... Hans Ek Navn navn leder

Transkript

1 FREDRIKSTAD KOMMUNE Møteprotokoll Primærnæringsutvalget Møtedato: Tidspunkt: fra kl. 18:30 til kl. 19:30 Møtested: Rådhuset Fra til saksnr.: 04/2-04/4 REPRESENTANTER: MØTT: VARAREPRESENTANTER: SENTERPARTIET: Hans Ek (leder) SOSIALISTISK VENSTREPARTI: Arild Skau ARBEIDERPARTIET: Tone Holm FREMSKRITTSPARTIET: Kjell Holen ONSØYLISTA: Berit Kallerød ANDRE: Tor Christiansen Fagleder Landbruk/Natur Åsa Danielsen Spesialkonsulent Tor Anders Olsen Plan- og miljøsjef Karin Løkken Torp Landbruksveileder Merknader Antall stemmeberettigede fremmøtte 5 av Hans Ek Navn navn leder. Karin Løkken Torp sekretær

2 Hovedutskrift er sendt til Medlemmene Primærnæringsutvalgets møte Saksliste PS 04/2 PS 04/3 PS 04/4 PS 04/2 Kårboliger Fradeling av kårbolig Vardaveien 84 - gnr 655, bnr 9, Borge Klage på vedtak om å nekte fradeling av boligtomt gnrr 115 bnr 7-søker Gunnar Syversen Kårboliger Rådmannens innstilling Rådmannen anbefaler primærnæringsutvalget å fatte slikt vedtak: Primærnæringsutvalgets vurderingsgrunnlag for oppføring og fradeling av bolig nr 2, kårbolig, på landbrukseiendommer i Fredrikstad bygger på Lov om jord (jordlova) 12.mai 1995 nr 23 med rundskriv M-4/2003 Omdisponering og deling og Kommuneplanen Arealdelen. Oppføring av kårbolig tilrådes bare på landbrukseiendommer som er av en størrelse eller har et arbeidsomfang som tilsier at det i tider er behov for innsats av flere enn en person. Det bør være avklart at det er den som skal overdra eller overta gården som bygger og bosetter seg der. Ved oppføring av kårbolig skal den, der det er mulig, legges i tilknytning til tunet og gis et utseende som harmoniserer med den øvrige gårdsbebyggelsen. Ved bruksrasjonalisering, hvor jord og skog selges som tilleggsareal11, kan boligbebyggelsen normalt utskilles med hver sin tomt. Kårboliger som bidrar til å sikre en kontinuerlig drift av en landbrukseiendom av en viss størrelse og et visst arbeidsbehov vil ikke kunne påregnes fradelt. Dersom det er en påregnelig inntektsmulighet i bygningen, for eksempel ved utleie eller gårdsturisme, vil det ikke være i samsvar med hensynet til den avkastning eiendommen kan gi å samtykke til fradeling. Drifts- og miljømessige ulemper ved å opprette en selvstendig boenhet må vurderes spesielt i forhold til en kårboligs beliggenhet ved søknad om fradeling. Fredrikstad,

3 Behandling Primærnæringsutvalget : PROTOKOLLTILFØRSEL fra representanten Hans Ek Kårboliger Primærnæringsutvalgets vurderingsgrunnlag ved etablering og fradeling Innledning Som kjent er målsetningen med den nye landbrukspolitikken i Stortingsmelding nr 19 ( ) å bidra til levende bygder med gode og moderne bo- og levevilkår, en markedsrettet produksjon av varer og tjenester og økt demokratisering. Det skal tilrettelegges for at kommunen selv kan ta større ansvar for tilpasning og styrking av den landbrukspolitiske utvikling. Dette har ført til overføring av myndighet fra staten / fylkeslandbruksstyret til alle landets kommuner inklusive Fredrikstad kommune. Fredrikstad kommunestyre opprettet den 17 juni i år et Primærnæringsutvalg for nettopp å ta vare på forvaltningen av de juridiske virkemidlene som ligger i den delegerte myndigheten. De juridiske virkemidlene finner vi i Odelsloven, Jordloven, Skogbruksloven og ikke minst Konsesjonsloven. Føringer for skjønn er nå fjernet (det frie skjønn) og dette gir nå muligheter for visse lokale tilpasninger. Kommunens rolle ved overføring av myndighet er å utøve lokalt skjønn og forvalte de landbrukspolitiske virkemidlene innen rammene av nasjonal politikk. Forenkling og effektivisering er viktige faktorer. Dessuten skal overføring av myndighet føre til redusert byråkrati. Et viktig saksområde for Primærnæringsutvalget er å avgjøre saker vedrørende kårbolig på gårdsbrukene. Det kan være seg fradeling av kårbolig, bygging av kårbolig eller fradeling av tomt til slikt formål. Landbruksmyndighetenes hensikt med å delegere noe av Fylkeslandbrukstyrenes myndighetsområde til kommunene, var med andre ord å vitalisere lokaldemokrati og framheve de enkelte kommuners særtrekk. Det var et ønske om at kommunene skulle få delta i å utforme sin egen landbrukspolitikk tilpasset de lokale forhold. Landbruket i Fredrikstad Fredrikstad er særpreget med relativt små gårdsbruk, ca i antall, med et gjennomsnitt på ca 200 dekar med 4 5 store herregårder fra gammel tid. Heltidsbrukene er på sterkt vikende front og de aller fleste gårdsbrukene har i dag en inntekt utenfra på et eller annet vis. Enten er bonden deltidsbonde eller så har han/hun en ektefelle som arbeider utenfor bruket. Melkeproduksjonen har gått sterkt tilbake i de senere årene og desimeres fortsatt i stor fart sett i forhold til tidshorisonter på 5 10 år. Det er heller ikke noe som tyder på at fellesdrift skal få noe fotfeste og slike driftsformer finnes ikke i Fredrikstad i dag. Kornproduksjon er den hovedsakelige driftsformen. På bakgrunn av svak landbruksøkonomi er det i dag en sterk økning i utleie av kornjord. En håndfull bønder drifter nå arealer i størrelsesorden på ca dekar. Dette er en utvikling som er sterkt økende og den styres utvilsomt av den nye Konsesjonsloven. En ny Odelslov vil ganske sikkert drive utviklingen i samme retning. Med andre ord er familiebruket allerede sterkt desimert i Fredrikstad og går raskt i retning av å bli ubetydelig. Jorda blir fradelt og husene blir solgt i det frie marked. Dette er selvsagt en situasjon og en utvikling som må iakttas ved søknader om å få

4 oppføre kårbolig. Søker bør ha sjekket ut mulighetene til å kjøpe eldre gårdsbebyggelse i bygda der jorda er fraskilt og bruke denne som kårbolig. Dette er også en utfordring for landbruksetaten i en veiledningssituasjon for søker. Kårboligene Under omleggingen av de politiske retningslinjene for å få bygge kårboliger i årene, ble det forbud mot å få fradelt tomt for kårbolig, men tillatt å bygge to boliger på samme gårdsbruk. Man kan si at i datidens familiebruksstruktur var dette en løsning som virket forlokkende på mange bondefamilier. Det var fortsatt vanlig med 2-3 generasjoners familier med barn, hjemmeværende foreldre og besteforeldre på samme gård. Generasjonsboligen virket da etter sin hensikt og få så faremomentene som kom i ettertid med stadig synkende landbruksøkonomi og en generell endring i samfunnsstrukturen. Det har som kjent skjedd endringer med økende antall skillsmisser, mor/far ut i arbeidslivet utenom gården, barn i barnehage og besteforeldre i omsorgsboliger og sykehjem. Den hjemmeværende ensomme bonde ble, og er, nå også en realitet i Fredrikstad. Sett på denne bakgrunn er behovet for generasjonsbolig for å ivareta drifta på gården sterkt redusert. Det må også tillegges vekt at en stadig svakere landbruksøkonomi gjør det stadig tyngre å bære vedlikeholdskostnadene for to boliger på de relativt små gårdsbrukene i Fredrikstad. Innføring av eiendomskatt og nye skatteregler for landbruket forsterker denne utviklingen. Situasjonen må også sees i sammenheng med de relativt små avstandene til relativt store boligfelt som finnes jevnt fordelt over hele kommunen og mulighetene til å skaffe seg bolig i dette markedet. Kårboliger og problemer ved skifte Det er mange kjente jurister som i dag sier at det var en tragedie på rent juridisk grunnlag å tillate oppføring av kårbolig av noen annen enn gårdens hjemmelshaver. Vanligvis er det den yngre generasjon som bygger kårboligen og også finansierer denne i den tro at ekteskapet skal vare til deres død. Erfaring har vist noe annet. Det er ytterst sjelden at gårdens eier kostet oppføring av kårboligen da sønn/datter giftet seg og flyttet inn på gården. Ved skillsmisse er det mange som har fått oppleve det tragiske å måtte forlate et hjem med lite eller intet med seg av det som man rettmessig tilkommer som i et vanlig skifteoppgjør der huset/hjemmet er omsettelig og kan selges i det frie markedet. Det samme gjelder tilfeller der et av barnene i gårdsfamilien har fått byggetillatelse i den tro at vedkommende skulle overta gården senere. Når så dette ikke holder stikk, kommer vedkommende kårhuseier i en meget vanskelig og rettsløs skiftesituasjon med stor fare for et stort økonomisk tap. Den eneste vinner i slike saker er gårdens hjemmelshaver. Takst av kårboligen tar ikke uten videre høyde for en rettferdig løsning sett i forhold til boligens totale verdi. Uansett er dette en meget vanskelig og resurskrevende jus og langt fra samfunnsmessig økonomisk forsvarlig. Landbrukspolitikken i denne tiden skapte med andre ord mange vonde konstellasjoner. En ny landbrukspolitikk må kunne ta høyde for å løse disse problemene på en samfunnsmessig fornuftig måte. Dispensasjon fra kommunens arealdel må kunne gis på slikt grunnlag. Det bør ikke være slik at lovverket til de grader forfordeler gården og dens eier og flår den som må forlate gården. Dette bør rettes, og det er nå mulig ved en lempelig bruk av Jordloven og den bestemmelsen om samfunnsmessige målsetninger.

5 Fradeling Siden det er en av målsetningene med den lokale forvaltning av Jordloven at lokaldemokratiet skal få virke og at politisk avgjørelse i slike saker nå er tillagt Primærnæringsutvalget i kommunen, er det viktig og riktig at dette organet tar opp denne hansken. Det må være riktig at Jordlovens bestemmelse i 12 om samfunnsmessige hensyn, sees i et totalt perspektiv der også menneskelige hensyn blir ivaretatt både når det gjelder økonomi og livskvalitet for den enkelte. Dette må legges til grunn i framtidige fradelingssaker og søknad om å få oppføre kårboliger. Denne vurdering legges ved saken, sak nr: 04/2, Kårboliger vurderingsgrunnlag ved etablering og fradeling Forslag fremmet i møte : På vegne av Senterpartiet fremmet Hans Ek følgende forslag til vedtak: Primærnæringsutvalgets vurderingsgrunnlag for oppføring og fradeling av bolig nr 2, kårbolig, på landbrukseiendomer i Fredrikstad bygger på: Lov om jord (jordloven) av 12 mai 1995, nr 23 med rundskriv, M-4/2003 Omdisponering og deling, Stortingsmelding nr 19 ( ) vedrørende overføring av myndighet til kommunen og Kommuneplanen med Arealdelen Tillatelse til fradeling av kårbolig og dispensasjon fra kommuneplanens arealdel kan gis på grunnlag av en bred landbruksøkonomisk og samfunnsmessig vurdering. I tillegg til eiendommens avkastnings- og resursgrunnlag må det vektlegges om det er et varig behov for ekstern arbeidskraft og to boliger. Det må legges vekt på gårdens og/eller kårboligens eiers råderett, økonomi og livskvalitet. Ved bruksrasjonalisering hvor jord og skog selges som tilleggsareal, kan boligbebyggelsen normalt utskilles med tomt til hver bolig. Søknad om oppføring av kårbolig må vurderes i et langsiktig samfunnsmessig og landbrukspolitisk perspektiv der gårdens framtidige totale resursgrunnlag og boligbehov legges til grunn. Det må vurderes om andre muligheter / boliger i nabolaget eller på byggefelt kan tjene formålet som kårbolig i lys av kårboligproblematikk og en mulig senere fradelingssak. Søknad om fradeling av tomt for gårdens eier eller hans / hennes nære slektninger bør om andre hensyn ikke anses avgjørende, sees i forhold til bestemmelser om spredt bebyggelse i kommuneplanens arealdel og Plan- og Bygningsloven. Votering: Forslaget til Hans Ek ble enstemmig vedtatt Vedtak Primærnæringsutvalget : Primærnæringsutvalgets vurderingsgrunnlag for oppføring og fradeling av bolig nr 2, kårbolig, på landbrukseiendomer i Fredrikstad bygger på: Lov om jord (jordloven) av 12 mai 1995, nr 23 med rundskriv, M-4/2003 Omdisponering og deling, Stortingsmelding nr 19 ( ) vedrørende overføring av myndighet til kommunen og Kommuneplanen med Arealdelen

6 Tillatelse til fradeling av kårbolig og dispensasjon fra kommuneplanens arealdel kan gis på grunnlag av en bred landbruksøkonomisk og samfunnsmessig vurdering. I tillegg til eiendommens avkastnings- og resursgrunnlag må det vektlegges om det er et varig behov for ekstern arbeidskraft og to boliger. Det må legges vekt på gårdens og/eller kårboligens eiers råderett, økonomi og livskvalitet. Ved bruksrasjonalisering hvor jord og skog selges som tilleggsareal, kan boligbebyggelsen normalt utskilles med tomt til hver bolig. Søknad om oppføring av kårbolig må vurderes i et langsiktig samfunnsmessig og landbrukspolitisk perspektiv der gårdens framtidige totale resursgrunnlag og boligbehov legges til grunn. Det må vurderes om andre muligheter / boliger i nabolaget eller på byggefelt kan tjene formålet som kårbolig i lys av kårboligproblematikk og en mulig senere fradelingssak. Søknad om fradeling av tomt for gårdens eier eller hans / hennes nære slektninger bør om andre hensyn ikke anses avgjørende, sees i forhold til bestemmelser om spredt bebyggelse i kommuneplanens arealdel og Plan- og Bygningsloven. PS 04/3 Fradeling av kårbolig Vardaveien 84 - gnr 655, bnr 9, Borge Rådmannens innstilling Rådmannen anbefaler primærnæringsutvalget å fatte slikt vedtak: I medhold av jordlovens 12 godkjennes ikke en fradeling av bolig nr 2, kårboligen, fra gnr 655, bnr 9, Nordjordet, Ophus i Borge. Det foreligger ikke samfunnsinteresser av stor vekt og det vurderes ikke å være forsvarlig ut fra hensynet til den avkastning eiendommen kan gi. Eiendommens framtidige situasjon som landbrukseiendom er ikke avklart på det nåværende tidspunkt. Boligens nære beliggenhet til den øvrige bebyggelsen og jordbruksareal kan føre til driftsmessige ulemper for gjenværende bruk. Fredrikstad, Behandling Primærnæringsutvalget : Forslag fremmet i møte: På vegne av Senterpartiet fremmet representanten Hans Ek følgende forslag: I medhold av jordlovens 12 godkjennes fradeling av bolig nr 2, kårboligen, fra gnr 655, bnr 9, Nordjordet, Ophus i Borge. Det er i avgjørelsen lagt vekt på at bruket har en størrelse som tilsier at det er lite sannsynlig at det vil være behov for kårbolig på bruket. Videre er det også tatt hensyn til økonomi, livskvalitet og råderett. Votering: Enstemmig som Hans Eks forslag Vedtak/Innstilling Primærnæringsutvalget :

7 I medhold av jordlovens 12 godkjennes fradeling av bolig nr 2, kårboligen, fra gnr 655, bnr 9, Nordjordet, Ophus i Borge. Det er i avgjørelsen lagt vekt på at bruket har en størrelse som tilsier at det er lite sannsynlig at det vil være behov for kårbolig på bruket. Videre er det også tatt hensyn til økonomi, livskvalitet og råderett. PS 04/4 Klage på vedtak om å nekte fradeling av boligtomt gnr 115 bnr 7- søker Gunnar Syversen Rådmannens innstilling Rådmannen anbefaler primærnæringsutvalget å avgi slik uttalelse: I medhold av jordloven og delegerte fullmakter finner primærnæringsutvalget ikke å anbefale at klagen tas til følge. Vedtaket om avslag på fradelingstillatelse på boligtomt fra gnr 115 bnr 7 foreslås opprettholdt. Det er lagt vekt på at søknaden er i strid med gjeldende planer for området, og den kan medføre drifts- og miljømessige ulemper for landbruket. Det er ikke framkommet nye argumenter som har betydning for saken. Søker oppfordres til å ta opp sak i forbindelse med revidering av kommuneplanen. Fredrikstad, Behandling Primærnæringsutvalget : Enstemmig som innstillingen Primærnæringsutvalges uttalelse : Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt