TEMAUTGAVE 02/2011 ET MAGASIN FRA

Transkript

1 ET MAGASIN FRA

2 Produktutvikling; hva skulle vi gjort uten? Vi som har vært med i oppdrettsbransjen noen år, tenker lett ti år tilbake, da vi hadde høyenergifôr med masse fett og protein som ga rekordlave fôrfaktorer, noe som passet godt inn i den tids fôrkvoter. Det var flere enn meg som tenkte at nå blir det kjedelig i fôrbransjen - vi har kommet så langt at nå må vi begynne å måle framgangen med millimetermål. Redaksjon: Annelise Lund, Hege Hovland, Holger Stjern, Lise Andreasen og Peter Hagen Design: Tibe Republic Innhold: Produktutvikling; hva skulle vi gjort uten? Nytt funksjonelt fôrprogram Grunnlaget for EWOS nye funksjonelle fôrserie Pionérånden lever Adapt - det første forsvaret Mest lønnsom i landet Ny kundekonsulent i Troms og Finnmark Modig strategi ga resultater på Brandaskuta Forbedringer krever forandringer Kondisjon gir appetitt Kokken Arthurs oppskrift Men slik har det heldigvis ikke blitt. Vi har hatt et tiår med en utvikling på fôr som ingen hadde drømt om. For ti år siden hadde helsefôrene så vidt blitt lansert, men hvem trodde da at over 40 prosent av fôret til laks i sjøvann skulle inneholde én eller flere funksjonelle komponenter? Fôrindustrien har ledet an denne kunnskapsutviklingen, ikke universiteter eller institutter. For EWOS og EWOS kunder har produktene boost og Prebiosal vært tiårets suksesser. Men utviklingen stopper ikke med det. Vi har faktisk oppnådd full aksept i fagmiljøer og hos myndigheter at i et integrert behandlingsprogram mot lus eller sykdom, hører funksjonelle fôr ikke bare med, det anbefales. For få år siden møtte de samme miljøer oss med litt overbærende smil: luriumfôr. Dersom EWOS kunder som kjøpte EWOS opal 120 med Prebiosal oppnådde samme effekt som EWOS Innovation, har dette fôret, i 2010, bidratt til en økt verdiskapning lik 380 millioner kroner, beregnet i dagens laksepriser. Med markedsandelene til EWOS opal 120 i 2010 var det fulle potensialet til dette fôret 550 millioner kroner (dersom alle brukere av EWOS opal 120 hadde oppnådd 10 prosent høyere tilvekst og 10 prosent høyere produksjon). Det er ikke bare innen de funksjonelle fôrene vi har hatt store gjennombrudd. Vi har også lansert begrepet klinisk ernæring for fisk. Det betyr at vi gjør som man har gjort med mennesker og kjæledyr i mange år, nemlig innser at når man er syk trenger man ofte spesialernæring. Dette gjelder særlig når fordøyelsessystemer er involvert i symptomene, som ved PD og IPN. Bruken av råvarer i fiskefôr har også endret seg radikalt dette tiåret. Få trodde vel for ti år siden at det ledende vekstfôret skulle inneholde 15 prosent fiskemel, at vi hadde kunnskap til å redusere ytterligere til under 10 prosent og at fisk kunne vokse bra med fôr uten verken fiskemel eller fiskeolje. Fokuset på råvarer og deres innvirkning på fisk har lært oss at tarmens mikroflora må være i god stand for å gi god tilvekst og en sunn livskraftig fisk. For få år siden lærte vi at mikrobiologisk fordøyelse hadde liten betydning hos rovfisk. Så feil kan vi ta. I dag vet vi at ved å stimulere den sunne tarmflora med Prebiosal, stimulerer vi fôropptaket og oppnår 10 prosent bedre tilvekst. Redusert råvarekost som følge av nyervervet råvarekunnskap fra 2009 til i dag vil i 2011 spare EWOS kunder for mer enn 260 millioner kroner i fôrutgifter, og gi samme ytelse hos fisken. Kunnskapen og friheten til å bruke alternative råvarer gir oss ikke bare større økonomisk frihet med rimeligere fôr. Vi får med oss gode bærekraftsargumenter, som redusert press på marine ressurser og at laksen det siste året er blitt nettoprodusent av både marin fiskefilet og marint protein. Det er med blikk bakover på det vi tidligere har vist vi kan få ut av nye produkter, at vi ser med glede og stolthet framover på nye produktutviklinger og lanseringer. Noen av disse kan du lese om i denne utgaven av Forum. Einar Wathne Vise. adm. direktør EWOS gruppen

3 Nytt funksjonelt fôrprogram - etablert på solid EWOS-grunn God fiskehelse er alfa og omega for topp kvalitet på produktet og optimal fortjeneste for oppdretterne. Nå lanserer EWOS hele fire nye, forbedrede fôrtyper som skal bidra til friskere fisk gjennom hele livssyklusen.» Produktsjefene er stolte over de nye produktene de får representere. F.v. Ragna Heggebø, Hege Hovland, Asbjørn Dyrkorn Løland og Tor Egil Skår. Tekst: Lasse Bergesen Foto: Redaksjonen Vi har aldri lansert så mange produkter på én gang. At vi gjør det nå skyldes rett og slett at vi har fått flere komponenter klare samtidig, og vi ser at de fungerer veldig bra sammen og forsterker hverandres positive virkninger, sier produktsjef Hege Hovland. Hun har det seneste halvåret fått selskap av produktsjef Ragna Heggebø og produktkoordinator Asbjørn Dyrkorn Løland i teamet som ivaretar EWOS styrkede satsing på fiskehelse. Års forskning Det ligger års grundig forskning bak fiskehelseprogrammet, og de nye fôrtypene er utviklet og tilpasset for å ivareta fiskens helse på en best mulig måte i ulike livsfaser. Selv om fisken i merdene i langt større grad er frisk enn den er syk, er det nødvendig for EWOS å kunne tilby en produktportefølje som ivaretar alle behov og bidrar til at oppdretterne kan utvikle kvalitetsprodukter. Det er en rød tråd i denne produktserien. Det handler i korte trekk om å styrke fiskens immunforsvar mot sykdommer og parasitter og samtidig ha det beste verktøyet tilgjengelig for å gjøre sykdomsforløpet kortere og lettere dersom fisken likevel blir syk. Vekstfôr er fortsatt hovedproduktet vårt. Den nye produktlinjen er støtteprodukter som oppdretterne trenger, og slike produkter blir stadig viktigere for å holde fisken frisk, sier Dyrkorn Løland. Dette fôret skal brukes som et forebyggende fôr i perioder hvor man kan oppleve økt smittepress fra sykdommer eller lus. Rustet for havet Det nye utsettsfôret, EWOS adapt, er skreddersydd for at fisken skal kunne takle overgangen fra ferskvann til livet i havet på en best mulig måte. Fôret har alle komponenter fisken trenger for å tilpasse seg et liv i sjøvann. Yngelen lever i ferskvann og spiser stort sett insekter. Når fisken vandrer ut i havet, livnærer den seg på småfisk, og denne kosten innebærer at fisken tar til seg føde med en helt annen oljesammensetning. Gjennom evolusjonen har fisken tilpasset seg denne overgangen. EWOS adapt forsterker det naturen har bygget gjennom millioner av år. Fôret har også fått komponenter som styrker fiskens forsvarsmekanismer slik at den er bedre rustet til å bekjempe lakselus uten at det er nødvendig med medisinering. Vi har fått tilgang til nye, spennende komponenter, utviklet av vår søsterbedrift EWOS Innovation. I tillegg har vi samarbeidspartnere som utvikler egne komponenter. EWOS Innovation tester ut begge deler. Alt er naturlige stoffer og råvarer, og flere av komponentene er også godkjent for bruk i økologisk laksefôr, så dette er veldig trygge varer, forteller Ragna Heggebø, produktsjef for funksjonelle fôr. Anbefaler pulsfôring EWOS robust er også en nyvinning. Målet med dette fôret er å styrke fiskens forsvarsmekanismer mot virussykdommer, bakterier, lus og andre parasitter. Dette fôret skal brukes som et forebyggende fôr i perioder hvor man kan oppleve økt smittepress fra sykdommer eller lus. Vi anbefaler pulsfôring. Det er absolutt en god idé å kombinere vekstfôr med EWOS robust fra april og utover våren når vanntemperaturen stiger og det blir mer lus og økt fare for sykdommer. Det er likevel viktig å ikke overstimulere, sier Hovland. EWOS robust aktiverer immunforsvaret, men dersom fisken likevel blir syk, har immunforsvaret mer enn nok med å håndtere infeksjonen. For eksempel ved en PD-infeksjon vil anbefalingen være å stoppe fôringen med robust og gå over til EWOS alpha, som er en forbedret utgave av EWOS PD. Timing er viktig Ved sykdomsutbrudd er det essensielt å komme inn med riktig fôr på riktig tidspunkt, og PCR gir den beste indikasjonen på om fisken er syk. En diagnose kan likevel aldri stilles basert på denne metoden alene, men må kombineres med for eksempel histologi. Oppdretterne har gjerne ikke tid til å vente til laboratoriet har analysert prøvene og kan gi en presis diagnose.»

4 En rekke oppdrettere er med i et stort PCRprogram som innebærer at fisken skal undersøkes for infeksjoner hver 14. dag, i høysesongen gjerne oftere. Analyser av prøvene vil gi svar på om det er virus i fisken, hvor mye det er, og om virusmengden har økt siden siste måling. Dette kan gi svar på om et utbrudd er nært forestående, og dersom det er tilfellet er det viktig å starte fôring med klinisk diett, for eksempel EWOS alpha ved PD, før fisken blir så syk at den ikke klarer å nyttiggjøre seg fôret. Oppdretternes kunnskap om egen fisk kan ikke undervurderes. Det er imponerende hvordan oppdretterne er i stand til å tyde sykdomstegnene. Det kan være å observere hvordan fisken står i merden, om den går fint i en stim eller om den "henger i notveggen", og hvilken dybde den står på, men det går også veldig mye på å observere fôringsadferd. Det hjelper likevel ikke å overvåke fisken og kunne tolke Den nye produktlinjen er støtteprodukter som oppdretterne trenger, og slike produkter blir stadig viktigere for å holde fisken frisk symptomene dersom man ikke har verktøy til å gjøre den frisk igjen. Det er dette verktøyet vi nå tilbyr i forbedrede utgaver, sier Hovland. EWOS synergy mot lus Synergy er EWOS nye basepellet, som skal anvendes dersom fisken må medisineres for å bli kvitt lus. Fôrpelleten, som det blandes medisin inn i, er forbedret blant annet ved at det er lagt inn komponenter som bidrar til at fisken får økt appetitt. Når vi blander medisin i fôret, er det avgjørende at fisken spiser nok. Nye komponenter i fôret bidrar til å aktivere funksjoner i tarmen slik at det blir lettere for fisken å ta opp næringsstoffer og medisin. I tillegg har vi lagt inn en ny komponent som ytterligere svekker lusa under behandlingen. Vi har beholdt blandeteknologien vår som sikrer jevn fordeling, og vi forsegler medisinen inne i pelletten, sier Hovland. Rivende utvikling Selv om fisken skulle bli syk, kan den komme seg lettere gjennom sykdomsperioden. Riktig fôring kan bidra til at utbruddene blir lettere og at fisken blir raskere frisk. Utviklingen går rivende fort, spesielt på helseområdet. Oppdretterne ansetter fagfolk med spisskompetanse. De forlanger dokumentasjon på at produktene virker og de stiller strenge krav. For oss er likevel kunnskapsrike kunder sunt og veldig spennende, fordi det til enhver tid krever at vi er skjerpet. Det er svært mange dyktige folk der ute, sier Hovland. Hun understreker at det er viktig at oppdretterne og EWOS kundekonsulenter har en tett og god dialog, slik at de i fellesskap kan ta fatt i og løse problemer. Det blir spennende tider. Kundene har nok fått nyss om produktene allerede, men vi er selvsagt spente på mottakelsen. EWOS boost - Grunnlaget for EWOS nye funksjonelle fôrserie SKOTTLAND: Etter 33 år med forskning på sauer og kyr prøvde Charles Burrells å revolusjonere laksefôret. Den beslutningen har skapt enorme verdier for havbruksnæringen. Utsett Forebygging Avlusning medisin/bad Sykdom Rekonvalensens» Skjematisk produktanbefaling for nye funksjonelle fôr. Virusmengde Tid Tekst: Cato Bruarøy Foto: Ashley Coombes Tidligere var man bare opptatt av at fôret skulle føre til rask og god vekst. Jeg begynte å se på mulighetene for gjøre fôret enda mer funksjonelt, ved for eksempel å styrke fiskens immunforsvar, sier Burrells. Som flere av de andre forskerne som har revolusjonert havbruksnæringen hadde Burrells sin bakgrunn fra landbruk. Da han studerte, var lungebetennelse hos sau et stort problem, derfor valgte han å ta doktorgraden på lungesykdommer hos sauer. Disease Reaserch Institute i Edinburgh ble en naturlig arbeidsplass. Der ble han i flere tiår, med sau og storfe som fagområde. I 1995 tilbød staten sluttpakker til dem som ville fratre. Da tenkte jeg at dersom jeg ikke bytter arbeidsplass eller bransje nå, så vil jeg aldri gjøre det! Jeg så en stillingsannonse fra EWOS, og timingen var perfekt, forteller Burrells. Helt fra starten fant han arbeidet i laksebransjen meget interessant og faglig utfordrende. Fisk og fiskehelse var et ukjent terreng. Først måtte han lære seg forskjellen på biologien til fisk og varmblodige pattedyr, deretter hvordan lakseoppdrett foregår. Kollegene i EWOS tok ham med rundt på oppdrettsanlegg og ned på merdkanten, hvor han fikk snakke med erfarne røktere.»

5 Laksen stresser også I likhet med oss mennesker opplever også laksen stress. Når fisken vaksineres, bytter merder eller flyttes fra ferskvann til sjøvann blir den stresset. Da svekkes immunforsvaret, forteller Burrells. Motstandsdyktig laks lever lenger og har mindre behov for medisin. Laks med sterkt immunforsvar klarer seg ikke bare bedre under angrep fra virus og bakterier, til og med lakselus får tøffere motstand når laksen er sterk og sunn. - Vi begynte å se på en rekke ulike komponenter. Blant disse var nukleotider, sier Burrells. Nukleotider er essensielle for all celledeling. Immunceller kan imidlertid ikke danne sine egne nukleotider fra aminosyrer. Å tilsette ekstra nukleotider i fôr viste seg å gi laksen økt motstand. Forklaringen er at ved ekstra tilskudd av nukleotider får en økt ytelse i vev hvor det kreves hurtig celledeling. Produksjon av immunceller for å møte en infeksjon er nettopp prosesser hvor hurtig celledeling foregår. Produktet vi fant viste seg å være ideelt! Når fisken blir stresset øker behovet for nukleotider, og ved å tilsette disse i fôret styrkes fisken akkurat når den trenger det som mest. Vi gjennomførte mye forskning, og lanserte ikke produktet før vi var helt sikre på at det ville ha en meget god virkning. Vi valgte å publisere forskningsresultatene også utenom fagpressen slik at mange skulle få med seg hvor effektivt tilsetning av nukleotider er. Ikke hvilke nukleotider som helst EWOS boost er en helt spesifikk sammensetning av nukleotider som ikke finnes i noe annet produkt. En spesialutviklet prosessering gir nukleotider som tas lett opp av fisken og har høy biotilgjengelighet. Det er en helt spesiell renseprosess som skal sikre at nuklotidene blir raskt absorbert i tarmen, tas opp i blodet og transporteres til de vev og organer hvor nye celler skal dannes. Produktet ble lansert for ti år siden. Det er tilfredsstillende å se hvor godt det har holdt seg, og at det fremdeles selger bra, sier Burrells. Han pensjonerte seg i teorien i 2002, men holder seg oppdatert om utviklingen og arbeider fortsatt deltid for EWOS. Hjelper mot lakselusa En spesifikk effekt av EWOS boost er at egenskaper i fiskens slimlag endres. EWOS boost er derfor blitt et viktig våpen i kampen mot lakselus. I tillegg til høyere tetthet av slimceller i fiskens hud gir boost også økt innhold av protein i slimlaget, og da blir det vanskeligere for lusa å feste seg. Tilbakemeldinger fra oppdrettere viser at ved bruk av EWOS boost gjennom perioder med mye lus, reduseres påslag og dermed behov for avlusning. Kontrollerte forsøk bekrefter at dette stemmer. I forsøk med bruk av EWOS boost 3 uker før smitte ble resultatet en reduksjon i fastsittende lus på 38%. I tilsvarende forsøk hvor fisken ble utsatt for badebehandling var reduksjon i antall fastsittende lus på hele 53%. Effekten av EWOS boost vil samlet redusere både nypåslag av lus, lusens overlevelse ved badbehandling og reinfestasjon etter badbehandling. Risikoen for at lakselusen utvikler resistens mot avlusingsmiddelet blir dermed redusert. Et godt liv Når man først har vært inne i laksebransjen er det ikke lett å gi seg. Charles Burrells setter stor pris på opplevelsene han har fått og folk han har blitt kjent med rundt om i verden. Det har vært spennende. Jeg hadde aldri trodd at jeg skulle reise til Alaska eller Japan som en del av arbeidet mitt, men det fikk jeg altså. Charles Burrells har stor glede av å løse problemer, og av å arbeide målrettet og strukturert for å gjøre oppdagelser som får betydning for andre. Han har fremdeles en smittende entusiasme når han forteller om faget sitt. Nå fordeler han årets måneder likt mellom Kypros og Skottland. Vi har et hus på Kypros som vi bor i halve året, men min kone synes sommeren der blir for varm. Da er vi tre måneder i Skottland. Til høsten blir det en ny tremånedersperiode i Middelhavet, men julen skal alltid feires i Skottland, forteller Burrells. Med to hus følger det også med to hager som han liker å pleie, og med bredbånd i begge husene kan Charles arbeide for EWOS i perioder og holde seg oppdatert på utviklingen i laksenæringen. Sønnen og datteren er begge blitt forskere selvsagt! og Burrells er i det hele tatt svært fornøyd med livet. I am a very lucky guy! Boostens far Charles Burrells begynte i EWOS i 1995, og i 1997 startet de første forsøkene med tilsetning av nukleotider. Burrells og teamet hans gjorde ulike forsøk i nærmere fem år før produktet EWOS boost ble lansert. Selv om de så virkningene med en gang, ville forskerne være sikre på at kosttilskuddet skulle gi økt motstandsdyktighet både mot virus, bakterier og lakselus. Testingen var ufordrende. De smittet selvsagt laksen med sykdommer for å se effekten av tilskuddene, men de ville også teste mot smitte som oppstår naturlig, og det var ikke alltid at populasjonen faktisk ble utsatt for smitte naturlig. Foto: Privat» Charles Burrells og hans kone tilbringer halve året i sitt andre hjem på Kypros

6 Pionérånden lever Barlindbotn Settefisk AS overlevde på ren trass i gründerperioden. I dag er det et veldrevet selskap som omsetter for mer enn 20 millioner i året. Og en av pionérene jobber fremdeles for full maskin. og trekker opp i vannet, betyr det at den ønsker mer fôr. Er den rolig og søker nedover mot bunnen, er det tegn på at den er mett. - Det har mye å si at vannet har rett temperatur og tilstrekkelig med oksygen. 10 grader er perfekt for ørret frem til klekking, deretter skal temperaturen ligge på 13,5 grader. Vannet kommer fra Jagedalsvatnet like i nærheten og mengden er enorm: liter i minuttet om sommeren, rundt halvparten om vinteren. Før det kommer inn i produksjonen, kjøres vannet gjennom tanker som tar ut nitrogen og øker oksygenmengden for å gi bedre effekt. I dag kan man ha yngel i et kar på syv meter, mange ganger flere enn tidligere da det ikke ble tilsatt oksygen. Overvåking av oksygennivået er en viktig oppgave for Reidar, Dagfinn og de tre røkterne, Rune, Kirsten og Gunn. Sammen skal de sørge for at bare den beste smolten kommer videre i verdikjeden fra rogn til matfisk, og en av dem er alltid i alarmberedskap utenom arbeidstiden. Håper på en skikkelig start i sjø Når yngelen er rundt ett år gammel, 100 gram og smoltifisert, er den klar for overgangen til saltvann. I denne fasen er det svært viktig at smolten får i seg alt den trenger for å takle et liv i sjøvann. Den skal ha riktig næring som gir optimal vekst, men også næring som sørger for å styrke fiskens forsvarsmekanismer. Det er nettopp dette EWOS nye utsettsfôr, adapt er utviklet for. - EWOS har vært en god samarbeidspartner i mange år. Vi skal produsere lytefri laks og ørret, og kvaliteten på fôret er alfa og omega for fiskens motstandsdyktighet. Vi skal levere smolt i riktig størrelse til» Tor Egil Skår fra EWOS og daglig leder Reidar Haugen med maskinparken som brukes når smolten skal vaksineres. fastsatt tid, og små ting kan gi store utslag. Smolten kan være svekket etter vaksinering eller når den kommer i sjø. Derfor er det også viktig at overgangsfôret har egenskaper som kan hente inn igjen en fisk som er svekket. Vi prøver gjerne det nye overgangsfôret og håper det kan gi fisken en skikkelig start i denne fasen, sier Reidar. Barlindbotn Settefisk leverer ca. en million vårsmolt, regnbueørret i august, supersmolt i september og nullåringer i oktober. Det meste havner hos Steinvik Fiskefarm i Høydalsfjorden, som også er medeier i Bru Fiskeoppdrett som igjen eier settefiskbedriften. Tøffe tider Det er tid for lunsj, og Dagfinn forteller på sitt humørfylte vis om havbrukseventyret i Barlindbotn. Hvorfor oppdrett? - Inge Helge Vassbotten var snekker, og jeg jobbet på et lager. Det var bare min bror, Almar, som hadde kunnskap om bransjen med bakgrunn fra MOWI. Vi startet med ørretoppdrett i 1978 og settefisk i Barlindbotn ti år senere, sier Dagfinn som minnes tøffe tider i oppstarten.»» Barlindbotn Settefisk ligger i Eikefjorden i Flora kommune.» Hele staben samlet, minus Kirsten Djupevik som hadde fri da Forum var på besøk. Fra venstre: Dagfinn Ellingsund, Gunn Seljeseth, Reidar Haugen og Rune Hovden. Tekst: Hans Brundtland Foto: Egil Aardal EIKEFJORD: Sunnfjord i slutten av mars, og fire årstider på én dag. Sval sol i det ene øyeblikket, sur sno i det neste. Vi er på tur med Tor Egil Skår i EWOS, og målet er Barlindbotn Settefisk. Skår er produktsjef for settefisk og besøker anlegget i Eikefjorden i Flora kommune et par ganger i året for å høre om kundene er fornøyd og alt er på stell. Gründeren Dagfinn Vi blir tatt imot av daglig leder Reidar Haugen (48) som driver anlegget sammen med tre røktere, samt veteranen Dagfinn Ellingsund (58). Han, broren Almar og Inge Helge Vassbotten grunnla sent på 1970-tallet Bru Fiskeoppdrett, et mæranlegg i Storevatnet ved Steinsvik en halv mil fra Barlindbotn. Ti år senere ble ideen om et settefiskanlegg realisert, og første fisk ble levert i Dagfinn kunne forlengst ha nytt sitt otium som pensjonist. Men latmannsliv ligger ikke for bondesønnen, yngst av syv søsken. I dag er alt så mye bedre tilrettelagt, og vi har alle mulige tekniske hjelpemidler. Da vi startet opp, var det et helsikes slit, sier Dagfinn. Møysommelig prosess Anlegget er ikke gigantisk i størrelse, men huser likevel millioner av små yngel som om et år eller to vil glede franske eller japanske ganer. Stamfiskprosessen starter med rogn som kommer nedkjølt fra avlsselskapet Aqua Gen. Reidar Haugen og røkter Gunn Seljeseth viser klekkeskapene som hver inneholder fremtidige laks eller ørret. Hun har blant annet jobben med å plukke ut død rogn, en møysommelig prosess som foregår med pinsett. - Årets rogn er fin. Vi har gode klekkeresultater, sier Reidar og legger til at rundt seks prosent utgang frem til startfôringen er akseptabelt. En vitenskap Fiskeeggene klekkes etter et visst antall døgn-grader. Da har den en plommesekk på magen med næring som fisken lever av den første tiden. Deretter blir den yngel og begynner å spise. Fôret minner mest om sandkorn, og selve fôringen er en liten vitenskap i seg selv. En gang i timen starter maskinene som fordeler de små kornene slik at all yngel får sitt. - Det pågår en halv time, så er det en halv time pause. Yngelen må ha tilgang til mat døgnet rundt, og vi fôrer også for hånd etter behov. Fôringstiden øker etter hvert, og justeringen av fôrmengden er helt avgjørende for et godt sluttresultat, sier Reidar. Temperatur og oksygen Han og kollegene kjenner godt yngelens adferd som forteller om den er mett eller sulten. Er den hissig

7 - Vi hadde litt strid med hytteeiere som ville skåne strandlinjen. Det ble to rettssaker, men vi vant begge. I dag har vi ingen problemer av denne art. Lokalsamfunnet har innsett at anlegget er av det gode. At vi skaper virksomhet og arbeidsplasser. Overlevde på trass Sunnfjordinger er stabeister, blir det hevdet, og Dagfinn er nok en av dem. Da konkursbølgen rammet oppdrettsnæringen på 1990-tallet overlevde Barlindbotn Settefisk nærmet på trass.» Røkter Gunn Seljeseth plukker opp død rogn med pinsett. ADAPT - det første forsvaret Det er slutten av mars måned, og for EWOS er noe stort i ferd med å skje. Fjerde april lanseres nemlig en funksjonell fôrserie, som skal ivareta fiskens helse fra start til slakt. EWOS adapt er første trinn i denne serien, og produktsjef Tor Egil Skår er tydelig stolt over det nye produktet i porteføljen sin. Tekst: Redaksjonen Foto: Harald Normann - Vi måtte stå på som tykjen. Vi tenkte ikke, vi bare jobbet, natt og dag. I perioder så jeg knapt konen, og det var ingen forskjell på helg og hverdag. Men vi fant løsninger, og samarbeidet var upåklagelig, sier Dagfinn som fremdeles har en rolle som altmuligmann. Kvaliteten avgjørende Reidar Haugen kom inn i virksomheten som driftleder i 1998 og ble senere daglig leder. Mens Dagfinn var selvlært, hadde Reidar studert akvakultur på ingeniørhøyskolen i Bergen og hadde jobbet for EWOS. Seafood from Norway Barlidbotn Settefisk er medlem i HAVdyrkerne som nå blir en del av Salmon Group i et nettverk som skal tjene små og mellomstore oppdrettselskap. - Slikt samarbeid er viktig. Vi får de samme godene når vi forhandler om fôr og utstyr og står sterkt i lag dersom vi skulle få problemer, mener Reidar. Vi tenkte ikke, vi bare jobbet, natt og dag Fisken som sunnfjordingene produserer, havner til syvende og sist i matdisker over hele verden som» Gründeren Dagfinn Ellingsund er fremdeles i gull vigør og er en humørspreder av rang. «Seaborn - Seafood from Norway». Det er en fin fjær i hatten for Dagfinn og resten av gjengen. Men er det ikke likevel fristende for gründeren å selge seg ut og nyte livet? - Det har jeg aldri vurdert. Jeg trives med å jobbe med gode kolleger, vi driver godt og har bra utbytte. Og husk: Du kan ikke spise deg mer enn mett! FAKTA: Barlindbotn Settefisk AS» Er et tradisjonelt settefiskanlegg og produserer yngel og settefisk av laks og ørret.» Omsatte i fjor for ca. 23 millioner kroner.» Barlindbotn Settefisk AS er et datterselskap til Bru Fiskeoppdrett. - Markedet er klar for en nyvinning som kan sikre enda bedre overgang fra settefisk til sjø, og EWOS adapt er skapt for den jobben, sier Skår. - Vi har videreført de gode egenskapene fra boost, og i tillegg har vi større fokus på de spesielle behovene fisken har på differensiert fettsyre i settefisk og i sjø. EWOS adapt inneholder funksjonelle komponenter som hjelper fisken til å gjennomføre de nødvendige fysiologiske forandringene, og komponenter som stimulerer og styrker smoltens immunforsvar og beskytter mot lakselus. I tillegg til funksjonelle komponenter er det i formuleringen tatt hensyn til fettsyresammensetningens effekt på de hormonelle prosessene som styrer smoltifiseringsprosessen. EWOS anbefaler bruk i en periode på 4 uker før og 6 8 uker etter utsett i sjø. Ved hjelp av komponenter i fôret som styrker fiskens immunforsvar, blir EWOS adapt det første forsvaret mot lakselusen.» Begge anleggene produserer settefisk til Steinvikgruppen og for salg til eksterne oppdrettere.» Daglig leder er Reidar Haugen.» Produktsjef for settefisk, Tor Egil Skår, har stor tro på det nye overgangsfôret EWOS adapt

8 Mest lønnsom i landet Ervik Laks og Ørret på Frøya har ikke sykefravær, ingen gjeld, ingen fôrflåter, ingen webside og sorterer ikke laksen. Driftsmarginen er på over 40 prosent. er ett sekund mellom fiasko og suksess. Vi roer ned fôringa, og fôrer mye saktere enn tidligere. Redusert hastighet på fôrkanonen er den eneste årsaken vi har funnet til den lave fôrfaktoren nå, sier Synnøve G. Ervik. Da var det lus da! Da var det ikke snakk om mengder av oppdrettslaks i sjøen som kunne få skylden Selskapet bruker ikke fôrflåter, men fôrkanoner på de fire båtene. Røkterne overvåker kontinuerlig og sørger blant annet for at det ikke sløses. De siste årene har vi ligget på fôrfaktor mellom 1,06 og 1,08. Jo mer fisk du får igjen for fôret du slipper i sjøen, desto mer lønnsomt blir det. Det er klart fôringen har mye å bety. Det handler også om miljø, sier hun. Bedriften trenger ikke sortere laksen. Den strenge overvåkningen av fôringen fra erfarne øyne gjør at laksen har omtrent lik størrelse ved slakting. sildefisket. Da den nye næringen hadde sin spede begynnelse på 1970-tallet, fant Kolbjørn ut at han skulle forsøke oppdrett av laks og ørret. Sammen med sine fem sønner var han blant pionerene i en bransje der alle rutiner måtte utvikles helt fra grunnen. Den første laksen vi hentet var ren Nidelv-laks. Sivert og Ove Grøntvedt strøk den selv fra storlaks i Nidelva, forteller Kolbjørn Svein Ervik. Kolbjørn Svein er andre generasjon, og han ledet Ervik Laks og Ørret frem til for ti år siden da han fikk Parkinson og måtte ned i arbeidsmengde. Den erfarne fagmannen arbeider fremdeles i bedriften, men har altså overlatt ansvaret som daglig leder til ektefellen Synnøve.» Vi har faktisk fått kommentarer om at vår laks er jevnere enn laks som er blitt sortert, sier Morten Egil Fredagsvik. Tekst: Cato Bruarøy Foto: Petter Vidar Vågsvær Vi prøver å håndtere fisken så sjelden som mulig, slik at den ikke skal bli mer stresset enn nødvendig, forklarer Rolf Furberg.» Synnøve G. Ervik styrer Ervik Laks og Ørret. Hun har vært daglig leder de siste ti årene. Har du fokus på alle bitene i det du driver med, så kan det bli brukbare resultater, sier Synnøve G. Ervik nøkternt. Hun er daglig leder for selskapet som Dagens Næringsliv i oktober kåret til Norges mest lønnsomme lakseoppdretter. Matvarer av ypperste klasse De to øykommunene Hitra og Frøya har til sammen færre enn innbyggere. Gjester som er villige til å ta en tretimers kjøretur fra Værnes Lufthavn får imidlertid servert delikatesser som byer med ti og tjue ganger så mange innbyggere har problemer med å matche. De siste tre årene har lokale matprodusenter vunnet 12 nasjonale matpriser. Veiskiltene som varsler om fare for hjort i veibanen har her i havgapet et underskilt som forteller at varselet gjelder alle veier i kommunen. Her finnes nemlig Nord-Europas tetteste hjortestamme, og smakebiter serveres på lokale restauranter. Fiskemottaket Seashell AS leverer kamskjell og sjøkreps til den prestisjefylte kokkekonkurransen Bocuse d Or, Hitra Gårdsmat produserer prisvinnende økologisk grotteost og nydelig kalvekjøtt, mens Hurran Villsau på Frøya selger smakfullt lammekjøtt av vikingsau. Havfiskeentusiaster reiser fra hele Europa for å prøve fiskelykken. Den viktigste delikatessen som produseres på Hitra og Frøya er likevel Norwegian Salmon. Ervik Laks og Ørret er blant de lokale selskapene som produserer sjømat i verdensklasse. Den lille bedriften er preget av fagkunnskap og lang erfaring i alle ledd, og det ligger mye planlegging og detaljkunnskaper bak suksessen. Fôrfaktor på 1,03 Arbeidet på merdkanten er avgjørende. Du må se på fisken om den har det bra, om den trenger mer fôr, om den er mett, og så videre. Blikket til erfarne røktere er verdt mye, og jeg mener det er lønnsomt å ansette en ekstra røkter til å arbeide på merdkanten hvis du er i tvil om du har nok folk, sier driftsleder Rolf Furberg. Han har bare vært i bedriften i sju år, men er en av landets mest erfarne. Jeg begynte tidlig. Da jeg var år var jeg med å snekre på de tidlige Grøntvedt-merdene, og siden er det blitt mye laks ja, sier Furberg. Som kollegene sine er han hver eneste arbeidsdag på plass for å følge med på laksen. Røkterne Bjørn Håkon Hansen, Asgeir Støen og Morten Egil Fredagsvik har alle vært ansatt i mer enn 20 år. Fredagsvik har vært en klippe i 30 år. Toppsjefen, Synnøve G. Ervik, er enig i at erfaring og kontinuitet er en viktig årsak til selskapets suksess. Vi har veldig gode fôrfaktorer i år. Vi har slaktet fire merder med en fôrfaktor på 1,03 biologisk. Det Ervik Laks og Ørret er et lite selskap, og kan slakte fisken akkurat når de mener timingen er rett. Dette takket være samarbeidet med SalMar AS. Vi har hele tiden produsert stor fisk, ca 7 kg rund når vi slakter den. Du kan få litt større fôrfaktor nå du har litt større fisk, men samtidig får du mer igjen for hver smolt du setter i sjøen. Det er kostnadseffektivt å få fisk på 7 kg kontra 5 kg, sier Synnøve G. Ervik. Startet med ringnotbåt Forløperen til Norges mest lønnsomme oppdrettsbedrift ble etablert i 1953 av Kolbjørn Ervik. Selskapet eide ringnotbåten Svanaug Elise som deltok på det lukrative» Blikket til erfarne røktere er verdt mye, mener driftsleder Rolf Furberg

9 Selskapet er eid av familien og er helt gjeldfritt. Fremdeles ligger det en vakker ringnotbåt med navnet Svanaug Elise ved kai utenfor kontoret. Selskapet Kolbjørn Ervik & Sønner AS eier ringnotbåten. Dette har samme eierselskap som i havbruksbedriften. Frem til var de største inntektene fra ringnotbåten, men etter at lakseprisen tok seg opp igjen er det havbruket som gir konsernet størst overskudd. Det har vært spennende. Litt for spennende enkelte ganger! I 1990 fikk vi ILA, og da døde to årganger. Vi satte ut ny fisk, og så fór den også. Uten forsikring! Det glemmer jeg aldri. Det er slike hendelser som sitter igjen. Men vi begynte på nytt. Det var tøft, forteller Kolbjørn Svein Ervik. Større problemer i næringen før Han mener at han kanskje var for forsiktig den tiden han var daglig leder. Selskapet kunne vokst raskere, men spesielt hendelsen med to tapte årganger gjorde at han ønsket lav gjeld, høy kvalitet i arbeidet med fisken og minimering av risiko. Det er ikke problemer nå sammenlignet med før. Jeg husker da vi fikk Hitra-syka. Det var så mye fisk som døde. Vi skulle slakte, og kom ut i merdene og da lå fisken og fløt! Lakselus var også et stort problem, og lusa kunne spise dem helt opp i starten. Da var det lus da! Da var det ikke snakk om mengder av oppdrettslaks i sjøen som kunne få skylden. Fôring og ujevn farge på kjøttet var et annet problem. Helt i starten prøvde de seg med å strø kufor i merdene til regnbueørret, uten suksess. Alt måtte finnes ut ved prøve-og-feile metoden, og helt uten subsidier. I starten hadde vi laks levert av Grøntvedt. Den fôret vi med hel lodde og rekeskall for å få til farge. Det var ujevn farge. Noe av fisken ville nemlig ikke ha annet enn hel lodde, og hadde derfor ikke spist rekeskall. Laksen ble 6,5 kg Vi har slaktet fire merder med en fôrfaktor på 1,03 biologisk sløydd, og vi fikk 55 kroner kiloet for den. Det var et eventyr! forteller Kolbjørn Svein Ervik. Enorm arbeidsinnsats Han forteller at det ble lagt ned en enorm arbeidsinnsats for å få til å drive oppdrett. Mye gratisarbeid på kveldstid og fritiden for brødrene som hadde andre jobber på dagtid. Han mener at familien kan holde på ennå fordi de har vært sta, og derfor har klart å komme seg gjennom flere tøffe perioder med økonomiske tap og tilbakeslag. Jeg synes enkelte roper veldig høyt i dag. De som er i oppdrettsnæringa nå, de har hatt en generasjon før dem som har pløyd vei. Har dere noen gang vurdert å legge ned driften? - Aldri! Det har vært bølgedaler, men det har aldri vært noe tema, svarer Synnøve kontant. Selskapet stoppet med ørret midt på 1990-tallet. Da lå lokalitetene nærmere land, og i forhold til surstoff oppførte ørreten seg annerledes enn laksen. Fôrfaktoren var også større på ørret, og etter hvert som laksen ble mer viktig var det naturlig å fase ut ørretproduksjonen. Nærmiljøet er viktig Ervik Laks og Ørret fikk først én konsesjon, og den skrev de kubikk på. Da det ble utdeling av nye konsesjoner søkte de og fikk to nye konsesjoner. Dermed har selskapet nesten fire konsesjoner, siden den første er så stor. Synnøve er opptatt av miljø også i betydningen lokalmiljø. Erviks Laks og Ørret handler så mye som mulig på Frøya. Aqualine leverer merdene, og nøtene kommer fra Frøya havbruksservice. Vi har hatt som motto at vi skulle skape trygge og gode arbeidsplasser, om det ikke var så mange. Vi har tro på næringa fremover. Verden trenger jo mat! sier Synnøve G. Ervik. Ny kundekonsulent i Troms og Finnmark Jeg ser virkelig frem til å jobbe for en så profesjonell organisasjon som det EWOS er, uttrykker Stian Staven Tekst: Harald Normann Foto: EWOS 1. april tiltrer Stian Staven (28) stillingen som kundekonsulent for EWOS. Staven vil ha kontorsted i Tromsø og operasjonsfeltet vil være fylkene Troms og Finnmark. EWOS sin nye mann i nord er fra kommunesentret Lauvsnes i Flatanger kommune. Flatanger er en av kommune i både Nord-Trøndelag og i landet for øvrig som er tettest befolket med havbruksanlegg. Her befinner blant andre Per Anton Løfsnes seg med sitt Bjørøya Fiskeoppdrett, samt at både SalMar og Marine Harvest har anlegg her. I sommerferier og i helger arbeidet jeg som røktervikar på anlegget til SalMar hvor min far har vært driftsleder i mange år. Det var en forfriskende opplevelse for en ung student som stort sett levde av stipendmidler, å få tjene sine egne, gode penger, minnes Staven. Han synes det er merkelig at skoleungdommen ikke i større grad søker denne muligheten for å spe på studielånet. Yrkesvalget til Stian Staven var nesten kulturelt betinget. 2005, forteller Staven. Feltarbeid frister Etter at fagprøven var avlagt reiste Staven til Tromsø for å ta fatt på studier ved Norges fiskerihøgskole, Universitet i Tromsø. Det ble fire år med studier i Tromsø. Men som så mange andre, valgte han yrkeslivet fremfor å avlegge endelig embetseksamen. Grunnen til at jeg ikke gikk videre, var at lysten til å jobbe var sterkere. Jeg er en fyr som liker å arbeide. Men kanskje jeg en vakker dag finner ut å at det kunne vært interessant å skrive hovedfagsoppgaven om noe jeg har lyst og motivasjon til å skrive om. Jeg ser heller ikke bort fra en fremtidige akademisk karriere. Men nå har jeg ønske om å arbeide i felten, med salg og forhandlinger som resulterer i avtaler begge parter er tilfreds med. Stian Staven kommer nå fra jobben som akvatekniker i Lerøy Aurora. Han hevder å være godt over gjennomsnittlig interessert i sport, spesielt fotball. Hardrock og trønderrock er musikalske favoritter. Og EWOS kan nok vente seg litt opptreden ved festlige anledninger, for Stian Staven trakterer selv gitaren og synger ikke bare på badet. Ikke overdriv akkurat det der, skriv heller at jeg gleder meg kolossalt til å ta fatt i min nye jobb. Ikke minst å bli kjent med folk og distrikter jeg bare har sett på kartet, avslutter den nytilsatte kundekonsulenten i EWOS. At jeg skulle jobbe i havbruksnæringen var selvsagt. Etter endt videregående skole, begynte jeg som lærling hos Sinkaberg-Hansen og avla fagbrev i akvakultur ved bedriften høsten "Nå har jeg ønske om å arbeide i felten med salg, forhandle og komme frem til gode avtaler begge parter er tilfreds med" Selv om jeg har spilt på Flatanger da vi var i 5. divisjon, er det Rosenborg som er klubben i mitt hjerte, innrømmer han.» Stian Staven gleder seg til å ta fatt som kundekonsulent i EWOS med distriktet Troms og Finnmark. Det skal bli trivelig å bli kjent med folk og distrikter jeg bare har sett på kartet

10 » Dag Inge Eikrem er ikke i tvil; Det vi gjorde fra uke 29 til 35 i fjor var med på å berge fisken fra et alvorlig utbrudd av PD. Modig strategi ga resultater på Brandaskuta Det såg ruskjent ut, sier Dag Inge Eikrem i Eide Fjordbruk, når han skal beskrive fisken han hadde i merdene i juli Med 13 års erfaring med oppdrett i Hardangerfjorden ante han uråd da høstutsettet fra 2009 fikk en voldsom appetittøkning, og fisken samtidig begynte å henge rundt notveggene. Tekst: Redaksjonen Foto: Camilla Waage Sammen med fôrkonsulent Erik Sørheim fra EWOS la han en strategi for å få fisken gjennom sommeren og høsten uten å gå på store tap fra PD, som han mistenkte var årsak til at fisken endret adferd. Gode resultater En kombinasjon av mindre fôrvolum og en pellet med redusert fettinnhold var det fisken trengte gjennom sykdomsfasen. Sørheim anbefalte at utfôringen ble redusert og la inn bestilling på fôr tilpasset PD-syk fisk ved neste fôrlevering. Produksjonsdata viser ingen økning i dødelighet høsten 2010, totalt fra utsett til slakt er det under 2,5 % dødelighet for hele lokaliten. Og fra slaktelinje meldes det om stor, fin fisk. Med EGI på 138 og fôrfaktor på respektable 1,09, er driftsleder Trygve Samnøy med rette godt fornøyd. Vi må flere år tilbake før vi kan vise til resultat som dette er sterke ord fra en jordnær fusing. Is i magen Det skal mot til for å holde igjen på utfôring når fisken sender alle signaler på at den er klar for mer mat. Men når fisken ikke klarer å nyttiggjøre seg alt i fôret er det viktiste å fôre riktig med rett fôr. På Brandaskuta ble det laget en EGIplan for de neste 6 månedene. Planen spesifiserte hvilken fôrtype og Det frister å gi litt ekstra, når fisken er aktiv, men på Brandaskuta har de hatt is i magen og fulgt planen som ble lagt. De har gjort en kjempejobb og det lønner seg FAKTA: EWOS alpha» EWOS alpha er vårt nye og forbedrede fôr til bruk under PDutbrudd. Høyt innhold av protein og mindre fett sikrer at fisken har tilgang på næringstoffer den kan nyttiggjøre seg. I tillegg vil nukleotider sørge for at byggesteiner for celledeling og oppbygging av skadet vev er tilgjengelig. Bioaktive karbohydrater ser til at tarmfloraen reaktiveres, og stort forbruk av antioksidanter under sykdom møtes med forhøyet nivå av vitaminer med antioksidativ funksjon. Fra april 2011 er EWOS fôr til PD-syk fisk forsterket og vil nå også beskytte fisken mot påslag av lakselus, en viktig effekt for svekket fisk som er ekstra mottagelig for lus. mengde som skulle fôres ut hver uke. Etter perioden med PD-fôr på sommeren fikk fisken EWOS opal 120 med boost i en oppbyggingsfase gjennom høsten. Fiskens appetitt var hele tiden god, likevel valgte EWOS å anbefale at utfôring ble styrt. Det frister å gi litt ekstra, når fisken er aktiv, men på Brandaskuta har de hatt is i magen og fulgt planen som ble lagt. De har gjort en kjempejobb og det lønner seg, avslutter Erik Sørheim

11 Forbedringer krever forandringer Med en margin på 15,50 per kilo og med et resultat i 2010 på rundt 200 millioner, regnes SalMar Nord som en av duksene i klassen. Men det er ikke bare høye priser i markedet som er årsaken til de oppsiktsvekkende tallene. FAKTA: Ørjan Jensen» videregående skole linje for akvakultur.» lærling Senja Sjøfarm» driftsleder Lerøy Aurora på Sommarøy.» driftsleder først i Senja Sjøfarm, siden SalMar Nord.» regionssjef SalMar Nords matfiskproduksjon; 13 lokaliteter fordelt på seks kommuner i Troms fylke. FAKTA: SalMar Nord AS» 13 matfiskkonsesjoner fordelt på de seks kommunene: Bjarkøy, Tranøy, Lenvik, Berg, Tromsø og Nordreisa. I tillegg settefiskanlegget, tidligere Troms Stamfiskstasjon, på Jøvik i Tranøy kommune.» Slaktevolum 2011: tonn» Omsetning 2010: 505 millioner» Resultat 2010: 209 millioner» Antall ansatte: 48» Ørjan Jensen og driftssjef Tage Rochmann i hyggelig passiar på settefiskanlegget i Jøvik, litt sør på Senja. Her ligger også hovedkontoret. Tekst/Foto: Harald Normann» Det er her, i de nære havområdene, vi kan vente vekst og lønnsomhet, sier regionssjef i SalMar Nord, Ørjan Jensen og peker utvover havet. Han håper at unge mennesker vil se nytten i det. SalMar, som er en industriell aktør, vet hvordan en organisasjon skal bygges og hvordan den skal funger, tilkjennegir regionssjef Ørjan Jensen (30). Feltarbeid frister Vi har løftet oss og virkelig prestert, men det viktige er at vi har kontinuitet i prestasjonene, sier regionssjefen. Han er tydelig stolt over produksjonsmessig å befinne seg helt i toppskiktet i landet. Årsaken til det mener Ørjan Jensen ligger i gode produksjonsforhold, at selskapet har fått kontroll over biologien, opererer med en akseptabel dødelighet og har et målrettett fôrings- og produksjonsregime. I SalMar Nord er vi opptatt av å utnytte energi både i fôret - og i arbeidsstokken, smiler Jensen. De dyktige røkterne gjør en uvurderlig jobb på anleggene hver dag: Vi er hele tiden opptatt av å etablere gode og trygge rutiner, for å gi hurtig og kontrollert vekst. Ørjan Jensen er senjaværing og han har bodd både på ytter- og innersida av øya. Jeg bestemte tidlig at det var fiskeoppdrett jeg ville arbeide med. Etter mitt syn lå det spennende utfordringer for kystdistriktene i kultivering av havet. Det samme gjorde en bror av meg. Han er driftsleder i SalMar Nord. Yrkesvalgene har ført til noen heftige debatter med de mer fiskeriorienterte medlemmene av familien, innrømmer Ørjan Jensen. Regionssjefen i SalMar Nord er bevisst på å ha gode relasjoner til de kommunene der selskapet har sine lokaliteter. Det handler om åpenhet, gjensidig forståelse og om omdømmebygging. Flere unge mennesker Ved ansettelser etterstreber vi å rekruttere folk fra de distriktene vi har vår virksomhet. Da er SalMarskolen en svært nyttig arena både for praktisk opplæring, kunnskapsutvikling og for å skape gode holdninger til faget, biologien og miljøet, opplyser Jensen. I den senere tid har regionssjefen registrert en økning i antall søkere. Bredden og den faglige bakgrunnen i søkermassen viser en interessant og postitiv utvikling. Likevel er han litt i undring over at ikke flere unge mennesker søker seg til næringen. Gode lønninger, regulerte arbeidsforhold og mange interessante og varierte oppgaver skulle jeg tro fristet ungdommen, men det paradoksale er at mens næringen øker sin lønnsomhet og betydning, legges akvakulturlinjer på de videregående skolene ned på grunn av lave søkertall. Han mener ungdom generelt er for lite kjent med karrieremulighetene i havbruksnæringen. Dyrking av den blå åker vil uansett være en av de viktigste og mest lønnsomme innsatsene i våre kystsamfunn i fremtiden. Her må næringen selv sørge for å gjøre seg attraktiv, og på den måten trekke til seg dyktig ungdom. For dyrking av den blå åkeren vil uansett være en av de viktigste og mest lønnsomme innsatsene i våre kystsamfunn i fremtiden, konkluderer regionssjef Ørjan Jensen

12 » Driftssjef på lokaliteten Kvalvik, Rune Eriksen, er en fornøyd mann. Både laksen og folkene har trivelige vilkår her på yttersida av Senja. Kondisjon gir appetitt Nå går det mot lysere tider - også i Mefjordbotn på yttersida av Senja. På SalMar Nord sin lokalitet i Kvalvik får laksen stadig bedre appetitt etter som temperaturen stiger og dagene blir lengre. Tekst/Foto: Harald Normann KOKKEN ARTHURS Stekt kveite med marinerte grønnsaker og fritert selleri Driftssjef Rune Eriksen (32) er i godt humør. Både gode driftsresultater og trivelige kollegaer fem i antall - skaper den gode stemningen. Fôringen er nettopp gjennomført og de tre røkterne overhaler ei såkalt shetlandsrist, en innretning der en skiller stor og mindre fisk i merdene. I morges gikk det med hele tre tonn fôr (opal 120) i de åtte merdene. En forholdsvis dyr frokost, får vi vel si, smiler driftssjefen, som nå har unglaks på rundt 1,5 kilo i sjøen. Men riktig fôring og godt stell gir avkastning. Laksen skal vokse, få en kvalitet som betaler seg, og du skal føle og se at fisken trives. Det er vår jobb. Selv om laksen ikke er et dyr du klapper og kjæler med, har vi som gode røktere likevel et slags følelsesmessig forhold til det som beveger seg under overflaten, innrømmer Rune Eriksen. Trivsel og aktsomhet I følge Rune Eriksen er fôr den vesentligste kostnaden i oppdrett. Derfor skal fôret behandles med aktsomhet. Vi etterser teknologien og fôringssystemene våre titt og ofte for å unngå knus og reduksjon i ernæringseffekten. Hvis bare én prosent av det fôret vi bruker går til spille, er det betydelige summer vi snakker om. Derfor er vi nøye med tingene her på bruket, tydeliggjør driftssjefen. Den er en god og spøkefull tone mellom kollegene på lokaliteten Kvalvik ytterst på Senja, denne lyse marsdagen med et snev av vårstemning. Her er det ikke bare laksen som skal trives. I et lite arbeidsmiljø som det vi har her ute, er det avgjørende at vi kommuniserer på en god og Selv om laksen ikke er et dyr du klapper og kjæler med, har vi som gode røktere likevel et slags følelsesmessig forhold til det som beveger seg under overflaten konstruktiv måte. Det faller mange spøkefulle bemerkninger under fjellene her, det kan jeg si deg, uttrykker en smilende Rune Eriksen.» På anlegget Kvalvik forløper dagen med ulike gjøremål. Driftssjef Rune Eriksen(32) og røkterne Anders Iversen (25) og Inge Hagrupsen (23) har nettopp gjennomført dagens fôring og er nå i gang med å overhale ei shetlandsrist som snart skal tas i bruk. 4 personer 4 gode porsjoner med fersk kveitefilet Meierismør til steking Olivenolje 2 store tomater 1 stk grønn squash 2 stk store sjalottløk 1 sitron 1 bunt gressløk Salt og pepper 1/2 sellerirot 1/2 ltr solsikkeolje til fritering 4 dl Eplekonsentrat, eplesirup eller innkokt fersk eplejuice 2 grønne epler 1 ss usaltet meierismør 1 ss sukker 2 ss Epleeddik 1 sjalottløk 2 dl fløte Krydre kveiten med salt og pepper og brun den i varm panne med olje og smør i 1 min på hver side. Sett til side. Lag et kryss i toppen av tomaten og dypp den i kokende vann til skinnet løsner og avkjøl hurtig i isvann. Del tomaten i fire og ta ut innmaten. Kutt tomatfileten i små terninger. Kutt ytterdelen av squashen i fine terninger og bland med tomat, løk og finhakket gressløk. Hell på olivenolje, finrevet sitronskall og sitronsaft, og smak til med fingersalt og pepper. Fres sjalottløk i litt smør og hell på med epleeddik, eplekonsentrat og sukker. Kok opp og ha i fløte. La det småkoke i 15 min. Kutt små epleterninger som legges i sausen med 1 ss usaltet meierismør like før servering. Skrell og finsnitt selleriroten i tynne fine strimler. Friter i solsikkeolje til gyllen farge. Legg på papir og drysses med litt salt. Legg kveiten på en seng av marinerte grønnsaker og topp med sellerirot Øs saus rundt fisken og pynt med gressløkstrå og kjørvel. Skulle du ha vunnet i tipping er det fantastisk med en skje sortgrønn god kaviar på toppen! Om ønskelig kan man ha saltbakte småpoteter til! Dekk amadinepoteter med vann og hell på store mengder salt. Kokes møre og dampes tørre til de får saltrim

13 B P. P. POSTEN NORGE P O R T O B E T A LT kraftige nyheter Les mer på