appetitt til å fullføre side > oppskriften på en god elevbedrift > best på ball > lærerjobb i kina >

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "appetitt til å fullføre side 12 17 > oppskriften på en god elevbedrift > best på ball > lærerjobb i kina >"

Transkript

1 september Appetitt til å fullføre side > oppskriften på en god elevbedrift > best på ball > lærerjobb i kina >

2 Utdanning > nr 16 / 11. september 2009 leder. Stort forbedringspotensial på begge sider > Vi er gått inn i den siste fasen av årets stortingsvalgkamp, valgdagen nærmer seg med raske skritt. Takk og pris, vil en del si det er mange som begynner å bli lei av både de ørkesløse debattene og «grillingen» av partilederne i radio og TV. Mye av skylden for at folk har gått lei, må NRK, TV2 og flere av de store avisene ta. De spekulerer hele tiden i om Lars vil leke med Siv eller omvendt selv om de hele tiden har sagt blankt nei begge to om hva Jens gjør dersom ikke de rødgrønne partiene får flertall, og om hvor mange kameler Kristin er villig til å svelge dersom det fortsatt blir et regjeringssamarbeid mellom Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet. Av og til handler det om noen viktige saker i valgsendingene også, men ofte blir det rene spekulasjoner og terping på akkurat de samme problemstillingene. Lavmålet ble vel nådd da VG hadde hovedoppslag om Siv Jensens skjørtelengde. Det er synd, for det er mer enn nok av viktige problemstillinger å ta fatt i, både innenfor helse og eldreomsorg, samferdsel, bistandspolitikk, integrering, miljø og utdanning. Vi vet at folk er bekymret for utviklingen på alle disse områdene, ikke minst når det gjelder skole og utdanning. Fire år med rødgrønt styre har ikke ført oss så mye framover som mange hadde håpet, selv om det er blitt noen flere lærere og litt bedring i ressurssituasjonen i alle fall den første delen av perioden. De siste to årene er situasjonen igjen blitt anstrengt mange steder i landet, og det blir en hovedutfordring for en ny regjering uansett hvilken farge den måtte få. De rødgrønne partiene fikk mange stemmer fra lærere og førskolelærere ved forrige valg, det er ikke sikkert støtten blir like sterk ved det kommende valget. Forbedringspotensialet er stort i et av verdens aller rikeste land. tilbake på meningsmålingene, det tar vi som et sunnhetstegn. For mange har trolig forstått at en eventuell regjering med Frp som det dominerende partiet vil bli et dristig eksperiment, spesielt når det gjelder skole. Partiets skolepolitiske talsmann, Anders Anundsen, sa til Utdanning like før ferien at private og offentlige opplæringstilbud skal likestilles, og eierne av de private skolene skal også kunne ta ut utbytte. Det samme synet er det sterke krefter i Høyre som står for. Mange av oss husker hva som skjedde på tampen av Bondevik-regjeringens fireårsperiode, da ble det etablert så mange private videregående skoler at det offentlige skoletilbudet ble alvorlig truet. Noen av eierne tok også ut utbytte selv om de ikke hadde lov til det. Til tross for at mange har gått lei av den noe tabloide valgkampen, er det viktig at folk går til stemmelokalene og avgir sin stemme på valgdagen. Det er mange sentrale spørsmål som skal avklares i Stortinget i tiden som kommer, ikke minst i forbindelse med neste års statsbudsjett. Godt valg! Knut Hovland > Ansvarlig redaktør På borgerlig side er det uklart hva som kommer til å skje dersom de får flertall ved valget. I skrivende stund går Fremskrittspartiet kraftig UTDANNING Utgitt av Utdanningsforbundet Oahppolihttu Ansvarlig redaktør: Knut Hovland Nettredaktør: Paal Adolfsen Svendsen Desk: Kirsten Ropeid, Ylva Törngren, Journalister: William Gunnesdal, Kjersti Mosbakk, Lena Opseth, Marianne Ruud, Liv Skjelbred, Harald F. Wollebæk Formgivere: Inger Stenvoll, Tore Magne Gundersen Redaksjonskonsulenter: Hege Neuberth, Berit Kristiansen Markedssjef: Synnøve Maaø Markedskonsulent: Helga Kristin Johnsen Salgskonsulenter: Nina Mietle, Randi Skaugrud, Fax: Design: Gazette Besøksadresse: Utdanningsforbundet, Hausmanns gate 17, Oslo Telefon: Fax: Postadresse: Postboks 9191 Grønland, 0134 OSLO e-postadresse: Godkjent opplagstall: Per 1. halvår 2008: issn: Trykk: Aktietrykkeriet Abonnementsservice: Medlemmer av Utdanningsforbundet melder adresseforandringer til medlemsregisteret. E-postadresse: Medlem av Den Norske Fagpresses Forening Utdanning redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg, PFU, behandler klager mot pressen. PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Pb 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon Forsidebildet: Stein Artimnes og Madeleine Cecilie Hansen er elever på restaurant- og matfag på Glemmen videregående skole i Fredrikstad i Østfold. Foto: Tom Egil Jensen Leder: Helga Hjetland Nestleder: Per Aahlin Sekretariatssjef: Cathrin Sætre 2

3 innhold. Utdanning > nr 16 / 11. september 2009 Tema: Frafall SIDE Får næring til mestring Fullfører med frokost No må det handling til Hva vil partiene gjøre? SIDE Nyheter/Aktuelt: 4... Mest en markering 5... Vil bekjempe tidstyvene 6... Manglende rutiner 7... Hjelp til utsatte barn 8... Lover «superbredbånd» 9... Modige lærere på Årvoll Virke og viten: Komplisert å omorganisere spesialundervisningen I «Kvitt eller dobbelt» med Hamsun Lærerjobb i Kina Blå omkamp for private barnehagar SIDE 28 SIDE 22 SIDE 26 Rett fram: Aktuell profil: Kari Gjesteby Innspill: Ny lærerutdanning Innspill: Flere lærere, mer tid til elevene Innspill: En besværlig del av okkupasjonshistorien Debatt Rett på sak: Ine Eriksen Søreide Kronikk: Induksjon til eit lærande fellesskap Faste spalter: Litt av hvert Mitt tips: Oppskriften på en god elevbedrift Portrettet: Best på ball Fotoreportasje: Fysisk på Lunden skole «Langskudd» Lett Gylne øyeblikk Minneord Stilling ledig/kunngjøringer: Forbundssider: 61 67

4 Utdanning > nr 16 / 11. september 2009 aktuelt. > Forhandlingsansvaret Ni fylkesårsmøter i Utdanningsforbundet, blant dem Buskeruds (bildet), gikk i vår inn for at staten burde overta forhandlingsansvaret for lærerne. Arkivfoto: Ylva Törngren Mest en markering Tekst: Ingunn Blauenfeldt Christiansen Buskerud mente ikke noe konkret med resolusjonen om at forhandlingsansvaret for lærerne må tilbake til staten. Resolusjonen er mest ment som en markering overfor staten og KS, sier nestleder i Utdanningsforbundet i Buskerud, Steinar Saastad. > Ni av Utdanningsforbundets fylkesårsmøter vedtok i vår resolusjoner der de gikk inn for at staten igjen burde overta forhandlingsansvaret for lærerne. At såpass mange fylkeslag hadde denne saken oppe på sine årsmøter, skulle jo borge for at debatten ville fortsette i Utdanningsforbundet sentralt, men det er lite som tyder på at det kommer til å skje. Skolenes Landsforbund forsøkte å fremme en innstilling på LO- kongressen uten å få støtte, og heller ikke på SVs landsmøte fikk de flertall for (riktignok med kun én stemmes overvekt mot) at de skulle kreve forhandlingsansvaret for lærerne tilbake til staten. Resolusjoner er jo i sin form slik at de mest er ment som en sterk markering, det var også tilfellet med vår resolusjon, sier Steinar Saastad, nestleder i Utdanningsforbundet i Buskerud. Han har ingen forhåpninger om at Utdanningsforbundet sentralt skal fremme dette som en av sine kampsaker under landsmøtet i november. Hadde vi ment det, ville vi fremmet saken på en helt annen måte, sier han. Vår resolusjon var ment som en markering overfor staten og KS. Det var jo ikke bare lønnsforhandlingene de ga bort. Staten overførte virkemidlene både i forhold til videreutdanning og i forhold til seniorpolitikk til kommunene. I realiteten var det en taus skolepolitisk reform, mener Saastad. Også de andre fylkeslagene som Utdanning har snakket med, sier at resolusjonene mest var ment for å si ifra om misnøye. Holdningen er at det er viktigere å kjempe for saker der man kan oppnå noe, enn for allerede tapte saker. I mai kom Skolenes Landsforbund med en innstilling til LO-kongressen om at forhandlingsansvaret for lærerne skulle tilbakeføres til Staten. Etter en prøvevotering viste det seg at det ikke ville blitt flertall for, og saken ble derfor ikke tatt opp til skikkelig votering. Vi synes likevel vi fikk bra gjennomslag for hovedbudskapet vårt i de andre politiske dokumentene som LO-kongressen vedtok, sier Stein Grøtting, leder i Skolenes Sentralforbund. Dette med behovet for like lønns- og arbeidsvilkår enten man er ansatt i en stor eller en liten kommune. Og dette med likhet i opplæringen, mest mulig likhet for både elever og lærere landet rundt, sier han. Det går an å ha to tanker i hodet samtidig. Vi kan mene noe på prinsipielt grunnlag og samtidig jobbe for medlemmenes ve og vel der de er i dag, avslutter Grøtting. > Hva mener du? Send din mening til Toppmøte om skolepolitikk > Er det forskjell på blå og rødgrønn skolepolitikk? spurte Utdanningsforbundets leder Helga Hjetland da hun innledet til skolepolitisk debatt i forbundets nye konferansesenter 3. september. Uansett hvem som sitter med makten etter valget, viser undersøkelser at utdanningspolitikk er viktigste sak for velgerne. Dermed kan partienes synspunkter på feltet være en avgjørende faktor for hele valget, sa Hjetland. Hun stilte også spørsmål om hvorfor utdanningspolitikk så langt har vært lite debattert i valgkampen. Er årsaken at motsetningene ikke er så store lenger? Har SV eller Høyre glidd? Et lands utdanningspolitikk handler mest av alt om hva slags samfunn vi vil ha, sa Hjetland. Kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell og leder i utdanningskomiteen på Stortinget, Ine Eriksen Søreide (H), var invitert til møtet. Søreide var blant annet opptatt av de grunnleggende ferdighetene, det har stor betydning for hvordan barna vil klare seg senere i livet. Solhjell kom inn på det regjeringen hittil har gjort, og fortsatte: Vi trenger god kompetanse i skole og barnehage. Det betyr flere pedagoger, men også folk fra andre yrkesgrupper. Vi er også i gang med å lage en ny lærerutdanning, vi satser på et kompetanseløft for lærerne og vi har også satt i gang en ny rektorutdanning i høst. > Les mer på 4

5 > Valg 2009 Vil bekjempe tidstyvene Tekst: Liv Skjelbred Samtlige politiske partier vil avbyråkratisere lærerrollen og avlaste læreren fra oppgaver som stjeler tid fra undervisningen. > Utdanningsforbundet har bedt samtlige partier svare på en rekke spørsmål som gjelder skole og utdanning. Ett av spørsmålene er: «Vil ditt parti i regjering vedta tiltak som reduserer tendensen til byråkratisering av lærerrollen og avlaste lærerne for oppgaver som stjeler tid fra læringsarbeidet?» Slik svarte partiene: Ap ønsker å avbyråkratisere lærerrollen slik at læreren får mer tid til å undervise samt gjennomgå plan- og rapporteringskravene med det formål å frigi lærertid til å undervise og følge opp den enkelte elev. SV vil redusere byråkratiet i skolen og styrke støtte apparatet rundt lærerne slik at det blir frigjort mer tid til undervisning. Senterpartiet svarer ganske enkelt «ja». Høyre ønsker at læreren skal bruke mest mulig tid til undervisning. Partiet vil derfor fortsette arbeidet med å ta bort oppgaver som tar tiden bort fra dette. Som eksempel nevner Høyre at lærere ikke skal drive med matservering, foreldrene skal sørge for nistepakkene selv. Venstre mener at læreren skal få være lærer, ikke alt mulig annet. KrF foreslått å ansette flere yrkesgrupper i skolen. Rødt svarer bekreftende «ja». Det samme svarer FrP og Kystpartiet. På spørsmål om hvilke partier som går inn for å vedta krav i neste stortingsperiode om at lærerutdanningen for grunnskolen og videregående opplæring skal være på masternivå, svarer de rødgrønne partiene nei og begrunner dette med at innføring av mastergrad vil ta lengre tid. Høyre vil innføre et praksisår i allmennlærerutdanningen som en obligatorisk del av utdanningen. Praksisen må være bestått for å bli lærer og vil innebære en mastergrad. Venstre svarer at dette har de allerede foreslått. KrF vil ikke ha mastergrad, men går inn for en mentorordning for nyutdannede lærere. Rødt og Kystpartiet sier nei til mastergrad, mens FrP sier ja. Partiene ønsker at lærerne skal bruke mer tid på undervisning. Foto: SXC De rødgrønne er ikke enige i spørsmålet om å lovfeste en minstestandard for lærertetthet i skolen. Ap vil at kontaktlærer ikke skal ha ansvaret for mer enn 15 elever i grunnskolen. SV vil endre opplæringsloven slik at det skal være minst én lærer per 15 elever i klasse. Fra klasse vil SV at det være minst én lærer på 20 elever. Senterpartiet vil ikke ha et maksimalt elevtall per lærer. KrF, Kystpartiet og Rødt støtter forslaget om lovfesting av lærertetthet, mens FrP sier nei. Ikke støtte til sentrale forhandlinger Tekst: Birgit Røe Mathisen Utdanningsforbundet i Nordland får lite støtte fra politikerne i kravet om sentrale lønnsforhandlinger med staten eller øremerking av midler til skolen. > 20. august inviterte Utdanningsforbundet i Nordland representanter fra alle politiske partier til et møte om skole og utdanning i Bodø. Framtidas kunnskap er vårt felles ansvar. Skole og barnehage fortjener plass på den politiske dagsorden, sa fylkesleder Gerd-Inger Simonsen. Hun påpekte også at det er politikernes ansvar å tydeliggjøre målene, ikke gå inn skoleporten og detaljstyre. 99 prosent av lærerne ønsker sentrale avtaler om arbeidstid og sentrale lønnsforhandlinger. De lokale forhandlingene er en tidstyv og skaper misnøye, sa Rolf Solvoll, leder for seksjon grunnskole. Men han fikk ingen bred støtte fra politikerne. Venstres Berit Woie Berg trakk fram hensynet til lokaldemokratiet. Skolen er kommunal, og vi kan ikke forskjellsbehandle kommunalt ansatte, sa Berg. Hun vil heller ikke innføre øremerking av midler: Det vil undergrave lokaldemokratiet, sa hun. Glem den saken. Man lar ikke naboen forhandle lønn for egne arbeidere, sa Høyres Oddleif Olavsen. Også Aps Eirik Sivertsen er opptatt av lokaldemokratiet. Å frata kommunene ansvaret for skolen er kroken på døra for lokaldemokratiet. Vi er tilhengere av sentrale hovedavtaler og tariffavtaler, men det må tilpasses lokalt, sa Sivertsen. Jeg kan ikke skjønne hva det har med lokaldemokrati å gjøre at unger blir straffet for å bo i en kommune med dårlig økonomi, mente Rødts Jostein Greibrok. En felles skole bør ha felles forhandlinger. Men det er et dilemma når staten ikke er arbeidsgiver, sa SVs Haitham El-noush. Inger Marie Bærug, leder for seksjon videregående, spurte politikerne hvordan vi kan få en bedre offentlig videregående skole. Nesten alle trakk fram obligatorisk etter- og videreutdanning for lærere. Og tilpasset opplæring, sa Haitham Elnoush, mens Eirik Sivertsen fra Ap pekte på det høye frafallet i fylket. Olavsen fra Høyre gikk ut mot skolesammenslåingene i Nordland. De store mammutskolene gjør det vanskeligere å være leder og utvikle skolen, sa han. 5

6 Utdanning > nr 16 / 11. september 2009 aktuelt. > Arbeidsmiljø Mangler arbeidsmiljørutiner Tekst: Lena Opseth Det er store forskjeller og lite systematikk i hvordan skoler arbeider med arbeidsmiljøspørsmål. Heller ikke skoleeier har gode rutiner, viser den store kartleggingen Arbeidstilsynet gjennomfører. > Før høstferien skal første tilsynsrunde være avsluttet, opplyser prosjektleder Lene Cecilie Skahjem i Arbeidstilsynet. Kartleggingen har avslørt stor variasjon i hvordan skolene arbeider med arbeidsmiljø. Skolene får i gjennomsnitt mellom tre og åtte pålegg som må utbedres etter vårt besøk. Arbeidstilsynet vil følge opp at dette skjer, sier Skahjem til Utdanning. Hun sier at kartleggingen har dokumentert en lang rekke arbeidsmiljøutfordringer i skolen. En gjenganger er lærernes opplevelse av en stor og økende arbeidsbelastning, begrunnet med hyppige omstillinger som innføringen av Kunnskapsløftet, nye forskrifter, med mer. Kartleggingen har avslørt at det varierer veldig hvordan skolene arbeider med arbeidsmiljøet, ifølge prosjektleder Lene Cecilie Skahjem i Arbeidstilsynet. Foto: SXC > Arbeidstilsynet har gjennomført drøyt to tredeler av de 600 planlagte tilsynene ved landets skoler i en storsatsing på å kartlegge lærernes arbeidsmiljø. Målet er å bedre arbeidsmiljøet i skolen. Videre har skolene i varierende grad utarbeidet en forebyggende beredskapsplan når det gjelder volds- og trusselproblematikken. Mange skoler opplever et røffere klima, og lærere ved skoler som ikke har gode rutiner for å håndtere dette, føler ytterligere belastninger. Skoler skal ha fastsatt rutiner i tråd med arbeidsmiljøloven for håndteringen av slike problemer. De som mangler det, blir pålagt det av oss, sier Skahjem til Utdanning. Det varierer også veldig hvordan kjennskapen til og virkeliggjøringen av rutiner i arbeidsmiljøarbeid er satt på dagsordenen i skolen. Dessuten varierer det mye hvor langt skoler er kommet i dette arbeidet internt i samme kommune. Skoleeier bør muligens utarbeide felles opplegg for hvordan skolene skal arbeide med dette, sier Skahjem. I september fastlegges det hvordan Arbeidstilsynet konkret skal gå fram i det videre arbeidet med prosjektet. Skal mestre skolen på TV Tekst: Marianne Ruud Nylig startet tv-serien «Blanke ark» på TVNorge. Åtte faglig svake elever på niende trinn deltar. Målet er å ta igjen de andre i løpet av seks uker. > Lærer Håvard Tjora, til daglig lærer ved Tåsen skole i Oslo, deltar i samlinger med elevene, og veileder på elevenes skoler. Utdanning møtte noen av elevene under en pressevisning. Hadde alle lærerne vært som Håvard, ville vi klart skolen mye bedre, sier elev Ernst Kaare. Han får full støtte av kameraten, John Christian, som også deltok. Vi lærte masse, og det har vært veldig mye lettere å jobbe med fagene etterpå, sier John Christian. Han har lyst til å begynne på tekniskindustriell produksjon og kanskje maritime fag i videregående opplæring. Ernst Kaare kan tenke seg medier og kommunikasjon. Begge går nå på 10. trinn på St. Svithun skole i Stavanger i Rogaland. Har det vært viktig at lærerne deres også har lært om de nye læringsmetodene? Ja, men vi har dessverre ikke fortsatt med de samme lærerne. Derfor håper vi at flere lærere begynner å jobbe på samme måte, sier John Christian. Hvordan tror dere venner og andre elever på skolen vil reagere når de ser dere på TV? Vi får sikkert slengt noen kommentarer, men det går vel greit, sier John Christian. De andre elevene er Thea og Mathias fra Vikhammer skole i Malvik i Sør-Trøndelag, Charlotte og Christer fra Nannestad skole i Akershus, og Carine og Tommy fra Nordby skole i Akershus. I serien, som består av åtte episoder, testes alle elever for å avdekke deres sterke sider og hvordan de lærer best. De testes også i grunnleggende faglige ferdigheter. Nesten alle scorer under kritisk grense i lesing, skriving og matematikk. Elevene forteller om problemer de har slitt med i skolen, og lærerne deres intervjues. Mesteparten av tiden tilbringer elevene i sine vanlige klasser. Faglig ansvarlige er professor Kjell Skogen ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet, Institutt for spesialpedagogikk ved Universitetet i Oslo, høgskolelektor Mette Bunting fra Høgskolen i Telemark og Lene Heibø Knudsen, pedagogisk leder i Skien kommune. Hvis jeg skal velge en satsing TVNorge deltar i denne høsten som jeg virkelig har tro på, så må det være «Blanke ark». Disse elevene er virkelige helter for meg, sa Harald Strømme, administrerende direktør i TVNorge. Han mener serien synliggjør de enorme utfordringene tilpasset opplæring medfører. De kritiske røstene har tatt opp både konseptet og hvordan elevene vil takle rollen som TVstjerner. Vi har nylig innkalt alle elever og foreldre til samtale om hva som kan skje når serien vises, med psykolog til stede. Elevene har også telefonnummeret til seks, syv personer i TVNorge med beskjed om at de bare kan ringe, sier informasjonsdirektør Ditlef Meyer Jacobsen til Utdanning. 6

7 > Arbeidstid Savner politisk handling Barna i Kampen kunstbarnehage har fått teste spillet «Fortell det til noen». Her spiller Vilja E. Størksen (t.v.) og Frida Haug med nestleder i Stine Sofies Stiftelse, Bente Bergseth. Hjelp til utsatte barn Tekst og foto: Kjersti Mosbakk Barn må lære at de har rett til å ha kroppen sin i fred, sier Bente Bergseth i Stine Sofies Stiftelse. Stiftelsen tilbyr nå materiell som skal gjøre det lettere for barnehageansatte å forebygge overgrep mot barn. > Endelig kan vi tilby et verktøy som kan gjøre det enklere for barn å si ifra om vonde og vanskelige opplevelser, sier Bente Bergseth, nestleder i Stine Sofies Stiftelse. Materiellet kalles Barnehagekonseptet. Det skal gjøre barn bedre i stand til å si ifra om vonde opplevelser. De ansatte på sin side lærer mer om hvordan man samtaler med barn om vanskelige emner som overgrep og vold. De får også vite hva de skal gjøre hvis de mistenker at «det er noe med den ungen». Barnehagekonseptet er utviklet av Bergseth i samarbeid med leder i Stine Sofies Stiftelse Ada Sofie Austegard, spesialist i sexologisk rådgivning Margrete Wiede Aasland og forfatter og næromsorgsmedarbeider Eli Rygg. 2. september ble det lansert i Kampen kunstbarnehage i Oslo. Bøker, film og spill Barnehagekonseptet består av flere bøker som tar for seg temaene kropp, følelser, gode og vonde hemmeligheter, seksuelle overgrep og praktiske og juridiske spørsmål. Dessuten er det en DVD, filmen «Trøbbel», som er en tegnefilm for barn. Den skal være til hjelp for barnehagepersonell og lærere som ønsker å ta opp problematikken rundt seksuelle overgrep mot barn. Brettspillet «Fortell det til noen» er et bildelottospill som skal lære barna ikke å gi seg før de er sikre på at en voksen har hørt på det de har å si. I tillegg er det to plakater; den ene er en veiviser laget av Stine Sofies Stiftelse; «det er noe med den ungen» som viser trinn for trinn hvordan man bør gå fram ved mistanke om at noe er galt. Den andre plakaten er FNs barnekonvensjon. Alle bør bruke materiellet Alle barnehager bør bruke Barnehagekonseptet hele tiden, ikke bare ved mistanke om overgrep, mener pedagogisk leder Hilde-Emilie Mostad Johansen i Kampen kunstbarnehage. > Barn og voksne i kunstbarnehagen i Oslo fikk teste materiellet noen dager før lanseringen. Den umiddelbare reaksjonen er positiv, sier pedagogisk leder Hilde-Emilie Mostad Johansen. Bente Bergseth savner konkret handling fra politikerne for å forebygge overgrep mot barn. > Politikerne snakker mye om hvor viktig forebygging er, men har ikke satt av fem øre til konkrete tiltak rettet mot barna, hevder hun. Stine Sofies Stiftelse får jevnlig henvendelser fra barnehager som etterspør opplegg omkring vold og overgrep. Når Bergseth kobler det med at bare 3 prosent av henvendelsene til barnevernet kommer fra barnehager, er hun ikke i tvil om at det skyldes at de ansatte kvier seg for å melde fra om mistanke. (Utdanning skrev om dette i nr. 2/2009, red.anm.). Stiftelsen har søkt om støtte til Barnehagekonseptet fra Justisdepartementet, uten hell. Vi ønsker at alle barnehager i landet skal ha det, men økonomien vår tillater ikke at vi gir det bort, sier Bergseth. Fra Justisdepartementet får Utdanning opplyst at økonomisk støtte til Barnehagekonseptet primært bør vurderes av Kunnskapsdepartementet, eventuelt av Barne- og likestillingsdepartementet. Også Barne- og likestillingsdepartementet henviser til Kunnskapsdepartementet som på sin side opplyser at de vil vurdere å støtte konseptet hvis de får en søknad. Jeg sender gjerne søknad dit, kommenterer Bergseth, som uttrykker en smule frustrasjon over tverrdepartementalt byråkrati. Stiftelsen mottar normalt støtte fra Justisdepartementet og har tidligere fått tilbakemelding om at søknader skal sendes dit siden stiftelsen driftsmessig hører hjemme der. Vi har ingen forutsetninger for å vite at denne søknaden skulle sendes til Kunnskapsdepartementet, siden Barnehagekonseptet vil kunne forebygge kriminelle handlinger mot barn. Justisdepartementet kunne gjort det enklere og fortalt oss at vi burde sende den dit, mener Bergseth. Vi har valgt å fokusere på boka «Jeg er meg!», som handler om min kropp og mine grenser. Spillet «Fortell det til noen» har vi også brukt, det var fengende for ungene. Vi har ikke gått inn på det med overgrep ennå. Det viktigste er å snakke om å sette grenser for hva man synes er ok. Det er også fint som utgangspunkt for å bli bedre kjent med seg selv, og på den måten kanskje bli bedre rustet til å takle opplevelser seinere i livet, mener Johansen. 7

8 Utdanning > nr 16/ 11. september 2009 aktuelt. > Informasjons- og kommunikasjonsteknologi Fakta. «Superbredbånd» > Utbyggingen vil gi alle landets skoler bredbånd med hastighet på 50 Mbit/s (megabit per sekund). I et vanlig norsk hjem er nedlastingshastigheten mye raskere enn opplastingen, men Sp lover at hastigheten inn og ut av norske skoler skal bli 50 Mbit/s både som ned- og opplasting. Ved en slik hastighet laster man ned en sang på under ett sekund og en film på et par minutter. www. utdanningsnytt.no «Superbredbånd» til alle skoler Tekst: Paal A. Svendsen Alle skoler skal ha «superbredbånd» i 2013, dersom Senterpartiet får det som de vil. Hastigheten skal bli sju ganger raskere enn det som er vanlig i norske hjem i dag. > Senterpartiets nestleder Trygve Slagsvold Vedum sier at utbyggingen vil koste mellom 7 og 14 milliarder kroner, og at de gjør dette for å Sp lover superbredbånd over hele landet. Foto: SXC hindre utviklingen av digitale klasseskiller. Hva avgjør hvor stor kostnaden vil bli? Det er avhengig av i hvor stor grad man får markedet til å bygge ut. Jo større del markedet bygger ut, jo lavere blir prisen, sier han til Utdanning. Hvordan skal dette betales? Det skal gjøres på samme måte som ved andre samferdselsprosjekter: vi skal frigjøre kapital over statsbudsjettet, sier han. Partiet mener det er viktig å etablere et slikt bredbånd, fordi man ellers vil stå i fare for å få A- og B-elever i skolen, der B-elevene er dem som ikke har tilgang til dette. Et argument partiet bruker for å bygge ut nettet, er at framtidige arbeidsformer i skolen innebærer bruk av tekst, lyd og video over nettet, og at dette vil kreve en raskere nettilgang enn den vi har i dag. Målet er 100 Mbit/s Sp mener også at vi er avhengige av en nasjonal dugnad mellom privatpersoner, markedet, kommuner, fylkeskommuner og staten for å få dette til. På hvilken måte ser dere for dere at privatpersoner skal bidra? Det må de gjøre i de områdene der det er markedsmessig mulig å bygge ut. Men vi må sørge for at det når ut til alle, og skal man også nå ut til mindre steder, må staten inn. Det er statens ansvar å få det ut til skolene først, sier han. Målet er at alle innbyggere, bedrifter og offentlige institusjoner skal ha samme hastighet innen utgangen av 2015, og at dette bygges ut til 100 Mbit/s innen Dersom satsingen går gjennom, vil de fleste, cirka 70 prosent, ha fått superbredbånd gjennom markedsløsninger, mens det offentlige må bidra for å nå resten, ifølge en rapport fra konsulentselskapet Nexia. Starter på yrkesfag, ender med studiekompetanse Én av fire elever som startet på en yrkesfaglig studieretning i videregående opplæring høsten 2003, hadde oppnådd studiekompetanse fem år senere. [04.09.] To nye leksehjelpsentre i Oslo Denne høsten åpner to nye leksesentre i Oslo, på Lambertseter og på Stovner. [04.09.] Minst ulikheter i nordiske land PISA 2006 viste at Finland utklasset de øvrige nordiske land i naturfag, men i Norden som helhet er det mindre forskjeller mellom resultatene og mindre sosiale ulikheter enn i andre land. [03.09.] Skuffet over skolebuss-nei Fylkesvaraordfører Svein Roseth (KrF) i Møre og Romsdal er skuffet over at Samferdselsdepartementet ikke vil innføre påbud om sitteplass på skolebussene. [03.09.] Både frukt og fag i Bærum Elevene ved ungdomsskolene i Bærum i Akershus får i pose og sekk etter at Fylkesmannen svingte pisken. [03.09.] Tidsbruk-utvalget utsetter fristen Utvalget som skal foreslå tiltak som vil gi bedre utnyttelse av tidsressursene i grunnskolen, har utsatt fristen for å avgi sin rapport til 15. desember. [02.09.] Rektorer mer i mediene Rektorene ved flere av de store utdanningsinstitusjonene i landet fikk mer spalteplass i mediene i årets første halvår enn i fjor. [02.09.] Mer entreprenørskap i utdanningen Alle studenter innen høyere utdanning skal innen 2012 få kompetanse knyttet til nyskapning og innovasjon. [02.09.] 8

9 > Medier kort fra kloden Lærerne Lena Hansen, Torunn Evje Silva, Lars Petter Flyen og Nina Christiansen slipper seerne inn i egne arbeidsdager. Foto: NRK Modige lærere Tekst: Ingunn Blauenfeldt Christiansen I slutten av august var det premiere på NRKs nye serie «Lærerne». Det ble et usminket møte med lærere og elever på Årvoll skole i Oslo, og lærerne får ståkarakter av seerne. > Lurer du på hva som skjer i skolen, der barna våre tilbringer de fleste av sine våkne timer? spør NRK og kaster oss rett inn i klasserommet på Årvoll skole. I fem sendinger skal seerne følge de fire lærerne Lena Hansen, Torunn Evje Silva, Lars Petter Flyen og Nina Christiansen. Serien gir ifølge nrk.no et innblikk i lærernes hverdag, med alt det som er av faglige og sosiale utfordringer. Lars Petter kommer rett fra lærerskolen, og møtet med 5a på Årvoll skole i Oslo blir tøffere enn ventet. Nina står på for å få alle førsteklassingene til å henge med fra skolestart. Lena i 7b fortviler over at ekstraundervisningen uteblir grunnet vikarmangel. Politikere må se I nettmøte på nrk.no umiddelbart etter første episode fikk lærene på Årvoll gode tilbakemeldinger fra seerne: «Takk for at dere viser oss norsk skolehverdag modig! Jeg håper også serien etter hvert vil vise hvor mye glede skolelivet gir, selv om det er mange kamper om ressurser. Lykke til videre!» skriver en som selv er lærer. En annen håper politikerne ser programmet og gjør noe med ressursene i norsk skole. En tredje mener det er rystende å se den første episoden: «Lærerne er svært dårlig forberedt på å møte alle barna med forskjellige utgangspunkt. Som sykepleier sier jeg at hadde vi kjeftet og skreket slik på pasientene som lærerne gjør på elevene, hadde vi mistet jobben». Bra i valgkampen Det er bra at NRK lager en slik serie nå som det er valgkamp, sier Utdanningsforbundets leder Helga Hjetland til avisa Vårt Land. Da får folk se hvor komplisert og krevende det er å skape gode læringsmiljøer. Foreldre som har prøvd å ha bursdagsselskap for 30 stykker, kan skjønne hvor vanskelig det er å skape ro og orden. Slik har mange lærere det hver dag. På spørsmål om det å være lærer er verdens tøffeste jobb, svarer Hjetland: Det er i alle fall en av de beste, men det er selvfølgelig avhengig av hvor mye erfaring du har som lærer og hva slags ressurser du har tilgang til. Sterk serie Jeg håper ikke serien skremmer noen fra å bli lærer. Serien kan nok gjøre nye lærere mer forberedt på hva de kommer til å møte i jobben, sier lærer Lena Hansen, en av «stjernene» i serien. Det er en sterk serie. Den viser hvor store utfordringer lærere i skolen står overfor. Det er alt fra problemer med disiplinen, til mengden av kontorarbeid vi har, til at vi ikke har lærerressurser nok til å gi spesialundervisning til de som trenger det, sier hun. Serien følges opp med debattprogrammer på «Sånn er livet» og NRKs nettsider. > Australia Lege som 20-åring > 15-årige Welwyn Aw-Yong, andreårs medisinerstudent ved Queensland University, blir lege i svært ung alder, skriver thewest. com.au, avisen The West Australians nettutgave. Guttens far forteller om en særdeles lærenem sønn. Da gutten kjedet seg i sjette klasse, ble han tilbudt stipend ved Wesley College og avsluttet high school 13 år gammel. Etter å ha studert andre universitetsfag ble han tatt opp til medisinstudiet i Queensland i fjor. Welwyn vil jobbe som allmennpraktiserende på landsbygda. Sin bråmodenhet tilskriver han «Guds nåde» og prioriteringsevne. > Sveits Vil forby fysisk straff av barn > Organisasjonen Terre des Hommes har etterlyst mer offentlig debatt i landet når det gjelder barn og fysisk avstraffelse, skriver som drives av Swiss Broadcasting Corporation. 19 europeiske land har forbudt slik praksis, men ikke Sveits, noe som kom i søkelyset nylig under et nasjonalt drøftingsmøte i Bern. Det vakte bred protest at et parlamentarisk forslag om bedret beskyttelse av barn mot vold ble avslått av politikerne sist desember. > tyskland Strid om frukt og grønt > I Tyskland er det uenighet om hvordan en skal kunne tiltre et EU-prosjekt der en skal tilby elever mellom seks og ti år gratis frukt og grønnsaker på skolen. EU bidrar med 20 millioner euro under forutsetning av at landet skyter til samme sum. Men man kan nasjonalt ikke enes om hvordan landets bidrag skal deles mellom delstatene og forbundsrepublikken. Og det mens 15 prosent av barn og unge er overvektige, skriver Berliner Zeitung. 9

10 Utdanning > nr 16/ 11. september 2009 aktuell profil! Hvem: Kari Gjesteby (62) > Ny riksmeklingsmann fra 1. september Aktuell med: Norges første kvinnelige riksmeklingsmann, som er korrekt tittel inntil ny lov blir vedtatt neste år og tittelen endret til riksmekler.! Historisk riksmeklingsmann Kari Gjesteby står verken på seilbrett eller danser samba som tidligere riksmeklingsmann Reidar Webster. Men hun har vært veiviser og døråpner for kvinner hele livet, og blir som 62-åring Norges første kvinnelige riksmeklingsmann. Tekst: Lena Opseth foto: Jon-Michael Josefsen > Kari Gjesteby har alltid sagt ja takk til nye oppgaver og synes det er utfordrende å være første kvinne ut som riksmeklingsmann. Helt siden jeg som ungdom begynte på handelshøyskolen med bare fire prosent jenter har jeg levd et liv der jeg ofte har måttet forsvare mine valg, sier hun, og tilføyer at hun er glad for at det nå er blitt naturlig å velge kvinner i sentrale lederposisjoner. Gro Harlem Brundtland valgte Kari Gjesteby som handelsminister i sin første regjering i 1981, den gang var det bare fire kvinner i regjeringen. I Gros kvinneregjering 1988 ble Gjesteby tilbudt ny ministerpost, men med to døtre under to år, takket hun nei. Neste gang Gro spurte, i 1990, sa Gjesteby ja til å være justisminister. Det var en tydelig glad arbeids- og inkluderingsminister Dag Terje Andersen som presenterte sin nye riksmeklingsmann etter at Gjesteby ble utnevnt i statsråd 21. august. Tidligere riksmeklingsmann Svein Longva døde i april. Kari Gjesteby nyter stor tillit hos partene i arbeidslivet og har den nødvendige smidighet, autoritet og integritet, sa ministeren, som like godt brukte tittelen riksmekler på damen. Men der var minister Andersen litt for raskt ute: Korrekt tittel er fortsatt riksmeklingsmann inntil den nye loven om arbeidstvister blir vedtatt neste år. Det har vært antydet i pressen at Dag Terje Andersen hadde det travelt med å utnevne en partifelle som riksmeklingsmann før valget. Slik kritikk sier Gjesteby hun er immun mot. Hun synes det er galt at noen år i politikken skal henge ved henne som en merkelapp når hun ellers har lang og bred ledererfaring fra både offentlig og privat virksomhet gjennom et 40 år langt yrkesliv. Gjesteby har hatt direktørstilling i Norges Bank siden 1989, hun var konstituert Nasjonalbibliotekar og direktør i Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek i Hun har hatt en lang rekke styreverv fra såpass ulike virksomheter som Bjørvika Utvikling AS, Veidekke AS, Statskonsult samt Stiftelsen Hvite busser og Norges musikkhøgskole. De som kjenner Gjesteby godt, omtaler riksmeklingsmannen med superlativer i fleng. En utrolig flink dame, analyserende og kunnskapsrik, men også bestemt. Hun finner seg ikke i tull, setter foten ned og får ting gjort, sier konsernsjef i OBOS, Martin Mæland. Han kjenner Gjesteby godt fra langt tilbake da de satt i Oslo bystyre sammen for Arbeiderpartiet, og også fra Gjestebys tid som nestleder i styret i OBOS. Hun har absolutt egenskapene som trengs av en riksmeklingsmann: godt skjønn, flink til å lytte. En naturlig autoritet, sier en nær medarbeider i Norges Bank der Gjesteby har hatt direktørstilling inntil hun tiltrådte som riksmeklingsmann. Et tvers igjennom fantastisk menneske, sier konsernsjef Terje Venold i Veidekke AS, der Kari Gjesteby har vært styremedlem siden For Veidekke er det et tap at hun ble riksmekler, men for arbeidslivet er det positivt, sier han videre. Hun la lista høyt. En veldig hyggelig dame med integritet, lyttende og spørrende samtidig som hun er fast, prinsipiell og engasjert. Selv om hun ikke står på seilbrett, er det en aktiv og sprek 62-åring som nå tiltrer som riksmeklingsmann. Gjesteby har feiret utnevnelsen med å innvie en ny og lettere ryggsekk for fotturer i fjellet. Hun er glad i å gå tur og har uttalt at hun trener for å kunne bli eldre. Hun er også en ivrig konsertgjenger. Gjesteby har en smule erfaring i forhold til lønnsforhandlinger og meklinger. Hun har sittet i Rikslønnsnemnda en periode, har ledet lønnsforhandlingene i Norges Bank noen år, og også vært i mekling. Men rene meklingsoppdrag har hun ikke hatt. Som riksmeklingsmann tror Gjesteby at egenskapen hun ofte blir rost for, å være en god lytter, vil komme godt med. Men lytting er ikke å sitte passiv. Det er å lytte seg fram til det som er det sentrale i oppgjøret for å bistå partene dersom ting kjører seg fast, sier hun, og gleder seg til å være en nøytral instans som finner løsninger for å unngå arbeidskonflikt. «Lytting er ikke å sitte passiv.» 10

11 Utdanning > nr 16 / 11. september 2009 aktuelt. Ønsker mer integrering Utvalget som har utarbeidet forslag til spesialundervisningen, vil ha mer integrering. Tekst: Marianne Ruud > Utvalgsleder Jorid Midtlyng, kommunaldirektør i Trondheim kommune, leverte 2. juli en rapport på nesten 400 sider til kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell. Utvalgets forslag til tiltak omfatter hele utdanningsfeltet fra barnehage til voksenopplæring. Hele utredningen vil bli sendt ut i august med høringsfrist i november. En overordnet tanke er at forslagene skal bidra til mer integrering og mindre segregering. Utviklingen de siste årene har gått i motsatt retning. Stadig flere elever er plassert i egne klasser, egne grupper og egne skoler, viser forskning. En annen viktig målsetting er tidlig kartlegging og innsats. Samtidig er det et mål med færre sakkyndige utredninger for å frigjøre tid i pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT). Førskolelærere og lærere skal mer aktivt inn i kartleggingsarbeidet. De juridiske sidene skal dessuten avklares. Det skal legges vekt på samarbeid med og informasjon til foreldrene. En læringsbok skal følge alle barn fra barnehage til grunnskole og videregående opplæring. Jorid Midtlyng. Foto: Marianne Ruud Bare halvparten av de barna som har behov for spesiell tilrettelegging, får den tilretteleggingen de har krav på. Ill.foto: Erik M. Sundt Kompetansesentre avvikles Ett av forslagene er at det statlige pedagogiske støttesystemet (Statped) igjen vil bli omorganisert. Sentrene og avdelingene for sammensatte lærevansker er foreslått avviklet i sin nåværende form. 30 av 145 årsverk blir foreslått overført til de regionale spesialpedagogiske sentrene for å ivareta behovet for kompetanse innenfor områder med lav forekomst knyttet til omfattende og sammensatte lærevansker. Med bakgrunn i et redusert behov er det også foreslått å avvikle de statlige hørselsskolene på grunnskolenivå. Bedre samarbeid og samordning av tiltak mellom barnehage, skole, PPT, kompetansesentre, NAV, kommuner, fylkeskommuner og andre instanser foreslår utvalget også å prioritere. I alt inneholder rapporten 61 konkrete forslag til tiltak. Rapporten viser at ett av fire barn trenger spesialundervisning, men at bare halvparten får den tilretteleggingen de har krav på. Det er store forskjeller fra kommune til kommune og fra skole til skole, sa Midtlyng. En av årsakene til det er at regelverket tolkes og praktiseres ulikt. Midtlyng-utvalget mener at staten bør gi strengere regler for hvilke plikter kommunene skal ha når barn skal følges opp. Et annet forslag er å gi elever i yrkesfaglige utdanningsprogrammer tilbud om fire års opplæring, uavhengig av om de får læreplass eller ikke. Fylkeskommunen skal ha ansvaret. Du er ikke redd for at lærere og førskolelærere nå får enda en omfattende dokumentasjonsoppgave? Det kan kanskje høres sånn ut. Men vår tanke er at all dokumentasjon samordnes, slik at det blir ett dokument som følger eleven, sier Midtlyng til Utdanning. Dissens Fem utvalgsmedlemmer har lagt inn hver sin dissens. Dissensene omfatter helt forskjellige temaer og har sin bakgrunn i kompetansen til disse utvalgsmedlemmene. Årsaken til at de valgte skriftlig dissens, er at de mener de har viktige innspill til videre diskusjon. Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon arrangerte 21. august en høringskonferanse om Midtlyng-utvalgets utredning. Her pekte Jorunn Midtlyng blant annet på at rundt en tredjedel av spesialundervisningen gis av assistenter. Lyspunktet er at det også finnes mye dokumentasjon på hva som virker. Men manglende kommunale ressurser kan være en årsak til at disse metodene ikke er tatt i bruk. Midtlyng mener det er behov for språkkartlegging i barnehagen, noe mange barnehager alt har innført. Les alle de 61 tiltakene Midtlyngutvalget foreslår på 11

12 Får næring

13 Utdanning > nr 16 / tema. I 15 år har forskere anbefalt tiltak for å redusere frafallet i videregående opplæring. Noen politikere har nå forstått alvoret og tar fatt i utfordringen. Side > til mestring

14 Utdanning > nr 16 / 11. september 2009 tema.frafall Tekst: Liv Skjelbred Foto: Tom Egil Jensen Fullfører med frokost En god skolefrokost, tett oppfølging, nær kontakt med ungdomsskolen, bedre rådgivning, mer praksisundervisning og litt mer tid kan få flere elever gjennom videregående opplæring. > På Glemmen videregående skole i Fredrikstad sitter elever og lærere i skolens kantine og spiser lunsj, blandet salat fra salatbaren eller dagens varmrett. Kantinen er smekkfull, det er en lun stemning og elevene hygger seg med maten. Elever står også bak disken og passer på at det er nok mat til alle. For noen er det dagens andre skolemåltid, de har vært der og spist frokost tidligere på dagen. Dette er ett av flere tiltak skolen har satt i verk for å øke trivselen og minske frafallet blant elevene. På landsbasis klarer ikke hver tredje elev å fullføre videregående opplæring i løpet av fem år. Frafallet er høyere i yrkesfag enn i allmennfag og større blant gutter enn blant jenter. De som er i risikogruppa, har en bedre forutsetning for å få blodsukkeret ned med en god frokost, sier rektor John Kristiansen ved Glemmen. Han har vært skolens rektor siden 1995 og merker stor forskjell på elevenes konsentrasjon etter at skolen begynte med frokostserveringen. Skolen har også lagt vekt på å gjøre utearealet grønt og trivelig. Det skaper noen gode holdninger å ha det trivelig rundt seg, mener han. I Østfold strøk 21,5 prosent av elevene i ett eller flere fag skoleåret , i tillegg droppet 15 prosent ut før eksamen, ifølge en undersøkelse fra NifuStep. Østfolds egen undersøkelse blant dem som avbrøt skolegangen i 2003, viste at i 2006 var 30 prosent av dem verken i skole eller arbeid. En av våre største utfordringer På sikt mener jeg frafallet i videregående skole er en av våre største utfordringer. Frafallet tærer på den mest grunnleggende kapitalen: den menneskelige. Her har vi i Norge et langt, seigt løp foran oss som ansvarlige politikere må planlegge for, ikke med kvikke grep, men med langsiktig satsing på kvalitet og lærere. Dette sa utenriksminister Jonas Gahr Støre til Aftenposten 16. august i år da han ble spurt om hva Norge bør lære av andre land. Statistisk sentralbyrå anslår at i 2025 vil bare 3 4 prosent av jobbene ha behov for en kompetanse under videregående opplæring. Dette er en enorm utfordring. For 10 år siden hadde vi titler som «hjelpemann på bil». Det finnes i liten grad i dag. Ikke bare i arbeidslivet, men også ellers i samfunnet, er det behov for kompetanse. Vi vil ha og trenger topp praktiske kunnskaper, ikke bare teoretiske. Hvis vi i framtida skal få ned frafallet i videregående opplæring, må vi tenke flere veier til utdanning og et bredere perspektiv på hvordan skole og utdanning kan treffe alle, sa kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell i et innlegg på Opplæringskonferansen 2009 i Østfold i august. Vi anser frafallet for å være det kommende fattigdomsproblemet vårt hvis vi ikke får gjort noe. Det kan vi ikke bare overlate til de ansatte, sier leder for opplæring-, kultur- og helsekomiteen i Østfold fylkeskommune, Inger-Christin Torp (Ap). Skivebom På Glemmen er frafallet redusert med 5,5 prosent det siste året. For å hjelpe elever med svak teoribakgrunn søkte skolen for fire år siden om å sette i gang et tredje år, som avviker fra den ordinære modellen med 2 år i skole og 2 år i bedrift. Prosjektet startet med 6 elever, nå er 30 elever med. Når elevene har kommet inn på et godt spor, får vi dem over i ordinær klasse i løpet av året, og flere lykkes, ifølge fagleder i restaurant- og matfag, Ketil Johannessen. Han mener 2+2-modellen har gått ut på dato for enkelte elever. Elever som ikke får læreplass, avspises med ett år i skole, men skal opp til den samme fagprøven som de som har vært to år i lære. De blir et B-lag uansett. Dette er skivebom, mener Johannessen. Elever som sliter, burde få tilbud om et 4. år i skole, i samarbeid med utvalgte bedrifter. Da ville flere oppnå full fagkompetanse og ståkarakter i flere fellesfag. Kompetanse på lavere nivå er et skjellsord, og svært få arbeidsgivere slipper disse elevene inn på arbeidsmarkedet. Hvorfor kan ikke noen få bruke litt lengre tid? Det koster samfunnet litt, men det koster mye mer om de havner på uføretrygd eller blir sosialklienter. Det burde være valgfritt for elevene å ta en 4-årig utdanning i skolen, eller to år i skole og to år i bedrift. Restaurant og matfag burde søke om å 14

15 I elevsenteret på Glemmen videregående har elevene både kantine, bibliotek og rådgivningstjeneste på samme nivå. få kjøre et forsøk med dette. Det dreier seg om mestringsfølelse. Noen av disse elevene har gått på trynet så mange ganger, sier faglederen. Tiltak mot frafall I Østfold bestemte politikere seg for å gjøre noe med frafallet. De ville se på skolenes holdning til elevene og vedtok å måle skolenes frafall. Vi tenker hindring av frafall i alle beslutninger vi tar. Det siste skoleåret har vi greid å redusere frafallet med 30 prosent, sier Inger-Christin Torp, leder for opplæring-, kultur- og helsekomiteen i fylkeskommunen. Særlig framhever hun frokosten på Glemmen som et gode for elever som kommer på skolen uten å ha spist. Foreløpig er det bare én skole til som serverer frokost, men hun håper flere kommer til. Frukt og grønt får alle elever. Politikerne har bestemt at vareutvalget i kantinene skal være sunt. Det er innført forsøk med leksehjelp på to skoler. Rådgivningstjenesten er styrket, både med videreutdanning og større ressurs. Elevene kan velge programområde på nytt selv om det er midt i skoleåret. Det opprettes innføringsklasser for minoritetsspråklige for å bedre norskkunnskapene. Ordensreglementet blir oversatt til språkene som er representert i skolen. Skolene tar i bruk kartleggingsverktøy for å sikre tilpasset opplæring i norsk og innfører fadderordning for nye minoritetsspråklige elever, og hver skole har en miljøkontakt som samarbeider med sosialtjenesten. Tiltakene har ført til at frafallet har stupt, forteller Torp. Fra i fjor til i år gikk frafallet ned fra 550 til 397 elever, altså 153 færre enn året før. Torp er strålende fornøyd, men vil at tallet skal ned ytterligere. Ingen vet ennå hvor mange av elevene som består eksamen, men hun tror på forbedring. Hun viser til at Halden videregående skole nå bare har 2,3 prosents frafall. Det er god økonomi, både for oss og for eleven. I sommer fikk elever som hadde strøket i matematikk eller engelsk tilbud om 14 dagers ekstra undervisning i fagene og så ta eksamen på nytt. Torp har vært i Danmark og sett på «produksjonsskolen», en skole for elever som har sluttet i den ordinære skolen. Der får de prøve ut forskjellige yrker og kan deretter gå tilbake til skolen og fullføre. Dette har fått ned frafallet i Danmark og kan være aktuelt å prøve i Østfold, mener hun. Satsingen mot frafall koster fylkeskommunen 1 million i 2009 og ytterligere 1 million i Dette er ikke et prosjekt, men et varig arbeid, for det kommer nye elever hver høst. Derfor er vi opptatt av at vi ikke må legge så mye penger i det at vi ikke klarer å holde trykket oppe. > 15

16 Utdanning > nr 16 / 11. september 2009 tema.frafall > Fullfører med frokost Stein Artimnes og Madeleine Cecilie Hanssen stortrives med matlaging. Som et ledd i frafallsbekjempelsen åpner Østfold i høst et karrièresenter for voksne som har falt ut av skolen, for å gi dem en ny sjanse. Vi har en utfordring når det gjelder å skaffe nok plasser for lærlinger, men også dette jobber vi med, sier Torp. Teori og praksis hånd i hånd Lærerne på restaurant- og matfag på Glemmen presenterer seg på ungdomsskolene, tar med seg elevene tilbake og viser dem skolen. Da vet elevene hva de søker seg til. Når tiendeklassingene kommer på besøk, får de være med elevene på vg2 (videregående trinn 2) og lage mat som de senere spiser sammen. Ungdomsskoleelevene blir også invitert til å ha praksisperioden på restaurant og matfag og får prøve seg på forskjellige matretter, forklarer faglærer Siw Bekkhus. Fagleder Johannessen peker på at det er vesentlig at undervisningen blir tilpasset elevenes behov. I år har vi 20 elever som ble tatt opp på særskilte vilkår og 15 såkalt gråsoneelever, elever uten diagnose og som vi ikke kjenner behovene til. Vi forsøker å ha forskjellige tilnærminger til læreplanmålene. Det har bidratt til at vi får gode resultater ved sluttvurderingen og lite stryk. Til eksamen i fjor var det bare 2 av 15 vg2 kokk/ servitør-elever som strøk. Det skyldes at teorien går hånd i hånd med det praktiske. Vi tar utgangspunkt i det elevene kan, ikke i det de ikke kan. Etter hvert som elevene opplever glede over å mestre, ser de lyset og yter mer. Mange elever kommer med tunge ryggsekker og har opplevd mange tapssituasjoner, forklarer inspektør Jo Ivar Lo, og fortsetter: Vi lærere er veldig forsiktige med å plassere dem i grupper og sette merkelapper på dem. Vi forklarer dem i stedet hvilke muligheter de har. I mai-juni vet vi hvem som har kommet inn. Da setter vi oss rundt et bord sammen med eleven, foreldrene, rådgiver og lærer fra innsøkende skole og forklarer hvordan vi underviser og hvilke undervisningsopplegg vi kan tilby. Det er viktig å understreke at det er normal pakke. Målet er full pakke og ikke yrkesutdanning «light», selv om vi må skrive «individuell opplæringsplan» på noen vitnemål. På slutten av vg2 går elevene opp til en praktisk-muntlig eksamen. Elevene får en liste med ulike matvarer og beskjed om å lage noe der disse inngår. Vi tar den faglige samtalen underveis og en muntlig høring til slutt. Karakteren får de samme dag. Alle elevene får utfolde seg med sine kunnskaper, de kan legge seg på det nivået de selv føler at de takler, forteller Bekkhus. Velvilje Ved Glemmen opplever restaurant og matfag stor velvilje fra næringslivet i Østfold. Etterspørselen etter lærlinger er større enn skolen kan dekke. Der jobber elevene også på fritida. Nå skal vi for eksempel lage mat for den norske og svenske kongen i forbindelse med åpningen av en nasjonalpark i Hvaler. Rådgiverne har vi med på alle møter. De er viktige medspillere. Samspillet mellom rådgivere, pedagogisk-psykologisk tjeneste og helsesøster er helt nødvendig, sier Johannessen. Alle rådgiverne fra grunnskolen i Østfold inviteres til Glemmen på en to dagers omvisning. Det er veldig nødvendig og viktig for oss. Våre egne rådgivere går også ut til ungdomsskolene. Bekjemper fravær På Glemmen er helse- og sosialfag den avdelingen som har størst elevfravær. Som avdelingsleder har Anne Marit Skovli fått ansvar for å få det ned. Nytt i år er at eleven ved hvert fravær må levere skriftlig melding på et eget skjema, og maks åtte i løpet av ett år. Ønsker eleven permisjon, må dette søkes om og årsaken opplyses. Som i arbeidslivet skal helt spesielle grunner til for å få fri, sier Skovli. Blir fraværet for stort, kan det føre til frafall, forklarer hun. I fjor sluttet elleve av elevene i helse- og sosialfag. Det utgjorde nesten 7 prosent. Tre av elevene kom tilbake i år. Disse tre vil bli fulgt tett opp. For å få bedre oppfølging skal elevene ha samme lærere på vg1 og vg2, for det er på vg2 de fleste slutter. Hver tredje uke har de tverrfaglige teamene møte med PP-tjeneste og psykolog. Lærerne kan da snakke om elever de er bekymret for. Ofte er personlige problemer eller hjemmeforhold årsak til frafall. Man må ha det godt med seg selv for å bli en god omsorgsperson for andre, sier Skovli. Lærerne ikke spurt I Utdanningsforbundets rapport, «Frafall fra fagopplæring slik yrkesfaglærere ser det», gjennomgår utrederne Astrid Kristin Moen Sund og Harald Skulberg forskning som er gjort om frafall og årsaker til frafall de siste 15 årene. De har funnet at lærernes erfaringer i svært beskjeden grad er med i forskningsgrunnlaget. Når læreres erfaringer ikke er en del av forskningsgrunnlaget, er det ikke gitt at de foreslåtte tiltakene vil virke, konkluderer de. I rapporten uttaler 421 lærere, de fleste fra yrkesfag, seg om hvilke forhold som har størst Avdelingsleder Anne Marit Skovly i helse- og sosialfag har ansvaret for å få det høye elevfraværet ned. sammenheng med at elever ikke gjennomfører videregående opplæring. De fleste mener at elevenes manglende motivasjon og forutsetninger er en årsak til frafall. Åtte av ti svarer at elevene har kommet inn på et programområde de ikke har forutsetning for å gjennomføre. Like mange svarer at de hadde for svake grunnleggende kunnskaper da de kom inn på videregående. Sju av ti mener at elevene ikke klarer å følge opp hjemmearbeid, og litt over halvparten svarer at fellesfagene er for generelle og for lite yrkesrettet. Som mottiltak ønsker lærerne tett oppfølging av elevene og mindre grupper hvor de kan ha tid til den enkelte. Å motivere eleven til å delta og gjennomføre opplæringen er det som har mest å si. Med litt ekstra tid, litt ekstra tilrettelegging, litt tettere oppfølging og litt mer ressurser mener lærerne at langt flere elever vil kunne fullføre et helt opplæringsløp. Flere lærere mener at mer praksis både i skolen og i bedrift eller alternative løp med mindre teori, innledende grunnkurs eller muligheten til 16

17 Hva vil partiene gjøre for å få flere elever til å gjennomføre videregående opplæring? Ap Mer faglig relevant undervisning Større fl eksibilitet Videreutvikle lærekandidatordningen og forsøkene med praksisbrev (kompetanse på lavere nivå) Praksisopplæring som ordinært løp Forsterke samarbeidet med partene i arbeidslivet Lovfeste rett til læreplass Høyre Bedre rådgivning på ungdomstrinnet Opplæringspakke for lærebedrifter Økonomiske belønninger for skoler som reduserer frafallet Åpne for at næringslivet kan drive egne opplæringsløp Åpne for yrkesfaglig utdanning med økt vekt på praktiske fag Venstre Halvere arbeidsgiveravgiften på lærlinger. Mindre teori og mer praksis det første året Videreutvikle lærekandidatordningen øke lærlingtilskuddet å gjennomføre opplæringen over lengre tid, er viktig. Mange anbefaler tettere samarbeid med grunnskolen for å bli informert om elever med særskilte behov. Ofte bruker videregående lang tid på å kartlegge disse slik at de ikke får hjelp før det er gått et halvt år. Blir vi noen gang kvitt frafallet? spør vi rektor Kristiansen ved Glemmen. Feilvalg vil vi aldri kunne unngå helt, uansett hvor gode råd vi gir. Men vi prøver å praksisrette undervisningen for de skoletrøtte. På restaurant- og matfag er de gode til å styrke elevenes selvfølelse. Men hvis en elev har falt ut tidlig i grunnskolen, kan vi tilpasse opplæringen så mye vi orker i videregående uten å ta igjen det tapte. Kanskje må vi gjøre som i Nederland, ha fagområder som er enklere og med mer praksisrelatert kunnskap. Men vi blir ikke konkurransedyktige hvis vi reduserer kompetansenivået. No må det handling til > Det handlar ikkje lenger om å forske og kartleggje. No må vi handle. Ein har snakka om at læraren må yrkesrette faga sidan innføringa av Reform 94, seier Ragnhild Lied, leiar for seksjon vidaregåande opplæring i Utdanningsforbundet. Ho peikar på at i staden har utstyret vorte verre, lokalitetane er ikkje lagt til rette for tilpassa opplæring og klassane har vorte større. Hennar prioriterte forslag er å gje lærarane Ikke tenkt å slutte > Jeg trives veldig bra på denne skolen, sier stein Artimnes, elev på vg2, restaurant og matfag Jeg savnet nok vennene mine fra ungdomsskolen, det var mange ukjente her, men det er greit å bli kjent med nye også. Jeg synes jeg begynte på en litt sløv linje og var en av dem som kom inn med høyest poengsum. Målet mitt er å bli institusjonskokk eller vanlig kokk. Det er morsomt å lage mat sammen med venner. Jeg har ikke tenkt å slutte. Gode lærere > Jeg har lyst til å bli servitør og bartender, sier Madeleine Cecilie Hanssen, elev på vg2. Hun gikk første året på design og håndverk og bestemte seg for å bytte programområde. Jeg synes det er gøy på restaurant- og matfag. Lærerne er gode, både faglig og sosialt. skjer det noe i klassen, tar de det opp med en gang. gode nok rammevilkår til å kunne følgje opp elevane tettare. Det handlar om tid og ikkje for store klassar, om kompetanse i yrkesretting. Det må ikkje vere for mange elevar som skal ha forskjellige yrke i same gruppe når ein skal yrkesrette. Mykje av fråfallet skjer i overgangen skule-læreplass. Dei elevane som ikkje får læreplass, må få eit tilbod i samarbeid med næringslivet, ikkje berre meir teori inn i skulen. krf Sentral tilskuddsordning som skoler og fylkeskommuner kan søke på Styrke pedagogisk forskning og utviklingsarbeid og hvordan teoristoff kan tilrettelegges Alle som ønsker det, skal få læreplass Vurdere om kommunene og helseforetak skal pålegges å ta inn lærlinger En søkbar lærekandidatordning sp Fylkeskommunene må utarbeide strategier Bedre registreringssystem for fravær Tettere oppfølging Øke antall lærlingplasser Legge til rette for alternative ordninger Samarbeide med arbeidsmarkedstiltaksbedrifter Tilby intensivkurs til elever som har strøket FrP Gjøre kortere kompetansegivende utdanningsløp til et ordinært løp Yrkesrette teorifagene Etterutdanne lærerne Belønne bedrifter som vil låne bort ansatte til undervisning Styrke rådgivertjenesten Fjerne arbeidsgiveravgift for opplæringsdelen i bedrift La bedrifter starte egne skoler Øke lærlingtilskuddet Skattefordeler for bedrifter som tar imot lærlinger sv: Innføre et nytt praktisk arbeidslivsfag i ungdomsskolen Gjøre det mulig å velge et mer praktisk løp i yrkesfag hvor eleven kommer raskere ut i bedrift 17

18 Utdanning > nr 16/ 11. september 2009 litt av hvert. Foto: AFP/Scanpix Testar motet > Ein mann på motorsykkel køyrer over hendene til ei gruppe skuleelevar i byen Villupuram sør i India. Det er ein del av eit show der elevane skal vise kor modige dei er. Arrangementet har fått hard kritikk frå barnerettsaktivistar, men ifølgje rektoren vart det støtta av foreldrerådet ved skulen. Lager selv lydbok av pensum > Med den nye elektroniske stemmen Brage kan syns- og lesehemmede studenter selv gjøre pensumlitteratur om til lydbøker, som dessuten får høyere kvalitet enn tidligere. Nettjenesten skal brukes i et prøveprosjekt ved fem høyere utdanningsinstitusjoner fra høsten 2009, melder Norsk språkråd. Det statlige Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek (NLB) har i samarbeid med sin svenske søsterinstitusjon utviklet den nye norske talesyntesen Brage. Talesyntese er en elektronisk stemme som gjør tekst om til lyd. Hensikten med Brage er å gi syns- og lesehemmede studenter lydbøker med høyere kvalitet enn i dag. Halvparten av all studielitteratur for disse brukerne blir produsert med elektronisk stemme. Brage bygger på et digitalt uttaleleksikon som ble laget av Nordisk Språkteknologi. Original rekruttering > «Full barnehageutbygging» har ført til at enkelte barnehager har vært nødt til å ta uvante metoder i bruk for å fylle opp ledige plasser. Om det er et slikt forsøk vi ser her, vil vi ikke spekulere i. Oppslaget er uansett oppsiktsvekkende. Vi fant det på Prix-butikken i Silvalen, Herøy i Nordland. Av Håvard Eide Foto: Håvard Eide «Det er saksen, mor, den håndhilser ikke..» Georg Johannesen Vakker natur og interessante severdigheter > 32 pensjonister fra Utdanningsforbundet i Søndre og Nordre Land kommuner i Oppland reiste nylig på en tredagers tur til Nordvestlandet, der vi nøt vakker natur og opplevde mye fint. I jugendbyen Ålesund fortalte lokallagsleder i Utdanningsforbundet, Bjørn Eriksen, om byens historie og severdigheter. Vi besøkte Ålesunds byfjell Aksla og Atlanterhavsakvariet. Turen videre gikk via Molde over Stadlandet og Atlanterhavsvegen til Kristiansund og Sunndalsøra. Der orienterte tidligere tillitsvalgt for Utdanningsforbundet, Petter E. Innvik, om stedets tilblivelse og utvikling. En stopp på Kongsvoll i Drivadalen ble det også tid til. Vi takker sjåføren Helge Røyne og initiativtakerne for en fin pensjonisttur. Av Karstein Ryan Pensjonister fra Utdanningsforbundet i Søndre og Nordre Land kommuner på tur. Privat foto 18

19 Svenske lærere tyr til medisiner > Hver sjuende kvinnelige lærer i Sverige tar medisin på grunn av jobben, ifølge en ny undersøkelse. Lärarnas Tidning, tidsskriftet til det svenske Lärarförbundet, har spurt litt over tusen lærere om deres opplevelse av stress i jobben. 13 prosent av disse har i løpet av de siste årene fått reseptanvist medisin som kan relateres til skolejobben. Dette gjelder 14 prosent av kvinnene og seks prosent av mennene som ble spurt. Medisinene er beroligende preparater, sovemedisiner og antidepressiver. Det er et varsko at så mange lærere trenger medisin for å greie jobben. Man må se på deres arbeidssituasjon, sier overlege ved Karolinska universitetssjukhuset i Huddinge, Anna-Maria Weingarten. Hun mener at lærerne må få mer støtte i vanskelige situasjoner i arbeidet enn tilfellet er i dag. Overlegens erfaring er at 13 prosent av spurte svenske lærere bruker beroligende preparater på grunn av arbeidssituasjonen. Ill. foto: Trygve Indrelid/Aftenposten/Scanpix lærere er mer utsatt i sin jobb enn andre yrkesgrupper hun møter, og hun har sett mange lærere med alvorlige symptomer. Det vanlige er at de har gått lenge med mageproblemer, infeksjoner, søvnforstyrrelser og en trøtthet som ikke går over før de har fått en blackout og må sykmeldes. Billeg penselglasur > Penselglasurar til keramikk har vore så dyre at skolar og barnehagar ikkje har kunna tenkt på å bruke dei. Nora Hexeberg har eksperimentert fram eit billegare alternativ. Ho blandar ei viss mengd bentonitt i ferdiglagde dyppeglasurar; bentonitten gir glasuren ein flytande eigenskap slik at han kan leggjast på i jamne lag med svamp eller pensel. Når glasuren tørkar, smittar han ikkje av. Da kan ein leggje på nye lag med glasur i nye fargar. Hexeberg er universitetslektor ved universitetet i Agder. Sidan midt på 70-talet har ho undervist lærarstudentar i keramikk. Som hjelp for å utvikle metoden med å bruke bentonitt har blant anna lærarstudentar ved universitetet i Agder og elevar ved Tånevig skole i Søgne prøve ut ulike metodar. Målet har vore å utvikle teknikkar som barn har glede av og som gir fleire estetiske opningar, seier ho til forskning.no. FNs Barnekonvensjon 20 år SOS-barnebyer 60 år Alle barn har rett til beskyttelse og omsorg! SOS-barnebyer har drevet barneomsorg i 60 år og gitt mange tusen foreldreløse barn en trygg oppvekst. Vil du og din skole eller barnehage hjelpe oss å gi enda flere barn et trygt hjem? Kontakt oss på tlf eller send en e-post til for informasjon om hvordan dere kan engasjere dere. Bestill gratis materiell og nye filmer for barn og unge på våre skole- og barnehagesider Her kan du også finne ideer til aktiviteter og aksjoner. Ha fokus på Barnekonvensjonen i høst! 19

20 Utdanning > nr 16 / 11. september 2009 mitt tips. > I denne spalta vil Utdanning formidle tips som pedagoger vil dele med kollegaer. Det kan være tips om alt som kan gjøre de pedagogiske målene lettere å nå. Denne gangen handler det om hvordan skape en god elevbedrift. Oppskriften på en god elevbedrift Du tar en håndfull elever og en god forretningsidé. Tilsett hardt arbeid og samarbeidsvilje, en klype inspirasjon og noen gode hjelpere. La blandingen godgjøre seg gjennom et skoleår og vips: du har en norgesmester i elevbedrift. 20

Informasjon om et politisk parti

Informasjon om et politisk parti KAPITTEL 2 KOPIERINGSORIGINAL 2.1 Informasjon om et politisk parti Nedenfor ser du en liste over de største partiene i Norge. Finn hjemmesidene til disse partiene på internett. Velg et politisk parti som

Detaljer

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg!

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg! Videregående opplæring 2006 2007 Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Elevenes psykososiale skolemiljø. Til deg som er forelder

Elevenes psykososiale skolemiljø. Til deg som er forelder Elevenes psykososiale skolemiljø Til deg som er forelder Brosjyren gir en oversikt over de reglene som gjelder for elevenes psykososiale skolemiljø. Vi gir deg hjelp til hvordan du bør ta kontakt med skolen,

Detaljer

Politisk plattform. Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6

Politisk plattform. Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6 Politisk plattform Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6 Politiske prioriteringer 2015/2016 Økt fokus på mobbing Mobbing er et gjennomgående problem

Detaljer

GODE RÅD FOR RIKTIG SKOLEVALG

GODE RÅD FOR RIKTIG SKOLEVALG videregående skole GODE RÅD FOR RIKTIG SKOLEVALG IKONER: FORVIRRA? Hvilken utdanningsretning skal du søke etter ungdomsskolen? Usikker? Veldig mange er forvirra og aner ikke hva de skal velge. Det er helt

Detaljer

GRØNN UNGDOMS SKOLEPOLITISKE PLATTFORM 2015

GRØNN UNGDOMS SKOLEPOLITISKE PLATTFORM 2015 1 GRØNN UNGDOMS SKOLEPOLITISKE PLATTFORM 2015 Vedtatt av landsmøtet 22.11.2015 1. Kamp mot mobbing og tiltak for psykisk og fysisk velvære i skolen Mobbing er til tross for sterkt fokus på saken stadig

Detaljer

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring 1 Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Arrangement: Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring Dato: 6. oktober Sted: Grand Hotell, konferanseavdelingen

Detaljer

PISA får for stor plass

PISA får for stor plass PISA får for stor plass Av Ragnhild Midtbø og Trine Stavik Mange lærere mener at skolemyndigheter og politikere legger for stor vekt på PISA-resultatene, og at skolen i stadig større grad preges av tester

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

Veileder for klassens time ved Thor Heyerdahl vgs.

Veileder for klassens time ved Thor Heyerdahl vgs. Veileder for klassens time ved Thor Heyerdahl vgs. 1 Innhold 1 Rammer for gjennomføring... 3 2 Målsetting... 3 3 Prioriterte temaer på Vg1, Vg2 og Vg3... 3 4 Årshjul... 4 4.1 Innhold skolestart høstferie

Detaljer

RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE

RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE TILSTANDSRAPPORTEN Ragnar Olsen Marnet 02.04. Innhold ANALYSE AV OPPFØLGING AV MARKAR SKOLE HØSTEN... 2 ELEVER OG UNDERVISNINGSPERSONALE.... 2 TRIVSEL MED LÆRERNE.... 3 MOBBING

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2009 2010 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier. Barnehagesektoren i Orkdal har vært, og er i stadig vekst

Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier. Barnehagesektoren i Orkdal har vært, og er i stadig vekst Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier I forbindelse med det forestående kommunevalget ønsker Utdanningsforbundet Orkdal å få belyst viktige sider ved utdanningspolitikken i kommunen.

Detaljer

Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket.

Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket. Spørsmål: Arbeiderpartiet: Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket. For å støtte opp om skolen som en attraktiv arbeidsplass er flere

Detaljer

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater Fellesnytt Hei unge fagforeningskamerater Grunnet hendelsen i sommer kom det ikke noe nyhetsbrev i august. I forbindelse med 22.juli mistet vi en kjær kamerat i det sentrale ungdomsutvalget. Snorre Haller

Detaljer

STATSBUDSJETTET 2015 - Innspill fra Skolenes landsforbund Skolenes landsforbund viser til regjeringens framlegg til statsbudsjett for neste år.

STATSBUDSJETTET 2015 - Innspill fra Skolenes landsforbund Skolenes landsforbund viser til regjeringens framlegg til statsbudsjett for neste år. Vår.ref: AFi Deres ref: Dato: 23.10.2014 Til Stortingets Kirke-, utdannings- og forskningskomité Stortinget 0026 OSLO STATSBUDSJETTET 2015 - Innspill fra Skolenes landsforbund Skolenes landsforbund viser

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan Individuell plan - for et bedre liv Individuell plan 1 Ta godt vare på dagen, la den gjøre deg glad og positiv. Se på resten av ditt liv, lev med musikk og sang. Ta godt vare på dagen, la den tenke på

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan - for et bedre liv 1 Til deg! Dette heftet er ment å være en hjelp til deg som ønsker en individuell plan. Her får du informasjon om hva en individuell plan er, og hva du kan få hjelp og støtte til. Til

Detaljer

KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE

KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE Arkivsaksnr.: 13/3262 Arkiv: A40 Saksnr.: Utvalg Møtedato 37/13 Hovedkomiteen for oppvekst og kultur 09.10.2013 131/13 Formannskapet 15.10.2013

Detaljer

PÅ VEI TIL LÆREPLASS. Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass. Utdanningsprogram: Skole:

PÅ VEI TIL LÆREPLASS. Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass. Utdanningsprogram: Skole: Opplæring i bedrift Søknad og formidling Hva skjer når? Søknad og CV Valg av lærefag Intervju Mine visittkort Logg for søknader Hvor finner du læreplassene Lærling eller lærekandidat Kontakter og adresser

Detaljer

Slik blir du lærekandidat

Slik blir du lærekandidat Slik blir du lærekandidat 1 Lærekandidat - hva er det? En lærekandidat har inngått en opplæringskontrakt med sikte på en mindre omfattende prøve enn fag- eller svenneprøve. Mens lærlingens målsetting er

Detaljer

En god barndom varer hele livet

En god barndom varer hele livet En god barndom varer hele livet Foto: Alinute Silzeviciute/Colourbox.com Oppvekst for videre vekst Menneskene er Finnmarks viktigste ressurs. Barna og de unge er vår framtid. Vi vil at Finnmark skal være

Detaljer

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Her finner dere spørsmålene fra Elevundersøkelsen. Nyheter høsten 2014: Høsten 2014 tar vi i bruk nye spørsmål rettet mot elever på yrkesfag. De er lagt inn som

Detaljer

i videregående opplæring

i videregående opplæring 2Voksne i videregående opplæring Opplæringsloven slår fast at voksne over 25 år som har fullført grunnskolen eller tilsvarende, men ikke har fullført videregående opplæring, har rett til gratis videregående

Detaljer

MØTEINNKALLING UTVALG FOR OPPVEKST, KULTUR, IDRETT OG FRITID

MØTEINNKALLING UTVALG FOR OPPVEKST, KULTUR, IDRETT OG FRITID Klæbu kommune MØTEINNKALLING UTVALG FOR OPPVEKST, KULTUR, IDRETT OG FRITID Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: 07.03.2012 Tid: 16:30 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse,

Detaljer

Kvalitetsplan 2010 2011 Rauma videregående skole

Kvalitetsplan 2010 2011 Rauma videregående skole Kvalitetsplan 2010 2011 Rauma videregående skole Kvalitetsområde : Tilpassa opplæring som grunnlag for mestring Tiltak Nærmere om gjennomføring Ansvarlig Tidspunkt Annet A: - gjennomføre systematisk kartlegging

Detaljer

i videregående opplæring

i videregående opplæring Kapitteltittel 2Voksne i videregående opplæring I 2011 var det registrert 19 861 voksne deltakere på 25 år eller mer i videregående opplæring. 12 626 var registrert som nye deltakere dette året, og 9 882

Detaljer

Høringssvar fra Fellesrådet for kunstfagene i skolen læreplan i norsk

Høringssvar fra Fellesrådet for kunstfagene i skolen læreplan i norsk Norsk 2010/1094 Høringssvar fra Fellesrådet for kunstfagene i skolen læreplan i norsk Vg1 studieforberedende utdanningsprogram og Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram Høringen er knyttet til de foreslåtte

Detaljer

Lærlingundersøkelsen 2012-2013

Lærlingundersøkelsen 2012-2013 Utvalg Gjennomføring Inviterte Besvarte Svarprosent Prikket Data oppdatert Nasjonalt-Lærling 2012-2013 13211 6712 50,81 01.05.2013 Buskerud-Lærling 2012-2013 860 241 28,02 01.05.2013 Lærlingundersøkelsen

Detaljer

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy Kvalitetsmelding 2014 - kortversjon Innledning Du holder nå i handa kortversjonen av en rapport som opplæringsloven pålegger skoleeiere

Detaljer

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring Nå gjelder det Nå gjelder det 1. august 2009 ble forskrift til opplæringsloven kapittel 3 Individuell vurdering i grunnskolen og i videregående

Detaljer

Styrk rådgivningstjenesten i skolen! Rådgiveren en nøkkelperson. www.utdanningsforbundet.no

Styrk rådgivningstjenesten i skolen! Rådgiveren en nøkkelperson. www.utdanningsforbundet.no Styrk rådgivningstjenesten i skolen! Rådgiveren en nøkkelperson www.utdanningsforbundet.no Rådgiveren en nøkkelperson En god rådgivning i skolen bidrar til at elevene får: bedre muligheter til å realisere

Detaljer

Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole

Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole Utdanningsvalg: 1 time pr uke (aug-okt, jan+febr) Individuell rådgiving/veiledning (nov-febr) Hospitering i videregående skole: 26. oktober Yrkeslabyrinten:

Detaljer

Hvordan fremme og styrke utsatte unges medvirkning og deltakelse? Erfaringer fra «Ungdom i svevet» Catrine Torbjørnsen Halås www.ungdomisvevet.

Hvordan fremme og styrke utsatte unges medvirkning og deltakelse? Erfaringer fra «Ungdom i svevet» Catrine Torbjørnsen Halås www.ungdomisvevet. Hvordan fremme og styrke utsatte unges medvirkning og deltakelse? Erfaringer fra «Ungdom i svevet» Catrine Torbjørnsen Halås www.ungdomisvevet.no Tema idag Hvordan ser vi på og hvordan vi tenker om barn

Detaljer

Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen?

Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen? Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen? Innlevert av 3.trinn ved Granmoen skole (Vefsn, Nordland) Årets nysgjerrigper 2015 Vi i 3.klasse ved Granmoen skole har i vinter

Detaljer

La læreren være lærer

La læreren være lærer Trond Giske La læreren være lærer Veien til en skole der alle barn kan lykkes Til Una Give a man a truth and he will think for a day. Teach a man to reason and he will think for a lifetime. Fritt etter

Detaljer

- et blindspor så langt?

- et blindspor så langt? Fokus på grunnleggende ferdigheter, yrkesretting og læringsstrategier - et blindspor så langt? John Kristian Helland, Gand vgs Undervisningsrutiner Er det sannsynlig at lærerne bare legger om sine undervisningsrutiner

Detaljer

Utdanningsvalg Nafo fokustreff 12.11.15. Nina Røvik

Utdanningsvalg Nafo fokustreff 12.11.15. Nina Røvik Utdanningsvalg Nafo fokustreff 12.11.15 Nina Røvik Grunnskole for voksne 4A-1 i Opplæringslova er grunnlaget for de voksnes grunnskoletilbud. Retten omfatter til vanlig de fagene en trenger for å få vitnemål

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2015 2016 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og oppvekstfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 16 32 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra

Detaljer

Til elever og foresatte i de nye 8. klassene ved Gimle skole høsten 2013.

Til elever og foresatte i de nye 8. klassene ved Gimle skole høsten 2013. Dato: 08.03.13 Til elever og foresatte i de nye 8. klassene ved Gimle skole høsten 2013. Orientering om valg av 2. fremmedspråk eller språklig fordypning. Overgangen til ungdomsskolen nærmer seg, og vi

Detaljer

Prosjekt «NAV-veiledere i videregående skoler» i Møre og Romsdal. Geiranger

Prosjekt «NAV-veiledere i videregående skoler» i Møre og Romsdal. Geiranger Prosjekt «NAV-veiledere i videregående skoler» i Møre og Romsdal Geiranger 26.05.2016 Mange faller av hva gjør vi NAV, 22.05.2016 Side 2 Slutter av ulike årsaker 1 av 3 elever fullfører ikke videregående

Detaljer

Tilstandsrapport 2015 for WANG Toppidrett Tønsberg

Tilstandsrapport 2015 for WANG Toppidrett Tønsberg Tilstandsrapport 2015 for WANG Toppidrett Tønsberg En analyse av læringsresultater, læringsmiljø og gjennomføring Hendrik Knipmeijer og Trine Riis Groven, EY Innhold KAPPITEL 1. Bakgrunn og innledning,

Detaljer

Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS.

Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS. Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS. Hvilken rolle kan voksenopplæringen spille for forankring og rekruttering til nye

Detaljer

Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen spesielt

Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen spesielt Kunnskapsdepartementet Postboks 8119, Dep 0032 Oslo Oslo, 13.09.2012 Vår ref. 42377/HS36 Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen

Detaljer

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 Det å velge rette tillitsvalgt og ikke minst det å få noen til å stille til valg, er ikke alltid like enkelt. Jeg har gjennom et samarbeid med Vestfold fylkeselevråd,

Detaljer

UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER

UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER Innhold I. INNLEDNING... 2 II. RESULTATER... 3 III. ANALYSE AV VEGARD JOHANSEN...13 IV. VIDEREUTVIKLING AV UNGDOMSBEDRIFTDPROGRAMMET...14 Helge Gjørven og

Detaljer

Særskilt inntak skoleåret 2010/2011

Særskilt inntak skoleåret 2010/2011 Særskilt inntak skoleåret 2010/2011 Fortsatt fokus på overgangen mellom grunnskole og videregående opplæring Samarbeid mellom kommunal og fylkeskommunal PPT Samarbeid med kommunal PPT PPTvgo prioriterer

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2010

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2010 1 Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2010 Opplæringsloven: Skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. Tilstandsrapporten skal omhandle læringsresultater,

Detaljer

Jobbstrategien. KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne

Jobbstrategien. KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne Jobbstrategien KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne En døråpner til arbeidslivet Unge, positive og motiverte medarbeidere er velkomne hos de fleste arbeidsgivere. Men unge med nedsatt funksjonsevne

Detaljer

NYHETSBREV - AUGUST OG SEPTEMBER

NYHETSBREV - AUGUST OG SEPTEMBER NYHETSBREV - AUGUST OG SEPTEMBER Hva har skjedd? Velkommen til TENKs første nyhetsbrev dette skoleåret. Hvis du er interessert i hva som foregår i organisasjonen vår, les gjerne videre! PANGSTARTSKVELD

Detaljer

Å sette lesingen i system!

Å sette lesingen i system! Å sette lesingen i system! Det finnes trolig ikke en rektor, spesialpedagog eller lærer som ikke vil skrive under på at lesing er en av de viktigste ferdighetene elevene skal tilegne seg i løpet av grunnskolen.

Detaljer

Fatte Matte - både som barn og voksen Olav Nygaard, Høgskolen i Agder

Fatte Matte - både som barn og voksen Olav Nygaard, Høgskolen i Agder Olav Nygaard, Høgskolen i Agder Introduksjon En kan spørre seg om det å lese eller høre om andres læring kan bidra på en gunstig måte til egen læring. Kan en lære om brøk ved å leke at en er en annen person

Detaljer

DITT VALG DINE MULIGHETER

DITT VALG DINE MULIGHETER Skaper resultater gjennom samhandling VIDEREGÅENDE OPPLÆRING DITT VALG DINE MULIGHETER Informasjon om videregående skoler og utdanningsprogram i Buskerud fylkeskommune Forord Til deg som skal velge videregående

Detaljer

Grunnleggende ferdigheter.

Grunnleggende ferdigheter. Opplæring i Grunnleggende ferdigheter. Steinar Brun Mjelve Avd.leder, spesialundervisning Begrepsavklaring Grunnleggende ferdigheter: Lese Skrive Regne Uttrykke seg muntlig Bruke digitale verktøy Jf. UDIR

Detaljer

Molde voksenopplæring

Molde voksenopplæring Molde voksenopplæring Utvikling av opplæringstilbud i grunnleggende ferdigheter for voksne Regional lederkonferanse, Trondheim 11.september 2014 Molde voksenopplæring Hvorfor gi opplæring i grunnleggende

Detaljer

Studieplasser for lærere står tomme

Studieplasser for lærere står tomme Vedlegg 2 Studieplasser for lærere står tomme Studieplasser står tomme fordi lærere ikke har søkt på videreutdanning. Bare tre av fem plasser er fylt. Av: NTB Publisert 29.03.2010 kl 08:26 1.600 lærere

Detaljer

Ditt valg! ARBEIDSHEFTE TIL UTDANNINGSTORGET/ÅPEN DAG. Utdanning er det viktigste våpen hvis vi skal oppnå forandring i verden.

Ditt valg! ARBEIDSHEFTE TIL UTDANNINGSTORGET/ÅPEN DAG. Utdanning er det viktigste våpen hvis vi skal oppnå forandring i verden. Ditt valg! ARBEIDSHEFTE TIL UTDANNINGSTORGET/ÅPEN DAG Utdanning er det viktigste våpen hvis vi skal oppnå forandring i verden. Nelson Mandela 2013/2014 1 HVEM ER DU OG HVA ER VIKTIG FOR DEG? Vi vil at

Detaljer

PP-tjenestens ansvar og rolle for oppfølging og koordinering. Oppfølging etter 22. juli 2011. Line Elisabeth Næss Charlott Holstad 12.12.

PP-tjenestens ansvar og rolle for oppfølging og koordinering. Oppfølging etter 22. juli 2011. Line Elisabeth Næss Charlott Holstad 12.12. PP-tjenestens ansvar og rolle for oppfølging og koordinering. Oppfølging etter 22. juli 2011 Line Elisabeth Næss Charlott Holstad 12.12.12 Program frem til lunch 2 Presentasjon av PPT vgo og hvordan vi

Detaljer

Velkommen til informasjonsmøte

Velkommen til informasjonsmøte Velkommen til informasjonsmøte Rektor Lasse Eide Besøk vår hjemmeside www.godalen.vgs.no Følg oss på Facebook og Twitter Program 18.00: Velkommen Kunstnerisk innslag Presentasjon av skolen Elevrepresentant

Detaljer

Utdanningspolitiske satsingsområder. Utdanningsforbundet Alta

Utdanningspolitiske satsingsområder. Utdanningsforbundet Alta 2015 Utdanningspolitiske satsingsområder Utdanningsforbundet Alta Vil ditt parti arbeide for å løfte kvaliteten i barnehagen Vil ditt parti arbeide for å løfte kvaliteten i gjennom å satse på systematisk

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Sosialt miljø med utgangspunkt i skolen. Hva har vi av data i elevundersøkelsen og Ungdata. Hvordan kan dette brukes i kommunens (oversikts)arbeid?

Sosialt miljø med utgangspunkt i skolen. Hva har vi av data i elevundersøkelsen og Ungdata. Hvordan kan dette brukes i kommunens (oversikts)arbeid? Sosialt miljø med utgangspunkt i skolen Hva har vi av data i elevundersøkelsen og Ungdata. Hvordan kan dette brukes i kommunens (oversikts)arbeid? Eldar Dybvik seniorrådgiver Fylkesmannen i Vestfold Oppsummering

Detaljer

Lesing som grunnleggende ferdighet i yrkesfaglige programfag

Lesing som grunnleggende ferdighet i yrkesfaglige programfag Lesing som grunnleggende ferdighet i yrkesfaglige programfag RESTAURANT OG MATFAG OG NATURBRUK FYR-skolering 3 * Oslo høsten 2014 02.12.14 lesesenteret.no 2 Tendens over mange år situasjonen i dag 3 Utfordringer

Detaljer

Velkommen til foreldremøte for Vg2!

Velkommen til foreldremøte for Vg2! Velkommen til foreldremøte for Vg2! Vårt tilbud er utdanningsprogrammene Helse- og oppvekstfag (HO) og Studiespesialisering (ST) Våre grunnleggende verdier Faglig stolthet Inkluderende holdning Engasjert

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

Samarbeid omkring minoritetsspråklige elever. Fauske mars 2009 Hanne Haugli

Samarbeid omkring minoritetsspråklige elever. Fauske mars 2009 Hanne Haugli Samarbeid omkring minoritetsspråklige elever Fauske mars 2009 Hanne Haugli Strategiplanen sier: Med utgangspunkt i helhetlig planlegging skal det utvikles og utprøves gode samarbeidsmodeller mellom etatene

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

http://www.samfunnsveven.no/eintervju

http://www.samfunnsveven.no/eintervju http://www.samfunnsveven.no/eintervju Intervjuskjema Takk for at du deltar i skolevalgundersøkelsen! For at resultatene skal bli så pålitelige som mulig, er det viktig at du gir deg god tid, og at du besvarer

Detaljer

Meld. St. 18 og 22 (2010-2011)

Meld. St. 18 og 22 (2010-2011) Meld. St. 18 og 22 (2010-2011) Torun Riise NRLU Kautokeino 23.09.2011 Kunnskapsdepartementet Melding til Stortinget statsråd april 2 Kunnskapsdepartementet Ulikheter mellom meldingene Meld. St. 18 NOU

Detaljer

! Slik består du den muntlige Bergenstesten!

! Slik består du den muntlige Bergenstesten! Slik består du den muntlige Bergenstesten Dette er en guide for deg som vil bestå den muntlige Bergenstesten (Test i norsk høyere nivå muntlig test). For en guide til den skriftlige delen av testen se

Detaljer

Oppsummering av dagen

Oppsummering av dagen 1 Oppsummering av dagen Hovedbudskapet som har kommet fram gjennom denne konferansen, er at fag- og yrkesopplæringen i Norge er et veletablert og i hovedsak velfungerende system Noen (av mange) styrker

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 6 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/513 Tilstandsrapporten for grunnskolen i Marker kommune. Saksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 20/14 Oppvekst og omsorgsutvalget

Detaljer

Hvordan kan du bidra til at ditt barn velger riktig videregående utdanning?

Hvordan kan du bidra til at ditt barn velger riktig videregående utdanning? Hvordan kan du bidra til at ditt barn velger riktig videregående utdanning? Viktig informasjon til foreldre med barn i ungdomsskolen i Asker og Bærum om et av livets viktige valg. Og ikke minst om kvalitet,

Detaljer

Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006?

Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006? Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006? KJÆRE FORELDRE HVA ER KUNNSKAPSLØFTET? Du er ditt barns første og viktigste lærer! Er du engasjert,

Detaljer

Stortingsmelding 20, 2013

Stortingsmelding 20, 2013 Stortingsmelding 20, 2013 Ny GIV nasjonalt for u-trinnet stopper i 2013. Oppfølging for videregående opplæring fra høsten 2013 Kurs for nye 300 lærere i videregående skole x 2/3/4. Fylkeskommunal prosjektleder

Detaljer

Rapport Helsefremmende skoler

Rapport Helsefremmende skoler Rapport Helsefremmende skoler Helhetlig og systematisk folkehelsearbeid på videregående skoler i Østfold. Borg, Kalnes, Malakoff og Mysen (010 013) Deltakelse i kroppsøving, delprosjekt Bevegelsesglede,

Detaljer

Utdanningsforbundet Bergen spør:

Utdanningsforbundet Bergen spør: Bergen kommune satser på kvalitetsutvikling og har utviklet eller kjøpt inn ulike programmer innen flere fagområder. Det har også vært satset tungt på IKT de siste årene. Det finnes mange gode elementer

Detaljer

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram.

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram. Side 1 av 7 VÅR SAKSBEHANDLER FRIST FOR UTTALELSE PUBLISERT DATO VÅR REFERANSE Avdeling for læreplanutvikling 19.12.201 12.09.201 2013/612 Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående

Detaljer

1. Følgende beskrivelse er en sammenfatning av informasjonen i en saksmappe hos barnevernet. Vennligst les gjennom, og besvar spørsmålet under.

1. Følgende beskrivelse er en sammenfatning av informasjonen i en saksmappe hos barnevernet. Vennligst les gjennom, og besvar spørsmålet under. NORWAY 1. Følgende beskrivelse er en sammenfatning av informasjonen i en saksmappe hos barnevernet. Vennligst les gjennom, og besvar spørsmålet under. Benjamin, en 2 år gammel gutt Benjamin ble født syv

Detaljer

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013 Torgeir Nyen Bakgrunn Fagopplæring etter Reform 94 Læring på to arenaer knyttes sammen: skole og bedrift Kunnskapsløftet

Detaljer

Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet

Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet Medlemmene i Stortingets Kirke, utdannings- og forskningskomité Stortinget 0026 Oslo Vår ref: CAR 26. september 2011 Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet Tekna

Detaljer

Revisjon av mal for tilstandsrapport Fagsamling Møre og Romsdal 25. november 2014. Guro Karstensen, Utdanningsdirektoratet

Revisjon av mal for tilstandsrapport Fagsamling Møre og Romsdal 25. november 2014. Guro Karstensen, Utdanningsdirektoratet Revisjon av mal for tilstandsrapport Fagsamling Møre og Romsdal 25. november 2014 Guro Karstensen, Utdanningsdirektoratet Mal for tilstandsrapport I 2009 ble 13-10 i Opplæringsloven endret slik at det

Detaljer

TRONDHEIM. Tja Nei. 1. Vil dere/ditt parti si nei til privatisering og konkurranseutsetting av kommunale tjenester?

TRONDHEIM. Tja Nei. 1. Vil dere/ditt parti si nei til privatisering og konkurranseutsetting av kommunale tjenester? -Arbeiderpartiet har ikke svart på noen av spørsmålene 1. Vil dere/ditt parti si nei til privatisering og konkurranseutsetting av kommunale tjenester? MDG vil ikke overlate tjenestene til kommersielle

Detaljer

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Helsefagarbeider på nattevakt s. 2 Hverdag med turnus s. 4 En smak på yrkeslivet s. 6 God lønnsutvikling for helsefagarbeidere s. 8 IS-1896 02/2011 Helsefagarbeider på nattevakt

Detaljer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Utdanningsforbundet har ønsket å gi medlemmene anledning til å gi uttrykk for synspunkter på OECDs PISA-undersøkelser spesielt og internasjonale

Detaljer

Oppvekstmanifest. Trondheim SV

Oppvekstmanifest. Trondheim SV Oppvekstmanifest Trondheim SV Læring for livet Trondheim kommune ble i 2010 kåra til årets barne- og ungdomskommune. For å leve opp til denne tittelen mener sv at det må satses videre på gode tiltak for

Detaljer

Ha rett og få rett? v/silje S Hasle

Ha rett og få rett? v/silje S Hasle Ha rett og få rett? v/silje S Hasle Hva trenger vi av kunnskap for å hjelpe medlemmer? Kjennskap til reglene Vite når de gjelder Strategisk kunnskap; hvordan få gjennomslag? Hvor finner vi reglene? Skole

Detaljer

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser.

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Sendes elektronisk Dato: 13.10.2015 Vår ref.: 15-1570-1 Deres ref.: 15/3114 Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Vi

Detaljer

Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark

Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark Til sammen har 13 skoler i Telemark deltatt i prosjektet «Ungdom med kort botid i Norge» i regi av Nasjonalt Senter for Flerspråklig

Detaljer

Medievaner blant journalister

Medievaner blant journalister Medievaner blant journalister Undersøkelse blant journalister 7. 25. februar Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 7. 25. februar Datainnsamlingsmetode:

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

INNSPILL TIL STORTINGSMELDING OM LIVSLANG LÆRING OG UTENFORSKAP

INNSPILL TIL STORTINGSMELDING OM LIVSLANG LÆRING OG UTENFORSKAP OPPLÆRINGSREGION SØR-VEST SAMMARBEID MELLOM FYLKESKOMMUNENE Aust-Agder Vest-Agder Hordaland Rogaland Sogn og Fjordane Til: Kunnskapsdepartementet, postmottak@kd.dep.no Fra: Sør-Vest- samarbeidet 21. april

Detaljer

Hvordan kan du bidra til at ditt barn velger riktig videregående utdanning?

Hvordan kan du bidra til at ditt barn velger riktig videregående utdanning? Hvordan kan du bidra til at ditt barn velger riktig videregående utdanning? Viktig informasjon til foreldre med barn i ungdomsskolen i Asker og Bærum om et av livets viktige valg. Og ikke minst om kvalitet,

Detaljer

Opplæring av ungdom med kort botid et kompetanseprosjekt rettet mot ungdomsskoler, videregående skoler og voksenopplæring i MØRE OG ROMSDAL

Opplæring av ungdom med kort botid et kompetanseprosjekt rettet mot ungdomsskoler, videregående skoler og voksenopplæring i MØRE OG ROMSDAL Opplæring av ungdom med kort botid et kompetanseprosjekt rettet mot ungdomsskoler, videregående skoler og voksenopplæring i MØRE OG ROMSDAL http://nafo.hioa.no/om-nafo/nafosprosjekter/opplaering-av-ungdom-med-kortbotid/

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12 GRAN KOMMUNE 2 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001

Detaljer