teknologiens rolle i håndteringen av klimaendringer 2008 / Grønn IT / IKT-Norge

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "teknologiens rolle i håndteringen av klimaendringer 2008 / Grønn IT / IKT-Norge"

Transkript

1 teknologiens rolle i håndteringen av klimaendringer 2008 / Grønn IT / IKT-Norge

2 side 2

3 Fra grønne holdninger til grønne handlinger IKT-Norge /Grønn IT / 2008 IT-næringen ønsker å ta vår del av ansvaret for miljøet. Utfordringene er mange og store. Vi står for to prosent av verdens CO2 utslipp. To prosent høres kanskje lite ut, men utgjør en betydelig utslippskilde. Teknologien bidrar samtidig positivt til miljøet på flere områder. Dette ønsker vi å vise ved en rekke eksempler i denne publikasjonen. Heftet skal være til inspirasjon, gi kunnskap og sette mål både for IT-næringen og for våre kunder. kvalitetssikre innholdet, noe som er en styrke for publikasjonen. I teksten henvises det til både de opprinnelige engelske casene, og til ferske norske case. Norske case angis da med et N foran tallet, mens de engelske kun omtales med et nummer. For eksempel er case nummer 2 et engelsk case om Enecos brikketeknologi, mens case N2 er et norsk case, nemlig Universitetet i Tromsø. Samtlige case finnes i kortversjon i dette heftet, og i fullstendig versjon på www. gronnit.no og på Det unike med klimautfordringene vi står overfor, er at alle kan bidra. Vi har som næring jobbet målrettet for å produsere og designe produkter og løsninger som forbruker mindre energi. Vi er på rett vei, men slettes ikke i mål. Grønn IT er et prosjekt initiert av styret i IKT-Norge primo Det er unikt at konkurranter i en næring har gått sammen på denne måten i et felles prosjekt. Faktisk har dette vakt oppsikt langt utenfor Norges grenser. Vi har "eksportert" vårt prosjekt til både Sverige, Danmark og England, og OECD har omtalt Grønn IT som et referanseprosjekt. Utgangspunktet for dette heftet er et prosjekt i regi av vår søsterforening Intellect i England. De har vært svært kollegiale og stilt alt materiell tilgjengelig for oss. Vår europeiske søsterorganisasjon EICTA har også utgitt en tilsvarende publikasjon. Vi har jobbet med å finne norske eksempler og norske tall, og gjort dette til en norsk rapport. GRIP (Grønt i praksis) har bidratt med å side 3 Heftet blir trykket opp i et begrenset antall publisering vil skje i form av den teknologien vi selv forfekter, nemlig som e-blad. Fullversjonen blir tilgjengelig på Grønn ITs og IKT-Norges nettsider (www.gronnit.no og Vi håper at heftet kan gi inspirasjon, fakta og ikke minst dokumentere at vi som næring ønsker å gå foran og at vi også kan inspirere både brukerne og andre næringer til å tenke miljø og energi. Vårt prosjekt Grønn IT skal gå videre for å bidra til at grønne holdninger nå blir til grønne handlinger. Sammen med IT-næringens kunder kan vi ta viktige steg i riktig retning. Per Morten Hoff Generalsekretær IKT-Norge

4 innholdsfortegnelse 01 Homeshoring eller Homesourcing betyr "overføring av tjenesteytende næringer fra kontorlokaler til hjembaserte tjenesteytere med egnede telefon- og internettinnretninger". Homeshoring beskrives også som en kombinasjon av tele-pendling og "outsourcing" eller bortsetting av tjenester. Sammendrag 6 innledning 14 Del I Energieffektivitet problemer og løsninger for teknologisektoren 16 Produkter og tjenester 17 Produkter i bruk 18 Effektivitet kontra økning og spredning 18 Energitap fra uvirksomme apparater standby-problemet 23 Perifert energibruk søkelys på datasentra 25 Produktdesign 31 Rask foreldelse 31 øko-design, Frivillige overenskomster og Øko-merking 32 Norge på verdenstoppen i retur av EE-avfall 33 Produksjon 35 Forretningsprosesser og Standarder / miljøsertifisering 35 Et sammendrag av Norske case studier 36 Del II forbedring, muliggjøring, omforming; Hva teknologi gjør for andre sektorer 40 Forbedrende teknologi 42 Overvåking og analyse 42 Logistikk 42 Transport: Intelligente transportsystemer og annen transportteknologi 43 Smarte bygninger: Bygningsforvaltningssystemer og belysning 44 Teknologi som styrer brukeratferd 45 Muliggjørende teknologi 46 Energiproduksjon og ikke-forurensende energi og energiproduskjon 46 virtualisering / Dematerialisering 46 In silico testing og modellering 47 Papirløst kontorteknologi 47

5 IKT-Norge /Grønn IT / 2008 Omformende teknologi teknolgi som endrer hva vi gjør 48 Bredbånd: Virtuelle konferanser, telejobbing og "homeshoring" Rom- og satellitt-anvendelser: Nettverksinfrastruktur og fjernovervåking 51 Trender: Integrerte løsninger, tjenesteytelse og kompaniskap 52 Et lite varsko 53 Usikkerhet, overgangsteknologi og legacy problematikk 53 Del III Hvorfor fortsetter da våre utslipp å øke? 54 Sektorutslipp og trender 55 Problemer og hindere 58 Anskaffelser, framgangsmåter og skadelige insentiver 58 Brukeratferd 58 Karbonregnskap 60 Del IV Hvorfor teknologi er viktig 62 Karbonreduksjon: hvorfor teknologi er så viktig 63 Betydningen av å være rettidig; TIDlig realisering av karbonfattig teknologi 65 Del V Forpliktelser: hva teknologisektoren må gjøre 70 Å måle og overvåke utslipp 72 Dugnadsånd: Deling av beste praksis 73 Å stimulere og oppmuntre til atferdsendringer 73 Å identifisere og framskynde utvikling av den beste lavkarbon-teknologien 73 Konklusjoner 74 Et sammendrag av europeiske casestudier og beste praksis-forbilder 76

6 02 I dette dokumentet mener vi med teknologisektoren områdene informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) og forbruker elektronikk, samt forsvars- og romfarts-relatert IT og mediesektoren. 03 Gartner Symposium / ITExpo, 26. april Disse sektorene er imidlertid av svært forskjellig størrelse. Mens luftfartsindustrien bidrar med rundt en prosent av Norges brutto nasjonal produkt og sysselsetter omkring mennesker, bidrar ikt-sektoren med 12 prosent av Norges bruttonasjonalprodukt og sysselsetter rundt 14 ganger så mange mennesker. Atmos færiske og andre faktorer forbundet med luftfart innebærer videre at effekten på klimaendringer er mellom to og fire ganger utslippsnivået. Det Britiske Utenriksdepartementet ganger utslipp fra flyreiser med en faktor på 2,7 når de skal beregne klimapåvirkningen av sine ansattes reisevirksomhet. sammendrag Teknologiens 02 rolle i håndteringen av klimaendringer Denne rapporten fokuserer på energiøkonomisering eller energieffektivitet. Energieffektivitet reduserer forurensning og utslipp av drivhusgasser (særlig CO2) og gjør bedre bruk av begrensede ressurser. Det er også det område der teknologisektoren kan yte det mest betydelige bidrag. Teknologisektoren er en relativt ny næring som har utviklet seg i usedvanlig høyt tempo over de siste tiår, i et omfang som langt overgår tidlige spådommer. I april 2007 anslo Gartner at IKT-sektoren var ansvarlig for rundt 2% av globale CO2-utslipp 03, omtrent den samme andel som luftfarten står for 04. Men vi er i en unik stilling mens våre produkter på den ene siden forbruker energi, skaper vi på den andre siden teknologi som hjelper andre sektorer til å spare energi. På de neste seks sidene følger et sammendrag av denne rapportens hoveddeler. Teknologi støtter nå de fleste aspekter ved dagliglivet og har endret hvordan vi handler, og hvordan vi samhandler. Denne utviklingen gir også kostnader: De fleste teknologiprodukter bruker strøm og den stadig økende utbredelsen gir større energibehov. Produksjonen av teknologiprodukter krever også en betydelig mengde energi. side 6

7 Del 1/5 Energieffektivitet problemer og løsninger for teknologisektoren IKT-Norge /Grønn IT / 2008 En av utfordringene vi står overfor er energiforbruket til våre produkter og tjenester. Utfordringene her inkluderer utbredelse, standby (der energi kastes bort når produkter er inaktive), perifert energiforbruk (der bare en brøkdel av den forbrukte energi går til kjernefunksjoner) og rask foreldelse (der produkter hyppig kastes og erstattes). Oppsvinget i teknologi er både en fordel og en utfordring: energieffektiviseringstiltak som vi iverksetter vil måtte være robuste nok til å oppveie den raske vekst og økende utbredelse som er typisk for vår sektor. Dette er en utfordring, men oppnåelig. Så langt har vi sett en enorm energieffektivisering i vår sektor. Mobil-telefoner er 100 ganger mer energieffektive i dag enn i Energisløsing kan nå enkelt stoppes gjennom programvare som skrur av utstyret. Virtualisering av servere gir enorme muligheter for energibesparing. Vi har derfor ikke mindre enn 14 norske case, N1-N14, som omhandler blant annet virtualisering av serverparken og som dokumenterer de store besparelsene. Vi har også caser på virtualisert lagring (N4 og N6) og på virtualiserte desktoper (N13 og N14). Rask utvikling innen teknologisektoren gjør imidlertid produktene raskt foreldet, og skaper et stort avfallsproblem og energi-forbruksproblem. Teknologibransjen er i ferd med å ta en lederrolle for å finne stadig bedre løsninger for øko-design. Samtidig utvikles det nå nye markeder for brukt utstyr ved at aktører som Greentech selger videre den pc en du ikke lenger synes er god nok, se case N 15. side 7

8 sammendrag Del 2/5 Hva teknologi gjør for andre sektorer forbedring, muliggjøring og omforming Det er tusenvis av måter teknologi blir brukt på for å redusere energibehov på tvers av sektorer, transport og produksjon. Logistikkteknologi reduserer antall kjørte mil for kjøretøy, fjernovervåkning reduserer reiser,energiforvaltningsredskaper stenger av datamaskiner, videoog telekonferanser reduserer bruk av bil og fly, sensorer skrur av lys. Vi trenger å fokusere på mulighetene som ligger her. Selv om de er vanskeligere å måle, forstå og forutsi enn daglig teknologibruk, er det de som har potensialet til å frakoble økonomisk vekst fra energiforbruk. Teknologien kan bidra til en helhetlig reduksjon i energibehov, på tre måter: Forbedrende teknologi lar oss gjøre det vi allerede gjør, bare mer effektivt; Muliggjørende teknologi produserer utviklingsendringer i hverdagsprosesser; Omformende teknologi lar oss gjøre helt nye forbedringer. Forbedrende teknologi inkluderer overvåkende og analyserende redskaper som gjør det mulig for brukere å se når energi sløses. Logistikksystemer optimaliserer leveransekjeden og intelligente transportsystemer forbedrer kjøretøyeffektivitet. (se case N18 som omhandler flåtestyring). Smart byggteknologi minimaliserer energiforbruk. Geografiske informasjonssystemer tas i bruk for å sikre optimal forvaltning av naturen, se case N19. Effektivisering er imidlertid ikke nok for å oppnå det vi virkelig trenger: - Å frakoble økonomisk vekst fra energiforbruk. Muliggjørende teknologi har nettopp denne egenskapen. Dette fordi muliggjørende teknologi endrer atferd: De skaper nye prosesser, nye måter å fungere på. Dette heftet er et eksempel på den muliggjørende teknologien e-blad. Se for øvrig case N21. Omformende teknologi endrer grunnleggende atferd og fører til at nye forretningsmodeller skapes mens forbedrende teknologi hjelper transportsektoren til å bli mer effektiv, fjerner omformende teknologi behovet for transport som sådan eller reduserer det i det minste til en brøkdel. Videokonferanse og annen e-samhandling, se case N22 og N23, er eksempler på dette. Omformende teknologi sparer ikke bare energi, den endrer det vi gjør, stimulerer nyskapning og skaper nye næringer. Omformende teknologi inkluderer bredbånd og romrelatert teknologi. Satelitter har en milliard ganger større solressurser enn Jorda. Rom- og satellittanvendelser er omveltende teknologi med et dramatisk potensiale for å kunne erstatte tradisjonelle terrestriske prosesser med lavenergi-alternativer. Teknologi som endrer atferd så radikalt som de vi har nevnt her, innebærer ofte betydelig usikkerhet. Videre kan energibehovet øke midlertidig i løpet av overganger fra en teknologi til en annen. Det vil kreve tid og forskning for å se hvilke teknologiske nyvinninger som er de virkelige vinnerne. side 8

9 Del 3/5 Hvorfor fortsetter da våre utslipp å øke? 05 Sustainable products Policy Analysis and Projection (Tittel: Bærekraftige produkter politisk analyse og prosjektering), MTP, MTP er en del av Department for Environment, Food and Rural Affairs (Defra) - et britisk departement med ansvar for miljøvern, matproduksjon, jordbruk, fiske og landsbygda i Storbritannia. IKT-Norge /Grønn IT / 2008 Kjernen i problemene teknologisektoren står overfor er at innretninger og apparater blir mer effektive, samtidig som vårt brutto energibehov fortsetter å øke. Det britiske Markedsomformingsprogrammet (MTP) viste at strømforbruk forbundet med IKT-utstyr ble mer enn fordoblet mellom 2000 og Vi vet at våre produkter blir mer energisparende. Så hvorfor skjer dette? Vi har allerede vært inne på utbredelse, standby-tap og perifert forbruk. Det er ingen tvil om at disse problemene driver opp energiforbruket, men de er ikke alene om å være skyldige. Det er mer komplekse og gjennomgripende spørsmål som enten forverrer eksisterende problemer eller fungerer som hindre for å utvikle og iverksette løsninger. Disse inkluderer anskaffelse, politikk og skadelige insentiver, brukeratferd og karbon-regnskap. Tradisjonelle anskaffelsesprosesser nevnes ofte som et hinder for iverksettelse av energiøkonomisk IKT. Beslutningstakingen preges av at en krone brukt er en krone tapt. Man evner ikke å inkludere det reduserte energiforbruket i regnestykket. Derfor har Grønn IT hatt som hovedbudskap av it-inn-kjøpere må ta ansvar for sin energibruk. Ved å koble budsjettene for it-innkjøp og it-drift (inkludert energi), synliggjøres lønnsomheten i energibesparende tiltak. Det første norske caset i denne boken, N1, omhandler en it-sjef som måles på reduksjon i energiforbruk. Dette er forbilledlig og fornuftig, og vi håper mange vil følge hans eksempel. Politiske tiltak kan også ha uforutsette konsekvenser på energiforbruk eller kan skape splittelse eller "skadelige" insentiver. Brukeratferd har dramatisk innflytelse på energieffektiviteten i IKT- og forbrukelektronikkprodukter. Akkurat som en bils effektivitet avhenger av måten den blir kjørt på, avhenger effektiviteten i IKT-utstyr av måten det blir brukt på i det gigantiske datasenteret eller på privatpersonens kjøkken. Vi skaffer midlertidige løsninger for energistyring, men det er fortsatt langt igjen til mål. Disse problemene er egentlig symptomer på et større problem det økonomene kaller "markedssvikt" i karbon. Markedssvikt inntreffer når prisen på varer eller tjenester ikke reflekterer den virkelige kostnad for samfunnet i dette tilfellet ved ikke å medregne de langsiktige kostnader ved karbon-skadebegrensning i den kortsiktige prisen på energi. IKT-Norge ønsker blant annet at det settes langt strengere krav til miljørapportering i årsberetningene og at det utarbeides en klar mal på dette. side 9

10 sammendrag Del 4/5 Hvorfor teknologi er viktig Rettidig opptak av karbonfattig teknologi er en avgjørende suksessfaktor i å takle klimaendringer. Rask iverksetting og opptak av ny energiøkonomisk teknologi kan gi mer energisparing enn politiske tiltak alene. Energibehovet for IKT- og forbrukerelektronikk-produkter kan falle dramatisk mellom nå og 2020, gitt de rette omstendigheter. Jo tidligere slik teknologi iverksettes, jo bedre. Dette er fordi jo lenger det tar oss å redusere utslipp, jo større blir oppsamlingen av drivhusgasser i atmosfæren, og konsentrasjonen av gassene som påvirker klimaet øker. Teknologi hjelper allerede teknologivirksomheter og privatpersoner å endre atferd, og erstatter tradisjonelle, høyutslippsprosesser med karbon-fattige, lav-utslippsalternativer som blir en del av dagliglivet. En ny studie ved Tyndall Centre i UK understreker problemet med opphoping av utslipp. Deres funn er nedslående: Dersom vi når våre mål for reduksjon av klimagassutslipp innen 2050 vil vi likevel ikke hindre katastrofale konsentrasjoner av CO2 i atmosfæren, med mindre reduksjonstakten økes dramatisk. Tidlig iverksettelse av karbonfattig teknologi vil spille en avgjørende rolle. Vi må gjøre alt vi kan for å identifisere og utvikle slik teknologi så raskt som mulig, og skape støtte rundt den. IKT-Norge mener at offentlige innkjøp må sette klare krav til bruk av karbonfattig teknologi. side 10

11 Del 5/5 Forpliktelser: hva teknologisektoren må gjøre IKT-Norge /Grønn IT / 2008 Denne rapporten tar for seg komplekse problemer, og behovet for handling er klart. Vi i teknologisektoren har mye å gjøre. Vi må utvikle en mer systematisk tilnærming til overvåking og analyse av energibehovet for våre egne produkter og tjenester. Vi må forbedre miljøytelse innen vår egen leveransekjede ved å dele beste praksis-erfaringer. Vi må stimulere og oppmuntre til atferdsendringer. Og viktigst, vi må identifisere teknologien som har det største potensiale til å takle klimaendringer, utvikle teknologien raskt, og øke oppslutningen om løsningene. IKT-Norge og prosjektet Grønn IT samarbeider med andre partnere, som GRIP, Enova og CO2-fokus, for å sikre at vår aktivitet utfyller det arbeid som gjøres i andre industrielle sektorer på tvers av samfunnsøkonomien. Vi samarbeider også med våre europeiske søsterorganisasjoner i EICTA (det europeiske bransjeforbund for IKT- og forbrukerelektronikk) og Intellect (Storbritannia). side 11

12 sammendrag Konklusjoner På lang sikt må teknologi være det sentrale element i responsstrategier til klimaendringene. IKT- og forbrukerelektronikkprodukter kan fortsatt bedres betydelig. Det er også klart at teknologisektoren har tatt utfordringen, og produserer bedre, raskere og lettere innretninger som bruker mindre og mindre energi. Videre inntar vi en ledende rolle i utviklingen av alternativ, karbonfattig teknologi som vil bidra til å koble økonomisk vekst fra energiforbruk. Allerede hjelper teknologi både næringsliv og privatpersoner til å handle annerledes, og erstatter tradisjonelle høy-utslippsprosesser med karbonfattige lav-utslippsalternativer som integreres i hverdagslivet raskere enn noen har sett maken til. Teknologi endrer atferden, skaper nye forretningsmodeller og stimulerer nyskapning. Det kreves fortsatt robuste politiske verktøy for å realisere teknologien og skape det nødvendige markedssuget. Foreløpig er det lite som motiverer privatpersoner til å søke etter energieffektive produkter, eller legge om til en energieffektiv livsstil. IKT-Norge mener at det må bli enklere å velge og finne miljø- og energieffektive produkter. Vi tror at det er to gjensidig avhengige løsninger til klimaendringsproblemet intelligent teknologibruk og nyskapning. Vi kan ikke slappe av og vente på at teknologien skal ta seg av det hele. Den karbonfattige teknologi som en ny økonomi vil bygge på, trenger aktiv stimulering og støtte. Rettidighet er en avgjørende suksessfaktor. Vi må gjøre alt vi kan for å akselerere utvikling av og tilslutning til slik teknologi. IKT-Norge mener at dette er politikernes aller viktigste oppgave i tiden som kommer. Det er klart hva teknologinæringen må gjøre. Vi må forstå energikonsekvensene av våre produkter og prosesser bedre, spre beste praksis gjennom vår egen leveransekjede, og gjøre det enkelt for forbrukerne og bedrifter å velge riktig. Dernest må vi identifisere den beste karbonfattige teknologi, akselerere utviklingen og tilslutning til teknologien. De første oppgavene er opp til oss. Den siste må deles med alle. side 12

13 side 13 IKT-Norge /Grønn IT / 2008

14 Innledning Global oppvarming er nummer én på den internasjonale politiske og bedrifts-økonomiske agenda og norske myndigheter inntar en ledende rolle. Politiske målsettinger er fastsatt i Stortingsmelding nr 34 Norsk Klimapolitikk og skal være styrende for å redusere Norges netto karbonkonto med minst 30% fra 1990-nivå innen 2020 og bli karbonnøytral innen Disse mål ledsages av en rekke regjeringsinitiativer for å redusere utslipp ved å gjøre næringslivet mer regnskapspliktig for karbon. I Brussels ble Direktivet om Energiforbrukende Produkter (dansk: Direktivet om Rammerne for Fastlæggelse af Krav til Miljøvenligt Design af Energiforbrugende Produkter) vedtatt i juli 2005 og bredere initiativer som Den europeiske kampanjen for bærekraftig energi (the Sustainable Energy Europe Campaign) og EUs aksjonsplan om energieffektivitet (EU Action Plan on Energy Efficiency) fremmer bevisstgjøring og oppmuntrer til atferdsendring. På et globalt nivå fortsetter FNs Klimakonvensjon (UNFCCC) å fremme internasjonalt samarbeid om reduksjon av utslipp av klimagasser. Men ansvaret strekker seg langt forbi våre politikere og beslutningstakere: Robust handling kreves av oss alle for å redusere våre karbon-avtrykk. I denne sammenheng er teknologisektoren i en unik stilling. På den ene siden har våre produkter og tjenester (det være seg forbrukerelektronikkapparater, kommunikasjonsutstyr eller programvare) energibehov, og vi må arbeide hardt for å sikre at dette blir minimalisert. På den andre siden hjelper mange av våre produkter andre sektorer til å arbeide mer effektivt og redusere egne utslipp. Ny teknologi endrer atferd og fører til alternative, karbonfattige forretningsmodeller. Når vi tenker på teknologisektoren og energi, er mediefokuset for tiden på redusert forbruk og utslipp forbundet med våre produkter og tjenester. Dette har høy prioritet for alle i vår sektor. Vi tror vi må gjøre enda mer hvis vi skal kunne unngå skadelige klimaendringer og nå de mål for 2020 og 2050 som det norsk Storting og Regjering har fastsatt 06. I tillegg til å effektivisere eksisterende teknologi og prosesser må vi endre handlinger. Teknologi muliggjør atferdsendring og kan spille en sentral rolle i å realisere den karbonfattige økonomien. side 14

15 06 -at Norge fram til 2020 påtar seg en forpliktelse om å kutte de globale utslippene av klimagasser tilsvarende 30 prosent av Norges utslipp i 1990 og - at Norge skal være karbonnøytralt i 2050 se: Stmeld-nr /4.html?id= A Cost Curve for Greenhouse Gas Reduction (Tittel: En kostnadskurve for reduksjon av drivhusgasser) publikasjonen The McKinsey Quarterly, 2007 Nr. 1 IKT-Norge /Grønn IT / 2008 Vi tror at mulighetene for utslippsreduksjoner for tiden er underutnyttet. Synspunktet forsterkes i McKinseys siste arbeid med karbonkostnadskurven ("the Carbon Cost Curve" 07 ), som viser at mellom en tredjedel og halvparten av reduksjonene som skal til for å nå våre 2050-mål er til null eller negativ nettokostnad. Problemet er at disse reduksjonsmulighetene disse helt enkle tiltakene ikke blir satt i verk, og det opplagte spørsmålet er, hvorfor ikke? IKT-Norge mener at regjeringen i kraft av de klimamål som er satt også må ta tak i de opplagte reduksjonsmulighetene i samarbeid med vår og andre næringer. Vi tror at noen av svarene er kulturelle og atferdsbetinget, og at noen stammer fra mangelen på marked for karbon. Vi tror også at raskere utvikling av og tilslutning til karbonfattig teknologi vil bli en avgjørende faktor for vår suksess med å nå disse målene, og takle klimaendringene. Drivhusgassende kumuleres. Jo fortere vi kommer i gang med å redusere utslippene, desto mindre blir oppsamlingen av de farlige gassene. takler disse, og viser at mye av vår praksis og mange av våre produkter ledende innen energieffektivitet. Del II illustrerer hvordan teknologi hjelper andre sektorer til å forbedre energieffektivitet og ser på hvordan ny teknologi revolusjonerer måten vi gjør ting på og erstatter høyutslippsaktiviteter med virtuelle, lavutslippssalternativer. Del III undersøker noen av hindrene som kan forsinke vår overgang til en karbonfattig økonomi. Del IV understreker viktigheten av å utvikle og iverksette ny, karbonfattig teknologi så tidlig som mulig og Del V tar for seg de skritt vi som sektor vil ta for å sikre at det skjer. Rapporten konkluderer at det er to gjensidig avhengige løsninger på klimaendringene: Intelligent bruk av teknologi og nyskapning, samt felles tilslutning til og utvikling av denne teknologien. Denne rapporten tar for seg teknologiens rolle i forhold til å takle klimaendringer. Del I påpeker noen av problemene forbundet med vår sektor, forklarer hvordan vi side 15

16 energieffektivitet side 16

17 IKT-Norge /Grønn IT / 2008 Del 1/5 Energieffektivitet problemer og løsninger for teknologisektoren Produkter og tjenester Teknologi understøtter nå de fleste aspekter i dagliglivet. Det har endret måten vi forholder oss til hverandre på, måten vi handler på, vår tilgang til offentlige tjenester og virksomhetsdrift. Med med denne utviklingen følger tilhørende omkostninger det store flertall av IKT-produkter og -tjenester bruker strøm, og etter hvert som disse produkter og tjenester blir mer og mer utbredt, fortsetter energibehovet å vokse. I april 2007 anslo Gartner at IKT-sektoren var ansvarlig for rundt 2 prosent av globale utslipp av karbondioksyd 08, omtrent samme andel som luftfarten se fotnote 2 09 se fotnote 3 side 17

18 energieffektivitet 10 Changing consumer lifestyles and their possible effect on future patterns of energy consumption (Tittel: Forbrukerlivsstiler i endring og deres mulige virkning på fremtidig energiforbruksmønstre), MTP (Markedsomformingsprogrammet ved britiske Defra), januar Climate Change: Everyone s Business (Tittel: Klimaendring alles sak), CBI Climate Change Task Force (CBIs Klimaendringsarbeidsgruppe), november 2007 Gartners rapport fikk med rette mye oppmerksomhet i det den vektla vår sektors økende energibehov og våre produkters andel av dette. Kritikk av sektoren fokuserer på produkt-ineffektivitet, design-trekk som oppmuntrer brukere til å la objekter stå på hele tiden, mangel på kundeinformasjon og rask foreldelse. Denne kritikken tar vi på aller største alvor, og den var en vekker også for oss selv og vår næring. Som en følge av rapporten startet vi vårt prosjekt Grønn IT. Vi mener at denne kritikken kan grupperes i fire hovedpunkter: Effektivitet kontra utbredelse: massetilslutning til elektroniske innretninger både på arbeidsplassen og i hjemmet betyr at produktene må være mye mer energieffektive for å motvirke akkumulerende energibehov. Standby, der energi sløses bort når produktene er inaktive. Perifert energiforbruk, der bare en brøkdel av et produkts energiforbruk driver dets kjernefunksjoner og mesteparten av den forbrukte energi går til perifer aktivitet (eksempelvis å drive viftene i datamaskiner). Rask foreldelse, der produktene kastes og erstattes ved hyppige mellomrom. Kritikken handler i stor grad om bruksfasen av et produkts liv, så rapporten legger mest vekt på energiproblemene. Det fjerde problemet, rask foreldelse, er imidlertid mer et designfase-problem, og vi vil vise hvilke framskritt som kommer gjennom øko-design og frivillige overenskomster. Til slutt, for å gjøre bildet fullstendig, skal vi også se på hva vi gjør for å optimalisere effektiviteten i produksjonsfasen. Produkter i bruk I de følgende avsnittene utforskes produktenes i bruk -faser og hva vi gjør for å bedre energieffektiviteten. Selv om vi som sektor ennå ikke bruker energi optimalt, blir vi stadig bedre. Effektivitet kontra økning og spredning IKT- og forbrukerelektronikk-produkter bruker i seg selv ikke mye energi, sammenlignet med en bil eller oppvarmingssystem i bolig. De er imidlertid svært utbredte, ofte brukt av flere, og i bruk i lang tid av gangen. Teknologi vi sannsynligvis utbredes ytterligere, av tre underliggende årsaker: Moores lov (datateknologi fortsetter å bli raskere, mindre, billigere og bedre), Metcalfes lov (som erklærer at verdien av et nettverk er proporsjonalt med antall brukere multiplisert med samme antall, og forklarer nettets popularitet og oppsvinget av sosial nettverksteknologi) og IKTs iboende selvkatalyse (datamaskiner og lignende teknologi bidrar aktivt til utviklingen av nye, forbedrede komponenter og produkter 10 ). Dette er både en fordel og en utfordring for teknologisektoren mens vi, som en hver annen sektor, ønsker å vokse og selge flere produkter og tjenester, må energieffektiviseringstiltak vi iverksetter være robuste nok til å oppveie den raske veksten og økende utbredelse. Men i IKT- og forbrukerelektronikksektorene er radikale effektivitetsforbedringer ikke bare ønsketenking: de er allerede en realitet i våre produkter og systemer. Mobiltelefoner er blitt omtrent 100 ganger mer energieffektive i løpet av de siste 20 år og mikroprosessorer (eller chips) oppnår fire ganger så høy energieffektivitet på bare ett år, og denne trenden ser ut til å fortsette. Dette tyder på at vi kan overgå målet satt av EUs Klimaendringsarbeidsgruppe, nemlig 30% forbedring av energieffektivitet for elektrisk utstyr innen I mange tilfeller vil dette være oppnådd før Vi har ikke alle svarene, men de følgende eksemplene viser at vi gjør store forbedringer i effektivitet i løpet av relativt korte tidsrom over hele teknologisektoren. Vi skal begynne med å se på noen kjente produkter: mobiltelefoner, digitale radioer (utbredt i UK, i Norge kun solgt totalt, mens det årlig selges 1 million FM-radioer), datamaskiner og de viktige mikroprosessorene (eller "chips"). Mobiltelefoner Mobiltelefonenes energieffektivitet er forbedret radikalt siden de tidlige modellene på 1980-tallet. Hadde noen vært ubetenksom nok til å ha latt mobiltelefonen sin lade fra bilbatteriet over natten på 1990-tallet, ville vedkommende ha måttet starte bilen med startkabel eller dytte den i gang morgenen etter en situasjon som er vanskelig å forestille seg nå. I 1990 veide mobiltelefoner mellom 500 g og 1 kg med omtrent en halvtimes bruksperiode og minimal standby. Moderne modeller veier under 100 g, med 6-9 timer taletid og dagevis med standby. For bare ti år siden brukte et oppring flere titalls Watt (W), nå bruker et oppring rundt 1W. I tillegg til effektiviteten ved selve telefonene, har selskaper som Nokia fokusert på energiforbruket til ladere (som vi skal se senere) og på energieffektiviteten ved basestasjonene (lenkene mellom mobile innretninger og nettverksinfrastrukturen, som for bruker mesteparten av energien i mobile nettverk). Energibehovet for Nokia basestasjoner har falt fra ca. 2000W i 2001 til rundt 600W i Nokia tror denne trenden vil fortsette, og den muliggjøres av rask teknologisk utvikling. side 18

19 Diagram 1: Energiforbruk ved basestasjoner fra (Nokia) Energiforbruk beregnet for referansekonfigurering inkludert tre-sektor WCDMA hovedstasjon med hver sektor med 20W utgangseffekt og med kapasitet på 64 tale-kanaler. IKT-Norge /Grønn IT / 2008 side 19

20 energieffektivitet Diagram 2: Øko-effektivitet for mobiltelefoner fra (Nokia) side 20

Fra Grønne holdninger til grønne handlinger i det offentlige

Fra Grønne holdninger til grønne handlinger i det offentlige Fra Grønne holdninger til grønne handlinger i det offentlige Miljø og klima en trussel og en mulighet? Hvordan kan den uheldige utvikling bremses Reduser avskoging Energieffektivisering Lagring av CO2

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

Faktahefte. Make the most of your energy!

Faktahefte. Make the most of your energy! Faktahefte Smarte elever sparer energi Make the most of your energy! Energiforbrukets utvikling Opp igjennom historien har vår bruk av energi endret seg veldig. I steinalderen ble energi brukt til å tilberede

Detaljer

Eltako Wireless Opplev en helt ny livskvalitet 24 / 7. Mer fleksibilitet, mer sikkerhet og mer tid for deg selv!

Eltako Wireless Opplev en helt ny livskvalitet 24 / 7. Mer fleksibilitet, mer sikkerhet og mer tid for deg selv! Eltako Wireless Opplev en helt ny livskvalitet 24 / 7. Mer fleksibilitet, mer sikkerhet og mer tid for deg selv! Brytere kan enkelt festes til vegger, glass eller møbler takket være trådløs teknologi.

Detaljer

STANDBY STRØM I HJEMMET

STANDBY STRØM I HJEMMET STANDBY STRØM I HJEMMET Mål: Elevene er oppmerksomme på at elektriske apparater bruker strøm når de står på standby og skrur dem helt av når de ikke er i bruk. Elevene velger apparater med lavt standby-

Detaljer

Kjøling. Strøm. Kjøling. Strøm. Kjøling. Strøm. Dells veiledning til. Kjøling. strøm og kjøling

Kjøling. Strøm. Kjøling. Strøm. Kjøling. Strøm. Dells veiledning til. Kjøling. strøm og kjøling Strøm Kjøling Strøm Kjøling Strøm Kjøling Strøm Dells veiledning til Kjøling strøm og kjøling trøm jøling trøm jøling trøm jøling trøm jøling STØRRE KAPASITET MED MINDRE FORBRUK Det er avgjørende med en

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser Foto: Señor Hans, Flickr FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser Dette faktaarket oppsummerer de viktigste funnene fra del 3 i FNs klimapanels

Detaljer

Snu utfordringer til muligheter

Snu utfordringer til muligheter Snu utfordringer til muligheter Hvordan skal bedrifter klare utfordringene som ligger foran dem? Canon har kartlagt de fem største utfordringene som bedrifter vil møte i året som kommer. Dette er basert

Detaljer

Styrket satsning på energieffektivisering -konsekvenser støttemekanismer, avgifter og energispareforpliktelser

Styrket satsning på energieffektivisering -konsekvenser støttemekanismer, avgifter og energispareforpliktelser Styrket satsning på energieffektivisering -konsekvenser støttemekanismer, avgifter og energispareforpliktelser Energi Norge AS, EnergiAkademiet Oslo, 6.september 2011 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Etablerte

Detaljer

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.

Detaljer

Smart Hub. Den trådløse bygningen. Vedlikeholdsfritt. Enkelt å installere

Smart Hub. Den trådløse bygningen. Vedlikeholdsfritt. Enkelt å installere Med briljante, innovative og brukervennlige løsninger, introduserer vi smarthus for alle! Smart Hub Liten, anonym og lett å installere. Dette er kjernen i Future Home. Den sørger for at all husets elektronikk

Detaljer

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL Offentlig høring av NOU 2006:18 "Et klimavennlig Norge" Behandlet av Møtedato Saksnr Samferdsel- areal- og miljøkomitéen 21.02.2007 3/2007 Fylkestinget 07.03.2007

Detaljer

Mandat for Transnova

Mandat for Transnova Mandat for Transnova - revidert av Samferdselsdepartementet mars 2013 1. Formål Transnova skal bidra til å redusere CO2-utslippene fra transportsektoren slik at Norge når sine mål for utslippsreduksjoner

Detaljer

Europeiske innflytelse på norsk energi- og klimapolitikk i et historisk perspektiv

Europeiske innflytelse på norsk energi- og klimapolitikk i et historisk perspektiv Europeiske innflytelse på norsk energi- og klimapolitikk i et historisk perspektiv I hvilke grad har politisk ledelse og embetsverk sett mot Brussel? Elin Lerum Boasson, seniorforsker, CICERO Presentasjon

Detaljer

Energieffektivisering i Europa

Energieffektivisering i Europa Energieffektivisering i Europa EU - Energipolitiske mål 2020 20% reduksjon av CO2 utslipp rettslig bindende nasjonale mål kvotehandel bindene mål også for sektorer som ikke omfattes av kvotehandlsystemet

Detaljer

10.9.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EØS-ORGANER EØS-KOMITEEN. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1275/2008. av 17.

10.9.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EØS-ORGANER EØS-KOMITEEN. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1275/2008. av 17. 10.9.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 53/1 EØS-ORGANER EØS-KOMITEEN 2015/EØS/53/01 KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1275/2008 av 17. desember 2008 om gjennomføring av europaparlaments-

Detaljer

Smart grønn stat eksempler på grønne tiltak og gevinster. 13. september 2011 Sigrun Gjerløw Aasland

Smart grønn stat eksempler på grønne tiltak og gevinster. 13. september 2011 Sigrun Gjerløw Aasland Smart grønn stat eksempler på grønne tiltak og gevinster 13. september 2011 Sigrun Gjerløw Aasland Innhold Hva er en grønn stat? Konkret eksempel 1: Videokonferanser Konkret eksempel 2: Grønne innkjøp

Detaljer

The Optimizer - Hvor gode er dere?

The Optimizer - Hvor gode er dere? The Optimizer - Hvor gode er dere? Ville det ikke vært fint om noen analyserte dokumentbehandlingen i ditt firma og fant løsninger for effektivisering og reduserte kostnader? 2 3 Det er akkurat det Konica

Detaljer

Opplæringsmodul 5. for mellomstore og utviklede EPC markeder

Opplæringsmodul 5. for mellomstore og utviklede EPC markeder Opplæringsmodul 5. for mellomstore og utviklede EPC markeder EPC støttestrategi Project Transparense OVERSIKT OVER OPPLÆRINGSMODULER I. Grunnleggende EPC II. EPC prosess fra identifisering av prosjekt

Detaljer

Manglende retning - er en nasjonal smartgridstrategi veien å gå? Presentasjon Smartgrid-konferansen 2015-09-15

Manglende retning - er en nasjonal smartgridstrategi veien å gå? Presentasjon Smartgrid-konferansen 2015-09-15 Manglende retning - er en nasjonal smartgridstrategi veien å gå? Kjell Sand Grete Coldevin Presentasjon Smartgrid-konferansen 2015-09-15 1 Strategi - framgangsmåte for å nå et mål [ Kilde:Bokmålsordboka]

Detaljer

Vedr: Innspill til åpen høring Kulturdepartementet 6. oktober 2009

Vedr: Innspill til åpen høring Kulturdepartementet 6. oktober 2009 Kultur- og kirkedepartementet Postboks 8030 Dep. 0030 Oslo postmottak@kkd.dep.no 1. oktober 2009 Vedr: Innspill til åpen høring Kulturdepartementet 6. oktober 2009 Stiftelsen Elektronikkbransjen er en

Detaljer

ITS-stasjonen. Kooperative systemer og utvikling av leverandørmarkedet. 24. april 2012

ITS-stasjonen. Kooperative systemer og utvikling av leverandørmarkedet. 24. april 2012 ITS-stasjonen Kooperative systemer og utvikling av leverandørmarkedet 24. april 2012 Det er daglig kø på 10% av Europas motorveger. Forsinkelser fører til unødig drivstofforbruk på 1.9 milliarder liter

Detaljer

Kraftig Dual-Core-ytelse for dagens og morgendagens bedrifter

Kraftig Dual-Core-ytelse for dagens og morgendagens bedrifter Kraftig Dual-Core-ytelse Kraftig Dual-Core-ytelse for dagens og morgendagens bedrifter Med Toshibas nyeste serie av bærbare PCer for bedriftsbrukere med Intel Core 2 Duo-prosessor, kan Toshiba nok en gang

Detaljer

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta?

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta? 2 Klimautslipp 2.1 Hva dreier debatten seg om? FNs klimapanel mener menneskeskapte klimautslipp er den viktigste årsaken til global oppvarming. Det er derfor bred politisk enighet om at alle former for

Detaljer

Fremtiden er lys - fremtiden er fiber!

Fremtiden er lys - fremtiden er fiber! Fremtiden er lys - fremtiden er fiber! Vi ønsker bedrifter i Norge velkommen til fiberrevolusjonen! Vi leverer fiberbasert datakommunikasjon til bedrifter i hele Norge! Fiber the business revolution Broadnet

Detaljer

Invitasjon til dialogkonferanse. Energieffektivisering i kulturbyggene Intelligent styring av nettverk, AV og multimedia, eid og navigasjon

Invitasjon til dialogkonferanse. Energieffektivisering i kulturbyggene Intelligent styring av nettverk, AV og multimedia, eid og navigasjon Invitasjon til dialogkonferanse Energieffektivisering i kulturbyggene Intelligent styring av nettverk, AV og multimedia, eid og navigasjon 1. Bakgrunn Det foregår nå en historisk stor satsing på kulturbygg

Detaljer

Verdensmester i energi- og klimavennlig aluminiumsproduksjon

Verdensmester i energi- og klimavennlig aluminiumsproduksjon Verdensmester i energi- og klimavennlig aluminiumsproduksjon Jostein Søreide Hydro s Klimakontor (1) En ingeniørs tilnærming En strategi er ikke bedre en datagrunnlaget den er basert på (2) Hydro s klimastrategi

Detaljer

Skog som biomasseressurs

Skog som biomasseressurs Skog som biomasseressurs WWF seminar - tirsdag 13. desember Audun Rosland, Klima- og forurensningsdirektoratet Internasjonal enighet om å holde den globale oppvarmingen under 2 grader IPCC: Globalt må

Detaljer

Økonomiske virkemidler gir det atferdsendringer?

Økonomiske virkemidler gir det atferdsendringer? 1 Økonomiske virkemidler gir det atferdsendringer? Knut Einar Rosendahl Forsker, Statistisk sentralbyrå Presentasjon på Produksjonsteknisk konferanse (PTK) 11. mars 2008 1 Hvorfor økonomiske virkemidler?

Detaljer

Hvordan utvikle Grønn godstransport? Kommunikasjons- og markedsdirektør Ole A. Hagen 360 Symposium, Brødrene Dahl, 16 mars

Hvordan utvikle Grønn godstransport? Kommunikasjons- og markedsdirektør Ole A. Hagen 360 Symposium, Brødrene Dahl, 16 mars Hvordan utvikle Grønn godstransport? Kommunikasjons- og markedsdirektør Ole A. Hagen 360 Symposium, Brødrene Dahl, 16 mars Agenda Hvorfor tenke på miljø? Hva krever kunden? Måling av miljøresultater Fremtiden

Detaljer

STRØM TELLER! Aircondition og oppvarming 50% Oppvarming av vann 20% Belysning og små el. App. 10% Kjøling 8% Matlagning 4% Klestørk 3% Annet 5%

STRØM TELLER! Aircondition og oppvarming 50% Oppvarming av vann 20% Belysning og små el. App. 10% Kjøling 8% Matlagning 4% Klestørk 3% Annet 5% STRØM TELLER! Mål: Beregne strømbehovet til de forskjellige elektriske apparatene. Forstå kwh og kunne regne ut strømforbruk/produksjon. Sette i gang tiltak for å redusere sitt eget strømforbruk. Generell

Detaljer

Mot en ladbar framtid? Om elbil i den norske kommunale bilflåten

Mot en ladbar framtid? Om elbil i den norske kommunale bilflåten Mot en ladbar framtid? Om elbil i den norske kommunale bilflåten Helene Egeland Grønn bil konferanse, Gardermoen 22. mai 2012 1 Struktur for presentasjonen Om prosjektet E-car og om delstudien om den kommunale

Detaljer

Biogass i transportsektoren potensielt stort klimabidrag

Biogass i transportsektoren potensielt stort klimabidrag Biogass i transportsektoren potensielt stort klimabidrag Nina Strøm Christensen Seminar om gass som drivstoff for kjøretøy Gardemoen, 10 november 2015 Sund Energy helps navigate into the energy future

Detaljer

Klimaspor - forretningsmessige risikoer og muligheter

Klimaspor - forretningsmessige risikoer og muligheter Klimaspor - forretningsmessige risikoer og muligheter Mot et lavutslippssamfunn - klimaspor en viktig brikke i arbeidet, Seminar 26. mai 2011 Narve Mjøs Director of Services Development Climate Change

Detaljer

Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ

Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ Eid skole, 10 trinn, 27.05.15 Prosjekt Klima, miljø og livsstil 2014-2015 Prosjektets mål Hovedmål Prosjektets hovedmål er å styrke innsikt og respekt for naturens

Detaljer

Grønn konkurransekraft muligheter, ambisjoner og utfordringer.

Grønn konkurransekraft muligheter, ambisjoner og utfordringer. Statssekretær Lars Andreas Lunde Partnerskapskonferanse om Grønn verdiskaping i Tønsberg 15. januar 2015 Stor temperaturforskjell mellom dagens utvikling og «2-gradersverdenen» Kilde: IPCC 2 16. januar

Detaljer

SACON - Full oversikt over biomasse og miljødata. SACON AkvaVision BM Panelramme AquaLog

SACON - Full oversikt over biomasse og miljødata. SACON AkvaVision BM Panelramme AquaLog SACON - Full oversikt over biomasse og miljødata SACON AkvaVision BM Panelramme AquaLog - TIL LANDS OG TIL VANNS OM STORVIK OM STORVIK I 30 år har vi i Storvik Aqua jobbet for at lønnsomheten til kundene

Detaljer

Remote Video Solutions. Kameratjenester fra Securitas

Remote Video Solutions. Kameratjenester fra Securitas Remote Video Solutions Kameratjenester fra Securitas 2 Remote Video Solutions Remote Video Solutions gir deg økt trygghet. Vi kombinerer smart teknologi og vektere i en sikkerhetsløsning som vi vet kan

Detaljer

Nye standarder for energiledelse fra CEN og ISO

Nye standarder for energiledelse fra CEN og ISO 14. oktober 2009 Verdens standardiseringsdag Nye standarder for energiledelse fra CEN og ISO - bakgrunn - hva finnes - hva kommer siv.ing. Thor Lexow prosjektleder Standard Norge CEN/CENELEC BT/JWG Energy

Detaljer

Framtidens byer - Energiperspektiver. Jan Pedersen, Agder Energi AS

Framtidens byer - Energiperspektiver. Jan Pedersen, Agder Energi AS Framtidens byer - Energiperspektiver Jan Pedersen, Agder Energi AS Agenda Drivere for fremtidens byer Krav til fremtidens byer Fra sentralisert til distribuert produksjon Lokale kraftkilder Smarte nett

Detaljer

1 Digital mini-dvr 0 Brukerveiledning

1 Digital mini-dvr 0 Brukerveiledning 1 Digital mini-dvr 0 Brukerveiledning Les brukerveiledningen nøye før du tar apparatet i bruk Introduksjon Takk for at du har kjøpt dette mini-dvr-kameraet. Den er liten nok til å skjules hvor du ønsker

Detaljer

Radiobasert styring av el-varme, lys og andre elektriske apparater gir god rekkevidde og høy driftssikkerhet!

Radiobasert styring av el-varme, lys og andre elektriske apparater gir god rekkevidde og høy driftssikkerhet! Radiobasert styring av el-varme, lys og andre elektriske apparater gir god rekkevidde og høy driftssikkerhet! Orion700 som bordmodell Orion700 som veggmodell Lavere strømregning og bedre komfort Ved hjelp

Detaljer

Verdiskapning og Miljø hånd i hånd

Verdiskapning og Miljø hånd i hånd Verdiskapning og Miljø hånd i hånd Norsk Konferanse om Energi og Verdiskapning Energirikekonferansen 2006 Frederic Hauge, Bellona CO2 fabrikk Gasskraftverk Global temperaturendring Fremtidens energiløsninger

Detaljer

VMware Horizon View Client. Brukerveiledning for nedlasting, installasjon og pålogging for fjerntilgang

VMware Horizon View Client. Brukerveiledning for nedlasting, installasjon og pålogging for fjerntilgang VMware Horizon View Client Brukerveiledning for nedlasting, installasjon og pålogging for fjerntilgang Introduksjon Fjerntilgang er blitt oppgradert til en bedre og mer moderne løsning. Programmet er identisk

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017

Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017 Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017 Samarbeidspartene Denne avtalen regulerer samarbeidet mellom Norsk Industri og Enova SF. Hva samarbeidsavtalen gjelder Denne avtalen gjelder

Detaljer

Virus på Mac? JA! Det finnes. Denne guiden forteller deg hva som er problemet med virus på Mac hva du kan gjøre for å unngå å bli infisert selv

Virus på Mac? JA! Det finnes. Denne guiden forteller deg hva som er problemet med virus på Mac hva du kan gjøre for å unngå å bli infisert selv Virus på Mac? JA! Det finnes. Denne guiden forteller deg hva som er problemet med virus på Mac hva du kan gjøre for å unngå å bli infisert selv «Å tro at det ikke finnes virus på Mac er dessverre litt

Detaljer

Bergvall Marine OPPGAVE 3. Jon Vegard Heimlie, s162110 Vijitharan Mehanathan, s171645 Thore Christian Skrøvseth, s171679

Bergvall Marine OPPGAVE 3. Jon Vegard Heimlie, s162110 Vijitharan Mehanathan, s171645 Thore Christian Skrøvseth, s171679 2013 Bergvall Marine OPPGAVE 3 Jon Vegard Heimlie, s162110 Vijitharan Mehanathan, s171645 Thore Christian Skrøvseth, s171679 Innhold Oppgave 1.... 2 Oppgave 2.... 7 Oppgave 3.... 9 Oppgave 4.... 10 Kilder:...

Detaljer

Innovasjon er nøkkelen til klimasuksess

Innovasjon er nøkkelen til klimasuksess Innovasjon er nøkkelen til klimasuksess Jan Bråten 1 Denne artikkelen har fire hovedbudskap for klimapolitikken: (1) Vi har et enormt behov for innovasjon hvis vi skal klare å begrense global oppvarming

Detaljer

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Brutto energiforbruk utvalgte land (SSB 2009) Totalt Per person Verden er fossil (80+ %) - Norge er et unntak! Fornybarandel av forbruk - EU 2010 (%)

Detaljer

Begynn å spare, velg eco!

Begynn å spare, velg eco! Begynn å spare, velg eco! Philips miljøvennlige lysrørserie. Energieffektiv belysning som sparer penger og miljø. 2 På verdensbasis blir rundt 20 % av energiforbruket brukt til belysning. Dette utgjør

Detaljer

Hvordan velge en leverandør for cloud backup

Hvordan velge en leverandør for cloud backup Hvordan velge en leverandør for cloud backup WHITEPAPER Hvorfor bør du beskytte dine data? Før eller senere via skade, uhell eller feil er det statistisk sannsynlig at du vil miste verdifull data. Flere

Detaljer

Ocean/Corbis. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report

Ocean/Corbis. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report CLIMATE CHANGE 2014 Mitigation of Climate Change Ocean/Corbis Utgangspunkt UNFCCC FNs klimakonvensjon (1992) «å oppnå stabilisering i konsentrasjonen av drivhusgasser i atmosfæren på et nivå som vil forhindre

Detaljer

CGH s svar på «morgendagens «utfordringer Bygge grønt! Industrielt og med høy kvalitet! Erstatte bruken av hender med teknologi

CGH s svar på «morgendagens «utfordringer Bygge grønt! Industrielt og med høy kvalitet! Erstatte bruken av hender med teknologi Framtida er nå! CGH s svar på «morgendagens «utfordringer Bygge grønt! Industrielt og med høy kvalitet! Erstatte bruken av hender med teknologi HVORFOR Grønne bygg? Bygget får økt verdi og økt etterspørsel!

Detaljer

Forskningsseminar: Høgskolen i Ålesund: 05.04.2013 Fra Smart Grid, til Smarte Regioner

Forskningsseminar: Høgskolen i Ålesund: 05.04.2013 Fra Smart Grid, til Smarte Regioner Forskningsseminar: Høgskolen i Ålesund: 05.04.2013 Fra Smart Grid, til Smarte Regioner Harald Yndestad Smartere Byer Hva er motivet? 1 Urbanisering - Vekst av megabyer: ->50% i 2013, -> 70% i 2050 - Samtidig:

Detaljer

Endringer i Ingeniørfaget HiÅ 19.08.2014 Leve med Moores lov Loven som har skapt innovasjon i 50 år

Endringer i Ingeniørfaget HiÅ 19.08.2014 Leve med Moores lov Loven som har skapt innovasjon i 50 år Endringer i Ingeniørfaget HiÅ 19.08.2014 Leve med Moores lov Loven som har skapt innovasjon i 50 år Prof. Harald Yndestad Hva er det du utdanner deg til? Min og din tid i faget Er det noe du kan lære fra

Detaljer

NOT Pulverlakk AS. Energi & klimaregnskap 2013

NOT Pulverlakk AS. Energi & klimaregnskap 2013 Hensikten med denne rapporten er a vise oversikten over organisasjonens klimagassutslipp (GHG-utslipp), som en integrert del av en overordnet klimastrategi. Et klimaregnskap er et viktig verktøy i arbeidet

Detaljer

EU Innstillingsnotat. Energy Performance Contracting (EPC) EPC markedet i Europa. www.eesi2020.eu

EU Innstillingsnotat. Energy Performance Contracting (EPC) EPC markedet i Europa. www.eesi2020.eu EU Innstillingsnotat Energy Performance Contracting (EPC) EPC markedet i Europa www.eesi2020.eu 2 Sammendrag I dette notatet presenteres anbefalinger for å overkomme noen av barrierene for å bedre energieffektivitet

Detaljer

Grønne forretningsmuligheter. Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge

Grønne forretningsmuligheter. Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge Grønne forretningsmuligheter Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge Vi har en ressursutfordring og en klimautfordring Ressurs- og klimakrisen er en mulighet for grønne næringer 700 600 500 400 300

Detaljer

Nettet må rustes opp for å nå klimamålene hvilken nettpolitikk trenger vi nå?

Nettet må rustes opp for å nå klimamålene hvilken nettpolitikk trenger vi nå? Nettet må rustes opp for å nå klimamålene hvilken nettpolitikk trenger vi nå? Audun Ruud Forskningsleder SINTEF Energiforskning A/S Innlegg på Energi Norge sin nettkonferanse 1. desember 2009 SINTEF Energiforskning

Detaljer

Kjernekraftens rolle i kampen mot klimaendringene

Kjernekraftens rolle i kampen mot klimaendringene Kjernekraftens rolle i kampen mot klimaendringene Bjørn H. Samset - Forsker, CICERO b.h.samset@cicero.uio.no kollokvium.no Vekk med skylappene Vi er energijunkies. Vi MÅ utvinne energi fra naturen for

Detaljer

Klima- og energiplan for Ålesund kommune. 1. Utfordringene 2. Planprosess og tiltak 3. Nordisk klimaerklæring

Klima- og energiplan for Ålesund kommune. 1. Utfordringene 2. Planprosess og tiltak 3. Nordisk klimaerklæring Klima- og energiplan for Ålesund kommune 1. Utfordringene 2. Planprosess og tiltak 3. Nordisk klimaerklæring Bakgrunn MIK (Miljøvern i kommunene) Fredrikstaderklæringen Opprettelse av tverrpolitisk Lokal

Detaljer

Tjenester i konvergens mellom Kommunikasjon og Energi. Toril Nag, Konserndirektør Tele, Lyse Energi as

Tjenester i konvergens mellom Kommunikasjon og Energi. Toril Nag, Konserndirektør Tele, Lyse Energi as Tjenester i konvergens mellom Kommunikasjon og Energi Toril Nag, Konserndirektør Tele, Lyse Energi as Det handler om Teser om framtidsbildet de neste tiårene Demografiske endringer trigger behov for bedre

Detaljer

Norge som batteri i et klimaperspektiv

Norge som batteri i et klimaperspektiv Norge som batteri i et klimaperspektiv Hans Erik Horn, Energi Norge Hovedpunkter Et sentralt spørsmål Det viktige klimamålet Situasjonen fremover Forutsetninger Alternative løsninger Et eksempel Konklusjon?

Detaljer

Du har mange muligheter til å spare strøm, og ta ansvar

Du har mange muligheter til å spare strøm, og ta ansvar Du har mange muligheter til å spare strøm, og ta ansvar Noe av det beste ved det er at det ikke trenger gå ut over komforten. Tvert imot, med styring av lys og varme kan du få det mer behagelig og praktisk

Detaljer

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar Anita Utseth - Statssekretær Olje- og energidepartementet Globale CO2-utslipp fra fossile brensler IEAs referansescenario Kilde: IEA 350 Samlet petroleumsproduksjon

Detaljer

Micrologic E. Den smarte veien til energieffektivitet. Vern med integrert energimåling for CompactNS630b NS3200 Og Masterpact NT/NW

Micrologic E. Den smarte veien til energieffektivitet. Vern med integrert energimåling for CompactNS630b NS3200 Og Masterpact NT/NW Micrologic E Den smarte veien til energieffektivitet Vern med integrert energimåling for CompactNS630b NS3200 Og Masterpact NT/NW Innhold Behov for nøyaktig energi-informasjon Micrologic E: Energieffektivitet

Detaljer

Byutvikling. Smart arbeid for en tryggere by Smart by, trygg by. Roy B Evensen Prosjekt OSS Oslo Sentrum Samarbeid

Byutvikling. Smart arbeid for en tryggere by Smart by, trygg by. Roy B Evensen Prosjekt OSS Oslo Sentrum Samarbeid Smart arbeid for en tryggere by Smart by, trygg by Roy B Evensen Prosjekt OSS Oslo Sentrum Samarbeid Byutvikling Institute of Electrical and Electronics Engineers 2011 2025 Hva skjer innen feltet Offentlig

Detaljer

The Battery Replacement Programme

The Battery Replacement Programme Vår visjon Gjøre batteribytte enklere for kundene våre...din fremtid Nye kunder, forbedret lønnsømhet og utvikling i takt med markedet Synergy Battery Replacement Programme The Battery Replacement Programme

Detaljer

Miljørapport - Teko print & kopi AS

Miljørapport - Teko print & kopi AS Miljørapport - Teko print & kopi AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 212 Handlingsplan for 213 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk 2 9 6,25 Millioner kr 4,14

Detaljer

Erlend Simonsen Teknisk Direktør DNB Næringseiendom AS

Erlend Simonsen Teknisk Direktør DNB Næringseiendom AS Hvordan oppnå energibruk som beregnet hvorfor stemmer det sjelden? 27. mai 2014 Erlend Simonsen Teknisk Direktør DNB Næringseiendom AS Hvordan arbeider DNB med energi merke? Alle bygg registreres i en

Detaljer

Fremtiden er (enda mer) mobil

Fremtiden er (enda mer) mobil www.steria.no è Fremtiden er (enda mer) mobil Steria Technology trends 2011 è Top 10 strategic technology trends for 2011: Cloud computing is real hot according to Gartner, but CIO s in Norway and Scandinavia

Detaljer

St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD

St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD ...alle snakker om været... 2 Global middeltemp som følge av drivhuseffekt: + 15 C Uten drivhuseffekt: -19 C

Detaljer

FAQ ewave. Om installering

FAQ ewave. Om installering FAQ ewave Om installering Hva skal følge med i esken med ewave? - ewave (displayet) - Senderen som skal monteres i strømmåleren - Strømadapter - Installasjonsmanual Jeg klarer ikke å få satt inn senderen

Detaljer

ENERGIMERKE DETEKTIVER

ENERGIMERKE DETEKTIVER ENERGIMERKE DETEKTIVER Mål: Elevene skal vite hvor de kan finne informasjon om energibruket til et elektrisk apparat og er kjent med innholdet i energimerkelapper. Elevene skal vite hvilke fordeler de

Detaljer

Fornybar energi. Komme i gang med LEGO Energimåler

Fornybar energi. Komme i gang med LEGO Energimåler Fornybar energi Komme i gang med LEGO Energimåler de LEGO Group. 2010 LEGO Gruppen. 1 Innholdsfortegnelse 1. Oversikt over Energimåleren... 3 2. Feste Energiboksen... 3 3. Lade og utlade Energimåleren...

Detaljer

Kjennetegn. Enhetlig skriveradministrasjon Utskriftspolicy Produktbasert jobbehandling Administrasjon av utskriftskø APPLIKASJONER.

Kjennetegn. Enhetlig skriveradministrasjon Utskriftspolicy Produktbasert jobbehandling Administrasjon av utskriftskø APPLIKASJONER. Utskriftsstyring Kjennetegn Enhetlig skriveradministrasjon Utskriftspolicy Produktbasert jobbehandling Administrasjon av utskriftskø APPLIKASJONER Utskriftsstyring Fargestyring Web til utskrift Variabel

Detaljer

Mål: Få forståelse for hvor mange av våre daglige aktiviteter som bruker strøm. Identifisere måter å redusere strømforbruket på.

Mål: Få forståelse for hvor mange av våre daglige aktiviteter som bruker strøm. Identifisere måter å redusere strømforbruket på. EN DAG UTEN STRØM Mål: Få forståelse for hvor mange av våre daglige aktiviteter som bruker strøm. Identifisere måter å redusere strømforbruket på. Generell beskrivelse av aktiviteten: Energi spiller en

Detaljer

Bruksanvisning BreCOM VR 500

Bruksanvisning BreCOM VR 500 Bruksanvisning BreCOM VR 500 Breens Jaktutstyr AS Drognestoppen 2 N-2150 Årnes Tel +4763909585 post@brecom.no www. brecom.no BreCOM VR 500 bruksanvisning Vi er takknemlige du har valgt BreCOM jaktradio

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet

Detaljer

EUs klimapolitikk og kvotehandel. Miljøråd, Agnethe Dahl Energigruppe fra Trøndeland 7. mai 2007

EUs klimapolitikk og kvotehandel. Miljøråd, Agnethe Dahl Energigruppe fra Trøndeland 7. mai 2007 EUs klimapolitikk og kvotehandel Miljøråd, Agnethe Dahl Energigruppe fra Trøndeland 7. mai 2007 EUs miljøpolitikk - EU/EØS som premissleverandør for norsk miljøpolitikk EU har utvidet kompetanse på miljø,

Detaljer

Utviklingsmuligheter sett fra mobilnæringen

Utviklingsmuligheter sett fra mobilnæringen Utviklingsmuligheter sett fra mobilnæringen Er potensialet om merverdi i samsvar med partenes forventninger? Peter Thornér 20/10-2011 NMA - Development of sustainable and competitive value netwoks Vad

Detaljer

Hype eller hope 2: Biodrivstoff 2.generasjon. Andreas Bratland, andreas@nobio.no

Hype eller hope 2: Biodrivstoff 2.generasjon. Andreas Bratland, andreas@nobio.no Hype eller hope 2: Biodrivstoff 2.generasjon Andreas Bratland, andreas@nobio.no Et imponerende ladesystem Det tar litt over 1 minutt å fylle 50 liter diesel Dette tilsvarer ca. 500 kwh energi Hvor stor

Detaljer

Hvordan påvirker EU norsk klima- og energipolitikk?

Hvordan påvirker EU norsk klima- og energipolitikk? Hvordan påvirker EU norsk klima- og energipolitikk? Elin Lerum Boasson, forsker ved Fridtjof Nansens Institutt EBLs Kvinnenettverkskonferanse, 24.04.07 Innleggets innhold Hvilke av EUs politikkområder

Detaljer

Fylkesmannens krav til energiledelse 09.09.20141

Fylkesmannens krav til energiledelse 09.09.20141 Fylkesmannens krav til energiledelse 09.09.20141 Hvorfor optimalisere energibruk? I EU: (jfr. BREF om energieffektivitet) Klimahensyn Det store forbruket av uerstattelig energi og behovet for å oppnå bærekraftighet

Detaljer

Opplæringsmodul I. Grunnleggende EPC. Prosjekt Transparense. www.transparense.eu

Opplæringsmodul I. Grunnleggende EPC. Prosjekt Transparense. www.transparense.eu Opplæringsmodul I. Grunnleggende EPC Prosjekt Transparense OVERSIKT OVER OPPLÆRINGSMODULER I. Grunnleggende EPC II. EPC prosess fra identifisering av prosjekt til innkjøp III. EPC prosess fra kontrakt

Detaljer

KS Bedrifts innspill til energimeldingen 9. desember 2015

KS Bedrifts innspill til energimeldingen 9. desember 2015 KS Bedrifts innspill til energimeldingen 9. desember 2015 Kristin H. Lind, mobil 91603694 www.ks-bedrift.no Energi avfall, transport og klimapolitikk KS Bedrifts medlemmer vil ta del i verdiskapning og

Detaljer

NVE Rammevilkår for smartgrid

NVE Rammevilkår for smartgrid Smartgridkonferansen 2014 NVE Rammevilkår for smartgrid Heidi Kvalvåg, heik@nve.no Seksjonsleder Sluttbrukermarkedet, Elmarkedstilsynet, NVE Et strømmarked i endring Internasjonalisering av marked og regelverk

Detaljer

Hva driver forbrukerne?

Hva driver forbrukerne? Manifestasjon 2015 Hva driver forbrukerne? Forbrukernes forståelser av energibruk og energieffektivitet Åsne Lund Godbolt, PhD, Forsker Market, Money and Morals The Ambiguous Shaping of Energy Consumption

Detaljer

Petroleumsindustrien og klimaspørsmål

Petroleumsindustrien og klimaspørsmål Petroleumsindustrien og klimaspørsmål EnergiRike 26. januar 2010 Gro Brækken, administrerende direktør OLF Oljeindustriens Landsforening Klimamøtet i København: Opplest og vedtatt? 2 1 Klimautfordring

Detaljer

Kartlegging av miljørettet arbeid ved tidligere Høgskolen i Finnmark. Avdeling for personal og organisasjon ephorte 2009/3879

Kartlegging av miljørettet arbeid ved tidligere Høgskolen i Finnmark. Avdeling for personal og organisasjon ephorte 2009/3879 Kartlegging av miljørettet arbeid ved tidligere Høgskolen i Finnmark Avdeling for personal og organisasjon ephorte 2009/3879 Innhold Innledning Gjennomgang av UiTs satsningsområder for miljøledelse, opp

Detaljer

Beskrivelse av miljøarbeidet i Umoe itet

Beskrivelse av miljøarbeidet i Umoe itet Beskrivelse av miljøarbeidet i Umoe itet Med den kunnskap som er tilført oss rundt miljøpåvirkningene på vår jord, er det vår moralske plikt å sørge for at vi reduserer vår miljøpåvirkninger til et minimum.

Detaljer

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje 1 Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje Knut Einar Rosendahl Forskningsavdelingen i Statistisk sentralbyrå og CREE (Oslo Centre of Research on Environmentally friendly Energy) Energiseminar ved UMB,

Detaljer

Teknologiutvikling og energieffektivisering

Teknologiutvikling og energieffektivisering Teknologiutvikling og energieffektivisering Energirådets møte 26. mai 2008 Adm. direktør Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Stadig mer aluminium per kwh Produksjon/strømforbruk, 1963 = 1,00 1,50 1,40 1,30

Detaljer

RADIO BUDDY DAB HURTIGGUIDE

RADIO BUDDY DAB HURTIGGUIDE RADIO BUDDY DAB HURTIGGUIDE TAKK FOR AT DU VALGTE JENSEN OF SCANDINAVIA I Jensen of Scandinavia vet vi at fornøyde kunder betyr alt. Derfor søker vi konstant etter kunnskap for å kunne oppfylle kundenes

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer

Norge på veien mot lavutslippsamfunnet. Siri Sorteberg, Samling for kommuner i Buskerud, 16. april 2015

Norge på veien mot lavutslippsamfunnet. Siri Sorteberg, Samling for kommuner i Buskerud, 16. april 2015 Norge på veien mot lavutslippsamfunnet Siri Sorteberg, Samling for kommuner i Buskerud, 16. april 2015 FNs klimapanels femte hovedrapport Menneskers påvirkning er hovedårsaken Klimaendringene har allerede

Detaljer

Mali energieffektive og rentbrennende kjøkkenovner (cookstoves)

Mali energieffektive og rentbrennende kjøkkenovner (cookstoves) Beskrivelse av Gold Standard prosjekt: Mali energieffektive og rentbrennende kjøkkenovner (cookstoves) Introduksjon Prosjektet i Mali innebærer at befolkningen tilbys lokalt produserte mer effektive og

Detaljer

Toll- og avgiftsdirektoratet Særavgiftsavdelingen

Toll- og avgiftsdirektoratet Særavgiftsavdelingen Toll- og avgiftsdirektoratet Særavgiftsavdelingen Postboks 8122 Dep 0032 Oslo post@toll.no, 30.11.2015 Innspill til høringsnotat Green Mountain er positive til forslag om redusert Elavgift til store datasentre

Detaljer

UTNYTTELSE AV ENERGI OG UTSLIPP AV KARBONDIOKSID

UTNYTTELSE AV ENERGI OG UTSLIPP AV KARBONDIOKSID UTNYTTELSE AV ENERGI OG UTSLIPP AV KARBONDIOKSID Internasjonale sammenlikninger viser at Essoraffineriet på Slagentangen er et av de beste raffineriene i verden til å utnytte energien. Dette oppnåes ved

Detaljer