Forord. Narvik Alexander Bugge Anders Groth Helland Torgeir Prytz

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Forord. Narvik 04.06.04. Alexander Bugge Anders Groth Helland Torgeir Prytz"

Transkript

1 Forord Hensikten med prosjektet var å gjennomføre og mestre et større prosjekt på egenhånd med planlegging og gjennomføring. Prosjektet som ble valg var å utrede muligheten for å installere bakkesegmentet til NCUBE på Platåberget Svalbard, å sette i drift og teste den. Bakkesegmentet skal kommunisere med NCUBE satellitt, som skal skytes i bane i løpet av vinteren Kommunikasjonen skal foregå over internasjonale amatørbånd. Segmentet vil være fullstendig selvdrevet med mulighet for fjernstyring fra ubestemte lokasjoner. Prosjektet er en del av The NCUBE Project, og bygger på tidligere hoved og diplomoppgaver, med spesiell vekt diplomoppgaven Automated Remote Ground Station av Åge Raymond Riise, som sammen med Bent Samuelsen og Nadejda Sokolova designet og bygget et bakkesegment på høyskolen i Narvik. Riise er nå ansatt ved ARS og fungerer som kontaktperson for gruppen mot NCUBE. Oppdragsgiver for prosjektet er The NCUBE Project som er et samarbeidsprosjekt mellom flere utdanningsinstitusjoner; UiO, UiB, NLH, NTNU, HiN, NAROM og romrelaterte bedrifter; KSAT, ARS, Nammo Raufoss A/S, Chipcon, Danionics, Telenor, ife og Norsk Romsenter. I hovedsak har oppaven vært å videreutvikle bakkesegmentet som er på HiN, samt å tilpasse dette til de ekstreme forholdene som råder på Svalbard og utnytte plassen i lokalene som vi fikk tilgang på Platåberget. Takk Først og fremst vil vi takke Frank Vedal for uvurderlig hjelp gjennom hele prosjektet. Han har virkelig jobbet hardt og stått på for å se dette prosjektet komme i land. Han har møtt opp på skolen utenfor arbeidstiden for å hjelpe oss med kommunikasjonstester og konstruksjon av uplink antennen. Vi vil også takke labansvarlig ved HiN Jørn Bergvill som er for teknisk hjelp med kontrolleren når den ikke ville fungere. Videre vil vi takke til Sten Christian Pedersen ved SvalSAT for å legge alt til rette for oss på Svalbard og sørge for at vi hadde det utstyret vi trengte. Vi vil også takke vår veileder Åge-Raymond Riise, leder for prosjektet Marianne Vinje Tantillo ved Norsk Romsenter og alle som har jobbet med NCUBE prosjektet. Sist men ikke minst vil vi takke Kongsberg Satellite Service og Andøya Rocket Range for sponsing av prosjektet. Hovedoppgavegruppen Hovedoppgavegruppen er satt sammen av tre studenter fra Romteknologistudiet ved HiN; som har hatt hovedansvaret for software og tilrettelegging for fjernstyring av stasjonen, som har hatt hovedansvar for prosjektkoordinering, styring av antennerotor og kalibrering av kontrolleren, som har hatt hovedansvar for antenner og radio, utover dette har vi jobbet tett med tester og alle har hatt en finger med i alle deler av systemet. Narvik Side I

2 Innholdsfortegnelse Forord...I Innholdsfortegnelse...II Tabelloversikt...V Vedlegg... V Sammendrag...VI 1 Innledning... VII 1.1 Historikk... VII 1.2 Problemstilling og avgrensning... VII Radioamatørlisens Radom Antennesystem Grensesnitt mot bruker Radio Strømforsyning Styringssystemet Realisering Testing Hensikt Forskrifter og teori Forskrifter og krav Transmisjons frekvens Amatørradiolisens Tildeling av frekvenser Teori om radiotransmisjon Feedpunkt impedans Det elektromagnetiske felt Polarisasjon Jordplanets effekt på radiosignalet Støy Linkanalyse Linkbudsjett for NCUBE bakkestasjon Svalbard Worst case downlink fra NCUBE til Bakkestasjon Worst case uplink fra bakkestasjon til NCUBE Kommentar til linkbudsjettet Design av rigg og antenner Radomen ved SvalSAT Radomens posisjon Krav Downlink Krav Helix antenner X-Quad antennene Uplink Krav Krysset Yagi X-Quad 2m DJ130 Diamond Krysset invertert V-Dipol:...30 Side II

3 5 Design av uplinkantennen Dimensjonering Datalink og software Vurderinger Fjernstyring Nova Operativsystem Hardware Radio og forsterker Radio Kenwood TS-2000X Kenwood TS-B LNA Low Noise Amplifier CA432T LNACK-2N Rotor/elevator Kalibrering Montering av systemet Datamaskin Kontrollrack Radio Downlink systemet Montering av antenner og bom Utstyrliste for 70cm X-Quad Antennebom Combiner Kobling mellom antenner og combiner Uplinkantennen Antennekonstruksjon Utstyrliste Kabler og koblinger Vedlikehold Uplink antenne: Downlink antenne: Målinger av antennesystemet Strålingsdiagram SWR målinger Effektforhold Kommentar til SWR målinger Forslag til forbedring av bakkestasjonen Prosjektadministrasjon Tidsforbruk Budsjett Logg Konklusjon Literaturliste Bøker:...57 Rapporter...57 Web: Akronymer Side III

4 Side IV

5 Tabelloversikt Tabell 2.1: Begrensninger for transmisjon for 2 meter og 0.7 meter bånd. Tabell 3.1: Linkbudsjett for downlink. (forts. Tabell 3.1: Linkbudsjett for downlink) Tabell 3.2: Linkbudsjett for uplink. (forts. Tabell 3.2: Linkbudsjett for uplink. ) Tabell 4.1: Spesifikasjoner for X-Yagi 70 cm Tabell 4.2: Spesifikasjoner for Helix 70 cm Tabell 4.3 : Spesifikasjoner for X-Quad 70 cm Tabell 4.4: Spesifikasjoner for X-Quad 2m Tabell 4.5: Spesifikasjoner for DJ130 Diamond Tabell 7.1: Spesifikasjoner for CA432T Tabell 7.2: Spesifikasjoner for 70LNACK-2N Tabell 8.1: Spesifikasjoner for YAESU G-5400B Tabell 8.2: Spesifikasjoner for YAESU GS-232 Tabell 9.1: Utstyrliste for 70cm X-Quad Tabell 9.2: Utstyrliste for bom Tabell 9.3: Utstyrsliste for uplink Tabell 9.4: Nummerert liste over kabler og tilknytningspunkter Tabell 10.1: Måling av uplink i horisontalplanet på Svalbard. Tabell 10.2: Måling av uplink i vertikalplanet på Svalbard. s.45 Tabell 10.3: Måling av downlink 0 elevasjon med sender 90 asimut på Svalbard. Tabell 10.4: Måling av downlink 0 elevasjon med sender 0 asimut på Svalbard. Tabell 10.5: Måling av downlink 0 elevasjon med sender 0 asimut i Narvik. s.9 s.14 s.15 s.16 s.17 s.23 s.23 s.24 s.26 s.26 s.34 s.34 s.36 s.37 s.39 s.39 s.41 s.42 s.44 s.46 s.47 s.48 Vedlegg Vedlegg 1: Vedlegg 2: Vedlegg 3: Vedlegg 4: Vedlegg 5: Vedlegg 6: Vedlegg 7: Vedlegg 8: Oppgavebeskrivelse Brukermanual Tildelte frekvenser for NCUBE Spesifikasjoner til X-Quad (Tysk) Spesifikasjoner til radioene TS-2000X og TS-B2000 (Engelsk) Manual for YAESU G-5400B (Engelsk) Manual for YAESU GS-232 (Engelsk) Resultatbudsjett Side V

6 Sammendrag Denne prosjektrapporten omhandler det arbeidet som har blitt utført under hovedprosjektet ved HiN i løpet av våren Hovedprosjektet skal gi oss studenter erfaring i gjennomføring av et større prosjekt for å løse en oppgave. Vi skal forbedre våre evner til å arbeide sammen i en gruppe og fordele arbeidet mellom oss. Gjennom rapportskriving får vi god øvelse i dokumentering og av prosjektet. Vi vil legge frem teorier rundt, og forskrifter for radiotransmisjon. Rapporten presenterer det matematiske grunnlaget for kommunikasjon med NCUBE-satellitten når den er i bane. Forskjellige løsninger for alle deler av bakkesegmentet vil bli redegjort for, og valg av disse blir argumentert for. Det er gjennomført testing og kvalifisering av bakkesegmentet, og downlinken har en noe dårligere linkmargin enn det som var forespurt fra oppdragsgiver. Et av elementene i stasjonen, uplinkantennen, har vi designet selv i samråd med veileder. Denne antennen har vist seg meget bra under test og vi kan vise til et særdeles godt SWR forhold. Alle testresultater vil bli presentert og kommentert. Under utførelse av oppgaven fikk vi god medietrening da vi gjennomførte flere intervjuer til både aviser og TV. Under de siste forberedelser før avreise til Svalbard kom TV-Hålogaland og ba om et intervju, som vi selvsagt innvilget da dette prosjektet ikke er hemmeligstemplet. VG intervjuet oss på Svalbard og etter vi kom tilbake til HiN var lokalavisen Fremover og laget et innslag om hovedprosjektet vårt. Ved oppskytning av NCUBE-satellitten vil vi ha en fra gruppen på stasjonen på Svalbard, og en person på stasjonen i Narvik. Da kan vi sikre at alle systemer virker som de skal under den mest kritiske fasen av det The NCUBE Project, som vi er en del av. Side VI

7 1 Innledning 1.1 Historikk Den teoretiske bakgrunnen for telegrafen ble lagt av Ørsted i 1820 da han påviste at strøm i spole gir elektromagnet og magnetnål påvirkes av strøm i ledning, og Faraday i 1830 da han påviste induksjon mellom spoler. Det har vært primitive telegrafimetoder lenge før dette, men det var maleren Samuel Morse som på 1830-tallet fant opp et system (morsekoden) som har vært i bruk frem til i dag. Den første meldingen som ble sendt over den første kommersielle linjen som gikk fra Washington til Baltimore lød som følger: What hath God wrought. I Norge ble Telegrafverket opprettet i 1855 av staten som bygget ut stamlinjer, men allerede da stod private for den lokale utbyggingen. James Clerk Maxwell fremsatte teorien om elektromagnetiske bølger i 1865 og i 1886 beviser Heinrich Hertz praktisk at elektromagnetiske bølger finnes og dermed var grunnlaget for trådløs kommunikasjon lagt. Guglielmo Marconi utviklet en gnistsender og koherermottaker som han kunne sende trådløst med over 11 km i 1896 og 70 km tre år senere. I 1903 var vanlig trådløs telegrafi over Atlanterhavet et faktum. Senere kom Bell med telefonen (1912) og det er disse pionerene som har lagt grunnlaget for all moderne kommunikasjon. The NCUBE Project er et studentledet satellittprogram, det første i sitt slag i Norge, som ble initiert av ARS og NRS for 4 år siden. Målet var å bygge kompetanse i romrelaterte områder ved utdanningsinstitusjoner og hos studenter, samt å legge grunnsteinen for fremtidig satellitt aktivitet i Norge. Dette målet skulle oppnås ved å la studenter designe, bygge, teste og verifisere alle enheter som en nødvendig for å fullføre et satellittprogram. Konseptet som prosjektet bygger på stammer fra Stanford University som har utviklet Cubesat, et konsept hvor en 10x10x10 cm stor satellitt med en maksimal vekt på 1 kg får haik under oppskyting av kommersielle satellitter. Flere utenlandske universiteter har lignende Cubesat prosjekter på gang, og potensial for samarbeid over landegrensene er derfor stort. Prosjektet ble delt i flere undergrupper hvor HiN fikk ansvaret for å stå for bakkesegmentet og uplink. Det har blitt utarbeidet flere rapporter ved HiN hvor forskjellige løsninger er presentert, og hvor man har enes om èn løsning. Åge Raymond Riise og Bent Christian Hals Samuelsen har realisert et bakkesegment på taket av biblioteket ved HiN. Da vår hovedoppgavegruppe begynte analyser med hensyn på å designe et bakkesegment for realisering på Platåberget, Svalbard, var det Riise og Samuelsens oppgaver som lå til grunn. 1.2 Problemstilling og avgrensning Det legges opp til at gruppen skal lage et bakkesegment som likner det som står på HiN, vi skal og drifte stasjonen så lenge vi jobber med hovedoppgaven. For å drifte stasjonen samt teste og kvalifisere en ny, må alle gruppemedlemmene inneha en radioamatørlisens fra Post og Teletilsynet som tillater sending på amatørbåndene. I oppgavebeskrivelsen (se vedlegg 1) legges det til grunn en del parametere som vi må ta hensyn til. Bakkesegmentet skal bestå av et styringssystem med grensesnitt til PC, en radio som egner seg til å sende på de gitte frekvenser og en egnet PC som kan styre hele segmentet via internett og en kraftig strømforsyning som kan drive en så krevende radio som vi trenger til satellittkommunikasjon. Side VII

8 1.2.1 Radioamatørlisens Alle som skal operere en radiostasjon som skal sende og motta på de frekvensene som er forbeholdt radioamatører må ta en radioamatørlisens. Siden ingen på gruppen har radioamatørlisens, må vi kontakte Post og Teletilsynet for å arrangere en lisensprøve her i Narvik Radom På grunn av det værharde klimaet på Svalbard skal antennene plasseres i en radom som vi får låne av SvalSAT. For å gjøre et riktig valg av antenner må vi få tak i mål og beskrivelse av radomen. Vi må vurdere materiale som er brukt og hvilket fundament den er bygget på Antennesystem For å finne et egnet antennesystem må det taes hensyn til hvilke frekvenser som skal brukes til å sende og motta med. Fra oppdragsgiver var det stilt krav om en viss linkmargin, det vil si at vi må vurdere antennes forsterkning slik at dette kravet kan oppfylles. Vi vil se på mulighet for å koble til en lavstøyforsterker (LNA) for å oppnå tilstrekkelig forsterking. Når systemet analyseres, fokuserer vi på antenneteknologi generelt og uplink og downlink for vårt segment spesielt. Vi skal gjøre matematiske beregninger og vurdere forskjellige alternativer etter tekniske egenskaper. Antennene skal være retningsvirkende og styrbare. Åpningsvinkelen til antennen må vurderes etter hvilken nøyaktighet vi kan vente oss fra styringssystemet. Da antennene skal stå i en radom må også størrelsen på antennene taes hensyn til. Kabler og overganger vil vurderes etter støyforhold og pris. Støyforhold i alle deler av systemet skal vurderes Grensesnitt mot bruker Bakkesegmentet trenger en PC som kan styres over internett. Vi skal bruke en PC til å styre hele bakkestasjonen. Det må vurderes hvilken software som kan brukes til å holde rede på satellittens plassering og bevegelse, hvilken software som skal brukes til å fjernstyre PC fra andre steder i verden, hvilken software som skal styre retning og bevegelse på antenner og hvilken software som skal brukes til å styre radioen. Vi skal anslå hvor stor båndbredde som må til for å styre stasjonen via internett Radio Radioen som skal brukes må kunne kommunisere på de frekvenser som prosjektet blir tildelt og generelt på radioamatørbånd for å lage et fleksibelt system. Det skal være mulighet for full dupleks kommunikasjon. Kommunikasjonen skal kunne forgå ved hjelp av AX.25 protokollen og TNC hardware eller software, det vil si at den må ha et grensesnitt mot PC. Den må ha mulighet for 1200bps og 9600bps operasjon. Stasjonen skal være mulig å fjernstyres så radioen må og ha et grensesnitt mot PC for dette. Pris og brukervennlighet vil være med å påvirke valg Strømforsyning Vi må finne en strømforsyning som er fleksibel og kraftig nok til å levere tilstrekkelig ampere til å drive radio og eventuelle forsterkere. Side 8

9 1.2.7 Styringssystemet Antennene må kunne styres slik at man kan kommunisere med satellitten hele den tid satellitten er synlig på horisonten. Dette innebærer at vi trenger en eller flere motorer som kan elevere antennene minimum 90 og rotere dem minimum 180, for å dekke hele horisonten. Det må vurderes hvor mye vekt motoren(e) kan bære og flytte, pris og hvor brukervennlig grensesnitt den har. Rotor/elevator bør kunne styres manuelt, men da stasjonen skal være mulig å fjernstyre må den ha et grensesnitt for styring via PC Realisering Bakkesegmentet skal realiseres på Platåberget, Svalbard, og da må alt utstyr pakkes i Narvik på forsvarlig måte på forhånd. Vi må finne den rimeligste måten å frakte utstyret til Svalbard med garanti for at det kommer dit på samme tid som vi kommer dit. Vi må finne den rimeligste losji og undersøke muligheter for leiebil under oppholdet på Svalbard Testing Før avreise til Svalbard, må vi være sikre på at vi har husket alle kabler og deler som skal være med, og ikke minst at utstyret fungerer. Derfor må vi ha en liten kommunikasjonstest her i Narvik før 22. april. Dette innebærer at vi må ha alt utstyret klart og montere det for å kjøre testen. Bakkesegmentet skal og testes og kvalifiseres på Svalbard. 1.3 Hensikt Hensikten med denne rapporten er å presentere hvordan bakkesegmentet er designet og hvordan det fungerer slik at senere brukere av stasjonen skal kunne bruke rapporten som et oppslagsverk. Det skal være mulig å reprodusere et tilsvarende segment kun ved denne rapporten og medfølgende vedlegg for hånden. Gruppen vil gi et innblikk i prosjektets helhet med hvilke muligheter det er for videreutvikling og hvilke hindringer som har oppstått. Rapporten er bygget opp med bakgrunnsstoff og underliggende forskning, metodevalg og utførelse, detaljert innholdsoversikt over bakkesegmentet, tester og konklusjon i den rekkefølgen, med hovedvekt på metodevalg og utførelse. Det legges ved en god brukermanual med komplett innholdsliste over segmentet (se vedlegg 2). Side 9

10 2 Forskrifter og teori. 2.1 Forskrifter og krav. NCUBE satellitten skal operere på amatørradio frekvenser. Det er derfor viktig å nevne noen av reglene og kravene til stasjoner som sender og mottar på amatør bånd Transmisjons frekvens. NCUBE bakkestasjon skal sende (uplink) på 2 meter amatørbånd, dette båndet ligger fra MHz. Mottaking (downlink) av radiosignaler skjer på 0.7 meter amatørbåndet, dette båndet ligger fra MHz. NCUBE bakkestasjon har fått konsesjon for frekvensene MHz for uplink, og MHz for downlink. Tabellen nedenfor viser begrensningene til 2 meter og 0.7 meter båndene, fastsatt av Norsk Lovtidene avd. I nr [10]. Tabell 2.1: Begrensninger for transmisjon for 2 meter og 0.7 meter bånd. Frekvens bånd MHz MHz Maksimal effekt 300 W 300 W Tillat båndbredde 18 khz 30 khz Amatørradiolisens Post og teletilsyner utsteder amatørradio lisens til de som består prøven for amatørradio. Lisensen må innehas for å kunne betjene bakkestasjonen Tildeling av frekvenser For å benytte amatørradio frekvenser til satellittkommunikasjon må man søke The international amateur radio union (IARU) for å få tildelt frekvenser. Nasjonalt må Post og Teletilsynet gi konsesjon for bruk av de anbefalte frekvensene tildelt av IARU. Se vedlegg Teori om radiotransmisjon Når antennen får RF strøm, sender den ut elektromagnetiske bølger, som kan nå ut i verdensrommet. Dette er tilsvarende lyd som forplanter seg gjennom luft fra en høyttaler. Mottakerantennen til en elektromagnetisk bølge mottar noe av signalet og omdanner det til elektriske strømmer. Straw, R. Dean The Antenna book (20. edition 2003)[6] Vi definerer bølgelengden som den distansen bølgen bruker på en syklus. Bølgelengde benevnes med den greske bokstaven lambda [λ] som igjen gir benevnelsen i meter. Formel: meter / sek 300 meter / sek (2.1) λmeter = = hertz MHz Antennes elektriske egenskaper kan karakteriseres med følgende parameter. 1. Feed punkt impedans 2. Forsterkning og effekt 3. Polarisasjon Side 10

11 2.1.5 Feedpunkt impedans Det er to typer for impedans som er viktig for å beskrive en antenne. Det er egen impedans og felles impedans. Egen impedansen måles i feeder punktet til antennen uten noen ytre påvirkninger. Felles impedansen er impedansen som følge av ytre påvirkninger som jordplan, nærliggende ledere og refleksjoner. Felles impedansen kan forstyrre retningsbestemte antenners forsterkning, og redusere impedansen i feeder punktet Det elektromagnetiske felt Før vi kan beskrive en antennes effektivitet er det viktig å få forståelse for strålingsfeltet rundt en antenne. Her snakker vi om elektromagnetisk og elektrostatisk stråling i E og H planet. Radiobølgene forplanter seg gjennom rommet både med elektromagnetiske og elektrostatiske bølger. Elektromagnetiske felt oppstår når strømmen i en leder varierer, og elektrostatiske felt skifter i takt med spenningsvariasjoner i overflaten av lederen. Et elektromagnetisk strålingsplan, H-planet brer seg utover fra en leder med retning, polaritet og styrke, i forhold til strømmen som går i antennen. H-planet refereres til som elevasjonsplanet. Det elektrostatiske feltet, E-planet, oppstår når to eller flere punkter får forskjellig polaritet. E-planet står 90 på H-planet. Strålingsdiagrammet er angitt i db, og viser antennes evne til å motta elektromagnetiske bølger, i forhold til antennes senter akse. En retningsbestemt antenne vil ha størst mottakings effekt i sin pekeretning. Forsterkning, effekt og retningsbestemmelse. Alle antenner vil han en retningsbestemmelse, og antennes forsterkning er en følge av retningsbestemmelsen. Fordi åpningsvinkelen til en antenne bestemmes ut i fra design og utforming, taes det ikke hensyn til effekt tap i antenne systemet. For å bestemme forsterkningen til antennen må dette tapet subtraheres fra effekten sendt til antennen. For de fleste antenner som Figur 2.1 : Strålingsdiagram benyttes av amatørradioer er dette tapet bare noen få prosent av den totale forsterkningen. Antennes åpningsvinkel gir en større forsterkningsfaktor vinkelen blir mindre, mens en rundstråleantenne som har åpningsvinkel på 360 har en forsterkning på 0 db. Antennes forsterkning kan vi dermed definere som antennes evne til å forsterke signalet i forhold til referanse støy. Straw, R. Dean The Antenna book ( )[6]. Side 11 når en edition

12 2.1.7 Polarisasjon En antennes polarisasjon er definert til å være polariteten til et elektrisk felt i den retningen feltet er sterkest. Sirkulær polarisasjon, som NCUBE bakkestasjon bruker, er et spesielt tilfelle av polarisasjon. Den elektromagnetiske bølgen antennen sender eller mottar roterer ¼ bølgelengde mellom vertikal og horisontal polaritet. En bølge gjør 360 rotasjon på en bølgelengde. Sirkulærpolarisasjon er ofte brukt i satellittkommunikasjon Jordplanets effekt på radiosignalet Signaler som sendes fra antennen vertikalt ned, vil reflekteres fra jordplanet vertikalt opp, og passere antennen. Dette vil indusere en uønsket strøm i antennen. Størrelsen på strømmen er avhengig av antennes høyde over reflektorplanet. Den totale strømmen i antennen består av to komponenter. Amplituden til den første er bestemt ut i fra senderens effekt og resistans i antenne. Den andre strømmens er indusert fra jordplan refleksjoner. Denne strømmen er betydelig mindre en strømmen som blir indusert av senderen. Ved noen punkter vil de to komponentene være i fase, noe som gir en høyre total strøm en det som er sendt fra antennen. Den elektriske karakteristikken til jordplanet vil påvirke både amplituden og fasen til det reflekterte signalet. På grunn av dette vil den elektriske karakteristikken til jordplanet påvirke impedansen til antennen, når de reflekterte bølgene har blitt påvirket av jordplanet. Straw, R. Dean The Antenna book (20. edition 2003)[6] Støy Vi bør skille mellom støy og forstyrrelser. Forstyrrelser er vi mennesker selv årsak til, mens støy har sin opprinnelse i fysikalske prosesser vi ikke rår over. En annen form for forstyrrelser kommer fra andre sendere, for eksempel kringkastingsradio, TV og mobiltelefon. Når to sendere, som ligger langt fra hverandre, bruker samme frekvens kan det oppstå forstyrrelser. Et velkjent fenomen fra forsvaret er støysendere. Støy kan deles opp i to kategorier:, støy som produseres i elektriske komponenter, og støy fra rommet. Elektrostatisk støy genereres av elektriske utladninger i atmosfæren. Solflekkaktiviteten bidrar til mye støy i perioder. Vulkanlignende aktiviteter på solen hvert 11. år er meget kraftige, og følgelig blir det mer støy disse årene. Denne støyen kan bli så kraftig at kommunikasjonssamband og navigasjon lammes fullstendig. Solflekkstøy opptrer i frekvensområder fra noen få megahertz til flere hundre megahertz. Straw, R. Dean The Antenna book (20. edition 2003)[6] Side 12

13 FM modulasjon NCUBE benytter FM modulasjon som modulator for uplink og downlink. Ved frekvensmodulasjon vil du finne at det er frekvensen til bærebølgen som varierer i takt med modulasjonssignalet. Et frekvensmodulert signal er mindre utsatt for støy i overføringen enn et amplitudemodulert signal. Det skyldes at støy påvirker amplituden i større grad enn frekvensen. Variasjoner i amplituden vil slippe gjennom i demoduleringen, og dermed vil også støyen være til stede i det demodulerte AM signalet. Andreassen, Svein O. Radio transmisjon (1. utgave 1991) [2] Figur 2 viser hvordan det modulerte signalet ser ut etter frekvensmodulasjon. Frekvensen til bærebølgen endrer seg i tid, og frekvenssvinget defineres da som halve forskjellen mellom maksimum og minimum frekvens i det modulerte signal. En noe bedre måte å angi frekvenssvinget er følgende: fmb = fb + f cos (2π fm t) (2.2) Frekvenssvinget defineres som f. Figur 2.2: Frekvensmodulasjon (skjematisk). Figuren er tatt fra Kobberød: Radioteknikk, FM (1984). Side 13

14 3 Linkanalyse Hensikten med en linkanalyse er å bestemme signal-/støyforholdet Eb / N0 Straw, R. Dean The Antenna book (20. edition 2003) [6] Følgende parametere bestemmer kvaliteten av det mottatte signal: Avstanden mellom sender og mottaker Utsendt og mottatt antenneforsterkning Senderens utgangseffekt Mottakersystemets støytemperatur Kilder til signalsvekking Akseptabel feilrate på mottakersiden Effektbudsjettet for ethvert radiosamband er prinsipielt gitt ved: (3.1) F = mottatt flukstetthet Pt = utgangseffekt fra sender (egentlig "EIRP" som er beskrevet nedenfor) R= avstand mellom sender og mottaker. Et begrep som effektiv utsendt isotropisk effekt, EIRP (EIRP = "Effective Isotropic Radiated Power"), er viktig. Vi tar i betraktning forsterkning /demping til senderantennen: (3.2) Figur 2.3 : Faktorer i linkanalyse (www.romteknologi.no)[4] Pt = utsendt effekt G = antenneforsterkning/demping Effekten ved mottakeren er: EIRP Aer (3.3) C = F Aer = 4πR 2 C = effekten ved mottakeren Aer = effektiv mottakerapertur (antennen sitt effektive areal) Side 14

15 Ved utarbeidelsen av et linkbudsjett begynner vi der signalet starter, og følger det igjennom hele transmisjonen helt til mottaker. Linkbudsjettet til bakkestasjonen regner vi ut i fra worst case scenario. Det vil si når satellitten er lengst unna, og når signalet er svakest. Vi regner med at det svakeste signalet fra NCUBE er Ps=0.5W, selv om signalet i virkeligheten kan være så mye som 1W. 3.1 Linkbudsjett for NCUBE bakkestasjon Svalbard. Gitte verdier: Lysets eksakte hastighet i absolutt vakuum: ms Bolzmanns konstant: k = 1.38*10^-23 J/K Worst case sender effekt fra NCUBE: 0.3W Bit rate: Rb 9600bps NCUBE banehøyde: O = 680*10^3m Jordens radius: Re = 6378*10^3m Worst case avstand Bakkestasjon NCUBE: Rm = 3022*10^3m 3.2 Worst case downlink fra NCUBE til Bakkestasjon. Antenne type bakkestasjon: 2*18 elements X-Quad antenne MHz, 0.7meter Downlink for frekvensen er: f = *10^6/s Det gir en bølgelengde (lambda) på 0.686m Vi tar utgangspunkt i worst case effekten på 0.3W. Satellittens antenne forsterkning er: Gs = 2.1dBi Tap fra kabel i satellitten er Lks = 0.2dBi Tabell 3.1: Linkbudsjett for downlink Transmitter side What Symbol Dimension Frequency Wavelength fc λ Units 4.37E+08MHz 0.69 [1/s] [m] Transmitter power TX 0.5 [W] Transmitter power i db PT -3 [dbw] Transmitter Antenna Forsterkning GT 2.1 [dbi] Antenna Cable Loss 0.2 [db] LTX EIRP Bit rate -1.1 RB 9.60E+03 BT 1.25 [dbw] EIRP =TX-LTX+GT [Bit/s] Mod type GMSK Symbol Rate Spectral factor (BT=0,5)99,9% Bandwidth Effiency Effective Banwidth 0.80 BW Distance transmitter/receiver (wc) RMAX ISBN [bit/hz] 1.20E E+06 [m] Free space loss LS [db] Atmospheric Loss LA 0.20 [db] Path Loss LP Side 15 [db] LP = LS+LA

16 (forts. Tabell 3.1: Linkbudsjett for downlink) Receiver side What Symbol Received antenna Flux Density Antenna diameter Antenna Efficiency Efficient Antenna Area Antenna Polarization Loss Antenna Forsterkning Netto Antenna Forsterkning Dimension LPOL GR GR Ground Temperature Sky Temperature Antenna Noise Temperature Cable Noise Temperature Sum Antenna Cable Loss Temp Sum Antenna Cable Loss Temp (dbk) Cable Loss Before LNA Antenna usefull forsterkning TGROUND TSKY TA TACBL TAB Received Power at LNA (db) Received Power at LNA PR_LNA LNA Noise Factor LNA Noise Temperature Sum Antenna/Cable/LNA Noise Temp LACBL E-11 TB LNA Forsterkning GLNA Cable Loss before receiver (50m H1000) LC TS2000 Receiver Noise Temp TRX System Noise Factor Units [dbmw/m^2] [m] [db] [dbi] [db] [K] s212 [K] [K] TA = TSKY+TGROUND [K] [K] TAB= TA+TACBL [dbk] [db] [db] PR_LNA = EIRP-LP [dbmw] +GR -LACBL [mw] [db] [K] [K] TB = TAB + TLNA [db] [db] [K] TA' = TB(LC-1) [K] *(GLNA/LC) [K] TS = TA' + TRX From LNA Noise Temperature TA' System Noise Temperature Spectral Noise Temperature Effective Bandwitdh CMX589A G/TS in Receiving System Ts [Hz] [db/k] C/N0 C/N [dbhz] [db] Eb/N0 "Fading Margin" Eb/No incl. Fading Margin Energy pr symbol Required Eb/No FM Link Margin MARG EB/N0_REQ E C/N0 = PR_LNA+GLNA -LC-k-TS EB/N0 = C/N0 [db] - RB [db] [db] EB/N0_FM = [db] EB/N0 - FM [db] [db] EB/N0 = C/N0 - RB Linkmarginen gir oss en forsterkning på 7.2 db etter en dempningsmarginen på 10dB. Side 16

17 3.3 Worst case uplink fra bakkestasjon til NCUBE. Antenne type bakkestasjon: Krysset invertert V-dipol for 2 meter Uplink frekvensen er: f = *10^6/s Det gir en bølgelengde lamda på 2.055m Tabell 3.2: Linkbudsjett for uplink. Transmitter side What Symbol Dimension Frequency Wavelength fc λ 1.46E Transmitter power TX 30 Transmitter power i db PT Transmitter Antenna Forsterkning GT Antenna Cable Loss LTX EIRP Units MHz [1/s] [m] [W] [dbw] 0 [dbi] 0.2 [db] Bit rate RB 9.60E+03 BT 1.25 BW 1.20E+04 [dbw] EIRP =TX-LTX+GT [Bit/s] Mod type GMSK Symbol Rate Spectral factor (BT=0,5)99,9% Bandwidth Effiency ISBN Effective Banwidth Distance transmitter/receiver (wc) RMAX [bit/hz] 3.02E+06 [m] Free space loss LS [db] Atmospheric Loss LA 0.20 [db] Path Loss LP G LT L T [db] LP = LS+LA GR LP LR Figur 4 : Viser systemet FTX fra sender (Tx) til mottaker (Rx). TX Feeder Tx PT Side 17 H RX Feeder Rx F LA PTx LFRX PR PRx

18 (forts. Tabell 3.2: Linkbudsjett for uplink. ) Receiver side What Symbol Dimension Units [dbmw/m^2 ] [m] Received antenna Flux Density Antenna diameter Antenna Efficiency Efficient Antenna Area Antenna Polarization Loss LPOL 3 [db] Antenna Forsterkning Netto Antenna Forsterkning GR GR [dbi] [db] Ground Temperature Sky Temperature Antenna Noise Temperature Cable Noise Temperature Sum Antenna Cable Loss Temp Sum Antenna Cable Loss Temp (dbk) Cable Loss Before LNA Antenna usefull forsterkning TGROUND TSKY TA TACBL TAB Received Power at LNA (db) PR_LNA LACBL Received Power at LNA LNA Noise Factor LNA Noise Temperature Sum Antenna/Cable/LNA Noise Temp 5.66E-09 [K] [K] [K] TA = TSKY+TGROUND [K] [K] TAB= TA+TACBL [dbk] [db] [db] PR_LNA = EIRP-LP [dbmw] +GR -LACBL [mw] [db] [K] [K] TB = TAB + TLNA LNA Forsterkning GLNA Cable Loss before receiver (50m H1000) LC NCUBE Receiver Noise Temp TRX System Noise Factor [db] [db] [K] From LNA Noise Temperature TA' 3729 System Noise Temperature Spectral Noise Temperature Effective Bandwitdh CMX589A G/TS in Receiving System Ts TB C/N0 C/N Eb/N0 "Fading Margin" Eb/No incl. Fading Margin Energy pr symbol Required Eb/No FM Link Margin MARG EB/N0_REQ TA' = TB(LC-1)* [K] (GLNA/LC) [K] TS = TA' + TRX [Hz] [db/k] C/N0 = PR_LNA+GLNA [dbhz] -LC-k-TS [db] [db] EB/N0 = C/N0 - RB [db] [db] E [db] EB/N0_FM = EB/N0 - FM 31.7 [db] EB/N0 = C/N0 - RB [db] [db] Med en sendereffekt på 30 W, gir dette en linkmargin på 31.7dB. Side 18

19 3.4 Kommentar til linkbudsjettet. I linkbudsjettet er det tatt utgangspunkt i de data vi har på antenner, radio og forsterkerkretser. Dette gir en linkmargin på 7,2 db for downlink, 2,8 db lavere en kravet på 10 db. Avviket skyldes korte antenner med få elementer, dermed blir forsterkningen mindre. Linkbudsjettet har også en fading margin på 10 db, det er stor usikkerhet rundt denne faktoren, men ettersom dette er et worst case budsjett så har vi valgt å gjøre denne faktoren så stor. NCUBEs sendereffekt har vi satt til 0,5 W, men den kan være så stor som 1 W. Dermed har vi hele 5dB mer en det som er beregnet. For uplink til antennen er det enda større usikkerhet rundt faktorer i linkbudsjettet. Derfor har vi valgt å ta utgangspunkt i diploma rapport til Åge Raymond Riise, og sette inn de faktorene vi har sikre målinger av. Vår uplink er en rundstråleantenne og den vil derfor ikke ha noen forsterkningsfaktor. Vi har også tatt utgangspunkt i worst case budsjett, slik at det virkelig linkforholdet blir bedre enn beregnet linkforhold. Med 30 W sendereffekt gir dette et linkforhold på 31,7 db. Noe som er meget tilfredsstillende, ettersom kravet her også var 10 db linkmargin. Side 19

20 4 Design av rigg og antenner 4.1 Blokkskjema av systemet. 4 x X-Quad 8 veis combiner Krysset invertert V-dipol LNA Effekt deler Figur 4.1: Blokkskjema Antenne rotor 70LNACK-2N Antenne rotor kontroller Strømforsyning Radio TS-2000 Datamaskin Lokal bruker Internett Ekstern bruker Side 20

Fig 1A Ideell jord. Høyde λ/2 Fig 1D Tørr jord. Høyde λ/2. Fig 1B Ideell jord. Høyde λ/4 Fig 1E Tørr jord. Høyde λ/4

Fig 1A Ideell jord. Høyde λ/2 Fig 1D Tørr jord. Høyde λ/2. Fig 1B Ideell jord. Høyde λ/4 Fig 1E Tørr jord. Høyde λ/4 HF-antenner Av Snorre Prytz, Forsvarets forskningsinstitutt Generelt om NVIS-antenner En NVIS (Near Vertical Incident Skyvave) antenne skal dirigere mest mulig av RF effekten rett opp. Effekten blir reflektert

Detaljer

4X Diamant antenne for 1296 MHz

4X Diamant antenne for 1296 MHz 4X Diamant antenne for 1296 MHz Av Jan Henning Holmedal Lustrup - LA3EQ Stavanger, April 2007 Fig 1 4X-diamant antenne prototype Jeg surfet på internett en dag og kom over noen nettsider (5) om en antenne

Detaljer

Xastir Konfigurasjon av Xastir for Igate + TX/RX av meldinger

Xastir Konfigurasjon av Xastir for Igate + TX/RX av meldinger Xastir Konfigurasjon av Xastir for Igate + TX/RX av meldinger For å fullføre denne konfigurasjon trenger du en PC med Linux (jeg bruker Ubuntu 10.10), fast Internett forbindelse og en 2m radio med TNC.

Detaljer

2-Port transmisjons målinger for Anritsu RF og mikrobølge håndholdte instrumenter

2-Port transmisjons målinger for Anritsu RF og mikrobølge håndholdte instrumenter Anritsu brukertips : 2-Port transmisjons målinger for Anritsu RF og mikrobølge håndholdte instrumenter Opsjon 21: Dette brukertips dokumentet beskriver bruk av opsjon 21, med navn Transmission Measurement

Detaljer

LABJOURNAL BIRD WATTMETER

LABJOURNAL BIRD WATTMETER LABJOURNAL BIRD WATTMETER Deltakere: Utstyrsliste: 1 stk BIRD Wattmeter med probe for VHF 100-250 MHz - 25W 2 stk lengde RG58 terminert i begge ender 1 stk lengde defekt RG58 (vanninntrengning/korrodert

Detaljer

ESERO AKTIVITET GODT ELLER DÅRLIG SIGNAL? Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn: alle. Utviklet av

ESERO AKTIVITET GODT ELLER DÅRLIG SIGNAL? Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn: alle. Utviklet av ESERO AKTIVITET Klassetrinn: alle? Utviklet av Lærerveiledning og elevaktivitet Oversikt Tid Læreplanmål Nødvendige materialer 45 min undersøke fenomener knyttet til lyd, hørsel og støy, diskutere observasjonene

Detaljer

Kommunikasjonsløsninger og EMF belastning

Kommunikasjonsløsninger og EMF belastning Kommunikasjonsløsninger og EMF belastning AMS kurs 07. november 2015 Jostein Ravndal - www.emf-consult.com 1 Hvordan virker AMS Kommunikasjons metoder AMS kan kommunisere på flere måter: PLC (Power Line

Detaljer

Data og kommunikasjon

Data og kommunikasjon Vg1 Fosbæk, Vangsnes, Venås Data og kommunikasjon Vg1 elektrofag Illustrasjoner til Data og kommunikasjon Vg1 elektrofag Kapittel 6 Illustrasjonene kan brukes fritt i undervisningen Elforlaget 2009 TV-antenne

Detaljer

BRUKSANVISNING OG MONTERING

BRUKSANVISNING OG MONTERING GARASJEPORTÅPNER 6710310200 BRUKSANVISNING OG MONTERING BRUKSANVISNING I: Forberedelse Pakk ut åpneren. Kontroller at alle delene er på plass. II: Verktøy du trenger. Se på bilde 1 Skiftenøkkel/fastnøkler

Detaljer

REMOTE OPERASJON, INNSTRUKS KLIENTOPPSETT. Foreningen Bergen Kringkaster / LA1ASK

REMOTE OPERASJON, INNSTRUKS KLIENTOPPSETT. Foreningen Bergen Kringkaster / LA1ASK REMOTE OPERASJON, INNSTRUKS KLIENTOPPSETT. Foreningen Bergen Kringkaster / LA1ASK Generelt : Før du tar i bruk løsningen er det en forutsetning at du har lest og satt deg inn i gjeldende dokumentasjon

Detaljer

Sjekkliste FØR feilrapportering

Sjekkliste FØR feilrapportering v3.4 Sjekkliste FØR feilrapportering 1. Start radioboks, router/brannvegg og datamaskin på nytt Koble fra strømadapteret til antennen ute på veggen og til evtuelle router/brannvegg. Vent 30 sekund før

Detaljer

Fysisk Lag. Den primære oppgave

Fysisk Lag. Den primære oppgave Fysisk Lag Fysisk Fysisk Den primære oppgave flytte bits fra avsender til mottaker krever: standardisert måte å representere bit inn på transmisjonsmediet standardisering av kabler og tilkoplingsutstyr

Detaljer

Brukermanual for RadioLink base

Brukermanual for RadioLink base Brukermanual for RadioLink base For din sikkerhet, vennligst ta vare på denne manualen RadioLink-base for trådløs kommunikasjon- 230V MODELL: PXB-BASEwAC El nummer 6230202 RadioLINK basen sender radiosignal

Detaljer

RF-fjernkontroll for South Mountain Technologies

RF-fjernkontroll for South Mountain Technologies RF-fjernkontroll for South Mountain Technologies RF i HØGSKOLEN I ØSTFOLD Ingeniørutdanningen Postboks 1192, Valaskjold Besøk: Tuneveien 20 1705 Sarpsborg Telefon: 69 10 40 00 Telefaks: 69 10 40 02 E-post:

Detaljer

Avdelingfor ingeniørntdanning

Avdelingfor ingeniørntdanning Avdelingfor ingeniørntdanning Fag: TELETEKNKK Fagnr: S0653E Faglig veileder: K H Nygård, H Fylling Gruppe( r ): let Dato: 060601 Eksamenstid, 0900_1400 fra-til: Eksamensoppgaven består av Antall sider:

Detaljer

Portabel 3 elements trådyagi for 2 m.

Portabel 3 elements trådyagi for 2 m. Portabel 3 elements trådyagi for 2 m. Figur 1: Tegning over trådyagien for 2 m. Har du litt tid til overs? Har du en Grandiosa i ovnen? Hva med å bygge en 3 elements Yagi- Uda antenne mens du venter på

Detaljer

Installasjon IDT 120. Art. nr: 320 454

Installasjon IDT 120. Art. nr: 320 454 Installasjon IDT 120 Art. nr: 320 454 1. Installasjon 1.1 Soner IDT 128 installeres på steder der personer må passere når de forlater et rom eller en sone. IDT 128 sender ut et magnetfelt i en viss størrelse

Detaljer

Fredrikstadgruppen av NRRL, Postboks 208, 1601 Fredrikstad Kurs for radioamatører ved LA6PB

Fredrikstadgruppen av NRRL, Postboks 208, 1601 Fredrikstad Kurs for radioamatører ved LA6PB Oppgaver fra Radioamatørens ABC, kapittel 3.11 Antenner og mateledninger 1. Hva forståes med en matekabels (feeder) karakteristiske impedans? A: Avstanden mellom lederne B: Ohmsk motstand i kabelen pr.

Detaljer

Hvordan lage en WiFi antenne

Hvordan lage en WiFi antenne Hvordan lage en WiFi antenne Gisle Bjørnstad, gbjor@start.no Halvor Utby, halvoru@ii.uib.no 2. Mars, 2005 1 Sammendrag Denne rapporten beskriver byggingen av en WiFi antenne, og teorien bak. Antennen vi

Detaljer

Brukerhåndbok Fjernkontroll

Brukerhåndbok Fjernkontroll v1-2013 BRUKERHÅNDBOK Brukerhåndbok Fjernkontroll 1. Produktpresentasjon og bruksområde Den trådløse fjernkontrollen for industrielt bruk i HS-serien styrer kodedata og kjørekommandoer ved å bruke hovedkomponenten,

Detaljer

Koding RK-SENDER 4 funksjon 18-320-00

Koding RK-SENDER 4 funksjon 18-320-00 Koding RK-SENDER 4 funksjon 18-320-00 Innvendig i senderen: Innstilling av anleggskode: Anleggskode stilles inn på bryter 3 8 på den 8 polete bryteren. Skal stilles likt i sender og mottaker. Ved innstilling

Detaljer

Fredrikstadgruppen av NRRL, Postboks 208, 1601 Fredrikstad Kurs for radioamatører ved LA6PB

Fredrikstadgruppen av NRRL, Postboks 208, 1601 Fredrikstad Kurs for radioamatører ved LA6PB Oppgaver fra Radioamatørens ABC, kapittel 3.9 Senderteknikk: 1. En oscillator består av endel komponenter. Hvilke er de tre viktigste? A: Motstand, kondensator og spole B: Kondensator, spole og transistor/radiorør

Detaljer

Bølgeledere. Figur 1: Eksempler på bølgeledere. (a) parallell to-leder (b) koaksial (c) hul rektangulær (d) hul sirkulær (e) hul, generell form

Bølgeledere. Figur 1: Eksempler på bølgeledere. (a) parallell to-leder (b) koaksial (c) hul rektangulær (d) hul sirkulær (e) hul, generell form Bølgeledere Vi skal se hvordan elektromagnetiske bølger forplanter seg gjennom såkalte bølgeledere. Eksempel på bølgeledere vi kjenner fra tidligere som transportrerer elektromagnetiske bølger er fiberoptiske

Detaljer

INF1411 Obligatorisk oppgave nr. 5

INF1411 Obligatorisk oppgave nr. 5 INF1411 Obligatorisk oppgave nr. 5 Fyll inn navn på alle som leverer sammen, 2 per gruppe (1 eller 3 i unntakstilfeller): 1 2 3 Informasjon og orientering I denne prosjektoppgaven skal du bygge en AM radiomottaker.

Detaljer

Sjekkliste FØR feilrapportering

Sjekkliste FØR feilrapportering v3.5 Sjekkliste FØR feilrapportering Skal være gjennomgått før support eller vakt telefon kontaktes. 1. Start radioboks, router/brannvegg og datamaskin på nytt Koble fra strømadapteret til antennen ute

Detaljer

Hva er Selfsat-H10D? Bruksanvisning Advarsel!

Hva er Selfsat-H10D? Bruksanvisning Advarsel! SELFSAT-H0D Hva er Selfsat-H0D? Selfsat-H0D er en satellittantenne med lineær polarisering. Den kan motta signaler fra store satellitter og kan erstatte den vanlig parabolantennen. Den er liten og enkel

Detaljer

Brukermanual for trådløs kontrollenhet

Brukermanual for trådløs kontrollenhet Brukermanual for trådløs kontrollenhet For din sikkerhet, vennligst ta vare på denne manualen Trådløs kontrollenhet batteridrift MODELL: PXB-RMwDC/2 El nummer 6230205 Viktig: PXB-RMwDC/2 er kun beregnet

Detaljer

Universitetet i Stavanger Institutt for petroleumsteknologi

Universitetet i Stavanger Institutt for petroleumsteknologi Universitetet i Stavanger Institutt for petroleumsteknologi Side 1 av 6 Faglig kontakt under eksamen: Professor Ingve Simonsen Telefon: 470 76 416 Eksamen i PET110 Geofysikk og brønnlogging Mar. 09, 2015

Detaljer

Brukermanual for digital DAB+ radiomottaker og FM-transmitter til bil Les denne veiledningen nøye før produktet tas i bruk

Brukermanual for digital DAB+ radiomottaker og FM-transmitter til bil Les denne veiledningen nøye før produktet tas i bruk Norsk Brukermanual for digital DAB+ radiomottaker og FM-transmitter til bil Les denne veiledningen nøye før produktet tas i bruk 1 Sikkerhetsinstruksjoner: 1. Må ikke brukes i nærheten av vann 2. Rengjøres

Detaljer

Hvilke tekniske utfordringer møter man ved innføring av Tetra offshore?

Hvilke tekniske utfordringer møter man ved innføring av Tetra offshore? Hvilke tekniske utfordringer møter man ved innføring av Tetra offshore? Frekvensvalg Dekning Hvordan oppnå tilfredsstillende dekning? God dekning (over alt) er helt avgjørende for et godt resultat og fornøyde

Detaljer

HÅNDBOK. Bruksanvisning terrassevarmer TV 2100. TV 2100 frittstående modell

HÅNDBOK. Bruksanvisning terrassevarmer TV 2100. TV 2100 frittstående modell HÅNDBOK Bruksanvisning terrassevarmer TV 2100 TV 2100 frittstående modell Kjære kunde Gratulerer med din nye Beha terrassevarmer. Du har kjøpt et moderne produkt av høy kvalitet. I tillegg er det enkelt

Detaljer

INNHOLD. Radiobølger..3 Omvandlere..7 Oscillator...12 Modulasjon. 14 Sender og mottaker..17 Elektronrør...20 Oscilloskop..25 TV..

INNHOLD. Radiobølger..3 Omvandlere..7 Oscillator...12 Modulasjon. 14 Sender og mottaker..17 Elektronrør...20 Oscilloskop..25 TV.. 1 INNHOLD Radiobølger..3 Omvandlere..7 Oscillator.....12 Modulasjon. 14 Sender og mottaker..17 Elektronrør....20 Oscilloskop..25 TV..26 Oppgaver 28 2 Radio Antenne-ledning Radiobølger Sendinger produseres

Detaljer

Trådløs forseringsbryter - Spirit

Trådløs forseringsbryter - Spirit 110984N-05 2016-02 Trådløs forseringsbryter - Spirit Monteringsveiledning ART.NR.: 113243 Trådløs forseringsbryter Innhold 1 Funksjon 2 2 Installasjon 3 2.1 Valg av installasjonssted 3 2.2 Installasjon

Detaljer

Kunsten å forstå Retningskoblere.

Kunsten å forstå Retningskoblere. Kunsten å forstå Retningskoblere. V2.1 Retningskoblere (Directional Coupler) er innrettninger som måler en del a signalet som går i en retning. Disse kalles også for standbølge meter (SWR meter) i HF/VHF

Detaljer

Emnekode: SO 380E. Dato: I L{. aug. 2003. -Antall oppgaver: -4

Emnekode: SO 380E. Dato: I L{. aug. 2003. -Antall oppgaver: -4 høgskoln oslo!emne Gruppe"(r) 2ET Eksamensoppgaven består av: TELETEKN KK [Antall sider (inkf forsiden): -4 Emnekode: SO 380E Dato: L{. aug. 2003 -Antall oppgaver: -4 Faglig veileder: Hermann Fylling Knut

Detaljer

Lokalisering av rørledninger

Lokalisering av rørledninger Lokalisering av rørledninger Molde, 5. Oktober 2004 Magne Roaldseth Driftsassistansen for vann og avløp i Møre og Romsdal 1 Metoder/utstyr for påvisning av rør Det er i hovedsak to metoder som benyttes

Detaljer

Trådløs kommunikasjonsenhet IRF-W

Trådløs kommunikasjonsenhet IRF-W Trådløs kommunikasjonsenhet Beskrivelse: kan programmeres som sender eller mottager. Det betyr at 2 stk kan overføre et signal fra en relèutgang til en inngang. Maks 100 meter. På Icas systemer bruker

Detaljer

RADIO BUDDY DAB HURTIGGUIDE

RADIO BUDDY DAB HURTIGGUIDE RADIO BUDDY DAB HURTIGGUIDE TAKK FOR AT DU VALGTE JENSEN OF SCANDINAVIA I Jensen of Scandinavia vet vi at fornøyde kunder betyr alt. Derfor søker vi konstant etter kunnskap for å kunne oppfylle kundenes

Detaljer

Brukermanual SmartPocket testsett. VEILEDNING IV5013-N Utgave B Side 1 av 10

Brukermanual SmartPocket testsett. VEILEDNING IV5013-N Utgave B Side 1 av 10 Brukermanual SmartPocket testsett VEILEDNING IV5013-N Utgave B Side 1 av 10 Innhold 1. Generelt... 3 1.1. Sikkerhet... 3 1.2. Kraftforsyning... 3 1.3. Vedlikehold... 3 2. Lyskilde... 3 2.1. Oversikt...

Detaljer

VH Service Software. Dette dokumentet forteller deg i korte trekk hvilke funksjoner denne programvaren har, basert på følgende menyvalg:

VH Service Software. Dette dokumentet forteller deg i korte trekk hvilke funksjoner denne programvaren har, basert på følgende menyvalg: VH Service Software Dette dokumentet forteller deg i korte trekk hvilke funksjoner denne programvaren har, basert på følgende menyvalg: File Settings Test Alarm Help Dette er startsiden i denne service

Detaljer

NB: Enheten fungerer etter prinsippene for sanntids fasesammenligning takket være radio overføring.

NB: Enheten fungerer etter prinsippene for sanntids fasesammenligning takket være radio overføring. Bruksanvisning TAG 5000 og TAG 5000S - Trådløs FASEINDIKATOR EL NR 88 801 46 / 47 ADVARSEL: Les disse merknadene nøye før bruk. 1. Mål TAG 5000 er utformet for å: Undersøke elektriske nettkonfigurasjoner

Detaljer

Eskeland Electronics AS

Eskeland Electronics AS Eskeland Electronics AS Etablert 1993 Adresse: Rasmus Solbergs vei 1, 1400 Ski Leverandør av: Dataloggere Metalldetektorer Rør og kabelsøkere Lekkasjesøkere Radar for grunnundersøkelser Kurs i ledningsøking

Detaljer

UTSETT EKSAMEN VÅREN 2006 SENSORTEORI. Klasse OM2 og KJK2

UTSETT EKSAMEN VÅREN 2006 SENSORTEORI. Klasse OM2 og KJK2 SJØKRIGSSKOLEN Lørdag 16.09.06 UTSETT EKSAMEN VÅREN 2006 Klasse OM2 og KJK2 Tillatt tid: 5 timer Hjelpemidler: Formelsamling Sensorteori KJK2 og OM2 Teknisk formelsamling Tabeller i fysikk for den videregående

Detaljer

Gallop Time TRACKER TROT DEVELOPMENT BRUKSANVISNING. Norsk. www.trot DEVELOPMENT.com

Gallop Time TRACKER TROT DEVELOPMENT BRUKSANVISNING. Norsk. www.trot DEVELOPMENT.com Gallop BRUKSANVISNING TROT DEVELOPMENT 1 Copyright 2013 Trot Development AS Alle rettigheter til din Tracker er forbeholdt Trot Development AS. Verken deler eller helhet av denne Tracker kan kopieres eller

Detaljer

BRUKSANVISNING. Norsk. www.trot DEVELOPMENT.com TROT DEVELOPMENT

BRUKSANVISNING. Norsk. www.trot DEVELOPMENT.com TROT DEVELOPMENT Trot TRACKER BRUKSANVISNING TROT DEVELOPMENT 1 Copyright 2013 Trot Development AS Alle rettigheter til din Tracker er forbeholdt Trot Development AS. Verken deler eller helhet av denne Tracker kan kopieres

Detaljer

Rapport: Trådløse mikrofoner for bruk i DVB-T båndet 470 MHz 790 MHz.

Rapport: Trådløse mikrofoner for bruk i DVB-T båndet 470 MHz 790 MHz. Rapport: Trådløse mikrofoner for bruk i DVB-T båndet 470 MHz 790 MHz. Målingene utført av: Rapport skrevet av: Oppdragsgiver: Erik Johnsbråten, Johnny Høvik og Per Granby (Postog teletilsynet, seksjon

Detaljer

Feilsøkning på Passiv Inter Modulasjons problemer ute i felt

Feilsøkning på Passiv Inter Modulasjons problemer ute i felt Feilsøkning på Passiv Inter Modulasjons problemer ute i felt Av Nicholas Cannon, Anritsu, USA 1.0 Innledning Introduksjon av høy hastighets data overføring på mobile kommunikasjons nett har økt nettverks

Detaljer

Eskeland Electronics AS

Eskeland Electronics AS Eskeland Electronics AS Etablert 1993 Adresse: Haugenvn. 10, 1400 Ski Leverandør av: Dataloggere Metalldetektorer Rør og kabelsøkere Lekkasjesøkere Radar for grunnundersøkelser Kurs i ledningsøking og

Detaljer

LABORATORIERAPPORT. Halvlederdioden AC-beregninger. Christian Egebakken

LABORATORIERAPPORT. Halvlederdioden AC-beregninger. Christian Egebakken LABORATORIERAPPORT Halvlederdioden AC-beregninger AV Christian Egebakken Sammendrag I dette prosjektet har vi forklart den grunnleggende teorien bak dioden. Vi har undersøkt noen av bruksområdene til vanlige

Detaljer

CTC Trådløs romføler. Funksjon - Drift - Vedlikehold

CTC Trådløs romføler. Funksjon - Drift - Vedlikehold CTC Trådløs romføler Funksjon - Drift - Vedlikehold www.ctc.no Jan. 2014 CTC Ferrofil A/S forbeholder seg retten til når som helst å kunne modifisere produktet eller deler av det, uten forutgående eller

Detaljer

Instrument för målning av komprimeringen i grunnen. CompactoBar ALFA-040-050N/0827

Instrument för målning av komprimeringen i grunnen. CompactoBar ALFA-040-050N/0827 Instrument för målning av komprimeringen i grunnen CompactoBar ALFA-040-050N/0827 Innhold Innhold...1 1 Innledning...2 2 Slå på...2 3 Innstilling...2 3.1 Start CMV...2 3.2 Displayets lysstyrke...2 4 Start/stopp

Detaljer

Nye standarder for WiMAX: IEEE 802.16j og 802.16m

Nye standarder for WiMAX: IEEE 802.16j og 802.16m Nye standarder for WiMAX: IEEE 802.16j og 802.16m TEKNA Seminar: WiMAX - trådløse bredbåndsnett Presentert av Tor Andre Myrvoll, SINTEF Oversikt To nye utvidelser av IEEE 802.16-standarden: IEEE 802.16j

Detaljer

TFEM, METODE OG INSTRUMENTBESKRIVELSE

TFEM, METODE OG INSTRUMENTBESKRIVELSE TFEM, METODE OG INSTRUMENTBESKRIVELSE 1 Metodebeskrivelse TFEM, (Time and Frequency Electro Magnetic) er en elektromagnetisk metode hvor målingene foregår både i tidsdomenet og i frekvensdomenet. Med NGUs

Detaljer

Forsterker i D-klassen med fire kanaler

Forsterker i D-klassen med fire kanaler 4-581-373-11(2) (NO) Forsterker i D-klassen med fire kanaler Bruksanvisning Eierens loggføring Modell- og serienummeret finnes under enheten. Noter serienummeret på linjen nedenfor. Oppgi disse numrene

Detaljer

SiLOStYr enklere FÓrhÅnDtering

SiLOStYr enklere FÓrhÅnDtering SiLOStYr enklere FÓrhÅnDtering BRUKERVEILEDNING ! Sikkerhetsanvisninger Tilførselsstrøm skal ALLTID være avslått ved montering eller demontering av SILOSTYR og ved bytte av batterier. Utstyret skal KUN

Detaljer

Termination circuit board. Figur 2: Termineringer (Ott: Noise reduction in electronic systems, second edition, s 58, 59).

Termination circuit board. Figur 2: Termineringer (Ott: Noise reduction in electronic systems, second edition, s 58, 59). Lab inf5460 Måling av opptak av støy i forskjellige kabler med varierende terminering. Oppsett 50kHz Function generator Figur 1: Oppsett Primary coil Secondary coil Termination circuit board Oscilloscope

Detaljer

DC/AC inverters DC/AC invertere

DC/AC inverters DC/AC invertere DC/AC inverters DC/AC invertere Mascot range of DC/AC inverters Using a 12V or 24V battery, these inverters are ideal for applications such TV, video, smaller household appliances, and tools for camping,

Detaljer

Cree Edge TM High Output Maste montering

Cree Edge TM High Output Maste montering Cree Edge TM High Output Maste montering Dimensjoner i mm LED LED 9 9 8 3 79 Produktbeskrivelse Cree Edge High Output armaturen er utformet for å levere høy lysytelse og presis optisk kontroll. Armaturen

Detaljer

MONTERINGS- OG BRUKSANVISNING FOR GARASJEPORTÅPNER

MONTERINGS- OG BRUKSANVISNING FOR GARASJEPORTÅPNER MONTERINGS- OG BRUKSANVISNING FOR GARASJEPORTÅPNER Vennligst les denne manualen nøye før du installerer Innhold A. Deleliste.. 2 B. Funksjoner.. 3 C. Montering.. 4 D. Fjernkontroll og design.. 7 E. Programmering..

Detaljer

BESKRIVELSE ComControllerMK3_CCIR

BESKRIVELSE ComControllerMK3_CCIR Dato: 17.12.2013 Ver 1.1.x, PCB A BESKRIVELSE ComControllerMK3_CCIR INNHOLD: 1.0 INNLEDNING............... 2 2.0 PC-PROGRAM (GUI)............2 3.0 OPPGRADERING AV PROGRAMVARE...... 3 4.0 FUNKSJONER...............

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Forord

Innholdsfortegnelse. Forord Innholdsfortegnelse Å tenke på før installasjon av MOBWATCHER SAFETY... 2 A. Koblingsskjema... 3 B. Bortkobling av minuspolen... 3 B. Bortkobling av minuspolen... 4 C. Montering av båtenheten... 5 D. Innkobling

Detaljer

Radiosystemer (RS) Romteknologi og navigasjon. Radioteknikk og kommunikasjon

Radiosystemer (RS) Romteknologi og navigasjon. Radioteknikk og kommunikasjon Radiosystemer (RS) Hovedprofil: Romteknologi og navigasjon Radioteknikk og kommunikasjon Hovedprofil: 7 & 8 sem Radiokommunikasjon Fjernmåling Romteknologi I &II Navigasjonssystemer Radio-SYSTEMER Radio-TEKNIKK

Detaljer

FM-sender med Bluetooth

FM-sender med Bluetooth FM-sender med Bluetooth Prod.nr. 7071531590974 Bruksanvisning Takk for at du kjøpte dette produktet. Les bruksanvisningen grundig før bruk for å få best mulig ytelse fra produktet. Introduksjon Denne FM-senderen

Detaljer

Radiofrekvens (RF)kommunikasjon. Knut Harald Nygaard

Radiofrekvens (RF)kommunikasjon. Knut Harald Nygaard Radiofrekvens (RF)kommunikasjon Knut Harald Nygaard Radiokommunikasjonssystem Informasjonskilde Sender Mottaker Informasjon Radio og TV, mobile radiosystemer, mobiltelefoner og punkt-til-punkt mikrobølge

Detaljer

Mo-Vis Produkter. Art.Nr Produkt Navn Produkt beskrivelse

Mo-Vis Produkter. Art.Nr Produkt Navn Produkt beskrivelse 16.0001 Micro Joystick Omni Micro Joystick er en liten proporsjonal joystick, spesielt utviklet for personer med dårlig eller svak muskelkraft og eller begrenset bevegelighet. Svært liten proporsjonal

Detaljer

EGM-100A SERVOMOTOR. Vær oppmerksom!

EGM-100A SERVOMOTOR. Vær oppmerksom! BLÅ EGM-100A SERVOMOTOR Vær oppmerksom! Spjeldmotoren EGM-100A MÅ ALDRI ÅPNES OPP. Skjønt at det er mulig å justere grensebryterne til EGM-100A på fremsiden, er det ikke tillatt å prøve å reparere justeringsknappen

Detaljer

Teknisk spesifikasjon. Filterimpedanser

Teknisk spesifikasjon. Filterimpedanser Jernbaneverket Teknisk spesifikasjon Filterimpedanser F.nr. : Utgave/versjon : 1/0 Utarbeidet av : JDMTK/ALR Dato utarbeidet : 14.08.98 Kontrollert av :... Dato kontrollert :... Godkjent av :... Dato godkjent

Detaljer

Teknostart prosjekt 2010 for Kommunikasjonsteknologi. Posisjoneringstjenester for mobiltelefon

Teknostart prosjekt 2010 for Kommunikasjonsteknologi. Posisjoneringstjenester for mobiltelefon Teknostart prosjekt 2010 for Kommunikasjonsteknologi Posisjoneringstjenester for mobiltelefon 1. Innledning Posisjoneringstjenester har utallige anvendelsesområder. I denne oppgaven skal det brukes en

Detaljer

Integrering av Forskning og Utviking (FoU) i undervisning

Integrering av Forskning og Utviking (FoU) i undervisning Integrering av Forskning og Utviking (FoU) i undervisning 2005 FoU_pres_082005_v3.ppt 1 Posisjonering Mye i geomatikk handler om å finne ut hvor ting er, eller hvor ting skal plasseres Dette kan gjøres

Detaljer

WX3in1 Plus - APRS advanced digipeater http://microsat.com.pl http://microsat.com.pl/forum/

WX3in1 Plus - APRS advanced digipeater http://microsat.com.pl http://microsat.com.pl/forum/ WX3in1 Plus - APRS advanced digipeater http://microsat.com.pl http://microsat.com.pl/forum/ Har anskaffa meg et nytt "leketøy" som trenger litt omtale så derfor denne lille blekka med info og tips på hva

Detaljer

Avdeling for ingeniørutdanning

Avdeling for ingeniørutdanning Avdeling for ingeniørutdanning Fag TELETEKNIKK Fagnr: SO653E Faglig veileder: K. H. NygArd, H. Fylling Gruppe(r): 2ET Dato: 16.08.01 Eksamenstid. fra-til: 0900_1400 Eksamensoppgaven består av Tillatte

Detaljer

TransPocket 1500 / 1500 RC / 1500 TIG. Elektrode & TIG DC

TransPocket 1500 / 1500 RC / 1500 TIG. Elektrode & TIG DC TransPocket 1500 / 1500 RC / 1500 TIG Elektrode & TIG DC Fra nå av er intelligens det viktigste GENERELT Resonant intelligens Den nye standard på sveising Forestill deg at du kjører på en bred, stort sett

Detaljer

tipper Modell: 1500 HDK

tipper Modell: 1500 HDK tipper Modell: 1500 HDK Bruker- & monteringshåndbok Innholdsfortegnelse: Innholdsfortegnelse:...2 Tekniske spesifikasjoner:...3 Utstyr:...4 Virkemåte:...5 Førstegangs klargjøring av tipperen:...5 Kort

Detaljer

RAPPORT Skanning med Georadar Prosjekt nr. 13123

RAPPORT Skanning med Georadar Prosjekt nr. 13123 Forsand RAPPORT Skanning med Georadar Prosjekt nr. 13123 INNHOLD: Side 1. Innledning 2 2. Sammenfatning 2 3. Måleprogram 2 4. Feltarbeid 2 5. Utstyr 2 6. Nøyaktighet 3 7. Prosessering og tolkning av data

Detaljer

BORD SAG 200mm 600W BRUKSANVISNING. Home Design AS erklærer herved at følgende produkter er i samsvar med gjeldende direktiver: Produkt: Bordsag, 600W

BORD SAG 200mm 600W BRUKSANVISNING. Home Design AS erklærer herved at følgende produkter er i samsvar med gjeldende direktiver: Produkt: Bordsag, 600W BORD SAG 200mm 600W Home Design AS erklærer herved at følgende produkter er i samsvar med gjeldende direktiver: BRUKSANVISNING Produkt: Bordsag, 600W Produktbetegnelse: Direktiver: Normer: Sted og dato:

Detaljer

BIPAC-711C2 / 710C2. ADSL Modem / Router. Hurtigstartguide

BIPAC-711C2 / 710C2. ADSL Modem / Router. Hurtigstartguide BIPAC-711C2 / 710C2 ADSL Modem / Router Hurtigstartguide BIPAC-711C2 / 710C2 ADSL Modem / Router For mer detaljerte instruksjoner angående konfigurering og bruk av ADSL Modem Router, vennligst gå til online

Detaljer

Elektronikk. Elektromagnetiske effekter. Elektronikk Knut Harald Nygaard 1

Elektronikk. Elektromagnetiske effekter. Elektronikk Knut Harald Nygaard 1 Elektronikk Elektromagnetiske effekter Elektronikk Knut Harald Nygaard 1 Parasittiske effekter Oppførselen til mange elektroniske kretser kan påvirkes av elektriske og elektromagnetiske effekter som kan

Detaljer

Ved montering for oppkobling til Alarmsentral, kontakt først Safe4 Security Group (kundesenter@safe4.com

Ved montering for oppkobling til Alarmsentral, kontakt først Safe4 Security Group (kundesenter@safe4.com Ved montering for oppkobling til Alarmsentral, kontakt først Safe4 Security Group (kundesenter@safe4.com Tlf 47671669/91578236) for registrering av Serie nr. og enhet (står på undersiden av enheten). Fyll

Detaljer

Brukerveiledning. Falck 6709 Mottaker. Varenr: 320 062

Brukerveiledning. Falck 6709 Mottaker. Varenr: 320 062 Brukerveiledning Falck 6709 Mottaker Varenr: 320 062 Innholdsfortegnelse Falck 6709 Mottaker består av:... 2 Beskrivelse av Falck 6709 Mottaker... 2 Beskrivelse av funksjoner... 2 Montering... 4 Test...

Detaljer

Vitensenteret. Trondheim. Antenne. Spole Magnet. Mikrofon. Høyttaler Kommunikasjon. Experimentarius forklarer hvordan radioen virker. Nils Kr.

Vitensenteret. Trondheim. Antenne. Spole Magnet. Mikrofon. Høyttaler Kommunikasjon. Experimentarius forklarer hvordan radioen virker. Nils Kr. Vitensenteret Trondheim Antenne Spole Magnet Mikrofon Høyttaler Kommunikasjon Experimentarius forklarer hvordan radioen virker Nils Kr. Rossing VITENSENTERET Midt Nordisk Vitensenteret 2001 Kommunikasjon

Detaljer

OSID Linjedetektor. Prosjekterings- og installasjonsmanual

OSID Linjedetektor. Prosjekterings- og installasjonsmanual OSID Linjedetektor Prosjekterings- og installasjonsmanual Innhold Innhold... 2 Innledning... 3 Du trenger:... 3 Prinsipiell virkemåte... 3 Valg av sender og mottaker... 4 Montering, Justering og Tilkobling...

Detaljer

Denne artikkelen er produsert for. Amatør Radio. "Bullen" og står trykt i sin helhet i utgave 6-2010

Denne artikkelen er produsert for. Amatør Radio. Bullen og står trykt i sin helhet i utgave 6-2010 Denne artikkelen er produsert for Amatør Radio "Bullen" og står trykt i sin helhet i utgave 6-2010 Hvordan komme seg på «lufta» med UI-View, TNC-X og en radio. Automatic Position Reporting System APRS

Detaljer

VM-550/VM-560 Brukerhåndbok V1.1

VM-550/VM-560 Brukerhåndbok V1.1 VM-550/VM-560 Brukerhåndbok V1.1 Introduksjon Denne guiden beskriver betjeningen av VM-550 og VM-560 rør og kabel søker. Begge er generelle påvisningsinstrumenter der brukes til å detektere nedgravde rør

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE. Eksamen i: FYS- 1002 Elektromagnetisme Fredag 31. august 2012 Kl 09:00 13:00 adm. Bygget, rom B154

EKSAMENSOPPGAVE. Eksamen i: FYS- 1002 Elektromagnetisme Fredag 31. august 2012 Kl 09:00 13:00 adm. Bygget, rom B154 side 1 av 6 sider FAKULTET FOR NATURVITENSKAP OG TEKNOLOGI EKSAMENSOPPGAVE Eksamen i: FYS- 1002 Elektromagnetisme Dato: Tid: Sted: Fredag 31. august 2012 Kl 09:00 13:00 adm. Bygget, rom B154 Tillatte hjelpemidler:

Detaljer

140 RYGGEKAMERA. Ryggekamerasett. Ryggekamerasett. Ryggekamerasett. Ryggekamerasett ALFAKODE/VARENR PRODUKTNAVN PAKN PRIS EKS. MVA.

140 RYGGEKAMERA. Ryggekamerasett. Ryggekamerasett. Ryggekamerasett. Ryggekamerasett ALFAKODE/VARENR PRODUKTNAVN PAKN PRIS EKS. MVA. 140 RYGGEKAMERA sett REK CS560 RYGGEKAMERA SETT 5,6 U/LUKKER 1 2990.00 Komplett sett med 5,6 digital fargeskjerm (MO120D-13) med touch brytere, kamera uten lukker (CW086) 20m kabel og fjernkontroll. Alle

Detaljer

FORPROSJEKTRAPPORT - H15E08

FORPROSJEKTRAPPORT - H15E08 FORPROSJEKTRAPPORT - H15E08 INNHOLD Prosjektinformasjon... 3 Bakgrunn... 4 Prosjektmål... 4 Problemstilling... 4 Avgrensninger... 5 Oppgave... 5 Krav fra oppdragsgiver... 5 Prosjektplan... 6 Gannt-diagram...

Detaljer

UI-View Installasjon og konfigurasjon for IGate + RX<->TX av meldinger og ingen ting annet!

UI-View Installasjon og konfigurasjon for IGate + RX<->TX av meldinger og ingen ting annet! UI-View Installasjon og konfigurasjon for IGate + RXTX av meldinger og ingen ting annet! For å fullføre denne installasjon trenger du en PC med Windows XP/Vista/7, fast Internett forbindelse og en TNC

Detaljer

Navigation Monitor Sliding Mount

Navigation Monitor Sliding Mount Norsk Bruker manual innhold: Bruk av NMSM Dele liste Monterings anvisning Modifisering av monitor base Bruksanvisning Kontakt informasjon Takk for kjøp av våres produkt. Vi håper du blir en fornøyd bruker

Detaljer

Treleder kopling - Tredleder kopling fordeler lednings resistansen i spenningsdeleren slik at de til en vis grad kanselerer hverandre.

Treleder kopling - Tredleder kopling fordeler lednings resistansen i spenningsdeleren slik at de til en vis grad kanselerer hverandre. Treleder kopling Tredleder kopling fordeler lednings resistansen i spenningsdeleren slik at de til en vis grad kanselerer hverandre. Dersom Pt100=R, vil treleder koplingen totalt kanselerere virkningen

Detaljer

Forprosjektrapport. Gruppe 9. Intermodulasjon i RF LNA. Ett prosjekt fra Kongsberg Seatex AS

Forprosjektrapport. Gruppe 9. Intermodulasjon i RF LNA. Ett prosjekt fra Kongsberg Seatex AS Forprosjektrapport Gruppe 9 Intermodulasjon i RF LNA Ett prosjekt fra Kongsberg Seatex AS Utarbeidet av: Torstein Buan Ibrahim Karaga Richard Veland Sammendrag På oppdra fra Kongsberg Seatex AS skal vi

Detaljer

ELECTRONIC TROLLEY FENCE HOVEDPROSJEKT

ELECTRONIC TROLLEY FENCE HOVEDPROSJEKT ELECTRONIC TROLLEY FENCE HOVEDPROSJEKT 1. Innledning I denne rapporten defineres hvordan oppgaven skal løses uten å gå inn på detaljerte tekniske spesifikasjoner. Det skal drøftes hvordan helheten av problemet

Detaljer

DPS900 Oppstart 1. 1 stk. Trimble Site Tablet PC med DPS900 installert.

DPS900 Oppstart 1. 1 stk. Trimble Site Tablet PC med DPS900 installert. Oppstart av DPS900 på borerigg En kort gjennomgang av oppstartsprosedyrer for DPS900. Utstyr: 1 stk. Trimble Site Tablet PC med DPS900 installert. 2 stk. Trimble Zephyr Rugged antenner Montering skjer

Detaljer

Moro med spoler og kondensatorer!

Moro med spoler og kondensatorer! Moro med spoler og kondensatorer! Spoler Kondensatorer Dipoler forkortet med spole Vertikaler forkortet med spole Trap dipoler Trap vertikaler Impedanstilpassning ved hjelp av L-nettverk Spoler Spoler

Detaljer

INFORMATION BOOKLET. This booklet and its revised version will also be available on the project homepage www.rocketrange.no/ncube/ Oslo, Sept.

INFORMATION BOOKLET. This booklet and its revised version will also be available on the project homepage www.rocketrange.no/ncube/ Oslo, Sept. This information booklet gives technical and organisational information for the project ncube Norwegian Student Satellite. The booklet was written for the project seminar in Trondheim 9-11 september 2002.

Detaljer

JSB-196GM Radiostasjon

JSB-196GM Radiostasjon JSB-196GM Radiostasjon Norsk betjening ProNav as Tlf. 51494300 Fax. 51492100 Fiskarvik Maritime Senter, 4370 Egersund mail@pronav.no www.pronav.no Juni 2002 1.0 Forkortelser ATS: Automatisk Antenneavstemning

Detaljer

19 VI BYGGER EN LOMMEMOTTAKER

19 VI BYGGER EN LOMMEMOTTAKER 19 VI BYGGER EN LOMMEMOTTAKER I tidligere kapitler har vi vist hvordan vi kan bygge enkle reaksjonskoplete mottakere med rør eller transistorer for lang-, mellom- og kortbølge. Her skal vi nå vise at vi

Detaljer

Nedlasting av værbilder fra NOAA-satellittene

Nedlasting av værbilder fra NOAA-satellittene Nedlasting av værbilder fra NOAA-satellittene MÅL/HENSIKT VARIGHET STED UTSTYRSLISTE SIKKERHETSKRAV FORKUNNSKAPER LITTERATUR PROGRAMVARE SKREVET AV Lære om grunnleggende amatørradioutstyr og hvordan dette

Detaljer

Kunsten å temme en YIG oscillator

Kunsten å temme en YIG oscillator Kunsten å temme en YIG oscillator V1.5 YIG (Yttrium Iron Garnet.) Det kjemiske elementet Yttrium ble oppdaget av en finsk kjemiker Johan Gadolin fra Ytterby, nær Vaxholm Sverige. Den har symbolet Y og

Detaljer

Belysning. Undervannslys til basseng COLORPOOL

Belysning. Undervannslys til basseng COLORPOOL til basseng 3-0610 ABS CERTIKIN for betong og liner- skråstilt 5 (Ungår blending) med sikkerhetsglass Innsats er ø330 mm i diameter. Og frontrammen bygger ø350mm. Bygger 150mm inn i veggen. Leveres med

Detaljer