Prosjektering og oppgradering av styring til Horten-tunnelen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Prosjektering og oppgradering av styring til Horten-tunnelen"

Transkript

1 Avdeling for teknologiske fag Bachelorutdanningen RAPPORT FRA 6. SEMESTERS PROSJEKT VÅRE 2009 Hovedprosjekt PRH606 IA Prosjektering og oppgradering av styring til Horten-tunnelen Avdeling for teknologiske fag Adresse: Pb 203, 3901 Porsgrunn, telefon , Bachelorutdanning - Masterutdanning Ph.D. utdanning

2 Avdeling for teknologiske fag Bachelorutdanningen RAPPORT FRA 6. SEMESTERS PROSJEKT VÅRE 2009 Emne: PRH606 Hovedprosjekt Tittel: Prosjektering og oppgradering av styring til Horten-tunnelen Rapporten utgjør en del av vurderingsgrunnlaget i emnet. Prosjektgruppe: IA Tilgjengelighet: Åpen Gruppedeltakere: Arild Austheim Kjell-Aleksander Sinnerud Skogsrud Andreas Brekke Tvedt Geir Ivar Ådnanes Hovedveileder: Kjell Bunes Sensor: Biveileder: Morten Pedersen Prosjektpartner: Statens Vegvesen Godkjent for arkivering: Sammendrag: Rapporten omhandler programmering av nytt styresystem for Horten-tunnelen. Det nye styresystemet skal automatisk regulere lysforhold og ventilere bort avgasser i tunnel. I tillegg skal programmet styre skilt, bommer og rødblinker for en god og trygg trafikkavvikling. Objekter som er tilknyttet tunnelen kan også styres manuelt. Dette blir mulig lokalt i tunnelen via bryterpanel, eller fjernstyrt fra skjermsystemet hos VTS. Det er benyttet programvare fra Rockwell Software til oppgraderingen. PAC-programmet er utviklet i RSLogix 5000, og skjermstyringsprogrammet er utviklet i FactoryTalk View SE. Det er utarbeidet signallister, I/O-lister og testprosedyrer som alle ligger vedlagt rapporten. Høgskolen tar ikke ansvar for denne studentrapportens resultater og konklusjoner Avdeling for teknologiske fag

3 Forord FORORD Gruppe IA har utarbeidet denne rapporten som vurderingsgrunnlag i emnet PRH606. Rapporten tar utgangspunkt i utdelt oppgavetekst (Vedlegg A). Arbeidet med prosjektet er utført 6. semester våren 2009, fra januar til mai. Prosjektet er knyttet opp mot ett forprosjekt utført i 5. semester, høsten Gruppen har bestått av fire studenter som går 3.året Automasjon og Industriell IT med fordypning i automatisering. Prosjektgruppen retter en stor takk til Svein Hørtha og Bengt Underdal ved Statens vegvesen for veiledning, kommentarer og konstruktive innspill under prosjektets gang. Dette er en teknisk rapport utformet for lesere med teknisk bakgrunn, og med kjennskap til PLS, datanettverk, datakommunikasjon og automatisering. Det er utviklet en hjemmeside i forbindelse med gjennomføringen av prosjektet, denne finnes på ( ) Dataverktøy som er brukt til gjennomføring av prosjektet er: Microsoft Office 2003, Microsoft Project, Microsoft Visio, Microsoft Server 2003, AutoCAD Electrical 2009, Rockwell Software RSLogix 5000, Rockwell Software RSLinx og Rockwell Software FactoryTalk View SE. Vedleggshefte finnes til slutt i rapporten. Enkelte vedlegg finnes kun på vedlagt CD-plate. Det er laget et dokument som klargjør gruppedeltakernes hovedansvarsområder (Vedlegg I). HiT, Porsgrunn, Arild Austheim Kjell-A. S. Skogsrud Andreas Brekke Tvedt Geir Ivar Ådnanes IA

4 Nomenklaturliste NOMENKLATURLISTE CPU - FBD - IEEE - Central Prossesing Unit Function Block Diagram Institute of Electrical and Electronics Engineers LD - Ladder Diagram LMC - MVS - Last Mile Communications Mekanisk Variable Skilt OLE - Object Linking and Embedding PAC - Programmable Automation Controller PLC - Programmable Logic Controller PLS - Programmerbar Logisk Styring SFC - Sequential Function Chart ST - Structured Text US - Undersentral VAC - VDC - Volt Alternating Current Volt Direct Current VTS - Vegtrafikksentralen WAN - Wide Area Network IA

5 Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE Forord...2 omenklaturliste...3 Innholdsfortegnelse Innledning Tunnelen Geografisk plassering av tunnelen US VTS Bakgrunn for oppgradering Retningslinjer Objekter tilknyttet tunnel Vifter CO-målere Ox-målere Røde vekselblink MVS ødtelefoner SOS-kiosk Bommer Lux-målere ødstyringspanel Statens vegvesens prinsipp for tunnelstyring Stenging av tunnel Lysstyring Viftestyring Prosessgrensesnittet ettverk Endringer i nettverksutstyr fra 5. semesters rapport Kommunikasjon i tunnel Ethernet DSL-kommunikasjon Automatiseringsutstyr CPU Allen-Bradley ControlLogix Hva er PAC? Distribuert I/O US IA

6 Innholdsfortegnelse US US US US US Sikkerhet Programmering RSLogix Krav og funksjon Struktur i programmet Main program Innganger Utganger Rutine ved stenging av tunnel Sikkerhet Skjermsystem FactoryTalk View SE Krav HMI-server Globale objekt Dataserver OPC Skjermsystem for Horten-tunnelen Popup-bilder Oversiktsbildet Trafikkbildet Teknisk-bildet Testing Testrigg Kommunikasjon på testrigg Simulering av analoge signaler ødstyringspanel Ansvar Dokumentasjon I/O-lister Testprosedyrer Signallister Overlevering og idriftsetting Implementering av PAC-program Implementering av skjermsystem Testrigg Ansvar...49 IA

7 Innholdsfortegnelse 11 Refleksjon Er en PAC nødvendig? Valg av feltbuss Oppgaven Konklusjon...52 Litteraturliste...53 Referanser...54 Tabelliste...56 Figurliste...57 Vedlegg...59 IA

8 Innledning 1 INNLEDNING Prosjektet omhandler oppgradering av styresystemet til Horten-tunnelen. Oppgraderingen består i utbytting av I/O-utstyr, nettverkskabling mellom US, nettverksswitcher og CPU. Eksisterende utstyr benytter utdatert teknologi og er ikke kompatibelt med Statens vegvesens nye kontrollplattform. Automasjonsutstyret som skal benyttes under oppgraderingen er fra Allen- Bradley, og software er fra Rockwell Software. Det er skrevet en rapport i 5. semester [1] som tar for seg prosjekteringen av oppgraderingen. En CPU skal benyttes lokalt i tunnelen, og i US skal det benyttes distribuert I/O. Kommunikasjon til US vil foregå via singelmodus fiber-ethernet, unntatt en US som skal ha DSL-kommunikasjon. PAC skal programmeres med hjelp av Rockwell Software RSLogix Programmet programmeres så generelt som mulig slik at det kan bli mest mulig gjenbruk av kode, både i dette prosjektet og i fremtidige prosjekt hos Statens vegvesen. Skjermsystemet skal lages ved hjelp av Rockwell Software FactoryTalk SE. Det blir basert på eksisterende skjermsystem som VTS benytter på anlegg av nyere dato. Mål med prosjektet er å utvikle et funksjonsmessig korrekt styresystem for Horten-tunnelen. Gruppa skal levere et gjennomtenkt og oversiktlig program som lett lar seg gjenbruke. Anlegget skal være godt dokumentert slik at Statens vegvesen lett kan implementere styresystemet i sitt eksisterende anlegg. Det skal leveres en testrigg som simulerer tunnelens US, kommunikasjon og nødstyringspanel. De neste kapitlene tar for seg: Fakta om tunnelen Objekter i tunnelen Automasjonskomponenter Nettverket Programmering av PAC og skjermsystem Testing og idriftsettelse Refleksjon og konklusjon Førstegangsleseren bør lese rapporten i sin helhet. IA

9 Tunnelen 2 TUNNELEN Horten-tunnelen er 700 meter lang og bygget i Tunnelen er en miljøtunnel, dvs. en tunnel bygget i et menneskeskapt terreng. En miljøtunnel settes ofte opp for å skjerme bebyggelse for trafikkstøy eller for å skape trygg ferdsel for dyreliv over trafikkerte områder. Horten-tunnelen ble bygget for å skjerme Horten sentrum for trafikkstøy. 2.1 Geografisk plassering av tunnelen Tunnelen ligger på riksvei 310 / 19 i Horten, ved avkjøringen til fergeleiet for Horten Moss fergen, se figur 2-1 Figur 2-1. Geografisk plassering av Horten-tunnelen. Grønn markør markerer tunnel. IA

10 Tunnelen 2.2 US Det er seks US tilknyttet Horten-tunnelen, se figur 2-2. I US1 befinner CPU seg. US2-US6 har I/O-signaler for røde vekselblink, automatiske bommer, MVS, SOS-kiosker og nødtelefoner. Figur 2-2. Oversikt over US. 2.3 VTS VTS befinner seg i Porsgrunn 1, se figur 2-3. Figur 2-3. VTS i Porsgrunn. Grønn markør viser VTS. 1 Adresse til VTS: Tollbugaten, 3933 Porsgrunn. IA

11 Tunnelen VTS overvåker tunnelanlegg i: Vestfold Telemark Agder-fylkene Buskerud Det finnes VTS flere steder i Norge, bla. Oslo. De respektive VTS tar for seg tunneler og trafikkerte soner i omliggende fylker. Alle tunnelanlegg kommer inn til sentralen hvor de blir presentert i et skjermsystem, se kapittel 7. VTS overvåker og kan styre alle anlegg. Her blir også alarmer og trending presentert. VTS har også skjermer som viser livebilder fra tunneler som har montert video-overvåking. 2.4 Bakgrunn for oppgradering PLS-utstyret som står i Horten-tunnelen i dag har stått der siden åpningen i PLS er av typen Mitsubishi MELSEC. Da tunnelen ble bygget ble det benyttet en PLS CPU i hver av de seks US, med hoved-cpu i US1. En slik løsning krever mye kode og blir fort unødvendig komplisert i forhold til dagens systemer. PLS-ene utveksler data seg imellom via trådkabler, se figur 2-4. En annen grunn til at Horten-tunnelen skal oppgraders er Statens vegvesens ønske om å få tunnelen under samme programvare som de fleste andre tunneler i Vestfold. Figur 2-4. Gammel kommunikasjonstopologi. IA

12 Tunnelen VTS har per dags dato ingen kommunikasjon med tunnelen. Deler av kommunikasjonsutstyret som sitter lokalt i Horten-tunnelen har blitt ødelagt. Pga av utstyret sin høye alder lar det seg ikke lenger skaffe reservedeler. Oppgraderingen av Horten-tunnelen haster derfor mer en hva den gjorde under forprosjektet i 5. semester. Ved en stenging av tunnel må nå Statens vegvesen fysisk ut til tunnel og stenge med bryter i US2-US5. IA

13 Retningslinjer 3 RETNINGSLINJER Statens vegvesen har en del retningslinjer som går på den praktiske tunnelstyringen, og retningslinjer som går på det programmeringstekniske. 3.1 Objekter tilknyttet tunnel Statens vegvesen bruker betegnelsen objekter på elektriske komponenter knyttet opp mot en tunnel, for eksempel: røde vekselblink lys vifter Et objekt er likt et annet hvis de har de eksakte like egenskapene. Statens vegvesen har utarbeidet et prosessgrensesnitt som forklarer i detalj hva et objekt gjør, og hvilke signaler som skal hentes fra og skrives til objektene. Prosessgrensesnittet beskrives nærmere i kapittel Vifter Det er montert syv par vifter i tunnelen. Viftene har som oppgave å ventilere bort avgasser. De blir styrt ved hjelp av CO-målere i tunnelen og sitter sammen i par. Ved normal drift vil en eller begge være aktiv basert på målt CO. Viftene er montert på hver side av veibanen, se figur 3-1. Viftene blir startet av en mykstarter 2. Figur 3-1. Tverrsnitt av tunnel med plassering av vifter 2 En mykstarter brukes i styring av elektriske vekselstrømsmotorer. Ved å begrense halvperiodene til nettfrekvensen, sørger mykstarteren for at motoren starter sakte og forsiktig. Etter hvert som gradvis større deler av halvperiodene åpnes, vil motorens turtall i samme grad øke, til den til slutt får tilført hele nettfrekvensen og motoren går på fullt turtall. [14] IA

14 Retningslinjer CO-målere Tunnelen er utstyrt med to CO-målere, montert 90 og 110 meter inn fra hver sin tunnelåpning. De måler CO-innhold i luften inne i tunnelen. Målerne gir et utsignal på 4-20 ma, og er av typen Dräger Polytron 7000 (Vedlegg E), se figur 3-2. Signalet skal inn på analog inngangsmodul i US1. Figur 3-2. Dräger Polytron NOx-målere Per dags dato har ikke Horten-tunnelen NOx-måling. Statens vegvesen vurderer å montere dette under oppgraderingen. Det er derfor klargjort for dette på I/O-modulene. Type NOx-måler er ikke bestemt, men signalet fra måler blir 4-20 ma. Signalet skal inn på analog inngangsmodul i US Røde vekselblink Horten-tunnelen har røde vekselblink, se figur 3-3, som varsler ved behov. Figur 3-3. Røde vekselblink ved Horten-tunnelen Se figur 3-4 for plassering av lys. De røde vekselblinkene har to tilstander; blinkende rødt og av. IA

15 Retningslinjer Figur 3-4. Oversikt over plassering av røde blink MVS MVS blir benyttet fem steder ved Horten-tunnelen. Disse skiltene har tre posisjoner: Normal drift Stengt Ulykke (benyttes ikke) Skiltene forandrer posisjon ved hjelp av en elektrisk motor og drivverk som figur 3-5 illustrerer. Figur 3-5. Innsiden av MVS. [12] Det er to typer MVS tilknyttet Horten-tunnelen: Ny type MVS Den nye typen skilt (MVS03 og MVS04) er plassert mot fergeleiet til Horten Moss fergen, se figur 3-6. Denne typen skilt har en 230VAC forsyning, og tre posisjonsinnganger for IA

16 Retningslinjer 24VDC. Får skiltet et signal fra en av posisjonsinngangene, skifter skiltet til en ny posisjon automatisk. Gammel type MVS Den gamle typen skilt er benyttet de andre stedene tilknyttet Horten-tunnelen. Denne typen skilt krever mer programmering. Skiltene benytter seg av en 230VAC forsyning til elektromotor og gir ut signaler fra induktive givere om hvilken posisjon skiltet står i. Det må så programmers i PAC hva som skal skje når skilt skal i en ny posisjon. Figur 3-6. Oversikt over plassering av MVS Nødtelefoner Horten-tunnelen har fire nødtelefoner plassert i og utenfor tunnelen. I forbindelse med oppgraderingen vil det bli ettermontert nødtelefoner, slik at hver eneste SOS-kiosk blir utstyrt med nødtelefon. Nødtelefonenes signaler er et eget system som verken PAC eller fibernettverket har noe med. Nødtelefonene er knyttet opp mot et analogt telefonnett. Om telefonrøret blir løftet av varsles VTS SOS-kiosk En SOS-kiosk består av et brannslukningsapparat og en nødtelefon (kapittel 3.1.6), se figur 3-7. Kiosken har montert I/O-givere ved dør til skap og ved festemekanisme for slukkeapparat. Om et brannslukningsapparat skulle bli fjernet varsles VTS. Det samme skjer om døren til kiosken åpnes. IA

17 Retningslinjer [16] Figur 3-7. Eksempel på SOS-kiosk. Det er syv SOS-kiosker tilknyttet tunnelen. SOS-kiosk blir betegnet som brannskap enkelte steder grunnet Statens vegvesens blanding av disse begrepene Bommer Det finnes to automatiske bommer tilknyttet Horten-tunnelen, se figur 3-8. Figur 3-8. Oversikt over bommer ved Horten-tunnelen. Bommene går ned ved signal fra VTS eller nødstyringspanel. De er til for å fysisk stenge for trafikk når tunnelen er stengt. Det er følere under bom-armen, slik at den ikke stenger om det er et kjøretøy i veibanen under bom Lux-målere Det er montert to lux-målere i forbindelse med tunnelen. Disse befinner seg utenfor hver tunnelåpning. Lux-målerene måler hvor sterkt lyset er utenfor tunnelen, slik at tunnelbelysningen kan bli mest mulig lik. Målerene sender ut et signal mellom 4-20 ma, og er av typen LTC fra Micro Matic Instrument AS. Statens vegvesen har ikke klart å oppdrive noe datablad på disse målerene. IA

18 Retningslinjer Nødstyringspanel Figur 3-9 viser nødstyringspanel for Vadfosstunnelen. Figur 3-9. ødstyringspanel. Panelet i Horten-tunnelen vil bli likt dette, dog med tekst tilpasset Horten-tunnelen. Nødstyringspanelet består av grafikk som viser en forenklet utgave av tunnelen, samt 13 impulstrykkbrytere og to indikatorlys. Trykkbrytere har gjennomsiktig front for montering av lys. Panelene blir plassert i US2 til US5 og vil kunne overstyre skjermsystemet. Panelene vil være et speilbilde av hverandre og ha samme funksjon. Brytere vifter Under vifter styres følgende i tunnelen: o Vifte mot Sannidal. Vifter blåser i nordgående retning. o Vifte mot Kragerø. Vifter blåser i sørgående retning. o Brannventilasjon. Begge viftene i alle viftepar blåser i retning med minst bebyggelse. I Horten-tunnelen er dette sørgående retning mot Borre. o Vifte AV. Ingen vifter i drift. I Horten tunnelen vil knappene Vifte mot Sannidal hete Vifte mot Horten, og Vifte mot Kragerø hete Vifte mot Borre. IA

19 Retningslinjer Brytere rød blink Det er to steder på nødstyringspanelet man styrer rød blink. Her aktiverer og deaktiverer man de røde blinkene på hver sin side av tunnelen. De kan opereres uavhengig av hverandre, men kan ikke bli skrudd av når automatisk bom er nede. Brytere bom Det er to steder på nødstyringspanelet man styrer bommer. De styrer bommer på hver side av tunnelen. Ved aktivisering av en bom vil røde blink slå seg på i noen sekunder før bom går fysisk ned. Dette er lagt inn i programmet som en sikkerhet mot at utstyr eller mennesker blir skadet når bom senkes. MVS vil endre seg fra normalposisjon til stengt. Bryter auto VTS Denne knappen gir VTS tilgang til tunnelen. Er knappen aktiv, lyser, vil VTS ha mulighet til å styre tunnel. Når knapp er inaktiv, slukket, styrers tunnel fra nødstyringspanelet. 3.2 Statens vegvesens prinsipp for tunnelstyring Statens vegvesen har mange regler som beskriver hvordan en tunnelovervåking skal fungere. Flere av disse gjelder ikke for tunnelen i Horten. Ting som følger faste regler i Horten-tunnelen er stengningsprosedyre, lysstyring og viftestyring Stenging av tunnel I prosjektrapporten fra 5.semester er det beskrevet at en tunnel kan stenges på to måter [1]: Nødstengning Kontrollert stengning Metoden med to typer stenging har Statens vegvesen gått bort ifra ved nyere anlegg. De ønsker også å gjøre dette ved Horten-tunnelen under oppgraderingen. Den nye løsningen har kun en måte å stenge en tunnel på. Bakgrunn for dette er at når en nødstengning ble iverkstatt under den gamle metoden, ble MVS endret slik at teksten Ulykke kom frem. Dette skapte en publiserende effekt, som resulterte i trafikkproblemer. Med den nye metoden viser alle MVS at tunnelen er stengt, og ingen årsak til stengningen Lysstyring Lysene, se figur 3-10, i Horten-tunnelen er montert på hver side av kjørebanen. IA

20 Retningslinjer Figur Bilde av lys i Horten-tunnelen. Prosessgrensesnittet standardiserer på fem trinn, men Horten-tunnelen har tre trinn: nattlys skumringslys fulltlys Disse tre trinnene reguleres ved lux-verdier, som settes i skjermstyringen. Statens vegvesen har bestemt følgende faste verdier i Horten-tunnelen på de forskjellige trinnene: < 500 lux skal nattlys være aktiv. 500 lux til 1200 lux er neste trinn, skumringslys, også aktiv. > 1200 lux er det tredje trinnet, fulltlys, aktiv sammen med de to andre trinnene Viftestyring Statens vegvesen har CO-målere, som måler gassverdier, plassert i Horten-tunnelen. Viftene blir regulert ut ifra disse målingene. Det opereres med viftepar som alternerer på driften. Hvis COnivå fortsatt stiger vil vifte nr. to også skru seg på, se figur Viftene venter fem minutter med å skru seg av etter CO-nivået er under stoppverdi. IA

21 Retningslinjer Figur Grafisk fremstilling av viftefunksjon. Grå felt viser viftene sin ventetid på angitte minutter. Viftene blåser normalt i den retning med minst bebyggelse, mot sør. Viftene kan overstyres fra skjermsystem og nødstyringspanel. 3.3 Prosessgrensesnittet Statens vegvesen har utarbeidet et prosessgrensesnitt (Vedlegg B) som gir retningslinjer på hva skjermsystemet skal skrive til eller lese fra. Prosessgrensesnittet er generelt og laget for å standardisere skjermsystemet sin kommunikasjon til logikken som styrer tunneler og/eller trafikkerte soner. Logikken tilknyttet objekt kan ikke alltid bruke alle signal som er beskrevet i prosessgrensesnittet. Tabell 3-1 og 3-2 inneholder eksempler på statussignaler og kommandosignaler til brannskap. Tabell 3-1. Statusbit for objektet brannskap. Status Bit Maske Høy Lav 0 1 Dør åpen Dør lukket 1 2 Dør blokkert Dør frigitt 2 4 Telefonrør av Telefonrør på 3 8 Brannslukkingsapparat fjernet Brannslukkingsapparat satt på plass 4 16 Brannslukkingsapparat blokkert Brannslukkingsapparat frigitt 5 32 Telefonrør blokkert Telefonrør frigitt IA

22 Retningslinjer 6 64 Feil på telefon Telefon OK Feil på telefon blokkert Feil på telefon frigitt Tabell 3-2. Kommandobit for objektet brannskap Kommando Bit Maske Høy 0 1 Blokker alarm for åpen dør 1 2 Frigi alarm for åpen dør 2 4 Blokker alarm for brannslukkingsapparat 3 8 Frigi alarm for brannslukkingsapparat 4 16 Blokker alarm for telefonrør av 5 32 Frigi alarm for telefonrør av 6 64 Blokker alarm for feil på telefon Frigi alarm for feil på telefon Statustabellen blir brukt til å lese av logikk. Ved å lese av status kan indikatorer i skjermsystem endre utseende og gjøre operatøren oppmerksom på hva som skjer på anlegget. Tilsvarende for kommandotabellen kan operatøren gi kommandoer for å styre forskjellige objekter. Status- og kommandosignalene består av 8-bit der hver av bitene vanligvis har en oppgave. I dette prosjektets logikk brukes det 16-bit for å ha muligheten til å legge til flere status- og kommandobit i fremtiden. Status- og kommandosignalene samles i en heltalls datatype. Statusog kommandotabellene opplyser også om hvilken maske hver av bitene har. En enkel oversikt hvis programmereren har behov for å hente ut bit fra heltallet. IA

23 Nettverk 4 NETTVERK Nettverket i tunnelen knytter US sammen. US1 er hovedsentral, hvor en administrert ringswitch er plassert. Denne ringswitchen kommuniserer med resten av Statens vegvesen sitt WAN, se figur 4-1. Valg av komponenter er beskrevet i 5. semesters rapport [1]. Brekketunnelen E18 Min. 9 porter. (6xFiber-SM, 3xRJ45) US1 Rv306 SWITCH Point AI/ O Flex In modul CPU Pga. mangelen på fiber til US6 brukes en PFSX 4x0,5 som er trekket mellom US5 og 6 for det gamle systemet. Min. 3 porter. (1xFiber-SM, 2xRJ45) Min. 3 porter. (1xFiber-SM, 2xRJ45) Min. 3 porter. (1xFiber-SM, 2xRJ45) Min. 3 porter. (1xFiber-SM, 2xRJ45) Min. 3 porter. (1xFiber-SM, 2xRJ45) Point I/O modul Point I/O modul Point I/O modul Point I/O modul Point I/O modul US2 US3 US4 US5 US6 Figur 4-1. ettverkstopologi. Det er trukket fiber fra US1 til alle US unntatt US6. Kommunikasjonen går på singelmodus fiberkabel via Ethernet. US6 er forbunnet med US5 via en PFSK trådkabel. Her benyttes det to DSL-modem for kommunikasjon. 4.1 Endringer i nettverksutstyr fra 5. semesters rapport. Etter 5. semesters rapport [1] ble levert har Statens vegvesen gjort endringer. Endringene går på leverandør av nettverksutstyr. I stedet for en leverandør, LMC, benyttes nå to. Den andre leverandøren er Ethernet Direct. Den administrerte ringswitchen leveres fra LMC, resten av nettverksutstyret kommer fra Ethernet Direct. Tre modeller fra Ethernet Direct brukes i Hortentunnelen: HUE-423S (Vedlegg F). Benyttes i US1 istedenfor SDW-532 fra LMC. HUE-413 (Vedlegg G). Benyttes i US2 til US6 istedenfor SDW-541 fra LMC. IA

24 Nettverk XSLAN (Vedlegg H). Denne benyttes mellom US5 og US6 som en Ethernet-forlenging over PFSK trådkabel. Denne benyttes i stedet for Patton 2172/EUI fra LMC. 4.2 Kommunikasjon i tunnel I Horten-tunnelen blir to kommunikasjonsmetoder benyttet. I hovedsak blir Ethernet brukt, men mellom US5 og US6 benyttes DSL-kommunikasjon pga. manglende fiberkabel mellom US. At det benyttes et DSL-modem mellom US5 og US6 medfører ingen forskjell i programmeringen. Et DSL-modem har begrenset overføringshastighet. US6 har kun tre innganger og tre utganger, så kommunikasjonshastigheten blir ingen flaskehals for tunnelen Ethernet Ethernet er standardisert som IEEE og definerer det fysiske laget, og media access controldelen av datalink-laget, for kablet ethernet i OSI-modellen [6]. Dette er den samme teknologien som brukes i vanlige lokale datanettverk og sammen med automatiseringsutstyr har det noen fordeler [5]: Høy hastighet med fiber og cat5e/cat6 kabler. Lang rekkevidde. Kan bruke standard nettverksutstyr som switch, router, hub, med mer. Billig pga. omfanget utstyret blir brukt i DSL-kommunikasjon Det benyttes to XSLAN-modem til DSL-kommunikasjonen. Modemet er satt opp kun for å konvertere fra Ethernet til DSL, og tilbake igjen til Ethernet. Modemet gjør ingen ruting, men konverterer medium. Ved mediekonvertering jobber DSL-modemet litt opp i nettverkslaget, men ikke helt. Denne oppgaven kalles ofte for 2,5-laget, se figur 4-2. Modemet kan også settes opp med egen IP-adresse for administrering via http, men er ikke nødvendig slik nettverkstopologien er i tunnelen. IA

25 Nettverk Figur 4-2. Dataflyt US1 til US6 DSL blir brukt for å overføre digitale signaler over en analog linje. DSL-teknologi er i dag den mest brukte teknologien for bredbåndsaksesser [18]. Magnus Eidem fra Dagens Næringsliv siterer Telenor i en artikkel om bredbånd: Såkalt DSL-bredbånd over kobbertråder står nå for hele 1,109 millioner bredbåndslinjer. [17] IA

26 Automatiseringsutstyr 5 AUTOMATISERINGSUTSTYR Valg av automatiseringsutstyr er dokumentert i rapporten fra 5.semester [1]. Det er etter den rapporten ble skrevet foretatt en del endringer fra Statens vegvesen sin side. Endringene som er gjort er på I/O-signalene til US2 til US5. Det er også gjort forandringer i distribuert I/O-system i US CPU Statens vegvesen har selv valgt CPU til å styre tunnelen. Allen-Bradley ControlLogix 1756-L61 blir benyttet. Denne CPU går under betegnelsen PAC Allen-Bradley ControlLogix ControlLogix, se figur 5-1, er den PAC fra Allen-Bradley som tilbyr størst fleksibilitet. [10] Figur 5-1. Allen-Bradley ControlLogix 1756-L61. Den har mulighet for digitale I/O eller opptil analoge I/O. Den har et valgbart internminne på 750kB til 8 MB. ControlLogix kan kommunisere med sine egne og 3. systemer via de fleste kjente protokoller. ControlLogix støtter følgende protokoller for kommunikasjon med distribuert I/O[8]: Lokal I/O EtherNet/IP I/O IA

27 Automatiseringsutstyr ControlNet I/O DeviceNet I/O Profibus DP I/O Uni. Remote I/O Horten-tunnelen benytter seg av EtherNet/IP som kommunikasjon for distribuert I/O Hva er PAC? PAC oversatt til norsk blir Programmerbar Automasjons Kontroller. PAC er en videreføring av både PC og PLS, og prøver å kombinere dem begge. Figur 5-2 viser en grafisk fremstilling av forskjellene mellom de tre plattformene. [3] Figur 5-2. Grafisk sammenligning av PC, PLS og PAC. På nettsiden til Control Engineering gjøres det en sammenligning av PLS og PAC: The PLC is not outdated. A lot of applications don t need the functionality of a PAC, said Resnick. A PLC is for turning things on and off and doing timing and counting functions. And [those functions] are being done in smaller and smaller packages, at cost levels where you can now put PLCs in more places. A PAC, on the other hand, can handle multiple control functions all at once, including logic, motion drive and process control. And it provides a single programming environment, common tagging and a single database in which to do it. It may look like a PLC in terms of its physical form factor, and it even has its origins there, but it is the melding of PC functionality in an industrially hardened platform, said Resnick. The industrial PC market has morphed into the PAC. [2] IA

28 Automatiseringsutstyr 5.2 Distribuert I/O Det skal benyttes distribuert I/O i alle US. Valg av forskjellige moduler ble gjort i 5.semesters rapport [1]. Etter denne rapporten ble skrevet har det kommet forandringer fra Statens vegvesen. Endringene går på antall I/O i US og på utstyr. Kapittel 3 i rapporten fra 5.semester [1] blir da ikke lenger korrekt. Den nye konfigureringen på I/O-moduler blir som i tabell 5-1. Prisliste for I/O-moduler finnes i vedlegg T. Tabell 5-1. Liste over I/O-moduler i US. Undersentraler Navn på modul US1 US2 US3 US4 US5 US6 Reserve Totalt 1794-AENT Kommunikasjonsmodul IB32 Digital inngangsmodul TB32 Sokkel for 1794 I/O moduler AENT Kommunikasjonsmodul IB8 Digital inngangsmodul OB8E Digital utgangsmodul IE2C Analog inngangsmodul TB Sokkel for 1734 I/O moduler US1 Forandringer i US1 er kun på valg av I/O-system. Antall signaler blir det samme. US1 vil nå benytte seg av både Flex I/O (1794) og Point I/O (1734), se tabell 5-1. Mer om systemene finnes i 5. semesters rapport [1]. Det benyttes Flex I/O på digitale innganger, men på analoge innganger og digitale utganger benyttes Point I/O. Forandringen skyldes at Point I/O kan skalere analoge innganger direkte på kortet når man konfigurerer det i RSLogix Point I/O har også en bedre fail/safe konfigurering. Med fail/safe -virkning menes hva modulen gjør hvis kommunikasjon med CPU feiler. På Point I/O kan hver og en av utgangene bli konfigurert individuelt, mens man på Flex I/O kun kan sette opp hele kortet til samme fail/safe -virkning. US1 er også klargjort for to analoge innganger fra NOx-måling som Statens vegvesen vurderer å sette inn i forbindelse med oppgraderingen US2 US2 vil benytte seg av samme I/O-system som valgt i 5. semesters rapport [1], Point I/O. Istedenfor manuelle vendere vil US2 ha tilkoblet et nødstyringspanel. Antall moduler blir økt IA

29 Automatiseringsutstyr pga. Statens vegvesens ønske om flere I/O i reserve. Det vil i fremtiden kanskje bli tilknyttet en automatisk bom [7]. US2 består av tre digitalinngangs-, en kommunikasjons-, fire digitalutgangs- og en analoginngangsmodul, se figur 5-3. Figur 5-3. US2 på testrigg. Fra venstre: en kommunikasjons-, en analoginngangs-, tre digitalinngangs- og fire digitalutgangsmoduler US3 US3 vil benyttes seg av samme I/O-system som valgt i 5. semesters rapport [1], Point I/O. Istedenfor manuelle vendere vil US3 ha tilkoblet et nødstyringspanel. Antall moduler blir økt da det i fremtiden vil komme et MVS tilknyttet US3 i forbindelse med en ny riksvei [7]. US3 består av fem digitalinngangs- og fem digitalutgangsmoduler, samt en kommunikasjonsmodul US4 US4 vil benytte seg av samme I/O-system som valgt i 5. semesters rapport [1], Point I/O. Istedenfor manuelle vendere vil US4 ha tilkoblet et nødstyringspanel. US4 består av tre digitalinngangs-, tre digitalutgangs- og en analoginngangsmodul, samt en kommunikasjonsmodul US5 US5 vil benytte seg av samme I/O-system som valgt i 5. semesters rapport [1], Point I/O. Istedenfor manuelle vendere vil US5 ha tilkoblet et nødstyringspanel. Antall moduler blir økt pga. Statens vegvesens ønske om flere I/O i reserve. US5 består av fire digitalinngangs- og fire digitalutgangsmoduler, samt en kommunikasjonsmodul. IA

30 Automatiseringsutstyr US6 US6 vil benytte seg av samme I/O-system som valgt i 5. semesters rapport [1], Point I/O. Antall moduler blir som før. US6 består av en digitalinngangs- og en digitalutgangsmodul, samt en kommunikasjonsmodul. 5.3 Sikkerhet Distribuerte I/O-system har den svakhet at mister man kommunikasjon, så mister man all informasjon fra hele modulen. Allen-Bradley sine distribuerte I/O-system er laget slik at de har en CPU innebygget i I/O-modulen. Point I/O har mulighet til å konfigurere hver eneste utgang spesifikt. Man kan velge om utgangen skal gå høy, lav eller beholde sin siste verdi ved en feil. Flex I/O har også mulighet til å velge høy, lav eller holde på utgangene, men her må hele utgangsmodulen ha samme konfigurasjon. Under programmeringen av prosjektet er disse funksjonene benyttet. Ved frafall av kommunikasjon mellom CPU i US1 og utgangsmoduler vil modulene beholde sin siste verdi. IA

31 Programmering 6 PROGRAMMERING Programmeringen av PAC ble gjort med Rockwell Software RSLogix Valg av programvare er dokumentert i rapporten fra 5. semester [1]. 6.1 RSLogix 5000 RSLogix 5000 er det kraftigste programmeringsverktøyet til Rockwell Software. RSLogix 5000 kan programmere tre av Allen-Bradley sine PLS/PAC-systemer [8]: CompactLogix FlexLogix ControlLogix ControlLogix er det systemet som Horten-tunnelen benytter seg av. RSLogix 5000 støtter fire av de fem språkene i IEC LD FBD ST SFC IL er språket som er utelatt. Et prosjekt kan bestå av flere typer språk, alle med samme tagdatabase. Programvaren støtter også online-redigering av program og tag s. Programmet har mange ferdiglagde avanserte kontrollfunksjoner, som for eksempel PID-kontroll [9]. Det er ikke brukt noen av de ferdiglagde malene til dette prosjektet. 6.2 Krav og funksjon Statens vegvesen har en rekke krav som skal innfris av et kontrollsystem. Programmet skal takle enhver situasjon som oppstår, om det er en defekt vifte eller et MVS som ikke fungerer. Disse kravene og funksjonene som de forskjellige Add-On instructions og objekt skal ha er diskutert og fastsatt på formelle møter og arbeidsmøter mellom prosjektgruppen og Statens vegvesen. Krav og funksjonsbeskrivelser er samlet i et dokument (Vedlegg M) av prosjektgruppen. Dokumentet er godkjent av Statens vegvesen. Det stilles bla. krav til: Styring av viftepar 3 Internasjonal standard som i 1993 samlet industrielle programmeringsspråk. Andre utgave av standarden utgitt i [13] IA

32 Programmering Lysregulering Funksjon av nødstyringspanel 6.3 Struktur i programmet Statens vegvesen ønsker å kunne ha så stor gjenbruk av kode som mulig. Programmet er derfor laget så generelt så mulig. De forskjellige program-subrutinene er laget i samarbeid med Statens vegvesen og i henhold til prosessgrensesnittet. All styring av objekter blir programmert i Add-on instructions (Vedlegg Q). Instruksjonene finnes i kodeform i vedlegg K. Programmet er strukturert opp slik at det er lett å finne frem, se figur 6-1. Figur 6-1. Struktur av program i RSLogix RSLogix 5000 benytter seg av standard hierarkisk mappestruktur. I hovedoppgaven (Vedlegg J) har vi tre programmer: _00_MainProgram _01_Innganger _50_Utganger Hovedoppgaven starter ved oppstart av PAC. IA

33 Programmering Main program Dette er hovedprogrammet hvor forskjellige rutiner kalles opp. De er skrevet i forskjellige språk, avhengig av rutinenes funksjon. Hovedprogrammet i Horten-tunnelen benytter seg av tre av de fire programmeringsspråkene i RSLogix 5000: FBD ST LD Add-On instructions for samtlige objekt blir kalt opp i de forskjellige rutinene. Rutinene er forskjellige fra objekt til objekt, men strukturen er den samme. Figur 6-2 viser rutinen for automatisk bom. Figur 6-2. Rutine for automatiske bommer. Kommando add-on til venstre og styrings add-on til høyre. Rutinen er laget i FBD. Rutiner består som regel av kommando add-on og styrings add-on. Kommando add-on tar for seg prioritering av signaler fra VTS og nødstyringspanel. Styrings add-on tar for seg selve styringen, f.eks styring av bom, samt status til nødstyringspanel og skjermsystem. I hver add-on befinner det seg logikk i form av LD, se figur 6-3. IA

34 Programmering Figur 6-3. Utdrag fra logikk i styrings add-on for automatiske bommer Innganger Her leses det inn innganger fra alle US i tunnelen. Tags i PAC blir knyttet opp mot den fysiske inngangen. I disse rutinene er det brukt programmeringsspråket ST. Dette gir en oversiktlig og lett lesbar kode Utganger Denne delen gjør det samme som inngangsdelen, men med utganger i alle US. Her knyttes fysiske utganger i US til tags i PAC. Også her er ST brukt som programmeringsspråk, se figur 6-4. IA

35 Programmering Figur 6-4. Utganger i US2 skrevet i ST. 6.4 Rutine ved stenging av tunnel Horten-tunnelen har i grove trekk to tilstander: Normaldrift Stengt Kravene til stengeprosedyren er beskrevet i vedlegg M. Se figur 6-5 for visuell oversikt over stenging. Figur 6-5. Stengerutine ved Horten-tunnelen. Når tunnel er stengt går lys og vifter som normalt. Lys og vifter kan styres fra skjermsystemet, vifter kan også styres fra nødstyringspanelene plassert ved Horten-tunnelen. IA

36 Programmering 6.5 Sikkerhet Det er konfigurert inn sikkerhet i hver av utgangsmodulene. Ved eventuelle kommunikasjonsbrudd mellom CPU og US vil utgangene beholde sin siste verdi til kommunikasjonen er gjenopprettet. Ved å benytte seg av en slik sikkerhet vil det ikke oppstå farlige situasjoner som at bommer brått går igjen, eller at alt lys i tunnel skrur seg av. Man har tre valg man kan sette I/O-modulen i, se figur 6-6. Figur 6-6. Konfigurering av sikkerhet på Point I/O utgangsmoduler i RSLogix Modulen kan velges å gå i høy, lav eller å beholde siste verdi. Hver enkelt av utgangene kan settes opp forskjellig. Styresystemet i Horten-tunnelen vil ved feil holde siste verdi. IA

37 Skjermsystem 7 SKJERMSYSTEM Skjermsystem skal programmers med Rockwell Software FactoryTalk View SE. Det ble i januar 2009 gjennomført kurs hos leverandør Triple-S i programvaren. Det er lagt vekt på gjenbruk og generalitet i programmeringen av skjermsystemet. 7.1 FactoryTalk View SE I rapporten fra 5.semester er det skrevet at det skal benyttes Rockwell Software RSView 32. Dette er et program som er utdatert. Det erstattende programmet heter FactoryTalk View SE. Dette er Rockwell Software sitt skjermsystemprogram for nettverksløsninger. FactoryTalk View SE konfigureres i dette prosjektet med en HMI-server og dataserver. Dette er utviklermiljøet der skjermsystem lages. For å bruke skjermsystem må det konfigureres en klient som kobles opp til FactoryTalk View SE. Klientens datamaskin må være godkjent i FactoryTalk View SE og det kan også konfigureres pålogging. 7.2 Krav Statens vegvesen har ønsker til hvordan skjermsystemet skal utvikles (Vedlegg M). Det er lagt vekt på følgende: Bruk av OPC. Gjenbruk av display. Bruke globale objekt mest mulig. Ha samme layout som andre tunneler overvåket fra VTS. Objektenes og popup-bildenes egenskaper er dokumentert i vedlegg R. 7.3 HMI-server HMI-server inneholder de forskjellige operatørbildene som brukes i skjermsystemet og funksjoner for å bedre mulighetene til operatørbildene. FactoryTalk View SE sin lisensiering er basert på hvor mange operatørbilder, kalt displays, som lages. For å redusere bruken av display er det for eksempel mulig å benytte seg av parameterfiler som kan lastes inn når et display startes. Slik kan display som ser like ut lages til et generelt display som refererer operasjonene sine til hva parameterfilene sier de skal gjøre. IA

38 Skjermsystem Globale objekt Globale objekt lar utvikleren lage en standard for mange objekt som skal oppføre seg likt, se figur 7-1. Er det behov kan det gjøres mindre endringer som vil oppdatere alle objekt som er referanse til det globale objektet. Figur 7-1: Globalt objekt av SOS-kiosk. Utviklerstadiet til venstre, objektet i bruk til høyre. Videre lages det parameterreferanser til utvalgte grafiske elementer som er i selve globale objektet. Dette kan for eksempel være å endre en statuslampe fra grønn til rød. Når det lages en referanse til det globale objektet kan utvikler enklere velge en tag som skal endre denne statuslampen. Tag-en kan også være en referanse til en parameterfil eller en makro, se figur 7-2. Figur 7-2. Valg av tags til SOS-kiosk. 7.4 Dataserver Ved å legge til en dataserver kan man benytte seg av OPC (se kapittel 7.4). Dataserver gir muligheten til å bruke tags fra utstyr laget av andre leverandører. I dette prosjektet er det ikke behov for dataserver siden utstyr og programvare er fra samme leverandør, men etter ønske fra Statens Vegvesen blir dataserver benyttet. IA

39 Skjermsystem 7.5 OPC OPC er OLE for prosesskontroll industrien [11]. Men i dag blir OPC gjerne forklart med Open Process Control [15]. OPC is a series of standards specifications. The first standard (originally called simply the OPC Specification and now called the Data Access Specification) resulted from the collaboration of a number of leading worldwide automation suppliers working in cooperation with Microsoft. Originally based on Microsoft's OLE COM (component object model) and DCOM (distributed component object model) technologies, the specification defined a standard set of objects, interfaces and methods for use in process control and manufacturing automation applications to facilitate interoperability. The COM/DCOM technologies provided the framework for software products to be developed. [4] OPC kan kalles en protokollkonverter. OPC ble utviklet for at utstyr fra ulike leverandører kunne utveksle data seg imellom. Figur 7-3 viser et system som utveksler data uten bruk av OPC. Figur 7-3, En prosess uten bruk av OPC. Figur 7-4 viser samme system men da samlet under OPC. [15] IA

40 Skjermsystem [15] Figur 7-4. Bruk av OPC i en prosess 7.6 Skjermsystem for Horten-tunnelen Skjermsystemet for Horten-tunnelen er et forslag basert på det eksisterende skjermsystem Statens Vegvesen bruker i dag. Horten-tunnelen styres av tre operatørbilder. I tillegg er det et operatørbilde som bare viser hvilke lys som er aktive i nødstyringspanelet. Nevnte operatørbilder vil ha knapper merket med hovedmeny og nettverk. Knappene har ingen funksjon knyttet til prosjektet, men er laget for å ha samme grafisk utførelse som Statens vegvesen har i eksisterende skjermsystem. Knappenes praktiske hensikt er å gi brukeren navigasjon til andre tunneler og trafikksoner i skjermsystemet og for å se nettverksstatus mellom dem Popup-bilder I operatørbildene blir det benyttet popup-bilder som er mindre operatørbilder som enten gir kommandoer til et enkelt objekt eller starter større hendelser. Popup-bilder dukker opp ved å klikke på noen av objektene eller knappene i de forskjellige operatørbildene. Det er lagt opp til at to popup-bilder ikke kan vises samtidig, men denne funksjonen er ikke knyttet til knappene som åpner popup-bilder, bare objektene Oversiktsbildet Oversiktsbildet viser alle SOS-kiosker, CO- og lux-målere, hvilket lystrinn som er aktivert og en overordnet vifte, se figur 7-5. IA

41 Skjermsystem Figur 7-5. Oversiktsbilde fra skjermsystem SOS-kioskene viser hvis døra åpnes, brannslukkingsapparatet fjernes eller nødtelefonrøret løftes av. Den overordnede viften viser om det er noen vifter på og om det er feil på viftene. SOSkiosker, CO- og lux-målere kan blokkeres via popup-bilder Trafikkbildet Trafikkbildet viser om røde vekselblink og automatiske bommer er aktivert, og om MVS viser normal eller stengt posisjon, se figur 7-6. IA

42 Skjermsystem Figur 7-6. Trafikkbildet i skjermsystemet. Bildet har også en enkel visning av objektene sin plassering ute i feltet. Hvert enkelt objekt kan aktiveres via popup-bilder, og det er knapper som viser popup-bildet for å stenge tunnelen eller starte brannventilasjon Teknisk-bildet Teknisk-bildet tar for seg vifter og lys, se figur 7-7. Bildet viser: de 14 viftene sin status verdi av CO- og lux-målere vifteretning hvilket lystrinn som er aktivt Det er i tillegg knapper som åpner popup-bilder for: styring av lys IA

Prosjektering og oppgradering av styring til Hortentunnelen. -Prosjekteringsdel-

Prosjektering og oppgradering av styring til Hortentunnelen. -Prosjekteringsdel- Avdeling for teknologiske fag Bachelorutdanningen RAPPORT FRA 5. SEMESTERS PROSJEKT I EMNE IA5506 HØSTEN 2008 IA5506 Hovedprosjekt IA5-3-08 Prosjektering og oppgradering av styring til Hortentunnelen -Prosjekteringsdel-

Detaljer

Produktpanorama Automasjon

Produktpanorama Automasjon Produktpanorama Automasjon 2 3 4 5 6 7 Modicon TSX Nano Modicon TSX Micro Modicon TSX Premium Modicon TSX Quantum Modicon TSX Momentum Operatørterminaler og industri-pc Telefast 2, et tilkoblingssystem

Detaljer

Norsk versjon. Installasjon av hardware. Installasjon Windows XP og Vista. LW312 Sweex trådløs LAN PCI kort 300 Mbps

Norsk versjon. Installasjon av hardware. Installasjon Windows XP og Vista. LW312 Sweex trådløs LAN PCI kort 300 Mbps Norsk versjon LW312 Sweex trådløs LAN PCI kort 300 Mbps Ikke utsett trådløs LAN PCI kort 300Mbps for ekstreme temperaturer. Ikke plasser innretningen i direkte sollys eller nær varmeelementer. Ikke bruk

Detaljer

Prosessbeskrivelse:... 2 1.0 Entreprenørens egentest... 2. 3.1 Krav før testen starter:... 4 3.2 Krav til gjennomføring:... 4

Prosessbeskrivelse:... 2 1.0 Entreprenørens egentest... 2. 3.1 Krav før testen starter:... 4 3.2 Krav til gjennomføring:... 4 Prosessbeskrivelse:... 2 1.0 Entreprenørens egentest.... 2 1.1 Krav før testen starter:... 2 1.2 Krav til gjennomføring:... 2 1.3 Krav til dokumentasjon:... 2 2.0 Byggherrens aksepttest (SAT, Site Acceptance

Detaljer

1. Entreprenørens egentest.

1. Entreprenørens egentest. Prosessbeskrivelse: Funksjonstest elektro og automasjon tunnel. Dato: 17. august 2010 Innledning: Prosessbeskrivelsen beskriver 3 trinn: 1. Leverandøren tester og dokumenterer sin egen leveranse 2. Byggherren

Detaljer

HMI standarddokument

HMI standarddokument HMI standarddokument Revisjonsnummer: 1 Siste revisjonsdato: 20. november 2009 Adresse: Pb 203, 3901 Porsgrunn, telefon 35 02 62 00, www.hit.no/tf Bachelorutdanning - Masterutdanning Ph.D. utdanning Innholdsfortegnelse

Detaljer

Fjernstyringsenhet VRT012

Fjernstyringsenhet VRT012 Fjernstyringsenhet VRT012 Brukerveiledning V 0.1 Takk for at du kjøpte produktet vårt! Vi håper denne brukervennlige styreenheten kan hjelpe deg til å realisere dine ideer og gjøre livet enklere for brukeren.

Detaljer

Høgskolen i Østfold Avdeling for informasjonsteknologi. Programmering av PLS-styrt Modellandsby ved hjelp av Phoenix Profinet / PCWorX

Høgskolen i Østfold Avdeling for informasjonsteknologi. Programmering av PLS-styrt Modellandsby ved hjelp av Phoenix Profinet / PCWorX Høgskolen i Østfold Avdeling for informasjonsteknologi Industriell IT ITD30005 Lab 1 (Gruppeoppgave) Programmering av PLS-styrt Modellandsby ved hjelp av Phoenix Profinet / PCWorX Remmen 03.sept 2015 Revidert:

Detaljer

Mars Robotene (5. 7. trinn)

Mars Robotene (5. 7. trinn) Mars Robotene (5. 7. trinn) Lærerveiledning Informasjon om skoleprogrammet Gjennom dette skoleprogrammet skal elevene oppleve og trene seg på et teknologi og design prosjekt, samt få erfaring med datainnsamling.

Detaljer

PSTN interface. Mod. 1083/67

PSTN interface. Mod. 1083/67 PSTN interface Mod. 1083/67 Telefon interface Ref. 1083-1067 gjør det mulig å koble telefoner eller en hussentral til et 2VOICE system. Med denne enheten kan alle 2 Voice systemets typiske operasjoner

Detaljer

NorskInternett Brukermanual. Sist oppdatert 09.08.15. Side 1/30

NorskInternett Brukermanual. Sist oppdatert 09.08.15. Side 1/30 NorskInternett Brukermanual Sist oppdatert 09.08.15. Side 1/30 Innholdsliste Hvordan kan vår tjeneste brukes...2 Hva vi leverer...2 Kontoinformasjon...3 Bruk av VPN tilkobling...3 Konfigurering av Android...4

Detaljer

EN INTRODUKSJON OG BRUKSANVISNING TIL DLight Wizard. Når du har gjort dine valg, trykk

EN INTRODUKSJON OG BRUKSANVISNING TIL DLight Wizard. Når du har gjort dine valg, trykk EN INTRODUKSJON OG BRUKSANVISNING TIL DLight Wizard Når du har gjort dine valg, trykk INTRODUKSJON DL Wizard er laget for å kunne spesifisere og konfigurere Dynalite lysstyringssystemer Det gir En enkel

Detaljer

Reguleringsutstyr. Kapittel 3. 3.1 Prosessregulatorer

Reguleringsutstyr. Kapittel 3. 3.1 Prosessregulatorer Kapittel 3 Reguleringsutstyr Dette underkapitlet gir en oversikt over forskjellig reguleringsutstyr i form av kommersielle regulatorer og (prosess)styringssystemer og liknende, det vil si det utstyret

Detaljer

COMBI-36 36-kanalers kombinasjonsmodul

COMBI-36 36-kanalers kombinasjonsmodul COMBI-36 36-kanalers kombinasjonsmodul Generelt 12 digitale innganger, 8 digitale utganger, 8 analoga innganger, 8 analoge utganger Optimal på størrelse og funksjon Pluggbare tilkoblingsterminaler RS-485

Detaljer

DML Intello. Teknisk spesifikasjon Målskisser Inn- og utganger Koblinger Tilbehør

DML Intello. Teknisk spesifikasjon Målskisser Inn- og utganger Koblinger Tilbehør DML Intello Teknisk spesifikasjon Målskisser Inn- og utganger Koblinger Tilbehør DML Intello Teknisk spesifikasjon DORMA DML Intello motorlåser DORMA DML Intello er en ny serie med motorlåser som er en

Detaljer

Marine Propulsion Control Systems 9000 Series Processor Feilsøking

Marine Propulsion Control Systems 9000 Series Processor Feilsøking Marine Propulsion Control Systems 9000 Series Processor Feilsøking System Components Sections B1-2 & B3 Processor(er) Kontroll Spak(er) Push-Pull kabler Elektriske kabler og kontakter Spenning De sju spørsmålene

Detaljer

Brukerveiledning Astra XT- programvare oppsett og kommunikasjons innstillinger.

Brukerveiledning Astra XT- programvare oppsett og kommunikasjons innstillinger. Brukerveiledning Astra XT- programvare oppsett og kommunikasjons innstillinger. Innholdsfortegnelse: Side 2 Side 3 Side 5 Side 7 Side 9 Side 14 Side 17 : Programforklaring : Installasjon : Registrering

Detaljer

Installasjonsveiledning. Datek Lysstyring AX9

Installasjonsveiledning. Datek Lysstyring AX9 Installasjonsveiledning Datek Lysstyring AX9 1 Systembeskrivelse... 3 2 Installasjonsmiljø... 3 3 Installasjon av Simkort... 4 4 Montering av enheten.... 4 5 Tilkoblinger... 5 5.1 220V og kontaktorer for

Detaljer

LW153 Sweex Wireless 150N Adapter USB

LW153 Sweex Wireless 150N Adapter USB LW153 Sweex Wireless 150N Adapter USB Legg merke til! På den vedlagte CD-ROM-platen finner du installasjonsveiviseren. Denne enkle installasjonsprosedyren viser deg hvordan du installerer adapter, steg

Detaljer

BRUKERMANUAL NORSK 2011 EMS-56/EMS-57

BRUKERMANUAL NORSK 2011 EMS-56/EMS-57 BRUKERMANUAL NORSK 2011 EMS-56/EMS-57 1 Vidhaugen 114 7550 Hommelvik Norway Tele: +47 73979017 E-mail: post@tgelectronics.no Web: www.tgelectronics.no TG Electronics/ Beckmann GmbH er ikke ansvarlig overfor

Detaljer

BIPAC-711C2 / 710C2. ADSL Modem / Router. Hurtigstartguide

BIPAC-711C2 / 710C2. ADSL Modem / Router. Hurtigstartguide BIPAC-711C2 / 710C2 ADSL Modem / Router Hurtigstartguide BIPAC-711C2 / 710C2 ADSL Modem / Router For mer detaljerte instruksjoner angående konfigurering og bruk av ADSL Modem Router, vennligst gå til online

Detaljer

INSTALLASJON Monter innfellingsboksen i den høyden som er vist i følgende figur. Fest braketten til innfellingsboksen.

INSTALLASJON Monter innfellingsboksen i den høyden som er vist i følgende figur. Fest braketten til innfellingsboksen. Aiko videodørtelefon 1716/1 og 1716/2 er laget for å benyttes i 2 Voice systemet til Urmet. KOMPONENTBESKRIVELSE OG KARAKTERISTIKKER INSTALLASJON Monter innfellingsboksen i den høyden som er vist i følgende

Detaljer

MONTERINGS- OG BRUKSANVISNING FOR GARASJEPORTÅPNER

MONTERINGS- OG BRUKSANVISNING FOR GARASJEPORTÅPNER MONTERINGS- OG BRUKSANVISNING FOR GARASJEPORTÅPNER Vennligst les denne manualen nøye før du installerer Innhold A. Deleliste.. 2 B. Funksjoner.. 3 C. Montering.. 4 D. Fjernkontroll og design.. 7 E. Programmering..

Detaljer

Brukerveiledning Tilkobling internett

Brukerveiledning Tilkobling internett JULI 2012 Brukerveiledning Tilkobling internett ALT DU TRENGER Å VITE OM BRUKEN AV INTERNETT 1 1 2 3 4 5 6 KOBLING TIL HJEMMESENTRAL OPPSETT AV TRÅDLØS ROUTER OG BRANNMUR I HJEMMESENTRALEN OPPKOBLING AV

Detaljer

Testrapport Prosjekt nr. 2011-22 Det Norske Veritas

Testrapport Prosjekt nr. 2011-22 Det Norske Veritas Prosjekt nr. 2011 22 Testrapport Hovedprosjektets tittel Implementering av plugin og utvikling av wizard for Det Norske Veritas Prosjektdeltakere Magnus Strand Nekstad s156159 Jørgen Rønbeck s135779 Dato

Detaljer

Oversikt over I/O tilkoblinger og moduler på modellbyen

Oversikt over I/O tilkoblinger og moduler på modellbyen Oversikt over I/O tilkoblinger og moduler på modellbyen (Dette er et vedlegg som tilhører Hoveddokumentet B014-106 HMI løsning med Wanderware 2014). Her er oversikt over alle modulene som er brukt på modellbyen.

Detaljer

Teknisk regelverk for bygging og prosjektering. C-Elektrotekniske anlegg

Teknisk regelverk for bygging og prosjektering. C-Elektrotekniske anlegg Side: 1 / 6 Teknisk regelverk for bygging og prosjektering C-Elektrotekniske anlegg 7. Driftskontrollanlegg Side: 2 / 6 Innholdsfortegnelse C.7 Driftskontrollanlegg... 3 C.7.1 Fjernstyrings- og overvåkingsanlegg...

Detaljer

Objekt definisjon... 1 1. BRANNSKAP... 6. 2. RØDE VEKSELBLINKERE PORTAL... 7 Foreldet... 7. 4. VENTILASJON 3 TRINN... 9 Foreldet...

Objekt definisjon... 1 1. BRANNSKAP... 6. 2. RØDE VEKSELBLINKERE PORTAL... 7 Foreldet... 7. 4. VENTILASJON 3 TRINN... 9 Foreldet... Objekt definisjon Objekt definisjon... 1 1. BRANNSKAP... 6 STATUS... 6 KOMMANDO... 6 2. RØDE VEKSELBLINKERE PORTAL... 7 Foreldet... 7 3. RØD VEKSELBLINKER... 8 STATUS... 8 4. VENTILASJON 3 TRINN... 9 Foreldet...

Detaljer

Brukerveiledning Tilkobling internett

Brukerveiledning Tilkobling internett JANUAR 2013 Brukerveiledning Tilkobling internett ALT DU TRENGER Å VITE OM BRUKEN AV INTERNETT 1 1 2 3 4 5 6 KOBLING TIL HJEMMESENTRAL OPPSETT AV TRÅDLØS ROUTER OG BRANNMUR I HJEMMESENTRALEN OPPKOBLING

Detaljer

myguard 7202 / 7202G (802.11g) ADSL-sikkerhetsruter Hurtigstartguide

myguard 7202 / 7202G (802.11g) ADSL-sikkerhetsruter Hurtigstartguide myguard 7202 / 7202G (802.11g) ADSL-sikkerhetsruter Hurtigstartguide myguard (802.11g) ADSL2+-sikkerhetsruter For mer detaljerte instruksjoner angående konfigurering og bruk av (802.11g) ADSL Router,

Detaljer

Installasjon Siden modulen både har bustilkopling og IP-tilkopling er det viktig å tenke gjennom hvordan man bruker den.

Installasjon Siden modulen både har bustilkopling og IP-tilkopling er det viktig å tenke gjennom hvordan man bruker den. SMS-modul Dokument Konsept Kategori Modell Programmeringsmanual HDL-BUS Pro Grensesnitt SB-DLP-SMS/IP Innledning SMS-modulen finnes i to utgaver, en som kun sender og mottar SMS og en som i tillegg kan

Detaljer

Brukerdokumentasjon Promed Online Booking

Brukerdokumentasjon Promed Online Booking Brukerdokumentasjon Promed Online Booking Informasjon om ProMed og online booking... 2 Systemkrav... 2 Internettoppkobling (hvis du bruker Norsk Helsenett)... 3 Internettoppkobling (hvis du ikke bruker

Detaljer

Installasjonsveiledning. Datek Lysstyring AX9

Installasjonsveiledning. Datek Lysstyring AX9 Installasjonsveiledning Datek Lysstyring AX9 1 Systembeskrivelse... 3 2 Installasjonsmiljø... 3 3 Installasjon av Simkort... 4 4 Montering av enheten.... 4 5 Tilkoblinger... 5 5.1 220V og kontaktorer for

Detaljer

VMware Horizon View Client. Brukerveiledning for nedlasting, installasjon og pålogging for fjerntilgang

VMware Horizon View Client. Brukerveiledning for nedlasting, installasjon og pålogging for fjerntilgang VMware Horizon View Client Brukerveiledning for nedlasting, installasjon og pålogging for fjerntilgang Introduksjon Fjerntilgang er blitt oppgradert til en bedre og mer moderne løsning. Programmet er identisk

Detaljer

MONTERINGSANVISNING TERMLIFT

MONTERINGSANVISNING TERMLIFT MONTERINGSANVISNING TERMLIFT MONTERINGSANVISNING Før du setter i gang. For montering, bruk og vedlikehold av denne motoren pakken på en sikker måte, er det flere forutsetninger som må tas. For sikkerheten

Detaljer

INSTALLASJON OG TILKOBLING AV SENTRALEN 03-0101-NO (ENO-CEN12G)

INSTALLASJON OG TILKOBLING AV SENTRALEN 03-0101-NO (ENO-CEN12G) INSTALLASJON OG TILKOBLING AV SENTRALEN 03-0101-NO (ENO-CEN12G) GENERELT Denne sentralen (ref.: 03-0101-NO (ENO-CEN12G)) tillater styring av alle Intratoneprodukter, som Audio- og Visio-paneler, nærhetssensorer,

Detaljer

KYBERNETIKKLABORATORIET. FAG: Industriell IT DATO: 08.14 OPPG.NR.: LV4. LabVIEW Temperaturmålinger BNC-2120

KYBERNETIKKLABORATORIET. FAG: Industriell IT DATO: 08.14 OPPG.NR.: LV4. LabVIEW Temperaturmålinger BNC-2120 KYBERNETIKKLABORATORIET FAG: Industriell IT DATO: 08.14 OPPG.NR.: LV4. LabVIEW LabVIEW Temperaturmålinger BNC-2120 Lampe/sensor-system u y I denne oppgaven skal vi teste et lampe/sensor-system som vist

Detaljer

ALARMSIGNAL Fasefeil. Sikringen gått på lastsiden. Inngangssignal under laveste grense. Inngangssignal over høyeste grense

ALARMSIGNAL Fasefeil. Sikringen gått på lastsiden. Inngangssignal under laveste grense. Inngangssignal over høyeste grense Børresen Cooltech AS Rosenholmveien 17 Postboks 130 Holmlia NO-1203 Oslo Telefon: +47 23 16 94 00 Faks: +47 23 16 94 01 http://www.borresen.no Veiledning For Lu-Ve Contardo RUS viftestyring komplett med

Detaljer

Industrielle IT- løsninger.

Industrielle IT- løsninger. Industrielle IT- løsninger. Introduksjon Nordkontakt AS er en ingeniørbedrift med automasjon og informasjonsteknologi som spesialområde. Vi leverer produkter og tjenester på alle nivå i foredlingsprosessen,

Detaljer

Brukermanual MB styrepanel til Sabiana SkyStar

Brukermanual MB styrepanel til Sabiana SkyStar Brukermanual MB styrepanel til Sabiana SkyStar MB 25.06.2013 Innhold Sikkerhet... side 2 Oversikt MB styrepanel... Side 3 Av / På... Side 3 Justering av temperatur... Side 4 Velge driftsmodus (kjøling

Detaljer

Din bruksanvisning HP COMPAQ DX7300 MICROTOWER PC http://no.yourpdfguides.com/dref/857524

Din bruksanvisning HP COMPAQ DX7300 MICROTOWER PC http://no.yourpdfguides.com/dref/857524 Du kan lese anbefalingene i bruksanvisningen, de tekniske guide eller installasjonen guide for HP COMPAQ DX7300 MICROTOWER PC. Du vil finne svar på alle dine spørsmål på HP COMPAQ DX7300 MICROTOWER PC

Detaljer

Pakkeinnhold. Ordliste. Powerline Adapter

Pakkeinnhold. Ordliste. Powerline Adapter Powerline Adapter Legg merke til! Utsett ikke Powerline Adapter for ekstreme temperaturer. Plasser ikke enheten i direkte sollys eller nær varmekilder. Bruk ikke Powerline Adapter i ekstremt fuktige eller

Detaljer

Brukerveiledning Tilkobling internett ALT DU TRENGER Å VITE OM BRUKEN AV INTERNETT

Brukerveiledning Tilkobling internett ALT DU TRENGER Å VITE OM BRUKEN AV INTERNETT Brukerveiledning Tilkobling internett ALT DU TRENGER Å VITE OM BRUKEN AV INTERNETT 1 2 3 4 5 6 7 KOBLING TIL HJEMMESENTRAL OPPSETT AV TRÅDLØS ROUTER OG BRANNMUR I HJEMMESENTRALEN OPPKOBLING AV PC TIL INTERNETT

Detaljer

Last Mile Communication AS GPRS og radio kommunikasjon for GRID

Last Mile Communication AS GPRS og radio kommunikasjon for GRID Last Mile Communication AS GPRS og radio kommunikasjon for GRID 1 GPRS EGDE 3G 4G LTE 2 dominerende aktører med eget nett Telenor Netcom Hastigheter Hente data 9,6kbps til 7 Mbps LTE 50 Mbps Sende data

Detaljer

TwidoSuite kommunikasjon

TwidoSuite kommunikasjon TwidoSuite kommunikasjon TwidoSuite kursunderlag: Kommunikasjon via Modbus seriell, Ethernet, Remote link, ASCII, CanOpen og AS-i. Macroer for kommunikasjon Modbus 2 Modbus port Bruk programmeringsporten

Detaljer

Videregående kurs. EA6 utestasjon

Videregående kurs. EA6 utestasjon Videregående kurs utestasjon Montert i eget stålplateskap 400x600x200 (bxhxd) 1 prosessor og io-moduler GSM-telefon/analogt modem LAN ethernet TCP/IP Tilkopling 24V, fjærklemmer Sikringer 6x20mm 2AT Strømforsyning

Detaljer

Programmering, oppsett og installasjonsløsninger av LIP-8000 serien IP apparater

Programmering, oppsett og installasjonsløsninger av LIP-8000 serien IP apparater Programmering, oppsett og installasjonsløsninger av LIP-8000 serien IP apparater Oppsett og programmering av LIP 8000 IP apparat Et IP apparat kan tilkobles ipecs systemet på 3 forskjellige måter avhengig

Detaljer

Slik lager du et web-område bestående av flere sammenhengende websider i. Frontpage 2003. Laget av Magnus Nohr Høgskolen i Østfold

Slik lager du et web-område bestående av flere sammenhengende websider i. Frontpage 2003. Laget av Magnus Nohr Høgskolen i Østfold Slik lager du et web-område bestående av flere sammenhengende websider i Frontpage 2003 Laget av Magnus Nohr Høgskolen i Østfold Innholdsfortegnelse 1 Opprett Web-område 3 2 Opprett en navigasjonsstruktur

Detaljer

BIPAC 6600. Bredbåndsruter med brannmur. Hurtigstartguide

BIPAC 6600. Bredbåndsruter med brannmur. Hurtigstartguide BIPAC 6600 Bredbåndsruter med brannmur Hurtigstartguide Billion BIPAC 6600 Bredbåndsruter med brannmur For mer detaljerte instruksjoner angående konfigurering og bruk av Broadband Firewall Router, vennligst

Detaljer

Elektrisk koblingsskjema for regulator T-MB og MB kort på Sabiana fancoiler.

Elektrisk koblingsskjema for regulator T-MB og MB kort på Sabiana fancoiler. Elektrisk koblingsskjema for regulator T-MB og MB kort på Sabiana fancoiler. 1 Innholdsfortegnelse Side Informasjon 2 Elektrisk tilkobling av kabler til regulator T-MB 3 Elektrisk tilkobling av kabler

Detaljer

Eltako Wireless Opplev en helt ny livskvalitet 24 / 7. Mer fleksibilitet, mer sikkerhet og mer tid for deg selv!

Eltako Wireless Opplev en helt ny livskvalitet 24 / 7. Mer fleksibilitet, mer sikkerhet og mer tid for deg selv! Eltako Wireless Opplev en helt ny livskvalitet 24 / 7. Mer fleksibilitet, mer sikkerhet og mer tid for deg selv! Brytere kan enkelt festes til vegger, glass eller møbler takket være trådløs teknologi.

Detaljer

JANUAR 2016 FIBERBREDBÅND BRUKERVEILEDNING

JANUAR 2016 FIBERBREDBÅND BRUKERVEILEDNING JANUAR 2016 FIBERBREDBÅND BRUKERVEILEDNING 1 1 1 KOBLE TIL HJEMMESENTRAL S 3 2 OPPSETT AV TRÅDLØS RUTER OG BRANNMUR I HJEMMESENTRALEN S 4 3 OPPKOBLING AV PC TIL INTERNETT MED WINDOWS 8 S 8 4 OPPKOBLING

Detaljer

Installasjonsmanual. Updater Fullversjon (med mulighet for å styre lås) LAN / WAN

Installasjonsmanual. Updater Fullversjon (med mulighet for å styre lås) LAN / WAN Installasjonsmanual Updater Fullversjon (med mulighet for å styre lås) LAN / WAN F03 18.02.2011 Mindre rettelser TKi F02 05.01.2011 Oppdateringer for versjon 5.02 TKi F01 09.08.2010 Første utgave for Updater

Detaljer

Installasjonsveiledning. Datek Lysstyring. Versjon 1.3

Installasjonsveiledning. Datek Lysstyring. Versjon 1.3 Installasjonsveiledning Datek Lysstyring Versjon 1.3 1 Systembeskrivelse...3 2 Installasjonsmiljø...3 3 Installasjon av Simkort...4 4 Montering av enheten....4 5 Tilkoblinger...5 5.1 220V og kontaktorer

Detaljer

BiPAC 7202 / 7202G. (802.11g) ADSL-sikkerhetsruter. Hurtigstartguide

BiPAC 7202 / 7202G. (802.11g) ADSL-sikkerhetsruter. Hurtigstartguide BiPAC 7202 / 7202G (802.11g) ADSL-sikkerhetsruter Hurtigstartguide BiPAC (802.11g) ADSL2+-sikkerhetsruter For mer detaljerte instruksjoner angående konfigurering og bruk av (802.11g) ADSL Router, vennligst

Detaljer

Takk for at du valgte vår Trådløse Mobil Bredbånds router/modem, (heretter kalt 3G-router).

Takk for at du valgte vår Trådløse Mobil Bredbånds router/modem, (heretter kalt 3G-router). Takk for at du valgte vår Trådløse Mobil Bredbånds router/modem, (heretter kalt 3G-router). Merk: Støttede funksjoner og faktisk utseende avhenger av hvilket produkt du har kjøpt. De følgende bildene er

Detaljer

Brukerveiledning Tilkobling Altibox Fiberbredbånd

Brukerveiledning Tilkobling Altibox Fiberbredbånd Juli 2014 Graving og kabling 4 Plassering av hjemmesentral Brukerveiledning Tilkobling Altibox Fiberbredbånd Alt du trenger å vite om bruken av Altibox Fiberbredbånd 1 Altibox Fiberbredbånd 1 Kobling til

Detaljer

Huldt & Lillevik Ansattportal. Installere systemet

Huldt & Lillevik Ansattportal. Installere systemet Huldt & Lillevik Ansattportal Installere systemet Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse Installere Ansattportal... 3 Tekniske krav (Windows og web)... 3 Servere og nettverk... 3.NET Rammeverk 3.5 må

Detaljer

Bransjens mest driftssikre trådløse innsamlingssystem - som til og med er enkelt å installere, konfigurere og bruke!

Bransjens mest driftssikre trådløse innsamlingssystem - som til og med er enkelt å installere, konfigurere og bruke! Bransjens mest driftssikre trådløse innsamlingssystem - som til og med er enkelt å installere, konfigurere og bruke! Cebyc AS er Spinwave Systems distributør av trådløst nettverk som er utviklet spesielt

Detaljer

Quha Zono. Brukermanual

Quha Zono. Brukermanual Quha Zono Brukermanual 2 Av/På-knapp / Indikatorlys USB port Monteringsbrakett Det kan være nyttig å lese nøye gjennom instruksjonene før man tar i bruk Quha Zono mus. 3 Kom i gang Quha Zono er en trådløs

Detaljer

Risiko og sårbarhet innen vannforsyningen

Risiko og sårbarhet innen vannforsyningen Svartediket 22.06.2010 Risiko og sårbarhet innen vannforsyningen Driftskontrollanlegg Thomas Frydenberg Hva omfatter begrepet driftskontroll I ROS sammenheng er det prosesskontroll funksjonen i driftskontrollanlegget

Detaljer

Brukerveiledning Linksys E2500

Brukerveiledning Linksys E2500 Brukerveiledning Linksys E2500 Trådløst nettverk fra Get Nå kan hele familien være påkoblet samtidig, hvor som helst i boligen. Den trådløse routeren fra Get er ferdig sikret og konfigurert, og klar for

Detaljer

BIPAC 7100SG/7100G. 802.11g ADSL Router. Hurtigstartguide

BIPAC 7100SG/7100G. 802.11g ADSL Router. Hurtigstartguide BIPAC 7100SG/7100G 802.11g ADSL Router Hurtigstartguide Billion BIPAC 7100SG / 7100G 802.11g ADSL Router For mer detaljerte instruksjoner angående konfigurering og bruk av 802.11g ADSL Router, vennligst

Detaljer

Ny generasjon PC-basert styring fra Siemens. SIMATIC S7-1500 Software Controller

Ny generasjon PC-basert styring fra Siemens. SIMATIC S7-1500 Software Controller Ny generasjon PC-basert styring fra Siemens SIMATIC S7-1500 Software Controller siemens.no/industri Software Controller - Hva er en software controller? - Hvordan skiller en software controller seg fra

Detaljer

Google Cloud Print-guide

Google Cloud Print-guide Google Cloud Print-guide Version 0 NOR Definisjoner av merknader Vi bruker disse merknadene i brukermanualen: Merknader gir informasjon om hva du bør gjøre i en bestemt situasjon, eller de gir tips om

Detaljer

Publiseringsveiledning for www.tromsfylke.no

Publiseringsveiledning for www.tromsfylke.no Publiseringsveiledning for www.tromsfylke.no Sist oppdatert 09.07.2013 av Khalil Dahbi Innholdsliste 1. Side:... 3 a. Lage en ny side:... 3 b. Endre innstilling til en side:... 3 c. Slette en side:...

Detaljer

BESKRIVELSE AV BETJENINGSENHETEN (Tastatur med segmenter)

BESKRIVELSE AV BETJENINGSENHETEN (Tastatur med segmenter) BESKRIVELSE AV BETJENINGSENHETEN (Tastatur med segmenter) For at bruken av JA-100 systemet skal være så enkel som mulig kan man velge blant flere typer av betjeningsenheter. Betjening (tilkobling, frakobling

Detaljer

VH Service Software. Dette dokumentet forteller deg i korte trekk hvilke funksjoner denne programvaren har, basert på følgende menyvalg:

VH Service Software. Dette dokumentet forteller deg i korte trekk hvilke funksjoner denne programvaren har, basert på følgende menyvalg: VH Service Software Dette dokumentet forteller deg i korte trekk hvilke funksjoner denne programvaren har, basert på følgende menyvalg: File Settings Test Alarm Help Dette er startsiden i denne service

Detaljer

111570N-04 2014-06 CS60. Veiledning for tilkobling og konfigurering Styreautomatikk

111570N-04 2014-06 CS60. Veiledning for tilkobling og konfigurering Styreautomatikk 0N-0 0-0 CS0 Veiledning for tilkobling og konfigurering Styreautomatikk Tilkoblinger CU0. Kretskortlayout Art.nr. Art.nr. P Art.nr. P P P Art.nr. P P P P P P P P P P P Tilkoblinger til styrepaneler Kontakt

Detaljer

Kjørehjelperen Brukerveiledning

Kjørehjelperen Brukerveiledning 2013 Kjørehjelperen Brukerveiledning Høgskolen i Oslo og Akershus Henrik Hermansen og Lars Smeby Gruppe 8 26.05.2013 Forord Dette dokumentet tar for hvordan man bruker Kjørehjelperen. Det tar også for

Detaljer

I tillegg til dette er det en fast indikator foran hvert skiftespor (unntatt engelskmenn), slik at det er enkelt å følge sporopplegget.

I tillegg til dette er det en fast indikator foran hvert skiftespor (unntatt engelskmenn), slik at det er enkelt å følge sporopplegget. Kontrollpanel Kontrollpanelet består av en del separate enheter. Disse er i hovedsak selve panelet med vendere, brytere og indikatorer, som styrer /styres av datamodulene. Deretter er det tilkoplinger

Detaljer

Brukermanual. Tastatur.

Brukermanual. Tastatur. Brukermanual ICAS Daglig bruk av sentralen Brannalarmen er aktiv til enhver tid og behøver ikke programmeres for gi alarm ved røykutvikling eller branntilløp. Innbruddsalarmen slås på ved å taste master-koden,

Detaljer

INF3430/4431. VHDL byggeblokker og testbenker

INF3430/4431. VHDL byggeblokker og testbenker INF3430/4431 VHDL byggeblokker og testbenker Entity/architecture Innhold Strukturelle design (nettliste) Generics Configurations Operatorer-Operator prioritet (precedence) Datatyper Bit / IEEE1164 std_ulogic

Detaljer

Installasjonsveiledning. Phonzoadapter

Installasjonsveiledning. Phonzoadapter Installasjonsveiledning Phonzoadapter Side 1av 8 Copyright Phonzo AS Installasjonsveiledning Phonzoadapter Dato: 08.02.2006 Versjon 2.0 Innhold 1 INTRODUKSJON... 2 2 DERSOM DU HAR LEDIG NETTVERKSKONTAKT...

Detaljer

Alpha 2. GSM- SMS alarm. alpha-2 SYSTEM OK INGEN ALARMER. Høgliveien 30, 1850 Mysen Tlf: 69890660 E-post: post@aspn.no

Alpha 2. GSM- SMS alarm. alpha-2 SYSTEM OK INGEN ALARMER. Høgliveien 30, 1850 Mysen Tlf: 69890660 E-post: post@aspn.no Alpha 2 GSM- SMS alarm alpha-2 GSM /SMS SYSTEM OK INGEN ALARMER 1 Innhold INTRODUKSJON... 4 HOVEDMENY... 5 Statusfelt... 5 Visning av alarm... 5 Lesing av temperatur... 5 Reset alarm... 5 Betjening...

Detaljer

Testplan PROSJEKT. Signal Communication Unit OPPDRAGSGIVER. Kongsberg Maritime AS UTFØRT VED. Høgskolen i Buskerud og Vestfold, avd.

Testplan PROSJEKT. Signal Communication Unit OPPDRAGSGIVER. Kongsberg Maritime AS UTFØRT VED. Høgskolen i Buskerud og Vestfold, avd. Testplan PROSJEKT Signal Communication Unit OPPDRAGSGIVER Kongsberg Maritime AS UTFØRT VED Høgskolen i Buskerud og Vestfold, avd. Kongsberg MEDLEMMER Marius Johanssen, Stefan Dasic, Eivind Nielsen, Armaan

Detaljer

1 OM PLS-ER... 3. 1.1 Historikk... 4 1.1.1 Utviklingen de senere år... 6. 1.2 Kort om oppbygning... 8 1.2.1 Inn- og Utganger... 11

1 OM PLS-ER... 3. 1.1 Historikk... 4 1.1.1 Utviklingen de senere år... 6. 1.2 Kort om oppbygning... 8 1.2.1 Inn- og Utganger... 11 Innholdsfortegnelse 1 OM PLS-ER... 3 1.1 Historikk... 4 1.1.1 Utviklingen de senere år... 6 1.2 Kort om oppbygning... 8 1.2.1 Inn- og Utganger... 11 1.3 Kort om virkemåte... 15 1.3.1 Prosesskunnskap...

Detaljer

EBR707C BRUKSANVISNING

EBR707C BRUKSANVISNING EBR707C BRUKSANVISNING BRUKSANVISNING Gratulerer med ditt kjøp av denne nye Krystall Vær Stasjon med ikon som har 3D projektor. Dette unike produkter er designet for hverdagsbruk hjemme eller på kontoret

Detaljer

ASU-4 alarmsystem. Tekniske data:

ASU-4 alarmsystem. Tekniske data: ASU-4 alarmsystem Tekniske data: Strømtilførsel Strømforbruk Dimensjoner Materiale Vekt IP-klasse Omgivelsestemperatur Monteringsmiljø 230Vac 50/60Hz 15 VA H xb X D = 300 x 230 x 120 mm (inkludert montringsbrakett)

Detaljer

ASU-4. 4.1 Monitor inng.: 0= frakoblet, 1= kontakt, 2= temperatur, 3= kont. + temp. 3.

ASU-4. 4.1 Monitor inng.: 0= frakoblet, 1= kontakt, 2= temperatur, 3= kont. + temp. 3. ASU-4 Kode Beskrivelse Fabrikk Bruker innst. innstillinger ASU-4 1.00 Alarmsentral id.: (21 = ASU-4) 21 21 1.01 Software versjon nummer 2.08 2.08 1.13 Tidsforsinkelse på sirene ved alarm kontakt 10 sekund...

Detaljer

BESKRIVELSE CCIR/GSM RELE SIKRINGSRADIO CCIR/GSM RELE

BESKRIVELSE CCIR/GSM RELE SIKRINGSRADIO CCIR/GSM RELE BESKRIVELSE CCIR/GSM RELE SIKRINGSRADIO Dato: 08.09.2015 V1.1.0 CCIR/GSM RELE INNHOLD: 1. INNLEDNING...2 2. MONTERING...2 3. AKTIVISER RELE MED CCIR (7-tone)...3 4. GSM...4 5. AKTIVISER RELE MED GSM...4

Detaljer

Din bruksanvisning HP POINT OF SALE RP5000 http://no.yourpdfguides.com/dref/892799

Din bruksanvisning HP POINT OF SALE RP5000 http://no.yourpdfguides.com/dref/892799 Du kan lese anbefalingene i bruksanvisningen, de tekniske guide eller installasjonen guide for. Du vil finne svar på alle dine spørsmål på i bruksanvisningen (informasjon, spesifikasjoner, sikkerhet råd,

Detaljer

CLS DMX16. Bruker-Manual. 16 Kanals DMX Lys Mikser. 2008 V3 Laget i Norge av. www.cls.no- office@cls.no

CLS DMX16. Bruker-Manual. 16 Kanals DMX Lys Mikser. 2008 V3 Laget i Norge av. www.cls.no- office@cls.no CLS DM16 16 Kanals DM Lys Mikser Bruker-Manual 2008 V3 Laget i Norge av CLS www.cls.no- office@cls.no Innholdsfortegnelse: Side 1: Forside/Bruksanvisning Side 2: Innholdsfortegnelse, kontakt addresse og

Detaljer

ThinkPad X Series. Installeringsveiledning

ThinkPad X Series. Installeringsveiledning Delenummer: 92P1932 ThinkPad X Series Installeringsveiledning Sjekkliste for utpakking Takk for at du kjøpte en IBM ThinkPad X Series-maskin. Kontroller innholdet på denne listen mot innholdet i boksen.

Detaljer

Omgivelseskontroll. Dokumentasjon for Picomatic DA300 døråpner

Omgivelseskontroll. Dokumentasjon for Picomatic DA300 døråpner Omgivelseskontroll Dokumentasjon for Picomatic DA300 døråpner Brokelandsheia, 4993 Sundebru, Tlf +47 3711 9950 Fax +47 3711 9951 E-mail: firmapost@picomed.no Foretaksnr 962 211 631 MVA Revisjonsoversikt

Detaljer

BRUKSANVISNING MODELL: G-9000 MODUL NR.: 3031

BRUKSANVISNING MODELL: G-9000 MODUL NR.: 3031 OM BRUKSANVISNINGEN Ut fra hvilken modell av klokken du har, vil displayet vise lyse tall med mørk bakgrunn eller omvendt. Knappe operasjonene er indikert med bokstavene som vist i figurene til venstre.

Detaljer

BRUKER MANUAL SWING GATE OPENER

BRUKER MANUAL SWING GATE OPENER BRUKER MANUAL SWING GATE OPENER Viktig med hensyn til sikkerhet: 1. Kjennskap til relevante elektro-tekniske bestemmelser er påkrevd. 2. Tilførsel av 220V skal utføres av godkjent elektriker. 3. Systemet

Detaljer

TA VARE PÅ DENNE INNSTRUKSJONEN BRUKER MANUAL

TA VARE PÅ DENNE INNSTRUKSJONEN BRUKER MANUAL TA VARE PÅ DENNE INNSTRUKSJONEN BRUKER MANUAL Denne aircond. bruker det miljøvennelige kuldemedie R0A SAMMENDRAG - Installasjonssted........................................................ - Elektriske

Detaljer

Fire & Safety 350701.021

Fire & Safety 350701.021 Fire & Safety 350701.021 Innholdet i denne manualen kan endres uten varsel og er ikke bindende for Eltek Fire & Safety AS. Copyright : Eltek Fire & Safety AS, Norway 2002 NS-ISO 9001 Sertifikat No.244

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Sector Alarm AS...4. Ordliste... 5-6. Alarmsystemets betjeningspanel... 7-10. Hva gjør jeg ved utløste alarmer...

Innholdsfortegnelse. Sector Alarm AS...4. Ordliste... 5-6. Alarmsystemets betjeningspanel... 7-10. Hva gjør jeg ved utløste alarmer... Innholdsfortegnelse Sector Alarm AS...4 Ordliste... 5-6 Alarmsystemets betjeningspanel... 7-10 Hva gjør jeg ved utløste alarmer...10 Problemer med tilkobling av alarmsystemet...11 Feil ved alarmsystemet...11

Detaljer

Internett og pc Brukerveiledning

Internett og pc Brukerveiledning Internett og pc Brukerveiledning 1 Klar for internett fra Altibox? 2 Oppsett av trådløs router og brannmur i hjemmesentralen 3 Oppkobling av pc til internett med Windows Vista 4 Koble opp mot e-post/oppsett

Detaljer

Forprosjekt. Oppgavens tittel: Motorstyring Dato: 24.01.05. Jon Digernes Institutt/studieretning: Program for elektro og datateknikk

Forprosjekt. Oppgavens tittel: Motorstyring Dato: 24.01.05. Jon Digernes Institutt/studieretning: Program for elektro og datateknikk HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for teknologi Program for elektro-og datateknikk 7004 TRONDHEIM Forprosjekt Oppgavens tittel: Motorstyring Dato: 24.01.05 Project title: Gruppedeltakere: Sverre Hamre

Detaljer

Hurtigguide for ditt nye multimodem

Hurtigguide for ditt nye multimodem Hurtigguide for ditt nye multimodem ZyXEL P-2601HN ADSL2+ Modem Oppdatert 11.6.2012-jt Side 1 av 8 Innholdsfortegnelse Innhold i eske... 2 Oversikt over bakside av modem... 3 Oversikt over forside av modem...

Detaljer

Din bruksanvisning HP DX5150 SMALL FORM FACTOR PC http://no.yourpdfguides.com/dref/865344

Din bruksanvisning HP DX5150 SMALL FORM FACTOR PC http://no.yourpdfguides.com/dref/865344 Du kan lese anbefalingene i bruksanvisningen, de tekniske guide eller installasjonen guide for HP DX5150 SMALL FORM FACTOR PC. Du vil finne svar på alle dine spørsmål på i bruksanvisningen (informasjon,

Detaljer

Installasjonsveiledning

Installasjonsveiledning Installasjonsveiledning Visma Avendo, versjon 5.2 April 2011 Innhold Innledning... 1 Administrator... 1 Sikkerhetskopi... 1 Testfirmaet... 1 Før du starter installasjonen/oppgraderingen... 2 Nedlasting...

Detaljer

BRUKS- OG MONTERINGSANVISING FOR CLIVET HID-S1 ELEKTRONISK TERMOSTAT

BRUKS- OG MONTERINGSANVISING FOR CLIVET HID-S1 ELEKTRONISK TERMOSTAT BRUKS- OG MONTERINGSANVISING FOR CLIVET HID-S1 ELEKTRONISK TERMOSTAT FØR ARBEIDET PÅBEGYNNES MÅ BRUKS- OG VEDLIKEHOLDSMANUALEN, LEVERT MED UNITEN, LESES NØYE. DETTE TILLEGGSUTSTYRET OG DISSE INSTRUKSJONER,

Detaljer

EGM-100A SERVOMOTOR. Vær oppmerksom!

EGM-100A SERVOMOTOR. Vær oppmerksom! BLÅ EGM-100A SERVOMOTOR Vær oppmerksom! Spjeldmotoren EGM-100A MÅ ALDRI ÅPNES OPP. Skjønt at det er mulig å justere grensebryterne til EGM-100A på fremsiden, er det ikke tillatt å prøve å reparere justeringsknappen

Detaljer

Google Cloud Print-guide

Google Cloud Print-guide Google Cloud Print-guide Version B NOR Definisjoner av merknader Vi bruker denne merknadsstilen i denne brukermanualen: Merknader gir informasjon om hva du bør gjøre i en bestemt situasjon, eller gir tips

Detaljer