VANN I KUNSTEN side 8. FORNYBAR ENERGI side 12. ÅRSBERETNING side 32

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "VANN I KUNSTEN side 8. FORNYBAR ENERGI side 12. ÅRSBERETNING side 32"

Transkript

1 DRIVKRAFTÅRSRAPPORT 2010 VANN I KUNSTEN side 8 FORNYBAR ENERGI side 12 ÅRSBERETNING side 32

2 INNHOLD 2 drivkraft 2010 drivkraft OM EIDSIVA DRIVKRAFT 2010 HOVEDTALL FOR EIDSIVAKONSERNET 2010 Omsetning millioner kroner Årsresultat 428 millioner kroner Utbytte 290 millioner kroner Produksjon 3,2 TWh Heleide kraftverk 20 Deleide kraftverk 24 Antall kilometer nett Antall nett- og strømkunder Innhold side 2 Om Eidsiva side 3 Begivenheter 2010 side 4 Konsernsjefens kommentar side 6 Vann i kunsten side 8 Fornybar energi side 12 Vannkraft side 14 Vindkraft side 18 Bioenergi side 20 Klima side 24 AMS-prosjektet side 26 Virksomhetsområder side 28 Konsernledelsen side 30 Årsberetning 2010 side 32 Regnskap side 37 Fotografene side 42 ansvarlig utgiver eidsiva energi ekstern bistand sandbeck ord&handling foto vetle hallås håkon jørgensen jens EDGAR haugen håvard røste omslagsfoto ida chutko bakke trykk flisa trykkeri papir multi design natural 130/170 g drivkraft er en del av Eidsiva Energis årsrapport og utgis i forbindelse med årsmøtet i mai hvert år. FOTODEBUTANTER I forlengelsen av prosjektet «Vann i Kunsten» i Lillehammer i fjor, har Eidsiva engasjert to elever fra media og kommunikasjon ved Gausdal videregående skole. Vetle Hallås fra Lillehammer og Håkon Jørgensen fra Mesnalia debuterer som profesjonelle fotografer i DRIVKRAFT VANN, VIND OG BIO et regionalt løft for klimaet Navnet Eidsiva har sitt opphav fra dannelsen av Eidsivating fra år 900 e.kr. Navnet understreker Eidsiva Energis solide røtter i Innlandet. Eidsiva er et av Norges største energiselskap med 10 avdelingskontorer i Hedmark og Oppland. Hovedkontoret ligger i Hamar, hvor også virksomhetsområdene Eidsiva Nett, Anlegg og Marked har hovedadministrasjon. Eidsiva Vannkraft ledes fra Lillehammer og Eidsiva Bioenergi og Eidsiva Vekst fra Gjøvik. Selskapet eies av 26 kommuner i de to fylkene, samt Oppland og Hedmark fylkeskommuner. Konsernet har 991 ansatte, 4,7 milliarder kroner i omsetning og 7,5 milliarder kroner i bokført egenkapital. Aksjeverdien per er vurdert til 11,4 milliarder kroner. Konsernets betydelige aktivitet i 2010 underbygger Eidsivas nasjonale posisjon innenfor fornybar energi. Trehørningen Energisentral i Hamar starter produksjon høsten 2011 og vil bli et landemerke for ny fornybar energi i Innlandet. I tillegg er Eidsiva involvert i flere nye, potensielle vannkraftprosjekter enn på mange år. På mange måter representerer dette en ny æra for vannkraftutbyggingen i Oppland og Hedmark. Konsernet engasjerer seg også innen vindkraft som medeier i selskapet Austri Vind, sammen med Stange Energi, Gudbrandsdal Energi og Statskog. Aktiviteten viser at vi ønsker å leve opp til vår visjon: «Drivkraft for oss i Innlandet». Til denne visjonen er det knyttet tre sentrale verdier. Eidsiva skal være: Nytenkende i måten kjernevirksomheten utvikles på og ikke minst i arbeidet med å utvikle nye energiformer og videreutvikle vannkraft og bioenergi. Handlekraftig ved å ha finansiell styrke og kompetanse til å gjøre riktige ting til rett tid for å nå eiernes mål. Engasjert ved at Eidsivas ansatte til enhver tid utnytter sin kompetanse til å gjøre riktige ting til rett tid for å nå eiernes mål. I sum handler alt vi gjør om å bidra til regional utvikling. Ola Mørkved Rinnan, Konsernsjef i Eidsiva

3 BEGIVENHETER drivkraft 2010 drivkraft BEGIVENHETER 2010 Ved markeringen av Eidsivas 10-årsjubileum viste Eidsivas entusiastiske ansatte hittil ukjente talenter, her i «Eidsivakoret». BEGIVENHETER februar 2010 vant Ottar Lied den aller første finalen i Eidsiva Challenge. Dette er en konkurranse som går ut på å komme med gode ideer eller smarte løsninger på hverdagsutfordringer. Lied vant konkurransen med sin idé om ultralydtesting av råte i trestolper og master. 24. februar 2010 ble Kongsvinger Bioenergi etablert. Selskapet er et samarbeid mellom Norsenteret Kongsvinger AL og Eidsiva Bioenergi AS. Kongsvinger Bioenergi skal bygge, eie og drifte et biobrenselbasert fjernvarmeanlegg og fjernvarmenettet i Kongsvinger. 14. april 2010 gikk Eidsiva ut med tilbud til kundene om fastpris for det kommende vinterhalvåret. Dette ble en stor suksess; over kunder inngikk slik strømavtale. Eidsiva har hatt konkurransedyktige priser i mai 2010 gikk startskuddet for Eidsivas store markedskampanje i 2010; Nettleieprosjektet. Kampanjens hovedbudskap var «Takk for at vi får levere strøm til deg», og hadde som målsetting å profilere Eidsivas nettvirksomhet på best mulig måte gjennom annonser, skilter og ulike aktiviteter. 28. mai 2010 ble 10- års jubileet for etableringen av Eidsivakonsernet markert med en samling for alle ansatte på Domkirkeodden i Hamar. 10. juni 2010 fikk Eidsiva Bioenergi AS konsesjon for å bygge og drive fjervarmeanlegg i Gjøvik kommune. Daimyo Rindi, som først fikk tildelt fjernvarmekonsesjon i Gjøvik, trakk sin fjernvarmesøknad. 19. august 2010 ble vindkraftselskapet Austri Vind stiftet. Selskapet er et samarbeid mellom Eidsiva Energi, Gudbrandsdal Energi og Stange Energi, og skal i første rekke kartlegge mulige vindressurser for deretter å vurdere utbygging av vindkraft i Innlandet. Senere har også Statskog kommet inn som eier. 23. august 2010 gikk startskuddet for verdens hardeste billøp for miljøbiler; Zero Emission Rally Eidsiva deltok for andre gang, og hadde tre biler på startstreken. Deltakerne i billøpet kjørte strekningen Oslo- Stavanger. I 2011 arrangeres Zero Emission Rally i Innlandet. September 2010: Prosjektet «Slipp energien løs» fikk betydelig oppmerksomhet i mediene. Dette dreide seg om en prosjektrapport for å rette fokus mot nasjonale rammebetingelser for fornybar energi generelt, men spesielt kraftproduksjon basert på biomasse. Senterpartiet var en av samarbeidspartnerne i prosjektet. Pengene Eidsiva betalte som dekning til deler av kostnadene i prosjektet, ble av Senterpartiet regnskapsført som pengestøtte til partiet. 7. desember 2010 undertegnet Eidsiva en avtale med Hedmark Trafikk. Denne avtalen gjorde Eidsiva til samarbeidspartner i arbeidet med å tilby en elbuss i rutetrafikk i Hamar. Formålet med dette pilotprosjektet er å se om det er mulig med en videre satsing på elbusser. Målet er etter hvert å kunne tilby liknende løsninger også i andre deler av Eidsivas nettområde. august 2010 ble montasje av nytt agregat ved Kongsvinger kraftverk igangsatt. Dette markerte en milepæl i Eidsivas satsing på ny vannkraft. Flere store prosjekter er i gang eller under planlegging. Ved Rendalen kraftverk går arbeidet med bygging av ny kraftstasjon etter planen.

4 KONSERNSJEFENS KOMMENTAR 6 drivkraft 2010 drivkraft KONSERNSJEFENS KOMMENTAR ØKT FOKUS PÅ MILJØ OG KLIMA Som pådriver for fornybar energi forplikter det oss å kartlegge vindkraft i Innlandet Ola Mørkved Rinnan, Konsernsjef i Eidsiva 2010 viser at Eidsiva ønsker å realisere konsernets betydelige satsning på fornybar energi. I 2007 lanserte vi ambisjonen om 1 milliard kwh bioenergi. Nye vannkraftprosjekter representerer også 1 TWh i hel- og deleide prosjekter. I tillegg har vi to vindkraftprosjekter på 0,3 TWh hver. I sum representerer dette et viktig bidrag til å redusere utslipp av CO2. Konsernets bioenergiutbygging går etter planen, med Trehørningen Energisentral som et ruvende landemerke for ny fornybar energi i Innlandet. Samtidig går utvidelsen av Kongsvinger kraftverk og Rendalen kraftverk for fullt. Parallelt med disse arbeider vi med flere nye, vannkraftprosjekter enn noen gang. På mange måter representerer dette en ny æra for vannkraftutbyggingen i Oppland og Hedmark. Og nå skal Eidsiva også satse på vindkraft? Ja, vi mener det forplikter nok oss som pådriver innenfor fornybar energi å kartlegge vindkraft i Innlandet. Gjennom prosjektet Austri Vind har Eidsiva sammen med Stange Energi og Gudbrandsdal Energi besluttet å gjøre vindmålinger i to utvalgte fjellområder for å dokumentere om de er egnet for vindkraftproduksjon. Fra før vet vi at infrastrukturen ligger til rette for kraftproduksjon basert på vind, både ved tilgjengelig nett- og eksisterende vegstruktur. For oss vil dette representere et tredje fundament innenfor fornybar energi. Hvilke andre prosjekter vil du fremheve? Konsernets konsesjon for utbygging av bioenergi på Gjøvik er viktig for at Gjøvik skal fremstå som en grønnere by i fremtiden. Eidsivas planlagte energisentral erstatter eksisterende oljefyrte sentraler. Det nye bioenergianlegget skal utstyres med en avansert renseteknologi som vil bidra til en betydelig bedring av lokalmiljøet i Gjøvik sentrum og områdene i nærheten. Dessuten reduserer anlegget de totale utslippene av klimagasser i Gjøvik kommune med rundt 30 prosent! Eidsivas engasjement i prosjektet «Slipp energien løs» fikk stor medieoppmerksomhet. Hensikten med prosjektet «Slipp energien løs» var rammebetingelser og svake norske støttesystemer for utbygging av fornybar kraft og kraftproduksjon med biomasse spesielt. I prosjektrapporten ble det redegjort for hvordan Norge kunne og burde lukke gapet mellom Regjeringens og Stortingets målsettinger og de manglende støtteordninger for å kunne realisere utbygginger. For Eidsiva var behovet for et teknologinøytralt støttesystem avgjørende siden kraftproduksjon fra biomasse ikke hadde noen støtteordning, mens vindkraft var prioritert. Nå er grønne sertifikater mest sannsynlig en realitet viktig og riktig, men dessverre for sent for en norsk satsing på biokraft. I 2020 vil Sverige sannsynligvis produsere 15 TWh basert på biomasse - i Norge neppe mer enn 0,5 TWh! Senterpartiet var en viktig deltaker i prosjektet, og overtok også den økonomiske delen i sluttfasen. For deltakere i prosjektet ble svikt i økonomisk kontroll og behandling av saken en belastning HVOR STÅR EIDSIVA I DAG? Alle kundehenvendelser flyttes over til kundesenteret. Hvorfor det? Vi har gjort en grundig analyse av kundeservice i Eidsiva, og den viste blant annet at kundene har for mange forskjellige kontaktpunkter å forholde seg til. Tilbakemeldinger viser at våre kunder opplever ulik kundebehandling og servicenivå, og internt har det vært en viss usikkerhet om hvem som har ansvar for hva. Derfor har vi besluttet å samle alle kundehenvendelser til Kundesenterets nye lokaler i Kongsvinger. Ambisjonen er en ytterligere profesjonalisering av vår kommunikasjon med våre kunder. Hva betyr Trehørningen Energisentral for Eidsiva som regional pådriver? Når anlegget tas i bruk sommeren 2011, skal det gjenvinne energien fra tonn husholdnings- og næringsavfall per år, og produsere over 200 GWh energi når det er ferdig utbygd. I sum representerer Trehørningen Energisentral ikke bare et stort løft for miljøet i Innlandet, men isolert sett er prosjektet den største enkeltstående industrietableringen i Innlandet på mange år. Det er også grunn til å nevne at de interkommunale selskapene GLT, GLØR, HIAS og SØIR skal ha sin del av æren for at prosjektet er etablert. Eidsiva har vært i en særstilling når det gjelder langsiktig eierskap. Nå kan eierskapet forlenges fra 2026 til Hva betyr det for Eidsiva? Det er en bekreftelse på at Eidsivas regionale aksjonærer har en langsiktighet, en eiervilje og en profesjonalitet de fleste industriselskaper kan misunne oss. Energibransjens omdømme kunne vært bedre? Ja, men vi går stadig noen skritt i riktig retning. I Eidsiva opplever vi at vi styrker vår nærhet til kundene. Til tross for høye strømpriser det siste året har vi demonstrert at våre priser kan konkurrere med de beste. Hvis du ser noen år fremover i tid hva er da det viktigste perspektivet for Eidsiva? Å sikre at våre 26 eierkommuner og begge fylkeskommunene er fornøyde med selskapet sitt gjennom at vi forvalter eiernes kapital optimalt, og at vi er innovative i vårt arbeid med produktutvikling og lansering av fremtidsrettede produkter, og i sum handler alt vi gjør om å bidra til regional utvikling. Det vil fortsatt være vårt fokus.

5 VANN I KUNSTEN 8 drivkraft 2010 drivkraft VANN I KUNSTEN FOTOKUNST I VANNETS TEGN Nysgjerrighet rundt hvordan kunst speiler vannets mangfoldige karakter var utgangspunktet for «Vann i kunsten» Lillehammer Kunstmuseums formidlingsprosjekt rettet mot skoleungdom. Vannets betydning for mennesket kan forstås på så mange måter; både kulturelt, økonomisk, mytologisk, industrielt og symbolsk, eller som kilde til estetisk utfoldelse med utgangpunkt i temperatur og fysisk kvalitet. 1 vetle hallås & espen bakken Hvilken rolle vannet spiller i menneskers liv, i abstrakt forstand som estetisk kvalitet eller fysisk som energi, avspeiles i billedkunsten på høyst ulike måter. Utgangpunktet var Lillehammer Kunstmuseums egen historiske samling med vekt på vannmotiver, Mesnaelva slik den blir tolket både som natur og kulturhistorie av samtidskunsten og Eidsiva som kraftprodusent i et historisk perspektiv. I løpet av våren og sensommeren 2010 arbeidet to førsteklasser fra medie- og kommunikasjonslinjen ved Gausdal videregående skole med «Vann i kunsten». I tillegg gjennomførte prosjektleder Jørn Hagen en workshop MobilArt med fire åttendeklasser ved Hammartun ungdomsskole. Elevene fikk en innføring i komposisjon og teknikk, samtidig som de fikk assosiere fritt rundt temaer knyttet til vann. Resultatet av disse prosessene ble vist i elevutstillingen «VANNvittig», som ble åpnet i forbindelse med Eidsivas vannslipp i Mesnaelva 4. september Utstillingen var en presentasjon av både fotografi, video og lydarbeid. Bildene ble også publisert på Lillehammer Kunstmuseums hjemmesider. -Vi ønsket at elevene skulle la seg inspirere av den historiske kunstens behandling av vannmotiver, men også av samtidskunstens tolkning av Mesnaelva og vann som kraft og næring. Målet var å jobbe i dybden og med vekt på kvalitet, sier Janeke Meyer Utne, som er konservator ved Lillehammer Kunstmuseum. «VANNvittig» var kunstmuseets aller første elevutstilling. Samarbeidet med Eidsiva og skolene har vært interessant. Å arbeide med amatører bød på andre utfordringer enn de vi møter når vi samarbeider med profesjonelle kunstnere, sier hun. -Dette har vært et meget spennende samarbeid for oss. Her forenes ung kreativitet og skaperglede med profesjonell kunstformidling på en unik måte. Vi gleder oss til fortsettelsen, og ser frem til flere store kunstopplevelser der vann og energi er inspirasjonskildene, sier Rune Støstad, PR-sjef i Eidsiva Energi. 1

6 VANN I KUNSTEN 10 drivkraft 2010 drivkraft VANN I KUNSTEN 2 dino maksumic 3 karoline hansen wassengen 4 sondre enger 5 ida chutko bakke 6 karoline høgalmen

7 FORNYBAR ENERGI drivkraft 2010 drivkraft drivkraft 2010 drivkraft FORNYBAR ENERGI VANN, VIND, SKOG OG AVFALL Til alle tider har menneskene utnyttet naturens ressurser, og søkt etter nye måter å hente ut energi på. Først for å dekke de primære behovene, så for å bygge samfunn og realisere fremskrittene. Til tross for global oppvarming forbruker verden mer energi enn noensinne: Fornybar energi er den eneste løsningen for å imøtekomme internasjonale miljøkrav og det moderne menneskets krav til komfort og en enklere og behageligere hverdag. Eidsiva har mer enn 100 års erfaring med å utnytte vannkraft. I vår lange historie har vannet vært hovedkilden til fornybar energi. Vi er stolte av å realisere nye, store utbyggingsprosjekter i vår egen region. Hedmarkingens og opplendingens kompetanse og tradisjon for å utnytte skogens potensial strekker seg enda lenger tilbake i tid. Eidsivas betydelige utbygging for å utnytte skogsavfall og returtrevirke er en av bærebjelkene i konsernets ambisjoner innenfor bioenergi. I vår tid speiler den enorme avfallsmengden vår velstand. I august 2011 markerer Eidsiva oppstarten av avfallsforbrenningsanlegget Trehørningen Energisentral utenfor Hamar. Det skal omdanne regionens restavfall fra husholdninger og næringsavfall til ny, fornybar energi. Vi skal med andre ord forvandle det vi kaster til mer lys og varme. Gjennom Eidsivas engasjement i Austri Vind ønsker vi å teste om vinden som blåser over Innlandet er tilstrekkelig til å starte energiproduksjon. Dersom det viser seg at vinden over Innlandet er stabil og kraftig nok, vil Eidsiva bidra til nok en milepæl i utnyttelsen av fornybare energiressurser i Innlandet.

8 VANNKRAFT 14 drivkraft 2010 drivkraft VANNKRAFT Strøm kan ikke lagres. Det eneste vi til en viss grad kan lagre, er vannet». GAUTE SKJELSVIK, Produksjonssjef Eidsiva Vannkraft VI LÅNER VANNET Det er først når du står langt inne i et kraftverk i fjell og kjenner de kraftfulle vibrasjonene fra turbinene og vannmassene som passerer, at du forstår hva som faktisk skjer i et kraftverk. Det skal vanskelig gjøres å ikke kjenne at dette handler om energi. Kraftverkene varierer i størrelse, men prinsippet er det samme: Et kraftverk låner vannet, og betaler rentes rente tilbake i form av lys og varme. Tradisjonsrikt. Fremtidsrettet. På naturens egne premisser. Renere energi er det ikke mulig å produsere. Tilbud og etterspørsel Som kraftprodusent er det Eidsivas oppgave å tilby kraft i markedet. Hver dag innen klokka melder Eidsiva og alle andre kraftprodusenter i Norden inn prisavhengige tilbud for alle 24 timer i det påfølgende døgnet. Budene er avhengige av markedssituasjonen, den hydrologiske situasjonen, magasinnivåer, manøvreringsbestemmelser og om kraftverkene er klare til å produsere. Tilsvarende må alle sluttbrukerselskap, basert på sine prognoser, melde inn forventet forbruk for de samme 24 timene. Forbruksprognosene tar høyde for temperatur, vind og solinnstråling. Inn på børs Markedsplassen for spotmarkedet drives av Nasdaq OMX (tidligere Nord Pool). På basis av tilbud og etterspørsel settes et såkalt priskryss for samtlige av neste døgns 24 timer. Fordi det er begrensninger i overføringskapasiteten, er markedet delt inn i flere prisområder. Dersom ubalansen mellom tilbud og etterspørsel i et område blir større enn overføringskapasiteten mellom områder, vil det bli forskjellig kraftpris i de ulike områdene. Midt-Norge er et eksempel på dette. Balanse i markedet Hvis vær- og forbruksprognosene for det kommende døgnet slår til, blir det tilnærmet balanse mellom produksjon og forbruk. Dersom produksjon og forbruk ikke blir som prognosert, kan det bli ubalanse. Det er spesielt i morgentimene og om ettermiddagen - når forbruket øker fort og gradvis trappes ned - at muligheten for ubalanse er stor. Større vannkraftverk har installert automatiske reguleringsmekanismer som bidrar til balanse og stabilitet i kraftsystemet. Ved større ubalanse må Landssentralen hos Statnett bruke regulerkraftmarkedet for å balansere ut forskjellen mellom produksjon og forbruk. Magasinkraftverkene som Eidsiva opererer bidrar ofte med slike reguleringer. Nedbør og produksjon Eidsiva Vannkraft har to typer kraftverk i sin store portefølje av produksjonsanlegg: magasinkraftverk og elvekraftverk. I magasinkraftverkene har man en viss lagringskapasitet. Det gir større frihetsgrad til å produsere når prisen på kraftbørsen er høyest, og ellers når det er behov for kraft i regulerkraftmarkedet. For elvekraftverkene, derimot, gjelder det å utnytte mest mulig av det vannet som er i elva til enhver tid. Det betyr at magasinkraftverkene kan produsere når det er mest behov for kraft, mens elvekraftverkene produserer hele tiden, forutsatt at det renner nok vann i elva. Produksjonsevnen i Norge er prisgitt nedbøren. Nedbørsmengden varierer med opptil +/- 30 prosent på årsbasis i forhold til et normalår. I lange perioder med lite nedbør og lite vann i elvene må kraftprodusentene kompensere for dette med økt produksjon i magasinkraftverkene. Alternativet er høyere import. Ved lange nedbørsrike perioder er situasjonen omvendt. Da blir vi tvunget til å produsere for fullt i elvekraftverkene. Dersom produksjonen blir høyere enn forbruket, vil kraft bli eksportert.

9 VANNKRAFT 16 drivkraft 2010 drivkraft VANNKRAFT klimagassutslippet skal ned med 20 prosent. energieffektiviteten skal opp med 20 prosent. andelen fornybar energi skal økes med 20 prosent. NY VANNKRAFT GIR BEDRE KLIMA Gjennom Fornybardirektivet har EU som målsetning å øke sin gjennomsnittlige andel fornybar energi fra 8,5 prosent til hele 20 prosent i Det er satt nasjonale mål for EUs medlemsland med utgangspunkt i nasjonenes totale energisystem. Fornybardirektivet er også EØS-relevant og det er forventet at Norge tilslutter seg direktivet i 2011/2012. Norge er i forhandlinger med EU om de nasjonale målsettingene. Det er stort behov for fornybar energi, og Norge har et unikt potensial i vannkraft, vindkraft og bioenergi. Den globale oppvarmingen og utslippet av klimagasser krever økt satsing på fornybare energikilder. Økt norsk produksjon av fornybar energi bidrar til å redusere kraftproduksjonen basert på kull, olje og gass i Europa. Eidsiva bidrar Sintef har beregnet at 1 MWh økning i norsk produksjon vil redusere utslipp av CO2 med 526 kg. Øker Eidsiva årsproduksjonen med 1,1 TWh, tilsvarer dette tonn CO2 per år. Dette tilsvarer utslippet av biler. Lykkes Eidsiva Bioenergi tilsvarende med sin ambisjon på 1 TWh fornybar energi, vil Eidsivakonsernet bidra til en CO2 - reduksjon på mer enn en million tonn i året. Dette utgjør sju-åtte prosent av Norges krav i forhold til det såkalte « »målet innenfor EU. Det innebærer at klimagassutslippet skal ned med 20 prosent, energieffektiviteten skal opp med 20 prosent og andelen fornybar energi skal økes med 20 prosent. En ny æra I over 100 år har Eidsiva produsert elektrisk energi av vannkraft. I de 44 kraftverkene som Eidsiva Vannkraft har ansvaret for produseres det årlig mer enn sju milliarder kilowattimer 7,0 TWh - fornybar energi. Eidsivas andel av denne kraftproduksjonen er på rundt 3,3 TWh, og selskapet er dermed en av Norges 10 største kraftprodusenter. På mange måter står vi foran en ny æra i vannkraftproduksjonen. I løpet av 10 år vil Eidsiva Energi alene investere 1,5 milliarder kroner i flere utbyggings- og rehabiliteringsprosjekter. PROSJEKTER Med Rosten kraftverk vil vi utnytte ett fall på vel 100 meter i Gudbrandsdalslågen mellom Dovreskogen og Sel. Prosjektet er under konsesjonsbehandling. Rosten er beregnet til å gi ny kraftproduksjon på cirka 180 GWh per år. Konsesjon forventes innen For Nedre Otta kraftverk er det to alternativer Pillarguri og Åsåren. Konsekvensutredningene peker ut Åsåren som det gunstigste. Anlegget er beregnet å gi en årsproduksjon på om lag 300 GWh. Konsesjon forventes i Kåja kraftverk vil nytte et fall i Gudbrandsdalslågen ved Vinstra. Kraftverket er beregnet å gi en årsproduksjon på 130 GWh. Konsesjon forventes i For Tolga kraftverk utredes seks alternativer. Forventet årsproduksjon på GWh. Søknad om konsesjon i slutten av Konsesjon sannsynlig i Byggingen av nytt aggregat i Kongsvinger kraftverk blir sluttført våren Utvidelsen øker årsproduksjonen fra 130 til 200 GWh. Ny kraftstasjon i Rendalen kraftverk øker årsproduksjonen fra om lag 650 til 700 GWh. Kraftstasjonen er planlagt ferdig høsten Det planlegges å utvide Braskereidfoss kraftverk med et nytt aggregat. Utvidelsen vil øke årsproduksjon med om lag 40 GWh. Byggestart tidligst høsten Konsesjonssøknad for Vulu kraftverk i Skjåk er til konsesjonsbehandling. Kraftverket vil få en årsproduksjon på om lag 20 GWh. Det planlegges opprusting og utvidelse av Øvre Vinstra og Harpefossen kraftverk. Samlet vil prosjektene gi 40 GWh økt produksjon.

10 VINDKRAFT drivkraft 2010 drivkraft 2010 VINDKRAFT Austri mytologi og realitet I Norrøn mytologi er jorden flat, og himmelen er spent i bue over den. Fire dverger holder den oppe, en i hver himmelretning. De fire styrer også vindene. Dvergen Austri holder himmelhvelvingen i øst, og styrer østavinden. Austri og hans oppgaver er mytologi. Vindkraft i Innlandet kan bli realitet. Austri Vind har ansvaret for moderne og miljøriktig utnyttelse av regionens vindressurser. FAKTA OM VIND Vind er enkelt sagt luftens bevegelse i forhold til jordoverflaten. Bevegelse av luftmassene skyldes temperaturforskjeller i atmosfæren, jordrotasjon og forskjellene i oppvarming av hav og land. I et vindkraftverk omdannes bevegelsesenergien i vinden til elektrisk energi. Et vindkraftverk består av en eller flere vindturbiner med tilhørende interne elektriske anlegg. I tilfeller der vindkraftverket består av flere turbiner, kalles det gjerne en vindpark. En vindturbin består av tårn, blader og maskinhus med generator, transformator og kontrollsystem. Vindenergi overføres via drivaksel til generator inne i maskinhuset. Generatoren omdanner bevegelsesenergien til elektrisk energi, som overføres videre i kabler. Vindkraftverk må tilkobles eksisterende ledningsnett. NÅ SKAL VINDEN MÅLES I Norge vindforholdene godt til rette for vindkraft, særlig langs kysten. For å dokumentere vindforholdene i vår egen region, er det etablert et samarbeidsprosjekt for å kartlegge mulighetene for utvikling av vindkraft i Innlandet. Prosjektet har fått navnet Austri Vind, og eies av Eidsiva Vekst, Gudbrandsdal Energi, Stange Energi og Statskog. Austri Vind jobber med å kartlegge mulige områder for bygging av vindmølleparker i Innlandet i samarbeid med kommuner og grunneiere. TO PROSJEKTER Austri Vind har pekt ut to testområder: Det ene er ved Gråhøgda og Kvitvola i Engerdal. Det andre ligger vest for Osensjøen i Trysil og Åmot kommuner. Daglig leder i Austri Vind, Ola Børke, sier at konsekvensene for natur- og miljøforhold skal utredes grundig og bli ivaretatt på best mulig måte. - Ved Gråhøgda og Kvitvola er det gjennomført en enkel vurdering av området for mulig utbygging av vindkraft. Hensikten har vært å finne ut om eksisterende verdier og interesser knyttet til natur og miljø gjør området uegnet eller ikke. Det er ikke identifisert noen umiddelbare «røde flagg,» men synlighet fra nærliggende hyttefelt er et tema som må utredes. Austri Vind har derfor utarbeidet visualiseringer som viser hvordan vindmølleturbiner i Kvitvola kan fortone seg. VED OSENSJØEN I Trysil og Åmot finnes det relativt uberørte skogsområder som både omfatter et rikt fugleliv og de fire store rovdyrene. Området brukes også til friluftsliv, og Forsvaret har interesser i området som må sjekkes ut. Utbygging av vindkraft i Innlandet representerer et betydelig verdipotensial for grunneiere, kommuner og regionalt næringsliv. Austri Vind legger stor vekt på tett samarbeid med disse interessene. Realisering av prosjektet vil også skape verdier og arbeidsplasser i regionen. VINDMÅLING For begge områdene har Austri Vind fått tillatelse fra grunneiere og kommuner til å montere vindmålemaster. Begge mastene forventes å være i drift i løpet av året. De neste måneder skal måledataene evalueres, og prosjektene skal konsekvensutredes. Mot slutten av 2011 vil Austri Vind avgjøre om det skal utarbeides og sendes inn konsesjonssøknad.

11 BIOENERGI 20 drivkraft 2010 drivkraft BIOENERGI Trehørningen Energisentral er underlagt europeiske normer og benytter en velprøvd, god teknologi for rensing av utslipp til luft. TORmod botheim, Eidsiva bioenergi RESTAVFALL BLIR ENERGI I 2009 avviklet myndighetene ordningen med deponering av restavfall. Når Eidsiva åpner Trehørningen Energisentral i 2011, representerer dette en milepæl for Innlandet. Miljøriktig behandlet avfall inn miljø- og klimagunstig fjernvarme, damp og strøm ut. FAKTA OM TREHØRNINGEN ENERGISENTRAL Trehørningen Energisentral eies av Eidsiva Bioenergi AS, og er det første regionale avfallsforbrenningsanlegget i Hedmark og Oppland. Første oppstart av anlegget er berammet til mai Regulær prøvedrift skjer fra 1. juli 2011 Overtakelse av anlegget er planlagt 1. oktober I 2007 lanserte Eidsiva sin ambisiøse satsning på 1 TWh bioenergi gjennom prosjektet BioTerra. Fire år etter kan Eidsiva markere fullføringen av enda et bioenergiprosjekt som i nasjonal målestokk gjør Eidsiva til en av landets viktigste pådrivere for utbygging av ny fornybar energiproduksjon. Avfallforbrenningsanlegget skal produsere fjernvarme til Hamar by, damp til Norsk Protein og elektrisitet. Anlegget skal gjenvinne energien fra tonn husholdnings- og næringsavfall per år, og vil produsere over 200 GWh energi når det er ferdig utbygd. Trehørningen er det største enkeltprosjektet i Eidsivas bioenergisatsning. Arkitektonisk landemerke I regional sammenheng ruver Trehørningen Energisentral som en teknologisk koloss i arkitektonisk innpakning. Nasjonalt er anlegget riktig nok ikke blant de største. Ved å omdanne restavfall, i hovedsak fra husholdninger og næringsliv i Hedmark og Oppland, blir det ikke lenger behov for å frakte avfall til forbrenning i Sverige, slik man har vært tvunget til å gjøre til nå. Det avanserte forbrenningsanlegget med optimal utslippskontroll sikrer at avfallet blir gjenvunnet på en miljøvennlig måte. Alt utnyttes Når containerbilene kommer til anlegget, kjører de rett på vekta før de tømmer lasset i avfallsbunkeren. Det meste av lukten fjernes ved å skape et undertrykk i bunkeren ved at man henter luft til forbrenningen nettopp fra bunkeren. Bunkerkranen kan styres manuelt fra et kontrollrom, eller opereres automatisk. Avfallet løftes inn på en hydraulisk drevet rist som beveger avfallet gjennom forbrenningsovnen. I ovnen omsettes varmen i røkgassen til damp ved høyt trykk og høy temperatur. I røkgassrensedelen tilføres kalk og aktivt kull for å rense gassen. Et posefilter fjerner til slutt partikler fra røyken før den slippes ut gjennom den 60 meter høye skorsteinen. Vannavkjølt bunnaske fraktes ut på samlebånd, og transporteres til deponi. Øverst i den 40 meter høye produksjonshallen skilles dampen, som holder 40 bar ut fra kjelen. Deretter sendes den videre gjennom en dampturbin som tar ut elektrisk kraft før resten av energien i dampen omsettes til prosessdamp og fjernvarme. Rent utslipp Tormod Botheim i Eidsiva Bioenergi presiserer at Trehørningen Energisentral er underlagt europeiske normer og benytter en velprøvd, god teknologi for rensing av utslipp til luft. - Det stilles veldig strenge krav til partikkelutslipp. Alt blir logget, registrert og overvåket. I utslippstillatelsen er det et krav at vi stopper hvis vi får for høye verdier. Anlegget har en elektrisk generator med en effekt på 6,8 MW Trehørningen Energisentral skal årlig håndtere cirka tonn avfall. Det tilsvarer ni tonn per time. anlegget er automatisert, og skal driftes av to personer på hvert skift. Anlegget skal ha kontinuerlig drift basert på tre skift per døgn. Temperaturen i forbrenningsprosessen vil være minimum 850 grader for å sikre fullgod forbrenning, energiutnyttelse og minimale utslipp. Anlegget skal produsere inntil 200 GWh. ¼ vil bli elektrisk kraft, ¼ blir varme som skal drive prosessen hos Norsk Protein. Den resterende halvparten blir fjernvarme til kunder i Hamar. Av de tonn avfall som skal håndteres hvert år, blir det igjen tonn med bunnaske. Av dette utgjør cirka tonn magnetiske metaller. Disse metallene blir separert fra bunnasken og gjenvunnet til materialer. Resten av bunnasken er stabilt materiale som skal deponeres på Heggvin avfallsdeponi. I tillegg vil anlegget årlig skille ut tonn flyveaske, dvs. den asken som følger strømmen av røkgasser og som skilles ut i filtre. Dette restproduktet er kalkholdig, og vil brukes til å nøytralisere syre og vil danne gipsforbindelser som deponeres på Langøya utenfor Holmestrand.

Eidsiva Energi AS Drivkraft for oss i Innlandet

Eidsiva Energi AS Drivkraft for oss i Innlandet Eidsiva Energi AS Drivkraft for oss i Innlandet Norges femte største energiselskap Eies av 26 lokale kommuner og to fylkeskommuner Ca. 1000 ansatte Ca. 153 000 kunder EIDSIVA ENERGI AS 3,4 TWh egenproduksjon

Detaljer

Varmemarkedet en viktig sektor for løsning av klimautfordringene. EBL seminar 4. september 2008 John Marius Lynne Direktør Eidsiva Bioenergi AS

Varmemarkedet en viktig sektor for løsning av klimautfordringene. EBL seminar 4. september 2008 John Marius Lynne Direktør Eidsiva Bioenergi AS Varmemarkedet en viktig sektor for løsning av klimautfordringene EBL seminar 4. september 2008 John Marius Lynne Direktør Eidsiva Bioenergi AS Eidsiva Energi Omsetning: 3 milliarder kroner 3,5 TWh vannkraftproduksjon

Detaljer

Eidsiva Bioenergi AS Årsmøte Norsk Fjernvarme 2014 Lillehammer, 3. juni 2014

Eidsiva Bioenergi AS Årsmøte Norsk Fjernvarme 2014 Lillehammer, 3. juni 2014 Eidsiva Bioenergi AS Årsmøte Norsk Fjernvarme 2014 Lillehammer, 3. juni 2014 3-delt plan Eidsivakonsernet og Eidsiva Bioenergi så langt.. Våre anlegg Utbyggingen på Lillehammer Norges femte største kraftprodusent

Detaljer

Presentasjon av vindkraftmuligheter i Engerdal. 1. desember 2010

Presentasjon av vindkraftmuligheter i Engerdal. 1. desember 2010 Presentasjon av vindkraftmuligheter i Engerdal 1. desember 2010 1. Kort om bakgrunn og Austri Vind 2. Hva er vindkraft? Agenda for møtet 3. Kvitvola/Gråhøgda vindkraftprosjekt i Engerdal Visualiseringer

Detaljer

Eidsiva Bioenergi AS storskala bioenergi i praksis. Ola Børke Daglig leder

Eidsiva Bioenergi AS storskala bioenergi i praksis. Ola Børke Daglig leder Eidsiva Bioenergi AS storskala bioenergi i praksis Ola Børke Daglig leder Fakta om Eidsiva Finanssjef Mette Hoel Ca. 4 milliarder i omsetning Ca. 300 millioner kroner i utbytte Eies av 27 lokale kommuner

Detaljer

Innovativ utnyttelse av aske fra trevirke for økt verdiskapning og bærekraftig skogbruk.

Innovativ utnyttelse av aske fra trevirke for økt verdiskapning og bærekraftig skogbruk. Innovativ utnyttelse av aske fra trevirke for økt verdiskapning og bærekraftig skogbruk. 16 mars 2012 Terje Lundberg 2 temaer; Eidsiva Bioenergi, hvem er vi og hva gjør vi. Aske fra rene biobrensel anlegg,

Detaljer

VERDIFULLE DRÅPER. Ren kraft. Ren verdiskaping. e-co_brosjyre_ferdig.indd 1 31.01.13 13.19

VERDIFULLE DRÅPER. Ren kraft. Ren verdiskaping. e-co_brosjyre_ferdig.indd 1 31.01.13 13.19 VERDIFULLE DRÅPER e-co_brosjyre_ferdig.indd 1 EN LEDENDE VANNKRAFTPRODUSENT E-COs anlegg i Norge (hel- og deleide). VI STÅR FOR EN BETYDELIG DEL AV NORGES KRAFTPRODUKSJON E-CO Energi er Norges nest største

Detaljer

DE VIKTIGE DRÅPENE 2007

DE VIKTIGE DRÅPENE 2007 2007 DE VIKTIGE DRÅPENE E-COs mål: Maksimere verdiskapingen og gi eier høy og stabil avkastning. Være en attraktiv arbeidsgiver, med et inkluderende arbeidsmiljø. Utøve god forretningsskikk i all sin aktivitet.

Detaljer

Oversikt over energibransjen

Oversikt over energibransjen Oversikt over energibransjen Hovedverdikjeden i energiforsyningen Kraftproduksjon Kraftnett Kraftmarked Middelårsproduksjon: 123 TWh Sentralnett: 132 420 kv Regionalnett: 50 132 kv Distribusjonsnett: 11

Detaljer

Konsernsjefen har ordet

Konsernsjefen har ordet Hafslund årsrapport 2012 Konsernsjefen har ordet 10.04.13 09.26 Konsernsjefen har ordet 2012 har vært et år med god underliggende drift, men lave kraftpriser og ekstraordinære nedskrivninger og avsetninger

Detaljer

SOM NORGES NEST STØRSTE KRAFT- PRODUSENT BRINGER E-CO KONTINUERLIG MER REN KRAFT INN I MARKEDET

SOM NORGES NEST STØRSTE KRAFT- PRODUSENT BRINGER E-CO KONTINUERLIG MER REN KRAFT INN I MARKEDET DE VIKTIGE DRÅPENE E-COs mål: Maksimere verdiskapingen og gi eier høy og stabil avkastning. Være en attraktiv arbeidsgiver, med et inkluderende arbeidsmiljø. Utøve god forretningsskikk. SOM NORGES NEST

Detaljer

Hvordan få bygd de gode prosjektene innen 2020. Gaute Skjelsvik Produksjonssjef, Eidsiva Vannkraft

Hvordan få bygd de gode prosjektene innen 2020. Gaute Skjelsvik Produksjonssjef, Eidsiva Vannkraft Hvordan få bygd de gode prosjektene innen 2020 Gaute Skjelsvik Produksjonssjef, Eidsiva Vannkraft Agenda Kort om Eidsiva Energi Aktuelle prosjekter i Innlandet Forhold som påvirker utbyggingens størrelse

Detaljer

Klarer vannkraftaktørene å bygge ut innen 2020? Gaute Skjelsvik Produksjonssjef, Eidsiva Vannkraft

Klarer vannkraftaktørene å bygge ut innen 2020? Gaute Skjelsvik Produksjonssjef, Eidsiva Vannkraft Klarer vannkraftaktørene å bygge ut innen 2020? Gaute Skjelsvik Produksjonssjef, Eidsiva Vannkraft Agenda Aktuelle prosjekter i Innlandet Hva mener en vannkraftaktør om 2020-målene? Hva blir utfordringene

Detaljer

Eidsiva Energi AS. Presentasjon til Hedmark fylkesting 19. april 2016

Eidsiva Energi AS. Presentasjon til Hedmark fylkesting 19. april 2016 Eidsiva Energi AS Presentasjon til Hedmark fylkesting. april 6 Fakta om Eidsiva Finanssjef Mette Hoel Norges femte største energiselskap Ca. 4 milliarder i omsetning Ca. 3 millioner kroner i utbetaling

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

Innlandet som energiprodusent. Gaute Skjelsvik Produksjonssjef, Eidsiva Vannkraft

Innlandet som energiprodusent. Gaute Skjelsvik Produksjonssjef, Eidsiva Vannkraft Innlandet som energiprodusent Gaute Skjelsvik Produksjonssjef, Eidsiva Vannkraft Agenda Fakta om energiproduksjon i Innlandet Forsyningssikkerhet Verdiskapning Miljø Energiproduksjon i Innlandet Vannkraft

Detaljer

Fornybar energi et valg for fremtiden. Hanne Karde Kristiansen Konserndirektør Troms Kraft AS

Fornybar energi et valg for fremtiden. Hanne Karde Kristiansen Konserndirektør Troms Kraft AS Fornybar energi et valg for fremtiden Hanne Karde Kristiansen Konserndirektør Troms Kraft AS Agenda Energikonsernet Troms Kraft Vår forretningsmodell og våre veivalg Naturgitte ressurser i Nord-Norge En

Detaljer

Vannkraft gårsdagens, dagens og morgendagens viktigste energikilde

Vannkraft gårsdagens, dagens og morgendagens viktigste energikilde Vannkraft gårsdagens, dagens og morgendagens viktigste energikilde Presentasjon for Rådet for miljøteknologi 28. august 2013 Nils Morten Huseby Konsernsjef Rainpower ASA MW Europeisk vannkraftutbygging

Detaljer

Status 2020: Overflod og eksport av kraft og industri

Status 2020: Overflod og eksport av kraft og industri Status 2020: Overflod og eksport av kraft og industri Tore Olaf Rimmereid Innhold Kort om E-CO Energi El-sertifikatmarkedet og konsekvenser for E-CO Energi Kraftmarkedet fremover Noen strukturelle utfordringer

Detaljer

Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft

Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft Troms Kraft satser på bioenergi Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft Troms Kraft AS Nord-Norges største energikonsern Eiere med fokus på langsiktig verdiskaping (60% Troms fylkeskommune, 40% Tromsø Kommune)

Detaljer

En fornybar fremtid for miljøet og menneskene

En fornybar fremtid for miljøet og menneskene En fornybar fremtid for miljøet og menneskene. Litt om Viken Fjernvarme AS Viken Fjernvarme AS ble etablert som eget selskap i 2002 Selskapet er fra 1. januar 2007 et heleiet datterselskap av børsnoterte

Detaljer

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.

Detaljer

E-CO Energi. Ren verdiskaping. Administrerende direktør Tore Olaf Rimmereid PTK 2012

E-CO Energi. Ren verdiskaping. Administrerende direktør Tore Olaf Rimmereid PTK 2012 E-CO Energi Ren verdiskaping Administrerende direktør Tore Olaf Rimmereid PTK 2012 E-CO Energis visjon er å være en ledende vannkraftprodusent KOMPETENT OG SKAPENDE E-COs verdier: Engasjert skikkelig -

Detaljer

Realisering av større vannkraftprosjekter innen 2020 utfordringer og muligheter. Gaute Skjelsvik Produksjonssjef, Eidsiva Vannkraft

Realisering av større vannkraftprosjekter innen 2020 utfordringer og muligheter. Gaute Skjelsvik Produksjonssjef, Eidsiva Vannkraft Realisering av større vannkraftprosjekter innen 2020 utfordringer og muligheter Gaute Skjelsvik Produksjonssjef, Eidsiva Vannkraft Agenda Kort om Eidsiva Energi Aktuelle prosjekter i Innlandet Prosjektgjennomføring

Detaljer

Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel?

Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel? Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel? Rune Volla Direktør for produksjon og drift Hafslund Fjernvarme AS s.1 Agenda 1. Hafslunds fjernvarmesatsing 2. Fjernvarmeutbyggingen virker! Klimagassreduksjoner

Detaljer

Agder Energi Konsernstrategi 2011-2014 Eiermøte 1. april 2011. Sigmund Kroslid, styreleder

Agder Energi Konsernstrategi 2011-2014 Eiermøte 1. april 2011. Sigmund Kroslid, styreleder Agder Energi Konsernstrategi 2011-2014 Eiermøte 1. april 2011 Sigmund Kroslid, styreleder Historikk 2 Agder Energis virksomhet Øvrige konsernfunksjoner: Risiko og kontroll Internrevisjon Konsernsjef Økonomi

Detaljer

Økt bruk av biobrensel i fjernvarme

Økt bruk av biobrensel i fjernvarme Økt bruk av biobrensel i fjernvarme Nordisk Fjernvarmesymposium 12. 15. juni 2004 Ålesund Torbjørn Mehli Bio Varme AS 1 Store muligheter med bioenergi i fjernvarme Store skogressurser (omkring 30 %) etablert

Detaljer

Viktige tema for Regjeringens Energimelding

Viktige tema for Regjeringens Energimelding Viktige tema for Regjeringens Energimelding Norsk Energiforening/Polyteknisk Forening 12.11.2014 Konsernsjef Tore Olaf Rimmereid E-CO Energi E-COs budskap: Fremtiden er elektrisk Bevar vannkraftens fleksibilitet

Detaljer

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i

Detaljer

Et rendyrket energikonsern

Et rendyrket energikonsern Et rendyrket energikonsern Hafslund foretok i 2011 endringer i organisasjonen slik at konsernet nå framstår som et mer rendyrket energikonsern enn tidligere, med fokus på fornybar energi og infrastruktur

Detaljer

Fordeler med bioenergi! Hvordan man får et anlegg som fungerer godt.

Fordeler med bioenergi! Hvordan man får et anlegg som fungerer godt. Bioenergi Konferanse 2015 Trebasert bioenergi Løsningen for mange kommuner Øksnevad 28. januar 2015 Fordeler med bioenergi! Hvordan man får et anlegg som fungerer godt. Bioen as Mats Rosenberg Konsulent

Detaljer

Klima og miljøstrategi 2008-2013

Klima og miljøstrategi 2008-2013 Klima og miljøstrategi 2008-2013 Begrunnelse for å ha egen klima og miljøstrategi: Eierkrav: Selskapet bør engasjere seg i utvikling av alternativ energi. Eierne skal ha en akseptabel forretning på kapitalen.

Detaljer

Hvorfor og hvordan involvere hele organisasjonen i AMS?

Hvorfor og hvordan involvere hele organisasjonen i AMS? Hvorfor og hvordan involvere hele organisasjonen i AMS? Elmåledagene 2009 Anne S. Nysæther Prosjektleder AMS Eidsiva Nett AS Disposisjon Status og organisering av AMS i Eidsiva Hvorfor er intern forankring

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer

Avfallsförbränning blir återvinningsklassad

Avfallsförbränning blir återvinningsklassad Avfallsförbränning blir återvinningsklassad Hur reagerar marknaden när konkurrensen om bränslet hårdnar? Adm. direktør Pål Mikkelsen Hafslund Miljøenergi AS Vi leverer framtidens energiløsninger Hafslund

Detaljer

FORBRENNNINGSANLEGG FOR AVFALL SOM ENERGIKILDE I ODDA SENTRUM?

FORBRENNNINGSANLEGG FOR AVFALL SOM ENERGIKILDE I ODDA SENTRUM? Oppdragsgiver: Odda kommune Oppdrag: 519729 Kommunedelplan VAR Del: Renovasjon Dato: 2009-05-05 Skrevet av: Sofia Knudsen Kvalitetskontroll: Cathrine Lyche FORBRENNNINGSANLEGG FOR AVFALL SOM ENERGIKILDE

Detaljer

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Statssekretær Geir Pollestad Sparebanken Hedmarks Lederseminar Miljø, klima og foretningsvirksomhet -fra politisk fokus

Detaljer

Re-orientering i det skiftende energibildet LOKAL ENERGIFORSYNING VED BÆREKRAFTIG OMRÅDEUTVIKLING

Re-orientering i det skiftende energibildet LOKAL ENERGIFORSYNING VED BÆREKRAFTIG OMRÅDEUTVIKLING Re-orientering i det skiftende energibildet LOKAL ENERGIFORSYNING VED BÆREKRAFTIG OMRÅDEUTVIKLING BKKs virksomhet» Norsk vannkraft produksjon» 32 vannkraftverk ca. 6,7 TWh årlig» Vannkraft internasjonalt

Detaljer

kvitvola/gråhøgda vindkraftverk

kvitvola/gråhøgda vindkraftverk INf O r MASJON kvitvola/gråhøgda vindkraftverk bakgrunn Austri Kvitvola DA ønsker å bygge Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk i Engerdal kommune. Behovet for fornybar kraft er stort. Et vindkraftverk på Kvitvola/Gråhøgda

Detaljer

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-

Detaljer

Opprinnelsesgarantier for fornybar energi

Opprinnelsesgarantier for fornybar energi Opprinnelsesgarantier for fornybar energi Temakveld 14.12.2011 Marknad&IT Sjef Kenneth Ingvaldsen 42 Bakgrunnen for opprinnelsesgarantier Bakgrunnen for opprinnelsesgarantier EU har en klar målsetning

Detaljer

Grønne forretningsmuligheter. Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge

Grønne forretningsmuligheter. Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge Grønne forretningsmuligheter Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge Vi har en ressursutfordring og en klimautfordring Ressurs- og klimakrisen er en mulighet for grønne næringer 700 600 500 400 300

Detaljer

Utbyggers roller, utfordringer og muligheter. Michael Momyr, stakeholder manager LNVK s landskonferanse 6. mai 2014

Utbyggers roller, utfordringer og muligheter. Michael Momyr, stakeholder manager LNVK s landskonferanse 6. mai 2014 Utbyggers roller, utfordringer og muligheter Michael Momyr, stakeholder manager LNVK s landskonferanse 6. mai 2014 Agenda Bakgrunn Trenger vi mer fornybar energi? Sareptas vindprosjekter Leverandører og

Detaljer

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv Olje- og energiminister Åslaug Haga EBL, NVE og Bellona seminar 5. mai 2008 - Oslo Dagens situasjon Verden 2 hovedutfordringer

Detaljer

Hafslund Miljøenergi. + prosjekter under utvikling. s.1 Endres i topp-/bunntekst

Hafslund Miljøenergi. + prosjekter under utvikling. s.1 Endres i topp-/bunntekst Hafslund Miljøenergi Bio-El Fredrikstad (HME-BEF) Borregaard Waste to Energy (HME-BWtE) Mosseporten Miljøenergi AS (MME) Slagen Energigjenvinning AS (SLEAS) + prosjekter under utvikling s.1 Endres i topp-/bunntekst

Detaljer

Eierseminar Grønn Varme

Eierseminar Grønn Varme Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231

Detaljer

FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV

FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV Fjernvarme er en av EU-kommisjonens tre pilarer for å nå målet om 20 prosent fornybar energi og 20 prosent reduksjon av CO2-utslippene i 2020. Norske myndigheter har

Detaljer

Forretningsområde Energi

Forretningsområde Energi Forretningsområde Energi Konsernstruktur i Agder Energi AS Konsernsjef Økonomi/ Finans Organisasjon Informasjon FO Energi FO Nett FO Marked FO Tjenester - AE Produksjon AS - AE Varme AS - Norsk Varme-

Detaljer

Framtiden er elektrisk

Framtiden er elektrisk Framtiden er elektrisk Alt kan drives av elektrisitet. Når en bil, et tog, en vaskemaskin eller en industriprosess drives av elektrisk kraft blir det ingen utslipp av klimagasser forutsatt at strømmen

Detaljer

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB Bioenergi marked og muligheter Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB 2 PLAN FOR PRESENTASJONEN MARKED FOR BIOENERGI Omfanget av bioenergi i Norge Energipriser og lønnsomhet

Detaljer

Vi forvandler avfall til ren energi!

Vi forvandler avfall til ren energi! Vi forvandler avfall til ren energi! Fra problem til ressurs Et av velferdssamfunnets store problemer er overfloden av avfall. Tidligere gikk det meste av klær, sportsutstyr og møbler i arv, mens vi i

Detaljer

Plusshus og fjernvarme

Plusshus og fjernvarme Plusshus og fjernvarme Einar Wilhelmsen Zero Emission Resource Organisation Vår visjon En moderne verden uten utslipp som skader natur og miljø ZEROs misjon ZERO skal bidra til å begrense klimaendringene

Detaljer

Hvordan slår politiske valg ut på kraftbransjen?

Hvordan slår politiske valg ut på kraftbransjen? Hvordan slår politiske valg ut på kraftbransjen? Energidagene 2013: Dilemmaenes tid! Alt henger sammen med alt.. Rune Reinertsen Administrerende direktør Lyse Produksjon AS TEMA SOM BERØRES Oppgaver og

Detaljer

Aktuelle energipolitiske tema - våren 2011 -

Aktuelle energipolitiske tema - våren 2011 - Aktuelle energipolitiske tema - våren 2011 - Energi Norges Vinterkonferanse 7. april 2011 Statssekretær Eli Blakstad, Energi, nødvendighet eller gode Globale energiutfordringer Verden 2 utfordringer Verden

Detaljer

Verdiskaping, energi og klima

Verdiskaping, energi og klima Verdiskaping, energi og klima Adm. direktør Oluf Ulseth, 26. januar 2011 Vi trenger en helhetlig energi-, klima- og verdiskapingspolitikk En balansert utvikling av nett og produksjon gir fleksibilitet

Detaljer

Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009

Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009 Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009 Statssekretær Robin Kåss, Olje- og energidepartementet Tema i dag Norges arbeid med fornybardirektivet Miljøvennlig

Detaljer

UTNYTTELSE AV ENERGI OG UTSLIPP AV KARBONDIOKSID

UTNYTTELSE AV ENERGI OG UTSLIPP AV KARBONDIOKSID UTNYTTELSE AV ENERGI OG UTSLIPP AV KARBONDIOKSID Internasjonale sammenlikninger viser at Essoraffineriet på Slagentangen er et av de beste raffineriene i verden til å utnytte energien. Dette oppnåes ved

Detaljer

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv Energi og vassdrag i et klimaperspektiv Geir Taugbøl, EBL Vassdragsdrift og miljøforhold 25. - 26. oktober 2007 Radisson SAS Hotels & Resorts, Stavanger EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Detaljer

EnergiRike Haugesund Elsertifikater for grønn kraft. Dag Christensen, Rådgiver Energi Norge, 2011-05-10

EnergiRike Haugesund Elsertifikater for grønn kraft. Dag Christensen, Rådgiver Energi Norge, 2011-05-10 EnergiRike Haugesund Elsertifikater for grønn kraft Dag Christensen, Rådgiver Energi Norge, 2011-05-10 Historikk - elsertifikater 2003 Sverige starter sitt elsertifikatsystem Vinter 2005 forslag om felles

Detaljer

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL FNI, 17. juni 2009 Innhold Energisystemet

Detaljer

Vi må bruke mindre energi og mer fornybar

Vi må bruke mindre energi og mer fornybar Fremtiden er bærekraftig Erik Skjelbred IEA: World Energy Outlook 2009 Vi må bruke mindre energi og mer fornybar 128 TWh fossil energi Inkl offshore Mer effektiv energibruk! 115 TWh fornybar energi Konverter

Detaljer

LOs prioriteringer på energi og klima

LOs prioriteringer på energi og klima Dag Odnes Klimastrategisk plan Fagbevegelsen er en av de få organisasjoner i det sivile samfunn som jobber aktivt inn mot alle de tre viktige områdene som påvirker og blir påvirket av klimaendring; det

Detaljer

Møte med Drammen Kommune. Formannskapet 5. november 2013

Møte med Drammen Kommune. Formannskapet 5. november 2013 Møte med Drammen Kommune Formannskapet 5. november 2013 Agenda Økonomisk status Nettselskap ved et veiskille Framtidsutsikter Hovedtall per 30. juni 2013 1. halvår Året 30.06.2013 30.06.2012 31.12.2012

Detaljer

Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK

Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter Christine Haugland, BKK BKKs virksomhet» Norsk vannkraft produksjon» 32 vannkraftverk ca. 6,7 TWh årlig» Vannkraft

Detaljer

Er norske rammevilkår effektive? Hans Erik Horn, konst. adm. direktør Energi Norge

Er norske rammevilkår effektive? Hans Erik Horn, konst. adm. direktør Energi Norge Er norske rammevilkår effektive? Hans Erik Horn, konst. adm. direktør Energi Norge 1 Hva vil Energi Norge? Rammevilkårene må bidra til at klimavisjonen og klimamålene nås At vi forløser verdiskapningspotensialet

Detaljer

Konsernsjef Torbjørn R. Skjerve 17.07.2008

Konsernsjef Torbjørn R. Skjerve 17.07.2008 LØSNINGER FOR FREMTIDEN Konsernsjef Torbjørn R. Skjerve 17.07.2008 NØKKELTALL NTE 2007 (2006) MILL KR. OMSETNING: 2209(1870) DRIFTSESULTAT: 465(465) TOTALKAPITAL. 8074 (7165) EGENKAPITAL: 4274(3791) NTE

Detaljer

Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST

Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST Vedtatt av Teknas hovedstyre xx.xx 2014 Teknas politikkdokument om energi og klima Tekna mener: Tekna støtter FNs klimapanels konklusjoner

Detaljer

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming?

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Markedet for fornybar varme har et betydelig potensial frem mot 2020. Enova ser potensielle investeringer på minst 60 milliarder i dette markedet over en 12

Detaljer

Eidefossen kraftstasjon

Eidefossen kraftstasjon Eidefossen kraftstasjon BEGYNNELSEN I 1916 ble Eidefoss Kraftanlæg Aktieselskap stiftet, og alt i 1917 ble første aggregatet satt i drift. I 1920 kom det andre aggregatet, og fra da av produserte kraftstasjonen

Detaljer

Energimuligheter for Norge med fokus på innlandet

Energimuligheter for Norge med fokus på innlandet Energimuligheter for Norge med fokus på innlandet Tekna 18. mars 2009 Stortingsrepresentant Gunnar Gundersen (H) Utgangspunkt: Klimatrusselen Trusselen om menneskeskapte klimaendringer og konsekvenser

Detaljer

Elsertifikater og fornybardirektivet PF Norsk Energiforening 19. april 2012. Mari Hegg Gundersen Seksjon for fornybar energi

Elsertifikater og fornybardirektivet PF Norsk Energiforening 19. april 2012. Mari Hegg Gundersen Seksjon for fornybar energi Elsertifikater og fornybardirektivet PF Norsk Energiforening 19. april 2012 Mari Hegg Gundersen Seksjon for fornybar energi Innhold Veien til elsertifikatmarkedet Regelverket NVEs rolle Tilbud av sertifikater

Detaljer

Energisystemet i Os Kommune

Energisystemet i Os Kommune Energisystemet i Os Kommune Energiforbruket på Os blir stort sett dekket av elektrisitet. I Nord-Østerdalen er nettet helt utbygd, dvs. at alle innbyggere som ønsker det har strøm. I de fleste setertrakter

Detaljer

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Brutto energiforbruk utvalgte land (SSB 2009) Totalt Per person Verden er fossil (80+ %) - Norge er et unntak! Fornybarandel av forbruk - EU 2010 (%)

Detaljer

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser Knut Hofstad Norges vassdrags og energidirektorat NVE Om NVE NVE er et direktorat under Olje- og energidepartementet NVEs forvaltningsområder:

Detaljer

Innføring av Avanserte måle- og styresystem(ams) Informasjonsanbefaling til nettselskap om AMS og hvordan bidra til å redusere lasttopper

Innføring av Avanserte måle- og styresystem(ams) Informasjonsanbefaling til nettselskap om AMS og hvordan bidra til å redusere lasttopper Innføring av Avanserte måle- og styresystem(ams) Informasjonsanbefaling til nettselskap om AMS og hvordan bidra til å redusere lasttopper Problemstilling Gi en anbefaling til nettselskaper om hvordan de

Detaljer

Krav til skogbruksnæringen som leverandør av biobrensel

Krav til skogbruksnæringen som leverandør av biobrensel Krav til skogbruksnæringen som leverandør av biobrensel 20 august 2003 Øyvind Foyn Bio Varme AS Forretningsidé Bio Varme er et miljøorientert varmeselskap som bygger, eier og driver biobrenselbaserte varmesentraler

Detaljer

Raskiftet. Vindkraftverk

Raskiftet. Vindkraftverk informasjon Raskiftet Vindkraftverk Bakgrunn Austri Raskiftet DA ønsker å bygge Raskiftet vindkraftverk på vestsiden av Osensjøen i kommunene Åmot og Trysil. Behovet for fornybar kraft er stort. Et vindkraftverk

Detaljer

Grønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder

Grønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder Grønn strøm Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder Hensikten Redusere utslipp av klimagasser med fornybar energi Fornybar energi regnes som mer bærekraftig enn fossile enn ikke-fornybare

Detaljer

FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV

FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV Norske myndigheter legger opp til en storstilt utbygging av fjernvarme for å løse miljøutfordringene. Fjernvarme tar i bruk fornybare energikilder, sparer

Detaljer

Kraftforsyningen og utbyggingsplaner. Rune Flatby Direktør konsesjonsavdelingen

Kraftforsyningen og utbyggingsplaner. Rune Flatby Direktør konsesjonsavdelingen Kraftforsyningen og utbyggingsplaner Rune Flatby Direktør konsesjonsavdelingen Ny utbygging viktige drivere Lite nettinvesteringer siden 1990 Flere regioner med svak kraftbalanse Forventet økt uttak i

Detaljer

Solør Bioenergi Gruppen. Skogforum Honne 6. November 2008. Hvilke forutsetninger må være tilstede for å satse innen Bioenergi?

Solør Bioenergi Gruppen. Skogforum Honne 6. November 2008. Hvilke forutsetninger må være tilstede for å satse innen Bioenergi? Solør Bioenergi Gruppen Skogforum Honne 6. November 2008 Hvilke forutsetninger må være tilstede for å satse innen Bioenergi? 30. Juni 2008 Energimarkedet FORNYBAR VARME NORGE Markedssegment: fjernvarme

Detaljer

Enovas støtteprogrammer Fornybar varme. Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011

Enovas støtteprogrammer Fornybar varme. Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011 Enovas støtteprogrammer Fornybar varme Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011 Vårt ansvar Fremme miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon som skal bidra til å styrke forsyningssikkerheten

Detaljer

Cato Kjølstad, Hafslund Varme AS. Biobrensel er en sentral nøkkel til fossilfri fjernvarme i Oslo

Cato Kjølstad, Hafslund Varme AS. Biobrensel er en sentral nøkkel til fossilfri fjernvarme i Oslo Cato Kjølstad, Hafslund Varme AS Biobrensel er en sentral nøkkel til fossilfri fjernvarme i Oslo Bioenergidagene 5 6. mai 2014 DISPOSISJON 1 minutt om Hafslund Nye investeringer Oljefri Økt bioenergimengde

Detaljer

Norges energidager 2009. - Søppelkrigen skal norsk avfall brennes i Norge eller Sverige.

Norges energidager 2009. - Søppelkrigen skal norsk avfall brennes i Norge eller Sverige. Norges energidager 2009. - Søppelkrigen skal norsk avfall brennes i Norge eller Sverige. Egil Evensen, Trondheim Energi Fjernvarme AS INNHOLD Energiutnyttelse av avfall i Norge Overordnete rammebetingelser

Detaljer

Erfaringer fra vindkraft i Nord-Norge - Fakken vindpark -

Erfaringer fra vindkraft i Nord-Norge - Fakken vindpark - Erfaringer fra vindkraft i Nord-Norge - Fakken vindpark - Anna Maria Aursund Administrerende direktør Troms Kraft Produksjon AS 1. juni 2012 Konsernet Troms Kraft Eies av Troms fylkeskommune (60%) og Tromsø

Detaljer

Energi, klima og miljø

Energi, klima og miljø Energi, klima og miljø Konsernsjef Tom Nysted, Agder Energi Agder Energi ledende i Norge innen miljøvennlige energiløsninger 2 Vannkraft 31 heleide og 16 deleide kraftstasjoner i Agder og Telemark 7 800

Detaljer

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario:

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Oppgave 1. Strømforbruk: I Trøndelag er det spesielt viktig å redusere strømforbruket i kalde perioder midtvinters,

Detaljer

NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI?

NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI? NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI? KONSERNSJEF BÅRD MIKKELSEN OSLO, 22. SEPTEMBER 2009 KLIMAUTFORDRINGENE DRIVER TEKNOLOGIUTVIKLINGEN NORGES FORTRINN HVILKEN ROLLE KAN STATKRAFT SPILLE?

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Går vi mot en stadig sterkere sentralstyrt bransje? Konsernsjef Torbjørn R. Skjerve, NTE

Går vi mot en stadig sterkere sentralstyrt bransje? Konsernsjef Torbjørn R. Skjerve, NTE Går vi mot en stadig sterkere sentralstyrt bransje? Konsernsjef Torbjørn R. Skjerve, NTE NTE et trøndersk industrikonsern 950 ansatte 3,5 milliarder i omsetning Virksomhet i hele Nord-Trøndelag og Trondheim

Detaljer

Agenda. Stuttreist energi

Agenda. Stuttreist energi Stuttreist energi Stuttreist Agenda Agenda energi Eidsivas satsing på bioenergi i Innlandet Ola Syverinsen, Teknisk direktør Eidsiva Bioenergi AS Agenda Eidsiva Bioenergi som ressurs Teknologivalg Bioenergianlegg

Detaljer

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme Vilkår for fjernvarmen i N orge Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme 1 Regjeringen satser på fjernvarme Enova og Energifondet investeringsstøtte Fjernet forbrenningsavgift på avfall

Detaljer

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred direktør, EBL NI WWF 23. september 2009 Den politiske

Detaljer

Lokal energiutredning for Andøy Kommune

Lokal energiutredning for Andøy Kommune Lokal energiutredning for Andøy Kommune 2009 Forord Utredningen er utført i samarbeid med Ballangen Energi AS, Evenes Kraftforsyning AS og Trollfjord Kraft AS. Andøy Energi AS har valgt å ikke vektlegge

Detaljer

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak vestfold energiforum 8.november 2007 Heidi Juhler, www.fjernvarme.no Politiske målsetninger Utslippsreduksjoner ift Kyoto-avtalen og EUs fornybardirektiv Delmål:

Detaljer

PRESENTASJON 3. september 2009

PRESENTASJON 3. september 2009 PRESENTASJON 3. september 2009 Historikk Narvik kommunale elektrisitetsverk etablert i 1913 med mål om å dekke Narviks behov for elektrisk kraft. 1995: Narvik Energi AS dannet. 1998-2001: Ekspansiv strategi

Detaljer

Agenda. Litt om TrønderEnergi Risiki for en strømleverandør Høye priser Håndtering av risiki Utfordringer

Agenda. Litt om TrønderEnergi Risiki for en strømleverandør Høye priser Håndtering av risiki Utfordringer Agenda Litt om TrønderEnergi Risiki for en strømleverandør Høye priser Håndtering av risiki Utfordringer Vår visjon Kraftfull og energisk Miljøvennlig energi og industriell utvikling for et bedre samfunn

Detaljer

Fjernvarme i Narvik. Narvik 24.10.2011. Bjørnar Olsen. Informasjonssjef Statkraft Energi AS

Fjernvarme i Narvik. Narvik 24.10.2011. Bjørnar Olsen. Informasjonssjef Statkraft Energi AS Fjernvarme i Narvik Narvik 24.10.2011 Bjørnar Olsen. Informasjonssjef Statkraft Energi AS Fakta om Statkraft Statkraft- størst i Europa på fornybar energi. Statkraft produserer: VANNKRAFT, VINDKRAFT, GASSKRAFT,

Detaljer