FORFATTER(E) OPPDRAGSGIVER(E) Statens bygningstekniske etat GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "FORFATTER(E) OPPDRAGSGIVER(E) Statens bygningstekniske etat GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG"

Transkript

1 SINTEF RAPPORT TITTEL Norges branntekniske laboratorium as Etablering av krav til røyktetthet av dører Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: Tiller Bru, Tiller Telefon: Telefaks: E-post: Internet: nbl.sintef.no Foretaksregisteret: NO MVA FORFATTER(E) Jan P. Stensaas og Mette Kristin Ulfsnes OPPDRAGSGIVER(E) Statens bygningstekniske etat RAPPORTNR. GRADERING OPPDRAGSGIVERS REF. NBL10 A01157 Åpen Wiran Bjørkmann GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG ELEKTRONISK ARKIVKODE PROSJEKTLEDER (NAVN, SIGN.) VERIFISERT AV (NAVN, SIGN.) i:\pro\107147\rapport_be_krav_royktetthet.doc Jan P. Stensaas Mette Kristin Ulfsnes ARKIVKODE DATO GODKJENT AV (NAVN, STILLING, SIGN.) SAMMENDRAG Kjell Schmidt Pedersen, direktør I dagens veiledning til teknisk forskrift til plan- og bygningsloven (REN 1997) stilles det ikke spesifikke krav til maksimalt lekkasjetall for dører, annet enn at tetthetskravet anses som oppfylt når dørbladet har anslag mot alle sider. Det har nå etterhvert oppstått et behov for en kvantifisering av den maksimale lekkasjemengden som kan tillates for dører som skal være røyktette. Denne rapporten prøver å etablere krav til røyktetthet av dører som preakseptert løsning i veiledning. Dette gjøres på grunnlag av følgende: Beregning av konsekvensene for personer som befinner seg i en korridor og som er adskilt fra brannrommet med en røyktett dør med forskjellig røyklekkasjerater for døra. Gjennomgang av siste utgave av EN-standarden (pren :2000), det vil si klassifikasjonsstandarden, som brukes for brannmotstand til dører. Tekniske forskrifter til plan og bygningsloven. REN veiledning til teknisk forskrift til plan- og bygningsloven Gjennomgang av tidligere utgitte rapporter vedrørende røyktetthet av dører fra Norges branntekniske laboratorium a.s. STIKKORD NORSK ENGELSK GRUPPE 1 Brann Fire GRUPPE 2 Forskrifter Regulations EGENVALGTE Dør Door Røyktett Smoke tight

2 2 INNHOLDSFORTEGNELSE KONKLUSJONER OG ANBEFALINGER INNLEDNING GJENNOMGANG AV LITTERATUR OG STANDARDER SINTEF rapport nr STF25 A Generelt USA (National Fire Protection Association - NFPA) Tyskland (DIN Teil 1) Japan Tsjekkoslovakia (1988) England SINTEF rapport nr STF25 A Generelt Eksempler på dørers lekkasjetall Forskrifter og standarder Tekniske forskrifter til plan- og bygningsloven Veiledning til teknisk forskrift til plan- og bygningsloven pren :2000 European Standard Oppsummering av krav til røyktette dører i andre land BEREGNING AV RØYKSPREDNING GJENNOM DØRER Generelt Input til beregningene Data for brannrommet Data for korridoren Beregninger Generelt Dørens lekkasjerate: 20 m 3 /h Dørens lekkasjerate: 30 m 3 /h Dørens lekkasjerate: 50 m 3 /h Dørens lekkasjerate: 100 m 3 /h Vurderinger ANDRE KRAV TIL BRANNDØRER...16 REFERANSER...17 VEDLEGG A: Skisser av tre forskjellige branndører...18

3 3 KONKLUSJONER OG ANBEFALINGER Dagens preaksepterte løsning er at det skal være anslag mellom dørblad og karm på alle fire sider. En slik dør uten spesielle tiltak som for eksempel tetningslister, kan medføre en røykspredning til rømningsvei som vil være i strid med kravet i Teknisk Forskrift til plan- og bygningsloven Forskriften krever at byggverk skal bygges og utstyres slik at faren for spredning av røyk reduseres til et akseptabelt nivå. Dette kan konkluderes på grunnlag av en gjennomgang av litteratur som refererer til prøving av røyktettheten av forskjellige dører ved romtemperaturen, samt på grunnlag av beregning av hvilken konsekvens forskjellige røyktetthetskrav i området m 3 /h vil få for personer som befinner seg i en korridor med en røyktett dør til et brannrom. Disse beregningene viser at et dørblad som har anslag på alle sider, slik det står i veiledningen til teknisk forskriften, ikke er tilstrekkelig for å oppnå kravet i forskriften. Beregningene viser også at følgende prøvingskriterier vil tilfredsstille kravet i Teknisk Forskrift: Den maksimale lekkasjeraten målt både ved romtemperaturen og 200 C opp til en trykkdifferanse på 50 Pa skal ikke overskride 20 m 3 /h for en enfløya dør, eller 30 m 3 /h for en tofløya dør. Denne anbefalingen om røyktetthet, som er identisk med kravet S m i EN-standarden (pren :2000 European Standard: Fire classification of construction products and building elements), bør gjelde for branndører som oppfyller følgende betingelser samtidig: For dører i skiller ut mot rømningsvei, samt dører i seksjoneringsvegger og i branncellebegrensende vegger, i bygninger som hører under risikoklasse 4 og 6 (bygninger som ikke bare er beregnet for våkne mennesker), og samtidig har mer enn to etasjer. Alle dører som skal tilfredsstille det ovennevnte kravet til røyktetthet må samtidig være selvlukkende, det vil si av klasse C. Funksjonskravene i byggeforskrift krever i utgangspunktet at det ikke skal være spredning av branngasser fra en branncelle til andre deler av brannseksjonen uavhengig av hvilken type bygning og risikoklasse man har. NBL mener det er viktigst å stille kravet om røyktetthet i forbindelse med risikoklasse 4 og 6, selv om det også kan være behov for det i enkelte tilfeller for lavere risikoklasser. Det må nøye vurderes i hvert tilfelle om man også må anvende kravet S m i lavere risikoklasser, som for eksempel i skoler, barnehager og i høye kontorbygg. NBL mener det vil være forsvarlig i de fleste tilfeller at det ikke kreves røyktette dører når bygningen har 2 etasjer eller mindre på grunn av at rømningstiden normalt vil være så kort at rømning kan finne sted før røyken hindrer rømning. Årsaken til at det kreves selvlukking sammen med kravet om røyktetthet, er at branner i mange tilfeller har fått store konsekvenser på grunn av at dørene har stått åpne. Er det riktig å stille krav til at en dør skal hindre røykspredning, er det like naturlig å kreve at døren skal ha selvlukking.

4 4 Når det gjelder andre krav til branndører, har NBL følgende anbefalinger: For at samme sikkerhetsnivå som i dag skal opprettholdes, må kravet til materialer være euroklasse D eller bedre, som tilsvarer treverk. For å opprettholde dagens sikkerhetsnivå i forhold til A og B klasse dører må isolasjonskravet I 2 benyttes.

5 5 1 INNLEDNING I dagens veiledning til teknisk forskrift til plan- og bygningsloven (REN 1997) /1/ stilles det ikke krav til maksimalt lekkasjetall for dører annet enn at tetthetskravet anses som oppfylt når dørblad har anslag mot alle sider. Det har nå etterhvert oppstått et behov for få en kvantifisering av den maksimale lekkasjemengden som kan tillates for dører som skal være røyktette. Statens bygningstekniske etat (BE) /2/ har henvendt seg til Norges branntekniske laboratorium as (NBL) for å få etablert krav til maksimalt lekkasjetall for såkalt røyktette dører; det vil si den maksimale lekkasjemengden (i m 3 /h) man kan godta i tilfelle brann i bygget. NBL har prøvd å etablere et slikt krav på grunnlag av overslagsberegninger av røykspredning gjennom dører og følgende litteratur, forskrifter og standarder: 1. SINTEF rapport nr STF25 A88002: Ulf Danielsen, Røyktetthet av brannklassifiserte dører, SINTEF NBL Norges branntekniske laboratorium, februar 1988 /3/. 2. SINTEF rapport nr STF25 A93044: Jan P. Stensaas og Per Arne Hansen, Røykspredning i bygninger Røykspredningsmekanismer Røykkontroll, SINTEF NBL Norges branntekniske laboratorium,. januar 1994 /4/. 3. Tekniske forskrifter til plan- og bygningsloven 1997 Kommunal og regionaldepartementet, 13 desember 1999 /5/. 4. REN veiledning til teknisk forskrift til plan- og bygningsloven 1997, Statens bygningstekniske etat, 2. utgave april 1999 /1/. 5. pren 1634 Fire resistance tests for door and shutter assemblies, Part 3: Smoke control doors and shutters /6/. 6. pren _2000 (CEN/TC 127 N1647): European standard Fire Classification of construction products and building elements Part 2 Classification using data from fire resistance tests, excluding ventilation services, 1998 /7/.

6 6 2 GJENNOMGANG AV LITTERATUR OG STANDARDER 2.1 SINTEF rapport nr STF25 A Generelt I SINTEF rapport nr STF25 A88002 fra 1988 /3/ er det referert til krav i følgende land: USA (National Fire Protection Association) Tyskland (DIN Teil 1) Japan Tsjekkoslovakia England USA (National Fire Protection Association - NFPA) Tabell 2.1 angir forlag til maksimale lekkasjetall fra NFPA. Tabell 2.1: Forlag til maksimale lekkasjetall fra NFPA i USA /3/. Dørens posisjon Lekkasjetall (m 3 /hm 2 ) Lekkasjetall for en dør med areal på 2 m 2 (m 3 /h) Rom til korridor: 18,1 36,2 Rømningsvei: 18,1 36,2 Korridorskille: 36,2 72,4 Trapp: 90,3 180,6 Det er ikke angitt hvilke trykkforskjeller de angitte lekkasjetallene gjelder for Tyskland (DIN Teil 1) Tabell 2.2 angir forslag til lekkasjetall for dører gitt i DIN Teil 1. Tabell 2.2: Forslag til lekkasjetall for dører gitt i DIN Teil 1 /3/. Dørbetegnelse Enfløya dør (m 3 /h) Rauchschutztür DIN A 20 ved 10 Pa (spalte ved terskel tetthet) Rauchschutztür DIN A - Tofløya dør (m 3 /h) - 40 ved 10 Pa (spalte ved terskel tetthet) Rauchschutztür DIN B 20 ved 50 Pa - Rauchschutztür DIN B - 40 ved 50 Pa

7 Japan I Japan er maksimalt tillatt lekkasje for en røyktett dør satt til 0,2 m 3 /min eller 12 m 3 /h ved 20 Pa for en dør med areal på 2 m Tsjekkoslovakia (1988) Maksimalt lekkasjetall ble i 1988 satt til 0,375 m 3 /h pr. meter spalte rundt døra ved 15 ± 5 Pa. For en dør med mål 0,9 m x 2,1 m skulle dette tilsi et maksimalt tillatt lekkasjetall på 2,25 m 3 /h. Denne verdien ligger i på en ti-endel av det andre land krever av brannklassifiserte dører England I ISO 5925 Part I og BS 476:31: skal dører som anvendes i forbindelse med røykkontroll ikke ha høyere lekkasjetall enn 16 m 3 /h ved en trykkdifferanse på 100 Pa. 2.2 SINTEF rapport nr STF25 A Generelt I Tyskland skal en enfløya dør ha et maksimalt lekkasjetall på maksimalt 20 m 3 /h, mens en tofløya dør skal ha et lekkasjetall på 30 m 3 /h. Begge kravene gjelder for kald røyk (25 ± 15 C) og middels varm røyk (200 ± 20 C), samt en trykkdifferanse på 50 Pa. Her er kravet for en tofløya dør endret fra 40 m 3 /h til 30 m 3 /h ved 50 Pa /4/ (jf avsnitt 2.1.3). I England er kravet i henhold til BS 476, avsnitt 31.1, at lekkasjetallet ikke skal overskride 3 m 3 /h pr m spalte av dør ved 25 Pa. Dette kriteriet er en funksjon av lengden på spalt mellom dør og karm i overkant og langs sidene, mens spalten langs bunnen av dørbladet neglisjeres. For en 1 m x 2 m dør vil effektiv spaltelengde bli 5 m, og høyeste tillatte lekkasjetall blir dermed 15 m 3 /h /4/ Eksempler på dørers lekkasjetall En rekke forskjellige dørtyper ble testet for røyktetthet med hensyn på kald røyk (25 ± 15 C) i henhold til ISO DP 5925 Part 1. Dørene ble testet både fra karmsiden og fra siden med hengsler, med det resultat at i de fleste tilfeller var lekkasjetallet noe høyere ved trykksetting fra karmsiden. Dette skyldes at dørbladet i dette tilfellet vil bli presset ut fra anslaget, mens ved trykksetting mot siden med hengsler presses dørbladet mot anslaget. Tabell 2.3 viser lekkasjetallene for følgende tre forskjellige dørkonstruksjoner 1 : A. Vanlig dør i brannklasse B. B. Dør i henhold til brannklasse B, men med innlagte tetningslister mellom dørblad og karm. C. Dør i henhold til brannklasse A. 1 Disse tre dørkonstruksjonene er vist i vedlegg A, det vil si i figur A.1, A.2 og A.3.

8 8 Tabell 2.3: Lekkasjetallene for de tre forskjellige dørtypene med hensyn på kald røyk (25 ± 15 C) målt ved prøving i henhold til ISO DP 5925 Part 1 /4/. Lekkasjetallene (m 3 /h) for dør trykksatt på: Dørtype 2 Karmside Side med hengsler 20 Pa 30 Pa 50 Pa 20 Pa 30 Pa 50 Pa A > >100 B 5, ,6 4,5 5,7 C 82 >100 > >100 >100 Det fremgår av lekkasjetallene at en vanlig dør i brannklasse B (dørtype A) ikke ville ha klart å oppfylle hverken de tyske eller engelske kriteriene. Dør i henhold til brannklasse B, men med innlagte tetningslister mellom dørblad og karm (dørtype B), har derimot lavere lekkasjetall enn de tyske og engelske kriteriene (se figur A.2 i vedlegg A). Dør i henhold til brannklasse A har et relativt høyt lekkasjetall i forhold til de tyske og engelske kriteriene (dørtype C). 2.3 Forskrifter og standarder Tekniske forskrifter til plan- og bygningsloven 1997 I tekniske forskrifter til plan- og bygningsloven 1997 /5/ står følgende generelle krav vedrørende spredning av brann og røyk: Byggverk skal bygges og utstyres slik at sannsynligheten for at brann skal oppstå reduseres til et akseptabelt nivå, og slik at faren for spredning av brann og røyk reduseres tilsvarende. Det skal tas hensyn til byggverkets bruk og nødvendig tid til rømning og redning. Videre står følgende angående brannspredning og røykspredning i byggverk: Byggverket skal oppdeles i brannseksjoner og brannceller slik at brann- og røykspredning inne i byggverket reduseres eller hindres, med mindre andre tiltak forebygger slik spredning. a. Brannceller Brannceller skal være slik utført at de forhindrer spredning av brann og branngasser til andre deler av brannseksjonen i den tid som er nødvendig for rømning og redning Veiledning til teknisk forskrift til plan- og bygningsloven 1997 I veiledning til teknisk forskrift til plan- og bygningsloven 1997 /1/ står følgende krav til røyktette dører: Utarbeidelse av felles europeiske standarder for prøving og klassifisering pågår fremdeles. Prøvemetoden er nærmest fastlagt, men lekkasjeverdiene for hvor mye kalde og midlere varme gasser som kan aksepteres er ennå ikke fastlagt. Våre anvisninger vil være avhengig av hva resultatet blir. Inntil videre anser vi tetthetskravet å være oppfylt når dørbladet har anslag på alle sider. Dør til trapperom, sjakt og dør i seksjoneringsvegg må derfor ha terskel. 2 A: Vanlig dør i brannklasse B. B: Dør i henhold til brannklasse B, men med innlagte tetningslister mellom dørblad og karm. C: Dør i henhold til brannklasse A.

9 pren :2000 European Standard Denne klassifiseringsstandarden /7/ definerer røyktetthet S for en røyktett dør som evnen den har til å redusere eller eliminere lekkasjen av gasser eller røyk fra den ene siden til den andre siden av døra. Følgende to klasser av røyktetthet eksisterer avhengig av røykens temperatur og trykkdifferansen over døra: S a som betrakter røyklekkasjen kun ved romtemperatur. S m som betrakter røyklekkasjen både ved romtemperatur og ved 200 C. I standarden er det derfor følgende to funksjonsbaserte kriterier for røyktetthet: Røyktetthet S m - Når den maksimale lekkasjeraten målt både ved romtemperatur og 200 C opp til en trykkdifferanse på 50 Pa ikke overskrider 20 m 3 /h for en enfløya dør, eller 30 m 3 /h for en tofløya dør. Røyktetthet S a - Når den maksimale lekkasjeraten målt ved romtemperatur opp til en trykkdifferanse på 25 Pa ikke overskrider 3 m 3 /h pr meter lengde av dørspalten, men med unntak av dørspalten ved dørterskelen. 2.4 Oppsummering av krav til røyktette dører i andre land Det fremgår av gjennomgangen av forskjellige standarder og forskrifter for krav til røyktette dører at den tillatte lekkasjemengden varierer mellom 2,25 m 3 /h og 180,6 m 3 /h. Hvis vi neglisjerer ytterpunktene, ligger de fleste krav til røyktett dører innenfor intervallet m 3 /h. Hvis en sammenligner kravene til røyktette dører i EN-standarden, det vil si S a og S m, med de tyske og de engelske kravene til røyktette dører, ser en at det tyske kravet er det samme som S m og det engelske kravet er det samme som S a i EN-standarden. Tabell 2.4 viser hva røyklekkasjen uttrykt i kg røyk pr time og pr meter spalte blir for disse to kravene, når vi neglisjerer røyklekkasjen i spalten ved dørterskelen for et dørblad med dimensjonen 1 m x 2 m, avhengig av om det er enfløya eller tofløya dør eller om det er snakk om kald eller middels varm røyk. Denne enheten gjør de to røyklekkasjekravene mer sammenlignbare. Tabell 2.4: Lekkasjemengden for de to kravene uttrykt i kg/h og meter spaltelengde for et dørblad med dimensjonen 1 m x 2 m. Røyktemperatudifferanse Trykk- røyktetthetskravfløya dør (m 3 /h) (kg/hm) En-/to- Røyklekkasje Røyklekkasje ( C) (Pa) Enfløya S a 25 3,6 Tofløya S m Enfløya Tofløya 20 4, , , ,7

10 10 En ser av tabellen over at røyktetthetskravet S a ved omgivelsestemperaturen er konstant og lik 3,6 kg/h og meter spalte, mens røyktetthetskravet S m varierer med en faktor lik 2, det vil si i området 3,0-6,0 kg/hm, avhengig av røykgasstemperaturen og om det er snakk om en- eller tofløya dør. Røyktetthetskravet S a ligger midt i variasjonsområdet for S m. I neste kapittel vil man gjennomføre overslagsberegninger over hva røyktetthetskravene S a og S m vil si i praksis for personer som befinner seg i en korridor som er knyttet til et rom med en overtent brann, men med en lukket røyktett dør som tilfredsstiller kravene S a og S m.

11 11 3 BEREGNING AV RØYKSPREDNING GJENNOM DØRER 3.1 Generelt I dette kapittelet vil en beregne konsekvensene for personer som oppholder seg i en 30 m lang korridor med en lukket, røyktett dør til et brannrom hvor det er en overtent brann. Man vil i dette kapittelet vurdere konsekvensene for disse menneskene med hensyn på forgiftning av karbonoksid (CO-forgiftning), når døra har en røyklekkasje lik 20, 30, 50 og 100 m 3 /h. 3.2 Input til beregningene Data for brannrommet Røykgassjiktets temperatur: 700 C Røykgassjiktets CO-konsentrasjon: 3 % = ppm Røyklekkasje gjennom dør til korridor: 20, 30, 50 og 100 m 3 /h Data for korridoren Høyde: 3 m Bredde: 3 m Lengde: 30 m Temperaturen i øvre røykgassjikt: 200 C Tykkelsen av øvre røykgassjikt: 2 m Antall luftvekslinger pr time i korridor (ikke beregnet for kontinuerlig opphold): 0 og 2 h Beregninger Generelt Personer som må rømme gjennom en korridor, som har tilknytning til et rom hvor det er en overtent rombrann, vil bli eksponert for røyk i større eller mindre grad, avhengig av tettheten til den lukkete røyktette branndøra mellom brannrommet og korridoren. Selve røyken som lekker ut gjennom døra medfører følgende påkjenninger for personer som rømmer via korridoren: Redusert sikt Varme Eksponering for giftige gasser (CO, blåsyre (HCN), hydrogenklorid (HCl) etc.) Av disse er det redusert sikt som blir kritisk først, selv om redusert sikt ikke er livstruende i seg selv. Den forhindrer personer i å rømme bygget, slik at de blir eksponert for høye temperaturer og giftige gasser i lengre tid. Alle disse påkjenningene personer kan bli utsatt for under evakuering av et bygg i brann, vil virke sammen på en additativ måte. Det vil si at effekten av hver enkelt blir summert. La oss si at det stort sett er bare CO- og HCN-konsentrasjonen som utgjør de viktigste påkjenningene i brannrøyken. Det vil da være tilstrekkelig at en person får i seg halvparten av dødelig dose av hver av de to giftige gassene CO og HCN, for at de skal omkomme.

12 12 Som en forenkling betrakter man ofte kun virkningen av CO, fordi CO-forgiftning som regel er den klart viktigste årsaken til at personer omkommer i branner. Inhalert brannrøyk med en COkonsentrasjon på 0,15% (1500 ppm) kan medføre udyktiggjøring i løpet av 30 minutter. Udyktiggjøring vil si at personer blir ute av stand til å rømme bygget. Denne konsentrasjonen betegnes for LC 50, (Lethal Concentration 50%), det vil si at det er 50 % sannsynlighet for at død inntreffer. Den dosen eller mengden CO som personer har inhalert i løpet av 30 minutter blir dermed 1500 ppm x 30 min = ppm min, og betegnes ICT 50. Denne grenseverdien blir ofte oppgitt til å ligge i området ppm min. Her vi vil vi velge ICT 50 = ppm min /8/. Figur 3.1, 3.2, 3.3 og 3.4 viser konsentrasjonen av karbonmonoksid (CO) i røykgassjiktet i korridoren ved 20, 30, 50 og 100 m 3 /h røyklekkasje gjennom dørspalten. Dette sjiktet er forutsatt å være ca 2 m i tykkelse, noe som medfører et sjikt på 1 m tykkelse over golvet som er relativt fritt for røykgasser. Den rette, tynne kurven i figurene gjelder i tilfelle ingen ventilasjon av korridoren, mens den tykke kurven gjelder for et luftvekslingstall lik 2 pr time, det vil si to luftvekslinger pr time. Dette er en vanlig verdi for korridorer hvor det ikke er varig opphold av mennesker, som for eksempel i sykehuskorridorer /11/. Den stiplede vannrette streken angir CO-dosen som medfører 50 % sannsynlighet for at personer blir udyktiggjort i løpet av en halv time i korridoren, altså ICT 50 - verdien Dørens lekkasjerate: 20 m 3 /h Inhalert CO-dose (mengde CO) av personer i korridor avhengig av oppholdstiden, på grunn av 20 m3/h røyklekkasje gjennom dør Inhalert CO-dose (ppm x min) Ingen ventilasjon 2 luftvekslinger pr time Dose som medfører udyktiggjøring Tid (minutter) Figur 3.1 Inhalert CO-dose (eller mengde) av personer i korridoren ved en røyklekkasje på 20 m3/h gjennom dør ved 2 luftvekslinger pr time eller ingen ventilasjon (0 luftvekslinger pr time). Den rette horisontale linjen er ICT 50 -verdien for CO (det vil si den konsentrasjonen som medfører at det er 50 % sannsynlighet for at personer som oppholder seg i korridoren blir udyktiggjort (ute av stand til å rømme) i løpet av 30 minutter).

13 Dørens lekkasjerate: 30 m 3 /h Inhalert CO-dose (mengde CO) av personer i korridor avhengig av oppholdstiden, på grunn av 30 m3/h røyklekkasje gjennom dør Inhalert CO-dose (ppm x min) Ingen ventilasjon 2 luftvekslinger pr time Dose som medfører udyktiggjøring Tid (minutter) Figur 3.2 Inhalert CO-dose (eller mengde) av personer i korridoren ved en røyklekkasje på 30 m3/h gjennom dør ved 2 luftvekslinger pr time eller ingen ventilasjon Dørens lekkasjerate: 50 m 3 /h Inhalert CO-dose (mengde CO) av personer i korridor avhengig av oppholdstiden, på grunn av 50 m3/h røyklekkasje gjenno Inhalert CO-dose (ppm x min) luftvekslinger pr time Ingen ventilasjon Dose som medfører udyktiggjøring Tid (minutter) Figur 3.3 Inhalert CO-dose (eller mengde) av personer i korridoren ved en røyklekkasje på 50 m3/h gjennom dør ved 2 luftvekslinger pr time eller ingen ventilasjon.

14 Dørens lekkasjerate: 100 m 3 /h Dosen av CO inhalert av personer i korridor avhengig av av oppholdstiden grunn av 100 m3/h lekkasje gjennom dør Inhalert CO-dose (ppm x min) Ingen ventilasjon 2 luftvekslinger pr time Dose som medfører udyktiggjøring Tid (minutter) Figur 3.4 Inhalert CO-dose (eller mengde) av personer i korridoren ved en røyklekkasje på 100 m3/h gjennom dør ved 2 luftvekslinger pr time eller ingen ventilasjon. 3.4 Vurderinger Det fremgår av figur 3.3 og 3.4, som viser inhalert CO-dose i korridoren ved en røyklekkasjerate på 50 og 100 m 3 /h, at CO-eksponeringen i korridoren overstiger dosen som medfører udyktiggjøring allerede etter henholdsvis 22 og 14 minutter. Vi kan fastslå på grunnlag av beregningene at en røyklekkasje på m 3 /h er en røyklekkasje som gir klart uakseptable forhold i korridoren lenge før en halv time etter brannstart. Man ser av figur 3.2 for røyklekkasjeratene 30 m 3 /h, som er kravet til røyktetthet i EN-standarden for en tofløya dør, at denne lekkasjeraten er på grensen til å medføre udyktiggjøring i løpet av 30 minutter etter brannstart, ved 2 luftvekslinger pr time i korridoren. Figur 3.1 viser at en røyklekkasje på 20 m 3 /h gir akseptable forhold. Av tabell 2.3 på side 7 ser en at en branndør av brannklasse A eller B (uten tetningslist), som er i henhold til dagen røyktetthetskrav i veiledningen til tekniske forskrifter til plan- og bygningsloven 1997 (dørbladet har anslag mot alle fire sider), kan gi en røyklekkasje større enn 100 m 3 /h. Dette vil altså ifølge beregningene i avsnittet foran medføre at slike dører i skiller mot for eksempel rømningsvei vil kunne forårsake uforholdsmessig stor røykspredning til rømningsveien. Dette vil være i strid med intensjonene i teknisk forskriften til plan- og bygningsloven 1997 /5/, som krever at byggverk skal bygges og utstyres slik at faren for spredning av røyk reduseres til et akseptabelt nivå. At dørbladet har anslag på alle sider, slik det står i veiledningen til teknisk forskriften, er altså ikke tilstrekkelig til å oppfylle kravet i forskriften. På grunnlag av beregningene over, som bygger på rimelig konservative forutsetninger, kan en slutte at kravene for røyktetthet i EN-standarden /7/ S m ikke er spesielt konservative krav, men relativt fornuftige krav som vil tilfredsstille kravet til en røyktett dør i de fleste situasjoner. Av disse to kravene er det tilstrekkelig å anvende et av kravene, nemlig kravet for kald og middels varm røyk: S m.

15 15 Av tabell 2.4 ser en at S a er stort sett et strengere krav med hensyn til røyklekkasjen (i kg/h pr meter spaltelengde), bortsett fra for tilfellet med spredning av middels varm røyk (200 C) gjennom en enfløya dør, hvor S m utgjør 83 % av S a (jf tabell 2.4). For spredning av middels varm røyk (200 C) gjennom en tofløya dør er disse to kravene så og si identiske. For kald røyk er røyktetthetskravet S a strengere enn S m, i det S m tillater 33 % og 67 % større røyklekkasje på massebasis for henholdsvis enfløya dør og tofløya dør, sammenlignet med S a Det kan på grunnlag av erfaring NBL har fra dørprøving i henhold til NS 3907 være viktig å teste døra ved middels varm røyk (200 C). NBL antar at dører til en viss grad kan deformeres og at tetningslistene i døra blir svekket/forkullet, selv ved middels varm røyk. Dette vil medføre økt røyklekkasje fra døra /9/. Ved henvendelse til det tyske brannlaboratoriet i Braunschweig /10/ kunne de bekrefte at visse ståldører, avhengig av blant annet størrelsen av døra, kunne deformeres ved prøving ved 200 C, ved prøving i henhold til DIN Teil 1. Dette fordi stålet begynner å utvide/forlenge seg allerede ved temperaturer under 200 C. Videre hadde man erfaring med at visse tetningslister begynte å reagere og forandre seg i temperaturområdet C. På grunnlag av disse erfaringene kan røyklekkasjen gjennom døra øke vesentlig ved middels varm røyk i forhold til situasjonen når døra blir eksponert for brannrøyk ved romtemperaturen. Det vil derfor være naturlig å legge seg på røyktetthetskravet S m (max. røyklekkasje 20 m 3 /h for en enfløya og 30 m 3 /h for en tofløya dør), hvor kravet skal gjelde både for kald og middels varm røyk. Røyktetthetskravet S m bør først og fremst gjelde i bygg som er over to etasjer og som er beregnet for personer som ikke bare er våkne, det vil si i bygninger som hører under risikoklasse 4 og 5 i Teknisk forskrift til plan og bygningsloven 1997 /5/. Et annet krav som samtidig må gjelde for slike dører, er at dørene skal være av klasse C, det vil si at de er selvlukkende. Videre at disse kravene i første rekke bør gjelde for dører ut mot rømningsvei, samt for dører i seksjoneringsvegg og for dører i branncellebegrensende vegg.

16 16 4 ANDRE KRAV TIL BRANNDØRER Følgende generelle krav må stilles til branndører: Dører eller andre former for åpninger i et brannskille må ikke svekke brannmotstanden til skillet. Det bør være de samme kravene til branntekniske egenskaper for materialene i døra som materialene i brannskillet. Branndører klassifiseres i dag i henhold til NS 3919 i brannklasse A, B eller F. Dører av klasse A skal være ubrennbare og tilfredsstille kravet til begrenset temperaturstigning på 280 C i gjennomsnitt og 330 C maksimalt. En dør i klasse B skal tilfredsstille kravet til begrenset temperaturstigning på 140 C i gjennomsnitt og 180 C maksimalt. Dører i klasse B og F kan inneholde brennbare materialer. Kravet til begrenset temperaturstigning gjelder for dørbladet bortsett fra en randsone på 100 mm rundt dørbladet. Det er ingen temperaturkrav til karm. Den kommende europeiske klassifiseringsstandarden for konstruksjoner /7/ har ingen ekvivalent betegnelse for ubrennbar (A) eller brennbar (B). I Norge har man anvendt B-betegnelsen for konstruksjoner som kan være brennbare. For dørers vedkommende har man hatt en tradisjon for å bruke treverk eller tre-basert materiale i de tilfellene hvor B-betegnelsen er anvendt. Det er videre angitt i Veiledningen at seksjoneringsvegger og brannvegger ikke skal inneholde brennbar isolasjon. I praksis vil det bety at plast ikke kan anvendes. Stendere og spikerslag av tre kan imidlertid anvendes. Sikkerhetsnivået definert i dagens veiledning vil således senkes hvis materialet i branndører har dårligere brann- og røykproduksjonsegenskaper enn treverk. Man kan derfor ikke anvende den dårligste euroklassen F (ingen krav) for materialer i branndører. For at samme sikkerhetsnivå som i dag skal opprettholdes, må kravet til materialer være euroklasse D eller bedre, som tilsvarer treverk. Den nye klassifiseringsstandarden angir 2 forskjellige krav til begrenset temperaturstigning på døra: For klasse I 1 er kravet til begrenset temperaturstigning 140 C i gjennomsnitt og 180 C maksimalt på dørbladet. Kravet gjelder hele dørbladet bortsett fra en randsone på 25 mm rundt dørbladet. For karmen er kravet satt til 180 C. For klasse I 2 er kravet til begrenset temperaturstigning 140 C i gjennomsnitt og 180 C maksimalt på dørbladet. Kravet gjelder hele dørbladet bortsett fra en randsone på 100 mm rundt dørbladet. For karmen er kravet satt til 360 C. For å opprettholde dagens sikkerhetsnivå i forhold til A og B klasse dører må isolasjonskravet I 2 benyttes. Dette vil medføre en liten skjerping med at det stilles krav til karm på 360 C. Dette kan være et problem for karmer av metall. For A-dører vil temperaturkravene bli strengere da kriteriene med 280/330 C i temperaturstigning forsvinner og alle dører vil få et krav på 140/180 C.

17 17 REFERANSER /1/ REN veiledning til teknisk forskrift til plan- og bygningsloven 1997, Statens bygningstekniske etat, 2. utgave april /2/ Berge, O.Ø., Maagerø, T.: Økonomisk støtte til prosjekter ved NBL, Statens bygningstekniske etat /3/ Danielsen, U.: Røyktetthet av brannklassifiserte dører, SINTEF NBL Norges branntekniske laboratorium, SINTEF rapport nr STF25 A88002, februar /4/ Stensaas, J.P. og Hansen, P.A.: Røykspredning i bygninger Røykspredningsmekanismer Røykkontroll, SINTEF rapport nr STF25 A93044, SINTEF NBL Norges branntekniske laboratorium,. januar /5/ Tekniske forskrifter til plan- og bygningsloven 1997 Kommunal og regionaldepartementet, 13 desember /6/ pren 1634 Fire resistance tests for door and shutter assemblies, Part 3: Smoke control doors and shutters. /7/ pren _2000 (CEN/TC 127 N1647): European standard Fire Classification of construction products and building elements Part 2 Classification using data from fire resistance tests, excluding ventilation services, /8/ Stensaas, J.P.: Toxicity, visibility and heat stresses of fire effluents human tenability limits, Norges branntekniske laboratorium as, Mai /9/ Ulfsnes, M.K.: Samtale med Mette Kristin Ulfsens, Norges branntekniske laboratorium as, 7465 Trondheim, Tiller, /10/ Nause, P.: Telefonsamtale med P. Nause, Materialprüfanstalt Für das Bauwesen [IBMB], Institut für Baustoffe, Massivbau und Brandschutz, Beethovenstrasse 52, D38106 Braunschweig, Germany, /11/ Hannsen, S.O.: Personlig samtale, Klima og kuldeteknikk, SINTEF Energiforskning AS,

18 18 VEDLEGG A: Skisser av tre forskjellige branndører Figur A.1: Vanlig dør i henhold til brannklasse B.

19 Figur A.2: Vanlig dør i henhold til brannklasse B, men med innlagte tetningslister mellom dørblad og karm. 19

20 Figur A.3: Vanlig dør i henhold til brannklasse A. 20

Varmestråling FORFATTER(E) Jan P. Stensaas OPPDRAGSGIVER(E) Statens bygningstekniske etat GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG

Varmestråling FORFATTER(E) Jan P. Stensaas OPPDRAGSGIVER(E) Statens bygningstekniske etat GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG SINTEF RAPPORT TITTEL SINTEF Bygg og miljøteknikk Norges branntekniske laboratorium Postadresse: 7034 Trondheim Besøksadresse: Tiller bru, Tiller Telefon: 73 59 10 78 Telefaks: 73 59 10 44 Foretaksregisteret:

Detaljer

Merking av parafin i forbindelse med bruk til små kaminer for oppvarming SINTEF Bygg og miljøteknikk Norges branntekniske laboratorium FORFATTER(E)

Merking av parafin i forbindelse med bruk til små kaminer for oppvarming SINTEF Bygg og miljøteknikk Norges branntekniske laboratorium FORFATTER(E) TITTEL SINTEF RAPPORT Merking av parafin i forbindelse med bruk til små kaminer for oppvarming SINTEF Bygg og miljøteknikk Norges branntekniske laboratorium Postadresse: 7034 Trondheim Besøksadresse: Tiller

Detaljer

11-7. Brannseksjoner

11-7. Brannseksjoner 11-7. Brannseksjoner Publisert dato 09.09.2013 11-7. Brannseksjoner (1) Byggverk skal deles opp i brannseksjoner slik at brann innen en brannseksjon ikke gir urimelig store økonomiske eller materielle

Detaljer

11-9. Materialer og produkters egenskaper ved brann

11-9. Materialer og produkters egenskaper ved brann 11-9. Materialer og produkters egenskaper ved brann Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 26.10.2015 11-9. Materialer og produkters egenskaper ved brann (1) Byggverk skal prosjekteres og utføres

Detaljer

Brannteknisk prosjektering og rådgivning

Brannteknisk prosjektering og rådgivning Brannteknisk prosjektering og rådgivning Harald Landrø Hvorfor brannteknisk prosjektering? Verne LIV Verne MILJØ Verne VERDIER 1 Ønsket prosess Brannrådgiver i en aktiv rolle Tidlig inn i prosjektet Løpende

Detaljer

11-7. Brannseksjoner

11-7. Brannseksjoner 11-7. Brannseksjoner Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.02.2016 11-7. Brannseksjoner (1) Byggverk skal deles opp i brannseksjoner slik at brann innen en brannseksjon ikke gir urimelig store

Detaljer

4.2 Brannbeskyttelse

4.2 Brannbeskyttelse Brannbeskyttelse .1 Begreper Følgende avsnitt viser bl.a. vanlige begreper iht. Byggeforskriften, nye Euroklasser samt gipsplatens brannbeskyttende egenskaper. Utover dette se respektive konstruksjoners

Detaljer

1.1 Revisjonshistorikk Dette er første versjon av dokumentet. Kompletteres ved eventuelle revisjoner.

1.1 Revisjonshistorikk Dette er første versjon av dokumentet. Kompletteres ved eventuelle revisjoner. 2/9 1 INNLEDNING Dette dokumentet inngår i brannkonseptet for boligprosjektet Havblikk. Dokumentet er verifikasjon av at brannsikkerheten er forskriftsmessig når prosjektet gjennomføres i samsvar med forutsetninger,

Detaljer

4 Rømningsvei. Utforming av rømningsvei

4 Rømningsvei. Utforming av rømningsvei 4 Rømningsvei Rømning kan deles i følgende tre faser : Forflytning innen branncellen det rømmes fra. Denne forflytningen er ikke en del av rømningsveien Forflytning i korridor Forflytning i trapperom til

Detaljer

Veiledning om tekniske krav til byggverk 11-14. Rømningsvei

Veiledning om tekniske krav til byggverk 11-14. Rømningsvei 11-14. Rømningsvei Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 03.11.2015 11-14. Rømningsvei (1) Rømningsvei skal på oversiktlig og lettfattelig måte føre til sikkert sted. Den skal ha tilstrekkelig bredde

Detaljer

N o t a t. (anbud) Endring fra risikoklasse 6 til 5. Trafikkterminal. Ingen endring 3. etasje (fortsatt risikoklasse 4)

N o t a t. (anbud) Endring fra risikoklasse 6 til 5. Trafikkterminal. Ingen endring 3. etasje (fortsatt risikoklasse 4) PROSJEKT: G 32 KRISTIANSAND STASJON SAK : BRANNTEKNISK PROJEKTERING NOTAT NR. RIBR 01 DATO :2010-08-25 DATUM REV: 2010-08-30 Objekt: Kristiansand Stasjon Tiltakshaver: Rom Eiendom AS Oppdragsgiver: Rom

Detaljer

Trondheim eiendom. Eberg skole paviljong. Brannteknisk konsept 27. mai 2016 Utført av Kirsti Rathe. Rev. Dato Tekst Utført av

Trondheim eiendom. Eberg skole paviljong. Brannteknisk konsept 27. mai 2016 Utført av Kirsti Rathe. Rev. Dato Tekst Utført av Trondheim eiendom Eberg skole paviljong Brannteknisk konsept 27. mai 2016 Utført av Kirsti Rathe Rev. Dato Tekst Utført av Trondheim eiendom Side 3 av 6 1. Generell informasjon Paviljongen, som opprinnelig

Detaljer

PrEN 1634-2 Date: 2003-09

PrEN 1634-2 Date: 2003-09 PrEN 1634-2 Date: 2003-09 Fire resistance tests for door and shutter assemblies Part 2: Fire door hardware Building hardware for fire resisting doorsets and openable windows Standard for testing av beslag

Detaljer

SBF BY A07012 RAPPORT. Vinduer og nye energikrav Revidert rapport fra november 2006. Marit Thyholt. www.sintef.no.

SBF BY A07012 RAPPORT. Vinduer og nye energikrav Revidert rapport fra november 2006. Marit Thyholt. www.sintef.no. SBF BY A07012 RAPPORT Vinduer og nye energikrav Revidert rapport fra november 2006 Marit Thyholt www.sintef.no SINTEF Byggforsk Mai 2007 SINTEF RAPPORT TITTEL SINTEF Byggforsk AS Arkitektur og byggteknikk

Detaljer

Mur og betong i bygningsmessig brannvern Siv.ing. Bjørn Vik BA8 Rådgivende Ingeniører AS / BMB

Mur og betong i bygningsmessig brannvern Siv.ing. Bjørn Vik BA8 Rådgivende Ingeniører AS / BMB Mur og betong i bygningsmessig brannvern Siv.ing. Bjørn Vik BA8 Rådgivende Ingeniører AS / BMB BRANNEN Bybrannen utganspunkt for plan- og bygningslovgivningen Hva brenner og hvorfor brenner det? KRAVENE

Detaljer

BRANNTEKNISK VURDERING AV ISO-DUCT KANALER FOR 2010-03-26 nr 489: Forskrift om tekniske krav til byggverk TEK 2010

BRANNTEKNISK VURDERING AV ISO-DUCT KANALER FOR 2010-03-26 nr 489: Forskrift om tekniske krav til byggverk TEK 2010 BRANNTEKNISK VURDERING AV ISO-DUCT KANALER FOR 2010-03-26 nr 489: Forskrift om tekniske krav til byggverk TEK 2010 1. INNLEDNING Det eksisterer en egen standard for denne type kanaler. Denne ble implementert

Detaljer

Geir Jensen COWI. Midt-Norsk Forum for Brannsikkerhet 6 Juni 2012 BVN Veileder for brannsikker ventilering. Trondheim 7991 km

Geir Jensen COWI. Midt-Norsk Forum for Brannsikkerhet 6 Juni 2012 BVN Veileder for brannsikker ventilering. Trondheim 7991 km BVN Veileder for brannsikker ventilering Trondheim 7991 km Geir Jensen COWI 1 BV Nett (BVN) Veileder for brannsikker ventilering Utarbeidet av brann og ventilasjonsmiljøene i et bredt nettverk. Finansielt

Detaljer

Status for materialbruk i bygninger med hensyn på branntekniske egenskaper

Status for materialbruk i bygninger med hensyn på branntekniske egenskaper Status for materialbruk i bygninger med hensyn på branntekniske egenskaper Bjarne Kristoffersen 1 Gjennomgang av 3 ulike temaer Bruk av brennbar isolasjon Svalgang som rømningsvei Brennbare innredninger

Detaljer

4. Rømningsvei. Utforming av rømningsvei

4. Rømningsvei. Utforming av rømningsvei 4. Rømningsvei Rømning kan deles i følgende tre faser: Forflytning innen branncellen det rømmes fra. Denne forflytningen er ikke en del av rømningsveien. Forflytning i korridor. Forflytning i trapperom

Detaljer

Brannteknisk rådgivning og prosjektering. Harald Landrø

Brannteknisk rådgivning og prosjektering. Harald Landrø Brannteknisk rådgivning og prosjektering Harald Landrø Hvorfor brannteknisk prosjektering? Verne LIV Verne MILJØ Verne VERDIER Ønsket prosess Brannrådgiver i en aktiv rolle Tidlig inn i prosjektet

Detaljer

TEK17 FORSLAG TIL ENDRINGER Tekniske installasjoner

TEK17 FORSLAG TIL ENDRINGER Tekniske installasjoner TEK17 FORSLAG TIL ENDRINGER Tekniske installasjoner 25. MARS 2015 Roar Fogstad TEK 10 11-10. Tekniske installasjoner (1) Tekniske installasjoner skal prosjekteres og utføres slik at installasjonen ikke

Detaljer

Brannteknisk rådgivning og prosjektering. Harald Landrø

Brannteknisk rådgivning og prosjektering. Harald Landrø Brannteknisk rådgivning og prosjektering Harald Landrø Hvorfor brannteknisk prosjektering? Verne LIV Verne MILJØ Verne VERDIER Ønsket prosess Brannrådgiver i en aktiv rolle Tidlig inn i prosjektet

Detaljer

BRAVENT: BRANN- OG RØYKSPREDNING I VENTILASJONSKANALER

BRAVENT: BRANN- OG RØYKSPREDNING I VENTILASJONSKANALER BRAVENT: BRANN- OG RØYKSPREDNING I VENTILASJONSKANALER Andreas S. Bøe Desember 2018 Research Institutes of Sweden RISE Safety and Transport RISE Fire Research Trondheim BRAVENT BRAVENT (Brann- og røykspredning

Detaljer

BRANN 11-6. www.natre.no. Brannhemmende. vinduer og dører i laminert tre

BRANN 11-6. www.natre.no. Brannhemmende. vinduer og dører i laminert tre www.natre.no BRANN 11-6 Brannhemmende vinduer og dører i laminert tre FØR DU VELGER 1 23 Det er mye å tenke på når du skal velge trygge brannvinduer og dører, men vi vil hjelpe deg. Det er 3 enkle grunner

Detaljer

TITTEL / PRØVNINGSMETODE. Astro-Foil Reflective Insulation OPPDRAGSGIVER(E) Astro Reflective Insulation AS Posboks Sandefjord

TITTEL / PRØVNINGSMETODE. Astro-Foil Reflective Insulation OPPDRAGSGIVER(E) Astro Reflective Insulation AS Posboks Sandefjord PRØVINGSRAPPORT Norges branntekniske laboratorium as Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: Tiller Bru, Tiller Telefon: 73 59 10 78 Telefaks: 73 59 10 44 E-post: nbl@nbl.sintef.no Internett: nbl.sintef.no

Detaljer

4.2 Brannbeskyttelse

4.2 Brannbeskyttelse Brannbeskyttelse .1 Begreper Følgende avsnitt viser bl.a. vanlige begreper iht. Byggeforskriften, nye Euroklasser samt gipsplatens brannbeskyttende egenskaper. Utover dette se respektive 2 og 3. Nåværende

Detaljer

på brannseksjoner presentasjonen

på brannseksjoner presentasjonen Skriv TEK 10 inn tittel Brannceller og på brannseksjoner presentasjonen Morten Jonas Davidsson, Ameln 5. september 10.10.12 2012 Skriv inn tittel på presentasjonen FORSKRIFT Gir overordnet funksjonskrav

Detaljer

11-6. Tiltak mot brannspredning mellom byggverk

11-6. Tiltak mot brannspredning mellom byggverk 11-6. Tiltak mot brannspredning mellom byggverk Publisert dato 24.01.2014 11-6. Tiltak mot brannspredning mellom byggverk (1) Brannspredning mellom byggverk skal forebygges slik at sikkerheten for personer

Detaljer

NS-EN utgave juni 2000

NS-EN utgave juni 2000 NS-EN 1634-1 1. utgave juni 2000 Prøving av brannmotstand til dører, porter og luker. Del 1: Branndører, brannporter og brannluker HANS CHRISTIAN JACOBSEN 1 Teststandarden omfatter: Testmetode for alle

Detaljer

Glassrådgiver 2012-13

Glassrådgiver 2012-13 Glassrådgiver 2012-13 Brann Regelverk og klasser Martin Borg 13/2-13 Agenda Byggereglene Risikoklasser Brannklasser krav til bygg Brannklasser klassifisering av konstruksjoner Sertifisering/dokumentasjon

Detaljer

BRANNHEMMENDE VINDUER OG DØRER I LAMINERT TRE

BRANNHEMMENDE VINDUER OG DØRER I LAMINERT TRE BRANN 06-1 w w w. h - v i n d u e t. c o m BRANNHEMMENDE VINDUER OG DØRER I LAMINERT TRE FØR DU VELGER 1 2 3 Det er mye å tenke på når du skal velge trygge brannvinduer og dører, men vi vil hjelpe deg.

Detaljer

NOTAT - BRANNSIKKERHET

NOTAT - BRANNSIKKERHET Selsbakkvegen 55 - Trondheim kommune Notat omhandler: Selsbakkvegen 55 prinsipielle avklaringer vedrørende rømning ved brann Oppdragsgiver Trondheim kommune v/ Saksbehandler Gunn Hofstad Ing Brann & Risiko

Detaljer

UQDESZULE I. ä russ».stmuxiiixicj. RISSAKOMMUNE _é&,/q; 3_. Brannsikkerhetsstrategi

UQDESZULE I. ä russ».stmuxiiixicj. RISSAKOMMUNE _é&,/q; 3_. Brannsikkerhetsstrategi I. ä russ».stmuxiiixicj.iii l UQDESZULE I RISSAKOMMUNE _é&,/q; 3_ #* "" "'" vollarkno Prosjektnr: Prosjekt: Tiltakshaver 2013-030 Kvithyllindustribygg JohanWemundstad,AromaHoldingAS Oppdragsgiver: Brannsikkerhetsstrategi

Detaljer

Brannsikker ventilasjon Endringer fra 2014

Brannsikker ventilasjon Endringer fra 2014 Brannsikker ventilasjon Endringer fra 2014 1 Detaljprosjektering: Kanalgjennomføring og brannisolasjon Innhold - Hvorfor skjer det egentlig endringer nå - Overgangsordning - Trekk ut strategi, Avtrekkskanal

Detaljer

Vurdering brann i henhold til Veiledning til om tekniske krav til byggverk 2010, utgave Vurdering gjelder SSiE sine lokaler.

Vurdering brann i henhold til Veiledning til om tekniske krav til byggverk 2010, utgave Vurdering gjelder SSiE sine lokaler. Prosjektnr.: 1424 Prosjekt: Enger, lokaler til SSiE Vurdering brann i henhold til Veiledning til om tekniske krav til byggverk 2010, utgave 4 2010 Vurdering gjelder SSiE sine lokaler. Type bygg: Kontorbygg

Detaljer

11-6. Tiltak mot brannspredning mellom byggverk

11-6. Tiltak mot brannspredning mellom byggverk 11-6. Tiltak mot brannspredning mellom byggverk Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.07.2015 11-6. Tiltak mot brannspredning mellom byggverk (1) Brannspredning mellom byggverk skal forebygges

Detaljer

Trapperom og rømningssikkerhet i boligblokker

Trapperom og rømningssikkerhet i boligblokker Trapperom og rømningssikkerhet i boligblokker Forumsmøte 5. desember 2006 Ulf Danielsen SINTEF NBL 1 2 1 Rapporter fra SINTEF NBL: Vålerenga Terrasse - Felt O3: Vurdering av sikkerhet ved brann. Rømning

Detaljer

røykventilasjon Siviling. Geir Drangsholt TekØk AS C:\My documents\pro\2006-0050\forskrifter.ppt Side 1 Trondheim bydrift juni 2006

røykventilasjon Siviling. Geir Drangsholt TekØk AS C:\My documents\pro\2006-0050\forskrifter.ppt Side 1 Trondheim bydrift juni 2006 Detaljprosjektering av røykventilasjon Siviling. Geir Drangsholt C:\My documents\pro\2006-0050\forskrifter.ppt Side 1 Røykventilasjon Røykventilasjon er et tiltak for å øke tilgjengelig rømningstid i bygninger

Detaljer

TEK10 med veiledning Røykkontroll og røykventilasjon -ventilasjonsanlegg. TROND S. ANDERSEN Brannvernkonferansen 2014

TEK10 med veiledning Røykkontroll og røykventilasjon -ventilasjonsanlegg. TROND S. ANDERSEN Brannvernkonferansen 2014 TEK med veiledning Røykkontroll og røykventilasjon -ventilasjonsanlegg TROND S ANDERSEN Brannvernkonferansen 4 Mye å tenke på Temaer > Prosjektering og ansvar > TEK med veiledning røykkontroll og røykventilasjon

Detaljer

For Grønstad & Tveito AS

For Grønstad & Tveito AS BRANNTEKNISK STATUSRAPPORT SAMMENDRAG Fromreide omsorgsboliger består av to rekkehus i to etasjer, rekke 1 har fellesarealer i underetasje og leiligheter i 1. etasje. Rekke 2 har leiligheter i begge etasjer.

Detaljer

Forskrift om brannforebygging - Krav

Forskrift om brannforebygging - Krav Forskrift om brannforebygging - Krav Denne forskriften gjelder i alle etablerte bygg. Brannvesenet bruker denne forskriften ved branntilsyn, i tillegg bruker de internkontrollforskriften ved avvik på f.eks

Detaljer

Innhold 1. Sammendrag... 1 2. Risikoanalyse... 3 2.1. Begreper... 3

Innhold 1. Sammendrag... 1 2. Risikoanalyse... 3 2.1. Begreper... 3 Innhold 1. Sammendrag... 1 2. Risikoanalyse... 3 2.1. Begreper... 3 2.1.1. Sannsynlighet... 3 2.1.2. Konsekvens... 3 2.1.3. Risiko... 3 2.1.4. Akseptkriterier... 3 2.1.5. Sannsynlighetsnivåer... 4 2.1.6.

Detaljer

BUKSNES SKOLE, LEKNES GID 16/1/150 VESTVÅGØY KOMMUNE

BUKSNES SKOLE, LEKNES GID 16/1/150 VESTVÅGØY KOMMUNE BUKSNES SKOLE, LEKNES GID 16/1/150 VESTVÅGØY KOMMUNE Tiltakshaver: Vestvågøy Eiendomsdrift KF Brannteknisk redegjørelse Utført av arkitekt: Espen Aursand Arkitektkontor AS Sentral godkjenning Ansvarlig

Detaljer

Produkt- byggeprosjekter. Siv.ing Geir Drangsholt

Produkt- byggeprosjekter. Siv.ing Geir Drangsholt Produkt- dokumentasjon i byggeprosjekter Hvordan skal produktdokumentasjon brukes i praksis (mhp FDV, installasjoner, passiv brannsikring) i Hvordan dokumentere fravik i byggesaken Kursdagene Brannsikre

Detaljer

SBF51 A06015 RAPPORT. Vinduer og nye energikrav. Marit Thyholt

SBF51 A06015 RAPPORT. Vinduer og nye energikrav. Marit Thyholt SBF51 A06015 RAPPORT Vinduer og nye energikrav Marit Thyholt SINTEF Byggforsk Arkitektur og byggteknikk November 2006 SINTEF RAPPORT TITTEL SINTEF Byggforsk AS Arkitektur og byggteknikk Vinduer og nye

Detaljer

Branntekniske krav til kravspesifikasjon. Dronningensgate 15A og 17. Larvik kommune, Eiendom (L.k.E)

Branntekniske krav til kravspesifikasjon. Dronningensgate 15A og 17. Larvik kommune, Eiendom (L.k.E) Til: Larvik kommune, Eiendom Fra: Norconsult v Ole Petter Aasrum Dato: 2015-03-09 revidert 2015.04.14 Branntekniske krav til kravspesifikasjon. Dronningensgate 15A og 17. Larvik kommune, Eiendom (L.k.E)

Detaljer

1. INNLEDNING. NORIMA Nasjonale forening av den europeiske mineralullorganisasjonen EURIMA i Norge TILBAKEMELDING VEDR. TEK PÅ HØRING

1. INNLEDNING. NORIMA Nasjonale forening av den europeiske mineralullorganisasjonen EURIMA i Norge TILBAKEMELDING VEDR. TEK PÅ HØRING NORIMA Nasjonale forening av den europeiske mineralullorganisasjonen EURIMA i Norge TILBAKEMELDING VEDR. TEK 17 11-10 PÅ HØRING 1. INNLEDNING Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) har kommet med forslag

Detaljer

2. Tiltak for å påvirke rømningstider. Røykvarsler. Brannalarmanlegg

2. Tiltak for å påvirke rømningstider. Røykvarsler. Brannalarmanlegg 2. Tiltak for å påvirke rømningstider Tiltak som reduserer nødvendig rømningstid vil f.eks. være utstyr for deteksjon av røyk og varme, varsling av brann, informasjon før og under rømning, merking og belysning

Detaljer

FORFATTER(E) Arne E. Lothe OPPDRAGSGIVER(E) Kystverket. Eivind Johnsen GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG

FORFATTER(E) Arne E. Lothe OPPDRAGSGIVER(E) Kystverket. Eivind Johnsen GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG SINTEF RAPPORT TITTEL SINTEF Byggforsk Kyst- og havneteknikk Postadresse: 7465 Trondheim Besøk: Klæbuveien 153 Telefon: 73 59 30 00 Telefaks: 73 59 23 76 Foretaksregisteret: NO 948 007 029 MVA RØSTNESVÅGEN,

Detaljer

Monteringsanvisning. Brannhemmende akryl. Generell produktbeskrivelse. Installasjon. Brannklassifisering - tabell. Test standarder

Monteringsanvisning. Brannhemmende akryl. Generell produktbeskrivelse. Installasjon. Brannklassifisering - tabell. Test standarder Side 1 av 5 Generell produktbeskrivelse er utviklet for å forhindre spredning av brann, gass og røyk gjennom åpninger og tekniske gjennomføringer i brannklassifiserte vegger og dekker. ekspanderer når

Detaljer

Pålitelighet av ulike brannsikringstiltak. Anders Arnhus

Pålitelighet av ulike brannsikringstiltak. Anders Arnhus Pålitelighet av ulike brannsikringstiltak Anders Arnhus For å oppnå reell vurdering av brannsikkerheten må den prosjekterende ts følgende hensyn: (påstander) Om en prosjekterer etter preaksepterte løsninger

Detaljer

Bygget skal tilfredsstille de kravene som stilles til Kap 11 Sikkerhet ved brann i Forskrift om tekniske krav til byggverk 2010 (TEK10).

Bygget skal tilfredsstille de kravene som stilles til Kap 11 Sikkerhet ved brann i Forskrift om tekniske krav til byggverk 2010 (TEK10). Til: Larvik kommune, Eiendom Fra: Norconsult v Ole Petter Aasrum Dato: 2014-06-19 Branntekniske krav til kravspesifikasjon. Valmueveien Larvik kommune, Eiendom (L.k.E) Branntekniske momenter som bør med

Detaljer

Brannteknisk rådgivning og prosjektering. Harald Landrø

Brannteknisk rådgivning og prosjektering. Harald Landrø Brannteknisk rådgivning og prosjektering Harald Landrø Hvorfor brannteknisk prosjektering? Verne LIV Verne MILJØ Verne VERDIER Riktig prosess Brannrådgiver i en aktiv rolle Tidlig inn i prosjektet

Detaljer

11-13. Utgang fra branncelle

11-13. Utgang fra branncelle 11-13. Utgang fra branncelle Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 11.10.2015 11-13. Utgang fra branncelle (1) Fra branncelle skal det minst være én utgang til sikkert sted, eller utganger til to

Detaljer

BMB Prosjekteringsanvisning: Mur og betong i bygningsmessig brannvern Siv.ing. Bjørn Vik BA8 Rådgivende Ingeniører AS / BMB

BMB Prosjekteringsanvisning: Mur og betong i bygningsmessig brannvern Siv.ing. Bjørn Vik BA8 Rådgivende Ingeniører AS / BMB BMB Prosjekteringsanvisning: Mur og betong i bygningsmessig brannvern Siv.ing. Bjørn Vik BA8 Rådgivende Ingeniører AS / BMB BRANNEN Bybrannen utganspunkt for plan- og bygningslovgivningen Hvorfor blir

Detaljer

Tiltak bør derfor planlegges utfra at brannspredning skal håndteres iht TEK ledd.

Tiltak bør derfor planlegges utfra at brannspredning skal håndteres iht TEK ledd. SIDE 2/5 Risiko for brannspredning i slike områder er stor. Dette som følge av at de fleste byggene er oppført i tre og at det ofte er mangelfulle brannskiller mellom byggene. Det vil være utfordrende

Detaljer

Veggkonstruksjonen bar den påførte lasten i 30 minutters branneksponering uten brudd på isolasjons- og integritetskriteriene.

Veggkonstruksjonen bar den påførte lasten i 30 minutters branneksponering uten brudd på isolasjons- og integritetskriteriene. Side 2 av 6 UNDERLAGSMATERIALE Dette kapitlet beskriver en gjennomgang av prøvningsrapportene som ligger til grunn for vurderingen. De viktigste resultatene som er relevante for vurderingen gjengis her.

Detaljer

Utgang fra branncelle

Utgang fra branncelle 11-13. Utgang fra branncelle Publisert dato 09.09.2013 11-13. Utgang fra branncelle (1) Fra branncelle skal det minst være én utgang til sikkert sted, eller utganger til to uavhengige rømningsveier eller

Detaljer

Nedre Toppenhaug 50 - brannteknisk notat

Nedre Toppenhaug 50 - brannteknisk notat Til: Fra: Jørund Houg Terje Hansen Dato 2017-06-20 Nedre Toppenhaug 50 - brannteknisk notat Beskrivelse Norconsult AS er engasjert av Jørund Houg for å utrede branntekniske krav i forbindelse med ominnredning

Detaljer

BRANNTEKNISK YTELSESBESKRIVELSE. Selbu sykehjem Selbu

BRANNTEKNISK YTELSESBESKRIVELSE. Selbu sykehjem Selbu BRANNTEKNISK YTELSESBESKRIVELSE Selbu sykehjem Selbu Teknisk rapport 12.03.2015 Brannteknisk Ytelsesbeskrivelse Oppdragsnavn: Selbu Sykehjem Oppdragsgiver: Selbu Kommune Oppdragsnr: 15.002 Oppdragstittel:

Detaljer

GLASS-/ FASADE- RÅDGIVER 2019 OPPGRADERING; Brann

GLASS-/ FASADE- RÅDGIVER 2019 OPPGRADERING; Brann GLASS-/ FASADE- RÅDGIVER 2019 OPPGRADERING; Brann Majorstua, 22.05. 2019 Håkon Eggestad, Schüco International KG 21.05.2019 Glass og Fasadeforeningen 1 Innhold BYGGEREGLENE (TEK 17) REAKSJON PÅ BRANN /

Detaljer

Påbygg av fløy 1 med 1 etasje til klasserom. Opprusting av 1 etasje, kjelleretasje, samt nytt ventilasjons rom og lager i loftsetasjen.

Påbygg av fløy 1 med 1 etasje til klasserom. Opprusting av 1 etasje, kjelleretasje, samt nytt ventilasjons rom og lager i loftsetasjen. Brannteknisk Notat Dato: 07.04.2010 1. Innledning PROSJEKT: Påbygg av fløy 1 med 1 etasje til klasserom. Opprusting av 1 etasje, kjelleretasje, samt nytt ventilasjons rom og lager i loftsetasjen. ADRESSE:

Detaljer

MONTASJEANVISNING Protecta FR Akryl

MONTASJEANVISNING Protecta FR Akryl MONTASJEANVISNING Protecta FR Akryl 1 (5) 2009 7 21 Generell produktbeskrivelse Typisk detaljtegning Protecta FR Akryl er konstruert for å forhindre spredning av brann, gass og røyk gjennom åpninger og

Detaljer

SBC NO utgave februar 2007 (Erstatter 2. utgave juni 2005)

SBC NO utgave februar 2007 (Erstatter 2. utgave juni 2005) SBC NO 063 3. utgave februar 2007 (Erstatter 2. utgave juni 2005) Spesielle bestemmelser for sertifisering av overensstemmelse med Norsk Standard NS 3919 Konstruksjoner sammensatt på byggeplass Brannteknisk

Detaljer

En praktikers jordnære tilnærming.

En praktikers jordnære tilnærming. Gjennomføring av ventilasjonskanaler i branncellebegrensende konstruksjoner. En praktikers jordnære tilnærming. Håkon Winterseth Lover & Regler - oppbygging Lover og Forskrifter Er juridisk bindende MÅ

Detaljer

Nye forskrifter, strengere krav?

Nye forskrifter, strengere krav? Grønt eller rødt lys for grønne bygg? Nye forskrifter, strengere krav? TROND S. ANDERSEN 28.04.2015, Brannvernkonferansen, Gardermoen Funksjonsbaserte regler > Muliggjør innovativ utforming av byggverk

Detaljer

Plast i bygg Hvordan møter myndighetene u6ordringene? VIDAR STENSTAD 28.05.2013 Tromsø, Brannvernkonferansen - Fagseminar 5

Plast i bygg Hvordan møter myndighetene u6ordringene? VIDAR STENSTAD 28.05.2013 Tromsø, Brannvernkonferansen - Fagseminar 5 Plast i bygg Hvordan møter myndighetene u6ordringene? VIDAR STENSTAD 28.05.2013 Tromsø, Brannvernkonferansen - Fagseminar 5 Hvordan møter myndighetene u6ordringene? Funksjonsbaserte regler > Muliggjør

Detaljer

Boligkonferansen 2016

Boligkonferansen 2016 Boligkonferansen 2016 Hvordan løse de nye forskriftskravene til rørisolering Løsninger for termisk isolering av rør samt brannbeskyttelse av kanaler Verktøy for kalkulering Henrik Stene Produktsjef Teknisk

Detaljer

Spesielle bestemmelser for sertifisering av overensstemmelse med Norsk Standard NS 3919 Etasjeskillere Brannteknisk klassifisering

Spesielle bestemmelser for sertifisering av overensstemmelse med Norsk Standard NS 3919 Etasjeskillere Brannteknisk klassifisering SBC NO 068 3. utgave februar 2007 (Erstatter 2. utg. juni 2005) Spesielle bestemmelser for sertifisering av overensstemmelse med Norsk Standard NS 3919 Etasjeskillere Brannteknisk klassifisering NS-EN

Detaljer

1/3. Det ble utført en befaring den 24.03.2011 av OPAK AS v/ Anthony S. Johansen

1/3. Det ble utført en befaring den 24.03.2011 av OPAK AS v/ Anthony S. Johansen Prosjekt Oslo/400053.1 13 1/3 120348-1 VIBES GATE 16 DATO: 03.05.2011 NOTAT: BRANNTEKNISK VURDERING MED TILTAKSPLAN OPAK AS er engasjert av borettslaget Vibes gate 16 for å utarbeide en brannteknisk vurdering

Detaljer

Evje Flerbrukshall Brannteknisk ytelsesbeskrivelse - Nybygg

Evje Flerbrukshall Brannteknisk ytelsesbeskrivelse - Nybygg Evje Flerbrukshall - Nybygg Byggested/adresse: Oppdragsgiver: Formell oppdragstittel: Oppdrags nummer: 1414 Evje og Hornnes kommune Evje og Hornnes Kommune Flerbrukshall Evje Rapport dato: Ytelsesbeskrivelse

Detaljer

TEK 10 - Brannsikkerhet

TEK 10 - Brannsikkerhet TEK 10 - Brannsikkerhet Byggteknisk forskrift eller TEK 10 som den vanligvis benevnes, inneholder de viktigste reglene for utførelse av bygning. Den gjelder for bygninger som er påbegynt etter 1.7.10.

Detaljer

Hamsunsenteret Brannteknisk vurdering i forbindelse med nye kontorer

Hamsunsenteret Brannteknisk vurdering i forbindelse med nye kontorer NOTAT Oppdrag Kunde Notat nr. Til 1350007030 Hamsunsenteret Nordland fylkeskommune F-not-01/14 Nordland fylkeskommune v/ Michael Mikalsen Erik Langdalen Arkitektkontor AS v/ Erik F. Langdalen Øvrige RI

Detaljer

Forfatter Per Arne Hansen

Forfatter Per Arne Hansen - Fortrolig Vurderingsrapport Iso3-stender i vegger med brannmotstand Brannteknisk vurdering. Forfatter Per Arne Hansen SINTEF NBL as Testing og dokumentasjon 2012-03-27 Underlagsmateriale \1\ Prøvingsrapport

Detaljer

TEK17 med veiledning Endringer i kap. 11 Sikkerhet ved brann. Vidar Stenstad

TEK17 med veiledning Endringer i kap. 11 Sikkerhet ved brann. Vidar Stenstad TEK17 med veiledning Endringer i kap. 11 Sikkerhet ved brann Vidar Stenstad TEK17 2 Brannvegger og seksjoneringsvegger Nytt 11-6 (5) Brannvegg skal prosjekteres og utføres slik at den hindrer at brannen

Detaljer

Brannteknisk notat Beregning av rømningssikkerheten

Brannteknisk notat Beregning av rømningssikkerheten Rapport utarbeidet av Brannteknisk notat Beregning av rømningssikkerheten Restaurant Tuk Tuk Claude Monets allé 25, 1338 Sandvika 1 Generelle opplysninger Adresse Claude Monets Allé 25, 1338 Sandvika Bruksområde

Detaljer

Røykvarslere Nina Kristine Reitan, PhD

Røykvarslere Nina Kristine Reitan, PhD Røykvarslere Nina Kristine Reitan, PhD Regelverk og anbefalinger 1985/1990: Krav om røykvarsler i nye og eksisterende boliger (Byggeforskrift 1985/FOBTOT) Anskaffelse og montering av egnet røykvarsler

Detaljer

Martin Kristoffersen, COWI AS

Martin Kristoffersen, COWI AS Å reparere fasader i mur, tegl og puss Brannsikring og bevaring av eldre murgårder og trapperomsløsninger Martin Kristoffersen, COWI AS 1 Innhold Murtvang i Norge Murgårdens brannkonsept Hvorfor oppgradere

Detaljer

Sikkerhet ved brann TEK 7-2 Sikkerhet ved brann TEK 7-21 Dokumentasjon ved brann

Sikkerhet ved brann TEK 7-2 Sikkerhet ved brann TEK 7-21 Dokumentasjon ved brann Sikkerhet ved brann TEK 7-2 Sikkerhet ved brann Byggverk skal ha planløsning og utførelse som gir tilfredsstillende sikkerhet ved brann for personer som oppholder seg i eller på byggverket, for materielle

Detaljer

7-28 Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap

7-28 Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap 7-28 Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap Når en brann oppstår, er det viktig at forholdene i og rundt bygningen er lagt til rette for at brannvesenet skal kunne utføre effektiv rednings- og

Detaljer

Rapport Antipodes café Brannkonsept, 15. desember Innhold

Rapport Antipodes café Brannkonsept, 15. desember Innhold Innhold 1. Innledning... 3 2. Regelverk... 3 2.1 Identifisering av tiltaket...3 2.2 Ansvarsoppgave...3 2.3 Gjeldende regelverk...3 3. Dokumentasjonsform... 3 3.1 Fravik...3 3.2 Kvalitetssikring...3 4.

Detaljer

Martin Kristoffersen, COWI AS

Martin Kristoffersen, COWI AS Jugendstil i Trondheim Brannsikring av trapperom Martin Kristoffersen, COWI AS 1 Innhold Hvorfor bevare trapperommet? Hvorfor er trapperom brannteknisk viktig? Er bevaring og brannsikring forenelig? Hvordan

Detaljer

PEAB Bolig Prosjekt AS. Mira Joanna Peuru. Saksbehandler Internkontroll Dato. Hai Phi Ly Johan Hjertson 07.11.2014

PEAB Bolig Prosjekt AS. Mira Joanna Peuru. Saksbehandler Internkontroll Dato. Hai Phi Ly Johan Hjertson 07.11.2014 Oppdrag Oppdragsgiver Vår referanse PEAB Bolig Prosjekt AS Mira Joanna Peuru Saksbehandler Internkontroll Dato Hai Phi Ly Johan Hjertson 07.11.2014 Ingeniør Brann & Risiko Sivilingeniør Brann & Risiko

Detaljer

Våtromsplater. Isolitt Spydeberg og Stjørdal GLAVA A/S

Våtromsplater. Isolitt Spydeberg og Stjørdal GLAVA A/S Glassull Askim Glassull Stjørdal Våtromsplater Isolitt Spydeberg og Stjørdal GLAVA A/S Glavas samarbeidspartner på cellegummiisolasjon er Armacell Gmbh som produserer isolasjon over hele verden. De har

Detaljer

Spesielle bestemmelser for sertifisering av overensstemmelse med Norsk Standard NS 3919 Kledninger Brannteknisk klassifisering

Spesielle bestemmelser for sertifisering av overensstemmelse med Norsk Standard NS 3919 Kledninger Brannteknisk klassifisering SBC NO 040 3. utgave juni 2005 (Erstatter 2. utg. av januar 2005) Spesielle bestemmelser for sertifisering av overensstemmelse med Norsk Standard NS 3919 Kledninger Brannteknisk klassifisering NS-EN 13501-2

Detaljer

Lier kommune. Heia skole, bygg C. Brannteknisk notat. Utgave: 00-D Dato:

Lier kommune. Heia skole, bygg C. Brannteknisk notat. Utgave: 00-D Dato: Heia skole, bygg C. Brannteknisk notat Utgave: 00-D Dato: 2012-10-23 Heia skole, bygg C. Brannteknisk notat 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: Heia skole, bygg C. Brannteknisk notat Utgave/dato:

Detaljer

Merking av parafin i forbindelse med bruk til små kaminer for oppvarming SINTEF Bygg og miljøteknikk Norges branntekniske laboratorium FORFATTER(E)

Merking av parafin i forbindelse med bruk til små kaminer for oppvarming SINTEF Bygg og miljøteknikk Norges branntekniske laboratorium FORFATTER(E) TITTEL SINTEF RAPPORT Merking av parafin i forbindelse med bruk til små kaminer for oppvarming SINTEF Bygg og miljøteknikk Norges branntekniske laboratorium Postadresse: 7034 Trondheim Besøksadresse: Tiller

Detaljer

LYNGEN OMSORGSSENTER LYNGEN KOMMUNE. Tiltakshaver: Lyngen kommune. Brannteknisk redegjørelse i forbindelse med søknad om rammetillatelse

LYNGEN OMSORGSSENTER LYNGEN KOMMUNE. Tiltakshaver: Lyngen kommune. Brannteknisk redegjørelse i forbindelse med søknad om rammetillatelse Michael Blümlein Edvard Griegsvei 8, 1410 Kolbotn Rådgiver i byggesaker - spesielt brannteknikk Telefon: 66 80 03 60, Fax: 66 80 24 84 Mobil: 909 23 814 micblum@online.no Organisasjonsnr. 976.942.361MVA

Detaljer

SINTEF NBL as Norges branntekniske laboratorium

SINTEF NBL as Norges branntekniske laboratorium Sandwichelementer Anne Steen-Hansen, (Norges branntekniske laboratorium) anne.steen.hansen@sintef.no Seminar om brennbar isolasjon og bruk av plastprodukter i nye bygg Porsgrunn 23. mars 2011 1 Norges

Detaljer

Brannfysikk og brannkjemi

Brannfysikk og brannkjemi Brannfysikk og brannkjemi Bygningsmaterialers branntekniske egenskaper og funksjon Forebyggende avd. Hovedmål: Eleven skal ha kjennskap til - Bygningsmaterialer og bygningskonstruksjoners branntekniske

Detaljer

Beskrivelse av oppdraget:

Beskrivelse av oppdraget: Beskrivelse av oppdraget: BrannSafe AS har fått i oppdrag å forestå brannteknisk prosjektering utført under ansvarsrett iht. pbl/sak10. Det er krav om uavhengig kontroll av prosjektering (KPR). Tiltaket

Detaljer

Innledning. Forutsetninger FAUSKE HELSETUN. og tiltak. Prosjekteringsgruppen. Aleksander Jenssen Stein Kyrre Kvinge A060812

Innledning. Forutsetninger FAUSKE HELSETUN. og tiltak. Prosjekteringsgruppen. Aleksander Jenssen Stein Kyrre Kvinge A060812 NOTAT FAUSKE HELSETUN TITTEL Overordnet sammenstilling av branntekniske krav og tiltak DATO 6. nov 2014 TIL Prosjekteringsgruppen KOPI FRA KONTROLL OPPDRAGSNR. Aleksander Jenssen Stein Kyrre Kvinge A060812

Detaljer

Branntekniske krav. Anne Steen-Hansen. Avdelingssjef analyser og slokking. SINTEF NBL as. anne.steen.hansen@nbl.sintef.no.

Branntekniske krav. Anne Steen-Hansen. Avdelingssjef analyser og slokking. SINTEF NBL as. anne.steen.hansen@nbl.sintef.no. Branntekniske krav Anne Steen-Hansen anne.steen.hansen@nbl.sintef.no Avdelingssjef analyser og slokking Brannseminar Ptil 22. april 2009 1 Innhold Branntekniske krav hvor stilles hvilke krav, og hvorfor?

Detaljer

11-17. Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap

11-17. Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap 11-17. Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 22.11.2015 11-17. Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap (1) Byggverk skal plasseres og utformes

Detaljer

MONTASJEANVISNING TYPISK DETALJTEGNING GENERELL PRODUKTBESKRIVELSE BRANNKLASSIFISERING - TABELL INSTALLASJON TEST STANDARDER. www.graft.

MONTASJEANVISNING TYPISK DETALJTEGNING GENERELL PRODUKTBESKRIVELSE BRANNKLASSIFISERING - TABELL INSTALLASJON TEST STANDARDER. www.graft. MONTASJEANVISNING GENERELL PRODUKTBESKRIVELSE TYPISK DETALJTEGNING GRAFT FR Akryl er konstruert for å forhindre spredning av brann, gass, røyk og lyd gjennom åpninger og tekniske gjennomføringer i brannklassifiserte

Detaljer

FORFATTER(E) Bjarne Kristoffersen OPPDRAGSGIVER(E) Statens bygningstekniske etat GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG

FORFATTER(E) Bjarne Kristoffersen OPPDRAGSGIVER(E) Statens bygningstekniske etat GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG SINTEF RAPPORT TITTEL Norges branntekniske laboratorium as Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: Tiller Bru, Tiller Telefon: 73 59 10 78 Telefaks: 73 59 10 44 E-post: nbl@nbl.sintef.no Internet: nbl.sintef.no

Detaljer

Versjon 2. FORFATTER(E) OPPDRAGSGIVER(E) GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG

Versjon 2. FORFATTER(E) OPPDRAGSGIVER(E) GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG SINTEF Bygg og miljøteknikk Norges branntekniske laboratorium Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: Tiller bru, Tiller Telefon: 73 59 10 78 Telefaks: 73 59 10 44 SINTEF RAPPORT TITTEL Sikkerhetsnivået

Detaljer

Beskrivelse av hvilke Funksjonskrav med tilhørende ytelsesnivå som Veiledningen til Teknisk forskrift beskriver for Festningsåsen barnehage rev a

Beskrivelse av hvilke Funksjonskrav med tilhørende ytelsesnivå som Veiledningen til Teknisk forskrift beskriver for Festningsåsen barnehage rev a Notat Prosjekt: Festningsåsen barnehag Utarbeidet av: Sak: Brannteknisk notat Geir Drangsholt Gradering: Internt Oppdragsnr.: 20130088 Dato: 12.12.2013 Åsvangveien 38 N7048 TRONDHEIM Tlf.: +47 73 94 48

Detaljer

Spesielle bestemmelser for sertifisering av overensstemmelse med Norsk Standard NS 3919 Vegger Brannteknisk klassifisering

Spesielle bestemmelser for sertifisering av overensstemmelse med Norsk Standard NS 3919 Vegger Brannteknisk klassifisering SBC NO 036 4. utgave juni 2005 (Erstatter 3. utg. 2004) Spesielle bestemmelser for sertifisering av overensstemmelse med Norsk Standard NS 3919 Vegger Brannteknisk klassifisering NS-EN 13501-2 Bærende

Detaljer