Fra RA til lettmetall-klynga?

Transkript

1 Fra RA til lettmetall-klynga? Sillongen Toten Hotel, Tom Johnstad VS2010 Innlandet/ NIBR (Norsk institutt for by- og regionforskning)

2 Verdiskaping 2010 Bedriftsutvikling gjennom bred medvirkning Formålet - gjennom partnerskap og dialog bidra til å utløse/videreutvikle potensialet for innovasjon i bedrifter, bedriftsnettverk og regionale utviklingskoalisjoner - styrke det forskningsbaserte kunnskapsgrunnlaget på feltet VS2010 Innlandet et hovedprosjekt i samarbeid mellom - NIBR - Østlandsforskning - Høgskolen i Hedmark avd. Rena

3 VS2010 Innlandet Hjørnesteinen RP/RA ( ) - etablert ut fra forsvarspolitiske og strategiske hensyn Flytting av - patronproduksjon og - reservedepot fra forsvarets verksteder på Akershus festning RP I 1896 starter produksjon av 6,5 mm patroner til Krag-Jørgensen gevær M/94 Rødfos Patronfabrik

4 VS2010 Innlandet Industrielt miljø Toten/Gjøvik Eilert Sundt, i sin bok Om husfliden i Norge fra , skriver følgende om områdene omkring Mjøsen og særlig Gjøvik-egnen : Vestsiden af Mjøsen, eller præstegjeldene Østre og Vestre Thoten, Vardal og Birid, denne krands af bygder, i hvis midte og for hvis skyld kjøbstaden Gjøvik blev anlagt, kunne vi rimeligvis betragte som det mest industrielle bygdelag i landet flere husflidsgrene trives sammen med hinanden her. Den ene virksomhed frem kalder og støtter den anden, den ene families exempel opmuntrer den anden, og det synes at være kommet dertil, at husflid ansees som noget der må være i hver mands hus.

5 Sundt ( ) skriver videre: Samtidig med denne husflid og for dens skyld har der dannet sig en eiendommelig handelsvirksomhed, idet en klasse af nøisomme og flittige handelskarle eller kræmmere have gjort sig det til levebrød at kjøbe op karder, bliktøi, tolleknive o.s.v. og reise om og falbyde i bygderne, på markederne, på byernes gader. Deres utrættelighed fører dem vidt omkring, og deres gløghed og erfarenhed veed at udfinde de bedste afsætnings-steder og fordelagtigste salgsmåder. Og de bringe med sig tilbage ikke blot nyttige varer, som de tuske sig til men også ideer til forbedring i bedriften, vink om, hvordan blikkenslagerne skulle gjøre deres varer for at kunderne skulle synes bedre om dem o.s.v.

6 Sysselsatte og arbeidsplasser i Gjøvik-regionen (SSB 2003) Kommune Sysselsatte Arbeidsplasser Sysselsatte industri Arbeidspl. industri Andel arb.pl.ind. Vestre Toten % Østre Toten % Gjøvik % Søndre Land % Nordre Land % Vestre Toten (med Raufoss) er - landets fremste industrikommune (48 % av arbeidsplassene i industrien) - industrilokomotivet i regionen - har stor innpending knyttet til industrien (ca personer)

7 VS2010 Innlandet Hjørnesteinen RA ( ) RA RA antall ansatte: (2800) (2800+) Betydelig sivil produksjon tidlig

8 Utvikling i RAs omsetning av bildeler (Wang 1996)

9 VS2010 Innlandet Antall arbeidsplasser innen utvalgte bransjer 2001 Bransje Gjøvikregionen Gjøvik % av nasjon Innlandet Norge 28 Metallvarer Maskiner Transportmidler ellers Annen industriprod Samlet Nærmere ¼ (23%) av landets arbeidsplasser innen transportmidler ellers (bildelindustri m.v) er samlet i Gjøvik-regionen

10 VS2010 Innlnadet Regional struktur og utvikling transportmidler ellers (2001 PANDA) Lokaliseringskoeffisient Økonomisk region Antall Ansatte Region i % av næring Næring i % av region Endringsrate Endringsrate Gjøvik Kongsberg ,4-1 2 Stavanger Totalt Gjøvik-regionen: - fremste regionen innen bildelindustri (transportmidler ellers) - i alt 1883 direkte ansatte innen bransjen - har opplevd over 100% vekst i sysselsettingen både i første og siste halvdel av 90-tallet.

11 Omsetning av bildeler i tidligere RA og Raufoss-miljøet (løpende mill.kr.)

12 VS2010 Innlandet Fra hjørnesteinen RA til Raufoss industripark ( ) Hjørnestein Raufoss Industripark (34 bedrifter) + TotAl-Gruppen Raufoss RA HARA Nammo Fisjonering

13 VS2010 Innlandet Fra hjørnesteinen RA til Raufoss industripark Raufoss RA HARA Nammo - Integrert konsern Fisjonering - Fragmentering - Isolering/ Glir fra hverandre - Kan over tid gi - faglig uttørking - industriell uttynning og utflytting

14 VS2010 Innlandet Fra RA via industriparken til en dynamisk klynge? Fase Fase Fase RA Raufoss HARA HARA Nammo Nammo Fisjonering Reintegrasjon? Integrert konsern Fragmentering Passiv industripark Dynamisk klynge?

15 Næringsklynger (Porter 1990, 1998, 2000) - en samlokalisering av mange bedrifter skaper ikke nødvendigvis en klynge - hjemmebasen for foretak er fundamentet for å utvikle og vedlikeholde konkurransefortrinn - mange forhold er forankret i hjemmebasen (verdikjede-perspektiv): - faktorforhold - spesialiserte innsatsfaktorer - etterspørselsforhold - krevende kunder - konkurranseforhold rivalisering og samarbeid - relatert virksomhet underleverandører og FoU-miljø - konsentrasjon av disse forhold skaper en klynge (cluster) - klyngen holdes sammen av organisatoriske og sosiale nettverk - eksistensen av en klynge gjør at mye av konkurransefortrinnene skapes utenfor et foretak eller en bransje

16 Mekanismer som skaper selvforsterkende vekst i klynger: Innovasjonspress: - Krevende kunder og hard konkurranse gir innovasjonspress som forplanter seg til leverandører (produkt- og faktormarkeder) Komplementaritet: - Synergier mellom ulike typer av aktører som utfyller og forsterker hverandre, kombinert med høyere lønnsomhet i infrastrukturprosjekter Kunnskapsspredning: - Kunnskap akkumuleres og spres raskere som følge av høy mobilitet av ansatte, ledere og konsulenter, og som følge av mange og varierte kommunikasjonsarenaer I hvilken grad disse mekanismene fungerer avhenger av: - Næringskulturen og mentaliteten til personene i miljøet - Myndighetenes politikk (virkemidler)

17 Lettmetall-miljøet på Raufoss-Toten Sterke sider: - Industriell kompetanse og styrke (industrielt og markedsmessig) - Globale og krevende kunder (innovasjonspress) - Utvikling av spesialiserte underleverandører/servicebedrifter (komplementaritet) - Sterke relasjoner til SINTEF/NTNU - Omstillings- og innovasjonsevne - Industriell kultur og tradisjon Innlandets Sunnmøre Svake sider: - Fragmentering og isolering internt - Kan tørke inn faglig og industrielt - Kunnskapsspredningen og læringen for svak - RA tradisjonelt nasjonalt fokusert og lukket for lokalsamfunn/regionen - Industriparken ingen fasilitator/integrator - Svake relasjoner til Høgskolen i Gjøvik - Nye Raufoss ukjent hjemme og ute

18 VS2010 Innlandet Hvordan skape en dynamisk lettmetallklynge? HARA Nammo Få til samarbeid og samspill Utvikle et lærende miljø/region Skape fordeler ved å være i klyngen Bli attraktiv tiltrekke seg ressurser Skaper selvforsterkende vekst

19 VS2010 Innlandet Lettmetall-klynga Raufoss-Toten Myndigheter Banker/investorer SIVA Kunnskapsparken Høgskolen i Gjøvik Fag- og videreg.sk. Gjøvik-reg. nær.råd Konsulenter Andre Raufoss industripark TotAl-Gruppen RISC-Inkubator - underleverandører - komponentprod. - ferdigvareprod. - andre Servicebedrifter Produksjonsbedrifter Eiendomsselskap Studietrappa Nasjonale- og kompetansemiljø SINTEF/NTNU Nammo Ragasco Plastal Nasjonale- og internasjonale nettverk

20 Utfordringer Stort miljø: Raufoss industripark (3400) + TotAl-gruppen forøvrig (600) + annen relatert virksomhet ( ) = ca ansatte Styrke hjemmebasen Samspill mellom globalisering og regionalisering - Styrke samarbeid og samspill i parken og regionen - Kompetanseutvikling/læring - Utvikle nye produkter og markeder - Stimulere og følge opp odde ideer - kompetanse og kapital - Markedsføring ( branding ) av miljøet - Utvikle fasilitator/integrator-rollen (:RTIM, Arena lettmetall, TotAL-gruppen) Skape en dynamisk næringsklynge (innen lettvektsmaterialer) - Den eneste i Innlandet!