Bruk av nedbørdata Sluttrapport fra pilotprosjekt

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Bruk av nedbørdata Sluttrapport fra pilotprosjekt"

Transkript

1 Sluttrapport fra pilotprosjekt

2 Spleiselagsprosjekt Tønsberg, Stavanger, Fredrikstad, Nøtterøy, Sarpsborg, Ski, Askim Sluttrapport fra pilotprosjekt COWI AS Jens Wilhelmsens vei 4, Kråkerøy Postboks Fredrikstad Telefon

3 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag Innledning Driftskontroll - terminologi og definisjoner Driftskontrolløsninger i VA-sektoren Operatørsystemet Dynamiske verdier i prosessbilder og kurver Relasjonsdatabaser Rapportsystemet historiske data Tilgjengelige nedbørdata fra met.no Tidsserier Normaler i eklima Estimat av verdier med ulike gjentaksintervall i eklima Ekstremer i eklima Eksempler på bruk av nedbørdata i vann og avløp Dimensjoneringskriteria Dimensjoneringsunderlag fra met.no Lokal overvannsdisponering (LOD) Flomveier Overvannsberegninger i modell Teoretisk hydrogram Visualisering av nedbør og værdata i driftskontrollsystemet Presentasjon av nedbør i driftskontrollsystemet Nedbør- og overløpsvarighet i driftskontroll Nedbørhendelser med uønskede konsekvenser Beregning av utslipp fra overløp Nedbørintensitet/Nedbørmengde og Nedbørintensitet/Varighet Nedbørhistorikk på kommunens internettside Andre data og andre anvendelsesområder Lagring av data lokalt i kommunen og hos met.no Måling og datainnsamling i samarbeid med met.no Organisering og dataflyt Samarbeid, avtale mellom met.no og kommune Etablering av målestasjoner Met.nos krav til stasjonsområde Krav til nedbørmåler Krav til temperaturmåler Krav til teknisk infrastruktur og arrangement Grensesnitt/tilknytning til utestasjon/pls Lokal signalbehandling Drift og vedlikehold Datablad for pluviometerstasjon Logging av nedbørdata Tilknytning til driftskontroll Overføring av ubearbeidet nedbørdata...30 Vedlegg: 1. Dataoverføring til met.no via FTP datafilformat 2. Kalibreringsprosedyre, Kalibrering av vippepluviometere 3. Datablad for pluviometerstasjon 2

4 Prosjekt nr Dokument nr. 01 Versjon 1.1 (enkelte endringer i kap. 9, endret grafisk layout) Utgivelsesdato Utarbeidet Kontroll Steinar Corneliussen Roar AG Magnussen 3

5 1 Sammendrag Norske kommuner krever bedre kvalitet og funksjonalitet vedrørende innsamling, overføring, behandling og presentasjon av nedbørdata. Med bakgrunn i ønsket om et mer standardisert opplegg for bruk av nedbørdata med basis i kommunenes egne driftskontrollsystemer har en gruppe kommuner gjennomført et spleiselagsprosjekt i samarbeid med met.no (Meteorologiske Institutt) og COWI. Prosjektgruppa har bestått av følgende: Tønsberg kommune, vertskommune Askim kommune Fredrikstad kommune Nøtterøy kommune Sarpsborg kommune Ski kommune Stavanger kommune Meteororologisk Institutt (met.no) COWI AS Fredrikstad Harald Hansen Øyvind Myhre Rolf Christensen Tore Borger Ole Petter Skallebakke Per Arne Thoresen Roger Herstad Kurt Magnussen Svein Thomas Marcussen Bjørn Pedersen Jan-Ove Karlsen Åge Vistnes Steinar Husebø Per-Ove Kjensli Knut Iden Steinar Corneliussen Roar AG Magnussen Prosjekteier Prosjektkontakt Fagansvarlig Prosjektleder VA-teknikk Tønsberg kommune har vært vertskommune for prosjektet. Med utgangspunkt i eksisterende værstasjon og driftssentral på Kilen er det som et pilotprosjekt etablert automatisk overføring av data mellom deres driftskontrollsystem og met.no. Brukere hos kommunen har tilgang til met.nos WEB-tjeneste eklima via internett i tillegg til ulike funksjoner i det lokale driftskontrollsystemet. 4

6 I prosjektet er det lagt stor vekt på brukervennlighet med tilpasset innhenting av nedbørdata til bruk for driftsoppgaver innen vann og avløp. Målet har vært at man relativt raskt etter en nedbørhendelse skal være i stand til å si noe om hvilken returperiode nedbørhendelsen hadde. Figur 1.1: Ringene angir den største intensiteten for forskjellige varigheter fra det intense nedbørtilfellet juli

7 2 Innledning Klima og nedbør får stadig større fokus. Det er observert store nedbørvariasjoner innenfor samme kommune. Store nedbørmengder og problemer på avløpsnettet og i overvannsystemene skaper diskusjon om ansvarsforhold. Derfor velger stadig flere norske kommuner å registrere kortidsnedbør. Nedbørmålerne er som oftest plassert i nærheten av eksisterende VA-infrastruktur i kommunene. Innsamling / registrering og overføring av nedbørdata gjøres som oftest ved å bruke virksomhetenes egne automatiseringssystemer og kommunikasjonsinfrastruktur. Hovedmålsetningen med dette prosjektet er: Etablere et rammeverk / generelle løsninger for innhenting / kvalitetskontroll / lagring og presentasjon av nedbørdata, herunder beskrivelse av grensesnitt mellom driftskontroll og de øvrige systemene. I en del kommuner er det etablert et nært samarbeid med fagmiljøene hos met.no (Meteorologisk Institutt). Nedbørdata overføres regelmessig til met.no, som benytter dataene fritt i sitt arbeid og i sin gratis videreformidling av data. Kommunene kan selv hente ut IVF-kurver (Intensitet, Varighet, Frekvens) for sine respektive målere gjennom met.nos internettkanal eklima. Mange brukere ønsker å øke kompetansen om nedbørens påvirkning på overvann- og avløpsnettet og dermed å oppnå større nytteverdi av disse nedbørdata. Dette kan oppnås ved å bruke driftskontrollsystemet i den grad dette er hensiktsmessig, mens de tyngre beregningsoppgavene ivaretas av met.no. Brukere i kommunene gis tilgang til data og tjenester via internett. Figur 2.1: Overføring av nedbørdata mellom kommune og met.no Denne rapporten beskriver erfaringene fra pilotprosjektet i Tønsberg kommune og samarbeidet med met.no om etablering av målestasjon og dataoverføring. Her beskrives hvordan man på en ryddig måte kan organisere og gjennomføre et slikt prosjekt. Rapporten er skrevet i nært samarbeid med met.no og med tanke på at ulike virksomheter har noe ulike systemer. Det er derfor søkt å velge mest mulig generelle løsninger som kan legges til grunn for implementering. Det anbefales at de kommuner som ønsker å benytte de løsningene som det pekes på her, utarbeider detaljert kravspesifikasjon med utgangspunkt i hvilke behov kommunen selv har og hva man har av driftskontrolløsninger, eksisterende måleutstyr, kommunikasjon etc. 6

8 3 Driftskontroll - terminologi og definisjoner 3.1 Driftskontrolløsninger i VA-sektoren VA-sektoren i Norge har ved bygging av og rehabilitering av VA-anlegg lagt opp til en rimelig god standard når det gjelder automatisering. Anleggene har automatiseringsløsninger som bidrar til god sikkerhet, høy oppetid og god tilgang til driftsdata. Lokal styring og logging av data ivaretas av en lokal utestasjon (PLS), oftest med et lokalt operatørpanel. I Norge benyttes det i stor grad operatørsystemer (skjermsystemer) som har såkalte åpne og standardiserte kommunikasjonsgrensesnitt mot omverdenen. På denne måten er det lagt godt til rette for å kommunisere og utveksle data med andre systemer. Alle de sju kommunene som har deltatt i prosjektet har etablert slike systemer. Felles for disse er også at deres driftskontrolløsninger er bygget opp av flere programvareapplikasjoner eller moduler, ofte fra ulike leverandører: Operatørsystem (også kalt driftskontroll) Relasjonsdatabase Kurver Alarm- og hendelsessystem Rapportsystem (ofte et eksternt system) FDV (EDB-basert Forvaltning, Drift og Vedlikehold) GIS (Geografiske InformasjonSystemer) VA Nedbørdata Datautveksling med andre kommuner og instanser Bygninger Interne meldinger fra ansatte i kommunen Driftskontrollsentral Driftsmeldinger fra publikum Alarmer og arbeidsordre til mobiltelefon Bærbar PC, trådløs kommunikasjon via internett Figur 3.1: Virksomhetsløsning for en typisk norsk kommune. 7

9 3.2 Operatørsystemet Operatørsystemet kan på mange måter sammenlignes med navet i et hjul. Denne programvaren mottar, lagrer og presenterer driftsinformasjon fra de ulike anleggenes PLS-systemer. Operatørsystemet har de fleste basisfunksjoner som brukeren trenger for å overvåke, styre og drifte de tekniske anleggene, i hovedsak følgende: Prosessbilder Alarmer Hendelser Kurver/tidsserier Flesteparten av operatørsystemene som benyttes innenfor VA-bransjen er generelle i den forstand at de i utgangspunktet er bransjeuavhengige og ofte mangler funksjonalitet som VAbransjen krever. Det tilbys derfor enten egenutviklede tilleggsmoduler eller såkalte add-on programvaremoduler fra en tredjepart. Normalt gjelder dette Rapportsystemet, Energioppfølging, FDV og alarmsystem som egne tilleggsprogrammer. 3.3 Dynamiske verdier i prosessbilder og kurver I prosessbildene visualiseres prosessen i form av flytbilder eller kart. Dersom kommunikasjonen mellom PLS og operatørsystem er basert på en fast forbindelse oppdateres status- og måleverdi hver gang operatørsystemet leser eller får overført nye verdier fra PLS. Oppdateringsfrekvensen varierer med hvilken kommunikasjon som finnes mellom systemet og PLS. For prosessinformasjon hvor man for eksempel har ethernet kommunikasjon helt ut til PLS/ utestasjon kan oppdateringstid være fra noen msec, mens mer tradisjonell lavhastighetskommunikasjon med utestasjoner ofte kan ha oppdateringsfrekvens fra noen sec og opp til 30 sec. Det finnes fortsatt oppringte samband som overfører driftsdata syklisk og/eller på forespørsel. Ulempen er at pga begrenset hastighet og lagringskapasitet blir oppløsningen på måledata dårlig, og bør dermed unngås. Oppringt samband erstattes nå av GSM-baserte løsninger, kalt GPRS eller trådløst bredbånd. Begge disse gir god dataoppløsning og hyppige oppdateringer til en akseptabel kostnad. 3.4 Relasjonsdatabaser Driftskontrolløsningene har en eller flere databaser som brukes til ulike oppgaver. Normalt kreves det imidlertid at systemet har minst en åpen og såkalt SQL-basert relasjonsdatabase. Relasjonsdatabasen brukes for å organisere, lagre og utveksle data mellom systemer. Den omfatter i hovedsak historiske data. 3.5 Rapportsystemet historiske data Rapportsystemet brukes for å gi ulike brukergrupper driftsinformasjon for ønsket periode og på et predefinert format. Data kan overføres automatisk fra driftskontrollsystemet, fra andre systemer eller de kan mates inn manuelt av bruker. Flere av kommunene som deltok i dette prosjektet har etablert WEB-baserte rapportsystemer som gir brukertilgang via internett, uavhengig om man har tilgang til driftskontrollsystemet eller ikke. På den måten forenkles tilgang for nye brukergrupper, som for eksempel leverandører av labtjenester. Rapportsystemet bør være fritt konfigurerbart. 8

10 4 Tilgjengelige nedbørdata fra met.no Via den interaktive Webportalen er det i dag fri og gratis tilgang (etter innlogging) til alle klimadata, inkludert nedbørdata. Her kan bruker gjøre ad hoc søk etter data, eller sette opp tidsstyrte, repeterende søk, dersom det er ønskelig. Datarapporter kan fås på skjermen umiddelbart, kortvarig lagret for framhenting ved behov, eller tilsendt på epost. Datarapporter kan til en viss grad formatteres etter brukers ønske. Det er også utviklet en WebService, wsklima, som gjør det mulig for brukere å programmere sitt driftskontrollsystem til å hente data fra met.no database, og å presentere dem i sine egne systemer. 4.1 Tidsserier met.no tilbyr tidsserier av nedbørdata for minutt, time, døgn, uke, måned og år. Tidsseriene kan hentes ut ved eklima eller wsklima. Tabell 4.1: Resultat ved uthenting av minuttdata, RR_01 i mm nedbør. Stnr Navn I drift fra I drift til Hoh Kommune Fylke Region OSLO - BLINDERN PLU jul OSLO OSLO ØSTLANDET Stnr Dato-Time(NMT) RR_ :04 0, :10 0, :14 0, :18 0, :22 0, :29 0, :36 0, :42 0, :48 0,1 Tabell 4.2: Resultat ved uthenting av minuttdata, RR_01 i 1/10mm nedbør på minuttnivå, og summer i mm for 30 minutter og døgn: Dato Tid (NMT) min. Døgn , , , ,3 Pluviometerstasjon: OSLO - BLINDERN PLU Februar 2009 Valgt periode: Dag: 4-4 Mnd: År:

11 4.2 Normaler i eklima met.no tilbyr månedsnormaler for nedbør Normalene kan hentes ut ved eklima eller wsklima. mm Normaler jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des Nedbør Midlere lufttemperatur Figur 4.2.1: Nedbørnormal og temperaturnormal for Tønsberg. 10

12 4.3 Estimat av verdier med ulike gjentaksintervall i eklima met.no beregner IVF-kurver (Intensitet, Varighet, Frekvens) direkte, uten å stille krav til hvorvidt nedbøren er sammenhengende eller ikke. Dette gjør det mulig å sammenligne statistikken med andre nedbørmålinger som ikke har minuttoppløsning (når det gjelder lengre varigheter). Denne beregningsmåten, og statistikken fra den, vil være anbefalt brukt fra met.nos side. (Den tidligere beregningsmåten med krav om sammenhengende nedbør er fortsatt tilgjengelig i eklima). Figur 4.3.1: IVF-kurver for stasjon Tønsberg-kilen 11

13 Tabell 4.3.2: Fra tabell tilhørende IVF-kurvene for Tønsberg-Kilen. (Start på tabell i eklima). IVF-kurven for valgt returperiode (frekvens) benyttes ved dimensjonering av overvannsanlegg. 4.4 Ekstremer i eklima Nedenstående rapporter ligger under hovedfanen Statistikk og underfanen Ekstremer : Største nedbørsum for forskjellige varigheter. Se tabell Høyeste intensiteter, sammenhengende nedbør uavhengige episoder (ikke vist) Figur 4.4.1: Brukergrensesnitt i eklima 12

14 Tabell 4.4.1:Største nedbørsum for Tønsberg - Kilen (starten på tabell i eklima) Nedenstående rapporter ligger under hovedfanen Statistikk og underfanen Ekstremer : Ekstremstatistikk for døgnverdier. Kfr tabell Ekstremstatistikk for månedsverdier. Kfr tabell

15 Tabell 4.4.2: Ekstremstatistikk for døgnverdier for Melsom i Stokke Tabell 4.4.3: Ekstremstatistikk for månedsverdier for Hedrum i Larvik 14

16 5 Eksempler på bruk av nedbørdata i vann og avløp 5.1 Dimensjoneringskriteria I følge Norsk standard NS-EN benyttes regnskyll med følgende returperiode (gjentaksintervall) som dimensjoneringskriteria: 1 i løpet av 1 år (1 stk hendelse i løpet av 1 år) 1 i løpet av 2 år 1 i løpet av 5 år 1 i løpet av 10 år Norsk Vann angir i sin rapport, Veiledning i klimatilpasset overvannshåndtering, anbefalte minimums dimensjonerende regnskyll med følgende returperiode (gjentaksintervall) er: 1 i løpet av 5 år 1 i løpet av 10 år 1 i løpet av 20 år 1 i løpet av 30 år Verdier fra nedbørintensitet - returperiode (IVF) fra met.no benyttes for representative pluviometerstasjoner. 5.2 Dimensjoneringsunderlag fra met.no met.no har utarbeidet et forslag til rapport i eklima: Estimat basert på nedbørintensitetsdata fra flere målere i et område De mest intense deler av bygene rammer i de fleste tilfellene nokså tilfeldig innenfor et område. Hvis en hadde mange målere i et område er det sannsynlig at de kraftigste nedbørtilfellene vil avvike en god del fra stasjon til stasjon. Estimater for forskjellige returperioder basert på enkeltstasjoner vil også mest sannsynlig vise store forskjeller, spesielt hvis seriene er korte. For en bruker av disse dataene er dette problematisk. En måte å bøte på dette kan være å beregne estimater for et område basert på data fra de stasjoner, av god kvalitet, som finnes i området. En beregningsmetodikk kan være: Angi de stasjoner som skal inngå i beregningen (alternativt definere en del faste områder ) Angi minste tidsavstand mellom forekomst på de forskjellige stasjonene for at verdien skal betraktes som en uavhengig byge. Det er viktig at samme byge ikke opptrer flere ganger i beregningsgrunnlaget for estimatene. For hver stasjon bestemmes de største uavhengige intensiteter for alle varighetene, tidspunkt for opptreden må tas vare på. Bestem største intensitet som opptrer på alle stasjonene for alle uavhengige byger og dette gjøres for alle varighetene Tilfellene sorteres i fallende orden for alle varigheter En lar så mange verdier som en har målesesonger inngå i beregningene. Beregning og fremstilling av I-V-F kurver på samme måte som i dagens program. Utplukk av de største intensiteter gjøres uten krav om sammenhengende nedbør. 15

17 5.3 Lokal overvannsdisponering (LOD) Ved krav om LOD benyttes dimensjoneringskriterier fra foregående kapittel for å beregne nødvendig utjevningsvolum eller forsinkelse av avrenning. 5.4 Flomveier For å beregne flomveier benyttes ekstremverdier for nedbør med forskjellige varigheter (minutter). 5.5 Overvannsberegninger i modell Historiske/målte nedbørsituasjoner benyttes sammen med målinger av vannmengde og nivå. Sammenhenger benyttes til kalibrering av modellen. Det er ønskelig med nedbørmålinger som er kvalitetssikret av met.no, minutt oppløsning er nødvendig. I dag benyttes egne tidsserier som ikke er kvalitetssikret på samme måten. Det sjekkes kun at verdiene er sannsynlige. 5.6 Teoretisk hydrogram IVF-kurver benyttes til å konstruere teoretisk hydrogram for nedbørsfelt (kurve som viser sammenhengen mellom tid og hydrologiske data). 16

18 5.7 Visualisering av nedbør og værdata i driftskontrollsystemet Fig 5.7.1: Prosessbilde nedbør og værdata i Tønsberg 5.8 Presentasjon av nedbør i driftskontrollsystemet Det er interessant å se nedbørmålinger on-line (i nåtid) i driftskontrollsystemet sammen med andre målinger fra overvann og avløp. Disse verdiene må/bør være kvalitetssikret av met.no. Se beskrivelse av returdata i kapittel Kontinuerlig tidsserie av nedbør fra nedbørstasjonene, vist med eksempel regn under: 250,00 Eksempelregn [1 time siste natt] 200,00 150,00 100,00 50,00 0,00 04:00 [l/s/ha] 04:05 04:10 04:15 04:20 04:25 04:30 04:35 04:40 04:45 04:50 04:55 05:00 Klokkeslett Fig 5.8.2: Nedbørtidsserie for 1 time 17

19 Figur viser at det var et sterkt regn mellom kl 04:00 og 05:00 sist natt. Et av de første spørsmålene som det kanskje ønskes svar på er: Hvor sterkt er dette regnet i forhold til IVF-kurvene? 2-, 5- eller 10-års regn? Det ønskes da samme grafiske rapport som er beskrevet i 5.10, men vist direkte i driftskontrollen. Det vil si at den grafiske rapporten må overføres i wsklima slik at den kan bygges inn i driftskontrollen. Grafikk i wsklima benytter protokollen SOAP. Grafikk må tilrettelegges i wsklima (met.no). Dette må det arbeides videre med etter pilotprosjektet. For hver pluviometerstasjon er følgende beregnede verdier for siste døgn interessante: Sum mm nedbør Gjentaksintervallet for nedbør i løpet av: - 1 minutter - 2 minutter - 3 minutter - 5 minutter - 10 minutter - 15 minutter - 30 minutter - 60 minutter minutter minutter minutter Nedbørtidsserier eldre enn ett døgn bør baseres på data som er automatisk kvalitetssikret av met.no. Dette forutsetter at data oversendes met.no minimum 1 gang pr døgn. 5.9 Nedbør- og overløpsvarighet i driftskontroll Det kan ofte være et nyttig å sammenstille nedbørdata med driftsdata som er logget av kommunenes egne driftskontrollsystemer. For eksempel vil varigheten av et regn sammenholdt med driftstid for et overløp og evt. overløpsmengde gi et godt bilde av hvordan overvannet bør håndteres i det aktuelle området. I figuren under er vist et eksempel på slike kurver fra driftskontrollsystemet i Tønsberg kommune. 18

20 Figur 5.9.1: Varighet og driftstid for nedbørhendelse og overløp i Tønsberg. Overløp i drift er vist øverst i bildet Nedbørhendelser med uønskede konsekvenser Ved store nedbørmengder som skaper problemer på overvannsnettet er det ønskelig å avklare hvilket gjentaksintervall hendelsen har. Gjentaksintervallet for nedbørhendelsen kan være avgjørende for om kommunen må påta seg ansvaret for konsekvensene av hendelsen. Brukere som har nær sanntidstilgang til intensitetsmålingene ønsker en rask bestemmelse av returperiode når et kraftig nedbørtilfelle har inntruffet. Kort oppsummert er behovet for rapport følgende: 1) Når et kraftig nedbørtilfelle har inntruffet, ønsker en å få beregnet intensitet for de forskjellige varighetene i dette nedbørtilfellet så raskt som mulig 2) Disse verdiene plottes i de allerede beregnede I-V-F kurvene på stasjonen slik at en lett kan si noe om hyppigheten til det inntrufne nedbørtilfellet 3) En slik rapport ønskes tilgjengelig i eklima 19

21 Nedenfor er vist en prototyp for en slik rapport for et konkret langvarig nedbørtilfelle for Tønsberg Kilen, mens en tilsvarende for et kort nedbørtilfelle er vist i fig 1.1. Figur : Ringene angir den største intensiteten for forskjellige varigheter fra det vedvarende nedbørtilfellet juni Beregning av utslipp fra overløp Forurensningsforskriften setter krav til at kommunen enten registrerer eller beregner utslipp fra overløp. I Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) 14-5 står det at den ansvarlige fra 31. desember 2008 skal registrere eller beregne varighet for utslipp fra overløp. Ved bruk av varighetskurve fra pluviometerstasjon(er) for rapporteringsåret kan utslipp fra overløp beregnes. Nå benyttes innsamlede nedbørdata til å lage ikke-kvalitetssikrede varighetskurver som vist nedenfor: Fig Varighetskurver fra Fredrikstad

22 Det er ønskelig å benytte automatisk kvalitetssikrede varighetskurver for rapporteringsåret som er utarbeidet av met.no. Det er da ønskelig å kunne presentere både verdier i tabellform og grafer fra eklima, typisk for siste år og foregående år Nedbørintensitet/Nedbørmengde og Nedbørintensitet/Varighet For dimensjonering av renseanlegg er det behov for å vite hvor lenge intensiteten er over visse grenser. Det er også et behov for å vite hvor stor nedbørmengde som kommer med intensitet som overstiger kritiske grenser. Begge disse behov er tilfredsstilt ved kurver av typen Nedbørintensitet/Varighet og Nedbørintensitet/Nedbørmengde. Disse kurvene eller tilhørende tabeller er ikke tilgjengelige i dagens versjon av eklima. Nedenfor følger et forslag til spesifikasjon for disse to rapportene. Tidligere ble det laget årlige kurver og midlere kurver basert på alle sesongene. Behov for å gjøre beregningene for enkeltsesonger er ikke kjent i dag Nedbørintensitet/Nedbørmengde Det må spesifiseres en nedre grense for intensiteten (største avstand mellom to vipp) for at nedbøren skal regnes som kontinuerlig. Når denne grensen overskrides blir nedbøren tatt med i opptellingen. I tidligere beregninger ble dette satt til 60 minutter det vil si at laveste intensitet blir 0,2 mm/60 0 0,003. Når enhetskvantumet er 0,1 mm vil dette svare til en største tidsavstand mellom vipp på 30 min. En må videre definere intensitetsklasser og akkumulere nedbørverdiene i disse klassene. Kurvene plottes i logaritmisk skala Nedbørintensitet/Varighet På samme måte må det som i rapporten ovenfor spesifiseres en nedre grense for intensiteten for at det skal defineres som nedbør. På samme måte som ovenfor defineres intensitetsklasser og en summerer den tid nedbørintensiteten har vært innenfor de forskjellige klassene Nedbørintensitets grenser Nedenfor er gitt et eksempel på intervallgrenser som ble benyttet for nedbørintensiteten i da en genererte disse kurvene tidligere. Ved fastsettelsen av grensene må en ta hensyn til de begrensningene som enhetskvantumet på 0,2 mm og 0,1 mm gir: 0,000 0, ,006 0,008 0,010 0,013 0,020 0,026 0,033 0,040 0,050 0,066 0,100 0,200 0,400 0,600 0,800 1,000 1,250 1,500 1,750 2,000 2,250 Enhet er mm/min Output: tabell og kurve. Tabell Sammenheng mellom Nedbørintensitet /Varighet og Nedbørintensitet/Nedbørhøyde (tenkt eksempel). Nedbør intensitet I Tid i min Cum. Tid i min Cum. Tid i timer RR Cum. RR i mm 0,000 < I <=0, ,7 10,5 10,5 0,004 < I <=0, ,7 12,5 23,0 0,005 < I <=0, ,9 7,0 30,0 0,006 < I <=0,

23 100 L/SHA 80 Varighet Nedbørhøyde Timer 0, MM Figur : Nedbørintensitet/Varighet og Nedbørintensitet/Nedbørhøyde kurver 5.13 Nedbørhistorikk på kommunens internettside Det er stor interesse for lokal nedbørhistorikk blant kommunens innbyggere og noen kommunen ønsker å tilby dette fra kommunens egen hjemmeside. Nedbørtidsserier for lokale pluviometerstasjoner bør vises med data som er automatisk kvalitetssikret av met.no og hentet ut gjennom wsklima. Denne tjenesten må ligge ute hos kommunene. met.no vil over tid se hva som er mulig utvikle av ferdige produkter når det gjelder grafikk av tidsserier i wsklima slik at disse evt kan vises via linker på hjemmesiden Andre data og andre anvendelsesområder Det er mange interessante måledata for vær. For kommunenes VA avdelinger er det viktig at måledataene har sammenheng med driften av avløpsnettet for at det skal kunne benyttes ressurser på å følge opp målingene over tid. Kommunen kan imidlertid ha behov for andre meteorologiske data som går ut over VA avdelingens behov. met.no har i dag økonomi til å drive et begrenset nett av værstasjoner og instituttet er interessert i at dette utvides ved hjelp av andre offentlige samarbeidspartnere. Når stasjoner settes opp er tilfredsstillende eksponering av instrumentene viktig. En fullstendig automatisk værstasjon måler lufttemperatur, luftfuktighet, lufttrykk, vindhastighet, vindretning, lufttrykk og nedbør og det beregnes verdier hver time som standard. På en del stasjoner finnes det også snødybdemåling. Målingene fra en slik stasjon kommer samfunnet til gode bl.a. i form av bedret lokalvarsling. Dataene vil være nyttige som dokumentasjon i forbindelse med hendelser lokalt. For flere kommuner er snødybdemålingene blitt viktige i forbindelse med omlegging av snøryddeberedskapen. I et lengre tidsperspektiv vil representative lokale måledata bidra med data til planlegging og dimensjonering. 22

24 6 Lagring av data lokalt i kommunen og hos met.no Met.no har datasystemer med stor sikkerhet og kapasitet og lagrer alle nedbørdata til evig tid. Lagringskapasitet i de kommunale driftskontrollsystemene er heller ikke lenger en begrensende faktor slik det var tidligere. I prinsippet kan derfor nedbørdata om ønskelig også lagres tilnærmet til evig tid også lokalt i kommunene. Med de fleste av dagens systemer kan man fritt konfigurere med hvilken oppløsning og for hvor lang tid man ønsker å lagre. Mange kommuner har driftskontrolløsninger hvor det inngår 3-parts såkalte add-on programvare for rapportering av driftshistorikk. Disse er ofte satt opp til å logge timeverdier. Det antas derfor å være mest hensiktsmessig at også nedbørdata logges til disse med timeverdi. Bedre oppløsning får man enten i operatørsystemet eller i eklima. Dersom det legges opp til langtidslagring lokalt i kommunenes egne systemer må det forutsettes at datasettet som brukes er returdata som er kvalitetssikret av met.no. Dette gjelder også aggregerte verdier som timenedbør og døgnnedbør, slik at disse er konsistente med data som met.no presenterer på f.eks eller i 23

25 7 Måling og datainnsamling i samarbeid med met.no 7.1 Organisering og dataflyt Denne rapporten er basert på met.nos og kommunenes ønske om å inngå avtale om levering av tjenester mot at kommune automatisk overfører rådata fra sine målestasjoner. Figuren viser hvordan dataflyten kan organiseres og hvordan ulike typer brukere kan tilbys relevante data. Måledata Datatilgang Værvarsling KVALOBS yr.no Klimadatavarehus Klima / Web Service Observasjoner og statistikk til bruk i sanntid og senere Figur 7.1.1: Dataflyt og publisering i met.nos systemer Samarbeidet mellom met.no og kommunene bør organiseres slik: 1. Det inngås avtale mellom kommunen og met.no 2. met.no forutsetter at eksterne data fra kommunene kan videreformidles gratis til alle og uten begrensninger 3. Kommunen får tilgang til WEB-tjenestene eklima og wsklima. Man får da tilgang til kvalitetskontrollerte og analyserte data, dvs til ferdige data i tilnærmet sanntid. 4. met.no bistår kommunen med å finne egnet plassering 5. Kommunen etablerer og bekoster pluviometerstasjonen 6. Pluviometerstasjonen tilknyttes kommunens driftskontrollsystem. 7. Det forutsettes at det etableres automatisk overføring av rådata fra driftskontrollsystemet til met.no via FT-protokoll (FTP) over internett 8. Met.no godkjenner etablering ved å returnere signert datablad til kommunen etter at dataflyt er etablert og verifisert ok. 9. Kommunen etablerer og bekoster eventuell automatisk nedlasting av data via wsklima. Dette gjelder systemprogrammering i driftskontrollsystemet. 10. Kommunen har ansvar for daglig drift av pluviometerstasjonen 11. Kommunene leverer rådata uten å motta vederlag 12. Inspeksjonsreiser gjøres ut fra met.nos behov 24

26 Forutsatt at man aksepterer å etablere en kobling mellom driftskontroll og internett, oppnås enkel og gratis tilgang til alle met.no web-tjenester knyttet til egne dataserier. I mange driftskontrollsystemer vil det være fullt mulig å gi tilgang til eklima direkte fra skjermbildene, eller å programmere applikasjoner mot wsklima. 7.2 Samarbeid, avtale mellom met.no og kommune met.no er i ferd med å utarbeide en standard avtale for kommuner. 25

27 8 Etablering av målestasjoner 8.1 Met.nos krav til stasjonsområde Plassering av målestasjonen må gjøres i samråd med met.no, både i forhold til lokalisering i kommunen og den lokale utformingen rundt nedbørmåleren. World Meteorological Organisation har etablert anbefalte standarder for måleområdet rundt værstasjoner. Disse standardene vil ligge til grunn for met.nos vurderinger. Til eventuell offisiell publisering av data, for eksempel på yr.no, vil met.no sammen med kommunene velge ut et av målepunktene som det som skal representere byen. 8.2 Krav til nedbørmåler Alle målere skal godkjennes av met.no dersom kommunen ønsker behandling av data hos dem. Met.no kan gi råd om valg av måler. Det anbefales å benytte nedbørmålere med 0,1 mm / vipp, dobbeltvippe samt varmeelement. Varmeelementet gjør at det alltid vil kunne registreres nedbør, selv i vinterhalvåret når det kan komme nedbør i form av regn mellom kuldeperioder. met.no ønsker at det skal etableres vindskjerming av nedbørmåleren på stasjoner som behandles som helårsmålere av met.no (når det ligger til rette for dette teknisk sett, se figur 8.4.1). 8.3 Krav til temperaturmåler met.no ønsker at temperaturmåler etableres som en del av målestasjonen for å si noe om nedbørform. Krav til utstyret må avklares med met.no. Hvis målingene skal publiseres offisielt må kommunen dokumentere at montasjen oppfyller met.nos krav til målenøyaktighet, med maksimalfeil 0,2 C innenfor området -25 til +40 C. 8.4 Krav til teknisk infrastruktur og arrangement Pluviometerstasjonen som inngår i pilotprosjektet kan legges til grunn for etablering i andre kommuner, og er basert på utstyr som met.no har god erfaring med. Nedenfor er det vist et bilde av met.nos værstasjon i Mandal. Målestasjonen er utrustet med et vippepluviometer med vindskjerm, og også en måler for lufttemperatur (montert i en hvit strålingsskjerm). Det er spesielt det tekniske arrangementet knyttet til eventuell vindskjerm som er viktig for vippepluviometre, man må unngå vibrasjoner som gir falske vipp av vektskålen. Strålingsskjermingen av temperaturføler er og viktig. 26

Pluviometerdata fra norske kommuner

Pluviometerdata fra norske kommuner Pluviometerdata fra norske kommuner Per-Ove Kjensli, Gabriel Kielland, Nils O. Langgård og Knut A. Iden (P.O. Box 43, N-0313 OSLO, NORWAY) SAMMENDRAG Meteorologisk Institutt har et samarbeid med kommuner

Detaljer

Snøforholdene i Drammen vinteren 2010/2011

Snøforholdene i Drammen vinteren 2010/2011 Snøforholdene i Drammen vinteren 2010/2011 Knut A. Iden (P.O. Box 43, N-0313 OSLO, NORWAY) ABSTRACT Ved utgangen av månedene oktober til april telles antall døgn der snødybden har økt mer enn fastsatte

Detaljer

Meteorologisk vurdering av kraftig snøfall i Agder påsken 2008

Meteorologisk vurdering av kraftig snøfall i Agder påsken 2008 Meteorologisk vurdering av kraftig snøfall i Agder påsken 2008 Hans Olav Hygen og Ketil Isaksen (P.O. Box 43, N-0313 OSLO, NORWAY) ABSTRACT I forbindelse med at deler av Sørlandet ble rammet av et kraftig

Detaljer

Erfaringer med nedbørmåling i Molde kommune. Magne Roaldseth

Erfaringer med nedbørmåling i Molde kommune. Magne Roaldseth Erfaringer med nedbørmåling i Molde kommune Kjell Inge Reiten Magne Roaldseth Tema Hvorfor måle nedbør med lokale l målere? Utstyr, plassering, drift Kostnader Innsamling, lagring og presentasjon av måledata

Detaljer

Nedbørmålinger. Hvorfor, hvordan og hva slags utstyr?

Nedbørmålinger. Hvorfor, hvordan og hva slags utstyr? Nedbørmålinger Hvorfor, hvordan og hva slags utstyr? VA konferansen Sogn og Fjordane 2015 Nils Lofstad Scanmatic AS Agenda Hvem er vi? Hvorfor måle nedbør? Krav til måling av nedbør Sensorteknologi Datainnsamling

Detaljer

Nedbørmålinger. Hvorfor, hvordan og hva slags utstyr? VA konferansen Møre og Romsdal Clas de Presno Scanmatic AS

Nedbørmålinger. Hvorfor, hvordan og hva slags utstyr? VA konferansen Møre og Romsdal Clas de Presno Scanmatic AS Nedbørmålinger Hvorfor, hvordan og hva slags utstyr? VA konferansen Møre og Romsdal 2016 Clas de Presno Scanmatic AS Agenda Kort om Scanmatic AS Hvorfor måle nedbør? Hvordan måle nedbør? Sensorteknologi

Detaljer

Klimadivisjonens virksomhet

Klimadivisjonens virksomhet Klimadivisjonens virksomhet Knut A. Iden, Klimadataseminar 16.10.07 Klima Divisjonen Eirik J. Førland (Direktør) Stab (2) Seksjon for Klima Forskning (10) (Inger Hanssen-Bauer) Seksjon for Klima Data (18)

Detaljer

Etablering av nedbørstasjoner i kommunene

Etablering av nedbørstasjoner i kommunene Etablering av nedbørstasjoner i kommunene Driftsassistanse Sogn og Fjordane, VA konferansen 2015 FOTO FRA OSLO KOMMUNE SIN STRATEGI FOR OVERVANNSHÅNDTERING Innhold Hvorfor nedbørmålinger i kommunene? Års-,

Detaljer

Norsk KlimaServiceSenter (KSS)

Norsk KlimaServiceSenter (KSS) Norsk KlimaServiceSenter (KSS) Reidun Gangstø Fylkesmannen i Vestfold, Statens park Tønsberg 06.11.2012 Norsk KlimaServiceSenter (KSS): Visjon: Det naturlege valet for informasjon om klima i fortid, notid

Detaljer

Vind, bølger, strøm og vannstand ved Full City s havari.

Vind, bølger, strøm og vannstand ved Full City s havari. Vind, bølger, strøm og vannstand ved Full City s havari. Knut A. Iden og Magnar Reistad (P.O. Box 43, N-0313 OSLO, NORWAY) ABSTRACT Rapporten er en dokumentasjon av værforholdene 30. og 31. juli 2009 for

Detaljer

MAGNE SKARSBAKK. Ing.firma Paul Jørgensen as

MAGNE SKARSBAKK. Ing.firma Paul Jørgensen as MAGNE SKARSBAKK Ing.firma Paul Jørgensen as ING.FIRMA PAUL JØRGENSEN AS (IPJ) Ingeniørfirma Paul Jørgensen as er et av Norges ledende firma innen driftskontroll og overvåking av vann- og avløpsanlegg.

Detaljer

Snøforholdene i Drammen vinteren 2009/2010

Snøforholdene i Drammen vinteren 2009/2010 Snøforholdene i Drammen vinteren 2009/2010 Knut A. Iden (P.O. Box 43, N-0313 OSLO, NORWAY) ABSTRACT Ved utgangen av månedene oktober til april telles antall døgn der snødybden har økt mer enn fastsatte

Detaljer

Hydrologiske data for Varåa (311.2B0), Trysil kommune i Hedmark. Utarbeidet av Thomas Væringstad

Hydrologiske data for Varåa (311.2B0), Trysil kommune i Hedmark. Utarbeidet av Thomas Væringstad Hydrologiske data for Varåa (311.2B0), Trysil kommune i Hedmark Utarbeidet av Thomas Væringstad Norges vassdrags- og energidirektorat 2011 Rapport Hydrologiske data for Varåa (311.2B0), Trysil kommune

Detaljer

Xepto - CityGuard. Kostnadseffektiv lokalisering av fremmedvann. Henrik Flateland Salgssjef

Xepto - CityGuard. Kostnadseffektiv lokalisering av fremmedvann. Henrik Flateland Salgssjef Xepto - CityGuard Kostnadseffektiv lokalisering av fremmedvann Henrik Flateland Salgssjef Hvem er vi? Xepto er et miljøteknologiselskap som utvikler og selger løsninger for: måleteknikk sporing/posisjonering

Detaljer

Snøforholdene i Drammen vinteren 2014/2015

Snøforholdene i Drammen vinteren 2014/2015 MET report no. 17/2015 Klima Snøforholdene i Drammen vinteren 2014/2015 Helga Therese Tilley Tajet Abstract Ved utgangen av månedene oktober til april telles antall døgn der snødybden har økt mer enn

Detaljer

Vannstandsnivå. Fagdag om temadata i Møre og Romsdal Molde 5. mars 2013. Tor Tørresen Kartverket sjødivisjonen

Vannstandsnivå. Fagdag om temadata i Møre og Romsdal Molde 5. mars 2013. Tor Tørresen Kartverket sjødivisjonen Vannstandsnivå Fagdag om temadata i Møre og Romsdal Molde 5. mars 2013 Tor Tørresen Kartverket sjødivisjonen Kartverket sjødivisjonen driver et nettverk med 24 vannstandsmålere. Målerne er fordelt langs

Detaljer

ELRAPP System for elektronisk innhenting av rapportdata fra funksjonskontraktentreprenører.

ELRAPP System for elektronisk innhenting av rapportdata fra funksjonskontraktentreprenører. 2006-12-04 ELRAPP System for elektronisk innhenting av rapportdata fra funksjonskontraktentreprenører. For å effektivisere og bedre oppfølgingen av kontraktene innenfor drift og vedlikehold, har Statens

Detaljer

Kravspesifikasjon Værstasjoner

Kravspesifikasjon Værstasjoner Kravspesifikasjon Værstasjoner Teknologidagene Vær på veg 2014 Bakgrunn Første versjon 1.0 utarbeidet i samarbeid med Meteorologisk Institutt. Gjeldende versjon i dag er 1.2. Målsettinger: Samler ensartet

Detaljer

Påregnelige verdier av vind, ekstremnedbør og høy vannstand i Flora kommune fram mot år 2100

Påregnelige verdier av vind, ekstremnedbør og høy vannstand i Flora kommune fram mot år 2100 Vervarslinga på Vestlandet Allégt. 70 5007 BERGEN 19. mai 006 Flora kommune ved Øyvind Bang-Olsen Strandgata 30 6900 Florø Påregnelige verdier av vind, ekstremnedbør og høy vannstand i Flora kommune fram

Detaljer

Kvalitetskontrollen av måledata til Klimadatabasen ved met.no (KVALOBS) 16.Oktober 2007

Kvalitetskontrollen av måledata til Klimadatabasen ved met.no (KVALOBS) 16.Oktober 2007 Kvalitetskontrollen av måledata til Klimadatabasen ved met.no (KVALOBS) 16.Oktober 2007 per-ove.kjensli@met.no KVALOBS Kvalitetssikring av observasjoner Avviksbehandling Sanntidskontroll Måledata KVALOBS

Detaljer

Godt Vann Drammen Værstasjonenes betydning i varsling

Godt Vann Drammen Værstasjonenes betydning i varsling Godt Vann Drammen Værstasjonenes betydning i varsling Juleseminar 3.desember 2015 Lars Grinde, Meteorologisk institutt, Klimaavdelingen 07.12.2015 Meteorologisk institutt Kommunenes og METs felles mål

Detaljer

Hvordan sikre tilstrekkelig drenskapasitet

Hvordan sikre tilstrekkelig drenskapasitet Hvordan sikre tilstrekkelig drenskapasitet Krav vedrørende drenering i revidert håndbok 018 Norsk Vannforening, fagtreff 14. feb. 2011, UMB, Ås Øystein Myhre, Vegdirektoratet, TMT-avd. Hvordan sikre tilstrekkelig

Detaljer

OVERVANNBEREGNING BRØHOLTSKOGEN GNR.80/BNR.193

OVERVANNBEREGNING BRØHOLTSKOGEN GNR.80/BNR.193 A077321 RØYKEN EIENDOM NOVEMBER 15 ADRESSE COWI AS Kobberslagerstredet 2 Kråkerøy Postboks 123 1601 Fredrikstad TLF +47 02694 WWW cowi.no OVERVANNBEREGNING BRØHOLTSKOGEN GNR.80/BNR.193 INNHOLD 1 Innledning

Detaljer

Driftskontroll Monserud Renseanlegg. Server Hjemmevaktløsning. og fiberkabel Westermo Fibermodem sikrer. mot driftskontroll

Driftskontroll Monserud Renseanlegg. Server Hjemmevaktløsning. og fiberkabel Westermo Fibermodem sikrer. mot driftskontroll Ringerike kommune Driftskontroll Monserud Renseanlegg Nøkkelinformasjon Installert 2002. Utvidelse av eksisterende renseanlegg Driftssentral FactoryLink og Windows NT- Server Hjemmevaktløsning Alarmvarsling

Detaljer

Årssummen for gradtall for Norge på 3819 er den nest laveste i årene 1957 2015.

Årssummen for gradtall for Norge på 3819 er den nest laveste i årene 1957 2015. 1955 1957 1959 1961 1963 1965 1967 1969 1971 1973 1975 1977 1979 1981 1983 1985 1987 1989 1991 1993 1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007 2009 2011 2013 2015 2017 2019 METEO NORGE Ref.: MN001/2016/BA Oslo

Detaljer

Utarbeidelse av temakart for nedbør Bergen kommune, Vann og avløpsetaten

Utarbeidelse av temakart for nedbør Bergen kommune, Vann og avløpsetaten Utarbeidelse av temakart for nedbør Bergen kommune, Vann og avløpsetaten Rapportbeskrivelse 1. Observasjonsdata: 4 MI-stasjoner (manuelle): Bergen-Florida, Flesland, Fana-Stend, Gullfjellet-Osavann 1 Storm-stasjon

Detaljer

Værdata fra Meteorologisk institutt. Viel Ødegaard med bidrag fra Jan Erik Haugen Meteorologisk institutt, FoU

Værdata fra Meteorologisk institutt. Viel Ødegaard med bidrag fra Jan Erik Haugen Meteorologisk institutt, FoU Værdata fra Meteorologisk institutt Viel Ødegaard med bidrag fra Jan Erik Haugen Meteorologisk institutt, FoU Oversikt datapolitikk datatyper observasjoner klimadata prognoser klimascenarier dataportaler

Detaljer

BYGGRELATERTE LOKALKLIMADATA FOR ÅS I AKERSHUS. Arne A. Grimenes og Vidar Thue-Hansen

BYGGRELATERTE LOKALKLIMADATA FOR ÅS I AKERSHUS. Arne A. Grimenes og Vidar Thue-Hansen BYGGRELATERTE LOKALKLIMADATA FOR ÅS I AKERSHUS Arne A. Grimenes og Vidar Thue-Hansen UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP INSTITUTT FOR MATEMATISKE REALFAG OG TEKNOLOGI FAGRAPPORT 1.11.2010 1 Byggrelaterte

Detaljer

Svein Erling Hansen

Svein Erling Hansen Svein Erling Hansen For fastsettelse av strømhastighetenes skal enten 5.2.2,5.2.3 eller 5.2.4 brukes 5.2.2 Tidsserie på et år, bruk av harmonisk analyse, sammensetning av fragmenterte tidsserier. 5.2.3

Detaljer

Data på D22 format til met.no

Data på D22 format til met.no Data på D22 format til met.no Knut A. Iden (P.O. Box 43, N-0313 OSLO, NORWAY) ABSTRACT Det kommer data på formatet D22 i sanntid fra en rekke plattformer på Norsk kontinentalsokkel. Formatet er utviklet

Detaljer

Prosessgrensesnitt. Generell informasjon. Versjon: 2.2

Prosessgrensesnitt. Generell informasjon. Versjon: 2.2 Generell informasjon Versjon: 2.2 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 1.0 Innledning... 3 1.1 Ordliste... 3 1.2 Kontaktpunkt... 3 2.0 Grensesnitt for anlegg... 3 2.1 OPC... 3 2.2 OPC Server...

Detaljer

Prosessgrensesnitt. Generell informasjon

Prosessgrensesnitt. Generell informasjon Generell informasjon Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 1.0 Innledning... 3 1.1 Ordliste... 3 1.2 Kontaktpunkt... 3 2.0 Grensesnitt for anlegg... 3 2.1 OPC... 3 2.2 OPC Server... 3 2.3 Leid samband

Detaljer

Bilag 1 Kravspesifikasjon/Beskrivelse av leveransen.

Bilag 1 Kravspesifikasjon/Beskrivelse av leveransen. Bilag 1 Kravspesifikasjon/Beskrivelse av leveransen. Innhold Generelt... 2 Innsamling av målerdata.... 2 Systemoppbygging.... 3 Avviksbehandling.... 4 Rapportering... 4 Avtale.... 5 Generelt. Det skal

Detaljer

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt Hensikten med dette skjema er å dokumentere grunnleggende hydrologiske forhold knyttet til bygging av små kraftverk.

Detaljer

Hvordan sikre tilstrekkelig drenskapasitet

Hvordan sikre tilstrekkelig drenskapasitet Hvordan sikre tilstrekkelig drenskapasitet Krav vedrørende drenering i revidert håndbok 018 Teknologidagene 2010: Klima og transport Infodag 13. okt. 2010 Øystein Myhre, Vegdirektoratet, TMT-avd. Hvordan

Detaljer

Innledende Analyse Del 1: Prosjektbeskrivelse (versjon 2)

Innledende Analyse Del 1: Prosjektbeskrivelse (versjon 2) Innledende Analyse Del 1: Prosjektbeskrivelse (versjon 2) Iskra Fadzan og Arianna Kyriacou 25.mars 2004 Innhold 1 Hovedmål 2 2 Mål 2 3 Bakgrunn 3 4 Krav 4 1 1 Hovedmål I dette prosjektet skal vi se nærmere

Detaljer

Hva har vi i vente? -

Hva har vi i vente? - Hva har vi i vente? - Klima i Norge 2100 Sluttseminar Klima og Transport, 10.05.2011 Inger Hanssen-Bauer, met.no og HiT Innhold: Klima i Norge 2100 ; ; grunnlag for Oppfølging/status ved met.no angående

Detaljer

GURUSOFT EOS BYGG OG EIENDOM

GURUSOFT EOS BYGG OG EIENDOM GURUSOFT EOS BYGG OG EIENDOM PRODUKTOVERSIKT Produkt EOS Scada2Report Varslingssystem Geodata Funksjonsområde Energioppfølgingssystem - Inneholder alle grunnleggende data om bygg, som m 2, pris på energikildene,

Detaljer

MET report. Klimalaster NORDLINK Gilevann-Vollesfjord. Helga Therese Tilley Tajet Karianne Ødemark Bjørn Egil K. Nygaard (Kjeller Vindteknikk AS)

MET report. Klimalaster NORDLINK Gilevann-Vollesfjord. Helga Therese Tilley Tajet Karianne Ødemark Bjørn Egil K. Nygaard (Kjeller Vindteknikk AS) MET report no. 1/2014 Climate Klimalaster NORDLINK Gilevann-Vollesfjord Helga Therese Tilley Tajet Karianne Ødemark Bjørn Egil K. Nygaard (Kjeller Vindteknikk AS) Utsikt fra helikopter ved mast 128/129

Detaljer

Akkrediteringsdag 8/9/2014 - Svein E. Hansen

Akkrediteringsdag 8/9/2014 - Svein E. Hansen Svein Erling Hansen Akkrediteringsdag 8/9/2014 - Svein E. Hansen Forskrift om krav for flytende akvakulturanlegg (Nytek forskriften) 4 Henvisning til NS-EN ISO/IEC 17020 og videre til NS- 9415-2009 6,7

Detaljer

Hvordan beregnes hydrologisk grunnlag for småkraftprosjekter?

Hvordan beregnes hydrologisk grunnlag for småkraftprosjekter? Hvordan beregnes hydrologisk grunnlag for småkraftprosjekter? Hydrologisk avdeling, NVE Thomas Væringstad Norges vassdrags- og energidirektorat 2 Nødvendige hydrologiske beregninger Nedbørfelt og feltparametere

Detaljer

Været i vekstsesongen 2015

Været i vekstsesongen 2015 VOL. 1 NR. 3 NOVEMBER 2 Været i vekstsesongen 2 Halvard Hole, Berit Nordskog og Håvard Eikemo NIBIO Plantehelse, Høgskoleveien 7, 13 ÅS E-post: berit.nordskog@nibio.no Sommeren 2 vil bli husket som kald

Detaljer

KLIMATILPASNING BEHOV OG ØNSKER RÅDGIVENDE INGENIØRER. Vannforsk 24. april 2014

KLIMATILPASNING BEHOV OG ØNSKER RÅDGIVENDE INGENIØRER. Vannforsk 24. april 2014 KLIMATILPASNING BEHOV OG ØNSKER RÅDGIVENDE INGENIØRER 1 Vannforsk 24. april 2014 1. VED OVERSVØMMELSE VIL VEG OG JERNBANE OFTE VÆRE EN BARRIERE ELLER ET FLOMLØP Hvorfor en utfordring: For lite plass blir

Detaljer

Månedsrapport oktober 2013 Luftkvalitet i Grenland Sammendrag

Månedsrapport oktober 2013 Luftkvalitet i Grenland Sammendrag side 1 av 9 Månedsrapport oktober 2013 i Grenland Sammendrag Det har vært registrert fire overskridelser av svevestøv PM 10 i oktober måned, tre ved Lensmannsdalen målestasjon og én ved Sverresgate målestasjon.

Detaljer

GRØTNESET SIKTMÅLINGER 2009/2010

GRØTNESET SIKTMÅLINGER 2009/2010 GRØTNESET SIKTMÅLINGER 2009/2010 IVAR A. SEIERSTAD SAMMENDRAG Siden mars 2009 har det blitt foretatt skyhøyde- og siktmålinger på Grøtneset som ligger ca 15 km fra Hammerfest. Hensikten er å kartlegge

Detaljer

KRAV TIL TRYGGE + INSTRUMENTHÅNDBOKEN

KRAV TIL TRYGGE + INSTRUMENTHÅNDBOKEN KRAV TIL TRYGGE DRIFTSKONTROLLANLEGG + INSTRUMENTHÅNDBOKEN Siv. Ing Arne J. Devold Norconsult AS 13.desember 2012 Krav til trygge driftskontrollanlegg Operatørplass1 Operatørplass 2 Utalarmering Server

Detaljer

Vinterindeks i Nittedal

Vinterindeks i Nittedal Vinterindeks i Nittedal Knut A. Iden (P.O. Box 43, N-0313 OSLO, NORWAY) ABSTRACT I forbindelse med omlegging av rutiner for operativ vinterdrift er data for nedbør som snø i Nittedal frembrakt og analysert

Detaljer

Værstasjoner i norske kommuner

Værstasjoner i norske kommuner - veiledning for kommuner som ønsker å samarbeide med Meteorologisk institutt om datalagring, varsling- og klimaprodukter. Plassering side 3-7 Utstyr side 8-14 Dataflyt side 15-19 Kontakt side 20 Innledning

Detaljer

D2-IC0842a Automatisk oppsamling av vinterdriftstdata i ELRAPP

D2-IC0842a Automatisk oppsamling av vinterdriftstdata i ELRAPP Statens vegvesen D2-IC0842a - 1 D2-IC0842a Automatisk oppsamling av vinterdriftstdata i ELRAPP Innhold 1 DAU-formatet... 2 2 Rapportering av mengdeinformasjon... 2 3 Tekniske krav... 5 4 Begrensninger...

Detaljer

Beskrivelse av formatet

Beskrivelse av formatet Beskrivelse av formatet (;'$7 Oppdatert 25. juni 2001 Side 1 av 12 %HVNULYHOVHDYGDWDXWYHNVOLQJVIRUPDWHW(;'$7YHU Notatet beskriver et datautvekslings format, (;'$7, som benyttes ved Hydrologisk avdeling

Detaljer

Automatisk rapportering av vinterdriftsdata - DAU-format

Automatisk rapportering av vinterdriftsdata - DAU-format Automatisk rapportering av vinterdriftsdata - DAU-format Entreprenørkurs ELRAPP August - september 2009 Innhold: Hensikt Krav i kontrakten Automatisk (elektronisk) rapportering i DAUformat Hva er DAU-format

Detaljer

Månedsrapport mai 2016 Luftkvalitet i Grenland

Månedsrapport mai 2016 Luftkvalitet i Grenland side 1 av 11 Sammendrag Månedsrapport mai 2016 Luftkvalitet i Grenland I mai ble det målt 3 overskridelser av ozon O 3. Det regnes som overskridelse hvis det i løpet av et døgn blir målt en 8-timers gjennomsnitt

Detaljer

Muligheter og begrensninger med AMS for registrering og rapportering av spenningskvalitet

Muligheter og begrensninger med AMS for registrering og rapportering av spenningskvalitet Muligheter og begrensninger med AMS for registrering og rapportering av spenningskvalitet Tarjei Solvang, SINTEF Energiforskning AS Brukermøte spenningskvalitet Kielfergen 13. 25. September 2009 SINTEF

Detaljer

Månedsrapport april 2011 Luftkvalitet i Grenland

Månedsrapport april 2011 Luftkvalitet i Grenland side 1 av 8 Sammendrag Månedsrapport april 2011 i Grenland Det har vært 6 overskridelser av svevestøv PM10 i mars. I rapporten er det gitt en vurdering i forhold til antall timer med de ulike luftkvalitetskarakterene

Detaljer

Vinterindeks i Drammen

Vinterindeks i Drammen Vinterindeks i Drammen Knut A. Iden og Hans Olav Hygen (P.O. Box 43, N-0313 OSLO, NORWAY) ABSTRACT I forbindelse med omlegging av rutiner for operativ vinterdrift er data for nedbør som snø i Drammensområdet

Detaljer

Månedsrapport april 2011 Luftkvalitet i Grenland

Månedsrapport april 2011 Luftkvalitet i Grenland side 1av 9 Sammendrag Månedsrapport april 2011 i Grenland Det har vært 5 overskridelser av svevestøv PM10 i april. Vi har satt i drift en ny målestasjon i Sverresgate i Porsgrunn og som siden 14/4 har

Detaljer

Overvann, Rana. Veiledende tekniske bestemmelser. Bydrift Vann og avløp

Overvann, Rana. Veiledende tekniske bestemmelser. Bydrift Vann og avløp Overvann, Rana Veiledende tekniske bestemmelser Bydrift Vann og avløp Rev. 2, 20.02.2017 Innholdsfortegnelse 1 Introduksjon... 2 2 Hovedprinsipper... 2 3 Spesifikke krav... 2 3.1 Utførelse... 2 3.2 Dimensjoneringskriterier...

Detaljer

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold ved Isdal pumpe og kraftverk

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold ved Isdal pumpe og kraftverk Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold ved Isdal pumpe og kraftverk 1 Overflatehydrologiske forhold 1.1 Beskrivelse av kraftverkets nedbørfelt og valg av sammenligningsstasjon Figur 1 Nedbørsfeltene

Detaljer

Vær og hendelser på vegnettet datainnsamling Roald Aabøe, Vegdirektoratet

Vær og hendelser på vegnettet datainnsamling Roald Aabøe, Vegdirektoratet Vær og hendelser på vegnettet datainnsamling Roald Aabøe, Vegdirektoratet DP 2 med oppstartsmøte på birken ble stoppet av ekstremvær Utfordringer (1) Masse data Grunnlaget for plassering av SVV s klimastasjoner

Detaljer

Månedsrapport september 2015 Luftkvalitet i Grenland Sammendrag

Månedsrapport september 2015 Luftkvalitet i Grenland Sammendrag side 1 av 11 Månedsrapport september 2015 Luftkvalitet i Grenland Sammendrag Det ble ikke registrert overskridelser av svevestøv eller andre komponenter i september måned. I rapporten er det gitt en vurdering

Detaljer

Månedsrapport mai 2014 Luftkvalitet i Grenland

Månedsrapport mai 2014 Luftkvalitet i Grenland side 1 av 11 Sammendrag Månedsrapport mai 2014 Luftkvalitet i Grenland Vi registrerte ingen overskridelser av svevestøv eller andre komponenter i mai måned. I rapporten er det gitt en vurdering i forhold

Detaljer

KRAV TIL TRYGGE DRIFTSKONTROLLANLEGG, BEDRE DRIFT OG LEVERINGSSIKKERHET

KRAV TIL TRYGGE DRIFTSKONTROLLANLEGG, BEDRE DRIFT OG LEVERINGSSIKKERHET KRAV TIL TRYGGE DRIFTSKONTROLLANLEGG, BEDRE DRIFT OG LEVERINGSSIKKERHET Siv. Ing Arne J. Devold Norconsult AS September 2014 Operatørplass1 Operatørplass 2 Utalarmering Server Ethernet US002 US004 US001

Detaljer

Vedlegg B; Nedbøralgoritme.

Vedlegg B; Nedbøralgoritme. Vedlegg B til Teknisk kravspesifikasjon; Nedbøralgoritme Godkjent: Author: R Brækkan Side: 1 av 6 Vedlegg B; Nedbøralgoritme. Met.no geonor-algoritme (oppdatert 30/04-2009): Formålet med å lage en algoritme

Detaljer

WeatherAPI. frie værdata fra met.no. Meteorologisk institutt met.no

WeatherAPI. frie værdata fra met.no. Meteorologisk institutt met.no WeatherAPI frie værdata fra met.no Bidra til å sikre liv og verdier Bilde: NRK Bilde: NRK Hovedfinansiering via skatten Meteorologiske data må samles inn og produseres for at vi skal dekke vårt samfunnsoppdrag

Detaljer

Endelige klimalaster for 420 kv Tjørhom Ertsmyra - Solhom

Endelige klimalaster for 420 kv Tjørhom Ertsmyra - Solhom MET report no. 20/2014 Climate ISSN 2387-4201 Endelige klimalaster for 420 kv Tjørhom Ertsmyra - Solhom Harold Mc Innes Bjørn Egil K. Nygaard (Kjeller Vindteknikk AS) Meteorologisk institutt Meteorological

Detaljer

Jens Gunnar Olsen. Ing. firma Paul Jørgensen as

Jens Gunnar Olsen. Ing. firma Paul Jørgensen as Jens Gunnar Olsen Ing. firma Paul Jørgensen as ING.FIRMA PAUL JØRGENSEN AS (IPJ) Ingeniørfirma Paul Jørgensen as er et av Norges ledende firma innen driftskontroll og overvåking av vann og avløpsanlegg.

Detaljer

Kistock IC 650 inneklimalogger

Kistock IC 650 inneklimalogger Brukerveiledning for konfigurasjon av Kistock IC 650 inneklimalogger OBS! Datakabelen må ikke tilkoples før installasjonen av Kilog er fullført og du får beskjed om å tilkople datakabelen. OBS! CO2-følere

Detaljer

Månedsrapport september 2016 Luftkvalitet i Grenland Sammendrag

Månedsrapport september 2016 Luftkvalitet i Grenland Sammendrag Månedsrapport september 2016 Luftkvalitet i Grenland Sammendrag side 1 av 11 I september ble det ikke målt overskridelser av noen komponenter. I rapporten er det gitt en vurdering i forhold til antall

Detaljer

Månedsrapport september 2013 Luftkvalitet i Grenland Sammendrag

Månedsrapport september 2013 Luftkvalitet i Grenland Sammendrag side 1 av 9 Månedsrapport september 2013 i Grenland Sammendrag Ingen overskridelser av svevestøv PM 10 er registrert i september måned. Det er heller ikke målt overskridelser av andre komponenter. I rapporten

Detaljer

Oblig 4 (av 4) INF1000, høsten 2012 Værdata, leveres innen 9. nov. kl. 23.59

Oblig 4 (av 4) INF1000, høsten 2012 Værdata, leveres innen 9. nov. kl. 23.59 Oblig 4 (av 4) INF1000, høsten 2012 Værdata, leveres innen 9. nov. kl. 23.59 Formål Formålet med denne oppgaven er å gi trening i hele pensum og i å lage et større program. Løsningen du lager skal være

Detaljer

Klimalaster for 300 kv Åsen Oksla, Odda kommune, Hordaland

Klimalaster for 300 kv Åsen Oksla, Odda kommune, Hordaland MET report no. 18/2014 Climate Klimalaster for 300 kv Åsen Oksla, Odda kommune, Hordaland Harold Mc Innes Bjørn Egil K. Nygaard (Kjeller Vindteknikk AS) Meteorologisk institutt Meteorological Institute

Detaljer

Overvannshåndtering Bærum kommune En kort veileder for utbyggere og grunneiere

Overvannshåndtering Bærum kommune En kort veileder for utbyggere og grunneiere Overvannshåndtering Bærum kommune En kort veileder for utbyggere og grunneiere Bærum kommune Vann og avløp januar 2017 Det kommunale avløpsnettet er ikke dimensjonert for å ta hånd om store mengder overvann

Detaljer

Pilot av trafikkdatainnsamling. Trafikkdatakonferansen 2011 Thor Gunnar Eskedal

Pilot av trafikkdatainnsamling. Trafikkdatakonferansen 2011 Thor Gunnar Eskedal Pilot av trafikkdatainnsamling Trafikkdatakonferansen 011 Thor Gunnar Eskedal thor.eskedal@vegvesen.no Først. Hva skal piloten gjøre? Samle inn typiske vegtrafikkdata fra registreringspunkter i vegbanen

Detaljer

The Charging Station Database for Electromobility. Presentasjon av NOBIL & NIM. 13.oktober 2011. Hans Håvard Kvisle, prosjektleder Norsk Elbilforening

The Charging Station Database for Electromobility. Presentasjon av NOBIL & NIM. 13.oktober 2011. Hans Håvard Kvisle, prosjektleder Norsk Elbilforening Presentasjon av NOBIL & NIM 13.oktober 2011 Hans Håvard Kvisle, prosjektleder Norsk Elbilforening Hva er NOBIL? The Charging Station Database som samler detaljert informasjon om ladestasjoner. Data fra

Detaljer

Månedsrapport mars 2015 Luftkvalitet i Grenland

Månedsrapport mars 2015 Luftkvalitet i Grenland side 1 av 11 Sammendrag Månedsrapport mars 2015 Luftkvalitet i Grenland Det ble registrert 18 døgnverdioverskridelse av svevestøv PM 10 på Lensmannsdalen målestasjon, og syv overskridelser på Sverresgate

Detaljer

Brukerdokumentasjon. Webservices og webklient for kodeverk/ kodeverdi verifisering

Brukerdokumentasjon. Webservices og webklient for kodeverk/ kodeverdi verifisering Brukerdokumentasjon Webservices og webklient for kodeverk/ kodeverdi verifisering Innholdsfortegnelse... 3... 3... 3... 3... 4... 4... 4... 4... 8... 9... 10!... 10 "... 11 # $... 11 1. Om systemet 1.1.

Detaljer

Regnbyge 3M. Nedbørmåling, sensorer og modeller for overvåking og styring. Dag Lauvås- Drammen kommune Oliver Dimovski- ROSIM Harsha Ratnaweera- NMBU

Regnbyge 3M. Nedbørmåling, sensorer og modeller for overvåking og styring. Dag Lauvås- Drammen kommune Oliver Dimovski- ROSIM Harsha Ratnaweera- NMBU Regnbyge 3M Nedbørmåling, sensorer og modeller for overvåking og styring Dag Lauvås- Drammen kommune Oliver Dimovski- ROSIM Harsha Ratnaweera- NMBU Regnbyge 3M 1 Klimaendringer Mer og oftere regn è mer

Detaljer

Informasjon og priser på digital trygghetsalarm i utgave CareIP og CareIP-M

Informasjon og priser på digital trygghetsalarm i utgave CareIP og CareIP-M Til Fra : Båtsfjord kommune v/ Elin Karlsen : Tryggitel AS v/ Arne Sporild Dato : 18.02.2013 Informasjon og priser på digital trygghetsalarm i utgave CareIP og CareIP-M Vi viser til henvendelse mottatt

Detaljer

Basis interoperabilitetstest - ebxml

Basis interoperabilitetstest - ebxml Basis interoperabilitetstest - ebxml Testversjon: 1.0 2 Basis interoperabilitetstest - ebxml Innholdsfortegnelse 1. Revisjonshistorikk... 3 2. Basis interoperabilitetstest - ebxml... 4 Hvordan gjennomføre

Detaljer

Kunnskapsgrunnlag for tilpasning

Kunnskapsgrunnlag for tilpasning Kunnskapsgrunnlag for tilpasning hvem skal hjelpe oss å skaffe den Steinar Myrabø Hydrolog Sluttseminar 10. mai 2011 Klima og transport 1 Temaer Følgene av klimaendringer for infrastruktur Kunnskapsgrunnlaget

Detaljer

FLOMVANNSTANDER I PORSGRUNN

FLOMVANNSTANDER I PORSGRUNN 09.2013 FLOMVANNSTANDER I PORSGRUNN NOTAT ADRESSE COWI AS Jens Wilhelmsens vei 4 Kråkerøy Postboks 123 1601 Fredrikstad TLF +47 02694 WWW cowi.no 09.2014 FLOMVANNSTANDER FRA SKIEN TIL PORSGRUNN NOTAT

Detaljer

Månedsrapport desember 2016 Luftkvalitet i Grenland Sammendrag

Månedsrapport desember 2016 Luftkvalitet i Grenland Sammendrag Månedsrapport desember 2016 Luftkvalitet i Grenland Sammendrag side 1 av 11 Som i november, ble det og i desember målt to overskridelser av PM 10 på Lensmannsdalen målestasjon og to på Sverresgate målestasjon.

Detaljer

MET report. Endelige klimalaster Namsos - Roan. Helga Therese Tilley Tajet Karianne Ødemark Bjørn Egil K. Nygaard (Kjeller Vindteknikk AS)

MET report. Endelige klimalaster Namsos - Roan. Helga Therese Tilley Tajet Karianne Ødemark Bjørn Egil K. Nygaard (Kjeller Vindteknikk AS) MET report no. 2/2014 Climate Endelige klimalaster Namsos - Roan Helga Therese Tilley Tajet Karianne Ødemark Bjørn Egil K. Nygaard (Kjeller Vindteknikk AS) Meteorologisk institutt Meteorological Institute

Detaljer

Brukerveiledning for konfigurasjon av Kistock trådløse dataloggere

Brukerveiledning for konfigurasjon av Kistock trådløse dataloggere Brukerveiledning for konfigurasjon av Kistock trådløse dataloggere OBS! Datakabelen må ikke tilkoples før installasjonen av Kilog er fullført og du får beskjed om å tilkoble datakabelen. OBS! CO2-følere

Detaljer

Månedsrapport oktober 2016 Luftkvalitet i Grenland Sammendrag

Månedsrapport oktober 2016 Luftkvalitet i Grenland Sammendrag Månedsrapport oktober 2016 Luftkvalitet i Grenland Sammendrag side 1 av 11 I oktober ble det ikke målt overskridelser av noen komponenter. I rapporten er det gitt en vurdering i forhold til antall timer

Detaljer

F-Secure Mobile Security for S60

F-Secure Mobile Security for S60 F-Secure Mobile Security for S60 1. Installasjon og aktivering Tidligere versjon Installasjon Du trenger ikke å avinstallere den tidligere versjonen av F-Secure Mobile Anti-Virus. Kontroller innstillingene

Detaljer

GENERELL BRUKERVEILEDNING WEBLINE

GENERELL BRUKERVEILEDNING WEBLINE Side 1 av 10 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. FORMÅL MED DOKUMENTET... 3 2. TILGANG TIL PORTALEN... 4 3. TILGJENGELIGE TJENESTER/MODULER... 5 3.1 ADMIN... 5 3.2 NORDIC CONNECT/IP VPN... 5 3.3 INTERNETT INFORMASJON...

Detaljer

Månedsrapport juni 2016 Luftkvalitet i Grenland

Månedsrapport juni 2016 Luftkvalitet i Grenland side 1 av 11 Sammendrag Månedsrapport juni 2016 Luftkvalitet i Grenland I juni ble det målt 2 overskridelser av PM 10. Dette skyldes veiarbeid i nærheten av målestasjonen på Lensmannsdalen. Det ble ikke

Detaljer

GURUSOFT REPORT og EOS

GURUSOFT REPORT og EOS GURUSOFT REPORT og EOS Kommunalteknikk VA og bygg PRODUKTOVERSIKT Produkt Report EOS Lab2Report Scada2Report Varslingssystem Geodata Funksjonsområde Grunnleggende rapportsystem - Inneholder alle innsamlede

Detaljer

PRESENTASJON Uttrekk og bevaring av eldre fagsystem med dots kjernen

PRESENTASJON Uttrekk og bevaring av eldre fagsystem med dots kjernen UTTREKK OG BEVARING FRA ELDRE FAGSYSTEM 21 nov 2012 KDRS Samling PROSJEKT Prosjektet fokuserer på utfordringen knyttet til bevaring av fagsystem slik beskrevet i Riksrevisjonens rapport. Prosjektets har

Detaljer

ELRAPP System for elektronisk innhenting av rapportdata fra funksjonskontraktentreprenører

ELRAPP System for elektronisk innhenting av rapportdata fra funksjonskontraktentreprenører 1 ELRAPP System for elektronisk innhenting av rapportdata fra funksjonskontraktentreprenører 1 Innhold Om ELRAPP Demo - gjennomgang av hovedskjermbilder 2 2 ELRAPP System for elektronisk innhenting av

Detaljer

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for overføring av Litjbekken i Surnadal kommune i Møre og Romsdal. (Myrholten Kraft AS).

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for overføring av Litjbekken i Surnadal kommune i Møre og Romsdal. (Myrholten Kraft AS). Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for overføring av Litjbekken i Surnadal kommune i Møre og Romsdal. (Myrholten Kraft AS). Hensikten med dette skjema er å dokumentere grunnleggende hydrologiske

Detaljer

NOTAT VURDERING AV VIND- OG SNØFORHOLD. Oppdrag Årnesveien 4, Bodø Vind- og snøforhold Kunde Bodø Kommune Oppdrag 6131713 Notat nr.

NOTAT VURDERING AV VIND- OG SNØFORHOLD. Oppdrag Årnesveien 4, Bodø Vind- og snøforhold Kunde Bodø Kommune Oppdrag 6131713 Notat nr. NOTAT Oppdrag Årnesveien 4, Bodø Vind- og snøforhold Kunde Bodø Kommune Oppdrag 6131713 Notat nr. 1 Fra Sven Egil Nørsett, Rambøll VURDERING AV VIND- OG SNØFORHOLD Dato 10.12.2013 Rambøll Mellomila 79

Detaljer

T-1 Reidar Hamre Deltakere i revisjonslaget Met.no: Yngve Øen, Tor Ivar Mathisen, Nina E. Larsgård; Ptil: Reidar Hamre 25.3.2010

T-1 Reidar Hamre Deltakere i revisjonslaget Met.no: Yngve Øen, Tor Ivar Mathisen, Nina E. Larsgård; Ptil: Reidar Hamre 25.3.2010 Rapport Rapporttittel Tilsyn med naturdatainnsamling på Oseberg A 24.- 25.3.2010 Aktivitetsnummer Oppgave 001053013 lisens 053 Gradering Offentlig Unntatt offentlighet Begrenset Fortrolig Strengt fortrolig

Detaljer

Månedsrapport juli 2016 Luftkvalitet i Grenland

Månedsrapport juli 2016 Luftkvalitet i Grenland side 1 av 11 Sammendrag Månedsrapport juli 2016 Luftkvalitet i Grenland I juli ble det ikke målt overskridelser av noen komponenter. I rapporten er det gitt en vurdering i forhold til antall timer med

Detaljer

Gemini 3D VA Import av data fra konsulent / entreprenør til Gemini VA Eksempel fra OSLO Lufthavn. Norsk Vann Fagtreff 5. Des 2012 Bjørn Lura

Gemini 3D VA Import av data fra konsulent / entreprenør til Gemini VA Eksempel fra OSLO Lufthavn. Norsk Vann Fagtreff 5. Des 2012 Bjørn Lura Gemini 3D VA Import av data fra konsulent / entreprenør til Gemini VA Eksempel fra OSLO Lufthavn Norsk Vann Fagtreff 5. Des 2012 Bjørn Lura Bakgrunn > Gemini VA mangler gode importrutiner > Pr. i dag kun

Detaljer

InfoRed Publisering. - produktbeskrivelse. TalkPool WebServices Postboks Åneby

InfoRed Publisering. - produktbeskrivelse.  TalkPool WebServices Postboks Åneby InfoRed Publisering - produktbeskrivelse www.talkpool.no TalkPool WebServices Postboks 90 1484 Åneby InfoRed Produktbeskrivelse 2 Sammendrag InfoRed Publisering er produktet for å administrere en hel informasjonstjeneste,

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT LUFTFORURENSNING Desember 2010

MÅNEDSRAPPORT LUFTFORURENSNING Desember 2010 MÅNEDSRAPPORT LUFTFORURENSNING 21 Måleresultater Målingene er ikke endelig kvalitetssikret noe som kan medføre endringer i resultatene. Kald, vindstille og stabil luft medførte høye konsentrasjonene av

Detaljer

Innholdsstandard (meldinger) ebxml-rammeverk (innpakking, adressering, transportkvittering, kryptering, autentisering, virksomhetssignatur)

Innholdsstandard (meldinger) ebxml-rammeverk (innpakking, adressering, transportkvittering, kryptering, autentisering, virksomhetssignatur) NOTAT Fra KITH v/bjarte Aksnes m.fl. Dato 29.03.06 Samhandlingsarkitektur for helsesektoren En viktig forutsetning for at aktører i helsesektoren skal kunne samhandle elektronisk på en god måte er at alle

Detaljer

Sundheimselvi Vedlegg 10: Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt

Sundheimselvi Vedlegg 10: Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt Sundheimselvi Vedlegg 10: Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt 1 Overflatehydrologiske forhold 1.1 Beskrivelse av kraftverkets nedbørfelt og valg av sammenligningsstasjon

Detaljer