Årsrapport 2011 IS Omsorgsplan 2015

Transkript

1 Årsrapport 2011 IS-2029 Omsorgsplan 2015

2 Rappoertens tittel: Årsrapport Omsorgsplan 2015 Utgitt: November 2012 Ansvarlig utgiver: Helsedirektoratet Redaksjonsgruppe: Marit Gausel Blom, Ingvild M. Svendsen, Tonje Thorbjørnsen Postadresse: Besøksadresse: Postboks 7000, St. Olavs plass, 0130 Oslo Universitetsgaten 2, Oslo Telefon: Faks: IS-nummer: IS-2029 Heftet kan bestilles hos: Helsedirektoratet v/trykksaksekspedisjonen e-post: trykksak@helsedir.no Telefon: Faks: Ved bestilling, oppgi IS-nummer. Grafisk design: Trykkeri: Produksjon: 07 Gruppen AS 07 Gruppen AS Rapporten er produsert i 3000 eksemplarer, i en svanemerket produksjon på 130g Galerie art og 240g Chromocard. Helsedirektoratet har i denne rapporten benyttet bidrag og data fra forskjellige kilder og bidragsytere. Direktoratet som utgiver er ansvarlig for rapportens innhold. Takk til alle som på ulike måter har bidratt i arbeidet for å få rapporten i havn.

3 Forord St.meld. nr. 25 ( ) «Mestring, muligheter og mening Framtidas omsorgsutfordringer» gir føringene for Omsorgsplan Satsingsområdene i Omsorgsplan 2015 dekker hele livsløpet og retter seg mot alle brukere av omsorgstjenesten, uavhengig av alder, diagnose eller funksjonshemming. Årsrapporten for 2011 er den fjerde i rekken og gir et oppdatert bilde av satsingsområdene for Omsorgsplan Dette inkluderer mål og status for delplanene Kompetanseløftet 2015, Demensplan 2015 og Nevroplan Sentral statistikk er ajourført og tiltak er beskrevet. Mange fagområder og tema er viktige for at kvaliteten på tjenestetilbudet til brukere av helse- og omsorgstjenestene skal bli best mulig. At behandling og omsorg gis av et kompetent personell, er av stor betydning for opplevelsen av virkningsfulle, sikre og samordnende tjenester. I tillegg er brukermedvirkning og en tydelig brukerrolle viktig for kvalitet i tjenestene. Den medisinske utviklingen gjør at flere overlever livstruende sykdommer. Mange har sammensatte lidelser som krever avansert behandling og tett oppfølging. Muligheten for medisinsk behandling og oppfølging i hjemmet vil i fremtiden stille større krav til hjemmetjenesten og til oppfølging fra fastlegene. Det medisinske tilbudet til beboere i sykehjem og omsorgsboliger må også styrkes. For mange brukere og beboere dreier det seg om hjelp til å mestre egen hverdag. Iverksettingen av samhandlingsreformen fra 1. januar 2012 innebærer at to nye lover har trådd i kraft. I tillegg kommer en rekke økonomiske og faglige virkemidler. Re formens virkninger forventes å komme gradvis de neste årene. Et eksempel er innføringen av øyeblikkelig hjelp som døgntilbud i kommunene frem mot 2016, da tilbudet skal være etablert. Videreføringen av Omsorgsplan 2015 skjer fra 2012 samtidig med gjennomføringen av samhandlingsreformen, og det er viktig å se sammenhenger. Samhandlingsreformen vil medføre økt ansvar og flere oppgaver for de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Kompetansebehovet vil øke i disse tjenestene. Vi har også fått en nasjonal helse- og omsorgsplan for perioden Vi takker kommuner, fylkesmenn og alle som deltar i arbeidet med Omsorgsplan 2015 for et godt og utviklende samarbeid i 2011.

4 Innhold Innledning 7 1. OMSORGSPLAN Kvalitetsutvikling, forskning og planlegging 11 Avtale om kvalitetsutvikling i helse- og omsorgstjenesten 11 Omsorgsforskning 11 IPLOS 12 Omsorgsportal 13 Rettsikkerhet for personer med psykisk utviklingshemning Kapasitet og kompetanseutvikling 13 «Samarbeid om etisk kompetanseheving», et prosjekt i regi av KS 13 Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester heldøgns omsorgsplasser i perioden , Investeringstilskuddet Samhandling og medisinsk oppfølging 18 Legetjenester i sykehjem 18 Noklus 19 Lindrende behandling og omsorg ved livets slutt 20 Nevroplan Aktiv omsorg 22 Mat, måltider og ernæring i omsorgstjenestene 22 Forebyggende arbeid 23 Kulturformidling for personer med demens 23 Landsdekkende kontakttelefon for eldre Partnerskap med familie og lokalsamfunn 25 Styrking av frivillig arbeid KOMPETANSELØFTET Innledning nye årsverk i perioden Fylkesvis utvikling i brukerrettet pleie- og omsorgstjeneste 28 Planlagte nye årsverk i 2012 og Svak økning i arbeidstid 29 Liten økning i andelen menn i omsorgstjenestene Heve det formelle utdanningsnivået 32 Kompetansesammensetning 32 Geografiske variasjoner 34 Desentraliserte høgskolestudier Sikre bruttotilgang på om lag helsefagarbeidere per år 37 Økning i utdanning, men betydelig bortvalg 37 Rekrutteringskampanje 37 Andre tiltak for å øke ungdomsrekrutteringen til helsearbeiderfaget 39 Autorisasjoner 38 Tilgang fra utdanning Skape større faglig bredde 41 Aktiv omsorg 41 4

5 2.6 Styrke veiledning, internopplæring og videreutdanning 41 Demensomsorgens og Eldreomsorgens ABC 45 Kurspakke for ufaglærte «..med ABC til fagbrev» og «Dette må du kunne» 45 Flink med folk i første rekke (FFFR) Evaluering av Kompetanseløftet Demensplan 2015 Den gode dagen Innledning 49 Årsrapport Nasjonal kartlegging av tjeneste tilbudene til personer med demens 49 Demenssykdom, en utfordring for helse- og omsorgstjenestene 50 Klare mål og forventinger 50 Revidert handlingsprogram Kompetanse 52 Om ABC-modellen Demensfyrtårn Utredning og diagnostisering Tiltak for pårørende 55 Tilskudd til pårørendeskoler og samtalegrupper 55 Materiell som skal bidra til økt pårørendesatsning Dag- og avlastningstilbud 57 3-årig utviklingsprogram 57 Viktig tilbud til hjemmeboende Yngre personer med demens 59 3-årig program for yngre personer med demens Personer med demens og samisk språk og kulturell identitet 60 3-årig satsningsområde Personer med demens som har en innvandrerbakgrunn 61 3-årig utviklingsprogram 61 Tilrettelagt informasjon for personer med demens som har en minoritetsetnisk bakgrunn Miljøbehandling 62 3-årig utviklingsprogram om miljøbehandling Demensomsorg, dokumentasjon og ressursbehov 63 Tjenestebehov hos eldre som mottar kommunale hjemmetjenester forekomst, forløp og bruk av helseressurser Informasjon 64 Demensinfo 65 Nasjonalforeningen - Demenslinjen LITTERATUR / REFERANSER 67 5

6

7 Innledning Årsrapport for Omsorgsplan 2015 gir et bilde av aktiviteter og tiltak som er gjennomført i 2011 innenfor Omsorgsplanens fem strategier, hentet fra Stortingsmelding 25 ( ) «Mestring, muligheter og mening». Strategiene er: Kvalitetsutvikling, forskning og planlegging Kapasitet og kompetanseheving Samhandling og medisinsk oppfølging Aktiv omsorg Partnerskap med familie og lokalsamfunn Tiltak som er gjennomført i 2011 bygger videre på innsats i perioden fra Rapporten omtaler satsingsområder innen delplanene Omsorgsplan 2015, Demensplan 2015, Kompetanseløftet 2015 og Nevroplanen Oppfølgingen av Omsorgsplan 2015 skjer i nært samarbeid med Fylkesmennene og aktuelle fagmiljø som kompetansesenter for lindrende behandling (KLB), og Utviklingssentre for sykehjem og hjemmetjenester. Gjennom det årlige embetsoppdraget gis Fylkesmennene oppdrag med resultatkrav knyttet til gjennomføring av satsingsområder i Omsorgsplanen. Helsedirektoratet har i sin oppfølging av Demensplanen 2015 satset på involvering, informasjon, råd, veiledning og nettverksbygging. Aktive deltakere i oppfølgingsarbeidet er landets Fylkesmenn, landets Utviklingssentre for sykehjem og hjemmetjenester (USHT) og ressurs-, fag- og forskningsmiljøer. Særlig viktig er Fylkesmannens informasjon og oppfølging ovenfor den enkelte kommune. Kompetanseløftet 2015 er regjeringens kompetanse- og rekrutteringsplan for de kommunale omsorgstjenestene. Kompetanseløftet inneholder strategier og tiltak som skal bidra til å sikre tilstrekkelig, kompetent og stabil bemanning i omsorgstjenestene. 7

8 Under gis det et bilde av utviklingstrendene relatert til bruken av omsorgstjenester i perioden Kilde: SSB Mottakere av pleie- og omsorgstjenester per innbygger år (eks. gruppen andre hjemmetjenester) år (eks. gruppen andre hjemmetjenester) år (eks. gruppen andre hjemmetjenester) 90 år + (eks. gruppen andre hjemmetjenester) Lineær (90 år + (eks. gruppen andre hjemmetjenester)) Lineær (80-89 år (eks. gruppen andre hjemmetjenester)) Lineær (67-79 år (eks. gruppen andre hjemmetjenester)) Lineær (0-66 år (eks. gruppen andre hjemmetjenester)) Tabellen over viser at stadig flere av de eldste eldre klarer seg uten tjenester. Dette kan ha flere forklaringsmodeller. Levekårsundersøkelsen fra SSB viser at de eldste eldre blir friskere og at de derfor trenger mindre tjenester. Selv om de yngste brukerne av helse- og omsorgstjenester (0-66 år) ikke andelsmessig er så stor, er allikevel antall brukere fordoblet, og deres forbruk av tjenester er sterkt økende. Ser en nærmere på aldersgrupper, er det en liten økning for hjemmetjenestemottakere under 67 år, mens det har blitt færre mottakere i alderen For de over 90 år er det en kraftig økning på 8 prosent. Disse endringene har i stor grad sin årsak i demografiske forhold, ikke minst de store fødselskullene rundt 1920 og de lave fødselskullene fra 1930 årene. 8

9 Nøkkeltallsrapporten 2011 viser at det per var beboere på institusjon. På samme tidspunkt var der registrert mottakere av hjemmetjenester, hvor den største veksten er registrert. Tallet på årsverk innenfor kommunenes pleie og omsorgstjenester var ved utgangen av 2010, Dette er en økning fra i Helsedirektoratet har utarbeidet en strategisk plan for perioden Strategien for omsorgstjensten tydeliggjør Helsedirektoratets arbeid og prioriteringer på omsorgsfeltet. Grunnlaget for strategien er St.meld.nr. 25 ( ) og St.meld. nr. 47 ( ), ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester og Nasjonal helse- og omsorgsplan. Målet er å bidra til å ruste opp omsorgstjenestene til å kunne møte fremtidens utfordringer sammen med den øvrige primærhelsetjenesten. Konkretisering av tiltak følger av de årlige føringene. Med utgangspunkt i direktoratets tre roller som faglig rådgiver, iverksetter av vedtatt politikk og forvalter av lov og regelverk et det valgt fem strategiske områder: Visjonen er god helse- gode liv. 1. Helhet og samhandling i helse- og omsorgstjenestene 2. Økt rekruttering av kvalifisert personell til omsorgstjenestene 3. Bedre kvalitet og økt kompetanse i omsorgstjenestene 4. Styrket bruker/ pårørenderolle og egenmestring 5. Innovasjon i omsorgstjenestene I den overordnede strategien pekes det blant annet på at en kraftig vekst i antall eldre fører til at vi vil ha behov for et stort antall nye ansatte i helse- og omsorgstjenesten i årene som kommer. Samtidig er det behov for å styrke kompetansen til personell i helsetjenesten i takt med teknologisk utvikling, forskning og forventninger, samt innføring av samhandlingsreformen. Som et ledd i oppfølgingen av direktoratets strategiske plan for perioden , er det i 2011 utarbeidet en plan for omsorgstjenestene for perioden Omsorgsplan 2015 gjelder for alle brukere av kommunale helse- og omsorgstjenester uavhengig av alder og diagnose og om tjenestene gis i, eller utenfor institusjon. 9

10

11 1. OMSORGSPLAN Kvalitetsutvikling, forskning og planlegging Avtale om kvalitetsutvikling i helse- og omsorgstjenesten Helsedirektoratet og KS har flere bilaterale arenaer for gjennomføring av avtalen om kvalitetsutvikling i de kommunale helseog omsorgstjenestene. I 2011 har dette særlig vært knyttet til satsingene «Flink med folk i første rekke», aksjon helsefagarbeider, samt utvikling og anskaffelse av lederopplæringspakke hvor målgruppen er 1.linjeledere i helse- og omsorgstjenesten i kommunene. Samarbeidet er nyttig med tanke på gjensidig orientering om satsingsområder og samhandling om iverksettelse av tiltak der det er hensiktsmessig. Omsorgsforskning Det er et mål å styrke den praksisnære omsorgsforskningen og at dette skjer i et nært samspill med kommunesektoren, både om innholdet i forskningen og finansieringen. De fem regionale sentrene for Omsorgsforskning yter forskningsfaglig bistand og veiledning til blant annet Utviklingssentrene for sykehjem og hjemmetjenester. Sentrene for Omsorgsforskning er meget sentrale samarbeidspartnere for Utviklingssentrene for sykehjem og hjemmetjenester. Sentrenes funksjon og rolle i denne sammenheng, ble konkretisert i strategidokumentet «Kunnskap gjennom utvikling » utarbeidet for utviklingssentrene. Det er avklart at sentrene for Omsorgsforskning skal: Yte forskningsfaglig bistand og veiledning til USH og UHT Tilby samarbeidsavtaler med alle USH og UHT i sin region Arrangere én årlig samling for alle USH og UHT i sin region Utføre praksis nær forskning med bidrag fra utviklingssentrene Støtte utviklingsprosjekter som USHT selv driver Et felles trekk for arbeidet i alle fem sentre er en intensivering av samhandlingen med utviklingssentrene og involvering av disse i ulike sammenheng. Omsorgssentrene er medlemmer av fag og samarbeidsrådet for utviklingssentrene, og utviklingssentrene involveres i forskningsprosjekter der kravet til representativitet er underordnet. Det samarbeides også om formidling av fagstoff og et eksempel på dette er tidsskriftet «fagnytt i Nord», som gis ut i et samarbeid mellom Senter for omsorgsforskning Nord- Norge og utviklingssentrene i regionen. På bakgrunn av samarbeidet med utviklingssentrene nevnes det at antall henvendelser fra kommunene og utviklingssentrene i regionene til Sentrene for omsorgs forskning har økt. Helsedirektoratet erfarer at en helhetlig satsing på Sentre for omsorgsforskning og Utviklingssentre for sykehjem og hjemmetjenester, i nært samarbeid med Høgskoler og Fylkesmenn, er særlig hensiktsmessig for å bidra til å styrke faglig kvalitet i omsorgstjenestene. 11

12 IPLOS Helsedirektoratet samarbeider kontinuerlig med SSB, kommunene og fylkesmennene for å sikre komplette IPLOSdata med god kvalitet. I 2011 har det vært viktig å: Sikre tilpasning av registeret til nytt lovverk og samhandlingsreformen. Gjennomføre tiltak som bedrer datakvaliteten i registeret. Dokumentere kvaliteten på opplysningene i registeret. Følge opp kommunene i samarbeid med fylkesmennene, og bidra til økt kompetanse, med særskilt vekt på lederforankring. Legge til rette for økt bruk av registerdata til statistikk, analyse og forskning Implementere standardrapporter i kommunenes fagsystemer for uttak av lokal statistikk. Fra 2009 har Iplos-registeret tall på hvor stor gjennomstrømningen av tjeneste mottakere er i omsorgssektoren. Med gjennomstrømning menes den årlige utskiftingen av tjenestemottakere som ikke fanges opp av den ordinære statistikken. Tallene viser at for årene 2009 til 2011 kom det hvert år nær nye mottakere inn i omsorgstjenesten, mens om lag mottakere gikk ut av tjenesten i hvert av de tre årene. Dette viser at vel en fjerdedel av mottakerne av omsorgstjenesten skiftes ut hvert år. Det betyr igjen at omsorgstjenesten betjener om lag 25 pst flere mottakere enn tverrsnittstallene viser mottakere fikk i 2011 vedtak om langtidsopphold i institusjon, mens antallet beboere innskrevet for langtidsopphold per 31. desember var I 2011ble det laget nye tabeller som bidrar til å øke kunnskapen om brukerne av de kommunale helse- og omsorgstjenestene og deres bistandsbehov. Bistandsbehov er et mål for i hvilken grad en mottaker er selvhjulpen på de fleste områder (noe/ avgrenset bistandsbehov), eller er avhengig av hjelp på flere områder (omfattende bistandsbehov). Om lag 33 pst. av mottakerne over 90 år har omfattende bistandsbehov. For de øvrige aldersgruppene er det mellom 17 og 25 pst. som har omfattende bistandsbehov. Det er en tendens til at andelen mottakere med avgrenset bistandsbehov går ned. Beboere på langtidsopphold i institusjon har gjennomgående et mer omfattende bistandsbehov enn mottakere av hjemmetjenester. Bistandsbehovet er større blant yngre enn eldre mottakere av hjemmesykepleie og praktisk bistand. Dette skyldes at mange av de eldre med om fattende bistandsbehov får hjelp i form av langtidsplass i institusjon. Som følge av nytt lovverk og Samhandlingsreform vil det med stor sannsynlighet kreves tilpasning/ omarbeiding av IPLOS. Dette medfører nye kravspesifikasjoner, nye veiledere og brosjyrer, oppdatering av E-læring og tilpasning av nasjonal statistikk. 12

13 Omsorgsportal Omsorgsportalen ble etablert høsten Hovedmålgruppen var den lokale helse- og sosialforvaltningen, personell, brukere og pårørende i helse- og omsorgstjenesten. Nettsiden gikk i 2011 over på ny plattform. Samtidig ble det skilt mellom to målgrupper, nemlig innbyggere/ brukere som en målgruppe og fagpersoner som en annen. Alt informasjonsmateriale tilpasset innbyggerne / brukere ble flyttet til den nye no, som ble lansert i juni Kapasitet og kompetanseutvikling Kompetanseløftet 2015 omtales under kap.2. Stoff for fagpersoner blir videreutviklet på Nettsidene formidler eksempler fra forskning og utviklingstiltak, synliggjør gode tiltak og prosjekter og gi muligheter for å bli kjent med kommunale erfaringer. Antall besøkende på sidene viser en klar økning i Besøkstallet i 2011 var ca.12 prosent høyere enn i Rettsikkerhet for personer med psykisk utviklingshemning Helsedirektoratet fulgte i 2011 opp informasjons- og utviklingsprogrammet «Mennesker med utviklingshemming skal heller ikke diskrimineres!» initiert av Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Økt rettsikkerhet for personer med psykisk utviklingshemning er en overordnet målsetting. Den årlige konferanse for Fylkesmannsrepresentantene som arbeider med tvang og makt, ble arrangert i Finnmark. Overgrep mot personer med psykisk utviklingshemming var et sentralt tema. «Samarbeid om etisk kompetanseheving», et prosjekt i regi av KS «Samarbeid om etisk kompetanseheving» er et nasjonalt utviklingsprosjekt for de kommunale helse- og omsorgstjenestene forankret i Stortingsmelding nr. 25 «Mestring, muligheter og mening. Framtidas omsorgsutfordringer» og i avtale mellom regjeringen og kommunesektoren representert ved KS. Helse- og omsorgsdepartementet (HOD), Helsedirektoratet, arbeidstakerorganisasjonene innen helse og omsorg, samt KS samarbeider om prosjektet. KS har gjennomføringsansvaret og HOD finansierer prosjektet. I løpet av prosjektperioden ( ) skal 300 kommuner stimuleres til å iverksette tiltak for å heve kompetansen i etikk og etablere møteplasser for etisk refleksjon i det daglige arbeidet. Per var 163 kommuner fra alle landets fylker med i prosjektet, og 41 av disse startet sitt etikkarbeid i Prosjektledelsen i KS følger opp og veileder deltakerkommunene i deres arbeid med å heve den etiske kompetansen. De hjelper også deltakerkommunene med å følge opp det de har forpliktet seg til gjennom deltakelse i prosjektet, som er: 13

14 1) å etablere møteplasser for etisk refleksjon 2) å igangsette kompetanseheving i etikk for de ansatte 3) å legge frem en plan for etikksatsingen i kommunen, samt rapportere til prosjektledelsen i KS om status og resultater i årlige statusrapport og i sluttrapporter. Prosjektets visjon Gjennom prosjekt Samarbeid om etisk kompetanseheving, stimuleres kommunene til å drive et systematisk praktisk etikkarbeid som styrker brukerens opplevelse av at helse- og omsorgstjenestene ivaretar deres verdighet og integritet. Erfaringer og resultater Erfaringer fra deltakerkommunene i prosjektet viser at et viktig suksesskriterium i etikkarbeidet er å knytte dette opp mot faglige utfordringer i tjenestene. Under følger noen satsningsområder det har vært særlig fokus på i 2011: Etikk og tvang Gjennom «Spredningsprosjektet» har «Samarbeid om etisk kompetanseheving» samarbeidet med Fylkesmannen i Rogaland v/helsetilsynet og KS Rogaland. Høsten 2011 var tema for tilsyn fra Helsetilsynet «Tvang og makt» (kapittel 4a i pasientrettighetsloven). Prosjektet ble lagt opp slik at det ble avholdt et møte i forkant av selve tilsynet og et møte i etterkant. Kommunene som ikke ble underlagt tilsyn fikk likevel i oppgave å gjøre en intern gjennomgang av tilsynet med fokus på å avdekke områder med fare for svikt innenfor tilsynstema. På ettermøtet ble funnene fra både tilsynskommunen og de andre kommunene presentert, og det ble også utveksling av idéer med tanke på tiltak og videre kvalitetsarbeid i og mellom kommunene. «Samarbeid om etisk kompetanseheving» ble invitert inn i «Spredningsprosjektet» for å tilby kommunene verktøy og metoder for å jobbe videre med tilsynstemaet i etterkant. Dette arbeidet fortsetter i Etikk og nærværsarbeid En masteroppgave i verdibasertledelse ved Diakonhjemmet høgskole fra 2011, viser at etikk og etisk refleksjon også kan ha betydning for jobbnærværet: «Det er grunn til å anta at systematisk etikkarbeid over tid kan være av betydning for jobbnærværet. Funnene viser f.eks. at de enhetene i utvalget som synes å ha størst reduksjon i sykefraværet er de som i sterkest grad har implementert etisk refleksjon systematisk over tid for alle ansatte og ledere.» (Hentet fra Birgit Aakres masteroppgave i verdi basert ledelse v/diakonhjemmet Høgskole, 2011). Flere deltakerkommuner sier de har registrert en nedgang i sykefraværet etter at etikk arbeidet startet og de mener at blant annet trygghet i behandlingen av krevende oppgaver påvirker nærværet i positiv retning. Etikk og ledelse Leders rolle som tilrettelegger av etikksatsingen viser seg å være svært sentral for å lykkes i etikkarbeidet. Det er viktig med god forankring, eierskap og støtte hos nærmeste leder. Leder må legge til rette for etikkarbeidet, vise at det prioriteres, etterspørre samt se på egne etiske dilemma knyttet til lederrollen. Med bakgrunn i dette ble det i 2011 etablert etikkleder nettverk for til sammen 29 kommuner fordelt på tre nettverk. Etikkprisen 2011 I 2011 lyste prosjektet «Samarbeid om etisk kompetanseheving» ut Etikkprisen for første gang. Prisen har som formål å stimulere kommunene til ytterligere satsing på systematisk etisk kompetanseheving og består av ,- og et diplom. Prosjektledelsen fikk hjelp fra en fagjury som hadde den utfordrende oppgaven å utpeke en vinner blant de 19 kommunene som søkte. 14

15 Etikkprisen 2011 gikk til Gjøvik kommune, mens Bærum og Øvre Eiker fikk hederlig omtale. Prisen ble delt ut av daværende helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm- Erichsen og styreleder i KS Halvdan Skard den 16.desember. Etikk prisen er en flott måte å synliggjøre alle gode tiltak som gjøres i kommunene for å heve den etiske kompetansen. Etikkprisen lyses også ut i Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester 1. januar 2011 skiftet Undervisningssykehjem og Undervisningshjemmetjenester navn til Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester, og visjonen er «Utvikling gjennom kunnskap.» Hovedmålet for Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester er å være pådriver for kunnskap og kvalitet i sykehjem og hjemmetjenester i fylket. Delmålene beskriver at utviklingssentrene skal være pådrivere for: fag- og tjenesteutvikling innen lokalt og nasjonalt definerte satsingsområder videreutvikling av praksistilbudet til elever, lærlinger og studenter kompetanseutvikling hos ansatte tilrettelegge for forskning og utvikling i helse- og omsorgstjenestene Pådriverrollen innebærer å gå foran og få med seg andre, og utviklingssentrene oppfordres til å ta initiativ til samarbeidsavtaler internt i kommunen og mellom kommuner om erfaringsdeling og felles fag-, kompetanse- og tjenesteutviklingstiltak. Det er etablert Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i alle fylker. Enhetene er fordelt på mindre landkommuner og store bykommuner. I fem fylker har samme kommune fått tildelt både utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester. I de øvrige fylkene er satsingen fordelt på flere kommuner i fylket. Fra og med januar 2011 fikk alle enhetene med status som Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester likestilt ansvar og oppgaver i sine fylker. Hensikten med den nye strukturen er å bedre mulighetene for å kunne ivareta pådriverrollen i fylket. Helsedirektoratet har oppfordret utviklingssentrene til selv å danne nettverk i regionene for å kunne lære av hverandre. Den nye organisasjonsstrukturen vil bli ett av temaene for evaluering i

16 Nytt felles navn Det nye navnet på satsingen, «Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester» er resultat av en prosess der utviklingssentrene, fylkesmennene, Senter for omsorgsforskning og relevante avdelinger i Helsedirektoratet har gitt innspill. Høringen viste bred støtte til begrepet «utviklingssenter». «Utvikling» oppleves som mer dekkende for aktiviteten enn «undervisning». Ny logo og grafisk profil For at Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester skal kunne profilere seg på en enhetlig og gjenkjennelig måte, er det utarbeidet en ny logo for satsingen. Alle utviklingssentrene har fått sin egen fylkeslogo, som en variant av hovedlogoen. Logoen er også laget på nynorsk, tospråklig norsk/samisk og på engelsk. En veiledende grafisk profil for satsingen med retningslinjer for bruk av logoen er også utarbeidet. Flere fylkesmenn viser til Utviklingssentrene som en god arena til å formidle aktuelle tema/ informasjon relatert til Omsorgsplan Logosymbolikk «U» representerer et samlet USH/UHT. «Hjulet» inne i «U» representerer alle enheter og alt USH/UHT står for. Et sentrum for alle aktiviteter, aktører og fagområder. Sammen gir de et helhetlig tilbud og består av et mangfold som vokser og utvikler seg og er i stadig bevegelse. Grønn farge er valgt som symbol på en frisk, fremtidsrettet, miljøbevisst og nytenkende organisasjon. Nettsiden Statistikk for i 2011, gjelder fra nettstedet ble relansert 11. mai 2011 til 31. desember I 2011 hadde utviklingssenter.no besøk, hvorav av besøkende var unike. 69 % var nye besøkende sider ble vist, noe som tilsvarer 5,05 sidevisninger per besøkende. Gjennomsnittlig besøkstid per besøkende var på 3,13 minutter. Kommunikasjonsstrategi For å implementere Strategien for gjennomførte Helsedirektoratet ulike kommunikasjonstiltak i Blant disse er: distribusjon av strategidokumentet, bl.a. til alle landets kommuner presentasjon av satsingen for fylkesmennene dialogmøte med Senter for omsorgsforskning deltagelse på fylkesarrangementer i regi av USHT deltagelse på relevante regionale og nasjonale fagkonferanser 16

17 Tabell 1 Topp 5 besøkte prosjekter i 2011 var: Prosjekt Antall besøk Prosjektansvarlig Tiltak for å styrke ernæringsstatus hos 490 USHT Vestfold eldre på institusjon og hjemmeboende «Maten e god, det e kje da.» 476 USH Nordland Kjærlig vekking 461 Roskilde sykehjem, Utviklingssenter i Møre og Romsdal «Kort og godt» - Refleksjonskort 440 USH Østfold Munn og tannpleie til eldre og syke 416 USHT Hordaland heldøgns omsorgsplasser i perioden , Investeringstilskuddet Investeringstilskuddet forvaltes av Husbanken. Prosjektkatalog Helsedirektoratet har utarbeidet en prosjektkatalog med oversikt over prosjekter som ble publiserte på nettsiden i perioden ulike faglige tema omtales på nettsidene, og prosjektarbeid relatert til temaene ernæring, demens, organisering og etikk topper listen. Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester har etablert seg som en viktig og tilstedeværende arena for fag- og kvalitetsutvikling i kommunal helse- og omsorgstjeneste. Samarbeidet med Fylkesmennene, høgskoler, regionale Senter for omsorgsforskning og ulike kompetansemiljø er styrket. Gjennom samarbeidsstrukturene som er etablert mellom nevnte aktører ser Direktoratet at mulighetene for implementeringsarbeidet i tjenestene er forbedret. Målet med tilskuddsordningen er å fornye og øke tilbudet av sykehjemsplasser og omsorgsboliger for personer med behov for heldøgns helse- og omsorgstjenester, uavhengig av alder, diagnose og funksjonshemming. Boenhetene som etableres skal være tilpasset personer med demens og kognitiv svikt. Målsetningen er å gi tilskudd til plasser i sykehjem og omsorgsboliger frem til utgangen av Fylkesmennene bistår både kommuner og Husbanken, og har en viktig rolle ved å gi faglig assistanse ved vurdering av søknadenes kvalitet og egnethet. I 2011 var tilskuddsrammen bo enheter. Husbanken avgir månedlig statistikk til Helse- og omsorgsdepartementet og rapporterer blant annet gjennom styringsgruppemøter for Omsorgsplan

18 1.3 Samhandling og medisinsk oppfølging Legetjenester i sykehjem I St.meld. nr. 25 ( ) ble det varslet at det var behov for å øke innsatsen av legeårsverk med minst 50 % i perioden fra 2005 til I 2007 fikk landets kommuner i oppgave å gjennomføre en lokal normering av legetjenesten i sykehjem. Kommunenes behovsanslag viste et udekket behov på 111 legeårsverk i forhold til status I de nærmeste årene blir det behov for styrking av legetjenesten i sykehjem og hjemmetjenesten med bakgrunn i kommunenes nye rolle, overføring av oppgaver fra spesialisthelsetjenesten til kommunehelsetjenesten, oppretting av flere plasser i sykehjem og økende antall brukere av hjemmetjenestene. Tall fra KOSTRA 2011 viser en positiv trend når det gjelder øking av legetimer per uke per beboer. Antall legeårsverk i institusjoner for eldre og funksjonshemmede økte fra 405 i 2010 til 427 i Til sammen har det vært en økning i antall legeårsverk i sykehjem fra 275 til 427 i perioden Imidlertid er det fortsatt stor variasjon i legedekningen mellom kommunene og fylkene, og enkelte Fylkesmenn melder at det fremdeles krever innsats før kommunene har nådd sine egne normtall for legetimer per beboer i sykehjem. Tilbakemeldinger fra fylkesmennene viser at der man har lykkes med rekruttering av sykehjemsleger og å nå målsettingen i lokalt vedtatt norm, har man bl.a. øremerket bevilgninger til formålet og innført større stillingsbrøker for legetjenesten i sykehjem. Det er også god erfaring med etablering av møteplasser for sykehjemsleger og avvikling av erfaringskonferanser for å øke oppmerksomheten på temaet. Figur 1 Legetimer pr. uke pr. beboer i sykehjem Hele landet Kilde: SSB 18

19 Noklus «Norsk kvalitetsforbedring av laboratorievirksomhet utenfor sykehus» (Noklus) arbeider for å bedre kvaliteten på laboratorie arbeid og analyser utenfor sykehus. Noklus bidrar til å sikre diagnostisering og prøvetaking, reduserer antall unødvendige henvisninger til spesialisthelsetjenesten og minsker risiko for feilbehandling. Tidligere var forholdsvis få sykehjem tilknyttet ordningen. I løpet av 2010 ble Noklus innført i alle fylker i landet. Som et ledd i Omsorgsplan 2015 har sykehjem siden 2007 fått tilbud om to års gratis deltaking. Dette prosjektet varer ut Ved oppstarten av prosjektet ble det gjennomført en kartlegging som viste store mangler ved laboratorietjenesten. I løpet av prosjektperioden er kvaliteten på laboratoriearbeidet på sykehjem blitt mye bedre, men kvalitetskontrollene som er utført underveis viser fortsatt et kvalitetsmessig forbedringspotensial. En spesiell utfordring er vedlikehold av kunnskaper og ferdigheter for et stort antall ansatte når det gjelder prøvetaking, prøvehåndtering og analysering. Noklus ønsker å kartlegge nytteverdien av satsingen fra staten, og få innspill fra sykehjemmene om hvordan tjenesten kan forbedres. Det ble derfor laget en brukerundersøkelse som ble testet i en pilotutsendelse til et fylke i slutten av Piloten ga grunnlag for en brukerundersøkelse som skal til alle deltakende sykehjem i begynnelsen av Piloten viste at sykehjemmene ser det som nyttig eller svært nyttig å delta i Noklus. De ønsket Det er viktig å sikre fortsatt kvalitetsutvikling av laboratorietjenesten på sykehjem. Det er også nødvendig å se nærmere på laboratorievirksomheten i den åpne omsorgen/ hjemmetjenesten. Noklus vil også på dette området kunne gi viktige bidrag og være en god samarbeidspartner for å heve kvaliteten på denne virksomheten. imidlertid enda tettere oppfølging i laboratoriearbeid. Etter at de ble deltakere i Noklus, føler de seg tryggere og har forbedret rutinene rundt laboratoriearbeid. Dette har også hatt positiv påvirkning av arbeidsmiljøet. Noklus ser det som svært viktig at sykehjemmene fortsatt deltar i kvalitetssikringsarbeidet som vil bli kontinuerlig utbedret og videreført. Dette ikke minst for å bidra til en vellykket gjennomføring av samhandlingsreformen. Noklus arbeider også for sterkere kontakt med sykehjemslegene, blant annet ved at disse regelmessig får tilsendt relevante kasuistikker til besvarelse. Ved utgangen av 2011 deltok 835 av ca. 900 sykehjem i Noklus (93 %). Siden starten i 2007 har Noklus holdt laboratoriekurs innføringskurs og oppfølgingskurs - for over sykehjemsansatte. Deltakerne får jevnlig tilbud om slike kurs og oppfølgingsbesøk, som inkluderer gjennomgang av analyseprosedyrer og opplæring i kontrollsystemer tilpasset sykehjemmets laboratorievirksomhet i tillegg til dokumentasjon av resultater. 19

20 Lindrende behandling og omsorg ved livets slutt Helsedirektoratet forvalter tilskudd til kompetansehevende tiltak for lindrende behandling og omsorg ved livet slutt. Tilskuddet skal styrke tjenestetilbudet og bidra til kompetanseutvikling i landets kommuner. Prosjekter som sikrer god fagutvikling, kompetanseheving og har nasjonal overføringsverdi blir prioritert, og aktiviteten ses i sammenheng med tiltak i utviklingssentrene for sykehjem og hjemmetjenester. De fem regionale kompetansesentrene for lindrende behandling og fylkesmennene er viktige samarbeidsparter ved utvelgelse av kommuner som mottar tilskudd. I 2011 ble tilskuddsbeløpet doblet fra 8 mill. til 16 mill. kr. Styrkingen av rammen med 8 mill. kroner skulle bidra til at flere kommuner utviklet tilbud til pasienter og deres pårørende i en krevende livsfase. Kriteriene for tilskudd ble oppdatert i 2011 med føringer om at tiltakene/ prosjektene skulle bidra til samarbeid mellom kommuner og med frivillige organisasjoner om kompetansehevende tiltak. I tillegg ble det presisert at i utvelgelsen av prosjekter skulle det legges vekt på et etablert samarbeid mellom kommuner og med frivillige organisasjoner. Gjennom satsing på kompetanseheving innen lindrende behandling i snart ti år, er det vunnet mye lokal erfaring og verdifull kunnskap om hvordan den «lindrende tjenesten» skal organiseres og hvilket innhold den skal ha. Konferanser i regionene bidrar til at erfaringene fra prosjektene når ut til flere kommuner. Det gjenstår imidlertid å kartlegge hvilke modeller som bidrar til effektfull og varig kompetanseoppbygging innen lindrende behandling og omsorg ved livets slutt i kommunene. Senter for Omsorgsforskning, Østlandet skal derfor gjennomføre en erfaringsoppsummering knyttet til tilskuddsordningen. Omsorgsforskningssenteret skal vurdere både kommunal forankring, måloppnåelse, faglig effekt, kommunale og interkommunale konsekvenser av utviklingsarbeidet, samt i hvilken grad tiltakene består over tid. Erfaringsoppsummeringen vil foreligge høsten Tabell 2 Antall søknader 2011 Antall søknader innvilget Innvilget beløp 2011 Region Midt Region Sør Region Øst Region Vest Region Nord Sum

21 Nevroplan 2015 Fagrapporten «Fleksible tjenester for et aktivt liv» ble offentliggjort høsten Brukerens kompetanse om egen situasjon er avgjørende for at ressurser og mestringsevne bevares og styrkes det er viktig å beholde eller gjenvinne kontroll over eget liv. Helsedirektoratet Pb 7000 St. Olavs plass, 0130 Oslo Tlf.: Faks: IS-1875 Fleksible tjenester for et aktivt liv Fagrapport om tjenestetilbudet til personer med nevrologiske skader og sykdommer Forskning viser at hjernen har mulighet til å endre sin oppbygging og funksjon, også etter en skade. Kunnskap om dette må føre til endringer i hvilke tjenester som tilbys og hvordan de utformes. Betydningen av rehabilitering og kontinuerlig trening for å gjenvinne eller beholde viktige funksjoner, samt stimulering og aktivitet gjennom hele livet er sentralt. Kunnskap om effekt av fysisk aktivitet og trening gjør at det bør etableres et tilgjengelig og systematisk treningstilbud for personer med nevrologiske tilstander. Det er avgjørende at tilbudet gis og følges opp av personer med kompetanse på brukernes behov, muligheter og begrensninger. Helsedirektoratet fikk i oppdrag fra Helseog omsorgsdepartementet å utarbeide en fagrapport som skal tjene som grunnlag for politikkutforming og tiltak i departementets handlingsplan; Nevroplan Nevroplanen er en delplan under Omsorgsplan 2015, og innebærer konkrete tiltak for utvikling av tjenestetilbudet til personer med nevrologiske sykdommer og skader. Målsettingen er å: styrke kompetanse og kvalitet i den kommunale omsorgs- og rehabiliteringsog helsetjenesten til personer med nevrologiske lidelser sikre økt kunnskap og bevissthet om nevrologiske lidelser både blant beslutningstakere i kommunene, omsorgstjenestens tjenesteytere og pårørende utvikle nye arbeidsformer og tiltak som møter disse brukergruppenes behov bidra til bedre samordnet og helhetlig tjenestetilbud gjennom tettere oppfølging fra spesialisthelsetjenesten og samarbeid med øvrig kommunal helseog sosialtjeneste, skole og utdanning, arbeidsplasser, NAV, boligsektor og andre samarbeidspartnere sikre fornyet og økt tillit til at oppgaveendringer er resultat av en villet og planlagt politikk 21

22 Fagrapporten; vurderer om kommunens helse- og omsorgstjenester i tilstrekkelig grad er tilrettelagt, dimensjonert og utformet for personer med nevrologiske skader og sykdommer gir anbefalinger for utvikling av tjenestene har fokus på tilbudet til personer mellom år, men vurderinger og anbefalinger skal gjelde alle aldre I Nevroplanen inngår det to tilskuddsordningen. Ett tilskudd går til modell utviklingsarbeid for å fremme nye og/ eller bedre måter å bistå personer med nevrologiske skader og sykdommer. Den andre tilskuddsordningen går til informasjons- og veiledningsarbeid i regi av brukerorganisasjoner for personer med nevrologiske skader og sykdommer. 1.4 Aktiv omsorg Mat, måltider og ernæring i omsorgstjenestene Det er en målsetting å styrke ernæringskompetansen i omsorgstjenestene gjennom ulike kompetansehevende tiltak. Det er gjennomført en landsomfattende kartlegging av mat og måltider i sykehjem, og denne skal følges opp med en tilsvarende undersøkelse i hjemmetjenesten og dagaktivitetstilbud, samt en undersøkelse blant omsorgstjenestens brukere. I 2011 har Helsedirektoratet arbeidet med utvikling av en ny veileder/ kosthåndbok for ernæringsarbeid. Formålet er å skape gode mattilbud, kartlegge ernæringsstatus og gi tilpasset kosthold og ernæringsbehandling. Ledelsesforankring og en tydelig ansvarsfordeling er nødvendig for å sikre et likeverdig og tilrettelagt ernæringstilbud for brukere av helse- og omsorgstjenestene. Veilederen/håndboken skal: være et praktisk hjelpemiddel for planlegging av måltider og mattilbud, herunder spisemiljø og servering, bidra til kartlegging av den enkeltes ernæringssituasjon, gi anbefalinger om hensiktsmessig matvarevalg og ernæringsbehandling for ulike diagnosegrupper/problemstillinger, være et grunnlag for utvikling av ernæringsplan, beskrive prosedyrer og kvalitetsindikatorer innen klinisk ernæring bidra til økt ernæringskompetanse og fagutvikling blant kjøkken- og helsepersonell i tjenesten 22

23 Det ble i 2011 etablert en tilskuddsordning med formål å styrke ernæringskompetansen i omsorgssektoren. Det vil gjennom ordningen utvikles kompetansetiltak som skal kunne distribueres eller nyttiggjøres av alle ansatte i sektoren med behov for kompetanseheving innenfor ernæring. Flere kommuner er i gang med ulike kompetansehevingstiltak som e-læringskurs, kompetansehevingspakker og lignende. Helsedirektoratets vil publisere prosjektene etter hvert som resultatene blir tilgjengelig. Implementering av Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring er videreført i samarbeid med blant annet Fylkesmennene. Retningslinjen er et rammeverk med verktøy for identifisering og ivaretakelse av ernæringsmessige behov i sykehjem og i kommunal omsorg og gir også grunnlag for utvikling av ernæringssensitive kvalitetsindikatorer. Forebyggende arbeid Det er en uttalt målsetting at det i Omsorgsplan 2015 bør være et økt fokus på og kunnskap om forbyggende arbeid rettet mot eldre og omsorgstjenestens brukere. Et virkemiddel har i 2011 vært etablering av en tilskuddsordning for kommunene. Det iverksettes ulike tiltak lokalt, men det er mangelfull oversikt over aktivitetene og resultatene av disse. Det er trolig lite systematisk kunnskap om temaet både innenfor utdanningsinstitusjonene, i tjenestene og i befolkningen generelt. I kommunene er det etablert arenaer for forebyggende arbeid, som for eksempel seniorsentre / eldresentre/ frisklivssentraler. I enkelte kommuner finnes også Helsestasjoner for eldre. Det er etablert et landsomfattende nettverk av kommuner som samarbeider om oppsøkende virksomhet mot eldre. Det er også etablert flere nettverk blant frivillige organisasjoner med fokus på fysisk aktivitet. Helsedirektoratet har forvaltet tilskudd til utviklingsprosjekter i regi av Utviklingssentre for sykehjem og hjemmetjenester med fokus på forebyggende hjemmebesøk hos eldre. Gjennom tilskuddsordningen tas det sikte på å prøve ut ulik metodikk, samt dokumentere resultater og spre erfaringer. Det er hensiktsmessig å bygge videre på kunnskap fra iverksatte tiltak i kommuner med ulike erfaring. Kulturformidling for personer med demens Målet er å tilrettelegge for at enkelte av museene i Oslo kan gi et spesielt aktivitetstilbud for personer med demens, samt at museumsansatte får informasjon om demenssykdom, reminisensarbeid og opplæring i kommunikasjon med personer med kognitiv sikt. Oslo kommune, v/utviklingssenteret for demens - Geria, har gjennom flere år samarbeidet med forskjellige kulturinstitusjoner for å øke aktivitetstilbudet for personer med demens. I 2009 ble det som et pilotprosjekt innledet et samarbeid mellom Geria og kulturetaten i Oslo kommune. Det er skapt forståelse for at museer kan være gode arenaer for å bringe fram opplevelser og minner. I 2011 har Geria implementert sitt «Osloprogram for museumsbesøk personer med demens». Det er utarbeidet en håndbok slik at programmet kan videreføres i alle landets museer. I 2011 har Helsedirektoratet gitt tilskudd slik at pilotprosjektet kan omfatte flere museer i flere fylker. Landets øvrige museer kan ha nytte av erfaringene fra pilotprosjektet om tilrettelegging for personer med særskilte behov. Prosjektets erfaringer vil også gi et godt grunnlag til utvikling av en evt. opplæringspakke. Helsedirektoratet ser det som positivt at nye arenaer, faggrupper og kulturtiltak tilrettelegges for personer med demens. 23

24 Landsdekkende kontakttelefon for eldre I 2008 ble det iverksatt et prosjekt for å etablere en landsdekkende kontakttelefonen til personer over 62 år som er utsatt for vold. Prosjektrapport forelå våren Prosjektet retter seg også mot pårørende eller andre som er berørt av problematikken, samt ansatte i det offentlige hjelpeapparatet. Tilbudet inneholder støtte, informasjon, råd og veiledning. Innringer skal få hjelp til å etablere kontakt med aktuelle hjelpeinstanser og/eller andre etablerte «Vern for eldre» tjenester. Tilbudet/prosjektet skal også bidra til at problemområdet vold mot eldre blir synliggjort, både ved å registrere omfang, behov for relevante tjenestetilbud og samarbeidspartnere. I løpet av prosjektperioden er det gjort erfaringer som viser at: arbeid med å gjøre nasjonal kontakttelefon for eldre utsatt for vold kjent i hele landet er tid - og ressurskrevende tallmaterialet som foreligger etter to års drift er sparsomt, da tilbudet fremdeles ikke er godt kjent i hele landet det er kommet få henvendelser fra steder utenfor Oslo de lokale hjelpeapparatene har i liten grad henvendt seg til eldrevoldstelefonen Med utgangspunkt i erfaringene er det foreslått at: prosjektperioden forlenges med to år for å se om antall henvendelser på nasjonalt nivå øker det bør gis sterkere føringer for at bevilgede midler benyttes til profileringsarbeid og oppbygging av samarbeid med krisesentre prosjektet evalueres etter to nye år med drift Ved slutten av en prosjektperiode på i alt fem år vil det foreligge bedre grunnlag for å vurdere hvordan eldrevoldstelefonen, i samarbeid med kommunene fungerer. En utvidet prosjektperiode vil også gi bedre grunnlag for å vurdere om kompleksitet og alvorlighetsgrad øker. 24

25 1.5 Partnerskap med familie og lokalsamfunn Styrking av frivillig arbeid. I Stortingsmelding 25 ( ) påpekes det at det er avgjørende å legge til rette for at omfanget av frivillig omsorg blir opprettholdt og styrket. Den frivillige, og i hovedsak familiebaserte omsorgen, er nesten på størrelse med den kommunale omsorgstjenesten. Helse- og omsorgssektoren står overfor betydelige utfordringer i årene som kommer. Dette krever samhandling mellom ulike aktører og nye måter å arbeide på. I 2011 har man gjennom Omsorgsplanen 2015 arbeidet for å fremme flere organisasjoners særskilte informasjons- og opplysningsvirksomhet og kontaktskapende arbeid gjennom tilskuddsordninger. Eksempler på samarbeidsparter her er Kirkens SOS i Norge, Frelsesarméens ettersøkelsesarbeid, Nasjonalforeningen for Folkehelsen -demenslinjen, Norges Røde Kors-oppsporing og organisasjonen Livsglede for eldre. Midlene benyttes til tjenester som er nyttige og i mange tilfeller svært nødvendige for mange brukere hvert år. Frivillig arbeid utøves gjennom flere ulike satsinger som bl.a. «Inn på tunet» hvor målsettingen er et kvalitetssikret og tilrettelagt tilbud for brukere av omsorgstjenesten. Tiltaket synliggjør landbruket som en viktig bidrags- og tjenesteyter og godt supplement i lokalmiljøene. Nettsiden viser at det er etablert et tilbud innen helse og omsorg på ca 50 gårder i landet. I forbindelse med utviklingsprosjektet «støttekontakt, kultur og fritidsdeltakelse, » ble nettsted: etablert. Prosjektet «Fritid med mening» ble avsluttet i Det er utarbeidet en opplæringspakke for opplæring av støttekontakter, avlastere og frivillige som kan lastes ned fra: 25

26

27 2. KOMPETANSELØFTET Innledning Kompetanseløftet 2015 er regjeringens kompetanse- og rekrutteringsplan for de kommunale omsorgstjenestene. Kompetanse løftet inneholder strategier og tiltak som skal bidra til å sikre tilstrekkelig, kompetent og stabil bemanning i omsorgstjenestene. Kompetanseløftet er forankret i St.meld. nr. 25 ( ) som en delplan under Omsorgsplan Helsedirektoratet har ansvar for å implementere planen. Kompetanseløftet har i perioden følgende fem delmål: nye årsverk med relevant fagutdanning i perioden heve det formelle utdanningsnivået i omsorgstjenestene sikre bruttotilgang på om lag 4500 helsefagarbeidere per år skape større faglig bredde styrke veiledning, internopplæring og videreutdanning Oppnåelse av målene er basert på et komplekst samspill mellom myndigheter, partene i arbeidslivet, utdanningsinstitusjoner og andre aktører på mange nivåer og områder i samfunnet. Også andre tiltak fra myndighetene og generelle utviklingstrekk virker inn på måloppnåelsen. Tilskuddsmidlene som følger med Kompetanseløftet, fordeles i all hovedsak via fylkesmennene og ut til kommunene. I dette kapitlet omtales de fem delmålene, de viktigste tiltakene og direktoratets vurdering av disse. Deretter presenteres noen funn fra evalueringen av Kompetanseløftet. Årsrapportene er bygd opp slik at noen temaer blir trukket frem og omtalt i større detalj enkelte år enn andre. Ofte er endringene fra år til år små, så det som er beskrevet ett år, vil i store trekk være gjeldende også året etter nye årsverk i perioden Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viste at det i 2011 ble utført arbeid tilsvarende årsverk i hele pleie og omsorgssektoren, mens det ble utført årsverk i brukerrettet pleie- og omsorgstjeneste i kommunene. I hele pleie- og omsorgstjenesten er det en vekst på årsverk i forhold til i 2010, mens veksten i brukerrettet tjeneste er på Det viser at veksten nesten utelukkende har skjedd i brukerrettet tjeneste. I hele pleie- og omsorgstjenesten har veksten siste år vært på 2,1 prosent, mens den i brukerrettet tjeneste har vært på 2,3 prosent. Veksten er noe svakere siste år enn den var fra 2009 til 2010, men veksttakten antas fortsatt å være sterk nok til å nå målet om nye årsverk i perioden

28 Veien videre: Det har vært sterk vekst i sysselsatte og årsverk i perioden 2007 til De kommunale pleie- og omsorgstjenestene er styrket med om lag årsverk i perioden. Styrket kommuneøkonomi og sterk prioritering av omsorgstjenestene er viktige forklaringer på utviklingen. Om lag 86 prosent av veksten består av personell med helse- og sosialfaglig utdanning. Fylkesvis utvikling i brukerrettet pleie- og omsorgstjeneste Med unntak av Hedmark, Hordaland og Nord-Trøndelag har det vært vekst i alle fylker siste år. For Hedmark og Nord- Trøndelag har reduksjonen vært minimal. For Hordaland er det særlig reduksjon i årsverk i Bergen som påvirker resultatet. Den sterkeste veksten fra 2010 til 2011 finner vi i Akershus, Buskerud, Oslo og Vestfold. Av de store byene er det Oslo og Stavanger som har hatt den største prosentvise veksten perioden sett under ett. Oslo hadde også den største prosentvise veksten siste år. Tabell 3 Fylkesvis utvikling i brukerrettet pleie- og omsorgstjeneste Absolutte tall og prosent. Avtalte årsverk Endring i årsverk Endring i % Hele landet ,5 % Østfold ,1 % Akershus ,3 % Oslo ,9 % Hedmark ,2 % Oppland ,3 % Buskerud ,9 % Vestfold ,9 % Telemark ,6 % Aust-Agder ,3 % Vest-Agder ,3 % Rogaland ,4 % Hordaland ,8 % Sogn og Fjordane ,3 % Møre og Romsdal ,4 % Sør-Trøndelag ,6 % Nord-Trøndelag ,9 % Nordland ,4 % Troms ,4 % Finnmark ,2 % Kilde: SSB 28