Innhold. Side. Vi står på! 1. Dette er Teledirektoratets forskningsavdeling årenes telenett 8. Bredbåndsnett 13. Satellittkommunikasjon 18

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Innhold. Side. Vi står på! 1. Dette er Teledirektoratets forskningsavdeling 2. 90-årenes telenett 8. Bredbåndsnett 13. Satellittkommunikasjon 18"

Transkript

1

2 Innhold Side Vi står på! 1 Dette er Teledirektoratets forskningsavdeling 2 90-årenes telenett 8 Bredbåndsnett 13 Satellittkommunikasjon 18 Optisk kommunikasjon 22 Morgendagens mobilkommunikasjon - GSM 24 Bedriftskommunikasjon 26 Teletjenester og terminaler 30 Drift og vedlikehold 34 Mikroelektronikk 38 Arbeidsplassen TF 40 Oversiktslister 43 Organisasjonsplan for TF 66 Summary in English - following each chapter Tilretteleggelse og utformning: Stayer a.s. Produksjon: Stayer/Byråservice. Sats: Tekstmann. Trykk: LS Offset.

3 Vi står på! 1988 har vært et spennende og viktig år for Teledirektoratets forskningsavdeling - TF: - 7. juni feiret vi 20-årsjubileum og offisiell åpning av to nye fløyer - TF har etablert en egen gruppe for telemedisin i Tromsø - De nordiske televerkene har satt i gang et prøveprosjekt for det felleseuropeiske mobiltelefonsystemet GSM her på Kjeller - Prøvesendinger med den nye TVstandarden MAC går nå fra Kjeller til utstyrsutviklere i inn- og utland - Arbeidet med ISDN startet her på TF allerede i midten av 1970-årene. og etter flere års forskning, utvikling og arbeid med internasjonal standardsetting har Televerket nå satt i gang et pilotprosjekt for ISDN. TF arbeider også med egnede typer terminalutstyr - Bildetelefonen testes blant funksjonshemmede barn og døve. og forsøk med fjernundervisning, fjernarbeid og andre bruksområder planlegges - Et storprosjekt for å videreutvikle bildetelefonen til en vanlig tjeneste er i gang - Innen vårt trekantsamarbeid med norske industribedrifter og institutt har vi i år satt ut forskningsoppdrag for rundt 58 millioner kroner - Økte ressurser har gjort det mulig å bygge oss videre opp innen mikroelektronikk - Opptrappingen av forskningsinnsatsen har fortsatt, og vårt budsjett utgjør nå 1.35 % av Televerkets driftsinntekter. I løpet av 1990 vil vi ha nådd de planlagte 1,5 % Året har vært preget av debatten om verdiøkende tjenester (VØT). Hva er så VØT? Vi kan vel si at VØT leverer noe av det samme som damen på telefonsentralene gav abonnentene før. Henne kunne vi spørre om nær sagt hva som helst og få svar. Via VØT og framtidens intelligente telenett får vi damen tilbake i dataversjon. TF engasjerer seg sterkt i det nasjonale og internasjonale arbeidet med dette nettet, og Televerket har gode forutsetninger for å hevde seg i en konkurransesituasjon. Vi valgte å markere vårt jubileum den 7. juni fordi denne datoen har en god klang i Norge: Da var det nordmennene manifesterte sin styrke basert på oppnådde resultat og la grunnlaget for videre utvikling. Våre medarbeidere har ydet gode bidrag til telekommunikasjonssektoren i Norge i årene som har gått. Foran oss ligger det mange og store utfordringer for at Televerket skal kunne realisere sin visjon om at Norge skal være blant de fremste teleland innen Fra jubileet 7. juni Dr Nic Knudtzon Forskningsdirektør

4 2 Dette er Teledirektoratets forskningsavdeling møte telebrukernes behov for pålitelige, effektive og moderne teletjenester og øke næringslivets konkurransedyktighet og småsamfunnenes evne til å overleve. Vår forskning skal også medvirke til å styrke landets telemiljø generelt, både ved å skape grunnlag for norsk produksjon av konkurransedyktig utstyr og ved å styrke høyere utdanning innen informasjonsteknologi. TF er en hjørnestein i den norske satsingen på informasjonsteknologi. Derfor har regjeringen vedtatt at vår virksomhet skal trappes opp. Innen 1990 skal vårt budsjett utgjøre 1.5 % av Televerkets driftsinntekter, og vi vil da ha 244 ansatte. Vårt langsiktige mål er et forskningsbudsjett på 2 % av Televerkets driftsinntekter innen 1995 og 3 % innen år Forskeren i dialog med brukeren på NOR-COM"88 The scientist and the user at NOR-COM 88 Vår plass i Televerket og i det norske telemiljøet Teledirektoratets forskningsavdeling (TF) er i dag et av landets største forskningsinstitutt innen informasjonsteknologi. Antallet ansatte er i år kommet opp i 218. og regnskapet for 1988 var på millioner kroner. Budsjettet for 1989 er på 213 millioner kroner. TF ble opprettet i men debatten om et eget forskningsinstitutt i Televerket, startet allerede på 50-tallet. Behovet for telekommunikasjon økte utover i 60- årene. og ny teknologi som digital overføring og optisk kommunikasjon var i emning. For å styrke sin egenkompetanse i forbindelse med planlegging, utvikling, innkjøp og tilpassing av utstyr opprettet Televerket sitt eget forskningsinstitutt. Etter hvert påla styresmaktene Televerket et stadig videre ansvar for forskning og utvikling innenfor telekommunikasjonssektoren i Norge. Televerket spiller i dag en sentral rolle i det norske miljøet: som utbygger av informasjonssamfunnets infrastruktur, som oppdragsgiver og som en toveis kanal til de internasjonale sentra og organisasjoner for høyteknologi. Med framtidsrettet teknologi skal Televerket Våre viktigste arbeidsområder Telesektoren får stadig større betydning for samfunnsutviklingen og industriutviklingen. Sektoren er dessuten i svært rask endring. Teleutstyr, som før hadde en levetid på år. erstattes nå ofte med utstyr som har en økonomisk levetid sammenliknbar med levetiden til datamaskiner, dvs 3-5 år. Forskningen spiller dermed en stadig viktigere rolle, og best mulig utnytting av landets forskningsressurser blir utslagsgivende om Norge skal plassere seg i forkant av utviklingen. Vi kan ikke spre vår forskning på alle områder. Derfor har TF valgt å konsentrere sin forskningsinnsats om åtte områder de nærmeste årene: - Nett og nettrelaterte tjenester - Bredbåndskommunikasjon - Satellittkommunikasjon - Optikk og mikroelektronikk - Mobilkommunikasjon - Bedriftskommunikasjon - Teletjenester og terminaler - Drift og vedlikehold Hovedinnsatsen har en tidshorisont på tre til åtte år og er anslått til å utgjøre to tredeler av vår totale forskningsvirksomhet. Resten av tiden skal brukes til kompetanseoppbygging og til forskning med en tidshorisont på mer enn åtte år. Forskningen står overfor store utfordringer på alle disse feltene. Dette gir inspirasjon og fører til større innsats både i Televerket, i norsk informasjonsteknologisk industri og ved våre universitet og høgskoler.

5 3 årsverk 45 Nett og nettrelaterte tjenester Innsatsområder Bredbåndskommunikasjon Satellittkommunikasjon Optikk og mikroelektronikk Mobilkommunikasjon Bedriftskommunikasjon Teletjenester og terminaler Drift og vedlikehold Interne årsverk Eksterne årsverk Organisering av forskningen TF ledes av en forskningsdirektør og er delt opp i fem forskningssektorer - Brukertjenester - Datasystem - Telenett - Satellitt- og radiosystem - Teknologi Hver sektor administreres av en forskningssjef. Sektorene er igjen inndelt i forskningsenheter som ledes av forskningsledere. Sektor for brukertjenester Arbeidsområdene i denne sektoren befinner seg i grenseområdet mellom teknikk og anvendelse, telenett og brukere. Arbeidet er rettet mot brukernes framtidige behov for tjenester og utstyr. Vi er pålagt et spesielt ansvar for utstyr til funksjonshemmede. Vi har hovedansvaret for forskning omkring framtidige kundebehov og utarbeider forslag til løsninger for tjenester og brukerutstyr. Det satses derfor på et kompetansesenter med eksperiment- og testfasiliteter for radio, telefon og data. Det helt spesielle ved denne sektoren er at den har en gruppe sammensatt av sosialøkonomer, sosiologer, psykologer og samfunnsgeografer. Dessuten er det en egen gruppe for telemedisin i Tromsø. Forskningssjef/chief of research Magnar Graffer

6 Sektor for datasystem Denne sektoren arbeider med bruk av datateknikk på områder som er av betydning for Televerket spesielt. Dette medfører forskning bl a innen metoder og programvareverktøy til utvikling av system for drift og vedlikehold, informasjonsbehandling, datasikring og datakommunikasjon. I tillegg er sektoren opptatt av kontor- og beslutningsstøttesystem. Mye av arbeidet er knyttet til slike komplekse system som telenettet er et eksempel på. Forskningssjef/chief of research TorM Jansen Forskningssjef/chief of research Bjørn Løken Forskningssjef/chief of research Hans M Fjøsne Sektor for telenett Nettsektoren arbeider med nett og nettrelaterte tjenester. Det legges vekt på å definere hvilke egenskaper et telesystem må ha for å kunne levere tjenester på en fleksibel måte. Dette er også utgangspunktet for arbeidet med intelligente nett hvor vi kombinerer teleutstyr og databaser inne i nettet i en arkitektur som muliggjør en fleksibel nett- og tjenesteutvikling. Sektorens praktiske arbeid med tjenester konsentreres om det felleseuropeiske mobiltelefonsystemet GSM. nye pakkesvitsjede tjenester, katalogtjenester, meldingsformidling med særlig vekt på overføring av forretningsdokument, bredbåndsnett og personlig kommunikasjon. Sektoren har også stor aktivitet rettet mot metoder for nettplanlegging. Sektor for satellitt- og radiosystem Sektoren for satellitt- og radiosystem ble etablert i 1988 og omfatter de gruppene som hittil har arbeidet med satellitt, bølgeutbredelse, radiolinje og signalbehandling for bilde og lyd. Satellittfeltet omfatter kringkasting, bedriftskommunikasjon og mobilkommunikasjon. Vi arbeider med å videreutvikle radiolinjeteknikker og jordbundne system, og vi samler inn data om bølgeutbredelsen i de høyere frekvensbånd. Vi deltar også aktivt i utviklingen av bildetelefon. Arbeidet omfatter systemstudier og utvikling av nye komponenter og enheter der dette trengs for å få fram effektive system og systemspesifikasjoner. Forskningssjef/chief of research RolfB Haugen Sektor for teknologi Sektoren er sprunget ut av den tidligere sektoren for telesystem, men er noe omstrukturert. Profileringen er nå teknologisk-/metodeorientert og innrettet mot de fysiske overførings- og svitsjesystemene i telenettet. Overgang til nye kretsteknologier og innføring av optiske fibre og komponenter er nødvendig for å realisere effektive framtidige bredbåndsnett. På sektoren arbeider vi med utvikling av høykapasitets optiske system, forskning på elektro-optiske komponenter og kon-

7 struksjon av storskala integrerte kretser. Innen bredbåndskommunikasjon har vi en aktiv deltakelse i EFs forskningsprogram. I tilknytting til dette tar vi sikte på egenutvikling av sentrale delsystem som hurtig asynkron svitsjematrise og B-ISDN testutstyr og rutiner. Personalet I januar 1989 har TF i alt 218 ansatte fordelt på følgende kategorier: Forskere 146 Ingeniører 38 Konsulenter/saksbehandlere 5 Kontorpersonale 16 Teknikere/mekanikere 10 Driftspersonale 3 15 medarbeidere sluttet i og 32 nye ble ansatt. Én forsker har professor IIstilling ved UiO (Universitetet i Oslo), og 12 av våre ansatte er lærere ved UNIK (Universitetsstudiene på Kjeller). Flere av våre forskere er også utpekt til sensorer ved UNIK. UiO og NTH (Norges tekniske høgskole). Sum 218 Økonomi Regnskapet for 1988 viser: Lønninger og sosiale utgifter Leiearbeid Reise, frakt og transport Husleie, kraft og lys Teknisk utstyr og materiell Kurs Diverse utgifter Forskningsoppdrag fra TF til - Bedrifter - Institutt Sum kr % kr % kr % kr % kr % kr % kr ,2 % kr % kr % kr %

8 6 Eurocrypt-møtet i november samlet deltakere fra inn- og utland International participation in the Eurocrypt meeting in November Samarbeid Vår virksomhet er i første rekke rettet mot andre avdelinger i Televerket, men som forskningsinstitusjon har vi også et nært samarbeid med instanser utenfor vår egen bedrift. Vårt eksterne samarbeid har to hovedretninger - Norsk industri og norske institutt - Internasjonale fora Samarbeidet med norsk industri og norske forskningsinstitutt Vårt trekantsamarbeid med norsk industri og norske forskningsinstitutt ble etablert av oss allerede i I et lite land som Norge er det særlig viktig å utnytte ressursene effektivt. Vi mener det best kan gjøres ved at de tre aktørene - Televerket med systemkompetanse - Industrien med produksjonskompetanse - Instituttene med spesialkompetanse samarbeider om prosjektene. Vi har mange gode resultat å vise til. som den første maritime jordstasjonen i Vest-Europa for INMARSAT-systemet. og bidraget til det nordiske mobiltelefonsystemet NMT-450. Trekantsamarbeidet gir seg tydelig utslag i våre budsjett og regnskap. Tallene for 1988 viser at 31 % av utgiftene gikk til eksterne kontrakter. Midlene rekker fram til bedrifter og institutt i mange deler av landet. Våre viktigste samarbeidspartnere framgår av listen over forskningskontakter side 60. Det er viktig å holde norsk industri underrettet om vår forskning. Vi arrangerer derfor seminar og orienteringsmøter. Storre og mer hensiktsmessige møtelokaler har nå gitt oss mulighet til å satse mer på kommunikasjonen med andre offentlige instanser og med næringslivet. Vi vil spesielt nevne seks storre møter som vi har avholdt i lopet av året: - Seminar om bildetelefon for norsk industri i juni - Seminar om telemedisin for helsesektoren i Tromsø i september - Seminar om internasjonalt teleinformatikksamarbeid for eksperter ved forskningsinstitutt og i industrien i oktober - Internasjonalt mote for europeisk TVmottakerindustri. programleverandører og kringkastere i november - Presentasjon av DATRAN/DIMAN for spesialister innen datamodellering i desember - Internasjonalt seminar om perspektiv på elektroniske katalogtjenester for industrien og forskningsgrupper i Europa i desember Vi deltar også i FUTI (Faglig utvalg Televerket - Informasjonsteknologiindustriens Forening), hvor Televerket og industrien møtes for å utveksle syn og inspirere hverandre til samarbeid. Internasjonalt samarbeid Standardisering er en av forutsetningene for den verdensomspennende televirksomheten. I desember 1986 fattet EF et vedtak om standardisering av informasjonsteknologi og telekommunikasjon.

9 Vedtaket omfatter både maskinvare, programvare og kvalitet. Televerket er sterkt engasjert i det internasjonale telesamarbeidet på tre nivå: globalt, europeisk og nordisk. Det globale telesamarbeidet er organisert i Den internasjonale teleunion ITU med sine rådgivende komiteer CCITT for telematikk og CCIR for radio. ITU er et FN-organ med 166 medlemsland. Det europeiske telesamarbeidet foregår i Den europeiske post- og teleorganisasjonen CEPT med 26 medlemmer. For å få raskere framdrift i standardiseringsarbeidet har CEPT opprettet det europeiske standardiseringsinstituttet ETSI. Instituttet ble satt i drift i april 1988 og har 133 medlemmer fra forskning, teleadministrasjoner. industri og brukere. Det nordiske samarbeidet foregår i NORDTEL. som har fem medlemsland. Resultatene fra disse fora er rekommandasjoner (anbefalinger), som danner grunnlaget for teleindustriens produkt og teletjenestenes samvirke over landegrensene. I Europa arbeides det spesielt aktivt for å skape et felles marked for abonnentutstyr. Samarbeidet mellom CEPT og EF/ EFTA for å få til felles Europa-normer og et gjensidig godkjenningssystem er i gang var det første arbeidsåret for RACE (Research and development in Advanced Communications-technologies in Europe). EFs store forskningsprogram for bredbåndssystem. I RACE deltar nesten samtlige vesteuropeiske teleadministrasjoner sammen med industribedrifter og forskningsinstitutt. TF er nasjonal koordinator for RACE i Norge. Televerket er også medlem av satellittorganisasjonene INTELSAT med 112 medlemsland. EUTELSAT med 26 medlemsland og INMARSAT med 48 medlemsland. En fullstendig oversikt over hvilke organisasjoner og grupper vi deltar i. finnes på side 57. This is TF The Norwegian Telecommunications Administration. Research Department - TF. is today one of the country s largest research institutes in the information technology sector. The total staff is now 218 and of these 146 are scientists with university degrees.the 1988 budget was NOK millions. The Government has given TF a broad responsibility for research and development within the telecommunications sector in Norway. This research aims at providing the telecommunications customer with reliable, effective and modem services and at strengthening the country*s telecommunications technology generally and provide the basis for Norwegian production of various types of competitive equipment. Our research is concentrated in the following areas: - Networks and network related services - Broadband communications - Satellite communications - Optics and micro electronics - Mobile communications - Corporate communications - Telecommunications services and terminals - Operations and maintenance TF is led by a research director and is divided into five research sectors for: - User services - Data systems - Networks - Satellite and radio systems - Technology Each of these sectors is led by a chief of research. The sectors are in turn divided into research units and are each headed by a senior scientist. All research work is carried out in projects. The Research Department cooperates closely with other departments within the Norwegian Telecommunications Administration (NTA). and in a triangular cooperation with Norwegian industry. and other Norwegian research institutes to make full use of the country s research resources. to provide the NTA with the best possible services, and to strengthen Norwegian industry through the results of our research. About one third of our budget is used for research contracts. Standardization is one of the essential conditions for world wide telecommunications activity. Therefore, TF allocates a major amount of work to international fora. both to influence and to keep up with standardization issues.

10 8 90-årenes telenett Flerfunksjonstermmal og ISAK-svitsj ble vist på NORCOM88 Multifunctional terminal and ISAK switch were shown at NORCOM88 Televerket satser sterkt for at Norge skal bli et av de fremste teleland innen Den viktigste delen av denne satsingen er innføringen av universalnettet ISDN. ISDN står for den engelske betegnelsen Integrated Services Digital Network. I dette universalnettet vil brukerne få tilgang til tjenester for tale. tekst, data og bilder gjennom én og samme tilknytting. Opptil åtte terminaler kan koples til hver linjetilknytting. og alle disse terminalene kan nås med det samme abonnentnummer. Hvis noen ønsker kontakt med en bestemt av disse terminalene, f eks et av flere telefaxapparat. er dette også mulig. Med et slikt rasjonelt og kostnadseffektivt telenett kan Televerket tilby brukerne bedre og billigere tjenester (Rapport TF 02/88. 27/88 og 37/88). Universalnettet vil kunne tilby tjenester med krav til overføringshastigheter fra 64 kbit/s til 2 Mbit/s. I arbeidet med standarder for nett og tjenester legges det spesielt vekt på hvilke egenskaper et telesystem må ha for å kunne levere fleksible tjenester. Utviklingen går i retning av at komplekse funksjoner brytes ned til mest mulig selvstendige elementærfunksjoner. Disse kan så brukes som byggeklosser for å lage nye tjenester. I dette arbeidet legger vi stor vekt på å gjøre elementærfunksjonene mest mulig uavhengige av nettype og fysisk plassering. Samtidig søker vi å oppnå fleksibilitet når det gjelder introduksjonstidspunkt. Slike fleksible løsninger danner også grunnlaget for det som omtales som intelligente nett (IN). I disse nettene gjøres det utstrakt bruk av databaser inne i nettet for håndtering av abonnentdata og tjenester. TF er i ferd med å sette i gang flere prosjekt innen IN (Rapport TF 10/88). I et noe lengre perspektiv vil intelligente nett danne grunnlaget for personlig kommunikasjon. Brukeren vil kunne få tilgang til hvilken som helst tjeneste ved å anvende sitt personlige abonnentnummer. Gjennom arbeidet med ISDN er det utviklet metoder og verktøy som også er til støtte for det framtidige bredbåndsnettet B-ISDN. se eget kapittel side 13. ISDN vist for første gang i Norge på NOR-COM '88 Arbeidet med ISDN startet på TF allerede i midten av 70-årene. men den virkelig store innsatsen ble satt inn fra Resultatene av vår innsats og en rekke samarbeidskontrakter med industri og institutt ble vist på kommunikasjonsutstillingen NOR-COM '88. hvor publikum selv fikk anledning til å prøve terminalutstyr som var tilknyttet et ISDN-nett. og forvisse seg om at universal-

11 9 nettet er noe mer enn et papirkonsept (se figur side 10). Størstedelen av arbeidet er utført innenfor rammene av ISAK-prosjektet (ISDN-aksess-Prosjekt TF Rapport TF 49/88). Industrisamarbeid TF satte tidlig i gang et omfattende samarbeid med norsk industri og norske institutt for å sikre at det fantes norskprodusert ISDN-utstyr til det pilotprosjektet som nå er satt i gang i Oslo. Kontraktene har resultert i : - Fra EB Telecom A/S avanserte telefonapparat med alfanumerisk (bokstaver og tall) tastatur og display (tegnrute). Dette apparatet har fått navnet "MULTE" - Fra Siemens A/S en terminaladapter som benyttes for å kunne kople eksisterende terminalutstyr til ISDN - Fra Telettra Norge A/S et avansert telefonapparat med alfanumerisk tastatur og display. Sammen med en bildekoder fungerer dette apparatet også som bildetelefon - Fra ELAB (Elektronikklaboratoriet ved NTH). STK (Alcatel STK A/S) og Telematikksystemer A/S en flerfunksjonsterminal for tale. teletex. telefax, filoverføring og skjermbildeoverføring Oppgradert ISAK-svitsj Etter NOR-COM 88 er ISAK-svitsjen oppgradert i henhold til CCITTs rekommandasjoner fra Disse rekommandasjonene ventes å bli innført i det offentlige nettet i Oppgraderingen er i hovedsak utført på TF. og følgende nye funksjoner er inkludert: - Første ordens grensesnitt mot offentlig nett - Effektiv formidling av pakketrafikk - Avansert drift og vedlikehold ISAK-svitsjen vil også være utgangspunkt for forsøk som TF skal gjennomføre med verdiøkende tjenester i det intelligente nettet. Utradisjonell tenking nødvendig for effektiv pakkesvitsjing i ISDN Alle ISDN-abonnenter får tilgang til en effektiv datatjeneste. Pakketjenester i ISDN (Prosjekt TF 240) vil i første omgang trolig bli basert på CCITTs rekommandasjon X.25 (Rapport TF 26/88 og 84/88). ISDN-arkitekturen gir imidlertid også muligheter for mer effektive pakkesvitsjede overføringstjenester. Dette skyldes blant annet at kvaliteten på trans- misjonslinjene er høy. og at signaleringen er skilt fra dataoverføringen. TF har analysert anvendelser og implementering av nye typer pakkesvitsjet overføring (Rapport TF 57/88). Sammenknytting av LAN (lokale datanett) gjennom ISDN kan bli en viktig anvendelse (se figur side 11). ELAB har i samarbeid med TF vurdert metoder for tildeling av kapasitet til forbindelsene i nettet og metoder for flytkontroll. Studiet av nye pakketjenester i ISDN har også klarlagt mer effektive metoder for implementering av X.25- baserte tjenester. Disse metodene vurderes av Teletjenesteavdelingen i forbindelse med snarlig implementering av X.25-tjenester i ISDN. Standardiseringsarbeid I arbeidet med ISDN har internasjonalt samarbeid hatt en viktig plass. Selv om Televerket følger internasjonale standarder, må disse likevel kompletteres med nasjonale spesifikasjoner. Vi må legge opp strategier for hvilke standarder og hvilke opsjoner innen en standard vi skal satse på. Vi har et nært samarbeid med Teletjenesteavdelingen når det gjelder spesifikasjoner for ISDN. TF har spesielt bidratt i arbeidet med rammespesifikasjoner for - Offentlig MHS-tjeneste - Teletjenester og integrerte pakketjenester og detaljspesifikasjoner for - Digital telefoni - Bruker-nett-grensesnitt og signalering TF bidrar på en rekke punkt i spesifikasjonsarbeid for utstyr som skal inn i telenettet i ISDN-telefonen Multe ISDN telephone Multe

12 10 EDB-basert nettplanlegging Det brukes hvert år store summer i utbygging av det offentlige telenettet. I 1987 ble det for eksempel investert over en milliard kroner bare i abonnentnettet. I TF-prosjekt 201 arbeider vi derfor med å utvikle og implementere optimeringsalgoritmer til bruk i EDB-baserte nettplanleggingsverktøy. Målet er å effektivisere nettplanleggingen (Rapport TF 72/88). TF har et nært samarbeid med nettplanleggingsgruppen i Øst teledistrikt. Denne gruppen har et landsomfattende ansvar for etablering, vedlikehold og markedsføring av programvare for nettplanlegging. I tillegg deltar planleggere fra Teletjenesteavdelingen og ulike teleområder som brukerrepresentanter i de enkelte prosjektaktivitetene. Optimering av abonnentnettet Når Televerket planlegger et abonnentnett i et avgrenset område, er mulighetene for plassering av hoved- og endefordelere mange. Bruk av RSU-er (Remote Subscriber Units - abonnentkonsentratorer) må vurderes, og kabeltraseer velges. Planleggerne må videre vurdere om det finnes ledige tilkoplingspunkt i eksisterende hoved- og endefordelere. og hvilken type kabel som skal legges fram til framtidige utbyggingsområder. For dette arbeidet har vi utviklet det EDB-baserte planleggingsverktøyet ABO- NETT. Vi har sammenliknet ABONETTløsninger med manuelt konstruerte løsninger og mener investeringsbesparelsene ved bruk av ABONETT ligger på gjennomsnittlig 10 % samtidig som selve planleggingsarbeidet er redusert med over 50 %. Ruting og gruppering av samband Det legges hvert år ned et stort arbeid i å lage nye disponeringsplaner for fjernnettet og de større teleområdenettene. TF har utviklet to programmeringsmodeller. RUGSAM, for å effektivisere også dette planleggingsarbeidet. Den ene modellen skal løse rutingproblemet, og den andre grupperingsproblemet. Rutingdelen er ferdig programmert og testet, men vi arbeider fortsatt med grupperingsdelen. I dette prosjektet har vi et nært samarbeid med Teletjenesteavdelingen og nettplanleggingsgruppen i Øst teledistrikt. Oslo teledistrikt holder seg løpende orientert om arbeidet. Øst teledistrikt har satt i gang arbeidet med å lage tilpassede brukergrensesnitt. Andre aktiviteter Vi er nå også i gang med å utarbeide algoritmer for å få fram kostnadseffektive planløsninger for kabel-tv-nett og nett under én sentral. Dessuten eksperimenterer vi med bruk av kunstig intelligens i nettplanleggingen. På NOR-COM'88 ble ISDNtelefoner (TTE), bildetelefoner (BTE) og flerfunksjonsterminaler (tit) knyttet sammen ved hjelp av en liten ISDNsentral (ISAK-svitsj). En terminaladapter (TA) ble også vist AT NOR-COM'88 ISDN telephones (TTE), videophones (BTE) and multifunctional terminals (FTE) were connected by means of an ISAK switch

13 Adaptiv dirigering i fjernnettet Vi har deltatt aktivt i Teletjenesteavdelingens prosjekt "Ny struktur i fjernnettet" gjennom vår undersøkelse av ulike dirigeringsmetoder. Målet var å finne fram til metoder som kan øke nettets robusthet overfor uforutsette trafikkvariasjoner og feilsituasjoner i nettet (Prosjekt TF 128. Rapport TF 44/88. 52/88 og 53/88). Vi har tatt utgangspunkt i faktiske trafikkobservasjoner i maskenettet mellom fjernsentraler og gjennomført simuleringsstudier med ulike faste og adaptive dirigeringsmetoder. Undersøkelsene omfattet også prognostiserte trafikk- og nettdata med følgende antakelser: - Veldimensjonert nett - Genererte, tilfeldige skjevbelastninger - Innlagte feilsituasjoner - Varierende, generell belastningsgrad Resultatet ble at vi fant fram til en enkel, adaptiv metode som gir et fleksibelt og robust nett med god trafikkavvikling selv i situasjoner hvor det oppstår betydelige avvik mellom dimensjoneringsantakelsene og den virkelige trafikken. Tilgjengelige ledige nettressurser utnyttes i sanntid slik at fordelingen av sperr mellom de ulike trafikkstrømmene blir god. Sambandsreservering er en nødvendig bestanddel av de undersøkte adaptive metodene for at nettet ikke skal degenerere ved stor generell overbelastning. Den identifiserte metoden er enkel, desentralisert og forutsetter ikke omfattende datainnsamling fra andre deler av nettet. 11 Formidling av pakketrafikk kan foregå i selve ISDN-nettet eller via datapak Packet switched services can be provided either by ISDN or by public packet switched network

14 The Network of the 1990s Norway shall be one of the leading telecommunications countries by This is the ambitious goal set by the NTA. and ISDN is the important technical means for reaching this goal. In addition to effective handling of existing services. ISDN offers great flexibility for easy introduction of new services. To obtain this flexibility. ISDN makes use of the Intelligent Network (IN) concept. At the NOR-COM '88 exhibition, ISDN equipment. including telephone terminals, terminal adapters, ISDN personal computers and picture phones. was connected to a small ISDN switch (ISAK-switch) which has been developed in a cooperation between TF and several Norwegian manufacturers for use in the ISDN pilot project. According to current plans, ISDN will be a commercial service available in all parts of Norway by In 1990 a pilot service is scheduled, which will cover selected customers in Oslo, Bergen, Stavanger and Trondheim. In order to prepare for the pilot service, a pilot project, lasting from Ist september 1988 throughout 1989, has been established. The main purpose of this project is the testing of ISDN equipment. The ISAK-switch is the main component in our ISDN laboratory. It is based on CCITT 1988 recommendations for both basic and primary rate interfaces. Other components include a packet handler for experimenting with X.25 and new packet services, an interworking unit for connection of LAN to ISDN and PCs as multi servic" terminals. Standardization is of great importance. In addition to international activity, TF has been engaged in establishing national specifications for public MHS service, ISDN telecommunications services, digital telephony and ISDN user network signalling. Efforts are also directed towards development and implementation of optimization algorithms for computer based network planning. Special algorithms have been developed and incorporated in the subscriber network planning tool ABONE1T, which reduces planning work by 50 % and investment costs by 10 % compared with manual planning. Further algorithms for routing and grouping of circuits have been developed, and these are at the point of being implemented in the planning tool RUGSAM. Performance of the fully interconnected telephone network with different adaptive routing methods have been evaluated by extensive simulations. A simple decentralized method has been developed for providing a flexible network with good performance when the traffic pattern differs from the dimensioned assumptions and in case of failure.

15 Bredbåndsnett ISDN skal betjene det norske samfunnet langt inn i neste århundre. Men heller ikke ISDN er noe endelig konsept. Også dette nettet vil utvikle seg i pakt med brukernes kommunikasjonsbehov. B-ISDN (bredbånds-isdn) er neste skritt i utviklingen av telenettet. Bredbåndsnett i større skala vil neppe komme i drift før omkring år Men skal vi ha et nett klart til den tid. må forskningsinnsatsen starte allerede nå. Erfaring viser at utviklingsfasen inklusiv utprøving tar minst ti år. ISDN som bygges opp i dag. tilbyr hastigheter fra 64 kbit/s til 2 Mbit/s. Bredbåndsnettet får mye høyere overføringshastighet, samtidig som det dekker de hastighetene som finnes i dagens ISDN. De høye hastighetene krever nye transmisjons- og svitsjeteknikker. og stiller spesielt store krav til hurtige elektroniske kretser og sanntids programvare. I tillegg til de tjenestene som skal tilbys i ISDN. vil B-ISDN også tillate overføring av levende bilder av TV-kvalitet og høyhastighets datakommunikasjon. I B-ISDN vil vi ha mulighet for å kunne sette sammen tjenestene på en enda mer dynamisk måte enn i ISDN. Fleksibilitet er spesielt viktig, fordi det gir mulighet til å sette sammen tjenester ut fra aktuelle behov, og det tillater rask innføring av helt nye tjenester. Både industrielle og politiske krefter i Europa har øvd et sterkt press på forskningsmiljøene for å få dem til å starte arbeidet med bredbåndsnett. Grunnen er at det her er store muligheter for nye tjenester, marked og produkt. Skal Europa hevde seg i konkurransen med bl a Japan og USA. må teknologimiljøene styrkes og ressursene rettes mot ett mål. EFs forskningsprogram RACE er et resultat av denne viljen til felles satsing.

16 Forprosjekt for bredbånd - FORBRED Hensikten med dette prosjektet (Prosjekt TF 238) var å legge grunnlag for TFs videre arbeid med bredbåndsnett. Prosjektgruppen var sammensatt av medarbeidere fra samtlige sektorer. Et omfattende materiale fra tidligere teoretiske utredninger og praktiske forsøk er gjennomgått, og prosjektdeltakerne har deltatt i standardiseringsarbeid i CEPT og CCITT. Det var naturlig å knytte kontakt med den europeiske satsingen på bredbånd, og deltakerne i FORBRED var med på å bringe TF inn i RACE-samarbeidet. På grunnlag av den kompetansen som ble bygget opp i forprosjektet, er det utarbeidet en forstudierapport (Rapport TF 19/88) og en bakgrunnsrapport (Rapport TF 48/88). I forstudierapporten behandles mer prinsipielle spørsmål. Vi skisserer bakgrunnen for arbeidet med bredbåndskommunikasjon og klargjør hvorfor det er viktig at vi arbeider videre på feltet. Rapporten tar opp viktige prinsipp for realisering av B-ISDN og definerer oppgavene. De største utfordringene er knyttet til integrering av svært ulike tjenester i samme nett. Bakgrunnsrapporten gir en omfattende statusbeskrivelse av områder som tjenester og terminaler, nettarkitektur, svitsjeteknikk. signalering, trafikkmodellering og komponentteknologi. Problemstillingene er organisert i emneområdene tjenester og terminaler, nettarkitektur, svitsjeteknikk og introduksjonsstrategi. Det er utarbeidet forslag til prosjekt for TFs videre arbeid med bredbåndskommunikasjon. Europeisk forskningssamarbeid I RACE - det europeiske forskningsprogrammet innen bredbåndskommunikasjon - samarbeider teleadministrasjoner, operatørselskap, leverandører og store brukergrupper for å legge det teknologiske grunnlaget for framtidens telekommunikasjoner i Europa (Rapport TF 30/88). Visjonen er et optisk telenett helt fram til abonnenten. Dette bredbåndsnettet skal kunne tilby både dialogtjenester, oppslagstjenester og distribusjonstjenester. Foreløpig ser vi for oss et symmetrisk toveis nett med en kanalhastighet på 600 Mbit/s. I Japan og USA arbeides det med liknende konsept. Visjonen i RACE er derfor ikke enestående, men viser europeisk initiativ til å konkurrere. Planene for RACE omfatter ca forskerårsverk for femårsperioden EF har sagt seg villig til å finansiere halvparten av dette, dvs ca 4.5 milliarder kroner. Også europeiske land som ikke er medlemmer av EF, kan delta i RACE. men EF dekker ikke kostnadene for deres bidrag. Resultatene skal være åpent tilgjengelige. Utbyggingen av bredbåndskommunikasjoner i Europa vil representere en kraftig stimulans for europeisk næringsliv generelt. EF mener det bør investeres ca milliarder kroner i telekommunikasjonsutstyr i EF-området i løpet av de nærmeste ti årene, og tre ganger så mye de neste 20 årene. Investeringene de første ti årene svarer til ca fem millioner årsverk eller ca arbeidsplasser hos utstyrsprodusentene. EF mener videre at en slik styrking av telekommunikasjonstjenestene vil kunne skape ti ganger så mange arbeidsplasser blant brukerne. Disse perspektivene viser hvor viktig det er både for Televerket og for norsk industri å delta. Forskningen i RACE retter seg mot tre områder: - Nettrelaterte utviklings- og implementasjonsstrategier hvor primært teleadministrasjonene deltar - Bredbåndsteknologier hvor primært industrien deltar - Pilotanvendelser hvor primært teleadministrasjonene og brukergrupper deltar TF deltar i prosjekt på alle disse tre områdene.

17 RACE prosjekt R1022 ATD har som mål å undersøke om ATD (Asynchronous Time Division - hurtig pakkesvitsjing) er en egnet overføringsteknikk for B-ISDN. Prosjektet skal realisere en demonstrasjonsmodell som kan svitsje ATD-trafikk. TF deltar i en arbeidsgruppe for ATDtrafikkstudier hvor målet er å undersøke trafikkegenskapene til ATD-teknikken. I 1988 har TF vært med å utvikle metoder for tildeling av ressurser i forbindelser som settes opp gjennom nettet. Vi deltar i en arbeidsgruppe som spesifiserer ATDhovedsentraler, og er også med i den tekniske koordineringen av prosjektet. I RACE prosjekt R1023 BEST er målet å utarbeide retningslinjer for hvordan det store antallet funksjonelle spesifikasjoner som vil bli utviklet i forbindelse med B-ISDN. kan beskrives formelt. Disse spesifikasjonene vil bli definert ved hjelp av spesifikasjonsspråkene SDL (CCITT Specification and Description Language) og LOTOS (Language Of Temporal Ordering of Specifications). TF deltar i en gruppe som utformer funksjonsspesifikasjoner. RACE Prosjekt R1044 RIC er det stør ste prosjektet i RACE. Her samarbeider administrasjonene og de større leverandørene om å utforme arkitekturen for det framtidige B-ISDN. Prosjektet vurderer hvordan behovet for nye tjenester kan fanges opp, scenarier for overgangen til et optisk telenett og utviklingen av de første B-ISDN-pilotnett. Vi har i 1988 konsentrert vår innsats om å utforme bruker-nettgrensesnittet. I tillegg til å bidra til arbeidet i disse prosjektene som allerede er i gang, har vi også deltatt i utformingen av forslag til nye arbeid i RACE: Telemedisin er et av de bruksområdene det knytter seg stor interesse til i RACE. TF har allerede en gruppe som arbeider med telemedisin i Tromsø. I RACE forslag 5105 EUROTELEMED vil vi sam arbeide med større medisinske forskningssentra i Europa, både for å utveksle medisinsk informasjon og for å kartlegge de kommunikasjonsbehov en slik brukergruppe vil ha. I RACE forslag 5200 PARASOL vil vi sammen med flere kjente europeiske firma delta i utviklingen av trafikkgeneratorer og -analysatorer for ATD. I RACE forslag 5203 EBIT skal vi i samarbeid med de andre teleadministrasjonene i Europa bygge opp et bredbåndstestnett for pilotanvendelser blant annet innen telemedisin. I RACE forslag 5208 TERRACE vil vi delta i utviklingen av en felles strategi for innføring av TMN(Telecommunications Management Network)-konseptet for bredbåndsnettet i Europa. 15 Utviklingen mot B-ISDN The evolution towards B-ISDN

18 Automatisk oversetter fra SDL til CHILL på Sun arbeidsstasjon Automatic translatør from SDL to CHILL on a Sun work station TF delfinansierer følgende RACE-prosjekt: I RACE prosjekt R1043 MOBILES deltar EB Teknologi A/S innen talekoding, ekkokansellering og radiobærer. TF finansierer 50 % av arbeidet i 1989 og Den viktigste delen av dette prosjektet er konseptet "Universelt Mobilt Telekommunikasjons System (UMTS)". Målet er et standardisert og fleksibelt trådløst grensesnitt for alle tjenestene (trådløs telefon, trådløs PABX. celleradio osv). I RACE prosjekt R1046 SPECS deltar EB Teknologi A/S, Norsk Regnesentral. ELAB og KVATRO A/S fra norsk side. TF og NTNF finansierer 50 % av innsatsen. Dette prosjektet er det største i RACE innen programvareteknologi. Det skal utvikles metoder og verktøy for bruk av spesifikasjonsspråkene SDL og LOTOS og programmeringsspråket CHILL. som har stor utbredelse innen telekommunikasjonssektoren. Programvare Det framtidige telenettet B-ISDN vil kreve store volum sanntids programvare med en kompleksitet som er langt større enn i dagens system. TF har allerede begynt å installere verktøy og metoder for å håndtere det store spesifikasjons- og uttestingsarbeidet som Televerket nå står overfor. Konkret vil det si at vi bygger opp et laboratorium for spesifisering, implementering og uttesting av programvarekomponenter. Dette laboratoriet skal bygge på internasjonale og/eller de facto standarder. Vi har valgt SDL som spesifikasjonsspråk og CHILL som programmeringsspråk. Grunnen til at vi valgte disse språkene, er at de har fått internasjonal utbredelse og preferansestatus i RACE. Nye teknikker gjør det mulig å lage automatiske oversettere mellom spesifikasjonsspråk og programmeringsspråk. I framtiden vil kanskje programmeringsspråk bli av mindre betydning fordi vi kan gå direkte fra spesifikasjon til maskinkode. TF tok i 1988 i bruk REFINE som er et KBS(KunnskapsBasert System)-verktøy, for å lage en automatisk oversetter fra SDL til CHILL (Prosjekt TF 171.7). Denne oversetteren vil kunne korte ned tiden fra en spesifikasjon er godkjent til en tilsvarende programvaremodul foreligger til uttesting i en reell omgivelse. Samtidig vil den eliminere store deler av den naturlige feilkilden som ligger i manuell oversettelse. Arbeidet foregår i nær kontakt med et tilsvarende prosjekt i RACE, og resultatene hittil er oppmuntrende. Slike automatiske oversettere vil også være av stor betydning for spesifikasjonsarbeidet i forbindelse med ISDN-nettet og mobilnettet. Visuelle Tele-Anvendelser I anbefalingene fra FORBRED legges det vekt på å undersøke markedet for bildekommunikasjon, fordi denne kommunikasjonsformen stiller store krav til nettet. Prosjektet Visuelle Tele-Anvendelser - VITA (Prosjekt TF 264) skal belyse anvendelser, behov og marked for visuell telekommunikasjon. Vi skal støtte de aktiviteter som har behov for markedsdata på dette området, gi ideer til utvikling av nye tjenester og nytt utstyr innen bildekommunikasjon, og bistå ved praktiske forsøk med bildetjenester. Visuell interaktiv (toveis) kommunikasjon over telenettet gir helt nye muligheter, som det vil ta tid å utvikle og tid å lære å utnytte. Tre tema vil stå sentralt i vår undersøkelse: anvendelser, krav til teknikk og kompetanse hos brukerne.

19 Testnett for bredbåndstjenester Før etableringen av B-ISDN vil enkelte brukere, spesielt innen næringslivet og det offentlige, ha behov for tjenester som ikke kan tilbys i dagens telenett eller i første generasjons ISDN. De tjenestene dette først og fremst dreier seg om. er svitsjet høykvalitets video og høykapasitets datakommunikasjon. TF arbeider nå med å utvikle to testnett for slike formål. Det ene nettet (Prosjekt TF 213) vil tilby høyhastighets svitsjede forbindelser på opptil 100 Mbit/s mellom abonnentene. Dette muliggjør høykvalitets bildetelefoni og hurtig overføring av store datamengder mellom kraftige datamaskiner og terminaler/arbeidsstasjoner. Det er allerede installert et prøvenett med åtte terminaler hos TF. ITF-prosjekt215 tar vi sikte på å prøve ut en nettkonstellasjon og en tjeneste som kan - Være aktuell i tiden fram mot etableringen av et landsomfattende tjenesteintegrert bredbåndsnett - Bidra til utviklingen av et marked for bredbåndstjenester og derved det økonomiske fundamentet for et landsomfattende tjenesteintegrert bredbåndsnett Den konstellasjonen som skal prøves ut. består i samordnet bruk av telenettet og en satellittkanal. I dette nettet skal det gjennomføres et tjenesteforsøk med interaktiv stillbilde-distribusjon. Signaleringen foregår i telenettet, og distribusjonen av bildene går over satellitt, se også sidene 38 og 39. Broadband Communications ISDN is going to serve the Norwegian society far into the next century. The next step in the evolution of the network will be the introduction of broadband facilities around the turn of this century. The activities currently undertaken at TF are aiming at providing dialogue, retrieval and distribution services on a 600 Mbit/s bearer to the end user. This vision resulted from a conseptual study carried out during 1988 on broadband communications, where the status of services and terminals, network architectures. switching technologies, signalling and optoelectronics were discussed. B-ISDN will require large volumes of real-time software of much higher complexity than those of present telecommunications systems. Added sophistication is needed for network management in a heterogeneous environment and for the provision of a larger number of services. In the past, specification and coding were separated activities, with coding consisting of the manual transformation of a specification into source code. This process is time consuming and error prone, and lacks possibilities of formal verification. Recent research has shown that, at least in some cases, a specification can be directly transformed into executable code. We have demonstrated such automatic translation from SDL to CHILL based on a Knowledge Based tool called REFINE. Applications analysis forms the framework for the identification of potential markets for B-ISDN services. It is a critical field of work, in that it gives the service providers an assessment of the projected needs and aspirations of the users. If these can be realized later, the realization of B-ISDN will be accelerated. and a new dynamic and responsive service and information sector of industry will have been created. In order to get a first reaction from potential users of broadband services an inhouse network with 8 subscribers has been implemented on a 100 Mbit/s bearer. The development of broadband communications is currently being boostered by large research and industrial programmes around the world. In Europe the EEC research programme RACE is the focus for research in broadband communications. In 1988 TF participated in the following RACE projects: - R1022 ATD - R1023 BEST - R1044 RIC and funded the participation of Norwegian institutions in: - R1043 MOBILES - R1046 SPECS Following the second call for proposals under RACE Main Phase published in July TF is involved in three proposals: EUROTELEMED PARASOL EBIT TERRACE

20 Satellittkommunikasjon Satellittkommunikasjon egner seg spesielt godt i land med stort areal og spredt bosetting. Derfor er satellittkommunikasjon så viktig for Norge, derfor har Norge ofte vært først ute: først i Europa med innenlandske satellittsystem. først i Europa med kystjordstasjon for trafikk til skip og først med å ta i bruk nye kringkastingssystem for satellitt (MAC). Bruken av satellittkommunikasjon øker raskt, til dels eksplosivt innen visse områder. I Norge som i andre vesteuropeiske land er det overføring av fjernsynsprogram som øker raskest. Bedriftskommunikasjon går også i stadig sterkere grad via satellitt, i Norge ventes dette bruksområdet å skyte fart etter hvert som Televerkets NORSAT-B-system blir tatt i bruk. Nye system utvikles for luft-, sjø- og landmobil kommunikasjon. Også på dette området venter vi sterkere vekst når de nye systemene blir tatt i bruk fra TFs engasjement i 1988 har vært konsentrert rundt fire hovedområder: - Ny TV-standard med tilgangskontroll - Bedriftskommunikasjon via små jordstasjoner - Mobilkommunikasjon via satellitt - Nye system/nye frekvensområder De første D-MAC-bildene i London kom fra Norge The first D-MAC pictures in London came from Norzvay Ny TV-standard med tilgangskontroll TV-program overføres i stadig sterkere grad via satellitt. TF arbeider med nye overføringssystem (MAC) som skal gi brukeren langt bedre TV-kvalitet. Forbrukerutstyr som er tilpasset MAC-systemet. kan ventes i De største produsentene av fjernsynsapparat utvikler nå mottakerutstyr, mens systemoperatørene kjøper inn senderutstyr (Rapport TF 34/88). I det internasjonale arbeidet med å utvikle nye TV-standarder har de norske forsknings- og industrimiljøene ligget langt framme, ikke minst takket være den innsatsen TF har gjort, og den kompetansen vi etter hvert har opparbeidet oss. Da British Satellite Broadcasting arrangerte den første store internasjonale demonstrasjonen av D-MAC-systemet i august, gikk sendingene fra TF på Kjeller til London. De aller første D-MAC-bildene i London viste norsk natur og norske reinsdyr. TF har siden august sendt testsignal som en referanse for mottakerindustrien. Testsignalene får etter hvert mer avanserte funksjoner, både for å teste mottakernes evne til å motta mange varianter av MACsignalet. og for å teste ut de nye tilgangskontrollsystemene.

Hva er bredbånd? Kort om begreper, regelverk, nett og teknologier. Torgeir Alvestad Sjefingeniør Post- og teletilsynet

Hva er bredbånd? Kort om begreper, regelverk, nett og teknologier. Torgeir Alvestad Sjefingeniør Post- og teletilsynet Hva er bredbånd? Kort om begreper, regelverk, nett og teknologier Torgeir Alvestad Sjefingeniør Post- og teletilsynet Seminar om bredbåndsutbygging, Gardermoen 24.10-2011 Hva sier regelverket? Definisjoner

Detaljer

Innovasjonsvennlig anskaffelse

Innovasjonsvennlig anskaffelse UNIVERSITETET I BERGEN Universitetet i Bergen Innovasjonsvennlig anskaffelse Fredrikstad, 20 april 2016 Kjetil Skog 1 Universitetet i Bergen 2 Universitetet i Bergen Driftsinntekter på 4 milliarder kr

Detaljer

The Future of Academic Libraries the Road Ahead. Roy Gundersen

The Future of Academic Libraries the Road Ahead. Roy Gundersen The Future of Academic Libraries the Road Ahead Roy Gundersen Background Discussions on the modernization of BIBSYS Project spring 2007: Forprosjekt modernisering Process analysis Specification Market

Detaljer

Tele- og datanettverk

Tele- og datanettverk Del 1 TELE- OG DATANETTVERK 7 Tele- og datanettverk 1 MÅL Etter at du har arbeidet med dette kapitlet, som er et rent teorikapittel, skal du ha kunnskap om: telenettets utvikling i Norge oppbygningen av

Detaljer

Teledirektoratets forskningsavdeling Årsrapport 1987

Teledirektoratets forskningsavdeling Årsrapport 1987 Teledirektoratets forskningsavdeling Årsrapport 1987 Innhold Side 1 Forskningsavdelingen gjennom 20 år 2 Mot år 1995 4 1987 i korte trekk 6 Samarbeid 10 Mer om innsatsområdene 13 - Det framtidige telenettet

Detaljer

Frekvensbånd for mobilkommunikasjon i Norge dagens bruk, tillatelser, FDD/TDD, sameksistens, GSM-R og naboer

Frekvensbånd for mobilkommunikasjon i Norge dagens bruk, tillatelser, FDD/TDD, sameksistens, GSM-R og naboer Frekvensbånd for mobilkommunikasjon i Norge dagens bruk, tillatelser, FDD/TDD, sameksistens, GSM-R og naboer Tekna, seminar om mobilt bredbånd, 29. mars 2011 av John-Eivind Velure seksjonssjef i Post-

Detaljer

EXAM TTM4128 SERVICE AND RESOURCE MANAGEMENT EKSAM I TTM4128 TJENESTE- OG RESSURSADMINISTRASJON

EXAM TTM4128 SERVICE AND RESOURCE MANAGEMENT EKSAM I TTM4128 TJENESTE- OG RESSURSADMINISTRASJON Side 1 av 5 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for telematikk EXAM TTM4128 SERVICE AND RESOURCE MANAGEMENT EKSAM I TTM4128 TJENESTE- OG RESSURSADMINISTRASJON Contact person /

Detaljer

System integration testing. Forelesning Systems Testing UiB Høst 2011, Ina M. Espås,

System integration testing. Forelesning Systems Testing UiB Høst 2011, Ina M. Espås, System integration testing Forelesning Systems Testing UiB Høst 2011, Ina M. Espås, Innhold Presentasjon Hva er integration testing (pensum) Pros og cons med integrasjonstesting Når bruker vi integration

Detaljer

Social Media Insight

Social Media Insight Social Media Insight Do you know what they say about you and your company out there? Slik fikk Integrasco fra Grimstad Vodafone og Sony Ericsson som kunder. Innovasjon og internasjonalisering, Agdering

Detaljer

Tentativt prosjektforslag: Inkluderende samfunnsliv i informasjonsverdenen (Isiv) Erik Lillevold, UniK Josef Noll, UniK

Tentativt prosjektforslag: Inkluderende samfunnsliv i informasjonsverdenen (Isiv) Erik Lillevold, UniK Josef Noll, UniK Tentativt prosjektforslag: Inkluderende samfunnsliv i informasjonsverdenen (Isiv) Erik Lillevold, UniK Josef Noll, UniK Forslag til prosjektnavn Navn er viktig. Spesielt mhp at det er unikt i Internett-sammenheng

Detaljer

Baltic Sea Region CCS Forum. Nordic energy cooperation perspectives

Baltic Sea Region CCS Forum. Nordic energy cooperation perspectives Norsk mal: Startside Baltic Sea Region CCS Forum. Nordic energy cooperation perspectives Johan Vetlesen. Senior Energy Committe of the Nordic Council of Ministers 22-23. april 2015 Nordic Council of Ministers.

Detaljer

Assessing second language skills - a challenge for teachers Case studies from three Norwegian primary schools

Assessing second language skills - a challenge for teachers Case studies from three Norwegian primary schools Assessing second language skills - a challenge for teachers Case studies from three Norwegian primary schools The Visions Conference 2011 UiO 18 20 May 2011 Kirsten Palm Oslo University College Else Ryen

Detaljer

Fakultet for informasjonsteknologi, Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap AVSLUTTENDE EKSAMEN I. TDT42378 Programvaresikkerhet

Fakultet for informasjonsteknologi, Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap AVSLUTTENDE EKSAMEN I. TDT42378 Programvaresikkerhet Side 1 av 5 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet BOKMÅL Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap AVSLUTTENDE EKSAMEN

Detaljer

Velkommen til RiskNets åpne arbeidsmøte om VoIP

Velkommen til RiskNets åpne arbeidsmøte om VoIP Velkommen til RiskNets åpne arbeidsmøte om VoIP Norsk Regnesentral 24. juni 2009 Agenda for the kickoff meeting Agenda: 0900 0910 Velkommen v/ forskningssjef Åsmund Skomedal, NR 0910 0935 Kort telehistorikk

Detaljer

KONGSBERG MARITIME AS Simulation & Training Tone-Merete Hansen Area Sales Manger

KONGSBERG MARITIME AS Simulation & Training Tone-Merete Hansen Area Sales Manger KONGSBERG MARITIME AS Simulation & Training Tone-Merete Hansen Area Sales Manger KONGSBERG Simulation & Training Simulator Business Unit A brief introduction: Who KONGSBERG s Simulation & Training business

Detaljer

Public roadmap for information management, governance and exchange. 2015-09-15 SINTEF david.norheim@brreg.no

Public roadmap for information management, governance and exchange. 2015-09-15 SINTEF david.norheim@brreg.no Public roadmap for information management, governance and exchange 2015-09-15 SINTEF david.norheim@brreg.no Skate Skate (governance and coordination of services in egovernment) is a strategic cooperation

Detaljer

04.11.2014. Ph.d-utdanningen. Harmonisering av krav i Norden

04.11.2014. Ph.d-utdanningen. Harmonisering av krav i Norden Ph.d-utdanningen Harmonisering av krav i Norden 2 1 Nasjonalt forskningsdekanmøte i Tromsø, oktober 2014 Nordic Medical Research Councils (NOS-M), november 2014 Prodekanmøte våren 2015 Dekanmøte våren

Detaljer

buildingsmart Norge seminar Gardermoen 2. september 2010 IFD sett i sammenheng med BIM og varedata

buildingsmart Norge seminar Gardermoen 2. september 2010 IFD sett i sammenheng med BIM og varedata buildingsmart Norge seminar Gardermoen 2. september 2010 IFD sett i sammenheng med BIM og varedata IFD International Framework for Dictionaries Hvordan bygges en BIM? Hva kan hentes ut av BIM? Hvordan

Detaljer

Teledirektoratets forskningsavdeling ÅRSRAPPORT 1986

Teledirektoratets forskningsavdeling ÅRSRAPPORT 1986 Teledirektoratets forskningsavdeling ÅRSRAPPORT 1986 Teledirektoratets forskningsavdeling Instituttveien 23. Postboks 83, N-2007 Kjeller Tlf.: (06) 80 91 00 Teleks: 19672 retel n Telefax: (06) 81 79 53

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Utsatt eksamen i: ECON1410 - Internasjonal økonomi Exam: ECON1410 - International economics Eksamensdag: 18.06.2013 Date of exam: 18.06.2013 Tid for eksamen: kl.

Detaljer

SFI-Norman presents Lean Product Development (LPD) adapted to Norwegian companies in a model consisting of six main components.

SFI-Norman presents Lean Product Development (LPD) adapted to Norwegian companies in a model consisting of six main components. Hovedoppgave Masteroppgave ved ved IMM Høsten 2013 Lean Product Development Stability Drivers. Identifying Environmental Factors that Affect Performance. SFI-Norman presents Lean Product Development (LPD)

Detaljer

EURES - en tjeneste i Nav. Hjelp til rekruttering av europeisk arbeidskraft

EURES - en tjeneste i Nav. Hjelp til rekruttering av europeisk arbeidskraft EURES - en tjeneste i Nav Hjelp til rekruttering av europeisk arbeidskraft HVA ER EURES? EURES (European Employment Services) er NAV sin europeiske avdeling Samarbeid mellom EU-kommisjonen og arbeidsmarkedsmyndighetene

Detaljer

Kort om IPnett. Henrik Jørgensen Solution Architect Tel +4767201028 Mob +4791165898 henrik.jorgensen@ipnett.no

Kort om IPnett. Henrik Jørgensen Solution Architect Tel +4767201028 Mob +4791165898 henrik.jorgensen@ipnett.no Kort om IPnett - Hvem er vi? - Trapeze vs. Juniper - Uninett avtalen Henrik Jørgensen Solution Architect Tel +4767201028 Mob +4791165898 henrik.jorgensen@ipnett.no IPnett AS Vollsveien 2b Pb 118 1325 LYSAKER

Detaljer

Satellittkommunikasjon framtidige løsninger i nord

Satellittkommunikasjon framtidige løsninger i nord Satellittkommunikasjon framtidige løsninger i nord Norsk olje&gass Seminar 1 HMS utfordringer i Nordområdene Rune Sandbakken Seksjonssjef - Satellittkommunikasjon Rune.sandbakken@spacecentre.no +47 97

Detaljer

Prototyper og anbudsdokumentasjon. Jan Håvard Skjetne SINTEF / University of Melbourne Janhavard.skjetne@sintef.no

Prototyper og anbudsdokumentasjon. Jan Håvard Skjetne SINTEF / University of Melbourne Janhavard.skjetne@sintef.no Prototyper og anbudsdokumentasjon Jan Håvard Skjetne SINTEF / University of Melbourne Janhavard.skjetne@sintef.no Anbudsprosessen Løsningsuavhengig dokumentasjon Motivasjon Arbeidet gjennom prosjekter

Detaljer

STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD

STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD 1 Bakgrunnen for dette initiativet fra SEF, er ønsket om å gjøre arbeid i høyden tryggere / sikrere. Både for stillasmontører og brukere av stillaser. 2 Reviderte

Detaljer

Utvikling av voksnes ferdigheter for optimal realisering av arbeidskraft (SkillsREAL)

Utvikling av voksnes ferdigheter for optimal realisering av arbeidskraft (SkillsREAL) Utvikling av voksnes ferdigheter for optimal realisering av arbeidskraft (SkillsREAL) Utvikling av voksnes ferdigheter for optimal realisering av arbeidskraft Tarja Tikkanen Hva betyr PIAAC-resultatene

Detaljer

GoOpen 2008 Oslo 8. april. Jernbaneverket Fri programvare i driftskritiske systemer. Ole Morten Killi ole.morten.killi@bouvet.

GoOpen 2008 Oslo 8. april. Jernbaneverket Fri programvare i driftskritiske systemer. Ole Morten Killi ole.morten.killi@bouvet. GoOpen 2008 Oslo 8. april Jernbaneverket Fri programvare i driftskritiske systemer Ole Morten Killi ole.morten.killi@bouvet.no Bouvet ASA Bouvet ASA Ca. 400 ansatte 8 kontorer Bouvets ambisjon er å være

Detaljer

Kampen mot 120 monopoler

Kampen mot 120 monopoler Eirik Lunde CEO AS 12.11.2015 This is Group A major player in the Norwegian telecom market Provides fixed and mobile Internet communication services to consumers and businesses Access independent Xdsl,

Detaljer

Kongsberg Maritime. Opplæring / kursvirksomhet Ekstern og intern

Kongsberg Maritime. Opplæring / kursvirksomhet Ekstern og intern Kongsberg Maritime Opplæring / kursvirksomhet Ekstern og intern Kongsberg have close to 1000 employees in Horten ~400 employees at Bekkajordet 320 related to Kongsberg Maritime - 250 related to Merchant

Detaljer

Erfaringer med smidige metoder på store prosjekter i Telenor. Kristoffer Kvam, Strategic Project Manager, Portfolio & Projects, Telenor Norway

Erfaringer med smidige metoder på store prosjekter i Telenor. Kristoffer Kvam, Strategic Project Manager, Portfolio & Projects, Telenor Norway Erfaringer med smidige metoder på store prosjekter i Telenor Kristoffer Kvam, Strategic Project Manager, Portfolio & Projects, Telenor Norway Smidig metodikk brukt riktig kan gi store effekter. Her >30%

Detaljer

Rolls-Royce` globale strategi og maritimsatsingen

Rolls-Royce` globale strategi og maritimsatsingen Rolls-Royce` globale strategi og maritimsatsingen på Sunnmøre Knut Johan Rønningen 2011 Rolls-Royce plc The information in this document is the property of Rolls-Royce plc and may not be copied or communicated

Detaljer

Bedre valg av leverandør gjennom trialsourcing & Fastpris eller per time?! Oslo, 1. desember, 2014 Magne Jørgensen

Bedre valg av leverandør gjennom trialsourcing & Fastpris eller per time?! Oslo, 1. desember, 2014 Magne Jørgensen Bedre valg av leverandør gjennom trialsourcing & Fastpris eller per time?! Oslo, 1. desember, 2014 Magne Jørgensen Presentasjonen bygger på:" Better selection of Software Providers Through Trialsourcing,

Detaljer

Forskriftsendring ESG Standards and Guidelines for quality Assurance (ESG) Veiledende retningslinjer for UHpedagogisk UNIPED. www.uhr.no uhr@uhr.

Forskriftsendring ESG Standards and Guidelines for quality Assurance (ESG) Veiledende retningslinjer for UHpedagogisk UNIPED. www.uhr.no uhr@uhr. Tydeligere krav til pedagogisk basiskompetanse Forskriftsendring ESG Standards and Guidelines for quality Assurance (ESG) Veiledende retningslinjer for UHpedagogisk basiskompetanse UNIPED Forskrift om

Detaljer

FM kompetanseutvikling i Statoil

FM kompetanseutvikling i Statoil FM kompetanseutvikling i Statoil Erick Beltran Business developer Statoil FM FM konferansen Oslo, 13 Oktober 2011 Classification: Internal (Restricted Distribution) 2010-06-06 Erick Beltran Ingenierio

Detaljer

Hvordan komme i gang med ArchiMate? Det første modelleringsspråket som gjør TOGAF Praktisk

Hvordan komme i gang med ArchiMate? Det første modelleringsspråket som gjør TOGAF Praktisk Hvordan komme i gang med ArchiMate? Det første modelleringsspråket som gjør TOGAF Praktisk Logica 2012. All rights reserved No. 3 Logica 2012. All rights reserved No. 4 Logica 2012. All rights reserved

Detaljer

WWW.CERT.DK. Introduction to DK- CERT Vulnerability Database

WWW.CERT.DK. Introduction to DK- CERT Vulnerability Database Introduction to DK- CERT Vulnerability Database By Peter Rickers and Mikael Stamm 1 Fundamental Idea Securing of networks, in-house and externally Savings for the costumers Making admission to the correct

Detaljer

Prosjekt Adressekvalitet

Prosjekt Adressekvalitet Prosjekt Adressekvalitet Address Quality Project of Norway Frode Wold, Norway Post Nordic Adress Forum Akureyri, Island June 10, 2009 Bakgrunn for Prosjekt Adressekvalitet Background for Address Quality

Detaljer

Presentasjon for Verdal Formannskap

Presentasjon for Verdal Formannskap Windcluster Mid-Norway Presentasjon for Verdal Formannskap Viggo Iversen Project Manager Windcluster Mid-Norway E-mail: viggo.iversen@proneo.no Uten Trøndelag blir det bare permene igjen av boka om Norsk

Detaljer

Kai.Hugo.Lund@atea.no 415 22 438

Kai.Hugo.Lund@atea.no 415 22 438 Kai.Hugo.Lund@atea.no 415 22 438 Ateas fem fokusområder Kommunikasjon Mobilitetsløsninger Bredbånd og linjer Nettverk Telefoni Video Klienter Rekvisita Print og kopi Periferiutstyr Mobiltelefoner Lisensrådgivning

Detaljer

Vekst for Innlandets næringsliv

Vekst for Innlandets næringsliv Vekst for Innlandets næringsliv Omstilling og nye muligheter Omstilling gjennom næringsklynger Teknologi- og polymerdagene 2015 Sverre Narvesen Leder Innlandsutvalget Norge og globalisering Regionforstørring

Detaljer

Bredbånds-WWAN: hva innebærer dette for mobile databrukere?

Bredbånds-WWAN: hva innebærer dette for mobile databrukere? artikkel Bredbånds-WWAN Bredbånds-WWAN: hva innebærer dette for mobile databrukere? Sømløs høyhastighetstilkobling blir stadig viktigere for enhver vellykket forretningsvirksomhet og effektiviteten til

Detaljer

Neste Generasjon Datanett

Neste Generasjon Datanett Neste Generasjon Datanett Wolfgang Leister Project ENNCE A holistic view of the system End System QoS architecture QoS Negotiation and Connection Management Service Agent - Service Agent Control Protocol

Detaljer

Software Innovation med Public 360 Online. Odd-Henrik Hansen, Salgsdirektør og partneransvarlig Oktober 2014

Software Innovation med Public 360 Online. Odd-Henrik Hansen, Salgsdirektør og partneransvarlig Oktober 2014 Software Innovation med Public 360 Online Odd-Henrik Hansen, Salgsdirektør og partneransvarlig Oktober 2014 Hva gjør Software Innovation Hvorfor lanserer Software innovation cloud løsninger Utfordringer

Detaljer

KROPPEN LEDER STRØM. Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal.

KROPPEN LEDER STRØM. Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal. KROPPEN LEDER STRØM Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal. Hva forteller dette signalet? Gå flere sammen. Ta hverandre i hendene, og la de to ytterste personene

Detaljer

PIM ProsjektInformasjonsManual Tittel: REDUKSJON AV FLUORIDEKSPONERING I ALUMINIUMINDUSTRIEN INKLUDERT GRUNNLAG FOR KORTTIDSNORM FOR FLUORIDER

PIM ProsjektInformasjonsManual Tittel: REDUKSJON AV FLUORIDEKSPONERING I ALUMINIUMINDUSTRIEN INKLUDERT GRUNNLAG FOR KORTTIDSNORM FOR FLUORIDER SLUTTRAPPORT Innhold 1. Innledning 1.1 Deltakere 1.2 Bakgrunn 1.3 Mål 1.4 Organisasjon 2. Oppsummering 3. Summary in English 4. Referanser/References 1. INNLEDNING 1.1 Deltakere Alcan á Ísland Alcoa Fjarðaál

Detaljer

FM kompetanseutvikling i Statoil

FM kompetanseutvikling i Statoil FM kompetanseutvikling i Statoil Erick Beltran Business developer Statoil FM Kompetanse for bedre eiendomsforvaltning Trondheim, 6 Januar 2010 Classification: Internal (Restricted Distribution) 2010-06-06

Detaljer

The building blocks of a biogas strategy

The building blocks of a biogas strategy The building blocks of a biogas strategy Presentation of the report «Background report for a biogas strategy» («Underlagsmateriale til tverrsektoriell biogass-strategi») Christine Maass, Norwegian Environment

Detaljer

1 User guide for the uioletter package

1 User guide for the uioletter package 1 User guide for the uioletter package The uioletter is used almost like the standard LATEX document classes. The main differences are: The letter is placed in a \begin{letter}... \end{letter} environment;

Detaljer

Hvordan komme i kontakt med de store

Hvordan komme i kontakt med de store Hvordan komme i kontakt med de store Willy Holdahl, direktør Personal og Organisasjonsutvikling Kongstanken, 15 oktober 2010 The information contained in this document is Volvo Aero Connecticut Proprietary

Detaljer

LCC som fokusområde i NSB ved store

LCC som fokusområde i NSB ved store Presentasjon i LCC Forum i Oslo Jan Runesson Direktør NSB Persontog Materiellanskaffelser Utgangspunkt Vi har mye kompetanse på hva som feiler på tog, hvor ofte og til hvilke kostnader og konsekvenser

Detaljer

Rammevilkår for en ny næring

Rammevilkår for en ny næring Rammevilkår for en ny næring Mette Kristine Kanestrøm Avdelingsleder Offshore Vind Lyse Produksjon AS Styremedlem ARENA NOW Vindseminar Bergen 8.mars 2010 Innhold Lyse Produksjons satsning på offshore

Detaljer

ecampus Norge en moderne infrastruktur for forskning, undervisning og formidling

ecampus Norge en moderne infrastruktur for forskning, undervisning og formidling Idé, design og trykk: Tapir Uttrykk Nasjonalt sertifikat: 1660 Grafisk design og trykk: Tapir Uttrykk Nasjonalt sertifikat: 1660 Produksjon: Tapir Uttrykk Nasjonalt sertifikat: 1660 Tapir Uttrykk Nasjonalt

Detaljer

Kundetilfredshetsundersøkelse FHI/SMAP

Kundetilfredshetsundersøkelse FHI/SMAP Kundetilfredshetsundersøkelse FHI/SMAP Sluttrapport pr. 20. April 2010 Alle 9 kunder av FHI s produksjonsavdeling for biofarmasøytiske produkter (SMAP) i perioden 2008-2009 mottok i januar 2010 vårt spørreskjema

Detaljer

Climate change and adaptation: Linking. stakeholder engagement- a case study from

Climate change and adaptation: Linking. stakeholder engagement- a case study from Climate change and adaptation: Linking science and policy through active stakeholder engagement- a case study from two provinces in India 29 September, 2011 Seminar, Involvering ved miljøprosjekter Udaya

Detaljer

Bedriftsiaden 2012. Ceragon Networks AS 65 år med trådløs kommunikasjon i Bergen

Bedriftsiaden 2012. Ceragon Networks AS 65 år med trådløs kommunikasjon i Bergen Bedriftsiaden 2012 Ceragon Networks AS 65 år med trådløs kommunikasjon i Bergen Eirik Nesse, Direktør for Portefølgestrategi 27. mars 2012 Ryktene om vår død er betydlig overdrevet... bt.no 16. mai 2011

Detaljer

NORWAY. powering solutions. Drift og vedlikehold - Spisset satsing i UK og Tyskland

NORWAY. powering solutions. Drift og vedlikehold - Spisset satsing i UK og Tyskland Drift og vedlikehold - Spisset satsing i UK og Tyskland Vegard Saur, Windcluster Norway Industry meets Science, Trondheim 20. oktober 2015 Agenda Bedriftsnettverk Offshore Wind Offshore Wind Windcluster

Detaljer

i en enebolig MÅL Praktisk oppgave Etter at du har arbeidet med dette kapitlet, skal du kunne

i en enebolig MÅL Praktisk oppgave Etter at du har arbeidet med dette kapitlet, skal du kunne TELEINSTALLASJON I EN ENEBOLIG 13 Tel elee- 2 installasjon i en enebolig MÅL Etter at du har arbeidet med dette kapitlet, skal du kunne foreta en vanlig teleinstallasjon i en enebolig velge riktig utstyr

Detaljer

Emergency Management Training

Emergency Management Training Emergency Management Training Training Software Infrastructure Trond Olav Skevik og Ståle A. Nygård HiNT/GSS Hvem er vi? HiNT Høgskolen i Nord-Trøndelag Stjørdal, Levanger, Verdal, Steinkjer Namsos LIT

Detaljer

Seminar FUNNKe Tromsø 13.september

Seminar FUNNKe Tromsø 13.september Seminar FUNNKe Tromsø 13.september Bakgrunn (2002/2003) Behov for å få bredbånd til distriktene (i tråd med EFTAs retningslinjer) Kravene til høykapasitets elektronisk kommunikasjon har økt og øker dramatisk

Detaljer

Managing Risk in Critical Railway Applications

Managing Risk in Critical Railway Applications Managing Risk in Critical Railway Applications Topics Railway signalling Real projects Regulator, standards and the law Acceptance criteria for signalling systems (SIL) Risk analysis a special case The

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Eksamen i: ECON1220 Velferd og økonomisk politikk Exam: ECON1220 Welfare and politics Eksamensdag: 29.11.2010 Sensur kunngjøres: 21.12.2010 Date of exam: 29.11.2010

Detaljer

IInternasjonale prosesser vedrørende metodevurderinger

IInternasjonale prosesser vedrørende metodevurderinger IInternasjonale prosesser vedrørende metodevurderinger Seminar i metodevurdering Torsdag 29. januar 2015 Øyvind Melien, sekretariatet nasjonalt system, Helsedirektoratet World Health Organization Resolusjon

Detaljer

Presenting a short overview of research and teaching

Presenting a short overview of research and teaching Presenting a short overview of research and teaching Portuguese in Norway at university level Diana Santos d.s.m.santos@ilos.uio.no Romanskfagråd møte, Oslo, 31 October 2014 Research Research under Linguateca

Detaljer

Administrasjon av postnummersystemet i Norge Post code administration in Norway. Frode Wold, Norway Post Nordic Address Forum, Iceland 5-6.

Administrasjon av postnummersystemet i Norge Post code administration in Norway. Frode Wold, Norway Post Nordic Address Forum, Iceland 5-6. Administrasjon av postnummersystemet i Norge Frode Wold, Norway Post Nordic Address Forum, Iceland 5-6. may 2015 Postnumrene i Norge ble opprettet 18.3.1968 The postal codes in Norway was established in

Detaljer

Fylkesrådet i Nord-Trøndelag Nord-Trøndelag fylkeskommune

Fylkesrådet i Nord-Trøndelag Nord-Trøndelag fylkeskommune Fylkesrådet i Nord-Trøndelag Nord-Trøndelag fylkeskommune SAKSPROTOKOLL Sak nr. 11/91 Høringsuttalelse - Tildeling av 800 MHz båndet for bruk til mobilt bredbånd Behandlet/Behandles av Møtedato Sak nr.

Detaljer

Dagligvareportal. Til forbrukernes beste? Therese Ugelvik Krosby Vibeke Stusvik. Arbeidsnotat Working Paper 28/13. Et selskap i NHH-miljøet

Dagligvareportal. Til forbrukernes beste? Therese Ugelvik Krosby Vibeke Stusvik. Arbeidsnotat Working Paper 28/13. Et selskap i NHH-miljøet 28/13 Arbeidsnotat Working Paper Dagligvareportal Til forbrukernes beste? Therese Ugelvik Krosby Vibeke Stusvik Et selskap i NHH-miljøet S A M F U N N S - O G N Æ R I N G S L I V S F O R S K N I N G A

Detaljer

The internet of Health

The internet of Health The internet of Health! Biler, helse og fremtiden!! Velkon 2014, 22. October 2014 Nard Schreurs, IKT-Norge Få ut begrepet «pasient» av tanker om helse. Aldring 1980-2010 Menn 72 år til 79 år Kvinner 79

Detaljer

20.01.2012. Brukerkrav og use case diagrammer og -tekst 19. januar 2012. Agenda. Brukerkrav og use case. Diagrammer Tekst.

20.01.2012. Brukerkrav og use case diagrammer og -tekst 19. januar 2012. Agenda. Brukerkrav og use case. Diagrammer Tekst. Brukerkrav og use case diagrammer og -tekst 19. januar 2012 Agenda Brukerkrav og use case Diagrammer Tekst Praktisk eksempel 1 OOAD i livsløpsperspektiv Krav Design Konstruksjon Her er vi i nå Testing

Detaljer

Lovlig bruk av Cloud Computing. Helge Veum, avdelingsdirektør Difi, Oslo 17.03.2014

Lovlig bruk av Cloud Computing. Helge Veum, avdelingsdirektør Difi, Oslo 17.03.2014 Lovlig bruk av Cloud Computing Helge Veum, avdelingsdirektør Difi, Oslo 17.03.2014 Vårt utgangspunkt Det er Datatilsynets utgangspunkt at det er mulig å oppnå godt personvern også i nettskyen Dette er

Detaljer

European Aquaculture Technology and Innovation Platform (EATiP)

European Aquaculture Technology and Innovation Platform (EATiP) European Aquaculture Technology and Innovation Platform (EATiP) Partnersamling, NCE Aquaculture 12.5.2016 Kristian Henriksen Daglig leder, akvarena Visjon og mål Verdensledende teknologi for bærekraftig

Detaljer

Kurskategori 3: Utvikling av IKT- systemer. høsten

Kurskategori 3: Utvikling av IKT- systemer. høsten Kurskategori 3: Utvikling av IKT- systemer høsten Gjennom kurs i denne kategorien skal studentene opparbeide kunnskaper om og ferdigheter i å lage nettsteder, utvikle programvare og tilrettelegge for nettbasert

Detaljer

Et treårig Interreg-prosjekt som skal bidra til økt bruk av fornybare drivstoff til persontransporten. greendriveregion.com

Et treårig Interreg-prosjekt som skal bidra til økt bruk av fornybare drivstoff til persontransporten. greendriveregion.com Et treårig Interreg-prosjekt som skal bidra til økt bruk av fornybare drivstoff til persontransporten. greendriveregion.com Mål Målet i Green Drive Region er at 10 % av alle personbiler i Indre Skandinavia

Detaljer

Kunnskapsbyen Lillestrømnæringsliv, forskningsinstitutter og offentlige virksomheter skaper innovasjon og lokalsamfunnsattraktivitet

Kunnskapsbyen Lillestrømnæringsliv, forskningsinstitutter og offentlige virksomheter skaper innovasjon og lokalsamfunnsattraktivitet Kunnskapsbyen Lillestrømnæringsli, forskningsinstitutter og offentlige irksomheter skaper innoasjon og lokalsamfunnsattraktiitet Kunnskapsbyen Lillestrøm Kunnskapsbyen Lillestrøm Medlemsorganisasjon (non-profit)

Detaljer

Teledirektoratets forskningsavdeling

Teledirektoratets forskningsavdeling Teledirektoratets forskningsavdeling Årsrapport 1991 Innhold Forskningens bidrag Side.. 2 Nett 7 Bedriftsmarkedet 14 Forbrukermarkedet 21 Forskningssektorene 27 Organisasjonsplan 28 Arbeidsplassen TF 30

Detaljer

Internasjonal standardisering. Erlend Øverby erlend.overby@hypatia.no

Internasjonal standardisering. Erlend Øverby erlend.overby@hypatia.no Internasjonal standardisering Erlend Øverby erlend.overby@hypatia.no Internasjonal standardisering SN/K186 Standard Norge, Komite 186 Norsk skyggekomite: ISO IEC/JTC1/SC36 CEN TC353 ISO/IEC JTC1/SC36 (ITLET)

Detaljer

// Translation // KLART SVAR «Free-Range Employees»

// Translation // KLART SVAR «Free-Range Employees» // Translation // KLART SVAR «Free-Range Employees» Klart Svar is a nationwide multiple telecom store, known as a supplier of mobile phones and wireless office solutions. The challenge was to make use

Detaljer

Conference Centre Portal (CCP)

Conference Centre Portal (CCP) IN-MMO Obligatorisk oppgave 1 Brian Elvesæter mmo-oppgaver@ifi.uio.no 1 Conference Centre Portal (CCP) 2 1 Oblig 1: Problem description [1/3] The Conference Center Portal is an Internet portal that organizers

Detaljer

CAMO GRUPPEN. Restrukturering av eierskap, drift og finansiering. Sverre Stange 15 JUNI 2005

CAMO GRUPPEN. Restrukturering av eierskap, drift og finansiering. Sverre Stange 15 JUNI 2005 CAMO GRUPPEN Restrukturering av eierskap, drift og finansiering Sverre Stange 15 JUNI 2005 INTRODUKSJON Orientering til aksjonærer om restrukturering av Camo Gruppen 15 Juni 2005 Sverre Stange. Fungerende

Detaljer

ILO- 98 Rett til kollektive forhandlinger.

ILO- 98 Rett til kollektive forhandlinger. ILO 98 Artikkel 1.1. Når det gjelder sysselsetting, skal arbeidstakerne nyte tilstrekkelig vern mot all diskriminering som innebærer et angrep på foreningsfriheten.2. Dette vern skal særlig være rettet

Detaljer

Haugesundkonferansen 2014. Norsk teknologiindustri hvordan gripe muligheten Even Aas

Haugesundkonferansen 2014. Norsk teknologiindustri hvordan gripe muligheten Even Aas Haugesundkonferansen 2014 Norsk teknologiindustri hvordan gripe muligheten Even Aas Nesten 200 år med industrihistorie / 2 / / 2 / 4-Feb-14 WORLD CLASS through people, technology and dedication 2013 KONGSBERG

Detaljer

Microsoft Dynamics C5 Version 2008 Oversigt over Microsoft Reporting Services rapporter

Microsoft Dynamics C5 Version 2008 Oversigt over Microsoft Reporting Services rapporter Reporting Services - oversigt Microsoft Dynamics C5 Version 2008 Oversigt over Microsoft Reporting Services rapporter Summary Efterfølgende vises en oversigt over de rapporter som er indeholdt i Microsoft

Detaljer

Kanskje en slide som presenterer grunderen?

Kanskje en slide som presenterer grunderen? Visjon: Den eksklusive partner for informasjonsutveksling i logistikkjeden til norsk sokkel. I løpet av 5 år skal vi være med våre kunder internasjonalt 26.04.2010 1 Kanskje en slide som presenterer grunderen?

Detaljer

Norsk marin forskning sett utenifra. Stein Kaartvedt Universitetet i Oslo

Norsk marin forskning sett utenifra. Stein Kaartvedt Universitetet i Oslo Norsk marin forskning sett utenifra Stein Kaartvedt Universitetet i Oslo Norsk marin forskning sett innenfra Vinkling? Selvbilde (Kvalitet) (Synlighet) Organisering Ledelse Rekruttering Rammebetingelser

Detaljer

CRM Columbus IT og Marlink

CRM Columbus IT og Marlink CRM Columbus IT og Marlink Columbus IT maximizing productivity Columbus IT Columbus IT CRM 2011 Trial Columbus IT maximizing productivity Spesialtilpasset norsk versjon Registrer deg på Automatisk oppslag

Detaljer

COUNTRY REPORT- NORWAY

COUNTRY REPORT- NORWAY COUNTRY REPORT- NORWAY EUFRIN BOARD - NOV. 2015 Mekjell Meland Nibio Ullensvang JULY 1, 2015 2 23.11.2015 NIBIO KNOWLEDGE FOR LIFE Our future well-being depends on sustainable use of our natural resources.

Detaljer

Oppfølging av etiske krav: Eksempel Helse Sør-Øst

Oppfølging av etiske krav: Eksempel Helse Sør-Øst Oppfølging av etiske krav: Eksempel Helse Sør-Øst Sauda, 21. september 2011 Grete Solli, spesialrådgiver, Helse Sør-Øst Magne Paulsrud, seniorrådgiver, Initiativ for etisk handel Helse Sør-Øst: nye etiske

Detaljer

Teknologiske studier ved HVE, Fakultet for realfag og ingeniørfag

Teknologiske studier ved HVE, Fakultet for realfag og ingeniørfag Teknologiske studier ved HVE, Fakultet for realfag og ingeniørfag Bachelor: Datateknikk Elektro-automasjon Elektronikk Mikro- og nanoteknologi Produktdesign Master: PhD: ved Per Øhlckers Micro- og Nanotechnologies

Detaljer

Industriens dag Verdal 21. Oktober 2015. Gaute Knutstad, Dr.ing., forskningsleder SINTEF Teknologi og samfunn Teknologiledelse

Industriens dag Verdal 21. Oktober 2015. Gaute Knutstad, Dr.ing., forskningsleder SINTEF Teknologi og samfunn Teknologiledelse Industri 4.0 - Betydning for norske virksomheter! Industriens dag Verdal 21. Oktober 2015 Gaute Knutstad, Dr.ing., forskningsleder SINTEF Teknologi og samfunn Teknologiledelse 1 Europa satser for fullt

Detaljer

AMS og Telecom verden Leif Arne Dalane

AMS og Telecom verden Leif Arne Dalane AMS og Telecom verden Leif Arne Dalane 13-3-2009 23.2.09 11 Devoteam 10+ years of international expansion EMEA Consultancy Devoteam Group founded in 1995 Sweden Norway Denmark United Kingdom More than

Detaljer

Innhold. Funksjonell virkemåte. Overordnet arkitektur

Innhold. Funksjonell virkemåte. Overordnet arkitektur Kapittel 1 Kapittel 1 Telenett 1.1 Hva er telekom?........................................ 17 Bokas oppbygging...................................... 18 Historisk tilbakeblikk....................................

Detaljer

Norge en øy i opprørt hav Steinar Østbye. Bergen, 17. november 2011

Norge en øy i opprørt hav Steinar Østbye. Bergen, 17. november 2011 Norge en øy i opprørt hav Steinar Østbye Bergen, 17. november 2011 Økt turbulens, usikkerhet og risiko går som en rød tråd gjennom de fremtidsutfordringene ledere er mest opptatt av % of leaders mentioning

Detaljer

Multiconsults kjernevirksomhet er rådgivning og prosjektering

Multiconsults kjernevirksomhet er rådgivning og prosjektering Benchmarking Gode eksempler på effektiv benchmarking som virkemiddel i forbedringsprosesser Cases fra offentlig og privat virksomhet Bjørn Fredrik Kristiansen bfk@multiconsult.no Multiconsults kjernevirksomhet

Detaljer

Hvilken retning går Internett i?

Hvilken retning går Internett i? Hvilken retning går Internett i? Registrarseminar, Oslo 27. november 2008 Ørnulf Storm Seksjonssjef Seksjon for adressering og elektronisk signatur Avdeling for Internett og Sikkerhet Post- og teletilsynet

Detaljer

Additiv produksjon Norge i bakevja? Joppe Næss Christensen Redaktør i Maskinregisteret www.maskinregisteret.no

Additiv produksjon Norge i bakevja? Joppe Næss Christensen Redaktør i Maskinregisteret www.maskinregisteret.no Additiv produksjon Norge i bakevja? Joppe Næss Christensen Redaktør i Maskinregisteret www.maskinregisteret.no Generell oppfatning Additiv produksjon av komplekse geometrier i plast har kommet langt. «Brukes

Detaljer

MES. løsninger. jan.strandhagen@sintef.no. www.smartlog.no. Jan Ola Strandhagen, NTNU/SINTEF

MES. løsninger. jan.strandhagen@sintef.no. www.smartlog.no. Jan Ola Strandhagen, NTNU/SINTEF MES Manufacturing Execution system teknologiske k muligheter krevende løsninger Infoteam Gardermoen 23 mars 2010 Jan Ola Strandhagen, NTNU/SINTEF jan.strandhagen@sintef.no www.smartlog.no 1 Hva er MES?

Detaljer

IT plattform for helsesektoren Driftede løsninger med Telenor Iris Eyvind Skaga

IT plattform for helsesektoren Driftede løsninger med Telenor Iris Eyvind Skaga IT plattform for helsesektoren Driftede løsninger med Telenor Iris Eyvind Skaga 25 % of working hours is today spent on searching for patients, equipment, papers and specialists Oversikt! Mulige områder

Detaljer

MPN Brief. Onsdag 14. november 2012. Trond Renshusløkken Sales Director Comperio Gold Search competency

MPN Brief. Onsdag 14. november 2012. Trond Renshusløkken Sales Director Comperio Gold Search competency MPN Brief Onsdag 14. november 2012 Trond Renshusløkken Sales Director Comperio Gold Search competency Agenda Windows 8 Muligheter for deg og dine kunder v/leif Christian Henstad (SMB Sales Specialist)

Detaljer

Det niende Nordiske Teletrafikkseminaret

Det niende Nordiske Teletrafikkseminaret Det niende Nordiske Teletrafikkseminaret UB/TIB Hannover 111 861 73X 89 Foredrag ved det niende nonliske teletrafikksenunar KjeUer 20-23 august 1990 Program NTS-9, KjeUer 21-23 august 1990 Mandag 20 august

Detaljer

Kommunikasjonsbærere Mobil/GPRS. Toveiskommunikasjon EBL temadager Gardermoen 21. 22. mai 2008 Harald Salhusvik Jenssen hsj@netcom gsm.

Kommunikasjonsbærere Mobil/GPRS. Toveiskommunikasjon EBL temadager Gardermoen 21. 22. mai 2008 Harald Salhusvik Jenssen hsj@netcom gsm. Kommunikasjonsbærere Mobil/GPRS Toveiskommunikasjon EBL temadager Gardermoen 21. 22. mai 2008 Harald Salhusvik Jenssen hsj@netcom gsm.no, 930 45 010 Agenda Fakta om GPRS Fordeler med GPRS AMR nettverksløsninger

Detaljer