Feel good-aktiviteter i vekst et resultat av prestasjonsorientert klima i idretten?

Transkript

1 Feel good-aktiviteter i vekst et resultat av prestasjonsorientert klima i idretten? Idrettsfagseminar Radisson Blu Lillehammer Hotell oktober 2014 Reidar Säfvenbom Norges idrettshøgskole reidar.sefvenbom@nih.no ungkultur

2 Øktplan Hva vet vi om norsk (ungdoms)idrett? Hva vet vi om Z-generasjonen? Hva vet vi om lifestyle sports / feel-good miljøer? Hva skiller lifestyle sports / feel-good miljøer fra tradisjonelle idrettskontekster? Historie, ideologi, struktur Klima (familie eller prestasjon?) Prestasjonsutvikling / læring Prestasjonsklima vs. mestringsklima hvis målet er indre motivasjon Noen avsluttende politiske refleksjoner

3 Hva vet vi om norsk ungdomsidrett?

4 Hva sier tallene? (N = 2100) (Bulie, Säfvenbom & Haugen, i vurdering)

5 Hva vet vi om norsk idrett? Omfang: 12,199 lokale idrettsklubber i 430 kommuner Mål: Idrett for alle. «NIF skal arbeide for at alle mennesker gis mulighet til å utøve idrett ut fra sine ønsker og behov Idrettspolitisk dokument : «En åpen og inkluderende idrett» : «Idrettsglede for alle» Frivillighet, demokrati, lojalitet, likhet, trivsel, samhold, helse, ærlighet, integritet, toleranse, forståelse og respekt Finansiering: Ca 1,6 milliarder på utsiden av statsbudsjettet

6 Organisert idrett virker ikke slik vi har lært oss til å tro Internasjonal forskning: Sannheten om den organiserte idrettens positive effekt på all ungdom er overdreven og kanskje myteomspunnet (Jarvie, 2011). Positive effekter av organisert klubbidrett er resultat av selvseleksjon og ikke av deltakelse (Brettschneider, 2001) Norsk forskning: De olympiske idelalene (altius, fortius, citius) dominerer ungdomsidretten (Solesnes, 2010) Mens 80% har vært medlem av et idrettslag som barn er ca 50% av 16- åringer fortsatt medlem (Seippel, 2011) Konkurranseorienteringen for stor for å kunne virke helsefremmende (Skille, 2010, 2011) Konkurranseorientert og ikke positivt utviklende for alle (Helle-Valle, 2008; Skille, 2011a; Skille & Säfvenbom, 2011; Skirstad et al., 2012; Tangen 2004; Säfvenbom et al., 2013)

7 Elitisme i norsk ungdomsidrett? Tre ulike diskurser i en norsk idrettsklubb Helse Demokrati Idrett (Vinne eller ikke vinne). Helse og velferd dominerer barneidretten De olympiske målene (altius, fortius, citius) dominerer ungdomsidretten (Solesnes, 2010)

8 Elitisme (2) For konkurranseorientert for at den skal kunne jevne ut sosiale ulikheter i helse (Skille 2010) Elitistisk og ekskluderende på bekosting av en mer demokratisk og inkluderende idrett for alle perspektiv (Seippel 2006, Helle-Valle 2008, Skille and Säfvenbom 2011) Säfvenbom, R., Geldof, J. & Haugen, T. (2013). Sports clubs as accessible developmental assets for all? Adolescents assessment of egalitarianism vs. elitism in school and sports. International Journal of Sport Policy and Politics. DOI: /

9 Inklusjon/elitisme i skole og idrett 4,75 4,7 4,65 4,6 Inklusjon Elitisme 4,55 4,5 Skole Idrettslag Säfvenbom, R., Geldof, J. & Haugen, T. (2013). Sports clubs as accessible developmental assets for all? Adolescents assessment of egalitarianism vs. elitism in school and sports. International Journal of Sport Policy and Politics. DOI: /

10 De retoriske termene som skrives fram i idrettspolitiske dokumenter (frivillighet, demokrati, lojalitet, likhet, trivsel, samhold, helse, ærlighet, integritet, toleranse, forståelse og respekt) har verdi for å skape fair play i idrettskonkurranser har liten verdi som demokratiske verdier for å skape deltakelse og menneskelig utvikling Säfvenbom, R., Geldof, J. & Haugen, T. (2013). Sports clubs as accessible developmental assets for all? Adolescents assessment of egalitarianism vs. elitism in school and sports. International Journal of Sport Policy and Politics. DOI: /

11 Hva vet vi om Z-generasjonen og bevegelseskulturen de har vokst inn i - og bidratt til å skape?

12

13 Født

14 Modernitetssosiologene fikk rett... «Skolekorpsene lever, speider'n sliter» De unges valg foretas på bakgrunn av egen refleksiv tilegnet viten, og ikke lenger på bakgrunn av kulturelle tradisjoner. Globaliseringen gjør det mulig for ungdommer å plukke elementer fra hele verden når de skal sette sammen sine selv. Den kulturelle løsrivelsen, individualiseringen og refleksiviteten gir i prinsippet unge mennesker mulighet til å sette sammen sin egen livsstil og identitet slik han eller hun selv ønsker. Kulturelle og strukturelle endringer i samfunnet skjer raskere og er mer omfattende enn noen gang.

15 Dagens unge i bevegelse, et produkt av Individualiseringen Selvkonstruksjon Hvordan kan jeg bli en del av verden (og samtidig skille meg fra andre)? Hvordan kan jeg skape mitt eget uttrykk (uten å kopiere andre)? Fritidssamfunnet Fritiden som selvpresentasjon Teknologiutvikling og fritidsindustrien Nye fritidsredskaper Kjøpekraft Informasjon / nye medier

16 Hva skjer med bevegelseskulturen? Mer sammensatt Mer midlertidig Mindre forutsigbar Mer individuelt orientert Mindre normativ. Never imitate - always innovate

17 People are (after all) awesome

18 Hva vet vi om «lifestyle sports» / feel-good miljøer?

19 Livsstilsaktivitet / feel-good aktivitet Også omtalt som ekstrem-, alternativ, whiz, panic, action, adventure.. «Uttrykkssport» - en hyllest til kroppen, livet og kunsten/estetikken En viss form for opposisjon mot prestasjonsstress og instrumentelt helsestress Er i ferd med å passere mange av de tradisjonelle og konkurransepregede aktivitetene Praktiseres ofte i urbane og / eller rurale rom som ikke kan gjerdes inn Kilder: Green, 2010; Wagg et al., 2009; Wheaton, 2004, 2010, 2013.

20 Nye aktiviteter basert på sen-moderne verdier Free style Free ride Free run Free life

21

22 Ikke alltid farlig.

23 Hvorfor denne økende interessen? Samtidsaktivitet harmonerer med den tida vi lever i Utforske nye bevegelser, estetikk, det ekstreme og innovasjon Individualitet Frihet Stille protest mot peset i den klassiske idretten Stille protest mot helsehysteriet

24 Hvor finner vi høyest indreregulering? (Bulie, Säfvenbom & Haugen, i vurdering)

25 Parkour som eksempel Every technique is underplayed with a philosophy and idea of responsibility...gives us strength, freedom and a deeper understanding of our physical bodies and mental strengths and weaknesses There is no dogma, no rules, no guru's, no competition. Each individual is free to explore and develop...

26 Tricking som eksempel

27 Selv-organiserte feel-good miljøer skiller seg fra regulære idrettskontekster Fravær av Konkurranse Obligatoriske treninger Regler bestemt av andre enn de selv Trener Tilstedeværelse av Variasjon i kjønn Variasjon i alder Variasjon i sosioøkonomisk status Variasjon i ambisjonsnivå

28 Hva ser norske feel-good miljøer ut til å ha felles? Romslighet Hva er poenget med å være best? Ikke glem hva vi driver med, men vær den du er Naturlovene er våre eneste grenser Flow og passion Aktiviteten og de som driver aktiviteten er i samme flow Omsorg Respekt for hverandres integritet Støtte og hjelp til nybegynnere Interesse for den enkelte mer enn hans/hennes kompetanse

29 Vi er i stand til å ta vare på oss selv og andre Vi vil styre våre liv sjøl Det er ingen grunn til at en annen skal bestemme hvordan jeg vil sykle En skal ha respekt for at andre velger å gjøre ting på en annen måte One size doesn t fit all

30 Klima Imøtekommende og ivaretagende dersom kodene følges Mestringsorientert mer enn prestasjonsorientert Indremotivert mer enn ytremotivert

31 Læring i trickingmiljøet Stjernvang (2013) identifiserte fire relasjonelle læringsmekanismer eller prosesser som ligger til grunn for ungdommenes totale kompetanse- og ferdighetsutvikling. Bruken av sosiale medier, Utveksling av kunnskap hos hverandre, Utforsking av egne bevegelser Lidenskapen i relasjon til selve bevegelsene og til prosessen de er involvert i. Stjernvang anvendte Knorr Cetinas (2001) begreper om epistemiske kulturer for å forklare hvordan forholdet mellom ungdommene i gruppen og de aktivitetene og bevegelsene de utforsker Passion!!!!

32 Forholdet mellom mestringsklima og indre motivasjon påvirkes av et samtidig prestasjonsklima Intrinsic motivation T2 5 4,5 4 3,5 3 2,5 High performance climate T1 (n.s.) Low performance climate T1 (p <.01) 2 1,5 Low Mastery climate T1 High

33 Sammendrag: Hvordan møter vi utviklingen som foregår i bevegelseskulturen? Ignorering event knebling : Hjemme I kommunen I nasjonen Forbudstida mot skateboard Hvorfor denne frykten for «det nye»? Fordi vi som bestemmer er født 30 år for tidlig!! Vi er mer enn trygt forankret i vår egen historie Vi har vansker med å forstå forandringen. Vi vil gjerne ha alle ungdommer på et trygt og godt samlebånd der vi som vet best bestemmer farten og retningen.

34 Industrialismens tro på appolinsk orden: Organisering av oppvekst Politikk: Nasjonal «forskaling» bygget opp av skole og frivillige organisasjoner Forskning: Organiserte fritidsaktiviteter fører til positiv ungdomsutvikling (Eccles & Gootman, 2002, Fredricks & Eccles, 2005, Linver et al., 2009, Mahoney et al., 2005) Mindre atferdsproblem Bedre skoleresultater Bedre helse Årsak til de positive resultatene: Voksenstyring, prososiale venner og regelstyring (Fredricks & Eccles, 2005, Fraser-Thomas & Côté, 2006).

35 Gryende tro på den selvorganiserte ungdom - og deres dionysiske begeistring over livet Utvikling av sosial kreativitet og forhandlingskompetanse (Nielsen og Stelter, 2011) Selvregulering, indreregulert motivasjon og større tilfredsstillelse av personlige behov (Bulie et al., in rev, Bobiak & Caldwell, 2006) Dionysus

36 Alternativ anbefaling fra helsedir til norsk ungdom: If you are going to cheat, cheat death. If you are going to steal, steal time. If you are going to love, love anyone you can. And if you are going to drink, drink with me. Gammelt jungelord fra et feel-good miljø

37 Takk for oppmerksomheten! Dette er jo en perfekt møteplass. Vi må få med noen damer neste gang ass!! Fearless Play