15 Tertialrapport nr. 2 1

Transkript

1 15 Tertialrapport nr. 2 1

2 Innhold 1 Rådmannens kommentarer Overordnet vurdering av status per 2. tertial Tjenesteproduksjonen Økonomi Nøkkeltall Tvistesaker Samfunn Styringsindikatorer Status for måloppnåelse Annet: Friluftslivets år Økonomi Styringsindikatorer Status for måloppnåelse Drift - hovedoversikt Drift - status enhetene Balanse - status disposisjonsfond Balanse - status kontantbeholdning Investering status prosjektene Investering - forslag til nye/justerte bevilgninger Status og strategier for tjenesteutviklingen Oppvekst og (opp)læring Styringsindikatorer Status for måloppnåelse Helse, velferd og omsorg Styringsindikatorer Status for måloppnåelse Kirke, kultur, idretts- og friluftsliv Styringsindikatorer Status for måloppnåelse Medarbeidere Frogn kommunes arbeidsgiverpolitikk Styringsindikatorer Arbeidsgiverpolitikk Status for måloppnåelse IKT og interne systemer Styringsindikatorer Status for måloppnåelse Verbalvedtak

3 1 Rådmannens kommentarer 1.1 Overordnet vurdering av status per 2. tertial 2015 Hovedinntrykket i denne rapporten er at kommunens ansatte gir innbyggerne gode tjenester. Justert for inntektsnivå kommer Frogn kommune på en 24. plass i Kommunebarometeret. Det vil si at nøkkeltallene er klart bedre enn det disponibel inntekt skulle tilsi. Tjenestene ytes innenfor de rammer kommunestyret har vedtatt Tjenesteproduksjonen Målene i kommuneplanen er i handlingsprogrammet operasjonalisert i styringsindikatorer. Alle styringsindikatorene fra handlingsprogrammet er vurdert i denne rapporteringen, men det er kun indikatorene som er vurdert røde (manglende måloppnåelse) som er kommentert. I vurderingen av styringsindikatorene er fargekodene gitt ved at indikatorer som er målt til ønsket resultat eller bedre er satt til grønt, mellom ønsket og godt nok resultat er satt til gult og under godt nok er satt til rødt. Kommunen leverer tjenester på et høyt nivå og selv om vi oppnår under «godt nok» på halvparten av styringsindikatorene i gjeldende handlingsprogram må ikke dette sees på som en totalvurdering av kommunen. Styringsindikatorene i handlingsprogrammet er utvalgte områder vi ønsker å fokusere på og forbedre i perioden for å nå de langsiktige målene i kommuneplanen. Det er naturlig at dette er områder med forbedringspotensial og derigjennom områder vi streber etter å forbedre. For å gi et mer helhetlig bilde av kommunens tjenesteproduksjon viser rådmannen til kommunebarometeret som rangerer alle kommunene i Norge. Her rangeres også de ulike sektorene hver for seg på bakgrunn av gitte kriterier. Det påpekes at dette er en rangering, ikke en kvalitetsvurdering. Justert for inntektsnivå kommer Frogn kommune på en 24. plass av alle landets kommuner. Det vil si at nøkkeltallene er klart bedre enn det disponibel inntekt skulle tilsi. Rådmannen er fornøyd med plasseringen og vil i arbeidet fremover fokusere på hvordan kommunen skal beholde og ikke minst styrke den gode tjenesteytingen i kommunen. I forbindelse med handlingsprogrammet legges det frem en oversikt over de nøkkeltallene hvor kommunen har størst forbedringspotensial og hvordan sektorene kan forbedre plasseringen der det er ønskelig. 3

4 Under vises den endelige nasjonale rangeringen innenfor hver sektor i kommunebarometeret Fargekodene gir signal om hvor godt eller dårlig kommunen ligger an i sektoren, målt mot alle kommuner i Norge. Rangeringen innenfor hver enkelt sektor er ikke justert for kommunens korrigerte inntekter. Det er en forbedring av plasseringen på flere av områdene og en topp-100 plassering på grunnskole, barnevern, kostnadsnivå og miljø og ressurser. På barnehage og saksbehandling er kommunen rangert blant de 100 dårligste kommunene. Rådmannen vil i handlingsprogrammet for komme tilbake til konkrete nøkkeltall kommunen vil fokusere på Økonomi Netto driftsresultat Netto driftsresultat for 2015 anslås til 22,9 millioner kroner. Dette er 19,4 millioner kroner høyere enn anslått i 1. tertial og 3 millioner høyere enn vedtatt i Handlingsprogrammet Hovedårsakene til endringene fra 1. tertial er: Reduserte finansutgifter -0,3 millioner kroner Forbedret anslag selvkost -1,5 millioner Økte frie inntekter -2,6 millioner Reduserte pensjonsutgifter -5,0 millioner kroner Forbedret anslag enhetene -10,0 millioner kroner Prognosen for samlet mindreforbruk 2015 skyldes i stor grad at enhetene er pålagt å sette av minst 2 prosent av brutto utgiftsramme til buffer for uforutsette hendelser. For en nærmere spesifisering av anslagene på enhetene og selvkostområdet refereres det til kapittel

5 Basert på oversikter fra Statens pensjonskasse og KLP ser pensjonsutgiftene ut til å bli ca. 8,6 millioner kroner lavere enn budsjettert. Dette er 5 millioner lavere enn rapportert ved 1. tertial. Utgiftene til amortisering av tidligere års premieavvik og inntektsføring av årets premieavvik regnskapsførers sentralt og er ikke en del av forventet mindreforbruk på enhetene. Netto finansutgifter forventes å bli 7,8 millioner kroner lavere enn budsjettert på grunn av lavt rentenivå og gunstige betingelser på plasseringene. Noe som er en ytterligere innsparing på fra 1. tertial. Skatt og rammetilskudd Prognosen for frie inntekter fra kemneren i Follo viser en forventet svikt i skatteinntektene på 6,7 millioner kroner. Noe som er en bedring på 6,6 millioner i forhold til prognosene i første tertial. Ved å ta høyde for nytt skatteanslag for landet fra revidert nasjonalbudsjett og forventet skatteinngang for Frogn kommune, gir dette en forventet svikt for skatt og rammetilskudd på til sammen 3,4 millioner kroner for Dette er en styrking på 2,6 millioner fra 1. tertialrapport. KS sin prognosemodell for skatt og rammetilskudd er benyttet til utregningen. Lønnsoppgjøret Resultatet fra årets sentrale oppgjør ble 3,2 %. Dette er i tråd med det som ble varslet i rapporteringen for 1. tertial. De lokale forhandlingene er foreløpig ikke avsluttet. Nærvær Frogn kommune har en målsetting om et nærvær i forhold til legemeldt fravær på 95 prosent. Per 1. tertial 2015 er nærværet på ca. 92 prosent. Av dette er 6,1 prosent langtidsfravær og 1,9 prosent korttidsfravær. 5

6 1.2 Nøkkeltall Per Resultat Måltall Indikator Aug ' Dekningsgrad i hjemmetjenesten, over 80 år 34 % 35,8 % 31,5 % Overliggere utskrivningsklare pasienter Sykefravær i Frogn kommune - sesongjustert 8 % 7,3 % 5,0 % Sosialhjelpsmottakere med stønad i 6 mnd + 21 % 30,3 % 30 % Behandlingstid over 3 mnd i barnevernet 1,2 % 8,8 % 0 % Prognose netto driftsresultat 2,4 % 2,5 % 1,8 % Dekningsgraden i hjemmetjenesten For brukere over 80 år har Frogn kommune redusert dekningsgraden noe over tid og ligger nå like over måltallet på 31,5 %. Dersom dette tilbudet ytes til flere enn hva som er hensiktsmessig, risikerer kommunen at brukerne med størst behov, ikke får et godt nok tilbud og at mye tid går med til kjøring. Dette kan skape et utilsiktet press på institusjonsplasser og bofellesskapet. Økt brukerbetaling for praktisk bistand har trolig bidratt til noe av reduksjonen. Dekningsgrad i hjemmetjenesten, brukere over 80 år Måltallet vedtatt internt er 31,5% 44% 42% 40% % 36% 34% 32% 30% 28% 26% Jan feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des 6

7 Overliggere av utskrivningsklare pasienter Pasientene som skrives ut fra sykehusene har et høyere pleiebehov enn tidligere og kommunen har økt kapasiteten for å ta imot flere pasienter. Så langt i 2015 har kommunen hatt 14 betalingsdøgn og ligger langt under måltallet om å ligge under ti betalingsdøgn i måneden. Betalingsdøgnene i juni skyldes at det ikke lyktes å rekruttere kvalifisert personal Jan feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Sykefravær Overliggere utskrivningsklare pasienter Frogn får tilskudd til utskrivningsklare pasienter tilsvarende 34 liggedøgn/overliggere ved HF pr mnd Sykefraværet har så langt i år ligget noe over måltallet for perioden. Det er fortsatt usikkerhet rundt tallene for august og det er forventet at det faktiske sykefraværet er noe høyere enn det som fremkommer av grafen under. 12,0 % 10,0 % Sykefravær i Frogn kommune Mål fra HP på 7% er sesongjustert Mål Gj. Snitt ,0 % 6,0 % 4,0 % 2,0 % 0,0 % Jan feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des 7

8 Andel sosialhjelpsmottakere Selv om flere sosialhjelpsmottakere nå har fått en avklart situasjon er den totale nedgangen av mottakere fra kommunen ikke så dramatisk redusert som grafen antyder. Det er per august brukt 1,4 millioner mer i sosialhjelp enn for tilsvarende periode i % Andel sosialhjelpsmottakere med stønad i 6 måneder eller mer Målet for 2015 er 30% 35% 30% 25% 20% 15% % 5% 0% Jan feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Barnevern Barnevernet har per 31. august hatt 85 saker som har resultert i 33 vedtak. På én vanskelig sak er det registrert fristoverskridelse på tre dager over frist og på tre saker er det sendt forespørsel til nemd. Det har altså vært én undersøkelse med fristoverskridelser så langt i Tilsvarer 1,2 prosent. Netto driftsresultat Netto driftsresultat for 2015 anslås til 22,9 millioner kroner (2,4 prosent) og korrigert for selvkost anslås resultatet til 30 millioner (3,1 prosent). Dette er 18,4 millioner kroner høyere enn anslått i 1. tertial og 5 millioner høyere enn vedtatt i Handlingsprogrammet Tvistesaker Tvist for rettsapparatet Follo tingrett avsa dom i tvist om gyldigheten av en oppsigelse den 18. desember 2014, hvor tingretten enstemmig kom frem til at oppsigelse av en ansatt var gyldig. Dommen ble senere opphevet av lagmannsretten på grunn av inhabil dommer. Anke over lagmannsrettens avgjørelse ble ikke sluppet inn til ankebehandling i Høyesterett, og saken er nå berammet for ny behandling i tingretten i uke 46. Utfall og økonomiske konsekvenser for kommunen er således ikke avklart. 8

9 2 Samfunn 2.1 Styringsindikatorer Mål Hva skal måles? Kommuneplan Godt Måleindikatorer Målemetode Prognose resultat Ønsket nok Klima og energi Kommunens totale klimagassutslipp skal være halvert innen 2030 (sett i forhold til nivå). KE 1 Innbyggerundersøkelse KE 2 Telling KE 1 Under 4 se kommentar i tekstdel KE 2 15 KE 1 5 KE 2 20 KE 1 4 KE 2 15 KE Livskvalitet og folkehelse Aktiviteter og rammebetingelser som fremmer livskvalitet og folkehelse er innarbeidet i alle Frogn kommunes virksomheter og planverktøy KE 1 Tilfredshet med tilrettelegging for syklister KE 2 Antall ladestasjoner i kommunen KE 3 Antall nye artikler/saker om klima og energi per år på nettsidene LF 1 Antall km merket kyststi LF 2 Tilfredshet med oppvekstvilkår for barn og unge LF 3 Vedlikehold kr/m 2 KE 3 Telling LF 1 GIS - line LF 2 Innbyggerundersøkelse LF3 KOSTRA KE 3 8 stk. LF 1 8,3 km LF LF3 70 kr/m 2 KE 3 10 LF 1 9,3 L 1 5 LF3 100 kr/m 2 KE 3 8 LF 1 8,3 L 2 4 LF3 70 kr/m 2 KE 4 36 LF 1 13,3 L 2 5 LF3 150 kr/m 2 Stedsutvikling, bolig- og nærmiljø En by- og tettstedsutvikling basert på tydelig senterstruktur, god kommunikasjon, urbane kvaliteter, kulturhistoriske verdier og grønne verdier S 1 Andel av den årlige befolkningsveksten som bosetter seg tettbygd S 2 Tilfredshet med utviklingen av kommunesenteret S 1 SSB S 2 Innbyggerundersøkelse S stk bor i tettbygd per S 2 Kan ikke måles grunnet manglende spørsmål i undersøkelsen. S % S 2 5 S 1 90 % S 2 4 S 1 95 % S 2 5 Nærings-utvikling Drøbak er kjent og profilert som Oslofjordens trehusby, kultur-, bade- og ferieby. N 2 Rangering på NHOs nærings-nm N 3 Tilfredshet med muligheten til å etablere virksomhet N 2 NHOs undersøkelser N 3 Innbyggerundersøkelse N 2 Plass 311, 2014 N 3 Under 4 se kommentar i tekstdel N 2 Plass 250 N 3 5 N 2 Plass 288 N 3 4 N 2 Plass 200 N 3 5 9

10 2.2 Status for måloppnåelse Klima og energi: - Kommunens totale klimagassutslipp skal være halvert innen 2030 (sett i forhold til 1991-nivå) I gjennomført innbyggerundersøkelse er 43,8 % er misfornøyde med kommunens tilrettelegging for syklister. 13,3% er veldig misfornøyde. 18,2 % er fornøyde, mens kun 1,3% er veldig fornøyde. 23, 5 % er usikre/vet ikke. I måleskjema var det planlagt med en nivådeling fra 1 6, men i gjennomført undersøkelse er det en femdelt skala. Resultatet er under hva vi har sagt er godt nok og fargen er derfor rød. Tema er planlagt gjennomgått i forbindelse med utarbeidelse av hovedplan vei. Næringsutvikling og verdiskaping: -Drøbak er kjent og profilert som Oslofjordens trehusby, kultur-, bade- og ferieby. Frogn kommunes rangering i NHOs næringsnm 2014 er plass 311. I gjennomført innbyggerundersøkelse svarer 19.5 % at de er misfornøyd med muligheten for å etablere næringsvirksomhet i Frogn kommune. 6,6 % er veldig misfornøyd. 10,2 % svarer at de er fornøyd, mens 3,8 % er veldig fornøyd. 59,9 % er usikker/vet ikke, noe som er naturlig siden relativt få har erfaring med å etablere slik virksomhet. I måleskjema var det planlagt med en nivådeling fra 1 6, men i gjennomført undersøkelse er det en femdelt skala. Resultatet er under hva vi har sagt er godt nok og fargen er derfor rød. Frogn kommune gjennomførte en nettverkssamling for planleggere i Follo 10. juni med tema: «Hvordan kan vi som kommune legge bedre til rette for næringsutvikling?» 2.3 Annet: Friluftslivets år 2015 I friluftslivets år har Frogn kommune arrangert kåring av kommunens mest attraktive friluftsområde. Fem områder ble nominert av lag, organisasjoner og enkeltpersoner. Det er gjennomført en avstemming på nett, der Badeparken fikk flest attraktivitetspoeng. Vinneren ble annonsert på barnas dag i Badeparken 20. august. Turmålkasser henger ute på de fem nominerte friluftsområdene fram til 1. desember. De som oppsøker alle fem kassene og sender inn et løsningsord til kommunen får diplom og blir med på trekningen av friluftsartikler. Arbeid med kommunestyremelding for idrett, friluftsliv og nærmiljø er i startgropen. I henhold til hovedutvalget for oppvekst, omsorg og kulturs vedtak har kommunen inngått avtale med fylkeskommunen om kartlegging og verdisetting av friluftsområder som en del av dette arbeidet. Selve kartleggingsarbeidet starter i høst. 10

11 Kommunen arrangerer årlig mange friluftsarrangementer. Disse og andre aktuelle arrangement i regi av lag og foreninger er samlet i en egen kalender for Friluftslivets år 2015 i Frogn på kommunens hjemmeside. Denne er også publisert på papir, i kommunens månedlige «innstikk» i Amta. 3 Økonomi Alle styringsindikatorene fra handlingsprogrammet er vurdert i denne rapporteringen, men det er kun indikatorene som er vurdert røde (manglende måloppnåelse) som er kommentert. I vurderingen av styringsindikatorene er fargekodene gitt ved at indikatorer som er målt til ønsket resultat eller bedre er satt til grønt, mellom ønsket og godt nok resultat er satt til gult og under godt nok er satt til rødt. 3.1 Styringsindikatorer Mål Hva skal måles? Kommuneplan Måleindikatorer Målemetode Prognose resultat Ønsket Godt nok Mål Ø 1 Ø 1.1 Netto driftsresultat på 3 prosent Ø 2 Ø 2.1 Disposisjonsfond skal utgjøre minst 20 millioner kroner. Overskytende beløp kan blant annet benyttes til finansiering av investeringer Netto driftsresultat Disposisjonsfond i millioner kroner KOSTRA Kommunens regnskap 2,4 3,0 1,8* 3* Ø 3 Ø 3.1 Redusere avdragstiden på lån Avdragstid, antall år Kommunens Regnskap *Det planlegges med et lavere netto driftsresultat enn kommuneplanens mål i hele perioden. 3.2 Status for måloppnåelse Mål med rød status er kommentert under. Mål med grønn og gul status vurderes som tilfredsstillende og er ikke kommentert. Ø3: Redusere avdragstiden på lån Gjennomsnittlig avdragstid på kommunens lån er 32 år, mens målet er 30 år. Avdragstiden på 32 år er beregnet ut fra bestemmelsene om minimumsavdrag i kommuneloven. Det antas at dette er gjeldende praksis i de fleste kommuner. Rådmannen foreslo å redusere avdragstiden i forslag til Handlingsprogram i tråd med kommuneplanens mål. Dette ble ikke vedtatt i Kommunestyret. 11

12 3.3 Drift - hovedoversikt Regnskap pr Regulert budsjett 2015 Budsjettjusteringer 2015 Opprinnelig budsjett 2015 Regnskap 2014 Tall i 1000 kroner DRIFTSINNTEKTER Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Inntekts- og formuesskatt Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter DRIFTSUTGIFTER Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunens tjenesteproduksjon Kjøp av tjenester som erstatter kommunens tjensteproduksjon Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat EKSTERNE FINANSINNTEKTER Renteinntekter og utbytte Mottatte avdrag på lån Sum eksterne finansinntekter EKSTERNE FINANSUTGIFTER EKSTERNE FINANSUTGIFTER Renteutgifter og låneomkostninger Avdrag på lån Utlån Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne finanstransaksjoner Motpost avskrivninger Netto driftsresultat BRUK AV AVSETNINGER Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Bruk av likviditetsreserven Sum bruk av avsetninger AVSETNINGER Overført til investeringsregnskapet Avsatt til dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk Avsatt til disposisjonsfond Avsatt til bundne fond Avsatt til likviditetsreserven Sum avsetninger Regnskapsmessig mer-/mindreforbruk

13 3.4 Drift - status enhetene Enhet Regnskap Revidert årsbudsjett Årsprognose per Rådmannens forslag til justering Rådmannsgruppa IKT Økonomi Personal, organisasjon og politikk Samfunnsutvikling Barnehager Dal Skole og barnehage Drøbak skole Dyrløkkeåsen skole Heer skole Seiersten skole Sogsti skole Pleie og omsorg i institusjon Hjemmebaserte tjenester Utvikling, tilrettelegging og omsorg Enhet for barn, unge og familier Helse- og koordinering Psykisk helse og rustjenester Kultur og fritid Eiendom Miljø, idrett og kommunalteknikk NAV Generelle inntekter og utgifter Sum Tilbakebetaling av tidligere overskudd VAR 0 Prognose netto driftsresultat Prognose netto driftsresultat 2015 korrigert for selvkost Tabellen over viser regnskapet per 31. august 2015 splittet opp på kommunens enheter mot det reviderte årsbudsjettet for Legg merke til at budsjettet ikke er periodisert, men er for hele En lineær periodisering vil ikke være noe godt sammenligningstall ettersom både kostnader og utgifter fordeler seg ujevnt gjennom året. For å få et bilde av hvordan enhetene og kommunen som en helhet ligger an vil årsprognosen per 31. desember gi den beste indikasjonen. Enhetene gikk stort sett med gode overskudd i mill kroner av dette ble overført til budsjettet for 2015 som reserver i forhold til uforutsette behov og hendelser. Bruk av midlene må godkjennes av rådmannen, så langt er midlene stort sett ubrukt. Tabellen over viser at enhetene også i 2015 ligger an til å gå med overskudd, mindreforbruk. Under er årsprognosen for den enkelte enhet kommentert, der avvik i hovedsak skyldes overført overskudd fra 2014, er enheten ikke kommentert. 13

14 Kommentarer årsprognosen for den enkelte enhet: Rådmannsgruppa Forventet mindreforbruk skyldes avsatt buffer og avsatte lønns og driftsmidler til ny kommunalsjef. POP Forventet mindreforbruk skyldes i hovedsak nytt tilskudd fra staten til lærerordningen, overført mindreforbruk og at antallet lærlinger er lavere enn budsjettert. Det ubrukte tilskuddet fra staten forventes ubrukt i 2015 og vil ved årsavslutningen settes på bundet driftsfond til senere bruk. Skoler samlet Merforbruket på Regnbuen dekkes opp av skolene samlet i årsavslutningen for 2015 ettersom dette er elever som tilhører alle skolekretsene. Rådmannen foreslår derfor at justeringen først tas i årsavslutningen. Det er store kostnader knyttet til det digitale pilotprosjektet på Dal og Seiersten som synliggjør viktigheten av å ha en god buffer. Drøbak skole Forventet merforbruk skyldes en endring i sammensetningen av brukere på Regnbuen enn hva som var forutsatt i budsjettet. Dyrløkkeåsen skole Forventet mindreforbruk skyldes planlagt reduksjon i bemanningen knyttet til redusert elevtall. Heer skole Forventet mindreforbruk skyldes i hovedsak avsatt buffer, overført mindreforbruk for 2014 og lavere vikarutgifter enn det som er forventet å komme inn i syke- og fødselspenger. Økte utgifter til pedagog i 100 % stilling fra i høst. Seiersten skole Forventet mindreforbruk skyldes i hovedsak overført mindreforbruk for 2014 og lavere lønnsutgifter på grunnskolen. Mindreforbruket er redusert fra tidligere rapporteringer grunnet økte utgifter i forbindelse med pilotprosjektet Digital skole. 14

15 Pleie og omsorg Mindreforbruket skyldes enhetens avsatte buffer til uforutsette hendelser. Som følge av ny organisering av dagsentrene overføres budsjett- og regnskap for Ullerud dagsenter fra enhet Pleie og omsorg i institusjon til enhet for Hjemmebaserte tjenester. Denne overføringen påvirker ikke prognosen for forventet avvik per Hjemmebaserte tjenester Forventet merforbruk skyldes blant annet at hjemmesykepleien får flere pasienter som trenger bistanden fra to ansatte jobber sammen og en økende administrasjon knyttet til mer medisinsk behandling i hjemmet. Det har også vært påkrevd å videreføre et kostnadskrevende tiltak for en bruker. Som følge av ny organisering av dagsentrene overføres budsjett- og regnskap for Ullerud dagsenter fra enhet Pleie og omsorg i institusjon til enhet for Hjemmebaserte tjenester. Denne overføringen påvirker ikke prognosen for forventet avvik per Barn, unge og familier Forventet mindreforbruk skyldes overført mindreforbruk, men store deler av denne bufferen må brukes som følge av uforutsette kostnader. Mindreforbruket blir redusert som følge av: økte kostnader til boligene for enslige mindreårige flyktninger flere nemdsaker som fører til høyere advokatutgifter økte utgifter til fosterhjem som er institusjonsbasert Miljø, idrett og kommunalteknikk Anslaget baserer seg i hovedsak på oppdatert prognosemodell fra Momentum Consulting, som gir kommunen bistand i forbindelse med selvkostområdene. Prognosen er oppdatert i forbindelse med arbeidet med Handlingsprogrammet Enheten for øvrig, med vei, park og grønt med mer driver i balanse. 15

16 NAV Enheten anslår økte utgifter til økonomisk sosialhjelp i Forventet mindreforbruk er resterende buffer avsatt til uforutsette hendelser. Det anslås at Frogn kommune vil bosette 36 flyktninger i Bosettingen øker rammetilskuddet til kommunen, og på kort sikt fører dette til økt mindreforbruk. 3.5 Balanse - status disposisjonsfond Status disposisjonsfond (tall i 1000) Beløp Inngående balanse Avsetning overskudd regnskap Personal og org. Utv -100 IKT -300 Seiersten ungdomsskole -608 Sogsti skole -704 Barnehager Drøbak skole -112 Dyrløkkeåsen skole -644 Heer skole -932 Pleie og omsorg Hjemmebaserte tjenester Rehabilitering -900 Samfunnsutvikling Kultur og fritid -460 Dal skole -231 Teknisk drift og forvaltning -360 NAV Enhet for barn, unge og familier Rådmannsgruppa -500 Helse og koordinering Økonomi -50 Mattenettverk Frognskolen 45 Lese/skrivenettverk Frognskolen 45 Balanse per *Beløpene på enhetene representerer overført mindreforbruk for **Beløpene som er overført til Mattenetverk og lese/skrivenettverk er midler fra Ny-Giv prosjektet som er avsluttet og omfordelt. 3.6 Balanse - status kontantbeholdning Status kontantbeholdning Kontantbeholdning

17 3.7 Investering status prosjektene Tabellen under viser overført ubrukt bevilgning fra 2014, vedtatt årsbudsjett for 2015 og summen av disse («Totalt budsjett»). Tabellen viser også regnskap per og gjenstående bevilgning for Oversikten under er slik den ligger i vedtatt Handlingsprogram , med tillegg for nye bevilgninger i løpet av 1. tertial Ubrukt 2014 Budsjett 2015 Bud.just Totalt budsjett Regnskap Ubrukt 1 Helsebygg Investeringer i boliger Grunnerverv Risiko og sårbarhet Startlån Hovedplan vann og avløp Brygger og havner Maskinpark MIK Kommunale veier Forsk. gang- og sykkelsti Dalsbekk Glennekrysset Vestbyvn reguleringsprosess IKT investering IKT investering skole Agresso Follo Tiltaksplan IFN Elektronisk arkiv Trafikksikkerhetstiltak Biblioteket, digitalisering Flerbrukshus Svømme/badeanlegg inkl oppgradering Frognhallen Seiersten stadion, oppgradering Utskifting av oljefyringsanlegg innen Dal skole, ventilasjon gymsal Tinglysning Brannsikring Dyrløkkeåsen skole SD anlegg Uteleker, skoler og barnehager Badeparken, rehabilitering Egenkapitalinnskudd KLP Måleutstyr SAM Rehabilitering bygg Nedgravde søppelkontainere Vann- og avløpsledning Odalen-Haveråsen Sti Rogneveien Sjøtorget - aktivitetsplikt sosialhjelpsmottakere Seiersten skole kantine Heer skole - utskiftning av SD-anlegg Sum Sum ekskl. startlån

18 Årsaken til det relativt store beløpet i sumlinjen for kolonnen for ubrukte bevilgninger skyldes i hovedsak at enkelte prosjekter har hatt senere oppstart enn antatt. Kommentarer til utvalgte prosjekter 1. Saken ble behandlet av kommunestyret mandag 4. mai. Kontrakt med entreprenør ble inngått 29. mai. Grunnarbeider pågår og omfatter blant annet sprenging av byggegrop. Planlagt ferdigstillelse 30. januar a. Reguleringsplan for Belsjø terrasse er lagt ut til offentlig ettersyn. Det tas sikte at kommunestyret tar endelig stilling til reguleringsplanen i februar b. Rehabilitering av mannskapsbrakka på Kopås vedtatt av kommunestyret i juni Anbudskonkurranse er iverksatt, valg av entreprenør desember c. To alternative planforslag til Trekanttomta legges frem for førstegangsbehandling i løpet av d. Ekesvingen 18. Bygging pågår med ferdigstillelse i april e. Skisseprosjekt til Løktabakken behandles i kommunestyret 9. november Flerbrukshuset ferdigstilles av entreprenør november Forprosjektet behandles i kommunestyret 9. november Anleggsarbeider pågår. Ferdigstilles høsten Prosjektering er igangsatt for varmepumpeanlegg på Seiersten skole, for deretter å gå videre med oppstart for Dal skole. Fysisk gjennomføring vil skje når fyringssesongen 2015/16 er over. Dette skyldes anbudsprosesser og at gjennomføring vil kreve stor kapasitet fra entreprenørens side. Dette må derfor planlegges i god tid. 3.8 Investering - forslag til nye/justerte bevilgninger Nr. Prosjekt Endret bevilgning 1 Sikkerhetsnett på Sogsti ballplass Tiltaksplan IFN -400 Sum endret bevilgning Sum udisponert 0 1. Det er meldt tidligere at kommunen har inngått en forliksavtale med grunneier ved Sogsti for installasjon av sikkerhetsnett på Sogsti ballplass. Kostnadene er estimert til å være ca Status og strategier for tjenesteutviklingen Alle styringsindikatorene fra handlingsprogrammet er vurdert i denne rapporteringen, men det er kun indikatorene som er vurdert røde (manglende måloppnåelse) som er kommentert. I vurderingen av styringsindikatorene er fargekodene gitt ved at indikatorer som er målt til ønsket resultat eller 18

19 bedre er satt til grønt, mellom ønsket og godt nok resultat er satt til gult og under godt nok er satt til rødt. Kommunen leverer tjenester på et høyt nivå og selv om vi oppnår under «godt nok» på halvparten av styringsindikatorene i gjeldende handlingsprogram må ikke dette sees på som en totalvurdering av kommunen. Styringsindikatorene i handlingsprogrammet er utvalgte områder vi ønsker å fokusere på og forbedre i perioden for å nå de langsiktige målene i kommuneplanen. Det er naturlig at dette er områder med forbedringspotensial. For å gi et mer helhetlig bilde av kommunens tjenesteproduksjon viser rådmannen til kommunebarometeret som rangerer alle kommunene i Norge. Her rangeres også de ulike sektorene hver for seg på bakgrunn av gitte kriterier og Frogn kommune er på 24. plass av alle landets kommuner. 4.1 Oppvekst og (opp)læring Overordnet mål fra kommuneplanen: Alle barn og unge i Frogn får kvalitativt gode oppvekst- og læringsvilkår Fra skoleåret 2015/16 øker lærertettheten på trinn i kommunen som følge av statlig satsing på dette. Økt lærertetthet styrker muligheten til tidlig innsats, faglig og sosialt. Det vil bli satset videre på matematikk- og naturfagene med tiltak fastsatt i skolens felles matematikk-plan (Kuleramma). Språk- lese- og skriveplanen er revidert i 2015 og skal tas i bruk fra 2016 i skolene og barnehagene. Høsten 2015 er 15 barnehageassistenter og 10 assistenter på skolene i gang med barne- og ungdomsarbeiderutdanningen. I skoleåret 2015/16 gjennomfører pilotskolene Dal og Seiersten prosjektet «Digital skole for økt læringsutbytte». Erfaringene fra pilotskolene vil være avgjørende når kommunen skal innføre prosjektet på alle skolene i Frogn. Kommunalt foreldreutvalg vil være involvert hele veien i prosjektet. Enheten for barn unge og familier har et tverrfaglig fokus mot barn og unge. De ulike tjenestene samarbeider om gode tiltak for å komme tidlig inn og forhindre en ytterligere problemutvikling. Under nevnes i ikke prioritert rekkefølge - en del av det tilbudet enheten BUF yter: Familieråd er et prioritert tiltak hvor og målet er at det brukes aktivt i alle tjenestene. Tiltaket har fokus på brukermedvirkning og ansvarliggjøring og gjenspeiler kommunens verdier på en god måte. Barneverntjenesten har pr gjennomført familieråd i 9 nye saker og 4 oppfølgende familieråd. (Det er også gjennomført familieråd i PPT og familieteamet. Her har vi ikke tall) Kvellomodellen er et tverrfaglig samarbeidsprosjekt med BUF og barnehagene. Målet er å fange opp barn som trenger spesiell og tilrettelagt oppfølging i tidlige barneår hvor muligheten er størst med 19

20 tidlig innsats. Det gis tilbakemeldinger om at innsatsen bidrar til bedre samarbeid mellom barnehagene og korpsene samt at problemutvikling fanges opp tidligere. Ungdomslos, en prosjektstilling som arbeider aktivt mot barn og unge som viser tegn til å droppe ut av skolen. Innsatsen er på individ- og systemnivå mot skolene og samarbeidet hjem/ skole. Målet er å utvikle gode rutiner som raskere kan fange opp elever som er i fare for å droppe ut. Circle of security- parenting (COS- P) er en metode for å fremme god tilknytning mellom foreldre og barn og dermed forebygge utviklingen av vansker for barna. Metoden har vist seg å ha gode resultater. Det er søkt midler til opplæring av ansatte i kommunen som starter opp i desember Tilbud om PIS- grupper (gruppetilbud til alle barn med to hjem) minst en gang i løpet av barneskolen og ungdomskolen. Godt samlivskurs er tilbud til førstegangsforeldre og er et forebyggende samlivskurs. Det gis gode tilbakemeldinger på dette kurset. Barselgrupper er et tilbud til alle etter fødsel. Et nettverksbyggende tilbud i tillegg til foreldreveiledning i gruppe. Det etableres i disse dager en ny tjeneste som skal arbeide med barn og unge 0-18 år (noen ganger opp til 23 år). Hovedarbeidsområdene vil være: - Arbeid med barn/unge og familier med begynnende vansker/som er i risiko for å utvikle alvorlige vansker - Arbeid med barn/unge og familier som har utviklet vansker - Oppfølging/ettervern av ungdom som trenger hjelp til etablering/arbeid/økonomi osv. - Fag- og tiltaksutvikling i tjenesten og hovedansvar for utvikling av tjenesteovergripende satsningsområder i enheten, f.eks. COS-P, familieråd, Kvello osv. - Iverksetting av familieråd og foreldreråd - Undervisning- og veiledningsoppgaver over for andre ansatte/tjenester 20

21 4.1.1 Styringsindikatorer Mål Hva skal måles? Kommuneplan Godt Måleindikatorer Målemetode Resultat Ønsket 2024 nok O 1 Frognskolen er blant de 10 beste i landet faglig og sosialt O 1.1 Plassering ved grunnskolepoeng samlet O 1.1 Kommunebarometeret O pl O pl. O pl. O pl. O 1.2 Trivsel 7. trinn O 1.2 Kommune- Barometeret O pl O pl. O pl. O pl. O 1.3 Trivsel 10. trinn O 1.3 Kommunebarometeret O pl O pl. O pl. O pl. O 2 Barn som trenger spesiell hjelp eller oppfølging blir fanget opp tidligst mulig og senest før barneskolealder O 2.1 Andel nye saker meldt Enhet for barn, unge og familier, hvor barnet er under syv år O 2.1 Intern kartlegging O % O % O % O % O 3 Veksten i antall unge uføre er begrenset med 20 % fra nivå til 2020 O 3.1 Prosentvis endring i antall unge uføre nivå = 100 % O 3.1 Tall fra NAV O 3.1 5% O % O % O % O 3.2 Prosentvis endring i antall ungdom som Ensom, veldig plaget O 3.3 Bekymringer, veldig plaget O 3.2 Score på ungdomsundersøkelse O 3.3 Score på ungdomsundersøkelse O 3.2 Tall er ikke tilgjengelig O 3.3 Tall er ikke tilgjengelig O O O O3.3 - O % O % O 4 Frafall i det videregående utdanningsløpet O 4.1 Tall fra fylket O 4.1 Statistikk O 4.1 5% O % O % O % O 5 Nulltoleranse for mobbing O 5.1 Gjennomsnitt av mobbetilfeller O 5.1 Elevundersøkelse O 5.1 1,3 O 5.1 1,0 O 5.1 1,0 O 5.1 1,0 1.0 = Ingen tilfeller av mobbing* Ung Data-undersøkelsen viser at et for stort antall ungdommer som opplever psykiske vansker og ensomhet. Det skal arbeides med området slik at tallene ved neste ungdomsundersøkelse 2018 viser en forbedring Status for måloppnåelse Frognelevenes overgang til videregående skole holder en høy prosent på 97,2%. Tallene som vises i tabellen under mål O4, viser hvor mange elever på Frogn videregående skole som fullfører skoleløpet der. Gjennomføringsprosenten i videregående skole for alle Frogns ungdommer må inn i tabellen for neste HP-periode. 21

22 Andel saker med barn under 7 år, er allerede oppnådd. Det tyder på at barnehage har forbedret sine rutiner og at «Kvelloprosjektet» ser ut til å lykkes med sitt arbeid. I handlingsprogrammet for er indikatoren foreslått endret til å måle andelen av barnebefolkningen under og over 6 år som meldes BUF pr. år. Det er ønskelig med en større andel meldte barn under 6 år enn over. O1: Frognskolen er blant de 10 beste i landet Dette målet skal nås innen Målet er svært ambisiøst. Plasseringen varierer, naturlig nok noe med årskullene, men resultatene må vise bedring over tid, noe de ikke har gjort til nå. Frognskolen tar i bruk nye verktøy og virkemidler for å få resultatene enda bedre. To skoler er nå i gang med ipad til hver elev et forsøk som skal evalueres ved årsskiftet. Omfattende opplæring av lærere er i gang. Det er utarbeidet en ny og forbedret plan for lesing- og skriving. Denne skal implementeres og tas i bruk på alle skoler. O3: Veksten i antall unge uføre er begrenset med 20 % fra 2010-nivå til 2020 Tall for unge uføre er ikke tilgjengelige fra NAV på kommunenivå for Unge uføre utgjør cirka 3,9 % av alle uføretrygdede i Akershus. Det som kan dokumenteres, er en nedgang i samlet antall uføre på 3,8 % i Akershus og at nedgangen er større i Frogn enn i kommuner vi kan sammenligne oss med. O5: Nulltoleranse mot mobbing Tallene for Frogn kommune er blant de laveste i landet, men likevel langt fra målet som er 0. Arbeidet som gjøres i Frognskolen er godt og vi ser at mobbingen nærmer seg null for kommunens 7. trinnselever. Digital mobbing skal løftes, i nært samarbeid med foreldrene. Det meste av disse krenkelsene foregår på hjemmebane, men dras med inn i skolehverdagen. En studie (EU kids «Å høre til» kap 3) viser at det bare er foreldrenes involvering som kan endre barn og unges uvaner med digital mobbing. Planen «Ingen ut av rekka går» revideres nå i tråd med ny NOU 2015: 2: «Å høre til». Enda mer og bedre arbeid forebyggende er en av oppskriftene som gis fra «Djupedalsutvalget» i NOU 2015: 2 To skoler, Heer og Drøbak, vil nå starte opp med Lions forebyggende program mot mobbing 22

23 4.2 Helse, velferd og omsorg Overordnet mål fra kommuneplanen: Frogn kommune tilbyr helse og omsorgstjenester på beste effektive omsorgsnivå (BEON) Helse, omsorg og velferd(hov) iverksatte en ny organisering av sine tjenester fra Målet for dette arbeidet er at organisasjonen i større grad skal fremme helhetlige bruker - og pasientforløp, effektiv oppgaveløsning og samhandling. Enhetene som forvalter tjenester på området gjør en målrettet innsatts for å tilrettelegge for brukerstyring, og sikre effektive tjenester. Fokuset i pasientbehandling er tidlig innsatts på alle nivåer, eksempel på dette er hjemme - rehabilitering, frisklivssentral, lavterskeltilbud innen rus og psykiskhelse tjenester, hvor innsatsen i samhandlingen rettes mot ressurser og mestring for den enkelte. Rehabiliteringsinnsatsen i brukers eget hjem er økt. En kartlegging av pasienter/ brukere med hjemmebaserte tjenester viser at for eksempel ca. 45 personer kan ha nytte av hverdagsrehabilitering. Hverdagsrehabilitering er tidsavgrenset, målrettet og systematisk lagt opp, med trening til mestring av hverdagsaktiviteter i egne omgivelser. Det er intensivt fokus på hverdagsaktiviteter som brukeren selv tillegger betydning. Innføring av hverdagsrehabilitering skjer i samhandling mellom rehabiliteringstjenesten og hjemmebaserte tjenester. Kikk-off er utført i august Frogn kommune ønsker en dreining av sine tjenester mot å styrke de ambulante hjemmebaserte tjenester. De aller fleste pasienter/brukere ønsker å leve hele livet i eget hjem, så langt dette er mulig. Gjennom målrettede tjenester med utgangspunkt i pasienten/brukerens egne ressurser og ønsker, ivaretas brukermedvirkning og egenmestringen styrkes. Det ligger et stort potensiale i en slik dreining. Hjemmetjenesten møter pasienten i tidlig sykdomsfase, og kan bidra til å forebygge gjennom tidlig innsats. Det er stort fokus på helhetlige pasient-/ brukerforløp og alt flere tjenester blir koblet på. Samarbeidet er knyttet til systematisert tverrfaglig innsats og oppfølging av pasienter; Rett person til rett tid på rett sted. Mer poliklinisk dagbehandling og kortere liggetid på sykehus gjør at hjemmetjenesten mottar pasienter som skal videreføre til dels komplekse behandlinger i hjemmet over lang tid. Samtidig oppleves en økning i antallet yngre pasienter som kommer hjem fra sykehus for å avslutte behandling hjemme. Ønske om palliativ omsorg i eget hjem er økende og kvalitetshevende tiltak videreføres for å møte behovet. Høsten 2014 ble det iverksatt et tverrfaglig samarbeid for å kunne ta imot utskrivningsklare pasientene i kommunen. Vi omorganiserte driften på korttidsavdelingen, samarbeidet på tvers av enhetene og innførte felles sjekklister i institusjon og i Hjemmebaserte tjenester, gjennom prosjektet Helhetlig pasientforløp. I 2015 har vi kun hatt få betalingsdøgn. Dette viser at innsatsen har gitt ønsket resultat ved at Frogn kommune kan ta imot sine innbyggere som er ferdigbehandlet på sykehus. Det har i en tid vært mindre behov for avlastning til barn med spesielle behov, vi ser nå en økning igjen og avlastningsboligen har nå åpent alle hverdager og helger for å møte foresattes behov for avlastning. 23

24 Arbeidsledigheten i Frogn er fortsatt lav, blant de laveste i Akershus med 1,8 % i august. Etterspørsel etter tjenester fra økonomisk gjeldsrådgiver er noe stigende. Staten har vedtatt endringer i lov om sosiale tjenester 20, noe som innebærer at kommunen får plikt til å stille vilkår om aktivitet for alle som søker økonomisk sosialhjelp. Det er leid lokaler i Drøbak sentrum til formålet, og NAV-kontoret forbereder oppstart snarest mulig. Hittil i år er utbetalingene til økonomisk sosialhjelp betydelig høyere enn i Utgiftsøkningen skyldes dels etableringsutgifter til familiegjenforente med flyktninger, flere nye brukere og enkelte husleierestanser. Det er konkrete planer for bosetting av i alt 36 flyktninger i For å skape en helhetlig oversikt over HOV området, og utnytte resursene på en mest mulig effektiv og hensiktsmessig måte er det etablert en fast felles arena for samarbeid mellom enhetslederne på feltet. Vi ser at målrettet arbeid med tjenestenivå og tjenestetilbud gjør at utgiftene reduseres, dette samtidig som vi ser at det er små marginer knyttet til økning av kostnader i forhold til nye og endrede bistandsbehov Styringsindikatorer Mål Hva skal måles? Kommuneplan H 1 H 1.1 Frogn kommune tilbyr helse- og omsorgstjenester på beste effektive omsorgsnivå (BEON). Måleindikatorer Målemetode Resultat Ønsket Andel brukere med tilbud på for høyt nivå H 1.2 Andel brukere med tilbud på for lavt nivå Avvik: anbefales vs tilbud Avvik: anbefales vs tilbud Godt nok Mål Ikke målt 0 5 % 2 % Ikke målt 0 5 % 2 % H 2 Innbyggernes sykefravær knyttet til muskelog skjelettlidelser er redusert med 20 % fra nivå til 2020 H 2.1 Sykefravær knyttet til muskel- og skjelettlidelser H 2.2 Innbyggere med muskel- og skjelettlidelser NAV Av totalt sykefravær Folkehelseprofil 34,2 (tall fra 4. kvartal 2014, nye tall er ikke kommet enda) Av alle innbyggere 27 % ( tall) 30 % 35 % 32 % 22 % 25 % 23 % H 3 H 3.1 NAV Sykefravær knyttet til psykiske lidelser Av totalt sykefravær Ikke tilgjengelig 11 % 20 % 18 % Innbyggernes sykefravær knyttet til psykiske lidelser er redusert med 50 % fra nivå til 2020 H 3.2 Innbyggere med psykiske lidelser Folkehelseprofil Av alle innbyggere 14,8 % ( tall) 7 % 13 % 7 % 24

25 Mål Hva skal måles? Kommuneplan H 4 H 4.1 Frogn kommune tilrettelegger for at alle gis muligheter til å delta på sosiale, idrettslige eller kulturelle arenaer Måleindikatorer Målemetode Resultat Ønsket Andel mottakere av økonomisk sosialhjelp med trygd/pensjon som hovedinntekt, hvor det gis supplerende sosialhjelp med kompenserende tiltak Registrering av vedtak i fagsystem og manuell telling H 5 H 5.1 Adm. Teller selv Innovasjon i helse og omsorg Antall nye innovative prosjekter/ aktiviteter Godt nok Mål 30 % 50 % 40 % 90 % Status for måloppnåelse H 1: Frogn kommune tilbyr helse- og omsorgstjenester på beste effektive omsorgsnivå Helse, omsorg og velferd (HOV), jobber med å tilpasse tjenestene etter behovet til befolkningen. Utfordringen er i stor grad knyttet til betydelig behov for ambulerende bo- og oppfølgingstjenester og forebyggende tiltak innen folkehelse og friskliv. Det er videre nødvendig å realisere vedtatte investeringer, som omsorgsboliger uten heldøgns bemanning og omsorgsboliger med miljøarbeidertjenester. Det satses på hverdagsrehabilitering gjennom å endre fokus fra «hva er i veien med deg?» til hva er viktigst for deg?». Ressurser må omfordeles fra tjenester til «alle» til å sikre nødvendige helse- og forebyggende tjenester til brukere og pasienter som er i risikosonen. Vi bidrar gjennom å bygge opp under innbyggernes egne ressurser, mestringsevne og bidra til å aktivere brukernes eget nettverk. Omsorgstrappen utvides med nivåer for frivillig- og privat innsats. H2: Innbyggernes sykefravær knyttet til muskel - og skjelettlidelser er redusert med 20 prosent fra 2010 nivå til 2020 Innbyggerne i Frogn har over tid hatt et noe høyere sykefravær enn befolkningen i Akershus for øvrig. Tapte dagsverk pga. sykefravær er en stor utfordring, både for den enkelte, for arbeidsplassen og for samfunnet. Helsetilstanden i Frogn, Folkehelserapporten 2014, har gitt grunnlag for å planlegge og iverksette ytterligere helsefremmende tiltak: Økt satsning på helsefremmende og forebyggende arbeid Oppstart med KOLS skole høsten

26 Fokus på mestring og egentrening, ansvar for egen helse hos personer med livsstilssykdommer. Det er gitt tilsagn om statlig tilskudd i (frisklivsmidler) Glede med aktivitet aktivitetstiltak rettet mot overvektige barn og samtidig kostholds kurs til de foresatte, er gjennomført på vårsemestre, Tiltaket videreføres på høstsemestre. Tverrfaglig samarbeid.. Kreftkaffe med tema om kosthold trening og den gode samtalen, hadde sin oppstart i juni 2015 og videreføres i høst H 3: Innbyggernes sykefravær knyttet til psykiske lidelser er redusert med 50 prosent fra 2010-nivå til 2020 Psykiske lidelser utpeker seg som den nye «folkesykdommen». Vi ønsker å redusere denne uønskede utviklingen. For å gi kommunen et godt grunnlag for å lage politiske handlingsplaner innen rus og psykisk helse, er enheten i sluttfasen med å gjennomføre en systematisk kartlegging av livssituasjonen til den enkelte bruker. Det er satset mer på Kurs i depresjonsmestring (Kid) og Kurs i mestring av belastninger (KIB) i form av gruppetilbud. Ressurssenteret for personer med psykiske lidelser har startet med å videreutvikle og utvide allerede eksisterende tilbud for å møte behovet til innbyggerne. Rusprosjektet som er et kvalitets og kapasitetsøkning innenfor rustjenesten er godt i gang. Det fokuseres på samhandling av tjenestetilbudet. Frogn kommune har mottatt tilsagn om fortsatt midler til gjennomføring i H 4: Frogn kommune tilrettelegger for at alle gis muligheter til å delta på sosiale, idrettslige eller kulturelle arenaer Folkehelseperspektivet krever innsats på brede arenaer tilgjengelig for alle. Det legges til rette for at personer med helseutfordringer skal kunne delta på ønskede sosiale arenaer. NAV-kontoret har f.eks tett oppfølging med vanskeligstilte barnefamilier, der det gjøres særskilte vurderinger av barn og unges behov for å sikre mulighet for deltakelse 26

27 4.3 Kirke, kultur, idretts- og friluftsliv Overordnet mål fra kommuneplanen Frogn kommune legger til rette for allsidige kulturelle og fysiske aktiviteter som tilfredsstiller behov til alle målgrupper i tråd med demografisk utvikling, og i et folkehelseperspektiv. Kulturenheten samarbeider med SAM, MIK og Eiendomsforvaltningen når det gjelder bruk av arenaer for idrett. Folkehelseperspektivet står sterk når det gjelder enhetenes arrangementer, noe som gjenspeiles i form av turmarsjer, sykkelløp og familiearrangementer med ulike fysiske aktiviteter. Enheten bidrar med økonomisk støtte til Idrettsrådet. Det er et stort behov for flere idrettsarenaer, både utendørs og innendørs. Etablering av Seiersten idrettspark med svømmehall, ny kunstgressbane, oppjustering friidrettsanlegget og eksisterende hall samt bygging av ny «boksehall» styrker tilbudet til både barn, unge og voksne. Rådmannen er opptatt av aktiviteter hvor folkehelseperspektivet blir ivaretatt. Opprusting av Badeparken og Seiersten idrettspark er viktige arenaer i denne forbindelsen. i Samarbeid med Oslofjordens friluftsråd planlegges det tilrettelegging av flere kystnære områder. Frogn kommune har sikret seg verdifulle friluftsområder på Seiersten som tidligere var eid av Forsvaret, og både Seiersten-marka og Skiphelle brukes til ulike familiearrangementer, det samme gjøres deler av naturlandskapet og stinettet i Frogn Styringsindikatorer Mål Hva skal måles? Kommuneplan K 1 Frogn kommune har trygge sosiale og kulturelle arenaer, og samarbeider godt med frivillige lag og foreninger Måleindikatorer Målemetode Resultat Ønsket Godt nok K 1.1 Brukertilfredshet Kulturskole K Andel elever på kulturskolen K 1.1 Brukerundersøkelser Cellus data K % 18 % av grunnskoleelevene K % 25 % K % 20 % K % 25 % K 1.2 Besøkstall kino K 1.2 Billettsalg K K K K K 1.3 Besøkstall bibliotek K 1.3 Antall utlån per innbygger K 1.3 4,1 K 1.3 4,7 K 1.3 4,5 K 1.3 5,12 K 1.4 Besøkstall klubb K 1.4 Telling (KOSTRA) K (følger skoleåret) K K K