Til tjeneste. Innhold ÅRSRAPPORT det viktigste fremtidige kommunikasjonsnettet på nordnorske hender. Leder 3

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Til tjeneste. Innhold ÅRSRAPPORT 2005. det viktigste fremtidige kommunikasjonsnettet på nordnorske hender. Leder 3"

Transkript

1 ÆrMERE

2 Innhold ÅRSRAPPORT 2005 Til tjeneste Leder 3 Dette er Troms Kraft 4 Hovedtall Da fiber kom til bygda 6 Dårlig vær gjør oss dyktige 8 Vi har fått sjumilsstøvler 10 Får vi låne litt strøm av deg? 12 Samfunnsregnskap 14 Styrets beretning for Styret i Troms Kraft 24 Resultatregnskap 25 Balanse 26 Kontantstrømoppstilling 27 Kåre Åsland konstituert adm dir I hundre år har vi levd av å produsere og selge strøm, men nå er taket mer eller mindre nådd. Marginene på energi vil trolig bli mindre og mindre i årene som kommer. Derfor jobber vi kontinuerlig med å føre selskapet videre fra energileverandør til tjenesteleverandør. Om få år vil energi bare være én av konsernets mange tjenester. I denne utvidelsen står optisk fiber helt sentralt. Arbeidet med legging av fibernettet i Troms er i full gang, og Tromsø vil snart være en av Norges mest fiberiserte byer. Høyhastighetskommunikasjon mot hjemmemarkedet har et enormt potensial. Et utall nasjonale aktører sloss om å tilby de samme bitene over telefonnettet, kabel og satellitt som vi nå samler i en optisk fiber. Med vår storstilte satsing Fiber sørger vi for holde det viktigste fremtidige kommunikasjonsnettet på nordnorske hender. Våre eiere har ved en rekke anledninger uttalt at all utvikling av selskapet skal skje til fordel for landsdelens arbeids- og næringsliv, og som et selskap eid av innbyggerne i fylket, pløyes overskuddet tilbake til blant annet skoler og omsorgstjenesten. Vårt mål er at Fiber i nær fremtid skal sørge for like store inntekter, og bli et like viktig bein å stå på, som elektrisitet. Og ett av våre scenarier går ut på at vi innen 2010 vil ha doblet omsetningen og økt antallet ansatte til 600. Vi beveger oss fortsatt i riktig retning, mot en ny tilværelse som tjenesteselskap. Som energi- og kommunikasjonsleverandør skal vi bringe teknologien nærmere våre kunder, og bidra til å knytte bånd mellom folk og over landegrenser. Det er slike verdier som gjør oss stolte over å være en av landsdelens mest spennende arbeidsplasser. Noter 28 Revisjonsberetning 42

3 Troms Kraft AS Hovedtall 2005 Som et ledende nordnorsk energikonsern med internasjonal konkurransekraft, har vi en visjon som gir retning og føringer for konsernets operative og strategiske drift og utvikling. Det ligger ingen geografisk begrensning i visjonen. Tvert i mot vi skal strekke oss etter å være konkurransedyktig internasjonalt. Den nordnorske forankringen er tydelig, og gjennom en samlet handlingsplan rettes fokus mot følgende overordnede tiltak: Internasjonal konkurransekraft Resultatmål og økonomisk stilling Krav til utbytte Investeringsbehov Strategibetraktninger herunder tiltak knyttet til Krafttak for framtida Delta i næringsutvikling i regionen Troms fylkeskommune (60%) Generalforsamling Disse tiltakene gjenspeiler vår visjon og gir signal om at bedriften har tatt mål av seg å spille en viktig rolle for å skape et pulserende og kraftfullt samfunn i regionen. Administrativt og organisasjonsmessig står nå konsernet overfor nye utfordringer i form av økt risiko som ligger i etableringen av nye forretningsområder. De endringer og tilpasninger som følger i kjølvannet, legger helt klart føringer for etablering av nye tiltak og justering av systemer, rutiner, rapporteringsmåter og ikke minst behovet for kompetanse og endringsvillighet, videreføring og videreutvikling av bestående kjerneaktivitet. Vi skal være et konsern som ligger i forkant i bransjen, med fremtidsrettet og konkurransedyktig kompetanse innenfor selskapenes kjerneområder. Spesielt vil vi satse på å utvikle organisasjonens evne til omstilling og endring. Konsernet skal fremstå som en attraktiv arbeidsplass, der den enkelte kan få utfordringer på alle nivåer. Tromsø kommune (40%) Beløp i kr. Resultat: Troms Kraft AS Troms Kraft Nett AS Troms Kraft Marked Troms Kraft Produksjon Troms Kraft Varme AS Driftsinntekter Driftskostnader Driftsresultat Netto finansposter Ordinært resultat før skattkost Ordinært resultat Balanse 31.12: Anleggsmidler * Omløpsmidler * Egenkapital Gjeld Totalkapital Investeringer: Konsernselskaper Konsern Investeringer Nøkkeltall: Resultatgrad 1) 66,9 % 30,5 % 9,3 % 35,9 % 17,2 % 19,7 % 18,3 % Kapitalens omløpshastighet 2) 0,01 0,37 2,01 0,12 0,30 0,46 0,47 Totalrentabilitet 3) 0,5 % 11,3 % 18,8 % 4,5 % 5,2 % 9,1 % 8,7 % Egenkapitalrentabilitet 4) -2,4 % 17,4 % 42,5 % 4,5 % 9,4 % 11,5 % 12,0 % Egenkapitalandel 5) 59,4 % 53,7 % 42,4 % 85,4 % 19,3 % 53,2 % 53,4 % Likviditetsgrad 1 6) 2,1 1,7 1,7 2,1 0,1 2,1 2,5 Antall ansatte: Gj.snittlig antall ansatte Bedriftsforsamling Definisjoner: Hovedstyre 1) (ord res f skatt + rentekost) x 100 driftsinntekter driftsinntekter 2) 3) gj.snittlig totalkapital (ord res f skatt + rentekost) x 100 gj.snittlig totalkapital Troms Kraft AS Administrerende direktør - konsern Torvall Lind 4) ord res f skatt x 100 gj.snittlig egenkapital egenkapital x 100 5) 6) totalkapital omløpsmidler kortsiktig gjeld Troms Kraft Varme AS Adm dir Eivind Steinholt Troms Kraft Marked AS Adm dir Knut Einar Olsen Troms Kraft Produksjon AS Adm dir Eivind Steinholt Troms Kraft Nett AS Adm dir Eivind Steinholt

4 Da Fiber kom til bygda For hundre år siden sto vi og banka på dørene med strømkabelen i handa. Den gang visste folk lite om kjøleskap og komfyrer og enda mindre om hvordan denne kobberkabelen kom til å revolusjonere hverdagen. Nå banker vi på dørene med Fiber. Da Troms Kraft ble grunnlagt i 1898, livnærte nordlendingen seg på markens grøde og havets overflod. Tre og kull holdt kårstua varm, mens talglamper spredde lys over hamp og strikketøy i seine høsttimer. Med industrien kom elektrisiteten. Litt etter litt ble et nett av ledninger og forventninger spunnet over landsdelen. Bomullsveken ga tapt for glødetråden, vaskebrettet ble lagt på hylla sammen med såpestykket og lokalbåten måtte vike for personbilen. Vei- og strømnettet har omformet oss fra fiskerbønder til datakonsulenter på få generasjoner. På samme måte som elektrisiteten en gang revolusjonerte hverdagen, står vi i dag på terskelen til en ny revolusjon. Den heter optisk fiber og skal med investeringer i hundremillionerklassen nå stuedøra til nær sagt alle husstandene i Troms. Med optisk fiber får hver og en sin egen avkjørsel til verdens bredeste digitale motorvei. De fleste har allerede tilgang til Internett via telefonledningen, og med et utall TVkanaler via kabel eller parabol, finnes det sitteplasser stadig nærmere verdens underholdningsmanesje. Med Fiber samles telefon, Internett og TV-signaler i én kabel. Og det med en hastighet som gjør at man kan se flere programmer i høyoppløselig TV, snakke i telefonen og laste ned fra Internett samtidig. Men revolusjonen handler ikke om det som er, men mulighetene som ligger foran oss. På samme Som strømleverandør har vi siden oppstarten vært en nær medspiller for næringsliv og vekst i landsdelen. måte som strømkabelen ga liv til langt mer enn glødelampen, vil fiberen gi liv til langt mer enn TV-en og datamaskinen. Den vil med lyd og bilder bringe oss nærmere hverandre, og med høy sikkerhet og døgnkontinuerlig overvåkning se til at huset ditt har det bra. Spranget fra store mengder strøm i høyspentledninger til små lysglimt i glasskabler kan virke stort, men som strømleverandør i over 100 år er vi blitt dyktige på infrastruktur og drift. Det samme gjør vi med fibernettet. Vi er en av få bedrifter i landsdelen som kan bygge slike nett, og vi ser fiberlegging som en naturlig forlengelse av en lang og stolt tradisjon. Som strømleverandør har vi i alle år vært en nær medspiller for næringsliv og vekst i landsdelen. Dette holder vi fast ved med fibersatsingen. I allianse med andre leverandører skal vi sørge for at hele Nord- Norge står like godt rustet som resten av landet i møtet med framtida. Fiber gjør avstandsbegrepet uinteressant og gir små bedrifter muligheten til å komme nærmere et internasjonalt marked. Slik kan ny næring bygges på tuftene av den gamle kårstua.

5 Dårlig vær gjør oss dyktige Takket være uvær fra vest er vi i verdenseliten innen fornybar energi. Derfor vender vi blikket mot horisonten i søken etter nye markeder. For mer enn 400 millioner år siden smalt to kontinentalplater sammen og dannet fjellene som strekker seg langs ryggen av Norge. Den kaledonske fjellkjeden setter en effektiv stopper for skybankene fra vest og har gjennom tusenvis av år vært kilde til småprat, glede og frustrasjon. Men regnvannet har også vært en utømmelig kilde til energi. Først med møller til sagbruk og småindustri, senere i rør til turbiner. Dette har gjort det mulig for kraftkrevende industri og småsamfunn å slå rot langt inne i dype fjorder. For Norge er vann verdt sin vekt i gull. 97 % av strømmen vi bruker stammer fra fornybare energiressurser. Tøft klima og ulendt terreng har lært Troms Kraft å prosjektere, bygge, drifte, overvåke og vedlikeholde anlegg og strømnett slik at elektrisiteten når trygt fra kraftverk til forbruker. Denne kompetansen tar vi med oss ut til nye markeder. Ved å kombinere kompetanse fra medarbeidere innenfor 42 fagfelt med avansert teknologi som optisk fiber kan vi skape inntekter langt utenfor landets fjellsider. Nordområdene. Med en ressurssterk nabo i øst og verdens øyne rettet nordover, ser vi enorme muligheter i vårt nærområde. Økt petroleumsvirksomhet og stort befolkningsgrunnlag nært norskegrensen gjør det lønnsomt å blant annet strekke optisk fiber opp til Kirkenes og inn i Russland. Dette vil forsterke båndene mellom våre to land og åpne for gjensidig utveksling av kompetanse og handel. Vi ser oss som en sentral aktør i den langsiktige satsingen på regionen og kommer til å ta en aktiv rolle i utviklingen av det digitale kommunikasjonsnettverket som utbygging i nordområdene krever. Balkan. Krig og uroligheter har rammet kommunikasjons- og kraftnettet hardt, og Norge som nasjon er inne med store summer for å bidra til gjenoppbyggingen av infrastrukturen. Balkan er et av få steder i Europa med uutnyttet vannkraft. Derfor har faggrupper fra Troms Kraft presentert seg for myndighetene i regionen for å kunne bistå utbygging. Vi ser også på mulighetene til å kunne hjelpe lokale strømleverandører med avregningssystemer og driftsovervåking. England. I Irskesjøen og nordvest for de britiske øyer planlegges det bygging av store vindmølleparker ute i havet. Med lang erfaring med legging av sjøkabler og kompetanse på fornybar energi, kan vi hevde oss i kampen om denne type prosjekter. Via optisk fiber vil vi kunne overvåke vindmølleparkene like effektivt fra Tromsø som engelskmennene vil kunne gjøre det fra en kystby. England som marked er fortsatt en visjon, men realistisk nok til at vi nå vurderer å etablere eget kontor i landet.

6 Vi har fått sjumilsstøvler I hundre år har vi passet på egne anlegg. De neste hundre skal vi overvåke andres. Overvåking er et begrep med mange dimensjoner. Men når overvåkingen skjer på et sykehus, forbindes det med trygghet og omsorg. I et moderne samfunn kan et kort strømbrudd bety full stans av produksjon og i verste fall tap av informasjon. Ved lengre strømbrudd kan liv og helse stå i fare. Dette vet vi. Derfor holder vi et utrettelig fokus på overvåking av egne anlegg. For å sikre at ingenting går galt. forkant av de store vindmølleparkene som skal bygges i Irskesjøen og i havet nordvest for øyriket. Vi har også rettet blikket nordover, mot overvåking knyttet til petroleumsvirksomhet, miljøet og fiskene. Disse satsingsområdene handler ikke bare om visjoner. Som Sveriges 6. største energileverandør styrer vi allerede 2,4 TWh fra Tromsø, og nye tjenester er på beddingen i broderlandet. Takket være moderne kommunikasjon overvåker og styrer vi alle våre anlegg og installasjoner fra driftssentralen i Tromsø. Og vi tør å påstå at vi er dyktige til dette. Med utbyggingen av optisk fiber, tar vi steget videre. Avstand er nå blitt uinteressant. Kunnskap kjenner ingen landegrenser. Siden overvåking i fremtiden vil foregå digitalt, øker kravet til sikkerhet. Ved å kombinere vår erfaring og kompetanse med høyhastighetslinjer, er vi forberedt til å nå nye markedsområder. Verden er kommet nærmere. I dag overvåkes vindmøllen på Raufjellet på Kvaløya fra USA. Det er ingenting i veien for oss å gjøre det samme andre steder i verden. Derfor vurderer vi å etablere kontor i England for å posisjonere oss i Med Norge som høykostland må vi satse maksimalt på kunnskap for å kunne konkurrere på en internasjonal arena. Optisk fiber skal ikke bare gi Troms Kraft et fortrinn innenfor kunnskapsformidling, men skal også være et instrument for små selskaper til å kunne levere samme kvalitet som internasjonale aktører, bare mer kostnadseffektivt. Derfor kan vår rolle innen et fremtidig overvåkingsmarked like godt bli tilretteleggerens som aktørens. Grunnlaget for ny næringsvirksomhet må bygges, og det er vår viktigste oppgave. Derfor tar vi på oss sjumilsstøvlene og er klare til å ta andre med oss på veien. 11

7 Får vi låne litt strøm av deg? Om få år kan vi senke temperaturen i varmtvannsberederen og låne strøm fra panelovnen i stua di. Samtidig kan du være trygg på at vi er en god Storebror. Vi kjøper strømmen tilbake fra brukeren og benytter den smartere. Som kunde sparer du penger, og vi slipper å måtte bygge ut kapasiteten og øke prisene. For ti år siden var Enøk det store mantraet vi sovnet til om natta og forbannet oss over i dusjen. Vegger ble etterisolerte, og vinduer og dusjhoder byttet ut i Energiøkonomiseringens navn. I dag sørger nye byggeforskrifter, sparepærer og energigjerrige hvitevarer for å holde Enøk-trua ved like. Paradoksalt nok bruker vi likevel mer strøm enn noen gang før. Grunnen er stadig flere elektriske nødvendigheter i hjemmet, som i sum skaper problemer for Norge som storprodusent av energi. Det er fortsatt mye som kan gjøres for å senke energitapet i boliger. Derfor har vi satt i gang en storstilt termisk gjennomlysning i Tromsø på jakt etter hus med usynlige luftehull som tapper huset for varme. Ny teknologi vil også gjøre det mulig å få bedre ventilasjon uten å blåse varmen ut til kråka. Men dette er ikke nok til å holde tritt med behovet. Energikonsumet i verden er i ferd med å løpe løpsk og gjør det nærmest umulig å importere kraft. Så hva gjør vi? Bygger vi ut vassdrag - eller stenger vi strømmen på Senja når temperaturen i Målselv synker ned mot minus 20? Ett av svarene er å bruke strømmen smartere. Som trafikkovervåking kan styre biltrafikken når køene pakker seg på hovedveiene, kan vi i fremtiden styre strømbruken i hvert enkelt hjem og omdirigere elektrisiteten til de som trenger den mest. Dette kaller vi Smarthus. I korte trekk går det ut på at alle hjem om få år må installere en digital strømmåler. Via den har vi full oversikt over hvor mye strøm hver enkel husstand bruker til enhver tid, og kan fjernstyre temperaturen på varmtvannsberederen og panelovnene ved behov. Dermed kjøper vi strømmen tilbake fra brukeren og benytter den smartere. Som kunde sparer du penger, og vi slipper å måtte bygge ut kapasiteten og øke prisene. En vinn-vinn situasjon for oss alle. Til neste år iverksetter EU digital avlesning av strømforbruk i Sverige, og mye tilsier at Norge vil følge raskt etter. Smarthus vil endre vårt syn på strømforbruk innen få år. 13

8 Samfunnsregnskap Samfunnsregnskapet viser hvordan verdiene som skapes i Troms Kraft, gjennom innsats av arbeidskraft, kunnskap og teknologi, har betydning for lokalsamfunnene i vårt nærområde. Verdiene fordeles i forhold til de ulike interessegruppene som har bidratt. Vesentlige kjøp av varer og tjenester, samt investeringer, skjer i de 15 kommunene hvor Troms Kraft har sitt primærmarked. Skatt og avgift som Verdiskapning framkommer av konsernets virksomhet bidrar igjen til verdiskapning på andre områder i samfunnet. Konsernets inntekter, fratrukket verdien av innkjøpte varer og tjenester, samt avskrivninger, gir verdiskapningen i virksomheten som blir fordelt. Troms Kraft har en aktiv rolle i utviklingen av fremtidig virksomhet i Troms. Konsernets resultat etter utbytte til eierne, anvendes til fremtidig verdiskapning og videre utvikling av virksomheten. Beløp i 1000 kr Totale driftsinntekter Forbruk av innkjøpte varer og tjenester Brutto verdiskapning Kapitalslit Netto verdiskapning Finansinntekter Verdier til fordeling fra egen virksomhet Verdiskapningen i konsernet tilføres ansatte, offentlig sektor, långivere, eiere og konsernet. Årets verdiskapning har slik fordeling: Beløp i 1000 kr Ansatte (brutto lønn og sosiale kostnader) % % Långivere (netto finans) % % Skatt og avgift (fra selskapet) % % Eiere (utbytte) % % Tilbakeholdt overskudd (endring egenkapital) % % Sum fordelte verdier % % Verdiskaping Eiere 18% Tilbakehold underskudd 15% Skatter og avgifter Berg Bardu Balsfjord Kåfjord Lenvik Målselv Leverandører Beløp i 1000 kr TK Finnmark Fylke Troms Fylke Troms Fylke filialer, fakturaadr. utenfor Nord Norge Nordland Fylke Øvrig Norge Utland Totalt eksterne kjøp,varer og tjenestet, inkl. investering Troms Fylke fordelt på kommuner TK Balsfjord Bardu 830 Berg 46 Dyrøy -49 Gryllefjord - Harstad Karlsøy Kvæfjord 6 Kvænangen - Kåfjord Lavangen 147 Lenvik Lyngen 853 Målselv Nordreisa 203 Salangen Skjervøy Storfjord Sørreisa 264 Torsken 20 Tranøy 449 Tromsø Totalt Skatter og avgifter Fordelt på kommuner, fylke og stat Kommune 2005 Beløp i 1000 kr Balsfjord Bardu Berg Kåfjord Lenvik Målselv Storfjord Torsken 181 Tromsø Sum Kommuner Troms fylkeskommune Staten Totalt Skatt og avgift 20% Långivere 15% Ansatte 31% Staten Storfjord Torsken Tromsø Troms fylkeskommune 15

9 Styrets beretning 2005 Troms Krafts visjon er å være et ledende nordnorsk energikonsern med internasjonal konkurransekraft. Dette gir signaler om retningen for konsernets operative drift og strategiske utvikling. Bruken av ordet nordnorsk innebærer ingen geografisk begrensning. Troms Kraft har over tid vist seg å være en konkurransedyktig aktør internasjonalt gjennom forretningsmessige engasjementer i Russland, Sverige, Finland og senest også på Balkan. Konsernets hovedaktiviteter ligger likevel i Nord- Norge, en landsdel som i den senere tid har fått økt samfunnsmessig fokus grunnet naturgitte ressurser innenfor sektorer som olje og gass, fisk og havbruk samt turisme. Kombinert med ny kommunikasjonsteknologi med forbindelse til nasjonale og globale nettverk, åpner dette for spennende forretningsmuligheter. Utnyttelse av dette forretningsmessige potensialet krever imidlertid både evne til innovasjon og omstilling, samt tilgang på risikovillig kapital. Troms Kraft har ambisjoner om å utnytte sine fortrinn til å utvikle ny forretningsvirksomhet, eksempelvis gjennom satsinger innenfor bredbånd (fiberoptisk teknologi), vindkraft, fjernvarme og gass til forbrukere. Dette er imidlertid aktiviteter med et langsiktig perspektiv, hvor kravet til avkastning normalt sett ikke lar seg realisere før etter en etableringsperiode. Fundamentet for Troms Krafts finansielle kapasitet til satsing innen nye områder, vil i overskuelig fremtid være tuftet på god lønnsomhet i de tradisjonelle kjerneaktivitetene produksjon, nettvirksomhet og salg av elektrisk kraft. Så vel selskapets eiere som de myndigheter som regulerer vår virksomhet stiller krav til effektivitet og nytenkning, noe som utfordrer organisasjonens kompetanse og omstillingsevne. Utviklingen av nye forretningsområder kombinert med et sterkt effektiviseringspress innenfor kjerneaktivitetene, vil kunne skape kulturelle brytninger i konsernet. Ny virksomhet innebærer ofte et endret kompetansebehov, nye styringssystemer og tilpasning av rutiner. De ansattes endringsvillighet, evne og vilje til konstruktivt samarbeid og effektivitetsforbedring, vil være av avgjørende betydning for selskapets muligheter for å lykkes med sine satsinger i konkurranseutsatte markeder. Troms Kraft vil derfor legge stor vekt på at utviklingen av holdninger hos de ansatte hele tiden går i riktig retning i forhold til forretningsstrategien. I sum skal Troms Kraft være en arbeidsplass hvor fremtidsrettet og konkurransedyktig kompetanse skal være et gjennomgående karaktertrekk innen alle virksomhetsområder i konsernet, og det skal legges til rette for at den enkelte skal få interessante og utfordrende oppgaver på alle nivåer. Troms Kraft ønsker å delta i samarbeid med andre aktører der dette kan gi synergieffekt. Økonomisk styrke og god samhandling er av styret og administrasjonen fremhevet som nødvendige forutsetninger for verdiskapning i vår region, og eierne har sluttet opp om at selskapet skal satse på aktiviteter som skaper lyst og grunnlag for å bo i lokalsamfunnet. Merkevaren Troms Kraft skal identifiseres med vilje til samarbeid på tvers av miljøer og geografi, og bidra til å gjøre tilhørigheten til vår region sterk og varig. Troms Kraft skal som et ledd i vår langsiktige forretningsfilosofi støtte opp om regionale initiativ, løsninger og samarbeidsstrukturer. Vi ser rike muligheter for fremtidig vekst, under forutsetning av at landsdelens næringsliv og politiske miljø legger forholdene til rette for innovative løsninger og forpliktende samarbeid. Troms Kraft inviterer til bygging av nettverk. Selskapsstruktur og eierforhold Generelt Troms Kraft er et vertikalt integrert energikonsern der Troms Kraft AS er morselskap og eneeier av datterselskapene: Troms Kraft Marked AS, Troms Kraft Nett AS, Troms Kraft Produksjon AS, Troms Kraft Varme AS og Troms Kraftforsyning og Energi AS. Sistnevnte selskap inneholder for tiden ikke kommersiell aktivitet. Konsernet har sitt hovedkontor i Tromsø, i tillegg til regionkontorer på Bardufoss og Silsand. Områdekonsesjonen dekker 15 kommuner i nordre og midtre del av Troms fylke. Foretaket ledes av konsernsjef Torvall Lind. Troms Kraft er eid av Troms fylkeskommune (60 %) og Tromsø kommune (40 %). Datterselskapene Troms Kraft Marked AS forvalter verdien av konsernets energiproduksjon, og betjener sluttbrukermarkedet i Norge og Sverige. Samlet kraftomsetning til sluttbrukere i det nordiske markedet utgjør omlag 5 TWh i Selskapet markedsfører og leverer sine tjenester over hele Norge og Sverige. I tillegg har selskapet deltatt i leveranser av tjenester til Russland, Finland, Balkan og Belgia. Innenfor konsernets konsesjonsområde, som omfatter 15 kommuner i Troms, selges elektrisk energi og energirelaterte tjenester både til husholdninger, næringsliv og offentlig forvaltning. I 2005 er det spesielt lagt vekt på levere og utvikle tjenester med basis i konseptet TENK, som omfatter inneklima, miljø og energiøkonomiserende tiltak. Antall avtaler med vannbåren varme har hatt en god økning, ikke minst på grunn av økt kapasitet ved varmesentralen og utvidelse av infrastrukturen for vannbåren varme. På sluttbrukersegmentet i Norge hadde Troms Kraft Marked AS en omsetning på 2,96 TWh, noe som er en økning på nær 250 GWh. På engrosmarkedet har det vært en finansiell omsetning på ca. 20 TWh. For sikring av valuta har det vært handlet med valutaterminer for over 1 mrd. kr. Aktiviteten i selskapet har økt gjennom at prosjektene TENK og BREDBÅND ble operasjonalisert høsten Målet er å få utbygget aksessnett basert på fiber til over 80 % av kundene innen konsesjonsområdet i løpet av 2,5 år. Det ble igangsatt et stort apparat innen salg og markedsføring for å nå dette målet. I tillegg var 2005 preget av en sterk satsning på å utvikle digitale håndterings- og kommunikasjonssystemer som skal gi kostnadseffektive løsninger ved leveranser av nye tjenester. Det ble også startet utvikling av nytt merkenavn, TEKKO, som skal være det grunnleggende element i kommunikasjon ovenfor markedet med de nye tjenestene, både i Norge og internasjonalt. Årets resultat utgjør 98,6 mill. kr. Kraft & Kultur i Sverige AB er et heleid datterselskap av Troms Kraft Marked AS, og har kontorsted i Stockholm med 13 ansatte som ivaretar kundekontakt, salg og kundeservice mot sluttkunder i Sverige. Porteføljeforvaltning og aktørvirksomhet kjøpes av Troms Kraft Marked AS. Kraft & Kultur har i 2005 utviklet seg til å bli det 6. største omsetningsselskapet av energi i Sverige. Selskapet har opparbeidet en betydelig kundeportefølje som består av 184 kommuner, over husholdningskunder og næringskunder. Totalt volum er 2 TWh, som er en liten økning fra Fokus i 2005 har vært å få utviklet en kompetansetjeneste basert på TENK konseptet. Det ble inngått kontrakter og leveranser for nær 7 millioner SEK, og det er lagt et grunnlag for en sterk økning i Det har også vært sterk fokus på å utvikle nye distribusjonskanaler for kulturprodukter, spesielt bøker, musikk og filmer på CD. Det ble etablert ett fysisk utsalgssted for å teste ut et mulig franchiseopplegg for salg av bøker, musikk, spill, spillmaskiner, filmer og energi. Utsalgsstedet har gitt meget gode resultater og det vil tidlig i 2006 bli tatt stilling til eventuell igangsettelse av franchisekonseptet. I 2005 var Kraft & Kultur blant de 7 største omsetningskanaler for bøker i Sverige. Kraft & Kultur arbeider også aktivt for å øke fokus på miljøvennlig energibærere og er en av stifterne til AKA Antikolalliansen. Målet med AKA er å samle de som innser at vi bør være forsiktig med hvordan vi varmerog lyser opp vårt samfunn fordi en del energibærere er farligere enn andre. I tillegg er samarbeidet med SvenskeNaturskyddsforeningen utvidet til også å omfatte en leveranseavtale av energi til foreningens medlemmer. Omsetning i Sverige 2005 er 728,3 mill. SEK, og årets resultat 34,6 mill. SEK. Datterselskapet inngår i regnskapet til Troms Kraft Marked AS, omregnet til norsk valuta. Troms Kraft Nett AS har sitt hovedkontor i Tromsø. I tillegg har selskapet bemanning ved regionkontorer på Silsand og Bardufoss. Selskapet eier og drifter distribusjonsnett, regionalnett og deler av sentralnettet. Selskapet har i 2005 hatt høy aktivitet på alle områder. I tillegg til en betydelig arbeidsmengde på eget nett, har entreprisen for Bredbåndsfylket Troms vært dominerende. Det er også utført oppgaver i forbindelse med konsernets egen bredbåndsutbygging. Videre er det gjennomført oppdrag forbundet med skjøting av fiberoptiske kabler og sjøkraftkabler. Dette er aktiviteter som bidrar til å høyne medarbeidernes kompetanse, og som gir de ansatte nye utfordringer. Spenningskvalitetskravene reguleres av ny forskrift, som trådte i kraft fra 1. januar Kravet til å dokumentere og forbedre kvaliteten er sterkere enn tidligere. Leveringskvaliteten har vært tilfredsstillende i 2005, sammenliknet med nasjonal statistikk og selskapets egen historikk. Selskapet har nettkunder ved utgangen av Samlet energioverføring i eget nettområde utgjorde GWh i Årets resultat utgjør 95,7 mill. kr. Troms Kraft Produksjon AS har som basisvirksomhet vannkraftproduksjon fra 12 kraftstasjoner. I tillegg har selskapet driftsansvar for fire kraftverk tilhørende Kvænangen Kraftverk. Samlet produksjon i 2005 var 1.240,5 GWh, en økning på 13,5 GWh i forhold til Normalproduksjonen selges på langsiktig avtale til søsterselskapet Troms Kraft Marked AS. Konsesjonskraft selges til kraftverkskommunene og Troms fylkeskommune. Kraftstasjonene drives av 2 stasjonsgrupper plas- 17

10 sert på Bardufoss og i Skibotn. Disse understøttes av personell som har elektro-, maskin-, bygnings- og vassdragsfaglig kompetanse, som er stasjonert ved hovedkontoret i Tromsø. Selskapet har i tillegg en stasjonsgruppe som driver transformatorstasjoner på kontrakt med Troms Kraft Nett AS. Gruppen er plassert i Tromsø. På bygningssiden har selskapet ansvaret for forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling av konsernets samlede bygningsmasse. Årets resultat utgjør 27,6 mill. kr. Troms Kraft Varme AS leverte i 2005 omlag 40 GWh fjernvarme, varmt vann og damp gjennom sin varmesentral i Breivika i Tromsø. Kundene er Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN), deler av Universitetet i Tromsø (UiTø), Forskningsparken, skoler og idrettshaller. Det er etablert en energifleksibel løsning i bruken av biobrensel, olje og elektrisitet, hvor prisen i markedet avgjør hvilken energibærer som benyttes. I tillegg til dette ble det fra egne sentraler levert varme i områdene Seminaret (Tromsøya) og Storelva (Kvaløya utenfor Tromsø). Begge disse områdene er under utvikling. Troms Kraft Varme AS sitt heleide datterselskap Strandkanten Infrastruktur AS (SIAS) har også levert varme til de første boligene på Strandkanten (sørøstsiden av Tromsøya). I første omgang skjer varmeleveransen til disse basert på elektrokjeler, senere vil varmepumpe bli montert. Årets resultat utgjør 0,7 mill. kr. I januar 2006 har Tromsø kommune og Troms Kraft Varme AS inngått et bredt samarbeid om etablering av energigjenvinningsanlegg i Tromsø. Formålet med samarbeidet er å tilrettelegge for mottak av avfall samtidig som det legges til rette for optimal energiutnyttelse fra forbrenningsanlegget, med hovedvekt på økonomi og miljø. Fortsatt drift Årsregnskapet er utarbeidet under forutsetningen om fortsatt drift. Etter styrets oppfatning er størrelsen på selskapets egenkapital forsvarlig ut fra virksomhetens økonomiske omfang og risiko. Arbeidsmiljø og personalforhold Personale og arbeidsmiljø Konsernet hadde ved utgangen av året 433 ansatte inklusive 26 lærlinger. I morselskapet var det 49 ansatte. Sykefraværet i konsernet utgjorde 4,5 % av total arbeidstid en nedgang på 0,5 % fra Det ble på konsernbasis registrert 21 arbeidsuhell i driftsåret, men ingen av uhellene medførte alvorlige skader. Skadene dreier seg i hovedsak om fall i terreng, løft/vridning og kuttskader. Arbeidsmiljøet må karakteriseres som godt. Det er lagt vekt på et systematisk verne- og miljøarbeid, som skal sikre at de ansattes sikkerhet og helse blir ivaretatt i alle ledd i konsernet. Det er utarbeidet rutiner, prosedyrer og sikkerhetsinstrukser som dokumenterer målsettingene innenfor HMS-feltet. Fokus er i særlig grad rettet mot sikkerhetsopplæring og forbedring av rutinene for rapportering av uønskede hendelser. Dette arbeidet er også forankret i virksomhetenes styrende organer. Det er inngått samarbeidsavtale om et inkluderende arbeidsliv (IA-avtale). Konsernet er tilsluttet bedriftshelsetjeneste. Personalforhold Troms Kraft har som mål å være en lærende organisasjon der kunnskap og erfaringer utveksles mellom de ansatte. Selskapet er overbevist om at læring og egenutvikling vil gi fremtidige konkurransefortrinn, og dermed bidra til oppnåelse av våre forretningsmessige målsettinger. Lederutvikling er fortsatt et viktig satsingsområde, og utvalgte medarbeidere fra hele konsernet gjennomfører for tiden et eget program innen ledelse. Det arbeides målrettet mot utdanningsinstitusjonene for å gjøre både Troms Kraft og kraftbransjen kjent i skoleverket, hvor ungdom legger grunnlaget for sitt framtidige yrkesvalg. Inntak av lærlinger i montør- og operatørfaget fortsetter. I tillegg kan vi tilby læreplasser innen IT og automasjon. Troms Kraft har lagt grunnlag for en livsfasetilpasset personalpolitikk. Det er satt et spesielt søkelys på tiltak innenfor seniorpolitikk, blant annet fordi dette er et betydelig nasjonalt satsingsområde. Den fremtidige aldersfordeling av befolkningen gir til en viss grad grunn til bekymring, og det vil de nærmeste år trolig være både samfunnsøkonomiske og bedriftsøkonomiske gevinster å hente ved å beholde kompetent arbeidskraft så lenge som mulig. Gjennom gode seniorpolitiske tiltak ønsker Troms Kraft å bidra til at dette skjer i praksis. Likestilling Konsernet arbeider kontinuerlig med å legge forholdene til rette for å ansette flere kvinner i de mannsdominerte delene av vår virksomhet. Ved rekruttering søker konsernet etter den til enhver tid faglig best kvalifiserte, men vil ved ellers like forhold velge det underrepresenterte kjønn. Konsernet har lav kvinneandel i overordnede stillinger, og dette forhold blir viet spesiell oppmerksomhet i forbindelse med ansettelser. Konsernet har en kvinneandel på 18,8 %. I konsernstyret er kvinneandelen 43 % (tre av syv styremedlemmer er kvinner). To av disse er eiervalgt og én representant er valgt fra de ansatte. Konsernet har ingen kvinner på direktørnivå. Likestillingsarbeidet er basert på ILO-konvensjonen om lik lønn for arbeid av lik verdi og konvensjon om diskriminering i spørsmål om ansettelse og yrkesutdanning og likestilling mellom kvinner og menn. Likestilling har med kultur og tradisjon å gjøre, og må sees i sammenheng med konsernets virksomhet. Det skal foretas en kartlegging og analyse av likestillingstilstanden i konsernet som et første skritt i arbeidet med å formulere visjon, målsetting og handlingsplaner. Ytre miljø Troms Kraft har en svært miljøvennlig produksjonsteknologi, som følge av at den utelukkende er basert på fornybare vannkraftressurser. Etablering av produksjonsanlegg vil imidlertid kunne ha negative miljøkonsekvenser i form av naturinngrep. Vannkraftproduksjon medfører i all hovedsak ikke direkte forurensing, men kan ha uheldige lokale konsekvenser i forbindelse med uregelmessige vannstander/vannføringer eller ved lokale utslipp av olje fra tekniske installasjoner. I 2005 er det ikke registrert slike problemer. Miljøhensyn i planlegging og drift er et overordnet mål for bedriften. Det blir lagt til grunn et vesentlig forsiktighetsprinsipp ved prosjektering av nye anlegg for å redusere risikoen for utslipp av miljøfarlige stoffer. Det samme gjelder ved rehabilitering og drift av anlegg. Bygging og drift av kraftnett kan gi påvirkning til det ytre miljø i form av negative naturinngrep, men transport av elektrisk energi representerer isolert sett liten grad av forurensing av det ytre miljø. Innsamling og kildesortering av kassert materiell avhendes til godkjente mottaksstasjoner. Elektronisk basert kjemikalieregister er etablert for å sikre riktig håndtering og oppbevaring av slike produkter. Kraftlinjer med stor transport av elektrisk energi omgis av elektromagnetisk felt. Studier viser imidlertid så langt at slike felt ikke representerer målbar helsemessig risiko for de som oppholder seg ved eller i nærheten av slike anlegg. Redegjørelse for årsregnskapet Finansielle forhold Regnskapet for 2005 gir etter styrets vurdering et dekkende bilde av konsernets og morselskapets finansielle stilling ved årsskiftet, samt resultatet av året virksomhet. Regnskapet til morselskapet og alle heleide datterselskaper inngår i konsernregnskapet. Konsernet hadde i 2005 en omsetning på mill. kr. Samlede driftskostnader utgjorde mill. kr. Ordinært resultat før skatt utgjorde 270 mill. kr som er 2 mill kr lavere enn i Netto finanskostnader var 40 mill. kr. Totalkapitalen for konsernet utgjør mill. kr hvorav langsiktig gjeld inngår med mill. kr. Det foreligger ikke ansvarlig lån til eierne. Egenkapitalen er på mill. kr, noe som tilsvarer en egenkapitalandel på 53%. Troms Kraft har hatt en tilfredsstillende likviditetsutvikling gjennom Fra operasjonelle aktiviteter ble det generert en kontantstrøm på 389 mill kr sammenlignet med 200 mill. kr i Fra investeringsaktiviteter ble resultatet en kontantstrøm på -245 mill. kr sammenlignet med -284 mill. kr i Kontantstrøm fra finansieringsaktivitet var -125 mill kr i 2005, og er i hovedsak knyttet til nedbetaling av langsiktig gjeld og utbytte til eierne. På konsernbasis var likviditetsbeholdningen ved utgangen av året 797 mill. kr sammenliknet med 778 mill. kr i Disse midlene er plassert i forskjellige aktivaklasser i henhold til rammer gitt i finansstrategien for konsernet. For å sikre at konsernet har finansiell handlefrihet i forhold til vekstmuligheter, har selskapet i tillegg opprettet kommiterte trekkfasiliteter på 700 mill. kr. Konsernets samlede investeringer i varige driftsmidler utgjorde 161 mill. kr i Av dette ble 82,8 mill. kr investert i nettvirksomheten, noe som representerer en reduksjon på 40 mill. kr sammenliknet med fjoråret. Eiendomsinvesteringer utgjør i underkant av 20 mill. kr i Det er videre gjennomført bredbåndsutbygging på om lag 25 mill kr, som er bokført i morselskapets regnskap. Konsernet har ingen tvistesaker av vesentlig art til behandling. Etter regnskapsårets utgang har det ikke inntruffet vesentlige forhold som er av betydning for vurdering av konsernets stilling og resultat. Disponering av årets resultat Årets resultat i morselskapet på 182,6 mill. kr, foreslår styret disponert slik: Overført til fond for vurderingsforskjeller 129,0 mill. kr Avsatt til utbytte 100,0 mill. kr Overført fra annen egenkapital -46,4 mill. kr Konsernets frie egenkapital pr utgjør 520 mill. kr. 19

11 Risiko og risikostyring Renterisiko Rammene for styring av renterisiko er etablert med grunnlag i en fordeling mellom konsernets rentebærende likvide midler og konsernets låneportefølje. Det er vedtatt måltall for maksimal eksponering mot endringer i rentemarkedet, sett i relasjon til bokført egenkapital. Troms Kraft har for tiden rentesikret en relativt høy andel av sine langsiktige innlån. Det benyttes rentebytteavtaler for å justere eksponeringen. Aksjerisiko En mindre andel av konsernets likvide midler er plassert i aksjer. For 2005 har denne andelen vært under 10 %. Aksjene er i hovedsak plassert på Oslo Børs i likvide aksjer hvor avkastningen har vært på linje med utviklingen på indeksen for Oslo Børs. Kredittrisiko Det er etablert interne styringsregler som skal begrense kredittrisiko. Fordringsmassen består av næringskunder og privatkunder. I forhold til omsetningen i konsernet har tap på fordringer vært minimal. Kjøp og salg av kraft i engrosmarkedet skjer i det alt vesentlige over Nord Pool. Tilsvarende gjelder for all terminhandel. Nord Pool ivaretar all oppgjørsrisiko på vegne av kundene. Konsernet har noen bilaterale avtaler hvor vi selv vurderer motpartrisiko. Markedsrisiko Konsernet forvalter fri likviditet gjennom kortsiktige og langsiktige plasseringer i aksjer og andre verdipapirer, børsnoterte så vel som ikke-børsnoterte. Investeringsstrategien setter rammer for hva som til enhver tid kan være plassert i de enkelte aktivaklasser. Troms Kraft har i løpet av 2005 ut fra et markedssyn holdt sin investeringsportefølje overvektet i plasseringer med moderat til lav risiko. Innenfor den enkelte aktivaklasse har totalavkastningen vært tilfredsstillende. Likviditetsrisiko Troms Kraft pådrar seg likviditetsrisiko gjennom at forfallstrukturen på finansielle forpliktelser ikke korresponderer med de kontantstrømmer som blir generert av selskapets virksomhet og eiendeler. Konsernet har måltall for hvor mye likviditetsreserve som skal være tilgjengelig til enhver tid. Konsernet har hatt en sunn utvikling av likviditeten gjennom hele året og har ikke hatt problemer med å oppfylle dette måltallet. Konsernet har tilgang på likvide midler gjennom ubenyttede kommiterte trekkrettigheter som er opprettet hos våre bankforbindelser. Valutarisiko Valutarisiko er først og fremst knyttet til handel av kraft i fremmed valuta samt aktiviteter gjennom vårt selskap i Sverige. Valutarisiko innen kraftmarkedet påføres gjennom kraftsalg i Sverige, kraftimport fra Russland samt at handel med kraftderivater over Nord Pool for levering etter noteres og gjøres opp i euro. I tillegg til den direkte eksponering gjennom handel i fremmed valuta, ligger det også en indirekte valutarisiko i at marginalkostnaden for termisk kraft og dermed også den nordiske markedsprisen påvirkes av valutasvingninger. Valutarisiko knyttet til kraftomsetning handteres organisatorisk sammen med øvrig risikostyring innenfor kraft og styres fortløpende gjennom motsvarende handel med valutaterminer med sikte på å minimere denne risiko. IT-risikostyring og IT-sikkerhet IT-funksjonen har vært aktivt involvert i pågående prosjekter innenfor internkontroll og ROS (risiko og sårbarhetsanalyse). Som et direkte resultat av disse prosessene, er det utarbeidet en status- og tiltaksplan for risikostyring av konsernets IT. Dette har gitt en riktig prioritering ut fra konsernets behov, samt gjeldende lover/forskrifter. Nevnte plandokument er retningsgivende for det løpende arbeidet med IT-sikkerhet. Innenfor flere av de prioriterte områdene kan det allerede vises til konkrete resultater som datarom nr. 2 for fysisk sikring av servere og nett, sikker datalagring, kvalitetssikring av backuprutiner, organisering for reduksjon av personavhengighet, prosjekt for driftssikring og undersøkelse av interne prosessers IT-kritikalitet. Utviklingstrekk Kraftmarkedet generelt Kraftprisen for 2005 ble i gjennomsnitt litt lavere enn i Dette har sammenheng med at 2005 var et år preget av høyt tilsig til vannmagasinene og høy vannkraftproduksjon, og det resulterte i at kostbar termisk produksjon i lange perioder ble utkonkurrert fra markedet. I det finansielle kraftmarkedet steg imidlertid prisene mye, og den viktigste årsaken til prisoppgangen er at EU fra starten av 2005 innførte et system for handel med CO2-kvoter for å oppfylle forpliktelsene i henhold til Kyoto-protokollen. Bedrifter med CO2-utslipp over et visst nivå, deriblant kull- og gasskraftprodusenter, har fått tildelt utslippskvoter. Kvotene kan handles i markedet og utgjør derfor et ekstra kostnadselement for disse kraftverkene. Prisen på CO2-kvoter steg kraftig gjennom 2005 og ved utgangen av året var prisen nesten tre ganger så høy som ved starten av året. Prisoppgang i andre råvaremarkeder, som gass og olje, bidro indirekte til prisoppgangen i det finansielle kraftmarkedet gjennom deres påvirkning på CO2-kvotemarkedet. Salg til sluttbrukermarkedet Sluttbrukeromsetning skjer til næringslivet, offentlig forvaltning og husholdningskunder innen konsesjonsområdet. Omsetningsvirksomheten har også utviklet konsepter som har gitt betydelig leveranser av energi og tjenester til bedriftsmarkedet og offentlig forvaltning utenfor eget konsesjonsområde. Per i dag leveres ikke energi til husholdningsmarkedet utenfor konsesjonsområdet, med unntak av ansatte i bedrifter som har bedriftsavtale. Det er over lengre tid pågått import fra Nord-Vest Russland gjennom et samarbeid med det russiske selskapet Kolenergo, men denne avtalen opphørte ved årsskiftet. På privatmarkedet er kundemassen stabil. Volumet i bedriftsmarkedet er økende. Marginen på kraftomsetning er relativt beskjedne, spesielt i det norske markedet. Troms Kraft Marked har også i 2005 gjennomført kundetilfredshetsundersøkelser i regi av Norsk Gallup. I sammenligningen med øvrige selskap i Norge har Troms Kraft en relativt høy rangering når det gjelder kundetilfredshet. Nettvirksomhet Selskapet har hatt sterk fokus på effektivisering av kjerneprosessene. For bruk i planlegging og prosjektering er det innført programvaren Netbas Prosjektering. Norsk Standard benyttes ved utarbeidelse av anbudsmateriale for nybygging av linjer. Det er bygd opp kompetanse på bredbåndsprosjektering og dokumentering av installasjonene. Det er også arbeidet med sertifisering av målerbordet i henhold til Justervesenets krav. Dette omfatter utarbeidelse av kvalitetsrutiner og dokumentasjon av måleprosedyrer, og selskapet ønsker å tilby disse tjenestene til andre e-verk som ikke har tilsvarende målebord. Selskapet har hatt betydelig økning i eksterne inntekter uten at tilsvarende økning i antall medarbeidere. Dette har vært mulig ved frigjøring av kapasitet fra interne prosjekter. Det er igangsatt et eget prosjekt for bedre styring og utnyttelse av utføreressursene, og bedriften har forventninger til dette arbeidet. Troms Kraft og bransjen har innført egne tilknytningsog nettleievilkår for andre kunder enn de som i forbrukerkjøpsloven defineres som forbrukere. Kraftsystemutredning i regionalnettet gjennomføres hvert år. I siste års utrening har en spesielt sett på utfordringer i nettet ved innføring av vindkraftproduksjon. I tillegg er det laget kraftsystemplaner for enkelte distribusjonsnettområder. Lokal energiutredning for hver av de 15 kommunene i forsyningsområdet er oppdatert i henhold til gjeldende regelverk. Inntjening og effektivitet innenfor konsernet nettdrift er på høyde med de beste i bransjen, og nivået på nettleien fremstår ikke spesielt høyt i nasjonale prissammenlikninger. Produksjonsvirksomhet Troms Kraft eier i dag 12 egne vannbaserte produksjonsanlegg og er deleier i 4 andre. Produksjonsanleggene har betydelig verdi og har evigvarende konsesjon etter dagens regime. Alle produksjonsanleggene har hatt kontinuerlig godt vedlikehold, og framstår med meget høy teknisk standard og produksjonseffektivitet. Benchmarking gjort med samarbeidende selskap (Nordenfjeldske Energi) og andre nasjonale og svenske selskap har gitt ny innsikt i den tekniske driften, og viser at produksjonsselskapet er veldrevet. Det er ikke tilgjengelig nye økonomiske utbyggbare vannkraftproduksjonsanlegg innen konsesjonsområdet, og det kan gi sårbarhet i forhold til å beholde og utvikle kompetanse innen vannkraftproduksjonen. Driftskostnadene forbundet med vannkraftproduksjon er relativt stabile. Troms Kraft arbeider kontinuerlig med forbedring av produksjonsteknologien med sikte på å oppnå høyere output fra egne anlegg. Verdien av det årlige produksjonsvolumet utvikler seg positivt i takt med forventningen om en stadig høyere realpris på energi. Fjernvarme Troms Kraft står som eier og driver Troms Kraft Varme AS, og Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN) og UiTØ (Universitet i Tromsø) er viktige kjøpere av produksjonen. Varmeselskapet ble opprinnelig etablert med bruk av elektrisitet og olje som energiinnsats, men det er nå installert en flisfyrt kjel i tillegg. Varmeselskapet hadde frem til ingen ansatte, og leide i hovedsak inn personell fra Troms Kraft Produksjon AS. Driftresultatet fra virksomheten ligger på det nivået som var forutsatt ved beslutning om investering i anlegget. Bredbånd/fiber Fiberstruktur både på backbone- og aksessnett muliggjør å etablere en interaktiv markedsplass med ulike produkter og tjenester fra flere leverandører basert på internetteknologi, databasehåndtering og søkemotorer. Det grunnleggende er at større og større deler av nødvendig gjøremål i dag kan utføres digitalt. Det er under etablering en åpen markedsplass basert på fiberaksess, som tilbyr ulike tjenester over nettet. Kunder er både private, næringsliv og offentlig forvaltning. Utover åpen markedsplass vil fiberaksess være en del av et totalt fibernett i Norge, som gir mulighet for ende-til-ende samband nasjonalt, men også enkelte 21

12 steder internasjonalt. Det skal etableres et regionalt fibernett, samt en nasjonal carrier basert på fiber. Dette gir mulighet for mange ulike tjenesteleveranser. Hjemfallsinstituttet Styret mener at vassdragsressursene må undergis sterk offentlig styring og kontroll og at dette best oppnås med at hjemfallsinstituttet beholdes i kombinasjon med sterkt lokalt og regionalt eierskap. Energiselskapene skal være regionale kraftsentra og det må legges til rette for langsiktig verdiskapning. Det prinsipielle synet er at dagens hjemfallsinstitutt videreføres slik at offentlige selskap får en evigvarende rett til konsesjon og dermed eierskap til kraftanleggene. Strategisk destinasjon Det pågår et arbeid med å realisere Troms Kraft forretningsfilosofi, som i korte trekk består i å bevege fra å være en ren energileverandør til i større grad å bli et tjenesteytende selskap. Dette skjer blant annet gjennom en revisjon av konsernets strategiplan for perioden 2006 til Sentralt i denne prosessen vil være å definere en felles konsernplattform, hvor fokus er rettet mot utvikling av nye tjenester og forretningsorientert drift. Selskapet ser store markedsmuligheter innenfor flere av dagens virksomhetsområder. Det vil også være et løpende behov for å tilpasse virksomheten til forventende endringer i bransjens rammebetingelser, herunder lanserte endringer i energilovgivningen. Aksjonærpolitikk Eierne har stilt krav om at Troms Kraft skal ha fokus på langsiktig verdiskaping. Forretningsvirksomheten skal gi en konkurransedyktig avkastning på investert kapital, herunder risikopremie for aktivitetenes kommersielle risiko. Selskapets eiere har også uttrykt ønske om at utbyttenivået skal være mest mulig stabilt. Eierne har gitt styret forutsigbarhet og arbeidsmuligheter til å utvikle konsernet. Det er ønskelig med et nordnorsk eierskap med fokus på utviklingsmuligheter i Nord-Norge og Nordkalotten, men det gis også åpning for vekst innenfor andre geografiske markeder. Det er oppslutning om at den vekst konsernet har hatt på aktiviteter utenfor eget konsesjonsområde er en viktig bidragsyter til styrking av konsernets økonomiske plattform. Dette gir grunnlag for å ha et optimistisk fremtidssyn når det gjelder muligheten for å trygge sysselsettingen i bedriften, og gir et godt fundament for utvikling av ytterligere attraktive arbeidsplasser. Fremtidsutsikter Kraftsalg Strøm har så langt vært et lavinteresseprodukt uten spesielle differensierbare egenskaper. Imidlertid vil krav til opprinnelsessertifikat og grønne sertifikater kunne gi en tilleggsverdi som bør satses på i lys av å få etablert en miljøprofil på leveransen. Fortjenestemarginen i sluttbrukermarkedet er forholdsvis lav, og god inntjening kan i all hovedsak bare oppnås gjennom realisering av stordriftsfordeler. Omsetning av energi har i de senere år ekspandert betydelig, noe som har gitt en organisk vekst både når det gjelder volum og inntjening i Norge og Sverige. Grunnlaget har vært et strategivalg som har definert produkter, tjenester og markeder. Målet har ikke bare vært volumvekst, men inntjening basert på kundens ønske om å utvikle egen virksomhet innen energiøkonomisering, miljø og image. Det har derfor ikke vært grunnlag for salg til husholdningskunder i Norge utenfor eget område, da det så langt ikke har vært markedsmessig grunnlag for å tilby et bredere tjenestespekter til husholdningsmarkedet. Når det gjelder offentlig forvaltning og næringsliv, er det over tid utviklet produkter og tjenester som etterspørres i markedet. Grunnlaget har i stor grad vært basert på digitale tjenester, samt kompetansebaserte produkter innen effektiv energibruk. Nettvirksomhet Troms Kraft har over km regional- og distribusjonsnett, som er et naturlig monopol i 15 kommuner av Troms fylke. De investeringer som er gjort i nettet skal forvaltes på en kostnadseffektiv måte, og innenfor de konsesjonsmessig og lovpålagte regler. Det skal være høy kvalitet og driftssikkerhet, samt konkurransedyktige priser på tariffer som skal gi grunnlag for næringsetablering i konsesjonsområdet. Nettvirksomheten har på kort sikt relativt snevre ekspansjonsmuligheter, og virksomheten er konsentrert om vedlikehold og reinvestering, samt utbygging til nye boligområder. Trenden er at folketallet i byer og tettsteder øker, noe som medfører belastningsøkning i disse områdene, samtidig som det i fraflyttingsområdene ikke blir belastningsreduksjon. Også fiskeindustriens restrukturering gir kapasitetsmessige utfordringer fordi anleggene ligger langt ute i nettet. De største utfordringene i forhold til overføringskapasitet er i Tromsø, på Sør-Kvaløya og Nord-Senja. Det rammeverk som nettselskapet må forholde seg til som monopolaktivitet blir i stor grad styrt av det offentlige, med Norges vassdrags- og energidirektorat som regulator. Kryssubsidiering mellom ulike virksomheter i konsernet er strengt kontrollert av myndighetene, og nettvirksomheten er derfor relativt lite fleksibel i forhold til utnyttelse av ressursene. Myndigheten arbeider med definering av innholdet av nytt nettreguleringsregime f.o.m. 2007, noe som medfører en risiko for redusert avkastning innenfor denne type virksomhet. Dette vil samtidig åpne nye muligheter, og selskapet har en bevisst holdning til at vi skal fortsatt være med på å styre utviklingen i energibransjen i Nord-Norge. Kraftproduksjon Med en basisproduksjon i underkant av 1,3 TWh er det ønskelig å utvide produksjonsporteføljen, fordi det vil gi synergi gjennom bedre utnyttelse av den kompetanseenheten som i dag ivaretar teknisk drift. Det er også viktig med tanke på å beholde vital kompetanse som kan brukes til tjenesteutvikling i Russland og andre mulige vannkraftområder internasjonalt. I tillegg vil utbygging av vindkraftverk i Nord-Norge trenge reservekapasitet i form av vannkraftproduksjon. En kombinasjon i driften av de to energibærerne vil kunne øke verdien av vannkraftproduksjonen. Vindkraft er en naturressurs som gir Nord-Norge åpenbare fortrinn sammenlignet med øvrige regioner i Norge og våre naboland. Det er grunnlag for stor vindkraftproduksjon i vår landsdel, men realistisk sett vil interesser knyttet til naturvern, reindriftsnæringen og Forsvaret legge begrensninger på utbygging. Det vil sannsynligvis likevel være så mange vindkraftverk som godkjennes at det vil gi en nasjonal produksjon tilnærmet lik vannkraftproduksjonen i Troms og Finnmark til sammen. Innen vindkraft er det flere forretningsmuligheter, og Troms Kraft vil i nær fremtid definere hvilke satsingsområder selskapet skal konsentrere seg om. Konsernet har allerede investert betydelig i Nord Norsk Vindkraft AS, hvor vår eierandel utgjør om lag 40%. Selskapet arbeider i dag med utvikling av Sleneset vindkraftfelt i Nordland. Troms Kraft Produksjon leier ut en medarbeider som daglig leder i selskapet. Det planlagte vindkraftverket på Kvitfjell i Tromsø kommune har ikke kommet til realisering i løpet av 2005, og det har fra største eiers side vært arbeidet med å selge prosjektet. Troms Kraft Produksjon eier 18 % av prosjektet og en vurderer fortløpende vår deltagelse i dette. For vindkraftfeltet Fakken på Vannøya er det sendt konsesjonssøknad, og det kan forventes at konsesjon blir gitt i løpet av 1. halvår Dette prosjekt skjer i egen regi. Det er liten tvil om at de fleste vindkraftprosjekt vil kreve støtteordninger for å kunne fremstå som attraktive for kapitalmarkedet. De er kjent at regjeringen vurderer ulike former for økonomiske incentiver, herunder investeringsstøtte fra Enova, et nasjonalt sertifikatmarked samt garanterte minstepriser på miljøvennlig kraft. Det gjenstår å se hvilke tiltak som blir gjennomført. Det er besluttet å foreta investering i nytt Rottenvik Kraftverk, og konsesjonssøknad for flytting av stasjonen er sendt NVE. Selskapet planlegger å være i gang med damarbeidene 2. kvartal Total produksjon vil være ca 19,5 GWh, som er omlag 2,5 ganger høyere enn dagens produksjon. Troms Kraft har så langt inntatt en avventende holdning til investering i småskala vannkraftverk, men selskapet har på selektiv basis vurdert enkelte prosjekter. Fjernvarme Nasjonalt er det satt søkelys på en mer fleksibel bruk av energien, i første rekke ved at høyverdig elektrisk kraft brukt til oppvarming må søkes erstattet med vannbåren varme hvor varmepumper, biobrenselanlegg og energigjenvinningsanlegg står for energiproduksjonen. Selskapet har gjennomført en utbygging med biobrenselanlegg. Vi jobber nå med å realisere to prosjekter med varmepumpe som grunnlast. I tillegg har vi også innledet et nærmere samarbeid med Tromsø kommune, for å utrede muligheten av å utnytte energien i avfallet. Denne muligheten er igjen kommet på dagsorden etter at det forventes et forbud mot å deponere brennbart avfall i Fjernvarme vil være en viktig faktor for å redusere klimagassutslipp. Samtidig vil fjernvarme avlaste effekt fra det ordinære nettet og kunne bidra til å stabilisere energiprisene. Et fjernvarmesystem vil også være fleksibelt med hensyn til bruk av ulike fornybare kilder og det er fra sentrale myndigheter signalisert at denne energiformen vil bli prioritert. Vannbåren varme skal være hovedvarmekilde i alle statlige nybygg, og med bakgrunn i den kunnskap Troms Kraft har fått fra egen varmesentral, gir det godt fundament for videre utvikling og engasjement innen dette segmentet. Konsernets engasjement på dette området har fått positiv oppmerksomhet i skogbrukssektoren. Det bidrar til at nordnorske skogeiere får alternativer for utnyttelse av naturressursene. Varmepumper er også installert i flere nybygg i Tromsø, og er et godt alternativ for å benytte vannbåren varme der det ikke er infrastruktur fra varmesentralen. Øvrig forretningsmessig virksomhet Ut fra en erkjennelse av at det foreligger begrensede ekspansjonsmuligheter innenfor kjernevirksomheten har konsernet foretatt et klart strategisk veivalg, som i hovedtrekk går ut på å foreta en økt satsing på det konkurranseutsatte marked. Troms Kraft vil i de kommende år gjennomføre betydelige investeringer i bygging av fiberoptisk infrastruktur, med basis i konseptet åpen markedsplass. Videre vil det bli vurdert utvikling av 23

13 konsernets tjenestespekter, både på nasjonale og internasjonale markeder. Konsernets kjernevirksomhet består imidlertid fortsatt i å være produsent, nettleverandør og salgsledd for energi. Denne aktiviteten skal videreutvikles på en optimal måte. I den grad det i fremtiden byr seg interessante muligheter, ønsker Troms Kraft fremdeles å spille en aktiv rolle i restruktureringen av energibransjen - spesielt i vår egen landsdel. Endringer i energiloven Olje- og Energidepartementets forslag til endringer i energiloven innebærer blant annet at nettvirksomheten må utøves av en selvstendig enhet, mao. at eierskapet til aktiva (nettanleggene) og driftsansvaret for utøvelsen må være organisert i separat juridisk enhet. Dette tilfredsstilles gjennom dagens organisering av Troms Kraft. Det oppstilles vidtgående regler om hvem som kan inngå i ledelsen og styre i de ulike selskapene. Dersom dette blir iverksatt slik som foreslått, vil det legge betydelige begrensninger på konsernledelsens innflytelse på nettselskapet. Morselskapet skal blant annet ikke ha adgang til å instruere nettvirksomheten med hensyn til den daglige driften eller investeringer som ikke overstiger fastsatte rammer. Også andre tiltak må iverksettes Tromsø, 28. mars 2006 for å sikre at nettvirksomheten opptrer selvstendig. Alle nettselskaper som er omfattet av reglene, vil for eksempel måtte opprette et eget overvåkningsprogram som skal beskrive tiltakene som er iverksatt for å sikre ikke-diskriminerende opptreden. OED legger opp til å kunne pålegge at nettselskapene bare skal drive med nettvirksomhet. Dette vil i så fall få konsekvenser for vår eksterne virksomhet, og eventuelt også for de tjenester som nettselskapet leverer til de øvrige selskapene i konsernet. Pr. i dag kjenner man ikke hvilket utfall saken vil få, men det er grunn til å anta at OED vil fokusere på et sterkere skille mellom monopol og konkurranseutsatt virksomhet i større grad enn tidligere. Dette vil i så fall kunne legge begrensninger på utviklingen av konsernet fra strømleverandør til tjenesteleverandør. Styrets takk Styret gir anerkjennelse til de ansatte som gjennom sin positive innsats også i år har bidratt til et tilfredsstillende resultat. Styret takker samtidig eiere og forretningsforbindelser for samarbeidet i Resultatregnskap Beløp i 1000 kroner Note DRIFTSINNTEKTER OG -KOSTNADER Kraftsalg Nettinntekter Andre driftsinntekter Sum driftsinntekter Kraftkjøp/ overføring- og innmatingskostnader Varekjøp Lønnskostnader 7, Ordinære avskrivninger Andre driftskostnader Sum driftskostnader Driftsresultat FINANSINNTEKTER OG -KOSTNADER Andel resultat i datterselskaper Andel resultat i tilknyttede selskaper Finansinntekter Nedskriving finansielle anleggsmidler Netto verdiendr. markedsbaserte omløpsm Finanskostnader Netto finansposter Ordinært resultat før skattekostnad Skattekostnad på ordinært resultat ÅRETS RESULTAT OVERFØRINGER OG DISPONERINGER Overført til fond for vurderingsforskjeller Avsatt til utbytte Overført fra annen egenkapital Sum overføringer og disponeringer

14 Balanse Kontantstrømoppstilling Beløp i 1000 kr Note Beløp i kr EIENDELER Anleggsmidler Immaterielle eiendeler Utsatt skattefordel Varige driftsmidler Finansielle anleggsmidler Investeringer i datterselskaper Investeringer i tilknyttede selskaper Investeringer i andre selskap Langsiktige fordringer og plasseringer 8, Sum anleggsmidler Omløpsmidler Materiellbeholdning Kundefordringer Mindreinntekt monopol Kortsiktige fordringer Likvide midler Sum omløpsmidler SUM EIENDELER Egenkapital Innskutt egenkapital Aksjekapital 21, Overkursfond Opptjent egenkapital Fond for vurderingsforskjeller Annen egenkapital Sum egenkapital Kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter Årets resultat før skatter Periodens betalte skatter Gevinst ved salg av driftsmidler Ordinære avskrivninger Resulatandel TS/DS Nedskriving av finansielle anleggsmidler Økning/reduksjon i kundefordringer (-/+) Reduksjon/økning i leverandørgjeld (-/+) Økning i lagerbeholdning Økning i pensjonsavsetning Endring i andre tidsavgrensningsposter Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter A Kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter Ut-/innbetalinger ved kjøp av lang- og kortsiktige plasseringer Innbetalinger ved salg av varige driftsmidler Utbetalinger ved kjøp av varige driftsmidler Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter B Kontantstrømmer fra finansieringsaktiviterer Inn- /utbetalinger ved nedbetaling av langsiktig gjeld Utbetaling av konsernbidrag Utbetaling av utbytte Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter C Gjeld Avsetning for forpliktelse Utsatt skatt Forpliktelser Sørfjord Kraft Sum avsetning for forpliktelse Langsiktig gjeld Langsiktig gjeld 23, Sum annen langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Betalbar skatt Skyldig offentlige avgifter Skyldig utbytte Merinntekt monopol Annen kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld SUM EGENKAPITAL OG GJELD Netto endring i likvider A+B+C Likvidbeholdning Likvidbeholdning

15 Noter Note 1 Regnskapsprinsipper Konsolideringsprinsipper Konsernregnskapet omfatter morselskapet og de heleide datterselskapene; Troms Kraft Nett AS, Troms Kraft Marked AS, Troms Kraft Produksjon AS, Troms Kraft Varme AS og Troms Energi og Kraftforsyning AS. I konsernet inngår også datterdatterselskapene Sørfjord Kraft AS, Kraft og Kultur AB og Strandkanten Infrastruktur AS. Alle transaksjoner og mellomværende mellom selskapene er eliminert. Konsernregnskapet er utarbeidet etter ensartede prinsipper, ved at datterselskapene følger de samme regnskapsprinsippene som morselskapet. Det foreligger ingen mer-/mindreverdier ved konsolideringen. Datterselskap og tilknyttede selskaper Datterselskapene og tilknyttede selskap innarbeides etter egenkapitalmetoden i selskapsregnskapet. Etter egenkapitalmetoden vurderes investeringen til investors andel av egenkapitalen. I selskapsregnskapet resultatføres investors andel av resultatet. Resultatført andel utover mottatt utbytte avsettes i selskapsregnskapet til fond for vurderingsforskjeller. Det avsettes ikke for utsatt skatt av inntektsførte resultatandeler. Aksjer og andeler i andre selskaper Aksjer og andeler i andre selskaper er presentert etter kostmetoden og er vurdert til laveste verdi av anskaffelseskost og virkelig verdi. Prinsipper for inntekts- og kostnadsføring Driftsinntekter representerer opptjent verdi av levert kraft, nett-tjenester og arbeid for andre. Med grunnlag i måleravlesninger i desember 2005 faktureres kunden for det forbruk som er levert. Kunder som ikke har levert måleravlesning pr. desember 2005 periodiseres etter forbruksprofiler på kraft- og nettjenester. Kostnadsføring av varer og tjenester foretas ved levering. Klassifiseringsprinsipper Eiendeler og gjeld knyttet til omsetning av kraft, overføringstjenester og andre tjenester klassifiseres som omløpsmidler og kortsiktig gjeld. Fordringer og gjeld som ikke knytter seg til omsetningen, klassifiseres som omløpsmidler og kortsiktig gjeld dersom de forfaller innen ett år etter Øvrige eiendeler og gjeld klassifiseres som anleggsmidler og langsiktig gjeld. I selskapsregnskapet er kortsiktige konsernfordringer og -gjeld nettoført. Det samme gjelder for langsiktige konsernfordringer og -gjeld. Kortsiktige plasseringer som kan omgjøres til kontanter i løpet av tre dager er klassifisert som likvide midler. Mer-/mindreinntekt vedrørende nettvirksomheten Nettvirksomheten reguleres av Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE). Med grunnlag i indeksregulerte kostnader for årene 1994 og 1995 er det fastsatt inntektsrammer for hvert nettnivå. Dersom den faktiske inntekten overstiger inntektsrammene (merinntekt) skal denne merinntekten tilbakeføres kundene i sin helhet. Tilbakeføring av merinntekt skjer ved reduksjon i nett-tariffene. Dersom den faktiske inntekten er lavere enn inntektsrammene (mindreinntekt) kan denne mindreinntekten kreves innbetalt fra kundene gjennom økning av de fremtidige nett-tariffene. Mer-/mindreinntekt renteberegnes av en gjennomsnittelig saldo med en rente som årlig fastsettes av NVE. Rente knyttet til mer-/mindreinntekt er klassifisert som rentekostnader/renteinntekter. I 2001 ble det etablert en kompensasjonsordning for ikke levert energi (KILE). Kostnadene i forbindelse med avbrudd i strømforsyningen registreres som faktisk KILE. Som kompensasjon for disse kostnadene får nettselskapene tildelt en inntektsramme (forventet KILE). Regnskapsmessige overføringsinntekter og mer/mindreinntekt påvirkes gjennom aktivering av opptjent mindrinntekt eller tilbakeføring av merinntekt fra KILE-ordningen. Skatter og avgifter Alle selskapene i konsernet er underlagt ordinær overskuddsbeskatning. Skatt på alminnelig inntekt beregnes til 28 %, som i sin helhet tilfaller staten. Utsatt skatt beregnes etter gjeldsmetoden på midlertidige forskjeller mellom skattemessig og regnskapsmessig verdi av eiendeler og gjeld, samt fremførbare underskudd. Eiendeler som ble overdratt ved stiftelse er verdsatt til virkelig verdi (antatt markedsverdi) under hensyntagen til de underliggende skattemessige posisjoner. Det er ikke avsatt for utsatt skatt på midlertidige forskjeller mellom skattemessig verdi og virkelig verdi på overdragelsestidspunktet Forskjeller på overdragelsestidspunktet reverseres over gjenværende eiendelenes levetid. Skatt på grunnrenteinntekt på 27 % knytter seg til det enkelte kraftverk. Fremførbar negativ grunnrenteinntekt i et kraftverk kan ikke utlignes mot positiv grunnrenteinntekt i andre kraftverk. Ved beregning av utsatt grunnrenteskatt er nominell skattesats lagt til grunn. Utsatt skatt beregnes for kraftverk som har netto skatteøkende forskjeller. For kraftverk som har netto skat- tereduserende forskjeller beregnes utsatt skattefordel dersom det enkelte kraftverk i en scenarioperiode på 4 år genererer skattbar grunnrenteinntekt. Netto utsatt skattefordel knyttet til grunnrenteinntekt opptas ikke i selskapets balanse. Naturressursskatt fastsettes for hvert enkelt kraftverk på bakgrunn av gjennomsnittlig produksjon de siste 7 år. Naturressursskatt kan kreves til reduksjon i skatt på alminnelig inntekt. Naturressursskatt som overstiger skatt på alminnelig inntekt behandles som forskuddsbetalt skatt i den utstrekning det er sannsynlig at denne vil kunne redusere fremtidig skatt på alminnelig inntekt. Eiendomsskatt er klassifisert under andre driftskostnader. Reservedeler og driftsmateriell Driftsmateriell er klassifisert som omløpsmiddel og vurdert til laveste verdi av anskaffelseskost og virkelig verdi. Reservedeler er klassifisert som anleggsmiddel. Magasinbeholdning Det foreligger ingen kostpris på tilsig av vann. Oppmagasinert vannbeholdning opptas derfor ikke i balansen. Imidlertid vil vannbeholdning ved årets slutt ha betydning for fremtidig inntekt og produskjon. Anleggsmidler Anleggsmidler vurderes til laveste verdi av anskaffelseskost og virkelig verdi. Investering i varige driftsmidler blir aktivert og avskrevet lineært over antatt økonomisk levetid fra det tidspunkt driftsmidlet blir satt i ordinær drift. Et driftsmiddel anses som varig dersom det har en økonomisk levetid på over 3 år, samt en kostpris på kr ,- eller mer. Aktivering av eget investeringsarbeid er vurdert til variabel tilvirkningskost og er ført som en kostnadsreduksjon mot lønn og pensjonskostnader. Vedlikehold og påkostning Nye anlegg og reinvesteringer av komponenter som utvider driftsmidlets levetid eller på annen måte øker den fremtidige inntjeningsevnen aktiveres. Øvrige aktiviteter klassifiseres som drift/vedlikehold og kostnadsføres. Vedlikehold av driftsmidler for 2005 er gjennomført i henhold til selskapets vedlikeholdsplaner. Vedlikeholdskostnadene kostnadsføres ved gjennomføringen. Det er ikke foretatt avsetning for utsatt vedlikehold. Pensjonsforpliktelser Konsernselskapene dekker i hovedsak sine pensjoner via kollektive pensjonsordninger i livsforsikringsselskaper. I tillegg finansieres enkelte særordninger direkte over drift. Pensjonsordningene er behandlet som ytelsesplaner. Årets pensjonskostnad er inkludert i posten lønn- og pensjonskostnader. Pensjonsforpliktelser er vurdert til nåverdien av de fremtidige pensjonsytelser som er opptjent på balansedagen. Pensjonsmidler er vurdert til markedsverdi. Netto pensjonsmidler er differansen mellom beregnede pensjonsforpliktelser og pensjonsmidler og presenteres som langsiktig fordring. Estimatavvik som følge av endringer i underliggende økonomiske forhold eller aktuarmessige forutsetninger fordeles i utgangspunktet over gjennomsnittlig gjenværende opptjeningstid. Avvik på inntil 10% av hva som er størst av midler og forpliktelser holdes utenfor grunnlaget for resultatføring. Kundefordringer og andre kortsiktige fordringer Kundefordringer og andre kortsiktige fordringer er ført opp til pålydende med fradrag for konstaterte og sannsynlige tap. Markedsbaserte finansielle omløpsmidler Børsnoterte aksjer, obligasjoner og andre verdipapirer som inngår i en handelsportefølje vurderes til virkelig verdi (børskurs) på balansedagen. Vurderingsprinsippet innebærer at både urealiserte tap og gevinster resultatføres. Erstatninger og konsesjonskraftsforpliktelser Årlige erstatninger til grunneiere er svært begrenset og kostnadsføres løpende. Det er ikke foretatt avsetninger til dekning av disse fremtidige forpliktelser. Forpliktelser til levering av konsesjonskraft er ikke oppført i balansen. Forpliktelsen utgjør 87 GWh til utbyggingskommuner. Forskning og utvikling Utgifter til forskning og utvikling resultatføres som lønn og andre driftskostnader. Finansiell risiko Renterisiko Troms Kraft er eksponert for renteendringer på lån og kortsiktige plasseringer. Risikoen måles i form av rentefølsomhet. Det er gitt en ramme for hvor mye denne kan variere i forhold til egenkapital. Det brukes rentebytteavtaler for å redusere renteeksponering. Likviditetsrisiko Troms Kraft påtar seg likviditetsrisiko i den grad kjøp av kraft ikke korresponderer med konsernets kontantstrøm. Konsernet har måltall for hvor mye likviditetsreserve som skal være tilgjengelig til enhver tid. Likviditetsreserven dekkes inn gjennom ubenyttede kommitterte trekkrettighter og andre likvide midler. Aksjerisiko Mindre enn 10 % av konsernets likvide midler er plassert i omløpsaksjer. Risikoen på disse er i all hovedsak knyttet opp mot risikoen til indeksen på Oslo Børs. 29

16 Kredittrisiko Kredittrisikoen håndteres gjennom interne styringsregler. Fordringsmassen består av næringskunder og privatkunder, samt kjøp og salg av kraft i engrosmarkedet. For sluttbrukerkunder anses risikoen for å være liten og NordPool ivaretar oppgjørsrisiko ved handel i engrosmarkedet. Kontraktsforpliktelser I porteføljeinndelingen skilles det mellom sikring av henholdsvis produksjon og salg til sluttbrukere samt marginhandel (trading). Kontraktsforpliktelser består av salgskontrakter i sluttbrukermarkedet samt fysiske kraftkontrakter i engrosmarkedet. I tillegg omfatter kontraktsporteføljen finansielle instrumenter. Fysiske kontrakter handles bilateralt via megler eller direkte mot motpart, men utgjør i dag kun en mindre del av omsetningen. Finansielle instrumenter i krafthandelen omfattes av finansielle bilaterale kontrakter, terminkontrakter handlet direkte mot elbørs eller clearet via megler, samt opsjoner. Verdsettelse av de finansielle instrumentene avhenger av om de defineres som sikring eller trading. Salgskontrakter Kontrakter i sluttbrukermarkedet inngås til fast pris eller markedspris med påslag. I porteføljen inngår kun volum der det er inngått kontrakter med avtalt pris og varighet. Finansielle kontrakter benyttes for sikring av innpris på inngåtte kontrakter til sluttbrukere. Produksjonsportefølje Porteføljens produksjonsvolum er basert på fremtidig planlagt produksjon ut fra magasinsituasjon, forventet tilsig og prisutvikling. Ved verdivurdering av produksjon benyttes avtalt pris mot Troms Kraft Produksjon AS. Finansielle kontrakter benyttes for å sikre den underliggende produksjonen basert på fremtidig planlagt produksjon. Tap/gevinst på sikringskontrakter, beregnet som margin mellom kontraktspris og spotpris, bokføres ved realisering. Trading Porteføljen består av finansielle salgs-/kjøpsopsjoner som inngås basert på kortsiktige svingninger i markedet, samt enkelte fysiske kontrakter. Tradingkontrakters verdi fastsettes etter laveste verdis prinsipp på porteføljebasis. Urealiserte tap kostnadsføres. Urealiserte gevinster inntektsføres ikke. Opsjoner For inngåtte opsjoner som ikke er forfalt, avsettes betalte og mottatte opsjonspremier i balansen og resultatføres i takt med realisert levering, eventuelt ved tidspunkt for bortfall av opsjonen. Markedsrisiko Kraftmarked Gjennom agering i det nordiske kraftmarkedet, som leverandør av elektrisk kraft til sluttbrukere i Norge og Sverige, er selskapet eksponert for risiko gjennom svigninger i kraftprisen. Siden prisene noteres i annen valuta enn NOK, er selskapet utsatt for valutarisiko. Spesielt gjelder dette mot SEK gjennom aktiviteten i Sverige, men stadig mer mot EUR ettersom kraft for levering etter 2005 noteres i EUR. Ut fra vedtatte risikostrategi med tilhørende rammer for tillatt eksponering, håndteres prisrisiko ved gjennomgang av terminkontrakter (finansielle) i kraftmarkedet. Tilsvarende håndteres den valutarisiko som fortløpende påføres gjennom handel av valutaterminer. Kontantstrømsoppstilling Kontantstrømoppstillingen har tidligere vært innarbeidet etter den direkte modellen, men er i 2005 omarbeidet etter den indirekte modellen. Note 2 Konsern Beløp i kroner Øvrig virksomhet Nettvirksomhet Kraftvirksomhet Produksjonsvirksomhet Fjernvarme Driftsinntekter Driftskostnader Avskrivninger Driftsresultat Eiendeler Investeringer i anleggsmidler For å vise aktiviteten i de enkelte virksomhetsområdene inneholder overnevnte nøkkeltall også konserninterne transaksjoner som i konsernregnskapet er eliminert. Note 3 Spesifikasjon av driftsinntekter: Kraftsalg Nettinntekter Konsesjonskraft Fjernvarme Kultursalg Entreprenør Andre driftsinntekter Driftsinntekter konsernselskap Sum Note 4 Virksomhetsområder Driftsinntekter Kraftkjøp og overføringskostnader Spesifikasjon av kraftkjøp i konsernet: Beløp i kroner Kraftkjøp Kjøp av nettjenester Sum Hovedtyngden av kjøps- og salgsforpliktelsene har forfall innenfor de tre nærmeste årene. For øvrig er det inngått langsiktige avtaler om salg av kraft som løper utover de tre nærmeste årene, der inntektene delvis er forskuddsbetalt. Opsjonspremier resultatføres ved levering. 31

17 Note 5 Magasinbeholdning Note 8 Pensjonskostnader og pensjonsforpliktelser Magasinbeholdning opptas ikke som en eiendel i konsernets balanse. Informasjon knyttet til magasinbeholdning i egne kraftverk vil være relevant for å vurdere hvor stor andel av leveringsforpliktelsene som kan dekkes av egen produksjon, samt estimere selskapets fremtidige resultater. Påløpne pensjonsforpliktelser og verdi av pensjonsmidlene er aktuarberegnet som følger: Magasinbeholdning Magasinbeholdning Normalprod.(siste 10 år) Normal årsvariasjon Årets produksjon 495 GWh 521 GWh 1180 GWh 447 GWh 1240 GWh Nåverdi av pensjonsforpliktelsene Verdi av pensjonsmidlene Netto pensjonsmidler i balansen Netto pensjonsmidler er oppført i balansen under posten langsiktige fordringer. Note 6 Kraftproduksjon Selskapet Troms Kraft Produksjon AS har som et offentlig eiet kraftselskap, i stor utstrekning evigvarende konsesjoner for sine kraftverk. Konsesjonsvilkårene fornyes vanligvis med 40 års intervaller. Note 7 Lønn, godtgjørelse og antall ansatte Lønnskostnader og andre ytelser Lønninger Arbeidsgiveravgift Pensjonskostnader Andre ytelser Sum Godtgjørelse til revisor Revisjon Attestasjon Teknisk regnskapsbistand Andre tjenster Sum Sammensetning av årets pensjonskostnad: Nåverdi av årets pensjonsopptjening Rentekostnad av pensjonsforpliktelser Forventet avkastning pensjonsmidler Resultatført planendring Resultatført estimatavvik Trukket pensjonsforpliktelse Pensjonskostnad Arbeidsgiveravgift 9,5% Netto pensjonskostnad inkl. arb.giveravg Konsernet har pensjonsordninger som omfatter i alt 466 personer. Ikke resultatført estimatavvik for Troms Kraft AS utgjør 40,7 mill kr. Følgende forutsetninger er lagt til grunn for beregningen: Ønsket størrelse på korridor i % 10,0 % Avkastning på pensjonsmidler 7,0 % Diskonteringsrente 6,0 % Årlig lønnsvekst 3,0 % Årlig G-regulering 3,0 % Årlig regulering av pensjoner under utbetaling 2,5 % Gjennomsnittlig arbeidsgiveravgiftsfaktor 7,3 % Gjennomsnittlig antall ansatte i løpet av regnskapsåret har vært 433 i konsernet og 49 i Troms Kraft. Ytelser til ledende personer Adm.dir Styrets leder Øvrige styremedl. Bedriftsforsamling Lønn Annen godtgjørelse Selskapet har inngått førtidspensjonsavtale med administrerende direktør med rett til å fratre ved fylte 62 år. Ved fratredelse er selskapet forpliktet til å yte pensjon tilsvarende 70% av lønn frem til fylte 67 år. Deretter inngår administrerende direktør i selskapets ordinære pensjonsordning. Beregnet pensjonsforpliktelse knyttet til førtidspensjon for administrerende direktør utgjør pr NOK 2,8 mill. Note 9 Andre driftskostnader Spesifikasjon andre driftskostnader: Personalkost. og diverse kost Anskaffelse materiell og utstyr Fremmedytelser Fremmedtjenester Reise- og overnattingskostnader Konsesjonsavgift Eiendomsskatt Avsetning tap på fordringer Tap på fordringer Øvrige kostnader Sum

18 Note 10 Finansinntekter Note 12 Skatter (forts.) I posten finansinntekter i Troms Kraft AS inngår renteinntekter fra konsernselskaper med 42,6 mill. kr Midlertidige forskjeller som ikke gir grunnlag for utsatt skatt Midlertidige forskj. I Kraft & Kultur som ikke påvirker betalbar skatt Grunnlag utsatt skatt Note 11 Kundefordringer Fordringer knyttet til omsetning av kraft Fordringer knyttet til nettleie og andre fordringer Avsetning til tap på fordringer Sum Utsatt skatt (fordel.-/forpl.+) knyttet til alminnelig inntekt, 28 % Naturressursskatt Grunnlag for Naturressursskatten er gjennomsnittlig produksjon de seneste 7 år. Skattesatsen er for 2005 satt til 1,3 øre pr kwh. Naturressursskatten kan kreves fratrukket i utlignet skatt på alminnelig inntekt. Dersom naturressursskatten overstiger utlignet skatt på alminnelig inntekt, kan det overskytende fremføres med rente til bruk i senere år Note 12 Skatter Betalbar skatt, alminnelig inntekt. Skatt på alminnelig inntekt beregnes etter de ordinære skattereglene for inntektsskatt. Nedenfor er det gitt en spesifikasjon over forskjellen mellom regnskapsmessig resultat før skattekostnad og årets skattegrunnlag Resultat før skattekostnad Resultatandel DS/TS Permanente forskjeller Endring i midlertidige forskjeller Gitt konsernbidrag Mottatt konsernbidrag Grunnlag betalbar skatt, alminnelig inntekt Årets betalbare skatt av alminnelig inntekt Godtgjørelse på årets utbytte Årets betalbare skatt av alminnelig inntekt Omløpsmidler Kraftverk Utsatt skatt, alminnelig inntekt Skatteøkende og skattereduserende midlertidige forskjeller som reverserer eller kan reversere i samme periode er utlignet og nettoført Midlertidige forskjeller: Sentralnett, regionalnett og fordelingsnett Øvrige driftsmidler Andre forskjeller Sum midlertidige forskjeller Grunnlag for beregning av Naturressursskatt 2005, 1.149,5 GWh Beregnet Naturressursskatt, skattesats 1,3 øre/kwh Betalbar skatt, grunnrenteinntekt Grunnrenteinntekt beregnes for hvert enkelt kraftverk. Inntektene fastsettes med grunnlag i årets produksjon målt til spotpriser. Kostnader knyttet til kraftverket, herunder eiendomsskatt og avskrivninger, er fradragsberettiget. Overskudd som fremkommer etter dette fratrekkes en friinntekt før skatt på 27 % Beregnet positiv grunnrenteinntekt Beregnet skatt på grunnrenteinntekt, skattesats 27 % Skattekostnad av ekstraordinært resultat - - Gevinst ved realisasjon av anleggsaksjer Korreksjon for differanse mellom regnskapsmessig og skattemessig verdi - - Grunnlag skatt på ekstraordinært resultat - - Skattekostnad av ekstraordinært resultat, 28 % betalbar skatt Skattekostnad av ordinært resultat Årets betalbare skatt, alminnelig inntekt Skatt på grunnrenteinntekt Naturressursskatt Naturressursskatt som samordnes mot skatt på alminnelig inntekt Endring i utsatt skatt alminnelig inntekt Skatt på mottatt konsernbidrag Korreksjon av tidligere års avsetning Skattekostnad av ordinært resultat Årets betalbare skatt Betalbar skatt av alminnelig inntekt Betalbar skatt på grunnrenteinntekt Naturresursskatt Samordnet årets naturresursskatt Årets betalbare skatt

19 Note 13 Varige driftsmidler Note 14 Investering i datterselskap Konsern: Beløp i kr EDB-anlegg Hjelpeutstyr Telesamband Fjernkontroll Transportmidler Fjernvarmenett Varmesentral Fordelingsnett Regionalnett Sentralnett Kraftverk Adm.bygn. Lager Montørstasjoner Boliger Anlegg under arbeid Immateriell driftsmidler Anskaffelseskost Tilgang Avgang Anskaffelseskost Akk. avskrivninger Bokført verdi pr Årets ordinære avskrivninger Økonomisk levetid 3-10 år år 8-40 år 50-evigvar. Troms Kraft AS: Beløp i kr EDB-anlegg Hjelpeutstyr Telesamband Fjernkontroll Transportmidler Adm.bygn. Lager Montørstasjoner Boliger Anlegg under arbeid Anskaffelseskost Tilgang Avgang Anskaffelseskost Akk. avskrivninger Bokført verdi pr Årets ordinære avskrivninger Økonomisk levetid 3-10 år 50-evigvar. Sum Sum Aksjer i datterselskaper eiet av Troms Kraft AS: Beløp i kroner Forretningskontor Eierandel i % Stemmeandel i % Anskaffelseskost Bokført verdi Troms Kraft Nett AS Tromsø Troms Kraft Marked AS Tromsø Troms Kraft Produksjon AS Tromsø Troms Kraft Varme AS Tromsø Troms Energi og Kraftfor. AS Tromsø Investering i datterselskap Datterselskap i konsernet Troms Kraft: Sørfjord Kraft AS Tromsø Kraft & Kultur Sverige AB Sverige Strandkanten Infrastruktur AS Tromsø Beregning av balanseført verdi pr Beløp i kroner Verdi i balansen Resultatandel Avgitt konsernbidrag Omregningsdifferanse Korr. datterselskap ved impl. EK-metoden Avgitt utbytte Verdi i balansen Note 15 Beløp i kroner Firma Tilknyttede selskap i Troms Kraft AS Investering i tilknyttede selskaper Fond for vurderingsforskjeller Forretningskontor Anskaffelsestidspunkt Eierandel i % Anskaffelseskost Bokført verdi Fond for vurderingsforskjeller Elinor AS Tromsø Kraft Tele AS Fauske Gasskraft Nord AS Hammerfest FishEx AS Tromsø Sum Tilknyttede selskap i konsernet Troms Kraft Kvænangen Kraftverk AS Tromsø Technor AS Tromsø Strukto AS Tromsø Nord Norsk Vindkraft Fauske Dyrøy Energi AS Brøstadbotn Sum Beregning av balanseført verdi pr Beløp i kroner Verdi i balansen Investert i tilknyttet selskap Nedskriving/omklassifisering Resultatandel Utbytte Verdi i balansen

20 Note 16 Investeringer i andre selskap Note 18 Materiellbeholdning Spesifikasjon over aksjer: Eiet av Troms Kraft AS Beløp i kroner Eierandel i % Markedsverdi Bokført verdi Sparebanken Nord-Norge TFDS Såkorninvest Nord AS Marin Vekst AS OVDS Perpetuum Holding AS Hammerfest Strøm AS 1 53 Dualog A/S Nordenfjeldske Energi AS 9 55 Norsec AS NorInnova AS Nordnorsk Vitensenter 6 25 Sommarøy Artic Hotell AS Norut Gruppen AS Barents Naturgass AS Bredbåndsalliansen AS Tangen Aksjefond Norge Eiendomsfond Norge TBBL 1 Sum aksjer og andelser eiet av Troms Kraft AS Sum langsiktige finansplasseringer Andre plasseringer 340 Bio-El AS Turbincrom 105 Ren AS 1 6 Nord-Norsk Trafikksenter 31 Haltenkraft AS Breivikeidet Goldpark 15 Enviro Energi AS Sum aksjer og andeler eiet av datterselskapene Sum aksjer og andeler konsern Materiellbeholdningen består av driftsmateriell og kulturprodukter som i hovedsak er knyttet til sekundærvirksomhet. Beholdningen er oppført til kostpris med fradrag for ukurans. Note 19 Mer-/mindreinntekt nettvirksomhet Med grunnlag i gjeldende forskrifter for fastsettelse av inntektsrammen er det beregnet følgende mindreinntekt: Regional- og ford.nett Merinntekt nettvirksomhet Renter mindreinntekt nettvirksomhet Sum mindreinntekt monopol Mer-/mindreinntekten påvirkes av at mindreinntekten knyttet til KILE-ordningen er aktivert med et beløp på 83 mill. kr. Bakgrunnen for dette er at faktisk KILE har vært langt lavere enn forventet KILE siden ordningen ble innført i I perioden var forventet KILE 260,5 mill. kr. høyere enn faktisk KILE. Note 20 Likvide midler Sum Kontanter og bankinnskudd Kortsiktige plasseringer * Sum Som sikkerhet for skattetrekk har Troms Kraft AS stillet bankgaranti på 6,5 mill kr. Marginkonto er sperret med 2 mill kr. Det er stillet garanti til fordel for Nord Pool ASA med 70 mill. kr til sikring av krav for handel av kraft i elterminer, samt at det for fysisk handel av kraft er stillet en garanti på 25 mill kr for Troms Kraft Marked AS. Troms Kraft AS er kausjonist for garantiene. Kraft & Kultur AB har innvilget kasse- og kundekreditt med limit på hhv. SEK 85 mill. og SEK 235 mill. Troms Kraft har ubenyttede kommitterte trekkfasiliteter på ca. 700 mill. kr per * Spesifikasjon av kortsiktige plasseringer: TROMS KRAFTAS Bokført verdi Kostpris Beløp i kroner Bokført verdi Kostpris Aksjer og grunnfondsbevis Obligasjoner Rentefond Sum kortsiktig plasseringer Note 17 Langsiktige fordringer og plasseringer Netto pensjonsmidler Lån til konsernselskaper Lån til andre Andre langsiktige fordringer Sum Lån til konsernselskaper renteberegnes med grunnlag i flytende markedsrente ( 3 mnd. nibor). Det er ikke stillet sikkerhet for øvrige lån. Avdrag på langsiktige fordringer følger avdragsprofil på obligasjonslånet, jf. note 23 I posten andre langsiktige fordringer inngår grønne sertifikater hos Troms Kraft Markeds datterselskap i Sverige med 61.6 mill. 39

SKAGERAK ENERGI HALVÅRSRAPPORT 2015 1

SKAGERAK ENERGI HALVÅRSRAPPORT 2015 1 SKAGERAK ENERGI HALVÅRSRAPPORT 2015 1 HALVÅRSRAPPORT Styrets redegjørelse første halvår 2015 Skagerak Energi RESULTAT KONSERN Konsernregnskapet er avlagt i tråd med IFRS. Driftsresultatet for Skagerakkonsernet

Detaljer

SKAGERAK ENERGI HALVÅRSRAPPORT 2014 1

SKAGERAK ENERGI HALVÅRSRAPPORT 2014 1 SKAGERAK ENERGI HALVÅRSRAPPORT 2014 1 HALVÅRSRAPPORT Styrets redegjørelse første halvår 2014 Skagerak Energi RESULTAT KONSERN Konsernregnskapet er avlagt i tråd med IFRS. Driftsresultatet for Skagerakkonsernet

Detaljer

Akershus Energi Konsern

Akershus Energi Konsern Akershus Energi Konsern Kvartalsrapport 3. kvartal 2013 1 Akershus Energi AS er morselskap i Akershus Energi konsernet. Samtlige aksjer eies av Akershus fylkeskommune. Konsernselskapenes virksomhet er

Detaljer

HALVÅRSRAPPORT FOR KONSERNET

HALVÅRSRAPPORT FOR KONSERNET 1 E-CO Energi Postboks 255 Sentrum 0103 Oslo Telefon 24 11 69 00 Telefaks 24 11 69 01 www.e-co.no Q2 1. HALVÅR 2006 E-CO ENERGI Q2 E-CO Halvårsrapport 006 HALVÅRSRAPPORT FOR KONSERNET 1. JANUAR 2006-30.

Detaljer

Møte med Drammen Kommune. Formannskapet 5. november 2013

Møte med Drammen Kommune. Formannskapet 5. november 2013 Møte med Drammen Kommune Formannskapet 5. november 2013 Agenda Økonomisk status Nettselskap ved et veiskille Framtidsutsikter Hovedtall per 30. juni 2013 1. halvår Året 30.06.2013 30.06.2012 31.12.2012

Detaljer

Styret i NTE Holding AS hadde saken til behandling den 27.08.2010, hvor styret godkjente den framlagte konsernrapport for NTE for 1. halvår 2010.

Styret i NTE Holding AS hadde saken til behandling den 27.08.2010, hvor styret godkjente den framlagte konsernrapport for NTE for 1. halvår 2010. NORD-TRØNDELAG ELEKTRISITETSVERK HOLDING AS Vår ref.: 201000005-9/010 Steinkjer, den 15.09.2010 Sak 7/2010 Halvårsrapport Viser til vedlagte halvårsrapport. Styret i NTE Holding AS hadde saken til behandling

Detaljer

Næringsutvikling og verdiskaping. Adm. dir. Olav Linga

Næringsutvikling og verdiskaping. Adm. dir. Olav Linga Næringsutvikling og verdiskaping Adm. dir. Olav Linga Markedsområde - Eiere Eierkommuner: Karmøy kommune 44,84% Haugesund kommune 31,97% Tysvær kommune 9,80% Vindafjord kommune 6,85% Sveio kommune 5,05%

Detaljer

Akershus Energi Konsern

Akershus Energi Konsern Akershus Energi Konsern Kvartalsrapport 1.kvartal 2014 Kvartalsrapport 1. kvartal 2014 Akershus Energi Konsern 1 Akershus Energi AS er morselskap i Akershus Energi konsernet. Samtlige aksjer eies av Akershus

Detaljer

Oversikt over energibransjen

Oversikt over energibransjen Oversikt over energibransjen Hovedverdikjeden i energiforsyningen Kraftproduksjon Kraftnett Kraftmarked Middelårsproduksjon: 123 TWh Sentralnett: 132 420 kv Regionalnett: 50 132 kv Distribusjonsnett: 11

Detaljer

Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk (NTE) Holding AS er et energikonsern eid av Nord- Trøndelag Fylkeskommune.

Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk (NTE) Holding AS er et energikonsern eid av Nord- Trøndelag Fylkeskommune. NTE Holding konsern Første halvår 2015 Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk (NTE) Holding AS er et energikonsern eid av Nord- Trøndelag Fylkeskommune. Konsernet har tre forretningsområder: NTE Energi, som

Detaljer

Fornybar energi et valg for fremtiden. Hanne Karde Kristiansen Konserndirektør Troms Kraft AS

Fornybar energi et valg for fremtiden. Hanne Karde Kristiansen Konserndirektør Troms Kraft AS Fornybar energi et valg for fremtiden Hanne Karde Kristiansen Konserndirektør Troms Kraft AS Agenda Energikonsernet Troms Kraft Vår forretningsmodell og våre veivalg Naturgitte ressurser i Nord-Norge En

Detaljer

w T T 0 P e e 1 w o l l 0 w e e s 3 O f f t. a o b e k n 2 o - s c s 2 k lo s 2 o 4 1. 4 1 n 5 o 1 6 5 S 1 6 9 0 e 9 0 n 0 t 1 rum 2008 E-CO ENERGI Q1

w T T 0 P e e 1 w o l l 0 w e e s 3 O f f t. a o b e k n 2 o - s c s 2 k lo s 2 o 4 1. 4 1 n 5 o 1 6 5 S 1 6 9 0 e 9 0 n 0 t 1 rum 2008 E-CO ENERGI Q1 Postboks 255 Sentrum 0103 Oslo Telefon 24 11 69 00 Telefaks 24 11 69 01 www.e-co.no 2008 E-CO ENERGI Q1 KVARTALSRAPPORT FOR KONSERNET 1. JANUAR 2008-31. MARS 2008 (Tall for 2007 i parentes) Det ble et

Detaljer

Akershus Energi Konsern

Akershus Energi Konsern Akershus Energi Konsern Kvartalsrapport 1.kvartal 2015 Kvartalsrapport 1. kvartal 2015 Akershus Energi Konsern 1 Akershus Energi AS er morselskap i Akershus Energi konsernet. Samtlige aksjer eies av Akershus

Detaljer

Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft

Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft Troms Kraft satser på bioenergi Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft Troms Kraft AS Nord-Norges største energikonsern Eiere med fokus på langsiktig verdiskaping (60% Troms fylkeskommune, 40% Tromsø Kommune)

Detaljer

TAFJORD. Presentasjon 13.09.11

TAFJORD. Presentasjon 13.09.11 TAFJORD Presentasjon 13.09.11 Nordvestlandets største energiselskap 275 ansatte 29 000 strømkunder / 32 000 nettkunder Ti heleide kraftstasjoner Største netteier i Møre og Romsdal Produserer og leverer

Detaljer

Energi Kvartalsrapport Q1 2016

Energi Kvartalsrapport Q1 2016 Energi Kvartalsrapport Q1 2 E-CO Energi // Kvartalsrapport Q1 Styrets rapport KVARTALSRAPPORT FOR KONSERNET 1. JANUAR 31. MARS (Sammenlignbare tall for i parentes) NØKKELTALL Året Resultat Driftsinntekter

Detaljer

De bokførte eiendelene i konsernet utgjorde per 30. juni 8 077 millioner kroner. Av dette utgjorde anleggsmidler 6 807 millioner kroner.

De bokførte eiendelene i konsernet utgjorde per 30. juni 8 077 millioner kroner. Av dette utgjorde anleggsmidler 6 807 millioner kroner. NTE Holding konsern Første halvår 2009 Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk Holding AS er et konsern eid av Nord-Trøndelag Fylkeskommune. Virksomheten omfatter produksjon, distribusjon og salg av energi- og

Detaljer

Akershus Energi Konsern

Akershus Energi Konsern Akershus Energi Konsern Kvartalsrapport 1. kvartal 2016 Kvartalsrapport 1. kvartal 2016 Akershus Energi Konsern 1 Akershus Energi AS er morselskap i Akershus Energi konsernet. Samtlige aksjer eies av Akershus

Detaljer

Agder Energi Konsernstrategi 2011-2014 Eiermøte 1. april 2011. Sigmund Kroslid, styreleder

Agder Energi Konsernstrategi 2011-2014 Eiermøte 1. april 2011. Sigmund Kroslid, styreleder Agder Energi Konsernstrategi 2011-2014 Eiermøte 1. april 2011 Sigmund Kroslid, styreleder Historikk 2 Agder Energis virksomhet Øvrige konsernfunksjoner: Risiko og kontroll Internrevisjon Konsernsjef Økonomi

Detaljer

Økonomiske resultater

Økonomiske resultater Økonomiske resultater * Sammenlignbare tall for 2010 vises i parentes. Regnskapsprinsipper og forutsetning om fortsatt drift I samsvar med regnskapslovens 3-3a bekrefter styret at regnskapet er avlagt

Detaljer

Kvartalsrapport 1/99. Styrets rapport per 1. kvartal 1999

Kvartalsrapport 1/99. Styrets rapport per 1. kvartal 1999 Kvartalsrapport 1/99 Styrets rapport per 1. kvartal 1999 Resultatregnskap Konsernet (Beløp i NOK mill.) 1999 1998* 1997 1998 1997 Driftsinntekt 811,8 576,3 576,0 3.027,3 2.377,5 Avskrivning 27,9 18,7 17,6

Detaljer

Møte med Drammen Kommune. Formannskapet 6. november 2012

Møte med Drammen Kommune. Formannskapet 6. november 2012 Møte med Drammen Kommune Formannskapet 6. november 2012 Agenda Økonomisk status Status drift og investeringer Konsernstrategi / eierstrategi Framtidsutsikter Agenda Økonomisk status Status drift og investeringer

Detaljer

Konsernsjefen har ordet

Konsernsjefen har ordet Hafslund årsrapport 2012 Konsernsjefen har ordet 10.04.13 09.26 Konsernsjefen har ordet 2012 har vært et år med god underliggende drift, men lave kraftpriser og ekstraordinære nedskrivninger og avsetninger

Detaljer

Periodens resultat ble 98 millioner kroner, noe som er 22 millioner kroner bedre enn 1. halvår 2012.

Periodens resultat ble 98 millioner kroner, noe som er 22 millioner kroner bedre enn 1. halvår 2012. NTE Holding konsern Første halvår 2013 Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk Holding AS er et energikonsern eid av Nord-Trøndelag Fylkeskommune. Etter en omorganisering i 2013 har konsernet tre forretningsområder,

Detaljer

Energi Kvartalsrapport Q3 2015

Energi Kvartalsrapport Q3 2015 Energi Kvartalsrapport Q3 2 E-CO Energi // Kvartalsrapport Q3 Styrets rapport KVARTALSRAPPORT FOR KONSERNET 1. JANUAR 30. SEPTEMBER (Sammenlignbare tall for i parentes) NØKKELTALL Per Året Resultat Driftsinntekter

Detaljer

Eidsiva Energi AS. Presentasjon til Hedmark fylkesting 19. april 2016

Eidsiva Energi AS. Presentasjon til Hedmark fylkesting 19. april 2016 Eidsiva Energi AS Presentasjon til Hedmark fylkesting. april 6 Fakta om Eidsiva Finanssjef Mette Hoel Norges femte største energiselskap Ca. 4 milliarder i omsetning Ca. 3 millioner kroner i utbetaling

Detaljer

Årsrapport 2006 Skagerak Elektro AS side 1. Årsrapport

Årsrapport 2006 Skagerak Elektro AS side 1. Årsrapport Årsrapport 2006 Skagerak Elektro AS side 1 Årsrapport 2006 Årsrapport 2006 Skagerak Elektro AS side 2 STYRETS ÅRSBERETNING INNLEDNING Skagerak Elektro AS er et heleid datterselskap av Skagerak Energi AS

Detaljer

Møte med Drammen Kommune. Formannskapet 17. november 2014

Møte med Drammen Kommune. Formannskapet 17. november 2014 Møte med Drammen Kommune Formannskapet 17. november 2014 Dette er EB Et av Buskeruds største selskap Omsetning: 1 361 mnok Driftsresultat: 427 mnok Utbytte: 186 mnok Verdi eiendeler: 9,8 mrd Kraft: Norges

Detaljer

Repant ASA Kobbervikdalen 75 3036 Drammen Norway Phone: +47 32 20 91 00 www.repant.no

Repant ASA Kobbervikdalen 75 3036 Drammen Norway Phone: +47 32 20 91 00 www.repant.no Innhold 1. Innledning 2. Resultat 3. Kommentarer til resultatet 4. Markedet 5. Balanse 6. Kommentarer til balansen 7. Kontantstrøm og egenkapitaloppstilling 8. Fremtidsutsikter Innledning Selskapet fikk

Detaljer

DE VIKTIGE DRÅPENE 2007

DE VIKTIGE DRÅPENE 2007 2007 DE VIKTIGE DRÅPENE E-COs mål: Maksimere verdiskapingen og gi eier høy og stabil avkastning. Være en attraktiv arbeidsgiver, med et inkluderende arbeidsmiljø. Utøve god forretningsskikk i all sin aktivitet.

Detaljer

Finansiell delårsrapport for 1. kvartal 2006

Finansiell delårsrapport for 1. kvartal 2006 Finansiell delårsrapport for 1. kvartal 2006 Konsernet Avinor omfatter morselskapet Avinor AS og datterselskapene Oslo Lufthavn AS, Oslo Lufthavn Eiendom AS, Avinors Parkeringsanlegg AS, Flesland Eiendom

Detaljer

Årsrapport 2007 Skagerak Elektro AS side 1. Årsrapport

Årsrapport 2007 Skagerak Elektro AS side 1. Årsrapport Årsrapport 2007 Skagerak Elektro AS side 1 Årsrapport 2007 Årsrapport 2007 Skagerak Elektro AS side 2 STYRETS ÅRSBERETNING INNLEDNING Skagerak Elektro AS er et heleid datterselskap av Skagerak Energi AS.

Detaljer

Årsresultat 2009 og fremtidsutsikter. Agder Energi 30. april 2010 Konserndirektør Pernille K. Gulowsen

Årsresultat 2009 og fremtidsutsikter. Agder Energi 30. april 2010 Konserndirektør Pernille K. Gulowsen Årsresultat 2009 og fremtidsutsikter Agder Energi 30. april 2010 Konserndirektør Pernille K. Gulowsen For ett år siden Utsikter for 2009: Lavere ressursbeholdning ved inngangen til 2009 enn til 2008 gjør

Detaljer

Resultat 3. kvartal Bjørn Frogner, konsernsjef Infratek ASA 2. november 2011

Resultat 3. kvartal Bjørn Frogner, konsernsjef Infratek ASA 2. november 2011 Resultat 3. kvartal 2011 Bjørn Frogner, konsernsjef Infratek ASA 2. november 2011 Hovedtrekk 3. kvartal 2011 Driftsinntekter på 714 millioner (701 millioner) Driftsresultat i 3. kvartal på 48,8 millioner

Detaljer

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i

Detaljer

WINDER AS KVARTALSRAPPORT

WINDER AS KVARTALSRAPPORT WINDER AS KVARTALSRAPPORT OG REGNSKAP 1. KVARTAL 2011 KVARTALSRAPPORT FOR WINDER AS - 1. KVARTAL 2011 Selskapets formål er å forestå industriutvikling i form av aktivt eierskap. Selskapets hovedkontor

Detaljer

FORELØPIG REGNSKAP 2015

FORELØPIG REGNSKAP 2015 FORELØPIG REGNSKAP 2015 Styret i Sparebanken Narvik har behandlet foreløpig regnskap for 2015. Fullstendig regnskap vil foreligge etter beslutning i bankens forstanderskap 14.03.2016 og vil offentliggjøres

Detaljer

1. kvartal 2010. Kapitaldekningen ved utgangen av kvartalet er 9,2 %, hvorav alt var kjernekapital. Generell informasjon

1. kvartal 2010. Kapitaldekningen ved utgangen av kvartalet er 9,2 %, hvorav alt var kjernekapital. Generell informasjon 1. KVARTAL 2010 Sør Boligkreditt AS 2 1. kvartal 2010 Generell informasjon Sør Boligkreditt AS ble etablert høsten 2008 og er et heleid datterselskap av Sparebanken Sør. Selskapet er samlokalisert med

Detaljer

Årsrapport 2011. Styrets beretning. Regnskap med noter. EnterCard Norge AS

Årsrapport 2011. Styrets beretning. Regnskap med noter. EnterCard Norge AS Årsrapport 2011 * Styrets beretning Regnskap med noter EnterCard Norge AS Virksomhetens art og lokalisering EnterCard Norge AS utsteder kreditt- og betalingskort gjennom banker og andre samarbeidspartnere,

Detaljer

Kvartalsrapport. 1. kvartal 2006 DIN LOKALE SPAREBANK

Kvartalsrapport. 1. kvartal 2006 DIN LOKALE SPAREBANK Kvartalsrapport 1. kvartal 2006 DIN LOKALE SPAREBANK 1. kvartal 2006 RESULTAT Resultatet ved utgangen av første kvartal 2006 utgjør 84 mill. kr før skatt. Det er en forbedring i forhold til foregående

Detaljer

Utviklingstrekk - 3. kvartal 2004

Utviklingstrekk - 3. kvartal 2004 TV 2 Gruppen as Pressemelding Regnskap per 3. kvartal 3. kvartal TV 2 Konsern Per 3. kvartal Per 31.12 (NOK mill.) 319,8 365,3 Driftsinntekter 1.235,1 1.136,6 1.617,9 (308,5) (361,4) Driftskostnader (1.189,7)

Detaljer

Beretning fra styret knyttet til foreløpig regnskap 2014 for TAFJORD

Beretning fra styret knyttet til foreløpig regnskap 2014 for TAFJORD Beretning fra styret knyttet til foreløpig regnskap 2014 for TAFJORD TAFJORD er et energi- og kommunikasjonskonsern på Nordvestlandet. Konsernet består av morselskapet Tafjord Kraft AS, de heleide datterselskapene

Detaljer

Konsernstrategi 2010 2015

Konsernstrategi 2010 2015 Konsernstrategi 2010 2015 Visjon: Bakgrunn Ringeriks-Kraft skal være et regionalt energikonsern med sterk regional eierstruktur og tilstedeværelse. Vi vil arbeide for at Ringeriksregionen kjennetegnes

Detaljer

Eierstrategi for Lindum AS. Godkjent av Drammen bystyre 18.12.2012

Eierstrategi for Lindum AS. Godkjent av Drammen bystyre 18.12.2012 Eierstrategi for Lindum AS Godkjent av Drammen bystyre 18.12.2012 1 Innledning Drammen kommune eier 100 % av Lindum AS («Lindum»), et selskap med virksomhet i en rekke ulike områder innenfor avfallsbransjen.

Detaljer

Akershus Energi Konsern

Akershus Energi Konsern Akershus Energi Konsern Kvartalsrapport 3. kvartal 2015 Kvartalsrapport 3. kvartal 2015 Akershus Energi Konsern 1 Akershus Energi AS er morselskap i Akershus Energi konsernet. Samtlige aksjer eies av Akershus

Detaljer

Side 2. Sparebankstiftelsen Helgeland DELÅRSRAPPORT OG -REGNSKAP 31.03.14.

Side 2. Sparebankstiftelsen Helgeland DELÅRSRAPPORT OG -REGNSKAP 31.03.14. Sparebankstiftelsen Helgeland DELÅRSRAPPORT OG -REGNSKAP 31.03.14. BAKGRUNN OG FORMÅL Sparebankstiftelsen Helgeland ble etablert i desember 2010 ved at Helgeland Sparebank omgjorde en vesentlig del av

Detaljer

SINTEF 2014. Finansieringskilder (% av brutto driftsinntekter) Netto driftsmargin (%) Netto driftsinntekt (MNOK)

SINTEF 2014. Finansieringskilder (% av brutto driftsinntekter) Netto driftsmargin (%) Netto driftsinntekt (MNOK) Finansieringskilder (% av brutto driftsinntekter) Ansatte Publikasjoner (inkl. formidling) Totalt 2936 MNOK Totalt 1876 1 Totalt 3939 NFR grunnbevilgning NFR prosjektbevilgninger Offentlig forvaltning

Detaljer

VERDIFULLE DRÅPER. Ren kraft. Ren verdiskaping. e-co_brosjyre_ferdig.indd 1 31.01.13 13.19

VERDIFULLE DRÅPER. Ren kraft. Ren verdiskaping. e-co_brosjyre_ferdig.indd 1 31.01.13 13.19 VERDIFULLE DRÅPER e-co_brosjyre_ferdig.indd 1 EN LEDENDE VANNKRAFTPRODUSENT E-COs anlegg i Norge (hel- og deleide). VI STÅR FOR EN BETYDELIG DEL AV NORGES KRAFTPRODUKSJON E-CO Energi er Norges nest største

Detaljer

ÅRSRAPPORT For Landkreditt Invest 16. regnskapsår

ÅRSRAPPORT For Landkreditt Invest 16. regnskapsår ÅRSRAPPORT For Landkreditt Invest 16. regnskapsår 2012 Årsrapport Landkreditt Invest 2012 Foto: Bjørn H. Stuedal (der ikke annet er angitt) Konsernet Landkreditt tar forbehold om mulige skrive-/trykkfeil

Detaljer

Lenvik som attraktiv vertskommune for industrivirksomhet

Lenvik som attraktiv vertskommune for industrivirksomhet Ordføreren Lenvik som attraktiv vertskommune for industrivirksomhet Leverandørseminar, Finnsnes Hotel; 30.november 2011 Næringsstruktur i Lenvik 30,0 % 25,0 % 20,0 % 15,0 % 10,0 % Lenvik Troms Hele landet

Detaljer

SKS SKAPER MULIGHETER! Leif Finsveen, konsernsjef, Salten Kraftsamband (SKS)

SKS SKAPER MULIGHETER! Leif Finsveen, konsernsjef, Salten Kraftsamband (SKS) SKS SKAPER MULIGHETER! Leif Finsveen, konsernsjef, Salten Kraftsamband (SKS) Kraftkonsernet SKS SKS-konsernet er Nord-Norges største kraftprodusent med 17 kraftstasjoner i Salten-regionen og på Nord-Helgeland.

Detaljer

BØRSMELDING TINE GRUPPA

BØRSMELDING TINE GRUPPA BØRSMELDING TINE GRUPPA 4. TINE hadde i en omsetning på 15, 9 mrd kroner, en økning på 3,9 prosent fra. Utviklingen karrakteriseres som tilfredsstillende, men heving av resultatmarginene er nødvendig for

Detaljer

Årsrapport. Resultatregnskap Balanse Noter. Årsberetning. Fana Sparebank Boligkreditt AS Org.nr. 993 567 078

Årsrapport. Resultatregnskap Balanse Noter. Årsberetning. Fana Sparebank Boligkreditt AS Org.nr. 993 567 078 Årsrapport 2009 Årsberetning Resultatregnskap Balanse Noter Fana Sparebank Boligkreditt AS Org.nr. 993 567 078 ÅRSBERETNING 2009 FANA SPAREBANK BOLIGKREDITT AS Virksomhet i 2009 Fana Sparebank Boligkreditt

Detaljer

Delårsrapport pr. 4. kvartal 2002

Delårsrapport pr. 4. kvartal 2002 Delårsrapport pr. 4. kvartal Innholdet i delårsrapporten er i overensstemmelse med foreløpig standard om delårsrapportering. Regnskapsprinsippene som anvendes i årsoppgjør og delårsrapportene er de samme.

Detaljer

Foreløpig årsregnskap 2012

Foreløpig årsregnskap 2012 Foreløpig årsregnskap 2012 Akershus Energi Konsern www.akershusenergi.no Foreløpig årsregnskap 2012 Akershus Energi Konsern Hovedpunkter i 2012 Økt vannkraftproduksjon, 2 587 GWh i 2012 (2 440 GWh i 2011).

Detaljer

PRESSEMELDING. Hovedtrekk 1999

PRESSEMELDING. Hovedtrekk 1999 PRESSEMELDING Hovedtrekk 1999 Historisk resultat fra solid bankdrift 598 mill. kroner i resultat før skatt SpareBank 1 SR-Bank er distriktets bank for sparing 12% vekst i private innskudd (1,1 mrd. kroner)

Detaljer

A.L. Konsernet A.L. Industrier ASA

A.L. Konsernet A.L. Industrier ASA Halvårsrapport 2006 A.L. Konsernet A.L. Industrier ASA Høydepunkter Sterk resultatfremgang for Alpharma Alpharma posisjonert som et Specialty Pharmaceutical Company Dean Mitchell ansatt som ny konsernsjef

Detaljer

Energiselskapet Buskerud Konsern. Regnskap pr. 31.03.2014

Energiselskapet Buskerud Konsern. Regnskap pr. 31.03.2014 Energiselskapet Buskerud Konsern Regnskap pr. 31.03.2014 1 Innhold Hovedpunkter... 3 Økonomiske resultater... 3 Fremtidsutsikter... 4 Resultat og Balanse... 5 Kontantstrømanalyse... 7 Endringer i konsernets

Detaljer

3. kvartal 2010. Generell informasjon

3. kvartal 2010. Generell informasjon 3. KVARTAL 2010 Sør Boligkreditt AS 2 3. kvartal 2010 Generell informasjon Sør Boligkreditt AS ble etablert høsten 2008 og er et heleid datterselskap av Sparebanken Sør. Selskapet er samlokalisert med

Detaljer

Kvartalsrapport 2/00. Styrets rapport per 2. kvartal 2000

Kvartalsrapport 2/00. Styrets rapport per 2. kvartal 2000 Kvartalsrapport 2/00 Styrets rapport per 2. kvartal 2000 Resultatregnskap for konsernet (Beløp i NOK mill.) 2. kvartal 2000* 2000* Driftsinntekt 1.282,7 939,9 826,3 2.408,7 1.751,7 1.402,6 3.525,7 3.027,4

Detaljer

Resultater 2. kvartal 2002

Resultater 2. kvartal 2002 Resultater 2. kvartal 2002 Presentasjon for analytikere Konsernsjef Rune Bjerke Mandag 19. august 2002 Konsernets resultat 2. kvartal 2002 Forbedringer i driften innen Kraftomsetning: reduserte kostnader,

Detaljer

HALVÅRSRAPPORT. A.L. Konsernet A.L. Industrier ASA

HALVÅRSRAPPORT. A.L. Konsernet A.L. Industrier ASA HALVÅRSRAPPORT 2003 100 år A.L. Konsernet A.L. Industrier ASA Halvårsrapport 2003 Fremgang for Alpharma Inc. i et utfordrende marked Alpharma-aksjen opp fra USD 11,91 til USD 20,45 (+71%) i første halvår

Detaljer

Q-Free ASA RAPPORT FOR 3. KVARTAL 2004

Q-Free ASA RAPPORT FOR 3. KVARTAL 2004 RAPPORT FOR 3. KVARTAL 2004 Oppsummering Omsetning på NOK 82,2 mill. mot NOK 68,5 mill. i samme periode i fjor. Driftsresultat (EBIT) på NOK 4,7 mill. mot NOK - 6,7 mill. i samme periode i fjor. Endret

Detaljer

Hafslund ASA. Norges unike leverandør av strøm og sikkerhet. Generalforsamling. 5. mai 2003. Konsernsjef Rune Bjerke

Hafslund ASA. Norges unike leverandør av strøm og sikkerhet. Generalforsamling. 5. mai 2003. Konsernsjef Rune Bjerke Hafslund ASA Norges unike leverandør av strøm og sikkerhet Generalforsamling 5. mai 2003 Konsernsjef Rune Bjerke Hafslund på rett vei Gamle Hafslund - 100 års historie - Konsolidering & restrukturering

Detaljer

Hvordan kan et regionalt energiselskap bidra til næringsutvikling og verdiskaping?

Hvordan kan et regionalt energiselskap bidra til næringsutvikling og verdiskaping? Energi og verdiskaping Haugesund 10.-11. august 2004 Hvordan kan et regionalt energiselskap bidra til næringsutvikling og verdiskaping? Atle Neteland, adm.dir. BKK Kort om BKK Hvilke utfordringer har vi?

Detaljer

Telenorkonsernet investerte i første halvår for 9.8 milliarder kroner, hvorav 3.1 milliarder var utenfor Norge.

Telenorkonsernet investerte i første halvår for 9.8 milliarder kroner, hvorav 3.1 milliarder var utenfor Norge. Innledning (Oslo, 16.08.2) Telenor-konsernets driftsresultat for første halvår i år ble 983 millioner kroner. Dette er en økning på 188 millioner kroner i forhold til samme periode i fjor. Veksten i driftsinntekter

Detaljer

http://zd2p00006:8085/ir/kvartrapport/3kv00/_content/index.html [12/4/2000 7:46:40 PM]

http://zd2p00006:8085/ir/kvartrapport/3kv00/_content/index.html [12/4/2000 7:46:40 PM] Innledning (Oslo, 26.10.2) Telenor konsernets driftsresultat for årets ni første måneder ble 3.217 millioner kroner. Dette er en økning på 393 millioner kroner, eller 13,9 prosent i forhold til samme periode

Detaljer

TEMA. Regnskap og nøkkeltall Strategi og vedtektsendring Resultat- og videreutvikling for virksomhetsområdene

TEMA. Regnskap og nøkkeltall Strategi og vedtektsendring Resultat- og videreutvikling for virksomhetsområdene ÅRSREGNSKAP 2000 HOVEDPUNKTER 2000 Økt egenkapitalrentabilitet over risikofri rente Årsoverskudd på 188 millioner kroner, en forbedring på 22 millioner kroner fra 1999 Sterk innskuddsvekst Bedret vekst

Detaljer

Presentasjon i formannskapsmøte 14. September 2010. Steinar Vikingstad Trond Brevik

Presentasjon i formannskapsmøte 14. September 2010. Steinar Vikingstad Trond Brevik Presentasjon i formannskapsmøte 14. September 2010 Steinar Vikingstad Trond Brevik Dagens tema og agenda Dagens tema Eierstrategi for Energiselskapet Buskerud AS Dagens agenda 1. Om oss 2. Bakgrunn 3.

Detaljer

9. Økonomiske hovedtall for OBOS-konsernet

9. Økonomiske hovedtall for OBOS-konsernet 9. Økonomiske hovedtall for OBOS-konsernet 9.1 OBOS og OBOS konsern Det vises til årsrapporten for 2015 for nærmere omtale av resultatregnskap og balanse. Driftsinntektene økte med kr 3 159,7 mill. til

Detaljer

Om Ringeriks-Kraft Nett generelle forhold Nettvirksomheten i Ringeriks-Kraft Konklusjon

Om Ringeriks-Kraft Nett generelle forhold Nettvirksomheten i Ringeriks-Kraft Konklusjon Om Ringeriks-Kraft Nett generelle forhold Nettvirksomheten i Ringeriks-Kraft Konklusjon 2 Ringeriks-Kraft AS Administrerende direktør Ole Sunnset 13 ansatte Ringeriks-Kraft Produksjon AS Ringeriks-Kraft

Detaljer

årsrapport 2011 Hathon Holding AS

årsrapport 2011 Hathon Holding AS årsrapport 2011 Hathon Holding AS -1- Hathon Holding AS eies av Halgrim Thon og hans sønn Olav Engebret Thon. Halgrim arbeidet i 31 år som eiendomsansvarlig i Olav Thon Gruppen, hvorav 18 år som administrerende

Detaljer

Rapport for 1. kvartal 2013. Zoncolan ASA / Nedre Vollgate 1, 0158 Oslo

Rapport for 1. kvartal 2013. Zoncolan ASA / Nedre Vollgate 1, 0158 Oslo Rapport for 1. kvartal 2013 Zoncolan ASA / Nedre Vollgate 1, 0158 Oslo 1. KORT OM ZONCOLAN Zoncolan ASA er et norsk investeringsselskap notert på Oslo Axess. Selskapets formål er å tilføre kapital og kompetanse

Detaljer

Analytisk informasjon Konsern

Analytisk informasjon Konsern Analytisk info Side 79 / 93 Analytisk informasjon Konsern Avkastning engasjert kapital, ekskl. REC Avkastning engasjert kapital, eksl. REC Avkastning egenkapital, ekskl. REC Avkastning egenkapital, eksl.

Detaljer

Delårsrapport 2. kvartal 2014. Norwegian Finans Holding ASA

Delårsrapport 2. kvartal 2014. Norwegian Finans Holding ASA (NFH) eier 100 % av aksjene i Bank Norwegian AS. Det er ingen øvrig virksomhet i selskapet. Eierskapet i NFH er fordelt på institusjonelle og private investorer i Norge og utlandet, hvor Norwegian Air

Detaljer

Akershus Energi Konsern

Akershus Energi Konsern Akershus Energi Konsern Foreløpig årsregnskap 2014 Foreløpig årsregnskap 2014 Akershus Energi Konsern 1 Akershus Energi AS er morselskap i Akershus Energi konsernet. Samtlige aksjer eies av Akershus fylkeskommune.

Detaljer

Andøy Energi AS ÅRSBERETNING

Andøy Energi AS ÅRSBERETNING Andøy Energi AS ÅRSBERETNING 2011 INTRODUKSJON AV ENERGISELSKAPET Andøy Kraftlag ble stiftet 17. september 1946 som et interkommunalt selskap med kommunene Bjørnskinn, Dverberg og Andenes som eiere. I

Detaljer

DELÅRSRAPPORT 1. KVARTAL 2013. Org.nr. 937900031

DELÅRSRAPPORT 1. KVARTAL 2013. Org.nr. 937900031 DELÅRSRAPPORT 1. KVARTAL 2013 Org.nr. 937900031 RAPPORT FRA STYRET -1. KVARTAL 2013 (Fjorårstallene på tilsvarende tidspunkt vises i parentes) Regnskapsprinsipper Regnskapet er utarbeidet i tråd med de

Detaljer

www.e-co.no E-CO Energis visjon er å være en ledende vannkraftprodusent KOMPETENT OG SKAPENDE

www.e-co.no E-CO Energis visjon er å være en ledende vannkraftprodusent KOMPETENT OG SKAPENDE E-CO Energi E-CO Energis visjon er å være en ledende vannkraftprodusent KOMPETENT OG SKAPENDE 2 Et ledende energikonsern Kjernevirksomhet: Kraftproduksjon Norges nest største vannkraftprodusent med middelproduksjon

Detaljer

Naturen i arbeid. Første kvartal 2002

Naturen i arbeid. Første kvartal 2002 Naturen i arbeid Første kvartal 2002 STATKRAFT FØRSTE KVARTAL 2002 Sammendrag Statkraft viser samlet et konsernresultat på 1.432 mill. kr før skatt i første kvartal. Dette er 35 mill. kr mer enn i første

Detaljer

WINDER AS KVARTALSRAPPORT

WINDER AS KVARTALSRAPPORT WINDER AS KVARTALSRAPPORT OG REGNSKAP 3. KVARTAL 2011 KVARTALSRAPPORT FOR WINDER AS - 3. KVARTAL 2011 Selskapets formål er å forestå industriutvikling i form av aktivt eierskap. Selskapets hovedkontor

Detaljer

Side 2. Sparebankstiftelsen Helgeland DELÅRSRAPPORT OG -REGNSKAP 30.09.14. BAKGRUNN OG FORMÅL

Side 2. Sparebankstiftelsen Helgeland DELÅRSRAPPORT OG -REGNSKAP 30.09.14. BAKGRUNN OG FORMÅL Sparebankstiftelsen Helgeland DELÅRSRAPPORT OG -REGNSKAP 30.09.14. BAKGRUNN OG FORMÅL Sparebankstiftelsen Helgeland ble etablert i desember 2010 ved at Helgeland Sparebank omgjorde en vesentlig del av

Detaljer

Hexagon-konsernet vil legge frem endelig resultat den 21. februar 2003.

Hexagon-konsernet vil legge frem endelig resultat den 21. februar 2003. HEX -FORELØPIG RESULTAT 2002 - FORTSATT VEKST Konsernet fikk i 4.kvartal en omsetning på 77,2 (73,4) MNOK og et driftsresultat før goodwillavskrivinger på 8,2 (11,6) MNOK. Total omsetning for 2002 ble

Detaljer

Energiselskapet Buskerud Konsern. Regnskap pr. 31.03.2015

Energiselskapet Buskerud Konsern. Regnskap pr. 31.03.2015 Energiselskapet Buskerud Konsern Regnskap pr. 31.03.2015 1 Innhold Hovedpunkter... 3 Økonomiske resultater... 3 Fremtidsutsikter... 4 Resultat og Balanse... 5 Kontantstrømanalyse... 6 Endringer i konsernets

Detaljer

TV 2 KONSERN Årsregnskap 2002

TV 2 KONSERN Årsregnskap 2002 NOTAT Til : Pressemelding/ Aksjonærene i TV 2 Gruppen as Kopi til : Fra : Adm. Direktør/Sjefredaktør Kåre Valebrokk Dato : Sperrefrist torsdag 13. februar, 2003 (kl 16.00) Emne : Årsregnskap 2002 for TV

Detaljer

Rapport for 3. kvartal 2001

Rapport for 3. kvartal 2001 01 3. kvartal Rapport for 3. kvartal 2001 Etter et svakt andre kvartal har utviklingen for Expert Eilag ASA vært positiv i tredje kvartal. Både for kvartalet og for årets ni første måneder samlet er konsernets

Detaljer

Sterke tall fra Veidekke: GODT GRUNNLAG FOR VIDERE VEKST

Sterke tall fra Veidekke: GODT GRUNNLAG FOR VIDERE VEKST Oslo, 18. februar 1999 Sterke tall fra Veidekke: GODT GRUNNLAG FOR VIDERE VEKST Veidekkes mål om en resultatmargin på nivå 5 % og en egenkapitalrentabilitet på 20 % ble nådd også i 1998. marginen ble 5

Detaljer

Kvartalsrapport pr. 3. kvartal 2005. God resultatutvikling for HSD-konsernet i tredje kvartal. Resultatregnskap

Kvartalsrapport pr. 3. kvartal 2005. God resultatutvikling for HSD-konsernet i tredje kvartal. Resultatregnskap God resultatutvikling for HSD-konsernet i tredje kvartal. HSD sitt resultat før skatt var i tredje kvartal positivt med NOK 21,2 mill. mot NOK 2,6 mill. i tredje kvartal 2004. Netto salgsgevinster utgjorde

Detaljer

Landkreditt Bank. Delårsrapport 3. kvartal 2009

Landkreditt Bank. Delårsrapport 3. kvartal 2009 Landkreditt Bank Delårsrapport 3. kvartal 2009 REGNSKAP PR. 30. SEPTEMBER 2009 Generelt Resultatet av den underliggende driften i Landkreditt Bank AS viser en god utvikling sammenlignet med tilsvarende

Detaljer

Hovedpunkter 2000. Kraftig resultatforbedring. Nådd kravet til egenkapital-avkastning. Vellykket integrasjon av Forestia.

Hovedpunkter 2000. Kraftig resultatforbedring. Nådd kravet til egenkapital-avkastning. Vellykket integrasjon av Forestia. 1 Moelven, generalforsamling 4. april 2001 Hovedpunkter 2000 Kraftig resultatforbedring. Nådd kravet til egenkapital-avkastning. Vellykket integrasjon av Forestia. 2 Moelven, generalforsamling 4. april

Detaljer

Solør Bioenergi Gruppen. Skogforum Honne 6. November 2008. Hvilke forutsetninger må være tilstede for å satse innen Bioenergi?

Solør Bioenergi Gruppen. Skogforum Honne 6. November 2008. Hvilke forutsetninger må være tilstede for å satse innen Bioenergi? Solør Bioenergi Gruppen Skogforum Honne 6. November 2008 Hvilke forutsetninger må være tilstede for å satse innen Bioenergi? 30. Juni 2008 Energimarkedet FORNYBAR VARME NORGE Markedssegment: fjernvarme

Detaljer

Regnskapsanalyse. Faser i økonomisk styring

Regnskapsanalyse. Faser i økonomisk styring Regnskapsanalyse Hva er regnskapsanalyse? Hvorfor foreta regnskapsanalyse? Hvordan gjøre regnskapsanalyse? Hvem gjør regnskapsanalyse? Målsetning med undervisningen JEAFinansKapittel7del1-G[1].ppt John-Erik

Detaljer

DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt. 1. Kvartal

DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt. 1. Kvartal DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt 1. Kvartal 2014 LANDKREDITT BOLIGKREDITT Beretning 1. kvartal 2014 Brutto renteinntekter pr 31. mars 2014 utgjør 14,9 millioner kroner (14,2 millioner kroner pr 1.

Detaljer

ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 31. regnskapsår

ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 31. regnskapsår ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 31. regnskapsår 2014 ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården Foto: Bjørn H. Stuedal (der ikke annet er angitt) Konsernet Landkreditt tar forbehold om mulige skrive /trykkfeil i

Detaljer

Kvartalsrapport 2. kvartal 2008

Kvartalsrapport 2. kvartal 2008 Kvartalsrapport 2. kvartal 2008 Innholdsfortegnelse Styrets kvartalsrapport Konsolidert resultatregnskap Konsolidert balanse Endring i egenkapital Konsolidert kontantstrømoppstilling Resultatregnskap per

Detaljer

Kvartalsrapport. 2. kvartal 2006 DIN LOKALE SPAREBANK

Kvartalsrapport. 2. kvartal 2006 DIN LOKALE SPAREBANK Kvartalsrapport 2. kvartal 2006 DIN LOKALE SPAREBANK 2. kvartal 2006 RESULTAT Bankens resultat ved utgangen av andre kvartal 2006 utgjør 137 mill. kr før skatt. Det er en nedgang i forhold til foregående

Detaljer

VI LEVER OG ÅNDER FOR Å GI VÅRE KUNDER BEDRE RÅD IKAS KREDITTSYSTEMER AS

VI LEVER OG ÅNDER FOR Å GI VÅRE KUNDER BEDRE RÅD IKAS KREDITTSYSTEMER AS VI LEVER OG ÅNDER FOR Å GI VÅRE KUNDER BEDRE RÅD HOKKSUND INNHOLDSFORTEGNELSE Daglig leder 3 Styrets beretning 4 Resultatregnskap 6 Balanse 7 Noter 9 Revisors beretning 13 Ikas Kredittsystemer AS Stasjonsgate

Detaljer

Et rendyrket energikonsern

Et rendyrket energikonsern Et rendyrket energikonsern Hafslund foretok i 2011 endringer i organisasjonen slik at konsernet nå framstår som et mer rendyrket energikonsern enn tidligere, med fokus på fornybar energi og infrastruktur

Detaljer