FORUM FOR SYKEHJEMSMEDISIN Kristin Aas Nordin Lokal koordinator Regionalt kompetansesenter for eldremedisin og samhandling.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "FORUM FOR SYKEHJEMSMEDISIN 18.09.12. Kristin Aas Nordin Lokal koordinator Regionalt kompetansesenter for eldremedisin og samhandling."

Transkript

1

2 FORUM FOR SYKEHJEMSMEDISIN Kristin Aas Nordin Lokal koordinator Regionalt kompetansesenter for eldremedisin og samhandling.

3 Regionalt kompetanse Senter for Eldremedisin og SAMhandling

4 Regionalt kompetansesenter for eldremedisin og samhandling

5 Helse Stavanger Helse Stavanger har levert en god og tydelig søknad. Det allerede etablerte senter for eldremedisin ved SUS gir en god basis for forskning, fagutvikling undervisning og nettverksbygging. Senteret har allerede knyttet en høy faglig kompetanse til seg. Helse Stavanger HF ble vurdert som sterkest på samhandling med primærhelsetjenesten, Forskningsarbeidet ble sett på som tungt og solid.

6 Prosentvis økning i aldersgruppen 67 år og eldre for hele Norge og Sør Rogaland Prosentvis økning i befolkningen 67 år og eldre ,0 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 0,0 Hele Norge Sør-Rogaland

7

8

9 Forventet økning i antall personer med demens i Norge Total befolkning: 2005 : / 2060 :

10 3-delt målsetning 1. Være Helse Stavangers HFs viktigste samarbeidsorgan i forhold til kommunenes oppbygging av halvannen-linje tjeneste innen eldremedisin. 2. Drive rådgivning og oppsøkende pasientbehandling lokalt 3. Drive forskning og formidling av kunnskap til pasienter, helsearbeidere, brukergrupper, studenter mv.

11 Helse Førde Helse Bergen Helse Fonna Helse Stavanger Sjukehusapoteka Vest

12 Visjon SESAM: Samhandling for eldres helse og livskvalitet. Forskning Fagutvikling Formidling

13 Fokus Eldre som ressurs Godt liv og verdighet i eldre år Helsefremmende og forebyggende arbeid Verdig avslutning på livet

14 Regionalt senter for eldremedisin og samhandling, Vest Senterleder: Ingelin Testad Stab: Konsulent, Siri Tau Braut Prosjektkoordinator Kristin Lexow Prosjektmedarbeider Arne Endresen Seniorrådgiver Bettina Husebø Professor II: Karina Aase Gjesteprofessor: Clive Ballard Regional koordinator Allan Øvereng Nettverksoppbygging Regionalt og Lokalt. Lokal koordinator Kristin Aas Nordin Fagutvikling og kompetanseutvikling. Horisontal samhandling (kommuner og samarbeidspartnere) Samhandling internt på SUS. Hukommelsesklinikk Forskningsleder Dag Aarsland Lokalt/regionalt samarbeid Nasjonalt samarbeid Internasjonalt samarbeid

15 Ansatte ved SESAM Ingelin Testad (Senterleder/ Posdoc.) Dag Årsland (Forskningssleder/ professor) Allan Øvereng (Regional Koordinator) Kristin Aas Nordin (Lokal koordinator) Kristin Lexow (Prosjekt Koordinator) Siri Braut (Konsulent) Bettina Husebø (Seniorrådgiver) Hilde Maryanaigam (Sykepleier/fagutviklingssykepleier) Ingrid Langeland Braut (Psykiatrisk sykepleier/fagutviklingssykepleier) Siri Ueland (Fagutviklingssykepleier) Carmen Janvin (Psykolog/ Phd.) Karina Aase (Professor II) Clive Ballard (Gjeste professor/ Int. samarbeid) Arne Endresen (Stipendiat) Corinna Vossius (Forsker/Phd.) Arnt Egil Ydstebø( Jobbe med Velferdsteknologi, Stipendiat.)

16 Aktuelle samarbeidsområder Utvikling av forskning og forskningssamarbeid i kommunene og spesialisthelsetjenesten Forskning innenfor de store sykdomsgruppene og ellers innenfor aktuelle områder som forebygging, pasientforløp, helsefremmende tiltak, helse- og velferd teknologi og samhandling. Søknader om midler til felles prosjekter, f.eks. Norges Forskningsråd, Helse Vest og samhandlingsmidler. Formidling og implementering av ny forskning

17 Etablering av samarbeidsfora/forskernettverk for forskning og innovasjon mellom aktuelle aktører Felles ansvar: Partene skal ha en oversikt over, og legge til rette for etablering av nettverk for styrking av forskning og forskningskompetanse i kommunene. Partene har ansvar for å bidra til utvikling av felles forskningsprosjekter og mulig samkjøring og koordinering av egne prosjekter. Partene skal ha en oversikt over pågående felles forskningsprosjekt innen kommunene og helseforetaket.

18 Satsingsområder forskning DemVest (Dag Årsland) Helsetjenesteforskning(Corinna Vossius) Kvalitet og sikkerhet i eldrefeltet( Karina Aase/Marianne Storm/Ingelin Testad) Kvalitet og sikkerhet i helsesystemer(karina Aase) MEDCED. Modeling and evaluating evidence based continuing education program in nursing home dementia care (Ingelin Testad) Omsorg ved livets slutt ( Bettina Husebø)

19 Planlagte forskningsprosjekter. Velferdsteknologi(Siri Wiig, Corinna Vossius,Ingelin Testad) Evalueringsforskning(Arne Endresen) Dementia-use of health-care resourses and carer burden over time (Dag Årsland) MEDCED. Implementering av ny kunnskap i praksis- Bruk av utviklingssenter og magnethospital. Prosjektplan for PhD er under utarbeidelse v/kandidat Brit Bø.

20 Forskning. Det pågår 6 doktorgradsarbeider under utarbeiding ved SESAM, hvorav to forventes ferdig i 2012, og 4 i Videre er 3 doktorgradsarbeid under planlegging, og det vil bli lyst ut tre stipendiatstillinger for eksterne midler i 2012.

21 Samarbeid Regionalt: Helseforetakene, HDS, UiS, UiB, Kavli, Høgskulen Stord/Haugesund Nasjonalt: NTNU, UiO, Nasjonalt kompetanseseter for aldring og helse. Skandinavia: Karolinska, Sahglrenska, Malmö Internasjonalt: King s College London, UCLA, University of NY, Greensboruogh, California, USA

22 Utvalg og utredningsarbeider COST Action, 7. EU-Ramme Program (Bettina Husebø) WHO: Globalt interaktivt nettverk innen aldring (Ingelin Testad) Nasjonale referansegrupper (helsedir): eldre i spesialistehelsetjenesten (Allan Øvereng), Yngre personer med demens (Kristin Aas Nordin), eldre innvandrere (Ingelin Testad). Videreutvikling av demensomsorgens ABC og eldreomsorgens ABC.(Kristin Aas Nordin.) EU-samarbeid om søknader til finansiering og etablert finansiering av pasientsikkerhet (Karina Aase)

23 Brukere Pasienter Pårørende Pårørendearbe id i sykehjem. Hjemmeboende Miljøbehandling Pårørende Marte Meo DCM Dagtilbud Utredning Vertikal Demens og alderspsykiatri Geriatri S E S A M S t a v a n g e r Horisontal Pasientarbeid Fagutvikling Forskning Helse Fonna regionalt nettverk Helse Førde Helse Bergen HDS - Olaviken

24 Demensplan Sentralt i alle dokumentene er kompetanseheving

25 ABC modellen - Demensomsorgens ABC Demens Demensplan 2015( ) Økt behov for kompetanseheving innen demensomsorg Demensomsorgens ABC ble utviklet fra Forfatter og redaktør spesialsykepleier MSc Vigdis Drivdal Berentsen

26 TEMA PÅ FAGSEMINAR. Oppstartseminar: Om Demensomsorgens ABC, gruppearbeid og Perspektiver på demens. Fagseminar 1: Personsentrert omsorg ved demens. PERM 2: Fagseminar 2: Marte Meo- metoden. Pårørendearbeid. Fagseminar 3: Takling av utforderende adferd, etikk etc.

27 NYE PERMER. Perm 3 av demensomsorgens ABC. Miljøbehandling. ( Kommer ut nov ) Revidering av alderspsykiatriperm. Revidering av geriatriperm. Grunnmur og reisverk av eldreomsorgens ABC slås sammen til en perm.

28 Pårørende. De fleste pårørende til pasienter som er rammet av demens opplever stor grad av belastning gjennom hele sykdomsperioden. Siden pårørende i de fleste tilfeller er pasientens viktigste ressurs i løpet av sykdomsperioden bør helsepersonell gjennom opplæring av og støtte til pårørende bidra til å minske grad av belastning. Anne Brækhus.Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse. Ullevål sykehus.

29 Nasjonal satsning på pårørende: Målsetning: Når demensplan 2015 er gjennomført bør pårørendeskoler og samtalegrupper være tilgjengelige i hele landet. Tiltak: Stortinget bevilget i 2011 ekstra midler slik at pårørendeskole og samtalegrupper skal kunne etablereres i alle kommuner i Norge.

30 Handlingsplan Etablering av hukommelsesklinikk lokalt Etablering av regionalt nettverk Etablering av alderspsykiatrisk og geriatrisk nettverk i foretakene Ressurspersoner og forskere i hvert helseforetak Rekrutteringsstillinger Regional konferanse eldremedisin og samhandling, Mai 2012 Emneområde masterutdanningen, UiS 10stp. Personsentrert omsorg ved demens Forum for helseforskere innen eldre og aldring DemVest forskningsgruppe Faglunsj hver Mandag

31 ULIKE DEMENSSYKDOMMER. Alzheimers sykdom Vaskulær demens Lewy body demens Frontotemporallapp demens

32 Forekomst av demens. Ca personer med demenssykdom i Norge i Ca personer med demens innen Ca nye tilfeller pr. år. Ca. 55% bor hjemme og 45 % bor i sykehjem. Ca. 80 % av pasientene i sykehjem har en demenssykdom. Ca er pårørende til personer med demens under 65 år har en demenssykdom. 100 nye yngre personer med demens blir rammet hvert år.

33 Forekomst av demens år 0,9 % år 2,1 % år 6,1 % år 17,6 % år 31,7 % 90+ år 40,7 % Ott 1995

34 HVA ER DEMENS. Demens er et samlebegrep for ulike kroniske hjernesykdommer som oftest opptrer hos eldre. Sykdommen utvikler seg gradvis og får store konsekvenser for både pasient og pårørende. Demens innebærer nesten alltid tap av hukommelse. Personer som rammes av demenssykdom opplever også adferdsendringer og en svekkelse av mentale funksjoner som tenkning og forståelse. ( Hentet fra brosyren Hva er demens, Nasjonalforeningen for folkehelsen)

35 Kriterier for demens. ICD-10 I 1. Svekket hukommelse, især for nyere data 2. Svikt av andre kognitive funksjoner (dømmekraft, planlegging, tenkning, abstraksjon) Mild: Moderat: Alvorlig: Virker inn på evnen til å klare seg i dagliglivet Kan ikke klare seg uten hjelp fra andre Kontinuerlig tilsyn og pleie er nødvendig II Klar bevissthet III Svikt av emosjonell kontroll, motivasjon eller sosial adferd; minst et av følgende: 1. Emosjonell labilitet 2. Irritabilitet 3. Apati 4.Unyansert sosial adferd IV Tilstanden må ha en varighet av minst seks måneder

36 ALOIS ALZHEIMER Tysk lege. Levde fra Beskrev sykdommen første gang i Han oppdaget denne sykdommen hos en 51 år gammel kvinne, Auguste D.

37 Hva skjer anatomisk hos en pasient med Alzheimers sykdom. Inne i hjernecellene dannes det tråfloker. Disse trådene skal holde cellestrukturen sammen. Utenfor cellen avleires et stoff som heter beta amyloid. ( Senile plakk.) Det er giftig for cellen. Cellene dør. Sykdommen utvikler seg langsomt. Sykdommen sitter oftest i tinninglappen. ( Hippokampus.)

38 Alzheimers sykdom. Det skjer også skader i nervecellene og deres utløpere. Årsaken til sykdommen er ukjent. Forskes mye på sykdommen.

39 Tidlige tegn på Alzheimers sykdom. Apati. Hukommelsesproblemer. Problemer med orientering. (Rom/retning) Glemmer å spise. ( Eks. fra hjemmesituasjon.)

40 Problemområder for personen med Alzheimers sykdom. Afasi, språkproblemer. Angst og Depresjon, jfr. Studie på Blidensol sykehjem og studie ved Kjersti Wogn Henriksen. Apraksi, handlingssvikt. Agnosi, problemer med gjennkjenning av ting og personer.

41 Risikofaktorer for utvikling av Alzheimers sykdom Sikre faktorer: - Arvelighet 2% Ekte arvelighet (kromosom 1,14 og 21) 40% Sårbarhetsgen APOE e4. (kromsom 19) - Downs syndrom - Høy alder Sannsynlige faktorer - Hodeskader - Kort utdanning - Høyt blodtrykk - Høy kolesterol - Diabetes Mulige faktorer - Virus infeksjon (herpes - Innaktivitet - Depresjon

42 Vaskulær demens Infarktdemens (multiinfarkt og strategiske enkeltinfarkter) Vaskulær subkortikal demens (arteriosklerose og infarkter i små blodårer) Hypoksidemens (oksygenmangeldemens uten hjerneinfarkt) Blanding av vaskulær demens og Alzheimers sykdom (15-20%)

43 VASULÆR DEMENS. Utfallene av sykdommen blir ulike i forhold til hvor skadene sitter: Risikofaktorer: Høyt blodtrykk Diabetes Fedme Stress Lite aktivitet Usunt kosthold Røyking Genetisk disponert for hjerte karsykdommer.

44 Degenerative demenssykdommer Lewy-legeme sykdom Yngre eldre Relativt rask forløp I tillegg til vanlige demenssymptomer: - Parkinsonistiske symptomer - Falltendenser - Depresjon - Delir - Hallusinasjoner - NB: Følsomme for antipsykotika (MNS)

45 FRONTOTEMPORALLAPP DEMENS. Ca. 8 % av personer med demens. Skadene i hjernen er stort sett i frontallappene og fremre del av temporallappene. Vanligvis opptrer sykdommen før 65 år. Ofte omfattende adferdsforstyrrelser ved sykdomsdebut.

46 FRONTOTEMPORALLAPP DEMENS. Sykdomsinnsikt ikke til stede. Hukommelse ofte relativt bra i tidlig fase. Romoppfatning er bra i tidlig fase. Ingen medikamentell behandling for kognitiv svikt. Kan score godt på MMS test. Pasienten er preget av hemningsløshet. APSD. Nå heter det: Nevropsykiatriske symptomer ved demens.

47 Nevropsykiatriske symtomer ved demens. Depresjon 41 % Vrangforestillinger 30 % Agitasjon 28 % Angst 27 % Apati 27 % Hemningsløshet 22 % Hallusinasjoner 16 % Irritabilitet 4 % ( Studie v. Geir Selbæk.)

48 Nevropsykiatriske symptomer. Tidl. APSD.Hvilke verktøy benyttes. NPI Døgnobservasjonssjema. CMAI, Cohen Mansfield agitation interventoy. Behave- AD Rage Aggresjon.

49 Anbefalt verktøy ved Nevropsykiatriske symptomer. NPI Døgnobservasjonssjema. ( Geir Selbæk, foredrag.)

50 Døgnobservasjonsskjema. Ikke validert. Brukes mye over hele landet. Enkelt å administrere. Nyttig behandlingsmessig tiltak. Raskt visuelt inntrykk. Viktig for å få frem fakta og ikke synsing i eks. legevisitt.

51 Doktorgradsstudie ved Maria Barca. Hun fant ved bruk av Cornell scala ved demens : 21 % har depresjon i tillegg til sin demens. (Disputerte des )

52 Blidensol 1995 Fant ved bruk av Cornell scala ved depresjon at 25 % av sykehjemspasientene hadde en depresjon i tillegg til sin demens. ( Årsland/ Nordin.)

53 Depresjon ved mild demens. Fant depresjon hos 50 % ved bruk av data fra DEMVESTstudie.( 240 pas. Er med i denne studien.) ( Frederike Fritze 2010) Hele 90 % av pasienter med Lewy- body demens har en depresjon.

54 Faktorer av betydning. Depresjon i sykehistorien. Depresjon i familien APOE e4. Redusert fysisk helse Enke/ enkemann (Tapsopplevelse.) Nedsatt ADL. (Fredrag v. Frederike Fritze.)

55 Konsekvens av depresjon: Redusert livskvalitet Pårørendebelastning Nedsatt ADL- funksjon Innleggelse i sykehjem.

56 NB!! Pasienter med demens og depresjon dør tidligere. Grunnen er at kognisjonen raskere reduseres.

57 Anbefalt verktøy ved bruk ved Depresjon. GDS MADRS CORNELL ( Geir Selbæk, foredrag.)

58 VIKTIG VED BRUK AV TESTER!! TESTING ER INGEN ERSTATNING FOR DEN KLINISKE SAMTALEN!!

59 Forskning viser: 75 % hadde agitasjon eller uro hver uke. 65 % hadde agitasjon eller uro flere ganger i uken. (Repeternde setninger, spørsmål, klager,banning, vandring og generell rastløshet var former for agitasjon som forekom hyppigst.) (I. Testad)

60 Forskning viser at: Agitasjon og apati er betydelig utfordring i sykehjem. Den psykososiale behandlingen blir avgjørende. Viktig å kartlegge og korrigere bakgrunn for problemadferd.

61 Smertestillende roer demenspasienter. Forskning ved Bettina Husebø. Agitasjon er et vanlig demenssymptom som innebærer at pasienten blir urolig, oppskaket og hissig. Mange av disse pasientene får vanligvis ulike antipsykotiske legemidler for å dempe atferdsproblemene.

62 Smertestillende roer demenspasienter. FORSKNING Mange demenspasienter får behandling med antipsykotiske legemidler. Nå viser en ny studie at enkle smertestillende medisiner kan være et bedre alternativ Ved Bettina Husebø De 352 pasientene i studien var moderat til alvorlig demente og hadde betydelige atferdsproblemer, som aggresjon og agitasjon. Halvparten av pasientene fikk behandling som normalt, mens den andre i tillegg fikk tilpasset smertebehandling over åtte uker.

63 Forskning forts. Søkelys på udekkede behov hos pasienten. Bygge på gjenværende ressurser, personlighet og interesser. ( Testad, Årsland.)

64 Miljøbehandling. Det psykososiale miljøet: Personalet har en viktig rolle ved å bygge relasjoner, skape en støttende kultur og involvere det enkelte menneske. Trygghet Struktur Støtte Engasjement Gyldiggjøring. Anne Marie Mork Rokstad, Personer med demens.

65 Forskning. Adferdsendring må vurderes i lys av type demens, lokalisasjon, pas. Tidligere personlighet, mestringsevne, roller og livshistorie. Å kartlegge miljøet rundt pasienten og dets betydning for adferd er viktig. (Anne Marie Mork Rokstad.)

66 Betydning av sosialt miljø. Kitwood og Bredin(1992) understreker at: Sosialt samvær med andre mennesker ikke bare er nødvendig som en konsekvens av demensprosessen, men dette samværet kan også være med på å forme og bedre demensprosessens forløp for det enkelte menneske.

67 5 psykologiske behov hos mennesker med demens Trøst Identitet Tilknyt ning Kjærlighet Beskjeftigels e Inklusjon

68 Tillitsskapende tiltak: 1. Helhetlig tenkning. 2. Kjennskap til pasienten. 3. Veiledning av helsepersonell 4. Kartlegging av årsaker. 5. Tid 6. Informasjon 7. Kommunikasjonsform 8. Samarbeid med pårørende 9. Litt om gangen 10. Tilvenning til helsehjelpen.

69 Regionalt kompetansesenter for eldremedisin og samhandling SUS. Ta gjerne kontakt med lokal koordinator: Kristin Aas Nordin. Tlf /

Kristin Aas Nordin. Oversykepleier Blidensol sykehjem. Spesialsykepleier Alderspsykiatrisk poliklinikk, SUS.

Kristin Aas Nordin. Oversykepleier Blidensol sykehjem. Spesialsykepleier Alderspsykiatrisk poliklinikk, SUS. Kristin Aas Nordin. Oversykepleier Blidensol sykehjem. Spesialsykepleier Alderspsykiatrisk poliklinikk, SUS. Demens er et samlebegrep for ulike kroniske hjernesykdommer som oftest opptrer hos eldre. Sykdommen

Detaljer

Perspektiver på. Arild Nilsen 2008 Kortversjon

Perspektiver på. Arild Nilsen 2008 Kortversjon Perspektiver på Arild Nilsen 2008 Kortversjon Forekomst av demens i Norge Prevalens 71 000 Insidens > 97 % 10 000/år 65 år+ AD+VaD+LBD 80-90% Hjemme - Institusjon 60:40 I sykehjem Kostnader 75-80% (alvorlig

Detaljer

Undervisning i personsentrert omsorg med fokus på VIPS- praksismodell

Undervisning i personsentrert omsorg med fokus på VIPS- praksismodell Undervisning i personsentrert omsorg med fokus på VIPS- praksismodell Ved Kristin Aas Nordin Spesialsykepleier innen geriatri og demens Fag og administrativ koordinator Regionalt kompetansesenter for eldremedisin

Detaljer

Lorentz Nitter Tidl. fastlege og sykehjemslege. PMU, Oslo

Lorentz Nitter Tidl. fastlege og sykehjemslege. PMU, Oslo Lorentz Nitter Tidl. fastlege og sykehjemslege. PMU, Oslo 25102018 Hva har jeg lært. Betydningen av eksakt diagnose bl.a. i for hold til miljøterapi. Forstå hav de ulike diagnoser betyr. Betydningen av

Detaljer

DEMENS FOR FOLK FLEST. Audhild Egeland Torp Overlege medisinsk avdeling, Sørlandet sykehus Arendal

DEMENS FOR FOLK FLEST. Audhild Egeland Torp Overlege medisinsk avdeling, Sørlandet sykehus Arendal DEMENS FOR FOLK FLEST Audhild Egeland Torp Overlege medisinsk avdeling, Sørlandet sykehus Arendal Demens Sykdom eller skade i hjernen Tap eller redusert funksjon av hjerneceller I en del av hjernen eller

Detaljer

Høgskolelektor Ellen J. Svendsbø, Høgskolen Stord/Haugesund

Høgskolelektor Ellen J. Svendsbø, Høgskolen Stord/Haugesund Høgskolelektor Ellen J. Svendsbø, Høgskolen Stord/Haugesund Hovedveileder: Dag Årsland Forskningsleder ved SESAM og professor ved Karolinska Institutet, Stockholm Biveiledere : Arvid Rongve Postdoc forsker

Detaljer

Hva er demens og hva trenger personer med demens? Knut Engedal, prof.em. dr.med. Leder av rådet for demens Nasjonalforeningen for folkehelsen

Hva er demens og hva trenger personer med demens? Knut Engedal, prof.em. dr.med. Leder av rådet for demens Nasjonalforeningen for folkehelsen Hva er demens og hva trenger personer med demens? Knut Engedal, prof.em. dr.med. Leder av rådet for demens Nasjonalforeningen for folkehelsen Demens i Norge og verden de neste 35 år 2015 2050 NORGE Totalt

Detaljer

Demens i sykehjem - Hvordan utvikle personsentrert omsorg? Anne Marie Mork Rokstad Stipendiat Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse

Demens i sykehjem - Hvordan utvikle personsentrert omsorg? Anne Marie Mork Rokstad Stipendiat Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Demens i sykehjem - Hvordan utvikle personsentrert omsorg? Anne Marie Mork Rokstad Stipendiat Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Hva kjennetegner pasienter i norske sykehjem: Forekomst: 81

Detaljer

Senterleder Ingelin Testad, Postdoc

Senterleder Ingelin Testad, Postdoc Senterleder Ingelin Testad, Postdoc TAKK! Alle våre samarbeidspartnere Psykiatrisk opplysning Nettverksbyggere tilknyttet SESAM i 20% stilling Allan Øvereng Nettverksbyggere tilknyttet SESAM i 20% stilling

Detaljer

Aktivt miljøarbeid - Føringer og erfaringer. Anne Marie Mork Rokstad Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse

Aktivt miljøarbeid - Føringer og erfaringer. Anne Marie Mork Rokstad Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Aktivt miljøarbeid - Føringer og erfaringer Anne Marie Mork Rokstad Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Helhetlig demensomsorg Behov for et utvidet perspektiv som inkluderer forståelsen av

Detaljer

6 forord. Oslo, oktober 2013 Stein Andersson, Tormod Fladby og Leif Gjerstad

6 forord. Oslo, oktober 2013 Stein Andersson, Tormod Fladby og Leif Gjerstad [start forord] Forord Demens er en av de store utfordringene i moderne medisin. Vi vet at antallet mennesker som vil bli rammet av sykdommer som gir demens, antakelig vil dobles de neste to tiårene, og

Detaljer

Fastlegens rolle ved utredning og oppfølging av personer med demens

Fastlegens rolle ved utredning og oppfølging av personer med demens Fastlegens rolle ved utredning og oppfølging av personer med demens Bjørn Lichtwarck spesialist i allmennmedisin/komp.alders og sykehjemsmedisin Alderspsykiatrisk avdeling/forskningssenter Sykehuset Innlandet

Detaljer

Kan demens forebygges. Knut Engedal, prof. em. dr.med

Kan demens forebygges. Knut Engedal, prof. em. dr.med Kan demens forebygges Knut Engedal, prof. em. dr.med Demens i følge ICD-10 Svekket hukommelse, i sær for nyere data Svikt av minst en annen kognitiv funksjon Den kognitive svikten må influere på evnen

Detaljer

Demens Forekomst ulike demenssykdommer - omsorgstilbud - pårørende - kommunikasjon. Vi skal gjøre hverdagen bedre

Demens Forekomst ulike demenssykdommer - omsorgstilbud - pårørende - kommunikasjon. Vi skal gjøre hverdagen bedre Demens Forekomst ulike demenssykdommer - omsorgstilbud - pårørende - kommunikasjon NKS Kløveråsen as - et utrednings og kompetansesenter i Nordland 2 avdelinger: -Utredningsavdeling (4 sengeplasser) -Hukommelseklinikk

Detaljer

Demenskonferanse Innlandet 2014. Lorentz Nitter Fastlege/sykehjemslege

Demenskonferanse Innlandet 2014. Lorentz Nitter Fastlege/sykehjemslege Demenskonferanse Innlandet 2014 Lorentz Nitter Fastlege/sykehjemslege Fastlege I Norge har man bestemt seg for at fastlegen skal være hjørnestenen i det offentlige helsetilbudet. Fastlegen skal utrede

Detaljer

Demens skyldes at hjerneceller blir skadet og dør slik at hjernens funksjon svekkes

Demens skyldes at hjerneceller blir skadet og dør slik at hjernens funksjon svekkes Hva er demens? Anette Hylen Ranhoff, dr med, professor i geriatri Geriatrisk forskningsgruppe, Universitetet i Bergen Helsetjenester til eldre, Diakonhjemmet sykehus, Oslo Demens skyldes at hjerneceller

Detaljer

Samarbeid med et menneske som har en demenssykdom. Fagdag 31.mai 2012 Elisabeth Hartmann, demenssykepleier Bærum kommune

Samarbeid med et menneske som har en demenssykdom. Fagdag 31.mai 2012 Elisabeth Hartmann, demenssykepleier Bærum kommune Samarbeid med et menneske som har en demenssykdom Fagdag 31.mai 2012 Elisabeth Hartmann, demenssykepleier Bærum kommune Hva må vi kunne? Hvordan er det åha en demenssykdom? Åoppleve at du glemmer At du

Detaljer

Målfrid Meling Seniorrådgiver/Universitetslektor

Målfrid Meling Seniorrådgiver/Universitetslektor Målfrid Meling Seniorrådgiver/Universitetslektor Forskningsstudien Mestring og muligheter for personer med demens Senior rådgivere SESAM Nasjonal foreningen Lokallag Frivillige Målsetning Leve godt med

Detaljer

Hva går pengene til? Forskning Aktivitetsvenner opplevelser og friminutt Informasjon, åpenhet, forståelse

Hva går pengene til? Forskning Aktivitetsvenner opplevelser og friminutt Informasjon, åpenhet, forståelse Hva går pengene til? Forskning Aktivitetsvenner opplevelser og friminutt Informasjon, åpenhet, forståelse Uro og sinne Nevropsykiatriske symptomer ved demens Allan Øvereng NPS og psykofarmaka i Norge (Selbæk,

Detaljer

Omsorgskonferanse Vrådal 09.04 2015. Signe Tretteteig Sykepleier / phd- student

Omsorgskonferanse Vrådal 09.04 2015. Signe Tretteteig Sykepleier / phd- student Omsorgskonferanse Vrådal 09.04 2015 Signe Tretteteig Sykepleier / phd- student Å gi god omsorg forutsetter at man bygger på enkeltmenneskets historie for å få kunnskap om hva som gir mening og livsinnhold

Detaljer

Utfordrende atferd Presentasjonen. Vår forståelse av demenssykdommen påvirker vår tilnærming til personen

Utfordrende atferd Presentasjonen. Vår forståelse av demenssykdommen påvirker vår tilnærming til personen Utfordrende atferd Bjørn Lichtwarck spesialist i allmennmedisin/kompetanseområdet alders og sykehjemsmedisin Forsker/spesiallege ved Alderspsykiatrisk forskningssenter/avdeling Sykehuset Innlandet Presentasjonen

Detaljer

Syndrom og symptom. - implikasjoner for behandling. Marianne Holm Seksjon for alderspsykiatri

Syndrom og symptom. - implikasjoner for behandling. Marianne Holm Seksjon for alderspsykiatri Syndrom og symptom - implikasjoner for behandling Marianne Holm Seksjon for alderspsykiatri Diagnosen er stilt - hva nå? Vi behandler individuelle personer med symptomkomplekser, mer enn spesiaikke diagnoser

Detaljer

Personlighet og aldring

Personlighet og aldring Personlighet og aldring Ved en ikke-psykiater Geir Rørbakken Grimstad april 2017 Personlighet Hvordan vi tenker, handler og føler over tid Normal variasjon mellom mennesker Personlighetstrekk 1. Ekstroversjon

Detaljer

Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet

Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet Nettverkskonferanse for kommunehelsetjenesten 2016 Ellen Bjøralt Spesialsykepleier Alderspsykiatrisk avdeling, SI Psykisk helse: Angst Depresjon Demens

Detaljer

Syndrom og symptom. - implikasjoner for behandling. Marianne Holm Seksjon for alderspsykiatri

Syndrom og symptom. - implikasjoner for behandling. Marianne Holm Seksjon for alderspsykiatri Syndrom og symptom - implikasjoner for behandling Marianne Holm Seksjon for alderspsykiatri Diagnosen er stilt - hva nå? Vi behandler individuelle personer med symptomkomplekser, mer enn spesiaikke diagnoser

Detaljer

APSD og utfordrende atferd. Herborg Vatnelid Psykologspesialist

APSD og utfordrende atferd. Herborg Vatnelid Psykologspesialist APSD og utfordrende atferd Herborg Vatnelid Psykologspesialist APSD «En betegnelse for å beskrive det mangfoldet av psykologiske reaksjoner, psykiatriske symptomer og episoder med atferd som oppstår hos

Detaljer

Tjenestetilbudets betydning for sykdomsforløp hos personer med demens.

Tjenestetilbudets betydning for sykdomsforløp hos personer med demens. Tjenestetilbudets betydning for sykdomsforløp hos personer med demens. Irene Røen Sykepleier, MSc, PhD kandidat Alderspsykiatrisk forskningssenter SI, UiO Resource use and disease course in Dementia -

Detaljer

Hva er demens - kjennetegn

Hva er demens - kjennetegn Hva er demens - kjennetegn v/fagkonsulent og ergoterapeut Laila Helland 2011 ICD-10 diagnostiske kriterier for demens I 1. Svekkelse av hukommelsen, især for nye data 2. Svekkelse av andre kognitive funksjoner

Detaljer

Forekomst av demens hos personer som mottar hjemmetjenester. Hvilken betydning har det for tjenesten de mottar?

Forekomst av demens hos personer som mottar hjemmetjenester. Hvilken betydning har det for tjenesten de mottar? Forekomst av demens hos personer som mottar hjemmetjenester. Hvilken betydning har det for tjenesten de mottar? Sverre Bergh Forskningsleder, AFS/SIHF Forsker NKAH Tema i forelesningen Hvilke pasienter

Detaljer

Demensplan 2015 veien videre. Stavanger 26. februar 2015 Berit Kvalvaag Grønnestad, prosjektleder

Demensplan 2015 veien videre. Stavanger 26. februar 2015 Berit Kvalvaag Grønnestad, prosjektleder Demensplan 2015 veien videre Stavanger 26. februar 2015 Berit Kvalvaag Grønnestad, prosjektleder DEMENSPLAN 2015 3 HOVEDSAKER Økt kunnskap og kompetanse Smått er godt - Boformer tilpasset personer med

Detaljer

Hvorfor er det viktig å satse på hjemmetjenester? Marianne Munch, MSc Spesialrådgiver Lic Marte Meo supervisor

Hvorfor er det viktig å satse på hjemmetjenester? Marianne Munch, MSc Spesialrådgiver Lic Marte Meo supervisor Hvorfor er det viktig å satse på hjemmetjenester? Marianne Munch, MSc Spesialrådgiver Lic Marte Meo supervisor NKS Olaviken alderspsykiatriske sykehus Spesialisthelsetjeneste tilbud innen Helse Vest Alderspsykiatrisk

Detaljer

Samhandling mellom Alderspsykiatrisk avdeling og kommunale sykehjem (SAM-AKS prosjektet)

Samhandling mellom Alderspsykiatrisk avdeling og kommunale sykehjem (SAM-AKS prosjektet) Samhandling mellom Alderspsykiatrisk avdeling og kommunale sykehjem (SAM-AKS prosjektet) Wenche Nordengen, prosjektleder Oskar Sommer, Alderspsykiater Alderspsykiatrisk forskningssenter, SI Bakgrunn for

Detaljer

Det skjer en rekke forandringer i hjernen ved demens, viktigst er at forbindelsen mellom hjernecellene blir ødelagt, og at hjernecellene dør.

Det skjer en rekke forandringer i hjernen ved demens, viktigst er at forbindelsen mellom hjernecellene blir ødelagt, og at hjernecellene dør. Det skjer en rekke forandringer i hjernen ved demens, viktigst er at forbindelsen mellom hjernecellene blir ødelagt, og at hjernecellene dør. Tilstanden fører til redusert evne til å ta vare på seg selv.

Detaljer

MOBID-2. Prosjektgruppa MÅL 05.04.2016. Langesund 11 og 12 april 2016

MOBID-2. Prosjektgruppa MÅL 05.04.2016. Langesund 11 og 12 april 2016 MOBID-2 Langesund 11 og 12 april 2016 Prosjektgruppa Prosjektansvarlig: Ann Karin Johannesen (kreftkoordinator) Prosjektleder: Diana Pareli (fagsykepleier institusjonstjenesten) Prosjektmedarbeidere: Janne

Detaljer

Glemsk, men ikke glemt. Om dagens situasjon og framtidens utfordringer for å styrke tjenestetilbudet til personer med demens

Glemsk, men ikke glemt. Om dagens situasjon og framtidens utfordringer for å styrke tjenestetilbudet til personer med demens Glemsk, men ikke glemt Om dagens situasjon og framtidens utfordringer for å styrke tjenestetilbudet til personer med demens Omsorgsplan 2015 St. melding nr. 25 (2005 2006) Mening, mestring og muligheter

Detaljer

Forskningssykepleier Christina Frøiland

Forskningssykepleier Christina Frøiland Forskningssykepleier Christina Frøiland NETTVERKSARBEID INNEN ERNÆRING Introduksjon: eldre og ernæring 26.mars 2015 Agenda Kort om SESAM og prosjektgruppe på Måltidets Hus Godt ernæringsarbeid Forekomst

Detaljer

Knut Engedal, fag- og forskningssjef Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse

Knut Engedal, fag- og forskningssjef Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Forslag om nasjonale faglig retningslinjer for utredning og behandling av personer med demens og deres pårørende Knut Engedal, fag- og forskningssjef Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Demens

Detaljer

Ressurssenter for demens i Trondheim kommune

Ressurssenter for demens i Trondheim kommune Foto: Carl Erik Eriksson Helse- og velferdskomiteen 26.oktober 2016 Ressurssenter for demens i Trondheim kommune 2 NASJONALE FØRINGER Demensplan 2020 1. Selvbestemmelse, involvering og deltakelse. 2. Forebygging

Detaljer

Forekomst av demens hos personer som mottar hjemmetjenester. Hvilken betydning har det for tjenesten de mottar?

Forekomst av demens hos personer som mottar hjemmetjenester. Hvilken betydning har det for tjenesten de mottar? Forekomst av demens hos personer som mottar hjemmetjenester. Hvilken betydning har det for tjenesten de mottar? Sverre Bergh Forskningsleder, AFS/SIHF Forsker NKAH Tema i forelesningen Hvilke pasienter

Detaljer

Smertelindring til personer med demens

Smertelindring til personer med demens Smertelindring til personer med demens Lørenskog kommune DATO 08.10.2019 Wenche Berg og Hege Berntzen Samfunnsoppdrag: Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester sitt overordnede samfunnsoppdrag

Detaljer

TEMAKURS Tiltak for hjemmeboende personer med demens og deres pårørende Molde Rica Seilet 18. og 19. oktober 2017

TEMAKURS Tiltak for hjemmeboende personer med demens og deres pårørende Molde Rica Seilet 18. og 19. oktober 2017 Invitasjon TEMAKURS Tiltak for hjemmeboende personer med demens og deres pårørende Molde 18. og 19. oktober 2017 www.aldringoghelse.no Oppfølging av hjemmeboende personer med demens og deres pårørende

Detaljer

DEMENSKONFERANSEN ÅLESUND. Birgitte Nærdal Mars 2016

DEMENSKONFERANSEN ÅLESUND. Birgitte Nærdal Mars 2016 DEMENSKONFERANSEN ÅLESUND Birgitte Nærdal Mars 2016 systematisk oppfølging av hjemmeboende personer med demens. 09.03.16 Birgitte Nærdal Kunnskap og observasjoner satt i system samhandling i en kommune.

Detaljer

Leders rolle i implementering av personsentrert omsorg. Anne Marie Mork Rokstad Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse Høgskolen i Molde

Leders rolle i implementering av personsentrert omsorg. Anne Marie Mork Rokstad Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse Høgskolen i Molde Leders rolle i implementering av personsentrert omsorg Anne Marie Mork Rokstad Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse Høgskolen i Molde Oversikt Kort introduksjon av personsentrert omsorg Leders

Detaljer

Nyttige kartleggingsverktøy for god demensomsorg i sykehjem

Nyttige kartleggingsverktøy for god demensomsorg i sykehjem Nyttige kartleggingsverktøy for god demensomsorg i sykehjem Nina Jøranson, sykepleier, stipendiat folkehelsevitenskap NMBU, (tidl. avd.spl. på SE, Sofienbergsenteret, Kirkens Bymisjon) 12. juni 2014 Nyttige

Detaljer

Personer med demens og atferdsvansker bør observeres systematisk ved bruk av kartleggingsverktøy- tolke og finne årsaker på symptomene.

Personer med demens og atferdsvansker bør observeres systematisk ved bruk av kartleggingsverktøy- tolke og finne årsaker på symptomene. Personer med demens og atferdsvansker bør observeres systematisk ved bruk av kartleggingsverktøy- tolke og finne årsaker på symptomene. Alka R. Goyal Fag-og kvalitetsrådgiver, PPU avd. Oslo universitetssykehus,

Detaljer

Strategisk handlingsplan 2012-2014

Strategisk handlingsplan 2012-2014 Strategisk handlingsplan 2012-2014 Best i demensomsorg! Vi skaper gode dager! ISO 9001:2008 Godkjent 1.0 INNLEDNING 2.0 KOMPETANSEHEVENDE TILTAK 2.1 Demens kompetanse og nettverk i Stavanger kommune 2.2

Detaljer

VIPS praksismodell; personsentrert omsorg fra teori til praksis. Janne Røsvik, PhD og Marit Mjørud PhD

VIPS praksismodell; personsentrert omsorg fra teori til praksis. Janne Røsvik, PhD og Marit Mjørud PhD VIPS praksismodell; personsentrert omsorg fra teori til praksis Janne Røsvik, PhD og Marit Mjørud PhD Nasjonal faglig retningslinje demens Virksomheten skal legge til rette for at helse - og omsorgstjenester

Detaljer

Bodø, oktober, 2014. Demensplan 2015. Per Kristian Haugen

Bodø, oktober, 2014. Demensplan 2015. Per Kristian Haugen Bodø, oktober, 2014 Demensplan 2015 Per Kristian Haugen Demensplan i 2007 Utredning og diagnostisering Pårørende Dagaktivitetstiltak Demensplan 2007-2015 Utredning og diagnostisering Pårørende Dagaktivitetstiltak

Detaljer

Temadag Scandic Bergen City. 13.mai 2014. v/gunn Olsen

Temadag Scandic Bergen City. 13.mai 2014. v/gunn Olsen Temadag Scandic Bergen City 13.mai 2014 v/gunn Olsen DEMENS PLAN,GRUNNLAG Omsorgsplan 2015- St.meld.nr. 25 Hovedstrategier: Kvalitetsutvikling, forskning og planlegging Kapasitetsvekst og kompetanseheving

Detaljer

DESEP studien. seponeringsstudie i sykehjem. Til glede for hvem?

DESEP studien. seponeringsstudie i sykehjem. Til glede for hvem? DESEP studien En placebokontrollert o o e t seponeringsstudie i sykehjem. Til glede for hvem? Sverre Bergh, Forsker og lege Alderspsykiatrisk Forskningssenter Sykehuset Innlandet HF Sanderud Bakgrunn Ca

Detaljer

Prevalens av demens-alle typer I Norge i dag ca. 72000 personer demente. I 2040 vil det være nesten 140.000!

Prevalens av demens-alle typer I Norge i dag ca. 72000 personer demente. I 2040 vil det være nesten 140.000! Prevalens av demens-alle typer I Norge i dag ca. 72000 personer demente. I 2040 vil det være nesten 140.000! Lorentz Nitter Sykehjemslege/fastlege 16% av de over 75 år er demente. Fredrikstad 31102012

Detaljer

Demensplan 2015 Siste nytt fra Helsedirektoratet

Demensplan 2015 Siste nytt fra Helsedirektoratet Demensplan 2015 Siste nytt fra Helsedirektoratet Os 11. november 2013 Prosjektleder Berit Kvalvaag Grønnestad Bakgrunn for Demensplan 2015 Tjenestetilbudet var ikke godt nok: 50 % i sykehjem med sikre

Detaljer

TID for praktisk samhandling

TID for praktisk samhandling TID for praktisk samhandling Presentasjon av SAM-AKS og TID-modellen Ritt Nielsen og Gunn Haddouche Lillehammer 27.01.16 Samhandling mellom Alderspsykiatrisk avdeling og kommunale sykehjem (SAM-AKS) Nå

Detaljer

Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse. - Hvem er vi?

Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse. - Hvem er vi? Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse - Hvem er vi? Statlig, nasjonal kompetansetjeneste Eies av Sykehuset i Vestfold (SiV) og Oslo Universitetssykehus (OUS) Organisatorisk underlagt SiV ca.

Detaljer

Demensplan 2015 veien videre Nasjonal faglig retningslinje om demens Bergen Berit Kvalvaag Grønnestad, prosjektleder

Demensplan 2015 veien videre Nasjonal faglig retningslinje om demens Bergen Berit Kvalvaag Grønnestad, prosjektleder Demensplan 2015 veien videre Nasjonal faglig retningslinje om demens Bergen 20.11.2014 Berit Kvalvaag Grønnestad, prosjektleder DEMENSPLAN 2015 3 HOVEDSAKER Økt kunnskap og kompetanse Smått er godt - Boformer

Detaljer

Perspektiver på Arild Nilsen 2015

Perspektiver på Arild Nilsen 2015 Perspektiver på Arild Nilsen 2015 Forekomst av demens There are 7.7 million new cases of dementia globally each year, suggesting one new case every four seconds. There were an estimated 44.4 million people

Detaljer

Innhold. Kapittel 1 Å møte personer med demens... 13 Kari Lislerud Smebye. Kapittel 2 Hva er demens?... 27 Anne Marie Mork Rokstad

Innhold. Kapittel 1 Å møte personer med demens... 13 Kari Lislerud Smebye. Kapittel 2 Hva er demens?... 27 Anne Marie Mork Rokstad Innhold Kapittel 1 Å møte personer med demens........................ 13 Kari Lislerud Smebye Hensikten med boka................................... 13 Kunnskapsbasert praksis...............................

Detaljer

Risør Frisklivssentral

Risør Frisklivssentral Risør Frisklivssentral Innlegg Helse- og omsorgskomiteen 08.05.2014 Christine K. Sønningdal Fysioterapeut og folkehelsekoordinator Frisklivssentral En frisklivssentral (FLS) er et kommunalt kompetansesenter

Detaljer

Linda Gjøra Ergoterapeut, MPH Prosjektleder Forekomst av demens i Norge Nasjonal kompetansetjeneste for Aldring og helse

Linda Gjøra Ergoterapeut, MPH Prosjektleder Forekomst av demens i Norge Nasjonal kompetansetjeneste for Aldring og helse Linda Gjøra Ergoterapeut, MPH Prosjektleder Forekomst av demens i Norge Nasjonal kompetansetjeneste for Aldring og helse 1 Kvalitetsutvikling, forskning og planlegging 2 Kapasitetsvekst og kompetanseheving

Detaljer

God demensomsorg hvilken rolle spiller forskning, viden og utdannelse for demensomsorgen

God demensomsorg hvilken rolle spiller forskning, viden og utdannelse for demensomsorgen God demensomsorg hvilken rolle spiller forskning, viden og utdannelse for demensomsorgen Knut Engedal, professor, MD, PhD Fag- og forskningssjef Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Oslo Universitetssykehus

Detaljer

Den gode dagen. Demensplan 2015

Den gode dagen. Demensplan 2015 Den gode dagen Demensplan 2015 Hva SKAL vi oppnå Løfte fram de kommunale omsorgstjenestene og bidra til at omsorgstjenestens omdømme og status heves Gi omsorgstjenesten den oppfølging og prioritet som

Detaljer

Deltagelse i aktiviteter utenfor hjemmet hos eldre personer med kognitiv svikt og demens

Deltagelse i aktiviteter utenfor hjemmet hos eldre personer med kognitiv svikt og demens Deltagelse i aktiviteter utenfor hjemmet hos eldre personer med kognitiv svikt og demens Masteroppgave i klinisk helsevitenskap Spesialergoterapeut Ann-Elin Johansen Sør-Trøndersk demensforum 31.mai 2017

Detaljer

PALLIASJON OG DEMENS. Demensdage i København Siren Eriksen. Professor / forsker. Leve et godt liv hele livet

PALLIASJON OG DEMENS. Demensdage i København Siren Eriksen. Professor / forsker. Leve et godt liv hele livet PALLIASJON OG DEMENS Demensdage i København 2019 Siren Eriksen Professor / forsker 1 Leve et godt liv hele livet 2 1 Diagnose Alzheimer Sykehjem Infeksjoner P A L L I A T I V F A S E Agnes Hansen, 83 år

Detaljer

Folkemøte Fauske. 15.Juni Vi skal gjøre hverdagen bedre

Folkemøte Fauske. 15.Juni Vi skal gjøre hverdagen bedre Folkemøte Fauske 15.Juni 2017 NKS Kløveråsen as er et kompetansesenter for demens i Nordland. Vi skal bistå kommunene i fylket med spesialisttjenester innenfor demensomsorgen. Alderspsykiatrisk poliklinikk

Detaljer

S t u d i e h e f t e r. ABC Et studiemateriale beregnet til bedriftsintern tverrfaglig opplæring i studiegrupper

S t u d i e h e f t e r. ABC Et studiemateriale beregnet til bedriftsintern tverrfaglig opplæring i studiegrupper S t u d i e h e f t e r Demensomsorgens ABC Et studiemateriale beregnet til bedriftsintern tverrfaglig opplæring i studiegrupper Demensomsorgens ABC Demensomsorgens ABC er et studiemateriale beregnet til

Detaljer

Demensteam => Utredning/Kartlegging

Demensteam => Utredning/Kartlegging Demensteam => Utredning/Kartlegging Hva har vi, hva trenger vi, hvor står vi og hva gjør vi? Erfaringer? Eva Lundemo 25.04.14 Hvorfor utredning? En forutsetning for å kunne gi hensiktsmessig behandling

Detaljer

Demensplan 2015 veien videre. Ålesund 11. mars 2015 Berit Kvalvaag Grønnestad, prosjektleder

Demensplan 2015 veien videre. Ålesund 11. mars 2015 Berit Kvalvaag Grønnestad, prosjektleder Demensplan 2015 veien videre Ålesund 11. mars 2015 Berit Kvalvaag Grønnestad, prosjektleder DEMENSPLAN 2015 3 HOVEDSAKER Økt kunnskap og kompetanse Smått er godt - Boformer tilpasset personer med demens

Detaljer

Hvordan jobber dagens demensteam? Kan de utvikles? Sverre Bergh Forskningsleder, AFS/SIHF Forsker NKAH

Hvordan jobber dagens demensteam? Kan de utvikles? Sverre Bergh Forskningsleder, AFS/SIHF Forsker NKAH Hvordan jobber dagens demensteam? Kan de utvikles? Sverre Bergh Forskningsleder, AFS/SIHF Forsker NKAH DemiNor Prosjekt for å øke kunnskapen om og i demensteam, 2 mål: 1. Samler data fra alle kommuner

Detaljer

Depresjon hos eldre. Torfinn Lødøen Gaarden

Depresjon hos eldre. Torfinn Lødøen Gaarden Depresjon hos eldre Torfinn Lødøen Gaarden Forekomst av alvorlig psykisk sykdom Forekomst av alvorlig psykisk lidelse hos eldre 65 år + er 5 %. Omtrent 60 % av eldre med alvorlig psykisk lidelse har alvorlig

Detaljer

OSKE oppgave i psykiatri Komparentopplysninger ved mistanke om demens

OSKE oppgave i psykiatri Komparentopplysninger ved mistanke om demens OSKE oppgave i psykiatri Komparentopplysninger ved mistanke om demens Forfatter Navn Institutt Undervisningsenhet E-post Telefon John Fløvig INM Voksenpsykiatri flovig@ntnu.no 97734770 Eksaminatorer Navn

Detaljer

Hva er demens? Dette må jeg kunne, introduksjon til helse- og omsorgsarbeid

Hva er demens? Dette må jeg kunne, introduksjon til helse- og omsorgsarbeid Del 3 3.4 Demens 1 Hva er demens? Samlebetegnelse for flere sykdommer hvor hjerneceller dør Rammer først og fremst eldre - økt risiko jo eldre en blir Alzheimers sykdom, ca 60% Vaskulær demens, sykdom

Detaljer

Alderspsykiatri. arvid.rongve@helse-fonna.no

Alderspsykiatri. arvid.rongve@helse-fonna.no Alderspsykiatri arvid.rongve@helse-fonna.no Oversikt Historie Bakgrunn Definisjon og Avgrensning Organisering Alderspsykiatriske lidelser Depresjon Suicidalitet Angst Mani Psykose Søvn Historie 1973 Interessegruppe

Detaljer

Vedlegg 7 b til Kommunedelplan helse og omsorg 2015 2026 i Lindesnes kommune

Vedlegg 7 b til Kommunedelplan helse og omsorg 2015 2026 i Lindesnes kommune Vedlegg 7 b til Kommunedelplan helse og omsorg 2015 2026 i Lindesnes kommune Bakgrunnsdokument for kommunedelplan helse og omsorg: Demens Livskvalitet, trygghet og mening i hverdagen. Dokumentet er i hovedsak

Detaljer

Marte Meo metoden- Personen med demens sitt perspektiv. Sykehjemsetaten

Marte Meo metoden- Personen med demens sitt perspektiv. Sykehjemsetaten Marte Meo metoden- Personen med demens sitt perspektiv Sykehjemsetaten Solfrid Rosenvold Lyngroth sykepleier og Marte Meo supervisor 8.6.2015 Personen med demens Sykdommen kan ikke kureres Gjør et menneske

Detaljer

Medikamentell behandling ved APSD. Sverre Bergh Forskningsleder AFS TID konferansen

Medikamentell behandling ved APSD. Sverre Bergh Forskningsleder AFS TID konferansen Medikamentell behandling ved APSD Sverre Bergh Forskningsleder AFS TID konferansen16.6.17 Hva er APSD? Agitasjon Apati For å vite hvor man skal, må man vite hvor man er. Ruths et al, IJGP 2012 Bruk av

Detaljer

hva virker og hva virker ikke?

hva virker og hva virker ikke? God kvalitet i en helhetlig demensomsorg hva virker og hva virker ikke? Knut Engedal Professor Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse, Ullevål universitetssykehus Demens i følge f ICD-10 Svekket

Detaljer

Kunnskap og observasjoner satt i system samhandling i en kommune. systematisk oppfølging av hjemmeboende personer med demens.

Kunnskap og observasjoner satt i system samhandling i en kommune. systematisk oppfølging av hjemmeboende personer med demens. KLØVERÅSENSEMINARET systematisk oppfølging av hjemmeboende personer med demens. Birgitte Nærdal 2. JUNI 2016 Kunnskap og observasjoner satt i system samhandling i en kommune. Etter en demensutredning blir

Detaljer

Atferd vi ikke forstår. Allan Øvereng

Atferd vi ikke forstår. Allan Øvereng Atferd vi ikke forstår. Allan Øvereng Kort sagt: Miljøbehandling først - enkle tiltak virker Medisiner kun i enkelttilfeller og over kort tid Hva gjør at vi gjør det vi gjør? Hva endrer? Kunnskap Formidling

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE. Tilbud for pårørende til personer med demens som bor hjemme. Avlastning. Pårørendeskolen. Samtalegrupper. www.baerum.kommune.

BÆRUM KOMMUNE. Tilbud for pårørende til personer med demens som bor hjemme. Avlastning. Pårørendeskolen. Samtalegrupper. www.baerum.kommune. Tilbud for pårørende til personer med demens som bor hjemme Avlastning Avlastningen gir pårørende fri noen timer per uke www.baerum.kommune.no Pårørendeskolen Kurs for pårørende om demenssykdommer Samtalegrupper

Detaljer

Å hjelpe seg selv sammen med andre

Å hjelpe seg selv sammen med andre Å hjelpe seg selv sammen med andre Et prosjekt for forebygging av depresjon hos eldre i Hamar Inger Marie Raabel Helsestasjon for eldre, Hamar kommune Ikke glemsk, men glemt? Depresjon og demens hører

Detaljer

DEMENSSYKDOM. Demensomsorgens ABC Seminar I 11. mars 2015

DEMENSSYKDOM. Demensomsorgens ABC Seminar I 11. mars 2015 DEMENSSYKDOM Demensomsorgens ABC Seminar I 11. mars 2015 Sabine Piepenstock Nore Teamoverlege ved Bergen Kommune Avdeling for sykehjemsmedisin, spesialist i indre medisin og geriatri HVA ER DEMENS? Årsaker,

Detaljer

UTFORDRENDE ATFERD EN FORM FOR KOMMUNIKASJON? KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

UTFORDRENDE ATFERD EN FORM FOR KOMMUNIKASJON? KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT UTFORDRENDE ATFERD EN FORM FOR KOMMUNIKASJON? 05.04.2019 KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT Agnosi Demenskampanje fra Helsedirektoratet 2010 Agnosi Demenskampanje fra Helsedirektoratet 2010 Agnosi

Detaljer

Depresjon ved demens årsaker og behandling

Depresjon ved demens årsaker og behandling Depresjon ved demens årsaker og behandling Norsk sykehus- og helsetjenesteforening Konferanse om Helsetjenester til eldre 24.09.2013 v/ Torfinn Lødøen Gaarden Seksjonsoverlege Diakonhjemmet Sykehus Alderspsykiatrisk

Detaljer

Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester. Helse Fonna UTVIKLINGSSENTER FOR SYKEHJEM OG HJEMMETJENESTER FOR KOMMUNENE I HELSE FONNA

Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester. Helse Fonna UTVIKLINGSSENTER FOR SYKEHJEM OG HJEMMETJENESTER FOR KOMMUNENE I HELSE FONNA U Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester Helse Fonna UTVIKLINGSSENTER FOR SYKEHJEM OG HJEMMETJENESTER FOR KOMMUNENE I HELSE FONNA Målet er gode helse- og omsorgstjenester som setter pasienter,

Detaljer

Psykisk helse og rus hos personer som får hjemmetjenester. Sverre Bergh Forskningsleder AFS/Forsker NKAH

Psykisk helse og rus hos personer som får hjemmetjenester. Sverre Bergh Forskningsleder AFS/Forsker NKAH Psykisk helse og rus hos personer som får hjemmetjenester Sverre Bergh Forskningsleder AFS/Forsker NKAH 19.3.2019 Disposisjon Hva er hjemmetjenester, og hvem får det? Noen (litt gamle) tall om hjemmetjenestemottakeren

Detaljer

Kristiansund kommune. 7-stjerna, S. sunnmøre?

Kristiansund kommune. 7-stjerna, S. sunnmøre? Kristiansund kommune 7-stjerna, S. sunnmøre? Finansiering Helsedirektoratet Ålesund kommune Kristiansund kommune Molde kommune? i dialog 7- stjerna? kommer til å ta kontakt Søkt tilskudd med fylkesmannen

Detaljer

Utredning av demens og behandling i praksis

Utredning av demens og behandling i praksis Utredning av demens og behandling i praksis Fordypningskurs 10 studiepoeng Geilo, 14. 18, september 2009 Søknadsfrist 19. juni 2009 Utredning av demens og behandling i praksis Dette fordypningskurset er

Detaljer

Demensplan veien videre. Bodø Berit Kvalvaag Grønnestad, prosjektleder

Demensplan veien videre. Bodø Berit Kvalvaag Grønnestad, prosjektleder Demensplan 2015 - veien videre Bodø 28.5.2015 Berit Kvalvaag Grønnestad, prosjektleder Demensplan 2015 3 hovedsaker: Økt kunnskap og kompetanse Boformer tilpasset personer med demens - Smått er godt Dagtilbud

Detaljer

Demensteam. Sverre Bergh Post doc forsker Alderspsykiatrisk forskningssenter SIHF

Demensteam. Sverre Bergh Post doc forsker Alderspsykiatrisk forskningssenter SIHF Demensteam Sverre Bergh Post doc forsker Alderspsykiatrisk forskningssenter SIHF Hva skal dere få vite i dag? Hvordan er dagens demensteam organisert og hva gjør de? Hvordan ønsker vi at det skal være?

Detaljer

TID Tverrfaglig Intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved Demens. Bjørn Lichtwarck Sykehjemslege-spesialist i allmennmedisin

TID Tverrfaglig Intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved Demens. Bjørn Lichtwarck Sykehjemslege-spesialist i allmennmedisin TID Tverrfaglig Intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved Demens Sykehjemslege-spesialist i allmennmedisin Tverrfaglig Intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved Demens (TID) Bakgrunn for utvikling

Detaljer

UTFORDRINGER VED DEMENSSYKDOM

UTFORDRINGER VED DEMENSSYKDOM UTFORDRINGER VED DEMENSSYKDOM Hva gjør vi når vi ikke vet hva vi skal gjøre NÅR ALT ER PRØVD 1 PROBLEMADFERD Ukritiske Irritable Aggressive De som roper Vandrere De som ikke lar seg korrigere Hallusinasjoner

Detaljer

Mer kompetanse til helse- og omsorgspersonell. www.aldringoghelse.no

Mer kompetanse til helse- og omsorgspersonell. www.aldringoghelse.no Mer kompetanse til helse- og omsorgspersonell Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse Fagområder Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse ble etablert i 1997, da med fokus på fagområdet

Detaljer

Medikamentell behandling av demens Behandling av Alzheimers sykdom

Medikamentell behandling av demens Behandling av Alzheimers sykdom Hva skjer? Medikamentell behandling av demens Behandling av Alzheimers sykdom Graeber. Eur Arch Psych Clin Neurscience vol249, suppl3. 1999. Redusere Beta-amyloid i hjernen Dannelse av Aβ γ-sekretase eller

Detaljer

Hvordan skille mellom depresjon og demens (primært Alzheimer) Ole K Grønli Avdelingsoverlege /ph.d. Alderspsykiatrisk avdeling UNN-Tromsø

Hvordan skille mellom depresjon og demens (primært Alzheimer) Ole K Grønli Avdelingsoverlege /ph.d. Alderspsykiatrisk avdeling UNN-Tromsø Hvordan skille mellom depresjon og demens (primært Alzheimer) Ole K Grønli Avdelingsoverlege /ph.d. Alderspsykiatrisk avdeling UNN-Tromsø Forholdet mellom depresjon og demens Mange depresjoner tidligere

Detaljer

Fysisk funksjon hos de med kognitiv svikt- Rehabilitering?

Fysisk funksjon hos de med kognitiv svikt- Rehabilitering? Fysisk funksjon hos de med kognitiv svikt- Rehabilitering? Kjersti Moen Spesialfysioterapeut på Sykehuset i Vestfold -Geriatrisk seksjon Master i Eldres Helse Rehabiliteringsseminar Sandefjord 12.11.2018

Detaljer

Demens en u)ordring i alderdommen. Knut Engedal, prof. em. dr. med.

Demens en u)ordring i alderdommen. Knut Engedal, prof. em. dr. med. Demens en u)ordring i alderdommen Knut Engedal, prof. em. dr. med. Demens i følge ICD- 10 Svekket hukommelse, i sær for nyere data Svikt av minst en annen kogni>v funksjon Den kogni9ve svikten må influere

Detaljer

Delprosjekt 2 c Demens Utredning av demensutredning og samarbeid på området

Delprosjekt 2 c Demens Utredning av demensutredning og samarbeid på området 2012 Delprosjekt 2 c Demens Utredning av demensutredning og samarbeid på området [Skriv inn dokumentsammendrag her. Sammendraget kan være en kort oppsummering av innholdet i dokumentet. Skriv inn dokumentsammendrag

Detaljer

Demens. Knut Engedal, prof. Aldring og helse Oslo universitetssykehus, Ullevål

Demens. Knut Engedal, prof. Aldring og helse Oslo universitetssykehus, Ullevål Demens Knut Engedal, prof. Aldring og helse Oslo universitetssykehus, Ullevål Sykdommer som kan føre til demens Degenerative hjernesykdommer Alzheimers sykdom Frontotemporal degenerasjon Demens med Lewylegemer

Detaljer