KUNDEMAGASIN 2013 NOVEMBER Krafttak. med kraftlaget. Utgiver og redaksjonelt ansvarlig: Repvåg Kraftlag SA. Trykk: Finnmark Dagblad

Transkript

1 KUNDEMAGASIN 2013 NOVEMBER Krafttak med kraftlaget Utgiver og redaksjonelt ansvarlig: Repvåg Kraftlag SA. Trykk: Finnmark Dagblad

2 2 Torsdag 21. november 2013 Førjulshilsen fra elverkssjefen Nye kolleger Ivårt forrige kundemagasin tok jeg opp strukturdebatten som fortsatt pågår for fullt. DEFO (Distriktenes energiforening) har etablert et strukturutvalg bestående av 5 medlemmer hvor undertegnede er en av dem. Vårt mandat er å legge frem faktabaserte innspill i debatten. Jeg er tilfreds med å kunne representere Nord- Norge i dette arbeidet kom det en pressemelding fra daværende oljeog energiminister Ola Borten Moe. Den opplyste om opprettelsen av en gruppe kalt «Ekspertgruppe om et bedre organisert strømnett». Elverkssjef Oddbjørn Samuelsen G ruppen ledes av Eivind Reiten, med advokat Kristian Bjella og professor Lars Sørgard som øvrige medlemmer. Den støttes av et sekretariat ledet av departementet. Ekspertgruppen skal legge føringer for fremtidens nettstruktur. 31. oktober møtte DEFOs strukturutvalg Reitenutvalget. Dette var et nyttig møte, og vi i strukturutvalget fikk inntrykk av at vårt budskap nådde frem. Så gjenstår det å se om Reitenutvalget vil ta hensyn til våre innspill i rapporten som skal leveres OED (Olje- og energidepartementet) 30. april NYANSATT VEDLIKEHOLDSARBEIDER: Trygve Giæver er vår nye vedlikeholdsarbeider. Han er fra Havøysund. Tiltrådte stillingen Trygve har lang og allsidig praksis fra byggebransjen. Bildet er tatt under arbeid på Ørretvannsdemningen. D et er blitt lagt ut påstander fra en del direktører i de store energiselskapene om at vi, små og mellomstore everk, ikke er i stand til å møte morgendagens utfordringer. Da trekkes AMS- (smarte strømmålere) utbyggingen fram som en av de store utfordringene. Dette sammen med nødvendige nettinvesteringer. F or oss er ikke AMS-utbyggingen noen stor utfordring, verken økonomisk eller teknologisk. Allerede i dag nyter Repvåg Kraftlags kunder fordelene med automatisk innsamling av målerverdier. Her har vi kun et lite antall førstegenerasjons AMSmålere å skifte ut før vi tilfredsstiller myndighetenes krav. Våre ansatte i måler-/tilsynsavdelingen har svært god kompetanse innenfor fagfeltet. N år det gjelder reinvestering i nettet, er Repvåg Kraftlag i full gang med å bygge en helt ny 22 kv linje/kabel fra Snefjord til Havøysund. Linjedelen utføres av Nettbyggern fra Alta, og kabeldelen av Nordkapp Maskin AS fra Honningsvåg. Dette er en investering på 42 millioner kroner. Ihøst hadde vi en kundeundersøkelse som skulle gi oss en indikasjon på om vi opptrer slik dere kunder forventer. Tilbakemeldingene var overveldende. Repvåg Kraftlag oppnådde en KTI på 75 poeng. Dette er helt i toppskiktet i bransjen, mye takket være merkantil avdeling som møter kundene først på telefonen eller i kundesenteret. I tillegg utfører våre montører et kontinuerlig vedlikehold av regional- og distribusjonsnettet planlagt av våre nettingeniører. Mangler vårt selskap ressurser og kompetanse til å møte fremtiden? Som elverkssjef klarer jeg ikke å se hvem andre som skulle gjort denne jobben bedre. Vi har akkurat ridd av oss den første høststormen. I høyspentnettet oppsto det kun en feil på linja til Gjesvær. Feilen ble utbedret etter noen timer, mens vinden løyet litt. Dette ble en grundig test av linjenettet før vinterstormene kommer på besøk. NYANSATT ADMINISTRASJONSSJEF: Eli Nilsen er vår nye administrasjonssjef. Hun tiltrådte stillingen 1. august Hun har ansvaret for den merkantile delen av kraftlaget. Til slutt vil jeg ønske alle våre kunder god jul og et godt nytt år,samt en riktig fin førjulstid. Oddbjørn Samuelsen Elverkssjef I høst hadde vi en kundeundersøkelse som skulle gi oss en indikasjon på om vi opptrer «slik dere kunder forventer. Arbeid på nylinja til Havøysund, her ved avgreining Elva i Snefjord.

3 Torsdag 21. november Kraftomsetning i et profesjonelt nettverk For å kunne gi optimal service og gode leveringsforhold til strømkundene i Nordkapp og Finnmark, ble Ishavskraft etablert som et samarbeid mellom fem kraftlag i Finnmark og Nord-Troms. Samarbeidet ble etablert sammen med Repvåg kraftlag, Alta kraftlag, Luostejok kraftlag, Ymber (Nord Troms kraftlag) og Hammerfest Energi, forteller elverkssjef Oddbjørn Samuelsen i Repvåg kraftlag SA. Før dette samarbeidet var et faktum, gjorde Repvåg kraftlag SA denne jobben selv. I fem år drev vi med kraftomsetning selv, inntil man innså at risikoen for tap ble for stor. Vi var heldige og tjente penger på kraftomsetningen, men markedet ble mer krevende og vi hadde ikke den rette kompetansen til å fortsette forteller Samuelsen. Ansvarlig kraftleverandør Ishavskraft er i dag, og har vært det siden den gang, ansvarlig for å levere ren energi til forbrukerne i nord. Vi ønsket dette samarbeidet for å få et profesjonelt selskap som kunne handtere alt av kraftomsetning. Dette er det første kommersielle selskapet som ble etablert som følge av det nære samarbeidet kraftlagene imellom. I stedet for å la et kraftomsetningsselskap lengere sør, som for eksempel Fjordkraft, ta seg av vår kraftomsetning, sørger vi gjennom Ishavskraft å ha en lokal verdiskapning i Finnmark. En samfunnsbygger Vi ønsker å være en samfunnsbygger, så da er det helt naturlig å få etablert et profesjonelt samarbeid i vårt eget fylke. Ishavskraft drives som alle andre kraftomsetnings selskap med overskudd som et mål. Selskapets resultater skapes også av avtaler som vinnes i konkurranse på den nasjonale arenaen. Kommuner, store hotellkjeder som Rica og Choice, samt Statsbygg er eksempler på slike kunder. Vi er stolte av eierskap i en kraftleve- HENGER I: Aleksander S. Øverli og Adrian Sjursen sørger sammen med sine kolleger i Repvåg Kraftlag SA for at alle strømkunder har stabilt og sikkert nett. randør som er konkurransedyktig i hele landet og som pløyer overskuddet direkte tilbake til eierne. Altså lokalsamfunnene som bruker Ishavskraft som kraftleverandør, forklarer Samuelsen. Dette er særdeles viktig for oss, det å gi noe tilbake til samfunnet. Det er også viktig å tenke på at jo flere som tenker lokalt, jo mer kommer dette lokal samfunnet til gode. Flere eiere Samarbeidet innad i Ishavskraft fungerer veldig bra, og Troms Kraft har i ettertid kommet inn på eiersiden. Dermed er Ishavskraft en av de største kraftleverandørene i landet. Etter hvert har Ishavskraft fått en mer og mer klar miljøpro fil, og i dag må alle kraftleveran dører som skal levere kraft til Ishavskraft ha et eget miljøsertifikat som viser at de leverer ren energi fra luft eller vann. Dermed bidrar også kundene til miljøet ved å bruke den rene energien fra Ishavskraft, avslutter Oddbjørn Samuelsen. LYS PÅ ROLVSØYA: Espen Johansen, Jan Magne Olsen og Adrian Sjursen har sørget for at det er blitt lys langs veiene på Rolvsøya.

4 4 Torsdag 21. november 2013 Tar læring på alvor I en bedrift er det viktig med nyrekruttering. Det er noe Repvåg Kraftlag SA jobber med kontinuerlig. Siden 2009 har Kim Even Lyder vært fagansvarlig for lærlingene som skal i jobb i Repvåg Kraftlag SA. Dette er en jobb han synes er svært inspirerende. Kunnskapen må føres videre til nye generasjoner av montører. En bedrift som skal ha lærlinger må ha en fagansvarlig forteller avdelingsingeniør på nett Kim Even Lyder. Siden 2009 har han hatt det faglige ansvaret for alle lærlingene som skal innom Repvåg Kraftlag SA. Vi har hatt syv lærlinger siden 2009, og vi har vært fornøyd med dem vi har tatt inn. Vi har intervju runde før vi ansetter lærlinger. I tillegg har vi et godt samarbeid med Nordkapp Maritime Fagskole og VGS som gjør oss tryggere på at vi får de beste lærlingene. Vi har nå lærlinger med bakgrunn fra skolen her, som LOSA elever og elever fra andre skoler i eller utenfor fylket. Vi må også presisere at fraværet gjennom studier teller mye når det gjelder personer som vi tar inn som lærlinger. Legger opp løpet individuelt -Alle er forskjellige, så man er nødt til å legge opp løpet individuelt for alle. Det Lyder mener er aller viktigst for en som skal inn og være lærling i Repvåg Kraftlag er at de tør å spørre, at de oppsøker informasjon og er litt praktisk anlagt. Det er også greit å være klar over at montøryrket er fysisk krevende i gitte situasjoner så som feilretting. Det er interessen for faget som er det grunnleggende og de som er genuint interessert lærer også mye fortere avslutter han. I GARDEROBEN: Det er en mannsdominert arbeidsplass, men Sigrid Jørgensen ble fort en av «gutta». NY-ANSATT: Geir Morten Smikop, ny-ansatt lærling og Kim Even Lyder, fagansvarlig for lærlingene, ser frem til læretiden som nå starter. Klar for nye utfordringer Som ny-ansatt lærling i Repvåg Kraftlag SA, ser Geir Morten Smikop (27) frem til å komme i gang. Jeg hadde lyst til å ta fagbrev som energimontør, sier Smikop som opprinnelig er fra Oppland. Han og samboeren har flyttet til Lakselv. Smikop skal ha sitt arbeidsted på Repvåg Kraftlags avdeling i Olderfjord. Jeg hoppet av denne utdanningen for noen år siden, og tok et annet fagbrev, men følte nå at det var på tide å gjøre denne delen av utdanningen min ferdig, sier han som på forhånd hadde hørt mye positivt om Repvåg Kraftlag SA som arbeidsgiver. Det er hyggelige folk her, og dette er en ryddig arbeidsplass, sier han som ikke bekymrer seg for vinteren i nord. Historiens første Sigrid Jørgensen (23) er den første kvinnelige montør-lærlingen i Repvåg Kraftlag SA sin historie. Og hun stortrives. Sigrid Jørgensen hadde egentlig planer om en karriere i det maritime miljø, men etter å ha vært utplassert på Repvåg Kraftlag SA under utdanningen ved Elektro linjen ved Nordkapp Maritime Fagskole og vgs, endret framtidsplanene seg. Dette er rett valg, forteller Sigrid. Hun ville heller jobbe med strøm på land. Rett valg Etter utplasseringsperiodene var jeg sikker, jeg trivdes godt med de folkene som er her på huset og arbeidet er variert. Det er ingen dager som er like. Jeg stortrives, og føler at man er en av «gutta» sier den blide damen og smiler. Ingen særbehandling Hun får så visst ikke noen særbehandling og må ta i de samme arbeidsoppgavene som gutta. Det kan være en utfordring av og til, men det er det for alle som er ny i faget. De som har ansvaret for oss, er flinke til å lære fra seg og man får alltid svar når man lurer på noe, slår hun fast. Jeg er veldig glad for at jeg fikk mulighet til å ta læretiden min her, det er ryddige og ordentlige forhold og vi lærer mye. Flere og flere kvinner? Jørgensen har stor tro på at det blir flere kvinner innenfor elektroyrket etter hvert. Jeg regner med at flere jenter får øyene opp for dette faget, jeg håper i alle fall at det er plass til meg her på Kraftlaget etter endt læretid, avslutter hun.

5 Torsdag 21. november VÆR TRYGG: I desember kommer representanter fra Nordkapp brannvesen og Repvåg kraftlag SA og banker på døren din for å se om du er brannsikker i eget hjem. Landsomfattende boligkontroll 3. til 5. desember er det Brannvernuke, og da kommer representanter fra Repvåg Kraftlag SA og brannvesenet på døren din. I denne perioden skal vi oppsøke flest mulig husstander for kontroll, veiledning og informasjon. Vi snakker ikke om et tilsyn i vanlig forstand, vi ringer rett og slett på døren og spør om vi får komme inn, forteller Ingar Hermansen avdelingsleder i Repvåg Kraftlag SA. Med seg har han og Jonas Johnsen, tilsynsingeniør og representanter fra brannvesenet. Helt frivillig Er det slik at folk ikke ønsker å slippe oss inn, så respekterer vi det, sier Hermansen og fortsetter Dette er et tilsyn for huseiernes del og for deres egen trygghet. Brannvernuka er en årlig aksjon, som tar for seg el- og brannsikkerheten i de tusen hjem. I år er Repvåg Kraftlag SA med for første gang. Service til huseierne Disse frivillige kontrollene blir utført i Havøysund og Nordkapp. Dette er viktig, forebyggende arbeid hvor vi sjekker blant annet elektriske apparater og anlegg, rømningsveier, brannvarslerne og ildsteder til huseierne. Vi ønsker at folk skal ha fokus på brannsikkerhet og nå når det nærmer seg høytid, er dette er veldig viktig tema. Julen er høytid både for kos og branner. Vi håper dermed at så mange som mulig slipper oss inn, sier Hermansen. Færre boligbranner i julen etter landsomfattende aksjon Antall utrykninger til boligbranner ble nesten halvert i forhold til året før og var det laveste på ti år, etter at kommunale brannvesen og det lokale eltilsyn i desember gjennomførte Aksjon boligbrann 2003 med røykvarslerdagen og en landsomfattende boligkontroll. Bakgrunnen for aksjonen var at det hvert år omkommer i gjennomsnitt mellom 50 og 70 personer i branner her i landet fire av fem i boliger. Statistikk basert på innrapportering til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap fra politi og brannvesen avdekker at over halvparten av alle boligbranner har sammenheng med menneskelig atferd. De kan med andre ord unngås med større grad av aktsomhet. Det er også slik at aktsomhet i noen grad kan kompensere for mange tekniske feil. Derfor er det viktig at folk vet hva de skal forholde seg til, hva som er forbundet med størst risiko og at de har fungerende røykvarsler. Noe av strategien til samarbeidspartnerne sentralt var den oppmerksomhet og bevisstgjøring man regnet med at aksjonen ville få også hos folk som ikke fikk besøk av brannvesenet eller eltilsynet. Selve kontrollen var ellers en frivillig sak for de som uanmeldt fikk kontrollører på døren, og litt spesielt var det at myndighetene denne gang ikke ga pålegg eller reaksjon dersom det ble oppdaget feil og mangler. Disse ble bare innrapportert for føring av statistikk. Kilde: DSB

6 6 Torsdag 21. november 2013 GJESVÆR: Et av mange steder hvor Repvåg Kraftlag SA har engasjement. Best i sin klasse Repvåg Kraftlag SA kan slå seg litt på brystet og være fornøyd med de gode tilbakemeldingene de har fått fra sine egne kunder. Hvert år utfører TNS-Gallup på oppdrag fra Repvåg Kraftlag SA og de øvrige selskapene i Ishavs kraft familien, en kundeundersøkelse for å kartlegge hvilke punkter kundene mener at nettleverandøren kan bli bedre på. Vi er veldig fornøyd med resultatet av årets kundeundersøkelse, og av de 200 kundene som er blitt spurt, ser vi at det er en økning på fire poeng i tilfredshet i forhold til fjorårets undersøkelse, sier elverkssjef Oddbjørn Samuelsen. Siden vi startet med kundemålinger i 2005 har vi hatt et klart mål. Vi skal ta signalene fra kundene, og gjennom dette bli bedre på kundeservice. Det har han klart. Det har vært en jevn økning i kundetilfredsheten blant våre kunder, noe jeg kan takke kundene og våre ansatte for, sier Samuelsen. God kundebehandling Kundene våre er mest fornøyd med kundebehandlingen de får, og minst fornøyde med prisen, sier han. Kundene skal vite at vi er her. Vi er lokal og vi er tilstede, det skal være vårt fortinn. Våre kunder vet at døren vår er alltid åpen, og vi er snare på å finne løsninger og være i forkant av eventuelle problemer, sier Samuelsen. Samuelsen mener at det er viktig for bedriften å vite hva kundene tenker, slik at de kan være i forkant. Omfattende undersøkelse Kundeundersøkelsen er omfattende, og består av 14 punkter som kunden skal svare på. På 12 av disse punktene var Repvåg Kraftlag SA over toppsjiktet. Vi ligger 11 poeng over gjennomsnittet på landsbasis, og kun 18 prosent av selskapene i Norge ligger der vi er på øverste del av skalaen. De som er mest fornøyde er faktisk kvinner, og det er ikke så verst at kvinnene liker oss, sier Oddbjørn og smiler. Denne undersøkelsen gir oss en pekepinn, og vi bruker dette til å løfte kvaliteten enda mer. Undersøkelsen viser at løsningsevne, kundeforståelse, informasjon og service er det kundene setter høyest, og som de er mest fornøyde med hos Repvåg Kraftlag SA. Skal ikke sette ned nettleien Nettleien blir ikke satt ned fortel ler Samuelsen, selv om dette er det kundene er minst fornøyde med. Vi har høy nettleie, men vi har også forferdelig mange mil med nett som skal vedlikeholdes og få kunder å fordele kostnadene på. Vi har også store investeringer å ta oss av på nettet de kommende år. Vi kan selvfølgelig bli enda bedre på å fortelle våre kunder hvordan nettleien blir satt. I dette kundemagasinet har vi en forklaring på hvordan nettleien settes, JUBLER: Alle de ansatte i Repvåg Kraftlag SA kan juble for gode tilbakemeldinger fra kundene. og en mer detaljert informasjon finnes på NVE sine nettsider. Denne undersøkelsen viser at vi har ansatte som vet hvordan man skal behandle kundene våre, og det gjør godt å vite at kundene er mye mer fornøyde, en misfornøyde, avslutter elverkssjefen.

7 Torsdag 21. november Hvorfor har vi nettleie? Mange lurer nok på hva nettleien er og det skal vi forsøke å forklare litt nærmere. MIL ETTER MIL: Dette er et vakkert syn, og det er disse linjene som du får levert strømmen din gjennom. Bildet er tatt en vakker og sjeldent vindstille vinterdag i Olderfjord. Repvåg Kraftlag sin primæroppgave er å sørge for at kraftleverandører, som for eksempel Ishavskraft, kan levere strøm til forbrukerne. Vi eier, investerer og vedlikeholder linjenettet som frakter strøm helt fram til ditt hus. Vi bor i et fylke med store geografiske avstander, noe som gjør at vi har mange kilometer nett som skal vedlikeholdes og passes på kilometer strømnett Vårt forsyningsområde er Nordkapp, Måsøy, Kokelv og helt inn til Valdak i Porsanger. Forsyningsområdet gir oss varierende utfordringer i forhold til kyst- og innlandsklima og for ikke å glemme øyene i Måsøy. Til sammen har vi cirka 1100 kilometer nett, en avstand som tilsvarer Bodø-Nordkapp. Vi er et lite nettselskap med totalt 4300 nettkunder og nettet overfører cirka 127 GWh til forbrukerne. Vi produserer egen strøm i Reinelva, og også produksjon på Havøygavlen går over vårt nett, til sammen overføres 108 GWh produksjon igjennom nettet. Det norske folk bruker strøm I Norge benytter befolkningen mye elektrisk strøm til romoppvarming og oppvarming av tappevann. Selv oljefyrer og varmepumper mister sin funksjon om det blir avbrudd i strømmen. Og nettopp fordi befolkningen er helt avhengig av strøm har Norges vassdrags- og energidirektorat, NVE, pålagt at vi skal arbeide systematisk for å unngå unødven dige avbrudd. Det koster å ha så mye nett og vedlikeholde dette, og store avstander krever kontinuerlig vedlikehold. Gjennomregulert bransje Hvordan kommer vi så fram til nettleien? Kraftbransjen er en gjennomregulert næring og blant mange ting bestemmer også NVE vår inntektsramme, altså hvor mye vi får lov å tjene hvert år. Utgangspunktet for rammen er tidligere års vedlikeholdskostnader, avbruddskostnader (samfunnskostnader forbundet med strømbrudd) og kostnadene for det mest effektive sammenlignbare nettselskapet i landet. Dette betaler du for: Som vanlig husholdningskunde betaler du følgende for strøm og nett: Strømpris Nettleie (energidel + fastledd) + 1,0 øre/kwh til energifondet (ENOVA) Energidelen er nettprisen * det du har brukt i fakturaperioden, inkludert i energidelen ligger ENO- VA avgiften. Fastleddet er andel av årsavgift i fakturaperioden og skal dekke kraftlagets fastekostnader. Dette leddet burde i realiteten, og etter anbefaling fra NVE, vært noe høyere. Repvåg kraftlag har en av de høyeste nettleiene i landet, dette er noe ingen av oss er fornøyde med. Vi jobber hardt for at denne ikke skal stige ytterligere, og slik det ser ut nå vil den holde seg på dagens nivå. Utjevningstilskudd Repvåg Kraftlag fikk i år 8.7 millioner kroner i tariffutjevningstilskudd fra NVE. Det økonomiske tilskuddet NVE fordeler er tildelt av Stortinget for å redusere nettleien i områder av landet der forsyningsforholdene er vanskelige og nettleien høy. NVE har egne parameter for utregning av utjevningstilskuddet og de viktigste årsakene til høy nettleie er stor avstand mellom VEDLIKEHOLD: Her er Aleksander N. Øverlie høyt oppe i 66 KV linjen ved Sortvikhøyda. abonnentene og vanskelige geografiske forhold som påfører nettselskapene høye kostnader til investeringer og vedlikehold av nettet. Vi håper forklaringen om nettleien gir noen svar på hvorfor den er så høy som den er her hos oss.

8 8 Torsdag 21. november 2013 Torsdag 21. november Gir deler av overskuddet til sine kunder Gjør det frivillige arbeidet lettere ACTION: Skileikanlegget benyttes ofte, og me ed en actionfylt trening får ungene også flere ferdigheter med ski på beina. FOTO: IL STIL FINNMARKS FLOTTESTE ANLEGG?: I 2012 startet klubben sitt fem årige byggeprosjekt: «Finnmarks flotteste vinteraktivitetsanlegg», allerede etter første år er ny stadion laget, garderobeanlegg og speakertårn bygget og de første oppgraderingene i løypenett og skileikanlegg startet. Byggerr ut for 11 millioner i Porsanger GOD(E) HJELPER(E): Denne 6-hjulingen er en kjærkommen hjelper for Eval Arne Hansen og resten av dugnadsarbeiderne i Nordkapp Alpindrift. Bak på sykkelen står Oddbjørn Samuelsen, elverkssjef i Repvåg Kraftlag SA, og Roger Sedeniussen, Destinasjon 71 *Nord, som også kan kalles for gode hjelpere. Å holde alpinanlegget i Nordvå gen i god stand, krever sin mann. Nå slipper de som jobber dugnad å bære hundrevis av kilo opp og ned bakken for at vi skal kose oss på ski. Det har lenge vært et ønske fra de som er frivillige og jobber gratis i alpinbakken i Nordvågen, at de skulle få noe som kunne lette arbeidet de gjør. Batteriene som vaierne i heisene ruller på, må overhales hvert tiende år. 10 master på ti år, eller en mast i året pluss to batteri pr mast, dette veier mange kilo og tidligere har vi vært nødt til å bære flere hundre kilo opp og ned bakken i ryggsekker. Det sier seg selv at dette er tungt, forteller Eval Arne Hansen som er en av primus motorene bak dugnadsarbeidet. En ting er opp, en annen ting er ned, smiler han og vi kan jo selv tenke oss hvordan det er å gå ned en så bratt bakke med mange kilo stål i sekken. Opp heistraseen Fordelen med denne 6- hjulingen er at den kommer seg opp heistraseen, og dette sparer oss for masse arbeid, masse gåing og klatring, og ikke minst tunge løft. Nordkapp Alpindrift hadde spart kroner, men manglet fortsatt kroner for at drømmen om et slikt arbeidsverktøy skulle bli en realitet. Da kom Repvåg Kraftlag SA og Destinasjon 71 Nord på banen. Vi prøver jo i utgangspunktet å selge våre varer til full pris, men Nordkapp Alpindrift hadde ikke alle pengene. De trengte den og da ønsket vi å hjelpe til, sier Roger Sedeniussen som da sponset kroner på denne sykkelen som er en 2013 Sportsmann 800 Polaris til en verdi av kroner. Vi tar alle servicene på denne gratis, lover han. Et godt tiltak Sedeniussen understreker at alpinbakken er et meget bra tiltak, noe hele familien kan benytte seg av. Vi ønsker å støtte opp om dette, for i utgangspunktet støtter vi jo våre egne interesser ved å støtte Nordkapp Alpindrift, sier han som selv er aktiv i bakken om vinteren. Oddbjørn Samuelsen, elverkssjef i Repvåg Kraftlag SA, er helt enig med Sedeniussen. Er det noe styret i RKSA ønsker å støtte, så er det slike tiltak som dette. Dette tilbudet benyttes av alle, både voksne og barn. Vi ønsker å bidra lokalt, og driften og vedlikehold av Nordkapp Alpindrift må vel kunne sies å være et samfunnsnyttig formål. Da kom RKSA på banen og tok de siste kronene. Vil gi tilbake Vi viser at vi tilfører samfunnet en merverdi med vår tilstedeværelse. Det er bare vi som bor her som kan få ting til å skje, og hvis vi selv ikke benytter oss av de tilbudene vi har, gjør ingen det. Vi er alle avhengige av hverandre for at ting skal gå rundt, sier Samuelsen. Det handler om å være lokalt forankret, og vi er avhengige av at vi lokalt støtter opp om hverandre. Veldig fornøyd Eval Arne Hansen er veldig fornøyd. Det blir lettere å få folk til være med på dugnad når man slipper å bære hundrevis av kilo opp bakken. Gubbetrimmen blir jo borte da, flirer Hansen og føyer til at de kanskje må ha «feil» på sykkelen en gang i året. Vi hadde ikke kunnet drive denne bakken uten næringslivet i Nordkapp, sier Hansen De strekker seg så langt de kan hver gang vi trenger noe i bakken her. Vi har varierende omsetning alt etter som hva som ramler ned fra himmelen, sier Hansen som aldri kan forutse hvordan vinteren vil bli. Det er mye arbeid som blir lettere nå, for alt vi må gjøre av vedlikehold i alpinbakken veier mye, og det er langt å gå til toppen, sier Hansen som på ingen måte er lei seg for at han nå ikke får årets «gubbetrim» unnagjort. Uten støtten fra Repvåg Kraftlag SA, hadde IL STIL i Igeldas brukt mye mer tid på å komme i havn med sine prosjekter og mye mer energi. Det stokker seg! Nå er man i gang med å fullføre den nye lysløypa i Skipsfjorden, og Nordkapp og omegn turlag har tro på at den blir tent før jul. Vi er i full gang med å selge stokker, og vi har solgt cirka halvparten av stokkene til nå, sier Eli Nilsen i Turlaget. Repvåg Kraftlag SA holder nå på med å montere lys i alle stokkene, og man håper at lysene kan tennes før jul. Et økonomisk løft Dette har vært et økonomisk løft for et lite turlag, sier Nilsen som oppfordrer alle til å kjøpe seg en stokk, eller deler av en stokk. Hvis innbyggerne støtter opp IL STIL i Igeldas i Porsanger bygger ut skianlegget sitt til å bli den nye storstua for vinteraktiviteter i Porsanger. Med en prislapp på cirka 11 millioner kroner, en byggetid på seks år og over dugnadstimer i bunn, er det et formidabel prosjekt idrettslaget har satt i gang. om dette d økonomisk, vil vi få lys i løypa fortere, noe som vil komme alle turglade på Magerøya til gode e. De et er lenge siden det var en skikk kelig lysløype på Magerøya, den forrige var i Elvedalen, men den er plukket ned for en stund siden n. Regulert som fritidsområde Skipsfjorden er regulert til fritimråde, og Nordkapp og dsom omeg gn turlag ser på dette som et satsingsområde. Vi vil etter hvert få op pp både båthus og naust der inne, slik at vi kan ha båter der, sier Nilsen som understreker at dette e er et godt rekreasjonstiltak for Nordkapps befolkning. Uten gavene og sponsormid lene vi har fått, hadde det ikke vært mulig å gjennomføre dette prosjektet, langt mindre gå i gang med det, sier Bengt Altmann som forteller at de oppfordrer både private og bedrifter til å kjøpe seg en eller deler av en stokk i lysløypa. Julegave? På denne måten bidrar vi alle sammen til at vi får en turløype, også i mørketiden, sier han. Kanskje dette er julegaven til den turglade som har «alt». Det vil bli kjørt opp skispor i løypen i vinter av Nordkapp og omegn turlag. Viktig for klubben Selv om den primære finansieringen skjer gjennom «tippemidler», er Repvåg Kraftlag en meget viktig samarbeidspartner for klubben. - STIL har fått kroner i støtte fra kraftlaget fordelt over de to siste år, disse pengene er i realiteten «spleisingsmidler» som igjen har utløst nærmere kroner i statlig støtte. Kraftlagets engasjement i prosjektet vårt har så lagt en verdi på en kvart million. Det sier seg selv at det er uhyre verdifullot og vi er veldig takknemlig for drahjelpen vi har fått av KJØP EN STOKK: Eli Nilsen og Bengt Altmann oppfordrer alle turglade, både private og bedrifter, til å bidra slik at lysløypa kan tennes før jul. kraftlaget, sier «løypesjæf» Fred Persen i STIL. Miljøprofil Når anlegget er ferdig skal alle lyspærene i den 15 kilometer lange lysløypa byttes ut med miljøvennlige lyspærer. - Vi konverterer all flomlys til LED, her reduserer vi energiforbruket med 80% og dermed får vi også en miljøvennlig profil på anlegget, avslutter Persen i STIL

9 10 Torsdag 21. november 2013 Torsdag 21. november «Strømlaus» radio i 26 år SLAPPER AV: Driftsleder i Havøysund, Geri Inge Hansen, slapper av mellom slagene. Her er de i full gang med å reparere en skade på strømledningen. I 1991 gikk Radio Strømlaus på lufta for første gang, og på de 26 årene som er gått siden den gang har det blitt mange sendinger for den strømlause radioen. Den aller første gangen Radio Strømlaus gikk på lufta, var under musikkshowet i Det var et sabla uvær, og strømmen viste seg å skulle være borte en hel uke, forteller selveste Kringkastingssjæfen, Raymond Elde. Elde er pådriver og initiativtaker, ildsjelen og radiomannen bak både Radio Nordkapp og Radio Strømlaus. Ekstratjeneste for strømkundene Vi laget denne ekstratjenesten i samarbeid med Repvåg Kraftlag AL (Som det var den gang) fordi mannskapet som skulle reparere feilene som oppsto i forbindelse med strømbrudd, ikke skulle være nødt til å bruke tiden på å svare på spørsmål fra abonnenter som lurte på hvorfor strømmen var borte, når den kom tilbake og så slike spørsmål, forteller Elde. Problemet for Repvåg Kraftlag var at informasjonsbehovet var stort, og dette behovet så Elde sitt snitt til å kunne dekke. Ville gi kraftlaget «arbeidsro» Vi i radioen bestemte oss for å gi folk den informasjonen de trengte, slik at de slapp å kontakte Repvåg Kraftlag og heller skru på batteriradioen når strømmen ble borte. Dette initiativet i samarbeid med Repvåg Kraftlag resulterte i at mannskapene og de andre ansatte i kraftlaget slapp telefonstormen når strømmen gikk. De fikk den informasjonene de trengte via radioen, sier Elde. I dag har alle en radio i hus med batterier i, og vi vet at når strømmen går, så sitter han Raymond Elde der og forteller oss det vi trenger å vite. Startet i det små Den første tiden hadde vi veldig enkelt utstyr, alt var på batteri, men vi klarte å komme oss på lufta med de midlene vi hadde også den gang, mimrer Elde og fortsetter Nyttårsorkanen i 1991 bidro til at vi hadde en hektisk og lang strømløs tid i radioen, men vi bidro til at folk fikk den informasjonen de trengte og etter hvert er radio Strømlaus blitt en helt naturlig del av vår radiohverdag. Vinteren i 1992 var det mye strømbrudd, og det var uker med soneutkoblinger i områdene på Magerøya. Radio Strømlaus var ikke bare en informasjonskanal for de som ble strømløse, men også for familiene til de som ble sendt ut for å arbeide med å reparere feilen. Dette var jo før mobiltelefon ble allemannseie og gav nok de som satt hjemme mens deres kjære var ute i stormen, en trygghet. De viste hvor de var å jobbet, for dette kunne vi på radioen fortelle. Mer forberedt Da soneutkoblingene i 1992 ble iverksatt, var vi på radioen litt mer forberedt. Vi hadde oppgradert utstyret og skaffet oss aggregat. Dette bidro til at vi kunne sende mer stabilt, tiltros for langvarige strømbrudd, sier Elde. Det var ikke bare informasjon folk ville ha på radioen. Det samlet seg bestandig mye folk her nede når vi hadde sendingene våre, for siden vi hadde aggregat, så hadde vi også kaffe og lys, flirer Elde som fikk Nordkapp Kommunes Kulturpris for sitt «strømløs» arbeid i Artig med strømbrudd Vi hadde det veldig artig her på radioen når vi hadde langvarige strømbrudd, for vi kjørte på med konkurranser i mellom informasjonen vi sendte ut til folket. Påfunnet med Radio Strømlaus var faktisk støtet til at lokalradioen vår fikk en helt unik posisjon i samfunnet i Nordkapp. Strømbruddene bidro til at radioen fikk en unik posisjon i samfunnet vårt og ikke lenger bare var lokalradio, men en radio som var en stor del av folket og for folket. Vi ble en informasjonskanal for folk når de virkelig trengte dette, sier Kringkastingssjæfen og smiler. Elde tør ikke tenke på hvor mange timer han har brukt i mørket nede på radioen mens storm og uvær har herjet ute. Kommer aldri et strømbrudd når man er klar for det Den store utfordringen med dette er at strømbrudd kommer når man minst venter det, gjerne om natten eller når man sitter i badekaret, flirer Elde som ikke har tall på hvor mange ganger han har hastet hjemmefra for fortest mulig å kunne komme seg på lufta med informasjon om hvorfor det plutselig ble mørkt. Uansett hvor mye tid dette har krevd av både meg og mine kolleger på radioen, har det gitt en enorm tilfredstillelse å kunne fylle et enormt informasjonsbehov hos folket, og det er dette som har vært drivkraften bak Radio Strømlaus. De senere år har det blitt færre og færre strømbrudd, og mindre og mindre sendetid for Radio Strømlaus. Mindre og mindre strømbrudd Det har vært veldig lite sendinger for Honningsvåg sin del, men vi har hatt en del for Skarsvåg, forteller Elde som på ingen måte er lei seg for at strømmen ikke forsvinner til stadighet lenger. Hvis strømmen går, så ringer folk rett til meg. FØR de ringer til Repvåg Kraftlag. Dette er med andre ord inne i benmargen til folk, og det går nesten på instinkt hvor man skal ringe. Det er ganske imponerende at folk klarer å finne telefonnummer SÅ fort i mørket, sier han. Nå er kvaliteten på strømlinjene til Repvåg Kraftlag SA blitt så bra, at strømbrudd er blitt sjelden vare. Kan fortsatt bli langvarige strømbrudd Det kan fortsatt oppstå strømbrudd, det skal ikke mer enn et skred til, så kan vi ende opp med å bli fri for strøm lenge. Det er imidlertid ikke dårlige og gamle linjer som vil forårsake det, men fysisk påvirkning fra naturen, sier han. Raymond Elde oppfordrer folk til å ha batterier i radioen, slik at de skulle være klare om de behøver å lytte til Radio Strømlaus. Vi har inngått en samarbeidsavtale med Repvåg Kraftlag SA hvor de hjelper radioen med senderne våre og de betaler for denne informasjons tjenesten som Radio Strømlaus skal være overfor kraftlagets kunder. Mye frivillige i arbeid Vi har også stor hjelp i Nordkapp Relæ-liga som også gjør mye arbeid for oss med sendere og master. Vi har satt opp utstyr som er ment å skulle tåle en god del, for dette skal fungere, selv i orkan. Elde forteller at han har lært enormt om beredskap gjennom Repvåg Kraftlag SA. Beredskap hele året, døgnet rundt. Vi på radioen har også beredskap, ulempe n er at siden vi er lite folk, så er det jeg som til enhver tid har bakvakten. Elde har opplevd at det så vidt har nådd å bli mørkt i pæra før folk har vært på telefonen med spørsmålet: Hvorfor gikk strømmen? Dette er egentlig forferdelig morsomt, for man kan jo lure på om noen tror at det er jeg som forårsaker strømbruddene i støytan, sier han ironisk. Det tar noen minutter å finne ut hva og hvorfor, sier Elde og fortsetter med å fortelle om en telefon han fikk fra en «søring» for noen år siden. Strømmen var gått og uværet herjet ute. Strømmen kommer med ferga Han ringte og lurte på når strømmen kom tilbake? Jeg svarte at strømmen kom med ferga, og som han selv kunne se så var GODT SAMARBEID: Elverkssjefen og Kringkastingssjæfen har hatt et godt samarbeid i mange år. været så dårlig at ferga var innstilt, hvorpå søringen svarer «Javell ja» takker og legger på sier Raymond som flirer så han rister over minnet. Strømbrudd på grunn av strømmangel De siste vintrene har strømbrudd og soneutkoblinger vært i fåtall, og disse strømbruddene har ikke skyltes dårlige linjer men snarere strømmangel i landsdelen. Det har skjedd også her i Nordkapp kommune at Repvåg Kraftlag SA har hatt planene over soneutkobling klare for å koble ut forbrukere for å spare på strømmen. Dette er noe som overhodet ikke skulle vært lov i 2013, og vi er meget sårbare her i nord om en linje skulle ryke. Dette kan karakteriseres som at samfunnet svikter fordi det ikke klarer å levere nok strøm til sine forbrukere hele tiden, avslutter Elde NEDFIRINGSKURS: De nye lærlingene i Repvåg Kraftlag SA er her på nedfiringskurs i vakre Havøysund. NY LINJE: Lærling Sigrid Jørgensen i full gang med arbeidet som er gjort med å trygge og bedre strømlinjene på Magerøya. Bildet er tatt ved «Duken» mot Skarsvåg.

10 12 Torsdag 21. november 2013 SIKKER LEVERING: Når den nye linjen er klar, er Havøysund sikret trygg og stabil levering av strøm til plassen. Største satsingen i nyere tid Akkurat nå holder Repvåg kraftlag SA på med oppgradering av 24 kv linjen mellom Snefjord og Havøysund. En jobb som koster flerfoldige millioner. Dette er faktisk den største investeringen i nyere tid, forteller prosjektleder Stein Bjørgulv Isaksen. Oppgraderingen av linjen/ jordkabelen til Havøysund vil beløpe seg til omkring 40 millioner. Isaksen vil ikke gå så langt som å si at dette er den største investeringen i kraftlagets historie, men i kronebeløp er det nok ikke så langt unna sannheten. De tidligere linjene vi har oppgradert har ikke kostet like mye som denne 24 KV linjen/ kabelen på 30 kilometer. Forskriftene for bygging av nye linjer har skjerpet kravene, og dette medfører høyere kostnader. Linjen går i tillegg gjennom et utfordrende område med hensyn på klima, reindrift og avstand til veg. Lokal arbeidskraft De siste ni kilometerne av denne linjen er jordkabel, og gravingen av denne er det et firma fra Magerøya som står for, Nordkapp Maskin AS. Vi har brukt lokal arbeidskraft, og dette synes vi er bra. Den øvrige luftlinjen er det Nettbyggern, et Alta firma som tar seg av. Dette er så lokalt som vi klarer å fordele arbeidskraften, sier Isaksen. Den gamle linjen til Havøysund ble spennings satt 20. juni 1956, og vi har de senere år hatt mange feil på linjen. Slitt linje Vi har hatt mange trådbrudd og havari på master, og siden ingenting lever evig så vi at det var på tide å bygge ny linje i samme trase. Oppgraderingen gjør at vi kan øke overføringsevnen. Linjen er både forsyning for kundene på strekningen Snefjord Havøysund og reserveforsyning for Havøysund, sier han. Ved feil på hovedstrømforsyningen, 66 kv linjen Snefjord Havøysund vil det nå være tilnærmet full reserve via den nye linjen. Linjen skal være ferdig i 2014 og vil gi Havøysund en ny og bedre strømhverdag JORDKABEL: Når kabelen er lagt i bakken, må resten av arbeidet gjøres for hand for å ikke skade kabelen.

11 Torsdag 21. november LØSER FLOKENE: Montørlærlingene Erik og Sigrid løser sammen med Cato Kiil opp i flokene i julelysene før de skal henges opp. Lyser opp i førjulstiden I mange år har Repvåg Kraftlag SA tatt på seg oppgaven med å lyse opp førjulstiden for innbyggerne i både Honningsvåg og Havøysund I samarbeid med HHI i Honningsvåg er det nå kjøpt inn ny «julegate» til Storgata i Honningsvåg. Denne skal henges opp i neste uke og de som står for jobben er spente. Årets julegate er helt ny, forteller Victor Jensen driftssjef i RKSA. Jensen forteller at denne var i utgangspunktet utstyrt med glødepærer, noe som nå er forbudt. Vi har dermed skiftet alle glødepærene om til ledpærer, en jobb som tok litt tid og krevde en del ressurser av RKSA. Det er ikke mindre enn 800 pærer i julegatebelysningen og denne jobben er utelukkende gjort av ivrige ansatte her på huset, sier Jensen fornøyd. Hver pære koster 39 kroner, og ganger man dette med 800 pærer, så har man en god sum. Sparer pæreskift Å bytte til ledpærer vil også spare RKSA for en del vedlikeholdsarbeid når julegaten er hengt opp, for vi vet hvor vi bor, og spørsmålet er ikke hvis, men når stormen finner det for godt å «herje» litt med lysene og dekorasjonene. Dette arbeidet er ressurskrevende, og vi legger ned mange dager i arbeid både i Honningsvåg og i Havøysund i forbindelse med opp og nedkobling av disse lysene, forteller Jensen smilende og fortsetter Så har vi selvsagt vedlikeholdet av dette, og vi har som mål hvert år å holde lys i pærene frem til over julehelgen. Arbeidet blir lagt merke til og vi håper det gir innbyggerne i Honningsvåg og Havøysund glede i en tid som ellers er mørk og kald. Julestjernegate i Havøysund I Havøysund blir åpningen av den spesielle julegaten høytidelig markert med slukking av alle gatelys før tenning av julegaten. Her består alle lysene av julestjerner som er koblet sammen med gatelysene. Dette er spesielt og meget flott å se, og dette pynter opp og tilfører stemning i førjulstiden for alle som bor i området, noe som selvsagt også kommer oss til gode sier Jensen. Retter på flokene Nå er det like før lysene skal henges opp, og det arbeides med å få rettet på «flokene». Denne jobben er det montørene og lærlingene som står for. Alle vet jo hvordan fjorårets julelys ser ut når de blir tatt frem, og dette er ikke noe særlig annerledes. Det er bare forferdelig mange flere meter med lys og kabel. Det er veldig artig at folk gir tilbakemeldinger at de setter pris på dette arbeidet, og det blir ikke skikkelig jul uten julegata. Hverken i Honningsvåg eller i Havøysund, avslutter han. Samarbeidet med HHI og huseiere i Honningsvåg, har pågått siden slutten av 90 tallet. (Gammel) Ny-ansatt TILBAKE: Det var bare å gå tvers over gata fra NYH for Bernt Jenssen, da han startet i ny (gammel) jobb på Repvåg Kraftlag SA. Bernt Jenssen er ansatt som verneleder. Han har tidligere jobbet i bedriften i 22 år, og etter et opphold på noen år, hvor han har jobbet i Nordkapp Yrkesrettede Helsetjeneste, er han nå tilbake på gamle tomter.

12 14 Torsdag 21. november 2013 InfraNord p Torsdag 21. november å rett vei! InfraNords historie begynner å ta form, og firmaet har nå lagt beslag på halvparten av markedsandelene i sitt område. Fiber til Nordkapp og Måsøy startet med etableringen av Ishavslink. Det var Repvåg kraftlag og Alta kraftlag som gikk sammen om denne etableringen i De ønsket sammen å få bredbånd til private og bedrifter. Den gang var nettet levert i form av en radiolink, noe som var meget ustabilt i vindfullt vær fordi denne måtte treffe 100 prosent på det speilet som skulle fange opp signalene. Dette ble byttet ut når Telenor AS bygget Kystfiber. Siden Ishavslink fikk utbyggingen på innlandet fikk vi som eier av Ishavslink mulighet å ta i bruk kystfiberen. Dette satte i gang et forprosjekt om fiberutbygging forteller daglig leder i InfraNord AS, Sigve Gusdal. Bygget ut på tre år I 2008 ble Ingar Hermansen ansatt i en prosjektstilling i Repvåg Kraftlag, der han skulle se på muligheten for en fiberutbygging, ikke bare til bedrifter, men også til innbyggerne i de tusen hjem i Honningsvåg og Havøysund. Veien frem Prosjekt arbeidet la grunnlaget for etableringen av InfraNord as, og allerede i oktober 2009 var fiberbedriften etablert som et datterselskap av Repvåg kraftlag. Ingar Hermansen og jeg la grunnlaget for ideen, og arbeidet frem beslutningsgrunnlag og la det frem for Repvåg kraftlag sitt styre. Styret tok avgjørelsen om å etablere InfraNord as og fiber ut- bygging i stor skala. Selve grunnlaget for ideen var basert på mulighet for avtapping av fiberkabelen som Telenor hadde etablert, og at vi dermed kunne tilby våre kunder fiber i Nordkapp og Måsøy til en markedsbasert pris, sier en engasjert Gusdal og fortsetter Dette viste seg etter hvert å bli en krevende utbygging, fordi dette var det desidert største fiber utbyggingsprosjektet i Finnmark noensinne. Vokser og blir bedre Gusdal forteller at det har vært noen «barnesykdommer» gjennom de første fire år i drift. Dette er ikke til å unngå og med lokal tilstedeværelse har feilene blitt rettet opp raskt. Våres styrke er at vi holder til lokalt. InfraNord AS fortsetter å være aktiv på utbygger fronten forteller daglig leder i InfraNord AS, Sigve Gusdal. Vi lærer hele tiden noe nytt, og vi har erfart at den elektroniske utviklingen går i en rivende fart. Vi har allerede byttet ut utstyr som vi ble fortalt skulle vare i ti år. Dette har vi gjort for å kunne tilby våre kunder enda bedre hastighet og et enda bedre produkt i årene fremover. Bytter elektronikk til det beste for kunden InfraNord as har dette året byttet ut elektronikk i ut mot kunden som leverer hastighet fra 1 GIG til 10 GIG. Noe som gjør at våre kunder har bedre kapasitet på internett enn konkurrentene våres. Våre kunders behov til has- tighet har eksplodert, og vi var nødt til å gjøre dette for at vi ikke skulle få problemer med å levere nok kapasitet til våre kunder, sier han som uten tvil ønsker å gi kundene det de ønsker, og ikke minstbeholde kundene i årene fremover. Forsker på høyere hastigheter Gusdal forteller at det forskes på internett hastigheter i kystfiberen på 100 GIG, noe han regner med vil bli tilgjengelig for InfraNord i Honningsvåg og Havøysund en gang i fremtiden. InfraNord as har nå bygget ut fiber til 1500 husstander i Repvåg Kraftlag sitt forsyningsområde. Dette er omtrent halvparten av alle husstander. De har dermed en solid markedsandel, og det stopper ikke der. Vi har nå bygget ut fiber til Nordvågen, hele Honningsvåg, Gjesvær, Skarsvåg og Kamøyvær og holder nå på med å avslutte utbyggingen i Kokelv området, forteller Gusdal. I Kokelv er det seksti husstander som til nå i løpet av få dager får levert fiber. Som mål å tjene penger Vi har jo som mål å tjene penger på det vi gjør, men frem til nå har fokus vært å få tilstrekkelig markedsandel for å kunne overleve på lang sikt. KRD finansiering i prosjektene til Gjesvær, Skarsvåg og Kokelv var avgjørende for at disse områdene realisert. Uten dette ville det ikke vært økonomisk forsvar lig å bygge her. InfraNord har en forventning om å levere et lite overskudd i Fra 2014 og årene fremover regner man med å kunne levere overskudd. Dette overskuddet forutsetter at det blir lite vedlikehold på anlegget, og at kong vinter er snill med oss. Så langt har vi hatt lite vedlikehold grunnet dårlig vær, noe som forteller oss at vi har et godt anlegg. Fremover Prosjektering av Olderfjord med tilhørende campingplasser og vestsiden av Porsanger står for tur. Vi håper på at kunder stiller opp i prosjektfasen også her. Det er avgjørende at kundene stiller opp for å få realisert de nye prosjektene som vi nå starter opp. Vi blir å kjøre folkemøter i november og desember i år. Vi har spennende år fremfor oss og vi er kommet for å bli forteller daglig leder i InfraNord AS, Sigve Gusdal. Produkter InfraNord leverer: 1. Internett fra 2 m/bits 1 GIG kan leveres til alle våre kunder. Bedrifter kan få høyere og styres gjennom Eltele AS. 2. TV fra Homebase 3. IP telefoni har vi fått Ibidium AS til å drifte for oss. Det var en endring vi gjorde i vår. PÅ PLASS: Fiberen er nå koblet til i Gjesvær. Noe både utbyggere og ordfører var glade for. Fra venstre : Kristina Hansen, ordfører, Oddbjørn Samuelsen, elverkssjef, Cato Søderholm, Tom Wagelid og Magnus Nielsen. GLADE SAMARBEIDS- PARTNERE: InfraNord as, Nordkapp kommune, Repvåg Kraftlag og Relacom var representert da linjen til Skarsvåg ble i vår. FIBER TIL FOLKET: Denne kundesentralen forsyner store deler av Honningsvåg med fiber.

13 PÅ BEFARING: Styret i Repvåg Kraftlag SA er på befaring ved Ørretsvanndemningen. Siden befaringen er en del utbedringer utført. Gjør varsling enklere Er du kunde hos Repvåg Kraftlag SA og ikke har registrert deg på kunde-weben deres? Da er det lurt å gjøre det. HYGGELIG SERVICE: Kom innom for en hyggelig prat eller veiledning om hvordan du registrer deg på RKSA sin kundeweb. Fra venstre: Gøril Vian, Gøril Storhaug, Ann Kristin Samuelsen, Inger Eriksen og Eli Nilsen. Repvåg Kraftlag SA registrerer alle sine nye kunder med både epost adresse og mobilnummer, dette gjøres for at de lettere kan nå ut til alle sine kunder med varslinger om kommende utkoblinger i nettet, samt å kunne holde kundene fortløpende orientert om hva som skjer. Dette viser seg å være en god måte å nå ut til alle våre kunder på. Vi ønsker jo å treffe alle slik at alle får den informasjonen de trenger fra oss. Dette bidrar også til at vi får færre telefoner med spørsmål til vårt sentralbord, forteller Victor Jensen i Repvåg Kraftlag SA. Alle skal ha beskjed ved utkoblinger i høyspentnett er vi pålagt å varsle alle kundene våre på best mulig måte, og vi har sett at vi når flere når vi varsler på SMS. Det er jo ikke alle som leser de avisene vi annonserer i, og de får dermed ikke med seg den informasjonen vi ønsker å formidle. Vi oppfordrer dermed alle til å gå inn på vår kundeweb rksa.no og registrere seg med både epost adresse og mobilnummer, sier Jensen. Dette gjelder også for kunder som allerede er registrert, men som enten har endret epost adresse eller byttet mobiltelefonnummer. Spesielt hos bedriftskunder mangler vi registrert info. De kundene som ikke har mulighet til å gjøre dette på internett, kan selvfølgelig ta kontakt med kundeavdelingen på Repvåg Kraftlag SA.