Sluttrapport HØYKOM I

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Sluttrapport HØYKOM I"

Transkript

1 Sluttrapport HØYKOM I Boks 2700 St. Hanshaugen N-0131 OSLO Telefon Side 1 av 71 Prosjekt/seksjonsnummer: 1172/240 Prosjekttittel: Høyforbruk forbrukerbehov som utgangspunkt for offentlig etterspørsel og markedstilbud Kontraktspartner: Prosjektvarighet: 6 måneder Statens institutt for forbruksforskning Startdato: Sluttdato: Resultatsammendrag: Hovedhensikten med dette forprosjektet har vært todelt. For det første har målet vært å komme fram til noen mer presise problemstillinger som danner utgangspunkt for studiet av bredbåndsutviklingen i norske kommuner. Særlig viktig har det vært å finne antakelser som kan avdekke eventuelle hindringer for en innovativ bruk av bredbåndsteknologien i samhandlingen mellom kommuner, næringsliv, brukere og leverandører. For det andre ønsket vi å formulere et forbrukerperspektiv i studiet av bredbåndsutvikling. I mange av studiene som er foretatt av teknologisk implementering kan forbrukerperspektivet ofte sies å være fraværende eller mangelfullt utviklet. Dette forprosjektet har som mål å se hvordan forbrukerhensynet kan integreres i praktiske studier av bredbåndsutviklingen på en meningsfull måte. I følge våre analyser peker turisme og fiskeri seg ut som interessante case i studiet av disse spørsmål, da dette er næringer som har stor økonomisk betydning i en rekke norske kommuner. Potensialet ved bredbåndsteknologien i disse næringene skulle være til stede. I forprosjektet har vi gått igjennom tidligere studier av bredbåndsprosjekter. Vi har intervjuet aktuelle personer innenfor kommunen, turist-, fiskeri- og teknologibransjen for å få et inntrykk av det mulige potensialet som finnes i teknologien. I tillegg har vi deltatt på en rekke konferanser og møter der relevansen ved bredbåndsutvikling har vært aktualisert. Med utgangspunkt i våre erfaringer har vi formulert en analytisk modell som kan danne grunnlaget for studiet av samhandlingen mellom strategiske parter herunder forbrukerne for å fremme en innovativ bruk av bredbåndsteknologi. I vår rapport prøves relevansen av denne modellen ut på to case utviklingen av turisme i Hardanger og distribusjon av fisk fra Båtsfjord. Forprosjektet konkluderer med at forbrukerperspektivet må integreres på en mer systematisk måte inn i studier av bredbåndsstrategier. Videre bør de kommunale/regionale dimensjoner komme tydeligere inn i analyser av denne type prosjekter. Til sist i rapporten skisseres mulige problemstillinger og tilnærmingsmåter det kan bygges videre på. De funn som er gjort vil kunne bidra til å formulere et hovedprosjekt, der en går dypere inn i relevante problemstillinger og samtidig benytter eksisterende nettverk til videre forskning. For å kunne gjøre dette, foreslår vi å videreføre et hovedprosjekt med turisme i Hardanger og distribusjon av fisk i Båtsfjord som piloter. Med den tverrfaglige kompetansen som finnes ved SIFO, foreslås det at SIFO får en koordinerende rolle mellom næring, kommuner og teknologibransjen. Sluttregnskap (1000 kroner) Kostnader Finansiering Næringsliv: 150 Forskningsrådsmidler 300 UoH: 0 Egne midler 150 Institutter: 450 Andre off. midler 0 Andre: 0 Andre priv. midler 150 Sum 600 Sum Dato Arne Dulsrud Prosjektleder Reidar Skaug Direktør/Prosjektansvarlig

2 2 Høyforbruk

3 Høyforbruk Forbrukerbehov som utgangspunkt for offentlig etterspørsel og markedstilbud av Dag Slettemeås 2002 STATENS INSTITUTT FOR FORBRUKSFORSKNING postboks 173, 1325 Lysaker

4 4 Høyforbruk

5 Innhold Innhold Innhold Forord Forord Sammendrag Sammendrag Innledning Bakgrunn Mål og forventet nytteverdi Gjennomføring Partnere i prosjektet SIFO NHO Abelia NHO RBL NHO FHL Fremdrift Bredbånd Bredbånd i Norge Faktisk bredbåndsutbygging Relevante funn fra tidligere prosjekt under Høykom Forbrukerspørsmål Tjenester med ulik betydning for brukerne Brukerorientert tjenestevirksomhet Tjenesters kvalitet og brukernes reaksjoner Brukertilfredshet og atferdsintensjon er sentrale begreper Brukernes normer for ønsket kvalitet Krav til forbrukerinformasjon Riktig form for brukermedvirkning Brukerorientering og bærekraftig utvikling Brukertilpasning og standardisering i forhold til produktivitetskrav Modell Presentasjon av modellen Brukere Forbrukere Modellens bruk Case-studier fiskeri og reiseliv Reiseliv og bredbåndsstrategier BIT Reiseliv Valg av case turistnæringen Identifisering Digitale Hardanger Hardanger som case for Høyforbruk

6 6 Høyforbruk Kommunene og bredbåndssatsingen Turistbransjen markedsføring, bruk og potensiell nytte av bredbånd...36 Turistbransjens forhold til ny teknologi Hvem er brukeren? Bygdestrider avgjørende for det strategiske samarbeidet? Fiskeri og bredbåndsstrategier Valg av case fiskerinæringen Identifisering Finnmark fylke Båtsfjord som case for Høyforbruk Resultat Oppsummering av funn og videre satsing Mulige problemstillinger for videre forskning Sluttvurdering Vedlegg 1: Taming Wild Products Vedlegg 1: Taming Wild Products Vedlegg 2: Trust and Transactions Vedlegg 2: Trust and Transactions

7 Forord Bredbåndssatsingen i Norge har gått tregere enn planlagt og det foreligger utallige innspill på hva som har gått galt, hva som kan gjøres bedre, og hvilke aktører som bør samarbeide for å sikre at bredbåndet blir tatt i bruk riktig og på en økonomisk forsvarlig måte. SIFO har fulgt bredbåndsutviklingen og merket seg mangelen på brukerfokus i de strategiske målsetninger. Skal bredbånd og bredbåndsinnholdet lykkes må en først og fremst tenke på de som skal ta dette i bruk. Det må foreligge et behov, en merverdi og en læringseffekt for forbrukere av næringslivets og brukere av det offentliges tjenester. NHO har også savnet en mer brukerorientert tilnærming til bredbåndssatsingen. Dermed har SIFO og NHO sammen kommet frem til at case-studier (og et nettverk) som trekker veksler på det teknologiske og det brukerorienterte vil være en fruktbar tilnærming til et samarbeidsprosjekt om bredbåndsstrategier. I dette forprosjektet anvender vi et bottom-up perspektiv der brukerfokuset i innovasjonsprosessen ses på som en avgjørende faktor og et suksesskriterium for teknologiske satsinger. SIFO ønsker å takke NHO for samarbeidet, og Alcatel for nyttige innspill, samt de aktører som har vært medvirkende i case-sammenheng i Hardanger og Båtsfjord. Fra SIFOs side har det vært etablert en prosjektgruppe bestående av Arne Dulsrud, Dag Slettemeås, Runar Døving, Tove Mordal, Randi Lavik, Anita Borch og Reidar Skaug. Oslo, Juni 2002 STATENS INSTITUTT FOR FORBRUKSFORSKNING

8 8 Høyforbruk

9 Sammendrag Bredbåndsutviklingen i Norge danner rammen for forprosjektet Høyforbruk, en utvikling som har vært strategisk fragmentert og ofte basert på kortsiktige ad hoc-løsninger. Hovedmålsetningen i det politiske Norge har vært å få i stand levende innovasjon i kommunene, men tilnærmingene har ofte ikke vært tilpasset kommunenes, næringslivets og brukernes behov. Tidligere forskning rundt teknologi og brukere viser også at brukerne ofte ikke har adoptert teknologien slik aktørene har ønsket. Dermed har suksessen uteblitt. Hovedhensikten med dette forprosjektet har vært todelt. For det første har målet vært å komme fram til noen mer presise problemstillinger som danner utgangspunkt for studiet av bredbåndsutviklingen i norske kommuner. Særlig viktig vil det være å finne antakelser som kan avdekke eventuelle hindringer for en innovativ bruk av bredbåndsteknologien i samhandlingen mellom kommuner, næringsliv, brukere og leverandører. For det andre ønsker vi å formulere et forbrukerperspektiv i studiet av bredbåndsutvikling. I mange av studiene som er foretatt av teknologisk implementering kan forbrukerperspektivet ofte sies å være fraværende eller mangelfullt utviklet. Dette forprosjektet har som mål å se hvordan forbrukerhensynet kan integreres i praktiske studier av bredbåndsutviklingen på en meningsfull måte. I følge våre analyser peker turisme og fiskeri seg ut som interessante case i studiet av disse spørsmål, da dette er næringer som har stor økonomisk betydning i en rekke norske kommuner. Potensialet ved bredbåndsteknologien i disse næringene skulle være til stede. I forprosjektet har vi gått igjennom tidligere studier av bredbåndsprosjekter. Vi har intervjuet aktuelle personer innefor kommunen, turist-, fiskeri- og teknologibransjen for å få et inntrykk av det mulige potensialet som finnes i teknologien. I tillegg har vi deltatt på en rekke konferanser og møter der relevansen ved bredbåndsutvikling har vært aktualisert. Med utgangspunkt i våre erfaringer har vi formulert en analytisk modell som kan danne grunnlaget for studiet av samhandlingen mellom strategiske parter herunder forbrukerne for å fremme en innovativ bruk av bredbåndsteknologi. I vår rapport prøves relevansen av denne modellen ut på to case utviklingen av turisme i Hardanger og distribusjon av fisk fra Båtsfjord. Forprosjektet konkluderer med at forbrukerperspektivet må integreres på en mer systematisk måte inn i studier av bredbåndsstrategier. Videre bør de kommunale/regionale dimensjoner komme tydeligere inn i analyser av denne type prosjekter. Til sist i rapporten skisseres mulige problemstillinger og tilnærmingsmåter det kan bygges videre på. De funn som er gjort vil kunne bidra til å formulere et hovedprosjekt, der en går dypere inn i relevante problemstillinger og samtidig benytter eksisterende nettverk til videre forskning. For å kunne gjøre dette, foreslår vi å videreføre et hovedprosjekt med turisme i Hardanger og distribusjon av fisk i Båtsfjord som piloter. Med den tverrfaglige kompetansen som finnes ved SIFO, foreslås det at SIFO får en koordinerende rolle mellom næring, kommuner og teknologibransjen.

10 10 Høyforbruk

11 1Innledning 1.1Bakgrunn Bredbåndsutviklingen i norske kommuner har ikke nådd det nivået og det omfanget som har vært ønsket av politikere, IKT-bransjen, og næringslivet generelt. De politiske målsetningene har vært basert på at Staten skal være en etterspørrer av bredbåndsinnhold, og dette skal bidra til å stimulere utbyggingen av bredbåndsinfrastruktur og utvikling av løsninger for bredbåndsnettet. Samtidig har ikke norske brukere/forbrukere tatt i bruk bredbåndstjenester slik næringen har ønsket. I dette prosjektet ønsker SIFO å identifisere noen problemstillinger knyttet til manglende suksess for infrastrukturbyggere og tjenesteutviklere. SIFOs påstand er at det har vært for lite fokus på brukere av teknologiske nyvinninger og instituttet mener at dette perspektivet må komme tidligere og mer sentralt inn i innovasjonsprosessen. Det er tross alt brukerne som skal nyttiggjøres seg og betale for den teknologi og de tilhørende tjenester som tilbys. Denne rapporten vil derfor ha som hovedproblemstilling å se på hvorfor bredbånd og bredbåndsinnhold ikke har fått den utbredelse som er ønsket. SIFOs bidrag blir her å anlegge et forbrukerorientert perspektiv på et tema der dette har vært lite nyttet tidligere. Prosjektet vil trekke erfaringer fra tidligere prosjekt og samtidig benytte en modell for samhandling der allianser representert av det offentlige, næringslivet og IKT-bransjen samarbeider for en mer fruktbar satsing på bredbånd og innhold. Dette er tenkt som et forprosjekt der en hovedsakelig vil avdekke viktige mekanismer for vellykket samarbeid, og samtidig vise viktigheten av å inkludere forbrukerperspektivet i den strategiske tilnærmingen til bredbåndsutviklingen. Funnene fra prosjektet vil kunne benyttes til videre forskning der målsetningen vil være å gjennomføre faktiske, brukerorienterte studier for å avdekke behov og problemstillinger som er relevante for at bredbåndssatsingen skal ha den ønskete effekt. Initiativet til et bredbåndssamarbeid der næringslivs- og forbrukerinteresser skulle kobles ble tatt av Abelia/NHO og SIFO. Ideen var at kommunene i distrikts-norge skulle dra nytte av et tettere samarbeid mellom kommuneadministrasjon, lokalt næringsliv og IKT-bransjen ved å fokusere på bredbåndsinnhold der brukerbehov står i fokus. Et slikt samarbeid vil ifølge den modellen som presenteres i rapporten gi bedre og mer koordinerte tjenester lokalt, slik at kapasiteten i bredbåndsnettet utnyttes optimalt av flere enn bare kommuneadministrasjonen. Ved å legge grunnlag for tjenesteutvikling til innbyggerne, både fra kommunens og fra næringslivet side, antas det også at læringsgraden vil stige raskt og at en kritisk masse kompetente og fornøyde brukere vil sikre suksess for alle parter. IKT-bransjen vil samtidig kunne utvikle skreddersydde applikasjoner som de ulike næringene kan nyttiggjøre seg, og der forbruker/brukerhensyn er ivaretatt. 1.2Mål og forventet nytteverdi Målet med forprosjektet Høyforbruk har vært å avdekke de mekanismer som må ligge til rette for å sikre innovasjon i produksjon, distribusjon og forbruk i norsk turistnæring og

12 12 Høyforbruk fiskeindustri, og samtidig sikre økt bruk av og tilrettelegging for kommunale bredbåndstjenester. Det er derfor nærliggende å stille spørsmålet: hva skal til for å sikre at forbrukeren skal få glede av nyskaping i de respektive næringer, og hvordan kan allianser mellom IKT-bransjen og de utvalgte næringer, samt kommunene, sikre teknologisk innovasjon og best mulig utnyttelse av et utbygd bredbåndsnett? Forprosjektet vil ikke alene kunne bidra til å besvare dette, men det vil kunne utvikle kunnskaper med utgangspunkt i forbrukerspørsmål, og fremheve viktigheten av å trekke inn brukerperspektivet i IKTforskningen. Bruk av bredbåndsteknologi og strategisk samarbeid mellom kommuner, IKTbransjen og utvalgte næringer der Norge har kompetanse, erfaring og internasjonal anerkjennelse, har vært innfallsvinkelen i forprosjektet. Vi har konsentrert oss om to slike næringer, turisme og fiskeri, ettersom dette er næringer av internasjonal karakter og med stor betydning for næringsutvikling og sysselsetting, spesielt i distrikts-norge. Verdien av en slik tilnærming vil forhåpentligvis ligge i å bruke erfaringer fra forprosjektet og formidle hva som fungerer og ikke fungerer i et slikt samarbeid. Ved å tilnærme seg to ulike næringer kan en også identifisere eventuelle forskjeller når det gjelder samarbeid og allianser mellom kommuner, det lokale næringsliv og IKT-bransjen. Ved å i første omgang fokusere på et forprosjekt kan en luke ut eventuelle feilskjær eller fallgruver for et hovedprosjekt, synliggjøre viktigheten av forbrukerperspektivet, samt identifisere potensielle aktører som ønsker å delta i et bredere og dypere samarbeid om bredbåndstjenester. 1.3Gjennomføring I det følgende vil rapporten først forklare valg av samarbeidpartnere i prosjektet og hvorfor et slikt samarbeid vil være fruktbart med utgangspunkt i de skisserte problemstillinger. Videre gis en kort oversikt over fremdriften i prosjektet før rapporten tar for seg en oversikt over bredbåndspolitikken, faktisk bredbåndsutbygging og relevante funn fra andre bredbåndsprosjekt. Dette vil gi et innblikk i hvilke erfaringer som allerede er gjort på området, og som en kan nyttiggjøre seg i prosjektet. En av hovedmålsetningene i Høyforbruk er å sette fokus på viktigheten av en forbrukervinklet tilnærming. Derfor vil det bli gitt en omfattende innføring i viktige forbrukerspørsmål knyttet til teknologiske nyvinninger. På bakgrunn av en vurdering av tidligere prosjekt og de fremsatte forbrukerspørsmål, vil det konstrueres en modell for alliansesamarbeid med bruker/forbrukerhensyn i sentrum. Denne modellen danner utgangspunktet for to casestudier basert på en strategisk utvelging fra SIFO og NHOs side. Disse to casene vil testes opp mot modellen, og det vil vurderes hvorvidt modellen passer til de ulike casene og hvordan erfaringene fra case-studiene kan benyttes i videre forskning. Avslutningsvis vil vi kort formulere mulige problemstillinger og fremgangsmåter for et videre prosjekt.

13 2Partnere i prosjektet I denne forstudien ønsket SIFO å innlede et samarbeid med Næringslivets Hovedorganisasjon ettersom dette er den største interesseorganisasjonen for norske bedrifter. NHO har også et stort antall små og mellomstore medlemsbedrifter. Dette er et godt utgangspunkt for en studie som i siste instans skal lede til en omfattende undersøkelse der småbedrifter i fiskeri- og turistnæringen trekkes inn. NHO har allerede disse bransjene under sin paraply, noe som forenkler valg og håndtering av samarbeidspartnere. Turistbransjen og fiskeribransjen er representert ved henholdsvis Reiselivsbedriftenes Landsforening (RBL) og Fiskeri- og Havbruksnæringens Landsforening (FHL). Samtidig har Abelia, som representerer IKT-bedriftene i NHO, vært med i de innledende forhandlingene rundt temavinkling og videre partnervalg, og har vært nøkkelen til identifiseringen av, og kontakten med, RBL og FHL som deltakere i prosjektet. Nedenfor beskrives kort de aktørene som har deltatt i forprosjektet. Alle deltakerne i prosjektet har deltatt i møter og diskusjoner og vært med på utformingen av innhold og valg av næringer i forstudien. 2.1SIFO SIFO (Statens institutt for forbruksforskning) er det eneste institutt i Norge som utelukkende arbeider med forbruksforskning, og som har ansvar for utvikling av kompetanse på området. Virksomheten er rettet mot problemområder som er viktige for forbrukerne. Nytteaspektet tillegges stor vekt, og formidlingen av kunnskapen til de enkelte brukergrupper er en viktig del av arbeidet. SIFO er et forvaltningsorgan med særskilte fullmakter tilknyttet Barne- og familiedepartementet (BFD), men instituttet har en fri og uavhengig stilling i forskningsfaglige og testfaglige spørsmål. SIFO har over tid hatt en omfattende møtevirksomhet med teknologibransjen, noe som har resultert i et samarbeid fokusert rundt bredbåndsutbyggingen i landet med forbrukerinteresser i sentrum. SIFO har også hatt den koordinerende rollen i dette prosjektet og har utført intervjuer med kommuner, næringer og brukere. Prosjektgruppen ved SIFO har bestått av prosjektleder Arne Dulsrud (forsker), Dag Slettemeås (forsker), Runar Døving (forsker),tove Mordal (forsker), Anita Borch (forsker) og Randi Lavik (forsker). 2.2NHO Abelia IKT- og kunnskapsbaserte virksomheter er sentrale i utviklingen av kunnskapssamfunnet. Sammensmeltingen av data, telekommunikasjon, publisering, kringkasting og andre media påvirker samfunnet så raskt og radikalt at det er blitt definert en "ny økonomi". Næringslivet opplever en ny situasjon, preget av sterk global konkurranse og kortere vei mellom forskning

14 14 Høyforbruk og utviklingen av kommersielle produkter. Produktene får høyere forsknings- og kunnskapsinnhold, og kortere levetid. IKT og kunnskapsbaserte bedrifter har en særstilling fordi de både utgjør en næring med stort vekstpotensiale og fordi deres produkter og tjenester er av avgjørende betydning for øvrig næringsliv og samfunnet som helhet. IKT- og kunnskapsbedrifter i og utenfor NHO etterspør et nytt nettverk og fokus på næringspolitiske saker. Abelia ønsker å være den ledende aktør på dette området. Abelia skal som en sterk og samlende forening for IKT- og kunnskapsbedrifter: oppnå gode og forutsigbare betingelser for lønnsomhet, vekst og utvikling hos medlemmene styrke innovasjonstakten i Norge gjennom effektivt samspill mellom universiteter, høyskoler, FoU-institutter og næringslivet posisjonere norsk næringsvirksomhet i det internasjonale kunnskapssamfunnet synliggjøre næringens betydning overfor myndigheter og samfunn yte god service og rådgivning til medlemmene skape nettverk og samarbeidsfora for kompetanseutvikling og fornyelse Abelia har vært aktivt med i forarbeidet og penslet ut viktige elementer som har bidratt til danne rammeverket for dette forprosjektet. Abelia og SIFO har hatt en tett dialog der SIFO videre har fremmet et ønske om å satse på fiskeri- og turistbransjene som case-studier. Abelia har samtykket i disse valgene og kommet med forslag til distrikter det bør tas utgangspunkt i, og organisasjonen har opprettet kontakten med RBL og FHL. Fra Abelias side har Fritz Bekkadal (forskningskoordinator), Inger Aarvig (leder for interimsekretariatet), samt Øystein Mjelve (spesialrådgiver) og Tønnes Ore (fagsjef) vært deltakende i prosjektsamarbeidet med SIFO. 2.3NHO RBL Reiselivsbedriftenes Landsforening (RBL) er den samlende organisasjon for bedrifter innen reiselivsnæringen i Norge og omfatter overnattingsbedrifter inkludert camping, serveringsbedrifter, cateringbedrifter, attraksjons- og opplevelsesbedrifter og destinasjonsselskaper. RBL søker å påvirke beslutninger som tas av offentlige organer på sentralt eller lokalt nivå, som vedrører reiselivsnæringen. Det overordnede målet er å skape bedre lønnsomhet for medlemsbedriftene. Tilknytningen til NHO gjør det mulig å dra nytte av NHOs omfattende ressurser. RBL har også deltatt i SNDs BIT-program, noe som har resultert i forstudien BIT Reiseliv Startprosjekt. Dette prosjektet har ikke blitt videreført grunnet begrensninger i SNDs budsjetter. Men prosjektet gir en god oversikt over medlemsbedriftene i RBL og deres ønsker og behov når det gjelder IKT-satsing og -investeringer. Dessuten har det blitt foretatt en leverandørundersøkelse som gir en oversikt over relevante leverandører på markedet i dag. RBL har ønsket å bygge videre på denne studien, og forprosjektet Høyforbruk vil derfor benytte Startprosjektet som bakgrunn for videre studier. RBL sitter også inne med en tung medlemsdatabase noe som vil gjøre det atskillelig enklere å opprette kontakt med relevante medlemsbedrifter i distriktene i selve forprosjektet og i et eventuelt hovedprosjekt. Fra RBLs side har Per Ole Johansen (FoU-koordinator) vært med i samarbeid og møter i de innledende faser av forprosjektet. 2.4NHO FHL Fiskeri- og Havbruksnæringens Landsforening (FHL) er en felles landsomfattende næringspolitisk- og arbeidsgiverorganisasjon for medlemsbedriftene. FHL er tilknyttet

15 Error! Style not defined. 15 Næringslivets Hovedorganisasjon. Gjennom bransjeorganisasjonene representerer FHL 542 medlemsbedrifter med årsverk. FHL ivaretar medlemmenes interesser innenfor områdene: Handelspolitikk Lønns- og arbeidsvilkår HMS Bransjeorganisasjonene i FHL familien ivaretar medlemmenes bransjespesifikke interesser innenfor det næringspolitiske området. Gjennom FHL har bransjeorganisasjonen etablert et organisasjonsapparat som dekker hele verdikjeden innenfor fiskeri og havbrukssektoren i Norge, slik at næringen framstår på en enhetlig og slagkraftig måte i forhold til myndigheter, forvaltning og opinion. Bransjeforeninger under FHL: Norske Fiskeoppdretteres Forening (NFF) Fiskerinæringens Landsforening (FNL) Sildemeldfabrikkenes Landsforening (SL) Fiskefôr produsentenes forening (FPF) Fra FHLs side har Freddy Sørensen (forskningskoordinator) deltatt i møter og gitt innspill i de innledende faser av forprosjektet. Roy Robertsen i FHL-Tromsø har også gitt verdifulle innspill i denne prosessen. 2.5Fremdrift I den opprinnelige fremdriftsplanen ble prosjektperioden satt f.o.m t.o.m Prosjektets oppstart ble noe forsinket grunnet forhold knyttet til klarsignal fra NFR om inngangsetting og finansiering av selve Høykom-ordningen. Prosjektet ble igangsatt og ble sluttført I prosjektperioden har det innledningsvis vært mye kontakt mellom SIFO og NHO-avdelingene, mens det i de siste faser har vært gjennomført konkrete studier av, og møtevirksomhet med, aktører i Hardanger-området og i Båtsfjord. Siste del har vært benyttet til samordning av informasjon og funn, samt sluttføring av rapporten.

16 16 Høyforbruk

17 3Bredbånd Prosjektet Høyforbruk har som målsetning å se på hvordan det offentlige, utvalgte næringer, IKT-bransjen og forbrukere kan delta i allianser for å dra mest mulig nytte av en bredbåndsutbygging. I et slikt perspektiv vil det være rom for å tenke forbrukernytte (innhold), koordinering av administrasjonssentre (kommuner), utvikling av opplevelsestjenester og bedre kommunikasjons- og distribusjonsplattformer (næringer), og mulighet for innovasjon med brukermedvirking (IKT-bransjen). Bredbånd vil være den grunnleggende infrastrukturen og danne den teknologiske rammen for prosjektet, og alle involverte parter vil ha ulikt syn på nytte, kostnader, samarbeidsgevinster etc. når det gjelder en slik utbygging. Nedenfor vil vi kort se på hvor langt man er kommet i utbyggingen og hvordan den politiske tilnærmingen har vært på dette området her til lands. Deretter vil vi ta for oss relevante funn fra tidigere bredbåndsprosjekt og benytte disse erfaringene (samt inkludere forbrukerspørsmålene i kapittel 4) til å bygge samhandlingsmodellen i kapittel Bredbånd i Norge Med høyhastighetskommunikasjon (også betegnet bredbåndskommunikasjon) menes i denne sammenheng brukersystemer som anvender digitale teletransmisjonssystemer som har overføringshastigheter mellom brukerne innen området fra 1 Mbit/s og opp mot 200 Mbit/s eller høyere. Den nasjonale bredbåndspolitikken baseres på tre hovedtyper av tiltak; fundamentet for satsingen skal være tiltak som styrker konkurransen i markedet, supplert med tiltak for å styrke offentlig etterspørsel etter bredbåndsnett og -tjenester. I tillegg er det nødvendig med statlige tiltak for å sikre tilgang til bredbåndskommunikasjon i områder og overfor grupper det er usikkerhet om markedet vil dekke på kommersiell basis til rimelige priser. En slik nasjonal satsing på bredbåndskommunikasjon krever et løft i samspill mellom næringsliv, brukere, organisasjoner og myndigheter. Regjeringen Stoltenberg ønsket en raskest mulig utviklingstakt mht bredbåndsutbyggingen og ville derfor styrke den offentlige etterspørselen. Ved at offentlig sektor i større grad tar i bruk bredbåndsnett og bredbåndstjenester vil tjenestene til næringsliv og publikum forbedres og effektiviseres. Lokalt næringsliv og offentlige virksomheter er ofte lokalisert på samme sted. Dette kan igjen bidra til at den enkelte kommune, staten og det lokale næringsliv kan samarbeide om tilknytning til bredbåndsnett og bredbåndstjenester 1. Når det gjelder satsingen på bredbånd i Norge har det fra statlig hold blitt vedtatt tilskuddsordninger for å stimulere offentlige etater til å anvende moderne høyhastighets informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Dette skal i fremtiden: gi bedre offentlige tjenester til publikum og næringsliv gjennom bruk av framtidsrettet og avstandsuavhengige nettverk. 1 NHD -

18 18 Høyforbruk fremme de praktiske muligheter til å ta i bruk avansert informasjons- og kommunikasjonsteknologi i hele landet. stimulere lokale offentlige institusjoners etterspørsel etter tjenester basert på høyhastighetsnett, som et tiltak for å motvirke fraflytting og legge forholdene til rette for at det lokale næringsliv kan utvikle seg. Det er spesielt det siste punktet dette prosjektet ønsker å legge vekt på. Det er viktig å se hvilke muligheter som må ligge til rette for utvikling og bruk av innhold og tjenester i et bredbåndsnetteverk, og som både kan effektivisere lokaladministrasjonen og forbedre kontakten med innbyggerne/brukerne, samt legge forholdene til rette for lokalt næringsliv og verdiøkende tjenester for forbrukerne. 3.2Faktisk bredbåndsutbygging En undersøkelse blant 226 av 422 rådmenn viser at kun 16% av kommuneadministrasjonene er tilknyttet bredbånd, mens 17% allerede har bestilt bredbånd. Allikevel er det et utbredt ønske om å knytte seg til et slikt nett, og bare 6-7% sier det ikke eksisterer planer om fremtidig bredbåndsutbygging. De fleste rådmennene mener at bredbånd er viktig for å utvikle næringslivet i kommunen og at det vil gi et bedre tilbud innen helsevesen, skole og kommunale publikumstjenester 2. Det viser seg at det er høye investerings- og driftsutgifter som primært setter en stopper for bredbåndssatsingen. De kommunale bredbåndsutgiftene ligger på flere millioner kroner i året for større kommuner. Både fra statlig nivå og blant bredbåndsaktørene legges det opp til kreativitet fra kommunenes side, og det oppfordres til allianser med lokalt næringsliv og andre for å dele på regningen. Enkelte kommuner samarbeider om bredbåndssatsingen og får dermed presset ned regningen ytterligere. En kartlegging fra NHO viser at investeringsavgiften legger en kraftig demper på bredbåndsutbyggingen. NHO er heller ikke fornøyd med de 100 millioner kronene som Arbeiderpartiet avsatte til bredbånd for 2002-budsjettet, spesielt med tanke på at teleoperatørene er pålagt en investeringsavgift på bredbåndsutbyggingen, slik det ble nevnt tidligere. NHO mener også at det offentlige må bli en sterkere etterspørrer etter bredbåndstjenester. Det har allerede vært skrevet artikkelspalter opp og ned om hvordan de ulike nettselskapene kappes om å bygge ut bredbåndsnettverk, og da spesielt i storbyene. Problemet har vært manglende koordinering av aktørenes aktivitet og gater har blitt gravd opp for å legge føringsveier for bredbåndskabler, for så å bli gravd opp måneden etter av et nytt selskap. Alle er konkurrenter og vil være først ute, og det er ulike standarder og teknologier som skal selges til forbrukerne. Utbyggingen av bredbåndsnett er en kostbar affære, og det kreves mer samarbeid mellom leverandørene for å sikre et mer harmonisert tilbud, der kostnadene deles mellom aktørene. Enkelte mener at Norge vil ende opp med en hybridnett, med flere ulike teknologier, og med tilbydere som er tvunget til å samarbeide 3. Krisen i telesektoren den siste tiden har nødvendigvis lagt en demper på investeringstakten og regjeringens satsing på bredbånd. Dette er noe som påvirker dette forprosjektet i stor grad, og kommuner og næringsliv er mer skeptiske til slike investeringer enn det de var tidligere. Allikevel vil prosjektet søke å identifisere to områder som delvis er i gang med infrastrukturutbygging og som har respektivt turisme og fiskeri som hovednæringer i kommunene. 2 Aftenposten, 30. oktober, Ref. Adm.Dir. Svein Erik Davidsen i Canal Digital Norge; Aftenposten interaktiv, 8. juni, 2001

19 Error! Style not defined Relevante funn fra tidligere prosjekt under Høykom Høyforbruk som forprosjekt skal avdekke mekanismer for samhandling og alliansebygging mellom flere aktørgrupper. I den sammenheng vil det være fruktbart å trekke inn erfaringer fra tidligere Høykomprosjekt som grunnlag for videre tilnærming. Nedenfor vil vi gå igjennom de viktigste funnene, i hovedsak hentet fra kommunale aktørers erfaringer på området. I forbindelse med et seminar om Fiberskoleprosjekter (Gardermoen, 6.november 2001) ble det presentert erfaringer fra ulike kommuneprosjekt. Det er tydelig at bredbåndsprosjektene står overfor mange utfordringer, men prosjektene har også gitt gode erfaringer som er viktige å ta med i nye prosjekt. Nedenfor listes noen spesielle utfordringer og problemer med bredbåndssatsinger 4 : Utfordringer: Overbevise kommunene om at skolene trenger bredbånd Bredbånd er viktig for næringsutvikling Kommunene må ta kontroll over egen grunn (føringsveier) At kommunene faktisk kan bygge og eie nett selv Investering i egen infrastruktur er økonomisk lønnsomt Problemer: bredbånd må skaleres i forhold til antall samtidige brukere (mange samtidige brukere krever bredbånd) alle deler av nettet må dimensjoneres etter totaltrafikken Samtidig er det mange fordeler med bredbånd. Her gis det kort noen tekniske og økonomiske fordeler ved for eksempel bruk av fiberkabel: lang levetid skalerbarhet standard kommunikasjonsutstyr sentralisering av tjenester bare endeutstyret bestemmer hastighet (enkelt å skifte ut) Det er vanskelig å beregne kostnader ved en slik utbygging, spesielt i Norge der topografien er variert og ikke spesielt egnet for den slags infrastruktur. Men enkelte mener et kostnadsintervall på ,- per meter for fiber er realistisk og at f. eks. en utbygging på 25 km fiber vil gi en kostnad på ca 280,- per meter. Et viktig poeng her er hvordan kostnadene ved utbyggingen fordeler seg på de ulike postene. Denne fordelingen vil se omtrent slik ut: 70% til graving/anlegg 10% føringsrør 20% fiberkabel m/skjøting og terminering. Det viser seg at kommunenes engasjement er avgjørende for fremdriften og eventuell suksess med bredbåndsstrategier. Nedenfor listes kort hvorfor kommunene bør engasjere seg i lokal bredbåndsutbygging: Behovet for bredbånd vil komme i alle kommuner Behov for lang avskrivningstid særlig i små kommuner Kommunene kan infrastrukturutbygging og har et naturlig ansvar Områder uten bredbåndstilknytning blir hengende etter (næringsliv, off. forvaltning) Flytte konkurranse over fra infrastruktur til tjenester (samfunnsøkonomisk lønnsomt) 4 Odd Asbjørn Halseth, UNINETT: Fiberskoleseminar 6. november 2001, Gardermoen

20 20 Høyforbruk Det er i denne sammenheng også viktig å se på hvordan kommunene kan bidra i en slik satsing. Halseth og UNINETT 5 nevner følgende elementer som avgjørende: Kompetanseutvikling vite hva man vil Integrere bredbånd i planarbeidet Etablere samarbeid med alle aktører og interessenter Eventuelt bygge nettet selv Langsiktig planlegging tenke føringsrør i all infrastrukturutbygging (vannledninger, kloakkledning, fjernvarme, boligfelt) Bredbåndsutbygging i Canada 6 har også gitt et omfattende erfaringsgrunnlag, og noen av de viktigste beskrives nedenfor: Deregulering av telekom-sektoren skulle skape konkurranse og reduserte kostnader. Men disse mekanismene virker ikke i utkantstrøk. Fiberoptisk nettverk relativt rimelig å bygge ut siste bit inn i tettbygde strøk kan suppleres med for eksempel WLAN. Viktige forutsetninger: i et prosjekt må deltakerne være klar over de kostnadene som er involvert partnere er viktig. Det er samtidig viktig å ikke gi fordeler til enkelte telekom-selskap. Partnere: deltar i utbyggingen av nettverket med felles interesser. Utbygging av fiberoptisk nett er en type infrastrukturutbygging, kostnaden ved å øke antall fiber i en kabel er marginal. Viktig å se på fiberoptisk nettverk som en investering heller enn en kostnad Mulig å integrere med telefoni og andre tjenester (kostnadseffektivt) For å ta et eksempel fra norske kommuner kan vi se på de erfaringer Alta kommune har gjort seg når det gjelder bredbåndssatsing. Her er selve prosessen interessant, og kan være nyttig for prosjektet Høyforbruk. Alta-prosjektet et eksempel på en kommune der det eksisterte et kommunalt eid fibernett som knyttet sammen helse- sosial- og omsorgssektoren, bibliotek, skoler og rådhus. Det er flere aktører i området som disponerer fiberkapasitet, slik som kraftlaget som har mye ledig kapasitet, Telenor som bruker nesten all kapasitet selv, et lokalt kabel-tv selskap med ferdig utbygd nett for kabel-tv modem, og en lokal svakstrømsinstallatør med erfaring rundt fiberinstallasjoner. Kommunen ønsket seg 6,5 km med fiber for å knytte sammen skoler, helsesenter, legesenter, bibliotek, sosialkontor, rådhus og høgskolen. Her så en for seg et samarbeid om eie- /leieforhold, bruk, og et prosjekt mellom helse- og skolesektoren. Målet var å bygge opp lokal infrastruktur som kunne skape tettere samarbeid mellom kommunen, grunnskolene, fylkeskommunen, høgskolen og næringslivet. Det å kunne tilby raskere utbygging av fiberlinjer mellom byer ville også være en gulrot for fremtidig næringsutvikling. Når det gjelder hva som faktisk er gjort, så er det innhentet tilbud fra lokale leverandører og det har vært møter i prosjektgruppe og med kommunen, samt informasjonsmøter med politikere, skoleledere, og deltakelse på IKT-seminarer for grunnskolene i fylket. Her har en vurdert alternative modeller for utbygging og innledet kontraktsforhandlinger med et lokalt kraftlag. Viktige erfaringer fra prosjektprosessen i Alta har vært at et sterkt engasjement fra rådmannen har vært avgjørende for fremdriften i prosjektet. Forhandlingene med kraftlaget har hatt bakgrunn i både økonomiske og politiske ønsker fra kommunens ledelse. Samtidig hadde kraftlaget ingen erfaring som leverandør av svart fiber. Nettet ble i sin tid bygd for eget bruk. 5 Ibid. 6 Robert Proulx, IMS Experts-Conseils: Fiberskoleseminar 6. november 2001, Gardermoen

TILTAK 2006 (kroner) 2007 (kroner) Sum (kroner) Bukkerittet KIBIN

TILTAK 2006 (kroner) 2007 (kroner) Sum (kroner) Bukkerittet KIBIN Evaluering gjort av Tone Ibenholt Davoteam Davinci 6. SIVA 6.1. Organisering og aktiviteter i SIVA SIVA deltok med en ekstern konsulent i forprosjektgruppen fra oppstarten i 2006 og fram til våren 2007.

Detaljer

Kundereisen Vedlegg 1 Oppdragsbeskrivelse/kravspesifikasjon Konkurransegrunnlag for anskaffelse av Kundereisen 2016

Kundereisen Vedlegg 1 Oppdragsbeskrivelse/kravspesifikasjon Konkurransegrunnlag for anskaffelse av Kundereisen 2016 *Foto: se siste side. Kundereisen 2016 Anskaffelse av kundereiseprosess basert på kvalitativ metode og design thinking relatert til tjenesteutvikling. Dette dokumentet gir en rask oversikt over Kundereisen

Detaljer

Seminar FUNNKe Tromsø 13.september

Seminar FUNNKe Tromsø 13.september Seminar FUNNKe Tromsø 13.september Bakgrunn (2002/2003) Behov for å få bredbånd til distriktene (i tråd med EFTAs retningslinjer) Kravene til høykapasitets elektronisk kommunikasjon har økt og øker dramatisk

Detaljer

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015 Innovativ Ungdom Fremtidscamp2015 TjerandAgaSilde MatsFiolLien AnnaGjersøeBuran KarolineJohannessenLitland SiljeKristineLarsen AnetteCelius 15.mars2015 1 Sammendrag Innovasjon Norge har utfordret deltagere

Detaljer

Verdiskapende standardisering. Nasjonal strategi for standardisering (sammendrag)

Verdiskapende standardisering. Nasjonal strategi for standardisering (sammendrag) Verdiskapende standardisering Nasjonal strategi for standardisering (sammendrag) 2 Med liberalisering av internasjonal handel og økende globalt samarbeid øker interessen for standardisering i mange land.

Detaljer

Fremtidsrettet og moderne varslings- og kommunikasjonsløsninger i omsorgsboliger.

Fremtidsrettet og moderne varslings- og kommunikasjonsløsninger i omsorgsboliger. Fremtidsrettet og moderne varslings- og kommunikasjonsløsninger i omsorgsboliger. Notat som grunnlag for dialogprosess med potensielle leverandører frem mot utarbeidelse av kravspesifikasjon. Målgruppe:

Detaljer

Brukernes møte med NAV. Gjennomgang av NAV Delrapport fra ekspertgruppe 15.09.14

Brukernes møte med NAV. Gjennomgang av NAV Delrapport fra ekspertgruppe 15.09.14 Brukernes møte med NAV Gjennomgang av NAV Delrapport fra ekspertgruppe 15.09.14 Innspill fra brukerne 04.12.2014 ekspertgruppe- gjennomgang av NAV 2 Formål og tidsplan Ekspertgruppen skal vurdere hvordan

Detaljer

Miniveiledning om innovative offentlige anskaffelser. Nasjonalt program for leverandørutvikling

Miniveiledning om innovative offentlige anskaffelser. Nasjonalt program for leverandørutvikling Miniveiledning om innovative offentlige anskaffelser Nasjonalt program for leverandørutvikling HVORFOR?» NASJONALE UTFORDRINGER KREVER NYE LØSNINGER Norge står overfor betydelige fremtidige utfordringer.

Detaljer

Kommentarer på Systembeskrivelse Systematisk innføring av nye metoder i spesialisthelsetjenesten

Kommentarer på Systembeskrivelse Systematisk innføring av nye metoder i spesialisthelsetjenesten Helsedirektoratet Postboks 7000, St Olavs plass 0130 Oslo Att.: Øyvind Melien Oslo 28.02.13 Kommentarer på Systembeskrivelse Systematisk innføring av nye metoder i spesialisthelsetjenesten LFH takker for

Detaljer

Mennesker fornyer Slik endrer digitaliseringen Norge klarer stat og kommune å følge med? Vidar Lødrup, direktør kunnskapsledelse, 11.2.

Mennesker fornyer Slik endrer digitaliseringen Norge klarer stat og kommune å følge med? Vidar Lødrup, direktør kunnskapsledelse, 11.2. Mennesker fornyer Slik endrer digitaliseringen Norge klarer stat og kommune å følge med? Vidar Lødrup, direktør kunnskapsledelse, 11.2.14 Abelia landsforeningen for kunnskaps- og teknologibedrifter i NHO

Detaljer

Felles. Telefonistrategi

Felles. Telefonistrategi Kongsbergregionen - Felles Telefonistrategi 2010 2012 - side 1 av 5 Felles Telefonistrategi Utkast til godkjenning i rådmannsutvalget Kongsbergregionen - Felles Telefonistrategi 2010 2012 - side 2 av 5

Detaljer

Opplever næringslivet at det samarbeides på tvers i forvaltningen?

Opplever næringslivet at det samarbeides på tvers i forvaltningen? Opplever næringslivet at det samarbeides på tvers i forvaltningen? NAV SKD Altinn Regelhjelp SSB Min Side Brreg Standardkostnadsmod ellen Elmer eid Dette er NHO Norges største nærings- og arbeidsgiverorganisasjon

Detaljer

Forprosjekt stedsutvikling Bardufoss

Forprosjekt stedsutvikling Bardufoss Målselv kommune Forprosjekt stedsutvikling Bardufoss Sluttrapport del 4 Oppfølging av forprosjektet 2013-05-30 Oppdragsnr.: 5124953 5124953 Forprosjekt stedsutvikling Bardufoss Sluttrapport del 4 Oppfølging

Detaljer

Ny langsiktig strategi for Altinn

Ny langsiktig strategi for Altinn Ny langsiktig strategi for Altinn Brønnøysundregistrenes forslag Avdelingsdirektør Cat Holten, Brønnøysundregistrene HVA er Altinn og for HVEM? Utfordringer for offentlig digitalisering Strategiske satsingsområder

Detaljer

Forskning og innovasjonsarbeid i kommunenes helse- og velferdstjenester

Forskning og innovasjonsarbeid i kommunenes helse- og velferdstjenester Forskning og innovasjonsarbeid i kommunenes helse- og velferdstjenester Interkommunalt nettverksmøte for «innovasjon og velferdsteknologi» Sola, 21. januar 2016 Agnes Lea Tvedt, rådgiver KS Fem hovedprioriteringer

Detaljer

Agenda Samhandlingsarena 19.9 Innovasjon i offentlig sektor er det mulig?

Agenda Samhandlingsarena 19.9 Innovasjon i offentlig sektor er det mulig? Agenda Samhandlingsarena 19.9 Innovasjon i offentlig sektor er det mulig? Innledende foredrag fra 10 til 12. Møteleder Frode Ettesvoll, More AS Orientering om Semicolon II v/ daglig leder Karde og prosjektleder

Detaljer

Omstillingsprogrammet for Båtsfjord kommune 2007-2010 HANDLINGSPLAN 2010

Omstillingsprogrammet for Båtsfjord kommune 2007-2010 HANDLINGSPLAN 2010 HANDLINGSPLAN 2010 1 Innledning Denne handlingsplanen er basert på de satsingsområder som er beskrevet i Strategisk næringsplan (SNP) 2008 2011. Denne delen av planverket skal evalueres og revideres hvert

Detaljer

Telekommunikasjon: Muligheter og utfordringer for ekomsektoren Arne Quist Christensen Divisjonsdirektør for Network Engineering Telenor Norge

Telekommunikasjon: Muligheter og utfordringer for ekomsektoren Arne Quist Christensen Divisjonsdirektør for Network Engineering Telenor Norge Telekommunikasjon: Muligheter og utfordringer for ekomsektoren Arne Quist Christensen Divisjonsdirektør for Network Engineering Telenor Norge Muligheter og utfordringer for ekomsektoren Dette skal jeg

Detaljer

V E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI. Nye metoder på kjente mål

V E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI. Nye metoder på kjente mål V E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI Nye metoder på kjente mål Veilederen er utarbeidet på grunnlag av rapporten Møte mellom moderne teknologi og lokaldemokrati skrevet av forskere ved Institutt for samfunnsforskning

Detaljer

Digitaliseringsstrategi

Digitaliseringsstrategi Digitaliseringsstrategi 2014 2029 Innsatsområder Ansvar og roller Mål Brukerbehov Utfordringer Verdigrunnlag Digitaliseringsstrategien Stavanger kommune skal gi innbyggerne og næringsliv et reelt digitalt

Detaljer

Strategisk plan. Perioden

Strategisk plan. Perioden Strategisk plan Perioden 2008-2011 FORRETNINGSIDÉ: UNINETT FAS skal være UH-sektorens prosjektorganisasjon ved utredning, valg, innføring, drift, videreutvikling og utskifting av felles administrative

Detaljer

Et skråblikk på partiprogrammene - Et lite forsøk på å finne ut hva partiene mener om ikt foran valget til høsten

Et skråblikk på partiprogrammene - Et lite forsøk på å finne ut hva partiene mener om ikt foran valget til høsten Et skråblikk på partiprogrammene - Et lite forsøk på å finne ut hva partiene mener om ikt foran valget til høsten Paul Chaffey, Abelia Hva er et partiprogram? 50 til 120 sider tekst Partimessig gruppearbeid

Detaljer

Fra brudd til sammenheng Individuell Plan

Fra brudd til sammenheng Individuell Plan Fra brudd til sammenheng Individuell Plan Erfaring fra brukerorganisasjonen Kirsten H Paasche, Mental Helse Norge 1 Innhold Litt om Mental Helse Brukermedvirkning avgjørende Individuell Plan hva er viktig

Detaljer

Invitasjon til dialogkonferanse. Energieffektivisering i kulturbyggene Intelligent styring av nettverk, AV og multimedia, eid og navigasjon

Invitasjon til dialogkonferanse. Energieffektivisering i kulturbyggene Intelligent styring av nettverk, AV og multimedia, eid og navigasjon Invitasjon til dialogkonferanse Energieffektivisering i kulturbyggene Intelligent styring av nettverk, AV og multimedia, eid og navigasjon 1. Bakgrunn Det foregår nå en historisk stor satsing på kulturbygg

Detaljer

Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 20.03.2013 017/13 Kommunestyret 03.04.2013 022/13

Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 20.03.2013 017/13 Kommunestyret 03.04.2013 022/13 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: SaksbehandlerD ato: FE-131, TI-&13 13/133 13/1645 Stian Skjærvik 13.03.2013 Strategisk plan for Indre Helgeland Regionråd - Høring Utvalg Møtedato

Detaljer

Innovasjonsplattform for UiO

Innovasjonsplattform for UiO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Til: MN- fakultetsstyret Sakstype: Orienteringssak Saksnr.: 29/15 Møtedato: 19.10.15 Notatdato: 08.10.15 Saksbehandler: Morten Dæhlen Sakstittel:

Detaljer

Saksbehandler: Vegard Hetty Andersen Arkiv: 630 &37 Arkivsaksnr.: 14/ Dato:

Saksbehandler: Vegard Hetty Andersen Arkiv: 630 &37 Arkivsaksnr.: 14/ Dato: SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Vegard Hetty Andersen Arkiv: 630 &37 Arkivsaksnr.: 14/796-19 Dato: 4.11.14 DIGITALISERINGSSTRATEGI FOR DRAMMEN KOMMUNE â INNSTILLING TIL: FORMANNSKAPET/BYSTYRET Rådmannens forslag

Detaljer

Regulering av drosjenæringen en litteraturstudie for norske forhold

Regulering av drosjenæringen en litteraturstudie for norske forhold TØI rapport 646/2003 Forfatter: Jon-Terje Bekken Oslo 2003, 41 sider Sammendrag: Regulering av drosjenæringen en litteraturstudie for norske forhold Bakgrunn og problemstilling Drosjenæringen har de siste

Detaljer

Consuming Digital Adventure- Oriented Media in Everyday Life: Contents & Contexts

Consuming Digital Adventure- Oriented Media in Everyday Life: Contents & Contexts Consuming Digital Adventure- Oriented Media in Everyday Life: Contents & Contexts Faglig seminar for DigiAdvent-prosjektet Avholdt ved SIFO 28 august 2003 Av Dag Slettemeås Prosjektets utgangspunkt: Kunnskap

Detaljer

Innovasjonstjenestens betydning for små og mellomstore bedrifter

Innovasjonstjenestens betydning for små og mellomstore bedrifter Innovasjonstjenestens betydning for små og mellomstore bedrifter Adm.dir. Gunn Ovesen, Innovasjon Norge. LO Miniseminar Regjeringens arbeid med ny Innovasjonsmelding. 16. august 2007 Verden er ett marked!

Detaljer

IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014

IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014 IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014 1 Visjon Profesjonell og smart bruk av IT Utviklingsidé 2014 Gjennom målrettet, kostnadseffektiv og sikker bruk av informasjonsteknologi yte profesjonell

Detaljer

Innovasjon i helse- og omsorgssektoren - Fra ord til handling

Innovasjon i helse- og omsorgssektoren - Fra ord til handling Innovasjon i helse- og omsorgssektoren - Fra ord til handling Inger Aarvig, prosjektdirektør i NHO, 03.11.10 Foto: Jo Michael Litt om NHO Størrelse: 20 000 medlemsbedrifter (19 000 færre enn 100 årsverk),

Detaljer

Utbygging av bredbånd i Skaun kommune, områdene Venn, Aunbygda og Råbygda.

Utbygging av bredbånd i Skaun kommune, områdene Venn, Aunbygda og Råbygda. Søknad Søknads nr Søknads år 2015 Arkivsak Støtteordning Bredbåndsutbygging Nasjonal tilskuddsordning PROSJEKTNAVN Utbygging av bredbånd i Skaun kommune, områdene Venn, Aunbygda og Råbygda. KORT BESKRIVELSE

Detaljer

Veileder. Kortutgave av veileder for individuell plan 2001

Veileder. Kortutgave av veileder for individuell plan 2001 Veileder Kortutgave av veileder for individuell plan 2001 INNHOLD 1. INNLEDNING... 3 2. HVA SKAL EN GJØRE OG HVOR SKAL EN HENVENDE SEG?... 3 3. GANGEN I PLANPROSESSEN... 4 Starten... 3 Kartleggingen...

Detaljer

Innkalling til møte i arbeidsutvalget i Ofoten regionråd

Innkalling til møte i arbeidsutvalget i Ofoten regionråd Innkalling til møte i arbeidsutvalget i Ofoten regionråd Fredag 12.04.13, kl. 10.00-12.00 Formannskapssalen, Narvik rådhus Orienteringssaker - Innspill til satsing mot petroleumsnæring Geir Frantzen, FPN

Detaljer

Bredbåndsinfrastruktur og gevinstrealisering

Bredbåndsinfrastruktur og gevinstrealisering Bredbåndsinfrastruktur og gevinstrealisering i Kongsbergregionen! " # $ St.meld. nr. 25 (2008-2009) To hovedutfordringer vedr. bredbånd: At folk og bedrifter tar bredbåndet i bruk Høyere kapasitet i nettet

Detaljer

Bredbåndsfylket Troms AS

Bredbåndsfylket Troms AS Bredbåndsfylket Troms AS Når nettene blir lange er mulighetene mange bakgrunn Kravene til høykapasitets elektronisk kommunikasjon har økt og øker dramatisk i årene fremover Gjelder skoleverk, helse, telemedisin,

Detaljer

Difi. Digitalisering av offentlig sektor. Offentlig sektor er ikke en enhet

Difi. Digitalisering av offentlig sektor. Offentlig sektor er ikke en enhet Difi Digitalisering av offentlig sektor Utfordringer for samhandling FINF 4001 høst 2016 endre.grotnes@difi.no (Difi) er regjeringens fagorgan for ledelse, forvaltningsutvikling, offentlige anskaffelser

Detaljer

Digitalisering av offentlig sektor

Digitalisering av offentlig sektor Digitalisering av offentlig sektor Utfordringer for samhandling FINF 4001 høst 2016 endre.grotnes@difi.no Difi (Difi) er regjeringens fagorgan for ledelse, forvaltningsutvikling, offentlige anskaffelser

Detaljer

Notat. Bredbåndsdekning i Norge. - Oppdatering per oktober 2006. 1 Innledning og sammendrag. 2 Drivere for dagens dekning

Notat. Bredbåndsdekning i Norge. - Oppdatering per oktober 2006. 1 Innledning og sammendrag. 2 Drivere for dagens dekning Notat Til: Fornyings- og administrasjonsdepartementet Fra: Nexia DA Dato: 8. september 2005 Nexia DA Rosenkrantzgt. 22 Postboks 1853 Vika N - 0123 OSLO Telephone: + 47 23 11 48 00 Fax: + 47 23 11 48 10

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Digitaliseringsstrategi 2014-2029

Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Stavanger kommune Stavanger kommune skal gi innbyggerne og næringsliv et reelt digitalt førstevalg. Den digitale dialogen skal legge vekt på åpenhet og tilgjengelighet.

Detaljer

Programområde for IKT-servicefag - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for IKT-servicefag - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for IKT-servicefag - Læreplan i felles programfag Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. desember 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

ORSUS PROSJEKTET NAV Sarpsborg

ORSUS PROSJEKTET NAV Sarpsborg ORSUS PROSJEKTET NAV Sarpsborg Bakgrunn Flerkulturelle er overrepresentert når det gjelder ytelser fra NAV og i arbeidsledighetsstatistikken. Uavhengig av eksisterende utfordringer, representerer flerkulturelle

Detaljer

Fra et regionalt perspektiv - aktuelle virkemidler og høgskolenes rolle

Fra et regionalt perspektiv - aktuelle virkemidler og høgskolenes rolle Omstilling, innovasjon og nyskaping Hvordan kan Høyskolene styrke sitt samspill med næringslivet og off. sektor? Og hvordan kan Forskningsrådet bidra? Fra et regionalt perspektiv - aktuelle virkemidler

Detaljer

Fylkesrådet i Nord-Trøndelag Nord-Trøndelag fylkeskommune

Fylkesrådet i Nord-Trøndelag Nord-Trøndelag fylkeskommune Fylkesrådet i Nord-Trøndelag Nord-Trøndelag fylkeskommune SAKSPROTOKOLL Sak nr. 11/91 Høringsuttalelse - Tildeling av 800 MHz båndet for bruk til mobilt bredbånd Behandlet/Behandles av Møtedato Sak nr.

Detaljer

Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009

Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009 Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009 Innhold Litt om innovasjon Litt om Innovasjon Norge Litt om samarbeid Noen eksempler

Detaljer

Strategi for Puls-programmet Kortversjon

Strategi for Puls-programmet Kortversjon Strategi for Puls-programmet 2003-2005 Kortversjon Sist oppdatert 3. juli 2003 Se også egen lysark-presentasjon Innhold 1. Bakgrunn 2 2. Visjon 3 3. Mål 3 4. Målgrupper 3 5. Relasjoner til andre programmer

Detaljer

Miniveiledning om innovative offentlige anskaffelser. Nasjonalt program for leverandørutvikling

Miniveiledning om innovative offentlige anskaffelser. Nasjonalt program for leverandørutvikling Miniveiledning om innovative offentlige anskaffelser Nasjonalt program for leverandørutvikling HVORFOR?» NASJONALE UTFORDRINGER KREVER NYE LØSNINGER Norge står overfor betydelige fremtidige utfordringer.

Detaljer

Innovasjon i hele verdikjeden har bidratt til en forsknings- og markedsbasert næringsutvikling

Innovasjon i hele verdikjeden har bidratt til en forsknings- og markedsbasert næringsutvikling Havbruk 2020 Grensesprengende hvis Innovasjon i hele verdikjeden har bidratt til en forsknings- og markedsbasert næringsutvikling Paul Birger Torgnes Fjord Marin ASA Veivalg 21, Radisson SAS Plaza Hotell,

Detaljer

Bærekraftig hytteutvikling i Kongsbergregionen 12.12.2013

Bærekraftig hytteutvikling i Kongsbergregionen 12.12.2013 Administrativ sluttrapport Bærekraftig hytteutvikling i Kongsbergregionen 12.12.2013 Sluttrapport for hovedprosjekt Bærekraftig hytteutvikling i Kongsbergregionen Prosjektansvarlig: Jan Erik Innvær Prosjektleder:

Detaljer

DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR

DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR Arbeidgruppe Næringsutvalget Head of Innovation Management, Hilde H. Steineger 1 AGENDA INNLEDING NÅSITUASJONEN VURDERINGER MÅLSETINGER OG ANBEFALINGER 01 02 03 04 2 01 INNLEDNING

Detaljer

Mandat for Transnova

Mandat for Transnova Mandat for Transnova - revidert av Samferdselsdepartementet mars 2013 1. Formål Transnova skal bidra til å redusere CO2-utslippene fra transportsektoren slik at Norge når sine mål for utslippsreduksjoner

Detaljer

Nettverk gir styrke - for store og små!

Nettverk gir styrke - for store og små! Vi vil videre! Innovasjon Gardermoen tilbyr: NETTVERK Nettverk gir styrke - for store og små! Innovasjon Gardermoen (IG) er en næringsorganisasjon som arbeider for utvikling av næringslivet i Gardermoregionen.

Detaljer

Ifølge Stortingsmelding nr. 17 (2006-2007) «Et informasjonssamfunn for alle» bygger begrepet IKT-sikkerhet på tre basisegenskaper:

Ifølge Stortingsmelding nr. 17 (2006-2007) «Et informasjonssamfunn for alle» bygger begrepet IKT-sikkerhet på tre basisegenskaper: Geir Martin Pilskog og Mona I.A. Engedal 8. Økende bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) medfører flere utfordringer når det gjelder sikkerhet ved bruken av IKT-system, nettverk og tilknyttede

Detaljer

Asker kommune. 2. Navn på prosjektet: 3. Kort beskrivelse av prosjektet: 4. Kontaktperson: 5. E-post:

Asker kommune. 2. Navn på prosjektet: 3. Kort beskrivelse av prosjektet: 4. Kontaktperson: 5. E-post: Asker kommune 2. Navn på prosjektet: Blikk for muligheter! Innovasjonsstrategi 2015-2015 3. Kort beskrivelse av prosjektet: Kommunestyret i Asker vedtok 3. februar 2015 Asker kommunes Innovasjonsstrategi

Detaljer

Sentrum som attraktiv etableringsarena for handel og service

Sentrum som attraktiv etableringsarena for handel og service Sentrum som attraktiv etableringsarena for handel og service KMDs nettverkssamling regional planlegging, 18. juni 2014 Aud Tennøy, PhD By- og regionplanlegging Forskningsleder kollektivtrafikk, areal-

Detaljer

Strategisk plan for bredbåndsutbygging 2016-2020

Strategisk plan for bredbåndsutbygging 2016-2020 Strategisk plan for bredbåndsutbygging 2016-2020 Vedtatt av Lillesand bystyre 10.02.2016 Innhold 1. Innledning... 3 2. Definisjoner... 3 2.1 Bredbånd... 3 2.2 Høyhastighetsbredbånd... 3 2.3 xdsl... 3 2.4

Detaljer

Omdømme- og kommunikasjonsprogram 2015-2020

Omdømme- og kommunikasjonsprogram 2015-2020 Omdømme- og kommunikasjonsprogram 2015-2020 Fredrikstad Næringsforening og Fredrikstad kommune Fredrikstads vei inn i et nasjonalt landskap Fredrikstad er i en nasjonal konkurranse som næringsdestinasjon,

Detaljer

Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2016-2020

Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2016-2020 Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2016-2020 På lag med deg for din helse Innledning Helsetjenesten står overfor en rekke utfordringer de nærmeste årene. I Helse Midt-Norges «Strategi 2020» er

Detaljer

BREDBÅNDSTRATEGI. Risør - for gjestfrihet, nyskapning og mangfold RISØR KOMMUNE

BREDBÅNDSTRATEGI. Risør - for gjestfrihet, nyskapning og mangfold RISØR KOMMUNE RISØR KOMMUNE BREDBÅNDSTRATEGI VEDTATT AV RISØR BYSTYRE 22.08.2013, POLITISK SAK 72/13, ARKIVSAK 2013/1066 Risør - for gjestfrihet, nyskapning og mangfold Økt bosetting og livskvalitet gjennom forebygging,

Detaljer

Arbeidsøkt 6. Samhandle med lokalsamfunnet

Arbeidsøkt 6. Samhandle med lokalsamfunnet Arbeidsøkt 6 Samhandle med lokalsamfunnet DELKAPITLER Folkevalgt l tld lederskap i kommunen som samfunn Hvordan involvere innbyggerne? Hvordan samhandle med frivilligheten? Hvordan styre og lede i nettverk

Detaljer

På tvers et regionalt prosjekt i UH-nett Vest. 3. November 2014 Kristine Abelsnes, tidligere prosjektkoordinator

På tvers et regionalt prosjekt i UH-nett Vest. 3. November 2014 Kristine Abelsnes, tidligere prosjektkoordinator På tvers et regionalt prosjekt i UH-nett Vest 3. November 2014 Kristine Abelsnes, tidligere prosjektkoordinator Hva/hvem er UH-nett Vest? Prosjektet På tvers regional tilgang til forskningsinformasjon

Detaljer

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser.

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Sendes elektronisk Dato: 13.10.2015 Vår ref.: 15-1570-1 Deres ref.: 15/3114 Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Vi

Detaljer

GAME CHANGERS APPLICATION GUIDE

GAME CHANGERS APPLICATION GUIDE STEG 1: SØKNAD GAME CHANGERS APPLICATION GUIDE 1.1. Vennligst beskriv det sosiale problemet og utfordringene, for barn i ditt samfunn, som du ønsker å løse. Beskriv problemets omfang og bruk statistikk

Detaljer

Organisering av reiseliv

Organisering av reiseliv Organisering av reiseliv Om Norge generelt og Hordaland spesielt Stipendiat Solveig Garnes Norsk hotellhøgskole Hvilke spørsmål har du tenkt å stille? Hvorfor har vi i dag nærmere 200 ulike reiselivsorganisasjoner

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Hans Ole Wærsted Arkiv: 123 Arkivsaksnr.: 10/109

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Hans Ole Wærsted Arkiv: 123 Arkivsaksnr.: 10/109 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Hans Ole Wærsted Arkiv: 123 Arkivsaksnr.: 10/109 REGIONAL DELPLAN FOR REISELIV I BUSKERUD HØRINGSSVAR FRA SIGDAL KOMMUNE Rådmannens forslag til vedtak: Sigdal kommune oversender

Detaljer

Mal for søknadsskjema - tilskuddsordning for bredbånd 2013

Mal for søknadsskjema - tilskuddsordning for bredbånd 2013 Mal for søknadsskjema - tilskuddsordning for bredbånd 2013 Prosjekttittel: Skriv inn tittel her. Søker: Navn på kommune, fylkeskommune, eventuelt regionråd Oppgi eventuelt organisasjonsnummer. Kapittelinndeling:

Detaljer

Erfaringsdokumentasjon fra. gjennomførte e-handelsprosjekter

Erfaringsdokumentasjon fra. gjennomførte e-handelsprosjekter Erfaringsdokumentasjon fra gjennomførte e-handelsprosjekter Formålet med vårt samarbeid med Difi Dele erfaringer Øke forståelsen for omfanget av et e-handelsprosjekt Hva kan vi lære av tidligere erfaringer?

Detaljer

Verktøy for forretningsmodellering

Verktøy for forretningsmodellering Verktøy for forretningsmodellering Referanse til kapittel 12 Verktøyet er utviklet på basis av «A Business Modell Canvas» etter A. Osterwalder og Y. Pigneur. 2010. Business Model Generation: A Handbook

Detaljer

Strategi. Fiskeri- og kystdepartementets strategi for kystbasert reiseliv

Strategi. Fiskeri- og kystdepartementets strategi for kystbasert reiseliv Strategi Fiskeri- og kystdepartementets strategi for kystbasert reiseliv 2008-2011 Bakgrunn... 4 Hovedmål: Bedre samarbeid mellom fiskeri- og havbruksnæringen og reiselivsnæringen... 4 Handlinger... 4

Detaljer

HØRING ALTINN STRATEGI

HØRING ALTINN STRATEGI Nærings og fiskeridepartementet Deres ref: Oslo, 9. mars 2016 Vår ref: Iman Winkelman/ 16-5959 HØRING ALTINN STRATEGI 2016-2025 Vi viser til mottatt høringsbrev og høringsnotat datert 11.12.2015 i anledning

Detaljer

Bredbåndsfylket Troms AS rolle som regional utbyggingsaktør. April 2013

Bredbåndsfylket Troms AS rolle som regional utbyggingsaktør. April 2013 Bredbåndsfylket Troms AS rolle som regional utbyggingsaktør April 2013 Bakgrunn Bredbåndsfylket Troms AS (heretter BBFT) ble etablert av fylkeskommunen og kommunene i Troms (bortsett fra Bjarkøy kommune)

Detaljer

Bo lengre hjemme økt selvhjulpenhet og større trygghet Et hovedprosjekt i regi av Værnesregionen 2013-2014

Bo lengre hjemme økt selvhjulpenhet og større trygghet Et hovedprosjekt i regi av Værnesregionen 2013-2014 Bo lengre hjemme økt selvhjulpenhet og større trygghet Et hovedprosjekt i regi av Værnesregionen 2013-2014 Innhold 1. Om prosjektet... 3 2. Bakgrunn... 3 3. Organisering... 4 3.1 Organisering i prosjektet...

Detaljer

Forskerforbundet: Lønnspolitisk strategi

Forskerforbundet: Lønnspolitisk strategi Forskerforbundet: Lønnspolitisk strategi 2013 2016 Vedtatt av Forskerforbundets Hovedstyre 13.12.2012 1. FORSKERFORBUNDETS LØNNSPOLITISKE STRATEGI (LPS) Hovedfokus for Forskerforbundet fram mot 2016 er

Detaljer

Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser

Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser Helse Nord, regional ledersamling Bodø, 26. februar 2009 Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser

Detaljer

Universitetsbiblioteket i Bergens strategi

Universitetsbiblioteket i Bergens strategi Universitetsbiblioteket i Bergens strategi 2016-2022 Innledning Universitetsbiblioteket i Bergen (UB) er et offentlig vitenskapelig bibliotek. UB er en del av det faglige og pedagogiske tilbudet ved Universitetet

Detaljer

Saksbehandler: Arne Hvidsten Arkiv: 064 Arkivsaksnr.: 05/ Dato: * ETABLERING AV FELLES IKT-TJENESTE FOR DRAMMEN, RØYKEN, SANDE OG SVELVIK

Saksbehandler: Arne Hvidsten Arkiv: 064 Arkivsaksnr.: 05/ Dato: * ETABLERING AV FELLES IKT-TJENESTE FOR DRAMMEN, RØYKEN, SANDE OG SVELVIK SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Arne Hvidsten Arkiv: 064 Arkivsaksnr.: 05/02314-004 Dato: * ETABLERING AV FELLES IKT-TJENESTE FOR DRAMMEN, RØYKEN, SANDE OG SVELVIK INNSTILLING TIL: Formannskapet/Bystyret Administrasjonens

Detaljer

SLUTTRAPPORT. Forprosjekt. Tverrfaglig utvikling av miljøvennlige bygg. Skogmo 27. november 2012 Versjon nr.3

SLUTTRAPPORT. Forprosjekt. Tverrfaglig utvikling av miljøvennlige bygg. Skogmo 27. november 2012 Versjon nr.3 SLUTTRAPPORT Forprosjekt Tverrfaglig utvikling av miljøvennlige bygg Skogmo 27. november 2012 Versjon nr.3 Innholdsfortegnelse 1 Mål og Rammer... 3 1.1 Bakgrunnen for prosjektet var følgende:... 3 1.2

Detaljer

Studententreprenørskap Pilot FORNY StudENT 2016-II

Studententreprenørskap Pilot FORNY StudENT 2016-II Studententreprenørskap Pilot FORNY StudENT 2016-II Agenda Praktisk informasjon om FORNY StudENT Studentenes rolle Universitetets/høyskolens rolle Prosjekteksempler Vurderingskriterier Utforming av søknad:

Detaljer

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Godkjent: Styrevedtak Dato: 01.09.2011 Innhold 1. Våre kvalitetsutfordringer 2. Skape bedre kvalitet 3. Mål, strategi og virkemidler

Detaljer

Sak: Satsing på fleksible videreutdanningstilbud ved HiST

Sak: Satsing på fleksible videreutdanningstilbud ved HiST Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskolestyret Vedtakssak HS-møte 13.06.12 Dato: 2012 Til: Høgskolestyret Fra: Rektor Sak: HS-V-16/12 Satsing på fleksible videreutdanningstilbud ved HiST Saksbehandler/-sted:

Detaljer

Saksnr: Saksbehandler: MEGJ Delarkiv: ESARK Innspill fra HR: Info og medvirkning fra HR

Saksnr: Saksbehandler: MEGJ Delarkiv: ESARK Innspill fra HR: Info og medvirkning fra HR Saksnr: 201621863-13 Saksbehandler: MEGJ Delarkiv: ESARK-1603 Innspill fra HR: Info og medvirkning fra HR 16.11.16 Vedlegg 3: Informasjon og medvirkning Bidrag fra HR konsern / HR stab ved rådgiver Neil

Detaljer

Arena-programmets hovedmål

Arena-programmets hovedmål Arena-programmets hovedmål Styrket evne til innovasjon og verdiskaping i regionale næringsmiljøer gjennom økt samspill mellom næringsaktører, kunnskapsaktører og det offentlige Foto: Scandwind group Vi

Detaljer

Prosjektmandat Prosjektmandatet forteller om:

Prosjektmandat Prosjektmandatet forteller om: Tiende gang. Et utvalg fra fagets hjemmesider NB! Case osv. er ikke tatt med Hvilke metoder og tilnærmingsmåter passer for krevende prosjekter og endringsoppgaver? Prosjekt og prosjektarbeid Et prosjekt

Detaljer

Fylkesråd for utdanning Oddleif Olavsen. Orientering til Fylkestinget om NOU 2014:14 16.februar 2015, Svolvær

Fylkesråd for utdanning Oddleif Olavsen. Orientering til Fylkestinget om NOU 2014:14 16.februar 2015, Svolvær Fylkesråd for utdanning Oddleif Olavsen. Orientering til Fylkestinget om NOU 2014:14 16.februar 2015, Svolvær Fylkesordfører - Det nasjonale fagskoleutvalget leverte sin utredning «Fagskolen et attraktivt

Detaljer

Konkurransestrategier for spesialprodukter i norsk

Konkurransestrategier for spesialprodukter i norsk Konkurransestrategier for spesialprodukter i norsk landbruksnæring Ingrid H. E. Roaldsen Arktisk Landbruk 2009 Tromsø 16. april 2009 Prosjektet Arktisk lam konkurransefortrinn i det nasjonale og internasjonale

Detaljer

Finnmarksbibliotekene (Ref #bccd70d2)

Finnmarksbibliotekene (Ref #bccd70d2) Finnmarksbibliotekene (Ref #bccd70d2) Søknadssum: 1 200 000 Varighet: Treårig Kategori: Innsatsområder Biblioteket som møteplass og arena for offentlig samtale og debatt Tjenesteutvikling Opplysninger

Detaljer

Erfaring med VA-virksomhet som kommunalt foretak 19.05.10 Hogne Røisheim Daglig leder Sørum Kommunalteknikk KF

Erfaring med VA-virksomhet som kommunalt foretak 19.05.10 Hogne Røisheim Daglig leder Sørum Kommunalteknikk KF Erfaring med VA-virksomhet som kommunalt foretak 19.05.10 Hogne Røisheim Daglig leder Sørum Kommunalteknikk KF Sørum i hjertet av Romerike Høy befolkningsvekst - Rundt 3 % årlig siste 5 år Sørum Kommunalteknikk

Detaljer

Velferdsteknologi «Trygg sammen»

Velferdsteknologi «Trygg sammen» Velferdsteknologi «Trygg sammen» Et felles prosjekt mellom Gran kommune og Lunner kommune Prosjektbeskrivelse Gran kommune og Lunner kommune Foreløpig utgave, mai 2015 Bakgrunn Velferdsteknologi (VFT)

Detaljer

Brukerundersøkelse på forvaltningsområdet Senter for statlig økonomistyring 20. februar 2010

Brukerundersøkelse på forvaltningsområdet Senter for statlig økonomistyring 20. februar 2010 Brukerundersøkelse på forvaltningsområdet 2009 Senter for statlig økonomistyring 20. februar 2010 RAPPORT 1/2010 Side 2 1 Innledning...3 1.1 Bakgrunn...3 1.2 Metode...3 1.3 Informasjon om respondentene...4

Detaljer

VERDISKAPING - HISTORISKE BYKJERNA SOM HANDELSARENA FASE 2

VERDISKAPING - HISTORISKE BYKJERNA SOM HANDELSARENA FASE 2 25.2.11 VERDISKAPING - HISTORISKE BYKJERNA SOM HANDELSARENA FASE 2 Notatet bygger på rapport dat. 20.10.10 - fase 1. 15.12.2010 INNLEDNING Formålet med handelsprosjektet er å forene lokale utviklingsinteresser

Detaljer

Hva sier brukerne om møtet med NAV-kontoret?

Hva sier brukerne om møtet med NAV-kontoret? Hva sier brukerne om møtet med NAV-kontoret? AV: MARTIN HEWITT SAMMENDRAG Våren 2007 ble det gjennomført en brukerundersøkelse rettet mot personbrukere ved de 25 første pilotkontorene i NAV. Resultatene

Detaljer

SAKSFRAMLEGG INNBYGGER- OG BRUKERMEDVIRKNING FOR BRUK I FORBEDRING OG UTVIKLING AV TJENESTEYTING I KONGSBERG KOMMUNE

SAKSFRAMLEGG INNBYGGER- OG BRUKERMEDVIRKNING FOR BRUK I FORBEDRING OG UTVIKLING AV TJENESTEYTING I KONGSBERG KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Aud Sperle Arkiv: 030 Arkivsaksnr.: 09/5772 Saken behandles i følgende utvalg: Utvalg: Dato: Formannskapet Kommunestyret 02.12. 2009 INNBYGGER- OG BRUKERMEDVIRKNING FOR BRUK

Detaljer

UNIVERSITETS BIBLIOTEKET I BERGEN

UNIVERSITETS BIBLIOTEKET I BERGEN UNIVERSITETS BIBLIOTEKET I BERGEN STRATEGI 2016 2022 // UNIVERSITETET I BERGEN STRATEGI 2016 2022 UNIVERSITETSBIBLIOTEKET I BERGEN 3 INNLEDNING Universitetsbiblioteket i Bergen (UB) er et offentlig vitenskapelig

Detaljer

Ytterligere momenter, oppsummering og diskusjon.

Ytterligere momenter, oppsummering og diskusjon. Ytterligere momenter, oppsummering og diskusjon. Leif Skiftenes Flak, PhD Rådgiver Kompetansesenter for eforvaltning Førsteamanuensis og leder for faggruppe for eforvaltning Institutt for informasjonssystemer,

Detaljer

S Ø K E R V E I L E D I N G O G S Ø K N A D S M A L

S Ø K E R V E I L E D I N G O G S Ø K N A D S M A L S Ø K E R V E I L E D I N G O G S Ø K N A D S M A L Dette dokumentet er ment som informasjon om søknadsprosessen og om hva en prosjektsøknad til Skogbrukets verdiskapingsfond bør inneholde. SØKERBERETTIGEDE

Detaljer

Kravspesifikasjon for utvikling av digitale selvbetjeningsløsninger for mobilisering til forskningsbasert innovasjon

Kravspesifikasjon for utvikling av digitale selvbetjeningsløsninger for mobilisering til forskningsbasert innovasjon Kravspesifikasjon for utvikling av digitale selvbetjeningsløsninger for mobilisering til forskningsbasert innovasjon Bakgrunn Forskningsrådet har de siste årene utviklet og oppgradert flere tjenester som

Detaljer

Erfaringer fra IKT-samarbeid i Indre Namdal. Tore Tødås, Daglig leder IKT Indre Namdal IKS

Erfaringer fra IKT-samarbeid i Indre Namdal. Tore Tødås, Daglig leder IKT Indre Namdal IKS Erfaringer fra IKT-samarbeid i Indre Namdal. Tore Tødås, Daglig leder IKT Indre Namdal IKS Indre Namdal Indre Namdal (IN) omfatter 6 kommuner. Har formalisert IKTsamarbeidet i eget selskap. Region med

Detaljer

BIRD - Administrasjon av forskningsdata (Ref #2219b941)

BIRD - Administrasjon av forskningsdata (Ref #2219b941) BIRD - Administrasjon av forskningsdata (Ref #2219b941) Søknadssum: 1 000 000 Varighet: Toårig Kategori: Innsatsområder Samarbeid og partnerskap Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Handelshøyskolen

Detaljer