til livs Side 6 NHOs klimaseminar vil symbolpolitikken

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "til livs Side 6 NHOs klimaseminar vil symbolpolitikken"

Transkript

1 Nytt fra Norsk Teknologi Dialogmøte om velferdsteknologi Myndighetene har mål om full implementering av velferdsteknologi i omsorgstjenestene innen Nå har Norsk Teknologi og NELFO fått en plass i Nasjonalt program for velferdsteknologi. Side 12 Vant BIM-pris Prosjektet nytt Østfoldsykehus er tildelt prisen for årets beste åpne BIMprosjekt. Side 17 03/2014 «Byggenæringen er alt for lite innovativ. Det skal det nå bli en slutt på.» Sverre Tiltnes, programdirektør i Bygg 21 / Side 2 NHOs klimaseminar vil symbolpolitikken til livs Side 6

2 bygg 21 Bygg21 Byggenæringen skal bli bedre - Byggenæringen skal bli mer produktiv, bærekraftig og seriøs. Det var budskapet da styreleder Petter Eiken nylig overleverte Bygg21-strategien til kommunalog moderniseringsminister Jan Tore Sanner. - Byggenæringen er en av Norges aller viktigste næringer. Gode bygg gir et godt samfunn. Jeg er derfor glad for at byggenæringen ønsker et felles løft, sa kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner, da han mottok strategien. Useriøs og lite produktiv. Byggenæringen har gjennom flere år blitt kritisert for å være useriøs og lite produktiv. Svart arbeid og sosial dumping har preget overskriftene. Nå vil næringen gjøre inntrykket til skamme. - Bygg- og eiendomsnæringen har tatt utfordringen. Med denne strategien søker vi å bli mer produktiv, mer seriøs og mer bærekraftig, sier styreleder i Bygg21, Petter Eiken. Etterlengtet satsing. Et samlet Storting står bak ønsket om en nasjonal og samordnet satsing på en av Norges største og viktigste næringer. - Norsk Teknologi stiller seg bak den foreslåtte strategien, samtidig som vi erkjenner at dette kun er startskuddet på en lengre, og mer krevende prosess. Strategien som er foreslått er noe næringen kan kjenne seg igjen i, samtidig som politikerne har fått en del klare politiske mål å jobbe etter. Et viktig stikkord vil her være økt produktivitet og lavere byggekostnader, samt et riktig og viktig fokus på klima- og energipolitiske problemstillinger, fremholder næringspolitisk direktør i Norsk Teknologi, Tore Strandskog. Aktiv i prosessen. - De tekniske entreprenørene har vært aktive i hele prosessen, både nasjonalt og regionalt, og vi har gjennom vår Ansvarlig redaktør: Tom Schjerven E-post: Telefon / Hold deg oppdatert! Følg Norsk Teknologi på Facebook og Twitter Fridtjof Nansens vei 17, 0368 Oslo Postboks 7175 Majorstuen, 0307 Oslo tlf: e-post: internett: org.nr: Norsk Teknologi en landsforening i NHO 2 TEKNOLOGICA

3 Nytt fra Norsk Teknologi 03/2014 Dialogmøte om velferdsteknologi Myndighetene har mål om full implementering av velferdsteknologi i omsorgstjenestene innen Nå har Norsk Teknologi og NELFO fått en plass i Nasjonalt program for velferdsteknologi. Side 12 Vant BIM-pris Prosjektet nytt Østfoldsykehus er tildelt prisen for årets beste åpne BIMprosjekt. Side 17 Byggenæringen er alt for lite innovativ. Det Kontrollforskriften «- Bygg- og eiendomsnæringen har tatt utfordringen. Med denne strategien søker vi å bli mer produktiv, mer seriøs og mer bærekraftig» Petter Eiken, styreleder i Bygg21 representant i styret, adm. direktør Geir Kvifte i Proxll, vært en aktiv og drivende kraft for å få frem det endelige strategidokumentet. Nå gjenstår det bare knallhard og målrettet jobbing i hele verdikjeden, sier Strandskog. Kan øke med 20 prosent. Mer enn 400 ledende representanter for byggenæringen, interesseorganisasjoner, forsknings- og utdanningsinstitusjoner og myndigheter har gitt innspill til dokumentet Sanner fikk i hånden. - Norges nest største næring er alt for lite innovativ. Det skal det nå bli slutt Fotograf John Petter Reinertsen på, sier Sverre Tiltnes, programdirektør i Bygg21. Strategien viser at bygge næringen kan øke produktiviteten med 20 prosent. Bedre planlegging og samarbeid. Det største effektiviseringspotensialet ligger i bedre planlegging, og i bedre samarbeid næringsaktørene i mellom. - Næringens bedrifter må bli flinkere til å samarbeide. Det er også hva vi forplikter oss til gjennom denne strategien, sier Eiken, som også er direktør for Rom Eiendom A/S. Endring i kontrollforskriften Norsk Teknologi er svært tilfreds med at NVE foreslår nye og skjerpede bestemmelser i kontrollforskriften for å motvirke kryssubsidiering mellom konkurranseutsatt virksomhet og nettvirksomheten. Likeledes når det gjelder et generelt krav om konkurranse ved nettselskapenes kjøp av tjenester herunder også ved kjøp av installasjonstjenester fra selskaper i samme konsern. Mot energilovens formål. Vi har tidligere påpekt at gjeldende regelverk i for liten grad sikrer riktig prising ved innkjøp av tjenester innenfor energiselskapenes konsernmodell. Dette har vært i klar motstrid med energilovens formål om å hindre at nettselskapene utnytter sin monopolstilling. For å hindre kryssubsidiering av energiselskapets øvrige virksomhetsområder, mener vi det er helt vesentlig å sikre at nettselskapets innkjøp fra andre selskaper i samme konsern er basert på markedsmessige priser. Vi forutsetter at nettselskapene kun unntaksvis benytter muligheten til unntak fra dette kravet og at NVE følger dette særskilt opp i sin tilsynsvirksomhet. De nye bestemmelsene innføres fra 1. januar Fordeling av inntekter og kostnader mellom virksomhetsområder. Det er viktig at reglene om fordeling av inntekter og kostnader mellom virksomhetsområdene i størst mulig grad gjenspeiler det reelle bildet, og ikke er egnet for bruk til å skjule kryssubsidiering. Dette er helt avgjørende for å sikre oppfyllelse av regelverkets formål om at nettselskapene skal fordele sine faktiske kostnader mellom virksomhetsområdene basert på reell bruk av ressurser. Teknologica utkommer 3 ganger per år og distribueres gratis til alle medlemsbedriftene i Norsk Teknologis bransje foreninger; NELFO, Integra, VKE og HLF. Bladet sendes også til deler av det politiske miljøet, forsknings-og utdanningsmiljøet, samarbeidspartnere og deler av bygg- og anleggsbransjen. Alle utgaver av Teknologica ligger på Vi mottar gjerne innspill til saker. «skal det nå bli en slutt på.» Sverre Tiltnes, programdirektør i Bygg 21 / Side 2 NHOs klimaseminar vil symbolpolitikken til livs Side 6 Vet du om flere? Alle medlemsbedriftene mottar et eksemplar av Teknologica v/adm. direktør. Send oss gjerne navn på flere i bedriften og eventuelt andre som kan ha interesse av å motta bladet TEKNOLOGICA 3

4 Næringspolitikk statsbudsjettet Statsbudsjettet 2015 aktiv høringsrunde Norsk Teknologi har møtt i seks komitehøringer på Stortinget i forbindelse med statsbusjettet Det er viktig at vi er til stede i de høringene som er aktuelle for oss slik at komitemedlemmene blir klar over våre viktigste saker på et tidspunkt der det fortsatt er rom for justeringer før endelig vedtak i Stortinget, sier næringspolitisk direktør Tore Strandskog. Finanskomiteen ENØK-tiltak -Vi er godt fornøyd med at Regjeringen nå foreslår en rettighetsbasert ordning for enøk-tiltak rettet mot husholdningene, men vi ber komiteen ha fokus på en tidsplan for når en målrettet enøk skattefradragsordning skal være på plass senest i forbindelse med revidert statsbudsjett 2015 og at ordningen både inkluderer privatboliger og boligselskaper. Overgangsordningen hos Enova må lanseres med en bred tiltaksliste for forbedringer i bygningskropp og tekniske installasjoner. Ordningen må videre være enkel, effektiv og ubyråkratisk. Snarlig revisjon av Enovas mandat. Det er behov for en snarlig revisjon av Enovas mandat. Enova har i dag et mandat som gir føringer om at Enova skal stimulere omlegging bort fra elektrisitetsbruk. Det må alltid etterstrebes effektiv energibruk, uavhengig av energi bærer og Enovas virkemidler må være slik innrettet. Endringer i permitteringsregelverket. Våre medlemsbedrifter ser klare tendenser til at det skjer nedbemanninger/oppsigelser fremfor permitteringer, særlig innen offshore. De ønsker seg tilbake til permitteringsordningen, slik den var før, det vil si tilbake til en arbeidsgiverperiode på ti dager. Å kunne permittere i perioder er viktig for å holde på kompetansen i bedriftene. Lærlingtilskuddet må heves. -Norsk Teknologi foreslår at tilskuddet til lærebedrifter (ca kroner) må være på samme nivå som for en yrkesfaglig skoleplass (ca kroner). Det vil gjøre det mer attraktivt og konkurransedyktig å være lærebedrift. Hele lærlingtilskuddet bør indeksreguleres hvert år, sa Tore Strandskog. Høring i KUF-komiteen Økning av lærlingtilskuddet - Norsk Teknologi foreslår at tilskuddet til lærebedrifter (ca kroner) økes til samme nivå som for en yrkesfaglig skoleplass (ca kroner). Det vil gjøre det mer attraktivt og konkurransedyktig å være lærebedrift. Videre foreslår vi at det bør utredes nærmere om deler av lærlingtilskuddet skal utbetales direkte til lærebedriften, ikke via et opplæringskontor. Flerdobling av gebyr. I departementets fagproposisjon foreslås en dobling i forhold til dagens satser for fag- og svenneprøver. Norsk Teknologi mener det er urimelig at noen som ikke lykkes på første forsøk skal straffes gjennom en dobbel avgift. Vi mener at det heller vil lønne seg å stimulere ungdom til å heve og formalisere sin kompetanse, framfor å legge økonomiske hindringer i veien. Vi ber Stortinget beholde gebyrsatsene uendret. Rekruttering og etterutdanning. Skolens økonomiske rammer er i dag ikke tilpasset samfunnets behov for yrkesfaglig utdanning. Det ligger ikke tilstrekkelig med intensiver i statsbudsjettet for å bedre yrkesfaglærermangelen og styrke den Høring i kommunal- og forvaltningskomiteen Morgendagens omsorgsbygg - Vi vil be komiteen påse at Husbanken får en særskilt rolle i å motivere kommunene og stille krav til at morgendagens omsorgsbygg er egnet for en omsorgstjeneste i sterk endring. Det er avgjørende at kravene til teknisk infrastruktur og tekniske standarder formuleres og følges opp gjennom låne- og tilskuddsordningene til Husbanken, og implementeres som krav i byggtekniske forskrifter. For nye bygg og for rehabiliteringer er energikrav i byggteknisk forskrift det aller viktigste virkemiddelet vi har for å sikre faglige kompetanse. Det må satses sterkere på å rekruttere yrkesfaglærere og for dem som allerede er i skolen må det tilbys et godt tilpasset etterutdanningstilbud i samsvar med øvrig lærerutdanning. Utstyrsstipend - videregående skole. Vi er opptatt av at personsikkerheten og HMS blir godt ivaretatt, i hele bransjen og i skolen. Skolen må pålegges strengere krav på dette området. Alle tekniske yrkesfaglige utdanningsprogrammer bør få tildelt høyeste sats. Krav til at elevene bruker personlig sikkerhetsutstyr og riktig verktøy er avgjørende for at personsikkerheten og et godt læringsmiljø ivaretas. Fagskoleutdannig - utstyrssituasjonen. Vi mener det er uholdbart at utstyrssituasjonen ikke er tilfredsstillende kartlagt i fagskolesektoren. Vi ser at dette i høyeste grad vil kunne påvirke utdanningens kvalitet og relevans. Vi ser et klart behov for å utrede hva ulike fagskoleutdanninger koster - utstyrsbehovet inkludert, som vil danne grunnlaget for en ny finansieringsordning, sa fagsjef Svein Harald Larsen under høringen. rasjonell energibruk og lave livssykluskostnader. I både byggemeldingen og i klimaforliket fra 2012 står det at energikravene i teknisk forskrift skal settes til passivhusnivå i 2015, samt nær-nullenerginivå i Vi er bekymret over manglende fremdrift på disse områdene. Vi vil neppe få nye energikrav på plass innen 1. januar Det er sannsynlig at Norge vil implementere revidert bygningsenergidirektiv, som vil kreve at alle nye offentlige bygg allerede fra 2018 skal være nær-nullenergibygg, sa fagsjef Vigdis Sværen. 4 TEKNOLOGICA

5 næringspolitikk Tore Strandskog, Vigdis Sværen, Svein Harald Larsen og Bjørn Fossum representerte Norsk Teknologi i høringene til statsbudsjettet Høring transport- og kommunikasjonskomiteen Telesikkerhet og -beredskap - Vi ber komiteen støtte forslaget om å øke bevilgningene til telesikkerhet og -beredskap til kr. 75,8 millioner kroner og arbeide for videre opptrapping for å møte sektorens behov for telesikkerhet og -beredskap i årene som kommer. Mer ekstremvær. Vi må forberede oss på mer ekstremvær. Vi mener staten, gjennom Post- og teletilsynet, bør ta et økt ansvar for finansiering av kritiske sikkerhets- og beredskapstiltak samfunnet er avhengig av og som er vanskelig å legge på enkeltaktører i markedet. Bredbåndsutbygging. Vi er skuffet over at statens bidrag til ulønnsomme utbygginger er foreslått redusert til ca. 1/3 av 2014-budsjettet til 50 millioner kroner. Det aller meste av bredbåndsutbyggingen i Norge er finansiert av markedet. Tilskuddsordningen er et lite, men viktig bidrag for å gi bredbåndsutbygging til områder som ikke er bedriftsøkonomisk forsvarlig å bygge ut. Infrastrukturfondet. I Regjeringserklæringen fra Høyre og Frp leser vi at avkastning fra infrastrukturfondet også skulle øremerkes bredbånd og IKTinfrastruktur. I budsjettet for 2015 er det kun vei og jernbane som nyter godt av avkastningen, sa fagsjef Bjørn Fossum i høringen. Høring i Energi- og miljøkomiteen Behov for økt innsats for enøktiltak i husholdningene -I statsbudsjettet har regjeringen lagt frem et forslag til en ny rettighetsbasert støtteordning for enøktiltak i regi av Enova. Det er et skritt i riktig retning. Målet må fortsatt være å få på plass en skattefradragsordning, slik at Stortingets anmodningsvedtak fra 2013 innfris. Revisjon av Enovas mandat. Norsk Teknologi understreket også behovet for en reforhandling av avtalen mellom OED og Enova i forbindelse med statsbudsjettet, særlig ettersom det er varslet at Enova får nye oppgaver innen transport og enøktiltak i husholdningene. Norsk Teknologi har i flere år vært bekymret over ordlyden i gjeldende avtale. Den har blant annet ført til at Enova bruker store ressurser på å legge om energibruk bort fra elektrisitet, fremfor å prioritere omleggingen bort fra fossile brensler. Avtalen er dessuten lite konkret i forhold til hvilke kvantitative mål Enova skal oppfylle. Norsk Teknologi avsluttet høringen med å fremheve behovet for økte bevilgninger til NVE i forbindelse med deres arbeid med videreutvikling av energimerkeordningen. Det er også behov for å øke NVEs tilstedeværelse i EU for å ivareta norske interesser i utformingen av EØS-relevante rettsakter, sa Tore Strandskog under høringen. Høring i Helse- og omsorgskomiteen Dårlig kontinuitet -Det foreslås å flytte 20,7 millioner av tilskuddsmidlene til en ny kommunal tilskuddsordning for kompetanse og innovasjon hos fylkesmannen. Det er viktig at penger som bevilges til utvikling og implementering av velferdsteknologi kommer brukerne til gode, gjennom utprøving og utbredelse i kommunene. Vi er imidlertid bekymret for at dette grepet vil skape stor usikkerhet og dårlig kontinuitet i kommunene. Dermed kan den positive utviklingen vi nå ser, stoppe opp. Nytenkning og innovasjon. Velferdsteknologi er trukket frem i de offentlige utredningene som en sentral forutsetning for utvikling av en bærekraftig helse- og omsorgssektor, og av spesiell betydning for kommunesektoren. Det er lite som tyder på at kommunene selv vil kunne ta de grepene som er nødvendig. Vi mener derfor at det i budsjettet må bli en tydeligere satsing på midler til velferdsteknologiske løsninger i kommunene. Satsing gjennom bevilgninger. Vi ber om at politisk ledelse fra regjering til kommunene må tydeliggjøre at kommunesektorens omsorgsmodell skal omstilles innen 2020 og levere høyere kvalitet med et lavere kostnadsnivå. Det innebærer økt samspill med næringslivet og en langt bredere og mer kraftfull satsing på innovasjonsarenaer. Det må bli en langt større satsing på velferdsteknologi gjennom bevilgninger i budsjettet. Særskilt rolle. Vi vil be komiteen påse at Husbanken får et særskilt rolle i å motivere kommunene og stille krav til at morgendagens omsorgsbygg er egnet for en omsorgstjeneste i sterk endring. Det er avgjørende at kravene til teknisk infrastruktur og tekniske standarder formuleres og følges opp gjennom låne- og tilskuddsordningene til Husbanken, og implementeres som krav i byggetekniske forskrifter, sa fagsjef Vigdis Sværen TEKNOLOGICA 5

6 nhos klimaseminar Foto: Laila Sandvold Madcdonald Vil symbolpolitikken til livs NHO ønsker seg et skifte fra symbolpolitikk til realpolitikk, slo NHO-direktør Kristin Skogen Lund fast under NHOs klimaseminar i Oslo 16. september. Under seminaret kunne hun presentere et felles klimadokument som landsforeningene har samlet seg bak. Symbolpolitikken kan bli et hinder for gode tiltak. NHO ønsker realisme. Nå må vi ta ting ett steg videre og dypere. Vi ble latterliggjort for vårt forrige innspill, fordi vi la våre mål lavere enn målene i klimaforliket, som ble inngått i Nå har politikerne erkjent at målene i klimaforliket ikke ble nådd. Hva om vi hadde brukt årene mellom 2010 og 2014 til å nå målene i NHOs plan, i stedet for å si at de ikke var ambisiøse nok? Nå må vi se fram mot 2050, og det er på tide å erstatte generelle mål med handling. Vi må være oss bevisst det ansvaret Norge har i det grønne kappløpet. Nå må det komme konkrete tiltak i stortingsmeldingen som kommer, sa Skogen Lund i sin innledning. Stor omveltning. Statssekretær Lars Andreas Lunde fra Klima-og miljødepartementet sammenlignet prosessen vi er inne i nå, med omveltningen som fulgte industrialiseringen. Han fortalte at departementet er i gang med å analysere hva det innebærer å bli et lavutslippssamfunn. Rapporten vil bli lagt fram i Vi må omstille oss til en framtid hvor olje og gass ikke lenger utgjør ryggraden i økonomien. Inntektene fra offshoreindustrien vil minke i årene framover, og vi må bygge konkurranseevne i markedet for fornybar energi, fastslo han. Regjeringen har lagt til 12,75 milliarder kroner til fondet for utvikling av klimavennlig teknologi, og vi vil også se på skatteregimet. I den sammenheng er det satt ned en grønn skattekommisjon. Lunde fortalte at han er optimist foran klimatoppmøtet i Paris neste år, for det er mye mer framdrift i både USA og Kina nå enn det har vært tidligere, mente han. Europa bør gå foran. Olje-og energiminister Tord Lien mente at uten konkurransedyktige energisystemer er det ikke mulig å løse klimautfordringene. Noen regioner bør gå foran, og det gjelder absolutt Europa. Det må gå an å få til en voksende økonomi med lavere CO2-utslipp. Vi må utvikle teknologi i Norge som fører til lavere utslipp. Teknologi utviklet på norsk sokkel må tas i bruk i hele verden, og produksjon av vannkraftteknologi blir også en viktig næring i årene som kommer, mente han. Ingen etterspørsel, ingen revolusjon. Kim Robert Lisø, forretningsdirektør for bygg i 6 TEKNOLOGICA

7 nhos klimaseminar TEKNOLOGICA 7

8 nhos klimaseminar Norske energiressurser i det grønne kappløpet NHOs politikkdokument Energi, klima og næringsutvikling Skanska, understreket at uten etterspørsel etter de energieffektive byggene, får man ingen revolusjon. Det begynner imidlertid å endre seg nå. Kjørbo har vist at Norge har den kompetansen som trengs, sa han. Myndighetene er imidlertid ikke offensive nok i sine virkemidler, mente Lisø. Vi kunne gjerne få egne forskrifter for rehabilitering av bygg, for eksempel, og en samordning av virkemidler ville være optimalt. Det trengs mot og lederskap, fastslo han. Effektivisering må til. Konserndirektør Steinar Bysveen i Statkraft beskrev et framtidig Europa, hvor det blir stadig viktigere med mellomlandsforbindelser. Hele det europeiske energisystemet er i ferd med å bli redesignet, konstaterte han. Blant annet er det en sterk fremvekst av desentral energiproduksjon i mange europeiske land i øyeblikket. Første by i Tyskland har koblet seg fra sentralnettet, fortalte han. Også i Norge må vi få fart på energieffektiviseringen, understreket Bysveen. Skulle vi sørge for helt sikker kraftforsyning i Norge også i svært tørre år, måtte vi bygget 50 nye Alta-kraftverk, som bare ville blitt brukt under topper. En effektivisering må til, blant annet av transportsektoren, sa han. Norske energiressurser i det grønne kappløpet» Politikkdokument lagt fram av NHO september Dokumentet fastslår at Norge ikke klarer å nå klimamålene som er satt for 2020, og at de norske klimaforlikene i for liten grad tar hensyn til vår spesielle energisituasjon og at Norge er tilknyttet EUs kvotesystem. Dokumentet peker blant annet på følgende sentrale innsatsområder for verdiskaping og næringsutvikling: Olje og gass Vannkraftproduksjon Det norsk-svenske elsertifikatsystemet Handlingsplan for smart og effektiv energibruk Transportsektoren Biobaserte produkter Offentlige anskaffelser Må kjenne sin besøkelsestid. Konserndirektør Remi Eriksen i DNV/GL Group påpekte også at Norge har et stort potensial for energieffektivisering. I dag går 60 prosent av oljen til transportsektoren. Innen 20 år bør man bytte ut oljen med gass og batterier. Det ligger også et stort potensial for CO2-reduksjon i en elektrifisering av olje-og gassfeltene ved hjelp av offshore-vindkraft, sa han. Det er fullt mulig å gjøre offshore-vindkraften konkurransedyktig, for det finnes mulighet for å redusere kostnadene for bunnfaste vindmøller med 40 prosent innen 20 år. Bruk av gassdrevne skip er også i ferd med å spre seg globalt. På norsk sokkel går 50 skip nå på LNG. Og vi ser stor interesse for maritim batteriproduksjon. Batteridrift gir høyere sikkerhet ved kritiske operasjoner, og fjerner risiko for oljesøl, påpekte han. Det er viktig at Norge kjenner sin besøkelsestid med tanke på livet etter oljealderen, mente Eriksen. Vi kan fort miste posisjonen vi har i dette markedet dersom vi ikke tar ytteligere grep nå. Vi må satse på teknologilederskap, og vi må få samarbeid på tvers av sektorer, sa han. Overgangsordning I sin regjeringsplattform lover regjeringen Solberg at det skal etableres en skattefradragsordning for enøktiltak i husholdningene. I statsbudsjettet for 2015 foreslår regjeringen å utvide Enovas eksisterende tilskuddsordning for husholdninger, og gjøre den rettighetsbasert. Det er foreslått en økning i slik støtte til husholdningene fra 100 millioner kroner i 2014 til 300 millioner kroner i Samtidig signaliserer regjeringen at de senere tar sikte på å innføre en skattefradragsordning, forutsatt godkjenning fra ESA. Dagens søknadsbaserte støtteordninger har ikke utløst en realisering av det enorme enøkpotensialet som finnes i den norske boligmassen. Derfor er Norsk Teknologi fornøyd med den foreslåtte overgangsordningen, sier næringspolitisk direktør Tore Strandskog i Norsk Teknologi til Teknologica. I prinsippet spiller det ingen rolle for oss hvordan man legger opp dette, så lenge ordningen er rettighetsbasert, sier han. Det er for så vidt greit med overgangsordningen som er foreslått, bare det ikke drøyer for lenge. Regjeringen har sagt de vil innføre et enøkfradrag, så vi regner med at en fradragsordning vil bli den permanente løsningen. Hva ønsker du deg mer konkret av en fremtidig støtteordning? Det må være god nok bredde på tiltakene, og da tenker jeg på både aktive og passive tiltak. Med andre ord må slike klimatiltak dreie seg om alt fra hvordan man lager bygningskroppen til hvordan man styrer energiforbruket. Man må ha høy kvalitet på tiltakene, og stille tilsvarende høye krav til teknologi og produkter. Norsk Teknologi har sammen med våre samarbeidspartnere foreslått en kvalitet som ligger godt over kravene i TEK10. Hva synes du om størrelsen på beløpet som er foreslått i statsbudsjettet? Potten er for liten. Den burde være på mellom 500 og 750 millioner kroner. Norske husstander betaler hvert år inn millioner kroner til energifondet som forvaltes av Enova. Det er bare rimelig at de pengene blir refundert tilbake gjennom denne ordningen. Noen har for øvrig ment at en enøk-støtteordning vil være i strid med ESA-lovverket. Vi har fått utført en juridisk utredning om ESA-sertifisering, og det viser seg tvert imot at ESA anbefaler å ta i bruk nettopp slike støttetiltak. Nå ønsker Strandskog en kortest mulig Ny elferge på Sognefjorden 8 TEKNOLOGICA

9 nhos klimaseminar for enøkstøtte overgangsordning for enøkstøtte. Jeg håper enøkfradraget kommer i forbindelse med revidert statsbudsjett til våren, slik at det kan implementeres fra inntektsåret 2015, sier han. Hva synes du om NHOs klimarapport, og om klimaseminaret? Det er imponerende at NHO nå har klart å legge frem et dokument som hele NHOfellesskapet stiller seg bak. Arbeidet med rapporten har tatt halvannet år, men resultatet viser at hele NHO-fellesskapet ser betydningen av klima-og energispørsmålene, uavhengig av de mange ulike interessene som finnes blant medlemmene. Jeg synes det er godt at dokumentet er så spisset og tydelig, og jeg er fornøyd med at det har så direkte fokus på energieffektivisering og energiforvaltning i bygg. Byggenæringen har ikke tidligere vært sett som en sentral aktør i sammenheng med klimapolitikken, påpeker Strandskog. At næringen nå blir sett som en vesentlig del av klimautfordringene, og ikke minst løsningene, er en viktig erkjennelse, konstaterer han. Tidligere har man først og fremst hatt fokus på skjæringspunktet mellom produksjon og store mottakere. Nå har byggenæringen fått en sentral plass i rapporten, og vi har fått betydelig oppmerksomhet. Man erkjenner at vi har en sentral rolle i effektiviseringen av energiforvaltningen, og i overgangen fra fossil til fornybar energi. Ikke minst kan byggenæringen bidra til grønn innovasjon og grønne markeder. Dette ser vi en utvikling på i andre deler av Europa. I Tyskland, for eksempel, har man fått tusenvis av nye bedrifter på dette området. I EU-landene ser man klart sammenhengen mellom en fornuftig energi- og klimapolitikk og potensialet for verdiskaping. I Tyskland alene regner man med et verdiskapingspotensial på dette området på hele 85 milliarder euro de neste ti årene. I tillegg gir tyske myndigheter eksportstøtte til bedrifter som går ut på det globale markedet med sine «Det må være god nok bredde på tiltakene, og da tenker jeg på både aktive og passive tiltak. Med andre ord må slike klimatiltak dreie seg om alt fra hvordan man lager bygningskroppen til hvordan man styrer energiforbruket.» Tore Strandskog, næringspolitisk direktør i Norsk Teknologi grønne løsninger. Vi ser her et helt annet fokus her enn det vi opplever i Norge. Norsk Teknologi har stått for viktige bidrag til NHOs klimarapport, mener Strandskog. På en del av områdene rapporten behandler, har vi kanskje vært en av de viktigste bidragsyterne, sier han. Må få like rammebetingelser. Norske aktører må få tilsvarende rammebetingelser som de europeiske konkurrentene, understreker Strandskog. De vil komme hit, og da må vi ha like rammevilkår om vi skal kunne konkurrere på lik linje med dem, sier han. Det er bra at NHO har tatt inn over seg at det trengs økt fokus på grønn verdiskaping i Norge, og at vi har fått gjennomslag for fokus på energieffektivisering og enøkfradrag. Det er viktig at politikerne ser betydningen av å implementere dette raskt. EUs bygningsdirektiv går primært på kostnadseffektiv energiforvarvaltning inne i selve bygget, noe som helt klart vil berøre de tekniske entreprenørene. I tillegg har vi energieffektiviseringsdirektivet, som blant annet pålegger landene å vedta nasjonale planer og mål for energieffektivisering. Den dagen disse direktivene blir implementert her i Norge, gjelder dette kravet også oss. Det vil hjelpe for byggenæringens konkurransekraft og muligheter for økt verdiskaping. Derfor er det en viktig seier for oss at også NHO nå ser betydningen av å få disse direktivene på plass raskest mulig. Dette kommer nå meget tydelig frem i NHOs politikkdokument, avslutter Strandskog TEKNOLOGICA 9

10 nhos klimaseminar «Det er viktig å finne ut hvordan vi kan lagre fornybar energi i smarte nett. Og hvordan kan jeg lagre energi i elbilen min og bruke den som en del av nettet? Her er det nettselskapene som i øyeblikket sitter i førersetet, men vi må også få med sluttkundene.» Fornybardirektør Frank Jaegtnes i Umoe Lagringsspørsmålet må løses. Det er viktig å finne ut hvordan vi kan lagre fornybar energi i smarte nett. Og hvordan kan jeg lagre energi i elbilen min og bruke den som en del av nettet? Her er det nettselskapene som i øyeblikket sitter i førersetet, men vi må også få med sluttkundene, sa Frank Jaegtnes, fornybardirektør i Umoe as. Internasjonalt og i resten av Europa skjer det mye på dette området nå, fastslår Jaegtnes overfor Teknologica. Spesielt i Tyskland jobber man mye med å finne løsninger for å kunne kompensere for vindstille og mørke. Støtteordningene er flyttet fra solmarkedet og over i markedet for energilagring. Dette stimulerer en industri for energilagring hvor utviklingen av store batterier er kommet langt, forteller han. I dag utvikler man integrerte løsninger som kan forsyne mindre landsbyer eller grender med energi lagret fra sol- og vindkraftverk. Dette er en god løsning, spesielt i utviklingsland, for med batteribanker slipper man å bygge ut den betydelige infrastrukturen som ellers måtte bygges. I mange av disse landene bruker man ikke strøm til oppvarming. Stort sett bruker de strøm til lys, og lading av elektroniske enheter, blant annet mobiltelefoner. Da klarer en seg godt med solog vindkraft, kombinert med batteri. Første by er gått «off grid». Generelt kan man også ha godt utbytte av slike fornybarløsninger i byer, mener Jaegtnes. I stedet for å bygge en omfattende infrastruktur inn til byen, kan enkeltbygg eller klynger av bygg i et smartnett samhandle om utveksling av egenprodusert sol- og vindkraft, overskuddsvarme og kjøling, kombinert med batterilagring, sier han. Som Steinar Bysveen fra Statkraft fortalte, så har allerede én by i Tyskland gått «off grid», og jeg tror flere vil følge. Stort potensial i elbilene. Jaegtnes er også opptatt av potensialet som ligger i elbilparken. Det ruller mye lagringskapasitet rundt på norske veier. I dag består den norske elbilparken av rundt biler, og de fleste bilene har batterikapasitet fra 20 til 85 kwh. Elbilene utgjør allerede i dag et stort energilager. I fremtidens smartnett kan de både lade og levere strøm, og på den måten redusere effekttoppene, påpeker han. Og han vil ikke stoppe der: Utrangerte elbilbatterier som ikke lenger I fremtidens smartnett kan elbilene både lade og levere strøm, og på den måten redusere effekttoppene, sier Frank Jaegtnes i Sønnico Foto: Fotolia har god nok kapasitet for bilen, har fortsatt restkapasitet som burde benyttes til stasjonær energilagring i boliger og bygg. Det vil nok vokse frem et andrehåndsmarked for elbilbatterier, med mindre elbilprodusentene velger å ta dette markedet selv. Hvilke politiske tiltak må til for å få utnyttet sol-og vindkraft bedre? Også når det gjelder tilrettelegging for ønsket utvikling, kan vi se til Tyskland. De skapte et marked gjennom forutsigbare støtteordninger. Kundene og leverandørene responderte positivt på det, og man oppnådde en betydelig solenergiproduksjon. Tilsvarende ble gjort for vindkraft i Danmark, som ble verdens ledende nasjon på vindkraft. Stikkordet er støtte som trigger markedet. Så følger brukere og leverandører etter. Hvilke håp har du for Norge i så måte? Jeg etterlyser en politisk bevissthet rundt disse temaene. Ikke bare blant politikerne, men også blant folk flest. Vi lever litt i oljetåken og har vært heldige med vannkraft, som gjerne blir vårt miljøalibi. På andre områder ligger Norge langt etter resten av Europa, spesielt når det gjelder sol- og vindkraft. Så er heller ikke insentivene rettet inn mot disse energikildene, og heller ikke mot løsninger for lagring. På grunn av vannkraften ser vi ikke direkte behov for andre typer fornybar energi i øyeblikket, og det gjør at vi ikke har det politiske klimaet for å sette inn den type tiltak man bruker i Tyskland. Det gjør det tyngre å få i gang slike tiltak her, i hvert fall på kort sikt. Men vi bør kjenne vår besøkelsestid. Det kreves mye strøm for å produsere batterier, og bevisstheten rundt miljøvennlig fremstilling av batterier er stor. Med vår tilgang på ren energi burde det ligge godt til rette for storskalaproduksjon av batterier i Norge. Om Tesla skulle bygge en batterifabrikk til, burde de gjøre det i Norge. Hvilke markedsmuligheter ser du i Norge? Fortsatt er det et moderat marked for fornybar energi og desentral kraftproduksjon i Norge. Produksjonskostnader relatert til utstyr og materiell presses stadig ned, og forsterker konkurranseevnen. Det kritiske kostnadselementet blir etter hvert lokal verdiskaping i form av leveranseprosjekter og kompetanse. Og det er få leverandører som leverer nøkkelferdige løsninger i Norge. Andre deler av Europa har utviklet en sterk leverandørindustri med veltrimmede leveransemodeller. Prosjektene som kommer er lokale, og her er det store muligheter for utvikling av norske aktører. Det gir samtidig nye arbeidsplasser. Med det gode utgangspunktet vi allerede har gjennom vannkraft, ligger det godt til rette for å utvikle Norge til verdens første utslippsfrie nasjon. Norge kan bli et foregangsland med lønnsom aktivitet i kjølvannet av oljen. Det krever at vi tar i bruk teknologien på en smart måte. Samtidig må vi stimulere markedet gjennom økt satsing på fornybar energi, energilagring, smarte nett og utslippsfri transportsektor, sier Jaegtnes. 10 TEKNOLOGICA

11 konferanser Byggavfallskonferansen og 29. januar, Oslo Fokus på sortering og avfallsbehandling Byggavfallskonferansen 2015 arrangeres i Oslo kongressenter 28. og 29. januar. Den årlige konferansen arrangeres for syvende gang og det forventes rundt 300 deltakere når ulike aktører fra bygg- og anleggsbransjen, avfallsbransjen og myndigheter samles i Oslo Kongressenter. Undertittelen på årets konferanse er sortering og avfallsbehandling. De 20 foredragsholderne, som arbeider med bygg- og anleggsavfall i hele landet, skal blant annet gi svar på spørsmålene: Hvilke rammebetingelser får vi for byggavfallet i fremtiden? Er 100 % kildesortering på byggeplass mulig og ønskelig? Hvordan skal de ulike aktørene forholde seg til kravet om elektronisk deklarering av farlig avfall som nå kommer? Hvordan skal avfallet etter brannog vannskader kartlegges og håndteres? Hvordan ble avfallet fra verdens mest miljøvennlige kjøpesenter håndtert? Konferansen arrangeres av Miljødirektoratet, BNL, NGU, RENAS, Norsk Gjenvinning AS, NELFO, RIF, NKF og COWI AS. For påmelding og program, Fotograf John Petter Reinertsen februar, Tromsø Opplæringskonferansen 2015 Norsk Teknologi og NELFOs opplæringskonferanse er en informasjons- og debattarena for personer som arbeider med utdanning og fagopplæring. Konferansen er en viktig møtearena for bedriftene, opplæringskontorene og andre læringsinstitusjoner. I år rettes oppmerksomheten mot gjennomgående dokumentasjon, aktuelle tiltak i Stortingsmelding 20 (ST 20) og de sentrale rollene som yrkesfaglærere og opplæringskontorer har i utdanningen. Aktuelle tiltak i ST 20 inneholder blant annet erfaringer med vekslingsmodeller, forslag til endringer i tilbudsstruktur og prosjekt til fordypning. Andre dag av konferansen blir det faglig oppdatering om relevante normer som NEK 400 og NEK 399, samt viktig kunnskap om dokumentasjon i elektrobransjen. Temaer» Gjennomgående dokumentasjon og de viktigste tiltakene i Stortingsmelding 20» Opplæringskontorenes rolle i fagutdanningen ny rapport fra NIFU» Yrkesfaglærens rolle i fagutdanningen kvalitet i utdanningen og oppfølging av etterog videreutdanning» Forventninger til skole og opplæringskontor sett fra bedriftens ståsted» Elsikkerhet i yrkesfagutdanningen - NEK 400 og NEK 399» Betydningen av risikovurdering, sluttkontroll og samsvarserklæring» Bransjens digitale læremidler elektroniske bøker, ressurser og gjennomgående dokumentasjon i elskolen Mer info og påmelding på 5. og 6. mars 2015, Oslo Konferanse om energieffektivisering For fjerde år på rad arrangerer Interessegruppen for energieffektivisering (IEE) konferanse om energieffektivisering. Konferansen er åpen for alle NELFOs og EFOs medlemsbedrifter og finner sted i Nydalen i Oslo 5. og 6. mars. Konferansen er en viktig informasjonsog læringsarena for bedrifter og personer som satser på energieffektivisering, eller som ønsker å lære mer om dette markedet. I år arrangeres konferansen i Nydalen i Oslo, som er utviklet av eiendomsselskapet Avantor. Vi får høre og se hvordan bydelen er utviklet fra et gammelt industriområde, til en moderne bydel og hovedsete for utdanningsinstitusjoner og næringsliv. Området kan vise til ambisiøse og nyskapende energiløsninger. Program og påmelding på Interessegruppen for Energieffektivisering TEKNOLOGICA 11

12 velferdsteknologi Stort tema: Partene hadde mye å diskutere da de møttes til det første dialogmøtet i Oslo 19. november. Norsk Teknologi og NELFO inn i Nasjonalt program fo Myndighetene har mål om full implementering av velferdsteknologi i omsorgstjenestene innen Nå har Norsk Teknologi og NELFO fått en plass i Nasjonalt program for velferdsteknologi. NHO og Norsk Teknologi/ Nelfo har en viktig rolle å spille i sammenheng med dette programmet, fastslår fagsjef Vigdis Sværen. 19. november ledet hun et dialogmøte i Oslo om temaet, hvor representanter fra Helsedirektoratet fikk høre hva elektrobransjen kan bidra med. Viktige rollebeskrivelser. I dialogmøtet fikk myndighetsrepresentantene møte representanter for både leverandør-, installatørog rådgiversiden. Espen Dyrud fra Eaton presenterte Xcomfort smarthusløsninger, og beskrev hvordan de kan settes opp som en del av en omsorgsløsning. Han la vekt på at systemet er godt egnet for private hjem, med enkle styringsfunksjoner. Systemet brukes blant annet knyttet opp mot Sensio brukergrensesnitt, fortalte han. Elinstallatørens rolle ble beskrevet av Paul Haaland fra Caverion. Han fortalte om Caverions kompetanse på byggautomasjon, med hovedfokus på større omsorgsbygg. Caverion har valgt KNX som sin teknologiplattform. Tor Sætrang fra Fornebu Consulting understreket at man trenger god forståelse for brukernes behov. Man trenger robuste løsninger med gode grensesnitt mot brukerne, påpekte han. Det fungerer dårlig med avanserte bryterpaneler med flere små brytere. I dette markedet må brukergrensesnittet bestå av enkel betjening, for eksempel vanlige påog av-vippebrytere, mente han. Til slutt ga Stein Klevan fra NEK en status for standardiseringsarbeidet, både nasjonalt og internasjonalt. Et arbeid vi er sterkt involvert i, påpeker Sværen. Det er viktig at Helsedirektoratet kjenner disse standardene. Nasjonalt program for velferdsteknologi jobber med standardisering. Det er viktig at de ikke i sitt standardiseringsarbeid ender ut med standarder for norsk velferdsteknologi som strider med øvrige standarder for elektro- og ekomområdene, sier hun. Byggenæringen viktig. Partene benyttet også møtet til å diskutere hvordan data skal samles inn og formidles i fremtidens velferdssystemer. Vi må sikre at kommunene får åpne systemer, leverandøruavhengighet, datasikkerhet og godt personvern og interoperabilitet, sier Sværen. Vi er glad vi fikk til dette møtet. NHO og Norsk Teknologi har gjentatte ganger bedt om 12 TEKNOLOGICA

13 velferdsteknologi Standarder. Stein Klevan fra NEK gikk gjennom både norske og internasjonale standarder. Foto: Laila Sandvold Macdonald Foto: Laila Sandvold Madcdonald Fagsjef næringspolitikk i NELFO, Vigdis Sværen, vil ha byggenæringen inn i velferdsteknologimarkedet. Foto: Laila Sandvold Macdonald r velferdsteknologi å bli involvert i arbeidet som pågår, og nå ba Helsedirektoratet selv om et møte med elektrobransjen for å lære om smarthusteknologi. De stilte i møtet med representanter for direktoratet, sammen med en ekspertgruppe som jobber med rammeverk og IT-infrastruktur. Gjensidig utveksling. Møtet ble en god anledning for gjensidig utveksling av informasjon, og vi fikk fra vår side fortalt på hvilken måte byggenæringen er viktig for fremtidens velferdstjenester, og hvordan vi kan bidra som bransje i arbeidet som skal gjøres. Vi hadde gode diskusjoner om hvor vi kan bidra. Det er viktig at teknologien vår bransje kan tilby tas i bruk på omsorgsområdet. Vi må inn i dette markedet. Mange andre aktører er på vei inn i markedet nå med apper, måleapparater og lignende. Morgendagens utfordring i omsorgssektoren krever at vi bygger gode og trygge bomiljøer. Her må byggebransjen på banen. Hvor går veien videre herfra? Møtet 19. november ble en viktig milepæl. Nå har vi etablert en god dialog med Helsedirektoratet og det nasjonale programmet for velferdsteknologi. NELFO blir representert i referansegruppen til prosjektet som arbeider med IT-infrastruktur. De arbeider med viktige spørsmål, som for eksempel hvilke data som skal overføres fra brukerens bolig inn i helsesystemet. Hensikten med slik over føring av data er ikke å overvåke, men å fange opp alarmer som varsler unormale situasjoner. I møtet understreket Helsedirektoratet sine krav til personvern og datasikkerhet i sammenheng med slike alarmløsninger. Hva vil være byggenæringens og NELFOs viktigste bidrag i sammenheng med implementering av velferdsteknologi i omsorg? Vi kan først og fremst bidra med løsninger som gir bedre omgivelseskontroll og egenmestring. Vi kan kort sagt skape trygge boomgivelser for brukerne, og en enklere hverdag for pårørende og de ansatte i omsorgstjenesten. Nasjonalt program for velferdsteknologi» Program nedsatt med bakgrunn i Stortingsmelding 29: 2013: Morgendagens omsorg. Programmet har fokus på standardisering, rammeverk og ITinfrastruktur for velferdsteknologi. I stortingsmeldingen er det formulert et mål om at velferdsteknologi skal være fullt implementert i omsorgstjenestene innen TEKNOLOGICA 13

14 el Nærmere halvparten av alle dødsbranner i Norge skyldes enten feil på elektriske anlegg eller feil bruk av elektrisk utstyr. Omtrent en femtedel av dødsbrannene i Norge oppstår i andre bygninger enn boliger, mange av dem i industri- og næringsbygg. Jevnlige periodiske elkontroller forebygger faren for slike hendelser, påpeker Frode Andersen i Andersen Elektro Kompetanse AS. Elkontroll kan redde liv og eiendom Som eier av elektriske anlegg i næringsbygg har du et stort ansvar. Feil på elektriske anlegg kan skape både brannfare og berøringsfare. Blir ikke feilene rettet, kan det medføre store tap av verdier, og altså i verste fall tap av liv, sier han. Periodisk kontroll er et uttalt mål fra både myndighetene og forsikringsbransjen, og elkontroll er et viktig tiltak for å opprettholde kvaliteten på det elektriske anlegget og det elektriske utstyret. Det er eiers lovpålagte ansvar å drive og vedlikeholde elektriske anlegg slik at de ikke medfører fare for liv, helse og materielle verdier. Det står ikke noe i loven og forskriftene om hvor ofte en skal føre periodisk kontroll. Men det er for eksempel naturlig og nødvendig å utføre mye hyppigere periodiske kontroller i industri- og næringslokaler enn i kontorlokaler. Industriog næringslokaler kan ha et ytre miljø med mekaniske farer, fuktighet, syrer og kjemikalier, og dermed være betydelig mer utsatt for brannfare. Elde og slitasje utgjør fare. Det finnes mange forskjellige typer elektriske feil, påpeker Andersen. Det kan være alt fra en panelovn som er blitt tildekket, til en jordingsfeil i anlegget. Ikke minst gamle fordelingstavler kan være berøringsfarlige, og de kan også representere en brannrisiko dersom vern ikke fungerer som forutsatt, eller dersom de har ledninger som er utgått på dato og har mye isolasjonsslitasje. Anleggseier sitter med et stort ansvar dersom det skjer noe alvorlig, og det viser seg at anlegget er i dårlig forfatning, sier han. I følge internkontrollforskriften skal anleggseier lage skriftlige planer for bedriftens internkontroll. Det gjelder også for periodisk elkontroll. Planene skal legges fram ved tilsyn. Elkontrollen skal utføres av fagfolk med en faglig ansvarlig overordnet. Eier og kontrollør bør normalt alltid risikovurdere anlegget i fellesskap. Det er stor forskjell på regler og kompleksitet for forskjellige bygg og anlegg, alt etter når bygget ble oppført. Elkontrolløren må kjenne både gammelt og nytt regelverk. Anlegget skal være «Det finnes et stort marked for elkontroll, og det er viktig at man har god kompetanse når man skal gå gjennom slike bygg.» Bjørn Sørensen, fagsjef elsikkerhet i NELFO i orden i henhold til forskriften det er bygget etter, og det skal være trygt for berøringsfare og brannfare, forteller Andersen. Fagfolk bygger kompetanse. Nettopp kompleksiteten og ansvaret som ligger i elkontrollørens jobb sto i sentrum da NELFO arrangerte et pilotkurs i Oslo 19. november med tittelen Elkontroll i næringsbygg. Som kursleder kunne Andersen konstatere at kurset traff et behov, for alle søkerne fikk ikke plass. Elkontrollørene utfører en stor og ansvarsfull jobb, og interessen for pilotkurset viser at de er opptatt av å bli enda bedre i jobben de gjør, sier han. Kurset bygger på NEK 405-3, normen for kompetanse i sammenheng med kontroll av elektriske anlegg og elektrisk utstyr i næringsanlegg. Andersen understreker at det er frivillig å forholde seg til NEK 405-seriene, men at de er høyaktuelle, ikke minst på grunn av forsikringsbransjens ønsker om elkontroll i henhold til disse normseriene. Kunne ønsket enda mer tid til oppgaver. På kurset gikk deltakerne gjennom lover, normer og forskrifter som dekket et tidsspenn fra 1960-tallet frem til i dag. Og ikke minst fikk de testet kunnskapene sine gjennom gruppeoppgaver. Andersen forteller at han er godt fornøyd med kurset. Jeg sitter tilbake med en veldig bra følelse. Deltakerne var svært motiverte, og jeg regner med at de alle har tenkt å ta eksamen, sier han. Laget på oppfordring. Mange har etterlyst et slik kurs fra NELFOskolen, og responsen på pilotkurset kunne ikke vært bedre, sier Bjørn Sørensen, fagsjef elsikkerhet i NELFO. Vi ser hvor viktig det er å kunne hjelpe vanlige bedriftskunder å avdekke feil og få et trygt elektrisk anlegg, sier han. Vi har valgt å legge kurset opp mot NEK405-serien. Etter at sertifiseringskravet for elkontroll ble fjernet, og vi i stedet fikk et eksamenskrav, er dette et glitrende kurs for å få en slik eksamen. Etter tilbakemeldingene å dømme, og ut fra stemningen jeg opplevde i kurslokalene, ser det ut som vi har truffet med dette kurset. Næringsbygg kan være så mye forskjellig: butikken på hjørnet, store kjøpesentre, industribygg, landbruksbygg, sykehus og så videre. Det finnes et stort marked for elkontroll, og det er viktig at man har god kompetanse når man skal inn og gå gjennom slike bygg. Med den etterspørselen vi har registrert, regner jeg med at vi må kjøre dette kurset ganske intensivt framover. Plikten til å føre kontroll med elektriske anlegg» Lov om tilsyn med elektriske anlegg og elektrisk utstyr (eltilsynsloven) ble vedtatt i (Sist revidert 2013). Alle elektriske anlegg skal prosjekteres, drives og vedlikeholdes slik at de ikke medfører fare for liv, helse og materielle verdier. Ansvaret ligger på anleggseier. Brudd på loven kan medføre bøter. Kilde: lovdata.no 14 TEKNOLOGICA

15 el Fotograf John Petter Reinertsen Fotograf John Petter Reinertsen Nytt terminalbygg på Gardermoen Norges største passivhus -Sammenlignet med eksisterende terminalbygg er målsettingen å halvere energibruken i nybygget. Beregnet netto energimål for hele bygget er 147 kwh/m 2, sier Per Bjørnar Børresen, områdeleder VVS og teknisk energi i T2-prosjektet. - Vi har en målsetting om Breeam Excellent m 2 av totalt m 2 nybygg får passivhusstandard. Pir nord og sentralbygg vest får passivhusstandard. Dette blir Norges største passivhus. Vi har også fått 30 millioner kroner i støtte fra Enova. Passivhusstandarden vil vi i stor grad oppnå gjennom bygningsfysikken, og krav til varmetapsverdier for bygningshuden og tetthet. - Bygget får behovsstyrt ventilasjon, energieffektiv belysning og lysstyringssystemer. Når det gjelder oppvarming, blir det eksisterende vannbårne lavtemperatur-varmesystemet i det eksisterende bygget videreført. Store deler av nybygget får vannbåren gulvvarme og fjernvarme- og - kjølesystem basert på varmepumpe. - Behovsstyrt solskjerming er også en del av den helhetlige løsningen. Vi har beregnet at passivhusdelen gir en besparelse på 9 GWh pr. år sammenlignet med et tradisjonelt TEK10-bygg. - Vi har kjørt simuleringer på alle målene som viser at dette er mulig, avslutter Børresen TEKNOLOGICA 15

16 jus Nytt fra tvistenemnda og lagmannsretten Cathrine Aspestrand Furre, advokat i Norsk Teknologi Skiftledere omfattes ikke av lederavtalen Avsagt dom i tvistenemnda - saken gjelder spørsmålet om en skiftleder faller inn under definisjonen «leder» og derved omfattes av Lederavtalen mellom NHO med tilsluttede landsforeninger og Organisasjon for Norges ledere og teknisk og merkantilt ansatte, eller om vedkommende fortsatt er å anse som operatør og skal lønnes etter respektiv arbeideroverenskomst. Nemndas flertall kom til at de berørte skiftlederne ikke omfattes av lederavtalens omfangsbestemmelse. Hvorvidt vedkommende stillingskategori faller innenfor eller utenfor omfangsbestemmelsen i avtaleverket må i første rekke bero på en tolkning av ordlyden i omfangsbestemmelsen sett i lys av de respektive stillingers konkrete innhold. Det foreligger en ganske rikholdig praksis fra Arbeidsretten når det gjelder forståelse av hva det vil si å lede, fordele og kontrollere andres arbeid. Det vises til ARD og senere avgjørelser, som av flertallet oppfattes fortsatt å ha betydning for tolkningen. Flertallet utelukker ikke at det i en del virksomheter forefinnes et nesten utvisket skille mellom operatører og funksjonærer når det gjelder daglige arbeidsoppgaver, men det er ikke tilfelle her. Etter flertallets syn gjelder fremdeles et grunnleggende skille mellom arbeider- og operatøroverenskomster og de typiske funksjonæroverenskomster. Arbeidsforhold, Arbeidsmiljøloven og oppsigelse Saken gjelder gyldigheten av oppsigelse fra stilling som produksjonsmedarbeider. Oppsigelsen var begrunnet i driftsinnskrenkninger i bedriften. Den oppsagte, som var ufaglært, hadde kort ansiennitet i bedriften. Samtidig med oppsigelsen ble det leid inn medarbeidere med fagkompetanse, i tillegg til at det ble tilsatt to personer med fagkompetanse. Lagmannsretten fant at oppsigelsen var saklig begrunnet og således gyldig. Bedriften var i en økonomisk krevende situasjon og var avhengig av et minimum av faglærte ansatte for å kunne opprettholde en forsvarlig og levedyktig drift. I den individuelle saklighetsvurderingen hadde bedriften forholdt seg til kriteriene ansiennitet, kompetanse og sosiale hensyn. Prisoverslag ikke nødvendigvis bindende Saken gjelder et elektroentreprenøroppdrag i forbrukerforhold. Dommen åpner for at et prisoverslag ikke nødvendigvis er bindende. Dommen gir ingen klare retningslinjer for hva som skal til for ikke å bli bundet, men det sentrale i denne saken er at partene hadde ved inngåelsen av avtalen blitt enige om betaling etter medgått tid og materiell. Partene hadde handlet etter dette til tross for at det ble gitt «estimerte budsjett» og «utfyllende kostnadsoverslag» underveis i prosjektet. Denne saken kan være av stor prinsipiell betydning. Standardisering innenfor bygningsautomatisering Integra er sterkt involvert i utviklingen av to nye verktøy fra Standard Norge en veileder som skal gjøre det enklere og raskere å finne de gode tiltakene for bedre energiytelser i næringsbygg basert på automatiseringsteknikk, samt en ny norsk standard for prøvedrift av tekniske installasjoner i bygninger. Begge verktøyene vil bidra til å sikre ønsket ytelse, kvalitet og funksjonalitet ved hjelp av tekniske installasjoner i bygninger, sier rådgiver i Integra, Arne Eggen i en kommentar. Norsk veileder til NS-EN «Bygningers energiytelse - Innvirkning ved bruk av bygningsautomatisering og bygningsadministrasjon». Integra har flere aktive medlemmer med i Standard Norges komité SN K/025 bygningsautomatisering. En av de viktigste arbeidsoppgavene for komiteen er å ferdigstille SN/ TS som blir en norsk veileder til NS-EN «Bygningers energi ytelse - innvirkning ved bruk av bygningsautomatisering og bygningsadministrasjon». Denne standarden tilbyr blant annet en plukkliste av konkrete automatiseringsfunksjoner som gir dokumentert virkning på energiytelsene i ulike typer yrkesbygg. -Vi har store forhåpninger til at veilederne vil øke forståelsen for nytteverdien ved og dermed etterspørselen etter mer bygningsautomatisering, sier Eggen. Prøvedrift av tekniske installasjoner. En annen komite i Standard Norge jobber for tiden med å ferdigstille et høringsforslag til en standard for «Prøvedrift av tekniske installasjoner i bygninger med tilhørende uteområder». Her vil det bli lagt stort vekt på hva medlemsbedrifter kan bidra med grundigere uttesting av de ulike tekniske installasjonene, integrasjon av disse og ferdigstillelse i henhold til fastlagt fremdriftsplan alt som betalte ytelser. 16 TEKNOLOGICA

17 bim VANT PRIS. Tildelingen er en honnør til det omfattende arbeidet vi har lagt ned i prosjektet for å virkeliggjøre bruk av BIM i stor skala, sier Dag Bøhler, prosjektdirektør i Prosjekt nytt Østfoldsykehus. Fotograf John Petter Reinertsen Østfoldsykehuset tildelt internasjonal BIM-pris Prosjekt nytt Østfoldsykehus (PNØ) er tildelt prisen for årets beste åpne BIM-prosjekt. Prisen er tildelt av Building Smart International. En internasjonal jury har vurdert hvilke prosjekter i verden som har gjort størst innsats for å fremme bruk av åpen BIM. - Dette var en svært gledelig nyhet og viser at vårt arbeid blir lagt merke til og bærer frukter, sier Steinar Frydenlund, direktør for Bygg og Eiendom i Helse Sør-Øst RHF. Han er også leder av prosjektstyret for PNØ. - Vi har vært tidlig ute med å kreve bruk av åpen BIM i prosjektene våre, og PNØ var det første der vi eksplisitt la dette til grunn. Fra 2012 har dette vært et krav for samtlige utbyggingsprosjekter i Helse Sør-Øst RHF. Dette fordi vi så at bruk av BIM ville gi flere positive effekter både for kvaliteten på det som bygges, for brukerprosessene, produksjonsprosessen og for forvaltning og drift av bygningsmassen. Da er det viktig at vi som en stor offentlig byggherre går foran og sikrer at de rette kravene stilles, slik at både våre interne arbeidsprosesser og byggebransjen må innrette sitt arbeid etter dette. Dette var også viktig da vi planla oppstart av nytt østfoldsykehus, sier Frydenlund. Dag Bøhler, prosjektdirektør i PNØ er også meget fornøyd med at prosjektet er tildelt denne prisen. - Tildelingen er en honnør til det omfattende arbeidet vi har lagt ned i prosjektet for å virkeliggjøre bruk av BIM i stor skala, og er en stor inspirasjon. Da konkurransen om rådgivertjenester til prosjektet ble utarbeidet, la vi til grunn at modellbaserte verktøy skulle tas i bruk og benyttes aktivt i alle faser av prosjektet. Vi stilte krav om bruk av åpen BIM og ambisjonen var at BIM både skulle heve kvaliteten og effektivisere arbeidsprosessene. Vi har lykkes med å utvikle en komplett BIM av hele det nye sykehuset og vi tror at realiseringen av BIM på nettbrett som vi fikk utviklet i 2013, er et veldig viktig skritt mot at modellen kan tilgjengeliggjøres på en helt ny måte på byggeplass og i drift av byggene, sier Bøhler TEKNOLOGICA 17

18 utdanning Jørgen Solberg er lærling hos Arctic Kulde AS i Spydeberg Et godt besøkt yrkes-nm Konkurransen ble avviklet i Trondheim Spektrum med 330 unge fagarbeidere som konkurrerte i 27 ulike håndverksyrker. Arrangementet gikk over tre dager og det totale antall besøkende var tett opp mot Norges beste kuldemontører. VKE gratulerer mossingen Jørgen Solberg med gullmedalje under Yrkes-NM Konkurransen denne gang var svært jevn. De fire deltakerne utmerket seg alle med høyt tempo og god kvalitet, slik at dommerne hadde en tøff jobb. Men til slutt var det altså den yngste deltakeren som trakk det lengste strået, og planen er at han skal representere Norge under Yrkes-VM i Brasil neste år. Foto: WorldSkills Norway Flott konkurranse. Konkurransen i kuldefaget ble arrangert av bransjeforeningen VKE og kuldelærerne i fellesskap. Hensikten er å synliggjøre faget for å øke rekrutteringen. Kuldelærer Kenneth Sjølstad og hans elever hadde bygget opp en attraktiv stand, med en visuell og publikumsvennlig oppgave som trakk mange besøkende. Årets oppgave besto i å bøye bokstavene COOL i kobberrør, og deretter bygge et kuldeanlegg rundt dem. Oppgaven var løst når bokstavene rimte hvite av frost. De fire deltakerne representerte hver sin landsdel, og bortsett fra Jørgen, var alle ferdige med læretiden. VKE vil også trekke frem dommerne Kjell Groven og Odd Egil Talgø, som fulgte nøye med på innsatsen, og som til slutt kåret ettårs-lærlingen Jørgen Solberg til vinner. Caverion til topps NELFO sentralt og NELFOs medlemsbedrifter er sterkt engasjert i fagopplæring. Ikke uventet hadde to av våre medlemsbedrifter deltakere som kjempet i toppen i NM, sier Svein Harald Larsen, fagsjef utdanning i NELFO. Han er svært fornøyd med innsatsen og utviklingen. - Dette ble som vanlig en tett og jevn landskamp, spesielt i elektrikerfaget hvor det bare skilte ett poeng til slutt, sier Larsen. Mats Storbråten i Caverion AS vant telekom-faget, mens Knut Martin Breivik fra Carlsens Elektro installasjon AS ble nummer to i elektriker-nm. Vi gratulerer de driftige gutta! Bra utvikling og innsats. - I telekom var det lenge jevnt, men til slutt vant Mats med over ti poeng. Her kan det bli mer jubel for Caverion i VM i Brasil i august neste år. Knut Martin var om lag en time raskere enn sin svenske kollega. Det nærmer seg internasjonal klasse. Alt i alt lover dette godt frem mot World skills i august 2015, hevder Larsen. Lærlingansvarlig i Caverion Oslo, Dag Hesland, sammen med elektrikerlærlingene 18 TEKNOLOGICA

19 utdanning Mats Storbråten i Caverion gikk til topps i telecom-faget Foto: Svein Harald Larsen Foto: Caverion Caverion beste lærebedrift Oslo kommune har kåret Caverion til beste lærebedrift og ble nylig tildelt Fagopplæringsprisen 2014 for sin satsing på lærlinger. Caverion har per dags dato 371 lærlinger fordelt på en rekke fagområder. -Bedriften har et stabilt og høyt antall lærlinger og ivaretar disse på en utmerket måling, sa Anniken Hauglie, byråd for kunnskap og utdanning. Kommunen ønsker at flere bedrifter skal se at lærlinger er en investering i fremtiden slik Caverion gjør det. Vi trenger samfunnsengasjerte lærebedrifter som følger opp lærlingene og gir de solid opplæring, sier Hauglie. Trivsel og gode resultater. Juryen uttaler at i tillegg til et bevisst inntak av lærlinger, gir de ungdommene god oppfølging som gir seg utslag i trivsel og gode resultater. Bedriften satser også på kvinnelige lærlinger. Ressurskoordinator hos Caverion, Dag Hesland, har vært ansvarlig for å rekruttere og følge opp lærlingene i Oslo siden Prisen er den største utmerkelsen man kan få, jeg er ydmyk og stolt på samme tid. Vi er i hard konkurranse med alle andre opplæringsbedrifter i Oslo, så at vi i Caverion fikk denne prisen er en bekreftelse på at det arbeidet vi gjør er riktig, sier Hesland. Viktig rekrutteringsarena. -Lærlingene er en viktig rekrutteringsarena for bedriften og mange av våre beste fagfolk har gått i lære hos oss. Utmerkelsen inspirerer oss til å fortsette vårt målrettede lærlingarbeid, ikke bare i Oslo, men ved alle våre 60 avdelinger i Norge, sier adm. direktør Knut Gaaserud i en kommentar TEKNOLOGICA 19

20 utdanning / tele Superbredbånd Flere har tilgang, men ikke alle vil abonnere Nesten 1,8 millioner husstander har tilgang til høyhastighetsbredbånd, mens bare 67 prosent abonnerer på en slik tjeneste. Antallet fibertilganger øker sterkt, men 40 prosent av dem som har tilbud, har ikke inngått abonnementsavtale. Ny rapport. Dette viser rapporten «Bredbånd i Norge», som Post- og teletilsynet (PT) presenterte nylig. Rapporten er basert på data hentet fra årlige dekningsrapporter som konsulentselskapet Nexia har utarbeidet på oppdrag fra Regjeringen, tall PT har samlet inn fra tilbyderne av bredbåndsabonnementer i Norge, og abonnenters egne målinger av hastighet via fartsmåleren Analyse. Rapporten analyserer utviklingen i bredbåndsmarkedene de siste årene og frem til utgangen av første halvår Den viser at det er stor økning i antall bredbåndsabonnementer med hastighet på 30 Mbit/s eller mer. Stor økning private brukere har bredbåndsabonnement med en markedsført hastighet på 30 Mbit/s eller mer nedstrøms. Dette utgjør 25 prosent av alle private bredbåndsabonnementer, og er en økning på seks prosentpoeng fra nyttår prosent av dem som abonnerer på fiberbredbånd har en markedsført nedstrøms hastighet på 30 Mbit/s eller mer, mens tilsvarende andel for bredbånd basert på kabel-tv-nett er 31 prosent. 50 ÅR MED BØKER. Skole- og forlagssjef Arne Øgård (i midten), prosjektkoordinator/redaktør Randi Brændhaugen og redaktør Kjetil Nordengen i Elforlaget tilbyr både fagbøker, håndbøker og skolebøker. I fjor startet også satsingen på elektroniske læreboker til skolemarkedet. Elforlaget feirer 50-årsjubileum Montørhåndboka tidenes bestselger Elforlaget er i dag en veletablert utgiver av fagbøker, håndbøker og skolebøker og ledes av forlagssjef Arne Øgård. - Med mer enn solgte eksemplarer er Montørhåndboka av Just Erik Ormbostad den absolutte bestselgeren i Elforlaget. Det er svært gode salgstall, uavhengig av sjanger, sier skole- og forlagssjef Arne Øgård. Siden starten har forlaget utgitt flere hundre bøker. Dagens portefølje omfatter godt over hundre titler. Det er ikke bare nye bøker på lageret. - Det er stadig etterspørsel etter noen av de eldre bøkene fra selskaper som skal utføre elkontroll på eldre bygg, sier Øgård. Fagbøkene er viktige referansebøker for planlegging av elanlegg. Her slipper fagfolkene å lete seg frem i tunge normtekster. Håndbøkene er laget for å putte i lomma, slik at montørene kan slå opp på det de lurer på mens de arbeider på et anlegg. Elforlaget er også landets største leverandør av lærebøker til videregående skole på elektrofag. - Vi er den eneste som leverer læremateriell til både Vg1, Vg2 og Vg3. Øgård forteller at Elforlaget også tilbyr elektroniske lærebøker i skolemarkedet, avslutter Øgård. 20 TEKNOLOGICA

Innlegg av adm. direktør Kristin Skogen Lund på NHOs Energi- og klimaseminar, Næringslivets Hus

Innlegg av adm. direktør Kristin Skogen Lund på NHOs Energi- og klimaseminar, Næringslivets Hus Innlegg av adm. direktør Kristin Skogen Lund på NHOs Energi- og klimaseminar, Næringslivets Hus Sjekkes mot fremføring I dag lanserer NHO-fellesskapet en viktig felles sak om et viktig felles mål; et politikkdokument

Detaljer

Vi moderniserer Norge

Vi moderniserer Norge Vi moderniserer Norge Norsk Teknologi er en landsforening i NHO og en paraplyorganisasjon for fire bransjeforeninger som representerer elektro, IKT, ventilasjon, kulde, automatisering, systemintegrasjon

Detaljer

næringspolitiske saker 2016.indd 1

næringspolitiske saker 2016.indd 1 Næringspolitiske saker 2016 næringspolitiske saker 2016.indd 1 22.01.16 14.30 Sikre gode rammebetingelser Formålet med Nelfos næringspolitikk er å sikre gode rammebetingelser, som igjen utløser markedsutvikling

Detaljer

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 OPPDRAG ENERGI NHOs ÅRSKONFERANSE 2013 For hundre år siden la vannkraften grunnlag for industrialiseringen av Norge. Fremsynte industriledere grunnla fabrikker, og

Detaljer

ROT-fradrag -snart også en norsk realitet?

ROT-fradrag -snart også en norsk realitet? ROT-fradrag -snart også en norsk realitet? Fagtreff for brønnborerbransjen i MEF/NBF 28.februar 2014 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Norge var tidligere sett på som en energieffektiv nasjon I 2004 ble

Detaljer

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 Oppdrag Energi NHOs Årskonferanse 2013 For hundre år siden la vannkraften grunnlag for industrialiseringen av Norge. Fremsynte industriledere grunnla fabrikker, og det ble skapt produkter for verdensmarkedet,

Detaljer

2014 på topp i byggenæringen

2014 på topp i byggenæringen 2014 på topp i byggenæringen En samlet næring 2014 har vært et svært spennende år hvor samarbeid på tvers av næringen og organisasjoner har gitt gode resultater. Et bredt sammensatt utvalg fra næringen

Detaljer

Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter

Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter Energieffektivisering realitetene, mulighetene og truslene Energi Norge, 26.august 2010 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Rammebetingelsene som kan

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017

Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017 Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017 Samarbeidspartene Denne avtalen regulerer samarbeidet mellom Norsk Industri og Enova SF. Hva samarbeidsavtalen gjelder Denne avtalen gjelder

Detaljer

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI?

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? 2015 Kvalitet, kunnskap og evne til fornyelse har i mer enn 100 år kjennetegnet industrien i Norge, og gjør det fremdeles. Disse ordene skal kjennetegne

Detaljer

på topp byggenæringen 2013

på topp byggenæringen 2013 10 på topp byggenæringen 2013 Å sette spor Byggenæringen hadde høy aktivitet i 2013 og BNL har hatt godt gjennomslag for mange viktige saker dette året. Samferdsel er blitt høyt prioritert og ny Nasjonal

Detaljer

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling Næringslivets klimahandlingsplan Norsk klimapolitikk tid for handling Sammendrag «Norge som energinasjon kan og skal gå foran. Næringslivet skal bidra aktivt til å løse klimautfordringene.» Tid for handling

Detaljer

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Statssekretær Geir Pollestad Sparebanken Hedmarks Lederseminar Miljø, klima og foretningsvirksomhet -fra politisk fokus

Detaljer

Faglig råd elektro. Utviklingsredegjørelse

Faglig råd elektro. Utviklingsredegjørelse Faglig råd elektro Utviklingsredegjørelse Faglig råd elektro Gruppe 1 Yrkesveiledning/Rekruttering Gruppe 2 Internasjonalisering Gruppe 3 Tilbudsstruktur /dimensjonering Gruppe 4 Elenergi/ kuldefaget Gruppe

Detaljer

Talepunkter innspillsmøte - Grønn skattekommisjon 25.2.2015

Talepunkter innspillsmøte - Grønn skattekommisjon 25.2.2015 Talepunkter innspillsmøte - Grønn skattekommisjon 25.2.2015 Først vil jeg få takke for muligheten til å komme hit og snakke med dere om skatte- og avgiftspolitikk et tema vi nok er litt over gjennomsnittet

Detaljer

Strategier 2014 2015

Strategier 2014 2015 Strategier 2014 2015 Norsk Teknologi skal fortsette moderniseringen av Norge Gode rammebetingelser danner basis for gode lønnsomme virksomheter og nye markedsområder. Derfor er næringspolitikk og arbeidsgiverpolitikk

Detaljer

Utbyggeres utfordringer knyttet til dagens håndtering av tilknytningsplikten

Utbyggeres utfordringer knyttet til dagens håndtering av tilknytningsplikten Oslo kommune Byrådsavdeling for finans Rådhuset 0037 Oslo postmottak@byr.oslo.kommune.no Oslo, 18.juni 2014 Høring om forslag til kommuneplan Oslo mot 2030 Smart, trygg og grønn Uttalelse fra Norsk Teknologi

Detaljer

Mandat for Transnova

Mandat for Transnova Mandat for Transnova - revidert av Samferdselsdepartementet mars 2013 1. Formål Transnova skal bidra til å redusere CO2-utslippene fra transportsektoren slik at Norge når sine mål for utslippsreduksjoner

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

Sikre gode rammebetingelser

Sikre gode rammebetingelser Næringspolitiske saker 2015 Sikre gode rammebetingelser Formålet med NELFOs næringspolitikk er å sikre gode rammebetingelser, som igjen utløser markedsutvikling og økt lønnsomhet for medlemsbedriftene.

Detaljer

Innpill til OED om Enovas rolle i fremtiden

Innpill til OED om Enovas rolle i fremtiden OED Postboks 8148 Dep 0033 Oslo Oslo, 29. juni 2015 Deres ref. Vår ref. 1519-14028/KA Innpill til OED om Enovas rolle i fremtiden Det vises til Olje- og energidepartementets invitasjon til å komme med

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020 Høringsforslag HVORFOR en klima- og energiplan? Den globale oppvarmingen øker Mer ekstremnedbør på svært kort tid Større flom- og skredfare Infrastruktur utsettes

Detaljer

Innspill til statssekretærens innlegg på NVEs energimerkeseminar 2.2.2012

Innspill til statssekretærens innlegg på NVEs energimerkeseminar 2.2.2012 Innspill til statssekretærens innlegg på NVEs energimerkeseminar 2.2.2012 Energibruk i bygg Norske bygg står for omtrent 40 prosent av den stasjonære energibruken i Norge. Dette tilsvarer om lag 80 TWh

Detaljer

10 år 2005 2015. www.integranett.no

10 år 2005 2015. www.integranett.no 10 år 2005 2015 www.integranett.no Integras medlemmer øker effektiviteten, produktiviteten og sikkerheten i samfunnet. Foreningen skal styrke grunnlaget for medlemmenes verdiskaping og markedstilgang.

Detaljer

Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri

Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri Trondheim, 2. Oktober, 0900-1200 Tid Innhold Hvem DEL 0: Velkommen 09:00 Velkommen, hvorfor er vi samlet, introduksjon av SIGLA Utvalget + ZEB 09:10

Detaljer

Høringsuttalelse forslag til endringer i krav til energiforsyning i bygninger

Høringsuttalelse forslag til endringer i krav til energiforsyning i bygninger Oslo, 14.10.2009 Kommunal- og regionaldepartementet Postboks 8112 Dep 0032 Oslo Høringsuttalelse forslag til endringer i krav til energiforsyning i bygninger Norges Naturvernforbund viser til høringsbrev

Detaljer

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF EnergiRike Temakonferansen 2004 Energi og verdiskaping Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF Enova SF Enova SF er et statsforetak som eies av Olje-

Detaljer

CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk

CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk kontinental t sokkel Oljedirektoratet, seminar Klimakur 20.8.2009 Lars Arne Ryssdal, dir næring og miljø Oljeindustriens Landsforening 2 Mandatet vårt - klimaforlikets

Detaljer

Oversikt over energibransjen

Oversikt over energibransjen Oversikt over energibransjen Hovedverdikjeden i energiforsyningen Kraftproduksjon Kraftnett Kraftmarked Middelårsproduksjon: 123 TWh Sentralnett: 132 420 kv Regionalnett: 50 132 kv Distribusjonsnett: 11

Detaljer

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi Lene Mostue, direktør Energi21 KSU Seminaret 2014 NVE 5. November 2014 Rica Dyreparken Hotel - Kristiansand

Detaljer

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv Olje- og energiminister Åslaug Haga EBL, NVE og Bellona seminar 5. mai 2008 - Oslo Dagens situasjon Verden 2 hovedutfordringer

Detaljer

Aktuelle energipolitiske tema - våren 2011 -

Aktuelle energipolitiske tema - våren 2011 - Aktuelle energipolitiske tema - våren 2011 - Energi Norges Vinterkonferanse 7. april 2011 Statssekretær Eli Blakstad, Energi, nødvendighet eller gode Globale energiutfordringer Verden 2 utfordringer Verden

Detaljer

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i

Detaljer

Viktigste utfordringer for Olje- og energiministeren 2009-2013

Viktigste utfordringer for Olje- og energiministeren 2009-2013 Viktigste utfordringer for Olje- og energiministeren 2009-2013 Møte med Olje- og energiministeren EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm dir, EBL Møte i OED, 9. november

Detaljer

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Brutto energiforbruk utvalgte land (SSB 2009) Totalt Per person Verden er fossil (80+ %) - Norge er et unntak! Fornybarandel av forbruk - EU 2010 (%)

Detaljer

Stortingets behandling av anmodningsvedtak nr. 269 vedrørende enøk skattefradrag

Stortingets behandling av anmodningsvedtak nr. 269 vedrørende enøk skattefradrag Stortingets behandling av anmodningsvedtak nr. 269 vedrørende enøk skattefradrag I forbindelse med fremleggelse av forslag til statsbudsjett for neste år la regjeringen frem Prop. 1 LS Skatter, avgifter

Detaljer

NELFOs mål og strategier

NELFOs mål og strategier NELFOs mål og strategier 2014 2015 Nye utfordringer gir nye muligheter NELFOs strategier for 2014 2015 sammenfaller med at Norge har fått et nytt politisk flertall på plass. Det gir oss nye muligheter,

Detaljer

MÅL OG STRATEGIER. Lokalt og sentralt

MÅL OG STRATEGIER. Lokalt og sentralt MÅL OG STRATEGIER Lokalt og sentralt 2016 2017 STRATEGI- OG MÅLOMRÅDER Rammebetingelser og markedsutvikling Energi og miljø Arbeidsgiverservice Jobbe for best mulig politiske rammebetingelser VISJON: VI

Detaljer

Styrket satsning på energieffektivisering -konsekvenser støttemekanismer, avgifter og energispareforpliktelser

Styrket satsning på energieffektivisering -konsekvenser støttemekanismer, avgifter og energispareforpliktelser Styrket satsning på energieffektivisering -konsekvenser støttemekanismer, avgifter og energispareforpliktelser Energi Norge AS, EnergiAkademiet Oslo, 6.september 2011 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Etablerte

Detaljer

Energitiltak i bolig: Støtte til utfasing av oljekjel. Anna Theodora Barnwell Enova SF

Energitiltak i bolig: Støtte til utfasing av oljekjel. Anna Theodora Barnwell Enova SF Energitiltak i bolig: Støtte til utfasing av oljekjel Anna Theodora Barnwell Enova SF Enovas formål Fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon og utvikling av energi- og klimateknologi.

Detaljer

NELFOs mål og strategier 2011 2013

NELFOs mål og strategier 2011 2013 NELFOs mål og strategier 2011 2013 Prioriteringer 2013 Kompetanse og politisk påvirkning NELFOs strategier for de neste to år er konkrete og målbare. To viktige stikkord kjennetegner vår mulighet for å

Detaljer

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-

Detaljer

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.

Detaljer

Eierseminar Grønn Varme

Eierseminar Grønn Varme Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231

Detaljer

Regjeringens satsing på bioenergi

Regjeringens satsing på bioenergi Regjeringens satsing på bioenergi ved Statssekretær Brit Skjelbred Bioenergi i Nord-Norge: Fra ressurs til handling Tromsø 11. november 2002 De energipolitiske utfordringene Stram energi- og effektbalanse

Detaljer

Framtidens byer - Energiperspektiver. Jan Pedersen, Agder Energi AS

Framtidens byer - Energiperspektiver. Jan Pedersen, Agder Energi AS Framtidens byer - Energiperspektiver Jan Pedersen, Agder Energi AS Agenda Drivere for fremtidens byer Krav til fremtidens byer Fra sentralisert til distribuert produksjon Lokale kraftkilder Smarte nett

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer

«Det grønne skiftet» gir nye markedsmuligheter. Vigdis Sværen EliSør 26.oktober 2015

«Det grønne skiftet» gir nye markedsmuligheter. Vigdis Sværen EliSør 26.oktober 2015 «Det grønne skiftet» gir nye markedsmuligheter Vigdis Sværen EliSør 26.oktober 2015 Tema Effektiv energibruk i bygg Lokal elproduksjon og lagring Veien mot en renere transportsektor 2 V.Sværen 7.september

Detaljer

Grønne forretningsmuligheter. Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge

Grønne forretningsmuligheter. Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge Grønne forretningsmuligheter Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge Vi har en ressursutfordring og en klimautfordring Ressurs- og klimakrisen er en mulighet for grønne næringer 700 600 500 400 300

Detaljer

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser Knut Hofstad Norges vassdrags og energidirektorat NVE Om NVE NVE er et direktorat under Olje- og energidepartementet NVEs forvaltningsområder:

Detaljer

Miljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for Programrådet for miljøteknologi, NHD, Oslo

Miljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for Programrådet for miljøteknologi, NHD, Oslo Side 1 av 9 Nærings- og handelsdepartementet Innlegg 28. august 2013, kl. 09:20 Statssekretær Jeanette Iren Moen Tildelt tid: 14 min. Lengde: 1400 ord Miljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for

Detaljer

Forventninger til energimeldingen

Forventninger til energimeldingen Forventninger til energimeldingen Knut Kroepelien, PF Norsk Energiforening, 12.11.2014 Den politiske rammen Sundvollen-erklæringen "Stortingsmelding om en helhetlig energipolitikk, hvor energiforsyning,

Detaljer

Europeiske rammebetingelser -konsekvenser for norsk klima- og energipolitikk

Europeiske rammebetingelser -konsekvenser for norsk klima- og energipolitikk Europeiske rammebetingelser -konsekvenser for norsk klima- og energipolitikk - Et fornybart og fremtidsrettet Vestland - Bergen, 26.januar 2011 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Energiåret 2008 Norge EU-27

Detaljer

Vi må starte nå. og vi må ha et langsiktig perspektiv. (Egentlig burde vi nok ha startet før)

Vi må starte nå. og vi må ha et langsiktig perspektiv. (Egentlig burde vi nok ha startet før) Vi må starte nå og vi må ha et langsiktig perspektiv (Egentlig burde vi nok ha startet før) NVEs vindkraftseminar, Lista Flypark 17. 18. juni 2013 Jan Bråten, sjeføkonom Bakgrunn 1. Enkelte samfunnsøkonomer

Detaljer

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi Lene Mostue, direktør Energi21 Energi Norge, FoU Årsforum Thon Hotell Ullevål Tirsdag 20. september

Detaljer

Invitasjon til dialogkonferanse. Energieffektivisering i kulturbyggene Intelligent styring av nettverk, AV og multimedia, eid og navigasjon

Invitasjon til dialogkonferanse. Energieffektivisering i kulturbyggene Intelligent styring av nettverk, AV og multimedia, eid og navigasjon Invitasjon til dialogkonferanse Energieffektivisering i kulturbyggene Intelligent styring av nettverk, AV og multimedia, eid og navigasjon 1. Bakgrunn Det foregår nå en historisk stor satsing på kulturbygg

Detaljer

Vassdragsnatur i verdensklasse vern eller bruk? Oddvin Lund, Den Norske Turistforening Lasse Heimdal, Friluftslivets fellesorganisasjon (FRIFO)

Vassdragsnatur i verdensklasse vern eller bruk? Oddvin Lund, Den Norske Turistforening Lasse Heimdal, Friluftslivets fellesorganisasjon (FRIFO) Vassdragsnatur i verdensklasse vern eller bruk? Oddvin Lund, Den Norske Turistforening Lasse Heimdal, Friluftslivets fellesorganisasjon (FRIFO) FRIFOs medlemsorganisasjoner 680.000 medlemskap Over 4 mill

Detaljer

KS Bedrifts innspill til energimeldingen 9. desember 2015

KS Bedrifts innspill til energimeldingen 9. desember 2015 KS Bedrifts innspill til energimeldingen 9. desember 2015 Kristin H. Lind, mobil 91603694 www.ks-bedrift.no Energi avfall, transport og klimapolitikk KS Bedrifts medlemmer vil ta del i verdiskapning og

Detaljer

Energibruk og effektivisering i bygg - en katalysator for klimakutt? Hvilke virkemidler kan bidra til utslippskutt?

Energibruk og effektivisering i bygg - en katalysator for klimakutt? Hvilke virkemidler kan bidra til utslippskutt? Energibruk og effektivisering i bygg - en katalysator for klimakutt? Hvilke virkemidler kan bidra til utslippskutt? Norges helhetlige klimaplan 60 2005 50 40 30 20 10 2050 0 Norges utslipp Norges egne

Detaljer

ENOVA grønne tilskudd til havnene. Fagsamling for KS Bedrift Havn Tromsø, 13. november 2015 Merete Knain

ENOVA grønne tilskudd til havnene. Fagsamling for KS Bedrift Havn Tromsø, 13. november 2015 Merete Knain ENOVA grønne tilskudd til havnene Fagsamling for KS Bedrift Havn Tromsø, 13. november 2015 Merete Knain Om Enova Statlig foretak som skal bidra til økt energieffektivisering samt utvikling av energi- og

Detaljer

LOs prioriteringer på energi og klima

LOs prioriteringer på energi og klima Dag Odnes Klimastrategisk plan Fagbevegelsen er en av de få organisasjoner i det sivile samfunn som jobber aktivt inn mot alle de tre viktige områdene som påvirker og blir påvirket av klimaendring; det

Detaljer

Virkemidler for energieffektivisering

Virkemidler for energieffektivisering Kunnskapsbyen Lillestrøm, 3. september 2009 Virkemidler for energieffektivisering Hvilke virkemidler kan bygningseiere forvente å få tilgang til og hva er betingelsene knyttet til disse? v/ Sven Karlsen

Detaljer

Miljøstiftelsen Bellona

Miljøstiftelsen Bellona Miljøstiftelsen Bellona Ane T. Brunvoll Leder energi og klima Energieffektivisering er en del av klimaløsningen! IEAs Energy Outlook, november 2008: Idag 15/tonnes of CO 2 550 ppm 71/tonne of CO 2 450

Detaljer

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar Anita Utseth - Statssekretær Olje- og energidepartementet Globale CO2-utslipp fra fossile brensler IEAs referansescenario Kilde: IEA 350 Samlet petroleumsproduksjon

Detaljer

Plusshus og fjernvarme

Plusshus og fjernvarme Plusshus og fjernvarme Einar Wilhelmsen Zero Emission Resource Organisation Vår visjon En moderne verden uten utslipp som skader natur og miljø ZEROs misjon ZERO skal bidra til å begrense klimaendringene

Detaljer

Norsk solenergiforening www.solenergi.no post@solenergi.no

Norsk solenergiforening www.solenergi.no post@solenergi.no Norsk solenergiforening www.solenergi.no post@solenergi.no 15/1311 Høring nye energikrav til bygg Innspill til DiBK (post@dibk.no), innen 18.05.15 Vi viser til direktoratets høring på forslag til nye energikrav

Detaljer

Regulering av fjernvarmesektoren. Møte med OED, KRD og MD 20. august

Regulering av fjernvarmesektoren. Møte med OED, KRD og MD 20. august Regulering av fjernvarmesektoren Møte med OED, KRD og MD 20. august Agenda kl 14 16.30 Innledning om prosessen - OED Oppdatering om status - Norsk Fjernvarme Hvordan virker dagens regulering? Hva vil myndighetene

Detaljer

ofre mer enn absolutt nødvendig

ofre mer enn absolutt nødvendig I den nye boken «Energi, teknologi og klima» gjør 14 av landets fremste eksperter på energi og klima et forsøk på å få debatten inn i et faktabasert spor. - Hvis man ønsker å få på plass en bedre energipolitikk

Detaljer

Innsatsgruppe Fornybar kraft. Atle Harby, SINTEF Energiforskning

Innsatsgruppe Fornybar kraft. Atle Harby, SINTEF Energiforskning Innsatsgruppe Fornybar kraft Atle Harby, SINTEF Energiforskning Strategigruppe utnevnt av energiministeren i februar 2007 Skal avslutte sitt arbeide 1. februar 2008 Mandatet: Bred og samlende FoU-strategi

Detaljer

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming?

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Markedet for fornybar varme har et betydelig potensial frem mot 2020. Enova ser potensielle investeringer på minst 60 milliarder i dette markedet over en 12

Detaljer

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak vestfold energiforum 8.november 2007 Heidi Juhler, www.fjernvarme.no Politiske målsetninger Utslippsreduksjoner ift Kyoto-avtalen og EUs fornybardirektiv Delmål:

Detaljer

Høringssvar: 15/1311 - høring nye energikrav til bygg

Høringssvar: 15/1311 - høring nye energikrav til bygg Direktoratet for Byggkvalitet Postboks 8742 Youngstorget 0028 OSLO 17.05.2015 Høringssvar: 15/1311 - høring nye energikrav til bygg Den 16. februar sendte DIBK ut forslag til nye energikrav til bygg ut

Detaljer

EKSPERTPANEL Resultater fra spørreundersøkelse gjennomført av Norsk Klimastiftelse som ledd i rapporten "Klimapolitikk i krysspress.

EKSPERTPANEL Resultater fra spørreundersøkelse gjennomført av Norsk Klimastiftelse som ledd i rapporten Klimapolitikk i krysspress. EKSPERTPANEL Resultater fra spørreundersøkelse gjennomført av Norsk Klimastiftelse som ledd i rapporten "Klimapolitikk i krysspress." Undersøkelsen ble gjennomført i andre halvdel av august. I alt henvendte

Detaljer

Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK

Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter Christine Haugland, BKK BKKs virksomhet» Norsk vannkraft produksjon» 32 vannkraftverk ca. 6,7 TWh årlig» Vannkraft

Detaljer

Synergier mellom energieffek.visering, plusshus og smartgrid- teknologi

Synergier mellom energieffek.visering, plusshus og smartgrid- teknologi Synergier mellom energieffek.visering, plusshus og smartgrid- teknologi www.solarcentury.co.uk Guro Nereng, Seniorrådgiver, Energieffek3visering i bygg Innhold Innledning Begrepsavklaringer Nesten- null-

Detaljer

Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer

Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer Katrine Erikstad, miljøkoordinator 08.01.09 12.01.2009 1 Klimaplanarbeid Nordland fylkeskommunes rolle og planer Utfordringer for Nordland - Klimameldingen

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Energi- og klimaplan for Verdal kommune Saksbehandler: E-post: Tlf.: Bård Kotheim baard.kotheim@verdal.kommune.no 74048527 Arkivref: 2007/1775 - /233 Saksordfører: (Ingen) Utvalg

Detaljer

Enovas kommunesatsing: Alle kommuner bør ha en energiog klimaplan

Enovas kommunesatsing: Alle kommuner bør ha en energiog klimaplan Enovas kommunesatsing: Alle kommuner bør ha en energiog klimaplan Kjersti Gjervan, Enova SF Energibransjen Norges svar på klima utfordringen 4. september 2008 Kommunene spiller en viktig rolle i arbeidet

Detaljer

BYGG FOR FRAMTIDA. Miljøhandlingsplan Presentasjonens for bolig- og byggsektoren tittel 2009-2012. Seniorrådgiver Solveig Aaen

BYGG FOR FRAMTIDA. Miljøhandlingsplan Presentasjonens for bolig- og byggsektoren tittel 2009-2012. Seniorrådgiver Solveig Aaen BYGG FOR FRAMTIDA Miljøhandlingsplan Presentasjonens for bolig- og byggsektoren tittel 2009-2012 (Foredragsholder, tittel, sted, tid) Seniorrådgiver Solveig Aaen 1 Miljøhandlingsplanen er: den tredje i

Detaljer

Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009

Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009 Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009 Statssekretær Robin Kåss, Olje- og energidepartementet Tema i dag Norges arbeid med fornybardirektivet Miljøvennlig

Detaljer

Vindkraft offshore industrielle muligheter for Norge

Vindkraft offshore industrielle muligheter for Norge Vindkraft offshore industrielle muligheter for Norge Energirådets arbeidsgruppe Classification: Internal 1 Arbeidsgruppen Steinar Bysveen, EBL, leder Odd Håkon Hoelsæter, Statnett Stein Lier-Hansen, Norsk

Detaljer

Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST

Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST Vedtatt av Teknas hovedstyre xx.xx 2014 Teknas politikkdokument om energi og klima Tekna mener: Tekna støtter FNs klimapanels konklusjoner

Detaljer

Klima og miljøstrategi 2008-2013

Klima og miljøstrategi 2008-2013 Klima og miljøstrategi 2008-2013 Begrunnelse for å ha egen klima og miljøstrategi: Eierkrav: Selskapet bør engasjere seg i utvikling av alternativ energi. Eierne skal ha en akseptabel forretning på kapitalen.

Detaljer

Digitalisering og deling i kommunal sektor

Digitalisering og deling i kommunal sektor Digitalisering og deling i kommunal sektor 31.oktober 2013 Kirsti Kierulf Programleder KommIT Trude Andresen Områdedirektør KS forskning, innovasjon og digitalisering KS visjon En selvstendig og nyskapende

Detaljer

Ane T. Brunvoll. Passivhus i en større global og nasjonal sammenheng

Ane T. Brunvoll. Passivhus i en større global og nasjonal sammenheng Ane T. Brunvoll Passivhus i en større global og nasjonal sammenheng 1 Misjon Bidra aktivt til en bærekraftig utvikling av samfunnet 2 EU energibruk EU sikter mot nullutslippsbygg - nye bygg skal i 2020

Detaljer

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015 Innovativ Ungdom Fremtidscamp2015 TjerandAgaSilde MatsFiolLien AnnaGjersøeBuran KarolineJohannessenLitland SiljeKristineLarsen AnetteCelius 15.mars2015 1 Sammendrag Innovasjon Norge har utfordret deltagere

Detaljer

Energi21 - et virkemiddel for innovasjon i energisektoren

Energi21 - et virkemiddel for innovasjon i energisektoren Energi21 - et virkemiddel for innovasjon i energisektoren Energi Norge FoU årsmøte 17.juni 2010. Gardermoen Lene Mostue direktør Energi21 Innhold Innovasjon hva er det? Energi21 fokus på innovasjon Energi21

Detaljer

Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender?

Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender? Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender? Norges rolle i en klimavennlig energiframtid 22. september 2009 Adm. direktør Stein Lier-Hansen, Norsk

Detaljer

Manglende retning - er en nasjonal smartgridstrategi veien å gå? Presentasjon Smartgrid-konferansen 2015-09-15

Manglende retning - er en nasjonal smartgridstrategi veien å gå? Presentasjon Smartgrid-konferansen 2015-09-15 Manglende retning - er en nasjonal smartgridstrategi veien å gå? Kjell Sand Grete Coldevin Presentasjon Smartgrid-konferansen 2015-09-15 1 Strategi - framgangsmåte for å nå et mål [ Kilde:Bokmålsordboka]

Detaljer

Industrielle muligheter innen offshore vind. Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik

Industrielle muligheter innen offshore vind. Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik Industrielle muligheter innen offshore vind Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik Vestavind Offshore Etablert august 2009 15 % Kjernevirksomhet innen marin fornybar energiproduksjon

Detaljer

Lokal energiutredning

Lokal energiutredning Lokal energiutredning Presentasjon 25. januar 2005 Midsund kommune 1 Lokal energiutredning for Midsund kommune ISTAD NETT AS Lokal energiutredning Gjennomgang lokal energiutredning for Midsund kommune

Detaljer

OKTOBER 2013. Gi skattefradrag for energieffektivisering

OKTOBER 2013. Gi skattefradrag for energieffektivisering OKTOBER 2013 Gi skattefradrag for energieffektivisering Gi skattefradrag for energieffektivisering Energieffektivisering er det enkleste og billigste klimatiltaket. Flere internasjonale studier viser dette.

Detaljer

Muligheter og utfordringer for energibransjen - en del av klimaløsningen. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Muligheter og utfordringer for energibransjen - en del av klimaløsningen. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Muligheter og utfordringer for energibransjen - en del av klimaløsningen EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.dir., EBL Markedskonferansen 2008 Innhold Fornybar - en

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Energi- og klimaplan for Verdal kommune Saksbehandler: E-post: Tlf.: Bård Kotheim baard.kotheim@verdal.kommune.no 74048527 Arkivref: 2007/1775 - /233 Saksordfører: (Ingen) Utvalg

Detaljer

Solenergi i Energimeldingen

Solenergi i Energimeldingen Solenergi i Energimeldingen Møte med Eli Jensen Olje- og energidepartementet 27.august 2015 Åse Lekang Sørensen og Yngvar Søetorp Norsk solenergiforening www.solenergi.no Norsk solenergiforening En ikke-kommersiell

Detaljer

NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI?

NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI? NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI? KONSERNSJEF BÅRD MIKKELSEN OSLO, 22. SEPTEMBER 2009 KLIMAUTFORDRINGENE DRIVER TEKNOLOGIUTVIKLINGEN NORGES FORTRINN HVILKEN ROLLE KAN STATKRAFT SPILLE?

Detaljer

Smartnett og muligheter. Kjell Sand, Sintef Energi, The Norwegian Smart Grid Centre

Smartnett og muligheter. Kjell Sand, Sintef Energi, The Norwegian Smart Grid Centre Smartnett og muligheter Kjell Sand, Sintef Energi, The Norwegian Smart Grid Centre 2 Hvor kommer jeg fra? Innhold The Norwegian Smartgrid Centre Hva er Smart grids? Drivkrefter Muligheter Barrierer 3 4

Detaljer

Regional plan for klima og energi Forslag til handlingsprogram

Regional plan for klima og energi Forslag til handlingsprogram Regional plan for klima og energi Forslag til handlingsprogram Innsatsområde 1: Mer produksjon av fornybare energiressurser Strategi 1: Støtte teknologiutviklingen : Invitere aktuelle aktører til møte

Detaljer