkvett g alkhlfrie sner. Det er utarbeidet delmål g ulike tiltak knyttet til disse. Handlingsplanen vil brukes

Detaljer

Fornybare strategiar? Innovasjon, implementering og kommersialisering for ny fornybar energi

Fornybare strategiar? Innovasjon, implementering og kommersialisering for ny fornybar energi Frnybare strategiar? Innvasjn, implementering g kmmersialisering fr ny frnybar energi Ole I. Gjerald Frskar / PhD-stipendiat Vestlandsfrsking Western Nrway Research Institute Pb. 163, 6851 Sgndal Phd-utdanninga

Detaljer

NAMSSKOGAN KOMMUNE PROSJEKTRAPPORT

NAMSSKOGAN KOMMUNE PROSJEKTRAPPORT NAMSSKOGAN KOMMUNE PROSJEKTRAPPORT 214 Infrmatikk - et delprsjekt i «FIBO-prsjektet» ved å ta i bruk infrmasjn bl.a. fr å øke kunnskap til kmmunens ungdm. Namsskgan kmmune 3.12.14. Bakgrunn Hvedmål Bygge

Detaljer