HAGESELSKAPETS RÅDGIVNINGSTJENESTE FOR BARNE-, UNGDOM-, OG VIDEREGÅENDE SKOLER. Moltemyr skole. Arendal trinn, ca.
|
|
- Viktor Isak Helgesen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 HAGESELSKAPETS RÅDGIVNINGSTJENESTE FOR BARNE-, UNGDOM-, OG VIDEREGÅENDE SKOLER Moltemyr skole Arendal trinn, ca. 470 elever
2 FORORD Det norske hageselskap tilbyr alle barne-, ungdom- og videregående skoler rådgivning med tanke på utvikling av gode uteområder. Arbeidet er finansiert av Utdanningsdirektoratet. Denne rapporten er ment å fungere som utgangspunkt for diskusjon og som underlag for en eventuelt mer detaljert planlegging. Målet er å tilrettelegge skolens uteområder med tanke på økt trivsel og aktivitet for skolens elever. Skolen som arena for økt fysisk aktivitet er et sentralt tema i et folkehelseperspektiv. Barn og unge oppholder seg i dag lenge på skolens område både i undervisningssammenheng og i fritiden. Skolen har derfor et større ansvar for å fremme god helse gjennom økt fysisk aktivitet. I tillegg har man mulighet til å fremme gode aktivitetsvaner som er uavhengig av sosioøkonomisk tilhørighet. Et av kravene til skolenes fysiske utemiljø er at uteområdene skal være utformet slik at de gir mulighet for lek, aktivitet og hvile (Opplæringslovens 9a). Skolens uteområder skal gi rom for mange ulike aktiviteter og være et trygt og utfordrende sted for lek, læring og opplevelser. Ideelt sett bør skolegården by på variert terreng, variert vegetasjon og variert utrustning. Uteområdene bør stimulere barn med ulike interesser og behov, - både jenter og gutter. En rekke undersøkelser som er gjort angående skolens utearealer viser at varierte omgivelser utvikler barn og unges fantasi, konsentrasjon, fysikk, motoriske utvikling, evne til konfliktløsing og å ta hensyn til hverandre. Her har kommunen et viktig ansvar i å imøtekomme gjeldende krav. Denne rapporten har blitt til i samarbeide med Moltemyr skole i Arendal. Hageselskapets fagavdeling ved landskapsarkitekt Karen Flinder har utformet rapporten i samarbeid med landskapsarkitekt Kari Schøyen som har utarbeidet illustrasjoner. Oslo, 2012 Karen Flinder for Det norske hageselskap 2
3 Rapport OPPRUSTING AV SKOLENS UTEAREALER Moltemyr skole Moltemyrsvingen 33, 4846 Arendal Tilstede på befaring mai 2011: Jan Inge Nilsen / fagleder ungdomstrinn Bodil Pihlfeldt Haugen / fagleder barnetrinn Karen E. Flinder / landskapsarkitekt mnla / Det norske hageselskap Sandstuveien 60A 0612 Oslo Tel.: postkasse@hageselskapet.no INNHOLD 1.0 Grunnkart Kort om skolen Dagens situasjon Forslag til tiltak A Atrie for ungdomstrinn B Atrie for lærere Atrier, - detaljer C Skråning mot idrettsbane D Hinderløype og restareal Universell utforming - tilgjengelighet for alle Lokalklima Aktuelle nettsteder Aktuell litteratur 15 3
4 1.0 Grunnkart A B C C D Moltemyr skole - kommunalt grunnkart 50 meter 4
5 A 2.0 Kort om skolen Moltemyr barne- og ungdomsskole ligger flott til, omkranset av store uteområder - foruten asfalterte flater og ball -/idrettsbaner, også større naturområder inn mot heia og villastrøket rundt. Det er få fysiske avgrensninger eller gjerder og elevene kan leke fritt i den tilgrensende skogen. Mye av uteområdet er i kuppert terreng. Uteområdene er godt utrustet med baner for basket- og sandvolleyball, scateramper, sykkelbane, akebakke og bordtennisbord. Man har også en eldre hinderløype i skogen sør for idrettsbanen og mulighet for klatring og løping i heia nord for skolen. I tilknytning til småskolens arealer er det sandkasse og et større huskestativ. Skolen har totalt ca. 470 elever fordelt på 10 trinn og ca. 60 ansatte. Fra 2009 er den en av 2 mottaksskoler i Arendal og har et internasjonalt preg med elever og lærere fra rundt 20 land. Etter at skolen ble utvidet fra barneskole til barne- og ungdomsskole i 2003, er også bygningsmassen utvidet. 2.1 Dagens situasjon og problemstilling Ifm. befaring prioriterte skolen at det blir sett nærmere på følgende oppgraderingsbehov: A Atrie for elever B Atrie for lærere C Forslag til bedre utnyttelse av skråningene mellom skolebygningnene og idrettsplassen D Skolen har også oppgradering av hinderløypen og utnyttelse av ubenyttet areal mellom denne og fotballbanen på sin ønskeliste. Generelt er variasjon, topografi og muligheter for ulik aktivitet og naturopplevelse på skolens uteområde veldig bra. Imidlertid har flere enkeltområder behov for skjøtsel og vedlikehold, noe som også er en trivselsfaktor. Atrie 1 B Atrie 2 Skråning 2 C Trapp C Skråning 1 ADKOMST D Restareal Hinderløype Flyfoto - Moltemyr skole (googlemaps.com 2012) 5
6 3.0 Forslag til tiltak Forslagene er ment som prinsippskisser. En detaljert prosjektering av de prioriterte områdene vil kreve nøyaktig oppmåling. Hvilke lekeapparater eller materialvalg man ender opp med vil avhenge av skolens ønsker og budsjett, men vi anbefaler at det satses på solid, robust kvalitet. 3.1 A Atrie for elever i ungdomsskolen DAGENS SITUASJON: Atriet på ca 11,5,*16 meter benyttes av elevene i ungdomsskolen, både i friminuttene og for uteskoletimer. Atriet er omkranset av vegger på 3 sider. Den ytterste kortsiden er avgrenset med et tregjerde mot naturen bak. Her ligger atriet én etasje over bakkeplan utenfor. Det store piletreet (Moltemyrpilen) på utsiden av gjerdet danner en flott forgrunn mot naturen bak. Atriet har én adkomtst; via dør fra fellesareal inne. Atriet er lyst og innbydende, men oppleves som nedslitt pga. uskjøttet vegetasjon samt slitasje og dårlig vedlikehold av vegger og gulv. De tradisjonelle utemøblene ser litt triste og grå ut. I hellefugene er det mye ugras. Skolen ønsker å oppgradere atriet til et attraktivt uterom for de eldste elevene. Det største atriet i dag, -over; t.v. mot NØ, t.h. mot N; - begge med Moltemyrpilen i bakgrunnen -under; t.v. mot murveggen langs innerste kortside (SV), t.h. adkomst på nordveggen t.h.for muren 6
7 FORSLAG TIL OPPGRADERING: Inndeling og aktiviteter: Vi foreslår en overordnet 2-deling av atriet; nærmest adkomstdøren et åpent rom uten løse elementer som bremser fri bevegelse, og i den ytre delen et areal med sitteplasser, mer vegetasjon og evt. tilrettelegging for enkle aktiviteter som er litt annerledes enn det skolens store uteareale byr på, - f.eks. sjakkspill med ruter direkte i belegget. Om det passer kan man benytte belegget som rutenett. Brikkene kan evt. ha plass under / inni sittekassene. I den innerste delen kan evt. pilespill eller annen aktivitet mot vegg males opp på den korte veggen vis a vis utgangsdøren. Gulv må legges om eller skiftes. Med tanke på variasjon, estetisk opplevelse og romopplevelse foreslås det å bruke ulikt belegg i de 2 områdene; tre som gir et lunere inntrykk, og belegningsstein, støp eller steinheller som har annen farge og hardhet. Variasjon i belegg bidrar til å understreke og forsterke inndelingen som er foreslått ift. funksjon. For ytterligere variasjon, -visuelt, estetisk og opplevelsesmessig, foreslås bruk av elvestein i utvalgte områder; -rundt vegetasjon etablert rett i gulvdekket -et belte i overgangssonen mellom tre- og steingulv og -som smal kant mellom benkerader og steingulv. NB! Påse at nytt gulv legges forskriftsmessig ift. å unngå oppsprekking, bevegelse, råte, telehiv o.l.. Møbleringen kan med fordel være mer moderne og også egnet for å slenge, ligge og henge sammen mer avslappet. Åpne benker og kasser kan være mer hensiktsmessige enn dagens møbler. Benker inn mot bygningene får et naturlig ryggstø, -store sitte-kasser gir plass for flere personer. Vegetasjon: Eksisterende vegetasjon, fjernes med unntak av det godt etablerte kirsebærtreet. For enklest mulig stell og vedlikkehold foreslås ellers bare ett gulvfelt med elvestein og tørketålende, robust prydgress. Plasser gjerne en større stein inn mot vegetasjonen, evt. i en bergart som er typisk for området. Annen vegetasjon plasseres i opphøyde kasser i forbindelse med trebenkene. Da blir vegetasjonen lettere å vedklikeholde, den skjermes for tråkk og bidrar til romdannelsen i denne delen av atriet. Oppgraderingsforslag; -t.v. øverst; sett ovenfra (adkomst via dør i øvre høyre hjørne) -nederst sett fra NØ inn mot de tre omsluttende veggene.. -t.h. øverst; kirsebætreet blir stående i en firkant med elvestein som også benyttes i detaljer i det ytterste møblerte området ut mot gjerdet (nederst) 7
8 3.1 B Atrie for lærere DAGENS SITUASJON: Atriet på ca 6,2*11,5 meter er dannet etter tilbygg på opprinnelige bygninger og ligger inneklemt i dagens bygningsmasse (jfr. kart s. 4). Det har fire tette, grå vegger og to utgangdører, den ene fra lærerværelset, den andre som ikke er i bruk, fra et klasserom. Atriet brukes som lufteområde for lærerne. Det er grått og trist uten grønt eller videre møblering og mangler nødvendig trappetrinn ut. Rommet har begrenset med sol. Det er ønskelig å oppgradere atriet til et hyggelig uterom for lærerne. RAMMEBETINGELSER: Ikke skjøtselskrevende vegetasjon. FORSLAG TIL OPPGRADERING: Benytte formspråk og materialbruk som i elevenes atrie Skape dynamikk og liv ved variasjon i materiale, størrelser og retninger på beleggsflater og elementer Åpenhet men noe variasjon i høyder Vegetasjon; prydgress som bevarer oppreist struktur store deler av vinteren og vintergrønn, robust, tørke- og skyggetålende barlind Møblering: må gjennomtenkes på stedet ift. lys, sol, funksjon og i forhold til rommene innenfor. Det er foreslått to alternativer (med eller uten stor sittekasse) For variasjon foreslår vi å legge elvestein; -i ett større område, -rundt vegetasjon og langs veggfaste benker. I gangsone legges løse tråkkheller Over; dagens situasjon, - under; oppgraderingsforslag Alt. a) Vegetasjon og trebenker med elvestein under langs hver kortside, stor frittstående sittekasse Alt. b) Vegetasjon og trebenk med elvestein under langs én kortside, trekasser i vinkel i andre del av atriet Tredekket i de to utgangssonene er lagt i motsatt retning av øvrig tregulv. Elvestein langs plantekasser, under benk på kortveggene og med gangheller i midtfeltet. Bakkenivå er tenkt hevet, noe som gir litt mindre skjerming ift. aktivitet ute, - alternativet blir å lage et trappetrinn. Vegetasjonen fungerer som en transparent romdeler og bryter opp det massive grå inntrykket 8
9 3.1 Atrier; - detaljer Over; atrie for lærere sett innenfra, - det er positivt om vegetasjon og naturelementer også gir noe hyggelig å se ut på Under t.v.; flyfoto av atriet før det ble bygget inn (gulesider.no), t.h. i dag Benker med integrerte kasser for vegetasjon Detaljer fra det største atriet Benk /plantekasse kan lages relativt enkelt Sittekasse og benker i kombinasjon av tre og støp, evt. med innlagt lys i sidekant 9
10 3.1 C Skråning ned mot idrettsbane DAGENS SITUASJON: Den skolenære delen av uteområdet ligger på to nivåer, adskilt med en lang skråning. Bygningen ligger på øvre plan, - på nedre nivå idrettsbane, ballbaner for fotball, basketball, sandvolleyball, scatepark og hinderløype. Den lange skråningen er ca meter lang og delvis ganske bratt med høydeforskjell på opptil ca.10 meter. Den ligger vendt mot sydvest og er naturlig delt i to av en bred tretrapp på midten der skråningen også endrer retning. Skolen ønsker å utnytte skråningene bedre ved et anlegg hvor elever som ikke er aktive på banene kan leke og følge aktiviteten nedenfor, og som også vil fungere som tribune. Skråningene har ulik karakter og blir delvis omtalt hver for seg. Detaljer rundt utførelse, bredder m.v. må diskuteres med utførende anleggsgartner/entrepenør. Skråningen sett fra idrettsbanen, -den brede tretrappen midt i bildet LØSNINGSFORSLAG: For begge skråningene foreslår vi å etablere et trappeanlegg i en del av området inn mot gangtrappen. Hovedidé og materialvalg er det samme begge steder, men størrelse og utførels må tilpasses skråningen. Vi foreslår et variert, sammensatt anlegg som kan benyttes til hoppe-, klatre- og balanseaktivitet, rolige samtaler og avslapning i solen, foruten å fungere som tribune i forhold til aktivitet på banene nedenfor. Utførelse; naturmaterialer som glir naturlig inn i uteområdets generelle karakter; litt tilfeldig plasserte stokker med noe variasjon i høyde slått ned i bakken benkerader, gjerne i en kombinasjon av støpt understell med treverk på toppen større naturstein solid plassert i skråningen, evt. satt i støpt såle stedegen vegetasjon kan gjerne i noen grad innlemmes i anlegget Forslag til utnyttelse for økt bruk og aktivitet; trappeanlegg med varierte elementer - stokker, benker, steiner og vegetasjon 10
11 SKRÅNING 1 (SØ-vendt, minst høydeforskjell): Skråningen ligger rett utenfor inngangen til SFO og er et attraktivt lekested for de yngre barna. Den er dekket av forvokste, store buskfuruer (Pinus Mugo) og har et ensartet, helårsgrønt dekke. Vegetasjonen er tett og stenger for utsyn og kontakt ned mot idrettsbanen. Det er foreslått en opprydding ved å fjerne en del av de laveste greinene, løse steiner og uønsket vegetasjon slik at området blir penere og lettere tilgjengelig for lek. Om man ønsker trappeanlegg her foreslår vi, både av pris- og estetiske hensyn, at vegetasjonen beholdes i den delen av skråningen som ligger nærmest skolens adkomst. Furuene er kraftige og fremstår som klatreskulpturer med kraftig forgreining, vakre, grønne nåler og grå bark. Dette er et fint område for de yngre barna til gjemsel, klatring, kryping og henging. Her er det huler, labyrinter og tuneller, og skråningen er også populær om vinteren. Ved årlig kniping av årsskudd kan unge planter holde seg på ca 1 meters høyde, -uten kniping vokser buskene fritt og blir inntil 4 meter høye. Vi foreslår at man får hjelp av fagfolk til rydding og beskjæring. T.v. og over; skråningen med buskfuru Trappen som har 2 avsatser fungerer fint, men kan gjerne utbedres, evt. oppgraderes SKRÅNING 2 (SV-vendt, bratt med stor høydeforskjell): Vi foreslår å lage trappeanlegg i området nærmest gangtrappen. Den innerste delen av skråningen er temmelig bratt og ligger mindre gunstig til i forhold til kontakt med aktivitet på banene nedenfor. Denne kan være som den er og kan benyttes til aking om vinteren. Det er mye Rosa rugosa i denne delen av skråningen. Den har stikkende torner og foreslås i størst mulig grad fjernet. I store deler av landet bekjempes den nå som en uønsket plante. Den bratteste skråningen Trappen er populær å sitte i, - Rosa rugosa vokser i tette kratt 11
12 3.1D Hinderløype og ubenyttet område bak fotballmål Hinderløypen ligger fint til i tett kontakt med naturen. Den ligger litt i utkanten av skoleområdet, men bør kunne være en attraktiv aktivitet, -om ikke annet i gymtimene. Vi anbefaler at det ryddes opp i ødelagte elementer og at løypen etter hvert utbedres og oppgraderes. Noe er allerede gjort, -blant annet er det lagt ut flis under apparatene. Areal mellom fotballbane og hinderløype Her foreslås det å plassere 1 2 større, litt avanserte klatre -/ aktivitetselementer. Det finnes mange apparater med stimulerende utfordringer. Vi anbefaler å være på utkikk etter installasjoner som harmonerer med uteområdenes robuste naturkarakter. Et alternativ kan være å få plassert ut noen kjempesteiner man kan sitte og klatre på. Under (t.v. og t.h.); arealet bak fotballmål mot hinderløypen ønskes utnyttet Hinderløypen er anlagt rett i naturen Inspirasjonsbilder; svære klatresteiner som evt. kan rammes inn av stokker i like eller varierende høyder (Jåttåvågen, Stavanger), klatrenett og Tarzanjungel (Ladeparken og Byåsen skole, Trondheim) 1 Naturstein, betongdekke 2 Asfalt 3 Hard jord / slitt gress 4 Gress i god stand 5 Fin sand (sandkassesand) 6 Sand, grus 7 Bark 8 Gummidekke /støtdempende matter FALLHØYDER UNDERLAG Minimumskrav til underlag ved forskjellige fallhøyder 12
13 4.0 Universell utforming - tilgjengelighet for alle Universell utforming innebærer at produkter, byggverk og uteområder skal utformes slik at alle mennesker skal kunne bruke dem på en likestilt måte så langt det er mulig uten spesielle tilpasninger eller hjelpemidler. Se veiledning til plan og bygningsloven ( HENSYN VED ULIKE GRUPPER FUNKSJONSHEMNINGER Mange barn med funksjonshemning har behov for et tilpasset utemiljø. Avhengig av funksjonsutfall vil det være ulike hensyn å ivareta. Flere diagnoser og syndromer medfører et komplekst symptombilde, og mange barn har nedsatt funksjonsevne på mer enn ett område. God planlegging er ofte alt som skal til for å ivareta kravene til universell utforming. Følgende grupperinger må tas med i betraktning: Bevegelseshemmede Synshemmede Hørselshemmede Utviklingshemmede Astmatikere og allergikere Uteområdet bør inneholde elementer som kan stimulere alle barns sanser, både fysisk og psykisk. Huskestativ, sandkasser og andre lekeapparater bør være lett tilgjengelige også for barn med dårlig gangfunksjon. For dem som sitter i rullestol eller vogn kan sandkasser i rullestolhøyde være et godt tiltak. Huskestativ må kunne tilrettelegges med ekstra fester og kroker slik at barn som har behov for spesialsete også kan delta. Farger, lukter og lyder kan gi rike opplevelser og stimulere sansene. Til dette kan eksempelvis blomster, urter og vann brukes. Med god planlegging kommer man langt. Terrengforhold Når terrenget er kupert kan det være nødvendig å supplere trapper med slakt skrånende gangveier. Ved sittebenker, bord og lignende bør det være minst mulig tverrfall for å unngå velt av ganghjelpemiddel. Svakt fall vil imidlertid bidra til god avrenning av vann. En universelt utformet sandkasse er tilgjengelig for barn med forskjellige funksjonsevner (kassen bør etterfylles jevnlig) 5.0 Lokalklima, - utelek i all slags vær Det bør legges omtanke i utformingen av uteoppholdsarealer slik at disse orienteres mot sol og skjermes mot vind. Når vi utsettes for vind vil den følte temperaturen alltid være lavere enn den vi leser av på et termometer. En moderat vind som laber bris medfører at den følte temperaturen senkes med 10-12ºC i forhold til den temperaturen som kan leses av på termometeret. Ved frisk bris oppstår stor forfrysningsfare ved moderate temperaturer (ca. -10ºC). FAKTORER SOM VIRKER MEST HEMMENDE PÅ BARNS UTELEK Kombinasjon vind og snøfall Kombinasjon vind og kulde Ekstrem kulde Mørke / mørketid Regn Kulda synker, altså kan en utendørs lekeplass som ligger i en grop bli svært ubehagelig å oppholde seg i. Overflater Det er viktig å differensiere overflatene slik at de passer til ulik bruk. Gangveier bør være mest mulig jevne slik at de er lette å kjøre på. Ulike materialer kan med fordel benyttes for å vise retning og avgrense ulike arealer fra hverandre, f.eks. gangveier fra oppholdsarealer. Beplantning Ved valg av planter og trær må det tas hensyn til astmatikere og allergikere. Planter som avgir allergifremkallende pollen bør plasseres i god avstand fra oppholdsplasser. Tresortene or, hassel, hegg og bjørk samt burot og gressarter som timotei og hundegress er kjent for å avgi allergifremkallende pollen. Følgende planter er meget giftige og farlige selv når de inntas i små mengder: gullregn, selsnepe, barlind, liguster og tysbast. Trestorter som anbefales er asal, rogn og bartrær. Eksempel på leplantning En tett levegg skaper turbulens, mens en en luftig vegg siler vinden og fungerer langt bedre som et vinddempende element 13
14 6.0 Aktuelle nettsteder Nettsteder som kan gi inspirasjon og kunnskap til skoler som har planer om å ruste opp uterommene: FAGSTOFF: Uteområder, diverse artikler Kunnskapsdepartementet/Barnehager/veiledere Husbanken: Universell utforming Statens bygningstekniske etat: Veiledning og regelverk ved byggesøknader Sosial og helsedirektoratet: Publikasjoner/Rapporter; skolens utearealer Arealnormer og virkemidler (IS-1130). Deltasenteret/Universell utforming/publikasjoner bl.a. En grunnskole for alle SINTEF Byggforsk: Tilgjengelighet til og i skolebygninger ( ) Lekeplasser ( ) cumentid=3092 Barnas landskap, aktivt arkiv v/spesialpedagog, arkitekt Frode Svane Hovedside inkludert annet innhold Prosjekter/Barnetråkk- Barns tilgjengelige uteareal Danmarks største naturlegeplads og sansehager Høgskolen i Bodø, rapporten Bingenes herre v/ T.Limstrand Slik skal de skape bedre elever - Jord under neglene og blod på knærne. Berlin-pedagogene gir den polstrede barndommen et spark bak LOVER, FORSKRIFTER OG STANDARDER: Justisdepartementet og Det juridiske fakultet Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Krav til lekeplassutstyr er gitt i forskrift om sikkerhet ved lekeplassutstyr NS- EN 1176 Lekeplassutstyr og NS- EN 1177 Støtabsorberende lekeplassunderlag Departementene, informasjon om spillemidler til nærmiljøanlegg Hvor søke økonomisk støtte? Kulturdepartementet, informasjon om spillemidler til idrettsanlegg Universell utforming/tilskudd/ Kompetansetilskudd - eller ta kontakt med det aktuelle regionkontor, Kompetansetilskudd skal bidra til å heve kompetansen på det bolig- og bygningspolitiske området Grønn skolegård, Skolens uteområde Undersøk hvordan det er å orientere seg på skolen Norsk institutt for by - og regionforskning: Skolegården, jungel eller luftegård? Barn og fysisk aktivitet i skolegården Norsk institutt for by - og regionforskning: Kunstgress i vekst svømmehall i forfall Salten Friluftsråd i samarbeid med Nordland fylkeskommune og Fylkesmannen i Nordland: Prosjektene Ut er in og Ut er In - ung 14
15 7.0 Aktuell litteratur 1. Bjerke, M. & Ramfjord, H Gode råd er grønne. Norges Astma- og Allergiforbund (NAAF) Sør Trøndelag Fylkeslag. ISBN s. 2. Buaas, E.H Med himmelen som tak: Uterommet som arena for skapende aktiviteter i barnehage og skole. Universitetsforlaget. ISBN s utg. - Oslo : Universitetsforlaget, cop Deltasenteret Lekeplassen for alle. Om hvordan tilrettelegge barnehagens uteområde også for barn med funksjonshemning. Kun elektronisk utgave: 4. Dyring, A.-K. 1986: Natur i boligområder. Landbruksforlaget 5. Fjørtoft, I Landscape as Playscape. Doctoral Dissertiation. Norwegian University of Sport an Physical Education, Oslo 6. Flemmen, A. 1990: Skileik. Universitetsforlaget 7. Hageselskapet og Landbruks- og matdepartementet Hvordan dyrke frukt og bær i barnehagen, og Dyrking av grønnsaker i barnehagen. Hefter 8. Harvard, I Mer åt fler på lekplatsen. Sveriges Kommuner och Landsting. Stockholm. ISBN s. 9. Hågvar, S. & Støen, H.A., Grønn velferd. Vårt behov for naturkontakt. Kommuneforlaget 10. Nebelong, H Vi leger at. Dafolo forlag. Fredrikshavn. ISBN s. 11. Nilsen, A.B., Vestre, Ø., Askim,T.J Barnas uterom. Lek og samvær. Universitetsforlaget. Oslo. ISBN s. 12. Norges byggforskningsinstitutt. Byggforskserien, Blad nr.: Lekeplasser 13. Redalen, G. (red.) Hageselskapets sortsliste. Hageselskapet. ISBN s. 14. Strandhede, S.-O Vennlige og uvennlige planter i vårt nærmiljø. Norges Astma- og Allergiforbund (NAAF) Sør Trøndelag Fylkeslag. ISBN s. 15. Sigmundsson H., Pedersen A. V., Motorisk utvikling. Nyere perspektiver på barns motorikk, Sebu forlag 16. Thorén, K. H., (red) Sosial- og helsedirektoratet Rapport skolens utearealer. Om behovet for arealnormer og virkemidler. 15
Hageselskapets rådgivningstjeneste for barne-, ungdom-, og videregående skoler. Fredheim skole. 1-7 trinn, ca. 360 elever
Fredheim skole Kronprins Olavsvei 31, 2819 GJØVIK 1-7 trinn, ca. 360 elever FORORD Hageselskapet tilbyr alle barne-, ungdom- og videregående skoler rådgivning for utvikling av gode uteområder. Arbeidet
DetaljerSteinerskolen i Arendal
Steinerskolen i Arendal Arendal kommune 1. - 10. trinn, ca. 60 elever FORORD Det norske hageselskap tilbyr alle barne-, ungdom- og videregående skoler rådgivning med tanke på utvikling av gode uteområder.
DetaljerTryggheim Forus Skisse for uteområdet. Arkitektkontoret Stav AS, November 2013
Tryggheim Forus Skisse for uteområdet Arkitektkontoret Stav AS, November 2013 INNHOLD 1. GENERELT 2. HOVEDGREP I PLANEN 3. AMFI MED TILHØRENDE ELEMENTER 4. BALLEK 5. TARZANLØYPE/JUNGEL 6. ANDRE ELEMENTER
DetaljerHageselskapets rådgivningstjeneste for barne-, ungdom-, og videregående skoler. Grav Skole. Bærum kommune, Akershus. 1-7 trinn, ca.
Grav Skole Bærum kommune, Akershus 1-7 trinn, ca. 600 elever FORORD Hageselskapet tilbyr alle barne-, ungdom- og videregående skoler rådgivning for utvikling av gode uteområder. Arbeidet er finansiert
DetaljerDesign din egen hage. Slik lykkes du Nr. 3-2010
Design din egen hage Hagedesign er spennende. Og profesjonell hjelp er alltid det beste, men mye kan du gjøre selv for å få system på hagen din. Nøkkelordet er god planlegging. Har du hagen du ønsker deg?
DetaljerHAGESELSKAPETS RÅDGIVNINGSTJENESTE FOR BARNE-, UNGDOM-, OG VIDEREGÅENDE SKOLER. Ulnes Montessoriskule 2918 ULNES 1.- 7.
Ulnes Montessoriskule 2918 ULNES 1.- 7. trinn, 36 elever FORORD Hageselskapet tilbyr alle barne-, ungdoms- og videregående skoler rådgivning for utvikling av gode uteområder. Atbeidet er finansiert av
DetaljerLØVETANNA LANDSKAP FROSTA SKOLE
FROSTA SKOLE Skisseprosjekt uteområder JANUAR 2013 FROSTA SKOLE Skisseprosjekt utomhus Eksisterende situasjon Frosta skole har et skoletilbud fra småskole til ungdomstrinnet. Uteoppholds-arealet, slik
DetaljerVURDERING AV UTEOMRÅDET FOR URANIENBORG BARNEHAGE
Prosjekt Oslo/634808.1 13 A-125156 DEL 3: VURDERING AV UTEOMRÅDET FOR URANIENBORG BARNEHAGE ADRESSE G.NR./B.NR. RAPPORT DATO Uranienborgveien 22b/22d 213/424 07.02.2014 2/5 1. BAKGRUNN 1.1 Formål I forbindelse
Detaljer8-4. Uteoppholdsareal
8-4. Uteoppholdsareal Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 06.11.2015 8-4. Uteoppholdsareal (1) Uteoppholdsareal skal etter sin funksjon være egnet for rekreasjon, lek og aktiviteter for ulike
DetaljerINNHOLD 1 Innledning Asal som trerekke Bartrær av ulik art i skråning Løvtrær Grøntkorridor og ferdselsårer...
Oppdragsgiver: Oppdrag: 536866-03 Regulering Fjell sentrum og skole Dato: 22.12.2015 Skrevet av: Helle Lind Storvik Kvalitetskontroll: Tone B. Bjørnhaug FJELL VEGETASJONSANALYSE OG FORSLAG TIL TILTAK INNHOLD
DetaljerUteoppholdsareal 01:03 SIDE Utgave 12.01.2015
1 Sjekkpunkter TEK10 med utdrag fra veiledning Anbefalte tilleggsytelser Generelt Planløsning Størrelse 8-4 (1) Uteoppholdsareal skal etter sin funksjon være egnet for rekreasjon, lek og aktiviteter for
DetaljerKongsberg International Preschool
Kongsberg International Preschool Dyrmyrgata 39 & 41, 3611 Kongsberg 3-6 år BYGGEMELDINGSTEGNING 2 3 4 5m EXPANDIA Moduler Expandia Moduler AS Krokstadelva +47 47617700 Västerås +46 21804110 REV ANT REVIDERINGEN
DetaljerSjekkliste for kontroll av elevenes sikkerhet ved skolen Vernerunde Skole: Utendørs ÅPEN NYSKAPENDE - SAMHANDLENDE.
Sjekkliste for kontroll av elevenes sikkerhet ved skolen Vernerunde Skole: Utendørs Dato: Deltakere: Sjekklisten revidert mai 2017 Ja Nei Ikke TRAFIKK / ADKOMST Er bussholdeplassen for skolebussen tilfredsstillende
DetaljerHvordan planlegge nærmiljøanlegg i min skolegård?
Hvordan planlegge nærmiljøanlegg i min skolegård? Samling for kommunale saksbehandlere, Brekstad, 4.-5. okt 2007 v/fylkesidrettskonsulent Jorleif Hatling En klipprunde Barn får ikke lov til å plukke blåbær
DetaljerSkolens uterom. Nina Dybwad, landskapsarkitekt
Skolens uterom Nina Dybwad, landskapsarkitekt 1 Fra enkle til sammensatte anlegg Asfaltflater med stor grad av oversikt og enkelt vedlikehold Økt fokus på uteareal 6-åringene inn i skolen Reform 97 førte
DetaljerKongsberg International School
Kongsberg International School Dyrmyrgata 39 & 41, 3611 Kongsberg 1-10 trinn, 191 elever FORORD Hageselskapet tilbyr alle barne-, ungdom- og videregående skoler rådgivning for utvikling av gode uteområder.
DetaljerRetningslinjer for lekeareal og nærmiljøanlegg
Retningslinjer for lekeareal og nærmiljøanlegg Byplan Sortland Blåbyen 2014-2026 Retningslinjene er utarbeidet i forbindelse med Byplan Sortland B. GENERELT 1. Definisjon Med lekeområder menes både opparbeidede
DetaljerROMMEN BARNE OG UNGDOMSSKOLE 16.11.10
ROMMEN BARNE OG UNGDOMSSKOLE 16.11.10 HVORFOR ER GODE UTEROM VIKTIG? Et variert og godt tilrettelagt uteareal gir muligheter for : - et variert opplæringsmiljø - allsidige bevegelsesaktiviteter - sosial
DetaljerKØBENHAVN 3 OG 4 OKTOBER 2012
KØBENHAVN 3 OG 4 OKTOBER 2012 Kommunal skole i et distrikt med stor andel flerspråklige. Helle Nebelong designet skolegården på bakgrunn av barnas ønsker. Fra den gamle skolegården som kun var en flate
DetaljerBOGAFJELL SKOLE SANDNES EIENDOM OPPARBEIDELSE AV UTEAREALENE MED FOKUS PÅ UU ANALYSE OG KONSEPT/HELHETSPLAN
BOGAFJELL SKOLE SANDNES EIENDOM OPPARBEIDELSE AV UTEAREALENE MED FOKUS PÅ UU /HELHETSPLAN 26.02.2015 WWW.RAMBOLL.NO INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING Innledning - Visjon - Mål og rammer for arbeidet 2 REGISTRERING
DetaljerUniversell utforming av skoler og barnehager
Universell utforming av skoler og barnehager 1 UU Universell utforming er en langsiktig nasjonal strategi for å bidra til å gjøre samfunnet tilgjengelig for alle og forhindre diskriminering. Universell
DetaljerVikhammeråsen Sør Velforening Org. No. 999 045 774 Dato: 20. September 2014
Vikhammeråsen Sør Velforening Org. No. 999 045 774 Dato: 20. September 2014 Orientering vedrørende velforeningens planer for ballbinge på Vikhammeråsen Innhold: 1. Utbedringer av grusbanen på Vikhammeråsen
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Avdeling for skolelanlegg Skolens uteareal. Om skolens utearealer
Oslo kommune Utdanningsetaten Avdeling for skolelanlegg 19.02.2019 Skolens uteareal Om skolens utearealer Stort byggevolum i Oslo De neste ti årene: Mange store byutviklingsprosjekter Utvidelse/rehabilitering
DetaljerTil sentrum og kollektivtrafikk Til større grønne områder Harmoniske skjøter til nabolaget
SJEKKLISTE FOR UTEAREALENES UTFORMING Sted: Drammen Dato: 15.05.13 Tema: Undertema: Kommentar: (for tilbakemelding til forslagsstiller og til saksframlegget) 1. Har området sikre og enkle forbindelser
DetaljerUNIVERSELL UTFORMING AV FRILUFTSOMRÅDER
UNIVERSELL UTFORMING AV FRILUFTSOMRÅDER Universell utforming betyr utforming for alle Fordi kravene til universell utforming er høye, og kan være uoppnåelig i naturlandskapet, brukes gjerne begrepet tilgjengelighet
DetaljerVurdering av areal til utelek ved Øren skole
Vurdering av areal til utelek ved Øren skole Dato: 11. mars 2015 / Innsending til førstegangsbehandling Vurderingen er utarbeidet i forbindelse med detaljregulering av Øren barneskole og flerbrukshall.
DetaljerMELØY KOMMUNE ENGA SKOLE SKISSEPROSJEKT 2018
MELØY KOMMUNE ENGA SKOLE SKISSEPROSJEKT 2018 ENGA SKOLE I DAG Utearealet ved Enga skole preges i dag av lite innhold, mangel på oppholdsarealer og aktivitetstilbud. SMÅTRINN Enga skole har vært gjennom
DetaljerSALHUS SKULE. Åsane bydel, Bergen kommune 130 elever fra 1. til 7. klassetrinn. Prosjektområdet gjelder for småskoletrinnet 1. - 4.
Åsane bydel, Bergen kommune 130 elever fra 1. til 7. klassetrinn. Prosjektområdet gjelder for småskoletrinnet 1. - 4. klasse SALHUS SKULE OPPRUSTING AV SKOLENS UTEAREALER Rapport fra møte og befaring 11.04.2012
DetaljerØVRE SKANSEN BESKRIVELSE UTOMHUS 04.06.2015
ØVRE SKANSEN BESKRIVELSE UTOMHUS 04.06.2015 INNLEDNING Rambøll, seksjon landskap har prosjektert utomhusplan til nye boliger på Øvre Skansen på oppdrag for Bybo. Denne beskrivelsen tilhører utomhusplan
DetaljerSkolegårder i regi av Undervisningsbygg. Fra gammel til ny skolegård
1 Skolegårder i regi av Undervisningsbygg Fra gammel til ny skolegård 2 UNDERVISNINGSBYGG Oslos største eiendomsforvalter! Ca. 1,3 millioner kvm gulvflate. 175 skoler. 750 bygninger. ca. 70.000 elever.
DetaljerFaktaark i forbindelse med planlagt oppgradering av lekearealer
02.11.2018 Hunstad barneskole Faktaark i forbindelse med planlagt oppgradering av lekearealer Hedvig Pedersen Holm BODØ KOMMUNE Innhold 1 Grunndata... 2 2 Status/utfordringer/behov:... 3 2.1 Bilder tatt
DetaljerUteaktiviteter for 1.klasse Erfaringer fra 4 år med ressursuker
Uteaktiviteter for 1.klasse Erfaringer fra 4 år med ressursuker Organisering Lange uteøkter ser ut til å fungere best. Lengre økter gir ungene tid til å få på klær, komme i gang med lek, være i lek ute
DetaljerAktivitetspark for eldre. Drammen park
Aktivitetspark for eldre Drammen park 07.11.2017 Tidligere vedtak Drammen park - forprosjekt for videre utvikling Formannskapet 07.06.2011 Forprosjekt for Drammen park legges til grunn for det videre arbeid
DetaljerKOMMUNEPLANENS AREALDEL - PLANBESTEMMELSER Vedlegg 1: Norm for lekeplasser
KOMMUNEPLANENS AREALDEL - PLANBESTEMMELSER Vedlegg 1: Norm for lekeplasser NORDREISA KOMMUNE 2013-2025 Her gis en norm for lekeplasser i forbindelse med utbygging av nye boligområder. Norm for lekeplasser
DetaljerGANGSTI ØYJORDSLIEN - LØVEN
GANGSTI ØYJORDSLIEN - LØVEN rammesøknad Øyjordslien gnr 168 bnr 1740 august 2010 bakgrunn På vegne av tiltakshaver Anne Marit Steen og Helge Hopen har vi vurdert løsning for ny stitrasé der nytt bolighus
DetaljerNORM FOR UTOMHUSANLEGG I SØR-ROGALAND
Konferanse UU Rogaland fylkeskommune Stavanger 06.11.14 Eigersund Hå Time Klepp Sola Sandnes Randaberg Stavanger HVORFOR: Sikre tilfredsstillende kvalitet i utomhusanleggene Forutsigbarhet for krav til
DetaljerRiv - rav - ruskende riktig Om å stimulere barns bevegelsesglede
Riv - rav - ruskende riktig Om å stimulere barns bevegelsesglede Fornavn - Etternavn - Tittel Arbeidssted Vi har noen utfordringer - Verdien av lek og fysisk aktivitet om å stimulere barns bevegelses-
DetaljerINNHOLD VEDLEGG: TOMTEANALYSE PROSJEKTTALL HOVEDDISPOSISJON AV FUNKSJONER LOGISTIKK AVDELING BEBOERROM FASADE - MATERIALER SANSEHAGER TAKHAGER
BJØNNES SYKEHJEM INNHOLD TOMTEANALYSE PROSJEKTTALL HOVEDDISPOSISJON AV FUNKSJONER LOGISTIKK AVDELING BEBOERROM FASADE - MATERIALER SANSEHAGER TAKHAGER MILJØSTRATEGI AREALER VOLUMSTUDIER NEDFOTOGRAFERTE
DetaljerFOMA FRIOMRÅDE BÅTSFJORD AURORA LANDSKAP AS
FOMA FRIOMRÅDE BÅTSFJORD BÅTSFJORD SENTER INNHOLD BILDER FRA OMRÅDET REGULERINGSPLANFORSLAG GRØNNSTRUKTURANALYSE 4 LANDSKAPSKONSEPT 5 LANDSKAPSPLAN 6 OPPRISS 7 PROSJEKTOMRÅDE PROSJEKTFAKTA Dato : Beligghenhet
Detaljervedlegg 21 LEKEPLASSER OG TUN illustrasjoner Plan 0414-01 - Skadbergbakken - Sola kommune - 14.01.2013 - Arkitektfirma Helen & Hard AS - Format: A3
vedlegg 2 LEKEPLASSER OG TU illustrasjoner Plan 044-0 - Skadbergbakken - Sola kommune - 4.0.203 - Arkitektfirma Helen & Hard AS - Format: A3 TU GEERELT 8 5 4 7 SHARED SPACE Alle tun er definert som shared
DetaljerNØKTERNT, MEN FORSVARLIGBILLEDLIG? hvordan utforme et asylsenter for ungdom på deres premisser?
NØKTERNT, MEN FORSVARLIGBILLEDLIG? hvordan utforme et asylsenter for ungdom på deres premisser? tomteanalyse stud.arch Kristine Brembo veiledere: Stein Jenssen og Eli Støa NTNU 2014 Trondheim Trondheim
DetaljerKongsvinger kommune. Marikollen skole. universell utforming. Rapport 7. juni 2006. 7. juni 2006 VISTA UTREDNING AS
Kongsvinger kommune Marikollen skole universell utforming Rapport 7. juni 2006 Marikollen skole universell utforming Side 2 Forord Denne rapporten er utarbeidet for Kongsvinger kommune av Vista Utredning
DetaljerAnbefaling av skoletomt for Leikvang. Endelig vurdering og konklusjon. 09.02.2010
Anbefaling av skoletomt for Leikvang. Endelig vurdering og konklusjon. 09.02.2010 Vurderingene bygger på tidligere vurderinger, samt snitt og reviderte alternative skisser/studier i des. 09 og jan. 10.
DetaljerForventninger og utfordringer
Forventninger og utfordringer Barna i byutviklingen ved barnas representant Svein Helland Sivertsen 03.11.2011 Hva er barnas representant? Barnas representant skal være barn og unges talerør i den kommunale
DetaljerPROSJEKTLEDER. Svein Fagerjord OPPRETTET AV
14 PROSJEKT Detaljregulering Ny ungdomsskole Narvik PROSJEKTLEDER Svein Fagerjord DATO PROSJEKTNUMMER 55389001 OPPRETTET AV Ingrid Sværd Pedersen STED Parken ungdomsskole DATO 19.12.2017 TID 09.00-12.00
DetaljerForventninger og utfordringer
Forventninger og utfordringer Barna i byutviklingen ved barnas representant Anne Brit Vestly 02.11.2015 Hva er barnas representant? Barnas representant skal være barn og unges talerør i den kommunale planhverdag.
DetaljerPresentasjon Østersund ungdomsskole uteområde. Møte i utvalget for Samfunn og miljø sammen skaper vi trivsel og utvikling i Fet
Presentasjon Østersund ungdomsskole uteområde Møte i utvalget for Samfunn og miljø sammen skaper vi trivsel og utvikling i Fet Første utkast 2 Revidert utkast 3 Kostnader Totalkostnad for 1 utkast 24,2
DetaljerU n i v e r s e l l U t f o r m i n g
U n i v e r s e l l U t f o r m i n g HVORDAN PLANLEGGER MAN LØSNINGER SOM PASSER FOR ALLE? HVILKE SPESIELLE UTFORDRINGER MØTER MAN I PROSESSEN? Sivilarkitekt MNAL Gunn Schmitthenner b a m b u s a r k
DetaljerSandnes nye rådhus - beskrivelse av uteområde
Sandnes nye rådhus - beskrivelse av uteområde Kort beskrivelse av planområdet Sandnes nye rådhus er plassert nær sjøkanten i nordre del av sentrum, innerst i vågen. Området som fram til nyere tid har vært
DetaljerUNIVERSELL UTFORMING DE VANLIGSTE UTFORDRINGENE I UNDERVISNINGSBYGG
UNIVERSELL UTFORMING DE VANLIGSTE UTFORDRINGENE I UNDERVISNINGSBYGG Berit Okstad, Asplan Viak Temaet universell utforming har fått stort fokus de siste årene, og det stilles stadig større krav til utforming
DetaljerUniversell utforming av uteområder Regjeringens mål: Alle kommuner skal ha minst ett uteområde som er universell utformet.
Pilotfylkene Hedmark og Oppland 2010 2013 Universell utforming av uteområder Regjeringens mål: Alle kommuner skal ha minst ett uteområde som er universell utformet. Følgende uteareal skal være universelt
DetaljerREGULERINGSBESTEMMELSER REGULERINGSPLAN FOR BK-3, FRØYLAND - PLAN 246
REGULERINGSBESTEMMELSER REGULERINGSPLAN FOR BK-3, FRØYLAND - PLAN 246 1 FORMÅL Formålet med planen er å tilrettelegge for boligbebyggelse med tilhørende anlegg. 2 FELLESBESTEMMELSER Estetikk Det skal stilles
DetaljerHØST AKTIVITETER I SKOLEGÅRDEN PÅ FRITIDEN
HØST AKTIVITETER I SKOLEGÅRDEN PÅ FRITIDEN foto villglede.no BALANSE NATURBINGO TUR I MØRKET KLATRING 1 Skogen gir et fantastisk grunnlag for skattejakt, særlig om høsten. Engasjer barna til å finne fargerike
DetaljerPLAN FOR FYSISK AKTIVITET I.BARNEHAGE
Kragerø kommune Enhet for barnehage PLAN FOR FYSISK AKTIVITET I.BARNEHAGE Robuste barn vokser på trær Å være i aktivitet ute hele året i all slags vær er avgjørende for at barna skal fortsette å glede
DetaljerTEK17 for planleggere Praktisk tilnærming til hvorfor planleggere bør kjenne til bestemmelser i TEK17
TEK17 for planleggere Praktisk tilnærming til hvorfor planleggere bør kjenne til bestemmelser i TEK17 Karen-Anne Noer Nettverk for regional og kommunal planlegging Oslo, 7. desember 2017 Universell utforming
DetaljerEt trivsels- og aktivitetstiltak for skolen, barnehagen og nærmiljøet i bygda. Presentert av: Prosjektgruppa for AKTIVITETSPARKEN
Et trivsels- og aktivitetstiltak for skolen, barnehagen og nærmiljøet i bygda. Presentert av: Prosjektgruppa for AKTIVITETSPARKEN Styringsgruppa som har arbeidet med tiltaket Representanter fra: FAU- Hedalen
DetaljerSaksbehandler: Leif Klemetrud Saksnr.: 16/
Rustad skole. Materialvalg på uteområdene Saksbehandler: Leif Klemetrud Saksnr.: 16/00140-62 Behandlingsrekkefølge Møtedato Kommunestyret 21.11.2018 Rådmannens innstilling: 1. Uteområdene etableres med
DetaljerRogaland for alle. Uansett alder eller funksjonsnivå. Er det mulig?
Rogaland for alle. Uansett alder eller funksjonsnivå. Er det mulig? Universell utforming er basert på internasjonalt etablerte prinsipper Universell utforming er utforming av produkter og omgivelser på
DetaljerPeriodeplan i fridrett (høst)
Periodeplan i fridrett (høst) Mål med periodeplanen: Utvikling og automatisering av naturlige bevegelser som løp, hopp og kast, i ulike aktivitetsmiljø både ute og inne. Gjennom lek pregede aktiviteter
DetaljerSkolegården et rom for lek, læring og fysisk aktivitet
Skolegården et rom for lek, læring og fysisk aktivitet Tilfredsstiller skolegårdene barnas behov? Ingunn Fjørtoft Høgskolen i Telemark Skoleanlegg for framtiden Nasjonal konferanse for skoleanlegg, Fredrikstad
DetaljerREGULERINGSPLAN SJETNE SKOLE, Parallellen 16. Vurdering av s er og vegetasjon i friområdet
REGULERINGSPLAN SJETNE SKOLE, Parallellen 16 Vurdering av s er og vegetasjon i friområdet Kart 1: Klassifisering av stier Sjetne skole Vurdering av stier og tråkk. Sjetne skole Gjennom befaring 14.november
DetaljerTREBØLGEN. Sykkelhoteller TREBØLGEN. Designkonsept
Sykkelhoteller Designkonsept En enkel bølgende vegg av tre lameller gir beskyttelse mot vær, hærverk og tyveri. Tre som materiale er innbydende og varmt. Den bølgende veggens åpenhet gir en visuell kontakt
DetaljerPilotprosjekt universell utforming. Klostergata 66-68 og Agnar Mykles plass
Pilotprosjekt universell utforming Klostergata 66-68 og Agnar Mykles plass Prosjekt med brukermedvirkning, Agnar Mykles plass, Klostergata NAL, Oslo, Seminar 7.mai 2009 Universell utforming i uteområder
DetaljerTEK 10 Kapittel 8 - Uteareal - krav om universell utforming.
TEK 10 Kapittel 8 - Uteareal - krav om universell utforming. 1 Plan- og bygningsloven Prinsippet om universell utforming skal ivaretas i planleggingen og kravene til det enkelte byggetiltak Et samfunn
DetaljerUTVIDELSE AV SANDVED SKOLE
UTVIDELSE AV SANDVED SKOLE - mulighetsstudie Hensikten med planen er i følge oppdragsgiver: - Legge tilrette for en utvidelse av Sandved skole (84 nye elevplasser) - Gode kortsiktige og langsiktige løsninger
DetaljerGårdsrommet i Marselisgate 31 trengte full rehabilitering. Det var ingen eksisterende fasiliteter, planter eller faste dekker
Gårdsrommet i Marselisgate 31 etter rehabilitering To gårdsrom på Grünerløkka Marselisgate 31 og Markveien 23, Oslo Grindaker AS Landskapsarkitekter Tekst: Ingvill Sveen Foto: Grindaker as Landskapsarkitekter
DetaljerHovedgrep. Formspråk. Analyser. LAA215, vår 2018 Sandra Holte
SCHOUS PLASS Schous Plass er en plass mellom Thorvald Meyers gate og Toftes gate på søndre del av populære Grünerløkka. Det Deichmanske bibliotek avdeling Grünerløkka som ligger midt på plassen og trikkestoppet
DetaljerDetaljert reguleringsplan for Harakollen delområde B1 gnr/bnr del av 101/106, del av 101/2, 101/126 og del av 103/283 m. fl.
1 Detaljert reguleringsplan for Harakollen delområde B1 gnr/bnr del av 101/106, del av 101/2, 101/126 og del av 103/283 m. fl. Øvre Eiker kommune Egengodkjente planbestemmelser Dato: 10.05.2017 Revisjon
DetaljerUt på tur! tips for bedre tilgjengelighet og universell utforming
Ut på tur! tips for bedre tilgjengelighet og universell utforming Fysisk aktivitet fremmer helse og trivsel, gir naturopplevelser, rekreasjon og anledning til sosialt samvær. I denne brosjyren gir vi konkrete
DetaljerNORM FOR UTFORMING AV LEKEAREALER
NORM FOR UTFORMING AV LEKEAREALER lyngdal.kommune.no Vi Vil Vi Våger 2 Vi Vil Vi Våger Innhold Norm for utforming av lekearealer i.... 4 Kvaliteter Krav til innhold, plassering og utforming av lekearealer:...
DetaljerTilgjengelige uteområder på Nesøya skole i byggetiden, vedlegg til Mulighetsstudiet.
Vedlegg 3.7 -Deluttalelse Mulighetsstudie - tilgjengelige uteområder på Nesøya skole Tilgjengelige uteområder på Nesøya skole i byggetiden, vedlegg til Mulighetsstudiet. Visuell fremvisning 21.04.2012
DetaljerNasjonal merke- og graderingshåndbok for destinasjonsnære turområder
Nasjonal merke- og graderingshåndbok for destinasjonsnære turområder Boondocks AS - 2005 sveinung@boondocksconsulting.com truls@boondocksconsulting.com Denne håndboken bygger på Nasjonal merke- og graderingsstandard
DetaljerU n i v e r s e l l U t f o r m i n g
U n i v e r s e l l U t f o r m i n g HVORDAN SKAL MAN TENKE SOM ARKITEKT NÅR MAN SKAL LAGE LØSNINGER SOM PASSER FOR ALLE? HVILKE SPESIELLE UTFORDRINGER MØTER MAN I PROSESSEN? BOLIGER BASERT PÅ PRINSIPPET
DetaljerUteoppholdsareal 01:03 SIDE Utgave
1 Sjekkpunkter TEK10 med utdrag fra veiledning Anbefalte tilleggsytelser Generelt Planløsning Størrelse 8-4 (1) Uteoppholdsareal skal etter sin funksjon være egnet for rekreasjon, lek og aktiviteter for
Detaljerc+4,00 STRANDPROMENADE
c+4,75 650 c+3,00 700 c+1,50 EIENDOMSGRENSE BLOMSTERFELT MED DRENERINGSRENNE STØTTEMUR MED INTEGRERT SITTEBENK TORGET ER UTFORMET MED TANKE PÅ Å TILFREDSTILLE BEHOV TIL VOKSENT PUBLIKUM, GI ROM TIL KONTEMPLATIVT
DetaljerStrandholmen Brygge, Holmestrand Skisseplan Strandpromenade beskrivelse datert
Strandholmen Brygge, Holmestrand Skisseplan Strandpromenade beskrivelse datert 28.10.15. Situasjon Tomten består i dag i hovedsak av et flatt plenareal og gruset område, på tidligere utfyllingsområdet,
DetaljerDisp. plan Dombåshaugen
Disp. plan Dombåshaugen Innhold: 1 B A K G R U N N 3 2 K O N S E P T 4 3. F O R S L A G 5 3.1 Arrangementsområde 5 3.2 Amfi 5 3.3 5Veier og tilkomst til området 5 3.4 Stier og gangareal 6 3.5 Strøm, vann
DetaljerUteaktiviteter for 1. klasse Erfaringer fra 4 år med ressursuker
Uteaktiviteter for 1. klasse Erfaringer fra 4 år med ressursuker Organisering Lange uteøkter ser ut til å fungere best. Lengre økter gir ungene tid til å få på klær, komme i gang med lek, være i lek ute
DetaljerVEDLEGG 7.1 TIL PLAN NR. 1759 LEKE- OG OPPHOLDSAREALER
VEDLEGG 7.1 TIL PLAN NR. 1759 LEKE- OG OPPHOLDSAREALER Detaljreguleringsplan med reguleringsbestemmelser for: Stenberg 14/5-2. Byggetrinn og del av Krokstranda sør 14/2 m. fl. i Kroken TROMSØ 28.08.12
DetaljerUniversell utforming Hjelpemidler i saksbehandlingen
Universell utforming Hjelpemidler i saksbehandlingen Åse Røstum Norang Statens bygningstekniske etat Et samarbeid mellom Husbanken og Statens bygningstekniske etat Definisjon Utforming av produkter og
DetaljerMARIENLYST UNGDOMSSKOLE. Drammen kommune Forprosjekt uteanlegg juni 2008
MARIENLYST UNGDOMSSKOLE Drammen kommune Forprosjekt uteanlegg juni 2008 innholdsfortegnelse forord beskrivelse møblering og materialpalett tegningsliste funksjonsbeskrivelse planer snitt detaljer beskrivelse
DetaljerPremissnotat Landskap for ny Fjellhamar skole
Til: Fra: Lørenskog Kommune Øystein Nielsen v/norconsult AS Dato 2019-03-11 Premissnotat Landskap for ny Fjellhamar skole Eksisterende situasjon Terreng Langs tomtegrensa i nord ligger terrengetpå kote159.
DetaljerREDI STØTTEMUR FRA AAS BETONG PRODUKTINFORMASJON LEGGEANVISNING ET UTEMILJØ Å VÆRE STOLT AV!
REDI STØTTEMUR FRA AAS BETONG PRODUKTINFORMASJON LEGGEANVISNING ET UTEMILJØ Å VÆRE STOLT AV! 1 INNHOLD 3 Innledning 4 Fasade 5 Ensidig Redi Støttemur 6 Tosidig Redi Støttemur / Redi Topplate 7 Redi Portstolpe
DetaljerUniversell utforming av uteområder krav og anbefalinger. Karen Kjeldsberg Pihl Landskapsarkitekt mnla
Universell utforming av uteområder krav og anbefalinger Karen Kjeldsberg Pihl Landskapsarkitekt mnla Hvorfor en standard? Ny plan- og bygningslov Diskriminerings og tilgjengelighetsloven Regjeringens handlingsplan
DetaljerUniversell utforming av skoler for elever med kognitive og sensoriske vansker. Karen-Anne Noer Universell Utforming AS Statpedkonferansen
Universell utforming av skoler for elever med kognitive og sensoriske vansker Karen-Anne Noer Universell Utforming AS Statpedkonferansen 20.03.2019 Universell Utforming AS Våre oppdrag omfatter kvalitetssikring
DetaljerNærmiljøanlegg. Fylkeskommunal samling for Hedmark og Oppland Honne 28-08 2007
Nærmiljøanlegg Fylkeskommunal samling for Hedmark og Oppland Honne 28-08 2007 Jeg skal si noe om: Hvorfor tenker Gjøvik kommune... Hvordan tenker Gjøvik kommune... Hvem tenker i Gjøvik kommune... når det
DetaljerBestemmelser og retningslinjer
og retningslinjer Planens navn Arkivsak Arkivkode Vedtatt Detaljplan for Granåsveien boligområde Forslag ved X Offentlig ettersyn, dato 30.04.12 Sluttbehandling, dato 1 Planens intensjon Definisjon: Plankart
DetaljerANLEGGSGARTNER MESTER TORGEIR KOTENG
ANLEGGSGARTNER MESTER TORGEIR KOTENG Om Hagespesialisten AS Hagespesialisten AS er en anleggsgartnerbedrift med serviceorienterte, kreative og velutdannede medarbeidere med fagbrev og mesterbrev. Vi tar
DetaljerGjør det enkelt og trivelig for deg og nærmiljøet ditt
...fra avfall til verdi Gjør det enkelt og trivelig for deg og nærmiljøet ditt Avfallsbeholderne utenfor huset ditt setter preg på nærmiljøet. Med enkle løsninger kan du skjerme avfallsbeholderne dine
DetaljerUteområde, baderom, kontraster og belysning TEK10, 8 og 12 16. februar 2016
Uteområde, baderom, kontraster og belysning TEK10, 8 og 12 16. februar 2016 Trine Presterud Universell Utforming AS Foto: Universell Utforming AS der ikke annet er oppgitt Universell Utforming AS Ingeniør-
DetaljerOvergang mellom savanne og jungel.
JORDA RUNDT PÅ 4 MINUTTER Lyst til å hoppe fra isflak til isflak i Arktis, ta en ridetur på en kamel eller leke Tarzan i jungelen? Kanskje det heller frister med å slappe av i gresset på savannen eller
DetaljerVurdering av tiltak for å oppnå bedre universell utforming av Storgata i Son sentrum
Torggata 2 0181 Oslo www.universellutforming.org Vurdering av tiltak for å oppnå bedre universell utforming av Storgata i Son sentrum Oslo, 16. oktober 2014 Prosjekt Storgata, Son kommune Oppdragsgiver
DetaljerByggteknisk forskrift (TEK17)
Byggteknisk forskrift (TEK17) Forrige Neste Vis all veiledningstekst Skriv ut 12-6 II Inngangsparti, sikkerhet i bruk, kommunikasjonsvei, rom og lignende 12-6. Kommunikasjonsvei (1) Kommunikasjonsveier
DetaljerBrukbarhet. Brukbarhet 1
Brukbarhet TEK 10-1 Generelle krav til brukbarhet Bestemmelsene om brukbarhet skal sikre at hver bygning kan nyttes til sitt forutsatte formål og at utformingen av bygningen gir gode bruksmuligheter for
DetaljerANLEGGSGARTNER MESTER TORGEIR KOTENG
ANLEGGSGARTNER MESTER TORGEIR KOTENG Om Hagespesialisten AS Hagespesialisten AS er en anleggsgartner bedrift med 7 serviceorienterte, kreative og velutdannede medarbeidere med fagbrev og mesterbrev. Vi
DetaljerSKOLEGÅRDEN I ENDRING eksempler. rita.galteland@kristiansand.kommune.no
SKOLEGÅRDEN I ENDRING eksempler rita.galteland@kristiansand.kommune.no www.minskole.no/kristiansand Velg «om skolegården» under menyen. Rapporten og bildene finnes under vedlegg. ELEVRÅDET OG ELEVENE ER
DetaljerRAMBØLL BOGAFJELL SKOLE SKISSEPROSJEKT
KOSTNADSKALKYLE Prosjekt nr. Prosjektnavn: Initialer: Dato: Rev. Nr. Rev. dato: 1350006811 Bogafjell skole, Sandnes ELRY 18.03.2015 - - Forbehold: Generelt: Skisse som er utarbeidet 06.03.2015 danner grunnlaget
Detaljer10 råd for universell utforming av turveger. - en praktisk tilnærming sett fra en landskapsarkitekt / vegplanlegger
10 råd for universell utforming av turveger - en praktisk tilnærming sett fra en landskapsarkitekt / vegplanlegger Elin Katrine Nilssen Temadag på Notodden 26.03.2014 En sammenligning Telemark Sogn og
Detaljer12-6. Kommunikasjonsvei
12-6. Kommunikasjonsvei Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 03.01.2016 12-6. Kommunikasjonsvei (1) Kommunikasjonsvei skal være sikker, hensiktsmessig og brukbar for den ferdsel og transport som
DetaljerMosjon 2013 hva nå? Lars Erik Ruud Tine Høgskolen i Hedmark
Mosjon 2013 hva nå? Lars Erik Ruud Tine Høgskolen i Hedmark Foto: Anders Bergum Tilgang til uteliv er positivt for velferd, trivsel, klauvhelse, generell helse (immunforsvar), fordøyelse, mindre spenetråkk,
Detaljer